Slik kan du klage (aftenposten.no 12.1.2015)

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no)

Rettferdsvederlag (inntil 16.12.08 "Stortingets billighetserstatningsordning") (sivilrett.no) (mintankesmie.no)

Pasient- og brukerrettigheter (helsetilsynet.no)

Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no)

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett (idunn.no)

Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

Feilaktige psykiatriske diagnoser Dagbladet har gjennom en rekke artikler vist hvordan svært mange løsemiddelskadde har fått feilaktige psykiatriske diagnoser fra Sykehuset Telemark. (...)

Mange har slitt i årevis med å få godkjent sin løsemiddelskade som yrkessykdom på grunn av sykehusets gale diagnoser, som kan relateres til nevropsykologens bruk av såkalte psykosomatiske tilleggstester. (dagbladet.no 15.2.2006)

Et stort antall løsemiddelskadde har trolig gått glipp av millionerstatning på grunn av falske psykiatridiagnoser fra Sykehuset Telemark. (dagbladet.no 8.4.2006)

- Erstatning etter rimelighetsregelen (vg.no 6.9.2010)

Beklagelse til løsemiddelskadde

Sjukehuset Telemark anbefaler nesten 200 pasienter å få en ny vurdering. Pasientene kan være løsemiddelskadde, men har fått psykiatriske diagnoser. Nå beklager sjukehusledelsen saken. (nrk.no 7.4.2006)

Nordsjødykkere fikk hjerneskader (nrk.no 2.4.2008)

Viktige tap i retten for forurensningsofre i Kina (aftenposten.no 1.7.2008)

Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

– Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012

Saksøker staten – nektes fri rettshjelp
nrk.no 19.11.2013
Advokatforeningen reagerer kraftig på at en 44 år gammel mann som har gått til sak mot staten etter å ha blitt holdt ulovlig lenge på glattcelle, nektes fri rettshjelp. (...)

Søknaden ble avslått av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som begrunner avslaget med at mannen får såkalt partshjelp av Advokatforeningen, og at foreningen dermed kan dekke mannens utgifter i forbindelse med rettssaken.

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, reagerer kraftig på dette, og kaller avslaget utidig.

– Jeg ble overrasket, jeg hadde tenkt meg at dette var en type sak hvor alle vilkårene var til stede, så vi mener Fylkesmannen er på tynn is når de avslår her, sier Smith, som også hevder det er blitt vanskeligere enn før å få innvilget fri rettshjelp.

– Vi har ikke noen konkret statistikk på dette, men de tilbakemeldingene vi får fra advokatene er at det oftere avslås søknader om fri rettshjelp, sier hun. (...)

Vil ikke gi seg
Hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener avdelingsdirektør Merethe Helstad bestemt at Smith tar feil.

– Vi har ikke en mer restriktiv holdning nå enn tidligere, og har heller ikke fått noen signaler verken fra klageinstans eller departementet om at vi skal stramme inn vår praksis, sier hun. (...)

– Jeg har ingen midler til å sette i gang noen prosess her alene. Fylkesmannens argument om at Advokatforeningen har økonomi til å betale blir helt feil. Det virker som om de bare vil feie saken under teppet fordi staten vet at den har en dårlig sak, sier mannen, som ikke akter å gi seg.

Les også: Kutt i fri rettshjelp (...)

Færre oppfyller vilkårene
Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012.

Samtidig har inntektsgrensen som gjelder for søknader om fri rettshjelp stått på stedet hvil siden 1. januar 2009, noe som betyr at færre personer oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp nå enn før.

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith mener det foregår en økt rettsliggjøring av samfunnet, og at dette øker behovet for fri rettshjelp. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. (- De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  )

(Anm: Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp. Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  (tv2.no 14.9.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. (- NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget.) (- Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra.) (- Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett.) (- Sakkyndige uenige.)

(Anm: Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. Ellen Martein (49) kjemper for erstatning etter ulykken på jobben for ti år siden. Hun er ikke alene. Tall fra Lovdata viser at nær 500 saker har versert i rettssystemet i årevis. (…) Livet endra seg totalt. Nå sitter hun i rullestol store deler av dagen. – Det er fordi jeg bruker så mye energi på å komme meg fra a til b. Dessuten har jeg behov for å hvile nakken og høyre arm og venstre bein, forklarer hun. (…) NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget. Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra. Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett. (…) Sakkyndige uenige På begge sider er det i denne rettsinstansen oppnevnt flere sakkyndige enn i tingretten, der Martein tapte. Gjensidige har engasjert to spesialister i medisin, Ellen Martein har tre. (nrk.no 17.11.2020).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner.

(Anm: - EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. (- Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse. (danwatch.dk 12.11.2020).)

- En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. (- Forbrukerrådet var partshjelper.) (- Kollegaen hadde tatt opp mange små lån i offerets navn, lån som beløp seg til ca. 1,5 millioner.) (- Denne saken gjaldt kun ett av lånene, på rundt 100 000 kroner.) (- Dersom du blir svindlet av noen som har fått tak i din bankID, har du frem til nå kunnet bli stående ansvarlig for å tilbakebetale hele beløpet til banken – selv om svindleren har tilstått og er dømt.) (- Det er dette dommen nå endrer på.) (— I praksis betyr det at Høyesterett har slått fast at hovedansvaret for svindel ligger på banken.) (- Det skal mye til for å velte ansvaret over på privatpersonen.)

(Anm: En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. En svært viktig dom som trygger norske forbrukere, sier Forbrukerrådets direktør. — Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bankID enn de så langt har tatt. Dette er derfor en seier for forbrukerrettighetene, sier Inger Lise Blyverket. — Høyesterett har endelig klargjort hva som skal til for at en forbruker kan holdes ansvarlig for svindelforsøk. Denne avklaringen er svært viktig, og vil stå seg etter at ny Finansavtalelov vedtas. Kombinasjonen av denne avklaringen sammen med ny finansavtalelov vil virkelig styrke forbrukervernet, sier hun. (…) Grunnen til det er at banken har valgt et system som har en viss risiko. Når noen misbruker dette systemet, er det strengt tatt noe banken visste kunne skje og da må de ta ansvaret, sier direktør for Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Forbrukerrådet mente saken var av såpass stor prinsipiell viktighet at de trådte inn som partshjelper. (forbrukerradet.no 23.10.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Statsadvokat tapte mot eks-familie. En statsadvokat har tapt en lang og bitter kamp om en hytte på Sørlandet. Retten slår fast at en avtale mellom ham og svigermoren var «svik». (- Det er mye jeg kunne tenke meg å si om denne sivilrettslige tvisten, sier statsadvokaten. - Framlagte dokumentbevis viser - ugjendrivelig - at rekkefølgen i det hendelsesforløpet som lagmannsretten la til grunn, er feil. Imidlertid omtales ikke disse dokumentene i dommen, så vi får aldri svar på hvorfor avgjørelsen ble som den ble, sier statsadvokaten.)

(Anm: Statsadvokat tapte mot eks-familie. En statsadvokat har tapt en lang og bitter kamp om en hytte på Sørlandet. Retten slår fast at en avtale mellom ham og svigermoren var «svik». Høyesteretts ankeutvalg har nå stadfestet en dom fra Agder lagmannsrett, hvor en statsadvokat har tapt mot sin eks-svigerfamilie. Dommen slår fast at avtalen mellom partene utgjorde et «svik» fra statsadvokatens side. Statsadvokaten, som kommer fra en annen kant av landet, har i flere år ligget i en bitter og uforsonlig strid med sin eks-kone og hennes familie. Striden har blant annet stått om ei hytte på et idyllisk sted på Sørlandet, som i mange år har vært eid av den tidligere svigerfamilien til statsadvokaten. (…) - Feil bevis - Uttalelsene her kommer naturligvis som privatperson. Det er mye jeg kunne tenke meg å si om denne sivilrettslige tvisten, sier statsadvokaten. - Framlagte dokumentbevis viser - ugjendrivelig - at rekkefølgen i det hendelsesforløpet som lagmannsretten la til grunn, er feil. Imidlertid omtales ikke disse dokumentene i dommen, så vi får aldri svar på hvorfor avgjørelsen ble som den ble, sier statsadvokaten. (dagbladet.no 13.11.2020).)

- Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  (- FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt.) (- Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene.)

(Anm: Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  BAKGRUNN Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener å ha fått en pasientskade i helsetjenesten. Det har vært en tendens til økning i antall saker meldt til NPE de siste årene. Målet for denne undersøkelsen var å få en oversikt over pasientmeldte skader i fastlegeordningen. MATERIALE OG METODE Vi undersøkte alle pasientskader i fastlegeordningen i NPE i årene 2011–17. Skadesakene inneholdt opplysninger om alder, kjønn, diagnose, skadelokalisering og utbetalt erstatning samt tekster som beskrev behandling og skade. RESULTATER Av totalt 33 748 erstatningskrav til NPE var 3 135 saker fra fastlegeordningen. Gruppen av erstatningssøkere besto av 53 % kvinner, og gjennomsnittsalderen var 44,7 år (standardavvik 17,7 år). I 760 (24 %) av sakene fikk erstatningssøker medhold. Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene. De hyppigst representerte faggruppene var «svulster og kreftsykdommer» (847 (27 %) av kravene) og «ortopedi» (592 (19 %) av kravene). FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 3. mars 2020.)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(AnmForskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. (- Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ.) (- I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon.)

(Anm: Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ. I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon. Pasienten var blitt utredet for hjerteflimmer, men fikk ikke informasjon om et behandlingsalternativ med blodfortynnende medikamenter for å forebygge hjerneslag, fordi det ikke ble ansett nødvendig. Etter god medisinsk praksis skulle han vært tatt med på råd om dette. Pasienten fikk senere hjerneslag av en annen årsak enn hjerteflimmer. Det var enighet om at blodfortynnende behandling ikke ville ha forhindret slaget, men kunne gjort skadeomfanget mindre. Høyesterett kom enstemmig til at den manglende informasjonen om behandlingsvalget utgjorde en svikt ved ytelsen av helsehjelp i pasientskadelovens forstand. Et flertall på tre dommere fant imidlertid at mer-skaden – som tok utgangspunkt i en annen skadeårsak enn hjerteflimmeret som pasienten var behandlet for – var en for fjern og avledet følge av informasjonssvikten til at det kunne knyttes ansvar til den. Et mindretall på to dommere kom til at mer-skaden var utslag av den risikoen som svikten ved ytelsen av helsehjelpen skapte, og at pasienten derfor hadde rett til erstatning. Avgjørelsen har betydning for rekkevidden av ansvaret som følge av informasjonssvikt ved medisinsk behandling og understreker betydningen av at korrekt informasjon skal gis, selv om det i denne konkrete saken ikke var adekvat årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og skaden. Saken ble prosedert av advokat Tom Sørum. Dommen kan leses på lovdata.no ved å klikke her. nesslundin.no 10.7.2020.)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Anne Marie Frøseth. Adekvansbegrensning av informasjonsansvar ved pasientskade – HR-2020-1332-A. Den 25. juni 2020 avsa Høyesterett den andre dommen i løpet av relativt kort tid som omhandler rekkevidden av informasjonsansvaret ved pasientskade: Atrieflimmer HR-2020-1332-A.1 Dommen er avsagt under sterk dissens (3-2), og synliggjør vanskelighetene med å avgrense informasjonsansvarets utstrekning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5.

(Anm: Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA. Opioidoverdoser har skapt en av USAs verste medisinske kriser.

(Anm: Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA. Opioidoverdoser har skapt en av USAs verste medisinske kriser. Legemiddelselskapet Purdue Pharma må betale over 8 milliarder dollar i bøter og erstatninger. Det tilsvarer rundt 73 milliarder kroner. Både bøtene og en innrømmelse av skyld var en del av et forlik. Selskapet har i praksis betalt leger for å skrive ut flere resepter på Oxycontin. Det er eid av Sackler-familien, som tidligere har vært regnet som en av USAs rikeste. Nå har selskapet erklært seg konkurs som et ledd i en plan for å håndtere flere tusen søksmål. Siden selskapet også har andre kreditorer, er det usikkert om alle bøter vil bli utbetalt til amerikanske myndigheter. (…) Over 470.000 dødsfall I 2017 erklærte president Donald Trump opiod-krisen som en nasjonal helsekrise i USA. (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

– Vanskelig for soldater å få erstatning

– Vanskelig for soldater å få erstatning
aftenposten.no 12.2.2008
Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (...)

(Anm: I år har staten avvist 87 prosent av krigsveteranene som har søkt om erstatning for psykiske plager etter utenlandsopphold: Veteraner blir ikke trodd. NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader. AVSLAG: Tidligere major i Kosovo, Lord Vidar Fagerholt, har blitt nektet krigsskadeerstatning av Statens pensjonskasse på tross av at han har fått yrkesskadeerstatning på bakgrunn av psykiske skader i utenlandstjenesten av Nav. (aftenposten.no 7.12.2017).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

- Forsvaret vil sjekke krigsveteraner for psykiske senskader. (- Forsvaret vil kartlegge den psykiske helsen til samtlige soldater som har tjenestegjort i Afghanistan.) (- Psykiske senskader blant veteraner fra internasjonale operasjoner kan gjøre seg gjeldende først flere år etter at tjenesten er avsluttet.) (- Det viser nyere forskning gjort på Afghanistan-veteraner fra Nederland og Danmark.)

(Anm: Forsvaret vil sjekke krigsveteraner for psykiske senskader. Forsvaret vil kartlegge den psykiske helsen til samtlige soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. De frykter en økning av veteraner med psykiske ettervirkninger. Psykiske senskader blant veteraner fra internasjonale operasjoner kan gjøre seg gjeldende først flere år etter at tjenesten er avsluttet. Det viser nyere forskning gjort på Afghanistan-veteraner fra Nederland og Danmark. Resultatene skaper bekymring i Norge. – Vi vet nå at det ofte kan ta litt tid før de psykiske etterreaksjonene får utvikle seg. Særlig ser vi det får utvikle seg etter at personell har sluttet i Forsvaret, forteller Hans Jakob Bøe. Han er prosjektleder for kartleggingen. Bøe er psykolog og tilhører Forsvarets sanitet. (…) Noen sliter veldig Veteraninspektør Finn Kristian Hannestad leder Forsvarets veterantjeneste. Han forteller at det er forholdsvis få veteraner som får så store etterreaksjoner at de blir syke av det. Likevel er det en del som trenger hjelp. (nrk.no 25.10.2020).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

– Rødt-gjennomslag for bedre støtte til veteraner. Rødt har fått med seg stortingsflertallet på flere tiltak for bedre å ivareta skadde veteraner. (- Et samlet Storting, også regjeringspartiene, støtter nå Rødts forslag om at veteraner som har vært på oppdrag for Norge i utlandet, ikke skal miste retten til erstatning på grunn av foreldelse.)

(Anm: Rødt-gjennomslag for bedre støtte til veteraner. Rødt har fått med seg stortingsflertallet på flere tiltak for bedre å ivareta skadde veteraner. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har fått Stortinget med på flere tiltak for bedre å ivareta skadde veteraner. – Vi er veldig glade for å få gjennomslag i denne saken, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB. Innstillingen i saken ble klar torsdag. Et samlet Storting, også regjeringspartiene, støtter nå Rødts forslag om at veteraner som har vært på oppdrag for Norge i utlandet, ikke skal miste retten til erstatning på grunn av foreldelse. (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Veteraner kjemper for nye erstatningsregler. En større andel veteraner får avslag på erstatning enn tidligere.

(Anm: Veteraner kjemper for nye erstatningsregler. En større andel veteraner får avslag på erstatning enn tidligere. Men veteranene og Statens pensjonskasse er ikke enige om hva som er årsaken. – Det er veldig vanskelig å skulle ha vært en betrodd og sikkerhetsklarert tjenestemann i utenrikstjeneste og så ikke blitt trodd av Statens pensjonskasse, sier Knut Olav Wågsås (51). For 30 år siden tjenestegjorde Wågsås for Norge i Libanon, samtidig som Irak og Saddam Hussein gikk inn i Kuwait under gulfkrigen. (…) Prosessen er ikke ferdig, og han håper på gjennomslag til slutt. Men veteranorganisasjonen Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) sier flere veteraner får avslag på erstatning til tross for spesialisterklæringer som viser at de er skadet på grunn av tjenesten. En av dem er Ole Vikre, som har fortalt Forsvarets forum om kampen for erstatningen han ikke får til tross for fire spesialisterklæringer med samme konklusjon. (vg.no 7.10.2020).)

- Når livet rakner. Stortinget må sikre veteranenes rettigheter. Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. (- Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør skyldes påkjenningene fra krigen og søker om erstatning.) (- Etter all sannsynlighet forsvinner du inn i statistikken og blir del av de 80 prosent av de psykisk skadde veteranene som får avslag.)

(Anm: Når livet rakner. Stortinget må sikre veteranenes rettigheter. Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. Du kommer hjem, får medalje og forsøker å venne deg til det sivile livet. Først flere år etterpå kommer smertene – ikke fysiske smerter, men psykiske. (…)Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør skyldes påkjenningene fra krigen og søker om erstatning. I stedet for erstatning får du statens jernneve i ansiktet. Saksbehandlerne tror ikke på opplevelsene dine. De endevender privatlivet ditt på jakt etter grunner for å avslå søknaden og finner til slutt et påskudd: det er drikkingen eller samlivs- og familieproblemene som er årsaken til lidelsene dine, ikke det du opplevde i krigen. Hvis du orker å gå gjennom de opprivende krigsopplevelsene enda en gang foran saksbehandlere som ikke tror deg, tar du en siste runde i klagenemnda. Etter all sannsynlighet forsvinner du inn i statistikken og blir del av de 80 prosent av de psykisk skadde veteranene som får avslag. (dagsavisen.no 5.10.2020).)

- Har du fått korona, kan du få yrkesskadeerstatning. Covid-19-sykdom inngår nå blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. (– Reglene for yrkesskade i folketrygdloven og yrkesskadeloven er endret fra og med 1. mars slik at covid-19 sykdom også inngår blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning, sier hun og presiserer. – Dette gjelder primært helsepersonell.)

(Anm: Har du fått korona, kan du få yrkesskadeerstatning. Covid-19-sykdom inngår nå blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Arbeidstilsynet har fått inn en del meldinger fra Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS). I oversikten på 15 personer er det per i dag ingen lærere, men i hovedsak personer som jobber i helsevesenet. Endret 1. mars – Oversikten er imidlertid på ingen måte dekkende for det faktisk antall smittede, sier Tone Eriksen, overlege ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet til utdanningsnytt.no. Hun sier at, hvis det er sannsynlig at man er smittet med SARS-CoV-2 på arbeidsplassen er Covid19 å regne som en yrkessykdom. – Reglene for yrkesskade i folketrygdloven og yrkesskadeloven er endret fra og med 1. mars slik at covid-19 sykdom også inngår blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning, sier hun og presiserer. – Dette gjelder primært helsepersonell. – Samtidig er det også lagt opp til at regelendringene skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen ifølge regjeringen.no i april. (utdanningsnytt.no 3.9.2020).)

- Hannah Lunden (19) tapte mot Helsedepartementet. Hannah Lunden har kjempet for en utvidet BPA-ordning. (- Mandag ble det klart at 19-åringen tapte i retten mot Helsedepartementet, men hun lover å ikke gi opp.)

(Anm: Hannah Lunden (19) tapte mot Helsedepartementet. Hannah Lunden har kjempet for en utvidet BPA-ordning. Mandag ble det klart at 19-åringen tapte i retten mot Helsedepartementet, men hun lover å ikke gi opp. I 2017 skrev TV 2 om Hannah Lunden (19), som ble lam fra halsen og ned i en rideulykke. Helt siden ulykken har tenåringen sloss for et selvstendig liv. Hun har ønsket å få utvidet sin BPA-ordning. – Motivasjonen er å kunne leve det livet jeg ønsker, men også å bane vei for alle andre funksjonshemmede som blir dyttet bort av kommunene sine, har Lunden tidligere sagt til TV 2. Nå ser det ut som hun må forberede seg på flere tøffe år. (tv2.no 3.3.2020).)

- Lunner gir oppreisning til voldsutsatt kvinne. Helse. Lunner kommune ble i vår bøtelagt for at ansatte utsatte en funksjonshemmet kvinne for vold.

(Anm: Lunner gir oppreisning til voldsutsatt kvinne. Helse. Lunner kommune ble i vår bøtelagt for at ansatte utsatte en funksjonshemmet kvinne for vold. Nå får kvinnen oppreisning for tort og svie. Lunner-ordfører Harald Tyrdal (Ap) synes det er naturlig å gi økonomisk oppreisning til kvinnen som ble utsatt for vold av kommunens ansatte. – At kommunen nå tar ansvar er veldig bra. Oppreisningen betyr at kvinnen kan få et bedre liv med mer velferd, sier vergen til den fornærmede kvinnen, Rune Hellerud Petersen. Både politiet, kommunerevisjonen og Lunner kommune har konkludert med at en funksjonshemmet kvinne ble utsatt for vold fra ansatte i et bofellesskap i 2014 og 2015. Volden bestod i slag med knyttneven i ansiktet, spark, dytting og blokkering av luftveiene på ulike måter. Både kvinnens verge og bistandsadvokat har beskrevet saken som rystende. (kommunal-rapport.no 28.6.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Diskrimineringsombudet krever kompensasjon for steriliserte transpersoner. Transpersoner i Norge måtte fram til 2016 gjennom sterilisering for å endre juridisk kjønn. Nå ber diskrimineringsombudet om kompensasjon for de rammede. Det skriver VG. (- . Ombudet ønsker nå at det skal opprettes en ordning hvor det blir mulig å søke om kompensasjon for personer som ble sterilisert, og sendte et brev til Justis- og beredskapsdepartementet tirsdag forrige uke.)

(Anm: Diskrimineringsombudet krever kompensasjon for steriliserte transpersoner. Transpersoner i Norge måtte fram til 2016 gjennom sterilisering for å endre juridisk kjønn. Nå ber diskrimineringsombudet om kompensasjon for de rammede. Det skriver VG. Fra 50-tallet til 2016 var praksisen slik i Norge at personer som ønsket å endre juridisk kjønn i samsvar med kjønnsidentiteten sin, måtte gjennomgå irreversibel sterilisering. Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte i 2014 med at kravet om sterilisering var diskriminerende, og praksisen opphørte to år senere. Ombudet ønsker nå at det skal opprettes en ordning hvor det blir mulig å søke om kompensasjon for personer som ble sterilisert, og sendte et brev til Justis- og beredskapsdepartementet tirsdag forrige uke. – Det er et svært alvorlig og omfattende inngrep, som for mange har gitt store fysiske og psykiske plager i ettertid, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til VG. (dagsavisen.no 27.6.2020).)

- Steriliseringsmetoden har resultert i over 33.000 søksmål. I Norge er metoden stoppet, men pasienter blir ikke informert. (- Noen av kvinnene i dokumentaren omtaler et implantat som brukes i forbindelse med sterilisering – Essure.) (- . I 2017 og 2018 velger produsenten, det internasjonale legemiddelfirmaet Bayer, å avslutte markedsføringen i Europa og USA. Årsaken er ifølge selskapet sviktende salg og mindre interesse blant kvinner for permanent prevensjon. Over 42.000 kvinner i Facebook-gruppen Essure Problems har en annen historie.)

(Anm: Steriliseringsmetoden har resultert i over 33.000 søksmål. I Norge er metoden stoppet, men pasienter blir ikke informert. Etter at Kjerstin Bakkevoll fikk satt inn et implantat for å bli steril, fikk hun sterke fysiske plager. I Norge brukes ikke lenger implantatet, men norske pasienter får ingen informasjon. Kjerstin Bakkevoll ble sterilisert i 2016 ved hjelp av et implantat som er omstridt i utlandet. Hun reagerer på at det ikke finnes informasjon om mulige bivirkninger av produktet på norsk – hverken fra helsemyndighetene eller firmaet som produserte implantatet. (…) Noen av kvinnene i dokumentaren omtaler et implantat som brukes i forbindelse med sterilisering – Essure. Bakkevoll kjenner seg plutselig ubehagelig mye igjen i bivirkningene som skildres: kraftig hodepine, invalidiserende smerter, svimmelhetsanfall og hårtap. Aftenposten avslører: Sviktende implantater skader tusenvis av pasienter 47.000 rapporter om bivirkninger Implantatet Essure, som har vært brukt til såkalt hysteroskopisk sterilisering, er omstridt i flere europeiske land og USA. I 2017 og 2018 velger produsenten, det internasjonale legemiddelfirmaet Bayer, å avslutte markedsføringen i Europa og USA. Årsaken er ifølge selskapet sviktende salg og mindre interesse blant kvinner for permanent prevensjon. Over 42.000 kvinner i Facebook-gruppen Essure Problems har en annen historie. Den handler om tenner som faller ut. Hårtap og kroniske smerter. Utslett, sterke migreneanfall, implantater som «vandrer» og ødelagte liv. Produktet har skapt en dragkamp mellom Bayer og kvinnene som hevder å ha fått en rekke bivirkninger: (…) (aftenposten.no 9.7.2020).)

