Sidegjøremålsregister etc. - Hvordan ivaretas mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner etc.? (Sidegjøremålsregister - bierverv) (Filternyheter.no - Medlemskap frimurerlosjen) (Mulige interessekonflikter) (Domstol.no) (Rett på sak)

- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.(nettavisen.no 13.2.2015)

Skjermer Høyesterett fra granskning (aftenposten.no 22.11.2006)

Om saksøkers subjektive opplevelser «Lagmannsretten bemerker at den ikke betviler (saksøkers) subjektive opplevelse av kommunikasjonen med legene», men tilføyer at den ikke finner å kunne legge hennes fremstilling til grunn. Kort sagt: Vi hører hva du sier, men vi tror ikke det er sant. Det koster deg 210 000 kroner, pluss de 1,3 millioner du trodde du hadde fått i erstatning, pluss salæret til din egen advokat. Takk for i dag. Aftenposten 1.3.2005

Dommerne vil ikke granskes Styret i Domstol-administrasjonen vedtok i går at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes. (aftenposten.no 14.9.2006)

Domstolene må også granskes (aftenposten.no 18.9.2006)

Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no) (§ 110)

Klage på en dommer? (domstol.no)

Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

- OM domstolene

Om domstolene
domstol.no
(...) Domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. De har rett og plikt til å ta stilling til konkrete saker som blir lagt fram for retten. De skal være uavhengige, de skal sikre og fremme rettssikkerheten og de skal verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet.

Norges domstoler består av de alminnelige domstolene som er Høyesterett, lagmannsrettene, og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker. I tillegg finnes det enkelte domstoler med spesiell avgrenset kompetanse, som eksempelvis jordskiftedomstolene og Arbeidsretten. (...)

(Anm: Åpenhet. (domstol.no).)

(Anm: Dommeres sidegjøremål  - Søk (domstol.no).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Få dommerklager fører frem. (- 100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold.)

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Skylder staten 220.000: — Hindrer meg i å anke.

(Anm: Skylder staten 220.000: — Hindrer meg i å anke. Akademikere som har havnet i konflikt med universiteter sitter igjen med høye regninger. Amrei Müller mener det kan skremme ansatte fra å gå til sak mot arbeidsgiver. (khrono.no 11.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Absurd lav inntektsgrense dersom man skal få fri rettshjelp. (- Dette kan bety at man tvinges til å føre sin egen sak, uten noen juridisk bistand.) (- I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp.) (- Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag.)

(Anm: – Absurd lav inntektsgrense dersom man skal få fri rettshjelp. Både Advokatforeningen og jusprofessorer er kritiske til dagens vilkår for å få fri rettshjelp. For «Maria» har konsekvensene vært dramatiske. FRASKILT I FLERE ÅR: «Maria» kjempet i over tre år før hun nylig fikk treffe datteren i 30 minutter. Fremdeles venter moren, som har foreldreretten til datteren, på at de igjen skal ha daglig omgang. Det koster å bruke advokat, og ofte er dette en betingelse for at rettssikkerheten til den enkelte part skal bli ivaretatt på en god måte. Men mange har ikke har råd til advokat, og er heller ikke kvalifisert til såkalt fri rettshjelp. Dette kan bety at man tvinges til å føre sin egen sak, uten noen juridisk bistand. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. – For lav inntektsgrense Generalsekretæren i Advokatforeningen er tindrende klar. – Vi synes inntektsgrensen som er satt for å få fri rettshjelp er absurd lav, fastslår Merete Smith. ABSURD LAV: Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen mener inntektsgrensen for fri rettshjelp er alt for lav. Hun mener at det er et rettssikkerhetsmessig problem når personer må føre saker for retten uten advokatbistand. – Rettshjelp er et viktig velferdsgode, og det er problematisk at noen ikke får samme tilgang til profesjonell hjelp, mener Smith. (tv2.no 14.9.2020).)

- Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. (- De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  )

(Anm: Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp. Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  (tv2.no 14.9.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Fire av ti dommer fikk annet utfall i lagmannsretten: – Det blir litt bingo, sier båteier som vant etter tap i tingretten.

(Anm: Fire av ti dommer fikk annet utfall i lagmannsretten: – Det blir litt bingo, sier båteier som vant etter tap i tingretten. Da en fabrikasjonsfeil ødela båtmotoren til Mike Jostein Jakobsen, måtte han gå to runder i retten for å vinne frem mot produsenten. En fersk undersøkelse viser at han ikke er alene om å få snudd dommen i lagmannsretten. (dn.no 9.8.2020).)

- Nær fire av ti dommer ble endret i Borgarting lagmannsrett. (- Advokatene fant ut at 25 prosent av sakene ble endret og at vinneren i tingretten ble dømt til å betale sakskostnader til motparten.)

(Anm: Nær fire av ti dommer ble endret i Borgarting lagmannsrett. En undersøkelse utført av advokatfirmaet Brækhus viser at kun 61 prosent av tingrettsdommene ble stående uendret etter behandling i Borgarting lagmannsrett. Advokatfirmaet satte på eget initiativ i gang undersøkelsen etter å ha fattet mistanke om at svært mange dommer blir endret, melder Dagens Næringsliv. De så på dommene Borgarting lagmannsrett avsa i sivile saker fra mai 2019 til mai 2020. Advokatene fant ut at 25 prosent av sakene ble endret og at vinneren i tingretten ble dømt til å betale sakskostnader til motparten. Ytterligere 10 prosent av dommene ble endret uten at vinneren ble tilkjent sakskostnader, mens 4 prosent ble delvis endret. – Da er vi på et nivå som er høyere enn jeg hadde trodd, sier advokat Stein E. Hove i Brækhus til DN. Flere advokatfirmaer uttrykker bekymring om funnene. Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett og medlem av domstolenes mediegruppe, trekker fram at flertallet av sakene som blir anket, får samme resultat som i tingretten. – Litt overordnet så ligger en rettssikkerhetsgaranti i at en part kan få prøvd saken sin i en ankeinstans; og at ankeinstansen da kan komme til et annet resultat, sier hun. (©NTB) (rett24.no 11.8.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Leder. Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat.

(Anm: Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat. Under denne regjeringen har ordningen vært under vedvarende press. I hvert statsbudsjett har Erna Solbergs regjering foreslått kutt og begrensninger i tilbudet. Det har som regel vært Venstres sure plikt å bruke politisk kapital på å reversere kuttene. Nå sitter Venstre i regjering og dermed er det alvorlig grunn til bekymring når regjeringen i revidert budsjett i praksis innskrenker adgangen til fri rettshjelp for uføretrygdete og lavtlønte som lever på fattigdomsgrensa. (dagbladet.no 22.5.2018).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Innbrudd i et av Borgarting Lagmannsretts rettslokaler – pc med saksrelatert materiale stjålet.

(Anm: Innbrudd i et av Borgarting Lagmannsretts rettslokaler – pc med saksrelatert materiale stjålet. Det har vært innbrudd i et rettslokale Borgarting lagmannsrett leier i Oslo. (…) – Borgarting lagmannsrett vil overfor alle berørte beklage det som har skjedd på det sterkeste, står det i pressemeldingen. Lagmannsretten har politianmeldt saken, og ettergår hvordan det kunne skje. De har engasjert en egen vekter for å sikre adgangskontroll og ordenstjeneste ved avviklingen av rettssaker på hotellet. (dn.no 26.8.2020).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.) (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf. Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge. Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk. Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (forskning.no 27.9.2011) (archive.org).)

(AnmLover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp. Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår». (umv.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Tillit til rettsstaten, ikke til at staten har rett. (- Nav-skandalen kan tyde på at vi jurister av og til leser «rettsstat» feil.) (- Vi legger for lite vekt på rett, og for mye på stat.) (- I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil.) (- Ikke bare Nav og departement, men også domstolene, påtalemyndigheten og advokatene sviktet de menneskene som her ble utsatt for alvorlige justisfeil.) (- Det som kan høres ut som et banalt poeng, representerer en viktig innsikt: Kontradiksjon er motoren i rettsstaten.) (- I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene.)

(Anm: Jon Wessel-Aasleder, Advokatforeningen - Merete Smithgeneralsekretær, Advokatforeningen. Tillit til rettsstaten, ikke til at staten har rett. Nav-skandalen kan tyde på at vi jurister av og til leser «rettsstat» feil. Vi legger for lite vekt på rett, og for mye på stat. I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene, skriver innleggsforfatterne. (…) Tillit til staten Dette får oss til å tenke at det også er noe i den norske juridiske tradisjon og rolleforståelse som har ført dyktige fagjurister inn i den blindsonen som granskingsrapporten henter sitt navn fra. Blindsonen består kanskje ikke bare av juridiske profesjoners forhold til EØS, men handler også om vår rolleforståelse og vårt forhold til staten. Har tilliten til staten vokst seg for stor, også blant jurister? Det engelskspråklige begrepet «rule of law» beskriver at staten kun kan styre gjennom allmenngyldige lover – som heller ikke staten er hevet over. «Rettsstat» er vårt norskspråklige synonym, og det skaper helt andre assosiasjoner. Man kan forledes til å tro at rettsstaten er en kvalitet ved staten, og ikke dens begrensning og motmakt. (…) Det som kan høres ut som et banalt poeng, representerer en viktig innsikt: Kontradiksjon er motoren i rettsstaten. Jo flere argumenter og innfallsvinkler som bringes frem i retten, desto bedre virker rettsstaten. Jo flere steiner som blir snudd for å finne hvert tenkelig argument rundt skyld og straff, desto bedre virker den. Jo mindre tillit man har til de påstander som fremmes av motparten, slik at man leter med lys og lykte etter feil og mangler i dem, desto bedre virker den. I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene. (aftenposten.no 2.9.2020).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- De friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no)

(Anm: – Sosiale forskjeller truer rettsstaten. Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. (– Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen.)

(Anm: – Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. – Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen. – Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa utvalgsleder Finn Arnesen under tirsdagens pressekonferanse. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Høyesterett sier nei til å utlevere vevsprøver i Vanvikan-saken. Hensynet til det avdøde barnet taler for utlevering, men lovens ordlyd kan ikke fravikes, skriver Høyesterett. (- Forskningsprosjektet het «Omdannelse og redistribusjon av kjemiske substanser (alkohol, narkotiske stoffer, legemidler) i kroppen etter døden». Disse prøvene har politiet ønsket å undersøke, men NTNU har sagt nei.)

(Anm: Høyesterett sier nei til å utlevere vevsprøver i Vanvikan-saken. Hensynet til det avdøde barnet taler for utlevering, men lovens ordlyd kan ikke fravikes, skriver Høyesterett. I 2013 ble en ett år gammel gutt funnet død i Vanvikan i Nord-Trøndelag. Foreldrene ble siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge, men saken ble senere henlagt på bevisets stilling. I fjor ble saken gjenopptatt av påtalemyndigheten, etter at det var kommet til nye vitneforklaringer. I mellomtiden var imidlertid prøvene som ble tatt under obduksjonen destruert, noe som rutinemessig gjøres etter tre år. Det viste seg deretter at det i forbindelse med obduksjonen også ble tatt prøver til et medisinsk forskningsprosjekt ved NTNU. Forskningsprosjektet het «Omdannelse og redistribusjon av kjemiske substanser (alkohol, narkotiske stoffer, legemidler) i kroppen etter døden». Disse prøvene har politiet ønsket å undersøke, men NTNU har sagt nei. (rett24.no 15.9.2020).)

- Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. (- Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol.)

(Anm: Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. Nav-utvalget mener Høyesterett burde sett EØS-problemet i 2017-saken. Toril Øie svarer at Høyesterett har satt igang et arbeid som vil bli offentliggjort senere. I Nav-rapporten som ble offentliggjort tirsdag, kommenterer utvalget den saken Høyesterett avgjorde i 2017, og som nå er forelagt EFTA-domstolen i forbindelse med gjenopptakelsen. Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol. (rett24.no 5.8.2020).)

- Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil.

(Anm: Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil. Innholdet i regjeringsadvokatens Nav-rådgivning var en het potet i Stortinget i vinter, og førte til omfattende debatt om det statsrettslige forholdet mellom embetet, Regjeringen og Stortinget. Nå har Nav-utvalget gjennomgått RAs involvering i saken, og konklusjonen er at regjeringens husadvokater ikke ga noen råd vedrørende tolkningen av den omstridte artikkel 21 før de faktisk ble spurt, i oktober i fjor.  (rett24.no 4.8.2020).)

- Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død. (- Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som anses som liberal, døde fredag.) (- President Donald Trump har nå muligheten til å utnevne en tredje høyesterettsdommer.)

(Anm: Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død. Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som anses som liberal, døde fredag. President Donald Trump har nå muligheten til å utnevne en tredje høyesterettsdommer. (…) Ville ikke erstattes før valget Kun noen dager før hun gikk bort, dikterte Ginsburg en uttalelse til barnebarnet Clara Spera, der hun oppfordrer Trump til å ikke utnevne noen ny dommer før valget. – Mitt mest brennende ønske er at jeg ikke blir erstattet før en ny president blir tatt i ed, heter det i uttalelsen, som er gjengitt av NPR. I dag sitter det fem dommere som anses som konservative, og fire, blant dem Ginsburg, som anses som liberale. I løpet av sin presidentperiode har Trump allerede utnevnt to dommere som anses som konservative, i Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, har allerede gjort det klart at Senatet vil holde avstemning for en eventuell Trump-kandidat. (dagsavisen.no 19.9.2020).)

- Trump led to nederlag i Høyesterett. (- I valgkampen legger han nå vekt på viktigheten av å vinne høstens valg slik at han kan utnevne flere konservative høyesterettsdommere.)

(Anm: Trump led to nederlag i Høyesterett. President Donald Trump har lidd to viktige nederlag i Høyesterett på under en uke. I valgkampen legger han nå vekt på viktigheten av å vinne høstens valg slik at han kan utnevne flere konservative høyesterettsdommere. (nrk.no 27.6.2020).)

(Anm: USAs høyesterett påførte Trump nederlag i omstridt innvandringssak. «Som haglskudd i ansiktet», mener Trump. USAs president Donald Trump tapte en sak om innvandringspolitikk i landets høyesterett. Trump refser domstolen. (aftenposten.no 28.6.2020).)

- Må tilbringe resten av livet i fengsel for å ha forsøkt å stjele tre hagesakser. (- Flertallet av dommerne i Louisianas høyesterett dømte mannen til livstid i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997 skriver CNN. )

(Anm: Må tilbringe resten av livet i fengsel for å ha forsøkt å stjele tre hagesakser. I Louisiana tapte afroamerikaneren Wayne Bryant anken. Dommen står, og han må tilbringe resten av sitt liv i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997. Flertallet av dommerne i Louisianas høyesterett dømte mannen til livstid i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997 skriver CNN.  Den eneste av dommerne som ville la mannen slippe, var den afroamerikanske dommeren Bernette Johnson. Hun var også den eneste afroamerikanske kvinnen. Resten var hvite menn.  Hun skrev i sin dissens at dommen var overdrevet og uforholdsmessig høy sett i lys av den kriminelle handlingen - et mislykket forsøk på å stjele tre hagesakser for mer enn tjue år siden.  Ifølge USA Today skal hun også ha omtalt dommen som ondskapsfull og uvanlig i dissensen. (dagsavisen.no 7.8.2020).)

- Dommer dømt til fengsel for besittelse av overgrepsmateriale. (- Retten mener forholdet normalt ville gitt sju til åtte måneder fengsel, men at straffen i dette tilfellet bør være ett år. Fra dette trekkes 15 prosent tilståelsesrabatt, slik at totalen blir 10 måneder fengsel. Selv om mannen muligens uansett vil slite noe med å komme på intervju til en eventuell ny dommerstilling, fradømmes mannen også retten til å være dommer for fremtiden.)

(Anm: Dommer dømt til fengsel for besittelse av overgrepsmateriale. Den daværende tingrettsdommeren sa opp jobben ved Oslo tingrett kort tid etter pågripelsen i fjor. Nå er saken pådømt som tilståelsessak. I januar 2019 sendte Domstoladministrasjonen ut en pressemelding om at en dommer ved Oslo tingrett var siktet for «alvorlige straffbare forhold». Siktelsen gikk ut på at dommeren skulle ha skaffet seg tilgang til og/eller vært i besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. – Det har blitt gjennomført ransaking i anledning saken, etterforskingen består blant annet i å gjennomgå beslag, opplyste Kripos. Rett24 omtalte pågripelsen her (…) Retten mener forholdet normalt ville gitt sju til åtte måneder fengsel, men at straffen i dette tilfellet bør være ett år. Fra dette trekkes 15 prosent tilståelsesrabatt, slik at totalen blir 10 måneder fengsel. Selv om mannen muligens uansett vil slite noe med å komme på intervju til en eventuell ny dommerstilling, fradømmes mannen også retten til å være dommer for fremtiden. (rett24..no 27.5.2020).)

- Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. (- Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene.)

(Anm: Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. Tellingen avdekker store forskjeller mellom dommerne. Stipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad har gjennomgått dissensdommer fra Høyesterett i perioden 1996-2016 i saker der staten var part. Skiple og Grendstad er statsvitere ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Diagrammet nedenfor viser stemmegivningen for eller mot statens syn i sivile saker med dissens, og avdekker store forskjeller dommerne imellom: (…) Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene. Det er samtidig vesentlig at det er stor variasjon i hvor mange saker de forskjellige dommerne er representert med i undersøkelsen. Bergljot Webster og Kallerud har i perioden hatt henholdsvis 10 og 11 slike saker, mens Skoghøy har hatt 45. Aller flest har Steinar Tjomsland, med 52. (…) Kallerud: - Skeptisk Dommer Knut H. Kallerud, som kun er representert med 11 saker i undersøkelsen, er kritisk til premisset for undersøkelsen. (rett24.no 30.1.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Høyesterett: Sykling i kollektivfelt forstyrret trafikken unødig. (- – Nå er vi jo egentlig effektivt utestengt fra å bruke kjørebanen, mener han.) (- Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete synes jeg.)

(Anm: Høyesterett: Sykling i kollektivfelt forstyrret trafikken unødig. – En svart dag for syklistene, sier mannen som ble dømt etter å ha syklet i kollektivfeltet. Nå har Høyesterett satt punktum: Han forstyrret trafikken unødig. – Jeg er kjempeskuffa. Det er jo en svart dag for syklister i Norge, sier Grøneng til NRK etter å ha lest dommen. – Nå er vi jo egentlig effektivt utestengt fra å bruke kjørebanen, mener han. Da saken i Høyesterett skulle starte i august, sa han dette: – Denne saken er jo viktig for meg. Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete synes jeg. I dag kom resultatet: Måten han syklet på har forstyrret trafikken «unødig», mener Høyesterett. (nrk.no 4.9.2020).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister? (- Jo visst er det blitt politisk mote å hindre enhver sentralisering. Men de forholdsvis sjokkerte reaksjonene fra dommerstanden og domstolsadministrasjonen i dag er fullt forståelige. Den tredje statsmakt trodde rett og slett for godt om den første.)

(Anm: Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister? Per-Willy Amundsen (Frp) var justisminister 11. august 2017, da Domstolskommisjonen ble oppnevnt. Utvalget ble nedsatt fordi det var «behov for å utrede hvordan domstolene bør organiseres», som det het i pressemeldingen fra Amundsens departement. Frp satt også med justisministeren da utredningen ble levert. Attpåtil hadde partiet fått en plass i selve utvalget også, ved at Carl I. Hagen ble utnevnt som medlem.  Forslaget fra utvalget i fjor var å redusere antall tingretter fra 60 til 22, noe som ble for sterk kost for regjeringen. I februar, med den nyslåtte distriktsministeren til stede, lanserte regjeringen en slags mellomløsning. Ingen fysiske rettssteder skulle nedlegges, men de organisatoriske rettskretsene ble større. Slik kunne antall ledere (sorenskrivere) reduseres og ressursene lettere omdisponeres mellom ulike rettssteder. Men den gang ei. Opposisjonen har bestemt seg for ikke å gjøre noen ting med organiseringen av landets domstoler. Den samme Per-Willy Amundsen mener det «er unødvendig å gjøre endringer i rettskretser for å sikre norske borgeres rettssikkerhet». Nei, for «vi har i dag ingen signaler som tyder på at distriktene ikke ivaretar borgernes rettssikkerhet på en forsvarlig måte», sier Amundsen. (…) Frps snuoperasjon er naturligvis den mest oppsiktsvekkende. Men det er trist at SV nå lyder som Senterparti-kopister ved at de vil «opprettholde de selvstendige domstolene nært der folk bor» og ta «folks bekymring og motstand mot sentralisering på alvor». (…) (aftenposten.no 20.5.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Tingrettsdommer lastet ned overgrepsvideoer av barn i arbeidstiden.  (- Mannen har selv tjenestegjort som dommer i over to tiår, og avsagt dommer i flere store straffesaker.)

(Anm: Tingrettsdommer lastet ned overgrepsvideoer av barn i arbeidstiden. I januar i fjor sprakk nyheten om at en kjent tingrettsdommer i Oslo var siktet for å ha skaffet seg tilgang til og vært i besittelse av overgrepsmateriale som viser seksualisert innhold med barn. Nettavisen og en rekke andre medier omtalte nyheten. Den gangen nektet mannen straffskyld. Han søkte avskjed på dagen da han ble oppdaget og fikk dette innvilget. I slutten av mai er det berammet en straffesak mot ham. Den tidligere tingrettsdommeren har valgt å tilstå forholdene han er anklaget for og møter i en såkalt tilståelsessak (se faktaboks under) som er en forenklet behandlingsform og som går raskere. (…) Mannen har selv tjenestegjort som dommer i over to tiår, og avsagt dommer i flere store straffesaker. Han har også vært dommer i overgrepssaker. Da politiet slo til mot mannen ble det beslaglagt ti datalagringsenheter. Her ble det funnet minst 3600 bilder og 1300 filmer som viser seksuelle overgrep mot barn og/eller fremstillinger som seksualiserer barn. På beslagstidspunktet var mesteparten av materialet slettet, går det frem av siktelsen. (nettavisen.no 16.5.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. (- INHABILE FILOSOFER.)

(Anm: Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. VENN: Henrik Syse forsvarer påtroppende oljefondssjef ­Nicolai Tangen i rosende ordelag. De to er nære venner, og Syse har et betalt styreverv i Tangens selskap. HELT ÅPEN: Filosof Henrik Syse er venn av påtroppende oljefondssjef, og har helhjertet forsvart ham mot kritikken de siste dagene. Det gjør han uten betenkeligheter, og han understreker at han sier nøyaktig det han mener. (…) INHABILE FILOSOFER. (…) Klassekampen har vært i ­kontakt med flere andre norske filosofer for å spørre om Syses etiske vurderingsevne som offentlig forsvarer av vennen Tangen, og med lønnet styreverv i selskapet hans samtidig. Ingen har villet uttale seg i avisa. Samtlige har oppgitt at de er bekjente av Syse og derfor inhabile. (klassekampen.no 25.4.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. (- Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU.)

(Anm: PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. Det var fascinerende å se etikkprofessor Henrik Syse i Dagsnytt 18 i går. Han fremsto som overivrig forsvarsadvokat for Nicolai Tangens USA-seminar med inviterte gjester. Det er kanskje ikke så rart, siden den samme Syse er dypt involvert i Tangens skatteparadis-selskaper. Professor Syse, som har skrevet boken, ”Måtehold i grådighetens tid” ble fløyet inn på første klasse som gratisgjest på USA –seminaret. Han sa blant annet i Dagsnytt 18: ”Jeg arbeider med etikk og samfunnsansvar. Mine varsel-lamper pleier å gå på ganske tidlig. Jeg ser etiske problemstillinger der andre ikke ser noen ting”, sa Syse som kalte den påtroppende oljefond-sjefen for ”enestående”. Det som Syse ikke ble konfrontert med i Dagsnytt 18, er det ubehagelige faktum at han sitter som styremedlem i seks av de AKO-selskapene som Tangen har opprettet i skatteparadiset Grand Cayman. NB! OBS! Dagens Næringsliv skriver nå i formiddag at Syse har fått en million kroner i honorarer for å sitte i Tangens Cayman-selskaper. Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU. (Se selskapene Syse styrer sammen med Nicolai Tangen her. Opplysningene er først avdekket av Halvor Fjermeros og Øyvind Andresen, begge fra Kristiansand) (facebook.com 21.4.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Debatt: Klima. (- Erna fører velgerne bak lyset.) (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (…) Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. (…) Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. (…)  Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. (…) Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. (…) Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (dagbladet.no 26.2.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Politi, advokat- og dommere. (- Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge.) (- De norske losjene samler over 18.000 medlemmer.)

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(AnmPolitiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. (– Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar.)

(Anm: Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. To seniorleiligheter i Conrad Hemsens vei på Bygdøy i Oslo er lagt ut for salg gjennom åpne markedsplasser. Men det er ikke hvem som helst som kvalifiserer til å flytte inn. I salgsannonsene spesifiseres det at det kun er personer over 55 år som har vært medlem av Frimurerordenen i minimum fem år som får lov å kjøpe leilighetene. – Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar. (e24.no 19.4.2020).)

- Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. (- En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.) (- SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.) (– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.)

(Anm: Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer. En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området. Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett. – Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner. Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser. SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket. – Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier. – Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han. (nrk.no 23.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (-Kameraderi i påtalemyndigheten.)  (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett.  (- Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H).)

(Anm: Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett. Konsekvensene ble ikke kartlagt. Departementet brøt den såkalte «utredningsinstruksen» da den mye omtalte trygdeforordningen ble en del av norsk lov i 2012. Det utredningsarbeidet som ble gjort da EUs trygdeforordning skulle bli en del av norsk rett, får hard medfart av utvalget som har gransket trygdeskandalen. Den som satt med ansvaret den gang, var Aps arbeids- og sosialminister Hanne Bjurstrøm. Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H). (aftenposten.no 5.8.2020).)

- Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. (- Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk.)

(Anm: Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. – Forståelsen av EØS-retten har ikke vært god nok, slår tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fast. Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk. Hun satt som leder for Arbeids- og sosialdepartementet fra 16. desember 2015 til 24. januar 2020. Dermed rammes Høyre-politikeren direkte at den kraftige kritikken fra utvalget som har gransket skandalen. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten.

(Anm: Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten. Politikere og jurister i Arbeids- og sosialdepartementet, Nav, Trygderetten og domstolene. Ingen av dem hadde nok kompetanse eller tok tilstrekkelig hensyn til EØS-reglene. Det er dommen fra utvalget som har gransket saken. (aftenposten.no 4.8.2020).)

– Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje?

(Anm: Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje? De som har gransket skandalen, er ikke nådige. – Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sier leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB. Det er gått nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis kunne ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Saken er blitt omtalt som «en rettsskandale uten sidestykke» i Norge. (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre.

(Anm: Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre. Statsminister Erna Solberg bør gripe inn og fjerne Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy på grunn av inhabilitet. Det foreslår Carl Baudenbacher, tidligere leder av EFTA-domstolen i en e-post til statsministeren. «Jeg er bekymret for sammensetning av granskningsutvalget. Jeg har akkurat fått vite at utvalgsleder professor Finn Arnesen deltok i Høyesteretts behandling av en Nav-sak. Dette er alvorlig». Dette var innholdet i en e-post som forrige uke ble sendt til statsministeren. Avsenderen, Carl Baudenbacher, uttrykte bekymring om to av de seks personene som regjeringen har oppnevnt for å granske trygdeskandalen. Utvalgsleder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens E. Skoghøy. Bakgrunn: Dette må du vite om trygdeskandalen (aftenposten.no 13.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skandalen går tilbake til 1994. Her er én overraskelse og ni andre fakta om siste nytt i Nav-saken. (- Nav kan ikke si nei til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) utelukkende fordi de som mottar slik ytelser, oppholder seg i et annet EU/EØS-land.)

(Anm: Skandalen går tilbake til 1994. Her er én overraskelse og ni andre fakta om siste nytt i Nav-saken. Onsdag kom første rapport fra utvalget som gransker trygdeskandalen. Her er ti spørsmål og svar om hva vi fikk vite. (…) Ja, et enstemmig granskingsutvalg er enig i den juridiske vurderingen som ble foretatt i fjor høst: Nav har vært for strenge. Nav kan ikke si nei til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) utelukkende fordi de som mottar slik ytelser, oppholder seg i et annet EU/EØS-land. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Hvilken Nav-skandale? Rettsusikkerhet er det store problemet | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Bare domstolene kan avgjøre trygdeskandalen. Hvis Høyesterett og Efta-domstolen er uenige, har vi rettsusikkerhet på høyeste nivå. Det er kaos i Nav-skandalen.

(Anm: Hvilken Nav-skandale? Rettsusikkerhet er det store problemet | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Bare domstolene kan avgjøre trygdeskandalen. Hvis Høyesterett og Efta-domstolen er uenige, har vi rettsusikkerhet på høyeste nivå. Det er kaos i Nav-skandalen. I oktober beklaget Nav-direktør Sigrun Vågeng en lang rekke domfellelser for trygdesvindel. Etter trygdeforordningen i EU/EØS skulle det ha vært tillatt å ta sykepenger og arbeidsavklaringspenger med seg ut av Norge. Regjeringen oppnevnte et granskingsutvalg som skal vurdere rettsanvendelsesfeil i domstolenes behandling. I kjølvannet av vurderingen kan en rekke saker bli gjenopptatt for ny domstolsbehandling. 19. februar publiserte det juridiske nettstedet Rett24 en gjennomgang fra tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård. Han hevder at Nav-dommene likevel kan være riktige. I så fall har de domfelte feiret for tidlig, og både Nav og regjeringen har skapt en ny skandale. (aftenposten.no 27.2.2020).)

- Tidligere riksadvokat Busch: – Svært viktig å få en autoritativ avklaring om Nav tar feil eller ikke. (- «Nav har i en årrekke tolket EØS-regelverket feil. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel.») (- Det slo tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch fast.)

(Anm: Tidligere riksadvokat Busch: – Svært viktig å få en autoritativ avklaring om Nav tar feil eller ikke. Det er reist spørsmål om Nav likevel ikke praktiserte reglene feil da en rekke personer ble dømt for trygdesvindel. Tor-Aksel Busch, som var riksadvokat da saken ble kjent, mener det trengs en avklaring «så raskt som mulig». «Nav har i en årrekke tolket EØS-regelverket feil. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel.» Det slo tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch fast da han sammen med tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og Nav-sjef Sigrun Vågeng holdt pressekonferanse om det som raskt fikk navnet Nav-skandalen i oktober i fjor.(aftenposten.no 20.2.2020).)

- Professor: – Navs juridiske begrunnelse for trygdeskandalen holder ikke mål.

(Anm: Professor: – Navs juridiske begrunnelse for trygdeskandalen holder ikke mål. – Regjeringen gjorde feil ved å gå så hardt ut og erklære at det forelå en trygdeskandale og at domstolene har gjort feil, sier Tarjei Bekkedal, professor ved senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. (aftenposten.no 19.2.2020).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status.

(Anm: Betegnelsen ble opprinnelig benyttet om kapusinermunken François Leclerc du Tremblay (1577-1638), som var politisk rådgiver og høyre hånd for Kardinal Richelieu, og arbeidet for Frankrikes deltagelse i trettiårskrigen. Munkene av denne orden bar en grå, eller brun, drakt; derav tilnavnet grå eminense. (…) Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status. Dette kan være en pensjonert professor, en tidligere politikar med godt rykte med videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven.

