Sidegjøremålsregister etc. - Hvordan ivaretas mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner etc.? (Sidegjøremålsregister - bierverv) (Filternyheter.no - Medlemskap frimurerlosjen) (Mulige interessekonflikter) (Domstol.no) (Rett på sak)

- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.(nettavisen.no 13.2.2015)

Skjermer Høyesterett fra granskning (aftenposten.no 22.11.2006)

Om saksøkers subjektive opplevelser «Lagmannsretten bemerker at den ikke betviler (saksøkers) subjektive opplevelse av kommunikasjonen med legene», men tilføyer at den ikke finner å kunne legge hennes fremstilling til grunn. Kort sagt: Vi hører hva du sier, men vi tror ikke det er sant. Det koster deg 210 000 kroner, pluss de 1,3 millioner du trodde du hadde fått i erstatning, pluss salæret til din egen advokat. Takk for i dag. Aftenposten 1.3.2005

Dommerne vil ikke granskes Styret i Domstol-administrasjonen vedtok i går at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes. (aftenposten.no 14.9.2006)

Domstolene må også granskes (aftenposten.no 18.9.2006)

Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no) (§ 110)

Klage på en dommer? (domstol.no)

Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

- OM domstolene

Om domstolene
domstol.no
(...) Domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. De har rett og plikt til å ta stilling til konkrete saker som blir lagt fram for retten. De skal være uavhengige, de skal sikre og fremme rettssikkerheten og de skal verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet.

Norges domstoler består av de alminnelige domstolene som er Høyesterett, lagmannsrettene, og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker. I tillegg finnes det enkelte domstoler med spesiell avgrenset kompetanse, som eksempelvis jordskiftedomstolene og Arbeidsretten. (...)

(Anm: Åpenhet. (domstol.no).)

(Anm: Dommeres sidegjøremål  - Søk (domstol.no).)

- Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre.

(Anm: Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre. Statsminister Erna Solberg bør gripe inn og fjerne Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy på grunn av inhabilitet. Det foreslår Carl Baudenbacher, tidligere leder av EFTA-domstolen i en e-post til statsministeren. «Jeg er bekymret for sammensetning av granskningsutvalget. Jeg har akkurat fått vite at utvalgsleder professor Finn Arnesen deltok i Høyesteretts behandling av en Nav-sak. Dette er alvorlig». Dette var innholdet i en e-post som forrige uke ble sendt til statsministeren. Avsenderen, Carl Baudenbacher, uttrykte bekymring om to av de seks personene som regjeringen har oppnevnt for å granske trygdeskandalen. Utvalgsleder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens E. Skoghøy. Bakgrunn: Dette må du vite om trygdeskandalen (aftenposten.no 13.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Er gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner hensiktsmessig utformet? Straffeloven § 282 og § 283 retter seg mot mishandling i nære relasjoner.

(Anm: Er gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner hensiktsmessig utformet? Straffeloven § 282 og § 283 retter seg mot mishandling i nære relasjoner. Bakgrunnen for straffebudene er de særegenheter som kjennetegner fysiske og psykiske krenkelser fra en nærstående. Straffebudene anvendes ofte i praksis, og hva som rammes av straffebudene, har flere ganger vært et tema i Høyesterett. Det er også knyttet stor politisk interesse til straffebudene, ikke minst når det gjelder effektiviteten rundt etterforsking og iretteføring av mulige krenkelser. Lov og Rett 09 / 2019 (Volum 58).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Få dommerklager fører frem. (- 100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold.)

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? (- Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt.) (- En rettsstat handler om mer enn rettssikkerhet, men uten rettssikkerhet fungerer rettsstaten ikke.) (- NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år.) (- Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene.)

(Anm: Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? | Jens Johan Hjort, leder, Advokatforeningen. Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt. Rettssikkerhet høres så enkelt ut, men det er en komplisert og skjør mekanisme. Den minste feil eller lettvinthet i løpet av straffesakskjeden kan føre til at uskyldige mennesker havner i fengsel. Jeg tror vi alle har en god idé om verdien av å leve i et samfunn hvor slikt ikke skjer. Men er vi villige til å betale prisen? (…) Rettssikkerhet koster penger For 2020 har domstolene, vår tredje statsmakt, et budsjett på 2,6 milliarder kroner. Hva får den fjerde statsmakt, altså mediene? NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år. Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene. (aftenposten.no 13.11.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. (- Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand.) (- Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen.) (– Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt.) (- Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag.)

(Anm: Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand. Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen. (…) – Kjerneproblemet er at de som ordningen var ment for, nå faller utenfor. Advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen jobber begge med trygdesaker hos Osloadvokatene. I lys av Nav-skandalen mener de det nå er på høy tid å sette et kritisk søkelys på ordningen fri rettshjelp. – Rettshjelpsordningen skal gi fri rettshjelp til vanskeligstilte, og det er jo flott. Problemet er at inntektsgrensen er så lav at de færreste kan benytte seg av den, sier Wallem. (…) Hun viser til at en enslig uføretrygdet person som mottar minstesats i dag, har for høy inntekt til å motta rettshjelp. – Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt. Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag. En person som skal skatte av en inntekt på 247.000 kroner, har ikke råd til advokat. Det sier seg selv. Les også: Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unnaDa inntektsgrensen ble oppjustert til 246.000 kroner i 2009, hadde den ligget på 230.000 helt tilbake til 1997. – På over 20 år har altså inntektsgrensen blitt hevet med bare 16.000 kroner totalt. Eriksen påpeker også at inntektsgrensen for ektefeller eller andre som lever sammen og har felles økonomi, er svært lav. Den totale inntekten kan ikke overstige 369.000 kroner før skatt om man skal fylle vilkåret for rettshjelp. (dagsavisen.no 18.11.2019).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

- Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. (- Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2.) (- Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2.)

(Anm: Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flyktningkonvensjonen feil. Det kan ha sendt like mange personer i fengsel som Nav-saken, mener jurister. Mange flyktninger som kom til Norge før 2014 med falske papirer, ble senere dømt for dokumentfalsk. Sakene endte ofte med 45 dagers ubetinget fengsel. I 2014 slo Høyesterett fast at den norske praksisen rundt å straffeforfølge flyktninger som kom til Norge med falske dokumenter og ikke «straks» opplyste om dette, var i strid med flyktningkonvensjonen. Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2. (…) Ingen vet hvor mange flyktninger som har fått en uriktig dom, og ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselsstraffer. –Når vi ser Nav-sakene nå og at man går tilbake og ser på tidligere straffesaker, så skulle man også den gangen tenkt at vi må rette opp feil som er begått. Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2. Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere saken før de har behandlet brevet fra ICJ Norge og sier at dette vil ta noe tid.(nettavisen.no 10.12.2019).)

- Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil.

(Anm: Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil. Det kan har sendt like mange personer i fengsel som NAV-saken, mener jurister. Men ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselstraffer. – Jeg følte meg veldig skamfull. Det var den første dagen jeg kom til et nytt land, og jeg tenkte at jeg endelig var i fred. Og så ble jeg regnet som en kriminell, sier Rania Matramawi (37). I 2012 kom hun til Norge som asylsøker fra Syria. Matramawi var en del av opposisjonen i hjemlandet og flyktet fordi hun fryktet for sin egen sikkerhet, forteller hun. (tv2.no 10.12.2019).)

- 20 millioner ekstra til domstolene. (- Å gå i retten føles litt som å leve på 90-tallet.)

(Anm: 20 millioner ekstra til domstolene. Regjeringspartiene med ekstrabevilgning til digitalisering. Etter budsjettbehandlingen på Stortinget har regjeringspartiene blitt enige om å gi Domstolsadministrasjonen, som driver alle landets domstoler, 20 millioner kroner i en ekstrabevilgning i 2020. (…) - Å gå i retten føles litt som å leve på 90-tallet. Man bruker dagevis på å bla gjennom i dokumenter, og må ha med seg trillekofferter stappfull av ringpermer. Dette blir det slutt på nå, sier Frølich. (…) Digitale hovedforhandlinger innebærer at alle dokumenter i saken er tilgjengelig for dommere og aktørene i retten på PC-er. Urke sier bevilgningen vil gi mer effektive rettssaker - og kortere saksbehandlingstid i retten. Domstolene har de siste årene vært gjenstand for kutt og nedbemanning, og både Juristforeningen og Den norske dommerforening har rapportert om krise i domstolene. Direktøren sier ekstrabevilgningen vil bøte på noe av dette. (dagbladet.no 12.11.2019).)

- Domstolstruktur NOU 2019: 17 (- Hovedkonklusjoner) (- Videre har domstolene en lovbestemt plikt til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlinger, men rettssalene har ikke nødvendig opptaksutstyr.) (- Norge er dermed det eneste landet i Europa hvor man ikke kan etterprøve hva parter eller vitner har forklart i førsteinstans.)

(Anm: Domstolstruktur NOU 2019: 17 Del 1 Innledning. 1 Hovedkonklusjoner (…) Videre har domstolene en lovbestemt plikt til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlinger, men rettssalene har ikke nødvendig opptaksutstyr. Norge er dermed det eneste landet i Europa hvor man ikke kan etterprøve hva parter eller vitner har forklart i førsteinstans. (regjeringen.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. (- Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler.)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (...) – Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? (- Absolutt rett til rettslig handleevne.) (- Barns rett til å bli hørt og barnets beste.) (- Hva er forskjellen mellom mental og fysisk alder?) (- Autonomi som grunnverdi.)

(Anm: Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? Er dette ondet (tvang og paternalisme) nå blitt menneskerettslig forbudt en gang for alle? Tvangsbegrensningslovutvalget la fram sin rapport, NOU 2019: 14, i juni. Ikke alle var like fornøyd med utvalgets rapport. To medlemmer tok en generell dissens tuftet på at de mente utvalget ikke i sterk nok grad respekterte CRPD. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), ved lederen Jens Petter Gitlesen, skrev i en kommentar at «Tvangslovutvalget setter FNs funksjonshemmedekonvensjon i skyggen og reduserer FNs funksjonshemmedekomité til en inspirasjonskilde som ikke vektlegges, men nedsnakkes».1 Bakgrunnen for striden handler om forståelsen om det skal være en liten åpning for tvang og paternalisme. Kritisk juss 02 / 2019 (Volum 45).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Svikter de svakeste. (- Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk.)

(Anm: Svikter de svakeste. Rettsstat. Hvorfor er det de som har mest ressurser som får rettighetene sine best ivaretatt? (…) De svakest stilte Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Knappe budsjetter, tidspress og gjennomtrekk i førstelinjen medfører at de tjenester som ytes, ikke er gode nok for de svakest stilte. Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk. (aftenposten.no 10.10.2012).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. (- Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter.) (- Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.) (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver, UiO.)

(Anm: Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter. (…) – Sett på som svindlere Nå river landets fremste eksperter på jus og kriminologi ned myten om at alle behandles likt i norske rettsaler. – Foran en dommer i norsk rett stiller disse som tapere, og blir sett på som svindlere, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. (…) Også nylig avgåtte riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på et element som kan gjøre at de nederst på rangstigen kan stille svakere i retten. (…) Eliten dømmer ressurssvake Også jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener sosial rang kan påvirke mulighetene for å komme godt ut av en straffesak. – Mener du disse sakene viser at det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomon i rettsprosesser i Norge? – Ja, det gjør det helt opplagt. (tv2.no 3.11.2019 – artikkel - video).). (tv2.no 3.11.2019 – m / video).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Departementet er ikke regjeringen. (- Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet.) (- Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold?)

(Anm: Departementet er ikke regjeringen. (- 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?») (- Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. (…) Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.» (…)  Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold? (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Rettsstatens kriseberedskap. (- Dommerne og rettsvesenets andre aktører kan ikke lenger uten videre regne med at myndighetene har som mål å være lojal mot rettsordenens grunnsetninger. (- Trygdeskandalen viser oss at den norske forvaltningen er i stand til å ta politiske signaler og omforme dem til en praksis som tøyer grensene for prinsippet om at myndighetsutøvelse skal være basert på loven.) (- Selv om vi i lang tid har tatt tradisjon for at forvaltningen vil rettsstaten vel, kan vi ikke lenger uten videre legge dette til grunn.)

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, UiO og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi Rettsstatens kriseberedskap. (…) Dommerne og rettsvesenets andre aktører kan ikke lenger uten videre regne med at myndighetene har som mål å være lojal mot rettsordenens grunnsetninger. Samtidig skal de opprettholde rettsstaten med utgangspunkt i en rettsorden som langt på vei er fremmed og som har andre verdier og prinsipper enn dem de er fortrolige med. Dette er i sannhet en ekstraordinære situasjon. (…) Det er rettsapparatets oppgave å håndheve forvaltningens vedtak. Men det er også en oppgave å føre kontroll. Kravet til lovgrunnlag for forvaltningens avgjørelser er grunnlovsfestet, likeledes kravet om at ingen kan dømmes uten etter lov og straffes uten etter dom. Det er først og fremst domstolenes ansvar å sikre dette. (…) Jeg frykter at dette kan generaliseres, og at det som er avslørt, viser en svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold som kan svekke den kritiske sansen i rettsapparatet. Denne gangen skyldtes svekkelsen kunnskapsmangel. En annen gang kan det være en nasjonal katastrofe, en moralsk panikk eller et populistisk valgskred som svekker dømmekraften. Kombinert med en forvaltning som ser det som sin oppgave å realisere en fastlagt politikk selv om de rettslige grensene utfordres, kan det gå galt en gang til. Trygdeskandalen viser oss at den norske forvaltningen er i stand til å ta politiske signaler og omforme dem til en praksis som tøyer grensene for prinsippet om at myndighetsutøvelse skal være basert på loven. Selv om vi i lang tid har tatt tradisjon for at forvaltningen vil rettsstaten vel, kan vi ikke lenger uten videre legge dette til grunn. Dette er en realitet som de rettshåndhevende organer må ta inn over seg. Det gjør deres rolle som voktere av rettsstaten viktigere. Men det stiller også høyere krav til dommerne med hensyn til bevissthet om grensene mellom der de politiske myndighetene treffer legitime politiske valg innenfor en rettsorden, og der de utfordrer den. Hvis ikke de klarer denne grensetrekningen, vil økt rettslig kontroll kunne gi grobunn for politisk misnøye med domstolene og dermed undergrave rettsstaten. Dette er nettopp en av hovedutfordringene når rettsstaten trues, det å beskytte rettsstaten under press er en upopulær og utsatt oppgave. Motkreftene er sterke, og ofrene har som regel liten sympati. (morgenbladet.no 8.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Når dommeren svikter. Dommeren er retts- statens siste skanse. I trygdeskandalen er denne skansen falt. Hvordan kunne det skje? (- Svakhet i systemet.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver er inne på dette i en tankevekkende artikkel i Morgenbladet.) (- Han viser at det ligger en iboende svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold.)

(Anm: Av Harald Stanghelle, kommentator. Når dommeren svikter. Dommeren er retts- statens siste skanse. I trygdeskandalen er denne skansen falt. Hvordan kunne det skje? I sin tale under Advokatforeningens årsmiddag antydet justisminister Jøran Kallmyr at trygdeskandalen har snudd begrepet justismord på hodet. (…) Ikke justismord? Mange jurister misliker ordet justismord. Ordet er brutalt. Så beskriver det da også et brutalt maktovergrep - en dom over et uskyldig menneske. Innvendingen mot selve begrepet er at det antyder en variant av bevisst vilje - kanskje til og med ond vilje - bak en feilaktig dom. Derfor hadde det vært bedre å erstatte det med «justisfeil», sa Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort i sin årstale. «Da blir det lettere å huske på at en feil dom også kan være en arbeidsulykke som skjedde til tross for at velmenende og høyst kompetente folk har jobbet godt og samvittighetsfullt.» Slikt lyder besnærende, men samtidig kan det fort komme til å ufarliggjøre noe som har et helt spesielt alvor over seg. Flere av de alvorligste justismord-sakene i vår rettshistorie er noe helt annet enn et resultat av tilfeldige menneskelige og faglige feil. Det er et system som har sviktet. Svakhet i systemet Jusprofessor Hans Petter Graver er inne på dette i en tankevekkende artikkel i Morgenbladet. Han viser at det ligger en iboende svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold. For det finnes flere historiske eksempler på at det norske rettsapparatet ikke besto prøven da det virkelig gjaldt. Deler av rettsoppgjøret etter krigen og domstolenes svikt i kontrollen med overvåkingen er de to eksemplene Graver nevner. Han kunne også nevnt bølgen av feilaktige incestdommer på 90-tallet. Senere dokumentert av den da pensjonerte lagmann Trygve Lange-Nielsen, som i 2007 fikk Rettssikkerhetsprisen for sitt store oppryddingsarbeid. Og nå altså trygdeskandalen. Lojalitetskonflikt Likheten mellom alle disse så totalt ulike sakskompleksene ligger i at norske domstoler har sviktet i en ekstraordinær situasjon. Det kan være i form av en opphetet samfunnstemperatur der tidsånden løp løpsk. Eller det kan være politiske forventninger som ligger der både på og mellom linjene. Trygdeskandalen faller inn i et slikt mønster. For trygdeeksportens farer er opplest og vedtatt. Bak spøker frykten for at velferdsstaten undergraves. Samtidig har vi gjennom EØS-avtalen akseptert rettslige prinsipper som gir borgerne et utvidet mulighetsrom. I dette bildet havner norske dommere i en nærmest ubevisst lojalitetskonflikt som kanskje har svekket den kritiske sansen til det som kommer fra forvaltning og påtalemakt. Resultatet er blitt at et oppsiktsvekkende stort antall mennesker er dømt til straff for noe som ikke er straffbart. Forvitring av tillit Grete Brochmann - som ledet utvalget som for flere år siden fortalte i klartekst politikere, jurister og resten av oss det vi alle nå omsider har skjønt - sier i lørdagens portrettintervju her i Aftenposten at skandalen også kan være et resultat av den tillit vi har til institusjonene våre: «At det er veldig mange instanser som har tillit til at alle andre har koll på tingene. Og at man har hatt hverandres instanser som referanser ... Men det som kan bli en følge av dette her, er en forvitring av den samme tilliten. Og hvis det skjer, er det veldig alvorlig.» Det ligger en kjerne i dette som kan forklare hvorfor rettsapparatets kritiske sans har vært så fraværende i de sakene som nå rulles opp. Når dette så kombineres med kunnskapsmangel på et «nytt» rettsområde parret med en suveren dommerrolle, ja, da gikk det i sum så forferdelige galt. For dommerens suverenitet og uavhengighet er blant rettsstatens avgjørende bærebjelker. Samtidig kan en blind dyrking av denne rollen i gitte situasjoner utfordre den rettssikkerhet det skal hegnes om. «Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli krevende å høre at noe er feil», kommenterte advokat Jan Fougner en omstridt dommeropptreden i en reportasje i Dagens Næringsliv. Det skjedde to uker før trygdeskandalen eksploderte i norsk offentlighet. Menneskeskjebner For mange dommere ser nok seg selv i en rolle der det ikke er plass for andre. Eller som sorenskriver Knut Gramstad formulerte det, da han til NRK Hordaland uttalte seg kritisk til å slå sammen flere av tingrettene på Vestlandet: «Det å være dommer er en ensom jobb, det er ikke lagarbeid.» Er nå det så sikkert, i alle fall på lovforståelsens område? Og hva gjør en slik tilnærming til rollen med den enkelte dommer? Den pensjonerte tingrettsdommer Ruth Anker Høyer reflekterte klokt over dommerautoriteten da hun i tidligere i høst konstaterer at det snart ikke finnes «slike autoriteter igjen i vårt samfunn»: «Du må ikke la det gå til hodet på deg. Dommere bør være ydmyke, fordi de holder så mange skjebner i sine hender.» (Dagens Næringsliv) Dette ble sagt før noen hadde hørt om trygdeskandalen. Og den har ikke akkurat gjort ordene overflødige. (aftenposten.no 18.11.2019).)

- Dommerens sidegjøremål. Sidegjøremålregisteret er en oversikt over tillitsverv, investeringer og annet som en dommer har ved siden av arbeidet.)

(Anm: Dommerens sidegjøremål. Sidegjøremålregisteret er en oversikt over tillitsverv, investeringer og annet som en dommer har ved siden av arbeidet. Registeret gjør det lettere for parter/advokater å foreta undersøkelser rundt dommerens habilitet. Denne siden gir oversikt over hva som registreres og hvordan du søker. Søk i registeret Registeret er på grunn av tekniske problemer bare tilgjengelig som en pdf-fil. Domstolene er listet opp alfabetisk, bruk CTRL+F for å søke. Se sidegjøremålsregisteret (pdf) (domstol.no).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp.

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Også dommere må bevise at de snakker sant. (- Det er bra for tilliten.)

(Anm: Også dommere må bevise at de snakker sant. Det er bra for tilliten. Tingrettsdommer Eva Schei mener dommer Møyfrid Eggebø må forklare hvor hun har sin påstand fra. Heldigvis. Advokat Fridtjof Piene Gundersen gikk nylig ut og sa han ville saksøke staten og tingrettsdommer Møyfrid Eggebø for henholdsvis menneskerettsbrudd og ærekrenkelser. (dn.no 6.11.2019).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dommeren må bevise at hun snakker sant. ( - For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten.)

(Anm: Dommeren må bevise at hun snakker sant. For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten. Stridens eple? Én setning i en kjennelse. Dommer Møyfrid Eggebø i Nord-Troms-tingrett skriver rettshistorie dersom hun må inn til bevissikring i Oslo tingrett. (dn.no 6.11.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(AnmAdvokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(AnmJusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

- Disiplinærordning for dommere.

Trenger vi en disiplinærordning for dommere? (web.archive.org)
Av lagmann Anne Lise Rønneberg leder for Tilsynsutvalget for dommere
11/02 Rønneberg: Disiplinærordning for dommere
jus.no (17.12.2002)
Det er kanskje advokater, parter og vitner som først og fremst vil besvare spørsmålet. Men også i dommerkretser er og har dette vært et tema. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg antar at vel de fleste innser behovet for en disiplinærordning også for dommere. (...)

Hvem kan klage?
Parter, prosessfullmektiger og andre aktører i rettssalen er klageberettiget, men også andre som mener å ha vært direkte berørt av dommerens atferd kan inngi klage. Nærmere bestemmelser om hvem som er klageberettiget finnes i dl § 237, og det er verdt å merke seg at Den Norske Advokatforening er gitt selvstendig klagerett. – Dersom klagen gjelder forhold utenfor tjenesten, er kretsen av klageberettigede begrenset til domstolleder, Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge.

(Anm: EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge. Dokumenter sendt mellom ESA og Norge avslører at det har foregått en intens dialog om tolkningen av EØS-reglene i mange år. EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press. (nrk.no 4.11.2019).)

- KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd.

(Anm: KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd. Regjeringsadvokaten har tapt to saker i EFTA-domstolen etter 2012, og må ha visst at Norge tolket reglene om trygdeutbetalinger feil, mener advokat Arild Humlen. Etter Nav-skandalen om at norske borgere har blitt uskyldig dømt for trygdesvindel helt opp til Høyesterett ble kjent, har den ene advokaten og dommeren etter den andre bedyret at de ikke har hatt kjennskap til at EØS-reglene ble tolket feil. Dette stiller advokat Arild Humlen seg undrende til, ettersom EFTA-domstolen, som behandler saker om mulige brudd på EØS-reglene, to ganger har dømt Norge i saker som regjeringsadvokaten har ført for retten. – Jeg tror ikke det er ukjent for alle i det hele tatt. En ting er at det har vært holdt tilbake informasjon om dette, og prosedert i strid med dette, i flere år i flere sammenhenger, både strafferettslig og sivilrettslig, men å påstå at det har vært ukjent er rett og slett ikke mulig, sier Humlen til TV 2. De to EFTA-dommene mot Norge han snakker om falt i 2013 og 2017, og handlet om sykehusopphold og barnetrygd. Spørsmålet i begge saker var hvordan forordningen fra 2012 om trygdeytelser skulle praktiseres. (tv2.no 4.11.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Pålegg om taushetsplikt i søksmål om legemidler og utstyr skader pasienter og publikum. I 2001 ble West Virginia den første staten som saksøkte Purdue Pharma, produsenten av OxyContin (oksykodon ER). Som en del av den konfidensielle utvekslingen av dokumenter under rettssaken røpet Purdue noe ekstraordinært: firmaet visste at OxyContin ikke ga 12 timers smertelindring. Denne avsløringen var bemerkelsesverdig av to grunner: Det var det motsatte av hva som var anført i legemidlets FDA-godkjente preparatomtale, og Purdue hadde sterkt promotert for denne antatte egenskapen ved OxyContin for å etablere sitt konkurransefortrinn overfor andre smertestillende midler.

(Anm: Confidentiality orders in drug, device lawsuits harm patients and the public.  In 2001, West Virginia became the first state to sue Purdue Pharma, the maker of OxyContin (oxycodone ER). As part of the confidential exchange of documents during the litigation, Purdue disclosed something extraordinary: the company knew that OxyContin did not provide 12 hours of pain relief. This disclosure was notable for two reasons: It contradicted the drug’s FDA-approved label, and Purdue had heavily promoted this supposed attribute of OxyContin to establish its competitive advantage over other pain relievers. Other confidential documents showed how Purdue mobilized sales reps to tell doctors to prescribe stronger doses of the painkiller in hopes of disguising its lack of 12-hour effectiveness. This marketing strategy likely helped fuel the opioid epidemic, as these stronger doses put patients at greater risk for addiction and overdose. Although the information was disclosed in litigation, Purdue worked to keep the company’s records secret by settling cases and ensuring evidence was sealed by judges’ confidentiality orders. The public only learned about the issue in 2016 after documents were leaked to the Los Angeles Times and STAT fought a long battle against Purdue to unseal secret records from a Kentucky case. Related: STAT wins long legal fight as Kentucky Supreme Court clears way for release of Purdue OxyContin files (statnews.com 11.11.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok? (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet.) (- De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner.) (- Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: Utdrag fra TV2 Nyhetskanalens intervju med professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen. (…) Du tar også til orde for at kulturen innad i NAV bør endres. De bør jo være en kultur hvor man primært skal hjelpe mennesker, altså mennesker som får sykepenger eller andre ytelser. De aller aller fleste er mennesker som gjerne vil jobbe isteden, og de bør hjelpes ikke mistenkeliggjøres. (…) Når en skandale starter så holder de på toppen i eliten sammen. Men det vi vet fra forskning på skandaler over tid når den utvikler seg, når flere fakta kommer på bordet så må noen ofres. Noen må ta skylden, det må bli synlig hvem det er. Og da vil typisk statsråden distansere seg fra direktøren. De andre i etaten vil distansere seg fra direktøren. Hun får da svarteper og må gå. Men det tar statistisk sett ofte noen måneder eller år. Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er godt nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste. Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. Så det er en utrolig klasseforskjell der, og dette blir veldig synlig at taperne i samfunnet de har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019; kl. 14.00).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket.) (- Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. Nå kan det føyes til et fjerde punkt: Saksbehandlingen i offentlige etater må ha en kvalitet som gjør at enkeltmenneskenes rettigheter og rettsvern er reelt. Førstelinjen i rettsstaten er, for folk flest, instanser som NAV, UDI, bygningsmyndighetene, osv. De færreste har råd til advokat eller langvarige rettsprosesser. I jussens verden er gode råd rådyre. (dagbladet.no 21.11.2019).)

- BI-professor: – NAV-direktøren må gå av.

(Anm: BI-professor: – NAV-direktøren må gå av. Trygdesaken er så alvorlig at Nav-direktør Sigrun Vågeng må trekke seg, mener professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI. – Nav-direktør Sigrun Vågeng må gå av etter trygdeskandalen som er avdekket, sier professoren til P4. (…) Nav opplyste mandag at etaten siden EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert reglene riktig. Men Trygderetten i Norge har lagt til grunn at rettstilstanden på dette punktet ikke ble endret ved den nye forordningen, skriver Rett24. (tv2.no 29.10.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Professor: Nav-svindel straffes hardere enn hvitsnippforbrytelser. Nav-brukere kan få fengselsstraff for svindel av 100.000 kroner, mens millionsaker innen finans ofte straffes mildere. BI-professor Petter Gottschalk reagerer.

(Anm: Professor: Nav-svindel straffes hardere enn hvitsnippforbrytelser. Nav-brukere kan få fengselsstraff for svindel av 100.000 kroner, mens millionsaker innen finans ofte straffes mildere. BI-professor Petter Gottschalk reagerer. (…) – Stortinget har lagt listen veldig lavt for å fengsle Nav-svindlere. For beløp over 99.000 kroner kan de få ubetinget fengsel. Stortinget bør se på den bestemmelsen en gang til, sier Gottschalk til NTB. Det er grunnbeløpet i folketrygden, som i dag er på 99.858 kroner, som brukes som utgangspunkt for når det kan gis ubetinget fengsel i disse sakene. Les også: Ber Nav-sjef og statsråd vurdere stillingene sineSlipper fengsel Gottschalk reagerer på at mange såkalte «hvitsnippforbrytere», altså folk i næringslivet som begår økonomisk kriminalitet, ofte slipper unna med betinget fengsel i saker hvor flere millioner har stått på spill. Mens Nav-svindlere straffes hardere. – Inntil denne skandalen kom, er det en gjengs oppfatning i samfunnet at hvitsnippforbrytere «bare har det veldig travelt og er litt uheldige», mens Nav-klienter er «bevisste svindlere», sier Gottschalk. (…) Det er mer riktig å se på å øke straffenivå på hvitsnippkriminalitet, enn å senke straffene på trygdesvindel, sier Frps justispolitiske talsperson Solveig Horne. Hun påpeker at velferdssamfunnet vårt i stor grad er basert på tillit. – Det er et system som kan være sårbart for svindel og utnyttelser, derfor er det viktig med et straffenivå som både avskrekker og straffer de som bevisst utnytter systemet ulovlig, sier hun. Les også– Folks liv er ødelagt. Stortinget må vite hvorfor de ansvarlige ikke handlet før (…) Les også: Ingen trakk i nødbremsen: Sju domfelt etter at Nav fikk mistanke om feil (dagsavisen.no 1.11.2019).)

- De rike får den beste rettsstaten. (- Den norske rettsstaten svikter de svakeste gruppene i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud i sin årstale om samfunnsutviklingen.) (- Jeg frykter en utvikling der store samfunnsgrupper ikke har tilstrekkelig kjennskap til sine rettigheter eller ikke evner å gjøre dem gjeldende. Skjer dette, vil disse bli rettslig fremmedgjort, sa Keiserud.)

(Anm: - De rike får den beste rettsstaten. Den norske rettsstaten svikter de svakeste gruppene i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud i sin årstale om samfunnsutviklingen. (…) I år var temaet for talen "access to justice", eller mer spesifikt; "Hvordan fungerer rettsstaten for de ressurssvake i samfunnet". - Jeg frykter en utvikling der store samfunnsgrupper ikke har tilstrekkelig kjennskap til sine rettigheter eller ikke evner å gjøre dem gjeldende. Skjer dette, vil disse bli rettslig fremmedgjort, sa Keiserud. Han understreket at hans synspunkter ikke bare er hentet fra advokatenes opplevelser, men fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner og institusjoner. Den norske rettsstaten er solid, men har noen vesentlige svakheter, påpekte Keiserud. (advokatbladet.no 12.11.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. (- Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun.)

(Anm: De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. I Trondenes tingrett i Harstad ble to kvinner uriktig dømt fordi dommerne ikke var kjent med regelverket. Tingrettens sorenskriver, som selv avsa en av dommene, legger seg uten å nøle helt flat. – Dette er forferdelig. Vi beklager selvfølgelig til de som er rammet og er berørte av at vi har avsagt uriktige dommer, sier sorenskriver Kirsti Ramberg. Hun er øverste administrerende leder av Trondenes tingrett i Harstad, og har selv avsagt en dom i en av sakene i NAV-skandalen. – Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun. (vg.no 1.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. (- Arrogansen som deler av NAV har oppvist i møte med denne totale systemsvikten, er rystende.) (- Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk.) (– Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet.) (- Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen.)

