Sidegjøremålsregister etc. - Hvordan ivaretas mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner etc.? (Sidegjøremålsregister - bierverv) (Filternyheter.no - Medlemskap frimurerlosjen) (Mulige interessekonflikter) (Lese en dom)

- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep. (nettavisen.no 13.2.2015)

Skjermer Høyesterett fra granskning (aftenposten.no 22.11.2006)

Om saksøkers subjektive opplevelser «Lagmannsretten bemerker at den ikke betviler (saksøkers) subjektive opplevelse av kommunikasjonen med legene», men tilføyer at den ikke finner å kunne legge hennes fremstilling til grunn. Kort sagt: Vi hører hva du sier, men vi tror ikke det er sant. Det koster deg 210 000 kroner, pluss de 1,3 millioner du trodde du hadde fått i erstatning, pluss salæret til din egen advokat. Takk for i dag. Aftenposten 1.3.2005

Dommerne vil ikke granskes Styret i Domstol-administrasjonen vedtok i går at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes. (aftenposten.no 14.9.2006)

Domstolene må også granskes (aftenposten.no 18.9.2006)

Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no) (§ 110)

Klage på en dommer? (domstol.no)

Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

- Om domstolene

(Anm: Å være i retten (domstol.no).)

(Anm: Dommeres sidegjøremål  (domstol.no).)

(Anm: Søk i sidegjøremålsregisteret (domstol.no).)

- HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER?

(Anm: HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER? (…) Hva om vi IKKE kunne sjekke hva politikerne har besluttet? Eller hvilken behandling et barnehjemsbarn fikk? Eller om bevisene i en straffesak holdt vann? Hvordan skal vi da kunne ettergå sakene, kreve erstatning eller stille noen til ansvar?  Rettssikkerheten din er truet. Arkivslurv har enorme konsekvenser for samfunnet, rettssikkerheten og demokratiet. Samtidig vet vi at 7 av 10 offentlige saksbehandlere ikke arkiverer som de skal. Hvordan skal vi sikre at informasjon bevares for ettertiden? (program.arendalsuka.no 9.8.2022).)

- Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten.

(Anm: Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten. – De siste 20 årene har for Norges del vært en gedigen økonomisk opptur. Vi har samtidig vedtatt stadig flere lover og regler for å styre samfunnet, selvtenkt eller importert. Mens man i andre land har sett hvordan såkalt sterke ledere bevisst har angrepet pressefriheten og domstolene fordi det er de viktigste skansene for å bevare demokratiet. Kanskje vi på grunn av en sterk økonomi så langt har tatt for gitt at vår modell og rettsstat tåler det meste, spør Bromander. (juristen.no 5.1.2023).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Norske rettssaler mangler fremdeles lydopptakere: – Uholdbart.

(Anm: Norske rettssaler mangler fremdeles lydopptakere: – Uholdbart. Norske rettssaler mangler fremdeles utstyr til å ta opp lyd fra rettssakene, noe som refses av Dommerforeningen, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen. (…) Kirsten Aase-Bleskestad, leder i Dommerforeningen, mener det burde være en selvfølge med lyd- og bildeopptak for å sikre notoritet. (advokatwatch.no 20.11.2022).)

- Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. (- I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten.) (- 17 år senere har nesten ingenting skjedd.)

(Anm: Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. Fortsatt tas det nesten ikke opp lyd i rettssalene. Per Liland på vei inn i rettslokalet i 1970. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke hørt før i 1994 da saken hans ble gjenopptatt. I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten. 17 år senere har nesten ingenting skjedd. I 1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. (aftenposten.no 20.11.2022).)

- Rettsstaten har feilet igjen. (- FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering.)  

(Anm: ASBJØRN RACHLEW, politioverbetjent og lærer ved Politihøgskolen og forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, UiO. Rettsstaten har feilet igjen. Mange som er opptatt av rettssikkerhet går en tøff høst i møte. Mye tyder på at vi må erkjenne at rettsstaten vår har feilet – igjen. Muligens blir Baneheia-saken den vondeste. Men også Birgitte- og Silje-sakene kan bli vanskelige å se i øynene. FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering. Før det skjer, er jeg redd for at mine kolleger i påtalemyndigheten vil måtte erkjenne at de fortsatt utøver sin vanskeligste oppgave – bevisvurderingen – på tilsvarende måte som de gjorde da de vurderte tilståelsene til Jan Helge Andersen, fetteren til Birgitte og barna i Silje-saken, skriver Asbjørn Rachlew. Bildet viser den nå løslatte Viggo Kristiansen, da han ble hentet av sin far ved Ila fengsel i 2021. (vg.no 9.9.2022).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (- Kameraderi i påtalemyndigheten.) (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Rapport om omstridt ruspolitikkforening: − Blir et demokratisk problem.

(Anm: Rapport om omstridt ruspolitikkforening: − Blir et demokratisk problem. Rolleforståelsesutvalget har konkludert med at skillet mellom rollen som politi og rollen som medlem i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ikke har vært tilstrekkelig. I juli 2021 ba politidirektør Benedicte Bjørnland justisdepartementet granske politiets bånd til den omstridte NNPF etter flere kritiske mediesaker om uklare roller mellom politiet og foreningen. Rolleforståelsesutvalget fikk å oppgave å vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i sitt forhold til den private organisasjonen, og levere en utredning. Les VGs saker om NNPF her. (vg.no 11.1.2023).)

- Forsvarer mener statsadvokat er inhabil – retten avviser saken. (- Dommerne mener statsadvokaten som tok ut tiltale i saken mot advokat Bengt Waldow var inhabil.) (– Statsadvokatens medlemskap er egnet til å svekke tilliten til hennes vurdering, sier dommeren i retten.) (- TILTALT: Den tidligere advokaten Bengt Waldow er tiltalt for å ha krenket to NNPF-topper med plakater.)

(Anm: Forsvarer mener statsadvokat er inhabil – retten avviser saken. Dommerne mener statsadvokaten som tok ut tiltale i saken mot advokat Bengt Waldow var inhabil. Retten brukte over en time på å bestemme seg for om de skal avvise saken eller ikke. Søndag ble det nemlig kjent at statsadvokaten som tok ut tiltale mot Waldow, selv er medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Dette hadde aktivister på Twitter varslet forsvarer Jon Wessel-Aas om. Foran en stappfull rettssal besluttet dommerne til slutt at statsadvokaten som tok ut tiltalen mot Bernt Waldow var inhabil. Det er fordi plakatene Waldow er tiltalt for å henge opp var politiske, og statsadvokatens medlemskap i foreningen dermed viser politisk uenighet med tiltaltes politiske budskap, sier dommeren. – Statsadvokatens medlemskap er egnet til å svekke tilliten til hennes vurdering, sier dommeren i retten. Den tidligere advokaten Bernt Waldow er tiltalt for å «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred». (nrk.no 23.1.2023).)

- Forsvarer beskylder statsadvokat for inhabilitet og mener NNPF-rettssak må avlyses: – Pinlig.

(Anm: Forsvarer beskylder statsadvokat for inhabilitet og mener NNPF-rettssak må avlyses: – Pinlig. REAGERER: Forsvarer Jon Wessel-Aas reagerer på settestatsadvokat Jane Lundstadsveen har tatt ut tiltale mot hans klient, samtidig som hun er medlem i NNPF. Settestatsadvokat Jane Lundstadsveen fastholder likevel sin habilitet. Advokat Jon Wessel-Aas representerer 40-åringen som etter planen må møte i retten etter å ha stått bak to plakater med innhold som han mener er satirisk, rettet mot lederen i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil, og statsadvokat Geir Evanger.  (nettavisen.no 22.1.2023).)

- Aktor bekrefter: NNPF-tilknytning blir tema. Mandag starter rettssaken mot en mann som er tiltalt for krenking av topper i Norsk Narkotikapolitiforening. Statsadvokaten som tok ut tiltalen i saken, er selv medlem i organisasjonen.

(Anm: Aktor bekrefter: NNPF-tilknytning blir tema. Mandag starter rettssaken mot en mann som er tiltalt for krenking av topper i Norsk Narkotikapolitiforening. Statsadvokaten som tok ut tiltalen i saken, er selv medlem i organisasjonen. HENGT UT: Nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening, Geir Evanger, er mannen som er avbildet på en av plakatene hengt opp i Oslo sentrum. Plakatene er tema for en rettssak som starter mandag. En mann er tiltalt for å ha hengt opp plakater rundt i Oslo, hvor det sto skrevet «ETTERLYST», med politiets logo på. I tiltalen står det at han «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd har krenket en annens fred.» Mannen har erkjent å ha hengt opp plakatene av statsadvokat Geir Evanger og politimann Jan Erik Bresil, som er leder og nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). På plakatene var det plassert QR-koder, hvor man ble sendt inn på nettsider om Rolleforståelsesutvalget, som gransket politiets bindinger til NNPF, og Operasjon SULT, hvor politiet brukte ulovlig politiprovokasjon. (…) Det var NRK som omtalte saken først. I et skriv Dagbladet har fått tilgang til av mannens forsvarer, Jon Wessel Aas, bekrefter statsadvokaten at hun har vært medlem i foreningen siden 2014. (dagbladet.no 22.1.2023).)

- NTNU mente studenten hadde fusket - studenten vant i retten. (- Staten mente på sin side at likhetene i besvarelsene betydde at det er «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at de tre studentene hadde kommunisert underveis i eksamen. «Det gjelder skrivefeil, identiske riktige svar, identiske uriktige svar og like misforståelser av oppgaveteksten», står det gjenfortalt i dommen.) (- At studenter vinner fram i fuskesaker i domstolene, hører til sjeldenhetene.) (- Ingen studenter vant sine rettssaker.)

(Anm: NTNU mente studenten hadde fusket - studenten vant i retten. En NTNU-student ble utestengt for å ha samarbeidet med to andre studenter på en hjemmeeksamen. Den vurderingen er ikke Trøndelag tingrett enig i. Den sentrale klagenemnd ved NTNU mente identiske skrivefeil og svar betød at studentene hadde samarbeidet underveis i en hjemmeeksamen. Mistanken ble rettet mot en kvinnelig student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som våren 2021 gjennomførte en skriftlig hjemmeeksamen da besvarelsen hadde tilnærmet identiske svar med to andre medstudenter. Mistanken ble ytterligere styrket av at besvarelsene hadde identiske skrivefeil. Saken gikk til den sentrale klagenemnd ved NTNU der studenten ble utestengt resten av vårsemesteret og høstsemesteret 2021. Studenten klagde, og klagenemnden reduserte utestengelsen til ett semester på grunn av lang behandlingstid. Studenten bestemte seg for å hoppe bukk over Felles klagenemnd og tok saken til rettssystemet. I en fersk dom fra Trøndelag tingrett er det klart at retten tror studenten og omgjør utestengelsen. Delte notater At studenter vinner fram i fuskesaker i domstolene, hører til sjeldenhetene. En kartlegging Khrono gjorde i fjor viser at staten ble stevnet for retten 18 ganger i 2020 og 2021 av studenter som ble tatt i fusk. I seks av sakene trakk studenten kravet, mens de resterende 12 ble behandlet i retten. Ingen studenter vant sine rettssaker. Men NTNU-studenten mente hardnakket at de identiske svarene og skrivefeilene var et resultat av samarbeid før eksamen, ikke under. Hun forklarte i retten at hun og medstudentene hadde delt sine notater underveis i eksamensforberedelsene i en kollokviegruppe. Disse notatene var det senere lov å bruke underveis i hjemmeeksamen. Staten mente på sin side at likhetene i besvarelsene betydde at det er «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at de tre studentene hadde kommunisert underveis i eksamen. «Det gjelder skrivefeil, identiske riktige svar, identiske uriktige svar og like misforståelser av oppgaveteksten», står det gjenfortalt i dommen. (khrono.no 22.1.2023).)

- BANEHEIA: Politibetjenten ble refset av sine egne: – Jeg bryr meg ikke. (- Politioverbetjent Ingunn Wike har jobbet med teledata i over 15 år.) (- Da hun ytret sin mening om telebevisene i Baneheia-saken, ble hun stemplet som illojal.) (– Jeg er ikke noe opptatt av ære eller noe sånt. Jeg har vært opptatt av at sannheten skal frem, sier hun til TV 2.)

(Anm: BANEHEIA: Politibetjenten ble refset av sine egne: – Jeg bryr meg ikke. LILLESTRØM (TV 2): Politioverbetjent Ingunn Wike har jobbet med teledata i over 15 år. Da hun ytret sin mening om telebevisene i Baneheia-saken, ble hun stemplet som illojal. Da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i februar 2021 kom til at dommen mot Viggo Kristiansen (43) skulle gjenåpnes, var Ingunn Wike nevnt 37 ganger i beslutningen. Underveis i prosessen har kolleger omtalt henne som illojal, og statsadvokatene i Agder har uttalt at hennes meninger ikke kan tillegges vekt. Likevel har ikke Wike tidligere ønsket å fortelle sin historie offentlig. – Jeg er ikke noe opptatt av ære eller noe sånt. Jeg har vært opptatt av at sannheten skal frem, sier hun til TV 2. (tv2.no 22.1.2023).)

- Også dommere må oppføre seg. Hvor sterkt kan man kritisere en høyesterettsdommer uten å sette rettsstaten i fare? (- Ingen kan avsette dommere uten dom. Heller ikke regjeringen.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Også dommere må oppføre seg. Hvor sterkt kan man kritisere en høyesterettsdommer uten å sette rettsstaten i fare? Høyesterett er inne i sin kanskje verste mediestorm. Det dreier seg om dommer Jens Edvin Skoghøy. Han er en frittalende nordlending, den mest statskritiske av landets øverste dommere. For tiden er han i studiepermisjon grunnet sin helsetilstand. (…) For domstolene skal ikke utsettes for press som kan undergrave uavhengigheten til den dømmende makt. Ingen kan avsette dommere uten dom. Heller ikke regjeringen. (aftenposten.no 4.1.2023).)

- Høyesteretts-sjefen fra helvete. Dersom Jens Edvin A. Skoghøy nå ikke orker å utføre sin dommergjerning, er det nederlag for rettsstaten.

(Anm: Elin Ørjasæter, dosent ved Høyskolen Kristiania. Høyesteretts-sjefen fra helvete. Dersom Jens Edvin A. Skoghøy nå ikke orker å utføre sin dommergjerning, er det nederlag for rettsstaten. (...) Les saken her: – Kvantumsrabatt for voldtekt Skoghøy skriver i sin dissens: «I tilfeller hvor flere gjerningsmenn etter tur voldtar en kvinne, kan jeg vanskelig forstå det annerledes enn at kvinnen vil oppleve voldtektene som flere krenkelser. For hver person som voldtar henne, må hun gjennom en «ny runde», og følelsen av fornedrelse, avmakt og utnyttelse blir repetert. Selv om gjerningsmennene er til stede samtidig og bistår hverandre, må det derfor for voldtektsofferet oppleves som en ny krenkelse når hun blir «overtatt» av en annen gjerningsmann. Dessuten vil også graviditetsrisikoen, smitterisikoen og risikoen for å bli påført fysiske skader øke med antallet voldtektsmenn». (...) «Den løsning lagmannsretten legger til grunn, fremstår for meg som fullstendig uakseptabel og direkte støtende. Den innebærer at menn som går sammen om etter tur å voldta en kvinne, blir «premiert» med en «kvantumsrabatt». Jeg kan ikke se noen reell grunn til dette. Tvert imot bør den enkelte gjerningsmanns ansvar forhøyes, idet han ikke bare er ansvarlig for egen voldtekt, men også for medvirkning til de øvriges voldtektshandlinger.» (…) Dette er bare en av flere dissenser fra Skoghøys side som har ført fram, i andre har han fått medhold i Den europeiske menneskerettsdomstolen. I ett tilfelle på tross av at flertallet i Høyesterett hadde skrevet at en slik klage «åpenbart ikke ville føre fram». Men det gjorde den altså. (nettavisen.no 10.1.2023).)

- Henlegger saken etter giftanklager fra høyesterettsdommer.

(Anm: Henlegger saken etter giftanklager fra høyesterettsdommer. Høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy (67) mener hans daværende kone forsøkte å forgifte ham. Onsdag ble hun avhørt av Oslo-politiet. Fredag ble saken henlagt. Høyesterettsdommeren hevder han er utsatt for tilførsel av gift fra mai til 18. oktober i fjor. Han mener det er hans nå fraseparerte kone som står bak. Hennes advokat Musharraf Ashraf sier til Aftenposten hun overhodet ikke har forgiftet sin ektemann eller gjort noen forsøk på å forgifte ham. Onsdag var hun i et to timers langt avhør hos politiet i Oslo, som har etterforsket saken. Fredag ble saken henlagt. Ashraf sier det ikke kom overraskende på henne. (aftenposten.no 13.1.2023).)

- Anklaget kona for forgiftning: Dette er høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy. (- Han er attpåtil den dommeren som i minst grad stemmer i statens favør, ifølge en opptelling fra Rett24 i 2018.) (- De som har en lang tjeneste i staten, har en tendens til å stemme i favør av staten i tilfeller hvor det er dissens.)

(Anm: Anklaget kona for forgiftning: Dette er høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy. «Gruppevoldtektssaken», journalisten som ble feilaktig dømt til å oppgi sine kilder og en historisk dom om rusavhengige. Slik har Jens E. Skoghøy markert seg i Høyesterett. (…) «Ikke til å unngå» Ikke bare har 67-åringen markert seg som en dommer som ofte stemmer mot flertallet. Han er attpåtil den dommeren som i minst grad stemmer i statens favør, ifølge en opptelling fra Rett24 i 2018. I den forbindelse sa Skoghøy til avisa at han mener det er en klar sammenheng mellom tidligere yrkesbakgrunn og dommeres holdning i rettslige spørsmål: - De som har en lang tjeneste i staten, har en tendens til å stemme i favør av staten i tilfeller hvor det er dissens. I saker der det er rom for ulike rettsoppfatninger, vil yrke påvirke hvilke oppfatninger man danner seg. Jeg vil nesten si det var rart om det ikke var slik, det er ikke til å unngå, sa han til avisa. (dagbladet.no 3.1.2023).)

- Regjeringen strammer grepet om domstolene: Nå advarer dommerne mot 100 millioner i minus og politisk detaljstyring.

(Anm: Regjeringen strammer grepet om domstolene: Nå advarer dommerne mot 100 millioner i minus og politisk detaljstyring. Domstolene frykter for sin uavhengighet. Skal domstolene være uavhengige, må vi redusere byråkratiet der, svarer regjeringen. «Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet», står det i Grunnloven § 95. Men hva betyr det egentlig at domstolene skal være uavhengige? (aftenposten.no 28.11.2022).)

- Vindkraftdom kan ødelegge for forsoningsarbeid. (- Om et halvt år kommer rapporten om hvordan statens overgrep mot samene kan repareres, men vindturbiner på Fosen kan bli verkebyll for forholdet mellom urfolk og staten.) (- UTFORDRER TILLITEN: Selv om Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen er i strid med samenes rett til kulturutøvelse, går driften av vindturbinene fortsatt som om ingenting har skjedd.)

(Anm: Vindkraftdom kan ødelegge for forsoningsarbeid. Om et halvt år kommer rapporten om hvordan statens overgrep mot samene kan repareres, men vindturbiner på Fosen kan bli verkebyll for forholdet mellom urfolk og staten. UTFORDRER TILLITEN: Selv om Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen er i strid med samenes rett til kulturutøvelse, går driften av vindturbinene fortsatt som om ingenting har skjedd. – Fra Sannhets og forsoningskommisjonens side kan jeg si at en viktig forutsetning for en god forsoningsprosess fremover, er at alle parter kan ha tillit til landets øverste instanser, sier kommisjonens leder Dagfinn Høybråten. De har fulgt med på regjeringens oppfølging av den enstemmige dommen fra Høyesterett i Fosen-saken, som gikk i reindriftas favør høsten 2021. Høyesteretts storkammer slo fast at konsesjonen til vindkraftutbygging på Fosen er ugyldig. Den bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. (nrk.no 2.1.2023).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Advokatsamfundet kalder SVM-regerings fokus på retssikkerhed ”et vigtigt signal”. (- Advokatsamfundets generalsekretær, der blandt andet bider mærke i ønsket om en mere åben forvaltning af magten.)

(Anm: Advokatsamfundet kalder SVM-regerings fokus på retssikkerhed ”et vigtigt signal”. Den nye regering smider ”retssikkerhed” på arbejdsbordet, og det glæder Advokatsamfundets generalsekretær, der blandt andet bider mærke i ønsket om en mere åben forvaltning af magten. Advokatsamfundets generalsekretær, Andrew Hjuler Crichton, vil holde den nye regering op på løftet om mere fokus på retssikkerhed. (advokatwatch.dk 15.12.2022).)

- Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. (- Vi har ikke rettssikkerhet i Norge.) (–⁠ Jeg ble rundlurt av politiet.)

(Anm: Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. Vi har ikke rettssikkerhet i Norge. Arvid Sjødin forteller alt om justismordene, politiskandalene og ikke minst om det neste justisdrapet han skal få gjenopptatt. Arvid Sjødin, advokaten til både Viggo Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs, er «Årets Navn» i Nettavisen. Hans kamp for rettferdighet i de to sakene mangler sidestykke i norsk rettshistorie. (…) – Vi har ikke rettssikkerhet i Norge, sier Sjødin, når han besøker podkasten Stavrum & Eikeland. – Det sitter mange uskyldige i norske fengsler i dag, fortsetter han. Se hele hans bekymringsmelding mot det norske rettsvesenet her: (…) Slik ble fetteren rundlurt Sjødin forklarer i detalj hvordan han mener seg rundlurt av politiet i drapssaken mot Birgitte Tengs sin fetter, noe som førte til at fetteren ble dømt i tingretten i 1997, for så året etter å bli frikjent i lagmannsretten. – Jeg ble rundlurt, sier Sjødin. (nettavisen.no 31.12.2022).)

- Skoghøys bombastiske giftanklager bør få følger. (- Nyheten om at høyesterettsdommer Jens Edvin A Skoghøy mente seg forgiftet av sin ukrainske kone, og at han egenhendig hadde etterforsket og oppklart saken, sprang som en bombe i norsk offentlighet i begynnelsen av desember.)

(Anm: Skoghøys bombastiske giftanklager bør få følger. Skoghøysaken skal nå vurderes av tilsynsutvalget for dommere. Det er bra. Saken handler om: Skoghøysaken skal vurderes av tilsynsutvalget for dommere. Nyheten om at høyesterettsdommer Jens Edvin A Skoghøy mente seg forgiftet av sin ukrainske kone, og at han egenhendig hadde etterforsket og oppklart saken, sprang som en bombe i norsk offentlighet i begynnelsen av desember. (dn.no 28.12.2022).)

(Anm: Høyesterettsdommeren ble akuttinnlagt på Ullevål. Nå hevder Jens Edvin Skoghøy (67) at ektefellen forgiftet ham (vartoslo.no 8.3.2022).)

- Jusstudent varslet mot Skoghøy: − Han misbrukte makten sin.

(Anm: Jusstudent varslet mot Skoghøy: − Han misbrukte makten sin. TROMSØ (VG) En kvinnelig jusstudent leverte et varsel mot høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy mens han var hennes foreleser på Universitetet i Tromsø. UiT konkluderte med å gi Skoghøy en skriftlig advarsel. (…) Skoghøy har ikke ønsket å stille til intervju med VG om saken, men skriver i en sms: – Varslingssaken ble sluttbehandlet hos min daværende arbeidsgiver, UiT, i 2020. Jeg har ingen kommentarer til UiTs håndtering av saken. Studenten anmeldte saken høsten 2021, men både politiet og statsadvokaten henla saken fordi det ikke forelå noe straffbart. Ytterligere kommentarer ønsker jeg ikke å gi. (vg.no 29.12.2022).)

- Kritiske til at varselet mot dommer Skoghøy er brakt inn for disiplinærråd. (- I retningslinjene står det blant annet: «En dommer skal også utenfor tjenesten opptre slik at atferden ikke er egnet til å skade respekten for eller tilliten til domstolene.»)

(Anm: Kritiske til at varselet mot dommer Skoghøy er brakt inn for disiplinærråd. Jurister mener varslingssaken mot høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy ikke burde vært meldt inn for Tilsynsutvalget for dommere. Katrine Holter sier tilsynsutvalget ikke skal vurdere om en person generelt sett er et moralsk godt menneske eller ikke. (…) — Opp til tilsynsutvalget Justitiarius Toril Marie Øie er ikke tilgjengelig for å svare på Khronos spørsmål, men informasjonssjef Ida Dahl Nilssen ved Norges høyesterett svarer. På spørsmål om hvorfor varselet og den skriftlige advarselen fra UiT ble brakt på bane i brevet fra Øie, svarer Nilssen på e-post: — Som det fremgår av brevet, er den umiddelbare bakgrunnen hans opptreden og uttalelser den senere tid. Det overlates til tilsynsutvalget å vurdere om den tidligere advarselen fra UiT og forhold rundt varslingssaken kan og bør trekkes inn i en helhetsvurdering sammen med det som er redegjort for fra nyere tid. — Ser Øie noen prinsipielle betenkeligheter ved å trekke inn dommeres privatliv og atferd, som ikke er koblet til dommergjerningen på den måten hun har gjort?— Det er opp til tilsynsutvalget å vurdere hvilke forhold det vil vektlegge i vurderingen. I de etiske retningslinjene for dommere, som ligger til grunn for tilsynsutvalgets behandling, er det også punkt som gjelder atferd utenfor tjenesten. I retningslinjene står det blant annet: «En dommer skal også utenfor tjenesten opptre slik at atferden ikke er egnet til å skade respekten for eller tilliten til domstolene.» (khrono.no 31.12.2022).)

- Inhabil i sak om høyesterettsdommer. (- Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper.)

(Anm: Inhabil i sak om høyesterettsdommer. LEDER: Thorstein Funderud Skogvang er leder for tilsynsutvalget for dommere. Han jobber også som dommer i Nord-Troms og Senja tingrett. Lederen for tilsynsutvalget for dommere, Thorstein Funderud Skogvang, kan selv ikke delta i behandlingen av saken knyttet til høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. – Jeg har en relasjon til Skoghøy som gjør det unaturlig for meg å behandle saken. TU har strenge habilitetsregler, sier han. Som VG meldte i dag ønsker sjefen for Høyesterett en vurdering av om høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har brutt det etiske regelverket for dommere. Det har bakgrunn i at han tidligere i desember anklaget sin kone for å ha forgiftet ham, og et hittil ikke omtalt varsel, Skogvang opplyser at saken kommer til å bli behandlet fortløpende. – Sekretariatet varsler de aktuelle partene og ber om uttalelser. Videre innhentes det dokumentasjon som tilsynsutvalget mener er relevant, så vil det bli skrevet et utkast som blir behandlet i utvalget. Saksbehandlingstid varierer fra sak til sak, opplyser han på generelt grunnlag. Neste møte i tilsynsutvalget er 2. februar. Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper. (vg.no 27.12.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommer tatt til disiplinærutvalg av egen sjef.

(Anm: Høyesterettsdommer tatt til disiplinærutvalg av egen sjef. TROMSØ (VG) Sjefen i Høyesterett vil ha en vurdering av om Jens Edvin A. Skoghøy har brutt det etiske regelverket for dommere etter å ha anklaget sin egen kone for å ha forgiftet ham – og etter et hittil ikke omtalt varsel fra 2020. (vg.no 27.12.2022).)

- Høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy: Tilsynsutvalget dropper varslingssaken.

(Anm: Høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy: Tilsynsutvalget dropper varslingssaken. Tilsynsutvalget for dommere kommer ikke til å behandle varslingssaken mot Jens E. Skoghøy fra 2020. BA OM VURDERING: Det var en henvendelse fra høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie som satte i gang prosessen der Tilsynsutvalget for dommere skal vurdere adferden til høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy. (dagbladet.no 4.1.2023).)

(Anm: Skoghøy: - Funnet i hjelpeløs tilstand. I desember ba høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie Tilsynsutvalget for dommere om å vurdere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøys atferd. Nå svarer han. (dagbladet.no 4.1.2023).)

- Justitiarius ber Tilsynsutvalget for dommere vurdere Skoghøys uttalelser.

(Anm: Justitiarius ber Tilsynsutvalget for dommere vurdere Skoghøys uttalelser. VG skriver tirsdag at Toril M. Øie ber Tilsynsutvalget vurdere både de kontroversielle uttalelsene fra desember og en hittil ukjent varslingssak fra da Skoghøy var professor i Tromsø. (rett24.no 3.1.2023).)

- Inhabil i sak om høyesterettsdommer. (- Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper.)

(Anm: Inhabil i sak om høyesterettsdommer. LEDER: Thorstein Funderud Skogvang er leder for tilsynsutvalget for dommere. Han jobber også som dommer i Nord-Troms og Senja tingrett. Lederen for tilsynsutvalget for dommere, Thorstein Funderud Skogvang, kan selv ikke delta i behandlingen av saken knyttet til høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. – Jeg har en relasjon til Skoghøy som gjør det unaturlig for meg å behandle saken. TU har strenge habilitetsregler, sier han. Som VG meldte i dag ønsker sjefen for Høyesterett en vurdering av om høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har brutt det etiske regelverket for dommere. Det har bakgrunn i at han tidligere i desember anklaget sin kone for å ha forgiftet ham, og et hittil ikke omtalt varsel, Skogvang opplyser at saken kommer til å bli behandlet fortløpende. – Sekretariatet varsler de aktuelle partene og ber om uttalelser. Videre innhentes det dokumentasjon som tilsynsutvalget mener er relevant, så vil det bli skrevet et utkast som blir behandlet i utvalget. Saksbehandlingstid varierer fra sak til sak, opplyser han på generelt grunnlag. Neste møte i tilsynsutvalget er 2. februar. Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper. (vg.no 27.12.2022).)

- Ber Tilsynsutvalget for dommere gjøre en vurdering av Skoghøy.

(Anm: Ber Tilsynsutvalget for dommere gjøre en vurdering av Skoghøy. Bakgrunnen for henvendelsen fra justitiarius Toril Marie Øie er uttalelsene Jens Edvin A. Skoghøy kom med tidligere denne måneden, og et hittil ukjent varsel fra 2020. Det skriver VG tirsdag. Avisen har fått innsyn i en henvendelse som justitiarius Øie sendte til Tilsynsutvalget for dommere lille julaften. Hun viser i den til at det har vært «stor offentlighet og bekymring knyttet til dommer Skoghøy» den siste tiden. Tidligere i desember gikk Skoghøy ut i flere medier og hevdet at han var blitt forsøkt forgiftet med et bedøvende middel av sin kone. Hun har senere avvist Skoghøys påstander. (advokatwatch.no 27.12.2022).)

- Prinsipper må respekteres, særlig når det er ubehagelig. Høyesterettsdommerne er uavsettelige.

(Anm: Leder. Prinsipper må respekteres, særlig når det er ubehagelig. Høyesterettsdommerne er uavsettelige. Det er det gode grunner til. Deling av makten er en grunnleggende forutsetning for et liberalt demokrati. Der en diktator typisk vil samle så mye som mulig og gjerne all makt på sin hånd, vil et vitalt demokrati søke å spre makten på flere institusjoner. Disse institusjonene skal kontrollere hverandre - fungere sammen, men også være uavhengige av hverandre. (…) I tillegg til lovgiverne i Stortinget og den utøvende makten i regjeringen, har vi den tredje statsmakten - domstolene. Det er helt avgjørende at de ansees som og behandles som en uavhengig statsmakt, på linje med de to andre. Ikke som et underordnet organ. For å sikre denne uavhengigheten, er det laget noen helt spesielle regler. Én av dem er at dommerne er uavsettelige. Den regelen bidrar til at det viktige prinsippet om maktfordeling blir beskyttet. (dagsavisen.no 27.12.2022).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden.

(Anm: Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden. Magnus Matningsdal har bare to uker igjen som dommer i Høyesterett. De to ukene kan han til gjengjeld titulere seg som ridder av 1. klasse. Kongen utnevnte for noen uker siden Magnus Matningsdal til såkalt ridder 1. klasse for hans bidrag til utvikling av strafferettspleien. Fredag ble dekorasjonen overlevert under en seremoni på Matningsdals hjemsted Bryne. Statsforvalter i Rogaland Lone Merethe Solheim sto for utdelingen. Til stede var nesten hele Høyesterett, og dessuten assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Sæther overtar embetet Matningsdal etterlater seg når han om snaue to uker går av for aldersgrensen. (rett24.no 18.9.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? (- Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort.) (- Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut?)

(Anm: Dag Idar Tryggestad, LEDER I NORSK JOURNALISTLAGD. DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort. Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut? – Vi etterlyser pressens vaktbikkjerolle, men hvordan skal pressen kunne utføre den rollen når man er prisgitt et politisystem som ser på etterforsknings-dokumenter som statshemmeligheter? Spørsmålet stilles av tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen. Han er kjent som en av de første som stilte virkelige kritiske spørsmål i Baneheia-saken, blant annet om de mye omtalte mobilbevisene. Saken ville neppe blitt gjenopptatt hvis det ikke var for kritisk journalistikk fra blant andre Pedersen og forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr. I et intervjuet i podkasten Tut & Mediekjør nylig fortalte Pedersen hvor krevende det hadde vært, og at journalister i dag ofte er avhengige av vilkårlige «lekkasjer» i straffesaker for å få tilgang til informasjon. Det samme er tilfelle i Tengs-saken. Også her bidro innsyn i hele saken og medienes søkelys til at saken tok et nytt spor. – Når vi ikke har tilgang til det som ligger til grunn for en sak, så kan vi heller ikke vurdere den. Vi har dermed heller ikke forutsetning eller mulighet til å gå inn og bedrive kritisk journalistikk, sa Pedersen. Beskrivelsen er gjenkjennelig for mange av våre medlemmer som jobber på krimfeltet. Forut for at en sak havner i retten, er vi ofte avhengige av informasjon, noen ganger «lekkasjer», fra noen av aktørene. Under selve rettsforhandlingen kan det være dagsformen til aktoratet, eller om aktor har tid og ressurser til å håndtere spørsmålet, som avgjør hva og hvem som får tilgang til opplysninger. Norsk Journalistlag og andre bransjeorganisasjoner har i en årrekke kjempet for å få endret loven, lik den de har i Sverige, hvor nær alle sakspapirer blir gjort tilgjengelig for pressen når tiltale tas ut. Slik blir mediene i stand til å se hele bildet før saken er til behandling i domstolen og mediene kan gjøre sin helhetlige og selvstendige vurdering. Ikke for å opptre som domstol, men for å kunne utføre sin kontrollfunksjon. (journalisten.no 23.9.2022).)

- Arvid Sjødin kan få millionutbetaling etter frifinnelsen av Tengs-fetteren.

(Anm: Arvid Sjødin kan få millionutbetaling etter frifinnelsen av Tengs-fetteren. Arvid Sjødin, som i årevis har bistått fetteren til Birgitte Tengs, kan nå forvente en større utbetaling for arbeidet som er lagt ned. Sjødin har bistått fetteren siden 1995, men først i år frifant Agder lagmannsrett fetteren til Birgitte Tengs for erstatningssaken etter at de gjenåpnet den sivile erstatningssaken mot ham. (medwatch.dk 22.12.2022).)

- Frifinnelsen av Viggo Kristiansen er også en dom over juristprofesjonen. (- Vi må som profesjon erkjenne at jurister – med Høyesterett i spissen – er ansvarlige for justismordene i NAV- og Baneheia-sakene.) (- Disse sakene illustrerer to sider ved vår profesjon: Vi er autoritetstro og finner kildene ved å se tilbake.)

(Anm: Johan Giertsen, professor i rettsvitenskap, UiB. Frifinnelsen av Viggo Kristiansen er også en dom over juristprofesjonen. Vi må som profesjon erkjenne at jurister – med Høyesterett i spissen – er ansvarlige for justismordene i NAV- og Baneheia-sakene. Disse sakene illustrerer to sider ved vår profesjon: Vi er autoritetstro og finner kildene ved å se tilbake. Når tro på autoriteter kobles med tilbakeskuende søk etter kilder, frakobles ofte selvstendige analyser ­– og risikoen stiger for at vi ikke etterlever kandidatløftet om å fremme rett og hindre urett. I NAV-saken skygget denne tilbakeskuende og passive kildebruken for selvstendige undersøkelser, også i Høyesterett som uriktig dømte en NAV-klient til fengsel fordi landets øverste domstol – over 20 år etter EØS-avtalen – ikke så retten til fri bevegelse i EU/EØS (HR-2017-560-A). Han ble frifunnet etter gjenåpning (HR-2021-1453-S). I Baneheia-saken har asymmetrien mellom partene ­– Kristiansen vs påtalemyndigheten da saken ble pådømt i 2002 – og at jurister ofte ser i retning samfunnets institusjoner og ressurssterke parter, trolig bidratt til det justisministeren har betegnet som «kanskje norgeshistoriens største rettsskandale». (rett24.no 16.12.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tiltroen til domstolene tilbake på pre-koronanivå. (- Årets tall viser at tiltroen til alle statsmaktene faller sammenlignet med i fjor, og i særdeleshet faller den for regjeringen. I fjor svarte 77 prosent at de hadde ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, mens andelen som svarer det samme nå ligger på 62 prosent.)

(Anm: Tiltroen til domstolene tilbake på pre-koronanivå. Tilliten til myndighetene faller i Domstoladministrasjonens årlige tiltroundersøkelse, men særlig faller den for regjeringen. Hvert år, omtrent på samme tid, gjennomfører Ipsos en tiltroundersøkelse på oppdrag fra Domstoladministrasjonen. Der blir et representativt utvalg spurt om hvor mye de stoler på henholdsvis domstolene, Stortinget, regjeringen og politiet. Årets tall viser at tiltroen til alle statsmaktene faller sammenlignet med i fjor, og i særdeleshet faller den for regjeringen. I fjor svarte 77 prosent at de hadde ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, mens andelen som svarer det samme nå ligger på 62 prosent. (rett24.no 9.12.2022).)

- Justisminister beklager til Viggo Kristiansen: – Ord blir fattige.

(Anm: Justisminister beklager til Viggo Kristiansen: – Ord blir fattige. Pressemøte med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, som etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen i Baneheia-saken vil gi en uttalelse og informere om regjeringens videre oppfølging. (tv.vg.no 15.12.2022).)

- Emilie Enger Mehl om Viggo Kristiansen: − Jeg vil si unnskyld.

(Anm: Emilie Enger Mehl om Viggo Kristiansen: − Jeg vil si unnskyld. Etter 21 år ble Viggo Kristiansen frikjent i Baneheia-saken. Justisminister Emilie Enger Mehl ville vente med en beklagelse til dommen var på plass. Nå beklager hun, uten forbehold. (vg.no 15.12.2022).)

- Soningen er utholdt. Frikjennelsen av Viggo Kristiansen gjør ufattelig godt og ufattelig vondt på en og samme tid.

(Anm: Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen. Soningen er utholdt. Frikjennelsen av Viggo Kristiansen gjør ufattelig godt og ufattelig vondt på en og samme tid. (…) Rester av det helt feilaktige bildet som er skapt gjennom tusenvis av medieoppslag, og stygge overtramp i rettsapparatet og fengselssystemet, sitter fortsatt igjen i deler av vår kollektive bevissthet. De restene er det viktig at vi fjerner nå. Den jobben må alle gjøre. Et lite eksempel: Etter at frikjennelsen var et faktum, inviterte Kristiansens forsvarere Arvid Sjødin og Bjørn André Gulstad til en pressekonferanse. Der leste de opp et brev fra Viggo Kristiansen. I dette brevet beskriver han sin egen fortvilelse og smerte, samtidig som han med dyp empati anerkjenner at smerten til de etterlatte og ofrene for ugjerningene i Baneheia langt overgår hans egen. (dagsavisen.no 17.12.2022).)