(Anm: Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven. Hadde fiskeriminister Geir Inge Sivertsen mottatt 120 000 kroner uberettiget som trygdemottaker, hadde han stått i fare for å bli dømt til ubetinget fengsel. Saken viser at politikerne har privilegier som strider mot prinsippet om likhet for loven. FØRSTE DAG PÅ JOBBEN: Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen overtar for Harald T. Nesvik. Nå sliter statsråden med at han har mottatt 120 000 kroner i uberettiget etterlønn som ordfører. De farligste truslene mot demokratiet kommer nesten alltid innenfra. Tilliten til de politiske institusjonene hviler på at politikerne overholder spillereglene, og ikke bruker maktposisjoner til å berike seg selv. Beløpenes størrelse er ikke avgjørende i saker som f. eks. gjelder urettmessige utbetalinger, etterlønn o.l. Det er rettferdighet og likhet for loven som er bunnplanken i slike saker. Et godt kontrollspørsmål er: Hvordan ville NAV reagert på en liknende hendelse? (…) Fikk dobbel lønn og feilinformerte politikere  (dagbladet.no 22.2.2020).)

- Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. (- Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK.) (– Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til.)

(Anm: Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) heva millionløn både som statssekretær og som ordførar i to månader. Sjefen hans, Torbjørn Røe Isaksen (H), kjende ikkje til det. Røe Isaksen og Sivertsen diskuterte aldri om det var riktig at Sivertsen skulle ta imot dobbel løn. (…) Lenvik skulle slå seg saman med tre nabokommunar og ordførarvervet forsvann difor frå 1. januar 2020. – Dette var ei forståing vi kom fram til da han tiltredde. Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK. (…) Diskuterte ikkje dobbel løn– Visste du om at han tok imot dobbel løn? – Nei, det visste eg ikkje. Det snakka vi rett og slett ikkje om, seier Isaksen. – Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til. (nrk.no 21.2020).)

- Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål.

(Anm: Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål. Først tre uker etter at Geir Inge Sivertsen ble fiskeriminister, ringte han rundt til flere selskaper for å rydde opp i sine styreverv. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ringte rundt fredag kveld til ulike selskap han har verv i, for å fratre umiddelbart. (dn.no 19.2.2020).)

- Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. (- Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks).)

(Anm: Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) sto fortsatt oppført som styremedlem i Visit Senja Region da selskapet sendte inn en kritisk høringsuttalelse om turistfiske til Sivertsens eget departement. Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks). Onsdag skrev Dagens Næringsliv at Sivertsen umiddelbart trakk seg fra styrevervene han satt i, etter at avisen kontaktet han for høre om han tenkte å fortsette å sitte i disse. Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene viser at han offisielt fratrådte alle sine styreverv mandag 17. februar. Før han offisielt trakk seg som styremedlem, sendte Visit Senja Region 16. februar inn en høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om endringer av regler for turistfiske. I en høringsuttalelse søker bedrifter, organisasjoner og andre berørte parter å påvirke politiske beslutninger. Sivertsen opplyser til NRK at han ikke har hatt noen kjennskap til høringsuttalelsen. (nrk.no 21.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? (- Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt.) (- En rettsstat handler om mer enn rettssikkerhet, men uten rettssikkerhet fungerer rettsstaten ikke.) (- NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år.) (- Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene.)

(Anm: Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? | Jens Johan Hjort, leder, Advokatforeningen. Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt. Rettssikkerhet høres så enkelt ut, men det er en komplisert og skjør mekanisme. Den minste feil eller lettvinthet i løpet av straffesakskjeden kan føre til at uskyldige mennesker havner i fengsel. Jeg tror vi alle har en god idé om verdien av å leve i et samfunn hvor slikt ikke skjer. Men er vi villige til å betale prisen? (…) Rettssikkerhet koster penger For 2020 har domstolene, vår tredje statsmakt, et budsjett på 2,6 milliarder kroner. Hva får den fjerde statsmakt, altså mediene? NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år. Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene. (aftenposten.no 13.11.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Er rettssikkerheten i fare? (- Det er blitt så utrolig lett å sparke nedover i samfunnet.) (- Nav-skandalen er det fremste eksempelet.)

(Anm: Er rettssikkerheten i fare? | Kai Eide, styreleder i NOAS. De siste månedene er det kommet frem en rekke saker på utlendingsfeltet som viser hvordan norsk praksis, i en streben etter å være «streng», tar for lett på hensynet til rettssikkerhet. Det er blitt så utrolig lett å sparke nedover i samfunnet. Nav-skandalen er det fremste eksempelet. Den dreier seg ikke «bare» om kollektiv uforstand med hensyn til regelverk og om en slurvete forvaltning. Den stammer også fra politiske holdninger og en jakt på «juksemakere», som nå går ut over rettssikkerheten. (aftenposten.no 13.1.2020).)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. (- Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene.)

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. I ettertid har Aasbrenn også gjort noen undersøkelser rundt salærkravene i Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Undersøkelsen ble først omtalt i torsdagens utgave av Finansavisen, og viser at tendensen er enda sterkere i underinstansene. Aasbrenn forteller til Rett24 at de siste undersøkelsene er langt mindre omfattende enn de som ble gjort for Høyesterett, men at indikasjonen er tydelig. Metoden var å sammenligne nivået på tilkjente sakskostnader i sivile dommer avsagt i henholdsvis 2007 og 2017. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. Et viktig tiltak – utover hensiktsmessige saksbehandlingsregler – er å utforme sakskostnadsregler som kan påvirke kostnadsnivået i ønsket retning. Advokaters salærer utgjør det største kostnadselementet i langt de fleste sakene. Det må derfor vurderes om salærene bør sensureres, og hvem som bør ha myndighet til det. Departementets generelle utgangspunkt er at domstolene i langt større grad enn i dag bør ha en viktig rolle i å styre nivået på sakskostnadene.» I analysen som gjaldt kostnadsveksten for Høyesterett, konkluderte Aasbrenn og Endresen med at verken internasjonaliseringen av jussen, Høyesteretts utvikling som prejudikatsdomstol eller innføringen av saksforberedende møter kunne forklare veksten. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- BankID-offer vant frem i Finansklagenemnda. (- Finansklagenemnda mener Entercard må ta tapet etter at en kvinne skal ha blitt utsatt for id-tyveri av sin daværende samboer.)

(Anm: BankID-offer vant frem i Finansklagenemnda. Finansklagenemnda mener Entercard må ta tapet etter at en kvinne skal ha blitt utsatt for id-tyveri av sin daværende samboer. Kvinnens samboer skal ha tatt i bruk hennes BankID-kodebrikke etter at hun selv hadde gått over til å bruke BankID på mobil. (dn.no 12.4.2020).)

- Jusekspert frykter nordmenn blir feilaktig dømt etter bankID-svindel. Ofre for BankID-svindel blir utsatt for «victim blaming» av rettsvesenet, mener jusekspert.

(Anm: Jusekspert frykter nordmenn blir feilaktig dømt etter bankID-svindel. Ofre for BankID-svindel blir utsatt for «victim blaming» av rettsvesenet, mener jusekspert. Før jul omtalte DN en sak der en 45-årig kvinne vant frem mot Bank Norwegian og Komplett Bank i lagmannsretten etter først å ha tapt i tingretten. Dommen er ikke rettskraftig. Kvinnens daværende ektemann hadde i 2015 tatt opp lån i de to bankene uten hennes medvirkning, ved bruk av hennes BankID. Tingretten mente hun kunne holdes ansvarlig for bankens tap fordi ektemannen hadde fått tilgang på hennes kodebrikke, fødselsnummer og personlige kode. Ektefellen ble senere dømt til fengsel for forholdet. For å betjene gjelden som var tatt opp i hennes navn, måtte hun selge boligen. Bankene var ikke villige til å lempe på kravet om tilbakebetaling av gjelden. Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har i en årrekke forsket på bankkunders rettssikkerhet. Hun forsker blant annet på hvordan ofrene for BankID-misbruk blir behandlet i retten. Kjørven tror at mange av dommene som er avsagt i tilsvarende saker, ikke er basert på korrekt jus. (dn.no 11.1.2020).)

- «Victim blaming» oppstår når offeret for en forbrytelse eller en annen urettmessig handling blir holdt helt eller delvis skyld for skadene som har skjedd dem. [1]

(Anm: Victim blaming occurs when the victim of a crime or any wrongful act is held entirely or partially at fault for the harm that befell them.[1] The study of victimology seeks to mitigate the prejudice against victims, and the perception that victims are in any way responsible for the actions of offenders.[2] There is historical and current prejudice against the victims of domestic violence and sex crimes, such as the greater tendency to blame victims of rape than victims of robbery if victims and perpetrators knew each other prior to the commission of the crime.[3] (en.wikipedia.org).)

- Flere kan være uriktig dømt etter vegvesen-feil. (- Riksadvokaten har med øyeblikkelig virkning gitt pålegg om at rapporter og uttalelser hvor Statens vegvesen har benyttet dataverktøyet CrashCube ikke skal brukes som bevis i saker.)

(Anm: Flere kan være uriktig dømt etter vegvesen-feil. ÅLESUND/OSLO (TV 2): Et dataverktøy benyttet av Statens vegvesen kan ha ført til at politi og påtalemyndighet har mottatt rapporter med feilaktig innhold i trafikksaker. Dette innholdet kan ha vært benyttet i behandlingen i flere straffesaker. Riksadvokaten har med øyeblikkelig virkning gitt pålegg om at rapporter og uttalelser hvor Statens vegvesen har benyttet dataverktøyet CrashCube ikke skal brukes som bevis i saker. Dette gjelder fremtidige eller pågående etterforskninger, påtaleavgjørelser eller iretteføring av løpende saker. Det skal ha vært Kripos som oppdaget feilen. Riksadvokaten ble gjort kjent med oppdagelsen 19. desember 2019. (tv2.no 13.1.2020).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling.

(Anm: Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling. Frp-nestoren er fornøyd. Frp-nestor Carl I. Hagen har anmeldt en rekke etater og ansvarlige tjenestepersoner til Riksadvokaten i forbindelse med Nav-saken. Nå har Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendt den videre til politiet for behandling. Det viser brev som Dagbladet har fått oversendt fra Riksadvokaten. Hagen er fornøyd. - Riksadvokaten ville ikke gjort dette hvis han mente dette kunne henlegges. Da ville han bare påtegnet at det ikke foreligger noe straffbart forhold. I stedet har han sendt det til rette vedkommende, sier Carl I. Hagen til Dagbladet. (dagbladet.no 29.1.2020).)

- Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. (- Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt.) (- Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt.)

(Anm: Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. Jon Christian Elden støtter Carl I. Hagen som har anmeldt en rekke personer i NAV-skandalen. Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt. Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt. - Jeg skjønner i hvert fall at spørsmålet blir reist og at det er grunn til å etterforske det fordi at NAV som foretak har i alle fall et problem når det i ettertid er blitt kjent at de hadde opplysninger. De satt på disse direktivene,D  de har mange internt som mente at dette var uholdbart og allikevel så valgte de å fremme at på til noe så alvorlig som politianmeldelser av de som hadde en annen oppfatning. (…)  Det kan være innenfor det strafferettslige. Så jeg skjønner godt at spørsmålet er reist. (…) Hva slags straff kan det være snakk om evt. da? ... både det som går tjenestefeil og uriktig anmeldelse (…) (tv2.no Nyhetskanalen 20.12.2019 - 13.00-13.30).)

- Anmelder flere i NAV-skandalen. (- Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten.) (- Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer.) (- «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse.)

(Anm: Anmelder flere i NAV-skandalen. Carl I. Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten. Det melder TV2 torsdag ettermiddag. «Jeg tillater meg å anmelde de ansvarlige for NAV-skandalen og ber om iverksettelse av full etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 av offentlig ansatte personer i NAV, departementer, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og domstolene», skriver tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen i sin anmeldelse av mulige ansvarlige for NAV-skandalen, som var et faktum den 28. oktober i år. Da innrømmet NAV-direktør Sigrun Vågeng og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at NAV har tolket regelverket feil, og urettmessig nektet folk sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger under opphold i andre EØS-land. (…) Usikker Hagen Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer. «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse. «Mye tyder på at det av flere ansatte i det offentlige apparat og også offentlige organer har brutt en eller flere av straffelovens bestemmelser. Derfor denne anmeldelse idet jeg forventer at Setteriksadvokaten iverksetter etterforskning», skriver Hagen i sin anmeldelse. (dagbladet.no 19.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Private lovbrytere må i fengsel, mens de ansvarlige politikerne slipper unna straff.  

(Anm: Private lovbrytere må i fengsel, mens de ansvarlige politikerne slipper unna straff.  Oslo kommune har 250 ganger flere lovbrudd enn Veireno-sjef Jonny Enger, som fikk 120 dager ubetinget fengsel i går. Likhet for loven er et viktig prinsipp - omtrent like viktig som at det følger ansvar med makt og innflytelse. (…) For de fleste virker dette urimelig. Politikerne har riktignok politisk ansvar for sine sektorer, men de risikerer stort sett ikke noe annet enn å miste tillit og bli kastet. Det strafferettslige ansvaret ligger hos direktørene for de ulike kommunale etatene. NRK har innhentet opplysninger fra alle bydelene, og den viser at bydelene i Oslo har totalt 135.596 brudd på arbeidsmiljøloven fra 2016 til september 2019 - altså i en periode hvor byrådsleder Raymond Johansen har styrt på et rødgrønt flertall og en politisk plattform som sa at kommunen skulle «sikre at kommunen har gode nok systemer for oppfølging av arbeidstid». (nettavisen.no 14.2.2020).)

- «Hva har jeg gjort?». Drapstiltalt helseansatt i retten om badetragedien med Alf Johan. (- Helsesekretæren som badet Alf Johan søndag morgen 24. februar står tiltalt for uaktsomt drap med en øvre strafferamme på seks års fengsel.)

(Anm: «Hva har jeg gjort?». Drapstiltalt helseansatt i retten om badetragedien med Alf Johan. DØDE AV GLOHETT BADEVANN: Alf Johan Halvorsen, her på ferietur med familien i 1997, ble omtalt som en veldig godt likt beboer og en gledesspreder da flere med tilknytning til Oserødmyra bofellesskap forklarte seg i Vestfold tingrett tirsdag. (…) TØNSBERG (Dagbladet): - Har du tenkt på at du gjorde noe galt den dagen, spør statsadvokat Marie Gjersøe. - Ja, at jeg ikke kjente på vannet, svarer den tiltalte helsesekretæren. (…) Helsesekretæren som badet Alf Johan søndag morgen 24. februar står tiltalt for uaktsomt drap med en øvre strafferamme på seks års fengsel. Det er en streng og svært uvanlig tiltale i norsk rettssal mot en helseansatts håndtering av pasient. Kvinnen i 30-årene svarte nei på spørsmål om straffskyld til begge tiltalepunktene om uaktsomt drap og om grov uaktsomhet som helsepersonell. (dagbladet.no 23.6.2020).)

- Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. (- Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand.) (- Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen.) (– Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt.) (- Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag.)

(Anm: Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand. Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen. (…) – Kjerneproblemet er at de som ordningen var ment for, nå faller utenfor. Advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen jobber begge med trygdesaker hos Osloadvokatene. I lys av Nav-skandalen mener de det nå er på høy tid å sette et kritisk søkelys på ordningen fri rettshjelp. – Rettshjelpsordningen skal gi fri rettshjelp til vanskeligstilte, og det er jo flott. Problemet er at inntektsgrensen er så lav at de færreste kan benytte seg av den, sier Wallem. (…) Hun viser til at en enslig uføretrygdet person som mottar minstesats i dag, har for høy inntekt til å motta rettshjelp. – Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt. Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag. En person som skal skatte av en inntekt på 247.000 kroner, har ikke råd til advokat. Det sier seg selv. Les også: Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unnaDa inntektsgrensen ble oppjustert til 246.000 kroner i 2009, hadde den ligget på 230.000 helt tilbake til 1997. – På over 20 år har altså inntektsgrensen blitt hevet med bare 16.000 kroner totalt. Eriksen påpeker også at inntektsgrensen for ektefeller eller andre som lever sammen og har felles økonomi, er svært lav. Den totale inntekten kan ikke overstige 369.000 kroner før skatt om man skal fylle vilkåret for rettshjelp. (dagsavisen.no 18.11.2019).)

- Høyre lover økte inntektsgrenser for fri rettshjelp. (- Grensen for å få fri rettshjelp har vært så lav at det i praksis ikke har vært mulig for særlig mange å benytte ordningen.)

(Anm: Høyre lover økte inntektsgrenser for fri rettshjelp. Grensen for å få fri rettshjelp har vært så lav at det i praksis ikke har vært mulig for særlig mange å benytte ordningen. Nå lover Høyre å heve taket. Juridisk talsperson Peter Frølich vil jobbe for at inntektsgrensene for fri rettshjelp blir hevet. Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har stått uforandret siden 2009. I dag tjener selv uføretrygdede på minstesats for mye til å søke ordningen dersom de skulle få behov for juridisk bistand, en skjevhet som advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen påpekte før jul i Dagsavisen. Nå lover juridisk talsperson Peter Frølich i Høyre at satsene skal heves, og det fort. – Det er uholdbart at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har blitt oppjustert siden 2009. Det har tatt unødvendig lang tid å lage nye regler. Vi skal nå få fortgang i dette arbeidet, sier Frølich til Dagsavisen. (aftenposten.no 15.2.2020).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

- Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. (- Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2.) (- Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2.)

(Anm: Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flyktningkonvensjonen feil. Det kan ha sendt like mange personer i fengsel som Nav-saken, mener jurister. Mange flyktninger som kom til Norge før 2014 med falske papirer, ble senere dømt for dokumentfalsk. Sakene endte ofte med 45 dagers ubetinget fengsel. I 2014 slo Høyesterett fast at den norske praksisen rundt å straffeforfølge flyktninger som kom til Norge med falske dokumenter og ikke «straks» opplyste om dette, var i strid med flyktningkonvensjonen. Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2. (…) Ingen vet hvor mange flyktninger som har fått en uriktig dom, og ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselsstraffer. –Når vi ser Nav-sakene nå og at man går tilbake og ser på tidligere straffesaker, så skulle man også den gangen tenkt at vi må rette opp feil som er begått. Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2. Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere saken før de har behandlet brevet fra ICJ Norge og sier at dette vil ta noe tid.(nettavisen.no 10.12.2019).)

- Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil.

(Anm: Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil. Det kan har sendt like mange personer i fengsel som NAV-saken, mener jurister. Men ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselstraffer. – Jeg følte meg veldig skamfull. Det var den første dagen jeg kom til et nytt land, og jeg tenkte at jeg endelig var i fred. Og så ble jeg regnet som en kriminell, sier Rania Matramawi (37). I 2012 kom hun til Norge som asylsøker fra Syria. Matramawi var en del av opposisjonen i hjemlandet og flyktet fordi hun fryktet for sin egen sikkerhet, forteller hun. (tv2.no 10.12.2019).)

- Regjeringen vil kunne ta statsborgerskapet fra folk som truer landet – uten å gå via domstol.

(Anm: Regjeringen vil kunne ta statsborgerskapet fra folk som truer landet – uten å gå via domstol. Regjeringen vil gjøre det mulig å ta statsborgerskapet til personer som truer landet, uten først å gå via domstol. Et lovforslag ble fredag lagt fram av regjeringen i statsråd. I dag må man først bli straffedømt for å miste statsborgerskapet. – Dette gir norske myndigheter muligheten til å ta statsborgerskapet fra personer som utgjør en fare for grunnleggende nasjonale interesser. For eksempel fordi de har planer om og potensial til å begå terror. Dette er et tiltak for å forebygge terrorangrep i Norge og utlandet, forteller statsminister Erna Solberg (H) til Nettavisen.  Etter forslaget er det i første instans justisdepartementet som skal avgjøre om en person skal fratas statsborgerskapet, i tråd med prosedyre i øvrige sikkerhetssaker etter statsborgerloven og utlendingsloven. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Krekars familie: – Rettshøringen var en parodi.

(Anm: Krekars familie: – Rettshøringen var en parodi. En domstol i Italia avviste i går mulla Krekars anke av terrordommen på 12 års fengsel. Ankesaken ble avgjort på en dag. Krekar snudde ryggen til domstolen da han ikke fikk forklare seg slik han ønsket. (nrk.no 11.7.2020).)

- Krekar fikk ikke medhold i ankesaken. Terrordømte mulla Krekar har anket den 12 år lange dommen mot ham. Fredag tapte han ankesaken i Italia.

(Anm: Krekar fikk ikke medhold i ankesaken. Terrordømte mulla Krekar har anket den 12 år lange dommen mot ham. Fredag tapte han ankesaken i Italia. Saken vil nå trolig gå til den italienske høyesteretten, skriver TV 2, som først meldte om utviklingen. (…) Meling: Bekrefter justismordet Saken går nå trolig til italiensk høyesterett, skriver TV 2. Krekars italienske forsvarer, advokat Vittorio Plati, mener at det ikke eksisterer bevis for at Krekar har deltatt i et terrornettverk. Aktoratet står imidlertid fast ved dommen gitt. De mener det er klare bevis for at 63-åringen er leder og grunnlegger av Rawti Shax, som europeiske politimyndigheter mener han har styrt fra sin celle i Kongsvinger fengsel. (dagbladet.no 10.7.2020).)

- Ankesaken mot mulla Krekar starter fredag – Meling tror ikke på snarlig løsning. (- IKKE KONTAKT: Brynjar Meling sier han ikke har hatt kontakt med mulla Krekar siden mars.)

(Anm: Ankesaken mot mulla Krekar starter fredag – Meling tror ikke på snarlig løsning. Fredag starter ankesaken mot mulla Krekar i byen Bolzano i Nord-Italia etter at han i 2019 ble dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. ANKESAK: Ankesaken mot mulla Krekar, som er dømt for terrorplanlegging, starter fredag i Bolzano i Nord-Italia. (…) – Dette kan ta mange år. Forutsetningene i beslutningsbegjæringen er kun egnet til å vise norske domstolers og Justisdepartementets manglende kunnskap om italiensk straffesystem, sier advokaten. (nrk.no 2.7.2020).)

- Justisminister Mæland: – Endelig vedtatt at Krekar skal utleveres til Italia. (- Der fortalte hun at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist av Kongen i statsråd.) (– Var statsminister Erna Solberg med på å behandle denne saken i dag? – Hun var ikke med på det vedtaket og advokat Meling har fått oversendt listen over hvem som var til stedet i statsråd i dag.) (- Hvis du vil ha den så kan jeg si at det var Trine Skei Grande, Kjell Ingolf Ropstad, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke-Jensen, Nikolai Astrup, Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad, Henrik Aasheim og Tina Bru, svarer Mæland.) (- Jeg har fått min habilitet grundig vurdert av lovavdelinger og er ikke inhabil.) (- Det er ikke slik at inhabilitet smitter.)

(Anm: Justisminister Mæland: – Endelig vedtatt at Krekar skal utleveres til Italia. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist. – Dette er en skammens dag for Norge, svarer forsvarer Brynjar Meling. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holdt klokken 13.30 en digital pressekonferanse. Der fortalte hun at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist av Kongen i statsråd. – Dette er et vedtak som er endelig. Et endelig utleveringsvedtak skal i utgangspunktet effektueres så raskt som mulig. Det er på vanlig måte norsk og italiensk politi som sørger for at utleveringsvedtaket iverksettes, sier Mæland. Må vente på grunn av koronaviruset KOM MED BESLUTNINGEN: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holdt den digital pressekonferanse fredag. Mæland sier at regjeringen er klar over at situasjonen i Italia nå er vanskelig på grunn av koronaviruset. – Av hensyn til situasjonen i Italia, vil norske og italienske myndigheter avvente effektueringen. Effektueringen vil skje så raskt det lar seg gjøre, sier Mæland. – Var statsminister Erna Solberg med på å behandle denne saken i dag? – Hun var ikke med på det vedtaket og advokat Meling har fått oversendt listen over hvem som var til stedet i statsråd i dag. Hvis du vil ha den så kan jeg si at det var Trine Skei Grande, Kjell Ingolf Ropstad, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke-Jensen, Nikolai Astrup, Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad, Henrik Aasheim og Tina Bru, svarer Mæland. – Meling og Krekar har ment at resten av regjeringen også var inhabil hvis Erna Solberg var det. Er det gjort noen vurderinger av det? – Ja, det er det gjort en vurdering av og vi har kommet til at det ikke er tilfellet. Det er slik at Erna Solberg erklærte seg inhabil og har ikke deltatt i behandlingen. Jeg har fått min habilitet grundig vurdert av lovavdelinger og er ikke inhabil. Det er ikke slik at inhabilitet smitter. (nrk.no 13.3.2020).)

- Krekar overført til høysikkerhetsfengsel.

(Anm: Krekar overført til høysikkerhetsfengsel. Mulla Krekar har blitt flyttet til det beryktede høysikkerhetsfengselet Badu 'e Carros på Sardinia. Det sier Krekars italienske advokat til TV 2. (tv2.no 30.6.2020).)

- Krekars advokat har ikke hørt fra ham etter utsendelsen.

(Anm: Krekars advokat har ikke hørt fra ham etter utsendelsen. Advokat Brynjar Meling er bekymret for mulla Krekar. Etter at Krekar ble utlevert til Italia, har verken advokaten eller familien hørt fra ham. (tv2.no 12.4.2020).)

- DEBATT: Krekar og rettssikkerhet. Et politisk spill i Krekar-saken? (- Det er grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, en politisk dimensjon i utleveringssaken, skriver Lars Gule.) (-Derfor er det grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, at en politisk dimensjon – ikke minst Frp's hatforhold til mulla Krekar – sammen med formaljus, kan føre til utlevering av mannen.) (- Til videre rettsforfølgelse i Italia på et bevisgrunnlag PST mener er uholdbart.) (- Det er ikke betryggende for rettssikkerheten.)

(Anm: Av Lars Gule, førsteamanuensisDEBATT: Krekar og rettssikkerhet. Et politisk spill i Krekar-saken? Det er grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, en politisk dimensjon i utleveringssaken, skriver Lars Gule. - Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. (- Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld. Mulla Krekar er varetektsfengslet fordi PST/påtalemyndigheten mener det er «skjellig grunn» til å mistenke ham for å være involvert i et terrorforbund (jf. § 133 i straffeloven). Denne mistanken er knyttet til at mulla Krekar er dømt til 12 års fengsel for et liknende forhold, terrorplanlegging, i Italia. (…) Det er neppe slik at noen i vår regjering har gitt PST ordre om å pågripe mulla Krekar for å utlevere ham til Italia. Det er ikke slik systemet fungerer. Men det massive presset som en del politikere har utøvd gjennom uttalelser i offentligheten, det intense arbeidet som er gjort for å finne muligheter til utvisning av mulla Krekar, samt prestisje, er faktorer som virker på mange måter. De virker også på og i PST. Derfor er det grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, at en politisk dimensjon – ikke minst Frp's hatforhold til mulla Krekar – sammen med formaljus, kan føre til utlevering av mannen. Til videre rettsforfølgelse i Italia på et bevisgrunnlag PST mener er uholdbart. Det er ikke betryggende for rettssikkerheten. (dagbladet.no 26.3.2020).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. (- Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld.)

(Anm: Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. KAKEFEST: Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr feiret utleveringen av Mulla Krekar med kake. Torsdag morgen ble mulla Krekar hentet i fengselet og utlevert til Italia. Dette feiret Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr med en kake, som var dekorert med norsk og italiensk flagg. I tillegg sto det «God tur, Krekar». «Dette er en gledens dag! Endelig er Norge kvitt terroristen mulla Krekar! Det må feires», skrev Listhaug på Facebook. «Endelig er Krekar ute av landet. Han kommer heller aldri tilbake, med mindre utvisningsvedtaket oppheves. Det er det absolutt ingen grunn til», skrev Kallmyr på Twitter. (…) Raser Det falt ikke i god jord hos Krekars forsvarer, Brynjar Meling. - Jeg registrerer at den tidligere justisministeren feirer med kake. Det sier litt om hvilket politisk spill som har foregått. Jeg er veldig takknemlig for at de går ut og feirer på denne måten fordi det bekrefter det politiske spillet som vil få betydning for denne sakens etterspill. - Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld. (…) I opptakene fra Kongsvinger fengsel framgår det at Krekar vil brenne det norske flagg, grunnloven og så Stortinget. Bestrider Krekar bestrider en rekke av det som er referert til i samtalene. Det var PST som installerte avlyttingsutstyret i besøksrommet på bestilling fra Italia. Opptakene ble deretter sendt til Italia. Krekar mener oversettelsene fra kurdisk er unøyaktige og tatt ut av sammenheng. I går mente han også at PST og italienske myndigheter kan ha blandet han og broren på opptakene. (dagbladet.no 26.3.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Frp-topper feirer Krekar-utsendelse med kake. (- Politikerne forsynte seg av en kake dekorert med et norsk og et italiensk flagg og med påskriften «God tur, Krekar», skriver NRK.) (– Vi sier bare god tur og håper han aldri kommer tilbake, sier Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug.) (- Også Høyre-politikeren Anniken Hauglie jubler over utsendelsen.)

(Anm: Frp-topper feirer Krekar-utsendelse med kake. Mulla Krekar ble torsdag utlevert til Italia. Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr inviterte til kakefest på Stortinget. Politikerne forsynte seg av en kake dekorert med et norsk og et italiensk flagg og med påskriften «God tur, Krekar», skriver NRK. – Vi sier bare god tur og håper han aldri kommer tilbake, sier Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug. Les også: Forsvarer Brynjar Meling etter Krekar-utlevering: En skammens dagFlere Frp-politikere deltok på kakefesten, ifølge NRK. Også Høyre-politikeren Anniken Hauglie jubler over utsendelsen. På sin Facebook-side skriver den tidligere arbeids- og sosialministeren «Endelig! mulla Krekar har vært vedtatt utvist fra Norge i flere år fordi han er en fare for rikets sikkerhet, Italia har bedt om å få ham utlevert, i dag ble han sendt ut av landet. Bra Monica Mæland.» (dagsavisen.no 26.3.2020).)

- Utlevert i ekspressfart. Regjeringen var så ivrig etter å bli kvitt mullaen at PST fikk klarsignal til å gjøre det som var nødvendig for å få ham ut av landet. Det er et åpent spørsmål hvem som tar regningen. (- Etter utleverings-regelverket er det normalt det landet som ber om å få en person utlevert som selv skal stå for transporten. Det var også signalet da justisdepartementet besluttet utlevering i februar, da het det at italienske myndigheter selv skulle sende et fangefly som kunne frakte ham ut.) (- På Stortinget feiret Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet med kake i ettermiddag, med et fulltallig pressekorps til stede. Det må likevel være et paradoks for partiet som gikk til valg på at Krekar skulle sendes ut. Etter sju år ved makten og like mange justisministere var det til slutt en Høyre-statsråd som signerte utleveringsordren.)