(Anm: Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. Tromsøadvokaten tok opp EØS-regelverket da hun forsvarte en småbarnsmor i 2014, men ble avvist. Den unge kvinnen ble dømt til fengsel. Det er fem år siden advokat Anneli Bendiksen tok det mye omtalte EØS-regelverket opp i retten, men hun ble ikke hørt. Småbarnsmoren hun forsvarte hadde reist til utlandet, men ble dømt til fengsel selv om advokaten mente EØS-regelverket burde vært brukt. Bendiksen er advokat i Tromsø, men har selv bakgrunn fra Nav. Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk. – Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet. Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen. Bendiksen sperret ikke øynene opp da «trygdeskandalen» ble kjent. – Jeg er dessverre ikke overrasket, men tenker Norge som rettsstat har spilt fallitt mot de svakeste, sier advokaten, som også har snakket med Nordlys om det tidligere. Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk. (nrk.no 1.11.2019).)

- Svikter de svakeste. (- Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk.)

(Anm: Svikter de svakeste. Rettsstat. Hvorfor er det de som har mest ressurser som får rettighetene sine best ivaretatt? (…) De svakest stilte Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Knappe budsjetter, tidspress og gjennomtrekk i førstelinjen medfører at de tjenester som ytes, ikke er gode nok for de svakest stilte. Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk. (aftenposten.no 10.10.2012).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– NAV-skandalen svekker tilliten til domstolen. Jusprofessor Mads Andenæs er tydelig på at domstolen ikke har kontrollert forvaltningen slik de skulle ha gjort. (- Høyesteretts dom for grovt trygdesvindel er en av sakene som i særlig grad svekker rettsstaten og tilliten til domstolene. Her skulle vi fått mindre bortforklaringer, sier Andenæs til TV 2.)

(Anm: – NAV-skandalen svekker tilliten til domstolen. Jusprofessor Mads Andenæs er tydelig på at domstolen ikke har kontrollert forvaltningen slik de skulle ha gjort. Siden 2012 har minst 48 mennesker blitt dømt for trygdesvindel i det som kan være den største trygderettsskandalen i Norge noen sinne. I tillegg til de som har blitt dømt har minst 2400 personer fått urettmessige krav om tilbakebetaling. Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener NAV-skandalen er svært alvorlig for de norske domstolene. – Høyesteretts dom for grovt trygdesvindel er en av sakene som i særlig grad svekker rettsstaten og tilliten til domstolene. Her skulle vi fått mindre bortforklaringer, sier Andenæs til TV 2. I andre EØS-land har man ikke hatt skandaler av liknende omfang, ifølge professoren. Andenæs sier svenske professorer, advokater og jurister i forvaltningen har bidratt til at Sverige skal unngå slike skandaler. – Denne saken viser hvordan enkelte har vært opptatt av å gjøre det så vanskelig som mulig å anvende trygdelovgivningen i samsvar med EØS-retten, antakeligvis også for å følge politiske signaler, sier Andenæs. (tv2.no 2.11.2019).)

- NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. (- Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status.) (- Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter.)

(Anm: NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter. Ingen vet sikkert hvor mange som urettmessig er dømt for å ha mottatt trygd mens de har oppholdt seg i utlandet. (…) Riksadvokaten har slått alarm og stoppet alle de kontroversielle sakene, og NAV ringer rundt til tusenvis av berørte for å si unnskyld. – Sett på som svindlere Nå river landets fremste eksperter på jus og kriminologi ned myten om at alle behandles likt i norske rettsaler. – Foran en dommer i norsk rett stiller disse som tapere, og blir sett på som svindlere, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han har selv gitt ut flere lærebøker om økonomisk kriminalitet. – Mener du de har et svakere forsvar enn en samfunnstopp? – Å ja, det kan ikke sammenliknes. Det er sjelden at de beste advokatene tar i slike saker. Dessuten kan samfunnstopper kjøpe seg ekstra forsvar, betale for de beste advokatene. Det er en kjempeforskjell. Gottschalk sier altså at det ikke er likhet for loven i norske rettsaker. Han viser til at straffenivået for trygdesvindel er relativt sett langt høyere enn for hvitsnippkriminalitet. (…) Krevende livssituasjon Også nylig avgåtte riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på et element som kan gjøre at de nederst på rangstigen kan stille svakere i retten. – Man kan jo spørre hvilke evner de har til å gå inn i dette i krevende livssituasjoner og stille spørsmål, sier han. Eliten dømmer ressurssvake Også jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener sosial rang kan påvirke mulighetene for å komme godt ut av en straffesak. – Mener du disse sakene viser at det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomon i rettsprosesser i Norge? – Ja, det gjør det helt opplagt. En mer ressurssterk gruppe vill jo ha søkt mot juridiske miljøer som har ekspertise på dette. Ikke bare lommeboken, men også sosial tilhørighet kan være utslagsgivende for hvilke sjanser man har i en rettssak, ifølge professor Gottschalk. Som regel tilhører både dommer, aktor og forsvarer den sosiale eliten. – Mener du dette kan påvirke utfallet av en rettssak? – Absolutt. Når noen fra samfunnseliten står tiltalt for økonomisk kriminalitet, så vil dette være mennesker som man forstår seg på, de er fra samme samfunnslag i utgangspunktet. Da vil dommerne også helt opplagt mentalt tenke at dette har vært noen som har vært litt uheldig, hadde det litt travelt, satt i en viktig posisjon. Mens når det kommer en person fra et type miljø du ikke kjenner, da blir man mer kritisk. (…) Avviser kritikken Dommerne selv er uenige i den analysen, og peker heller på at trygdesakene er kompliserte. – Møtes trygdemottakere med mer skepsis hos en dommer? – Det tviler jeg på. Jeg vil heller peke på nettopp kompleksiteten i denne problemstillingen. Det er altså ingen som har sett dette, sier Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett. Forsvarerne avviser ikke at trygdede stiller svakere, men mener forklaringen er at advokatene får for dårlig betalt for slike saker. (tv2.no 3.11.2019).)

- John Christian Elden tok opp NAV-feil med Høyesterett i 2017: Ble ikke hørt. (- John Christian Elden tok opp feiltolkningen av EØS-regelverket i en NAV-sak som ble behandlet i Høyesterett.) (– Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema for retten, sier han til VG.) (- Mener dommen er feil – Jeg mener dommen er feil.) (- Det mente jeg den gangen, og det mener jeg fremdeles.) (- Eldens forsøk på å prosedere EØS-reglene er ikke nevnt i dommen, som VG har lest.)

(Anm: John Christian Elden tok opp NAV-feil med Høyesterett i 2017: Ble ikke hørt. John Christian Elden tok opp feiltolkningen av EØS-regelverket i en NAV-sak som ble behandlet i Høyesterett. – Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema for retten, sier han til VG. Mandag ble det kjent at NAV har praktisert EØS-regelverket feil siden 2012. I flere år kan uskyldige, som har mottatt sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP), ha blitt feilaktig dømt. Saken vokser i omfang. 15. mars 2017 ble saken til en av de minst 48 personene som Riksadvokaten mener er dømt til fengselsstraff på feil grunnlag, prosedert i Høyesterett. Saken er den eneste som har nådd helt til toppen av domstolshierarkiet. (…) Slik havner en sak i Høyesterett: Alle straffesaker starter i tingretten, som avsier dom. Derfra kan dommen ankes til lagmannsretten. Det kan ankes ved alle sider av avgjørelsen - bevisbedømmelse, skyldspørsmål, saksbehandling, lovanvendelse, straffeutmåling og eventuell inndragning. Lagmannsrettens dom kan påankes til Høyesterett, dersom det gjelder saksbehandling, lovanvendelse, straffeutmåling eller inndragning. (…) Mener dommen er feil – Jeg mener dommen er feil. Det mente jeg den gangen, og det mener jeg fremdeles. Eldens forsøk på å prosedere EØS-reglene er ikke nevnt i dommen, som VG har lest. Høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, som administrerte saken, sier til VG at hun ikke kan kommentere straffeutmålingen. – Lovens ordning er at Høyesterett i utgangspunktet bare skal behandle de spørsmål anken gjelder. Det er imidlertid unntaksvis adgang til å ta opp spørsmål utenfor anken. (dagbladet.no 4.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering.

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

- Regjeringen vil gi NAV-ofre fri rettshjelp. Regjeringen vil iverksette tiltak for Nav-ofrene, opplyser Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding.

(Anm: Regjeringen vil gi NAV-ofre fri rettshjelp. Regjeringen vil iverksette tiltak for Nav-ofrene, opplyser Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding. – Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue for eventuelle klager på Navs omgjøingsvedtak, sier Hauglie. Regjeringen vil også iverksette særlige rettshjelpstiltak i saker der personer fremmer erstatningskrav som følge av trygdemyndighetenes uriktige tolkning av EØS-regelverket. – For å sikre rask behandling av erstatningskrav, vil regjeringen vurdere å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet skal få en så enkel og rask behandling som mulig, sier Hauglie. Se oversikt: Disse har blitt rammet (vg.no 3.11.2019).)

 

- Høyesterett tar ikke selvkritikk for trygdesak. (- Av de 48 feilaktige dommene i trygdeskandalen, var det kun én som gikk hele veien til Høyesterett.) (– Det er ingen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett. Spørsmålet har ikke vært til behandling her, sier hun.)

(Anm: Høyesterett tar ikke selvkritikk for trygdesak. Av de 48 feilaktige dommene i trygdeskandalen, var det kun én som gikk hele veien til Høyesterett. Også der ble en person dømt. GIKK TIL ØVERSTE RETTSINSTANS: Høyesterett har behandlet én av de 48 sakene der det er avsagt feilaktig dom i trygdeskandalen. EØS-forordningen ble ikke nevnt med et eneste ord i dommen, ifølge NRK. Samtidig avviser høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, som var dommer i den aktuelle saken, at Høyesterett burde ha oppdaget feiltolkningen. Hun presiserer at Høyesterett kun behandlet straffutmålingen. – Det er ingen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett. Spørsmålet har ikke vært til behandling her, sier hun. I saken ble en mann i 60-årene i 2016 dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri. Mannen tilbrakte 50 uker i Italia i en periode han mottok 310.000 kroner i arbeidsavklaringspenger. (vg.no 2.11.2019).)

- Domstolenes ansvar. (- Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.) (– Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering.) (- De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt.) (- Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. (- Systemsvikt uten sidestykke.) (- Overgrep fra myndighetene.) (- Unikt i omfang.) (- Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på.)

(Anm: Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. Systemsvikt uten sidestykke. Overgrep fra myndighetene. Unikt i omfang. Slik blir NAV-skandalen beskrevet av flere juseksperter. – Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i norsk rettshistorie. Jeg har aldri sett systematisk feil i så stort omfang, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen. NAV-skandalen kan vise seg å være den mest omfattende rettsskandalen i norsk historie, ifølge Bernt, på grunn av mengden saker der mennesker har blitt uskyldig dømt. Les også: Sonet to måneder av NAV-dom: – Det var traumatisk Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff, den lengste på åtte måneder. De som dette rammer er i stor grad enkeltpersoner med begrensede ressurser, påpeker jusprofessoren. Han tror dette også er årsaken til at feilene ikke ble rettet opp i før. – Det er ganske skremmende at alvorlige feil med så store konsekvenser for enkeltmennesker, har kunnet skje så systematisk i dagens samfunn, sier Bernt. (…) Domstolenes ansvar Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering. De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt. Det ansvaret skal dommerne ta, sier lederen for Den norske Dommerforening, Wiggo Sotrhaug Larssen: – Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon. Han påpeker at sakene kommer til domstolen fra NAV, via påtalemyndigheten. Forsvarerne har også et ansvar. – Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, sier Larssen. (vg.no 29.10.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning.

(Anm: Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning. Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de overordnet politiutdannede tjenestemenn. I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Vanligvis har den som ansettes som politiadvokat minimum ett års tjeneste som politifullmektig. I enkelte politidistrikt kreves det to års tjeneste før man kan ansettes som politiadvokat. To års tjenestetid som politijurist tilfredsstiller kravet til advokatbevilling, og politiadvokatene får omfattende prosedyreerfaring og prosederer til dels vanskelige og tidkrevende saker. Se for øvrig om integrert påtale her og politiets nettside: www.politi.no (riksadvokaten.no).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. (- På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»)

(Anm: Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. – Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte. Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet. – Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene. På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.» Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene. (juristen.no 19.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Våger de? (- Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå.)

Våger de?
Henrik Steen – Frilansjournalist
Aftenposten innsikt (Mai 2008)
(...) Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå. Han fikk med seg advokat John Christian Elden og startet et møysommelig arbeid med å få gjenopptatt sakene. Tidligere forsøk hadde strandet.

Påtalemyndighetene strittet imot.

- Kanskje enda mer grotesk enn justismordet er når kampen for frifinnelse ikke fører fram, selv om det føres bevis til høyeste nivå som tyder på uskyld, sier Sandberg. (...)

Ni måneder senere, rett før jul, ligger en 67 år gammel mann på sitt dødsleie på sykehus i Namsos. To dager før han dør, tilstår han begge drapene. Et halvt års rettsprosess senere, er Fritz Moen formelt fullstendig renvasket. Dermed var det et faktum: Norge hadde utført dobbelt justismord mot et menneske, det eneste kjente tilfelle i Europa. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

- Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. (- Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) beklaget alle sterkt under mandagens pressekonferanse. Uskyldige er dømt til fengsel. Riktignok ikke fordi de er funnet skyldige i noe de ikke har gjort, men fordi det de har gjort, ikke er ulovlig.  Dette er uansett en av de mest spektakulære saker i norsk forvaltningshistorie. Norge kan ikke stille som vilkår for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger at mottageren må søke om tillatelse for å ta med seg ytelsen ut av landet. Folketrygdlovens bestemmelser på dette området er dermed ugyldige, siden EØS-avtalen gir EUs trygdeforordning forrang. (…) Å dømme folk til fengsel er samfunnets aller mest inngripende sanksjon. At skylden for alle disse uriktige dommene må deles mellom forvaltningen, påtalemyndighet, forsvarere og dommere gjør saken mer, ikke mindre alvorlig. Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet. I denne saken har tilliten vært urettmessig høy, ettersom forvaltningen har forstått jusen galt. (aftenposten.no 29.10.2019).)

- Hauglie informerte ikke Nav om dommen i EU-domstolen.

(Anm: Hauglie informerte ikke Nav om dommen i EU-domstolen. Da dommen i EU-domstolen kom, var ikke departementet kjent med at Navs praksis ved slike midlertidige opphold var feil, opplyser statsråd Anniken Hauglie. Anniken Hauglie er i hardt vært etter at Aftenposten opplyste at Norge var direkte involvert i en trygdesak i EU-domstolen som nå har fått stor betydning i den såkalte trygdeskandalen. Saken det dreier seg om, Tolley-saken, brukes av Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) for å konkludere med at «det ikke kan stilles et selvstendig krav om tilstedeværelse i Norge» når man mottar visse Nav-ytelser. (aftenposten.no 19.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Jussprofessorer: Regjeringen fikk klar beskjed om EUs trygderegler i 2017. Regjeringen burde allerede i 2017 ha forstått at krav om opphold i Norge er uforenlig med EU-regelverket om trygd, mener to jussprofessorer. (- Tolley-dommen handler konkret om at en britisk kvinne mistet sine trygdeytelser etter at hun flyttet til Spania på begynnelsen av 2000-tallet. Hun gikk til sak mot Storbritannia – og vant.)

(Anm: Jussprofessorer: Regjeringen fikk klar beskjed om EUs trygderegler i 2017. Regjeringen burde allerede i 2017 ha forstått at krav om opphold i Norge er uforenlig med EU-regelverket om trygd, mener to jussprofessorer. Da fikk nemlig norske myndigheter direkte tilsendt en dom fra EU-domstolen i den såkalte Tolley-saken, som er blitt et tema i den stadig mer omfattende Nav-skandalen. – Denne dommen kaster lys over når man visste hva om regelverket, og når man hadde grunn til å skjønne hva EU-retten krever, sier professor Ingunn Ikdahl ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til NTB. Les også: Ingen referater fra Hauglies krisemøter med NavFrykter nye skandaler I en kronikk i Aftenposten onsdag betegner Ikdahl og jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen det som «bemerkelsesverdig» og «oppsiktsvekkende» at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) overfor Stortinget har avfeid Tolley-dommen som irrelevant for trygdeskandalen. – Det er grunn til bekymring for nye rettsskandaler, skriver de to. Tolley-dommen handler konkret om at en britisk kvinne mistet sine trygdeytelser etter at hun flyttet til Spania på begynnelsen av 2000-tallet. Hun gikk til sak mot Storbritannia – og vant. (dagsavisen.no 4.12.2019).)

- Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. (- Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget.)

(Anm: Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget. Regjeringen var dypt involvert i en konkret trygdesak i EU-domstolen og fikk førstehånds kjennskap til at Navs praksis var feil. Nå – nesten tre år senere – ble den samme dommen avgjørende da Nav måtte snu i trygdeskandalen. (aftenposten.no 18.11.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Fem grunner til at Tolley-saken er viktig (- Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget.)

(Anm: Fem grunner til at Tolley-saken er viktig | Ikdahl, Eriksen og Bekkedal. Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget. I går ble det kjent at Norge hadde intervenert i en rettssak om det britiske trygdesystemet for EU-domstolen. Hvorfor fortjener denne opplysningen interesse, i en allerede komplisert sak? Rettssaken handlet om den britiske kvinnen Linda Tolley, som fikk innvilget økonomisk støtte fra britiske myndigheter i 2002, men ble fratatt støtten i 2007 fordi hun flyttet til Spania. Selv om saken i seg selv ikke har direkte tilknytning til Norge, er det likevel fem grunner til at avgjørelsen og ikke minst Norges rolle i saken er viktig for den norske trygdeskandalen. (aftenposten.no 19.11.2019).)

- Tingrettsdommer: – Jeg har ikke opplevd noe liknende i norske domstoler. (- Han sier trygdeskandalen har vært en tankevekker for domstolene i Norge og at det er all grunn til å beklage det som har skjedd.)

(Anm: Tingrettsdommer: – Jeg har ikke opplevd noe liknende i norske domstoler. Han sier trygdeskandalen har vært en tankevekker for domstolene i Norge og at det er all grunn til å beklage det som har skjedd. – Det er viktig at aktører, myndigheter og domstoler som har vært involvert i dette beklager på det dypeste overfor de berørte, sier tingrettsdommer i Kristiansand Gisle A. Johnson. Han er med i Dommernes mediegruppe, som skal bidra til åpenhet og økt kunnskap om domstolene. I denne saken gir han sine egne betraktninger om trygdeskandale-saken. Til sammen kan 2400 saker være feilbehandlet fordi Nav har tolket regelverket feil. Minst 48 personer er dømt på feil grunnlag. 36 av disse har fått fengselsstraff. (nrk.no 31.10.2019).)

- NAV-skandalen: Dagbladet mener: Ødeleggende for folkets tillit til staten.

(Anm: NAV-skandalen: Dagbladet mener: Ødeleggende for folkets tillit til staten. Flere titalls mennesker er uskyldig dømt for trygdebedrageri. NAV-skandalen er dypt alvorlig. Vi må som et minimum kunne forvente at staten forstår lovverket den skal forvalte. (dagbladet.no 29.10.2019).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Bevisene som forsvant. «Den egentlige morderen?» 

(Anm: Bevisene som forsvant. «Den egentlige morderen?» er en serie i fem deler med utgangspunkt i to uløste drap begått i Trondheim på 70-tallet. Fritz Moen ble dømt for begge drapene, før han ble endelig frikjent da helt ukjente Tor Hepsø tilsto drapene på dødsleiet. Magasinet har gått opp sakene og Hepsøs liv. Dette er femte og siste del. Har du ikke lest hele serien? Start her (dagbladet.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

- Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. (- Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene.)

(Anm: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Det som her har skjedd skyldes en gjennomgående faglig svikt hos Nav, politiet og domstolene. Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Mandag meldte Arbeids- og sosialdepartementet at det er avdekket at reglene om trygdepenger ved reise og opphold i utlandet er blitt brukt feil siden 2012. Det har gått hardt utover flere tusen trygdemottagere: Foreløpig anslår departementet at mer enn 2400 saker eller personer har fått krav fra Nav om å betale tilbake penger, at 48 bedrageridommer er gale og at 36 personer har sittet i fengsel på grunn av at reglene er blitt brukt feil. Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene. (dn.no 28.10.2019).)

- Uavhengig av staten. (- Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne.)

Uavhengig av staten
ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN
aftenposten.no 14.2.2010
(...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...)

Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (- 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra, og 12 er oppvokst i området. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. Alt av forskning viser at dommere sine holdninger er en faktor som påvirker utfallet i saker. En person sine holdninger er også skapt gjennom din erfaringsbakgrunn. Det sier professor ved det Juridiske fakultetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, som har skrevet Høyesteretts historie 1965–2015. Han er overbevist om at dagens sammensetning er problematisk for Høyesterett. – Det er et problem fordi folk tenker likt og ikke gir hverandre utfordringer. Den erfaringsbakgrunnen er helt avgjørende for hva vi regner som godt og dårlig, normalt og unormalt, hevder professoren. (…) – Høyesterett utøver politisk makt Dekan ved det juridiske fakultet ved UiO, Dag Michalsen, er overrasket over tallene NRK viser til. – Altfor mange i Høyesterett er oppvokst i Oslo og Bærum, sier han. Selv om Høyesterett er en juridisk domstol, hevder han at de også utøver politisk makt gjennom juridiske dommer. – De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Advokat Jan Fougner om dommere: – Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli mer krevende å høre at noe er feil.

(Anm: Advokat Jan Fougner om dommere: – Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli mer krevende å høre at noe er feil. Det er gammeldags at ikke dommere er mer åpne for kritikk og innspill fra andre, ifølge toppadvokat Jan Fougner. Dommere landet over burde fått systematisk tilbakemelding fra kolleger, blant annet for å hindre feil, mener advokat Jan Fougner. (dn.no 11.10.2019).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Svært alvorlig situasjon for domstolene.

(Anm: Aftenposten mener: Svært alvorlig situasjon for domstolene. Riksrevisor Per-Kristian Foss er ikke nådig om tilstanden i landets domstoler. Det har vært tilløp til debatt om Riksrevisjonens rolle, mandat og utførelse flere ganger. Embetet, som gjerne besettes av ekspolitikere, er blitt beskyldt for å være en målefiksert overdommer for politiske beslutninger. Kritikken har vært fremført blant annet av tidligere statsråder som Kristin Clemet og Liv Signe Navarsete. Utvilsomt finnes det rapporter fra Riksrevisjonen som kan betegnes som formalistiske. Men Riksrevisjonen kan også spille en sentral rolle i å forbedre forvaltningen i Norge. (aftenposten.no 25.10.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet.

(Anm: Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet. 1.2 Lovteksten Bestemmelsen om påvirkningshandel i strl. § 389 lyder som følger: ”Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.” (duo.uio.no 25.11.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Mediene må gripe tak i Høyesterett. Høyesterett har sterke politiske funksjoner som angår svært mange menneskers liv og rettigheter. (- Så er spørsmålet: Oppfyller mediene sin del av den demokratiske kontrakten? Når det gjelder domstolene er mitt svar et klart nei.)

(Anm: Mediene må gripe tak i Høyesterett. Høyesterett har sterke politiske funksjoner som angår svært mange menneskers liv og rettigheter. Domstolens politiske tyngde og rekkevidde er økende. Det krever også nytenkning når det gjelder medienes dekning av justissektoren. Uten uavhengige domstoler finnes ikke rettsstaten. Uten rettsstaten finnes ikke demokratiet. Menneskerettighetene har liten verdi om de ikke har rettslig vern. Uavhengige domstoler beskytter borgerne mot tilfeldige avgjørelser og overgrep fra de andre statsmaktene. Dette er folkestyrets juvel: Enkeltmennesker, foretak, minoriteter og andre grupper kan få sin konstitusjonelle rett, også når motparten er staten, en esende forvaltning eller til og med Stortingets flertall. (…) Så er spørsmålet: Oppfyller mediene sin del av den demokratiske kontrakten? Når det gjelder domstolene er mitt svar et klart nei. Historisk har justissektoren vært dekket av kriminalredaksjonene. De er sterkt redusert, og hele ordningen har gått ut på dato. Det er en betydelig kunnskapsmangel i mange redaksjoner. Ikke minst gjelder det medienes forhold til Høyesterett. Vi må tenke nytt. (dagbladet.no 20.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- På slutten av 1970-tallet rystes Trondheim av drapene på to 20 år gamle kvinnelige studenter. Søkelyset havner på Fritz Moen. Han tilstår drap i avhør, men er døv og har store talevansker.

(Anm: Justismordet på Fritz Moen (3:3) - 2019-02-07 | 34 min - Justismordet på Fritz Moen (2:3) 2019-02-07 | 33 min - Justismordet på Fritz Moen (1:3) 2019-02-07 | 37 min (nrk.no).)

- Advokat John Christian Elden om dommerkritikk: – En dommer er på ingen måte immun. (- Advokat John Christian Elden er klar på at en dommer må kunne rette opp konkrete feil, selv om de ikke har betydning for resultatet i en dom eller kjennelse.)

(Anm: Advokat John Christian Elden om dommerkritikk: – En dommer er på ingen måte immun
John Christian Elden mener dommere ikke er fredet mot kritikk og at det må kunne rettes opp i feil. Advokat John Christian Elden er klar på at en dommer må kunne rette opp konkrete feil, selv om de ikke har betydning for resultatet i en dom eller kjennelse. (dn.no 410.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gammel dommerkultur for fall – heldigvis!

(Anm: Gammel dommerkultur for fall – heldigvis! Hverken Elden eller Fougner er kjent som typisk ydmyke lagspillere. Advokatene kan likevel ha et poeng om dommerkulturen. Når en advokat truer en dommer og hele den norske stat med rettssak, er det grunn til å sperre øynene opp. (dn.no 16.10.2019).)

- Domstolenes uavhengighet må sikres. (- Historien viser at domstolene som regel lar seg kontrollere og bli medløpere for autoritære makthavere.)

(Anm: Domstolenes uavhengighet må sikres | Hans Petter Graver, Professor i jus, Universitetet i Oslo. Sammenslåing av tingretter kan gå utover rettssikkerheten. Organiseringen av domstolene spiller en stor rolle i normale tider og i mer urolige tider. Utviklingen i Ungarn og Polen viser at vi må ta høyde for at politiske makthavere vil kontrollere domstolene. Historien viser at domstolene som regel lar seg kontrollere og bli medløpere for autoritære makthavere. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det er det debatten om ny domstolsstruktur må handle om.

(Anm: Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det er det debatten om ny domstolsstruktur må handle om. | Den norske Dommerforening - Wiggo Storhaug Larssen, lagdommer, leder i Den norske Dommerforening - Kristel Heyerdahl, lagdommer, styremedlem i Den norske Dommerforening - Henrik Bull, høyesterettsdommer, styremedlem i Den norske Dommerforening - Kirsten Bleskestad, tingrettsdommer, nestleder i Den norske Dommerforening. Dommerforeningen kan slutte seg til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag. Dette er hvorfor. Domstolkommisjonen har presentert sitt forslag til ny domstolsstruktur. Kommisjonens hovedgrep er å utvide rettskretsene i første instans. 60 tingretter er foreslått redusert til 22 domstoler med tilsammen 30 rettssteder. Enkelte har forkastet forslaget allerede før NOU-en med kommisjonens vurderinger og begrunnelse ble offentliggjort. Det er synd. Kommisjonen har levert et grundig utredet forslag til en domstolsstruktur som kan møte fremtidens utfordringer. Domstolene og brukerne fortjener en seriøs og grundig debatt av forslaget. (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Domstolsreform gir bedre rettssikkerhet. (- Domstolene må få bedre rammevilkår for å få på plass sikre, publikumsvennlige lokaler og bemanning, som bedre løser rett mot urett inn i fremtiden.)

(Anm: Jørn Holme, sorenskriver, Vestfold tingrett. Domstolsreform gir bedre rettssikkerhet. Norge er offentlig i endring med nye kommuner, fylker og andre statlige strukturgrenser. Domstolkommisjonen foreslår en reduksjon av dagens tingretter fra 60 til 22, men foreslår å bevare 30 tinghus. Vestfold tingrett ble ikke berørt. (…) Vi ser fordelene; raskere og likere behandling, bedre faglig miljø og fleksibel ressursutnyttelse. Jeg er også sikker på at vi hever kvaliteten i våre avgjørelser. Dette er viktigst. Flere politikere går spontant mot reformen. De overser at dette er en tilrådning fra en tung og bredt sammensatt kommisjon. Det er et klokt grep å bevare flere tinghus. Vestfold er et lite fylke og kan vanskelig sammenlignes med de større fylkene. Hvert år får domstolene kutt. Domstolene må få bedre rammevilkår for å få på plass sikre, publikumsvennlige lokaler og bemanning, som bedre løser rett mot urett inn i fremtiden. (aftenposten.no 6.10.2019).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn.

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Presidenten er en skandale. Det er demokratenes problem. (- En viktig årsak til det siste er at Trump og partiet tromler gjennom beslutninger som vil prege USA i årtier.) (- Blant annet er det utnevnt hele 152 konservative dommere i føderale domstoler.) (- Trump svarer på anklagene: - Dette er bare lureri, folkens.)

(Anm: Presidenten er en skandale. Det er demokratenes problem. Med mindre noe endrer seg | Frank Rossavik, kommentator. Trump oppfører seg mer enn vanlig nervøst, men har han grunn til uro? Det er klart at Donald Trump er en utfordring for selv folk med den svarteste humor, men likevel: Når en amerikansk president ringer Ukrainas president, og de to snakker sammen i en halv time, uten at Trump noen gang nevner ordet «Russland», er det unektelig vittig. «Lytter man til Trump og Zelenskyi, vil man ikke ane at Russland invaderer Ukraina», kommenterer konservative National Review. (…) Stiller seg bak Trump Det er ikke rart at Det demokratiske parti, som har flertall i dette ene av Kongressens to kamre, kom til konklusjonen. Ukraina-saken inkriminerer Trump klarere enn Russland-saken gjør. Det ville være moralsk uforsvarlig ikke å starte en riksrettsprosess. Demokratenes problem er at moral nå ikke er gangbar mynt i det politiske USA. Alt handler om makt. Presidenten har ingen hemninger, og slett ingen moralske. Det samme gjelder Det republikanske parti, som - med kun noen få unntak - har degenerert til en heiagjeng for hva Trump enn finner på. En viktig årsak til det siste er at Trump og partiet tromler gjennom beslutninger som vil prege USA i årtier. Blant annet er det utnevnt hele 152 konservative dommere i føderale domstoler. Trump svarer på anklagene: - Dette er bare lureri, folkens. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn.

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt.

(Anm: Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt. I Oslo tingrett ble 58-åringen dømt til 13 års fengsel for drap. Nå er han frifunnet i Borgarting lagmannsrett. Etter 1020 i dager i varetekt, ble den 59 år gamle finske statsborgeren i dag løslatt - frifunnet for drap. Borgarting lagmannsrett har med fire mot tre stemmer frifunnet mannen for drapsanklagen. Det var i mars 2016 politiet i Oslo ble tilkalt til en leilighet på Tøyen i Oslo, etter en alarmmelding. Der kunne politiet konstatere at en person var død, og at mannen var drept med vold. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Lettare psykisk utviklingshemma avhøyrt utan advokat – Høgsterett oppheva overgrepsdom. – Dette er først og fremst ein siger for rettstryggleiken for svake grupper, her ein tiltalt med ei lettare psykisk utviklingshemming, seier advokat Ivar Blikra.

(Anm: Lettare psykisk utviklingshemma avhøyrt utan advokat – Høgsterett oppheva overgrepsdom. – Dette er først og fremst ein siger for rettstryggleiken for svake grupper, her ein tiltalt med ei lettare psykisk utviklingshemming, seier advokat Ivar Blikra. Høgsterett opphevar overgrepsdomen på fengsel i to år, mot ein lettare psykisk utviklingshemma mann . Ei av årsakene er at påtalemakta presenterte innhaldet frå avhøyr, der mannen ikkje hadde med seg forsvarar, som bevis for lagmannsretten. – Etter utvalets oppfatning var det etter omstenda i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om rettferdig straffesak å føre bevis om innhaldet i politiavhøyr av sikta der forsvarer ikkje var til stades, skriv Høgsterett. (nrk.no 17.11.2018).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). (lovdata.no)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- På slutten av 1970-tallet rystes Trondheim av drapene på to 20 år gamle kvinnelige studenter. Søkelyset havner på Fritz Moen. Han tilstår drap i avhør, men er døv og har store talevansker.