– Om det er ein dag det er naturleg med tårer, så er det definitivt i dag. (- No har Statens sivilrettsforvaltning bestemt at den psykisk utviklingshemma mannen får ei erstatning på nær 500.000 kroner.) ( – Når Staten no er villig til å rydde opp, så har det enorm betydning for han og den situasjonen han er i, seier ho.)

(Anm: – Om det er ein dag det er naturleg med tårer, så er det definitivt i dag. Sjølv advokaten gret modige tårer då det denne veka blei kjend at Staten betalar nær ein halv million kroner til den psykisk utviklingshemma mannen som blei svindla av si eiga søster – som også var verja hans. (…) No har Statens sivilrettsforvaltning bestemt at den psykisk utviklingshemma mannen får ei erstatning på nær 500.000 kroner. – Når Staten no er villig til å rydde opp, så har det enorm betydning for han og den situasjonen han er i, seier ho. Det er ein lang kamp som no har fått ein lukkeleg slutt for den psykisk utviklingshemma mannen. Frå 2010 til 2016 underslo verja hans, ei yngre søster, i alt 598.000 kroner frå kontoen hans. Pengar han hadde tenkt å bruke til det han lenge hadde drøymt om: Eigen bustad. I retten blei kvinna dømd til å betale tilbake det meste av pengane, men sjansen for at det skulle skje var liten. Ho måtte heller ikkje sone noko fengselsstraff for ugjerninga. (nrk.no 9.10.2019).)

- Ble erklært dement og fikk huset solgt, men diagnosen var feil. (- Mannen i 50-årene gikk til sak mot kommunen og krevde erstatning, men vant ikke fram i lagmannsretten.)

(Anm: Ble erklært dement og fikk huset solgt, men diagnosen var feil. Jus. Mannen i 50-årene gikk til sak mot kommunen og krevde erstatning, men vant ikke fram i lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett frifinner Oslo kommune i et krav om erstatning. Retten peker imidlertid på at saksøkeren hadde god grunn til å få prøvd saken for retten. – Jeg har aldri sett en sånn sak før. Den er veldig spesiell, sier advokat Marit Vik i advokatfirmaet Nordhus & Aarø. Hun førte saken for mannen i lagmannsretten og vil nå gjøre et forsøk på å få den inn for Høyesterett. (kommunal-rapport.no 10.12.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Overformynderiet solgte huset hennes uten samtykke. (- En 96-åring i Gjøvik sier Overformynderiet solgte huset hennes uten samtykke – og på billigsalg. Hun får bistand fra advokat Wenche Løset, som mener handelen må granskes.)

Megler solgte kvinnes (96) hus til bekjent for 800.000
na24.no 4.2.2013
TVISTESAK: Denne hjørneeiendommen på Tongjordet ble solgt for 800.000 kroner i en lukket handel med megler. (Bildet er tatt etter oppussing). Et annet meglerfirma mener markedsverdien var 1.250.000 kroner.

Måneder senere ble huset satt i stand og solgt for 2,3 millioner.

En 96-åring i Gjøvik sier Overformynderiet solgte huset hennes uten samtykke – og på billigsalg. Hun får bistand fra advokat Wenche Løset, som mener handelen må granskes.

96-åringen og hennes støttespillere er ikke alene om å reagere på omstendighetene rundt salget, som fant sted etter at hun flyttet på institusjon. Eneboligen på Tongjordet ble solgt utenfor det åpne markedet, for 800.000 kroner, skriver oa.no. (...)

(Anm: Vergemål (Overformynderiet overført til Fylkesmannen den 1. juli 2013 iht. ny vergemålslov) (fylkesmannen.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten. (- I GDs reportasje kommer det blant annet fram at vergen betalte et renholdsselskap 160.000 kroner for å vaske huset, uten at vaskingen faktisk ble gjort. Huset ble også tømt for store verdier, som blant annet sølvtøy.) (- Fylkesmannen uttaler til avisen at de har lært mye av saken, og at nye rutiner er utviklet på bakgrunn av artikkelen.)

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten
journalisten.no 8.11.2016
Journalist Einar Odden (innfelt) om sin egen sak om at en 88 år gammel kvinne tapte 400.000 kroner på et ti måneder langt vergemål.

Umiddelbar skepsis
Reportasjen har vakt stor oppsikt og er blant annet sitert av en rekke riksmedier. Det er journalist Einar Odden som gravde den opp og skrev den ut. Det er en engasjert journalist som forteller Journalisten om hvordan saken ble til.

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten, sier Odden til Journalisten.

Fylkesmannen uttaler til avisen at de har lært mye av saken, og at nye rutiner er utviklet på bakgrunn av artikkelen.

I GDs reportasje kommer det blant annet fram at vergen betalte et renholdsselskap 160.000 kroner for å vaske huset, uten at vaskingen faktisk ble gjort. Huset ble også tømt for store verdier, som blant annet sølvtøy.

Odden forteller at historien fikk en litt trang fødsel da han fikk første henvendelse fra sønnen til den syke kvinnen. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Varsleren fra Waisenhuset. Overgrep og urett kan foregå i tiår etter tiår. Alle vet, men ingen griper inn helt til én person får nok og tar en telefon, sender en mail eller tvitrer. (- Fylkeskommunen åpnet sine arkiver, og innen to år var gått hadde Stavanger kommune fulgt Oslo kommunes eksempel med erstatninger på mellom 300.000 og 725.000 kroner til barne- og fosterhjemsofre.)

(Anm: Varsleren fra Waisenhuset. Overgrep og urett kan foregå i tiår etter tiår. Alle vet, men ingen griper inn helt til én person får nok og tar en telefon, sender en mail eller tvitrer. Det er noen varslere som må huskes. Det kjennes alltid når dødsannonsen eller minneordene om en person fra fortiden dukker opp. Ikke en person som var nær nok til at du visste om sykdomsforløp og dødsleie, men kjent nok til at dødsannonsen og minneordene gjør inntrykk. (…) Historiene om det som hadde skjedd i de hvitmalte trehusene som utgjorde Waisenhuset (waisen = tysk for foreldreløs) hadde gått i årevis. En avisannonse hadde tidligere utløst et skred av overgrepshistorier som Bergens Tidende fulgte opp. Det var minst like ille i Stavanger. (…) Fylkeskommunen åpnet sine arkiver, og innen to år var gått hadde Stavanger kommune fulgt Oslo kommunes eksempel med erstatninger på mellom 300.000 og 725.000 kroner til barne- og fosterhjemsofre. Et eget prosjektkontor som skulle være et sted å henvende seg til for personer som hadde vært i Stavanger kommunes omsorg, gled over til å bli stedet folk fra hele landet henvendte seg til. (dagsavisen.no 25.5.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

- Brødrene i Tolga-saken krever millionerstatning. To av brødrene ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen.

(Anm: Brødrene i Tolga-saken krever millionerstatning. To av brødrene ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Nå krever de erstatning på til sammen 3 millioner kroner. Det er Tolga-brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal, som legger fram kravet på vegne av brødrene. – Jeg har i dag fremmet krav om oppreisningserstatning med 1,5 millioner kroner for hver av dem. Det er tale om reparasjon for den urett som er begått mot dem, sier han til VG. Advokaten krever erstatning fra Tolga kommune og Fylkesmannen i Innlandet. I februar 2019 kom den offentlige granskingsrapporten om den såkalte Tolga-saken. (nrk.no 8.7.2020).)

- Tolga-brødrene får fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen fikk først beskjed om at de hadde tjent for mye for å få fri rettshjelp. Nå har Fylkesmannen i Nordland likevel innvilget søknaden.

(Anm: Tolga-brødrene får fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen fikk først beskjed om at de hadde tjent for mye for å få fri rettshjelp. Nå har Fylkesmannen i Nordland likevel innvilget søknaden. – Jeg noterer med tilfredshet at Fylkesmannen i Nordland har behandlet rettshjelpsøknadene herfra grundig og effektivt, og at rettshjelp er innvilget til alle tre brødre. Det er utvilsomt en riktig beslutning, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal i Advokatfirmaet Hjort, til VG. Skjerdal søkte i november i fjor om fri rettshjelp for de tre brødrene fra Tolga i forbindelse med et varslet erstatningssøksmål mot det offentlige. I desember ba Fylkesmannen om flere opplysninger, men henviste samtidig til at brødrene hadde for høy inntekt til å kunne få innvilget fri rettshjelp. (vg.no 5.3.2019).)

- Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen risikerer å få avslag på søknaden sin om fri rettshjelp. (– Det er med en viss overraskelse jeg konstaterer at Fylkesmannen gjør seg vrang i anledning vår søknad om fri rettshjelp for brødrene, sier Skjerdal til VG.) (- Leder for juridisk enhet hos Fylkesmannen i Innlandet, Jo Bjørner Haugen, sier til VG at de nå er blitt enig med Statens sivilrettsforvaltning om å anmode departementet om å oppnevne settefylkesmann i saken.)

(Anm: Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen risikerer å få avslag på søknaden sin om fri rettshjelp. Ifølge Fylkesmannen har brødrene hatt for høy inntekt til at de kan få dekket advokatutgiftene. Familiens advokat, Nicolai V. Skjerdal i Advokatfirmaet Hjort, reagerer sterkt på den foreløpige tilbakemeldingen fra Fylkesmannen i Innlandet. – Det er med en viss overraskelse jeg konstaterer at Fylkesmannen gjør seg vrang i anledning vår søknad om fri rettshjelp for brødrene, sier Skjerdal til VG. Advokaten søkte i november om fri rettshjelp for Arvid (32), Lars Peder (35) og Magnus Holøyen (26). I desember ba Fylkesmannen om flere opplysninger, men henviste samtidig til at brødrene hadde for høy inntekt til å kunne få innvilget fri rettshjelp. To og en halv måned etter at søknaden ble sendt, vet fortsatt ikke brødrene Holøyen om de vil få fri rettshjelp. Mæland om Tolga-granskingen: – Dette er veldig alvorlig Leder for juridisk enhet hos Fylkesmannen i Innlandet, Jo Bjørner Haugen, sier til VG at de nå er blitt enig med Statens sivilrettsforvaltning om å anmode departementet om å oppnevne settefylkesmann i saken. Søknaden til brødrene Holøyen vil da bli behandlet ved et annet fylkesmannsembete. Haugen sier at de tok kontakt med sivilrettsforvaltningen tirsdag denne uken, dagen etter at granskingsutvalget la frem sin rapport. (vg.no 14.2.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Politivarslar går til sak mot staten etter å ha blitt omplassert.

(Anm: Politivarslar går til sak mot staten etter å ha blitt omplassert. Politietterforskaren vart flytta til ei anna avdeling etter å ha varsla om manglande innsats i grove menneskehandelssaker i Bergen. I same sak braut politimeisteren arbeidsmiljølova. – Varslaren kjenner at han ikkje har noko anna val enn å gå til sivilt søksmål. Han kan ikkje leve med ei slags «dom» på at han skal vere ein vanskeleg person, seier Birthe Eriksen, advokaten til politimannen, til NRK. Det var i januar 2018 nyhenda om nok eit varsel i Vest politidistrikt sprakk i VG. Ein politietterforskar slo alarm om manglande oppfølging av alvorlege menneskehandelssaker. Mellom anna skal politiet ifølge varslaren ha lagt vekk alvorlege saker om overgrep mot kvinner utsette for menneskehandel. (nrk.no 27.3.2019).)

- En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. (- Staten har ikke gjort feil.) (- Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning.) (- Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil.) (- Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten.)

(Anm: Verge stjal penger fra utviklingshemmet brødrepar. En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. Like etter underslaget døde vergen, men Staten gir ikke brødrene noen erstatning etter tapet. (…) Vel 200.000 av kronene var tatt fra et utviklingshemmet brødrepar. De resterende 40.000 var underslått fra tre andre personer mannen var verge for i samme periode. (…) Etter oppgjøret stod de fortsatt igjen med et tap på 130.000 kroner. – Jeg mener Staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev den nye vergen i et krav til Statens sivilrettsforvaltning. Ved nyttår var avgjørelsen klar, i overkant av tre år etter at underslaget ble gjort. Staten har ikke gjort feil Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning. Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil. – Det vi har kontrollert i denne saken er om Fylkesmannen har fulgt de lover og regler som gjelder, og vi har ikke kunnet avdekke at det er gjort noen feil fra Fylkesmannens side, sier Schei Mogenstad. Etter det NRK kjenner til hadde den avdøde vergen sine papirer i orden. Han hadde en lederstilling i det offentlige. – Det er naturligvis svært uheldig, mener den nye vergen om at hennes klienter må bære tapet. (…) Vurderer sivilt søksmål – Det som gjør denne saken spesiell og uheldig er jo at verge døde kort tid etter at det ble oppdaget at kontoutskriftene ikke forelå, sier Mogenstad. Under andre omstendigheter, der vergen ikke dør, kunne Fylkesmannen ha anmeldt vergen for underslag og fått inndratt midlene, forklarer avdelingsdirektøren. Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten. (nrk.no 31.1.2019).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Verge stjal 200.000 fra utviklingshemmede – staten gir ikke erstatning. En verge i Trondheim underslo 200.000 kroner fra kontoen til et utviklingshemmet brødrepar samt 40.000 fra tre andre. Staten vil ikke gi erstatning. Wara ber om vergemålsgranskning etter VG-avsløringerVG: 43 prosent settes under frivillig vergemål uten samtykkeAftenposten mener: Opprørende avsløringer i Tolga (aftenposten.no 31.1.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no)

- Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. (- No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja.)

(Anm: Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. Ei verje frå Sogn vedgjekk i retten denne veka at ho har underslått store summar frå den psykisk utviklingshemma broren sin. Bekymringsmeldingar Men lenge før dette blei ei sak for politiet og rettsvesenet, var det sendt inn fleire bekymringsmeldingar til fylkesmannen i Sogn og Fjordane som er den etaten som fører tilsyn med verjer. No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja. «I dette tilfellet er Statens sivilrettsforvaltnings oppfatning at den samlede informasjonen i saken tilsa at Fylkesmannen hadde en plikt til å undersøke forholdene nærmere på et tidligere tidspunkt», heiter det i tilsynsrapporten. (…) Kan ikkje utelukke fleire slike saker – Det ser ut som at det er heilt rett, den kritikken som kjem mot oss. Det må me berre seie oss leie oss for, seier Gunnar Hæreid, assisterande fylkesmann i Vestland. (nrk.no 7.3.2019).)

- Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. (- Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg.) (- Fylkesmannen fekk nemleg fleire uromeldingar frå kommunen, om verja sin forvaltning av den psykisk utviklingshemma mannen sine pengar.) Likevel skjedde det lite, og i tilsynsrapporten står det at Fylkesmannen burde ha gjennomført ein kontroll som kunne ha avdekka verja sitt misbruk langt tidlegare. (– Om dei ikkje kan prioritere varsel og bekymringsmeldingar som dette, skjønar eg ikkje kva dei skal prioritere, seier advokaten.)

(Anm: Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. Ei kvinne i 60-åra har tilstått at ho stal fleire hundre tusen kroner frå den psykisk utviklingshemma broren sin. No krev mannen at staten skal gje han pengane tilbake. – Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg. Ein psykisk utviklingshemma mann overlate kontrollen over økonomien sin til søstera si, men så mangla han plutseleg fleire hundre tusen kroner. Ho har vedgått at ho underslo om lag 450.000 kroner frå broren. – Han trudde at han hadde spart pengar heile livet, til den dagen han skulle kjøpe seg sin eigen leilegheit. Dersom den tiltalte ikkje har moglegheit til å betale han tilbake no, så vil eg krevje at staten ved Fylkesmannen betalar erstatningsutbetalinga, seier advokaten. (nrk.no 14.3.2019).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Millionerstatning til søsken fordi barnevernet ikke gjorde jobben sin. (- «Moren og barna ble plassert på hotell.) (-Barnevernstjenesten besøkte dem.) (- Barna var ustelte og klærne skitne.) (- Flere hadde råtne fortenner og det var synlige arr på flere av barna».)

(Anm: Millionerstatning til søsken fordi barnevernet ikke gjorde jobben sin. De vokste opp i et hjem med lite mat og voldelig far. Nå er søskenflokken tilkjent 8,3 millioner kroner i erstatning fra Oslo kommune. «Den 16. august 1992 kom det inn en ny melding hvor det fremgikk at ett av barna hadde veltet en gul bøtte med vann på verandaen. En kvinne trakk barnet med seg inn i huset. Melderne hørte da slag/dunk, en skrikende kvinnestemme og såre redselsskrik fra et barn.» I nesten 20 år fikk barnevernet flere bekymringsmeldinger om de fem barna i rom-familien som gikk til sak mot Oslo kommune i fjor. Søsknene mener at de er skadelidte som følge av manglende inngripen under pågående omsorgssvikt under oppveksten. Familien tilhører den nasjonale minoriteten rom med langvarig tilknytning til Norge. (aftenposten.no 8.1.2020).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1.

(Anm: Av Cecilie Haukalid. Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1. Sammendrag I henhold til EMK artikkel 6 nr. 1 må behandlingstiden i pasientskadeerstatningssaker være rimelig. Artikkelen redegjør for hvordan man avgjør om tidsbruken i en gitt sak oppfyller konvensjonskravet, herunder hvilken periode som skal tas i betraktning, og hvilke momenter som er relevante ved anvendelse av rimelighetsstandarden. Artikkelen problematiserer særlig behandlingstiden i forvaltningen, og den rundes av med forfatterens egne betraktninger om temaet. Lov og Rett 01 / 2019 (Volum 58).)

(Anm: Art 6.Retten til en rettferdig rettergang. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse). Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Del I – Rettigheter og friheter. (lovdata.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 for å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den trådte i kraft 3. september 1953 da den var blitt ratifisert av tilstrekkelig mange av Europarådets medlemsstater. Ratifikasjon av konvensjonen er ett av kriteriene for å bli medlem av Europarådet. Konvensjonen har to autentiske språkversjoner: fransk og engelsk. (…) Konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999, som også bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Rettsdokumenter: Purdue, som beskyldes for delaktighet i oppioidkrisen («avhengighetskrisen»), utforsket sin neste profittmulighet - behandling av avhengighet. De nøyer seg ikke med milliarder av dollar i fortjeneste fra det potente smertestillende legemidlet OxyContin, legemiddelfirmaet utforsket et "attraktivt marked" som er drevet av legemidlets popularitet - behandling av opioidavhengighet, ifølge tidligere hemmelige avsnitt i et rettsdokument som er overlevert staten Massachusetts.

(Anm: Document: Facing blame for seeding the opioid crisis, Purdue explored its next profit opportunity — treating addiction. Not content with billions of dollars in profits from the potent painkiller OxyContin, its maker explored expanding into an “attractive market” fueled by the drug’s popularity — treatment of opioid addiction, according to previously secret passages in a court document filed by the state of Massachusetts. In internal correspondence beginning in 2014, Purdue Pharma executives discussed how the sale of opioids and the treatment of opioid addiction are “naturally linked” and that the company should expand across “the pain and addiction spectrum,” according to redacted sections of the lawsuit by the Massachusetts attorney general. A member of the billionaire Sackler family, which founded and controls the privately held company, joined in those discussions and urged staff in an email to give “immediate attention” to this business opportunity, the complaint alleges. (statnews.com 30.1.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Pålegg om taushetsplikt i søksmål om legemidler og utstyr skader pasienter og publikum. I 2001 ble West Virginia den første staten som saksøkte Purdue Pharma, produsenten av OxyContin (oksykodon ER). Som en del av den konfidensielle utvekslingen av dokumenter under rettssaken røpet Purdue noe ekstraordinært: firmaet visste at OxyContin ikke ga 12 timers smertelindring. Denne avsløringen var bemerkelsesverdig av to grunner: Det var det motsatte av hva som var anført i legemidlets FDA-godkjente preparatomtale, og Purdue hadde sterkt promotert for denne antatte egenskapen ved OxyContin for å etablere sitt konkurransefortrinn overfor andre smertestillende midler.

(Anm: Confidentiality orders in drug, device lawsuits harm patients and the public.  In 2001, West Virginia became the first state to sue Purdue Pharma, the maker of OxyContin (oxycodone ER). As part of the confidential exchange of documents during the litigation, Purdue disclosed something extraordinary: the company knew that OxyContin did not provide 12 hours of pain relief. This disclosure was notable for two reasons: It contradicted the drug’s FDA-approved label, and Purdue had heavily promoted this supposed attribute of OxyContin to establish its competitive advantage over other pain relievers. Other confidential documents showed how Purdue mobilized sales reps to tell doctors to prescribe stronger doses of the painkiller in hopes of disguising its lack of 12-hour effectiveness. This marketing strategy likely helped fuel the opioid epidemic, as these stronger doses put patients at greater risk for addiction and overdose. Although the information was disclosed in litigation, Purdue worked to keep the company’s records secret by settling cases and ensuring evidence was sealed by judges’ confidentiality orders. The public only learned about the issue in 2016 after documents were leaked to the Los Angeles Times and STAT fought a long battle against Purdue to unseal secret records from a Kentucky case. Related: STAT wins long legal fight as Kentucky Supreme Court clears way for release of Purdue OxyContin files (statnews.com 11.11.2019).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Erstatningsvern ved personskade på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte1. Artikkelen undersøker om Høyesteretts tilnærming til erstatningsvern ved personskade i tilstrekkelig grad ivaretar kvinners erstatningsrettslige stilling på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte.

(Anm: Av Birgitte Hagland. Erstatningsvern ved personskade på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte1. Artikkelen undersøker om Høyesteretts tilnærming til erstatningsvern ved personskade i tilstrekkelig grad ivaretar kvinners erstatningsrettslige stilling på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte. Utgangspunktet for analysen er senere års rettspraksis, hvor spørsmålet om erstatningsvern avgjøres etter en bredt anlagt interesseavveining. Et fellestrekk ved dommene er at det er vanskelig å komme utenom et kjønnsperspektiv; de omhandler saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte. Spørsmålet om det er rom for et kvinneperspektiv i erstatningsrettslige ansvarsvurderinger, og hvilken rettslige forankring det skal ha, synes hittil utprøvd i norsk erstatningsrett. Artikkelen løfter videre frem FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) – en konvensjon som fremstår som et tilnærmet ukjent rettsgrunnlag i norsk rett, til tross for sin særlige rettskildemessige status – og undersøke konvensjonens gjennomslagskraft. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02-03 / 2018 (Volum 3).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Molde kommune dømt til å betale erstatning til mobbeoffer. En kvinne er i Romsdal tingrett tilkjent drøyt 850.000 kroner i erstatning etter at skolen hennes ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen av henne.

(Anm: Molde kommune dømt til å betale erstatning til mobbeoffer. En kvinne er i Romsdal tingrett tilkjent drøyt 850.000 kroner i erstatning etter at skolen hennes ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen av henne. Kvinnen gikk på en barne- og ungdomsskole i Eidsvåg i Nesset kommune på begynnelsen av 2000-tallet, skriver Romsdals Budstikke.
I november i fjor gikk kvinnen til søksmål mot skoleeier Nesset kommune og forsikringsselskapet KLP Skadeforsikring AS. Etter kommunesammenslåingen er det Molde kommune som nå saksøkes. Romsdal tingrett mener kvinnen skal ha erstatning for varig medisinsk invaliditet fra kommunen og kommunens forsikringsselskap. I tillegg må de betale alt av sakskostnader. Kvinnen mener skolen ikke gjorde nok for å hindre at hun ble mobbet da hun gikk på skolen. Hun fullførte aldri videregående skole og er i dag delvis ufør. Hun har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De sakkyndige mener det er sannsynlig at lidelsen stammer fra mobbingen hun ble utsatt for på skolen. (nettavisen.no 9.10.2020).)

– Mobbere dømt til å betale 2,9 millioner etter selvmord. To japanske menn må betale 37 millioner yen i erstatning for å ha mobbet en klassekamerat da de var 13 år. Gutten tok livet sitt på grunn av mobbingen.

(Anm: Mobbere dømt til å betale 2,9 millioner etter selvmord. To japanske menn må betale 37 millioner yen i erstatning for å ha mobbet en klassekamerat da de var 13 år. Gutten tok livet sitt på grunn av mobbingen. Mobbeofferet begikk selvmord i 2011, og foreldrene gikk til sak i 2012 mot lokale myndigheter, samt tre av elevene i sønnens klasse og deres respektive foresatte. Da det ble avsagt dom i Otsu i saken tirsdag, ble to av mobberne dømt til å betale i alt 37 millioner yen i skadeerstatning. Det tilsvarer omkring 2,9 millioner kroner etter dagens valutakurs. Den tredje som var saksøkt, ble frikjent. – Hovedårsaken til guttens selvmord er handlingene utført mot ham av de tidligere klassekameratene, slo dommer Shigeyasu Nishioka fast. De lokale myndighetene i Otsu inngikk i 2015 forlik med foreldrene der de betalte dem 13 millioner yen og tilbød en offentlig beklagelse. Saken har fått bred dekning i Japan. Granskingen av hendelsene i Otsu konkluderte med at selvmordet var forutsigbart, og saken ført i 2013 til innføringen av en lov for å forebygge mobbing i japanske skoler. (aftenposten.no 20.2.2019).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

- Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning.

