MinTankesmie

- Om domstolene

(Anm: Å være i retten (domstol.no).)

(Anm: Dommeres sidegjøremål  (domstol.no).)

(Anm: Søk i sidegjøremålsregisteret (domstol.no).)

- HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER?

(Anm: HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER? (…) Hva om vi IKKE kunne sjekke hva politikerne har besluttet? Eller hvilken behandling et barnehjemsbarn fikk? Eller om bevisene i en straffesak holdt vann? Hvordan skal vi da kunne ettergå sakene, kreve erstatning eller stille noen til ansvar?  Rettssikkerheten din er truet. Arkivslurv har enorme konsekvenser for samfunnet, rettssikkerheten og demokratiet. Samtidig vet vi at 7 av 10 offentlige saksbehandlere ikke arkiverer som de skal. Hvordan skal vi sikre at informasjon bevares for ettertiden? (program.arendalsuka.no 9.8.2022).)

- Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten.

(Anm: Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten. – De siste 20 årene har for Norges del vært en gedigen økonomisk opptur. Vi har samtidig vedtatt stadig flere lover og regler for å styre samfunnet, selvtenkt eller importert. Mens man i andre land har sett hvordan såkalt sterke ledere bevisst har angrepet pressefriheten og domstolene fordi det er de viktigste skansene for å bevare demokratiet. Kanskje vi på grunn av en sterk økonomi så langt har tatt for gitt at vår modell og rettsstat tåler det meste, spør Bromander. (juristen.no 5.1.2023).)

- Dommer fikk betalt luksusferier i flere år – nå vil «AOC» stille han for riksrett. (- Avisen ProPublica avslørte torsdag forrige uke at han har fått spandert flere luksusferiereiser i en årrekke av sin venn milliardæren Harlan Crow.)

(Anm: Dommer fikk betalt luksusferier i flere år – nå vil «AOC» stille han for riksrett. Høyesterettsdommer Clarence Thomas har fått betalt luksusreiser i en årrekke. Nå mener demokraten Alexandria Ocasio-Cortez at han må stilles for riksrett. – Hvis vi ikke stiller de som utnevnes til høyesterettsdommere på livstid for riksrett når de gjentatte ganger bryter loven med slående eksempler på korrupsjon, hvis vi ikke utøver vår makt når det begås systematisk misbruk av juridisk makt, og alt vi hviler oss på er at de som selv misbruker sin makt skal etterforske seg selv, så har vi ingen andre å skylde på. Det må stoppe, skriver demokraten Alexandria Ocasio-Cortez på Twitter søndag. Clarence Thomas ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1991. Avisen ProPublica avslørte torsdag forrige uke at han har fått spandert flere luksusferiereiser i en årrekke av sin venn milliardæren Harlan Crow. Crow har gitt store pengesummer et republikanske partiet opp gjennom årene. (…) Gaver skal oppgis Amerikansk føderal lov krever at slike gaver til høyesterettsdommere gjøres offentlig kjent. Dommeren kom fredag med en uttalelse om saken i en pressemelding fra høyesterett. (dagsavisen.no 10.4.2023).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Her er anklagene mot Trump. (- Statsadvokaten: Trump hadde en plan.) (- Ifølge Bragg «orkestrerte» Trump en plan for å kjøpe negativ informasjon om seg selv, for å hindre at opplysningene kom ut.)

(Anm: Her er anklagene mot Trump. Statsadvokaten har samlet 34 tiltalepunkter mot Donald Trump. Den tidligere presidenten avviser at han brøt loven. (…) Ifølge the New York Times er alle de 34 tiltalepunktene «klasse E», som er det laveste nivået i New Yorks rettssystem. Hvert av dem har en maksimal strafferamme på fire år. (…) Statsadvokaten: Trump hadde en plan Ifølge Bragg «orkestrerte» Trump en plan for å kjøpe negativ informasjon om seg selv, for å hindre at opplysningene kom ut. Planen skal ha pågått fra august 2015 til desember 2017. «For å utføre denne ulovlige planen, brøt deltagerne valglover og førte inn uriktige opplysninger i regnskapene for forskjellige enheter i New York». De skal også ha jukset med regnskapene av skattegrunner. I en pressemelding skriver Bragg at det er snakk om at han har forfalsket rapporter for å skjule forbrytelser og skadelig informasjon før valget i 2016. (aftenposten.no 5.4.2023).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Norske rettssaler mangler fremdeles lydopptakere: – Uholdbart.

(Anm: Norske rettssaler mangler fremdeles lydopptakere: – Uholdbart. Norske rettssaler mangler fremdeles utstyr til å ta opp lyd fra rettssakene, noe som refses av Dommerforeningen, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen. (…) Kirsten Aase-Bleskestad, leder i Dommerforeningen, mener det burde være en selvfølge med lyd- og bildeopptak for å sikre notoritet. (advokatwatch.no 20.11.2022).)

- Hva truer det liberale demokratiet? (- Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra.) (- Vi som lever i et liberalt demokrati, der menneskerettigheter, rettsstat, mindretallsrettigheter, organisasjonsfrihet og maktfordeling er selvsagte bestanddeler…)

(Anm: Av Jette F. Christensen, statsviter og tidligere stortingsrepresentant (Ap). Hva truer det liberale demokratiet? Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås. Vi som lever i et liberalt demokrati, der menneskerettigheter, rettsstat, mindretallsrettigheter, organisasjonsfrihet og maktfordeling er selvsagte bestanddeler, er best tjent med at flest mulig andre land legger samme spilleregler til grunn for sitt styresett. Folkeretten, menneskerettighetene og det institusjonaliserte internasjonale samarbeidet har fått sitt samlebegrep i uttrykket «regelbasert verdensorden». Vår handel, velferd og sikkerhet avhenger av at den skal bestå. (civita.no 26.3.2023).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. (- I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten.) (- 17 år senere har nesten ingenting skjedd.)

(Anm: Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. Fortsatt tas det nesten ikke opp lyd i rettssalene. Per Liland på vei inn i rettslokalet i 1970. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke hørt før i 1994 da saken hans ble gjenopptatt. I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten. 17 år senere har nesten ingenting skjedd. I 1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. (aftenposten.no 20.11.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.) (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Rettsstaten har feilet igjen. (- FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering.)  

(Anm: ASBJØRN RACHLEW, politioverbetjent og lærer ved Politihøgskolen og forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, UiO. Rettsstaten har feilet igjen. Mange som er opptatt av rettssikkerhet går en tøff høst i møte. Mye tyder på at vi må erkjenne at rettsstaten vår har feilet – igjen. Muligens blir Baneheia-saken den vondeste. Men også Birgitte- og Silje-sakene kan bli vanskelige å se i øynene. FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering. Før det skjer, er jeg redd for at mine kolleger i påtalemyndigheten vil måtte erkjenne at de fortsatt utøver sin vanskeligste oppgave – bevisvurderingen – på tilsvarende måte som de gjorde da de vurderte tilståelsene til Jan Helge Andersen, fetteren til Birgitte og barna i Silje-saken, skriver Asbjørn Rachlew. Bildet viser den nå løslatte Viggo Kristiansen, da han ble hentet av sin far ved Ila fengsel i 2021. (vg.no 9.9.2022).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Likhet for loven krever endring.

(Anm: Likhet for loven krever endring. (…) Kompliserte regler krever veiledning. I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter. I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av. EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste. Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket. (juristen.no 24.9.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. (- Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner?) (- Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere.)

(Anm: Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner? Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere. Fra før hadde rettsstaten Norge Liland-saken og Fritz Moen-saken på samvittigheten. Begge ble uskyldig dømt for drap på 70-tallet. Da Moen ble dømt, reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Så hvordan kunne uskyldige bli dømt også i Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken? I desember 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent for drap i Baneheia-saken. I fjor høst fikk fetteren i Birgitte Tengs-saken slettet erstatningsdommen mot seg. I februar i år ble en annen mann dømt for drapet. Dommen er anket. Hvorfor skjer store justisfeil, og hva kan gjøres for å forebygge dem? Og hvorfor er jakten på sannheten så komplisert? (forskning.no 20.4.2023).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Justitsministerium anker texansk forbud mod abortpille. Det amerikanske justitsministerium anker en texansk dommers fogedforbud mod salget af abortpille. (- Men dommer Matthew Kacsmaryk, der blev udpeget af den forhenværende præsident Donald Trump, er sikker i sin sag.) (- Ved at rejse sagen i netop Amarillo var sagsøgerne sikre på at blive stillet foran Matthew Kacsmaryk, der er en konservativ, tidligere kristen aktivist.)

(Anm: Justitsministerium anker texansk forbud mod abortpille. Det amerikanske justitsministerium anker en texansk dommers fogedforbud mod salget af abortpille. En føderal dommer i byen Amarillo i delstaten Texas har fredag midlertidigt sat en stopper for de amerikanske myndigheders godkendelse af en pille til medicinsk abort. Kendelsen omhandlende lægemidlet mifepriston anses som en sejr for abortmodstandere, men den træder ikke i kraft før om en uge. Det amerikanske justitsministerium har kort efter offentliggørelsen anket kendelsen. Men dommer Matthew Kacsmaryk, der blev udpeget af den forhenværende præsident Donald Trump, er sikker i sin sag. I kendelsen skriver han, at den amerikanske fødevare- og lægemiddelmyndighed, FDA, i sin godkendelse af lægemidlet har ignoreret risikoen, som ifølge ham er forbundet med mifepriston. - Det er ikke hver dag, at retten sår tvivl om FDA’s beslutninger. Men i dette tilfælde har FDA tilsidesat sine oprigtige helbredsbekymringer, skriver Matthew Kacsmaryk. FDA sagde i januar, at den amerikanske regering for første gang ville tillade salget af mifepriston i apoteker mod recept. (jyllands-posten.dk 8.4.2023).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Tilfredsstiller granskninger de nødvendige kravene til rettssikkerhet? (- Det er og blir en utfordring at en gransker har en trippelrolle og i praksis er både aktor, forsvarer og dommer.)

(Anm: Cato Schiøtz, advokat, Advokatfirmaet Glittertind. Tilfredsstiller granskninger de nødvendige kravene til rettssikkerhet? DET ER MITT INNTRYKK AT GRANSKERE AV OG TIL TAR FOR LETT PÅ BEVISBYRDEN, SKRIVER KRONIKKFORFATTEREN CATO SCHIØTZ. Det er og blir en utfordring at en gransker har en trippelrolle og i praksis er både aktor, forsvarer og dommer. Private granskninger har i flere år vært hyppig anvendt og er i tiltagende grad blitt både profesjonalisert og kommersialisert. Advokatforeningen ga 4. mars 2011 veiledende regler som nå er under revisjon. Høsten 2019 ble det nedsatt et utvalg som skulle utrede spørsmålet om nye retningslinjer. Det foreligger et 23-siders utkast som nå er under behandling i Advokatforeningens administrasjon og Advokatforeningens hovedstyre. Jeg var formann i utvalget på tre medlemmer som fremla forslaget til de nåværende reglene i 2011, og jeg har senere både vært gransker og advokat for personer som har vært gransket. Tilfredsstilles kravet til rettssikkerhet? I de senere årene er jeg blitt mer og mer bekymret for om granskninger tilfredsstiller de nødvendige kravene til rettssikkerhet. Spørsmålet er om det foreliggende utkast til nye retningslinjer bør gjennomgås kritisk av hovedstyret med henblikk på å vurdere en ytterligere styrking av rettssikkerheten. (aftenposten.no 19.3.2023).)

- Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøys avskjed: Nekter å svare om millionpakke. (- HEMMELIGHOLD: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har søkt om avskjed, og får med seg en millionpakke på veien. Høyesterett vil ikke svare på hvorfor.) (- Etter regelverket er det to måter en dommer kan gå av før fylte 70 år på: De kan avskjediges ved dom, eller gå av frivillig.) (- Ved sistnevnte har man ikke krav på sluttvederlag.) (- Dette har offentlig interesse - det handler om hensynet til domstolene og at dommere er uavhengige.)

(Anm: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøys avskjed: Nekter å svare om millionpakke. HEMMELIGHOLD: Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har søkt om avskjed, og får med seg en millionpakke på veien. Høyesterett vil ikke svare på hvorfor. (…) - Jeg kan ikke komme på et eneste tilfelle hvor en høyesterettsdommer har gått av frivillig med kompensasjon. Da er spørsmålet hvorfor Høyesterett velger å bruke offentlige penger på å betale en høyesterettsdommer for å gå av. Det sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, til Dagbladet. Avviker fra loven Tirsdag ble det klart at høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (68) har søkt om avskjed. Han skal ha studiepermisjon fram til 30. juli, og vil da få med seg 3,6 millioner kroner i sluttvederlag. Det skrev Høyesterett i en pressemelding. «Partene er enige om å inngå en avtale som sikrer at Skoghøy ikke blir økonomisk skadelidende ved å fratre embetet før fylte 70 år», står det i avtalen mellom de to partene, som er datert 14. april. (…) Etter regelverket er det to måter en dommer kan gå av før fylte 70 år på: De kan avskjediges ved dom, eller gå av frivillig. Ved sistnevnte har man ikke krav på sluttvederlag. - Derfor er denne saken så uvanlig - fordi en ikke følger ordninger loven legger til grunn, sier Holmøyvik, og legger til: - En høyesterettsdommer er heller ikke hvem som helst. Dette har offentlig interesse - det handler om hensynet til domstolene og at dommere er uavhengige. (dagbladet.no 21.4.2023).)

- Høyesterett brukte 108.000 på ekstra PR-hjelp med Skoghøy-saken.

(Anm: Høyesterett brukte 108.000 på ekstra PR-hjelp med Skoghøy-saken. Tidligere spinndoktor Svein Tore Bergestuen ble hentet inn for å bistå Høyesterett med medietrykket i forbindelse med Skoghøy-saken. I desember gikk høyesterettsdommer Jens Edvin Andreassen Skoghøy offentlig ut og hevdet seg forgiftet av sin tidligere ektefelle, Nataliia Skoghøy, men hun har avvist påstandene. Politiet henla senere saken. Saken fikk stor offentlig interesse, og høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie omtalte dette som «en krevende sak for Norges Høyesterett». Derfor hentet Høyesterett inn forfatter og kommunikasjonsrådgiver Svein Tore Bergestuen, som tidligere var politisk rådgiver for Hadia Tajik. (nrk.no 4.3.2023).)

- Hva er det vi ikke får vite? Det bør ikke koste skattebetalerne 3,6 millioner kroner at to dommere ikke tåler trynet på hverandre. (- For første gang i historien får en høyesterettsdommer som søker avskjed i nåde, med seg en gigantisk fallskjerm på veien, etter modell fra det private næringsliv.)

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. Hva er det vi ikke får vite? Det bør ikke koste skattebetalerne 3,6 millioner kroner at to dommere ikke tåler trynet på hverandre. Mandag ble det klart at høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy (68) søker avskjed fra sin stilling. Med det kommer en spektakulær sak til en avklaring. I hvert fall foreløpig. Avskjeden er spesiell. Med seg på veien får Skoghøy 3,6 millioner kroner utbetalt som et engangsbeløp. Ifølge pressemeldingen er det for å sikre at han « … ikke blir økonomisk skadelidende ved at han går av før aldersgrensen på 70 år.» I tillegg har han fått betalt studiepermisjon frem til avgangsdato 1. juli, en permisjon som har vart siden september 2022, med unntak av et par måneders sykemelding. For første gang i historien får en høyesterettsdommer som søker avskjed i nåde, med seg en gigantisk fallskjerm på veien, etter modell fra det private næringsliv. Dette lyder problematisk. Dersom det ligger en reell avskjedigelsesgrunn bak Skoghøys avgang, skulle han aldri hatt noen fallskjerm. Ei heller om han går frivillig. Med fallskjermen er det tydelig at han presses ut av sin stilling. Det skal ikke egentlig være mulig for en uavhengig dommer. Bakom ligger en historie med mange fortsatt ubesvarte spørsmål. (…) Det kan selvfølgelig også være Toril Marie Øie og kompani «har noe» mer på Skoghøy, som vi ikke vet om. (dn.no 19.4.2023).)

- Ble beskyldt for forgiftning – krever at utvalg behandler klage

(Anm: Ble beskyldt for forgiftning – krever at utvalg behandler klage. Nataliia Skoghøy (41) ber disiplinærutvalg behandle saken mot eksmannen, høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (68). Det gjør hun gjennom sin advokat Linnéa Tereza Karlberg. I desember i fjor anklaget høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy offentlig kona, Nataliia Skoghøy for å ha forgiftet ham. Skoghøy hevder kona har økonomiske motiv for å ha forsøkt å forgifte ham. Hun svarer at han har et motiv av privat karakter for å beskylde henne. Politiet har etterforsket saken og henla den på bevisets stilling 13. januar i år. (vg.no 19.4.2023).)

- Høyesterettsdommer Skoghøy slutter i jobben – får med seg 3,6 millioner.

(Anm: Høyesterettsdommer Skoghøy slutter i jobben – får med seg 3,6 millioner. Jens Edvin A. Skoghøy søker avskjed fra embetet som dommer i Høyesterett med virkning fra 1. juli. Sluttavtalen innebærer at han får et engangsbeløp på 3,6 millioner kroner. Fram til han fratrer vil Skoghøy ha studiepermisjon, skriver Høyesterett i en pressemelding mandag. Ifølge pressemeldingen har Høyesterett og Skoghøy inngått en avtale som skal sikre at han ikke blir økonomisk skadelidende ved at han går av før han når aldersgrensen på 70 år. Avtalen innebærer utbetaling av et engangsbeløp på 3.600.000 kroner før skatt, i tillegg til dekning av utgifter i forbindelse med avtaleprosessen. (…) Skoghøy har den siste tiden vært i medienes søkelys etter at han i desember gikk offentlig ut og hevdet at han hadde blitt forgiftet av sin nå fraseparerte kone. Kona har avvist disse påstandene. Politiet har etterforsket påstandene fra dommeren, og henlagt saken. (aftenposten.no 17.4.2023).)

- Retten har strøket flere tusen timer av arbeidet for Viggo Kristiansen. (- Jobben de frivillige la ned i saken ble anerkjent av riksadvokat Jørn Sigurd Maurud da han la ned påstand om at 43-åringen skulle frikjennes for barnedrapene i Baneheia.) (- Sjødin krever i overkant av 1,8 millioner kroner for arbeidet som ble lagt ned mellom 2010 og 2015.)

(Anm: Retten har strøket flere tusen timer av arbeidet for Viggo Kristiansen. Støttespillerne ba om betaling fra retten for de mange tusen timene de mener å ha brukt på å renvaske Viggo Kristiansen. – At vanlige personer skal arbeide tusenvis av timer gratis for å rette opp statlige justisfeil er fullstendig urimelig, skriver advokat Arvid Sjødin i et brev til Borgarting lagmannsrett. Sjødin, som var Viggo Kristiansens forsvarer, er én av flere viktige støttespillere som har sendt inn timelister og krevd betaling av retten for jobben som er lagt ned med å renvaske Kristiansen. (…) I desember 2022 ble Kristiansen frikjent etter mer enn 20 år i fengsel. Sjødin krever i overkant av 1,8 millioner kroner for arbeidet som ble lagt ned mellom 2010 og 2015. Men både Sjødin og seks andre som har sendt inn krav, har fått avslag av retten. De vil kun dekke utgifter den enkelte støttespilleren har hatt, samt tapt arbeidsfortjeneste. (…) Ber om dokumentasjon Terje Helland er en av støttespillerne til Kristiansen. Han kan glemme de 3923 arbeidstimene han mener å ha brukt, mener retten. I stedet har de bedt ham om å dokumentere tapt arbeidsfortjeneste – det eneste de vil dekke. (nrk.no 25.2.2023).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (- Kameraderi i påtalemyndigheten.) (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Rapport om omstridt ruspolitikkforening: − Blir et demokratisk problem.

(Anm: Rapport om omstridt ruspolitikkforening: − Blir et demokratisk problem. Rolleforståelsesutvalget har konkludert med at skillet mellom rollen som politi og rollen som medlem i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ikke har vært tilstrekkelig. I juli 2021 ba politidirektør Benedicte Bjørnland justisdepartementet granske politiets bånd til den omstridte NNPF etter flere kritiske mediesaker om uklare roller mellom politiet og foreningen. Rolleforståelsesutvalget fikk å oppgave å vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i sitt forhold til den private organisasjonen, og levere en utredning. Les VGs saker om NNPF her. (vg.no 11.1.2023).)

- Forsvarer mener statsadvokat er inhabil – retten avviser saken. (- Dommerne mener statsadvokaten som tok ut tiltale i saken mot advokat Bengt Waldow var inhabil.) (– Statsadvokatens medlemskap er egnet til å svekke tilliten til hennes vurdering, sier dommeren i retten.) (- TILTALT: Den tidligere advokaten Bengt Waldow er tiltalt for å ha krenket to NNPF-topper med plakater.)

(Anm: Forsvarer mener statsadvokat er inhabil – retten avviser saken. Dommerne mener statsadvokaten som tok ut tiltale i saken mot advokat Bengt Waldow var inhabil. Retten brukte over en time på å bestemme seg for om de skal avvise saken eller ikke. Søndag ble det nemlig kjent at statsadvokaten som tok ut tiltale mot Waldow, selv er medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Dette hadde aktivister på Twitter varslet forsvarer Jon Wessel-Aas om. Foran en stappfull rettssal besluttet dommerne til slutt at statsadvokaten som tok ut tiltalen mot Bernt Waldow var inhabil. Det er fordi plakatene Waldow er tiltalt for å henge opp var politiske, og statsadvokatens medlemskap i foreningen dermed viser politisk uenighet med tiltaltes politiske budskap, sier dommeren. – Statsadvokatens medlemskap er egnet til å svekke tilliten til hennes vurdering, sier dommeren i retten. Den tidligere advokaten Bernt Waldow er tiltalt for å «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred». (nrk.no 23.1.2023).)

- Forsvarer beskylder statsadvokat for inhabilitet og mener NNPF-rettssak må avlyses: – Pinlig.

(Anm: Forsvarer beskylder statsadvokat for inhabilitet og mener NNPF-rettssak må avlyses: – Pinlig. REAGERER: Forsvarer Jon Wessel-Aas reagerer på settestatsadvokat Jane Lundstadsveen har tatt ut tiltale mot hans klient, samtidig som hun er medlem i NNPF. Settestatsadvokat Jane Lundstadsveen fastholder likevel sin habilitet. Advokat Jon Wessel-Aas representerer 40-åringen som etter planen må møte i retten etter å ha stått bak to plakater med innhold som han mener er satirisk, rettet mot lederen i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil, og statsadvokat Geir Evanger.  (nettavisen.no 22.1.2023).)

- Aktor bekrefter: NNPF-tilknytning blir tema. Mandag starter rettssaken mot en mann som er tiltalt for krenking av topper i Norsk Narkotikapolitiforening. Statsadvokaten som tok ut tiltalen i saken, er selv medlem i organisasjonen.

(Anm: Aktor bekrefter: NNPF-tilknytning blir tema. Mandag starter rettssaken mot en mann som er tiltalt for krenking av topper i Norsk Narkotikapolitiforening. Statsadvokaten som tok ut tiltalen i saken, er selv medlem i organisasjonen. HENGT UT: Nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening, Geir Evanger, er mannen som er avbildet på en av plakatene hengt opp i Oslo sentrum. Plakatene er tema for en rettssak som starter mandag. En mann er tiltalt for å ha hengt opp plakater rundt i Oslo, hvor det sto skrevet «ETTERLYST», med politiets logo på. I tiltalen står det at han «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd har krenket en annens fred.» Mannen har erkjent å ha hengt opp plakatene av statsadvokat Geir Evanger og politimann Jan Erik Bresil, som er leder og nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). På plakatene var det plassert QR-koder, hvor man ble sendt inn på nettsider om Rolleforståelsesutvalget, som gransket politiets bindinger til NNPF, og Operasjon SULT, hvor politiet brukte ulovlig politiprovokasjon. (…) Det var NRK som omtalte saken først. I et skriv Dagbladet har fått tilgang til av mannens forsvarer, Jon Wessel Aas, bekrefter statsadvokaten at hun har vært medlem i foreningen siden 2014. (dagbladet.no 22.1.2023).)

- NTNU mente studenten hadde fusket - studenten vant i retten. (- Staten mente på sin side at likhetene i besvarelsene betydde at det er «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at de tre studentene hadde kommunisert underveis i eksamen. «Det gjelder skrivefeil, identiske riktige svar, identiske uriktige svar og like misforståelser av oppgaveteksten», står det gjenfortalt i dommen.) (- At studenter vinner fram i fuskesaker i domstolene, hører til sjeldenhetene.) (- Ingen studenter vant sine rettssaker.)

(Anm: NTNU mente studenten hadde fusket - studenten vant i retten. En NTNU-student ble utestengt for å ha samarbeidet med to andre studenter på en hjemmeeksamen. Den vurderingen er ikke Trøndelag tingrett enig i. Den sentrale klagenemnd ved NTNU mente identiske skrivefeil og svar betød at studentene hadde samarbeidet underveis i en hjemmeeksamen. Mistanken ble rettet mot en kvinnelig student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som våren 2021 gjennomførte en skriftlig hjemmeeksamen da besvarelsen hadde tilnærmet identiske svar med to andre medstudenter. Mistanken ble ytterligere styrket av at besvarelsene hadde identiske skrivefeil. Saken gikk til den sentrale klagenemnd ved NTNU der studenten ble utestengt resten av vårsemesteret og høstsemesteret 2021. Studenten klagde, og klagenemnden reduserte utestengelsen til ett semester på grunn av lang behandlingstid. Studenten bestemte seg for å hoppe bukk over Felles klagenemnd og tok saken til rettssystemet. I en fersk dom fra Trøndelag tingrett er det klart at retten tror studenten og omgjør utestengelsen. Delte notater At studenter vinner fram i fuskesaker i domstolene, hører til sjeldenhetene. En kartlegging Khrono gjorde i fjor viser at staten ble stevnet for retten 18 ganger i 2020 og 2021 av studenter som ble tatt i fusk. I seks av sakene trakk studenten kravet, mens de resterende 12 ble behandlet i retten. Ingen studenter vant sine rettssaker. Men NTNU-studenten mente hardnakket at de identiske svarene og skrivefeilene var et resultat av samarbeid før eksamen, ikke under. Hun forklarte i retten at hun og medstudentene hadde delt sine notater underveis i eksamensforberedelsene i en kollokviegruppe. Disse notatene var det senere lov å bruke underveis i hjemmeeksamen. Staten mente på sin side at likhetene i besvarelsene betydde at det er «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at de tre studentene hadde kommunisert underveis i eksamen. «Det gjelder skrivefeil, identiske riktige svar, identiske uriktige svar og like misforståelser av oppgaveteksten», står det gjenfortalt i dommen. (khrono.no 22.1.2023).)

- BANEHEIA: Politibetjenten ble refset av sine egne: – Jeg bryr meg ikke. (- Politioverbetjent Ingunn Wike har jobbet med teledata i over 15 år.) (- Da hun ytret sin mening om telebevisene i Baneheia-saken, ble hun stemplet som illojal.) (– Jeg er ikke noe opptatt av ære eller noe sånt. Jeg har vært opptatt av at sannheten skal frem, sier hun til TV 2.)

(Anm: BANEHEIA: Politibetjenten ble refset av sine egne: – Jeg bryr meg ikke. LILLESTRØM (TV 2): Politioverbetjent Ingunn Wike har jobbet med teledata i over 15 år. Da hun ytret sin mening om telebevisene i Baneheia-saken, ble hun stemplet som illojal. Da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i februar 2021 kom til at dommen mot Viggo Kristiansen (43) skulle gjenåpnes, var Ingunn Wike nevnt 37 ganger i beslutningen. Underveis i prosessen har kolleger omtalt henne som illojal, og statsadvokatene i Agder har uttalt at hennes meninger ikke kan tillegges vekt. Likevel har ikke Wike tidligere ønsket å fortelle sin historie offentlig. – Jeg er ikke noe opptatt av ære eller noe sånt. Jeg har vært opptatt av at sannheten skal frem, sier hun til TV 2. (tv2.no 22.1.2023).)

- Også dommere må oppføre seg. Hvor sterkt kan man kritisere en høyesterettsdommer uten å sette rettsstaten i fare? (- Ingen kan avsette dommere uten dom. Heller ikke regjeringen.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Også dommere må oppføre seg. Hvor sterkt kan man kritisere en høyesterettsdommer uten å sette rettsstaten i fare? Høyesterett er inne i sin kanskje verste mediestorm. Det dreier seg om dommer Jens Edvin Skoghøy. Han er en frittalende nordlending, den mest statskritiske av landets øverste dommere. For tiden er han i studiepermisjon grunnet sin helsetilstand. (…) For domstolene skal ikke utsettes for press som kan undergrave uavhengigheten til den dømmende makt. Ingen kan avsette dommere uten dom. Heller ikke regjeringen. (aftenposten.no 4.1.2023).)

- Høyesteretts-sjefen fra helvete. Dersom Jens Edvin A. Skoghøy nå ikke orker å utføre sin dommergjerning, er det nederlag for rettsstaten.

(Anm: Elin Ørjasæter, dosent ved Høyskolen Kristiania. Høyesteretts-sjefen fra helvete. Dersom Jens Edvin A. Skoghøy nå ikke orker å utføre sin dommergjerning, er det nederlag for rettsstaten. (...) Les saken her: – Kvantumsrabatt for voldtekt Skoghøy skriver i sin dissens: «I tilfeller hvor flere gjerningsmenn etter tur voldtar en kvinne, kan jeg vanskelig forstå det annerledes enn at kvinnen vil oppleve voldtektene som flere krenkelser. For hver person som voldtar henne, må hun gjennom en «ny runde», og følelsen av fornedrelse, avmakt og utnyttelse blir repetert. Selv om gjerningsmennene er til stede samtidig og bistår hverandre, må det derfor for voldtektsofferet oppleves som en ny krenkelse når hun blir «overtatt» av en annen gjerningsmann. Dessuten vil også graviditetsrisikoen, smitterisikoen og risikoen for å bli påført fysiske skader øke med antallet voldtektsmenn». (...) «Den løsning lagmannsretten legger til grunn, fremstår for meg som fullstendig uakseptabel og direkte støtende. Den innebærer at menn som går sammen om etter tur å voldta en kvinne, blir «premiert» med en «kvantumsrabatt». Jeg kan ikke se noen reell grunn til dette. Tvert imot bør den enkelte gjerningsmanns ansvar forhøyes, idet han ikke bare er ansvarlig for egen voldtekt, men også for medvirkning til de øvriges voldtektshandlinger.» (…) Dette er bare en av flere dissenser fra Skoghøys side som har ført fram, i andre har han fått medhold i Den europeiske menneskerettsdomstolen. I ett tilfelle på tross av at flertallet i Høyesterett hadde skrevet at en slik klage «åpenbart ikke ville føre fram». Men det gjorde den altså. (nettavisen.no 10.1.2023).)

- Henlegger saken etter giftanklager fra høyesterettsdommer.

(Anm: Henlegger saken etter giftanklager fra høyesterettsdommer. Høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy (67) mener hans daværende kone forsøkte å forgifte ham. Onsdag ble hun avhørt av Oslo-politiet. Fredag ble saken henlagt. Høyesterettsdommeren hevder han er utsatt for tilførsel av gift fra mai til 18. oktober i fjor. Han mener det er hans nå fraseparerte kone som står bak. Hennes advokat Musharraf Ashraf sier til Aftenposten hun overhodet ikke har forgiftet sin ektemann eller gjort noen forsøk på å forgifte ham. Onsdag var hun i et to timers langt avhør hos politiet i Oslo, som har etterforsket saken. Fredag ble saken henlagt. Ashraf sier det ikke kom overraskende på henne. (aftenposten.no 13.1.2023).)

- Anklaget kona for forgiftning: Dette er høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy. (- Han er attpåtil den dommeren som i minst grad stemmer i statens favør, ifølge en opptelling fra Rett24 i 2018.) (- De som har en lang tjeneste i staten, har en tendens til å stemme i favør av staten i tilfeller hvor det er dissens.)

(Anm: Anklaget kona for forgiftning: Dette er høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy. «Gruppevoldtektssaken», journalisten som ble feilaktig dømt til å oppgi sine kilder og en historisk dom om rusavhengige. Slik har Jens E. Skoghøy markert seg i Høyesterett. (…) «Ikke til å unngå» Ikke bare har 67-åringen markert seg som en dommer som ofte stemmer mot flertallet. Han er attpåtil den dommeren som i minst grad stemmer i statens favør, ifølge en opptelling fra Rett24 i 2018. I den forbindelse sa Skoghøy til avisa at han mener det er en klar sammenheng mellom tidligere yrkesbakgrunn og dommeres holdning i rettslige spørsmål: - De som har en lang tjeneste i staten, har en tendens til å stemme i favør av staten i tilfeller hvor det er dissens. I saker der det er rom for ulike rettsoppfatninger, vil yrke påvirke hvilke oppfatninger man danner seg. Jeg vil nesten si det var rart om det ikke var slik, det er ikke til å unngå, sa han til avisa. (dagbladet.no 3.1.2023).)

- Regjeringen strammer grepet om domstolene: Nå advarer dommerne mot 100 millioner i minus og politisk detaljstyring.

(Anm: Regjeringen strammer grepet om domstolene: Nå advarer dommerne mot 100 millioner i minus og politisk detaljstyring. Domstolene frykter for sin uavhengighet. Skal domstolene være uavhengige, må vi redusere byråkratiet der, svarer regjeringen. «Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet», står det i Grunnloven § 95. Men hva betyr det egentlig at domstolene skal være uavhengige? (aftenposten.no 28.11.2022).)

- Fosen-striden: Professor advarer Støre - ber ham si unnskyld.

(Anm: Fosen-striden: Professor advarer Støre - ber ham si unnskyld. Hun er en av landets fremste eksperter på samerett. Hun ber statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lytte til samene – hvis han vil unngå at de fleste andre vindkraftprosjektene i nord stanser opp. – Det tok over 500 dager stengte dører i departementer, før regjeringen forsto at de må handle. Jeg tror en god start nå kan være å innfri kravet om å be om unnskyldning. De er avhengig av å få til en dialog med samene som kan gi en løsning samene på Fosen kan leve med. Husk at det er samene som har vunnet i Høyesterett, sier professor emerita, Kirsti Strøm Bull, ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. (vg.no 2.3.2023).)

- Advokat Oddmund Enoksen skriver i Aftenposten 9. mars at Høyesteretts Fosen-dom må gjenåpnes fordi et sentralt sakkyndig vitne i saken er blitt siktet for grovt bedrageri. Dette er ikke god jus, og gjenåpning av høyesterettssaken er ikke en fornuftig løsning nå.

(Anm: Høyesteretts Fosen-dom må ikke gjenåpnes. Frode Støle. Advokat. Jens Naas-Bibow, advokat. Advokat Oddmund Enoksen skriver i Aftenposten 9. mars at Høyesteretts Fosen-dom må gjenåpnes fordi et sentralt sakkyndig vitne i saken er blitt siktet for grovt bedrageri. Dette er ikke god jus, og gjenåpning av høyesterettssaken er ikke en fornuftig løsning nå. Først jusen: Lovens vilkår for gjenåpning er ikke oppfylt. Gjenåpning krever at det er kommet nye fakta som «tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen». Høyesterett og lagmannsretten bygget på forklaringer fra ti sakkyndige vitner, en rekke forskningsrapporter og annen dokumentasjon. Selv om forklaringen fra den bedragerisiktede var viktig, er tvil om hans troverdighet ikke nok til å gjøre det «høyst sannsynlig» at Høyesteretts dom ville blitt en annen. (aftenposten.no 16.3.2023).)

- Høyesteretts Fosen-dom må gjenåpnes. Ingen er tjent med at det blir stor usikkerhet ved om dommen er avsagt på et riktig grunnlag. Et sakkyndig vitne for reinbeitedistriktet i skjønnssakene om utbygging av vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag er siktet for grovt bedrageri.

(Anm: Oddmund Enoksen, advokat (H) og siviløkonom, Sortland. Høyesteretts Fosen-dom må gjenåpnes. Ingen er tjent med at det blir stor usikkerhet ved om dommen er avsagt på et riktig grunnlag. Et sakkyndig vitne for reinbeitedistriktet i skjønnssakene om utbygging av vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag er siktet for grovt bedrageri. Det kunne Aftenposten berette om på tirsdag. Spørsmålet som nå må stilles, er hvilke konsekvenser dette bør få for Høyesteretts dom i Fosen-saken. For Høyesterett lente seg i stor grad på utredninger og forklaringer fra nettopp dette vitnet. Gjenåpning av Høyesteretts dom vil være det riktige. (aftenposten.no 9.3.2023).)

- Vindkraftselskap etterlyste mer kunnskap om reinsdyr og vindturbiner. En regneøvelse i Fosen-saken fikk stor betydning for bevisgrunnlaget i saken. (- Hadde mindre beite gått tapt, ser ikke jusprofessor Eivind Smith bort fra at dommen ville fått en annen konklusjon.)

(Anm: Vindkraftselskap etterlyste mer kunnskap om reinsdyr og vindturbiner. En regneøvelse i Fosen-saken fikk stor betydning for bevisgrunnlaget i saken. I et brev etterlyser vindkraftselskap mer kunnskap. Dommen i Høyesterett slår fast at nesten halvparten, nærmere bestemt 44 prosent, av reinens beiteområde rundt vindturbinene på Fosen vil gå tapt. Det går utover reindriftssamenes rett til reindrift – en viktig del av samisk kultur. (…) I et brev til Olje- og energidepartementet tar vindkraftselskapet et oppgjør med tallet 44, som de ikke har funnet noe god forklaring på hvorfor er brukt. Hadde mindre beite gått tapt, ser ikke jusprofessor Eivind Smith bort fra at dommen ville fått en annen konklusjon. (…) 13 og ikke 44 prosent I brevet til Olje- og energidepartementet mener Fosen vind at bevisene i dommen ikke gir et forsvarlig beslutningsgrunnlag. (aftenposten.no 14.3.2023).)

- Jusprofessor vil ha fortgang i Fosen-saken: – Skru dem av. (- Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull (77) refser Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokaten for deres befatning med Fosen-utbyggingen.) (- … en stopp av vindturbinene på Fosenhalvøya kan fungere som smøring for å komme frem til løsninger i tråd med Høyesterettsdommen. )

(Anm: Jusprofessor vil ha fortgang i Fosen-saken: – Skru dem av. Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull (77) refser Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokaten for deres befatning med Fosen-utbyggingen. Nå vil hun ha fortgang i saken. Kirsti Strøm Bull, professor emerita ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mener en stopp av vindturbinene på Fosenhalvøya kan fungere som smøring for å komme frem til løsninger i tråd med Høyesterettsdommen. Den fastlåste situasjonen rundt vindmøllene på Fosen er preget av to urikkelige fronter. Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull mener at et menneskerettsbrudd ikke kan avklares med å kjøpe ut de berørte partene. Hun mener at Olje- og energidepartementet og statsråd Terje Aasland har mye å svare for. (dn.no 2.3.2023).)

- Vil regjeringen ha mer «amerikanske tilstander»? Skulle Høyesterett fortrengt våre folkevalgte og løst hele Fosensaken selv?

(Anm: ANINE KIERULF, førsteamanuensis UiO, spesialrådgiver Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Vil regjeringen ha mer «amerikanske tilstander»? Skulle Høyesterett fortrengt våre folkevalgte og løst hele Fosensaken selv? RETTSLIGGJØRINGEN: – Hva skjedde med at det var våre folkevalgte som skulle bestemme hvilke politiske løsninger vi skal ha, ikke de ikke-valgte elitedommerne som står for «amerikanske tilstander» og uønsket rettsliggjøring av politikken, spør kronikkforfatteren. (vg.no 28.2.2023).)

- Støre innrømmer problemer med å finne Fosen-løsning: − Har stått delvis fast. (- Han vil ikke kalle situasjonen et pågående menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Støre innrømmer problemer med å finne Fosen-løsning: − Har stått delvis fast. Etter mer enn 500 dager medgir statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at man er langt unna en løsning på de omstridte vindmøllene på Fosen. Han vil ikke kalle situasjonen et pågående menneskerettighetsbrudd. – Jeg hører at det begrepet blir brukt, men jeg tror ikke vi kommer noe nærmere en løsning ved at jeg setter den merkelappen på det. Jeg gjør det veldig klart at vi må finne politiske løsninger, og vi må bruke tid, være ærlige og oppriktige – og få tillit i de samtalene, for det har nok manglet til nå. (vg.no 27.2.2023).)

- Jussprofessor mener regjeringen trenerer Fosen-saken. (– Det er ingen andre som kan neglisjere en høyesterettsdom på denne måten når det er begått krenkelser og kan sitte og tvinne tommeltotter.)  (- Andre får normalt to uker på å oppfylle en dom, sier jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.)

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen trenerer Fosen-saken. Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mener Olje- og energidepartementet trenerer pliktene departementet er pålagt etter Høyesteretts dom i Fosen-saken. Til Nationen sier Høgberg at det ikke er overraskende at det tys til sivil ulydighet fra demonstranter på et tidspunkt hvor man opplever at Olje- og energidepartementet (OED) selv driver en form for sivil ulydighet, ved å trenere de pliktene departementet er pålagt etter Høyesteretts dom. Aksjonistene ved regjeringskvartalet reagerer på at vindturbinene på Fosen i Trøndelag, som Høyesterett har sagt at er ulovlige uten avbøtende tiltak, ikke er revet. I oktober 2021 slo Høyesterett fast at vindparken var oppført i strid med urfolksrettighetene. – Det er ingen andre som kan neglisjere en høyesterettsdom på denne måten når det er begått krenkelser og kan sitte og tvinne tommeltotter. Andre får normalt to uker på å oppfylle en dom, sier jussprofessoren. (kommunal-rapport.no 28.2.2023).)

- Vindkraftdom kan ødelegge for forsoningsarbeid. (- Om et halvt år kommer rapporten om hvordan statens overgrep mot samene kan repareres, men vindturbiner på Fosen kan bli verkebyll for forholdet mellom urfolk og staten.) (- UTFORDRER TILLITEN: Selv om Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen er i strid med samenes rett til kulturutøvelse, går driften av vindturbinene fortsatt som om ingenting har skjedd.)

(Anm: Vindkraftdom kan ødelegge for forsoningsarbeid. Om et halvt år kommer rapporten om hvordan statens overgrep mot samene kan repareres, men vindturbiner på Fosen kan bli verkebyll for forholdet mellom urfolk og staten. UTFORDRER TILLITEN: Selv om Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen er i strid med samenes rett til kulturutøvelse, går driften av vindturbinene fortsatt som om ingenting har skjedd. – Fra Sannhets og forsoningskommisjonens side kan jeg si at en viktig forutsetning for en god forsoningsprosess fremover, er at alle parter kan ha tillit til landets øverste instanser, sier kommisjonens leder Dagfinn Høybråten. De har fulgt med på regjeringens oppfølging av den enstemmige dommen fra Høyesterett i Fosen-saken, som gikk i reindriftas favør høsten 2021. Høyesteretts storkammer slo fast at konsesjonen til vindkraftutbygging på Fosen er ugyldig. Den bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. (nrk.no 2.1.2023).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Advokatsamfundet kalder SVM-regerings fokus på retssikkerhed ”et vigtigt signal”. (- Advokatsamfundets generalsekretær, der blandt andet bider mærke i ønsket om en mere åben forvaltning af magten.)

(Anm: Advokatsamfundet kalder SVM-regerings fokus på retssikkerhed ”et vigtigt signal”. Den nye regering smider ”retssikkerhed” på arbejdsbordet, og det glæder Advokatsamfundets generalsekretær, der blandt andet bider mærke i ønsket om en mere åben forvaltning af magten. Advokatsamfundets generalsekretær, Andrew Hjuler Crichton, vil holde den nye regering op på løftet om mere fokus på retssikkerhed. (advokatwatch.dk 15.12.2022).)

- Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. (- Vi har ikke rettssikkerhet i Norge.) (–⁠ Jeg ble rundlurt av politiet.)

(Anm: Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. Vi har ikke rettssikkerhet i Norge. Arvid Sjødin forteller alt om justismordene, politiskandalene og ikke minst om det neste justisdrapet han skal få gjenopptatt. Arvid Sjødin, advokaten til både Viggo Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs, er «Årets Navn» i Nettavisen. Hans kamp for rettferdighet i de to sakene mangler sidestykke i norsk rettshistorie. (…) – Vi har ikke rettssikkerhet i Norge, sier Sjødin, når han besøker podkasten Stavrum & Eikeland. – Det sitter mange uskyldige i norske fengsler i dag, fortsetter han. Se hele hans bekymringsmelding mot det norske rettsvesenet her: (…) Slik ble fetteren rundlurt Sjødin forklarer i detalj hvordan han mener seg rundlurt av politiet i drapssaken mot Birgitte Tengs sin fetter, noe som førte til at fetteren ble dømt i tingretten i 1997, for så året etter å bli frikjent i lagmannsretten. – Jeg ble rundlurt, sier Sjødin. (nettavisen.no 31.12.2022).)

- Det du sa i retten om at rettferdighet er en illusjon. Mente du det? (- Rettferdigheten er ingen illusjon, men systemet er det.) (- Ok. Så hva skal vi gjøre med det. Vi slåss. Slåss?)

(Anm: (…) Det du sa i retten om at rettferdighet er en illusjon. Mente du det? Jeg spurte om hvorvidt ekte rettferdighet var mulig. Se hva vi måtte gjøre Perry. Vi skjulte et drapsvåpen og fikk et vitne til å de går ut med en saftig melon. Lyve i retten. Det var mer enn halvsannheter, men fortsett. Vi stoppet utpressing med utpressing. Gir det oss virkelig rettferdighet? – Det er som Sunnys meloner. – Unnskyld meg? Vi vet begge at han pumper melonene fulle av vann. Ingen vet hva han gjør på bakrommet, men de går ut med en saftig melon. Rettferdigheten er ingen illusjon, men systemet er det. Ok. Så hva skal vi gjøre med det. Vi slåss. Slåss? ("Perry Mason" Chapter Sixteen (TV Episode 2023) - IMDb).)

- Høyesterettsdommer Skoghøy slutter i jobben – får med seg 3,6 millioner.

(Anm: Høyesterettsdommer Skoghøy slutter i jobben – får med seg 3,6 millioner. Jens Edvin A. Skoghøy søker avskjed fra embetet som dommer i Høyesterett med virkning fra 1. juli. Sluttavtalen innebærer at han får et engangsbeløp på 3,6 millioner kroner. Fram til han fratrer vil Skoghøy ha studiepermisjon, skriver Høyesterett i en pressemelding mandag. Ifølge pressemeldingen har Høyesterett og Skoghøy inngått en avtale som skal sikre at han ikke blir økonomisk skadelidende ved at han går av før han når aldersgrensen på 70 år. Avtalen innebærer utbetaling av et engangsbeløp på 3.600.000 kroner før skatt, i tillegg til dekning av utgifter i forbindelse med avtaleprosessen. (…) Skoghøy har den siste tiden vært i medienes søkelys etter at han i desember gikk offentlig ut og hevdet at han hadde blitt forgiftet av sin nå fraseparerte kone. Kona har avvist disse påstandene. Politiet har etterforsket påstandene fra dommeren, og henlagt saken. (aftenposten.no 17.4.2023).)

- Skoghøys bombastiske giftanklager bør få følger. (- Nyheten om at høyesterettsdommer Jens Edvin A Skoghøy mente seg forgiftet av sin ukrainske kone, og at han egenhendig hadde etterforsket og oppklart saken, sprang som en bombe i norsk offentlighet i begynnelsen av desember.)

(Anm: Skoghøys bombastiske giftanklager bør få følger. Skoghøysaken skal nå vurderes av tilsynsutvalget for dommere. Det er bra. Saken handler om: Skoghøysaken skal vurderes av tilsynsutvalget for dommere. Nyheten om at høyesterettsdommer Jens Edvin A Skoghøy mente seg forgiftet av sin ukrainske kone, og at han egenhendig hadde etterforsket og oppklart saken, sprang som en bombe i norsk offentlighet i begynnelsen av desember. (dn.no 28.12.2022).)

(Anm: Høyesterettsdommeren ble akuttinnlagt på Ullevål. Nå hevder Jens Edvin Skoghøy (67) at ektefellen forgiftet ham (vartoslo.no 8.3.2022).)

- Jusstudent varslet mot Skoghøy: − Han misbrukte makten sin.

(Anm: Jusstudent varslet mot Skoghøy: − Han misbrukte makten sin. TROMSØ (VG) En kvinnelig jusstudent leverte et varsel mot høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy mens han var hennes foreleser på Universitetet i Tromsø. UiT konkluderte med å gi Skoghøy en skriftlig advarsel. (…) Skoghøy har ikke ønsket å stille til intervju med VG om saken, men skriver i en sms: – Varslingssaken ble sluttbehandlet hos min daværende arbeidsgiver, UiT, i 2020. Jeg har ingen kommentarer til UiTs håndtering av saken. Studenten anmeldte saken høsten 2021, men både politiet og statsadvokaten henla saken fordi det ikke forelå noe straffbart. Ytterligere kommentarer ønsker jeg ikke å gi. (vg.no 29.12.2022).)

- Kritiske til at varselet mot dommer Skoghøy er brakt inn for disiplinærråd. (- I retningslinjene står det blant annet: «En dommer skal også utenfor tjenesten opptre slik at atferden ikke er egnet til å skade respekten for eller tilliten til domstolene.»)

(Anm: Kritiske til at varselet mot dommer Skoghøy er brakt inn for disiplinærråd. Jurister mener varslingssaken mot høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy ikke burde vært meldt inn for Tilsynsutvalget for dommere. Katrine Holter sier tilsynsutvalget ikke skal vurdere om en person generelt sett er et moralsk godt menneske eller ikke. (…) — Opp til tilsynsutvalget Justitiarius Toril Marie Øie er ikke tilgjengelig for å svare på Khronos spørsmål, men informasjonssjef Ida Dahl Nilssen ved Norges høyesterett svarer. På spørsmål om hvorfor varselet og den skriftlige advarselen fra UiT ble brakt på bane i brevet fra Øie, svarer Nilssen på e-post: — Som det fremgår av brevet, er den umiddelbare bakgrunnen hans opptreden og uttalelser den senere tid. Det overlates til tilsynsutvalget å vurdere om den tidligere advarselen fra UiT og forhold rundt varslingssaken kan og bør trekkes inn i en helhetsvurdering sammen med det som er redegjort for fra nyere tid. — Ser Øie noen prinsipielle betenkeligheter ved å trekke inn dommeres privatliv og atferd, som ikke er koblet til dommergjerningen på den måten hun har gjort?— Det er opp til tilsynsutvalget å vurdere hvilke forhold det vil vektlegge i vurderingen. I de etiske retningslinjene for dommere, som ligger til grunn for tilsynsutvalgets behandling, er det også punkt som gjelder atferd utenfor tjenesten. I retningslinjene står det blant annet: «En dommer skal også utenfor tjenesten opptre slik at atferden ikke er egnet til å skade respekten for eller tilliten til domstolene.» (khrono.no 31.12.2022).)

- Inhabil i sak om høyesterettsdommer. (- Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper.)

(Anm: Inhabil i sak om høyesterettsdommer. LEDER: Thorstein Funderud Skogvang er leder for tilsynsutvalget for dommere. Han jobber også som dommer i Nord-Troms og Senja tingrett. Lederen for tilsynsutvalget for dommere, Thorstein Funderud Skogvang, kan selv ikke delta i behandlingen av saken knyttet til høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. – Jeg har en relasjon til Skoghøy som gjør det unaturlig for meg å behandle saken. TU har strenge habilitetsregler, sier han. Som VG meldte i dag ønsker sjefen for Høyesterett en vurdering av om høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har brutt det etiske regelverket for dommere. Det har bakgrunn i at han tidligere i desember anklaget sin kone for å ha forgiftet ham, og et hittil ikke omtalt varsel, Skogvang opplyser at saken kommer til å bli behandlet fortløpende. – Sekretariatet varsler de aktuelle partene og ber om uttalelser. Videre innhentes det dokumentasjon som tilsynsutvalget mener er relevant, så vil det bli skrevet et utkast som blir behandlet i utvalget. Saksbehandlingstid varierer fra sak til sak, opplyser han på generelt grunnlag. Neste møte i tilsynsutvalget er 2. februar. Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper. (vg.no 27.12.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommer tatt til disiplinærutvalg av egen sjef.

(Anm: Høyesterettsdommer tatt til disiplinærutvalg av egen sjef. TROMSØ (VG) Sjefen i Høyesterett vil ha en vurdering av om Jens Edvin A. Skoghøy har brutt det etiske regelverket for dommere etter å ha anklaget sin egen kone for å ha forgiftet ham – og etter et hittil ikke omtalt varsel fra 2020. (vg.no 27.12.2022).)

- Høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy: Tilsynsutvalget dropper varslingssaken.

(Anm: Høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy: Tilsynsutvalget dropper varslingssaken. Tilsynsutvalget for dommere kommer ikke til å behandle varslingssaken mot Jens E. Skoghøy fra 2020. BA OM VURDERING: Det var en henvendelse fra høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie som satte i gang prosessen der Tilsynsutvalget for dommere skal vurdere adferden til høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy. (dagbladet.no 4.1.2023).)

(Anm: Skoghøy: - Funnet i hjelpeløs tilstand. I desember ba høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie Tilsynsutvalget for dommere om å vurdere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøys atferd. Nå svarer han. (dagbladet.no 4.1.2023).)

- Justitiarius ber Tilsynsutvalget for dommere vurdere Skoghøys uttalelser.

(Anm: Justitiarius ber Tilsynsutvalget for dommere vurdere Skoghøys uttalelser. VG skriver tirsdag at Toril M. Øie ber Tilsynsutvalget vurdere både de kontroversielle uttalelsene fra desember og en hittil ukjent varslingssak fra da Skoghøy var professor i Tromsø. (rett24.no 3.1.2023).)

- Inhabil i sak om høyesterettsdommer. (- Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper.)

(Anm: Inhabil i sak om høyesterettsdommer. LEDER: Thorstein Funderud Skogvang er leder for tilsynsutvalget for dommere. Han jobber også som dommer i Nord-Troms og Senja tingrett. Lederen for tilsynsutvalget for dommere, Thorstein Funderud Skogvang, kan selv ikke delta i behandlingen av saken knyttet til høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. – Jeg har en relasjon til Skoghøy som gjør det unaturlig for meg å behandle saken. TU har strenge habilitetsregler, sier han. Som VG meldte i dag ønsker sjefen for Høyesterett en vurdering av om høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy har brutt det etiske regelverket for dommere. Det har bakgrunn i at han tidligere i desember anklaget sin kone for å ha forgiftet ham, og et hittil ikke omtalt varsel, Skogvang opplyser at saken kommer til å bli behandlet fortløpende. – Sekretariatet varsler de aktuelle partene og ber om uttalelser. Videre innhentes det dokumentasjon som tilsynsutvalget mener er relevant, så vil det bli skrevet et utkast som blir behandlet i utvalget. Saksbehandlingstid varierer fra sak til sak, opplyser han på generelt grunnlag. Neste møte i tilsynsutvalget er 2. februar. Kritikk eller advarsel fra utvalget har rettslig sett ingen annen konsekvens enn at vedkommende får en avgjørelse på at vedkommende har gjort noe som er i strid med dommeretiske prinsipper. (vg.no 27.12.2022).)

- Ber Tilsynsutvalget for dommere gjøre en vurdering av Skoghøy.

(Anm: Ber Tilsynsutvalget for dommere gjøre en vurdering av Skoghøy. Bakgrunnen for henvendelsen fra justitiarius Toril Marie Øie er uttalelsene Jens Edvin A. Skoghøy kom med tidligere denne måneden, og et hittil ukjent varsel fra 2020. Det skriver VG tirsdag. Avisen har fått innsyn i en henvendelse som justitiarius Øie sendte til Tilsynsutvalget for dommere lille julaften. Hun viser i den til at det har vært «stor offentlighet og bekymring knyttet til dommer Skoghøy» den siste tiden. Tidligere i desember gikk Skoghøy ut i flere medier og hevdet at han var blitt forsøkt forgiftet med et bedøvende middel av sin kone. Hun har senere avvist Skoghøys påstander. (advokatwatch.no 27.12.2022).)

- Prinsipper må respekteres, særlig når det er ubehagelig. Høyesterettsdommerne er uavsettelige.

(Anm: Leder. Prinsipper må respekteres, særlig når det er ubehagelig. Høyesterettsdommerne er uavsettelige. Det er det gode grunner til. Deling av makten er en grunnleggende forutsetning for et liberalt demokrati. Der en diktator typisk vil samle så mye som mulig og gjerne all makt på sin hånd, vil et vitalt demokrati søke å spre makten på flere institusjoner. Disse institusjonene skal kontrollere hverandre - fungere sammen, men også være uavhengige av hverandre. (…) I tillegg til lovgiverne i Stortinget og den utøvende makten i regjeringen, har vi den tredje statsmakten - domstolene. Det er helt avgjørende at de ansees som og behandles som en uavhengig statsmakt, på linje med de to andre. Ikke som et underordnet organ. For å sikre denne uavhengigheten, er det laget noen helt spesielle regler. Én av dem er at dommerne er uavsettelige. Den regelen bidrar til at det viktige prinsippet om maktfordeling blir beskyttet. (dagsavisen.no 27.12.2022).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden.

(Anm: Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden. Magnus Matningsdal har bare to uker igjen som dommer i Høyesterett. De to ukene kan han til gjengjeld titulere seg som ridder av 1. klasse. Kongen utnevnte for noen uker siden Magnus Matningsdal til såkalt ridder 1. klasse for hans bidrag til utvikling av strafferettspleien. Fredag ble dekorasjonen overlevert under en seremoni på Matningsdals hjemsted Bryne. Statsforvalter i Rogaland Lone Merethe Solheim sto for utdelingen. Til stede var nesten hele Høyesterett, og dessuten assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Sæther overtar embetet Matningsdal etterlater seg når han om snaue to uker går av for aldersgrensen. (rett24.no 18.9.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? (- Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort.) (- Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut?)

(Anm: Dag Idar Tryggestad, LEDER I NORSK JOURNALISTLAGD. DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort. Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut? – Vi etterlyser pressens vaktbikkjerolle, men hvordan skal pressen kunne utføre den rollen når man er prisgitt et politisystem som ser på etterforsknings-dokumenter som statshemmeligheter? Spørsmålet stilles av tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen. Han er kjent som en av de første som stilte virkelige kritiske spørsmål i Baneheia-saken, blant annet om de mye omtalte mobilbevisene. Saken ville neppe blitt gjenopptatt hvis det ikke var for kritisk journalistikk fra blant andre Pedersen og forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr. I et intervjuet i podkasten Tut & Mediekjør nylig fortalte Pedersen hvor krevende det hadde vært, og at journalister i dag ofte er avhengige av vilkårlige «lekkasjer» i straffesaker for å få tilgang til informasjon. Det samme er tilfelle i Tengs-saken. Også her bidro innsyn i hele saken og medienes søkelys til at saken tok et nytt spor. – Når vi ikke har tilgang til det som ligger til grunn for en sak, så kan vi heller ikke vurdere den. Vi har dermed heller ikke forutsetning eller mulighet til å gå inn og bedrive kritisk journalistikk, sa Pedersen. Beskrivelsen er gjenkjennelig for mange av våre medlemmer som jobber på krimfeltet. Forut for at en sak havner i retten, er vi ofte avhengige av informasjon, noen ganger «lekkasjer», fra noen av aktørene. Under selve rettsforhandlingen kan det være dagsformen til aktoratet, eller om aktor har tid og ressurser til å håndtere spørsmålet, som avgjør hva og hvem som får tilgang til opplysninger. Norsk Journalistlag og andre bransjeorganisasjoner har i en årrekke kjempet for å få endret loven, lik den de har i Sverige, hvor nær alle sakspapirer blir gjort tilgjengelig for pressen når tiltale tas ut. Slik blir mediene i stand til å se hele bildet før saken er til behandling i domstolen og mediene kan gjøre sin helhetlige og selvstendige vurdering. Ikke for å opptre som domstol, men for å kunne utføre sin kontrollfunksjon. (journalisten.no 23.9.2022).)

- Arvid Sjødin kan få millionutbetaling etter frifinnelsen av Tengs-fetteren.

(Anm: Arvid Sjødin kan få millionutbetaling etter frifinnelsen av Tengs-fetteren. Arvid Sjødin, som i årevis har bistått fetteren til Birgitte Tengs, kan nå forvente en større utbetaling for arbeidet som er lagt ned. Sjødin har bistått fetteren siden 1995, men først i år frifant Agder lagmannsrett fetteren til Birgitte Tengs for erstatningssaken etter at de gjenåpnet den sivile erstatningssaken mot ham. (medwatch.dk 22.12.2022).)

- Frifinnelsen av Viggo Kristiansen er også en dom over juristprofesjonen. (- Vi må som profesjon erkjenne at jurister – med Høyesterett i spissen – er ansvarlige for justismordene i NAV- og Baneheia-sakene.) (- Disse sakene illustrerer to sider ved vår profesjon: Vi er autoritetstro og finner kildene ved å se tilbake.)

(Anm: Johan Giertsen, professor i rettsvitenskap, UiB. Frifinnelsen av Viggo Kristiansen er også en dom over juristprofesjonen. Vi må som profesjon erkjenne at jurister – med Høyesterett i spissen – er ansvarlige for justismordene i NAV- og Baneheia-sakene. Disse sakene illustrerer to sider ved vår profesjon: Vi er autoritetstro og finner kildene ved å se tilbake. Når tro på autoriteter kobles med tilbakeskuende søk etter kilder, frakobles ofte selvstendige analyser ­– og risikoen stiger for at vi ikke etterlever kandidatløftet om å fremme rett og hindre urett. I NAV-saken skygget denne tilbakeskuende og passive kildebruken for selvstendige undersøkelser, også i Høyesterett som uriktig dømte en NAV-klient til fengsel fordi landets øverste domstol – over 20 år etter EØS-avtalen – ikke så retten til fri bevegelse i EU/EØS (HR-2017-560-A). Han ble frifunnet etter gjenåpning (HR-2021-1453-S). I Baneheia-saken har asymmetrien mellom partene ­– Kristiansen vs påtalemyndigheten da saken ble pådømt i 2002 – og at jurister ofte ser i retning samfunnets institusjoner og ressurssterke parter, trolig bidratt til det justisministeren har betegnet som «kanskje norgeshistoriens største rettsskandale». (rett24.no 16.12.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tiltroen til domstolene tilbake på pre-koronanivå. (- Årets tall viser at tiltroen til alle statsmaktene faller sammenlignet med i fjor, og i særdeleshet faller den for regjeringen. I fjor svarte 77 prosent at de hadde ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, mens andelen som svarer det samme nå ligger på 62 prosent.)

(Anm: Tiltroen til domstolene tilbake på pre-koronanivå. Tilliten til myndighetene faller i Domstoladministrasjonens årlige tiltroundersøkelse, men særlig faller den for regjeringen. Hvert år, omtrent på samme tid, gjennomfører Ipsos en tiltroundersøkelse på oppdrag fra Domstoladministrasjonen. Der blir et representativt utvalg spurt om hvor mye de stoler på henholdsvis domstolene, Stortinget, regjeringen og politiet. Årets tall viser at tiltroen til alle statsmaktene faller sammenlignet med i fjor, og i særdeleshet faller den for regjeringen. I fjor svarte 77 prosent at de hadde ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, mens andelen som svarer det samme nå ligger på 62 prosent. (rett24.no 9.12.2022).)

- Justisminister beklager til Viggo Kristiansen: – Ord blir fattige.

(Anm: Justisminister beklager til Viggo Kristiansen: – Ord blir fattige. Pressemøte med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, som etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen i Baneheia-saken vil gi en uttalelse og informere om regjeringens videre oppfølging. (tv.vg.no 15.12.2022).)

- Emilie Enger Mehl om Viggo Kristiansen: − Jeg vil si unnskyld.

(Anm: Emilie Enger Mehl om Viggo Kristiansen: − Jeg vil si unnskyld. Etter 21 år ble Viggo Kristiansen frikjent i Baneheia-saken. Justisminister Emilie Enger Mehl ville vente med en beklagelse til dommen var på plass. Nå beklager hun, uten forbehold. (vg.no 15.12.2022).)

- Soningen er utholdt. Frikjennelsen av Viggo Kristiansen gjør ufattelig godt og ufattelig vondt på en og samme tid.

(Anm: Hege Ulstein, kommentator i Dagsavisen. Soningen er utholdt. Frikjennelsen av Viggo Kristiansen gjør ufattelig godt og ufattelig vondt på en og samme tid. (…) Rester av det helt feilaktige bildet som er skapt gjennom tusenvis av medieoppslag, og stygge overtramp i rettsapparatet og fengselssystemet, sitter fortsatt igjen i deler av vår kollektive bevissthet. De restene er det viktig at vi fjerner nå. Den jobben må alle gjøre. Et lite eksempel: Etter at frikjennelsen var et faktum, inviterte Kristiansens forsvarere Arvid Sjødin og Bjørn André Gulstad til en pressekonferanse. Der leste de opp et brev fra Viggo Kristiansen. I dette brevet beskriver han sin egen fortvilelse og smerte, samtidig som han med dyp empati anerkjenner at smerten til de etterlatte og ofrene for ugjerningene i Baneheia langt overgår hans egen. (dagsavisen.no 17.12.2022).)

- BANEHEIA-SAKEN: Mener fengselet har spart masse penger på Viggo Kristiansen.

(Anm: BANEHEIA-SAKEN: Mener fengselet har spart masse penger på Viggo Kristiansen. Hver morgen klokken 07.00 begynte Viggo Kristiansen arbeidsdagene sine da han var fange i Ila fengsel. Som betaling har han fått «lommerusk». (tv2.no 16.12.2022).)

- Er risikoen for justismord mindre nå? (- De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet.) (- Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå.) (- Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset?)

(Anm: Birgit Vinnes. Er risikoen for justismord mindre nå? Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sa til A-magasinet at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Innleggsforfatteren tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Gjenopptakelseskommisjonen er en viktig institusjon, men for få saker gjenåpnes, og ordningen fungerer ikke etter sitt formål. De siste store justismordsakene, Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken, dreier seg om de verst tenkelige forbrytelser – drap på barn og ungdom. De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet. Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå. Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset? (…) Når tillit er en risikofaktor Flere forhold bidrar til risiko for justismord. Norge har et velfungerende demokrati der tilliten til myndigheter og offentlige instanser heldigvis er høy. Men det at tiltroen til politi, til domstoler, til eksperter utnevnt av disse, er høy, kan innebære en risiko for at den kritiske sansen svekkes. (…) Klasseskille for rettssikkerhet I A-magasinet 29. oktober sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Jeg tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Man burde heller tenke at rettsskandalene tyder på at risikoen for uriktige avgjørelser er langt større enn mange har trodd. Rettssikkerhet koster, skrev kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten 24. oktober. (aftenposten.no 4.11.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Norske rettssaler mangler fortsatt lydopptagere. (- Stortinget vedtok allerede i 2005 man skulle få på plass et opptakssystem i norske rettssaler.)

(Anm: Norske rettssaler mangler fortsatt lydopptagere. Hemmelige lydopptak ble avgjørende da uskyldig drapsdømte Per Liland fikk saken sin gjenopptatt etter 23 år. 17 år etter at Stortinget vedtok å gjøre lydopptak i rettssaler, har nesten ingenting skjedd. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. Det ble ikke gjort offisielle opptak av parts- og vitneforklaringer under straffesaken den gang. Slik er det i all hovedsak fremdeles i norske rettssaler. Viggo Kristiansens sak er et slikt eksempel. (…) – Det er ganske betegnende, sier jusprofessor Maria Astrup Hjort ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er mange gode grunner til å begynne med lydopptak i retten. (…) Stortinget vedtok allerede i 2005 man skulle få på plass et opptakssystem i norske rettssaler. I Oslo tingrett fikk man på plass opptaksutstyr i forbindelse med 22. juli-rettssaken. Dette brukes fremdeles. Men de fleste andre rettssaler mangler fortsatt utstyr. (aftenposten.no 20.11.2022).)

- Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. (- I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten.) (- 17 år senere har nesten ingenting skjedd.)

(Anm: Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. Fortsatt tas det nesten ikke opp lyd i rettssalene. Per Liland på vei inn i rettslokalet i 1970. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke hørt før i 1994 da saken hans ble gjenopptatt. I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten. 17 år senere har nesten ingenting skjedd. I 1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. (aftenposten.no 20.11.2022).)

- Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna.

(Anm: Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna. – Vi vil nå begjære erstatning for uberettiget straffeforfølgning, sier advokat Ida Pollan Thowsen, etter at en kvinne som ble straffedømt i 2016 er frikjent ved gjenåpning. Advokat Ida Pollan Thowsen har representert den uskyldig dømte moren i gjenopptakelsen. 19. desember 2016 ble en da 30 år gammel kvinne dømt til betinget fengsel for mishandling av sine to barn over en periode på ca. 2 1/2 år. Saken kom opp på bakgrunn av en bekymringsmelding fra ett av barnas kontaktlærer på barneskolen. Straffedommen var i det alt vesentlige basert på de tilrettelagte avhørene med barna. Nå viser det seg at barna ikke snakket sant. Barnefaren hadde instruert dem om hva de skulle si, slik at han skulle få den daglige omsorgen. Den domfelte moren fikk kun helgesamvær. (retractionwatch.com 25.11.2022).)

- Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold.

(Anm: Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold. I 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergaard funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. Saken ble gjenåpnet etter at Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken» avslørte alvorlige feil og mangler ved den nesten 30 år gamle saken. I Brennpunkts dokumentarserie kom det kraftig kritikk mot etterforskningen. Flere eksperter mente politiet presset barna til å tilstå, og at det ikke fantes tekniske bevis mot guttene. Nå ønsker ikke guttene at Trøndelag politidistrikt skal ha ansvar for den nye etterforskningen. Til NRK sier mannen vi kaller «6-åringen», som i dag er i begynnelsen av 30-årene, at han ønsker at saken skal flyttes. – Jeg synes jo det blir litt bukken og havresekken og skulle gjerne sett at saken blir flyttet til en annen instans. (nrk.no 25.10.2022).)

- Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna.

(Anm: Mor ble uskyldig dømt for barnemishandling etter at far hadde manipulert barna. – Vi vil nå begjære erstatning for uberettiget straffeforfølgning, sier advokat Ida Pollan Thowsen, etter at en kvinne som ble straffedømt i 2016 er frikjent ved gjenåpning. Advokat Ida Pollan Thowsen har representert den uskyldig dømte moren i gjenopptakelsen. 19. desember 2016 ble en da 30 år gammel kvinne dømt til betinget fengsel for mishandling av sine to barn over en periode på ca. 2 1/2 år. Saken kom opp på bakgrunn av en bekymringsmelding fra ett av barnas kontaktlærer på barneskolen. Straffedommen var i det alt vesentlige basert på de tilrettelagte avhørene med barna. Nå viser det seg at barna ikke snakket sant. Barnefaren hadde instruert dem om hva de skulle si, slik at han skulle få den daglige omsorgen. Den domfelte moren fikk kun helgesamvær. (retractionwatch.com 25.11.2022).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Schei T. Har Høyesterett en politisk funksjon? Lov og Rett  2011; 50(6) : 319-335.)

(Anm: Grendstad G, Shaffer WR, Waltenburg EN. Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett - Svar til høyesterettsdommer Clement Endresen. Lov og Rett 2016 ; 55(7) : 443-454).)

- Domstoladministrasjonen: – Vi mener det ikke er saklig grunnlag for å gjøre dette.

(Anm: Domstoladministrasjonen: – Vi mener det ikke er saklig grunnlag for å gjøre dette. Tirsdag var Domstoladminstrasjonen i møte med Justiskomiteen. På agendaen stod drøfting av regjeringens budsjettforslag, som DA er svært kritisk til, og som har ført til ansettelsesstopp i domstolene. (…) – Det var et godt møte. Vi er veldig takknemlige for at komiteen tok seg tid til å møte oss midt i arbeidet med statsbudsjettet for 2023, oppsummerer kommunikasjonssjef Yngve Brox i DA overfor AdvokatWatch. (advokatwatch.no 25.11.2022).)

- Faren ved å politisere vitenskap (forskning).) (- Sannhet og rettferdighet er best tjent med mer rettferdighet, ikke mindre.) (- Bør akademiske tidsskrifter utnevne seg selv til portvoktere for sosial rettferdighet?)

(Anm: Jonathan Rauch. The Danger of Politicizing Science. Truth and justice are best served by more rigor, not less. Should academic journals appoint themselves social justice gatekeepers? (…) The insinuation of political agendas into science is nothing new; I wrote about it in my 1993 book “Kindly Inquisitors: The New Attacks on Free Thought.” Back then, factions like creationists, Afrocentrists, and Marxists were hawking alternatives to mainstream biology, math, and social science. Today, the political right is hard at work scrubbing school libraries and curricula of what they deem to be critical race theory (whatever that is) and LGBT “grooming”) (whatever that is). (persuasion 21.9.2022).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Nature Human Misbehavior: politisert vitenskap er verken vitenskap eller fremgang. (- Bør akademiske tidsskrifter utnevne seg selv til portvoktere for sosial rettferdighet?)

(Anm: Rauch J. Nature Human Misbehavior: politicized science is neither science nor progress. Should academic journals appoint themselves social justice gatekeepers? Nature Human Behaviour, a respected member of the Springer stable, thinks so. “Science has for too long been complicit in perpetuating structural inequalities and discrimination in society,” the editors declare in a recent manifesto. “With this guidance, we take a step towards countering this.” The editors assure us that “advancing knowledge and understanding is a fundamental public good.” Okay. They say that research should avoid harming the individuals it studies; not a controversial proposition. But then, in a move that deserves to be very controversial, they broaden their definition of unacceptable harm to include negative social consequences for studied groups. (thefire.org 14.9.2022).)

- Forskning (vitenskap) må respektere alle menneskers verdighet og rettigheter.

(Anm: No authors listed. Science must respect the dignity and rights of all humans. New ethics guidance addresses potential harms for human population groups who do not participate in research but may be harmed by its publication. Although academic freedom is fundamental, it is not unbounded. The same ethical considerations should underlie science about humans as apply to research with human participants. Nat Hum Behav. 2022 Aug;6(8):1029-1031.)

- Rus og menneskerettigheter. (- Sammendrag.) (- Personer som bruker ulovlige rusmidler har de samme menneskerettighetene som alle andre.) (- Likevel er dette en gruppe som i praksis ofte opplever å få rettighetene sine satt under press.)

(Anm: Rus og menneskerettigheter. Sammendrag Personer som bruker ulovlige rusmidler har de samme menneskerettighetene som alle andre. Likevel er dette en gruppe som i praksis ofte opplever å få rettighetene sine satt under press. I 2020 døde 324 mennesker av overdose i Norge, det høyeste tallet på 20 år. I 2021 var antallet 241. Personer med alvorlige psykiske og rusrelaterte lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers. Formålet med denne rapporten er å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. Det er mye som fungerer på rusfeltet i dag, og mange får hjelpen de trenger. Samtidig finnes det også en rekke menneskerettslige utfordringer, noe denne rapporten illustrerer. (nhri.no – Utgitt: 21. september 2022).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Arnfinnn Bårdsen valgt til seksjonspresident i Strasbourg. For første gang på 24 år vil det fremover sitte en norsk dommer i ledelsen av menneskerettsdomstolen.

(Anm: Arnfinnn Bårdsen valgt til seksjonspresident i Strasbourg. For første gang på 24 år vil det fremover sitte en norsk dommer i ledelsen av menneskerettsdomstolen. – En overveldende tillitserklæring fra mine dommerkolleger, sier Arnfinn Bårdsen. EMD-presidentens avgang utløser alltid en stollek i Strasbourg. For det første vil gjerne en av seksjonspresidentene, eller avdelingslederne om man vil, rykke opp. Deretter skal denne erstattes med en ny seksjonspresident. (rett24.no 20.9.2022).)

(Anm: Arnfinn Bårdsen. Arnfinn Bårdsen (født 11. juni 1966 i Stavanger) er jurist og dommer i Norges Høyesterett. Fra 2019 er han dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. (- Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.) (- Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.)

(Anm: Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. I 2005 ble det vedtatt i Stortinget at det skal gjøres opptak av forklaringer som gis i norske rettssaler. Domstolsadministrasjonen har lagt kravet i fryseboksen, inntil politikerne vil bevilge penger. BØR FØLGE LOVEN: Advokat John Christian Elden ser ingen grunn til at norske dommere og Justisdepartementet ikke skal følge loven. - Når staten tydeligvis - eventuelt ved hjelp fra USA - har kapasitet og datakunnskap til å tappe all telefontrafikk i verden, er det rart at de ennå ikke har greid å lagre det lille som sies i rettssalene. Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden. (dagbladet.no 19.10.2016).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Måtte slette lydopptak fra retten. Advokatene hadde ikke bedt lagmannsretten om samtykke til å ta opptak.

(Anm: Måtte slette lydopptak fra retten. Advokatene hadde ikke bedt lagmannsretten om samtykke til å ta opptak. Fredag markerer slutten på den første av to uker som Hålogaland lagmannsrett har satt av til ankesaken mellom Bodø kommune og Braathe Gruppen, tidligere iTet. Spørsmålet er om kommunen brøt anskaffelsesregelverket ved tildelingen av en IKT-kontrakt til Atea. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Frode Nilsen, digitaliserings- og IKT-sjef i kommunen, hadde avgitt partsforklaring. Etter en pause mot slutten av rettsdagen, uttrykte Schjødt-partner Haaskjold ifølge avisen misnøye med at motparten hadde plassert utstyr for lydopptak på bordet foran dem. Haaskjold motsatte seg ikke opptaket i seg selv, men hevdet han ikke var blitt informert av motparten om at motparten ville ta lydopptak i retten. (advokatwatch.no 28.10.2022).)

- Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. (- En undersøkelse gjennomført for Arkivverket viser at sju av ti offentlig ansatte ikke arkiverer det de skal.)

(Anm: Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. Fagforbundet mener at kompetanse og investering i arkivsektoren bør prioriteres. Viktigheten av arkivering favner ikke bare arkivmedarbeiderne, men også hele arbeidsplassen. Mangel på arkivering kan få store konsekvenser for ettertiden, skriver Trond Finstad. Hva hvis din datter eller sønn får sviktende oppfølging på grunnskolen, og det ikke finnes dokumentasjon på det? Hva hvis et barn med en vanskelig oppvekst har behov for foreldrenes legejournal, men journalen er borte? Dette er eksempler på hvor viktig arkivering er for din rettssikkerhet. (…) Arkivering er avgjørende for at innbyggerne skal kunne undersøke at alt går riktig for seg, at likebehandling skjer, og at forvaltningen bruker midlene effektivt. Dessverre erfarer vi at verdifull dokumentasjon går tapt – informasjon som er avgjørende for din rettssikkerhet blir borte. (kommunal-rapport.no 24.7.2022).)

- Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. (- Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! (- Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak.) (- I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter.)

(Anm: Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. Anja Vestvold, styreleder Norsk Arkivråd, mener at ministeren mangler kompetanse om hva arkiv er og at det utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak. I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. (digi.no 12.10.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tre dommere får disiplinærtiltak etter å ha refset advokaten i domspremissene.

(Anm: Tre dommere får disiplinærtiltak etter å ha refset advokaten i domspremissene. Advokat Erik Bryn Tvedt fikk «irettesettelse» for å «belaste rettsapparet» med en «åpenbart uholdbar» anke. Nå er de tre dommerne felt for brudd på god dommerskikk. (…) Brøt god dommerskikk I etterkant klaget advokat Bryn Tvedt saken inn til Tilsynsutvalget for dommere. Fredag kom vedtaket. Der konkluderer utvalget med at de tre dommerne har brutt god dommerskikk, og derfor skal sanksjoneres med disiplinærtiltaket «kritikk» etter domstolloven § 236. (rett24.no 3.10.2022).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? (- Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren.) (- I praksis spiller domstolene en svært perifer rolle i kontrollen med forvaltningen.) (- Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv.) (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith, Professor, Universitetet i Oslo. Hvem kontrollerer forvaltningen? Det er viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning, skriver kronikkforfatteren. I praksis spiller domstolene en svært perifer rolle i kontrollen med forvaltningen. Hvert år treffer den offentlige forvaltningen millioner av vedtak. De ansatte gjør stort sett så godt de kan, og vi er stort sett spart for korrupsjon. Derfor er det grunn til å tro at langt de fleste vedtakene lar seg forsvare ut fra lov og rett. Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet. Derfor er det viktig for fellesskapet selv å ha gode kontrollmekanismer for å sikre rettsbundet forvaltning. At de berørte må ha lett tilgang til å få vedtakene kontrollert av andre, sier seg selv. Hvor stort det reelle behovet er, vet vi lite om. Men vi kan nok regne med at det er til stede i noen titusener av saker. (…) Sett i lys av at domstolene antas å inneha en nøkkelrolle i rettsstaten, fremstår det lave sakstallet som noe av et paradoks. Norske domstoler avgjør nesten bare straffesaker og saker om barn (barnevern og annet). Mindre enn én av ti saker handler om alle andre samfunnsspørsmål, nesten ingen om forvaltningssaker. De fleste som har rett til å gå til sak, lar det altså være. To retninger Årsaken kan søkes i to retninger. Den ene springer ut av prosessordningen: Selv kompliserte saker vil som regel bli behandlet av dommere uten tilpasset kompetanse, muntlige forhandlinger – ofte over flere dager – tillegges svært stor vekt, bevis skal føres i åpen rett (bevisumiddelbarhet), og det er som utgangspunkt partene selv som skal opplyse saken. Det store behovet for advokater som dette skaper, genererer høye kostnader. For noen år siden ble gjennomsnittsprisen for en part i tingretten beregnet til 300.000 kroner, det dobbelte i to instanser osv. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet. Nå foreslår regjeringen mer hemmelighold. (- Mener samfunnet vil tape.) (- Kristine Foss er jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund.) (- Hun sier at dersom forvaltningen gis muligheten til å skjerme alt organinternt, vil dette være «ekstremt inngripende») (- Hun mener at forslaget er stikk i strid med selve formålet med offentlighetsloven.)

(Anm: Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet. Nå foreslår regjeringen mer hemmelighold. Regjeringen vil skjule mer av det som skjer i forvaltningen fra offentlighetens søkelys. Dårlig begrunnet og dramatiske konsekvenser, mener flere. Fredag 31. mars – rett før påskeferien – sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et forslag om endring av offentlighetsloven. Dette er en lov som gir alle rett til å se dokumenter i offentlig forvaltning. Det er også et krav om at disse skal journalføres. Det gjør at alle kan følge med på hva slags dokumenter som finnes. Dette kan man for eksempel gjøre på nettjenesten eInnsyn. Loven har hatt noen unntak. Som at organinterne dokumenter kan unntas helt eller delvis offentlighet. Men det har ikke vært lov å unnta disse fra selve journalføringen. I praksis har derfor allmennheten som hovedregel tilgang til oversikter som gir opplysninger om tittelen på dokumentet, avsender, mottager, journaldato og dokumentdato. Det gjør at man kan følge med på det som skjer. Dette brukes av mange journalister. Men det kan det bli slutt på, dersom regjeringen får gjennomslag for sitt forslag. (...) Mener samfunnet vil tape Kristine Foss er jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund. Hun sier at dersom forvaltningen gis muligheten til å skjerme alt organinternt, vil dette være «ekstremt inngripende». – Da vil det bli enda vanskeligere å følge med på intern saksbehandling i forvaltningen, fordi det vil bli umulig å se hva som holdes tilbake. Hun mener at forslaget er stikk i strid med selve formålet med offentlighetsloven. – Formålet er at samfunnet skal kunne følge med fra et tidlig tidspunkt, mens det ennå er mulig å påvirke en sak. Ifølge Foss vil samfunnet tape på at en sak først åpnes for offentligheten når den er diskutert ferdig internt. (aftenposten.no 14.4.2023).)

(Anm: eInnsyn. (einnsyn.no).)

- På tide å ta se det samlede kontrollsystemet under ett. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober ). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. (- Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen.)

(Anm: Eivind Smith, professor, Universitetet i Oslo. Sivilombud Hanne Harlem gjør rett i å minne om at ombudet inngår i det samlede systemet for kontroll med forvaltningen (Aftenposten 7. oktober). I en bredere oversikt enn den som finnes i min kronikk 4. oktober, ville også Riksrevisjonens omfattende kontroll ha en viktig plass. Dette kommer i tillegg til mediene og en lang rekke mer spesialiserte ordninger. Kronikkformatet krever imidlertid konsentrasjon om det viktigste. Den boken som kronikken bygger på, viser at domstolenes tallmessige rolle i kontrollen med forvaltningen er perifer. De tallene om dette som refereres i boken (og ombudets årsmeldinger), viser at det samme gjelder Sivilombudet. Rundt 2/3 av de 4000 klagene som Harlem nevner, blir avvist, og svært få (vel 100 saker) fører til henstillinger til eller kritikk av forvaltningen. Tingrettene behandler flere hundre forvaltningssaker pr. år (i tillegg til mange saker om barnevern). Disse tallene er ytterst beskjedne sammenlignet med antall klager til statsforvalteren og andre høyere forvaltningsorganer. De er også beskjedne sammenlignet med de mange tusen sakene som avgjøres i Trygderetten, Utlendingsnemnda, Skatteklagenemnda og andre funksjonelle forvaltningsdomstoler. Slike vedtak kan bringes inn både for Sivilombudet, som er billig og lett tilgjengelig, og for domstolene, som ikke minst kostnadene gjør svært lite tilgjengelige. Men i praksis skjer dette svært sjelden. I Norge får ikke nemndene lov til å være «domstoler». Men dette har ikke stått i veien for at det i stor og økende grad er disse som kontrollerer de aktuelle delene av forvaltningen. De utfører jobben gjennom en enkel og for partene lett tilgjengelig prosess som er langt bedre tilpasset de fleste forvaltningssaker enn den domstolene kan tilby. Det er på tide at vi tar behovet for å se det samlede kontrollsystemet under ett på alvor. (aftenposten.no 12.10.2022).)

- Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte.

(Anm: Hanne Harlem, sivilombud. Sivilombudet kontrollerer forvaltningen. I en kronikk i Aftenposten 4. oktober spør professor Eivind Smith om hvem som kontrollerer den offentlige forvaltningen. Han nevner domstolene, men ikke Sivilombudet. Sivilombudets mandat – som er gitt av Stortinget – er å hindre at forvaltningen begår urett mot den enkelte. Vi mottar og behandler over 4000 klager i året fra enkeltmennesker som mener at et vedtak eller avgjørelse er feil, eller at en sak er blitt behandlet på uriktig måte. Sivilombudet kontrollerer hele forvaltningen. Sakstilfanget varierer fra klager på innsynsnekt til vedtak fra Nav og familiegjenforeningssaker i utlendingssektoren. I tillegg behandler vi saker om lang saksbehandlingstid og manglende svar fra forvaltningen. I tillegg til å behandle klagesaker fra innbyggere, kan Sivilombudet starte opp større og mindre undersøkelser på eget initiativ. Et av hovedformålene med slike undersøkelser er å finne systemfeil. Det vil si feil som går igjen hos forvaltningen. Som Smith skriver, er domstolenes rolle begrenset i kontrollen med forvaltningen, kanskje fordi det er dyrt med domstolsbehandling. Å klage til Sivilombudet er gratis. Det er en mulighet alle kan benytte seg av etter at andre klagemuligheter er oppbrukt. (aftenposten.no 6.10.2022).)

(Anm: Lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven) (lovdata.no).)

- Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? (- Antall sivile saker går stadig ned.) (- Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker?)

(Anm: Eivind Smith. Hvorfor er ikke Utlendingsnemnda en «domstol»? I Aftenposten 19. oktober påpeker jurist Tor Langbach at «Utlendingsnemnda ikke er en «domstol» (anførselstegnene er påført av ham). Om dette er vi helt enige. Men hvorfor er den ikke det? Og hvorfor er ikke for eksempel Trygderetten – tross navnet – en «domstol»? Det enkle svaret er at lovgivningen ikke bruker denne betegnelsen, og at de derfor ikke får lov. Denne situasjonen springer ut av den tradisjon og de holdninger i justisvesenet som Langbach gjør seg til talsmann for. Resultatet er at instanser som behandler langt flere saker om rettmessigheten av forvaltningens vedtak enn de formelle «domstolene», og i praksis er langt viktigere enn dem, holdes utenfor «rettsvesenet». Samtidig får de formelle domstolene stadig færre saker som handler om noe annet enn straff og om barn. I debatten om tingrettsstrukturen har Langbach selv anført at større geografisk avstand ikke er så farlig siden «folk flest» likevel ikke har noe i domstolene å gjøre. Det er i og for seg riktig, det. Men taler det egentlig til de formelle domstolenes fordel? Antall sivile saker går stadig ned Uansett betegnelse er det funksjonelle domstoler som Utlendingsnemnda (Une) eller Trygderetten som betyr noe i praksis på sine områder. I langt de fleste land i Europa ville de også hatt status som formelle domstoler, men da i den form vi fra blant annet England, Frankrike, Sverige og Tyskland kjenner som forvaltningsdomstoler. I 2006 ble den svenske «Utlänningsnämnden» omdannet til «migrationsdomstol». Men resultatet ligner slett ikke på Oslo tingrett. I stedet er det tale om organer som – bortsett fra formell status – langt på vei fungerer som den norske Une. Forvaltningsdomstolene i andre land er ikke mindre uavhengige enn for eksempel tingrettene. Det samme gjelder flere av de norske «nemndene». Men de er organisert og behandler sakene etter en prosess som passer langt bedre til de fleste forvaltningssaker enn slike langdryge og fremfor alt kostbare muntlige forhandlinger som vi kjenner fra de norske formelle domstolene. Ifølge Langbach er det likevel dette som ivaretar «rettssikkerheten maksimalt». Har han glemt at «rettssikkerhet» blir illusorisk når risikoen for uhåndterlige kostnader fører til at man i praksis ikke har tilgang til den? Har han tenkt på hvorfor antall sivile saker i rettsvesenet stadig går ned, eller på hvorfor domstolene er nesten fraværende i forvaltningssaker? Slik blir kontrollen best Langbach mener at Unes rolle i å «gjennomføre» utlendingsloven er uforenlig med status som «domstol». Men det den jo gjør (etter beste evne, antar jeg), er nettopp å arbeide «regelstyrt» med sikte på «å anvende» loven på den enkelte asylsøker osv. Dette er det samme som de formelle domstolene bedriver, når de (etter beste evne, antar jeg) «anvender» straffeloven i den enkelte sak. Min kronikk 4. oktober , som Langbach tar utgangspunkt i, bygger på en bok som viser og diskuterer de formelle domstolenes (og Sivilombudets) perifere praktiske rolle i kontrollen med forvaltningen. Vi lever i et samfunn som ser ut til å klare seg ganske godt uten deres hjelp. Men også «nemndene» trenger ekstern kontroll. Kontrollen blir best når de ulike delene av systemet for å sikre en rettsbundet forvaltning slutter å snakke mot hverandre, men snakker sammen. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (- Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige.)

(Anm: Tor Langbach, jurist og tidligere direktør i Domstoladministrasjonen. Utlendingsnemnda er ikke en «domstol». Styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». I en kronikk i Aftenposten 4. oktober er professor Eivind Smith opptatt av kontroll med forvaltningen, og det er jo vel og bra. Sivilombud Hanne Harlem har minnet Smith på at Sivilombudet har en viktig rolle her (7. oktober). I sin kronikk peker Smith på ulike klagenemnder i forvaltningen, som Utlendingsnemnda. Han skriver at disse nemndene ikke får «lov til» å være domstoler. Nei, de gjør ikke det, og grunnen er at de ikke er domstoler. Det som særpreger domstolene, er at domstolene og de enkelte dommere på alle vis er uavhengige. I utlendingsloven heter det at: «Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter.» Men en domstol er ikke et organ som «gjennomfører» en lov. Domstolene anvender straffeloven, men de gjennomfører ikke straffeloven. En domstol arbeider regelstyrt med en prosess som tar sikte på å ivareta rettssikkerheten maksimalt, inkludert muntlige forhandlinger om sakene – noe som ikke akkurat preger hverdagen i Utlendingsnemnda. Og hvor preget blir man av å sitte hver dag bare med asylsaker? Er dette egnet til å styrke følelsen av uavhengighet av det systemet man er en del av? Så styrk gjerne kontrollen med forvaltningen, men ikke lag «liksomdomstoler». (aftenposten.no 19.10.2022).)

- Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. (- Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat).)

(Anm: Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: krav til saklighet og forsvarlighet. Sammendrag I denne artikkelen viser forfatteren hvordan den såkalte læren om myndighetsmisbruk trenger å få slipt til kantene på flere vis. Ikke bare er terminologien misvisende – karakteristikkene saklighet og forsvarlighet dekker bedre. Realiteten favnes heller ikke godt nok. Dels viser høyesterettspraksis at de ulovfestete reglene som begrenser forvaltningens frihet til å utøve kan-skjønn, snarere består av forholdsvis runde saklighets- og forsvarlighetsprinsipper enn av firskårne, uttømmende rettsregler. Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat). Mer vidtgående kontroll føres både med forvaltningens premissvalg og med måten å avveie motstridende hensyn på. Det samme gjelder kontrollen med hvilke resultater – især følgene til forvaltningsvedtaket – som ulovfestete rettslige målestokker kan forsvare. Jussens Venner 2022 ; 57(4) : 297–330).

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

(Anm: Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem. Hver eneste dag bryter det offentlige loven i Norge. Er velferdsstaten i ferd med å rakne, eller omgir vi oss med alt for mange lover og regler her i landet? (dagensperspektiv.no 14.2.2023).)

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Kommunene må åpne dørene for pårørende. At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte. Takket være NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har nasjonen fått et blikk inn i norsk eldreomsorg. For oss som hører jevnlig fra pårørende, er mye av det som vises som forventet. Selvfølgelig er det fine steder og gode folk som ikke får nødvendig heder og ros, men det er ikke fokus nå. For det som har kommet fram via ansatte og pårørende som har sagt fra, er alvorlig og bør nå tas tak i for å rydde opp. (…) At dere gjennomførte jevnlige pårørendeundersøkelser, som kunne gi mulighet til å se hvor det er rom for forbedringer! Vi reklamerer for den som ligger på bedrekommune.no, og som kan gjennomføres i alle tjenester i kommunen som møter pårørende. (kommunal-rapport.no 14.2.2023).)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: FRODE FADNES JACOBSEN, professor ved HVL og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, vest. Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. Men hvor er de pårørende? Hvorfor er de ofte så lite til stede? I et forskningsprosjekt om sykehjem fikk jeg et spørsmål som jeg har tenkt mye på siden, og som fikk meg til å se en side ved norske sykehjem som jeg i liten grad hadde hatt øye for tidligere. Er det egentlig særlig plass til pårørende i våre sykehjem? (kommunal-rapport.no 11.2.2023).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. (- Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.)

(Anm: Om oss. Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. (…) Statsforvalteren er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. (…) Nytt navn Statsforvalteren fikk nytt og kjønnsnøytralt navn 1. januar 2021. Det gamle navnet vårt var Fylkesmannen. Det er fortsatt slik at institusjonen og personen har samme navn. På denne siden kan du lese om hvem som er statsforvalter i fylket. (stasforvalteren.no 15.6.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. (– Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten.) (- Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken.)

(Anm: Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. Ekspert forteller hva du bør gjøre hvis du jobber sammen med en psykopat. Psykopater beskrives gjerne som empatiløse og kyniske. Men hvilke yrker er mest populære blant psykopater? Det har psykolog Kevin Dutton undersøkt i boken The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success. Dutton har kommet frem til de ti yrkene som tiltrekker seg flest og færrest psykopater. Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken. (…) Advokat i toppen. Anders Flatabø har yrket med nest flest psykopater – advokat. – Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten. Klienten stoler på det advokaten sier, stort sett. I tillegg er det, særlig i retten, en arena der en advokat kan få boltre seg og få mye oppmerksomhet. (…) Flatabø er enig. – Jeg vil først og fremst si at man bør komme seg unna. Hvis man jobber sammen med en psykopat, bør man høre med kolleger og andre på arbeidsplassen eller tidligere arbeidsplasser. (...) – Kom deg unna Psykolog Engen Nilsen er ikke i tvil om hva man bør gjøre hvis man tror at man jobber sammen med en psykopat. Da kan man dele erfaringer, råder han. (vg.no 22.9.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett?

(Anm: Tomas Midttun Tobiassen. Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett? Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: legalitetsprinsippet (straffeprosess) Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Prinsippet er fastslått i Grunnlovens §§ 96 og 97 og dessuten lovfestet i straffeloven § 14. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Det motsatte er bevis. (- Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie.) (- Det ubehagelige spørsmålet som melder seg, er dette: Hvis rettssikkerheten og rettferdigheten har hatt så magre kår i en av landets aller mest omtalte straffesaker, hvordan står det til i andre, mindre alvorlige saker?) (- Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor.)

(Anm: Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (…) Vi står overfor det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. Kristiansen har måttet leve innesperret som Norges mest forhatte monster i hele sitt voksne liv, inntil han ble løslatt i fjor. (...) Politimesteren i Agder, Kjerstin Askholt, har sagt at det er riktig å etterforske hennes politidistrikt, og at det er viktig for legitimiteten. Det er det lett å si seg enig i, og vi får håpe at hun ikke er den eneste i politiet med en slik innstilling. Denne rettsskandalen må føre til at feil avdekkes, ikke til nye tildekninger og avledningsmanøvrer. Det gjelder ikke bare Agder-politiet. Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor. (dagsavisen.no 9.8.2022).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Viggo Kristiansen er frifunnet, men Baneheia-saken er vi ikke ferdig med.

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. Viggo Kristiansen er frifunnet, men Baneheia-saken er vi ikke ferdig med. Borgarting lagmannsrett har satt sluttstrek for straffeforfølgningen mot Viggo Kristiansen etter de grusomme drapene i Baneheia 19. mai 2000. Det forsvarer Bjørn André Gulstad kaller et mareritt, er over for Kristiansen. Siden 2002 har han sonet en forvaringsdom på 21 år. Uskyldig. (aftenposten.no 15.12.2022).)

- Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. (– Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen.)

(Anm: Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. Snart ventes en avgjørelse i Baneheia-saken. I sitt første intervju siden løslatelsen sier Viggo Kristiansen til Fædrelandsvennen at han mener saken har snudd. – Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen. (aftenposten.no 11.8.2022).)

- OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen.

(Anm: OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen. De siste DNA-undersøkelsene lar seg ikke analysere. Dermed er politiet ferdig med de tekniske undersøkelsene i Baneheia-saken, og det finnes ingen spor etter Viggo Kristiansen (43). (…) I mars ble det kjent at Oslo-politiet har gitt et laboratorium i Sveits en svært krevende oppgave: Å forsøke å fremskaffe potensielt helt sentrale bevis i Baneheia-saken. (tv2.no 30.8.2022).)

- Ventilen som ble en propp. (- Rettssikkerheten i Norge kan og må bli langt sterkere enn den er i dag.)

(Anm: Ventilen som ble en propp. Rettssikkerheten i Norge kan og må bli langt sterkere enn den er i dag. Riksadvokaten har nå Baneheia-saken på sitt bord. Mens vi venter på det som ganske sikkert kommer til å ende med påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen, kan det være lurt å bruke stillheten før stormen til litt refleksjon rundt hvordan det egentlig står til med rettssikkerheten i Norge. Mer spesifikt: Hvordan Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker rent faktisk fungerer eller ikke fungerer. (dagsavisen.no 10.9.2022).)

- Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. (- Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket.) (- Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken.)

(Anm: Bjørn Olav Jahr, forfatter av boken «Drapene i Baneheia». Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket. «Han var uinteressert i å lete etter jentene, til stor overraskelse fra mange av dem som kjente ham», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm 7. september. At Viggo Kristiansen ikke lette etter Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, er ifølge Slettholm et argument for at han fortsatt kan være skyldig i drap og voldtekt. Dette spekulative argumentet har Slettholm lånt fra mindretallet i Gjenopptakelseskommisjonen. I min siste bok, «Prosessen mot Viggo Kristiansen», fremkommer det at ca. 110 frivillige lette etter jentene. I Kristiansand og omegn bor det ca. 65.000 mennesker. Hva om Kristiansen hadde meldt seg frivillig for å lete etter jentene? Hvordan hadde Slettholm tolket det? DNA-treff «Skjev mediedekning motsatt vei», heter det i Slettholms kommentar. Virkelig? Det finnes ingen refleksjon i Slettholms kommentar om hvorfor stadig flere medier nå omtaler saken i nøytrale vendinger. Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken. Men de fleste har likevel registrert at man nå har funnet flere fullverdige DNA-treff fra Jan Helge Andersen på begge jentene, DNA som tilsier at han har begått grove overgrep. Viggo Kristiansen finnes det ingen spor etter. Andersen har forklart at han satt med ryggen til mens Kristiansen begikk overgrep. (aftenposten.no 9.9.2022).)

- Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» (- Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen.) (- Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen. Viggo Kristiansens forsvarer har i mange år ført en iherdig kamp for å få gjenåpnet saken mot sin klient. I fjor lyktes han. Gjenopptakelseskommisjonen mente bevisene mot Kristiansen i dommen fra 2002 var for svake. Drapene og voldtektene av de to jentene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i år 2000 skal behandles på nytt i rettssystemet. (…) Skjev mediedekning motsatt vei Snart vil det bli klart hva påtalemyndigheten vil gjøre i saken. De fleste venter at Riksadvokaten vil innstille på at Viggo Kristiansen skal frifinnes. Kanskje kommer avklaringen i neste uke. Én grunn til denne forventningen, er mediedekningen. Det er en slags ironi i at den kan minne om skjevheten fra den gang Kristiansen og vennen Jan Helge Andersen ble pågrepet. Bare med motsatt fortegn: Denne gangen handler det om å vise frem alt som taler for Viggo Kristiansens uskyld. Det er forståelig. Jakten på et justismord er en av journalistikkens viktigste disipliner. Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet. (…) Det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri vil bli oppklart. Slik skal det smertelig nok være i en rettsstat der tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjorde den ikke da Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel i 2002. (aftenposten.no 7.9.2022).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen. (- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre.)

(Anm: Robert Gjerde. Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser. - Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Schei T. Har Høyesterett en politisk funksjon? Lov og Rett  2011; 50(6) : 319-335.)

(Anm: Grendstad G, Shaffer WR, Waltenburg EN. Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett - Svar til høyesterettsdommer Clement Endresen. Lov og Rett 2016 ; 55(7) : 443-454).)

- Det liberale demokratiet trues av mer enn krig. (- Politisk villet nedbygging: Når demokratiske institusjoner bygges ned, skjer det fordi noen vil det. Når polske myndigheter svekker rettsstaten, avsetter nøytrale dommere og reduserer pressefriheten, skjer det fordi de ønsker svakere kontroll med makten.)

(Anm: Jette F. Christensen, statsviter og skribent, tidligere stortingsrepresentant (Ap) Det liberale demokratiet trues av mer enn krig. Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt. Institusjoner som FN og Europarådet (bildet) er der for å sikre den verdensorden som har tjent oss vel siden andre verdenskrig, skriver kronikkforfatteren. For å kunne stå opp mot trusler mot det liberale demokratiet trenger demokratiske land en felles virkelighetsforståelse av hva som truer det. Slik jeg ser det, er det liberale demokratiet utfordret av (minst) de følgende faktorene, som jeg har utdypet i et Civita-notat. Før du blir dystopisk: Den gode nyheten er at det er mulig å avverge dem. Politisk villet nedbygging: Når demokratiske institusjoner bygges ned, skjer det fordi noen vil det. Når polske myndigheter svekker rettsstaten, avsetter nøytrale dommere og reduserer pressefriheten, skjer det fordi de ønsker svakere kontroll med makten. Når eksempelvis Israels regjering forsøker å innføre en rettsreform som er en direkte trussel mot rettsstaten, er det fordi de med makt ønsker å få mer makt under mindre kontroll. Hvorvidt det samlede antall demokratier i verden er i tilbakegang, kommer an på hvordan man måler. Men det man ikke kan måle seg bort fra, er at regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt. Det truer det liberale demokratiet hos flere enn dem selv. (aftenposten.no 26.3.2023).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Ways of Seeing» er ubehagelig, men fascinerende. (- Med sine originale og provoserende grep kunne den mest omtalte norske teateroppsetningen i nyere tid ført til en interessant debatt om overvåkning, om makt og avmakt, om nettverk, og om grensen mellom det private og det politiske.)

(Anm: «Ways of Seeing» er ubehagelig, men fascinerende. En forestilling som «Ways of Seeing» ville vært mislykket hvis den bare hadde blitt møtt med høflig applaus og klapp på skulderen. Med sine originale og provoserende grep kunne den mest omtalte norske teateroppsetningen i nyere tid ført til en interessant debatt om overvåkning, om makt og avmakt, om nettverk, og om grensen mellom det private og det politiske. Den debatten fikk vi aldri, fordi forestillingen utløste et skred av anklager, hets, trusler, og etter hvert den forbløffende rettssaken mot Laila Bertheussen, samboer av tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, som ble dømt for å ha iscenesatt angrep mot seg selv og andre, for å legge skylden på frigruppen som stod bak forestillingen. (nrk.no 25.8.2022).)

- Aftenposten bør beklage sin dekning av «Ways of Seeing». (- Et feilaktig narrativ.) (- Oppfølgingssaken i Aftenposten skapte narrativet som i fire måneder dominerte offentligheten, inntil timene før Laila Anita Bertheussen ble pågrepet. Da hadde statsminister Erna Solberg rukket å komme med sin famøse uttalelse om at forestillingen bidro til at det ble tøffere å være politiker.) (- I januar 2021 avviste Solberg at hennes uttalelse hadde stemplet teateret.)

(Anm: Marianne Solberg, frilansjournalist og medlem av Norsk Journalistlag. Aftenposten bør beklage sin dekning av «Ways of Seeing». Narrativet om terrorister i teateret var feilaktig. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver 26. august om avisens rolle i utviklingen av «Ways of Seeing»-saken. Han spør om hva som hadde skjedd dersom Aftenposten ikke hadde satt disse setningene på trykk 23. november 2018: «Det er drøyt å snikfilme folks hus, bare fordi de mener noe annet enn deg. Det bærer med seg en slags ikke-uttalt trussel: Vi vet hvor du bor. Vi venter i mange timer foran inngangen din. Det er litt Rote Armee Fraktion over det hele. Hadde de oppsøkt min leilighet, ville jeg ringt politiet.» Kommentaren er en innrømmelse Selv om kommentaren er en innrømmelse, holder ikke det selvransakende blikket lenger enn til innledningen. Sammenligningen med Rote Armee Fraktion var en subjektiv vurdering, skriver Slettholm. Meningen var ikke at stykket skulle politianmeldes. (…) Et feilaktig narrativ Oppfølgingssaken i Aftenposten skapte narrativet som i fire måneder dominerte offentligheten, inntil timene før Laila Anita Bertheussen ble pågrepet. Da hadde statsminister Erna Solberg rukket å komme med sin famøse uttalelse om at forestillingen bidro til at det ble tøffere å være politiker. (…) Få dager senere fremprovoserte den kronikken til Laila Anita Bertheussen i VG. Aftenpostens idé om virkeligheten var blitt større enn virkeligheten. Hvordan kunne dette skje i en moderat avis? (…) Teateret var allerede stemplet Mange har krevd Erna Solbergs unnskyldning. I januar 2021 avviste Solberg at hennes uttalelse hadde stemplet teateret. (aftenposten.no 26.9.2022).)

- Det beste er flere ways of seeing. (- Det er forståelig at Laila Bertheussen reagerte på teaterstykket «Ways of Seeing».)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Det beste er flere ways of seeing. Det er forståelig at Laila Bertheussen reagerte på teaterstykket «Ways of Seeing». Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund deltar sammen med Sara Baban i stykket Ways of Seeing. «Det er drøyt å snikfilme folks hus, bare fordi de mener noe annet enn deg. Det bærer med seg en slags ikke-uttalt trussel: Vi vet hvor du bor. Vi venter i mange timer foran inngangen din. Det er litt Rote Armee Fraktion over det hele. Hadde de oppsøkt min leilighet, ville jeg ringt politiet.» Hva hadde skjedd dersom Aftenposten ikke hadde satt disse setningene på trykk 23. november 2018? (aftenposten.no 26.8.2022).)

- Når venstrevridde performanceartister gjemmer seg i tujahekken. I «Ways of seeing» flytter to performanceartister inn i hekken til Resetts sponsorer.

(Anm: Når venstrevridde performanceartister gjemmer seg i tujahekken. I «Ways of seeing» flytter to performanceartister inn i hekken til Resetts sponsorer. Etterpå lager de en fascinerende og ubehagelig forestilling der nyansene trolig ikke er skapt med hensikt. Sara Baban synger sin egen musikk i forestillingen «Ways of seeing», som vår anmelder synes er både problematisk og fascinerende. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse.

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- PR-folkenes tidsalder. (- Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt.)

(Anm: Steinbo T. PR-folkenes tidsalder. Alt pakkes inn, bortforklares og selges til dem som lytter. (…) Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt. «Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. (…) Når Høyesterett som den tredje statsmakt dømmer i siste instans og avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter, er det viktig å vite hvordan dommerne blir rekruttert, hvilke dommere som blir utnevnt og hvilke faktorer som påvirker deres avgjørelser». (aftenposten.no 23.10.2009).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten.

(Anm: Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten. At minstemann fra et småbruk på Jæren skulle bli en av landets fremste jurister, var på ingen måte opplagt. Høyesterettsdommer Matningsdal har en historie å fortelle. (rett24.no 23.1.2021).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden.

(Anm: Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden. Magnus Matningsdal har bare to uker igjen som dommer i Høyesterett. De to ukene kan han til gjengjeld titulere seg som ridder av 1. klasse. Kongen utnevnte for noen uker siden Magnus Matningsdal til såkalt ridder 1. klasse for hans bidrag til utvikling av strafferettspleien. Fredag ble dekorasjonen overlevert under en seremoni på Matningsdals hjemsted Bryne. Statsforvalter i Rogaland Lone Merethe Solheim sto for utdelingen. Til stede var nesten hele Høyesterett, og dessuten assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Sæther overtar embetet Matningsdal etterlater seg når han om snaue to uker går av for aldersgrensen. (rett24.no 18.9.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Viggo Kristiansen vil ikke betale til de etterlatte: − Det kan ikke staten pålegge ham. (- Med andre ord kan Viggo Kristiansen måtte møte i retten på nytt. Denne gangen i en sivilrettslig sak. – I så fall vil Viggo Kristiansen måtte legge frem sine bevis, sier tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal.)

(Anm: Viggo Kristiansen vil ikke betale til de etterlatte: − Det kan ikke staten pålegge ham. Frikjente Viggo Kristiansens forsvarer sier Kristiansen ikke vil betale erstatning til de etterlatte foreldrene i Baneheia-saken. ULIK TERSKEL: Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier det er ulike beviskrav i sivilretten og strafferetten. (…) Dersom foreldrene ønsker at erstatningsdommen opprettholdes, vil det bli en full sivilrettslig behandling i retten. Med andre ord kan Viggo Kristiansen måtte møte i retten på nytt. Denne gangen i en sivilrettslig sak. – I så fall vil Viggo Kristiansen måtte legge frem sine bevis, sier tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. Foreldrenes bistandsadvokat Audun Beckstrøm sier at det er for tidlig for familien å gi noen kommentar til at Kristiansen ikke ønsker å betale erstatningen. (…) ULIK TERSKEL: Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier det er ulike beviskrav i sivilretten og strafferetten. (vg.no 22.10.2022).)

- St. Olavs Orden.

(Anm: St. Olavs Orden. Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som "belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten". (kongehuset.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

- Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008).

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

- Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen.

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Rolleblandingen nesten ikke til å tro.

(Anm: LEDER. Rolleblandingen nesten ikke til å tro. Det er nesten ikke til å tro at Terje Søviknes måtte utsettes for sterkt press før han forsto det opplagte: At han ikke kan ta betalt for politisk påvirkning samtidig som han er nestleder i Frp. (dagbladet.no 30.4.2022).)

- Uheldige bindinger til kilder reiser relevante spørsmål om journalistikken. (-  Journalister skal ikke låne penger fra intervjuobjekter.) (- Nå må vi rydde opp i mulige bindinger og interessekonflikter.)

(Anm: Nett på sak, sjefsredaktør Gunnar Stavrum. Uheldige bindinger til kilder reiser relevante spørsmål om journalistikken. Journalister skal ikke låne penger fra intervjuobjekter. Nå må vi rydde opp i mulige bindinger og interessekonflikter.  Som presseorgan er Nettavisen vant til å rette søkelys og kritikk mot andre. Nå har vi gjort en feil som gjør at søkelyset kan rettes mot oss selv. Det er dessverre helt fortjent. (…) Derfor er det også tydelig nedfelt i Vær varsom-plakatens paragraf 2.2: «Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet». (nettavisen.no 13.2.2023).)

- Espen Teigen tilbød kilde å skrive saker mot betaling: – En dødssynd. En kilde hevder han ble tilbudt omtale i Nettavisen mot betaling.

(Anm: Espen Teigen tilbød kilde å skrive saker mot betaling: – En dødssynd. En kilde hevder han ble tilbudt omtale i Nettavisen mot betaling. Ifølge tidligere journalist Espen Teigen var tilbudet aldri reelt: – Det hadde jeg aldri gjort. Mandag ble det kjent at tidligere Nettavisen-journalist Espen Teigen lånte penger av folk han intervjuet. Siden har det også kommet fram at Teigen lånte penger av folk på Stortinget mens han var journalist i Nettavisen. Nå forteller en kilde Nettavisen har vært i kontakt med at Teigen skal ha tilbudt ham å kjøpe journalistikk mens Teigen var journalist i Nettavisen. Nettavisen kjenner kildens identitet. (nettavisen.no 18.2.2023).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse. (- GASLIGHTING: Mange av oss har blitt utsatt for en eller annen variant av denne ondskapsfulle hersketeknikken, skriver Eirik Hørthe.)