(Anm: Justismordet på Fritz Moen (3:3) - 2019-02-07 | 34 min - Justismordet på Fritz Moen (2:3) 2019-02-07 | 33 min - Justismordet på Fritz Moen (1:3) 2019-02-07 | 37 min (nrk.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

- Vil ha svenske tilstander i rettssalene. Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. (- Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise.) (- Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene.)

(Anm: Vil ha svenske tilstander i rettssalene. Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. Egentlig skal alt som foregår i norske rettssaler også dokumenteres, men de mangler utstyr for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005. Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise. Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene. Ved en eventuell ankesak forklarer alle seg på nytt. Ingen kan sjekke hva som egentlig ble sagt i første runde. (…) Vil ha opptak i alle rettssaler – Det er veldig få land i Europa som ikke dokumenterer det som skjer. Vi vet egentlig ikke hva som skjedde i første instans når vi kommer til andre instans, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen. HASTER: Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen mener det burde vært lyd- og bildeopptak i norske domstoler for mange år siden. (…) Justisministeren: – Dette blir dyrt – Det koster så mye å få dette utstyret på plass at vi må være sikre på at det har effekt, sier justisminister Jøran Kallmyr. Han mener det blir viktig å se hvordan bevisene i tingretten kan gjenbrukes i lagmannsretten. (nrk.no 21.5.2019).)

- Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! (- Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp.)

(Anm: Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! Kristian Foss i Gille advokater har skapt debatt om lydopptak i retten. Dommerne skylder på pengemangel. – Det handler ikke om kroner og øre; det handler om vilje, mener Foss. Norske dommere stritter imot Stortingets pålegg om lydopptak. Det mener Kristian Foss. Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp. (...) – Jeg mener at videoopptak av rettsmøter vil kunne øke rettssikkerheten og være til hjelp i samband med ankebehandling. Jeg ser ingen vesentlige etiske innvendinger som skulle hindre slike opptak, sier sorenskriver Knut Gramstad i Sunnhordland. Sorenskriverne Ingjerd Thune i Gjøvik tingrett og Anne Gro Aanensen Kleven i Aust-Agder, og førstelagmann Ola Dahl i Borgarting, støtter opp og mener opptak er ønskelig særlig av hensyn til rettssikkerheten. (advokatbladet.no 15.10.2013).)

- Domstol.no: - Opptak av forklaringen. (- Vil noen kunne gjøre lydopptak eller filme forklaringen min?) (- Nei.)

(Anm: Opptak av forklaringen. Vil noen kunne gjøre lydopptak eller filme forklaringen min? Nei. Domstolen gjør veldig sjelden lydopptak. Heller ikke tilhørere har lov til å ta opptak med mobil eller lignende. Disse skal være avslått i retten. TV-selskaper har heller ikke lov til å filme etter at saken har startet. (domstol.no).)

- De er noen av Norges viktigste dommere. (- Nå slår dommerne i lagmannsretten alarm om svekket rettssikkerhet. Uheldige grupperinger. Oppmerksomhetstyver. Svekket kompetanse. Dommere som «mentalt trekker seg tilbake» og en «ny gruppedynamikk».)

(Anm: De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene. Hva skjer bak lukkede dører i Norges alvorligste straffesaker? Nå slår dommerne i lagmannsretten alarm om svekket rettssikkerhet. Uheldige grupperinger. Oppmerksomhetstyver. Svekket kompetanse. Dommere som «mentalt trekker seg tilbake» og en «ny gruppedynamikk». Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev. – Har dere noen gang gått like langt i å beskrive deres utfordringer? – Vi har nok vært ganske åpne. Men vi er virkelig bekymret over det som skjer, sier lederen for Borgarting lagmannsrett, førstelagmann Marianne Vollan. – Siden vi er den største lagmannsretten, har vi et ansvar for å si fra. (…) Les hele brevet her. (aftenposten.no 6.8.2019).)

- Nils endte plutselig opp som vitne i Nokas-saken. Trusler mot vitner er et økende problem i norske domstoler viser en ny stor undersøkelse. (– At aktører eller andre opptrer truende i tilknytning til rettssaken er ikke akseptabelt. Vi er ikke overrasket over at dette er et økende problem og påtalemyndigheten har også registrert at publikum i enkelte saker opptrer som støttespillere for tiltalte.)

(Anm: Nils endte plutselig opp som vitne i Nokas-saken. Trusler mot vitner er et økende problem i norske domstoler viser en ny stor undersøkelse. Hvert år møter cirka 70 000 nordmenn i retten for å vitne. De forteller om kollisjoner, innbrudd, slåsskamper og opptakten til alvorlige straffesaker. Blant annet. For noen av dem er det et mareritt. Det viser en stor undersøkelse Domstoladministrasjonen har gjennomført blant 810 personer som vitnet i norske rettssaker i 2017 og 2018. Et av vitnene i undersøkelsen sier det slik: «Hadde jeg visst at å anmelde og vitne var så tungt og tøft, hadde jeg aldri gjort det. Jeg tenker aldri mer. Og det gjør sikkert flere enn meg». (…) – Uakseptabelt Birgitte Istad, statsadvokat ved Riksadvokatembetet, sier utviklingen er uakseptabel. – At aktører eller andre opptrer truende i tilknytning til rettssaken er ikke akseptabelt. Vi er ikke overrasket over at dette er et økende problem og påtalemyndigheten har også registrert at publikum i enkelte saker opptrer som støttespillere for tiltalte. Det er viktig for påtalemyndigheten å få kjennskap til dette, fordi det kan påvirke vitnene og sakens opplysning, sier Istad. Enkelte vitner i undersøkelsen sier at de frykter represalier hvis de sier oppgir navnet sitt i retten. Flere av vitnene i undersøkelsen sier at de også opplevde det som ubehagelig å bli stilt spørsmål av tiltaltes forsvarer. – Det er en del som opplever at forsvarerne kjører dem litt, og noen føler seg mistenkeliggjort. Forsvareren vil ofte ha som oppgave å skape tvil om en forklaring, og det kan oppleves ubehagelig for den som vitner, sier Melum. (dagbladet.no 10.3.2019).)

(Anm: Vitneundersøkelse 2018. Vitneundersøkelse 2018 er en undersøkelse til vitner i straffesaker og sivile saker i norske tingretter og lagmannsretter. Undersøkelsen følger opp Vitneundersøkelse 2012. (domstol.no) (pdf).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Debatt: Jensensaken. (- Det de i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere.)

(Anm: Øyvind Søtvik Rekstad, skribent. Debatt: Jensensaken. Det de i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere. Jensen, juryen og gjennomsnittsmennesket. Advokat Carl Bore danser på grava til juryordninga. Vi får håpe det ikke er grava til rettssikkerheta. Juryens avgjørelse i saken mot Eirik Jensen mangler logikk, skriver Bore i Aftenposten – i ei belæring som er pepret med logiske hull. I utgangspunktet er det forståelig at mange reagerte som Bore: Hvordan kan Jensen være skyldig i korrupsjon hvis han ikke har deltatt i det han fikk betalt for, nemlig smugling av narkotika? (dagbladet.no 8.2.2019).)

- Foreslår å utvide ankesilingsordningen i straffesaker. Regjeringen foreslår at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme. (- Regjeringens forslag innebærer at også seksårssakene skal kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem.)

(Anm: Foreslår å utvide ankesilingsordningen i straffesaker. Regjeringen foreslår at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme. Forslaget er fremmet i Prop. 53 L (2018–2019) - Endringer i straffeprosessloven mv. (ankesiling m.m.). Domstolenes arbeid bør konsentreres om de saker der det er en mulighet for at full behandling i lagmannsretten vil føre til et annet resultat. Forslaget vil effektivisere ankebehandlingen og redusere saksbehandlingstidene. Etter gjeldende rett foretar lagmannsretten en skriftlig vurdering av om en anke skal nektes fremmet eller henvises til ankeforhandling («ankesiling»). En anke kan nektes fremmet når lagmannsretten enstemmig anser det klart at anken ikke vil føre frem. Anker som angår lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år, kan etter dagens regelverk ikke nektes fremmet. Regjeringens forslag innebærer at også seksårssakene skal kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem. (…) Bygger på Straffeprosessutvalgets forslag Forslaget i proposisjonen bygger på Straffeprosessutvalgets forslag til endringer i ankesilingsreglene i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov og innspillene som har kommet i høringen. Flere høringsinstanser har fremholdt at det i dag avholdes en rekke ankeforhandlinger i straffesaker der det på forhånd er klart at utfallet vil bli det samme som i tingretten. (regjeringen.no - Pressemelding | Dato: 15.03.2019 | Nr: 18 – 2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Et passende punktum for juryordningen. (- Juryen rotet det til. Utfallet er tragisk, skriver Carl Bore om Eirik Jensen-saken.)

(Anm: Et passende punktum for juryordningen | Carl Bore, advokat med møterett for Høyesterett. Juryen rotet det til. Utfallet er tragisk, skriver Carl Bore om Eirik Jensen-saken. Når en eventuell ny behandling i lagmannsretten vil finne sted, er vanskelig å si. Det avhenger av når det er plass i kalenderen til de involverte partene. Cappelens forsvarer, advokat Benedict de Vibe, sier han ikke tror på en ny rettsrunde før tidligst i januar 2020. Det samme opplyser John Chr. Elden. Juryen i Eirik Jensen-saken hadde to hovedspørsmål. For det første om Jensen er skyldig i medvirkning til narkotikasmugling. For det andre om han er skyldig i korrupsjon. Selv om hovedspørsmålene, og tiltalepunktene, er separate, er det også en klar sammenheng mellom dem da det i praksis er nødvendig for å konstatere korrupsjon at Jensen også kjennes skyldig i medvirkning til narkotikasmugling. (aftenposten.no 29.1.2019).)

- Alvorlige drapssaker kan snart bli avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren. (- Man behøver ikke ond vilje for å sende uskyldige mennesker i fengsel.)

(Anm: Alvorlige drapssaker kan snart bli avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren | Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen, Advokatforeningen. Man behøver ikke ond vilje for å sende uskyldige mennesker i fengsel. Det holder å ha det travelt. Adgangen til å få straffesaker prøvet i to instanser kan redde uskyldige mennesker fra lange fengselsstraffer. Denne rettigheten har regjeringen allerede begrenset for saker med strafferamme under seks år. Nå vil de gjøre det samme for de lengste straffene. Effektivisering over rettssikkerhet Regjeringen foreslår nå at ingen skal ha krav på å anke en tingrettsdom til lagmannsretten. Alle anker skal siles. Silingen skal gjøres etter tingrettens dom og politiets straffesaksdokumenter. Alvorlige drapssaker risikerer å bli endelig avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren, uten meddommere, muntlighet, bevisumiddelbarhet og andre sentrale rettssikkerhetsgarantier. Justisdepartementet uttaler i en pressemelding 13. mars i år at dette vil gi en «umiddelbar effektiviseringsgevinst». Vi er bekymret for at helt grunnleggende rettssikkerhetsgarantier vrakes til fordel for effektivisering av sulteforede domstoler, for å slippe å tilføre nødvendige ressurser til å ivareta sine svært viktige oppgaver i de alvorligste straffesakene. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. (- Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten.)  (– «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet.)

(Anm: Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten. Bistandsadvokat Anne-Kristine Bohinen har skrevet et brev til Barneombudet i saken. Hun mener den har avdekket et hull i regelverket: «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet. Dersom den 17 år gamle jenta hadde hatt en biologisk alder under 14 år, kunne forholdet vært behandlet under en paragraf i straffeloven som gir et langt større rettsvern, mener hun. I en sakkyndig-vurdering fra høsten 2014 ble det konkludert med at jenta hadde en finmotorisk og visuell fungering som tilsvarer et aldersnivå på rundt fire år.(...) – Blitt redd for å ta drosje – Hendelsen har fått store konsekvenser for jenta. Hun har gått mye ned i vekt, hun har vært innlagt på barnepsykiatrisk helsevern med akutt psykose, sier jentas kontaktlærer. – Vi ser at ting som hun tidligere kunne, som alfabetet med fingerspråk, nå er forsvunnet. Hun er blitt mye mer passiv, og hun er blitt redd for å ta drosje. Hun nekter å gå inn i bilen uten ledsager, fortsetter læreren. Skolens avdelingsleder forteller at hun får én-til-én-undervisning nå og ledsager i taxi. – Men hun er så svak at vi vil kalle henne en skygge av seg selv. Dette er helt forferdelig, sier skolens avdelingsleder til VG.  Kontaktlæreren mener taxisjåføren har fått en for mild dom. (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Dommer siktet for overgrepsmateriale: Nekter straffskyld. Ble suspendert fra dommerjobben etter to dager i avhør. (- Han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen, sier dommerens forsvarer Vegard Aaløkken til Dagbladet.)

(Anm: Dommer siktet for overgrepsmateriale: Nekter straffskyld. Ble suspendert fra dommerjobben etter to dager i avhør. Torsdag i forrige uke ble en erfaren dommer i Oslo tingrett siktet for å ha vært i besittelse av framstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller framstillinger som seksualiserer barn. Oslo tingrett ble mandag orientert om siktelsen mot mannen, og han er nå suspendert fra jobben. Kripos etterforsker saken, og gjennomførte ransaking hos dommeren på tirsdag denne uka. Samme dag og dagen etter har Kripos avhørt dommeren. En viktig del av etterforskningen nå er å gjennomgå beslagene som er tatt. Nekter straffskyld Samme dag som de siste avhørene, ble dommeren midlertidig suspendert fra jobben som dommer. På torsdag søkte han avskjed fra jobben, som ble innvilget. Han er dermed ikke lenger dommer. - Han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen, sier dommerens forsvarer Vegard Aaløkken til Dagbladet. (dagbladet.no 18.1.2019).)

- Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. (- Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. (– Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. (- For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. Fratrer stilling umiddelbart. En dommer i Oslo tingrett er siktet besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. Saken etterforskes av Kripos. Dommeren er siktet for overtredelse av straffelovens paragraf 311, første ledd. — Siktelsen omhandler å ha skaffet seg tilgang til og/eller vært i besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, opplyser Kripos. (…) — Det har blitt gjennomført ransaking i anledning saken, etterforskningen består blant annet i å gjennomgå beslag, heter det videre. Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. – Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen. (aftenposten.no 18.1.2019).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker.

(Anm: Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker. Det viser Oslo tingretts granskning av dommeren. (dagbladet.no 25.1.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Eks-dommer tiltalt for nye overgrep mot barn.

(Anm: Eks-dommer tiltalt for nye overgrep mot barn. Den tidligere tingrettsdommen (74) er tidligere dømt for overgrep mot mindreårige jenter. Nå er mannen igjen tiltalt for overgrep. (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering. (– Domstolene våre – den tredje statsmakt – er vanskjøttet av Frp i regjering, hevdet Støre, som ville ha svar fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på følgende spørsmål: – Hvorfor synes han det er akseptabelt at folks rettssikkerhet blir behandlet på denne måten?)

(Anm: Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering. Arbeiderpartiet angrep Frp i Stortingets muntlige spørretime, for å føre en justispolitikk med manglende prioriteringer, svake budsjetter og ostehøvelkutt. (…) – Domstolene våre – den tredje statsmakt – er vanskjøttet av Frp i regjering, hevdet Støre, som ville ha svar fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på følgende spørsmål: – Hvorfor synes han det er akseptabelt at folks rettssikkerhet blir behandlet på denne måten? Wara viste til at regjeringen hele tiden jobber med å bedre rettssikkerheten. Han pekte på at regjeringen har sørget for flere ansatte i politiet og økte ressurser i rettsapparatet. (frifagbevegelse.no 16.1.2019).)

- Grunnlovens autonomi: om forholdet mellom nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. (- Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte tilnærming til menneskerettighetene som blant annet EMD oppebærer.)

(Anm: Av Tor-Inge Harbo. Vitenskapelig publikasjon. Grunnlovens autonomi: om forholdet mellom nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. Sammendrag Høyesterett har i de seneste tiår gått svært langt i å tilpasse norsk rett til det europeiske/internasjonale menneskerettighetsregimet. Nyere eksempler på denne internasjonalistiske tilnærmingen er Høyesteretts tolkning av «barnets beste»-normen i Grunnloven § 104 og forsøket på å innfortolke en forholdsmessighetsbegrensning i enkelte grunnlovsbestemmelser. Etter forfatterens syn rokker grunnlovfestingen av rettighetskatalogen i 2014 og Stortingets avvisning av en forholdsmessighetsbegrensning i Grunnloven ved Høyesteretts internasjonalistiske tilnærming til norsk rett. Ved Grunnlovfestingen av menneskerettighetskatalogen åpnes det opp for et tosporet menneskerettighetsløp – et nasjonalt og et internasjonalt. Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte tilnærming til menneskerettighetene som blant annet EMD oppebærer. Lov og Rett 09 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Over halvparten av 700 dommer endte med strafferabatt. Både politiet og tingretten brukte for lang tid. Dermed endte over 350 av dommene med strafferabatt.

(Anm: Over halvparten av 700 dommer endte med strafferabatt. Både politiet og tingretten brukte for lang tid. Dermed endte over 350 av dommene med strafferabatt. (…) EIDSVOLL (NRK): – Dette er en hån mot familien. Vi hadde forventet en fengselsstraff, sier mannen NRK møter på tinghuset i Eidsvoll i Akershus. Han er en av mange pårørende til ofre som rammes av at straffesaker går for tregt gjennom den norske straffesakskjeden. Altså: Fra saken først blir anmeldt ved en skranke på en politistasjon, til dommen faller i en rettssal. Mannen har en stesønn som er autist, og som har en hjerneskade. Han ble frastjålet bankkort og penger. Familien anmeldte saken, og de to tyvene ble tatt. Men det var bare et problem. Det tok flere år før begge gjerningsmennene ble dømt. I dommene står det at de egentlig skulle hatt en kort, ubetinget fengselsstraff. – Men på grunn av den lange saksbehandlingstiden, fikk de betinget fengsel isteden. Det er fortærende, sier mannen til NRK. (nrk.no 27.1.2019).)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.) (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Nytteløst at klage over dommere. (- Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, der skriver alt ned.) (- Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med at blive påstand mod ord.)

(Anm: Nytteløst at klage over dommere. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der for eksempel himler med øjnene eller falder i søvn. Men chancen for at vinde en sådan sag er minimal. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der forhimler med øjnene, kommer med bryske udfald eller falder isøvn. Men chancen for at vinde er minimal, skriver Politiken. Siden 1997 har klageretten afsagt dom i over 300 klager overdommeres opførsel. Kun fire af klagerne har fået medhold, og alle fire gange komklagen fra en offentlig myndighed eller en advokat. Advokat, dr.jur. Jesper Berning mener, at langt flere af sagerneburde have ført til en næse eller lignende. Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med at blive påstand mod ord. Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, derskriver alt ned. (dr.dk 27.4.2004).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Kastet ut fra barnehagen – vant i retten. (– Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at spørsmål rundt økonomien i barnehagen skulle føre til utestengelse.) (- Glåmdal tingrett fant styrets vedtak om utestengelse ugyldig.)

(Anm: Kastet ut fra barnehagen – vant i retten. KONGSVINGER (NRK): Femåringen mistet plassen i barnehagen. Nå har retten gitt familien barnehageplassen tilbake. – Dette er en viktig og prinsipiell sak, sier Foreldreutvalget for barnehager. GIKK RETTENS VEI: Foreldrene Ole Jonny og Tina Baanrud gikk rettens vei etter at de mistet barnehageplassen i Myrulla barnehage. Glåmdal tingrett fant styrets vedtak om utestengelse ugyldig. (…) – Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at spørsmål rundt økonomien i barnehagen skulle føre til utestengelse. Vi har alltid vært godt fornøyde med det pedagogiske opplegget og de som jobber der, sier Ole Jonny Baanrud. (nrk.no 30.9.2018).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vern rettsstaten, styrk domstolen. (- Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere - med statens maktapparat i ryggen - er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law». )

(Anm: Jens Johan Hjort leder Advokatforeningen. Vern rettsstaten, styrk domstolen. Rettsstaten opplever farlige tider. Den globale oppblomstringen av populisme og autoritær nasjonalisme utgjør en eksistensiell trussel mot det den gir - og det den beskytter. Norge bør definere rettsstaten som et satsingsområde, og skape et tydelig og synlig internasjonalt forbilde i dens forsvar. (…) Rettsstaten produserer ikke bare dommer, men holdninger, kultur og moral. Den er et sivilisasjonsprosjekt. Den er langt større enn domstolene, men den er ingenting uten domstolene. Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere - med statens maktapparat i ryggen - er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law». Så hvor tungt satser våre myndigheter på denne bærende statsmakten? (aftenposten.no 15.11.2018).)

- Frykter for sikkerheten i rettssalene. I mange av landets tinghus er det bare å gå rett inn – uten noen form for kontroll.

(Anm: Frykter for sikkerheten i rettssalene. I mange av landets tinghus er det bare å gå rett inn – uten noen form for kontroll. RETTSLOKALE: Ved tinghuset i Hamar er det ingen som kontrollerer hvem som går inn og ut. Slik er det i de fleste av landets rettslokaler, det er bare Oslo tingrett og Høyesterett som har adgangs- og sikkerhetskontroll. I fjor fikk tinghuset i Hamar en bombetrussel og fire dommere i lagmannsretten ble drapstruet. Konfliktnivået mellom aktørene er høyt i mange rettssaker. I bygningen der Hedmarken tingrett og Eidsivating lagmannsrett holder til, er det ingen kontroll av hvem som kommer inn. Nå mener domstolene at trusselbildet krever adgangskontroll og våpenkontroll i retten. – Det er bekymringsfullt at det er mulig å gå inn i rettssalene uten noen kontroll, sier Jan Ferger, administrasjonssjef i Eidsivating lagmannsrett. At Hamar-sorenskriver Ola P. Svors bolig ble påtent i juli 2013, viser at truslene mot rettens aktører kan være reelle. (nrk.no 3.12.2018).)

- Politi, advokat- og dommere.

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett.

(Anm: Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett. (…) Et viktig prinsipp Offentlighet i rettspleien er et viktig prinsipp med lange tradisjoner her i landet. Selv om åpne dører er det normale i straffesaker, kan det likevel være gode grunner for å lukke dørene i visse situasjoner. For eksempel av hensyn til personvernet, eller når retten vurderer det slik at det kan være fare for liv eller helse. Men når lagmannsretten velger å lukke dørene for opplysninger som ble gitt for åpne dører i første rettsinstans – og som er gjengitt i tingrettens dom – er det nærmest en parodi på offentlighet i rettspleien. (aftenposten.no 19.10.2018).)

- Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte.

(Anm: Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte. (…) Meldingen «Det er 50 til. 200 fra før og 100 fra ny»,ble sendt fra Eirik Jensen til Gjermund Cappelen i juni 2010. Tekstmeldingen blir sett på som en av de mest sentrale i korrupsjonsanklagene mot den tidligere politimannen. Dommerne i Oslo tingrett la stor vekt på den da de dømte Jensen for korrupsjon: (…) – Tillit til domstolene og rettssamfunnet bygges gjennom åpenhet og god kommunikasjon. Allmennhetens innsyn i domstolens virksomhet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn, har Oslos tidligere sorenskriver Geir Engebretsen uttalt til Aftenposten. –  Prinsippet om offentlig rettergang er fastslått i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Offentlighet bidrar til at parter og andre kan føle seg trygge på at rettergangen er rettferdig, sa han videre i det samme intervjuet. (…) Under utspørringen av Jensen har dørene denne uken vært lukket nesten like mye som de har vært åpne. Hva som foregår i retten vet derfor bare partene, dommerne og juryen. Det blir stadig vanskeligere for pressen å forstå hele bildet. Men skal vi ha det slik? Her snakker vi om Norgeshistoriens største narkotikasak. Og det er den mest alvorlige tiltalen mot en politimann noensinne. Har ikke offentligheten krav på å få vite hva som skjer? (nrk.no 19.10.2018).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Derfor ble Jensen-juryens avgjørelse satt til side.

(Anm: Derfor ble Jensen-juryens avgjørelse satt til side. Fagdommerne mener det er utvilsomt at Eirik Jensen er skyldig i grov narkotikaforbrytelse. en time og et kvarter levde Eirik Jensen i den tro at han ville bli dømt for «bare» grov korrupsjon, med en strafferamme på maks ti års fengsel. Men så satte fagdommerne i lagmannsretten juryens kjennelse til side, og nå risikerer han å bli dømt til 21 års fengsel i en ny sak. Fagdommerne, med lagdommer Kristel Heyerdahl i spissen, satte juryens avgjørelse til side fordi de mener det er utvilsomt at Jensen også er skyldig i å ha medvirket til Gjermund Cappelens storstilte hasjimport, som er vilkåret i loven for å sette en slik kjennelse til side. - Dette er en snever unntaksregel som ivaretar hensynet til å unngå klart uriktige frifinnelser, sa Heyerdahl. (dagbladet.no 28.1.2019).)

- Tidligere lagdommer: – Dette skulle aldri ha vært en jurysak.

(Anm: Tidligere lagdommer: – Dette skulle aldri ha vært en jurysak. Tidligere lagdommer og jury-forsker Lars-Jonas Nygard sier Eirik Jensen-saken aldri burde ha vært en jurysak. – Umulig å få taket på for en jury, mener han. (aftenposten.no 27.1.2019).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom. (- Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper.)

(Anm: Aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom | Harald Stanghelle, kommentator. Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper. Lekkasjene fra juryen i saken mot Eirik Jensen (bildet) har ikke vært noe verdig syn, skriver Harald Stanghelle. Var det god eller dårlig stemning i juryen som både frifant og dømte Eirik Jensen? Drev enkelte jurymedlemmer en ren «valgkamp» for egne standpunkter? Og hva ble avgjørende for resultatet? Det vet vi ikke noe sikkert om. Men det vi vet, er at ulike anonyme jurymedlemmer snakker mye og delvis motstridende om dette i både VG og Dagbladet. Et av jurymedlemmene – Miran Befring – står åpent frem i Dagsrevyen og flere andre medier med sin fortelling fra juryarbeidet. Og anonyme jurymedlemmer sørger for at de avgjørende stemmetallene, 6–4 (medvirkning til narkotikainnførsler) og 7–3 (grov korrupsjon), er lekket ut. (aftenposten.no 30.1.2019).)

- Leder. Norge skinner ikke av uskyld på lista over korrupte land: Smøringen som truer all tillit.

(Anm: Leder. Norge skinner ikke av uskyld på lista over korrupte land: Smøringen som truer all tillit. Norge kan slipe våpnene i kampen mot korrupsjon. Et viktig tiltak vil være mer åpenhet rundt store formuer, økonomiske transaksjoner og eierskap. Korrupsjon og smøring er gift som lammer de gode kreftene som holder samfunnet sammen. Den svekker tilliten menneskene imellom og angriper folkets forhold til myndighetene og de offentlige institusjonene. Korrupsjonen ødelegger konkurransen i næringslivet, gjør varene dyrere og svekker den politiske og rettslige rettferdigheten. Den er som skjeggkreet: Har du fått uvesenet inn i huset så synker verdien, og det er krevende å utrydde krypet. (dagbladet.no 30.1.2019).)

- Juryordningen er historie: Her er sjokkavgjørelsene vi husker.

(Anm: Juryordningen er historie: Her er sjokkavgjørelsene vi husker. Eirik Jensen er ikke den eneste som er blitt frikjent av en jury som har blitt tilsidesatt av fagdommere etterpå. (…) Saken er nemlig den siste i landet som avgjøres av en jury. Den er ikke den eneste hvor tilsidesettelse av juryens avgjørelse har skapt debatt. Den kanskje største saken, som likner mest på det som nå har skjedd i Jensen-saken, er frifinnelsen av Thomas Thendrup i NOKAS-ranet i 2007. Thendrup var opprinnelig dømt i tingretten, men ble så frifunnet av juryen da saken nådde lagmannsretten. (…) Dagbladet-tegner Finn Graff tegnet i forbindelse med rettssaken en historisk tegning av tre fagdommere som bokstavelig talt driter på hodene til jurymedlemmene. (dagbladet.no 30.1.2019).)

- Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel? Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor.

(Anm: Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel? Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor. Grunnen til frifinnelsen i Asker og Bærum tingrett var at den påkjørte hadde mørkegrå eller sorte klær og holdt en svart paraply over hodet. (…) Dommen er, for å si det mildt, interessant. At dommer Nina Mår, som har skrevet dommen, og de to meddommerne Elisabeth Sageng og Andreas Litland, som enstemmig har tilsluttet seg samme dom, også ser ut til å ha slurvet litt i behandlingen kan kanskje tale for at aktor kommer til å anke? Her er det tildels uklart om retten faktisk har forstått forskjellen på uaktsomhet og uoppmerksomhet når de argumenterer slik: (…) (norskeforhold.bloggnorge.com 6.9.2014).)

- Norges raskeste rettssak?

(Anm: Norges raskeste rettssak? Fra dommeren satte rett i Sandvika gikk det 12 minutter til dommen var opplest og vedtatt. Noen raskere? (…) De effektive kvinnene bak noteringen var tingrettsdommer Nina Mår og protokollfører Solveig Hoem, godt hjulpet av en siktet som heller ikke dro ut tiden unødig. (budstikka.no 20.3.2013).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. (- 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel.) (– Dette er altfor lav straff…)

(Anm: – Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel. – Dette er altfor lav straff, sier moren til Frida, Gro Bjerkelund. Hun reagerer med vantro på at mannen som forårsaket datterens død, bare skal tilbringe fire måneder i fengsel. – Han tok en risiko da han valgt å kjøre forbi. Det var så uaktsomt som det kan få blitt, sier Bjerkelund. – Jeg kommer aldri til å tilgi bilføreren Døde momentant Ulykken skjedde i Røyken i april i fjor. 19 år gamle Frida Bjerkelund var på vei hjem fra skolen og kjørte fylkesvei 167 i Grodalen i Røyken. I motsatt retning kom en Tesla med den nå dømte mannen bak rattet. (nrk.no 23.3.2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. (- TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken.)

(Anm: Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken. Innfelt er et av de siste bildene som ble tatt av Frida. En mann er dømt til fire måneders fengsel etter at han frontkolliderte med bilen til Frida Bjerkelund (19) i april 2017. – Alt for lav straff, mener Fridas mor. (tv2.no 23.11.2018).)

- Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. (- Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning.)

(Anm: Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. Personskadeforbundet frykter dommen ikke sender et tydelig nok signal som vil hindre at det skjer flere dødsulykker med utenlandske vogntog. – Jeg mener at tingretten er på ville veier, sier Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet. 7. januar i år mistet et vogntog kontroll over tilhengeren sin på E8 i Balsfjord. Den traff bilen til den unge jusstudenten Charlie Lind (22), som havnet i koma og torsdag døde av skadene. Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning. – Hvilket signal sender vi ut til andre transportører dersom vi mener dette er en ordinær uaktsomhet og ikke grov, spør Oretorp. – Burde fått strengere straff Oretorp har lest dommen og mener tingrettens begrunnelse langt på vei tilsvarer en dom om grov uaktsomhet.  (nrk.no 23.3.2019).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Domstolene trenger full uavhengighet! (- Domstolene bør løsrives fra Justisdepartementet og få full uavhengighet med sitt eget budsjett.)

(Anm: Domstolene trenger full uavhengighet! | Iver Huitfeldt, pensjonert lagdommer. Domstolene bør løsrives fra Justisdepartementet og få full uavhengighet med sitt eget budsjett. Aftenposten skrev 6. februar om krisen i Borgarting lagmannsrett: «Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år». Den skyldige er selvfølgelig Stortinget som ikke har bevilget midler nok til at de fristene de folkevalgte selv har vedtatt, kan overholdes! (aftenposten.no 26.2.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Den politiske dommer. (- Myten om objektivitet.) (- Vi har vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet.) (- For lik oss andre kommer også dommere i så mange utgaver og fasonger: Gode og dårlige. Arrogante og lyttende. Koleriske og stabile. Kvinneforaktende og tolerante. Politivennlige og kritiske. Den absolutte objektivitet er en seiglivet myte. For heller ikke dommere lever i et vakuum.)