- BANEHEIA-SAKEN: Mener fengselet har spart masse penger på Viggo Kristiansen.

(Anm: BANEHEIA-SAKEN: Mener fengselet har spart masse penger på Viggo Kristiansen. Hver morgen klokken 07.00 begynte Viggo Kristiansen arbeidsdagene sine da han var fange i Ila fengsel. Som betaling har han fått «lommerusk». (tv2.no 16.12.2022).)

- Er risikoen for justismord mindre nå? (- De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet.) (- Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå.) (- Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset?)

(Anm: Birgit Vinnes. Er risikoen for justismord mindre nå? Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sa til A-magasinet at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Innleggsforfatteren tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Gjenopptakelseskommisjonen er en viktig institusjon, men for få saker gjenåpnes, og ordningen fungerer ikke etter sitt formål. De siste store justismordsakene, Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken, dreier seg om de verst tenkelige forbrytelser – drap på barn og ungdom. De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet. Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå. Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset? (…) Når tillit er en risikofaktor Flere forhold bidrar til risiko for justismord. Norge har et velfungerende demokrati der tilliten til myndigheter og offentlige instanser heldigvis er høy. Men det at tiltroen til politi, til domstoler, til eksperter utnevnt av disse, er høy, kan innebære en risiko for at den kritiske sansen svekkes. (…) Klasseskille for rettssikkerhet I A-magasinet 29. oktober sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Jeg tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Man burde heller tenke at rettsskandalene tyder på at risikoen for uriktige avgjørelser er langt større enn mange har trodd. Rettssikkerhet koster, skrev kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten 24. oktober. (aftenposten.no 4.11.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Norske rettssaler mangler fortsatt lydopptagere. (- Stortinget vedtok allerede i 2005 man skulle få på plass et opptakssystem i norske rettssaler.)

(Anm: Norske rettssaler mangler fortsatt lydopptagere. Hemmelige lydopptak ble avgjørende da uskyldig drapsdømte Per Liland fikk saken sin gjenopptatt etter 23 år. 17 år etter at Stortinget vedtok å gjøre lydopptak i rettssaler, har nesten ingenting skjedd. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. Det ble ikke gjort offisielle opptak av parts- og vitneforklaringer under straffesaken den gang. Slik er det i all hovedsak fremdeles i norske rettssaler. Viggo Kristiansens sak er et slikt eksempel. (…) – Det er ganske betegnende, sier jusprofessor Maria Astrup Hjort ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er mange gode grunner til å begynne med lydopptak i retten. (…) Stortinget vedtok allerede i 2005 man skulle få på plass et opptakssystem i norske rettssaler. I Oslo tingrett fikk man på plass opptaksutstyr i forbindelse med 22. juli-rettssaken. Dette brukes fremdeles. Men de fleste andre rettssaler mangler fortsatt utstyr. (aftenposten.no 20.11.2022).)

- Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. (- I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten.) (- 17 år senere har nesten ingenting skjedd.)

(Anm: Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. Fortsatt tas det nesten ikke opp lyd i rettssalene. Per Liland på vei inn i rettslokalet i 1970. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke hørt før i 1994 da saken hans ble gjenopptatt. I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten. 17 år senere har nesten ingenting skjedd. I 1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. (aftenposten.no 20.11.2022).)

- Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna.

(Anm: Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna. – Vi vil nå begjære erstatning for uberettiget straffeforfølgning, sier advokat Ida Pollan Thowsen, etter at en kvinne som ble straffedømt i 2016 er frikjent ved gjenåpning. Advokat Ida Pollan Thowsen har representert den uskyldig dømte moren i gjenopptakelsen. 19. desember 2016 ble en da 30 år gammel kvinne dømt til betinget fengsel for mishandling av sine to barn over en periode på ca. 2 1/2 år. Saken kom opp på bakgrunn av en bekymringsmelding fra ett av barnas kontaktlærer på barneskolen. Straffedommen var i det alt vesentlige basert på de tilrettelagte avhørene med barna. Nå viser det seg at barna ikke snakket sant. Barnefaren hadde instruert dem om hva de skulle si, slik at han skulle få den daglige omsorgen. Den domfelte moren fikk kun helgesamvær. (retractionwatch.com 25.11.2022).)

- Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold.

(Anm: Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold. I 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergaard funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. Saken ble gjenåpnet etter at Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken» avslørte alvorlige feil og mangler ved den nesten 30 år gamle saken. I Brennpunkts dokumentarserie kom det kraftig kritikk mot etterforskningen. Flere eksperter mente politiet presset barna til å tilstå, og at det ikke fantes tekniske bevis mot guttene. Nå ønsker ikke guttene at Trøndelag politidistrikt skal ha ansvar for den nye etterforskningen. Til NRK sier mannen vi kaller «6-åringen», som i dag er i begynnelsen av 30-årene, at han ønsker at saken skal flyttes. – Jeg synes jo det blir litt bukken og havresekken og skulle gjerne sett at saken blir flyttet til en annen instans. (nrk.no 25.10.2022).)

- Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna.

(Anm: Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna. – Vi vil nå begjære erstatning for uberettiget straffeforfølgning, sier advokat Ida Pollan Thowsen, etter at en kvinne som ble straffedømt i 2016 er frikjent ved gjenåpning. Advokat Ida Pollan Thowsen har representert den uskyldig dømte moren i gjenopptakelsen. 19. desember 2016 ble en da 30 år gammel kvinne dømt til betinget fengsel for mishandling av sine to barn over en periode på ca. 2 1/2 år. Saken kom opp på bakgrunn av en bekymringsmelding fra ett av barnas kontaktlærer på barneskolen. Straffedommen var i det alt vesentlige basert på de tilrettelagte avhørene med barna. Nå viser det seg at barna ikke snakket sant. Barnefaren hadde instruert dem om hva de skulle si, slik at han skulle få den daglige omsorgen. Den domfelte moren fikk kun helgesamvær. (retractionwatch.com 25.11.2022).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Schei T. Har Høyesterett en politisk funksjon? Lov og Rett  2011; 50(6) : 319-335.)

(Anm: Grendstad G, Shaffer WR, Waltenburg EN. Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett - Svar til høyesterettsdommer Clement Endresen. Lov og Rett 2016 ; 55(7) : 443-454).)

- Domstoladministrasjonen: – Vi mener det ikke er saklig grunnlag for å gjøre dette.

(Anm: Domstoladministrasjonen: – Vi mener det ikke er saklig grunnlag for å gjøre dette. Tirsdag var Domstoladminstrasjonen i møte med Justiskomiteen. På agendaen stod drøfting av regjeringens budsjettforslag, som DA er svært kritisk til, og som har ført til ansettelsesstopp i domstolene. (…) – Det var et godt møte. Vi er veldig takknemlige for at komiteen tok seg tid til å møte oss midt i arbeidet med statsbudsjettet for 2023, oppsummerer kommunikasjonssjef Yngve Brox i DA overfor AdvokatWatch. (advokatwatch.no 25.11.2022).)

- Faren ved å politisere vitenskap (forskning).) (- Sannhet og rettferdighet er best tjent med mer rettferdighet, ikke mindre.) (- Bør akademiske tidsskrifter utnevne seg selv til portvoktere for sosial rettferdighet?)

(Anm: Jonathan Rauch. The Danger of Politicizing Science. Truth and justice are best served by more rigor, not less. Should academic journals appoint themselves social justice gatekeepers? (…) The insinuation of political agendas into science is nothing new; I wrote about it in my 1993 book “Kindly Inquisitors: The New Attacks on Free Thought.” Back then, factions like creationists, Afrocentrists, and Marxists were hawking alternatives to mainstream biology, math, and social science. Today, the political right is hard at work scrubbing school libraries and curricula of what they deem to be critical race theory (whatever that is) and LGBT “grooming”) (whatever that is). (persuasion 21.9.2022).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Nature Human Misbehavior: politisert vitenskap er verken vitenskap eller fremgang. (- Bør akademiske tidsskrifter utnevne seg selv til portvoktere for sosial rettferdighet?)

(Anm: Rauch J. Nature Human Misbehavior: politicized science is neither science nor progress. Should academic journals appoint themselves social justice gatekeepers? Nature Human Behaviour, a respected member of the Springer stable, thinks so. “Science has for too long been complicit in perpetuating structural inequalities and discrimination in society,” the editors declare in a recent manifesto. “With this guidance, we take a step towards countering this.” The editors assure us that “advancing knowledge and understanding is a fundamental public good.” Okay. They say that research should avoid harming the individuals it studies; not a controversial proposition. But then, in a move that deserves to be very controversial, they broaden their definition of unacceptable harm to include negative social consequences for studied groups. (thefire.org 14.9.2022).)

- Forskning (vitenskap) må respektere alle menneskers verdighet og rettigheter.

(Anm: No authors listed. Science must respect the dignity and rights of all humans. New ethics guidance addresses potential harms for human population groups who do not participate in research but may be harmed by its publication. Although academic freedom is fundamental, it is not unbounded. The same ethical considerations should underlie science about humans as apply to research with human participants. Nat Hum Behav. 2022 Aug;6(8):1029-1031.)

- Rus og menneskerettigheter. (- Sammendrag.) (- Personer som bruker ulovlige rusmidler har de samme menneskerettighetene som alle andre.) (- Likevel er dette en gruppe som i praksis ofte opplever å få rettighetene sine satt under press.)

(Anm: Rus og menneskerettigheter. Sammendrag Personer som bruker ulovlige rusmidler har de samme menneskerettighetene som alle andre. Likevel er dette en gruppe som i praksis ofte opplever å få rettighetene sine satt under press. I 2020 døde 324 mennesker av overdose i Norge, det høyeste tallet på 20 år. I 2021 var antallet 241. Personer med alvorlige psykiske og rusrelaterte lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers. Formålet med denne rapporten er å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. Det er mye som fungerer på rusfeltet i dag, og mange får hjelpen de trenger. Samtidig finnes det også en rekke menneskerettslige utfordringer, noe denne rapporten illustrerer. (nhri.no – Utgitt21. september 2022).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Arnfinnn Bårdsen valgt til seksjonspresident i Strasbourg. For første gang på 24 år vil det fremover sitte en norsk dommer i ledelsen av menneskerettsdomstolen.

(Anm: Arnfinnn Bårdsen valgt til seksjonspresident i Strasbourg. For første gang på 24 år vil det fremover sitte en norsk dommer i ledelsen av menneskerettsdomstolen. – En overveldende tillitserklæring fra mine dommerkolleger, sier Arnfinn Bårdsen. EMD-presidentens avgang utløser alltid en stollek i Strasbourg. For det første vil gjerne en av seksjonspresidentene, eller avdelingslederne om man vil, rykke opp. Deretter skal denne erstattes med en ny seksjonspresident. (rett24.no 20.9.2022).)

(Anm: Arnfinn Bårdsen. Arnfinn Bårdsen (født 11. juni 1966 i Stavanger) er jurist og dommer i Norges Høyesterett. Fra 2019 er han dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. (- Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.) (- Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.)

(Anm: Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. I 2005 ble det vedtatt i Stortinget at det skal gjøres opptak av forklaringer som gis i norske rettssaler. Domstolsadministrasjonen har lagt kravet i fryseboksen, inntil politikerne vil bevilge penger. BØR FØLGE LOVEN: Advokat John Christian Elden ser ingen grunn til at norske dommere og Justisdepartementet ikke skal følge loven. - Når staten tydeligvis - eventuelt ved hjelp fra USA - har kapasitet og datakunnskap til å tappe all telefontrafikk i verden, er det rart at de ennå ikke har greid å lagre det lille som sies i rettssalene. Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden. (dagbladet.no 19.10.2016).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Måtte slette lydopptak fra retten. Advokatene hadde ikke bedt lagmannsretten om samtykke til å ta opptak.

(Anm: Måtte slette lydopptak fra retten. Advokatene hadde ikke bedt lagmannsretten om samtykke til å ta opptak. Fredag markerer slutten på den første av to uker som Hålogaland lagmannsrett har satt av til ankesaken mellom Bodø kommune og Braathe Gruppen, tidligere iTet. Spørsmålet er om kommunen brøt anskaffelsesregelverket ved tildelingen av en IKT-kontrakt til Atea. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Frode Nilsen, digitaliserings- og IKT-sjef i kommunen, hadde avgitt partsforklaring. Etter en pause mot slutten av rettsdagen, uttrykte Schjødt-partner Haaskjold ifølge avisen misnøye med at motparten hadde plassert utstyr for lydopptak på bordet foran dem. Haaskjold motsatte seg ikke opptaket i seg selv, men hevdet han ikke var blitt informert av motparten om at motparten ville ta lydopptak i retten. (advokatwatch.no 28.10.2022).)

- Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. (- En undersøkelse gjennomført for Arkivverket viser at sju av ti offentlig ansatte ikke arkiverer det de skal.)

(Anm: Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. Fagforbundet mener at kompetanse og investering i arkivsektoren bør prioriteres. Viktigheten av arkivering favner ikke bare arkivmedarbeiderne, men også hele arbeidsplassen. Mangel på arkivering kan få store konsekvenser for ettertiden, skriver Trond Finstad. Hva hvis din datter eller sønn får sviktende oppfølging på grunnskolen, og det ikke finnes dokumentasjon på det? Hva hvis et barn med en vanskelig oppvekst har behov for foreldrenes legejournal, men journalen er borte? Dette er eksempler på hvor viktig arkivering er for din rettssikkerhet. (…) Arkivering er avgjørende for at innbyggerne skal kunne undersøke at alt går riktig for seg, at likebehandling skjer, og at forvaltningen bruker midlene effektivt. Dessverre erfarer vi at verdifull dokumentasjon går tapt – informasjon som er avgjørende for din rettssikkerhet blir borte. (kommunal-rapport.no 24.7.2022).)

- Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. (- Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! (- Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak.) (- I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter.)

(Anm: Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. Anja Vestvold, styreleder Norsk Arkivråd, mener at ministeren mangler kompetanse om hva arkiv er og at det utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak. I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. (digi.no 12.10.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tre dommere får disiplinærtiltak etter å ha refset advokaten i domspremissene.

(Anm: Tre dommere får disiplinærtiltak etter å ha refset advokaten i domspremissene. Advokat Erik Bryn Tvedt fikk «irettesettelse» for å «belaste rettsapparet» med en «åpenbart uholdbar» anke. Nå er de tre dommerne felt for brudd på god dommerskikk. (…) Brøt god dommerskikk I etterkant klaget advokat Bryn Tvedt saken inn til Tilsynsutvalget for dommere. Fredag kom vedtaket. Der konkluderer utvalget med at de tre dommerne har brutt god dommerskikk, og derfor skal sanksjoneres med disiplinærtiltaket «kritikk» etter domstolloven § 236. (rett24.no 3.10.2022).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? (- Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.) (- I praksis spiller domstolene en svært perifer rolle i kontrollen med forvaltningen.) (- Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv.) (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith, Professor, Universitetet i Oslo. Hvem kontrollerer forvaltningen? Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren. I praksis spiller domstolene en svært perifer rolle i kontrollen med forvaltningen. Hvert år treffer den offentlige forvaltningen millioner av vedtak. De ansatte gjør stort sett så godt de kan, og vi er stort sett spart for korrupsjon. Derfor er det grunn til å tro at langt de fleste vedtakene lar seg forsvare ut fra lov og rett. Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet. Derfor er det viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning. At de berørte må ha lett tilgang til å få vedtakene kontrollert av andre, sier seg selv. Hvor stort det reelle behovet er, vet vi lite om. Men vi kan nok regne med at det er til stede i noen titusener av saker. (…) Sett i lys av at domstolene antas å inneha en nøkkelrolle i rettsstaten, fremstår det lave sakstallet som noe av et paradoks. Norske domstoler avgjør nesten bare straffesaker og saker om barn (barnevern og annet). Mindre enn én av ti saker handler om alle andre samfunnsspørsmål, nesten ingen om forvaltningssaker. De fleste som har rett til å gå til sak, lar det altså være. To retninger Årsaken kan søkes i to retninger. Den ene springer ut av prosessordningen: Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- På tide å ta se det samlede kontrollsystemet under ett. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober ). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. (- Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen.)

(Anm: Eivind Smith, professor, Universitetet i Oslo. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. Kronikkformatet krever imidlertid konsentrasjon om det viktigste. Den boken som kronikken bygger på, viser at domstolenes tallmessige rolle i kontrollen med forvaltningen er perifer. De tallene om dette som refereres i boken (og ombudets årsmeldinger), viser at det samme gjelder Sivilombudet. Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen. Tingrettene behandler flere hundre forvaltningssaker pr. år (i tillegg til mange saker om barnevern). Disse tallene er ytterst beskjedne sammenlignet med antall klager til statsforvalteren og andre høyere forvaltningsorganer. De er også beskjedne sammenlignet med de mange tusen sakene som avgjøres i Trygderetten, Utlendingsnemnda, Skatteklagenemnda og andre funksjonelle forvaltningsdomstoler. Slike vedtak kan bringes inn både for Sivilombudet, som er billig og lett tilgjengelig, og for domstolene, som ikke minst kostnadene gjør svært lite tilgjengelige. Men i praksis skjer dette svært sjelden. I Norge får ikke nemndene lov til å være «domstoler». Men dette har ikke stått i veien for at det i stor og økende grad er disse som kontrollerer de aktuelle delene av forvaltningen. De utfører jobben gjennom en enkel og for partene lett tilgjengelig prosess som er langt bedre tilpasset de fleste forvaltningssaker enn den domstolene kan tilby. Det er på tide at vi tar behovet for å se det samlede kontrollsystemet under ett på alvor. (aftenposten.no 12.10.2022).)

- Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte.

(Anm: Hanne Harlem, sivilombud. Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte. Vi mottar og behandler over 4000 klager i året fra enkeltmennesker som mener at et vedtak eller avgjørelse er feil, eller at en sak er blitt behandlet på uriktig måte. Sivilombudet kontrollerer hele forvaltningen. Sakstilfanget varierer fra klager på innsynsnekt til vedtak fra Nav og familiegjenforeningssaker i utlendingssektoren. I tillegg behandler vi saker om lang saksbehandlingstid og manglende svar fra forvaltningen. I tillegg til å behandle klagesaker fra innbyggere, kan Sivilombudet starte opp større og mindre undersøkelser på eget initiativ. Et av hovedformålene med slike undersøkelser er å finne systemfeil. Det vil si feil som går igjen hos forvaltningen. Som Smith skriver, er domstolenes rolle begrenset i kontrollen med forvaltningen, kanskje fordi det er dyrt med domstolsbehandling. Å klage til Sivilombudet er gratis. Det er en mulighet alle kan benytte seg av etter at andre klagemuligheter er oppbrukt. (aftenposten.no 6.10.2022).)

(Anm: Lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven) (lovdata.no).)

- Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? (- Antall sivile saker går stadig ned.) (- Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker?)

(Anm: Eivind Smith. Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? I Aftenposten 19. oktober påpeker jurist Tor Langbach at «Utlendingsnemnda ikke er en «domstol» (anførselstegnene er påført av ham). Om dette er vi helt enige. Men hvorfor er den ikke det? Og hvorfor er ikke for eksempel Trygderetten – tross navnet – en «domstol»? Det enkle svaret er at lovgivningen ikke bruker denne betegnelsen, og at de derfor ikke får lov. Denne situasjonen springer ut av den tradisjon og de holdninger i justisvesenet som Langbach gjør seg til talsmann for. Resultatet er at instanser som behandler langt flere saker om rettmessigheten av forvaltningens vedtak enn de formelle «domstolene», og i praksis er langt viktigere enn dem, holdes utenfor «rettsvesenet». Samtidig får de formelle domstolene stadig færre saker som handler om noe annet enn straff og om barn. I debatten om tingrettsstrukturen har Langbach selv anført at større geografisk avstand ikke er så farlig siden «folk flest» likevel ikke har noe i domstolene å gjøre. Det er i og for seg riktig, det. Men taler det egentlig til de formelle domstolenes fordel? Antall sivile saker går stadig ned Uansett betegnelse er det funksjonelle domstoler som Utlendingsnemnda (Une) eller Trygderetten som betyr noe i praksis på sine områder. I langt de fleste land i Europa ville de også hatt status som formelle domstoler, men da i den form vi fra blant annet England, Frankrike, Sverige og Tyskland kjenner som forvaltningsdomstoler. I 2006 ble den svenske «Utlänningsnämnden» omdannet til «migrationsdomstol». Men resultatet ligner slett ikke på Oslo tingrett. I stedet er det tale om organer som – bortsett fra formell status – langt på vei fungerer som den norske Une. Forvaltningsdomstolene i andre land er ikke mindre uavhengige enn for eksempel tingrettene. Det samme gjelder flere av de norske «nemndene». Men de er organisert og behandler sakene etter en prosess som passer langt bedre til de fleste forvaltningssaker enn slike langdryge og fremfor alt kostbare muntlige forhandlinger som vi kjenner fra de norske formelle domstolene. Ifølge Langbach er det likevel dette som ivaretar «rettssikkerheten maksimalt». Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker? Slik blir kontrollen best Langbach mener at Unes rolle i å «gjennomføre» utlendingsloven er uforenlig med status som «domstol». Men det den jo gjør (etter beste evne, antar jeg), er nettopp å arbeide «regelstyrt» med sikte på «å anvende» loven på den enkelte asylsøker osv. Dette er det samme som de formelle domstolene bedriver, når de (etter beste evne, antar jeg) «anvender» straffeloven i den enkelte sak. Min kronikk 4. oktober , som Langbach tar utgangspunkt i, bygger på en bok som viser og diskuterer de formelle domstolenes (og Sivilombudets) perifere praktiske rolle i kontrollen med forvaltningen. Vi lever i et samfunn som ser ut til å klare seg ganske godt uten deres hjelp. Men også «nemndene» trenger ekstern kontroll. Kontrollen blir best når de ulike delene av systemet for å sikre en rettsbundet forvaltning slutter å snakke mot hverandre, men snakker sammen. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (- Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige.)

(Anm: Tor Langbach, jurist og tidligere direktør i Domstoladministrasjonen. Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». I en kronikk i Aftenposten 4. oktober er professor Eivind Smith opptatt av kontroll med forvaltningen, og det er jo vel og bra. Sivilombud Hanne Harlem har minnet Smith på at Sivilombudet har en viktig rolle her (7. oktober). I sin kronikk peker Smith på ulike klagenemnder i forvaltningen, som Utlendingsnemnda. Han skriver at disse nemndene ikke får «lov til» å være domstoler. Nei, de gjør ikke det, og grunnen er at de ikke er domstoler. Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige. I utlendingsloven heter det at: «Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter.» Men en domstol er ikke et organ som «gjennomfører» en lov. Domstolene anvender straffeloven, men de gjennomfører ikke straffeloven. En domstol arbeider regelstyrt med en prosess som tar sikte på å ivareta rettssikkerheten maksimalt, inkludert muntlige forhandlinger om sakene – noe som ikke akkurat preger hverdagen i Utlendingsnemnda. Og hvor preget blir man av å sitte hver dag bare med asylsaker? Er dette egnet til å styrke følelsen av uavhengighet av det systemet man er en del av? Så styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (aftenposten.no 19.10.2022).)

- Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. (- Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat).)

(Anm: Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. Sammendrag I denne artikkelen viser forfatteren hvordan den såkalte læren om myndighetsmisbruk trenger å få slipt til kantene på flere vis. Ikke bare er terminologien misvisende – karakteristikkene saklighet og forsvarlighet dekker bedre. Realiteten favnes heller ikke godt nok. Dels viser høyesterettspraksis at de ulovfestete reglene som begrenser forvaltningens frihet til å utøve kan-skjønn, snarere består av forholdsvis runde saklighets- og forsvarlighetsprinsipper enn av firskårne, uttømmende rettsregler. Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat). Mer vidtgående kontroll føres både med forvaltningens premissvalg og med måten å avveie motstridende hensyn på. Det samme gjelder kontrollen med hvilke resultater – især følgene til forvaltningsvedtaket – som ulovfestete rettslige målestokker kan forsvare. Jussens Venner 2022 ; 57(4) : 297–330).

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. (- Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.)

(Anm: Om oss. Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. (…) Statsforvalteren er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. (…) Nytt navn Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021. Det gamle navnet vårt var Fylkesmannen. Det er fortsatt slik at institusjonen og personen har samme navn. På denne siden kan du lese om hvem som er statsforvalter i fylket. (stasforvalteren.no 15.6.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. (– Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten.) (- Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken.)

(Anm: Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. Ekspert forteller hva du bør gjøre hvis du jobber sammen med en psykopat. Psykopater beskrives gjerne som empatiløse og kyniske. Men hvilke yrker er mest populære blant psykopater? Det har psykolog Kevin Dutton undersøkt i boken The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success. Dutton har kommet frem til de ti yrkene som tiltrekker seg flest og færrest psykopater. Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken. (…) Advokat i toppen. Anders Flatabø har yrket med nest flest psykopater – advokat. – Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten. Klienten stoler på det advokaten sier, stort sett. I tillegg er det, særlig i retten, en arena der en advokat kan få boltre seg og få mye oppmerksomhet. (…) Flatabø er enig. – Jeg vil først og fremst si at man bør komme seg unna. Hvis man jobber sammen med en psykopat, bør man høre med kolleger og andre på arbeidsplassen eller tidligere arbeidsplasser. (...) – Kom deg unna Psykolog Engen Nilsen er ikke i tvil om hva man bør gjøre hvis man tror at man jobber sammen med en psykopat. Da kan man dele erfaringer, råder han. (vg.no 22.9.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett?

(Anm: Tomas Midttun Tobiassen. Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett? Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: legalitetsprinsippet (straffeprosess) Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Prinsippet er fastslått i Grunnlovens §§ 96 og 97 og dessuten lovfestet i straffeloven § 14. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Det motsatte er bevis. (- Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie.) (- Det ubehagelige spørsmålet som melder seg, er dette: Hvis rettssikkerheten og rettferdigheten har hatt så magre kår i en av landets aller mest omtalte straffesaker, hvordan står det til i andre, mindre alvorlige saker?) (- Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor.)

(Anm: Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (…) Vi står overfor det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. Kristiansen har måttet leve innesperret som Norges mest forhatte monster i hele sitt voksne liv, inntil han ble løslatt i fjor. (...) Politimesteren i Agder, Kjerstin Askholt, har sagt at det er riktig å etterforske hennes politidistrikt, og at det er viktig for legitimiteten. Det er det lett å si seg enig i, og vi får håpe at hun ikke er den eneste i politiet med en slik innstilling. Denne rettsskandalen må føre til at feil avdekkes, ikke til nye tildekninger og avledningsmanøvrer. Det gjelder ikke bare Agder-politiet. Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor. (dagsavisen.no 9.8.2022).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Viggo Kristiansen er frifunnet, men Baneheia-saken er vi ikke ferdig med.

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. Viggo Kristiansen er frifunnet, men Baneheia-saken er vi ikke ferdig med. Borgarting lagmannsrett har satt sluttstrek for straffeforfølgningen mot Viggo Kristiansen etter de grusomme drapene i Baneheia 19. mai 2000. Det forsvarer Bjørn André Gulstad kaller et mareritt, er over for Kristiansen. Siden 2002 har han sonet en forvaringsdom på 21 år. Uskyldig. (aftenposten.no 15.12.2022).)

- Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. (– Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen.)

(Anm: Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. Snart ventes en avgjørelse i Baneheia-saken. I sitt første intervju siden løslatelsen sier Viggo Kristiansen til Fædrelandsvennen at han mener saken har snudd. – Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen. (aftenposten.no 11.8.2022).)

- OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen.

(Anm: OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen. De siste DNA-undersøkelsene lar seg ikke analysere. Dermed er politiet ferdig med de tekniske undersøkelsene i Baneheia-saken, og det finnes ingen spor etter Viggo Kristiansen (43). (…) I mars ble det kjent at Oslo-politiet har gitt et laboratorium i Sveits en svært krevende oppgave: Å forsøke å fremskaffe potensielt helt sentrale bevis i Baneheia-saken. (tv2.no 30.8.2022).)

- Ventilen som ble en propp. (- Rettssikkerheten i Norge kan og må bli langt sterkere enn den er i dag.)

(Anm: Ventilen som ble en propp. Rettssikkerheten i Norge kan og må bli langt sterkere enn den er i dag. Riksadvokaten har nå Baneheia-saken på sitt bord. Mens vi venter på det som ganske sikkert kommer til å ende med påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen, kan det være lurt å bruke stillheten før stormen til litt refleksjon rundt hvordan det egentlig står til med rettssikkerheten i Norge. Mer spesifikt: Hvordan Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker rent faktisk fungerer eller ikke fungerer. (dagsavisen.no 10.9.2022).)

- Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. (- Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket.) (- Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken.)

(Anm: Bjørn Olav Jahr, forfatter av boken «Drapene i Baneheia». Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket. «Han var uinteressert i å lete etter jentene, til stor overraskelse fra mange av dem som kjente ham», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm 7. september. At Viggo Kristiansen ikke lette etter Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, er ifølge Slettholm et argument for at han fortsatt kan være skyldig i drap og voldtekt. Dette spekulative argumentet har Slettholm lånt fra mindretallet i Gjenopptakelseskommisjonen. I min siste bok, «Prosessen mot Viggo Kristiansen», fremkommer det at ca. 110 frivillige lette etter jentene. I Kristiansand og omegn bor det ca. 65.000 mennesker. Hva om Kristiansen hadde meldt seg frivillig for å lete etter jentene? Hvordan hadde Slettholm tolket det? DNA-treff «Skjev mediedekning motsatt vei», heter det i Slettholms kommentar. Virkelig? Det finnes ingen refleksjon i Slettholms kommentar om hvorfor stadig flere medier nå omtaler saken i nøytrale vendinger. Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken. Men de fleste har likevel registrert at man nå har funnet flere fullverdige DNA-treff fra Jan Helge Andersen på begge jentene, DNA som tilsier at han har begått grove overgrep. Viggo Kristiansen finnes det ingen spor etter. Andersen har forklart at han satt med ryggen til mens Kristiansen begikk overgrep. (aftenposten.no 9.9.2022).)

- Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» (- Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen.) (- Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen. Viggo Kristiansens forsvarer har i mange år ført en iherdig kamp for å få gjenåpnet saken mot sin klient. I fjor lyktes han. Gjenopptakelseskommisjonen mente bevisene mot Kristiansen i dommen fra 2002 var for svake. Drapene og voldtektene av de to jentene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i år 2000 skal behandles på nytt i rettssystemet. (…) Skjev mediedekning motsatt vei Snart vil det bli klart hva påtalemyndigheten vil gjøre i saken. De fleste venter at Riksadvokaten vil innstille på at Viggo Kristiansen skal frifinnes. Kanskje kommer avklaringen i neste uke. Én grunn til denne forventningen, er mediedekningen. Det er en slags ironi i at den kan minne om skjevheten fra den gang Kristiansen og vennen Jan Helge Andersen ble pågrepet. Bare med motsatt fortegn: Denne gangen handler det om å vise frem alt som taler for Viggo Kristiansens uskyld. Det er forståelig. Jakten på et justismord er en av journalistikkens viktigste disipliner. Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet. (…) Det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri vil bli oppklart. Slik skal det smertelig nok være i en rettsstat der tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjorde den ikke da Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel i 2002. (aftenposten.no 7.9.2022).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen. (- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre.)

(Anm: Robert Gjerde. Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser. - Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (aftenposten.no 1.10.2009).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Schei T. Har Høyesterett en politisk funksjon? Lov og Rett  2011; 50(6) : 319-335.)

(Anm: Grendstad G, Shaffer WR, Waltenburg EN. Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett - Svar til høyesterettsdommer Clement Endresen. Lov og Rett 2016 ; 55(7) : 443-454).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Ways of Seeing» er ubehagelig, men fascinerende. (- Med sine originale og provoserende grep kunne den mest omtalte norske teateroppsetningen i nyere tid ført til en interessant debatt om overvåkning, om makt og avmakt, om nettverk, og om grensen mellom det private og det politiske.)

(Anm: «Ways of Seeing» er ubehagelig, men fascinerende. En forestilling som «Ways of Seeing» ville vært mislykket hvis den bare hadde blitt møtt med høflig applaus og klapp på skulderen. Med sine originale og provoserende grep kunne den mest omtalte norske teateroppsetningen i nyere tid ført til en interessant debatt om overvåkning, om makt og avmakt, om nettverk, og om grensen mellom det private og det politiske. Den debatten fikk vi aldri, fordi forestillingen utløste et skred av anklager, hets, trusler, og etter hvert den forbløffende rettssaken mot Laila Bertheussen, samboer av tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, som ble dømt for å ha iscenesatt angrep mot seg selv og andre, for å legge skylden på frigruppen som stod bak forestillingen. (nrk.no 25.8.2022).)

- Aftenposten bør beklage sin dekning av «Ways of Seeing». (- Et feilaktig narrativ.) (- Oppfølgingssaken i Aftenposten skapte narrativet som i fire måneder dominerte offentligheten, inntil timene før Laila Anita Bertheussen ble pågrepet. Da hadde statsminister Erna Solberg rukket å komme med sin famøse uttalelse om at forestillingen bidro til at det ble tøffere å være politiker.) (- I januar 2021 avviste Solberg at hennes uttalelse hadde stemplet teateret.)

(Anm: Marianne Solberg, frilansjournalist og medlem av Norsk Journalistlag. Aftenposten bør beklage sin dekning av «Ways of Seeing». Narrativet om terrorister i teateret var feilaktig. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver 26. august om avisens rolle i utviklingen av «Ways of Seeing»-saken. Han spør om hva som hadde skjedd dersom Aftenposten ikke hadde satt disse setningene på trykk 23. november 2018: «Det er drøyt å snikfilme folks hus, bare fordi de mener noe annet enn deg. Det bærer med seg en slags ikke-uttalt trussel: Vi vet hvor du bor. Vi venter i mange timer foran inngangen din. Det er litt Rote Armee Fraktion over det hele. Hadde de oppsøkt min leilighet, ville jeg ringt politiet.» Kommentaren er en innrømmelse Selv om kommentaren er en innrømmelse, holder ikke det selvransakende blikket lenger enn til innledningen. Sammenligningen med Rote Armee Fraktion var en subjektiv vurdering, skriver Slettholm. Meningen var ikke at stykket skulle politianmeldes. (…) Et feilaktig narrativ Oppfølgingssaken i Aftenposten skapte narrativet som i fire måneder dominerte offentligheten, inntil timene før Laila Anita Bertheussen ble pågrepet. Da hadde statsminister Erna Solberg rukket å komme med sin famøse uttalelse om at forestillingen bidro til at det ble tøffere å være politiker. (…) Få dager senere fremprovoserte den kronikken til Laila Anita Bertheussen i VG. Aftenpostens idé om virkeligheten var blitt større enn virkeligheten. Hvordan kunne dette skje i en moderat avis? (…) Teateret var allerede stemplet Mange har krevd Erna Solbergs unnskyldning. I januar 2021 avviste Solberg at hennes uttalelse hadde stemplet teateret. (aftenposten.no 26.9.2022).)

- Det beste er flere ways of seeing. (- Det er forståelig at Laila Bertheussen reagerte på teaterstykket «Ways of Seeing».)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Det beste er flere ways of seeing. Det er forståelig at Laila Bertheussen reagerte på teaterstykket «Ways of Seeing». Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund deltar sammen med Sara Baban i stykket Ways of Seeing. «Det er drøyt å snikfilme folks hus, bare fordi de mener noe annet enn deg. Det bærer med seg en slags ikke-uttalt trussel: Vi vet hvor du bor. Vi venter i mange timer foran inngangen din. Det er litt Rote Armee Fraktion over det hele. Hadde de oppsøkt min leilighet, ville jeg ringt politiet.» Hva hadde skjedd dersom Aftenposten ikke hadde satt disse setningene på trykk 23. november 2018? (aftenposten.no 26.8.2022).)

- Når venstrevridde performanceartister gjemmer seg i tujahekken. I «Ways of seeing» flytter to performanceartister inn i hekken til Resetts sponsorer.

(Anm: Når venstrevridde performanceartister gjemmer seg i tujahekken. I «Ways of seeing» flytter to performanceartister inn i hekken til Resetts sponsorer. Etterpå lager de en fascinerende og ubehagelig forestilling der nyansene trolig ikke er skapt med hensikt. Sara Baban synger sin egen musikk i forestillingen «Ways of seeing», som vår anmelder synes er både problematisk og fascinerende. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse.

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- PR-folkenes tidsalder. (- Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt.)

(Anm: Steinbo T. PR-folkenes tidsalder. Alt pakkes inn, bortforklares og selges til dem som lytter. (…) Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt. «Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. (…) Når Høyesterett som den tredje statsmakt dømmer i siste instans og avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter, er det viktig å vite hvordan dommerne blir rekruttert, hvilke dommere som blir utnevnt og hvilke faktorer som påvirker deres avgjørelser». (aftenposten.no 23.10.2009).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten.

(Anm: Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten. At minstemann fra et småbruk på Jæren skulle bli en av landets fremste jurister, var på ingen måte opplagt. Høyesterettsdommer Matningsdal har en historie å fortelle. (rett24.no 23.1.2021).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden.

(Anm: Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden. Magnus Matningsdal har bare to uker igjen som dommer i Høyesterett. De to ukene kan han til gjengjeld titulere seg som ridder av 1. klasse. Kongen utnevnte for noen uker siden Magnus Matningsdal til såkalt ridder 1. klasse for hans bidrag til utvikling av strafferettspleien. Fredag ble dekorasjonen overlevert under en seremoni på Matningsdals hjemsted Bryne. Statsforvalter i Rogaland Lone Merethe Solheim sto for utdelingen. Til stede var nesten hele Høyesterett, og dessuten assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Sæther overtar embetet Matningsdal etterlater seg når han om snaue to uker går av for aldersgrensen. (rett24.no 18.9.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Viggo Kristiansen vil ikke betale til de etterlatte: − Det kan ikke staten pålegge ham. (- Med andre ord kan Viggo Kristiansen måtte møte i retten på nytt. Denne gangen i en sivilrettslig sak. – I så fall vil Viggo Kristiansen måtte legge frem sine bevis, sier tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal.)

(Anm: Viggo Kristiansen vil ikke betale til de etterlatte: − Det kan ikke staten pålegge ham. Frikjente Viggo Kristiansens forsvarer sier Kristiansen ikke vil betale erstatning til de etterlatte foreldrene i Baneheia-saken. ULIK TERSKEL: Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier det er ulike beviskrav i sivilretten og strafferetten. (…) Dersom foreldrene ønsker at erstatningsdommen opprettholdes, vil det bli en full sivilrettslig behandling i retten. Med andre ord kan Viggo Kristiansen måtte møte i retten på nytt. Denne gangen i en sivilrettslig sak. – I så fall vil Viggo Kristiansen måtte legge frem sine bevis, sier tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. Foreldrenes bistandsadvokat Audun Beckstrøm sier at det er for tidlig for familien å gi noen kommentar til at Kristiansen ikke ønsker å betale erstatningen. (…) ULIK TERSKEL: Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier det er ulike beviskrav i sivilretten og strafferetten. (vg.no 22.10.2022).)

- St. Olavs Orden.

(Anm: St. Olavs Orden. Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som "belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten". (kongehuset.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

- Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008).

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

- Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen.

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Rolleblandingen nesten ikke til å tro.

(Anm: LEDER. Rolleblandingen nesten ikke til å tro. Det er nesten ikke til å tro at Terje Søviknes måtte utsettes for sterkt press før han forsto det opplagte: At han ikke kan ta betalt for politisk påvirkning samtidig som han er nestleder i Frp. (dagbladet.no 30.4.2022).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse. (- GASLIGHTING: Mange av oss har blitt utsatt for en eller annen variant av denne ondskapsfulle hersketeknikken, skriver Eirik Hørthe.)