(Anm: Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse. «Er det meg det er noe galt med?» spør vi oss. Sakte, men sikkert bryter den som utøver den utspekulerte manipulasjonsformen gaslighting, ned tiltroen til vår egen vurderingsevne, skriver Eirik Hørthe. GASLIGHTING: Mange av oss har blitt utsatt for en eller annen variant av denne ondskapsfulle hersketeknikken, skriver Eirik Hørthe. (psykologisk.no 15.8.2022).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Gaslighting er en form for psykologisk manipulasjon der en person eller en gruppe i det skjulte sår et frø av tvil hos et målrettet individ eller en gruppe, noe som får dem til å stille spørsmål ved egen hukommelse, oppfatningsevne (persepsjon) eller vurderingsevne, dømmekraft.[1]

(Anm: Gaslighting is a form of psychological manipulation in which a person or a group covertly sows seeds of doubt in a targeted individual or group, making them question their own memory, perception, or judgement.[1] It may evoke changes in them such as cognitive dissonance or low self-esteem, rendering the victim additionally dependent on the gaslighter for emotional support and validation. Using denial, misdirection, contradiction, and misinformation, gaslighting involves attempts to destabilize the victim and delegitimize the victim's beliefs. (en.wikipedia.org).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens.

(Anm: Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens. Emosjonelt intelligente mennesker er fulle av empati. Det er en god kvalitet, men kanskje ikke i møte med en narsissist? EMOSJONELL INTELLIGENS: Narsissister har liten grad av empati, men de vet godt hvordan de kan ta utnytte av mennesker som har mye av det. (psykologisk.no 11.8.2022).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (...) Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (jus.uio.no 1.10.2009).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vi vant i Høyesterett, hadde det ingenting å si? (- Å rive vindturbinene krever mot fra regjeringen, men det er det eneste riktige å gjøre.)

(Anm: Av Elle Rávdná Näkkäläjärvi, styremedlem i Norske samers riksforbunds ungdomsutvalg (NSR-N) | Aina Madelén Aslaksen, nestleder i Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og Sunniva Marie Johansen Haugene, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Vi vant i Høyesterett, hadde det ingenting å si? Å rive vindturbinene krever mot fra regjeringen, men det er det eneste riktige å gjøre. «Vi nekter å ofre fremtiden til reindrifta, og dermed vår egen framtid, for strøm som produseres og selges på et ulovlige grunnlag», skriver kronikkforfatterne. For snart 500 dager siden kom Fosen-dommen, som fastslo at vindkraftanleggene på Roan og Storheia utgjør brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og dermed er ulovlig satt opp.  (dagsavisen.no 22.2.2023).)

- Høyesterett opphever Konkurransetilsynets forbud mot Schibsteds kjøp av Nettbil. (- Tilsynet mener annonseproduktene til Nettbil og Finn er i det samme produktmarkedet og at fusjonen i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse mellom Finn, Nettbil og forhandlere som kjøper bil direkte fra privatpersoner.)

(Anm: Høyesterett opphever Konkurransetilsynets forbud mot Schibsteds kjøp av Nettbil. Høyesterett opphever Konkurransetilsynets forbud mot Schibsteds kjøp av Nettbil. Høyesterett opphever Konkurransetilsynets forbud mot Schibsteds kjøp av Nettbil. Oppkjøpet vil ikke hindre effektiv konkurranse, mener Høyesterett. Konkurransetilsynets anke over lagmannsrettens dom blir derfor forkastet. Schibsted ASA kjøpte i 2019 aksjemajoriteten i Nettbil AS. Selskapet driver Nettbil.no som er en digital markedsplass for bruktbiler som selges fra privatpersoner til bilforhandlere gjennom en nettbasert auksjon. Schibsted er fra tidligere også majoritetseier i Finn AS som blant annet selger rubrikkannonser for biler til salgs på Finn.no. Konkurransetilsynet traff i 2020 vedtak der foretakssammenslutningen mellom Schibsted ASA og Nettbil AS ble forbudt. Schibsted ble pålagt å selge aksjene. (…) (dn.no 17.2.2023).)

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet.

(Anm: Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (…) Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. (…) Søksmålet er en forestilling, sa han. (…) Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)

- EU-rapporter bekræfter: Danmarks retssystem er i bund på ressourcer. (- Danmark er det land i EU, der bruger næstfærrest penge på domstolene, viser ny EU-rapport.)

(Anm: EU-rapporter bekræfter: Danmarks retssystem er i bund på ressourcer. Danmark er det land i EU, der bruger næstfærrest penge på domstolene, viser ny EU-rapport. ”Det gør indtryk,” lyder det fra domstolsdirektør. Danmarks domstole har næstfærrest ressourcer at gøre godt med sammenlignet med de øvrige EU-lande, viser ny rapport. Byretterne har tårnhøje ventetider på straffesager - flere peger på øgede ressourcer som løsning. Det kniber med at få trukket spenderbukserne på, når pengene skal bruges på domstolene i Danmark. Det er konklusionen i en omfattende rapport fra EU, der sammenligner medlemslandenes retssystemer. (advokatwatch.no 14.7.2022).)

- «Ole» fikk mildere straff for besittelse av narkotika. (– Veldig uvanlig scenario, sier redaktør i Rett24 om dommen som nylig ble behandlet i Høyesterett.) (– Det er en veldig spektakulær måte dette skjer på ved at i en så politisk betent sak, så materialiserer dette seg i domstolene før det gjør i lovgivning.) (- Det er et veldig uvanlig scenario.)

(Anm: «Ole» fikk mildere straff for besittelse av narkotika. – Veldig uvanlig scenario, sier redaktør i Rett24 om dommen som nylig ble behandlet i Høyesterett. «Ole» ble dømt til seks måneders fengsel i tingretten for besittelse av nesten syv gram heroin til eget bruk. (…) I tingretten ble «Ole» dømt til fengsel i seks måneder. Tre måneder betinget og tre måneder ubetinget. Fredag fikk han dommen fra Høyesterett: 24 dager betinget fengsel. (…) Dommen mot «Ole» var en av tre saker som ble behandlet i Høyesterett. Den ene fikk ingen straff for besittelse av fire gram heroin til eget bruk. Den andre hadde 24 gram amfetamin på seg og fikk samfunnsstraff i 60 timer. (…) Uvanlig Solberg-regjeringen la i 2021 frem et forslag om en rusreform som innebar at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skulle være straffbart. Denne reformen ble ikke vedtatt. Det at Høyesterett nå har tatt reformen i egne hender, er uvanlig, mener ansvarlig redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, i Politisk kvarter onsdag. – Det er en veldig spektakulær måte dette skjer på ved at i en så politisk betent sak, så materialiserer dette seg i domstolene før det gjør i lovgivning. Det er et veldig uvanlig scenario. (nrk.no 14.4.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Rusreformen. (- God morgen og velkommen til Politisk kvarter der det skal handle om Rusreformen, som altså var oppe til behandling utan å bli vedteken i Stortinget.) (- Men som likevel har fått konsekvenser ved at Høgsterett har tolka politiske signal og gitt straffefritak for rusavhengige.)

(Anm: Riksadvokaten og rus og straff. (…) Har politiet grunn til å være forvirra om kva reglar som gjeld om dagen? (…)  God morgen og velkommen til Politisk kvarter der det skal handle om Rusreformen, som altså var oppe til behandling utan å bli vedteken i Stortinget. Men som likevel har fått konsekvenser ved at Høgsterett har tolka politiske signal og gitt straffefritak for rusavhengige. Og ved at Riksadvokaten har sendt ut føringar til politiet om å være tilbakeholdne med å etterforske rusavhengige som har stoff på seg. I juli har denne sendeflata sendt politiske intervju i sommarkvarteret og der snakka riksadvokaten Jørn Maurud om rus og straff. (…) Det å bruke narkotika. Det er jo i første rekke en form for selvskading vi snakker om da. (…) Jeg syns det er problematisk å bruke straff på folk som først og fremst skader seg sjøl. (…) God morgon Per Willy Andersen (…) (tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv 11.8.2022).)

- DAGBLADET MENER: Nei til knebling. (- Amundsen sa at dette «rokker ved skillet mellom Stortinget og domstolene», at riksadvokatens uttalelse var ideologisk og ikke faglig, at riksadvokaten slik blander seg inn i en kontroversiell politisk debatt og at dette viser dårlig rolleforståelse.)

(Anm: LEDER. DAGBLADET MENER: Nei til knebling. Lederen av justiskomiteen viser langt dårligere rolleforståelse enn riksadvokaten. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen gikk i NRKs politisk kvarter torsdag hardt ut mot riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. Den tidligere justisministeren og nåværende lederen av Stortingets justiskomite refset Maurud fordi han i et sommerintervju på samme kanal uttalte seg om rus og straff. Der sa riksadvokaten at han var kritisk til å bruke straff mot dem som først og fremst skader seg selv. Amundsen sa at dette «rokker ved skillet mellom Stortinget og domstolene», at riksadvokatens uttalelse var ideologisk og ikke faglig, at riksadvokaten slik blander seg inn i en kontroversiell politisk debatt og at dette viser dårlig rolleforståelse. (dagbladet.no 11.8.2022).)

- Mener politifolk er usikre på narkoregler. (- Årsaken er tre høyesterettsdommer som ble avsagt i april.) (- Ifølge Høyesterettsdommene skal ikke lenger rusavhengige straffes for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Som følge av dommene gikk Riksadvokaten ut med nye retningslinjer til politiet 13. mai. De beskriver hvordan politiet skal forholde seg til rusavhengige som blir tatt med narkotika. Dette har skapt usikkerhet.) (- Man vet rett og slett ikke hva man skal gjøre nå for å forebygge overfor ungdom og det er ganske fortvilende, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund. Hun mener dette er alvorlig.)

(Anm: Mener politifolk er usikre på narkoregler. Antall narkotikabøter stuper. Politifolk snur ryggen til fordi de frykter å bli anmeldt eller hengt ut, mener fagforeninger. Politikerne har ikke klart å bli enige om en ny narkotikapolitikk, likevel har mye endret seg på gata. Årsaken er tre høyesterettsdommer som ble avsagt i april. Nå sier politifolk at de ikke lenger vet hvilke regler som gjelder. Ifølge Høyesterettsdommene skal ikke lenger rusavhengige straffes for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Som følge av dommene gikk Riksadvokaten ut med nye retningslinjer til politiet 13. mai. De beskriver hvordan politiet skal forholde seg til rusavhengige som blir tatt med narkotika. Dette har skapt usikkerhet. Politiets Fellesforbund mener retningslinjene er uklare og sier politiet nå ikke vet hva de skal gjøre. Ifølge tall fra Riksadvokaten er det gitt langt færre bøter for bruk og besittelse av narkotika i vår enn tidligere. I vår har politiet på landsbasis bare gitt 451 bøter for narkotikaovertredelser. Våren 2018 ble det skrevet ut 2245 narkotikabøter. – Les også: Kraftig nedgang: Politiet har bare gitt 451 bøter for narkotika på landsbasis Samtidig har hverdagen for politiet på mange måter endret seg. En endring mange av dem advarer mot. – Man vet rett og slett ikke hva man skal gjøre nå for å forebygge overfor ungdom og det er ganske fortvilende, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund. Hun mener dette er alvorlig. – Konsekvensen er at ungdom i større grad nå tror at narkotika er lovlig. Man ser mye mer åpenbar bruk av narkotika blant ungdom og færre får det helsetilbudet og den hjelpen de burde fått. (nrk.no 24.7.2022).)

- Kronikk: Om de hamrer eller hamres… En sjeldenhet har inntruffet: Høyesterett har klart å være akkurat passe aktivistisk. I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes.

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Kronikk: Om de hamrer eller hamres… En sjeldenhet har inntruffet: Høyesterett har klart å være akkurat passe aktivistisk. I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes. (…) I april sa Høyesterett plutselig at rusavhengiges besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skulle straffes. De gjennomførte altså i praksis den delen av rusreformen som Stortinget ikke fikk vedtatt. Da ble de av aviskommentatorer beskyldt ikke bare for aktivisme, men også for selvtekt og «åpenbar rettslig overstyring av politikken». For selv om en samlet stortingskomité viste til at det var «bred enighet om at de tyngste brukerne ikke skal møtes med straff», var jo ikke rusreformen demokratisk vedtatt som lov. Ergo var Høyesteretts vektlegging av de uformelle «signaler» enigheten bar bud om, udemokratisk domstolsaktivisme. Fra Stortinget har det vært stille. Har politikerne skjønt noe kommentatorene ikke har? Eller er det andre grunner til at de holder kjeft? At de er enige i domsresultatet, for eksempel? Når Stortinget ikke er enige i politisk kontroversielle domsresultater, får Høyesterett nemlig høre det, også fra politikerne. Og det ikke bare hvis dommerne «aktivistisk» har lagt avgjørende vekt på noe Stortinget har sagt, men ikke formelt vedtatt – også hvis de, tja, «pasifistisk» lar være å gjøre det samme: Omkring årtusenskiftet ga Stortinget flere ganger, bl.a. i budsjettdokumenter, uttrykk for at de ville ha strengere straffer for grove forbrytelser. Høyesterett la ikke synderlig vekt på disse uttalelsene – ut fra samme resonnement som det aktivismekritikerne etter rusdommene nå bruker: Synspunktene var jo ikke formelt vedtatt som lov. (dn.no 10.6.2022).)

- Norge delt om avkriminalisering av narkotika: − Vi straffer ikke selvskading. (– 39 prosent stiller seg positiv – 42 prosent stiller seg negativ – 19 prosent er ikke helt sikker.) (- Nå kan en fersk dom i Høyesterett endre norsk praksis.)

(Anm: Norge delt om avkriminalisering av narkotika: − Vi straffer ikke selvskading. Avkriminalisering av narkotika deler Norge på midten. Respons Analyse har for VG spurt et representativt utvalg av befolkningen over 18 år om de stiller seg positiv eller negativ til at narkotika til eget bruk avkriminaliseres, slik at man ikke straffes for bruk og besittelse av mindre doser. – 39 prosent stiller seg positiv – 42 prosent stiller seg negativ – 19 prosent er ikke helt sikker. Velgere som stemmer SV, MDG, Venstre og Rødt er mest positivt innstilt, mens velgere som stemmer Senterpartiet og KrF er mest negativt innstilt til å avkriminalisere narkotika. Velgere som stemmer Ap, Høyre og Frp er mer delt i synet, men en overvekt blant disse velgerne stiller seg negativ til å avkriminalisere narkotika til eget bruk. (…) Ny dom kan endre praksis I en meningsmåling før Ap-landsmøtet i fjor, svarte 67 prosent av de støttet regjeringens rusreform. Foreningen Tryggere Ruspolitikk og brukerorganisasjonen RIO sto bak. Nå kan en fersk dom i Høyesterett endre norsk praksis. I forrige uke slo Høyesterett fast at rusavhengige ikke skal få straffereaksjon for kjøp og oppbevaring av inntil fem gram heroin, amfetamin eller kokain til eget bruk. (vg.no 18.4.2022).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (- Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) Høyesterett utøver politisk makt. (…) De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. (…) Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.) (- Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler.) (…) Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. (- Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler.) (- Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne.)

(Anm: ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN. Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler. (...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...) Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (aftenposten.no 15.2.2010).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater.

(Anm: Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater. Stortinget ligger an til å måtte betale 1,3 millioner i ekstra arbeidsgiveravgift. Men veien til den regningen har vært mer enn tre ganger så dyr som skattesmellen selv. PAY ME MY MONEY DOWN: Over sommeren får stortingspresident Masud Gharahkhani god tid til å høre på Bruce Springsteens klassiker. I august kommer trolig regningen fra Skatteetaten til Stortinget. (vg.no 23.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger.

(Anm: Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger. Skatteetaten har ikke gitt skikkelig svar på hvorfor stortingsrepresentanter som er folkeregistrert på gutte- eller pikerommet, må skatte av pendlerbolig. (aftenposten.no 22.3.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Det er mye å glede seg over i alt rotet. Hva viser politikeres juks og rot? Jo, at Norge har et system som fungerer. (- Derfor bør disse sakene – når alt kommer til alt – bidra til mer tillit til det liberale demokratiet Norge er. Ikke mindre.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Det er mye å glede seg over i alt rotet. Hva viser politikeres juks og rot? Jo, at Norge har et system som fungerer. Juks og rot med pendlerboliger. Svindel med reiseregninger. Tvilsom etterlønn. Er tilliten til det norske politiske systemet svekket? Umiddelbart er det lett å svare ja. Tilliten til politikere har fått seg en knekk. (…) Avsløringene er kommet frem fordi frie og uavhengige medier både kan stille spørsmål, kreve innsyn og publisere kritiske saker. For departementer og offentlige etater kan krav om innsyn være en pest og en plage. De siste månedene har Stortinget håndtert en mengde slike innsynskrav. Det oppleves utvilsomt som både tidkrevende og belastende. Men jobben er et helt vesentlig bidrag til den åpenheten som samfunnet trenger. For det andre: En fungerende rettsstat. Politi og påtalemyndighet har fulgt opp avsløringene. To tidligere stortingsrepresentanter har vært etterforsket, tiltalt og dømt for juks med reiseregninger. (…) For det tredje: Uavhengige institusjoner. Denne uken kom Skatteetaten med sin vurdering av de pendlerboligsakene etaten har gjennomgått. 28 stortingspolitikere og 17 regjeringspolitikere får straffeskatt. (…) For det fjerde: Evne til å rydde opp. Stortinget har selv tatt avsløringene på alvor. Avsløringene om juks med reiseregninger avdekket samtidig at kontrollen var for dårlig. Det var for lett å jukse. Nå er kontrollen skjerpet. (…) For det femte: Vilje til å endre på ordninger. Stortinget har også satt ned et eget utvalg. Det ser på hvordan ordningene for politikerne bør være fremover. (…) Derfor bør disse sakene – når alt kommer til alt – bidra til mer tillit til det liberale demokratiet Norge er. Ikke mindre. (aftenposten.no 26.6.2022).)

- Pendlerboligsakene: Grette har hittil fakturert for 4,2 millioner kroner.

(Anm: Pendlerboligsakene: Grette har hittil fakturert for 4,2 millioner kroner. Stortinget har offentliggjort ny Grette-faktura knyttet til jobben med de såkalte pendlerboligsakene. Rett før jul la Grette frem sin skatterevisjon rapport knyttet til pendlerboligsakene. Rapporten var anslått til å koste cirka to millioner kroner (inkludert moms), men endte på 3,8 millioner kroner. Etter at rapporten ble overlevert, har Stortinget fortsatt å bruke Grette. Tidligere denne måneden ble det kjent at Stortinget har fått bistand av Grette til å utforme et brev til Skatteetaten, der de skriver at de er uenige med etatens lovtolkning. I tillegg har Grette bistått Stortinget i en pågående arbeidsgiverkontroll, som Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Advokatfirmaet fakturerte Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, ifølge VG. Etter at rapporten ble overlevert, har Stortinget fortsatt å bruke Grette. Tidligere denne måneden (advokatwatch.no 27.4.2022).)

(Anm: Stortinget brukte nesten 300.000 på advokater i februar. Stortinget har de siste månedene stått i en skattekrangel med Skatteetaten. (vg.no 27.4.2022).)

- Hykleriets høyborg. Høytstående politikere har gått av etter pendlerbolig-problematikken. Nå bestrider Stortinget krav fra Skattetaten om tilbakebetaling på 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Tenk at loven er blitt så vanskelig å forstå, at ikke engang lovgiver skjønner hva de mente å skrive i den. Da er det enda godt at man kan velge og vrake i dyktige advokater som slipper alt de har i hendene for å løse floken.

(Anm: Reidun Mølmen, medarbeider i Jussbuss. Hykleriets høyborg. Høytstående politikere har gått av etter pendlerbolig-problematikken. Nå bestrider Stortinget krav fra Skattetaten om tilbakebetaling på 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Tenk at loven er blitt så vanskelig å forstå, at ikke engang lovgiver skjønner hva de mente å skrive i den. Da er det enda godt at man kan velge og vrake i dyktige advokater som slipper alt de har i hendene for å løse floken. La det være sagt at juss og regler er vanskelig. Loven er blitt så ugjennomtrengelig at selv den første statsmakt feiltolker reglene, og kommer på kant med den andre statsmakt. Det som er lett å glemme når Stortinget i all offentlighet framstiller seg som et offer for vanskelige lover, er at Stortinget har masse penger og makt. Stortinget kan ansette et advokatfirma til å bevise at Skatteetaten tar feil. (dagsavisen.no 15.9.2022).)

- Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. (- Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner.) (- Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli.) (- Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten ...)

(Anm: Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. Skatteetaten gransker Stortingets pendlerordninger. Samtidig bruker Stortinget store beløp på advokater som slår tilbake mot skattemyndighetenes lovforståelse. Vinner Stortingets innleide jurister frem med sin tolkning, kan en lang rekke politikere unngå store skattekrav – og Stortinget selv kan slippe unna å etterbetale arbeidsgiveravgift i millionklassen. Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig. Advokatfirmaet avviste samtidig at politikerne som leier ut deler av boligen på hjemstedet må skatte av verdien av pendlerboligen. Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner. Mer utgifter En ny faktura VG har fått innsyn i, viser at Stortinget har brukt mer penger på advokater også etter at rapporten ble lagt frem. VG får bekreftet at det gjelder to ting: – Stortinget betalte for å få hjelp til å utforme et brev til Skatteetaten der de sier at de er uenige med etatens lovtolkning. –  Advokatfirmaet har også bistått Stortinget i den pågående arbeidsgiverkontrollen Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Juristhjelpen kostet Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, viser fakturaen. Brevet ble først sendt i midten av mars. Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli. (vg.no 5.4.2022).)(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Pendlerbolig-skatten: Stortinget har ennå ikke rettet seg etter Skatteetaten.

(Anm: Pendlerbolig-skatten: Stortinget har ennå ikke rettet seg etter Skatteetaten. 28 politikere har fått skattesmell. Men Stortinget har ikke endret praksisen som skapte skattekaoset. Skatteetaten har varslet 28 stortingspolitikere om baksmell på skatten. Skatteetaten mener at Stortingets administrasjon skulle ha trukket dem i skatt i utgangspunktet. Skattekaoset oppsto som følge av at Stortingets administrasjon gjennom flere år har tolket skatteloven feil, ifølge Skatteetaten. Før jul offentliggjorde Stortinget sin egen skatterapport, laget av advokatfirmaet Grette. I rapporten hevdes det at det er Skatteetaten som har forstått loven feil. Stortinget og Skatteetaten er blant annet uenige om utleie utløser pendlerbolig-skatt og kravet til merkostnader. Mandag ble det klart at Skatteetaten både har varslet Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) om skattesmell. (aftenposten.no 21.6.2022).)

- Grette mente at Stortinget ikke hadde gjort noe galt – nå godtar Stortinget likevel skattekravet etter pendlerboligsakene.

(Anm: Grette mente at Stortinget ikke hadde gjort noe galt – nå godtar Stortinget likevel skattekravet etter pendlerboligsakene. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) skriver samtidig i et brev til Skatteetaten at de merker seg «den faglige diskusjonen i juridiske miljøer knyttet til det rettslige grunnlaget» for kravet. (advokatwatch.no 23.11.2022).)

- Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. (- Må de være så vanskelige?) (- I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Maj Hines, jurist og MBA-student. Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. Skattereglene er så kompliserte at selv ikke stortingsrepresentanter forstår dem. Må de være så vanskelige? I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren. Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet? All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet. (dn.no 6.5.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Domstolsreversering: - Kommunene kan ikke gis vetorett for hvordan en statsmakt skal organiseres. (- Domstolene utøver dømmende myndighet etter Grunnloven og er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, poengterer sju jussprofessorer ved Universitetet i Bergen.) (- «Både Grunnloven, internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og prosesslovgivningen stiller krav til at domstolene er uavhengige og upartiske og tilbyr en rettferdig, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister og straffesaker gjennom offentlig rettergang».)

(Anm: Nina Schmidt. REDAKTØR. Domstolsreversering: - Kommunene kan ikke gis vetorett for hvordan en statsmakt skal organiseres. - Domstolene utøver dømmende myndighet etter Grunnloven og er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, poengterer sju jussprofessorer ved Universitetet i Bergen. Endringer i domstolstrukturen må skje med tilbørlig respekt for at det er tale om en statsbærende institusjon som skal sikre like god rettspleie i hele landet, mener sju professorer ved UiB. Sju professorer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har skrevet en egen høringsuttalelse til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen. De sju er Camilla Bernt, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Anna Nylund, Magne Strandberg, Jørgen Aall og Ragna Aarli. Innledningsvis i uttalelsen peker de sju på at domstolene er en statsmakt på linje med Regjeringen og Stortinget, og at det i denne sammenheng ikke er noen forskjell mellom en tingrett og Høyesterett. Begge utøver dømmende myndighet etter Grunnloven, og skal kontrollere at offentlige myndighetsutøvelse - og kommunal myndighetsutøvelse - skjer i samsvar med lov og grunnlov, påpeker de. «Både Grunnloven, internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og prosesslovgivningen stiller krav til at domstolene er uavhengige og upartiske og tilbyr en rettferdig, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister og straffesaker gjennom offentlig rettergang». - Misforståelse å kreve reell lokal forankring De viser til at rettskretsene av praktiske grunner følger kommunegrensene, men at kommunene ikke har noe med organiseringen av domstolene å gjøre: «Det er etter vårt syn en misforståelse av domstolenes rolle i statens styringsordning når det i høringsnotatet kreves «reell lokal forankring» for å beholde dagens struktur. Kommunale myndigheter kan ikke gis vetorett i spørsmål som setter rammer for hvordan en statsmakt organiseres», heter det i uttalelsen. Og videre: «Hurdalsreformens krav om kommunal støtte for å beholde dagens domstolstruktur vil kunne svekke tilliten til at domstolleder opptrer helt uavhengig av de lokale politiske myndighetene som har sikret tingrettens eksistens. Tillit er en svær viktig, men skjør ressurs. Oppfatninger om bindinger mellom en lokal sorenskriver og lokale politiske myndigheter trenger ikke å være riktige for å kunne svekke tilliten til rettspleien.» (advokatbladet.no 26.4.2022).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste. (- Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år.) (- Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold.) (– I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak.)

(Anm: 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste.  Først for ett år siden ble legen som har feiloperert pasienter ved Sørlandet sykehus fratatt autorisasjonen. Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år. Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold. – Det er helt uvanlig at vi ser så mange medhold knyttet til én lege, sier Anne-Mette Gulaker. Hun er avdelingsdirektør hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For ett år siden fratok Statens helsetilsyn legen autorisasjonen. Men da hadde klagene allerede tikket inn i hos NPE i flere år uten at det ble varslet videre. (…) Gulaker mener Norsk pasientskadeerstatning ikke kunne gjort noe annerledes ut fra dagens system. – Hovedansvaret for tilsyn ligger hos helsetjenesten selv. Vi vil bare unntaksvis vurdere om vi skal varsle, svarer Gulaker. Hun sier det da er Statens helsetilsyn de varsler. – I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak. (nrk.no 28.4.2022).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vanlige folks rettssikkerhet.

(Anm: ANDREAS C. HALSE, jurist og fagsjef i Tankesmien Agenda. Vanlige folks rettssikkerhet. Justisministeren sier hun vil lytte til vanlige folk. Men vanlige folk fortjener å bli tatt på alvor. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier i et stort intervju med VG at hun vil lytte til vanlige folk i spørsmålet om hvordan domstolene skal organiseres.  (vg.no 5.4.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Det folkelige rop om flere sorenskrivere. (- Norge blir ikke et teknokrati, slik Mehl frykter, av å legge vekt på rettssikkerhet for barn.)  (- Høyesterett er krystallklar i sin høringsuttalelse.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Det folkelige rop om flere sorenskrivere. Man kan si mye om Pontius Pilatus. Men han lyttet til vanlige folk. I alle fall én gang. (…) Mehl begrunner reverseringen med at det skal gi «bedre lokal forankring» og «økt tillit». Hovedpoenget med domstolsreformen var å gi folk økt rettssikkerhet. Hvordan en reversering styrker rettssikkerheten, ga Mehl ingen forklaring på. Høyesterett er krystallklar i sin høringsuttalelse. Den mener at hensyn til rettssikkerhet taler imot å reversere reformen. Hensyn til barn trekkes spesielt frem. Det bør veie tungt. Norge blir ikke et teknokrati, slik Mehl frykter, av å legge vekt på rettssikkerhet for barn. (aftenposten.no 16.4.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Skal ordføreren styre dommeren? (- Maktfordeling? Hensyn til barn? Rettssikkerhet? Folk i kø? Alt det må vente.) (- Reversering er viktigere. Justisminister Emilie Enger Mehl la denne uken frem et høringsnotat om reversering av domstolsreformen.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Skal ordføreren styre dommeren? Maktfordeling? Hensyn til barn? Rettssikkerhet? Folk i kø? Alt det må vente. Reversering er viktigere. Justisminister Emilie Enger Mehl la denne uken frem et høringsnotat om reversering av domstolsreformen. Det er noe av det tynneste jeg har sett fra noe departement. For det første: Hvem skal styre domstolen? I Norge skilles det mellom statsmaktene. Stortinget gir lover. Regjeringen er utøvende makt. Rettsvesenet er dømmende. Nå innføres et nytt prinsipp. Nå får kommuner innflytelse på hvordan rettsvesenet organiseres. (…) Plutselig har kommuner fått et slags veto i organiseringen av landets rettsvesen. «Vi risikerer også å få sorenskrivere som står i gjeld til kommuneledelsene som har kjempet for stillingen deres», skrev jusprofessor Ragna Aarli i VG i høst. Men i høringsnotatet er det ingen vurdering av de prinsipielle sidene ved å gi ordførere en slik rolle overfor den lokale rett. (aftenposten.no 27.1.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord!

(Anm: Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord! Mulla Krekars advokat Brynjar Meling er meget misfornøyd med regjeringens behandling av hans klient. (vg.no 26.3.2020).)

 - Mullaen og Meling. (- Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat.) (- Meling: - Et justismord.)

(Anm: Mullaen og Meling. Han var en fare for rikets sikkerhet, likevel levde han midt iblant oss i 30 år. Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat. (…) 3. Den italienske løsningen –Aldersgrense 12 år – 50 min. Etter årevis med arbeid for å få mulla Krekar ut av landet, dukker det plutselig opp en løsning. (nrk.no 24.1.2022).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)  

- Mannen ble dømt for voldtekt og fikk ikke anke. Nå er han frikjent likevel. (- «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem».) (- Tre år senere taler statistikken sitt tydelige språk: Over halvparten av alle alvorlige straffesaker blir stoppet i ankeutvalget.) (- Marianne Vollan, lederen i Borgarting lagmannsrett, sa at det «sjelden» vil være aktuelt å nekte anke i saker med over seks års strafferamme.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Mannen ble dømt for voldtekt og fikk ikke anke. Nå er han frikjent likevel. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har muligheten til for en gangs skyld å drive fornuftig reversering. Justisministeren var bekymret for rettssikkerheten. Nå kan hun gjøre noe med den. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem». Borgarting lagmannsrett var ikke i tvil. Den 31 år gamle servitøren var dømt i Asker og Bærum tingrett til seks og et halvt års fengsel for to voldtekter av sin daværende kjæreste. (…) Et ankeutvalg leser saks- og ankedokumentene. Hvis de mener en anke ikke vil vinne frem, kan de nekte ankebehandling.Høyre og Fremskrittspartiet understreket den gang at «terskelen skulle være høy». Marianne Vollan, lederen i Borgarting lagmannsrett, sa at det «sjelden» vil være aktuelt å nekte anke i saker med over seks års strafferamme. Tre år senere taler statistikken sitt tydelige språk: Over halvparten av alle alvorlige straffesaker blir stoppet i ankeutvalget. Langt flere enn Justisdepartementet regnet med. (…) Høyre og Fremskrittspartiet understreket den gang at «terskelen skulle være høy». Marianne Vollan, lederen i Borgarting lagmannsrett, sa at det «sjelden» vil være aktuelt å nekte anke i saker med over seks års strafferamme. (aftenposten.no 24.3.2022).)

- Feil om ankesiling i straffesaker. (- Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser.) (- Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet.) (- Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem«», skrev Borgarting i fjor sommer, og nektet anken fremmet. Nektelsen ble opphevet av Høyesterett. Nå er saken behandlet på nytt – med full frifinnelse. Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker. I kjennelsen skrev Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling. Les: Høyesterett med prinsipputtalelser om ankenektelse – hever terskelen (…) Full frifinnelse Etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen, ble spørsmålet vurdert på nytt av Borgarting. Denne gangen endte det med at saken ble fremmet til ny behandling. Fredag kom dommen: Tiltalte frifinnes på alle punkter. (…) – Det er et alvorlig tankekors at lagmannsretten, nå etter ankeforhandling, kommer til at det verken er grunnlag for å konstatere straffeansvar eller erstatningsansvar, når lagmannsrettens ankeutvalg i juni 2021 mente det var klart at anken over skyldspørsmålet ikke ville føre frem. Dette illustrerer med all tydelighet hvor dramatisk det er for rettssikkerheten at en stor andel av ankene i alvorlige straffesaker nektes fremmet av lagmannsretten, sier forsvarer Simen Skjønsberg. (rett24.no 18.3.2022).)

- Nå hoper sakene seg opp for Høyesterett. (- Måten de har aksjonert på er å ramme Norges øverste domstol.) (- Og nå begynner konsekvensene av aksjonen å merkes for landets mektigste domstol.)

(Anm: Nå hoper sakene seg opp for Høyesterett. Men advokatene vil fortsette aksjonen. Ni straffesaker saker ligger nå i kø hos landets øverste domstol. Det er ingen dato for når de skal behandles. Grunnen: Forsvarerne aksjonerer. Advokatenes aksjon de siste ukene har skapt problemer for justitiarius Toril Marie Øie og Høyesterett. Hun sier det er for tidlig å si hva konsekvensene av aksjonen vil bli fremover. (…)  Måten de har aksjonert på er å ramme Norges øverste domstol. Alle forsvarere med møterett i Høyesterett er anmodet om ikke å stille opp når domstolen skal planlegge straffesaker som skal opp for Høyesterett. Og nå begynner konsekvensene av aksjonen å merkes for landets mektigste domstol. (aftenposten.no 16.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Salærsatsen og barns rettssikkerhet i domstolen.

(Anm: Salærsatsen og barns rettssikkerhet i domstolen. I likhet med advokatene, rammes også sakkyndige psykologer av regjeringens motvilje mot å øke de offentlige salærsatsene. Det går spesielt utover barn og foreldres rettssikkerhet i barnevernssaker og foreldretvistsaker. (...) Den mangelfulle tilgangen på barnefaglig kompetanse i domstolen skyldes at det er et krevende og belastende arbeid, der lønnen ikke står i forhold til arbeidet som utføres. (rett24.no 22.11.2021).)

– Jeg ser alvorlig på at Advokatforeningen ikke tar ansvar og avslutter boikotten.

(Anm: – Jeg ser alvorlig på at Advokatforeningen ikke tar ansvar og avslutter boikotten. Å bringe Riksmekleren inn i salærstriden er ikke en aktuell løsning, sier justisminister Emile Mehl (Sp). Konflikten som medfører full stans i Høyesteretts behandling av straffesaker fortsetter etter alt å dømme i overskuelig fremtid. Aksjonen sammenfaller med at Høyesteretts ankeutvalg er kommet i en stim med uvanlig mange henvisninger av straffesaker. Tirsdag og onsdag ble ytterligere tre saker henvist til behandling, slik at det nå ligger totalt 25 uberammede straffesaker i kø. Ytterligere to har fått dispensasjon fra aksjonen, mens én sak er uberørt. Det er altså per 9. februar henvist 28 saker siden aksjonen startet i november. Til sammenligning behandlet Høyesterett 30 straffesaker i hele 2021. (rett24.no 9.2.2022).)

- Se hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente da de ikke hadde makten selv. (- Saksordfører for saken da den ble behandlet i justiskomitéen, var daværende stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp). Da hun la frem forslaget i stortingsdebatten, sa hun: «Jeg vil også framheve at salærsatsen er et viktig rettssikkerhetshensyn og mener det er viktig å få på plass en forhandlingsrett for Advokatforeningen». Se video: (…).)

(Anm: Se hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente da de ikke hadde makten selv. Justisministeren innrømmer at hun har endret mening siden 2018, og får en innrømmelse i retur fra Høyres Peter C. Frølich. Regjeringens kontante avvisning av Advokatforeningens krav om forhandlingsrett, står i klar kontrast til hva som var partienes politikk i forrige stortingsperiode. Høsten 2018 fremmet Ap-representantene Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud et forslag om å be regjeringen Solberg «fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen». Forslaget fikk kun støtte fra Sp, SV og MDG, og dermed ikke flertall i Stortinget. Saksordfører for saken da den ble behandlet i justiskomitéen, var daværende stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp). Da hun la frem forslaget i stortingsdebatten, sa hun: «Jeg vil også framheve at salærsatsen er et viktig rettssikkerhetshensyn og mener det er viktig å få på plass en forhandlingsrett for Advokatforeningen». Se video: (…) (rett24.no 9.2.2022).)

– Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. DEBATT: – Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer. (- Nok er nok! Det er ikke bærekraftig rettshjelp, og utviklingen er ikke en rettsstat verdig.) (- Vi gir vår fulle støtte til Advokatforeningens aksjon, og en spesiell takk til de advokater som fronter dette ved ikke å påta seg oppdrag for Høyesterett.) (- I dag er timesatsen kr 1 085,- pr time.) (- Dette er ikke lønn «rett i lomma» til advokaten.) (- Det skal dekkes husleie, renhold, sekretærlønn, forsikringer, regnskapsfører og revisor, lovpålagt kursdeltakelse, pensjon etc.)

(Anm: Av: Advokat Julianne Sellgren, Stord, Advokat Robert Fonn, Førde. – Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. DEBATT: – Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer. I disse dager har man fått med seg at forsvarere som er medlemmer av Den norske advokatforening har varslet at de ikke vil stille i ankesaker for Høyesterett. (…) Advokatforeningens generalsekretær, Merethe Smith, ga noen eksempler om hva dette handler om til justiskomiteen forrige uke. – Det handler om at advokater som skal hjelpe mennesker i dyp krise har handlingsrom og overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer midt på natten for å si at han ikke klarer mer, han får feil medisin, stemmene i veggen har blitt verre, han vil utskrives fra sykehuet. Han trenger juridisk bistand. Stadig færre advokater tar slike oppdrag. - Det handler om å unngå en ny NAV-skandale fordi advokatene som påtar seg slike oppdrag ikke får nok timer til å gjøre en skikkelig jobb. De færreste advokater tar oppdrag knyttet til trygdesaker i dag. Dette er svært viktige saker for mange enkeltmennesker som har lav inntekt, er uføre, eldre, rusmisbrukere eller innvandrer. - Det handler om at Lene som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og som trenger bistandsadvokat for å vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke. Hun er redd for ikke å bli trodd, og makter ikke å gå i avhør alene. Uten bistandsadvokat lar hun heller være. – Det handler om å bistå en mistenkt eller en fornærmet i politiavhør gjennom natten eller tidlig søndag morgen; satsen advokaten får er den samme, mens politi og påtale får overtidsbetalt og avspasering. – Det handler om en psykotisk ungdom som pågripes og settes på glattcelle, han er i dyp krise og ber politiet ringe advokaten som han hadde i barnevernssaken for en stund siden. Etter at advokaten har fått snakket med ungdommen viser det seg at forholdet likevel ikke er så alvorlig. Det gir ikke rett til forsvarer under etterforskningen, advokaten får overhodet ikke betalt. (…) I dag er timesatsen kr 1 085,- pr time. Dette er ikke lønn «rett i lomma» til advokaten. Det skal dekkes husleie, renhold, sekretærlønn, forsikringer, regnskapsfører og revisor, lovpålagt kursdeltakelse, pensjon etc. (…) Den offentlige salærsats i Danmark er kr. 2 386,-, men kr 3564,- i helg og opp til kr 4 752,- om man f.eks. må sitte i et avhør på natten. Norske advokater betales ikke noe tillegg for å måtte stille i fengslingsmøte på en lørdag eller sitte i avhør på natten. Til alt overmål bestemte regjeringen i 2016 at advokatens godtgjørelse under reise skulle halveres. I forbindelse med et oppdrag kan man pålegges å reise. (…) Det er ikke bare advokatdriften som rammes i den bevisste nedprioritering på denne del av justisfeltet. Det rammer også de svakeste gruppene. Enten det er en ungdom på institusjon som gjerne skulle ha møtt advokaten eller en varetektinnsatt som ikke får besøk av advokaten sin. Det rammer rekrutteringen til saksfeltet, og mange søker bevist over på andre saksfelt, man mister engasjement og kompetanse på de rettsområder dette gjelder. (stord24.no 19.11.2021).)

(Anm: Notat. Til Justis- og beredskapsdepartementet. Fra Advokatforeningen. Saksbehandler Martin Kaasgaard Nielsen // Trygve Larsen Morset. Dato 5. November 2020 Dok. nr. Emne Advokatforeningens forslag til endring i rettshjelpsats og stykkpriser Forslag til endringer i rettshjelpsats og stykkpriser fra 1. januar 2022 (advokatforeningen.no 5.11.2021).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Må tilbringe resten av livet i fengsel for å ha forsøkt å stjele tre hagesakser. (- Flertallet av dommerne i Louisianas høyesterett dømte mannen til livstid i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997 skriver CNN. )

(Anm: Må tilbringe resten av livet i fengsel for å ha forsøkt å stjele tre hagesakser. I Louisiana tapte afroamerikaneren Wayne Bryant anken. Dommen står, og han må tilbringe resten av sitt liv i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997. Flertallet av dommerne i Louisianas høyesterett dømte mannen til livstid i fengsel for å forsøkt å stjele en hagesaks i 1997 skriver CNN.  Den eneste av dommerne som ville la mannen slippe, var den afroamerikanske dommeren Bernette Johnson. Hun var også den eneste afroamerikanske kvinnen. Resten var hvite menn.  Hun skrev i sin dissens at dommen var overdrevet og uforholdsmessig høy sett i lys av den kriminelle handlingen - et mislykket forsøk på å stjele tre hagesakser for mer enn tjue år siden.  Ifølge USA Today skal hun også ha omtalt dommen som ondskapsfull og uvanlig i dissensen. (dagsavisen.no 7.8.2020).)

- I rettskraftreglenes randsone.

(Anm: Av Jørgen Aandal Vangsnes. I rettskraftreglenes randsone. Sammendrag Artikkelen tar opp enkelte emner i randsonen av reglene om materiell rettskraft. Det gjelder for det første spørsmålet om hvorvidt prejudisielle forhold blir rettskraftig avgjort. For det andre gjelder det læren om såkalt avledet objektiv rettskraft, altså tilfeller hvor kravet selv ikke er rettskraftig avgjort, men hvor det hviler på et grunnlag som det er rettskraftig avgjort at ikke kan føre frem. For det tredje behandles særregelen i domstolloven § 200 tredje ledd, som utgjør et supplement til reglene om avledet objektiv rettskraft i tilfeller hvor søksmål rettes mot staten. Jussens Venner 05 / 2021 (Volum 56).)

- Forholdsmessighetsavveininger har i de senere årene blitt antatt av domstoler verden over som den foretrukne avveiningsmekanisme der en konflikt mellom en individuell rettighet og fellesskapsinteresser skal løses. (- Norske domstoler har imidlertid stiftet bekjentskap med forholdsmessighetsavveininger gjennom EU-/EØS-retten og den europeiske menneskerettighetsretten.)

(Anm: Av Tor-Inge Harbo. Forholdsmessighet. Sammendrag Forholdsmessighetsavveininger har i de senere årene blitt antatt av domstoler verden over som den foretrukne avveiningsmekanisme der en konflikt mellom en individuell rettighet og fellesskapsinteresser skal løses. Historisk sett har forholdsmessighetsavveininger ikke vært en del av norske domstolers verktøykasse når de kontrollerer grunnlovmessigheten av lover og gyldigheten av forvaltningsvedtak. Norske domstoler har imidlertid stiftet bekjentskap med forholdsmessighetsavveininger gjennom EU-/EØS-retten og den europeiske menneskerettighetsretten. I denne artikkelen søker forfatteren å fremstille og forklare dette forholdsvis nye rettslige fenomenet på en måte som forhåpentligvis bidrar til en bedre forståelse av det. Fremstillingen begrenser seg derfor ikke til rettsdogmatiske utlegninger, men trekker også inn rettsteoretiske overlegninger og komparative betraktninger. Jussens Venner 05 / 2021 (Volum 56).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sorenskriver dømt til fengsel for falsk forklaring.

(Anm: Sorenskriver dømt til fengsel for falsk forklaring. Hordaland tingrett dømmer sorenskriver Ole Ingar Ødegård til 30 dagers fengsel. Retten mener han forsøkte å skjule sitt forhold til en kvinne som var koblet til en sak han behandlet. SEX PÅ TINGHUSET: Sorenskriveren og den barnvernsansatte hadde hemmelig sex en rekke steder, også her i Nordmøre tingrett i følge kvinnen. Hordaland tingrett finner sorenskriver Ole Ingar Ødegård skyldig i overtredelse av straffelovens §365, og finner det bevist at han forklarte seg uriktig til Frostating lagmannsrett. Han dømmes til 30 dagers ubetinget fengsel. Etter det TV 2 erfarer har ingen dommer før verken stått tiltalt eller blitt dømt for samme kriminelle handling. (tv2.no 9.3.2022).)

- Dommar Ole Ødegåd er frifunnen for løgn i retten. (- Både i tingretten og i lagmannsretten hadde den tidlegare elskerinna med seg ein bunke papir. Ho leste opp tid og stad for 25 hemmelege møte dei to skal ha i månadene etter at han forklarte for retten at det var over.) (- No konkluderer lagmannsretten med at forklaringane er uklare og usikre på fleire punkt.)

(Anm: Dommar Ole Ødegåd er frifunnen for løgn i retten. Ole Ødegård har vore både politimeister, dommar og sorenskrivar. No er han frifunnen for løgn om elskerinna. Gulating lagmannsrett er komen til at Ole Ødegård skal frinnast for skuldinga om løgn. Det er klart fredag ettermiddag. Ødegård har hatt ein av toppjobbane i rettsvesenet i Møre og Romsdal. Han har vore dommar, fungert som politimeister og har i fleire år vore sjefen for domstolen på Nordmøre. I tingretten blei han dømd. No er han frifunnen i Gulating lagmannsrett: «Flertallet legger etter dette til grunn at det ikke kan anses bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen». – Den er ein dom som inneber ei fullstendig reinvasking av sorenskrivar Ødegård. Stort tydlegare kan ikkje ein dom vere på at ein tiltalt er uskuldig og at tiltalen aldri skulle vore reist, seier forsvarar Halvard Helle. Helle meiner dommen gjer det klart at Ødegård ikkje har gjort det som står i tiltalebeslutninga, og at uansett ikkje gjort det med vilje. Hevda han laug om elskerinna For den profilerte juristen starta problema då det blei stilt spørsmål ved om han var inhabil i ei rettsak der elskerinna hadde stått på vitnelista. Ho jobba i barnevernet og var innkalla som vitne. Men han svarte at det var avslutta for lenge sidan. Kort tid etter fortalte elskerinna i lokalavisa at dei to hadde møttest i skjul i lang tid, lenge etter det tidspunket han sa at det var slutt. Både i tingretten og i lagmannsretten hadde den tidlegare elskerinna med seg ein bunke papir. Ho leste opp tid og stad for 25 hemmelege møte dei to skal ha i månadene etter at han forklarte for retten at det var over. No konkluderer lagmannsretten med at forklaringane er uklare og usikre på fleire punkt. – Retten har gjort si vurdering av bevisa, og det forheld eg meg til, seier kvinna til NRK. Ho ønskjer ikkje å kommentere retten si vurdering av truverdet hennar. (nrk.no 25.11.2022).)

- Dommar etterforska for å ha forklart seg falskt om kjærast: – Skandale, seier tidlegare kollega. (– Nyleg blei saka sendt til statsadvokaten i Sogn og Fjordane, som skal avgjere saka.) (- Dei vil heller ikkje gje nokon kommentar no.)

(Anm: Dommar etterforska for å ha forklart seg falskt om kjærast: – Skandale, seier tidlegare kollega. Den erfarne dommaren forsikra retten om at han ikkje lenger hadde noko forhold til ho som var ført opp som vitne. Så gjekk ho ut i lokalavisa og fortalde ei heilt anna historie. Den tidlegare sorenskrivaren på Nordmøre, Ole Ingar Ødegård, har mange gongar bedt vitne som forklarer seg i retten om å forsikre på tru og ære at dei snakkar sant. Gjer dei ikkje det, kan dei bli straffa med fengsel. No viser det seg at han sjølv kan ha brote lova ved å forklare seg falsk om forholdet til den tidlegare kjærasten. – Det er ein skandale, seier tidlegare sorenskrivar Stein Husby i Kongsberg. Fleire avhøyr Vest politidistrikt har sidan i sommar etterforska saka og har no konkludert. Dei ønskjer ikkje å seie noko om konklusjonen. Nyleg blei saka sendt til statsadvokaten i Sogn og Fjordane, som skal avgjere saka. Dei vil heller ikkje gje nokon kommentar no. Både den tidlegare kjærasten og dommaren sjølv har vore til avhøyr. Ødegård er for tida sjukmeld og ønskjer ikkje å kommentere. Han vil heller ikkje at NRK tek bilde av han i samband med saka. Det er advokaten til den tapande parten i ei opprivande barnevernssak som har meldt Ødegård til politiet. (nrk.no 20.11.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Dommer løy for retten - kan få historisk fengselsstraff.

(Anm: Dommer løy for retten - kan få historisk fengselsstraff. Sorenskriver hemmeligholdt et kjærlighetsforhold til en barnevernansatt kvinne som skulle vitne i en barnefordelingssak. Statsadvokaten har tiltalt mannen for falsk forklaring og han risikerer inntil to års fengsel. Et hemmelig kjærlighetsforhold, et anonymt brev og flere avslørende SMS-meldinger. En sorenskriver er tiltalt for å lyve i lagmannsretten om sitt forhold til et vitne i en sak han behandlet. Sorenskriveren skulle ansettes som dommer i lagmannsretten, men prosessen ble stoppet etter at saken havnet på statsminister Erna Solberg sitt bord. Nå risikerer sorenskriver Ole Ingar Ødegård i stedet fengselsstraff. (tv2.no 28.2.2022).)

- Dommer tiltalt for å ha løyet i retten. (- Nå er han altså tiltalt etter straffelovens § 365, opplyser Domstoladministrasjonen i en pressemelding.) (- Samtidig understreker DA at saken ikke er avgjort før det foreligger en rettskraftig dom.», heter det i pressemeldingen.)

(Anm: Dommer tiltalt for å ha løyet i retten. Statsadvokaten i Hordaland/Sogn og Fjordane har tatt ut tiltalte mot dommer Ole Ingar Ødegård fordi han skal ha gitt en uriktig erklæring til Frostating lagmannsrett. Det var under en rettssak i lagmannsretten, at Ødegård skal ha forklart seg falsk om et hemmeligholdt forhold til en kvinnelig ansatt i barnevernstjenesten i Kristiansund, som var ført opp som vitne i en barnefordelingssak. Senere fortalte kvinnen i Tidens Krav, at hun og Ødegård stadig møttes, og hun viste til at hun hadde mottatt 1600 tekstmeldinger fra Ødegård. Flere av disse tekstmeldingene ble sendt etter dommeren forklarte forholdet var over, ifølge NRK. Nå er han altså tiltalt etter straffelovens § 365, opplyser Domstoladministrasjonen i en pressemelding. Ødegård risikerer opptil to år i fengsel. «Domstoladministrasjonen forholder seg til påtalemyndighetens vedtak, og ser alvorlig på saken. Folk skal ha tillit til at eventuelle straffbare forhold blir fulgt opp, og at det blir reagert der det er grunnlag for det. Samtidig understreker DA at saken ikke er avgjort før det foreligger en rettskraftig dom.», heter det i pressemeldingen. – Når det blir avdekt og kan bevises at en dommer forsettlig har avgitt uriktige opplysninger, mener vi dette er alvorlig, sier statsadvokat Benedikte Høgseth til NRK. Ødegård, som ikke har vært i jobb siden saken ble kjent tidlig i 2021, ønsker ikke å uttales seg til statskanalen. Advokat Halvard (advokatbladet.no 3.12.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Nav-brukere får ubetinget fengsel for å gjøre feil – reagerer på forskjellsbehandling. (- Tall fra Nav viser at nesten 69 prosent av anmeldte saker mellom 2017 og 2021 har endt med at den anmeldte har fått ubetinget fengsel.)

(Anm: Nav-brukere får ubetinget fengsel for å gjøre feil – reagerer på forskjellsbehandling. Mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake.  Dagens Næringsliv har sett på tall fra Nav som viser at syv av ti som anmeldes for å ha rapportert om feil antall arbeidstimer får ubetinget fengsel. For mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake. I lys av pendlerbolig-sakene den siste tiden er det flere som reagere på forskjellene i straff for «vanlige folk» og politikere. Tall fra Nav viser at nesten 69 prosent av anmeldte saker mellom 2017 og 2021 har endt med at den anmeldte har fått ubetinget fengsel. Det er snakk om 2.739 anmeldte saker siden 2017. 74 prosent av sakene gjelder folk som har jobbet mer enn de har rapportert inn på meldekort. (nrk.no 20.11.2021).)

- Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. (- Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp.)

(Anm: Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. Hvis den nye regjeringen ikke hever salærsatsene for offentlige forsvarere, går advokatene til streik mot Høyesterett. Det er ikke første gang du hører forsvarsadvokater ta i bruk skarpe virkemidler. I årevis har de stått på barrikadene for å sikre reell likhet for loven. Tidligere har de gått til boikott av fengslingsmøter og protestert på plenen utenfor Stortinget. Nå ser de seg nødt til å gå enda mer drastisk til verks. Aksjonen tar sikte på å ramme landets øverste domstol ved at advokatene nekter å beramme nye straffesaker. Da vil behandlingen av straffesaker i Høyesterett etter hvert stoppe opp. Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp. Situasjonen nærmer seg bristepunktet for hva som lenger er forsvarlig; noen vil si det punktet for lengst har passert og truer prinsippet om likhet for loven. (dagbladet.no 28.10.2021).)

- Retssystemet er efterhånden blevet sådan, at man kan have ret – men aldrig få ret. Hvis retssikkerheden skal bestå i civile sager, er vi nødt til at ændre og forbedre det eksisterende system.

(Anm: PREBEN BANG HENRIKSEN MF, retsordfører for Venstre. Retssystemet er efterhånden blevet sådan, at man kan have ret – men aldrig få ret. Hvis retssikkerheden skal bestå i civile sager, er vi nødt til at ændre og forbedre det eksisterende system. Såvel sagsbehandlingstiden som procesøkonomien har over de senere år nået et omfang, hvor retssikkerheden hænger i en tynd tråd. Det er ikke bare den omkostningsmæssige side af sagen, der er problematisk i et retssamfund. Også den aktuelle tidsmæssige udstrækning er mindst lige så alvorlig., skriver Preben Bang Henriksen. Folketinget har ofte fokus på straffesagernes behandling ved domstolene. Hvad skal straffen være for vold, dokumentfalsk og voldtægt? Det hører således til undtagelserne, at Folketinget drøfter de civile retssagers skæbne, herunder borgernes muligheder for at anlægge retssag, sagens omkostningsmæssige konsekvenser og ikke mindst dens tidsmæssige udstrækning. Her burde der ellers være nok at tage fat på. Og det gælder, uanset om det er en privat person, der har købt et hus med mangler, eller det ... (jyllands-posten.dk 13.10.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Vanlige folk. Nå er det vanlige folks tur. (- FORSKJELL PÅ FOLK: Hadia Tajik mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet.)

(Anm: Vanlige folk. Nå er det vanlige folks tur. Hvis du lurer på hvem det er, er du det ikke. FORSKJELL PÅ FOLK: Hadia Tajik mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet. (…) Den nye arbeidsministeren, Hadia Tajik, mener den ulike behandlingen av Nav-brukere og politikere når det gjelder feilrapportering vitner om store forskjeller i samfunnet. Landets mektigste slipper unna, mens ressurssvake blir straffet hardt. Politikere er bare mennesker som har gjort en feil, Nav-brukerne utnytter systemet hvis de får sjansen, er holdningen. (dagbladet.no 7.11.2021).)

- Tilliten på tiltalebenken.

(Anm: Tilliten på tiltalebenken. Retten bruker store ressurser på å finne ut av om Hege Haukeland Liadal har rotet med regningene med vilje. Det er helt riktig å gjøre. Tirsdag begynte den seks uker lange rettssaken mot Arbeiderparti-politiker Hege Haukeland Liadal. Hun er tiltalt for å ha levert falske reiseregninger til Stortinget fra 2016 til 2018. Summen hun er anklaget for å ha oppgitt urettmessige regninger for, er 117.000 kroner. Hun er tiltalt for forsettlig grovt bedrageri overfor Stortinget. (…) Ingen skal dømmes på forhånd, ei heller Liadal. Det er retten som skal avgjøre om hun er skyldig eller ikke. Men at retten bruker tid og krefter på å finne ut av det, er ikke å skyte spurv med kanon. Det er å verne om selve demokratiet. (aftenposten.no 8.11.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Norges nest best i opplevd rettssikkerhet. Norges kommer på andreplass i en internasjonal kåring av hvordan folk opplever rettssikkerheten i hjemlandet sitt. (- For norske domstoler er det viktig at befolkningen opplever at sentrale rettssikkerhetsgarantier er ivaretatt, sier styreleder Cecilie Østensen Berglund i Domstoladministrasjonen i en pressemelding.)

(Anm: Norges nest best i opplevd rettssikkerhet. Norges kommer på andreplass i en internasjonal kåring av hvordan folk opplever rettssikkerheten i hjemlandet sitt. STRAFFESAKER: Norge er rangert som beste land i åpenhet og behandlingen av straffesaker. (…) – Det er flott å se at Norge igjen kommer meget godt ut på denne indeksen. For norske domstoler er det viktig at befolkningen opplever at sentrale rettssikkerhetsgarantier er ivaretatt, sier styreleder Cecilie Østensen Berglund i Domstoladministrasjonen i en pressemelding. Til sammen 139 land, 138.000 husholdninger og 4.200 juridiske eksperter har deltatt i undersøkelsen som er sammenfattet i rapporten WJP Rule of Law Index. Den tar for seg maktfordeling, fravær av korrupsjon, åpenhet i forvaltningen, fundamentale rettigheter, lov og orden, håndhevelse av regelverk og hvordan rettssystemet fungerer, konfliktløsning og allmennprosess samt straffesaker. (…) – Jeg synes det er spesielt bra at vi rangeres høyt på åpenhet. Det er viktig av hensyn til tilliten til domstolene. Det bidrar blant annet til at pressen kan følge vår virksomhet tett og dermed utøve både en kontrollfunksjon og formidle kunnskap om domstolene. Et godt eksempel på åpenhet er Høyesteretts storkammersaker om barnevern som gikk for åpne dører, sier Berglund. (tv2.no 20.12.2021).)

- Uforsvarlig rettshjelp. (- Vanlige folk får ikke hjelpen de trenger i rettsapparatet.)

(Anm: Uforsvarlig rettshjelp. Vanlige folk får ikke hjelpen de trenger i rettsapparatet. Det sørger Stortinget for. STREIKER: Den kjente forsvarsadvokaten Frode Sulland er en av initiativtakerne til advokatstreiken. Han mener rettshjelpordningen er i krise etter mer enn 20 års underregulering. Hvis du blir anklaget av myndighetene i Norge, har du krav på rettshjelp. Det er en viktig ordning som skiller en liberal rettsstat fra autoritære regimer og sørger for en nødvendig maktbalanse mellom samfunnet og enkeltindividet. Den grunnleggende ideen er at ingen kan beskyldes for straffbare handlinger uten mulighet til å forsvare seg. Med andre ord, du har krav på advokat, og staten må ta regningen. (dagbladet.no 18.11.2021).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Fra Rodney King til George Floyd, hvordan videobevis kan bli tolket forskjellig i domstolene. Nyhetsmediedekningen av Derek Chauvins rettssak for drapet på George Floyd fremhevet rollen til  video som et «stjernevitne». (- Jurymedlemmer i denne rettssaken så opptak fra mobiltelefoner, politikameraer, dashbordkameraer og overvåkningskameraer.)

(Anm: From Rodney King to George Floyd, how video evidence can be differently interpreted in courts. News media coverage of Derek Chauvin’s trial for the murder of George Floyd highlighted the role of video as a “star witness.” Jurors in this trial saw footage from cellphones, police body cameras, dashboard cameras and surveillance cameras. In his closing arguments, prosecuting attorney Steve Schleicher even told the jurors, “Believe your eyes. What you saw, you saw.” For the past eight years I have been studying the use of video as evidence both in international human rights courts and tribunals and in state and federal courts in the U.S. As a media scholar, I pay close attention to how people interpret video as evidence. One of the things I have found is that the argument “seeing is believing” is not as intuitive as it sounds. (theconversation.com 10.5.2021).) (web.archive.org)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall.

(Anm: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall. Marius Dietrichson reagerer sterkt på tallene som viser at halvparten av seksårssakene nektes anke, og kaller det et løftebrudd fra domstolene. (rett24.no 23.8.2021).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nedgangen i sivile saker fortsetter i Borgarting lagmannsrett. (- Årsmeldingen fra Borgarting viser at det siden 2016 har vært mer enn 20 prosent nedgang i antall anke- og førsteinstanssaker.) (- Statistikken viser at ganske nøyaktig halvparten av alle seksårssakene ble nektet fremmet til ankebehandling.)

(Anm: Nedgangen i sivile saker fortsetter i Borgarting lagmannsrett. Årsmeldingen fra Borgarting viser at det siden 2016 har vært mer enn 20 prosent nedgang i antall anke- og førsteinstanssaker. Den samlede årsstatistikken for domstolene er ennå ikke publisert, men mandag la Borgarting lagmannsrett ut sine tall for 2021. De tyder på at trenden som har vært tydelig de siste årene, nemlig en systematisk nedgang i antall sivile saker, fortsetter. Totalt kom det inn 693 sivile saker til Norges største ankedomstol. Det er 5,6 prosent nedgang fra 2020, og 21 prosent nedgang om man ser tilbake til 2016. Med unntak for 2019, har trenden vært jevnt fallende. (…) Siler annenhver seksårssak Også beholdningen av straffesaker ligger lavt sammenlignet med de senere år, om enn høyere enn i 2020. 2020 ga forøvrig ekstremt få straffesaker i Borgarting lagmannsrett – muligens som en konsekvens av pandemien. Antall avviklede saker faller noe, noe som ifølge årsmeldingen kan relateres til den nye adgangen til å sile seksårssakene. Statistikken viser at ganske nøyaktig halvparten av alle seksårssakene ble nektet fremmet til ankebehandling. Dette er i tråd med de tallene som fremkom i halvårsstatistikken, og tyder på at nivået har stabilisert seg etter at lovendringen fikk full effekt. (rett24.no 1.2.2022).)

- Bank Norwegian vil fortsette markedsføringen som før. (- Etter flere år med rettsak er det klart at Bank Norwegian kan fortsette med å betale Google for øverste annonseplass for forbrukslån.) (- Sakens kjerne lå i at Bank Norwegian betalte Google for å havne øverst på Google-søk, selv om søket var etter andre forbrukslånaktører.) (- Både i lagmannsretten og i tingretten ble det dømt i favør Bank Norwegian.) (- Etter siste dom anket de tre bankene dommen.) (- Nå har Høyesterett kastet anken, men bankene er fortsatt misfornøyde med avgjørelsen.)

(Anm: Bank Norwegian vil fortsette markedsføringen som før. Etter flere år med rettsak er det klart at Bank Norwegian kan fortsette med å betale Google for øverste annonseplass for forbrukslån. Uansett hvilken bank det blir søkt på. Siden 2019 har saken mellom Komplett Bank, Ikano Bank og Brabank (da Monobank) mot Bank Norwegian pågått. Sakens kjerne lå i at Bank Norwegian betalte Google for å havne øverst på Google-søk, selv om søket var etter andre forbrukslånaktører. Både i lagmannsretten og i tingretten ble det dømt i favør Bank Norwegian. Etter siste dom anket de tre bankene dommen. Nå har Høyesterett kastet anken, men bankene er fortsatt misfornøyde med avgjørelsen. Administrerende direktør Øyvind Oanes i Komplett Bank forteller til FinansWatch at de er skuffet over avgjørelsen, men at de er glade for å ha fått en endelig avgjørelse, som gjør at de kan fokusere på andre ting. (finansavisen.no 21.12.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Strengere krav til ankenektelse i seksårssaker. (- Når strafferammen er mer enn seks år.)

(Anm: Strengere krav til ankenektelse i seksårssaker. Selv om lagmannsrettene nå kan nekte anke også når strafferammen er mer enn seks år, så krever dette en grundigere begrunnelse enn ellers, sier Høyesterett. (lovdata.no 22.6.2020

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett opphever nok en ankenektelse i seksårssak.

(Anm: Høyesterett opphever nok en ankenektelse i seksårssak. Ankenektelsen Høyesteretts ankeutvalg har behandlet gjelder en sak der spørsmålet er om det i lys av sakens alvor og det øvrige bevisbildet var forsvarlig å nekte anken fremmet. I kjølvannet av de mange ankenektelsene i seksårssaker etter lovendringen i fjor, avsa Høyesterett i høst en prinsippavgjørelse om terskelen i disse sakene. Denne har medført at flere ankenektelser er blitt omgjort, og fredag kom nok et tilfelle. Felles for sakene er at de i stor grad handler om troverdighetsvurderinger. I den siste saken skriver ankeutvalget: «I denne saken finnes det ingen fellende tekniske bevis. For alle forholdene i tiltalen står de fornærmedes forklaringer sentralt.» De bevisene som fantes, ut over fornærmede selv, var vitneforklaringer om hva fornærmede selv hadde sagt til lege og politi. «På bakgrunn av sakens alvor og det bevisbildet som foreligger, finner utvalget at det ikke var forsvarlig å nekte anken fremmet på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling», heter det i kjennelsen. (rett24.no 16.11.2021).)

- Dagbladet mener: Et løftebrudd. Rettssikkerheten står i fare.

(Anm: LEDER. Dagbladet mener: Et løftebrudd. Rettssikkerheten står i fare. MÅ TA GREP: Vi forventer at justisminister Monica Mæland straks tar grep for at Stortingets intensjon skal bli oppfylt. Fru Justitia skal være både blind og rettferdig, men hver dommer og hver rettssak kommer med sine unike forutsetninger. Derfor er ankeretten så viktig, å få bevisene prøvd i to rettsinstanser er en garanti for rettssikkerheten. Inntil januar i fjor hadde alle alvorlige straffesaker med en strafferamme på mer enn seks års fengsel automatisk rett til ankebehandling. Slik er det ikke lenger. En lovendring gjør at alle anker nå siles av lagmannsrettens ankeutvalg. Det har fått dramatiske konsekvenser. Saker med mer enn seks års strafferamme ble tidligere behandlet av en jury. Vi advarte på forhånd om at avviklingen av juryordningen svekker prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. Nå er også selve ankeretten i fare. Rett24.no har påvist at ankesak nå avvises av utvalget i halvparten av de mest alvorlige straffesakene. (dagbladet.no 26.8.2021).)

- Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. (- Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.) (– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot.)

(Anm: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. Høyesterett har for første gang besluttet at ankenektelse i en seksårssak skal behandles i avdeling. Samtidig viser tall fra første halvår et helt nytt virkelighetsbilde av silingsgraden. En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme? Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem: Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt. (rett24.no 23.8.2021).)

- Derfor frikjennes Gaute Drevdal for åtte voldtekter. (- Dommen viser hvordan dommerne har delt seg.

(Anm: Derfor frikjennes Gaute Drevdal for åtte voldtekter. Gaute Drevdal var dømt for ni voldtekter. I lagmannsretten ble han frifunnet for åtte av dem og fikk redusert straffen sin med over 12 år. Dommen viser hvordan dommerne har delt seg. Gaute Drevdal ble først dømt til 13 år og seks måneders fengsel for ni voldtekter. Den tidligere kulturprofilen har hele tiden nektet straffskyld og anket dommen. Etter lagmannsrettens behandling er dommen kraftig redusert. Nå er han dømt til ett års fengsel for én sovevoldtekt. (aftenposten.no 28.1.2022).)

- Ikke lett å felle en dom i en gråsone. (- Han fikk straffen redusert takket være et av de viktigste prinsippene i rettsvesenet.) (- Straffen ble ett år.) (- I tingretten ble han dømt til 13,5 år i fengsel.)

(Anm: Ikke lett å felle en dom i en gråsone. Therese Sollien, kommentator. Borgarting lagmannsrett kom frem til frifinnelse for Gaute Drevdal i åtte av ni tiltalepunkter. Lagmannsretten reduserer ikke straffen for å være snill mot Drevdal. Hvordan er det mulig at to rettsinstanser kommer frem til så forskjellige konklusjoner? Mange stiller seg det spørsmålet etter at Borgarting lagmannsrett avsa dommen over kulturprofilen Gaute Drevdal (52). Straffen ble ett år. I tingretten ble han dømt til 13,5 år i fengsel. (…) Det er ikke lett å felle en dom i en gråsone. Tingretten og lagmannsretten kom til vidt forskjellige konklusjoner. Begge konklusjoner var godt begrunnet. (aftenposten.no 28.1.2022).)

- Siling av seksårssaker er justismord!

(Anm: - Siling av seksårssaker er justismord! Forsvarsadvokat Thomas Klevenberg tror det vil komme et punkt i straffeprosessloven som forplikter forsvarere til å ta en telefon til aktor før hovedforhandling. I dette intervjuet snakker han om hva påtalemyndighet og forsvarere kan lære av en henlagt voldtektssak mot en tenåring, og om viktigheten av å velge sin prinsipal med omhu. (advokatbladet.no 22.7.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Nok en meddommer-tabbe skal opp i Høyesterett. (- Men hva om meddommeren ikke er valgt i det hele tatt?)

(Anm: Nok en meddommer-tabbe skal opp i Høyesterett. At formannskapsmedlemmer kan være meddommere, er allerede avklart. Men hva om meddommeren ikke er valgt i det hele tatt? En av årets mer kuriøse historier, er sagaen om formannskapsmedlemmers angivelige ikke-valgbarhet som meddommere. Idéen om at formannskapsmedlemmer ikke skulle kunne være meddommere startet etter alt å dømme med en muligens ikke helt gjennomtenkt merknad i Lovdata. Da en straffedømt mann bestemte seg for å bruke dette som ankegrunn, slo Domstoladministrasjonen alarm. Les: Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe Alarmen ble imidlertid fullstendig avblåst av Høyesterett, som utvetydig slo fast at formannskapsmedlemmer kan være meddommere. (rett24.no 14.12.2021).)

- Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe.

(Anm: Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe. Foreløpig er bare én sak begjært gjenåpnet. Men denne vil kunne utløse et skred, tror forsvarer Petter Mandt. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har fått til behandling en sak som har potensial til å bli en diger hodepine for rettspleien. Den domfelte i den aktuelle saken har oppdaget at en av meddommerne som dømte ham, ikke var valgbar. Meddommeren satt nemlig i formannskapet i kommunen. Det er formannskapet som har ansvaret for å forberede meddomerutvalgene. Meddommeren har altså vært med på å vedta seg selv til meddommerutvalget. Dette er ikke tillatt etter domstolloven. (…) Mistenker tusenvis Den domfelte mannens forsvarer, Petter Mandt, sier at ettersom hans klient foreløpig har funnet over hundre navn, vil det potensielt kunne dreie seg om flere tusen saker som er behandlet uten lovlig valgte meddommere. – Om retten er sammensatt med en ikke valgbar meddommer, så er ikke retten lovlig satt. Det er en absolutt opphevelsesgrunn. (…) Da det for to uker siden ble klart for Domstoladministrasjonen at det kan være problemer med meddommerutvalget, sendte DA ut et brev til alle landets domstoler. Brevet ble sist uke omtalt i bladet Kommunal Rapport. I brevet skriver DA: «Domstoladministrasjonen ønsker å gjøre domstolene oppmerksomme på at flere av landets kommuner trolig har valgt meddommere som i henhold til domstolloven § 71 nr 9, jf § 68 første ledd ikke har vært valgbare. Enkelte av disse meddommerne har fungert i domstolene i flere perioder. (...) (rett24.no 27.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor: – For meg fremtrer Domstolsadministrasjonens tolkning av reglene her som en klar faglig glipp.

(Anm: Jusprofessor: – For meg fremtrer Domstolsadministrasjonens tolkning av reglene her som en klar faglig glipp. Domstoladministrasjonen mener formannskapsmedlemmer ikke kan være meddommere, men det er jusprofessor Jan Fridthjof Bernt uenig i. I midten av forrige måned sendte Domstoladministrasjonen (DA) et brev til alle tingretter, jordskifteretter og statsadvokatembeter i Norge, der det stod at flere av landets kommuner hadde valgt meddommere som i henhold til domstolloven ikke har vært valgbare. (…) Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er allikevel av den oppfatning av at DA tolker loven feil, skriver Kommunal Rapport i torsdagens papirutgave. (advokatwatch.no 7.10.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. (- Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid.)

(Anm: Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. Nå går Venstre og SV til valg på å endre regelverket. Mandag ble det klart at 36 saker fra NAV-skandalen skal gjenåpnes. De domfelte, som er idømt alt fra bøter, samfunnsstraff, betinget og ubetinget fengsel, vil derfor få mulighet til å prøve sakene sine i retten på nytt. Men, en dyr opprydning kunne kanskje vært unngått – hadde staten sørget for tilstrekkelig rettshjelp for de involverte. Det mener Katrine Holter, forsker ved Politihøgskolen med doktorgrad i strafferett. Hun har også tidligere jobbet som forsvarer. – I disse sakene hadde de domfelte bare krav på noen få timer advokathjelp – om noen, forklarer Holter. Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid. Granskingsrapporten viser også at i mange av sakene var siktede ikke representert av forsvarer overhodet. Holter mener gjenåpningen av de 36 sakene bør sette kritikken av rettshjelpsordningen på dagsorden igjen.  Myndighetene må forvente flere justisfeil hvis ikke dette bedres, sier strafferettsforskeren. (vg.no 12.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Borgarting sa nei til klausulering (Anm: skjerme (noe) for innsyn) – nå skal Høyesterett avgjøre. (- Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner.)

(Anm: Borgarting sa nei til klausulering – nå skal Høyesterett avgjøre. Etter at tiltale er tatt ut, må alle dokumenter gjøres tilgjengelig, mener forsvarer Jonas Saeme. Påtalemyndigheten er ikke helt enig. Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner. Men hva om påtalemyndigheten fortsetter å etterforske etter at tiltale er tatt ut, og trekker tiltalen tilbake fra domstolsbehandling? Om enn bare inntil videre? Det er spørsmålet som er kommet på spissen i en sak Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å fremme til behandling i Høyesterett. (rett24.no 14.12.2021).)

(Anm: klausulere verb BØYNING klausulerte, klausulert, klausulering (…) ETYMOLOGI avledet av klausul (…) BETYDNING OG BRUK 1 JUS forsyne (en kontrakt, et testamente e.l.) med klausul SITATER (Morgenbladet 02.01.1857/3) - lån til boliger som klausuleres for uføre (Stortingsforhandlinger 1973–74/nr. 3e/St.meld. 75/14) 2 JUS skjerme (noe) for innsyn EKSEMPLER klausulert informasjon - klausulerte arkiver SITAT - den norske straffeprosessloven gir vid adgang til å klausulere etterforskningsdokumenter (dagbladet.no 07.05.2014) (naob).)

- En gutt er siktet for mordbrannforsøk. Institusjonen han satte fyr på sto allerede i flammer: EN VARSLET TRAGEDIE. (- TØNSBERG: En ungdom risikerer årevis i fengsel for å ha tent på barnevernshjemmet han bodde i.) (- I tida før brannen advarte ansatte og tilsynsmyndigheter om forholdene i boligen.) (- Far var motstander – Jeg har sagt fra første stund at den institusjonen ikke var riktig for ham.)

(Anm: En gutt er siktet for mordbrannforsøk. Institusjonen han satte fyr på sto allerede i flammer: EN VARSLET TRAGEDIE. TØNSBERG: En ungdom risikerer årevis i fengsel for å ha tent på barnevernshjemmet han bodde i. I tida før brannen advarte ansatte og tilsynsmyndigheter om forholdene i boligen. Strafferamme på 15 år For bare noen år siden hadde Daniel vært en fotballglad ungdomsskoleelev, som var dyktig med hendene og ville bli elektriker. I dag, åtte uker etter dramaet, er han siktet for mordbrannforsøk. Strafferamma er på inntil femten års fengsel. Skal han bære ansvaret aleine for det som skjedde på Eik i Tønsberg den dagen i august? I arbeidet med denne saken har Klassekampen intervjuet en rekke kilder; deriblant brannvesenet, politiet, ansatte ved institusjonen og barnevernet. Vår fortelling om hendelsen baserer seg også på politidokumenter og rapporter vi har fått tilgang til, som skildrer både brannen og livet på institusjonen i perioden før katastrofen. I arbeidet har vi også gjennomgått en rekke rapporter fra offentlige myndigheters tilsyn ved institusjonen de siste årene. Rapportene forteller en historie om en institusjon som har vært preget av ustabile bemanningsforhold, uklare rutiner, mangelfull opplæring av ansatte, og dårlige sikkerhetsrutiner. Flere av kildene vi har snakket med skildrer en institusjon som var alt annet enn rustet for å ta vare på en 17-år gammel gutt med stort hjelpebehov. Far var motstander – Jeg har sagt fra første stund at den institusjonen ikke var riktig for ham. Faren til Daniel sitter ytterst på kanten av en stor skinnsofa hjemme i stua og forteller om et hjelpeapparat han mener ikke har strekt til. Han er fortvila, og frykter at sønnen skal havne i fengsel for en forbrytelse han mener andre har ansvar for. Nå vil han stå fram og fortelle. Vi anonymiserer ham for å ivareta sønnens anonymitet. «Daniel» er ikke sønnens egentlige navn. (klassekampen.no 25.10.2021).)

- Nav tar dobbelt så høy rente fra klientene som når de selv skal gjøre opp for feil: UT MOT RENTEREGEL. (– Man kan spørre seg om det virkelig er slik at staten skal tjene penger på Nav-saken.)

(Anm: Nav tar dobbelt så høy rente fra klientene som når de selv skal gjøre opp for feil: UT MOT RENTEREGEL. ULIKT: Om en Navklient har gjort feil, får de ti prosent strafferente. Om Nav gjør feil, er renta under halvparten ved tilbakebetaling. – Man kan spørre seg om det virkelig er slik at staten skal tjene penger på Nav-saken. Slik ser det ut nå, sier Rune Halseth, leder for organisasjonen «Nav-oppryddingen» til Klassekampen. URIMELIG: Rune Halseth, leder for Nav-oppryddingen, mener staten opptrer kritikkverdig i håndteringen av Nav-sakene. – De svake skal tas og stilles til veggs hele tida, sier han. Her sammen med nestleder Marianne Evensen. (klassekampen.no 22.2.2022).)

- Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet».

(Anm: Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet». «Etter en konkret vurdering av saken, er vi kommet til at oppreisningsbeløpet passende settes til kr 70.000». Det skriver Statens sivilrettsforvaltning (SFR) som har innvilget Marianne Evensen som en av de første oppreisning etter trygdeskandalen. Evensen ble feilaktig dømt til 75 dagers fengsel for trygdesvindel. Erstatningen tilsvarer 933 kroner pr. idømt fengselsdøgn. (aftenposten.no 25.4.2022).)

- Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. (– Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum.) (- Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn.)

(Anm: Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. – Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum. Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har gitt Halseth 150.000 i oppreisning. Det er en erstatning som skal kompensere for krenkelse og ikke-økonomisk skade. I tillegg får Halseth 57.641 kroner i erstatning for advokatutgifter knyttet til soningen fra flere år tilbake. Men staten tilkjenner ham ikke ett øre i renter for beløpet han har lagt ut. (aftenposten.no 30.8.2022).)

- To år etter trygdeskandalen er uskyldig dømte ennå ikke frifunnet: FORTSATT IKKE FRI. DRØMMEN OM AMERIKA: Marianne Evensen har lenge drømt om å dra til USA og kjøre Route 66, men som straffedømt slipper man ikke inn. (- Hun håper å bli frikjent før hun dør av kreft.)

(Anm: To år etter trygdeskandalen er uskyldig dømte ennå ikke frifunnet: FORTSATT IKKE FRI. DRØMMEN OM AMERIKA: Marianne Evensen har lenge drømt om å dra til USA og kjøre Route 66, men som straffedømt slipper man ikke inn. Det er to år siden myndighetene innrømmet av Evensen er uskyldig dømt, men fortsatt er hun ikke frikjent. Opprydning: Marianne Evensen satt 75 dager i fengsel før Nav-skandalen sprakk. Hun håper å bli frikjent før hun dør av kreft. Marianne Evensen vrir om tenningen på den svære pickupen som står utenfor boligen hennes i Telemarks skoger. Det brummer over gårdsplassen. Larmen når et stykke inn i skogen, sikkert langt nok til å skremme vekk elgen, som ifølge Evensen ofte tusler forbi. Bilen er en amerikaner, en Chevrolet fra 2002. (klassekampen.no 24.10.2021).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. Hvis ett byggkorn ikke utgjør en «haug», blir det ikke en «haug» om man legger ytterligere ett eller flere enkeltkorn til. Eller? Eubulides fra Milet filosoferte over paradokset. Haug på gresk er soros. Sorites-paradokset til Eubulides anskueliggjør vage begrep. Skal en «haug» være et relevant begrep, må det ha en nedre grense. Man vil sedvanlig mene at én million byggkorn danner en haug. Tar man bort ett korn eller flere enkelte korn, står man allikevel ikke igjen med en «ikke-haug». Norge er fundamentert på en sammenveving av rettsstat, demokrati og menneskerettigheter. Uten rettsstaten råder vilkårlighet og den sterkestes rett. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) pålegger staten å avstå fra overgrep, og dessuten å stå som garantist for menneskerettighetene ved å motarbeide lovløshet. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. Tiltaltes «forklaring» i en straffesak står i en særstilling. Tiltalte har intet ansvar for å bevise sin uskyld, eller for å forklare seg i det hele tatt. I Norge har tiltalte også en lovfestet rett til å forklare seg usant. Samfunnet må bevise tiltaltes skyld, og tvil skal komme tiltalte til gode. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. Det er ikke derved sagt at Norge i dag ikke er en rettsstat, men mangelen er alvorlig og uverdig for et land med alle muligheter til å opprettholde rettsstaten. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Papirløse rettsmøter: Får meddommerne god nok tilgang til bevisene?

(Anm: Ørnulf Røhnebæk, lagdommer i Eidsivating lagmannsrett. Papirløse rettsmøter: Får meddommerne god nok tilgang til bevisene? Vi trenger en opprydning før det begås en saksbehandlingsfeil, mener artikkelforfatteren. Med overgangen fra papirutdrag til digitale utdrag har meddommernes tilgang til bevisene i mange straffesaker blitt dårligere. Deres tilgang til bevisene er ikke regulert og kan derfor bli preget av den enkelte domstols eller dommers holdning til hva meddommerne «trenger». I den ekstreme versjonen blir dokumentbevisene i en straffesak i dag kun vist på en skjerm foran meddommerne, uten at de har mulighet til før rettsmøtet, i pauser, eller etterpå, å sjøl bla i dokumentene for å lese i eget tempo, eller sjekke en opplysning på nytt. Dette er helt annerledes enn det var i papirdagene. Da det ikke var noen praktiske hindringer i vegen for at den enkelte meddommer kunne lese på nytt det vedkommende fant relevant. (rett24.no 13.9.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (– Totalt har kvinner om lag 2,5 ganger større sannsynlighet til å gå fra en påstand om ubetinget straff til en betinget straff i domstolen.) (– Menn har 1,7 ganger større sjanse for å måtte sone i fengsel i ruskjøringssaker. Det er et signifikant funn, som ikke kan tilskrives tilfeldigheter.) (– Hvis det er slik på promillefeltet, er det grunn til å frykte at det er slik på andre felter. Men andre saker kan være vanskeligere å undersøke, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.) (- Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå.)

(Anm: Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (…) Magasinet har sett nærmere på 1118 av promillesakene fra 2017. De kommer fra alle landets tingretter, 907 omhandler menn, og 211 kvinner. Grunnen til at vi har sett på pro-millesaker, er fordi det er en type lovbrudd der det finnes et stort antall sammenliknbare dommer. I motsetning til mange andre type saker, er promillesaker lite kompliserte og straffeutmålingen skal følge et relativt fast skjema. (…) Magasinet kan i dag presentere tre hovedfunn: • Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone. • Kvinner får oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn. • Menn risikerer å få økt straff i retten. Det gjør ikke kvinner. (...) Liggetid Når politiet starter etterforskning, har den som etterforskes rett til å få saken avgjort innen rimelig tid. Det er en menneskerett, nedfelt i både EMK og norsk lov. Blir saken liggende for lenge, har den som skal dømmes krav på strafferabatt. Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå. (dagbladet.no 23.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk kursomlegging. (- Domstolene rydder opp i rotet til politikerne, mener forsvarer Halvard Helle, etter at nok en mann tiltalt for brukerdoser får straffen kappet til et minimum.) (- Samtidig er det slett ikke vedtatt noen ny lov.) (- Dette har satt domstolene i uvanlig situasjon.)

(Anm: – Domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk kursomlegging. Domstolene rydder opp i rotet til politikerne, mener forsvarer Halvard Helle, etter at nok en mann tiltalt for brukerdoser får straffen kappet til et minimum. Straffesaker der politiet har anmeldt rusavhengige for besittelse av brukerdoser fortsetter å seile inn i rettsapparatet – med stadig nye anledninger for domstolene til å drøfte det helt usedvanlige rettskildebildet som er oppstått på feltet. Det begynte med at regjeringens forslag om avkriminalisering falt i Stortinget. Deretter sa opposisjonen at den ønsket å avkriminalisere, men kun for de «avhengige». I en rekke dommer fra det siste halvåret har derfor underinstansene, og ved én anledning Høyesteretts ankeutvalg, lagt til grunn at lovgivers syn på straff har endret seg. Straffenivået Høyesterett har satt for besittelse til eget bruk, gjelder dermed ikke lenger, synes underinstansene å legge til grunn. Les: Her er den nye narkostraffen – 54 dager ble til 14 betinget Samtidig er det slett ikke vedtatt noen ny lov. Dette har satt domstolene i uvanlig situasjon. I en dom Oslo tingrett nå har avsagt, settes saken på spissen igjen. Denne gangen dreier det seg om en langvarig rusmisbruker som ble pågrepet med 5 gram heroin, 3 desiliter GHB og to valiumtabletter utenfor Majorstua T-banestasjon i Oslo. (rett24.no 23.9.2021).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Advarer mot domstoler med få unge meddommere. (- Resultatet viser at det gjennomgående er en lav andel meddommere født på 1990-tallet. De over 50 år dominerer i norske rettssaler.)

(Anm: Advarer mot domstoler med få unge meddommere. Alisha Javid (21) er en av Norges yngste meddommere. Flertallet av meddommerne i landets største kommuner er over 50 år, viser en undersøkelse NRK har gjennomført. – Det er absolutt saker yngre kan kjenne seg igjen i og komme med andre syn på, enn folk fra den eldre garde, forteller Alisha Javid. Hun er student og blant Norges yngste meddommere. For en periode på fire år, jobber hun i Buskerud tingrett i Drammen. En meddommer er en person som er valgt av kommunen til å delta i behandling av blant annet straffesaker i både tingretten og lagmannsretten. Meddommere dømmer i rettssaker sammen med en eller flere fagdommere som er utdannede jurister. For å bli valgt ut som meddommer må man være mellom 21 år og 70 år. – Det er viktig å ha unge meddommere. Vi kan kanskje sette oss lettere inn i hvordan andre på samme alder og med lik bakgrunn har det, sier Alisha. (nrk.no 2.8.2021).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18.

(Anm: Norge er det mest demokratiske landet i verden viste internasjonal kåring - en illusjon hevder statsviter som kommer til Dagsnytt 18. (nrk.no 16.2.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget. (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rettspraksis.no.

(Anm: Rettspraksis.no. Vi er noen privatpersoner, en dugnadsgjeng, som kjemper for at offentlig informasjon skal være tilgjengelig for alle. (rettspraksis.no).)

- Kan bygge automatisert løsning for 13 millioner: Sånn vil de publisere norske dommer gratis på nett.

(Anm:Kan bygge automatisert løsning for 13 millioner: Sånn vil de publisere norske dommer gratis på nett. Advokat Halvor Manshaus og Rettspraksis gründer Håkon Wium Lie under de muntlige forhandlingene med Lovdata i august 2018. En arbeidsgruppe nedsatt av Stortinget ber om at norske rettsavgjørelser legges ut åpent tilgjengelig på nett. Gruppen mener en automatisert løsning kan bygges for rundt 13 millioner kroner. (digi.no 4.2.2021).)

- Splittelse innad i domstolene om domstolleders makt ved utnevnelser.

(Anm: Splittelse innad i domstolene om domstolleders makt ved utnevnelser. Både i DA-styret og i Dommerforeningen er det delte meninger om hvor mye innflytelse sorenskrivere og førstelagmenn bør ha på innstillinger. (rett24.no 3.5.2021).)

- Regjeringen vil gi dommerne tilgang til politiets straffesaksdokumenter. (- «Naivistisk», kalte Advokatforeningen forslaget i høringsrunden.) (- Justisdepartementet er ikke enig, og fredag ble proposisjonen oversendt til Stortinget.)

(Anm: Regjeringen vil gi dommerne tilgang til politiets straffesaksdokumenter. «Naivistisk», kalte Advokatforeningen forslaget i høringsrunden. Justisdepartementet er ikke enig, og fredag ble proposisjonen oversendt til Stortinget. Fredag ble det lagt frem et lovforslag om en lang rekke endringer i straffeprosessloven. Hensikten er å gi domstolene verktøy til å effektivisere gjennomføringen av straffesakene. Bakgrunnen er den vedvarende tendensen gjennom mange år, der straffesakene vokser seg større og større. Les: – Vi kan ikke ha saker som tar ett år i retten og halvannet år til domsskriving Analyser departementet har foretatt, viser at for øvrig at om lag halvparten av de årlige straffesaksutgiftene kan tilskrives fem prosent av straffesakene som går for domstolene. (rett24.no 12.4.2021).)

- Dommer var inhabil – drapssak må behandles på nytt.

(Anm: Dommer var inhabil – drapssak må behandles på nytt. En rettssak etter et drap på Byåsen i Trondheim må gå om igjen fordi en av dommerne var inhabil. Årsaken er at en av dommerne i lagmannsretten også deltok under varetektsfengslingen av mannen, skriver Rett24. Deltakelse i varetektsfengsling fører normalt ikke til inhabilitet ved en senere hovedforhandling, men i denne saken ble mannen fengslet etter en paragraf i straffeprosessloven som ifølge rettspraksis fører til at dommeren vil være inhabil ved en senere hoved- eller ankeforhandling. (nrk.no 29.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. (- Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.) (- Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske.) (-Grobunn for ukultur.) (- Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt.)

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. - Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. Advokatforeningens mange gode tillitsvalgte nedlegger et betydelig gratisarbeid for å skrive våre mer enn hundre årlige høringsuttalelser. Våre høringsuttalelser utarbeides ut fra et ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. Dette er viktig, men ekstra viktig blir det selvsagt når det er regulering av selve domstolenes rolle og funksjon som er ute på høring. Domstolen er kjernen i rettsstaten. Domstolens organisering handler om hvordan vi løser våre konflikter, hindrer overgrep fra myndigheter og bygger forutsigbarhet, trygghet og tillit i samfunnet. Temaet burde engasjere langt utover rettens egne aktører. (…) - Grobunn for ukultur La meg videre gjengi en bekymring som Domstolkommisjonen selv skal ha æren for å ha tallfestet og løftet frem. Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. Det kan derfor spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter. Jeg frykter at denne situasjonen kan gi grobunn for dårlig kultur og praksis i deler av forvaltningsapparatet. En korrigerende dom er ofte den mest effektive måten å profesjonalisere et forvaltningsorgan på. Vi må derfor legge bedre til rette for at borgerne får reell mulighet til å få realisert Grunnlovens forutsetning om domstolskontroll med forvaltningen. Kritikk mot Høyesterett Avslutningsvis tillater jeg meg å rette litt kritikk mot og et ønske til Høyesterett. Høyesterett er vår øverste domstol, og bør ta en lederrolle i domstolene – også utover den som Høyesterett har og tar i sin dømmende virksomhet. Når Høyesteretts høringssvar innledes med «Det er ikke naturlig for Høyesterett å gå inn på alle vurderinger og forslag i utredningen. Vi vil konsentrere våre merknader om forslag som i særlig grad berører Høyesteretts rolle og arbeid», forstår man at teksten blir kort. (…) Er det noen som bør uttrykke sin mening om hele dette spekteret av viktige, rettsstatlige temaer, er det vel nettopp landets øverste domstol? (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndighet, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Svekker barnas rettssikkerhet. Nå må regjeringen lytte til fagfolkene. Å snu domstolsreformen vil svekke rettssikkerheten. De eneste som klamrer seg fast til fortiden er regjeringen og tidligere sorenskrivere som savner sjefsjobben sin, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Sveinung Stensland. Ingunn Foss, stortingsrepresentanter (H). Svekker barnas rettssikkerhet. Nå må regjeringen lytte til fagfolkene. Å snu domstolsreformen vil svekke rettssikkerheten. De eneste som klamrer seg fast til fortiden er regjeringen og tidligere sorenskrivere som savner sjefsjobben sin, skriver kronikkforfatterne. blind reverseringsmani er ikke noe nytt. Men hvor er ansvarligheten i Arbeiderpartiet? Barneombudet er ikke alene om å advare mot reverseringen. NRK kan fortelle at barneombud Inga Bejer Engh frykter for en reversering av domstolsreformen. Hun mener en reversering vil kunne svekke rettssikkerheten til barn. Det er en tilbakemelding regjeringen bør ta på ramme alvor. Jeg sliter med å se hvem som skulle være bedre til å gjøre en slik vurdering, enn en tidligere dommer som nå er ombud for å ivareta barnas beste. Og barneombudet er ikke alene om å advare mot den reverseringen. Det finnes i det hele tatt ingen faglige råd som tilsier at det vil være klokt å gå tilbake til den gamle strukturen av domstolene. (nrk.no 4.11.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Politi og statsadvokater ber regjeringen holde seg unna domstolene.

(Anm: Politi og statsadvokater ber regjeringen holde seg unna domstolene. Økokrim-sjef Pål Lønseth og flere statsadvokater sier de trenger tid og penger til å arbeide med andre ting enn reform. De ber regjeringen droppe sine planer. – La nå denne reformen virke en tid slik at vi ser om det er faglig fornuftig å fortsette denne reformen eller fornuftig å reversere den, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til NRK. I mai i år ble antall tingretter kraftig redusert, fra 60 til 23. Reformen kom etter rapporter med skarp kritikk av domstolenes saksbehandlingstid og effektivitet. Regjeringen har i Hurdalsplattformen erklært at de ønsker å reversere domstolsreformen. (…) – Reverseringsmani – Hele den tredje statsmakt advarer, og nå i tillegg påtalemyndigheten. Det er ingen igjen som kan forsvare denne reverseringen, sier Sveinung Stensland, til NRK. Han fortsetter: – Nå må det snart ringe en bjelle for Senterpartiet og justisministeren. Med denne reverseringsmanien i Senterpartiet virker det som de er helt blinde for fakta og realiteten i saken, sier Stensland. (nrk.no 6.11.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. (- Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp.)

(Anm: Advokatstreik: Rettsstat i krise. Likhet for loven burde være en fanesak for Støres regjering. Hvis den nye regjeringen ikke hever salærsatsene for offentlige forsvarere, går advokatene til streik mot Høyesterett. Det er ikke første gang du hører forsvarsadvokater ta i bruk skarpe virkemidler. I årevis har de stått på barrikadene for å sikre reell likhet for loven. Tidligere har de gått til boikott av fengslingsmøter og protestert på plenen utenfor Stortinget. Nå ser de seg nødt til å gå enda mer drastisk til verks. Aksjonen tar sikte på å ramme landets øverste domstol ved at advokatene nekter å beramme nye straffesaker. Da vil behandlingen av straffesaker i Høyesterett etter hvert stoppe opp. Den forrige regjeringens vegring mot å betale det en liberal rettsstat faktisk koster, er for så vidt ikke et dramatisk linjeskifte fra tidligere regimer, men utviklingen har tilspisset seg de seinere åra når det gjelder fri rettshjelp. Situasjonen nærmer seg bristepunktet for hva som lenger er forsvarlig; noen vil si det punktet for lengst har passert og truer prinsippet om likhet for loven. (dagbladet.no 28.10.2021).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett?

(Anm: Tomas Midttun Tobiassen. Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett? Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: legalitetsprinsippet (straffeprosess) Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Prinsippet er fastslått i Grunnlovens §§ 96 og 97 og dessuten lovfestet i straffeloven § 14. (no.wikipedia.org).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Advokatforeningen vil ha egen politikk for rettsstaten. Stadig økt siling av anker, en fri rettshjelpsordning som mange mener er en vits og manglende domstolskontroll med forvaltningen er eksempler på at rettstaten trenger vedlikehold, mener Advokatforeningen.

(Anm: Advokatforeningen vil ha egen politikk for rettsstaten. Stadig økt siling av anker, en fri rettshjelpsordning som mange mener er en vits og manglende domstolskontroll med forvaltningen er eksempler på at rettstaten trenger vedlikehold, mener Advokatforeningen. - Norge behøver en rettsstatspolitikk - ikke bare en justispolitikk - der enkeltdelene i justissektoren sees i sammenheng, sa Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas da han avholdt foreningens årstale torsdag. - Tiden er inne for å utarbeide en tilstandsrapport over den norske rettsstaten, der vedlikeholdsbehovet blir grundig analysert. Stortinget må kreve en rettsstatsmelding, sa Wessel-Aas. Det er 17. gang Advokatforeningen holder en årstale. Målet med talen er å rette fokus mot rettspolitiske eller justisfaglige temaer som advokater mener er viktige for samfunnet. Vanligvis avholdes årstalen i et større arrangement der politikere, advokater, dommere, justismyndigheter, journalister og andre fagpersoner samles. Men på grunn av Covid 19-pandemien, ble årstalen for første gang avholdt digitalt. (advokatbladet.no 27.10.2021).)

- Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten.

(Anm: Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten. At minstemann fra et småbruk på Jæren skulle bli en av landets fremste jurister, var på ingen måte opplagt. Høyesterettsdommer Matningsdal har en historie å fortelle. (rett24.no 23.1.2021).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Ber Høyesterett ta lederrolle i domstolene. Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener landets øverste domstol har pålagt seg for snevre rammer for sitt eget engasjement. (- Men Høyesteretts høringssvar til den 372 sider lange utredningen - som i tillegg til uavhengighet omhandler temaene digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle - er ikke like imponerende, mener Wessel-Aas.)

(Anm: Ber Høyesterett ta lederrolle i domstolene. Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener landets øverste domstol har pålagt seg for snevre rammer for sitt eget engasjement. Justitiarius Toril Marie Øie er uenig. I en kommentar om rettsstaten og domstolene, som stod på trykk i siste utgave av Advokatbladet, retter Jon Wessel-Aas blikket mot Høyesterett, og mot domstolens høringssvar til Domstolkommisjonenens andre delrapport (NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt - domstolene i endring). Advokatforeningens leder roser Domstolkommisjonen for å ha gjort et grundig og godt arbeid; spesielt for å styrke og verne domstolens uavhengighet. Men Høyesteretts høringssvar til den 372 sider lange utredningen - som i tillegg til uavhengighet omhandler temaene digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle - er ikke like imponerende, mener Wessel-Aas. (advokatbladet.no 3.6.2021).)  

- Justitiarius Toril Marie Øie.

(Anm: Justitiarius Toril Marie Øie. Toril Marie Øie tiltrådte som høyesterettsjustitiarius i mars 2016. Hun er den 20. justitiarius i Høyesteretts 200 års virketid og den første kvinnen som har dette embetet. Justitiarius Øie er født i Oslo i 1960. Hun tok juridisk embetseksamen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1986. (domstol.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Ankesaker avvist etter lovendring: Advokatforeningen bekymret for rettssikkerheten. (- Eidsivating lagmannsrett på Hamar hadde lavest henvisningsprosent i 2020. 27,4 prosent av sakene ble tatt inn til ankebehandling.)

(Anm: Ankesaker avvist etter lovendring: Advokatforeningen bekymret for rettssikkerheten. En lovendring har gjort at færre ankesaker slippes gjennom hos lagmannsrettene. Av sakene som ville ha fått automatisk ankebehandling tidligere, avvises nå hver tredje. Eidsivating lagmannsrett på Hamar hadde lavest henvisningsprosent i 2020. 27,4 prosent av sakene ble tatt inn til ankebehandling. (…) Hvis utvalget avviser anken, kan en dom dermed bli rettskraftig etter bare én runde i retten. Domstolsadministrasjonen har nå ferdigstilt sin statistikk for 2020. Den viser at det kom inn 2656 ankekrav i fjor, en nedgang på rundt 200 fra årene før. (nrk.no 15.2.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dette er et skrik om hjelp. (- Kloden snakker ikke samme språk som politikerne eller rettssystemet.)

(Anm: Iris van Brunschot (21), medlem av Natur og Ungdom og Naturvernstudentene. Dette er et skrik om hjelp. Da staten ble frikjent av Oslo tingrett i klimasøksmålet i januar 2018, skrev jeg et Si ;D-innlegg der jeg forklarte at søksmålet ikke bare var et «stunt» eller «rop om oppmerksomhet». Da den samme dommen falt i lagmannsretten i januar 2020, spurte jeg om Norge var villig til å høre på Nederland, som hadde blitt dømt i Høyesterett til å kutte klimagassutslipp. 22. desember 2020 tapte vi i Høyesterett. Nå vil jeg ikke lenger forklare eller spørre. Jeg vil skrike. Gjør meg sint Høyesterett mener det er lite rettssystemet kan gjøre når Stortinget først har gitt tillatelse for utvinning av olje. Dommer Borgar Høgetveit Berg sier at det ikke er snakk om «grov tilsidesetting av Grunnloven». Dette skuffer meg. Og gjør meg sint. (aftenposten.no 10.1.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. (- Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten?)

(Anm: Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen, Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten? MÅ HA EN PLAN: Befolkningens tillit, institusjonenes legitimitet og politikernes troverdighet er verdier som utfordres når rettsstaten feiler. Vi kan ikke la rettsstaten utvikle seg uten innsikt i dagens svakheter, og uten en plan for framtidige utfordringer, skriver Jon Wesse-Aas. I 2020 har vi sett det rettsstatlige lagspillet i full sving. Regjering, storting, domstoler, akademia og sivilsamfunn har gjort en solid innsats og fylt sine roller i møte med coronapandemien. Om én aktør har fomlet med ballen, har de andre stort sett plukket den opp – slik rettsstaten skal fungere. (…) En rettsstatspolitikk er å vurdere lovgivningsprosesser og forvaltning for å se om alt fungerer som det skal. Det er å undersøke om domstoler, påtalemyndighet, advokater og medier har godt nok vern for sin uavhengighet, og gode nok arbeidsvilkår. Det er å se om rettsstaten inkluderer alle, eller om noen grupper faller utenfor. En god rettsstatspolitikk vil gjøre landet vårt tryggere, mer demokratisk og mer rettferdig. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: DN mener: Høyesterettsdommerne vil ikke være politikere. Det er fornuftig. (dn.no 7.4.2021).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Kampen for rettsstaten. (- I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten.) (- Det er et godt forslag.)

(Anm: LEDER. Kampen for rettsstaten. Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Tida er moden for at rettsstaten løftes til et sentralt tema i norsk politikk. RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. (…) Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". (…) I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Det er et godt forslag. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- DN mener: Vi trenger ikke vente på noen rettsstatsmelding for å oppgradere ordningen med fri rettshjelp. (- Advokatforeningen ønsker seg en egen stortingsmelding om rettsstaten. Det kan være en god idé.) (- Leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas vil at politikerne skal se alle sider av rettsstaten i sammenheng i en egen stortingsmelding.) (- Tilliten til rettssystemet er avhengig av at det oppfattes som rettferdig, og at borgere faktisk er like for loven, uavhengig av for eksempel hvilken inntekt de måtte ha.)

(Anm: DN mener: Vi trenger ikke vente på noen rettsstatsmelding for å oppgradere ordningen med fri rettshjelp. Advokatforeningen ønsker seg en egen stortingsmelding om rettsstaten. Det kan være en god idé. Leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas vil at politikerne skal se alle sider av rettsstaten i sammenheng i en egen stortingsmelding. (…) Tilliten til rettssystemet er avhengig av at det oppfattes som rettferdig, og at borgere faktisk er like for loven, uavhengig av for eksempel hvilken inntekt de måtte ha. Men den handler også om at rettsprosessene oppfattes som rasjonelle og effektive, og at tid, penger og krefter brukt for å sikre rettssikkerheten er vel anvendte ressurser. Mange av punktene Advokatforeningen fremmer, innebærer potensielt økt tids- og ressursbruk. Det er langt fra sikkert at tilliten til systemet øker proporsjonalt. I sin tur kan dette svekke snarere enn styrke systemets legitimitet. (dn.no 17.12.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- En besatt mann. (– Jeg mener det er så mange feil ved norsk lov og rett at det er helt nifst.)

(Anm: En besatt mann. Advokat Arvid Sjødin (67) skulle ha pensjonert seg for lengst. Men det er to saker han nekter å slippe. – Jeg mener det er så mange feil ved norsk lov og rett at det er helt nifst. Viggo Kristiansens advokat: – Jeg mener det er så mange feil ved norsk lov og rett at det er helt nifst. (aftenposten.no 28.2.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rettsstatens betydning. (- I dette essayet reflekterer forfatteren over rettsstatsbegrepet, som i 2012 kom inn i Grunnloven § 2, og den betydningen det bør få i rettstenkningen. Her beskrives begrepets kjerneinnhold, som er rettsbinding sikret av uavhengige domstoler, og rettsstatens begrunnelse, som i bunn og grunn er sivilisering og trygghet.)

(Anm: Rettsstatens betydning. Sammendrag I dette essayet reflekterer forfatteren over rettsstatsbegrepet, som i 2012 kom inn i Grunnloven § 2, og den betydningen det bør få i rettstenkningen. Her beskrives begrepets kjerneinnhold, som er rettsbinding sikret av uavhengige domstoler, og rettsstatens begrunnelse, som i bunn og grunn er sivilisering og trygghet. Deretter drøftes hvilken betydning rettsstatsbegrepet bør få for domstolene og rettskildelæren. Forfatteren argumenterer for at rettsstaten ikke bare binder politisk maktutøvelse. Den binder også rettslig maktutøvelse – domstolsmakten. Aksepteres dette, styrkes forsvaret av domstolenes uavhengighet. Nøkkelord: domstolenes uavhengighet, legalitetsprinsippet, rettskildelære, rettsskapende virksomhet, rettsstat Lov og Rett 01 / 2021 (Volum 35).)

- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. (- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet.)

(Anm: Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. Flere tusen straffesaker ligger ubehandlet i norske politidistrikter. Arbeidsmengden har ført til at ansatte har varslet Politidirektoratet. Bare i Øst politidistrikt har 6.000 saker ligget urørt i over tre måneder. Over 1.000 har samlet støv i over et år, viser tall NRK har hentet inn. I Vest politidistrikt har 2.748 saker ligget urørt i over tre måneder, mens tallene for Trøndelag og Nordland er henholdsvis 1.993 og 862. Det store arbeidspresset har ført til at ansatte har levert et skriftlig varsel til Politidirektoratet. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Strafferetten er ikke noe som bare angår andre. (- 4. Jeg tør påstå at det er ingen sted forskjellene mellom fattig og rik er større enn i domstolene – også i de sivile sakene.)

(Anm: KATRINE HOLTER, PhD i strafferett, og advokatfullmektig i Advokatfirmaet Sulland. Strafferetten er ikke noe som bare angår andre. Er fordømmelse symptomatisk for vår tidsånd? La 2021 bli annerledes. I året som har gått har jeg, som er strafferettsteoretiker i bunn, for alvor blitt introdusert for den praktiske strafferetten i rollen som forsvarer. Møtet med «virkeligheten» har gitt grobunn for noen refleksjoner ved årsskiftet. Fem betraktninger skal nevnes. 1. Den største overraskelsen har vært hvor mange mennesker med livet på stell, som plutselig snubler inn i straffesystemet. (…) 2. Det er sjokkerende hvor lite lovgiver er villig til å betale av forsvarerbistand til den som begår en straffbar handling. I saker som kan være juridisk komplekse, men som grunnet bevissituasjonen ikke trenger mer enn noen timer i retten, har tiltalte bare krav på 6 timer advokatbistand. (…) NAV-sakene tilhørte ofte denne kategorien. Det sier sitt. (…) 3. Selv om gjerningspersonen oftere enn jeg trodde, er personer med livet på stell, har møtet med det praktiske rettsliv bekreftet at det store flertallet lovbrytere er sårbare mennesker som har fått dårlige kort på hånden fra start. (…) 4. Jeg tør påstå at det er ingen sted forskjellene mellom fattig og rik er større enn i domstolene – også i de sivile sakene. (…) Å øke inntektsgrensen for krav på fri rettshjelp er et enkelt grep som knapt ville syntes på statsbudsjettet. 5. «Det må reageres strengt.» Denne setningen dukker stadig opp både i straffedommer og i medier. Er dette symptomatisk for vår tidsånd? (…) Straffenivået har økt betraktelig det siste tiåret, til tross for at vi som samfunn har gode erfaringer med en human strafferettspleie. (…) La meg avslutte med et sitat fra forsvareren Olav Hestenes (1930–1996): «Vi må fortsatt dømme. Men vi skal ikke fordømme. Vi må heller samle oss i en streben etter å skape et mykere, et varmere samfunn. Og i et slikt samfunn må tilgivelsestanken ha en sentral plass fortsatt.» Det er et vakkert forsett for år 2021. (vg.no 12.1.2021).)

- Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet.

(Anm: Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskingen, herunder ransaking, pågripelse, begjære varetektsfengsling med videre. Påtalemyndigheten avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon. Påtalemyndigheten kan for eksempel ilegge forelegg eller gi påtaleunnlatelse, eller de kan beslutte at det skal reises tiltale for domstolene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til konfliktrådet med siktelse. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem. (- 100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold.)

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Skylder staten 220.000: — Hindrer meg i å anke.

(Anm: Skylder staten 220.000: — Hindrer meg i å anke. Akademikere som har havnet i konflikt med universiteter sitter igjen med høye regninger. Amrei Müller mener det kan skremme ansatte fra å gå til sak mot arbeidsgiver. (khrono.no 11.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (- Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.)

inert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) Høyesterett utøver politisk makt. (…) De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. (…) Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.) (- Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler.) (…) Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett. (Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor blir det aldri noe styr rundt nye høyesterettsdommere i Norge?

(Anm: Hvorfor blir det aldri noe styr rundt nye høyesterettsdommere i Norge? 18. september døde den amerikanske høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg. Om én måned avholdes presidentvalget, og utvelgelsen av hennes arvtager ble plutselig et veldig viktig tema i valgkampen. Uavhengig av det som preger USA akkurat nå, får utnevnelsen av nye høyesterettsdommere i USA alltid mye oppmerksomhet.  Hvorfor skjer ikke det samme i Norge? Vi spør Ragnhild Noer, som har vært dommer i Høyesterett siden 2010. (domstol.no 2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Vil gjøre mer rettspraksis gratis tilgjengelig. (- Saken endte i Høyesterett, som kom til at nettstedet hadde krenket Lovdatas databasevern, gjennom gjenbruk av deres katalog. Nå ønsker imidlertid Peter Frølich (H) og de tre andre regjeringspartiene i Justiskomitéen å plukke opp ballen fra Rettspraksis.no, for å utvide offentligheten rundt rettspraksis.)

(Anm: Vil gjøre mer rettspraksis gratis tilgjengelig. Regjeringspartiene i Justiskomitéen vil bevilge 1,5 millioner til et prosjekt som skal gjøre også underrettspraksis gratis tilgjengelig for publikum. I dag er det kun praksis fra Høyesterett som legges permanent åpent tilgjengelig på nett. Underrettspraksis publiseres i varierende grad på Lovdata, men der fjernes premissene i saker etter barneloven, saker om overgrep, og i lignende sensitive sakstyper. I tillegg lukkes avgjørelsene for ikke-betalende brukere etter ett år. Dette ble gjenstand for mye oppmerksomhet da nettstedet Rettspraksis.no i fjor lanserte en egen database over rettsavgjørelser. Saken endte i Høyesterett, som kom til at nettstedet hadde krenket Lovdatas databasevern, gjennom gjenbruk av deres katalog. Nå ønsker imidlertid Peter Frølich (H) og de tre andre regjeringspartiene i Justiskomitéen å plukke opp ballen fra Rettspraksis.no, for å utvide offentligheten rundt rettspraksis. – I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten, som omtalte nyheten onsdag. (rett24.no 28.1.2021).)

- Tilliten til domstolenes uavhengighet synker i EU. (- I en fersk undersøkelse svarer 33 prosent at de opplever domstolenes uavhengighet i sitt eget hjemland som «dårlig» eller «svært dårlig».)

(Anm: Tilliten til domstolenes uavhengighet synker i EU. I en fersk undersøkelse svarer 33 prosent at de opplever domstolenes uavhengighet i sitt eget hjemland som «dårlig» eller «svært dårlig». Nylig publiserte EU-kommisjonen årets EU Justice Scoreboard, som er en oversikt over effektiviteten, kvaliteten og uavhengigheten til EU-medlemslandenes rettssystemer. (advokatbladet.no 19.8.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).

- Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene.

(Anm: Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene. (…) En undersøkelse blant jusstudenter fra 2014 viser at halvparten mente det fantes en negativ konkurransekultur på studiet. Siden den gangen er kravene til opptak bare blitt strengere. Prestasjonskulturen kan være med å forklare hvorfor oppsiktsvekkende mange jusstudenter har opplevd diskriminering på grunnlag av etnisitet eller religion. (dn.no 23.6.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Fosen-striden: Professor advarer Støre - ber ham si unnskyld.