(Anm: Den politiske dommer | Harald Stanghelle. Sørlandets nye sorenskriver er redd «muslimene blir i flertall og tar styringen i Norge». Er han da habil til å dømme nordmenn med en annen tro enn den lutherske? Vi har vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet. For lik oss andre kommer også dommere i mange utgaver og fasonger. Nå er riktignok ikke Steinar Langholm formelt utnevnt til sorenskriver i Kristiansand tingrett, men han kommer til å bli det. For på listen til Innstillingsrådet for dommere er 55-åringen satt på topp. Og det er ingen grunn til å tro at justisministeren kommer til å overprøve dette. Men hvorfor bruke spalteplass på en kommende sorenskriver i vår sørligste tingrett? Det er det flere grunner til. (…) Myten om objektivitet Nå har vi vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet. For lik oss andre kommer også dommere i så mange utgaver og fasonger: Gode og dårlige. Arrogante og lyttende. Koleriske og stabile. Kvinneforaktende og tolerante. Politivennlige og kritiske. Den absolutte objektivitet er en seiglivet myte. For heller ikke dommere lever i et vakuum. De påvirkes av stemninger og fordommer vi på så forskjellige vis bærer med oss. Og av en skiftende samfunnstemperatur. Det er naivt å tro at å iføre seg dommerkappe er en slags renselse fra alt dette. Selv om den er en kraftig påminnelse om at nå er det loven som har forrang for alt annet. (…) For holdninger er ofte komplekse greier, og Sørlandets nye domstolsleder vil ikke lenger fortelle oss hva han nå mener på et så betent felt som islamfrykt: «Jeg kommenterer ikke noe om det, for uansett hva jeg sier, så blir det oppfattet feil», sier Langholm nå til Fædrelandsvennen. Nettopp. Og akkurat der treffer han kjernen i den politiske dommers problem. (aftenposten.no 24.7.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

–  Dommerens begrensninger. En dommer kan ikke gjøre helt som hun eller han vil i det offentlige rom. (- Vi har i Norge flere eksempler på at politikere er blitt utnevnt til dommere og dommere til statsråder eller statssekretærer, for deretter å gå tilbake til dommeryrket igjen (O.C Gundersen, Elisabeth Schweigaard Selmer, Andreas Cappelen med flere).

(Anm: Tron Gundersen tingrettsdommer. Dommerens begrensninger. En dommer kan ikke gjøre helt som hun eller han vil i det offentlige rom. Harald Stanghelle har en interessant ­artikkel 25. juli om «Den politiske dommer». Jeg vil la den konkrete utnevnelsen ligge idet Innstillingsrådet må forventes å kommentere Stanghelles undring. Det spørsmålet Stanghelle reiser, har imidlertid andre aspekter som er verdt å kommentere nærmere. Vi har i Norge flere eksempler på at politikere er blitt utnevnt til dommere og dommere til statsråder eller statssekretærer, for deretter å gå tilbake til dommeryrket igjen (O.C Gundersen, Elisabeth Schweigaard Selmer, Andreas Cappelen med flere). Hvorvidt et slikt vekselbruk mellom utøvende og dømmende makt er heldig, kan være et spørsmål, men det har vært akseptert hos oss, kanskje spesielt fordi dommere i Norge nyter godt av stor tillit. (aftenposten.no 2.8.2018).)

(Anm: Av Øivind Østberg advokat, Oslo. Forfeilet om «den politiske dommer». Harald Stanghelle ­kommenterer 25. juli den påtroppende sorenskriver i Kristiansand og spør om han kan være «habil til å dømme nordmenn med en ­annen tro enn den lutherske». (aftenposten.no 2.8.2018).)

- Å dømme innebærer mer enn å anvende lover. (- Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Offentlige ytringer kan da være relevante.)

(Anm: Å dømme innebærer mer enn å anvende lover | Tor Langbach, tidligere dommer. Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Mye tilsier at dommeres erfaringer og grunnholdninger kan virke inn på behandlingen av saker, skriver tidligere dommer Tor Langbach. Harald Stanghelles ytring 25. juli om utnevning av ny sorenskriver i Kristiansand, en mann med kanskje kontroversielle ytringer i det offentlige rom, har utløst en diskusjon. Tingrettsdommer Tron Gundersen peker 3. august på flere relevante og viktige poenger; herunder habilitetsreglene og at man i dommerrollen ikke fullt ut skal benytte seg av sin ytringsfrihet. Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Offentlige ytringer kan da være relevante. (aftenposten.no 16.8.2018).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Dommer blir gratis tilgjengelig for alle. Dommer fra norske domstoler skal nå bli digitalt tilgjengelige i anonymisert form for alle. (- De fire regjeringspartiene ble i justiskomiteen på Stortinget tirsdag kveld enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle.)

(Anm: Dommer blir gratis tilgjengelig for alle. Dommer fra norske domstoler skal nå bli digitalt tilgjengelige i anonymisert form for alle. De fire regjeringspartiene ble i justiskomiteen på Stortinget tirsdag kveld enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. – I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten. (…) Idealister tapte i Høyesterett Som inspirasjon viser Frølich til prosjektet rettspraksis.no som hentet dommer fra andre tjenester og la dem ut gratis på nettet. To av personene bak prosjektet, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, ble saksøkt av Lovdata og tapte til slutt i Høyesterett i høst.  (aftenposten.no 27.11.2019).)

- Rettspraksis.no tapte database-konflikt mot Lovdata. Høyesterett har forkastet anken, skriver Rett24. Konflikten mellom Lovdata og Rettspraksis.no om tilgangen til tidligere dommer fra Høyesterett har rullet og gått i lang tid. Rettspraksis.no har anket saken hele veien til Høyesterett, men nå skriver Rett24 at Høyesterett har forkastet anken. – Jeg har nettopp mottatt kjennelsen og har ikke fått lest alle premissene, men noterer meg at Lovdata har fått fullt medhold, også med hensyn til sakskostnader for alle instanser. Det er Lovdata selvsagt fornøyd med, sier Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas til Rett24. 

(Anm: Rettspraksis.no tapte database-konflikt mot Lovdata. Høyesterett har forkastet anken, skriver Rett24. Konflikten mellom Lovdata og Rettspraksis.no om tilgangen til tidligere dommer fra Høyesterett har rullet og gått i lang tid. Rettspraksis.no har anket saken hele veien til Høyesterett, men nå skriver Rett24 at Høyesterett har forkastet anken. – Jeg har nettopp mottatt kjennelsen og har ikke fått lest alle premissene, men noterer meg at Lovdata har fått fullt medhold, også med hensyn til sakskostnader for alle instanser. Det er Lovdata selvsagt fornøyd med, sier Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas til Rett24.  I september 2018 ble det nemlig klart at Rettspraksis.no måtte «slette alle rettsavgjørelser fra Høyesterett, hentet fra DVD utgitt av Stiftelsen Lovdata i 2005 og avgjørelser fra Høyesterett, hentet fra Stiftelsen Lovdatas onlinedatabase herunder fra 2006 og 2007 uavhengig av hvem som er kilden for disse avgjørelser». Blant annet har Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag uttrykket støtte til anken. I anken til Høyesterett argumenterte Rettspraksis med at at databasevernet til Lovdata burde vike av hensyn til ytringsfriheten. (medier24.no 12.9.2019).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Lovdata vant ankesaken mot Rettspraksis.no: Nå må nettstedet slette rettsavgjørelser. 

(Anm: Lovdata vant ankesaken mot Rettspraksis.no: Nå må nettstedet slette rettsavgjørelser.  Rettspraksis.no har siden midten av mai publisert dommer fra blant annet Høyesterett åpent på nettet, og har derfor havnet i konflikt med Lovdata, hvor de har hentet dommene fra. Oslo byfogdembeter påla i sommer rettspraksis.no å slette alle rettsavgjørelser hentet fra Høyesterett, hentet fra Lovdata, etter at sistnevnte begjærte midlertidig forføyning. Rettspraksis.no anket saken. Før helga ble det klart at Lovdata vant ankesaken. LES OGSÅ: Norsk Journalist­lag og redaktør­foreningen går ut med støtte til rettspraksis.no (medier24.no 17.12.2018).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige,

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Aftenposten mener: Meddommere skal være mer enn bare likemenn. (- Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, studenter og nordmenn med innvandrerbakgrunn underrepresentert.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Meddommere skal være mer enn bare likemenn. Meddommerundersøkelsen som domstolene nylig har gjennomført, viser at det ikke er likemenn som dømmer. I hvert fall i den forstand at meddommerne ikke er representative for befolkningen som helhet. Landets meddommere er betydelig bedre utdannet og eldre enn resten av befolkningen. Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, studenter og nordmenn med innvandrerbakgrunn underrepresentert. Advokatforeningen foreslår derfor at meddommere heretter bør trekkes rett fra folkeregisteret. I dag blir de personlig utnevnt av landets kommunestyrer. Dette har vært foreslått før, blant annet av utvalget som i 2002 vurderte legdommernes stilling. Ingen partier stemte for dette da saken ble behandlet i Stortinget, men støttet i stedet Justisdepartementet i at det «vil gjøre det vanskelig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for at alle utvalgsmedlemmene vil være egnet for dømmende virksomhet». (…) I dag er kravet redusert til at meddommerne skal være «personlig egnet til oppgaven», hvilket i praksis betyr at de er mentalt i stand til å følge rettsforhandlingene og evner å gjøre seg opp en mening. (…) Det er grunn til å anta at både arbeidsledige, trygdede og studenter er mer tilbøyelige til å være meddommere om de får skikkelig betalt. (aftenposten.no 2.7.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen.

(Anm: Høyesterett slår alarm om juristmangel. Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen. – Svært alvorlig, mener Dommerforeningens leder. – Det er bekymringsfullt at regjeringen bygger ned domstolene ved at domstolenes budsjett reduseres hvert år. Det er særlig alvorlig at det rammer Høyesterett, sier Ingjerd Thune, leder i Dommerforeningen, til NRK. (...) Les også: Domstolene må spare – brukerne blir taperne (nrk.no 14.9.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. (- Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion.)

(Anm: Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. Dommere vil fremover komme til at få mere hjælp fra robotter og kunstig intelligens, men vil aldrig komme til at træffe afgørelserne og dermed erstatte dommerne, mener flere repræsentanter fra branchen. Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion. (advokatwatch 15.6.2018).)

- Kunstig intelligens. Europarådet med regler for bruk av kunstig intelligens i rettsvesenet.

(Anm: Kunstig intelligens. Europarådet med regler for bruk av kunstig intelligens i rettsvesenet. Nytt charter for AI i rettsvesenet: – Predictive justice er villedende. Algoritmer er raskt på vei inn som et viktig hjelpemiddel hos domstoler og politi – og med dem følger det store etiske spørsmål om rettssikkerhet og rettferdighet. (digi.no 24.1.2019).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege.

(Anm: NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege. I mer enn hver femte dom blir det gitt strafferabatt fordi politiet og rettsvesenet har brukt for lang tid, ifølge en telling NRK har gjort. I et av tilfellene NRK omtaler, slapp en da 19 år gammel mann unna med én måned i varetekt og en bot som straff for et bankran han hadde begått. Mannen erkjente forholdet tre dager etter bankranet. Likevel måtte han vente i ytterligere fire år før saken ble pådømt. Da hadde ikke domstolen annet valg enn å gi ham mildere straff. (nettavisen.no 7.6.2018).)

- Bra at ikke rettsstaten logger ut i Metoo-saker.

(Anm: Bra at ikke rettsstaten logger ut i Metoo-saker. Virtanen-saken er tragisk, men dommen mot Cissi Wallin er ikke et nederlag for ytringsfriheten. Cissi Wallin utenfor rettssalen i Stockholms tingsrett. (dn.no 10.12.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. (- Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt. Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende. Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Strafferabatt: Påtalemyndigheten vil bidra til raskere rettsprosesser. Det er ikke noe ønskelig situasjon at straffesaker blir liggende for lenge. Samtidig er det viktig at hurtighet ikke går på bekostning av kvalitet.

(Anm: Terje Nybøe, førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet. Strafferabatt: Påtalemyndigheten vil bidra til raskere rettsprosesser. Det er ikke noe ønskelig situasjon at straffesaker blir liggende for lenge. Samtidig er det viktig at hurtighet ikke går på bekostning av kvalitet. NRK har fortjenstfullt rettet oppmerksomhet mot straffutmålingen ved en rekke av landets tingretter. Undersøkelsen har avdekket at det i hver femte straffesak blir utmålt lavere straff på grunn av det som betegnes som «liggetid». Foranlediget av undertegnedes deltakelse i Dagsnytt 18 den 7. juni d.å. hvor undertegnede og min meddebattant, advokat Marius Dietrichson, fikk for liten tid, vil jeg gjerne utdype noen synspunkter som kan bidra til mer innsikt om en viktig problemstilling. (nrk.no 19.6.2018).)

– Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. (- Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder.)

(Anm: – Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. Fra politiet blir reaksjonen noe helt annet enn hun så for seg. (…) Får strafferabatt Da saken endelig er over i lagmannsretten, blir tiltalte på lik linje som i tingretten dømt for volden mot familien. Også denne gangen blir han felt på alle punkter, uten noen formildende omstendigheter. Men når straffen blir lest opp får «Ingrid» en ny overraskelse. Lagmannsretten mener det normalt skal gis tre og et halvt år i fengsel for denne typen kriminalitet. Men siden saken har blitt liggende så lenge, skal det gis rabatt i straffen. Det begrunnes slik: «Politiets etterforskning har tatt uvanlig lang tid, og dette har vært en belastning for både tiltalte og for de fornærmede. … Aktor har opplyst at det alt i alt har vært total inaktivitet hos politiet i ca. 1 år og 6 måneder, og at det har gått mer enn 4 ½ år siden forholdet ble anmeldt.» Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder. – Det var deilig å bli trodd. Den smerten og usikkerheten og ettervirkningen for barna. Så koker det ned til dette? Det føles ikke riktig i det hele tatt, sier «Ingrid».  (nrk.no 7.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ekspert: Overraskende at forskjellsbehandlingen bare skjer i domstolene. (- Flere eksperter mener funnene også kan overføres til andre sakstyper. - Resultatene er svært interessante, sier Morten Nadim, tidligere doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ekspert: Overraskende at forskjellsbehandlingen bare skjer i domstolene. Kjønnsforskjellene Dagbladet har avdekket oppstår i retten, ikke hos politi og påtalemyndighet. HER SKJER DET: Ulikhetene oppstår etter at saken har vært behandlet for retten. Magasinet i Dagbladet har utført en undersøkelse som viser at menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Flere eksperter mener funnene også kan overføres til andre sakstyper. - Resultatene er svært interessante, sier Morten Nadim, tidligere doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. (dagbladet.no 21.5.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Frikjent av barnevernet, dømt av offentligheten. (- Et folketribunal er ikke egnet til å felle dommer i alvorlige og livsødeleggende saker. Det er derfor man har et rettsvesen. Rettsstaten er et langt bedre system enn folkedomstol og gapestokk.)

(Anm: Frikjent av barnevernet, dømt av offentligheten | Therese Sollien, kommentator. Overgrepsanklagen mot Woody Allen viser hvorfor offentligheten ikke bør fungere som aktor og dommer. (…) Politiet tok aldri ut tiltale mot Allen. Barnevernet i New York henla saken etter 14 måneders etterforskning og konkluderte med at det ikke var funnet noen troverdige bevis på at mishandling skulle ha funnet sted. Likevel har saken rullet og gått i offentligheten i alle år siden den gang, nå med fornyet styrke, og på Twitter finnes det en egen emneknagg for dem som velger å tro på Dylans overgrepsanklage. Uansett hvilken historie som måtte være sann, er det en tragisk situasjon for alle parter. Et folketribunal er ikke egnet til å felle dommer i alvorlige og livsødeleggende saker. Det er derfor man har et rettsvesen. Rettsstaten er et langt bedre system enn folkedomstol og gapestokk. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen)(mintankesmie.no).)

– Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (– Totalt har kvinner om lag 2,5 ganger større sannsynlighet til å gå fra en påstand om ubetinget straff til en betinget straff i domstolen.) (– Menn har 1,7 ganger større sjanse for å måtte sone i fengsel i ruskjøringssaker. Det er et signifikant funn, som ikke kan tilskrives tilfeldigheter.) (– Hvis det er slik på promillefeltet, er det grunn til å frykte at det er slik på andre felter. Men andre saker kan være vanskeligere å undersøke, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.) (- Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå.)

(Anm: Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (…) Magasinet har sett nærmere på 1118 av promillesakene fra 2017. De kommer fra alle landets tingretter, 907 omhandler menn, og 211 kvinner. Grunnen til at vi har sett på pro-millesaker, er fordi det er en type lovbrudd der det finnes et stort antall sammenliknbare dommer. I motsetning til mange andre type saker, er promillesaker lite kompliserte og straffeutmålingen skal følge et relativt fast skjema. (…) Magasinet kan i dag presentere tre hovedfunn: • Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone. • Kvinner får oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn. • Menn risikerer å få økt straff i retten. Det gjør ikke kvinner. (...) Liggetid Når politiet starter etterforskning, har den som etterforskes rett til å få saken avgjort innen rimelig tid. Det er en menneskerett, nedfelt i både EMK og norsk lov. Blir saken liggende for lenge, har den som skal dømmes krav på strafferabatt. Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå. (dagbladet.no 23.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. (- ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller.)

(Anm: Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller. (…) Vi har sammenliknet 1118 dommer i Norge i 2017, og fått kvalifisert hjelp slik at feilkilder er luket ut og metoden kvalitetsstemplet. Resultatet bekrefter det liknende undersøkelser i USA tidligere har vist, men som man bare har hatt antakelser om i Norge. (…) Forskjellsbehandlingen oppstår først når sakene kommer for retten, påstandene om straff er lik fra politiadvokatenes side. Det er altså når dommerne skal bruke lovverket og sin skjønnsmessige vurdering, at ulikheten oppstår. Dermed er det påvist et rettssikkerhetsproblem som bør skape debatt og refleksjon. (dagbladet.no 19.5.2018).)

(Anm: Psykologer om at menn straffes strengere: Kan skyldes at kvinner er bedre til å vise følelser. Lettere å tro på en tiltalt som gråter. (dagbladet.no 23.5.2018).)

- Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter. Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det alvorlig, men forståelig.

(Anm: Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter. Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det alvorlig, men forståelig. Menn får strengere straff enn kvinner. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse av 1118 promilledommer som Magasinet i Dagbladet har utført. - Det er alvorlig hvis menn straffes strengere enn kvinner i like saker, slik denne undersøkelsen antyder. Likhet for loven er kanskje det viktigste rettsstatsprinsippet vi har, sier Adele Matheson Mestad, assisterende direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). (dagbladet.no 20.5.2018).)

- Når domstolene bryter loven, burde varsellampene blinke på justisministerens skrivebord. Politikerne forstår ikke at rettssikkerhet koster penger. (- Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år.)

(Anm: Inge D. Hanssen: Når domstolene bryter loven, burde varsellampene blinke på justisministerens skrivebord. Politikerne forstår ikke at rettssikkerhet koster penger. Det er en gammel debatt som vekkes til live igjen. Dessverre. Gjennom flere år har Domstoladministrasjonen (DA) slått alarm: Bevilgningene til domstolene er for små. Det kan føre til uholdbare tilstander hvor domstolene ikke er i stand til å avgjøre sakene innen de lovmessige fristene, har det vært hevdet fra DAs base i Trondheim. Det er akkurat der vi er nå. Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år. (aftenposten.no 5.2.2018).)

- Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år.

(Anm: Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år. En stor belastning for tiltalte og fornærmede med så lang ventetid, varsler direktøren i Borgarting. Problematisk etter Grunnloven, sier en bekymret Riksadvokat. Uholdbar situasjon, mener advokatene. (…) Bryter lovpålagte frister i økende grad Stortinget har gitt lovbestemte frister for hvor raskt ankesaker skal behandles i lagmannsretten (se faktaboks). Nå slår imidlertid Norges største ankedomstol alarm. Den lange saksbehandlingstiden gjør at fristene i økende grad overskrides. Ikke bare med mange måneder, men også med år. Grunnen er mengden innkommende saker. – Den rammer både straffesaker og sivile saker hardt, sier Mari Fjærtoft Trondsen, direktør i Borgarting lagmannsrett. (aftenposten.no 6.2.2018).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Trine Lise Olsen: - Rettsikkerheten for kvinner i Norge er altfor dårlig. (- Olsen mener blant annet at lagmannsretten feiler kvinner igjen og igjen.)

(Anm: Trine Lise Olsen: - Rettsikkerheten for kvinner i Norge er altfor dårlig. HOLDT APPELL: Komiker Trine Lise Olsen holdt åpningsappellen under kvinnedagen 8. mars. Olsen mener blant annet at lagmannsretten feiler kvinner igjen og igjen. (dagbladet.no 8.3.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. (- Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press.) (- Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt.)

(Anm: Av Heidi Gelius, Erlend Løwe og Inger Beate Larsen.  «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. «Important to see the human behind the sentence» Professionals’ experiences with persons sentenced to compulsory mental health care. Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press. Ved hjelp av deltakende observasjon og fokusgruppeintervju har denne studien forsøkt å belyse hvordan ansatte fra begge tjenestene opplever arbeidet med de dømte, og hva de mener er et godt tilbud. Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt. Informantene etterlyser en bedre organisering av tjenestene og vektlegger at likeverd og dialog mellom helseforetak og kommuner er nødvendig for å kunne gi pasientgruppen et godt tilbud. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01 / 2018 (Volum 15) Side: 4-15.)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

– Når dommere trues | Harald Stanghelle. Er det så nøye med et økende antall trusler mot norske dommere? Ja, det er livsfarlig. Også for oss andre.

(Anm: Når dommere trues | Harald Stanghelle. Er det så nøye med et økende antall trusler mot norske dommere? Ja, det er livsfarlig. Også for oss andre. (…) For siden 2014 er det anmeldt 102 såkalte sikkerhetssituasjoner knyttet til domstolene, 44 av anmeldelsene gjelder trusler direkte mot navngitte dommere, skriver det velinformerte nettstedet Rett24. (…) Dette er den alvorlige resonansbunnen som gjør at trusler mot rettsstatens tjenere aldri må få lov til å bli noe vi bare må leve med. Det står altfor mye på spill til det. (aftenposten.no 26.2.2018).)

(Anm: 102 trusler mot domstolene siden 2014. Etter at sorenskriveren ved Hedmarken tingrett fikk huset sitt påtent i 2013, ble høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø bedt om å utrede domstolansattes erstatningsordninger. Nå er rapporten klar. (…) Av rapporten fremgår det at det siden 2014 er anmeldt 102 sikkerhetssituasjoner knyttet til norske domstoler. - 23 hendelser er rettet mot domstolen eller tinghuset - 44 hendelser er rettet mot konkrete dommere/dommerfullmektiger - 6 hendelser er rettet mot andre domstolansatte - 1 hendelse er rettet mot en meddommer - 2 hendelser er rettet mot "sakkyndige" Trusler mot Høyesterett er ikke med i rapporten, da dette håndteres av PST. (rett24.no 26.2.2018).)

(Anm: Leder. Truer domstolene. HEVN: Dommere og ansatte ved norske domstoler utsettes i økende grad for trusler. Trusler og hendelser rettet mot domstoler og domstolansatte finner sted stadig oftere. Det er helt uakseptabelt. (…) I 2013 fikk sorenskriveren ved Hedmarken tingrett huset sitt påtent. I tillegg ble det også satt fyr på dommerens garasje og bil. (…) Mordbrannforsøket ble gjort i den hensikt å hevne seg på sorenskriveren for hans rolle som dommer i en barnefordelingssak. (…) En gjennomgang som høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø har gjort etter anslaget mot sorenskriver Ola P. Svor på Hamar natt til 22. juli for fire år siden, viser at norske domstoler har mottatt 102 trusler siden 2014. Av disse er 44 hendelser rettet mot konkrete dommere eller dommerfullmektiger, tre er rettet mot meddommer eller sakkyndige, mens seks er rettet mot andre domstolansatte. De resterende 23 sikkerhetssituasjoner har ifølge nettstedet Rett24 vært fremsatt mot domstolen eller tinghuset. Trusler mot Høyesterett er unntatt i rapporten siden disse håndteres av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (vg.no 29.11.2017).)

- Slik trues dommerne og deres familier.

Slik trues dommerne og deres familier
aftenposten.no 17.3.2015
«Skal skade og henge deg og familien din i framtiden. Kjenner mange kriminelle». Slike trusler er i ferd med å bli hverdagskost for norske dommere.

Aftenposten har skrevet at det er kommet 23 alvorlige trusler mot norske dommere siden 1. januar 2014.
Seks av de alvorligste truslene mot dommere det siste året har vært rettet mot Oslo tingrett.

Her er hele listen som viser hvordan trusler om vold og drap er i ferd med å bli en ganske vanlig hendelse i norske domstoler: (…)

Listen er laget av Domstolsadministrasjonen og er den første samlede oversikten over trusler rettet mot dommere og domstoler. (…)

- Tromsdal tiltalt for å ha hyret torpedoer for å skade dommer. (- Christer Tromsdal er tiltalt for å ha hyret inn torpedoer for å skade eller drepe en fagkyndig meddommer i en straffesak mot seg selv i 2012. )

(Anm: Tromsdal tiltalt for å ha hyret torpedoer for å skade dommer. Forretningsmannen Christer Tromsdal er tiltalt for å ha hyret inn torpedoer for å skade eller drepe en fagkyndig meddommer i en straffesak mot seg selv i 2012. Politiet mener at Tromsdal samarbeidet med et gjengmedlem i 30-årene, og sikter begge to for motarbeiding av rettsvesenet, under særdeles skjerpende omstendigheter, melder VG. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Leder. Nulltoleranse for trusler mot dommere.

(Anm: Leder. Nulltoleranse for trusler mot dommere. Vi kjenner det best som uvirkelige historier fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. (aftenposten.no 2.4.2015).)

(Anm: Stor økning i trusler mot rettsdommere. Domstolene er svært bekymret over en dramatisk økning i trusler mot dommere, politiadvokater og vitner. Bare hittil i år er 27 saker anmeldt mot 13 i hele fjor. (nrk.no 28.7.2015).)

– Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs. (– For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i.)

(Anm: Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs. En gjennomgang av straffeutmåling i voldtektssaker i Norge finner systematisk diskriminering av kvinner og minoritetsmenn. Marit Elisabeth Klemetsen og Anne Bitsch' gjennomgang av voldtektsdommer i Norge viser at det forekommer urettmessig forskjellsbehandling i norske domstoler ut i fra synsing, følelser og stereotypier om kvinner og minoriteter (…) Fikk hakeslepp av egne forskningsfunn Etter å ha gjort forskningsdesignet sitt stadig mer finkornet, og justert for alt som måtte kontrolleres for av lovendringer og rettslige bestemmelser hadde ikke Anne Bitsch, doktorgradsstipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo, forventet å finne noe som helst av statistisk betydning.Sammen med samfunnsøkonom Marit Elisabeth Klemetsen har Bitsch publisert de første funnene fra sin doktorgradsforskning i artikkelen The legal grading of sexual citizenship: sentencing practices in Norwegian rape cases, i tidsskriftet Gender, Place & Culture. – For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i. Underveis i feltarbeidet har jeg tatt kurs i blant annet strafferett på Columbia University og drøftet studien og forskningsdesignet med mange kompetente jurister som har gitt meg innspill, forteller Bitsch, som har forsket på rettssystemets håndtering av voldtektssaker de siste seks årene. (…) Avviser kritikk I en artikkel i VG avviser to dommere forskningsresultatene. Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett, og tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad, mener konklusjonene er misvisende. De hevder at ulikheten i straffenivåer antagelig kan forklares ut i fra andre forhold enn de kategoriene forskerne opererer med. – Jeg stiller meg uforstående til disse påstandene, sier Bitsch. – Vår studie er meget stringent og tar høyde for at det finnes gode grunner til å øke eller redusere straff. Studien vår handler ikke om forskjellsbehandling, men om illegitim forskjellsbehandling. Enten har de ikke lest artikkelen ordentlig, eller også forstår de ikke hva våre statistiske analyser faktisk gir av muligheter til å ta hensyn til relevante omstendigheter og å måle effekten av hver enkeltfaktor. – Vi er positive til kritikk, legger Klemetsen til. (kjonnsforskning.no 3.1.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Gjennomgang av voldtektsdommer: Etnisk norske får mildere straff. (- Dommer: Misvisende – Forfatterne synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten.)

(Anm: Gjennomgang av voldtektsdommer: Etnisk norske får mildere straff. Etnisk norske overgripere får i snitt 20 prosent mildere straff enn overgripere fra minoritetsgrupper, viser en gjennomgang av 176 dommer. Festrelatert voldtekt gir lavere straff. (…) Dommer: Misvisende – Forfatterne synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten. Dette tyder ikke på at domstolene legger vekt på rase ved straffutmålingen, men at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, sier Hansen. Han får støtte fra tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad: – Det blir misvisende å konkludere med at «straffen reduseres med 30 prosent hvis voldtekten finner sted i lukkede rom» eller at «straffen reduseres med 20 prosent hvis overgrepet finner sted på en fest». Straffen ligger kanskje lavere enn et snitt, men det innebærer ikke at retten har gitt en reduksjon i straffen pga. disse forholdene, sier hun. Forskerne avviser kritikken og viser til at faktorene er tatt høyde for i studien. (vg.no 29.3.2017).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Opphevelse av juryordningen. (- Gjennom hele 2018 skal altså juryordningen – som av Stortinget og de fleste praktikere er ansett som en svekkelse av rettssikkerheten – leve videre i en rekke alvorlige straffesaker.) (- Det er neppe mulig å gi en forstandig begrunnelse for et slikt standpunkt.)

(Anm: Opphevelse av juryordningen | Georg Fr. Rieber-Mohn Jurist. Stortinget har vedtatt at pr. 1. januar 2018 skal juryen (lagretten) i lagmannsrettssaker erstattes med en meddomsrett der to fagdommere og fem legdommere sammen skal avgjøre skyld- og straffespørsmålet. (…) Hovedbegrunnelsen er denne: Det svekker rettssikkerheten at en så viktig avgjørelse som skyldspørsmålet i de alvorligste straffesakene ikke begrunnes. (…) Først fra 1. januar 2019 skal alle saker behandles med meddomsrett. Større forventning om frifinnelse? Gjennom hele 2018 skal altså juryordningen – som av Stortinget og de fleste praktikere er ansett som en svekkelse av rettssikkerheten – leve videre i en rekke alvorlige straffesaker. Det er neppe mulig å gi en forstandig begrunnelse for et slikt standpunkt. Og det har f.eks. den konsekvens at den mest celebre straffesaken vi har hatt de siste par årene, der en tidligere politimann ble dømt til 21 års fengsel for flere alvorlige forbrytelser, så vidt jeg skjønner skal behandles med jury til høsten. Således etter en prosessordning som er fjernet fordi den gir en dårligere garanti for riktige avgjørelser enn en meddomsrett! Man kan få en mistanke om at departementet i sin visdom mener at de domfelte som har anket før 1. januar 2018, har en forventning om juryavgjørelse i egen sak, som gir større mulighet for frifinnelse, og at dette er beskyttelsesverdig forventning. Men en slik mistanke er naturligvis ubegrunnet. Departementet må ha hatt andre grunner. Men hvilke? (aftenposten.no 2.1.2018).)

– Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. (– Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet.)

(Anm: Av Kristel Heyerdahl Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. Sammendrag I artikkelen drøftes dommernes uavhengighet med utgangspunkt i forholdet mellom intern administrasjon av domstolene og den dømmende virksomheten. Formålet er å identifisere og diskutere noen mulige konfliktområder mellom domstolledelse og dommeravgjørelser. Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet. Artikkelen bygger på et innlegg holdt under Ryssdal-seminaret i oktober 2016. Lov og Rett 07 / 2017 (Volum 56) Side: 373-387.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Dom ryster Sverige: Mann ble frikjent for mishandling fordi han er fra «en god familie».