(Anm: Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse. «Er det meg det er noe galt med?» spør vi oss. Sakte, men sikkert bryter den som utøver den utspekulerte manipulasjonsformen gaslighting, ned tiltroen til vår egen vurderingsevne, skriver Eirik Hørthe. GASLIGHTING: Mange av oss har blitt utsatt for en eller annen variant av denne ondskapsfulle hersketeknikken, skriver Eirik Hørthe. (psykologisk.no 15.8.2022).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Gaslighting er en form for psykologisk manipulasjon der en person eller en gruppe i det skjulte sår et frø av tvil hos et målrettet individ eller en gruppe, noe som får dem til å stille spørsmål ved egen hukommelse, oppfatningsevne (persepsjon) eller vurderingsevne, dømmekraft.[1]

(Anm: Gaslighting is a form of psychological manipulation in which a person or a group covertly sows seeds of doubt in a targeted individual or group, making them question their own memory, perception, or judgement.[1] It may evoke changes in them such as cognitive dissonance or low self-esteem, rendering the victim additionally dependent on the gaslighter for emotional support and validation. Using denial, misdirection, contradiction, and misinformation, gaslighting involves attempts to destabilize the victim and delegitimize the victim's beliefs. (en.wikipedia.org).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens.

(Anm: Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens. Emosjonelt intelligente mennesker er fulle av empati. Det er en god kvalitet, men kanskje ikke i møte med en narsissist? EMOSJONELL INTELLIGENS: Narsissister har liten grad av empati, men de vet godt hvordan de kan ta utnytte av mennesker som har mye av det. (psykologisk.no 11.8.2022).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (...) Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (jus.uio.no 1.10.2009).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet.

(Anm: Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (…) Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. (…) Søksmålet er en forestilling, sa han. (…) Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- «Ole» fikk mildere straff for besittelse av narkotika. (– Veldig uvanlig scenario, sier redaktør i Rett24 om dommen som nylig ble behandlet i Høyesterett.) (– Det er en veldig spektakulær måte dette skjer på ved at i en så politisk betent sak, så materialiserer dette seg i domstolene før det gjør i lovgivning.) (- Det er et veldig uvanlig scenario.)

(Anm: «Ole» fikk mildere straff for besittelse av narkotika. – Veldig uvanlig scenario, sier redaktør i Rett24 om dommen som nylig ble behandlet i Høyesterett. «Ole» ble dømt til seks måneders fengsel i tingretten for besittelse av nesten syv gram heroin til eget bruk. (…) I tingretten ble «Ole» dømt til fengsel i seks måneder. Tre måneder betinget og tre måneder ubetinget. Fredag fikk han dommen fra Høyesterett: 24 dager betinget fengsel. (…) Dommen mot «Ole» var en av tre saker som ble behandlet i Høyesterett. Den ene fikk ingen straff for besittelse av fire gram heroin til eget bruk. Den andre hadde 24 gram amfetamin på seg og fikk samfunnsstraff i 60 timer. (…) Uvanlig Solberg-regjeringen la i 2021 frem et forslag om en rusreform som innebar at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skulle være straffbart. Denne reformen ble ikke vedtatt. Det at Høyesterett nå har tatt reformen i egne hender, er uvanlig, mener ansvarlig redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, i Politisk kvarter onsdag. – Det er en veldig spektakulær måte dette skjer på ved at i en så politisk betent sak, så materialiserer dette seg i domstolene før det gjør i lovgivning. Det er et veldig uvanlig scenario. (nrk.no 14.4.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Rusreformen. (- God morgen og velkommen til Politisk kvarter der det skal handle om Rusreformen, som altså var oppe til behandling utan å bli vedteken i Stortinget.) (- Men som likevel har fått konsekvenser ved at Høgsterett har tolka politiske signal og gitt straffefritak for rusavhengige.)

(Anm: Riksadvokaten og rus og straff. (…) Har politiet grunn til å være forvirra om kva reglar som gjeld om dagen? (…)  God morgen og velkommen til Politisk kvarter der det skal handle om Rusreformen, som altså var oppe til behandling utan å bli vedteken i Stortinget. Men som likevel har fått konsekvenser ved at Høgsterett har tolka politiske signal og gitt straffefritak for rusavhengige. Og ved at Riksadvokaten har sendt ut føringar til politiet om å være tilbakeholdne med å etterforske rusavhengige som har stoff på seg. I juli har denne sendeflata sendt politiske intervju i sommarkvarteret og der snakka riksadvokaten Jørn Maurud om rus og straff. (…) Det å bruke narkotika. Det er jo i første rekke en form for selvskading vi snakker om da. (…) Jeg syns det er problematisk å bruke straff på folk som først og fremst skader seg sjøl. (…) God morgon Per Willy Andersen (…) (tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv 11.8.2022).)

- DAGBLADET MENER: Nei til knebling. (- Amundsen sa at dette «rokker ved skillet mellom Stortinget og domstolene», at riksadvokatens uttalelse var ideologisk og ikke faglig, at riksadvokaten slik blander seg inn i en kontroversiell politisk debatt og at dette viser dårlig rolleforståelse.)

(Anm: LEDER. DAGBLADET MENER: Nei til knebling. Lederen av justiskomiteen viser langt dårligere rolleforståelse enn riksadvokaten. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen gikk i NRKs politisk kvarter torsdag hardt ut mot riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. Den tidligere justisministeren og nåværende lederen av Stortingets justiskomite refset Maurud fordi han i et sommerintervju på samme kanal uttalte seg om rus og straff. Der sa riksadvokaten at han var kritisk til å bruke straff mot dem som først og fremst skader seg selv. Amundsen sa at dette «rokker ved skillet mellom Stortinget og domstolene», at riksadvokatens uttalelse var ideologisk og ikke faglig, at riksadvokaten slik blander seg inn i en kontroversiell politisk debatt og at dette viser dårlig rolleforståelse. (dagbladet.no 11.8.2022).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)

- EU-rapporter bekræfter: Danmarks retssystem er i bund på ressourcer. (- Danmark er det land i EU, der bruger næstfærrest penge på domstolene, viser ny EU-rapport.)

(Anm: EU-rapporter bekræfter: Danmarks retssystem er i bund på ressourcer. Danmark er det land i EU, der bruger næstfærrest penge på domstolene, viser ny EU-rapport. ”Det gør indtryk,” lyder det fra domstolsdirektør. Danmarks domstole har næstfærrest ressourcer at gøre godt med sammenlignet med de øvrige EU-lande, viser ny rapport. Byretterne har tårnhøje ventetider på straffesager - flere peger på øgede ressourcer som løsning. Det kniber med at få trukket spenderbukserne på, når pengene skal bruges på domstolene i Danmark. Det er konklusionen i en omfattende rapport fra EU, der sammenligner medlemslandenes retssystemer. (advokatwatch.no 14.7.2022).)

- EU Justice Scoreboard 2022: ten years of monitoring the effectiveness of justice systems.

(Anm: EU Justice Scoreboard 2022: ten years of monitoring the effectiveness of justice systems. Today, the European Commission has published the tenth edition of the 2022 EU Justice Scoreboard, an established annual overview providing comparative data on the efficiency, quality and independence of justice systems in the Member States. (ec.europa.eu 19.5.2022).)

- Mener politifolk er usikre på narkoregler. (- Årsaken er tre høyesterettsdommer som ble avsagt i april.) (- Ifølge Høyesterettsdommene skal ikke lenger rusavhengige straffes for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Som følge av dommene gikk Riksadvokaten ut med nye retningslinjer til politiet 13. mai. De beskriver hvordan politiet skal forholde seg til rusavhengige som blir tatt med narkotika. Dette har skapt usikkerhet.) (- Man vet rett og slett ikke hva man skal gjøre nå for å forebygge overfor ungdom og det er ganske fortvilende, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund. Hun mener dette er alvorlig.)

(Anm: Mener politifolk er usikre på narkoregler. Antall narkotikabøter stuper. Politifolk snur ryggen til fordi de frykter å bli anmeldt eller hengt ut, mener fagforeninger. Politikerne har ikke klart å bli enige om en ny narkotikapolitikk, likevel har mye endret seg på gata. Årsaken er tre høyesterettsdommer som ble avsagt i april. Nå sier politifolk at de ikke lenger vet hvilke regler som gjelder. Ifølge Høyesterettsdommene skal ikke lenger rusavhengige straffes for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Som følge av dommene gikk Riksadvokaten ut med nye retningslinjer til politiet 13. mai. De beskriver hvordan politiet skal forholde seg til rusavhengige som blir tatt med narkotika. Dette har skapt usikkerhet. Politiets Fellesforbund mener retningslinjene er uklare og sier politiet nå ikke vet hva de skal gjøre. Ifølge tall fra Riksadvokaten er det gitt langt færre bøter for bruk og besittelse av narkotika i vår enn tidligere. I vår har politiet på landsbasis bare gitt 451 bøter for narkotikaovertredelser. Våren 2018 ble det skrevet ut 2245 narkotikabøter. – Les også: Kraftig nedgang: Politiet har bare gitt 451 bøter for narkotika på landsbasis Samtidig har hverdagen for politiet på mange måter endret seg. En endring mange av dem advarer mot. – Man vet rett og slett ikke hva man skal gjøre nå for å forebygge overfor ungdom og det er ganske fortvilende, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund. Hun mener dette er alvorlig. – Konsekvensen er at ungdom i større grad nå tror at narkotika er lovlig. Man ser mye mer åpenbar bruk av narkotika blant ungdom og færre får det helsetilbudet og den hjelpen de burde fått. (nrk.no 24.7.2022).)

- Kronikk: Om de hamrer eller hamres… En sjeldenhet har inntruffet: Høyesterett har klart å være akkurat passe aktivistisk. I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Kronikk: Om de hamrer eller hamres… En sjeldenhet har inntruffet: Høyesterett har klart å være akkurat passe aktivistisk. I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes. (…) I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes. De gjennomførte altså i praksis den delen av rusreformen som Stortinget ikke fikk vedtatt. Da ble de av aviskommentatorer beskyldt ikke bare for aktivisme, men også for selvtekt og «åpenbar rettslig overstyring av politikken». For selv om en samlet stortingskomité viste til at det var «bred enighet om at de tyngste brukerne ikke skal møtes med straff», var jo ikke rusreformen demokratisk vedtatt som lov. Ergo var Høyesteretts vektlegging av de uformelle «signaler» enigheten bar bud om, udemokratisk domstolsaktivisme. Fra Stortinget har det vært stille. Har politikerne skjønt noe kommentatorene ikke har? Eller er det andre grunner til at de holder kjeft? At de er enige i domsresultatet, for eksempel? Når Stortinget ikke er enige i politisk kontroversielle domsresultater, får Høyesterett nemlig høre det, også fra politikerne. Og det ikke bare hvis dommerne «aktivistisk» har lagt avgjørende vekt på noe Stortinget har sagt, men ikke formelt vedtatt – også hvis de, tja, «pasifistisk» lar være å gjøre det samme: Omkring årtusenskiftet ga Stortinget flere ganger, bl.a. i budsjettdokumenter, uttrykk for at de ville ha strengere straffer for grove forbrytelser. Høyesterett la ikke synderlig vekt på disse uttalelsene – ut fra samme resonnement som det aktivismekritikerne etter rusdommene nå bruker: Synspunktene var jo ikke formelt vedtatt som lov. (dn.no 10.6.2022).)

- Norge delt om avkriminalisering av narkotika: − Vi straffer ikke selvskading. (– 39 prosent stiller seg positiv – 42 prosent stiller seg negativ – 19 prosent er ikke helt sikker.) (- Nå kan en fersk dom i Høyesterett endre norsk praksis.)

(Anm: Norge delt om avkriminalisering av narkotika: − Vi straffer ikke selvskading. Avkriminalisering av narkotika deler Norge på midten. Respons Analyse har for VG spurt et representativt utvalg av befolkningen over 18 år om de stiller seg positiv eller negativ til at narkotika til eget bruk avkriminaliseres, slik at man ikke straffes for bruk og besittelse av mindre doser. 39 prosent stiller seg positiv 42 prosent stiller seg negativ 19 prosent er ikke helt sikker. Velgere som stemmer SV, MDG, Venstre og Rødt er mest positivt innstilt, mens velgere som stemmer Senterpartiet og KrF er mest negativt innstilt til å avkriminalisere narkotika. Velgere som stemmer Ap, Høyre og Frp er mer delt i synet, men en overvekt blant disse velgerne stiller seg negativ til å avkriminalisere narkotika til eget bruk. (…) Ny dom kan endre praksis I en meningsmåling før Ap-landsmøtet i fjor, svarte 67 prosent av de støttet regjeringens rusreform. Foreningen Tryggere Ruspolitikk og brukerorganisasjonen RIO sto bak. Nå kan en fersk dom i Høyesterett endre norsk praksis. I forrige uke slo Høyesterett fast at rusavhengige ikke skal få straffereaksjon for kjøp og oppbevaring av inntil fem gram heroin, amfetamin eller kokain til eget bruk. (vg.no 18.4.2022).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (- Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) Høyesterett utøver politisk makt. (…) De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. (…) Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.) (- Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler.) (…) Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. (- Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler.) (- Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne.)

(Anm: ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN. Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler. (...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...) Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (aftenposten.no 15.2.2010).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater.

(Anm: Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater. Stortinget ligger an til å måtte betale 1,3 millioner i ekstra arbeidsgiveravgift. Men veien til den regningen har vært mer enn tre ganger så dyr som skattesmellen selv. PAY ME MY MONEY DOWN: Over sommeren får stortingspresident Masud Gharahkhani god tid til å høre på Bruce Springsteens klassiker. I august kommer trolig regningen fra Skatteetaten til Stortinget. (vg.no 23.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger.

(Anm: Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger. Skatteetaten har ikke gitt skikkelig svar på hvorfor stortingsrepresentanter som er folkeregistrert på gutte- eller pikerommet, må skatte av pendlerbolig. (aftenposten.no 22.3.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Det er mye å glede seg over i alt rotet. Hva viser politikeres juks og rot? Jo, at Norge har et system som fungerer. (- Derfor bør disse sakene – når alt kommer til alt – bidra til mer tillit til det liberale demokratiet Norge er. Ikke mindre.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Det er mye å glede seg over i alt rotet. Hva viser politikeres juks og rot? Jo, at Norge har et system som fungerer. Juks og rot med pendlerboliger. Svindel med reiseregninger. Tvilsom etterlønn. Er tilliten til det norske politiske systemet svekket? Umiddelbart er det lett å svare ja. Tilliten til politikere har fått seg en knekk. (…) Avsløringene er kommet frem fordi frie og uavhengige medier både kan stille spørsmål, kreve innsyn og publisere kritiske saker. For departementer og offentlige etater kan krav om innsyn være en pest og en plage. De siste månedene har Stortinget håndtert en mengde slike innsynskrav. Det oppleves utvilsomt som både tidkrevende og belastende. Men jobben er et helt vesentlig bidrag til den åpenheten som samfunnet trenger. For det andre: En fungerende rettsstat. Politi og påtalemyndighet har fulgt opp avsløringene. To tidligere stortingsrepresentanter har vært etterforsket, tiltalt og dømt for juks med reiseregninger. (…) For det tredje: Uavhengige institusjoner. Denne uken kom Skatteetaten med sin vurdering av de pendlerboligsakene etaten har gjennomgått. 28 stortingspolitikere og 17 regjeringspolitikere får straffeskatt. (…) For det fjerde: Evne til å rydde opp. Stortinget har selv tatt avsløringene på alvor. Avsløringene om juks med reiseregninger avdekket samtidig at kontrollen var for dårlig. Det var for lett å jukse. Nå er kontrollen skjerpet. (…) For det femte: Vilje til å endre på ordninger. Stortinget har også satt ned et eget utvalg. Det ser på hvordan ordningene for politikerne bør være fremover. (…) Derfor bør disse sakene – når alt kommer til alt – bidra til mer tillit til det liberale demokratiet Norge er. Ikke mindre. (aftenposten.no 26.6.2022).)

- Pendlerboligsakene: Grette har hittil fakturert for 4,2 millioner kroner.

(Anm: Pendlerboligsakene: Grette har hittil fakturert for 4,2 millioner kroner. Stortinget har offentliggjort ny Grette-faktura knyttet til jobben med de såkalte pendlerboligsakene. Rett før jul la Grette frem sin skatterevisjon rapport knyttet til pendlerboligsakene. Rapporten var anslått til å koste cirka to millioner kroner (inkludert moms), men endte på 3,8 millioner kroner. Etter at rapporten ble overlevert, har Stortinget fortsatt å bruke Grette. Tidligere denne måneden ble det kjent at Stortinget har fått bistand av Grette til å utforme et brev til Skatteetaten, der de skriver at de er uenige med etatens lovtolkning. I tillegg har Grette bistått Stortinget i en pågående arbeidsgiverkontroll, som Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Advokatfirmaet fakturerte Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, ifølge VG. Etter at rapporten ble overlevert, har Stortinget fortsatt å bruke Grette. Tidligere denne måneden (advokatwatch.no 27.4.2022).)

(Anm: Stortinget brukte nesten 300.000 på advokater i februar. Stortinget har de siste månedene stått i en skattekrangel med Skatteetaten. (vg.no 27.4.2022).)

- Hykleriets høyborg. Høytstående politikere har gått av etter pendlerbolig-problematikken. Nå bestrider Stortinget krav fra Skattetaten om tilbakebetaling på 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Tenk at loven er blitt så vanskelig å forstå, at ikke engang lovgiver skjønner hva de mente å skrive i den. Da er det enda godt at man kan velge og vrake i dyktige advokater som slipper alt de har i hendene for å løse floken.

(Anm: Reidun Mølmen, medarbeider i Jussbuss. Hykleriets høyborg. Høytstående politikere har gått av etter pendlerbolig-problematikken. Nå bestrider Stortinget krav fra Skattetaten om tilbakebetaling på 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Tenk at loven er blitt så vanskelig å forstå, at ikke engang lovgiver skjønner hva de mente å skrive i den. Da er det enda godt at man kan velge og vrake i dyktige advokater som slipper alt de har i hendene for å løse floken. La det være sagt at juss og regler er vanskelig. Loven er blitt så ugjennomtrengelig at selv den første statsmakt feiltolker reglene, og kommer på kant med den andre statsmakt. Det som er lett å glemme når Stortinget i all offentlighet framstiller seg som et offer for vanskelige lover, er at Stortinget har masse penger og makt. Stortinget kan ansette et advokatfirma til å bevise at Skatteetaten tar feil. (dagsavisen.no 15.9.2022).)

- Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. (- Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner.) (- Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli.) (- Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten ...)

(Anm: Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. Skatteetaten gransker Stortingets pendlerordninger. Samtidig bruker Stortinget store beløp på advokater som slår tilbake mot skattemyndighetenes lovforståelse. Vinner Stortingets innleide jurister frem med sin tolkning, kan en lang rekke politikere unngå store skattekrav – og Stortinget selv kan slippe unna å etterbetale arbeidsgiveravgift i millionklassen. Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig. Advokatfirmaet avviste samtidig at politikerne som leier ut deler av boligen på hjemstedet må skatte av verdien av pendlerboligen. Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kronerMer utgifter En ny faktura VG har fått innsyn i, viser at Stortinget har brukt mer penger på advokater også etter at rapporten ble lagt frem. VG får bekreftet at det gjelder to ting:  Stortinget betalte for å få hjelp til å utforme et brev til Skatteetaten der de sier at de er uenige med etatens lovtolkning.   Advokatfirmaet har også bistått Stortinget i den pågående arbeidsgiverkontrollen Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Juristhjelpen kostet Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, viser fakturaen. Brevet ble først sendt i midten av mars. Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli. (vg.no 5.4.2022).)(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Pendlerbolig-skatten: Stortinget har ennå ikke rettet seg etter Skatteetaten.

(Anm: Pendlerbolig-skatten: Stortinget har ennå ikke rettet seg etter Skatteetaten. 28 politikere har fått skattesmell. Men Stortinget har ikke endret praksisen som skapte skattekaoset. Skatteetaten har varslet 28 stortingspolitikere om baksmell på skatten. Skatteetaten mener at Stortingets administrasjon skulle ha trukket dem i skatt i utgangspunktet. Skattekaoset oppsto som følge av at Stortingets administrasjon gjennom flere år har tolket skatteloven feil, ifølge Skatteetaten. Før jul offentliggjorde Stortinget sin egen skatterapport, laget av advokatfirmaet Grette. I rapporten hevdes det at det er Skatteetaten som har forstått loven feil. Stortinget og Skatteetaten er blant annet uenige om utleie utløser pendlerbolig-skatt og kravet til merkostnader. Mandag ble det klart at Skatteetaten både har varslet Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) om skattesmell. (aftenposten.no 21.6.2022).)

- Grette mente at Stortinget ikke hadde gjort noe galt – nå godtar Stortinget likevel skattekravet etter pendlerboligsakene.

(Anm: Grette mente at Stortinget ikke hadde gjort noe galt – nå godtar Stortinget likevel skattekravet etter pendlerboligsakene. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) skriver samtidig i et brev til Skatteetaten at de merker seg «den faglige diskusjonen i juridiske miljøer knyttet til det rettslige grunnlaget» for kravet. (advokatwatch.no 23.11.2022).)

- Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. (- Må de være så vanskelige?) (- I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Maj Hines, jurist og MBA-student. Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. Skattereglene er så kompliserte at selv ikke stortingsrepresentanter forstår dem. Må de være så vanskelige? I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren. Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet? All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet. (dn.no 6.5.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Domstolsreversering: - Kommunene kan ikke gis vetorett for hvordan en statsmakt skal organiseres. (- Domstolene utøver dømmende myndighet etter Grunnloven og er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, poengterer sju jussprofessorer ved Universitetet i Bergen.) (- «Både Grunnloven, internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og prosesslovgivningen stiller krav til at domstolene er uavhengige og upartiske og tilbyr en rettferdig, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister og straffesaker gjennom offentlig rettergang».)

(Anm: Nina Schmidt. REDAKTØR. Domstolsreversering: - Kommunene kan ikke gis vetorett for hvordan en statsmakt skal organiseres. - Domstolene utøver dømmende myndighet etter Grunnloven og er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, poengterer sju jussprofessorer ved Universitetet i Bergen. Endringer i domstolstrukturen må skje med tilbørlig respekt for at det er tale om en statsbærende institusjon som skal sikre like god rettspleie i hele landet, mener sju professorer ved UiB. Sju professorer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har skrevet en egen høringsuttalelse til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen. De sju er Camilla Bernt, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Anna Nylund, Magne Strandberg, Jørgen Aall og Ragna Aarli. Innledningsvis i uttalelsen peker de sju på at domstolene er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, og at det i denne sammenheng ikke er noen forskjell mellom en tingrett og Høyesterett. Begge utøver dømmende myndighet etter Grunnloven, og skal kontrollere at offentlige myndighetsutøvelse - og kommunal myndighetsutøvelse - skjer i samsvar med lov og grunnlov, påpeker de. «Både Grunnloven, internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og prosesslovgivningen stiller krav til at domstolene er uavhengige og upartiske og tilbyr en rettferdig, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister og straffesaker gjennom offentlig rettergang». - Misforståelse å kreve reell lokal forankring De viser til at rettskretsene av praktiske grunner følger kommunegrensene, men at kommunene ikke har noe med organiseringen av domstolene å gjøre: «Det er etter vårt syn en misforståelse av domstolenes rolle i statens styringsordning når det i høringsnotatet kreves «reell lokal forankring» for å beholde dagens struktur. Kommunale myndigheter kan ikke gis vetorett i spørsmål som setter rammer for hvordan en statsmakt organiseres», heter det i uttalelsen. Og videre: «Hurdalsreformens krav om kommunal støtte for å beholde dagens domstolstruktur vil kunne svekke tilliten til at domstolleder opptrer helt uavhengig av de lokale politiske myndighetene som har sikret tingrettens eksistens. Tillit er en svær viktig, men skjør ressurs. Oppfatninger om bindinger mellom en lokal sorenskriver og lokale politiske myndigheter trenger ikke å være riktige for å kunne svekke tilliten til rettspleien.» (advokatbladet.no 26.4.2022).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste. (- Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år.) (- Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold.) (– I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak.)

(Anm: 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste.  Først for ett år siden ble legen som har feiloperert pasienter ved Sørlandet sykehus fratatt autorisasjonen. Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år. Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold. – Det er helt uvanlig at vi ser så mange medhold knyttet til én lege, sier Anne-Mette Gulaker. Hun er avdelingsdirektør hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For ett år siden fratok Statens helsetilsyn legen autorisasjonen. Men da hadde klagene allerede tikket inn i hos NPE i flere år uten at det ble varslet videre. (…) Gulaker mener Norsk pasientskadeerstatning ikke kunne gjort noe annerledes ut fra dagens system. – Hovedansvaret for tilsyn ligger hos helsetjenesten selv. Vi vil bare unntaksvis vurdere om vi skal varsle, svarer Gulaker. Hun sier det da er Statens helsetilsyn de varsler. – I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak. (nrk.no 28.4.2022).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vanlige folks rettssikkerhet.

(Anm: ANDREAS C. HALSE, jurist og fagsjef i Tankesmien Agenda. Vanlige folks rettssikkerhet. Justisministeren sier hun vil lytte til vanlige folk. Men vanlige folk fortjener å bli tatt på alvor. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier i et stort intervju med VG at hun vil lytte til vanlige folk i spørsmålet om hvordan domstolene skal organiseres.  (vg.no 5.4.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Det folkelige rop om flere sorenskrivere. (- Norge blir ikke et teknokrati, slik Mehl frykter, av å legge vekt på rettssikkerhet for barn.)  (- Høyesterett er krystallklar i sin høringsuttalelse.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Det folkelige rop om flere sorenskrivere. Man kan si mye om Pontius Pilatus. Men han lyttet til vanlige folk. I alle fall én gang. (…) Mehl begrunner reverseringen med at det skal gi «bedre lokal forankring» og «økt tillit». Hovedpoenget med domstolsreformen var å gi folk økt rettssikkerhet. Hvordan en reversering styrker rettssikkerheten, ga Mehl ingen forklaring på. Høyesterett er krystallklar i sin høringsuttalelse. Den mener at hensyn til rettssikkerhet taler imot å reversere reformen. Hensyn til barn trekkes spesielt frem. Det bør veie tungt. Norge blir ikke et teknokrati, slik Mehl frykter, av å legge vekt på rettssikkerhet for barn. (aftenposten.no 16.4.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Skal ordføreren styre dommeren? (- Maktfordeling? Hensyn til barn? Rettssikkerhet? Folk i kø? Alt det må vente.) (- Reversering er viktigere. Justisminister Emilie Enger Mehl la denne uken frem et høringsnotat om reversering av domstolsreformen.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Skal ordføreren styre dommeren? Maktfordeling? Hensyn til barn? Rettssikkerhet? Folk i kø? Alt det må vente. Reversering er viktigere. Justisminister Emilie Enger Mehl la denne uken frem et høringsnotat om reversering av domstolsreformen. Det er noe av det tynneste jeg har sett fra noe departement. For det første: Hvem skal styre domstolen? I Norge skilles det mellom statsmaktene. Stortinget gir lover. Regjeringen er utøvende makt. Rettsvesenet er dømmende. Nå innføres et nytt prinsipp. Nå får kommuner innflytelse på hvordan rettsvesenet organiseres. (…) Plutselig har kommuner fått et slags veto i organiseringen av landets rettsvesen. «Vi risikerer også å få sorenskrivere som står i gjeld til kommuneledelsene som har kjempet for stillingen deres», skrev jusprofessor Ragna Aarli i VG i høst. Men i høringsnotatet er det ingen vurdering av de prinsipielle sidene ved å gi ordførere en slik rolle overfor den lokale rett. (aftenposten.no 27.1.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord!

(Anm: Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord! Mulla Krekars advokat Brynjar Meling er meget misfornøyd med regjeringens behandling av hans klient. (vg.no 26.3.2020).)

 - Mullaen og Meling. (- Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat.) (- Meling: - Et justismord.)

(Anm: Mullaen og Meling. Han var en fare for rikets sikkerhet, likevel levde han midt iblant oss i 30 år. Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat. (…) 3. Den italienske løsningen –Aldersgrense 12 år – 50 min. Etter årevis med arbeid for å få mulla Krekar ut av landet, dukker det plutselig opp en løsning. (nrk.no 24.1.2022).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)  

- Mannen ble dømt for voldtekt og fikk ikke anke. Nå er han frikjent likevel. (- «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem».) (- Tre år senere taler statistikken sitt tydelige språk: Over halvparten av alle alvorlige straffesaker blir stoppet i ankeutvalget.) (- Marianne Vollan, lederen i Borgarting lagmannsrett, sa at det «sjelden» vil være aktuelt å nekte anke i saker med over seks års strafferamme.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Mannen ble dømt for voldtekt og fikk ikke anke. Nå er han frikjent likevel. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har muligheten til for en gangs skyld å drive fornuftig reversering. Justisministeren var bekymret for rettssikkerheten. Nå kan hun gjøre noe med den. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem». Borgarting lagmannsrett var ikke i tvil. Den 31 år gamle servitøren var dømt i Asker og Bærum tingrett til seks og et halvt års fengsel for to voldtekter av sin daværende kjæreste. (…) Et ankeutvalg leser saks- og ankedokumentene. Hvis de mener en anke ikke vil vinne frem, kan de nekte ankebehandling.Høyre og Fremskrittspartiet understreket den gang at «terskelen skulle være høy». Marianne Vollan, lederen i Borgarting lagmannsrett, sa at det «sjelden» vil være aktuelt å nekte anke i saker med over seks års strafferamme. Tre år senere taler statistikken sitt tydelige språk: Over halvparten av alle alvorlige straffesaker blir stoppet i ankeutvalget. Langt flere enn Justisdepartementet regnet med. (…) Høyre og Fremskrittspartiet understreket den gang at «terskelen skulle være høy». Marianne Vollan, lederen i Borgarting lagmannsrett, sa at det «sjelden» vil være aktuelt å nekte anke i saker med over seks års strafferamme. (aftenposten.no 24.3.2022).)

- Feil om ankesiling i straffesaker. (- Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser.) (- Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet.) (- Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem«», skrev Borgarting i fjor sommer, og nektet anken fremmet. Nektelsen ble opphevet av Høyesterett. Nå er saken behandlet på nytt – med full frifinnelse. Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker. I kjennelsen skrev Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling. Les: Høyesterett med prinsipputtalelser om ankenektelse – hever terskelen (…) Full frifinnelse Etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen, ble spørsmålet vurdert på nytt av Borgarting. Denne gangen endte det med at saken ble fremmet til ny behandling. Fredag kom dommen: Tiltalte frifinnes på alle punkter. (…) – Det er et alvorlig tankekors at lagmannsretten, nå etter ankeforhandling, kommer til at det verken er grunnlag for å konstatere straffeansvar eller erstatningsansvar, når lagmannsrettens ankeutvalg i juni 2021 mente det var klart at anken over skyldspørsmålet ikke ville føre frem. Dette illustrerer med all tydelighet hvor dramatisk det er for rettssikkerheten at en stor andel av ankene i alvorlige straffesaker nektes fremmet av lagmannsretten, sier forsvarer Simen Skjønsberg. (rett24.no 18.3.2022).)

- Nå hoper sakene seg opp for Høyesterett. (- Måten de har aksjonert på er å ramme Norges øverste domstol.) (- Og nå begynner konsekvensene av aksjonen å merkes for landets mektigste domstol.)

(Anm: Nå hoper sakene seg opp for Høyesterett. Men advokatene vil fortsette aksjonen. Ni straffesaker saker ligger nå i kø hos landets øverste domstol. Det er ingen dato for når de skal behandles. Grunnen: Forsvarerne aksjonerer. Advokatenes aksjon de siste ukene har skapt problemer for justitiarius Toril Marie Øie og Høyesterett. Hun sier det er for tidlig å si hva konsekvensene av aksjonen vil bli fremover. (…)  Måten de har aksjonert på er å ramme Norges øverste domstol. Alle forsvarere med møterett i Høyesterett er anmodet om ikke å stille opp når domstolen skal planlegge straffesaker som skal opp for Høyesterett. Og nå begynner konsekvensene av aksjonen å merkes for landets mektigste domstol. (aftenposten.no 16.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Salærsatsen og barns rettssikkerhet i domstolen.

(Anm: Salærsatsen og barns rettssikkerhet i domstolen. I likhet med advokatene, rammes også sakkyndige psykologer av regjeringens motvilje mot å øke de offentlige salærsatsene. Det går spesielt utover barn og foreldres rettssikkerhet i barnevernssaker og foreldretvistsaker. (...) Den mangelfulle tilgangen på barnefaglig kompetanse i domstolen skyldes at det er et krevende og belastende arbeid, der lønnen ikke står i forhold til arbeidet som utføres. (rett24.no 22.11.2021).)

– Jeg ser alvorlig på at Advokatforeningen ikke tar ansvar og avslutter boikotten.

(Anm: – Jeg ser alvorlig på at Advokatforeningen ikke tar ansvar og avslutter boikotten. Å bringe Riksmekleren inn i salærstriden er ikke en aktuell løsning, sier justisminister Emile Mehl (Sp). Konflikten som medfører full stans i Høyesteretts behandling av straffesaker fortsetter etter alt å dømme i overskuelig fremtid. Aksjonen sammenfaller med at Høyesteretts ankeutvalg er kommet i en stim med uvanlig mange henvisninger av straffesaker. Tirsdag og onsdag ble ytterligere tre saker henvist til behandling, slik at det nå ligger totalt 25 uberammede straffesaker i kø. Ytterligere to har fått dispensasjon fra aksjonen, mens én sak er uberørt. Det er altså per 9. februar henvist 28 saker siden aksjonen startet i november. Til sammenligning behandlet Høyesterett 30 straffesaker i hele 2021. (rett24.no 9.2.2022).)

- Se hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente da de ikke hadde makten selv. (- Saksordfører for saken da den ble behandlet i justiskomitéen, var daværende stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp). Da hun la frem forslaget i stortingsdebatten, sa hun: «Jeg vil også framheve at salærsatsen er et viktig rettssikkerhetshensyn og mener det er viktig å få på plass en forhandlingsrett for Advokatforeningen». Se video: (…).)

(Anm: Se hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente da de ikke hadde makten selv. Justisministeren innrømmer at hun har endret mening siden 2018, og får en innrømmelse i retur fra Høyres Peter C. Frølich. Regjeringens kontante avvisning av Advokatforeningens krav om forhandlingsrett, står i klar kontrast til hva som var partienes politikk i forrige stortingsperiode. Høsten 2018 fremmet Ap-representantene Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud et forslag om å be regjeringen Solberg «fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen». Forslaget fikk kun støtte fra Sp, SV og MDG, og dermed ikke flertall i Stortinget. Saksordfører for saken da den ble behandlet i justiskomitéen, var daværende stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp). Da hun la frem forslaget i stortingsdebatten, sa hun: «Jeg vil også framheve at salærsatsen er et viktig rettssikkerhetshensyn og mener det er viktig å få på plass en forhandlingsrett for Advokatforeningen». Se video: (…) (rett24.no 9.2.2022).)

– Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. DEBATT: – Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer. (- Nok er nok! Det er ikke bærekraftig rettshjelp, og utviklingen er ikke en rettsstat verdig.) (- Vi gir vår fulle støtte til Advokatforeningens aksjon, og en spesiell takk til de advokater som fronter dette ved ikke å påta seg oppdrag for Høyesterett.) (- I dag er timesatsen kr 1 085,- pr time.) (- Dette er ikke lønn «rett i lomma» til advokaten.) (- Det skal dekkes husleie, renhold, sekretærlønn, forsikringer, regnskapsfører og revisor, lovpålagt kursdeltakelse, pensjon etc.)

(Anm: Av: Advokat Julianne Sellgren, Stord, Advokat Robert Fonn, Førde. – Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. DEBATT: – Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer. I disse dager har man fått med seg at forsvarere som er medlemmer av Den norske advokatforening har varslet at de ikke vil stille i ankesaker for Høyesterett. (…) Advokatforeningens generalsekretær, Merethe Smith, ga noen eksempler om hva dette handler om til justiskomiteen forrige uke. Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise har handlingsrom og overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer, han får feil medisin, stemmene i veggen har blitt verre, han vil utskrives fra sykehuet. Han trenger juridisk bistand. Stadig færre advokater tar slike oppdrag. - Det handler om å unngå en ny NAV-skandale fordi advokatene som påtar seg slike oppdrag ikke får nok timer til å gjøre en skikkelig jobb. De færreste advokater tar oppdrag knyttet til trygdesaker i dag. Dette er svært viktige saker for mange enkeltmennesker som har lav inntekt, er uføre, eldre, rusmisbrukere eller innvandrer. - Det handler om at Lene som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og som trenger bistandsadvokat for å vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke. Hun er redd for ikke å bli trodd, og makter ikke å gå i avhør alene. Uten bistandsadvokat lar hun heller være. Det handler om å bistå en mistenkt eller en fornærmet i politiavhør gjennom natten eller tidlig søndag morgen; satsen advokaten får er den samme, mens politi og påtale får overtidsbetalt og avspasering. Det handler om en psykotisk ungdom som pågripes og settes på glattcelle, han er i dyp krise og ber politiet ringe advokaten som han hadde i barnevernssaken for en stund siden. Etter at advokaten har fått snakket med ungdommen viser det seg at forholdet likevel ikke er så alvorlig. Det gir ikke rett til forsvarer under etterforskningen, advokaten får overhodet ikke betalt. (…) I dag er timesatsen kr 1 085,- pr time. Dette er ikke lønn «rett i lomma» til advokaten. Det skal dekkes husleie, renhold, sekretærlønn, forsikringer, regnskapsfører og revisor, lovpålagt kursdeltakelse, pensjon etc. (…) Den offentlige salærsats i Danmark er kr. 2 386,-, men kr 3564,- i helg og opp til kr 4 752,- om man f.eks. må sitte i et avhør på natten. Norske advokater betales ikke noe tillegg for å måtte stille i fengslingsmøte på en lørdag eller sitte i avhør på natten. Til alt overmål bestemte regjeringen i 2016 at advokatens godtgjørelse under reise skulle halveres. I forbindelse med et oppdrag kan man pålegges å reise. (…) Det er ikke bare advokatdriften som rammes i den bevisste nedprioritering på denne del av justisfeltet. Det rammer også de svakeste gruppene. Enten det er en ungdom på institusjon som gjerne skulle ha møtt advokaten eller en varetektinnsatt som ikke får besøk av advokaten sin. Det rammer rekrutteringen til saksfeltet, og mange søker bevist over på andre saksfelt, man mister engasjement og kompetanse på de rettsområder dette gjelder. (stord24.no 19.11.2021).)

(Anm: Notat. Til Justis- og beredskapsdepartementet. Fra Advokatforeningen. Saksbehandler Martin Kaasgaard Nielsen // Trygve Larsen Morset. Dato 5. November 2020 Dok. nr. Emne Advokatforeningens forslag til endring i rettshjelpsats og stykkpriser Forslag til endringer i rettshjelpsats og stykkpriser fra 1. januar 2022 (advokatforeningen.no 5.11.2021).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Må tilbringe resten av livet i fengsel for å ha forsøkt å stjele tre hagesakser. (- Flertallet av dommerne i Louisianas høyesterett dømte mannen til livstid i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997 skriver CNN. )

(Anm: Må tilbringe resten av livet i fengsel for å ha forsøkt å stjele tre hagesakser. I Louisiana tapte afroamerikaneren Wayne Bryant anken. Dommen står, og han må tilbringe resten av sitt liv i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997. Flertallet av dommerne i Louisianas høyesterett dømte mannen til livstid i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997 skriver CNN.  Den eneste av dommerne som ville la mannen slippe, var den afroamerikanske dommeren Bernette Johnson. Hun var også den eneste afroamerikanske kvinnen. Resten var hvite menn.  Hun skrev i sin dissens at dommen var overdrevet og uforholdsmessig høy sett i lys av den kriminelle handlingen - et mislykket forsøk på å stjele tre hagesakser for mer enn tjue år siden.  Ifølge USA Today skal hun også ha omtalt dommen som ondskapsfull og uvanlig i dissensen. (dagsavisen.no 7.8.2020).)