(Anm: Utlevert i ekspressfart. Regjeringen var så ivrig etter å bli kvitt mullaen at PST fikk klarsignal til å gjøre det som var nødvendig for å få ham ut av landet. Det er et åpent spørsmål hvem som tar regningen. I god tid før soloppgang i dag morges ble mulla Krekar vekket på cella i Oslo fengsel. Han fikk beskjed om å gjøre seg klar til avreise, og like etter ble han hentet av sivilt politi og plassert i en bil. Målet var Gardermoen, der et fly stod klart for å hente mullaen. Allerede klokken åtte var flyet i luften med kurs for Roma, der det landet litt før klokken elleve. Deretter skal han ha blitt overlatt til italiensk politi og overført til et fengsel. Flyet landet på Gardermoen igjen allerede i 14-tiden. (…) Etter utleverings-regelverket er det normalt det landet som ber om å få en person utlevert som selv skal stå for transporten. Det var også signalet da justisdepartementet besluttet utlevering i februar, da het det at italienske myndigheter selv skulle sende et fangefly som kunne frakte ham ut. (...) På Stortinget feiret Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet med kake i ettermiddag, med et fulltallig pressekorps til stede. Det må likevel være et paradoks for partiet som gikk til valg på at Krekar skulle sendes ut. Etter sju år ved makten og like mange justisministere var det til slutt en Høyre-statsråd som signerte utleveringsordren. (nrk.no 26.3.2020).)

- Krekar med bismak. Mulla Krekar er omsider ute av Norge. Torsdag ble han utlevert til Italia, hvor han er dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. (- Advokat Brynjar Meling fikk «beviset», som han burde ha vært foruten, servert på sølvfat.) (- Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr bør ha vond smak i munnen.)

(Anm: Krekar med bismak. Mulla Krekar er omsider ute av Norge. Torsdag ble han utlevert til Italia, hvor han er dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. Mullaen har riktignok anket dommen, men norske domstoler har likevel gitt klarsignal for utlevering til Italia. Nå vil han være i italiensk varetekt inntil ankeprosessen i Italia er over og det foreligger en endelig dom. (…) Post fra Sylvi Listhaug (Frp) sin Instagram-konto. (…) Problemet er bare at Fremskrittspartiet i årevis har forsøkt å slå politisk mynt på Krekar-saken. Frp-leder Siv Jensen lovet at Krekar skulle være ute av landet så fort Frp kom inn i regjeringskontorene. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort, selv med sju justisministere fra Frp på like mange år. Når nå Frp er ute av regjering, er plutselig Krekar ute av landet. Les også: Mulla Krekars familie: – Han ble brutalt frarøvet oss av den norske stat(…) I iveren etter billig politisk markering, med NRK på slep, ble prinsippet om maktfordeling mellom regjeringen, Stortinget og domstolene plutselig glemt. Advokat Brynjar Meling fikk «beviset», som han burde ha vært foruten, servert på sølvfat. Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr bør ha vond smak i munnen. (dagsavisen.no 29.3.2020).)

- Krekar utlevert til Italia: Meling krever svar på hvem som betalte.

(Anm: Krekar utlevert til Italia: Meling krever svar på hvem som betalte. Mulla Krekar er sendt ut av Norge, bekrefter justisminister Monica Mæland. Krekars forsvarer reagerer kraftig på at en 63-åring med diabetes og høyt blodtrykk sendes til et av landene som er hardest rammet av koronaepidemien. (nrk.no 26.3.2020).)

- Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord.

(Anm: Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord. I går hadde ikke PST og Italia avtalt utlevering. I natt ble mulla Krekar hentet i Oslo fengsel. (…) Mulla Krekar ble i fjor sommer dømt til tolv års fengsel for terrorforbund i Italia. Dommen ble avsagt uten at Krekar var til stede, og han fikk aldri forklart seg for verken etterforskere eller i retten. (…) Da forsvarer Brynjar Meling møter pressen torsdag går han hardt ut mot avgjørelsen. Han mener Krekar har vært utsatt for et justismord, og betegner dette som en «skammens dag». Forsvareren har etterlyst en mer human behandling av 63-åringen. - Det er åpenbare menneskerettighetsbrudd i denne saken. Jeg har ikke kjempet for mulla Krekar. Jeg har kjempet for en rettsstat og en uavhengig domstol. Så er spørsmålet om jeg har gjort det godt nok. Dette er en dag for ettertanke også for meg, sier Meling. Forsvareren vil representere Krekar i Italia. (dagbladet.no 26.3.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Krekar klager på utleveringsvedtaket – mener Solberg er inhabil.

(Anm: Krekar klager på utleveringsvedtaket – mener Solberg er inhabil. Mulla Krekar har sendt inn en klage på Justis- og beredskapsdepartementets vedtak om å utlevere ham til Italia, der han er dømt til tolv års fengsel. I februar kom vedtaket fra departementet om at Najumuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, kan utleveres til Italia. Der ble han i fjor sommer dømt til tolv års fengsel for å ha planlagt terror. Det er dette vedtaket Krekar nå har klaget på, skriver VG. Krekars advokat, Brynjar Meling, sendte klagen 4. mars. Her hevdes det at vedtaket om å etterkomme Italias begjæring om utlevering ikke er utøvd innenfor rammene av Norges folkerettslige forpliktelser. (…) Solberg ikke med i behandling Lovavdelingen i Justisdepartementet foretok også en habilitetsvurdering av Solberg før vedtaket i februar, skriver NRK. Her kom de fram til at Solberg kan være inhabil på grunn av dommen mot Krekar i 2012. (aftenposten.no 9.3.2020).)

- Lagmannsretten forkaster Krekars anke: Forsvarer mener oversettelse er full av feil. (- Han og forsvareren mener lydopptak fra samtaler i Kongsvinger fengsel er oversatt helt feil i dommen og at det er en skandale at ikke en norsk domstol ville ta stilling til dette.) (– En skandale Lagmannsretten mente de ikke trengte å gå gjennom lydfilene på nytt.) (– Her har man altså et villet justismord hvor man med vilje lukker øynene.)

(Anm: Lagmannsretten forkaster Krekars anke: Forsvarer mener oversettelse er full av feil. Borgarting lagmannsrett har forkastet anken fra mulla Krekar og opprettholder avgjørelsen om at han kan utleveres til Italia. Krekars forsvarer Brynjar Meling sier de vil anke, og kaller prosessen en skandale. For noen dager siden fikk Krekar dommen mot seg fra Italia. Han og forsvareren mener lydopptak fra samtaler i Kongsvinger fengsel er oversatt helt feil i dommen og at det er en skandale at ikke en norsk domstol ville ta stilling til dette. Italia har dømt Krekar til 12 års fengsel for terrorplanlegging, og krever ham utlevert. Krekar har hele tiden motsatt seg utlevering, men har ikke fått medhold i hverken tingretten eller lagmannsretten. – Det vil si at tingrettens kjennelse om at vilkårene er til stede for utlevering fremdeles står seg, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i PST til NRK. – Vi anker selvsagt dette til Høyesterett, sier forsvarer Brynjar Meling. Krekar ble pågrepet av PST hjemme i Oslo da dommen mot ham falt i Italia i sommer, og har sittet i varetekt siden. (…) Meling: – Ikke noe mistankegrunnlag Meling har tidligere uttalt at dommen viser at «Italia er en bananrepublikk når det gjelder rettssikkerhet». (…) – En skandale Lagmannsretten mente de ikke trengte å gå gjennom lydfilene på nytt, og skriver i kjennelsen at «de påberopte feil og mangler ved oversettelsene ikke rokker ved konklusjonen om at vilkåret om skjellig grunn til mistanke om at Ahmad er skyldig etter tiltalen er oppfylt». – Her har man altså et villet justismord hvor man med vilje lukker øynene. Når man ser at denne feilen har forplantet seg inn i en dom på 12 års fengsel, så er man altså fra en norsk domstol villig til å si at vilkårene for utlevering er til stede og at man kan overlate til en minister som er inhabil i saken å beslutte om han da skal sendes ut på det grunnlaget. – Dette er en skandale. Jeg bruker sterke ord og jeg er klar over det. Men jeg kan ikke la være å si det. Det er min plikt som norsk forsvarer. – En rettsskandale? – Det er en rettsskandale, svarer Meling. (nrk.no 4.12.2019).)

- De hemmelige Krekar-opptakene: Jusprofessor: – Kan ikke utleveres om dette stemmer. (- Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler.) (- Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten.) (– Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget.) (- Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok.) (– Lukker øynene.) (- Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning.)

(Anm: Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler. NETTVERK: Mulla Krekar ble løslatt fra Kongsvinger fengsel 2015. Under deler av oppholdet avlyttet Politiets sikkerhetstjeneste Krekars besøk. Opptakene viser ifølge italiensk påtalemyndighet at Krekar var med i et internasjonalt terrornettverk, som planla aksjoner i Europa. (…) I dommen er Krekar gjengitt slik på hva man bør gjøre, om noen brenner koranen. «De skal fortelle dem at som et første steg har de besluttet å brenne det norske flagget og at de ved neste anledning vil «brenne deres grunnlov» og som et tredje steg vil de oppsøke parlamentet for å brenne det...» - Hør PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel her: Forskjellen i Krekars uttalelser i PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel, oversatt av en statsautorisert tolk for NRK(øverst), og deler av den samme uttalelsen, slik den er gjengitt i den italiensk dommen mot Krekar. – Noe helt annet å brenne en bok NRK har bedt en uavhengig, statsautorisert tolk oversette innholdet i opptaket fra kurdisk til norsk. Av oversettelsen fremgår det at Krekar ikke snakker om å brenne ned selve «parlamentet», eller stortingsbygningen. Det er mer nærliggende å forstå Krekars uttalelser som at han vil brenne ett eksemplar av grunnloven, inne på Stortinget: Vi skal gå frem steg for steg. I første steg brenner vi flagget, neste steg brenner vi deres lovverk, tredje steg vi brenner det på stortinget deres. NAJUMUDDIN FARAJ AHMAD (ALIAS MULLA KREKAR) / SKJULT OPPTAK FRA KONGSVINGER FENGSEL, 2. MARS 2013. OVERSATT AV TOLK PÅ VEGNE AV NRK Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten. – Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget. Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok. – Lukker øynene Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning. Den italienske dommen mot Krekar har vært avgjørende for at norske domstoler har kommet til at det er skjellig grunn til å mistenke at Krekar har planlagt terror, og at vilkårene for å utlevere ham til Italia er til stede. I dommen vises det gjentatte ganger til de avlyttede samtalene fra Kongsvinger fengsel, som bevis for at Krekar er en del av et nettverk som planla terrorhandlinger i Europa. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling har flere ganger hevdet at den italienske dommen inneholder alvorlige oversettingsfeil. Han reagerer kraftig på at Kongsvinger-opptakene ikke er spilt av i retten, og deler skylden mellom Politiets sikkerhetstjeneste og norske domstoler. – De kan ikke bevisst lukke øynene. Jeg har ikke bedt dem gjøre en jobb, jeg har selv framskaffet opptakene fra Italia, men jeg har ikke fått lov å legge dem fram i saken, sier Meling. (nrk.no 16.1.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Justisdepartementets Krekar-vedtak: Krekar skal sendes ut av Norge «så snart som mulig». (- Krekars forsvarer Brynjar Meling kaller dagen i dag en trist dag for «den norske rettssikkerheten, norsk rettsvesen og Monica Mæland».)

(Anm: Justisdepartementets Krekar-vedtak: Krekar skal sendes ut av Norge «så snart som mulig». Vilkårene for å utlevere mulla Krekar til Italia er til stede, ifølge Justisdepartementet. Krekars forsvarer Brynjar Meling mener justisminister Monica Mæland begynner karrieren med en «åpenbar justisfeil». Justis- og beredskapsdepartementet skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å utlevere Najumuddin Faraj Ahmad, også kjent som mulla Krekar, til Italia er til stede. En ordknapp justisminister møtte pressen i vandrehallen på Stortinget onsdag. – Vi har i dag fattet et vedtak vedrørende Ahmad, også kjent som Krekar. Departementet finner at vilkårene for utlevering til Italia er til stede, slik domstolen også har fattet vedtak om, sier Monica Mæland (H). (…) Skal utleveres ut «så snart som mulig» Krekars forsvarer Brynjar Meling sier til NRK at han vil klage på vedtaket innen fristen på tre uker. Det betyr at saken skal avgjøres av Kongen i statsråd. (…) Trist dag Krekars forsvarer Brynjar Meling kaller dagen i dag en trist dag for «den norske rettssikkerheten, norsk rettsvesen og Monica Mæland». – Det er en trist dag for justisministeren, som begynner sin karriere med en åpenbar justisfeil. Hun hadde rikelig og god anledning til å gjenopprette de feil som hennes forgjengerne fra Frp hadde gjort i saken, sier Meling. (nrk.no 12.2.2020).)

- Solberg kan være inhabil i Krekar-saken. (- Det kommer fram av en habilitetsvurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet.)

(Anm: Solberg kan være inhabil i Krekar-saken. Hvis Kongen i statsråd skal behandle en klage fra mulla Krekar på vedtaket om å utlevere ham til Italia, kan statsminister Erna Solberg være inhabil. Det kommer fram av en habilitetsvurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet. KONGENS BORD: Krekar har en frist på tre uker for å klage utleveringsvedtaket inn til Kongen i statsråd som eventuelt skal ta den endelige avgjørelsen. (…) Krekar har nå en klagefrist på tre uker for å få utleveringsspørsmålet inn for Kongen i statsråd. (nrk.no 15.2.2020).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Oppfordret til muslim-drap på Listhaugs Facebook-side.

(Anm: Oppfordret til muslim-drap på Listhaugs Facebook-side. Sylvi Listhaug (Frp) har et mulig medvirkningsansvar, mener ytringsfrihetsekspert. (…) Potensielt medansvar – Ytringen rammes av straffebestemmelsene om oppfordring til straffbare handlinger og hatefulle ytringer. Sylvi Listhaug har et potensielt medvirkningsansvar, fordi hun styrer hva som kan stå der, kommenterer advokat og spesialist på ytringsfrihet, Jon Wessel-Aas. Han sier det ikke er trukket noen prinsipiell juridisk grense for moderering av så grove kommentarer her i landet. (nrk.no 23.10.2016).)

- Helgekommentaren: Aage Borchgrevink. Listhaugs evangelium. (- Profeten Listhaug samler Norge.) (- En overivrig Listhaug-følger ble i fjor bøtelagt for å ha truet norske asyl-advokater med drap på siden hennes.)

(Anm: Helgekommentaren: Aage Borchgrevink. Listhaugs evangelium. Profeten Listhaug samler Norge. (…) Profeten som bærer korset og viser vei heter Sylvi Listhaug. Jeg tror ikke jeg er den eneste i landet som er opptatt av blondinen fra Sunnmøre. Det motsatte av Listhaug er ikke hat, men likegyldighet.Norges tøffeste kvinne er tilbake i regjeringen som Olje- og energiminister i god tid før valgkampen 2021 der klima fort blir den store saken. Det er bare å spenne på seg sikkerhetsbeltet. Fra det svarte hjørnet vil hun garantert klabbe løs på motstanderne: Som kjent får grønt henne til å se rødt.Hva er hemmeligheten hennes? Hemmeligheten er at det ikke er noen hemmelighet. Alt er oppe i dagen og det er bare dine egne fordommer som hindrer deg fra å se lyset. Gjennom 2010-tallet var den tidligere First House-rådgiveren hele landets barnehagepedagog. Her er fem sentrale lekser, fritt etter hukommelsen. (…) Det handler ikke om «resultater». Kommentatorer som Kristin Clemet har sagt at Listhaug ville oppnådd mer i politikken om hun hadde tonet ned retorikken. Det er en klassisk innvending som er på jordet. (…) Det handler ikke om «ansvarlighet». (…) Det handler ikke om sammenheng mellom ord og handling. (…) Det handler ikke om hva du gjør, det handler om hvem du er. (…) Det handler ikke om hva du er for, men hva du er mot. (…) En overivrig Listhaug-følger ble i fjor bøtelagt for å ha truet norske asyl-advokater med drap på siden hennes. Misnøye er kanskje den nye oljen, men det er ikke enkelt å bli profet i eget land. Selv etter et tiår med FrP-prinsessen på forsidene er ikke folk flest Listhaugianere. En undersøkelse viste at bare 14 prosent mente det var galt at Listhaug trakk seg som justisminister. Hele 77 prosent mente at det var riktig. Hun er i realiteten mer samlende enn splittende. Nordmenn vil simpelthen ikke bli fri med Listhaugs elitekurs (dagbladet.no 18.1.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- 20 millioner ekstra til domstolene. (- Å gå i retten føles litt som å leve på 90-tallet.)

(Anm: 20 millioner ekstra til domstolene. Regjeringspartiene med ekstrabevilgning til digitalisering. Etter budsjettbehandlingen på Stortinget har regjeringspartiene blitt enige om å gi Domstolsadministrasjonen, som driver alle landets domstoler, 20 millioner kroner i en ekstrabevilgning i 2020. (…) - Å gå i retten føles litt som å leve på 90-tallet. Man bruker dagevis på å bla gjennom i dokumenter, og må ha med seg trillekofferter stappfull av ringpermer. Dette blir det slutt på nå, sier Frølich. (…) Digitale hovedforhandlinger innebærer at alle dokumenter i saken er tilgjengelig for dommere og aktørene i retten på PC-er. Urke sier bevilgningen vil gi mer effektive rettssaker - og kortere saksbehandlingstid i retten. Domstolene har de siste årene vært gjenstand for kutt og nedbemanning, og både Juristforeningen og Den norske dommerforening har rapportert om krise i domstolene. Direktøren sier ekstrabevilgningen vil bøte på noe av dette. (dagbladet.no 12.11.2019).)

- Domstolstruktur NOU 2019: 17 (- Hovedkonklusjoner) (- Videre har domstolene en lovbestemt plikt til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlinger, men rettssalene har ikke nødvendig opptaksutstyr.) (- Norge er dermed det eneste landet i Europa hvor man ikke kan etterprøve hva parter eller vitner har forklart i førsteinstans.)

(Anm: Domstolstruktur NOU 2019: 17 Del 1 Innledning. 1 Hovedkonklusjoner (…) Videre har domstolene en lovbestemt plikt til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlinger, men rettssalene har ikke nødvendig opptaksutstyr. Norge er dermed det eneste landet i Europa hvor man ikke kan etterprøve hva parter eller vitner har forklart i førsteinstans. (regjeringen.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. (- Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler.)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (...) – Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? (- Absolutt rett til rettslig handleevne.) (- Barns rett til å bli hørt og barnets beste.) (- Hva er forskjellen mellom mental og fysisk alder?) (- Autonomi som grunnverdi.)

(Anm: Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? Er dette ondet (tvang og paternalisme) nå blitt menneskerettslig forbudt en gang for alle? Tvangsbegrensningslovutvalget la fram sin rapport, NOU 2019: 14, i juni. Ikke alle var like fornøyd med utvalgets rapport. To medlemmer tok en generell dissens tuftet på at de mente utvalget ikke i sterk nok grad respekterte CRPD. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), ved lederen Jens Petter Gitlesen, skrev i en kommentar at «Tvangslovutvalget setter FNs funksjonshemmedekonvensjon i skyggen og reduserer FNs funksjonshemmedekomité til en inspirasjonskilde som ikke vektlegges, men nedsnakkes».1 Bakgrunnen for striden handler om forståelsen om det skal være en liten åpning for tvang og paternalisme. Kritisk juss 02 / 2019 (Volum 45).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Svikter de svakeste. (- Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk.)

(Anm: Svikter de svakeste. Rettsstat. Hvorfor er det de som har mest ressurser som får rettighetene sine best ivaretatt? (…) De svakest stilte Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Knappe budsjetter, tidspress og gjennomtrekk i førstelinjen medfører at de tjenester som ytes, ikke er gode nok for de svakest stilte. Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk. (aftenposten.no 10.10.2012).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. (- Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter.) (- Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.) (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver, UiO.)

(Anm: Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter. (…) – Sett på som svindlere Nå river landets fremste eksperter på jus og kriminologi ned myten om at alle behandles likt i norske rettsaler. – Foran en dommer i norsk rett stiller disse som tapere, og blir sett på som svindlere, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. (…) Også nylig avgåtte riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på et element som kan gjøre at de nederst på rangstigen kan stille svakere i retten. (…) Eliten dømmer ressurssvake Også jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener sosial rang kan påvirke mulighetene for å komme godt ut av en straffesak. – Mener du disse sakene viser at det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomon i rettsprosesser i Norge? – Ja, det gjør det helt opplagt. (tv2.no 3.11.2019 – artikkel - video).). (tv2.no 3.11.2019 – m / video).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Den lille manns seier over systemet. Politikerne jaktet trygdesvindlere. Domstolene ga oss justismord. Forsvarerne hjalp ikke klientene. Media avdekket ingenting.

(Anm: Den lille manns seier over systemet. Politikerne jaktet trygdesvindlere. Domstolene ga oss justismord. Forsvarerne hjalp ikke klientene. Media avdekket ingenting. Nå får NAV-erne likevel oppreisning. (vg.no 9.1.2020).)

- Departementet er ikke regjeringen. (- Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet.) (- Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold?)

(Anm: Departementet er ikke regjeringen. (- 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?») (- Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. (…) Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.» (…)  Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold? (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Rettsstatens kriseberedskap. (- Dommerne og rettsvesenets andre aktører kan ikke lenger uten videre regne med at myndighetene har som mål å være lojal mot rettsordenens grunnsetninger. (- Trygdeskandalen viser oss at den norske forvaltningen er i stand til å ta politiske signaler og omforme dem til en praksis som tøyer grensene for prinsippet om at myndighetsutøvelse skal være basert på loven.) (- Selv om vi i lang tid har tatt tradisjon for at forvaltningen vil rettsstaten vel, kan vi ikke lenger uten videre legge dette til grunn.)

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, UiO og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi Rettsstatens kriseberedskap. (…) Dommerne og rettsvesenets andre aktører kan ikke lenger uten videre regne med at myndighetene har som mål å være lojal mot rettsordenens grunnsetninger. Samtidig skal de opprettholde rettsstaten med utgangspunkt i en rettsorden som langt på vei er fremmed og som har andre verdier og prinsipper enn dem de er fortrolige med. Dette er i sannhet en ekstraordinære situasjon. (…) Det er rettsapparatets oppgave å håndheve forvaltningens vedtak. Men det er også en oppgave å føre kontroll. Kravet til lovgrunnlag for forvaltningens avgjørelser er grunnlovsfestet, likeledes kravet om at ingen kan dømmes uten etter lov og straffes uten etter dom. Det er først og fremst domstolenes ansvar å sikre dette. (…) Jeg frykter at dette kan generaliseres, og at det som er avslørt, viser en svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold som kan svekke den kritiske sansen i rettsapparatet. Denne gangen skyldtes svekkelsen kunnskapsmangel. En annen gang kan det være en nasjonal katastrofe, en moralsk panikk eller et populistisk valgskred som svekker dømmekraften. Kombinert med en forvaltning som ser det som sin oppgave å realisere en fastlagt politikk selv om de rettslige grensene utfordres, kan det gå galt en gang til. Trygdeskandalen viser oss at den norske forvaltningen er i stand til å ta politiske signaler og omforme dem til en praksis som tøyer grensene for prinsippet om at myndighetsutøvelse skal være basert på loven. Selv om vi i lang tid har tatt tradisjon for at forvaltningen vil rettsstaten vel, kan vi ikke lenger uten videre legge dette til grunn. Dette er en realitet som de rettshåndhevende organer må ta inn over seg. Det gjør deres rolle som voktere av rettsstaten viktigere. Men det stiller også høyere krav til dommerne med hensyn til bevissthet om grensene mellom der de politiske myndighetene treffer legitime politiske valg innenfor en rettsorden, og der de utfordrer den. Hvis ikke de klarer denne grensetrekningen, vil økt rettslig kontroll kunne gi grobunn for politisk misnøye med domstolene og dermed undergrave rettsstaten. Dette er nettopp en av hovedutfordringene når rettsstaten trues, det å beskytte rettsstaten under press er en upopulær og utsatt oppgave. Motkreftene er sterke, og ofrene har som regel liten sympati. (morgenbladet.no 8.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Når dommeren svikter. Dommeren er retts- statens siste skanse. I trygdeskandalen er denne skansen falt. Hvordan kunne det skje? (- Svakhet i systemet.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver er inne på dette i en tankevekkende artikkel i Morgenbladet.) (- Han viser at det ligger en iboende svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold.)

(Anm: Av Harald Stanghelle, kommentator. Når dommeren svikter. Dommeren er retts- statens siste skanse. I trygdeskandalen er denne skansen falt. Hvordan kunne det skje? I sin tale under Advokatforeningens årsmiddag antydet justisminister Jøran Kallmyr at trygdeskandalen har snudd begrepet justismord på hodet. (…) Ikke justismord? Mange jurister misliker ordet justismord. Ordet er brutalt. Så beskriver det da også et brutalt maktovergrep - en dom over et uskyldig menneske. Innvendingen mot selve begrepet er at det antyder en variant av bevisst vilje - kanskje til og med ond vilje - bak en feilaktig dom. Derfor hadde det vært bedre å erstatte det med «justisfeil», sa Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort i sin årstale. «Da blir det lettere å huske på at en feil dom også kan være en arbeidsulykke som skjedde til tross for at velmenende og høyst kompetente folk har jobbet godt og samvittighetsfullt.» Slikt lyder besnærende, men samtidig kan det fort komme til å ufarliggjøre noe som har et helt spesielt alvor over seg. Flere av de alvorligste justismord-sakene i vår rettshistorie er noe helt annet enn et resultat av tilfeldige menneskelige og faglige feil. Det er et system som har sviktet. Svakhet i systemet Jusprofessor Hans Petter Graver er inne på dette i en tankevekkende artikkel i Morgenbladet. Han viser at det ligger en iboende svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold. For det finnes flere historiske eksempler på at det norske rettsapparatet ikke besto prøven da det virkelig gjaldt. Deler av rettsoppgjøret etter krigen og domstolenes svikt i kontrollen med overvåkingen er de to eksemplene Graver nevner. Han kunne også nevnt bølgen av feilaktige incestdommer på 90-tallet. Senere dokumentert av den da pensjonerte lagmann Trygve Lange-Nielsen, som i 2007 fikk Rettssikkerhetsprisen for sitt store oppryddingsarbeid. Og nå altså trygdeskandalen. Lojalitetskonflikt Likheten mellom alle disse så totalt ulike sakskompleksene ligger i at norske domstoler har sviktet i en ekstraordinær situasjon. Det kan være i form av en opphetet samfunnstemperatur der tidsånden løp løpsk. Eller det kan være politiske forventninger som ligger der både på og mellom linjene. Trygdeskandalen faller inn i et slikt mønster. For trygdeeksportens farer er opplest og vedtatt. Bak spøker frykten for at velferdsstaten undergraves. Samtidig har vi gjennom EØS-avtalen akseptert rettslige prinsipper som gir borgerne et utvidet mulighetsrom. I dette bildet havner norske dommere i en nærmest ubevisst lojalitetskonflikt som kanskje har svekket den kritiske sansen til det som kommer fra forvaltning og påtalemakt. Resultatet er blitt at et oppsiktsvekkende stort antall mennesker er dømt til straff for noe som ikke er straffbart. Forvitring av tillit Grete Brochmann - som ledet utvalget som for flere år siden fortalte i klartekst politikere, jurister og resten av oss det vi alle nå omsider har skjønt - sier i lørdagens portrettintervju her i Aftenposten at skandalen også kan være et resultat av den tillit vi har til institusjonene våre: «At det er veldig mange instanser som har tillit til at alle andre har koll på tingene. Og at man har hatt hverandres instanser som referanser ... Men det som kan bli en følge av dette her, er en forvitring av den samme tilliten. Og hvis det skjer, er det veldig alvorlig.» Det ligger en kjerne i dette som kan forklare hvorfor rettsapparatets kritiske sans har vært så fraværende i de sakene som nå rulles opp. Når dette så kombineres med kunnskapsmangel på et «nytt» rettsområde parret med en suveren dommerrolle, ja, da gikk det i sum så forferdelige galt. For dommerens suverenitet og uavhengighet er blant rettsstatens avgjørende bærebjelker. Samtidig kan en blind dyrking av denne rollen i gitte situasjoner utfordre den rettssikkerhet det skal hegnes om. «Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli krevende å høre at noe er feil», kommenterte advokat Jan Fougner en omstridt dommeropptreden i en reportasje i Dagens Næringsliv. Det skjedde to uker før trygdeskandalen eksploderte i norsk offentlighet. Menneskeskjebner For mange dommere ser nok seg selv i en rolle der det ikke er plass for andre. Eller som sorenskriver Knut Gramstad formulerte det, da han til NRK Hordaland uttalte seg kritisk til å slå sammen flere av tingrettene på Vestlandet: «Det å være dommer er en ensom jobb, det er ikke lagarbeid.» Er nå det så sikkert, i alle fall på lovforståelsens område? Og hva gjør en slik tilnærming til rollen med den enkelte dommer? Den pensjonerte tingrettsdommer Ruth Anker Høyer reflekterte klokt over dommerautoriteten da hun i tidligere i høst konstaterer at det snart ikke finnes «slike autoriteter igjen i vårt samfunn»: «Du må ikke la det gå til hodet på deg. Dommere bør være ydmyke, fordi de holder så mange skjebner i sine hender.» (Dagens Næringsliv) Dette ble sagt før noen hadde hørt om trygdeskandalen. Og den har ikke akkurat gjort ordene overflødige. (aftenposten.no 18.11.2019).)

- Dommerens sidegjøremål. Sidegjøremålregisteret er en oversikt over tillitsverv, investeringer og annet som en dommer har ved siden av arbeidet.)

(Anm: Dommerens sidegjøremål. Sidegjøremålregisteret er en oversikt over tillitsverv, investeringer og annet som en dommer har ved siden av arbeidet. Registeret gjør det lettere for parter/advokater å foreta undersøkelser rundt dommerens habilitet. Denne siden gir oversikt over hva som registreres og hvordan du søker. Søk i registeret Registeret er på grunn av tekniske problemer bare tilgjengelig som en pdf-fil. Domstolene er listet opp alfabetisk, bruk CTRL+F for å søke. Se sidegjøremålsregisteret (pdf) (domstol.no).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp.

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Også dommere må bevise at de snakker sant. (- Det er bra for tilliten.)

(Anm: Også dommere må bevise at de snakker sant. Det er bra for tilliten. Tingrettsdommer Eva Schei mener dommer Møyfrid Eggebø må forklare hvor hun har sin påstand fra. Heldigvis. Advokat Fridtjof Piene Gundersen gikk nylig ut og sa han ville saksøke staten og tingrettsdommer Møyfrid Eggebø for henholdsvis menneskerettsbrudd og ærekrenkelser. (dn.no 6.11.2019).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Dommeren må bevise at hun snakker sant. ( - For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten.)

(Anm: Dommeren må bevise at hun snakker sant. For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten. Stridens eple? Én setning i en kjennelse. Dommer Møyfrid Eggebø i Nord-Troms-tingrett skriver rettshistorie dersom hun må inn til bevissikring i Oslo tingrett. (dn.no 6.11.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(AnmAdvokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(AnmJusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

- Disiplinærordning for dommere.

Trenger vi en disiplinærordning for dommere? (web.archive.org)
Av lagmann Anne Lise Rønneberg leder for Tilsynsutvalget for dommere
11/02 Rønneberg: Disiplinærordning for dommere
jus.no (17.12.2002)
Det er kanskje advokater, parter og vitner som først og fremst vil besvare spørsmålet. Men også i dommerkretser er og har dette vært et tema. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg antar at vel de fleste innser behovet for en disiplinærordning også for dommere. (...)