(Anm: Dom ryster Sverige: Mann ble frikjent for mishandling fordi han er fra «en god familie». En 37 år gammel mann som var tiltalt for å ha mishandlet sin kone, ble frikjent i Solna tingrett i Sverige. I frikjennelsen pekes det blant annet på at mannen «kommer fra en god familie», og at det «ikke er uvanlig at kvinner lyver om å ha blitt truet og mishandlet». (…) «Det normale i disse kretser er at en kvinne forteller slektningene at hun blir mishandlet, slik at saken kan løses innad i familien,» heter det i frikjennelsen, ifølge SVT, som har lest dommen. Mannen var tiltalt for å ha mishandlet kona. Ifølge tiltalen skal han blant annet ha dyttet henne inn i møbler, dratt henne etter håret og trykket en høyhælt sko i ansiktet hennes, skriver SVT. Da dommen skulle avsies i Solna tingrett, like nord for Stockholm, i forrige måned, ble mannen frikjent. (nrk.no 7.3.2018).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Uriktig forklaring. (– Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten.) (– Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) Annen del. De straffbare handlingene. Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage. § 221. Uriktig forklaring Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten, (…) § 222. Uriktig anklage Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse. (lovdata.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (...) – Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. (vg.no 8.2.2016).)

- Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss.

(Anm: Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss. – Jeg forsøkte å legge inn en protest og forsøkte å fremføre våre argumenter, men fikk beskjed om at beslutningen er tatt og at den ikke kan ankes, sier Brennpunkt-journalist Bjørn Olav Nordahl til Journalisten. Nordahl var i Oslo tingrett i dag for å dekke et søksmål mot eiendomsmegler Nordvik & Partners etter en såkalt off market-salg av boliger. Journalisten forteller at dette er første rettssaken hvor en slik problemstilling reises og derfor er av stor offentlig interesse. I sin kjennelse skriver dommerfullmektig Ingrid Sandberg at selv om det ikke er bestemmelser knyttet til forbud mot filming under forhandlinger i sivile rettssaker, slik det er i straffesaker, mener hun at domstollovens § 133 i denne sammenheng er aktuell for å hindre filming under forhandlingene. «Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. Han kan tilrettevise enhver, som forstyrrer forhandlingen, eller som kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig optræder paa en maate, som strider mot domstolens værdighet.» Sandberg argumenterer at filming under forhandlingene vil i så måte kunne virke forstyrrende og for partene.  (journalisten.no 7.10.2017).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Boligbygg. Oslo kommune kjøpte fire leiligheter som ikke var til salgs. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i.  (…) Eiendomsmegleren er i alle tilfeller Jens Christian Killengreen i Nordvik & Partners, som nylig ble dømt til å betale 4,5 millioner kroner i erstatning etter et såkalt «off-market»-salg - en sak som er anket. Verken Killengreen eller meglerfirmaet har besvart Nettavisens henvendelser. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Selv om kjøpene for alle praktiske formål var et direkte kjøp, ble det likevel gjennomført budrunder på alle leilighetene der Boligbygg la inn bud på meglers prisantydning. I det ene tilfellet la selger selv inn et motbud over prisantydningen - hvorpå Boligbygg høynet sitt bud til mindre enn selgers motbud. Det ble så akseptert. (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte.

(Anm: Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte. Her i Neuberggaten ved Majorstuen i Oslo kjøpte Boligbygg en gård til 140 millioner. Det var 16 millioner mer enn markedspris, mener revisorene fra Deloitte. Deloitte la tirsdag formiddag frem sin rapport etter å ha gransket de store leilighetskjøpene i det kommunale foretak Boligbygg Oslo KF. Granskerne gjennomgår i rapporten alle handlene i årene 2015–2017. Noen av dem er detaljert omtalt. Kjøpet av Neuberggaten 24 på Majorstuen er en av dem. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi».

(Anm: Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi». Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Blant annet kjøpet av boligene i bygården Grønnegata 21 trekkes frem i granskningen. Det kommunale foretaket Boligbygg lot være å benytte seg av kommunens lovfestede forkjøpsrett da gården ble solgt mellom private aktører. I stedet kjøpte de på et senere tidspunkt, til en vesentlig høyere pris. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

(Anm: Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre. De fleste av boligene som kostet kommunen dyrt, ligger på Oslos vestkant. Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken. I kartet under kan du se adressen til boligene som Deloitte konkluderer med at Oslo kommune kjøpte «over» eller «betydelig over» markedspris. Flere av adressene er bygårder med mer enn én leilighet. Tabellen viser kjøpsprisen og avviket fra Deloittes estimerte markedsverdi (oppgitt i prosent). (aftenposten.no 5.9.2018).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg.

(Anm: Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg. Finanstilsynet har sendt brev til 16 eiendomsmeglerkontorer i Oslo-området hvor det ber om full gjennomgang av alle off market-salg de to siste årene. Spørsmålet er hvilke meglere som går igjen. Det er Brennpunktdokumentaren «Boligbobla» som er den direkte foranledningen til at Finanstilsynet nå tar grep. – Vi mener off market-salg er problematisk og ønsker derfor å få oversikt. Vi vil også se på noen av enkeltsakene, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Tilsynet. (…) Oslo tingrett avsa nylig en historisk dom om et slikt salg. Her ble eiendomsmegler Jens Christian Killengreen dømt til å betale pensjonist Ellen Dahl 4,5 millioner kroner i erstatning etter et off market-salg. (nrk.no 1.11.2017).)

- Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. (- Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.)

(Anm: Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. Videre kan du forvente å bli overøst med beskyldninger, som er lite sannsynlige, irrelevante eller til og med absurde, skriver advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør være oppmerksom på for å vinne en sak. (…) I rettssalen vil en psykopat (som ofte er intelligent) vite hva dommeren vil høre, og psykopaten vil dermed være i stand til å kommunisere dobbelt gjennom beklagelse samtidig som psykopaten indirekte tildeler offeret skyld. (…) Psykopatens evne til løgn og manipulasjon for domstolen. Det som er mest frustrerende i møtet med psykopaten, er at psykopaten lyver så uanstrengt og troverdig for domstolen under en avgitt forsikring, nettopp på grunn av mangel på empati, manglende frykt for konsekvenser og lang trening i å lyve på en troverdig måte. Psykopaten vil derfor ikke utvise normale ikke-verbale tegn på løgn som stemmeforandring, rødming, nøling, flakking av blikk til ene siden, berøring av nese/hake eller å se bort/ned mv. Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.  Ofte blandes løgnene med korrekt faktum, slik at dommer kan kjenne igjen deler av faktum fra andre kilder. Dommere kan lett la seg lure av psykopaten her, fordi dommeren tenker at han eller hun med sin lange erfaring klarer å se når noen lyver. (psykopaten.no 4.10.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor det er vanskelig å vinne søksmål mot en psykopat. (- Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett.)

Advokat Anders Flatabø forteller i dette innlegget hvorfor det er vanskelig å møte motparter med psykopatiske trekk i rettssaker. Han forklarer hvordan de uten empati kan lyve og manipulere med stor letthet, og ta stor risiko – uten å være særlig redd for konsekvenser. Skrevet av advokat Anders Flatabø
SIGNERT INNLEGG: En ekte psykopat vil normalt gjøre en god figur i retten gjennom å være sjarmerende, spille offer, være selvsikker og ikke minst gjennom å lyve om og vri seg unna problematiske temaer i saken.

Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett. (psykopaten.info 16.9.2017).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget.

(Anm: Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør gjøre for å vinne en sak. Skrevet av advokat Anders Flatabø SIGNERT INNLEGG: Bruk alltid advokat for tingretten. Du er avhengig av en buffer mellom deg og psykopaten, for å holde emosjonell avstand fra psykopatens løgner og provokasjoner. Advokaten din vil være flinkere enn deg til å skille mellom det som skal imøtegås og det som bare skal bestrides (se pkt. 2). En god advokat vil kunne forhindre «information overload» og feil fokus i saken. Velg en erfaren advokat, som har vært i liknende saker for retten flere ganger. Spør gjerne om advokaten har erfaring med psykopater som motpart, og om advokaten er kjent med hva som kan forventes. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans.

(Anm: Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans. I begynnelsen kan en snill person tiltrekkes av psykopatens selvsikkerhet og upåvirkelighet. SIGNERT INNLEGG: Siden psykopaten er narsissistisk, mener psykopaten at han eller hun er bedre enn deg som er dum og naiv, og da fortjener du i psykopatens øyne å være på den tapende siden eller gå glipp av din rettmessige andel.  Når psykopaten vinner eller lurer deg for din andel, føler ikke psykopaten anger, men derimot seier og suksess og bevis på at psykopaten er overlegen deg. (psykopaten.info 1.12.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme

Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism (Selvopptatte rike: Hvordan det å være rik øker narsissisme)
healthland.time.com 20.8.2013 (Time)
The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.

That goes against the conventional wisdom that the more people have, the more they appreciate their obligations to give back to others. Recent studies show, for example, that wealthier people are more likely to cut people off in traffic and to behave unethically in simulated business and charity scenarios. Earlier this year, statistics on charitable giving revealed that while the wealthy donate about 1.3% of their income to charity, the poorest actually give more than twice as much as a proportion of their earnings— 3.2%.

“There’s this idea that the more you have, the less entitled and more grateful you feel— and the less you have, the more you feel you deserve. That’s not what we find,” says author Paul Piff, a psychologist at the University of California in Berkeley. “This seems to be the opposite of noblesse oblige.” (...)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske?)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

- Erfaringer fra Danmark. (- Nytteløst at klage over dommere.) (- Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.) (- I praksis umuligt.)

Nytteløst at klage over dommere
politiken.dk 27.11.2004
Klager fra borgere over dommeres dårlige opførsel i retten bliver afvist på stribe.

Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.

Dommere, der himler med øjnene, falder i søvn eller kommer med bryske udfald, kan man klage over til Den Særlige Klageret.

Men som almindelig borger er det ikke sandsynligt, at man får noget ud af det.

I praksis umuligt
Fra 1997 og frem til i dag har klageretten afsagt dom i mere end 300 såkaldte disciplinærsager, det vil sige klager over dommeres opførsel.

Kun fire af klagerne har medført, at dommeren på forskellig vis blev sat på plads. Og alle fire klager havde en offentlig myndighed eller en advokat som afsender.

»I praksis er det umuligt for en lægmand at klage over en dommer og få medhold«, siger advokat, dr.jur. Jesper Berning.

Bevisproblem
Han er overbevist om, at der blandt de 300 afviste klager ligger nogle sager, der burde have ført til en næse eller lignende til den pågældende dommer. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Folkestyret forvitrer ikke. (- Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Folkestyret forvitrer ikke. «Spissformulert kan vi si at argumenter basert på menneskerettigheter har moralsk legitimitet, men det er også alt de har. Unntaket er der rettighetene kan håndheves av uavhengige domstoler som respekteres av de øvrige statsmaktene. Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i Aten, mot tyske regler for familiegjenforening. (dn.no 14.8.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Rettssak måtte avbrytast – lekdomar var psykisk utviklingshemma. Etter ein dags rettsforhandling fann retten ut at ein av meddomarane ikkje var skikka for oppdraget.

(Anm: Rettssak måtte avbrytast – lekdomar var psykisk utviklingshemma. Etter ein dags rettsforhandling fann retten ut at ein av meddomarane ikkje var skikka for oppdraget. Dermed måtte ankesaka som galdt forvaring i Frostating lagmannsrett avbrytast. (…) Lagmannsretten kom derfor til at vedkomande ikkje er «personleg eigna» til oppgåva som meddomar. Dette kravet er heimla i paragraf 70 i domstolslova. Når det gjeld formelle krav til kven som kan bli meddomarar, kan mellom anna straffedømde og personar frå nokre yrkesgrupper ikkje veljast. (nrk.no 1.12.2017).)

– Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. (- Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat det dette.)

(Anm: Morten Goodwin. Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitet i Agder. Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. Dataprogrammet øker rettssikkerheten. (…) «I all sin enkelhet, handler rettssaker om analyse av de involverte parters informasjon i form av bevis, og basert på denne informasjonen skal det avsies en dom. Slik avansert dataanalyse er kjernen av hva kunstig intelligens kan gjøre», skriver kronikkforfatter. (…) Bedre til å ta beslutninger. Dette er bra, fordi kunstig intelligens vil være bedre til å ta slike beslutninger enn oss mennesker. Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat dette). Den blir ikke sliten etter en lang arbeidsdag, eller er i dårlig humør på grunn av en krangel med kona hjemme. Kunstig intelligens har ikke gode og dårlige dager slik alle vi mennesker har det, den bare fungerer. (nrk.no 6.7.2017).)

(Anm: Generalsekretær i Advokatforeningen. Dataprogram skal ikke dømme alene. Tanken om å bli dømt til fengsel eller bøter av en datamaskin er utfordrende for de fleste, og det med god grunn. Morten Goodwin hevder i Ytring at bruken av kunstig intelligens for å avsi dommer i straffesaker vil styrke vår rettssikkerhet. Noe av det vanskeligste vi gjør som samfunn er å straffe våre medborgere for kriminelle handlinger. Den oppgaven kan vi ikke overlate til kunstig intelligens og roboter alene – men jeg har tro på at kunstig intelligens kan hjelpe oss i til å gi mer rettshjelp til en rimelig pris. (nrk.no 11.7.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Slik ble George Orwells 1984 født | Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. George Orwell fikk inspirasjon til romanen «1984» i gatekampene mellom trotskister, anarkister og kommunister i Barcelona i 1937. Det var her han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær», mener Bernt Hagtvet.  (aftenposten.no 22.5.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

(Anm: Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale. Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale. (aftenposten.no 17.7.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet her i landet, har gått ned fra 75 til 61 prosent på halvannet år, viser tall fra Norsk medborgerpanel. (nrk.no 6.2.2017).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland.

(Anm: Av Morten Emil Eriksrud Bergan. Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland. Sammendrag. Artikkelforfatteren sammenligner reguleringen av innsideinformasjon i verdipapirhandelloven fra 2007 og markedsmisbruksforordningen som trådte i kraft i EU 3. juli 2016. I artikkelen understreker artikkelforfatteren at markedsmisbruksforordningen gjelder for en rekke norske utstedere, meglere og investorer allerede før forordningen er gjennomført i norsk rett. Det avgjørende etter markedsmisbruksforordningen er om de aktuelle finansielle instrumentene er tatt opp til handel på en regulert markedsplass i EU, uavhengig av hvor den aktuelle investoren, megleren eller utstederen befinner seg eller har sitt hovedsete. Artikkelforfatteren behandler særlig reguleringen av listeføringsplikt, informasjonsplikt, meldeplikt for primærinnsidere, markedssonderinger og handleforbud i både verdipapirhandelloven og markedsmisbruksforordningen. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 3-49.)

- Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. (- Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende.)

(Anm: Av Magne Strandberg. Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. Sammendrag. Høyesterett kom i desember 2016 til at beviskravet «sannsynlighetsovervekt» skulle anvendes når et forsikringsselskap har påberopt at et dødsfall var et selvmord. Ifølge Høyesterett var en anførsel om selvmord ikke et særlig belastende faktisk forhold, og det var da ikke grunn til å oppstille et skjerpet beviskrav. I artikkelen diskuterer forfatteren om dommen kan påvirke beviskravsreglene i sivile saker generelt, og når beviskravet kan skjerpes som følge av at det er blitt påberopt et faktisk forhold som er belastende for en part eller andre. Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 50-73.)

– I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk.

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

– Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss.

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

– Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse.

(Anm: Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse. I disse dager tar sorenskriverne over hele landet tastaturet fatt og skriver bekymringsbrev til sine stortingsrepresentanter. De mener de er underfinansiert og trenger flere dommere nå for å hindre at rettsprosessene tar altfor lang tid. – Vi har en vanskelig situasjon, sier sorenskriver i Øvre Romerike tingrett Odd Magne Gjerde. (nrk.no 23.5.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Dommerne må melde fra om barnemishandling.

Kronikk: Dommerne må melde fra om barnemishandling
Trude Trønnes-Christensen advokat | Thea W. Totland advokat | Fridtjof Piene Gundersen advokat
aftenposten.no 5.2.2016
Et betydelig antall barn kunne trolig vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Rettens håndhevere velger dermed å unndra seg sin plikt til å beskytte barn. FNs barnekonvensjon Art 19, som er vedtatt som norsk lov, pålegger enhver norsk myndighet, også domstolene, å forhindre vold mot barn. Et betydelig antall barn kunne sannsynligvis vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

Så har vi politiet. Vårt kontor får flere henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barn forteller om vold og overgrep, men at politiet ikke tar saken alvorlig nok. Etterforskningen blir deretter. Grunnene kan være utenforliggende, som ressursmangel. Manglende innsikt i barnepsykologi kan også føre til svikt i forståelsen av det barnet formidler om vold eller overgrep. (...)

Vi ser flere tilfeller hvor barnet ender med å bli dømt til å bo hos den mulige overgriperen. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

– Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås.

(Anm: Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås. Samtidig er politi verden over negative til et kritisk blikk. Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, ber politikerne tydeliggjøre hvilke muligheter politiets har for å etterforske overgrep av barn, særlig på nett. – Dette er en ny form for kriminalitet, og da må politiet være rustet til å kunne bekjempe den, sier han. (vg.no 8.11.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten.

(Anm: Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten. Nå gir Høyesterett dem rett til samvær med sønnen. Bør foreldre som har påført babyen sin livstruende skader få rett til samvær med sønnen etterpå? Etter anke til Høyesterett har landets øverste dommere nylig bestemt at far og mor skal få samvær med «Jakob» en time en gang i året, under tilsyn. Dommen mot foreldrene i Borgarting lagmannsrett tirsdag har vakt reaksjoner: Retten er sikker på at mor eller far har stått for volden mot gutten, men mener at bevisene mot faren er for svake. Han ble dømt i tingretten, men ingen av foreldrene ble dømt for vold i lagmannsretten. Begge er derimot dømt til fengsel i et halvt år for å ha unnlatt å gi sønnen legehjelp og latt ham være i en hjelpeløs tilstand. - Les hele saken om «Jakob» her: Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør. (aftenposten.no 4.12.2017).)

– Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken. (- Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det?) (- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen.)

(Anm: Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken | Dag Øystein Nordanger. Dag Øystein Nordanger Dr.psychol. og nestleder i Barnevoldsutvalget. Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det? Vårt lovverk skal beskytte oss mot skade. Kunnskapen om hva som er til skade utvikler seg. Tidligere tenkte man at barn ikke tok skade av å bli slått. I dag vet vi bedre, og lovverket er endret. Det flere forsøker å si i debatten om dommen i «Jakob-saken», er at vi i dag også vet bedre når det gjelder hvilken skade barn kan bli påført av samvær med foreldre som har vært voldelige mot dem. Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 14.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Vi krangler mer. (…) Både sivile saker og straffesaker blir det flere av i det norske rettsvesen, men det er de sivile sakene som øker mest. I 2015 ble det behandlet 83.983 saker i norske domstoler og det er nesten 16.000 flere enn for ti år siden. Av de sivile sakene er det konflikt rundt barna som barnefordelingssaker og barnevernssaker som øker mest. (nrk.no 26.6.2016).)

– Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer.

(Anm: Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer. (…) Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen mener høye kostnader i rettsvesenet for privatpersoner er et rettssikkerhetsproblem. (dn.no 16.2.2017).)

– Dom slakter advokatbruk. (- Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp.)

(Anm: Dom slakter advokatbruk. Heller ikke lagmannsretten ga gassrørinvestorene medhold i deres kamp mot staten. Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp. (…) I ankeforhandlingene for Borgarting lagmannsrett stilte de fire saksøkerne, blant annet Abu Dhabis oljefond, med hele ti advokater. Staten hadde syv advokater til stede under hele ankeforhandlingen, tre fra Regjeringsadvokaten og fire fra Michelet & Co. «Rettens leder bemerket i begynnelsen av ankeforhandlingene det store antallet advokater på hver side og opplyste at retten ville vurdere nødvendigheten av denne ressursbruken ved avgjørelsen av sakskostnadene, uavhengig av sakens utfall», heter det i dommen. (dn.no 30.6.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

– VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.  (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: - Det er nesten så man ikke tror det man hører. Norsk advokat om Trumps dommerangrep: - Helt hinsides. (Dagbladet): - Det går ikke an å forestille seg at det samme kunne skjedd i Norge, sier advokat Frode Sulland til Dagbladet. Lørdag ettermiddag skrev USAs president Donald Trump at den midlertidige forføyningen mot innreiseforbudet hans, var «latterlig». (dagbladet.no 4.2.2017).)

(Anm: Professor tror Trump vil slite mot domstolen. President Donald Trumps Twitter-angrep på dommeren som blokkerte hans innreiseforbud tyder på at han ikke forstår systemet, mener professor. Tvisten kan ende i høyesterett. (…) Blanck sier at det som er helt nytt, er måten Trump går ut offentlig via Twitter og snakker om «den såkalte dommeren» og hans «latterlige» avgjørelse. (dn.no 5.2.2017).)

- Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk.

(Anm: - Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk. (…) Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.  - De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon.  (aftenposten.no 26.5.2003).)

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

- Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker.

(Anm: Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker. Søkelyset rettes mot den tendens man ser i rettspraksis til å anvende beviskravet ukritisk på alle deler av et hendelsesforløp. En slik praksis er ikke i samsvar med sentrale prinsipper for bevisbedømmelse, og kan bidra til å svekke strafferettens beviskrav som rettssikkerhetsgaranti. Lov og Rett 01 / 2017 (Volum 57) Side: 3-14.)

- Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler. (- Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører.)

Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler
medier24.com 9.11.2016
– I en tid hvor det på nær sagt alle områder jobbes for større åpenhet, er det paradoksalt at departementet ikke stiller seg positiv til at fjernsynsoverføringer og fjernsynsopptak tillates i alle typer rettssaler, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

Justisdepartement har kommet med forslag til ny domstollov som berører både spørsmål om offentlighet i rettspleien og kildevernet.

NJ skriver på sine nettsider at de ønsker mer offentlighet i ny domstollov.

Uten å vise til eksempler hvor dagens regelverk har medført belastninger for parter i sivile saker, eller at rettens forhandlinger har blitt forstyrret på en utilbørlig måte, foreslår departement en omfattende utvidelse av forbudet mot fotografering, filming og lydopptak fra norske rettssaler, skriver NJ.

NJ har gått sammen med Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening om en uttalelse til den nye loven, som går inn for meroffentlighet, møteoffentlighet, saksbehandlingsregler ved lukkede dører og rettsmidler ved begrenset offentlighet, medienes referatadgang, rettergangsstraff og elektroniske pressesider. (…)  

(Anm: Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører. Banebrytende, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Da en voldtektssak skulle gå for Oslo tingrett i april ønsket både fornærmede og de tre tiltale at saken skulle gå bak lukkede dører. Tingretten ga dem støtte, ikke bare i en, men i to omganger. Begrunnelsen var privatlivets fred. Men Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening protesterte på vegne av mediene. De anket tingrettens avgjørelse om også å holde den fornærmedes forklaring bak lukkede dører. Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon av tingretten, og åpnet dørene for pressen. Det begrunnes etter en gjennomgang av rettsutviklingen. (journalisten.no 12.5.2017).)

- VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre.

(Anm: VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre. Et av dem er å begynne med lydopptak av forklaringene i straffesaker, både siktede, parter og vitner.  (vg.no 9.2.2016).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett.

(Anm: Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett. Bruken av hurtigdomstol skal økes. Ordningen byr på utfordringer, mener både aktor og forsvarer. (…) Politiadvokat Kai-Gunnar Schwed Nygård innrømmer at de hadde litt kort tid til hovedforhandlingen, og at det kan være vanskelig å plukke ut saker som egner seg for hurtigdomstolen. (nrk.no 8.10.2016).)

- Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

Dommere må følge loven
vg.no 5.9.2016
Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om.

Les også: Dette sier loven

Saken er den at landets 800 dommere skal registrere seg i det såkalte sidegjøremålsregisteret. Men nær 20 prosent har ikke gjort det. Dessuten har flere av dem som står i registeret, gitt mangelfulle opplysninger. Det betyr at vi de siste årene har hatt et et stort antall rettssaker som er gått for norske domstoler, uten at partene i saken har hatt mulighet til å sjekke dommerens bindinger. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Bedriftsleder slipper fengsel. Retten rotet bort anken. VANT FRAM: John Christian Elden vant fram med at den tidligere bedriftslederen måtte slippe både betinget og ubetinget fengselsstraff. Bedriftslederen fra Telemark slipper fengsel, fordi retten rotet bort anken hans. (…) Den tidligere daglige lederen ble dømt for flere tilfeller av underslag og bedrageri mot kunder av den bedriften har var daglig leder og styreleder for. Det samlede beløpet for bedrageriene var over 880.000 kroner. (varden.no 30.1.2017).)

(Anm: Jurist anmeldt: Mistenkt for å ha forfalsket vitnemål. Dommerfullmektigen fikk jobb i en av landets tingretter. Syv år senere er han anmeldt for å ha forfalsket vitnemålet han brukte for å få jobben. (…) – At noen har hatt forfalskede for å komme i posisjon for å dømme, er svært alvorlig. Jeg har ikke hørt om noe tilsvarende, sier Ivar Arnstad i Domstolsadministrasjonen til NRK. (nrk.no 29.6.2017).)

- Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket. (- 138 dommere manglet.)

Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket
vg.no 4.1.2017
VGs kartlegging viste at nær to av ti norske dommere ignorerte Stortingets krav om å registrere seg i et eget åpenhetsregister. Nå varsles en full gjennomgang av ordningen.

Avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen (DA) sier til VG at det skal foretas en total evaluering av praktiseringen av ordningen med sidegjøremål, som er regulert i en egen forskrift.

– Styret skal også vurdere om det er behov for å gjøre endringer i forskriften og  retningslinjene styret tidligere har vedtatt. Vi regner med at et forslag kan legges frem for styret i juni neste år, sier Moe.

Les også: Derfor fortalte vi ikke om egne aksjekjøp

138 dommere manglet
Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i det såkalte sidegjøremålregisteret.

Etter å ha gjennomført en omfattende gransking i første halvår i år, kunne VG i september avdekke at 138 av landets vel 800 dommere ikke sto oppført i registeret.
Samtidig hadde flere av dem som faktisk hadde registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer i det hele tatt.

Bakgrunn: Opplyser ikke om aksjekjøp

Flere juseksperter reagerte på at en så stor andel av dommerne ikke hadde sørget for oppføring i registeret. Det gjorde også generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Også dommere er subjektive

Også dommere er subjektive
Fridtjof Piene Gundersen, advokat
aftenposten.no 30.12.2016
Dommerne Rikke Lassen og Inger Gjerde kjenner seg ikke igjen i vår beskrivelse av dommere som ikke tror på barn som forteller om seksuelle overgrep i barnefordelingssaker. Det er leit, for vår erfaring deles av de mange, fortvilede foreldre som er blitt fratatt barnet sitt fordi de har varslet om hva barnet har fortalt. Internasjonal forskning indikerer at 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig vold og overgrep i foreldretvister. Ved en gjennomgang av barnefordelingssaker i lagmannsrettene i 1998 - 2000 fant professor ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), Kristin Skjørten, at påstand om seksuelle overgrep bare ble trodd i 10 prosent av sakene. I 2012 var andelen ca. 16 prosent. Domstolene unnlater altså å beskytte barnet i de fleste tilfeller hvor det empirisk skulle være grunnlag for å gjøre det.

Gjerde og Lassen forutsetter at bevisvurderingen er objektiv. Men på studiet, som er det samme for advokater og dommere, lærte vi ingenting om bevisvurdering, utover at den er fri! Bevisvurdering er den enkelte dommers subjektive skjønn. Det finnes ingen metode. I andre deler av akademia der de driver med fortolkning av tekst, kilder og faktum, som innen psykologi, litteraturvitenskap og samfunnsvitenskapene, ligger det en dybdeforståelse basert på hermeneutisk forskning. Grunnerkjennelsen der er at fortolkningen er svært avhengig av verdiene, holdningene og bakgrunnen til fortolkeren. Dette er ikke tematikk i norsk rett. Trylleformelen er at fordi du er dommer er du objektiv og da kan du tolke uten å bli forstyrret av holdninger og verdier. Det er synd at våre innspill ikke møtes med nysgjerrighet og åpenhet, slik at vi kan få en debatt som kan føre til en bedre ivaretagelse av barnas rettigheter. (…)

(Anm:  Partiene må ha en domstolspolitikk Bård Tønder, styreleder, Domstoladministrasjonen | Sven Marius Urke, direktør, Domstoladministrasjonen. Vi mener tiden nå er inne for en ny domstolskommisjon. Mer moderne domstoler. Vi ønsker å gjøre domstolene papirløse og bringe dem i takt med samfunnet for øvrig. Domstolene må på en digital plattform og forholde seg digitalt til advokater, påtalemyndighet, parter og aktører. (aftenposten.no 12.6.2016).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: To parallelle prosesser for familier i konflikt - både i fylkesnemnd og i domstolen - gjør at det tar lengre tid før en kan avgjøre hvor barnet skal bo. Regjeringen vurderer ny domstol for familiesaker. Antall barnevernssaker som bringes inn for domstolene er nesten fordoblet de siste årene. (aftenposten.no 3.5.2015).)

(Anm: PST-nederlag er kåret til verdens beste dom i 2015. Det amerikanske prestisjeuniversitet Columbia har kåret filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens seier over PST i høyesterett for fjorårets dom. (aftenposten.no 15.3.2016).)

- Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015).

(Anm: Av Trine Riiber og Audgunn Syse. Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015). Høyesterett kom i (HR-2017-2015) til at det skal være ett samvær i året mellom foreldrene og gutten, til tross for at han seks uker gammel ble påført 19 ribbensbrudd av (en av) foreldrene, og tilknytningen mellom ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2018 (Volum 16) Side: 96-99.)

- Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren. (- Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen.) (- Retten må ha kompetanse.) (- Vi trenger en spesialdomstol.)

Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren
Thea Totland, Trude Trønnes og Fridtjof Piene Gundersen, advokater
aftenposten.no 25.11.2016
Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen. (…)

Retten må ha kompetanse
Dette gjelder ikke bare dommere, men også barnevern og sakkyndige. Det er motvilje mot å tro at barn kan være utsatt for vonde ting. Støttesenteret mot Incest sier det slik: Du ser det ikke før du tror det.

Dersom barn skal bli tatt alvorlig i de sakene der barnets historie ikke er en mediesak, må rettens aktører ha kompetanse og innsikt i det vanskelige temaet seksuelle overgrep. Barnevernet i Jacobs sak trakk frem som lite troverdig nøyaktig det samme som barneavhørseksperten beskriver som spesielt troverdig.

Dette er en tankevekker, all den tid dommeren på toppen sjelden besitter den spesielle barnefaglige kompetansen som kunne vært en garanti mot mangelfull eller direkte dårlig rådgivning fra barnevern eller sakkyndig som heller ikke nødvendigvis har kompetanse på barns forklaringer om overgrep.

Vi trenger en spesialdomstol
Politiet har gjennom flere aksjoner de seneste årene vist at de har kompetanse, ønske og vilje til å avsløre kriminelle overgrepsnettverk. Mange politifolk besitter en høy kompetanse på avhør av barn. Dette hjelper ikke når det neste leddet, barnevern, sakkyndige og dommere, mangler kompetanse til å forstå barneavhørene.

Vi ønsker oss derfor en barne- og ungdomsdomstol. Det er spesielt viktig med kompetanse på seksuelle overgrep mot barn og metode for barneavhør. (…)

(Anm: Leif Petter Olaussen, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Falske anklager om vold mot barn. Advokatene Gundersen, Totland og Trønnes hevder i Aftenposten 30. desember at norske dommere er subjektive ved pådømmelse i barnefordelingssaker der barn forteller at de har vært utsatt for vold eller seksuelt overgrep. (…) De tre advokatene ser bort fra at en liten andel barn som snakker usant, kan bringe mange falske anklager inn i domstolene. Alle dommere bør merke seg dette. (aftenposten.no 7.1.2017)
.)

(Anm: – Legitimerer partnervold. Tingretten i Stavanger så det som «berettiget harme» da en mann banket opp kona for utroskap. Uakseptabelt, mener jurister og forskere. – Å bruke «berettiget harme» som moralsk merkelapp på utroskap er fullstendig uakseptabelt. Det er å legitimere partnervold, sier jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Marthinussen er én av flere som reagerer kraftig på dommen fra Stavanger tingrett, som Dagsavisen omtalte tidligere denne uka. En mann (36) ble denne måneden ilagt 30 timers samfunnsstraff for å ha banket opp kona på brutalt vis. (dagsavisen.no 3.3.2017).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp

VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp
dn.no 5.9.2016
Nær 20 prosent av landets dommere har omgått loven ved ikke å melde seg inn i et register over aksjeeierskap, verv og forrige jobb, skriver VG.