(Anm: Fosen-striden: Professor advarer Støre - ber ham si unnskyld. Hun er en av landets fremste eksperter på samerett. Hun ber statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lytte til samene – hvis han vil unngå at de fleste andre vindkraftprosjektene i nord stanser opp. – Det tok over 500 dager stengte dører i departementer, før regjeringen forsto at de må handle. Jeg tror en god start nå kan være å innfri kravet om å be om unnskyldning. De er avhengig av å få til en dialog med samene som kan gi en løsning samene på Fosen kan leve med. Husk at det er samene som har vunnet i Høyesterett, sier professor emerita, Kirsti Strøm Bull, ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. (vg.no 2.3.2023).)

- Jusprofessor vil ha fortgang i Fosen-saken: – Skru dem av. (- Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull (77) refser Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokaten for deres befatning med Fosen-utbyggingen.) (- … en stopp av vindturbinene på Fosenhalvøya kan fungere som smøring for å komme frem til løsninger i tråd med Høyesterettsdommen. )

(Anm: Jusprofessor vil ha fortgang i Fosen-saken: – Skru dem av. Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull (77) refser Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokaten for deres befatning med Fosen-utbyggingen. Nå vil hun ha fortgang i saken. Kirsti Strøm Bull, professor emerita ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mener en stopp av vindturbinene på Fosenhalvøya kan fungere som smøring for å komme frem til løsninger i tråd med Høyesterettsdommen. Den fastlåste situasjonen rundt vindmøllene på Fosen er preget av to urikkelige fronter. Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull mener at et menneskerettsbrudd ikke kan avklares med å kjøpe ut de berørte partene. Hun mener at Olje- og energidepartementet og statsråd Terje Aasland har mye å svare for. (dn.no 2.3.2023).)

- Staten hjelper vindkraftindustrien i rettssak om samisk reinsdrifts framtid: GÅR I ALLIANSE MOT SAMENE. (– Er det virkelig statens rolle å kjøre urfolksrettigheter i grøfta? spør en opprørt Leif Arne Jåma.) (- Et dokument Klassekampen har fått tilgang til, viser nå at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten.)

(Anm: Staten hjelper vindkraftindustrien i rettssak om samisk reinsdrifts framtid: GÅR I ALLIANSE MOT SAMENE. SLUTT PÅ BEITE: Storheia Vindpark i Åfjord i Fosen har rasert kritiske vinterbeiter for reinnæringen, konkluderte Frostating Lagmannsrett i juni. Staten frykter dommen vil gjøre det for dyrt å bygge vindkraft og sender Regjeringsadvokaten for å bistå vindkrafta i Høyesterett. TAR SIDE: Reindriftssamer fikk tilkjent 90 millioner i erstatning etter at beitet ble ødelagt av vindkraft. Nå går staten inn i ankesaken – på vindkraftas side. – Er det virkelig statens rolle å kjøre urfolksrettigheter i grøfta? spør en opprørt Leif Arne Jåma. Hans familie er én av seks reindriftsfamilier på Fosen som i årevis har slåss for å holde vindkrafta unna beiteområdene til flokkene. Et dokument Klassekampen har fått tilgang til, viser nå at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten. (klassekampen.no 7.11.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (– En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur.)

(Anm: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (…) I en kronikk i Klassekampen tirsdag, mente rettshistoriker ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde, at regjeringsadvokaten i sin prosedyre fremstilte miljøvernaktivistene nærmest som «fiender av demokratiet». – Et sentralt poeng for staten var at Stortinget nærmest var blitt lurt av Lønning-utvalget til å tro at § 112 var en fortsettelse av den gamle § 110, uten individuelle rettigheter. Det ble fremstilt nærmest som en konspirasjon, der naive politikere endte med å vedta noe de egentlig ikke mener. – Hvilke uttalelser i prosedyren bygger du dette på? – Det er ikke én uttalelse, det er hele det resonnementet han stort sett presenterte, der spørsmålet var hva slags materiell rettighet paragrafen var ment å inneholde, sier Sunde. – I beste fall tvilsomme I et intervju med Morgenbladet i helgen, uttalte Sunde at regjeringsadvokaten i prosedyren sa ting han «bør vite i beste fall er tvilsomme», og at Sejersted «ikke virker å ha tatt inn over seg» at han som regjeringsadvokat har en «forpliktelse overfor et samlet samfunn, ikke bare sin klient». – Mener du regjeringsadvokaten i sin prosedyre anførte at Lønning-utvalget aktivt forsøkte å lure Stortinget? – En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur. Det å fremstille motstandene nesten som fiender av demokratiet, er det vi reagerer på. Staten kan ikke selv bidra til å undergrave demokratisk prosedyrer, sier Sunde. Også på Twitter har det vært kommentarer om statens prosedyre, blant annet fra førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO: (…) For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, og da kanskje særlig del 2 fra dag 5, fra 18:30 og utover (sett av godt med tid...). (rett24.no 20.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren.

(Anm: Peter L. Bernhardt, pensjonert lagdommer. Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren. Postdoktor Silje Aambø Langvatn og professor Jørn Øyrehagen Sundes kritikk av regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett i det såkalte «klimasøksmålet» bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen. Dels er deres synspunkt at det er grenser for hva en regjeringsadvokat kan hevde, eller argumentere med, i retten. Dels hevder de at regjeringsadvokat Sejersted vil ha diskvalifisert seg hvis landet får en annen regjering, der SV og MDG deltar. - Les: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren - For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, særlig femte dag del 2. (rett24.no 23.11.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. (- Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge.) (- Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner.) (- Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis.) (– Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver.)

(Anm: Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge. Våre naboland har til sammenligning miljødomstoler og en egen miljønemnd. – Hadde vi fått et eget system for å behandle miljøsaker ville, det vært en mulighet for staten å vise at dette er et felt som blir tatt på alvor, og at folk blir hørt, sier Marius Nordby. Han er jurist spesialisert i miljørett og fagutvalgsleder for Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) i Norge, og spør hvorfor det som regel koster skjorten å prøve miljøsaker for rettsvesenet. (…) Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis. – Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver. (…)  Mener klimasøksmålet viser problemet Like før jul tapte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten da dommen i det historiske klimasøksmålet falt i Høyesterett. Les mer: Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett Totalt brukte Greenpeace Norge 6,5 millioner på Mener klimasøksmålet viser problemet Like før jul tapte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten da dommen i det historiske klimasøksmålet falt i Høyesterett. Les mer: Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett Totalt brukte Greenpeace Norge 6,5 millioner på advokat­kostnader. I tillegg fikk de 2,5 millioner kroner gjennom kronerulling, og 250.000 kroner gjennom støttebeløp.  DEMOKRATISK PROBLEM: – Det er et demokratisk problem at staten har ubegrenset med ressurser, mens for folk flest vil en slik sak være uoverkommelig, sier leder i Greenpeace Norge Frode Pleym. – Terskelen for å tørre å ta staten til retten har vært høy, selv for oss som store miljøorganisasjoner, fordi det er så dyrt, sier leder Frode Pleym. – Terskelen for å tørre å ta staten til retten har vært høy, selv for oss som store miljøorganisasjoner, fordi det er så dyrt, sier leder Frode Pleym. (nrk.no 14.1.2021).)

- Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Kanskje kunne ulovlig portforbud for hundrevis av psykisk utviklingshemmede vært unngått, skriver Hans Petter Graver. (- Vi bør vurdere å innføre et system med forvaltningsdomstoler for å øke den rettslige kontrollen med forvaltningen.) (- Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler.) (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Kanskje kunne ulovlig portforbud for hundrevis av psykisk utviklingshemmede vært unngått, skriver Hans Petter Graver. Forvaltningsdomstoler kan bedre alles rettssikkerhet. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). Kommisjonen konstaterer at Norge er i en særstilling når det gjelder mulighet for domstolsprøving av forvaltningsavgjørelser. Nesten ingen forvaltningssaker kontrolleres av en domstol om vi sammenligner med land som Sverige, Finland og England. Vi bør vurdere å innføre et system med forvaltningsdomstoler for å øke den rettslige kontrollen med forvaltningen. Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. En bedre forklaring kan være den høye tilliten vi har til myndighetene i Norge. Nav-skandalen og sakene om psykisk utviklingshemmedes isolasjon under pandemien viser at tilliten ikke alltid er berettiget. En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Domstolskommisjonen skriver: «Selv om Norge formelt ikke har forvaltningsdomstoler, har utviklingen de siste tiårene vært at klageinstanser i forvaltningssaker i økende grad organiseres som domstolliknende forvaltningsorganer.» Sammen med Stortingets kontrollorganer utgjør de i praksis den viktigste kontrollen med forvaltningen i dag. Klageinstansene utgjør hovedmodellen Noen eksempler på klagenemnder er Erstatningsnemnda for voldsofre, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Klagenemda for industrielle rettigheter, Markedsrådet, Personvernnemnda, Skatteklagenemnda, Trygderetten og Utlendingsnemnda. De store nemndene, Utlendingsnemnda, Trygderetten og Skatteklagenemnda, står for ca. 90 prosent av alle sakene. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Hvem kontrollerer forvaltningen? DET ER VIKTIG FOR FELLESSKAPET SELV Å HA GODE KONTROLLMEKANISMER FOR Å SIKRE RETTSBUNDET FORVALTNING, SKRIVER KRONIKKFORFATTEREN. (- Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet.)

(Anm: Eivind Smith. Hvem kontrollerer forvaltningen? DET ER VIKTIG FOR FELLESSKAPET SELV Å HA GODE KONTROLLMEKANISMER FOR Å SIKRE RETTSBUNDET FORVALTNING, SKRIVER KRONIKKFORFATTEREN. I praksis spiller domstolene en svært perifer rolle i kontrollen med forvaltningen. Hvert år treffer den offentlige forvaltningen millioner av vedtak. De ansatte gjør stort sett så godt de kan, og vi er stort sett spart for korrupsjon. Derfor er det grunn til å tro at langt de fleste vedtakene lar seg forsvare ut fra lov og rett. Men heller ikke forvaltningen er feilfri, og i alle fall kan det være legitim tvil om vedtakets lovlighet. (aftenposten.no 4.10.2022).)

- SV og Ap vurderer spesialdomstol for Nav-ofrene. (- Regjeringen sier nei.)

(Anm: SV og Ap vurderer spesialdomstol for Nav-ofrene. Ap og SV vurderer en spesialdomstol som kan gi Nav-ofrene økonomisk oppreisning mens de venter på Høyesteretts avklaring. Regjeringen sier nei. (aftenposten.no 24.10.2020).)

- Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen.

(Anm: Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen. Setteriksadvokaten vil nedlegge påstand om frifinnelse i Nav-saken som skal behandles i Høyesterett, etter Efta-domstolens avgjørelse, skriver Rett24. Rettssaken som er plukket ut som «pilot» i komplekset rundt trygdeskandalen, vil få en rask behandling i Høyesterett. Pilotsaken som skal behandles, er fra 2017, og den er den eneste av de rene trygdebedragerisakene som har gått helt til Høyesterett. – Høyesterett har tidligere uttalt at Efta-domstolens tolkning skal tillates stor vekt. Dette er prinsipper påtalemyndigheten må følge, og vi kommer derfor til å legge ned påstand om frifinnelse i denne saken, sier setteriksadvokat Henry John Mæland til Rett24. (aftenposten.no 8.5.2021).)

- Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. (- I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge.) (- Nav: Dekker bare økonomiske tap.) (- Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt».)

(Anm: Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. Regjeringen sier at det ikke er utvist «grov uaktsomhet». 48 ofre for trygdeskandalen har søkt om kompensasjon for stress, samlivsbrudd, psykiske lidelser, tap av samvær med familie utenlands og redusert livskvalitet. Alle har fått avslag. Regjeringen nekter å betale ofrene for trygdeskandalen kompensasjon for ikke-økonomisk tap. I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge. Magne Fladby, leder for innsatsteamet i Nav, sier at de hittil «har fått totalt 48 krav om erstatning av ikke-økonomisk tap.» (…) Nav: Dekker bare økonomiske tap Nav skriver i avslagene at deres ansvar «for uaktsomme feil ansatte har gjort, gjelder bare økonomisk tap.» Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt». Nav konkluderer i alle tilfeller at dette ikke har skjedd: «Feiltolkningen er ikke gjort av enkeltpersoner som har utvist slik grad av skyld (grov uaktsomhet eller forsett) at et personlig ansvar eller et organansvar foreligger. Navs ansatte hverken forsto eller klart måtte forstå at EUs trygdeforordning ble tolket feil i Norge. Det er derfor ikke grunnlag for erstatning fra Nav for skade av ikke-økonomisk art som følge av denne feilen», heter det. – Det er ikke korrekt etter vårt syn. De må ta det fulle ansvaret. Det har de faktisk sagt at de skal gjøre. Erna Solberg sa i nyttårstalen i fjor at alt skulle ordnes opp i, sier Rune Halseth. (…) – Fengselsdømte kan få oppreisning – Er statsråden enig i at ofrene for trygdeskandalen ikke skal få kompensasjon for tort og svie?– Det gis ikke erstatning for ikke-økonomiske tap (oppreisning). Argumentet for å gjøre det på denne måten er likebehandling: Dette er det samme prinsippet som ligger til grunn for andre saker i andre etater hvor det er begått feil, skriver Einan. De som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning – flere titalls personer er feilaktig dømt og har sonet i fengsel- vil kunne ha krav på oppreisning når domstolene har slått fast at det har skjedd uberettiget straffeforfølgning. De vil dessuten ha krav på erstatning etter reglene i straffeprosessloven. (aftenposten.no 28.1.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- «Et tilbud jeg skulle ønske vi ikke trengte». Dessverre blir for mange i vårt land utsatt for vold eller overgrep fra noen de er glade i. (- Så hvordan når vi de som trenger hjelp? Hvordan forhindrer vi vold og overgrep?) (- Kampen mot vold og overgrep har høyeste prioritet for regjeringen.)

(Anm: Erna Solberg, statsminster. «Et tilbud jeg skulle ønske vi ikke trengte». Dessverre blir for mange i vårt land utsatt for vold eller overgrep fra noen de er glade i. - Dette er et tilbud jeg skulle ønske at vi ikke trengte, sa jeg da jeg offisielt åpnet VO-linjens chattetjeneste denne uken. Men dessverre blir for mange i vårt land utsatt for vold eller overgrep fra noen de er glade i. Så hvordan når vi de som trenger hjelp? Hvordan forhindrer vi vold og overgrep? Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem og kan føre til tap av liv. Hele èn av fire drap i Norge er partnerdrap. Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge og stanse dette. Kampen mot vold og overgrep har høyeste prioritet for regjeringen. I disse dager ferdigstilles en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. (tv2.no 20.6.2021).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Dagens sivilprosess er uegnet for mange forvaltningssaker. (- Gjennom årene har vi dessuten fått et femtitalls «nemnder» som avgjør klager, vedtar bruk av tvang eller sanksjoner som etter grunnloven ikke regnes som straff mv.) (- At dagens sivilprosess er fullstendig uegnet for mange forvaltningssaker, er langt viktigere.) (- Er justisvesenet villig til å gjøre noe med dette?)

(Anm: Dagens sivilprosess er uegnet for mange forvaltningssaker. Debatten om tingrettsstrukturen går visst mot klimaks under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021. Mange elementer er omstridte. Forholdene til statlige «nemnder» for tvisteløsning og klagesaksbehandling, bør ikke brukes som argument. Domstolkommisjonen legger frem noen korte, men interessante synspunkter på domstolenes rolle i kontrollen med forvaltningen (NOU 2020:11 kap. 7). De tallene den legger frem, bidrar til å belyse domstolenes perifere rolle, både i absolutte tall og hvis vi sammenligner med andre land. (…) Gjennom årene har vi dessuten fått et femtitalls «nemnder» som avgjør klager, vedtar bruk av tvang eller sanksjoner som etter grunnloven ikke regnes som straff mv. Det er tale om en nokså heterogen gruppe, der flere (derunder skatteklagenemnda) er under utvikling. (…) At dagens sivilprosess er fullstendig uegnet for mange forvaltningssaker, er langt viktigere. Er justisvesenet villig til å gjøre noe med dette? (rett24.no 13.11.2020).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les også: Trygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør. (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. (- NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget.) (- Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra.) (- Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett.) (- Sakkyndige uenige.)

(Anm: Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. Ellen Martein (49) kjemper for erstatning etter ulykken på jobben for ti år siden. Hun er ikke alene. Tall fra Lovdata viser at nær 500 saker har versert i rettssystemet i årevis. (…) Livet endra seg totalt. Nå sitter hun i rullestol store deler av dagen. – Det er fordi jeg bruker så mye energi på å komme meg fra a til b. Dessuten har jeg behov for å hvile nakken og høyre arm og venstre bein, forklarer hun. (…) NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget. Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra. Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett. (…) Sakkyndige uenige På begge sider er det i denne rettsinstansen oppnevnt flere sakkyndige enn i tingretten, der Martein tapte. Gjensidige har engasjert to spesialister i medisin, Ellen Martein har tre. (nrk.no 17.11.2020).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- I Norge er rettssalen en fremmed fugl. (- Lavest i Europa.) (- I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng.) (- Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. (- Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.) (- Særdomstoler kan være lurt.) (- Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten.) (- Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. I Norge er rettssalen en fremmed fugl. Saksøker vi hverandre for lite her til lands? Amerikansk film og TV er full av rettssaler. (…) Det er likevel et spørsmål om ikke domstolenes rolle i norsk samfunnsliv er for liten. (…) I hvert fall når det gjelder én av domstolenes viktigste oppgaver: å kontrollere staten. Borgernes beste garanti mot offentlig urett er muligheten for å prøve saken for helt uavhengige domstoler. Denne garantien tas bemerkelsesverdig sjelden i bruk. (…) Lavest i Europa I Norge er det rundt 0,4 søksmål mot forvaltningen pr. 1000 innbyggere. Tallet er ekstremt lavt i europeisk sammenheng. Tilsvarende tall for Sverige er ti, for England og Wales åtte. Det viser tall Domstolskommisjonen nylig har offentliggjort.  «Nesten uansett hvilket perspektiv som anlegges, synes Norge å skille seg ut når det gjelder grad av domstolskontroll av forvaltningen», skriver kommisjonen i sin utredning, som kom i forrige uke. (…) Trygdeskandalen viste riktignok at heller ikke domstolene klarte å oppdage EØS-rettens betydning i trygdesaker. Heller ikke domstolene er ufeilbarlige. Men de er de beste vi har. (…) Særdomstoler kan være lurt Sverige har en egen særdomstol for saker mellom private og myndighetene, Forvaltningsrätten. (…) På bare ti år er gjennomsnittskostnaden for å ta en sak til retten nær doblet (målt i faste kroner). Fri rettshjelp er det svært få som kvalifiserer for. Det er i de aller fleste tilfeller bra at konflikter løses på lavest mulig nivå. Men det er også en fordel om domstolenes kontroll av hva myndighetene driver med, er reell. Kanskje saksøker vi ikke hverandre for lite i Norge. Men staten kunne godt ha fått prøvd seg i retten litt oftere. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda.

(Anm: Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda. Det svekker tilliten til barnevernet, hevder eksperter, som krever lovendring. OPPRØRENDE: Oslo tingretts ferske frifinnelse av en leder i barnevernet skaper bølger. Eksperter krever lovendring. - Dette svekker tilliten til et system som allerede sliter med tilliten hos mange, sier 1. nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité, Tage Pettersen (H), til Dagbladet. Tirsdag skrev Dagbladet at en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Tingretten fastslår at lederens e-postkorrespondanse med barnevernspedagog Pia Monclair i samme barnevernstjeneste var egnet til å påvirke hennes forklaring for fylkesnemnda, hvor hun skulle vitne om en familie i en barnevernssak. Likevel falt tingretten ned på at den tiltalte barnevernslederen må frifinnes. (dagbladet.no 31.1.2022).)

- Barnevernsleder frifunnet: -Helt utrolig. En leder i barnevernet, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. (- Like før barnevernspedagog Pia Monclair i Alna barnevernstjeneste skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, mottok hun e-post fra en leder i barnevernstjenesten som hun oppfattet som en instruks om å lyve.) (- Frifunnet.) (- Likevel faller tingretten ned på at tiltalte må frifinnes. Dette henger sammen med at fylkesnemnda ikke er en domstol, men et domstolsliknende forvaltningsorgan.) (- «Retten mener at handlingen ikke er omfattet av straffeloven § 157, fordi Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ikke er omfattet av begrepet «rettsvesenet» i bestemmelsen», heter det.)

(Anm: Barnevernsleder frifunnet: -Helt utrolig. En leder i barnevernet, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Det får fageksperter til å reagere kraftig. - Tingretten har med denne dommen etablert lovlige lovløse tilstander for offentlig ansatte i fylkesnemndene, sier mangeårig barnevernsadvokat Rikke Arnesen i FAM Advokat til Dagbladet. Hun mener likevel tingrettens vurderinger kan være riktige, og at saken har avdekket et «hull» i lovverket. (…) Arnesen er ikke alene om å reagere kraftig på den ferske frifinnelsen av en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet. Bakgrunnen for tiltalen var det som skjedde da en barnevernssak sto for fylkesnemnda seinsommeren 2020. (…) Like før barnevernspedagog Pia Monclair i Alna barnevernstjeneste skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, mottok hun e-post fra en leder i barnevernstjenesten som hun oppfattet som en instruks om å lyve. (…) Straffesak Monclair lot seg imidlertid ikke påvirke til å endre sin forklaring for fylkesnemnda. Barnevernssaken kulminerte i februar i fjor med en knusende dom i Oslo tingrett, hvor barnevernstjenesten fikk skarp kritikk for å ha holdt to barn atskilt fra sine foreldre i flere år. I behandlingen av barnevernssaken, har først fylkesnemnda og seinere tingretten kritisert barnevernslederens framferd overfor Monclair. (…) «Vurdert isolert framstår e-postene som oppfordringer til Monclair om å endre forklaring», påpekte Oslo tingrett. Det ble reist straffesak mot barnevernslederen i Alna bydel etter politianmeldelse fra foreldrene i barnevernssaken. Også i den ferske dommen i straffesaken, slår Oslo tingrett fast at «det er klart at Xs (tiltaltes) handlinger er egnet til å påvirke Monclairs forklaring» og at «e-posten synes å ha lite annet formål enn å påvirke hva Monclair skulle si til fylkesnemnda i sin forklaring». (dagbladet.no 25.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Inntekts­grensene for fri rettshjelp må økes nå. (- Vi mottar årlig 6000 henvendelser fra folk som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen.)

(Anm: Av Jenny Klem jusstudent og medarbeider i Jussbuss. Inntekts­grensene for fri rettshjelp må økes nå. Fredag hadde Aftenposten en leder med overskriften «Fri rettshjelp er en vits». Etter dagens ordning har ikke uføretrygdede på minstesats krav på støtte til rettshjelp. Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justisdepartementet skriver i en replikk onsdag at å øke inntektsgrensen er en for enkel løsning på et komplisert problem. Juss-Buss mener likevel det haster å øke inntektsgrensene. Vi mottar årlig 6000 henvendelser fra folk som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Det er ikke rettsstaten Norge verdig å overlate til studenter og andre frivillige å sikre at borgerne kan hevde sine rettigheter. I 2017 var kun 9 prosent av den voksne befolkningen i Norge omfattet av rettshjelpsordningen. Til sammenligning hadde 49 prosent av Danmarks befolkning og 43 prosent av Sveriges befolkning krav på støtte. Norske politikere overser disse forskjellene. Juss-Buss er også for en helhetlig rettshjelpsreform, men det må ikke brukes som et argument mot å oppjustere inntektsgrensene nå. Regjeringen må prioritere at flere får tilgang til rettsapparatet. I Norge skal det være rettssikkerhet for alle. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- For enkelt om fri rettshjelp! Ifølge Aftenpostens leder 23. oktober treffer ikke dagens ordning med fri rettshjelp. Det foreslås at inntektsgrensen bør heves. At ordningen har svakheter, er det enighet om. Men å flytte grensen er en for enkel løsning på et komplisert problem.

(Anm: Lars Jacob Hiim statssekretær Justis- og beredskapsdepartementet (H). For enkelt om fri rettshjelp! Ifølge Aftenpostens leder 23. oktober treffer ikke dagens ordning med fri rettshjelp. Det foreslås at inntektsgrensen bør heves. At ordningen har svakheter, er det enighet om. Men å flytte grensen er en for enkel løsning på et komplisert problem. Ifølge Granavolden-plattformen skal regjeringen sikre den enkeltes krav på rettssikkerhet, rettferdighet og likhet for loven. Det er viktig at de mest sårbare i samfunnet har tilgang på rettshjelp, og regjeringen ønsker å vurdere rettshjelpsutvalgets arbeid med en reell styrking av rettshjelpsordningene. I dag brukes rundt 600 millioner kroner i året på fri rettshjelp. Problemene med dagens rettshjelpsordning må løses ved å se de ulike problemstillingene i sammenheng. Ikke ved å øke inntektsgrensen uten andre endringer. Rettshjelpsordningen fortjener en større gjennomgang, og derfor satte regjeringen ned rettshjelpsutvalget i 2018. Utvalgets utredning er nå på høring. De uendrede inntektsgrensene for ordningen med fri rettshjelp er en utfordring. Det er også en utfordring at inntektsgrensene ikke er graderte. Styrkeforholdet mellom to parter som økonomisk sett står forholdsvis likt, men som er på hver sin side av inntektsgrensen, kan bli skjevt. Dette problemet kan bli forsterket om en hever inntektsgrensene uten at det ses på andre endringer. En annen utfordring er at rettshjelpsordningen ikke legger tilstrekkelig til rette for at saker kan løses før de kommer til domstolen. Det er også indikasjoner på at ordningen i noen sakstyper kan virke prosessdrivende. Utfordringene løses derfor ikke med en enkel forskriftsendring. Vi ønsker en god ordning som fungerer for den enkelte og for samfunnet. Dette vil vi se på når høringen er ferdig. (aftenposten.no 28.10.2020).)

- Domstolkommisjonen foreslår virkemidler for raskere behandling av rettssaker. En anke bør være en kontroll av tingrettens behandling og ikke en full ny runde, er ett av forslagene i Domstolkommisjonens utredning.  

(Anm: Yngve Svendsen, sorenskriver og leder av Domstolkommisjonen. Domstolkommisjonen foreslår virkemidler for raskere behandling av rettssaker. En anke bør være en kontroll av tingrettens behandling og ikke en full ny runde, er ett av forslagene i Domstolkommisjonens utredning. Domstolene er den tredje statsmakt og utgjør grunnmuren i rettsstaten. I tillegg til å løse tvister og idømme straff, kontrollerer domstolene at forvaltningens vedtak er i tråd med lov og at lover er innenfor rammene av Grunnloven og menneskerettighetene. Grunnmuren i rettsstaten trenger imidlertid jevnlig vedlikehold og forsterkninger. Domstolkommisjonen avslutter torsdag sitt arbeid ved å overlevere en utredning om domstolenes oppgaver og uavhengighet. En delutredning om domstolsstruktur ble levert i fjor. Til sammen gir kommisjonens anbefalinger et godt grunnlag for å styrke rettssikkerheten, bevare høy tillit til domstolene og bedre ressursutnyttelsen. (aftenposten.no 30.9.2020).)

- Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (- Ikke imøtegå enhver uriktig påstand.)

(Anm: Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (…) Ikke imøtegå enhver uriktig påstand Ikke imøtegå enhver uriktig påstand fra psykopaten med full argumentasjon og bevis, selv om alle uriktige påstander må bestrides. Akkurat som psykopaten fremsatte den uriktige påstanden uten bevis, er det nok for deg å tilbakevise påstanden uten særlig argumentasjon eller bevis. Ikke føl deg underlegen psykopaten gjennom å føle at du må forklare deg eller stå til rette for absurde påstander. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Dommere får sparken. (- Domstoler utvides for å vippe flertallet politisk.) (- Nå vil han ta grep for å hindre at det også skjer i Norge.) (- Men også hos oss er det behov for å sikre rettsstaten bedre, sier sorenskriver Oslo tingrett, Yngve Svendsen.) (- Han er leder av kommisjonen som nylig overleverte sin sluttrapport.)

(Anm: Dommere får sparken. Domstoler utvides for å vippe flertallet politisk. Nå vil han ta grep for å hindre at det også skjer i Norge. Høyesterett og norske domstoler må beskyttes mot maktmisbruk fra politikerne. Sporene fra Polen og USA skremmer. Det mener Domstolskommisjonen. Den er nedsatt av regjeringen for å vurdere domstolenes uavhengighet og organisering. – Domstolene er under press i noen europeiske land, eksempelvis Polen og Ungarn. I Norge er det en sterk politisk kultur for å sikre domstolenes uavhengighet. Men også hos oss er det behov for å sikre rettsstaten bedre, sier sorenskriver Oslo tingrett, Yngve Svendsen. Han er leder av kommisjonen som nylig overleverte sin sluttrapport. – Utviklingen i Europa har skapt økt bevissthet om betydningen av å verne domstolene også i Norge mot kortvarige politiske strømninger, sier Svendsen. Kommisjonens foreslår derfor å gi Høyesterett og norske domstoler et vern i Grunnloven. I dag er prinsippet om domstolenes uavhengighet slått fast i Grunnloven. Men arbeidsvilkår, utnevnelser og administrasjon m.m. er regulert i alminnelige lover. Disse kan endres kjapt gjennom et knapt flertall i Stortinget. – Det er behov for å modernisere Grunnlovens bestemmelser om domstolene, og grunnlovfeste noen viktige prinsipper, sier Svendsen. Kommisjonen er opptatt av å verne prinsippet om maktfordeling som ble slått fast i Grunnloven i 1814. Ifølge det har vi tre statsmakter: - Stortinget – Regjeringen – Domstolene Stortinget er lovgivende og bevilgende makt. Regjeringen er den utøvende makt som iverksetter Stortingets vedtak. Domstolene er dømmende makt og dømmer etter lovene Stortinget vedtar. (aftenposten.no 22.10.2020).)

– Absurd lav inntektsgrense dersom man skal få fri rettshjelp. (- Dette kan bety at man tvinges til å føre sin egen sak, uten noen juridisk bistand.) (- I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp.) (- Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag.)

(Anm: – Absurd lav inntektsgrense dersom man skal få fri rettshjelp. Både Advokatforeningen og jusprofessorer er kritiske til dagens vilkår for å få fri rettshjelp. For «Maria» har konsekvensene vært dramatiske. FRASKILT I FLERE ÅR: «Maria» kjempet i over tre år før hun nylig fikk treffe datteren i 30 minutter. Fremdeles venter moren, som har foreldreretten til datteren, på at de igjen skal ha daglig omgang. Det koster å bruke advokat, og ofte er dette en betingelse for at rettssikkerheten til den enkelte part skal bli ivaretatt på en god måte. Men mange har ikke har råd til advokat, og er heller ikke kvalifisert til såkalt fri rettshjelp. Dette kan bety at man tvinges til å føre sin egen sak, uten noen juridisk bistand. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. – For lav inntektsgrense Generalsekretæren i Advokatforeningen er tindrende klar. – Vi synes inntektsgrensen som er satt for å få fri rettshjelp er absurd lav, fastslår Merete Smith. ABSURD LAV: Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen mener inntektsgrensen for fri rettshjelp er alt for lav. Hun mener at det er et rettssikkerhetsmessig problem når personer må føre saker for retten uten advokatbistand. – Rettshjelp er et viktig velferdsgode, og det er problematisk at noen ikke får samme tilgang til profesjonell hjelp, mener Smith. (tv2.no 14.9.2020).)

- Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. (- De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  )

(Anm: Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp. Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité. (tv2.no 14.9.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- CATHRINE OG THOMAS BLE FRATATT BARNA OG KASTET PÅ GLATTCELLE: – Jeg åpnet døra, og plutselig sto det seks sivile politi der.

(Anm: CATHRINE OG THOMAS BLE FRATATT BARNA OG KASTET PÅ GLATTCELLE: – Jeg åpnet døra, og plutselig sto det seks sivile politi der. I tre år satt barna i fosterhjem, før foreldrene beviste sin uskyld og vant dem tilbake. Nå viser en ny rapport at flere «shaken baby»-dommer kan være feil. (tv2.no 6.10.2020).)

- Filleristing, rettssikkerhet og vitenskapelig uenighet. Historien har vist hvor galt det kan gå når medisinske miljøer handler i flokk uten tilstrekkelig faglig grunnlag. (- Det er vårt utgangspunkt for å se nærmere på medisinskfaglige og rettsmedisinske aspekter ved mistanke om filleristing av spedbarn og det faglige grunnlaget for diagnosen filleristet barn (shaken baby syndrome).) (- For mer enn 60 år siden innførte den vestlige verden i regi av helsevesenet en endring av praksis i barnepleien og i rådgivningen til mødre: Heretter skulle spedbarn legges i mageleie når de skulle sove.) (- I dag er det ikke lett å skjønne hva som gjorde at hele den vestlige verdens helsevesen så aktivt deltok i å gjennomføre hans ikke-dokumenterte råd.) (- Årsakssammenhenger kan ikke avgjøres av hvor mange fagpersoner som er enige, men av holdbarheten til vitenskapen som legges til grunn.)

(Anm: Brodal P, Olaisen B, Rogde S. Historien har vist hvor galt det kan gå når medisinske miljøer handler i flokk uten tilstrekkelig faglig grunnlag. Det er vårt utgangspunkt for å se nærmere på medisinskfaglige og rettsmedisinske aspekter ved mistanke om filleristing av spedbarn og det faglige grunnlaget for diagnosen filleristet barn (shaken baby syndrome). For mer enn 60 år siden innførte den vestlige verden i regi av helsevesenet en endring av praksis i barnepleien og i rådgivningen til mødre: Heretter skulle spedbarn legges i mageleie når de skulle sove. Den toneangivende opphavsmannen til dette rådet var den amerikanske barnelegen Benjamin Spock (1903–98), som nøt enorm faglig tillit som barnas talsmann. I sin læreboksutgave av Baby and Child Care fra 1957 ga han råd om mageleie, siden han mente ryggleie ga risiko for kvelning ved oppkast (1). I dag er det ikke lett å skjønne hva som gjorde at hele den vestlige verdens helsevesen så aktivt deltok i å gjennomføre hans ikke-dokumenterte råd. I årene som fulgte, fikk man etter hvert en voldsom økning i forekomsten av plutselig uventet spedbarnsdød, men det skulle ta et par–tre tiår før man klarte å se sammenhengen og nye fem år før man (fra 1990) begynte å endre praksis. I mellomtiden hadde kanskje så mange som 1 000 spedbarn i Norge (2) og kanskje mer enn 60 000 i den vestlige del av verden mistet livet på grunn av denne tragiske feiltakelsen (3). (…) Aktuell sak Rett før jul 2022 falt det en dom i Borgarting lagmannsrett som frikjente en forelder som sto tiltalt for å ha påført sitt barn hjerneskade ved voldsom risting (filleristing). Etter å ha fulgt rettssaken skrev Hege Ulstein i Dagsavisen 21.11.2022: «En ny rettsskandale kan være på vei» og videre at «I retten har den faglige konflikten i Norge kommet svært tydelig fram» (4). (…) Når konklusjoner om mulig årsakssammenheng brukes rettslig, hvor kravet til domfellelse er bevis for skyld ut over enhver rimelig tvil, er det avgjørende at det vises enda større grad av forsiktighet. Årsakssammenhenger kan ikke avgjøres av hvor mange fagpersoner som er enige, men av holdbarheten til vitenskapen som legges til grunn. Tidsskr Nor Legeforen 23.3.2023.)

- Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. (- 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral.)

(Anm: Aslak Syse er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo., Ulf Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Knut Wester er professor emeritus ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett. Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt. 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett opphever filleristingsdom. (- Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn.)

(Anm: Høyesterett opphever filleristingsdom. Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn. Høyesterett behandlet bare anken over lovanvendelsen og domsgrunnene knyttet til tiltaltes subjektive skyld. Høyesterett har kommet til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, men at domsgrunnene var mangelfulle. – Retten skulle ha pekt på bevismomenter som underbygger at tiltalte tok et bevisst standpunkt om å riste sønnen, selv om det skulle føre til at han ble skadd, heter det i avgjørelsen. Lagmannsretten bygget på at tiltalte hadde utvist forsett i form av såkalt dolus eventualis – eventuelt forsett. (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker. Tre medisinske eksperter går igjen i alle 17 filleristingsdommene som en forskningsrapport nå sår tvil om. Alvorlig, mener Advokatforeningen, som krever at Riksadvokaten kommer på banen.

(Anm: Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker. Tre medisinske eksperter går igjen i alle 17 filleristingsdommene som en forskningsrapport nå sår tvil om. Alvorlig, mener Advokatforeningen, som krever at Riksadvokaten kommer på banen. En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004–2015. De har konkludert med at flere foreldre kan ha blitt feilaktig dømt for å ha filleristet barna sine. Mye av grunnen er at de sakkyndige kan ha tatt feil av de medisinske bevisene, ifølge forskerne. De mener hodeskadene til flere av spedbarna kan være medfødt. – Dette er en alvorlig sak, sier advokat Marius Dietrichson til NRK. Dietrichson er leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han er tydelig på at rapporten bør få konsekvenser. (nrk.no 9.10.2020).)

- Slakter ny rapport om filleristing: – Jeg er rystet. En av landets ledende rettsmedisinere kritiserer forskningen som peker på at foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. (- UNDERSØKER SKADER PÅ BARN: Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har undersøkt mange barn her i obduksjonssalen ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo.)

(Anm: Slakter ny rapport om filleristing: – Jeg er rystet. En av landets ledende rettsmedisinere kritiserer forskningen som peker på at foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. Han mener den er ubalansert og faglig svak. En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 saker der foreldrene har vært tiltalt for å ha filleristet barna sine. Forskergruppen sår tvil om bevisene som har blitt brukt, og mener flere kan være feilaktig dømt for barnemishandling.
De mener at det ikke er godt nok grunnlag for å bruke diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome, om hodeskadene til spedbarna.
Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen er kritisk til rapporten. Han ble sjokkert da han leste den for første gang. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fire av ti dommer fikk annet utfall i lagmannsretten: – Det blir litt bingo, sier båteier som vant etter tap i tingretten.

(Anm: Fire av ti dommer fikk annet utfall i lagmannsretten: – Det blir litt bingo, sier båteier som vant etter tap i tingretten. Da en fabrikasjonsfeil ødela båtmotoren til Mike Jostein Jakobsen, måtte han gå to runder i retten for å vinne frem mot produsenten. En fersk undersøkelse viser at han ikke er alene om å få snudd dommen i lagmannsretten. (dn.no 9.8.2020).)

- Nær fire av ti dommer ble endret i Borgarting lagmannsrett. (- Advokatene fant ut at 25 prosent av sakene ble endret og at vinneren i tingretten ble dømt til å betale sakskostnader til motparten.)

(Anm: Nær fire av ti dommer ble endret i Borgarting lagmannsrett. En undersøkelse utført av advokatfirmaet Brækhus viser at kun 61 prosent av tingrettsdommene ble stående uendret etter behandling i Borgarting lagmannsrett. Advokatfirmaet satte på eget initiativ i gang undersøkelsen etter å ha fattet mistanke om at svært mange dommer blir endret, melder Dagens Næringsliv. De så på dommene Borgarting lagmannsrett avsa i sivile saker fra mai 2019 til mai 2020. Advokatene fant ut at 25 prosent av sakene ble endret og at vinneren i tingretten ble dømt til å betale sakskostnader til motparten. Ytterligere 10 prosent av dommene ble endret uten at vinneren ble tilkjent sakskostnader, mens 4 prosent ble delvis endret. – Da er vi på et nivå som er høyere enn jeg hadde trodd, sier advokat Stein E. Hove i Brækhus til DN. Flere advokatfirmaer uttrykker bekymring om funnene. Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett og medlem av domstolenes mediegruppe, trekker fram at flertallet av sakene som blir anket, får samme resultat som i tingretten. – Litt overordnet så ligger en rettssikkerhetsgaranti i at en part kan få prøvd saken sin i en ankeinstans; og at ankeinstansen da kan komme til et annet resultat, sier hun. (©NTB) (rett24.no 11.8.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss 03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016.

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Leder. Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat.

(Anm: Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat. Under denne regjeringen har ordningen vært under vedvarende press. I hvert statsbudsjett har Erna Solbergs regjering foreslått kutt og begrensninger i tilbudet. Det har som regel vært Venstres sure plikt å bruke politisk kapital på å reversere kuttene. Nå sitter Venstre i regjering og dermed er det alvorlig grunn til bekymring når regjeringen i revidert budsjett i praksis innskrenker adgangen til fri rettshjelp for uføretrygdete og lavtlønte som lever på fattigdomsgrensa. (dagbladet.no 22.5.2018).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Innbrudd i et av Borgarting Lagmannsretts rettslokaler – pc med saksrelatert materiale stjålet.

(Anm: Innbrudd i et av Borgarting Lagmannsretts rettslokaler – pc med saksrelatert materiale stjålet. Det har vært innbrudd i et rettslokale Borgarting lagmannsrett leier i Oslo. (…) – Borgarting lagmannsrett vil overfor alle berørte beklage det som har skjedd på det sterkeste, står det i pressemeldingen. Lagmannsretten har politianmeldt saken, og ettergår hvordan det kunne skje. De har engasjert en egen vekter for å sikre adgangskontroll og ordenstjeneste ved avviklingen av rettssaker på hotellet. (dn.no 26.8.2020).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.) (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf. Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge. Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk. Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (forskning.no 27.9.2011) (archive.org).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil verne domstolen mot politiske strømninger. (- Domstolkommisjonen foreslår å endre Grunnloven på flere punkter for å styrke domstolen.)

(Anm: Vil verne domstolen mot politiske strømninger. Domstolkommisjonen foreslår å endre Grunnloven på flere punkter for å styrke domstolens, Domstoladministrasjonen og den enkelte dommers uavhengighet. For ett år siden la sorenskriver og kommisjonsleder Yngve Svendsen frem første delrapport for daværende justisiminister Jøran Kallmyr.  Onsdag 30.september klokken 12 la Domstolkommisjonen frem sin andre delrapport til justisminister Monica Mæland (H). Kommisjonens første delrapport ble lagt frem 1. oktober i fjor, og handlet om domstolstruktur. Rapporten som kommer i morgen handler om domstolens oppgaver, funksjon og rolle. I forkant har kommisjonen publisert sine forslag til grunnlovsendringer på sin egen hjemmeside. «Formålet med delpubliseringen er å legge til rette for at kommisjonens grunnlovsforslag kan fremsettes i inneværende storting», skriver kommisjonen. (advokatbladet.no 29.9.2020).)

 - Fjerna domstolleiar åtvarar mot å gi administrasjonen stemmerett: Ber om mindre domstolsmakt.

(Anm: Fjerna domstolleiar åtvarar mot å gi administrasjonen stemmerett: Ber om mindre domstolsmakt. UT: Leiar for gamle Nordfjord jordskifterett Eivind Helleland har saksøkt staten etter tilsettingsprosessen av domstolleiar for nye Sogn og Fjordane jordskifterett. Han åtvarar mot å gi Domstoladministrasjonen endå meir makt framover. MEKTIG: Domstoladministrasjonen kan få endå større makt framover. Fleire er kritiske. Framover kan Domstoladministrasjonen (DA) få ei endå større rolla når nye domstolleiarar skal tilsettast. (klassekampen.no 20.9.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode. (- Vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor.)

(Anm: Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode. Troikaen med Folkehelseinstituttet, regjeringen og Helsedirektoratet øker omdømmet mest fra 2019 til 2020, viser Ipsos' store omdømmeundersøkelse. Vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor. ØKER MYE: Omdømmet til regjeringen og helsemyndighetene har fått et kraftig løft fra 2019 til 2020, viser Ipsos' omdømmeundersøkelse. Fra venstre: helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 13.10.2020).)

- Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. (- I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. Folks tillit til norske myndigheter økte markant i koronaåret 2020. Størst tillitshopp har regjeringen, mens domstolene og Stortinget satte tillitsrekord. Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie kan smile over at regjeringen fikk høyere tillit i 2020. I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen. Andelen som har ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, økte fra 65 til 85 prosent. Det er det høyeste tallet på 15 år. Stortinget økte fra 76 til 87 prosent og er med det på et historisk høyt nivå i likhet med Forsvaret og flere departementer og institusjoner. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen. (- I sin begrunnelse for å tildele Klaveness prises vises det til hennes kritiske tale på FIFA-kongressen i Doha i vår.) (- Klaveness trakk for øvrig frem advokatrollen under talen.)

(Anm: Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2022 går til fotballpresident Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag. Tidligere Hjort-advokat Lise Klaveness tildeles Rettssikkerhetsprisen Rettssikkerhetsprisen 2022 går til fotballpresident Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Det opplyser Juristforbundet i en pressemelding tirsdag morgen. Klaveness, som i dag er fotballpresident, og Tromsø Idrettslag får prisen for arbeid for å fremme menneskerettighetene innen fotball og idrett generelt, ifølge Juristforbundet. I sin begrunnelse for å tildele Klaveness prises vises det til hennes kritiske tale på FIFA-kongressen i Doha i vår. (…) Klaveness trakk for øvrig frem advokatrollen under talen. (advokatwatch.no 6.9.2022).)

- Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem.

(Anm: Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem. Avhørseksperten Gísli H. Guðjónsson advarte mot justismord i både Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken. 74-åringen er en av verdens mest kjente eksperter på falske tilståelser og avhørsmetoder. Han ble for alvor kjent da vitnemålet hans bidro til at dommen mot Birmingham Six og Guildford Four ble avslørt som justismord i Storbritannia. I begge sakene ble de tiltalte presset og truet til å innrømme lovbrudd de ikke hadde begått. (aftenposten.no 24.10.2022).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

- Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat.

(Anm: - Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat. RENVASKET: Viggo Kristiansen (43) lyktes på sjuende forsøk med å få gjenopptatt saken sin - over et tiår etter at han først prøvde. Den profilerte forsvareren Frode Sulland var i mange år leder for Advokatforeningens forsvarergruppe. Han er nå leder for arbeidsutvalget i foreningens representantskap og medlem av foreningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Etter Riksadvokatens innstilling på frifinnelse av Viggo Kristiansen erklærte han på Facebook at gjenopptakelseskommisjonen «snarest må avvikles», og at ordningen har spilt fallitt. (…) - For vanskelig Sulland mener det er kritikkverdig at samme utreder har skrevet alle utkastene til kommisjonens avgjørelse hver gang Viggo Kristiansen har begjært saken gjenopptatt, som VG har avdekket. Men advokaten understreker at hans mistro strekker seg langt ut over Baneheia-saken. - Baneheia er bare toppen av et isfjell. Det er åpenbart behov for å se nærmere på helheten og funksjonsmåten - ikke bare når det gjelder denne saken, sier han. (dagbladet.no 24.10.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp. Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår». (umv.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. (- Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv.) (- Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. Flere bør få innvilget fri rettshjelp til bruk blant annet i Oslo tinghus. Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv. Uten noen form for juridisk kompetanse er det ikke lett. Hennes rettssikkerhet er dermed ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ordningen med fri rettshjelp skal ivareta folks behov for juridisk hjelp i saker av stor personlig betydning. I mange tilfeller er retten uavhengig av egen inntekt. Dette gjelder for eksempel de fleste barnevernsaker og utlendingssaker. I en rekke andre sakstyper ønsker staten å forbeholde denne retten til folk som ikke kan betale advokat selv. I slike saker er ordningen i praksis en vits. Rettigheten eksisterer kun for en svært liten del av befolkningen. Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert. Fri rettshjelp er en grunnpilar i enhver rettsstat. Fordi vi er like for loven, skal ikke svak økonomi være et hinder for å kreve sin rett. Fellesskapet er ansvarlig for å sikre at slike ordninger er gode nok til at vi ikke får klasseskiller i rettssystemet. Direktørens sønn og den uføres datter skal kunne møte like sterkt i norske rettssaler. Selv om nesten samtlige norske politikere kan tale varmt om slike idealer, mangler de vilje til å finansiere dem. Den frie rettshjelpen er over flere år forsøkt svekket av Solberg-regjeringen. Gode intensjoner om mulighetslikhet, er oversatt til kraftige kuttforslag. Seinest i mai omtalte vi regjeringens mekaniske kutt på 87,1 millioner kroner av bevilgningene til fri rettshjelp. (dagbladet.no 4.10.2018).

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (- Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør.) (- Søksmålet er en forestilling, sa han.) (- Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den.)

(Anm: Anine Kierulf, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter. Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares,» står det i Grunnloven § 112, 1. ledd. Betyr det at enhver har en slik rett – eller at enhver ikke har en slik rett? Det er ett av stridspunktene i Klimasøksmålet. Staten mener ordlyden ikke skal tas på ordet. Saksøkerne, tingretten og lagmannsretten mener den skal det. Hvis § 112 er en rettighetsbestemmelse, gjenstår det ikke helt uvesentlige spørsmålet om den retten enhver har ble brutt da staten delte ut utvinningstillatelser i Barentshavet. Hverken tingretten eller lagmannsretten mente dét. Klimadebatten burde ikke rettsliggjøres gjennom amerikanisert grunnlovsaktivisme, sa regjeringsadvokaten i tingretten. Oversatt fra jussisk betyr dette «fy», «fy», og «fy». Søksmålet er en forestilling, sa han. Forestillingen er nå inne i tredje akt, med et foreløpig dramatisk høydepunkt i forrige ukes prosedyrer. Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt.

(Anm: Lars Audun Bråten, lektor og medieviter. Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt. VIKTIG VAKTBIKKJE: – Faktum er at publikasjonen av Bjørn Olav Jahrs bok endret hele Norges oppfatning av Baneheia-saken, skriver Lars Audun Bråten. (nettavisen.no 22.10.2022).)

- Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. (- De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da?)

(Anm: Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. STØTTESPILLER: Bjørn Olav Jahr er forfatter av bøkene «Drapene i Baneheia» og «Prosessen mot Viggo Kristiansen». Journalist Bjørn Olav Jahr forteller om det årelange arbeidet som til slutt renvasket Viggo Kristiansen for anklagene.  (…) De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da? Altså, foruten at advokatene tapte saken, fikk de mediene enda mer imot seg. «Slutt å fråtse i bedervet advokatmat, Klomsæt og Sjødin», skrev tidligere redaktør i Fædrelandsvennen på kommentatorplass. Jeg tenker at årene 2008 – 2011, da det så tydelig forelå klare argumenter for gjenopptakelse, er de aller mørkeste årene for norsk presse i denne saken. I stedet for å tilnærme seg påstanden om Viggo Kristiansens mulige uskyld, fungerte den fjerde statsmakt som effektive portvoktere for de andre statsmaktene. (nettavisen.no 23.10.2022).)

– JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT.

(Anm: – JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT. (…) Arvid Sjødin har vært fetterens forsvarer siden 90-tallet. Mandag kunne onkelen endelig se en ende på marerittet. En annen mann er nå tiltalt for drapet i 1995. Birgittes foreldre er forberedt på en rettsmaraton, uttalte bistandsadvokat Erik Lea til NTB. Baneheia, en annen av Norges mest omtalte drapssaker, var på terskelen til å bli snudd på hodet. Riksadvokaten skulle komme med sin avgjørelse, og alle mediehusene ville sikre seg å være der når det skjedde. (…) – Jeg er blitt kalt en råtten advokat, som driver med bedervet advokatmat og jeg har blitt skjelt ut i media, sier Sjødin. – Jeg er blitt kalt for en idiot som tar tak i sånne saker. Det er kollegaer som har kalt meg det. (…) Fire ganger har Viggo Kristiansen bedt Gjenopptakelseskommisjonen om å gjenåpne saken. Hver gang har de avvist begjæringen. To ganger har avvisningen blitt klaget på, og avvist igjen. Den femte gangen skulle bli Sjødins siste forsøk, han hadde tenkt å gi seg. (…) Da kommisjonen skulle stemme over begjæringen i fjor, skal det ha vært en vikar til stede. Saken ble bestemt gjenopptatt med én stemme i favør. – Den kommisjonen burde vært lagt ned, for den fungerer ikke, sier Arvid Sjødin. Det har kostet, rent faktisk. To ganger har han solgt huset sitt, sier han, for å få råd til å fortsette. (vg.no 23.10.2022).)

- BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. (- Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig.)

(Anm: BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. KRISTIANSAND (TV 2): Beklagelsene har haglet fra offentlig hold etter frikjennelsen av Viggo Kristiansen (43). Men de som ledet etterforskningen i 2000, ønsker ikke å kommentere saken. I en enebolig utenfor Kristiansand bor tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig. Senest i mars i år sendte han et 36 sider langt brev til Oslo statsadvokatembeter, som på det tidspunktet sto midt i den nye Baneheia-etterforskningen. Der uttrykte han bekymring for at det ikke kom til å bli tatt ut ny tiltale mot Kristiansen. (…) «Velkommen til mobilsvar» I flere år har TV 2 forsøkt å få til et intervju med den opprinnelige etterforskningsledelsen. Men verken kriminalsjef Pedersen, Kripos' etterforskningsleder Asbjørn Hansen eller den tidligere politiavdelingslederen i Kristiansand, Magne Storaker, har ønsket å stille opp. Det samme gjelder aktor i saken, tidligere statsadvokat Edward Dahl.(tv2.no 23.10.2022).)

- En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. (- Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for.)

(Anm: En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. Nå tar tidligere direktør i Rettsmedisinsk institutt et oppgjør med det han kaller en ukultur blant de ansatte. – Det kom som et sjokk. Vi trodde at det ikke ville befinne seg noen prøver der, sier lege Olav Gunnar Ballo til TV 2. I 2010 var han direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). I april det året dukket et avgjørende DNA-bevis opp i en fryser. Bevisene skulle vise seg å bli avgjørende for utviklingen i Baneheia-saken, som denne uken kumulerte i at Riksadvokaten mente at Viggo Kristiansen må frifinnes. Nye analyser av prøvene viser flere spor fra Jan Helge Andersen, blant annet i underlivet på begge ofrene. Det til tross for at han selv har beskrevet at han hadde en tilbaketrukket rolle i drapene og overgrepene. Og enda viktigere: Det er ikke gjort noen funn fra Kristiansen. Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for. Fant svar i fryseboksen I 2010 sa Mevåg at DNA-materiale som ble sikret under Baneheia-saken var destruert. Da Gjenopptakelseskommisjonen ba om en skriftlig bekreftelse på dette, ba Ballo sine kolleger om å gjøre en ny sjekk. I en fryser på seksjonen fant de nesten 200 reagensrør med DNA fra Baneheia-saken. Det er disse prøvene som nå har gitt helt nye svar. Sagt på en annen måte: Hvis ikke Ballo og kollegene hadde funnet de prøvene, ville status i Baneheia-saken vært en helt annen enn den er i dag. – Hvis ingen hadde gjort det, ville han (Kristiansen, red.anm.) jo ikke blitt frikjent. Det biologiske materialet var helt avgjørende for at man skulle komme til den konklusjonen, sier Ballo. (tv2.no 23.10.2022).)

- Splittende utnevnelse. (- Det er en ulykke for USA at utnevnelsene til Høyesterett har blitt så politisk betent.)

(Anm: Leder. Splittende utnevnelse. Det er en ulykke for USA at utnevnelsene til Høyesterett har blitt så politisk betent. Utnevnelsen av Amy Coney Barrett skaper større konflikt i et allerede dypt splittet samfunn. (vg.no 26.10.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Trump hevder valget stjeles - slik forsøker han å bruke domstolene. (- Donald Trump utnevnte nylig Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer.) (- Det er uklart om Barrett vil erklære seg som inhabil i et spørsmål om valgresultatet.)

(Anm: Trump hevder valget stjeles - slik forsøker han å bruke domstolene. Donald Trump hevder «noen» forsøker å stjele valget, og over 300 søksmål om stemmetelling er allerede inne i domstolene. NY: Donald Trump utnevnte nylig Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer. Det er uklart om Barrett vil erklære seg som inhabil i et spørsmål om valgresultatet. (…) Søksmålene florerte allerede før valgdagen i USA. Fra ulike hold har det kommet inn over 300 søksmål i 44 delstater. De har kommet i forbindelse med poststemmer og regler for forhåndsstemming. Over 100 millioner amerikanere forhåndsstemte i år. Det er flere enn noen gang før. Disse utgjør derfor en stor andel av stemmene. (nrk.no 5.11.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tillit til rettsstaten, ikke til at staten har rett. (- Nav-skandalen kan tyde på at vi jurister av og til leser «rettsstat» feil.) (- Vi legger for lite vekt på rett, og for mye på stat.) (- I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil.) (- Ikke bare Nav og departement, men også domstolene, påtalemyndigheten og advokatene sviktet de menneskene som her ble utsatt for alvorlige justisfeil.) (- Det som kan høres ut som et banalt poeng, representerer en viktig innsikt: Kontradiksjon er motoren i rettsstaten.) (- I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene.)

(Anm: Jon Wessel-Aasleder, Advokatforeningen - Merete Smithgeneralsekretær, Advokatforeningen. Tillit til rettsstaten, ikke til at staten har rett. Nav-skandalen kan tyde på at vi jurister av og til leser «rettsstat» feil. Vi legger for lite vekt på rett, og for mye på stat. I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene, skriver innleggsforfatterne. (…) Tillit til staten Dette får oss til å tenke at det også er noe i den norske juridiske tradisjon og rolleforståelse som har ført dyktige fagjurister inn i den blindsonen som granskingsrapporten henter sitt navn fra. Blindsonen består kanskje ikke bare av juridiske profesjoners forhold til EØS, men handler også om vår rolleforståelse og vårt forhold til staten. Har tilliten til staten vokst seg for stor, også blant jurister? Det engelskspråklige begrepet «rule of law» beskriver at staten kun kan styre gjennom allmenngyldige lover – som heller ikke staten er hevet over. «Rettsstat» er vårt norskspråklige synonym, og det skaper helt andre assosiasjoner. Man kan forledes til å tro at rettsstaten er en kvalitet ved staten, og ikke dens begrensning og motmakt. (…) Det som kan høres ut som et banalt poeng, representerer en viktig innsikt: Kontradiksjon er motoren i rettsstaten. Jo flere argumenter og innfallsvinkler som bringes frem i retten, desto bedre virker rettsstaten. Jo flere steiner som blir snudd for å finne hvert tenkelig argument rundt skyld og straff, desto bedre virker den. Jo mindre tillit man har til de påstander som fremmes av motparten, slik at man leter med lys og lykte etter feil og mangler i dem, desto bedre virker den. I en god rettsstat kan man aldri tenke at staten har rett, men lete etter enhver mulighet for at staten tar feil. Slik den gjorde i Nav-sakene. (aftenposten.no 2.9.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet.

(Anm: Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (…) Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. (…) Søksmålet er en forestilling, sa han. (…) Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- De friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no)

(Anm: – Sosiale forskjeller truer rettsstaten. Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Anklages for å ville betale vitner millioner for å endre forklaring.

(Anm: Anklages for å ville betale vitner millioner for å endre forklaring. Bedrageridømte Are Abrahamsen skal ha forsøkt å betale vitner 11 millioner kroner og lokke med bil, leilighet og jobb, ifølge Økokrim. – En misforståelse, svarer Abrahamsen, som benekter alt. Are Abrahamsen ble i fjor vår dømt til fem års fengsel for «kyniske og utspekulerte bedragerier», som det het i dommen fra Oslo tingrett. Retten var ikke i tvil om at Abrahamsen var hovedmannen bak Johnsen Oil og kjente ham skyenldig i en rekke investorbedragerier for 53 millioner kroner. Storparten av pengene er ikke kommet til rette. (…) Tidligere sentrale ansatte i Johnsen Oil forteller at de har fått tilbud om jobb, penger, bil og leilighet mot å endre forklaring. – Jeg ble tilbudt 100.000 kroner for å reise til Finland, sa Steffen Rasmussen da han sist uke vitnet i straffesaken i Oslo. Dansken var ansatt som salgsdirektør i Johnsen Oil i tre-fire år på midten av 2000-tallet. (dn.no 26.10.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. (– Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen.)

(Anm: – Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. – Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen. – Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa utvalgsleder Finn Arnesen under tirsdagens pressekonferanse. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Høyesterett sier nei til å utlevere vevsprøver i Vanvikan-saken. Hensynet til det avdøde barnet taler for utlevering, men lovens ordlyd kan ikke fravikes, skriver Høyesterett. (- Forskningsprosjektet het «Omdannelse og redistribusjon av kjemiske substanser (alkohol, narkotiske stoffer, legemidler) i kroppen etter døden». Disse prøvene har politiet ønsket å undersøke, men NTNU har sagt nei.)

(Anm: Høyesterett sier nei til å utlevere vevsprøver i Vanvikan-saken. Hensynet til det avdøde barnet taler for utlevering, men lovens ordlyd kan ikke fravikes, skriver Høyesterett. I 2013 ble en ett år gammel gutt funnet død i Vanvikan i Nord-Trøndelag. Foreldrene ble siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge, men saken ble senere henlagt på bevisets stilling. I fjor ble saken gjenopptatt av påtalemyndigheten, etter at det var kommet til nye vitneforklaringer. I mellomtiden var imidlertid prøvene som ble tatt under obduksjonen destruert, noe som rutinemessig gjøres etter tre år. Det viste seg deretter at det i forbindelse med obduksjonen også ble tatt prøver til et medisinsk forskningsprosjekt ved NTNU. Forskningsprosjektet het «Omdannelse og redistribusjon av kjemiske substanser (alkohol, narkotiske stoffer, legemidler) i kroppen etter døden». Disse prøvene har politiet ønsket å undersøke, men NTNU har sagt nei. (rett24.no 15.9.2020).)

- Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. (- Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol.)

(Anm: Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. Nav-utvalget mener Høyesterett burde sett EØS-problemet i 2017-saken. Toril Øie svarer at Høyesterett har satt igang et arbeid som vil bli offentliggjort senere. I Nav-rapporten som ble offentliggjort tirsdag, kommenterer utvalget den saken Høyesterett avgjorde i 2017, og som nå er forelagt EFTA-domstolen i forbindelse med gjenopptakelsen. Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol. (rett24.no 5.8.2020).)

- Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil.

(Anm: Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil. Innholdet i regjeringsadvokatens Nav-rådgivning var en het potet i Stortinget i vinter, og førte til omfattende debatt om det statsrettslige forholdet mellom embetet, Regjeringen og Stortinget. Nå har Nav-utvalget gjennomgått RAs involvering i saken, og konklusjonen er at regjeringens husadvokater ikke ga noen råd vedrørende tolkningen av den omstridte artikkel 21 før de faktisk ble spurt, i oktober i fjor. (rett24.no 4.8.2020).)

- Biden hardt ut mot Høyesterett: − Eneste måten å få tilbake retten til abort er å gå til valgurnene.

(Anm: Biden hardt ut mot Høyesterett: − Eneste måten å få tilbake retten til abort er å gå til valgurnene. Etter en tale fredag morgen amerikansk tid signerte president Joe Biden en presidentordre for å beskytte abortretten til amerikanske kvinner. (vg.no 8.7.2022).)

- Tilliten til USAs øverste dommere har stupt. Kalles «junta» etter en rekke omstridte dommer.

(Anm: Tilliten til USAs øverste dommere har stupt. Kalles «junta» etter en rekke omstridte dommer. USAs høyesterett pepres med refs etter et år med flere historiske dommer. En klimadom som skaper politisk uvær, satte punktum før sommerferien. Ketanji Brown Jackson avla torsdag eden om å håndheve USAs grunnlov. Hennes nye sjef, høyesterettsjustitiarius John G. Roberts, ledet seremonien. En kry ektemann, Patrick Jackson, holdt biblene. Ikke minst gjelder det dommen som sier retten til selvbestemt abort ikke er beskyttet av grunnloven. På den siste dagen før ferien leverte dommerne nok en dom som hisset opp USAs liberale venstreside. Den fastslo at EPA – USAs miljøetat – har fått for stor makt til å bremse klimautslipp. (aftenposten.no 2.7.2022).)

- Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død. (- Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som anses som liberal, døde fredag.) (- President Donald Trump har nå muligheten til å utnevne en tredje høyesterettsdommer.)

(Anm: Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død. Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som anses som liberal, døde fredag. President Donald Trump har nå muligheten til å utnevne en tredje høyesterettsdommer. (…) Ville ikke erstattes før valget Kun noen dager før hun gikk bort, dikterte Ginsburg en uttalelse til barnebarnet Clara Spera, der hun oppfordrer Trump til å ikke utnevne noen ny dommer før valget. – Mitt mest brennende ønske er at jeg ikke blir erstattet før en ny president blir tatt i ed, heter det i uttalelsen, som er gjengitt av NPR. I dag sitter det fem dommere som anses som konservative, og fire, blant dem Ginsburg, som anses som liberale. I løpet av sin presidentperiode har Trump allerede utnevnt to dommere som anses som konservative, i Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, har allerede gjort det klart at Senatet vil holde avstemning for en eventuell Trump-kandidat. (dagsavisen.no 19.9.2020).)

- Trump led to nederlag i Høyesterett. (- I valgkampen legger han nå vekt på viktigheten av å vinne høstens valg slik at han kan utnevne flere konservative høyesterettsdommere.)

(Anm: Trump led to nederlag i Høyesterett. President Donald Trump har lidd to viktige nederlag i Høyesterett på under en uke. I valgkampen legger han nå vekt på viktigheten av å vinne høstens valg slik at han kan utnevne flere konservative høyesterettsdommere. (nrk.no 27.6.2020).)

(Anm: USAs høyesterett påførte Trump nederlag i omstridt innvandringssak. «Som haglskudd i ansiktet», mener Trump. USAs president Donald Trump tapte en sak om innvandringspolitikk i landets høyesterett. Trump refser domstolen. (aftenposten.no 28.6.2020).)

- Dommer dømt til fengsel for besittelse av overgrepsmateriale. (- Retten mener forholdet normalt ville gitt sju til åtte måneder fengsel, men at straffen i dette tilfellet bør være ett år. Fra dette trekkes 15 prosent tilståelsesrabatt, slik at totalen blir 10 måneder fengsel. Selv om mannen muligens uansett vil slite noe med å komme på intervju til en eventuell ny dommerstilling, fradømmes mannen også retten til å være dommer for fremtiden.)

(Anm: Dommer dømt til fengsel for besittelse av overgrepsmateriale. Den daværende tingrettsdommeren sa opp jobben ved Oslo tingrett kort tid etter pågripelsen i fjor. Nå er saken pådømt som tilståelsessak. I januar 2019 sendte Domstoladministrasjonen ut en pressemelding om at en dommer ved Oslo tingrett var siktet for «alvorlige straffbare forhold». Siktelsen gikk ut på at dommeren skulle ha skaffet seg tilgang til og/eller vært i besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. – Det har blitt gjennomført ransaking i anledning saken, etterforskingen består blant annet i å gjennomgå beslag, opplyste Kripos. Rett24 omtalte pågripelsen her (…) Retten mener forholdet normalt ville gitt sju til åtte måneder fengsel, men at straffen i dette tilfellet bør være ett år. Fra dette trekkes 15 prosent tilståelsesrabatt, slik at totalen blir 10 måneder fengsel. Selv om mannen muligens uansett vil slite noe med å komme på intervju til en eventuell ny dommerstilling, fradømmes mannen også retten til å være dommer for fremtiden. (rett24..no 27.5.2020).)

- Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. (- Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene.)

(Anm: Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. Tellingen avdekker store forskjeller mellom dommerne. Stipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad har gjennomgått dissensdommer fra Høyesterett i perioden 1996-2016 i saker der staten var part. Skiple og Grendstad er statsvitere ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Diagrammet nedenfor viser stemmegivningen for eller mot statens syn i sivile saker med dissens, og avdekker store forskjeller dommerne imellom: (…) Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene. Det er samtidig vesentlig at det er stor variasjon i hvor mange saker de forskjellige dommerne er representert med i undersøkelsen. Bergljot Webster og Kallerud har i perioden hatt henholdsvis 10 og 11 slike saker, mens Skoghøy har hatt 45. Aller flest har Steinar Tjomsland, med 52. (…) Kallerud: - Skeptisk Dommer Knut H. Kallerud, som kun er representert med 11 saker i undersøkelsen, er kritisk til premisset for undersøkelsen. (rett24.no 30.1.2018).)

- Ekspert om Skoghøy-saken: - Alvorlige anklager.

(Anm: Ekspert om Skoghøy-saken: - Alvorlige anklager. Dommere er embetsmenn, og de har et særlig stillingsvern, forteller jusprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt. HEVDER FORGIFTELSE: Høyesterettsdommer Jens E.A Skoghøy hevder han ble forgiftet.  - Dommere kan bare avskjediges ved dom, når vedkommende viser seg varig uskikket til å utføre sin tjeneste eller når vedkommende ikke lenger har de nødvendige betingelser for å inneha vervet, sier professor Jan Fridthjof Bernt til Dagbladet. (dagbladet.no 15.12.2022).)

- Høyesterett om Skoghøy: – En krevende sak.

(Anm: Høyesterett om Skoghøy: – En krevende sak. Det har vært mye oppmerksomhet rundt høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy etter at han anklaget kona offentlig for å ha forgiftet ham. Skoghøys kone har avvist anklagene. Høyesterett skriver i en uttalelse at saken er krevende. – For Norges Høyesterett er dette en krevende sak, også fordi vi som arbeidsgiver er bundet av taushetsplikten, skriver justitiarius Toril Marie Øie. (…) En dommer kan bare fratas sitt embete eller tas ut av dømmende virksomhet ved suspensjon av Kongen i statsråd eller avskjed ved dom. (aftenposten.no 16.12.2022).)

- Advokattopp om høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy: − Svært uheldige signaler.

(Anm: Advokattopp om høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy: − Svært uheldige signaler. Jon Wessel-Aas, lederen i Advokatforeningen, mener høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy sender svært uheldige signaler når han offentlig anklager sin kone for forgiftning. (vg.no 15.12.2022).)

- Høyesterettsdommeren opptrer som offer, etterforsker, påtalemyndighet og domstol i én og samme sak.

(Anm: Høyesterettsdommeren opptrer som offer, etterforsker, påtalemyndighet og domstol i én og samme sak. (Nordnorsk debatt): Og det er ingen hvem som helst vi snakker om. Det er den meritterte jussprofessoren og høyesterettsdommeren Jens Edvin Andreassen Skoghøy fra Ringvassøy som har inntatt denne høyst betenkelige kvadruppelrollen. (nettavisen.no 19.12.2022).)

- Hevet over kritikk. Istedenfor å opptre som samfunnets vaktbikkje, valgte mediene å være høyesterettsdommer Skoghøys mikrofonstativ.

(Anm: Maryam Iqbal Tahir, jurist og journalist. Hevet over kritikk. Istedenfor å opptre som samfunnets vaktbikkje, valgte mediene å være høyesterettsdommer Skoghøys mikrofonstativ. Hvordan kunne det skje? «Virkeligheten overgår fantasien,» var reaksjonene da høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy for to uker siden anklaget sin kone for å ha forgiftet ham. Dommeren forklarte til mediene at motivet hennes var økonomisk. Selv om Vær Varsom-plakaten tydelig stadfester «samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger», hørte ikke Rett24 og Aftenposten på hennes versjon før saken blir publisert. På daværende tidspunkt sa politiet at det så langt ikke hadde vært grunn til å iverksette etterforskning basert på informasjonen som var innhentet. (…) Medienes ærefrykt i møte med Skoghøy kan dessverre være et symptom på noe større. (aftenposten.no 17.12.2022).)

- Rettsstaten – det er meg. (- Medier har tråkket langt over i Skoghøy-saken, som lukter av klasse-jus lang vei.) (- Hva slags tiltro til rettssystemet han selv sitter på toppen av, er dette?)

(Anm: Rettsstaten – det er meg. Medier har tråkket langt over i Skoghøy-saken, som lukter av klasse-jus lang vei. «Jeg har ikke forsøkt å forgifte mannen min», sier Nataliia Andreassen Skoghøy (41) til VG mandag. «Det er noe han finner på». Dermed tilbakeviser hun Jens Edvin Andreassen Skoghøys (67) påstander til Aftenposten og nettstedet Rett24 forrige uke, om at hans ukrainske kone har forsøkt å forgifte ham over tid med et bedøvelsesmiddel. (…) Selv størrelser som menneskerettsjurist Anine Kierulf benyttet sjansen til å skryte av Skoghøy og reklamere for en podkast-episode med ham fra i fjor. Meldingen er senere fjernet. (…) Faktum er at den identifiserbare personen beskyldt for forgiftningsforsøk ikke kom til orde i saken i Rett24. Dagen etter gjentas øvelsen i Aftenposten. Heller ikke her presenteres hennes side av saken. Dette ser ut som et soleklart brudd på en av Vær varsom plakatens mest sentrale punkter, nemlig 4.14: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Og det holder ikke at personen ikke svarer på henvendelser, spesielt ikke når «bevisene» i saken begrenser seg til en ektefelles påstander. (…) Torsdag morgen skriver redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, et innlegg der han beklager at saken ble trykket uten at redaksjonen hadde gjort nok for å få et tilsvar fra den anklagede kvinnen.Torsdag ettermiddag beklager Aftenposten det samme på sine nettsider. (dn.no 15.12.2022).)

- Høyesterettsdommer i SMS: «Håper Ukraina slettes fra kartet». Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (67) beskylder sin ukrainske kone Nataliia (41) for å ha forgiftet ham.

(Anm: Høyesterettsdommer i SMS: «Håper Ukraina slettes fra kartet». Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (67) beskylder sin ukrainske kone Nataliia (41) for å ha forgiftet ham. I private meldinger skrev han at «Putin er på rett vei til å desatanisere Ukraina» og at han «håper Ukraina slettes fra kartet». HEVDER FORGIFTELSE: Den profilerte høyesterettsdommeren Jens Edvin A. Skoghøy hevder han ble forgiftet. Skoghøy er dommeren i Høyesterett med lengst ansiennitet, og er domstolens stedfortredende leder. Det gjør han rangert som nummer fire etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren. Han har vært i studiepermisjon siden i høst. 18. oktober ble han akuttinnlagt etter å ha fått et illebefinnende, sa han til Rett24 og iTromsø. (dagbladet.no 15.12.2022).)

- Høyesterett: Sykling i kollektivfelt forstyrret trafikken unødig. (– Nå er vi jo egentlig effektivt utestengt fra å bruke kjørebanen, mener han.) (- Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete synes jeg.)

(Anm: Høyesterett: Sykling i kollektivfelt forstyrret trafikken unødig. – En svart dag for syklistene, sier mannen som ble dømt etter å ha syklet i kollektivfeltet. Nå har Høyesterett satt punktum: Han forstyrret trafikken unødig. – Jeg er kjempeskuffa. Det er jo en svart dag for syklister i Norge, sier Grøneng til NRK etter å ha lest dommen. – Nå er vi jo egentlig effektivt utestengt fra å bruke kjørebanen, mener han. Da saken i Høyesterett skulle starte i august, sa han dette: – Denne saken er jo viktig for meg. Jeg blir kriminell. Jeg kan ikke reise inn til USA for eksempel, fordi jeg har sykla. Men at samfunnet skal bruke hundretusenvis av kroner på å finne ut noe som er så enkelt som det her er ganske tullete synes jeg. I dag kom resultatet: Måten han syklet på har forstyrret trafikken «unødig», mener Høyesterett. (nrk.no 4.9.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister? (- Jo visst er det blitt politisk mote å hindre enhver sentralisering. Men de forholdsvis sjokkerte reaksjonene fra dommerstanden og domstolsadministrasjonen i dag er fullt forståelige. Den tredje statsmakt trodde rett og slett for godt om den første.)

(Anm: Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister? Per-Willy Amundsen (Frp) var justisminister 11. august 2017, da Domstolskommisjonen ble oppnevnt. Utvalget ble nedsatt fordi det var «behov for å utrede hvordan domstolene bør organiseres», som det het i pressemeldingen fra Amundsens departement. Frp satt også med justisministeren da utredningen ble levert. Attpåtil hadde partiet fått en plass i selve utvalget også, ved at Carl I. Hagen ble utnevnt som medlem.  Forslaget fra utvalget i fjor var å redusere antall tingretter fra 60 til 22, noe som ble for sterk kost for regjeringen. I februar, med den nyslåtte distriktsministeren til stede, lanserte regjeringen en slags mellomløsning. Ingen fysiske rettssteder skulle nedlegges, men de organisatoriske rettskretsene ble større. Slik kunne antall ledere (sorenskrivere) reduseres og ressursene lettere omdisponeres mellom ulike rettssteder. Men den gang ei. Opposisjonen har bestemt seg for ikke å gjøre noen ting med organiseringen av landets domstoler. Den samme Per-Willy Amundsen mener det «er unødvendig å gjøre endringer i rettskretser for å sikre norske borgeres rettssikkerhet». Nei, for «vi har i dag ingen signaler som tyder på at distriktene ikke ivaretar borgernes rettssikkerhet på en forsvarlig måte», sier Amundsen. (…) Frps snuoperasjon er naturligvis den mest oppsiktsvekkende. Men det er trist at SV nå lyder som Senterparti-kopister ved at de vil «opprettholde de selvstendige domstolene nært der folk bor» og ta «folks bekymring og motstand mot sentralisering på alvor». (…) (aftenposten.no 20.5.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Tingrettsdommer lastet ned overgrepsvideoer av barn i arbeidstiden. (- Mannen har selv tjenestegjort som dommer i over to tiår, og avsagt dommer i flere store straffesaker.)

(Anm: Tingrettsdommer lastet ned overgrepsvideoer av barn i arbeidstiden. I januar i fjor sprakk nyheten om at en kjent tingrettsdommer i Oslo var siktet for å ha skaffet seg tilgang til og vært i besittelse av overgrepsmateriale som viser seksualisert innhold med barn. Nettavisen og en rekke andre medier omtalte nyheten. Den gangen nektet mannen straffskyld. Han søkte avskjed på dagen da han ble oppdaget og fikk dette innvilget. I slutten av mai er det berammet en straffesak mot ham. Den tidligere tingrettsdommeren har valgt å tilstå forholdene han er anklaget for og møter i en såkalt tilståelsessak (se faktaboks under) som er en forenklet behandlingsform og som går raskere. (…) Mannen har selv tjenestegjort som dommer i over to tiår, og avsagt dommer i flere store straffesaker. Han har også vært dommer i overgrepssaker. Da politiet slo til mot mannen ble det beslaglagt ti datalagringsenheter. Her ble det funnet minst 3600 bilder og 1300 filmer som viser seksuelle overgrep mot barn og/eller fremstillinger som seksualiserer barn. På beslagstidspunktet var mesteparten av materialet slettet, går det frem av siktelsen. (nettavisen.no 16.5.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. (- INHABILE FILOSOFER.)

(Anm: Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. VENN: Henrik Syse forsvarer påtroppende oljefondssjef ­Nicolai Tangen i rosende ordelag. De to er nære venner, og Syse har et betalt styreverv i Tangens selskap. HELT ÅPEN: Filosof Henrik Syse er venn av påtroppende oljefondssjef, og har helhjertet forsvart ham mot kritikken de siste dagene. Det gjør han uten betenkeligheter, og han understreker at han sier nøyaktig det han mener. (…) INHABILE FILOSOFER. (…) Klassekampen har vært i ­kontakt med flere andre norske filosofer for å spørre om Syses etiske vurderingsevne som offentlig forsvarer av vennen Tangen, og med lønnet styreverv i selskapet hans samtidig. Ingen har villet uttale seg i avisa. Samtlige har oppgitt at de er bekjente av Syse og derfor inhabile. (klassekampen.no 25.4.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. (- Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU.)

(Anm: PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. Det var fascinerende å se etikkprofessor Henrik Syse i Dagsnytt 18 i går. Han fremsto som overivrig forsvarsadvokat for Nicolai Tangens USA-seminar med inviterte gjester. Det er kanskje ikke så rart, siden den samme Syse er dypt involvert i Tangens skatteparadis-selskaper. Professor Syse, som har skrevet boken, ”Måtehold i grådighetens tid” ble fløyet inn på første klasse som gratisgjest på USA –seminaret. Han sa blant annet i Dagsnytt 18: ”Jeg arbeider med etikk og samfunnsansvar. Mine varsel-lamper pleier å gå på ganske tidlig. Jeg ser etiske problemstillinger der andre ikke ser noen ting”, sa Syse som kalte den påtroppende oljefond-sjefen for ”enestående”. Det som Syse ikke ble konfrontert med i Dagsnytt 18, er det ubehagelige faktum at han sitter som styremedlem i seks av de AKO-selskapene som Tangen har opprettet i skatteparadiset Grand Cayman. NB! OBS! Dagens Næringsliv skriver nå i formiddag at Syse har fått en million kroner i honorarer for å sitte i Tangens Cayman-selskaper. Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU. (Se selskapene Syse styrer sammen med Nicolai Tangen her. Opplysningene er først avdekket av Halvor Fjermeros og Øyvind Andresen, begge fra Kristiansand) (facebook.com 21.4.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Debatt: Klima. (- Erna fører velgerne bak lyset.) (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (…) Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. (…) Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. (…)  Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. (…) Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. (…) Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (dagbladet.no 26.2.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Politi, advokat- og dommere. (- Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge.) (- De norske losjene samler over 18.000 medlemmer.)

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. (– Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar.)

(Anm: Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. To seniorleiligheter i Conrad Hemsens vei på Bygdøy i Oslo er lagt ut for salg gjennom åpne markedsplasser. Men det er ikke hvem som helst som kvalifiserer til å flytte inn. I salgsannonsene spesifiseres det at det kun er personer over 55 år som har vært medlem av Frimurerordenen i minimum fem år som får lov å kjøpe leilighetene. – Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar. (e24.no 19.4.2020).)

- Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. (- En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.) (- SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.) (– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.)

(Anm: Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer. En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området. Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett. – Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner. Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser. SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket. – Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier. – Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han. (nrk.no 23.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakuum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. (- 75 av de 100 største er fra Østlandet.)

(Anm: De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. Det er ikke helt rock ‘n’ roll når advokatbransjens 100 største selskaper rangeres. Men det svinger godt, særlig nedover på listene. Og vi har mye mer i vente. Finansavisen JUS presenterte sin årlige oversikt over landets 100 største advokatfirmaer tidligere i høst. Advokatfirmaenes regnskapstall er offentliggjort igjen, og som vanlig rangert og oppstilt pent i Finansavisen Jus. Og fra toppen av listen strømmer gamle melodier. Riktignok har Schjødts svenskehandel sendt dem én plass opp, mens Arntzens kroniske økonomiske stillstand har sendt dem én plass ned. Og det er det som er å rapportere av bevegelse blant de 17 øverste firmaene. (advokatbladet.no 30.10.2020).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (- Kameraderi i påtalemyndigheten.) (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett. (- Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H).)

(Anm: Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett. Konsekvensene ble ikke kartlagt. Departementet brøt den såkalte «utredningsinstruksen» da den mye omtalte trygdeforordningen ble en del av norsk lov i 2012. Det utredningsarbeidet som ble gjort da EUs trygdeforordning skulle bli en del av norsk rett, får hard medfart av utvalget som har gransket trygdeskandalen. Den som satt med ansvaret den gang, var Aps arbeids- og sosialminister Hanne Bjurstrøm. Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H). (aftenposten.no 5.8.2020).)

- Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. (- Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk.)

(Anm: Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. – Forståelsen av EØS-retten har ikke vært god nok, slår tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fast. Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk. Hun satt som leder for Arbeids- og sosialdepartementet fra 16. desember 2015 til 24. januar 2020. Dermed rammes Høyre-politikeren direkte at den kraftige kritikken fra utvalget som har gransket skandalen. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten.

(Anm: Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten. Politikere og jurister i Arbeids- og sosialdepartementet, Nav, Trygderetten og domstolene. Ingen av dem hadde nok kompetanse eller tok tilstrekkelig hensyn til EØS-reglene. Det er dommen fra utvalget som har gransket saken. (aftenposten.no 4.8.2020).)

– Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje?

(Anm: Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje? De som har gransket skandalen, er ikke nådige. – Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sier leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB. Det er gått nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis kunne ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Saken er blitt omtalt som «en rettsskandale uten sidestykke» i Norge. (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre.

(Anm: Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre. Statsminister Erna Solberg bør gripe inn og fjerne Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy på grunn av inhabilitet. Det foreslår Carl Baudenbacher, tidligere leder av EFTA-domstolen i en e-post til statsministeren. «Jeg er bekymret for sammensetning av granskningsutvalget. Jeg har akkurat fått vite at utvalgsleder professor Finn Arnesen deltok i Høyesteretts behandling av en Nav-sak. Dette er alvorlig». Dette var innholdet i en e-post som forrige uke ble sendt til statsministeren. Avsenderen, Carl Baudenbacher, uttrykte bekymring om to av de seks personene som regjeringen har oppnevnt for å granske trygdeskandalen. Utvalgsleder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens E. Skoghøy. Bakgrunn: Dette må du vite om trygdeskandalen (aftenposten.no 13.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skandalen går tilbake til 1994. Her er én overraskelse og ni andre fakta om siste nytt i Nav-saken. (- Nav kan ikke si nei til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) utelukkende fordi de som mottar slik ytelser, oppholder seg i et annet EU/EØS-land.)

(Anm: Skandalen går tilbake til 1994. Her er én overraskelse og ni andre fakta om siste nytt i Nav-saken. Onsdag kom første rapport fra utvalget som gransker trygdeskandalen. Her er ti spørsmål og svar om hva vi fikk vite. (…) Ja, et enstemmig granskingsutvalg er enig i den juridiske vurderingen som ble foretatt i fjor høst: Nav har vært for strenge. Nav kan ikke si nei til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) utelukkende fordi de som mottar slik ytelser, oppholder seg i et annet EU/EØS-land. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Hvilken Nav-skandale? Rettsusikkerhet er det store problemet | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Bare domstolene kan avgjøre trygdeskandalen. Hvis Høyesterett og Efta-domstolen er uenige, har vi rettsusikkerhet på høyeste nivå. Det er kaos i Nav-skandalen.

(Anm: Hvilken Nav-skandale? Rettsusikkerhet er det store problemet | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Bare domstolene kan avgjøre trygdeskandalen. Hvis Høyesterett og Efta-domstolen er uenige, har vi rettsusikkerhet på høyeste nivå. Det er kaos i Nav-skandalen. I oktober beklaget Nav-direktør Sigrun Vågeng en lang rekke domfellelser for trygdesvindel. Etter trygdeforordningen i EU/EØS skulle det ha vært tillatt å ta sykepenger og arbeidsavklaringspenger med seg ut av Norge. Regjeringen oppnevnte et granskingsutvalg som skal vurdere rettsanvendelsesfeil i domstolenes behandling. I kjølvannet av vurderingen kan en rekke saker bli gjenopptatt for ny domstolsbehandling. 19. februar publiserte det juridiske nettstedet Rett24 en gjennomgang fra tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård. Han hevder at Nav-dommene likevel kan være riktige. I så fall har de domfelte feiret for tidlig, og både Nav og regjeringen har skapt en ny skandale. (aftenposten.no 27.2.2020).)

- Tidligere riksadvokat Busch: – Svært viktig å få en autoritativ avklaring om Nav tar feil eller ikke. (- «Nav har i en årrekke tolket EØS-regelverket feil. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel.») (- Det slo tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch fast.)

(Anm: Tidligere riksadvokat Busch: – Svært viktig å få en autoritativ avklaring om Nav tar feil eller ikke. Det er reist spørsmål om Nav likevel ikke praktiserte reglene feil da en rekke personer ble dømt for trygdesvindel. Tor-Aksel Busch, som var riksadvokat da saken ble kjent, mener det trengs en avklaring «så raskt som mulig». «Nav har i en årrekke tolket EØS-regelverket feil. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel.» Det slo tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch fast da han sammen med tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og Nav-sjef Sigrun Vågeng holdt pressekonferanse om det som raskt fikk navnet Nav-skandalen i oktober i fjor.(aftenposten.no 20.2.2020).)

- Professor: – Navs juridiske begrunnelse for trygdeskandalen holder ikke mål.

(Anm: Professor: – Navs juridiske begrunnelse for trygdeskandalen holder ikke mål. – Regjeringen gjorde feil ved å gå så hardt ut og erklære at det forelå en trygdeskandale og at domstolene har gjort feil, sier Tarjei Bekkedal, professor ved senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. (aftenposten.no 19.2.2020).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status.

(Anm: Betegnelsen ble opprinnelig benyttet om kapusinermunken François Leclerc du Tremblay (1577-1638), som var politisk rådgiver og høyre hånd for Kardinal Richelieu, og arbeidet for Frankrikes deltagelse i trettiårskrigen. Munkene av denne orden bar en grå, eller brun, drakt; derav tilnavnet grå eminense. (…) Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status. Dette kan være en pensjonert professor, en tidligere politikar med godt rykte med videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven.

(Anm: Dagbladet mener: Politiske privilegier overkjører likhet for loven. Hadde fiskeriminister Geir Inge Sivertsen mottatt 120 000 kroner uberettiget som trygdemottaker, hadde han stått i fare for å bli dømt til ubetinget fengsel. Saken viser at politikerne har privilegier som strider mot prinsippet om likhet for loven. FØRSTE DAG PÅ JOBBEN: Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen overtar for Harald T. Nesvik. Nå sliter statsråden med at han har mottatt 120 000 kroner i uberettiget etterlønn som ordfører. De farligste truslene mot demokratiet kommer nesten alltid innenfra. Tilliten til de politiske institusjonene hviler på at politikerne overholder spillereglene, og ikke bruker maktposisjoner til å berike seg selv. Beløpenes størrelse er ikke avgjørende i saker som f. eks. gjelder urettmessige utbetalinger, etterlønn o.l. Det er rettferdighet og likhet for loven som er bunnplanken i slike saker. Et godt kontrollspørsmål er: Hvordan ville NAV reagert på en liknende hendelse? (…) Fikk dobbel lønn og feilinformerte politikere  (dagbladet.no 22.2.2020).)

- Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. (- Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK.) (– Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til.)

(Anm: Røe Isaksen seier han ikkje visste om dobbel løn. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) heva millionløn både som statssekretær og som ordførar i to månader. Sjefen hans, Torbjørn Røe Isaksen (H), kjende ikkje til det. Røe Isaksen og Sivertsen diskuterte aldri om det var riktig at Sivertsen skulle ta imot dobbel løn. (…) Lenvik skulle slå seg saman med tre nabokommunar og ordførarvervet forsvann difor frå 1. januar 2020. – Dette var ei forståing vi kom fram til da han tiltredde. Han skulle få fullføre ordførarjobben. Det syns eg var rimeleg, seier Isaksen til NRK. (…) Diskuterte ikkje dobbel løn– Visste du om at han tok imot dobbel løn? – Nei, det visste eg ikkje. Det snakka vi rett og slett ikkje om, seier Isaksen. – Syns du det var rettferdig at han skulle ta imot to millionløner, begge betalt av skattebetalarane? – Det har eg ingen kommentar til. (nrk.no 21.2020).)

- Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål.

(Anm: Fiskeriminister Sivertsen trakk seg umiddelbart fra styreverv etter DN-spørsmål. Først tre uker etter at Geir Inge Sivertsen ble fiskeriminister, ringte han rundt til flere selskaper for å rydde opp i sine styreverv. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen ringte rundt fredag kveld til ulike selskap han har verv i, for å fratre umiddelbart. (dn.no 19.2.2020).)

- Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. (- Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks).)

(Anm: Selskapet sendte kritisk brev til departementet – statsråden satt i styret. Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) sto fortsatt oppført som styremedlem i Visit Senja Region da selskapet sendte inn en kritisk høringsuttalelse om turistfiske til Sivertsens eget departement. Tross retningslinjene i Håndbok for politisk ledelse om at statsråder ikke må ha styreverv som kan virke hemmende for jobben deres, har nybakt fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) vært registrert med åtte styreverv frem til nylig (se faktaboks). Onsdag skrev Dagens Næringsliv at Sivertsen umiddelbart trakk seg fra styrevervene han satt i, etter at avisen kontaktet han for høre om han tenkte å fortsette å sitte i disse. Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene viser at han offisielt fratrådte alle sine styreverv mandag 17. februar. Før han offisielt trakk seg som styremedlem, sendte Visit Senja Region 16. februar inn en høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om endringer av regler for turistfiske. I en høringsuttalelse søker bedrifter, organisasjoner og andre berørte parter å påvirke politiske beslutninger. Sivertsen opplyser til NRK at han ikke har hatt noen kjennskap til høringsuttalelsen. (nrk.no 21.2020).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? (- Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt.) (- En rettsstat handler om mer enn rettssikkerhet, men uten rettssikkerhet fungerer rettsstaten ikke.) (- NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år.) (- Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene.)

(Anm: Hvor mye rettssikkerhet skal vi ta oss råd til? | Jens Johan Hjort, leder, Advokatforeningen. Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt. Rettssikkerhet høres så enkelt ut, men det er en komplisert og skjør mekanisme. Den minste feil eller lettvinthet i løpet av straffesakskjeden kan føre til at uskyldige mennesker havner i fengsel. Jeg tror vi alle har en god idé om verdien av å leve i et samfunn hvor slikt ikke skjer. Men er vi villige til å betale prisen? (…) Rettssikkerhet koster penger For 2020 har domstolene, vår tredje statsmakt, et budsjett på 2,6 milliarder kroner. Hva får den fjerde statsmakt, altså mediene? NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år. Eller nesten 2,5 ganger mer enn domstolene. (aftenposten.no 13.11.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Er rettssikkerheten i fare? (- Det er blitt så utrolig lett å sparke nedover i samfunnet.) (- Nav-skandalen er det fremste eksempelet.)

(Anm: Er rettssikkerheten i fare? | Kai Eide, styreleder i NOAS. De siste månedene er det kommet frem en rekke saker på utlendingsfeltet som viser hvordan norsk praksis, i en streben etter å være «streng», tar for lett på hensynet til rettssikkerhet. Det er blitt så utrolig lett å sparke nedover i samfunnet. Nav-skandalen er det fremste eksempelet. Den dreier seg ikke «bare» om kollektiv uforstand med hensyn til regelverk og om en slurvete forvaltning. Den stammer også fra politiske holdninger og en jakt på «juksemakere», som nå går ut over rettssikkerheten. (aftenposten.no 13.1.2020).)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. (- Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene.)

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. I ettertid har Aasbrenn også gjort noen undersøkelser rundt salærkravene i Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Undersøkelsen ble først omtalt i torsdagens utgave av Finansavisen, og viser at tendensen er enda sterkere i underinstansene. Aasbrenn forteller til Rett24 at de siste undersøkelsene er langt mindre omfattende enn de som ble gjort for Høyesterett, men at indikasjonen er tydelig. Metoden var å sammenligne nivået på tilkjente sakskostnader i sivile dommer avsagt i henholdsvis 2007 og 2017. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. Et viktig tiltak – utover hensiktsmessige saksbehandlingsregler – er å utforme sakskostnadsregler som kan påvirke kostnadsnivået i ønsket retning. Advokaters salærer utgjør det største kostnadselementet i langt de fleste sakene. Det må derfor vurderes om salærene bør sensureres, og hvem som bør ha myndighet til det. Departementets generelle utgangspunkt er at domstolene i langt større grad enn i dag bør ha en viktig rolle i å styre nivået på sakskostnadene.» I analysen som gjaldt kostnadsveksten for Høyesterett, konkluderte Aasbrenn og Endresen med at verken internasjonaliseringen av jussen, Høyesteretts utvikling som prejudikatsdomstol eller innføringen av saksforberedende møter kunne forklare veksten. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.

(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.

(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- BankID-offer vant frem i Finansklagenemnda. (- Finansklagenemnda mener Entercard må ta tapet etter at en kvinne skal ha blitt utsatt for id-tyveri av sin daværende samboer.)

(Anm: BankID-offer vant frem i Finansklagenemnda. Finansklagenemnda mener Entercard må ta tapet etter at en kvinne skal ha blitt utsatt for id-tyveri av sin daværende samboer. Kvinnens samboer skal ha tatt i bruk hennes BankID-kodebrikke etter at hun selv hadde gått over til å bruke BankID på mobil. (dn.no 12.4.2020).)

- Jusekspert frykter nordmenn blir feilaktig dømt etter bankID-svindel. Ofre for BankID-svindel blir utsatt for «victim blaming» av rettsvesenet, mener jusekspert.

(Anm: Jusekspert frykter nordmenn blir feilaktig dømt etter bankID-svindel. Ofre for BankID-svindel blir utsatt for «victim blaming» av rettsvesenet, mener jusekspert. Før jul omtalte DN en sak der en 45-årig kvinne vant frem mot Bank Norwegian og Komplett Bank i lagmannsretten etter først å ha tapt i tingretten. Dommen er ikke rettskraftig. Kvinnens daværende ektemann hadde i 2015 tatt opp lån i de to bankene uten hennes medvirkning, ved bruk av hennes BankID. Tingretten mente hun kunne holdes ansvarlig for bankens tap fordi ektemannen hadde fått tilgang på hennes kodebrikke, fødselsnummer og personlige kode. Ektefellen ble senere dømt til fengsel for forholdet. For å betjene gjelden som var tatt opp i hennes navn, måtte hun selge boligen. Bankene var ikke villige til å lempe på kravet om tilbakebetaling av gjelden. Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har i en årrekke forsket på bankkunders rettssikkerhet. Hun forsker blant annet på hvordan ofrene for BankID-misbruk blir behandlet i retten. Kjørven tror at mange av dommene som er avsagt i tilsvarende saker, ikke er basert på korrekt jus. (dn.no 11.1.2020).)

- «Victim blaming» oppstår når offeret for en forbrytelse eller en annen urettmessig handling blir holdt helt eller delvis skyld for skadene som har skjedd dem. [1]

(Anm: Victim blaming occurs when the victim of a crime or any wrongful act is held entirely or partially at fault for the harm that befell them.[1] The study of victimology seeks to mitigate the prejudice against victims, and the perception that victims are in any way responsible for the actions of offenders.[2] There is historical and current prejudice against the victims of domestic violence and sex crimes, such as the greater tendency to blame victims of rape than victims of robbery if victims and perpetrators knew each other prior to the commission of the crime.[3] (en.wikipedia.org).)

- Flere kan være uriktig dømt etter vegvesen-feil. (- Riksadvokaten har med øyeblikkelig virkning gitt pålegg om at rapporter og uttalelser hvor Statens vegvesen har benyttet dataverktøyet CrashCube ikke skal brukes som bevis i saker.)

(Anm: Flere kan være uriktig dømt etter vegvesen-feil. ÅLESUND/OSLO (TV 2): Et dataverktøy benyttet av Statens vegvesen kan ha ført til at politi og påtalemyndighet har mottatt rapporter med feilaktig innhold i trafikksaker. Dette innholdet kan ha vært benyttet i behandlingen i flere straffesaker. Riksadvokaten har med øyeblikkelig virkning gitt pålegg om at rapporter og uttalelser hvor Statens vegvesen har benyttet dataverktøyet CrashCube ikke skal brukes som bevis i saker. Dette gjelder fremtidige eller pågående etterforskninger, påtaleavgjørelser eller iretteføring av løpende saker. Det skal ha vært Kripos som oppdaget feilen. Riksadvokaten ble gjort kjent med oppdagelsen 19. desember 2019. (tv2.no 13.1.2020).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. (- Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis.) (- Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning.)

(Anm: Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis. Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning. - Det ble begått en urett mot min sønn som fikk tragiske følger. Jeg opplever at myndighetene ikke er villige til å ta det innover seg, eller å ta ansvar for de feilene som ble begått, sier Knut Røneid til Dagbladet. Det har gått 7,5 år siden sønnen, 18 år gamle Kristoffer Røneid, tok sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkortet for cannabisbruk. Bruken ble avdekket da politiet ransaket familiens hjem. Tidligere i år kom Spesialenheten med kritikk av denne ransakingen, etter å ha fått en klage fra Røneid på sitt bord. De mente at det kunne stilles spørsmål ved politiets mistankegrunnlag for å ransake boligen, men henla saken fordi den var foreldet - altså at fristen for å etterforske den hadde gått ut. Faren, Knut Røneid, bestemte seg derfor for å søke oppreisning gjennom Statens sivilrettsforvaltning, som er underlagt Justisdepartementet. Det er de som har behandlet erstatningskrav fra ofre for ulovlig ransaking, etter at både departementet og Politidirektoratet tidligere i år beklaget for politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Forrige fredag, 25. november, kom svaret: Begge kravene fra Røneid er avvist. Sivilrettsforvaltningen mener tidligere rettspraksis ikke åpner for at man kan søke erstatning på vegne av avdøde familiemedlemmer. De mener heller ikke at Knut Røneid selv har krav på erstatning, fordi hans tap av arbeidsevne ikke knytter seg direkte til politiets etterforskningsmetoder. - Justisministeren sa jo at vi ikke trengte egne ordninger for ofre for ulovlig tvangsmiddelbruk, men regelverket fanger ikke opp den typen tilfeller som vårt. Det er ingen andre som kan tale Kristoffers sak. Jeg føler meg rett og slett lurt, sier Røneid. (dagbladet.no 4.12.2022).)

- Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom.

(Anm: Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom. For seks år siden tok sønnen til Knut Røneid sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkort på grunn av hasjrøyking. Torsdag fastslo Høyesterett at politiet ikke har lov til å inndra førerkort i slike saker. (…) Vil ha beklagelse Etter at sønnen gikk bort har den tidligere politimannen engasjert seg sterkt i rusdebatten. Les: Eks-politi mista sonen: Meiner familien hadde vore fulltalig dersom rusreforma kom før Nå mener han at politiet bør ta kontakt etter torsdagens dom i Høyesterett. (nrk.no 22.10.2021).)

- Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. (- Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig).

(Anm: Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. Høyesteretts edruelighetsdom fra oktober har fått store konsekvenser for en 59 år gammel kvinne som i 2018 røyket cannabis jevnlig. Det er klart etter at Borgarting lagmannsrett i går besluttet å omgjøre sin opprinnelige ankenektelse i saken. (…) Kursendring Men så, i oktober, skjedde en stor kursendring i rettspraksis: Høyesterett slo fast at jevnlig røyking av cannabis ikke nødvendigvis ga grunnlag for å inndra førerkortet. Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig Høyesterett skrev at man som utgangspunkt må legge til grunn at «bruk av cannabis i små mengder inntil tre ganger per måned, ikke alene er tilstrekkelig til å underbygge at brukeren "ikke er edruelig" i vegtrafikklovens forstand». (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg.

(Anm: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg. At det er forbudt å kjøre bil i påvirket tilstand er åpenbart, uansett hvilket rusmiddel det er snakk om. Veitrafikkloven har imidlertid også en bestemmelse som sier at førerkortet kan inndras dersom en person ikke er «edruelig». Det er på det rene at politiet har praktisert en svært mye strengere grense for edruelighet når det gjelder cannabis, enn når det gjelder alkohol. Tirsdag fikk en mann, som etter bevisførselen røyket hasj tre ganger i måneden, medhold i at det ikke var grunnlag få å nekte ham førerkort på grunna av manglende edruelighet. I saken anførte mannen at politiets praksis til nå har ligget utenfor ordlydens rammer, og at bestemmelsen utelukkende skal ivareta trafikksikkerhetshensyn. Det er derfor uten betydning om rusmiddelet er lovlig eller ei. (rett24.no 22.10.2021).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).

- Usikker kjøring og legalisering av rekreasjonsbruk cannabis. (- Analyser av data tyder på at legalisering av rekreasjonsbruka av cannabis i amerikanske jurisdiksjoner kan være forbundet med en liten, men betydelig økning i dødelige motorvognkollisjoner og dødsfall, som, hvis de ekstrapoleres til den kanadiske konteksten, kan resultere i så mange som 308 ekstra kjøredødsfall årlig.)

(Anm: Windle SB et al. Impaired driving and legalization of recreational cannabis. (…) KEY POINTS - Analyses of data suggest that legalization of recreational cannabis in United States jurisdictions may be associated with a small but significant increase in fatal motor vehicle collisions and fatalities, which, if extrapolated to the Canadian context, could result in as many as 308 additional driving fatalities annually. - Efforts to deter cannabis-impaired driving in Canada include the implementation of federal tetrahydrocannabinol driving limits (≥ 2 ng/mL) with associated penalties, the development of measures and tools for the detection of cannabis impairment, and public education about the risks of cannabis-impaired driving. - Health care professionals have an opportunity to educate patients about the safer use of cannabis products, including advising against cannabis use and driving (especially in combination with alcohol), with a suggested wait time of at least 6 hours before driving. CMAJ. 2021 Apr 6;193(14):E481-E485.)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

- Dødelige krasj som involverer marihuana (cannabis) øker etter legalisering: Studie. AAA-studien fokuserer på staten Washington over en 10-års periode.

(Anm: Fatal Crashes Involving Marijuana Increase After Legalization: Study. The AAA study focuses on Washington state over a 10-year period. It goes without saying that operating a vehicle under the influence of anything is a bad idea. That includes your annoying in-laws who think you drive too slow, or your loudmouth friend who always wants you to do a burnout. For this article, influence refers to marijuana and with it becoming legal in more states, AAA Foundation conducted a study to see if it was having a negative effect on drivers. It seems the preliminary answer could be yes. (motor1.com 30.1.2020).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose.

(Anm: Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose. Unge voksne som brukte cannabis hadde mer enn fem ganger så stor risiko for å få forskrevet antipsykotika i tiden etterpå, sammenlignet med de som ikke brukte cannabis, viser ny, norsk studie.I den nye studien har forskerne koblet data fra studien Ung i Norge med data fra Reseptregisteret. – Studien tyder på at det å bruke cannabis øker sannsynligheten for å senere få forskrevet psykofarmaka, sier Eline Rognli, som er hovedforsker bak den nye studien og psykologspesialist og forsker ved Oslo Universitetssykehus. Psykofarmaka er en samlebetegnelse for medisiner som brukes ved psykisk sykdom. (…) Bipolar lidelse og depresjon Forskerne fant også ut at risikoen for å få stemningsstabiliserende medisiner var fem ganger så stor dersom man tidligere hadde brukt cannabis – altså hasj eller marihuana. Slike medisiner brukes ofte ved bipolar lidelse. Cannabisbrukerne hadde dobbelt så stor risiko for å få antidepressiva, sammenlignet med de som ikke hadde brukt cannabis. Brukerne hadde imidlertid ikke økt sannsynlighet for å få medisiner som vanligvis brukes mot angst. Forskerne vet ikke hvor mye cannabis deltakerne i studien har brukt, eller hvor ofte de har tatt det. (forskning.no 15.10.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling.

(Anm: Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling. Frp-nestoren er fornøyd. Frp-nestor Carl I. Hagen har anmeldt en rekke etater og ansvarlige tjenestepersoner til Riksadvokaten i forbindelse med Nav-saken. Nå har Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendt den videre til politiet for behandling. Det viser brev som Dagbladet har fått oversendt fra Riksadvokaten. Hagen er fornøyd. - Riksadvokaten ville ikke gjort dette hvis han mente dette kunne henlegges. Da ville han bare påtegnet at det ikke foreligger noe straffbart forhold. I stedet har han sendt det til rette vedkommende, sier Carl I. Hagen til Dagbladet. (dagbladet.no 29.1.2020).)

- Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. (- Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt.) (- Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt.)

(Anm: Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. Jon Christian Elden støtter Carl I. Hagen som har anmeldt en rekke personer i NAV-skandalen. Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt. Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt. - Jeg skjønner i hvert fall at spørsmålet blir reist og at det er grunn til å etterforske det fordi at NAV som foretak har i alle fall et problem når det i ettertid er blitt kjent at de hadde opplysninger. De satt på disse direktivene,D  de har mange internt som mente at dette var uholdbart og allikevel så valgte de å fremme at på til noe så alvorlig som politianmeldelser av de som hadde en annen oppfatning. (…)  Det kan være innenfor det strafferettslige. Så jeg skjønner godt at spørsmålet er reist. (…) Hva slags straff kan det være snakk om evt. da? ... både det som går tjenestefeil og uriktig anmeldelse (…) (tv2.no Nyhetskanalen 20.12.2019 - 13.00-13.30).)

- Anmelder flere i NAV-skandalen. (- Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten.) (- Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer.) (- «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse.)

(Anm: Anmelder flere i NAV-skandalen. Carl I. Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten. Det melder TV2 torsdag ettermiddag. «Jeg tillater meg å anmelde de ansvarlige for NAV-skandalen og ber om iverksettelse av full etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 av offentlig ansatte personer i NAV, departementer, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og domstolene», skriver tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen i sin anmeldelse av mulige ansvarlige for NAV-skandalen, som var et faktum den 28. oktober i år. Da innrømmet NAV-direktør Sigrun Vågeng og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at NAV har tolket regelverket feil, og urettmessig nektet folk sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger under opphold i andre EØS-land. (…) Usikker Hagen Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer. «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse. «Mye tyder på at det av flere ansatte i det offentlige apparat og også offentlige organer har brutt en eller flere av straffelovens bestemmelser. Derfor denne anmeldelse idet jeg forventer at Setteriksadvokaten iverksetter etterforskning», skriver Hagen i sin anmeldelse. (dagbladet.no 19.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Private lovbrytere må i fengsel, mens de ansvarlige politikerne slipper unna straff.  

(Anm: Private lovbrytere må i fengsel, mens de ansvarlige politikerne slipper unna straff.  Oslo kommune har 250 ganger flere lovbrudd enn Veireno-sjef Jonny Enger, som fikk 120 dager ubetinget fengsel i går. Likhet for loven er et viktig prinsipp - omtrent like viktig som at det følger ansvar med makt og innflytelse. (…) For de fleste virker dette urimelig. Politikerne har riktignok politisk ansvar for sine sektorer, men de risikerer stort sett ikke noe annet enn å miste tillit og bli kastet. Det strafferettslige ansvaret ligger hos direktørene for de ulike kommunale etatene. NRK har innhentet opplysninger fra alle bydelene, og den viser at bydelene i Oslo har totalt 135.596 brudd på arbeidsmiljøloven fra 2016 til september 2019 - altså i en periode hvor byrådsleder Raymond Johansen har styrt på et rødgrønt flertall og en politisk plattform som sa at kommunen skulle «sikre at kommunen har gode nok systemer for oppfølging av arbeidstid». (nettavisen.no 14.2.2020).)

- «Hva har jeg gjort?». Drapstiltalt helseansatt i retten om badetragedien med Alf Johan. (- Helsesekretæren som badet Alf Johan søndag morgen 24. februar står tiltalt for uaktsomt drap med en øvre strafferamme på seks års fengsel.)

(Anm: «Hva har jeg gjort?». Drapstiltalt helseansatt i retten om badetragedien med Alf Johan. DØDE AV GLOHETT BADEVANN: Alf Johan Halvorsen, her på ferietur med familien i 1997, ble omtalt som en veldig godt likt beboer og en gledesspreder da flere med tilknytning til Oserødmyra bofellesskap forklarte seg i Vestfold tingrett tirsdag. (…) TØNSBERG (Dagbladet): - Har du tenkt på at du gjorde noe galt den dagen, spør statsadvokat Marie Gjersøe. - Ja, at jeg ikke kjente på vannet, svarer den tiltalte helsesekretæren. (…) Helsesekretæren som badet Alf Johan søndag morgen 24. februar står tiltalt for uaktsomt drap med en øvre strafferamme på seks års fengsel. Det er en streng og svært uvanlig tiltale i norsk rettssal mot en helseansatts håndtering av pasient. Kvinnen i 30-årene svarte nei på spørsmål om straffskyld til begge tiltalepunktene om uaktsomt drap og om grov uaktsomhet som helsepersonell. (dagbladet.no 23.6.2020).)

- Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. (- Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand.) (- Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen.) (– Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt.) (- Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag.)

(Anm: Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp. Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand. Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen. (…) – Kjerneproblemet er at de som ordningen var ment for, nå faller utenfor. Advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen jobber begge med trygdesaker hos Osloadvokatene. I lys av Nav-skandalen mener de det nå er på høy tid å sette et kritisk søkelys på ordningen fri rettshjelp. – Rettshjelpsordningen skal gi fri rettshjelp til vanskeligstilte, og det er jo flott. Problemet er at inntektsgrensen er så lav at de færreste kan benytte seg av den, sier Wallem. (…) Hun viser til at en enslig uføretrygdet person som mottar minstesats i dag, har for høy inntekt til å motta rettshjelp. – Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt. Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til: – Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag. En person som skal skatte av en inntekt på 247.000 kroner, har ikke råd til advokat. Det sier seg selv. Les også: Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unnaDa inntektsgrensen ble oppjustert til 246.000 kroner i 2009, hadde den ligget på 230.000 helt tilbake til 1997. – På over 20 år har altså inntektsgrensen blitt hevet med bare 16.000 kroner totalt. Eriksen påpeker også at inntektsgrensen for ektefeller eller andre som lever sammen og har felles økonomi, er svært lav. Den totale inntekten kan ikke overstige 369.000 kroner før skatt om man skal fylle vilkåret for rettshjelp. (dagsavisen.no 18.11.2019).)

- Høyre lover økte inntektsgrenser for fri rettshjelp. (- Grensen for å få fri rettshjelp har vært så lav at det i praksis ikke har vært mulig for særlig mange å benytte ordningen.)

(Anm: Høyre lover økte inntektsgrenser for fri rettshjelp. Grensen for å få fri rettshjelp har vært så lav at det i praksis ikke har vært mulig for særlig mange å benytte ordningen. Nå lover Høyre å heve taket. Juridisk talsperson Peter Frølich vil jobbe for at inntektsgrensene for fri rettshjelp blir hevet. Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har stått uforandret siden 2009. I dag tjener selv uføretrygdede på minstesats for mye til å søke ordningen dersom de skulle få behov for juridisk bistand, en skjevhet som advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen påpekte før jul i Dagsavisen. Nå lover juridisk talsperson Peter Frølich i Høyre at satsene skal heves, og det fort. – Det er uholdbart at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har blitt oppjustert siden 2009. Det har tatt unødvendig lang tid å lage nye regler. Vi skal nå få fortgang i dette arbeidet, sier Frølich til Dagsavisen. (aftenposten.no 15.2.2020).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

- Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. (- Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2.) (- Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2.)