Hvem kan klage?
Parter, prosessfullmektiger og andre aktører i rettssalen er klageberettiget, men også andre som mener å ha vært direkte berørt av dommerens atferd kan inngi klage. Nærmere bestemmelser om hvem som er klageberettiget finnes i dl § 237, og det er verdt å merke seg at Den Norske Advokatforening er gitt selvstendig klagerett. – Dersom klagen gjelder forhold utenfor tjenesten, er kretsen av klageberettigede begrenset til domstolleder, Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge. (- EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press.) (– Norge har brukt alle triksene i boken for å trenere ESA, og ESA har latt seg presse.)

(Anm: EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge. Dokumenter sendt mellom ESA og Norge avslører at det har foregått en intens dialog om tolkningen av EØS-reglene i mange år. EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press. – Norge har brukt alle triksene i boken for å trenere ESA, og ESA har latt seg presse. De har bare gjort halvparten av jobben. Dette er dypt kritikkverdig, sier redaktør av nettstedet Europeisk politikk Paal Frisvold til NRK. Frisvold har tidligere jobbet i Efta-sekretariatet, er tidligere leder i Europabevegelsen og har jobbet som lobbyist for Brussel-kontoret AS – et kommunikasjonsbyrå som driver rådgivning og bistår norske interesser overfor EU. Fredag ble det kjent gjennom Dagbladet at ESA undersøker om Navs feiltolkning av EØS-reglene kan gjelde fra før 2012. Frisvold er lite imponert over at ESA nå tar tak. – Dette er helt uakseptabelt – velkommen etter. Det som er riktig å stille spørsmål ved er hvor de har vært frem til nå, sier han. Bakgrunn: Dette er trygdeskandalen (nrk.no 5.1.2020).)

- KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd.

(Anm: KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd. Regjeringsadvokaten har tapt to saker i EFTA-domstolen etter 2012, og må ha visst at Norge tolket reglene om trygdeutbetalinger feil, mener advokat Arild Humlen. Etter Nav-skandalen om at norske borgere har blitt uskyldig dømt for trygdesvindel helt opp til Høyesterett ble kjent, har den ene advokaten og dommeren etter den andre bedyret at de ikke har hatt kjennskap til at EØS-reglene ble tolket feil. Dette stiller advokat Arild Humlen seg undrende til, ettersom EFTA-domstolen, som behandler saker om mulige brudd på EØS-reglene, to ganger har dømt Norge i saker som regjeringsadvokaten har ført for retten. – Jeg tror ikke det er ukjent for alle i det hele tatt. En ting er at det har vært holdt tilbake informasjon om dette, og prosedert i strid med dette, i flere år i flere sammenhenger, både strafferettslig og sivilrettslig, men å påstå at det har vært ukjent er rett og slett ikke mulig, sier Humlen til TV 2. De to EFTA-dommene mot Norge han snakker om falt i 2013 og 2017, og handlet om sykehusopphold og barnetrygd. Spørsmålet i begge saker var hvordan forordningen fra 2012 om trygdeytelser skulle praktiseres. (tv2.no 4.11.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Pålegg om taushetsplikt i søksmål om legemidler og utstyr skader pasienter og publikum. I 2001 ble West Virginia den første staten som saksøkte Purdue Pharma, produsenten av OxyContin (oksykodon ER). Som en del av den konfidensielle utvekslingen av dokumenter under rettssaken røpet Purdue noe ekstraordinært: firmaet visste at OxyContin ikke ga 12 timers smertelindring. Denne avsløringen var bemerkelsesverdig av to grunner: Det var det motsatte av hva som var anført i legemidlets FDA-godkjente preparatomtale, og Purdue hadde sterkt promotert for denne antatte egenskapen ved OxyContin for å etablere sitt konkurransefortrinn overfor andre smertestillende midler.

(Anm: Confidentiality orders in drug, device lawsuits harm patients and the public.  In 2001, West Virginia became the first state to sue Purdue Pharma, the maker of OxyContin (oxycodone ER). As part of the confidential exchange of documents during the litigation, Purdue disclosed something extraordinary: the company knew that OxyContin did not provide 12 hours of pain relief. This disclosure was notable for two reasons: It contradicted the drug’s FDA-approved label, and Purdue had heavily promoted this supposed attribute of OxyContin to establish its competitive advantage over other pain relievers. Other confidential documents showed how Purdue mobilized sales reps to tell doctors to prescribe stronger doses of the painkiller in hopes of disguising its lack of 12-hour effectiveness. This marketing strategy likely helped fuel the opioid epidemic, as these stronger doses put patients at greater risk for addiction and overdose. Although the information was disclosed in litigation, Purdue worked to keep the company’s records secret by settling cases and ensuring evidence was sealed by judges’ confidentiality orders. The public only learned about the issue in 2016 after documents were leaked to the Los Angeles Times and STAT fought a long battle against Purdue to unseal secret records from a Kentucky case. Related: STAT wins long legal fight as Kentucky Supreme Court clears way for release of Purdue OxyContin files (statnews.com 11.11.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok? (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet.) (- De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner.) (- Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: Utdrag fra TV2 Nyhetskanalens intervju med professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen. (…) Du tar også til orde for at kulturen innad i NAV bør endres. De bør jo være en kultur hvor man primært skal hjelpe mennesker, altså mennesker som får sykepenger eller andre ytelser. De aller aller fleste er mennesker som gjerne vil jobbe isteden, og de bør hjelpes ikke mistenkeliggjøres. (…) Når en skandale starter så holder de på toppen i eliten sammen. Men det vi vet fra forskning på skandaler over tid når den utvikler seg, når flere fakta kommer på bordet så må noen ofres. Noen må ta skylden, det må bli synlig hvem det er. Og da vil typisk statsråden distansere seg fra direktøren. De andre i etaten vil distansere seg fra direktøren. Hun får da svarteper og må gå. Men det tar statistisk sett ofte noen måneder eller år. Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er godt nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste. Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. Så det er en utrolig klasseforskjell der, og dette blir veldig synlig at taperne i samfunnet de har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019; kl. 14.00).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket.) (- Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. Nå kan det føyes til et fjerde punkt: Saksbehandlingen i offentlige etater må ha en kvalitet som gjør at enkeltmenneskenes rettigheter og rettsvern er reelt. Førstelinjen i rettsstaten er, for folk flest, instanser som NAV, UDI, bygningsmyndighetene, osv. De færreste har råd til advokat eller langvarige rettsprosesser. I jussens verden er gode råd rådyre. (dagbladet.no 21.11.2019).)

- BI-professor: – NAV-direktøren må gå av.

(Anm: BI-professor: – NAV-direktøren må gå av. Trygdesaken er så alvorlig at Nav-direktør Sigrun Vågeng må trekke seg, mener professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI. – Nav-direktør Sigrun Vågeng må gå av etter trygdeskandalen som er avdekket, sier professoren til P4. (…) Nav opplyste mandag at etaten siden EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert reglene riktig. Men Trygderetten i Norge har lagt til grunn at rettstilstanden på dette punktet ikke ble endret ved den nye forordningen, skriver Rett24. (tv2.no 29.10.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Professor: Nav-svindel straffes hardere enn hvitsnippforbrytelser. Nav-brukere kan få fengselsstraff for svindel av 100.000 kroner, mens millionsaker innen finans ofte straffes mildere. BI-professor Petter Gottschalk reagerer.

(Anm: Professor: Nav-svindel straffes hardere enn hvitsnippforbrytelser. Nav-brukere kan få fengselsstraff for svindel av 100.000 kroner, mens millionsaker innen finans ofte straffes mildere. BI-professor Petter Gottschalk reagerer. (…) – Stortinget har lagt listen veldig lavt for å fengsle Nav-svindlere. For beløp over 99.000 kroner kan de få ubetinget fengsel. Stortinget bør se på den bestemmelsen en gang til, sier Gottschalk til NTB. Det er grunnbeløpet i folketrygden, som i dag er på 99.858 kroner, som brukes som utgangspunkt for når det kan gis ubetinget fengsel i disse sakene. Les også: Ber Nav-sjef og statsråd vurdere stillingene sineSlipper fengsel Gottschalk reagerer på at mange såkalte «hvitsnippforbrytere», altså folk i næringslivet som begår økonomisk kriminalitet, ofte slipper unna med betinget fengsel i saker hvor flere millioner har stått på spill. Mens Nav-svindlere straffes hardere. – Inntil denne skandalen kom, er det en gjengs oppfatning i samfunnet at hvitsnippforbrytere «bare har det veldig travelt og er litt uheldige», mens Nav-klienter er «bevisste svindlere», sier Gottschalk. (…) Det er mer riktig å se på å øke straffenivå på hvitsnippkriminalitet, enn å senke straffene på trygdesvindel, sier Frps justispolitiske talsperson Solveig Horne. Hun påpeker at velferdssamfunnet vårt i stor grad er basert på tillit. – Det er et system som kan være sårbart for svindel og utnyttelser, derfor er det viktig med et straffenivå som både avskrekker og straffer de som bevisst utnytter systemet ulovlig, sier hun. Les også– Folks liv er ødelagt. Stortinget må vite hvorfor de ansvarlige ikke handlet før (…) Les også: Ingen trakk i nødbremsen: Sju domfelt etter at Nav fikk mistanke om feil (dagsavisen.no 1.11.2019).)

- De rike får den beste rettsstaten. (- Den norske rettsstaten svikter de svakeste gruppene i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud i sin årstale om samfunnsutviklingen.) (- Jeg frykter en utvikling der store samfunnsgrupper ikke har tilstrekkelig kjennskap til sine rettigheter eller ikke evner å gjøre dem gjeldende. Skjer dette, vil disse bli rettslig fremmedgjort, sa Keiserud.)

(Anm: - De rike får den beste rettsstaten. Den norske rettsstaten svikter de svakeste gruppene i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud i sin årstale om samfunnsutviklingen. (…) I år var temaet for talen "access to justice", eller mer spesifikt; "Hvordan fungerer rettsstaten for de ressurssvake i samfunnet". - Jeg frykter en utvikling der store samfunnsgrupper ikke har tilstrekkelig kjennskap til sine rettigheter eller ikke evner å gjøre dem gjeldende. Skjer dette, vil disse bli rettslig fremmedgjort, sa Keiserud. Han understreket at hans synspunkter ikke bare er hentet fra advokatenes opplevelser, men fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner og institusjoner. Den norske rettsstaten er solid, men har noen vesentlige svakheter, påpekte Keiserud. (advokatbladet.no 12.11.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. (- Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun.)

(Anm: De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. I Trondenes tingrett i Harstad ble to kvinner uriktig dømt fordi dommerne ikke var kjent med regelverket. Tingrettens sorenskriver, som selv avsa en av dommene, legger seg uten å nøle helt flat. – Dette er forferdelig. Vi beklager selvfølgelig til de som er rammet og er berørte av at vi har avsagt uriktige dommer, sier sorenskriver Kirsti Ramberg. Hun er øverste administrerende leder av Trondenes tingrett i Harstad, og har selv avsagt en dom i en av sakene i NAV-skandalen. – Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun. (vg.no 1.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. (- Arrogansen som deler av NAV har oppvist i møte med denne totale systemsvikten, er rystende.) (- Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk.) (– Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet.) (- Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen.)

(Anm: Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. Tromsøadvokaten tok opp EØS-regelverket da hun forsvarte en småbarnsmor i 2014, men ble avvist. Den unge kvinnen ble dømt til fengsel. Det er fem år siden advokat Anneli Bendiksen tok det mye omtalte EØS-regelverket opp i retten, men hun ble ikke hørt. Småbarnsmoren hun forsvarte hadde reist til utlandet, men ble dømt til fengsel selv om advokaten mente EØS-regelverket burde vært brukt. Bendiksen er advokat i Tromsø, men har selv bakgrunn fra Nav. Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk. – Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet. Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen. Bendiksen sperret ikke øynene opp da «trygdeskandalen» ble kjent. – Jeg er dessverre ikke overrasket, men tenker Norge som rettsstat har spilt fallitt mot de svakeste, sier advokaten, som også har snakket med Nordlys om det tidligere. Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk. (nrk.no 1.11.2019).)

- Svikter de svakeste. (- Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk.)

(Anm: Svikter de svakeste. Rettsstat. Hvorfor er det de som har mest ressurser som får rettighetene sine best ivaretatt? (…) De svakest stilte Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Knappe budsjetter, tidspress og gjennomtrekk i førstelinjen medfører at de tjenester som ytes, ikke er gode nok for de svakest stilte. Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk. (aftenposten.no 10.10.2012).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– NAV-skandalen svekker tilliten til domstolen. Jusprofessor Mads Andenæs er tydelig på at domstolen ikke har kontrollert forvaltningen slik de skulle ha gjort. (- Høyesteretts dom for grovt trygdesvindel er en av sakene som i særlig grad svekker rettsstaten og tilliten til domstolene. Her skulle vi fått mindre bortforklaringer, sier Andenæs til TV 2.)

(Anm: – NAV-skandalen svekker tilliten til domstolen. Jusprofessor Mads Andenæs er tydelig på at domstolen ikke har kontrollert forvaltningen slik de skulle ha gjort. Siden 2012 har minst 48 mennesker blitt dømt for trygdesvindel i det som kan være den største trygderettsskandalen i Norge noen sinne. I tillegg til de som har blitt dømt har minst 2400 personer fått urettmessige krav om tilbakebetaling. Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener NAV-skandalen er svært alvorlig for de norske domstolene. – Høyesteretts dom for grovt trygdesvindel er en av sakene som i særlig grad svekker rettsstaten og tilliten til domstolene. Her skulle vi fått mindre bortforklaringer, sier Andenæs til TV 2. I andre EØS-land har man ikke hatt skandaler av liknende omfang, ifølge professoren. Andenæs sier svenske professorer, advokater og jurister i forvaltningen har bidratt til at Sverige skal unngå slike skandaler. – Denne saken viser hvordan enkelte har vært opptatt av å gjøre det så vanskelig som mulig å anvende trygdelovgivningen i samsvar med EØS-retten, antakeligvis også for å følge politiske signaler, sier Andenæs. (tv2.no 2.11.2019).)

- Domstol mener trygdefeilen gjelder fra 1994. (- Ett av de virkelig store spørsmålene i Nav-saken fra i fjor høst, er når den angivelige feiltolkningen oppstod. Nav og regjeringen har lagt til grunn at feilen oppsto da de nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012.)

(Anm: Domstol mener trygdefeilen gjelder fra 1994. I en nå rettskraftig tingrettsdom legges det til grunn at norske myndigheters feiltolkning av EØS-retten startet allerede da EØS-avtalen ble inngått, i 1994. Ett av de virkelig store spørsmålene i Nav-saken fra i fjor høst, er når den angivelige feiltolkningen oppstod. Nav og regjeringen har lagt til grunn at feilen oppsto da de nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012. Mindretallet i Arnesen-utvalget, bestående av blant andre Finn Arnesen selv, har derimot lagt til grunn at feilen inntraff allerede da EØS-avtalen ble innført. Dette spørsmålet har naturlig nok stor betydning for antall saker som er berørt av saken, og vil bli avgjort av Høyesterett i den saken som er plukket ut som pilotsak, og sendt til EFTA-domstolen for rådgivende uttalelse. I Gjøvik tingrett har man imidlertid allerede konkludert. I en dom Høyesteretts ankeutvalg før rettsferien nektet å slippe inn til behandling, slår retten fast en trygdemottaker fritt har kunnet reise innen EØS-området også før 2012: (…) «Før 1.6.2012 gjaldt rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, også for EØS, hvilket innebar langt på vei samme regulering. Retten legger derfor til grunn at det for hele tiltaleperioden var tillatt for stønadsmottaker å reise innenfor EU/EØS. På dette grunnlaget domfelles tiltalte ikke for reisene til Sverige, Italia, Østerrike og andre EU/EØS-land. For så vidt gjelder reiser til Albania, viser retten til at dette ikke et EU/EØS-land.» Forsvarer anførte at tiltalte burde få lov til å reise også til Albania, ettersom landet grenser mot EU-landet Hellas, og dessuten er i forhandlinger om EU-medlemskap. Denne anførselen førte ikke frem. (rett24.no 17.7.2020).)

- NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. (- Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status.) (- Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter.)

(Anm: NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter. Ingen vet sikkert hvor mange som urettmessig er dømt for å ha mottatt trygd mens de har oppholdt seg i utlandet. (…) Riksadvokaten har slått alarm og stoppet alle de kontroversielle sakene, og NAV ringer rundt til tusenvis av berørte for å si unnskyld. – Sett på som svindlere Nå river landets fremste eksperter på jus og kriminologi ned myten om at alle behandles likt i norske rettsaler. – Foran en dommer i norsk rett stiller disse som tapere, og blir sett på som svindlere, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han har selv gitt ut flere lærebøker om økonomisk kriminalitet. – Mener du de har et svakere forsvar enn en samfunnstopp? – Å ja, det kan ikke sammenliknes. Det er sjelden at de beste advokatene tar i slike saker. Dessuten kan samfunnstopper kjøpe seg ekstra forsvar, betale for de beste advokatene. Det er en kjempeforskjell. Gottschalk sier altså at det ikke er likhet for loven i norske rettsaker. Han viser til at straffenivået for trygdesvindel er relativt sett langt høyere enn for hvitsnippkriminalitet. (…) Krevende livssituasjon Også nylig avgåtte riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på et element som kan gjøre at de nederst på rangstigen kan stille svakere i retten. – Man kan jo spørre hvilke evner de har til å gå inn i dette i krevende livssituasjoner og stille spørsmål, sier han. Eliten dømmer ressurssvake Også jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener sosial rang kan påvirke mulighetene for å komme godt ut av en straffesak. – Mener du disse sakene viser at det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomon i rettsprosesser i Norge? – Ja, det gjør det helt opplagt. En mer ressurssterk gruppe vill jo ha søkt mot juridiske miljøer som har ekspertise på dette. Ikke bare lommeboken, men også sosial tilhørighet kan være utslagsgivende for hvilke sjanser man har i en rettssak, ifølge professor Gottschalk. Som regel tilhører både dommer, aktor og forsvarer den sosiale eliten. – Mener du dette kan påvirke utfallet av en rettssak? – Absolutt. Når noen fra samfunnseliten står tiltalt for økonomisk kriminalitet, så vil dette være mennesker som man forstår seg på, de er fra samme samfunnslag i utgangspunktet. Da vil dommerne også helt opplagt mentalt tenke at dette har vært noen som har vært litt uheldig, hadde det litt travelt, satt i en viktig posisjon. Mens når det kommer en person fra et type miljø du ikke kjenner, da blir man mer kritisk. (…) Avviser kritikken Dommerne selv er uenige i den analysen, og peker heller på at trygdesakene er kompliserte. – Møtes trygdemottakere med mer skepsis hos en dommer? – Det tviler jeg på. Jeg vil heller peke på nettopp kompleksiteten i denne problemstillingen. Det er altså ingen som har sett dette, sier Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett. Forsvarerne avviser ikke at trygdede stiller svakere, men mener forklaringen er at advokatene får for dårlig betalt for slike saker. (tv2.no 3.11.2019).)

- John Christian Elden tok opp NAV-feil med Høyesterett i 2017: Ble ikke hørt. (- John Christian Elden tok opp feiltolkningen av EØS-regelverket i en NAV-sak som ble behandlet i Høyesterett.) (– Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema for retten, sier han til VG.) (- Mener dommen er feil – Jeg mener dommen er feil.) (- Det mente jeg den gangen, og det mener jeg fremdeles.) (- Eldens forsøk på å prosedere EØS-reglene er ikke nevnt i dommen, som VG har lest.)

(Anm: John Christian Elden tok opp NAV-feil med Høyesterett i 2017: Ble ikke hørt. John Christian Elden tok opp feiltolkningen av EØS-regelverket i en NAV-sak som ble behandlet i Høyesterett. – Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema for retten, sier han til VG. Mandag ble det kjent at NAV har praktisert EØS-regelverket feil siden 2012. I flere år kan uskyldige, som har mottatt sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP), ha blitt feilaktig dømt. Saken vokser i omfang. 15. mars 2017 ble saken til en av de minst 48 personene som Riksadvokaten mener er dømt til fengselsstraff på feil grunnlag, prosedert i Høyesterett. Saken er den eneste som har nådd helt til toppen av domstolshierarkiet. (…) Slik havner en sak i Høyesterett: Alle straffesaker starter i tingretten, som avsier dom. Derfra kan dommen ankes til lagmannsretten. Det kan ankes ved alle sider av avgjørelsen - bevisbedømmelse, skyldspørsmål, saksbehandling, lovanvendelse, straffeutmåling og eventuell inndragning. Lagmannsrettens dom kan påankes til Høyesterett, dersom det gjelder saksbehandling, lovanvendelse, straffeutmåling eller inndragning. (…) Mener dommen er feil – Jeg mener dommen er feil. Det mente jeg den gangen, og det mener jeg fremdeles. Eldens forsøk på å prosedere EØS-reglene er ikke nevnt i dommen, som VG har lest. Høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, som administrerte saken, sier til VG at hun ikke kan kommentere straffeutmålingen. – Lovens ordning er at Høyesterett i utgangspunktet bare skal behandle de spørsmål anken gjelder. Det er imidlertid unntaksvis adgang til å ta opp spørsmål utenfor anken. (dagbladet.no 4.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering.

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

- Regjeringen vil gi NAV-ofre fri rettshjelp. Regjeringen vil iverksette tiltak for Nav-ofrene, opplyser Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding.

(Anm: Regjeringen vil gi NAV-ofre fri rettshjelp. Regjeringen vil iverksette tiltak for Nav-ofrene, opplyser Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding. – Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue for eventuelle klager på Navs omgjøingsvedtak, sier Hauglie. Regjeringen vil også iverksette særlige rettshjelpstiltak i saker der personer fremmer erstatningskrav som følge av trygdemyndighetenes uriktige tolkning av EØS-regelverket. – For å sikre rask behandling av erstatningskrav, vil regjeringen vurdere å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet skal få en så enkel og rask behandling som mulig, sier Hauglie. Se oversikt: Disse har blitt rammet (vg.no 3.11.2019).)

- Høyesterett tar ikke selvkritikk for trygdesak. (- Av de 48 feilaktige dommene i trygdeskandalen, var det kun én som gikk hele veien til Høyesterett.) (– Det er ingen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett. Spørsmålet har ikke vært til behandling her, sier hun.)

(Anm: Høyesterett tar ikke selvkritikk for trygdesak. Av de 48 feilaktige dommene i trygdeskandalen, var det kun én som gikk hele veien til Høyesterett. Også der ble en person dømt. GIKK TIL ØVERSTE RETTSINSTANS: Høyesterett har behandlet én av de 48 sakene der det er avsagt feilaktig dom i trygdeskandalen. EØS-forordningen ble ikke nevnt med et eneste ord i dommen, ifølge NRK. Samtidig avviser høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, som var dommer i den aktuelle saken, at Høyesterett burde ha oppdaget feiltolkningen. Hun presiserer at Høyesterett kun behandlet straffutmålingen. – Det er ingen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett. Spørsmålet har ikke vært til behandling her, sier hun. I saken ble en mann i 60-årene i 2016 dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri. Mannen tilbrakte 50 uker i Italia i en periode han mottok 310.000 kroner i arbeidsavklaringspenger. (vg.no 2.11.2019).)

- Domstolenes ansvar. (- Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.) (– Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering.) (- De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt.) (- Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. (- Systemsvikt uten sidestykke.) (- Overgrep fra myndighetene.) (- Unikt i omfang.) (- Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på.)

(Anm: Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. Systemsvikt uten sidestykke. Overgrep fra myndighetene. Unikt i omfang. Slik blir NAV-skandalen beskrevet av flere juseksperter. – Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i norsk rettshistorie. Jeg har aldri sett systematisk feil i så stort omfang, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen. NAV-skandalen kan vise seg å være den mest omfattende rettsskandalen i norsk historie, ifølge Bernt, på grunn av mengden saker der mennesker har blitt uskyldig dømt. Les også: Sonet to måneder av NAV-dom: – Det var traumatisk Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff, den lengste på åtte måneder. De som dette rammer er i stor grad enkeltpersoner med begrensede ressurser, påpeker jusprofessoren. Han tror dette også er årsaken til at feilene ikke ble rettet opp i før. – Det er ganske skremmende at alvorlige feil med så store konsekvenser for enkeltmennesker, har kunnet skje så systematisk i dagens samfunn, sier Bernt. (…) Domstolenes ansvar Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering. De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt. Det ansvaret skal dommerne ta, sier lederen for Den norske Dommerforening, Wiggo Sotrhaug Larssen: – Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon. Han påpeker at sakene kommer til domstolen fra NAV, via påtalemyndigheten. Forsvarerne har også et ansvar. – Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, sier Larssen. (vg.no 29.10.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning.

(Anm: Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning. Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de overordnet politiutdannede tjenestemenn. I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Vanligvis har den som ansettes som politiadvokat minimum ett års tjeneste som politifullmektig. I enkelte politidistrikt kreves det to års tjeneste før man kan ansettes som politiadvokat. To års tjenestetid som politijurist tilfredsstiller kravet til advokatbevilling, og politiadvokatene får omfattende prosedyreerfaring og prosederer til dels vanskelige og tidkrevende saker. Se for øvrig om integrert påtale her og politiets nettside: www.politi.no (riksadvokaten.no).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. (- På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»)

(Anm: Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. – Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte. Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet. – Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene. På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.» Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene. (juristen.no 19.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig.

(Anm: Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig. I lys av Nav-saken må påtalemyndigheten gjøre grundigere egne vurderinger når de forbereder og fører straffesaker, slår Riksadvokaten fast. (aftenposten.no 19.2.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Selvstendighet.) (- Det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig.)

(Anm: selvstendighet BETYDNING OG BRUK (…) 1 det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig (naob).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Våger de? (- Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå.)

Våger de?
Henrik Steen – Frilansjournalist
Aftenposten innsikt (Mai 2008)
(...) Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå. Han fikk med seg advokat John Christian Elden og startet et møysommelig arbeid med å få gjenopptatt sakene. Tidligere forsøk hadde strandet.

Påtalemyndighetene strittet imot.

- Kanskje enda mer grotesk enn justismordet er når kampen for frifinnelse ikke fører fram, selv om det føres bevis til høyeste nivå som tyder på uskyld, sier Sandberg. (...)

Ni måneder senere, rett før jul, ligger en 67 år gammel mann på sitt dødsleie på sykehus i Namsos. To dager før han dør, tilstår han begge drapene. Et halvt års rettsprosess senere, er Fritz Moen formelt fullstendig renvasket. Dermed var det et faktum: Norge hadde utført dobbelt justismord mot et menneske, det eneste kjente tilfelle i Europa. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

- Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport.

(Anm: Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport. Mens oppvasken etter trygdeskandalen pågår for fullt, er budskapet fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen klart: Kampen mot trygdeeksport fortsetter for fullt. (aftenposten.no 7.1.2020).)

- Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. (- Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) beklaget alle sterkt under mandagens pressekonferanse. Uskyldige er dømt til fengsel. Riktignok ikke fordi de er funnet skyldige i noe de ikke har gjort, men fordi det de har gjort, ikke er ulovlig.  Dette er uansett en av de mest spektakulære saker i norsk forvaltningshistorie. Norge kan ikke stille som vilkår for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger at mottageren må søke om tillatelse for å ta med seg ytelsen ut av landet. Folketrygdlovens bestemmelser på dette området er dermed ugyldige, siden EØS-avtalen gir EUs trygdeforordning forrang. (…) Å dømme folk til fengsel er samfunnets aller mest inngripende sanksjon. At skylden for alle disse uriktige dommene må deles mellom forvaltningen, påtalemyndighet, forsvarere og dommere gjør saken mer, ikke mindre alvorlig. Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet. I denne saken har tilliten vært urettmessig høy, ettersom forvaltningen har forstått jusen galt. (aftenposten.no 29.10.2019).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. (- Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. Nav-skandalen er rystende i sitt omfang. Grunnleggende svikt på flere nivå i trygde- og rettssystemet gjennom mange år har ført til en situasjon som svekker tilliten til velferdsetaten Nav. Konsekvensene for enkeltpersoner er alvorlig og av og til livsdefinerende. Opprydningen må være gjennomgripende, åpen og usentimental. Saken fjerner imidlertid ikke de politiske dilemmaene knyttet til velferdsordningene som er en del av saken. Da Brochmann-utvalget leverte sin offentlige utredning om migrasjon og velferd i 2011, ble disse dilemmaene løftet frem. (…) Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres. Et svar kan være å skrote EØS-avtalen. En annen er å påvirke der det er mulig, enten mer systematisk inn mot EU eller på innsiden av EU. De to siste alternativene er langt bedre enn det første. (aftenposten.no 1.11.2019).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres. For ett år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding der den ga uttrykk for et ønske om å justere ned stønader når de eksporteres til land med lavere prisnivå. Som Regjeringen påpeker i stortingsmeldingen, kunne adgangen til fri bevegelse i et felles europeisk arbeidsmarked blitt nærmest umulig dersom personer som benyttet seg av denne adgangen, ikke fikk anledning til å opptjene velferdsrettigheter, eller om de sto i fare for å miste de velferdsrettighetene de allerede hadde opptjent. Likevel er det en kjensgjerning at de norske trygdeytelsene er såpass høye at de kan gi motivasjon til heller å stå utenfor arbeidslivet. Når ytelser tilpasset Norges kostnadsnivå utbetales i andre land, gir de betydelig bedre kjøpekraft enn de gjør her til lands. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Hauglie informerte ikke Nav om dommen i EU-domstolen.

(Anm: Hauglie informerte ikke Nav om dommen i EU-domstolen. Da dommen i EU-domstolen kom, var ikke departementet kjent med at Navs praksis ved slike midlertidige opphold var feil, opplyser statsråd Anniken Hauglie. Anniken Hauglie er i hardt vært etter at Aftenposten opplyste at Norge var direkte involvert i en trygdesak i EU-domstolen som nå har fått stor betydning i den såkalte trygdeskandalen. Saken det dreier seg om, Tolley-saken, brukes av Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) for å konkludere med at «det ikke kan stilles et selvstendig krav om tilstedeværelse i Norge» når man mottar visse Nav-ytelser. (aftenposten.no 19.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Fire lærdommer etter Hauglies runder med Tolley-dommen i Stortinget. (- Det er uklart om departementet i 2017 har neglisjert råd de har fått om at Navs praksis var feil, eller om de ikke har mottatt slike råd.)

(Anm: Fire lærdommer etter Hauglies runder med Tolley-dommen i Stortinget | Christoffer Conrad Eriksen, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo - Ingunn Ikdahl, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Det er uklart om departementet i 2017 har neglisjert råd de har fått om at Navs praksis var feil, eller om de ikke har mottatt slike råd. Rundene som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har gått i Stortinget om Tolley-dommen, har gitt offentligheten ytterligere innsikt i bakgrunnen for trygdeskandalen. Her trekker vi frem fire lærdommer. Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Fem grunner til at Tolley-saken er viktig (- Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget.)

(Anm: Fem grunner til at Tolley-saken er viktig | Ikdahl, Eriksen og Bekkedal. Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget. I går ble det kjent at Norge hadde intervenert i en rettssak om det britiske trygdesystemet for EU-domstolen. Hvorfor fortjener denne opplysningen interesse, i en allerede komplisert sak? Rettssaken handlet om den britiske kvinnen Linda Tolley, som fikk innvilget økonomisk støtte fra britiske myndigheter i 2002, men ble fratatt støtten i 2007 fordi hun flyttet til Spania. Selv om saken i seg selv ikke har direkte tilknytning til Norge, er det likevel fem grunner til at avgjørelsen og ikke minst Norges rolle i saken er viktig for den norske trygdeskandalen. (aftenposten.no 19.11.2019).)