(Anm: Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) vil ha et felles regelverk for oppreisning for tapt barndom over hele landet, og sier seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for oppfølgingen. – Målet er å få en landsdekkende ordning. Det er en urettferdighet i dette, sier Christine Sagen Helgø. (…) Stavanger kommune var en av de første kommunene som gikk for en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, etter en gransking initiert av Fylkesmannen i 2005. Det kom frem at barn hadde opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep på kommunale barnehjem. De fleste kommunene i Rogaland ble etter hvert med på ordningen, og den ble fremholdt som en modell for flere i hele landet. Men ikke alle: NRKs kartlegging har vist at det er store forskjeller mellom kommunene. Det er forskjeller i utbetalinger, når ordningene gjelder ifra, og hvem de gjelder for. (nrk.no 8.11.2018).)

- Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. (– Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket.)

(Anm: Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket. Advokat Per Danielsen mener at Giske-saken reiser flere rettslige problemstillinger i lys av de nye opplysningene TV 2 kom med onsdag kveld. I TV 2s artikkelfår jenta i dansevideoen, Sofie, komme med sin versjon av det som skjedde på Bar Vulkan i febriar. Hun mener at VG og journalist Lars Joakim Skarvøy med viten og vilje publiserte et uriktig bilde av situasjonen. - Samlet sett er det tre regelsett som kan vurderes rundt denne hendelsen etter de nye opplysningene som har kommet frem. Det gjelder krenkelse av privatlivet fred, krenkelse av opphavsrettigheter og beskyttelse av omdømme, sier Danielsen til Kampanje. Han har spesialisert seg på injuriesaker særlig rettet mot media, og har tidligere bistått flere saksøkere av medier. Danielsen mener både Giske og Sofie kan ha krav på erstatning. (kampanje.no 21.3.2019).)

- Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. (– Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket.)

(Anm: Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket. Advokat Per Danielsen mener at Giske-saken reiser flere rettslige problemstillinger i lys av de nye opplysningene TV 2 kom med onsdag kveld. I TV 2s artikkelfår jenta i dansevideoen, Sofie, komme med sin versjon av det som skjedde på Bar Vulkan i febriar. Hun mener at VG og journalist Lars Joakim Skarvøy med viten og vilje publiserte et uriktig bilde av situasjonen. - Samlet sett er det tre regelsett som kan vurderes rundt denne hendelsen etter de nye opplysningene som har kommet frem. Det gjelder krenkelse av privatlivet fred, krenkelse av opphavsrettigheter og beskyttelse av omdømme, sier Danielsen til Kampanje. Han har spesialisert seg på injuriesaker særlig rettet mot media, og har tidligere bistått flere saksøkere av medier. Danielsen mener både Giske og Sofie kan ha krav på erstatning. (kampanje.no 21.3.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven.

(Anm: Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven. En ny rapport fra Sivilombudsmannen slår fast at Bergen fengsel bryter loven på flere punkter. De krever nå strakstiltak for å få ned bruken av isolasjon. – Vi er sterkt bekymret for bruken av isolasjon i Bergen fengsel. Det gjelder både for dem som settes på sikkerhetscelle og personer som sitter mye alene på cellen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Bergens Tidende. Under et uanmeldt søk i mai ble det avdekket flere lovbrudd. Blant annet en mindreårig som var overlatt til seg selv, tvang mot innsatte, og at lyset i glattcellen står på døgnet rundt. Sistnevnte er brudd på internasjonale torturkonvensjoner, slår rapporten fast. (nrk.no 17.1.2019).)

– Ida (10) kvesta i skiulykke – no skal saka til Høgsterett. Kor stor risiko tek ein ved å opphalde seg i ein alpinbakke? Snart skal Høgsterett avgjere om ein skikøyrar kan haldast ansvarleg etter at han skada ein 10-åring for livet.

(Anm: Ida (10) kvesta i skiulykke – no skal saka til Høgsterett. Kor stor risiko tek ein ved å opphalde seg i ein alpinbakke? Snart skal Høgsterett avgjere om ein skikøyrar kan haldast ansvarleg etter at han skada ein 10-åring for livet. – Eg meiner at ein ikkje kan akseptere verken å bli drepen eller invalidisert for livet berre fordi ein oppheld seg i ei blå løype på ein liten familie-skisportstad. Det seier Nina, mor til Ida (10). Den danske jenta var på ferie med familien på Gautefall i Drangedal, og hadde blitt med på skiskule i alpinbakken februardagen i 2017. – Me valde heilt bevisst å reise til ein liten familiedestinasjon i Noreg for å passe på barna våre. Fordi me meinte det var tryggare enn å reise til Alpane eller andre skistader sørpå, fortel Nina. (nrk.no 25.12.2018).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Saksøker staten fra fengsel: – Jeg har fått diabetes og gått opp 40 kilo. I løpet av Bjørn Rosanders første fire år i fengsel har helsa hans blitt såpass ille, at han ikke orker tanken på de neste fire. (– På det meste har jeg fått 1600 tabletter i måneden. Jeg har fått så mye medisiner at jeg føler jeg har blitt mer ødelagt, forteller Rosander. Nå går han til sak mot staten, og krever erstatning for den forverrede helsetilstanden.) (- Bjørn Rosander før han fikk fengselsdommen. På bildet er han 40 kilo lettere enn i dag.) (– Jeg er dømt til frihetsberøvelse, ikke tortur. På det verste kjennes dette faktisk ut som tortur, sier Rosander.)

(Anm: Saksøker staten fra fengsel: – Jeg har fått diabetes og gått opp 40 kilo. I løpet av Bjørn Rosanders første fire år i fengsel har helsa hans blitt såpass ille, at han ikke orker tanken på de neste fire. Nå går han til sak mot staten. Kombinasjonen av vektøkende tabletter og minimal fysisk aktivitet i fengselet, begynner å sette sine spor. – På det meste har jeg fått 1600 tabletter i måneden. Jeg har fått så mye medisiner at jeg føler jeg har blitt mer ødelagt, forteller Rosander. Nå går han til sak mot staten, og krever erstatning for den forverrede helsetilstanden. I løpet av de fire årene i fengsel har han utviklet diabetes, fått skyhøyt blodtrykk og gått opp 40 kilo. – Jeg ligger stort sett på et mørkt rom, med tåkesyn og hodepine. Generelt sett har jeg lite lyst til å våkne om morgenen, så ille er det, forteller Rosander. (…) Risikerer å bli verre Hege Sivertsen Andreassen jobber som lege i fengselet en dag i uka, og har det medisinske ansvaret for pasientene. – Utfordringen, spesielt hos innsatte, er at deres oppfatning av hva som er riktig hjelp, ikke nødvendigvis er det samme som min medisinske vurdering, sier Andreassen. Men ifølge Andreassen er Rosander i en situasjon der han står i fare for å utvikle videre sykdom, noe hun helt klart mener er en utfordring. Advokat Myrland opplyser til NRK at stevningen fremdeles er under arbeid, og at den ikke er sendt enda. NRK har vært i kontakt med Bodø fengsel som svarer at de ikke ønsker å kommentere saken. (nrk.no 3.12.2018).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Kan vi stole på forskning?

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Erstatningsretten og krenkelser i sosiale medier.

(Anm: Av Ellen Lexerød Hovlid. Erstatningsretten og krenkelser i sosiale medier. De siste årene har vi sett utviklingen av en ny type medier i samfunnet: det som kalles «sosiale medier». Sosiale medier har på kort tid blitt svært populære. Facebook, Snapchat, Instagram og Twitter er de mest populære sosiale mediene i Norge. Den globale gjennomsnittspersonen tilbringer nå så mye tid på sosiale medier at det fordelt over hele livet vil bli 5 år og 4 måneder.1 Brukerne av sosiale medier publiserer hver dag store mengder privat informasjon om andre, bilder av andre og beskyldninger mot andre. Vi har fått nye fenomener og begreper som nettmobbing, hevnporno, «exposed» og «fake news». En av de viktigste og mest utfordrende oppgavene retten står overfor i vår tid, er etter mitt syn å normere adferden til brukerne av sosiale medier og sørge for rettssikkerhet ved denne type krenkelser. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2018 (Volum 3) Side: 3-6.)

- Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. (- Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt. Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende. Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

- Tre mia. døgndoser – 909 anmeldelser af lægemiddelskader.

(Anm: Tre mia. døgndoser – 909 anmeldelser af lægemiddelskader. Bestyrelsesformand i Patientforsikringen undrer sig over det lave antal anmeldelser af lægemiddelskader i 2017, og håber at ny lov vil forbedre befolkningens opmærksomhed om muligheden for at søge erstatning for lægemiddelskader. (dagenspharma.dk 17.5.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.

Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.
aftenposten.no 18.5.2017
Oslo kommune er dømt til å betale en bot på 1,5 millioner kroner for å ikke ha gitt forsvarlig helsehjelp til en kvinne (63) som døde av avmagring.

Dette er en trist og alvorlig sak, ikke minst fordi vi snakker om et lovbrudd som gikk over åtte måneder, fra januar 2015 til kvinnen døde åtte måneder senere. Den idømte botens størrelse reflekterer det, sier politiadvokat Tone Bysting, som var aktor i saken. (…)

- Huseiere på søppeldynge vant saken mot kommunen. Kommunen er dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning til beboerne ved søppeldeponiet i Skedsmo.

(Anm: Huseiere på søppeldynge vant saken mot kommunen, Kommunen er dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning til beboerne ved søppeldeponiet i Skedsmo. – Vi er svært godt fornøyd med dommen. Vi har fått medhold på alle punkter, sier Morten Berger, som er advokaten til huseierne som saksøkte Skedsmo kommune. Kommunen er dømt til å betale 14 huseiere til sammen over 34 millioner kroner, i tillegg til saksomkostninger på over fem millioner kroner. Vidar Hoel er talsmann for de 14 boligeierne. Han forteller at beboerne er svært fornøyd med dommen. Det betyr at hver av de 14 huseierne får rundt 2,5 millioner kroner hver. (nrk.no 20.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ektepar tilkjent milliarderstatning fra Roundup-produsent. ayer AG, som eier Roundup-produsenten Monsanto, er pålagt å betale over to milliarder dollar (nesten 18 milliarder kroner) i erstatning til et ektepar i California.)

(Anm: Ektepar tilkjent milliarderstatning fra Roundup-produsent. ayer AG, som eier Roundup-produsenten Monsanto, er pålagt å betale over to milliarder dollar (nesten 18 milliarder kroner) i erstatning til et ektepar i California. Paret hevdet at de fikk kreft som følge av rundt 30 års bruk av ugressmiddelet, skriver Bloomberg News. Roundup inneholder den aktive substansen glyfosat. Erstatningen er den største avsagt av en jury i USA hittil i år, og den åttende største noensinne i en sak som handler om feil eller defekter ved et produkt. (dn.no 14.5.2019).)

- Dagens tegning: Roundup.

(Anm: Dagens tegning: Roundup. Kemi- og medicinalgiganten Bayer er igen dømt til at betale milliarderstatning for skadevirkningerne af sit ukrudtsmiddel. (jyllands-posten.dk 17.5.2019).)

(Anm: Miljodirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Bayer betaler milliarder til Roundup-ofre. Tyske Bayer har inngått et forlik på over 100 milliarder kroner med amerikanere som hevder å ha fått kreft etter bruk av ugressmiddelet Roundup.

(Anm: Bayer betaler milliarder til Roundup-ofre. Tyske Bayer har inngått et forlik på over 100 milliarder kroner med amerikanere som hevder å ha fått kreft etter bruk av ugressmiddelet Roundup. Roundup produseres av Monsanto, som ble kjøpt opp av den tyske kjemigiganten Bayer i 2018. 125.000 mennesker har saksøkt produsenten med krav om erstatning for kreft og andre helseplager de hevder å ha fått ved å bruke ugressmiddelet. Bayer opplyser at forliket som nå er inngått er på 10,9 milliarder dollar og omfatter rundt 75 prosent av søksmålene. (aftenposten.no 24.6.2020).)

- Verdens mest solgte sprøytemiddel kan være årsak til nyresykdom

- Verdens mest solgte sprøytemiddel kan være årsak til nyresykdom
aftenposten.no 31.7.2014
Ny studie peker på at sprøytemiddelet roundup er grunnen til at tusenvis av mennesker i en rekke tropiske land er rammet av nyresvikt.

Det omstridte sprøytemiddelet roundup brukes i økende omfang i landbruket, og er i vekst i private hager. Også i Norge.

Roundup brukes av hobbygartnere fordi det effektivt tar kverken på hva det skal være av vekster. De siste 20 årene har bruken av ugressmiddelet økt med 300 prosent. (…)

Stoffet glyfosat binder seg sterkt til tungmetaller som arsen og kobolt, som er kjent for å bryte ned nyrene. (...)

Nyere forskning tyder på at glyfosat har skadelig effekt på mennesker, skriver organisasjonen Oikos - økologisk Norge på sine nettsider. (…)

(Anm: Giftekspert unngår sprøyta mat. Vi veit ikkje nok om blandingseffekten av sprøytemiddel, seier ekspertar. – Ingen grunn til å frykte helserisiko, seier norske matmyndigheiter. (nrk.no 30.8.2015).)

- Ugressmiddelprodusent dømt til å betale milliarderstatning – underkommuniserte kreftrisiko. Det amerikanske bioteknologikonsernet Monsanto er dømt til å betale nær 290 millioner dollar eller i underkant av 2,5 milliarder kroner i erstatning. (- Domstolen i San Francisco har kommet til at konsernet handlet i «ondskap» og at ugressmidlene Roundup og RangerPro har bidratt «i vesentlig grad» til at DeWayne Johnsons kreftsykdom, skriver nyhetsbyrået AFP, som siterer dommen.) (- Til tross for kontroversen rundt middelet, er Roundup et av de vanligste kjemikaliene i omløp i landbruket.)

(Anm: Ugressmiddelprodusent dømt til å betale milliarderstatning – underkommuniserte kreftrisiko. Det amerikanske bioteknologikonsernet Monsanto er dømt til å betale nær 290 millioner dollar eller i underkant av 2,5 milliarder kroner i erstatning. Selskapet er dømt for å ha undertrykt studier som bekrefter at ugressmiddelet Roundup fører til økt risiko for kreft. (…) Domstolen i San Francisco har kommet til at konsernet handlet i «ondskap» og at ugressmidlene Roundup og RangerPro har bidratt «i vesentlig grad» til at DeWayne Johnsons kreftsykdom, skriver nyhetsbyrået AFP, som siterer dommen. (…) Les mer: Kreftpasient saksøker Monsanto for hundrevis av millioner (…) – Deres kjennelse blir fulgt av hele verden. Monsanto blir da nødt til å iverksette de studiene de til nå har forsømt, og sende ut advarslene de til nå har unngått, sa advokaten til jurymedlemmene under rettssaken. (…) Vanlig kjemikalie Den amerikanske politikeren og aktivisten Robert F. Kennedy jr. har engasjert seg sterkt i søksmålet mot Monsanto og har fulgt rettssaken til Johnson dag for dag. Også rockelegenden Neil Young og skuespilleren Daryl Hannah har tatt del i kampen mot bioteknologikonsernet og har også vært til stede i retten for å skape oppmerksomhet om saken. Til tross for kontroversen rundt middelet, er Roundup et av de vanligste kjemikaliene i omløp i landbruket. I 2017 forlenget EUs medlemsland godkjennelsen av middelet med fem år. - Les mer: Fant spor av glyfosat i importerte matvarer - Les mer: Slik tar du knekken på ugresset – enkelt og billig (nrk.no 11.8.2018).)

- Kreftpasient saksøker Monsanto for hundrevis av millioner. (- Årsaken er at Monsanto skal ha forsøkt å undertrykke studier som stadfester kreftrisikoen i ugressmiddelet Roundup.)

(Anm: Kreftpasient saksøker Monsanto for hundrevis av millioner. Advokaten til en kreftsyk gartner i California ber retten straffe Monsanto med en svimlende bot for å ikke ha varslet godt nok om et kreftfremkallende middel. – I dag er deres dommedag, sa advokaten Brent Wisner til jurymedlemmene han ønsker skal slutte seg til en bot på 400 millioner dollar til Monsanto. Årsaken er at Monsanto skal ha forsøkt å undertrykke studier som stadfester kreftrisikoen i ugressmiddelet Roundup, noe advokaten mener bidro til at hans klient, gartneren DeWayne Johnson (46), nå er dødssyk med kreft. Johnson har poengtert at han aldri hadde brukt Roundup om han visste om kreftrisikoen i preparatet. (dn.no 9.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddel «øker risikoen for ikke-Hodgkin lymfom med 41 %». Studien sier at bevis "støtter link" mellom eksponering for glyfosat og økt risiko.

(Anm: Weedkiller 'raises risk of non-Hodgkin lymphoma by 41%'. Study says evidence ‘supports link’ between exposure to glyphosate and increased risk A broad new scientific analysis of the cancer-causing potential of glyphosate herbicides, the most widely used weedkilling products in the world, has found that people with high exposures to the popular pesticides have a 41% increased risk of developing a type of cancer called non-Hodgkin lymphoma. The evidence “supports a compelling link” between exposures to glyphosate-based herbicides and increased risk for non-Hodgkin lymphoma (NHL), the authors concluded, though they said the specific numerical risk estimates should be interpreted with caution. The findings by five US scientists contradict the US Environmental Protection Agency’s (EPA) assurances of safety over the weed killer and come as regulators in several countries consider limiting the use of glyphosate-based products in farming. (theguardian.com 14.2.2019).)

(Anm: Exposure to Glyphosate-Based Herbicides and Risk for Non-Hodgkin Lymphoma: A Meta-Analysis and Supporting Evidence Mutation Research/Reviews in Mutation Research 2019 (Available online 10 February 2019).)

- Kreftsyk får 80 millioner dollar i erstatning fra Roundup-produsent. (- Selges i Norge.) (- Edwin Hardeman har fått en aggressiv form for lymfekreft, og retten har nå gitt han medhold i at det var sprøytemiddelet som sørget for at han fikk kreft.)

(Anm: Kreftsyk får 80 millioner dollar i erstatning fra Roundup-produsent. Edwin Hardeman (70) gikk til sak mot Roundup, fordi han mente sprøytemiddelet hadde gitt han kreft. Nå får han 80 millioner dollar i erstatning. Dommen falt i San Francisco onsdag. Det tyske selskapet Bayer, som eier Roundup, ble dømt til å betale kompensasjon på 80 millioner dollar, eller omlag 690 millioner norske kroner, til den kreftsyke mannen. Juryen har kommet fram til at selskapet ikke har advart tilstrekkelig på emballasjen om de skadelige effektene av Roundup, melder nyhetsbyrået AP. (…) Selges i Norge Flere norske butikker selger ugressmiddelet som inneholder glyfosat. Middelet bekjemper ugress, og er det mest brukte plantevernmiddelet i Norge. Det årlige norske forbruket er omtrent 300 tonn, skriver NRK. Edwin Hardeman har fått en aggressiv form for lymfekreft, og retten har nå gitt han medhold i at det var sprøytemiddelet som sørget for at han fikk kreft. – Deres (Bayer journ. anm.) handlinger viser klart at de ikke bekymrer seg over hvor vidt Roundup kan forårsake kreft, sier Hardemans advokater etter dommen ble kjent. Bayer har tidligere blitt dømt i en lignende sak, og ifølge nyhetsbyrået Reuters er det 11.200 søksmål under behandling i det amerikanske rettssystemet.  (nationen.no 28.3.2019).)

- Krever tysk krigsskade­erstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp.

(Anm: Krever tysk krigsskadeerstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. Hellas krever 290 milliarder euro Grekerne overleverte i juni en formell forespørsel til Tyskland om forhandlinger. De krever 290 milliarder euro i erstatning. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. (- Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen.)

(Anm: Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen. Nazistene okkuperte Hellas 27. april 1941. Her er tyske soldater ved Akropolis i Athen noen uker senere. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av temaet krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens egen utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. (nrk.no 12.7.2019).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Harald Langemyhr saksøker staten. – Jeg synes det er tungt og slitsomt, men føler at jeg ikke har noe annet valg, sier han. Harald Langemyhr saksøker staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, for erstatning for uberettiget straffeforfølgning.

(Anm: Harald Langemyhr saksøker staten. – Jeg synes det er tungt og slitsomt, men føler at jeg ikke har noe annet valg, sier han. Harald Langemyhr saksøker staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, for erstatning for uberettiget straffeforfølgning. Saken starter i Oslo tingrett mandag. – Jeg ønsker å få dekket tapet som jeg har lidt i forbindelse med urettmessig straffeforfølgelse, sier han til NRK. Det er ti år siden Langemyhr ble anmeldt for bedrageri av Oslo kommune i forbindelse med oppussing av Økern sykehjem i 2007–2008. To av byggeplassene hans ble stengt. – Det kom som lyn fra klar himmel. Vi hadde fått mange forespørsler, mange jobber, regnet på mange jobber og var klare til å igangsette nye jobber. Vi hadde en ordrereserve på 250 millioner i det tidsrommet politiet igangsatte sin aksjon. Vi hadde fulle ordrebøker i i hvert fall et par år fremover. – Hvor mye penger mener du at du har rett på?– Jeg mener jeg har rett på de pengene som jeg ville ha tjent om dette ikke hadde skjedd. Langemyhr ble tiltalt for bedrageri, men frikjent i retten. Han ble derimot dømt for brudd på arbeidsmiljøloven, blant annet for å ha huset for mange utenlandske arbeidere i trange brakker. (nrk.no 19.8.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Harald Langemyhr (no.wikipedia.org).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever.

(Anm: Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever. Elevene gikk til gruppesøksmål mot skolen og nå slår Oslo tingrett fast at skolen har overfakturert elevene sine i en årrekke. (nrk.no 20.9.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Nå kan Alf Harald Brøndbo og tretti andre studenter ved Høyskolen Kristiania ha rett på å få tilbakebetalt deler av studieavgiften. (- Brøndbo forteller at han levde på rundt 500 kroner måneden for å kunne betale nesten 50.000 kroner i studieavgift til privatskolen – for et studium han ikke benyttet seg av.)

(Anm: Alf Harald (24) betalte nesten 50.000 kr for et studieår han aldri gikk. Nå kan Alf Harald Brøndbo og tretti andre studenter ved Høyskolen Kristiania ha rett på å få tilbakebetalt deler av studieavgiften. Brøndbo forteller at han levde på rundt 500 kroner måneden for å kunne betale nesten 50.000 kroner i studieavgift til privatskolen – for et studium han ikke benyttet seg av. – Det var helt forferdelig, rent psykisk. Jeg følte som om jeg skulle gå personlig konkurs, og jeg hadde nesten ikke råd til å handle mat, sier Brøndbo til NRK. Medstudenten nektet å betale Mens Brøndbo betalte skolepengene, nektet en kvinnelig medstudent å gjøre det samme. Begge disse sa fra seg studieplassen etter oppsigelsesfristen sommeren 2015. – Jeg synes kontrakten var ganske utydelig på hvilke følger det fikk, hvis man sa opp plassen sin for seint. Ut fra kontrakten klarte jeg ikke forstå konsekvensene, sier den kvinnelige medstudenten, som ønsker å være anonym, til NRK. Vant frem mot skolen i retten Hun tok saken til retten og vant frem i Nedre Romerike tingrett. Den kvinnelige studenten slapp unna med å betale 3000 kroner til skolen. Hun gir faren æren for at hun orket å ta opp kampen. – Hadde det ikke vært for ham, hadde jeg ikke hatt motet eller ressurser til å ta saken videre. Da hadde jeg nok bare betalt, rett og slett, sier hun. (nrk.no 19.3.2018).)

- Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. (- 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT. (- I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål.)

(Anm: Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. Inkludert forsinkelsesrenter og sakskostnader må Westerdals betale rundt 40 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. (…) 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT fordi skolens forløper, Westerdals School of Communications (WSoC), tok over dobbelt så mye i skolepenger i årene 2003–2012 som lovverket tillot. I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål. Totalt har sakene kostet skolen 110 millioner kroner, ifølge DN.  (NTB) (dagbladet.no 19.10.2017).)

- Westerdals-studenter vurderer nye rettslige skritt mot skolen.