Avisen har gjennomført en undersøkelse som viser at 139 av Norges nær 800 dommere ikke er å finne i registeret. Dessuten har flere av dem som faktisk har registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer.
Det betyr at et stort antall saker har gått for norske domstoler uten at partene har hatt mulighet til å sjekke om dommeren har hatt bindinger, slik lovverket gir dem rett til.

I det såkalte sidegjøremålregisteret skal dommerne selv melde inn aksjeposter over 200.000 kroner, verv de innehar og siste arbeidsgiver før de tok på seg dommerkappen.

Et lovbrudd
– VGs undersøkelse viser at vi har hatt for dårlige rutiner. Domstoladministrasjonen vil innføre nye rutiner slik at registeret blir riktig. Vi vil fra nå av aktivt sjekke at nye dommere er oppført i registeret, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, er blant dem som reagerer på den manglende registreringen.

– Det er et lovbrudd og er i seg selv alvorlig. Omfanget er såpass stort at man må spørre om hvem som har sovet i timen. Domstoladministrasjonen bør ha klare rutiner på dette, samtidig som det er den enkelte dommers ansvar å følge loven, sier hun. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette

Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette
vg.no 11.9.2016
TRONDHEIM (VG) Samtidig som han skulle skrive en dom i en sak der Gjensidige var part, kjøpte lagdommer Mats Stensrud (66) aksjer i selskapet. Det fortalte han aldri til kvinnen som hadde saksøkt forsikringsgiganten.

Seks dager etter at kvinnen hadde vært i retten for å kjempe for erstatning fra Gjensidige, kjøpte Stensrud 1038 aksjer i forsikringsselskapet.

En måned senere kom dommen som frikjente Gjensidige for kravet om en større forsikringsutbetaling.

– Jeg blir forbannet når jeg hører dette. Denne dommeren var jo klart inhabil da han var med på å behandle saken min, sier kvinnen til VG.

Etter at VG konfronterte Stensrud med saken, bestemte han seg for at han heretter vil opplyse om sitt eierskap i nye saker med Gjensidige.

– Jeg har faktisk gjort det allerede, skriver dommeren i en e-post til VG.

Les også: Dommere brøt loven (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i

Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i
vg.no 7.9.2016
Eksperter: – Åpenhet er helt avgjørende

BERGEN (VG) 19 norske dommere har de siste årene behandlet over 70 saker der et selskap de eier aksjer i har vært part. Nær halvparten av dommerne har aldri opplyst om eierskapet i forkant av rettsbehandlingen.

Det viser en gjennomgang VG har gjort av samtlige norske dommeres aksjeinvesteringer i Aksjonærregisteret, kontrollert opp mot undersøkelser i lovdatabasen Lovdata av saker dommerne har behandlet. (…)

Leder i den norske dommerforening, sorenskriver Ingjerd Thune, mener det er viktig med åpenhet i domstolen.

– I utgangspunktet er jeg enig i at dommerne bør opplyse om det dersom de eier aksjer eller andeler i et selskap som er part i en rettssak dommeren skal behandle, sier Thune til VG.

VG har spurt samtlige dommere om de har opplyst om eierskapet sitt før de har behandlet saker mot et selskap de har eid aksjer i. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (...) VIKTIG MED REGISTRERING: – Det er viktig at allmennheten kan stole på at ikke vesentlig informasjon mangler, sier professor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen. (vg.no 5.9.2016).)

- Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.»

Kvalitetssikring av dommere
Jens A. Sunde, høyesterettsadvokat (p)
aftenposten.no 13.4.2016
Vedrørende saker om barn skriver dommerforeningens formann, Ingjerd Thune, et debattinnlegg om rettssikkerhet i Aftenposten nylig: «Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saker de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten.»

Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.» Saker etter paragraf 11–4 er bl.a. straffesaker og barnesaker, og her har retten en selvstendig plikt til å sørge for sakens opplysning. Det er noe helt annet enn det Thune skriver, som bekrefter et inntrykk av for passiv dommerinnsats med mulige svake/gale dommer som følge. Etter min oppfatning viser Thunes artikkel og et alminnelig inntrykk ellers at det er behov for at staten gjennomgår muligheten for kvalitetssikring av dommerarbeid. (…)

(Anm: Ridd av ufeilbarlighet? Det er fare på ferde hvis rettsvesenet tildekker feil heller enn å lære av dem. Justisminister Anders Anundsen oppnevnte nylig et utvalg som skal vurdere om påtalemyndigheten «har riktig kapasitet og kompetanse». (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: Hva er forvaltningspolitikk? Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker. (...) Det administrative apparatet knyttet til domstolene regnes også som en del av statsforvaltningen, men domstolene er faglig helt uavhengige av statsforvaltningen når det gjelder deres dømmende virksomhet. (regjeringen.no 6.12.2014).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (...) § 21-3.Rett og plikt til bevisføring (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

- Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. (- De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre.)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt
Ingjerd Thune. Leder Den norske Dommerforening og Sorenskriver Gjøvik tingrett.
aftenposten.no 17.2.2016
Hvis vi skulle engasjert oss i saken før den avgjøres, vil nok mange stille spørsmål ved vår uavhengighet og nøytralitet. I kronikken i Aftenposten 6. februar, «Dommerne må melde fra om mishandling», viser artikkelforfatterne liten forståelse for dommernes rolle i saker som gjelder barn. (…)

Advokatenes oppgave
I sakene artikkelforfatterne omtaler er partene vanligvis bistått av advokater. Dersom det reises spørsmål om barna er blitt utsatt for vold eller overgrep, er det i første rekke advokatenes oppgave å varsle de aktuelle organ som håndterer slike saker, som helsevesenet, barnevernet eller politiet. Påstandene blir også undersøkt av den sakkyndige som retten oppnevner for å utrede alle relevante forhold.

Når disse sakene skal avgjøres av domstolen, er det derfor allerede foretatt undersøkelser og vurderinger av eventuelle påstander om vold og overgrep av de organer som skal utrede disse. (…)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og de barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten. (…)

Dommerens oppgave er deretter å avgjøre saken, basert på de bevis, utredninger og undersøkelser som foreligger, og hvor det eneste bærende prinsipp for avgjørelsen er hva som er best for barnet.

I saker hvor dommeren er i tvil om den ene parten utsetter barna for vold eller overgrep er det vår påstand at denne parten aldri får overta omsorgen for barna.

Dette betyr ikke at norske dommere alltid kan eller skal legge til grunn påstander som partene fremsetter mot hverandre. Det har hendt at det fremsettes påstander det ikke er grunnlag for. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Mediene påvirker ikke dommerne

– Mediene påvirker ikke dommerne
kampanje.no 10.1.2017
Tingrettsdommer slår tilbake mot advarslene fra aktor i Erik Jensen-saken.

Aktor Lars Erik Alfheim advarte i går om det han mente var «en massiv mediedekning» av saken der tidligere politioverbetjent Erik Jensen er tiltalt for korrupsjon. På tiltalebenken sitter også hasjsmugleren Gjermund Cappelen og medieoppbudet var svært høyt allerede fra dag én.

Alfheim sier ifølge NRK at det har vært utfordrende, og advarer dommerne mot å la seg påvirke av forhåndsomtalen og uttalelser i media. Men tingrettsdommer frykter ikke for dommerne.

- Det er liten fare for at media påverkar dommerne i Jensen-saken. Dommerne kan ikke argumentere med ting de har hørt fra pressen, sier tingrettsdommer Ina Strømstad til NRK. (…)

- Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil.

Bevisavskjæring – Begrensninger i opplesningsadgangen når det er prosessuelle feil ved en tidligere avgitt forklaring
Av Hans-Petter Jahre
Tidsskrift for strafferett02 / 2016 (Volum 1) (Side: 131-160DOI: 10.18261/issn.0809-9537-2016-02-02)
Sammendrag: Artikkelen omhandler et tema som er viktig i praksis, nemlig hvorvidt forklaringer som er beheftet med prosessuelle feil, kan brukes som bevis i retten. Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil. Som en generell oppsummering kan man antakelig si at ved feil som innebærer selvinkriminering eller som krenker den mistenktes taushetsrett, vil avskjæring fort bli resultatet. Ved andre typer prosessuelle feil slår derimot prinsippet om fri bevisførsel som oftest gjennom, slik at forklaringen kan brukes. (…)

- Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd. (- Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.)

Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd
tv2.no 9.5.2016
Hver uke får Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse nye saker der barn utsettes for overgrep fra en av foreldrene.

Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.

Slår alarm
Søndag fortalte TV 2 om flere av Norges fremste eksperter på barnerett som mener domstolene har for lite kompetanse i saker som handler om vold og overgrep mot barn.

Manglende kompetanse fører til at barn ikke blir trodd i retten, dermed blir barna boende hos foreldre som misbruker dem, mener ekspertene.

– Jeg kjenner mange sånne saker. Det er for vanlig etter mitt syn, sier advokat Thea Totland som er spesialist på barns rettigheter. Hun arbeider bare med saker som handler om barn. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet? (- Saken skulle vinnes! Hvordan? Ved å hente frem min kronikk og sende den til Eidsivating lagmannsrett med påskriften: mannen er mot barnevernet og dermed inhabil! )

Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet?
Sverre Asmervik, psykolog
aftenposten.no 22.12.2016
Én kritisk ytring om barnevernet på 45 år, og jeg er inhabil!

Historien er denne: 28. juli trykket Aftenposten en kronikk, der jeg med bakgrunn i den internasjonale fordømmelsen av norsk barnevern, spurte: Hvordan kan det gå så galt?

Les kronikken her: Er Naustdal-saken et symptom på et tenkesett i norsk barnevern? Jeg frykter det.

Senere satt jeg som fagkyndig meddommer i en tingrett. Foreldre var blitt fratatt sin baby. En enstemmig fylkesnemnd vedtok at det var feil, og de fleste barnevern ville ha gitt seg og heller brukt tid på andre oppgaver. Men man anket.

Hadde det gått prestisje i saken?
I tingretten satt altså jeg, atter en gang vant familien, og barnevernet fikk nok en sjanse til å la familien få sin rett, men nei. Saken skulle vinnes! Hvordan? Ved å hente frem min kronikk og sende den til Eidsivating lagmannsrett med påskriften: mannen er mot barnevernet og dermed inhabil!

En latterlig påstand
Påstanden er latterlig. Hvordan kan man ha vært delaktig i langt over hundre omsorgsovertagelser og samtidig være «generelt» mot barnevernet? Dommen ble likevel at jeg «skulle ha veket sete».

Lagmannsretten fant at kronikken påførte forfatteren inhabilitet. Hva i teksten min var inhabiliserende? Oppsummert dette:

Barnevernet, som fører mange saker, kjenner advokatmarkedet bedre enn de private gjør.

Ikke sjelden støtter offentlige instanser noe ukritisk opp under barnevernets syn.

Barnevernet «kan oppnevne sakkyndige som de antar vil støtte deres syn».

Når et barn først har fått en diagnose, viser erfaringen at denne kan være vanskelig å få annullert, selv om barnet ikke lenger har den.

En diagnose settes tidvis «nokså lem-/tilfeldig».

«En god del fagfolk (...) synes barnevernsloven beskytter foreldrene mer enn barna.»

Som et eksempel på det siste siterte jeg fra en professors kronikk i Morgenbladet: «Det er bedre at ti uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak, enn at ett lite barn må vokse opp med vold, rus eller overgrep.» (…)   

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Høyesteretts fremste.

Høyesteretts fremste.
dn.no 5.2.2016
Det er tid for en debatt om politisk innslag ved dommerutnevnelser. Den kan starte nå, ved utnevnelsen av høyesterettsjustitiarius. (…)

Regjeringen skal utnevne ny bærer av en av Norges flotteste titler – høyesterettsjusti­tiarius. (…) Mange er gode nok til å sitte i Høyesterett. Men vi har ulike syn på samfunnsspørsmål av potensiell betydning for virksomheten som dommer. (…)

Både domspremisser, tidsskriftartikler med videre viser at flere søkere har markerte, men til dels ulike syn på forholdet mellom rett og politikk. Noen av synspunktene kan nok betegnes som «aktivistiske». (…)

I det minste må regjeringen ta standpunkt til om den, gjennom utnevnelsen, vil støtte en bestemt retning i Høyesteretts utvikling eller snarere velge en søker som synes å stå midt i dommerkollegiet. (…)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Politisk rett. I USA er høyesterett politikk. I Norge er vi noe mer usikre. Antonin Scalia var en av de mest høyrevridde dommerne i amerikansk høyesterett, og sørget for at balansen i viktige saker tippet i konservativ retning. (dn.no 15.2.2016).)

(Anm: 83-åringen har vært kreftsyk to ganger. Nå frykter USAs venstreside at hun skal pensjonere seg eller dø. (…) Liberale velgere er spesielt urolige for Ginsburgs helse fordi amerikanske høyesterettsdommere sitter til de dør eller selv velger å gå av. Hvis en av domstolens aldrende liberale dommere må erstattes, har Trump allerede klar sin liste med konservative dommere han vil ha i stedet. (aftenposten.no 8.12.2016).)

(Anm: Hold statsmaktene adskilte | Kristoffer Sivertsen leder Stavanger Frp og advokatfullmektig. Jeg etterlyser større tanker fra sentrale rettslige aktører og statsvitere for hvordan vi best kan ivareta rettssikkerheten og Høyesterett som uavhengig statsmakt. (aftenposten.no 16.2.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: Dommerdødsfall skaper politisk klinsj i USA. Den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia døde lørdag morgen, 79 år gammel. Hans bortgang ser ut til å utløse et politisk basketak i USA. Til nå har de konservative hatt flertall i USAs øverste domstol med fem mot fire dommere. (…) Dermed vil dødsfallet kunne utløse en politisk dragkamp hvor begge de styrende partiene i amerikansk politikk vil forsøke å få flertallet av de ni høyesterettsdommerne over på sin side. (nrk.no 14.2.2016).)

- Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv.

Viljen til å skape lov og Grunnlov
Anne Robberstad
Lov og Rett 01 / 2016
Sammendrag. Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv. Også andre avvik fra vanlig metode påpekes. Påstandene belyses ved et knippe eksempler fra prosessretten som omhandler adgangen til partshjelp, begrunnelse av ankenektelse, bevisavskjæring, adgangen til fastsettelsesdom og sivil ankerett. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og prosessuelle sider ved Rt. 2015 s. 93 (Maria) behandles mest inngående. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

- Rettssaker må bli dokumentert (- Norske rettssaker dokumenteres ikke.)

Rettssaker må bli dokumentert
Leder
aftenposten.no 7.4.2013
Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...)

DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt.

I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (...)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: 24 av 25 jus-topper i Norge er menn. Toppstillingene i domstolene, påtalemyndigheten og statens eget advokatkontor er dominert av menn. Bare én kvinne er utnevnt i 25 statlige juridiske toppstillinger. (…) Riksadvokat Tor-Aksel Busch, øverste leder av påtalemyndigheten i Norge, kaller oversikten bekymringsfull. (aftenposten.no 5.10.2015).)

- Kunstig skjønn farlig presist. (- Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet.)

Kunstig skjønn farlig presist.
aftenposten.no 6.8.2016
De første dommene hvor forbryteren fikk ekstra lang straff på grunn av synsing fra en datamaskin, er en realitet. Utrolig nok kan det ligge treffsikkert skjønn bak.

Science fiction-filmen Minority Report fra (2002): En kunstig intelligens mener å vite på forhånd at en politimann (spilt av Tom Cruise) kommer til å begå et drap – i 2056. Systemet har aldri tatt feil før. Så da må det vel være riktig?

Virkeligheten slik den faktisk ble: En dommer i Wisconsin dømmer i 2013 Eric Loomis til seks års fengsel for å stikke av fra politiet og kjøre en bil uten eierens tillatelse – en ganske bagatellmessig forbrytelse. En hemmelig algoritme, i realiteten en datamaskin med en form for kunstig intelligens, mener nemlig å vite at Loomis har høy gjentakelsesfare.

Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet. Dessuten er den bare et av flere argumenter dommeren har vurdert. Ikke så rart, kanskje, at forsvareren anket saken til høyesterett, for å få vurdert om den strider med grunnlovens rett til rettferdig rettergang. Nå i sommer har høyesterett kommet til at det ikke bryter med grunnloven dersom dommeren lytter til algoritmen, og det er heller ikke grunnlag for å gi innsikt i begrunnelsen. (…)

- Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger.

Valgte sentrumsdommer som Høyesteretts nye sjef.
vg.no 19.2.2016
Første kvinnelige høyesterettsjustitiarius.Stortingsrepresentanter i Høyre og Frp ønsket Hans-Petter Graver. (…)

Landets nye øverste dommer har aldri vært politisk aktiv eller uttrykt sterke meninger offentlig. (…)

Hun har aldri hatt ønske om noen høy offentlig profil, og er også umulig å plassere i noen av de rettspolitiske fløyene som har kommet til syne gjennom de siste månedene. (vg.no 19.2.2016).)

Omstridt prosess
VG og Norsk Redaktørforening ønsket innsyn i rådene som regjeringen innhentet fra sin egen ekspertgruppe, og klaget til Sivilombudsmannen da Justisdepartementet avslo innsynsbegjæringen. 

Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger. (…)

(Anm: Fulgte ikke retningslinjer da høyesterettsjustitiarius ble utnevnt | Jon Wessel-Aas. Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes. (…) Uten offentlig innsyn. Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene. (aftenposten.no 29.2.2016).)

(Anm: Lite tillitvekkende fra Justisdepartementet | Jon Wessel-Aas advokat (H), Bing Hodneland advokatselskap. Avfeier Justisdepartementets politiske ledelse også Sivilombudsmannens kritikk av utnevnelsesprosessen? (aftenposten.no 8.3.2016).)

- Amerikanske høyesterettsdommere er politiske A-kjendiser. De norske er en strengt bevoktet statshemmelighet. Kan uskylden vare?

Politisk justis
bt.dk 20.2.2016
Amerikanske høyesterettsdommere er politiske A-kjendiser. De norske er en strengt bevoktet statshemmelighet. Kan uskylden vare?

Dødsfallet til den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia førte til politisk splid og maktkamp i USA. Presidentvalgkampen ble plutselig piffet opp flere hakk.

Les også - Jakten på justitiarius

I USA er Høyesteretts sammensetning pikant storpolitikk. Dommernes ideologiske tilhørighet er av enorm betydning for den politiske terrorbalansen.

I går pekte justisminister Anders Anundsen (Frp) ut Høyesteretts nye leder. Med Toril Øie har Norge fått sin første kvinnelige justitiarius, en posisjon som formelt sett er regnet som landets fjerde mektigste.

Skal vi dømme etter den offentlige oppmerksomheten, er denne milepælen i norsk statshistorie mindre viktig enn både Samefolkets dag, TV-serien Mammon og katten Jesperpus.

I Norge er Høyesteretts sammensetning og ideologiske tilhørighet en sak for spesielt interesserte fagnerder. (…)

(Anm: Høyesterettsdommer brøt stillheten etter ti år. Clarence Thomas har ikke stilt ett eneste spørsmål i de muntlige høringene i USAs høyesterett på over 10 år. Tirsdag tok dommeren endelig bladet fra munnen. (dn.no 1.3.2016).)

(Anm: Høyesteretts uavhengighet – igjen. Nye høyesterettsdommere bør neppe være ubeskrevne blad med ukjent rettspolitisk syn. At Norge får sin første kvinne i dette embedet er positivt i seg selv. Men utnevnelsen gir ingen grunn til å avbryte den knapt påbegynte debatten om hvordan utvalget av nye dommere til Høyesterett bør skje, skriver artikkelforfatteren om utnevnelsen av Toril Marie Øie som ny høyesterettsjustitiarius. Her sammen med Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen 19. februar. (dn.no 23.2.2016).)

(Anm: Om enkelte jurister sies at de er «briljante» – i Tore Scheis tilfelle stemmer det, skriver Anine Kierulf og Rune Slagstad om Høyesteretts leder som går av etter 30 år denne helgen. (…) Når Tore Schei fratrer som justitiarius i Høyesterett 29. februar, er det på dagen 30 år etter at han tiltrådte som dommer samme sted. (…) Ved justitiariusutnevnelsen i 2002 ble han karakterisert som en juridisk tradisjonalist som gjerne ville «la statsinteressene gå foran individrettigheter der de var i konflikt». (…) Vel hadde Schei en styringsjuridisk ballast fra sine ti år hos Regjeringsadvokaten, men den skulle i hans justitiariustid bli forent med et stadig skarpere blikk for det rettsstatlige: for individets frirom vis-a-vis en ekspanderende, politisk reguleringsmakt. (morgenbladet.no 26.2.2016).)

(Anm: Politisk rett. I USA er høyesterett politikk. I Norge er vi noe mer usikre. Antonin Scalia var en av de mest høyrevridde dommerne i amerikansk høyesterett, og sørget for at balansen i viktige saker tippet i konservativ retning. (dn.no 15.2.2016).)

(Anm: Høyesterettsdirektøren (70) skulle gå av etter 23 år i jobben. Da stillingen var utlyst, ble han bedt om å sitte utover den normale aldersgrensen. Etter at søknadsfristen til ny direktør gikk ut, trakk Norges øverste domstol hele utlysningen. Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie sier hun hadde misforstått reglene. Det har lenge vært kjent at Gunnar Bergby, som har vært direktør i Norges Høyesterett siden før OL på Lillehammer i 1994, skulle søke avskjed hos Kongen i statsråd i år. Grunnen er at han fyller 70 år, den øverste aldersgrensen for embetet han har. Dermed måtte Høyesterett finne en erstatter. Tidligere i vår ble derfor direktørjobben utlyst som ledig fra den 1. september i år. Søknadsfristen gikk ut den 18. april.  (aftenposten.no 2.5.2017).)

- Utnevnelse av høyesterettsjustitiarius: - Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag. (- Regjeringen åpner for politisering av dommerutnevnelser.) (- Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag.) (- Dette er ikke en vanlig dommerutnevnelse, og hensynet til offentlig innsyn bør veie tyngst.)

Kronikk: Regjeringen åpner for politisering av dommerutnevnelser
Eirik Holmøyvik professor, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen | Anine Kierulf Post. doc., Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 19.1.2016
Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag, skriver juristene Anine Kierulf og Eirik Holmøyvik.

I slutten av februar går vår høyesterettsjustitiarius av for aldersgrensen, og hans etterfølger må utnevnes. Posisjonen er regnet som landets fjerde mektigste.

Vår nye justitiarius vurderes i disse dager etter lovregler som ikke finnes, prosedyrer vi ikke kjenner, et mandat vi ikke får se, bedømmelser vi ikke gis innsyn i, med innspill fra instanser vi ikke vet hvilke er og med en mulig politisering av norsk statsrett vi ikke tidligere har sett.

Slik bør det ikke være – og det trenger det heller ikke. Vi har lovregler for utnevnelse av ordinære høyesterettsdommere, utformet for å sikre hensynet til domstolenes uavhengighet fra de politiske myndigheter, for å ivareta grundige fagvurderinger og for å muliggjøre innspill fra relevante institusjoner på en åpen måte. (…)

Justisministeren har antydet at han vil involvere Stortinget i utnevnelsen. Dette åpner for mange tilleggsspørsmål, men også en ny og ukjent politisk dimensjon. (...)

(Anm: Fulgte ikke retningslinjer da høyesterettsjustitiarius ble utnevnt | Jon Wessel-Aas. Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes. (…) Uten offentlig innsyn. Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene. (aftenposten.no 29.2.2016).)

(Anm: Utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus var åpen og ryddig | Ove André Vanebo statssekretær (Frp), Justis- og beredskapsdepartementet. (…) Det eneste dokumentet det ikke er gitt innsyn i, er rådgivernes vurdering av kandidatene. VG og Norsk Redaktørforening klaget innsynsavslaget inn for Sivilombudsmannen, som ga Justis- og beredskapsdepartementet medhold i at det ikke kunne kreves innsyn. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Kritiserer hemmelighold i Høyesterett-utnevnelsen. Sivilombudsmannen ber Anundsen gjennomgå reglene. Sivilombudsmannen ber regjeringen sørge for mer åpenhet om utnevnelsen av ny sjef for Høyesterett. Ingen andre norske dommerutnevnelser er så lukket for offentlig innsyn. (…) I løpet av meget kort tid - kanskje allerede kommende fredag -  skal regjeringen utnevne ny justitiarius i Høyesterett etter Tore Schei. (vg.no 17.2.2016).)

(Anm: Justisministeren er uryddig | Eirik Holmøyvik og Anine Kierulf. Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus. Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet. (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Ny høyesterettsjustitiarius: Anundsen har valgt mindre åpenhet, men han kunne valgt mer | Henrik Litleré Bentsen. Henrik Litleré Bentsen stipendiat, Institutt for sammenliknende politikk, UiB. Det er lite som tilsier at offentlighet om prosessen rundt utnevnelse av ny høyesterettsjustitiarius vil skremme andre fra å søke i fremtiden, skriver artikkelforfatteren. Dette er ikke en vanlig dommerutnevnelse, og hensynet til offentlig innsyn bør veie tyngst. (aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: Meroffentlighet vil ødelegge for rekruttering av høyesterettsjustitiarius | Anders Anundsen justis- og beredskaps-minister (Frp). Det er nødvendig å nekte innsyn i vurderingene av søkerne. (…) Nødvendig å nekte innsyn. Departementet har vurdert dette. Men rapporten inneholder vurderinger av en slik karakter at det er nødvendig å nekte innsyn. (aftenposten.no 21.1.2016).)

(Anm: Gunnar Grendstad professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Stortinget og justitiarius bør møtes. Stortingets justiskomité bør invitere landets neste justitiarius til en dialog om rettspolitikk og rettsutvikling. (…) Høyesteretts forvandling over de siste 20 årene har økt domstolens makt på bekostning av Stortinget og regjeringen. (aftenposten.no 25.11.2015).)

(Anm: Arne Fliflet. Dommernes uavhengighet vil svekkes om Stortinget trekkes inn i en forhåndskontroll med dommerutnevnelsene. (…) Vi ønsker at en dommer skal stille sine spørsmål i de saker hun eller han behandler, uten å ha noen forutinntatt mening. Sakene skal avgjøres av dommeren «on the merits of the case», som det heter. Den beste måten å sikre at dommerne i sin gjerning avgjør sakene de behandler, på en uavhengig, selvstendig, objektiv, nøytral og saklig måte, er derfor å la regjeringen fullt ut selv ta ansvaret for dommerutnevnelsene. (Lov og Rett 03 / 2016).)

(Anm: Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett. (Lov og Rett 03 / 2016).)

(Anm: Artikkelen argumenterer for at Høyesterett de siste årene har beveget seg fra å utvise en tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, til å tendere mot å innta en aktivistisk holdning til politiske vedtak som ellers kunne ha funnet sin løsning på trinnlavere nivå. Dette reduserer en rettsstatlig kjerneverdi som forutberegnelighet, og kan føre til en rettsuvisshet ved at sentrale grunnlovsbestemmelser får stadig nye virkeområder. (Lov og Rett 03 / 2016).)

- Toril Øie ny leder for Høyesterett.

Toril Øie ny leder for Høyesterett.
aftenposten.no 19.2.2016
(…) Øie har vært dommer i Høyesterett siden 2004 og ble av mange blitt sett på som en favoritt. (…) Dagens Høyesterettsjustitiarius Tore Schei fratrer sin stilling 29. februar. (…)

Fire i finaleheatet
Etter det Aftenposten erfarer nådde fire opp til intervju med justisminister Anundsen: Høyesterettsdommer Torill Øie, høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, professor ved Institutt for privatrett ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Hans Petter Graver, og Anders Ryssdal, partner Advokatfirmaet Wiersholm.

Høyesterettsdommerne Karl Arne Utgård og Arnfinn Bårdsen skal ikke ha vært med i finalerunden som ble intervjuet av Anundsen.

Seks av åtte søkere ble i fjor vurdert av en egen rådgivergruppe nedsatt av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

Gruppen, bestående av Yngve Svendsen, sorenskriver i Kristiansand, Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen og Anne Kristin Herse, assisterende departementsråd i justis- og beredskapsdepartementet har intervjuet og lagt frem sin vurdering på bordet til Anundsen. (…)

(Anm: Anonym og mektig. Vet du hvem som er høyesterettsjustitiarius i Norge? Få kan navnet hennes. Men det kan endre seg. Et mer mangfoldig Norge kan gi oss en mektigere og mer politisk Høyesterett. Hun heter Toril Marie Øie og er 56 år gammel. (vg.no 10.4.2017).)

(Anm: Vaktskifte i Høyesterett. Høyesteretsjustitiarius Tore Schei takkes av i dag. Her med forgjenger Carsten Smith i bakgrunnen, fra 2002, da Schei tiltrådte. I dag takkes Tore Schei av som høyesterettsjustitiarius etter 14 år i jobben. I morgen tiltrer Toril Marie Øie som ny justitiarius. Vi har store forventninger til Norges nye høyesterettsjustitiarius. Hennes største utfordring er selve lederjobben. Ingen av de to er særlig kjent blant folk flest. Men jobben Schei nå forlater, og Øie tar over, er en av Norges viktigste og tyngste jobber.  (vg.no 29.2.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015).)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Familien til en jente med cerebral parese mener statsadvokaten sammenlignet datteren deres med en død person. Da foreldre klaget på at jenta ikke fikk forklare seg etter et anmeldt overgrep, svarte statsadvokaten at det ville være hovedregelen i alle drapssaker. Det har vært en utrolig krevende prosess. Det er skremmende at et barn ikke får lov til å uttale seg fordi man ikke har A4-måter å snakke på, sier moren til Aftenposten. (...) Føler seg avvist. (aftenposten.no 24.1.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. (- Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering.)

Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne
bufdir.no 26.3.2016 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet )
Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

Vold, trusler og overgrep
Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. En større andel med nedsatt funksjonsevne er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet. (...)

Kvinner er utsatt
Hovedbildet som tegnes fra norsk og internasjonal forskning på området, er at kvinner med funksjonsnedsettelse utsettes for de samme former for vold og overgrep som kvinner generelt. Dette innebærer overgrep av fysisk, psykisk og seksuell karakter, samt økonomisk utnytting (Nationellt centrum för kvinnofrid 2010, Damgaard et al. 2013, Grøvdal 2013). Det ser likevel ut til at frekvensen på noen områder er høyere og overgrepene av grovere karakter enn for kvinner generelt (Olsvik 2004, 2005, 2006, 2010). (...)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Av Erik Stene/ velferdsdirektør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Er barn og unge uten rettssikkerhet? De fleste barn og unge i Norge har det trygt og godt. Vi trenger ikke se langt utover våre landegrenser før vi kan se at dette ikke er noen selvfølge. (…) Til syvende og sist handler kanskje dette aller mest om hvilke ambisjoner vi som samfunn skal ha for dem som er mest sårbare og utsatte – hvor vi også erkjenner at det handler om langt mer enn barnevernet. (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering. Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem. (…) Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får. (dagensmedisin.no 19.1.2016).)

- Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?

Kronikk: Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?
Morten Horn
aftenposten.no 26.3.2016
Samfunnet kan komme til å utvide retten til å ta liv. Men bør det være en rett til å nekte?

Da Stortinget i 2014 reviderte Grunnloven, ble mange av menneskerettighetene gjort til norsk lov. Noen ville også grunnlovsfeste «retten til liv». Ikke så rart, kanskje, for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at dette er den mest fundamentale artikkelen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen: Signaturstatenes plikt til å verne om innbyggernes liv. Forslaget ble avvist, trolig fordi «de andre» partiene fryktet at KrF ville bruke dette som en brekkstang i kampen mot abortloven. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. (- Domstoladministrasjonen forbereder dette.) (- Det lar seg gjøre bare med en sterk politisk interesse for saken.)

Domstolene skal bli heldigitale
Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 23.11.2015
Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss.

For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres.