- Jussprofessorer: Regjeringen fikk klar beskjed om EUs trygderegler i 2017. Regjeringen burde allerede i 2017 ha forstått at krav om opphold i Norge er uforenlig med EU-regelverket om trygd, mener to jussprofessorer. (- Tolley-dommen handler konkret om at en britisk kvinne mistet sine trygdeytelser etter at hun flyttet til Spania på begynnelsen av 2000-tallet. Hun gikk til sak mot Storbritannia – og vant.)

(Anm: Jussprofessorer: Regjeringen fikk klar beskjed om EUs trygderegler i 2017. Regjeringen burde allerede i 2017 ha forstått at krav om opphold i Norge er uforenlig med EU-regelverket om trygd, mener to jussprofessorer. Da fikk nemlig norske myndigheter direkte tilsendt en dom fra EU-domstolen i den såkalte Tolley-saken, som er blitt et tema i den stadig mer omfattende Nav-skandalen. – Denne dommen kaster lys over når man visste hva om regelverket, og når man hadde grunn til å skjønne hva EU-retten krever, sier professor Ingunn Ikdahl ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til NTB. Les også: Ingen referater fra Hauglies krisemøter med NavFrykter nye skandaler I en kronikk i Aftenposten onsdag betegner Ikdahl og jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen det som «bemerkelsesverdig» og «oppsiktsvekkende» at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) overfor Stortinget har avfeid Tolley-dommen som irrelevant for trygdeskandalen. – Det er grunn til bekymring for nye rettsskandaler, skriver de to. Tolley-dommen handler konkret om at en britisk kvinne mistet sine trygdeytelser etter at hun flyttet til Spania på begynnelsen av 2000-tallet. Hun gikk til sak mot Storbritannia – og vant. (dagsavisen.no 4.12.2019).)

- Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. (- Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget.)

(Anm: Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget. Regjeringen var dypt involvert i en konkret trygdesak i EU-domstolen og fikk førstehånds kjennskap til at Navs praksis var feil. Nå – nesten tre år senere – ble den samme dommen avgjørende da Nav måtte snu i trygdeskandalen. (aftenposten.no 18.11.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Fem grunner til at Tolley-saken er viktig (- Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget.)

(Anm: Fem grunner til at Tolley-saken er viktig | Ikdahl, Eriksen og Bekkedal. Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget. I går ble det kjent at Norge hadde intervenert i en rettssak om det britiske trygdesystemet for EU-domstolen. Hvorfor fortjener denne opplysningen interesse, i en allerede komplisert sak? Rettssaken handlet om den britiske kvinnen Linda Tolley, som fikk innvilget økonomisk støtte fra britiske myndigheter i 2002, men ble fratatt støtten i 2007 fordi hun flyttet til Spania. Selv om saken i seg selv ikke har direkte tilknytning til Norge, er det likevel fem grunner til at avgjørelsen og ikke minst Norges rolle i saken er viktig for den norske trygdeskandalen. (aftenposten.no 19.11.2019).)

- Tingrettsdommer: – Jeg har ikke opplevd noe liknende i norske domstoler. (- Han sier trygdeskandalen har vært en tankevekker for domstolene i Norge og at det er all grunn til å beklage det som har skjedd.)

(Anm: Tingrettsdommer: – Jeg har ikke opplevd noe liknende i norske domstoler. Han sier trygdeskandalen har vært en tankevekker for domstolene i Norge og at det er all grunn til å beklage det som har skjedd. – Det er viktig at aktører, myndigheter og domstoler som har vært involvert i dette beklager på det dypeste overfor de berørte, sier tingrettsdommer i Kristiansand Gisle A. Johnson. Han er med i Dommernes mediegruppe, som skal bidra til åpenhet og økt kunnskap om domstolene. I denne saken gir han sine egne betraktninger om trygdeskandale-saken. Til sammen kan 2400 saker være feilbehandlet fordi Nav har tolket regelverket feil. Minst 48 personer er dømt på feil grunnlag. 36 av disse har fått fengselsstraff. (nrk.no 31.10.2019).)

- NAV-skandalen: Dagbladet mener: Ødeleggende for folkets tillit til staten.

(Anm: NAV-skandalen: Dagbladet mener: Ødeleggende for folkets tillit til staten. Flere titalls mennesker er uskyldig dømt for trygdebedrageri. NAV-skandalen er dypt alvorlig. Vi må som et minimum kunne forvente at staten forstår lovverket den skal forvalte. (dagbladet.no 29.10.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Bevisene som forsvant. «Den egentlige morderen?» 

(Anm: Bevisene som forsvant. «Den egentlige morderen?» er en serie i fem deler med utgangspunkt i to uløste drap begått i Trondheim på 70-tallet. Fritz Moen ble dømt for begge drapene, før han ble endelig frikjent da helt ukjente Tor Hepsø tilsto drapene på dødsleiet. Magasinet har gått opp sakene og Hepsøs liv. Dette er femte og siste del. Har du ikke lest hele serien? Start her (dagbladet.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

- Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. (- Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene.)

(Anm: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Det som her har skjedd skyldes en gjennomgående faglig svikt hos Nav, politiet og domstolene. Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Mandag meldte Arbeids- og sosialdepartementet at det er avdekket at reglene om trygdepenger ved reise og opphold i utlandet er blitt brukt feil siden 2012. Det har gått hardt utover flere tusen trygdemottagere: Foreløpig anslår departementet at mer enn 2400 saker eller personer har fått krav fra Nav om å betale tilbake penger, at 48 bedrageridommer er gale og at 36 personer har sittet i fengsel på grunn av at reglene er blitt brukt feil. Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene. (dn.no 28.10.2019).)

- Uavhengig av staten. (- Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne.)

Uavhengig av staten
ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN
aftenposten.no 14.2.2010
(...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...)

Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (- 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra, og 12 er oppvokst i området. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. Alt av forskning viser at dommere sine holdninger er en faktor som påvirker utfallet i saker. En person sine holdninger er også skapt gjennom din erfaringsbakgrunn. Det sier professor ved det Juridiske fakultetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, som har skrevet Høyesteretts historie 1965–2015. Han er overbevist om at dagens sammensetning er problematisk for Høyesterett. – Det er et problem fordi folk tenker likt og ikke gir hverandre utfordringer. Den erfaringsbakgrunnen er helt avgjørende for hva vi regner som godt og dårlig, normalt og unormalt, hevder professoren. (…) – Høyesterett utøver politisk makt Dekan ved det juridiske fakultet ved UiO, Dag Michalsen, er overrasket over tallene NRK viser til. – Altfor mange i Høyesterett er oppvokst i Oslo og Bærum, sier han. Selv om Høyesterett er en juridisk domstol, hevder han at de også utøver politisk makt gjennom juridiske dommer. – De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Advokat Jan Fougner om dommere: – Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli mer krevende å høre at noe er feil.

(Anm: Advokat Jan Fougner om dommere: – Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli mer krevende å høre at noe er feil. Det er gammeldags at ikke dommere er mer åpne for kritikk og innspill fra andre, ifølge toppadvokat Jan Fougner. Dommere landet over burde fått systematisk tilbakemelding fra kolleger, blant annet for å hindre feil, mener advokat Jan Fougner. (dn.no 11.10.2019).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Aftenposten mener: Svært alvorlig situasjon for domstolene.

(Anm: Aftenposten mener: Svært alvorlig situasjon for domstolene. Riksrevisor Per-Kristian Foss er ikke nådig om tilstanden i landets domstoler. Det har vært tilløp til debatt om Riksrevisjonens rolle, mandat og utførelse flere ganger. Embetet, som gjerne besettes av ekspolitikere, er blitt beskyldt for å være en målefiksert overdommer for politiske beslutninger. Kritikken har vært fremført blant annet av tidligere statsråder som Kristin Clemet og Liv Signe Navarsete. Utvilsomt finnes det rapporter fra Riksrevisjonen som kan betegnes som formalistiske. Men Riksrevisjonen kan også spille en sentral rolle i å forbedre forvaltningen i Norge. (aftenposten.no 25.10.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet.

(Anm: Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet. 1.2 Lovteksten Bestemmelsen om påvirkningshandel i strl. § 389 lyder som følger: ”Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.” (duo.uio.no 25.11.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Mediene må gripe tak i Høyesterett. Høyesterett har sterke politiske funksjoner som angår svært mange menneskers liv og rettigheter. (- Så er spørsmålet: Oppfyller mediene sin del av den demokratiske kontrakten? Når det gjelder domstolene er mitt svar et klart nei.)

(Anm: Mediene må gripe tak i Høyesterett. Høyesterett har sterke politiske funksjoner som angår svært mange menneskers liv og rettigheter. Domstolens politiske tyngde og rekkevidde er økende. Det krever også nytenkning når det gjelder medienes dekning av justissektoren. Uten uavhengige domstoler finnes ikke rettsstaten. Uten rettsstaten finnes ikke demokratiet. Menneskerettighetene har liten verdi om de ikke har rettslig vern. Uavhengige domstoler beskytter borgerne mot tilfeldige avgjørelser og overgrep fra de andre statsmaktene. Dette er folkestyrets juvel: Enkeltmennesker, foretak, minoriteter og andre grupper kan få sin konstitusjonelle rett, også når motparten er staten, en esende forvaltning eller til og med Stortingets flertall. (…) Så er spørsmålet: Oppfyller mediene sin del av den demokratiske kontrakten? Når det gjelder domstolene er mitt svar et klart nei. Historisk har justissektoren vært dekket av kriminalredaksjonene. De er sterkt redusert, og hele ordningen har gått ut på dato. Det er en betydelig kunnskapsmangel i mange redaksjoner. Ikke minst gjelder det medienes forhold til Høyesterett. Vi må tenke nytt. (dagbladet.no 20.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- På slutten av 1970-tallet rystes Trondheim av drapene på to 20 år gamle kvinnelige studenter. Søkelyset havner på Fritz Moen. Han tilstår drap i avhør, men er døv og har store talevansker.

(Anm: Justismordet på Fritz Moen (3:3) - 2019-02-07 | 34 min - Justismordet på Fritz Moen (2:3) 2019-02-07 | 33 min - Justismordet på Fritz Moen (1:3) 2019-02-07 | 37 min (nrk.no).)

- Advokat John Christian Elden om dommerkritikk: – En dommer er på ingen måte immun. (- Advokat John Christian Elden er klar på at en dommer må kunne rette opp konkrete feil, selv om de ikke har betydning for resultatet i en dom eller kjennelse.)

(Anm: Advokat John Christian Elden om dommerkritikk: – En dommer er på ingen måte immun
John Christian Elden mener dommere ikke er fredet mot kritikk og at det må kunne rettes opp i feil. Advokat John Christian Elden er klar på at en dommer må kunne rette opp konkrete feil, selv om de ikke har betydning for resultatet i en dom eller kjennelse. (dn.no 410.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gammel dommerkultur for fall – heldigvis!

(Anm: Gammel dommerkultur for fall – heldigvis! Hverken Elden eller Fougner er kjent som typisk ydmyke lagspillere. Advokatene kan likevel ha et poeng om dommerkulturen. Når en advokat truer en dommer og hele den norske stat med rettssak, er det grunn til å sperre øynene opp. (dn.no 16.10.2019).)

- Domstolenes uavhengighet må sikres. (- Historien viser at domstolene som regel lar seg kontrollere og bli medløpere for autoritære makthavere.)

(Anm: Domstolenes uavhengighet må sikres | Hans Petter Graver, Professor i jus, Universitetet i Oslo. Sammenslåing av tingretter kan gå utover rettssikkerheten. Organiseringen av domstolene spiller en stor rolle i normale tider og i mer urolige tider. Utviklingen i Ungarn og Polen viser at vi må ta høyde for at politiske makthavere vil kontrollere domstolene. Historien viser at domstolene som regel lar seg kontrollere og bli medløpere for autoritære makthavere. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det er det debatten om ny domstolsstruktur må handle om.

(Anm: Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det er det debatten om ny domstolsstruktur må handle om. | Den norske Dommerforening - Wiggo Storhaug Larssen, lagdommer, leder i Den norske Dommerforening - Kristel Heyerdahl, lagdommer, styremedlem i Den norske Dommerforening - Henrik Bull, høyesterettsdommer, styremedlem i Den norske Dommerforening - Kirsten Bleskestad, tingrettsdommer, nestleder i Den norske Dommerforening. Dommerforeningen kan slutte seg til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag. Dette er hvorfor. Domstolkommisjonen har presentert sitt forslag til ny domstolsstruktur. Kommisjonens hovedgrep er å utvide rettskretsene i første instans. 60 tingretter er foreslått redusert til 22 domstoler med tilsammen 30 rettssteder. Enkelte har forkastet forslaget allerede før NOU-en med kommisjonens vurderinger og begrunnelse ble offentliggjort. Det er synd. Kommisjonen har levert et grundig utredet forslag til en domstolsstruktur som kan møte fremtidens utfordringer. Domstolene og brukerne fortjener en seriøs og grundig debatt av forslaget. (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Domstolsreform gir bedre rettssikkerhet. (- Domstolene må få bedre rammevilkår for å få på plass sikre, publikumsvennlige lokaler og bemanning, som bedre løser rett mot urett inn i fremtiden.)

(Anm: Jørn Holme, sorenskriver, Vestfold tingrett. Domstolsreform gir bedre rettssikkerhet. Norge er offentlig i endring med nye kommuner, fylker og andre statlige strukturgrenser. Domstolkommisjonen foreslår en reduksjon av dagens tingretter fra 60 til 22, men foreslår å bevare 30 tinghus. Vestfold tingrett ble ikke berørt. (…) Vi ser fordelene; raskere og likere behandling, bedre faglig miljø og fleksibel ressursutnyttelse. Jeg er også sikker på at vi hever kvaliteten i våre avgjørelser. Dette er viktigst. Flere politikere går spontant mot reformen. De overser at dette er en tilrådning fra en tung og bredt sammensatt kommisjon. Det er et klokt grep å bevare flere tinghus. Vestfold er et lite fylke og kan vanskelig sammenlignes med de større fylkene. Hvert år får domstolene kutt. Domstolene må få bedre rammevilkår for å få på plass sikre, publikumsvennlige lokaler og bemanning, som bedre løser rett mot urett inn i fremtiden. (aftenposten.no 6.10.2019).)

- Høyesterett anbefaler færre domstoler for bedre rettspleie. Domstolkommisjonens forslag er best egnet til ivareta en faglig sterk rettspleie, skriver Høyesterett i høringsuttalelsen til domstolsreformen.

(Anm: Høyesterett anbefaler færre domstoler for bedre rettspleie. Domstolkommisjonens forslag er best egnet til ivareta en faglig sterk rettspleie, skriver Høyesterett i høringsuttalelsen til domstolsreformen. «Det ville være negativt om de mange andre viktige og prinsipielle spørsmålene i mandatet gikk under radaren, så å si, fordi alt ender med å dreie seg om antall domstoler og hvor de skal ligge». Det sa leder for domstolkommisjonen, Yngve Svendsen, til Rett24 sommeren 2018. Anledningen var beslutning om dele kommisjonens arbeid i to, slik at man først så på den rent strukturelle oppbygningen av domstolene, og deretter på sentrale spørsmål om dommernes uavhengighet, teknologiutviklingens betydning, spesialisering og samfunnsøkonomi. To år senere kan det konstateres at lokaliseringsdebatt og distriktspolitikk ikke har fått mindre plass i debatten enn man kunne anta. Etter at FrP sist uke varslet at de ikke lenger vil støtte det foreliggende forslaget om større rettskretser, ligger hele reformen an til å havarere. (aftenposten.no 26.5.2020).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn.

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Presidenten er en skandale. Det er demokratenes problem. (- En viktig årsak til det siste er at Trump og partiet tromler gjennom beslutninger som vil prege USA i årtier.) (- Blant annet er det utnevnt hele 152 konservative dommere i føderale domstoler.) (- Trump svarer på anklagene: - Dette er bare lureri, folkens.)

(Anm: Presidenten er en skandale. Det er demokratenes problem. Med mindre noe endrer seg | Frank Rossavik, kommentator. Trump oppfører seg mer enn vanlig nervøst, men har han grunn til uro? Det er klart at Donald Trump er en utfordring for selv folk med den svarteste humor, men likevel: Når en amerikansk president ringer Ukrainas president, og de to snakker sammen i en halv time, uten at Trump noen gang nevner ordet «Russland», er det unektelig vittig. «Lytter man til Trump og Zelenskyi, vil man ikke ane at Russland invaderer Ukraina», kommenterer konservative National Review. (…) Stiller seg bak Trump Det er ikke rart at Det demokratiske parti, som har flertall i dette ene av Kongressens to kamre, kom til konklusjonen. Ukraina-saken inkriminerer Trump klarere enn Russland-saken gjør. Det ville være moralsk uforsvarlig ikke å starte en riksrettsprosess. Demokratenes problem er at moral nå ikke er gangbar mynt i det politiske USA. Alt handler om makt. Presidenten har ingen hemninger, og slett ingen moralske. Det samme gjelder Det republikanske parti, som - med kun noen få unntak - har degenerert til en heiagjeng for hva Trump enn finner på. En viktig årsak til det siste er at Trump og partiet tromler gjennom beslutninger som vil prege USA i årtier. Blant annet er det utnevnt hele 152 konservative dommere i føderale domstoler. Trump svarer på anklagene: - Dette er bare lureri, folkens. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn.

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt.

(Anm: Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt. I Oslo tingrett ble 58-åringen dømt til 13 års fengsel for drap. Nå er han frifunnet i Borgarting lagmannsrett. Etter 1020 i dager i varetekt, ble den 59 år gamle finske statsborgeren i dag løslatt - frifunnet for drap. Borgarting lagmannsrett har med fire mot tre stemmer frifunnet mannen for drapsanklagen. Det var i mars 2016 politiet i Oslo ble tilkalt til en leilighet på Tøyen i Oslo, etter en alarmmelding. Der kunne politiet konstatere at en person var død, og at mannen var drept med vold. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Lettare psykisk utviklingshemma avhøyrt utan advokat – Høgsterett oppheva overgrepsdom. – Dette er først og fremst ein siger for rettstryggleiken for svake grupper, her ein tiltalt med ei lettare psykisk utviklingshemming, seier advokat Ivar Blikra.

(Anm: Lettare psykisk utviklingshemma avhøyrt utan advokat – Høgsterett oppheva overgrepsdom. – Dette er først og fremst ein siger for rettstryggleiken for svake grupper, her ein tiltalt med ei lettare psykisk utviklingshemming, seier advokat Ivar Blikra. Høgsterett opphevar overgrepsdomen på fengsel i to år, mot ein lettare psykisk utviklingshemma mann . Ei av årsakene er at påtalemakta presenterte innhaldet frå avhøyr, der mannen ikkje hadde med seg forsvarar, som bevis for lagmannsretten. – Etter utvalets oppfatning var det etter omstenda i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om rettferdig straffesak å føre bevis om innhaldet i politiavhøyr av sikta der forsvarer ikkje var til stades, skriv Høgsterett. (nrk.no 17.11.2018).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). (lovdata.no)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- På slutten av 1970-tallet rystes Trondheim av drapene på to 20 år gamle kvinnelige studenter. Søkelyset havner på Fritz Moen. Han tilstår drap i avhør, men er døv og har store talevansker.

(Anm: Justismordet på Fritz Moen (3:3) - 2019-02-07 | 34 min - Justismordet på Fritz Moen (2:3) 2019-02-07 | 33 min - Justismordet på Fritz Moen (1:3) 2019-02-07 | 37 min (nrk.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

- Vil ha svenske tilstander i rettssalene. Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. (- Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise.) (- Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene.)

(Anm: Vil ha svenske tilstander i rettssalene. Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. Egentlig skal alt som foregår i norske rettssaler også dokumenteres, men de mangler utstyr for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005. Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise. Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene. Ved en eventuell ankesak forklarer alle seg på nytt. Ingen kan sjekke hva som egentlig ble sagt i første runde. (…) Vil ha opptak i alle rettssaler – Det er veldig få land i Europa som ikke dokumenterer det som skjer. Vi vet egentlig ikke hva som skjedde i første instans når vi kommer til andre instans, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen. HASTER: Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen mener det burde vært lyd- og bildeopptak i norske domstoler for mange år siden. (…) Justisministeren: – Dette blir dyrt – Det koster så mye å få dette utstyret på plass at vi må være sikre på at det har effekt, sier justisminister Jøran Kallmyr. Han mener det blir viktig å se hvordan bevisene i tingretten kan gjenbrukes i lagmannsretten. (nrk.no 21.5.2019).)

- Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! (- Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp.)

(Anm: Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! Kristian Foss i Gille advokater har skapt debatt om lydopptak i retten. Dommerne skylder på pengemangel. – Det handler ikke om kroner og øre; det handler om vilje, mener Foss. Norske dommere stritter imot Stortingets pålegg om lydopptak. Det mener Kristian Foss. Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp. (...) – Jeg mener at videoopptak av rettsmøter vil kunne øke rettssikkerheten og være til hjelp i samband med ankebehandling. Jeg ser ingen vesentlige etiske innvendinger som skulle hindre slike opptak, sier sorenskriver Knut Gramstad i Sunnhordland. Sorenskriverne Ingjerd Thune i Gjøvik tingrett og Anne Gro Aanensen Kleven i Aust-Agder, og førstelagmann Ola Dahl i Borgarting, støtter opp og mener opptak er ønskelig særlig av hensyn til rettssikkerheten. (advokatbladet.no 15.10.2013).)

- Domstol.no: - Opptak av forklaringen. (- Vil noen kunne gjøre lydopptak eller filme forklaringen min?) (- Nei.)

(Anm: Opptak av forklaringen. Vil noen kunne gjøre lydopptak eller filme forklaringen min? Nei. Domstolen gjør veldig sjelden lydopptak. Heller ikke tilhørere har lov til å ta opptak med mobil eller lignende. Disse skal være avslått i retten. TV-selskaper har heller ikke lov til å filme etter at saken har startet. (domstol.no).)

- De er noen av Norges viktigste dommere. (- Nå slår dommerne i lagmannsretten alarm om svekket rettssikkerhet. Uheldige grupperinger. Oppmerksomhetstyver. Svekket kompetanse. Dommere som «mentalt trekker seg tilbake» og en «ny gruppedynamikk».)

(Anm: De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene. Hva skjer bak lukkede dører i Norges alvorligste straffesaker? Nå slår dommerne i lagmannsretten alarm om svekket rettssikkerhet. Uheldige grupperinger. Oppmerksomhetstyver. Svekket kompetanse. Dommere som «mentalt trekker seg tilbake» og en «ny gruppedynamikk». Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev. – Har dere noen gang gått like langt i å beskrive deres utfordringer? – Vi har nok vært ganske åpne. Men vi er virkelig bekymret over det som skjer, sier lederen for Borgarting lagmannsrett, førstelagmann Marianne Vollan. – Siden vi er den største lagmannsretten, har vi et ansvar for å si fra. (…) Les hele brevet her. (aftenposten.no 6.8.2019).)

- Nils endte plutselig opp som vitne i Nokas-saken. Trusler mot vitner er et økende problem i norske domstoler viser en ny stor undersøkelse. (– At aktører eller andre opptrer truende i tilknytning til rettssaken er ikke akseptabelt. Vi er ikke overrasket over at dette er et økende problem og påtalemyndigheten har også registrert at publikum i enkelte saker opptrer som støttespillere for tiltalte.)

(Anm: Nils endte plutselig opp som vitne i Nokas-saken. Trusler mot vitner er et økende problem i norske domstoler viser en ny stor undersøkelse. Hvert år møter cirka 70 000 nordmenn i retten for å vitne. De forteller om kollisjoner, innbrudd, slåsskamper og opptakten til alvorlige straffesaker. Blant annet. For noen av dem er det et mareritt. Det viser en stor undersøkelse Domstoladministrasjonen har gjennomført blant 810 personer som vitnet i norske rettssaker i 2017 og 2018. Et av vitnene i undersøkelsen sier det slik: «Hadde jeg visst at å anmelde og vitne var så tungt og tøft, hadde jeg aldri gjort det. Jeg tenker aldri mer. Og det gjør sikkert flere enn meg». (…) – Uakseptabelt Birgitte Istad, statsadvokat ved Riksadvokatembetet, sier utviklingen er uakseptabel. – At aktører eller andre opptrer truende i tilknytning til rettssaken er ikke akseptabelt. Vi er ikke overrasket over at dette er et økende problem og påtalemyndigheten har også registrert at publikum i enkelte saker opptrer som støttespillere for tiltalte. Det er viktig for påtalemyndigheten å få kjennskap til dette, fordi det kan påvirke vitnene og sakens opplysning, sier Istad. Enkelte vitner i undersøkelsen sier at de frykter represalier hvis de sier oppgir navnet sitt i retten. Flere av vitnene i undersøkelsen sier at de også opplevde det som ubehagelig å bli stilt spørsmål av tiltaltes forsvarer. – Det er en del som opplever at forsvarerne kjører dem litt, og noen føler seg mistenkeliggjort. Forsvareren vil ofte ha som oppgave å skape tvil om en forklaring, og det kan oppleves ubehagelig for den som vitner, sier Melum. (dagbladet.no 10.3.2019).)

(Anm: Vitneundersøkelse 2018. Vitneundersøkelse 2018 er en undersøkelse til vitner i straffesaker og sivile saker i norske tingretter og lagmannsretter. Undersøkelsen følger opp Vitneundersøkelse 2012. (domstol.no) (pdf).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Debatt: Jensensaken. (- Det de i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere.)

(Anm: Øyvind Søtvik Rekstad, skribent. Debatt: Jensensaken. Det de i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere. Jensen, juryen og gjennomsnittsmennesket. Advokat Carl Bore danser på grava til juryordninga. Vi får håpe det ikke er grava til rettssikkerheta. Juryens avgjørelse i saken mot Eirik Jensen mangler logikk, skriver Bore i Aftenposten – i ei belæring som er pepret med logiske hull. I utgangspunktet er det forståelig at mange reagerte som Bore: Hvordan kan Jensen være skyldig i korrupsjon hvis han ikke har deltatt i det han fikk betalt for, nemlig smugling av narkotika? (dagbladet.no 8.2.2019).)

- Foreslår å utvide ankesilingsordningen i straffesaker. Regjeringen foreslår at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme. (- Regjeringens forslag innebærer at også seksårssakene skal kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem.)

(Anm: Foreslår å utvide ankesilingsordningen i straffesaker. Regjeringen foreslår at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme. Forslaget er fremmet i Prop. 53 L (2018–2019) - Endringer i straffeprosessloven mv. (ankesiling m.m.). Domstolenes arbeid bør konsentreres om de saker der det er en mulighet for at full behandling i lagmannsretten vil føre til et annet resultat. Forslaget vil effektivisere ankebehandlingen og redusere saksbehandlingstidene. Etter gjeldende rett foretar lagmannsretten en skriftlig vurdering av om en anke skal nektes fremmet eller henvises til ankeforhandling («ankesiling»). En anke kan nektes fremmet når lagmannsretten enstemmig anser det klart at anken ikke vil føre frem. Anker som angår lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år, kan etter dagens regelverk ikke nektes fremmet. Regjeringens forslag innebærer at også seksårssakene skal kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem. (…) Bygger på Straffeprosessutvalgets forslag Forslaget i proposisjonen bygger på Straffeprosessutvalgets forslag til endringer i ankesilingsreglene i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov og innspillene som har kommet i høringen. Flere høringsinstanser har fremholdt at det i dag avholdes en rekke ankeforhandlinger i straffesaker der det på forhånd er klart at utfallet vil bli det samme som i tingretten. (regjeringen.no - Pressemelding | Dato: 15.03.2019 | Nr: 18 – 2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Et passende punktum for juryordningen. (- Juryen rotet det til. Utfallet er tragisk, skriver Carl Bore om Eirik Jensen-saken.)

(Anm: Et passende punktum for juryordningen | Carl Bore, advokat med møterett for Høyesterett. Juryen rotet det til. Utfallet er tragisk, skriver Carl Bore om Eirik Jensen-saken. Når en eventuell ny behandling i lagmannsretten vil finne sted, er vanskelig å si. Det avhenger av når det er plass i kalenderen til de involverte partene. Cappelens forsvarer, advokat Benedict de Vibe, sier han ikke tror på en ny rettsrunde før tidligst i januar 2020. Det samme opplyser John Chr. Elden. Juryen i Eirik Jensen-saken hadde to hovedspørsmål. For det første om Jensen er skyldig i medvirkning til narkotikasmugling. For det andre om han er skyldig i korrupsjon. Selv om hovedspørsmålene, og tiltalepunktene, er separate, er det også en klar sammenheng mellom dem da det i praksis er nødvendig for å konstatere korrupsjon at Jensen også kjennes skyldig i medvirkning til narkotikasmugling. (aftenposten.no 29.1.2019).)

- Alvorlige drapssaker kan snart bli avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren. (- Man behøver ikke ond vilje for å sende uskyldige mennesker i fengsel.)

(Anm: Alvorlige drapssaker kan snart bli avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren | Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen, Advokatforeningen. Man behøver ikke ond vilje for å sende uskyldige mennesker i fengsel. Det holder å ha det travelt. Adgangen til å få straffesaker prøvet i to instanser kan redde uskyldige mennesker fra lange fengselsstraffer. Denne rettigheten har regjeringen allerede begrenset for saker med strafferamme under seks år. Nå vil de gjøre det samme for de lengste straffene. Effektivisering over rettssikkerhet Regjeringen foreslår nå at ingen skal ha krav på å anke en tingrettsdom til lagmannsretten. Alle anker skal siles. Silingen skal gjøres etter tingrettens dom og politiets straffesaksdokumenter. Alvorlige drapssaker risikerer å bli endelig avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren, uten meddommere, muntlighet, bevisumiddelbarhet og andre sentrale rettssikkerhetsgarantier. Justisdepartementet uttaler i en pressemelding 13. mars i år at dette vil gi en «umiddelbar effektiviseringsgevinst». Vi er bekymret for at helt grunnleggende rettssikkerhetsgarantier vrakes til fordel for effektivisering av sulteforede domstoler, for å slippe å tilføre nødvendige ressurser til å ivareta sine svært viktige oppgaver i de alvorligste straffesakene. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. (- Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten.)  (– «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet.)

(Anm: Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten. Bistandsadvokat Anne-Kristine Bohinen har skrevet et brev til Barneombudet i saken. Hun mener den har avdekket et hull i regelverket: «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet. Dersom den 17 år gamle jenta hadde hatt en biologisk alder under 14 år, kunne forholdet vært behandlet under en paragraf i straffeloven som gir et langt større rettsvern, mener hun. I en sakkyndig-vurdering fra høsten 2014 ble det konkludert med at jenta hadde en finmotorisk og visuell fungering som tilsvarer et aldersnivå på rundt fire år.(...) – Blitt redd for å ta drosje – Hendelsen har fått store konsekvenser for jenta. Hun har gått mye ned i vekt, hun har vært innlagt på barnepsykiatrisk helsevern med akutt psykose, sier jentas kontaktlærer. – Vi ser at ting som hun tidligere kunne, som alfabetet med fingerspråk, nå er forsvunnet. Hun er blitt mye mer passiv, og hun er blitt redd for å ta drosje. Hun nekter å gå inn i bilen uten ledsager, fortsetter læreren. Skolens avdelingsleder forteller at hun får én-til-én-undervisning nå og ledsager i taxi. – Men hun er så svak at vi vil kalle henne en skygge av seg selv. Dette er helt forferdelig, sier skolens avdelingsleder til VG.  Kontaktlæreren mener taxisjåføren har fått en for mild dom. (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Dommer siktet for overgrepsmateriale: Nekter straffskyld. Ble suspendert fra dommerjobben etter to dager i avhør. (- Han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen, sier dommerens forsvarer Vegard Aaløkken til Dagbladet.)