(Anm: Westerdals-studenter vurderer nye rettslige skritt mot skolen. Tidligere Westerdals-studenter møtte mannsterkt opp i Oslo tingrett under avslutningen av rettssaken mot sin gamle skole. De vurderer nye søksmål. FULLT RETTSLOKALE: 472 tidligere Westerdals-studenter krever 29 millioner kroner tilbakebetalt fra sin tidligere skole. Under rettssakens siste dag fyltes rettslokalet i Oslo tingrett opp med mange av saksøkende studentene. (…) Vurderer å anke henleggelse. Erling Løken Andersen sier han som elevrepresentant reagerer sterkt på både henleggelsen og forliket. – På et personlig nivå synes jeg det er helt forferdelig. Skolen har svindlet til seg 122 millioner kroner fra fellesskapet og så inngår departementet et forlik på 42 millioner kroner, jeg synes det er helt utrolig, sier Andersen. Han sier de tidligere studentene nå vurderer å påklage Økokrims henleggelse. (e24.no 29.8.2017).)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Hvordan kan straffeloven virke støttende på kvaliteten innen helsevesenet? (- Konklusjoner: Straffeloven har en viktig rolle å spille i helsevesenets kontekst. Den sentrale funksjonen er ikke først og fremst å avskrekke og tvinge folk til å overholde standarder for atferd som anses ønskelig. Snarere ligger den sentrale funksjonen i dens symbolske og uttrykksfulle betydning, og offentlig forkynne at sterkt straffbar mishandling av andre er urettmessig (ulovlig) og verdig offentlig mistillit og sanksjon.)

(Anm: How can the criminal law support the provision of quality in healthcare? (…) Conclusions: The criminal law has an important role to play in the healthcare context. Its central function is not primarily to deter and coerce people into complying with standards of behaviour deemed desirable. Rather, its central function lies in its symbolic and expressive significance, publicly proclaiming that the highly culpable mistreatment of others is wrongful and worthy of public censure and sanction. BMJ Qual Saf. 2014 Jun;23(6):519-24.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir.

(Anm: Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir. Etter seks år ble det klart at luften og jorden i leiren var forgiftet av bly. – Jeg drømmer om å kunne stå på mine egne bein en dag, sier 16 år gamle Jetullah Veliu til nyhetsbyrået AFP. Jetullah ble født i en FN-leir etter at foreldrene hadde blitt flyttet dit etter Kosovo-krigen. – Min sønn ble født ufør, lam i begge beina, sier faren hans, Veli Jashari. Også hans andre sønn var lam da han ble født, selv om han ble født etter at familien hadde flyttet fra leiren. Faren tror foreldrene hadde blitt forgiftet i leiren og at sønnen arvet giftstoffet. Faren er ikke alene om problemet. 65 år gamle Bajram Babajboks sier at han ikke har hatt familiemedlem som ikke er et offer for blyforgiftning. (nrk.no 6.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Gruppesøksmål er bra for samfunnet

Gruppesøksmål er bra for samfunnet
Aftenposten 29.6.2005
NHO-advokat Anna E. Nordbø skriver i Aftenposten fredag 10. juni en replikk med overskriften "Vi trenger ikke gruppesøksmål". Innlegget er en fortsettelse av NHOs langvarige arbeid for å forhindre at det etableres en mulighet for gruppesøksmål i norsk rett gjennom vedtagelsen av en ny tvistelov. NHOs bekymring synes å være knyttet til to hovedsynspunkter:

Norske forbrukere trenger ikke gruppesøksmålsmulighet fordi det finnes så mange andre muligheter for klage- og misnøyehåndtering.

Gruppesøksmål kan brukes til å oversvømme rettsvesenet og næringslivet med unødvendige og sjikanøse søksmål. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: DNB tapte i Lagmannsretten: Nærmere et historisk gruppesøksmål. Lagsmannsretten ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøkmål på vegne av 180.000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer. (forbrukerradet.no 2.6.2017).)

Gruppesøksmål: - Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet

Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet
nrk.no 2.6.2017
Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder. Det har lagmannsretten slått fast. De krever tilbake 690 millioner i fondsgebyrer.

Borgarting lagmannsrett avgjorde fredag at Forbrukerrådet kan gå til gruppesøksmål mot DNB. Også tingretten åpnet for søksmål, men DNB anket avgjørelsen. (…)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål i Norge og amerikanske tilstander? Når EUs nye personvernforordning trer i kraft, kan grupper av enkeltpersoner saksøke virksomheter som har håndtert deres personopplysninger i strid med loven. Den amerikanske kleskjeden Neiman Marcus mistet kontrollen over kundenes kredittkortopplysninger og måtte inngå et forlik i et massesøksmål. (dn.no 2.4.2017).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny personvernlov åpner marked for gruppesøksmål. Personvernadvokater varsler usunt søksmålsklima i Norge når EUs nye personvernregler trer i kraft. De mener lovverket kan åpne nytt marked for søksmålsultne advokater. Advokat Eva Jarbekk i advokatfirmaet Føyen Torkildsen tror man vil se en økning i antallet gruppesøksmål i Norge som følge av EUs nye personvernregler. (dn.no 2.4.2017).)

- Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

(Anm: Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen. NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.  64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times. (…) Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com. Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler. 65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA. Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington. Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film. (side3.no 16.10.2017).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (- Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag.) (- Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene.)

(Anm: Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (…) Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag. (Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients’ risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study.) Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene. Br J Clin Pharmacol. 2013;75(4):1125-33.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning.

(Anm: Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning. Her er Ramunas Gudas (26) på vei inn til legeundersøkelse på Sunnaas sykehus, over fire år etter at han ble alvorlig skadet i en heisulykke i Bærum. (…) Rune Larsen, fra Heismontørenes Fagforeing (HMF), trofast støttespiller gjennom fire år, er med på Nesodd-turen, sammen med advokaten, Zita Kazazklausikiené. Med er også Tomas Maciukas, en snekker som snakker både norsk og litauisk og som for anledningen er tolk, frikjøpt fra sitt vanlige arbeid av HMF. Tolken de vanligvis bruker, Jeanne Furunes, var forhindret fra å bli med til Sunnaas, mens tolken NAV sa de skulle sende ikke møtte opp til legetimen. (frifagbevegelse.no 12.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Ramunas Gudas ble skadet i en arbeidsulykke i en heis. Nå er han tilbudt 2,4 millioner kroner. Rune Larsen fra støttegruppa stiller spørsmål ved om beløpet er helt rettferdig og er forbannet fordi arbeidsgiverne fremdeles er ustraffet.

(Anm: Ramunas Gudas ble skadet i en arbeidsulykke i en heis. Nå er han tilbudt 2,4 millioner kroner. Rune Larsen fra støttegruppa stiller spørsmål ved om beløpet er helt rettferdig og er forbannet fordi arbeidsgiverne fremdeles er ustraffet. Ramunas Gudas har fått et tilbud fra Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) på 2,4 millioner kroner i erstatning etter heisulykken, skriver Budstikka i en artikkel publisert i romjula. Litaueren ble skadet i en arbeidsulykke i Bærum i 2013. Det har siden da pågått en kamp om erstatning – og etterforskning av brudd på arbeidsmiljøloven – med blant annet Heismontørenes fagforening (HMF), LO i Oslo, LO i Asker og Bærum, Byggfag Drammen – Bærum og Oslo Bygningsarbeiderforening som nærmeste støttespillere. Lokalavisa Budstikka har fulgt saken siden starten og var også avisa som i sin tid klarte å spore opp ulykkesofferet og få ham i tale etter at han uten videre oppfølging fra Norge ble sendt ufør hjem til Litauen. (dagsavisen.no 4.1.2019).)

- Bruden brakk ryggen i utdrikningslaget - og tapte i Gulating. Med ni jenter ombord og 350 hk i hekken, hoppet RIB-båten på bølgene fra en passerende ferge. Nå har Gjensidige under dissens sluppet ansvar for brudens uførhet. (- En anførsel om ulovfestet objektivt ble frafalt under hovedforhandling. 100 prosent ufør Gjensidige anførte at fart og kjøring i kontrollerte bølger er en del av det event-selskapet var er forventet å levere på RIB-turene, og at båtføreren ikke hadde gjort noen feil eller forsømmelse.)

(Anm: Bruden brakk ryggen i utdrikningslaget - og tapte i Gulating. Med ni jenter ombord og 350 hk i hekken, hoppet RIB-båten på bølgene fra en passerende ferge. Nå har Gjensidige under dissens sluppet ansvar for brudens uførhet. (…) Dissens Høyesterett har nylig kjent et ridesenter objektivt ansvarlig for en rideulykke, etter skadeserstatningslovens regel om objektivt ansvar for skade voldet av dyr. I mars kom så Hålogaland lagmannsrett til at et spinningsenter hadde ulovfestet objektivt ansvar for skaden som oppstod da et sykkelsete knakk. Nå er Gulating kommet til at båtselskapet ved Gjensidige ikke har ansvar for den knekte ryggen i Stavanger. Påstanden lød på arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. Dette førte frem i tingretten, men i Gulating fikk forsikringsselskapet medhold under dissens. En anførsel om ulovfestet objektivt ble frafalt under hovedforhandling. 100 prosent ufør Gjensidige anførte at fart og kjøring i kontrollerte bølger er en del av det event-selskapet var er forventet å levere på RIB-turene, og at båtføreren ikke hadde gjort noen feil eller forsømmelse. Det forelå derfor ikke noe ansvarsgrunnlag. Kvinnen, som i dag både er gift og 100 prosent ufør, fremholdt fra sin side blant annet at det var hennes forventinger til turen, «og ikke båtførerens oppfatning av hva som er "rosinen i pylså" som må stå i fokus.» (aftenposten.no 29.5.2018).)

- Treningssenter frifunnet etter spinningulykke.  

(Anm: Treningssenter frifunnet etter spinningulykke. Liss-Merethe Hermansen saksøkte treningssenteret etter å ha blitt delvis ufør etter en spinningulykke. Høyesterett mener treningssenteret ikke er ansvarlig. (dagbladet.no 17.1.2019).)

- Ufør etter spinningulykke – tapte i Høyesterett. Liss-Merethe Hermansen ble 50 prosent ufør fordi det var noe galt med sykkelen på treningssenteret. Likevel får hun ikke en krone i erstatning. Nå krever Personskadeforbundet en lovendring.

(Anm: Ufør etter spinningulykke – tapte i Høyesterett. Liss-Merethe Hermansen ble 50 prosent ufør fordi det var noe galt med sykkelen på treningssenteret. Likevel får hun ikke en krone i erstatning. Nå krever Personskadeforbundet en lovendring. NULL ERSTATNING: Etter fem års kamp for erstatning har Liss-Merete Hermansen (48) tapt mot treningssenteret i Høyesterett.– Jeg er i sjokk. Dette hadde jeg aldri trodd. Jeg har tapt en fem år lang kamp, sier Liss Merethe Hermansen. Da hun satte seg på spinningsykkelen på Spenst i Alta en februardag i 2014, knakk bolten som setet var festet med. Hun falt bakover og traff en annen sykkel med hodet og nakken. Hermansen fikk ødelagt to nakkevirvler i ulykken, og den høyre armen hennes fikk nedsatt funksjon fordi en nerve ble ødelagt. Tre år senere tapte hun erstatningssaken i tingretten, før hun vant ankesaken i lagmannsretten. Nå er saken endelig avgjort: Risikoen ved å sykle på Spenst er ikke større enn det som er normalt i dagliglivet, sier Høyesterett i sin dom. Dermed får ikke Hermansen en krone i erstatning. Advokaten hennes ville kreve 2,1 millioner kroner med grunnlag i at hun er 50 prosent arbeidsufør. (nrk.no 17.1.2019).)

- Forsikringsselskapet tilbød under én million – retten mente hun skulle ha 4,4 millioner. (- Ni av ti administrerende direktører i næringslivet menn.) (- En ni års krangel med forsikringsselskapet er nå endelig avgjort i retten.)

(Anm: Forsikringsselskapet tilbød under én million – retten mente hun skulle ha 4,4 millioner. Hun fikk kjenne kreftene fra en lastebil som kjører i 50 kilometer i timen. Lite visste Nina Nordheim at kampen for å berge helsa ikke skulle bli hennes eneste kamp. En ni års krangel med forsikringsselskapet er nå endelig avgjort i retten. (…) – Jeg nektet å godta tilbudet fordi det var altfor lavt i forhold til det jeg ville ha tjent hvis jeg ikke ble skadet. Jeg var 33 år og ville hatt mange år igjen i arbeidslivet. (…) Nina bestemmer seg for å ta kampen mot selskapet og engasjerer advokatfirmaet Ness-Lundin som har spesialisert seg på erstatningssaker. (nrk.no 6.9.2018).)

- Domstol vil behandle gruppesøksmål mot metall-på-metal hofteprodusenter. Mer enn 300 pasienter som hadde hofteimplantater av metall-på-metall vil ta saken til domstol i London den 16. oktober i et av de største produktansvarstilfellene som har blitt behandlet i Storbritannia.

(Anm: High Court will hear class action against metal-on-metal hip manufacturer. More than 300 patients who had metal-on-metal hip implants will take their case to the High Court in London on 16 October in one of the biggest product liability cases to have been heard in the UK. The trial of the group action against the US based manufacturer DePuy over its Pinnacle Ultamet implant is expected to last until the end of January 2018. Hundreds more claims against other manufacturers of metal-on-metal implants have been put on hold pending the outcome of the Pinnacle group action. Lawyers claim that the implant, which was taken off the market in 2013, led to severe soft tissue reactions and muscle necrosis, caused by the release of metal particles. The claimants allege that they experienced pain, difficulty walking, swelling, and numbness or loss of sensation in the leg, which forced them to have early revision surgery. A BMJ and BBC Newsnight investigation in 2012 highlighted the problems with metal-on-metal hip implants, which were marketed from 1997 as devices for younger active patients that would last a lifetime.1 They proved to have much higher revision rates than conventional implants. BMJ 2017;359:j4711 (Published 11 October 2017).)

(Anm: Hofteproteser (Boneloc, ASR etc.) (mintankesmie.no).)

- Johnson og Johnson må betale 247 millioner dollar for defekte hofteimplantater.

(Anm: Johnson & Johnson must pay $247m over faulty hip implants. The drug company Johnson & Johnson and its DePuy Orthopaedics unit were ordered to pay $247m (£186m; €210m) to six patients in New York who said that they were injured by defective Pinnacle hip implants. The case is the third in a row that the company has lost since winning a first test case in 2014. The defective implants were withdrawn from the market in 2013 when the Food and Drug Administration strengthened its regulations. This followed a BMJ investigation in 2012 that questioned the safety of metal-on-metal hips.1. BMJ 2017;359:j5382 (Published 23 November 2017).)

- Fem sagsøgere har i Texas fået tildelt en milliardstor erstatning fra Johnson & Johnsons datterselskab DePuy i sagen om hofteimplantater, hvor omkring 8000 flere sagsøgere venter, alene i Texas.

J&J ramt af milliarddyr dom i hoftesag.
medwatch.dk 18.3.2016
Fem sagsøgere har i Texas fået tildelt en milliardstor erstatning fra Johnson & Johnsons datterselskab DePuy i sagen om hofteimplantater, hvor omkring 8000 flere sagsøgere venter, alene i Texas.

500 mio. dollars, eller hvad der svarer til 3,3 mia. kr. Så meget er fem sagsøgere ifølge Reuters blevet tildelt af en jury ved en domstol i Texas.

De fem havde sagsøgt Johnson & Johnson-datterselskabet DePuy i en retssag, hvor selskabets metal-mod-metal-hofteimplantat Pinnacle beskyldes for at være defekt og forårsage metalaffald i patienternes blod. Udfaldet blev, at juryen fandt, at Pinnacle-hofterne var mangelfuldt designet, og at selskaberne ikke advarede offentligheden om deres risici.

Domme i disse tidlige retssager er ikke bindende for resten af retssagerne, der fortsat venter for J&J, men bruges til at hjælpe med at vurdere værdien af de resterende krav. Mere end 8000 Pinnacle-relaterede retssager er blevet konsolideret ved Texas' føderal domstol. J&J vil dog appellere dommen og forventer, at erstatningen ved appeldomstolen kan blive reduceret til så lidt som 10 mio. dollars. (…)

DePuy stoppede med at sælge metal-mod-metal-versionen af Pinnacle i 2013. I øvrigt samme år, som man betalte 2,5 mia. dollars i forlig for at afslutte mere end 7000 retssager vedrørende en anden metal-mod-metal-hofte, ASR, som blev tilbagekaldt i 2010. (…)

- Jury tilkjenner skadeserstatninger på 4,7 milliarder dollar i Johnson & Johnsons saker mht. utvikling av talkumkreft. En jury i St. Louis, Missouri, har forpliktet Johnson og Johnson å betale 550 millioner dollar (£ 415m, € 471m) i skadeserstatninger og 4,14 milliarder i straffeerstatning (tillegg til skadeserstatning) til kvinner som påstod at bruk av selskapets talkumpulver forårsaket at de utviklet eggstokkreft.

(Anm: Jury awards $4.7bn damages against Johnson & Johnson in talcum cancer case. A jury in St Louis, Missouri, has ordered Johnson and Johnson to pay $550m (£415m; €471m) in compensatory damages and $4.14bn in punitive damages to women who alleged that use of the company’s talcum powder caused them to develop ovarian cancer. The lawsuit was brought by 22 women from across the US, six of whom have since died. More than 9000 former US talcum customers have lodged suits against the company. Most claim damages for ovarian cancer, but some allege that using the product led them to develop mesothelioma. The award is by far the biggest yet against Johnson and Johnson in litigation relating to talcum powder and the first case in which plaintiffs alleged that asbestos in talcum powder caused their disease. “We hope this verdict will get the attention of the J&J board and that it will lead them to better inform the medical community and the public about the connection between asbestos, talc, and ovarian cancer,” said Mark Lanier, the lawyer representing the 22 women. “The company should pull talc from the market before causing further anguish, harm, and death from a terrible disease.” BMJ 2018;362:k3135(Published 16 July 2018).)

- Johnson & Johnson betaler over én milliard i forlik etter babypudder-søksmål.

(Anm: Johnson & Johnson betaler over én milliard i forlik etter babypudder-søksmål. Det amerikanske farmasiselskapet Johnson & Johnson punger ut med over én milliard norske kroner i forlik etter at 1000 personer tok ut et søksmål hvor de hevdet at deres talkumpudder (Baby Powder) forårsaket kreft. Det var Bloomberg som først meldte om forliket. 19.000 personer har gått tatt ut søksmål mot gigantselskapet, og hevder at talkumpudderet kan forårsake kreft i kontakt med asbest. (investor dn.no 5.10.2020).)

- Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter.

(Anm: Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter. Det amerikanske medicinalfirma John & Johnson kan se frem til en lang række retssager i 2019. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Den amerikanske medicinalkæmpe Johnson & Johnson står foran 13.000 retssager, der alle relaterer sig til firmaets talkumprodukter, som er blevet kritiseret for at indeholde asbest. Og hvis en dom fra Californien bliver udslagsgivende for de mange følgende retssager, er det dårligt nyt for virksomheden. Her blev selskabet dømt til at betale erstatning til en kvinde, som under retssagen har forklaret, at hun har brugt selskabets babypudder samt et andet talkumprodukt, Shower to Shower, op gennem 1960’erne og 1970’erne og fik konstateret den asbest-relaterede kræftsygdom lungehindekræft i 2017.Det skriver nyhedsbureauet Reuters. (medwatch.dk 14.3.2019).)

- Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter.

(Anm: Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter. Det amerikanske medicinalfirma John & Johnson kan se frem til en lang række retssager i 2019. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Den amerikanske medicinalkæmpe Johnson & Johnson står foran 13.000 retssager, der alle relaterer sig til firmaets talkumprodukter, som er blevet kritiseret for at indeholde asbest. Og hvis en dom fra Californien bliver udslagsgivende for de mange følgende retssager, er det dårligt nyt for virksomheden. Her blev selskabet dømt til at betale erstatning til en kvinde, som under retssagen har forklaret, at hun har brugt selskabets babypudder samt et andet talkumprodukt, Shower to Shower, op gennem 1960’erne og 1970’erne og fik konstateret den asbest-relaterede kræftsygdom lungehindekræft i 2017.Det skriver nyhedsbureauet Reuters. (medwatch.dk 14.3.2019).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.) (- Fontex, bedre kjent som Prozac.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- EMA vill höra allmänheten om användning av valproat. Säkerheten kring epilepsiläkemedlet granskas sedan franska kvinnor fött barn med fosterskador.

(Anm: EMA vill höra allmänheten om användning av valproat. Säkerheten kring epilepsiläkemedlet granskas sedan franska kvinnor fött barn med fosterskador. I sin första offentliga utfrågning någonsin bjuder den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA in allmänheten att närvara och berätta om sina erfarenheter. Det är epilepsiläkemedlet valproat, i Sverige betecknat som valproinsyra, som är under luppen efter att den franska läkemedelsmyndigheten ANSM begärt en säkerhetsgranskning. Förra hösten presenterades en rapport som Läkemedelsvärlden.se tidigare skrivit om, som visade att tusentals gravida franska kvinnor ska ha fått läkemedlet mellan åren 2007 och 2014, trots att risken för fosterskador är känd. (lakemedelsvarlden.se 21.8.2017).)

Tiotusentals gravida fransyskor har fått läkemedel innehållande valproinsyra, trots risken för fosterskador. Nu förbereder offren en stämning mot tillverkaren Sanofi.

(Anm: Fransk läkemedelsskandal berör hela Europa. Tiotusentals gravida fransyskor har fått läkemedel innehållande valproinsyra, trots risken för fosterskador. Nu förbereder offren en stämning mot tillverkaren Sanofi. (lakemedelsvarlden.se 26.8.2016).)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Nytt forbud mot legemiddel mot epilepsi brukt i svangerskapet. Et epilepsilegemiddel som kan skade ufødte barn må ikke lenger foreskrives til jenter og kvinner i fertil alder i Storbritannia, med mindre de signerer et skjema som erklærer at de forstår risikoen. (- Det er antatt at 20 000 barn i Storbritannia er påført funksjonshemming på grunn av valproat siden legemidlet ble introdusert på 1970-tallet.) (- Berørte familier har bedt om offentlig granskning og kompensasjon.)

(Anm: New ban on epilepsy drug in pregnancy. An epilepsy drug that can damage unborn babies must no longer be prescribed to girls and women of childbearing age in the UK unless they sign a form to say that they understand the risks. Drug regulator the MHRA says the new measures it's introducing will keep future generations of children safe. Those already on valproate medication should see their GP to have their treatment reviewed. No woman or girl should stop taking it without medical advice though. It is thought about 20,000 children in the UK have been left with disabilities caused by valproate since the drug was introduced in the 1970s. Affected families have called for a public inquiry and compensation.
Epilepsy charities say one in five women on sodium valproate are unaware that taking it during pregnancy can harm the development and physical health of an unborn baby. (bbc.com 24.4.2018).)

(Anm: Orfiril (Valproate, Depacon, Depakene etc.) (en.wikipedia.org).)

(Anm: We've had no help - epilepsy drug victims. Families with children who have been harmed by the epilepsy drug sodium valproate are demanding a public inquiry and compensation, saying they have been left with no help. (bbc.com 26.9.2017).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smokng. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

– Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere. 

(Anm: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

– Panorama: En forskrivning for mord? (A Prescription for Murder?) (- Panorama avslører de ødeleggende bivirkningene for et lite mindretall som kan føre til psykose, vold, og til og med mulig drap.)

(Anm: Panorama. A Prescription for Murder? Contains some upsetting scenes. Is it possible that a pill prescribed by your doctor can turn you into a killer? Over 40 million prescriptions for SSRI anti-depressants were handed out by doctors last year in the UK. Panorama reveals the devastating side effects on a tiny minority that can lead to psychosis, violence, possibly even murder. With exclusive access to psychiatric reports, court footage and drug company data, reporter Shelley Jofre investigates the mass killings at the 2012 midnight premiere of a Batman movie in Aurora, Colorado. Twenty-four-year-old PhD student James Holmes, who had no record of violence or gun ownership, murdered 12 and injured 70. Did the SSRI anti-depressant he had been prescribed play a part in the killings? Panorama has uncovered other cases of murder and extreme violence which could be linked to psychosis developed after the taking of SSRIs - including a father who strangled his 11-year-old son. Panorama asks if enough is known about this rare side effect, and if doctors are unwittingly prescribing what could be a prescription for murder. (bbc.com 26.7.2017).) (youtube.com)

- MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger.

(Anm: MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger. Tusenvis av amerikanske kvinner har ifølge Daily Mail gått til søksmål mot produsenten av implantatene, Ethicon, som er et datterselskap av legemiddelfirmaet Johnson & Johnson. I september ble selskapet dømt til å betale 57 millioner dollar i erstatning til en amerikansk kvinne. Ifølge The Guardian har også over 700 australske kvinner gått til søksmål mot Johnson & Johnson, mens Sky News rapporterer at omlag 300 kvinner fra Storbritannia gjør det samme. (tv2.no 14.10.2017).)

(Anm: Medical device industry 'not doing enough on cybersecurity'. (…) Despite the threat, a survey by IT research organization the Ponemon Institute and chip security company Synopsys reveals that only 17% of device makers and 15% of HDOs are actively taking steps to tackle the problem, although a third were aware of the potential adverse effects to patients of an insecure medical device. (fiercepharma.com 26.5.2017).)