(Anm: Riksadvokaten bes rydde opp i saker der flyktninger er dømt for å ha brukt falske papirer. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flyktningkonvensjonen feil. Det kan ha sendt like mange personer i fengsel som Nav-saken, mener jurister. Mange flyktninger som kom til Norge før 2014 med falske papirer, ble senere dømt for dokumentfalsk. Sakene endte ofte med 45 dagers ubetinget fengsel. I 2014 slo Høyesterett fast at den norske praksisen rundt å straffeforfølge flyktninger som kom til Norge med falske dokumenter og ikke «straks» opplyste om dette, var i strid med flyktningkonvensjonen. Men Riksadvokaten instruerte ikke politi og påtalemyndighet om å ta tak i saker der personer allerede hadde sonet fengselsstraffer på grunn av den norske feiltolkningen, melder TV 2. (…) Ingen vet hvor mange flyktninger som har fått en uriktig dom, og ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselsstraffer. –Når vi ser Nav-sakene nå og at man går tilbake og ser på tidligere straffesaker, så skulle man også den gangen tenkt at vi må rette opp feil som er begått. Når rettsstaten gjør feil, må rettsstaten også rette opp de feilene, sier jussprofessor Terje Einarsen til TV 2. Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere saken før de har behandlet brevet fra ICJ Norge og sier at dette vil ta noe tid.(nettavisen.no 10.12.2019).)

- Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil.

(Anm: Rania (37) uskyldig dømt og fengslet fordi norske myndigheter gjorde feil. I 2014 slo Høyesterett fast at Norge tolket flytkningkonvensjonen feil. Det kan har sendt like mange personer i fengsel som NAV-saken, mener jurister. Men ingen tok kontakt med dem som hadde sonet uriktige fengselstraffer. – Jeg følte meg veldig skamfull. Det var den første dagen jeg kom til et nytt land, og jeg tenkte at jeg endelig var i fred. Og så ble jeg regnet som en kriminell, sier Rania Matramawi (37). I 2012 kom hun til Norge som asylsøker fra Syria. Matramawi var en del av opposisjonen i hjemlandet og flyktet fordi hun fryktet for sin egen sikkerhet, forteller hun. (tv2.no 10.12.2019).)

- Regjeringen vil kunne ta statsborgerskapet fra folk som truer landet – uten å gå via domstol.

(Anm: Regjeringen vil kunne ta statsborgerskapet fra folk som truer landet – uten å gå via domstol. Regjeringen vil gjøre det mulig å ta statsborgerskapet til personer som truer landet, uten først å gå via domstol. Et lovforslag ble fredag lagt fram av regjeringen i statsråd. I dag må man først bli straffedømt for å miste statsborgerskapet. – Dette gir norske myndigheter muligheten til å ta statsborgerskapet fra personer som utgjør en fare for grunnleggende nasjonale interesser. For eksempel fordi de har planer om og potensial til å begå terror. Dette er et tiltak for å forebygge terrorangrep i Norge og utlandet, forteller statsminister Erna Solberg (H) til Nettavisen.  Etter forslaget er det i første instans justisdepartementet som skal avgjøre om en person skal fratas statsborgerskapet, i tråd med prosedyre i øvrige sikkerhetssaker etter statsborgerloven og utlendingsloven. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Krekars familie: – Rettshøringen var en parodi.

(Anm: Krekars familie: – Rettshøringen var en parodi. En domstol i Italia avviste i går mulla Krekars anke av terrordommen på 12 års fengsel. Ankesaken ble avgjort på en dag. Krekar snudde ryggen til domstolen da han ikke fikk forklare seg slik han ønsket. (nrk.no 11.7.2020).)

- Krekar fikk ikke medhold i ankesaken. Terrordømte mulla Krekar har anket den 12 år lange dommen mot ham. Fredag tapte han ankesaken i Italia.

(Anm: Krekar fikk ikke medhold i ankesaken. Terrordømte mulla Krekar har anket den 12 år lange dommen mot ham. Fredag tapte han ankesaken i Italia. Saken vil nå trolig gå til den italienske høyesteretten, skriver TV 2, som først meldte om utviklingen. (…) Meling: Bekrefter justismordet Saken går nå trolig til italiensk høyesterett, skriver TV 2. Krekars italienske forsvarer, advokat Vittorio Plati, mener at det ikke eksisterer bevis for at Krekar har deltatt i et terrornettverk. Aktoratet står imidlertid fast ved dommen gitt. De mener det er klare bevis for at 63-åringen er leder og grunnlegger av Rawti Shax, som europeiske politimyndigheter mener han har styrt fra sin celle i Kongsvinger fengsel. (dagbladet.no 10.7.2020).)

- Ankesaken mot mulla Krekar starter fredag – Meling tror ikke på snarlig løsning. (- IKKE KONTAKT: Brynjar Meling sier han ikke har hatt kontakt med mulla Krekar siden mars.)

(Anm: Ankesaken mot mulla Krekar starter fredag – Meling tror ikke på snarlig løsning. Fredag starter ankesaken mot mulla Krekar i byen Bolzano i Nord-Italia etter at han i 2019 ble dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. ANKESAK: Ankesaken mot mulla Krekar, som er dømt for terrorplanlegging, starter fredag i Bolzano i Nord-Italia. (…) – Dette kan ta mange år. Forutsetningene i beslutningsbegjæringen er kun egnet til å vise norske domstolers og Justisdepartementets manglende kunnskap om italiensk straffesystem, sier advokaten. (nrk.no 2.7.2020).)

- Justisminister Mæland: – Endelig vedtatt at Krekar skal utleveres til Italia. (- Der fortalte hun at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist av Kongen i statsråd.) (– Var statsminister Erna Solberg med på å behandle denne saken i dag? – Hun var ikke med på det vedtaket og advokat Meling har fått oversendt listen over hvem som var til stedet i statsråd i dag.) (- Hvis du vil ha den så kan jeg si at det var Trine Skei Grande, Kjell Ingolf Ropstad, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke-Jensen, Nikolai Astrup, Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad, Henrik Aasheim og Tina Bru, svarer Mæland.) (- Jeg har fått min habilitet grundig vurdert av lovavdelinger og er ikke inhabil.) (- Det er ikke slik at inhabilitet smitter.)

(Anm: Justisminister Mæland: – Endelig vedtatt at Krekar skal utleveres til Italia. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist. – Dette er en skammens dag for Norge, svarer forsvarer Brynjar Meling. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holdt klokken 13.30 en digital pressekonferanse. Der fortalte hun at mulla Krekars klage om utlevering til Italia er avvist av Kongen i statsråd. – Dette er et vedtak som er endelig. Et endelig utleveringsvedtak skal i utgangspunktet effektueres så raskt som mulig. Det er på vanlig måte norsk og italiensk politi som sørger for at utleveringsvedtaket iverksettes, sier Mæland. Må vente på grunn av koronaviruset KOM MED BESLUTNINGEN: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) holdt den digital pressekonferanse fredag. Mæland sier at regjeringen er klar over at situasjonen i Italia nå er vanskelig på grunn av koronaviruset. – Av hensyn til situasjonen i Italia, vil norske og italienske myndigheter avvente effektueringen. Effektueringen vil skje så raskt det lar seg gjøre, sier Mæland. – Var statsminister Erna Solberg med på å behandle denne saken i dag? – Hun var ikke med på det vedtaket og advokat Meling har fått oversendt listen over hvem som var til stedet i statsråd i dag. Hvis du vil ha den så kan jeg si at det var Trine Skei Grande, Kjell Ingolf Ropstad, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen, Frank Bakke-Jensen, Nikolai Astrup, Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad, Henrik Aasheim og Tina Bru, svarer Mæland. – Meling og Krekar har ment at resten av regjeringen også var inhabil hvis Erna Solberg var det. Er det gjort noen vurderinger av det? – Ja, det er det gjort en vurdering av og vi har kommet til at det ikke er tilfellet. Det er slik at Erna Solberg erklærte seg inhabil og har ikke deltatt i behandlingen. Jeg har fått min habilitet grundig vurdert av lovavdelinger og er ikke inhabil. Det er ikke slik at inhabilitet smitter. (nrk.no 13.3.2020).)

- Krekar overført til høysikkerhetsfengsel.

(Anm: Krekar overført til høysikkerhetsfengsel. Mulla Krekar har blitt flyttet til det beryktede høysikkerhetsfengselet Badu 'e Carros på Sardinia. Det sier Krekars italienske advokat til TV 2. (tv2.no 30.6.2020).)

- Krekars advokat har ikke hørt fra ham etter utsendelsen.

(Anm: Krekars advokat har ikke hørt fra ham etter utsendelsen. Advokat Brynjar Meling er bekymret for mulla Krekar. Etter at Krekar ble utlevert til Italia, har verken advokaten eller familien hørt fra ham. (tv2.no 12.4.2020).)

- DEBATT: Krekar og rettssikkerhet. Et politisk spill i Krekar-saken? (- Det er grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, en politisk dimensjon i utleveringssaken, skriver Lars Gule.) (-Derfor er det grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, at en politisk dimensjon – ikke minst Frp's hatforhold til mulla Krekar – sammen med formaljus, kan føre til utlevering av mannen.) (- Til videre rettsforfølgelse i Italia på et bevisgrunnlag PST mener er uholdbart.) (- Det er ikke betryggende for rettssikkerheten.)

(Anm: Av Lars Gule, førsteamanuensisDEBATT: Krekar og rettssikkerhet. Et politisk spill i Krekar-saken? Det er grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, en politisk dimensjon i utleveringssaken, skriver Lars Gule. - Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. (- Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld. Mulla Krekar er varetektsfengslet fordi PST/påtalemyndigheten mener det er «skjellig grunn» til å mistenke ham for å være involvert i et terrorforbund (jf. § 133 i straffeloven). Denne mistanken er knyttet til at mulla Krekar er dømt til 12 års fengsel for et liknende forhold, terrorplanlegging, i Italia. (…) Det er neppe slik at noen i vår regjering har gitt PST ordre om å pågripe mulla Krekar for å utlevere ham til Italia. Det er ikke slik systemet fungerer. Men det massive presset som en del politikere har utøvd gjennom uttalelser i offentligheten, det intense arbeidet som er gjort for å finne muligheter til utvisning av mulla Krekar, samt prestisje, er faktorer som virker på mange måter. De virker også på og i PST. Derfor er det grunn til å frykte, gitt det vi i dag vet, at en politisk dimensjon – ikke minst Frp's hatforhold til mulla Krekar – sammen med formaljus, kan føre til utlevering av mannen. Til videre rettsforfølgelse i Italia på et bevisgrunnlag PST mener er uholdbart. Det er ikke betryggende for rettssikkerheten. (dagbladet.no 26.3.2020).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. (- Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld.)

(Anm: Mulla Krekar: Raser etter kakefest. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling mener Frps kakefest bekrefter det politiske spillet bak utleveringen. KAKEFEST: Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr feiret utleveringen av Mulla Krekar med kake. Torsdag morgen ble mulla Krekar hentet i fengselet og utlevert til Italia. Dette feiret Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr med en kake, som var dekorert med norsk og italiensk flagg. I tillegg sto det «God tur, Krekar». «Dette er en gledens dag! Endelig er Norge kvitt terroristen mulla Krekar! Det må feires», skrev Listhaug på Facebook. «Endelig er Krekar ute av landet. Han kommer heller aldri tilbake, med mindre utvisningsvedtaket oppheves. Det er det absolutt ingen grunn til», skrev Kallmyr på Twitter. (…) Raser Det falt ikke i god jord hos Krekars forsvarer, Brynjar Meling. - Jeg registrerer at den tidligere justisministeren feirer med kake. Det sier litt om hvilket politisk spill som har foregått. Jeg er veldig takknemlig for at de går ut og feirer på denne måten fordi det bekrefter det politiske spillet som vil få betydning for denne sakens etterspill. - Særlig når Jøran Kallmyr sier at de var klar over at Krekar skulle bli sendt til Italia før de gikk ut av regjering, sa Meling i NRK-programmet «Dagsnytt 18» torsdag kveld. (…) I opptakene fra Kongsvinger fengsel framgår det at Krekar vil brenne det norske flagg, grunnloven og så Stortinget. Bestrider Krekar bestrider en rekke av det som er referert til i samtalene. Det var PST som installerte avlyttingsutstyret i besøksrommet på bestilling fra Italia. Opptakene ble deretter sendt til Italia. Krekar mener oversettelsene fra kurdisk er unøyaktige og tatt ut av sammenheng. I går mente han også at PST og italienske myndigheter kan ha blandet han og broren på opptakene. (dagbladet.no 26.3.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Frp-topper feirer Krekar-utsendelse med kake. (- Politikerne forsynte seg av en kake dekorert med et norsk og et italiensk flagg og med påskriften «God tur, Krekar», skriver NRK.) (– Vi sier bare god tur og håper han aldri kommer tilbake, sier Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug.) (- Også Høyre-politikeren Anniken Hauglie jubler over utsendelsen.)

(Anm: Frp-topper feirer Krekar-utsendelse med kake. Mulla Krekar ble torsdag utlevert til Italia. Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr inviterte til kakefest på Stortinget. Politikerne forsynte seg av en kake dekorert med et norsk og et italiensk flagg og med påskriften «God tur, Krekar», skriver NRK. – Vi sier bare god tur og håper han aldri kommer tilbake, sier Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug. Les også: Forsvarer Brynjar Meling etter Krekar-utlevering: En skammens dagFlere Frp-politikere deltok på kakefesten, ifølge NRK. Også Høyre-politikeren Anniken Hauglie jubler over utsendelsen. På sin Facebook-side skriver den tidligere arbeids- og sosialministeren «Endelig! mulla Krekar har vært vedtatt utvist fra Norge i flere år fordi han er en fare for rikets sikkerhet, Italia har bedt om å få ham utlevert, i dag ble han sendt ut av landet. Bra Monica Mæland.» (dagsavisen.no 26.3.2020).)

- Utlevert i ekspressfart. Regjeringen var så ivrig etter å bli kvitt mullaen at PST fikk klarsignal til å gjøre det som var nødvendig for å få ham ut av landet. Det er et åpent spørsmål hvem som tar regningen. (- Etter utleverings-regelverket er det normalt det landet som ber om å få en person utlevert som selv skal stå for transporten. Det var også signalet da justisdepartementet besluttet utlevering i februar, da het det at italienske myndigheter selv skulle sende et fangefly som kunne frakte ham ut.) (- På Stortinget feiret Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet med kake i ettermiddag, med et fulltallig pressekorps til stede. Det må likevel være et paradoks for partiet som gikk til valg på at Krekar skulle sendes ut. Etter sju år ved makten og like mange justisministere var det til slutt en Høyre-statsråd som signerte utleveringsordren.)

(Anm: Utlevert i ekspressfart. Regjeringen var så ivrig etter å bli kvitt mullaen at PST fikk klarsignal til å gjøre det som var nødvendig for å få ham ut av landet. Det er et åpent spørsmål hvem som tar regningen. I god tid før soloppgang i dag morges ble mulla Krekar vekket på cella i Oslo fengsel. Han fikk beskjed om å gjøre seg klar til avreise, og like etter ble han hentet av sivilt politi og plassert i en bil. Målet var Gardermoen, der et fly stod klart for å hente mullaen. Allerede klokken åtte var flyet i luften med kurs for Roma, der det landet litt før klokken elleve. Deretter skal han ha blitt overlatt til italiensk politi og overført til et fengsel. Flyet landet på Gardermoen igjen allerede i 14-tiden. (…) Etter utleverings-regelverket er det normalt det landet som ber om å få en person utlevert som selv skal stå for transporten. Det var også signalet da justisdepartementet besluttet utlevering i februar, da het det at italienske myndigheter selv skulle sende et fangefly som kunne frakte ham ut. (...) På Stortinget feiret Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet med kake i ettermiddag, med et fulltallig pressekorps til stede. Det må likevel være et paradoks for partiet som gikk til valg på at Krekar skulle sendes ut. Etter sju år ved makten og like mange justisministere var det til slutt en Høyre-statsråd som signerte utleveringsordren. (nrk.no 26.3.2020).)

- Krekar med bismak. Mulla Krekar er omsider ute av Norge. Torsdag ble han utlevert til Italia, hvor han er dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. (- Advokat Brynjar Meling fikk «beviset», som han burde ha vært foruten, servert på sølvfat.) (- Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr bør ha vond smak i munnen.)

(Anm: Krekar med bismak. Mulla Krekar er omsider ute av Norge. Torsdag ble han utlevert til Italia, hvor han er dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging. Mullaen har riktignok anket dommen, men norske domstoler har likevel gitt klarsignal for utlevering til Italia. Nå vil han være i italiensk varetekt inntil ankeprosessen i Italia er over og det foreligger en endelig dom. (…) Post fra Sylvi Listhaug (Frp) sin Instagram-konto. (…) Problemet er bare at Fremskrittspartiet i årevis har forsøkt å slå politisk mynt på Krekar-saken. Frp-leder Siv Jensen lovet at Krekar skulle være ute av landet så fort Frp kom inn i regjeringskontorene. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort, selv med sju justisministere fra Frp på like mange år. Når nå Frp er ute av regjering, er plutselig Krekar ute av landet. Les også: Mulla Krekars familie: – Han ble brutalt frarøvet oss av den norske stat(…) I iveren etter billig politisk markering, med NRK på slep, ble prinsippet om maktfordeling mellom regjeringen, Stortinget og domstolene plutselig glemt. Advokat Brynjar Meling fikk «beviset», som han burde ha vært foruten, servert på sølvfat. Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr bør ha vond smak i munnen. (dagsavisen.no 29.3.2020).)

- Krekar utlevert til Italia: Meling krever svar på hvem som betalte.

(Anm: Krekar utlevert til Italia: Meling krever svar på hvem som betalte. Mulla Krekar er sendt ut av Norge, bekrefter justisminister Monica Mæland. Krekars forsvarer reagerer kraftig på at en 63-åring med diabetes og høyt blodtrykk sendes til et av landene som er hardest rammet av koronaepidemien. (nrk.no 26.3.2020).)

- Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord.

(Anm: Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord. I går hadde ikke PST og Italia avtalt utlevering. I natt ble mulla Krekar hentet i Oslo fengsel. (…) Mulla Krekar ble i fjor sommer dømt til tolv års fengsel for terrorforbund i Italia. Dommen ble avsagt uten at Krekar var til stede, og han fikk aldri forklart seg for verken etterforskere eller i retten. (…) Da forsvarer Brynjar Meling møter pressen torsdag går han hardt ut mot avgjørelsen. Han mener Krekar har vært utsatt for et justismord, og betegner dette som en «skammens dag». Forsvareren har etterlyst en mer human behandling av 63-åringen. - Det er åpenbare menneskerettighetsbrudd i denne saken. Jeg har ikke kjempet for mulla Krekar. Jeg har kjempet for en rettsstat og en uavhengig domstol. Så er spørsmålet om jeg har gjort det godt nok. Dette er en dag for ettertanke også for meg, sier Meling. Forsvareren vil representere Krekar i Italia. (dagbladet.no 26.3.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Krekar klager på utleveringsvedtaket – mener Solberg er inhabil.

(Anm: Krekar klager på utleveringsvedtaket – mener Solberg er inhabil. Mulla Krekar har sendt inn en klage på Justis- og beredskapsdepartementets vedtak om å utlevere ham til Italia, der han er dømt til tolv års fengsel. I februar kom vedtaket fra departementet om at Najumuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, kan utleveres til Italia. Der ble han i fjor sommer dømt til tolv års fengsel for å ha planlagt terror. Det er dette vedtaket Krekar nå har klaget på, skriver VG. Krekars advokat, Brynjar Meling, sendte klagen 4. mars. Her hevdes det at vedtaket om å etterkomme Italias begjæring om utlevering ikke er utøvd innenfor rammene av Norges folkerettslige forpliktelser. (…) Solberg ikke med i behandling Lovavdelingen i Justisdepartementet foretok også en habilitetsvurdering av Solberg før vedtaket i februar, skriver NRK. Her kom de fram til at Solberg kan være inhabil på grunn av dommen mot Krekar i 2012. (aftenposten.no 9.3.2020).)

- Lagmannsretten forkaster Krekars anke: Forsvarer mener oversettelse er full av feil. (- Han og forsvareren mener lydopptak fra samtaler i Kongsvinger fengsel er oversatt helt feil i dommen og at det er en skandale at ikke en norsk domstol ville ta stilling til dette.) (– En skandale Lagmannsretten mente de ikke trengte å gå gjennom lydfilene på nytt.) (– Her har man altså et villet justismord hvor man med vilje lukker øynene.)

(Anm: Lagmannsretten forkaster Krekars anke: Forsvarer mener oversettelse er full av feil. Borgarting lagmannsrett har forkastet anken fra mulla Krekar og opprettholder avgjørelsen om at han kan utleveres til Italia. Krekars forsvarer Brynjar Meling sier de vil anke, og kaller prosessen en skandale. For noen dager siden fikk Krekar dommen mot seg fra Italia. Han og forsvareren mener lydopptak fra samtaler i Kongsvinger fengsel er oversatt helt feil i dommen og at det er en skandale at ikke en norsk domstol ville ta stilling til dette. Italia har dømt Krekar til 12 års fengsel for terrorplanlegging, og krever ham utlevert. Krekar har hele tiden motsatt seg utlevering, men har ikke fått medhold i hverken tingretten eller lagmannsretten. – Det vil si at tingrettens kjennelse om at vilkårene er til stede for utlevering fremdeles står seg, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i PST til NRK. – Vi anker selvsagt dette til Høyesterett, sier forsvarer Brynjar Meling. Krekar ble pågrepet av PST hjemme i Oslo da dommen mot ham falt i Italia i sommer, og har sittet i varetekt siden. (…) Meling: – Ikke noe mistankegrunnlag Meling har tidligere uttalt at dommen viser at «Italia er en bananrepublikk når det gjelder rettssikkerhet». (…) – En skandale Lagmannsretten mente de ikke trengte å gå gjennom lydfilene på nytt, og skriver i kjennelsen at «de påberopte feil og mangler ved oversettelsene ikke rokker ved konklusjonen om at vilkåret om skjellig grunn til mistanke om at Ahmad er skyldig etter tiltalen er oppfylt». – Her har man altså et villet justismord hvor man med vilje lukker øynene. Når man ser at denne feilen har forplantet seg inn i en dom på 12 års fengsel, så er man altså fra en norsk domstol villig til å si at vilkårene for utlevering er til stede og at man kan overlate til en minister som er inhabil i saken å beslutte om han da skal sendes ut på det grunnlaget. – Dette er en skandale. Jeg bruker sterke ord og jeg er klar over det. Men jeg kan ikke la være å si det. Det er min plikt som norsk forsvarer. – En rettsskandale? – Det er en rettsskandale, svarer Meling. (nrk.no 4.12.2019).)

- De hemmelige Krekar-opptakene: Jusprofessor: – Kan ikke utleveres om dette stemmer. (- Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler.) (- Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten.) (– Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget.) (- Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok.) (– Lukker øynene.) (- Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning.)

(Anm: Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler. NETTVERK: Mulla Krekar ble løslatt fra Kongsvinger fengsel 2015. Under deler av oppholdet avlyttet Politiets sikkerhetstjeneste Krekars besøk. Opptakene viser ifølge italiensk påtalemyndighet at Krekar var med i et internasjonalt terrornettverk, som planla aksjoner i Europa. (…) I dommen er Krekar gjengitt slik på hva man bør gjøre, om noen brenner koranen. «De skal fortelle dem at som et første steg har de besluttet å brenne det norske flagget og at de ved neste anledning vil «brenne deres grunnlov» og som et tredje steg vil de oppsøke parlamentet for å brenne det...» - Hør PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel her: Forskjellen i Krekars uttalelser i PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel, oversatt av en statsautorisert tolk for NRK(øverst), og deler av den samme uttalelsen, slik den er gjengitt i den italiensk dommen mot Krekar. – Noe helt annet å brenne en bok NRK har bedt en uavhengig, statsautorisert tolk oversette innholdet i opptaket fra kurdisk til norsk. Av oversettelsen fremgår det at Krekar ikke snakker om å brenne ned selve «parlamentet», eller stortingsbygningen. Det er mer nærliggende å forstå Krekars uttalelser som at han vil brenne ett eksemplar av grunnloven, inne på Stortinget: Vi skal gå frem steg for steg. I første steg brenner vi flagget, neste steg brenner vi deres lovverk, tredje steg vi brenner det på stortinget deres. NAJUMUDDIN FARAJ AHMAD (ALIAS MULLA KREKAR) / SKJULT OPPTAK FRA KONGSVINGER FENGSEL, 2. MARS 2013. OVERSATT AV TOLK PÅ VEGNE AV NRK Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten. – Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget. Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok. – Lukker øynene Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning. Den italienske dommen mot Krekar har vært avgjørende for at norske domstoler har kommet til at det er skjellig grunn til å mistenke at Krekar har planlagt terror, og at vilkårene for å utlevere ham til Italia er til stede. I dommen vises det gjentatte ganger til de avlyttede samtalene fra Kongsvinger fengsel, som bevis for at Krekar er en del av et nettverk som planla terrorhandlinger i Europa. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling har flere ganger hevdet at den italienske dommen inneholder alvorlige oversettingsfeil. Han reagerer kraftig på at Kongsvinger-opptakene ikke er spilt av i retten, og deler skylden mellom Politiets sikkerhetstjeneste og norske domstoler. – De kan ikke bevisst lukke øynene. Jeg har ikke bedt dem gjøre en jobb, jeg har selv framskaffet opptakene fra Italia, men jeg har ikke fått lov å legge dem fram i saken, sier Meling. (nrk.no 16.1.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Justisdepartementets Krekar-vedtak: Krekar skal sendes ut av Norge «så snart som mulig». (- Krekars forsvarer Brynjar Meling kaller dagen i dag en trist dag for «den norske rettssikkerheten, norsk rettsvesen og Monica Mæland».)

(Anm: Justisdepartementets Krekar-vedtak: Krekar skal sendes ut av Norge «så snart som mulig». Vilkårene for å utlevere mulla Krekar til Italia er til stede, ifølge Justisdepartementet. Krekars forsvarer Brynjar Meling mener justisminister Monica Mæland begynner karrieren med en «åpenbar justisfeil». Justis- og beredskapsdepartementet skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å utlevere Najumuddin Faraj Ahmad, også kjent som mulla Krekar, til Italia er til stede. En ordknapp justisminister møtte pressen i vandrehallen på Stortinget onsdag. – Vi har i dag fattet et vedtak vedrørende Ahmad, også kjent som Krekar. Departementet finner at vilkårene for utlevering til Italia er til stede, slik domstolen også har fattet vedtak om, sier Monica Mæland (H). (…) Skal utleveres ut «så snart som mulig» Krekars forsvarer Brynjar Meling sier til NRK at han vil klage på vedtaket innen fristen på tre uker. Det betyr at saken skal avgjøres av Kongen i statsråd. (…) Trist dag Krekars forsvarer Brynjar Meling kaller dagen i dag en trist dag for «den norske rettssikkerheten, norsk rettsvesen og Monica Mæland». – Det er en trist dag for justisministeren, som begynner sin karriere med en åpenbar justisfeil. Hun hadde rikelig og god anledning til å gjenopprette de feil som hennes forgjengerne fra Frp hadde gjort i saken, sier Meling. (nrk.no 12.2.2020).)

- Solberg kan være inhabil i Krekar-saken. (- Det kommer fram av en habilitetsvurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet.)

(Anm: Solberg kan være inhabil i Krekar-saken. Hvis Kongen i statsråd skal behandle en klage fra mulla Krekar på vedtaket om å utlevere ham til Italia, kan statsminister Erna Solberg være inhabil. Det kommer fram av en habilitetsvurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet. KONGENS BORD: Krekar har en frist på tre uker for å klage utleveringsvedtaket inn til Kongen i statsråd som eventuelt skal ta den endelige avgjørelsen. (…) Krekar har nå en klagefrist på tre uker for å få utleveringsspørsmålet inn for Kongen i statsråd. (nrk.no 15.2.2020).)

- Inhabilitet og legitimitet i klimasøksmålet. (Høyesterett er ute av takt med sin egen praksis.)

(Anm: Inge Lorange Backer, professor emeritus i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo. Inhabilitet og legitimitet i klimasøksmålet. Høyesterett er ute av takt med sin egen praksis. Høyesterett behandler i disse dager klimasøksmålet om Grunnlovens paragraf 112 i plenum. Stortinget har lagt vekt på at alle dommerne i Høyesterett bør delta i saker om viktige grunnlovsspørsmål. Som utgangspunkt betyr det 19 dommere, men nylig ble tre av dem kjent inhabile. For én dommer fulgte det direkte av loven, siden hennes ektefelle hadde dømt i saken i lagmannsretten. For de to andre stiller det seg annerledes. (…) Inhabil 1: Indreberg Dommer Hilde Indreberg ble enstemmig ansett inhabil fordi hun deltok i Lønningutvalget, som forberedte grunnlovsreformen av 2014. Der var hun med på å foreslå den nye paragraf 112 og drøfte den rettslige betydningen av grunnlovens miljøvernparagraf. (…) Inhabil 2: Noer Dommer Ragnhild Noer ble kjent inhabil under dissens (10-5). Flertallet la avgjørende vekt på hennes rolle i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (…) Utnevningene til dommer i Høyesterett skal sikre bredde i innsikt og erfaring. Det er denne bredden som Høyesterett selv bryter ned ved å anse dommerne Indreberg og Noer inhabile i klimasøksmålet. (aftenposten.no 9.11.2020).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- SSRI-preparater (Lykkepiller) (- Lykkepillebakrus for professor.) (- Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer.)

Lykkepillebakrus for professor
Dagbladet 12.11.2003
- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg.

Weisæth opplyste da saken startet i lagmannsretten at han på det tidspunkt ikke hadde noen økonomisk interessekonflikt knyttet til legemiddelindustrien.

Foredro om lykkepille
Først etter rettssaken kom det fram at Weisæth har holdt til sammen tolv foredrag på ti år, flesteparten av dem i 2001 etter at han ble oppnevnt som sakkyndig i saken: Tre av dem for produsenten av Seroxat, som er det legemiddelet søksmålet omfatter, og fem foredrag for legemiddelfirmaet Pfizer.

Totalt i 2001 oppgir Weisæth å ha fått 50 000 kroner i honorarer.

- Burde jeg på denne bakgrunnen ha sagt nei til å være sakkyndig? Jeg synes ikke det, men jeg burde i retten ha bedt om tid til å finne ut av antallet og innholdet i oppdragene mine. Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer.

Sponset
Professoren i katastrofepsykiatri er også medlem i Norsk psykiatrisk forening (NPF) og har i flere år hatt en sentral posisjon i nevnte forening. Weisæth ledet i flere år utvalget for forebyggende psykiatri. Av foreningens program, årsrapporter og årsmeldinger framkommer det at legemiddelfirmaene Pfizer og GlaxoSmithKline, som er de to store antidepressivprodusentene, har sponset ledelsen og medlemmer i ulike sammenhenger.

Pfizer og GlaxoSmithKline finansierer og driver også NPFs hjemmeside.

- Det er klart at dette ikke er heldig, sier Weisæth.

- Et omfattende problem
Leder av Legeforeningens etikkutvalg, Reidun Førde, sier at både leger og legemiddelindustri har et stort opprydningsarbeid å gjøre.

- Vi kan godt føle at vi er upåvirket av et slikt samvirke. Det er likevel umulig å få forståelse for dette blant folk flest. En biter ikke den hånda som mater en, sier Førde, som ikke vil uttale seg om denne enkeltsaken, men understreker at det ikke er noe nytt problem. - Vi har våre i våre etiske regler skjerpet ordlyden i paragrafen, der det heter:

"En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til legens faglige vurderinger svekkes."

Det er den enkelte leges plikt å vurdere sin habilitet sier Førde. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Erklæringer fra sakkyndig i Seroxat-saken. (…) Det kan for øvrig reises habilitetsspørsmål vedrørende de sakkyndige erklæringene. For eksempel ble det etter at saken var behandlet i tingretten, avdekket at den rettsoppnevnte sakkyndige psykiateren hadde en binding til en rekke legemiddelfirmaer som produserer selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), ved at vedkommende hadde utført betalte oppdrag for disse (3 – 5). Tidsskr Nor Legeforen 2006 126:1945.)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Oppfordret til muslim-drap på Listhaugs Facebook-side.

(Anm: Oppfordret til muslim-drap på Listhaugs Facebook-side. Sylvi Listhaug (Frp) har et mulig medvirkningsansvar, mener ytringsfrihetsekspert. (…) Potensielt medansvar – Ytringen rammes av straffebestemmelsene om oppfordring til straffbare handlinger og hatefulle ytringer. Sylvi Listhaug har et potensielt medvirkningsansvar, fordi hun styrer hva som kan stå der, kommenterer advokat og spesialist på ytringsfrihet, Jon Wessel-Aas. Han sier det ikke er trukket noen prinsipiell juridisk grense for moderering av så grove kommentarer her i landet. (nrk.no 23.10.2016).)

- Helgekommentaren: Aage Borchgrevink. Listhaugs evangelium. (- Profeten Listhaug samler Norge.) (- En overivrig Listhaug-følger ble i fjor bøtelagt for å ha truet norske asyl-advokater med drap på siden hennes.)

(Anm: Helgekommentaren: Aage Borchgrevink. Listhaugs evangelium. Profeten Listhaug samler Norge. (…) Profeten som bærer korset og viser vei heter Sylvi Listhaug. Jeg tror ikke jeg er den eneste i landet som er opptatt av blondinen fra Sunnmøre. Det motsatte av Listhaug er ikke hat, men likegyldighet.Norges tøffeste kvinne er tilbake i regjeringen som Olje- og energiminister i god tid før valgkampen 2021 der klima fort blir den store saken. Det er bare å spenne på seg sikkerhetsbeltet. Fra det svarte hjørnet vil hun garantert klabbe løs på motstanderne: Som kjent får grønt henne til å se rødt.Hva er hemmeligheten hennes? Hemmeligheten er at det ikke er noen hemmelighet. Alt er oppe i dagen og det er bare dine egne fordommer som hindrer deg fra å se lyset. Gjennom 2010-tallet var den tidligere First House-rådgiveren hele landets barnehagepedagog. Her er fem sentrale lekser, fritt etter hukommelsen. (…) Det handler ikke om «resultater». Kommentatorer som Kristin Clemet har sagt at Listhaug ville oppnådd mer i politikken om hun hadde tonet ned retorikken. Det er en klassisk innvending som er på jordet. (…) Det handler ikke om «ansvarlighet». (…) Det handler ikke om sammenheng mellom ord og handling. (…) Det handler ikke om hva du gjør, det handler om hvem du er. (…) Det handler ikke om hva du er for, men hva du er mot. (…) En overivrig Listhaug-følger ble i fjor bøtelagt for å ha truet norske asyl-advokater med drap på siden hennes. Misnøye er kanskje den nye oljen, men det er ikke enkelt å bli profet i eget land. Selv etter et tiår med FrP-prinsessen på forsidene er ikke folk flest Listhaugianere. En undersøkelse viste at bare 14 prosent mente det var galt at Listhaug trakk seg som justisminister. Hele 77 prosent mente at det var riktig. Hun er i realiteten mer samlende enn splittende. Nordmenn vil simpelthen ikke bli fri med Listhaugs elitekurs (dagbladet.no 18.1.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- 20 millioner ekstra til domstolene. (- Å gå i retten føles litt som å leve på 90-tallet.)

(Anm: 20 millioner ekstra til domstolene. Regjeringspartiene med ekstrabevilgning til digitalisering. Etter budsjettbehandlingen på Stortinget har regjeringspartiene blitt enige om å gi Domstolsadministrasjonen, som driver alle landets domstoler, 20 millioner kroner i en ekstrabevilgning i 2020. (…) - Å gå i retten føles litt som å leve på 90-tallet. Man bruker dagevis på å bla gjennom i dokumenter, og må ha med seg trillekofferter stappfull av ringpermer. Dette blir det slutt på nå, sier Frølich. (…) Digitale hovedforhandlinger innebærer at alle dokumenter i saken er tilgjengelig for dommere og aktørene i retten på PC-er. Urke sier bevilgningen vil gi mer effektive rettssaker - og kortere saksbehandlingstid i retten. Domstolene har de siste årene vært gjenstand for kutt og nedbemanning, og både Juristforeningen og Den norske dommerforening har rapportert om krise i domstolene. Direktøren sier ekstrabevilgningen vil bøte på noe av dette. (dagbladet.no 12.11.2019).)

- Domstolstruktur NOU 2019: 17 (- Hovedkonklusjoner) (- Videre har domstolene en lovbestemt plikt til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlinger, men rettssalene har ikke nødvendig opptaksutstyr.) (- Norge er dermed det eneste landet i Europa hvor man ikke kan etterprøve hva parter eller vitner har forklart i førsteinstans.)

(Anm: Domstolstruktur NOU 2019: 17 Del 1 Innledning. 1 Hovedkonklusjoner (…) Videre har domstolene en lovbestemt plikt til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlinger, men rettssalene har ikke nødvendig opptaksutstyr. Norge er dermed det eneste landet i Europa hvor man ikke kan etterprøve hva parter eller vitner har forklart i førsteinstans. (regjeringen.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. (- Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler.)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (...) – Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? (- Absolutt rett til rettslig handleevne.) (- Barns rett til å bli hørt og barnets beste.) (- Hva er forskjellen mellom mental og fysisk alder?) (- Autonomi som grunnverdi.)

(Anm: Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? Er dette ondet (tvang og paternalisme) nå blitt menneskerettslig forbudt en gang for alle? Tvangsbegrensningslovutvalget la fram sin rapport, NOU 2019: 14, i juni. Ikke alle var like fornøyd med utvalgets rapport. To medlemmer tok en generell dissens tuftet på at de mente utvalget ikke i sterk nok grad respekterte CRPD. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), ved lederen Jens Petter Gitlesen, skrev i en kommentar at «Tvangslovutvalget setter FNs funksjonshemmedekonvensjon i skyggen og reduserer FNs funksjonshemmedekomité til en inspirasjonskilde som ikke vektlegges, men nedsnakkes».1 Bakgrunnen for striden handler om forståelsen om det skal være en liten åpning for tvang og paternalisme. Kritisk juss 02 / 2019 (Volum 45).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Svikter de svakeste. (- Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk.)

(Anm: Svikter de svakeste. Rettsstat. Hvorfor er det de som har mest ressurser som får rettighetene sine best ivaretatt? (…) De svakest stilte Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Knappe budsjetter, tidspress og gjennomtrekk i førstelinjen medfører at de tjenester som ytes, ikke er gode nok for de svakest stilte. Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk. (aftenposten.no 10.10.2012).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. (- Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter.) (- Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.) (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver, UiO.)

(Anm: Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter. (…) – Sett på som svindlere Nå river landets fremste eksperter på jus og kriminologi ned myten om at alle behandles likt i norske rettsaler. – Foran en dommer i norsk rett stiller disse som tapere, og blir sett på som svindlere, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. (…) Også nylig avgåtte riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på et element som kan gjøre at de nederst på rangstigen kan stille svakere i retten. (…) Eliten dømmer ressurssvake Også jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener sosial rang kan påvirke mulighetene for å komme godt ut av en straffesak. – Mener du disse sakene viser at det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomon i rettsprosesser i Norge? – Ja, det gjør det helt opplagt. (tv2.no 3.11.2019 – artikkel - video).). (tv2.no 3.11.2019 – m / video).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Den lille manns seier over systemet. Politikerne jaktet trygdesvindlere. Domstolene ga oss justismord. Forsvarerne hjalp ikke klientene. Media avdekket ingenting.

(Anm: Den lille manns seier over systemet. Politikerne jaktet trygdesvindlere. Domstolene ga oss justismord. Forsvarerne hjalp ikke klientene. Media avdekket ingenting. Nå får NAV-erne likevel oppreisning. (vg.no 9.1.2020).)

- Departementet er ikke regjeringen. (- Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet.) (- Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold?)

(Anm: Departementet er ikke regjeringen. (- 20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?») (- Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om. (…) Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.» (…)  Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold? (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Rettsstatens kriseberedskap. (- Dommerne og rettsvesenets andre aktører kan ikke lenger uten videre regne med at myndighetene har som mål å være lojal mot rettsordenens grunnsetninger. (- Trygdeskandalen viser oss at den norske forvaltningen er i stand til å ta politiske signaler og omforme dem til en praksis som tøyer grensene for prinsippet om at myndighetsutøvelse skal være basert på loven.) (- Selv om vi i lang tid har tatt tradisjon for at forvaltningen vil rettsstaten vel, kan vi ikke lenger uten videre legge dette til grunn.)

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, UiO og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi Rettsstatens kriseberedskap. (…) Dommerne og rettsvesenets andre aktører kan ikke lenger uten videre regne med at myndighetene har som mål å være lojal mot rettsordenens grunnsetninger. Samtidig skal de opprettholde rettsstaten med utgangspunkt i en rettsorden som langt på vei er fremmed og som har andre verdier og prinsipper enn dem de er fortrolige med. Dette er i sannhet en ekstraordinære situasjon. (…) Det er rettsapparatets oppgave å håndheve forvaltningens vedtak. Men det er også en oppgave å føre kontroll. Kravet til lovgrunnlag for forvaltningens avgjørelser er grunnlovsfestet, likeledes kravet om at ingen kan dømmes uten etter lov og straffes uten etter dom. Det er først og fremst domstolenes ansvar å sikre dette. (…) Jeg frykter at dette kan generaliseres, og at det som er avslørt, viser en svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold som kan svekke den kritiske sansen i rettsapparatet. Denne gangen skyldtes svekkelsen kunnskapsmangel. En annen gang kan det være en nasjonal katastrofe, en moralsk panikk eller et populistisk valgskred som svekker dømmekraften. Kombinert med en forvaltning som ser det som sin oppgave å realisere en fastlagt politikk selv om de rettslige grensene utfordres, kan det gå galt en gang til. Trygdeskandalen viser oss at den norske forvaltningen er i stand til å ta politiske signaler og omforme dem til en praksis som tøyer grensene for prinsippet om at myndighetsutøvelse skal være basert på loven. Selv om vi i lang tid har tatt tradisjon for at forvaltningen vil rettsstaten vel, kan vi ikke lenger uten videre legge dette til grunn. Dette er en realitet som de rettshåndhevende organer må ta inn over seg. Det gjør deres rolle som voktere av rettsstaten viktigere. Men det stiller også høyere krav til dommerne med hensyn til bevissthet om grensene mellom der de politiske myndighetene treffer legitime politiske valg innenfor en rettsorden, og der de utfordrer den. Hvis ikke de klarer denne grensetrekningen, vil økt rettslig kontroll kunne gi grobunn for politisk misnøye med domstolene og dermed undergrave rettsstaten. Dette er nettopp en av hovedutfordringene når rettsstaten trues, det å beskytte rettsstaten under press er en upopulær og utsatt oppgave. Motkreftene er sterke, og ofrene har som regel liten sympati. (morgenbladet.no 8.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Når dommeren svikter. Dommeren er retts- statens siste skanse. I trygdeskandalen er denne skansen falt. Hvordan kunne det skje? (- Svakhet i systemet.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver er inne på dette i en tankevekkende artikkel i Morgenbladet.) (- Han viser at det ligger en iboende svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold.)

(Anm: Av Harald Stanghelle, kommentator. Når dommeren svikter. Dommeren er retts- statens siste skanse. I trygdeskandalen er denne skansen falt. Hvordan kunne det skje? I sin tale under Advokatforeningens årsmiddag antydet justisminister Jøran Kallmyr at trygdeskandalen har snudd begrepet justismord på hodet. (…) Ikke justismord? Mange jurister misliker ordet justismord. Ordet er brutalt. Så beskriver det da også et brutalt maktovergrep - en dom over et uskyldig menneske. Innvendingen mot selve begrepet er at det antyder en variant av bevisst vilje - kanskje til og med ond vilje - bak en feilaktig dom. Derfor hadde det vært bedre å erstatte det med «justisfeil», sa Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort i sin årstale. «Da blir det lettere å huske på at en feil dom også kan være en arbeidsulykke som skjedde til tross for at velmenende og høyst kompetente folk har jobbet godt og samvittighetsfullt.» Slikt lyder besnærende, men samtidig kan det fort komme til å ufarliggjøre noe som har et helt spesielt alvor over seg. Flere av de alvorligste justismord-sakene i vår rettshistorie er noe helt annet enn et resultat av tilfeldige menneskelige og faglige feil. Det er et system som har sviktet. Svakhet i systemet Jusprofessor Hans Petter Graver er inne på dette i en tankevekkende artikkel i Morgenbladet. Han viser at det ligger en iboende svakhet i den norske rettstradisjonen når den utsettes for ekstraordinære forhold. For det finnes flere historiske eksempler på at det norske rettsapparatet ikke besto prøven da det virkelig gjaldt. Deler av rettsoppgjøret etter krigen og domstolenes svikt i kontrollen med overvåkingen er de to eksemplene Graver nevner. Han kunne også nevnt bølgen av feilaktige incestdommer på 90-tallet. Senere dokumentert av den da pensjonerte lagmann Trygve Lange-Nielsen, som i 2007 fikk Rettssikkerhetsprisen for sitt store oppryddingsarbeid. Og nå altså trygdeskandalen. Lojalitetskonflikt Likheten mellom alle disse så totalt ulike sakskompleksene ligger i at norske domstoler har sviktet i en ekstraordinær situasjon. Det kan være i form av en opphetet samfunnstemperatur der tidsånden løp løpsk. Eller det kan være politiske forventninger som ligger der både på og mellom linjene. Trygdeskandalen faller inn i et slikt mønster. For trygdeeksportens farer er opplest og vedtatt. Bak spøker frykten for at velferdsstaten undergraves. Samtidig har vi gjennom EØS-avtalen akseptert rettslige prinsipper som gir borgerne et utvidet mulighetsrom. I dette bildet havner norske dommere i en nærmest ubevisst lojalitetskonflikt som kanskje har svekket den kritiske sansen til det som kommer fra forvaltning og påtalemakt. Resultatet er blitt at et oppsiktsvekkende stort antall mennesker er dømt til straff for noe som ikke er straffbart. Forvitring av tillit Grete Brochmann - som ledet utvalget som for flere år siden fortalte i klartekst politikere, jurister og resten av oss det vi alle nå omsider har skjønt - sier i lørdagens portrettintervju her i Aftenposten at skandalen også kan være et resultat av den tillit vi har til institusjonene våre: «At det er veldig mange instanser som har tillit til at alle andre har koll på tingene. Og at man har hatt hverandres instanser som referanser ... Men det som kan bli en følge av dette her, er en forvitring av den samme tilliten. Og hvis det skjer, er det veldig alvorlig.» Det ligger en kjerne i dette som kan forklare hvorfor rettsapparatets kritiske sans har vært så fraværende i de sakene som nå rulles opp. Når dette så kombineres med kunnskapsmangel på et «nytt» rettsområde parret med en suveren dommerrolle, ja, da gikk det i sum så forferdelige galt. For dommerens suverenitet og uavhengighet er blant rettsstatens avgjørende bærebjelker. Samtidig kan en blind dyrking av denne rollen i gitte situasjoner utfordre den rettssikkerhet det skal hegnes om. «Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli krevende å høre at noe er feil», kommenterte advokat Jan Fougner en omstridt dommeropptreden i en reportasje i Dagens Næringsliv. Det skjedde to uker før trygdeskandalen eksploderte i norsk offentlighet. Menneskeskjebner For mange dommere ser nok seg selv i en rolle der det ikke er plass for andre. Eller som sorenskriver Knut Gramstad formulerte det, da han til NRK Hordaland uttalte seg kritisk til å slå sammen flere av tingrettene på Vestlandet: «Det å være dommer er en ensom jobb, det er ikke lagarbeid.» Er nå det så sikkert, i alle fall på lovforståelsens område? Og hva gjør en slik tilnærming til rollen med den enkelte dommer? Den pensjonerte tingrettsdommer Ruth Anker Høyer reflekterte klokt over dommerautoriteten da hun i tidligere i høst konstaterer at det snart ikke finnes «slike autoriteter igjen i vårt samfunn»: «Du må ikke la det gå til hodet på deg. Dommere bør være ydmyke, fordi de holder så mange skjebner i sine hender.» (Dagens Næringsliv) Dette ble sagt før noen hadde hørt om trygdeskandalen. Og den har ikke akkurat gjort ordene overflødige. (aftenposten.no 18.11.2019).)

- Dommerens sidegjøremål. Sidegjøremålregisteret er en oversikt over tillitsverv, investeringer og annet som en dommer har ved siden av arbeidet.)

(Anm: Dommerens sidegjøremål. Sidegjøremålregisteret er en oversikt over tillitsverv, investeringer og annet som en dommer har ved siden av arbeidet. Registeret gjør det lettere for parter/advokater å foreta undersøkelser rundt dommerens habilitet. Denne siden gir oversikt over hva som registreres og hvordan du søker. Søk i registeret Registeret er på grunn av tekniske problemer bare tilgjengelig som en pdf-fil. Domstolene er listet opp alfabetisk, bruk CTRL+F for å søke. Se sidegjøremålsregisteret (pdf) (domstol.no).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp.

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Også dommere må bevise at de snakker sant. (- Det er bra for tilliten.)

(Anm: Også dommere må bevise at de snakker sant. Det er bra for tilliten. Tingrettsdommer Eva Schei mener dommer Møyfrid Eggebø må forklare hvor hun har sin påstand fra. Heldigvis. Advokat Fridtjof Piene Gundersen gikk nylig ut og sa han ville saksøke staten og tingrettsdommer Møyfrid Eggebø for henholdsvis menneskerettsbrudd og ærekrenkelser. (dn.no 6.11.2019).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Dommeren må bevise at hun snakker sant. (- For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten.)

(Anm: Dommeren må bevise at hun snakker sant. For første gang må en dommer inn til bevissikring i retten. Stridens eple? Én setning i en kjennelse. Dommer Møyfrid Eggebø i Nord-Troms-tingrett skriver rettshistorie dersom hun må inn til bevissikring i Oslo tingrett. (dn.no 6.11.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Klage på en dommer? (- Tilsynsutvalget for dommere.)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

- Disiplinærordning for dommere.

Trenger vi en disiplinærordning for dommere? (web.archive.org)
Av lagmann Anne Lise Rønneberg leder for Tilsynsutvalget for dommere
11/02 Rønneberg: Disiplinærordning for dommere
jus.no (17.12.2002)
Det er kanskje advokater, parter og vitner som først og fremst vil besvare spørsmålet. Men også i dommerkretser er og har dette vært et tema. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg antar at vel de fleste innser behovet for en disiplinærordning også for dommere. (...)

Hvem kan klage?
Parter, prosessfullmektiger og andre aktører i rettssalen er klageberettiget, men også andre som mener å ha vært direkte berørt av dommerens atferd kan inngi klage. Nærmere bestemmelser om hvem som er klageberettiget finnes i dl § 237, og det er verdt å merke seg at Den Norske Advokatforening er gitt selvstendig klagerett. – Dersom klagen gjelder forhold utenfor tjenesten, er kretsen av klageberettigede begrenset til domstolleder, Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge. (- EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press.) (– Norge har brukt alle triksene i boken for å trenere ESA, og ESA har latt seg presse.)

(Anm: EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge. Dokumenter sendt mellom ESA og Norge avslører at det har foregått en intens dialog om tolkningen av EØS-reglene i mange år. EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press. – Norge har brukt alle triksene i boken for å trenere ESA, og ESA har latt seg presse. De har bare gjort halvparten av jobben. Dette er dypt kritikkverdig, sier redaktør av nettstedet Europeisk politikk Paal Frisvold til NRK. Frisvold har tidligere jobbet i Efta-sekretariatet, er tidligere leder i Europabevegelsen og har jobbet som lobbyist for Brussel-kontoret AS – et kommunikasjonsbyrå som driver rådgivning og bistår norske interesser overfor EU. Fredag ble det kjent gjennom Dagbladet at ESA undersøker om Navs feiltolkning av EØS-reglene kan gjelde fra før 2012. Frisvold er lite imponert over at ESA nå tar tak. – Dette er helt uakseptabelt – velkommen etter. Det som er riktig å stille spørsmål ved er hvor de har vært frem til nå, sier han. Bakgrunn: Dette er trygdeskandalen (nrk.no 5.1.2020).)

- KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd.

(Anm: KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd. Regjeringsadvokaten har tapt to saker i EFTA-domstolen etter 2012, og må ha visst at Norge tolket reglene om trygdeutbetalinger feil, mener advokat Arild Humlen. Etter Nav-skandalen om at norske borgere har blitt uskyldig dømt for trygdesvindel helt opp til Høyesterett ble kjent, har den ene advokaten og dommeren etter den andre bedyret at de ikke har hatt kjennskap til at EØS-reglene ble tolket feil. Dette stiller advokat Arild Humlen seg undrende til, ettersom EFTA-domstolen, som behandler saker om mulige brudd på EØS-reglene, to ganger har dømt Norge i saker som regjeringsadvokaten har ført for retten. – Jeg tror ikke det er ukjent for alle i det hele tatt. En ting er at det har vært holdt tilbake informasjon om dette, og prosedert i strid med dette, i flere år i flere sammenhenger, både strafferettslig og sivilrettslig, men å påstå at det har vært ukjent er rett og slett ikke mulig, sier Humlen til TV 2. De to EFTA-dommene mot Norge han snakker om falt i 2013 og 2017, og handlet om sykehusopphold og barnetrygd. Spørsmålet i begge saker var hvordan forordningen fra 2012 om trygdeytelser skulle praktiseres. (tv2.no 4.11.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Pålegg om taushetsplikt i søksmål om legemidler og utstyr skader pasienter og publikum. I 2001 ble West Virginia den første staten som saksøkte Purdue Pharma, produsenten av OxyContin (oksykodon ER). Som en del av den konfidensielle utvekslingen av dokumenter under rettssaken røpet Purdue noe ekstraordinært: firmaet visste at OxyContin ikke ga 12 timers smertelindring. Denne avsløringen var bemerkelsesverdig av to grunner: Det var det motsatte av hva som var anført i legemidlets FDA-godkjente preparatomtale, og Purdue hadde sterkt promotert for denne antatte egenskapen ved OxyContin for å etablere sitt konkurransefortrinn overfor andre smertestillende midler.

(Anm: Confidentiality orders in drug, device lawsuits harm patients and the public.  In 2001, West Virginia became the first state to sue Purdue Pharma, the maker of OxyContin (oxycodone ER). As part of the confidential exchange of documents during the litigation, Purdue disclosed something extraordinary: the company knew that OxyContin did not provide 12 hours of pain relief. This disclosure was notable for two reasons: It contradicted the drug’s FDA-approved label, and Purdue had heavily promoted this supposed attribute of OxyContin to establish its competitive advantage over other pain relievers. Other confidential documents showed how Purdue mobilized sales reps to tell doctors to prescribe stronger doses of the painkiller in hopes of disguising its lack of 12-hour effectiveness. This marketing strategy likely helped fuel the opioid epidemic, as these stronger doses put patients at greater risk for addiction and overdose. Although the information was disclosed in litigation, Purdue worked to keep the company’s records secret by settling cases and ensuring evidence was sealed by judges’ confidentiality orders. The public only learned about the issue in 2016 after documents were leaked to the Los Angeles Times and STAT fought a long battle against Purdue to unseal secret records from a Kentucky case. Related: STAT wins long legal fight as Kentucky Supreme Court clears way for release of Purdue OxyContin files (statnews.com 11.11.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok? (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet.) (- De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner.) (- Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: Utdrag fra TV2 Nyhetskanalens intervju med professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen. (…) Du tar også til orde for at kulturen innad i NAV bør endres. De bør jo være en kultur hvor man primært skal hjelpe mennesker, altså mennesker som får sykepenger eller andre ytelser. De aller aller fleste er mennesker som gjerne vil jobbe isteden, og de bør hjelpes ikke mistenkeliggjøres. (…) Når en skandale starter så holder de på toppen i eliten sammen. Men det vi vet fra forskning på skandaler over tid når den utvikler seg, når flere fakta kommer på bordet så må noen ofres. Noen må ta skylden, det må bli synlig hvem det er. Og da vil typisk statsråden distansere seg fra direktøren. De andre i etaten vil distansere seg fra direktøren. Hun får da svarteper og må gå. Men det tar statistisk sett ofte noen måneder eller år. Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er godt nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste. Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. Så det er en utrolig klasseforskjell der, og dette blir veldig synlig at taperne i samfunnet de har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019; kl. 14.00).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket.) (- Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. Nå kan det føyes til et fjerde punkt: Saksbehandlingen i offentlige etater må ha en kvalitet som gjør at enkeltmenneskenes rettigheter og rettsvern er reelt. Førstelinjen i rettsstaten er, for folk flest, instanser som NAV, UDI, bygningsmyndighetene, osv. De færreste har råd til advokat eller langvarige rettsprosesser. I jussens verden er gode råd rådyre. (dagbladet.no 21.11.2019).)

- Rapport i kjølvannet av trygdeskandalen: Styrk EØS-kompetansen i staten.

(Anm: Rapport i kjølvannet av trygdeskandalen: Styrk EØS-kompetansen i staten. En rapport foreslår å vektlegge EØS-kompetanse på leder- og saksbehandlernivå ved rekruttering til jobber i departementene, samt generelt å styrke kompetansen. Rapporten er laget av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Justisdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. Gruppen ble nedsatt for å undersøke hvordan departementene kan jobbe bedre med EØS-saker, og bakgrunnen var saken om mottak av trygdeytelser i EØS-land, opplyser regjeringen. Rapporten tar ikke for seg trygderettsområdet spesielt, men departementenes arbeid i alle typer EØS-saker. (aftenposten.no 29.6.2021).)

- BI-professor: – NAV-direktøren må gå av.

(Anm: BI-professor: – NAV-direktøren må gå av. Trygdesaken er så alvorlig at Nav-direktør Sigrun Vågeng må trekke seg, mener professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI. – Nav-direktør Sigrun Vågeng må gå av etter trygdeskandalen som er avdekket, sier professoren til P4. (…) Nav opplyste mandag at etaten siden EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert reglene riktig. Men Trygderetten i Norge har lagt til grunn at rettstilstanden på dette punktet ikke ble endret ved den nye forordningen, skriver Rett24. (tv2.no 29.10.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Professor: Nav-svindel straffes hardere enn hvitsnippforbrytelser. Nav-brukere kan få fengselsstraff for svindel av 100.000 kroner, mens millionsaker innen finans ofte straffes mildere. BI-professor Petter Gottschalk reagerer.

(Anm: Professor: Nav-svindel straffes hardere enn hvitsnippforbrytelser. Nav-brukere kan få fengselsstraff for svindel av 100.000 kroner, mens millionsaker innen finans ofte straffes mildere. BI-professor Petter Gottschalk reagerer. (…) – Stortinget har lagt listen veldig lavt for å fengsle Nav-svindlere. For beløp over 99.000 kroner kan de få ubetinget fengsel. Stortinget bør se på den bestemmelsen en gang til, sier Gottschalk til NTB. Det er grunnbeløpet i folketrygden, som i dag er på 99.858 kroner, som brukes som utgangspunkt for når det kan gis ubetinget fengsel i disse sakene. Les også: Ber Nav-sjef og statsråd vurdere stillingene sineSlipper fengsel Gottschalk reagerer på at mange såkalte «hvitsnippforbrytere», altså folk i næringslivet som begår økonomisk kriminalitet, ofte slipper unna med betinget fengsel i saker hvor flere millioner har stått på spill. Mens Nav-svindlere straffes hardere. – Inntil denne skandalen kom, er det en gjengs oppfatning i samfunnet at hvitsnippforbrytere «bare har det veldig travelt og er litt uheldige», mens Nav-klienter er «bevisste svindlere», sier Gottschalk. (…) Det er mer riktig å se på å øke straffenivå på hvitsnippkriminalitet, enn å senke straffene på trygdesvindel, sier Frps justispolitiske talsperson Solveig Horne. Hun påpeker at velferdssamfunnet vårt i stor grad er basert på tillit. – Det er et system som kan være sårbart for svindel og utnyttelser, derfor er det viktig med et straffenivå som både avskrekker og straffer de som bevisst utnytter systemet ulovlig, sier hun. Les også: – Folks liv er ødelagt. Stortinget må vite hvorfor de ansvarlige ikke handlet før (…) Les også: Ingen trakk i nødbremsen: Sju domfelt etter at Nav fikk mistanke om feil (dagsavisen.no 1.11.2019).)

- De rike får den beste rettsstaten. (- Den norske rettsstaten svikter de svakeste gruppene i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud i sin årstale om samfunnsutviklingen.) (- Jeg frykter en utvikling der store samfunnsgrupper ikke har tilstrekkelig kjennskap til sine rettigheter eller ikke evner å gjøre dem gjeldende. Skjer dette, vil disse bli rettslig fremmedgjort, sa Keiserud.)

(Anm: - De rike får den beste rettsstaten. Den norske rettsstaten svikter de svakeste gruppene i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud i sin årstale om samfunnsutviklingen. (…) I år var temaet for talen "access to justice", eller mer spesifikt; "Hvordan fungerer rettsstaten for de ressurssvake i samfunnet". - Jeg frykter en utvikling der store samfunnsgrupper ikke har tilstrekkelig kjennskap til sine rettigheter eller ikke evner å gjøre dem gjeldende. Skjer dette, vil disse bli rettslig fremmedgjort, sa Keiserud. Han understreket at hans synspunkter ikke bare er hentet fra advokatenes opplevelser, men fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner og institusjoner. Den norske rettsstaten er solid, men har noen vesentlige svakheter, påpekte Keiserud. (advokatbladet.no 12.11.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Enkeltvedtak og klagerett. (- Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor.) (- Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil.)

(Anm: ÅRSMELDING FOR 2016 – DOKUMENT 4 (2016-2017). Enkeltvedtak og klagerett. Begrepet enkeltvedtak volder atskillig tolkningstvil i praksis, både i forvaltningen og ved ombudsmannens kontor. Spørsmålet om hva som er et enkeltvedtak er av sentral betydning, da det er bestemmende for om en rekke andre regler i forvaltningsloven kommer til anvendelse. (…) Det vil derfor være et viktig spørsmål for utvalget om begrepet skal videreføres i sin nåværende form, eller eventuelt fjernes helt. Siden begrepet er av avgjørende betydning for borgernes rettigheter, pekte ombudsmannen på at det av hensyn til den alminnelige rettssikkerhet og folks tillit til forvaltningen er viktig at det utformes på en måte som er praktikabel og ikke volder unødvendig tvil. (sivilombudet.no – Publisert: 20.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. (- Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun.)

(Anm: De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. I Trondenes tingrett i Harstad ble to kvinner uriktig dømt fordi dommerne ikke var kjent med regelverket. Tingrettens sorenskriver, som selv avsa en av dommene, legger seg uten å nøle helt flat. – Dette er forferdelig. Vi beklager selvfølgelig til de som er rammet og er berørte av at vi har avsagt uriktige dommer, sier sorenskriver Kirsti Ramberg. Hun er øverste administrerende leder av Trondenes tingrett i Harstad, og har selv avsagt en dom i en av sakene i NAV-skandalen. – Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun. (vg.no 1.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. (- Arrogansen som deler av NAV har oppvist i møte med denne totale systemsvikten, er rystende.) (- Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk.) (– Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet.) (- Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen.)

(Anm: Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. Tromsøadvokaten tok opp EØS-regelverket da hun forsvarte en småbarnsmor i 2014, men ble avvist. Den unge kvinnen ble dømt til fengsel. Det er fem år siden advokat Anneli Bendiksen tok det mye omtalte EØS-regelverket opp i retten, men hun ble ikke hørt. Småbarnsmoren hun forsvarte hadde reist til utlandet, men ble dømt til fengsel selv om advokaten mente EØS-regelverket burde vært brukt. Bendiksen er advokat i Tromsø, men har selv bakgrunn fra Nav. Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk. – Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet. Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen. Bendiksen sperret ikke øynene opp da «trygdeskandalen» ble kjent. – Jeg er dessverre ikke overrasket, men tenker Norge som rettsstat har spilt fallitt mot de svakeste, sier advokaten, som også har snakket med Nordlys om det tidligere. Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk. (nrk.no 1.11.2019).)

- Efta-avgjørelse om trygdeskandalen: – Snakker om flere milliarder. Norge har aldri kunnet stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge, slår Efta fast.

(Anm: Efta-avgjørelse om trygdeskandalen: – Snakker om flere milliarder. Norge har aldri kunnet stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge, slår Efta fast. Onsdag kom Efta-domstolen med sin avgjørelse i Nav-saken. Avgjørelsen gir lite rom for tolkning, ifølge advokat Olav Lægreid. Her ble det slått fast at Efta-domstolen mener Norge og Nav ikke har anledning til å stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge. Og at dette har vært gjeldende siden Norge gikk inn i EØS-avtalen i 1994. Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet. Derfor mener Lægreid at alle trygdesaker helt tilbake til 1994 må gjenopptas. – Efta-domstolens konklusjon i dag medfører at alle sakene helt tilbake til 1994 må gjenopptas. Det gjelder alle straffesakene og alle sivile tilbakebetalingssaker. Da snakker vi om mange tusen personer. Da snakker vi om flere milliarder, sier advokat Lægreid til NRK. (nrk.no 5.5.2021).)

- Svikter de svakeste. (- Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk.)

(Anm: Svikter de svakeste. Rettsstat. Hvorfor er det de som har mest ressurser som får rettighetene sine best ivaretatt? (…) De svakest stilte Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Knappe budsjetter, tidspress og gjennomtrekk i førstelinjen medfører at de tjenester som ytes, ikke er gode nok for de svakest stilte. Dette kan føre til tragedie for den enkelte, og det fører ofte til unødvendig ressursbruk. (aftenposten.no 10.10.2012).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– NAV-skandalen svekker tilliten til domstolen. Jusprofessor Mads Andenæs er tydelig på at domstolen ikke har kontrollert forvaltningen slik de skulle ha gjort. (- Høyesteretts dom for grovt trygdesvindel er en av sakene som i særlig grad svekker rettsstaten og tilliten til domstolene. Her skulle vi fått mindre bortforklaringer, sier Andenæs til TV 2.)

(Anm: – NAV-skandalen svekker tilliten til domstolen. Jusprofessor Mads Andenæs er tydelig på at domstolen ikke har kontrollert forvaltningen slik de skulle ha gjort. Siden 2012 har minst 48 mennesker blitt dømt for trygdesvindel i det som kan være den største trygderettsskandalen i Norge noen sinne. I tillegg til de som har blitt dømt har minst 2400 personer fått urettmessige krav om tilbakebetaling. Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener NAV-skandalen er svært alvorlig for de norske domstolene. – Høyesteretts dom for grovt trygdesvindel er en av sakene som i særlig grad svekker rettsstaten og tilliten til domstolene. Her skulle vi fått mindre bortforklaringer, sier Andenæs til TV 2. I andre EØS-land har man ikke hatt skandaler av liknende omfang, ifølge professoren. Andenæs sier svenske professorer, advokater og jurister i forvaltningen har bidratt til at Sverige skal unngå slike skandaler. – Denne saken viser hvordan enkelte har vært opptatt av å gjøre det så vanskelig som mulig å anvende trygdelovgivningen i samsvar med EØS-retten, antakeligvis også for å følge politiske signaler, sier Andenæs. (tv2.no 2.11.2019).)

- Domstol mener trygdefeilen gjelder fra 1994. (- Ett av de virkelig store spørsmålene i Nav-saken fra i fjor høst, er når den angivelige feiltolkningen oppstod. Nav og regjeringen har lagt til grunn at feilen oppsto da de nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012.)

(Anm: Domstol mener trygdefeilen gjelder fra 1994. I en nå rettskraftig tingrettsdom legges det til grunn at norske myndigheters feiltolkning av EØS-retten startet allerede da EØS-avtalen ble inngått, i 1994. Ett av de virkelig store spørsmålene i Nav-saken fra i fjor høst, er når den angivelige feiltolkningen oppstod. Nav og regjeringen har lagt til grunn at feilen oppsto da de nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012. Mindretallet i Arnesen-utvalget, bestående av blant andre Finn Arnesen selv, har derimot lagt til grunn at feilen inntraff allerede da EØS-avtalen ble innført. Dette spørsmålet har naturlig nok stor betydning for antall saker som er berørt av saken, og vil bli avgjort av Høyesterett i den saken som er plukket ut som pilotsak, og sendt til EFTA-domstolen for rådgivende uttalelse. I Gjøvik tingrett har man imidlertid allerede konkludert. I en dom Høyesteretts ankeutvalg før rettsferien nektet å slippe inn til behandling, slår retten fast en trygdemottaker fritt har kunnet reise innen EØS-området også før 2012: (…) «Før 1.6.2012 gjaldt rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, også for EØS, hvilket innebar langt på vei samme regulering. Retten legger derfor til grunn at det for hele tiltaleperioden var tillatt for stønadsmottaker å reise innenfor EU/EØS. På dette grunnlaget domfelles tiltalte ikke for reisene til Sverige, Italia, Østerrike og andre EU/EØS-land. For så vidt gjelder reiser til Albania, viser retten til at dette ikke et EU/EØS-land.» Forsvarer anførte at tiltalte burde få lov til å reise også til Albania, ettersom landet grenser mot EU-landet Hellas, og dessuten er i forhandlinger om EU-medlemskap. Denne anførselen førte ikke frem. (rett24.no 17.7.2020).)

- NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. (- Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status.) (- Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter.)

(Anm: NAV-SKANDALEN: – Ikke likhet for loven. Vi liker å tro vi har et rettssystem som behandler alle likt, uavhengig av lommebok og sosial status. Det er ikke riktig, ifølge landets fremste eksperter. Ingen vet sikkert hvor mange som urettmessig er dømt for å ha mottatt trygd mens de har oppholdt seg i utlandet. (…) Riksadvokaten har slått alarm og stoppet alle de kontroversielle sakene, og NAV ringer rundt til tusenvis av berørte for å si unnskyld. – Sett på som svindlere Nå river landets fremste eksperter på jus og kriminologi ned myten om at alle behandles likt i norske rettsaler. – Foran en dommer i norsk rett stiller disse som tapere, og blir sett på som svindlere, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han har selv gitt ut flere lærebøker om økonomisk kriminalitet. – Mener du de har et svakere forsvar enn en samfunnstopp? – Å ja, det kan ikke sammenliknes. Det er sjelden at de beste advokatene tar i slike saker. Dessuten kan samfunnstopper kjøpe seg ekstra forsvar, betale for de beste advokatene. Det er en kjempeforskjell. Gottschalk sier altså at det ikke er likhet for loven i norske rettsaker. Han viser til at straffenivået for trygdesvindel er relativt sett langt høyere enn for hvitsnippkriminalitet. (…) Krevende livssituasjon Også nylig avgåtte riksadvokat Tor-Aksel Busch peker på et element som kan gjøre at de nederst på rangstigen kan stille svakere i retten. – Man kan jo spørre hvilke evner de har til å gå inn i dette i krevende livssituasjoner og stille spørsmål, sier han. Eliten dømmer ressurssvake Også jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener sosial rang kan påvirke mulighetene for å komme godt ut av en straffesak. – Mener du disse sakene viser at det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomon i rettsprosesser i Norge? – Ja, det gjør det helt opplagt. En mer ressurssterk gruppe vill jo ha søkt mot juridiske miljøer som har ekspertise på dette. Ikke bare lommeboken, men også sosial tilhørighet kan være utslagsgivende for hvilke sjanser man har i en rettssak, ifølge professor Gottschalk. Som regel tilhører både dommer, aktor og forsvarer den sosiale eliten. – Mener du dette kan påvirke utfallet av en rettssak? – Absolutt. Når noen fra samfunnseliten står tiltalt for økonomisk kriminalitet, så vil dette være mennesker som man forstår seg på, de er fra samme samfunnslag i utgangspunktet. Da vil dommerne også helt opplagt mentalt tenke at dette har vært noen som har vært litt uheldig, hadde det litt travelt, satt i en viktig posisjon. Mens når det kommer en person fra et type miljø du ikke kjenner, da blir man mer kritisk. (…) Avviser kritikken Dommerne selv er uenige i den analysen, og peker heller på at trygdesakene er kompliserte. – Møtes trygdemottakere med mer skepsis hos en dommer? – Det tviler jeg på. Jeg vil heller peke på nettopp kompleksiteten i denne problemstillingen. Det er altså ingen som har sett dette, sier Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett. Forsvarerne avviser ikke at trygdede stiller svakere, men mener forklaringen er at advokatene får for dårlig betalt for slike saker. (tv2.no 3.11.2019).)

- John Christian Elden tok opp NAV-feil med Høyesterett i 2017: Ble ikke hørt. (- John Christian Elden tok opp feiltolkningen av EØS-regelverket i en NAV-sak som ble behandlet i Høyesterett.) (– Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema for retten, sier han til VG.) (- Mener dommen er feil – Jeg mener dommen er feil.) (- Det mente jeg den gangen, og det mener jeg fremdeles.) (- Eldens forsøk på å prosedere EØS-reglene er ikke nevnt i dommen, som VG har lest.)

(Anm: John Christian Elden tok opp NAV-feil med Høyesterett i 2017: Ble ikke hørt. John Christian Elden tok opp feiltolkningen av EØS-regelverket i en NAV-sak som ble behandlet i Høyesterett. – Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema for retten, sier han til VG. Mandag ble det kjent at NAV har praktisert EØS-regelverket feil siden 2012. I flere år kan uskyldige, som har mottatt sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP), ha blitt feilaktig dømt. Saken vokser i omfang. 15. mars 2017 ble saken til en av de minst 48 personene som Riksadvokaten mener er dømt til fengselsstraff på feil grunnlag, prosedert i Høyesterett. Saken er den eneste som har nådd helt til toppen av domstolshierarkiet. (…) Slik havner en sak i Høyesterett: Alle straffesaker starter i tingretten, som avsier dom. Derfra kan dommen ankes til lagmannsretten. Det kan ankes ved alle sider av avgjørelsen - bevisbedømmelse, skyldspørsmål, saksbehandling, lovanvendelse, straffeutmåling og eventuell inndragning. Lagmannsrettens dom kan påankes til Høyesterett, dersom det gjelder saksbehandling, lovanvendelse, straffeutmåling eller inndragning. (…) Mener dommen er feil – Jeg mener dommen er feil. Det mente jeg den gangen, og det mener jeg fremdeles. Eldens forsøk på å prosedere EØS-reglene er ikke nevnt i dommen, som VG har lest. Høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, som administrerte saken, sier til VG at hun ikke kan kommentere straffeutmålingen. – Lovens ordning er at Høyesterett i utgangspunktet bare skal behandle de spørsmål anken gjelder. Det er imidlertid unntaksvis adgang til å ta opp spørsmål utenfor anken. (dagbladet.no 4.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering.

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

- Regjeringen vil gi NAV-ofre fri rettshjelp. Regjeringen vil iverksette tiltak for Nav-ofrene, opplyser Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding.

(Anm: Regjeringen vil gi NAV-ofre fri rettshjelp. Regjeringen vil iverksette tiltak for Nav-ofrene, opplyser Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding. – Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue for eventuelle klager på Navs omgjøingsvedtak, sier Hauglie. Regjeringen vil også iverksette særlige rettshjelpstiltak i saker der personer fremmer erstatningskrav som følge av trygdemyndighetenes uriktige tolkning av EØS-regelverket. – For å sikre rask behandling av erstatningskrav, vil regjeringen vurdere å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet skal få en så enkel og rask behandling som mulig, sier Hauglie. Se oversikt: Disse har blitt rammet (vg.no 3.11.2019).)

- Høyesterett tar ikke selvkritikk for trygdesak. (- Av de 48 feilaktige dommene i trygdeskandalen, var det kun én som gikk hele veien til Høyesterett.) (– Det er ingen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett. Spørsmålet har ikke vært til behandling her, sier hun.)

(Anm: Høyesterett tar ikke selvkritikk for trygdesak. Av de 48 feilaktige dommene i trygdeskandalen, var det kun én som gikk hele veien til Høyesterett. Også der ble en person dømt. GIKK TIL ØVERSTE RETTSINSTANS: Høyesterett har behandlet én av de 48 sakene der det er avsagt feilaktig dom i trygdeskandalen. EØS-forordningen ble ikke nevnt med et eneste ord i dommen, ifølge NRK. Samtidig avviser høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, som var dommer i den aktuelle saken, at Høyesterett burde ha oppdaget feiltolkningen. Hun presiserer at Høyesterett kun behandlet straffutmålingen. – Det er ingen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett. Spørsmålet har ikke vært til behandling her, sier hun. I saken ble en mann i 60-årene i 2016 dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri. Mannen tilbrakte 50 uker i Italia i en periode han mottok 310.000 kroner i arbeidsavklaringspenger. (vg.no 2.11.2019).)

- Domstolenes ansvar. (- Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.) (– Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering.) (- De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt.) (- Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. (- Systemsvikt uten sidestykke.) (- Overgrep fra myndighetene.) (- Unikt i omfang.) (- Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på.)

(Anm: Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. Systemsvikt uten sidestykke. Overgrep fra myndighetene. Unikt i omfang. Slik blir NAV-skandalen beskrevet av flere juseksperter. – Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i norsk rettshistorie. Jeg har aldri sett systematisk feil i så stort omfang, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen. NAV-skandalen kan vise seg å være den mest omfattende rettsskandalen i norsk historie, ifølge Bernt, på grunn av mengden saker der mennesker har blitt uskyldig dømt. Les også: Sonet to måneder av NAV-dom: – Det var traumatisk Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff, den lengste på åtte måneder. De som dette rammer er i stor grad enkeltpersoner med begrensede ressurser, påpeker jusprofessoren. Han tror dette også er årsaken til at feilene ikke ble rettet opp i før. – Det er ganske skremmende at alvorlige feil med så store konsekvenser for enkeltmennesker, har kunnet skje så systematisk i dagens samfunn, sier Bernt. (…) Domstolenes ansvar Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering. De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt. Det ansvaret skal dommerne ta, sier lederen for Den norske Dommerforening, Wiggo Sotrhaug Larssen: – Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon. Han påpeker at sakene kommer til domstolen fra NAV, via påtalemyndigheten. Forsvarerne har også et ansvar. – Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, sier Larssen. (vg.no 29.10.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning.

(Anm: Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning. Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de overordnet politiutdannede tjenestemenn. I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Vanligvis har den som ansettes som politiadvokat minimum ett års tjeneste som politifullmektig. I enkelte politidistrikt kreves det to års tjeneste før man kan ansettes som politiadvokat. To års tjenestetid som politijurist tilfredsstiller kravet til advokatbevilling, og politiadvokatene får omfattende prosedyreerfaring og prosederer til dels vanskelige og tidkrevende saker. Se for øvrig om integrert påtale her og politiets nettside: www.politi.no (riksadvokaten.no).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. (- På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»)

(Anm: Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. – Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte. Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet. – Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene. På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.» Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene. (juristen.no 19.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig.

(Anm: Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig. I lys av Nav-saken må påtalemyndigheten gjøre grundigere egne vurderinger når de forbereder og fører straffesaker, slår Riksadvokaten fast. (aftenposten.no 19.2.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Selvstendighet.) (- Det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig.)

(Anm: selvstendighet BETYDNING OG BRUK (…) 1 det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig (naob).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten.

(Anm: Etter seks tiår som dommer går Magnus Matningsdal av til høsten. At minstemann fra et småbruk på Jæren skulle bli en av landets fremste jurister, var på ingen måte opplagt. Høyesterettsdommer Matningsdal har en historie å fortelle. (rett24.no 23.1.2021).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Våger de? (- Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå.)

Våger de?
Henrik Steen – Frilansjournalist
Aftenposten innsikt (Mai 2008)
(...) Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå. Han fikk med seg advokat John Christian Elden og startet et møysommelig arbeid med å få gjenopptatt sakene. Tidligere forsøk hadde strandet.

Påtalemyndighetene strittet imot.

- Kanskje enda mer grotesk enn justismordet er når kampen for frifinnelse ikke fører fram, selv om det føres bevis til høyeste nivå som tyder på uskyld, sier Sandberg. (...)

Ni måneder senere, rett før jul, ligger en 67 år gammel mann på sitt dødsleie på sykehus i Namsos. To dager før han dør, tilstår han begge drapene. Et halvt års rettsprosess senere, er Fritz Moen formelt fullstendig renvasket. Dermed var det et faktum: Norge hadde utført dobbelt justismord mot et menneske, det eneste kjente tilfelle i Europa. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport.

(Anm: Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport. Mens oppvasken etter trygdeskandalen pågår for fullt, er budskapet fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen klart: Kampen mot trygdeeksport fortsetter for fullt. (aftenposten.no 7.1.2020).)

- Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. (- Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) beklaget alle sterkt under mandagens pressekonferanse. Uskyldige er dømt til fengsel. Riktignok ikke fordi de er funnet skyldige i noe de ikke har gjort, men fordi det de har gjort, ikke er ulovlig.  Dette er uansett en av de mest spektakulære saker i norsk forvaltningshistorie. Norge kan ikke stille som vilkår for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger at mottageren må søke om tillatelse for å ta med seg ytelsen ut av landet. Folketrygdlovens bestemmelser på dette området er dermed ugyldige, siden EØS-avtalen gir EUs trygdeforordning forrang. (…) Å dømme folk til fengsel er samfunnets aller mest inngripende sanksjon. At skylden for alle disse uriktige dommene må deles mellom forvaltningen, påtalemyndighet, forsvarere og dommere gjør saken mer, ikke mindre alvorlig. Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet. I denne saken har tilliten vært urettmessig høy, ettersom forvaltningen har forstått jusen galt. (aftenposten.no 29.10.2019).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. (- Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. Nav-skandalen er rystende i sitt omfang. Grunnleggende svikt på flere nivå i trygde- og rettssystemet gjennom mange år har ført til en situasjon som svekker tilliten til velferdsetaten Nav. Konsekvensene for enkeltpersoner er alvorlig og av og til livsdefinerende. Opprydningen må være gjennomgripende, åpen og usentimental. Saken fjerner imidlertid ikke de politiske dilemmaene knyttet til velferdsordningene som er en del av saken. Da Brochmann-utvalget leverte sin offentlige utredning om migrasjon og velferd i 2011, ble disse dilemmaene løftet frem. (…) Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres. Et svar kan være å skrote EØS-avtalen. En annen er å påvirke der det er mulig, enten mer systematisk inn mot EU eller på innsiden av EU. De to siste alternativene er langt bedre enn det første. (aftenposten.no 1.11.2019).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres. For ett år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding der den ga uttrykk for et ønske om å justere ned stønader når de eksporteres til land med lavere prisnivå. Som Regjeringen påpeker i stortingsmeldingen, kunne adgangen til fri bevegelse i et felles europeisk arbeidsmarked blitt nærmest umulig dersom personer som benyttet seg av denne adgangen, ikke fikk anledning til å opptjene velferdsrettigheter, eller om de sto i fare for å miste de velferdsrettighetene de allerede hadde opptjent. Likevel er det en kjensgjerning at de norske trygdeytelsene er såpass høye at de kan gi motivasjon til heller å stå utenfor arbeidslivet. Når ytelser tilpasset Norges kostnadsnivå utbetales i andre land, gir de betydelig bedre kjøpekraft enn de gjør her til lands. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Hauglie informerte ikke Nav om dommen i EU-domstolen.

(Anm: Hauglie informerte ikke Nav om dommen i EU-domstolen. Da dommen i EU-domstolen kom, var ikke departementet kjent med at Navs praksis ved slike midlertidige opphold var feil, opplyser statsråd Anniken Hauglie. Anniken Hauglie er i hardt vært etter at Aftenposten opplyste at Norge var direkte involvert i en trygdesak i EU-domstolen som nå har fått stor betydning i den såkalte trygdeskandalen. Saken det dreier seg om, Tolley-saken, brukes av Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) for å konkludere med at «det ikke kan stilles et selvstendig krav om tilstedeværelse i Norge» når man mottar visse Nav-ytelser. (aftenposten.no 19.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Fire lærdommer etter Hauglies runder med Tolley-dommen i Stortinget. (- Det er uklart om departementet i 2017 har neglisjert råd de har fått om at Navs praksis var feil, eller om de ikke har mottatt slike råd.)

(Anm: Fire lærdommer etter Hauglies runder med Tolley-dommen i Stortinget | Christoffer Conrad Eriksen, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo - Ingunn Ikdahl, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Det er uklart om departementet i 2017 har neglisjert råd de har fått om at Navs praksis var feil, eller om de ikke har mottatt slike råd. Rundene som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har gått i Stortinget om Tolley-dommen, har gitt offentligheten ytterligere innsikt i bakgrunnen for trygdeskandalen. Her trekker vi frem fire lærdommer. Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Fem grunner til at Tolley-saken er viktig (- Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget.)

(Anm: Fem grunner til at Tolley-saken er viktig | Ikdahl, Eriksen og Bekkedal. Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget. I går ble det kjent at Norge hadde intervenert i en rettssak om det britiske trygdesystemet for EU-domstolen. Hvorfor fortjener denne opplysningen interesse, i en allerede komplisert sak? Rettssaken handlet om den britiske kvinnen Linda Tolley, som fikk innvilget økonomisk støtte fra britiske myndigheter i 2002, men ble fratatt støtten i 2007 fordi hun flyttet til Spania. Selv om saken i seg selv ikke har direkte tilknytning til Norge, er det likevel fem grunner til at avgjørelsen og ikke minst Norges rolle i saken er viktig for den norske trygdeskandalen. (aftenposten.no 19.11.2019).)

- Jussprofessorer: Regjeringen fikk klar beskjed om EUs trygderegler i 2017. Regjeringen burde allerede i 2017 ha forstått at krav om opphold i Norge er uforenlig med EU-regelverket om trygd, mener to jussprofessorer. (- Tolley-dommen handler konkret om at en britisk kvinne mistet sine trygdeytelser etter at hun flyttet til Spania på begynnelsen av 2000-tallet. Hun gikk til sak mot Storbritannia – og vant.)

(Anm: Jussprofessorer: Regjeringen fikk klar beskjed om EUs trygderegler i 2017. Regjeringen burde allerede i 2017 ha forstått at krav om opphold i Norge er uforenlig med EU-regelverket om trygd, mener to jussprofessorer. Da fikk nemlig norske myndigheter direkte tilsendt en dom fra EU-domstolen i den såkalte Tolley-saken, som er blitt et tema i den stadig mer omfattende Nav-skandalen. – Denne dommen kaster lys over når man visste hva om regelverket, og når man hadde grunn til å skjønne hva EU-retten krever, sier professor Ingunn Ikdahl ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til NTB. Les også: Ingen referater fra Hauglies krisemøter med NavFrykter nye skandaler I en kronikk i Aftenposten onsdag betegner Ikdahl og jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen det som «bemerkelsesverdig» og «oppsiktsvekkende» at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) overfor Stortinget har avfeid Tolley-dommen som irrelevant for trygdeskandalen. – Det er grunn til bekymring for nye rettsskandaler, skriver de to. Tolley-dommen handler konkret om at en britisk kvinne mistet sine trygdeytelser etter at hun flyttet til Spania på begynnelsen av 2000-tallet. Hun gikk til sak mot Storbritannia – og vant. (dagsavisen.no 4.12.2019).)

- Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. (- Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget.)

(Anm: Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget. Regjeringen var dypt involvert i en konkret trygdesak i EU-domstolen og fikk førstehånds kjennskap til at Navs praksis var feil. Nå – nesten tre år senere – ble den samme dommen avgjørende da Nav måtte snu i trygdeskandalen. (aftenposten.no 18.11.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Fem grunner til at Tolley-saken er viktig (- Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget.)

(Anm: Fem grunner til at Tolley-saken er viktig | Ikdahl, Eriksen og Bekkedal. Selv om arbeids- og sosialministeren holdt en grundig redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget den 5. november i år, viser det seg allerede nå at regjeringen har vært dypere involvert i tolkningen av EUs trygderegler enn det som kom frem i Stortinget. I går ble det kjent at Norge hadde intervenert i en rettssak om det britiske trygdesystemet for EU-domstolen. Hvorfor fortjener denne opplysningen interesse, i en allerede komplisert sak? Rettssaken handlet om den britiske kvinnen Linda Tolley, som fikk innvilget økonomisk støtte fra britiske myndigheter i 2002, men ble fratatt støtten i 2007 fordi hun flyttet til Spania. Selv om saken i seg selv ikke har direkte tilknytning til Norge, er det likevel fem grunner til at avgjørelsen og ikke minst Norges rolle i saken er viktig for den norske trygdeskandalen. (aftenposten.no 19.11.2019).)

- Tingrettsdommer: – Jeg har ikke opplevd noe liknende i norske domstoler. (- Han sier trygdeskandalen har vært en tankevekker for domstolene i Norge og at det er all grunn til å beklage det som har skjedd.)

(Anm: Tingrettsdommer: – Jeg har ikke opplevd noe liknende i norske domstoler. Han sier trygdeskandalen har vært en tankevekker for domstolene i Norge og at det er all grunn til å beklage det som har skjedd. – Det er viktig at aktører, myndigheter og domstoler som har vært involvert i dette beklager på det dypeste overfor de berørte, sier tingrettsdommer i Kristiansand Gisle A. Johnson. Han er med i Dommernes mediegruppe, som skal bidra til åpenhet og økt kunnskap om domstolene. I denne saken gir han sine egne betraktninger om trygdeskandale-saken. Til sammen kan 2400 saker være feilbehandlet fordi Nav har tolket regelverket feil. Minst 48 personer er dømt på feil grunnlag. 36 av disse har fått fengselsstraff. (nrk.no 31.10.2019).)

- NAV-skandalen: Dagbladet mener: Ødeleggende for folkets tillit til staten.

(Anm: NAV-skandalen: Dagbladet mener: Ødeleggende for folkets tillit til staten. Flere titalls mennesker er uskyldig dømt for trygdebedrageri. NAV-skandalen er dypt alvorlig. Vi må som et minimum kunne forvente at staten forstår lovverket den skal forvalte. (dagbladet.no 29.10.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Bevisene som forsvant. «Den egentlige morderen?» 

(Anm: Bevisene som forsvant. «Den egentlige morderen?» er en serie i fem deler med utgangspunkt i to uløste drap begått i Trondheim på 70-tallet. Fritz Moen ble dømt for begge drapene, før han ble endelig frikjent da helt ukjente Tor Hepsø tilsto drapene på dødsleiet. Magasinet har gått opp sakene og Hepsøs liv. Dette er femte og siste del. Har du ikke lest hele serien? Start her (dagbladet.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

- Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. (- Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene.)

(Anm: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Det som her har skjedd skyldes en gjennomgående faglig svikt hos Nav, politiet og domstolene. Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Mandag meldte Arbeids- og sosialdepartementet at det er avdekket at reglene om trygdepenger ved reise og opphold i utlandet er blitt brukt feil siden 2012. Det har gått hardt utover flere tusen trygdemottagere: Foreløpig anslår departementet at mer enn 2400 saker eller personer har fått krav fra Nav om å betale tilbake penger, at 48 bedrageridommer er gale og at 36 personer har sittet i fengsel på grunn av at reglene er blitt brukt feil. Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene. (dn.no 28.10.2019).)

- Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. (- Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler.) (- Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne.)

(Anm: ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN. Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler. (...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...) Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (aftenposten.no 12.10.2010).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (- 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.)

(Anm: - Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. (…) – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt Dekan ved det juridiske fakultet ved UiO, Dag Michalsen, er overrasket over tallene NRK viser til. – Altfor mange i Høyesterett er oppvokst i Oslo og Bærum, sier han. Selv om Høyesterett er en juridisk domstol, hevder han at de også utøver politisk makt gjennom juridiske dommer. – De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (…) - Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler. Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.) (…) Professoren mener at kriteriene for å komme inn burde vært annerledes. – Når det er en så sterk skjevfordeling i Høyesterett, burde Innstillingsrådet for dommere (IR) spørre seg selv: Rekrutterer vi bredt nok? Les også: Tidligere høyesterettsdommer:– Enkelte dommere hadde en samefiendtlig holdning To av dommerne som ble utnevnt til Høyesterettsdommere i 2019 hadde all sin yrkeserfaring fra Oslo, viser CV-ene NRK har fått tilgang til. (…) Advokatforeningen: – Uheldig Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, mener det er viktig å velge den best faglig kvalifiserte dommeren, men at også andre faktorer burde vektlegges. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett?

(Anm: Tomas Midttun Tobiassen. Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett? Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: legalitetsprinsippet (straffeprosess) Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Prinsippet er fastslått i Grunnlovens §§ 96 og 97 og dessuten lovfestet i straffeloven § 14. (no.wikipedia.org).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. (- En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.) (- SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.) (– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.)

(Anm: Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer. En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området. Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett. – Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner. Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser. SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket. – Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier. – Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han. (nrk.no 23.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. (- Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler.) (- Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne.)

(Anm: ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN. Uavhengig av staten. DOMSTOLENES UAVHENGIGHET. Det er grunn til å rope et varsko når det gjelder rammevilkårene for norske domstoler. (...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...) Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (aftenposten.no 12.10.2010).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hans Petter Graver: Okkupasjonstidens Høyesterett. (- Hvordan påvirket Nasjonal Samlings nazifiseringsoffensiv etter 25. september 1940 sentrale institusjoner i det norske samfunnet, som politiet, byråkratiet og rettsapparatet?) (- Ble disse institusjonene gjort til politiske instrumenter for Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten?)

(Anm: Av Kjetil Braut Simonsen. Hans Petter Graver: Okkupasjonstidens Høyesterett. Høyesterett i Norge 1941–1945. Hvordan påvirket Nasjonal Samlings nazifiseringsoffensiv etter 25. september 1940 sentrale institusjoner i det norske samfunnet, som politiet, byråkratiet og rettsapparatet? Ble disse institusjonene gjort til politiske instrumenter for Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten? I hvilken grad levde institusjonelle normer, tradisjoner og arbeidsformer videre innenfor rammene av en nasjonalsosialistisk samfunnsorden? (…) I Okkupasjonstidens Høyesterett. Høyesterett i Norge 1941–1945 belyser Hans Petter Graver, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo, dette problemfeltet. Det tematiske utgangspunktet er som tittelen antyder, okkupasjonstidens Høyesterett – i andre sammenhenger gjerne omtalt med det belastede uttrykket «kommissariske Høyesterett». (…) En særlig styrke ved analysen er at den går dypt inn i det komplekse forholdet mellom nazifisering og institusjonell kontinuitet. Graver begrenser seg ikke til å telle antallet NS-medlemmer, han utforsker også i hvilken grad og hvordan de påtvungne endringene virket inn på Høyesteretts institusjonelle praksis. (…) I en ph.d.-avhandling fra 2016 studerte undertegnede nazifiseringen av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (senere Næringsdepartementet) mellom 1940 og 1945. Politidepartementet var en institusjon med klare politiske funksjoner, og departementet ble utover i okkupasjonstiden fylt opp med NS-medlemmer i nesten alle nøkkelposisjoner. Historisk tidsskrift 03 / 2021 (Volum 100).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Advokat Jan Fougner om dommere: – Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli mer krevende å høre at noe er feil.

(Anm: Advokat Jan Fougner om dommere: – Når oppgaven din er å si hva som er rett, kan det over tid bli mer krevende å høre at noe er feil. Det er gammeldags at ikke dommere er mer åpne for kritikk og innspill fra andre, ifølge toppadvokat Jan Fougner. Dommere landet over burde fått systematisk tilbakemelding fra kolleger, blant annet for å hindre feil, mener advokat Jan Fougner. (dn.no 11.10.2019).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Aftenposten mener: Svært alvorlig situasjon for domstolene.

(Anm: Aftenposten mener: Svært alvorlig situasjon for domstolene. Riksrevisor Per-Kristian Foss er ikke nådig om tilstanden i landets domstoler. Det har vært tilløp til debatt om Riksrevisjonens rolle, mandat og utførelse flere ganger. Embetet, som gjerne besettes av ekspolitikere, er blitt beskyldt for å være en målefiksert overdommer for politiske beslutninger. Kritikken har vært fremført blant annet av tidligere statsråder som Kristin Clemet og Liv Signe Navarsete. Utvilsomt finnes det rapporter fra Riksrevisjonen som kan betegnes som formalistiske. Men Riksrevisjonen kan også spille en sentral rolle i å forbedre forvaltningen i Norge. (aftenposten.no 25.10.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet.

(Anm: Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet. 1.2 Lovteksten Bestemmelsen om påvirkningshandel i strl. § 389 lyder som følger: ”Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.” (duo.uio.no 25.11.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden.

(Anm: Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden. Magnus Matningsdal har bare to uker igjen som dommer i Høyesterett. De to ukene kan han til gjengjeld titulere seg som ridder av 1. klasse. Kongen utnevnte for noen uker siden Magnus Matningsdal til såkalt ridder 1. klasse for hans bidrag til utvikling av strafferettspleien. Fredag ble dekorasjonen overlevert under en seremoni på Matningsdals hjemsted Bryne. Statsforvalter i Rogaland Lone Merethe Solheim sto for utdelingen. Til stede var nesten hele Høyesterett, og dessuten assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Sæther overtar embetet Matningsdal etterlater seg når han om snaue to uker går av for aldersgrensen. (rett24.no 18.9.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- St. Olavs Orden.

(Anm: St. Olavs Orden. Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som "belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten". (kongehuset.no).)

- Tore Sandberg: - Politiet bør unnskylde seg. (- Harselerer med justismord.) (- «Mugshot mafakka, erru hypp på justismord, eller? Så vær uheldig da, Fritz Moen».)

(Anm: Tore Sandberg: - Politiet bør unnskylde seg. Politiet får kraftig kritikk for å ha medvirket i en video-parodi der de harselerer med et av norgeshistoriens største justismord. Et 40 sekunder langt klipp fra en videregående skole i Skien går nå viralt på det sosiale mediet Twitter. Klippet viser en musikkvideoparodi på raplåta «Bængshot» fra 2017, framført av uniformert politi. (…) Harselerer med justismord «Mugshot mafakka, erru hypp på å bli cuffa eller? Slåss på byen da, bror. Mugshot mafakka, erru hypp på å bli twittra eller? Piss på butikken da, bror», lyder blant annet den parodiske teksten i videoen. Men det er spesielt neste del av teksten som har fått enkelte til å reagere: «Mugshot mafakka, erru hypp på justismord, eller? Så vær uheldig da, Fritz Moen». (dagbladet.no 25.5.2022).)

- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende henvendelse fra Tore Sandberg med begjæring om påtale for riksrett mot tre høyesterettsdommere i anledning kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 14. oktober 2003 i Fritz Moen-saken.

(Anm: Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende henvendelse fra Tore Sandberg med begjæring om påtale for riksrett mot tre høyesterettsdommere i anledning kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 14. oktober 2003 i Fritz Moen-saken. (…) 5. Komiteens tilrådning Komiteen viser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Henvendelse fra Tore Sandberg med begjæring om påtale for riksrett mot høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin Bruzelius i anledning kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 14. oktober 2003 i Fritz Moen-saken - henlegges. Vedlegg 1 Brev fra Tore Sandberg til Odelstinget, datert 18. september 2006. Vitners navn er anonymisert. Anmeldelse av høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius. Mistanke overtredelse av strl § 110 og/eller strl § 325 nr. 1 Under henvisning til Grunnloven § 86 og lov av 05.02.1932 om straff for handlinger som påtales ved riksrett (ansvarlighetsloven) – jfr. særlig § 17 c, anmelder undertegnede herved høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius med mistanke om at de ved sin behandling av Fritz Moen-saken høsten 2003 kan ha overtrådt straffelovens bestemmelse om å handle mot bedre vitende – jfr. strl § 110, 1. ledd – og/eller ha utvist grov uforstand i tjenesten – jfr. strl § 325 nr. 1. Etter Grunnloven § 86, 2. ledd og ansvarlighetsloven § 5 er forholdene ikke foreldet da dette tidligst skjer etter 15 år. De tre anmeldte dommerne begjæres avhørt for å søke avklart om det subjektive skyldkrav er oppfylt. (…) (stortinget.no Innst. S. nr.235 (2007-2008) Dato: 08.05.2008 Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen Sidetall: 24).)

- Mediene må gripe tak i Høyesterett. Høyesterett har sterke politiske funksjoner som angår svært mange menneskers liv og rettigheter. (- Så er spørsmålet: Oppfyller mediene sin del av den demokratiske kontrakten? Når det gjelder domstolene er mitt svar et klart nei.)

(Anm: Mediene må gripe tak i Høyesterett. Høyesterett har sterke politiske funksjoner som angår svært mange menneskers liv og rettigheter. Domstolens politiske tyngde og rekkevidde er økende. Det krever også nytenkning når det gjelder medienes dekning av justissektoren. Uten uavhengige domstoler finnes ikke rettsstaten. Uten rettsstaten finnes ikke demokratiet. Menneskerettighetene har liten verdi om de ikke har rettslig vern. Uavhengige domstoler beskytter borgerne mot tilfeldige avgjørelser og overgrep fra de andre statsmaktene. Dette er folkestyrets juvel: Enkeltmennesker, foretak, minoriteter og andre grupper kan få sin konstitusjonelle rett, også når motparten er staten, en esende forvaltning eller til og med Stortingets flertall. (…) Så er spørsmålet: Oppfyller mediene sin del av den demokratiske kontrakten? Når det gjelder domstolene er mitt svar et klart nei. Historisk har justissektoren vært dekket av kriminalredaksjonene. De er sterkt redusert, og hele ordningen har gått ut på dato. Det er en betydelig kunnskapsmangel i mange redaksjoner. Ikke minst gjelder det medienes forhold til Høyesterett. Vi må tenke nytt. (dagbladet.no 20.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- På slutten av 1970-tallet rystes Trondheim av drapene på to 20 år gamle kvinnelige studenter. Søkelyset havner på Fritz Moen. Han tilstår drap i avhør, men er døv og har store talevansker.

(Anm: Justismordet på Fritz Moen (3:3) - 2019-02-07 | 34 min - Justismordet på Fritz Moen (2:3) 2019-02-07 | 33 min - Justismordet på Fritz Moen (1:3) 2019-02-07 | 37 min (nrk.no).)

- Advokat John Christian Elden om dommerkritikk: – En dommer er på ingen måte immun. (- Advokat John Christian Elden er klar på at en dommer må kunne rette opp konkrete feil, selv om de ikke har betydning for resultatet i en dom eller kjennelse.)

(Anm: Advokat John Christian Elden om dommerkritikk: – En dommer er på ingen måte immun
John Christian Elden mener dommere ikke er fredet mot kritikk og at det må kunne rettes opp i feil. Advokat John Christian Elden er klar på at en dommer må kunne rette opp konkrete feil, selv om de ikke har betydning for resultatet i en dom eller kjennelse. (dn.no 410.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gammel dommerkultur for fall – heldigvis!

(Anm: Gammel dommerkultur for fall – heldigvis! Hverken Elden eller Fougner er kjent som typisk ydmyke lagspillere. Advokatene kan likevel ha et poeng om dommerkulturen. Når en advokat truer en dommer og hele den norske stat med rettssak, er det grunn til å sperre øynene opp. (dn.no 16.10.2019).)

- Domstolenes uavhengighet må sikres. (- Historien viser at domstolene som regel lar seg kontrollere og bli medløpere for autoritære makthavere.)

(Anm: Domstolenes uavhengighet må sikres | Hans Petter Graver, Professor i jus, Universitetet i Oslo. Sammenslåing av tingretter kan gå utover rettssikkerheten. Organiseringen av domstolene spiller en stor rolle i normale tider og i mer urolige tider. Utviklingen i Ungarn og Polen viser at vi må ta høyde for at politiske makthavere vil kontrollere domstolene. Historien viser at domstolene som regel lar seg kontrollere og bli medløpere for autoritære makthavere. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det er det debatten om ny domstolsstruktur må handle om.

(Anm: Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det er det debatten om ny domstolsstruktur må handle om. | Den norske Dommerforening - Wiggo Storhaug Larssen, lagdommer, leder i Den norske Dommerforening - Kristel Heyerdahl, lagdommer, styremedlem i Den norske Dommerforening - Henrik Bull, høyesterettsdommer, styremedlem i Den norske Dommerforening - Kirsten Bleskestad, tingrettsdommer, nestleder i Den norske Dommerforening. Dommerforeningen kan slutte seg til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag. Dette er hvorfor. Domstolkommisjonen har presentert sitt forslag til ny domstolsstruktur. Kommisjonens hovedgrep er å utvide rettskretsene i første instans. 60 tingretter er foreslått redusert til 22 domstoler med tilsammen 30 rettssteder. Enkelte har forkastet forslaget allerede før NOU-en med kommisjonens vurderinger og begrunnelse ble offentliggjort. Det er synd. Kommisjonen har levert et grundig utredet forslag til en domstolsstruktur som kan møte fremtidens utfordringer. Domstolene og brukerne fortjener en seriøs og grundig debatt av forslaget. (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Domstolsreform gir bedre rettssikkerhet. (- Domstolene må få bedre rammevilkår for å få på plass sikre, publikumsvennlige lokaler og bemanning, som bedre løser rett mot urett inn i fremtiden.)

(Anm: Jørn Holme, sorenskriver, Vestfold tingrett. Domstolsreform gir bedre rettssikkerhet. Norge er offentlig i endring med nye kommuner, fylker og andre statlige strukturgrenser. Domstolkommisjonen foreslår en reduksjon av dagens tingretter fra 60 til 22, men foreslår å bevare 30 tinghus. Vestfold tingrett ble ikke berørt. (…) Vi ser fordelene; raskere og likere behandling, bedre faglig miljø og fleksibel ressursutnyttelse. Jeg er også sikker på at vi hever kvaliteten i våre avgjørelser. Dette er viktigst. Flere politikere går spontant mot reformen. De overser at dette er en tilrådning fra en tung og bredt sammensatt kommisjon. Det er et klokt grep å bevare flere tinghus. Vestfold er et lite fylke og kan vanskelig sammenlignes med de større fylkene. Hvert år får domstolene kutt. Domstolene må få bedre rammevilkår for å få på plass sikre, publikumsvennlige lokaler og bemanning, som bedre løser rett mot urett inn i fremtiden. (aftenposten.no 6.10.2019).)

- Høyesterett anbefaler færre domstoler for bedre rettspleie. Domstolkommisjonens forslag er best egnet til ivareta en faglig sterk rettspleie, skriver Høyesterett i høringsuttalelsen til domstolsreformen.

(Anm: Høyesterett anbefaler færre domstoler for bedre rettspleie. Domstolkommisjonens forslag er best egnet til ivareta en faglig sterk rettspleie, skriver Høyesterett i høringsuttalelsen til domstolsreformen. «Det ville være negativt om de mange andre viktige og prinsipielle spørsmålene i mandatet gikk under radaren, så å si, fordi alt ender med å dreie seg om antall domstoler og hvor de skal ligge». Det sa leder for domstolkommisjonen, Yngve Svendsen, til Rett24 sommeren 2018. Anledningen var beslutning om dele kommisjonens arbeid i to, slik at man først så på den rent strukturelle oppbygningen av domstolene, og deretter på sentrale spørsmål om dommernes uavhengighet, teknologiutviklingens betydning, spesialisering og samfunnsøkonomi. To år senere kan det konstateres at lokaliseringsdebatt og distriktspolitikk ikke har fått mindre plass i debatten enn man kunne anta. Etter at FrP sist uke varslet at de ikke lenger vil støtte det foreliggende forslaget om større rettskretser, ligger hele reformen an til å havarere. (aftenposten.no 26.5.2020).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn.

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Presidenten er en skandale. Det er demokratenes problem. (- En viktig årsak til det siste er at Trump og partiet tromler gjennom beslutninger som vil prege USA i årtier.) (- Blant annet er det utnevnt hele 152 konservative dommere i føderale domstoler.) (- Trump svarer på anklagene: - Dette er bare lureri, folkens.)

(Anm: Presidenten er en skandale. Det er demokratenes problem. Med mindre noe endrer seg | Frank Rossavik, kommentator. Trump oppfører seg mer enn vanlig nervøst, men har han grunn til uro? Det er klart at Donald Trump er en utfordring for selv folk med den svarteste humor, men likevel: Når en amerikansk president ringer Ukrainas president, og de to snakker sammen i en halv time, uten at Trump noen gang nevner ordet «Russland», er det unektelig vittig. «Lytter man til Trump og Zelenskyi, vil man ikke ane at Russland invaderer Ukraina», kommenterer konservative National Review. (…) Stiller seg bak Trump Det er ikke rart at Det demokratiske parti, som har flertall i dette ene av Kongressens to kamre, kom til konklusjonen. Ukraina-saken inkriminerer Trump klarere enn Russland-saken gjør. Det ville være moralsk uforsvarlig ikke å starte en riksrettsprosess. Demokratenes problem er at moral nå ikke er gangbar mynt i det politiske USA. Alt handler om makt. Presidenten har ingen hemninger, og slett ingen moralske. Det samme gjelder Det republikanske parti, som - med kun noen få unntak - har degenerert til en heiagjeng for hva Trump enn finner på. En viktig årsak til det siste er at Trump og partiet tromler gjennom beslutninger som vil prege USA i årtier. Blant annet er det utnevnt hele 152 konservative dommere i føderale domstoler. Trump svarer på anklagene: - Dette er bare lureri, folkens. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn.

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt.

(Anm: Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt. I Oslo tingrett ble 58-åringen dømt til 13 års fengsel for drap. Nå er han frifunnet i Borgarting lagmannsrett. Etter 1020 i dager i varetekt, ble den 59 år gamle finske statsborgeren i dag løslatt - frifunnet for drap. Borgarting lagmannsrett har med fire mot tre stemmer frifunnet mannen for drapsanklagen. Det var i mars 2016 politiet i Oslo ble tilkalt til en leilighet på Tøyen i Oslo, etter en alarmmelding. Der kunne politiet konstatere at en person var død, og at mannen var drept med vold. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Lettare psykisk utviklingshemma avhøyrt utan advokat – Høgsterett oppheva overgrepsdom. – Dette er først og fremst ein siger for rettstryggleiken for svake grupper, her ein tiltalt med ei lettare psykisk utviklingshemming, seier advokat Ivar Blikra.

(Anm: Lettare psykisk utviklingshemma avhøyrt utan advokat – Høgsterett oppheva overgrepsdom. – Dette er først og fremst ein siger for rettstryggleiken for svake grupper, her ein tiltalt med ei lettare psykisk utviklingshemming, seier advokat Ivar Blikra. Høgsterett opphevar overgrepsdomen på fengsel i to år, mot ein lettare psykisk utviklingshemma mann . Ei av årsakene er at påtalemakta presenterte innhaldet frå avhøyr, der mannen ikkje hadde med seg forsvarar, som bevis for lagmannsretten. – Etter utvalets oppfatning var det etter omstenda i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om rettferdig straffesak å føre bevis om innhaldet i politiavhøyr av sikta der forsvarer ikkje var til stades, skriv Høgsterett. (nrk.no 17.11.2018).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). (lovdata.no)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- På slutten av 1970-tallet rystes Trondheim av drapene på to 20 år gamle kvinnelige studenter. Søkelyset havner på Fritz Moen. Han tilstår drap i avhør, men er døv og har store talevansker.

(Anm: Justismordet på Fritz Moen (3:3) - 2019-02-07 | 34 min - Justismordet på Fritz Moen (2:3) 2019-02-07 | 33 min - Justismordet på Fritz Moen (1:3) 2019-02-07 | 37 min (nrk.no).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Vil ha svenske tilstander i rettssalene. Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. (- Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise.) (- Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene.)

(Anm: Vil ha svenske tilstander i rettssalene. Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. Egentlig skal alt som foregår i norske rettssaler også dokumenteres, men de mangler utstyr for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005. Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise. Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene. Ved en eventuell ankesak forklarer alle seg på nytt. Ingen kan sjekke hva som egentlig ble sagt i første runde. (…) Vil ha opptak i alle rettssaler – Det er veldig få land i Europa som ikke dokumenterer det som skjer. Vi vet egentlig ikke hva som skjedde i første instans når vi kommer til andre instans, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen. HASTER: Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen mener det burde vært lyd- og bildeopptak i norske domstoler for mange år siden. (…) Justisministeren: – Dette blir dyrt – Det koster så mye å få dette utstyret på plass at vi må være sikre på at det har effekt, sier justisminister Jøran Kallmyr. Han mener det blir viktig å se hvordan bevisene i tingretten kan gjenbrukes i lagmannsretten. (nrk.no 21.5.2019).)

- Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! (- Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp.)

(Anm: Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! Kristian Foss i Gille advokater har skapt debatt om lydopptak i retten. Dommerne skylder på pengemangel. – Det handler ikke om kroner og øre; det handler om vilje, mener Foss. Norske dommere stritter imot Stortingets pålegg om lydopptak. Det mener Kristian Foss. Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp. (...) – Jeg mener at videoopptak av rettsmøter vil kunne øke rettssikkerheten og være til hjelp i samband med ankebehandling. Jeg ser ingen vesentlige etiske innvendinger som skulle hindre slike opptak, sier sorenskriver Knut Gramstad i Sunnhordland. Sorenskriverne Ingjerd Thune i Gjøvik tingrett og Anne Gro Aanensen Kleven i Aust-Agder, og førstelagmann Ola Dahl i Borgarting, støtter opp og mener opptak er ønskelig særlig av hensyn til rettssikkerheten. (advokatbladet.no 15.10.2013).)

- Domstol.no: - Opptak av forklaringen. (- Vil noen kunne gjøre lydopptak eller filme forklaringen min?) (- Nei.)

(Anm: Opptak av forklaringen. Vil noen kunne gjøre lydopptak eller filme forklaringen min? Nei. Domstolen gjør veldig sjelden lydopptak. Heller ikke tilhørere har lov til å ta opptak med mobil eller lignende. Disse skal være avslått i retten. TV-selskaper har heller ikke lov til å filme etter at saken har startet. (domstol.no).)

- De er noen av Norges viktigste dommere. (- Nå slår dommerne i lagmannsretten alarm om svekket rettssikkerhet. Uheldige grupperinger. Oppmerksomhetstyver. Svekket kompetanse. Dommere som «mentalt trekker seg tilbake» og en «ny gruppedynamikk».)

(Anm: De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene. Hva skjer bak lukkede dører i Norges alvorligste straffesaker? Nå slår dommerne i lagmannsretten alarm om svekket rettssikkerhet. Uheldige grupperinger. Oppmerksomhetstyver. Svekket kompetanse. Dommere som «mentalt trekker seg tilbake» og en «ny gruppedynamikk». Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev. – Har dere noen gang gått like langt i å beskrive deres utfordringer? – Vi har nok vært ganske åpne. Men vi er virkelig bekymret over det som skjer, sier lederen for Borgarting lagmannsrett, førstelagmann Marianne Vollan. – Siden vi er den største lagmannsretten, har vi et ansvar for å si fra. (…) Les hele brevet her. (aftenposten.no 6.8.2019).)