Domstoladministrasjonen forbereder dette. (…)

Min forgjenger som direktør, Tor Langbach, satte ressurskrisen i domstolene på spissen i en kronikk i Aftenposten nylig. (…)

Gunnar Hæreid, tidligere advokat og dommer, kommenterer dette innlegget i Aftenposten 9. november, og mener at lyd- og bildeopptak i domstolene vil spare store ressurser.

 Leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud: Utviklingen av den norske rettsstaten bør gjøre oss mer urolig enn vi synes å være i dag.

Jeg er enig i at tvistelovens bestemmelser om lyd- og bildeopptak bør gjennomføres, mer ut i fra rettssikkerhetshensyn enn økonomi.

Men jeg er ikke uten videre enig med Hæreid i at opptak i retten koster «bare noen få tusenlapper».

På oppdrag fra Domstoladministrasjonen er blant annet kostnader ved opptak i retten vurdert i to utredninger, den siste i vår. (…)

Egen digital løsning
Hæreid er også opptatt av at vi ikke ble med på det digitale systemet for søknader om fri rettshjelp som er utviklet for fylkesmennene.

Vi vurderte det slik at dette ikke passet inn i domstolenes systemer.

Vi er i ferd med å utvikle en egen digital løsning på dette området.

Utviklingen går i retning av mer moderne domstoler, domstolene vil videreføre sitt gode arbeid og vil forhåpentligvis fortsatt ha høy tillit i befolkningen. (…)

De konkluderer med relativt betydelige investeringer for å innføre et forsvarlig system. Det lar seg gjøre bare med en sterk politisk interesse for saken. (…)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jon Petter Rui. Skyldprinsippet. Straff er et tilbakeskuende fenomen. Det er en reaksjon på en ulovlig handling eller unnlatelse som har funnet sted i fortiden. Reaksjonen går ut på å påføre personen som har gjort lovbruddet, noe negativt. Det negative kan beskrives som et onde, som fordømmelse eller offentlig misbilligelse. (Lov og Rett09 / 2015).)

(Anm: Forholdsmessighet i kontekst – Forholdsmessighetsvurderinger i norsk forvaltnings- og forfatningsrett. Historisk sett har forholdsmessighetsvurderinger, slik vi kjenner dem fra EØS-retten og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), ikke vært en del av norske domstolers verktøykasse når de kontrollerer gyldigheten av lover og forvaltningsvedtak. Nylig foreslo Lønningutvalget å grunnlovfeste forholdsmessighetskontroll, men forslaget er omstridt.  (Lov og Rett09 / 2015).)

- Gutteklubben i norske advokatkontorer. (- Det er velfortjent at advokatbransjen er blitt omtalt som et gubbevelde.)

Gutteklubben i norske advokatkontorer
Lucy Furuholmen, Ida Andenæs Galtung jusstudenter, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 26.10.2015
De mest kompetente må ha reelle muligheter til å nå frem – uavhengig av kjønn.

Jussprofessor Geir Woxholth reiser i Dagens Næringsliv 22. oktober spørsmål ved kvinners "rett" til å bli partnere. Bakgrunnen for diskusjonen er blant annet rapporten fra svenske Brahe Educational Foundation som har kartlagt kjønnsbalansen i ledelsen av europeiske advokatselskaper.

I Norge, hvor syv av ti jurister som uteksamineres fra universitetet er kvinner, er den kvinnelige partnerandelen kun på 11,4 prosent. Det er velfortjent at advokatbransjen er blitt omtalt som et gubbevelde, og vi er glade for at mediene har reist diskusjonen om gutteklubben på norske advokatkontorer.(...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Tar oppgjør med machomyter. Kvinnelige toppadvokater reagerer sterkt på påstander om at kvinner ikke når opp som partnere fordi de da må jobbe døgnet rundt. – Jeg ble så provosert over utsagnene at jeg ikke fikk sove, sier Susanne Munch Thore i Wikborg Rein.  Det er noen som vil holde liv i en tåpelig myte som sier at man jobber hele døgnet i denne bransjen, sier managing partner Susanne Munch Thore (til venstre) i Wikborg Rein. Hun får støtte av BA-HR-partner Anne Sofie Bjørkholt. (dn.no 22.10.2015).)

(Anm: 24 av 25 jus-topper i Norge er menn. Toppstillingene i domstolene, påtalemyndigheten og statens eget advokatkontor er dominert av menn. Bare én kvinne er utnevnt i 25 statlige juridiske toppstillinger. (…) Riksadvokat Tor-Aksel Busch, øverste leder av påtalemyndigheten i Norge, kaller oversikten bekymringsfull. (aftenposten.no 5.10.2015).)

(Anm: – Mannsdominansen blant advokater skyldes at menn skaffer flere inntekter. Kun 1 av 10 partnere i norske advokatfirmaer er kvinner. Ny forskning peker på at det skyldes barn og forskjeller i inntjeningspotensiale mellom kvinner og menn. (…) Azmat og Fabra konkluderer med at lønnsforskjellene i spesialistyrker generelt og advokatbransjen spesielt, ikke kommer til å minske av seg selv, heller øke siden stadig flere får lønn etter innsats. (dagensperspektiv.no 21.10.2015).)

(Anm: Høyesterettsdommer mener kvinnekvotering senker nivået. Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy mener menn lar være å søke dommerjobber på grunn av kjønnskvotering, og at det faglige nivået senkes. (dagbladet.no 28.11.2015).)

(Anm: Kjønn og fakta og sånn. Også høyesterettsdommere må kunne belegge sine påstander. Damene senker nivået blant dommere, mener høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. Han søker jobben som høyesterettsjustitiarius. (dn.no 30.11.2015).)

- Kan spå utfallet i Høyesterett

Kan spå utfallet i Høyesterett
aftenposten.no 16.12.2010
Politisk domstol.

Vet du hvilke dommere som tar sete i Høyesterett i økonomiske saker, så kan du med stor sannsynlighet forutsi utfallet av saken.

1. oktober i fjor skrev Aftenposten at høyesterettsdommere utnevnt av Ap som regel tar avgjørelser i økonomiske saker til fordel for offentlig sektor, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer støtter private interesser. Dette kom frem i et forskningsprosjekt basert på 11 avstemninger med dissens i Høyesteretts plenum i perioden 2000-2007, gjennomført av professor Gunnar Grendstad ved Universitet i Bergen sammen med professorene William Shaffer og Eric Waltenburg ved Purdue University i West Lafayette i USA. Nå har forskerne analysert samtlige 63 «økonomiske» avgjørelser i Høyesterett med dissens i perioden 2000–2007. I alt 31 dommere er med i de 63 avgjørelsene. Konklusjonen fra i fjor er nå enda sterkere. (...)

– Det er nå etablert en klar statistisk sammenheng mellom hvilken regjering som har utnevnt vedkommende dommer, og dommerens votering i økonomiske saker. Dette viser klart at Høyesterett også er et politisk organ som utøver politisk makt, sier Grendstad.

Funnene, som er fagfellevurdert, skal publiseres i det anerkjente juridiske tidsskriftet Retfærd, i utgave 2 neste år. Grendstad mener den statistiske sammenhengen er så sterk at den kan brukes til å predikere – eller forutsi – med stor sannsynlighet utfallet av økonomiske saker, hvis man kjenner sammensetningen av domstolen.

Et annet interessant funn i prosjektet er at dommere som er født i Oslo oftere stemmer for den offentlige parten, mens dommere som er født utenfor Oslo, eller i «periferien», oftere stemmer for den private parten. (...)

- Åpner for den mer åpne og frie vurderingen der jusens formaliteter viker til fordel for dommernes personlige synspunkter. Professor Gunnar Grendestad (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Når dommerne er myndighetenes forlengede arm. (aftenposten.no 4.5.2015).)

(Anm: Frp vil la Stortinget utnevne høyesterettsdommere. Fremskrittspartiet er bekymret for at sittende regjeringer har for stor makt når dommere til Høyesterett utnevnes og mener Stortinget må få det siste ordet. (nettavisen.no 4.7.2015).)

(Anm: Gudleiv Forr. KOMMENTAR. Juridisk hemmelighetskremmeri. Om kort tid utnevner regjeringen en ny Høyesterettsjustitiarius. Det kaller på rettspolitisk debatt. JUBILEUMSÅR: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei holdt tale da Høyesterett feiret 200 års-jubileum. (dagbladet.no 24.11.2015).)

(Anm: Et demokratisk øyeblikk. Historieprofessor Rune Slagstad er dessverre uetterrettelig når han prøver å svare på mitt debattinnlegg 26. november. Han gjentar feilaktige påstander om mitt syn på utnevningsprosedyrer til Høyesterett og han feilrepresenterer mitt forslag. I sin retoriske iver etter å ironisere viser han også at han fortsatt ikke forstår hva forskning på dommeratferd går ut på, og det var heller ikke denne forskningen som var tema for innlegget. (aftenposten.no 1.12.2015).)

(Anm: Rune Slagstad professor emeritus, dr. philos. Institutt for samfunnsforskning. Snikpolitisering av Høyesterett. Stortinget har selv avvist en politisering av Høyesterett; det ville undergrave den høye tillit norske domstoler nyter i kraft av institusjonell uavhengighet. (aftenposten.no 26.11.2015).)

(Anm: Svekker skatteetaten rettssikkerheten? Høyesterett fraviker skatteetatens rettsoppfatning i flere prinsipielle saker. Er etaten i utakt med gjeldende rett? Skatteetaten har de siste årene tapt viktige saker i Høyesterett der de har hevdet sin uriktige rettsoppfatning over lang tid, og overfor flere skattytere enn i de saker som har vært for retten. Dette gjelder eksempelvis sakene Dyvi Eiendom, Conoco Phillips og Herkules. Skatt Øst tapte kampen mot Herkules. (dn.no 25.1.2016).)

(Anm: Firdaposten: Bremanger får ikkje sletta gjeld på 120 millionar. Bremanger får ikkje stroke gjeld på 120 millionar kroner etter at Den Danske Bank vann fram i Høgsterett. (…) – Det er vanskeleg å spå utfallet, men advokatane våre har gjort eit flott arbeid i desse sakene. Dessutan har me fleire positive dommar bak oss i underliggjande rettsinstansar, så me er nøkterne optimistar, sa Joensen. (…) Banken er nøgd (nrk.no 2.3.2016).)

- Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. (- Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, )

Justisministeren er uryddig
aftenposten.no 28.1.2016
Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus.

Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet.

Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon
For det andre vil presidentskapets involvering i justitiariusutnevnelsen sette Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. Sivilombudsmannen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det er grunn til å tro at en eller flere av de avslåtte søknadene om innsyn i justisministerens beslutningsgrunnlag, vil bli klaget inn for nettopp Sivilombudsmannen.

Mistenksomhetens slør
Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, og er naturligvis inhabil i klagebehandlingen. Det må da utnevnes en setteombudsmann til å behandle klagene i hans sted. Hvem utnevner setteombudsmannen? Jo, det er Stortingets presidentskap (sivilombudsmannsloven § 1 femte ledd).

Dersom det samme presidentskapet har hatt eller skal ha formelle samtaler med justisministeren om justitiariusutnevnelsen som klagene gjelder, setter det selvsagt setteombudsmannen i en meget vanskelig situasjon. Her vil setteombudsmannen måtte ta stilling til en innsynssøknad i en sak hans oppdragsgiver, Stortingets presidentskap, er involvert i, bak lukkede dører. For offentligheten vil det også henge et mistenksomhetens slør over utnevnelsen til setteombudsmann.

Det siste denne saken trenger er mer uklarhet og dunkle beslutningsprosesser. Hvis Stortingets presidentskap ikke ønsker å bidra til det, bør det høflig takke nei til justisministerens forespørsel. (…)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gunnar Grendstad. Norges Høyesterett 1815-2015 - Forskning på dommeratferd i Norge. (…) I den første artikkelen diskuterer Skiple manglene i de første dommeratferdsanalysene, og han demonstrerer hvordan teori om dommeratferd nødvendigvis griper inn i metode om dommeratferd. (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 04 / 2015).)

(Anm: Høyesterett satt sjakk matt i Carl I. Hagen-rettssak. 15 av 20 høyesterettsdommere må trolig fratre i høyesterettsbehandling av Carl I. Hagens stortingspensjon. (…) - Men hvis det skal oppnevnes en settedomstol - vil Regjeringen kunne ende opp med å være inhabil? - Det kan tenkes at det oppstår et habilitetsspørsmål i en slik situsjon også, ja, sier Ramberg. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: - Høyesterett fyller ikke den rollen domstolen skal ha og tar ikke det ansvaret den har. Carl I. Hagen tapte saken om gullpensjon i Høyesterett. Jeg er veldig skuffet, sier Carl I. Hagen til Aftenposten. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen ble pensjonist i 2009, og gikk til retten da Stortinget i 2011 endret pensjonsordningen for tidligere stortingsrepresentanter. Politikeren tapte i trygderetten og lagmannsretten. I høst sa Høyesterett ja til å behandle saken. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Mye vil ha mer, Carl I. Hagen. Det ville tatt seg ekstremt dårlig ut om en av samfunnets mest privilegerte klarte å stikke av med enda en av gevinstene i ekstratrekningen i statens pengebinge. Mens vanlige folk må jobbe et helt liv for å oppnå full pensjon, har stortingsrepresentantene hatt svært lukrative ordninger. (vg.no 19.2.2016).)

(Anm: Ikke helt som folk flest. Tidligere stortingsrepresentant og Frp-formann Carl I. Hagen led fredag nederlag i Høyesterett. Han må nå avfinne seg med at hans stortingspensjon justeres på linje med andre folks pensjoner. (dn.no 19.2.2016).)

(Anm: CARL I. HAGEN, tidligere formann i Fremskrittspartiet. Høyesterett godtok pensjonstyveriet! TAPTE: – Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom om staten ensidig skal kunne endre vilkårene i opparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner, skriver Carl I. Hagen. (vg.no 1.3.2016).)

- Pasienter får ikke medhold i Høyesterett (- Det er gått system i å la staten vinne.)

Pasienter får ikke medhold i Høyesterett
Steinar Winther Christensen
aftenposten.no 7.7.2015
Pasienterstatning. Det er gått system i å la staten vinne rettssaker.

Høyesterett er 200 år. I festtalene fremheves folkets høye tillit til domstolen, en tillit som formodentlig bygger på domstolens uavhengighet av de motstridende interesser domstolen er satt til å løse. Men hvor langt strekker denne uavhengighet seg? (…)

De siste 25 år før 1988 hadde bare få pasienter fått erstatning for sin skade, enten pasienten gikk til sak eller ikke. Høyesterett behandlet 11 saker også i denne periode. Kun én pasient fikk medhold. I en kronikk i Aftenposten i 1997 kritiserte jeg Høyesterett for denne rettspraksis.

Med de nye regler skulle det ikke lenger være nødvendig å bevise uaktsomhet som grunnlag for ansvar, kun svikt. Dessuten ble det innført en rimelighetsregel dersom det forelå en særlig stor eller uventet skade.

Fra vondt til verre
Mange pasienter får medhold i ting- eller lagmannsretten etter de nye regler, men dette ses ikke i Høyesteretts praksis. Her har det har gått fra vondt til verre. Bortsett fra to dissenser, var alle 11 tap enstemmige. Syv av sakene var vunnet av pasienten i lagmannsretten, men påanket av staten. (…)

Det er gått system i å la staten vinne. Det levner Høyesterett liten ære og ingen tillit fra pasientsiden som vi jo alle tilhører. Uten kanskje å vite det kompromitterer Høyesterett seg selv.

Foreligger et skjult habilitetsproblem? Overstyrer de eldre dommere de yngre som så faller inn i Høyesteretts statsvennlige fold, jfr. den store enstemmighet? Har de skadelidte for få ressurser? Uansett forklaring så har Høyesterett et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen.

Høyesteretts rettspolitikk er et demokratisk problem og har i flere av disse saker dømt i strid med lovgivers intensjoner. Høyesterett fortjener neppe på dette område den høye tillit i befolkningen som stortingspresidenten fremholdt i sin tale til Høyesterett 30. juni og professor Sunde angir i sitt bind om Høyesteretts historie.

Veien videre bør være en stortingsmelding og/eller lovendring som tydeliggjør pasientens erstatningsvern og begrenser den statsvennlige lovtolking av Høyesterett som vi hittil har sett. (…)

(Anm: Juridisk vårløsning. Høyesterett feirer 200-årsjubileum, og er rigget for en rettspolitisk aktivisme som bør påkalle offentlig debatt. MAKT: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har siden 2002 vært landets fjerde mektigste - etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren. Det spekuleres på hvem som etterfølger ham når han går av høsten 2016. (dagbladet.no 29.6.2015).)

- Uten dommere dør demokratiet (- I virkeligheten er denne stive, formelle forsamlingen den lille manns øverste beskytter)

Uten dommere dør demokratiet
Hanne Skartveit kommenterer 
vg.no 27.6.2015
Norsk høyesterett møttes første gang på et skolebibliotek, og nådde sitt høydepunkt på Kløfta. Uavhengige domstoler kan være viktigere enn stemmerett for alle.

Høyesterett fremstår opphøyet og fornemt, med høyst ærverdige dommere i svarte kapper. Det hele kan virke fremmed. Men i virkeligheten er denne stive, formelle forsamlingen den lille manns øverste beskytter.

Den britiske historikeren Neil Ferguson mener faktisk at domstoler er viktigere enn stemmerett.

– Hvis du måtte velge, ville mitt råd være å velge rettsstat fremfor demokrati. Demokrati uten rettsstat har gjentatte ganger gitt katastrofale resultater, sa han da han nylig besøkte Oslo.

Ferguson viste til målinger som forteller at det blir stadig flere demokratier i verden, samtidig som friheten får dårligere kår. Det hjelper ikke med frie valg og avstemninger, hvis domstolene ikke er uavhengige og ukorrupte, mener Ferguson. (…)

(Anm: Høyesteretts protest mot nazifiseringen av Norge (aftenposten.no 22.12.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

–  17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.

(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."  That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)

(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Enstemmig dom fra norske domstoler og justisministeren selv: Den «nye» straffeloven er ti år forsinket uten grunn. Flere lovbrytere kunne ha fått strengere straff, mens andre kunne ha sluppet tiltale dersom den «nye» straffeloven hadde vært innført tidligere. Loven har ventet i ti år på en IT-løsning som aldri kom. (nrk.no 4.7.2015).)

- Norges Høyesterett holdt den 30. juni 1815 sitt første rettsmøte og avsa sin første dom.

Et vern om rettsstaten
Tore Schei, høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 30.6.2015
Høyesterett tar nå fatt på sitt tredje århundre. Ønsket for Høyesterett i dets nye århundre er at Høyesterett fortsatt må være et vern om rettsstaten.

Norges Høyesterett holdt den 30. juni 1815 sitt første rettsmøte og avsa sin første dom.

Vi markerer i dag at Høyesterett har vært i virksomhet som landets øverste og ledende domstol i 200 år. (…)

Kontrollorgan
Fra det første århundre er det to sider ved virksomheten som er særlig viktig.

Det er utviklingen av Høyesterett som kontrollorgan overfor de to øvrige statsmakter – med prøving av lovligheten av forvaltningsvedtak truffet av Regjeringen og forvaltningen, og prøvingen av om lover og vedtak er i samsvar med Grunnloven.

I vår tid er kontrolloppgavene, med grunnlag i vedtak av Stortinget, utvidet med en kontroll opp mot de internasjonale menneskerettighetene og forpliktelsene etter EØS-samarbeidet. Kontrolloppgavene er viktige for Norge som rettsstat. (…)

- Er Høyesterett statsvennlig?

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere.

Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker.  (- Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene.)

(Anm: Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. Tellingen avdekker store forskjeller mellom dommerne. Stipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad har gjennomgått dissensdommer fra Høyesterett i perioden 1996-2016 i saker der staten var part. Skiple og Grendstad er statsvitere ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Diagrammet nedenfor viser stemmegivningen for eller mot statens syn i sivile saker med dissens, og avdekker store forskjeller dommerne imellom: (…) Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene. Det er samtidig vesentlig at det er stor variasjon i hvor mange saker de forskjellige dommerne er representert med i undersøkelsen. Bergljot Webster og Kallerud har i perioden hatt henholdsvis 10 og 11 slike saker, mens Skoghøy har hatt 45. Aller flest har Steinar Tjomsland, med 52. (…) Kallerud: - Skeptisk Dommer Knut H. Kallerud, som kun er representert med 11 saker i undersøkelsen, er kritisk til premisset for undersøkelsen. (rett24.no 30.1.2018).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Rettspolitisk syn kan avgjøre hvem som blir ny sjef i Høyesterett.

– Rettspolitisk syn kan avgjøre hvem som blir ny sjef i Høyesterett
dagensperspektiv.no 14.1.2016
Regjeringen skal utnevne ny justitiarius i Høyesterett, etter Tore Schei som går av for aldersgrensen. Kandidatenes rettspolitiske syn vil ha stor innvirkning på utnevnelsen, skriver Klassekampen.

Beslutningen er ventet innen utgangen av februar. Like før nyttår mottok justisminister Anders Anundsen (Frp) en rapport med vurderinger av de seks aktuelle søkerne. Rapporten er hemmelig, men Klassekampen har fått innsyn i utvalgets mandat. Her gjør justisministeren det klart at han vil ha en «skriftlig vurdering av kandidatenes (…) syn på Høyesteretts rettspolitiske rolle». (…)

- DEN TREDJE STATSMAKT: - Det burde vært større dissens i Høyesterett

DEN TREDJE STATSMAKT: - Det burde vært større dissens i Høyesterett
e24.no 24.1.2015
Høyesterett deler seg stadig oftere, og i mange saker går skillet mellom staten og individet.
Totalt avsa Høyesterett 104 dommer i avdeling eller storkammer i 2014. Det var uenighet eller delvis uenighet i 19 av sakene, skriver Klassekampen.

Den vanligste konfliktlinjen går mellom statslojale dommere – ofte med bakgrunn fra stillinger i staten selv – og dommere som vektlegger private rettigheter sterkere, som for eksempel i saker som omhandler skatt, avlytting og avhør.

Ulike personligheter
Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen
Tallene stammer fra jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen. Han skriver boken om Høyesteretts historie.

Sundre mener antall dissenser er nærmest sjokkerende lavt.

– Det burde vært større, sier han til avisen. Han mener at antall dissenser kan komme av ulike personligheter blant dommerne.

– Noen dommere har alltid valgt å justere seg etter flertallet for å få en avklaring. Men noen mener at klare dissenser er det beste, mener jusshistorikeren.

Kvinner tar mer dissens
De syv kvinnelige dommerne i Høyesterett var i 2014 uenige med flertallet i 1,7 saker i gjennomsnitt.

De 13 mannlige dommerne var uenige i bare 1,15 saker i gjennomsnitt. Fem mannlige dommere tok ikke dissens i fjor, mens bare én kvinne ikke ga uttrykk for noen uenighet, skriver Klassekampen. (…)

- Borgerne skal ikke utsettes for denne typen ulikhet

Leder for Trygderetten svarer: Aftenposten har ikke helt villet innse hva uavhengige domstoler innebærer
Knut Brofoss leder, Trygderetten
aftenposten.no 18.12.2014

Nyheter uten noe nytt, mener Knut Brofoss.

Aftenposten har nylig hatt en artikkelserie om sprik i Trygderettens praksis på uføreområdet. Lørdag 13. desember følges det opp med en leder med tittelen «Arrogant fra Trygderettens leder».

Lederskribentens grunnlag for sin karakteristikk er at «Trygderettens leder … virker mest interessert i å forsvare status quo». Dette har ingen dekning i det jeg har uttalt. Videre har lederskribenten tolket meg slik at «de (vi) gjør nok allerede». Feil igjen. (…)

Store forskjeller mellom dommerne i Trygderetten: Jusprofessor: - Borgerne skal ikke utsettes for denne typen ulikhet
aftenposten.no 12.12.2014
- Prinsippet om likhet for loven er nå fastslått i Grunnloven. Når forskjellene mellom dommerne er så store som i Trygderetten, er det altfor tilfeldig hva slags behandling den enkelte borger får. De skal ikke utsettes for denne typen ulikhet, sier Kjønstad, professor ved Universitetet i Oslo.

Han er ekspert på trygderett og har ledet åtte offentlige utredninger.

- Folk som har fått sakene sine behandlet av den gruppen dommere med lavest andel medhold, har fått en langt strengere behandling enn andre som har anket sine uføresaker inn for Trygderetten. Dette er en fare for rettssikkerheten, sier Kjønstad. (…)

26.000 dommer analysert

Hundrevis av nordmenn går hvert år til Trygderetten etter å ha fått avslag på saken sin Nav-systemet.

Aftenposten har analysert over 26.000 uføresaker fra 1998 til 2013, og resultatene viser at hvilken dommer saken havner hos, har vesentlig betydning for om man vinner over Nav.

Mens de mest liberale dommerne gir medhold i over 40 prosent av sakene, gir de strengeste medhold i ned mot 10 prosent av dem. (…)

(Anm: Aftenpostens leder 13. desember: Aftenposten mener: Arrogant fra Trygderettens leder (aftenposten.no 13.12.2014).)

- Lekdommere tror mest på voldtektsmyter. (- Hadia Tajik mener kvinners rettsvern må styrkes i overgrepssaker. VIL HA BEDRE RETTSVERN: Frifinnelser i saker om seksuelle overgrep kan skyldes uakseptable holdninger blant dem som behandler sakene i retten, mener Ap-nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget.)

Lekdommere tror mest på voldtektsmyter
aftenposten.no 10.1.2014
Flere eldre, mannlige lekdommere har stereotypiske og feilaktige oppfatninger om voldtekter, viser en ny undersøkelse.

Jenter bør ikke hisse opp menn seksuelt når de ikke vil ha sex selv, mener 13 prosent av norske dommere i en ny undersøkelse.

Det er ett av funnene i en undersøkelse blant norske lekdommere og fagdommere.

Studien er gjennomført av forskere ved NTNU i samarbeid med Helse Stavanger og Domstoladministrasjonen. Det var BT som først omtalte undersøkelsen.

Dommerne har blitt bedt om å ta stilling til 14 påstander om kvinners ansvar ved voldtekt, såkalte «voldtektsmyter» (se faktaboks).

Resultatene viser at norske dommere i mindre grad enn et utvalg av befolkningen har stereotypiske og feilaktige oppfatninger om voldtekter. 243 lekdommere og 48 fagdommere svarte på undersøkelsen.

Blant dem er det de eldre, mannlige lekdommerne som tror mest på voldtektsmytene. Yngre, kvinnelige fagdommere tar størst avstand fra dem.

Dommere over 60 år ga generelt oftere uttrykk for stereotypiske oppfatninger om voldtekt enn yngre dommere. (...)

(Anm: 8 myter om voldtekt. Fordommer og myter om voldtekt får alvorlige konsekvenser. (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Tidligere tingrettsdommer siktet for nye overgrep. Ble i fjor dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige jenter. (dagbladet.no 15.4.2015).)

(Anm: Dommer spurte voldtektsoffer om hvorfor hun ikke kunne holde beina samlet. Nå beklager han. - Jeg er veldig lei meg. Dagbladet): Den kanadiske dommeren Robin Camp har pådratt seg omtaler og overskrifter verden over, etter at han blant annet stilt følgende spørsmål til voldteksofferet i en sak: «Hvorfor kan du ikke holde beina dine samlet?». (dagbladet.no 13.9.2016).)

(Anm: Gjengvoldtekt-frifinnelse skaper sterke reaksjoner: «Noe er riv ruskende galt med det norske rettssystemet». Frifinnelsen av tre menn, som først ble dømt for en gjengvoldtekt i Hemsedal, har fått mange på sosiale medier til å rase mot det norske rettssystemet. (vg.no 3.8.2016).)

(Anm: Når bevisene ikke holder, må det bli frifinnelse. Selv om det er opprørende. | Inge D. Hanssen (rettskommentator) Tre menn ble frifunnet i gjengvoldtektssaken som har opprørt mange denne uken. (aftenposten.no 3.8.2016).)

- Hvor like er de oss, de som skal dømme sine likemenn? (- De er utpekt av sitt lokale kommunestyre, de er pålagt å kle seg pent og de er alltid i flertall når skyldspørsmål skal avgjøres. Prinsippet er like enkelt: Du skal dømmes av likemenn.)

Justis med grått hår.
dn.no 12.8.2016
SAKEN HANDLER OM: Legdommere, meddommere, legmenn, domstolene, rettsvesenet.

50.000 av oss, cirka én prosent av befolkningen, har makt til å dømme. De er utpekt av sitt lokale kommunestyre, de er pålagt å kle seg pent og de er alltid i flertall når skyldspørsmål skal avgjøres. Prinsippet er like enkelt: Du skal dømmes av likemenn.

Tidligere i sommer frikjente tre meddommere i Borgarting lagmannsrett tre menn for voldtekt. Avgjørelsen har ført til demonstrasjoner i gatene, kronikker i avisene og offentliggjøring av meddommernes navn på sosiale medier.

Hvor like er de oss, de som skal dømme sine likemenn? (…)

(Anm: Bistandsadvokat: – Jusen er ikke alltid rettferdig. Det har vært kraftige reaksjoner etter at tre menn ble frikjent for voldtekt av en da 18 år gammel jente. Men bistandsadvokat Gunhild Lærum mener det må være strenge beviskrav i slike saker. (nrk.no 8.8.2016).)

(Anm: Jusprofessor: - Hemsedal-saken burde ha blitt anket til Høyesterett. Men Riksadvokaten har allerede godtatt dommen der mindretallet frifant tre menn for gruppevoldtekt. (Dagbladet): Statsadvokat Jan Eivind Norheim, som førte saken hvor tre menn endte med å bli frikjent for voldtekt av en den gang 18 år gammel jente i Hemsedal i mars 2014, sa i går til Dagbladet at saken ikke kan ankes. (dagbladet.no 4.8.2016).)

(Anm: Elden om Hemsedal-saken: - Her synes statsadvokaten å blande kortene. (Dagbladet): Den mye omdiskuterte Hemsedal-dommen som frifant de tre voldtektstiltalte mennene, er rettskraftig, og blir stående. Jusprofessor Hans F. Marthinussen og advokat John Christian Elden mente aktoratet kunne anket, fordi det kan være en saksbehandlingsfeil at retten ikke vurderte om mennene burde dømmes for uaktsom voldtekt. Statsadvokat Jan Eivind Norheim sa fredag til Dagbladet at han ikke kan se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. (dagbladet.no 6.8.2016).)

(Anm: – Mange voldtektssaker hausses opp. Forsvarsadvokat Henrik Bliksrud mener det er for mye følelser rundt voldtektssaker, og at bistandsadvokatene bidrar til å hausse opp sakene. – En drøy påstand, svarer advokat Hege Salomon. (…) – Rettssystemet fungerer. Forsvarsadvokat Henrik Bliksrud sier til NRK at utfallet viser at rettssystemet fungerer. – Vi skal huske på at en konsekvens av rettssikkerhet, er at det er bedre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt. (nrk.no 7.8.2016).)

- Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett. (- Ifølge Dagbladet står det i begrunnelsen at saken ikke kan ankes fordi det er vanskelig å se at det har foreligget saksbehandlingsfeil i rettsprosessen.)

Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett
vg.no 26.8.2016
Riksadvokat Tor-Aksel Busch anerkjenner Andrea Voll Voldums kamp etter at tre menn ble frikjent for å ha voldtatt henne, men forklarer hvorfor straffesaken aldri ble anket til Høyesterett.

I et brev sendt til Voldums bistandsadvokat fredag, begrunner riksadvokaten hvorfor lagmannsrettens frifinnelse av de tre mennene aldri gikk videre til Høyesterett.

– Etter riksadvokatens syn var det ikke gode nok muligheter til at en anke til Høyesterett kunne føre fram, gitt de begrensninger straffeprosessloven trekker opp for ankebehandlingen i vår øverste domstol, skriver Busch.