(Anm: Minister blames doctors for adverse reactions to mesh implants. A health minister has blamed doctors and their “arrogance towards women” for the large number of patients who have reported life changing adverse effects from mesh implant surgery. Jackie Doyle-Price, England’s social care minister, caused disappointment among campaigners on 18 October when she rejected calls for an immediate ban on the use of surgical mesh implants and for a public inquiry into the extent of adverse effects after their use for stress incontinence, vaginal prolapse, and hernia repair. She also caused confusion when she said that guidance from the National Institute for Health and Care Excellence would be issued “before the end of the year.” It transpired that she was referring to interventional procedures guidance on the use of the mesh and not clinical guidance, which is not due to be published until 2019. BMJ 2017;359:j4889 (Published 20 October 2017).)

- Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen.

(Anm: Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen. Denne gang er det en gruppe af australske kvinder, der har indgivet et søgsmål mod den amerikanske gigant. Endnu et gruppesøgsmål om de såkaldte transvaginale net har ramt det amerikanske konglomerat Johnson & Johnson. Denne gang er det en gruppe på cirka 700 australske kvinder, der har indgivet søgsmålet. Det skriver Reuters.  De transvaginale net bruges til behandling af stressinkontinens og nedsunket bækkenorgan. Søgsmålet følger i hælene på en række lignende sager i USA, Canada og Europa.Anklagerne lyder blandt andet, at patienter, der har fået indopereret et transvaginalt net har fået kroniske smerter, blødninger og alvorligt ubehag ved samleje.Hos J&J lyder det, at man kun har været bekendt med 200 ”produktbegivenheder” ved mere end 100.000 solgte net i Australien. (medwatch.dk 6.7.2017).)

(Anm: Legemiddelverket overtar ansvaret for medisinsk utstyr. Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver knyttet til området medisinsk utstyr skal overføres til Statens legemiddelverk med sikte på virkning fra 1. januar 2018. (legemiddelverket.no 24.5.2017).)

- Daiichi forliker ikke-oppgitte bivirkninger (sideeffekter) for 300 millioner dollar for legemidlet Benicar (Olmesartan; Olmetec; Olmesartanmedoksomil; Olmy; WinBP; Olvance; Olsar; olmesartan medoxomil og hydrochlorothiazide etc.)

(Anm: Daiichi settles undisclosed drug side-effects case for $300 million. Daiichi Sankyo has settled a case alleging that it did not fully disclose adverse side-effects of its drug, Benicar, with a $300 million pay-out for those patients who had complications using the drug. The company did not admit any wrongdoing on its part, claiming that the litigation was “without merit” and that it “does not admit liability”. There were 2,300 cases lined up against the company suggesting that the gastrointestinal problems associated with the drug were covered up and that they wilfully avoided disclosing the information to patients. In 2013, after studies revealed that the drug was linked with intestinal damage, the FDA ordered the company to include label warnings regarding the risk. Users of the drug began suing the company in 2014 over the revealed side-effects that included: abdominal pain, diarrhoea, colitis and nausea. Now, those involved in the suit, will be able to claim their part of the $300 million fund set up to address the claims. (pharmafile.com 2.8.2017).)

(Anm: Olmetec, Daiichi Sankyo, Angiotensin II-reseptorantagonist. (felleskatalogen.no 2.8.2017).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

(Anm: Olmesartan medoxomil is an angiotensin II receptor antagonist which has been used for the treatment of high blood pressure. It was developed by Sankyo in 1995, and is sold under the trade name Benicar Olmecip(Cipla)Olsar (Unichem Laboratories). An ester prodrug, it is completely and rapidly hydrolyzed to the active acid form, olmesartan (RNH-6270).[1] Olmesartan and Sevikar HCT combined is marketed worldwide by Daiichi Sankyo, in India by Abbott Healthcare Pvt. Ltd. under the trade name WinBP, by Zydus Cadila under the trade name Olmy, by Ranbaxy Laboratories Ltd. under the trade name Olvance, Olsar by Unichem Laboratories and in Canada by Schering-Plough as Olmetec. Several preparations containing olmesartan and other antihypertensives are available. Teva Pharmaceuticals produces a formulation containing olmesartan, amlodipine, and hydrochlorothiazide for once daily use.[8] Benicar HCT is the brand name of a medication containing olmesartan medoxomil in combination with hydrochlorothiazide. Benitec H, another medication containing olmesartan medoxomil and hydrochlorothiazide, is marketed by GlaxoSmithKline in India. (en.wikipedia.org).)

- Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. (- Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ.) (- SLV advarer ikke mot bruk Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, deler ikke denne oppfatningen.) (- VERDIFULLT LEGEMIDDEL: – Det er ikke aktuelt å gå bort fra bruken av hydrochlorothiazid på bakgrunn av disse dataene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.)

(Anm: Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. Blodtrykkssenkende medisiner med stoffet hydrochlorothiazid (HCTZ), øker risikoen markant for plateepitelkarsinom, som er en sjelden form for leppekreft. Det viser en dansk studie som nylig er publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne fant at risikoen for leppekreft øker i takt med hvor mye hydrochlorothiazid man har inntatt gjennom livet. Blant alle som hadde brukt legemidlet var risikoen for leppekreft fordoblet. Risikoen var imidlertid betydelig høyere for de som hadde inntatt legemidlet i en mengde som tilsvarer ti års bruk. Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ. (dagensmedisin.no 1.8.2017).)

(Anm: Hydrochlorothiazide (abbreviated HCTZ, HCT, or HZT) is a diuretic medication often used to treat high blood pressure and swelling due to fluid build up.[2 (en.wikipedia.org).)

(Anm: Hydroklortiazid (ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å reabsorbere vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet Esidrex, men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter. For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Tiazider er en gruppe diuretika, vanndrivende legemidler. De er sentrale i behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon), men brukes også ved en rekke andre tilstander. Tiazidene har vært svært lenge på markedet, og regnes som velutprøvde, effektive og svært billige blodtrykksmedisiner sammenlignet med mer moderne preparater. De mest brukte tiazidene i Norge er hydroklorthiazid (Esidrex) og Bendroflumetiazid (Centyl). Hydroklortiazid er mye brukt i kombinasjonspreparater med andre mer moderne og kostbare blodtrykksmedikamenter for å gi ytterligere effekt. Disse preparatene får da gjerne tilleggsbetegnelser som plus eller comp. (no.wikipedia.org).)

- Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie.

(Anm: Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie. Det videnskabelige tidsskrift, JAMA, har offentliggjort et studie, som forbinder stoffet hydrochlorthiazid, der er i nogle lægemidler mod hypertension (forhøjet blodtryk), med en øget sandsynlighed for modermærkekræft. (sst.dk 30.5.2018).)

- Information om hydrochlorthiazid og kræft i huden. (- Gennemgangen afviser en forhøjet risiko for modermærkekræft, men der bliver indført en advarsel om, at der er en forhøjet risiko for udviklingen af hudkræfttyperne basalcellekræft (basocellulært karcinom) og pladecellekræft (spinocellulær karcinom). Denne risiko stiger med den kumulative dosis, der er indtaget.)

(Anm: Information om hydrochlorthiazid og kræft i huden. (…) Gennemgangen afviser en forhøjet risiko for modermærkekræft, men der bliver indført en advarsel om, at der er en forhøjet risiko for udviklingen af hudkræfttyperne basalcellekræft (basocellulært karcinom) og pladecellekræft (spinocellulær karcinom). Denne risiko stiger med den kumulative dosis, der er indtaget. En mulig årsag til den øgede risiko for at udvikle de to kræftformer kan være, at hydrochlorthiazid øger lysfølsomheden. Produktinformationen vil bl.a. komme til at indeholde information om at holde øje med nye hudforandringer, være ekstra opmærksom på at beskytte sig mod solen, og især være opmærksom, hvis man tidligere har haft hudkræft. Informationen bliver implementeret i produktinformationen om nogle måneder. Se Lægemiddelstyrelsens nyhed: Lille øget risiko for visse typer hudkræft ved brug af lægemidlet hydrochlorthiazid  (sst.dk 30.10.2018).)

- Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft.

(Anm: Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft. (…) Det skriver politiken.dk. Resultatet er netop blevet offentliggjort i tidsskriftet JAMA Internal Medicine og kommer i kølvandet på to tidligere studier, der sidste år har vist, at blodtryksmedicinen med HCTZ er kædet sammen med en øget risiko for pladecellehudkræft og læbekræft. »Alt tyder på, at der også er en overhyppighed af modermærkekræft, der skyldes brugen af den særlige blodtrykssænkende medicin, som altså ser ud til at øge risikoen for flere former for kræft i vores hud«, siger Anton Pottegård, der er lektor på Afdeling for Klinisk Farmakologi og Farmaci på Syddansk Universitet og har ledet det nye studie, til politiken.dk. (videnskab.dk 30.5.2018).)

JAMA: - Det er bekymringsfullt at bruk av hydroklortiazid ser ut til å være forbundet med økt risiko for melanom (modersmærkekreft; føflekkreft), og de spesielle sammensetningene observert for lentigo melanom og nodulært melanom beretter videre forskning.

(Anm: Association of Hydrochlorothiazide Use and Risk of Malignant Melanoma. (…) The findings for melanoma subtype are somewhat surprising, as lentigo and superficial spreading melanoma are known to be associated with high sun exposure, whereas the etiology of nodular melanomas is less elucidated.6 It is worrying that hydrochlorothiazide use appears to be associated with an increased risk of melanoma, and the particular associations observed for lentigo melanoma and nodular melanoma warrant further research. JAMA Intern Med. (Published online May 29, 2018).)

(Anm: Praksislæge raser over registerstudie om blodtryksmedicin og modermærkekræft. Et nyt dansk registerstudie viser en mulig sammenhæng mellem blodtrykssænkende medicin og modermærkekræft. Praksislæge kritiserer studiet og opfodrer til at henvise patienter til at tage direkte kontakt til forskeren bag studiet. (dagenspharma.dk 30.5.2018).)

- Hydroklortiazid er assosiert med beskjeden ekstra risiko for melanom (føflekkreft). (- 2,1 % vs. 1,8 %; odds ratio, 1.22).)

(Anm: Hydrochlorothiazide Is Associated with Modest Excess Risk for Melanoma. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Pottegård A et al. JAMA Intern Med 2018 May 29. This drug previously has been linked to excess risk for nonmelanoma skin cancer. Hydrochlorothiazide use is associated with excess risk for lip and nonmelanoma skin cancers, especially squamous cell cancers. Investigators in Denmark explored whether hydrochlorothiazide also is associated with risk for melanoma. They identified 19,000 adults with melanoma and compared them with 193,000 age- and sex-matched controls without cancer (except nonmelanoma skin cancer). High use of hydrochlorothiazide (>50,000 mg total lifetime exposure or ≈6 years of use at standard doses) occurred in significantly more melanoma patients than controls (2.1% vs. 1.8%; odds ratio, 1.22). The researchers noted a nonsignificant trend toward a dose-dependent relation between lifetime hydrochlorothiazide use and diagnosis of melanoma and a significant association between hydrochlorothiazide use and two specific melanoma subtypes (nodular melanoma and lentigo melanoma). No association was found between melanoma and use of other antihypertensives. (NEJM 2017 (June 12, 2018).)

- Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie.

(Anm: Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie. Tykkelsen på svulsten er avgjørende for overlevelse etter føflekkreft. Norge er i verdenstoppen når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft, og antall nordmenn som utvikler føflekkreft har økt siden etterkrigstiden, ifølge tall fra Kreftregisteret. Nå viser en ny studie, finansiert av Kreftforeningen og publisert i British Journal of Dermatology, en sterk sammenheng mellom overvekt og tykkelse på kreftsvulsten i føflekken. (…) FORSKER: Jo Stenehjem, postdoktor og førsteforfatter. (…) Vi tror dette kommer av at de største personene i mindre grad utsetter seg for overdreven soleksponering, som er den viktigste risikofaktoren for føflekkreft, sier Stenehjem i en pressemelding på Kreftregisteret sine nettsider. (nettavisen.no 15.6.2018).)

- Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner.

(Anm: Overvektige menn har høyere risiko for føflekkreft. Risikoen for å få føflekkreft øker i takt med at vekta øker. Den gode nyheten er at overvektige som går ned i vekt også blir mindre utsatt for føflekkreft. (…) Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner. (…) Når forskerne kun så på forekomsten av føflekkreft på armene – altså deler av kroppen som typisk eksponeres for sol også utenom ren soling – så hadde også kvinnene økt risiko. (kreftregisteret.no 10.10.2017).)

- Nyt studie om hydrochlorothiazid og risiko for hudkræft. Et nyt dansk studie vakte i starten af december måned stor opsigt i de fleste danske medier.

(Anm: Nyt studie om hydrochlorothiazid og risiko for hudkræft. Et nyt dansk studie vakte i starten af december måned stor opsigt i de fleste danske medier. Studiet A nationwide case-control study from Denmark, viser en sammenhæng mellem det hyppigt anvendte blodtrykssænkende og vanddrivende lægemiddel hydrochlorthiazid og pladecellekræft.  Den store opmærksomhed har efterfølgende fået flere læger og patienter til at henvende sig til Lægemiddelstyrelsen og Sundhedsstyrelsen for at høre, hvilke konsekvenser det får for behandlingen og for lægemidlet. Begge styrelser har meddelt, at studiet ikke bør få patienter til at stoppe behandling med hydrochlorthiazid uden først at have konsulteret egen læge. Før risikoen er vurderet i EU-regi, bør der ikke drages endelige konklusioner.  Flere. (Lægemiddelstyrelsen Nr. 3 | Årgang 1 | December 2017).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

- Udbredt medicin kædes sammen med hudkræft. Et dansk forskerhold har undersøgt. (- Hvert 10. tilfælde af en særlig kræftform i huden ville forsvinde, hvis vi fjernede lægemidlet.)

(Anm: Udbredt medicin kædes sammen med hudkræft. Et dansk forskerhold har undersøgt sammenhængen mellem et hyppigt brugt lægemiddel kaldet hydrochlorthiazid og hudkræft. Et af verdens mest udbredte lægemidler kædes direkte sammen med en markant øget risiko for hudkræft. Det skriver Politiken. Der er tale om kombinationspræparater med indholdsstoffet hydrochlorthiazid. Lægemidlerne bliver brugt mod forhøjet blodtryk. I Danmark får omkring 250.000 mennesker den form for blodtryksmedicin. - Hvert 10. tilfælde af en særlig kræftform i huden ville forsvinde, hvis vi fjernede lægemidlet. Eller 250 danskere kunne hvert år undgå at få hudkræft, siger ph.d. Anton Pottegård, lektor på Afdeling for Klinisk Farmakologi og Farmaci på Syddansk Universitet. (…) - Signalet i studiet virker stærkt nok til, at det kan få konsekvenser for brugen af lægemidlet, måske med en anbefaling om at skifte til andre lægemidler for visse patienter, siger medicinsk chef i Lægemiddelstyrelsen Nikolai Bruun til Politiken. (...) - Signalet i studiet virker stærkt nok til, at det kan få konsekvenser for brugen af lægemidlet, måske med en anbefaling om at skifte til andre lægemidler for visse patienter, siger medicinsk chef i Lægemiddelstyrelsen Nikolai Bruun til Politiken.(tv2.dk 3.12.2017).)

- Nyt studie: Blodtryksmedicin kan øge kræftrisiko.

(Anm: Nyt studie: Blodtryksmedicin kan øge kræftrisiko. (…) I Danmark får omkring 250.000 mennesker blodtryksmedicin, der indeholder stoffet hydrochlorthiazid. Danske forskere har nu fundet ud af, at dette stof i kombinationspræparater øger risikoen for pladecellekræft. (…) Blodtryksmedicinen øger lysfølsomheden og blokerer på den måde hudens evne til at reparerer sig selv, når solens stråler rammer os. Skaderne forbliver derfor i huden og kan føre til de cellemutationer, der resulterer i hudkræft. Studiet påpeger, at hydrochlorthiazid også øger den anden form for hudkræft, basalcellekræft, men i en langt mindre grad. (…) Symptomer på pladecellekræft i huden
Pladecellekræft er den type hudkræft, der ofte ses på læberne og viser sig blandt andet ved disse symptomer:

  • Sår: Pladecellekræft viser sig oftest som sår, der ikke vil heles.
  • Isse, nakke og håndryg: Denne type hudkræft rammer ofte disse områder, der udsættes meget for solens stråler.
  • Knuder: Kræften kan vise sig som en knuder. Sygdommen starter som en lyserød fast knude på huden, og senere vil der komme et sår i midten af knuden.
  • Sår på læberne: Hudkræft på læberne er ofte pladecellekræft. Den viser sig ved sår på læberne, der ikke vil heles, og det er oftest på underlæben.

Lægemiddelstyrelsen anbefaler dog ikke, at man nødvendigvis skal skifte sin blodtryksmedicin på baggrund af studiet, da det ikke dokumenterer en egentlig årsagssammenhæng. Hvis man er i tvivl, kan man kontakte sin læge og høre om sine muligheder. (netdoktor.dk 4.12.2017).)

(Anm: Pladecellekræft. Pladecellekræft er den næsthyppigste form for hudkræft. Udseende Pladecellekræft opstår ofte fra aktinisk keratose. Den ser ud som forhøjede knuder i huden med en ru overflade, eller røde pletter der skæller. Knuden eller pletten kan vokse og udvikle sig forholdsvis hurtigt til store væskende sår. Pladecellekræft kan forveksles med vorter. Lokalisering Pladecellekræft kan forekomme overalt på kroppen, inklusiv slimhinder og kønsorganer, men er mest udbredt på de områder der er mest udsat for solen, såsom ansigt, hovedbund, læber, hals, arme og ben. Pladecellekræft viser sig oftest på solbrændte områder sammen med andre tegn på hudskader, som rynker eller mangel på elasticitet i huden. Udvikling Hvis pladecellekræft opdages tidligt, er den let at behandle. Men hvis den ikke behandles, kan den trænge dybere ind i huden og medføre permanent skade. I sjældne tilfælde kan pladecellekræft sprede sig til lymfekirtler og andre organer og blive dødelig, så derfor anbefaler man kirurgi. (euromelanoma.org).)

- Mulig sammenhæng mellem den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid og modermærkekræft (melanom / føflekkreft) undersøges. Et nyt dansk studie har fundet, at personer med modermærkekræft oftere behandles med den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid end personer, der ikke har modermærkekræft.

(Anm: Mulig sammenhæng mellem den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid og modermærkekræft undersøges. Et nyt dansk studie har fundet, at personer med modermærkekræft oftere behandles med den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid end personer, der ikke har modermærkekræft. Det nye studie Use of hydrochlorothiazide and risk of malignant melanoma er udført af farmaceut ph.d. Anton Pottegård og læge Sidsel Arnspang Pedersen m. fl. og er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift JAMA Internal Medicine.  Lægemiddelstyrelsen har læst og vurderet studiet. Det påviser ikke en endegyldig sammenhæng mellem hydrochlorthiazid og modermærkekræft. (…) Konklusionen gælder kun for hydrochlorthiazid. Det gælder ikke for andre typer vandrivende medicin som f.eks. thiazidproduktet Centyl.  Lægemiddelstyrelsen har sendt studiet til EU’s bivirkningskomité (PRAC), der inddrager det i deres igangværende evaluering af sikkerheden ved hydroclorthiazid. Evalueringen forventes at ligge klar senere i 2018. (…) Læs også Lægemiddelstyrelsen vurdering af studiet fra december 2017: Hydrochlorothiazide use and risk of non-melanoma skin cancer: A nationwide case-control study from Denmark, Sidsel Arnspang et. al. (laegemiddelstyrelsen.dk 29.5.2018).)

- Ifølge Søren Friis arbejder Kræftens Bekæmpelse på en undersøgelse, der ser nærmere på, om hydrochlorthiazid også har en sammenhæng med modermærkekræft. Han forventer, at undersøgelsen er klar i begyndelsen af det nye år.

(Anm: Forsker maner til ro efter studie om hudkræft og medicin. Vigtigt at kontakte sin læge, inden man dropper blodtryksmedicin, der forbindes til øget risiko for hudkræft. (…) Forskerne har specifikt fundet en sammenhæng mellem brug af medicin med hydrochlorthiazid og kræft i huden af typen pladecellekræft. Kræfttypen rammer mere end 2500 danskere hvert år. (…) Ifølge Søren Friis arbejder Kræftens Bekæmpelse på en undersøgelse, der ser nærmere på, om hydrochlorthiazid også har en sammenhæng med modermærkekræft. Han forventer, at undersøgelsen er klar i begyndelsen af det nye år. (jyllands-posten.dk 4.12.2017).)

(Anm: Hydrochlorothiazide use and risk of non-melanoma skin cancer: A nationwide case-control study from Denmark. Abstract Background Hydrochlorothiazide, one of the most frequently used diuretic and antihypertensive drugs in the United States and Western Europe, is photosensitizing and has previously been linked to lip cancer. Objective To examine the association between hydrochlorothiazide use and the risk of basal cell carcinoma (BCC) and squamous cell carcinoma (SCC). Methods From the Danish Cancer Registry, we identified patients (cases) with NMSC during 2004-2012. Controls were matched 1:20 by age and sex. Cumulative hydrochlorothiazide use (1995-2012) was assessed from the Danish Prescription Registry. Using conditional logistic regression, we calculated odds ratios (ORs) for BCC and SCC associated with hydrochlorothiazide use. Results High use of hydrochlorothiazide (≥50,000 mg) was associated with ORs of 1.29 (95% confidence interval [CI] 1.23-1.35) for BCC and 3.98 (95% CI 3.68-4.31) for SCC. We found clear dose-response relationships between hydrochlorothiazide use and both BCC and SCC; the highest cumulative dose category (≥200,000 mg HCTZ) had ORs of 1.54 (95% CI 1.38-1.71) and 7.38 (95% CI 6.32-8.60) for BCC and SCC, respectively. Use of other diuretics and antihypertensives was not associated with NMSC. Limitations No data on sun exposure was available. Conclusions Hydrochlorothiazide use is associated with a substantially increased risk of NMSC, especially SCC. Journal of the American Academy of Dermatology 2017 (December 03, 2017).)

(Anm: Hydrochlorothiazide (HCTZ or HCT) is a diuretic medication often used to treat high blood pressure and swelling due to fluid build up.[2] Other uses include diabetes insipidus, renal tubular acidosis, and to decrease the risk of kidney stones in those with high calcium level in the urine.[2] For high blood pressure it is often recommended as a first line treatment.[2][3] HCTZ is taken by mouth and may be combined with other blood pressure medications as a single pill to increase the effectiveness.[2] (…) Trade names[edit] Hydrochlorothiazide is available as a generic drug under a large number of brand names, including Apo-Hydro, Aquazide, BPZide, Dichlotride, Esidrex, Hydrochlorot, Hydrodiuril, HydroSaluric, Hypothiazid, Microzide, Oretic and many others. To reduce pill burden and in order to reduce side effects, hydrochlorothiazide is often used in fixed-dose combinations with many other classes of antihypertensive drugs such as: - ACE inhibitors — e.g. Prinzide or Zestoretic (with lisinopril), Co-Renitec (with enalapril), Capozide (with captopril), Accuretic (with quinapril), Monopril HCT (with fosinopril), Lotensin HCT (with benazepril), etc. - Angiotensin receptor blockers — e.g. Hyzaar (with losartan), Co-Diovan or Diovan HCT (with valsartan), Teveten Plus (with eprosartan), Avalide or CoAprovel (with irbesartan), Atacand HCT or Atacand Plus (with candesartan), etc. - Beta blockers — e.g. Ziac or Lodoz (with bisoprolol), Nebilet Plus or Nebilet HCT (with nebivolol), Dutoprol or Lopressor HCT (with metoprolol), etc. - Direct renin inhibitors — e.g. Co-Rasilez or Tekturna HCT (with aliskiren) - Potassium sparing diuretics: Dyazide and Maxzide triamterene[14]  (en.wikipedia.org).)

- Danske forskere slår full alarm om populært legemiddel. Danske forskere mener at blodtrykksenkende hydroklortiazid kan føre til hudkreft. Det norske Legemiddelverket tar derimot det hele med stoisk ro.

(Anm: Danske forskere slår full alarm om populært legemiddel. Danske forskere mener at blodtrykksenkende hydroklortiazid kan føre til hudkreft. Det norske Legemiddelverket tar derimot det hele med stoisk ro. (…) I studien blir det påstått at 250 dansker kunne ha unngått kreft hvis de droppet blodtrykksenkende legemidler som inneholder hydroklortiazid (HCT). (…) Resultatene ble mandag offentliggjort i fagbladet Journal of the American Academy of Dermatology, som er det ledende vitenskapelige tidsskriftet for hudsykdommer. (…) – Hvert tiende tilfelle av en spesiell kreftform i huden ville ha forsvunnet hvis vi fjernet legemiddelet, eller 250 færre dansker kunne hvert år unngått å få hudkreft, sier Pottegård til Politiken. (…)  Livsfarlig blodtrykk Madsen sier at rundt 250.000 norske pasienter bruker legemidler som innneholder HCT, men understreker at det ikke er noen grunn for disse pasientene om å uroe seg. – Alle medikamenter har bivirkninger. Uten hydroklortiazid ville mange pasienter få problemer med å få god nok behandling av blodtrykket. Og konsekvensen av utilstrekkelig blodtrykksbehandling kan være dramatisk – hjerneslag og hjerteinfarkt, sier han. (…) – God grunn til bekymring Danske Lægemiddelstyrelsens medisinske sjef Nikolai Brun sier til Politiken at «studien gir god grunn til bekymring». (tv2.no 5.12.2017).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

Nikolai Brun sier til Politiken at «studien gir god grunn til bekymring». (tv2.no 5.12.2017).)

 - Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad) (- Protector forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. (- Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat.)

(Anm: Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad (…) Utbedringskostnadene ble kalkulert til 283.820 kroner, men Protector Forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat. Dersom du har oppdaget en feil ved boligen du har kjøpt, har eierskifteforsikringsselskapene til nå brukt prosentberegninger for å avgjøre om feilen er vesentlig nok til at du kan få erstatning. I en fersk dom tar Høyesterett avstand fra disse satsene. – Mangelsvurderingen beror på en helhetsvurdering. Hvordan du velger å regne på kalkulatoren skal i hvert fall ikke avgjøre om det foreligger et vesentlig avvik eller ikke, sier advokat Johan G. Bernander i Help-advokatene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) (cdc.gov).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

- Kjøpte villa for 13,8 mill. – oppdaget konstruksjonsfeil, råteskader og sopp. (- Krav på 1,2 millioner.) (- Ny lovendring for boligsalg.) (- De fleste brukte boliger selges med såkalt «som den er»-forbehold.) (- Regjeringen jobber nå med en lovendring for å fjerne dette, slik at selgeren ikke lenger kan avskrive seg ansvaret for boligen på samme måte.)

(Anm: Kjøpte villa for 13,8 mill. – oppdaget konstruksjonsfeil, råteskader og sopp. (…) LES OGSÅ: Fukt og råteproblemer topper klagelisten for boligkjøp. Krav på 1,2 millioner Totalt krevde ekteparet drøye 1,2 millioner kroner av selger. Dette skulle blant annet dekke vann- og råteskader i tilknytning til balkongen, totalrenovering av tre baderom og ny drenering. (…) LES OGSÅ: Klaget på råteskader – må punge ut (…) I likhet med selger påpekte også retten at utbedringskostnadene var satt noe høyt på enkelte av mangelkravene, og landet til slutt på et prisavslag på 969.858 kroner. Partene ble også bedt om å dekke egne kostnader ved saken. Budstikka har vært i kontakt med ekteparet som kjøpte boligen, men de ønsker ikke å kommentere saken. LES OGSÅ:  Funkisbolig med fuktskader og råte gikk 2,1 mill. over takst(…) Ny lovendring for boligsalg De fleste brukte boliger selges med såkalt «som den er»-forbehold. Regjeringen jobber nå med en lovendring for å fjerne dette, slik at selgeren ikke lenger kan avskrive seg ansvaret for boligen på samme måte. Huseiernes Landsforbund tror dette vil kunne føre til færre klager på brukte boliger. – Dette vil motivere selgeren tungt til å beskrive boligen som den er, og til å få en grundig tilstandsrapport fra en takstmann. I tillegg strammer regelverket opp på kjøpersiden også, ved at kjøpere blir tvunget til å lese det dem får av dokumentasjon, sier Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund. (budstikka.no 27.1.2019).)

- Selgers opplysningsplikt ved salg av eiendom. Høyesterett avsa mandag denne uken en dom knyttet til grensedragningen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved salg av fast eiendom mellom forbrukere.

(Anm: Selgers opplysningsplikt ved salg av eiendom. Høyesterett avsa mandag denne uken en dom knyttet til grensedragningen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved salg av fast eiendom mellom forbrukere. Et samboerpar kjøpte i oktober 2014 en «tomt til boligformål» for kr. 1.900.000. (…) Etter endelig avslag fra veimyndighetene, ble det klart for samboerparet at man hadde kjøpt en «tomt til boligformål», som ikke kunne bebygges og samboerparet tok deretter ut søksmål mot selgerne med krav om å få heve kjøpet, med andre ord få tilbake kjøpesummen og tilbakeføre tomten til selger. Samboerparet vant ikke fram med sitt krav i tingrett og lagmannsrett. Lagmannsretten mente at samboerparet «måtte være forberedt på at tomten kunne være undergitt offentligrettslige rådighetsbegrensninger i lov eller forskrift» og at samboerparet, og ikke selgerne, dermed måtte ha risikoen for at tomten var ubebyggelig. Høyesterett kom enstemmig til at samboerparet kunne heve kjøpet. I motsetning til de tidligere rettsinstanser, mente Høyesterett at det forelå en mangel ved boligtomten. Høyesterett mente at selgerne hadde gitt en uriktig opplysning etter avhendingsloven § 3-8 ved å opplyse at eiendommen var en «tomt til boligformål», når tomten senere viste seg å være ubebyggelig. Om de opplysninger som var gitt skriver Høyesterett: «Kjøperne i vår sak leste en annonse på nettsiden Finn.no der eiendommen var omtalt som en "tomt til boligformål". Begrepet "boligformål" er også benyttet i delingstillatelsen som de senere fikk oversendt. Delingstillatelsen hadde dessuten opplysninger om utnyttelsesgrad, og om at det var gitt tillatelse til tilkopling til kommunalt VA-anlegg etter plan- og bygningsloven § 27-1 og § 27-2 samt avkjørselstillatelse etter § 27-4 for ny parsell. Disse opplysningene peker klart i retning av at det var en bebyggelig boligtomt som var lagt ut for salg.» (hegnar.no 15.12.2018).)

- Sjømannen Håvard Bråten mista helseattesten, men fekk ikkje pengar frå Tryg Forsikring sjølv om forsikringa hans skal dekka «loss of licence» når sjukdom rammar. Då tok han saka til retten, fekk medhald og 700.000 kroner.

(Anm: Håvard slo Tryg - får 700.000 kroner. Sjømannen Håvard Bråten slo Tryg i retten og fekk 700.000 kroner. No står fleire sjøfolk klare til kamp mot Tryg. Sjømannen Håvard Bråten mista helseattesten, men fekk ikkje pengar frå Tryg Forsikring sjølv om forsikringa hans skal dekka «loss of licence» når sjukdom rammar. Då tok han saka til retten, fekk medhald og 700.000 kroner. Etter det resultat retten er kommet til, har saksøker vunnet saken fullstendig, står det i domen frå Bergen tingrett. Håvard Bråten frå Fredrikstad var sjømann, og jobba lenge som servitør på både Fjord Line og Color Line. Han hadde helseattest for arbeid til sjøs, slik krava er. Etter mange år i arbeid, fekk han helseproblem med tinnitus, søvnplager og hovudverk. I 2015 inndrog sjømannslegen helseattesten, og Bråten blei erklært permanent udyktig for arbeid til sjøs. (nrk.no 20.6.2017).)

– Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning. (– Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus.)

Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning
forbrukerradet.no 14.3.2017
Kjøp av bolig er livets viktigste handel og angrerett finnes ikke. En kvalitativ undersøkelse Forbrukerrådet har gjort om eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring og effektene for forbrukerne, viser at risikoen i bolighandelen er svært skjevdelt

Boligselgerne har tilnærmet null økonomisk risiko så lenge de tegner en eierskifteforsikring, viser rapporten. Selv om en boligselger bevisst skjuler alvorlige feil, har selger sjelden noe å frykte. Eierskifteselskapene går nemlig svært sjelden| på selger for å dekke tapet sitt i ettertid. I den grad selskapene retter krav mot andre for de utbetalingene de må gjøre, så rettes kravene mot takstmannen og takstmannens ansvarsforsikring, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Boligkjøperen har derimot en betydelig risiko. Terskelen for å nå fram med krav er hevet, eierskifteforsikringsselskapene er dyktige til å avvise krav, og boligkjøperen kan heller ikke være trygg for å få hjelp fra egen boligkjøperforsikring, legger hun til.

I dag kan selgeren kjøpe en eierskifteforsikring for sitt selgeransvar, og kjøperen kan velge en boligkjøperforsikring som er ment å dekke utgifter til advokater og eksperter hvis kjøperen må gå til sak mot selgerens forsikringsselskap. Bolighandelen som sådan, er egentlig ikke forsikret i Norge, men partene forsikrer seg mot hverandre. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utrygge nordmenn på boligjakt. Å skaffe deg tak over hodet, er en av de viktigste tingene du gjør som forbruker. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse om forbrukerens stilling i bolighandelen, som viser at forbruker er i en sårbar posisjon. (forbrukerradet.no 15.3.2017).)

(Anm: – Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus. Tore Kandahl følte seg rettsløs i kampen mot selgers forsikringsselskap, etter å ha kjøpt et hus som ble stadig skjevere. Han er ikke alene, sier Forbrukerrådet. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: UNDERSØKELSE Rapport om Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer. Rapporten presenterer bolighandelen, ansvarsforholdene, forsikringsordningene og reklamasjonsreglene fra et mangfold av helt ulike perspektiver og interesser. Rapporten er utviklet av Forbrukerrådet med støtte av Barne- og likestillingsdepartementet. (forbrukerradet.no 14.3.2017).)

- GSK dømt til at betale i selvmordssag. (- Selvom der var tale om en generisk version af et lægemiddel, som var årsagen til et dødsfald, er det alligevel GlaxoSmithKline, der som originalproducenten af det oprindelige lægemiddel, skal betale i sagen.) (- Den forurettedes advokater havde krævet en erstatning på 39 mio. dollars med henvisning til, at der på indlægssedlen kun var advaret om forøget selvmordsrisiko for unge mennesker under 25, men at risikoen er langt højere for ældre mennesker.)

GSK dømt til at betale i selvmordssag
medwatch 21.4.2017
Selvom der var tale om en generisk version af et lægemiddel, som var årsagen til et dødsfald, er det alligevel GlaxoSmithKline, der som originalproducenten af det oprindelige lægemiddel, skal betale i sagen.

Britiske GlaxoSmithKline (GSK) skal betale 3 mio. dollars – næsten 21 mio. kr. – i erstatning til en kvinde, hvis mand begik selvmord efter brug af en generisk version af selskabets antidepressive middel Paxil.

Det har en jury bestemt, skriver Reuters.

Dødsfaldet skete tilbage i 2010, hvor den afdøde mand, advokaten Stewart Dolin, tog sig af dage ved at springe ud foran et tog, og sagen har været behandlet i retten i Chicago.

GSK er skuffet over juryens kendelse.

”GSK hævder fortsat, at fordi vi ikke har fremstillet eller markedsført lægemidlet indtaget af Mr. Dolin, bør vi ikke være ansvarlige,” lød det fra GSK i en udtalelse efter afgørelsen, som også påpegede, at der var advarsler om selvmordsrisiko påhæftet lægemidlet.

Den generiske version af Paxil kommer fra Mylan, men en dommer dømte i 2014, at de ikke havde noget at gøre med sagen. Det var i stedet GSK der var part i sagen, fordi selskabet stod bag lægemidlets design og indlægsseddel, som også blev brugt i den generiske version.

Den forurettedes advokater havde krævet en erstatning på 39 mio. dollars med henvisning til, at der på indlægssedlen kun var advaret om forøget selvmordsrisiko for unge mennesker under 25, men at risikoen er langt højere for ældre mennesker. (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. (- J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen.)

Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi
medwatch 16.5.2017
Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen.

En række store medicinalselskaber har nu fået et søgsmål på halsen med en anklage om bevidst at have ført svigagtige markedsføringskampagner med den omstridte smertemedicin opioider. Ifølge Reuters er det Orange County, New York, der har indgivet søgsmålet mod blandt andet Purdue Pharma, Johnson & Johnson, Teva og Endo.

Sagen er den seneste i en række, hvor man på lokalt- og statsniveau søger at holde medicinalselskaberne ansvarlig for den nationale opioid-epidemi, man har oplevet i USA, da smertemidlet er stærkt afhængighedsskabende.

Anklagerne går blandt andet på, at selskaberne gennem vildledende markedsføring har givet et forkert billede af faren ved langtidsbrug af opioider over for læger, farmaceuter og patienter.

Orange County, der har et indbyggertal på 379.000, har registreret 943 opioid-relaterede akutte indlæggelser i 2014 samt 44 dødsfald i 2015 fra overdosis af opioid-smertemedicin.

Steven Neuhaus, direktør i Orange County, siger i en udtalelse, at man har arbejdet sammen med non-profit organisationer og læger for at skabe opmærksomhed omkring opioid-relaterede problemer.”

Men på samme tid ønsker vi, at de ansvarlige kompenserer skatteyderne for de offentlige midler, som amtet har måttet betale for at løse opioidafhængighed,” lød det endvidere.

J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen.

Opioidmisbruget har været stærkt stigende i USA. Det var blandt andet opioider (fentanyl), som tog livet af musikeren Prince sidste år. Ifølge National Center for Health Statistics døde næsten 35.000 amerikanere i 2015 af en opioid-overdosis. I 2005 lå det antal på cirka 15.000 personer. (...)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Dommer beordrer fullstendig offentliggjøring av redigert søksmål mot Purdue Pharma, legemiddelfirmaet som produserer OxyContin. En Massachusetts-dommer påla i statens søksmål mot Purdue Pharma for angivelig å hjelpe til med å skape opioidkrisen i sin helhet skal gjøres kjent for offentligheten.

(Anm: Judge orders full release of redacted lawsuit against Purdue Pharma, maker of OxyContin. A Massachusetts judge ruled on Monday that the state’s lawsuit against Purdue Pharma for allegedly helping spawn the opioid crisis should be released in full to the public. Previous versions of the suit, which have already provided new details about how the company marketed its blockbuster OxyContin painkiller, contained portions that were redacted. The complete document could shed light on decisions made by Purdue’s board and how much money company executives made. The decision from Judge Janet Sanders in Suffolk County Superior Court came in response to a motion filed by media organizations, including STAT and the Boston Globe, to release the full lawsuit, which was originally filed by Massachusetts Attorney General Maura Healey in June. (statnews.com 28.1.2019).)

(Anm: De har fått skylden for hundretusener av dødsfall. Nå stanser produsenten markedsføring av omstridt pille – etter 22 år. NEW YORK (Aftenposten): Purdue skal slutte å markedsføre den omstridte pillen Oxycontin i USA. Men eksperter advarer om at selskapet vil satse på det globale markedet. (aftenposten.no 17.2.2018).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.)

(Anm: OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- Av The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.) (- Legemiddelfirmaene benekter påstandene i søksmålet og legger skylden for epidemien på legenes overforskrivninger, apotek og på kunder (pasienter) som misbrukte legemidlene.) (- De sier at de jobbet for å tilfredsstille pasientenes desperate behov for forskrivninger for å oppnå smertelindring.) (washingtonpost.com 25.7.2019).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).

- Legemiddelfirmaet Purdue Pharma, som produserer legemidlet OxyContin, kjemper for å forhindre at dokumenter offentliggjøres. (- Søksmål sier at leger ble ført bak lyset mht. OxyContin.)

(Anm: Opioid maker Purdue Pharma fights to prevent documents involving Sackler family from going public. (CNN) Purdue Pharma filed a motion Wednesday to stay a Massachusetts judge's order that could expose details about one of America's richest families and their connection to the nation's opioid crisis. The Sacklers and some employees of their company, Purdue Pharma, have been named in a lawsuit that accuses them of profiting from the opioid epidemic by aggressively marketing the painkiller OxyContin, claims denied by attorneys for the family and Purdue. The motion was filed following a Monday decision by Suffolk County Superior Judge Janet Sanders, who ruled that an unredacted amended complaint must be publicly released by February 1. In the new motion, attorneys for Purdue Pharma say the unredacted copy would disclose company trade secrets and other confidential information. (…) Suit says doctors were deceived about OxyContin "From the beginning, the Sacklers viewed limits on opioids as an obstacle to greater profits. To make more money, the Sacklers considered whether they could sell OxyContin in some countries as an uncontrolled drug," the prosecution argues in the sections of the original complaint that were not redacted. (edition.cnn.com 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

- Abbvie taber sag om fødselsdefekter. Amerikanske Abbvie må endnu engang til lommerne i en sag om et af selskabets lægemidler. (- Depakote er godkendt mod epilepsi, bipolar lidelse og forebyggelse af migræne.)

(Anm: Abbvie taber sag om fødselsdefekter. Amerikanske Abbvie må endnu engang til lommerne i en sag om et af selskabets lægemidler, der blandt andet bruges til behandling af bipolar lidelse. Denne gang anklages lægemidlet for at medføre fødselsdefekter. Anklagerne fortsætter med at klæbe til Abbvies lægemiddel Depakote, der blandt andet bruges til behandling af bipolar lidelse.Denne gang har selskabet tabt en sag om fødselsdefekter, skriver Reuters.Derfor er Abbvie nu blevet dømt til at betale 15 mio. dollars, knap 100 mio. kr., til 10-årige Stevie Gonzales. Hans mor tog Depakote mod bipolar lidelse under sin gravidtet. Steve Gonzales blev født med spina bifida (rygmarksbrok). Moderen hævder, at hun ikke var advaret tilstrækkeligt om risikoen ved fødselsdefekter ved at indtage Depakote, mens hun var gravid.Søgsmålet var egentlig rettet mod Abbott Laboratories, men Abbvie blev spundet ud af Abbott i 2013, hvor Abbvie overtog alle rettighederne til lægemidlet. I øjeblikket er der 695 søgsmål rettet mod Depakote, oplyser Abbvie.Tilbage i 2012 indgik Abbott et historisk højt forlig på 1,6 mia. dollars med anklager om, at Depakote var blevet markedsført i indikationer, som lægemidlet ikke er godkendt til blandt andet demens. Depakote er godkendt mod epilepsi, bipolar lidelse og forebyggelse af migræne. (medwatch.dk 12.6.2017).)

- Retshjælp i dyb krise - advokater gider ikke bruge tid på sagerne

Retshjælp i dyb krise - advokater gider ikke bruge tid på sagerne
politiken.dk 19.4.2014

Den særlige retshjælp for svage og udsatte danskere er i så dyb krise, at Advokatrådet slår alarm.

Vi skulle skamme os«.
Christian Dahlager er ikke i tvivl. Situationen er efter hans vurdering så langt ude af kontrol, at det nærmer sig en nødretstilstand. Derfor skal alle advokatfirmaer i landet, store som små, øjeblikkelig tilbyde gratis juridisk bistand og retshjælp til samfundets svageste medborgere.

For det offentligt regulerede retshjælpssystem har spillet fallit i en sådan grad, at det truer retssikkerheden for dem, der har allermest brug for den.

Mindre retshjælp end nogensinde før
»Vi kan ikke leve med en tilstand, hvor retssikkerhed er forbeholdt de borgere, der er ressourcestærke og økonomisk privilegerede, mens de svageste må gå forgæves, selv om de har behov for at få hjælp«, siger Dahlager, partner i advokatfirmaet Foldschack og Forchhammer. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjonsansvar for profesjonsutøvere. Banebrytende erstatningssaker. Basert på dommene må alle profesjonsutøvere være forberedt på at informasjonsansvar kan aktualiseres dersom grunnvilkårene foreligger. Lær deg begrepet: informasjonsansvar. Høyesteretts ferske dommer etablerer et nytt ansvarsgrunnlag i norsk erstatningsrett. (dn.no 28.12.2016).)

- Tidligere ruspasient saksøker St. Olavs hospital. (- Hun krever «erstatning for brudd på taushetsplikten og ærekrenkelser», som det heter i søksmålet som ble levert inn nå nylig.)

Tidligere ruspasient saksøker St. Olavs hospital
nrk.no 4.7.2017
Siri Getz Sollie (53) går til søksmål mot sykehuset for brudd på taushetsplikt og for ærekrenkelser. Hun ønsker å ta et oppgjør med det hun kaller et holdningsproblem mot ruspasienter. (…)

Siri Getz Sollie og advokat Sigurd Klomsæt saksøker St. Olavs hospital og en avdelingsleder som jobber der.
Sollie har vært mangeårig pasient under «Legemiddelassistert rehabilitering» (LAR) ved sykehuset.
Hun krever «erstatning for brudd på taushetsplikten og ærekrenkelser», som det heter i søksmålet som ble levert inn nå nylig.

– At ansatte i så betrodde stillinger bryter taushetsplikten, bør få konsekvenser – selv om dette handler om vår pasientgruppe. Det eksisterer en holdning til oss ruspasienter som det er viktig at folk får kjennskap til, sier Sollie. (…)

Avdelingsleder lekket pasientopplysninger
Sollie, som nå er 53 år gammel og mor til to, flyttet fra Oslo til Trøndelag i 1992 etter å ha vært rusavhengig i store deler av sitt liv.

I Trondheim ble hun etter hvert LAR-pasient ved på St. Olavs hospital, hvor hun i mange år fikk metadon på resept.

Etter hvert bestemte hun seg for å trappe ned på doseringen og slutte helt med metadon – denne prosessen ble fortalt i Brennpunkt-dokumentaren «Den siste dosen» (2015).

– Å trappe ned på metadon, er å trappe opp i livet

Det var i forbindelse med dokumentaren at Sollie fikk kjennskap til at en avdelingsleder ved sykehuset hadde lekket fortrolige pasientopplysninger om henne – og annen informasjon som ikke stemte.
Politiet henla saken – statsadvokaten grep inn
Sollie anmeldte april 2015 saken til politiet. De henla først saken.

Hun klaget til Fylkesmannen, som i sin tilsynssak september 2015 konkluderte med at avdelingslederen hadde brutt taushetsplikten.

På bakgrunn av Fylkesmannens konklusjon begjærte statsadvokaten at politiet skulle gjenoppta saken.
Oktober 2016 fikk avdelingslederen ved St. Olavs hospital en bot på 7000 kroner, for overtredelse av helsepersonelloven § 67 jf. § 21. (…)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

– Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (– Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form.) (– Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema.) (– Dersom du ankar i 1000 rettssaker, så langt som det berre går, så er det eit visst tal som ramlar av lasset undervegs.)

Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret
nrk.no 8.4.2017
Dagfinn Wiik var berre 41 år gamal då han fekk alvorleg kreft med spreiing. Ekspertar konkluderer med at giftige stoff i oljebransjen gjorde han sjuk. No kjempar han sin livs kamp for å bli trudd.

Plattform Tor 2/4-E, Ekofisk-feltet, juli 1980: (…)
Dagfinn Wiik (22) fell i dekk med eit smell. Den 186 centimeter lange kroppen ligg rett ut på det harde metallgolvet utanfor oljetanken. Han kjem til seg sjølv i det han kjenner kor våt den oransje kjeledressen blir.

Spylerslangen han heldt i hendene pumpar ukontrollert ut veldige vassmengder. Yngstemann på arbeidslaget er nede for teljing, og skal raskt få kjenne effekten av det han har vore med på. Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form.

Reingjering av oljetankar inneber nærkontakt med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre, og gassen som oppstår i vaskeprosessen har slått ut 22-åringen. Ikkje veit han at det skal skje mange gongar, og på ulike måtar, dei neste åra.

Det er ingen alarmklokker som ringjer i det fjerne. Ingen som kviskrar han i øyra at han gitt seg ut på ei farleg ferd.

Det visste heller ikkje statsministeren som nokre få år før steig i land på Ekofisk-feltet. (…)

Pumpestasjon B-11, utanfor kysten av Emden i Tyskland, vinteren 1998: (…)
Han skjer eit stykke av biffen. Prøvar å tygge og svelgje, men klarer det ikkje. Så tek han eit mindre stykke. Heller innpå vatn, prøvar å true ned middagen ved hjelp av drikke.

Sjukepleiaren om bord på pumpestasjonen trur det kan vere halsbetennelse og antibiotikaen han får, har ei stund effekt. Men i det han sluttar medisineringa, kjenner han igjen kor det pressar på.

Dagfinn Wiik har vore i Nordsjøen i snart 20 år, og har stadig klatra i systemet. Dei siste åra har han arbeidd med den enorme gassrøyrleidningen til Emden i Tyskland. Han driv mellom anna med reingjering av reinsepluggar i røyrleidningen. (…)

Dagfinn Wiik prøvar å finne lyspunkt i kvardagen, og er ein lidenskapleg kokk.

Han skjønar det i det avdelingssjukepleiaren og legen i kvit frakk kjem inn på rommet hans. Dei ber han setje seg på senga.

Han har kreft i matrøyret, og det har allereie spreidd seg til magen og lymfekjertlane, truleg også til høgre lunge.