- Nils endte plutselig opp som vitne i Nokas-saken. Trusler mot vitner er et økende problem i norske domstoler viser en ny stor undersøkelse. (– At aktører eller andre opptrer truende i tilknytning til rettssaken er ikke akseptabelt. Vi er ikke overrasket over at dette er et økende problem og påtalemyndigheten har også registrert at publikum i enkelte saker opptrer som støttespillere for tiltalte.)

(Anm: Nils endte plutselig opp som vitne i Nokas-saken. Trusler mot vitner er et økende problem i norske domstoler viser en ny stor undersøkelse. Hvert år møter cirka 70 000 nordmenn i retten for å vitne. De forteller om kollisjoner, innbrudd, slåsskamper og opptakten til alvorlige straffesaker. Blant annet. For noen av dem er det et mareritt. Det viser en stor undersøkelse Domstoladministrasjonen har gjennomført blant 810 personer som vitnet i norske rettssaker i 2017 og 2018. Et av vitnene i undersøkelsen sier det slik: «Hadde jeg visst at å anmelde og vitne var så tungt og tøft, hadde jeg aldri gjort det. Jeg tenker aldri mer. Og det gjør sikkert flere enn meg». (…) – Uakseptabelt Birgitte Istad, statsadvokat ved Riksadvokatembetet, sier utviklingen er uakseptabel. – At aktører eller andre opptrer truende i tilknytning til rettssaken er ikke akseptabelt. Vi er ikke overrasket over at dette er et økende problem og påtalemyndigheten har også registrert at publikum i enkelte saker opptrer som støttespillere for tiltalte. Det er viktig for påtalemyndigheten å få kjennskap til dette, fordi det kan påvirke vitnene og sakens opplysning, sier Istad. Enkelte vitner i undersøkelsen sier at de frykter represalier hvis de sier oppgir navnet sitt i retten. Flere av vitnene i undersøkelsen sier at de også opplevde det som ubehagelig å bli stilt spørsmål av tiltaltes forsvarer. – Det er en del som opplever at forsvarerne kjører dem litt, og noen føler seg mistenkeliggjort. Forsvareren vil ofte ha som oppgave å skape tvil om en forklaring, og det kan oppleves ubehagelig for den som vitner, sier Melum. (dagbladet.no 10.3.2019).)

(Anm: Vitneundersøkelse 2018. Vitneundersøkelse 2018 er en undersøkelse til vitner i straffesaker og sivile saker i norske tingretter og lagmannsretter. Undersøkelsen følger opp Vitneundersøkelse 2012. (domstol.no) (pdf).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Debatt: Jensensaken. (- Det de i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere.)

(Anm: Øyvind Søtvik Rekstad, skribent. Debatt: Jensensaken. Det de i praksis sier, er: Vi er jurister og vet bedre enn dere. Jensen, juryen og gjennomsnittsmennesket. Advokat Carl Bore danser på grava til juryordninga. Vi får håpe det ikke er grava til rettssikkerheta. Juryens avgjørelse i saken mot Eirik Jensen mangler logikk, skriver Bore i Aftenposten – i ei belæring som er pepret med logiske hull. I utgangspunktet er det forståelig at mange reagerte som Bore: Hvordan kan Jensen være skyldig i korrupsjon hvis han ikke har deltatt i det han fikk betalt for, nemlig smugling av narkotika? (dagbladet.no 8.2.2019).)

- Dømt for uaktsomt drap uten at enkeltpersoner holdes ansvarlig. (- Dommen Borgarting lagmannsrett avsa mot Bane Nor tirsdag innebærer en bruk av objektiv foretaksstraff som ikke har vært prøvd før, verken i Høyesterett eller EMD.)

(Anm: Dømt for uaktsomt drap uten at enkeltpersoner holdes ansvarlig. Dommen Borgarting lagmannsrett avsa mot Bane Nor tirsdag innebærer en bruk av objektiv foretaksstraff som ikke har vært prøvd før, verken i Høyesterett eller EMD. I april i år gjorde Høyesterett noe så uvanlig som å tolke en relativt fersk straffebestemmelse innskrenkende. Temaet var bruken av objektiv straff for foretak, og bakgrunnen var storkammerdommen EMD avsa i G.I.E.M. S.r.l. m.fl vs. Italia i 2018. Les: Høyesterett avlyser objektiv foretaksstraff etter EMD-dom (rett24.no 25.8.2021).)

– Riktig og klokt å utvide ankesilingsordningen. Ingenting er hugget i stein, men endringen var fornuftig, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet.

(Anm: – Riktig og klokt å utvide ankesilingsordningen. Ingenting er hugget i stein, men endringen var fornuftig, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet. Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) mener vi fortsatt har en rettssikker og betryggende to-instansbehandling. Mandag omtalte Rett24 fersk statistikk fra lagmannsrettene. Den viser at antall seksårssaker som nektes fremmet til ankebehandling, er høyere enn tidligere antatt. Første halvår i år ble over halvparten av disse saken nektet fremmet. Frem til lovendringen for halvannet år siden, hadde disse sakene automatisk ankerett, men lovgiver ønsket å redusere omfanget av rene repriser fra tingrettsbehandlingen. Advokatforeningen har reagert sterkt på tallene, og mener vi er i ferd med å bevege oss bort fra intensjonen bak to-instansreformen. Les: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall (rett24.no 27.8.2021).)

- Foreslår å utvide ankesilingsordningen i straffesaker. Regjeringen foreslår at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme. (- Regjeringens forslag innebærer at også seksårssakene skal kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem.)

(Anm: Foreslår å utvide ankesilingsordningen i straffesaker. Regjeringen foreslår at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme. Forslaget er fremmet i Prop. 53 L (2018–2019) - Endringer i straffeprosessloven mv. (ankesiling m.m.). Domstolenes arbeid bør konsentreres om de saker der det er en mulighet for at full behandling i lagmannsretten vil føre til et annet resultat. Forslaget vil effektivisere ankebehandlingen og redusere saksbehandlingstidene. Etter gjeldende rett foretar lagmannsretten en skriftlig vurdering av om en anke skal nektes fremmet eller henvises til ankeforhandling («ankesiling»). En anke kan nektes fremmet når lagmannsretten enstemmig anser det klart at anken ikke vil føre frem. Anker som angår lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år, kan etter dagens regelverk ikke nektes fremmet. Regjeringens forslag innebærer at også seksårssakene skal kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem. (…) Bygger på Straffeprosessutvalgets forslag Forslaget i proposisjonen bygger på Straffeprosessutvalgets forslag til endringer i ankesilingsreglene i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov og innspillene som har kommet i høringen. Flere høringsinstanser har fremholdt at det i dag avholdes en rekke ankeforhandlinger i straffesaker der det på forhånd er klart at utfallet vil bli det samme som i tingretten. (regjeringen.no - Pressemelding | Dato: 15.03.2019 | Nr: 18 – 2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke. Høyesterett vil ikke behandle Eirik Jensens anke.

(Anm: Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke. Høyesterett vil ikke behandle Eirik Jensens anke. Dermed er dommen rettskraftig, og Jensen må sone. I juni ble Jensen dømt til 21 års fengsel i Borgarting lagmannsrett for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikakriminalitet. (…) Høyesteretts ankeutvalg skriver i sin avgjørelse at dommen er «velstrukturert og svært grundig», og at lagmannsretten ikke har anvendt et uriktig beviskrav. «Ankeutvalget har bemerket at lagmannsrettens domsgrunner tvert om etterlater inntrykk av at lagmannsretten har utvist stor forsiktighet ved bevisbedømmelsen, og at domsgrunnene ikke gir noe holdepunkt for at lagmannsretten ikke har latt rimelig tvil komme Jensen til gode», heter det. Høyesterett viser også til at støtteskrivene fra Jensen i stor grad gjelder den konkrete bevisbedømmelsen, som Høyesterett ikke tar stilling til. (nrk.no 10.11.2020).)

- Et passende punktum for juryordningen. (- Juryen rotet det til. Utfallet er tragisk, skriver Carl Bore om Eirik Jensen-saken.)

(Anm: Et passende punktum for juryordningen | Carl Bore, advokat med møterett for Høyesterett. Juryen rotet det til. Utfallet er tragisk, skriver Carl Bore om Eirik Jensen-saken. Når en eventuell ny behandling i lagmannsretten vil finne sted, er vanskelig å si. Det avhenger av når det er plass i kalenderen til de involverte partene. Cappelens forsvarer, advokat Benedict de Vibe, sier han ikke tror på en ny rettsrunde før tidligst i januar 2020. Det samme opplyser John Chr. Elden. Juryen i Eirik Jensen-saken hadde to hovedspørsmål. For det første om Jensen er skyldig i medvirkning til narkotikasmugling. For det andre om han er skyldig i korrupsjon. Selv om hovedspørsmålene, og tiltalepunktene, er separate, er det også en klar sammenheng mellom dem da det i praksis er nødvendig for å konstatere korrupsjon at Jensen også kjennes skyldig i medvirkning til narkotikasmugling. (aftenposten.no 29.1.2019).)

- Alvorlige drapssaker kan snart bli avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren. (- Man behøver ikke ond vilje for å sende uskyldige mennesker i fengsel.)

(Anm: Alvorlige drapssaker kan snart bli avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren | Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen, Advokatforeningen. Man behøver ikke ond vilje for å sende uskyldige mennesker i fengsel. Det holder å ha det travelt. Adgangen til å få straffesaker prøvet i to instanser kan redde uskyldige mennesker fra lange fengselsstraffer. Denne rettigheten har regjeringen allerede begrenset for saker med strafferamme under seks år. Nå vil de gjøre det samme for de lengste straffene. Effektivisering over rettssikkerhet Regjeringen foreslår nå at ingen skal ha krav på å anke en tingrettsdom til lagmannsretten. Alle anker skal siles. Silingen skal gjøres etter tingrettens dom og politiets straffesaksdokumenter. Alvorlige drapssaker risikerer å bli endelig avgjort uten at aktørene får snakke med dommeren, uten meddommere, muntlighet, bevisumiddelbarhet og andre sentrale rettssikkerhetsgarantier. Justisdepartementet uttaler i en pressemelding 13. mars i år at dette vil gi en «umiddelbar effektiviseringsgevinst». Vi er bekymret for at helt grunnleggende rettssikkerhetsgarantier vrakes til fordel for effektivisering av sulteforede domstoler, for å slippe å tilføre nødvendige ressurser til å ivareta sine svært viktige oppgaver i de alvorligste straffesakene. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. (- Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten.)  (– «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet.)

(Anm: Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten. Bistandsadvokat Anne-Kristine Bohinen har skrevet et brev til Barneombudet i saken. Hun mener den har avdekket et hull i regelverket: «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet. Dersom den 17 år gamle jenta hadde hatt en biologisk alder under 14 år, kunne forholdet vært behandlet under en paragraf i straffeloven som gir et langt større rettsvern, mener hun. I en sakkyndig-vurdering fra høsten 2014 ble det konkludert med at jenta hadde en finmotorisk og visuell fungering som tilsvarer et aldersnivå på rundt fire år.(...) – Blitt redd for å ta drosje – Hendelsen har fått store konsekvenser for jenta. Hun har gått mye ned i vekt, hun har vært innlagt på barnepsykiatrisk helsevern med akutt psykose, sier jentas kontaktlærer. – Vi ser at ting som hun tidligere kunne, som alfabetet med fingerspråk, nå er forsvunnet. Hun er blitt mye mer passiv, og hun er blitt redd for å ta drosje. Hun nekter å gå inn i bilen uten ledsager, fortsetter læreren. Skolens avdelingsleder forteller at hun får én-til-én-undervisning nå og ledsager i taxi. – Men hun er så svak at vi vil kalle henne en skygge av seg selv. Dette er helt forferdelig, sier skolens avdelingsleder til VG.  Kontaktlæreren mener taxisjåføren har fått en for mild dom. (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Dommer siktet for overgrepsmateriale: Nekter straffskyld. Ble suspendert fra dommerjobben etter to dager i avhør. (- Han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen, sier dommerens forsvarer Vegard Aaløkken til Dagbladet.)

(Anm: Dommer siktet for overgrepsmateriale: Nekter straffskyld. Ble suspendert fra dommerjobben etter to dager i avhør. Torsdag i forrige uke ble en erfaren dommer i Oslo tingrett siktet for å ha vært i besittelse av framstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller framstillinger som seksualiserer barn. Oslo tingrett ble mandag orientert om siktelsen mot mannen, og han er nå suspendert fra jobben. Kripos etterforsker saken, og gjennomførte ransaking hos dommeren på tirsdag denne uka. Samme dag og dagen etter har Kripos avhørt dommeren. En viktig del av etterforskningen nå er å gjennomgå beslagene som er tatt. Nekter straffskyld Samme dag som de siste avhørene, ble dommeren midlertidig suspendert fra jobben som dommer. På torsdag søkte han avskjed fra jobben, som ble innvilget. Han er dermed ikke lenger dommer. - Han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen, sier dommerens forsvarer Vegard Aaløkken til Dagbladet. (dagbladet.no 18.1.2019).)

- Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. (- Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. (– Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. (- For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. Fratrer stilling umiddelbart. En dommer i Oslo tingrett er siktet besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. Saken etterforskes av Kripos. Dommeren er siktet for overtredelse av straffelovens paragraf 311, første ledd. — Siktelsen omhandler å ha skaffet seg tilgang til og/eller vært i besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, opplyser Kripos. (…) — Det har blitt gjennomført ransaking i anledning saken, etterforskningen består blant annet i å gjennomgå beslag, heter det videre. Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. – Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen. (aftenposten.no 18.1.2019).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker.

(Anm: Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker. Det viser Oslo tingretts granskning av dommeren. (dagbladet.no 25.1.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Eks-dommer tiltalt for nye overgrep mot barn.

(Anm: Eks-dommer tiltalt for nye overgrep mot barn. Den tidligere tingrettsdommen (74) er tidligere dømt for overgrep mot mindreårige jenter. Nå er mannen igjen tiltalt for overgrep. (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering. (– Domstolene våre – den tredje statsmakt – er vanskjøttet av Frp i regjering, hevdet Støre, som ville ha svar fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på følgende spørsmål: – Hvorfor synes han det er akseptabelt at folks rettssikkerhet blir behandlet på denne måten?)

(Anm: Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering. Arbeiderpartiet angrep Frp i Stortingets muntlige spørretime, for å føre en justispolitikk med manglende prioriteringer, svake budsjetter og ostehøvelkutt. (…) – Domstolene våre – den tredje statsmakt – er vanskjøttet av Frp i regjering, hevdet Støre, som ville ha svar fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på følgende spørsmål: – Hvorfor synes han det er akseptabelt at folks rettssikkerhet blir behandlet på denne måten? Wara viste til at regjeringen hele tiden jobber med å bedre rettssikkerheten. Han pekte på at regjeringen har sørget for flere ansatte i politiet og økte ressurser i rettsapparatet. (frifagbevegelse.no 16.1.2019).)

- Grunnlovens autonomi: om forholdet mellom nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. (- Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte tilnærming til menneskerettighetene som blant annet EMD oppebærer.)

(Anm: Av Tor-Inge Harbo. Vitenskapelig publikasjon. Grunnlovens autonomi: om forholdet mellom nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. Sammendrag Høyesterett har i de seneste tiår gått svært langt i å tilpasse norsk rett til det europeiske/internasjonale menneskerettighetsregimet. Nyere eksempler på denne internasjonalistiske tilnærmingen er Høyesteretts tolkning av «barnets beste»-normen i Grunnloven § 104 og forsøket på å innfortolke en forholdsmessighetsbegrensning i enkelte grunnlovsbestemmelser. Etter forfatterens syn rokker grunnlovfestingen av rettighetskatalogen i 2014 og Stortingets avvisning av en forholdsmessighetsbegrensning i Grunnloven ved Høyesteretts internasjonalistiske tilnærming til norsk rett. Ved Grunnlovfestingen av menneskerettighetskatalogen åpnes det opp for et tosporet menneskerettighetsløp – et nasjonalt og et internasjonalt. Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte tilnærming til menneskerettighetene som blant annet EMD oppebærer. Lov og Rett 09 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Over halvparten av 700 dommer endte med strafferabatt. Både politiet og tingretten brukte for lang tid. Dermed endte over 350 av dommene med strafferabatt.

(Anm: Over halvparten av 700 dommer endte med strafferabatt. Både politiet og tingretten brukte for lang tid. Dermed endte over 350 av dommene med strafferabatt. (…) EIDSVOLL (NRK): – Dette er en hån mot familien. Vi hadde forventet en fengselsstraff, sier mannen NRK møter på tinghuset i Eidsvoll i Akershus. Han er en av mange pårørende til ofre som rammes av at straffesaker går for tregt gjennom den norske straffesakskjeden. Altså: Fra saken først blir anmeldt ved en skranke på en politistasjon, til dommen faller i en rettssal. Mannen har en stesønn som er autist, og som har en hjerneskade. Han ble frastjålet bankkort og penger. Familien anmeldte saken, og de to tyvene ble tatt. Men det var bare et problem. Det tok flere år før begge gjerningsmennene ble dømt. I dommene står det at de egentlig skulle hatt en kort, ubetinget fengselsstraff. – Men på grunn av den lange saksbehandlingstiden, fikk de betinget fengsel isteden. Det er fortærende, sier mannen til NRK. (nrk.no 27.1.2019).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.) (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Nytteløst at klage over dommere. (- Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, der skriver alt ned.) (- Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med at blive påstand mod ord.)

(Anm: Nytteløst at klage over dommere. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der for eksempel himler med øjnene eller falder i søvn. Men chancen for at vinde en sådan sag er minimal. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der forhimler med øjnene, kommer med bryske udfald eller falder isøvn. Men chancen for at vinde er minimal, skriver Politiken. Siden 1997 har klageretten afsagt dom i over 300 klager overdommeres opførsel. Kun fire af klagerne har fået medhold, og alle fire gange komklagen fra en offentlig myndighed eller en advokat. Advokat, dr.jur. Jesper Berning mener, at langt flere af sagerneburde have ført til en næse eller lignende. Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med at blive påstand mod ord. Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, derskriver alt ned. (dr.dk 27.4.2004).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Kastet ut fra barnehagen – vant i retten. (– Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at spørsmål rundt økonomien i barnehagen skulle føre til utestengelse.) (- Glåmdal tingrett fant styrets vedtak om utestengelse ugyldig.)

(Anm: Kastet ut fra barnehagen – vant i retten. KONGSVINGER (NRK): Femåringen mistet plassen i barnehagen. Nå har retten gitt familien barnehageplassen tilbake. – Dette er en viktig og prinsipiell sak, sier Foreldreutvalget for barnehager. GIKK RETTENS VEI: Foreldrene Ole Jonny og Tina Baanrud gikk rettens vei etter at de mistet barnehageplassen i Myrulla barnehage. Glåmdal tingrett fant styrets vedtak om utestengelse ugyldig. (…) – Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at spørsmål rundt økonomien i barnehagen skulle føre til utestengelse. Vi har alltid vært godt fornøyde med det pedagogiske opplegget og de som jobber der, sier Ole Jonny Baanrud. (nrk.no 30.9.2018).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vern rettsstaten, styrk domstolen. (- Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere - med statens maktapparat i ryggen - er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law». )

(Anm: Jens Johan Hjort leder Advokatforeningen. Vern rettsstaten, styrk domstolen. Rettsstaten opplever farlige tider. Den globale oppblomstringen av populisme og autoritær nasjonalisme utgjør en eksistensiell trussel mot det den gir - og det den beskytter. Norge bør definere rettsstaten som et satsingsområde, og skape et tydelig og synlig internasjonalt forbilde i dens forsvar. (…) Rettsstaten produserer ikke bare dommer, men holdninger, kultur og moral. Den er et sivilisasjonsprosjekt. Den er langt større enn domstolene, men den er ingenting uten domstolene. Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere - med statens maktapparat i ryggen - er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law». Så hvor tungt satser våre myndigheter på denne bærende statsmakten? (aftenposten.no 15.11.2018).)

- Frykter for sikkerheten i rettssalene. I mange av landets tinghus er det bare å gå rett inn – uten noen form for kontroll.

(Anm: Frykter for sikkerheten i rettssalene. I mange av landets tinghus er det bare å gå rett inn – uten noen form for kontroll. RETTSLOKALE: Ved tinghuset i Hamar er det ingen som kontrollerer hvem som går inn og ut. Slik er det i de fleste av landets rettslokaler, det er bare Oslo tingrett og Høyesterett som har adgangs- og sikkerhetskontroll. I fjor fikk tinghuset i Hamar en bombetrussel og fire dommere i lagmannsretten ble drapstruet. Konfliktnivået mellom aktørene er høyt i mange rettssaker. I bygningen der Hedmarken tingrett og Eidsivating lagmannsrett holder til, er det ingen kontroll av hvem som kommer inn. Nå mener domstolene at trusselbildet krever adgangskontroll og våpenkontroll i retten. – Det er bekymringsfullt at det er mulig å gå inn i rettssalene uten noen kontroll, sier Jan Ferger, administrasjonssjef i Eidsivating lagmannsrett. At Hamar-sorenskriver Ola P. Svors bolig ble påtent i juli 2013, viser at truslene mot rettens aktører kan være reelle. (nrk.no 3.12.2018).)

- Politi, advokat- og dommere.

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett.

(Anm: Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett. (…) Et viktig prinsipp Offentlighet i rettspleien er et viktig prinsipp med lange tradisjoner her i landet. Selv om åpne dører er det normale i straffesaker, kan det likevel være gode grunner for å lukke dørene i visse situasjoner. For eksempel av hensyn til personvernet, eller når retten vurderer det slik at det kan være fare for liv eller helse. Men når lagmannsretten velger å lukke dørene for opplysninger som ble gitt for åpne dører i første rettsinstans – og som er gjengitt i tingrettens dom – er det nærmest en parodi på offentlighet i rettspleien. (aftenposten.no 19.10.2018).)

- Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte.

(Anm: Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte. (…) Meldingen «Det er 50 til. 200 fra før og 100 fra ny»,ble sendt fra Eirik Jensen til Gjermund Cappelen i juni 2010. Tekstmeldingen blir sett på som en av de mest sentrale i korrupsjonsanklagene mot den tidligere politimannen. Dommerne i Oslo tingrett la stor vekt på den da de dømte Jensen for korrupsjon: (…) – Tillit til domstolene og rettssamfunnet bygges gjennom åpenhet og god kommunikasjon. Allmennhetens innsyn i domstolens virksomhet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn, har Oslos tidligere sorenskriver Geir Engebretsen uttalt til Aftenposten. –  Prinsippet om offentlig rettergang er fastslått i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Offentlighet bidrar til at parter og andre kan føle seg trygge på at rettergangen er rettferdig, sa han videre i det samme intervjuet. (…) Under utspørringen av Jensen har dørene denne uken vært lukket nesten like mye som de har vært åpne. Hva som foregår i retten vet derfor bare partene, dommerne og juryen. Det blir stadig vanskeligere for pressen å forstå hele bildet. Men skal vi ha det slik? Her snakker vi om Norgeshistoriens største narkotikasak. Og det er den mest alvorlige tiltalen mot en politimann noensinne. Har ikke offentligheten krav på å få vite hva som skjer? (nrk.no 19.10.2018).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Derfor ble Jensen-juryens avgjørelse satt til side.

(Anm: Derfor ble Jensen-juryens avgjørelse satt til side. Fagdommerne mener det er utvilsomt at Eirik Jensen er skyldig i grov narkotikaforbrytelse. en time og et kvarter levde Eirik Jensen i den tro at han ville bli dømt for «bare» grov korrupsjon, med en strafferamme på maks ti års fengsel. Men så satte fagdommerne i lagmannsretten juryens kjennelse til side, og nå risikerer han å bli dømt til 21 års fengsel i en ny sak. Fagdommerne, med lagdommer Kristel Heyerdahl i spissen, satte juryens avgjørelse til side fordi de mener det er utvilsomt at Jensen også er skyldig i å ha medvirket til Gjermund Cappelens storstilte hasjimport, som er vilkåret i loven for å sette en slik kjennelse til side. - Dette er en snever unntaksregel som ivaretar hensynet til å unngå klart uriktige frifinnelser, sa Heyerdahl. (dagbladet.no 28.1.2019).)

- Tidligere lagdommer: – Dette skulle aldri ha vært en jurysak.

(Anm: Tidligere lagdommer: – Dette skulle aldri ha vært en jurysak. Tidligere lagdommer og jury-forsker Lars-Jonas Nygard sier Eirik Jensen-saken aldri burde ha vært en jurysak. – Umulig å få taket på for en jury, mener han. (aftenposten.no 27.1.2019).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom. (- Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper.)

(Anm: Aldri tidligere har vi sett en lignende lekkasjefest fra det dømmende rom | Harald Stanghelle, kommentator. Det lekkes friskt fra juryen i Jensen-saken. Slik brytes viktige regler som skal beskytte både mennesker og prinsipper. Lekkasjene fra juryen i saken mot Eirik Jensen (bildet) har ikke vært noe verdig syn, skriver Harald Stanghelle. Var det god eller dårlig stemning i juryen som både frifant og dømte Eirik Jensen? Drev enkelte jurymedlemmer en ren «valgkamp» for egne standpunkter? Og hva ble avgjørende for resultatet? Det vet vi ikke noe sikkert om. Men det vi vet, er at ulike anonyme jurymedlemmer snakker mye og delvis motstridende om dette i både VG og Dagbladet. Et av jurymedlemmene – Miran Befring – står åpent frem i Dagsrevyen og flere andre medier med sin fortelling fra juryarbeidet. Og anonyme jurymedlemmer sørger for at de avgjørende stemmetallene, 6–4 (medvirkning til narkotikainnførsler) og 7–3 (grov korrupsjon), er lekket ut. (aftenposten.no 30.1.2019).)

- Leder. Norge skinner ikke av uskyld på lista over korrupte land: Smøringen som truer all tillit.

(Anm: Leder. Norge skinner ikke av uskyld på lista over korrupte land: Smøringen som truer all tillit. Norge kan slipe våpnene i kampen mot korrupsjon. Et viktig tiltak vil være mer åpenhet rundt store formuer, økonomiske transaksjoner og eierskap. Korrupsjon og smøring er gift som lammer de gode kreftene som holder samfunnet sammen. Den svekker tilliten menneskene imellom og angriper folkets forhold til myndighetene og de offentlige institusjonene. Korrupsjonen ødelegger konkurransen i næringslivet, gjør varene dyrere og svekker den politiske og rettslige rettferdigheten. Den er som skjeggkreet: Har du fått uvesenet inn i huset så synker verdien, og det er krevende å utrydde krypet. (dagbladet.no 30.1.2019).)

- Juryordningen er historie: Her er sjokkavgjørelsene vi husker.

(Anm: Juryordningen er historie: Her er sjokkavgjørelsene vi husker. Eirik Jensen er ikke den eneste som er blitt frikjent av en jury som har blitt tilsidesatt av fagdommere etterpå. (…) Saken er nemlig den siste i landet som avgjøres av en jury. Den er ikke den eneste hvor tilsidesettelse av juryens avgjørelse har skapt debatt. Den kanskje største saken, som likner mest på det som nå har skjedd i Jensen-saken, er frifinnelsen av Thomas Thendrup i NOKAS-ranet i 2007. Thendrup var opprinnelig dømt i tingretten, men ble så frifunnet av juryen da saken nådde lagmannsretten. (…) Dagbladet-tegner Finn Graff tegnet i forbindelse med rettssaken en historisk tegning av tre fagdommere som bokstavelig talt driter på hodene til jurymedlemmene. (dagbladet.no 30.1.2019).)

- Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel? Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor.

(Anm: Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel? Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor. Grunnen til frifinnelsen i Asker og Bærum tingrett var at den påkjørte hadde mørkegrå eller sorte klær og holdt en svart paraply over hodet. (…) Dommen er, for å si det mildt, interessant. At dommer Nina Mår, som har skrevet dommen, og de to meddommerne Elisabeth Sageng og Andreas Litland, som enstemmig har tilsluttet seg samme dom, også ser ut til å ha slurvet litt i behandlingen kan kanskje tale for at aktor kommer til å anke? Her er det tildels uklart om retten faktisk har forstått forskjellen på uaktsomhet og uoppmerksomhet når de argumenterer slik: (…) (norskeforhold.bloggnorge.com 6.9.2014).)

- Norges raskeste rettssak?

(Anm: Norges raskeste rettssak? Fra dommeren satte rett i Sandvika gikk det 12 minutter til dommen var opplest og vedtatt. Noen raskere? (…) De effektive kvinnene bak noteringen var tingrettsdommer Nina Mår og protokollfører Solveig Hoem, godt hjulpet av en siktet som heller ikke dro ut tiden unødig. (budstikka.no 20.3.2013).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. (- 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel.) (– Dette er altfor lav straff…)

(Anm: – Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel. – Dette er altfor lav straff, sier moren til Frida, Gro Bjerkelund. Hun reagerer med vantro på at mannen som forårsaket datterens død, bare skal tilbringe fire måneder i fengsel. – Han tok en risiko da han valgt å kjøre forbi. Det var så uaktsomt som det kan få blitt, sier Bjerkelund. – Jeg kommer aldri til å tilgi bilføreren Døde momentant Ulykken skjedde i Røyken i april i fjor. 19 år gamle Frida Bjerkelund var på vei hjem fra skolen og kjørte fylkesvei 167 i Grodalen i Røyken. I motsatt retning kom en Tesla med den nå dømte mannen bak rattet. (nrk.no 23.3.2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. (- TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken.)

(Anm: Dømt til fire måneders fengsel: Kjørte forbi bil uten å se seg for – Frida (19) døde momentant. TRAGISK: Mannens Tesla og Fridas lille Fiat frontkolliderte på riksvei 167 ved Røyken. Innfelt er et av de siste bildene som ble tatt av Frida. En mann er dømt til fire måneders fengsel etter at han frontkolliderte med bilen til Frida Bjerkelund (19) i april 2017. – Alt for lav straff, mener Fridas mor. (tv2.no 23.11.2018).)

- Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. (- Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning.)

(Anm: Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. Personskadeforbundet frykter dommen ikke sender et tydelig nok signal som vil hindre at det skjer flere dødsulykker med utenlandske vogntog. – Jeg mener at tingretten er på ville veier, sier Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet. 7. januar i år mistet et vogntog kontroll over tilhengeren sin på E8 i Balsfjord. Den traff bilen til den unge jusstudenten Charlie Lind (22), som havnet i koma og torsdag døde av skadene. Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning. – Hvilket signal sender vi ut til andre transportører dersom vi mener dette er en ordinær uaktsomhet og ikke grov, spør Oretorp. – Burde fått strengere straff Oretorp har lest dommen og mener tingrettens begrunnelse langt på vei tilsvarer en dom om grov uaktsomhet. (nrk.no 23.3.2019).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Domstolene trenger full uavhengighet! (- Domstolene bør løsrives fra Justisdepartementet og få full uavhengighet med sitt eget budsjett.)

(Anm: Domstolene trenger full uavhengighet! | Iver Huitfeldt, pensjonert lagdommer. Domstolene bør løsrives fra Justisdepartementet og få full uavhengighet med sitt eget budsjett. Aftenposten skrev 6. februar om krisen i Borgarting lagmannsrett: «Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år». Den skyldige er selvfølgelig Stortinget som ikke har bevilget midler nok til at de fristene de folkevalgte selv har vedtatt, kan overholdes! (aftenposten.no 26.2.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Den politiske dommer. (- Myten om objektivitet.) (- Vi har vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet.) (- For lik oss andre kommer også dommere i så mange utgaver og fasonger: Gode og dårlige. Arrogante og lyttende. Koleriske og stabile. Kvinneforaktende og tolerante. Politivennlige og kritiske. Den absolutte objektivitet er en seiglivet myte. For heller ikke dommere lever i et vakuum.)

(Anm: Den politiske dommer | Harald Stanghelle. Sørlandets nye sorenskriver er redd «muslimene blir i flertall og tar styringen i Norge». Er han da habil til å dømme nordmenn med en annen tro enn den lutherske? Vi har vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet. For lik oss andre kommer også dommere i mange utgaver og fasonger. Nå er riktignok ikke Steinar Langholm formelt utnevnt til sorenskriver i Kristiansand tingrett, men han kommer til å bli det. For på listen til Innstillingsrådet for dommere er 55-åringen satt på topp. Og det er ingen grunn til å tro at justisministeren kommer til å overprøve dette. Men hvorfor bruke spalteplass på en kommende sorenskriver i vår sørligste tingrett? Det er det flere grunner til. (…) Myten om objektivitet Nå har vi vært altfor forsiktige med å kritisere dommere her i dette landet. For lik oss andre kommer også dommere i så mange utgaver og fasonger: Gode og dårlige. Arrogante og lyttende. Koleriske og stabile. Kvinneforaktende og tolerante. Politivennlige og kritiske. Den absolutte objektivitet er en seiglivet myte. For heller ikke dommere lever i et vakuum. De påvirkes av stemninger og fordommer vi på så forskjellige vis bærer med oss. Og av en skiftende samfunnstemperatur. Det er naivt å tro at å iføre seg dommerkappe er en slags renselse fra alt dette. Selv om den er en kraftig påminnelse om at nå er det loven som har forrang for alt annet. (…) For holdninger er ofte komplekse greier, og Sørlandets nye domstolsleder vil ikke lenger fortelle oss hva han nå mener på et så betent felt som islamfrykt: «Jeg kommenterer ikke noe om det, for uansett hva jeg sier, så blir det oppfattet feil», sier Langholm nå til Fædrelandsvennen. Nettopp. Og akkurat der treffer han kjernen i den politiske dommers problem. (aftenposten.no 24.7.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

–  Dommerens begrensninger. En dommer kan ikke gjøre helt som hun eller han vil i det offentlige rom. (- Vi har i Norge flere eksempler på at politikere er blitt utnevnt til dommere og dommere til statsråder eller statssekretærer, for deretter å gå tilbake til dommeryrket igjen (O.C Gundersen, Elisabeth Schweigaard Selmer, Andreas Cappelen med flere).

(Anm: Tron Gundersen tingrettsdommer. Dommerens begrensninger. En dommer kan ikke gjøre helt som hun eller han vil i det offentlige rom. Harald Stanghelle har en interessant ­artikkel 25. juli om «Den politiske dommer». Jeg vil la den konkrete utnevnelsen ligge idet Innstillingsrådet må forventes å kommentere Stanghelles undring. Det spørsmålet Stanghelle reiser, har imidlertid andre aspekter som er verdt å kommentere nærmere. Vi har i Norge flere eksempler på at politikere er blitt utnevnt til dommere og dommere til statsråder eller statssekretærer, for deretter å gå tilbake til dommeryrket igjen (O.C Gundersen, Elisabeth Schweigaard Selmer, Andreas Cappelen med flere). Hvorvidt et slikt vekselbruk mellom utøvende og dømmende makt er heldig, kan være et spørsmål, men det har vært akseptert hos oss, kanskje spesielt fordi dommere i Norge nyter godt av stor tillit. (aftenposten.no 2.8.2018).)

(Anm: Av Øivind Østberg advokat, Oslo. Forfeilet om «den politiske dommer». Harald Stanghelle ­kommenterer 25. juli den påtroppende sorenskriver i Kristiansand og spør om han kan være «habil til å dømme nordmenn med en ­annen tro enn den lutherske». (aftenposten.no 2.8.2018).)

- Å dømme innebærer mer enn å anvende lover. (- Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Offentlige ytringer kan da være relevante.)

(Anm: Å dømme innebærer mer enn å anvende lover | Tor Langbach, tidligere dommer. Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Mye tilsier at dommeres erfaringer og grunnholdninger kan virke inn på behandlingen av saker, skriver tidligere dommer Tor Langbach. Harald Stanghelles ytring 25. juli om utnevning av ny sorenskriver i Kristiansand, en mann med kanskje kontroversielle ytringer i det offentlige rom, har utløst en diskusjon. Tingrettsdommer Tron Gundersen peker 3. august på flere relevante og viktige poenger; herunder habilitetsreglene og at man i dommerrollen ikke fullt ut skal benytte seg av sin ytringsfrihet. Inhabilitet handler ikke bare om at en dommer faktisk ikke er objektiv, men vel så mye om at partene har tillit til at dommeren er upartisk. Offentlige ytringer kan da være relevante. (aftenposten.no 16.8.2018).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Dommer blir gratis tilgjengelig for alle. Dommer fra norske domstoler skal nå bli digitalt tilgjengelige i anonymisert form for alle. (- De fire regjeringspartiene ble i justiskomiteen på Stortinget tirsdag kveld enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle.)

(Anm: Dommer blir gratis tilgjengelig for alle. Dommer fra norske domstoler skal nå bli digitalt tilgjengelige i anonymisert form for alle. De fire regjeringspartiene ble i justiskomiteen på Stortinget tirsdag kveld enige om å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. – I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) til Aftenposten. (…) Idealister tapte i Høyesterett Som inspirasjon viser Frølich til prosjektet rettspraksis.no som hentet dommer fra andre tjenester og la dem ut gratis på nettet. To av personene bak prosjektet, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, ble saksøkt av Lovdata og tapte til slutt i Høyesterett i høst. (aftenposten.no 27.11.2019).)

- Rettspraksis.no tapte database-konflikt mot Lovdata. Høyesterett har forkastet anken, skriver Rett24. Konflikten mellom Lovdata og Rettspraksis.no om tilgangen til tidligere dommer fra Høyesterett har rullet og gått i lang tid. Rettspraksis.no har anket saken hele veien til Høyesterett, men nå skriver Rett24 at Høyesterett har forkastet anken. – Jeg har nettopp mottatt kjennelsen og har ikke fått lest alle premissene, men noterer meg at Lovdata har fått fullt medhold, også med hensyn til sakskostnader for alle instanser. Det er Lovdata selvsagt fornøyd med, sier Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas til Rett24. 

(Anm: Rettspraksis.no tapte database-konflikt mot Lovdata. Høyesterett har forkastet anken, skriver Rett24. Konflikten mellom Lovdata og Rettspraksis.no om tilgangen til tidligere dommer fra Høyesterett har rullet og gått i lang tid. Rettspraksis.no har anket saken hele veien til Høyesterett, men nå skriver Rett24 at Høyesterett har forkastet anken. – Jeg har nettopp mottatt kjennelsen og har ikke fått lest alle premissene, men noterer meg at Lovdata har fått fullt medhold, også med hensyn til sakskostnader for alle instanser. Det er Lovdata selvsagt fornøyd med, sier Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas til Rett24.  I september 2018 ble det nemlig klart at Rettspraksis.no måtte «slette alle rettsavgjørelser fra Høyesterett, hentet fra DVD utgitt av Stiftelsen Lovdata i 2005 og avgjørelser fra Høyesterett, hentet fra Stiftelsen Lovdatas onlinedatabase herunder fra 2006 og 2007 uavhengig av hvem som er kilden for disse avgjørelser». Blant annet har Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag uttrykket støtte til anken. I anken til Høyesterett argumenterte Rettspraksis med at at databasevernet til Lovdata burde vike av hensyn til ytringsfriheten. (medier24.no 12.9.2019).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Lovdata vant ankesaken mot Rettspraksis.no: Nå må nettstedet slette rettsavgjørelser. 

(Anm: Lovdata vant ankesaken mot Rettspraksis.no: Nå må nettstedet slette rettsavgjørelser.  Rettspraksis.no har siden midten av mai publisert dommer fra blant annet Høyesterett åpent på nettet, og har derfor havnet i konflikt med Lovdata, hvor de har hentet dommene fra. Oslo byfogdembeter påla i sommer rettspraksis.no å slette alle rettsavgjørelser hentet fra Høyesterett, hentet fra Lovdata, etter at sistnevnte begjærte midlertidig forføyning. Rettspraksis.no anket saken. Før helga ble det klart at Lovdata vant ankesaken. LES OGSÅ: Norsk Journalist­lag og redaktør­foreningen går ut med støtte til rettspraksis.no (medier24.no 17.12.2018).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige,

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Aftenposten mener: Meddommere skal være mer enn bare likemenn. (- Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, studenter og nordmenn med innvandrerbakgrunn underrepresentert.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Meddommere skal være mer enn bare likemenn. Meddommerundersøkelsen som domstolene nylig har gjennomført, viser at det ikke er likemenn som dømmer. I hvert fall i den forstand at meddommerne ikke er representative for befolkningen som helhet. Landets meddommere er betydelig bedre utdannet og eldre enn resten av befolkningen. Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, studenter og nordmenn med innvandrerbakgrunn underrepresentert. Advokatforeningen foreslår derfor at meddommere heretter bør trekkes rett fra folkeregisteret. I dag blir de personlig utnevnt av landets kommunestyrer. Dette har vært foreslått før, blant annet av utvalget som i 2002 vurderte legdommernes stilling. Ingen partier stemte for dette da saken ble behandlet i Stortinget, men støttet i stedet Justisdepartementet i at det «vil gjøre det vanskelig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for at alle utvalgsmedlemmene vil være egnet for dømmende virksomhet». (…) I dag er kravet redusert til at meddommerne skal være «personlig egnet til oppgaven», hvilket i praksis betyr at de er mentalt i stand til å følge rettsforhandlingene og evner å gjøre seg opp en mening. (…) Det er grunn til å anta at både arbeidsledige, trygdede og studenter er mer tilbøyelige til å være meddommere om de får skikkelig betalt. (aftenposten.no 2.7.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen.

(Anm: Høyesterett slår alarm om juristmangel. Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen. – Svært alvorlig, mener Dommerforeningens leder. – Det er bekymringsfullt at regjeringen bygger ned domstolene ved at domstolenes budsjett reduseres hvert år. Det er særlig alvorlig at det rammer Høyesterett, sier Ingjerd Thune, leder i Dommerforeningen, til NRK. (...) Les også: Domstolene må spare – brukerne blir taperne (nrk.no 14.9.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. (- Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion.)

(Anm: Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. Dommere vil fremover komme til at få mere hjælp fra robotter og kunstig intelligens, men vil aldrig komme til at træffe afgørelserne og dermed erstatte dommerne, mener flere repræsentanter fra branchen. Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion. (advokatwatch 15.6.2018).)

- Kunstig intelligens. Europarådet med regler for bruk av kunstig intelligens i rettsvesenet.

(Anm: Kunstig intelligens. Europarådet med regler for bruk av kunstig intelligens i rettsvesenet. Nytt charter for AI i rettsvesenet: – Predictive justice er villedende. Algoritmer er raskt på vei inn som et viktig hjelpemiddel hos domstoler og politi – og med dem følger det store etiske spørsmål om rettssikkerhet og rettferdighet. (digi.no 24.1.2019).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege.

(Anm: NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege. I mer enn hver femte dom blir det gitt strafferabatt fordi politiet og rettsvesenet har brukt for lang tid, ifølge en telling NRK har gjort. I et av tilfellene NRK omtaler, slapp en da 19 år gammel mann unna med én måned i varetekt og en bot som straff for et bankran han hadde begått. Mannen erkjente forholdet tre dager etter bankranet. Likevel måtte han vente i ytterligere fire år før saken ble pådømt. Da hadde ikke domstolen annet valg enn å gi ham mildere straff. (nettavisen.no 7.6.2018).)

- Bra at ikke rettsstaten logger ut i Metoo-saker.

(Anm: Bra at ikke rettsstaten logger ut i Metoo-saker. Virtanen-saken er tragisk, men dommen mot Cissi Wallin er ikke et nederlag for ytringsfriheten. Cissi Wallin utenfor rettssalen i Stockholms tingsrett. (dn.no 10.12.2019).)

- Wallin dømt igjen i ankedomstol. Den svenske lagmannsretten har opprettholdt dommen mot skribenten Cissi Wallin for å ha anklaget journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt.

(Anm: Wallin dømt igjen i ankedomstol. Den svenske lagmannsretten har opprettholdt dommen mot skribenten Cissi Wallin for å ha anklaget journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt. Tingretten i Stockholm fant i 2019 Wallin skyldig i grov ærekrenkelse. Hun ble dømt til betinget fengsel og 100 dagbøter på 50 svenske kroner, i tillegg til å betale 90.000 kroner i oppreisning til Virtanen. Svea hovrätt skriver at de er enig med tingretten i at man ikke kan legge ut slike beskyldninger i sosiale medier, og tar ikke stilling til om anklagene var sanne. Les også: Cissi Wallin frikjent for ærekrenkelser Den betingede dommen opprettholdes, men antall dagbøter reduseres til 30. Erstatningen hun er dømt til å betale til Virtanen, økes imidlertid til 110.000 svenske kroner. (©NTB) (nettavisen.no 25.10.2022).)

- BLE KLAPSET PÅ BAKEN PÅ JOBB: Nå skal Høyesterett avgjøre om det var seksuell trakassering.

(Anm: BLE KLAPSET PÅ BAKEN PÅ JOBB: Nå skal Høyesterett avgjøre om det var seksuell trakassering. Høyesterett behandler denne uken sin første Metoo-sak, og skal med det definere hva som er seksuell trakassering. En nå 23 år gammel kvinne ble i 2016 og 2017 utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet da hun jobbet som industrimekaniker på et verksted i Nord-Norge. – Hun opplevde det svært belastende, så belastende at hun i perioder ble sykemeldt, sier kvinnens advokat Tina Storsletten Nordstrøm til TV 2. Det ble rettet et sivilt søksmål mot to kunder i bedriften og arbeidsgiveren. Den ene mannen og arbeidsgiveren ble dømt i både tingretten og lagmannsretten, mens den andre mannen ble frikjent i begge instanser. (tv2.no 13.12.2020).)

- Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. (- Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt. Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende. Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Strafferabatt: Påtalemyndigheten vil bidra til raskere rettsprosesser. Det er ikke noe ønskelig situasjon at straffesaker blir liggende for lenge. Samtidig er det viktig at hurtighet ikke går på bekostning av kvalitet.

(Anm: Terje Nybøe, førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet. Strafferabatt: Påtalemyndigheten vil bidra til raskere rettsprosesser. Det er ikke noe ønskelig situasjon at straffesaker blir liggende for lenge. Samtidig er det viktig at hurtighet ikke går på bekostning av kvalitet. NRK har fortjenstfullt rettet oppmerksomhet mot straffutmålingen ved en rekke av landets tingretter. Undersøkelsen har avdekket at det i hver femte straffesak blir utmålt lavere straff på grunn av det som betegnes som «liggetid». Foranlediget av undertegnedes deltakelse i Dagsnytt 18 den 7. juni d.å. hvor undertegnede og min meddebattant, advokat Marius Dietrichson, fikk for liten tid, vil jeg gjerne utdype noen synspunkter som kan bidra til mer innsikt om en viktig problemstilling. (nrk.no 19.6.2018).)

– Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. (- Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder.)

(Anm: – Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. Fra politiet blir reaksjonen noe helt annet enn hun så for seg. (…) Får strafferabatt Da saken endelig er over i lagmannsretten, blir tiltalte på lik linje som i tingretten dømt for volden mot familien. Også denne gangen blir han felt på alle punkter, uten noen formildende omstendigheter. Men når straffen blir lest opp får «Ingrid» en ny overraskelse. Lagmannsretten mener det normalt skal gis tre og et halvt år i fengsel for denne typen kriminalitet. Men siden saken har blitt liggende så lenge, skal det gis rabatt i straffen. Det begrunnes slik: «Politiets etterforskning har tatt uvanlig lang tid, og dette har vært en belastning for både tiltalte og for de fornærmede. … Aktor har opplyst at det alt i alt har vært total inaktivitet hos politiet i ca. 1 år og 6 måneder, og at det har gått mer enn 4 ½ år siden forholdet ble anmeldt.» Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder. – Det var deilig å bli trodd. Den smerten og usikkerheten og ettervirkningen for barna. Så koker det ned til dette? Det føles ikke riktig i det hele tatt, sier «Ingrid». (nrk.no 7.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ekspert: Overraskende at forskjellsbehandlingen bare skjer i domstolene. (- Flere eksperter mener funnene også kan overføres til andre sakstyper. - Resultatene er svært interessante, sier Morten Nadim, tidligere doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ekspert: Overraskende at forskjellsbehandlingen bare skjer i domstolene. Kjønnsforskjellene Dagbladet har avdekket oppstår i retten, ikke hos politi og påtalemyndighet. HER SKJER DET: Ulikhetene oppstår etter at saken har vært behandlet for retten. Magasinet i Dagbladet har utført en undersøkelse som viser at menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Flere eksperter mener funnene også kan overføres til andre sakstyper. - Resultatene er svært interessante, sier Morten Nadim, tidligere doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. (dagbladet.no 21.5.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

- Lova om strandsona kan bli endra. (- Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona.) (- I 2021 viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få bygge innanfor det nasjonalpolitisk vedtatte hundremeterbeltet vart innvilga.)

(Anm: Lova om strandsona kan bli endra. Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona. (…) I 2021 vedtok Solberg-regjeringa «mindre rigide» retningslinjer for strandsonene for å gje «større moglegheiter for busetjing i spredtbygde strok langs kysten». No seier den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp regelverket enda meir. (…) Det er opp til statsforvaltarane å rettleie kommunane om korleis dei kan halde seg innan rammene i plan- og bygningslova. I 2021 viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få bygge innanfor det nasjonalpolitisk vedtatte hundremeterbeltet vart innvilga. (nrk.no 21.4.2022).)

- Strandsona: Dagbladet skyt over mål. Eg har ingen planar om å fjerne det over 50 år gamle byggeforbodet i strandsona.

(Anm: Strandsona: Dagbladet skyt over mål. Eg har ingen planar om å fjerne det over 50 år gamle byggeforbodet i strandsona. MEIR HANDLEFRIDOM: I Hurdalsplattforma er vi tydelege på at vil ha ei meir differensiert forvaltning av strandsona, med auka handlefridom i spreiddbygde strok. Dette handlingsrommet må kommunane nytta når dei utformar sine arealplanar, skriver Sigbjørn Gjelsvik. (dagbladet.no 3.5.2022).)

- Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. (– Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik.)

(Anm: Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. Forslaget frå Høgre om å droppe kravet om å etterforske gamle overtramp i strandsona vert omtala som «håplaust» og «horribelt». SVIK: – Eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging er eit svik mot naturen, seier Symre Johanne Aargaard i Natur og Ungdom. Høgre fremja tysdag eit forslag til Stortinget om å fjerne plikta til å etterforske ulovlege oppførte hus, naust og bryggjer i den norske strandsona. – Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik. – Om den nye kommunalministeren meiner noko med å auke det lokale sjølvstyret, så er dette ein god stad å starte, seier Charlotte Spurkeland frå same parti. I førre veke signaliserte den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp strandsonevernet. Han har sidan presisert at han ikkje går inn for å endre lova. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Høyesterett avviser Tjøme-saken. (- Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at dommen i Tjøme-saken om grov korrupsjon ikke skal behandles på nytt.) (- I Agder lagmannsrett ble Breili dømt til fengsel i 9 måneder. Svendsen fikk 11 måneders fengselsstraff. Begge anket dommen til Høyesterett.) (- Han mener det kan bli et demokratisk problem i et land med mange små kommuner hvor «alle kjenner alle».) (- Det er Økokrim uenig i. – Økokrim deler ikke oppfatningen om at korrupsjonsbestemmelsen nå er lite forutsigbar, sier sjef for Økokrim Pål Lønseth.)

(Anm: Høyesterett avviser Tjøme-saken. Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at dommen i Tjøme-saken om grov korrupsjon ikke skal behandles på nytt. Dermed blir dommen fra lagmannsretten stående. I januar ble arkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen på Tjøme dømt for grov korrupsjon. De ble dømt fordi Breili gratis tegnet et hus for Svendsen. Samtidig satt Svendsen og behandlet Breilis byggesøknader til Tjøme kommune. Selv har de ment at de er uskyldige og at det var en vennetjeneste. I Agder lagmannsrett ble Breili dømt til fengsel i 9 måneder. Svendsen fikk 11 måneders fengselsstraff. Begge anket dommen til Høyesterett. (…) Forsvarer Tomas Skjelbred mener avgjørelsen etterlater en lite forutsigbar korrupsjonsbestemmelse. Han mener norsk lovgivning om korrupsjon grenser mot en inhabilitetsvurdering. – Når terskelen i korrupsjonsbestemmelsen legges så lavt som nå blir praksis, vil det være svært risikabelt for vanlige mennesker å ha vanlige relasjoner til personer som innehar en offentlig stilling, sier Skjelbred. Han mener det kan bli et demokratisk problem i et land med mange små kommuner hvor «alle kjenner alle». Det er Økokrim uenig i. – Økokrim deler ikke oppfatningen om at korrupsjonsbestemmelsen nå er lite forutsigbar, sier sjef for Økokrim Pål Lønseth. Det var statsadvokat Henrik Horn som førte saken i retten for Økokrim. (nrk.no 19.4.2023).)

- Økokrim anker korrupsjonssaken på Tjøme til Høyesterett. (- Lagmannsretten har ikke forstått loven riktig, mener Økokrim, som tar frifinnelsene av en sivilarkitekt og en tidligere byggesaksleder på Tjøme til Høyesterett.)

(Anm: Økokrim anker korrupsjonssaken på Tjøme til Høyesterett. Lagmannsretten har ikke forstått loven riktig, mener Økokrim, som tar frifinnelsene av en sivilarkitekt og en tidligere byggesaksleder på Tjøme til Høyesterett. Agder lagmannsrett forsto loven feil da domstolen endte med å frifinne sivilarkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen for korrupsjon, mener Økokrim. De to ble i vår dømt til åtte måneders fengsel for grov korrupsjon i Vestfold tingrett, men ankedomstolen kom til motsatt konklusjon. – Vi mener lagmannsretten har tolket vilkåret «i anledning stilling» i korrupsjonsbestemmelsen uriktig når de har frifunnet de tiltalte, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. Korrupt relasjon? Spesielt peker Lønseth på spørsmålet om hvorvidt vennskapsforhold har betydning i relasjoner som kan være korrupte, noe som er lite belyst i norsk rettspraksis. Han mener slike problemstillinger ikke sjelden forekommer, særlig i tilknytning til kommunal forvaltning i Norge. Den såkalte Tjøme-saken omfatter et stort antall omstridte tillatelser til bygging i den attraktive strandsonen på Tjøme, svært nære relasjoner mellom et lokalt arkitektfirma og den kommunale byggesakslederen og ikke minst vederlagsfrie arkitekttjenester fra Breili til Svendsen. – Les også: Mener henleggelse i Tana er godt nytt for kriminelle (kommunal-rapport.no 3.1.2022).)

- Tjøme-saken: Arkitekt og byggesaksleder dømt i lagmannsretten. I en ny rettsbehandling er en arkitekt dømt til fengsel for korrupsjon, mens en byggesaksleder i Tjøme kommune er dømt for korrupsjon og tjenesteforsømmelse.

(Anm: Tjøme-saken: Arkitekt og byggesaksleder dømt i lagmannsretten. I en ny rettsbehandling er en arkitekt dømt til fengsel for korrupsjon, mens en byggesaksleder i Tjøme kommune er dømt for korrupsjon og tjenesteforsømmelse. Ifølge Dagens Næringsliv er sivilarkitekt Rune Breili dømt til ni måneders fengsel, mens den tidligere byggesakslederen Harald Svendsen er dømt til elleve måneder i fengsel. Saken kom opp til ny behandling i Agder lagmannsrett i desember etter at Høyesterett sist sommer kom til at en tidligere frifinnelse for grov korrupsjon kom på feil grunnlag. (e24.no 4.1.2023).)

- Transparency om Tjøme-dommen: Grundig og klok. (– Dommen i Tjøme-saken er klargjørende på et område som kan fortone seg som komplisert for både lekfolk og jurister, sier Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.) (- Korrupsjon og inhabilitet kan være to sider av samme sak, selv om det ikke alltid er det.)

(Anm: Transparency om Tjøme-dommen: Grundig og klok. Korrupsjonsdommen i Tjøme-saken avdekker korrumperte byggesaksaksprosesser, med alvorlige konsekvenser, mener generalsekretær Guro Slettemark i Transparency Norge. – Dommen i Tjøme-saken er klargjørende på et område som kan fortone seg som komplisert for både lekfolk og jurister, sier Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge. – Forholdene som de to involverte er dømt for, kan synes bagatellmessige i kroneverdi – 30.000 kroner. Men dommen viser til at verdien av ytelsen er underordnet. Den vektlegger at tillitsbruddet er begått av en offentlig tjenesteperson, sier Guro Slettemark i en kommentar til dommen fra Agder lagmannsrett. – Dommen viser samtidig at denne saken er en liten del av en korrumpert byggesaksprosess med alvorlig inhabilitet. Korrupsjon og inhabilitet kan være to sider av samme sak, selv om det ikke alltid er det. (kommunal-rapport.no 6.1.2023).)

- Frifinnelsen i Tjøme-korrupsjonssaken oppheves. (- Høyesterett har kommet fram til at lagmannsretten bygde sin frifinnelse for korrupsjon i Tjøme-saken på en uriktig lovtolkning.)

(Anm: Frifinnelsen i Tjøme-korrupsjonssaken oppheves. Høyesterett har kommet fram til at lagmannsretten bygde sin frifinnelse for korrupsjon i Tjøme-saken på en uriktig lovtolkning. Dermed oppheves frifinnelsen. Saken skal nå behandles på nytt i lagmannsretten, skriver NRK. (kommunal-rapport.no 27.6.2022).)

- Høyesterett skal behandle korrupsjonssaken på Tjøme. (- Det er Økokrim som anket frifinnelsen av sivilarkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen for korrupsjon.)

(Anm: Høyesterett skal behandle korrupsjonssaken på Tjøme. Høyesterett skal behandle Økokrims anke etter at en sivilarkitekt og en tidligere byggesaksleder på Tjøme ble frifunnet for korrupsjon i lagmannsretten. Det er Økokrim som anket frifinnelsen av sivilarkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen for korrupsjon. Økokrim-sjef Pål Lønseth uttalte at han mener lagmannsretten tolket vilkåret «i anledning stilling» i korrupsjonsbestemmelsen uriktig når de har frifunnet de tiltalte. Tirsdag besluttet ankeutvalget at saken bør få full behandling i Høyesterett. – Les også: Hyttekommune varsler byggesak-anmeldelser til Økokrim I Vestfold tingrett ble de to dømt til åtte måneders fengsel, men Agder lagmannsrett kom altså til motsatt konklusjon. Den såkalte Tjøme-saken omfatter et stort antall omstridte tillatelser til bygging i den attraktive strandsonen på Tjøme, svært nære relasjoner mellom et lokalt arkitektfirma og den kommunale byggesakslederen og spørsmål om vederlagsfrie arkitekttjenester fra Breili til Svendsen. (kommunal-rapport.no 8.2.2022).)

– Lettet over å endelig bli trodd. Sivilarkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen er frifunnet for korrupsjon under ankebehandlingen av den såkalte Tjøme-saken. Økokrim vurderer å anke til Høyesterett.

(Anm: – Lettet over å endelig bli trodd. Sivilarkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen er frifunnet for korrupsjon under ankebehandlingen av den såkalte Tjøme-saken. Økokrim vurderer å anke til Høyesterett. Rune Breili og Harald Svendsen ble i Vestfold tingrett i vår dømt til åtte måneders fengsel for grov korrupsjon i Tjøme-saken, men dommen ble anket. Mandag kom resultatet av ankebehandlingen i Agder lagmannsrett. Det var NRK som først meldte om utfallet av ankesaken mandag ettermiddag. Saken omfatter et stort antall omstridte tillatelser til bygging i den attraktive strandsonen på Tjøme, svært nære relasjoner mellom et lokalt arkitektfirma og den kommunale byggesakslederen og ikke minst vederlagsfrie arkitekttjenester fra Breili til Svendsen. DN har ikke lykkes med å komme i kontakt med Rune Breili, som har uttalt i en kort kommentar til Tønsbergs Blad at han er lettet over rettsavgjørelsen. (dn.no 13.12.2021).)

- Økokrim anker frifinnelsen i Tjøme-saken til Høyesterett.

(Anm: Økokrim anker frifinnelsen i Tjøme-saken til Høyesterett. Økokrim anker lovanvendelsen i skyldspørsmålet der to personer ble frifunnet for korrupsjon i Tjøme-saken. Økokrim skriver i en pressemelding at den anker frifinnelsen av arkitekt Rune Breili og Harald Svendsen, en tidligere byggesaksleder, til Høyesterett. Arkitekten og byggesakslederen i tidligere Tjøme kommune, som begge sto tiltalt for grov korrupsjon, ble av Agder lagmannsrett frifunnet for dette forholdet rett før jul. Byggesakslederen ble domfelt for tjenestefeil. Økokrim anker nå frifinnelsen for korrupsjon til Høyesterett. – Vi mener lagmannsretten har tolket vilkåret «i anledning stilling» i korrupsjonsbestemmelsen uriktig når de har frifunnet de tiltalte. Vi har derfor anket dommen til Høyesterett», sier sjef for Økokrim, Pål Lønseth. (dn.no 28.12.2021).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

(Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Frikjent av barnevernet, dømt av offentligheten. (- Et folketribunal er ikke egnet til å felle dommer i alvorlige og livsødeleggende saker. Det er derfor man har et rettsvesen. Rettsstaten er et langt bedre system enn folkedomstol og gapestokk.)

(Anm: Frikjent av barnevernet, dømt av offentligheten | Therese Sollien, kommentator. Overgrepsanklagen mot Woody Allen viser hvorfor offentligheten ikke bør fungere som aktor og dommer. (…) Politiet tok aldri ut tiltale mot Allen. Barnevernet i New York henla saken etter 14 måneders etterforskning og konkluderte med at det ikke var funnet noen troverdige bevis på at mishandling skulle ha funnet sted. Likevel har saken rullet og gått i offentligheten i alle år siden den gang, nå med fornyet styrke, og på Twitter finnes det en egen emneknagg for dem som velger å tro på Dylans overgrepsanklage. Uansett hvilken historie som måtte være sann, er det en tragisk situasjon for alle parter. Et folketribunal er ikke egnet til å felle dommer i alvorlige og livsødeleggende saker. Det er derfor man har et rettsvesen. Rettsstaten er et langt bedre system enn folkedomstol og gapestokk. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. (- ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller.)

(Anm: Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller. (…) Vi har sammenliknet 1118 dommer i Norge i 2017, og fått kvalifisert hjelp slik at feilkilder er luket ut og metoden kvalitetsstemplet. Resultatet bekrefter det liknende undersøkelser i USA tidligere har vist, men som man bare har hatt antakelser om i Norge. (…) Forskjellsbehandlingen oppstår først når sakene kommer for retten, påstandene om straff er lik fra politiadvokatenes side. Det er altså når dommerne skal bruke lovverket og sin skjønnsmessige vurdering, at ulikheten oppstår. Dermed er det påvist et rettssikkerhetsproblem som bør skape debatt og refleksjon. (dagbladet.no 19.5.2018).)

(Anm: Psykologer om at menn straffes strengere: Kan skyldes at kvinner er bedre til å vise følelser. Lettere å tro på en tiltalt som gråter. (dagbladet.no 23.5.2018).)

- Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter. Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det alvorlig, men forståelig.

(Anm: Menneskerettsvokter om forskjellene i domstolene: - Dommere er ikke roboter. Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker. Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener det alvorlig, men forståelig. Menn får strengere straff enn kvinner. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse av 1118 promilledommer som Magasinet i Dagbladet har utført. - Det er alvorlig hvis menn straffes strengere enn kvinner i like saker, slik denne undersøkelsen antyder. Likhet for loven er kanskje det viktigste rettsstatsprinsippet vi har, sier Adele Matheson Mestad, assisterende direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). (dagbladet.no 20.5.2018).)

- Når domstolene bryter loven, burde varsellampene blinke på justisministerens skrivebord. Politikerne forstår ikke at rettssikkerhet koster penger. (- Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år.)

(Anm: Inge D. Hanssen: Når domstolene bryter loven, burde varsellampene blinke på justisministerens skrivebord. Politikerne forstår ikke at rettssikkerhet koster penger. Det er en gammel debatt som vekkes til live igjen. Dessverre. Gjennom flere år har Domstoladministrasjonen (DA) slått alarm: Bevilgningene til domstolene er for små. Det kan føre til uholdbare tilstander hvor domstolene ikke er i stand til å avgjøre sakene innen de lovmessige fristene, har det vært hevdet fra DAs base i Trondheim. Det er akkurat der vi er nå. Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år. (aftenposten.no 5.2.2018).)

- Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år.

(Anm: Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år. En stor belastning for tiltalte og fornærmede med så lang ventetid, varsler direktøren i Borgarting. Problematisk etter Grunnloven, sier en bekymret Riksadvokat. Uholdbar situasjon, mener advokatene. (…) Bryter lovpålagte frister i økende grad Stortinget har gitt lovbestemte frister for hvor raskt ankesaker skal behandles i lagmannsretten (se faktaboks). Nå slår imidlertid Norges største ankedomstol alarm. Den lange saksbehandlingstiden gjør at fristene i økende grad overskrides. Ikke bare med mange måneder, men også med år. Grunnen er mengden innkommende saker. – Den rammer både straffesaker og sivile saker hardt, sier Mari Fjærtoft Trondsen, direktør i Borgarting lagmannsrett. (aftenposten.no 6.2.2018).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Trine Lise Olsen: - Rettsikkerheten for kvinner i Norge er altfor dårlig. (- Olsen mener blant annet at lagmannsretten feiler kvinner igjen og igjen.)

(Anm: Trine Lise Olsen: - Rettsikkerheten for kvinner i Norge er altfor dårlig. HOLDT APPELL: Komiker Trine Lise Olsen holdt åpningsappellen under kvinnedagen 8. mars. Olsen mener blant annet at lagmannsretten feiler kvinner igjen og igjen. (dagbladet.no 8.3.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. (- Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press.) (- Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt.)

(Anm: Av Heidi Gelius, Erlend Løwe og Inger Beate Larsen.  «Viktig å se mennesket bak dommen». Fagpersoners erfaringer med mennesker dømt til tvungent psykisk helsevern. «Important to see the human behind the sentence» Professionals’ experiences with persons sentenced to compulsory mental health care. Et økende antall personer dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH). Tjenestetilbudet i helseforetakene og kommunene utfordres, og samhandling mellom tjenestene er under press. Ved hjelp av deltakende observasjon og fokusgruppeintervju har denne studien forsøkt å belyse hvordan ansatte fra begge tjenestene opplever arbeidet med de dømte, og hva de mener er et godt tilbud. Resultatene avdekker stor usikkerhet om pasientgruppen blant de profesjonelle. De dømte erfares som ukjente, og ansatte opplever frykt. Informantene etterlyser en bedre organisering av tjenestene og vektlegger at likeverd og dialog mellom helseforetak og kommuner er nødvendig for å kunne gi pasientgruppen et godt tilbud. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01 / 2018 (Volum 15) Side: 4-15.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

– Når dommere trues | Harald Stanghelle. Er det så nøye med et økende antall trusler mot norske dommere? Ja, det er livsfarlig. Også for oss andre.

(Anm: Når dommere trues | Harald Stanghelle. Er det så nøye med et økende antall trusler mot norske dommere? Ja, det er livsfarlig. Også for oss andre. (…) For siden 2014 er det anmeldt 102 såkalte sikkerhetssituasjoner knyttet til domstolene, 44 av anmeldelsene gjelder trusler direkte mot navngitte dommere, skriver det velinformerte nettstedet Rett24. (…) Dette er den alvorlige resonansbunnen som gjør at trusler mot rettsstatens tjenere aldri må få lov til å bli noe vi bare må leve med. Det står altfor mye på spill til det. (aftenposten.no 26.2.2018).)

(Anm: 102 trusler mot domstolene siden 2014. Etter at sorenskriveren ved Hedmarken tingrett fikk huset sitt påtent i 2013, ble høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø bedt om å utrede domstolansattes erstatningsordninger. Nå er rapporten klar. (…) Av rapporten fremgår det at det siden 2014 er anmeldt 102 sikkerhetssituasjoner knyttet til norske domstoler. - 23 hendelser er rettet mot domstolen eller tinghuset - 44 hendelser er rettet mot konkrete dommere/dommerfullmektiger - 6 hendelser er rettet mot andre domstolansatte - 1 hendelse er rettet mot en meddommer - 2 hendelser er rettet mot "sakkyndige" Trusler mot Høyesterett er ikke med i rapporten, da dette håndteres av PST. (rett24.no 26.2.2018).)

(Anm: Leder. Truer domstolene. HEVN: Dommere og ansatte ved norske domstoler utsettes i økende grad for trusler. Trusler og hendelser rettet mot domstoler og domstolansatte finner sted stadig oftere. Det er helt uakseptabelt. (…) I 2013 fikk sorenskriveren ved Hedmarken tingrett huset sitt påtent. I tillegg ble det også satt fyr på dommerens garasje og bil. (…) Mordbrannforsøket ble gjort i den hensikt å hevne seg på sorenskriveren for hans rolle som dommer i en barnefordelingssak. (…) En gjennomgang som høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø har gjort etter anslaget mot sorenskriver Ola P. Svor på Hamar natt til 22. juli for fire år siden, viser at norske domstoler har mottatt 102 trusler siden 2014. Av disse er 44 hendelser rettet mot konkrete dommere eller dommerfullmektiger, tre er rettet mot meddommer eller sakkyndige, mens seks er rettet mot andre domstolansatte. De resterende 23 sikkerhetssituasjoner har ifølge nettstedet Rett24 vært fremsatt mot domstolen eller tinghuset. Trusler mot Høyesterett er unntatt i rapporten siden disse håndteres av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (vg.no 29.11.2017).)

- Fikk fengsel for anonymt brev til dommer i Fredrikstad.

(Anm: Fikk fengsel for anonymt brev til dommer i Fredrikstad. «Den ydmykelsen og det livet jeg fikk etter dette, skal nå bli returnert sakte men helt sikkert», skrev 46-åringen i et anonymt brev til tingrettsdommeren. (…) Aktor la ned påstand om 90 dagers fengsel, men tingretten mener forholdet ligger i det nedre sjikt av hva som er straffbart, og setter straffen til 14 dager. Mannes forsvarer, Daniel Storrvik, opplyser at hans klient ikke vil anke dommen. (rett24.no 3.1.2020).)

- Slik trues dommerne og deres familier.

Slik trues dommerne og deres familier
aftenposten.no 17.3.2015
«Skal skade og henge deg og familien din i framtiden. Kjenner mange kriminelle». Slike trusler er i ferd med å bli hverdagskost for norske dommere.

Aftenposten har skrevet at det er kommet 23 alvorlige trusler mot norske dommere siden 1. januar 2014.
Seks av de alvorligste truslene mot dommere det siste året har vært rettet mot Oslo tingrett.

Her er hele listen som viser hvordan trusler om vold og drap er i ferd med å bli en ganske vanlig hendelse i norske domstoler: (…)

Listen er laget av Domstolsadministrasjonen og er den første samlede oversikten over trusler rettet mot dommere og domstoler. (…)

- Tromsdal tiltalt for å ha hyret torpedoer for å skade dommer. (- Christer Tromsdal er tiltalt for å ha hyret inn torpedoer for å skade eller drepe en fagkyndig meddommer i en straffesak mot seg selv i 2012. )

(Anm: Tromsdal tiltalt for å ha hyret torpedoer for å skade dommer. Forretningsmannen Christer Tromsdal er tiltalt for å ha hyret inn torpedoer for å skade eller drepe en fagkyndig meddommer i en straffesak mot seg selv i 2012. Politiet mener at Tromsdal samarbeidet med et gjengmedlem i 30-årene, og sikter begge to for motarbeiding av rettsvesenet, under særdeles skjerpende omstendigheter, melder VG. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Leder. Nulltoleranse for trusler mot dommere.

(Anm: Leder. Nulltoleranse for trusler mot dommere. Vi kjenner det best som uvirkelige historier fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. (aftenposten.no 2.4.2015).)

(Anm: Stor økning i trusler mot rettsdommere. Domstolene er svært bekymret over en dramatisk økning i trusler mot dommere, politiadvokater og vitner. Bare hittil i år er 27 saker anmeldt mot 13 i hele fjor. (nrk.no 28.7.2015).)

– Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs. (– For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i.)

(Anm: Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs. En gjennomgang av straffeutmåling i voldtektssaker i Norge finner systematisk diskriminering av kvinner og minoritetsmenn. Marit Elisabeth Klemetsen og Anne Bitsch' gjennomgang av voldtektsdommer i Norge viser at det forekommer urettmessig forskjellsbehandling i norske domstoler ut i fra synsing, følelser og stereotypier om kvinner og minoriteter (…) Fikk hakeslepp av egne forskningsfunn Etter å ha gjort forskningsdesignet sitt stadig mer finkornet, og justert for alt som måtte kontrolleres for av lovendringer og rettslige bestemmelser hadde ikke Anne Bitsch, doktorgradsstipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo, forventet å finne noe som helst av statistisk betydning.Sammen med samfunnsøkonom Marit Elisabeth Klemetsen har Bitsch publisert de første funnene fra sin doktorgradsforskning i artikkelen The legal grading of sexual citizenship: sentencing practices in Norwegian rape cases, i tidsskriftet Gender, Place & Culture. – For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i. Underveis i feltarbeidet har jeg tatt kurs i blant annet strafferett på Columbia University og drøftet studien og forskningsdesignet med mange kompetente jurister som har gitt meg innspill, forteller Bitsch, som har forsket på rettssystemets håndtering av voldtektssaker de siste seks årene. (…) Avviser kritikk I en artikkel i VG avviser to dommere forskningsresultatene. Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett, og tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad, mener konklusjonene er misvisende. De hevder at ulikheten i straffenivåer antagelig kan forklares ut i fra andre forhold enn de kategoriene forskerne opererer med. – Jeg stiller meg uforstående til disse påstandene, sier Bitsch. – Vår studie er meget stringent og tar høyde for at det finnes gode grunner til å øke eller redusere straff. Studien vår handler ikke om forskjellsbehandling, men om illegitim forskjellsbehandling. Enten har de ikke lest artikkelen ordentlig, eller også forstår de ikke hva våre statistiske analyser faktisk gir av muligheter til å ta hensyn til relevante omstendigheter og å måle effekten av hver enkeltfaktor. – Vi er positive til kritikk, legger Klemetsen til. (kjonnsforskning.no 3.1.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Gjennomgang av voldtektsdommer: Etnisk norske får mildere straff. (- Dommer: Misvisende – Forfatterne synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten.)

(Anm: Gjennomgang av voldtektsdommer: Etnisk norske får mildere straff. Etnisk norske overgripere får i snitt 20 prosent mildere straff enn overgripere fra minoritetsgrupper, viser en gjennomgang av 176 dommer. Festrelatert voldtekt gir lavere straff. (…) Dommer: Misvisende – Forfatterne synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten. Dette tyder ikke på at domstolene legger vekt på rase ved straffutmålingen, men at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, sier Hansen. Han får støtte fra tingrettsdommer i Oslo, Ina Strømstad: – Det blir misvisende å konkludere med at «straffen reduseres med 30 prosent hvis voldtekten finner sted i lukkede rom» eller at «straffen reduseres med 20 prosent hvis overgrepet finner sted på en fest». Straffen ligger kanskje lavere enn et snitt, men det innebærer ikke at retten har gitt en reduksjon i straffen pga. disse forholdene, sier hun. Forskerne avviser kritikken og viser til at faktorene er tatt høyde for i studien. (vg.no 29.3.2017).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Opphevelse av juryordningen. (- Gjennom hele 2018 skal altså juryordningen – som av Stortinget og de fleste praktikere er ansett som en svekkelse av rettssikkerheten – leve videre i en rekke alvorlige straffesaker.) (- Det er neppe mulig å gi en forstandig begrunnelse for et slikt standpunkt.)

(Anm: Opphevelse av juryordningen | Georg Fr. Rieber-Mohn Jurist. Stortinget har vedtatt at pr. 1. januar 2018 skal juryen (lagretten) i lagmannsrettssaker erstattes med en meddomsrett der to fagdommere og fem legdommere sammen skal avgjøre skyld- og straffespørsmålet. (…) Hovedbegrunnelsen er denne: Det svekker rettssikkerheten at en så viktig avgjørelse som skyldspørsmålet i de alvorligste straffesakene ikke begrunnes. (…) Først fra 1. januar 2019 skal alle saker behandles med meddomsrett. Større forventning om frifinnelse? Gjennom hele 2018 skal altså juryordningen – som av Stortinget og de fleste praktikere er ansett som en svekkelse av rettssikkerheten – leve videre i en rekke alvorlige straffesaker. Det er neppe mulig å gi en forstandig begrunnelse for et slikt standpunkt. Og det har f.eks. den konsekvens at den mest celebre straffesaken vi har hatt de siste par årene, der en tidligere politimann ble dømt til 21 års fengsel for flere alvorlige forbrytelser, så vidt jeg skjønner skal behandles med jury til høsten. Således etter en prosessordning som er fjernet fordi den gir en dårligere garanti for riktige avgjørelser enn en meddomsrett! Man kan få en mistanke om at departementet i sin visdom mener at de domfelte som har anket før 1. januar 2018, har en forventning om juryavgjørelse i egen sak, som gir større mulighet for frifinnelse, og at dette er beskyttelsesverdig forventning. Men en slik mistanke er naturligvis ubegrunnet. Departementet må ha hatt andre grunner. Men hvilke? (aftenposten.no 2.1.2018).)

– Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. (– Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet.)

(Anm: Av Kristel Heyerdahl Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. Sammendrag I artikkelen drøftes dommernes uavhengighet med utgangspunkt i forholdet mellom intern administrasjon av domstolene og den dømmende virksomheten. Formålet er å identifisere og diskutere noen mulige konfliktområder mellom domstolledelse og dommeravgjørelser. Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet. Artikkelen bygger på et innlegg holdt under Ryssdal-seminaret i oktober 2016. Lov og Rett 07 / 2017 (Volum 56) Side: 373-387.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Dom ryster Sverige: Mann ble frikjent for mishandling fordi han er fra «en god familie».

(Anm: Dom ryster Sverige: Mann ble frikjent for mishandling fordi han er fra «en god familie». En 37 år gammel mann som var tiltalt for å ha mishandlet sin kone, ble frikjent i Solna tingrett i Sverige. I frikjennelsen pekes det blant annet på at mannen «kommer fra en god familie», og at det «ikke er uvanlig at kvinner lyver om å ha blitt truet og mishandlet». (…) «Det normale i disse kretser er at en kvinne forteller slektningene at hun blir mishandlet, slik at saken kan løses innad i familien,» heter det i frikjennelsen, ifølge SVT, som har lest dommen. Mannen var tiltalt for å ha mishandlet kona. Ifølge tiltalen skal han blant annet ha dyttet henne inn i møbler, dratt henne etter håret og trykket en høyhælt sko i ansiktet hennes, skriver SVT. Da dommen skulle avsies i Solna tingrett, like nord for Stockholm, i forrige måned, ble mannen frikjent. (nrk.no 7.3.2018).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Uriktig forklaring. (– Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten.) (– Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) Annen del. De straffbare handlingene. Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage. § 221. Uriktig forklaring Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten, (…) § 222. Uriktig anklage Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse. (lovdata.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (...) – Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. (vg.no 8.2.2016).)

- Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss.

(Anm: Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss. – Jeg forsøkte å legge inn en protest og forsøkte å fremføre våre argumenter, men fikk beskjed om at beslutningen er tatt og at den ikke kan ankes, sier Brennpunkt-journalist Bjørn Olav Nordahl til Journalisten. Nordahl var i Oslo tingrett i dag for å dekke et søksmål mot eiendomsmegler Nordvik & Partners etter en såkalt off market-salg av boliger. Journalisten forteller at dette er første rettssaken hvor en slik problemstilling reises og derfor er av stor offentlig interesse. I sin kjennelse skriver dommerfullmektig Ingrid Sandberg at selv om det ikke er bestemmelser knyttet til forbud mot filming under forhandlinger i sivile rettssaker, slik det er i straffesaker, mener hun at domstollovens § 133 i denne sammenheng er aktuell for å hindre filming under forhandlingene. «Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. Han kan tilrettevise enhver, som forstyrrer forhandlingen, eller som kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig optræder paa en maate, som strider mot domstolens værdighet.» Sandberg argumenterer at filming under forhandlingene vil i så måte kunne virke forstyrrende og for partene.  (journalisten.no 7.10.2017).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Boligbygg. Oslo kommune kjøpte fire leiligheter som ikke var til salgs. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Eiendomsmegleren er i alle tilfeller Jens Christian Killengreen i Nordvik & Partners, som nylig ble dømt til å betale 4,5 millioner kroner i erstatning etter et såkalt «off-market»-salg - en sak som er anket. Verken Killengreen eller meglerfirmaet har besvart Nettavisens henvendelser. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Selv om kjøpene for alle praktiske formål var et direkte kjøp, ble det likevel gjennomført budrunder på alle leilighetene der Boligbygg la inn bud på meglers prisantydning. I det ene tilfellet la selger selv inn et motbud over prisantydningen - hvorpå Boligbygg høynet sitt bud til mindre enn selgers motbud. Det ble så akseptert. (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte.

(Anm: Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte. Her i Neuberggaten ved Majorstuen i Oslo kjøpte Boligbygg en gård til 140 millioner. Det var 16 millioner mer enn markedspris, mener revisorene fra Deloitte. Deloitte la tirsdag formiddag frem sin rapport etter å ha gransket de store leilighetskjøpene i det kommunale foretak Boligbygg Oslo KF. Granskerne gjennomgår i rapporten alle handlene i årene 2015–2017. Noen av dem er detaljert omtalt. Kjøpet av Neuberggaten 24 på Majorstuen er en av dem. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi».

(Anm: Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi». Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Blant annet kjøpet av boligene i bygården Grønnegata 21 trekkes frem i granskningen. Det kommunale foretaket Boligbygg lot være å benytte seg av kommunens lovfestede forkjøpsrett da gården ble solgt mellom private aktører. I stedet kjøpte de på et senere tidspunkt, til en vesentlig høyere pris. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Høyesterett tar Oslo kommunes anke i Boligbygg-søksmål opp til behandling.

(Anm: Høyesterett tar Oslo kommunes anke i Boligbygg-søksmål opp til behandling. Oslo kommune mente et boligkompleks var solgt for overpris til det kommunale foretaket Boligbygg, og krevde flere millioner kroner tilbake. Både tingretten og lagmannsretten dømte mot kommunen, nå skal Høyesterett behandle saken. I juni ble det kjent at Oslo kommune for andre gang hadde tapt et søksmål om salget av en bygård i Grønnegata på Bislett, vest i Oslo. Oslo kommune hadde saksøkt eiendomsselskapet Grønnegata 21 AS, og fremmet et krav på inntil 17 millioner kroner i søksmålet. Rettssaken er et av flere søksmål Oslo kommune har tatt ut i Boligbygg-saken, der DN i 2017 avdekket hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere (dn.no 25.10.2022).)

- Oslo kommune tapte nok et Boligbygg-søksmål. (- For andre gang taper Oslo kommune et søksmål om salget av en bygård i Grønnegata på Bislett i Oslo.)

(Anm: Oslo kommune tapte nok et Boligbygg-søksmål. Eiendomsselskap får 5,5 millioner kroner i sakskostnader fra Oslo kommune etter seier i både tingretten og lagmannsretten. Det er denne bygården i Grønnegata på Bislett i Oslo som står i sentrum for søksmålet fra Oslo kommune – et av flere søksmål i kjølvannet av Boligbygg-avsløringen. For andre gang taper Oslo kommune et søksmål om salget av en bygård i Grønnegata på Bislett i Oslo. Det viser en dom fra Borgarting lagmannsrett publisert torsdag ettermiddag. Oslo kommune krevde inntil 17 millioner kroner i søksmålet. Det er eiendomsinvestor Remi André Lund som står bak eiendomsselskapet som går seirende ut av saken. Han får samtidig tilkjent 5,5 millioner kroner i sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. Oslo kommunes byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen, sier til DN at byrådet vil gjennomgå dommen grundig, blant annet med tanke på mulig anke. (dn.no 2.6.2022).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

(Anm: Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre. De fleste av boligene som kostet kommunen dyrt, ligger på Oslos vestkant. Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken. I kartet under kan du se adressen til boligene som Deloitte konkluderer med at Oslo kommune kjøpte «over» eller «betydelig over» markedspris. Flere av adressene er bygårder med mer enn én leilighet. Tabellen viser kjøpsprisen og avviket fra Deloittes estimerte markedsverdi (oppgitt i prosent). (aftenposten.no 5.9.2018).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg.

(Anm: Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg. Finanstilsynet har sendt brev til 16 eiendomsmeglerkontorer i Oslo-området hvor det ber om full gjennomgang av alle off market-salg de to siste årene. Spørsmålet er hvilke meglere som går igjen. Det er Brennpunktdokumentaren «Boligbobla» som er den direkte foranledningen til at Finanstilsynet nå tar grep. – Vi mener off market-salg er problematisk og ønsker derfor å få oversikt. Vi vil også se på noen av enkeltsakene, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Tilsynet. (…) Oslo tingrett avsa nylig en historisk dom om et slikt salg. Her ble eiendomsmegler Jens Christian Killengreen dømt til å betale pensjonist Ellen Dahl 4,5 millioner kroner i erstatning etter et off market-salg. (nrk.no 1.11.2017).)

- Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. (- Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.)

(Anm: Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. Videre kan du forvente å bli overøst med beskyldninger, som er lite sannsynlige, irrelevante eller til og med absurde, skriver advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør være oppmerksom på for å vinne en sak. (…) I rettssalen vil en psykopat (som ofte er intelligent) vite hva dommeren vil høre, og psykopaten vil dermed være i stand til å kommunisere dobbelt gjennom beklagelse samtidig som psykopaten indirekte tildeler offeret skyld. (…) Psykopatens evne til løgn og manipulasjon for domstolen. Det som er mest frustrerende i møtet med psykopaten, er at psykopaten lyver så uanstrengt og troverdig for domstolen under en avgitt forsikring, nettopp på grunn av mangel på empati, manglende frykt for konsekvenser og lang trening i å lyve på en troverdig måte. Psykopaten vil derfor ikke utvise normale ikke-verbale tegn på løgn som stemmeforandring, rødming, nøling, flakking av blikk til ene siden, berøring av nese/hake eller å se bort/ned mv. Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.  Ofte blandes løgnene med korrekt faktum, slik at dommer kan kjenne igjen deler av faktum fra andre kilder. Dommere kan lett la seg lure av psykopaten her, fordi dommeren tenker at han eller hun med sin lange erfaring klarer å se når noen lyver. (psykopaten.no 4.10.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor det er vanskelig å vinne søksmål mot en psykopat. (- Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett.)

Advokat Anders Flatabø forteller i dette innlegget hvorfor det er vanskelig å møte motparter med psykopatiske trekk i rettssaker. Han forklarer hvordan de uten empati kan lyve og manipulere med stor letthet, og ta stor risiko – uten å v ære særlig redd for konsekvenser. Skrevet av advokat Anders Flatabø
SIGNERT INNLEGG: En ekte psykopat vil normalt gjøre en god figur i retten gjennom å være sjarmerende, spille offer, være selvsikker og ikke minst gjennom å lyve om og vri seg unna problematiske temaer i saken.

Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett. (psykopaten.info 16.9.2017).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget.

(Anm: Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør gjøre for å vinne en sak. Skrevet av advokat Anders Flatabø SIGNERT INNLEGG: Bruk alltid advokat for tingretten. Du er avhengig av en buffer mellom deg og psykopaten, for å holde emosjonell avstand fra psykopatens løgner og provokasjoner. Advokaten din vil være flinkere enn deg til å skille mellom det som skal imøtegås og det som bare skal bestrides (se pkt. 2). En god advokat vil kunne forhindre «information overload» og feil fokus i saken. Velg en erfaren advokat, som har vært i liknende saker for retten flere ganger. Spør gjerne om advokaten har erfaring med psykopater som motpart, og om advokaten er kjent med hva som kan forventes. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Klarer psykopater å se verden gjennom andres øyne? Over hundre psykopater fra et amerikansk fengsel har blitt testet.

(Anm: Klarer psykopater å se verden gjennom andres øyne? Over hundre psykopater fra et amerikansk fengsel har blitt testet. Psykopater kjennetegnes ved et helt sett med personlighetstrekk. De kan være svært egoistiske, ha manglende empati og være villige til å blåse i om de forårsaker andre lidelse. Men i noe forskning på psykopater har det kommet fram at de ikke er dårligere enn andre i oppgaver som handler om å sette seg i andres sted, for eksempel i denne studien fra 2004, publisert i tidsskriftet Psychological medicine. Det er et litt rart resultat med tanke på hvor dårlig mange psykopater oppfører seg mot andre folk, ifølge amerikanske psykologer ved universitetet Yale. De har testet psykopater i nettopp disse egenskapene, og forskningen deres er nå publisert i tidsskriftet PNAS. Men hvordan tester man om psykopater er dårligere til å sette seg inn i andres situasjon? Les også: Er de fleste psykopater menn? (forskning.no 1.5.2018).)

– Mange psykopater i lederstillinger.

(Anm: – Mange psykopater i lederstillinger. (…) Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen. (nrk.no 19.6.2017).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner.

(Anm: Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner. For eksempel kan en bedriftsleder forsvare høy lønn med samfunnsnytten ved å tiltrekke seg de beste, i stedet for å si at han eller hun har lyst på høy lønn; en tenåring begrunner sitt ønske om ny jakke med at det er viktig for å ikke «bli utenfor», i stedet for å si at «hun har lyst på den». Når vi er i situasjoner der våre egoistiske motiver styrer, er det lett for at vi kommer i forsvar, og dermed fremstiller vi våre ønsker i et mer politisk korrekt lys. Psykopaten er en mester i å snu på tingene, og alt han eller hun gjør blir begrunnet ut fra rent idealistiske motiver. (psykopaten.no 5.1.2018).)

- Psykopati: Hva driver patologisk egoisme? Psykopater er kjent for deres egoisme, kynisk og voldelig. Disse antisosiale personlighetstrekkene er ofte forvirrende for oss andre, men kan hjernens forskjeller bidra til å forklare dem?

(Anm: Psychopathy: What drives pathological selfishness? Psychopaths are known for their selfishness, callousness, and violence. These antisocial personality traits are often baffling to the rest of us, but could brain differences help to explain them? And, more importantly, do such hardwired differences help or hinder treatment? (…) Despite this small percentage, people who have psychopathy are 20–25 times more likely to be incarcerated than non-psychopaths, and half of all violent crimes in the U.S. are committed by psychopaths. That said, if you feel as though this definition could easily fit your boss or your neighbor, you might be right. In his book Snakes in Suits, Hare argues that psychopaths are more numerous than we might think, many of them fitting perfectly, and even thriving in, the corporate world or that of politics. "[N]ot all psychopaths are killers," Hare writes. "They are more likely to be men and women you know who move through life with supreme self-confidence — but without a conscience." (medicalnewstoday.com 17.5.2018).)

- Psykopatens trekk blir enda verre med alderen. – Psykopatiske besteforeldre.

(Anm: Psykopatens trekk blir enda verre med alderen. – Psykopatiske besteforeldre manipulerer både barn og barnebarn, advarer psykolog. – De fleste som har psykopatiske trekk ser ikke problemet i seg selv, de skylder på alle andre, de ser ikke at de selv trenger behandling. Og så lenge de ikke er åpne for å ta imot hjelp, så vil de ikke forandres. Det sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle. Hun har blant annet skrevet boken “Manipulasjon – forståelse og håndtering”, og kan fortelle at de aller fleste psykopater ikke vil endre seg med alderen. (dagbladet.no 4.12.2017).)

- Du kan hanskes med en psykopat på en av to måter; du kan gjøre deg sterkere en psykopaten, eller du kan reise. (- For det er dette psykopaten gjør. De kartlegger dine svake punkter og lager seg en oversikt over deg. Kalkulerende og systematisk. Uanfektet. Dette gjør psykopaten relativt raskt etter dere har møttes.)

(Anm: Du kan hanskes med en psykopat på en av to måter; du kan gjøre deg sterkere en psykopaten, eller du kan reise. Begge alternativer innebærer et selvskrevent løfte om et helvete. Reiser man har man imidlertid sjanse til helbredelse på sikt- man har flyttet seg selv bort fra personen som systematisk og taktisk river av ruene på dine sjelelige sår. For det er dette psykopaten gjør. De kartlegger dine svake punkter og lager seg en oversikt over deg. Kalkulerende og systematisk. Uanfektet. Dette gjør psykopaten relativt raskt etter dere har møttes. Det vil være lett å åpne seg for psykopatens ekstremt karismatisk, sjarmerende og oppmerksomme ansikt. Disse karaktertrekkene bruker psykopaten instrumentelt for å få deg til å åpne deg og fortelle om sårbarheter, svakheter og annen ammunisjon psykopaten trenger til sin kommende maktkamp med deg. Å nedlegge deg er en langsiktig handlingsplan preget av bevisst planlegging og taktikk fra psykopatens side. Lik en sjakkspiller planlegger sine neste fem trekk i det skjulte for å sikre seg en seier- slik vil psykopaten planlegge sine trekk og sin utmattelsesstrategi. (psykopaten.info 24.1.2015).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)
(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)

- Å ha mindre, gi mer: sosial klasses innflytelse på prososial atferd. (- Abstrakt.) (-  Lavere sosial klasse (eller sosioøkonomisk status) er forbundet med færre ressurser, større eksponering for trusler og redusert følelse av personlig kontroll. Gitt disse livssituasjonene, kan man forvente at enkeltpersoner i lavere klasse engasjerer seg i mindre prososial atferd, og prioriterer egeninteresse over andres velferd. (- Mediator- og moderatordata viste at enkeltpersoner i lavere klasse handlet på en mer prososial måte på grunn av en større forpliktelse til egalitære verdier og følelser av medfølelse. Implikasjoner for sosial klasse, prososial atferd og økonomisk ulikhet diskuteres.)

(Anm: Piff PK, Kraus MW, Côté S, Cheng BH, Keltner D. Having less, giving more: the influence of social class on prosocial behavior. Abstract Lower social class (or socioeconomic status) is associated with fewer resources, greater exposure to threat, and a reduced sense of personal control. Given these life circumstances, one might expect lower class individuals to engage in less prosocial behavior, prioritizing self-interest over the welfare of others. The authors hypothesized, by contrast, that lower class individuals orient to the welfare of others as a means to adapt to their more hostile environments and that this orientation gives rise to greater prosocial behavior. Across 4 studies, lower class individuals proved to be more generous (Study 1), charitable (Study 2), trusting (Study 3), and helpful (Study 4) compared with their upper class counterparts. Mediator and moderator data showed that lower class individuals acted in a more prosocial fashion because of a greater commitment to egalitarian values and feelings of compassion. Implications for social class, prosocial behavior, and economic inequality are discussed. J Pers Soc Psychol. 2010 Nov;99(5):771-84..)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

(Anm: The 7 Truths About Narcissistic Friendships. (narcsite.com 16.12.2020).)

- Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans.

(Anm: Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans. I begynnelsen kan en snill person tiltrekkes av psykopatens selvsikkerhet og upåvirkelighet. SIGNERT INNLEGG: Siden psykopaten er narsissistisk, mener psykopaten at han eller hun er bedre enn deg som er dum og naiv, og da fortjener du i psykopatens øyne å være på den tapende siden eller gå glipp av din rettmessige andel. Når psykopaten vinner eller lurer deg for din andel, føler ikke psykopaten anger, men derimot seier og suksess og bevis på at psykopaten er overlegen deg. (psykopaten.info 1.12.2018).)

(Anm: The 7 Truths About Narcissistic Friendships. (narcsite.com 16.12.2020).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie.

(Anm: Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie. I desember 2020 publiserte Charles O’Reilly en ny studie om narsissisme sammen med Jeffrey Pfeffer: Den viser at personer med høyt nivå av narsissisme inntar lederstillinger raskere enn andre. Studien inkluderer 172 administrerende direktører – og gjelder både private og familieeide selskaper. Akademiker og forfatter Charles O'Reilly forsker på narsissisme og lederskap. Hans forskning bekrefter bildet av at mennesker med høye nivåer av narsissisme ofte får ledende posisjoner i organisasjoner. (…) Det er også forskjell på å være en grandios narsissist og en sårbar narsissist: Ifølge Forskning.no er den grandiose narsissisten på søken etter beundring, har høy selvtillit, er ekshibisjonistisk og stort sett nokså arrogant. Den sårbare narsissisten er derimot mer innadvendt og tilbaketrukket, en mer sårbar sjel. Men også denne personen har sterk tro på seg selv og er ute etter beundring fra andre. Begge gruppene søker imidlertid andre menneskers beundring, og de har begge et sterkt behov for å fremstå som perfekte. (…) – I hvilke yrker finner vi narsissister? – Yrkene med høyest representasjon av narsissisme foruten ledelse, er i første rekke deltagere i reality-TV (i den grad dette kan betraktes som et yrke), deretter komikere, programledere, skuespillere, musikere, finansfolk, politikere og idrettsutøvere, sier Skorstad og refererer til DeFruyt (2013). (vg.no 8.4.2021).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (- Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer.)

(Anm: De tåler ikke kritikk. Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...) NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...) Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (aftenposten.no 26.9.2008).)

- Erfaringer fra Danmark. (- Nytteløst at klage over dommere.) (- Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.) (- I praksis umuligt.)

Nytteløst at klage over dommere
politiken.dk 27.11.2004
Klager fra borgere over dommeres dårlige opførsel i retten bliver afvist på stribe.

Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.

Dommere, der himler med øjnene, falder i søvn eller kommer med bryske udfald, kan man klage over til Den Særlige Klageret.

Men som almindelig borger er det ikke sandsynligt, at man får noget ud af det.

I praksis umuligt
Fra 1997 og frem til i dag har klageretten afsagt dom i mere end 300 såkaldte disciplinærsager, det vil sige klager over dommeres opførsel.

Kun fire af klagerne har medført, at dommeren på forskellig vis blev sat på plads. Og alle fire klager havde en offentlig myndighed eller en advokat som afsender.

»I praksis er det umuligt for en lægmand at klage over en dommer og få medhold«, siger advokat, dr.jur. Jesper Berning.

Bevisproblem
Han er overbevist om, at der blandt de 300 afviste klager ligger nogle sager, der burde have ført til en næse eller lignende til den pågældende dommer. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Folkestyret forvitrer ikke. (- Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Folkestyret forvitrer ikke. «Spissformulert kan vi si at argumenter basert på menneskerettigheter har moralsk legitimitet, men det er også alt de har. Unntaket er der rettighetene kan håndheves av uavhengige domstoler som respekteres av de øvrige statsmaktene. Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i Aten, mot tyske regler for familiegjenforening. (dn.no 14.8.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Rettssak måtte avbrytast – lekdomar var psykisk utviklingshemma. Etter ein dags rettsforhandling fann retten ut at ein av meddomarane ikkje var skikka for oppdraget.

(Anm: Rettssak måtte avbrytast – lekdomar var psykisk utviklingshemma. Etter ein dags rettsforhandling fann retten ut at ein av meddomarane ikkje var skikka for oppdraget. Dermed måtte ankesaka som galdt forvaring i Frostating lagmannsrett avbrytast. (…) Lagmannsretten kom derfor til at vedkomande ikkje er «personleg eigna» til oppgåva som meddomar. Dette kravet er heimla i paragraf 70 i domstolslova. Når det gjeld formelle krav til kven som kan bli meddomarar, kan mellom anna straffedømde og personar frå nokre yrkesgrupper ikkje veljast. (nrk.no 1.12.2017).)

– Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. (- Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat det dette.)

(Anm: Morten Goodwin. Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitet i Agder. Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. Dataprogrammet øker rettssikkerheten. (…) «I all sin enkelhet, handler rettssaker om analyse av de involverte parters informasjon i form av bevis, og basert på denne informasjonen skal det avsies en dom. Slik avansert dataanalyse er kjernen av hva kunstig intelligens kan gjøre», skriver kronikkforfatter. (…) Bedre til å ta beslutninger. Dette er bra, fordi kunstig intelligens vil være bedre til å ta slike beslutninger enn oss mennesker. Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat dette). Den blir ikke sliten etter en lang arbeidsdag, eller er i dårlig humør på grunn av en krangel med kona hjemme. Kunstig intelligens har ikke gode og dårlige dager slik alle vi mennesker har det, den bare fungerer. (nrk.no 6.7.2017).)

(Anm: Generalsekretær i Advokatforeningen. Dataprogram skal ikke dømme alene. Tanken om å bli dømt til fengsel eller bøter av en datamaskin er utfordrende for de fleste, og det med god grunn. Morten Goodwin hevder i Ytring at bruken av kunstig intelligens for å avsi dommer i straffesaker vil styrke vår rettssikkerhet. Noe av det vanskeligste vi gjør som samfunn er å straffe våre medborgere for kriminelle handlinger. Den oppgaven kan vi ikke overlate til kunstig intelligens og roboter alene – men jeg har tro på at kunstig intelligens kan hjelpe oss i til å gi mer rettshjelp til en rimelig pris. (nrk.no 11.7.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Slik ble George Orwells 1984 født | Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. George Orwell fikk inspirasjon til romanen «1984» i gatekampene mellom trotskister, anarkister og kommunister i Barcelona i 1937. Det var her han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær», mener Bernt Hagtvet. (aftenposten.no 22.5.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

(Anm: Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale. Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale. (aftenposten.no 17.7.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet her i landet, har gått ned fra 75 til 61 prosent på halvannet år, viser tall fra Norsk medborgerpanel. (nrk.no 6.2.2017).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland.

(Anm: Av Morten Emil Eriksrud Bergan. Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland. Sammendrag. Artikkelforfatteren sammenligner reguleringen av innsideinformasjon i verdipapirhandelloven fra 2007 og markedsmisbruksforordningen som trådte i kraft i EU 3. juli 2016. I artikkelen understreker artikkelforfatteren at markedsmisbruksforordningen gjelder for en rekke norske utstedere, meglere og investorer allerede før forordningen er gjennomført i norsk rett. Det avgjørende etter markedsmisbruksforordningen er om de aktuelle finansielle instrumentene er tatt opp til handel på en regulert markedsplass i EU, uavhengig av hvor den aktuelle investoren, megleren eller utstederen befinner seg eller har sitt hovedsete. Artikkelforfatteren behandler særlig reguleringen av listeføringsplikt, informasjonsplikt, meldeplikt for primærinnsidere, markedssonderinger og handleforbud i både verdipapirhandelloven og markedsmisbruksforordningen. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 3-49.)

- Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. (- Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende.)

(Anm: Av Magne Strandberg. Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. Sammendrag. Høyesterett kom i desember 2016 til at beviskravet «sannsynlighetsovervekt» skulle anvendes når et forsikringsselskap har påberopt at et dødsfall var et selvmord. Ifølge Høyesterett var en anførsel om selvmord ikke et særlig belastende faktisk forhold, og det var da ikke grunn til å oppstille et skjerpet beviskrav. I artikkelen diskuterer forfatteren om dommen kan påvirke beviskravsreglene i sivile saker generelt, og når beviskravet kan skjerpes som følge av at det er blitt påberopt et faktisk forhold som er belastende for en part eller andre. Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 50-73.)

- 70-åring frifunnet for menneskehandel i Lime-saken.

(Anm: 70-åring frifunnet for menneskehandel i Lime-saken. Fredag kom den første dommen etter lagmannsrettens behandling av norgeshistoriens største menneskehandelssak. Da ble en 70 år gammel mann frifunnet for menneskehandel. LIME: Dagligvareforretningene ble stengt etter at politiet rullet opp det som er norgeshistoriens største menneskehandelssak i 2014. Den svært omfattende Lime-saken har pågått siden 2014, og det er nå seks år siden straffesaken mot 13 personer startet i Oslo tingrett. 12 personer ble i tingretten dømt til fengsel for menneskehandel, bedrageri og brudd på mafiaparagrafen i saken. Dommen ble anket, og i desember ble ankesaken ferdig behandlet i lagmannsretten. Fredag kom den aller første domsslutningen. En av mennene som er tiltalt for grov menneskehandel er nå frifunnet på alle punkter knyttet til menneskehandel. (tv2.no 20.6.2021).)

– I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk.

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

– Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss.

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

– Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse.

(Anm: Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse. I disse dager tar sorenskriverne over hele landet tastaturet fatt og skriver bekymringsbrev til sine stortingsrepresentanter. De mener de er underfinansiert og trenger flere dommere nå for å hindre at rettsprosessene tar altfor lang tid. – Vi har en vanskelig situasjon, sier sorenskriver i Øvre Romerike tingrett Odd Magne Gjerde. (nrk.no 23.5.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Dommerne må melde fra om barnemishandling.

Kronikk: Dommerne må melde fra om barnemishandling
Trude Trønnes-Christensen advokat | Thea W. Totland advokat | Fridtjof Piene Gundersen advokat
aftenposten.no 5.2.2016
Et betydelig antall barn kunne trolig vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Rettens håndhevere velger dermed å unndra seg sin plikt til å beskytte barn. FNs barnekonvensjon Art 19, som er vedtatt som norsk lov, pålegger enhver norsk myndighet, også domstolene, å forhindre vold mot barn. Et betydelig antall barn kunne sannsynligvis vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

Så har vi politiet. Vårt kontor får flere henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barn forteller om vold og overgrep, men at politiet ikke tar saken alvorlig nok. Etterforskningen blir deretter. Grunnene kan være utenforliggende, som ressursmangel. Manglende innsikt i barnepsykologi kan også føre til svikt i forståelsen av det barnet formidler om vold eller overgrep. (...)

Vi ser flere tilfeller hvor barnet ender med å bli dømt til å bo hos den mulige overgriperen. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten krever bedre politiavhør av barnehagebarn.

(Anm: Riksadvokaten krever bedre politiavhør av barnehagebarn. – Jeg skulle ønske det var fokus på dette da vår datter ble avhørt etter at hun fortalte oss om overgrep, sier foreldrene til lille «Pia». – Barnas forklaring er ofte helt avgjørende for om man får oppklart saken, sier førstestatsadvokat Birgitte Istad. Hun jobber ved Riksadvokatens kontor. De har ansvaret for kvaliteten på politiets etterforskning. Riksadvokaten har gått gjennom nesten 50 politisaker om overgrep i norske barnehager. De vil vite om politiet har gjort en god nok jobb. Undersøkelsen ble satt i gang etter at NRK i november fortalte historien om «Pia» på tre år. (nrk.no 26.3.2021).)

– Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås.

(Anm: Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås. Samtidig er politi verden over negative til et kritisk blikk. Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, ber politikerne tydeliggjøre hvilke muligheter politiets har for å etterforske overgrep av barn, særlig på nett. – Dette er en ny form for kriminalitet, og da må politiet være rustet til å kunne bekjempe den, sier han. (vg.no 8.11.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).) (Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).) (Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten.

(Anm: Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten. Nå gir Høyesterett dem rett til samvær med sønnen. Bør foreldre som har påført babyen sin livstruende skader få rett til samvær med sønnen etterpå? Etter anke til Høyesterett har landets øverste dommere nylig bestemt at far og mor skal få samvær med «Jakob» en time en gang i året, under tilsyn. Dommen mot foreldrene i Borgarting lagmannsrett tirsdag har vakt reaksjoner: Retten er sikker på at mor eller far har stått for volden mot gutten, men mener at bevisene mot faren er for svake. Han ble dømt i tingretten, men ingen av foreldrene ble dømt for vold i lagmannsretten. Begge er derimot dømt til fengsel i et halvt år for å ha unnlatt å gi sønnen legehjelp og latt ham være i en hjelpeløs tilstand. - Les hele saken om «Jakob» her: Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør. (aftenposten.no 4.12.2017).)

– Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken. (- Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det?) (- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen.)

(Anm: Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken | Dag Øystein Nordanger. Dag Øystein Nordanger Dr.psychol. og nestleder i Barnevoldsutvalget. Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det? Vårt lovverk skal beskytte oss mot skade. Kunnskapen om hva som er til skade utvikler seg. Tidligere tenkte man at barn ikke tok skade av å bli slått. I dag vet vi bedre, og lovverket er endret. Det flere forsøker å si i debatten om dommen i «Jakob-saken», er at vi i dag også vet bedre når det gjelder hvilken skade barn kan bli påført av samvær med foreldre som har vært voldelige mot dem. Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 14.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vi krangler mer. (…) Både sivile saker og straffesaker blir det flere av i det norske rettsvesen, men det er de sivile sakene som øker mest. I 2015 ble det behandlet 83.983 saker i norske domstoler og det er nesten 16.000 flere enn for ti år siden. Av de sivile sakene er det konflikt rundt barna som barnefordelingssaker og barnevernssaker som øker mest. (nrk.no 26.6.2016).)

– Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer.

(Anm: Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer. (…) Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen mener høye kostnader i rettsvesenet for privatpersoner er et rettssikkerhetsproblem. (dn.no 16.2.2017).)

– Dom slakter advokatbruk. (- Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp.)

(Anm: Dom slakter advokatbruk. Heller ikke lagmannsretten ga gassrørinvestorene medhold i deres kamp mot staten. Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp. (…) I ankeforhandlingene for Borgarting lagmannsrett stilte de fire saksøkerne, blant annet Abu Dhabis oljefond, med hele ti advokater. Staten hadde syv advokater til stede under hele ankeforhandlingen, tre fra Regjeringsadvokaten og fire fra Michelet & Co. «Rettens leder bemerket i begynnelsen av ankeforhandlingene det store antallet advokater på hver side og opplyste at retten ville vurdere nødvendigheten av denne ressursbruken ved avgjørelsen av sakskostnadene, uavhengig av sakens utfall», heter det i dommen. (dn.no 30.6.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

– VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje. (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: - Det er nesten så man ikke tror det man hører. Norsk advokat om Trumps dommerangrep: - Helt hinsides. (Dagbladet): - Det går ikke an å forestille seg at det samme kunne skjedd i Norge, sier advokat Frode Sulland til Dagbladet. Lørdag ettermiddag skrev USAs president Donald Trump at den midlertidige forføyningen mot innreiseforbudet hans, var «latterlig». (dagbladet.no 4.2.2017).)

(Anm: Professor tror Trump vil slite mot domstolen. President Donald Trumps Twitter-angrep på dommeren som blokkerte hans innreiseforbud tyder på at han ikke forstår systemet, mener professor. Tvisten kan ende i høyesterett. (…) Blanck sier at det som er helt nytt, er måten Trump går ut offentlig via Twitter og snakker om «den såkalte dommeren» og hans «latterlige» avgjørelse. (dn.no 5.2.2017).)

- Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk.

(Anm: - Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk. (…) Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.  - De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon. (aftenposten.no 26.5.2003).)

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

- Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker.

(Anm: Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker. Søkelyset rettes mot den tendens man ser i rettspraksis til å anvende beviskravet ukritisk på alle deler av et hendelsesforløp. En slik praksis er ikke i samsvar med sentrale prinsipper for bevisbedømmelse, og kan bidra til å svekke strafferettens beviskrav som rettssikkerhetsgaranti. Lov og Rett 01 / 2017 (Volum 57) Side: 3-14.)

- Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler. (- Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører.)

Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler
medier24.com 9.11.2016
– I en tid hvor det på nær sagt alle områder jobbes for større åpenhet, er det paradoksalt at departementet ikke stiller seg positiv til at fjernsynsoverføringer og fjernsynsopptak tillates i alle typer rettssaler, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

Justisdepartement har kommet med forslag til ny domstollov som berører både spørsmål om offentlighet i rettspleien og kildevernet.

NJ skriver på sine nettsider at de ønsker mer offentlighet i ny domstollov.

Uten å vise til eksempler hvor dagens regelverk har medført belastninger for parter i sivile saker, eller at rettens forhandlinger har blitt forstyrret på en utilbørlig måte, foreslår departement en omfattende utvidelse av forbudet mot fotografering, filming og lydopptak fra norske rettssaler, skriver NJ.

NJ har gått sammen med Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening om en uttalelse til den nye loven, som går inn for meroffentlighet, møteoffentlighet, saksbehandlingsregler ved lukkede dører og rettsmidler ved begrenset offentlighet, medienes referatadgang, rettergangsstraff og elektroniske pressesider. (…)  

(Anm: Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører. Banebrytende, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Da en voldtektssak skulle gå for Oslo tingrett i april ønsket både fornærmede og de tre tiltale at saken skulle gå bak lukkede dører. Tingretten ga dem støtte, ikke bare i en, men i to omganger. Begrunnelsen var privatlivets fred. Men Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening protesterte på vegne av mediene. De anket tingrettens avgjørelse om også å holde den fornærmedes forklaring bak lukkede dører. Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon av tingretten, og åpnet dørene for pressen. Det begrunnes etter en gjennomgang av rettsutviklingen. (journalisten.no 12.5.2017).)

- VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre.

(Anm: VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre. Et av dem er å begynne med lydopptak av forklaringene i straffesaker, både siktede, parter og vitner. (vg.no 9.2.2016).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett.

(Anm: Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett. Bruken av hurtigdomstol skal økes. Ordningen byr på utfordringer, mener både aktor og forsvarer. (…) Politiadvokat Kai-Gunnar Schwed Nygård innrømmer at de hadde litt kort tid til hovedforhandlingen, og at det kan være vanskelig å plukke ut saker som egner seg for hurtigdomstolen. (nrk.no 8.10.2016).)

- Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

Dommere må følge loven
vg.no 5.9.2016
Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om.

Les også: Dette sier loven

Saken er den at landets 800 dommere skal registrere seg i det såkalte sidegjøremålsregisteret. Men nær 20 prosent har ikke gjort det. Dessuten har flere av dem som står i registeret, gitt mangelfulle opplysninger. Det betyr at vi de siste årene har hatt et et stort antall rettssaker som er gått for norske domstoler, uten at partene i saken har hatt mulighet til å sjekke dommerens bindinger. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Bedriftsleder slipper fengsel. Retten rotet bort anken. VANT FRAM: John Christian Elden vant fram med at den tidligere bedriftslederen måtte slippe både betinget og ubetinget fengselsstraff. Bedriftslederen fra Telemark slipper fengsel, fordi retten rotet bort anken hans. (…) Den tidligere daglige lederen ble dømt for flere tilfeller av underslag og bedrageri mot kunder av den bedriften har var daglig leder og styreleder for. Det samlede beløpet for bedrageriene var over 880.000 kroner. (varden.no 30.1.2017).)

(Anm: Jurist anmeldt: Mistenkt for å ha forfalsket vitnemål. Dommerfullmektigen fikk jobb i en av landets tingretter. Syv år senere er han anmeldt for å ha forfalsket vitnemålet han brukte for å få jobben. (…) – At noen har hatt forfalskede for å komme i posisjon for å dømme, er svært alvorlig. Jeg har ikke hørt om noe tilsvarende, sier Ivar Arnstad i Domstolsadministrasjonen til NRK. (nrk.no 29.6.2017).)

- Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket. (- 138 dommere manglet.)

Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket
vg.no 4.1.2017
VGs kartlegging viste at nær to av ti norske dommere ignorerte Stortingets krav om å registrere seg i et eget åpenhetsregister. Nå varsles en full gjennomgang av ordningen.

Avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen (DA) sier til VG at det skal foretas en total evaluering av praktiseringen av ordningen med sidegjøremål, som er regulert i en egen forskrift.

– Styret skal også vurdere om det er behov for å gjøre endringer i forskriften og  retningslinjene styret tidligere har vedtatt. Vi regner med at et forslag kan legges frem for styret i juni neste år, sier Moe.

Les også: Derfor fortalte vi ikke om egne aksjekjøp

138 dommere manglet
Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i det såkalte sidegjøremålregisteret.

Etter å ha gjennomført en omfattende gransking i første halvår i år, kunne VG i september avdekke at 138 av landets vel 800 dommere ikke sto oppført i registeret.
Samtidig hadde flere av dem som faktisk hadde registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer i det hele tatt.

Bakgrunn: Opplyser ikke om aksjekjøp

Flere juseksperter reagerte på at en så stor andel av dommerne ikke hadde sørget for oppføring i registeret. Det gjorde også generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Også dommere er subjektive

Også dommere er subjektive
Fridtjof Piene Gundersen, advokat
aftenposten.no 30.12.2016
Dommerne Rikke Lassen og Inger Gjerde kjenner seg ikke igjen i vår beskrivelse av dommere som ikke tror på barn som forteller om seksuelle overgrep i barnefordelingssaker. Det er leit, for vår erfaring deles av de mange, fortvilede foreldre som er blitt fratatt barnet sitt fordi de har varslet om hva barnet har fortalt. Internasjonal forskning indikerer at 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig vold og overgrep i foreldretvister. Ved en gjennomgang av barnefordelingssaker i lagmannsrettene i 1998 - 2000 fant professor ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), Kristin Skjørten, at påstand om seksuelle overgrep bare ble trodd i 10 prosent av sakene. I 2012 var andelen ca. 16 prosent. Domstolene unnlater altså å beskytte barnet i de fleste tilfeller hvor det empirisk skulle være grunnlag for å gjøre det.

Gjerde og Lassen forutsetter at bevisvurderingen er objektiv. Men på studiet, som er det samme for advokater og dommere, lærte vi ingenting om bevisvurdering, utover at den er fri! Bevisvurdering er den enkelte dommers subjektive skjønn. Det finnes ingen metode. I andre deler av akademia der de driver med fortolkning av tekst, kilder og faktum, som innen psykologi, litteraturvitenskap og samfunnsvitenskapene, ligger det en dybdeforståelse basert på hermeneutisk forskning. Grunnerkjennelsen der er at fortolkningen er svært avhengig av verdiene, holdningene og bakgrunnen til fortolkeren. Dette er ikke tematikk i norsk rett. Trylleformelen er at fordi du er dommer er du objektiv og da kan du tolke uten å bli forstyrret av holdninger og verdier. Det er synd at våre innspill ikke møtes med nysgjerrighet og åpenhet, slik at vi kan få en debatt som kan føre til en bedre ivaretagelse av barnas rettigheter. (…)

(Anm:  Partiene må ha en domstolspolitikk Bård Tønder, styreleder, Domstoladministrasjonen | Sven Marius Urke, direktør, Domstoladministrasjonen. Vi mener tiden nå er inne for en ny domstolskommisjon. Mer moderne domstoler. Vi ønsker å gjøre domstolene papirløse og bringe dem i takt med samfunnet for øvrig. Domstolene må på en digital plattform og forholde seg digitalt til advokater, påtalemyndighet, parter og aktører. (aftenposten.no 12.6.2016).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: To parallelle prosesser for familier i konflikt - både i fylkesnemnd og i domstolen - gjør at det tar lengre tid før en kan avgjøre hvor barnet skal bo. Regjeringen vurderer ny domstol for familiesaker. Antall barnevernssaker som bringes inn for domstolene er nesten fordoblet de siste årene. (aftenposten.no 3.5.2015).)

(Anm: PST-nederlag er kåret til verdens beste dom i 2015. Det amerikanske prestisjeuniversitet Columbia har kåret filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens seier over PST i høyesterett for fjorårets dom. (aftenposten.no 15.3.2016).)

- Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015).

(Anm: Av Trine Riiber og Audgunn Syse. Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015). Høyesterett kom i (HR-2017-2015) til at det skal være ett samvær i året mellom foreldrene og gutten, til tross for at han seks uker gammel ble påført 19 ribbensbrudd av (en av) foreldrene, og tilknytningen mellom ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2018 (Volum 16) Side: 96-99.)

- Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren. (- Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen.) (- Retten må ha kompetanse.) (- Vi trenger en spesialdomstol.)

Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren
Thea Totland, Trude Trønnes og Fridtjof Piene Gundersen, advokater
aftenposten.no 25.11.2016
Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen. (…)

Retten må ha kompetanse
Dette gjelder ikke bare dommere, men også barnevern og sakkyndige. Det er motvilje mot å tro at barn kan være utsatt for vonde ting. Støttesenteret mot Incest sier det slik: Du ser det ikke før du tror det.

Dersom barn skal bli tatt alvorlig i de sakene der barnets historie ikke er en mediesak, må rettens aktører ha kompetanse og innsikt i det vanskelige temaet seksuelle overgrep. Barnevernet i Jacobs sak trakk frem som lite troverdig nøyaktig det samme som barneavhørseksperten beskriver som spesielt troverdig.

Dette er en tankevekker, all den tid dommeren på toppen sjelden besitter den spesielle barnefaglige kompetansen som kunne vært en garanti mot mangelfull eller direkte dårlig rådgivning fra barnevern eller sakkyndig som heller ikke nødvendigvis har kompetanse på barns forklaringer om overgrep.

Vi trenger en spesialdomstol
Politiet har gjennom flere aksjoner de seneste årene vist at de har kompetanse, ønske og vilje til å avsløre kriminelle overgrepsnettverk. Mange politifolk besitter en høy kompetanse på avhør av barn. Dette hjelper ikke når det neste leddet, barnevern, sakkyndige og dommere, mangler kompetanse til å forstå barneavhørene.

Vi ønsker oss derfor en barne- og ungdomsdomstol. Det er spesielt viktig med kompetanse på seksuelle overgrep mot barn og metode for barneavhør. (…)

(Anm: Leif Petter Olaussen, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Falske anklager om vold mot barn. Advokatene Gundersen, Totland og Trønnes hevder i Aftenposten 30. desember at norske dommere er subjektive ved pådømmelse i barnefordelingssaker der barn forteller at de har vært utsatt for vold eller seksuelt overgrep. (…) De tre advokatene ser bort fra at en liten andel barn som snakker usant, kan bringe mange falske anklager inn i domstolene. Alle dommere bør merke seg dette. (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: – Legitimerer partnervold. Tingretten i Stavanger så det som «berettiget harme» da en mann banket opp kona for utroskap. Uakseptabelt, mener jurister og forskere. – Å bruke «berettiget harme» som moralsk merkelapp på utroskap er fullstendig uakseptabelt. Det er å legitimere partnervold, sier jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Marthinussen er én av flere som reagerer kraftig på dommen fra Stavanger tingrett, som Dagsavisen omtalte tidligere denne uka. En mann (36) ble denne måneden ilagt 30 timers samfunnsstraff for å ha banket opp kona på brutalt vis. (dagsavisen.no 3.3.2017).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp

VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp
dn.no 5.9.2016
Nær 20 prosent av landets dommere har omgått loven ved ikke å melde seg inn i et register over aksjeeierskap, verv og forrige jobb, skriver VG.

Avisen har gjennomført en undersøkelse som viser at 139 av Norges nær 800 dommere ikke er å finne i registeret. Dessuten har flere av dem som faktisk har registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer.
Det betyr at et stort antall saker har gått for norske domstoler uten at partene har hatt mulighet til å sjekke om dommeren har hatt bindinger, slik lovverket gir dem rett til.

I det såkalte sidegjøremålregisteret skal dommerne selv melde inn aksjeposter over 200.000 kroner, verv de innehar og siste arbeidsgiver før de tok på seg dommerkappen.

Et lovbrudd
– VGs undersøkelse viser at vi har hatt for dårlige rutiner. Domstoladministrasjonen vil innføre nye rutiner slik at registeret blir riktig. Vi vil fra nå av aktivt sjekke at nye dommere er oppført i registeret, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, er blant dem som reagerer på den manglende registreringen.

– Det er et lovbrudd og er i seg selv alvorlig. Omfanget er såpass stort at man må spørre om hvem som har sovet i timen. Domstoladministrasjonen bør ha klare rutiner på dette, samtidig som det er den enkelte dommers ansvar å følge loven, sier hun. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette

Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette
vg.no 11.9.2016
TRONDHEIM (VG) Samtidig som han skulle skrive en dom i en sak der Gjensidige var part, kjøpte lagdommer Mats Stensrud (66) aksjer i selskapet. Det fortalte han aldri til kvinnen som hadde saksøkt forsikringsgiganten.

Seks dager etter at kvinnen hadde vært i retten for å kjempe for erstatning fra Gjensidige, kjøpte Stensrud 1038 aksjer i forsikringsselskapet.

En måned senere kom dommen som frikjente Gjensidige for kravet om en større forsikringsutbetaling.

– Jeg blir forbannet når jeg hører dette. Denne dommeren var jo klart inhabil da han var med på å behandle saken min, sier kvinnen til VG.

Etter at VG konfronterte Stensrud med saken, bestemte han seg for at han heretter vil opplyse om sitt eierskap i nye saker med Gjensidige.

– Jeg har faktisk gjort det allerede, skriver dommeren i en e-post til VG.

Les også: Dommere brøt loven (…)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i

Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i
vg.no 7.9.2016
Eksperter: – Åpenhet er helt avgjørende

BERGEN (VG) 19 norske dommere har de siste årene behandlet over 70 saker der et selskap de eier aksjer i har vært part. Nær halvparten av dommerne har aldri opplyst om eierskapet i forkant av rettsbehandlingen.

Det viser en gjennomgang VG har gjort av samtlige norske dommeres aksjeinvesteringer i Aksjonærregisteret, kontrollert opp mot undersøkelser i lovdatabasen Lovdata av saker dommerne har behandlet. (…)

Leder i den norske dommerforening, sorenskriver Ingjerd Thune, mener det er viktig med åpenhet i domstolen.

– I utgangspunktet er jeg enig i at dommerne bør opplyse om det dersom de eier aksjer eller andeler i et selskap som er part i en rettssak dommeren skal behandle, sier Thune til VG.

VG har spurt samtlige dommere om de har opplyst om eierskapet sitt før de har behandlet saker mot et selskap de har eid aksjer i. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (...) VIKTIG MED REGISTRERING: – Det er viktig at allmennheten kan stole på at ikke vesentlig informasjon mangler, sier professor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen. (vg.no 5.9.2016).)

- Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.»

Kvalitetssikring av dommere
Jens A. Sunde, høyesterettsadvokat (p)
aftenposten.no 13.4.2016
Vedrørende saker om barn skriver dommerforeningens formann, Ingjerd Thune, et debattinnlegg om rettssikkerhet i Aftenposten nylig: «Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saker de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten.»

Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.» Saker etter paragraf 11–4 er bl.a. straffesaker og barnesaker, og her har retten en selvstendig plikt til å sørge for sakens opplysning. Det er noe helt annet enn det Thune skriver, som bekrefter et inntrykk av for passiv dommerinnsats med mulige svake/gale dommer som følge. Etter min oppfatning viser Thunes artikkel og et alminnelig inntrykk ellers at det er behov for at staten gjennomgår muligheten for kvalitetssikring av dommerarbeid. (…)

(Anm: Ridd av ufeilbarlighet? Det er fare på ferde hvis rettsvesenet tildekker feil heller enn å lære av dem. Justisminister Anders Anundsen oppnevnte nylig et utvalg som skal vurdere om påtalemyndigheten «har riktig kapasitet og kompetanse». (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: Hva er forvaltningspolitikk? Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker. (...) Det administrative apparatet knyttet til domstolene regnes også som en del av statsforvaltningen, men domstolene er faglig helt uavhengige av statsforvaltningen når det gjelder deres dømmende virksomhet. (regjeringen.no 6.12.2014).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (...) § 21-3.Rett og plikt til bevisføring (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

- Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. (- De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre.)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt
Ingjerd Thune. Leder Den norske Dommerforening og Sorenskriver Gjøvik tingrett.
aftenposten.no 17.2.2016
Hvis vi skulle engasjert oss i saken før den avgjøres, vil nok mange stille spørsmål ved vår uavhengighet og nøytralitet. I kronikken i Aftenposten 6. februar, «Dommerne må melde fra om mishandling», viser artikkelforfatterne liten forståelse for dommernes rolle i saker som gjelder barn. (…)

Advokatenes oppgave
I sakene artikkelforfatterne omtaler er partene vanligvis bistått av advokater. Dersom det reises spørsmål om barna er blitt utsatt for vold eller overgrep, er det i første rekke advokatenes oppgave å varsle de aktuelle organ som håndterer slike saker, som helsevesenet, barnevernet eller politiet. Påstandene blir også undersøkt av den sakkyndige som retten oppnevner for å utrede alle relevante forhold.

Når disse sakene skal avgjøres av domstolen, er det derfor allerede foretatt undersøkelser og vurderinger av eventuelle påstander om vold og overgrep av de organer som skal utrede disse. (…)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og de barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten. (…)

Dommerens oppgave er deretter å avgjøre saken, basert på de bevis, utredninger og undersøkelser som foreligger, og hvor det eneste bærende prinsipp for avgjørelsen er hva som er best for barnet.

I saker hvor dommeren er i tvil om den ene parten utsetter barna for vold eller overgrep er det vår påstand at denne parten aldri får overta omsorgen for barna.

Dette betyr ikke at norske dommere alltid kan eller skal legge til grunn påstander som partene fremsetter mot hverandre. Det har hendt at det fremsettes påstander det ikke er grunnlag for. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Mediene påvirker ikke dommerne

– Mediene påvirker ikke dommerne
kampanje.no 10.1.2017
Tingrettsdommer slår tilbake mot advarslene fra aktor i Erik Jensen-saken.

Aktor Lars Erik Alfheim advarte i går om det han mente var «en massiv mediedekning» av saken der tidligere politioverbetjent Erik Jensen er tiltalt for korrupsjon. På tiltalebenken sitter også hasjsmugleren Gjermund Cappelen og medieoppbudet var svært høyt allerede fra dag én.

Alfheim sier ifølge NRK at det har vært utfordrende, og advarer dommerne mot å la seg påvirke av forhåndsomtalen og uttalelser i media. Men tingrettsdommer frykter ikke for dommerne.

- Det er liten fare for at media påverkar dommerne i Jensen-saken. Dommerne kan ikke argumentere med ting de har hørt fra pressen, sier tingrettsdommer Ina Strømstad til NRK. (…)

- Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil.

Bevisavskjæring – Begrensninger i opplesningsadgangen når det er prosessuelle feil ved en tidligere avgitt forklaring
Av Hans-Petter Jahre
Tidsskrift for strafferett02 / 2016 (Volum 1) (Side: 131-160DOI: 10.18261/issn.0809-9537-2016-02-02)
Sammendrag: Artikkelen omhandler et tema som er viktig i praksis, nemlig hvorvidt forklaringer som er beheftet med prosessuelle feil, kan brukes som bevis i retten. Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil. Som en generell oppsummering kan man antakelig si at ved feil som innebærer selvinkriminering eller som krenker den mistenktes taushetsrett, vil avskjæring fort bli resultatet. Ved andre typer prosessuelle feil slår derimot prinsippet om fri bevisførsel som oftest gjennom, slik at forklaringen kan brukes. (…)

- Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd. (- Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.)

Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd
tv2.no 9.5.2016
Hver uke får Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse nye saker der barn utsettes for overgrep fra en av foreldrene.

Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.

Slår alarm
Søndag fortalte TV 2 om flere av Norges fremste eksperter på barnerett som mener domstolene har for lite kompetanse i saker som handler om vold og overgrep mot barn.

Manglende kompetanse fører til at barn ikke blir trodd i retten, dermed blir barna boende hos foreldre som misbruker dem, mener ekspertene.

– Jeg kjenner mange sånne saker. Det er for vanlig etter mitt syn, sier advokat Thea Totland som er spesialist på barns rettigheter. Hun arbeider bare med saker som handler om barn. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet? (- Saken skulle vinnes! Hvordan? Ved å hente frem min kronikk og sende den til Eidsivating lagmannsrett med påskriften: mannen er mot barnevernet og dermed inhabil! )

Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet?
Sverre Asmervik, psykolog
aftenposten.no 22.12.2016
Én kritisk ytring om barnevernet på 45 år, og jeg er inhabil!

Historien er denne: 28. juli trykket Aftenposten en kronikk, der jeg med bakgrunn i den internasjonale fordømmelsen av norsk barnevern, spurte: Hvordan kan det gå så galt?

Les kronikken her: Er Naustdal-saken et symptom på et tenkesett i norsk barnevern? Jeg frykter det.

Senere satt jeg som fagkyndig meddommer i en tingrett. Foreldre var blitt fratatt sin baby. En enstemmig fylkesnemnd vedtok at det var feil, og de fleste barnevern ville ha gitt seg og heller brukt tid på andre oppgaver. Men man anket.

Hadde det gått prestisje i saken?
I tingretten satt altså jeg, atter en gang vant familien, og barnevernet fikk nok en sjanse til å la familien få sin rett, men nei. Saken skulle vinnes! Hvordan? Ved å hente frem min kronikk og sende den til Eidsivating lagmannsrett med påskriften: mannen er mot barnevernet og dermed inhabil!

En latterlig påstand
Påstanden er latterlig. Hvordan kan man ha vært delaktig i langt over hundre omsorgsovertagelser og samtidig være «generelt» mot barnevernet? Dommen ble likevel at jeg «skulle ha veket sete».

Lagmannsretten fant at kronikken påførte forfatteren inhabilitet. Hva i teksten min var inhabiliserende? Oppsummert dette:

Barnevernet, som fører mange saker, kjenner advokatmarkedet bedre enn de private gjør.

Ikke sjelden støtter offentlige instanser noe ukritisk opp under barnevernets syn.

Barnevernet «kan oppnevne sakkyndige som de antar vil støtte deres syn».

Når et barn først har fått en diagnose, viser erfaringen at denne kan være vanskelig å få annullert, selv om barnet ikke lenger har den.

En diagnose settes tidvis «nokså lem-/tilfeldig».

«En god del fagfolk (...) synes barnevernsloven beskytter foreldrene mer enn barna.»

Som et eksempel på det siste siterte jeg fra en professors kronikk i Morgenbladet: «Det er bedre at ti uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak, enn at ett lite barn må vokse opp med vold, rus eller overgrep.» (…)   

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Høyesteretts fremste.

Høyesteretts fremste.
dn.no 5.2.2016
Det er tid for en debatt om politisk innslag ved dommerutnevnelser. Den kan starte nå, ved utnevnelsen av høyesterettsjustitiarius. (…)

Regjeringen skal utnevne ny bærer av en av Norges flotteste titler – høyesterettsjusti­tiarius. (…) Mange er gode nok til å sitte i Høyesterett. Men vi har ulike syn på samfunnsspørsmål av potensiell betydning for virksomheten som dommer. (…)

Både domspremisser, tidsskriftartikler med videre viser at flere søkere har markerte, men til dels ulike syn på forholdet mellom rett og politikk. Noen av synspunktene kan nok betegnes som «aktivistiske». (…)

I det minste må regjeringen ta standpunkt til om den, gjennom utnevnelsen, vil støtte en bestemt retning i Høyesteretts utvikling eller snarere velge en søker som synes å stå midt i dommerkollegiet. (…)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Politisk rett. I USA er høyesterett politikk. I Norge er vi noe mer usikre. Antonin Scalia var en av de mest høyrevridde dommerne i amerikansk høyesterett, og sørget for at balansen i viktige saker tippet i konservativ retning. (dn.no 15.2.2016).)

(Anm: 83-åringen har vært kreftsyk to ganger. Nå frykter USAs venstreside at hun skal pensjonere seg eller dø. (…) Liberale velgere er spesielt urolige for Ginsburgs helse fordi amerikanske høyesterettsdommere sitter til de dør eller selv velger å gå av. Hvis en av domstolens aldrende liberale dommere må erstattes, har Trump allerede klar sin liste med konservative dommere han vil ha i stedet. (aftenposten.no 8.12.2016).)

(Anm: Hold statsmaktene adskilte | Kristoffer Sivertsen leder Stavanger Frp og advokatfullmektig. Jeg etterlyser større tanker fra sentrale rettslige aktører og statsvitere for hvordan vi best kan ivareta rettssikkerheten og Høyesterett som uavhengig statsmakt. (aftenposten.no 16.2.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: Dommerdødsfall skaper politisk klinsj i USA. Den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia døde lørdag morgen, 79 år gammel. Hans bortgang ser ut til å utløse et politisk basketak i USA. Til nå har de konservative hatt flertall i USAs øverste domstol med fem mot fire dommere. (…) Dermed vil dødsfallet kunne utløse en politisk dragkamp hvor begge de styrende partiene i amerikansk politikk vil forsøke å få flertallet av de ni høyesterettsdommerne over på sin side. (nrk.no 14.2.2016).)

- Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv.

Viljen til å skape lov og Grunnlov
Anne Robberstad
Lov og Rett 01 / 2016
Sammendrag. Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv. Også andre avvik fra vanlig metode påpekes. Påstandene belyses ved et knippe eksempler fra prosessretten som omhandler adgangen til partshjelp, begrunnelse av ankenektelse, bevisavskjæring, adgangen til fastsettelsesdom og sivil ankerett. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og prosessuelle sider ved Rt. 2015 s. 93 (Maria) behandles mest inngående. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

- Få pasienter kjenner til klageordning.

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (...) Helseministeren sier han aldri har blitt kontaktet av ansatte i psykiatrien som har varslet om unødig bruk av tvang.) (vg.no 20.11.2016).)

- Rettssaker må bli dokumentert (- Norske rettssaker dokumenteres ikke.)

Rettssaker må bli dokumentert
Leder
aftenposten.no 7.4.2013
Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...)

DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt.

I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (...)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: 24 av 25 jus-topper i Norge er menn. Toppstillingene i domstolene, påtalemyndigheten og statens eget advokatkontor er dominert av menn. Bare én kvinne er utnevnt i 25 statlige juridiske toppstillinger. (…) Riksadvokat Tor-Aksel Busch, øverste leder av påtalemyndigheten i Norge, kaller oversikten bekymringsfull. (aftenposten.no 5.10.2015).)

- Kunstig skjønn farlig presist. (- Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet.)

Kunstig skjønn farlig presist.
aftenposten.no 6.8.2016
De første dommene hvor forbryteren fikk ekstra lang straff på grunn av synsing fra en datamaskin, er en realitet. Utrolig nok kan det ligge treffsikkert skjønn bak.

Science fiction-filmen Minority Report fra (2002): En kunstig intelligens mener å vite på forhånd at en politimann (spilt av Tom Cruise) kommer til å begå et drap – i 2056. Systemet har aldri tatt feil før. Så da må det vel være riktig?

Virkeligheten slik den faktisk ble: En dommer i Wisconsin dømmer i 2013 Eric Loomis til seks års fengsel for å stikke av fra politiet og kjøre en bil uten eierens tillatelse – en ganske bagatellmessig forbrytelse. En hemmelig algoritme, i realiteten en datamaskin med en form for kunstig intelligens, mener nemlig å vite at Loomis har høy gjentakelsesfare.

Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet. Dessuten er den bare et av flere argumenter dommeren har vurdert. Ikke så rart, kanskje, at forsvareren anket saken til høyesterett, for å få vurdert om den strider med grunnlovens rett til rettferdig rettergang. Nå i sommer har høyesterett kommet til at det ikke bryter med grunnloven dersom dommeren lytter til algoritmen, og det er heller ikke grunnlag for å gi innsikt i begrunnelsen. (…)

- Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger.

Valgte sentrumsdommer som Høyesteretts nye sjef.
vg.no 19.2.2016
Første kvinnelige høyesterettsjustitiarius.Stortingsrepresentanter i Høyre og Frp ønsket Hans-Petter Graver. (…)

Landets nye øverste dommer har aldri vært politisk aktiv eller uttrykt sterke meninger offentlig. (…)

Hun har aldri hatt ønske om noen høy offentlig profil, og er også umulig å plassere i noen av de rettspolitiske fløyene som har kommet til syne gjennom de siste månedene. (vg.no 19.2.2016).)

Omstridt prosess
VG og Norsk Redaktørforening ønsket innsyn i rådene som regjeringen innhentet fra sin egen ekspertgruppe, og klaget til Sivilombudsmannen da Justisdepartementet avslo innsynsbegjæringen. 

Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger. (…)

(Anm: Fulgte ikke retningslinjer da høyesterettsjustitiarius ble utnevnt | Jon Wessel-Aas. Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes. (…) Uten offentlig innsyn. Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene. (aftenposten.no 29.2.2016).)

(Anm: Lite tillitvekkende fra Justisdepartementet | Jon Wessel-Aas advokat (H), Bing Hodneland advokatselskap. Avfeier Justisdepartementets politiske ledelse også Sivilombudsmannens kritikk av utnevnelsesprosessen? (aftenposten.no 8.3.2016).)

- Amerikanske høyesterettsdommere er politiske A-kjendiser. De norske er en strengt bevoktet statshemmelighet. Kan uskylden vare?

Politisk justis
bt.dk 20.2.2016
Amerikanske høyesterettsdommere er politiske A-kjendiser. De norske er en strengt bevoktet statshemmelighet. Kan uskylden vare?

Dødsfallet til den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia førte til politisk splid og maktkamp i USA. Presidentvalgkampen ble plutselig piffet opp flere hakk.

Les også - Jakten på justitiarius

I USA er Høyesteretts sammensetning pikant storpolitikk. Dommernes ideologiske tilhørighet er av enorm betydning for den politiske terrorbalansen.

I går pekte justisminister Anders Anundsen (Frp) ut Høyesteretts nye leder. Med Toril Øie har Norge fått sin første kvinnelige justitiarius, en posisjon som formelt sett er regnet som landets fjerde mektigste.

Skal vi dømme etter den offentlige oppmerksomheten, er denne milepælen i norsk statshistorie mindre viktig enn både Samefolkets dag, TV-serien Mammon og katten Jesperpus.

I Norge er Høyesteretts sammensetning og ideologiske tilhørighet en sak for spesielt interesserte fagnerder. (…)

(Anm: Høyesterettsdommer brøt stillheten etter ti år. Clarence Thomas har ikke stilt ett eneste spørsmål i de muntlige høringene i USAs høyesterett på over 10 år. Tirsdag tok dommeren endelig bladet fra munnen. (dn.no 1.3.2016).)

(Anm: Høyesteretts uavhengighet – igjen. Nye høyesterettsdommere bør neppe være ubeskrevne blad med ukjent rettspolitisk syn. At Norge får sin første kvinne i dette embedet er positivt i seg selv. Men utnevnelsen gir ingen grunn til å avbryte den knapt påbegynte debatten om hvordan utvalget av nye dommere til Høyesterett bør skje, skriver artikkelforfatteren om utnevnelsen av Toril Marie Øie som ny høyesterettsjustitiarius. Her sammen med Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen 19. februar. (dn.no 23.2.2016).)

(Anm: Om enkelte jurister sies at de er «briljante» – i Tore Scheis tilfelle stemmer det, skriver Anine Kierulf og Rune Slagstad om Høyesteretts leder som går av etter 30 år denne helgen. (…) Når Tore Schei fratrer som justitiarius i Høyesterett 29. februar, er det på dagen 30 år etter at han tiltrådte som dommer samme sted. (…) Ved justitiariusutnevnelsen i 2002 ble han karakterisert som en juridisk tradisjonalist som gjerne ville «la statsinteressene gå foran individrettigheter der de var i konflikt». (…) Vel hadde Schei en styringsjuridisk ballast fra sine ti år hos Regjeringsadvokaten, men den skulle i hans justitiariustid bli forent med et stadig skarpere blikk for det rettsstatlige: for individets frirom vis-a-vis en ekspanderende, politisk reguleringsmakt. (morgenbladet.no 26.2.2016).)

(Anm: Politisk rett. I USA er høyesterett politikk. I Norge er vi noe mer usikre. Antonin Scalia var en av de mest høyrevridde dommerne i amerikansk høyesterett, og sørget for at balansen i viktige saker tippet i konservativ retning. (dn.no 15.2.2016).)

(Anm: Høyesterettsdirektøren (70) skulle gå av etter 23 år i jobben. Da stillingen var utlyst, ble han bedt om å sitte utover den normale aldersgrensen. Etter at søknadsfristen til ny direktør gikk ut, trakk Norges øverste domstol hele utlysningen. Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie sier hun hadde misforstått reglene. Det har lenge vært kjent at Gunnar Bergby, som har vært direktør i Norges Høyesterett siden før OL på Lillehammer i 1994, skulle søke avskjed hos Kongen i statsråd i år. Grunnen er at han fyller 70 år, den øverste aldersgrensen for embetet han har. Dermed måtte Høyesterett finne en erstatter. Tidligere i vår ble derfor direktørjobben utlyst som ledig fra den 1. september i år. Søknadsfristen gikk ut den 18. april. (aftenposten.no 2.5.2017).)

- Utnevnelse av høyesterettsjustitiarius: - Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag. (- Regjeringen åpner for politisering av dommerutnevnelser.) (- Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag.) (- Dette er ikke en vanlig dommerutnevnelse, og hensynet til offentlig innsyn bør veie tyngst.)

Kronikk: Regjeringen åpner for politisering av dommerutnevnelser
Eirik Holmøyvik professor, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen | Anine Kierulf Post. doc., Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 19.1.2016
Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag, skriver juristene Anine Kierulf og Eirik Holmøyvik.

I slutten av februar går vår høyesterettsjustitiarius av for aldersgrensen, og hans etterfølger må utnevnes. Posisjonen er regnet som landets fjerde mektigste.

Vår nye justitiarius vurderes i disse dager etter lovregler som ikke finnes, prosedyrer vi ikke kjenner, et mandat vi ikke får se, bedømmelser vi ikke gis innsyn i, med innspill fra instanser vi ikke vet hvilke er og med en mulig politisering av norsk statsrett vi ikke tidligere har sett.

Slik bør det ikke være – og det trenger det heller ikke. Vi har lovregler for utnevnelse av ordinære høyesterettsdommere, utformet for å sikre hensynet til domstolenes uavhengighet fra de politiske myndigheter, for å ivareta grundige fagvurderinger og for å muliggjøre innspill fra relevante institusjoner på en åpen måte. (…)

Justisministeren har antydet at han vil involvere Stortinget i utnevnelsen. Dette åpner for mange tilleggsspørsmål, men også en ny og ukjent politisk dimensjon. (...)

(Anm: Fulgte ikke retningslinjer da høyesterettsjustitiarius ble utnevnt | Jon Wessel-Aas. Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes. (…) Uten offentlig innsyn. Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene. (aftenposten.no 29.2.2016).)

(Anm: Utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus var åpen og ryddig | Ove André Vanebo statssekretær (Frp), Justis- og beredskapsdepartementet. (…) Det eneste dokumentet det ikke er gitt innsyn i, er rådgivernes vurdering av kandidatene. VG og Norsk Redaktørforening klaget innsynsavslaget inn for Sivilombudsmannen, som ga Justis- og beredskapsdepartementet medhold i at det ikke kunne kreves innsyn. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Kritiserer hemmelighold i Høyesterett-utnevnelsen. Sivilombudsmannen ber Anundsen gjennomgå reglene. Sivilombudsmannen ber regjeringen sørge for mer åpenhet om utnevnelsen av ny sjef for Høyesterett. Ingen andre norske dommerutnevnelser er så lukket for offentlig innsyn. (…) I løpet av meget kort tid - kanskje allerede kommende fredag -  skal regjeringen utnevne ny justitiarius i Høyesterett etter Tore Schei. (vg.no 17.2.2016).)

(Anm: Justisministeren er uryddig | Eirik Holmøyvik og Anine Kierulf. Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus. Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet. (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Ny høyesterettsjustitiarius: Anundsen har valgt mindre åpenhet, men han kunne valgt mer | Henrik Litleré Bentsen. Henrik Litleré Bentsen stipendiat, Institutt for sammenliknende politikk, UiB. Det er lite som tilsier at offentlighet om prosessen rundt utnevnelse av ny høyesterettsjustitiarius vil skremme andre fra å søke i fremtiden, skriver artikkelforfatteren. Dette er ikke en vanlig dommerutnevnelse, og hensynet til offentlig innsyn bør veie tyngst. (aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: Meroffentlighet vil ødelegge for rekruttering av høyesterettsjustitiarius | Anders Anundsen justis- og beredskaps-minister (Frp). Det er nødvendig å nekte innsyn i vurderingene av søkerne. (…) Nødvendig å nekte innsyn. Departementet har vurdert dette. Men rapporten inneholder vurderinger av en slik karakter at det er nødvendig å nekte innsyn. (aftenposten.no 21.1.2016).)

(Anm: Gunnar Grendstad professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Stortinget og justitiarius bør møtes. Stortingets justiskomité bør invitere landets neste justitiarius til en dialog om rettspolitikk og rettsutvikling. (…) Høyesteretts forvandling over de siste 20 årene har økt domstolens makt på bekostning av Stortinget og regjeringen. (aftenposten.no 25.11.2015).)

(Anm: Arne Fliflet. Dommernes uavhengighet vil svekkes om Stortinget trekkes inn i en forhåndskontroll med dommerutnevnelsene. (…) Vi ønsker at en dommer skal stille sine spørsmål i de saker hun eller han behandler, uten å ha noen forutinntatt mening. Sakene skal avgjøres av dommeren «on the merits of the case», som det heter. Den beste måten å sikre at dommerne i sin gjerning avgjør sakene de behandler, på en uavhengig, selvstendig, objektiv, nøytral og saklig måte, er derfor å la regjeringen fullt ut selv ta ansvaret for dommerutnevnelsene. (Lov og Rett 03 / 2016).)

(Anm: Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett. (Lov og Rett 03 / 2016).)

(Anm: Artikkelen argumenterer for at Høyesterett de siste årene har beveget seg fra å utvise en tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, til å tendere mot å innta en aktivistisk holdning til politiske vedtak som ellers kunne ha funnet sin løsning på trinnlavere nivå. Dette reduserer en rettsstatlig kjerneverdi som forutberegnelighet, og kan føre til en rettsuvisshet ved at sentrale grunnlovsbestemmelser får stadig nye virkeområder. (Lov og Rett 03 / 2016).)

- Toril Øie ny leder for Høyesterett.

Toril Øie ny leder for Høyesterett.
aftenposten.no 19.2.2016
(…) Øie har vært dommer i Høyesterett siden 2004 og ble av mange blitt sett på som en favoritt. (…) Dagens Høyesterettsjustitiarius Tore Schei fratrer sin stilling 29. februar. (…)

Fire i finaleheatet
Etter det Aftenposten erfarer nådde fire opp til intervju med justisminister Anundsen: Høyesterettsdommer Torill Øie, høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, professor ved Institutt for privatrett ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Hans Petter Graver, og Anders Ryssdal, partner Advokatfirmaet Wiersholm.

Høyesterettsdommerne Karl Arne Utgård og Arnfinn Bårdsen skal ikke ha vært med i finalerunden som ble intervjuet av Anundsen.

Seks av åtte søkere ble i fjor vurdert av en egen rådgivergruppe nedsatt av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

Gruppen, bestående av Yngve Svendsen, sorenskriver i Kristiansand, Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen og Anne Kristin Herse, assisterende departementsråd i justis- og beredskapsdepartementet har intervjuet og lagt frem sin vurdering på bordet til Anundsen. (…)

(Anm: Anonym og mektig. Vet du hvem som er høyesterettsjustitiarius i Norge? Få kan navnet hennes. Men det kan endre seg. Et mer mangfoldig Norge kan gi oss en mektigere og mer politisk Høyesterett. Hun heter Toril Marie Øie og er 56 år gammel. (vg.no 10.4.2017).)

(Anm: Vaktskifte i Høyesterett. Høyesteretsjustitiarius Tore Schei takkes av i dag. Her med forgjenger Carsten Smith i bakgrunnen, fra 2002, da Schei tiltrådte. I dag takkes Tore Schei av som høyesterettsjustitiarius etter 14 år i jobben. I morgen tiltrer Toril Marie Øie som ny justitiarius. Vi har store forventninger til Norges nye høyesterettsjustitiarius. Hennes største utfordring er selve lederjobben. Ingen av de to er særlig kjent blant folk flest. Men jobben Schei nå forlater, og Øie tar over, er en av Norges viktigste og tyngste jobber. (vg.no 29.2.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015).)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Familien til en jente med cerebral parese mener statsadvokaten sammenlignet datteren deres med en død person. Da foreldre klaget på at jenta ikke fikk forklare seg etter et anmeldt overgrep, svarte statsadvokaten at det ville være hovedregelen i alle drapssaker. Det har vært en utrolig krevende prosess. Det er skremmende at et barn ikke får lov til å uttale seg fordi man ikke har A4-måter å snakke på, sier moren til Aftenposten. (...) Føler seg avvist. (aftenposten.no 24.1.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. (- Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering.)

Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne
bufdir.no 26.3.2016 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet )
Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

Vold, trusler og overgrep
Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. En større andel med nedsatt funksjonsevne er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet. (...)

Kvinner er utsatt
Hovedbildet som tegnes fra norsk og internasjonal forskning på området, er at kvinner med funksjonsnedsettelse utsettes for de samme former for vold og overgrep som kvinner generelt. Dette innebærer overgrep av fysisk, psykisk og seksuell karakter, samt økonomisk utnytting (Nationellt centrum för kvinnofrid 2010, Damgaard et al. 2013, Grøvdal 2013). Det ser likevel ut til at frekvensen på noen områder er høyere og overgrepene av grovere karakter enn for kvinner generelt (Olsvik 2004, 2005, 2006, 2010). (...)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Av Erik Stene/ velferdsdirektør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Er barn og unge uten rettssikkerhet? De fleste barn og unge i Norge har det trygt og godt. Vi trenger ikke se langt utover våre landegrenser før vi kan se at dette ikke er noen selvfølge. (…) Til syvende og sist handler kanskje dette aller mest om hvilke ambisjoner vi som samfunn skal ha for dem som er mest sårbare og utsatte – hvor vi også erkjenner at det handler om langt mer enn barnevernet. (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering. Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem. (…) Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får. (dagensmedisin.no 19.1.2016).)

- Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?

Kronikk: Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?
Morten Horn
aftenposten.no 26.3.2016
Samfunnet kan komme til å utvide retten til å ta liv. Men bør det være en rett til å nekte?

Da Stortinget i 2014 reviderte Grunnloven, ble mange av menneskerettighetene gjort til norsk lov. Noen ville også grunnlovsfeste «retten til liv». Ikke så rart, kanskje, for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at dette er den mest fundamentale artikkelen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen: Signaturstatenes plikt til å verne om innbyggernes liv. Forslaget ble avvist, trolig fordi «de andre» partiene fryktet at KrF ville bruke dette som en brekkstang i kampen mot abortloven. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. (- Domstoladministrasjonen forbereder dette.) (- Det lar seg gjøre bare med en sterk politisk interesse for saken.)

Domstolene skal bli heldigitale
Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 23.11.2015
Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss.

For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres.

Domstoladministrasjonen forbereder dette. (…)

Min forgjenger som direktør, Tor Langbach, satte ressurskrisen i domstolene på spissen i en kronikk i Aftenposten nylig. (…)

Gunnar Hæreid, tidligere advokat og dommer, kommenterer dette innlegget i Aftenposten 9. november, og mener at lyd- og bildeopptak i domstolene vil spare store ressurser.

 Leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud: Utviklingen av den norske rettsstaten bør gjøre oss mer urolig enn vi synes å være i dag.

Jeg er enig i at tvistelovens bestemmelser om lyd- og bildeopptak bør gjennomføres, mer ut i fra rettssikkerhetshensyn enn økonomi.

Men jeg er ikke uten videre enig med Hæreid i at opptak i retten koster «bare noen få tusenlapper».

På oppdrag fra Domstoladministrasjonen er blant annet kostnader ved opptak i retten vurdert i to utredninger, den siste i vår. (…)

Egen digital løsning
Hæreid er også opptatt av at vi ikke ble med på det digitale systemet for søknader om fri rettshjelp som er utviklet for fylkesmennene.

Vi vurderte det slik at dette ikke passet inn i domstolenes systemer.

Vi er i ferd med å utvikle en egen digital løsning på dette området.

Utviklingen går i retning av mer moderne domstoler, domstolene vil videreføre sitt gode arbeid og vil forhåpentligvis fortsatt ha høy tillit i befolkningen. (…)

De konkluderer med relativt betydelige investeringer for å innføre et forsvarlig system. Det lar seg gjøre bare med en sterk politisk interesse for saken. (…)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jon Petter Rui. Skyldprinsippet. Straff er et tilbakeskuende fenomen. Det er en reaksjon på en ulovlig handling eller unnlatelse som har funnet sted i fortiden. Reaksjonen går ut på å påføre personen som har gjort lovbruddet, noe negativt. Det negative kan beskrives som et onde, som fordømmelse eller offentlig misbilligelse. (Lov og Rett09 / 2015).)

(Anm: Forholdsmessighet i kontekst – Forholdsmessighetsvurderinger i norsk forvaltnings- og forfatningsrett. Historisk sett har forholdsmessighetsvurderinger, slik vi kjenner dem fra EØS-retten og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), ikke vært en del av norske domstolers verktøykasse når de kontrollerer gyldigheten av lover og forvaltningsvedtak. Nylig foreslo Lønningutvalget å grunnlovfeste forholdsmessighetskontroll, men forslaget er omstridt. (Lov og Rett09 / 2015).)

- Gutteklubben i norske advokatkontorer. (- Det er velfortjent at advokatbransjen er blitt omtalt som et gubbevelde.)

Gutteklubben i norske advokatkontorer
Lucy Furuholmen, Ida Andenæs Galtung jusstudenter, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 26.10.2015
De mest kompetente må ha reelle muligheter til å nå frem – uavhengig av kjønn.

Jussprofessor Geir Woxholth reiser i Dagens Næringsliv 22. oktober spørsmål ved kvinners "rett" til å bli partnere. Bakgrunnen for diskusjonen er blant annet rapporten fra svenske Brahe Educational Foundation som har kartlagt kjønnsbalansen i ledelsen av europeiske advokatselskaper.

I Norge, hvor syv av ti jurister som uteksamineres fra universitetet er kvinner, er den kvinnelige partnerandelen kun på 11,4 prosent. Det er velfortjent at advokatbransjen er blitt omtalt som et gubbevelde, og vi er glade for at mediene har reist diskusjonen om gutteklubben på norske advokatkontorer.(...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Tar oppgjør med machomyter. Kvinnelige toppadvokater reagerer sterkt på påstander om at kvinner ikke når opp som partnere fordi de da må jobbe døgnet rundt. – Jeg ble så provosert over utsagnene at jeg ikke fikk sove, sier Susanne Munch Thore i Wikborg Rein.  Det er noen som vil holde liv i en tåpelig myte som sier at man jobber hele døgnet i denne bransjen, sier managing partner Susanne Munch Thore (til venstre) i Wikborg Rein. Hun får støtte av BA-HR-partner Anne Sofie Bjørkholt. (dn.no 22.10.2015).)

(Anm: 24 av 25 jus-topper i Norge er menn. Toppstillingene i domstolene, påtalemyndigheten og statens eget advokatkontor er dominert av menn. Bare én kvinne er utnevnt i 25 statlige juridiske toppstillinger. (…) Riksadvokat Tor-Aksel Busch, øverste leder av påtalemyndigheten i Norge, kaller oversikten bekymringsfull. (aftenposten.no 5.10.2015).)

(Anm: – Mannsdominansen blant advokater skyldes at menn skaffer flere inntekter. Kun 1 av 10 partnere i norske advokatfirmaer er kvinner. Ny forskning peker på at det skyldes barn og forskjeller i inntjeningspotensiale mellom kvinner og menn. (…) Azmat og Fabra konkluderer med at lønnsforskjellene i spesialistyrker generelt og advokatbransjen spesielt, ikke kommer til å minske av seg selv, heller øke siden stadig flere får lønn etter innsats. (dagensperspektiv.no 21.10.2015).)

(Anm: Høyesterettsdommer mener kvinnekvotering senker nivået. Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy mener menn lar være å søke dommerjobber på grunn av kjønnskvotering, og at det faglige nivået senkes. (dagbladet.no 28.11.2015).)

(Anm: Kjønn og fakta og sånn. Også høyesterettsdommere må kunne belegge sine påstander. Damene senker nivået blant dommere, mener høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. Han søker jobben som høyesterettsjustitiarius. (dn.no 30.11.2015).)

- Kan spå utfallet i Høyesterett

Kan spå utfallet i Høyesterett
aftenposten.no 16.12.2010
Politisk domstol.

Vet du hvilke dommere som tar sete i Høyesterett i økonomiske saker, så kan du med stor sannsynlighet forutsi utfallet av saken.

1. oktober i fjor skrev Aftenposten at høyesterettsdommere utnevnt av Ap som regel tar avgjørelser i økonomiske saker til fordel for offentlig sektor, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer støtter private interesser. Dette kom frem i et forskningsprosjekt basert på 11 avstemninger med dissens i Høyesteretts plenum i perioden 2000-2007, gjennomført av professor Gunnar Grendstad ved Universitet i Bergen sammen med professorene William Shaffer og Eric Waltenburg ved Purdue University i West Lafayette i USA. Nå har forskerne analysert samtlige 63 «økonomiske» avgjørelser i Høyesterett med dissens i perioden 2000–2007. I alt 31 dommere er med i de 63 avgjørelsene. Konklusjonen fra i fjor er nå enda sterkere. (...)

– Det er nå etablert en klar statistisk sammenheng mellom hvilken regjering som har utnevnt vedkommende dommer, og dommerens votering i økonomiske saker. Dette viser klart at Høyesterett også er et politisk organ som utøver politisk makt, sier Grendstad.

Funnene, som er fagfellevurdert, skal publiseres i det anerkjente juridiske tidsskriftet Retfærd, i utgave 2 neste år. Grendstad mener den statistiske sammenhengen er så sterk at den kan brukes til å predikere – eller forutsi – med stor sannsynlighet utfallet av økonomiske saker, hvis man kjenner sammensetningen av domstolen.

Et annet interessant funn i prosjektet er at dommere som er født i Oslo oftere stemmer for den offentlige parten, mens dommere som er født utenfor Oslo, eller i «periferien», oftere stemmer for den private parten. (...)

- Åpner for den mer åpne og frie vurderingen der jusens formaliteter viker til fordel for dommernes personlige synspunkter. Professor Gunnar Grendestad (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Når dommerne er myndighetenes forlengede arm. (aftenposten.no 4.5.2015).)

(Anm: Frp vil la Stortinget utnevne høyesterettsdommere. Fremskrittspartiet er bekymret for at sittende regjeringer har for stor makt når dommere til Høyesterett utnevnes og mener Stortinget må få det siste ordet. (nettavisen.no 4.7.2015).)

(Anm: Gudleiv Forr. KOMMENTAR. Juridisk hemmelighetskremmeri. Om kort tid utnevner regjeringen en ny Høyesterettsjustitiarius. Det kaller på rettspolitisk debatt. JUBILEUMSÅR: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei holdt tale da Høyesterett feiret 200 års-jubileum. (dagbladet.no 24.11.2015).)

(Anm: Et demokratisk øyeblikk. Historieprofessor Rune Slagstad er dessverre uetterrettelig når han prøver å svare på mitt debattinnlegg 26. november. Han gjentar feilaktige påstander om mitt syn på utnevningsprosedyrer til Høyesterett og han feilrepresenterer mitt forslag. I sin retoriske iver etter å ironisere viser han også at han fortsatt ikke forstår hva forskning på dommeratferd går ut på, og det var heller ikke denne forskningen som var tema for innlegget. (aftenposten.no 1.12.2015).)

(Anm: Rune Slagstad professor emeritus, dr. philos. Institutt for samfunnsforskning. Snikpolitisering av Høyesterett. Stortinget har selv avvist en politisering av Høyesterett; det ville undergrave den høye tillit norske domstoler nyter i kraft av institusjonell uavhengighet. (aftenposten.no 26.11.2015).)

(Anm: Svekker skatteetaten rettssikkerheten? Høyesterett fraviker skatteetatens rettsoppfatning i flere prinsipielle saker. Er etaten i utakt med gjeldende rett? Skatteetaten har de siste årene tapt viktige saker i Høyesterett der de har hevdet sin uriktige rettsoppfatning over lang tid, og overfor flere skattytere enn i de saker som har vært for retten. Dette gjelder eksempelvis sakene Dyvi Eiendom, Conoco Phillips og Herkules. Skatt Øst tapte kampen mot Herkules. (dn.no 25.1.2016).)

(Anm: Firdaposten: Bremanger får ikkje sletta gjeld på 120 millionar. Bremanger får ikkje stroke gjeld på 120 millionar kroner etter at Den Danske Bank vann fram i Høgsterett. (…) – Det er vanskeleg å spå utfallet, men advokatane våre har gjort eit flott arbeid i desse sakene. Dessutan har me fleire positive dommar bak oss i underliggjande rettsinstansar, så me er nøkterne optimistar, sa Joensen. (…) Banken er nøgd (nrk.no 2.3.2016).)

- Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. (- Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, )

Justisministeren er uryddig
aftenposten.no 28.1.2016
Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus.

Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet.

Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon
For det andre vil presidentskapets involvering i justitiariusutnevnelsen sette Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. Sivilombudsmannen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det er grunn til å tro at en eller flere av de avslåtte søknadene om innsyn i justisministerens beslutningsgrunnlag, vil bli klaget inn for nettopp Sivilombudsmannen.

Mistenksomhetens slør
Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, og er naturligvis inhabil i klagebehandlingen. Det må da utnevnes en setteombudsmann til å behandle klagene i hans sted. Hvem utnevner setteombudsmannen? Jo, det er Stortingets presidentskap (sivilombudsmannsloven § 1 femte ledd).

Dersom det samme presidentskapet har hatt eller skal ha formelle samtaler med justisministeren om justitiariusutnevnelsen som klagene gjelder, setter det selvsagt setteombudsmannen i en meget vanskelig situasjon. Her vil setteombudsmannen måtte ta stilling til en innsynssøknad i en sak hans oppdragsgiver, Stortingets presidentskap, er involvert i, bak lukkede dører. For offentligheten vil det også henge et mistenksomhetens slør over utnevnelsen til setteombudsmann.

Det siste denne saken trenger er mer uklarhet og dunkle beslutningsprosesser. Hvis Stortingets presidentskap ikke ønsker å bidra til det, bør det høflig takke nei til justisministerens forespørsel. (…)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gunnar Grendstad. Norges Høyesterett 1815-2015 - Forskning på dommeratferd i Norge. (…) I den første artikkelen diskuterer Skiple manglene i de første dommeratferdsanalysene, og han demonstrerer hvordan teori om dommeratferd nødvendigvis griper inn i metode om dommeratferd. (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 04 / 2015).)

(Anm: Høyesterett satt sjakk matt i Carl I. Hagen-rettssak. 15 av 20 høyesterettsdommere må trolig fratre i høyesterettsbehandling av Carl I. Hagens stortingspensjon. (…) - Men hvis det skal oppnevnes en settedomstol - vil Regjeringen kunne ende opp med å være inhabil? - Det kan tenkes at det oppstår et habilitetsspørsmål i en slik situsjon også, ja, sier Ramberg. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: - Høyesterett fyller ikke den rollen domstolen skal ha og tar ikke det ansvaret den har. Carl I. Hagen tapte saken om gullpensjon i Høyesterett. Jeg er veldig skuffet, sier Carl I. Hagen til Aftenposten. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen ble pensjonist i 2009, og gikk til retten da Stortinget i 2011 endret pensjonsordningen for tidligere stortingsrepresentanter. Politikeren tapte i trygderetten og lagmannsretten. I høst sa Høyesterett ja til å behandle saken. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Mye vil ha mer, Carl I. Hagen. Det ville tatt seg ekstremt dårlig ut om en av samfunnets mest privilegerte klarte å stikke av med enda en av gevinstene i ekstratrekningen i statens pengebinge. Mens vanlige folk må jobbe et helt liv for å oppnå full pensjon, har stortingsrepresentantene hatt svært lukrative ordninger. (vg.no 19.2.2016).)

(Anm: Ikke helt som folk flest. Tidligere stortingsrepresentant og Frp-formann Carl I. Hagen led fredag nederlag i Høyesterett. Han må nå avfinne seg med at hans stortingspensjon justeres på linje med andre folks pensjoner. (dn.no 19.2.2016).)

(Anm: CARL I. HAGEN, tidligere formann i Fremskrittspartiet. Høyesterett godtok pensjonstyveriet! TAPTE: – Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom om staten ensidig skal kunne endre vilkårene i opparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner, skriver Carl I. Hagen. (vg.no 1.3.2016).)

- Pasienter får ikke medhold i Høyesterett (- Det er gått system i å la staten vinne.)

Pasienter får ikke medhold i Høyesterett
Steinar Winther Christensen
aftenposten.no 7.7.2015
Pasienterstatning. Det er gått system i å la staten vinne rettssaker.

Høyesterett er 200 år. I festtalene fremheves folkets høye tillit til domstolen, en tillit som formodentlig bygger på domstolens uavhengighet av de motstridende interesser domstolen er satt til å løse. Men hvor langt strekker denne uavhengighet seg? (…)

De siste 25 år før 1988 hadde bare få pasienter fått erstatning for sin skade, enten pasienten gikk til sak eller ikke. Høyesterett behandlet 11 saker også i denne periode. Kun én pasient fikk medhold. I en kronikk i Aftenposten i 1997 kritiserte jeg Høyesterett for denne rettspraksis.

Med de nye regler skulle det ikke lenger være nødvendig å bevise uaktsomhet som grunnlag for ansvar, kun svikt. Dessuten ble det innført en rimelighetsregel dersom det forelå en særlig stor eller uventet skade.

Fra vondt til verre
Mange pasienter får medhold i ting- eller lagmannsretten etter de nye regler, men dette ses ikke i Høyesteretts praksis. Her har det har gått fra vondt til verre. Bortsett fra to dissenser, var alle 11 tap enstemmige. Syv av sakene var vunnet av pasienten i lagmannsretten, men påanket av staten. (…)

Det er gått system i å la staten vinne. Det levner Høyesterett liten ære og ingen tillit fra pasientsiden som vi jo alle tilhører. Uten kanskje å vite det kompromitterer Høyesterett seg selv.

Foreligger et skjult habilitetsproblem? Overstyrer de eldre dommere de yngre som så faller inn i Høyesteretts statsvennlige fold, jfr. den store enstemmighet? Har de skadelidte for få ressurser? Uansett forklaring så har Høyesterett et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen.

Høyesteretts rettspolitikk er et demokratisk problem og har i flere av disse saker dømt i strid med lovgivers intensjoner. Høyesterett fortjener neppe på dette område den høye tillit i befolkningen som stortingspresidenten fremholdt i sin tale til Høyesterett 30. juni og professor Sunde angir i sitt bind om Høyesteretts historie.

Veien videre bør være en stortingsmelding og/eller lovendring som tydeliggjør pasientens erstatningsvern og begrenser den statsvennlige lovtolking av Høyesterett som vi hittil har sett. (…)

(Anm: Juridisk vårløsning. Høyesterett feirer 200-årsjubileum, og er rigget for en rettspolitisk aktivisme som bør påkalle offentlig debatt. MAKT: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har siden 2002 vært landets fjerde mektigste - etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren. Det spekuleres på hvem som etterfølger ham når han går av høsten 2016. (dagbladet.no 29.6.2015).)

- Uten dommere dør demokratiet (- I virkeligheten er denne stive, formelle forsamlingen den lille manns øverste beskytter)

Uten dommere dør demokratiet
Hanne Skartveit kommenterer 
vg.no 27.6.2015
Norsk høyesterett møttes første gang på et skolebibliotek, og nådde sitt høydepunkt på Kløfta. Uavhengige domstoler kan være viktigere enn stemmerett for alle.

Høyesterett fremstår opphøyet og fornemt, med høyst ærverdige dommere i svarte kapper. Det hele kan virke fremmed. Men i virkeligheten er denne stive, formelle forsamlingen den lille manns øverste beskytter.

Den britiske historikeren Neil Ferguson mener faktisk at domstoler er viktigere enn stemmerett.

– Hvis du måtte velge, ville mitt råd være å velge rettsstat fremfor demokrati. Demokrati uten rettsstat har gjentatte ganger gitt katastrofale resultater, sa han da han nylig besøkte Oslo.

Ferguson viste til målinger som forteller at det blir stadig flere demokratier i verden, samtidig som friheten får dårligere kår. Det hjelper ikke med frie valg og avstemninger, hvis domstolene ikke er uavhengige og ukorrupte, mener Ferguson. (…)

(Anm: Høyesteretts protest mot nazifiseringen av Norge (aftenposten.no 22.12.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

–  17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.

(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."  That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)

(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Enstemmig dom fra norske domstoler og justisministeren selv: Den «nye» straffeloven er ti år forsinket uten grunn. Flere lovbrytere kunne ha fått strengere straff, mens andre kunne ha sluppet tiltale dersom den «nye» straffeloven hadde vært innført tidligere. Loven har ventet i ti år på en IT-løsning som aldri kom. (nrk.no 4.7.2015).)

- Norges Høyesterett holdt den 30. juni 1815 sitt første rettsmøte og avsa sin første dom.

Et vern om rettsstaten
Tore Schei, høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 30.6.2015
Høyesterett tar nå fatt på sitt tredje århundre. Ønsket for Høyesterett i dets nye århundre er at Høyesterett fortsatt må være et vern om rettsstaten.

Norges Høyesterett holdt den 30. juni 1815 sitt første rettsmøte og avsa sin første dom.

Vi markerer i dag at Høyesterett har vært i virksomhet som landets øverste og ledende domstol i 200 år. (…)

Kontrollorgan
Fra det første århundre er det to sider ved virksomheten som er særlig viktig.

Det er utviklingen av Høyesterett som kontrollorgan overfor de to øvrige statsmakter – med prøving av lovligheten av forvaltningsvedtak truffet av Regjeringen og forvaltningen, og prøvingen av om lover og vedtak er i samsvar med Grunnloven.

I vår tid er kontrolloppgavene, med grunnlag i vedtak av Stortinget, utvidet med en kontroll opp mot de internasjonale menneskerettighetene og forpliktelsene etter EØS-samarbeidet. Kontrolloppgavene er viktige for Norge som rettsstat. (…)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009). Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (...) Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (jus.uio.no 1.10.2009).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. (- Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene.)

(Anm: Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. Tellingen avdekker store forskjeller mellom dommerne. Stipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad har gjennomgått dissensdommer fra Høyesterett i perioden 1996-2016 i saker der staten var part. Skiple og Grendstad er statsvitere ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Diagrammet nedenfor viser stemmegivningen for eller mot statens syn i sivile saker med dissens, og avdekker store forskjeller dommerne imellom: (…) Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene. Det er samtidig vesentlig at det er stor variasjon i hvor mange saker de forskjellige dommerne er representert med i undersøkelsen. Bergljot Webster og Kallerud har i perioden hatt henholdsvis 10 og 11 slike saker, mens Skoghøy har hatt 45. Aller flest har Steinar Tjomsland, med 52. (…) Kallerud: - Skeptisk Dommer Knut H. Kallerud, som kun er representert med 11 saker i undersøkelsen, er kritisk til premisset for undersøkelsen. (rett24.no 30.1.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Det amerikanske rabalder: Hva med vår egen Høyesterett?  (- I Norge utnevnes høyesterettsdommerne av regjeringen.)  (- Om regjeringen ser hen til politiske holdninger ved sin beslutning, får vi heller ikke vite.) (- Hvor dommerne står rent politisk, er noe vi bare kan forsøke å gjette oss til.)

(Anm: Thomas Smedsvig, advokat, Stavanger. Innlegg: Det amerikanske rabalder: Hva med vår egen Høyesterett? I Norge utnevnes høyesterettsdommerne av regjeringen. Stortinget – som i denne sammenheng er parallellen til Senatet i USA – har intet de skulle ha sagt. (…) I Norge utnevnes høyesterettsdommerne av regjeringen. Stortinget – som i denne sammenheng er parallellen til Senatet i USA – har intet de skulle ha sagt. Kandidatenes politiske innstilling og religiøse oppfatning er som oftest ukjent for folk flest. Hva regjeringen vet om politisk og religiøs innstilling, vet ikke vi. Utnevnelsen skjer etter en lukket prosess uten offentlig høring og uten at kandidatene må forsvare sitt kandidatur offentlig. (…) Om regjeringen ser hen til politiske holdninger ved sin beslutning, får vi heller ikke vite. I sitt virke kan dommerne selv pakke sin politiske grunnholdning inn i finurlige juridiske resonnementer slik at deres politiske anfektelser er vanskelig å avdekke. Vi har dermed fått en Høyesterett som ikke er politisk i den forstand at det ligger ingen uttalte politiske føringer til grunn for den enkelte utnevnelse av våre dommere. Hvor dommerne står rent politisk, er noe vi bare kan forsøke å gjette oss til. (dn.no 26.10.2020).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. (- Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene.)

(Anm: Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert. En ny undersøkelse viser hvilke dommere som stemmer for eller mot statens syn i dissenssaker. Tellingen avdekker store forskjeller mellom dommerne. Stipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad har gjennomgått dissensdommer fra Høyesterett i perioden 1996-2016 i saker der staten var part. Skiple og Grendstad er statsvitere ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Diagrammet nedenfor viser stemmegivningen for eller mot statens syn i sivile saker med dissens, og avdekker store forskjeller dommerne imellom: (…) Mens Jens E. A. Skoghøy stemte i statens favør i 23 prosent av sakene, stemte Knut H. Kallerud i statens favør i 91 prosent av sakene. Det er samtidig vesentlig at det er stor variasjon i hvor mange saker de forskjellige dommerne er representert med i undersøkelsen. Bergljot Webster og Kallerud har i perioden hatt henholdsvis 10 og 11 slike saker, mens Skoghøy har hatt 45. Aller flest har Steinar Tjomsland, med 52. (…) Kallerud: - Skeptisk Dommer Knut H. Kallerud, som kun er representert med 11 saker i undersøkelsen, er kritisk til premisset for undersøkelsen. (rett24.no 30.1.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

– Rettspolitisk syn kan avgjøre hvem som blir ny sjef i Høyesterett.

– Rettspolitisk syn kan avgjøre hvem som blir ny sjef i Høyesterett
dagensperspektiv.no 14.1.2016
Regjeringen skal utnevne ny justitiarius i Høyesterett, etter Tore Schei som går av for aldersgrensen. Kandidatenes rettspolitiske syn vil ha stor innvirkning på utnevnelsen, skriver Klassekampen.

Beslutningen er ventet innen utgangen av februar. Like før nyttår mottok justisminister Anders Anundsen (Frp) en rapport med vurderinger av de seks aktuelle søkerne. Rapporten er hemmelig, men Klassekampen har fått innsyn i utvalgets mandat. Her gjør justisministeren det klart at han vil ha en «skriftlig vurdering av kandidatenes (…) syn på Høyesteretts rettspolitiske rolle». (…)

- DEN TREDJE STATSMAKT: - Det burde vært større dissens i Høyesterett

DEN TREDJE STATSMAKT: - Det burde vært større dissens i Høyesterett
e24.no 24.1.2015
Høyesterett deler seg stadig oftere, og i mange saker går skillet mellom staten og individet.
Totalt avsa Høyesterett 104 dommer i avdeling eller storkammer i 2014. Det var uenighet eller delvis uenighet i 19 av sakene, skriver Klassekampen.

Den vanligste konfliktlinjen går mellom statslojale dommere – ofte med bakgrunn fra stillinger i staten selv – og dommere som vektlegger private rettigheter sterkere, som for eksempel i saker som omhandler skatt, avlytting og avhør.

Ulike personligheter
Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen
Tallene stammer fra jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen. Han skriver boken om Høyesteretts historie.

Sundre mener antall dissenser er nærmest sjokkerende lavt.

– Det burde vært større, sier han til avisen. Han mener at antall dissenser kan komme av ulike personligheter blant dommerne.

– Noen dommere har alltid valgt å justere seg etter flertallet for å få en avklaring. Men noen mener at klare dissenser er det beste, mener jusshistorikeren.

Kvinner tar mer dissens
De syv kvinnelige dommerne i Høyesterett var i 2014 uenige med flertallet i 1,7 saker i gjennomsnitt.

De 13 mannlige dommerne var uenige i bare 1,15 saker i gjennomsnitt. Fem mannlige dommere tok ikke dissens i fjor, mens bare én kvinne ikke ga uttrykk for noen uenighet, skriver Klassekampen. (…)

- Borgerne skal ikke utsettes for denne typen ulikhet

Leder for Trygderetten svarer: Aftenposten har ikke helt villet innse hva uavhengige domstoler innebærer
Knut Brofoss leder, Trygderetten
aftenposten.no 18.12.2014

Nyheter uten noe nytt, mener Knut Brofoss.

Aftenposten har nylig hatt en artikkelserie om sprik i Trygderettens praksis på uføreområdet. Lørdag 13. desember følges det opp med en leder med tittelen «Arrogant fra Trygderettens leder».

Lederskribentens grunnlag for sin karakteristikk er at «Trygderettens leder … virker mest interessert i å forsvare status quo». Dette har ingen dekning i det jeg har uttalt. Videre har lederskribenten tolket meg slik at «de (vi) gjør nok allerede». Feil igjen. (…)

Store forskjeller mellom dommerne i Trygderetten: Jusprofessor: - Borgerne skal ikke utsettes for denne typen ulikhet
aftenposten.no 12.12.2014
- Prinsippet om likhet for loven er nå fastslått i Grunnloven. Når forskjellene mellom dommerne er så store som i Trygderetten, er det altfor tilfeldig hva slags behandling den enkelte borger får. De skal ikke utsettes for denne typen ulikhet, sier Kjønstad, professor ved Universitetet i Oslo.

Han er ekspert på trygderett og har ledet åtte offentlige utredninger.

- Folk som har fått sakene sine behandlet av den gruppen dommere med lavest andel medhold, har fått en langt strengere behandling enn andre som har anket sine uføresaker inn for Trygderetten. Dette er en fare for rettssikkerheten, sier Kjønstad. (…)

26.000 dommer analysert

Hundrevis av nordmenn går hvert år til Trygderetten etter å ha fått avslag på saken sin Nav-systemet.

Aftenposten har analysert over 26.000 uføresaker fra 1998 til 2013, og resultatene viser at hvilken dommer saken havner hos, har vesentlig betydning for om man vinner over Nav.

Mens de mest liberale dommerne gir medhold i over 40 prosent av sakene, gir de strengeste medhold i ned mot 10 prosent av dem. (…)

(Anm: Aftenpostens leder 13. desember: Aftenposten mener: Arrogant fra Trygderettens leder (aftenposten.no 13.12.2014).)

- Lekdommere tror mest på voldtektsmyter. (- Hadia Tajik mener kvinners rettsvern må styrkes i overgrepssaker. VIL HA BEDRE RETTSVERN: Frifinnelser i saker om seksuelle overgrep kan skyldes uakseptable holdninger blant dem som behandler sakene i retten, mener Ap-nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget.)

Lekdommere tror mest på voldtektsmyter
aftenposten.no 10.1.2014
Flere eldre, mannlige lekdommere har stereotypiske og feilaktige oppfatninger om voldtekter, viser en ny undersøkelse.

Jenter bør ikke hisse opp menn seksuelt når de ikke vil ha sex selv, mener 13 prosent av norske dommere i en ny undersøkelse.

Det er ett av funnene i en undersøkelse blant norske lekdommere og fagdommere.

Studien er gjennomført av forskere ved NTNU i samarbeid med Helse Stavanger og Domstoladministrasjonen. Det var BT som først omtalte undersøkelsen.

Dommerne har blitt bedt om å ta stilling til 14 påstander om kvinners ansvar ved voldtekt, såkalte «voldtektsmyter» (se faktaboks).

Resultatene viser at norske dommere i mindre grad enn et utvalg av befolkningen har stereotypiske og feilaktige oppfatninger om voldtekter. 243 lekdommere og 48 fagdommere svarte på undersøkelsen.

Blant dem er det de eldre, mannlige lekdommerne som tror mest på voldtektsmytene. Yngre, kvinnelige fagdommere tar størst avstand fra dem.

Dommere over 60 år ga generelt oftere uttrykk for stereotypiske oppfatninger om voldtekt enn yngre dommere. (...)

(Anm: 8 myter om voldtekt. Fordommer og myter om voldtekt får alvorlige konsekvenser. (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Tidligere tingrettsdommer siktet for nye overgrep. Ble i fjor dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige jenter. (dagbladet.no 15.4.2015).)

(Anm: Dommer spurte voldtektsoffer om hvorfor hun ikke kunne holde beina samlet. Nå beklager han. - Jeg er veldig lei meg. Dagbladet): Den kanadiske dommeren Robin Camp har pådratt seg omtaler og overskrifter verden over, etter at han blant annet stilt følgende spørsmål til voldteksofferet i en sak: «Hvorfor kan du ikke holde beina dine samlet?». (dagbladet.no 13.9.2016).)

(Anm: Gjengvoldtekt-frifinnelse skaper sterke reaksjoner: «Noe er riv ruskende galt med det norske rettssystemet». Frifinnelsen av tre menn, som først ble dømt for en gjengvoldtekt i Hemsedal, har fått mange på sosiale medier til å rase mot det norske rettssystemet. (vg.no 3.8.2016).)

(Anm: Når bevisene ikke holder, må det bli frifinnelse. Selv om det er opprørende. | Inge D. Hanssen (rettskommentator) Tre menn ble frifunnet i gjengvoldtektssaken som har opprørt mange denne uken. (aftenposten.no 3.8.2016).)

- Hvor like er de oss, de som skal dømme sine likemenn? (- De er utpekt av sitt lokale kommunestyre, de er pålagt å kle seg pent og de er alltid i flertall når skyldspørsmål skal avgjøres. Prinsippet er like enkelt: Du skal dømmes av likemenn.)

Justis med grått hår.
dn.no 12.8.2016
SAKEN HANDLER OM: Legdommere, meddommere, legmenn, domstolene, rettsvesenet.

50.000 av oss, cirka én prosent av befolkningen, har makt til å dømme. De er utpekt av sitt lokale kommunestyre, de er pålagt å kle seg pent og de er alltid i flertall når skyldspørsmål skal avgjøres. Prinsippet er like enkelt: Du skal dømmes av likemenn.

Tidligere i sommer frikjente tre meddommere i Borgarting lagmannsrett tre menn for voldtekt. Avgjørelsen har ført til demonstrasjoner i gatene, kronikker i avisene og offentliggjøring av meddommernes navn på sosiale medier.

Hvor like er de oss, de som skal dømme sine likemenn? (…)

(Anm: Bistandsadvokat: – Jusen er ikke alltid rettferdig. Det har vært kraftige reaksjoner etter at tre menn ble frikjent for voldtekt av en da 18 år gammel jente. Men bistandsadvokat Gunhild Lærum mener det må være strenge beviskrav i slike saker. (nrk.no 8.8.2016).)

(Anm: Jusprofessor: - Hemsedal-saken burde ha blitt anket til Høyesterett. Men Riksadvokaten har allerede godtatt dommen der mindretallet frifant tre menn for gruppevoldtekt. (Dagbladet): Statsadvokat Jan Eivind Norheim, som førte saken hvor tre menn endte med å bli frikjent for voldtekt av en den gang 18 år gammel jente i Hemsedal i mars 2014, sa i går til Dagbladet at saken ikke kan ankes. (dagbladet.no 4.8.2016).)

(Anm: Elden om Hemsedal-saken: - Her synes statsadvokaten å blande kortene. (Dagbladet): Den mye omdiskuterte Hemsedal-dommen som frifant de tre voldtektstiltalte mennene, er rettskraftig, og blir stående. Jusprofessor Hans F. Marthinussen og advokat John Christian Elden mente aktoratet kunne anket, fordi det kan være en saksbehandlingsfeil at retten ikke vurderte om mennene burde dømmes for uaktsom voldtekt. Statsadvokat Jan Eivind Norheim sa fredag til Dagbladet at han ikke kan se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. (dagbladet.no 6.8.2016).)

(Anm: – Mange voldtektssaker hausses opp. Forsvarsadvokat Henrik Bliksrud mener det er for mye følelser rundt voldtektssaker, og at bistandsadvokatene bidrar til å hausse opp sakene. – En drøy påstand, svarer advokat Hege Salomon. (…) – Rettssystemet fungerer. Forsvarsadvokat Henrik Bliksrud sier til NRK at utfallet viser at rettssystemet fungerer. – Vi skal huske på at en konsekvens av rettssikkerhet, er at det er bedre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt. (nrk.no 7.8.2016).)

- Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett. (- Ifølge Dagbladet står det i begrunnelsen at saken ikke kan ankes fordi det er vanskelig å se at det har foreligget saksbehandlingsfeil i rettsprosessen.)

Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett
vg.no 26.8.2016
Riksadvokat Tor-Aksel Busch anerkjenner Andrea Voll Voldums kamp etter at tre menn ble frikjent for å ha voldtatt henne, men forklarer hvorfor straffesaken aldri ble anket til Høyesterett.

I et brev sendt til Voldums bistandsadvokat fredag, begrunner riksadvokaten hvorfor lagmannsrettens frifinnelse av de tre mennene aldri gikk videre til Høyesterett.

– Etter riksadvokatens syn var det ikke gode nok muligheter til at en anke til Høyesterett kunne føre fram, gitt de begrensninger straffeprosessloven trekker opp for ankebehandlingen i vår øverste domstol, skriver Busch.

Bakgrunn: Andrea Voll Voldum vurderer å gå til sak mot staten. (…)

(Anm: VANT PRIS FOR SIN ÅPENHET RUNDT HEMSEDAL-SAKEN. Andrea (21) nekter å gi opp voldtektsfrifinnelsene. Selv om dommen nå er rettskraftig har ikke Andrea Voll Voldum (21) tenkt å sette strek for hendelsen som til tider har gjort livet hennes uutholdelig. (…) Flere muligheter. At Hemsedal-saken ikke ble anket til Høyesterett har opprørt mange. I august skrev Voldums advokat, John Christian Elden, til Riksadvokaten for å be om en begrunnelse for hvorfor saken ikke ble anket til en høyere instans. Ifølge Dagbladet står det i begrunnelsen at saken ikke kan ankes fordi det er vanskelig å se at det har foreligget saksbehandlingsfeil i rettsprosessen. Derfor har Elden blant annet vurdert å klage inn den norske stat til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. (tv2.no 12.10.2016).)

(Anm: Andrea (21) om tiden etter dommen i Hemsedal-saken: – Jeg hadde ingen grunn til å leve. Andrea Voll Voldum (21) forteller om den tøffe hverdagen etter at tre menn ble frikjent for å ha dopet ned og gjengvoldtatt henne. (tv2.no 9.10.2016).)

(Anm: Store demonstrasjoner etter voldtektssaken i hemsedal: Andrea (21) navnga mennene som ble frifunnet for voldtekt: – Jeg står for det jeg har gjort. (…) Voldum kan ikke anke dommen. Høyesterett kan i denne type saker kun ta i mot en anke fra lagmannsretten dersom det har blitt begått beviselige saksbehandlingsfeil, har hennes bistandsadvokat Elisabeth Hagen opplyst til NRK. (dagbladet.no 8.8.2016).)

(Anm: Henrik Bliksrud, advokat. Når fornuft må vike for følelser. Jeg er bekymret for at andelen uskyldig dømte i norske fengsler har økt. (nrk.no 7.8.2016).)

(Anm: Fagfolk mener Hallingdal-saken kunne vært anket til Høyesterett - nå er det for sent. (…) Professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, er blant dem som har uttalt seg om saken - som han mener burde vært anket til landets øverste rettsinstans. «Hemsedal-voldtekten bør ankes til Høyesterett. Kan ha vært saksbehandlingsfeil at retten ikke vurderte domfellelse for grov uaktsomhet», skriver han på Twitter. (vg.no 6.8.2016).)

(Anm: Tre menn frikjent for voldtekt av Andrea Voll Voldum: - Jeg ser ikke for meg en fremtid slik jeg har det nå. I to og et halvt år har 21-åringen slitt med å sove, spise, angst - og det hun mener er en urettferdig og feil dom. (…) Får ikke sove uten tabletter. (…) - Jeg har fått diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse (PSTD). Det er en diagnose jeg har fått fordi jeg har hatt stressymptomer i over to år. Da blir forstyrrelsen definert som kronisk. (nettavisen.no 20.8.2016).)

(Anm: Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav. Advokat John Christian Elden ber Riksadvokaten om begrunnelsen for å vedta dommen i Hemsedal-saken. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Strafferettsekspert: – Ingen sjanse for at Elden får ta Hemsedal-saken videre. En av Norges fremste eksperter på strafferett forklarer punkt for punkt hvorfor han ikke tror at advokat John Christian Elden kommer til å klare å ta Hemsedal-saken videre. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav. (- Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?)

Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav
aftenposten.no 19.8.2016
Advokat John Christian Elden mener det er flere muligheter for å ta Hemsedal-saken videre i rettssystemet. Han representerer offeret i saken Andrea Voll Voldum som bistandadvokat.

Advokat John Christian Elden ber Riksadvokaten om begrunnelsen for å vedta dommen i Hemsedal-saken.

Dommen i Hemsedal-saken, der tre menn ble frikjent for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne, ble i sommer godkjent av Riksadvokaten. (…)

Les hvordan meddommerne som frikjente de tre voldtektstiltalte begrunnet sin avgjørelse her.
Slik vurderer Elden å ta voldtektssaken for retten på ny:

John Christian Elden skisserer fem mulige scenarioer for å ta saken videre, men presiserer at han ikke har trukket noen konklusjoner:

a) Kan det fremmes ny anmeldelse og tiltale mot de tre mennene for andre straffebestemmelser enn voldtektsbestemmelsene? For eksempel for grov legemsbeskadigelse - eventuelt ved uaktsomhet?
b) Skal Riksadvokatens vedtak om ikke å anke saken gjøres til gjenstand for granskning? Enten initiert av Stortinget eller Justisdepartementet?
c) Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?
d) Skal det fremmes erstatningskrav mot Justisdepartementet som ansvarlig for Riksadvokaten?
– Slik kan en erstatning gå til arbeidet for bedre vern for overgrepsofre i fremtiden, slik Andrea Voll Voldum er svært opptatt av, sier Elden.
e) Skal en voldsoffererstatning forhøyes på grunn av svikt hos påtalemyndigheten i saksgangen?
Elden sier at de også ser på andre muligheter.
– Det som ikke er mulig per idag, er ny tiltale for voldtekt. Der tror jeg løpet er kjørt, presierer han.
Flere andre juseksperter ha også tatt til ordet for at Hemsedal-saken burde blitt anket til Høyesterett. Les saken her. (…)

- Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil

Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil
Av Truls Sevje Moss.
aftenposten.no 11.8.2016
Legdommere i den aktuelle voldtektssaken fra Hemsedal mente det ikke forelå juridiske bevis som kunne gi grunnlag for domfellelse. Et slikt bevis er i sitt vesen vanskelig. Abraham Lincoln forsto det heller ikke og tok en pause i sine jusstudier til fordel for matematikken. Der lærte han hva et bevis var og vendte tilbake til sine opprinnelige studier.

Ingen kan forvente at personer oppnevnt av et kommunestyre kan forvalte en legmannsutgave av noe så vanskelig som et «juridisk bevis». Jon Eldens karakterisering i sin blogg av dem som engasjerte seg til fordel for voldtektsofferet som en «lynsjemobb av aktivister», sier noe om Eldens samfunnsforståelse. Disse har forstått aktoratets bevisførsel og utvist sivil ulydighet mot dommen og tre legdommere. Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil.

Eldens «lynsjemobb av aktivister» er i denne saken faktisk rettsstatens og demokratiets beste forsvarere og som finner grunn til å vise sitt engasjement fordi rettssystemet har sviktet en person det skulle beskytte. (…)

(Anm: Mener ofre har begrunnet mistillit til rettssystemet. Patricia Kaatee fra Amnesty mener voldtektsofre behandles for dårlig av det norske rettssystemet. Atle Roll-Mathisen fra Politidirektoratet innrømmer at politiet bør forbedre seg. (nrk.no 30.4.2015).)

(Anm: Hadia Tajik mener kvinners rettsvern må styrkes i overgrepssaker. VIL HA BEDRE RETTSVERN: Frifinnelser i saker om seksuelle overgrep kan skyldes uakseptable holdninger blant dem som behandler sakene i retten, mener Ap-nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik. Nå vil hun ha en gjennomgang. (vg.no 4.8.2016).)

(Anm: - Derfor navngir ikke pressen mennene i gjengvoldtektsaken. - Alle burde lese Vær Varsom Plakaten. Punktet om identifisering er det lengste, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (…) Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord mener at den offentlige debatten i denne saken er positiv. - Unntaket er en del grov trakassering og trusler i sosiale medier rettet mot de frikjente og de frikjennende meddommerne. Den modige jenta som opplevde det hele har sikkert også fått både trusler og trakasserende meldinger, sier Åmås og fortsetter: (nettavisen.no 8.8.2016).)

- Meddommerne som stemte for frifinnelse i voldtektssaken i Hemsedal henges ut med navn, bilde og adresser i sosiale medier. (- KRITISK TIL HETS: Kommunikasjonsdirektør Erling Moe i Domstolsadministrasjonen.)

Meddommere henges ut på Facebook etter voldtekts-frifinnelse
aftenposten.no 8.8.2016
Meddommerne som stemte for frifinnelse i voldtektssaken i Hemsedal henges ut med navn, bilde og adresser i sosiale medier.

Det har vakt sterke reaksjoner at tre menn ble frikjent for gruppevoldtekt i lagmannsretten. Det var tre lekdommere som stemte for frifinnelse.

Bakgrunn: Som 18-åring ble hun med tre eldre menn på fest og endte opp dopet på MDMA.

Meddommernes navn står i dommen, som er offentlig. Flere har nå spredd lekdommernes bilder, navn og adresser i sosiale medier.

I kommentarfeltene kommer flere med krasse uttalelser mot de tre lekdommerne: (…)

(Anm: Aftenposten mener: Hegn om lekdommerne. Aftenpostens ledere skrives av kommentargruppen. Gruppen ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. (aftenposten.no 12.8.2016).)

(Anm: Hemsedal-saken: Både frikjente og meddommere utsettes for hets og sjikane på nett. – Meddommere utfører et samfunnsoppdrag. KRITISK TIL HETS: Kommunikasjonsdirektør Erling Moe i Domstolsadministrasjonen. (medier24.com 8.8.2016).)

(Anm: Hege Ulstein. Rett på vrangen. Den opprørende voldtektsdommen blir stående. Den skal ikke bli stående uimotsagt. (dagsavisen.no 5.8.2016).)

(Anm: Grove trusler mot de frikjente i Hemsedal-saken: «Måtte de her 3 blitt kastrert i galge på torget til offentlig beskuelse». Advokat tror det vil bli mer uthenging i det offentlige rom. (dagbladet.no 7.8.2016).)

(Anm: Andrea: I mine øyne er de farlige folk. Lærdal/Oslo (NRK): Da lagmannsretten frikjente tre menn for å ha dopet ned og gjengvoldtatt Andrea Voldum, la hun ut mennenes navn på sosiale medier. Hun er fortsatt redd for dem, sier hun i et intervju med NRK. (nrk.no 4.8.2016).)

(Anm: Forsvarer: – Folk oppfører seg som en lynsjemobb. Tirsdag ble tre menn frifunnet i Borgarting lagmannsrett for en gjengvoldtekt av en ung jente som skal ha skjedd i Hemsedal i mars 2014. - 21-åring etter at tre menn ble frifunnet for gjengvoldtekt: – Man sitter igjen med følelsen av ikke å bli trodd. (aftenposten.no 4.8.2016).)

(Anm: Offentlig ansatte hetses grovt og henges ut med navn og bilde på nett. Nav-ansatte, barnevernsarbeidere, leger, lærere, prester og politifolk utsettes for sjikane og trusler på nett. – Jeg sjekker bilen hver gang jeg skal ut og kjøre, sier Ailén Henriksen. (…) Denne formen for gapestokk er relativt ny, noe som gjør at det er vanskelig å si noe om omfanget. I de fleste yrker er det slik at det bare de mest alvorlige tilfellene av sjikanering på nett blir rapportert. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Artikkel av: Stein Ove Haugen / Advokat (H)/partner Jon Wessel-Aas, Bing Hodneland advokatselskap DA.  Dommerslakt. «Din inkompetanse og grad av udugelighet er kriminell». Det var ikke i Hemsedalsaken. (…) Han hadde oppsøkt dommeren på jobb og sendt meldinger til henne privat, for å uttrykke sin misnøye med avgjørelsen. (…) Vold, trusler eller annen rettsstridig adferd. Bestemmelsen finner vi i straffeloven § 157. Bestemmelsen verner aktører i rettsvesenet (dommere, advokater, vitner med flere) mot vold, trusler eller annen rettsstridig adferd som er egnet til å påvirke dem som aktører eller som gjøres som gjengjeldelse for deres handlinger som aktører. (hegnar.no 15.8.2016).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) (…) § 157. Motarbeiding av rettsvesenet (lovdata.no).)

(Anm: Andrea-saken: – Redd utfallet kan skremme andre fra å anmelde. DIXI Ressurssenter mot voldtekt mener saken om Andrea Voll Voldum (21) kan føre til at flere kvier seg for å anmelde overgrep. Men de hyller den modige jenta for åpenheten og debatten som følger. (tv2.no 8.8.2016).)

(Anm: Det er åpenbart for alle at Andrea Voll Voldum var på et sted hun ikke burde vært. Er det hennes eller guttas ansvar at stedet ble farlig for henne, spør tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde om Andrea-saken. (tv2.no 8.8.2016).)

(Anm: Kvinne i USA anmeldte voldtekt. Aktor: «Virker som en konspiratorisk liten hore». Det amerikanske justisdepartementet offentliggjør rapport om politiet i Baltimore. (dagbladet.no 12.8.2016).)

(Anm: DOMSTOL: Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg for urettferdig rettergang. Mente jurymedlem var inhabil da han ble dømt for voldtektsforsøk. Nå er Norge dømt for urettferdig rettergang. Fikk medhold i den Den europeiske menneskerettsdomstol. (…) EMD dømmer Norge til å betale mannen 37 960 kroner i oppreisning og 23 725 kroner i sakskostnader. (…) Han er veldig lettet og glad for dette resultatet i EMD. Han har hele tiden hevdet sin uskyld i saken. Jeg tar nå for gitt at påtalemyndigheten vil gjenoppta saken, og han vil slåss for å bli renvasket, sier advokat Ketil Magnus Berg til NTB. ( dagbladet.no 17.12.2015).)

(Anm: Førstelagmenn bekymret etter Hemsedal-saken: – Har helt opplagt vært negativt. Tre av seks lagmannsretter i Norge har blitt kontaktet av bekymrede meddommere som følge av Hemsedal-saken. Selv om omfanget foreløpig er begrenset, frykter førstelagmann Ola Dahl for rekrutteringen av meddommere i fremtiden. (nrk.no 9.8.2016).)

(Anm: Tingrettsdommeren må ha levd et dobbeltliv. Eller er noen ute etter ham? (…) I 2011 kom det store sosiale fallet: Den respekterte dommeren ble anklaget for å ha begått seksuelle handlinger mot en 11 år gammel jente. Han følte seg tvunget til å slutte i jobben. (aftenposten.no 24.8.2015).)

(Anm: – Dommeren har bommet fullstendig. Dommeren mener det er formildende at 18-åringen nettopp hadde fått vite at den gravide kjæresten var utro da han banket henne. Advokat mener dommeren har misforstått fullstendig. – Det dommeren implisitt sier, er at det er greit å slå så lenge partneren har vært utro. Han legitimerer vold i en sammenheng man absolutt ikke kan legitimere vold, sier advokat Hans Marius Graasvold. Han reagerer kraftig på dommen hvor dommeren la vekt på at 18-åringen handlet med «berettiget harme» da han sparket og slo sin gravide kjæreste. Harmen var ifølge dommeren berettiget fordi mannen nylig hadde fått vite at kjæresten hadde vært utro. (dagbladet.no 30.10.2015).)

- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være.

1 prosent av voldtektene ender med fellende dom
aftenposten.no 23.4.2015
- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være. Det er ikke en rettsstat verdig, mener voldtektsforsker Siri Thoresen. (…)

Amnesty: Politiet har et ledelsesproblem
FN rettet senest i fjor kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild, var dommen.

Patricia Kaatee, spesialrådgiver på voldtekt i Amnesty International, er «svært bekymret».

- Vi har mislyktes når overgrepsutsatte ikke orker påkjenningen ved anmeldelse og rettssak. Når normen ikke lenger er å anmelde så alvorlige overgrep, blir det i realiteten straffefritak for voldtekt. Og overgrepene fortsetter, sier Kaatee. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Vi må leve med at det er mange henleggelser
nrk.no 15.12.2014
Nær 80 prosent av alle voldtektssaker som etterforskes blir henlagt.

Krevende bevisbilde og sene anmeldelser gjør at sakene sjelden når domstolene. – Vi må innse at vi må leve med at det er mange henleggelser, også i framtiden, sier Beate Brinch Sand i Oslopolitiet. (...)

- Barn lyver ikke om overgrep (- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.) (- Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor.)

- Barn lyver ikke om overgrep
nettavisen.no 13.2.2015
BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.

Barneadvokat Thea W. Totland avviser at mange foreldre bruker uriktige påstander om overgrep i barnefordelingssaker.

- Barn lyver sjelden om overgrep. Det er et større problem i Norge, at foreldre og barn som varsler om vold ikke blir trodd, enn at noen «drar overgrepskortet» i barnefordelingssaker, sier advokat Thea Totland til Nettavisen.

Hun er barneadvokat og leder for stiftelsen Barnas rettigheter.

Mandag skrev Nettavisen om Robert som er under etterforskning for overgrep mot datteren. Etter to år er han ennå under etterforskning. Imens har han null kontakt med datteren.

Mange fedre har kontaktet Nettavisen og sier de kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Les også:«Det er som om du skriver om meg»

Anklagene kom i forbindelse med en samværssak, og Robert mener de er skapt for å stoppe hans samvær med datteren. Hans advokat, Solveig Brorson Olsen, sa at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.

Les også:- Barnevern og domstol blir manipulert av foreldre (…)

- Trussel mot rettssikkerheten
- Politiet bruker utrolig lang tid på å etterforske barneovergrep, og det er en trussel mot rettssikkerheten. Når de bruker så lang tid, så blir det ofte henleggelser også. I slike Robert-tilfeller, der man ikke helt vet, så tar etterforskningen vinter og vår, og det er ikke bra for noen av partene, sier Totland.

Totland reagerer på at advokatkollega Solveig Brorson Olsen sier at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker. (…)

- Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes.

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik vil advokater stoppe Robert-sakene. MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor. (nettavisen.no 16.2.2015).)

- Beskyldninger om overgrep er det nye våpenet
 nettavisen.no 9.2.2015
FORSVAREREN: Advokat Solveig Brorson Olsen sier at den parten som klarer å definere sannheten først hos barnevernet eller hos politiet, har fordelen, og at det er vanskelig å snu oppfatningen til barnevernet når den først har satt seg.

- Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier advokat.

Anklager om seksuelle overgrep stoppet samværet med datteren. Etter to år etterforsker politiet ennå saken.

Roberts mareritt startet våren 2013. Han og kona hadde gått fra hverandre, og det var Roberts samværhelg. Han skulle hente datteren i barnehagen da telefonen fra barnevernet kom.

- Jeg fikk sjokk. Hun sa at jeg ikke skulle dra i barnehagen å hente min datter. Hun sa at det var så alvorlig at hun ikke kunne si hva det var på telefonen. Hun sa jeg måtte skaffe meg advokat, forteller Robert. (…)

«Det er som om du skriver om meg»
nettavisen.no 12.2.2015
ETTERFORSKES: I to år har Robert ikke hatt noe kontakt med datteren fordi han er under etterforskning for seksuelle overgrep mot henne. Beskyldningene kom i forbindelse med en barnefordelingssak mellom ham og mor. Robert mener at beskyldningene er uriktige, og at de har blitt plantet for å hindre samvær.
Etter at Nettavisen publiserte artikkelen om Robert, som mistet samvær med datteren etter beskyldninger om seksuelle overgrep mot henne, har en rekke fedre kontaktet oss.

I to år har politiet etterforsket påstandene. Imens har Robert null kontakt med datteren.

Flere lesere skriver om Roberts sak at «Det er som om du skriver om meg». Gjengangeren er beskyldninger om vold eller incest som har fått konsekvenser for samværet med barna. (…)

- Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Hvorfor er dommen mot Fredrik Fasting Torgersen uriktig? Foredrag av advokat Cato Schiøtz. (morgenbladet.no 12.1.2016).)

(Anm: Nytt forsøk på å renvaske Torgersen. Gjenopptas saken, vil Fredrik Fasting Torgersen automatisk bli renvasket for mordet på Rigmor Johnsen. To år etter at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen døde, vil advokat Cato Schiøtz gjøre et siste forsøk på å få ham renvasket. Det er snart gått 60 år siden drapet og voldtektsforsøket på Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo i desember 1957. Året etter ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og sonet seksten og et halvt år. Han har hele veien bedyret sin uskyld og hevdet han ble utsatt for et justismord. (dagsavisen.no 5.7.2017).)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering. (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

- Vitenskap eller intuisjon?

Vitenskap eller intuisjon?
Hans Petter Graver er jurist og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 11.3.2011
En ny avhandling viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. (...)

Er det et sted vitenskapen ennå ikke har fått innpass i samfunnet, så er det i bevisvurderingen i norsk rett. Skummelt? Det kommer an på hva du stoler mest på: Vitenskapen eller intuisjonen.

Etter etablert oppfatning skal dommeren legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Det gjelder også der det bare er 51 prosent sannsynlig. Selv om risikoen for feil er ganske stor i slike tilfeller, blir det i det lange løp færrest feil ved domstolene om dommere konsekvent dømmer etter en slik sannsynlighetsregel. Eller blir det det? (...)

Bevisvurdering (...) Magne Strandberg har skrevet en doktoravhandling som er det første større bevisteoretiske arbeid i Norge på generasjoner. Hva: Avhandlingen viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. Hvem er for og hvem er mot: Avhandlingen utfordrer den tradisjonelle læren om at bare dommere bygger på det mest sannsynlige, så får vi flest riktige dommer. Den viser også at vi ikke kan utvikle metoder for å eliminere usikkerheten om faktum, men vi kan gjøre dommeres vurderinger mer robuste. Betydning: Norske domstoler kan få styrket sitt teoretiske fundament for sine vurderinger av bevis. (...)

Håndtering av usikkerhet er ikke spørsmål om tro, men om de hensyn som ligger bak reglene. Og hensynene er forskjellige bak forskjellige regler. Vern av uskyldige ligger bak straffeprosessen, forbrukerbeskyttelse ligger bak forbrukerkjøpsreglene, føre-var prinsippet bak forurensningsreglene et cetera.

Det er med andre ord et sprik mellom juristenes selvforståelse og deres praksis når det gjelder håndtering av bevis. De lærer og sier at de skal se etter hva som er mest sannsynlig, og legge det til grunn for dommen. Men hva dette betyr, og hvordan det kan skje i praksis finnes det lite refleksjon rundt. I praksis bedømmes bevisene ut fra risikoen for å ta feil og hva slags håndtering av denne risikoen som er mest i samsvar med de rettsreglene det er aktuelt å anvende.

Men disse bedømmelsene må dommerne foreta helt uten veiledning fra rettsvitenskapen. Først nå i den aller seneste tid har rettsforskningen begynt å ta fatt i dette og gi det en vitenskapelig bearbeiding. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Ubesvarte spørsmål er derfor ikke til hinder for at en tiltalt kan dømmes – retten må vurdere det totale bevisbildet

Stor uenighet om bevisene
Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen
aftenposten.no 5.10.2013
Bevis. Retten trenger ikke svar på alle spørsmål for å dømme tiltalte i Sigrid-saken.

Til tross for en omfattende etterforskning av drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne, er det flere spørsmål de etterlatte ikke har fått svar på.
Vi vet ikke hvordan Sigrid ble drept. Vi et ikke når. Vi vet ikke hvor. Det er sentrale spørsmål i enhver drapssak. I sin prosedyre minnet statsadvokat Nina Prebe likevel retten om at det ikke er første gang at man har ubesvarte spørsmål i en drapssak.

Fremdeles vet vi ikke hvem som begikk Orderud-drapene, til tross for at fire personer er dømt for medvirkning. I Stavanger i 2005 ble en mann dømt for å ha drept en kvinne, selv om den døde aldri ble funnet. Ubesvarte spørsmål er derfor ikke til hinder for at en tiltalt kan dømmes – retten må vurdere det totale bevisbildet.

Åtte bevis for skyld.
Aktor Prebe mener at det foreligger åtte enkeltstående bevis som samlet sett viser at den tiltalte Ålesund-mannen bortførte, drepte og dumpet Sigrid. Hun ble etter aktors oppfatning drept samme natt som hun ble bortført. Hun døde som følge av gjentatt stump vold inne i campingvognen som den tiltalte 38-åringen disponerte.

All rimelig og forstandig tvil skal som kjent komme tiltalte til gode. Derfor avviser aktor blankt forsvarernes teori om en alternativ drapsmann. Det er en tvil som ligger i kjernepunktet av den oppkonstruerte tvil, mener hun. (...)

- Vil vi betale prisen for rettssikkerhet?

– Pengemangel truer sikkerheten i det norske rettssystemet
nrk.no 21.5.2013
VIDEO: Tall NRK har hentet inn viser at det fra 2008 til 2012 var en økning på 2000 sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene.

Antall sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene de siste årene har økt voldsomt, men domstolene har ikke fått mer penger.

«En får det rettsvesenet en betaler for. Med de rammene vi har nå er det ingen tvil om at vi er på vei mot en veldig farlig utvikling.» - Direktør for domstoladministrasjonen, Tor Langbach (...)

Vil vi betale prisen for rettssikkerhet?
Direktør Tor Langbach, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 22.8.2012
Private aktører tildeles en stadig større del av statens ressurser, mens domstolene ikke får midler til å opprettholde bemanningen.

Om to dager faller dommen i terrorsaken. Gjennomføringen var ikke billig, men i denne saken stilte storting og regjering til rådighet de midlene som var nødvendige. Oslo tingrett har med rette fått svært mye ros for avviklingen av saken fra mediene, bistandsadvokater og de berørte.

Men vi har titusenvis av andre saker. Er det vilje til å finansiere domstolene slik at også disse sakene kan tas unna effektivt og korrekt? Det ser ikke slik ut.

Må fjerne stillinger
Domstoladministrasjonen (DA) får tildelt midler i statsbudsjettet til drift av domstolene. Disse pengene sildrer DA ut til den enkelte domstol. Det aller meste av de pengene vi fordeler, er bundet opp i faste utgifter til lønn, husleie og drift. Domstolene kan ikke som politiet henlegge saker; vi må behandle alt som kommer inn. Vi har ingen bilpark vi kan la være å fornye eller helikoptre vi kan sette på bakken. Får vi for lite å fordele, er antall ansatte det eneste vi kan justere. For 2012 ble budsjettet redusert med ca. 7 millioner, og vi måtte kutte en del stillinger. For 2013 er det bebudet en videre nedskjæring på minst 33 millioner. Dette skjer selv om sakstallet over år har økt sterkt og sakene blir stadig mer komplekse. Dette kuttet innebærer at vi raskt må fjerne stillinger i domstolene svarende til den samlede bemanningen i Bergen tingrett, det vil si et omfang som tilsvarer ca. fem prosent av kapasiteten til å behandle saker i landets tingretter. Det er ganske drøyt. Vi har allerede innført tilsettingsstopp. (...)

Hva kan gjøres?
Jeg innser at domstolene i sin nåværende form ikke kan vokse inn i evigheten ved at det hele tiden etterfylles penger og opprettes nye stillinger. Men skal man strupe ressurstilgangen, må det samtidig foretas systemiske endringer. Skal domstolene fortsatt fungere like godt som nå, må noe skje. Noen oppgaver må tas ut, og tilgangen på saker må begrenses. Vi kan oppnå bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse på sikt ved å justere domstolsstrukturen.

Slike grep fordrer politisk vilje til å gjøre noe. På systemnivå har lite skjedd de siste ti årene. På den annen side tilføres domstolene nye oppgaver og et stadig større antall saker.

Samfunnet får de domstoler man betaler for. Hva staten vil betale, er et politisk valg. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (- Millonlønningene til de politiske toppene.)

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Kampen mot justismord

Betyr det noe for rettsvesenet og samfunnet at jurister ikke får undervisning i etikk?
Per Egil Hegge – Foredrag
avisklipp.blogspot.com 7.4.2011
Det er alltid til hjelp for en tilhører, en leser eller lytter å få kjennskap til en talers eller en skribents grunnholdning angående emnet. Det er tjenlig at taleren deklarerer seg, som det het i eldre tider. Kanskje har tilhøreren et slags krav på det. Jeg skal derfor innlede med en slik deklarering.

Jeg har tilbrakt en del tid i rettssaler - underlig nok, og kanskje til ergrelse for noen - aldri på tiltalebenken. Jeg har heller ikke vært jurymedlem eller legdommer. Stort sett har jeg fulgt rettsforhandlinger som pressemann, både i England, i Norge, i USA, og i Sovjetunionen. (Noen av tilhørerne er godt voksne og husker Sovjetunionen.) Noen ganger har jeg vært sakkyndig vitne.

Hver eneste gang jeg har vært til stede under norske rettsforhandlinger, er jeg blitt styrket i en grunnholdning som begynte å danne seg hos meg ved førstegangsopplevelsen, som 19-årig sommervikar i en lokalavis i Steinkjer i 1959: I dette miljøet er det noen som har fått utilstrekkelig etisk skolering. Og det er for få som mener at det er et problem.

Jeg mener det er et så alvorlig problem at det er samfunnsskadelig. Og fordi juristene har en forbløffende motvilje mot å gjøre noe med det, bør vi legfolk forlange at noe blir gjort. Jeg regner ikke utsiktene som altfor dårlige til at vi kan få noen jurister med på laget også, selv om jeg ikke er overoptimistisk.

Jeg kan ikke utelukke at jeg skulle få bruk for det norske rettsapparatet en eller annen gang. Jeg vet at det utgjør en viktig del av vårt rettssamfunn, i det minste vet jeg at det er dets hovedoppgave og dets eksistensberettigelse. Jeg vet også at det noen ganger, kanskje ofte, virker som det skal. Samtidig vet jeg at jeg selv skulle tåle svært, svært stor urett, og lide betydelig økonomisk skade, før jeg la min skjebne i det norske rettsvesenets hender. Jeg kan ikke kvantifisere det, men jeg gjentar: Svært, svært stor urett, og betydelig økonomisk skade. (...)

Det (u)rettferdige ord
BJØRN C. EKELAND- forsker, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 17.3.2010
Det er fordommene og for-dømmingen som først og fremst preger justismordsakene. Man dømmer og bedømmer for raskt.

Det norske rettsvesen har hatt sin andel av justismord i nyere tid. Mer enn sin andel vil mange si. Frifinnelsen av Per Liland var en direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker i 2004, en kommisjon hvis fremste karakteristika kan oppsummeres i tre punkter: Dens nødvendighet, dens besynderlige retorikk og dens tvilsomme og svært mangelfulle sammensetning. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Uavhengig av staten
ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN
aftenposten.no 14.2.2010
(...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...)

Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (...)

Rettsstatens voktere
Jørgen Aall - Professor dr.jur., Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 19.2.2010
Hans Petter Gravers essay «Vi som elsket rettsstaten» i Morgenbladet 5. februar reiser spørsmål av grunnleggende betydning for samfunnet, og for juristene. Under henvisning til både nazitiden og USAs krig mot terror påviser han at «toppjurister» i statens tjeneste medvirket til å legitimere alvorlige overgrep mot enkeltmennesker – og mot rettsstatens prinsipper. Man må kanskje gi Graver rett også i at «historiens erfaringer» ikke gir grunn til optimisme med hensyn til juristenes rolle når rettsstaten er truet. Jeg følger derfor Graver langt på vei også når han mener at vi i siste instans må sette vår lit til den enkeltes evne til å identifisere urett og mot til å «hevde det rette selv mot retten». (...)

PR-folkenes tidsalder
aftenposten.no 24.10.2009
(...) Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt. «Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. (...) Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger. (...) Når Høyesterett som den tredje statsmakt dømmer i siste instans og avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter, er det viktig å vite hvordan dommerne blir rekruttert, hvilke dommere som blir utnevnt og hvilke faktorer som påvirker deres avgjørelser». (...)

Reiss-Andersen sjokkert over Langbachs leserinnlegg
aftenposten.no 24.10.2009
Et leserinnlegg fra Domstoladministrasjonens direktør har opprørt lederen i Advokatforeningen.

Les også:
• Leserinnlegget til Langbach: Manglende medmenneskelighet
• Kronikken til Tor Erling Staff: Det notoriske rovdyr
• Intervjuet med meddommeren: - Vondt i hjertet av å høre på kvinnene

–Jeg er sjokkert over at han kan skrive noe slikt, sier Reiss-Andersen om innlegget i gårsdagens Aftenposten.

–Jeg håper det var en ubetenksom kommentar i et forsøk på å score et retorisk poeng, sier hun.

–Overhodet ikke. Kommentaren var meget veloverveid, som alt jeg skriver er, svarer Tor Langbach. (...)

–Langbachs kommentar innebærer at han mener forsvarsadvokatenes rolle korrumperer. Det er grunnleggende i forsvarsadvokatens rolle at de står på tiltaltes side, som står alene mot hele systemet. Tor Langbach er ikke noen hvem som helst i dette. Det bekymrer meg dypt at øverste administrative leder for våre domstoler kan trekke forsvarsadvokatenes rolle og motiver i tvil på denne måten, sier lederen i Advokatforeningen. (...)

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?

Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.

- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)

- Innlegg: Det amerikanske rabalder: Hva med vår egen Høyesterett? (- I Norge utnevnes høyesterettsdommerne av regjeringen.) (- Om regjeringen ser hen til politiske holdninger ved sin beslutning, får vi heller ikke vite.) (- Hvor dommerne står rent politisk, er noe vi bare kan forsøke å gjette oss til.)

(Anm: Thomas Smedsvig, advokat, Stavanger. Innlegg: Det amerikanske rabalder: Hva med vår egen Høyesterett? I Norge utnevnes høyesterettsdommerne av regjeringen. Stortinget – som i denne sammenheng er parallellen til Senatet i USA – har intet de skulle ha sagt. (…) I Norge utnevnes høyesterettsdommerne av regjeringen. Stortinget – som i denne sammenheng er parallellen til Senatet i USA – har intet de skulle ha sagt. Kandidatenes politiske innstilling og religiøse oppfatning er som oftest ukjent for folk flest. Hva regjeringen vet om politisk og religiøs innstilling, vet ikke vi. Utnevnelsen skjer etter en lukket prosess uten offentlig høring og uten at kandidatene må forsvare sitt kandidatur offentlig. (…) Om regjeringen ser hen til politiske holdninger ved sin beslutning, får vi heller ikke vite. I sitt virke kan dommerne selv pakke sin politiske grunnholdning inn i finurlige juridiske resonnementer slik at deres politiske anfektelser er vanskelig å avdekke. Vi har dermed fått en Høyesterett som ikke er politisk i den forstand at det ligger ingen uttalte politiske føringer til grunn for den enkelte utnevnelse av våre dommere. Hvor dommerne står rent politisk, er noe vi bare kan forsøke å gjette oss til. (dn.no 26.10.2020).)

Ikke glem Bjugn-saken!
SIGURD J. KLOMSÆT- advokat, Oslo
aftenposten.no 12.10.2009
Kongo utpekes som en stat som ligger milevis etter Norge i rettssikkerhet. Men står det egentlig bedre til her? (...)

Dessverre er det mange justismord i Norge.
Men det affiserer visst ikke makthaverne. Det er mange personer som i dag innehar viktige og prestisjetunge posisjoner i kongeriket Norge som ikke ser seg tjent med at sannheten kommer frem – i mange saker. Denne avis hadde en god leder den 22. august: «Motvillig retrett» – som mange bør ta inn over seg. (...)

Motvillig retrett
Leder
aftenposten.no 22.8.2009
Riksadvokaten innstilte i går på frifinnelse av Åge Vidar Fjell, som i 1990 ble dømt til fengsel og sikring for drap. Riksadvokaten erkjenner med andre ord at Fjell ble feilaktig dømt for drapet på sin nabo i Kilebygda ved Skien. (...)

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

Forlanger svar fra dommere
aftenposten.no 23.5.2008
(...) Dommerne slapp dermed å svare for hvorfor de kun tillot gjenopptagelse av ett av de to drapene Fritz Moen feilaktig var dømt for.

Fire spørsmål.
Privatetterforsker Tore Sandberg, som anmeldte dommerne for grov uforstand, har nå sendt et nytt brev til dommerne med krav om at de likevel svarer på fire enkle spørsmål. (...)

Våger de?
Henrik Steen – Frilansjournalist
Aftenposten innsikt (Mai 2008)
(...) Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå. Han fikk med seg advokat John Christian Elden og startet et møysommelig arbeid med å få gjenopptatt sakene. Tidligere forsøk hadde strandet. Påtalemyndighetene strittet imot.

- Kanskje enda mer grotesk enn justismordet er når kampen for frifinnelse ikke fører fram, selv om det føres bevis til høyeste nivå som tyder på uskyld, sier Sandberg. (...)

Ni måneder senere, rett før jul, ligger en 67 år gammel mann på sitt dødsleie på sykehus i Namsos. To dager før han dør, tilstår han begge drapene. Et halvt års rettsprosess senere, er Fritz Moen formelt fullstendig renvasket. Dermed var det et faktum: Norge hadde utført dobbelt justismord mot et menneske, det eneste kjente tilfelle i Europa. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) - Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon - Habilitet (integritet) - Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) - Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler))

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen var delt i et flertall og et mindretall i spørsmålet.

Et mindretall bestående av lederen for komiteen, Lodve Solholm fra Frp og Carl I. Hagen fra samme parti ønsket å bringe saken til den såkalte ansvarskomiteen, et skritt videre på veien mot en riksrettssak. (...)

Skuffa over Moen-avgjersle
nrk.no 8.5.2008
Stortinget har endeleg lagt Fritz Moen-saka på hylla. Privatetterforskar Tore Sandberg er svært skuffa over avgjersla. (...)

Dermed vert ikkje høgsterettsdommarane som avviste gjenopptakinga av saka stilt for riksrett. (...)

Komiteen vedtok i februar å opna sak for å vurdera om høgsterettsdommarane Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stillast for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saka. (...)

Pass på formene
LEDER
dagbladet.no 8.2.2008
Stortingets kontrollkomité har enstemmig besluttet å åpne sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett i sin handlemåte i Fritz Moen-saken. (...)

Hvert skritt i denne prosessen foregår i nytt terreng. Det krever aktsomhet og tilbakeholdenhet blant stortingsrepresentantene. Derfor er det meget uheldig at komitémedlemmet Ola T. Lånke (KrF) og andre allerede nå uttaler at prosessen ikke kommer til å ende i riksrett. At det skjer med en misforstått respekt for høyesterett, er beint fram ille. Når det er åpnet sak skal utfallet også holdes åpent.

Selv denne avis mener det er situasjoner hvor det er viktig
å passe formene. (...)

Stortinget må vurdere riksrett
aftenposten.no 5.2.2008
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner sak for å vurdere om tre navngitte høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett for sin handlemåte i Fritz Moen-saken.

En samlet kontrollkomite står bak beslutningen om å be Stortinget i plenum om å vurdere om det skal nedsettes en ansvarskommisjon. (...)

Saken blir trolig henlagt
ukeavisenledelse.no 6.2.2008
Arbeiderpartiet har allerede sagt nei til å åpne riksrettssak mot de tre høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

Riksrettsprosess etter Moen-saken er startet
vg.no 5.2.2008
Kontrollkomiteen på Stortinget åpner sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (...)

Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef. (...)

Kan stilles for riksrett (pdf-fil)
aftenposten.no 10.1.2008
Strid om vitner i Fritz Moen-saken - Høyesterettsdommere avviser tabbe i justismordsak

Tre høyesterettsdommere avviser at de overså viktige bevis da avdøde Fritz Moen ble nektet gjenopptagelse av den ene av de to drapssakene han var dømt for. Nå risikerer de riksrett. (…)

– Ingen sak har berørt meg så dypt som Moen-saken, sier Sandberg, som til nå har bidratt til at seks uskyldig dømte er blitt frifunnet. (…)

Når han så i tillegg også måtte dø som «drapsmann», til tross for at bevisene for hans uskyld var uomtvistelige, så finnes det ikke ord for å beskrive hvilket helvete han ble påført av det offisielle Norge.

Derfor anmeldte Sandberg i 2006 dommerne for grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende. Han ber Stortinget vurdere tiltale for riksrett.

Historisk. Oppsiktsvekkende nok har Stortingets kontrollkomité grepet fatt i saken. Komiteen ba før jul dommerne om en forklaring på hvorfor ikke også Torunn-saken ble gjenopptatt.

Det har aldri skjedd før at Stortinget har bedt Høyesterett om å forklare seg om sine avgjørelser.

Knapt noen norsk dommer har noensinne blitt avkrevd en forklaring om sine avgjørelser. (…)

Stortinget ber høyesterettsdommere om en forklaring
aftenposten.no 13.11.2007
Oppsiktsvekkende skritt fra Stortinget. (...)

Det er privatetterforsker Tore Sandberg som har anmeldt de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius. Han har bedt Stortinget vurdere tiltale om riksrett for de tre dommerne. (...)