(Anm: Dommer siktet for overgrepsmateriale: Nekter straffskyld. Ble suspendert fra dommerjobben etter to dager i avhør. Torsdag i forrige uke ble en erfaren dommer i Oslo tingrett siktet for å ha vært i besittelse av framstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller framstillinger som seksualiserer barn. Oslo tingrett ble mandag orientert om siktelsen mot mannen, og han er nå suspendert fra jobben. Kripos etterforsker saken, og gjennomførte ransaking hos dommeren på tirsdag denne uka. Samme dag og dagen etter har Kripos avhørt dommeren. En viktig del av etterforskningen nå er å gjennomgå beslagene som er tatt. Nekter straffskyld Samme dag som de siste avhørene, ble dommeren midlertidig suspendert fra jobben som dommer. På torsdag søkte han avskjed fra jobben, som ble innvilget. Han er dermed ikke lenger dommer. - Han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen, sier dommerens forsvarer Vegard Aaløkken til Dagbladet. (dagbladet.no 18.1.2019).)

- Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. (- Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. (– Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. (- For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. Fratrer stilling umiddelbart. En dommer i Oslo tingrett er siktet besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. Saken etterforskes av Kripos. Dommeren er siktet for overtredelse av straffelovens paragraf 311, første ledd. — Siktelsen omhandler å ha skaffet seg tilgang til og/eller vært i besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, opplyser Kripos. (…) — Det har blitt gjennomført ransaking i anledning saken, etterforskningen består blant annet i å gjennomgå beslag, heter det videre. Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. – Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen. (aftenposten.no 18.1.2019).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker.

(Anm: Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker. Det viser Oslo tingretts granskning av dommeren. (dagbladet.no 25.1.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Eks-dommer tiltalt for nye overgrep mot barn.

(Anm: Eks-dommer tiltalt for nye overgrep mot barn. Den tidligere tingrettsdommen (74) er tidligere dømt for overgrep mot mindreårige jenter. Nå er mannen igjen tiltalt for overgrep. (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering. (– Domstolene våre – den tredje statsmakt – er vanskjøttet av Frp i regjering, hevdet Støre, som ville ha svar fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på følgende spørsmål: – Hvorfor synes han det er akseptabelt at folks rettssikkerhet blir behandlet på denne måten?)

(Anm: Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering. Arbeiderpartiet angrep Frp i Stortingets muntlige spørretime, for å føre en justispolitikk med manglende prioriteringer, svake budsjetter og ostehøvelkutt. (…) – Domstolene våre – den tredje statsmakt – er vanskjøttet av Frp i regjering, hevdet Støre, som ville ha svar fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på følgende spørsmål: – Hvorfor synes han det er akseptabelt at folks rettssikkerhet blir behandlet på denne måten? Wara viste til at regjeringen hele tiden jobber med å bedre rettssikkerheten. Han pekte på at regjeringen har sørget for flere ansatte i politiet og økte ressurser i rettsapparatet. (frifagbevegelse.no 16.1.2019).)

- Grunnlovens autonomi: om forholdet mellom nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. (- Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte tilnærming til menneskerettighetene som blant annet EMD oppebærer.)

(Anm: Av Tor-Inge Harbo. Vitenskapelig publikasjon. Grunnlovens autonomi: om forholdet mellom nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. Sammendrag Høyesterett har i de seneste tiår gått svært langt i å tilpasse norsk rett til det europeiske/internasjonale menneskerettighetsregimet. Nyere eksempler på denne internasjonalistiske tilnærmingen er Høyesteretts tolkning av «barnets beste»-normen i Grunnloven § 104 og forsøket på å innfortolke en forholdsmessighetsbegrensning i enkelte grunnlovsbestemmelser. Etter forfatterens syn rokker grunnlovfestingen av rettighetskatalogen i 2014 og Stortingets avvisning av en forholdsmessighetsbegrensning i Grunnloven ved Høyesteretts internasjonalistiske tilnærming til norsk rett. Ved Grunnlovfestingen av menneskerettighetskatalogen åpnes det opp for et tosporet menneskerettighetsløp – et nasjonalt og et internasjonalt. Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte tilnærming til menneskerettighetene som blant annet EMD oppebærer. Lov og Rett 09 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Over halvparten av 700 dommer endte med strafferabatt. Både politiet og tingretten brukte for lang tid. Dermed endte over 350 av dommene med strafferabatt.

(Anm: Over halvparten av 700 dommer endte med strafferabatt. Både politiet og tingretten brukte for lang tid. Dermed endte over 350 av dommene med strafferabatt. (…) EIDSVOLL (NRK): – Dette er en hån mot familien. Vi hadde forventet en fengselsstraff, sier mannen NRK møter på tinghuset i Eidsvoll i Akershus. Han er en av mange pårørende til ofre som rammes av at straffesaker går for tregt gjennom den norske straffesakskjeden. Altså: Fra saken først blir anmeldt ved en skranke på en politistasjon, til dommen faller i en rettssal. Mannen har en stesønn som er autist, og som har en hjerneskade. Han ble frastjålet bankkort og penger. Familien anmeldte saken, og de to tyvene ble tatt. Men det var bare et problem. Det tok flere år før begge gjerningsmennene ble dømt. I dommene står det at de egentlig skulle hatt en kort, ubetinget fengselsstraff. – Men på grunn av den lange saksbehandlingstiden, fikk de betinget fengsel isteden. Det er fortærende, sier mannen til NRK. (nrk.no 27.1.2019).)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.) (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Nytteløst at klage over dommere. (- Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, der skriver alt ned.) (- Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med at blive påstand mod ord.)

(Anm: Nytteløst at klage over dommere. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der for eksempel himler med øjnene eller falder i søvn. Men chancen for at vinde en sådan sag er minimal. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der forhimler med øjnene, kommer med bryske udfald eller falder isøvn. Men chancen for at vinde er minimal, skriver Politiken. Siden 1997 har klageretten afsagt dom i over 300 klager overdommeres opførsel. Kun fire af klagerne har fået medhold, og alle fire gange komklagen fra en offentlig myndighed eller en advokat. Advokat, dr.jur. Jesper Berning mener, at langt flere af sagerneburde have ført til en næse eller lignende. Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med at blive påstand mod ord. Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, derskriver alt ned. (dr.dk 27.4.2004).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Kastet ut fra barnehagen – vant i retten. (– Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at spørsmål rundt økonomien i barnehagen skulle føre til utestengelse.) (- Glåmdal tingrett fant styrets vedtak om utestengelse ugyldig.)

(Anm: Kastet ut fra barnehagen – vant i retten. KONGSVINGER (NRK): Femåringen mistet plassen i barnehagen. Nå har retten gitt familien barnehageplassen tilbake. – Dette er en viktig og prinsipiell sak, sier Foreldreutvalget for barnehager. GIKK RETTENS VEI: Foreldrene Ole Jonny og Tina Baanrud gikk rettens vei etter at de mistet barnehageplassen i Myrulla barnehage. Glåmdal tingrett fant styrets vedtak om utestengelse ugyldig. (…) – Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at spørsmål rundt økonomien i barnehagen skulle føre til utestengelse. Vi har alltid vært godt fornøyde med det pedagogiske opplegget og de som jobber der, sier Ole Jonny Baanrud. (nrk.no 30.9.2018).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vern rettsstaten, styrk domstolen. (- Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere - med statens maktapparat i ryggen - er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law». )

(Anm: Jens Johan Hjort leder Advokatforeningen. Vern rettsstaten, styrk domstolen. Rettsstaten opplever farlige tider. Den globale oppblomstringen av populisme og autoritær nasjonalisme utgjør en eksistensiell trussel mot det den gir - og det den beskytter. Norge bør definere rettsstaten som et satsingsområde, og skape et tydelig og synlig internasjonalt forbilde i dens forsvar. (…) Rettsstaten produserer ikke bare dommer, men holdninger, kultur og moral. Den er et sivilisasjonsprosjekt. Den er langt større enn domstolene, men den er ingenting uten domstolene. Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere - med statens maktapparat i ryggen - er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law». Så hvor tungt satser våre myndigheter på denne bærende statsmakten? (aftenposten.no 15.11.2018).)

- Frykter for sikkerheten i rettssalene. I mange av landets tinghus er det bare å gå rett inn – uten noen form for kontroll.

(Anm: Frykter for sikkerheten i rettssalene. I mange av landets tinghus er det bare å gå rett inn – uten noen form for kontroll. RETTSLOKALE: Ved tinghuset i Hamar er det ingen som kontrollerer hvem som går inn og ut. Slik er det i de fleste av landets rettslokaler, det er bare Oslo tingrett og Høyesterett som har adgangs- og sikkerhetskontroll. I fjor fikk tinghuset i Hamar en bombetrussel og fire dommere i lagmannsretten ble drapstruet. Konfliktnivået mellom aktørene er høyt i mange rettssaker. I bygningen der Hedmarken tingrett og Eidsivating lagmannsrett holder til, er det ingen kontroll av hvem som kommer inn. Nå mener domstolene at trusselbildet krever adgangskontroll og våpenkontroll i retten. – Det er bekymringsfullt at det er mulig å gå inn i rettssalene uten noen kontroll, sier Jan Ferger, administrasjonssjef i Eidsivating lagmannsrett. At Hamar-sorenskriver Ola P. Svors bolig ble påtent i juli 2013, viser at truslene mot rettens aktører kan være reelle. (nrk.no 3.12.2018).)

- Politi, advokat- og dommere.

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett.

(Anm: Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett. (…) Et viktig prinsipp Offentlighet i rettspleien er et viktig prinsipp med lange tradisjoner her i landet. Selv om åpne dører er det normale i straffesaker, kan det likevel være gode grunner for å lukke dørene i visse situasjoner. For eksempel av hensyn til personvernet, eller når retten vurderer det slik at det kan være fare for liv eller helse. Men når lagmannsretten velger å lukke dørene for opplysninger som ble gitt for åpne dører i første rettsinstans – og som er gjengitt i tingrettens dom – er det nærmest en parodi på offentlighet i rettspleien. (aftenposten.no 19.10.2018).)

- Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte.

(Anm: Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte. (…) Meldingen «Det er 50 til. 200 fra før og 100 fra ny»,ble sendt fra Eirik Jensen til Gjermund Cappelen i juni 2010. Tekstmeldingen blir sett på som en av de mest sentrale i korrupsjonsanklagene mot den tidligere politimannen. Dommerne i Oslo tingrett la stor vekt på den da de dømte Jensen for korrupsjon: (…) – Tillit til domstolene og rettssamfunnet bygges gjennom åpenhet og god kommunikasjon. Allmennhetens innsyn i domstolens virksomhet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn, har Oslos tidligere sorenskriver Geir Engebretsen uttalt til Aftenposten. –  Prinsippet om offentlig rettergang er fastslått i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Offentlighet bidrar til at parter og andre kan føle seg trygge på at rettergangen er rettferdig, sa han videre i det samme intervjuet. (…) Under utspørringen av Jensen har dørene denne uken vært lukket nesten like mye som de har vært åpne. Hva som foregår i retten vet derfor bare partene, dommerne og juryen. Det blir stadig vanskeligere for pressen å forstå hele bildet. Men skal vi ha det slik? Her snakker vi om Norgeshistoriens største narkotikasak. Og det er den mest alvorlige tiltalen mot en politimann noensinne. Har ikke offentligheten krav på å få vite hva som skjer? (nrk.no 19.10.2018).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Derfor ble Jensen-juryens avgjørelse satt til side.

(Anm: Derfor ble Jensen-juryens avgjørelse satt til side. Fagdommerne mener det er utvilsomt at Eirik Jensen er skyldig i grov narkotikaforbrytelse. en time og et kvarter levde Eirik Jensen i den tro at han ville bli dømt for «bare» grov korrupsjon, med en strafferamme på maks ti års fengsel. Men så satte fagdommerne i lagmannsretten juryens kjennelse til side, og nå risikerer han å bli dømt til 21 års fengsel i en ny sak. Fagdommerne, med lagdommer Kristel Heyerdahl i spissen, satte juryens avgjørelse til side fordi de mener det er utvilsomt at Jensen også er skyldig i å ha medvirket til Gjermund Cappelens storstilte hasjimport, som er vilkåret i loven for å sette en slik kjennelse til side. - Dette er en snever unntaksregel som ivaretar hensynet til å unngå klart uriktige frifinnelser, sa Heyerdahl. (dagbladet.no 28.1.2019).)

- Tidligere lagdommer: – Dette skulle aldri ha vært en jurysak.

(Anm: Tidligere lagdommer: – Dette skulle aldri ha vært en jurysak. Tidligere lagdommer og jury-forsker Lars-Jonas Nygard sier Eirik Jensen-saken aldri burde ha vært en jurysak. – Umulig å få taket på for en jury, mener han. (aftenposten.no 27.1.2019).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom. (- Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper.)

(Anm: Aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom | Harald Stanghelle, kommentator. Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper. Lekkasjene fra juryen i saken mot Eirik Jensen (bildet) har ikke vært noe verdig syn, skriver Harald Stanghelle. Var det god eller dårlig stemning i juryen som både frifant og dømte Eirik Jensen? Drev enkelte jurymedlemmer en ren «valgkamp» for egne standpunkter? Og hva ble avgjørende for resultatet? Det vet vi ikke noe sikkert om. Men det vi vet, er at ulike anonyme jurymedlemmer snakker mye og delvis motstridende om dette i både VG og Dagbladet. Et av jurymedlemmene – Miran Befring – står åpent frem i Dagsrevyen og flere andre medier med sin fortelling fra juryarbeidet. Og anonyme jurymedlemmer sørger for at de avgjørende stemmetallene, 6–4 (medvirkning til narkotikainnførsler) og 7–3 (grov korrupsjon), er lekket ut. (aftenposten.no 30.1.2019).)

- Leder. Norge skinner ikke av uskyld på lista over korrupte land: Smøringen som truer all tillit.

(Anm: Leder. Norge skinner ikke av uskyld på lista over korrupte land: Smøringen som truer all tillit. Norge kan slipe våpnene i kampen mot korrupsjon. Et viktig tiltak vil være mer åpenhet rundt store formuer, økonomiske transaksjoner og eierskap. Korrupsjon og smøring er gift som lammer de gode kreftene som holder samfunnet sammen. Den svekker tilliten menneskene imellom og angriper folkets forhold til myndighetene og de offentlige institusjonene. Korrupsjonen ødelegger konkurransen i næringslivet, gjør varene dyrere og svekker den politiske og rettslige rettferdigheten. Den er som skjeggkreet: Har du fått uvesenet inn i huset så synker verdien, og det er krevende å utrydde krypet. (dagbladet.no 30.1.2019).)

- Juryordningen er historie: Her er sjokkavgjørelsene vi husker.

(Anm: Juryordningen er historie: Her er sjokkavgjørelsene vi husker. Eirik Jensen er ikke den eneste som er blitt frikjent av en jury som har blitt tilsidesatt av fagdommere etterpå. (…) Saken er nemlig den siste i landet som avgjøres av en jury. Den er ikke den eneste hvor tilsidesettelse av juryens avgjørelse har skapt debatt. Den kanskje største saken, som likner mest på det som nå har skjedd i Jensen-saken, er frifinnelsen av Thomas Thendrup i NOKAS-ranet i 2007. Thendrup var opprinnelig dømt i tingretten, men ble så frifunnet av juryen da saken nådde lagmannsretten. (…) Dagbladet-tegner Finn Graff tegnet i forbindelse med rettssaken en historisk tegning av tre fagdommere som bokstavelig talt driter på hodene til jurymedlemmene. (dagbladet.no 30.1.2019).)

- Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel? Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor.

(Anm: Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel? Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor. Grunnen til frifinnelsen i Asker og Bærum tingrett var at den påkjørte hadde mørkegrå eller sorte klær og holdt en svart paraply over hodet. (…) Dommen er, for å si det mildt, interessant. At dommer Nina Mår, som har skrevet dommen, og de to meddommerne Elisabeth Sageng og Andreas Litland, som enstemmig har tilsluttet seg samme dom, også ser ut til å ha slurvet litt i behandlingen kan kanskje tale for at aktor kommer til å anke? Her er det tildels uklart om retten faktisk har forstått forskjellen på uaktsomhet og uoppmerksomhet når de argumenterer slik: (…) (norskeforhold.bloggnorge.com 6.9.2014).)

- Norges raskeste rettssak?

(Anm: Norges raskeste rettssak? Fra dommeren satte rett i Sandvika gikk det 12 minutter til dommen var opplest og vedtatt. Noen raskere? (…) De effektive kvinnene bak noteringen var tingrettsdommer Nina Mår og protokollfører Solveig Hoem, godt hjulpet av en siktet som heller ikke dro ut tiden unødig. (budstikka.no 20.3.2013).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. (- 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel.) (– Dette er altfor lav straff…)

(Anm: – Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel. – Dette er altfor lav straff, sier moren til Frida, Gro Bjerkelund. Hun reagerer med vantro på at mannen som forårsaket datterens død, bare skal tilbringe fire måneder i fengsel. – Han tok en risiko da han valgt å kjøre forbi. Det var så uaktsomt som det kan få blitt, sier Bjerkelund. – Jeg kommer aldri til å tilgi bilføreren Døde momentant Ulykken skjedde i Røyken i april i fjor. 19 år gamle Frida Bjerkelund var på vei hjem fra skolen og kjørte fylkesvei 167 i Grodalen i Røyken. I motsatt retning kom en Tesla med den nå dømte mannen bak rattet. (nrk.no 23.3.2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. (- TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken.)

(Anm: Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken. Innfelt er et av de siste bildene som ble tatt av Frida. En mann er dømt til fire måneders fengsel etter at han frontkolliderte med bilen til Frida Bjerkelund (19) i april 2017. – Alt for lav straff, mener Fridas mor. (tv2.no 23.11.2018).)

- Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. (- Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning.)

(Anm: Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. Personskadeforbundet frykter dommen ikke sender et tydelig nok signal som vil hindre at det skjer flere dødsulykker med utenlandske vogntog. – Jeg mener at tingretten er på ville veier, sier Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet. 7. januar i år mistet et vogntog kontroll over tilhengeren sin på E8 i Balsfjord. Den traff bilen til den unge jusstudenten Charlie Lind (22), som havnet i koma og torsdag døde av skadene. Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning. – Hvilket signal sender vi ut til andre transportører dersom vi mener dette er en ordinær uaktsomhet og ikke grov, spør Oretorp. – Burde fått strengere straff Oretorp har lest dommen og mener tingrettens begrunnelse langt på vei tilsvarer en dom om grov uaktsomhet. (nrk.no 23.3.2019).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Domstolene trenger full uavhengighet! (- Domstolene bør løsrives fra Justisdepartementet og få full uavhengighet med sitt eget budsjett.)

(Anm: Domstolene trenger full uavhengighet! | Iver Huitfeldt, pensjonert lagdommer. Domstolene bør løsrives fra Justisdepartementet og få full uavhengighet med sitt eget budsjett. Aftenposten skrev 6. februar om krisen i Borgarting lagmannsrett: «Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år». Den skyldige er selvfølgelig Stortinget som ikke har bevilget midler nok til at de fristene de folkevalgte selv har vedtatt, kan overholdes! (aftenposten.no 26.2.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Den politiske dommer. (- Myten om objektivitet.) (- Vi har vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet.) (- For lik oss andre kommer også dommere i så mange utgaver og fasonger: Gode og dårlige. Arrogante og lyttende. Koleriske og stabile. Kvinneforaktende og tolerante. Politivennlige og kritiske. Den absolutte objektivitet er en seiglivet myte. For heller ikke dommere lever i et vakuum.)

(Anm: Den politiske dommer | Harald Stanghelle. Sørlandets nye sorenskriver er redd «muslimene blir i flertall og tar styringen i Norge». Er han da habil til å dømme nordmenn med en annen tro enn den lutherske? Vi har vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet. For lik oss andre kommer også dommere i mange utgaver og fasonger. Nå er riktignok ikke Steinar Langholm formelt utnevnt til sorenskriver i Kristiansand tingrett, men han kommer til å bli det. For på listen til Innstillingsrådet for dommere er 55-åringen satt på topp. Og det er ingen grunn til å tro at justisministeren kommer til å overprøve dette. Men hvorfor bruke spalteplass på en kommende sorenskriver i vår sørligste tingrett? Det er det flere grunner til. (…) Myten om objektivitet Nå har vi vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet. For lik oss andre kommer også dommere i så mange utgaver og fasonger: Gode og dårlige. Arrogante og lyttende. Koleriske og stabile. Kvinneforaktende og tolerante. Politivennlige og kritiske. Den absolutte objektivitet er en seiglivet myte. For heller ikke dommere lever i et vakuum. De påvirkes av stemninger og fordommer vi på så forskjellige vis bærer med oss. Og av en skiftende samfunnstemperatur. Det er naivt å tro at å iføre seg dommerkappe er en slags renselse fra alt dette. Selv om den er en kraftig påminnelse om at nå er det loven som har forrang for alt annet. (…) For holdninger er ofte komplekse greier, og Sørlandets nye domstolsleder vil ikke lenger fortelle oss hva han nå mener på et så betent felt som islamfrykt: «Jeg kommenterer ikke noe om det, for uansett hva jeg sier, så blir det oppfattet feil», sier Langholm nå til Fædrelandsvennen. Nettopp. Og akkurat der treffer han kjernen i den politiske dommers problem. (aftenposten.no 24.7.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

–  Dommerens begrensninger. En dommer kan ikke gjøre helt som hun eller han vil i det offentlige rom. (- Vi har i Norge flere eksempler på at politikere er blitt utnevnt til dommere og dommere til statsråder eller statssekretærer, for deretter å gå tilbake til dommeryrket igjen (O.C Gundersen, Elisabeth Schweigaard Selmer, Andreas Cappelen med flere).

(Anm: Tron Gundersen tingrettsdommer. Dommerens begrensninger. En dommer kan ikke gjøre helt som hun eller han vil i det offentlige rom. Harald Stanghelle har en interessant ­artikkel 25. juli om «Den politiske dommer». Jeg vil la den konkrete utnevnelsen ligge idet Innstillingsrådet må forventes å kommentere Stanghelles undring. Det spørsmålet Stanghelle reiser, har imidlertid andre aspekter som er verdt å kommentere nærmere. Vi har i Norge flere eksempler på at politikere er blitt utnevnt til dommere og dommere til statsråder eller statssekretærer, for deretter å gå tilbake til dommeryrket igjen (O.C Gundersen, Elisabeth Schweigaard Selmer, Andreas Cappelen med flere). Hvorvidt et slikt vekselbruk mellom utøvende og dømmende makt er heldig, kan være et spørsmål, men det har vært akseptert hos oss, kanskje spesielt fordi dommere i Norge nyter godt av stor tillit. (aftenposten.no 2.8.2018).)

(Anm: Av Øivind Østberg advokat, Oslo. Forfeilet om «den politiske dommer». Harald Stanghelle ­kommenterer 25. juli den påtroppende sorenskriver i Kristiansand og spør om han kan være «habil til å dømme nordmenn med en ­annen tro enn den lutherske». (aftenposten.no 2.8.2018).)

- Å dømme innebærer mer enn å anvende lover. (- Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Offentlige ytringer kan da være relevante.)

(Anm: Å dømme innebærer mer enn å anvende lover | Tor Langbach, tidligere dommer. Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Mye tilsier at dommeres erfaringer og grunnholdninger kan virke inn på behandlingen av saker, skriver tidligere dommer Tor Langbach. Harald Stanghelles ytring 25. juli om utnevning av ny sorenskriver i Kristiansand, en mann med kanskje kontroversielle ytringer i det offentlige rom, har utløst en diskusjon. Tingrettsdommer Tron Gundersen peker 3. august på flere relevante og viktige poenger; herunder habilitetsreglene og at man i dommerrollen ikke fullt ut skal benytte seg av sin ytringsfrihet. Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Offentlige ytringer kan da være relevante. (aftenposten.no 16.8.2018).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Dommer blir gratis tilgjengelig for alle. Dommer fra norske domstoler skal nå bli digitalt tilgjengelige i anonymisert form for alle. (- De fire regjeringspartiene ble i justiskomiteen på Stortinget tirsdag kveld enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle.)

(Anm: Dommer blir gratis tilgjengelig for alle. Dommer fra norske domstoler skal nå bli digitalt tilgjengelige i anonymisert form for alle. De fire regjeringspartiene ble i justiskomiteen på Stortinget tirsdag kveld enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. – I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten. (…) Idealister tapte i Høyesterett Som inspirasjon viser Frølich til prosjektet rettspraksis.no som hentet dommer fra andre tjenester og la dem ut gratis på nettet. To av personene bak prosjektet, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, ble saksøkt av Lovdata og tapte til slutt i Høyesterett i høst. (aftenposten.no 27.11.2019).)

- Rettspraksis.no tapte database-konflikt mot Lovdata. Høyesterett har forkastet anken, skriver Rett24. Konflikten mellom Lovdata og Rettspraksis.no om tilgangen til tidligere dommer fra Høyesterett har rullet og gått i lang tid. Rettspraksis.no har anket saken hele veien til Høyesterett, men nå skriver Rett24 at Høyesterett har forkastet anken. – Jeg har nettopp mottatt kjennelsen og har ikke fått lest alle premissene, men noterer meg at Lovdata har fått fullt medhold, også med hensyn til sakskostnader for alle instanser. Det er Lovdata selvsagt fornøyd med, sier Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas til Rett24. 

(Anm: Rettspraksis.no tapte database-konflikt mot Lovdata. Høyesterett har forkastet anken, skriver Rett24. Konflikten mellom Lovdata og Rettspraksis.no om tilgangen til tidligere dommer fra Høyesterett har rullet og gått i lang tid. Rettspraksis.no har anket saken hele veien til Høyesterett, men nå skriver Rett24 at Høyesterett har forkastet anken. – Jeg har nettopp mottatt kjennelsen og har ikke fått lest alle premissene, men noterer meg at Lovdata har fått fullt medhold, også med hensyn til sakskostnader for alle instanser. Det er Lovdata selvsagt fornøyd med, sier Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas til Rett24.  I september 2018 ble det nemlig klart at Rettspraksis.no måtte «slette alle rettsavgjørelser fra Høyesterett, hentet fra DVD utgitt av Stiftelsen Lovdata i 2005 og avgjørelser fra Høyesterett, hentet fra Stiftelsen Lovdatas onlinedatabase herunder fra 2006 og 2007 uavhengig av hvem som er kilden for disse avgjørelser». Blant annet har Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag uttrykket støtte til anken. I anken til Høyesterett argumenterte Rettspraksis med at at databasevernet til Lovdata burde vike av hensyn til ytringsfriheten. (medier24.no 12.9.2019).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Lovdata vant ankesaken mot Rettspraksis.no: Nå må nettstedet slette rettsavgjørelser. 

(Anm: Lovdata vant ankesaken mot Rettspraksis.no: Nå må nettstedet slette rettsavgjørelser.  Rettspraksis.no har siden midten av mai publisert dommer fra blant annet Høyesterett åpent på nettet, og har derfor havnet i konflikt med Lovdata, hvor de har hentet dommene fra. Oslo byfogdembeter påla i sommer rettspraksis.no å slette alle rettsavgjørelser hentet fra Høyesterett, hentet fra Lovdata, etter at sistnevnte begjærte midlertidig forføyning. Rettspraksis.no anket saken. Før helga ble det klart at Lovdata vant ankesaken. LES OGSÅ: Norsk Journalist­lag og redaktør­foreningen går ut med støtte til rettspraksis.no (medier24.no 17.12.2018).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige,

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Aftenposten mener: Meddommere skal være mer enn bare likemenn. (- Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, studenter og nordmenn med innvandrerbakgrunn underrepresentert.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Meddommere skal være mer enn bare likemenn. Meddommerundersøkelsen som domstolene nylig har gjennomført, viser at det ikke er likemenn som dømmer. I hvert fall i den forstand at meddommerne ikke er representative for befolkningen som helhet. Landets meddommere er betydelig bedre utdannet og eldre enn resten av befolkningen. Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, studenter og nordmenn med innvandrerbakgrunn underrepresentert. Advokatforeningen foreslår derfor at meddommere heretter bør trekkes rett fra folkeregisteret. I dag blir de personlig utnevnt av landets kommunestyrer. Dette har vært foreslått før, blant annet av utvalget som i 2002 vurderte legdommernes stilling. Ingen partier stemte for dette da saken ble behandlet i Stortinget, men støttet i stedet Justisdepartementet i at det «vil gjøre det vanskelig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for at alle utvalgsmedlemmene vil være egnet for dømmende virksomhet». (…) I dag er kravet redusert til at meddommerne skal være «personlig egnet til oppgaven», hvilket i praksis betyr at de er mentalt i stand til å følge rettsforhandlingene og evner å gjøre seg opp en mening. (…) Det er grunn til å anta at både arbeidsledige, trygdede og studenter er mer tilbøyelige til å være meddommere om de får skikkelig betalt. (aftenposten.no 2.7.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen.

(Anm: Høyesterett slår alarm om juristmangel. Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen. – Svært alvorlig, mener Dommerforeningens leder. – Det er bekymringsfullt at regjeringen bygger ned domstolene ved at domstolenes budsjett reduseres hvert år. Det er særlig alvorlig at det rammer Høyesterett, sier Ingjerd Thune, leder i Dommerforeningen, til NRK. (...) Les også: Domstolene må spare – brukerne blir taperne (nrk.no 14.9.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. (- Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion.)

(Anm: Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. Dommere vil fremover komme til at få mere hjælp fra robotter og kunstig intelligens, men vil aldrig komme til at træffe afgørelserne og dermed erstatte dommerne, mener flere repræsentanter fra branchen. Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion. (advokatwatch 15.6.2018).)

- Kunstig intelligens. Europarådet med regler for bruk av kunstig intelligens i rettsvesenet.

(Anm: Kunstig intelligens. Europarådet med regler for bruk av kunstig intelligens i rettsvesenet. Nytt charter for AI i rettsvesenet: – Predictive justice er villedende. Algoritmer er raskt på vei inn som et viktig hjelpemiddel hos domstoler og politi – og med dem følger det store etiske spørsmål om rettssikkerhet og rettferdighet. (digi.no 24.1.2019).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege.

(Anm: NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege. I mer enn hver femte dom blir det gitt strafferabatt fordi politiet og rettsvesenet har brukt for lang tid, ifølge en telling NRK har gjort. I et av tilfellene NRK omtaler, slapp en da 19 år gammel mann unna med én måned i varetekt og en bot som straff for et bankran han hadde begått. Mannen erkjente forholdet tre dager etter bankranet. Likevel måtte han vente i ytterligere fire år før saken ble pådømt. Da hadde ikke domstolen annet valg enn å gi ham mildere straff. (nettavisen.no 7.6.2018).)

- Bra at ikke rettsstaten logger ut i Metoo-saker.