Sakte, men sikkert går det opp for han at han snart kan vere ved vegs ende i livet, berre vel 40 år gamal. Han er ikkje bitter, og skjønar ikkje at den aggressive kreften kan ha noko med arbeidet i Nordsjøen å gjere. (…)

Budapest, sommaren 2003:
Ein dag ringjer ein av telefonane heime hos Dagfinn Wiik. (…)

Ein tidlegare arbeidskollega frå tida på Ekofisk-feltet presenterer seg. Seier han har høyrt kor sjuk Wiik har vore. Fortel om kollegaer som har liknande symptom, folk som er alvorleg sjuke, nokre døde.

Kollegaen lurer på om plagene til Dagfinn Wiik kan ha noko med livet i Nordsjøen å gjere.

– Eg trudde ikkje heilt på det, eg trudde det var konspiratorisk tenking utan nokon substans, seier han meir enn ti år seinare.

Lenge bryr han seg ikkje når kollegaer tek kontakt i tur og orden. Men sakte, men sikkert, begynner han å tenkje at han kan vere eitt av ofra for oljeeventyret.

Den konklusjonen skal kome til å endre livet hans.

For Dagfinn Wiik er ikkje av typen som gir seg når han først har bestemt seg. Av far sin, som er handelsmann på Vestnes, har han lært å behandle andre med respekt, at ein mann er ein mann og eit ord er eit ord. Og no gir han seg i kast med å kjempe for rettferd.

Men endå veit ikkje han at skal kome til å kjempe i årevis mot Tryg Forsikring, forsikringsselskapet til arbeidsgjevaren Phillips Petroleum.

Dei neste åra skal gå med til å skaffe dokumentasjon på kva han har vore med på i Nordsjøen.  

Romsdal tingrett, 9. oktober 2013:
I det dommaren slår klubba i bordet i Romsdal tingrett er det ein siger for Dagfinn Wiik. Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema.

Sambuaren sit i salen og følgjer nøye med. Ho veit kva dette har kosta. (…)

Allereie har advokaten hans jobba i fleire år for å bli samd med forsikringsselskapet. Men Wiik veit ingenting om at kampen langt frå er over. (…)

Allereie har advokaten hans jobba i fleire år for å bli samd med forsikringsselskapet. Men Wiik veit ingenting om at kampen langt frå er over.

For Tryg ankar dommen til Frostating lagmannsrett, men trekkjer etter ei stund anken.

I ettertid skal det vise seg at dei også kjem til å anke når Dagfinn Wiik tre år seinare blir tilkjent 11,7 millionar kroner i erstatning.

Det betyr endå ein runde i retten, nye førebuingar, nye utspørjingar. Men først og fremst at livet blir sett på vent. Igjen.

Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg".

– Dersom du ankar i 1000 rettssaker, så langt som det berre går, så er det eit visst tal som ramlar av lasset undervegs. Som gir opp, eller dør, forsvinn, og dette er kynisk matematikk, ingenting anna. Då er det lønsamt å jobbe på den måten, så lenge vi har styresmakter som tillèt det, seier han. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Thorleif levde 12 år med ekstreme smerter – ble knust i retten av den norske stat

Thorleif levde 12 år med ekstreme smerter – ble knust i retten av den norske stat
tv2.no 14.4.2017
Etter å ha hørt fra norsk helsevesen ingenting kunne gjøres for å hjelpe ham, ble smertene borte etter operasjon hos en tysk nevrokirurg.

TV 2 har tidligere fortalt historien om 30 år gamle Hanne Stahl som må samle inn penger for å dekke nakkeoperasjon i Spania.

TV 2 har snakket med flere nakkepasienter som har måttet reise til utlandet for å få behandling. En av disse er 76 år gamle Thorleif Næss. (…)

Nerveskader
Thorleif forteller at han etter besøk på nevrofysiologisk på Haukeland fikk påvist at han hadde nerveskader.

– Men de sa de kunne ikke gjøre noe med det. Operasjon var utelukket. Smertene var rett og slett ikke til å leve med. Hadde det ikke vært for støtten fra min kone og resten av familien, hadde jeg neppe vært i live i dag.

Han fikk sjokk da han ba om innsyn i pasientjournalen sin ved Haukeland. Der sto det at plagene var psykosomatiske. (…)

Ville ta kampen
Thorleif bestemte seg for å kampen for bedre rettigheter for nakkepasienter, og de siste 17 årene har han kjempet for saken. Han startet med å lese seg opp på det medisinske. Så snakket han med mange andre nakkepasienter, og skjønte at det han hadde opplevd ikke var enestående.

– Jeg synes det er grusomt at det fantes behandling som virket, men at jeg ble nektet den. Operasjonen i Tyskland måtte jeg dekke av egen lomme, i tillegg til at jeg gikk arbeidsutfør i mange år.

Thorleif fikk til sak mot Haukeland sykehus, for å få de til å stå til ansvar for det han mente var feilbehandling over mange år. Han vant en knusende seier i Tingretten, og det var ventet at Haukeland måtte ut med flere millioner i erstatning.

Men da Staten anket på vegne av sykehuset, tapte han så det sang. Han ble også dømt til å betale saksomkostinger på 1,2 millioner. «Det sentrale poenget er, slik lagmannsretten ser det, at legene på Haukeland sykehus ut fra forsvarlige undersøkelser og metodikk ikke fant å kunne anbefale operasjon ut fra gjeldende kriterier. Lagmannsretten kan derfor ikke se at behandlingen og diagnostiseringen av Næss har vært medisinsk mangelfull eller uforsvarlig», refererte Bergens Tidende fra dommen. (…)

(Anm: FLERE TUSEN NORDMENN HAR NAKKESMERTER, men får ikke hjelp: Trafikkskadde Hanne lever med uutholdelige smerter – får ikke operasjon i Norge. (…) Nå øyner hun håp om å få redusert smertene gjennom en operasjon. Men den kan ikke utføres i Norge og det er dyrt å bli operert ved et utenlandsk privatsykehus. På bloggen Nakkeskadd, hvor Hanne forteller sin historie, og på Facebook, prøver 30-åringen desperat å samle inn penger til operasjon i Barcelona. (tv2.no 14.4.2017).)

- Etter tre høyesterettsdommer, den siste i 2018, er det blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett.) (– I praksis er det nesten umulig, sier nakkeslengforsker og manuellterapeut Bertel Rune Kaale ved Firda fysikalsk-medisinsk senter på Sandane.) (- Landsforeningen for nakke - og kjeveskadde går enda lenger i sin kritikk: – Norske nakkepasienter er retts- og helseløse, sier helsepolitisk talsperson Espen Urheim Rognaldsen.)

(Anm: Etter tre høyesterettsdommer, den siste i 2018, er det blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett. – I praksis er det nesten umulig, sier nakkeslengforsker og manuellterapeut Bertel Rune Kaale ved Firda fysikalsk-medisinsk senter på Sandane, som har spesialisert seg på diagnostikk og rehabilitering av nakkeskader, i samarbeid med norsk helsevesen. Han mener nakkepasienter må tas mer på alvor og at rettens holding til nakkeplager er utdatert. Landsforeningen for nakke - og kjeveskadde går enda lenger i sin kritikk: – Norske nakkepasienter er retts- og helseløse, sier helsepolitisk talsperson Espen Urheim Rognaldsen. (…) Påviste leddbåndskader Det vakte stor internasjonal oppsikt da en norsk studie fra Universitetet i Bergen påviste skader på leddbånd hos nakkeslengpasienter i 2002. For første gang var det gjort vitenskapelig funn som kunne forklare smerter og kroniske plager hos den økende gruppen med whiplash-pasienter. (…) Blir ikke trodd – I dag er det svært få saker som blir anlagt for domstolene, forteller advokat og partner Håvard Bjørnstad i Codex Advokat. Han har jobbet med erstatningssaker og nakkeskader i 20 år. (…) Med andre ord. Hvis du kommer med symptomer som har dukket opp lenge etter skaden skal ha skjedd, vil du ikke bli trodd. Han understreker imidlertid at det fortsatt er mulig å få erstatning for nakkeslengskader. (vg.no 11.2.2020).)

– Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. (- Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel.) (– Dette er altfor lav straff…)

(Anm: – Så lite er altså Fridas liv verdt. Tesla-føreren kjørte i 120 km/t under en forbikjøring i en sving, og frontkolliderte med en Fiat. 19 år gamle Frida Bjerkelund døde momentant i sammenstøtet. I dag fikk mannen dommen: fire måneder i fengsel. – Dette er altfor lav straff, sier moren til Frida, Gro Bjerkelund. Hun reagerer med vantro på at mannen som forårsaket datterens død, bare skal tilbringe fire måneder i fengsel. – Han tok en risiko da han valgt å kjøre forbi. Det var så uaktsomt som det kan få blitt, sier Bjerkelund. – Jeg kommer aldri til å tilgi bilføreren Døde momentant Ulykken skjedde i Røyken i april i fjor. 19 år gamle Frida Bjerkelund var på vei hjem fra skolen og kjørte fylkesvei 167 i Grodalen i Røyken. I motsatt retning kom en Tesla med den nå dømte mannen bak rattet. (nrk.no 23.3.2018).)

- Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. (- Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning.)

(Anm: Kritiserer dommen etter vogntogulykken som tok Charlies (22) liv: – Tingretten på ville veier. Personskadeforbundet frykter dommen ikke sender et tydelig nok signal som vil hindre at det skjer flere dødsulykker med utenlandske vogntog. – Jeg mener at tingretten er på ville veier, sier Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet. 7. januar i år mistet et vogntog kontroll over tilhengeren sin på E8 i Balsfjord. Den traff bilen til den unge jusstudenten Charlie Lind (22), som havnet i koma og torsdag døde av skadene. Vogntogsjåføren ble samme dag dømt til 90 dager i fengsel. Fordi den litauiske sjåførens handling ikke ble ansett som grov uaktsomhet, slapp han å betale oppreisningserstatning. – Hvilket signal sender vi ut til andre transportører dersom vi mener dette er en ordinær uaktsomhet og ikke grov, spør Oretorp. – Burde fått strengere straff Oretorp har lest dommen og mener tingrettens begrunnelse langt på vei tilsvarer en dom om grov uaktsomhet. (nrk.no 23.3.2019).)

- Staten trakk høyesterettssak mot kreftpasient – må ut med over 1,2 millioner.

(Anm: Staten trakk høyesterettssak mot kreftpasient – må ut med over 1,2 millioner. Først fikk Rolf Iversen fastsatt kreftdiagnosen et år for sent, og så reddet han livet etter å ha fått privat behandling i Tyskland. Han saksøkte staten for å få erstatning. Nå vinner han frem gjennom et nytt forlik. – Jeg har fått beskjed om at staten ved pasientskadenemnda har trukket anken og jeg får fullt medhold. Erstatningen er på 650.000 kroner og saksomkostningene på cirka det samme. Rolf Iversen er lettet, men fattet. I sju år har han kjempet. Først mot kreften. Så mot staten. Saken har vært omtalt av NRK flere ganger og har tatt flere vendinger. I 2012 fikk Iversen diagnosen leverkreft, men kreften burde vært oppdaget et år tidligere. Nå var sykdommen kommet så langt at han ikke fikk tilbud om helbredende behandling. Kun lindrende. Iversen dro på eget initativ til den kontroversielle Medias-klinikken i Tyskland. Der ble han behandlet med regional cellegift og høykonsentrert strålebehandling, såkalt CyberKnife. Han ble frisk. Så saksøkte han staten. Selv om han kanskje ikke hadde fått helbredende behandling om kreften hadde blitt oppdaget et år tidligere, kunne kostnadene ved privat behandling blitt mye mindre. (nrk.no 27.6.2019).)

- Kreftpasient må samle inn penger for å fortsette kampen mot staten. Rolf Iversen vant mot staten i tingretten, men staten anket. Nå får staten kritikk for å være en for tøff motstander med utømmelige ressurser mot pasienter som søker erstatning.

(Anm: Kreftpasient må samle inn penger for å fortsette kampen mot staten. Rolf Iversen vant mot staten i tingretten, men staten anket. Nå får staten kritikk for å være en for tøff motstander med utømmelige ressurser mot pasienter som søker erstatning. – Jeg synes det var leit, trist og skuffende at staten valge å anke en så klar dom. Den tidligere kreftpasienten, Rolf Iversen, møter NRK hjemme i stua i Sandnes. I leiligheten han har måttet belåne ekstra. Han anslår å ha brukt over tre år og over 300.000 kroner på saken mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og staten. I fjor høst trodde han at kampen var over da staten ble dømt til å betale ham 650.000 kroner i erstatning og drøyt 350.000 kroner i saksomkostninger. Staten hadde erkjent svikt, men kun tilbudt Iversen 15.000 kroner. Men rett før jul valgte staten å anke. – Nå er kassen tom, men jeg har ikke lyst å gi meg. Jeg trenger hjelp med å få inn penger slik at jeg kjøre saken videre. (nrk.no 6.2.2018).)

- Kreftpasient vant mot staten. Staten er dømt til å betale totalt én million kroner i erstatning og saksomkostninger til Rolf Iversen. Han ble gitt opp av det norske helsesystemet, men reddet livet med dyr behandling i Tyskland.

(Anm: Kreftpasient vant mot staten. Staten er dømt til å betale totalt én million kroner i erstatning og saksomkostninger til Rolf Iversen. Han ble gitt opp av det norske helsesystemet, men reddet livet med dyr behandling i Tyskland. (…) – Viktig dom Staten er dømt til å betale 650.000 kroner i erstatning og 358.000 kroner i saksomkostninger. – Tingretten gir en god beskrivelse av juss, en god beskrivelse av faktum og foretar en grundig konkret vurdering i denne saken, sier Iversens advokat, Christian Thrane Asserson. Han tror dommen kan få betydning for flere saker der det foreligger svikt. Dommen kan bli prinsipielt viktig. – Det er klart denne dommen vil få betydning for andre saker, sier Asserson. Kan anke NRK har vært i kontakt med staten ved Helseklage. De ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt, heller ikke om staten ønsker å anke dommen. De har en måned på seg på å ta avgjørelsen. (nrk.no 27.11.2017).)

(Anm: Kreftrammede Rolf Iversen fikk millionerstatning i Tingretten. Nå anker staten. Rolf Iversen ble i Stavanger tingrett tilkjent erstatning fra Pasientskadenemnda. Staten anker dommen. Stavangermannen avbrøt behandlingen i Norge og reiste til den omstridte Medias Klinikum og betalte for behandling der. Han gikk til søksmål mot staten for at han måtte betale av egen lomme og fikk medhold i at han hadde krav på erstatning i Tingretten. Erstatningsbeløpet 650.000 kroner. I tillegg er staten dømt til å betale 358.000 kroner i saksomkostninger. Staten har hele tiden ment at det ikke er påvist at behandlingen han fikk i Tyskland, er relevant. Nå anker staten dommen. Les om dommen her.(aftenposten.no 21.12.2017).)

– Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen. (- Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner.)

(Anm: – Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen. I tillegg klager de på politiets straff, og krever Sørlandet sykehus for flere hundre tusen. Legen ble idømt ei bot på 10.000 kroner fra politiet. Helsetilsynet reagerte med en advarsel, og fant legen skyldig i å ha gjort over hundre ulovlige journalsøk. De fleste gjaldt eksmannen til kvinnen han bisto i en barnefordelingssak. – Dette har vært en ekstrem påkjenning for han, og det er grovt hvordan sykehuset kunne la det gå et halvt år før de gjorde noe, sier eksmannens advokat Vegard Bøe Bahus. Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner. (nrk.no 3.11.2017).)

(Anm: Pasienten reagerer på straffen mot «snokelegen». Pasienten som opplevde at en lege snoket i journalen hans, mener det er galskap at legen «slapp unna» med advarsel og 10.000 kroner i bot. En lege ved Sørlandet Sykehus gjorde 75 ulovlige oppslag pasientjournalen til en kristiansandsmann. Barnelegen var privat involvert i en barnefordelingssak, der han representerte ekskona. Legen brukte mannens psykiske helse som argument for at han var uskikket til å ha barna, ifølge pasienten. – Han har fått lik straff som å kjøre på rødt lys i trafikken. Det føles fryktelig urimelig, sier pasienten. NRK har gjennom flere artikler skrevet om pasienten som ved en tilfeldighet oppdaget at en lege ved Sørlandet sykehus satt på sensitive opplysninger som han ikke skulle hatt innsyn i. Både politiet og Helsetilsynet har konkludert med at legen har «snoket» i journaler til fem pasienter ved Sørlandet sykehus. NRK har dokumentasjon på at legen privat frontet barnefordelingssaken for mannens ekskone. Det var pasienten selv som politianmeldte legen etter selv å ha avdekket snokingen under en behandlingstime. Helsetilsynet har gitt legen en advarsel. – Jeg husker ikke alt jeg har sagt i terapi, og jeg vet ikke hvor opplysningene om meg har tatt veien, sier kristiansanderen. (nrk.no 21.10.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner. (- Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.)

Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner
vg.no 9.11.2016
Malvik kommune inngikk tirsdag kveld et forlik om erstatning på 5,5 millioner kroner med et mobbeoffer.

Kommunens advokat, Bjørn Morten Brauti, bekrefter overfor NRK at avtalen er ferdig forhandlet og signert. Saken ble behandlet under et lukket møte i formannskapet mandag, og vedtaket var ifølge Adresseavisen enstemmig. Først tirsdag kveld undertegnet partene avtalen.

Bakgrunn: Knusende dom mot skole

– Den forliksavtalen har partene nå blitt enige om å gjengi innholdet i. Malvik kommune er veldig glad for å kunne si at saken er løst på en veldig god måte for begge parter, sier Brauti til NRK.
Kvinnen har allerede fått utbetalt 1,6 millioner kroner og får dermed ytterligere 3,9 millioner kroner.

Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.

Les også: Vil gi kommuner mobbebøter

Opprinnelig var kravet hennes 10 millioner kroner. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Det tok tre år før skolen erkjente at Mia ble mobbet. Oppegård (NRK): I 2015 tok 12 år gamle Mia Næss livet sitt. Tre år etter innrømmer kommunen at hun ble utsatt for mobbing, og foreldrene får oppreisning.

(Anm: Det tok tre år før skolen erkjente at Mia ble mobbet. Oppegård (NRK): I 2015 tok 12 år gamle Mia Næss livet sitt. Tre år etter innrømmer kommunen at hun ble utsatt for mobbing, og foreldrene får oppreisning. (…) Avviste at kommunen hadde gjort noe galt I 2016 konkluderte Fylkesmannen at skolen hadde brutt opplæringsloven, og gjort feil i Mia-saken. Skolen burde sett alvoret i Mias situasjon i klassen, fattet enkeltvedtak, og satt inn tiltak allerede i fjerde klasse. Det skjedde ikke, slik skolen var pålagt. Samme år etterforsket politiet i Oppegård saken og konkluderte med brudd på loven. De ga kommunen en bot på 60.000 kroner. (…) Kommunen snudde Men, i sommer snudde kommunen og innrømmet flere ting de tidligere hadde avvist: «Vi beklager at Mia Næss ble utsatt for mobbing, til tross for at det ble gjennomført tiltak. Vi beklager at det ikke ble fattet enkeltvedtak og at kommunen ikke fulgte opplæringsloven på de punktene som ble påpekt i Fylkesmannens rapport.»Kommunen og foreldrene inngikk med dette et forlik, der kommunen betaler en oppreisning på 350.000 kroner til foreldrene og saksomkostninger på inntil 75.000 kroner for advokat-bistand. At det tok tre år før kommunen kom med disse innrømmelsene har vært en ekstra belastning for familien, forteller Mias mor, Nina Næss: – Vi er lettet for at det er kommet til et forlik i saken mot kommunen for en rettssak hadde vært en stor merbelastning for oss. Vi er derimot ikke spesielt fornøyde med at vi var nødt til å varsle om søksmål før kommunen erkjente forholdene som allerede fylkesmannen og politiethadde konkludert med. At den erkjennelsen har sittet langt inne og tatt så lang tid har vært en stor belastning for oss. (nrk.no 20.8.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Williams skolemareritt: - Ble hengt opp etter buksa og fikk håret påtent. SORTLAND (NRK): William Rosenvinge (28) saksøker Sortland kommune og krever over to millioner kroner i erstatning for mobbing på barneskolen.

(Anm: Williams skolemareritt: - Ble hengt opp etter buksa og fikk håret påtent. SORTLAND (NRK): William Rosenvinge (28) saksøker Sortland kommune og krever over to millioner kroner i erstatning for mobbing på barneskolen. Hittil har kun 11 personer fått erstatning for mobbing i rettssystemet siden 2012, viser en oversikt fra Barneombudet. Hvert år utsettes tusenvis av barn og unge for mobbing mens de går på skole. Elevundersøkelsen fra 2017 viser at mer enn 50.000 elever blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. For enkelte får mobbingen store konsekvenser. – Jeg har blitt diagnostisert med Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er satt i sammenheng med hva jeg har vært utsatt for, forteller William. Nå har han gått til sak mot Sortland kommune og i stevningen listes det opp en rekke alvorlige hendelser fra skoleårene fra 1996 til 2006: (…) (dagbladet.no 19.10.2018).)

- Tidligere elev får 850.000 kroner i mobbeerstatning. En tidligere skoleelev fra Bjerkreim kommune i Rogaland er tilkjent 850.000 kroner i erstatning for varig skade etter mobbing.

(Anm: Tidligere elev får 850.000 kroner i mobbeerstatning. En tidligere skoleelev fra Bjerkreim kommune i Rogaland er tilkjent 850.000 kroner i erstatning for varig skade etter mobbing. Det skriver Kommunal Rapport. Avisen har fått innsyn i avtalen om erstatning hvor det står at den tidligere eleven har blitt påført varig skade etter mobbing. Kommunen erkjenner erstatningsansvar, og har gått med på å betale vedkommende 850.000 kroner og dekke alle advokatutgifter i forbindelse med saken. Det var advokat Christian Thrane Asserson som fremmet kravet på vegne av den tidligere eleven i januar 2015. – Det har tatt sin tid, men jeg har hatt en god dialog med advokaten som representerer kommunen, sier Asserson til avisen. Samtidig er erstatningskravet til fire elever i tre familier i forbindelse med mobbing i samme kommune fortsatt uavklart. (nettavisen.no 4.8.2018).)

- 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt.

(Anm: 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt. Nesten 100 mobbesaker er anmeldt til politiet de siste fem årene. Et stort flertall av sakene blir henlagt. I 2012 og 2013 ble det anmeldt 11 mobbesaker. De tre siste årene er det anmeldt mer enn 20 mobbesaker årlig, mens det så langt i år er anmeldt ti saker. Det viser tall Aftenposten har innhentet fra de tolv politidistriktene i Norge. Oversikten viser at et betydelig flertall av sakene blir henlagt. (nettavisen.no 26.9.2017).)

- Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten.

(Anm: Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten. En rekke kommuner må møte i retten anklaga av tidligere elever for å ikke ha gjort nok mot mobbing. Men ingen vet hvor mange. – Det er veldig alvorlig, sier Barneombudet. – For at sentrale myndigheter skal se det større bildet ved sånne rettssaker, må de samle lokal informasjon om dem, mener Glen Børge Løset Flø. Han er en av de tidligere elevene som har møtt skoleeieren i retten. Han vant mot kommune i en dom offentliggjort i dag. Det er ikke klart om kommunen anker saken. (…) Slik Ulstein kommune i dag ble dømt til å betale 1,3 millioner kroner til tidligere elev Glen Børge Løset Flø. (nrk.no 4.10.2017).)

(Anm: Tidligere skoleelev får millionerstatning etter omfattende mobbing. Ulstein kommune er i lagmannsretten dømt til å betale erstatning på 1,3 millioner kroner til en mann i 20-årene som ble utsatt for omfattende mobbing på skolen. (dagbladet.no 27.11.2017).)

– Anmeldelse i mobbesak henlagt. (– Det er ikke tvil om at Bjerkreim kommune har brutt loven – over langt tid og flere ganger – og med store konsekvenser for barn og unge, sier utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul.

Anmeldelse i mobbesak henlagt
kommunal-rapport.no 7.4.2017
Oppvekst. Politiet i Rogaland har henlagt anmeldelsen av Bjerkreim kommune og seks navngitte ledere i en mobbesak. Utdanningsdirektøren reagerer på begrunnelsen.

– Det er ikke tvil om at Bjerkreim kommune har brutt loven – over langt tid og flere ganger – og med store konsekvenser for barn og unge, sier utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul. Foto: Fylkesmannen i Rogaland.

Anmeldelsen for brudd på opplæringslovens krav om å sikre elevene et godt psykososialt miljø ble levert i september 2015 på vegne av tre familier med til sammen fire barn.

Barna skal ha blitt utsatt for langvarig mobbing av både elever og ansatte ved skolen. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: BLE REDDET AV BARNEVERNET: Som ettåring ble Marius funnet sulten og forlatt i sprinkelsenga: – Det var avgjørende at de kom. Marius N. Karlstrøm (35) er redd hatytringene mot barnevernet i sosiale medier vil føre til færre nyansatte. (…) Kronikken til Marius ble først publisert i Dagbladet. (tv2.no 11.4.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Retten mener Oslo kommune er ansvarlig for at mobbeoffer ble ufør. Oslo tingrett mener en tidligere elev ved en Oslo-skole ble mobba og at eleven «ikke hadde blitt ufør» om kommunen hadde gjort mer. Kommunen anker dommen.