Kampen mot justismord
dagbladet.no 26.6.2007
(...) Utvalgets nedslående konklusjon er at justismord av den type som ble begått mot Fritz Moen, kan skje igjen om ikke objektivitetskravene i hele straffeprosessen blir vesentlig skjerpet. Den hardeste kritikken rettes mot politiet som etter utvalgets oppfatning ikke var tilstrekkelig objektive og kritiske i etterforskningen. Politiet trodde de hadde rett mann, og tilpasset bevisbildet etter dette. Utvalget er også kritisk til sakkyndige i saken og mener dessuten at lagmannen begikk en alvorlig saksbehandlingsfeil da han tillempet fakta slik at de rammet Fritz Moen. (...)

Politiet gjorde alvorlige feil
nrk.no 25.6.2007
- En katastrofe i rettshistorien, kalte Knut Storberget det doble justismordet som Fritz Moen ble utsatt for. I dag fikk han granskingsrapporten.

Et utvalg har studert de to straffesakene mot den sterkt funksjonshemmede Fritz Moen som døde i 2005.

«– Det er ikke mulig å gjøre ugjort den urett som samfunnet begikk mot Moen. Men som ansvarlig rettssamfunn må vi trekke mest mulig lærdom ut av saken for å unngå at noe lignende skjer igjen.» (...)

Dommere for Riksrett?
Sandberg har anmeldt tre høyesterettsdommerne og mener de bør stilles for Riksrett. (...)

Odelstinget har vedtatt å utsette denne beslutningen til innholdet i granskingsrapporten er kjent. (...)

Snakket ikke med Moen-jury
nrk.no 1.6.2007
Utvalget som har gransket justismordene mot Fritz Moen har ikke kontaktet noen av dem som satt i juryene. (...)

Lagdommerne bør granskes
aftenposten.no 26.11.2006
Det er vanskelig å forstå hvorfor justisminister Knut Storberget skjermer Hålogaland lagmannsrett mot gransking i Fritz Moen-saken. (...)

En feig minister?
Leder
aftenposten.no 22.11.2006
JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET har bestemt at de to lagmannsrettene (1978 og 1981) som er ansvarlig for justismordene på Fritz Moen skal underlegges den samme granskning som nå gjennomgår hele denne rettsskandalen. (...)

Skjermer Høyesterett fra granskning
aftenposten.no 22.11.2006
Lagmannsrettene fra 1978 og 1981 skal gjennomgås. Men dommerne som nektet gjenopptagelse av Fritz Moens saker, vil ikke bli gransket, slår justisministeren fast. (...)

Domstolenes rolle i Moen-sakene skal granskes
vg.no 21.11.2006
Også domstolenes behandling av Fritz Moen-sakene skal granskes. Denne beslutningen kunngjorde justisminister Knut Storberget (Ap) tirsdag. (...)

Svaret på tilleggsmandatet forutsettes avgitt samtidig med utvalgsrapporten 31. mai neste år. (...)

Domstolene må også granskes
aftenposten.no 18.9.2006
REGJERINGEN har besluttet å nedsette en kommisjon som skal granske politiet og påtalemyndighetens arbeid forut for justismordet på Fritz Moen. Om også domstolene og juryene skal granskes, er ikke endelig avklart. (...)

Domstolene bør granskes
dagbladet.no 18.9.2006
Det er oppstått strid om granskingen etter frikjennelsen av Fritz Moen for drapene på to kvinner også skal omfatte domstolene som behandlet saken. Domstolsadministrasjonen argumenterer mot at domstolene skal granskes. Styret mener det vil være i strid med Grunnloven om en annen av statsmaktene setter igang en slik undersøkelse. Det vil krenke domstolenes uavhengighet. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er uenig, og mener at det ville være uheldig om det skulle settes igang en gransking av rettsprosessen i Moen-saken uten at domstolene omfattes av den. (...)

- Gransk domstolen
aftenposten.no 14.9.2006
Leder av Høyesterett, Tore Schei, stiller spørsmålstegn ved norsk rettsprinsipp, og mener i tillegg at domstolene bør tåle granskning.

Styret i domstoladministrasjonen mener det ville være i strid med Grunnloven om Fritz Moen-utvalget skal granske domstolene. Men der er de på kollisjonskurs med ingen ringere enn landets juridiske overhode, høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

Uenigheten dreier seg om prinsippet om domstolenes uavhengighet - om dette prinsippet er til hinder for at et regjeringsoppnevnt utvalg intervjuer dommere og jurymedlemmer om hva som gikk galt i saken mot Fritz Moen.
Svaret er nei, ifølge Schei.

- Jeg kan for min del ikke se at det er konstitusjonelle eller prinsipielle hindere for at granskningsutvalget også ser på domstolenes behandling av Fritz Moen-saken. Men det må være domstolenes behandling som gjennomgås og vurderes - ikke en overprøving av de avgjørelser som er truffet på de enkelte trinn. For min del ville en granskning i Fritz Moen-saken, som ikke også omfattet domstolene, fremstå som ufullstendig og gi et inntrykk av at man viker unna viktige sider ved behandlingen. Det ville være uheldig, sier Schei.

Han understreker at det for hans del er avgjørende at granskningen ikke fremstår som et forsøk fra regjeringen på å overprøve domstolenes avgjørelser.

Fundamentalt.
- For meg er det sentralt at dette rent strafferettslig er en avsluttet sak og en helt ekstraordinær situasjon. Det er viktig å se om det her var svakheter som fortsatt hefter ved vår strafferettspleie. (...)

- Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

(Anm: Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile. På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål. Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile. - Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen. Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (vg.no 20.2.2010).)

(Anm: Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile. På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (aftenposten.no 20.2.2010).)

- Dommerne vil ikke granskes

(Anm: Dommerne vil ikke granskes. Styret i Domstoladministrasjonen vedtok i går at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes. Styreleder Karl Arne Utgård i Domstoladministrasjonen ønsker ikke at Regjeringen skal granske juryen i Moen-saken. (...) Uenighet. Jusprofessor Carl August Fleischer uttalte i helgen at han ikke kunne se noe konstitusjonelt forbud mot å granske det som skjedde på juryrommet. Det samsvarer med Stortingets vedtak etter Liland-saken, der det heter at "det neppe (er) direkte i strid med Grunnloven å granske noen sider ved domstolenes rolle". Stortinget advarte samtidig mot å granske hvorvidt domstolenes avgjørelser var riktige eller ikke. Denne kompetansen ligger formelt sett hos domstolene selv, selv om man nå har fått den uavhengige Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Det er ikke klart når Justisdepartementets vurdering av spørsmålet vil være klar. (aftenposten.no 14.9.2006).)

- For dårlig sjekk av meddommere

- For dårlig sjekk av meddommere
p4.no 18.4.2012
P4 (Lillehammer): Domstolen får hard kritikk av Advokatforeningen etter at en av meddommerne i terrorsaken ble kjent inhabil i går.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon, mens Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg mener det er domstolene som er for dårlige til å sjekke meddommernes habilitet, skriver Aftenposten. (...)

– For dårlig sjekk av meddommere
aftenposten.no 18.4.2012
Oslo tingrett overlot til meddommer Thomas Indrebø å si fra om han var inhabil.

Nå får domstolen hard kritikk av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon. Advokatforeningen mener domstolene undersøker meddommeres habilitet altfor dårlig.

– Ved flere anledninger ser vi at de undersøkelsene som gjøres av habilitet og bakgrunn er under enhver kritikk. Det er særlig alvorlig når det er snakk om sakkyndige meddommere, sier lederen av rettssikkerhetsutvalget i Advokatforeningen, advokat Arild Humlen.

– De er svært utilfredsstillende de undersøkelser som gjøres. Man undersøker knapt hvem de er, og hva de står for, sier Humlen. (...)

- Sidegjøremålregister for dommere - Domstoladministrasjonens register over dommeres sidegjøremål

Vil ha endringer i regelverk for sidegjøremål
domstol.no (20.5.2007)
Domstoladministrasjonens styre ber i vedtak om at det settes i gang et arbeid for forandre i domstollovens regler om sidegjøremål. (...)

Åpenhet i domstolene
domstol.no (2006)
Offentlighet i rettspleien
I Norge er offentlighet i rettspleien hovedregelen. Publikum og presse har adgang til å være til stede under rettsmøter og til å få innsyn i de avgjørelsene domstolene treffer. På disse sidene gis det en nærmere beskrivelse av hvilke regler som gjelder om offentlighet i rettspleien. (...)

Sidegjøremålregister for dommere
domstol.no (2006)
Alle dommeres sidegjøremål skal registreres. Hensikten med registeret er å sikre full åpenhet og at ingen skal behøve være i tvil om dommerens uavhengighet. Reglene om registrering av sidegjøremål gjelder for dommere i alle instanser inkludert dommerfullmektigene. Både faste og midlertidige dommere omfattes hvis de er utnevnt eller tilsatt for lengre tid enn en måned. Begrepet sidegjøremål omfatter medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.

Reglene har som utgangspunkt at alle sidegjøremål skal registreres, med unntak av
· medlemskap i politiske partier, i trossamfunn, i interesseorganisasjoner og ideelle foreninger
· verv og lignende i ideelle foreninger som har færre enn 100 medlemmer og
· enkeltstående foredrag, forelesninger og lignende.

Det som skal registreres er følgende:

• investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet. Registreringsplikten gjelder ikke bankinnskudd, aksjefond eller lignende. Investeringens størrelse skal ikke registreres.
• tillitsverv i forening, lag, organisasjon eller politisk parti med over 100 medlemmer
• medlemskap i brorskaps- eller søsterforbund, f eks Frimurerlogen eller Odd Fellow
• verv i private eller offentlige selskap
• deltagelse i utvalg, råd nemnd eller lignende opprettet av det offentlige. Det samme gjelder private tvisteløsningsnemnder og tilsvarende
• annen virksomhet som f eks, undervisning, sensur, forfatterskap, voldgift eller andre typer virksomhet
• siste stilling før utnevnelse til dommer

Søk i registeret
Du kan søke i registeret alfabetisk, etter dommerens navn, eller etter hvilken domstol dommeren tilhører.

Søk i registeret. (...)

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Frimurerordenen - Det hemmelige brorskap (Frimuerordenens medlemsmatrikkel) (tv2nyhetene.no).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

(Anm: Åpenhet om Høyesterett. Innen kort tid skal regjeringen utnevne ny høyesterettsjustitiarius. En utnevnelse av betydelig offentlige interesse. Likevel nekter Justisdepartementet offentligheten innsyn i vurderingen av søkerne. Den avgjørelsen må endres sporenstreks, av hensyn til behovet for en opplyst samtale og en god og tillitvekkende prosess. (dagbladet.no 12.1.2016).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

- Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Stortingspresidenten er frimurer
Stortingspresident Olemic Thommessen ved den høytidelige åpningen av Stortinget.

Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen.

Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden.

- Jeg har ikke vært der på noen år nå, men det er av praktiske årsaker. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til det. Det har vært et sted jeg har lært en god del, også for denne jobben, sier Olemic Thommessen til Aftenposten.

Han beskriver losjen som et utviklende og lærerikt miljø som han gjerne skulle sett flere engasjere seg i.

Ikke problem for Solberg
Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.

Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident. (...)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

- Kritisk til dommere med jobb på si

Kritisk til dommere med jobb på si
ukeavisenledelse.no 25.4.2007
Justisminister Knut Storberget vil at Domstolsadministrasjonen skal vurdere om regelverket for dommeres sidegjøremål skal endres.

Storbergets kritiske holdning til denne saken kom fram i en interpellasjonsdebatt i Stortinget i går.

– Sentrale hensyn som kan tale mot sidegjøremål, kan være at tilliten til domstolene og dommerne kan bli skadelidende dersom dommernes sidegjøremål gir inntrykk av at dommere representerer spesielle interesser eller holdninger. Uavhengighetsprinsippet taler også mot sidegjøremål. Enkelte sidegjøremål kan gi inntrykk av at det skapes bindinger som er uheldige, sa Storberget ifølge DN. (...)

- Tjente én million på si'

Tjente én million på si'
dn.no 13.12.2006
Lagdommer Erik W. Melander (61) i Borgarting lagmannsrett sopte inn på sine sidegjøremål ifjor. (...)

En lagdommer tjener 750.000 kroner i året. Erik W. Melander hadde i 2004 en skattbar inntekt på 948.000 kroner. Men i 2005 økte han sin skattbare inntekt til nesten 1,8 millioner kroner.

Melander har vært lagdommer siden 1990. Før det var han juridisk direktør i Aker. Det er ifølge DN et lite mindretall av Borgartings 62 dommere som deltar i voldgifter. (...)

- Domstolene krever opptak i retten (- Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis)

Vil ha opptaksutstyr
aftenposten.no 1.4.2012
Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Det er ikke en rettsstat som Norge verdig, mener lederen av Domstoladministrasjonen, Tor
Langbach.

– I amerikanske rettssaker blir alt som sies, skrevet ned av stenografer. I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert, sier Langbach til Dagsavisen. (NTB)

Vil ha opptaksutstyr i rettssalene
p4.no 31.3.2012
P4 (Lillehammer): Domstolsadministrasjonen vil ha opptaksutstyr i norske rettssaler.

I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert.

Lederen av Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach sier til Dagsavisen at dette utgjør et stort rettssikkerhetsproblem.

Han frykter at manglende dokumentasjon kan bidra til at uskyldige blir dømt, mens skyldige kan gå fri. (...)

Advokater vil ha opptaksutstyr i rettssalen
nrk.no 16.01.2012
Norske rettssaler må få opptaksutstyr, mener John Christian Elden.

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at vi i Norge ikke sikrer bevis for det som blir sagt i retten, mener advokat John Christian Elden.

I dag er det svært uvanlig at forklaringene som blir gitt i norske rettssaker blir dokumentert med lydopptak.

Elden mener at manglende lydopptak er et problem for ankebehandlingen, og for muligheten til å etterprøve det som blir sagt i retten.

Vekker oppsikt i utlandet
I våre naboland er det derimot investert i slikt utstyr.

– Ellers i Norden er det vanlig å sikre bevis av hva som sies av partene i retten. Det gjelder både tiltalte og vitner i retten. Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis, sier Tor Langbach, som er leder for Domstoladministrasjonen. (...)

Domstolene krever opptak i retten
aftenposten.no 4.5.2011
For å styrke rettssikkerheten krever Domstoladministrasjonen at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Per Liland ble i 1970 dømt til 21 års fengsel for dobbeldrapene i Fredrikstad i 1969. Liland fikk sin sak gjenopptatt av Høyesteretts kjæremålsutvalg og ble frifunnet i 1994. Her forlater han Oslo tinghus etter frifinnelsen. Han døde i 1996. (...)

Les også: Hvitsnippene slår tilbake

Da dobbeltdrapsdømte Per Liland ble frikjent for 16 år siden, ble det understreket at det neppe ville skjedd dersom Lilands venn, Sten Ekroth, ikke hadde tatt opp rettssaken i 1970 på bånd.

Ekroths lydbåndopptak klargjorde hva de sakkyndige, aktor og lagmannen la til grunn som fakta i saken. Dermed var det mulig å poengtere hva som var nye opplysninger da det ble sendt gjenopptagelsesbegjæring på vegne av den dobbeltdrapsdømte Liland.

Krav
I etterkant av frifinnelsen ble det fremmet krav om å utstyre norske domstoler med opptaksutstyr for å kunne dokumentere rettsforhandlingene bedre. Nå fremmer Domstoladministrasjonen (DA) kravet på nytt.

- Stikkordet er etterprøvbarhet. Hvis du har en sak som går for tingretten, vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Dermed er man sikret etterprøvbarhet hvis for eksempel saken skal gå for høyere domstoler. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet, sier Olav Berg Aasen, avdelingsdirektør i DA. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan ivaretas mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner etc.?

I pkt. 1 i Sidegjøremålregister er anført at "Investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet" skal registreres. Dette beløpet burde egentlig være null kroner, ettersom det ikke er beløpets størrelse som avgjør hvorvidt det foreligger såkalte interessekonflikter.

De unntakene som er anført i Sidegjøremålregister, bl.a. at eierskap under 10 % ikke skal registreres, medfører at registeret i praksis har liten eller ingen nytte hva mulige interessekonflikter angår.

Forskning på hvilke beløp som påvirker habilitet viser at små beløp har like stor betydning som større beløp.

Dersom et slikt register skal ha en verdi må alle mulige interessekonflikter åpent deklareres, uten unntak.

Dersom dommerne ønsker å ivareta mulige interessekonflikter iht. loven (jf. §§ 163, 165–167), bør alle erklæringer om mulige interessekonflikter ved avlagt forsikring være skriftlige (og være juridisk forpliktende; dette er spesielt viktig dersom det ikke foreligger lydbåndopptak), slik at mulig løgn ved avlagt forsikring kan etterprøves og straffes. (I dag er det tilsynelatende ingen som systematisk følger opp mulig løgn i rettsalen. De fleste dommere synes å lukke øynene for dette definitivt viktigste rettssikkerhetsproblemet.)

Sidegjøremålregister ivaretar i dag ikke de krav som bør stilles for å kunne ivareta mulige interessekonflikter.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Dommernes kvalifikasjoner og ferdigheter

Om domstolene / Innstillingsrådet for dommere (IR) / Praksis/Policynotat
domstol.no (Februar 2007)
3. DOMMEREGENSKAPER OG KVALIFIKASJONER
Formelle krav til dommere
De formelle krav til dommere er juridisk embetseksamen, eksamenskarakter, norsk statsborgerskap, vederheftighet, stemmerett og visse krav til alder. (...)

Lite skrevne krav til kvalifikasjoner og ferdigheter
I NOU 1999:19 omhandler Domstolskommisjonen under pkt. 7.3.1 hva som har vært ansett som ønsker og krav til dommernes kvalifikasjoner og ferdigheter. Det sies at det foreligger lite av skrevne kilder og statistikk om spørsmålet, og det samme kan sies å gjelde i dag. De ønsker om kvalifikasjoner som er beskrevet av Domstolskommisjonen, er stort sett de samme som nå
praktiseres av Innstillingsrådet. Kompetanseutvalget for dommere og Tilsynsutvalget for dommere arbeider også med spørsmål om dommeres adferd, kvalifikasjoner og ferdigheter. Dommerforeningen har dessuten tatt opp spørsmålet om utarbeidelse av beskrivelse av god praksis for dommerarbeid. (...)

- Etikk for dommere

Dommerne vegrer seg mot konkret knyttet til disiplinærordningen etisk regelverk
viewer.zmags.com/
Advokater har strenge etiske regler. Dommere har to linjer i Domstolloven om uavhengighet, om å utføre gjerningen upartisk og slik at den inngir tillit og respekt. Ikke vil de ha flere regler heller.

Uavhengig, upartisk og inngi alminnelig tillit og respekt, det er alt Tilsynsutvalget for dommere har å holde seg til når de skal vurdere en klage mot dommere.
Med bakgrunn i sitt arbeid vurderte Tilsynsutvalget behovet for skrevne etiske retningslinjer for dommere og i 2004 foreslo utvalget overfor omstoladministrasjonen å igangsette et arbeid med å utvikle slike nasjonale etiske regler.(...)

Etikk for dommere (pdf)
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 24.11.2008
DETALJRIKT. Dommerne ønsker etiske retningslinjer for sitt virke.
Men det får da være måte på regler. (...)

Dommernes ledelse av rettsmøter handler i stor grad om å vise alminnelig folkeskikk og ikke komme med partiske uttalelser under forhandlingene. Dommeren skal dømme, ikke fordømme.

Dydsmønster. Dr.philos. Henrik Syse har uttalt at en dommer skal virkeliggjøre en rad dyder og overholde en rekke plikter i rettssalen og i rettsmøter. Disse er så tungtveiende og utfordrende at de vanskelig kan legges igjen ved rettssalens dør.

Godt sagt, men ingen kan forlange at en dommer skal være dommer 24 timer i døgnet. Likevel må dommere - som andre yrkesgrupper - godta at det legges visse begrensninger på deres private gjøremål. Som journalist i Aftenposten kan jeg for eksempel ikke eie aksjer. Årsaken er åpenbar: Journalister skal ikke ha bindinger som kan reise spørsmål ved integriteten. Det samme burde gjelde for dommere. (...)

Kritikk. Det er Tilsynsutvalget for dommere (TU) som behandler klager på dommere. Sanksjonsmulighetene er eventuelt å meddele dommeren kritikk, i verste fall en advarsel. Så vidt vites har kun en dommer fått advarsel fra utvalget de siste årene, mens flere har fått kritikk for sin oppførsel.

At det er få klager på dommere, betyr likevel ikke at alt er fryd og gammen i våre domstoler. Innføring av et etisk regelverk er derfor på sin plass, men reglene bør ikke være så detaljerte at det er lett å trå feil bare man kommer ut av rettssalen. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. (- INHABILE FILOSOFER.)

(Anm: Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. VENN: Henrik Syse forsvarer påtroppende oljefondssjef ­Nicolai Tangen i rosende ordelag. De to er nære venner, og Syse har et betalt styreverv i Tangens selskap. HELT ÅPEN: Filosof Henrik Syse er venn av påtroppende oljefondssjef, og har helhjertet forsvart ham mot kritikken de siste dagene. Det gjør han uten betenkeligheter, og han understreker at han sier nøyaktig det han mener. (…) INHABILE FILOSOFER. (…) Klassekampen har vært i ­kontakt med flere andre norske filosofer for å spørre om Syses etiske vurderingsevne som offentlig forsvarer av vennen Tangen, og med lønnet styreverv i selskapet hans samtidig. Ingen har villet uttale seg i avisa. Samtlige har oppgitt at de er bekjente av Syse og derfor inhabile. (klassekampen.no 25.4.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

- PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. (- Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU.)

(Anm: PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. Det var fascinerende å se etikkprofessor Henrik Syse i Dagsnytt 18 i går. Han fremsto som overivrig forsvarsadvokat for Nicolai Tangens USA-seminar med inviterte gjester. Det er kanskje ikke så rart, siden den samme Syse er dypt involvert i Tangens skatteparadis-selskaper. Professor Syse, som har skrevet boken, ”Måtehold i grådighetens tid” ble fløyet inn på første klasse som gratisgjest på USA –seminaret. Han sa blant annet i Dagsnytt 18: ”Jeg arbeider med etikk og samfunnsansvar. Mine varsel-lamper pleier å gå på ganske tidlig. Jeg ser etiske problemstillinger der andre ikke ser noen ting”, sa Syse som kalte den påtroppende oljefond-sjefen for ”enestående”. Det som Syse ikke ble konfrontert med i Dagsnytt 18, er det ubehagelige faktum at han sitter som styremedlem i seks av de AKO-selskapene som Tangen har opprettet i skatteparadiset Grand Cayman. NB! OBS! Dagens Næringsliv skriver nå i formiddag at Syse har fått en million kroner i honorarer for å sitte i Tangens Cayman-selskaper. Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU. (Se selskapene Syse styrer sammen med Nicolai Tangen her. Opplysningene er først avdekket av Halvor Fjermeros og Øyvind Andresen, begge fra Kristiansand) (facebook.com 21.4.2020).)

Inhabile dommere?
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 31.10.2008
HØYESTERETT. Norge er et lite land med mange jurister.
Inhabiliteten lurer i en rettssal nær deg.

JURISTER ER OPPTATT av habilitet, spesielt andres. Det er både fornuftig og lovpålagt. Ikke minst her i landet, hvor jurister gifter seg med jurister og lager juristbarn. Slculle det dukke opp nye kjærester etter noen år, er det ofte også jurister.

Men det er selvfølgelig ikke bare slektskap som kan medføre inhabilitet. Tidligere arbeidsforhold eller styreverv kan for eksempel gjøre en dommer ugild, som det heter. (…)

- Rekruttering av dommere (- Advokater i flertall av de som utnevnes)

Om domstolene / Innstillingsrådet for dommere (IR) / Praksis/Policynotat
domstol.no (Februar 2007)
(...) 5. TIDLIGERE YRKESERFARING (...)
Den norske modellen for dommerkarrierer er basert på at de som utnevnes, har en forutgående yrkeskarriere etter juridikum innen andre yrker. (...)

Advokater
I dag er advokater i flertall av de som utnevnes og som ikke kommer fra annen dommerstilling (de kan ha hatt annen yrkeserfaring i tillegg til advokatvirksomheten). Tidligere var det vanligere at dommerne kom fra offentlig forvaltning eller påtalemyndigheten. Statistikk over dette fremgår bl.a. i NOU 1999:19 pkt. 7.3.2.1. Praksis som advokat gir god innsikt i
domsstolsrettet virksomhet, særlig dersom vedkommende har møtt en god del i retten. Advokatvirkomhet kan imidlertid spenne over mye, fra en kortvarig advokatfullmektig- /advokattid som ansatt, til egen virksomhet, til partner i større firma og fra en bred ”landhandelspraksis”, til spesialisering innenfor avgrensede områder. (...)

- Nye dommere i Høyesterett

Lurer seg selv
Meninger Harald Stanghelle Politisk redaktør
aftenposten.no 27.3.2014
Høyesterett. Ikke engang vi mediefolk er spesielt opptatt av hvem som kniver om landets viktigste dommerembeter, skriver Harald StanghelleHøyesterett er blitt makten ingen søker. Offentlighet er kanskje det minste problemet. Harald Stanghelle

Det er problematisk når ingen norske jurister ønsker å bli dommere i nasjonens øverste domstol. Offentlige søkerlister er trukket frem som hovedgrunnen til at Høyesterett er kommet i denne pinlige situasjonen. Advokatforeningen har vært meget dyktige til å selge inn denne virkelighetsforståelsen, og både høyesterettsjustitiarius Tore Schei og justisminister Anders Anundsen har slukt det hele med agn, søkke og snøre. Derfor kan nå advokatnavn på søkerlisten unntas fra offentlighet og norsk åpenhet har tatt et skritt tilbake. (...)

Advokater søker mest til Høyesterett
aftenposten.no 27.3.2014
Tung vei. Flere advokater ville søkt jobb bak Høyesteretts tykke murer om de bare fikk søke i hemmelighet. Det mener Erik Keiserud i Advokatforeningen.

. Ingen har vært ivrigere søkere til Høyesterett de siste ti årene enn advokater. Likevel skal de nå få søke dommerjobb i hemmelighet.

Søkermassen til Høyesterett har falt som en stein. Advokatenes frykt for å miste klienter har fått hovedskylden. Derfor må advokatene få søke i hemmelighet, har det vært sagt.

Les også: Høyesterett åpner for lukkede søknadslister

En gjennomgang Aftenposten har gjort av søkerne til Høyesterett de ti siste årene, viser imidlertid at privatpraktiserende advokater - tross offentlighet - har vært den desidert største søkergruppen. Og selv om antall søkere har falt kraftig, har advokatenes andel av søkerne holdt seg relativt stabilt, med unntak av én utlysning i 2010. (...)

Nye dommere i Høyesterett
dn.no 31.10.2008
En kvinne og to menn blir nye høyesterettsdommere neste år.

Advokat Bergljot Webster, lagdommer Erik Møse, og advokat Wilhelm Matheson ble i statsråd fredag utnevnt til nye dommere i Høyesterett.

- Med utnevnelsene har Høyesterett fått ytterligere tre glimrende jurister med bred og solid erfaringsbakgrunn. Vi får med dette også en ny kvinnelig dommer i Høyesterett, sier justisminister Knut Storberget (Ap) i en pressemelding.

Lang erfaring
42 år gamle Bergljot Webster er partner i advokatfirmaet Hjort og har tidligere blant annet jobbet hos regjeringsadvokaten, Nordisk Skibsrederforening, og vært partner i advokatfirmaet Sørlie Wilhelmsen. Hun avla juridisk embetseksamen i 1992.

Hun får følge av Wilhelm Matheson som er partner i advokatfirmaet Wiersholm. 53-åringen har tidligere erfaring fra blant annet Justisdepartementets lovavdeling.
Lagdommer Erik Møse er den tredje nye dommeren som er utnevnt. Han har fra 1999 til i fjor vært dommer ved det internasjonale tribunale for Rwanda. Møse har tidligere jobbet i Justisdepartementet, hos Regjeringsadvokaten og vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Flere går
De tre nye høyesterettsdommerne vil tiltre i løpet av 2009, og erstatter Lars Oftedal Broch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund som aller fyller 70 år neste år.
Allerede i 2010 er det tre nye høyesterettsdommere som når pensjonsalderen, to av dem er kvinner. (©NTB)

- Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder tre høyesterettsdommere

Anmelder høyesterettsdommere
aftenposten.no 5.9.2006
Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder tre høyesterettsdommere. Han mener de tre har handlet mot bedre vitende eller utvist grov uforstand i tjenesten i Fritz Moen-saken.

Det er høyesterettsdommerne Magnus Matningdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius som nå blir anmeldt, melder NRK. De tre behandlet i 2003 Fritz Moens kjæremål over en kjennelse i Hålogaland lagmannsrett, som nektet å gjenoppta drapssakene Moen var dømt for.

Høyesterettsdommerne gikk i en kjennelse i oktober 2003 inn for å gjenoppta saken om drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i 1976, men ikke drapet på Torunn Finstad i 1977.

– Da høyesterettsdommerne i 2003 vurderte Fritz Moens gjenopptakelsesbegjæringer og sa nei til å gjenoppta Torunn-saken, gjorde de en vurdering av det aller mest sentrale åstedsvitnet og flyttet vitnets observasjon ut av selve åstedsområdet. Dette vitnet hadde hørt en kvinne og en mann snakke sammen ned i åstedsområdet på det høyaktuelle tidspunktet, sier Sandberg.

Privatetterforskeren mener at hvis dommerne hadde gjort seg kjent med vitnets politiforklaring og Fritz Moens begjæring om gjenopptakelse, må de ha visst at å flytte observasjonen ut av åstedsområdet ikke var korrekt. (© NTB) (...)

- Grunnloven sier jo tvert imot at det kan reises tiltale mot dommere

Vil granske juryene som dømte Moen
aftenposten.no 10.9.2006
John Chr. Elden mener jurymedlemmer som fortsatt lever, bør bli spurt om hva som skjedde da Fritz Moen ble uskyldig dømt for to drap. (...)

- Ikke i strid.
Jusprofessor Carl August Fleischer mener det ikke ville være i strid med Grunnloven om Regjeringen eller Stortinget gransket domstolene i en konkret sak.

- Grunnloven sier jo tvert imot at det kan reises tiltale mot dommere, enten ved riksrett når det gjelder dommere i Høyesterett, eller av Kongen i statsråd når det gjelder vanlige dommere. Da må de jo også kunne gjennomføre en granskning. Betydningen av det å hindre at et alvorlig maktovergrep som justismord skjer igjen, må dessuten veie tyngre enn en formalistisk tanke om at en slik granskning vil stå i strid med domstolenes uavhengighet, sier Fleischer.
Justisministeren skriver forøvrig at det ikke hører inn under utvalgets mandat å vurdere om noen person som har hatt befatning med saken, har gjort seg skyldig i noe straffbart forhold.

- Utvalget står imidlertid fritt til å uttale kritikk, i den grad utvalget finner dette berettiget, heter det i mandatet. (...)

- Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten

Moen-saka til kongen
nrk.no 31.8.2007
Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten. Det gjer at saka kjem på kongen sitt bord.

Det er advokaten til Moen, Jon Christian Elden som ikkje godtek at dokument knytta til granskinga av saka blir nekta offentleg innsyn. Rapporten gjev knusande kritikk av politi, rettsapparatet og sakkunnige.

- Skjuler noko
Justisdepartementet meiner vedlegga til granskingsrapporten er til internt bruk, og derfor ikkje skal vere tilgjengeleg for offentlegheita. Advokat Jon Christian Elden meiner departementet held viktig informasjon tilbake:
- Det er uforståeleg at departementet legg tausheit over grunnlaget for ein rapport som kastar lys over norgeshistoria sitt verste justismord, og som gjev kraftig kritikk av myndigheitene. Det seier Elden til Aftenposten. (...)

- Partiskhet - pasientskadesaker

"Dømt av sine likemenn"
PER EGIL HEGGE
Aftenposten 1.3.2005
La oss tenke oss at en redaktør blir tiltalt for injurier, og at han blir
frikjent og får dekket sine saksomkostninger med hjelp av to fagkyndige dommere som er hans kolleger. Rettferdig rettergang? Neppe.

DET VILLE IKKE SKJE HELLER. Sant nok kunne han bli frikjent, men ikke av kolleger uten juristutdannelse blant dommerne. Like lite ville det skje at en direktør som eventuelt var tiltalt for svindel, kunne forlange å få to direktørkolleger blant sine dommere i en lagmannsrett. (...)

Blant de fem dommerne var to fagkyndige dommere, to øyenleger som spilte en svært aktiv rolle under saken. Det er ikke for mye sagt at de gjorde en betydelig innsats for å få sin kollega frikjent. Jeg skal ikke si at jeg aldri har opplevd en skjevere rettergang; det har jeg. Men det er 35 år siden, og det var i Sovjetunionen. (...)

Subjektivt. I Borgarting-dommen heter det: «Lagmannsretten bemerker at den ikke betviler (saksøkers) subjektive opplevelse av kommunikasjonen med legene», men tilføyer at den ikke finner å kunne legge hennes fremstilling til grunn. Kort sagt: Vi hører hva du sier, men vi tror ikke det er sant. Det koster deg 210 000 kroner, pluss de 1,3 millioner du trodde du hadde fått i erstatning, pluss salæret til din egen advokat. Takk for i dag.

For 46 år siden, som 19-årig journalist, refererte jeg min første rettssak. Rettens administrator kjørte den på en slik måte, og med et så urettferdig utfall, at jeg skrev en skarp kommentar. For et par år siden, nesten 44 år senere, kom en gråhåret mann bort til meg i Oslo og spurte om jeg kjente ham igjen. Jeg måtte svare nei. Han sa et navn, og tilføyde:

– Det var jeg som var dommer i den saken på Steinkjer i 1959. Du hadde jo helt rett, du. Men hvor mye tror du en ung dommerfullmektig skjønner?

Nei, si det. Nå er ringen sluttet: For en måned siden refererte jeg min aller siste rettssak. Og jeg tror jeg vet hvor mye lagdommere skjønner. Så noe har jeg da lært på disse årene. (...)

- Partiskhet - vektere

- Vektarar slepp lettare unna
nrk.no 21.10.2008
- Vektarar slepp lettare unna i retten enn andre. Politiinspektør Bjørn Vandvik i Oslo-politiet meiner dommarar ser på vektarar som meir offisielle personar enn andre.

Det er vanskelegare å få dømt ein privat vektar for vald og maktmisbruk enn det er å få dømt andre. Det meiner politiet i Oslo. Ifølgje lova har ikkje vektarar meir rett enn andre til å bruke fysisk makt.

- Det skal litt til, seier politiinspektør Bjørn Vandvik som fører slike saker i retten.

Video: Politiet meiner vektarar slepp lettare unna

Ender med frifinnelse
-Vi skal ha gode bevis for å få det til, og vi har flere ekspempler på saker om vektervold som har endt med frifinnelse, sier han. (...)

- Partiskhet - mobbing

Mobbeofre taper i retten
aftenposten.no 24.1.2009
Elever som har fått skader på grunn av mobbing, når ikke frem i retten. Mobbeofrene har liten eller ingen sjanse til å vinne frem med krav om erstatning.

Det viser en ny undersøkelse utført av Sandra Val Flaatten, PP-rådgiver i Porsgrunn kommune og tidligere leder av den norske forskergruppen tilknyttet OECD-nettverket School Bullying and Violence.

Hun har studert syv sivile rettssaker hvor det er avsagt dommer både i tingretten og lagmannsretten det siste tiåret. Alle sakene har dreid seg om erstatningskrav knyttet til senskader som følge av mobbing. (...)

Måtte betale en million.
I tre av erstatningssakene fikk saksøker, altså mobbeofferet, medhold i tingretten. Men da sakene kom opp på nytt i lagmannsretten som følge av at saksøkte anket dommen fra tingretten, tapte mobbeofferet fullstendig. I tre tilfeller er avgjørelsene i lagmannsretten anket videre til Høyesterett, men alle ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

–Sammenligningen av de ulike domsslutningene viser med all tydelighet at det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å vinne frem med et krav om erstatning for senskade som følge av mobbing i skolen. Paradoksalt nok kan selv tilsynelatende veldokumenterte saker bli avvist i rettsvesenet. Mobbeofferet taper ikke bare det vedkommende selv mener er en sak som er riktig å få prøvd i rettssystemet. Vedkommende taper også penger. I et tilfelle måtte foreldrene til en gutt som opplevde seg mobbet, betale en million kroner i saksomkostninger, forteller Val Flaatten. (...)

Lite verd.
Et sentralt spørsmål Sandra Val Flaatten stiller er hva bevis, vitneførsel og sakkyndige vitners vurdering egentlig er verdt i en rettssal.

–Personer som har vært sakkyndig i denne type rettssaker opplever ofte at deres vurderinger i praksis er lite verd, sier hun.

–Hvilke konsekvenser får dine funn for mobbeofre?

–Både de og pårørende vil nok tenke seg ekstra godt om før de går til et sivilt søksmål. Det har jeg forståelse for, samtidig som det er beklagelig for dem det gjelder, sier Sandra Val Flaaten. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Datteren ble ikke trodd
aftenposten.no 24.1.2009
(...) Enorm ankepris.
Det var i fjor høst dommen ble avsagt, og prisen for å gå rettens vei er 240000 kroner i saksomkostninger for 21-åringen.

–Datteren vår burde kanskje ha anket, men våget ikke på grunn av de økonomiske konsekvensene det kunne få, sier Ingunn Helgås.

Datteren hennes hadde lese- og skrivevansker, og hun forteller at læreren av og til skal ha blitt irritert, banket i bordet og kjeftet på henne når hun leste eller skrev feil.

Læreren skal også ha straffet datteren ved å holde opp hennes bok i timen foran hele klassen for å vise hvordan man ikke skulle gjøre skolearbeid. (...)

- Partiskhet - tobakksindustrien (- Høyesterett dømte feil)

- Høyesterett dømte feil
forskning.no 27.8.2007
Frikjennelsen av Tiedemanns Tobak i forbindelse med søksmålet fra kreftssyke Robert Lund kan ha vært feil, mener Olav Gjelsvik. Han er professor ved det nye Center of Study of Mind in Nature (CSMN), som åpner ved Universitetet i Oslo onsdag. (...)

Handlefrihet vs. fri vilje
- Lund-saken handlet ikke om handlefrihet, men om Lunds tap av sin frie vilje i forhold til tobakk på et tidspunkt da skadevirkningene ikke var allment kjent, sier Gjelsvik.

Olav Gjelsvik, Center of Study of Mind in Nature (CSMN)
Han mener retten ikke adresserte forskjellen på handlefrihet og viljesfrihet.

- For at noen skal kunne holdes ansvarlig for sine handlinger, må vedkommende ha en reell valgmulighet. Det hadde ikke Robert Lund, sier forskeren.

Han påpeker at mens den frie vilje forutsetter evne til å reflektere over hva som er rett og galt og til å motivere til fornuftig handling, er handlefrihet en konstant mulighet som ikke krever refleksjon.

- Et barn har lite utviklet viljesfrihet, men handlefriheten er reell. Likevel holdes ikke barnet ansvarlig for sine handlinger, fordi det mangler evne til å foreta rasjonelle valg, forklarer professoren.

- Avhengighet av nikotin eller andre rusmidler reduserer evnen til å gjøre rasjonelle valg i forhold til slike substanser.

- Robert Lund visste at han burde slutte å røyke, men greide ikke å motivere seg til å velge det eneste rette. Han døde i 2000, før saken var avgjort. (...)

(Anm: The Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN).)

- Over halvparten av de spurte mener norske domsstoler forskjellsbehandler

Over halvparten av de spurte mener norske domsstoler forskjellsbehandler
nettavisen.no 3.5.2007
Kravet om likhet for loven er ikke holdt i hevd, ifølge de spurte i en fersk undersøkelse. (...)

Det er personer over 50 år som er mest skeptiske til at domstolene behandler alle på samme måte. 57 prosent av dem er uenige i at utdanning, yrke og samfunnsposisjon ikke virker inn på hvordan folk blir dømt.

Folk uten høyere utdanning er også mer skeptiske til om domstolene ser bort fra bakgrunnen til den som dømmes. (...)

Tror ikke alle dømmes likt
bt.no 3.5.2007
Mer enn halvparten av de spurte i en ny undersøkelse tror ikke alle blir dømt likt i norske domstoler. (...)

En undersøkelse utført av Sentio research for Bergens Tidende (BT), avdekker at det er en utbredt holdning blant nordmenn at norske domstoler ikke behandler alle likt.

Hele 52,2 prosent mener vi blir dømt avhengig av utdanning, yrke eller posisjon i samfunnet.

– Hvis folk i stor grad opplever dommene som vilkårlige og som utslag av sympati eller antipati for visse samfunnsgupper, kan det være et problem. Tilliten til domstolenes avgjørelser er en viktig del av rettens legitimitet i samfunnet, sier førsteamanuensis i rettsfilosofi, Synne Sæther Mæhle ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen til BT. (...)

Domstolene i samfunnet
regjeringen.no (25.1.2009)
NOU 1999: 19
(...) Uavhengighetshensynet (punkt 5.4) bygger på at domstolenes dømmende funksjon er en sentral funksjon i samfunnet, som ikke kan fylles uten at domstolene har en betydelig uavhengighet i flere retninger. Rettsstaten legger begrensninger på demokratiet: I et konstitusjonelt demokrati vil folkets suverenitet være undergitt visse begrensninger fastsatt i konstitusjonen, og det vil normalt være domstolene som kontrollerer og håndhever slike begrensninger. F eks skal ingen lov gis tilbakevirkende kraft (Grunnloven § 97). Stortinget er avskåret fra å gi lover som krenker slike rettigheter - uansett hvor få personer som rammes. Domstolene har rett og plikt til å sette til side en lov i en konkret sak dersom loven er i strid med slike begrensninger. Hvis domstolene skal kunne overprøve lovers forhold til Grunnloven, er domstolenes dømmende uavhengighet overfor Stortinget et sentralt spørsmål. (...)

- Dommere og sakkyndige (- Bevisvurdering, pedagogikk og vitenskap)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

Torgersen-saken – igjen
Gunnar Nerdrum - høyesterettsadvokat, Tromsø
aftenposten.no 14.7.2013
Advokat Jan Tennøe hadde 3. juli et innlegg om Torgersen-saken i Aftenpostens nettavis. Nøkternt og oversiktlig påviste han at de avgjørende bevis for domfellelse den gang ikke er holdbare etter det vi vet i dag. Han pekte også på de mange indisier som bekrefter Fasting Torgersens uskyld.

Redegjørelsen er overbevisende. For meg er det ubegripelig at noen, som har satt seg inn i saken, i dag kan mene at domfellelsen i 1958 var riktig.

Saken må gjenåpnes. Det er Riksadvokaten som har nøkkelen. (…)

Rettsprosessen gjennom 55 år: Kampen for Torgersen fortsetter
aftenposten.no 14.7.2013
Jan Tennøe prosessfullmektig for Fredrik Fasting Torgersen
«Les dette og bli overbevist om at Fredrik Fasting Torgersen er utsatt for justismord», skriver hans prosessfullmektig i denne omfattende gjennomgangen av saken.

Avgjørelsen av skyldspørsmålet i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen må ha blitt basert på tre spor mot ham, kalt de tre tekniske bevisene. Årsaken er at andre bevis av betydning ikke forelå. Disse tre bevisene ga en overveldende sikkerhet. Sikkerheten bygget utelukkende på naturvitenskapelige forklaringer fra sju sakkyndige.

Dagens naturvitenskap har fullstendig underkjent disse sakkyndige forklaringene. På Torgersens side er vi av den oppfatning at denne underkjennelsen medfører at de tre bevisene har mistet sin verdi. Påtalemyndigheten påstår at disse tre bevisene til tross for underkjennelsen fortsatt må betraktes som like sikre som det som ble lagt til grunn i 1958.

Påtalemyndigheten påstår videre at selv om de tre bevisene har mistet hele sin verdi, så medfører resten av bevisene at man likevel har tilstrekkelig sikkerhet for at Torgersen er gjerningsmannen.

På Torgersens side er vi av den oppfatning at det er klart at slike bevis ikke finnes. Dessuten er vi av den oppfatning at disse øvrige bevisene gir stor sikkerhet for at Torgersen er uskyldig. Nedenfor skal jeg derfor se på hvilken sikkerhet de tre tekniske bevisene ga i 1958, hvilken verdi de har i dag og hva som følger av sakens øvrige bevis. (…)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye opplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Sandberg får kritikk av komitékolleger
aftenposten.no 25.4.2011
Per Sandberg for kritikk for å bryte en konstitusjonell tradisjon når han uttaler seg i drapssaken mot Fasting Torgersen.

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Høyres André Oktay Dahl om komitéleder Per Sandbergs støtte til Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Høyres André Oktay Dahl mener også at Sandberg går for langt. (...)

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Dahl, som mener det bør være første punkt for en justispolitiker å ikke blande seg inn i saker som hører til i rettsvesenet.

- Det kan bli store konsekvenser dersom gjenopptakelseskomisjonen diskrediteres og mister autoritet, sier Dahl. (...)

Her er bevisene
aftenposten.no 25.4.2011
Slik vurderer gjenopptakelseskommisjonen og Per Sandberg de viktigste bevisene i saken.

Les også: -Grov urett mot Fasting Torgersen

Tannbittbeviset
I dommen slås det fast at et bitt i offerets bryst er påført av Torgersen. Nye sakkyndige avviser dette.
Kommisjonens vurdering i 2010 (s. 161): «Det er ikke grunnlag for å hevde at denne alene ble tillagt spesielt stor vekt i 1958.»
Per Sandberg: Her synser og tror kommisjonen. Selvsagt var beviset av stor betydning. Det fremgår klart av aktors prosedyre og oppsummering. Det er heller ikke i dag mulig å argumentere med at Torgersen var biteren, slik kommisjonen gjør. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

- Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. (- Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like.) (- Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst.)

(Anm: Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. — Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger. Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. (…) Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune. Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (aftenposten.no 7.1.2011).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Rettssikkerhet og fordommer
PER BRANDTZÆG - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
aftenposten.no 3.12.2010
Olaf Vethe hevder i Aftenposten 24. november at kronikken «Torgersen og håpet» er «tendensiøs og manipulerende». Vi ti forskere som har etterprøvd bevisene blir omtalt som «eksperter» i anførsel, til tross for relevant ekspertise. Fire av oss ble oppnevnt som nye sakkyndige av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Men da vi regnes som «Torgersens støttegruppe», mener Vethe at vi mangler troverdighet. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening - GUNNAR NERDRUM, høyesterettsadvokat - Thorvald Steen, forfatter
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

- Den skyldige i Torgersen-saken er dømt
dagbladet.no 1.5.2009
Kjell Granly måtte dra jusprofessor Ståle Eskeland for retten, etter beskyldninger om incest og drap. (...)

- Granly-saken absurd
- Denne dommen gjør ingenting fra eller til for Torgersen-saken, sier Ståle Eskeland til Dagbladet.

Han sier han bare har gitt et begrunnet tips til gjenopptakelseskommisjonen - noe alle borgere har rett til.

- Det er ikke jeg som har offentliggjort informasjonen om Granly, det er det kommisjonen som har gjort, sier Eskeland. Han påpeker at det samtidig ikke var Granly som ba om bistandsadvokat, men kommisjonen som oppnevnte det for ham.

Eskeland anser seg som ferdig med Granly-saken.

- Granly-saken er fullstendig absurd. Jeg kan ikke bruke livet mitt på denne delen av saken. Jeg har aldri hatt noe ønske om å skade Granly. (...)

Eskeland anker ikke i ærekrenkelsessaken
dagbladet.no 15.5.2009
Men jusprofessoren mener fortsatt at dommen er feil. (...)

- En anke vil innebære en avsporing i forhold til det langt viktigere arbeidet for å få gjenopptatt Torgersen-saken og på den måten bidra til å få rettet opp den alvorlige metodefeilen i rettssystemet. Derfor vil tingrettens dom ikke bli anket, selv om det er en belastning for meg personlig at den blir stående, sier Eskeland til Aftenposten.no. (...)

Jusprofessor ærekrenket?
ERIK VIERVOLL, Stabekk
aftenposten.no 8.4.2009
Jusprofessor Ståle Eskeland er dømt for ærekrenkelser. Han valgte et dårlig eksempel på alternative drapsteorier, og formulerte det endog klosset, i et notat til Gjenopptakelseskommisjonen. Det var aldri ment for offentliggjørelse. Er det noen der som vil Ståle Eskeland vondt? Meg bekjent bedriver mannen en selvutslettende virksomhet for å avdekke nok et justismord i norsk rettshistorie. Det er fali’, det! (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Fasting Torgersen tapte i retten
nrk.no 20.6.2008
Oslo tingrett avviser å behandle habilitetsspørsmålet i Fasting Torgersen-saken.

Oslo tingrett avviser Fasting Torgersens søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

Fredrik Fasting Torgersen dømmes også til å betale sakskostnadene til kommisjonen med 25.000 kroner. (...)

Dommere og sakkyndige
Aftenposten 13.7.2005
SKYLD OG USKYLD i retten blir påvirket og ofte avgjort av de sakkyndige eksperters bevisvurderinger. Problemet er at jurister aldri har hatt opplæring i å vurdere beviser. Det bør de bli bedre til, skriver artikkelforfatteren.

PROFESJONSINTERESSER. Aftenposten har i den senere tid satt søkelyset på de sakkyndiges rolle i retten. Per Egil Hegge har i flere artikler fremhevet at de sakkyndige ivaretar egne så vel som profesjonens interesser. Professor Per Brandtzæg pekte i en kronikk den 27. mai på at dommernes vurdering av bevisene i Torgersen-saken ble foretatt på grunnlag av sakkyndige undersøkelser som ikke holdt vitenskapelige mål. Et synspunkt som den 25. mai ble imøtegått i et innlegg av tannlege Stein Brox Nilsen. I Dagbladet 9. mai fortalte professor Tore Sanner at han i egenskap av sakkyndig følte seg misforstått av Høyesterett. (...)

Opprør fra advokater eller dommere?
Aftenposten 19.7.2005
Dommerholdninger. Trondheim tingretts nestleder Tor Langbach synliggjør med sitt utfall i Aftenposten 12. juli at advokat Sigurd Klomsæt hadde et poeng med sin artikkel med kritikk av dommerholdninger. Forsøket på å nøytralisere kritikken med sarkasme fordi den «bare» kom fra Klomsæt, viser at det alvorlige spørsmålet Klomsæt reiser om norske dommeres forhold til rettssikkerhet ikke har nådd inn. (...)

Uklart "opprør" mot dommerne
Aftenposten 12.7.2005
FOR Å MALE DETTE BILDET med noen sterke og dypt urettferdige farger: En del av dagens forsvarere er unge mennesker med høy PR-faktor, men pinlig liten erfaring. Systemkritikk fra slike advokater oppleves lett som heller patetisk. (...)

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Reelt, naturlig og uforklarlig

Djevelens advokat i Snåsa
Per Brandtzæg Professor, Rikshospitalet - Jo C. Bruusgaard Forsker, UiO -
Kristian Gundersen Professor, UiO
morgenbladet.no 13.2.2009
(...) Vi gikk inn i debatten om «Snåsamannen» i Morgenbladet 19. desember med et ønske om at domstolene må bli mer vitenskapelige. PhD-student Elisabeth Lund har 30. januar et innlegg hvor hun synes å mene at domstolers bevisvurdering har mye å tilføre vitenskapen: «Kanskje domstolen egner seg bedre fordi den er bedre enn vitenskapen til å bedømme begivenheter som er unike og ikke-repeterbare?» Hun foreslår at vi «må ha en særdomstol hvis medlemmer er godt vant med å bedømme unikt betingede begivenheter».

Forslaget er ikke nytt. Den katolske kirke har siden 1587 brukt nettopp en slik «særdomstol» for å vurdere mirakler med det berømte advocatus diaboli-embetet i skeptikerrollen. Det kan råde ulike oppfatninger om hvor vellykket denne domstolen har vært. Embetet ble for øvrig avskaffet i 1983, og antallet helgenkåringer har økt dramatisk.

En annen variant som muligens også er i tråd med Lunds forslag, er administrert av James Randi Educational Foundation. Hit kan den som mener å ha overnaturlige evner henvende seg for å få det dokumentert. Testprotokollen blir forhandlet frem med stiftelsens erfarne medarbeidere. Selv om mer enn tusen individer har meldt seg, og belønningen er på én million dollar, er det ikke dokumentert slike evner. (...)

Reelt, naturlig og uforklarlig
Elisabet Lund - PhD-student ved University College London (UCL)/Department of Statistical Science, med en avhandling om bevisbegrepet og bevisprosedyrer i domstol og i vitenskap
morgenbladet.no 30.1.2009
(...) Ingar Sletten Kolloens biografi om Joralf Gjerstad og hans evner har medført en forvirrende debatt om bevisførsel, ontologisk status og reduksjonistisk vitenskap. I Morgenbladet 9. januar 2009 påstår Cato Schiøtz at Gjerstads evner er reelle og naturlige, men ikke forklarbare via naturvitenskapelige prinsipper og begreper, han påstår ikke at de er overnaturlige. Så hevder han at domstolens bevisvurdering er bedre egnet enn vitenskapens til å yte rettferdighet overfor en virkelighet som naturvitenskapen ikke kan forklare og registrere.

Men er det bevisvurderingen i seg selv som er problemet når man skal vurdere påstanden om Gjerstads evner? Bevisvurderingens logiske struktur og krav er fundamentalt de samme i domstol og naturvitenskap. Uskyldspresumpsjonen og nullhypotesepresumpsjonen er uttrykk for samme ideal: Å beskytte mot feilslutninger når påstanden ikke kan bevise med full sikkerhet. Før bevisene introduseres antar vi at motsatsen er sann inntil det motsatte er tilstrekkelig bevist. Så krever vi at bevisførselen må være internt logisk konsistent. Intern logisk konsistens gjelder bare hvis: (a) informasjonen i beviset er pålitelig (ekte og sannferdig) og relevant (informasjonen i beviset må på en nødvendig måte være knyttet til påstanden); og (b) sannsynligheten for påstanden tolkes i kontrast til sannsynligheten for motsatsen. Både domstol og vitenskap, i kraft av å være lov- og kunnskapsforvaltere i samfunnet, søker å unngå det André Bjerke beskrev som «humbugmakernes glitrende tivoli». Den beste måten, mener vi, er å forplikte seg til idealet i uskyldspresumpsjonen og kreve bevisførsel i tråd med de logiske standarden om intern logisk konsistens. Det er altså ikke bevisførselen som skiller domstolen fra vitenskapen.

Kanskje domstolen egner seg bedre fordi den er bedre enn vitenskapen til å bedømme begivenheter som er unike og ikke-repeterbare? Det er mulig. Vitenskapen befatter seg primært med begivenheter med like betingelser for en større gruppe av individer. Men den må og kan av og til befatte seg med unike og ikke-repeterbare begivenheter. Domstolen befatter seg primært med unike begivenheter, men må og kan av og til bedømme begivenheter med like betingelser for en gruppe av individer. Grad av betinging utgjør altså heller ikke noe prinsipielt skille mellom domstol og vitenskap. Men domstolen kan være bedre til å bedømme unike begivenheter fordi det er slike den oftest befatter seg med. (...)

- Dommere og mediene

Dommerne møter mediene
Aftenposten 28.4.2005
MOTPOLER: Denne uken har dommere fra hele Europa sittet i Krakow og sukket over hvor dumme journalister er. (...)

Men samtidig som dommere ofte opplever mediene som frustrerende, er de programforpliktet til å være dypt engasjert i ytringsfrihet, publikums rett til informasjon og generell åpenhet om rettsavgjørelser. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, som i dommerstandens festtaler flagges og hylles langt inn i det kjedsommelige. Dilemmaet er at man ved å forfekte disse høyverdige idealene, er nødt til å forholde seg til mediene. Domstolenes menn og kvinner har taushet som ryggmargsrefleks, men får ikke oppfylt prinsippene uten bistand fra journalistene.

Intellectual Property Owners Association (IPO)

Intellectual Property Owners Association (IPO), established in 1972, is a trade association for owners of patents, trademarks, copyrights and trade secrets. IPO is the only association in the U.S. that serves all intellectual property owners in all industries and all fields of technology. (...)

- Hvor stor tvil skal til?

Hvor stor tvil skal til?
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 30.1.2007
TERSKEL. Er det for lett å bli dømt skyldig i norsk rettsvesen? Er terskelen for rimelig tvil for høy? Bør den senkes, med den følge at flere skyldige går fri, mens flere uskyldige slipper å bli dømt? (...)

- IPO-konferanse for dommere vedrørende patenter

Past Week’s Daily News™
TUESDAY, OCTOBER 18, 2005, 9:45 a.m.

SCHOLARSHIPS AVAILABLE TO ATTEND INTERNATIONAL JUDGES CONFERENCE -- A limited number of scholarships are still available for students (fee waived) and full-time professors (reduced fee) to attend the International Judges Conference on Intellectual Property Law in Washington, DC from October 24 to 26. The conference is hosted by the IPO Education Foundation. For conference information call IPO at 202/466-2396 or visit www.ipo.org/IJC. (...)

- Dommerlønninger

SKATTELISTENE:
Høyesterettsdommeren falt 84 prosent i lønn
tv2nyhetene.no 23.10.2011
Wilhelm Matheson kuttet lønnen med 84 prosent da han gikk fra kremjobb i et av Norges største advokatfirmaer til Høyesterett.

De fire største norske advokatfirmaene i Norge gjør seg på ingen måte bemerket i tabloidspaltene. Likevel er det disse som utbetaler de feteste lønningene til partnerne i selskapene.

De Oslo-baserte advokatfirmaene Wiersholm, BA-HR, Wikborg Rein og Thommessen forsvarer ikke bankranere, men konsentrerer seg heller om forretningsjussen på vegne av Norges største selskaper. (...)

Nederst på siden ser du oversikten over dommere i Høyesterett, partnere i de fire første advokatfirmaene og andre norske kjendisadvokater!

Samtidig sitter Norges best betalte jurister i det offentlige i Høyesterett i Regjeringskvartalet i Oslo – og tjener småpenger sammenlignet med dette. Mens Høyesterettsjustitiarius i fjor tjente 1.578.500 kroner, fikk de øvrige dommerne 1.361.200 kroner. Etter 1. oktober ble lønnen for justitiarius økt til 1.650.000 kroner og til 1.423.000 kroner for resten av dommerkollegiet. (...)

Da Wilhelm Matheson ble tilsatt som Høyesterettsdommer i slutten av 2009, kom han fra en stilling som partner i Wiersholm. I 2009 stod han oppført med en inntekt på 11.105.906 kroner. Ett år senere er fasiten at han bare tjener 1.766.931 – altså en sjettedel av hva han hadde før!

– Det er overveiet og funnet i orden. Jeg har tjent mine penger i livet, sa Matheson til Dagens Næringsliv for et par år siden.

I et intervju med Advokatbladet i 2009 utdypet han dette:

– Hehe, etter den uttalelsen kom det en kollega bort til meg og sa at hvis det var på den måten kunne han kanskje få noen penger. Nei, dommerlønnen er ok. Har man lyst på jobben, så er den lønnen ikke noe problem. Jeg gikk noen runder med meg selv og fant at den betydelige nedgangen i lønn ikke måtte hindre meg i å forsøke noe jeg hadde lyst til. I det lyset ble det ikke viktig å tjene alle millionene. Slike millioner kommer da heller ikke gratis, sa han. (...)

Vil gi mer lønn til Høyesterett
aftenposten.no 12.2.2006
Altfor få søkte de to ledige jobbene i Høyesterett, mener justisministeren. Nå vil han øke lønnen, som i dag vaker like under millionen. (...)

For få.
En forretningsadvokat med høyesterettsdommerkvaliteter vil ofte tjene mellom tre og fem millioner i året som partner i et advokatfirma. Noen tjener også atskillig mer.

- Jeg er bekymret for at vi har så få søkere, og jeg ønsker derfor å reise en debatt om dette, sier Storberget, som selv hever statsrådslønn på 873 000 kroner i året. Dette er fastsatt av Stortingets lønnskommisjon.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei ønsker ikke å stå i spissen for en lønnskamp, men legger samtidig ikke skjul på at han deler Storbergets synspunkter.

- Høyesterettsdommernes lønn bør være slik at man kan rekruttere bredt.

amtidig vil jeg si at det er helt uaktuelt og heller ikke ønskelig å lønne høyesterettsdommere på nivå med de beste forretningsadvokatene. Men lønn har også en signaleffekt om hvordan man verdsetter Høyesterett og dommernes arbeid. En skikkelig avlønning vil over tid ha noe å si for stillingens prestisje, sier Schei.

Hverken Schei eller Storberget vil svare på spørsmål om hvilket lønnsnivå de ser for seg.

Tidligere hadde dommere, også i Høyesterett, store muligheter til å tjene ekstra på biverv, som styremedlemskap, voldgiftsoppdrag og lignende. Dette har man i de senere årene strammet kraftig inn, og dommernes reelle lønnsvekst har derfor for mange vært dårlig de ti siste årene.

Dommere i Høyesterett får ingen former for overtidsbetaling eller andre tillegg. Samtidig har arbeidsbelastningen tiltatt de siste årene, ettersom antall saker har vært i vekst. (...)

- Er Høyesterett statsvennlig? (- Ansettelser av høyesterettsdommere)

Lukkes Høyesterett?
Inge Lorange Backer - professor dr. jur.Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.3.2014
Når det nå er utlyst to dommerembeter i Høyesterett, skal det bli mulig for søkere å reservere seg mot offentlighet. Det er forbausende at høyesterettsjustitiarius Tore Schei og advokat Jon Wessel-Aas, som begge er sterke talsmenn for åpenhet, går god for dette. (...)

God sammensetning
TORE SCHEI- høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 6.10.2009
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei kommenterer i denne kronikken påstandene til professor Gunnar Grendstad som ble gjengitt i Aftenposten 1. oktober.

Høyesteretts dommere er rekruttert blant de beste juristene. (...)

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (...)

Ny rett – ny juss?
Gudleiv Forr
dagbladet.no 13.9.2008
Tre nye dommere skal nå utnevnes til Høyesterett. Men det foregår ingen offentlig debatt om hva slags dommere landet trenger, skriver Gudleiv Forr. (...)

Utvelgelsesprosessen for dommere i Norge er fortsatt nokså lukket. Vi vet lite om hva som skjer i innstillingsrådet der også justitiarius møter. Vi vet enda mindre om hva som skjer mellom justitiarius og justisminister i prosessen. Og vi hører sjelden fra retten selv som også har anledning til å ytre seg. Da blir det heller ingen offentlig debatt om kandidatene. Slik bevares forestillingen om den ideelle dommer som en person som ikke synes, men som er lovens og ikke de andre statsmakters lojale tjener. (...)

Høyesterett i fare
aftenposten.no 11.11.2006
For første gang utlyses dommerembete til Høyesterett for annen gang. Det er bekymringsfullt at det er et problem å få søkere til vår høyeste domstol.

For folk flest er kanskje Høyesterett en litt fjern institusjon som ikke er gjenstand for særlig debatt, selv om domstolen utvilsomt må sies å være en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. (...)

Høyesterett må ha de beste
aftenposten.no 21.2.2006
MANGELEN PÅ KVINNE. Den største mangel ved Høyesterett i dag er den store overvekten av menn. Bare seks av nitten dommere er kvinner. Det er nedslående at det til de to embedene som nå er ledige, bare er én kvinnelig søker. Hvorfor søker ikke flere høykvalifiserte kvinner? spør Tore Schei i debatten om Høyesteretts situasjon. (...)

De aller beste.
Dette gir den grunnleggende premiss for valg av dommere i Høyesterett. Det må utnevnes dommere som faglig sett er av de aller beste, og bare dommere som holder et slikt nivå. Høyesteretts arbeidsmengde og kravet til rask saksavvikling krever også en betydelig vilje og evne til å arbeide raskt og sikkert.

Dersom man firer på dette kravet til faglig kompetanse, vil det raskt gjenspeiles i våre avgjørelser, med negative konsekvenser i forhold til de oppgaver Høyesterett har som presedensdomstol og med tap av tillit Høyesterett er helt avhengig av. (...)

Offentlig høring.
Det man kan spørre om - som flere har gjort - er om det i tillegg til et søknadssystem bør være en offentlig høring av aktuelle kandidater, for eksempel for en av Stortingets komiteer. Det ligger den riktige tanke bak et slikt forslag at ikke minst Høyesterett treffer mange avgjørelser hvor det er innslag av skjønn hvor også personlige verdioppfatninger kan komme inn, og at det da er av interesse å få klarlagt slike oppfatninger.

Men slike høringer vil åpenbart også ha sine omkostningssider, og hva vil man få ut av dem? De senatshøringer som foretas i USA etter dommernominasjoner, gir i seg selv sjelden særlig mye informasjon. Det vi også risikerer, er at høringer med etterfølgende innstilling fra komiteen vil gi grunnlag for utnevnelser eller innstillinger etter partipolitiske linjer.
Om et inntrykk av partipolitiske skillelinjer i Høyesterett skulle få innpass, vil det være uheldig for den tillit og uavhengighet Høyesterett må ha.

Tyngde og bredde.
Det er en viktig debatt om rekruttering og sammensetning av Høyesterett som justisminister Storberget har engasjert seg i. Det er også gledelig at nettopp han, som er den nærmeste til å legge til rette for at man får den tyngde og bredde i rekrutteringen som er ønskelig, tar opp dette. Vi i Høyesterett er spente på den fornyelse som vil skje i årene som kommer.
Brukerne av Høyesterett og samfunnet ellers bør også være det. (...)

Norske dommere lønnes godt
Av tingrettsdommer John I. Henriksen
aftenposten.no 18.2.2006
Rekruttering til Høyesterett. I en artikkel og i intervjuuttalelser i Aftenposten 12. februar gikk justisminister Knut Storberget inn for heving av lønnsnivået for høyesterettsdommere som i dag er tett oppunder en million kroner pr. år. Formålet er å stimulere rekrutteringen til Høyesterett.

Etter mitt skjønn lønnes norske dommere i dag rimelig godt. Det gjelder så vel dommere i underinstansene hvor jeg selv gjør tjeneste, som dommerne i Høyesterett. Man kan riktignok sammenligne alt med alt og "bevise" hva det skal være av påståtte urimeligheter. Selv finner jeg det eksempelvis vettløst at enkelte ledere i fristilte statsforetagender i liberaliseringens navn er tildelt lønninger som for eksempel overstiger en høyesterettsdommers. Slikt tøv bør reverseres, men det må skje ved andre grep enn økning i andre enden. (...)

Fremtidens Høyesterett
Av justisminister Knut Storberget (a)
aftenposten.no 13.2.2006
Generasjonsskifte. I USA er frontene steile når nye dommere for høyesterett skal utnevnes. Vi så det for få uker siden, da de demokratiske senatorene John Kerry og Ted Kennedy varslet en maratondebatt som et siste forsøk på å stanse utnevnelsen av Samuel A. Alito jr. Senatorene begrunnet bruken av filibustertaktikk med frykten for et "ideologisk kupp" i høyesterett. De mente en godkjennelse av president George Bushs foretrukne kandidat ville sette et halvt århundres fremskritt for grunnleggende rettigheter i fare. Alito ble utnevnt. Om demokratenes frykt var berettiget, vil tiden vise.

I Norges høyesterett står vi overfor et generasjonsskifte. Det skal om kort tid ansettes to nye dommere. I løpet av de neste årene står Høyesterett overfor en utskiftning av nær halvparten av de 19 dommerembedene. Jeg ønsker ikke en politisk prosess lik den en har i USA. Men jeg ønsker meg større diskusjon omkring dommerutnevnelser, med utgangspunkt i spørsmålet: Hvilke kvalifikasjoner bør en høyesterettsdommer inneha?

I motsetning til i USA, går det ikke politikk i utnevnelse av dommere her hjemme. Det er innstillingsrådet for dommere som innstiller på bakgrunn av søknader, og Regjeringen avgjør ansettelsen. Stortinget har ingen formell rolle i ansettelsen. Hittil har ikke dommerutnevnelser vært gjenstand for særlig oppmerksomhet.

Selvstendige statsorganer.
Høyesterett dømmer i siste instans. Domstolene er selvstendige og uavhengige statsorganer, og omtales som "den tredje statsmakt". Grunnloven av 1814 bygger på det prinsipp at makten skal fordeles mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt, og ser for seg en maktbalanse mellom de tre. Hvordan denne makten fordeles i vår tid, er temaet for Makt- og demokratiutredningen. Rettsliggjøring er et sentralt tema i dens sluttrapport, som kom i 2003. Her pekes det på at sosiale og kulturelle ønskemål i økende grad formuleres som rettskrav. Stadig flere områder og detaljer i samfunnslivet blir regulert gjennom lover og direktiver.

Domstolene og andre rettslige organer øker sin beslutningskompetanse på bekostning av politikk og forvaltning. Rettsliggjøring innebærer at rettsorganene får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet, og at skillet mellom lovgivning og lovanvendelse blir visket ut. Det norske rettsvesenet er også preget av en omfattende internasjonalisering, der EUs regelverk og internasjonale konvensjoner gjøres bindende for norsk lov. I et slikt perspektiv blir Høyesteretts rolle viktigere.

Garanti.
Høyesterett nyter stor tillit i befolkningen. Domstolene, og da særlig Høyesterett, er av de viktigste garantier for rettssikkerhet i samfunnet. Det er domstolene som anvender det lovverk Stortinget gir oss. Dets dommer og kjennelser har derfor stor betydning for enkeltmennesker, og også for samfunnsutviklingen. Hvilke referanser og erfaringer den enkelte dommer innehar, vil kunne prege dens avgjørelser, selv om en dømmer etter lover foreslått av regjeringen og vedtatt av stortinget. (...)

- Høyesterett støtter Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Balansert av Høyesterett
Av advokat dr. juris Bjørn Stordrange og advokatfullmektig Lars Jacob Hiim
aftenposten.no 27.4.2006
Dessverre har omtalen av dommen i ettertid skapt et overdrevent inntrykk av at dommen svekker forbrukernes rettigheter. Det er blitt fremstilt som at forbrukere ikke lenger har krav på å få byttet til en ny gjenstand dersom det er feil på den. Det er helt feil.

Hovedregelen er fortsatt at forbrukere kan velge om de vil ha reparasjon av gjenstanden eller en ny. Men man kan ikke kreve en ny dersom varen blir like god som ny når den blir reparert, og dersom det blir mange ganger dyrere å omlevere. Høyesterett har fortjenestefullt lagt vekt på både miljøhensyn og samfunnsøkonomi for å hindre at dette fører til helt urimelige resultater. Dette gir forutsigbarhet både for næringsdrivende og forbrukere. (...)

Retten på hælen
forbruker.no 17.2.2006
Forbrukere har ikke rett til en ny vare hvis den går i stykker, bare krav på at varen repareres, skal man tro gårsdagens dom om et par støvletter fra Høyesterett.

Knepent. Bak anken til Høyesterett sto både butikken og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Flertallet i Høyesterett mente at det å gi kvinnen nye støvletter bl.a. ville åpne for en "bruk og kast"-ordning, som det generelt kan være grunn til å ta avstand fra. Mindretallet mente bl.a. at de knapt 400 kronene som er forskjellen mellom hva nye støvletter og reparasjon koster for selgeren, vanskelig kan betegnes som en "urimelig kostnad" for en selger som har levert en mangelfull vare, og som uansett ville gå med overskudd, selv etter anskaffelse av to par støvletter til innkjøpspris.
- Høyesteretts mindretall støttet vårt syn på saken. Det oppleves som litt tilfeldig at det endte med knepent tap og ikke seier, sier Lange. (...)

- Bierverv

Dommerindgreb truer voldgiftssystem
berlingske.dk 29.1.2006
Erhvervslivets største organisationer råber vagt i gevær over for et indgreb mod dommernes omstridte bijobberi. Et loft over dommernes bijob vil smadre virksomhedernes og de faglige organisationers nuværende mulighed for at afgøre tvister uden for retssalene.

Et kommende indgreb over for dommernes lukrative bijobberi truer med at trække gulvtæppet væk under det mere end 100 år gamle system med faglige og private voldgifter i dansk erhvervsliv. (...)

Forsvarer dommerne
dn.no 11.11.2005
Lagdommer Ellen Mo mener Høyesterett går for langt i å begrense hva dommere kan gjøre utenom jobb.

Lagdommer Ellen Mo i Borgarting lagmannsrett er prinsipielt uenig med høyesterettsjustitiarius Tore Schei, som i gårsdagens DN tok et oppgjør med dommere som gjør for mye på si.

- Jeg har alltid sett det som et samfunnsansvar at dommere påtar seg oppgaver utenom domstolene. Det finnes mange oppgaver som dommere er spesielt egnet til å ta på seg, ut ifra sin uavhengighet og trening med å se saker fra mange sider. Vi har også hatt et renomm som hederlige og ubestikkelige, sier Ellen Mo.

Hun er en av landets lagdommere med bredest og størst erfaring fra mange sider av næringsliv og offentlighet. Lagdommeren var statssekretær i Finansdepartementet under den forrige Ap-regjeringen, hun var i mange år styreleder i Statens Bankinvesteringsfond, har vært nestleder i Statoil-styret, var leder av granskningskommisjonen for Storebrands kjøp av Skandia-aksjer, har sittet i Børsklagenemnda og i Klagenemnden for oljeskatt, og vært leder av Rikslønnsnemnda. Blant annet. Som dommer i Borgarting har hun nå kun ett verv, som leder av Tariffnemnda.

I gårsdagens DN tok høyesterettsjustitiarius Tore Schei til orde for at dommere må være svært restriktive med hva de påtar seg utenom jobb. Han mener enkelte har for mange og for krevende oppgaver ved siden av domstolen. (...)

- Åpenhet

Vil ha offentlighetsutvalg
tv2.no 1.4.2006
Riksadvokaten mener regjeringen bør oppnevne et utvalg for å gjennomgå muligheten for mer offentlighet i rettspleien.

Det kom frem under en debatt med representanter for Dagbladet under Skup-seminaret i Tønsberg lørdag.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttalte at regjeringen bør oppnevne et utvalg som skal gjennomgå muligheten for mer offentlighet.

- Dette initiativet bør komme fra pressen selv og riksadvokaten vil ønske en slik utredning velkommen, sa Busch.

Han mente det svenske systemet med full offentlighet av forundersøkelsen fungerer godt i Sverige.

- Det norske offentlighetsprinsippet er bygget på en holdning og en kultur preget av lukkethet. (...)

- Kompetanse, konsentrasjon og atferd

Hegnars dumme dommertabbe
na24.no 11.9.2006
(...) På trykk i avisen sto det: «Årets dummeste: Tingrettsdommer Tojus Gard mener at kjøpere av borettslagsleiligheter ikke har krav på å vite størrelsen av fellesgjelden».

Hegnar beklager i den nyeste utgaven av bladet Kapital at han beskrev dommeren som årets dummeste. (...)

Beklager sterkt
«At den tapende part i saken, som kom til orde i artikkelen, og Kapital kan være uenig med Gard i sak, gir ikke grunnlag for å skrive «Årets dummeste» i bildeteksten. Kapital beklager sterkt dette overtrampet», skriver den hardtslående redaktøren.

Torjus Gard har ikke svart på henvendelsene fra NA24 for å kommentere beklagelsen. (...)

Hegnar beklager
n24.no 11.9.2006
Redaktør Trygve Hegnar beklager i siste utgave av Kapital at en dommer ble beskrevet som "årets dummeste" i en bildetekst i magasinet. (...)

Dommerfeil sendte 26-åring i fengsel
aftenposten.no 10.2.2006
Lagmannsretten fengslet 26-åringen fordi han ikke hadde forklart seg om saken. Men dommerne tok feil.

Mannen hadde faktisk både forklart seg og svart på spørsmål i tingretten, men det oppdaget ikke de tre dommerne i Borgarting lagmannsrett. Høyesterett har derfor opphevet lagmannsrettens kjennelse.

- En ting er at en dommer kan se feil i en sak der det er flere siktede. Det skal likevel ikke skje. Men at heller ikke de to andre dommerne reagerer er et klart bevis på at de ikke har satt seg inn i saken. De hadde jo også et støtteskriv fra meg der jeg henviste til min klients forklaring, sier 26-åringens forsvarer, advokat Vidar Lind Iversen i advokatfirmaet Storrvik. (...)

Dommer sovnet i retten
vg.no 19.5.2006
Dommen i rettssaken mot den tyske mannen som er tiltalt for å ha drept Eli Synnøve Høiland i Stavanger i 2004, skulle vært klar 24. mai. Men slik blir det ikke, fordi dommeren sovnet i retten.

Dermed må advokatene holde prosedyrene på nytt.

- Jeg har aldri i min 19-årige karriere som advokat opplevd noe lignende. Hadde det vært en lekdommer som sovnet, ville det muligens ha vakt mer forståelse, men ikke en rutinert fagdommer, sier den tyske bistandsadvokaten Ralph Gruppe til Stavanger Aftenblad.

Rettssaken mot den 31 år gamle mannen som har både tysk og norsk statsborgerskap, har pågått i den tyske småbyen Verden siden 17. mai i fjor. Den søvnige dommeren har gitt saken blest i Stavanger. Sorenskriver Helge Bjørnestad i er ikke nådig mot sin tyske dommerkollega.

- Skandale! Nå blir det masse arbeid om igjen for retten. Men det sikrer at det ikke skjer noe urett, og at forhåpentligvis alle er våkne, sier han.

Dommen vil være klar senest 30 dager etter at prosedyreomgang nummer to er over. Aktoratet har lagt ned påstand om fengsel i 12 år og åtte måneder. (...)

- Domstolenes visjonsprosjekt

Domstolene trenger visjoner
Knut Sæther Direktør i Domstol- administrasjonen Nils Erik Lie Borgarting Lagmannsrett
dagbladet.no 9.11.2006
DOMSTOLENE: I Dagbladet 30. oktober harselerer avisens kommentator med domstolenes visjonsprosjekt. Det er positivt med debatt, også om domstolene. Kommentaren inneholder imidlertid to viktige faktafeil; de regionale samlingene er ikke utsatt. De pågår for fullt. Og: Høyesterett er ikke mot prosjektet, men deltar på linje med landets domstoler og jordskifteretter. (...)

Domstolenes visjonsprosjekt
Nils Erik Lie Førstelagmann, Prosjektleder for visjonsprosjektet
dagbladet.no 20.10.2006
DOMSTOLENE: Dagbladet skrev om «Rettssikkerhet på akkord» den 5/10. Det er bra at det skrives om domstolenes visjonsprosjekt, men trist at prosjektet er så misforstått. Det dreier seg selvfølgelig ikke om et forsøk på å innføre næringslivstankegang i domstolene. Næringslivets språk og begrepsapparat skal næringslivet få beholde, og «store hårete mål» får andre strekke seg etter. Rettssikkerheten skal ikke settes på akkord, og rett skal fortsatt være rett. De overordnede verdier og mål for domstolenes virksomhet ligger fast, og danner basis for prosjektet. Domstolene er til for samfunnet og borgerne. Deres primæroppgaver er å sikre rettssikkerhet for individer og grupper, sørge for god og effektiv konfliktløsning og konfliktforebygging, og utøve en åpen og kvalitetsbevisst rettspleie. (...)

- Priser til Tore Sandberg

Ny pris til Tore Sandberg
vg.no 17.12.2006
Journalisten og etterforskeren Tore Sandberg ble søndag tildelt Olav Selvaag-prisen som er på 400.000 kroner. (...)

Pris til Tore Sandberg
nrk.no 3.12.2006
Han får prisen for sin innsats som journalist og etterforsker gjennom flere tiår.
Ved bruk av journalistiske metoder har Sandberg avdekket grove brudd på menneskerettighetene og overgrep mot enkeltpersoner i Norge, heter det i juryens begrunnelse. (...)

Fikk pris for kamp for uskyldig dømte
aftenposten.no 29.10.2006
Tore Sandberg har satt rettsapparatet på tiltalebenken. I går fikk han Amnestyprisen 2006 for sin intense innsats for justismordofre. (...)

Gjennom sitt utrettelige motstrømsarbeid har han maktet å tvinge det norske rettsapparatet til å erkjenne grove feil, fastslår Amnestys priskomité. (...)

Nå forventer Sandberg at rettsvesenet lærer av uretten som ble begått mot Moen og Liland. (...)

Amnesty-pris til Tore Sandberg
nrk.no 28.10.2006
Sandberg mottok prisen under Amnestys landsmøte på Lillehammer lørdag kveld.

I nominasjonskomiteens begrunnelse heter det blant annet at Sandberg har avdekket flere justismord og tvunget det norske rettsapparatet til å erkjenne flere grove feil. (...)

- Det norske rettssystemet regner seg selv som ufeilbarlig. Man må bruke uforholdsmessige mye ressurser for å få snudd saker, sier Sandberg.

Amnesty-prisen til Tore Sandberg
aftenposten.no 28.10.2006
Journalist og etterforsker Tore Sandberg får Amnestyprisen 2006. – Det var veldig uventet og jeg ble kjempeglad, sier Sandberg til NTB. (...)

- Dommere tjener penger på si

Dommere tjener penger på si
hegnar.no 30.11.2006
Mer enn 20 prosent av dommerne i Høyesterett er medlemmer av en privat voldsgiftrett. Dette er et verv som kan gi ekstrainntekter fra 100.000 kroner og oppover. - Vi har ikke noe forbud mot det, men en slik deltagelse må skje i den enkelte dommers ferie etter en forespørsel hos meg. Jeg gir tillatelse hvis oppdraget ikke er for stort, og kun ett oppdrag av gangen, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Dn.

Schei er opptatt av at private verv ikke går ut over det daglige arbeidet.

- Det er ganske mange av dommerne i Høyesterett som sier nei til slike oppdrag fordi de opplever at arbeiedt som høyesterettsdommer er krevende nok.

Voldsgift brukes i hovedsak av større aktører i arbeidslivet når en tvist oppstår. Forhandlingene og dommen er som oftest hemmelig. (...)

- Advokater och pr-konsulter sätter sig i samma båt

Advokater och pr-konsulter sätter sig i samma båt
dagensmedia.se 29.10.2008
Advokatfirman Delphi inleder ett samarbete med pr-byrån Sund Kommunikation. Samarbetet ska ge firmans klienter kommunikativt stöd i den juridiska processen.

Delphi sysslar med affärsjuridik och Rolf Kroon, jurist och ansvarig för kommunikation och lobbying på Delphi, säger att det i USA och Storbritannien har blivit allt vanligare att advokatfirmor också erbjuder kommunikationsstöd.

- Vi är relativt tidiga i Sverige men vi ser att det finns ett ökat behov också av ett kommunikationserbjudande i rättsliga tvister. Tidigare har vi använt olika ad hoc-lösningar för kommunikationen men konkretiserar nu vårt erbjudande med Sund Kommunikation, säger han.

Samarbetet består av två delar. Dels kommer Advokatbyrån Delphi och Sund Kommunikation samarbeta med befintliga kunder, men byråerna ska också arbeta tillsammans med nya uppdrag. Områden som berörs av samarbetet är krishantering, företagsaffärer, lobbying, it- och immaterialrätt, energifrågor samt kommunikation kring miljö- och CSR-frågor.

- Ett typexempel är Vin & Sprit-härvan där många företag blev inblandade. Där handlade det inte bara om en juridisk process utan många av företagen riskerade också hela sitt anseende, säger Rolf Kroon. (...)

Domstol kan være inhabil i korrupsjonssak
aftenposten.no 28.10.2008
En meddommer er allerede kjent inhabil og tirsdag kan hele straffesaken mot ni korrupsjonstiltalte i Asker og Bærum tingrett bli avbrutt etter to måneder. (...)

- En varebil med papir, eller en laptop?

En varebil med papir, eller en laptop?
advokatbladet.no 25.11.2010
– Vi har hatt en Økokrimsak med over 30 000 sider saksdokumenter fordelt på 70 ringpermer. Vi har scannet alle dokumenter i to store pdf–dokumenter på til sammen 872 MB og de bruker vi i retten.

Anders Brosveet, managing partner i Advokatfirmaet Elden, smiler fornøyd. Riktignok tar han med seg hele papirhaugen i retten som backup, men det er PC-en han bruker under saken. – Vi legger arbeid i å få fullt samsvar mellom sidetallene i PDF-en og papirversjonen som gjør at vi finner lett frem, og mye raskere enn de andre aktørene som sitter og blar i permer. Det er bare å taste inn sidetallet, så er man der, mens de andre må snu seg, finen riktig ringperm og deretter bla seg frem til riktig side.

– Vi bruker en kommersiell versjon av Acrobat, som gir muligheter til å "streke ut" hva som er dokumentert, merke viktige poenger og føye til kommentarer med ”gule lapper”. De stikker riktignok ikke ut slik som i papir, men ligger i visningsruten nederst, sier Brosveet. – Vi kunne brukt OCR (optical character recognition) lesning på hele dokumentet og fått det søkbart i fritekst, men det er så mange sider og mange av dokumentene er gamle og dårlige fakser og kopiert utallige ganger, slik at det ville måtte leses korrektur på alt sammen etter ocr–lesingen. Det blir som regel helt uoverstigelig, sier Brosveet. – Men uansett gir det svært mange fordeler. (...)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Til leserne! Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. A. NDoms utgis også i en elektronisk utgave som man finner på www.idunn.no/nd. (...) B. Høyesterettenes hjemmesider. På høyesterettenes hjemmesider finnes lenker til domstolens avgjørelser som er gratis tilgjengelige. (…) Højesterets hjemmeside finnes ved å følge lenke til Højesteret fra www.hoejesteret.dk. (…) Ved å gå til www.kko.fi og følge lenken «Prejudikat», og deretter følge lenken «Nordiska avgöranden i mål som gäller EU-rätt och mänskliga rättigheter», finner man avgjørelser i svensk språkdrakt som gjelder spørsmål om menneskerettigheter og EU/EØS-rett. Island. På Haestiretturs hjemmeside www.haestirettur.is legges en rekke av de nyeste avgjørelsene ut i fulltekst, men bare i islandsk språkdrakt. Norge. På Høyesteretts hjemmeside kan man lese en avgjørelse i fulltekst når man kjenner årstall og dato for avgjørelsen. Ved å gå til www.hoyesterett.no og følge lenken «Avgjørelser» – finner man høyesterettsavgjørelser fra 2000 og senere. Her finner man også spesialområdene Menneskerettigheter og EØS/EU. Ved å gå til www.hogstadomstolen.se og trykke på lenken «Avgöranden» finner man avgjørelser fra 2003 og senere. Her finner man også lenke til spesialområdet Europarett. Alle avgjørelser publiseres elektronisk. Nordisk Domssamling 01 / 2018 (Volum 60) Side: 1.)

- Domstolen som forsvant. (- Graver i Høyesterett.)

(Anm: Domstolen som forsvant. Graver i Høyesterett. Jusprofessor Hans Petter Graver har forsket på Høyesteretts virksomhet i årene med tysk okkupasjon. Okkupasjonstidens Høyesterett forsvant ut av historien. Jusprofessor Hans Petter Graver fant den frem igjen – og gjorde uventede funn. (dn.no 11.1.2019).)

- Dommere og advokater pågrepet for korrupsjon i Litauen.

(Anm: Dommere og advokater pågrepet for korrupsjon i Litauen. 26 personer, inkludert åtte dommere, er pågrepet i Litauen, mistenkt for å ha tatt imot omfattende bestikkelser. (aftenposten.no 20.2.2019).)

- Cullen Davis var den rikeste mannen tiltalt for drap i USA.

(Anm: Cullen Davis var den rikeste mannen tiltalt for drap i USA. To vitner hevder å ha sett millionæren Thomas Cullen Davis skyte målrettet rundt seg ved ekskonas villa. Ekskonas tolv år gamle datter og nye kjæreste døde. Men Davis ble frikjent. (dagbladet.no 29.7.2019).)

(Anm: When A Texas Oilman Stood Trial For Murder. Dark Capital is a series that explores the intersection of business, wealth and crime. It’s featured on Sundays. (…) Cullen Davis was never convicted of a crime, and more than 40 years later he maintains his innocence in a phone interview with Forbes. His theory on the true killer: “No possible idea. (…) Cullen hired as his attorney Richard “Racehorse” Haynes, a celebrity lawyer who sometimes wore a cowboy hat. According to an account in the American Bar Association Journal, Haynes “once shocked himself with a cattle prod in open court to show the jury that, while it ‘hurts like hell, it’s not deadly.’” (forbes.com 7.6.2019).)

- Det var en tid da Richard “Racehorse” Haynes lot klientene takke dommere og juryer etter endt rettssak. (- Først, en jury i Texas hadde nettopp funnet hans klient ikke skyldig i alle tiltalepunkter, da Haynes fortalte retten at klienten hans hadde noe å si.) (- "Mine damer og herrer, jeg vil takke hver og en av dere," uttalte klienten. "Og jeg lover dere at jeg aldri vil gjøre det igjen.")

(Anm: Richard 'Racehorse' Haynes. There was a time when Richard “Race­horse” Haynes had his clients thank judges and juries at the end of their trials. But back-to-back cases in the 1970s changed his mind about that. First, a Texas jury had just found his client not guilty on all counts, when Haynes told the court his client had something to say. “Ladies and gentlemen, I want to thank each and every one of you,” the client stated. “And I promise you that I will never, ever do it again.” A few weeks later, another Haynes client was acquitted. Again, the defendant thanked the judge and jury, only to be interrupted by the judge. (abajournal.com 2.3.2009).)

- Kvinne dømt for å ha kjørt elbilen sin tom for strøm. En 48 år gammel kvinne er dømt til å betale 12.000 kroner for uaktsomhet etter at elbilen hennes gikk tom for strøm midt på E18 ved Bærum i januar i år.

(Anm: Kvinne dømt for å ha kjørt elbilen sin tom for strøm. En 48 år gammel kvinne er dømt til å betale 12.000 kroner for uaktsomhet etter at elbilen hennes gikk tom for strøm midt på E18 ved Bærum i januar i år. Hendelsen førte til at bilene bak elbilen måtte bråbremse, og én bil kjørte inn i en annen som følge av den plutselige stansen, skriver Budstikka. Ifølge politiet måtte flere andre biler gjøre brå unnamanøvre for å unngå å kollidere. Sjåføren av elbilen ble fratatt førerkortet på stedet, men hun nektet å betale forelegget. Dermed endte saken i retten. Kvinnen hevdet i retten at bråstoppen skyldtes en teknisk feil. Hun mente det var 25 prosent strøm igjen, og at elbilen ikke ga noe forvarsel før den plutselig sluknet. Kvinnens forklaring ble avvist av retten. (…) Kvinnen måtte også betale 3000 kroner i sakskostnader, noe som betyr at kvinnen totalt må ut med 15.000 kroner. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les også: Trygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør. (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Akademikernes ansvar for trygdeskandalen.

(Anm: Malcolm Langford, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo - Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO. Akademikernes ansvar for trygdeskandalen. Det er mange som holdes ansvarlig i den pågående trygdeskandalen, og flere peker på akademikerne. Vi oppfordres til å ta selvkritikk og bære vår del av ansvaret. Det er vi enige i. (aftenposten.no 27.11.2019).)

- Over 55.000 kroner samlet inn til Gunnar Stålsett. (- Stålsett ble i Oslo tingrett ilagt en bot på 10.000 kroner for brudd på punktet i utlendingsloven som omfatter bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven.)

 (Anm: Over 55.000 kroner samlet inn til Gunnar Stålsett. Over 310 givere har samlet inn over 55.000 kroner for å dekke boten den tidligere Oslo-biskopen Gunnar Stålsett fikk for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker. Stålsett ble i Oslo tingrett ilagt en bot på 10.000 kroner for brudd på punktet i utlendingsloven som omfatter bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven. Bakgrunnen er at han i 14 år har hatt en ureturnerbar kvinne fra Eritrea, Lula Tekle, ansatt. (…) Resten gis til Lula Silje Haavet Golden har etter rettssaken startet opp en innsamlingsaksjon på Spleis for å betale Stålsetts bot. I løpet av rundt seks timer har over 310 givere bidratt. Klokken 3 natt til fredag var det innsamlede beløpet på litt i overkant av 55.000 kroner. Det var Vårt Land som først omtalte innsamlingen. – Takk for at du, Gunnar, viser en moralsk styrke som prest og at lovverk ikke alltid er etisk riktig å følge. Du er god!, skriver en av giverne. (aftenposten.no 20.12.2019).)

- JUSPROFESSOR OM FENGSLING AV STÅLSETT: – Det er hardt og urettferdig.

(Anm: JUSPROFESSOR OM FENGSLING AV STÅLSETT: – Det er hardt og urettferdig. Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs mener påtalemyndighetenes krav om ubetinget fengsel for tidligere biskop Gunnar Stålsett er en veldig hard reaksjon. Tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett (84) har siden han pensjonerte seg i 2005 hatt en ansatt uten arbeidstillatelse. Han er nå siktet for bruk av ulovlig arbeidskraft, og påtalemyndighetene ber om fengselstraff. (…) Likhet for loven Justisminister Jøran Kallmyr sier til VG at Stålsett skal behandles som alle andre. – Gunnar Stålsett var en profilert biskop og senterpartipolitiker, men han erkjenner samtidig å ha brutt norsk lov. Da må han straffeforfølges av den uavhengige påtalemyndigheten og eventuelt dømmes av domstolen på lik linje som sine medborgere, sier han til VG. (…) – Det er hardt og urettferdig. De har valgt å håndheve dette på en streng måte, og det er jeg uenig i. Politi og påtalemyndighet har en betydelig grad av skjønn, men de har valgt å gå ut på en hard måte, sier Andenæs til TV 2. Han understreker på hvilket grunnlag Stålsett har ansatt denne kvinnen og mener at saken er omstridt og politisk. (tv2.no 28.11.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Likhet for loven må gjelde også i adventstiden.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Likhet for loven må gjelde også i adventstiden. Den folkekjære biskopen Gunnar Stålsett (84) risikerer 45 dagers ubetinget fengsel for å ha ansatt ulovlig arbeidskraft. Slikt vekker oppmerksomhet. Ikke minst fordi Stålsetts motiv har vært et ønske om å hjelpe eritreiske Lula Tekle. Mange, deriblant Abid Raja (V), mener at saken demonstrerer et for strengt regelverk. Raja stopper dog ikke der. «Nå som vi går inn i julen, ville det vært en helt absurd situasjon om Gunnar Stålsett, hedersmannen, skulle dømmes til 45 dagers fengsel,» sier han til VG. (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Jobbet ulovlig for Gunnar Stålsett: – Jeg har overlevd på grunn av dem. Lula Tekle er kvinnen som har vært ulovlig ansatt hos Gunnar Stålsett. Hun mener Norge bør fengsle henne i stedet for den pensjonerte biskopen. (nrk.no 28.11.2019).)

- Etikkspørsmål splitter advokattopper. (- To av landets største advokatfirmaer har bedt Advokatforeningen avklare om det er greit å påta seg oppdrag for flere parter i en oppkjøpsprosess.)

(Anm: Etikkspørsmål splitter advokattopper. To av landets største advokatfirmaer har bedt Advokatforeningen avklare om det er greit å påta seg oppdrag for flere parter i en oppkjøpsprosess. Flere reagerer på dobbeltroller. Spørsmålet om de advokatetiske reglene stenger for at et advokatfirma kan jobbe for flere interessenter i en budrunde om ett og samme selskap, ligger nå på bordet hos Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith, etter at advokatfirmaene Wiersholm og Thommessen ba om en avklaring. (dn.no 16.1.2020).)

- Rett24 – nå som bevis i Høyesterett. Staten får ikke fremlegge prosedyrene som ble holdt da EMD behandlet barnevernsakene i fjor.

(Anm: Rett24 – nå som bevis i Høyesterett. Staten får ikke fremlegge prosedyrene som ble holdt da EMD behandlet barnevernsakene i fjor. Derimot gir ankeutvalget en Rett24-artikkel grønt lys som bevis i storkammersaken. Tirsdag neste uke starter Høyesterett den fem dager lange storkammersaken om barnets beste ved omsorgsovertakelser, tvangsadopsjon og fastsettelse av samvær. Saken er en oppfølging av at Norge flere ganger er blitt felt i EMD den senere tiden. I den anledning har staten ønsket å fremlegge endel bevis for å belyse hvordan EMD jobber. Høyesteretts ankeutvalg oppsummerer blant annet: «Bilag 1 er en nyhetsartikkel 2. januar 2020 fra rett24.no, med tittelen «Etter Jaglands reformer: Slik blir EMD-dommer til i dag». (...) Bilag 2 består av statens to siste skriftlige innlegg for storkammeret i EMD i Strand Lobben med flere mot Norge, mens bilag 3 består av prosesskriv som etter anmodning fra EMD ble lagt frem i sakene NN mot Norge, A.S. mot Norge og K.O. og V. M. mot Norge.» I tillegg har staten lagt frem en oversikt over hvilke dommere som har sittet i de forskjellige seksjonene i EMD på forskjellige tidspunkter. Høyesterett opplyste før helgen at de vil kunne slippe inn opptil 150 publikummere under hovedforhandlingen, ettersom det bli videooverføring til at både en ekstra rettssal og til det store møterommet. (rett24.no 27.1.2020).)

- Rettslig holdbarhet er noe annet enn rettspolitisk ønskelighet. «Skal en ikke ta utgangspunkt i hva som står i loven når en skal få bestemt hvor langt Sivilombudets myndighet rekker?» spør artikkelforfatterne.

(Anm: Rettslig holdbarhet er noe annet enn rettspolitisk ønskelighet. «Skal en ikke ta utgangspunkt i hva som står i loven når en skal få bestemt hvor langt Sivilombudets myndighet rekker?» spør artikkelforfatterne. I Rett24 30. juli i år har to kjente miljørettsjurister, Nikolai K. Winge og Fredrik Holth, kommet i skade for å bomme på målskiven i sin kritikk av det som vi skrev i Lov og Rett 2021 s. 244-258. Miljøvernengasjementet til Winge og Holth ser ut til å ha ledet dem inn på feil rettslig bane. Winge og Holth skriver at «Boe og Keiserud presenterer saken som et spørsmål om grunneieren skulle få byggetillatelse eller ikke». Hvordan kan Winge og Holth påstå noe slikt? Vi avgrenset jo uttrykkelig mot den problemstillingen. Det er rettskildespørsmål og alminnelige forvaltningsrettslige saksbehandlingsspørsmål som vår artikkel dreier seg om. (rett24.no 20.8.2021).)

- Spørsmål og dialog i muntlige forhandlinger i Norges Høyesterett.

(Anm: Spørsmål og dialog i muntlige forhandlinger i Norges Høyesterett. Sammendrag Muntlige forhandlinger står helt sentralt i norsk rettstradisjon. I hvilken grad bruker dommerne i Høyesterett forhandlingene til å stille spørsmål og etablere dialog med sakens parter? Analyser av Klima- og ACER-sakene med totalt 60,5 timer forhandlinger viser at dommerne stiller advokatene et spørsmål hvert 24. minutt, at rettsformannen stiller flest spørsmål, men at det er få ansatser til reell dialog mellom dommerne og advokatene. Lov og Rett. 2022;61(2).)

- Mannen i 50-årene ble både i Møre og Romsdal tingrett i fjor vår og senere i Frostating lagmannsrett dømt til sju års fengsel for gjentatte seksuelle overgrep mot en mindreårig datter gjennom flere år. (– I denne saken ble disse reglene ikke fulgt, og tiltaltes rett til kontradiksjon etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), Grunnloven og straffeprosessloven ble ikke ivaretatt, skriver Høyesterett i sin oppsummering av saken. Lagmannsretten må nå behandle saken på nytt.)

(Anm: Mannen i 50-årene ble både i Møre og Romsdal tingrett i fjor vår og senere i Frostating lagmannsrett dømt til sju års fengsel for gjentatte seksuelle overgrep mot en mindreårig datter gjennom flere år. I en avgjørelse fra Høyesterett 10. mai blir lagmannsrettens dom opphevet fordi tiltalte ikke fikk stille spørsmål til fornærmede. Det ble gjennomført tilrettelagt avhør av datteren på barnehuset og tatt videoopptak. Straffeprosesslovens regler går ut på at avhør av mindreårige vitner avspilles i retten og erstatter vitnets personlige forklaring i retten. Tiltalte har imidlertid en grunnleggende rett til å få stille spørsmål til vitner, og loven har derfor regler om at siktede skal få tilgang til videoopptak av vitneforklaringer og ha rett til å kreve supplerende tilrettelagt avhør av vitnene. – I denne saken ble disse reglene ikke fulgt, og tiltaltes rett til kontradiksjon etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), Grunnloven og straffeprosessloven ble ikke ivaretatt, skriver Høyesterett i sin oppsummering av saken. Lagmannsretten må nå behandle saken på nytt. (dagsavisen.no 11.5.2022).)

Diverse artikler

(Anm: Monsteret i rettssal 23. Ida har gått til sak mot barnevernet. Hun vil ha en slutt på tvangsplasseringen i Nord-Norge. Har en 16-åringen noen sjanse i de voksnes system for rettferdighet? Dommerne fatter en sjelden avgjørelse og lar Aftenbladet være til stede i den lukkede rettssaken. Der tegner barnevernet et uhyggelig bilde av Idas oppvekst. De mener den er årsaken til hennes selvmordsforsøk og voldsomme utageringer – ikke behandlingen hun har fått i barnevernet. Men Idas advokat har et kort i ermet. (aftenbladet.no 14.7.2017).)

Domstolen betalte korrupsjonssiktet
dn.no 5.7.2015
Utreder Geir Selvik Malthe-Sørenssen fikk utbetalt 257.000 kroner fra domstolen i saken han nå er korrupsjonssiktet for.

Advokatfirmaet Hjort valgte å leie inn en egen utreder i straffesaken mot bedrageridømte Christer Tromsdal.

Utreder i straffesaker Utreder Geir Selvik Malthe-Sørenssen inngikk i gruppen kalt «Team Tromsdal», som jobbet fra lokalene til Hjort.

Som utreder jobbet Malthe-Sørenssen med å hente inn opplysninger som kunne styrke forsvaret av Tromsdal. For to uker siden ble Malthe-Sørenssen siktet for korrupsjon og varetektsfengslet. (…)

Meddommer fjernet fra helerisak etter utbrudd mot vitne
aftenposten.no 6.1.2015
Forsvarer i saken, René Ibsen, ba om ny habilitetsvurdering og fikk rettens medhold om å fjerne meddommeren.

- Jeg blir skremt av kompetansenivået, utbrøt meddommeren overfor en prosjektleder hos entreprenøren Peab. Dermed ble meddommeren fjernet, og rettssaken mot en 40-åring tiltalt for heleri- og hallikvirksomhet ble stanset. (…)

- Utilbørlig å komme med kritikk
Tiltaltes forsvarer, René Ibsen, ba retten om å vurdere meddommerens habilitet på nytt på bakgrunn av hans yrke med kjøp og salg av maling og uttalelsene hans i retten.

- Det var utilbørlig å komme med kritikk av vitnet fra Peab, og svekker denne sides tillit til retten. Vitnet har ingen egeninteresse i saken. Han stiller frivillig. Jeg ber retten om behandle en formell inhabilitetsinnsigelse, sa Ibsen.

Dermed måtte meddommeren vike plassen for en annen meddommer, som skulle behandle habiliteten til den første meddommeren. (…)

Lukkes Høyesterett?
Inge Lorange Backer - professor dr. jur.Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.3.2014
Når det nå er utlyst to dommerembeter i Høyesterett, skal det bli mulig for søkere å reservere seg mot offentlighet. Det er forbausende at høyesterettsjustitiarius Tore Schei og advokat Jon Wessel-Aas, som begge er sterke talsmenn for åpenhet, går god for dette. (...)

Fagereng får tre millioner i oppreisning fra staten
vg.no 28.2.2014
Anne-Grete Fagereng (66) og Justisdepartementet har i Oslo tingrett inngått et forlik på drøyt tre millioner kroner i oppreisning fordi hun ble urettmessig dømt på 1990-tallet.

Fagereng ble i 2011 frikjent i Agder lagmannsrett for å ha levert falske anmeldelser av trakassering og overfall i 1994 og 1995 etter å ha blitt dømt for det samme i 1998.

Nå får hun altså flere millioner kroner i oppreisning etter å ha møtt Justisdepartementet i retten, melder Bergens Tidende. Her kom det fram at saken har vært svært belastende for familien Fagereng over lang tid.

Saken vakte stor oppsikt i Bergen gjennom store deler av 1990-tallet. Anmeldelsene gikk ut på at Anne-Grete Fagereng hadde blitt overfalt i en gangtunnel, og at hun og hennes ektemann, daværende rådmann i Bergen Ragnar Fagereng, hadde blitt trakassert.

Under gjenopptakelsessaken i 2011 forklarte en mann at han sto bak trakasseringen av ekteparet.

- Det aller viktigste for meg er at jeg endelig blir trodd. Ingen har trodd på meg til nå, bortsett fra min mann og mine aller nærmeste, sier Fagereng til Bergens Tidende. (...)

Domstolene når ikke målene for behandlingstid
nettavisen.no 9.2.2014
Oslo (NTB): En av tre tingretter og alle lagmannsrettene nådde ikke målene i fjor om at straffesakene skal behandles innen 90 dager.

Det viser Domstolsadministrasjonens statistikk for 2013, skriver VG. Den domstolen som brukte aller lengst tid på å få behandlet saker i fjor, var Øvre Romerike tingrett hvor gjennomsnittet lå på 149 dager.

- Selv om norske domstoler hører til landene med de korteste køene i Europa, er ikke resultatene gode nok. Vi mener at alle burde klare disse målene, sier den nye direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke.

I gjennomsnitt brukte landets 65 tingretter 87 dager på å behandle en sak i fjor. 22 av dem klarte ikke det politiske målet på 90 dager. For de seks lagmannsrettene var behandlingstiden i gjennomsnitt omtrent dobbelt så lang som i tingretten. Frostating lagmannsrett var den dårligste med en gjennomsnittlig behandlingstid på 213 dager - eller over sju måneder. (©NTB)

Kjørte ihjel fire: For rik for fengsel
vg.no 13.12.2013
16 år gamle Ethan Couch har vokst opp i en rikdom så stor, at han ikke er i stand til å ta ansvar etter å ha kjørt ned og drept fire mennesker i Texas. Derfor skal han behandles og ikke i fengsel, bestemte dommeren.

Fyllekjøringen til det steinrike ekteparets tenåringssønn, endte med at han drepte fire fotgjengere og skadet flere andre da han kjørte dem rett ned, skriver CNN.

Kort i ermet
Påtalemyndigheten krevde en streng straff for den unge sjåføren. Men da tok forsvaret fram et spesielt kort: I Amerika kalles det «affluenza».

Det får man ifølge 16-åringens advokater hvis man vokser opp i så voldsom luksus at man rett og slett blir deprimert av det.

- Bortskjemte personer som hele livet får alt de peker på og som aldri klarer å ta de rette valgene, er i virkeligheten ofre, sa Couch' forsvarere. (...)

- Bertelsen har bidratt til å skade tilliten til domstolene
nettavisen.no 8.7.2013
HISTORISK: Tor Holger Bertelsen blir den første etter krigen som mister jobben som dommer. Foto: Olav Sundvor

Knusende dom mot tidligere tingrettsdommer Tor Holger Bertelsen.

(BA.no): Lørdag skrev BA at Tor Holger Bertelsen blir avskjediget som dommer etter at Oslo tingrett har tatt stilling til flere langvarige konflikter og påstander om Bertelsens uskikkethet som dommer.

Dermed ble han den første dommeren siden krigen som har blitt oppsagt.

Mandag kom domstolens premisser i saken, hvor flere konkrete saksforhold er blitt vurdert.

I en familierettslig sak om bøter knyttet til oppfyllelse av samværsrett, ble det klaget på Bertelsens dommeropptreden.

Ifølge klagen skal han ha utsatt et rettsmøte da han ikke var fornøyd med stolene ved dommerbordet, og opptrådt uinteressert. (...)

- Kom for seint til retten, og prøvde ut alle dommerstolene
dagbladet.no 16.5.2013
ØNSKES SPARKET: Dommer Tor Holger Bertelsen (58) har lenge vært en kontroversiell figur ved Bergen tingrett. Nå kjemper han for jobben.

Staten ønsker å sparke Tor Holger Bertelsen som dommer. - Mildt sagt ensidig framstilt, sier han selv. (...)

Benekter skyld, altså skyldig
aftenposten.no 13.3.2013
Ståle Eskeland - professor dr.juris, Universitetet i Oslo
Neste gang kan det være du eller jeg som blir dratt for retten fordi vi benekter at vi har gjort det vi er anklaget for.

7. mars ble advokat Sigurd Klomsæt frifunnet i en straffesak for å ha lekket et bilde av Anders Behring Breivik til pressen. Som det fremgikk av Aftenposten-journalist Inge D. Hanssens omtale av domspremissene 8. mars, er dommen en ren slakt av politiet. Etterforskningen var elendig, dommen var basert på «troens skråsikkerhet», ifølge premissene. Men enda verre er kanskje dette:

Politiadvokaten i saken hadde fremholdt at Klomsæt har en interesse i å lyve dersom han er skyldig. Dette taler for at han er skyldig, ifølge politiadvokaten. (...)

Gårdeieren frifunnet av Høyesterett i isras-saken
dagbladet.no 12.3.2013
BLE HARDT SKADET: Robin Helmersen (t.h) ble hardt skadet for tre år siden da han ble truffet av en isblokk i hodet. I dag ble gårdeieren frikjent i Høysterett.

Høyesterett mener gårdeieren ikke kan dømmes for at et isras skadet en mann i Oslo for tre år siden, men fastholder dommen mot driftslederen.

Hvis driftslederen hadde gått på den andre siden av gården da han inspiserte snømengdene på taket, ville han ha sett isskavlen som raste ut og traff Robin Vedvik Helmersen fra Tønsberg for tre år siden. Men det gjorde han ikke, og derfor opptrådte han uaktsomt, fastslår Høyesterett i dommen tirsdag. (...)

Høyesterett mener gårdeieren både hadde tilstrekkelige kontrollrutiner og delegert kontrollansvaret til kompetent personell - driftslederen, som også er hans bror. Men sistnevnte kontrollerte ikke taket grundig nok, ifølge dommen. (...)

Sorenskriver hadde 2,98 i promille - slipper fengsel
vg.no 26.1.2013
PÅ VEIEN: Først etter å ha satt seg i bilen på Gardermoen, begynte sorenskriveren å drikke. Turen endte i grøfta med 2,98 i promille.

Sorenskriveren kjørte utfor veien med 2,98 i promille, men slipper å sone - og får strafferabatt på boten.

I stedet for fengsel skal sorenskriveren i 60-årene, som var leder av en lokal tingrett, gjennomføre et program mot ruspåvirket kjøring.

Den dømte har selv sendt personer med lavere promille rett i fengsel.

Det var i oktober i fjor at den svært erfarne sorenskriveren begynte å drikke i bilen etter å ha vært på en tjenestereise til utlandet. Kolleger som var med på turen, har opplyst at sorenskriveren ikke drakk under flyturen og virket edru da de tok avskjed på Gardermoen. (...)

Sendte andre promillekjørere i fengsel
- Jeg syns det er meget spesielt å trekke inn dette ved en tilståelse. Det hører ikke hjemme i saker der bevisene ligger for dagen, sier Strandberg til VG.

- Når bevisene er helt åpenbare er det ikke noen grunn til å tillegge tilståelsen noe betydning.

Med unntak av strafferabatten i boten, er dommen i tråd med siktelsen.

Den samme sorenskriveren har selv sittet med sort kappe i flere promillesaker: (...)

Advokat: – Pressens frihet kan skade domstolens uavhengighet
nrk.no 29.8.2012
Advokat Berit Reiss-Andersen mener pressens arbeidsmetoder under 22. juli-rettssaken kan være et angrep på domstolens uavhengighet.

Advokat Berit Reiss-Andersen hevder at pressens håndtering av 22. juli-rettssaken likner en folkedomstol. – Dette kan skade domstolens uavhengighet, sier hun. (...)

– Jeg foretrekker å verne den uavhengige domstol framfor den ustyrtelige journalist, skriver advokat Berit Reiss-Andersen i et debattinnlegg i VG. (...)

VG-redaktør Torry Pedersen sier han er sikker på at domstolen dok sin beslutning uavhengig av pressedekninga. (...)

Hvor sikker er en dom?
Per Brandtzæg, professor, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet - Ståle Eskeland, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 16.8.2012
Gjenopptakelseskommisjonen. Etterkontrollen av Gjenopptakelseskommisjonens arbeid fremstår som en velvillig hvitvasking av kommisjonen.

I juni 2008 sendte 270 forskere innen medisin og naturvitenskap brev til daværende justisminister Knut Storberget (Ap). De uttrykte bekymring for at Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker ikke gjør en forsvarlig vurdering av tekniske funn.

Kommisjonen «neglisjerer moderne vitenskapelige metoder uten å gi noen konsistent analyse med troverdig begrunnelse», skrev de. Tilsvarende problemstilling ble nylig tatt opp av demokratene i det amerikanske senatet.

I sommer mottok Justisdepartementet rapporten fra en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har fungert siden den ble opprettet i 2004. De 270 forskernes kritikk er ikke berørt og heller ikke andre sterkt kritiske artikler eller kommentarer til kommisjonens praksis omtales. Snarere enn en kritisk evaluering fremstår etterkontrollen som en velvillig hvitvasking av kommisjonen. (...)

Politivitnenes betydning
aftenposten.no 29.5.2012
Leder tirsdag 29. mai 2012
TONEN I RETTSSAL 250 ble skarpere enn vanlig fredag da flere polititjenestemenn var innkalt som vitner for å kaste lys over Utøya-aksjonen. Koordinerende
bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen ønsket å stille flere kritiske spørsmål om organisering og gjennomføring av aksjonen. Hun ble ganske raskt stanset av rettens administrator, Wenche Elizabeth Arntzen.