- I rettskraftreglenes randsone.

(Anm: Av Jørgen Aandal Vangsnes. I rettskraftreglenes randsone. Sammendrag Artikkelen tar opp enkelte emner i randsonen av reglene om materiell rettskraft. Det gjelder for det første spørsmålet om hvorvidt prejudisielle forhold blir rettskraftig avgjort. For det andre gjelder det læren om såkalt avledet objektiv rettskraft, altså tilfeller hvor kravet selv ikke er rettskraftig avgjort, men hvor det hviler på et grunnlag som det er rettskraftig avgjort at ikke kan føre frem. For det tredje behandles særregelen i domstolloven § 200 tredje ledd, som utgjør et supplement til reglene om avledet objektiv rettskraft i tilfeller hvor søksmål rettes mot staten. Jussens Venner 05 / 2021 (Volum 56).)

- Forholdsmessighetsavveininger har i de senere årene blitt antatt av domstoler verden over som den foretrukne avveiningsmekanisme der en konflikt mellom en individuell rettighet og fellesskapsinteresser skal løses. (- Norske domstoler har imidlertid stiftet bekjentskap med forholdsmessighetsavveininger gjennom EU-/EØS-retten og den europeiske menneskerettighetsretten.)

(Anm: Av Tor-Inge Harbo. Forholdsmessighet. Sammendrag Forholdsmessighetsavveininger har i de senere årene blitt antatt av domstoler verden over som den foretrukne avveiningsmekanisme der en konflikt mellom en individuell rettighet og fellesskapsinteresser skal løses. Historisk sett har forholdsmessighetsavveininger ikke vært en del av norske domstolers verktøykasse når de kontrollerer grunnlovmessigheten av lover og gyldigheten av forvaltningsvedtak. Norske domstoler har imidlertid stiftet bekjentskap med forholdsmessighetsavveininger gjennom EU-/EØS-retten og den europeiske menneskerettighetsretten. I denne artikkelen søker forfatteren å fremstille og forklare dette forholdsvis nye rettslige fenomenet på en måte som forhåpentligvis bidrar til en bedre forståelse av det. Fremstillingen begrenser seg derfor ikke til rettsdogmatiske utlegninger, men trekker også inn rettsteoretiske overlegninger og komparative betraktninger. Jussens Venner 05 / 2021 (Volum 56).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sorenskriver dømt til fengsel for falsk forklaring.

(Anm: Sorenskriver dømt til fengsel for falsk forklaring. Hordaland tingrett dømmer sorenskriver Ole Ingar Ødegård til 30 dagers fengsel. Retten mener han forsøkte å skjule sitt forhold til en kvinne som var koblet til en sak han behandlet. SEX PÅ TINGHUSET: Sorenskriveren og den barnvernsansatte hadde hemmelig sex en rekke steder, også her i Nordmøre tingrett i følge kvinnen. Hordaland tingrett finner sorenskriver Ole Ingar Ødegård skyldig i overtredelse av straffelovens §365, og finner det bevist at han forklarte seg uriktig til Frostating lagmannsrett. Han dømmes til 30 dagers ubetinget fengsel. Etter det TV 2 erfarer har ingen dommer før verken stått tiltalt eller blitt dømt for samme kriminelle handling. (tv2.no 9.3.2022).)

- Dommar Ole Ødegåd er frifunnen for løgn i retten. (- Både i tingretten og i lagmannsretten hadde den tidlegare elskerinna med seg ein bunke papir. Ho leste opp tid og stad for 25 hemmelege møte dei to skal ha i månadene etter at han forklarte for retten at det var over.) (- No konkluderer lagmannsretten med at forklaringane er uklare og usikre på fleire punkt.)

(Anm: Dommar Ole Ødegåd er frifunnen for løgn i retten. Ole Ødegård har vore både politimeister, dommar og sorenskrivar. No er han frifunnen for løgn om elskerinna. Gulating lagmannsrett er komen til at Ole Ødegård skal frinnast for skuldinga om løgn. Det er klart fredag ettermiddag. Ødegård har hatt ein av toppjobbane i rettsvesenet i Møre og Romsdal. Han har vore dommar, fungert som politimeister og har i fleire år vore sjefen for domstolen på Nordmøre. I tingretten blei han dømd. No er han frifunnen i Gulating lagmannsrett: «Flertallet legger etter dette til grunn at det ikke kan anses bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen». – Den er ein dom som inneber ei fullstendig reinvasking av sorenskrivar Ødegård. Stort tydlegare kan ikkje ein dom vere på at ein tiltalt er uskuldig og at tiltalen aldri skulle vore reist, seier forsvarar Halvard Helle. Helle meiner dommen gjer det klart at Ødegård ikkje har gjort det som står i tiltalebeslutninga, og at uansett ikkje gjort det med vilje. Hevda han laug om elskerinna For den profilerte juristen starta problema då det blei stilt spørsmål ved om han var inhabil i ei rettsak der elskerinna hadde stått på vitnelista. Ho jobba i barnevernet og var innkalla som vitne. Men han svarte at det var avslutta for lenge sidan. Kort tid etter fortalte elskerinna i lokalavisa at dei to hadde møttest i skjul i lang tid, lenge etter det tidspunket han sa at det var slutt. Både i tingretten og i lagmannsretten hadde den tidlegare elskerinna med seg ein bunke papir. Ho leste opp tid og stad for 25 hemmelege møte dei to skal ha i månadene etter at han forklarte for retten at det var over. No konkluderer lagmannsretten med at forklaringane er uklare og usikre på fleire punkt. – Retten har gjort si vurdering av bevisa, og det forheld eg meg til, seier kvinna til NRK. Ho ønskjer ikkje å kommentere retten si vurdering av truverdet hennar. (nrk.no 25.11.2022).)

- Dommar etterforska for å ha forklart seg falskt om kjærast: – Skandale, seier tidlegare kollega. (– Nyleg blei saka sendt til statsadvokaten i Sogn og Fjordane, som skal avgjere saka.) (- Dei vil heller ikkje gje nokon kommentar no.)

(Anm: Dommar etterforska for å ha forklart seg falskt om kjærast: – Skandale, seier tidlegare kollega. Den erfarne dommaren forsikra retten om at han ikkje lenger hadde noko forhold til ho som var ført opp som vitne. Så gjekk ho ut i lokalavisa og fortalde ei heilt anna historie. Den tidlegare sorenskrivaren på Nordmøre, Ole Ingar Ødegård, har mange gongar bedt vitne som forklarer seg i retten om å forsikre på tru og ære at dei snakkar sant. Gjer dei ikkje det, kan dei bli straffa med fengsel. No viser det seg at han sjølv kan ha brote lova ved å forklare seg falsk om forholdet til den tidlegare kjærasten. – Det er ein skandale, seier tidlegare sorenskrivar Stein Husby i Kongsberg. Fleire avhøyr Vest politidistrikt har sidan i sommar etterforska saka og har no konkludert. Dei ønskjer ikkje å seie noko om konklusjonen. Nyleg blei saka sendt til statsadvokaten i Sogn og Fjordane, som skal avgjere saka. Dei vil heller ikkje gje nokon kommentar no. Både den tidlegare kjærasten og dommaren sjølv har vore til avhøyr. Ødegård er for tida sjukmeld og ønskjer ikkje å kommentere. Han vil heller ikkje at NRK tek bilde av han i samband med saka. Det er advokaten til den tapande parten i ei opprivande barnevernssak som har meldt Ødegård til politiet. (nrk.no 20.11.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Dommer løy for retten - kan få historisk fengselsstraff.

(Anm: Dommer løy for retten - kan få historisk fengselsstraff. Sorenskriver hemmeligholdt et kjærlighetsforhold til en barnevernansatt kvinne som skulle vitne i en barnefordelingssak. Statsadvokaten har tiltalt mannen for falsk forklaring og han risikerer inntil to års fengsel. Et hemmelig kjærlighetsforhold, et anonymt brev og flere avslørende SMS-meldinger. En sorenskriver er tiltalt for å lyve i lagmannsretten om sitt forhold til et vitne i en sak han behandlet. Sorenskriveren skulle ansettes som dommer i lagmannsretten, men prosessen ble stoppet etter at saken havnet på statsminister Erna Solberg sitt bord. Nå risikerer sorenskriver Ole Ingar Ødegård i stedet fengselsstraff. (tv2.no 28.2.2022).)

- Dommer tiltalt for å ha løyet i retten. (- Nå er han altså tiltalt etter straffelovens § 365, opplyser Domstoladministrasjonen i en pressemelding.) (- Samtidig understreker DA at saken ikke er avgjort før det foreligger en rettskraftig dom.», heter det i pressemeldingen.)

(Anm: Dommer tiltalt for å ha løyet i retten. Statsadvokaten i Hordaland/Sogn og Fjordane har tatt ut tiltalte mot dommer Ole Ingar Ødegård fordi han skal ha gitt en uriktig erklæring til Frostating lagmannsrett. Det var under en rettssak i lagmannsretten, at Ødegård skal ha forklart seg falsk om et hemmeligholdt forhold til en kvinnelig ansatt i barnevernstjenesten i Kristiansund, som var ført opp som vitne i en barnefordelingssak. Senere fortalte kvinnen i Tidens Krav, at hun og Ødegård stadig møttes, og hun viste til at hun hadde mottatt 1600 tekstmeldinger fra Ødegård. Flere av disse tekstmeldingene ble sendt etter dommeren forklarte forholdet var over, ifølge NRK. Nå er han altså tiltalt etter straffelovens § 365, opplyser Domstoladministrasjonen i en pressemelding. Ødegård risikerer opptil to år i fengsel. «Domstoladministrasjonen forholder seg til påtalemyndighetens vedtak, og ser alvorlig på saken. Folk skal ha tillit til at eventuelle straffbare forhold blir fulgt opp, og at det blir reagert der det er grunnlag for det. Samtidig understreker DA at saken ikke er avgjort før det foreligger en rettskraftig dom.», heter det i pressemeldingen. – Når det blir avdekt og kan bevises at en dommer forsettlig har avgitt uriktige opplysninger, mener vi dette er alvorlig, sier statsadvokat Benedikte Høgseth til NRK. Ødegård, som ikke har vært i jobb siden saken ble kjent tidlig i 2021, ønsker ikke å uttales seg til statskanalen. Advokat Halvard (advokatbladet.no 3.12.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Nav-brukere får ubetinget fengsel for å gjøre feil – reagerer på forskjellsbehandling. (- Tall fra Nav viser at nesten 69 prosent av anmeldte saker mellom 2017 og 2021 har endt med at den anmeldte har fått ubetinget fengsel.)

(Anm: Nav-brukere får ubetinget fengsel for å gjøre feil – reagerer på forskjellsbehandling. Mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake.  Dagens Næringsliv har sett på tall fra Nav som viser at syv av ti som anmeldes for å ha rapportert om feil antall arbeidstimer får ubetinget fengsel. For mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake. I lys av pendlerbolig-sakene den siste tiden er det flere som reagere på forskjellene i straff for «vanlige folk» og politikere. Tall fra Nav viser at nesten 69 prosent av anmeldte saker mellom 2017 og 2021 har endt med at den anmeldte har fått ubetinget fengsel. Det er snakk om 2.739 anmeldte saker siden 2017. 74 prosent av sakene gjelder folk som har jobbet mer enn de har rapportert inn på meldekort. (nrk.no 20.11.2021).)

- Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. (- Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp.)

(Anm: Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. Hvis den nye regjeringen ikke hever salærsatsene for offentlige forsvarere, går advokatene til streik mot Høyesterett. Det er ikke første gang du hører forsvarsadvokater ta i bruk skarpe virkemidler. I årevis har de stått på barrikadene for å sikre reell likhet for loven. Tidligere har de gått til boikott av fengslingsmøter og protestert på plenen utenfor Stortinget. Nå ser de seg nødt til å gå enda mer drastisk til verks. Aksjonen tar sikte på å ramme landets øverste domstol ved at advokatene nekter å beramme nye straffesaker. Da vil behandlingen av straffesaker i Høyesterett etter hvert stoppe opp. Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp. Situasjonen nærmer seg bristepunktet for hva som lenger er forsvarlig; noen vil si det punktet for lengst har passert og truer prinsippet om likhet for loven. (dagbladet.no 28.10.2021).)

- Retssystemet er efterhånden blevet sådan, at man kan have ret – men aldrig få ret. Hvis retssikkerheden skal bestå i civile sager, er vi nødt til at ændre og forbedre det eksisterende system.

(Anm: PREBEN BANG HENRIKSEN MF, retsordfører for Venstre. Retssystemet er efterhånden blevet sådan, at man kan have ret – men aldrig få ret. Hvis retssikkerheden skal bestå i civile sager, er vi nødt til at ændre og forbedre det eksisterende system. Såvel sagsbehandlingstiden som procesøkonomien har over de senere år nået et omfang, hvor retssikkerheden hænger i en tynd tråd. Det er ikke bare den omkostningsmæssige side af sagen, der er problematisk i et retssamfund. Også den aktuelle tidsmæssige udstrækning er mindst lige så alvorlig., skriver Preben Bang Henriksen. Folketinget har ofte fokus på straffesagernes behandling ved domstolene. Hvad skal straffen være for vold, dokumentfalsk og voldtægt? Det hører således til undtagelserne, at Folketinget drøfter de civile retssagers skæbne, herunder borgernes muligheder for at anlægge retssag, sagens omkostningsmæssige konsekvenser og ikke mindst dens tidsmæssige udstrækning. Her burde der ellers være nok at tage fat på. Og det gælder, uanset om det er en privat person, der har købt et hus med mangler, eller det ... (jyllands-posten.dk 13.10.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Vanlige folk. Nå er det vanlige folks tur. (- FORSKJELL PÅ FOLK: Hadia Tajik mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet.)

(Anm: Vanlige folk. Nå er det vanlige folks tur. Hvis du lurer på hvem det er, er du det ikke. FORSKJELL PÅ FOLK: Hadia Tajik mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet. (…) Den nye arbeidsministeren, Hadia Tajik, mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet. Landets mektigste slipper unna, mens ressurssvake blir straffet hardt. Politikere er bare mennesker som har gjort en feil, Nav-brukerne utnytter systemet hvis de får sjansen, er holdningen. (dagbladet.no 7.11.2021).)

- Tilliten på tiltalebenken.

(Anm: Tilliten på tiltalebenken. Retten bruker store ressurser på å finne ut av om Hege Haukeland Liadal har rotet med regningene med vilje. Det er helt riktig å gjøre. Tirsdag begynte den seks uker lange rettssaken mot Arbeiderparti-politiker Hege Haukeland Liadal. Hun er tiltalt for å ha levert falske reiseregninger til Stortinget fra 2016 til 2018. Summen hun er anklaget for å ha oppgitt urettmessige regninger for, er 117.000 kroner. Hun er tiltalt for forsettlig grovt bedrageri overfor Stortinget. (…) Ingen skal dømmes på forhånd, ei heller Liadal. Det er retten som skal avgjøre om hun er skyldig eller ikke. Men at retten bruker tid og krefter på å finne ut av det, er ikke å skyte spurv med kanon. Det er å verne om selve demokratiet. (aftenposten.no 8.11.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Norges nest best i opplevd rettssikkerhet. Norges kommer på andreplass i en internasjonal kåring av hvordan folk opplever rettssikkerheten i hjemlandet sitt. (- For norske domstoler er det viktig at befolkningen opplever at sentrale rettssikkerhetsgarantier er ivaretatt, sier styreleder Cecilie Østensen Berglund i Domstoladministrasjonen i en pressemelding.)

(Anm: Norges nest best i opplevd rettssikkerhet. Norges kommer på andreplass i en internasjonal kåring av hvordan folk opplever rettssikkerheten i hjemlandet sitt. STRAFFESAKER: Norge er rangert som beste land i åpenhet og behandlingen av straffesaker. (…) – Det er flott å se at Norge igjen kommer meget godt ut på denne indeksen. For norske domstoler er det viktig at befolkningen opplever at sentrale rettssikkerhetsgarantier er ivaretatt, sier styreleder Cecilie Østensen Berglund i Domstoladministrasjonen i en pressemelding. Til sammen 139 land, 138.000 husholdninger og 4.200 juridiske eksperter har deltatt i undersøkelsen som er sammenfattet i rapporten WJP Rule of Law Index. Den tar for seg maktfordeling, fravær av korrupsjon, åpenhet i forvaltningen, fundamentale rettigheter, lov og orden, håndhevelse av regelverk og hvordan rettssystemet fungerer, konfliktløsning og allmennprosess samt straffesaker. (…) – Jeg synes det er spesielt bra at vi rangeres høyt på åpenhet. Det er viktig av hensyn til tilliten til domstolene. Det bidrar blant annet til at pressen kan følge vår virksomhet tett og dermed utøve både en kontrollfunksjon og formidle kunnskap om domstolene. Et godt eksempel på åpenhet er Høyesteretts storkammersaker om barnevern som gikk for åpne dører, sier Berglund. (tv2.no 20.12.2021).)

- Uforsvarlig rettshjelp. (- Vanlige folk får ikke hjelpen de trenger i rettsapparatet.)

(Anm: Uforsvarlig rettshjelp. Vanlige folk får ikke hjelpen de trenger i rettsapparatet. Det sørger Stortinget for. STREIKER: Den kjente forsvarsadvokaten Frode Sulland er en av initiativtakerne til advokatstreiken. Han mener rettshjelpordningen er i krise etter mer enn 20 års underregulering. Hvis du blir anklaget av myndighetene i Norge, har du krav på rettshjelp. Det er en viktig ordning som skiller en liberal rettsstat fra autoritære regimer og sørger for en nødvendig maktbalanse mellom samfunnet og enkeltindividet. Den grunnleggende ideen er at ingen kan beskyldes for straffbare handlinger uten mulighet til å forsvare seg. Med andre ord, du har krav på advokat, og staten må ta regningen. (dagbladet.no 18.11.2021).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Fra Rodney King til George Floyd, hvordan videobevis kan bli tolket forskjellig i domstolene. Nyhetsmediedekningen av Derek Chauvins rettssak for drapet på George Floyd fremhevet rollen til  video som et «stjernevitne». (- Jurymedlemmer i denne rettssaken så opptak fra mobiltelefoner, politikameraer, dashbordkameraer og overvåkningskameraer.)

(Anm: From Rodney King to George Floyd, how video evidence can be differently interpreted in courts. News media coverage of Derek Chauvin’s trial for the murder of George Floyd highlighted the role of video as a “star witness.” Jurors in this trial saw footage from cellphones, police body cameras, dashboard cameras and surveillance cameras. In his closing arguments, prosecuting attorney Steve Schleicher even told the jurors, “Believe your eyes. What you saw, you saw.” For the past eight years I have been studying the use of video as evidence both in international human rights courts and tribunals and in state and federal courts in the U.S. As a media scholar, I pay close attention to how people interpret video as evidence. One of the things I have found is that the argument “seeing is believing” is not as intuitive as it sounds. (theconversation.com 10.5.2021).) (web.archive.org)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall.

(Anm: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall. Marius Dietrichson reagerer sterkt på tallene som viser at halvparten av seksårssakene nektes anke, og kaller det et løftebrudd fra domstolene. (rett24.no 23.8.2021).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nedgangen i sivile saker fortsetter i Borgarting lagmannsrett. (- Årsmeldingen fra Borgarting viser at det siden 2016 har vært mer enn 20 prosent nedgang i antall anke- og førsteinstanssaker.) (- Statistikken viser at ganske nøyaktig halvparten av alle seksårssakene ble nektet fremmet til ankebehandling.)

(Anm: Nedgangen i sivile saker fortsetter i Borgarting lagmannsrett. Årsmeldingen fra Borgarting viser at det siden 2016 har vært mer enn 20 prosent nedgang i antall anke- og førsteinstanssaker. Den samlede årsstatistikken for domstolene er ennå ikke publisert, men mandag la Borgarting lagmannsrett ut sine tall for 2021. De tyder på at trenden som har vært tydelig de siste årene, nemlig en systematisk nedgang i antall sivile saker, fortsetter. Totalt kom det inn 693 sivile saker til Norges største ankedomstol. Det er 5,6 prosent nedgang fra 2020, og 21 prosent nedgang om man ser tilbake til 2016. Med unntak for 2019, har trenden vært jevnt fallende. (…) Siler annenhver seksårssak Også beholdningen av straffesaker ligger lavt sammenlignet med de senere år, om enn høyere enn i 2020. 2020 ga forøvrig ekstremt få straffesaker i Borgarting lagmannsrett – muligens som en konsekvens av pandemien. Antall avviklede saker faller noe, noe som ifølge årsmeldingen kan relateres til den nye adgangen til å sile seksårssakene. Statistikken viser at ganske nøyaktig halvparten av alle seksårssakene ble nektet fremmet til ankebehandling. Dette er i tråd med de tallene som fremkom i halvårsstatistikken, og tyder på at nivået har stabilisert seg etter at lovendringen fikk full effekt. (rett24.no 1.2.2022).)

- Bank Norwegian vil fortsette markedsføringen som før. (- Etter flere år med rettsak er det klart at Bank Norwegian kan fortsette med å betale Google for øverste annonseplass for forbrukslån.) (- Sakens kjerne lå i at Bank Norwegian betalte Google for å havne øverst på Google-søk, selv om søket var etter andre forbrukslånaktører.) (- Både i lagmannsretten og i tingretten ble det dømt i favør Bank Norwegian.) (- Etter siste dom anket de tre bankene dommen.) (- Nå har Høyesterett kastet anken, men bankene er fortsatt misfornøyde med avgjørelsen.)

(Anm: Bank Norwegian vil fortsette markedsføringen som før. Etter flere år med rettsak er det klart at Bank Norwegian kan fortsette med å betale Google for øverste annonseplass for forbrukslån. Uansett hvilken bank det blir søkt på. Siden 2019 har saken mellom Komplett Bank, Ikano Bank og Brabank (da Monobank) mot Bank Norwegian pågått. Sakens kjerne lå i at Bank Norwegian betalte Google for å havne øverst på Google-søk, selv om søket var etter andre forbrukslånaktører. Både i lagmannsretten og i tingretten ble det dømt i favør Bank Norwegian. Etter siste dom anket de tre bankene dommen. Nå har Høyesterett kastet anken, men bankene er fortsatt misfornøyde med avgjørelsen. Administrerende direktør Øyvind Oanes i Komplett Bank forteller til FinansWatch at de er skuffet over avgjørelsen, men at de er glade for å ha fått en endelig avgjørelse, som gjør at de kan fokusere på andre ting. (finansavisen.no 21.12.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Strengere krav til ankenektelse i seksårssaker. (- Når strafferammen er mer enn seks år.)

(Anm: Strengere krav til ankenektelse i seksårssaker. Selv om lagmannsrettene nå kan nekte anke også når strafferammen er mer enn seks år, så krever dette en grundigere begrunnelse enn ellers, sier Høyesterett. (lovdata.no 22.6.2020

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett opphever nok en ankenektelse i seksårssak.

(Anm: Høyesterett opphever nok en ankenektelse i seksårssak. Ankenektelsen Høyesteretts ankeutvalg har behandlet gjelder en sak der spørsmålet er om det i lys av sakens alvor og det øvrige bevisbildet var forsvarlig å nekte anken fremmet. I kjølvannet av de mange ankenektelsene i seksårssaker etter lovendringen i fjor, avsa Høyesterett i høst en prinsippavgjørelse om terskelen i disse sakene. Denne har medført at flere ankenektelser er blitt omgjort, og fredag kom nok et tilfelle. Felles for sakene er at de i stor grad handler om troverdighetsvurderinger. I den siste saken skriver ankeutvalget: «I denne saken finnes det ingen fellende tekniske bevis. For alle forholdene i tiltalen står de fornærmedes forklaringer sentralt.» De bevisene som fantes, ut over fornærmede selv, var vitneforklaringer om hva fornærmede selv hadde sagt til lege og politi. «På bakgrunn av sakens alvor og det bevisbildet som foreligger, finner utvalget at det ikke var forsvarlig å nekte anken fremmet på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling», heter det i kjennelsen. (rett24.no 16.11.2021).)

- Dagbladet mener: Et løftebrudd. Rettssikkerheten står i fare.

(Anm: LEDER. Dagbladet mener: Et løftebrudd. Rettssikkerheten står i fare. MÅ TA GREP: Vi forventer at justisminister Monica Mæland straks tar grep for at Stortingets intensjon skal bli oppfylt. Fru Justitia skal være både blind og rettferdig, men hver dommer og hver rettssak kommer med sine unike forutsetninger. Derfor er ankeretten så viktig, å få bevisene prøvd i to rettsinstanser er en garanti for rettssikkerheten. Inntil januar i fjor hadde alle alvorlige straffesaker med en strafferamme på mer enn seks års fengsel automatisk rett til ankebehandling. Slik er det ikke lenger. En lovendring gjør at alle anker nå siles av lagmannsrettens ankeutvalg. Det har fått dramatiske konsekvenser. Saker med mer enn seks års strafferamme ble tidligere behandlet av en jury. Vi advarte på forhånd om at avviklingen av juryordningen svekker prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. Nå er også selve ankeretten i fare. Rett24.no har påvist at ankesak nå avvises av utvalget i halvparten av de mest alvorlige straffesakene. (dagbladet.no 26.8.2021).)

- Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. (- Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.) (– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot.)

(Anm: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. Høyesterett har for første gang besluttet at ankenektelse i en seksårssak skal behandles i avdeling. Samtidig viser tall fra første halvår et helt nytt virkelighetsbilde av silingsgraden. En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme? Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem: Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt. (rett24.no 23.8.2021).)

- Derfor frikjennes Gaute Drevdal for åtte voldtekter. (- Dommen viser hvordan dommerne har delt seg.

(Anm: Derfor frikjennes Gaute Drevdal for åtte voldtekter. Gaute Drevdal var dømt for ni voldtekter. I lagmannsretten ble han frifunnet for åtte av dem og fikk redusert straffen sin med over 12 år. Dommen viser hvordan dommerne har delt seg. Gaute Drevdal ble først dømt til 13 år og seks måneders fengsel for ni voldtekter. Den tidligere kulturprofilen har hele tiden nektet straffskyld og anket dommen. Etter lagmannsrettens behandling er dommen kraftig redusert. Nå er han dømt til ett års fengsel for én sovevoldtekt. (aftenposten.no 28.1.2022).)

- Ikke lett å felle en dom i en gråsone. (- Han fikk straffen redusert takket være et av de viktigste prinsippene i rettsvesenet.) (- Straffen ble ett år.) (- I tingretten ble han dømt til 13,5 år i fengsel.)

(Anm: Ikke lett å felle en dom i en gråsone. Therese Sollien, kommentator. Borgarting lagmannsrett kom frem til frifinnelse for Gaute Drevdal i åtte av ni tiltalepunkter. Lagmannsretten reduserer ikke straffen for å være snill mot Drevdal. Hvordan er det mulig at to rettsinstanser kommer frem til så forskjellige konklusjoner? Mange stiller seg det spørsmålet etter at Borgarting lagmannsrett avsa dommen over kulturprofilen Gaute Drevdal (52). Straffen ble ett år. I tingretten ble han dømt til 13,5 år i fengsel. (…) Det er ikke lett å felle en dom i en gråsone. Tingretten og lagmannsretten kom til vidt forskjellige konklusjoner. Begge konklusjoner var godt begrunnet. (aftenposten.no 28.1.2022).)

- Siling av seksårssaker er justismord!

(Anm: - Siling av seksårssaker er justismord! Forsvarsadvokat Thomas Klevenberg tror det vil komme et punkt i straffeprosessloven som forplikter forsvarere til å ta en telefon til aktor før hovedforhandling. I dette intervjuet snakker han om hva påtalemyndighet og forsvarere kan lære av en henlagt voldtektssak mot en tenåring, og om viktigheten av å velge sin prinsipal med omhu. (advokatbladet.no 22.7.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Nok en meddommer-tabbe skal opp i Høyesterett. (- Men hva om meddommeren ikke er valgt i det hele tatt?)

(Anm: Nok en meddommer-tabbe skal opp i Høyesterett. At formannskapsmedlemmer kan være meddommere, er allerede avklart. Men hva om meddommeren ikke er valgt i det hele tatt? En av årets mer kuriøse historier, er sagaen om formannskapsmedlemmers angivelige ikke-valgbarhet som meddommere. Idéen om at formannskapsmedlemmer ikke skulle kunne være meddommere startet etter alt å dømme med en muligens ikke helt gjennomtenkt merknad i Lovdata. Da en straffedømt mann bestemte seg for å bruke dette som ankegrunn, slo Domstoladministrasjonen alarm. Les: Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe Alarmen ble imidlertid fullstendig avblåst av Høyesterett, som utvetydig slo fast at formannskapsmedlemmer kan være meddommere. (rett24.no 14.12.2021).)

- Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe.

(Anm: Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe. Foreløpig er bare én sak begjært gjenåpnet. Men denne vil kunne utløse et skred, tror forsvarer Petter Mandt. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har fått til behandling en sak som har potensial til å bli en diger hodepine for rettspleien. Den domfelte i den aktuelle saken har oppdaget at en av meddommerne som dømte ham, ikke var valgbar. Meddommeren satt nemlig i formannskapet i kommunen. Det er formannskapet som har ansvaret for å forberede meddomerutvalgene. Meddommeren har altså vært med på å vedta seg selv til meddommerutvalget. Dette er ikke tillatt etter domstolloven. (…) Mistenker tusenvis Den domfelte mannens forsvarer, Petter Mandt, sier at ettersom hans klient foreløpig har funnet over hundre navn, vil det potensielt kunne dreie seg om flere tusen saker som er behandlet uten lovlig valgte meddommere. – Om retten er sammensatt med en ikke valgbar meddommer, så er ikke retten lovlig satt. Det er en absolutt opphevelsesgrunn. (…) Da det for to uker siden ble klart for Domstoladministrasjonen at det kan være problemer med meddommerutvalget, sendte DA ut et brev til alle landets domstoler. Brevet ble sist uke omtalt i bladet Kommunal Rapport. I brevet skriver DA: «Domstoladministrasjonen ønsker å gjøre domstolene oppmerksomme på at flere av landets kommuner trolig har valgt meddommere som i henhold til domstolloven § 71 nr 9, jf § 68 første ledd ikke har vært valgbare. Enkelte av disse meddommerne har fungert i domstolene i flere perioder. (...) (rett24.no 27.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor: – For meg fremtrer Domstolsadministrasjonens tolkning av reglene her som en klar faglig glipp.

(Anm: Jusprofessor: – For meg fremtrer Domstolsadministrasjonens tolkning av reglene her som en klar faglig glipp. Domstoladministrasjonen mener formannskapsmedlemmer ikke kan være meddommere, men det er jusprofessor Jan Fridthjof Bernt uenig i. I midten av forrige måned sendte Domstoladministrasjonen (DA) et brev til alle tingretter, jordskifteretter og statsadvokatembeter i Norge, der det stod at flere av landets kommuner hadde valgt meddommere som i henhold til domstolloven ikke har vært valgbare. (…) Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er allikevel av den oppfatning av at DA tolker loven feil, skriver Kommunal Rapport i torsdagens papirutgave. (advokatwatch.no 7.10.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. (- Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid.)

(Anm: Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. Nå går Venstre og SV til valg på å endre regelverket. Mandag ble det klart at 36 saker fra NAV-skandalen skal gjenåpnes. De domfelte, som er idømt alt fra bøter, samfunnsstraff, betinget og ubetinget fengsel, vil derfor få mulighet til å prøve sakene sine i retten på nytt. Men, en dyr opprydning kunne kanskje vært unngått – hadde staten sørget for tilstrekkelig rettshjelp for de involverte. Det mener Katrine Holter, forsker ved Politihøgskolen med doktorgrad i strafferett. Hun har også tidligere jobbet som forsvarer. – I disse sakene hadde de domfelte bare krav på noen få timer advokathjelp – om noen, forklarer Holter. Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid. Granskingsrapporten viser også at i mange av sakene var siktede ikke representert av forsvarer overhodet. Holter mener gjenåpningen av de 36 sakene bør sette kritikken av rettshjelpsordningen på dagsorden igjen.  Myndighetene må forvente flere justisfeil hvis ikke dette bedres, sier strafferettsforskeren. (vg.no 12.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Borgarting sa nei til klausulering (Anm: skjerme (noe) for innsyn) – nå skal Høyesterett avgjøre. (- Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner.)

(Anm: Borgarting sa nei til klausulering – nå skal Høyesterett avgjøre. Etter at tiltale er tatt ut, må alle dokumenter gjøres tilgjengelig, mener forsvarer Jonas Saeme. Påtalemyndigheten er ikke helt enig. Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner. Men hva om påtalemyndigheten fortsetter å etterforske etter at tiltale er tatt ut, og trekker tiltalen tilbake fra domstolsbehandling? Om enn bare inntil videre? Det er spørsmålet som er kommet på spissen i en sak Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å fremme til behandling i Høyesterett. (rett24.no 14.12.2021).)

(Anm: klausulere verb BØYNING klausulerte, klausulert, klausulering (…) ETYMOLOGI avledet av klausul (…) BETYDNING OG BRUK 1 JUS forsyne (en kontrakt, et testamente e.l.) med klausul SITATER (Morgenbladet 02.01.1857/3) - lån til boliger som klausuleres for uføre (Stortingsforhandlinger 1973–74/nr. 3e/St.meld. 75/14) 2 JUS skjerme (noe) for innsyn EKSEMPLER klausulert informasjon - klausulerte arkiver SITAT - den norske straffeprosessloven gir vid adgang til å klausulere etterforskningsdokumenter (dagbladet.no 07.05.2014) (naob).)

- En gutt er siktet for mordbrannforsøk. Institusjonen han satte fyr på sto allerede i flammer: EN VARSLET TRAGEDIE. (- TØNSBERG: En ungdom risikerer årevis i fengsel for å ha tent på barnevernshjemmet han bodde i.) (- I tida før brannen advarte ansatte og tilsynsmyndigheter om forholdene i boligen.) (- Far var motstander – Jeg har sagt fra første stund at den institusjonen ikke var riktig for ham.)

(Anm: En gutt er siktet for mordbrannforsøk. Institusjonen han satte fyr på sto allerede i flammer: EN VARSLET TRAGEDIE. TØNSBERG: En ungdom risikerer årevis i fengsel for å ha tent på barnevernshjemmet han bodde i. I tida før brannen advarte ansatte og tilsynsmyndigheter om forholdene i boligen. Strafferamme på 15 år For bare noen år siden hadde Daniel vært en fotballglad ungdomsskoleelev, som var dyktig med hendene og ville bli elektriker. I dag, åtte uker etter dramaet, er han siktet for mordbrannforsøk. Strafferamma er på inntil femten års fengsel. Skal han bære ansvaret aleine for det som skjedde på Eik i Tønsberg den dagen i august? I arbeidet med denne saken har Klassekampen intervjuet en rekke kilder; deriblant brannvesenet, politiet, ansatte ved institusjonen og barnevernet. Vår fortelling om hendelsen baserer seg også på politidokumenter og rapporter vi har fått tilgang til, som skildrer både brannen og livet på institusjonen i perioden før katastrofen. I arbeidet har vi også gjennomgått en rekke rapporter fra offentlige myndigheters tilsyn ved institusjonen de siste årene. Rapportene forteller en historie om en institusjon som har vært preget av ustabile bemanningsforhold, uklare rutiner, mangelfull opplæring av ansatte, og dårlige sikkerhetsrutiner. Flere av kildene vi har snakket med skildrer en institusjon som var alt annet enn rustet for å ta vare på en 17-år gammel gutt med stort hjelpebehov. Far var motstander – Jeg har sagt fra første stund at den institusjonen ikke var riktig for ham. Faren til Daniel sitter ytterst på kanten av en stor skinnsofa hjemme i stua og forteller om et hjelpeapparat han mener ikke har strekt til. Han er fortvila, og frykter at sønnen skal havne i fengsel for en forbrytelse han mener andre har ansvar for. Nå vil han stå fram og fortelle. Vi anonymiserer ham for å ivareta sønnens anonymitet. «Daniel» er ikke sønnens egentlige navn. (klassekampen.no 25.10.2021).)

- Nav tar dobbelt så høy rente fra klientene som når de selv skal gjøre opp for feil: UT MOT RENTEREGEL. (– Man kan spørre seg om det virkelig er slik at staten skal tjene penger på Nav-saken.)

(Anm: Nav tar dobbelt så høy rente fra klientene som når de selv skal gjøre opp for feil: UT MOT RENTEREGEL. ULIKT: Om en Navklient har gjort feil, får de ti prosent strafferente. Om Nav gjør feil, er renta under halvparten ved tilbakebetaling. – Man kan spørre seg om det virkelig er slik at staten skal tjene penger på Nav-saken. Slik ser det ut nå, sier Rune Halseth, leder for organisasjonen «Nav-oppryddingen» til Klassekampen. URIMELIG: Rune Halseth, leder for Nav-oppryddingen, mener staten opptrer kritikkverdig i håndteringen av Nav-sakene. – De svake skal tas og stilles til veggs hele tida, sier han. Her sammen med nestleder Marianne Evensen. (klassekampen.no 22.2.2022).)

- Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet».

(Anm: Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet». «Etter en konkret vurdering av saken, er vi kommet til at oppreisningsbeløpet passende settes til kr 70.000». Det skriver Statens sivilrettsforvaltning (SFR) som har innvilget Marianne Evensen som en av de første oppreisning etter trygdeskandalen. Evensen ble feilaktig dømt til 75 dagers fengsel for trygdesvindel. Erstatningen tilsvarer 933 kroner pr. idømt fengselsdøgn. (aftenposten.no 25.4.2022).)

- Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. (– Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum.) (- Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn.)

(Anm: Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. – Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum. Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har gitt Halseth 150.000 i oppreisning. Det er en erstatning som skal kompensere for krenkelse og ikke-økonomisk skade. I tillegg får Halseth 57.641 kroner i erstatning for advokatutgifter knyttet til soningen fra flere år tilbake. Men staten tilkjenner ham ikke ett øre i renter for beløpet han har lagt ut. (aftenposten.no 30.8.2022).)

- To år etter trygdeskandalen er uskyldig dømte ennå ikke frifunnet: FORTSATT IKKE FRI. DRØMMEN OM AMERIKA: Marianne Evensen har lenge drømt om å dra til USA og kjøre Route 66, men som straffedømt slipper man ikke inn. (- Hun håper å bli frikjent før hun dør av kreft.)