(Anm: Bra at ikke rettsstaten logger ut i Metoo-saker. Virtanen-saken er tragisk, men dommen mot Cissi Wallin er ikke et nederlag for ytringsfriheten. Cissi Wallin utenfor rettssalen i Stockholms tingsrett. (dn.no 10.12.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. (- Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt. Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende. Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Strafferabatt: Påtalemyndigheten vil bidra til raskere rettsprosesser. Det er ikke noe ønskelig situasjon at straffesaker blir liggende for lenge. Samtidig er det viktig at hurtighet ikke går på bekostning av kvalitet.

(Anm: Terje Nybøe, førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet. Strafferabatt: Påtalemyndigheten vil bidra til raskere rettsprosesser. Det er ikke noe ønskelig situasjon at straffesaker blir liggende for lenge. Samtidig er det viktig at hurtighet ikke går på bekostning av kvalitet. NRK har fortjenstfullt rettet oppmerksomhet mot straffutmålingen ved en rekke av landets tingretter. Undersøkelsen har avdekket at det i hver femte straffesak blir utmålt lavere straff på grunn av det som betegnes som «liggetid». Foranlediget av undertegnedes deltakelse i Dagsnytt 18 den 7. juni d.å. hvor undertegnede og min meddebattant, advokat Marius Dietrichson, fikk for liten tid, vil jeg gjerne utdype noen synspunkter som kan bidra til mer innsikt om en viktig problemstilling. (nrk.no 19.6.2018).)

– Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. (- Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder.)

(Anm: – Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. Fra politiet blir reaksjonen noe helt annet enn hun så for seg. (…) Får strafferabatt Da saken endelig er over i lagmannsretten, blir tiltalte på lik linje som i tingretten dømt for volden mot familien. Også denne gangen blir han felt på alle punkter, uten noen formildende omstendigheter. Men når straffen blir lest opp får «Ingrid» en ny overraskelse. Lagmannsretten mener det normalt skal gis tre og et halvt år i fengsel for denne typen kriminalitet. Men siden saken har blitt liggende så lenge, skal det gis rabatt i straffen. Det begrunnes slik: «Politiets etterforskning har tatt uvanlig lang tid, og dette har vært en belastning for både tiltalte og for de fornærmede. … Aktor har opplyst at det alt i alt har vært total inaktivitet hos politiet i ca. 1 år og 6 måneder, og at det har gått mer enn 4 ½ år siden forholdet ble anmeldt.» Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder. – Det var deilig å bli trodd. Den smerten og usikkerheten og ettervirkningen for barna. Så koker det ned til dette? Det føles ikke riktig i det hele tatt, sier «Ingrid». (nrk.no 7.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ekspert: Overraskende at forskjellsbehandlingen bare skjer i domstolene. (- Flere eksperter mener funnene også kan overføres til andre sakstyper. - Resultatene er svært interessante, sier Morten Nadim, tidligere doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ekspert: Overraskende at forskjellsbehandlingen bare skjer i domstolene. Kjønnsforskjellene Dagbladet har avdekket oppstår i retten, ikke hos politi og påtalemyndighet. HER SKJER DET: Ulikhetene oppstår etter at saken har vært behandlet for retten. Magasinet i Dagbladet har utført en undersøkelse som viser at menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Flere eksperter mener funnene også kan overføres til andre sakstyper. - Resultatene er svært interessante, sier Morten Nadim, tidligere doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. (dagbladet.no 21.5.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Frikjent av barnevernet, dømt av offentligheten. (- Et folketribunal er ikke egnet til å felle dommer i alvorlige og livsødeleggende saker. Det er derfor man har et rettsvesen. Rettsstaten er et langt bedre system enn folkedomstol og gapestokk.)

(Anm: Frikjent av barnevernet, dømt av offentligheten | Therese Sollien, kommentator. Overgrepsanklagen mot Woody Allen viser hvorfor offentligheten ikke bør fungere som aktor og dommer. (…) Politiet tok aldri ut tiltale mot Allen. Barnevernet i New York henla saken etter 14 måneders etterforskning og konkluderte med at det ikke var funnet noen troverdige bevis på at mishandling skulle ha funnet sted. Likevel har saken rullet og gått i offentligheten i alle år siden den gang, nå med fornyet styrke, og på Twitter finnes det en egen emneknagg for dem som velger å tro på Dylans overgrepsanklage. Uansett hvilken historie som måtte være sann, er det en tragisk situasjon for alle parter. Et folketribunal er ikke egnet til å felle dommer i alvorlige og livsødeleggende saker. Det er derfor man har et rettsvesen. Rettsstaten er et langt bedre system enn folkedomstol og gapestokk. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen)(mintankesmie.no).)

– Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (– Totalt har kvinner om lag 2,5 ganger større sannsynlighet til å gå fra en påstand om ubetinget straff til en betinget straff i domstolen.) (– Menn har 1,7 ganger større sjanse for å måtte sone i fengsel i ruskjøringssaker. Det er et signifikant funn, som ikke kan tilskrives tilfeldigheter.) (– Hvis det er slik på promillefeltet, er det grunn til å frykte at det er slik på andre felter. Men andre saker kan være vanskeligere å undersøke, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.) (- Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå.)

(Anm: Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (…) Magasinet har sett nærmere på 1118 av promillesakene fra 2017. De kommer fra alle landets tingretter, 907 omhandler menn, og 211 kvinner. Grunnen til at vi har sett på pro-millesaker, er fordi det er en type lovbrudd der det finnes et stort antall sammenliknbare dommer. I motsetning til mange andre type saker, er promillesaker lite kompliserte og straffeutmålingen skal følge et relativt fast skjema. (…) Magasinet kan i dag presentere tre hovedfunn: • Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone. • Kvinner får oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn. • Menn risikerer å få økt straff i retten. Det gjør ikke kvinner. (...) Liggetid Når politiet starter etterforskning, har den som etterforskes rett til å få saken avgjort innen rimelig tid. Det er en menneskerett, nedfelt i både EMK og norsk lov. Blir saken liggende for lenge, har den som skal dømmes krav på strafferabatt. Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå. (dagbladet.no 23.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. (- ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller.)

(Anm: Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller. (…) Vi har sammenliknet 1118 dommer i Norge i 2017, og fått kvalifisert hjelp slik at feilkilder er luket ut og metoden kvalitetsstemplet. Resultatet bekrefter det liknende undersøkelser i USA tidligere har vist, men som man bare har hatt antakelser om i Norge. (…) Forskjellsbehandlingen oppstår først når sakene kommer for retten, påstandene om straff er lik fra politiadvokatenes side. Det er altså når dommerne skal bruke lovverket og sin skjønnsmessige vurdering, at ulikheten oppstår. Dermed er det påvist et rettssikkerhetsproblem som bør skape debatt og refleksjon. (dagbladet.no 19.5.2018).)

(Anm: Psykologer om at menn straffes strengere: Kan skyldes at kvinner er bedre til å vise følelser. Lettere å tro på en tiltalt som gråter. (dagbladet.no 23.5.2018).)

- Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter. Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det alvorlig, men forståelig.

(Anm: Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter. Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det alvorlig, men forståelig. Menn får strengere straff enn kvinner. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse av 1118 promilledommer som Magasinet i Dagbladet har utført. - Det er alvorlig hvis menn straffes strengere enn kvinner i like saker, slik denne undersøkelsen antyder. Likhet for loven er kanskje det viktigste rettsstatsprinsippet vi har, sier Adele Matheson Mestad, assisterende direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). (dagbladet.no 20.5.2018).)

- Når domstolene bryter loven, burde varsellampene blinke på justisministerens skrivebord. Politikerne forstår ikke at rettssikkerhet koster penger. (- Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år.)

(Anm: Inge D. Hanssen: Når domstolene bryter loven, burde varsellampene blinke på justisministerens skrivebord. Politikerne forstår ikke at rettssikkerhet koster penger. Det er en gammel debatt som vekkes til live igjen. Dessverre. Gjennom flere år har Domstoladministrasjonen (DA) slått alarm: Bevilgningene til domstolene er for små. Det kan føre til uholdbare tilstander hvor domstolene ikke er i stand til å avgjøre sakene innen de lovmessige fristene, har det vært hevdet fra DAs base i Trondheim. Det er akkurat der vi er nå. Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år. (aftenposten.no 5.2.2018).)

- Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år.

(Anm: Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år. En stor belastning for tiltalte og fornærmede med så lang ventetid, varsler direktøren i Borgarting. Problematisk etter Grunnloven, sier en bekymret Riksadvokat. Uholdbar situasjon, mener advokatene. (…) Bryter lovpålagte frister i økende grad Stortinget har gitt lovbestemte frister for hvor raskt ankesaker skal behandles i lagmannsretten (se faktaboks). Nå slår imidlertid Norges største ankedomstol alarm. Den lange saksbehandlingstiden gjør at fristene i økende grad overskrides. Ikke bare med mange måneder, men også med år. Grunnen er mengden innkommende saker. – Den rammer både straffesaker og sivile saker hardt, sier Mari Fjærtoft Trondsen, direktør i Borgarting lagmannsrett. (aftenposten.no 6.2.2018).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Trine Lise Olsen: - Rettsikkerheten for kvinner i Norge er altfor dårlig. (- Olsen mener blant annet at lagmannsretten feiler kvinner igjen og igjen.)

(Anm: Trine Lise Olsen: - Rettsikkerheten for kvinner i Norge er altfor dårlig. HOLDT APPELL: Komiker Trine Lise Olsen holdt åpningsappellen under kvinnedagen 8. mars. Olsen mener blant annet at lagmannsretten feiler kvinner igjen og igjen. (dagbladet.no 8.3.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. (- Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press.) (- Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt.)

(Anm: Av Heidi Gelius, Erlend Løwe og Inger Beate Larsen.  «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. «Important to see the human behind the sentence» Professionals’ experiences with persons sentenced to compulsory mental health care. Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press. Ved hjelp av deltakende observasjon og fokusgruppeintervju har denne studien forsøkt å belyse hvordan ansatte fra begge tjenestene opplever arbeidet med de dømte, og hva de mener er et godt tilbud. Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt. Informantene etterlyser en bedre organisering av tjenestene og vektlegger at likeverd og dialog mellom helseforetak og kommuner er nødvendig for å kunne gi pasientgruppen et godt tilbud. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01 / 2018 (Volum 15) Side: 4-15.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

– Når dommere trues | Harald Stanghelle. Er det så nøye med et økende antall trusler mot norske dommere? Ja, det er livsfarlig. Også for oss andre.

(Anm: Når dommere trues | Harald Stanghelle. Er det så nøye med et økende antall trusler mot norske dommere? Ja, det er livsfarlig. Også for oss andre. (…) For siden 2014 er det anmeldt 102 såkalte sikkerhetssituasjoner knyttet til domstolene, 44 av anmeldelsene gjelder trusler direkte mot navngitte dommere, skriver det velinformerte nettstedet Rett24. (…) Dette er den alvorlige resonansbunnen som gjør at trusler mot rettsstatens tjenere aldri må få lov til å bli noe vi bare må leve med. Det står altfor mye på spill til det. (aftenposten.no 26.2.2018).)

(Anm: 102 trusler mot domstolene siden 2014. Etter at sorenskriveren ved Hedmarken tingrett fikk huset sitt påtent i 2013, ble høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø bedt om å utrede domstolansattes erstatningsordninger. Nå er rapporten klar. (…) Av rapporten fremgår det at det siden 2014 er anmeldt 102 sikkerhetssituasjoner knyttet til norske domstoler. - 23 hendelser er rettet mot domstolen eller tinghuset - 44 hendelser er rettet mot konkrete dommere/dommerfullmektiger - 6 hendelser er rettet mot andre domstolansatte - 1 hendelse er rettet mot en meddommer - 2 hendelser er rettet mot "sakkyndige" Trusler mot Høyesterett er ikke med i rapporten, da dette håndteres av PST. (rett24.no 26.2.2018).)

(Anm: Leder. Truer domstolene. HEVN: Dommere og ansatte ved norske domstoler utsettes i økende grad for trusler. Trusler og hendelser rettet mot domstoler og domstolansatte finner sted stadig oftere. Det er helt uakseptabelt. (…) I 2013 fikk sorenskriveren ved Hedmarken tingrett huset sitt påtent. I tillegg ble det også satt fyr på dommerens garasje og bil. (…) Mordbrannforsøket ble gjort i den hensikt å hevne seg på sorenskriveren for hans rolle som dommer i en barnefordelingssak. (…) En gjennomgang som høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø har gjort etter anslaget mot sorenskriver Ola P. Svor på Hamar natt til 22. juli for fire år siden, viser at norske domstoler har mottatt 102 trusler siden 2014. Av disse er 44 hendelser rettet mot konkrete dommere eller dommerfullmektiger, tre er rettet mot meddommer eller sakkyndige, mens seks er rettet mot andre domstolansatte. De resterende 23 sikkerhetssituasjoner har ifølge nettstedet Rett24 vært fremsatt mot domstolen eller tinghuset. Trusler mot Høyesterett er unntatt i rapporten siden disse håndteres av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (vg.no 29.11.2017).)

- Fikk fengsel for anonymt brev til dommer i Fredrikstad.

(Anm: Fikk fengsel for anonymt brev til dommer i Fredrikstad. «Den ydmykelsen og det livet jeg fikk etter dette, skal nå bli returnert sakte men helt sikkert», skrev 46-åringen i et anonymt brev til tingrettsdommeren. (…) Aktor la ned påstand om 90 dagers fengsel, men tingretten mener forholdet ligger i det nedre sjikt av hva som er straffbart, og setter straffen til 14 dager. Mannes forsvarer, Daniel Storrvik, opplyser at hans klient ikke vil anke dommen. (rett24.no 3.1.2020).)

- Slik trues dommerne og deres familier.

Slik trues dommerne og deres familier
aftenposten.no 17.3.2015
«Skal skade og henge deg og familien din i framtiden. Kjenner mange kriminelle». Slike trusler er i ferd med å bli hverdagskost for norske dommere.

Aftenposten har skrevet at det er kommet 23 alvorlige trusler mot norske dommere siden 1. januar 2014.
Seks av de alvorligste truslene mot dommere det siste året har vært rettet mot Oslo tingrett.

Her er hele listen som viser hvordan trusler om vold og drap er i ferd med å bli en ganske vanlig hendelse i norske domstoler: (…)

Listen er laget av Domstolsadministrasjonen og er den første samlede oversikten over trusler rettet mot dommere og domstoler. (…)

- Tromsdal tiltalt for å ha hyret torpedoer for å skade dommer. (- Christer Tromsdal er tiltalt for å ha hyret inn torpedoer for å skade eller drepe en fagkyndig meddommer i en straffesak mot seg selv i 2012. )

(Anm: Tromsdal tiltalt for å ha hyret torpedoer for å skade dommer. Forretningsmannen Christer Tromsdal er tiltalt for å ha hyret inn torpedoer for å skade eller drepe en fagkyndig meddommer i en straffesak mot seg selv i 2012. Politiet mener at Tromsdal samarbeidet med et gjengmedlem i 30-årene, og sikter begge to for motarbeiding av rettsvesenet, under særdeles skjerpende omstendigheter, melder VG. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Leder. Nulltoleranse for trusler mot dommere.

(Anm: Leder. Nulltoleranse for trusler mot dommere. Vi kjenner det best som uvirkelige historier fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. (aftenposten.no 2.4.2015).)

(Anm: Stor økning i trusler mot rettsdommere. Domstolene er svært bekymret over en dramatisk økning i trusler mot dommere, politiadvokater og vitner. Bare hittil i år er 27 saker anmeldt mot 13 i hele fjor. (nrk.no 28.7.2015).)

– Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs. (– For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i.)

(Anm: Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs. En gjennomgang av straffeutmåling i voldtektssaker i Norge finner systematisk diskriminering av kvinner og minoritetsmenn. Marit Elisabeth Klemetsen og Anne Bitsch' gjennomgang av voldtektsdommer i Norge viser at det forekommer urettmessig forskjellsbehandling i norske domstoler ut i fra synsing, følelser og stereotypier om kvinner og minoriteter (…) Fikk hakeslepp av egne forskningsfunn Etter å ha gjort forskningsdesignet sitt stadig mer finkornet, og justert for alt som måtte kontrolleres for av lovendringer og rettslige bestemmelser hadde ikke Anne Bitsch, doktorgradsstipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo, forventet å finne noe som helst av statistisk betydning.Sammen med samfunnsøkonom Marit Elisabeth Klemetsen har Bitsch publisert de første funnene fra sin doktorgradsforskning i artikkelen The legal grading of sexual citizenship: sentencing practices in Norwegian rape cases, i tidsskriftet Gender, Place & Culture. – For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i. Underveis i feltarbeidet har jeg tatt kurs i blant annet strafferett på Columbia University og drøftet studien og forskningsdesignet med mange kompetente jurister som har gitt meg innspill, forteller Bitsch, som har forsket på rettssystemets håndtering av voldtektssaker de siste seks årene. (…) Avviser kritikk I en artikkel i VG avviser to dommere forskningsresultatene. Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett, og tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad, mener konklusjonene er misvisende. De hevder at ulikheten i straffenivåer antagelig kan forklares ut i fra andre forhold enn de kategoriene forskerne opererer med. – Jeg stiller meg uforstående til disse påstandene, sier Bitsch. – Vår studie er meget stringent og tar høyde for at det finnes gode grunner til å øke eller redusere straff. Studien vår handler ikke om forskjellsbehandling, men om illegitim forskjellsbehandling. Enten har de ikke lest artikkelen ordentlig, eller også forstår de ikke hva våre statistiske analyser faktisk gir av muligheter til å ta hensyn til relevante omstendigheter og å måle effekten av hver enkeltfaktor. – Vi er positive til kritikk, legger Klemetsen til. (kjonnsforskning.no 3.1.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Gjennomgang av voldtektsdommer: Etnisk norske får mildere straff. (- Dommer: Misvisende – Forfatterne synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten.)

(Anm: Gjennomgang av voldtektsdommer: Etnisk norske får mildere straff. Etnisk norske overgripere får i snitt 20 prosent mildere straff enn overgripere fra minoritetsgrupper, viser en gjennomgang av 176 dommer. Festrelatert voldtekt gir lavere straff. (…) Dommer: Misvisende – Forfatterne synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten. Dette tyder ikke på at domstolene legger vekt på rase ved straffutmålingen, men at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, sier Hansen. Han får støtte fra tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad: – Det blir misvisende å konkludere med at «straffen reduseres med 30 prosent hvis voldtekten finner sted i lukkede rom» eller at «straffen reduseres med 20 prosent hvis overgrepet finner sted på en fest». Straffen ligger kanskje lavere enn et snitt, men det innebærer ikke at retten har gitt en reduksjon i straffen pga. disse forholdene, sier hun. Forskerne avviser kritikken og viser til at faktorene er tatt høyde for i studien. (vg.no 29.3.2017).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Opphevelse av juryordningen. (- Gjennom hele 2018 skal altså juryordningen – som av Stortinget og de fleste praktikere er ansett som en svekkelse av rettssikkerheten – leve videre i en rekke alvorlige straffesaker.) (- Det er neppe mulig å gi en forstandig begrunnelse for et slikt standpunkt.)

(Anm: Opphevelse av juryordningen | Georg Fr. Rieber-Mohn Jurist. Stortinget har vedtatt at pr. 1. januar 2018 skal juryen (lagretten) i lagmannsrettssaker erstattes med en meddomsrett der to fagdommere og fem legdommere sammen skal avgjøre skyld- og straffespørsmålet. (…) Hovedbegrunnelsen er denne: Det svekker rettssikkerheten at en så viktig avgjørelse som skyldspørsmålet i de alvorligste straffesakene ikke begrunnes. (…) Først fra 1. januar 2019 skal alle saker behandles med meddomsrett. Større forventning om frifinnelse? Gjennom hele 2018 skal altså juryordningen – som av Stortinget og de fleste praktikere er ansett som en svekkelse av rettssikkerheten – leve videre i en rekke alvorlige straffesaker. Det er neppe mulig å gi en forstandig begrunnelse for et slikt standpunkt. Og det har f.eks. den konsekvens at den mest celebre straffesaken vi har hatt de siste par årene, der en tidligere politimann ble dømt til 21 års fengsel for flere alvorlige forbrytelser, så vidt jeg skjønner skal behandles med jury til høsten. Således etter en prosessordning som er fjernet fordi den gir en dårligere garanti for riktige avgjørelser enn en meddomsrett! Man kan få en mistanke om at departementet i sin visdom mener at de domfelte som har anket før 1. januar 2018, har en forventning om juryavgjørelse i egen sak, som gir større mulighet for frifinnelse, og at dette er beskyttelsesverdig forventning. Men en slik mistanke er naturligvis ubegrunnet. Departementet må ha hatt andre grunner. Men hvilke? (aftenposten.no 2.1.2018).)

– Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. (– Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet.)

(Anm: Av Kristel Heyerdahl Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. Sammendrag I artikkelen drøftes dommernes uavhengighet med utgangspunkt i forholdet mellom intern administrasjon av domstolene og den dømmende virksomheten. Formålet er å identifisere og diskutere noen mulige konfliktområder mellom domstolledelse og dommeravgjørelser. Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet. Artikkelen bygger på et innlegg holdt under Ryssdal-seminaret i oktober 2016. Lov og Rett 07 / 2017 (Volum 56) Side: 373-387.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) (- FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter.) (- Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Dom ryster Sverige: Mann ble frikjent for mishandling fordi han er fra «en god familie».

(Anm: Dom ryster Sverige: Mann ble frikjent for mishandling fordi han er fra «en god familie». En 37 år gammel mann som var tiltalt for å ha mishandlet sin kone, ble frikjent i Solna tingrett i Sverige. I frikjennelsen pekes det blant annet på at mannen «kommer fra en god familie», og at det «ikke er uvanlig at kvinner lyver om å ha blitt truet og mishandlet». (…) «Det normale i disse kretser er at en kvinne forteller slektningene at hun blir mishandlet, slik at saken kan løses innad i familien,» heter det i frikjennelsen, ifølge SVT, som har lest dommen. Mannen var tiltalt for å ha mishandlet kona. Ifølge tiltalen skal han blant annet ha dyttet henne inn i møbler, dratt henne etter håret og trykket en høyhælt sko i ansiktet hennes, skriver SVT. Da dommen skulle avsies i Solna tingrett, like nord for Stockholm, i forrige måned, ble mannen frikjent. (nrk.no 7.3.2018).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Uriktig forklaring. (– Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten.) (– Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) Annen del. De straffbare handlingene. Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage. § 221. Uriktig forklaring Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten, (…) § 222. Uriktig anklage Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse. (lovdata.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (...) – Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. (vg.no 8.2.2016).)

- Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss.

(Anm: Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss. – Jeg forsøkte å legge inn en protest og forsøkte å fremføre våre argumenter, men fikk beskjed om at beslutningen er tatt og at den ikke kan ankes, sier Brennpunkt-journalist Bjørn Olav Nordahl til Journalisten. Nordahl var i Oslo tingrett i dag for å dekke et søksmål mot eiendomsmegler Nordvik & Partners etter en såkalt off market-salg av boliger. Journalisten forteller at dette er første rettssaken hvor en slik problemstilling reises og derfor er av stor offentlig interesse. I sin kjennelse skriver dommerfullmektig Ingrid Sandberg at selv om det ikke er bestemmelser knyttet til forbud mot filming under forhandlinger i sivile rettssaker, slik det er i straffesaker, mener hun at domstollovens § 133 i denne sammenheng er aktuell for å hindre filming under forhandlingene. «Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. Han kan tilrettevise enhver, som forstyrrer forhandlingen, eller som kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig optræder paa en maate, som strider mot domstolens værdighet.» Sandberg argumenterer at filming under forhandlingene vil i så måte kunne virke forstyrrende og for partene.  (journalisten.no 7.10.2017).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Boligbygg. Oslo kommune kjøpte fire leiligheter som ikke var til salgs. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Eiendomsmegleren er i alle tilfeller Jens Christian Killengreen i Nordvik & Partners, som nylig ble dømt til å betale 4,5 millioner kroner i erstatning etter et såkalt «off-market»-salg - en sak som er anket. Verken Killengreen eller meglerfirmaet har besvart Nettavisens henvendelser. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Selv om kjøpene for alle praktiske formål var et direkte kjøp, ble det likevel gjennomført budrunder på alle leilighetene der Boligbygg la inn bud på meglers prisantydning. I det ene tilfellet la selger selv inn et motbud over prisantydningen - hvorpå Boligbygg høynet sitt bud til mindre enn selgers motbud. Det ble så akseptert. (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte.

(Anm: Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte. Her i Neuberggaten ved Majorstuen i Oslo kjøpte Boligbygg en gård til 140 millioner. Det var 16 millioner mer enn markedspris, mener revisorene fra Deloitte. Deloitte la tirsdag formiddag frem sin rapport etter å ha gransket de store leilighetskjøpene i det kommunale foretak Boligbygg Oslo KF. Granskerne gjennomgår i rapporten alle handlene i årene 2015–2017. Noen av dem er detaljert omtalt. Kjøpet av Neuberggaten 24 på Majorstuen er en av dem. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi».

(Anm: Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi». Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Blant annet kjøpet av boligene i bygården Grønnegata 21 trekkes frem i granskningen. Det kommunale foretaket Boligbygg lot være å benytte seg av kommunens lovfestede forkjøpsrett da gården ble solgt mellom private aktører. I stedet kjøpte de på et senere tidspunkt, til en vesentlig høyere pris. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

(Anm: Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre. De fleste av boligene som kostet kommunen dyrt, ligger på Oslos vestkant. Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken. I kartet under kan du se adressen til boligene som Deloitte konkluderer med at Oslo kommune kjøpte «over» eller «betydelig over» markedspris. Flere av adressene er bygårder med mer enn én leilighet. Tabellen viser kjøpsprisen og avviket fra Deloittes estimerte markedsverdi (oppgitt i prosent). (aftenposten.no 5.9.2018).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg.

(Anm: Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg. Finanstilsynet har sendt brev til 16 eiendomsmeglerkontorer i Oslo-området hvor det ber om full gjennomgang av alle off market-salg de to siste årene. Spørsmålet er hvilke meglere som går igjen. Det er Brennpunktdokumentaren «Boligbobla» som er den direkte foranledningen til at Finanstilsynet nå tar grep. – Vi mener off market-salg er problematisk og ønsker derfor å få oversikt. Vi vil også se på noen av enkeltsakene, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Tilsynet. (…) Oslo tingrett avsa nylig en historisk dom om et slikt salg. Her ble eiendomsmegler Jens Christian Killengreen dømt til å betale pensjonist Ellen Dahl 4,5 millioner kroner i erstatning etter et off market-salg. (nrk.no 1.11.2017).)

- Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. (- Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.)

(Anm: Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. Videre kan du forvente å bli overøst med beskyldninger, som er lite sannsynlige, irrelevante eller til og med absurde, skriver advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør være oppmerksom på for å vinne en sak. (…) I rettssalen vil en psykopat (som ofte er intelligent) vite hva dommeren vil høre, og psykopaten vil dermed være i stand til å kommunisere dobbelt gjennom beklagelse samtidig som psykopaten indirekte tildeler offeret skyld. (…) Psykopatens evne til løgn og manipulasjon for domstolen. Det som er mest frustrerende i møtet med psykopaten, er at psykopaten lyver så uanstrengt og troverdig for domstolen under en avgitt forsikring, nettopp på grunn av mangel på empati, manglende frykt for konsekvenser og lang trening i å lyve på en troverdig måte. Psykopaten vil derfor ikke utvise normale ikke-verbale tegn på løgn som stemmeforandring, rødming, nøling, flakking av blikk til ene siden, berøring av nese/hake eller å se bort/ned mv. Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.  Ofte blandes løgnene med korrekt faktum, slik at dommer kan kjenne igjen deler av faktum fra andre kilder. Dommere kan lett la seg lure av psykopaten her, fordi dommeren tenker at han eller hun med sin lange erfaring klarer å se når noen lyver. (psykopaten.no 4.10.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor det er vanskelig å vinne søksmål mot en psykopat. (- Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett.)

Advokat Anders Flatabø forteller i dette innlegget hvorfor det er vanskelig å møte motparter med psykopatiske trekk i rettssaker. Han forklarer hvordan de uten empati kan lyve og manipulere med stor letthet, og ta stor risiko – uten å være særlig redd for konsekvenser. Skrevet av advokat Anders Flatabø
SIGNERT INNLEGG: En ekte psykopat vil normalt gjøre en god figur i retten gjennom å være sjarmerende, spille offer, være selvsikker og ikke minst gjennom å lyve om og vri seg unna problematiske temaer i saken.

Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett. (psykopaten.info 16.9.2017).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget.

(Anm: Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør gjøre for å vinne en sak. Skrevet av advokat Anders Flatabø SIGNERT INNLEGG: Bruk alltid advokat for tingretten. Du er avhengig av en buffer mellom deg og psykopaten, for å holde emosjonell avstand fra psykopatens løgner og provokasjoner. Advokaten din vil være flinkere enn deg til å skille mellom det som skal imøtegås og det som bare skal bestrides (se pkt. 2). En god advokat vil kunne forhindre «information overload» og feil fokus i saken. Velg en erfaren advokat, som har vært i liknende saker for retten flere ganger. Spør gjerne om advokaten har erfaring med psykopater som motpart, og om advokaten er kjent med hva som kan forventes. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans.

(Anm: Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans. I begynnelsen kan en snill person tiltrekkes av psykopatens selvsikkerhet og upåvirkelighet. SIGNERT INNLEGG: Siden psykopaten er narsissistisk, mener psykopaten at han eller hun er bedre enn deg som er dum og naiv, og da fortjener du i psykopatens øyne å være på den tapende siden eller gå glipp av din rettmessige andel.  Når psykopaten vinner eller lurer deg for din andel, føler ikke psykopaten anger, men derimot seier og suksess og bevis på at psykopaten er overlegen deg. (psykopaten.info 1.12.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme

Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism (Selvopptatte rike: Hvordan det å være rik øker narsissisme)
healthland.time.com 20.8.2013 (Time)
The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.

That goes against the conventional wisdom that the more people have, the more they appreciate their obligations to give back to others. Recent studies show, for example, that wealthier people are more likely to cut people off in traffic and to behave unethically in simulated business and charity scenarios. Earlier this year, statistics on charitable giving revealed that while the wealthy donate about 1.3% of their income to charity, the poorest actually give more than twice as much as a proportion of their earnings— 3.2%.

“There’s this idea that the more you have, the less entitled and more grateful you feel— and the less you have, the more you feel you deserve. That’s not what we find,” says author Paul Piff, a psychologist at the University of California in Berkeley. “This seems to be the opposite of noblesse oblige.” (...)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske?)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

- Erfaringer fra Danmark. (- Nytteløst at klage over dommere.) (- Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.) (- I praksis umuligt.)

Nytteløst at klage over dommere
politiken.dk 27.11.2004
Klager fra borgere over dommeres dårlige opførsel i retten bliver afvist på stribe.

Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.

Dommere, der himler med øjnene, falder i søvn eller kommer med bryske udfald, kan man klage over til Den Særlige Klageret.

Men som almindelig borger er det ikke sandsynligt, at man får noget ud af det.

I praksis umuligt
Fra 1997 og frem til i dag har klageretten afsagt dom i mere end 300 såkaldte disciplinærsager, det vil sige klager over dommeres opførsel.

Kun fire af klagerne har medført, at dommeren på forskellig vis blev sat på plads. Og alle fire klager havde en offentlig myndighed eller en advokat som afsender.

»I praksis er det umuligt for en lægmand at klage over en dommer og få medhold«, siger advokat, dr.jur. Jesper Berning.