Dommerens begrunnelse var at spørsmålene ikke angikk selve straffesaken mot Anders Behring Breivik. Dessuten beveget Larsen seg inn på spørsmål som vil bli belyst av 22. juli-kommisjonen. (…)

DOMMEREN var utvilsomt på juridisk trygg grunn da hun stoppet bistandsadvokaten. Men var det riktig og nødvendig å gjøre det? Tidligere under rettssaken er minneord blitt lest opp for å løfte frem hver enkelt ungdom som ble drept, og gjøre dem til noe mer enn et nummer i drapsrekkefølgen. Bistandsadvokatene har
fått stille spørsmål både til gjerningsmannen og vitner om detaljer som strengt tatt ikke har vært relevant for selve straffesaken. Alt tyder på at hensynet til de etterlatte og deres behov for å få mest mulig informasjon har veid tungt når dommeren har gitt rom for dette.

DERFOR UNDRER det oss at dommeren ikke lot bistandsadvokatene bore mer i politiaksjonen, hva tjenestemennene tenkte, hva de visste på ulike tidspunkt, va de prøvde å foreta seg. Hun kunne vist mer av den prosessuelle rausheten hun ved flere anledninger har demonstrert tidligere. Det gikk over 40 minutter fra de første, væpnede politifolkene ankom landsiden ved Utvika til Anders Behring Breivik ble arrestert. Dette er et traume for norsk politi og for hele det norske samfunn, et traume som kan vokse seg større hvis det ikke blir grundig belyst – ikke for å finne syndebukker, men for å lære av hva som gikk galt.

Rettssaken mot Anders Behring Breivik skal gjennomføres som andre store straffesaker, i tråd med gjeldende prosessregler. Ikke alle spørsmål kan besvares innenfor rettssakens rammer. På den annen side: Sakens ekstraordinære dimensjoner og historiske karakter krever en helt spesiell følsomhet for hva som er relevant å få belyst.

DOMMEREN stanset boringen i organisering og gjennomføring av politiaksjonen ved å vise til 22. juli-kommisjonen. I den omfattende samfunnsdebatten etter 22. juli er ikke hun den første som gjør det. Kommisjonens rapport blir ikke mindre viktig etter dette. (...)

Stoltenberg svarer på kritikk etter Senkveld-uttalelsene
vg.no 15.4.2012
MÅTTE TÅLE KRITIKK: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) svarer søndag på kritikken etter uttalelser han kom med da han deltok i Senkveld på TV 2 fredag.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener han ikke opptrådte som dommer i terrorrettssaken da han var deltok i TV 2-programmet Senkveld fredag. (...)

Statsministeren som dommer
Harald Stanghelle politisk redaktør
aftenposten.no 15.4.2012
En statsminister skal holde milelang avstand til en dømmende rett. Det gjør ikke 
Jens Stoltenberg. Vi kan bare håpe at dommerne i 22. juli-rettssaken glemmer statsministeren.

Som statsminister har Jens Stoltenberg stått fjellstøtt fra fredag 22. juli og frem til nå. Den ofte i overkant rasjonelle sosialøkonomen har ikke bare vist statsmannsegenskaper, han har også vist dyp medfølelse, personlig sorg og et trøstens ansikt.

Jens Stoltenberg fortjener ikke bare lunken ros, han fortjener en ekstraordinær hyllest for sin innsats.

En statsminister har en helt spesiell ytringsrett. Ingen politiker har større tyngde enn statsministeren. Det er heller ingen som har mer naturlig adgang til en offentlig talerstol enn landets fremste politiker. Men nettopp derfor er det heller ingen som mer nøye må velge hvilke debatter og temaer han vil delta i. (...)

Statsministeren bør ikke uttale seg om rettssakens utfall
vg.no 14.4.2012
Stoltenberg bør holde sin mening om rettssaken mot Anders Behring Breivik for seg selv, mener advokat Harald Stabell.

(VG Nett) Stoltenberg refses for sine uttalelser om den forestående rettssaken mot Anders Behring Breivik. - Han bør ikke ha noen offentlig mening om tilregnlighetsspørsmålet, sier advokat Harald Stabell.

I et intervju på Senkveld på TV 2 fredag sa Stoltenberg at han trodde det ville være en fordel om Anders Behring Breivik blir dømt som tilregnlig.

- Hvis domstolen kommer til at han er tilregnelig, og det er de som bestemmer det, så tror jeg mange vil føle at det er en lettelse, sa Stoltenberg.

Han begrunnet synspunktet med at han tror det er lettere å forholde seg til at Breivik var tilregnelig da han utførte terrorhandlingene og dermed får en normal fengselsstraff, enn at han vurderes som utilregnelig og dermed vil få tvunget psykisk helsevern.

- Så for alle ofrene, for alle de som ble rammet, så tror jeg det vil være en fordel om domstolen sier at han var tilregnelig, sa statsministeren.

Han understreket imidlertid at det er domstolen som skal ta avgjørelsen.

- Bør holde meningen for seg selv
Advokat Harald Stabell mener Stoltenberg burde latt være å uttale seg om utfallet av rettsaken.

- Stoltenberg har nok en mening, og det bør han få ha. Men jeg mener det er uheldig at han uttaler seg om utfallet av denne saken offentlig. Han er statsminister, og ikke privatperson i den sammenhengen, sier Stabell til VG Nett.

Stabell har lang erfaring som advokat i straffesaker, og har selv en rekke overlevende etter terrorangrepet 22. juli som sine klienter.

Han mener uttalelsene kan tolkes som at Stoltenberg legger føringer for retten. (...)

Slumpen ännu slumpmässigare än du tror
nyteknik.se 28.3.2012
Undrens tid är inte förbi. I själva verket sker i varje människas liv i snitt ett litet mirakel i månaden, hävdade den engelske statistikern John E Littlewood.

Ni har säkert varit med om det omöjliga sammanträffandet. Plötsligt, just när ni tänker på faster Agda som ni inte talat med på många år, så ringer telefonen. ”Hej, det är Agda”, säger fastern.

Otroligt! Sannolikheten för att hon plötsligt skulle ringa just när ni tänkte på henne är säkert mindre än en på miljonen. Och så händer det.

– Den här typen av sammanträffanden, små mirakel med en sannolikhet runt en på miljonen, är i själva verket ganska vanliga, säger matematikern Ionica Smeets vid universitetet i Leiden. Låt oss tänka oss att vi registrerar en händelse varje sekund under den tid vi är vakna. (...)

Presse-topp om dommer: - Opptrer som redaktør
vg.no 29.2.2012
OSLO TINGRETT (VG Nett) Tingrettsdommer Finn Haugen tror fjerningen av Sigurd Klomsæt som bistandsadvokat vil redusere lekkasjer i terrorsaken.

Haugen sier de håper reaksjonen mot Klomsæt kan ha en preventiv effekt på lekkasjer fra andre bistandsadvokat og eventuelt politiet.

Bakgrunn: Klomsæt fjernes som bistandsadvokat

Dommeren benyttet også muligheten til å refse pressen, som han mener har oversett den etiske siden ved å publisere bilder av Anders Behring Breivik.

- Medienes bruk viser at det ikke ligger reelle begrensninger til offentliggjøring av bilder fra terrorsaken. De burde forstå at dette kunne være en ytterligere belastning for ofrene, sa Haugen. (...)

Straffedømte får dømme andre
aftenposten.no 20.2.2012
Svenske myndigheter har ikke sjekket meddommernes rulleblad. De siste årene har 25 meddommere vært tidligere straffedømt. (...)

Alt må på bordet
aftenposten.no 20.2.2012
Når politiet holder dokumenter unna forsvareren, kan det gå riktig galt.

Senest denne uken ble en kvinne frifunnet fordi politiet ikke hadde gitt forsvareren innsyn i alle saksdokumentene.

Kommunikasjonskontroll (KK) er et utmerket redskap under etterforskningen av straffbare forhold. Resultatet av telefonavlytting, overvåking av tekstmeldinger og bruk av PC har vært avgjørende bevis i mange straffesaker.

Dessverre har vi ved enkelte anledninger sett at bruken av KK-materiale har ført til uriktige domfellelser. Det er selvfølgelig verst for den tiltalte det går ut over, men det skader også folks tillit til rettsapparatet.

Politiet og påtalemyndigheten velger selv ut de deler av materialet fra KK som de mener har bevisverdi i saken. Resten av dokumentasjonen forblir i politiets varetekt; forsvareren får ikke adgang til dokumentene.

Politiet har sitt ståsted i strafferetten. Forsvareren har en annen oppgave og en annen innfallsvinkel til bevisene. Derfor kan det gå aldeles galt når forsvareren ikke får innsyn i alle dokumenter som fremkommer under etterforskningen.

De senere årene er flere dommer blitt opphevet fordi forsvareren ikke har fått innsyn. Nå har det skjedd igjen. En gammel sak fikk sin avslutning i Agder lagmannsrett siste uke. (...)

Alt må på bordet. Når forsvareren ikke får tilgang til alle bevisene, øker faren for justismord. Det er ingen tjent med. (...)

Psykiatere ved dommerbordet?
Kommentar - Inge D. Hanssen
aftenposten.no 21.1.2012
En av bistandsadvokatene i saken mot Anders Behring Breivik vil ha psykiatere som meddommere. Det er en henvendelse dommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng bør bruke kort tid på å avgjøre, mener Aftenpostens kommentator. (...)

Spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet vil stå sentralt under hovedforhandlingen som er berammet for Oslo tingrett 16. april.

Det er på denne bakgrunn at bistandsadvokat Halldis Vinje har gått til det ekstraordinære skritt å be tingretten erstatte legdommerne med psykiatere. Advokaten begrunner dette blant annet med at fagkyndige meddommere har bedre forutsetninger for å kunne vurdere bevis som kan ha betydning for tilregnelighetsspørsmålet.

Dessuten mener bistandsadvokaten at de rettsoppnevnte sakkyndige kan være så forutinntatt at det blir en utfordring for dem å ta i mot nye opplysninger under hovedforhandlingen med et åpent sinn. (...)

Det har i årevis vært en diskusjon om at de sakkyndige har for stor makt, at domstolen altfor ofte følger psykiaternes oppfatning når dommen skrives.

Skulle psykiaterne innta dommerbordet, kan vi bare ane hvilken protestbølge som vil komme. I så fall vil jeg surfe på den bølgen. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

Frykter at dommere blir lydige «pusekatter»
aftenposten.no 12.1.2012
Forslaget om at domstolsledere skal ansettes på åremål høster storm.

Domstolsadministrasjonen (DA) ønsker å kunne kvitte seg med domstolsledere som er slitne eller ikke fungerer.

Derfor har de sendt et forslag om å innføre åremålsstillinger ut på høring.

Fristen går ut til helgen, men som ventet spriker anbefalingene sterkt.

Mens alle dommere er embetsmenn utnevnt i statsråd og kan sitte til de er 70 år, ønsker DA nå å lufte om lederfunksjonene ved hver domstol skal bli ett langt åremål, eller to kortere perioder, eller fortsette som i dag.

Totalt berører forslaget de øverste sjefene i 72 tingrett-, lagmanns- og høyesterettdomstoler, og 34 jordskifte- og overjordskiftedomstoler. (...)

Omstridt tingrettsdommer får beholde jobben
vg.no 3.12.2011
Tor Holger Bertelsen (56) i Bergen tingrett ble anklaget for blant annet fysisk angrep på sjefen - nå får han beholde jobben. (...)

Slik lyder vedtaket fra 29. november
«Departementet har nå avsluttet sin behandling av personalsaken, og har konkludert med at det ikke er grunnlag for å iverksette sanksjoner nå. Noen av de forhold som er påpekt fra Domstoladministrasjonens side er etter departementets syn alvorlige og kritikkverdige, og vanskelig forenlige med de krav som stilles til dommere. Andre forhold er av en slik art at de vanskelig kan nyttes som grunnlag for reaksjoner. Samlet sett er det etter departementets syn ikke tilstrekkelig grunnlag for å reagere med å forberede avskjedssak for Kongen i statsråd nå. Departementet har forståelse for at saken har skapt en vanskelig situasjon både for angjeldende dommer og for tingretten, og legger til grunn at Domstoladministrasjonen i samarbeid med sorenskriver i tingretten søker å ta de grep som er nødvendige og hensiktsmessige for å bøte på dette.» (...)

Allvarliga fel i många rättsintyg
dagensmedicin.se 16.11.2011
Mer än vart tionde rättsintyg som skrivits av kontrakterade läkare innehåller allvarliga fel som kan påverka den rättsliga bedömningen, enligt en ny studie.

Johanna Loisel, läkare på rättsmedicinska avdelningen vid Umeå universitet, har granskat rättsintyg som utfärdats av läkare kontrakterade av Rättsmedicinalverket. Nästan hälften av intygen som hon kontrollerade, alla kom från Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland och Jämtland, innehöll felaktigheter och mer än vart tionde allvarliga fel. Bland annat bedömdes livshotande skador som lindriga skador. Det kan vara direkt avgörande i en rättegång.

– Om man står och väger mellan grov misshandel och dråpförsök kan ett rättsintyg där det står att skadorna varit livshotande ligga till grund för åtalspunkten dråpförsök. Då är det väldigt olyckligt om man har intygat någonting som inte är sant, säger Johanna Loisel till Sveriges Radios Ekoredaktion. (...)

De 56 kontrakterade läkarna i landet står för två tredjedelar av de cirka 6 000 rättsintyg som utfärdas varje år. De har två dagars vidareutbildning innan de anlitas av Rättsmedicinalverket för att skriva rättsintyg och vara sakkunniga i rättegångar medan rättsläkare har över fem års specialistutbildning. Johanna Loisel säger att hon är säker på att domstolarna inte känner till skillnaden mellan de kontrakterade läkarna och rättsläkarna. (...)

Slapp bot på 700 - må ut med 23.700
dn.no 11.11.2011
Etter to års kamp slipper Jan Tank-Nielsen (62) og hans firma å betale et parkeringsgebyr på 700 kroner til parkeringsselskapet Q-Park, skriver Dagens Næringsliv.

Det var firmaet som ble ilagt avgiften, og ikke bilføreren Jan Tank-Nielsen. (...)

Dommeren konkluderer derfor med at Jan Tank-Nielsen as har vunnet saken og skal ha dekket sine saksomkostninger. Men en advokatregning på 28.700 kroner for en liten parkeringsavgift, ble for drøyt for Oslo tingrett. Retten mener Tank-Nielsen kun skal få dekket 5000 kroner av sine advokatutgifter.

– I prinsippet er det leit å måtte bruke så mye penger på dette, men jeg er en person som alltid har engasjert meg mot urettferdighet, sier Tank-Nielsen til Dagens Næringsliv.

Gothia Finans og dets advokat Tone Thomassen sier de ikke har bestemt seg for om en vil anke dommen. (...)

Maktens ansikt
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening - GUNNAR NERDRUM, høyesterettsadvokat - Thorvald Steen, forfatter
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Domstoler vil ikke bruke barnehusene: – Domstolene må skjerpe seg
tv2nyhetene.no 10.10.2011
SVs Akhtar Chaudhry reagerer på at domstolene i Norge ikke tar i bruk barnehusene.

Søndag kunne TV 2 Nyhetene fortelle at mange dommere foretrekker å avhøre overgrepsutsatte barn i store og upersonlige tinghus, fremfor å benytte barnehusene som skal gi barna mest mulig trygge omgivelser ved avhørene.

– Vi sliter litt med å overbevise enkelte sorenskrivere hvor viktig det er å tilby et godt totalkonsept som på en måte minsker belastningen det er for disse ungene, fortalte Ståle Luther, daglig leder ved Barnehuset i Tromsø.

– Jeg mener domstolene må skjerpe seg, så enkelt er det, sier SVs Akhtar Chaudhry til TV 2. (...)

Rådmann-kone kan bli frikjent 13 år etter dom
tv2nyhetene.no 5.9.2011
I dag starter gjenopptakelsessaken mot Anne Grethe Fagereng som i 1998 ble dømt for forsikringsbedrageri og falsk anmeldelse i den såkalte Fagereng-saken.

Anne Grethe Fagereng ble dømt til 120 dagers fengsel fordi hun angivelig forklarte seg uriktig om et overfall og trusler. I 1995 skal boligen til familien ha blitt forsøkt påtent og også dette mente retten at Fagereng sto bak. (...)

Torpedo tilsto
Ekteparet Fagereng har hele tiden ment at de var uskyldige og i 2006 sto en 30 år gammel torpedo frem i Se og Hør og tilsto terror mot Fagereng-familien.

Han skal ha gjort dette på oppdrag fra andre som ikke likte rådmannens håndtering i skjenkesaker i Bergen.

Tror på ekteparet
Saken ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen som valgte å tro på torpedoens forklaring. Angrepene mot familien Fagereng opphørte i desember 1996, da mannen ble arrestert i en annen sak.

Gjenopptakelsessaken starter i Agder lagmannsrett i Kristiansand mandag og det er satt av syv dager til saken. (...)

- Dommen må ikke bli stående
journalisten.no 15.8.2011
Redaktørforeningens Arne Jensen forstår ikke hvordan retten mener drapstrusler ikke kan ha fremkalt frykt.

Torsdag fortalte Journalisten som Frolendingens redaktør Olav Svaland som ble oppringt av en sint tipser som ville ta livet hans. (...)

Fryktfremkallende
- Denne dommen er uforståelig og sterk kritikkverdig. Det ser ut som om de legger tiltalebeslutningen til grunn, og da kan jeg ikke forstå at ikke dette oppfattes som trusler som vil fremkalle frykt, sier assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

- Dersom dette ikke fremkaller frykt, så vet jeg ikke hva som fremkaller frykt, legger han til.

Jensen sier at det er desto mer beklagelig om dommen blir stående når pressefolk opplever en økning av trusler mot seg. Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har rettet en felles henvendelse til riksadvokaten hvor de ber om at etterforskningen av denne type saker får prioritet. (...)

Demokratiets domstoler
morgenbladet.no 8.7.2011
Når politikere og velgere i tiår etter tiår lar domstolene begrense politikken, må det være fordi de ønsker det.

Selv om det ikke er tradisjon her i landet for å diskutere Høyesteretts praksis og posisjon i samfunnet, dukker det med stadig kortere mellomrom opp enkeltsaker der forholdet mellom domstolene og de folkevalgte kommer opp til debatt. Slik det gjorde forrige uke, da Høyesterett ga ledelsen i Gjensidige rett i at de kunne nekte ansatte å beholde jobben etter at de er fylt 67 år. Hvordan kunne rikets øverste dommere komme til en slik konklusjon, når hele det politiske Norge ser på det som et overordnet mål å få oss alle til å jobbe noen år ekstra før vi pensjonerer oss?

Her skal det ikke svares for Høyesterett eller sies noe som helst om dommens virkning for andre enn Gjensidige. Det er påstanden om at domstolene forstyrrer politikken som skal drøftes. Den fremmes i mange nasjonale debatter, men aller mest i ordskiftet om EUs utvikling. Nationen har denne uken både på reportasje- og kommentarplass minnet om en av fagbevegelsens og Nei til EUs største stridssaker for tiden - nemlig kampen for å kunne kreve tarifflønn ved utlysning av offentlige anbud. (...)

Tolkene strømmer til rettssalene
aftenposten.no 18.6.2011
Domstolene brukte 83 millioner kroner på tolking i fjor til tolker i domstolene har økt med nesten 40 prosent på to år.

For aktor, forsvarer og arrestforvarerne i blå uniform, er oppdraget ren rutine. For den 38 år gamle tyrkiske mannen i rettssal 3B er fengslingsmøtet et punktum for livet hans i Norge. I nesten to år har han bodd i Norge uten lovlig opphold. Nå vil påtalemyndigheten sette ham i varetekt for at han ikke skal stikke av før han settes på flyet tilbake til Tyrkia.

Bruker 83 mill. Ved siden av 38-åringen sitter tolken Bilgehan Sutcu og oversetter kompliserte, juridiske uttrykk som «unndragelsesfare», «meldeplikt » og fengslingskjennelse».

– Det er krevende å tolke for domstolene. Det er mange faguttrykk, ogmanmåvære våken hele tiden. Tolken skal også være fullstendig nøytral, og ikke involvere seg emosjonelt, sier Sutcu.

Hans tjenester er etterspurt. På to år har utgiftene til tolker økt med 37 prosent i tingrettene og lagmannsrettene i Norge. I fjor brukte domstolene 83 millioner kroner. Økningen er størst i lagmannsrettene. Politiets utgifter til tolk, for eksempel i avhør, kommer i tillegg. (...)

– Garanti for rettssikkerheten
Leder for Norsk tolkeforening, John Richard Stokbak Sciabà, mener domstolene er flinkere enn helsevesenet til å bruke kvalifiserte tolker.

– Det har lenge vært et underforbruk av tolker både i domstolene, hos politiet, og i andre offentlige etater. Tolker har vært sett på som en utgift knyttet til innvandring, og ikke som en rettssikkerhetsgaranti. Det er ingen som setter spørsmålstegn ved hvor mye det offentlige bruker på advokater. Det burde være like selvsagt at man bruker
penger på kvalifiserte tolker, sier Sciabà.

Han mener holdningen er i ferd med å endre seg. – Nå blir det brukt bedre kvalifiserte tolker i justissektoren enn på mange andre områder. (...)

Bare to vil bli høyesterettsdommer
nrk.no 4.6.2011
Bare to personer har søkt to ledige stillinger som høyesterettsdommer.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er overrasket over at så få har søkt på stillingene som dommere i Høyesterett.

Fristen for å søke utløp 31. mai, og fredag ble søkerlisten kjent.

De to som søker, er Nicolai V. Skjerdal, senioradvokat i Advokatfirmaet Hjort, og assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei sier han er forbauset over den manglende interessen.

– Jeg ble veldig overrasket. Det er aldri veldig mange søkere til den typen stillinger, men jeg hadde trodd det skulle være flere enn to, sier Schei til Aftenposten.no.

Han sier at det kan bli aktuelt å lyse ut stillingene på nytt for å prøve å få flere søkere. (NTB)

Høyesterett godtar ulovlig overvåking som bevis
nrk.no 23.5.2011
GPS-overvåkingen som førte til at en søppelkjører fikk sparken var ulovlig, mener Datatilsynet. Likevel tillater Høyesterett at materialet som ble innhentet brukes som bevis i retten.

Jørn-Roar Rollstad fikk i 2010 sparken som søppelbilsjåfør fra Avfallsservice i Nord-Troms, fordi arbeidsgiveren mente han hadde tatt for lange pauser og skrevet overtid.

• Les også: Sparket etter GPS-overvåking

Rollstad har nektet for at han har gjort noe galt.

Det kommunale renovasjonsselskapet brukte GPS-overvåking for å undersøke arbeidstiden hans. Datatilsynet mener denne overvåkingen var ulovlig, men til tross for det har Høyesterett nå godtatt materialet som bevis til bruk i rettssalen. Tvisten om oppsigelsen skal opp i retten i juni.

Advokat Kjetil Edvardsen fra Fagforbundet har tapt kampen om overvåkingsmaterialet i både tingretten og lagmannsretten. 19. mai avviste Høyesteretts ankeutvalg å ta saken inn til ordentlig behandling.

Advokat Edvardsen mener at denne saken vil skape presedens – noe som betyr at den sannsynligvis vil få følger for andre saker.

– Dette åpner for at arbeidsgivere langt på vei kan bruke elektroniske spor av ansatte – blant annet i oppsigelsessaker, mener Edvardsen.

Han frykter at avgjørelsen kan gi mer overvåking i arbeidslivet. (NTB)

- En ip-adresse er ikke det samme som en person
dagbladet.no 4.5.2011
Amerikansk dommer bremser pornopiratjegere.

En fersk amerikansk rettsavgjørelse sår nå tvil om hvor tungt ip-adresser veier som bevis for ulovlig fildeling, melder Torrentfreak.com.

I avgjørelsen fra dommer Harold Baker ved tingretten i Illinois er nå en opphavsrettseier - i dette tilfellet en kanadisk pornoprodusent - nektet å sende ut stevninger basert på ip-adresser.

Avgjørelsen begrunnes med at en ip-adresse ikke er det samme som en person, og at flere individer kan skjule seg bak en slik adresse. (...)

Haag-dommer forbyr parykker
vg.no 19.4.2011
(VG Nett) I Norge raser debatten om religiøse hodeplagg i rettssalene. FN-domstolen har forbydd en annen type hodepryd.

Den hårreisende problemstillingen ble tatt opp i Den internasjonale domstolen mandag, ifølge nyhetsbyrået AP. Under en høring om angivelig voldsbruk i forbindelse med presidentvalget i Kenya, satt dommer Ekaterina Trendafilova ned foten.

Les også: Sier nei til hijab i retten

Da hadde en håndfull advokater møtt fram i tradisjonsrike hestehårsparykker.

- Dette er ikke kutyme ved denne institusjonen, sa Trendafilova, henvendt til advokatene.

- Det er så varmt at det kanskje vil være mer praktisk å ikke bruke parykkene.

En talsmann for FN-domstolen, Fadi El Adballah, opplyser at de ikke har noen overordnede regler mot parykker. Det er opp til hver enkelt dommer hvordan vedkommende vil ha det under sine rettssaker.

- Trendafilova bestemte at siden det ikke er påbudt med parykker, ville det være bedre for alle advokatene om de fulgte den samme dresskoden - i dette tilfellet uten parykker, sier El Adballah. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Tingrettsdommer kan få sparken
aftenposten.no 17.4.2011
For første gang siden annen verdenskrig kan en dommer bli fjernet fra stillingen av Kongen i statsråd.

Det er en tingrettsdommer i Bergen som risikerer å miste arbeidet, skriver VG. Ifølge avisa mener både Domstoladministrasjonen og lederen for Bergen tingrett at tingrettsdommeren er uskikket.

«Det er grunn til å stille spørsmål ved rettssikkerheten til partene under hans administrering av sakene», slår Domstoladministrasjonen fast overfor Justisdepartementet.

Striden har ifølge VG pågått i flere år i Bergen tingrett. Saken toppet seg i fjor høst da dommeren endte opp i en fysisk brudulje med sin egen avdelingssjef. Episoden ble fanget opp av overvåkingskameraene på tinghuset.

Justisdepartementet har nå bedt tingrettsdommeren om å uttale seg om fakta i saken.

Dommeren sier selv til VG at anklagene mot ham ikke er korrekte. Han er fortsatt i arbeid i Bergen tingrett. (...)

Frykter dårlig tolking gir feil dom
aftenposten.no 22.2.2011
Norske dommere er bekymret for økt bruk av tolker

Antall rettssaker der det har vært behov for tolk, har økt kraftig. Norske dommere stoler ikke på at alle tolker forstår det de tolker godt nok. (...)

Senators Introduce Sunshine in the Courtroom Act (Senatorer introduserer "Sunshine" i lovvedtak)
legaltimes.typepad.com 18.2.2011
Sens. Chuck Grassley (R-Iowa), Charles Schumer (D-N.Y.) and Patrick Leahy (D-Vt.) have introduced legislation to permit federal and appellate judges to allow the use of cameras in the courtroom.

“The judicial branch of our federal government is a mystery to many Americans. Cameras in courtrooms would help lift the veil of secrecy and contribute to greater public understanding of the judicial system,” Grassley said in a written statement.

The Sunshine in the Courtroom Act doesn’t require federal court judges to allow cameras but instead gives them discretion to permit cameras or other electronic media access if they see fit. The bill directs the Judicial Conference of the United States, the principal policy-making entity for the federal courts, to draft non-binding guidelines for judges to refer to when making a decision regarding media coverage of a particular trial. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Leder. En solskinnshistorie. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:919 (6.5.2010).)

Flykter fra domstolene
aftenposten.no 19.2.2011
ELVERUM (aftenposten.no) Sorenskriver Nils Dalseide krever økt kompensasjon til alle legdommere. Den har gått ned, og mange velger å slutte.

Les også: Dårlig butikk å dømme

I 2008 ble antall legdommere redusert fra 66.000 til 45.000. Årsaken var et ønske om at de skulle brukes oftere, og dermed få bedre innsikt.

71 domstoler bruker i dag det som også benevnes som meddommere.

Samtidig fjernet Justisdepartementet også det generelle tillegget på 250 kronene pr. dag meddommerne tidligere fikk for å gjøre sin samfunnsplikt.

Dette får i dag bare studenter, pensjonister og andre uten lønn. De jobber da for 33 kroner timen.

Alle andre får bare dekket tapt arbeidsfortjeneste, men jobber du deltid får de bare dekket lønnen etter stillingsbrøken, selv om de i retten må sitte full dag og ofte vell så det. (...)

«Ei IP-adresse er ikkje ein person»
nrkbeta.no 15.2.2011
Dei siste åra har vi sett fleire rettsakar rundt ulovleg nedlasting av innhald. I fleire av desse rettsakane verkar det som om rettsvesenet er overbevist om at ei IP-adresse kan kartleggjast direkte tilbake til ein person.

Storbrittania har hatt ei heil mengd slike rettsakar i det siste, og no har ein dommar endeleg konkludert med at ei IP-adresse er ikkje ein person. Det er ArsTechnica som kan rapportere om denne heldige konklusjonen i ein nyleg rettssak relatert til pornografi.

Don't Disconnect Us fekk i fjor produsert ein video som vi i NRKbeta syns oppsummerer problemstillinga veldig fint: (...)

- Jeg er fantastisk lettet nå
nrk.no 11.2.2011
Forsikringsselskapet Tryg anker ikke erstatningsdommen etter Åsta-ulykken. Linda Ellefsrud får totalt 4,5 millioner i erstatning, 11 år etter ulykken. (...)

Har kjempet i 11 år
Linda Ellefsrud fra Skarnes ble skadet i Åstaulykken den 3. januar 2000. Hun har ikke klart å fullføre en utdanning eller stå i en jobb etter ulykken.

Hun mener problemene hennes helt klart skyldes den dramatiske togulykken, mens Tryg og deres sakkyndige mener problemene hennes kan ha andre årsaker.

I 11 år har Ellefsrud kjempet for å få den erstatningen hun mener å ha krav på, og nå er kampen endelig over.

Forsikringsselskapet Tryg anker ikke dommen fra lagmannsretten. (...)

Domstolene vil suspendere dommer
nrk.no 11.2.2011
Domstolsadministrasjonen vil nekte den overgrepssiktede tingrettsdommeren å arbeide som dommer.

Dommeren i 60-årene er siktet for å ha antastet en 11 år gammel jente på lokaltoget til Holmlia og for å ha chattet med seksuelt innhold med mindreårige på internett.

Det har fått Domstolsadministrasjonen til å kontakte Justisdepartementet for å få dommeren suspendert fra stillingen som tingrettsdommer. (...)

Dommer siktet for overgrep mot mindreårig jente
nrk.no 8.2.2011
En tingrettsdommer i 60-årene er pågrepet og siktet for seksuelle overgrep på ei elleve år gammel jente.

Ifølge TV 2 ble mannen pågrepet på Nationaltheatret stasjon mandag ettermiddag. Overgrepene skal ha skjedd på et lokaltog til Holmlia forrige fredag.
Dommeren nekter straffskyld, men han innrømmer at han har hatt kontakt med jenta.

– Jeg kan bekrefte at vi har pågrepet en etnisk norsk mann i 60-årene som er bosatt i Oslo. Han er siktet for å ha antastet en mindreårig jente på toget til Holmlia og etter at hun gikk av på Holmlia stasjon, sier politiinspektør Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikt til TV 2. (...)

Dårlige tolker truer rettssikkerheten
nrk.no 29.1.2011
Flere enn seks av ti tolker mangler de nødvendige tospråklige ferdighetene som trengs for å tolke, men brukes likevel av det offentlige. Det gjør fagfolk bekymret for rettssikkerheten.

Behovet for tolker blir stadig større, både innen straffe- og forvaltningssaker og innenfor områder som helse og innvandring.
Bekymrede fagfolk

I 2002 brukte politiet 19 millioner kroner årlig i tolkeutgifter, i 2009 var beløpet steget til 68 millioner kroner, skriver Dagsavisen.

Til tross for den nærmest eksplosjonsartede utviklingen finnes det ingen overordnede retningslinjer for bruk av tolk i det offentlige. Det gjør flere fagfolk bekymret for rettssikkerheten. (...)

Millionerstatning i lagmannsretten etter Åsta-ulykken
vg.no 28.1.2011
Tryg Forsikring er i Eidsivating lagmannsrett dømt til å betale Linda Ellefsrud 4,3 millioner krone i erstatning etter Åsta-ulykken for over ti år siden.

Lagmannsretten stadfester dermed dommen fra Sør-Østerdal tingrett, som forsikringsselskapet anket da den kom i fjor sommer, melder NRK.

I tillegg til erstatningsbeløpet er Tryg, tidligere kjent som TrygVesta, dømt til å betale 350.000 kroner i sakskostnader. (...)

Rettssakkyndig
aftenposten.no 23.1.2011
Når en sakkyndig ekspert med stor sikkerhet har uttalt seg i en rettssal, kreves det både stor innsikt og en god porsjon mot fra alle parter å overse hans
konklusjoner.

I en rekke artikler har A-magasinet og Aftenposten dokumentert både bekymringsverdige utslag av sakkyndiges bindinger, og hvordan alle forsøk på reform av ordningen med sakkyndige i beste fall går svært tregt.

Det til tross for at to forskjellige utvalg allerede for ti år siden konkluderte med at ikke alle sakkyndige holder mål.

Sakkyndiges rolle i retten er viktig og nødvendig, og retten lytter nøye til fagpersoner med spisskompetanse. Det skal retten gjøre. Men både i straffesaker og i sivile saker gir systemet sakkyndige stor mulighet til å påvirke sakens endelige utfall.

Dagens praksis skriker etter en bedre kvalitetssikring. Det kan skje i form av en nøytral oppnevningsinstans for sakkyndige. I sivile saker ser vi også behovet for et eget kontrollutvalg, slik vi allerede har i straffesaker.

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet innrømmer sendrektighet, og er enig i at systemet må forbedres. Men hun ser ingen behov for regelendring.

Det er et dårlig signal til departementets egen arbeidsgruppe, som nå kartlegger bruken av sakkyndige, og også vurderer en rekke forslag. De har ligget på bordet altfor lenge, og det er på høy tid at justisministeren får fortgang i arbeidet. (...)

Jurymedlem: «Den tøtta der visste hva hun gikk til»
nrk.no 21.1.2011
Forutinntatte holdninger til kvinner og voldtektsofre kommer i veien for jussen i mange rettssaker, mener statsadvokat Bjørn Soknes.

Han deler Amnestys bekymring om at dette kan føre til for milde dommer i sedelighetssaker.

– Utrykk som «Pene piker gjør ikke sånn», «En ordentlig jente blir ikke igjen slik», «Den tøtta der visste hva hun gikk til», dette er direkte sitater fra en diskusjon i lagretterommet, forteller statsadvokat Bjørn Soknes til NRK.

Han refererer til en undersøkelse av politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker fra 2007, og utsagnene kom fra jurymedlemmer i sedelighetssaker. (...)

Doctor who received £1.2m from patient’s estate is struck off (Lege som mottok 1,2 millioner pund fra pasient har mistet legebevillingen)
BMJ 2011; 342:d335 (19 January)
A psychiatrist who accepted £1.2m (€1.4m; $1.9m) from the estate of a vulnerable patient has been struck off by the General Medical Council for behaviour that “would appal other medical practitioners and shake the confidence of the public in the profession.”

Peter Rowan, 62, a private practitioner in Harley Street, central London, prescribed “excessive amounts” of benzodiazepines to Patricia May, a former actor who had had anorexia for more than 30 years when she died, aged 66, in 2003 after a fall at her home.

A GMC fitness to practise panel found that his prescribing practices risked her becoming dependent on the treatment and becoming vulnerable to dizziness, which could cause falls and fractures, given that she had osteoporosis. Dr Rowan is not blamed for her death, which an inquest found was caused by respiratory disease. (...)

Lege arvet milliongård fra pasient
nrk.no 18.1.2011
Et lege-ektepar må møte i retten etter at de fikk testamentert en gård fra en avdød pasient. Lege Reidar Gjøtterud var både behandlende lege og hjelpeverge for avdøde.

Arven er et attraktivt gårdsbruk i Høydalsmo i Telemark, og slektninger krever at testamentet blir kjent ugyldig.

Legens advokat, Bjørn Dyrland, mener arven ikke er i strid med Helsepersonellloven.

– Helsepersonelloven har noen regler om at man bør unngå denne type testamentering, men denne bestemmelsen er ikke absolutt. Den åpner også for det unntaket om at gaven er motivert ut i fra andre motiver enn den profesjonelle, som er tilfelle her, sier han til NRK.no. (...)

Fikk 1.050.000 kroner etter Apenes-saken
f-b.no 7.1.2011
Thor Karlsen (72) kaller erstatningsbeløpet han får etter Apenes-saken «skammelig lite».

6. mai i 1978 ble Inger Johanne Apenes (61) drept i hjemmet sitt i Fredrikstad. På vårparten i 1983 ble Thor Karlsen pågrepet og siktet for drapet. Etter 170 dager i fengsel krevde Riksadvokaten at han ble løslatt på grunn av manglende bevis. På tross av løslatelsen ble Karlsen på folkemunne omtalt som «Apenes-morderen».

Saken ble strafferettslig foreldet 7. mai 2003, og 10. mars 2007 tilsto en småbarnsfar drapet som han begikk som 13-åring.

– Da var jeg helt renvasket, men det har kostet. Jeg mistet både venner, jobb og rykte, fortalte Thor Karlsen til FB i fjor sommer.

Torsdag ble det altså klart at Karlsen tilkjennes 1.050.000 kroner i erstatning og oppreisning. En sum Karlsen er svært misfornøyd med.

– En million kroner for et ødelagt liv mener jeg er altfor lite, uttrykker Thor Karlsen overfor Fredriksstad Blad. (...)

Bløff i Høyesterett
journalisten.no 3.12.2010
Høyesterett har gitt ham retten til å være anonym. Nå avslører «Finneren» at hele saken som Aller Internett gikk til topps i rettssystemet med, bygger på en bløff.

Han fant en runestein, nektet å levere den inn «i bytte mot knapper og glansbilder» og endte opp med å selge den på Ebay for 20.000 kroner.

Aller: «Burde gå til politiet»

Det var i hvert fall historien som nettdebattanten med signaturen «Finneren» fortalte på DinSide.no. (...)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

Sandberg refser Høyesterett
nrk.no 26.10.2010
– Det er trist å registrere at Høyesterett har besluttet å løslate utlendinger som er fengslet for å ha tatt med seg utstyr for svindel med minibankkort inn i Norge. Det mener lederen av Stortingets justiskomité, Per Sandberg.

Høyesterett fastslår at det er brukt feil lovanvendelse i flere slike straffesaker, og at politiet heretter må kunne bevise at slikt utstyr til svindel faktisk er brukt, eller skaffet i Norge. (...)

Full russer gir norske skattesnytere håp
aftenposten.no 18.10.2010
Episode i Voronezj brukes i norske rettssaler

En full russisk soldat er blitt et hett tema for norsk finjus. Han fikk støtte i den europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) for at han ble utsatt for
dobbeltstraff.

Nå bruker norske skattesnytere saken for alt den er verdt. (…)

Skatt. Det tok ikke lang tid før norske advokater dro paralleller til norske skattesaker. For flere år siden ble det i Høyesterett slått fast at man ikke kan dømmes for skattesvik etter at man har fått straffeskatt fra ligningsvesenet. Praksisen har etter dette vært at man likevel kan dømmes for brudd på regnskaps- og ligningslov, selv etter at man har fått en saftig straffeskatt på nakken. Alle trodde man var på riktig rettslig spor, men så kom russeren og hans fyllerør inn fra sidelinjen.

Nok en gang kom spørsmålet om dobbeltstraff på dagsorden. Riksadvokaten tok den fulle russerens skjebne til sitt bryst, og mente retningslinjene måtte endres som følge av EMKs prinsippavgjørelse.

Zolotukhin med sitt fyllerør var blitt kjendis i norske rettskretser. En dagligdags hendelse for politi over hele verden var blitt en prinsippsak i Norge. (…)

BOGEN-DOM OPPHEVET:
«Da er jeg en FRI MANN»
e24.no 18.10.2010
Olav Terje Bogen slipper å sone ferdig bedrageridom. (...)

Tilbake til Tingrettsdommen
- Nå er vi tilbake til der tingretten avsa sin dom, sier Bogens forsvarer, John Chr. Elden til E24.

Forrige uke konkluderte Høyesterett med at ubegrunnede ankenektelser er i strid med de europeiske menneskerettighetene (EMK).

Det medfører at Høyesterett vil pålegge gjenopptakelseskommisjonen å la Terje Bogen anke tingrettsdommen på nytt.

- Vi venter bare på Staten, vi, kommenterer Elden.

En fullverdig ankebehandling ligger dermed i kortene.

Les også: Gjenopptagelseskommisjonen avviste Bogen-krav (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

• Tusener kan få saken gjenopptatt
• Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Får ikke erstatning for alvorlige skjulte feil
aftenposten.no 30.8.2010
Boligkjøper Karl Johan Haarberg mener rettsvesenet lemfeldig behandler skader og mangler knyttet til boligkjøp. (...)

Ekteparet Haarberg mente de hadde en god sak, og gikk til tingretten – hvor de tapte mot eierskifteforsikringsselskapet.

- Vi hadde en ung dommer som på et tidlig tidspunkt sa hun aldri hadde hatt en slik sak før. Da ringte alarmklokkene i mine ører, sier han. (...)

- Burde sjekket
Haarberg ble som mange andre som taper i slike saker, møtt med at «dere burde visst om skadene i kjelleretasjen».

- Før kjøpet hadde vi betinget budet med at dreneringen var i orden. Vi fikk svar fra selgers megler om at det ikke var fukt i eneboligen, selgers takstmann hadde skrevet at det ikke var indikasjoner om at dreneringen måtte tas, og selger selv skrev at han ikke kunne tro det var problemer med dreneringen

Likevel mente tingretten at Haarberg burde ha fulgt opp disse svarene.

- Men hvordan kunne vi ha sjekket dreneringen når visningen var i januar med 15 minusgrader og to meter snø på bakken? spør Haarberg. (...)

Domstolene trenger kunnskap om barn
aftenposten.no 21.8.2010
REIDAR HJERMANN - barneombud
Barnets beste. Det er smertefullt og skadelig for barn når foreldre krangler om omsorg og samvær. FNs barnekomite påpeker mangler rundt ivaretagelsen av barn i rettsapparatet.

Domstolsadmirtistrd- sjonens direktør Tor Langbach har kritisert Barneombudet for å påpeke behov for at dommere får bedre kunnskap om barn. Det er Barneombudets ansvar å varsle om dette, selv om det er ubehagelig for de fagmiljøer det rammer.

FNs bamekomitk har kritisert Norge for at prinsippet om barnets beste fortsatt ikke gjelder på alle områder som angår barn. FN trekker spesielt frem bamefordelingssaker og utlendingssaker. Videre påpekes det at de som har ansvar for å fatte viktige beslutninger som berører barn, ikke alltid har god
nok kunnskap til å, foreta en grundig vurdering av hva som er til det enkelte barns beste. Denne kritikken samsvarer med de tilbakemeldinger Barneombudet får fra ulike fagmiljø og private, både voksne og barn. (...)

Fant skjulte mangler, får ikke erstatning
aftenposten.no 16.8.2010
Boligeiere kjøpte hus med mangler for 1 million kroner, men får ikke erstatning. Retten mener de burde ha oppdaget forholdene på visning. (...)

Ifølge dommen fra Borgarting lagmannsrett er «eiendommen solgt som den er, jamfør avhendingsloven. Risikoen for feil ved eiendommen ligger da hos kjøper». (...)

Bruker Facebook-bevis i kampen om barna
nrk.no 1.7.2010
I USA brukes Facebook-profilene for det de er verdt i rettssaker om skilsmisse og barnefordeling.

Bilder og oppdateringer fra Facebook har blitt en gjenganger i amerikanske rettssaler, melder nyhetsbyrået AP.

Ifølge en undersøkelse blant skilsmisseadvokater i USA, har 81 prosent vært i rettssaker hvor de selv eller motparten har lagt fram beviser fra sosiale medier de siste årene. (...)

Kostbare dommere
aftenposten.no 17.6.2010
DOM OPPHEVES. Inhabile dommere koster trolig samfunnet millioner.

Nye rettsuker. Det samme gjelder for 61-åringen. Også her ga lagdommeren sin tilslutning til tingretten, som mente at Det er nettopp det som har skjedd i den aktuelle saken hvor lagmannsrettens don" er opphevet. I ankekjennelsen viser lagdommeren til tingrettens kjennelse. Her går retten langt i å desavuere 57- åringens forklaring og å ta standpunkt til helt sentrale bevis i saken. Førstvoterende, dommer Arnfinn Bårdsen, er derfor ikke i tvil om lagdommerens inhabilitet. (...)

Høyesterett har opphevet lagmannsrettens dom mot to menn fordi en av dommerne var inhabil. (...)

Belastning. Hva dette koster samfunnet totalt sett, er ikke godt å si. Det er neppe tvil om at vi snakker om millionbeløp. Det er ikke billig når retten må settes
med nye fagdommere og lagrette, aktor og forsvarere - alle vitner må innkalles på ny. Ukene går fort. Alt koster penger.

For ikke å snakke om de menneskelige belastninger det er for fornærmede å måtte forklare seg gjentatte ganger for domstolen.

Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa kan fange opp eventuell inhabilitet hos dommere før hovedforhandling, men Høyesteretts ferske avgjørelse tyder på at systemet langt fra er vannstett.

Systemet er enten for dårlig - eller så kan ikke dommerne bruke det.

Sannsynligheten taler for begge deler. (...)

Demokratisering av Høyesterett
OLA BORTEN MOE - stortingsrepresentant (Sp)
aftenposten.no 14.6.2010
Stortinget godkjenner. I Aftenposten 4. juni skriver Åsne Julsruud og Andreas Motzfeldt Kravik at de er skeptiske til at Stortinget bør delta i utnevnelsen av høyesterettsdommere. Ideen min er at Regjeringen skal foreslå og Stortinget dernest godkjenne eller avvise kandidater. Julsruud og Kravik tror dette vil innebære «politiserte utnevnelser» og «svekke tilliten til domstolen uavhengighet».

Åpenhet. De første tiårene etter 1814 var det hemmelig votering i høyesterett. 11863 vedtok Stortinget derimot en lov som åpnet dørene. Johan Sverdrup var en ledende kraft i arbeidet for denne reformen. Siden den gang vet vi at Høyesterett ikke er noe homogent organ. I en spennende studie (Dommeratferd i dissenssaker, L988) har også Henry Østlid vist at høyesterettsdommere er sterkt preget av samfunnssyn og politiske verdier: «Konservative» dommere tar oftere stilling til fordel for både private interesser og strengere straffer enn «radikale » dommere. Både Østlids analyse og sunt bondevett tilsier at dommeratnevnelsene preger domstolen over tid.

Stortingets ansvar. Vil en mer aktiv rolle for Stortinget overfor Høyesterett føre til politiserte utnevnelser? Det er ikke opplagt at dagens ordning - med utnevnelser i Kongen i statsråd - ikke er «politisert». For min egen del er heller ikke «politiserte utnevnelser» en entydig negativ merkelapp. Ingen utnevnelsesprosess er mer «politisert» enn i USA, men det finnes knapt en høyesterett i den siviliserte del av verden som i større grad fremstår som uavhengig.

Offentlig debatt. Jeg har sans for den amerikanske ordningen, men en norsk reform bør primært bidra til en offentlig debatt om hva Høyesterett er og bør være. Jeg ønsker også at Stortinget skal bidra til å sikre en personsammensetning av domstolen som er i samsvar med tiden og tilhøve.

Apropos: Et tegn i tiden er rettsliggjøring av politikk. Dette gjør Høyesteretts rolle mer tungtveiende. Og jo viktigere Høyesterett er, jo viktigere er det at dommerne speiler verdier, prinsipper og meninger i folket. Det kjenner jeg meg trygg på at Sverdrup eig hadde ment. (...)

Full åpenhet om nye dommere
aftenposten.no 10.6.2010
Høyesterett: - Faglige kriterier avgjør

For første gang offentliggjør Høyesteretts sitt syn på hvem som blir høyesterettsdommere.
Og Høyesterett er ikke helt enig med Innstillingsrådet.

Frem til nå har det vært hemmelig hva Høyesterett har ment om Innstillingsrådets rangering av kandidater til landets øverste domstol. Etter at Høyesterett har fått bitikk for dette, og for å være et «politisk organ», ønsker høyesterettsjustitiørius Tore Schei nå full åpenhet rundt utnevnelsen av nye dommere.

Justisminister Knut Storberget berømmer offentligheten.

- Det er positivt at Høyesterett velger å offentliggjøre sin innstilling, sier han. (…)

Påskudd for hemmelighold. For vi liker å tro at vi lever i et vidåpent samfunn, opplever vi stadig at det politiske og byråkratiske statsapparatet ofte gjør sitt beste for å hindre innsyn Selv når Regjeringen 18. mai lanserte internettjenesten Offentlig Elektronisk Postjournal - som skal gi folk flest mulighet til å kikke statsrådene i kortene - har Stoltenberg-mannskapet sørget for å fjerne en rekke innsynsmuligheter som de siste 15 årene har vært åpne for norske journalister.

Vi har dessverre ikke en regjering som er spesielt opptatt av et åpnere samfunn. Det er trist. Politikere og byråkrater har gitt seg selv vide fullmakter til å holde informasjon hemmelig etter eget skjønn. I praksis betyr dette at man leter etter påskudd for å holde saker og dokumenter mest mulig skjult for innsyn - ikke for størst mulig åpenhet. (...)

Gir 15 millioner til domstolene
vg.no 11.5.2010
Justisminister Knut Storberget åpner pengesekken og vil gi Domstolene 15 millioner ekstra over revidert nasjonalbudsjett i dag.

Direktør i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, gikk 28. april ut i VG og ropte varsku på grunn av situasjonen i norsk rettsvesen:

Domstolene er blitt en flaskehals i systemet. Sammenlignet med 2008 opplevde Oslo tingrett i første kvartal i år en økning i innkomne sivile saker på 50 prosent. Sakene har regelrett hopet seg opp, og behandlingstidene er blitt lengre.

Langbach ba Justisministeren om 15 millioner kroner ekstra til å styrke bemanningen. Nå er bønnene hørt. (...)

Frikjenner pressen – under tvil
journalisten.no 30.4.2010
Ytringsfrihet og vaktbikkjerollen trekkes gjerne fram når pressen skal forsvare sine handlinger. Høyesterettsdommer Kirsti Coward tror penger også må være med som forklaringsord. (...)

Etterlyser større ambisjoner
Coward hevder hun sjelden reagerer på noe som skrives, hun er mer forundret over alt pressen ikke griper fatt i. Blant annet peker hun på at Høyesterett behandler mange større økonomiske saker av stor samfunnsmessig betydning. (...)

Før Coward kom til Høyesterett, var hun ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Om overgangen forteller hun at hun ble overrasket over hvor lite pågående pressen var overfor dommere som personer. Det sto i skarp kontrast med hennes erfaring fra departementet og det politiske miljøet.

Dommere som enkeltpersoner
– Dette er ikke en kritikk av pressen, for jeg mener for så vidt det er riktig at dommere bare i liten grad blir omtalt som enkeltpersoner. Men innimellom burde det nok vært interessant med større mediefokus på dommerne, sier Coward og viser til at det å treffe rettslige avgjørelser ikke bare handler om logikk.

– Det har også med verdier å gjøre. Og spesielt i større saker hvor det er dissens, kunne det vært interessant med dommerprofiler og en analyse av dommerne. (...)

Høyesteretts historie
TORE SCHEI - høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 28.4.2010
Anine Kierulf og Rune Slagstad etterlyser Høyesteretts syn på Aage Thor Falkangers «dobbeltrolle» som påtroppende dommer i Høyesterett og forfatter av tredje bind av Høyesteretts historie. (...)

Kierulf og Slagstad peker på at det «kan synes som om Falkangers dobbeltrolle heller ikke har vært tilstrekkelig tematisert forut for hans dommerutnevnelse.» Til dette er å si at Falkanger av et enstemmig innstillingsråd ble bedømt som den faglig sterkeste og best kvalifiserte søker til de dommerembeter som var utlyst. (...)

Høyesteretts habilitet
RUNE SLAGSTAD OG ANINE KIERULF
aftenposten.no 19.4.2010
DOBBELTROLLE. Aage Thor Falkanger skal skrive Høyesteretts historie. Det et utmerket valg, både som forfatter og høyesterettsdommer. Men ikke i kombinasjon. (...)

Diskusjonen om Høyesteretts rolle i det norske system har fått fornyet aktualitet, bl.a. gjennom Maktutredningens konklusjon om «folkestyrets forvitring» som følge også av økt domstolsmakt. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er blant de mange som ikke har funnet Maktutredningens analyse overbevisende. Heller ikke Stortinget omfavnet demokratiforvitringstesen. (...)

- Fra seriemord til justismord.

(Anm: Fra seriemord til justismord. Filmen om Thomas Quick er blitt en oppsiktsvekkende «true crime»-historie med et velskrevet manus av Erlend Loe. (dagsavisen.no 27.9.2019).)

- "Benbiter" var tråd og lim
nrk.no 8.4.2010
To benbiter var en del av bevismaterialet da Thomas Quick ble dømt for drap i Therese-saken. Benbitene var tråd, lim og syntetisk materiale, mener eksperter.

- Bedrageri
I retten hevdet to professorer at benbitene stammet fra et menneske, nærmere bestemt fra et barn.

Nå har osteologer undersøkt benrestene.

- Har man arbeidet med brent beinmateriale, ser man umiddelbart at dette ikke er bein. Jeg kan ikke tolke dette på annen måte enn at det er vitenskapelig bedrageri, sier osteolog Ylva Svenfelt til Aftonbladet. (...)

Drapstiltalt fikk Rohypnol i retten
nrk.no 19.3.2010
Rohypnol gir hukommelsestap for de aller fleste som tar stoffet.

Mannen, som i dag soner en dom for drap og voldtekt, fikk en høy dose av blant annet Rohypnol av sakkyndig lege i både tingretten og lagmannsretten. Dette fordi, ifølge forsvareren, at han satte dette som vilkår for å forklare seg. (...)

- Alvorlig sak
- Denne saken må gås etter i sømmene, sier lege og professor Ida Hydle. Hun har forsket på sakkyndige legers rolle i strafferettssaker, og hun ser svært alvorlig på det som har skjedd.

Ryohypnol, eller hyppere, gir i små doser et hukommelsestap hos de aller fleste som tar stoffet. Det brukes som et såkalt voldtektsdop, fordi ofrene i ettertid ikke husker noe av det som har skjedd.

Den drapsdømte mannen, som vil være anonym, sier til NRK at han ikke husker stort fra rettssaken. (...)

Quick på Twitter: - Ingen får slippe unna
vg.no 19.3.2010
(...) Torsdag ble det kjent at et av de sentrale bevisene da Thomas Quick i 1998 ble dømt for drapet på Therese Johannessen fra Drammen, kan vise seg å være feil.

Under rettssaken hevdet ekspertene å ha funnet beinrester som skal ha tilhørt den norske jenta. Ifølge Statens kriminaltekniske laboratorium (SKL) i Linköping var det imidlertid ikke beinrester, men en trebit, melder Nyhetskanalen.se. (...)

Borgarting-direktør går av
dagbladet.no 1.3.2010
Kari Breirem går av som direktør i Borgarting lagmannsrett i Oslo med øyeblikkelig virkning. (...)

En arbeidskonflikt har pågått ved Borgarting lagmannsrett i lang tid. (...)

Domstoladministrasjonen konkluderte med at førstelagmann Lie hadde hovedansvaret for at konflikten mellom Breirem og funksjonærene hadde utviklet seg. (...)

Domstolenes uavhengighet
KNUT KLEV - Teknas etatsforening for jordskifterettene
aftenposten.no 21.2.2010
I innlegg i Aftenposten 15. februar peker Ketil Lund m.fl. på «den påfallende mangel på prinsipiell tenkning» omkring organiseringen av domstolene i Norge. I strid med hensikten med opprettelsen av Domstoladministrasjonen (DA) har regjeringen beholdt stor makt over domstolene. DA-styrets vedtak tilsidesettes regelmessig av ulike departementer. Bla. i forbindelse med budsjettprosessen. (...)

Kraftig økning i sivile saker
vg.no 2.2.2010
Domstolene opplevde i fjor en voldsom økning i antall innkomne saker.

Det fremgår av fersk statistikk fra Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim.

- Spesielt antallet sivile saker hadde en kraftig økning med rundt 11 prosent, opplyser informasjonsdirektør Erling Moe i DA til VG Nett.

Mens det i 2008 kom inn 14.207 saker var tallet i fjor 15.789 saker ved landets tingretter. (...)

Lavere straff for mishandling av barn
adressa.no 1.2.2010
Foreldre som mishandler eller dreper sine egne barn, dømmes mildere enn voksne som skader andre voksne. (...)

Det er konklusjonen NRK trekker etter å ha gått gjennom 75 voldsdommer fra lagmannsrettene de siste ti årene.

Bistandsadvokat Arne Seland sier at barn langt på vei ikke får beskyttelse i det hele tatt fra rettssystemet. Som ett eksempel viser han til en sak fra 2001 der en far ble dømt til fire måneders fengsel for vold mot sin to måneder gamle datter. Spedbarnet ble kastet rundt i leiligheten, påført brudd på hjerneskallen og var nær ved å dø.

– Desto yngre barnet er, jo hardere kan man slå, og desto mindre straffes man, sier advokaten. (...)

Voldelige foreldre får mildest straff
nrk.no 1.2.2010
Gutten NRK har snakket med føler at han ikke ble tatt på alvor. Adoptivfaren som mishandlet ham fikk et halvt års fengsel.

Foreldre som mishandler eller dreper sine egne barn, får langt lavere straff enn voksne som skader andre voksne. (...)

Førstelagmann Lie trekker seg
vg.no 29.1.2010
(VG Nett) Etter en rekke interne konflikter i Borgarting lagmannsrett har førstelagmann Nils Erik Lie i dag valgt å gå av som øverste leder for domstolen. (...)

VG har i en serie artikler omtalt striden mellom ansatte og den øverste ledelsen i Borgarting lagmannsrett. Konflikten bygget seg opp da de tillitsvalgte for funksjonærene i september varslet Domstoladministrasjonen om at ansatte mente seg utskjelt og trakassert av direktør Kari Breirem.

I sin gjennomgang av saken ga Domstoladministrasjonen førstelagmann Nils Erik Lie hovedansvaret for at arbeidsmiljøkonflikten mellom direktør Breirem og funksjonærene hadde fått utviklet seg. (...)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

Overraskende reaksjoner
TORE SCHEI - høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 30.12.2009
Høyesterett krever ikke at juryen skal begrunne sitt svar. Kravet er til fagdommerne og lagrettemedlemmene som tar del i straffutmålingen.

Aftenposten omtaler mandag 28. desember en dom av Høyesterett fra 13. november i år der Høyesterett opphevet en fellende lagmannsrettsdom i en alvorlig straffesak. Grunnlaget for opphevelsen var at lagmannsretten i sine straffutmålingsbetraktninger skulle ha begrunnet et «springende punkt» i bevisvurderingen av det forhold domfelte var funnet skyldig i. (...)

Fjell krever 19 millioner
nrk.no 23.12.2009
Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmer et erstatningskrav på i overkant av 19 millioner kroner til Staten i Kilebygda-saken. (...)

Åstaulykken 10 år etter
Kampen er ikke over
nrk.no 16.12.2009
10 år etter ulykken går Linda Ellefsrud (32) til sak for å få erstatning. (...)

Pengemangel i domstolene går utover rettssikkerheten
tv2nyhetene.no 8.12.2009
Ålesund (TV 2 Nyhetene) Direktøren for landets domstoler frykter at pengekrise i domstolene vil gå utover rettsikkerheten.

Etter at styret i Domstoladministrasjonen i går vedtok stillingsstopp, er direktør Tor Langbach redd for at domstolene vil bli en bremsekloss i straffesakskjeden.

– Vi er i dag den mest effektive domstolen i Europa, men en slik effektivitet må vedlikeholdes og det får vi store problemer med både når det gjelder straffesaker og sivile saker, sier direktør Langbach i Domstoladministrasjonen til TV 2. (...)

- Straffen betyr ingenting
nrk.no 28.11.2009
20-åringen som kjørte bilen stakk av etter ulykka, men kom senere tilbake i en annen bil. Ulykkesbilen ble gravd ned, og fire dager etter fant politiet den riktige bilen. Det førte til at Statens Vegvesen først undersøkte feil bil.

Fredag kom dommen fra den spesielle saken. 20-åringen må sone to år og ni måneder i fengsel. Dommen er den strengeste straffen som er gitt for uaktsomt drap siden 1972. (...)

Lekker fra frimurerlosjen
aftenposten.no 31.10.2009
Dan Brown lekker Frimurerlosjens hemmelig ritualer, men mener den ikke er en farlig maktfaktor. I sin første bok etter Da Vinci-koden mener Brown at frimurerne kan være fremtidshåpet for verden. (...)

– Norske domstoler må nedbemanne
tv2nyhetene.no 30.10.2009
Mens politiet fikk rekordøkning i sitt budsjett, blir domstolene sultefôret. Nå kan det gå mot nedbemanning.

– Regjeringens manglende satsing på domstolene er nå så graverende at jeg vil kalle det sultefôring. Nedbemanning, lengre saksbehandlingstider og en klar svekkelse av rettssikkerheten for folk flest er konsekvensen, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen (DA) til Dagsavisen. (...)

Forsvarer frimurerne i ny bok
tv2nyhetene.no 26.10.2009
EXETER, NEW HAMPSHIRE (TV 2 Nyhetene): Bestselger-forfatter Dan Brown mener Frimurerlosjen er utsatt for mye urettmessig kritikk. (...)

Frimurerlosjen er et brorskap som dyrker ritualer og som er lukket for innsyn. Kritikerne mener det lett kan oppstå inhabilitet mellom losjebrødrerne.

Brown er derimot glad for at fremtredende personer i samfunnet velger å gå inn i Frimurerlosjen.

– Jeg ser det motsatt. Jeg synes det er fantastisk at dommere, politikere og ansatte i de hemmelige tjenester samles i en organisasjon som er så åpen for religion, ulike raser, filosofi og i forhold til fremtiden. Det gir meg håp om at vi har ledere som tar de riktige beslutningene på grunnlag av en opplyst universell helhet, sier forfatteren. (...)

Kranglet om dommerens habilitet
vg.no 19.10.2009
Stavanger tingrett brukte en time på å slå fast at hoveddommeren i rettssaken mellom StatoilHydro og staten ikke er inhabil.

Tingrettsdommer Arne Landmark har tidligere jobbet seks år i Statoil. Statens representanter mente han var inhabil. Etter en times pause avgjorde imidlertid retten at han er habil.

Landmark leder rettsforhandlingene i milliardsaken mellom StatoilHydro og Staten. Da han jobbet i Statoil, var StatoilHydros juridiske sjef Jacob Middelthon hans sjef. Middelthon er vitne i saken. (...)

- Furuholmen forverrer situasjonen
adressa.no 18.10.2009
(...) Advokatforeningens etikkleder, advokat Helge Tveit, mener også at Furuholmen kan være i ferd med å gjøre de to nordmennene en bjørnetjeneste.

– Jeg mener Harald Stabell har et godt poeng når han reagerer og mener Morten Furuholmen provoserer og påvirker domstolen i Kisangani på en negativ måte. For en advokat er det god skikk å vise respekt for retten, uansett hvilke tanker man har om den, sier Tveit til Aftenposten. (...)

Furuholmens utsagn om en «gjennomkorrupt» domstol, «avtalt spill» og «piratvirksomhet på høyt nivå», tjener ikke de to nordmennene, mener han.
Furuholmen lar seg ikke hisse opp av kritikken.

– Jeg respekterer at advokat Harald Stabell har en annet synspunkt enn meg på dette, men mener at han ikke nødvendigvis har gjort en riktig analyse av denne komplekse saken, sier han. (...)

Retslæger er ansat i forsikringsselskaber
politiken.dk 16.10.2009
De læger, som har et afgørende ord, når borgere trækker forsikringsselskaber i retten, er samtidig ansat i forsikringsselskaber.

Lægerne har ingen pligt til at oplyse om deres job i forsikringsselskaberne, og forsikringsselskaberne vil som hovedregel ikke oplyse navnene på de ansatte læger. Derfor er det tilfældigt, når advokater i retten opdager, at Retslægerådets eksperter er ansat i et forsikringsselskab.

Det er et eksempel på, at Retslægerådet ikke har fulgt med tiden og ikke lever op til kravene i et moderne retssystem, mener en gruppe advokater, der står bag en opfordring til justitsminister Brian Mikkelsen (K) om at ændre Retslægerådets arbejde på ni punkter. (...)

Full storm rundt Kari Breirem
ukeavisenledelse.no 9.10.2009

Kari Breirem, kjent som varsleren i Tore Tønne-saken i 2002, blir nå utsatt for sterk kritikk for sin lederstil i egenskap av direktør for Borgarting Lagmannsrett. (...)

Hennes sjef, førstelagmann Nils Erik Lie, mener det er Kari Breirem som er utsatt for en «hekseprosess» og et «felttog» fra de tillitsvalgte. Lie satt i Fougner-utvalget som «dømte» Gerd-Liv Valla i mobbesaken med Ingun Yssen i LO.

Toppledelsen i domstolsadministrasjonen i Norge sier til VG at de vil gripe aktivt inn for å forsøke å bidra til å løse konflikten. (...)

Rettssaker kan røpe hemmelige adresser
tv2nyhetene.no 7.10.2009
Nav frykter for sikkerheten til kvinner og barn med hemmelige adresser. Årsaken er at domstolsvalg kan røpe skjulesteder.

Farskapssaker må nemlig føres ved domstolen der barnet bor, og Nav frykter at dette kan gi uvedkommende hint om hvor kvinner og barn med hemmelig adresse oppholder seg. Nav mener det må kunne gis unntak i lovverket i slike saker, skriver Vårt Land. (...)

Justismyrdet jubilant
NIELS CHR. GEELMUYDEN - skribent og forfatter
aftenposten.no 1.10.2009
UHYGGELIG. Naturligvis er det uhyggelig å leve i et land hvor uskyldige mennesker settes i fengsel. Det vet ikke minst Fredrik Fasting Torgersen, som fyller 75 år i dag.

EN MENGDE GRAVERENDE justismord er blitt avdekket i Norge de senere årene. Langt flere enn nasjonens rettsikkerhetsmessige anseelse har godt av. De fleste er blitt avdekket sørgelig sent, ofte når hele straffen er sonet. Noen ganger også etter at den uskyldige er blitt jordfestet, slik tilfellet var med Fritz Moen. (...)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

Nicolas Sarkozy begrenser dommeres makt
aftenposten.no 15.9.2009
Et reformforslag er på vei til den franske nasjonalforsamlingen for å begrense etterforskningsdommernes makt. Blant andre tidligere dommer Eva Joly protesterer. (...)

Dommer holdt kjeft om kontrakt med advokatfirma
dagbladet.no 7.9.2009
Økokrim-seier og fengselsstraff opphevet etter at dommer ble utpekt som inhabil.

(Dagbladet): Borgarting lagmannsrett har opphevet hele dommen mot en mann som ble dømt til tre og et halvt års fengsel i fjor, etter at det nylig ble oppdaget at dommerfullmektig Line Eskedal ved Oslo Tingrett kan ha hatt egeninteresser i saken.

«[man kan ikke] se bort fra at dommerfullmektig Eskedals inhabilitet kan ha innvirket på dommens innhold», skriver lagdommerne.

Kommende overordnet var vitne
Da Økokrim-tiltalen først ble behandlet, møtte en partner i forretningsadvokatfirmaet Wikborg Rein & Co i tingretten som vitne, i kraft av å være bostyrer i en konkurs som ledet til straffesaken.

Det verken den nevnte dommeren eller forretningsadvokaten fortalte til de andre rettsaktørene var at førstnevnte over tre måneder tidligere, i april 2008, hadde takket ja til et jobbtilbud i nettopp Wikborg Rein & Co.

Det var advokat Sigurd Klomsæt som oppdaget dommerens forhold til firmaet, da Klomsæt overtok som forsvarer for siktede før ankebehandlingen. (...)

- Politiet holdt dokumenter tilbake
dagbladet.no 24.8.2009
Privatetterforsker langer ut mot politiet.

Politiet holdt dokumenter tilbake i drapssaken fra Kilebygda i Telemark for 19 år siden, hevdet privatetterforsker Tore Sandberg i TV 2s Tabloid i kveld.

Han fikk støtte av et jurymedlem som i dag mener Åge Vidar Fjell ikke ville ha blitt funnet skyldig dersom disse dokumentene hadde foreligget under hovedforhandlingene. (...)

Håper på verdig erstatningsoppgjør for Fjell
aftenposten.no 21.8.2009
Først og fremst er dette er en gledens dag, sier privatetterforsker Tore Sandberg etter at riksadvokaten fredag innstiller på frifinnelse av drapsdømte Åge Vidar Fjell.

Men privatetterforskeren innrømmer at det er et lite skår i gleden at riksadvokatens frifinnelse ikke bygger på en vurdering av skyldspørsmålet eller bevisene i saken.

Riksadvokatens innstilling bygger på Åge Vidar Fjells mentale status. Fjell er psykisk utviklingshemmet, og dette var kjent da han i 1990 ble tiltalt og juryen fant ham skyldig i drapet på naboen i Kilebygda i Skien i 1990. Innstillingen konkluderer med at Fjell mangler strafferettslig skyldevne, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten. (...)

Dommere retter ind efter lægeråd
politiken.dk 21.8.2009
Retslægerådet får som regel ret, når borgere går til domstolene for at få erstatning for arbejdsskader, ulykker eller fejlbehandling.

I 95 procent af sagerne følger dommerne Retslægerådets vurderinger. Også selv om for eksempel skadestue, læge, speciallæge og Arbejdsskadestyrelsen mente en kvinde, havde pådraget sig en piskesmældsskade.

Dommerne ved de danske domstole har i praksis gjort lægerne i Retslægerådet til overdommere, der afgør sager, hvor borgere er gået rettens vej for at få erstatning efter arbejdsskader, trafikuheld eller fejlbehandling.

Og i langt de fleste tilfælde dømmer lægerne i Retslægerådet til ugunst for borgerne, mens forsikringsselskaber og myndigheder forlader retssalen som vindere.

Det er konklusionen i en undersøgelse af 51 retssager, som to forskere ved Københavns Universitet har gennemført, og som offentliggøres i dag i Advokatsamfundets blad Advokaten. (...)

Kjørte rett inn i familiebil:
2-åring omkom - bilfører en måned i fengsel
vg.no 15.8.2009
(...) Nylig ble mannen på 38 år dømt i Gjøvik tingrett til en måned i fengsel. I tillegg får han beholde førerkortet. (...)

Sakkyndige i Folkehelseinstituttet konkluderer med at 38-åringen med overveiende sannsynlighet var påvirket på ulykkestidspunktet, skriver Raumnes.

- Blandingsvirkningen kan skjønnsmessig sammenliknes med den påvirkningsgrad som vanligvis ledsager blodalkoholkonsentrasjon på omkring én promille, hva gjelder presentasjonsforringelse og ulykkesrisiko, står det i den sakkyndige uttalelsen fra Folkehelseinstituttet. (...)

MPs call for better treatment of court witnesses with mental health problems (Parlamentsmedlemmer etterlyser bedre behandling av rettsvitner med psykiske problemer)
BMJ 2009;339:b3235 (7 August)
Witnesses who have mental health problems in court cases are badly treated by the criminal justice system, MPs in the United Kingdom have said.

A report by MPs on the Justice Committee voices deep concerns about victims and witnesses with mental health problems, who are often not recognised by prosecutors as credible witnesses or helped to be a witness.

The report found that the service was failing victims and witnesses with any history of mental distress by dropping cases before they get to court and, where their mental health was in question, failing to support them to give good evidence even though support systems are available. (...)

- Livet mitt er ødelagt
dagbladet.no 2.8.2009
Darioush Salemi (48) er sjokkert over norsk rettsvesen, etter at han ble slått ned i fjor høst. (...)

Krever erstatning
Advokat John Arild Aasen, som forsvarer broren (30), sier til Dagbladet at påtalemyndigheten har henlagt saken mot hans klient.

—30-åringen ble også arrestert, etter episoden på bensinstasjonen. Politiet gikk ut i media og overdrev kraftig i beskrivelsen av hva som hadde skjedd og hva som eventuelt var motivet, men det viste seg altså å være storm i et vannglass. På grunn av politiets behandling av saken vil vi gå til erstatningssak.

30-åringen ble også holdt i varetekt en periode, og det tok uforholdsmessig lang tid før saken ble henlagt. Hele affæren har vært en stor påkjenning for min klient, sier Aasen.

Ifølge politiet på Manglerud er 17-åringens sak nå sendt til statsadvokaten, som vurderer en eventuell anke av tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. (...)

Vil få kontroll på dommernes sidesprang
aftenposten.no 21.6.2009
Regjeringen foreslår at dommere skal måtte søke for å få ha roller i granskningsutvalg og næringsvirksomhet utenfor sin dommerstilling.

I dag må norske dommere søke om godkjenning på visse områder. Men hvis regjeringens nye forslag går igjennom, må dommere heretter søke om godkjenning for en rekke sidegjøremål.

Både aktiviter som kan føre til habilitetskonflikter, som forsinker dommerarbeidet eller som kan svekke tilliten til domstolene vil kreve spesiell godkjenning.

De må også søke for å drive næringsvirksomhet eller hvis de vil delta i granskningsutvalg, private tvisteløsningsnemnder eller som medlemmer i voldgiftsrett. (...)

Tilfellet Torgersen
morgenbladet.no 20.6.2009
Ny doktorgrad har analysert Fredrik Fasting Torgersens dikt.

I 1972 så en uvanlig diktsamling dagens lys her i Norge. Den het Særmelding, og forfatteren var Fredrik Fasting Torgersen – en mann som satt i fengsel etter å ha blitt dømt for drap i 1958. Bak utgivelsen, som redaktør, sto Jens Bjørneboe, som i likhet med mange andre mente at Torgersen var uskyldig dømt. (...)

– Torgersen hadde skrevet dikt før han ble stilt for retten. Disse diktene ble analysert av rettspsykiatere som en del av prosessen.

– At rettspsykiatere gir seg til å opptre som litteraturkritikere er unektelig ganske originalt, og det må vel sies at deres analyser ikke holder mål. De bruker det mot Torgersen at han skriver frie vers som bryter med den tradisjonelle versediktningen. Her gir de uttrykk for et gammeldags litteratursyn der bare det som rimer er god diktning, sier Dragvoll. (...)

Håper dommeren har gjort en feil
nrk.no 16.6.2009
Det er jo prinsipielt galt at en åtteåring skal betale saksomkostningene til sin overgriper, mener leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard. (...)

- Dommeren var ikke inhabil
itavisen.no 10.6.2009
I kjølvannet av Pirate bay-dommen ble det påstått at dommeren Thomas Norström hadde vært inhabil i saken.

Aktiv i organisasjoner
Dette på grunn medlemskap i flere organisasjoner som kjemper for å beskytte opphavsretten og nære personlige relasjoner til nøkkelpersoner i kampen mot fildeling og pitratvirksomhet.

Nå har tingretten i Stockholm kommet fram til at dette ikke kan tillegges vekt.

- Bare faglig oppdatering
Medlemsskap og forbindelser er i følge tingretten bare en måte å holde seg faglig oppdatert på. Samtidig avviser lagmannen Lena Berke at Nordström skulle ha blitt håndplukket til jobben.

- Dette tilbakeviser vi med styrke. Det har gått for seg i samsvar med den arbeidsordning som tingretten har, sier Berke til Svenske Dagbladet. (...)

Dommer nektet vitnebeskyttelse
aftenposten.no 6.6.2009
Kvinnen på 22 skulle vitne i en sedelighetssak. Aktor og forsvarer var enige om at tiltalte skulle sitte bak i lokalet under 22-åringens forklaring. Men dommeren nektet. (...)

Dommeren byttet ut
dagensit.no 22.5.2009
Bare dager etter at statsminister Jens Stoltenberg møtte Russlands statsminister Vladimir Putin er dommeren i milliardsaken byttet ut. (...)

Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier i et intervju med Dagensit.no at Putin har all makt til å påvirke domstolene, og at han ikke er tjent med å skremme vekk utenlandske investorer. Det er uvisst om bytte av dommer kan settes i sammenheng med statsbesøket. (...)

Piratdommer anklages igjen
na24.no 8.5.2009
Denne gangen er det BMW som kan ha fått drahjelp.

I etterkant av Pirate Bay-saken avdekket Sveriges Radio P3 at dommer Tomas Norström var med i den samme foreningen som advokatene til underholdingsindustrien.

Nå viser en ny granskning P3 har gjort at dommeren i Pirate Bay-saken også kan ha vært inhabil i en annen sak.

Og akkurat som i fildelingssaken omgås Norström rettighetshavernes advokater i de samme foreningene på fritiden.

En bilforhandler i Gøteborg ble høsten 2008 dømt for å selge felger som var litt for like BMWs felger. Forhandleren fikk en bot på over 650.000 svenske kroner. (...)

Vil redde juryen likevel
aftenposten.no 7.4.2009
I løpet av de siste månedene er det plutselig oppstått et flertall på Stortinget for å beholde juryen i straffesaker. Men den skal pålegges å begrunne avgjørelsene. (...)

Vil avskaffe foreldelse ved overgrep
vg.no 6.4.2009
Forsker Siri Søftestad ved Sørlandet Sykehus vil avskaffe foreldelsesfristen ved seksuelle overgrep.

- Forskning viser at de fleste overgrep ikke blir kjent før langt opp i voksen alder, sier hun til Vårt Land.

Også Støttesenter mot Incest og Kirkelig ressurssenter mot vold og overgrep mener at foreldelsesfristen ved overgrepssaker er for knapp.

Jussprofessor Ragnhild Hennum mener det er gode grunner til å ha foreldelsesregler og sier at samfunnet også har et behov for å avslutte saker. (©NTB)

Maksimal effektivitet
TOR LANGBACH, direktør Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 2.4.2009
DOMSTOLER. Stadig flere oppgaver legges på domstolene uten at det følger med ressurser.

Domstoler. Saksbehandlingstiden i domstolene er kortere enn noen gang, som et resultat av effektivisering, en omfattende dugnadsinnsats og for noen domstolers del midlertidig tilførsel av ekstra ressurser for å nedarbeide restanser. Påtagelig mer effektive kan vi vanskelig bli. Vi har et sterkt ønske om nå å dreie fokus mer over på kvalitet, som er en grunnleggende verdi for domstolenes arbeid. Riktignok har domstolene i mange år hatt et kvalitetsfokus, men vi kan likevel bli bedre på en rekke områder. (...)

Justismordet
Leder
aftenposten.no 16.3.2009
Olaf Jakhelln var statsadvokaten som fikk Fritz Moen dømt for Sigrid-drapet. For det har han fått hard kritikk, også på lederplass her i Aftenposten. I søndagsavisen svarer Jakhelln sine kritikere, og hevder at Granskningsutvalget ikke har funnet grunn til kritikk av hans arbeid med saken. (...)

Granskningsutvalget tar ikke stilling til om Jakhellns bevisbedømmelse var forsvarlig. I våre øyne er det et grotesk paradoks at tvilen her kommer påtalemyndigheten til gode. Den tvil statsadvokaten selv nektet Fritz Moen.

Olaf Jakhelln har fått en hel side her i avisen til å redegjøre for sitt syn på den rolle han spilte som Fritz Moens anklager. Tross dette finner vi ikke snev av beklagelse eller fortvilelse over det justismord han så sterkt medvirket til.

Dessverre tror vi dette enkle faktum forteller sitt om hvorfor det gikk så forferdelig galt i Frostating lagmannsrett.

Og hvorfor det kan gjøre det igjen. (...)

Sannhet og syndebukk
OLAF JAKHELLN, Trondheim
aftenposten.no 15.3.2009
Granskningsutvalget har ikke funnet grunnlag for kritikk av meg og mitt arbeid i Sigrid-saken, skriver Olaf Jakhelln, statsadvokat under saken mot Fritz Moen. (...)

Umiddelbart etter at Fritz Moen var blitt frifunnet også for drapet på Torunn Finstad, skrev Aftenposten den 27. august 2006 på lederplass om «Justismorderne blant oss». Der heter det blant annet at «ingen av justismorderne kan hevde at de var i god tro. Både aktor og dommerne ble kraftig advart...Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret Fritz Moen inne i hele 18 år...Kan vi uten å løfte et indignert øyenbryn akseptere at Fritz Moens justismordere går fri?... (...)

Hva vet vi egentlig om juryordninger?
Annika Melinder - Førsteamanuensis og leder for enheten for kognitiv utviklingspsykologi, UiO
dn.no 11.3.2009
Det kan være flere innen vårt juridiske system som trenger mer empirisk kunnskap for å unngå å ta beslutninger basert på magefølelser. (...)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (aftenposten.no 12.5.2015).)

Forsker: Norske dommere må lære sharialov
aftenposten.no 4.3.2009
Forsker Katja Jansen Fredriksen ved Universitetet i Bergen mener at norske dommere må sette seg inn i islamsk sharialov. (...)

Hun har imidlertid ikke funnet spor av det Fremskrittspartiets formann Siv Jensen kaller snik-islamisering i domstolene.

– Som regel blir ikke referansene til sharialovene oppfattet av dommere og advokater i det hele tatt, sier Fredriksen.

Hun mener dette er et problem, ikke fordi dommerne skal la seg styre av sharia, men fordi de ikke forstår hva som er grunnlaget for konfliktene de skal dømme i. Kunnskap om sharia bør derfor bli en del av pensum på jusstudiet, konkluderer Fredriksen.

Dommerforeningen mener utspillet er interessant.

– Generelt er det en stor fordel for en dommer å ha en bred samfunns- og kulturforståelse. Det bør også omfatte flerkulturelle problemstillinger. Det er nok lite kunnskap blant norske dommere om sharia i dag, sier foreningens leder Nils Asbjørn Engstad. (...)

Dommer måtte korrigere tolken
aftenposten.no 2.3.2009
Enkelte ganger er tolkingen i straffesaker så dårlig at advokater med innvandrerbakgrunn må gripe inn.

En tolk som ikke skilte mellom ordene «slag» og «spark» i en voldssak fikk dommerfullmektig Selma Ilyas til å gripe inn.

–Jeg måtte korrigere tolken fordi tolken ikke skilte mellom «slag» og «spark». Slike feil kan ha ganske stor betydning for saken, sier Ilyas. (...)

Frykter Tromsdal bestikker vitner
nrk.no 27.2.2009
Oslo tingrett frykter at Christer Tromsdal skal bestikke vitner og ødelegge bevis. Fredag ettermiddag ble han varetektsfengslet i fire uker i hotellkjøpsaken. (...)

Knuste nesen på offeret – frifunnet
aftenposten.no 10.2.2009
Kameraene fanget opp volden på Oslo S, men retten frifant begge.

To menn på 22 og 26 år ble nylig frifunnet for legemsbeskadigelse mot en mann de slo og sparket på Oslo S.

I den oppsiktsvekkende dommen mener rettens flertall at skjellsordene de to ble utsatt for før basketaket startet, var en så grov provokasjon at offeret måtte tåle en reaksjon:

Volden de så utøvde mot offeret, var derfor ikke alvorlig nok til at de kan dømmes, mener de to meddommerne. (...)

Skuffet
Aktor, politiadvokat Anne Cathrine Aga, er langt fra fornøyd med rettens vurdering.

- Politiet kan ikke se at det er noen rettspraksis som hjemler avgjørelsen i tingretten. Det er et åpenbart misforhold mellom ærekrenkelsen og den etterfølgende voldsutøvelsen, sier Aga til Aftenposten.no.

Hun presiserer at det er opp til statsadvokaten å vurdere om dommen skal ankes til lagmannsretten. (...)

Juryen må gi begrunnelse
Tor Langbach - Direktør - Domstoladministrasjonen
dagbladet.no 6.1.2009
Begrunnelse av dommen er av stor betydning for rettssikkerheten. (...)

Retten til begrunnelse
Tor Langbach - Direktør Domstol- administrasjonen
6.1.2009
Juryordningen: John O. Egeland er i Dagbladet nyttårsaften bekymret for juryens framtid. Grunnen til den økende motstand mot juryen, skal være at lekfolk i juryen stiller strengere krav til bevis enn fagdommerne, og dommernes – embetsstandens – klippetro på egen autoritet. (...)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

Retten til likemenn
dagbladet.no 31.12.2008
Stadig flere partier vil avskaffe eller svekke juryen. Da vinner juristene en politisk kamp som har pågått i 170 år, skriver John O. Egeland. (...)

Situasjonen er åpen
Tor Langbach- direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 11.12.2008
Hva skjer med dommerfullmektigene?

Leder Anette Fjeld og nestleder Line Voldstad i Dommerfullmektiggruppen uttrykker i en kronikk i Aftenposten 25. november stor skepsis fordi Domstoladministrasjonen (DA) har igangsatt en utredning av dommerfullmektigenes rolle i domstolene. Utredningsarbeidet skal være en trussel for dommerfullmektigenes eksistens, og hensikten er i verste fall å avvikle ordningen. (...)

- Saken bør havne i Høyesterett
aftenposten.no 2.12.2008
Tingrettsdommer Finn Haugen mener krigsforbrytersaken bør til Høyesterett.

I et møte med pressen etter avsigelsen av dommen mot en 42 år gammel mann som ble dømt til fem års fengsel for krigsforbrytelser, sa Haugen at han mente saken burde gå til Høyesterett.

- Ja, jeg tror den kommer til å gå til Høyesterett. Og den bør nesten gå dit slik at de får satt sitt stempel på lovanvendelsen og straffeutmålingen, sa Haugen. (...)

Truer rekrutteringen
Anette Fjeld, leder, DommerfullmektiggruppenLine Voldstad, nestleder, Dommerfullmektiggruppen
aftenposten.no 25.11.2008
Å ha yngre dommere i domstolene har stor verdi.

Domstoler. Sentralt i domstolene er det igangsatt en utredning av dommerfullmektigenes arbeid og funksjon i rettsapparatet. Foreløpige signaler tyder på at utredningen er tenkt brukt til enten å avvikle dommerfullmektigordningen, eller redusere antall dommerfullmektiger, eller endre innholdet i stillingen slik at dommerfullmektigene får færre arbeidsoppgaver og mindre ansvar. (...)

Dommer med maskulin humor
aftenposten.no 24.10.2008
TÅPELIG. Fornuften settes til side når Karoli-saken fortsetter som om ingen ting har hendt etter at en meddommer i går opptrådte tåpelig. (...)

Meddommeren gjorde noe som ikke skal skje: Han hadde ureglementert kontakt med aktor i saken.

De andre dommerne i saken valgte likevel å la ham fortsette, selv om både aktor og forsvarerne ba om at han måtte vike sete, det vil si at rettssaken måtte avbrytes og starte forfra med nye dommere. (...)

Krever 9,2 mill. for ødelagt liv
an.no 2.10.2008
En 61 år gammel Bodø-mann krever 9,2 millioner kroner i oppreisning og erstatning etter at han ble dømt for voldtekt i 1993. I februar i år ble han endelig frifunnet. (...)

Galt dømt. Både statsadvokat Geir Fornebo (t. v.) og advokat Roald Angell er enig i at 61-åringen ble feilaktig dømt for voldtekt i 1993. Nå kommer erstatningskravet. (...)

Paus om Norge
nrk.no 30.9.2008 (NRK1 tirsdag 30. september kl 19.55)
Ansikt til ansikt: Morten Krogvold har møtt Ole Paus.

Når Morten Krogvold møter Ole Paus, blir det mye snakk om nasjonen Norge. Den folkekjære artisten betrakter landet med sitt sedvanlige, skjeve og humoristiske blikk. (...)

- Skriv det som kan skade deg mest
Ole Paus forteller om sine venner og om de som har inspirert ham. Jens Bjørneboe ga ham en gang et råd; - er du i tvil om hva du skal skrive, så skriv det som kan skade deg mest.

Det er kanskje slik Ole Paus har blitt en av våre viktigste bidragsytere i samfunnsdebatten, med og uten gitar. (...)

Video: Ansikt til ansikt - Ole Paus (...)

Utdrag av tekst fra video: (...) Vi er oppdratt til å tro at Norge er et fritt land. Det er ikke det. Norge har aldri vært mindre fritt enn nå. (…) Jeg tenker både på det politiske systemet (…) Hvor det ikke er et parti som ikke står for noe. (...) De går bare rundt og venter på noen å parre seg med, slik at de kan avle frem et regjeringsalternativ, alle sammen, og det er ikke rare holdningene. (…)

Og lovverket, det tilhører også de rike. De som har muskler til det. Jeg husker da jeg gikk til rettssak mot Se og Hør, og vant to ganger. Først i byretten og så i lagmannsretten. Hvis jeg ikke hadde vunnet, så hadde jeg vært virkelig nede for telling. Jeg var ikke klar over det, at regningen, for å få en symbolsk oppreisning på 10 000 kroner, kom på 380 000. For Se og Hør var ikke det noe problem. Det er omtrent det de betaler for et gjennomsnitts bryllup. Men for meg ville det vært en katastrofe. Rettsvesenet tilhører da den som kan betale for det. Et alminnelig menneske må være enten spik spenna gærn, eller fryktelig fortvilet for å gå den veien. Og muligheten til å bli hørt i det norske samfunnet, altså i gamle dager kunne man gå til sin stortingsrepresentant, da lot det seg gjøre, da kunne man nå frem. Men nå i dag så må du enten ha en mediekonsulent eller en som kan formidle budskapet ditt, og det er dyrt. Eller så saken må være spektakulær nok til å komme i media. Men ellers så blir du ikke hørt. Så menneskene i dette landet er på en måte ekskludert fra sin egen virkelighet, og det er farlig. (…) Noe har faktisk skjedd med dette landet her, altså vi er blitt avvæpnet alle sammen. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kostbar risiko å la domstolene løse mindre tvistesaker | Ruth Anker Høyer | Ekstraordinær lagdommer.  Kostbar risiko å la domstolene løse mindre tvistesaker. Rettsvesenet. Som dommer opplever jeg altfor ofte at omkostningene ikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen. (aftenposten.no 19.5.2016).)

Domstolene svikter unge kriminelle
dagbladet.no 11.9.2008
RAPPORTERER: Riksrevisor Jørgen Kosmo la fram en rapport om effektiviteten i straffesakskjeden i dag. (...)

Av 524 saker i fjor gikk 290 saker over fristen. Det vil si at bare 45 prosent av sakene var innenfor fristen. (...)

Meddommar sovna i retten
nrk.no 28.8.2008
Ein av meddommarane sovna i rettsaka mot den barnedrapstiltalte Ringsakerkvinna i dag.

Den kvinnelege meddommaren sovna under forklaringa til ein barnelege frå sjukehuset i Lillehammer. Ho måtte vekkjast av hovuddommaren, etter at aktoratet hadde gjort han merksam på hendinga.

Den 26 år gamle kvinna står tiltalt for å ha skada sin eitt år gamle son slik at han mista livet.

Barnelegen gjekk i si forklaring inn på korleis han opplevde anfalla til guten og korleis hendingsforløpet var, men delar av denne forklaringa gjekk altså ein av meddommarane glipp av. (...)

Høyesterett frister få dommere
dn.no 27.8.2008
Her er de få søkerne som ønsker å bli ny dommer i Høyesterett. (...)

Blant de sju som så langt står på søkerlisten, er det kun én kvinne, nemlig forretningsadvokat Bergljot Webster (42).

De øvrige er advokat Wilhelm Matheson (53), advokat Harald S. Kobbe (59), dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Sverre Erik Jebens (58), advokat Morten Søvik (50), dommer ved Det internasjonale tribunalet for Rwanda Erik Møse (58) og professor ved Politihøgskolen Tor-Geir Myhrer (57).

De tre som skal ansettes, skal erstatte høyesterettsdommerne Lars Oftedal Broch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund som alle blir 70 år i 2009. (...)

Nå går de gamle av
aftenposten.no 12.8.2008
For mange av høyesterettsdommerne går det nå mot slutten.

I løpet av relativt kort tid henger 7 av Høyesteretts 19 dommere kappen i møllposen. En storslagen lønnsfest skal sikre nyrekrutteringen. (...)

En domstol for unge
THEA W. TOTLAND, advokat
aftenposten.no 1.7.2008
Utfordringen er ikke bare å få barn ut av fengslene. Norge mangler et rettssystem som er egnet til å ta seg av unge lovovertredere. (...)

Kvalitet i domstolene
NILS ASBJØRN ENGSTAD, lagdommer, leder av Den norske Dommerforening
aftenposten.no3.7.2008
RETTSVESEN. Norske dommere, og dommere i det øvrige Europa, er opptatt av at arbeidet i domstolene skal holde høy kvalitet og være uavhengig.

Rettferdig rettergang. Noen av de viktigste kvalitetsindikatorene finner vi i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 6: Enhver har rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. (...)

Norske domstoler og norske dommere er uavhengige. Det er antagelig ikke noe vi dommere finner viktigere enn å stå opp for vår uavhengighet. Dommernes uavhengighet er ikke et privilegium for dommerne selv, men er en rettighet for det enkelte menneske. (...)

Derfor var det et langt skritt fremover at administreringen av domstolene ble flyttet fra Justisdepartementet til den uavhengige Domstoladministrasjonen. I et kvalitetsperspektiv bør uavhengigheten ytterligere synliggjøres. (...)

At den utøvende makt, som i Norge, har det avgjørende ord når dommere skal utnevnes, er også nå en sjeldenhet i Europa. Det er på tide å vurdere reformer for å bringe oss på linje med europeiske kvalitetsstandarder for synliggjøring av domstolenes uavhengighet. (...)

Hovedsynspunktet er at dommere bør ha størst mulig grad av åpenhet i forhold til mediene, innenfor reglene om taushetsplikt og de hensyn som må tas til en rettferdig rettergang, sakens opplysning og personvern. (...)

Vi kan bli bedre på mange områder. Vi er antagelig Europas raskeste dommere for tiden, men det betyr ikke at vi er verdensmestere. Kvalitet er også forståelsen av og ønsket om at vi kan bli bedre. (...)

Dommeren var selv dømt - gjenkjent av politiadvokaten
vg.no 29.6.2008
(VG) Det heter at vi skal dømmes av våre likemenn. De to tiltalte mennene ble det - bokstavelig talt. (...)

Spillegalskap ga solid strafferabatt
vg.no 14.6.2008
En politimann fikk et halvt års fengsel etter å ha svindlet en forening for 370.000 kroner. Nå har lagmannsretten redusert straffen til to måneder fordi mannen led av spillegalskap. (...)

Slutt på fjernstyrte dommere?
PETER FINN The Washington Post, Moskva
aftenposten.no 10.6.2008
- Håp om russisk rettsreform

Mye tyder på at Dmitrij Medvedev vil gjøre domstolene mer uavhengige og mindre utsatt for politisk press. Tilliten til russisk rettsvesen er tynnslitt. (...)

En samfunnsfiende
Elisabeth Skarsbø Moen
vg.no 4.6.2008
Dommen i Bhatti-saken gjør terskelen høy for hva som er en terrorhandling. Det trygger rettssikkerheten for oss alle. (...)

Tre ganger siden 1994 har ulike rettspsykiatriske sakkyndige uttalt at Bhatti har dyssosial personlighetsforstyrrelse. (...)

Borgere med muslimsk bakgrunn har følt seg urettmessig forfulgt og terskelen vår for overvåkning og registrering av personopplysninger har blitt lavere.

George Bush kan trolig forlate kontorene vel vitende om at han klarte å holde USA fritt for terrorhandlinger etter 11. september. Men skepsisen er stor til de metodene som er tatt i bruk for å oppnå tryggheten. Når vi i Norge har fått en streng lovfortolkning i vår første terrorsak, er det derfor en trygging av alles rettssikkerhet. Tanken er fri, selv om tanken er ond. (...)

Juristenes overdådige språklige surr
PER EGIL HEGGE, redaktør
aftenposten.no 9.5.2008
"Vi svarer ikke normalt på denne typen spørreundersøkelser," skrev Justisdepartementet i et svarbrev. Ne-hei. Dette store "vi" svarer vel unormalt, da.

KORREKT SPRÅKBRUK er en forutsetning for moralsk klarhet og hederlighet." Sitatet er fra en bok av den italienske forfatteren Claudio Magris, professor i tysk ved universitetet i Trieste. Han er best kjent for boken Donau, som kom for omtrent 20 år siden. For denne stringente skribenten er språklig surr et tegn på det motsatte, nemlig moralsk uklarhet og uhederlighet. En hard dom, men den rammer med nådeløs kraft Det kongelige norske justisdepartement, som neppe leser Magris, men som burde gjøre det. (...)

Norges domstoler i dag
TOR LANGBACH, direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 6.5.2008
Jo mer domstolene lukker seg inne bak vakter og kontrollsystemer, desto høyere blir folks terskel for å oppsøke oss. (...)

Varsleren tapte igjen
e24.no 30.4.2008
Svein Raknerud fikk stanset virksomheten til en korrupt eiendomssjef på Ullevål universitetssykehus. Nå må han ut med 1,3 millioner i saksomkostninger etter å ha tapt erstatningssaken i to runder.

- Jeg hadde aldri forventet at domstolen ikke ville oppfattet den uredelige oppførselen jeg ble utsatt for. Når du sparer det offentlige for store belastninger, så hadde jeg i alle fall forventet et klapp på skulderen. Jeg anbefaler ingen å varsle. Min tiltro til norske myndigheter er nå lik null, sier Raknerud etter at han tapte erstatningssaken mot Ullevål og ble idømt saksomkostninger også i Borgarting lagmannsrett. Han sitter igjen med en regning på 1,3 millioner kroner i advokathonorarer og andre saksomkostninger.
- Dommen kaster lys over hvorfor varslere av korrupsjon ofte ikke orker belastningene med å gå videre med det de vet, sier Rakneruds advokat, Tore Jarl Hjelseth. (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Krever en halv million etter skandaledom
dagbladet.no 13.4.2008
57-åringen anket dommen på tre og et halvt års fengsel, og i Borgarting lagmannsrett ble han frifunnet. Dette skjedde nesten to og et halvt år etter at han ble siktet. (...)

- Åge Vidar offer for justismord
vg.no 11.4.2008 SKIEN (VG) I dag krever privatetterforsker Tore Sandberg og to advokater drapssaken mot tilbakestående Åge Vidar Fjell (57) gjenåpnet. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

POLITIET ETTERLYSER TIDLIGERE DOMMER:
Rømte med 20 millioner
e24.no 27.2.2008
Den tidligere politijuristen og dommeren Geir Stenmark Berg (55) er tiltalt for storstilt svindel. Nå har han vært på rømmen i fire år. (...)

Nå har Økokrim mistet tålmodigheten med mannen som har lekt katt og mus med dem i fire år, skriver Dagbladet.

- Er det noen som vet hvordan han skal klare seg på rømmen, er det Geir. Han vet alt, kjenner politiarbeid ut og inn, kan lovene på rams, og har et enormt nettverk, sier en bekjent av den etterlyste til Dagbladet. (...)

Høyesterett krever innsyn i Toska-avtale
vg.no 20.2.2008
Høyesterett opprettholdt onsdag Borgarting lagmannsretts avgjørelse om innsyn i en eventuell avtale mellom David Toskas venn og påtalemyndigheten. (...)

Dommer inhabil i Karlsvik-saken
vg.no 7.2.2008
En av meddommerne i Karlsvik-saken måtte torsdag fratre fordi han har to sønner som arbeider i Siemens. (...)

16 år i nabokrangel om antenne
forbruker.no 4.2.2008
Naboene møtes i retten for 26. gang. (...)

Flere av rettsavgjørelsene har kommet etter at saksøkeren har ment at dommere i Bergen tinghus er inhabile. Med ett unntak har påstandene til den norske professoren blitt avvist. (...)

Journalister som vitner
aftenposten.no 3.2.2008
Kildevern. I en pågående straffesak ble en av Aftenpostens krimjournalister nylig innstevnet som vitne. Hans vitneforklaring bidro neppe til å opplyse saken. Når advokatene vil fritte journalister ut om deres kilder, er det knappe svar de får. (...)

Bærumsmillionær fikk mild behandling i retten
aftenposten.no 31.1.2008
Fartssynderen var nettopp blitt operert i foten. Det tok dommeren hensyn til.

I Asker og Bærum tingrett ba mangemillinæren om mildere behandling - og ble hørt. (...)

- Legdommere blir en B-gjeng
aftenposten.no 30.12.2007
Mange legdommere mister nå ekstrabetalingen på 250 kr. om dagen for jobben i rettssalen. Dette er penger de har fått når lønnen er dekket av arbeidsgiveren. (...)

Er fattige mindre troverdige?
aftenposten.no 11.12.2007
Er syke eller fattige mindre troverdige enn offentlig ansatte eller millionærer, fordi de er syke eller fattige? (...)

Dommere og jurister skremmer med fengsel
aftenposten.no 23.11.2007
Få dommere, politijurister og statsadvokater synes rehabilitering er en god begrunnelse for å gi fengselsstraff. De mener det er viktigst å skremme andre. (...)

Kvinne ble hund i retten
nettavisen.no 20.11.2007
«Hun» - eller «hund»? Les den utrolige historien som måtte helt til Høyesterett før en vanvittig forveksling ble oppdaget. (...)

Dommere trodde «hun» var «hund»
vg.no 20.11.2007
Lagdommerne misforsto tiltalte, og trodde han snakket om hunden sin i stedet for samboeren. (...)

Ansvarsfraskrivelsene fra myndighetspersoner som sviktet i Fritz Moen-saken gjorde meg nesten syk
aftenposten.no 14.11.2007
Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder to navngitte politifolk for grov uforstand i tjenesten. Politiets Fellesforbund misliker offentliggjøringen av navn, og varsler reaksjoner. (...)

- Jeg ble provosert til å skrive. Var det virkelig ingen som ville beklage noe om helst? Jo da, Riksadvokaten ville etterhvert ha en gransking, men også han ville for enhver pris unngå at den skulle gå ut over noen. Derfor måtte jeg skrive denne boken, sier Sandberg, som i over 10 år kjempet for å få Moen frikjent. (...)

- Spesialenheten som skal etterforske anmeldelsene er underlagt Riksadvokaten, som har sagt at han ikke ønsker en «syndebukkjakt». Tror du at du kan nå frem, Sandberg?

- Det vil jeg ikke kommentere. (...)

Vitset seg til refs
dn.no 15.11.2007
En britisk dommer fikk sparken etter å ha sagt at sjeiken kunne «forsvinne på sitt flygende teppe» for å unngå saksomkostninger. (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Navngir politifolk i bok om Fritz Moen
aftenposten.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken. (...)

Lukkede domstoler?
aftenposten.no 2.11.2007
Er lukkede rettssaler en trussel mot demokratiet og rettsstaten? Nei. Og det er usmakelig av mediene å hevde det i Overhalla-saken (...)

Høyesterett har uttrykkelig uttalt at offentlighetsprinsippet i EMK, artikkel 6 nr. 1 skal sikre den demokratiske kontroll med domstolene, og ikke publikums informasjonskrav. (...)

Sjokkert over metanoldom
nrk.no 2.10.2007
Pårørende rystet over ny reduksjon i straffen for metanoldømt.

Datteren som mistet faren sin etter at han ble metanolforgiftet, reagerer med vantro etter at Høyesterett har redusert metanoldommen.

Den 51 år gamle mossingen som solgte spriten er nå dømt til ni år i fengsel for salg av metanolholdig sprit. (...)

Se og Hør vil ha Moen-penger
aftenposten.n 11.8.2007
Ukebladet Se og Hør har sendt en regning på nær 500 000 kroner til staten - penger som skal dekke utgifter bladet har hatt i forbindelse med Fritz Moen-saken. (...)

Norge nektet å skrive under
nrk.no 14.7.2007
Norge har foreløpig nektet å skrive under på at funksjonshemmede har rett til å klage til FN dersom de føler seg diskriminert. (...)

Viktig når de taper i retten
Ovesen mener klageretten er viktig om funksjonshemmede taper i norske domstoler;

- Det er helt avgjørende. Det er med og styrke rettssikkerheten til funksjonshemmede i Norge. (...)

Falskner feilstavet legen
agderposten.no 4.7.2007
Han trodde han var smart, frolendingen som sendte en falsk legeerklæring til Aust-Agder tingrett for å få saken sin utsatt. Det eneste han glemte å sjekke, var hvordan legen stavet navnet sitt. (...)

Dommere drar USA til høyre
aftenposten.no 30.6.2007
Nye saker i USAs høyesterett viser at de to dommerne som president George W. Bush har utnevnt, har endret domstolen dramatisk. (...)

EFTA-dommere holder på hemmelighter
aftenposten.no 21.6.2007
Revisorene har ikke godkjent regnskapet for EFTA-domstolen. Grunnen er at domstolens dommere nekter å gi revisorene en oversikt over sine. (...)

FAKTA - EFTA-domstolen
• Skal håndheve tolkningen av EØS-avtalen for Norge, Island og Liechtenstein.
• Samme rolle som EF-domstolen har for EU-landene.
• Tre dommere fra hvert av EFTA-EØS-landene, Norge, Island og Liechtenstein.
• Hovedkvarter i Luxembourg.
• En dom i EFTA-domstolen kan oppheve et vedtak i Stortinget, dersom den finner at det strider mot EØS-avtalen.

Når EFTA-domstolens president, Carl Baudenbacher, setter domstolens møte tirsdag, kommer han til å spørre om noen kjenner til om retten er inhabil.

Ingen oversikt
Det vil det ikke være noen som kan si. Grunnen er at det ikke finnes noen oversikt over hva slags biverv dommerne har. (...)

Korrupte dommere et omfattende problem
politiken.dk 24.5.2007
I mange lande må borgerne punge ud, hvis de vil have ret eller retfærdighed: Korrupte dommere koster samfundene dyrt. (...)

De nordiske lande og Singapore har de mindst korrupte dommere, hvis TI's tal giver et retvisende billede at deres ubestikkelighed. (...)

Korruptionen kan undgås
Problemet må bekæmpes med en række midler, finder TI, der anbefaler, at dommere udpeges at et uafhængigt nævn, at udnævnelserne sker på baggrund af juridiske kvalifikationer og at deres løn bliver tilstrækkelig og tilstrækkeligt sikret mod at blive ændret af andre.

Samtidig skal anklager mod dommere undersøges til bunds og en eventuel afskedigelsessag skal være gennemsigtig og rimelig.

Og endelig skal der være nem adgang til oplysninger om lovene og om retsprocedurer og domme, lyder rådene fra TI. (...)

Tvilsom dom
aftenposten.no 18.5.2007
Norske jøder har fått en særegen 17. mai-hilsen fra vårt rettsvesen, etter at et av de grovest mulige antisemittiske utsagn fra en norsk nazist er tilkjent straffrihet av Borgarting lagmannsrett. (...)

Lagmannsretten hevder at uttalelsene ikke er tilstrekkelig grove og kvalifisert krenkende til at straffeloven kan anvendes. Retten burde ha spurt seg hvordan det overhodet er mulig å uttrykke seg mer krenkende om en mindretallsgruppe i vårt land. (...)

11 høyesterettsdommere inhabile
nationen.no 4.5.2007
11 høyesterettsdommere er inhabile i saken om festetomter. (...)

MÅ VIKE: Høyesterett har avgjort at 11 dommere er inhabile og må vike sete når retten skal avgjøre om tomtefesteloven er i strid med Grunnloven.

Fester selv
Dommerne det dreier seg om har enten selv festede tomter, eller ektefeller, samboere eller andre familiemedlemmer som har festet tomt, eller de har jobbet med spørsmålet, for eksempel i Justisdepartementet eller ved domstolen. (...)

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere. Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. (dagbladet.no 30.3.2015).)

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

Uskyldig går glipp av erstatning
nettavisen.no 4.4.2007
I over 20 år var han uthengt som Inger Johanne Apenes' drapsmann. Nå går han glipp av tusenvis av kroner fordi tilståelsen ikke kom tidligere. (...)

- Det kan han bare glemme. For i Norge vil han bli møtt med foreldelsesregler. Foreldelsesfristen for erstatning er normalt tre år, sier advokat Arvid Sjødin til Nettavisen. (...)

- Burde bodd hos dem
Sjødin oppfordrer likevel mannen til å kreve erstatning, selv om han vil møte problemer.

- Han vil møte problemer fordi han vil oppleve at er det en ting det norske rettsvesenet er blottet for: empati. Det er en kjent sak at justissystemet i Norge ikke gjør opp for seg hvis de gjør feil. Man bare konstaterer at man har gjort feil, men man gjør ikke noe med det, hevder advokaten.

Han synes det er uhørt at det er foreldelsesfrist på erstatning, og går kraftig til angrep på landets mange dommere. Han mener de burde gå på kurs om hva de påfører folk. (...)

Store forskjeller i retten
aftenposten.no 1.3.2007
Havner NOKAS-saken i Høyesterett, bør ranerne håpe på at dommerne Lund, Coward og Oftedal Broch får saken. Rieber-Mohn og Flock bør de forsøke å styre unna. (...)

Aktor: - Underlig betraktning
aftenposten.no 28.2.2007
41-åringen var uenig med sine to dommerkolleger på de aller fleste punkter under behandlingen av en stor narkotikasak. (...)

Dommerne tar ikke "nei" for et svar
aftenposten.no 27.1.2007
Når juryen mener tiltalte er skyldig, blir avgjørelsen nesten alltid godtatt av fagdommerne. Men sier den at tiltalte er uskyldig, får dommernes pipe straks en annen lyd. (...)

Har juristene sjel?
Av Erik Nadheim, direktør, Det kriminalitetsforebyggende råd
aftenposten.no 25.1.2007
Har juristene sjel? Det spørsmålet stilte Jens Bjørneboe i 1960, fordi en 64-åring ble dømt til to års ubetinget fengsel for å ha stjålet en halv flaske eksportøl og kr. 5,30 i kontanter. (...)

Er dommerne så upartiske?
Av sogneprest Heinke Foertsch, Oslo
aftenposten.no 8.1.2007
Førstelagmann Nils Erik Lie fra Borgarting lagmannsrett beskriver i sitt innlegg 2. januar kriterier som legges til grunn ved dommerutnevnelser, deriblant menneskekunnskap, empati og evnen til å sette seg inn i konfliktsituasjoner av alle slag. (...)

Sprer myter om dommere
Av førstelagmann Nils Erik Lie, Borgarting lagmannsrett
aftenposten.no 2.1.2007
I Aftenposten 28. desember har advokat Knut Lindboe en replikk med tittelen "Jurister tenker likt". Her gjentar han myten om at dommernes bakgrunn etter juridisk embetseksamen er "ti-femten års ansettelse i Justisdepartementet eller en tilsvarende arbeidsplass" og hevder at manglende åpenhet overfor andre og manglende livserfaring på det personlige plan, gir dommerne dårligere forutsetninger enn en lagrett til å ta standpunkt til skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker. (...)

Jurister tenker for likt
Av Knut Lindboe, advokat, Oslo
aftenposten.no 22.12.2006
Lagdommer Lars-Jonas Nygard har intervjuet juryformennene i syv voldtektssaker som endte med frifinnelse. I flere av sakene forteller juryformennene om sterkt fordømmende og moraliserende holdninger overfor offerets oppførsel. (...)

Jurister er ofte barn av jurister. Uansett skjer det en ensretting i livsanskuelse og verdinormer gjennom fem-seks år på juridisk fakultet og ti-femten års ansettelse i Justisdepartementet eller en tilsvarende arbeidsplass, før dommerutnevnelse. Dette er en prosess som ikke spesielt vektlegger åpenhet overfor andre eller livserfaring på det personlige plan. (...)

- Kvinnelige jurymedlemmer frifinner oftere voldtekt
vg.no 22.12.2006
En unik undersøkelse viser at kvinnelige jurymedlemmer kan være raske til å stemple ofre for voldtekt som lette på tråden. Det er en mulig årsak til frifinnelser. (...)

Halvannet år i ankekø
oslopuls.no 20.12.2006
I september i år sendte advokat Bernhard Halvorsen jr. en ankesak til Borgarting lagmannsrett. Først 19. februar 2008, halvannet år etter, kan lagmannsretten behandle saken. (...)

- Det er en lang tid å gå og vente på å få saken sin avgjort, sier Halvorsen tørt.
- Jeg vil påstå at Borgarting lagmannsretts saksbehandlingstid er en fare for rettssikkerheten. (...)

Meddommerne er snillest
aftenposten.no 16.12.2006
Når meddommerne er uenige med fagdommeren, skyldes det oftest at de synes straffen er for streng. (...)

Retten trår feil
dagbladet.no 6.12.2006
Den medisinske sakkyndighet får en sentral rolle i rettssaker der bevis
mangler. Da kan det ende i justismord. (...)

Mangemillionær fikk rabatt
aftenposten.no 9.12.2005
En norsk finanskjendis er i Oslo tingrett dømt for fyllekjøring, men fikk kraftig rabatt i boten. (...)

Dyrt med høy inntekt
Finanskjendisen slapp dermed langt billigere unna enn andre kjente fjes med promilledommer. Anne-Kat. Hærland måtte ut med 90 000 kroner og sone 30 dager i fengsel for sin ulovlige morgentur bak rattet.

BAHR-advokat Aase Gundersen måtte også betale langt mer enn mangemillionæren: Hun fikk tidligere i år en bot på 500 000 kroner, etter å ha oppgitt en inntekt på cirka 6,3 millioner kroner.

Normalt settes promillebøtene til 1,5 ganger månedsinntekten. (...)

Dømmer i tiltaltes favør i rovdyrsaker
vg.no 18.5.2006
Statsadvokat lei av dommere fra bygda

Statsadvokat Helge Kaasbøll er lei av lekdommere fra bygda som dømmer i tiltaltes favør i rovdyrsaker. (...)

Glemsk og kostbar dommer
bt.no 26.10.2004
Først forsov meddommeren seg. Så husket han plutselig en legeavtale, og måtte trekke seg fra hele rettssaken. Pris: 9625 kroner pluss moms.

Rettssaken mot den voldtektstiltalte 63-åringen ble kraftig forsinket på grunn av en meget distré meddommer.
- Jeg har aldri opplevd noe liknende, sier rettens administrator, tingrettsdommer Eva Macody Lund.

Da hun stilte på jobb klokken 09.30, var bare en av to meddommerne på plass. (...)