(Anm: To år etter trygdeskandalen er uskyldig dømte ennå ikke frifunnet: FORTSATT IKKE FRI. DRØMMEN OM AMERIKA: Marianne Evensen har lenge drømt om å dra til USA og kjøre Route 66, men som straffedømt slipper man ikke inn. Det er to år siden myndighetene innrømmet av Evensen er uskyldig dømt, men fortsatt er hun ikke frikjent. Opprydning: Marianne Evensen satt 75 dager i fengsel før Nav-skandalen sprakk. Hun håper å bli frikjent før hun dør av kreft. Marianne Evensen vrir om tenningen på den svære pickupen som står utenfor boligen hennes i Telemarks skoger. Det brummer over gårdsplassen. Larmen når et stykke inn i skogen, sikkert langt nok til å skremme vekk elgen, som ifølge Evensen ofte tusler forbi. Bilen er en amerikaner, en Chevrolet fra 2002. (klassekampen.no 24.10.2021).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. Hvis ett byggkorn ikke utgjør en «haug», blir det ikke en «haug» om man legger ytterligere ett eller flere enkeltkorn til. Eller? Eubulides fra Milet filosoferte over paradokset. Haug på gresk er soros. Sorites-paradokset til Eubulides anskueliggjør vage begrep. Skal en «haug» være et relevant begrep, må det ha en nedre grense. Man vil sedvanlig mene at én million byggkorn danner en haug. Tar man bort ett korn eller flere enkelte korn, står man allikevel ikke igjen med en «ikke-haug». Norge er fundamentert på en sammenveving av rettsstat, demokrati og menneskerettigheter. Uten rettsstaten råder vilkårlighet og den sterkestes rett. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) pålegger staten å avstå fra overgrep, og dessuten å stå som garantist for menneskerettighetene ved å motarbeide lovløshet. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. Tiltaltes «forklaring» i en straffesak står i en særstilling. Tiltalte har intet ansvar for å bevise sin uskyld, eller for å forklare seg i det hele tatt. I Norge har tiltalte også en lovfestet rett til å forklare seg usant. Samfunnet må bevise tiltaltes skyld, og tvil skal komme tiltalte til gode. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. Det er ikke derved sagt at Norge i dag ikke er en rettsstat, men mangelen er alvorlig og uverdig for et land med alle muligheter til å opprettholde rettsstaten. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Papirløse rettsmøter: Får meddommerne god nok tilgang til bevisene?

(Anm: Ørnulf Røhnebæk, lagdommer i Eidsivating lagmannsrett. Papirløse rettsmøter: Får meddommerne god nok tilgang til bevisene? Vi trenger en opprydning før det begås en saksbehandlingsfeil, mener artikkelforfatteren. Med overgangen fra papirutdrag til digitale utdrag har meddommernes tilgang til bevisene i mange straffesaker blitt dårligere. Deres tilgang til bevisene er ikke regulert og kan derfor bli preget av den enkelte domstols eller dommers holdning til hva meddommerne «trenger». I den ekstreme versjonen blir dokumentbevisene i en straffesak i dag kun vist på en skjerm foran meddommerne, uten at de har mulighet til før rettsmøtet, i pauser, eller etterpå, å sjøl bla i dokumentene for å lese i eget tempo, eller sjekke en opplysning på nytt. Dette er helt annerledes enn det var i papirdagene. Da det ikke var noen praktiske hindringer i vegen for at den enkelte meddommer kunne lese på nytt det vedkommende fant relevant. (rett24.no 13.9.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (– Totalt har kvinner om lag 2,5 ganger større sannsynlighet til å gå fra en påstand om ubetinget straff til en betinget straff i domstolen.) (– Menn har 1,7 ganger større sjanse for å måtte sone i fengsel i ruskjøringssaker. Det er et signifikant funn, som ikke kan tilskrives tilfeldigheter.) (– Hvis det er slik på promillefeltet, er det grunn til å frykte at det er slik på andre felter. Men andre saker kan være vanskeligere å undersøke, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.) (- Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå.)

(Anm: Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (…) Magasinet har sett nærmere på 1118 av promillesakene fra 2017. De kommer fra alle landets tingretter, 907 omhandler menn, og 211 kvinner. Grunnen til at vi har sett på pro-millesaker, er fordi det er en type lovbrudd der det finnes et stort antall sammenliknbare dommer. I motsetning til mange andre type saker, er promillesaker lite kompliserte og straffeutmålingen skal følge et relativt fast skjema. (…) Magasinet kan i dag presentere tre hovedfunn: • Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone. • Kvinner får oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn. • Menn risikerer å få økt straff i retten. Det gjør ikke kvinner. (...) Liggetid Når politiet starter etterforskning, har den som etterforskes rett til å få saken avgjort innen rimelig tid. Det er en menneskerett, nedfelt i både EMK og norsk lov. Blir saken liggende for lenge, har den som skal dømmes krav på strafferabatt. Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå. (dagbladet.no 23.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk kursomlegging. (- Domstolene rydder opp i rotet til politikerne, mener forsvarer Halvard Helle, etter at nok en mann tiltalt for brukerdoser får straffen kappet til et minimum.) (- Samtidig er det slett ikke vedtatt noen ny lov.) (- Dette har satt domstolene i uvanlig situasjon.)

(Anm: – Domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk kursomlegging. Domstolene rydder opp i rotet til politikerne, mener forsvarer Halvard Helle, etter at nok en mann tiltalt for brukerdoser får straffen kappet til et minimum. Straffesaker der politiet har anmeldt rusavhengige for besittelse av brukerdoser fortsetter å seile inn i rettsapparatet – med stadig nye anledninger for domstolene til å drøfte det helt usedvanlige rettskildebildet som er oppstått på feltet. Det begynte med at regjeringens forslag om avkriminalisering falt i Stortinget. Deretter sa opposisjonen at den ønsket å avkriminalisere, men kun for de «avhengige». I en rekke dommer fra det siste halvåret har derfor underinstansene, og ved én anledning Høyesteretts ankeutvalg, lagt til grunn at lovgivers syn på straff har endret seg. Straffenivået Høyesterett har satt for besittelse til eget bruk, gjelder dermed ikke lenger, synes underinstansene å legge til grunn. Les: Her er den nye narkostraffen – 54 dager ble til 14 betinget Samtidig er det slett ikke vedtatt noen ny lov. Dette har satt domstolene i uvanlig situasjon. I en dom Oslo tingrett nå har avsagt, settes saken på spissen igjen. Denne gangen dreier det seg om en langvarig rusmisbruker som ble pågrepet med 5 gram heroin, 3 desiliter GHB og to valiumtabletter utenfor Majorstua T-banestasjon i Oslo. (rett24.no 23.9.2021).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Advarer mot domstoler med få unge meddommere. (- Resultatet viser at det gjennomgående er en lav andel meddommere født på 1990-tallet. De over 50 år dominerer i norske rettssaler.)

(Anm: Advarer mot domstoler med få unge meddommere. Alisha Javid (21) er en av Norges yngste meddommere. Flertallet av meddommerne i landets største kommuner er over 50 år, viser en undersøkelse NRK har gjennomført. – Det er absolutt saker yngre kan kjenne seg igjen i og komme med andre syn på, enn folk fra den eldre garde, forteller Alisha Javid. Hun er student og blant Norges yngste meddommere. For en periode på fire år, jobber hun i Buskerud tingrett i Drammen. En meddommer er en person som er valgt av kommunen til å delta i behandling av blant annet straffesaker i både tingretten og lagmannsretten. Meddommere dømmer i rettssaker sammen med en eller flere fagdommere som er utdannede jurister. For å bli valgt ut som meddommer må man være mellom 21 år og 70 år. – Det er viktig å ha unge meddommere. Vi kan kanskje sette oss lettere inn i hvordan andre på samme alder og med lik bakgrunn har det, sier Alisha. (nrk.no 2.8.2021).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18.

(Anm: Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18. (nrk.no 16.2.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget. (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rettspraksis.no.

(Anm: Rettspraksis.no. Vi er noen privatpersoner, en dugnadsgjeng, som kjemper for at offentlig informasjon skal være tilgjengelig for alle. (rettspraksis.no).)

- Kan bygge automatisert løsning for 13 millioner: Sånn vil de publisere norske dommer gratis på nett.

(Anm:Kan bygge automatisert løsning for 13 millioner: Sånn vil de publisere norske dommer gratis på nett. Advokat Halvor Manshaus og Rettspraksis gründer Håkon Wium Lie under de muntlige forhandlingene med Lovdata i august 2018. En arbeidsgruppe nedsatt av Stortinget ber om at norske rettsavgjørelser legges ut åpent tilgjengelig på nett. Gruppen mener en automatisert løsning kan bygges for rundt 13 millioner kroner. (digi.no 4.2.2021).)

- Splittelse innad i domstolene om domstolleders makt ved utnevnelser.

(Anm: Splittelse innad i domstolene om domstolleders makt ved utnevnelser. Både i DA-styret og i Dommerforeningen er det delte meninger om hvor mye innflytelse sorenskrivere og førstelagmenn bør ha på innstillinger. (rett24.no 3.5.2021).)

- Regjeringen vil gi dommerne tilgang til politiets straffesaksdokumenter. (- «Naivistisk», kalte Advokatforeningen forslaget i høringsrunden.) (- Justisdepartementet er ikke enig, og fredag ble proposisjonen oversendt til Stortinget.)

(Anm: Regjeringen vil gi dommerne tilgang til politiets straffesaksdokumenter. «Naivistisk», kalte Advokatforeningen forslaget i høringsrunden. Justisdepartementet er ikke enig, og fredag ble proposisjonen oversendt til Stortinget. Fredag ble det lagt frem et lovforslag om en lang rekke endringer i straffeprosessloven. Hensikten er å gi domstolene verktøy til å effektivisere gjennomføringen av straffesakene. Bakgrunnen er den vedvarende tendensen gjennom mange år, der straffesakene vokser seg større og større. Les: – Vi kan ikke ha saker som tar ett år i retten og halvannet år til domsskriving Analyser departementet har foretatt, viser at for øvrig at om lag halvparten av de årlige straffesaksutgiftene kan tilskrives fem prosent av straffesakene som går for domstolene. (rett24.no 12.4.2021).)

- Dommer var inhabil – drapssak må behandles på nytt.

(Anm: Dommer var inhabil – drapssak må behandles på nytt. En rettssak etter et drap på Byåsen i Trondheim må gå om igjen fordi en av dommerne var inhabil. Årsaken er at en av dommerne i lagmannsretten også deltok under varetektsfengslingen av mannen, skriver Rett24. Deltakelse i varetektsfengsling fører normalt ikke til inhabilitet ved en senere hovedforhandling, men i denne saken ble mannen fengslet etter en paragraf i straffeprosessloven som ifølge rettspraksis fører til at dommeren vil være inhabil ved en senere hoved- eller ankeforhandling. (nrk.no 29.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. (- Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.) (- Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske.) (-Grobunn for ukultur.) (- Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt.)

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. - Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. Advokatforeningens mange gode tillitsvalgte nedlegger et betydelig gratisarbeid for å skrive våre mer enn hundre årlige høringsuttalelser. Våre høringsuttalelser utarbeides ut fra et ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. Dette er viktig, men ekstra viktig blir det selvsagt når det er regulering av selve domstolenes rolle og funksjon som er ute på høring. Domstolen er kjernen i rettsstaten. Domstolens organisering handler om hvordan vi løser våre konflikter, hindrer overgrep fra myndigheter og bygger forutsigbarhet, trygghet og tillit i samfunnet. Temaet burde engasjere langt utover rettens egne aktører. (…) - Grobunn for ukultur La meg videre gjengi en bekymring som Domstolkommisjonen selv skal ha æren for å ha tallfestet og løftet frem. Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. Det kan derfor spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter. Jeg frykter at denne situasjonen kan gi grobunn for dårlig kultur og praksis i deler av forvaltningsapparatet. En korrigerende dom er ofte den mest effektive måten å profesjonalisere et forvaltningsorgan på. Vi må derfor legge bedre til rette for at borgerne får reell mulighet til å få realisert Grunnlovens forutsetning om domstolskontroll med forvaltningen. Kritikk mot Høyesterett Avslutningsvis tillater jeg meg å rette litt kritikk mot og et ønske til Høyesterett. Høyesterett er vår øverste domstol, og bør ta en lederrolle i domstolene – også utover den som Høyesterett har og tar i sin dømmende virksomhet. Når Høyesteretts høringssvar innledes med «Det er ikke naturlig for Høyesterett å gå inn på alle vurderinger og forslag i utredningen. Vi vil konsentrere våre merknader om forslag som i særlig grad berører Høyesteretts rolle og arbeid», forstår man at teksten blir kort. (…) Er det noen som bør uttrykke sin mening om hele dette spekteret av viktige, rettsstatlige temaer, er det vel nettopp landets øverste domstol? (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndighet, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Svekker barnas rettssikkerhet. Nå må regjeringen lytte til fagfolkene. Å snu domstolsreformen vil svekke rettssikkerheten. De eneste som klamrer seg fast til fortiden er regjeringen og tidligere sorenskrivere som savner sjefsjobben sin, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Sveinung Stensland. Ingunn Foss, stortingsrepresentanter (H). Svekker barnas rettssikkerhet. Nå må regjeringen lytte til fagfolkene. Å snu domstolsreformen vil svekke rettssikkerheten. De eneste som klamrer seg fast til fortiden er regjeringen og tidligere sorenskrivere som savner sjefsjobben sin, skriver kronikkforfatterne. blind reverseringsmani er ikke noe nytt. Men hvor er ansvarligheten i Arbeiderpartiet? Barneombudet er ikke alene om å advare mot reverseringen. NRK kan fortelle at barneombud Inga Bejer Engh frykter for en reversering av domstolsreformen. Hun mener en reversering vil kunne svekke rettssikkerheten til barn. Det er en tilbakemelding regjeringen bør ta på ramme alvor. Jeg sliter med å se hvem som skulle være bedre til å gjøre en slik vurdering, enn en tidligere dommer som nå er ombud for å ivareta barnas beste. Og barneombudet er ikke alene om å advare mot den reverseringen. Det finnes i det hele tatt ingen faglige råd som tilsier at det vil være klokt å gå tilbake til den gamle strukturen av domstolene. (nrk.no 4.11.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Politi og statsadvokater ber regjeringen holde seg unna domstolene.

(Anm: Politi og statsadvokater ber regjeringen holde seg unna domstolene. Økokrim-sjef Pål Lønseth og flere statsadvokater sier de trenger tid og penger til å arbeide med andre ting enn reform. De ber regjeringen droppe sine planer. – La nå denne reformen virke en tid slik at vi ser om det er faglig fornuftig å fortsette denne reformen eller fornuftig å reversere den, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til NRK. I mai i år ble antall tingretter kraftig redusert, fra 60 til 23. Reformen kom etter rapporter med skarp kritikk av domstolenes saksbehandlingstid og effektivitet. Regjeringen har i Hurdalsplattformen erklært at de ønsker å reversere domstolsreformen. (…) – Reverseringsmani – Hele den tredje statsmakt advarer, og nå i tillegg påtalemyndigheten. Det er ingen igjen som kan forsvare denne reverseringen, sier Sveinung Stensland, til NRK. Han fortsetter: – Nå må det snart ringe en bjelle for Senterpartiet og justisministeren. Med denne reverseringsmanien i Senterpartiet virker det som de er helt blinde for fakta og realiteten i saken, sier Stensland. (nrk.no 6.11.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. (- Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp.)

(Anm: Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. Hvis den nye regjeringen ikke hever salærsatsene for offentlige forsvarere, går advokatene til streik mot Høyesterett. Det er ikke første gang du hører forsvarsadvokater ta i bruk skarpe virkemidler. I årevis har de stått på barrikadene for å sikre reell likhet for loven. Tidligere har de gått til boikott av fengslingsmøter og protestert på plenen utenfor Stortinget. Nå ser de seg nødt til å gå enda mer drastisk til verks. Aksjonen tar sikte på å ramme landets øverste domstol ved at advokatene nekter å beramme nye straffesaker. Da vil behandlingen av straffesaker i Høyesterett etter hvert stoppe opp. Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp. Situasjonen nærmer seg bristepunktet for hva som lenger er forsvarlig; noen vil si det punktet for lengst har passert og truer prinsippet om likhet for loven. (dagbladet.no 28.10.2021).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett?

(Anm: Tomas Midttun Tobiassen. Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett? Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: legalitetsprinsippet (straffeprosess) Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Prinsippet er fastslått i Grunnlovens §§ 96 og 97 og dessuten lovfestet i straffeloven § 14. (no.wikipedia.org).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Advokatforeningen vil ha egen politikk for rettsstaten. Stadig økt siling av anker, en fri rettshjelpsordning som mange mener er en vits og manglende domstolskontroll med forvaltningen er eksempler på at rettstaten trenger vedlikehold, mener Advokatforeningen.

(Anm: Advokatforeningen vil ha egen politikk for rettsstaten. Stadig økt siling av anker, en fri rettshjelpsordning som mange mener er en vits og manglende domstolskontroll med forvaltningen er eksempler på at rettstaten trenger vedlikehold, mener Advokatforeningen. - Norge behøver en rettsstatspolitikk - ikke bare en justispolitikk - der enkeltdelene i justissektoren sees i sammenheng, sa Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas da han avholdt foreningens årstale torsdag. - Tiden er inne for å utarbeide en tilstandsrapport over den norske rettsstaten, der vedlikeholdsbehovet blir grundig analysert. Stortinget må kreve en rettsstatsmelding, sa Wessel-Aas. Det er 17. gang Advokatforeningen holder en årstale. Målet med talen er å rette fokus mot rettspolitiske eller justisfaglige temaer som advokater mener er viktige for samfunnet. Vanligvis avholdes årstalen i et større arrangement der politikere, advokater, dommere, justismyndigheter, journalister og andre fagpersoner samles. Men på grunn av Covid 19-pandemien, ble årstalen for første gang avholdt digitalt. (advokatbladet.no 27.10.2021).)

- Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten.

(Anm: Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten. At minstemann fra et småbruk på Jæren skulle bli en av landets fremste jurister, var på ingen måte opplagt. Høyesterettsdommer Matningsdal har en historie å fortelle. (rett24.no 23.1.2021).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Ber Høyesterett ta lederrolle i domstolene. Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener landets øverste domstol har pålagt seg for snevre rammer for sitt eget engasjement. (- Men Høyesteretts høringssvar til den 372 sider lange utredningen - som i tillegg til uavhengighet omhandler temaene digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle - er ikke like imponerende, mener Wessel-Aas.)

(Anm: Ber Høyesterett ta lederrolle i domstolene. Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener landets øverste domstol har pålagt seg for snevre rammer for sitt eget engasjement. Justitiarius Toril Marie Øie er uenig. I en kommentar om rettsstaten og domstolene, som stod på trykk i siste utgave av Advokatbladet, retter Jon Wessel-Aas blikket mot Høyesterett, og mot domstolens høringssvar til Domstolkommisjonenens andre delrapport (NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt - domstolene i endring). Advokatforeningens leder roser Domstolkommisjonen for å ha gjort et grundig og godt arbeid; spesielt for å styrke og verne domstolens uavhengighet. Men Høyesteretts høringssvar til den 372 sider lange utredningen - som i tillegg til uavhengighet omhandler temaene digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle - er ikke like imponerende, mener Wessel-Aas. (advokatbladet.no 3.6.2021).)  

- Justitiarius Toril Marie Øie.

(Anm: Justitiarius Toril Marie Øie. Toril Marie Øie tiltrådte som høyesterettsjustitiarius i mars 2016. Hun er den 20. justitiarius i Høyesteretts 200 års virketid og den første kvinnen som har dette embetet. Justitiarius Øie er født i Oslo i 1960. Hun tok juridisk embetseksamen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1986. (domstol.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Ankesaker avvist etter lovendring: Advokatforeningen bekymret for rettssikkerheten. (- Eidsivating lagmannsrett på Hamar hadde lavest henvisningsprosent i 2020. 27,4 prosent av sakene ble tatt inn til ankebehandling.)

(Anm: Ankesaker avvist etter lovendring: Advokatforeningen bekymret for rettssikkerheten. En lovendring har gjort at færre ankesaker slippes gjennom hos lagmannsrettene. Av sakene som ville ha fått automatisk ankebehandling tidligere, avvises nå hver tredje. Eidsivating lagmannsrett på Hamar hadde lavest henvisningsprosent i 2020. 27,4 prosent av sakene ble tatt inn til ankebehandling. (…) Hvis utvalget avviser anken, kan en dom dermed bli rettskraftig etter bare én runde i retten. Domstolsadministrasjonen har nå ferdigstilt sin statistikk for 2020. Den viser at det kom inn 2656 ankekrav i fjor, en nedgang på rundt 200 fra årene før. (nrk.no 15.2.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dette er et skrik om hjelp. (- Kloden snakker ikke samme språk som politikerne eller rettssystemet.)

(Anm: Iris van Brunschot (21), medlem av Natur og Ungdom og Naturvernstudentene. Dette er et skrik om hjelp. Da staten ble frikjent av Oslo tingrett i klimasøksmålet i januar 2018, skrev jeg et Si ;D-innlegg der jeg forklarte at søksmålet ikke bare var et «stunt» eller «rop om oppmerksomhet». Da den samme dommen falt i lagmannsretten i januar 2020, spurte jeg om Norge var villig til å høre på Nederland, som hadde blitt dømt i Høyesterett til å kutte klimagassutslipp. 22. desember 2020 tapte vi i Høyesterett. Nå vil jeg ikke lenger forklare eller spørre. Jeg vil skrike. Gjør meg sint Høyesterett mener det er lite rettssystemet kan gjøre når Stortinget først har gitt tillatelse for utvinning av olje. Dommer Borgar Høgetveit Berg sier at det ikke er snakk om «grov tilsidesetting av Grunnloven». Dette skuffer meg. Og gjør meg sint. (aftenposten.no 10.1.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. (- Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten?)

(Anm: Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen, Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten? MÅ HA EN PLAN: Befolkningens tillit, institusjonenes legitimitet og politikernes troverdighet er verdier som utfordres når rettsstaten feiler. Vi kan ikke la rettsstaten utvikle seg uten innsikt i dagens svakheter, og uten en plan for framtidige utfordringer, skriver Jon Wesse-Aas. I 2020 har vi sett det rettsstatlige lagspillet i full sving. Regjering, storting, domstoler, akademia og sivilsamfunn har gjort en solid innsats og fylt sine roller i møte med coronapandemien. Om én aktør har fomlet med ballen, har de andre stort sett plukket den opp – slik rettsstaten skal fungere. (…) En rettsstatspolitikk er å vurdere lovgivningsprosesser og forvaltning for å se om alt fungerer som det skal. Det er å undersøke om domstoler, påtalemyndighet, advokater og medier har godt nok vern for sin uavhengighet, og gode nok arbeidsvilkår. Det er å se om rettsstaten inkluderer alle, eller om noen grupper faller utenfor. En god rettsstatspolitikk vil gjøre landet vårt tryggere, mer demokratisk og mer rettferdig. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: DN mener: Høyesterettsdommerne vil ikke være politikere. Det er fornuftig. (dn.no 7.4.2021).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Kampen for rettsstaten. (- I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten.) (- Det er et godt forslag.)

(Anm: LEDER. Kampen for rettsstaten. Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Tida er moden for at rettsstaten løftes til et sentralt tema i norsk politikk. RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. (…) Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". (…) I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Det er et godt forslag. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- DN mener: Vi trenger ikke vente på noen rettsstatsmelding for å oppgradere ordningen med fri rettshjelp. (- Advokatforeningen ønsker seg en egen stortingsmelding om rettsstaten. Det kan være en god idé.) (- Leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas vil at politikerne skal se alle sider av rettsstaten i sammenheng i en egen stortingsmelding.) (- Tilliten til rettssystemet er avhengig av at det oppfattes som rettferdig, og at borgere faktisk er like for loven, uavhengig av for eksempel hvilken inntekt de måtte ha.)

(Anm: DN mener: Vi trenger ikke vente på noen rettsstatsmelding for å oppgradere ordningen med fri rettshjelp. Advokatforeningen ønsker seg en egen stortingsmelding om rettsstaten. Det kan være en god idé. Leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas vil at politikerne skal se alle sider av rettsstaten i sammenheng i en egen stortingsmelding. (…) Tilliten til rettssystemet er avhengig av at det oppfattes som rettferdig, og at borgere faktisk er like for loven, uavhengig av for eksempel hvilken inntekt de måtte ha. Men den handler også om at rettsprosessene oppfattes som rasjonelle og effektive, og at tid, penger og krefter brukt for å sikre rettssikkerheten er vel anvendte ressurser. Mange av punktene Advokatforeningen fremmer, innebærer potensielt økt tids- og ressursbruk. Det er langt fra sikkert at tilliten til systemet øker proporsjonalt. I sin tur kan dette svekke snarere enn styrke systemets legitimitet. (dn.no 17.12.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- En besatt mann. (– Jeg mener det er så mange feil ved norsk lov og rett at det er helt nifst.)

(Anm: En besatt mann. Advokat Arvid Sjødin (67) skulle ha pensjonert seg for lengst. Men det er to saker han nekter å slippe. – Jeg mener det er så mange feil ved norsk lov og rett at det er helt nifst. Viggo Kristiansens advokat: – Jeg mener det er så mange feil ved norsk lov og rett at det er helt nifst. (aftenposten.no 28.2.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rettsstatens betydning. (- I dette essayet reflekterer forfatteren over rettsstatsbegrepet, som i 2012 kom inn i Grunnloven § 2, og den betydningen det bør få i rettstenkningen. Her beskrives begrepets kjerneinnhold, som er rettsbinding sikret av uavhengige domstoler, og rettsstatens begrunnelse, som i bunn og grunn er sivilisering og trygghet.)

(Anm: Rettsstatens betydning. Sammendrag I dette essayet reflekterer forfatteren over rettsstatsbegrepet, som i 2012 kom inn i Grunnloven § 2, og den betydningen det bør få i rettstenkningen. Her beskrives begrepets kjerneinnhold, som er rettsbinding sikret av uavhengige domstoler, og rettsstatens begrunnelse, som i bunn og grunn er sivilisering og trygghet. Deretter drøftes hvilken betydning rettsstatsbegrepet bør få for domstolene og rettskildelæren. Forfatteren argumenterer for at rettsstaten ikke bare binder politisk maktutøvelse. Den binder også rettslig maktutøvelse – domstolsmakten. Aksepteres dette, styrkes forsvaret av domstolenes uavhengighet. Nøkkelord: domstolenes uavhengighet, legalitetsprinsippet, rettskildelære, rettsskapende virksomhet, rettsstat Lov og Rett 01 / 2021 (Volum 35).)

- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. (- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet.)

(Anm: Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. Flere tusen straffesaker ligger ubehandlet i norske politidistrikter. Arbeidsmengden har ført til at ansatte har varslet Politidirektoratet. Bare i Øst politidistrikt har 6.000 saker ligget urørt i over tre måneder. Over 1.000 har samlet støv i over et år, viser tall NRK har hentet inn. I Vest politidistrikt har 2.748 saker ligget urørt i over tre måneder, mens tallene for Trøndelag og Nordland er henholdsvis 1.993 og 862. Det store arbeidspresset har ført til at ansatte har levert et skriftlig varsel til Politidirektoratet. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Strafferetten er ikke noe som bare angår andre. (- 4. Jeg tør påstå at det er ingen sted forskjellene mellom fattig og rik er større enn i domstolene – også i de sivile sakene.)

(Anm: KATRINE HOLTER, PhD i strafferett, og advokatfullmektig i Advokatfirmaet Sulland. Strafferetten er ikke noe som bare angår andre. Er fordømmelse symptomatisk for vår tidsånd? La 2021 bli annerledes. I året som har gått har jeg, som er strafferettsteoretiker i bunn, for alvor blitt introdusert for den praktiske strafferetten i rollen som forsvarer. Møtet med «virkeligheten» har gitt grobunn for noen refleksjoner ved årsskiftet. Fem betraktninger skal nevnes. 1. Den største overraskelsen har vært hvor mange mennesker med livet på stell, som plutselig snubler inn i straffesystemet. (…) 2. Det er sjokkerende hvor lite lovgiver er villig til å betale av forsvarerbistand til den som begår en straffbar handling. I saker som kan være juridisk komplekse, men som grunnet bevissituasjonen ikke trenger mer enn noen timer i retten, har tiltalte bare krav på 6 timer advokatbistand. (…) NAV-sakene tilhørte ofte denne kategorien. Det sier sitt. (…) 3. Selv om gjerningspersonen oftere enn jeg trodde, er personer med livet på stell, har møtet med det praktiske rettsliv bekreftet at det store flertallet lovbrytere er sårbare mennesker som har fått dårlige kort på hånden fra start. (…) 4. Jeg tør påstå at det er ingen sted forskjellene mellom fattig og rik er større enn i domstolene – også i de sivile sakene. (…) Å øke inntektsgrensen for krav på fri rettshjelp er et enkelt grep som knapt ville syntes på statsbudsjettet. 5. «Det må reageres strengt.» Denne setningen dukker stadig opp både i straffedommer og i medier. Er dette symptomatisk for vår tidsånd? (…) Straffenivået har økt betraktelig det siste tiåret, til tross for at vi som samfunn har gode erfaringer med en human strafferettspleie. (…) La meg avslutte med et sitat fra forsvareren Olav Hestenes (1930–1996): «Vi må fortsatt dømme. Men vi skal ikke fordømme. Vi må heller samle oss i en streben etter å skape et mykere, et varmere samfunn. Og i et slikt samfunn må tilgivelsestanken ha en sentral plass fortsatt.» Det er et vakkert forsett for år 2021. (vg.no 12.1.2021).)

- Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet.

(Anm: Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskingen, herunder ransakingpågripelse, begjære varetektsfengsling med videre. Påtalemyndigheten avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon. Påtalemyndigheten kan for eksempel ilegge forelegg eller gi påtaleunnlatelse, eller de kan beslutte at det skal reises tiltale for domstolene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til konfliktrådet med siktelse. (no.wikipedia.org).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem. (- 100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold.)

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Skylder staten 220.000: — Hindrer meg i å anke.

(Anm: Skylder staten 220.000: — Hindrer meg i å anke. Akademikere som har havnet i konflikt med universiteter sitter igjen med høye regninger. Amrei Müller mener det kan skremme ansatte fra å gå til sak mot arbeidsgiver. (khrono.no 11.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (- Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.)

inert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) Høyesterett utøver politisk makt. (…) De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. (…) Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.) (- Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler.) (…) Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett. (Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor blir det aldri noe styr rundt nye høyesterettsdommere i Norge?

(Anm: Hvorfor blir det aldri noe styr rundt nye høyesterettsdommere i Norge? 18. september døde den amerikanske høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg. Om én måned avholdes presidentvalget, og utvelgelsen av hennes arvtager ble plutselig et veldig viktig tema i valgkampen. Uavhengig av det som preger USA akkurat nå, får utnevnelsen av nye høyesterettsdommere i USA alltid mye oppmerksomhet.  Hvorfor skjer ikke det samme i Norge? Vi spør Ragnhild Noer, som har vært dommer i Høyesterett siden 2010. (domstol.no 2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Vil gjøre mer rettspraksis gratis tilgjengelig. (- Saken endte i Høyesterett, som kom til at nettstedet hadde krenket Lovdatas databasevern, gjennom gjenbruk av deres katalog. Nå ønsker imidlertid Peter Frølich (H) og de tre andre regjeringspartiene i Justiskomitéen å plukke opp ballen fra Rettspraksis.no, for å utvide offentligheten rundt rettspraksis.)

(Anm: Vil gjøre mer rettspraksis gratis tilgjengelig. Regjeringspartiene i Justiskomitéen vil bevilge 1,5 millioner til et prosjekt som skal gjøre også underrettspraksis gratis tilgjengelig for publikum. I dag er det kun praksis fra Høyesterett som legges permanent åpent tilgjengelig på nett. Underrettspraksis publiseres i varierende grad på Lovdata, men der fjernes premissene i saker etter barneloven, saker om overgrep, og i lignende sensitive sakstyper. I tillegg lukkes avgjørelsene for ikke-betalende brukere etter ett år. Dette ble gjenstand for mye oppmerksomhet da nettstedet Rettspraksis.no i fjor lanserte en egen database over rettsavgjørelser. Saken endte i Høyesterett, som kom til at nettstedet hadde krenket Lovdatas databasevern, gjennom gjenbruk av deres katalog. Nå ønsker imidlertid Peter Frølich (H) og de tre andre regjeringspartiene i Justiskomitéen å plukke opp ballen fra Rettspraksis.no, for å utvide offentligheten rundt rettspraksis. – I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten, som omtalte nyheten onsdag. (rett24.no 28.1.2021).)

- Tilliten til domstolenes uavhengighet synker i EU. (- I en fersk undersøkelse svarer 33 prosent at de opplever domstolenes uavhengighet i sitt eget hjemland som «dårlig» eller «svært dårlig».)

(Anm: Tilliten til domstolenes uavhengighet synker i EU. I en fersk undersøkelse svarer 33 prosent at de opplever domstolenes uavhengighet i sitt eget hjemland som «dårlig» eller «svært dårlig». Nylig publiserte EU-kommisjonen årets EU Justice Scoreboard, som er en oversikt over effektiviteten, kvaliteten og uavhengigheten til EU-medlemslandenes rettssystemer. (advokatbladet.no 19.8.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).

- Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene.

(Anm: Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene. (…) En undersøkelse blant jusstudenter fra 2014 viser at halvparten mente det fantes en negativ konkurransekultur på studiet. Siden den gangen er kravene til opptak bare blitt strengere. Prestasjonskulturen kan være med å forklare hvorfor oppsiktsvekkende mange jusstudenter har opplevd diskriminering på grunnlag av etnisitet eller religion. (dn.no 23.6.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Staten hjelper vindkraftindustrien i rettssak om samisk reinsdrifts framtid: GÅR I ALLIANSE MOT SAMENE. (– Er det virkelig statens rolle å kjøre urfolksrettigheter i grøfta? spør en opprørt Leif Arne Jåma.) (- Et dokument Klassekampen har fått tilgang til, viser nå at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten.)

(Anm: Staten hjelper vindkraftindustrien i rettssak om samisk reinsdrifts framtid: GÅR I ALLIANSE MOT SAMENE. SLUTT PÅ BEITE: Storheia Vindpark i Åfjord i Fosen har rasert kritiske vinterbeiter for reinnæringen, konkluderte Frostating Lagmannsrett i juni. Staten frykter dommen vil gjøre det for dyrt å bygge vindkraft og sender Regjeringsadvokaten for å bistå vindkrafta i Høyesterett. TAR SIDE: Reindriftssamer fikk tilkjent 90 millioner i erstatning etter at beitet ble ødelagt av vindkraft. Nå går staten inn i ankesaken – på vindkraftas side. – Er det virkelig statens rolle å kjøre urfolksrettigheter i grøfta? spør en opprørt Leif Arne Jåma. Hans familie er én av seks reindriftsfamilier på Fosen som i årevis har slåss for å holde vindkrafta unna beiteområdene til flokkene. Et dokument Klassekampen har fått tilgang til, viser nå at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten. (klassekampen.no 7.11.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (– En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur.)

(Anm: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (…) I en kronikk i Klassekampen tirsdag, mente rettshistoriker ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde, at regjeringsadvokaten i sin prosedyre fremstilte miljøvernaktivistene nærmest som «fiender av demokratiet». – Et sentralt poeng for staten var at Stortinget nærmest var blitt lurt av Lønning-utvalget til å tro at § 112 var en fortsettelse av den gamle § 110, uten individuelle rettigheter. Det ble fremstilt nærmest som en konspirasjon, der naive politikere endte med å vedta noe de egentlig ikke mener. – Hvilke uttalelser i prosedyren bygger du dette på? – Det er ikke én uttalelse, det er hele det resonnementet han stort sett presenterte, der spørsmålet var hva slags materiell rettighet paragrafen var ment å inneholde, sier Sunde. – I beste fall tvilsomme I et intervju med Morgenbladet i helgen, uttalte Sunde at regjeringsadvokaten i prosedyren sa ting han «bør vite i beste fall er tvilsomme», og at Sejersted «ikke virker å ha tatt inn over seg» at han som regjeringsadvokat har en «forpliktelse overfor et samlet samfunn, ikke bare sin klient». – Mener du regjeringsadvokaten i sin prosedyre anførte at Lønning-utvalget aktivt forsøkte å lure Stortinget? – En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur. Det å fremstille motstandene nesten som fiender av demokratiet, er det vi reagerer på. Staten kan ikke selv bidra til å undergrave demokratisk prosedyrer, sier Sunde. Også på Twitter har det vært kommentarer om statens prosedyre, blant annet fra førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO: (…) For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, og da kanskje særlig del 2 fra dag 5, fra 18:30 og utover (sett av godt med tid...). (rett24.no 20.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren.

(Anm: Peter L. Bernhardt, pensjonert lagdommer. Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren. Postdoktor Silje Aambø Langvatn og professor Jørn Øyrehagen Sundes kritikk av regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett i det såkalte «klimasøksmålet» bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen. Dels er deres synspunkt at det er grenser for hva en regjeringsadvokat kan hevde, eller argumentere med, i retten. Dels hevder de at regjeringsadvokat Sejersted vil ha diskvalifisert seg hvis landet får en annen regjering, der SV og MDG deltar. - Les: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren - For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, særlig femte dag del 2. (rett24.no 23.11.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. (- Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge.) (- Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner.) (- Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis.) (– Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver.)

(Anm: Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge. Våre naboland har til sammenligning miljødomstoler og en egen miljønemnd. – Hadde vi fått et eget system for å behandle miljøsaker ville, det vært en mulighet for staten å vise at dette er et felt som blir tatt på alvor, og at folk blir hørt, sier Marius Nordby. Han er jurist spesialisert i miljørett og fagutvalgsleder for Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) i Norge, og spør hvorfor det som regel koster skjorten å prøve miljøsaker for rettsvesenet. (…) Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis. – Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver. (…)  Mener klimasøksmålet viser problemet Like før jul tapte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten da dommen i det historiske klimasøksmålet falt i Høyesterett. Les mer: Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett Totalt brukte Greenpeace Norge 6,5 millioner på Mener klimasøksmålet viser problemet Like før jul tapte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten da dommen i det historiske klimasøksmålet falt i Høyesterett. Les mer: Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett Totalt brukte Greenpeace Norge 6,5 millioner på advokat­kostnader. I tillegg fikk de 2,5 millioner kroner gjennom kronerulling, og 250.000 kroner gjennom støttebeløp.  DEMOKRATISK PROBLEM: – Det er et demokratisk problem at staten har ubegrenset med ressurser, mens for folk flest vil en slik sak være uoverkommelig, sier leder i Greenpeace Norge Frode Pleym. – Terskelen for å tørre å ta staten til retten har vært høy, selv for oss som store miljøorganisasjoner, fordi det er så dyrt, sier leder Frode Pleym. – Terskelen for å tørre å ta staten til retten har vært høy, selv for oss som store miljøorganisasjoner, fordi det er så dyrt, sier leder Frode Pleym. (nrk.no 14.1.2021).)

- Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Kanskje kunne ulovlig portforbud for hundrevis av psykisk utviklingshemmede vært unngått, skriver Hans Petter Graver. (- Vi bør vurdere å innføre et system med forvaltningsdomstoler for å øke den rettslige kontrollen med forvaltningen.) (- Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler.) (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Kanskje kunne ulovlig portforbud for hundrevis av psykisk utviklingshemmede vært unngått, skriver Hans Petter Graver. Forvaltningsdomstoler kan bedre alles rettssikkerhet. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). Kommisjonen konstaterer at Norge er i en særstilling når det gjelder mulighet for domstolsprøving av forvaltningsavgjørelser. Nesten ingen forvaltningssaker kontrolleres av en domstol om vi sammenligner med land som Sverige, Finland og England. Vi bør vurdere å innføre et system med forvaltningsdomstoler for å øke den rettslige kontrollen med forvaltningen. Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. En bedre forklaring kan være den høye tilliten vi har til myndighetene i Norge. Nav-skandalen og sakene om psykisk utviklingshemmedes isolasjon under pandemien viser at tilliten ikke alltid er berettiget. En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Domstolskommisjonen skriver: «Selv om Norge formelt ikke har forvaltningsdomstoler, har utviklingen de siste tiårene vært at klageinstanser i forvaltningssaker i økende grad organiseres som domstolliknende forvaltningsorganer.» Sammen med Stortingets kontrollorganer utgjør de i praksis den viktigste kontrollen med forvaltningen i dag. Klageinstansene utgjør hovedmodellen Noen eksempler på klagenemnder er Erstatningsnemnda for voldsofre, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Klagenemda for industrielle rettigheter, Markedsrådet, Personvernnemnda, Skatteklagenemnda, Trygderetten og Utlendingsnemnda. De store nemndene, Utlendingsnemnda, Trygderetten og Skatteklagenemnda, står for ca. 90 prosent av alle sakene. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? DET ER VIKTIG FOR FELLESSKAPET SELV Å HA GODE KONTROLLMEKANISMER FOR Å SIKRE RETTSBUNDET FORVALTNING, SKRIVER KRONIKKFORFATTEREN. (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith. Hvem kontrollerer forvaltningen? DET ER VIKTIG FOR FELLESSKAPET SELV Å HA GODE KONTROLLMEKANISMER FOR Å SIKRE RETTSBUNDET FORVALTNING, SKRIVER KRONIKKFORFATTEREN. I praksis spiller domstolene en svært perifer rolle i kontrollen med forvaltningen. Hvert år treffer den offentlige forvaltningen millioner av vedtak. De ansatte gjør stort sett så godt de kan, og vi er stort sett spart for korrupsjon. Derfor er det grunn til å tro at langt de fleste vedtakene lar seg forsvare ut fra lov og rett. Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- SV og Ap vurderer spesialdomstol for Nav-ofrene. (- Regjeringen sier nei.)

(Anm: SV og Ap vurderer spesialdomstol for Nav-ofrene. Ap og SV vurderer en spesialdomstol som kan gi Nav-ofrene økonomisk oppreisning mens de venter på Høyesteretts avklaring. Regjeringen sier nei. (aftenposten.no 24.10.2020).)

- Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen.

(Anm: Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen. Setteriksadvokaten vil nedlegge påstand om frifinnelse i Nav-saken som skal behandles i Høyesterett, etter Efta-domstolens avgjørelse, skriver Rett24. Rettssaken som er plukket ut som «pilot» i komplekset rundt trygdeskandalen, vil få en rask behandling i Høyesterett. Pilotsaken som skal behandles, er fra 2017, og den er den eneste av de rene trygdebedragerisakene som har gått helt til Høyesterett. – Høyesterett har tidligere uttalt at Efta-domstolens tolkning skal tillates stor vekt. Dette er prinsipper påtalemyndigheten må følge, og vi kommer derfor til å legge ned påstand om frifinnelse i denne saken, sier setteriksadvokat Henry John Mæland til Rett24. (aftenposten.no 8.5.2021).)

- Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. (- I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge.) (- Nav: Dekker bare økonomiske tap.) (- Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt».)

(Anm: Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. Regjeringen sier at det ikke er utvist «grov uaktsomhet». 48 ofre for trygdeskandalen har søkt om kompensasjon for stress, samlivsbrudd, psykiske lidelser, tap av samvær med familie utenlands og redusert livskvalitet. Alle har fått avslag. Regjeringen nekter å betale ofrene for trygdeskandalen kompensasjon for ikke-økonomisk tap. I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge. Magne Fladby, leder for innsatsteamet i Nav, sier at de hittil «har fått totalt 48 krav om erstatning av ikke-økonomisk tap.» (…) Nav: Dekker bare økonomiske tap Nav skriver i avslagene at deres ansvar «for uaktsomme feil ansatte har gjort, gjelder bare økonomisk tap.» Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt». Nav konkluderer i alle tilfeller at dette ikke har skjedd: «Feiltolkningen er ikke gjort av enkeltpersoner som har utvist slik grad av skyld (grov uaktsomhet eller forsett) at et personlig ansvar eller et organansvar foreligger. Navs ansatte hverken forsto eller klart måtte forstå at EUs trygdeforordning ble tolket feil i Norge. Det er derfor ikke grunnlag for erstatning fra Nav for skade av ikke-økonomisk art som følge av denne feilen», heter det. – Det er ikke korrekt etter vårt syn. De må ta det fulle ansvaret. Det har de faktisk sagt at de skal gjøre. Erna Solberg sa i nyttårstalen i fjor at alt skulle ordnes opp i, sier Rune Halseth. (…) – Fengselsdømte kan få oppreisning – Er statsråden enig i at ofrene for trygdeskandalen ikke skal få kompensasjon for tort og svie?– Det gis ikke erstatning for ikke-økonomiske tap (oppreisning). Argumentet for å gjøre det på denne måten er likebehandling: Dette er det samme prinsippet som ligger til grunn for andre saker i andre etater hvor det er begått feil, skriver Einan. De som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning – flere titalls personer er feilaktig dømt og har sonet i fengsel- vil kunne ha krav på oppreisning når domstolene har slått fast at det har skjedd uberettiget straffeforfølgning. De vil dessuten ha krav på erstatning etter reglene i straffeprosessloven. (aftenposten.no 28.1.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- «Et tilbud jeg skulle ønske vi ikke trengte». Dessverre blir for mange i vårt land utsatt for vold eller overgrep fra noen de er glade i. (- Så hvordan når vi de som trenger hjelp? Hvordan forhindrer vi vold og overgrep?) (- Kampen mot vold og overgrep har høyeste prioritet for regjeringen.)

(Anm: Erna Solberg, statsminster. «Et tilbud jeg skulle ønske vi ikke trengte». Dessverre blir for mange i vårt land utsatt for vold eller overgrep fra noen de er glade i. - Dette er et tilbud jeg skulle ønske at vi ikke trengte, sa jeg da jeg offisielt åpnet VO-linjens chattetjeneste denne uken. Men dessverre blir for mange i vårt land utsatt for vold eller overgrep fra noen de er glade i. Så hvordan når vi de som trenger hjelp? Hvordan forhindrer vi vold og overgrep? Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem og kan føre til tap av liv. Hele èn av fire drap i Norge er partnerdrap. Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge og stanse dette. Kampen mot vold og overgrep har høyeste prioritet for regjeringen. I disse dager ferdigstilles en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. (tv2.no 20.6.2021).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Dagens sivilprosess er uegnet for mange forvaltningssaker. (- Gjennom årene har vi dessuten fått et femtitalls «nemnder» som avgjør klager, vedtar bruk av tvang eller sanksjoner som etter grunnloven ikke regnes som straff mv.) (- At dagens sivilprosess er fullstendig uegnet for mange forvaltningssaker, er langt viktigere.) (- Er justisvesenet villig til å gjøre noe med dette?)

(Anm: Dagens sivilprosess er uegnet for mange forvaltningssaker. Debatten om tingrettsstrukturen går visst mot klimaks under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021. Mange elementer er omstridte. Forholdene til statlige «nemnder» for tvisteløsning og klagesaksbehandling, bør ikke brukes som argument. Domstolkommisjonen legger frem noen korte, men interessante synspunkter på domstolenes rolle i kontrollen med forvaltningen (NOU 2020:11 kap. 7). De tallene den legger frem, bidrar til å belyse domstolenes perifere rolle, både i absolutte tall og hvis vi sammenligner med andre land. (…) Gjennom årene har vi dessuten fått et femtitalls «nemnder» som avgjør klager, vedtar bruk av tvang eller sanksjoner som etter grunnloven ikke regnes som straff mv. Det er tale om en nokså heterogen gruppe, der flere (derunder skatteklagenemnda) er under utvikling. (…) At dagens sivilprosess er fullstendig uegnet for mange forvaltningssaker, er langt viktigere. Er justisvesenet villig til å gjøre noe med dette? (rett24.no 13.11.2020).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les ogsåTrygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør. (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. (- NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget.) (- Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra.) (- Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett.) (- Sakkyndige uenige.)

(Anm: Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. Ellen Martein (49) kjemper for erstatning etter ulykken på jobben for ti år siden. Hun er ikke alene. Tall fra Lovdata viser at nær 500 saker har versert i rettssystemet i årevis. (…) Livet endra seg totalt. Nå sitter hun i rullestol store deler av dagen. – Det er fordi jeg bruker så mye energi på å komme meg fra a til b. Dessuten har jeg behov for å hvile nakken og høyre arm og venstre bein, forklarer hun. (…) NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget. Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra. Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett. (…) Sakkyndige uenige På begge sider er det i denne rettsinstansen oppnevnt flere sakkyndige enn i tingretten, der Martein tapte. Gjensidige har engasjert to spesialister i medisin, Ellen Martein har tre. (nrk.no 17.11.2020).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- I Norge er rettssalen en fremmed fugl. (- Lavest i Europa.) (- I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng.) (- Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. (- Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.) (- Særdomstoler kan være lurt.) (- Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten.) (- Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. I Norge er rettssalen en fremmed fugl. Saksøker vi hverandre for lite her til lands? Amerikansk film og TV er full av rettssaler. (…) Det er likevel et spørsmål om ikke domstolenes rolle i norsk samfunnsliv er for liten. (…) I hvert fall når det gjelder én av domstolenes viktigste oppgaver: å kontrollere staten. Borgernes beste garanti mot offentlig urett er muligheten for å prøve saken for helt uavhengige domstoler. Denne garantien tas bemerkelsesverdig sjelden i bruk. (…) Lavest i Europa I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng. Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.  «Nesten uansett hvilket perspektiv som anlegges, synes Norge å skille seg ut når det gjelder grad av domstolskontroll av forvaltningen», skriver kommisjonen i sin utredning, som kom i forrige uke. (…) Trygdeskandalen viste riktignok at heller ikke domstolene klarte å oppdage EØS-rettens betydning i trygdesaker. Heller ikke domstolene er ufeilbarlige. Men de er de beste vi har. (…) Særdomstoler kan være lurt Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten. (…) På bare ti år er gjennomsnittskostnaden for å ta en sak til retten nær doblet (målt i faste kroner). Fri rettshjelp er det svært få som kvalifiserer for. Det er i de aller fleste tilfeller bra at konflikter løses på lavest mulig nivå. Men det er også en fordel om domstolenes kontroll av hva myndighetene driver med, er reell. Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda.

(Anm: Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda. Det svekker tilliten til barnevernet, hevder eksperter, som krever lovendring. OPPRØRENDE: Oslo tingretts ferske frifinnelse av en leder i barnevernet skaper bølger. Eksperter krever lovendring. - Dette svekker tilliten til et system som allerede sliter med tilliten hos mange, sier 1. nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité, Tage Pettersen (H), til Dagbladet. Tirsdag skrev Dagbladet at en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Tingretten fastslår at lederens e-postkorrespondanse med barnevernspedagog Pia Monclair i samme barnevernstjeneste var egnet til å påvirke hennes forklaring for fylkesnemnda, hvor hun skulle vitne om en familie i en barnevernssak. Likevel falt tingretten ned på at den tiltalte barnevernslederen må frifinnes. (dagbladet.no 31.1.2022).)

- Barnevernsleder frifunnet: -Helt utrolig. En leder i barnevernet, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. (- Like før barnevernspedagog Pia Monclair i Alna barnevernstjeneste skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, mottok hun e-post fra en leder i barnevernstjenesten som hun oppfattet som en instruks om å lyve.) (- Frifunnet.) (- Likevel faller tingretten ned på at tiltalte må frifinnes. Dette henger sammen med at fylkesnemnda ikke er en domstol, men et domstolsliknende forvaltningsorgan.) (- «Retten mener at handlingen ikke er omfattet av straffeloven § 157, fordi Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ikke er omfattet av begrepet «rettsvesenet» i bestemmelsen», heter det.)

(Anm: Barnevernsleder frifunnet: -Helt utrolig. En leder i barnevernet, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Det får fageksperter til å reagere kraftig. - Tingretten har med denne dommen etablert lovlige lovløse tilstander for offentlig ansatte i fylkesnemndene, sier mangeårig barnevernsadvokat Rikke Arnesen i FAM Advokat til Dagbladet. Hun mener likevel tingrettens vurderinger kan være riktige, og at saken har avdekket et «hull» i lovverket. (…) Arnesen er ikke alene om å reagere kraftig på den ferske frifinnelsen av en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet. Bakgrunnen for tiltalen var det som skjedde da en barnevernssak sto for fylkesnemnda seinsommeren 2020. (…) Like før barnevernspedagog Pia Monclair i Alna barnevernstjeneste skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, mottok hun e-post fra en leder i barnevernstjenesten som hun oppfattet som en instruks om å lyve. (…) Straffesak Monclair lot seg imidlertid ikke påvirke til å endre sin forklaring for fylkesnemnda. Barnevernssaken kulminerte i februar i fjor med en knusende dom i Oslo tingrett, hvor barnevernstjenesten fikk skarp kritikk for å ha holdt to barn atskilt fra sine foreldre i flere år. I behandlingen av barnevernssaken, har først fylkesnemnda og seinere tingretten kritisert barnevernslederens framferd overfor Monclair. (…) «Vurdert isolert framstår e-postene som oppfordringer til Monclair om å endre forklaring», påpekte Oslo tingrett. Det ble reist straffesak mot barnevernslederen i Alna bydel etter politianmeldelse fra foreldrene i barnevernssaken. Også i den ferske dommen i straffesaken, slår Oslo tingrett fast at «det er klart at Xs (tiltaltes) handlinger er egnet til å påvirke Monclairs forklaring» og at «e-posten synes å ha lite annet formål enn å påvirke hva Monclair skulle si til fylkesnemnda i sin forklaring». (dagbladet.no 25.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Inntekts­grensene for fri rettshjelp må økes nå. (- Vi mottar årlig 6000 henvendelser fra folk som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen.)

(Anm: Av Jenny Klem jusstudent og medarbeider i Jussbuss. Inntekts­grensene for fri rettshjelp må økes nå. Fredag hadde Aftenposten en leder med overskriften «Fri rettshjelp er en vits». Etter dagens ordning har ikke uføretrygdede på minstesats krav på støtte til rettshjelp. Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justisdepartementet skriver i en replikk onsdag at å øke inntektsgrensen er en for enkel løsning på et komplisert problem. Juss-Buss mener likevel det haster å øke inntektsgrensene. Vi mottar årlig 6000 henvendelser fra folk som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Det er ikke rettsstaten Norge verdig å overlate til studenter og andre frivillige å sikre at borgerne kan hevde sine rettigheter. I 2017 var kun 9 prosent av den voksne befolkningen i Norge omfattet av rettshjelpsordningen. Til sammenligning hadde 49 prosent av Danmarks befolkning og 43 prosent av Sveriges befolkning krav på støtte. Norske politikere overser disse forskjellene. Juss-Buss er også for en helhetlig rettshjelpsreform, men det må ikke brukes som et argument mot å oppjustere inntektsgrensene nå. Regjeringen må prioritere at flere får tilgang til rettsapparatet. I Norge skal det være rettssikkerhet for alle. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- For enkelt om fri rettshjelp! Ifølge Aftenpostens leder 23. oktober treffer ikke dagens ordning med fri rettshjelp. Det foreslås at inntektsgrensen bør heves. At ordningen har svakheter, er det enighet om. Men å flytte grensen er en for enkel løsning på et komplisert problem.

(Anm: Lars Jacob Hiim statssekretær Justis- og beredskapsdepartementet (H). For enkelt om fri rettshjelp! Ifølge Aftenpostens leder 23. oktober treffer ikke dagens ordning med fri rettshjelp. Det foreslås at inntektsgrensen bør heves. At ordningen har svakheter, er det enighet om. Men å flytte grensen er en for enkel løsning på et komplisert problem. Ifølge Granavolden-plattformen skal regjeringen sikre den enkeltes krav på rettssikkerhet, rettferdighet og likhet for loven. Det er viktig at de mest sårbare i samfunnet har tilgang på rettshjelp, og regjeringen ønsker å vurdere rettshjelpsutvalgets arbeid med en reell styrking av rettshjelpsordningene. I dag brukes rundt 600 millioner kroner i året på fri rettshjelp. Problemene med dagens rettshjelpsordning må løses ved å se de ulike problemstillingene i sammenheng. Ikke ved å øke inntektsgrensen uten andre endringer. Rettshjelpsordningen fortjener en større gjennomgang, og derfor satte regjeringen ned rettshjelpsutvalget i 2018. Utvalgets utredning er nå på høring. De uendrede inntektsgrensene for ordningen med fri rettshjelp er en utfordring. Det er også en utfordring at inntektsgrensene ikke er graderte. Styrkeforholdet mellom to parter som økonomisk sett står forholdsvis likt, men som er på hver sin side av inntektsgrensen, kan bli skjevt. Dette problemet kan bli forsterket om en hever inntektsgrensene uten at det ses på andre endringer. En annen utfordring er at rettshjelpsordningen ikke legger tilstrekkelig til rette for at saker kan løses før de kommer til domstolen. Det er også indikasjoner på at ordningen i noen sakstyper kan virke prosessdrivende. Utfordringene løses derfor ikke med en enkel forskriftsendring. Vi ønsker en god ordning som fungerer for den enkelte og for samfunnet. Dette vil vi se på når høringen er ferdig. (aftenposten.no 28.10.2020).)

- Domstolkommisjonen foreslår virkemidler for raskere behandling av rettssaker. En anke bør være en kontroll av tingrettens behandling og ikke en full ny runde, er ett av forslagene i Domstolkommisjonens utredning.  

(Anm: Yngve Svendsen, sorenskriver og leder av Domstolkommisjonen. Domstolkommisjonen foreslår virkemidler for raskere behandling av rettssaker. En anke bør være en kontroll av tingrettens behandling og ikke en full ny runde, er ett av forslagene i Domstolkommisjonens utredning. Domstolene er den tredje statsmakt og utgjør grunnmuren i rettsstaten. I tillegg til å løse tvister og idømme straff, kontrollerer domstolene at forvaltningens vedtak er i tråd med lov og at lover er innenfor rammene av Grunnloven og menneskerettighetene. Grunnmuren i rettsstaten trenger imidlertid jevnlig vedlikehold og forsterkninger. Domstolkommisjonen avslutter torsdag sitt arbeid ved å overlevere en utredning om domstolenes oppgaver og uavhengighet. En delutredning om domstolsstruktur ble levert i fjor. Til sammen gir kommisjonens anbefalinger et godt grunnlag for å styrke rettssikkerheten, bevare høy tillit til domstolene og bedre ressursutnyttelsen. (aftenposten.no 30.9.2020).)

- Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (- Ikke imøtegå enhver uriktig påstand.)

(Anm: Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (…) Ikke imøtegå enhver uriktig påstand Ikke imøtegå enhver uriktig påstand fra psykopaten med full argumentasjon og bevis, selv om alle uriktige påstander må bestrides. Akkurat som psykopaten fremsatte den uriktige påstanden uten bevis, er det nok for deg å tilbakevise påstanden uten særlig argumentasjon eller bevis. Ikke føl deg underlegen psykopaten gjennom å føle at du må forklare deg eller stå til rette for absurde påstander. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Dommere får sparken. (- Domstoler utvides for å vippe flertallet politisk.) (- Nå vil han ta grep for å hindre at det også skjer i Norge.) (- Men også hos oss er det behov for å sikre rettsstaten bedre, sier sorenskriver Oslo tingrett, Yngve Svendsen.) (- Han er leder av kommisjonen som nylig overleverte sin sluttrapport.)

(Anm: Dommere får sparken. Domstoler utvides for å vippe flertallet politisk. Nå vil han ta grep for å hindre at det også skjer i Norge. Høyesterett og norske domstoler må beskyttes mot maktmisbruk fra politikerne. Sporene fra Polen og USA skremmer. Det mener Domstolskommisjonen. Den er nedsatt av regjeringen for å vurdere domstolenes uavhengighet og organisering. – Domstolene er under press i noen europeiske land, eksempelvis Polen og Ungarn. I Norge er det en sterk politisk kultur for å sikre domstolenes uavhengighet. Men også hos oss er det behov for å sikre rettsstaten bedre, sier sorenskriver Oslo tingrett, Yngve Svendsen. Han er leder av kommisjonen som nylig overleverte sin sluttrapport. – Utviklingen i Europa har skapt økt bevissthet om betydningen av å verne domstolene også i Norge mot kortvarige politiske strømninger, sier Svendsen. Kommisjonens foreslår derfor å gi Høyesterett og norske domstoler et vern i Grunnloven. I dag er prinsippet om domstolenes uavhengighet slått fast i Grunnloven. Men arbeidsvilkår, utnevnelser og administrasjon m.m. er regulert i alminnelige lover. Disse kan endres kjapt gjennom et knapt flertall i Stortinget. – Det er behov for å modernisere Grunnlovens bestemmelser om domstolene, og grunnlovfeste noen viktige prinsipper, sier Svendsen. Kommisjonen er opptatt av å verne prinsippet om maktfordeling som ble slått fast i Grunnloven i 1814. Ifølge det har vi tre statsmakter: - Stortinget – Regjeringen – Domstolene Stortinget er lovgivende og bevilgende makt. Regjeringen er den utøvende makt som iverksetter Stortingets vedtak. Domstolene er dømmende makt og dømmer etter lovene Stortinget vedtar. (aftenposten.no 22.10.2020).)

– Absurd lav inntektsgrense dersom man skal få fri rettshjelp. (- Dette kan bety at man tvinges til å føre sin egen sak, uten noen juridisk bistand.) (- I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp.) (- Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag.)

(Anm: – Absurd lav inntektsgrense dersom man skal få fri rettshjelp. Både Advokatforeningen og jusprofessorer er kritiske til dagens vilkår for å få fri rettshjelp. For «Maria» har konsekvensene vært dramatiske. FRASKILT I FLERE ÅR: «Maria» kjempet i over tre år før hun nylig fikk treffe datteren i 30 minutter. Fremdeles venter moren, som har foreldreretten til datteren, på at de igjen skal ha daglig omgang. Det koster å bruke advokat, og ofte er dette en betingelse for at rettssikkerheten til den enkelte part skal bli ivaretatt på en god måte. Men mange har ikke har råd til advokat, og er heller ikke kvalifisert til såkalt fri rettshjelp. Dette kan bety at man tvinges til å føre sin egen sak, uten noen juridisk bistand. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. – For lav inntektsgrense Generalsekretæren i Advokatforeningen er tindrende klar. – Vi synes inntektsgrensen som er satt for å få fri rettshjelp er absurd lav, fastslår Merete Smith. ABSURD LAV: Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen mener inntektsgrensen for fri rettshjelp er alt for lav. Hun mener at det er et rettssikkerhetsmessig problem når personer må føre saker for retten uten advokatbistand. – Rettshjelp er et viktig velferdsgode, og det er problematisk at noen ikke får samme tilgang til profesjonell hjelp, mener Smith. (tv2.no 14.9.2020).)

- Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. (- De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  )

(Anm: Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp. Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité. (tv2.no 14.9.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- CATHRINE OG THOMAS BLE FRATATT BARNA OG KASTET PÅ GLATTCELLE: – Jeg åpnet døra, og plutselig sto det seks sivile politi der.

(Anm: CATHRINE OG THOMAS BLE FRATATT BARNA OG KASTET PÅ GLATTCELLE: – Jeg åpnet døra, og plutselig sto det seks sivile politi der. I tre år satt barna i fosterhjem, før foreldrene beviste sin uskyld og vant dem tilbake. Nå viser en ny rapport at flere «shaken baby»-dommer kan være feil. (tv2.no 6.10.2020).)

- Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. (- 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral.)

(Anm: Aslak Syse er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo., Ulf Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Knut Wester er professor emeritus ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett. Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt. 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett opphever filleristingsdom. (- Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn.)

(Anm: Høyesterett opphever filleristingsdom. Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn. Høyesterett behandlet bare anken over lovanvendelsen og domsgrunnene knyttet til tiltaltes subjektive skyld. Høyesterett har kommet til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, men at domsgrunnene var mangelfulle. – Retten skulle ha pekt på bevismomenter som underbygger at tiltalte tok et bevisst standpunkt om å riste sønnen, selv om det skulle føre til at han ble skadd, heter det i avgjørelsen. Lagmannsretten bygget på at tiltalte hadde utvist forsett i form av såkalt dolus eventualis – eventuelt forsett. (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker. Tre medisinske eksperter går igjen i alle 17 filleristingsdommene som en forskningsrapport nå sår tvil om. Alvorlig, mener Advokatforeningen, som krever at Riksadvokaten kommer på banen.

(Anm: Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker. Tre medisinske eksperter går igjen i alle 17 filleristingsdommene som en forskningsrapport nå sår tvil om. Alvorlig, mener Advokatforeningen, som krever at Riksadvokaten kommer på banen. En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004–2015. De har konkludert med at flere foreldre kan ha blitt feilaktig dømt for å ha filleristet barna sine. Mye av grunnen er at de sakkyndige kan ha tatt feil av de medisinske bevisene, ifølge forskerne. De mener hodeskadene til flere av spedbarna kan være medfødt. – Dette er en alvorlig sak, sier advokat Marius Dietrichson til NRK. Dietrichson er leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han er tydelig på at rapporten bør få konsekvenser. (nrk.no 9.10.2020).)

- Slakter ny rapport om filleristing: – Jeg er rystet. En av landets ledende rettsmedisinere kritiserer forskningen som peker på at foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. (- UNDERSØKER SKADER PÅ BARN: Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har undersøkt mange barn her i obduksjonssalen ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo.)

(Anm: Slakter ny rapport om filleristing: – Jeg er rystet. En av landets ledende rettsmedisinere kritiserer forskningen som peker på at foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. Han mener den er ubalansert og faglig svak. En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 saker der foreldrene har vært tiltalt for å ha filleristet barna sine. Forskergruppen sår tvil om bevisene som har blitt brukt, og mener flere kan være feilaktig dømt for barnemishandling.
De mener at det ikke er godt nok grunnlag for å bruke diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome, om hodeskadene til spedbarna.
Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen er kritisk til rapporten. Han ble sjokkert da han leste den for første gang. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fire av ti dommer fikk annet utfall i lagmannsretten: – Det blir litt bingo, sier båteier som vant etter tap i tingretten.

(Anm: Fire av ti dommer fikk annet utfall i lagmannsretten: – Det blir litt bingo, sier båteier som vant etter tap i tingretten. Da en fabrikasjonsfeil ødela båtmotoren til Mike Jostein Jakobsen, måtte han gå to runder i retten for å vinne frem mot produsenten. En fersk undersøkelse viser at han ikke er alene om å få snudd dommen i lagmannsretten. (dn.no 9.8.2020).)

- Nær fire av ti dommer ble endret i Borgarting lagmannsrett. (- Advokatene fant ut at 25 prosent av sakene ble endret og at vinneren i tingretten ble dømt til å betale sakskostnader til motparten.)

(Anm: Nær fire av ti dommer ble endret i Borgarting lagmannsrett. En undersøkelse utført av advokatfirmaet Brækhus viser at kun 61 prosent av tingrettsdommene ble stående uendret etter behandling i Borgarting lagmannsrett. Advokatfirmaet satte på eget initiativ i gang undersøkelsen etter å ha fattet mistanke om at svært mange dommer blir endret, melder Dagens Næringsliv. De så på dommene Borgarting lagmannsrett avsa i sivile saker fra mai 2019 til mai 2020. Advokatene fant ut at 25 prosent av sakene ble endret og at vinneren i tingretten ble dømt til å betale sakskostnader til motparten. Ytterligere 10 prosent av dommene ble endret uten at vinneren ble tilkjent sakskostnader, mens 4 prosent ble delvis endret. – Da er vi på et nivå som er høyere enn jeg hadde trodd, sier advokat Stein E. Hove i Brækhus til DN. Flere advokatfirmaer uttrykker bekymring om funnene. Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett og medlem av domstolenes mediegruppe, trekker fram at flertallet av sakene som blir anket, får samme resultat som i tingretten. – Litt overordnet så ligger en rettssikkerhetsgaranti i at en part kan få prøvd saken sin i en ankeinstans; og at ankeinstansen da kan komme til et annet resultat, sier hun. (©NTB) (rett24.no 11.8.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss 03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016.

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Leder. Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat.

(Anm: Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat. Under denne regjeringen har ordningen vært under vedvarende press. I hvert statsbudsjett har Erna Solbergs regjering foreslått kutt og begrensninger i tilbudet. Det har som regel vært Venstres sure plikt å bruke politisk kapital på å reversere kuttene. Nå sitter Venstre i regjering og dermed er det alvorlig grunn til bekymring når regjeringen i revidert budsjett i praksis innskrenker adgangen til fri rettshjelp for uføretrygdete og lavtlønte som lever på fattigdomsgrensa. (dagbladet.no 22.5.2018).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Innbrudd i et av Borgarting Lagmannsretts rettslokaler – pc med saksrelatert materiale stjålet.

(Anm: Innbrudd i et av Borgarting Lagmannsretts rettslokaler – pc med saksrelatert materiale stjålet. Det har vært innbrudd i et rettslokale Borgarting lagmannsrett leier i Oslo. (…) – Borgarting lagmannsrett vil overfor alle berørte beklage det som har skjedd på det sterkeste, står det i pressemeldingen. Lagmannsretten har politianmeldt saken, og ettergår hvordan det kunne skje. De har engasjert en egen vekter for å sikre adgangskontroll og ordenstjeneste ved avviklingen av rettssaker på hotellet. (dn.no 26.8.2020).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.) (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf. Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge. Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk. Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (forskning.no 27.9.2011) (archive.org).)

(AnmLover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil verne domstolen mot politiske strømninger. (- Domstolkommisjonen foreslår å endre Grunnloven på flere punkter for å styrke domstolen.)

(Anm: Vil verne domstolen mot politiske strømninger. Domstolkommisjonen foreslår å endre Grunnloven på flere punkter for å styrke domstolens, Domstoladministrasjonen og den enkelte dommers uavhengighet. For ett år siden la sorenskriver og kommisjonsleder Yngve Svendsen frem første delrapport for daværende justisiminister Jøran Kallmyr.  Onsdag 30.september klokken 12 la Domstolkommisjonen frem sin andre delrapport til justisminister Monica Mæland (H). Kommisjonens første delrapport ble lagt frem 1. oktober i fjor, og handlet om domstolstruktur. Rapporten som kommer i morgen handler om domstolens oppgaver, funksjon og rolle. I forkant har kommisjonen publisert sine forslag til grunnlovsendringer på sin egen hjemmeside. «Formålet med delpubliseringen er å legge til rette for at kommisjonens grunnlovsforslag kan fremsettes i inneværende storting», skriver kommisjonen. (advokatbladet.no 29.9.2020).)

 - Fjerna domstolleiar åtvarar mot å gi administrasjonen stemmerett: Ber om mindre domstolsmakt.

(Anm: Fjerna domstolleiar åtvarar mot å gi administrasjonen stemmerett: Ber om mindre domstolsmakt. UT: Leiar for gamle Nordfjord jordskifterett Eivind Helleland har saksøkt staten etter tilsettingsprosessen av domstolleiar for nye Sogn og Fjordane jordskifterett. Han åtvarar mot å gi Domstoladministrasjonen endå meir makt framover. MEKTIG: Domstoladministrasjonen kan få endå større makt framover. Fleire er kritiske. Framover kan Domstoladministrasjonen (DA) få ei endå større rolla når nye domstolleiarar skal tilsettast. (klassekampen.no 20.9.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode. (- Vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor.)

(Anm: Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode. Troikaen med Folkehelseinstituttet, regjeringen og Helsedirektoratet øker omdømmet mest fra 2019 til 2020, viser Ipsos' store omdømmeundersøkelse. Vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor. ØKER MYE: Omdømmet til regjeringen og helsemyndighetene har fått et kraftig løft fra 2019 til 2020, viser Ipsos' omdømmeundersøkelse. Fra venstre: helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 13.10.2020).)

- Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. (- I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. Folks tillit til norske myndigheter økte markant i koronaåret 2020. Størst tillitshopp har regjeringen, mens domstolene og Stortinget satte tillitsrekord. Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie kan smile over at regjeringen fikk høyere tillit i 2020. I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen. Andelen som har ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, økte fra 65 til 85 prosent. Det er det høyeste tallet på 15 år. Stortinget økte fra 76 til 87 prosent og er med det på et historisk høyt nivå i likhet med Forsvaret og flere departementer og institusjoner. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen. (- I sin begrunnelse for å tildele Klaveness prises vises det til hennes kritiske tale på FIFA-kongressen i Doha i vår.) (- Klaveness trakk for øvrig frem advokatrollen under talen.)

(Anm: Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2022 går til fotballpresident Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag. Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen Rettssikkerhetsprisen 2022 går til fotballpresident Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Det opplyser Juristforbundet i en pressemelding tirsdag morgen. Klaveness, som i dag er fotballpresident, og Tromsø Idrettslag får prisen for arbeid for å fremme menneskerettighetene innen fotball og idrett generelt, ifølge Juristforbundet. I sin begrunnelse for å tildele Klaveness prises vises det til hennes kritiske tale på FIFA-kongressen i Doha i vår. (…) Klaveness trakk for øvrig frem advokatrollen under talen. (advokatwatch.no 6.9.2022).)

- Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem.

(Anm: Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem. Avhørseksperten Gísli H. Guðjónsson advarte mot justismord i både Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken. 74-åringen er en av verdens mest kjente eksperter på falske tilståelser og avhørsmetoder. Han ble for alvor kjent da vitnemålet hans bidro til at dommen mot Birmingham Six og Guildford Four ble avslørt som justismord i Storbritannia. I begge sakene ble de tiltalte presset og truet til å innrømme lovbrudd de ikke hadde begått. (aftenposten.no 24.10.2022).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

- Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat.

(Anm: - Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat. RENVASKET: Viggo Kristiansen (43) lyktes på sjuende forsøk med å få gjenopptatt saken sin - over et tiår etter at han først prøvde. Den profilerte forsvareren Frode Sulland var i mange år leder for Advokatforeningens forsvarergruppe. Han er nå leder for arbeidsutvalget i foreningens representantskap og medlem av foreningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Etter Riksadvokatens innstilling på frifinnelse av Viggo Kristiansen erklærte han på Facebook at gjenopptakelseskommisjonen «snarest må avvikles», og at ordningen har spilt fallitt. (…) - For vanskelig Sulland mener det er kritikkverdig at samme utreder har skrevet alle utkastene til kommisjonens avgjørelse hver gang Viggo Kristiansen har begjært saken gjenopptatt, som VG har avdekket. Men advokaten understreker at hans mistro strekker seg langt ut over Baneheia-saken. - Baneheia er bare toppen av et isfjell. Det er åpenbart behov for å se nærmere på helheten og funksjonsmåten - ikke bare når det gjelder denne saken, sier han. (dagbladet.no 24.10.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp. Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår». (umv.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. (- Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv.) (- Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. Flere bør få innvilget fri rettshjelp til bruk blant annet i Oslo tinghus. Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv. Uten noen form for juridisk kompetanse er det ikke lett. Hennes rettssikkerhet er dermed ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ordningen med fri rettshjelp skal ivareta folks behov for juridisk hjelp i saker av stor personlig betydning. I mange tilfeller er retten uavhengig av egen inntekt. Dette gjelder for eksempel de fleste barnevernsaker og utlendingssaker. I en rekke andre sakstyper ønsker staten å forbeholde denne retten til folk som ikke kan betale advokat selv. I slike saker er ordningen i praksis en vits. Rettigheten eksisterer kun for en svært liten del av befolkningen. Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert. Fri rettshjelp er en grunnpilar i enhver rettsstat. Fordi vi er like for loven, skal ikke svak økonomi være et hinder for å kreve sin rett. Fellesskapet er ansvarlig for å sikre at slike ordninger er gode nok til at vi ikke får klasseskiller i rettssystemet. Direktørens sønn og den uføres datter skal kunne møte like sterkt i norske rettssaler. Selv om nesten samtlige norske politikere kan tale varmt om slike idealer, mangler de vilje til å finansiere dem. Den frie rettshjelpen er over flere år forsøkt svekket av Solberg-regjeringen. Gode intensjoner om mulighetslikhet, er oversatt til kraftige kuttforslag. Seinest i mai omtalte vi regjeringens mekaniske kutt på 87,1 millioner kroner av bevilgningene til fri rettshjelp. (dagbladet.no 4.10.2018).

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (- Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør.) (- Søksmålet er en forestilling, sa han.) (- Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den.)

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares,» står det i Grunnloven § 112, 1. ledd. Betyr det at enhver har en slik rett – eller at enhver ikke har en slik rett? Det er ett av stridspunktene i Klimasøksmålet. Staten mener ordlyden ikke skal tas på ordet. Saksøkerne, tingretten og lagmannsretten mener den skal det. Hvis § 112 er en rettighetsbestemmelse, gjenstår det ikke helt uvesentlige spørsmålet om den retten enhver har ble brutt da staten delte ut utvinningstillatelser i Barentshavet. Hverken tingretten eller lagmannsretten mente dét. Klimadebatten burde ikke rettsliggjøres gjennom amerikanisert grunnlovsaktivisme, sa regjeringsadvokaten i tingretten. Oversatt fra jussisk betyr dette «fy», «fy», og «fy». Søksmålet er en forestilling, sa han. Forestillingen er nå inne i tredje akt, med et foreløpig dramatisk høydepunkt i forrige ukes prosedyrer. Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt.

(Anm: Lars Audun Bråten, lektor og medieviter. Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt. VIKTIG VAKTBIKKJE: – Faktum er at publikasjonen av Bjørn Olav Jahrs bok endret hele Norges oppfatning av Baneheia-saken, skriver Lars Audun Bråten. (nettavisen.no 22.10.2022).)

- Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. (- De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da?)

(Anm: Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. STØTTESPILLER: Bjørn Olav Jahr er forfatter av bøkene «Drapene i Baneheia» og «Prosessen mot Viggo Kristiansen». Journalist Bjørn Olav Jahr forteller om det årelange arbeidet som til slutt renvasket Viggo Kristiansen for anklagene.  (…) De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da? Altså, foruten at advokatene tapte saken, fikk de mediene enda mer imot seg. «Slutt å fråtse i bedervet advokatmat, Klomsæt og Sjødin», skrev tidligere redaktør i Fædrelandsvennen på kommentatorplass. Jeg tenker at årene 2008 – 2011, da det så tydelig forelå klare argumenter for gjenopptakelse, er de aller mørkeste årene for norsk presse i denne saken. I stedet for å tilnærme seg påstanden om Viggo Kristiansens mulige uskyld, fungerte den fjerde statsmakt som effektive portvoktere for de andre statsmaktene. (nettavisen.no 23.10.2022).)

– JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT.

(Anm: – JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT. (…) Arvid Sjødin har vært fetterens forsvarer siden 90-tallet. Mandag kunne onkelen endelig se en ende på marerittet. En annen mann er nå tiltalt for drapet i 1995. Birgittes foreldre er forberedt på en rettsmaraton, uttalte bistandsadvokat Erik Lea til NTB. Baneheia, en annen av Norges mest omtalte drapssaker, var på terskelen til å bli snudd på hodet. Riksadvokaten skulle komme med sin avgjørelse, og alle mediehusene ville sikre seg å være der når det skjedde. (…) – Jeg er blitt kalt en råtten advokat, som driver med bedervet advokatmat og jeg har blitt skjelt ut i media, sier Sjødin. – Jeg er blitt kalt for en idiot som tar tak i sånne saker. Det er kollegaer som har kalt meg det. (…) Fire ganger har Viggo Kristiansen bedt Gjenopptakelseskommisjonen om å gjenåpne saken. Hver gang har de avvist begjæringen. To ganger har avvisningen blitt klaget på, og avvist igjen. Den femte gangen skulle bli Sjødins siste forsøk, han hadde tenkt å gi seg. (…) Da kommisjonen skulle stemme over begjæringen i fjor, skal det ha vært en vikar til stede. Saken ble bestemt gjenopptatt med én stemme i favør. – Den kommisjonen burde vært lagt ned, for den fungerer ikke, sier Arvid Sjødin. Det har kostet, rent faktisk. To ganger har han solgt huset sitt, sier han, for å få råd til å fortsette. (vg.no 23.10.2022).)

- BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. (- Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig.)

(Anm: BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. KRISTIANSAND (TV 2): Beklagelsene har haglet fra offentlig hold etter frikjennelsen av Viggo Kristiansen (43). Men de som ledet etterforskningen i 2000, ønsker ikke å kommentere saken. I en enebolig utenfor Kristiansand bor tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig. Senest i mars i år sendte han et 36 sider langt brev til Oslo statsadvokatembeter, som på det tidspunktet sto midt i den nye Baneheia-etterforskningen. Der uttrykte han bekymring for at det ikke kom til å bli tatt ut ny tiltale mot Kristiansen. (…) «Velkommen til mobilsvar» I flere år har TV 2 forsøkt å få til et intervju med den opprinnelige etterforskningsledelsen. Men verken kriminalsjef Pedersen, Kripos' etterforskningsleder Asbjørn Hansen eller den tidligere politiavdelingslederen i Kristiansand, Magne Storaker, har ønsket å stille opp. Det samme gjelder aktor i saken, tidligere statsadvokat Edward Dahl.(tv2.no 23.10.2022).)

- En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. (- Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for.)

(Anm: En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. Nå tar tidligere direktør i Rettsmedisinsk institutt et oppgjør med det han kaller en ukultur blant de ansatte. – Det kom som et sjokk. Vi trodde at det ikke ville befinne seg noen prøver der, sier lege Olav Gunnar Ballo til TV 2. I 2010 var han direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). I april det året dukket et avgjørende DNA-bevis opp i en fryser. Bevisene skulle vise seg å bli avgjørende for utviklingen i Baneheia-saken, som denne uken kumulerte i at Riksadvokaten mente at Viggo Kristiansen må frifinnes. Nye analyser av prøvene viser flere spor fra Jan Helge Andersen, blant annet i underlivet på begge ofrene. Det til tross for at han selv har beskrevet at han hadde en tilbaketrukket rolle i drapene og overgrepene. Og enda viktigere: Det er ikke gjort noen funn fra Kristiansen. Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for. Fant svar i fryseboksen I 2010 sa Mevåg at DNA-materiale som ble sikret under Baneheia-saken var destruert. Da Gjenopptakelseskommisjonen ba om en skriftlig bekreftelse på dette, ba Ballo sine kolleger om å gjøre en ny sjekk. I en fryser på seksjonen fant de nesten 200 reagensrør med DNA fra Baneheia-saken. Det er disse prøvene som nå har gitt helt nye svar. Sagt på en annen måte: Hvis ikke Ballo og kollegene hadde funnet de prøvene, ville status i Baneheia-saken vært en helt annen enn den er i dag. – Hvis ingen hadde gjort det, ville han (Kristiansen, red.anm.) jo ikke blitt frikjent. Det biologiske materialet var helt avgjørende for at man skulle komme til den konklusjonen, sier Ballo. (tv2.no 23.10.2022).)

- Splittende utnevnelse. (- Det er en ulykke for USA at utnevnelsene til Høyesterett har blitt så politisk betent.)

(Anm: Leder. Splittende utnevnelse. Det er en ulykke for USA at utnevnelsene til Høyesterett har blitt så politisk betent. Utnevnelsen av Amy Coney Barrett skaper større konflikt i et allerede dypt splittet samfunn. (vg.no 26.10.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Trump hevder valget stjeles - slik forsøker han å bruke domstolene. (- Donald Trump utnevnte nylig Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer.) (- Det er uklart om Barrett vil erklære seg som inhabil i et spørsmål om valgresultatet.)

(Anm: Trump hevder valget stjeles - slik forsøker han å bruke domstolene. Donald Trump hevder «noen» forsøker å stjele valget, og over 300 søksmål om stemmetelling er allerede inne i domstolene. NY: Donald Trump utnevnte nylig Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer. Det er uklart om Barrett vil erklære seg som inhabil i et spørsmål om valgresultatet. (…) Søksmålene florerte allerede før valgdagen i USA. Fra ulike hold har det kommet inn over 300 søksmål i 44 delstater. De har kommet i forbindelse med poststemmer og regler for forhåndsstemming. Over 100 millioner amerikanere forhåndsstemte i år. Det er flere enn noen gang før. Disse utgjør derfor en stor andel av stemmene. (nrk.no 5.11.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tillit til rettsstaten, ikke til at staten har rett. (- Nav-skandalen kan tyde på at vi jurister av og til leser «rettsstat» feil.) (- Vi legger for lite vekt på rett, og for mye på stat.) (- I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil.) (- Ikke bare Nav og departement, men også domstolene, påtalemyndigheten og advokatene sviktet de menneskene som her ble utsatt for alvorlige justisfeil.) (- Det som kan høres ut som et banalt poeng, representerer en viktig innsikt: Kontradiksjon er motoren i rettsstaten.) (- I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene.)

(Anm: Jon Wessel-Aasleder, Advokatforeningen - Merete Smithgeneralsekretær, Advokatforeningen. Tillit til rettsstaten, ikke til at staten har rett. Nav-skandalen kan tyde på at vi jurister av og til leser «rettsstat» feil. Vi legger for lite vekt på rett, og for mye på stat. I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene, skriver innleggsforfatterne. (…) Tillit til staten Dette får oss til å tenke at det også er noe i den norske juridiske tradisjon og rolleforståelse som har ført dyktige fagjurister inn i den blindsonen som granskingsrapporten henter sitt navn fra. Blindsonen består kanskje ikke bare av juridiske profesjoners forhold til EØS, men handler også om vår rolleforståelse og vårt forhold til staten. Har tilliten til staten vokst seg for stor, også blant jurister? Det engelskspråklige begrepet «rule of law» beskriver at staten kun kan styre gjennom allmenngyldige lover – som heller ikke staten er hevet over. «Rettsstat» er vårt norskspråklige synonym, og det skaper helt andre assosiasjoner. Man kan forledes til å tro at rettsstaten er en kvalitet ved staten, og ikke dens begrensning og motmakt. (…) Det som kan høres ut som et banalt poeng, representerer en viktig innsikt: Kontradiksjon er motoren i rettsstaten. Jo flere argumenter og innfallsvinkler som bringes frem i retten, desto bedre virker rettsstaten. Jo flere steiner som blir snudd for å finne hvert tenkelig argument rundt skyld og straff, desto bedre virker den. Jo mindre tillit man har til de påstander som fremmes av motparten, slik at man leter med lys og lykte etter feil og mangler i dem, desto bedre virker den. I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene. (aftenposten.no 2.9.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet.

(Anm: Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (…) Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. (…) Søksmålet er en forestilling, sa han. (…) Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- De friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no)

(Anm: – Sosiale forskjeller truer rettsstaten. Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Anklages for å ville betale vitner millioner for å endre forklaring.

(Anm: Anklages for å ville betale vitner millioner for å endre forklaring. Bedrageridømte Are Abrahamsen skal ha forsøkt å betale vitner 11 millioner kroner og lokke med bil, leilighet og jobb, ifølge Økokrim. – En misforståelse, svarer Abrahamsen, som benekter alt. Are Abrahamsen ble i fjor vår dømt til fem års fengsel for «kyniske og utspekulerte bedragerier», som det het i dommen fra Oslo tingrett. Retten var ikke i tvil om at Abrahamsen var hovedmannen bak Johnsen Oil og kjente ham skyenldig i en rekke investorbedragerier for 53 millioner kroner. Storparten av pengene er ikke kommet til rette. (…) Tidligere sentrale ansatte i Johnsen Oil forteller at de har fått tilbud om jobb, penger, bil og leilighet mot å endre forklaring. – Jeg ble tilbudt 100.000 kroner for å reise til Finland, sa Steffen Rasmussen da han sist uke vitnet i straffesaken i Oslo. Dansken var ansatt som salgsdirektør i Johnsen Oil i tre-fire år på midten av 2000-tallet. (dn.no 26.10.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. (– Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen.)

(Anm: – Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. – Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen. – Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa utvalgsleder Finn Arnesen under tirsdagens pressekonferanse. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Høyesterett sier nei til å utlevere vevsprøver i Vanvikan-saken. Hensynet til det avdøde barnet taler for utlevering, men lovens ordlyd kan ikke fravikes, skriver Høyesterett. (- Forskningsprosjektet het «Omdannelse og redistribusjon av kjemiske substanser (alkohol, narkotiske stoffer, legemidler) i kroppen etter døden». Disse prøvene har politiet ønsket å undersøke, men NTNU har sagt nei.)

(Anm: Høyesterett sier nei til å utlevere vevsprøver i Vanvikan-saken. Hensynet til det avdøde barnet taler for utlevering, men lovens ordlyd kan ikke fravikes, skriver Høyesterett. I 2013 ble en ett år gammel gutt funnet død i Vanvikan i Nord-Trøndelag. Foreldrene ble siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge, men saken ble senere henlagt på bevisets stilling. I fjor ble saken gjenopptatt av påtalemyndigheten, etter at det var kommet til nye vitneforklaringer. I mellomtiden var imidlertid prøvene som ble tatt under obduksjonen destruert, noe som rutinemessig gjøres etter tre år. Det viste seg deretter at det i forbindelse med obduksjonen også ble tatt prøver til et medisinsk forskningsprosjekt ved NTNU. Forskningsprosjektet het «Omdannelse og redistribusjon av kjemiske substanser (alkohol, narkotiske stoffer, legemidler) i kroppen etter døden». Disse prøvene har politiet ønsket å undersøke, men NTNU har sagt nei. (rett24.no 15.9.2020).)

- Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. (- Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol.)

(Anm: Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. Nav-utvalget mener Høyesterett burde sett EØS-problemet i 2017-saken. Toril Øie svarer at Høyesterett har satt igang et arbeid som vil bli offentliggjort senere. I Nav-rapporten som ble offentliggjort tirsdag, kommenterer utvalget den saken Høyesterett avgjorde i 2017, og som nå er forelagt EFTA-domstolen i forbindelse med gjenopptakelsen. Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol. (rett24.no 5.8.2020).)

- Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil.

(Anm: Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil. Innholdet i regjeringsadvokatens Nav-rådgivning var en het potet i Stortinget i vinter, og førte til omfattende debatt om det statsrettslige forholdet mellom embetet, Regjeringen og Stortinget. Nå har Nav-utvalget gjennomgått RAs involvering i saken, og konklusjonen er at regjeringens husadvokater ikke ga noen råd vedrørende tolkningen av den omstridte artikkel 21 før de faktisk ble spurt, i oktober i fjor. (rett24.no 4.8.2020).)

- Biden hardt ut mot Høyesterett: − Eneste måten å få tilbake retten til abort er å gå til valgurnene.

(Anm: Biden hardt ut mot Høyesterett: − Eneste måten å få tilbake retten til abort er å gå til valgurnene. Etter en tale fredag morgen amerikansk tid signerte president Joe Biden en presidentordre for å beskytte abortretten til amerikanske kvinner. (vg.no 8.7.2022).)

- Tilliten til USAs øverste dommere har stupt. Kalles «junta» etter en rekke omstridte dommer.

(Anm: Tilliten til USAs øverste dommere har stupt. Kalles «junta» etter en rekke omstridte dommer. USAs høyesterett pepres med refs etter et år med flere historiske dommer. En klimadom som skaper politisk uvær, satte punktum før sommerferien. Ketanji Brown Jackson avla torsdag eden om å håndheve USAs grunnlov. Hennes nye sjef, høyesterettsjustitiarius John G. Roberts, ledet seremonien. En kry ektemann, Patrick Jackson, holdt biblene. Ikke minst gjelder det dommen som sier retten til selvbestemt abort ikke er beskyttet av grunnloven. På den siste dagen før ferien leverte dommerne nok en dom som hisset opp USAs liberale venstreside. Den fastslo at EPA – USAs miljøetat – har fått for stor makt til å bremse klimautslipp. (aftenposten.no 2.7.2022).)

- Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død. (- Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som anses som liberal, døde fredag.) (- President Donald Trump har nå muligheten til å utnevne en tredje høyesterettsdommer.)

(Anm: Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død. Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som anses som liberal, døde fredag. President Donald Trump har nå muligheten til å utnevne en tredje høyesterettsdommer. (…) Ville ikke erstattes før valget Kun noen dager før hun gikk bort, dikterte Ginsburg en uttalelse til barnebarnet Clara Spera, der hun oppfordrer Trump til å ikke utnevne noen ny dommer før valget. – Mitt mest brennende ønske er at jeg ikke blir erstattet før en ny president blir tatt i ed, heter det i uttalelsen, som er gjengitt av NPR. I dag sitter det fem dommere som anses som konservative, og fire, blant dem Ginsburg, som anses som liberale. I løpet av sin presidentperiode har Trump allerede utnevnt to dommere som anses som konservative, i Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, har allerede gjort det klart at Senatet vil holde avstemning for en eventuell Trump-kandidat. (dagsavisen.no 19.9.2020).)

- Trump led to nederlag i Høyesterett. (- I valgkampen legger han nå vekt på viktigheten av å vinne høstens valg slik at han kan utnevne flere konservative høyesterettsdommere.)

(Anm: Trump led to nederlag i Høyesterett. President Donald Trump har lidd to viktige nederlag i Høyesterett på under en uke. I valgkampen legger han nå vekt på viktigheten av å vinne høstens valg slik at han kan utnevne flere konservative høyesterettsdommere. (nrk.no 27.6.2020).)

(Anm: USAs høyesterett påførte Trump nederlag i omstridt innvandringssak. «Som haglskudd i ansiktet», mener Trump. USAs president Donald Trump tapte en sak om innvandringspolitikk i landets høyesterett. Trump refser domstolen. (aftenposten.no 28.6.2020).)

- Dommer dømt til fengsel for besittelse av overgrepsmateriale. (- Retten mener forholdet normalt ville gitt sju til åtte måneder fengsel, men at straffen i dette tilfellet bør være ett år. Fra dette trekkes 15 prosent tilståelsesrabatt, slik at totalen blir 10 måneder fengsel. Selv om mannen muligens uansett vil slite noe med å komme på intervju til en eventuell ny dommerstilling, fradømmes mannen også retten til å være dommer for fremtiden.)

(Anm: Dommer dømt til fengsel for besittelse av overgrepsmateriale. Den daværende tingrettsdommeren sa opp jobben ved Oslo tingrett kort tid etter pågripelsen i fjor. Nå er saken pådømt som tilståelsessak. I januar 2019 sendte Domstoladministrasjonen ut en pressemelding om at en dommer ved Oslo tingrett var siktet for «alvorlige straffbare forhold». Siktelsen gikk ut på at dommeren skulle ha skaffet seg tilgang til og/eller vært i besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. – Det har blitt gjennomført ransaking i anledning saken, etterforskingen består blant annet i å gjennomgå beslag, opplyste Kripos. Rett24 omtalte pågripelsen her (…) Retten mener forholdet normalt ville gitt sju til åtte måneder fengsel, men at straffen i dette tilfellet bør være ett år. Fra dette trekkes 15 prosent tilståelsesrabatt, slik at totalen blir 10 måneder fengsel. Selv om mannen muligens uansett vil slite noe med å komme på intervju til en eventuell ny dommerstilling, fradømmes mannen også retten til å være dommer for fremtiden. (rett24..no 27.5.2020).)

- Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. (- Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene.)

(Anm: Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. Tellingen avdekker store forskjeller mellom dommerne. Stipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad har gjennomgått dissensdommer fra Høyesterett i perioden 1996-2016 i saker der staten var part. Skiple og Grendstad er statsvitere ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Diagrammet nedenfor viser stemmegivningen for eller mot statens syn i sivile saker med dissens, og avdekker store forskjeller dommerne imellom: (…) Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene. Det er samtidig vesentlig at det er stor variasjon i hvor mange saker de forskjellige dommerne er representert med i undersøkelsen. Bergljot Webster og Kallerud har i perioden hatt henholdsvis 10 og 11 slike saker, mens Skoghøy har hatt 45. Aller flest har Steinar Tjomsland, med 52. (…) Kallerud: - Skeptisk Dommer Knut H. Kallerud, som kun er representert med 11 saker i undersøkelsen, er kritisk til premisset for undersøkelsen. (rett24.no 30.1.2018).)

- Ekspert om Skoghøy-saken: - Alvorlige anklager.

(Anm: Ekspert om Skoghøy-saken: - Alvorlige anklager. Dommere er embetsmenn, og de har et særlig stillingsvern, forteller jusprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt. HEVDER FORGIFTELSE: Høyesterettsdommer Jens E.A Skoghøy hevder han ble forgiftet.  - Dommere kan bare avskjediges ved dom, når vedkommende viser seg varig uskikket til å utføre sin tjeneste eller når vedkommende ikke lenger har de nødvendige betingelser for å inneha vervet, sier professor Jan Fridthjof Bernt til Dagbladet. (dagbladet.no 15.12.2022).)

- Høyesterett om Skoghøy: – En krevende sak.

(Anm: Høyesterett om Skoghøy: – En krevende sak. Det har vært mye oppmerksomhet rundt høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy etter at han anklaget kona offentlig for å ha forgiftet ham. Skoghøys kone har avvist anklagene. Høyesterett skriver i en uttalelse at saken er krevende. – For Norges Høyesterett er dette en krevende sak, også fordi vi som arbeidsgiver er bundet av taushetsplikten, skriver justitiarius Toril Marie Øie. (…) En dommer kan bare fratas sitt embete eller tas ut av dømmende virksomhet ved suspensjon av Kongen i statsråd eller avskjed ved dom. (aftenposten.no 16.12.2022).)

- Advokattopp om høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy: − Svært uheldige signaler.

(Anm: Advokattopp om høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy: − Svært uheldige signaler. Jon Wessel-Aas, lederen i Advokatforeningen, mener høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy sender svært uheldige signaler når han offentlig anklager sin kone for forgiftning. (vg.no 15.12.2022).)

- Høyesterettsdommeren opptrer som offer, etterforsker, påtalemyndighet og domstol i én og samme sak.

(Anm: Høyesterettsdommeren opptrer som offer, etterforsker, påtalemyndighet og domstol i én og samme sak. (Nordnorsk debatt): Og det er ingen hvem som helst vi snakker om. Det er den meritterte jussprofessoren og høyesterettsdommeren Jens Edvin Andreassen Skoghøy fra Ringvassøy som har inntatt denne høyst betenkelige kvadruppelrollen. (nettavisen.no 19.12.2022).)

- Hevet over kritikk. Istedenfor å opptre som samfunnets vaktbikkje, valgte mediene å være høyesterettsdommer Skoghøys mikrofonstativ.

(Anm: Maryam Iqbal Tahir, jurist og journalist. Hevet over kritikk. Istedenfor å opptre som samfunnets vaktbikkje, valgte mediene å være høyesterettsdommer Skoghøys mikrofonstativ. Hvordan kunne det skje? «Virkeligheten overgår fantasien,» var reaksjonene da høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy for to uker siden anklaget sin kone for å ha forgiftet ham. Dommeren forklarte til mediene at motivet hennes var økonomisk. Selv om Vær Varsom-plakaten tydelig stadfester «samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger», hørte ikke Rett24 og Aftenposten på hennes versjon før saken blir publisert. På daværende tidspunkt sa politiet at det så langt ikke hadde vært grunn til å iverksette etterforskning basert på informasjonen som var innhentet. (…) Medienes ærefrykt i møte med Skoghøy kan dessverre være et symptom på noe større. (aftenposten.no 17.12.2022).)

- Rettsstaten – det er meg. (- Medier har tråkket langt over i Skoghøy-saken, som lukter av klasse-jus lang vei.) (- Hva slags tiltro til rettssystemet han selv sitter på toppen av, er dette?)

(Anm: Rettsstaten – det er meg. Medier har tråkket langt over i Skoghøy-saken, som lukter av klasse-jus lang vei. «Jeg har ikke forsøkt å forgifte mannen min», sier Nataliia Andreassen Skoghøy (41) til VG mandag. «Det er noe han finner på». Dermed tilbakeviser hun Jens Edvin Andreassen Skoghøys (67) påstander til Aftenposten og nettstedet Rett24 forrige uke, om at hans ukrainske kone har forsøkt å forgifte ham over tid med et bedøvelsesmiddel. (…) Selv størrelser som menneskerettsjurist Anine Kierulf benyttet sjansen til å skryte av Skoghøy og reklamere for en podkast-episode med ham fra i fjor. Meldingen er senere fjernet. (…) Faktum er at den identifiserbare personen beskyldt for forgiftningsforsøk ikke kom til orde i saken i Rett24. Dagen etter gjentas øvelsen i Aftenposten. Heller ikke her presenteres hennes side av saken. Dette ser ut som et soleklart brudd på en av Vær varsom plakatens mest sentrale punkter, nemlig 4.14: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Og det holder ikke at personen ikke svarer på henvendelser, spesielt ikke når «bevisene» i saken begrenser seg til en ektefelles påstander. (…) Torsdag morgen skriver redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, et innlegg der han beklager at saken ble trykket uten at redaksjonen hadde gjort nok for å få et tilsvar fra den anklagede kvinnen.Torsdag ettermiddag beklager Aftenposten det samme på sine nettsider. (dn.no 15.12.2022).)

- Høyesterettsdommer i SMS: «Håper Ukraina slettes fra kartet». Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (67) beskylder sin ukrainske kone Nataliia (41) for å ha forgiftet ham.

(Anm: Høyesterettsdommer i SMS: «Håper Ukraina slettes fra kartet». Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (67) beskylder sin ukrainske kone Nataliia (41) for å ha forgiftet ham. I private meldinger skrev han at «Putin er på rett vei til å desatanisere Ukraina» og at han «håper Ukraina slettes fra kartet». HEVDER FORGIFTELSE: Den profilerte høyesterettsdommeren Jens Edvin A. Skoghøy hevder han ble forgiftet. Skoghøy er dommeren i Høyesterett med lengst ansiennitet, og er domstolens stedfortredende leder. Det gjør han rangert som nummer fire etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren. Han har vært i studiepermisjon siden i høst. 18. oktober ble han akuttinnlagt etter å ha fått et illebefinnende, sa han til Rett24 og iTromsø. (dagbladet.no 15.12.2022).)

- Høyesterett: Sykling i kollektivfelt forstyrret trafikken unødig. (– Nå er vi jo egentlig effektivt utestengt fra å bruke kjørebanen, mener han.) (- Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete synes jeg.)

(Anm: Høyesterett: Sykling i kollektivfelt forstyrret trafikken unødig. – En svart dag for syklistene, sier mannen som ble dømt etter å ha syklet i kollektivfeltet. Nå har Høyesterett satt punktum: Han forstyrret trafikken unødig. – Jeg er kjempeskuffa. Det er jo en svart dag for syklister i Norge, sier Grøneng til NRK etter å ha lest dommen. – Nå er vi jo egentlig effektivt utestengt fra å bruke kjørebanen, mener han. Da saken i Høyesterett skulle starte i august, sa han dette: – Denne saken er jo viktig for meg. Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete synes jeg. I dag kom resultatet: Måten han syklet på har forstyrret trafikken «unødig», mener Høyesterett. (nrk.no 4.9.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister? (- Jo visst er det blitt politisk mote å hindre enhver sentralisering. Men de forholdsvis sjokkerte reaksjonene fra dommerstanden og domstolsadministrasjonen i dag er fullt forståelige. Den tredje statsmakt trodde rett og slett for godt om den første.)

(Anm: Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister? Per-Willy Amundsen (Frp) var justisminister 11. august 2017, da Domstolskommisjonen ble oppnevnt. Utvalget ble nedsatt fordi det var «behov for å utrede hvordan domstolene bør organiseres», som det het i pressemeldingen fra Amundsens departement. Frp satt også med justisministeren da utredningen ble levert. Attpåtil hadde partiet fått en plass i selve utvalget også, ved at Carl I. Hagen ble utnevnt som medlem.  Forslaget fra utvalget i fjor var å redusere antall tingretter fra 60 til 22, noe som ble for sterk kost for regjeringen. I februar, med den nyslåtte distriktsministeren til stede, lanserte regjeringen en slags mellomløsning. Ingen fysiske rettssteder skulle nedlegges, men de organisatoriske rettskretsene ble større. Slik kunne antall ledere (sorenskrivere) reduseres og ressursene lettere omdisponeres mellom ulike rettssteder. Men den gang ei. Opposisjonen har bestemt seg for ikke å gjøre noen ting med organiseringen av landets domstoler. Den samme Per-Willy Amundsen mener det «er unødvendig å gjøre endringer i rettskretser for å sikre norske borgeres rettssikkerhet». Nei, for «vi har i dag ingen signaler som tyder på at distriktene ikke ivaretar borgernes rettssikkerhet på en forsvarlig måte», sier Amundsen. (…) Frps snuoperasjon er naturligvis den mest oppsiktsvekkende. Men det er trist at SV nå lyder som Senterparti-kopister ved at de vil «opprettholde de selvstendige domstolene nært der folk bor» og ta «folks bekymring og motstand mot sentralisering på alvor». (…) (aftenposten.no 20.5.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Tingrettsdommer lastet ned overgrepsvideoer av barn i arbeidstiden. (- Mannen har selv tjenestegjort som dommer i over to tiår, og avsagt dommer i flere store straffesaker.)

(Anm: Tingrettsdommer lastet ned overgrepsvideoer av barn i arbeidstiden. I januar i fjor sprakk nyheten om at en kjent tingrettsdommer i Oslo var siktet for å ha skaffet seg tilgang til og vært i besittelse av overgrepsmateriale som viser seksualisert innhold med barn. Nettavisen og en rekke andre medier omtalte nyheten. Den gangen nektet mannen straffskyld. Han søkte avskjed på dagen da han ble oppdaget og fikk dette innvilget. I slutten av mai er det berammet en straffesak mot ham. Den tidligere tingrettsdommeren har valgt å tilstå forholdene han er anklaget for og møter i en såkalt tilståelsessak (se faktaboks under) som er en forenklet behandlingsform og som går raskere. (…) Mannen har selv tjenestegjort som dommer i over to tiår, og avsagt dommer i flere store straffesaker. Han har også vært dommer i overgrepssaker. Da politiet slo til mot mannen ble det beslaglagt ti datalagringsenheter. Her ble det funnet minst 3600 bilder og 1300 filmer som viser seksuelle overgrep mot barn og/eller fremstillinger som seksualiserer barn. På beslagstidspunktet var mesteparten av materialet slettet, går det frem av siktelsen. (nettavisen.no 16.5.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. (- INHABILE FILOSOFER.)

(Anm: Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. VENN: Henrik Syse forsvarer påtroppende oljefondssjef ­Nicolai Tangen i rosende ordelag. De to er nære venner, og Syse har et betalt styreverv i Tangens selskap. HELT ÅPEN: Filosof Henrik Syse er venn av påtroppende oljefondssjef, og har helhjertet forsvart ham mot kritikken de siste dagene. Det gjør han uten betenkeligheter, og han understreker at han sier nøyaktig det han mener. (…) INHABILE FILOSOFER. (…) Klassekampen har vært i ­kontakt med flere andre norske filosofer for å spørre om Syses etiske vurderingsevne som offentlig forsvarer av vennen Tangen, og med lønnet styreverv i selskapet hans samtidig. Ingen har villet uttale seg i avisa. Samtlige har oppgitt at de er bekjente av Syse og derfor inhabile. (klassekampen.no 25.4.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. (- Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU.)

(Anm: PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. Det var fascinerende å se etikkprofessor Henrik Syse i Dagsnytt 18 i går. Han fremsto som overivrig forsvarsadvokat for Nicolai Tangens USA-seminar med inviterte gjester. Det er kanskje ikke så rart, siden den samme Syse er dypt involvert i Tangens skatteparadis-selskaper. Professor Syse, som har skrevet boken, ”Måtehold i grådighetens tid” ble fløyet inn på første klasse som gratisgjest på USA –seminaret. Han sa blant annet i Dagsnytt 18: ”Jeg arbeider med etikk og samfunnsansvar. Mine varsel-lamper pleier å gå på ganske tidlig. Jeg ser etiske problemstillinger der andre ikke ser noen ting”, sa Syse som kalte den påtroppende oljefond-sjefen for ”enestående”. Det som Syse ikke ble konfrontert med i Dagsnytt 18, er det ubehagelige faktum at han sitter som styremedlem i seks av de AKO-selskapene som Tangen har opprettet i skatteparadiset Grand Cayman. NB! OBS! Dagens Næringsliv skriver nå i formiddag at Syse har fått en million kroner i honorarer for å sitte i Tangens Cayman-selskaper. Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU. (Se selskapene Syse styrer sammen med Nicolai Tangen her. Opplysningene er først avdekket av Halvor Fjermeros og Øyvind Andresen, begge fra Kristiansand) (facebook.com 21.4.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Debatt: Klima. (- Erna fører velgerne bak lyset.) (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (…) Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. (…) Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. (…)  Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. (…) Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. (…) Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (dagbladet.no 26.2.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Politi, advokat- og dommere. (- Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge.) (- De norske losjene samler over 18.000 medlemmer.)

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(AnmPolitiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. (– Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar.)

(Anm: Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. To seniorleiligheter i Conrad Hemsens vei på Bygdøy i Oslo er lagt ut for salg gjennom åpne markedsplasser. Men det er ikke hvem som helst som kvalifiserer til å flytte inn. I salgsannonsene spesifiseres det at det kun er personer over 55 år som har vært medlem av Frimurerordenen i minimum fem år som får lov å kjøpe leilighetene. – Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar. (e24.no 19.4.2020).)

- Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. (- En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.) (- SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.) (– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.)

(Anm: Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer. En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området. Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett. – Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner. Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser. SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket. – Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier. – Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han. (nrk.no 23.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakuum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. (- 75 av de 100 største er fra Østlandet.)

(Anm: De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. Det er ikke helt rock ‘n’ roll når advokatbransjens 100 største selskaper rangeres. Men det svinger godt, særlig nedover på listene. Og vi har mye mer i vente. Finansavisen JUS presenterte sin årlige oversikt over landets 100 største advokatfirmaer tidligere i høst. Advokatfirmaenes regnskapstall er offentliggjort igjen, og som vanlig rangert og oppstilt pent i Finansavisen Jus. Og fra toppen av listen strømmer gamle melodier. Riktignok har Schjødts svenskehandel sendt dem én plass opp, mens Arntzens kroniske økonomiske stillstand har sendt dem én plass ned. Og det er det som er å rapportere av bevegelse blant de 17 øverste firmaene. (advokatbladet.no 30.10.2020).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (- Kameraderi i påtalemyndigheten.) (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett. (- Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H).)

(Anm: Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett. Konsekvensene ble ikke kartlagt. Departementet brøt den såkalte «utredningsinstruksen» da den mye omtalte trygdeforordningen ble en del av norsk lov i 2012. Det utredningsarbeidet som ble gjort da EUs trygdeforordning skulle bli en del av norsk rett, får hard medfart av utvalget som har gransket trygdeskandalen. Den som satt med ansvaret den gang, var Aps arbeids- og sosialminister Hanne Bjurstrøm. Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H). (aftenposten.no 5.8.2020).)

- Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. (- Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk.)

(Anm: Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. – Forståelsen av EØS-retten har ikke vært god nok, slår tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fast. Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk. Hun satt som leder for Arbeids- og sosialdepartementet fra 16. desember 2015 til 24. januar 2020. Dermed rammes Høyre-politikeren direkte at den kraftige kritikken fra utvalget som har gransket skandalen. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten.

(Anm: Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten. Politikere og jurister i Arbeids- og sosialdepartementet, Nav, Trygderetten og domstolene. Ingen av dem hadde nok kompetanse eller tok tilstrekkelig hensyn til EØS-reglene. Det er dommen fra utvalget som har gransket saken. (aftenposten.no 4.8.2020).)

– Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje?

(Anm: Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje? De som har gransket skandalen, er ikke nådige. – Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sier leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB. Det er gått nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis kunne ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Saken er blitt omtalt som «en rettsskandale uten sidestykke» i Norge. (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre.

(Anm: Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre. Statsminister Erna Solberg bør gripe inn og fjerne Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy på grunn av inhabilitet. Det foreslår Carl Baudenbacher, tidligere leder av EFTA-domstolen i en e-post til statsministeren. «Jeg er bekymret for sammensetning av granskningsutvalget. Jeg har akkurat fått vite at utvalgsleder professor Finn Arnesen deltok i Høyesteretts behandling av en Nav-sak. Dette er alvorlig». Dette var innholdet i en e-post som forrige uke ble sendt til statsministeren. Avsenderen, Carl Baudenbacher, uttrykte bekymring om to av de seks personene som regjeringen har oppnevnt for å granske trygdeskandalen. Utvalgsleder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens E. Skoghøy. Bakgrunn: Dette må du vite om trygdeskandalen (aftenposten.no 13.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skandalen går tilbake til 1994. Her er én overraskelse og ni andre fakta om siste nytt i Nav-saken. (- Nav kan ikke si nei til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) utelukkende fordi de som mottar slik ytelser, oppholder seg i et annet EU/EØS-land.)

(Anm: Skandalen går tilbake til 1994. Her er én overraskelse og ni andre fakta om siste nytt i Nav-saken. Onsdag kom første rapport fra utvalget som gransker trygdeskandalen. Her er ti spørsmål og svar om hva vi fikk vite. (…) Ja, et enstemmig granskingsutvalg er enig i den juridiske vurderingen som ble foretatt i fjor høst: Nav har vært for strenge. Nav kan ikke si nei til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) utelukkende fordi de som mottar slik ytelser, oppholder seg i et annet EU/EØS-land. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Hvilken Nav-skandale? Rettsusikkerhet er det store problemet | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Bare domstolene kan avgjøre trygdeskandalen. Hvis Høyesterett og Efta-domstolen er uenige, har vi rettsusikkerhet på høyeste nivå. Det er kaos i Nav-skandalen.

(Anm: Hvilken Nav-skandale? Rettsusikkerhet er det store problemet | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Bare domstolene kan avgjøre trygdeskandalen. Hvis Høyesterett og Efta-domstolen er uenige, har vi rettsusikkerhet på høyeste nivå. Det er kaos i Nav-skandalen. I oktober beklaget Nav-direktør Sigrun Vågeng en lang rekke domfellelser for trygdesvindel. Etter trygdeforordningen i EU/EØS skulle det ha vært tillatt å ta sykepenger og arbeidsavklaringspenger med seg ut av Norge. Regjeringen oppnevnte et granskingsutvalg som skal vurdere rettsanvendelsesfeil i domstolenes behandling. I kjølvannet av vurderingen kan en rekke saker bli gjenopptatt for ny domstolsbehandling. 19. februar publiserte det juridiske nettstedet Rett24 en gjennomgang fra tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård. Han hevder at Nav-dommene likevel kan være riktige. I så fall har de domfelte feiret for tidlig, og både Nav og regjeringen har skapt en ny skandale. (aftenposten.no 27.2.2020).)

- Tidligere riksadvokat Busch: – Svært viktig å få en autoritativ avklaring om Nav tar feil eller ikke. (- «Nav har i en årrekke tolket EØS-regelverket feil. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel.») (- Det slo tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch fast.)

(Anm: Tidligere riksadvokat Busch: – Svært viktig å få en autoritativ avklaring om Nav tar feil eller ikke. Det er reist spørsmål om Nav likevel ikke praktiserte reglene feil da en rekke personer ble dømt for trygdesvindel. Tor-Aksel Busch, som var riksadvokat da saken ble kjent, mener det trengs en avklaring «så raskt som mulig». «Nav har i en årrekke tolket EØS-regelverket feil. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel.» Det slo tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch fast da han sammen med tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og Nav-sjef Sigrun Vågeng holdt pressekonferanse om det som raskt fikk navnet Nav-skandalen i oktober i fjor.(aftenposten.no 20.2.2020).)

- Professor: – Navs juridiske begrunnelse for trygdeskandalen holder ikke mål.

(Anm: Professor: – Navs juridiske begrunnelse for trygdeskandalen holder ikke mål. – Regjeringen gjorde feil ved å gå så hardt ut og erklære at det forelå en trygdeskandale og at domstolene har gjort feil, sier Tarjei Bekkedal, professor ved senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. (aftenposten.no 19.2.2020).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status.

(Anm: Betegnelsen ble opprinnelig benyttet om kapusinermunken François Leclerc du Tremblay (1577-1638), som var politisk rådgiver og høyre hånd for Kardinal Richelieu, og arbeidet for Frankrikes deltagelse i trettiårskrigen. Munkene av denne orden bar en grå, eller brun, drakt; derav tilnavnet grå eminense. (…) Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status. Dette kan være en pensjonert professor, en tidligere politikar med godt rykte med videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven.

(Anm: Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven. Hadde fiskeriminister Geir Inge Sivertsen mottatt 120 000 kroner uberettiget som trygdemottaker, hadde han stått i fare for å bli dømt til ubetinget fengsel. Saken viser at politikerne har privilegier som strider mot prinsippet om likhet for loven. FØRSTE DAG PÅ JOBBEN: Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen overtar for Harald T. Nesvik. Nå sliter statsråden med at han har mottatt 120 000 kroner i uberettiget etterlønn som ordfører. De farligste truslene mot demokratiet kommer nesten alltid innenfra. Tilliten til de politiske institusjonene hviler på at politikerne overholder spillereglene, og ikke bruker maktposisjoner til å berike seg selv. Beløpenes størrelse er ikke avgjørende i saker som f. eks. gjelder urettmessige utbetalinger, etterlønn o.l. Det er rettferdighet og likhet for loven som er bunnplanken i slike saker. Et godt kontrollspørsmål er: Hvordan ville NAV reagert på en liknende hendelse? (…) Fikk dobbel lønn og feilinformerte politikere  (dagbladet.no 22.2.2020).)

- Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. (- Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK.) (– Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til.)

(Anm: Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) heva millionløn både som statssekretær og som ordførar i to månader. Sjefen hans, Torbjørn Røe Isaksen (H), kjende ikkje til det. Røe Isaksen og Sivertsen diskuterte aldri om det var riktig at Sivertsen skulle ta imot dobbel løn. (…) Lenvik skulle slå seg saman med tre nabokommunar og ordførarvervet forsvann difor frå 1. januar 2020. – Dette var ei forståing vi kom fram til da han tiltredde. Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK. (…) Diskuterte ikkje dobbel løn– Visste du om at han tok imot dobbel løn? – Nei, det visste eg ikkje. Det snakka vi rett og slett ikkje om, seier Isaksen. – Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til. (nrk.no 21.2020).)

- Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål.

(Anm: Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål. Først tre uker etter at Geir Inge Sivertsen ble fiskeriminister, ringte han rundt til flere selskaper for å rydde opp i sine styreverv. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ringte rundt fredag kveld til ulike selskap han har verv i, for å fratre umiddelbart. (dn.no 19.2.2020).)

- Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. (- Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks).)

(Anm: Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) sto fortsatt oppført som styremedlem i Visit Senja Region da selskapet sendte inn en kritisk høringsuttalelse om turistfiske til Sivertsens eget departement. Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks). Onsdag skrev Dagens Næringsliv at Sivertsen umiddelbart trakk seg fra styrevervene han satt i, etter at avisen kontaktet han for høre om han tenkte å fortsette å sitte i disse. Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene viser at han offisielt fratrådte alle sine styreverv mandag 17. februar. Før han offisielt trakk seg som styremedlem, sendte Visit Senja Region 16. februar inn en høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om endringer av regler for turistfiske. I en høringsuttalelse søker bedrifter, organisasjoner og andre berørte parter å påvirke politiske beslutninger. Sivertsen opplyser til NRK at han ikke har hatt noen kjennskap til høringsuttalelsen. (nrk.no 21.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? (- Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt.) (- En rettsstat handler om mer enn rettssikkerhet, men uten rettssikkerhet fungerer rettsstaten ikke.) (- NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år.) (- Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene.)