Bakgrunn: Andrea Voll Voldum vurderer å gå til sak mot staten. (…)

(Anm: VANT PRIS FOR SIN ÅPENHET RUNDT HEMSEDAL-SAKEN. Andrea (21) nekter å gi opp voldtektsfrifinnelsene. Selv om dommen nå er rettskraftig har ikke Andrea Voll Voldum (21) tenkt å sette strek for hendelsen som til tider har gjort livet hennes uutholdelig. (…) Flere muligheter. At Hemsedal-saken ikke ble anket til Høyesterett har opprørt mange. I august skrev Voldums advokat, John Christian Elden, til Riksadvokaten for å be om en begrunnelse for hvorfor saken ikke ble anket til en høyere instans. Ifølge Dagbladet står det i begrunnelsen at saken ikke kan ankes fordi det er vanskelig å se at det har foreligget saksbehandlingsfeil i rettsprosessen. Derfor har Elden blant annet vurdert å klage inn den norske stat til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. (tv2.no 12.10.2016).)

(Anm: Andrea (21) om tiden etter dommen i Hemsedal-saken: – Jeg hadde ingen grunn til å leve. Andrea Voll Voldum (21) forteller om den tøffe hverdagen etter at tre menn ble frikjent for å ha dopet ned og gjengvoldtatt henne. (tv2.no 9.10.2016).)

(Anm: Store demonstrasjoner etter voldtektssaken i hemsedal: Andrea (21) navnga mennene som ble frifunnet for voldtekt: – Jeg står for det jeg har gjort. (…) Voldum kan ikke anke dommen. Høyesterett kan i denne type saker kun ta i mot en anke fra lagmannsretten dersom det har blitt begått beviselige saksbehandlingsfeil, har hennes bistandsadvokat Elisabeth Hagen opplyst til NRK. (dagbladet.no 8.8.2016).)

(Anm: Henrik Bliksrud, advokat. Når fornuft må vike for følelser. Jeg er bekymret for at andelen uskyldig dømte i norske fengsler har økt. (nrk.no 7.8.2016).)

(Anm: Fagfolk mener Hallingdal-saken kunne vært anket til Høyesterett - nå er det for sent. (…) Professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, er blant dem som har uttalt seg om saken - som han mener burde vært anket til landets øverste rettsinstans. «Hemsedal-voldtekten bør ankes til Høyesterett. Kan ha vært saksbehandlingsfeil at retten ikke vurderte domfellelse for grov uaktsomhet», skriver han på Twitter. (vg.no 6.8.2016).)

(Anm: Tre menn frikjent for voldtekt av Andrea Voll Voldum: - Jeg ser ikke for meg en fremtid slik jeg har det nå. I to og et halvt år har 21-åringen slitt med å sove, spise, angst - og det hun mener er en urettferdig og feil dom. (…) Får ikke sove uten tabletter. (…) - Jeg har fått diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse (PSTD). Det er en diagnose jeg har fått fordi jeg har hatt stressymptomer i over to år. Da blir forstyrrelsen definert som kronisk. (nettavisen.no 20.8.2016).)

(Anm: Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav. Advokat John Christian Elden ber Riksadvokaten om begrunnelsen for å vedta dommen i Hemsedal-saken. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Strafferettsekspert: – Ingen sjanse for at Elden får ta Hemsedal-saken videre. En av Norges fremste eksperter på strafferett forklarer punkt for punkt hvorfor han ikke tror at advokat John Christian Elden kommer til å klare å ta Hemsedal-saken videre.  (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav. (- Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?)

Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav
aftenposten.no 19.8.2016
Advokat John Christian Elden mener det er flere muligheter for å ta Hemsedal-saken videre i rettssystemet. Han representerer offeret i saken Andrea Voll Voldum som bistandadvokat.

Advokat John Christian Elden ber Riksadvokaten om begrunnelsen for å vedta dommen i Hemsedal-saken.

Dommen i Hemsedal-saken, der tre menn ble frikjent for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne, ble i sommer godkjent av Riksadvokaten. (…)

Les hvordan meddommerne som frikjente de tre voldtektstiltalte begrunnet sin avgjørelse her.
Slik vurderer Elden å ta voldtektssaken for retten på ny:

John Christian Elden skisserer fem mulige scenarioer for å ta saken videre, men presiserer at han ikke har trukket noen konklusjoner:

a) Kan det fremmes ny anmeldelse og tiltale mot de tre mennene for andre straffebestemmelser enn voldtektsbestemmelsene? For eksempel for grov legemsbeskadigelse - eventuelt ved uaktsomhet?
b) Skal Riksadvokatens vedtak om ikke å anke saken gjøres til gjenstand for granskning? Enten initiert av Stortinget eller Justisdepartementet?
c) Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?
d) Skal det fremmes erstatningskrav mot Justisdepartementet som ansvarlig for Riksadvokaten?
– Slik kan en erstatning gå til arbeidet for bedre vern for overgrepsofre i fremtiden, slik Andrea Voll Voldum er svært opptatt av, sier Elden.
e) Skal en voldsoffererstatning forhøyes på grunn av svikt hos påtalemyndigheten i saksgangen?
Elden sier at de også ser på andre muligheter.
– Det som ikke er mulig per idag, er ny tiltale for voldtekt. Der tror jeg løpet er kjørt, presierer han.
Flere andre juseksperter ha også tatt til ordet for at Hemsedal-saken burde blitt anket til Høyesterett. Les saken her. (…)

- Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil

Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil
Av Truls Sevje Moss.
aftenposten.no 11.8.2016
Legdommere i den aktuelle voldtektssaken fra Hemsedal mente det ikke forelå juridiske bevis som kunne gi grunnlag for domfellelse. Et slikt bevis er i sitt vesen vanskelig. Abraham Lincoln forsto det heller ikke og tok en pause i sine jusstudier til fordel for matematikken. Der lærte han hva et bevis var og vendte tilbake til sine opprinnelige studier.

Ingen kan forvente at personer oppnevnt av et kommunestyre kan forvalte en legmannsutgave av noe så vanskelig som et «juridisk bevis». Jon Eldens karakterisering i sin blogg av dem som engasjerte seg til fordel for voldtektsofferet som en «lynsjemobb av aktivister», sier noe om Eldens samfunnsforståelse. Disse har forstått aktoratets bevisførsel og utvist sivil ulydighet mot dommen og tre legdommere. Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil.

Eldens «lynsjemobb av aktivister» er i denne saken faktisk rettsstatens og demokratiets beste forsvarere og som finner grunn til å vise sitt engasjement fordi rettssystemet har sviktet en person det skulle beskytte. (…)

(Anm: Mener ofre har begrunnet mistillit til rettssystemet. Patricia Kaatee fra Amnesty mener voldtektsofre behandles for dårlig av det norske rettssystemet. Atle Roll-Mathisen fra Politidirektoratet innrømmer at politiet bør forbedre seg. (nrk.no 30.4.2015).)

(Anm: Hadia Tajik mener kvinners rettsvern må styrkes i overgrepssaker. VIL HA BEDRE RETTSVERN: Frifinnelser i saker om seksuelle overgrep kan skyldes uakseptable holdninger blant dem som behandler sakene i retten, mener Ap-nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik. Nå vil hun ha en gjennomgang. (vg.no 4.8.2016).)

(Anm: - Derfor navngir ikke pressen mennene i gjengvoldtektsaken. - Alle burde lese Vær Varsom Plakaten. Punktet om identifisering er det lengste, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (…) Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord mener at den offentlige debatten i denne saken er positiv. - Unntaket er en del grov trakassering og trusler i sosiale medier rettet mot de frikjente og de frikjennende meddommerne. Den modige jenta som opplevde det hele har sikkert også fått både trusler og trakasserende meldinger, sier Åmås og fortsetter: (nettavisen.no 8.8.2016).)

- Meddommerne som stemte for frifinnelse i voldtektssaken i Hemsedal henges ut med navn, bilde og adresser i sosiale medier. (- KRITISK TIL HETS: Kommunikasjonsdirektør Erling Moe i Domstolsadministrasjonen.)

Meddommere henges ut på Facebook etter voldtekts-frifinnelse
aftenposten.no 8.8.2016
Meddommerne som stemte for frifinnelse i voldtektssaken i Hemsedal henges ut med navn, bilde og adresser i sosiale medier.

Det har vakt sterke reaksjoner at tre menn ble frikjent for gruppevoldtekt i lagmannsretten. Det var tre lekdommere som stemte for frifinnelse.

Bakgrunn: Som 18-åring ble hun med tre eldre menn på fest og endte opp dopet på MDMA.

Meddommernes navn står i dommen, som er offentlig. Flere har nå spredd lekdommernes bilder, navn og adresser i sosiale medier.

I kommentarfeltene kommer flere med krasse uttalelser mot de tre lekdommerne: (…)

(Anm: Aftenposten mener: Hegn om lekdommerne. Aftenpostens ledere skrives av kommentargruppen. Gruppen ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. (aftenposten.no 12.8.2016).)

(Anm: Hemsedal-saken: Både frikjente og meddommere utsettes for hets og sjikane på nett. – Meddommere utfører et samfunnsoppdrag. KRITISK TIL HETS: Kommunikasjonsdirektør Erling Moe i Domstolsadministrasjonen. (medier24.com 8.8.2016).)

(Anm: Hege Ulstein. Rett på vrangen. Den opprørende voldtektsdommen blir stående. Den skal ikke bli stående uimotsagt. (dagsavisen.no 5.8.2016).)

(Anm: Grove trusler mot de frikjente i Hemsedal-saken: «Måtte de her 3 blitt kastrert i galge på torget til offentlig beskuelse». Advokat tror det vil bli mer uthenging i det offentlige rom. (dagbladet.no 7.8.2016).)

(Anm: Andrea: I mine øyne er de farlige folk. Lærdal/Oslo (NRK): Da lagmannsretten frikjente tre menn for å ha dopet ned og gjengvoldtatt Andrea Voldum, la hun ut mennenes navn på sosiale medier. Hun er fortsatt redd for dem, sier hun i et intervju med NRK. (nrk.no 4.8.2016).)

(Anm: Forsvarer: – Folk oppfører seg som en lynsjemobb. Tirsdag ble tre menn frifunnet i Borgarting lagmannsrett for en gjengvoldtekt av en ung jente som skal ha skjedd i Hemsedal i mars 2014. - 21-åring etter at tre menn ble frifunnet for gjengvoldtekt: – Man sitter igjen med følelsen av ikke å bli trodd. (aftenposten.no 4.8.2016).)

(Anm: Offentlig ansatte hetses grovt og henges ut med navn og bilde på nett. Nav-ansatte, barnevernsarbeidere, leger, lærere, prester og politifolk utsettes for sjikane og trusler på nett. – Jeg sjekker bilen hver gang jeg skal ut og kjøre, sier Ailén Henriksen. (…) Denne formen for gapestokk er relativt ny, noe som gjør at det er vanskelig å si noe om omfanget. I de fleste yrker er det slik at det bare de mest alvorlige tilfellene av sjikanering på nett blir rapportert. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Artikkel av: Stein Ove Haugen / Advokat (H)/partner Jon Wessel-Aas, Bing Hodneland advokatselskap DA.  Dommerslakt. «Din inkompetanse og grad av udugelighet er kriminell». Det var ikke i Hemsedalsaken. (…) Han hadde oppsøkt dommeren på jobb og sendt meldinger til henne privat, for å uttrykke sin misnøye med avgjørelsen. (…) Vold, trusler eller annen rettsstridig adferd. Bestemmelsen finner vi i straffeloven § 157. Bestemmelsen verner aktører i rettsvesenet (dommere, advokater, vitner med flere) mot vold, trusler eller annen rettsstridig adferd som er egnet til å påvirke dem som aktører eller som gjøres som gjengjeldelse for deres handlinger som aktører. (hegnar.no 15.8.2016).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) (…) § 157. Motarbeiding av rettsvesenet (lovdata.no).)

(Anm: Andrea-saken: – Redd utfallet kan skremme andre fra å anmelde. DIXI Ressurssenter mot voldtekt mener saken om Andrea Voll Voldum (21) kan føre til at flere kvier seg for å anmelde overgrep. Men de hyller den modige jenta for åpenheten og debatten som følger. (tv2.no 8.8.2016).)

(Anm: Det er åpenbart for alle at Andrea Voll Voldum var på et sted hun ikke burde vært. Er det hennes eller guttas ansvar at stedet ble farlig for henne, spør tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde om Andrea-saken. (tv2.no 8.8.2016).)

(Anm: Kvinne i USA anmeldte voldtekt. Aktor: «Virker som en konspiratorisk liten hore». Det amerikanske justisdepartementet offentliggjør rapport om politiet i Baltimore. (dagbladet.no 12.8.2016).)

(Anm: DOMSTOL: Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg for urettferdig rettergang. Mente jurymedlem var inhabil da han ble dømt for voldtektsforsøk. Nå er Norge dømt for urettferdig rettergang. Fikk medhold i den Den europeiske menneskerettsdomstol. (…) EMD dømmer Norge til å betale mannen 37 960 kroner i oppreisning og 23 725 kroner i sakskostnader. (…) Han er veldig lettet og glad for dette resultatet i EMD. Han har hele tiden hevdet sin uskyld i saken. Jeg tar nå for gitt at påtalemyndigheten vil gjenoppta saken, og han vil slåss for å bli renvasket, sier advokat Ketil Magnus Berg til NTB. ( dagbladet.no 17.12.2015).)

(Anm: Førstelagmenn bekymret etter Hemsedal-saken: – Har helt opplagt vært negativt. Tre av seks lagmannsretter i Norge har blitt kontaktet av bekymrede meddommere som følge av Hemsedal-saken. Selv om omfanget foreløpig er begrenset, frykter førstelagmann Ola Dahl for rekrutteringen av meddommere i fremtiden. (nrk.no 9.8.2016).)

(Anm: Tingrettsdommeren må ha levd et dobbeltliv. Eller er noen ute etter ham? (…) I 2011 kom det store sosiale fallet: Den respekterte dommeren ble anklaget for å ha begått seksuelle handlinger mot en 11 år gammel jente. Han følte seg tvunget til å slutte i jobben. (aftenposten.no 24.8.2015).)

(Anm: – Dommeren har bommet fullstendig. Dommeren mener det er formildende at 18-åringen nettopp hadde fått vite at den gravide kjæresten var utro da han banket henne. Advokat mener dommeren har misforstått fullstendig. – Det dommeren implisitt sier, er at det er greit å slå så lenge partneren har vært utro. Han legitimerer vold i en sammenheng man absolutt ikke kan legitimere vold, sier advokat Hans Marius Graasvold. Han reagerer kraftig på dommen hvor dommeren la vekt på at 18-åringen handlet med «berettiget harme» da han sparket og slo sin gravide kjæreste. Harmen var ifølge dommeren berettiget fordi mannen nylig hadde fått vite at kjæresten hadde vært utro. (dagbladet.no 30.10.2015).)

- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være.

1 prosent av voldtektene ender med fellende dom
aftenposten.no 23.4.2015
- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være. Det er ikke en rettsstat verdig, mener voldtektsforsker Siri Thoresen. (…)

Amnesty: Politiet har et ledelsesproblem
FN rettet senest i fjor kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild, var dommen.

Patricia Kaatee, spesialrådgiver på voldtekt i Amnesty International, er «svært bekymret».

- Vi har mislyktes når overgrepsutsatte ikke orker påkjenningen ved anmeldelse og rettssak. Når normen ikke lenger er å anmelde så alvorlige overgrep, blir det i realiteten straffefritak for voldtekt. Og overgrepene fortsetter, sier Kaatee. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Vi må leve med at det er mange henleggelser
nrk.no 15.12.2014
Nær 80 prosent av alle voldtektssaker som etterforskes blir henlagt.

Krevende bevisbilde og sene anmeldelser gjør at sakene sjelden når domstolene. – Vi må innse at vi må leve med at det er mange henleggelser, også i framtiden, sier Beate Brinch Sand i Oslopolitiet. (...)

- Barn lyver ikke om overgrep (- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.) (- Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor.)

- Barn lyver ikke om overgrep
nettavisen.no 13.2.2015
BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.

Barneadvokat Thea W. Totland avviser at mange foreldre bruker uriktige påstander om overgrep i barnefordelingssaker.

- Barn lyver sjelden om overgrep. Det er et større problem i Norge, at foreldre og barn som varsler om vold ikke blir trodd, enn at noen «drar overgrepskortet» i barnefordelingssaker, sier advokat Thea Totland til Nettavisen.

Hun er barneadvokat og leder for stiftelsen Barnas rettigheter.

Mandag skrev Nettavisen om Robert som er under etterforskning for overgrep mot datteren. Etter to år er han ennå under etterforskning. Imens har han null kontakt med datteren.

Mange fedre har kontaktet Nettavisen og sier de kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Les også:«Det er som om du skriver om meg»

Anklagene kom i forbindelse med en samværssak, og Robert mener de er skapt for å stoppe hans samvær med datteren. Hans advokat, Solveig Brorson Olsen, sa at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.

Les også:- Barnevern og domstol blir manipulert av foreldre (…)

- Trussel mot rettssikkerheten
- Politiet bruker utrolig lang tid på å etterforske barneovergrep, og det er en trussel mot rettssikkerheten. Når de bruker så lang tid, så blir det ofte henleggelser også. I slike Robert-tilfeller, der man ikke helt vet, så tar etterforskningen vinter og vår, og det er ikke bra for noen av partene, sier Totland.

Totland reagerer på at advokatkollega Solveig Brorson Olsen sier at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker. (…)

- Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes.

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik vil advokater stoppe Robert-sakene. MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor. (nettavisen.no 16.2.2015).)

- Beskyldninger om overgrep er det nye våpenet
 nettavisen.no 9.2.2015
FORSVAREREN: Advokat Solveig Brorson Olsen sier at den parten som klarer å definere sannheten først hos barnevernet eller hos politiet, har fordelen, og at det er vanskelig å snu oppfatningen til barnevernet når den først har satt seg.

- Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier advokat.

Anklager om seksuelle overgrep stoppet samværet med datteren. Etter to år etterforsker politiet ennå saken.

Roberts mareritt startet våren 2013. Han og kona hadde gått fra hverandre, og det var Roberts samværhelg. Han skulle hente datteren i barnehagen da telefonen fra barnevernet kom.

- Jeg fikk sjokk. Hun sa at jeg ikke skulle dra i barnehagen å hente min datter. Hun sa at det var så alvorlig at hun ikke kunne si hva det var på telefonen. Hun sa jeg måtte skaffe meg advokat, forteller Robert. (…)

«Det er som om du skriver om meg»
nettavisen.no 12.2.2015
ETTERFORSKES: I to år har Robert ikke hatt noe kontakt med datteren fordi han er under etterforskning for seksuelle overgrep mot henne. Beskyldningene kom i forbindelse med en barnefordelingssak mellom ham og mor. Robert mener at beskyldningene er uriktige, og at de har blitt plantet for å hindre samvær.
Etter at Nettavisen publiserte artikkelen om Robert, som mistet samvær med datteren etter beskyldninger om seksuelle overgrep mot henne, har en rekke fedre kontaktet oss.

I to år har politiet etterforsket påstandene. Imens har Robert null kontakt med datteren.

Flere lesere skriver om Roberts sak at «Det er som om du skriver om meg». Gjengangeren er beskyldninger om vold eller incest som har fått konsekvenser for samværet med barna. (…)

- Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Hvorfor er dommen mot Fredrik Fasting Torgersen uriktig? Foredrag av advokat Cato Schiøtz. (morgenbladet.no 12.1.2016).)

(Anm: Nytt forsøk på å renvaske Torgersen. Gjenopptas saken, vil Fredrik Fasting Torgersen automatisk bli renvasket for mordet på Rigmor Johnsen. To år etter at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen døde, vil advokat Cato Schiøtz gjøre et siste forsøk på å få ham renvasket. Det er snart gått 60 år siden drapet og voldtektsforsøket på Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo i desember 1957. Året etter ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og sonet seksten og et halvt år. Han har hele veien bedyret sin uskyld og hevdet han ble utsatt for et justismord. (dagsavisen.no 5.7.2017).)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

- Vitenskap eller intuisjon?

Vitenskap eller intuisjon?
Hans Petter Graver er jurist og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 11.3.2011
En ny avhandling viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. (...)

Er det et sted vitenskapen ennå ikke har fått innpass i samfunnet, så er det i bevisvurderingen i norsk rett. Skummelt? Det kommer an på hva du stoler mest på: Vitenskapen eller intuisjonen.

Etter etablert oppfatning skal dommeren legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Det gjelder også der det bare er 51 prosent sannsynlig. Selv om risikoen for feil er ganske stor i slike tilfeller, blir det i det lange løp færrest feil ved domstolene om dommere konsekvent dømmer etter en slik sannsynlighetsregel. Eller blir det det? (...)

Bevisvurdering (...) Magne Strandberg har skrevet en doktoravhandling som er det første større bevisteoretiske arbeid i Norge på generasjoner. Hva: Avhandlingen viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. Hvem er for og hvem er mot: Avhandlingen utfordrer den tradisjonelle læren om at bare dommere bygger på det mest sannsynlige, så får vi flest riktige dommer. Den viser også at vi ikke kan utvikle metoder for å eliminere usikkerheten om faktum, men vi kan gjøre dommeres vurderinger mer robuste. Betydning: Norske domstoler kan få styrket sitt teoretiske fundament for sine vurderinger av bevis. (...)

Håndtering av usikkerhet er ikke spørsmål om tro, men om de hensyn som ligger bak reglene. Og hensynene er forskjellige bak forskjellige regler. Vern av uskyldige ligger bak straffeprosessen, forbrukerbeskyttelse ligger bak forbrukerkjøpsreglene, føre-var prinsippet bak forurensningsreglene et cetera.

Det er med andre ord et sprik mellom juristenes selvforståelse og deres praksis når det gjelder håndtering av bevis. De lærer og sier at de skal se etter hva som er mest sannsynlig, og legge det til grunn for dommen. Men hva dette betyr, og hvordan det kan skje i praksis finnes det lite refleksjon rundt. I praksis bedømmes bevisene ut fra risikoen for å ta feil og hva slags håndtering av denne risikoen som er mest i samsvar med de rettsreglene det er aktuelt å anvende.

Men disse bedømmelsene må dommerne foreta helt uten veiledning fra rettsvitenskapen. Først nå i den aller seneste tid har rettsforskningen begynt å ta fatt i dette og gi det en vitenskapelig bearbeiding. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Ubesvarte spørsmål er derfor ikke til hinder for at en tiltalt kan dømmes – retten må vurdere det totale bevisbildet

Stor uenighet om bevisene
Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen
aftenposten.no 5.10.2013
Bevis. Retten trenger ikke svar på alle spørsmål for å dømme tiltalte i Sigrid-saken.

Til tross for en omfattende etterforskning av drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne, er det flere spørsmål de etterlatte ikke har fått svar på.
Vi vet ikke hvordan Sigrid ble drept. Vi et ikke når. Vi vet ikke hvor. Det er sentrale spørsmål i enhver drapssak. I sin prosedyre minnet statsadvokat Nina Prebe likevel retten om at det ikke er første gang at man har ubesvarte spørsmål i en drapssak.

Fremdeles vet vi ikke hvem som begikk Orderud-drapene, til tross for at fire personer er dømt for medvirkning. I Stavanger i 2005 ble en mann dømt for å ha drept en kvinne, selv om den døde aldri ble funnet. Ubesvarte spørsmål er derfor ikke til hinder for at en tiltalt kan dømmes – retten må vurdere det totale bevisbildet.

Åtte bevis for skyld.
Aktor Prebe mener at det foreligger åtte enkeltstående bevis som samlet sett viser at den tiltalte Ålesund-mannen bortførte, drepte og dumpet Sigrid. Hun ble etter aktors oppfatning drept samme natt som hun ble bortført. Hun døde som følge av gjentatt stump vold inne i campingvognen som den tiltalte 38-åringen disponerte.

All rimelig og forstandig tvil skal som kjent komme tiltalte til gode. Derfor avviser aktor blankt forsvarernes teori om en alternativ drapsmann. Det er en tvil som ligger i kjernepunktet av den oppkonstruerte tvil, mener hun. (...)

- Vil vi betale prisen for rettssikkerhet?

– Pengemangel truer sikkerheten i det norske rettssystemet
nrk.no 21.5.2013
VIDEO: Tall NRK har hentet inn viser at det fra 2008 til 2012 var en økning på 2000 sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene.

Antall sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene de siste årene har økt voldsomt, men domstolene har ikke fått mer penger.

«En får det rettsvesenet en betaler for. Med de rammene vi har nå er det ingen tvil om at vi er på vei mot en veldig farlig utvikling.» - Direktør for domstoladministrasjonen, Tor Langbach (...)

Vil vi betale prisen for rettssikkerhet?
Direktør Tor Langbach, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 22.8.2012
Private aktører tildeles en stadig større del av statens ressurser, mens domstolene ikke får midler til å opprettholde bemanningen.

Om to dager faller dommen i terrorsaken. Gjennomføringen var ikke billig, men i denne saken stilte storting og regjering til rådighet de midlene som var nødvendige. Oslo tingrett har med rette fått svært mye ros for avviklingen av saken fra mediene, bistandsadvokater og de berørte.

Men vi har titusenvis av andre saker. Er det vilje til å finansiere domstolene slik at også disse sakene kan tas unna effektivt og korrekt? Det ser ikke slik ut.

Må fjerne stillinger
Domstoladministrasjonen (DA) får tildelt midler i statsbudsjettet til drift av domstolene. Disse pengene sildrer DA ut til den enkelte domstol. Det aller meste av de pengene vi fordeler, er bundet opp i faste utgifter til lønn, husleie og drift. Domstolene kan ikke som politiet henlegge saker; vi må behandle alt som kommer inn. Vi har ingen bilpark vi kan la være å fornye eller helikoptre vi kan sette på bakken. Får vi for lite å fordele, er antall ansatte det eneste vi kan justere. For 2012 ble budsjettet redusert med ca. 7 millioner, og vi måtte kutte en del stillinger. For 2013 er det bebudet en videre nedskjæring på minst 33 millioner. Dette skjer selv om sakstallet over år har økt sterkt og sakene blir stadig mer komplekse. Dette kuttet innebærer at vi raskt må fjerne stillinger i domstolene svarende til den samlede bemanningen i Bergen tingrett, det vil si et omfang som tilsvarer ca. fem prosent av kapasiteten til å behandle saker i landets tingretter. Det er ganske drøyt. Vi har allerede innført tilsettingsstopp. (...)

Hva kan gjøres?
Jeg innser at domstolene i sin nåværende form ikke kan vokse inn i evigheten ved at det hele tiden etterfylles penger og opprettes nye stillinger. Men skal man strupe ressurstilgangen, må det samtidig foretas systemiske endringer. Skal domstolene fortsatt fungere like godt som nå, må noe skje. Noen oppgaver må tas ut, og tilgangen på saker må begrenses. Vi kan oppnå bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse på sikt ved å justere domstolsstrukturen.

Slike grep fordrer politisk vilje til å gjøre noe. På systemnivå har lite skjedd de siste ti årene. På den annen side tilføres domstolene nye oppgaver og et stadig større antall saker.

Samfunnet får de domstoler man betaler for. Hva staten vil betale, er et politisk valg. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Kampen mot justismord

Betyr det noe for rettsvesenet og samfunnet at jurister ikke får undervisning i etikk?
Per Egil Hegge – Foredrag
avisklipp.blogspot.com 7.4.2011
Det er alltid til hjelp for en tilhører, en leser eller lytter å få kjennskap til en talers eller en skribents grunnholdning angående emnet. Det er tjenlig at taleren deklarerer seg, som det het i eldre tider. Kanskje har tilhøreren et slags krav på det. Jeg skal derfor innlede med en slik deklarering.

Jeg har tilbrakt en del tid i rettssaler - underlig nok, og kanskje til ergrelse for noen - aldri på tiltalebenken. Jeg har heller ikke vært jurymedlem eller legdommer. Stort sett har jeg fulgt rettsforhandlinger som pressemann, både i England, i Norge, i USA, og i Sovjetunionen. (Noen av tilhørerne er godt voksne og husker Sovjetunionen.) Noen ganger har jeg vært sakkyndig vitne.

Hver eneste gang jeg har vært til stede under norske rettsforhandlinger, er jeg blitt styrket i en grunnholdning som begynte å danne seg hos meg ved førstegangsopplevelsen, som 19-årig sommervikar i en lokalavis i Steinkjer i 1959: I dette miljøet er det noen som har fått utilstrekkelig etisk skolering. Og det er for få som mener at det er et problem.

Jeg mener det er et så alvorlig problem at det er samfunnsskadelig. Og fordi juristene har en forbløffende motvilje mot å gjøre noe med det, bør vi legfolk forlange at noe blir gjort. Jeg regner ikke utsiktene som altfor dårlige til at vi kan få noen jurister med på laget også, selv om jeg ikke er overoptimistisk.

Jeg kan ikke utelukke at jeg skulle få bruk for det norske rettsapparatet en eller annen gang. Jeg vet at det utgjør en viktig del av vårt rettssamfunn, i det minste vet jeg at det er dets hovedoppgave og dets eksistensberettigelse. Jeg vet også at det noen ganger, kanskje ofte, virker som det skal. Samtidig vet jeg at jeg selv skulle tåle svært, svært stor urett, og lide betydelig økonomisk skade, før jeg la min skjebne i det norske rettsvesenets hender. Jeg kan ikke kvantifisere det, men jeg gjentar: Svært, svært stor urett, og betydelig økonomisk skade. (...)

Det (u)rettferdige ord
BJØRN C. EKELAND- forsker, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 17.3.2010
Det er fordommene og for-dømmingen som først og fremst preger justismordsakene. Man dømmer og bedømmer for raskt.

Det norske rettsvesen har hatt sin andel av justismord i nyere tid. Mer enn sin andel vil mange si. Frifinnelsen av Per Liland var en direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker i 2004, en kommisjon hvis fremste karakteristika kan oppsummeres i tre punkter: Dens nødvendighet, dens besynderlige retorikk og dens tvilsomme og svært mangelfulle sammensetning. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Uavhengig av staten
ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN
aftenposten.no 14.2.2010
(...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...)

Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (...)

Rettsstatens voktere
Jørgen Aall - Professor dr.jur., Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 19.2.2010
Hans Petter Gravers essay «Vi som elsket rettsstaten» i Morgenbladet 5. februar reiser spørsmål av grunnleggende betydning for samfunnet, og for juristene. Under henvisning til både nazitiden og USAs krig mot terror påviser han at «toppjurister» i statens tjeneste medvirket til å legitimere alvorlige overgrep mot enkeltmennesker – og mot rettsstatens prinsipper. Man må kanskje gi Graver rett også i at «historiens erfaringer» ikke gir grunn til optimisme med hensyn til juristenes rolle når rettsstaten er truet. Jeg følger derfor Graver langt på vei også når han mener at vi i siste instans må sette vår lit til den enkeltes evne til å identifisere urett og mot til å «hevde det rette selv mot retten». (...)

PR-folkenes tidsalder
aftenposten.no 24.10.2009
(...) Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt. «Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. (...) Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger. (...) Når Høyesterett som den tredje statsmakt dømmer i siste instans og avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter, er det viktig å vite hvordan dommerne blir rekruttert, hvilke dommere som blir utnevnt og hvilke faktorer som påvirker deres avgjørelser». (...)

Reiss-Andersen sjokkert over Langbachs leserinnlegg
aftenposten.no 24.10.2009
Et leserinnlegg fra Domstoladministrasjonens direktør har opprørt lederen i Advokatforeningen.

Les også:
• Leserinnlegget til Langbach: Manglende medmenneskelighet
• Kronikken til Tor Erling Staff: Det notoriske rovdyr
• Intervjuet med meddommeren: - Vondt i hjertet av å høre på kvinnene

–Jeg er sjokkert over at han kan skrive noe slikt, sier Reiss-Andersen om innlegget i gårsdagens Aftenposten.

–Jeg håper det var en ubetenksom kommentar i et forsøk på å score et retorisk poeng, sier hun.

–Overhodet ikke. Kommentaren var meget veloverveid, som alt jeg skriver er, svarer Tor Langbach. (...)

–Langbachs kommentar innebærer at han mener forsvarsadvokatenes rolle korrumperer. Det er grunnleggende i forsvarsadvokatens rolle at de står på tiltaltes side, som står alene mot hele systemet. Tor Langbach er ikke noen hvem som helst i dette. Det bekymrer meg dypt at øverste administrative leder for våre domstoler kan trekke forsvarsadvokatenes rolle og motiver i tvil på denne måten, sier lederen i Advokatforeningen. (...)

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når h