Bevisproblem
Han er overbevist om, at der blandt de 300 afviste klager ligger nogle sager, der burde have ført til en næse eller lignende til den pågældende dommer. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Folkestyret forvitrer ikke. (- Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Folkestyret forvitrer ikke. «Spissformulert kan vi si at argumenter basert på menneskerettigheter har moralsk legitimitet, men det er også alt de har. Unntaket er der rettighetene kan håndheves av uavhengige domstoler som respekteres av de øvrige statsmaktene. Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i Aten, mot tyske regler for familiegjenforening. (dn.no 14.8.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Rettssak måtte avbrytast – lekdomar var psykisk utviklingshemma. Etter ein dags rettsforhandling fann retten ut at ein av meddomarane ikkje var skikka for oppdraget.

(Anm: Rettssak måtte avbrytast – lekdomar var psykisk utviklingshemma. Etter ein dags rettsforhandling fann retten ut at ein av meddomarane ikkje var skikka for oppdraget. Dermed måtte ankesaka som galdt forvaring i Frostating lagmannsrett avbrytast. (…) Lagmannsretten kom derfor til at vedkomande ikkje er «personleg eigna» til oppgåva som meddomar. Dette kravet er heimla i paragraf 70 i domstolslova. Når det gjeld formelle krav til kven som kan bli meddomarar, kan mellom anna straffedømde og personar frå nokre yrkesgrupper ikkje veljast. (nrk.no 1.12.2017).)

– Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. (- Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat det dette.)

(Anm: Morten Goodwin. Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitet i Agder. Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. Dataprogrammet øker rettssikkerheten. (…) «I all sin enkelhet, handler rettssaker om analyse av de involverte parters informasjon i form av bevis, og basert på denne informasjonen skal det avsies en dom. Slik avansert dataanalyse er kjernen av hva kunstig intelligens kan gjøre», skriver kronikkforfatter. (…) Bedre til å ta beslutninger. Dette er bra, fordi kunstig intelligens vil være bedre til å ta slike beslutninger enn oss mennesker. Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat dette). Den blir ikke sliten etter en lang arbeidsdag, eller er i dårlig humør på grunn av en krangel med kona hjemme. Kunstig intelligens har ikke gode og dårlige dager slik alle vi mennesker har det, den bare fungerer. (nrk.no 6.7.2017).)

(Anm: Generalsekretær i Advokatforeningen. Dataprogram skal ikke dømme alene. Tanken om å bli dømt til fengsel eller bøter av en datamaskin er utfordrende for de fleste, og det med god grunn. Morten Goodwin hevder i Ytring at bruken av kunstig intelligens for å avsi dommer i straffesaker vil styrke vår rettssikkerhet. Noe av det vanskeligste vi gjør som samfunn er å straffe våre medborgere for kriminelle handlinger. Den oppgaven kan vi ikke overlate til kunstig intelligens og roboter alene – men jeg har tro på at kunstig intelligens kan hjelpe oss i til å gi mer rettshjelp til en rimelig pris. (nrk.no 11.7.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Slik ble George Orwells 1984 født | Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. George Orwell fikk inspirasjon til romanen «1984» i gatekampene mellom trotskister, anarkister og kommunister i Barcelona i 1937. Det var her han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær», mener Bernt Hagtvet. (aftenposten.no 22.5.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

(Anm: Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale. Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale. (aftenposten.no 17.7.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet her i landet, har gått ned fra 75 til 61 prosent på halvannet år, viser tall fra Norsk medborgerpanel. (nrk.no 6.2.2017).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland.

(Anm: Av Morten Emil Eriksrud Bergan. Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland. Sammendrag. Artikkelforfatteren sammenligner reguleringen av innsideinformasjon i verdipapirhandelloven fra 2007 og markedsmisbruksforordningen som trådte i kraft i EU 3. juli 2016. I artikkelen understreker artikkelforfatteren at markedsmisbruksforordningen gjelder for en rekke norske utstedere, meglere og investorer allerede før forordningen er gjennomført i norsk rett. Det avgjørende etter markedsmisbruksforordningen er om de aktuelle finansielle instrumentene er tatt opp til handel på en regulert markedsplass i EU, uavhengig av hvor den aktuelle investoren, megleren eller utstederen befinner seg eller har sitt hovedsete. Artikkelforfatteren behandler særlig reguleringen av listeføringsplikt, informasjonsplikt, meldeplikt for primærinnsidere, markedssonderinger og handleforbud i både verdipapirhandelloven og markedsmisbruksforordningen. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 3-49.)

- Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. (- Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende.)

(Anm: Av Magne Strandberg. Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. Sammendrag. Høyesterett kom i desember 2016 til at beviskravet «sannsynlighetsovervekt» skulle anvendes når et forsikringsselskap har påberopt at et dødsfall var et selvmord. Ifølge Høyesterett var en anførsel om selvmord ikke et særlig belastende faktisk forhold, og det var da ikke grunn til å oppstille et skjerpet beviskrav. I artikkelen diskuterer forfatteren om dommen kan påvirke beviskravsreglene i sivile saker generelt, og når beviskravet kan skjerpes som følge av at det er blitt påberopt et faktisk forhold som er belastende for en part eller andre. Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 50-73.)

– I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk.

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

– Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss.

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

– Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse.

(Anm: Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse. I disse dager tar sorenskriverne over hele landet tastaturet fatt og skriver bekymringsbrev til sine stortingsrepresentanter. De mener de er underfinansiert og trenger flere dommere nå for å hindre at rettsprosessene tar altfor lang tid. – Vi har en vanskelig situasjon, sier sorenskriver i Øvre Romerike tingrett Odd Magne Gjerde. (nrk.no 23.5.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Dommerne må melde fra om barnemishandling.

Kronikk: Dommerne må melde fra om barnemishandling
Trude Trønnes-Christensen advokat | Thea W. Totland advokat | Fridtjof Piene Gundersen advokat
aftenposten.no 5.2.2016
Et betydelig antall barn kunne trolig vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Rettens håndhevere velger dermed å unndra seg sin plikt til å beskytte barn. FNs barnekonvensjon Art 19, som er vedtatt som norsk lov, pålegger enhver norsk myndighet, også domstolene, å forhindre vold mot barn. Et betydelig antall barn kunne sannsynligvis vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

Så har vi politiet. Vårt kontor får flere henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barn forteller om vold og overgrep, men at politiet ikke tar saken alvorlig nok. Etterforskningen blir deretter. Grunnene kan være utenforliggende, som ressursmangel. Manglende innsikt i barnepsykologi kan også føre til svikt i forståelsen av det barnet formidler om vold eller overgrep. (...)

Vi ser flere tilfeller hvor barnet ender med å bli dømt til å bo hos den mulige overgriperen. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

– Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås.

(Anm: Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås. Samtidig er politi verden over negative til et kritisk blikk. Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, ber politikerne tydeliggjøre hvilke muligheter politiets har for å etterforske overgrep av barn, særlig på nett. – Dette er en ny form for kriminalitet, og da må politiet være rustet til å kunne bekjempe den, sier han. (vg.no 8.11.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten.

(Anm: Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten. Nå gir Høyesterett dem rett til samvær med sønnen. Bør foreldre som har påført babyen sin livstruende skader få rett til samvær med sønnen etterpå? Etter anke til Høyesterett har landets øverste dommere nylig bestemt at far og mor skal få samvær med «Jakob» en time en gang i året, under tilsyn. Dommen mot foreldrene i Borgarting lagmannsrett tirsdag har vakt reaksjoner: Retten er sikker på at mor eller far har stått for volden mot gutten, men mener at bevisene mot faren er for svake. Han ble dømt i tingretten, men ingen av foreldrene ble dømt for vold i lagmannsretten. Begge er derimot dømt til fengsel i et halvt år for å ha unnlatt å gi sønnen legehjelp og latt ham være i en hjelpeløs tilstand. - Les hele saken om «Jakob» her: Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør. (aftenposten.no 4.12.2017).)

– Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken. (- Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det?) (- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen.)

(Anm: Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken | Dag Øystein Nordanger. Dag Øystein Nordanger Dr.psychol. og nestleder i Barnevoldsutvalget. Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det? Vårt lovverk skal beskytte oss mot skade. Kunnskapen om hva som er til skade utvikler seg. Tidligere tenkte man at barn ikke tok skade av å bli slått. I dag vet vi bedre, og lovverket er endret. Det flere forsøker å si i debatten om dommen i «Jakob-saken», er at vi i dag også vet bedre når det gjelder hvilken skade barn kan bli påført av samvær med foreldre som har vært voldelige mot dem. Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 14.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Vi krangler mer. (…) Både sivile saker og straffesaker blir det flere av i det norske rettsvesen, men det er de sivile sakene som øker mest. I 2015 ble det behandlet 83.983 saker i norske domstoler og det er nesten 16.000 flere enn for ti år siden. Av de sivile sakene er det konflikt rundt barna som barnefordelingssaker og barnevernssaker som øker mest. (nrk.no 26.6.2016).)

– Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer.

(Anm: Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer. (…) Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen mener høye kostnader i rettsvesenet for privatpersoner er et rettssikkerhetsproblem. (dn.no 16.2.2017).)

– Dom slakter advokatbruk. (- Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp.)

(Anm: Dom slakter advokatbruk. Heller ikke lagmannsretten ga gassrørinvestorene medhold i deres kamp mot staten. Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp. (…) I ankeforhandlingene for Borgarting lagmannsrett stilte de fire saksøkerne, blant annet Abu Dhabis oljefond, med hele ti advokater. Staten hadde syv advokater til stede under hele ankeforhandlingen, tre fra Regjeringsadvokaten og fire fra Michelet & Co. «Rettens leder bemerket i begynnelsen av ankeforhandlingene det store antallet advokater på hver side og opplyste at retten ville vurdere nødvendigheten av denne ressursbruken ved avgjørelsen av sakskostnadene, uavhengig av sakens utfall», heter det i dommen. (dn.no 30.6.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

– VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje. (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: - Det er nesten så man ikke tror det man hører. Norsk advokat om Trumps dommerangrep: - Helt hinsides. (Dagbladet): - Det går ikke an å forestille seg at det samme kunne skjedd i Norge, sier advokat Frode Sulland til Dagbladet. Lørdag ettermiddag skrev USAs president Donald Trump at den midlertidige forføyningen mot innreiseforbudet hans, var «latterlig». (dagbladet.no 4.2.2017).)

(Anm: Professor tror Trump vil slite mot domstolen. President Donald Trumps Twitter-angrep på dommeren som blokkerte hans innreiseforbud tyder på at han ikke forstår systemet, mener professor. Tvisten kan ende i høyesterett. (…) Blanck sier at det som er helt nytt, er måten Trump går ut offentlig via Twitter og snakker om «den såkalte dommeren» og hans «latterlige» avgjørelse. (dn.no 5.2.2017).)

- Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk.

(Anm: - Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk. (…) Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.  - De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon. (aftenposten.no 26.5.2003).)

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

- Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker.

(Anm: Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker. Søkelyset rettes mot den tendens man ser i rettspraksis til å anvende beviskravet ukritisk på alle deler av et hendelsesforløp. En slik praksis er ikke i samsvar med sentrale prinsipper for bevisbedømmelse, og kan bidra til å svekke strafferettens beviskrav som rettssikkerhetsgaranti. Lov og Rett 01 / 2017 (Volum 57) Side: 3-14.)

- Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler. (- Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører.)

Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler
medier24.com 9.11.2016
– I en tid hvor det på nær sagt alle områder jobbes for større åpenhet, er det paradoksalt at departementet ikke stiller seg positiv til at fjernsynsoverføringer og fjernsynsopptak tillates i alle typer rettssaler, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

Justisdepartement har kommet med forslag til ny domstollov som berører både spørsmål om offentlighet i rettspleien og kildevernet.

NJ skriver på sine nettsider at de ønsker mer offentlighet i ny domstollov.

Uten å vise til eksempler hvor dagens regelverk har medført belastninger for parter i sivile saker, eller at rettens forhandlinger har blitt forstyrret på en utilbørlig måte, foreslår departement en omfattende utvidelse av forbudet mot fotografering, filming og lydopptak fra norske rettssaler, skriver NJ.

NJ har gått sammen med Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening om en uttalelse til den nye loven, som går inn for meroffentlighet, møteoffentlighet, saksbehandlingsregler ved lukkede dører og rettsmidler ved begrenset offentlighet, medienes referatadgang, rettergangsstraff og elektroniske pressesider. (…)  

(Anm: Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører. Banebrytende, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Da en voldtektssak skulle gå for Oslo tingrett i april ønsket både fornærmede og de tre tiltale at saken skulle gå bak lukkede dører. Tingretten ga dem støtte, ikke bare i en, men i to omganger. Begrunnelsen var privatlivets fred. Men Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening protesterte på vegne av mediene. De anket tingrettens avgjørelse om også å holde den fornærmedes forklaring bak lukkede dører. Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon av tingretten, og åpnet dørene for pressen. Det begrunnes etter en gjennomgang av rettsutviklingen. (journalisten.no 12.5.2017).)

- VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre.

(Anm: VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre. Et av dem er å begynne med lydopptak av forklaringene i straffesaker, både siktede, parter og vitner. (vg.no 9.2.2016).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett.

(Anm: Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett. Bruken av hurtigdomstol skal økes. Ordningen byr på utfordringer, mener både aktor og forsvarer. (…) Politiadvokat Kai-Gunnar Schwed Nygård innrømmer at de hadde litt kort tid til hovedforhandlingen, og at det kan være vanskelig å plukke ut saker som egner seg for hurtigdomstolen. (nrk.no 8.10.2016).)

- Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

Dommere må følge loven
vg.no 5.9.2016
Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om.

Les også: Dette sier loven

Saken er den at landets 800 dommere skal registrere seg i det såkalte sidegjøremålsregisteret. Men nær 20 prosent har ikke gjort det. Dessuten har flere av dem som står i registeret, gitt mangelfulle opplysninger. Det betyr at vi de siste årene har hatt et et stort antall rettssaker som er gått for norske domstoler, uten at partene i saken har hatt mulighet til å sjekke dommerens bindinger. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Bedriftsleder slipper fengsel. Retten rotet bort anken. VANT FRAM: John Christian Elden vant fram med at den tidligere bedriftslederen måtte slippe både betinget og ubetinget fengselsstraff. Bedriftslederen fra Telemark slipper fengsel, fordi retten rotet bort anken hans. (…) Den tidligere daglige lederen ble dømt for flere tilfeller av underslag og bedrageri mot kunder av den bedriften har var daglig leder og styreleder for. Det samlede beløpet for bedrageriene var over 880.000 kroner. (varden.no 30.1.2017).)

(Anm: Jurist anmeldt: Mistenkt for å ha forfalsket vitnemål. Dommerfullmektigen fikk jobb i en av landets tingretter. Syv år senere er han anmeldt for å ha forfalsket vitnemålet han brukte for å få jobben. (…) – At noen har hatt forfalskede for å komme i posisjon for å dømme, er svært alvorlig. Jeg har ikke hørt om noe tilsvarende, sier Ivar Arnstad i Domstolsadministrasjonen til NRK. (nrk.no 29.6.2017).)

- Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket. (- 138 dommere manglet.)

Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket
vg.no 4.1.2017
VGs kartlegging viste at nær to av ti norske dommere ignorerte Stortingets krav om å registrere seg i et eget åpenhetsregister. Nå varsles en full gjennomgang av ordningen.

Avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen (DA) sier til VG at det skal foretas en total evaluering av praktiseringen av ordningen med sidegjøremål, som er regulert i en egen forskrift.

– Styret skal også vurdere om det er behov for å gjøre endringer i forskriften og  retningslinjene styret tidligere har vedtatt. Vi regner med at et forslag kan legges frem for styret i juni neste år, sier Moe.

Les også: Derfor fortalte vi ikke om egne aksjekjøp

138 dommere manglet
Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i det såkalte sidegjøremålregisteret.

Etter å ha gjennomført en omfattende gransking i første halvår i år, kunne VG i september avdekke at 138 av landets vel 800 dommere ikke sto oppført i registeret.
Samtidig hadde flere av dem som faktisk hadde registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer i det hele tatt.

Bakgrunn: Opplyser ikke om aksjekjøp

Flere juseksperter reagerte på at en så stor andel av dommerne ikke hadde sørget for oppføring i registeret. Det gjorde også generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Også dommere er subjektive

Også dommere er subjektive
Fridtjof Piene Gundersen, advokat
aftenposten.no 30.12.2016
Dommerne Rikke Lassen og Inger Gjerde kjenner seg ikke igjen i vår beskrivelse av dommere som ikke tror på barn som forteller om seksuelle overgrep i barnefordelingssaker. Det er leit, for vår erfaring deles av de mange, fortvilede foreldre som er blitt fratatt barnet sitt fordi de har varslet om hva barnet har fortalt. Internasjonal forskning indikerer at 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig vold og overgrep i foreldretvister. Ved en gjennomgang av barnefordelingssaker i lagmannsrettene i 1998 - 2000 fant professor ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), Kristin Skjørten, at påstand om seksuelle overgrep bare ble trodd i 10 prosent av sakene. I 2012 var andelen ca. 16 prosent. Domstolene unnlater altså å beskytte barnet i de fleste tilfeller hvor det empirisk skulle være grunnlag for å gjøre det.

Gjerde og Lassen forutsetter at bevisvurderingen er objektiv. Men på studiet, som er det samme for advokater og dommere, lærte vi ingenting om bevisvurdering, utover at den er fri! Bevisvurdering er den enkelte dommers subjektive skjønn. Det finnes ingen metode. I andre deler av akademia der de driver med fortolkning av tekst, kilder og faktum, som innen psykologi, litteraturvitenskap og samfunnsvitenskapene, ligger det en dybdeforståelse basert på hermeneutisk forskning. Grunnerkjennelsen der er at fortolkningen er svært avhengig av verdiene, holdningene og bakgrunnen til fortolkeren. Dette er ikke tematikk i norsk rett. Trylleformelen er at fordi du er dommer er du objektiv og da kan du tolke uten å bli forstyrret av holdninger og verdier. Det er synd at våre innspill ikke møtes med nysgjerrighet og åpenhet, slik at vi kan få en debatt som kan føre til en bedre ivaretagelse av barnas rettigheter. (…)

(Anm:  Partiene må ha en domstolspolitikk Bård Tønder, styreleder, Domstoladministrasjonen | Sven Marius Urke, direktør, Domstoladministrasjonen. Vi mener tiden nå er inne for en ny domstolskommisjon. Mer moderne domstoler. Vi ønsker å gjøre domstolene papirløse og bringe dem i takt med samfunnet for øvrig. Domstolene må på en digital plattform og forholde seg digitalt til advokater, påtalemyndighet, parter og aktører. (aftenposten.no 12.6.2016).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: To parallelle prosesser for familier i konflikt - både i fylkesnemnd og i domstolen - gjør at det tar lengre tid før en kan avgjøre hvor barnet skal bo. Regjeringen vurderer ny domstol for familiesaker. Antall barnevernssaker som bringes inn for domstolene er nesten fordoblet de siste årene. (aftenposten.no 3.5.2015).)

(Anm: PST-nederlag er kåret til verdens beste dom i 2015. Det amerikanske prestisjeuniversitet Columbia har kåret filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens seier over PST i høyesterett for fjorårets dom. (aftenposten.no 15.3.2016).)

- Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015).

(Anm: Av Trine Riiber og Audgunn Syse. Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015). Høyesterett kom i (HR-2017-2015) til at det skal være ett samvær i året mellom foreldrene og gutten, til tross for at han seks uker gammel ble påført 19 ribbensbrudd av (en av) foreldrene, og tilknytningen mellom ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2018 (Volum 16) Side: 96-99.)

- Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren. (- Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen.) (- Retten må ha kompetanse.) (- Vi trenger en spesialdomstol.)

Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren
Thea Totland, Trude Trønnes og Fridtjof Piene Gundersen, advokater
aftenposten.no 25.11.2016
Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen. (…)

Retten må ha kompetanse
Dette gjelder ikke bare dommere, men også barnevern og sakkyndige. Det er motvilje mot å tro at barn kan være utsatt for vonde ting. Støttesenteret mot Incest sier det slik: Du ser det ikke før du tror det.

Dersom barn skal bli tatt alvorlig i de sakene der barnets historie ikke er en mediesak, må rettens aktører ha kompetanse og innsikt i det vanskelige temaet seksuelle overgrep. Barnevernet i Jacobs sak trakk frem som lite troverdig nøyaktig det samme som barneavhørseksperten beskriver som spesielt troverdig.

Dette er en tankevekker, all den tid dommeren på toppen sjelden besitter den spesielle barnefaglige kompetansen som kunne vært en garanti mot mangelfull eller direkte dårlig rådgivning fra barnevern eller sakkyndig som heller ikke nødvendigvis har kompetanse på barns forklaringer om overgrep.

Vi trenger en spesialdomstol
Politiet har gjennom flere aksjoner de seneste årene vist at de har kompetanse, ønske og vilje til å avsløre kriminelle overgrepsnettverk. Mange politifolk besitter en høy kompetanse på avhør av barn. Dette hjelper ikke når det neste leddet, barnevern, sakkyndige og dommere, mangler kompetanse til å forstå barneavhørene.

Vi ønsker oss derfor en barne- og ungdomsdomstol. Det er spesielt viktig med kompetanse på seksuelle overgrep mot barn og metode for barneavhør. (…)

(Anm: Leif Petter Olaussen, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Falske anklager om vold mot barn. Advokatene Gundersen, Totland og Trønnes hevder i Aftenposten 30. desember at norske dommere er subjektive ved pådømmelse i barnefordelingssaker der barn forteller at de har vært utsatt for vold eller seksuelt overgrep. (…) De tre advokatene ser bort fra at en liten andel barn som snakker usant, kan bringe mange falske anklager inn i domstolene. Alle dommere bør merke seg dette. (aftenposten.no 7.1.2017)
.)

(Anm: – Legitimerer partnervold. Tingretten i Stavanger så det som «berettiget harme» da en mann banket opp kona for utroskap. Uakseptabelt, mener jurister og forskere. – Å bruke «berettiget harme» som moralsk merkelapp på utroskap er fullstendig uakseptabelt. Det er å legitimere partnervold, sier jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Marthinussen er én av flere som reagerer kraftig på dommen fra Stavanger tingrett, som Dagsavisen omtalte tidligere denne uka. En mann (36) ble denne måneden ilagt 30 timers samfunnsstraff for å ha banket opp kona på brutalt vis. (dagsavisen.no 3.3.2017).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp

VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp
dn.no 5.9.2016
Nær 20 prosent av landets dommere har omgått loven ved ikke å melde seg inn i et register over aksjeeierskap, verv og forrige jobb, skriver VG.

Avisen har gjennomført en undersøkelse som viser at 139 av Norges nær 800 dommere ikke er å finne i registeret. Dessuten har flere av dem som faktisk har registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer.
Det betyr at et stort antall saker har gått for norske domstoler uten at partene har hatt mulighet til å sjekke om dommeren har hatt bindinger, slik lovverket gir dem rett til.

I det såkalte sidegjøremålregisteret skal dommerne selv melde inn aksjeposter over 200.000 kroner, verv de innehar og siste arbeidsgiver før de tok på seg dommerkappen.

Et lovbrudd
– VGs undersøkelse viser at vi har hatt for dårlige rutiner. Domstoladministrasjonen vil innføre nye rutiner slik at registeret blir riktig. Vi vil fra nå av aktivt sjekke at nye dommere er oppført i registeret, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, er blant dem som reagerer på den manglende registreringen.

– Det er et lovbrudd og er i seg selv alvorlig. Omfanget er såpass stort at man må spørre om hvem som har sovet i timen. Domstoladministrasjonen bør ha klare rutiner på dette, samtidig som det er den enkelte dommers ansvar å følge loven, sier hun. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette

Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette
vg.no 11.9.2016
TRONDHEIM (VG) Samtidig som han skulle skrive en dom i en sak der Gjensidige var part, kjøpte lagdommer Mats Stensrud (66) aksjer i selskapet. Det fortalte han aldri til kvinnen som hadde saksøkt forsikringsgiganten.

Seks dager etter at kvinnen hadde vært i retten for å kjempe for erstatning fra Gjensidige, kjøpte Stensrud 1038 aksjer i forsikringsselskapet.

En måned senere kom dommen som frikjente Gjensidige for kravet om en større forsikringsutbetaling.

– Jeg blir forbannet når jeg hører dette. Denne dommeren var jo klart inhabil da han var med på å behandle saken min, sier kvinnen til VG.

Etter at VG konfronterte Stensrud med saken, bestemte han seg for at han heretter vil opplyse om sitt eierskap i nye saker med Gjensidige.

– Jeg har faktisk gjort det allerede, skriver dommeren i en e-post til VG.

Les også: Dommere brøt loven (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i

Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i
vg.no 7.9.2016
Eksperter: – Åpenhet er helt avgjørende

BERGEN (VG) 19 norske dommere har de siste årene behandlet over 70 saker der et selskap de eier aksjer i har vært part. Nær halvparten av dommerne har aldri opplyst om eierskapet i forkant av rettsbehandlingen.

Det viser en gjennomgang VG har gjort av samtlige norske dommeres aksjeinvesteringer i Aksjonærregisteret, kontrollert opp mot undersøkelser i lovdatabasen Lovdata av saker dommerne har behandlet. (…)

Leder i den norske dommerforening, sorenskriver Ingjerd Thune, mener det er viktig med åpenhet i domstolen.

– I utgangspunktet er jeg enig i at dommerne bør opplyse om det dersom de eier aksjer eller andeler i et selskap som er part i en rettssak dommeren skal behandle, sier Thune til VG.

VG har spurt samtlige dommere om de har opplyst om eierskapet sitt før de har behandlet saker mot et selskap de har eid aksjer i. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) (- FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter.) (- Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (...) VIKTIG MED REGISTRERING: – Det er viktig at allmennheten kan stole på at ikke vesentlig informasjon mangler, sier professor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen. (vg.no 5.9.2016).)

- Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.»

Kvalitetssikring av dommere
Jens A. Sunde, høyesterettsadvokat (p)
aftenposten.no 13.4.2016
Vedrørende saker om barn skriver dommerforeningens formann, Ingjerd Thune, et debattinnlegg om rettssikkerhet i Aftenposten nylig: «Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saker de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten.»

Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.» Saker etter paragraf 11–4 er bl.a. straffesaker og barnesaker, og her har retten en selvstendig plikt til å sørge for sakens opplysning. Det er noe helt annet enn det Thune skriver, som bekrefter et inntrykk av for passiv dommerinnsats med mulige svake/gale dommer som følge. Etter min oppfatning viser Thunes artikkel og et alminnelig inntrykk ellers at det er behov for at staten gjennomgår muligheten for kvalitetssikring av dommerarbeid. (…)

(Anm: Ridd av ufeilbarlighet? Det er fare på ferde hvis rettsvesenet tildekker feil heller enn å lære av dem. Justisminister Anders Anundsen oppnevnte nylig et utvalg som skal vurdere om påtalemyndigheten «har riktig kapasitet og kompetanse». (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: Hva er forvaltningspolitikk? Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker. (...) Det administrative apparatet knyttet til domstolene regnes også som en del av statsforvaltningen, men domstolene er faglig helt uavhengige av statsforvaltningen når det gjelder deres dømmende virksomhet. (regjeringen.no 6.12.2014).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (...) § 21-3.Rett og plikt til bevisføring (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

- Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. (- De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre.)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt
Ingjerd Thune. Leder Den norske Dommerforening og Sorenskriver Gjøvik tingrett.
aftenposten.no 17.2.2016
Hvis vi skulle engasjert oss i saken før den avgjøres, vil nok mange stille spørsmål ved vår uavhengighet og nøytralitet. I kronikken i Aftenposten 6. februar, «Dommerne må melde fra om mishandling», viser artikkelforfatterne liten forståelse for dommernes rolle i saker som gjelder barn. (…)

Advokatenes oppgave
I sakene artikkelforfatterne omtaler er partene vanligvis bistått av advokater. Dersom det reises spørsmål om barna er blitt utsatt for vold eller overgrep, er det i første rekke advokatenes oppgave å varsle de aktuelle organ som håndterer slike saker, som helsevesenet, barnevernet eller politiet. Påstandene blir også undersøkt av den sakkyndige som retten oppnevner for å utrede alle relevante forhold.

Når disse sakene skal avgjøres av domstolen, er det derfor allerede foretatt undersøkelser og vurderinger av eventuelle påstander om vold og overgrep av de organer som skal utrede disse. (…)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og de barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten. (…)

Dommerens oppgave er deretter å avgjøre saken, basert på de bevis, utredninger og undersøkelser som foreligger, og hvor det eneste bærende prinsipp for avgjørelsen er hva som er best for barnet.

I saker hvor dommeren er i tvil om den ene parten utsetter barna for vold eller overgrep er det vår påstand at denne parten aldri får overta omsorgen for barna.

Dette betyr ikke at norske dommere alltid kan eller skal legge til grunn påstander som partene fremsetter mot hverandre. Det har hendt at det fremsettes påstander det ikke er grunnlag for. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Mediene påvirker ikke dommerne

– Mediene påvirker ikke dommerne
kampanje.no 10.1.2017
Tingrettsdommer slår tilbake mot advarslene fra aktor i Erik Jensen-saken.

Aktor Lars Erik Alfheim advarte i går om det han mente var «en massiv mediedekning» av saken der tidligere politioverbetjent Erik Jensen er tiltalt for korrupsjon. På tiltalebenken sitter også hasjsmugleren Gjermund Cappelen og medieoppbudet var svært høyt allerede fra dag én.

Alfheim sier ifølge NRK at det har vært utfordrende, og advarer dommerne mot å la seg påvirke av forhåndsomtalen og uttalelser i media. Men tingrettsdommer frykter ikke for dommerne.

- Det er liten fare for at media påverkar dommerne i Jensen-saken. Dommerne kan ikke argumentere med ting de har hørt fra pressen, sier tingrettsdommer Ina Strømstad til NRK. (…)

- Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil.

Bevisavskjæring – Begrensninger i opplesningsadgangen når det er prosessuelle feil ved en tidligere avgitt forklaring
Av Hans-Petter Jahre
Tidsskrift for strafferett02 / 2016 (Volum 1) (Side: 131-160DOI: 10.18261/issn.0809-9537-2016-02-02)
Sammendrag: Artikkelen omhandler et tema som er viktig i praksis, nemlig hvorvidt forklaringer som er beheftet med prosessuelle feil, kan brukes som bevis i retten. Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil. Som en generell oppsummering kan man antakelig si at ved feil som innebærer selvinkriminering eller som krenker den mistenktes taushetsrett, vil avskjæring fort bli resultatet. Ved andre typer prosessuelle feil slår derimot prinsippet om fri bevisførsel som oftest gjennom, slik at forklaringen kan brukes. (…)

- Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd. (- Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.)

Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd
tv2.no 9.5.2016
Hver uke får Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse nye saker der barn utsettes for overgrep fra en av foreldrene.

Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.

Slår alarm
Søndag fortalte TV 2 om flere av Norges fremste eksperter på barnerett som mener domstolene har for lite kompetanse i saker som handler om vold og overgrep mot barn.

Manglende kompetanse fører til at barn ikke blir trodd i retten, dermed blir barna boende hos foreldre som misbruker dem, mener ekspertene.

– Jeg kjenner mange sånne saker. Det er for vanlig etter mitt syn, sier advokat Thea Totland som er spesialist på barns rettigheter. Hun arbeider bare med saker som handler om barn. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med in