(Anm: Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? | Jens Johan Hjort, leder, Advokatforeningen. Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt. Rettssikkerhet høres så enkelt ut, men det er en komplisert og skjør mekanisme. Den minste feil eller lettvinthet i løpet av straffesakskjeden kan føre til at uskyldige mennesker havner i fengsel. Jeg tror vi alle har en god idé om verdien av å leve i et samfunn hvor slikt ikke skjer. Men er vi villige til å betale prisen? (…) Rettssikkerhet koster penger For 2020 har domstolene, vår tredje statsmakt, et budsjett på 2,6 milliarder kroner. Hva får den fjerde statsmakt, altså mediene? NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år. Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene. (aftenposten.no 13.11.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Er rettssikkerheten i fare? (- Det er blitt så utrolig lett å sparke nedover i samfunnet.) (- Nav-skandalen er det fremste eksempelet.)

(Anm: Er rettssikkerheten i fare? | Kai Eide, styreleder i NOAS. De siste månedene er det kommet frem en rekke saker på utlendingsfeltet som viser hvordan norsk praksis, i en streben etter å være «streng», tar for lett på hensynet til rettssikkerhet. Det er blitt så utrolig lett å sparke nedover i samfunnet. Nav-skandalen er det fremste eksempelet. Den dreier seg ikke «bare» om kollektiv uforstand med hensyn til regelverk og om en slurvete forvaltning. Den stammer også fra politiske holdninger og en jakt på «juksemakere», som nå går ut over rettssikkerheten. (aftenposten.no 13.1.2020).)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. (- Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene.)

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. I ettertid har Aasbrenn også gjort noen undersøkelser rundt salærkravene i Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Undersøkelsen ble først omtalt i torsdagens utgave av Finansavisen, og viser at tendensen er enda sterkere i underinstansene. Aasbrenn forteller til Rett24 at de siste undersøkelsene er langt mindre omfattende enn de som ble gjort for Høyesterett, men at indikasjonen er tydelig. Metoden var å sammenligne nivået på tilkjente sakskostnader i sivile dommer avsagt i henholdsvis 2007 og 2017. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. Et viktig tiltak – utover hensiktsmessige saksbehandlingsregler – er å utforme sakskostnadsregler som kan påvirke kostnadsnivået i ønsket retning. Advokaters salærer utgjør det største kostnadselementet i langt de fleste sakene. Det må derfor vurderes om salærene bør sensureres, og hvem som bør ha myndighet til det. Departementets generelle utgangspunkt er at domstolene i langt større grad enn i dag bør ha en viktig rolle i å styre nivået på sakskostnadene.» I analysen som gjaldt kostnadsveksten for Høyesterett, konkluderte Aasbrenn og Endresen med at verken internasjonaliseringen av jussen, Høyesteretts utvikling som prejudikatsdomstol eller innføringen av saksforberedende møter kunne forklare veksten. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- BankID-offer vant frem i Finansklagenemnda. (- Finansklagenemnda mener Entercard må ta tapet etter at en kvinne skal ha blitt utsatt for id-tyveri av sin daværende samboer.)

(Anm: BankID-offer vant frem i Finansklagenemnda. Finansklagenemnda mener Entercard må ta tapet etter at en kvinne skal ha blitt utsatt for id-tyveri av sin daværende samboer. Kvinnens samboer skal ha tatt i bruk hennes BankID-kodebrikke etter at hun selv hadde gått over til å bruke BankID på mobil. (dn.no 12.4.2020).)

- Jusekspert frykter nordmenn blir feilaktig dømt etter bankID-svindel. Ofre for BankID-svindel blir utsatt for «victim blaming» av rettsvesenet, mener jusekspert.

(Anm: Jusekspert frykter nordmenn blir feilaktig dømt etter bankID-svindel. Ofre for BankID-svindel blir utsatt for «victim blaming» av rettsvesenet, mener jusekspert. Før jul omtalte DN en sak der en 45-årig kvinne vant frem mot Bank Norwegian og Komplett Bank i lagmannsretten etter først å ha tapt i tingretten. Dommen er ikke rettskraftig. Kvinnens daværende ektemann hadde i 2015 tatt opp lån i de to bankene uten hennes medvirkning, ved bruk av hennes BankID. Tingretten mente hun kunne holdes ansvarlig for bankens tap fordi ektemannen hadde fått tilgang på hennes kodebrikke, fødselsnummer og personlige kode. Ektefellen ble senere dømt til fengsel for forholdet. For å betjene gjelden som var tatt opp i hennes navn, måtte hun selge boligen. Bankene var ikke villige til å lempe på kravet om tilbakebetaling av gjelden. Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har i en årrekke forsket på bankkunders rettssikkerhet. Hun forsker blant annet på hvordan ofrene for BankID-misbruk blir behandlet i retten. Kjørven tror at mange av dommene som er avsagt i tilsvarende saker, ikke er basert på korrekt jus. (dn.no 11.1.2020).)

- «Victim blaming» oppstår når offeret for en forbrytelse eller en annen urettmessig handling blir holdt helt eller delvis skyld for skadene som har skjedd dem. [1]

(Anm: Victim blaming occurs when the victim of a crime or any wrongful act is held entirely or partially at fault for the harm that befell them.[1] The study of victimology seeks to mitigate the prejudice against victims, and the perception that victims are in any way responsible for the actions of offenders.[2] There is historical and current prejudice against the victims of domestic violence and sex crimes, such as the greater tendency to blame victims of rape than victims of robbery if victims and perpetrators knew each other prior to the commission of the crime.[3] (en.wikipedia.org).)

- Flere kan være uriktig dømt etter vegvesen-feil. (- Riksadvokaten har med øyeblikkelig virkning gitt pålegg om at rapporter og uttalelser hvor Statens vegvesen har benyttet dataverktøyet CrashCube ikke skal brukes som bevis i saker.)

(Anm: Flere kan være uriktig dømt etter vegvesen-feil. ÅLESUND/OSLO (TV 2): Et dataverktøy benyttet av Statens vegvesen kan ha ført til at politi og påtalemyndighet har mottatt rapporter med feilaktig innhold i trafikksaker. Dette innholdet kan ha vært benyttet i behandlingen i flere straffesaker. Riksadvokaten har med øyeblikkelig virkning gitt pålegg om at rapporter og uttalelser hvor Statens vegvesen har benyttet dataverktøyet CrashCube ikke skal brukes som bevis i saker. Dette gjelder fremtidige eller pågående etterforskninger, påtaleavgjørelser eller iretteføring av løpende saker. Det skal ha vært Kripos som oppdaget feilen. Riksadvokaten ble gjort kjent med oppdagelsen 19. desember 2019. (tv2.no 13.1.2020).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. (- Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis.) (- Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning.)

(Anm: Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis. Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning. - Det ble begått en urett mot min sønn som fikk tragiske følger. Jeg opplever at myndighetene ikke er villige til å ta det innover seg, eller å ta ansvar for de feilene som ble begått, sier Knut Røneid til Dagbladet. Det har gått 7,5 år siden sønnen, 18 år gamle Kristoffer Røneid, tok sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkortet for cannabisbruk. Bruken ble avdekket da politiet ransaket familiens hjem. Tidligere i år kom Spesialenheten med kritikk av denne ransakingen, etter å ha fått en klage fra Røneid på sitt bord. De mente at det kunne stilles spørsmål ved politiets mistankegrunnlag for å ransake boligen, men henla saken fordi den var foreldet - altså at fristen for å etterforske den hadde gått ut. Faren, Knut Røneid, bestemte seg derfor for å søke oppreisning gjennom Statens sivilrettsforvaltning, som er underlagt Justisdepartementet. Det er de som har behandlet erstatningskrav fra ofre for ulovlig ransaking, etter at både departementet og Politidirektoratet tidligere i år beklaget for politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Forrige fredag, 25. november, kom svaret: Begge kravene fra Røneid er avvist. Sivilrettsforvaltningen mener tidligere rettspraksis ikke åpner for at man kan søke erstatning på vegne av avdøde familiemedlemmer. De mener heller ikke at Knut Røneid selv har krav på erstatning, fordi hans tap av arbeidsevne ikke knytter seg direkte til politiets etterforskningsmetoder. - Justisministeren sa jo at vi ikke trengte egne ordninger for ofre for ulovlig tvangsmiddelbruk, men regelverket fanger ikke opp den typen tilfeller som vårt. Det er ingen andre som kan tale Kristoffers sak. Jeg føler meg rett og slett lurt, sier Røneid. (dagbladet.no 4.12.2022).)

- Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom.

(Anm: Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom. For seks år siden tok sønnen til Knut Røneid sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkort på grunn av hasjrøyking. Torsdag fastslo Høyesterett at politiet ikke har lov til å inndra førerkort i slike saker. (…) Vil ha beklagelse Etter at sønnen gikk bort har den tidligere politimannen engasjert seg sterkt i rusdebatten. Les: Eks-politi mista sonen: Meiner familien hadde vore fulltalig dersom rusreforma kom før Nå mener han at politiet bør ta kontakt etter torsdagens dom i Høyesterett. (nrk.no 22.10.2021).)

- Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. (- Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig).

(Anm: Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. Høyesteretts edruelighetsdom fra oktober har fått store konsekvenser for en 59 år gammel kvinne som i 2018 røyket cannabis jevnlig. Det er klart etter at Borgarting lagmannsrett i går besluttet å omgjøre sin opprinnelige ankenektelse i saken. (…) Kursendring Men så, i oktober, skjedde en stor kursendring i rettspraksis: Høyesterett slo fast at jevnlig røyking av cannabis ikke nødvendigvis ga grunnlag for å inndra førerkortet. Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig Høyesterett skrev at man som utgangspunkt må legge til grunn at «bruk av cannabis i små mengder inntil tre ganger per måned, ikke alene er tilstrekkelig til å underbygge at brukeren "ikke er edruelig" i vegtrafikklovens forstand». (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg.

(Anm: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg. At det er forbudt å kjøre bil i påvirket tilstand er åpenbart, uansett hvilket rusmiddel det er snakk om. Veitrafikkloven har imidlertid også en bestemmelse som sier at førerkortet kan inndras dersom en person ikke er «edruelig». Det er på det rene at politiet har praktisert en svært mye strengere grense for edruelighet når det gjelder cannabis, enn når det gjelder alkohol. Tirsdag fikk en mann, som etter bevisførselen røyket hasj tre ganger i måneden, medhold i at det ikke var grunnlag få å nekte ham førerkort på grunna av manglende edruelighet. I saken anførte mannen at politiets praksis til nå har ligget utenfor ordlydens rammer, og at bestemmelsen utelukkende skal ivareta trafikksikkerhetshensyn. Det er derfor uten betydning om rusmiddelet er lovlig eller ei. (rett24.no 22.10.2021).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).

- Usikker kjøring og legalisering av rekreasjonsbruk cannabis. (- Analyser av data tyder på at legalisering av rekreasjonsbruka av cannabis i amerikanske jurisdiksjoner kan være forbundet med en liten, men betydelig økning i dødelige motorvognkollisjoner og dødsfall, som, hvis de ekstrapoleres til den kanadiske konteksten, kan resultere i så mange som 308 ekstra kjøredødsfall årlig.)

(Anm: Windle SB et al. Impaired driving and legalization of recreational cannabis. (…) KEY POINTS - Analyses of data suggest that legalization of recreational cannabis in United States jurisdictions may be associated with a small but significant increase in fatal motor vehicle collisions and fatalities, which, if extrapolated to the Canadian context, could result in as many as 308 additional driving fatalities annually. - Efforts to deter cannabis-impaired driving in Canada include the implementation of federal tetrahydrocannabinol driving limits (≥ 2 ng/mL) with associated penalties, the development of measures and tools for the detection of cannabis impairment, and public education about the risks of cannabis-impaired driving. - Health care professionals have an opportunity to educate patients about the safer use of cannabis products, including advising against cannabis use and driving (especially in combination with alcohol), with a suggested wait time of at least 6 hours before driving. CMAJ. 2021 Apr 6;193(14):E481-E485.)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

- Dødelige krasj som involverer marihuana (cannabis) øker etter legalisering: Studie. AAA-studien fokuserer på staten Washington over en 10-års periode.

(Anm: Fatal Crashes Involving Marijuana Increase After Legalization: Study. The AAA study focuses on Washington state over a 10-year period. It goes without saying that operating a vehicle under the influence of anything is a bad idea. That includes your annoying in-laws who think you drive too slow, or your loudmouth friend who always wants you to do a burnout. For this article, influence refers to marijuana and with it becoming legal in more states, AAA Foundation conducted a study to see if it was having a negative effect on drivers. It seems the preliminary answer could be yes. (motor1.com 30.1.2020).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose.

(Anm: Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose. Unge voksne som brukte cannabis hadde mer enn fem ganger så stor risiko for å få forskrevet antipsykotika i tiden etterpå, sammenlignet med de som ikke brukte cannabis, viser ny, norsk studie.I den nye studien har forskerne koblet data fra studien Ung i Norge med data fra Reseptregisteret. – Studien tyder på at det å bruke cannabis øker sannsynligheten for å senere få forskrevet psykofarmaka, sier Eline Rognli, som er hovedforsker bak den nye studien og psykologspesialist og forsker ved Oslo Universitetssykehus. Psykofarmaka er en samlebetegnelse for medisiner som brukes ved psykisk sykdom. (…) Bipolar lidelse og depresjon Forskerne fant også ut at risikoen for å få stemningsstabiliserende medisiner var fem ganger så stor dersom man tidligere hadde brukt cannabis – altså hasj eller marihuana. Slike medisiner brukes ofte ved bipolar lidelse. Cannabisbrukerne hadde dobbelt så stor risiko for å få antidepressiva, sammenlignet med de som ikke hadde brukt cannabis. Brukerne hadde imidlertid ikke økt sannsynlighet for å få medisiner som vanligvis brukes mot angst. Forskerne vet ikke hvor mye cannabis deltakerne i studien har brukt, eller hvor ofte de har tatt det. (forskning.no 15.10.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling.

(Anm: Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling. Frp-nestoren er fornøyd. Frp-nestor Carl I. Hagen har anmeldt en rekke etater og ansvarlige tjenestepersoner til Riksadvokaten i forbindelse med Nav-saken. Nå har Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendt den videre til politiet for behandling. Det viser brev som Dagbladet har fått oversendt fra Riksadvokaten. Hagen er fornøyd. - Riksadvokaten ville ikke gjort dette hvis han mente dette kunne henlegges. Da ville han bare påtegnet at det ikke foreligger noe straffbart forhold. I stedet har han sendt det til rette vedkommende, sier Carl I. Hagen til Dagbladet. (dagbladet.no 29.1.2020).)

- Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. (- Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt.) (- Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt.)

(Anm: Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. Jon Christian Elden støtter Carl I. Hagen som har anmeldt en rekke personer i NAV-skandalen. Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt. Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt. - Jeg skjønner i hvert fall at spørsmålet blir reist og at det er grunn til å etterforske det fordi at NAV som foretak har i alle fall et problem når det i ettertid er blitt kjent at de hadde opplysninger. De satt på disse direktivene,D  de har mange internt som mente at dette var uholdbart og allikevel så valgte de å fremme at på til noe så alvorlig som politianmeldelser av de som hadde en annen oppfatning. (…)  Det kan være innenfor det strafferettslige. Så jeg skjønner godt at spørsmålet er reist. (…) Hva slags straff kan det være snakk om evt. da? ... både det som går tjenestefeil og uriktig anmeldelse (…) (tv2.no Nyhetskanalen 20.12.2019 - 13.00-13.30).)

- Anmelder flere i NAV-skandalen. (- Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten.) (- Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer.) (- «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse.)

(Anm: Anmelder flere i NAV-skandalen. Carl I. Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten. Det melder TV2 torsdag ettermiddag. «Jeg tillater meg å anmelde de ansvarlige for NAV-skandalen og ber om iverksettelse av full etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 av offentlig ansatte personer i NAV, departementer, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og domstolene», skriver tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen i sin anmeldelse av mulige ansvarlige for NAV-skandalen, som var et faktum den 28. oktober i år. Da innrømmet NAV-direktør Sigrun Vågeng og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at NAV har tolket regelverket feil, og urettmessig nektet folk sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger under opphold i andre EØS-land. (…) Usikker Hagen Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer. «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse. «Mye tyder på at det av flere ansatte i det offentlige apparat og også offentlige organer har brutt en eller flere av straffelovens bestemmelser. Derfor denne anmeldelse idet jeg forventer at Setteriksadvokaten iverksetter etterforskning», skriver Hagen i sin anmeldelse. (dagbladet.no 19.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Private lovbrytere må i fengsel, mens de ansvarlige politikerne slipper unna straff.  

(Anm: Private lovbrytere må i fengsel, mens de ansvarlige politikerne slipper unna straff.  Oslo kommune har 250 ganger flere lovbrudd enn Veireno-sjef Jonny Enger, som fikk 120 dager ubetinget fengsel i går. Likhet for loven er et viktig prinsipp - omtrent like viktig som at det følger ansvar med makt og innflytelse. (…) For de fleste virker dette urimelig. Politikerne har riktignok politisk ansvar for sine sektorer, men de risikerer stort sett ikke noe annet enn å miste tillit og bli kastet. Det strafferettslige ansvaret ligger hos direktørene for de ulike kommunale etatene. NRK har innhentet opplysninger fra alle bydelene, og den viser at bydelene i Oslo har totalt 135.596 brudd på arbeidsmiljøloven fra 2016 til september 2019 - altså i en periode hvor byrådsleder Raymond Johansen har styrt på et rødgrønt flertall og en politisk plattform som sa at kommunen skulle «sikre at kommunen har gode nok systemer for oppfølging av arbeidstid». (nettavisen.no 14.2.2020).)

- «Hva har jeg gjort?». Drapstiltalt helseansatt i retten om badetragedien med Alf Johan. (- Helsesekretæren som badet Alf Johan søndag morgen 24. februar står tiltalt for uaktsomt drap med en øvre strafferamme på seks års fengsel.)

(Anm: «Hva har jeg gjort?». Drapstiltalt helseansatt i retten om badetragedien med Alf Johan. DØDE AV GLOHETT BADEVANN: Alf Johan Halvorsen, her på ferietur med familien i 1997, ble omtalt som en veldig godt likt beboer og en gledesspreder da flere med tilknytning til Oserødmyra bofellesskap forklarte seg i Vestfold tingrett tirsdag. (…) TØNSBERG (Dagbladet): - Har du tenkt på at du gjorde noe galt den dagen, spør statsadvokat Marie Gjersøe. - Ja, at jeg ikke kjente på vannet, svarer den tiltalte helsesekretæren. (…) Helsesekretæren som badet Alf Johan søndag morgen 24. februar står tiltalt for uaktsomt drap med en øvre strafferamme på seks års fengsel. Det er en streng og svært uvanlig tiltale i norsk rettssal mot en helseansatts håndtering av pasient. Kvinnen i 30-årene svarte nei på spørsmål om straffskyld til begge tiltalepunktene om uaktsomt drap og om grov uaktsomhet som helsepersonell. (dagbladet.no 23.6.2020).)

- Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. (- Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand.) (- Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen.) (– Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt.) (- Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag.)

(Anm: Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand. Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen. (…) – Kjerneproblemet er at de som ordningen var ment for, nå faller utenfor. Advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen jobber begge med trygdesaker hos Osloadvokatene. I lys av Nav-skandalen mener de det nå er på høy tid å sette et kritisk søkelys på ordningen fri rettshjelp. – Rettshjelpsordningen skal gi fri rettshjelp til vanskeligstilte, og det er jo flott. Problemet er at inntektsgrensen er så lav at de færreste kan benytte seg av den, sier Wallem. (…) Hun viser til at en enslig uføretrygdet person som mottar minstesats i dag, har for høy inntekt til å motta rettshjelp. – Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt. Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag. En person som skal skatte av en inntekt på 247.000 kroner, har ikke råd til advokat. Det sier seg selv. Les også: Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unnaDa inntektsgrensen ble oppjustert til 246.000 kroner i 2009, hadde den ligget på 230.000 helt tilbake til 1997. – På over 20 år har altså inntektsgrensen blitt hevet med bare 16.000 kroner totalt. Eriksen påpeker også at inntektsgrensen for ektefeller eller andre som lever sammen og har felles økonomi, er svært lav. Den totale inntekten kan ikke overstige 369.000 kroner før skatt om man skal fylle vilkåret for rettshjelp. (dagsavisen.no 18.11.2019).)

- Høyre lover økte inntektsgrenser for fri rettshjelp. (- Grensen for å få fri rettshjelp har vært så lav at det i praksis ikke har vært mulig for særlig mange å benytte ordningen.)

(Anm: Høyre lover økte inntektsgrenser for fri rettshjelp. Grensen for å få fri rettshjelp har vært så lav at det i praksis ikke har vært mulig for særlig mange å benytte ordningen. Nå lover Høyre å heve taket. Juridisk talsperson Peter Frølich vil jobbe for at inntektsgrensene for fri rettshjelp blir hevet. Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har stått uforandret siden 2009. I dag tjener selv uføretrygdede på minstesats for mye til å søke ordningen dersom de skulle få behov for juridisk bistand, en skjevhet som advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen påpekte før jul i Dagsavisen. Nå lover juridisk talsperson Peter Frølich i Høyre at satsene skal heves, og det fort. – Det er uholdbart at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har blitt oppjustert siden 2009. Det har tatt unødvendig lang tid å lage nye regler. Vi skal nå få fortgang i dette arbeidet, sier Frølich til Dagsavisen. (aftenposten.no 15.2.2020).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

- Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. (- Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2.) (- Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2.)

(Anm: Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flyktningkonvensjonen feil. Det kan ha sendt like mange personer i fengsel som Nav-saken, mener jurister. Mange flyktninger som kom til Norge før 2014 med falske papirer, ble senere dømt for dokumentfalsk. Sakene endte ofte med 45 dagers ubetinget fengsel. I 2014 slo Høyesterett fast at den norske praksisen rundt å straffeforfølge flyktninger som kom til Norge med falske dokumenter og ikke «straks» opplyste om dette, var i strid med flyktningkonvensjonen. Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2. (…) Ingen vet hvor mange flyktninger som har fått en uriktig dom, og ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselsstraffer. –Når vi ser Nav-sakene nå og at man går tilbake og ser på tidligere straffesaker, så skulle man også den gangen tenkt at vi må rette opp feil som er begått. Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2. Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere saken før de har behandlet brevet fra ICJ Norge og sier at dette vil ta noe tid.(nettavisen.no 10.12.2019).)

- Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil.

(Anm: Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil. Det kan har sendt like mange personer i fengsel som NAV-saken, mener jurister. Men ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselstraffer. – Jeg følte meg veldig skamfull. Det var den første dagen jeg kom til et nytt land, og jeg tenkte at jeg endelig var i fred. Og så ble jeg regnet som en kriminell, sier Rania Matramawi (37). I 2012 kom hun til Norge som asylsøker fra Syria. Matramawi var en del av opposisjonen i hjemlandet og flyktet fordi hun fryktet for sin egen sikkerhet, forteller hun. (tv2.no 10.12.2019).)

- Regjeringen vil kunne ta statsborgerskapet fra folk som truer landet – uten å gå via domstol.

(Anm: Regjeringen vil kunne ta statsborgerskapet fra folk som truer landet – uten å gå via domstol. Regjeringen vil gjøre det mulig å ta statsborgerskapet til personer som truer landet, uten først å gå via domstol. Et lovforslag ble fredag lagt fram av regjeringen i statsråd. I dag må man først bli straffedømt for å miste statsborgerskapet. – Dette gir norske myndigheter muligheten til å ta statsborgerskapet fra personer som utgjør en fare for grunnleggende nasjonale interesser. For eksempel fordi de har planer om og potensial til å begå terror. Dette er et tiltak for å forebygge terrorangrep i Norge og utlandet, forteller statsminister Erna Solberg (H) til Nettavisen.  Etter forslaget er det i første instans justisdepartementet som skal avgjøre om en person skal fratas statsborgerskapet, i tråd med prosedyre i øvrige sikkerhetssaker etter statsborgerloven og utlendingsloven. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Krekars familie: – Rettshøringen var en parodi.

(Anm: Krekars familie: – Rettshøringen var en parodi. En domstol i Italia avviste i går mulla Krekars anke av terrordommen på 12 års fengsel. Ankesaken ble avgjort på en dag. Krekar snudde ryggen til domstolen da han ikke fikk forklare seg slik han ønsket. (nrk.no 11.7.2020).)

- Krekar fikk ikke medhold i ankesaken. Terrordømte mulla Krekar har anket den 12 år lange dommen mot ham. Fredag tapte han ankesaken i Italia.

(Anm: Krekar fikk ikke medhold i ankesaken. Terrordømte mulla Krekar har anket den 12 år lange dommen mot ham. Fredag tapte han ankesaken i Italia. Saken vil nå trolig gå til den italienske høyesteretten, skriver TV 2, som først meldte om utviklingen. (…) Meling: Bekrefter justismordet Saken går nå trolig til italiensk høyesterett, skriver TV 2. Krekars italienske forsvarer, advokat Vittorio Plati, mener at det ikke eksisterer bevis for at Krekar har deltatt i et terrornettverk. Aktoratet står imidlertid fast ved dommen gitt. De mener det er klare bevis for at 63-åringen er leder og grunnlegger av Rawti Shax, som europeiske politimyndigheter mener han har styrt fra sin celle i Kongsvinger fengsel. (dagbladet.no 10.7.2020).)

- Ankesaken mot mulla Krekar starter fredag – Meling tror ikke på snarlig løsning. (- IKKE KONTAKT: Brynjar Meling sier han ikke har hatt kontakt med mulla Krekar siden mars.)

(Anm: Ankesaken mot mulla Krekar starter fredag – Meling tror ikke på snarlig løsning. Fredag starter ankesaken mot mulla Krekar i byen Bolzano i Nord-Italia etter at han i 2019 ble dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. ANKESAK: Ankesaken mot mulla Krekar, som er dømt for terrorplanlegging, starter fredag i Bolzano i Nord-Italia. (…) – Dette kan ta mange år. Forutsetningene i beslutningsbegjæringen er kun egnet til å vise norske domstolers og Justisdepartementets manglende kunnskap om italiensk straffesystem, sier advokaten. (nrk.no 2.7.2020).)

- Justisminister Mæland: – Endelig vedtatt at Krekar skal utleveres til Italia. (- Der fortalte hun at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist av Kongen i statsråd.) (– Var statsminister Erna Solberg med på å behandle denne saken i dag? – Hun var ikke med på det vedtaket og advokat Meling har fått oversendt listen over hvem som var til stedet i statsråd i dag.) (- Hvis du vil ha den så kan jeg si at det var Trine Skei Grande, Kjell Ingolf Ropstad, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke-Jensen, Nikolai Astrup, Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad, Henrik Aasheim og Tina Bru, svarer Mæland.) (- Jeg har fått min habilitet grundig vurdert av lovavdelinger og er ikke inhabil.) (- Det er ikke slik at inhabilitet smitter.)

(Anm: Justisminister Mæland: – Endelig vedtatt at Krekar skal utleveres til Italia. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist. – Dette er en skammens dag for Norge, svarer forsvarer Brynjar Meling. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holdt klokken 13.30 en digital pressekonferanse. Der fortalte hun at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist av Kongen i statsråd. – Dette er et vedtak som er endelig. Et endelig utleveringsvedtak skal i utgangspunktet effektueres så raskt som mulig. Det er på vanlig måte norsk og italiensk politi som sørger for at utleveringsvedtaket iverksettes, sier Mæland. Må vente på grunn av koronaviruset KOM MED BESLUTNINGEN: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holdt den digital pressekonferanse fredag. Mæland sier at regjeringen er klar over at situasjonen i Italia nå er vanskelig på grunn av koronaviruset. – Av hensyn til situasjonen i Italia, vil norske og italienske myndigheter avvente effektueringen. Effektueringen vil skje så raskt det lar seg gjøre, sier Mæland. – Var statsminister Erna Solberg med på å behandle denne saken i dag? – Hun var ikke med på det vedtaket og advokat Meling har fått oversendt listen over hvem som var til stedet i statsråd i dag. Hvis du vil ha den så kan jeg si at det var Trine Skei Grande, Kjell Ingolf Ropstad, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke-Jensen, Nikolai Astrup, Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad, Henrik Aasheim og Tina Bru, svarer Mæland. – Meling og Krekar har ment at resten av regjeringen også var inhabil hvis Erna Solberg var det. Er det gjort noen vurderinger av det? – Ja, det er det gjort en vurdering av og vi har kommet til at det ikke er tilfellet. Det er slik at Erna Solberg erklærte seg inhabil og har ikke deltatt i behandlingen. Jeg har fått min habilitet grundig vurdert av lovavdelinger og er ikke inhabil. Det er ikke slik at inhabilitet smitter. (nrk.no 13.3.2020).)

- Krekar overført til høysikkerhetsfengsel.

(Anm: Krekar overført til høysikkerhetsfengsel. Mulla Krekar har blitt flyttet til det beryktede høysikkerhetsfengselet Badu 'e Carros på Sardinia. Det sier Krekars italienske advokat til TV 2. (tv2.no 30.6.2020).)

- Krekars advokat har ikke hørt fra ham etter utsendelsen.

(Anm: Krekars advokat har ikke hørt fra ham etter utsendelsen. Advokat Brynjar Meling er bekymret for mulla Krekar. Etter at Krekar ble utlevert til Italia, har verken advokaten eller familien hørt fra ham. (tv2.no 12.4.2020).)

- DEBATT: Krekar og rettssikkerhet. Et politisk spill i Krekar-saken? (- Det er grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, en politisk dimensjon i utleveringssaken, skriver Lars Gule.) (-Derfor er det grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, at en politisk dimensjon – ikke minst Frp's hatforhold til mulla Krekar – sammen med formaljus, kan føre til utlevering av mannen.) (- Til videre rettsforfølgelse i Italia på et bevisgrunnlag PST mener er uholdbart.) (- Det er ikke betryggende for rettssikkerheten.)

(Anm: Av Lars Gule, førsteamanuensisDEBATT: Krekar og rettssikkerhet. Et politisk spill i Krekar-saken? Det er grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, en politisk dimensjon i utleveringssaken, skriver Lars Gule. - Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. (- Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld. Mulla Krekar er varetektsfengslet fordi PST/påtalemyndigheten mener det er «skjellig grunn» til å mistenke ham for å være involvert i et terrorforbund (jf. § 133 i straffeloven). Denne mistanken er knyttet til at mulla Krekar er dømt til 12 års fengsel for et liknende forhold, terrorplanlegging, i Italia. (…) Det er neppe slik at noen i vår regjering har gitt PST ordre om å pågripe mulla Krekar for å utlevere ham til Italia. Det er ikke slik systemet fungerer. Men det massive presset som en del politikere har utøvd gjennom uttalelser i offentligheten, det intense arbeidet som er gjort for å finne muligheter til utvisning av mulla Krekar, samt prestisje, er faktorer som virker på mange måter. De virker også på og i PST. Derfor er det grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, at en politisk dimensjon – ikke minst Frp's hatforhold til mulla Krekar – sammen med formaljus, kan føre til utlevering av mannen. Til videre rettsforfølgelse i Italia på et bevisgrunnlag PST mener er uholdbart. Det er ikke betryggende for rettssikkerheten. (dagbladet.no 26.3.2020).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. (- Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld.)

(Anm: Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. KAKEFEST: Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr feiret utleveringen av Mulla Krekar med kake. Torsdag morgen ble mulla Krekar hentet i fengselet og utlevert til Italia. Dette feiret Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr med en kake, som var dekorert med norsk og italiensk flagg. I tillegg sto det «God tur, Krekar». «Dette er en gledens dag! Endelig er Norge kvitt terroristen mulla Krekar! Det må feires», skrev Listhaug på Facebook. «Endelig er Krekar ute av landet. Han kommer heller aldri tilbake, med mindre utvisningsvedtaket oppheves. Det er det absolutt ingen grunn til», skrev Kallmyr på Twitter. (…) Raser Det falt ikke i god jord hos Krekars forsvarer, Brynjar Meling. - Jeg registrerer at den tidligere justisministeren feirer med kake. Det sier litt om hvilket politisk spill som har foregått. Jeg er veldig takknemlig for at de går ut og feirer på denne måten fordi det bekrefter det politiske spillet som vil få betydning for denne sakens etterspill. - Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld. (…) I opptakene fra Kongsvinger fengsel framgår det at Krekar vil brenne det norske flagg, grunnloven og så Stortinget. Bestrider Krekar bestrider en rekke av det som er referert til i samtalene. Det var PST som installerte avlyttingsutstyret i besøksrommet på bestilling fra Italia. Opptakene ble deretter sendt til Italia. Krekar mener oversettelsene fra kurdisk er unøyaktige og tatt ut av sammenheng. I går mente han også at PST og italienske myndigheter kan ha blandet han og broren på opptakene. (dagbladet.no 26.3.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Frp-topper feirer Krekar-utsendelse med kake. (- Politikerne forsynte seg av en kake dekorert med et norsk og et italiensk flagg og med påskriften «God tur, Krekar», skriver NRK.) (– Vi sier bare god tur og håper han aldri kommer tilbake, sier Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug.) (- Også Høyre-politikeren Anniken Hauglie jubler over utsendelsen.)

(Anm: Frp-topper feirer Krekar-utsendelse med kake. Mulla Krekar ble torsdag utlevert til Italia. Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr inviterte til kakefest på Stortinget. Politikerne forsynte seg av en kake dekorert med et norsk og et italiensk flagg og med påskriften «God tur, Krekar», skriver NRK. – Vi sier bare god tur og håper han aldri kommer tilbake, sier Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug. Les også: Forsvarer Brynjar Meling etter Krekar-utlevering: En skammens dagFlere Frp-politikere deltok på kakefesten, ifølge NRK. Også Høyre-politikeren Anniken Hauglie jubler over utsendelsen. På sin Facebook-side skriver den tidligere arbeids- og sosialministeren «Endelig! mulla Krekar har vært vedtatt utvist fra Norge i flere år fordi han er en fare for rikets sikkerhet, Italia har bedt om å få ham utlevert, i dag ble han sendt ut av landet. Bra Monica Mæland.» (dagsavisen.no 26.3.2020).)

- Utlevert i ekspressfart. Regjeringen var så ivrig etter å bli kvitt mullaen at PST fikk klarsignal til å gjøre det som var nødvendig for å få ham ut av landet. Det er et åpent spørsmål hvem som tar regningen. (- Etter utleverings-regelverket er det normalt det landet som ber om å få en person utlevert som selv skal stå for transporten. Det var også signalet da justisdepartementet besluttet utlevering i februar, da het det at italienske myndigheter selv skulle sende et fangefly som kunne frakte ham ut.) (- På Stortinget feiret Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet med kake i ettermiddag, med et fulltallig pressekorps til stede. Det må likevel være et paradoks for partiet som gikk til valg på at Krekar skulle sendes ut. Etter sju år ved makten og like mange justisministere var det til slutt en Høyre-statsråd som signerte utleveringsordren.)

(Anm: Utlevert i ekspressfart. Regjeringen var så ivrig etter å bli kvitt mullaen at PST fikk klarsignal til å gjøre det som var nødvendig for å få ham ut av landet. Det er et åpent spørsmål hvem som tar regningen. I god tid før soloppgang i dag morges ble mulla Krekar vekket på cella i Oslo fengsel. Han fikk beskjed om å gjøre seg klar til avreise, og like etter ble han hentet av sivilt politi og plassert i en bil. Målet var Gardermoen, der et fly stod klart for å hente mullaen. Allerede klokken åtte var flyet i luften med kurs for Roma, der det landet litt før klokken elleve. Deretter skal han ha blitt overlatt til italiensk politi og overført til et fengsel. Flyet landet på Gardermoen igjen allerede i 14-tiden. (…) Etter utleverings-regelverket er det normalt det landet som ber om å få en person utlevert som selv skal stå for transporten. Det var også signalet da justisdepartementet besluttet utlevering i februar, da het det at italienske myndigheter selv skulle sende et fangefly som kunne frakte ham ut. (...) På Stortinget feiret Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet med kake i ettermiddag, med et fulltallig pressekorps til stede. Det må likevel være et paradoks for partiet som gikk til valg på at Krekar skulle sendes ut. Etter sju år ved makten og like mange justisministere var det til slutt en Høyre-statsråd som signerte utleveringsordren. (nrk.no 26.3.2020).)

- Krekar med bismak. Mulla Krekar er omsider ute av Norge. Torsdag ble han utlevert til Italia, hvor han er dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. (- Advokat Brynjar Meling fikk «beviset», som han burde ha vært foruten, servert på sølvfat.) (- Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr bør ha vond smak i munnen.)

(Anm: Krekar med bismak. Mulla Krekar er omsider ute av Norge. Torsdag ble han utlevert til Italia, hvor han er dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. Mullaen har riktignok anket dommen, men norske domstoler har likevel gitt klarsignal for utlevering til Italia. Nå vil han være i italiensk varetekt inntil ankeprosessen i Italia er over og det foreligger en endelig dom. (…) Post fra Sylvi Listhaug (Frp) sin Instagram-konto. (…) Problemet er bare at Fremskrittspartiet i årevis har forsøkt å slå politisk mynt på Krekar-saken. Frp-leder Siv Jensen lovet at Krekar skulle være ute av landet så fort Frp kom inn i regjeringskontorene. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort, selv med sju justisministere fra Frp på like mange år. Når nå Frp er ute av regjering, er plutselig Krekar ute av landet. Les også: Mulla Krekars familie: – Han ble brutalt frarøvet oss av den norske stat(…) I iveren etter billig politisk markering, med NRK på slep, ble prinsippet om maktfordeling mellom regjeringen, Stortinget og domstolene plutselig glemt. Advokat Brynjar Meling fikk «beviset», som han burde ha vært foruten, servert på sølvfat. Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr bør ha vond smak i munnen. (dagsavisen.no 29.3.2020).)

- Krekar utlevert til Italia: Meling krever svar på hvem som betalte.

(Anm: Krekar utlevert til Italia: Meling krever svar på hvem som betalte. Mulla Krekar er sendt ut av Norge, bekrefter justisminister Monica Mæland. Krekars forsvarer reagerer kraftig på at en 63-åring med diabetes og høyt blodtrykk sendes til et av landene som er hardest rammet av koronaepidemien. (nrk.no 26.3.2020).)

- Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord.

(Anm: Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord. I går hadde ikke PST og Italia avtalt utlevering. I natt ble mulla Krekar hentet i Oslo fengsel. (…) Mulla Krekar ble i fjor sommer dømt til tolv års fengsel for terrorforbund i Italia. Dommen ble avsagt uten at Krekar var til stede, og han fikk aldri forklart seg for verken etterforskere eller i retten. (…) Da forsvarer Brynjar Meling møter pressen torsdag går han hardt ut mot avgjørelsen. Han mener Krekar har vært utsatt for et justismord, og betegner dette som en «skammens dag». Forsvareren har etterlyst en mer human behandling av 63-åringen. - Det er åpenbare menneskerettighetsbrudd i denne saken. Jeg har ikke kjempet for mulla Krekar. Jeg har kjempet for en rettsstat og en uavhengig domstol. Så er spørsmålet om jeg har gjort det godt nok. Dette er en dag for ettertanke også for meg, sier Meling. Forsvareren vil representere Krekar i Italia. (dagbladet.no 26.3.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Krekar klager på utleveringsvedtaket – mener Solberg er inhabil.

(Anm: Krekar klager på utleveringsvedtaket – mener Solberg er inhabil. Mu