(Anm: Retten mener Oslo kommune er ansvarlig for at mobbeoffer ble ufør. Oslo tingrett mener en tidligere elev ved en Oslo-skole ble mobba og at eleven «ikke hadde blitt ufør» om kommunen hadde gjort mer. Kommunen anker dommen. En tidligere elev ved en ungdomsskole i Oslo saksøkte i fjor kommunen for det hun mener er skader fra mobbing i de tre årene hun var elev ved skolen. «Jeg hadde angst hver eneste dag når jeg våknet», forklarte kvinnen for retten ifølge rettsdokumentene. Hun mener kommunen burde grepet inn mot mobbing av henne. Kvinnen er i dag uføretrygda og har slitt med psykiske problemer etter skolårene. (nrk.no 27.9.2017).)

– Vi er av den oppfatning at overformynderiet har sviktet og ikke tatt vare på midlene. (- Kvinne (37) fikk millionerstatning etter trafikkulykke da hun var 8 år. Da hun ble 18 var de borte.)

(Anm: Kvinne (37) fikk millionerstatning etter trafikkulykke da hun var 8 år. Da hun ble 18 var de borte. Kvinnen fikk 1,2 millioner i erstatning etter en bilulykke da hun var liten. (…) Etter flere avslag på krav om erstatning, gikk hun til sak mot kommunen. – Vi er av den oppfatning at overformynderiet har sviktet og ikke tatt vare på midlene. Vi har saksøkt kommunen fordi de ikke har gjort det de skulle, sa advokat Therese Lohne Boehlke, som har representert kvinnen, like før rettssaken startet. (vg.no 7.7.2017).)

- Janne ble sviktet av alle og fikk barndommen ødelagt. Nå får hun erstatning. (- FÅR ERSTATNING: Bergen kommune erkjenner ikke erstatningsansvar for oppveksten til Janne og Ronny Eliassen. Likevel gir de 500.000 kroner hver av dem for å få til en overenskomst med søskenparet.)

Janne ble sviktet av alle og fikk barndommen ødelagt. Nå får hun erstatning.
bt.dk 10.3.2017
Janne og Ronny Eliassen får én million kroner i erstatning fra Bergen kommune.

FÅR ERSTATNING: Bergen kommune erkjenner ikke erstatningsansvar for oppveksten til Janne og Ronny Eliassen. Likevel gir de 500.000 kroner hver av dem for å få til en overenskomst med søskenparet.

Søskenparet Janne og Ronny Eliassen vokste opp under ekstremt krevende forhold. BT har gjennom en rekke artikler de senere årene dokumentert hvordan oppveksten deres var, og konsekvensene det har fått.

Janne er hjerneskadet og avhengig av rullestol etter at hun kollapset i år 2000. Hun har bodd på et sykehjem siden hun var 27 år. Ronny er under behandling etter mange års rusmisbruk.

Tidligere byrådsleder Monica Mæland (H) gikk i 2013 offentlig ut og ba søsknene om unnskyldning for forholdene de vokste opp under. Nå har kommunen kommet til enighet med søskenparets advokat.

– Det er fint at de fikk erstatning begge to. Min umiddelbare tanke er at jeg trodde summen ville bli lavere, slik dette har utviklet seg i etterkant av avissaken. Kommunen mener jo at det ikke er klare tegn på at de har gjort noen lovbrudd ut fra regelverket, sier Kristin Whitehouse. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Bloggar får erstatning frå staten. Eivind Berge blei skulda for å ha oppfordra til drap på politifolk på bloggen sin. No får han oppreisningserstatning frå staten. Gulating lagmannsrett har dømt staten til å betale 37.100 kroner i oppreisningserstatning til ekstrembloggar Eivind Berge, skriv BT. I tillegg må staten betale saksomkonstingar med 150.000 kroner. Berge saksøkte staten etter at han i 2012 sat 22 døgn i varetekt. (nrk.no 15.11.2016).)

–  Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning. (– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).)

Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning
kommunal-rapport.no 18.5.2017
Skole. Det bør opprettes en egen oppreisningsordning for mobbeofre i tilfeller der skolene har sviktet i oppfølging, mener en samlet utdanningskomité på Stortinget.

– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).

– Kanskje vil det bli lettere å legge mobbingen bak seg ved at man kan få en kompensasjon for det man har vært gjennom. Det vil også være et signal til skolene og omgivelsene om at samfunnet tar mobbing på alvor, sier hun.

Hvordan ordningen skal innrettes og hvordan det vil fungere, skal Utdanningsdepartementet nå vurdere nærmere. Blant annet er det aktuelt å se på nyordningen i forhold til eksisterende oppreisningsordninger. (…)

Skolene får aktivitetsplikt
Blant barn og unge som blir mobbet, sier sju av ti at det skjer når de er på skolen, viser funn fra chattetjenesten «snakkeommobbing.no». Bare 9 prosent av dem som oppsøker tjenesten, sier at de kun blir mobbet på nett, melder  NRK.

Skolene skal nå få en aktivitetsplikt, som erstatter enkeltvedtak i mobbesaker, mener flertallet i komiteen.

Det betyr at skolene får en skjerpet plikt til å følge med og gripe inn i mobbing. De må også dokumentere hva de gjør slik at saken eventuelt kan overprøves. Om skolen ikke gjør jobben sin, kan den i ytterste konsekvens ilegges dagsbøter. (…)

(Anm: Mobbeoffer får 2 millioner i erstatning fra kommune. Ulstein kommune i Møre og Romsdal er av Sunnmøre tingrett dømt til å betale 2 millioner kroner i erstatning til en 28 år gammel mann som i oppveksten ble utsatt for omfattende mobbing. Ålesund (NTB): – Jeg har valgt å ikke ha de store forhåpningene, for hvis jeg ikke hadde vunnet fram, ville en slik dom vært knusende. Nå er jeg veldig glad for å bli trodd, sier Glen Børge Løset Flø fra Ulstein til Sunnmørsposten. (nettavisen.no 23.11.2016).)

- Bloggar får erstatning frå staten Eivind Berge blei skulda for å ha oppfordra til drap på politifolk på bloggen sin. No får han oppreisningserstatning frå staten.

Bloggar får erstatning frå staten Eivind Berge blei skulda for å ha oppfordra til drap på politifolk på bloggen sin. No får han oppreisningserstatning frå staten.
nrk.no 15.11.2016
Gulating lagmannsrett har dømt staten til å betale 37.100 kroner i oppreisningserstatning til ekstrembloggar Eivind Berge, skriv BT. I tillegg må staten betale saksomkostnader med 150.000 kroner.

Berge saksøkte staten etter at han i 2012 sat 22 døgn i varetekt.

Bakgrunn: Blogger går til søksmål etter varetektsfengsling (…)

(Anm: Drapet på Tina Jørgensen: Krever 750 000 kr i oppresining til hver til to av de tidligere Tina-siktede. Tidenes høyeste oppreisningskrav etter urettmessig straffeforfølging. Hvis de får gjennomslag for kravet vil det være tidenes høyeste oppreisning til noen som er utsatt for urettmessig straffeforfølging i Norge. (dagbladet.no 16.11.2016).)

- Ble påkjørt av diplomat som fyllekjørte: – Det er som å kollidere med et lovtomt rom

Ble påkjørt av diplomat som fyllekjørte: – Det er som å kollidere med et lovtomt rom
aftenposten.no 12.7.2016
Etter at den sørafrikanske diplomaten ble sendt hjem, anser ambassaden seg ferdige med saken. Diplomaten kan slippe fengsel, og 29-åringen som ble påkjørt har ingen mulighet for å få erstatning.

Klokken er 00.45 natt til 3. januar i år når diplomaten ved den sørafrikanske ambassaden kommer dundrende mot to røde lys i Bygdøy allé på Oslos vestkant.

I krysset med Fredrik Stangs gate kolliderer han voldsomt med en VW Caddy varebil som kjører på grønt lys.

– Jeg ble meid ned av en pansret bil. Heldigvis brukte jeg en av de større firmabilene, forteller den 29-år gamle kvinnen som kjørte varebilen.

Hun våknet fastklemt i vraket med seks brudd og indre skader. (…)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Får ikke erstatning for synkende hus. I over ti år har Sven Erik Disch kjempet for å få erstatning for et synkende hus. Nå mener staten at saken er foreldet. – Jeg blir fullstendig overkjørt av Staten. Det er et rent helvete det som skjer, sier Sven Erik Disch. 60-åringen står i hagen i Nordraaks vei på Stabekk. Rett utenfor støyskjermen går togene inn i tunnelen mot Sandvika. Like ved går Granfosstunellen. Tunnelene er bygget av staten – Jernbaneverket og Statens vegvesen. (…) – Er det slik at Bane Nor, som er et statlig organ, ønsker å påberope seg foreldelse på grunn av egen sendrektighet? Jeg understreker at det, i denne sammenheng, er et politisk og ikke juridisk spørsmål. Jeg forutsetter at Bane Nor er innforstått med at denne siden av saken har allmenn interesse, skriver Nils-Henrik Pettersson til Bane Nor. (budstikka.no 25.3.2017).)

- Staten verdsetter Sindres (15) liv til 66.000 kroner

Staten verdsetter Sindres (15) liv til 66.000 kroner
tv2.no 14.3.2014
– Jeg syns jo det er fælt at det på en måte var det han var verdt i penger.

Det har snart gått to år siden Sindre, som hadde Downs Syndrom, ble lagt inn på Ullevål sykehus med brokk.

Sindre hadde ikke språk og kunne ikke fortelle hvor vondt han hadde det. På sykehuset forstod de ikke hvor alvorlig syk gutten var. I virkeligheten gjorde brokken at han slet med å puste og hadde store indre blødninger. Sindre fikk morfin og sovnet. Han våknet aldri igjen. 

– Da jeg våknet og Sindre lå død ved siden av meg, så følte jeg jo en skyld, forteller mamma Kristin Askerud. Kunne overlevd Men både helsetilsynet og norsk pasientskadeerstatning har konkludert med at det var sykehusets skyld. Sindre hadde mest sannsynlig overlevd dersom han hadde fått den behandlingen han hadde krav på.

– Han ville levd, og jeg ville vært mammaen hans, sier Kristin. Nå har familien fått erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Erstatningen er på 66.000 kroner. Det skal dekke begravelsesutgiftene til familien. LIVSGLAD: Sindre Askerud ble bare 15 år gammel.

FOTO: Privat LIVSGLAD: Sindre Askerud ble bare 15 år gammel.

Vi fikk 100 prosent medhold. Det vi har fått per i dag er 66 000 for selve begravelsen og gravstøtten. Det var det vi fikk.

Hva tenker du om det?

– Jeg syns jo det er fælt da. At det på en måte var det han var verdt i penger i den saken her, sier moren.

Lave erstatningssummer
For når barn dør etter feilbehandling slik som Sindre er erstatningssummene lave:

– Erstatningen etter at han døde skal dekke de økonomiske utgiftene familien har hatt. Det dekker ikke andre aspekter ved dødsfallet som den store sorgen og tapet familien har, sier kommunikasjonsjef Øydis Castberg i Norsk pasientskadeerstatning.

Vil gå til søksmål
Men Kristin Askerud vil ikke gi opp kampen. Hun har også søkt erstatning for de psykiske problemene hun har fått etter dødsfallet. Hun og advokaten vil også gå til søksmål mot legene på sykehuset.

– Det har noe med rettssikkerheten til denne gruppen som er viktig å ta vare på. At det ikke skal bli slik at hvis man dør slik som i hans situasjon, så får man 66.000 kroner. Det er ganske uverdig, sier familiens advokat Edmund Asbøll. (...)

- Uskyldige fanger får lavere erstatning

Uskyldige fanger får lavere erstatning
nrk.no 24.12.2015
Advokatforeningen er kritisk til at stadig flere norske fanger blir sittende lenge i fengsel uten dom. Samtidig synker erstatningsbeløpene.

DYRE DØGN: I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer som satt urettmessig fengslet i Norge. Dette bildet er fra Ila fengsel. De siste seks årene har antall varetektsdøgn økt med 50 prosent. Stadig flere fanger søker om erstatning etter strafforfølgning, likevel har erstatningssummene gått ned de siste fem årene.

I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer etter straffeforfølging. Statens sivilrettsforvaltning behandlet 801 saker i 2014.

Tallet for 2010 var henholdsvis 791 saker og 30,6 millioner kroner i erstatningsutbetaling.

Erstatning etter strafforfølgning
Her er utbetalingene fra Statens sivilrettsforvaltning de siste fem årene (antall saker i parentes):

2014: 13,2 millioner (801)
2013: 16, millioner (729)
2012: 22,3 millioner (750)
2011: 18,9 millioner (855)
2010: 30,6 millioner (791)

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning, årsrapport 2014 (…)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Nektet å vedta bot - får 143.333 i erstatning. (- FORSVARER: Advokat Arild Holden har fått medhold av Statens sivilrettsforvaltning, og klienten som var tiltalt for legemsfornærmelse får nærmere 150.000 kroner i erstatning og oppreisning.)

Nektet å vedta bot - får 143.333 i erstatning
dagbladet.no 15.1.2017
55-åringen ble tiltalt for legemsfornærmelse - nå får han en erstatning fra staten på 150.000 kroner.

FORSVARER: Advokat Arild Holden har fått medhold av Statens sivilrettsforvaltning, og klienten som var tiltalt for legemsfornærmelse får nærmere 150.000 kroner i erstatning og oppreisning.

Den 55 år gamle mannen ble i 2010 anmeldt for legemsfornærmelse. Først ble forholdet henlagt av politiet i Oslo. Men da fornærmede påklaget henleggelsen, ble Oslo-politiet overprøvd av statsadvokaten.
Mannen ble først ilagt et forelegg, som han nektet å godta. Saken havnet da i Oslo tingrett. I retten krevde advokat Arild Holden i Advokatfirmaet Elden at saken måtte avvises. (…)

Da saken til slutt kom opp til behandling i Oslo tingrett i 2013 - to og et halvt år etter anmeldelsen - ble den nå 55 år gamle mannen frifunnet.

Etter frifinnelsen fremmet advokat Holden et krav til Statens Sivilrettsforvaltning om en oppreisning på 50.000 kroner, og en erstatning for økonomisk tap på 113.333 kroner. (…)

- Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning. (- Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».)

Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning
dagbladet.no 12.12.2016
(Dagbladet): I midten av november leverte advokatene Olav Sylte og Trond Wåland inn krav om oppreisningserstatning på 750 000 kroner hver til to av de fire mennene som var siktet for drapet på Tina Jørgensen.

Nå har politiet, ved politiadvokat Herdis Traa, også vurdert at oppreisningserstatning på inntil 750.000 kroner er et rimelig beløp for den belastningen saken har vært for Syltes klient.

Det går fram av politiets innstilling til Statens sivilrettsforvaltning.

Norgesrekord
Dermed ligger det an til tidenes høyeste oppreisningserstatning til noen som er utsatt for urettmessig straffeforfølging i Norge, hvis ikke Statens sivilrettsforvaltning er uenig med politiet og advokaten.

Både Traa og Sylte mener at Tina-saken kan sammenlignes med Bjugn-saken for de siktede. Der ble det gitt 200 000 kroner i oppreisning, som tidligere var det høyeste beløpet i denne typen sak.

Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».

De fire ble løslatt etter tre uker i varetekt, fordi det var tvil om bevisene mot dem. Siktelsene ble opprettholdt, men altså henlagt i september. (…)

–  Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma. (– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen.) (– Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning.)

Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma
tv2.no 28.7.2016
Statsminister Erna Solberg vil ikke gi Kristina Sviglinskaja erstatning etter alle polititabbene. Skal hun få oppreisning må hun selv gå til sak mot politiet. (…)

– Urimelig
– Dette er svært urimelig, sier en svært oppgitt bistandsadvokat Stig Nilsen til TV 2.

Stig Nilsen har fremmet krav om oppreisningerstatning fra staten for det klienten har vært utsatt for. Kravet er bl.a. fremmet overfor Hordaland politidistrikt, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Justisdepartementet, men samtlige har avvist kravet.

Siste håpet til Nilsen var at statsministeren skar igjennom. Slik gikk det ikke. Skal mor til den drepte 8-åringen få oppreisningerstatning etter alle polititabbene, må Kristina Sviglinskaja selv gå til sak mot politiet.

– Det kan ikke kreves at Kristina skal være tvunget til å gå til sak, hun har opplevd nok motgang og tøffe år, presiserer Nilsen overfor TV 2. (…)

Presedens
TV 2 vet at Regjeringen frykter at en erstatning til Kristina vil føre til presedens og flere tilsvarende krav, men en rekke eksperter på erstatningsrett mener det er feil. Til det er saken for spesiell.

– Det vi ser er en ansvarpulverisering. Det er ingen som blir ansvarliggjort, det blir skyldt på systemet, sier Nilsen, som mener det er et hull i dagens regelverk.

– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen. (…)

(Anm: Regjeringen vil ikke gi erstatning etter Monika-etterforskning. Regjeringen vil ikke gi moren til Monika Sviglinskaja erstatning etter politiets håndtering av saken, melder TV 2. I et brev sendt til bistandsadvokat Stig Nilsen kommer det fram at regjeringen ikke er innstilt på at staten skal innrømme erstatningsansvar ovenfor Monikas mor, Kristina Sviglinskaja. (vg.no 28.7.2016).)

(Anm: – Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning. Statsministerens kontor forvalter ikke egne midler til erstatninger, men opplyser om at Kristina Sviglinskaja kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. (nettavisen.no 29.7.2016).)

Monikas (8) mor nektes erstatning
tv2.no 17.3.2016
Mor til Monika (8) har vært utsatt for grov urett og svikt fra politiet. Skal hun få erstatning må hun selv trekke politifolk til retten. (…)

Bistandsadvokat Stig Nilsen har i lang tid søkt om erstatning for den urett hun har vært utsatt for. Men det har så langt vist seg å være umulig.

Både Politidirektoratet, Riksadvokaten og justisministeren mener Kristina må trekke politifolk for retten dersom hun skal ha erstatning. (…)

Ikke en rettsstat verdig
– Hordaland politidistrikt har til og med fått en foretaksbot fordi for å ha vært svært uaktsom, men det er altså ikke hjemmel for å yte erstatning til henne. Det mener jeg er feil og derfor bør staten inn å ta et ansvar, sier stortingsrepresentant, Ove Trellevik til TV 2.

Trellevik var ordfører i Sund kommune, hvor Monika Sviglinskaja ble funnet død 14. november 2011.

Til TV 2 oppgir statsministerens kontoret at dette er en vond sak som engasjerer og regjeringen vil vurdere saken og se på konsekvensene dersom man innrømmer erstatning Staten frykter at det skal åpne døren for langt flere krav. Man vil nå etter det TV 2 erfarer, se på om saken er så unik at man ikke skaper presedens. (…)

- Forbrukerombudet: – Store mangler med forbrukervernet i alternativbransjen

Forbrukerombudet: – Store mangler med forbrukervernet i alternativbransjen
nrk.no 25.11.2016
Forbrukerombudet advarer om at folk flest ikke er klar over at de ikke har pasientrettigheter når uhell skjer i alternativbransjen. De mener politikerne bør gjennomgå regelverket.

– Vi ser du kan havne mellom to-tre stoler når noe galt skjer, f.eks.når det gjelder økonomisk kompensasjon. Da er det på tide å se på regelverket, sier Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør i Forbrukerombudet.

Dersom du blir alvorlig skadet av en alternativ behandler som ikke er i helsepersonell, blir ikke saken automatisk gransket av helsemyndighetene, slik den ville ha blitt om det skjedde på et sykehus. Du har heller ikke rett på offentlig erstatning.

Ifølge lov for Alternativ behandling kan du politianmelde eller reise sivilt søksmål dersom du skulle bli feilbehandlet, men på eget initiativ.
Tidligere har NRK fortalt historien om Liv som opplevde at verken Fylkeslege eller politi undersøkte dødsfallet til hennes ektemann fordi dødsfallet trolig kunne knyttes til en alternativ behandler. (…)

Forbrukerombudet har selv kun myndighet til å se på markedsføring i alternativbransjen.

De tar til orde for at politikerne må sette ned et utvalg og se på regulering av alternativbransjen.

- Coca-Cola saksøkt for å dekke over helserisiko. (- Ifølge en rapport New York Times har offentliggjort, har Coca-Cola brukt 120 millioner dollar på forskning og andre prosjekter i årene 2010 til 2015 med mål om å forvirre forbrukerne om helserisikoer knyttet til brus og annen sukkerholdig drikke.)

Coca-Cola saksøkt for å dekke over helserisiko
dagbladet.no 8.1.2017
Brusgiganten avviser påstandene.

En helseorganisasjon i USA, har saksøkt Coca-Cola og mener selskapet forsøker å tone ned og dekke over helserisikoen knyttet til brusdrikking. Brusgiganten avviser påstandene.

I søksmålet fra Praxis Project beskyldes Coca-Cola og den amerikanske drikkevareforeningen ABA blant annet for å ha forvansket forskning og for å ha tonet ned sammenhengen mellom USAs fedmeepidemi og et høyt inntak av sukkerholdig drikke, melder Sveriges Television.

Ifølge en rapport New York Times har offentliggjort, har Coca-Cola brukt 120 millioner dollar på forskning og andre prosjekter i årene 2010 til 2015 med mål om å forvirre forbrukerne om helserisikoer knyttet til brus og annen sukkerholdig drikke. En reklamekampanje skal ha fremstilt kortvarig fysisk aktivitet som bowling eller latter som tilstrekkelig kompensasjon for å drikke den sukkerholdige brusen.

Ifølge søksmålet skal forskere, ernæringseksperter og leger ha blitt betalt for å tone ned risiko knyttet til brusdrikking. I enkelte tilfeller skal de til og med ha fått betalt for å påstå at brus kan være et sunt mellommåltid.

Både Coca-Cola og ABA avviser påstandene i søksmålet. (NTB)

(Anm: Lawsuit Against Coca-Cola & American Beverage Association. (thepraxisproject.org 4.1.2017).)

- Ung kvinne risikerer erstatningskrav på 6,8 millioner etter storbrann

Ung kvinne risikerer erstatningskrav på 6,8 millioner etter storbrann
bt.dk 9.1.2017
Politiet mener tørrkoking forårsaket storbrann på Torget. Mandag starter rettssaken i Bergen tingrett.

Natt til tirsdag 26. mai 2015 brøt det ut storbrann på Torget. 70 personer ble evakuert, og fire personer ble hentet ut av det brennende bygget. Syv personer ble sjekket av lege, og to ble innlagt på Haukeland sykehus.

LES OGSÅ: – Vi ble vekket av en brannmann som skrek: «Kom dere ut!

Politiet mener brannen startet da kvinnen i 20-årene satte en stekepanne med mat på komfyren og satt platen på full styrke.

«Deretter la hun seg og sovnet. Pannen tørrkokte, og/eller var tildekket av brennbart materiale, slik at det oppsto brann og røykutvikling, med den følge at flere personer lett kunne ha omkommet», står det i tiltalen.

Kvinnen skal ha vært beruset på tidspunktet. Hun er tiltalt for å ha startet brannen ved grov uaktsomhet.

Nå risikerer hun å måtte dekke et erstatningskrav på 6, 8 millioner kroner etter storbrannen. (…)

- Åpner for at selskaper kan saksøke land

Åpner for at selskaper kan saksøke land
Kommentator i NRK - Eva Nordlund
nrk.no 16.5.2015
Regjeringen innbyr til debatt om det mest kontroversielle i TTIP: Vil ha såkalt investor-stat tvisteløsning, slik at selskaper kan "saksøke" land.

«Har du hørt om TTIP? Ikke det? Ingen grunn til bekymring. Det er ikke meningen at du skal høre om det heller.» Omtrent slik åpnet en innlegg på Facebook fra en av de TTIP-kritiske gruppene i USA. TTIP er altså navnet på frihandelsavtalen mellom USA og EU, som forhandles nå.

Motstanden mot TTIP bunner selvsagt i hemmeligholdet rundt TTIP, men langt fra det alene. Mange blir skeptiske av at store internasjonale selskaper er pådrivere for TTIP-prosessen. Andre frykter "klorkylling", det vil si svekket matvaresikkerhet. I USA frykter noen økt arbeidsløshet, de bruker NAFTA-avtalen som advarsel.

«Regjeringen innbyr til debatt. Viktig debatt. - Eva Nordlund, kommentator i NRK (…)

- Selskapene kan saksøke land som truer, eller kan komme til å true, selskapets komersielle interesser. (…)
- Ingen kan forundres over at internasjonale selskaper har kommersielle interesser. (…)
- Tobakk-selskapet Phillip Morris saksøkte Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler som kan svekke selskapets kommersielle interesser. (…)

Debatten om makt skal flyttes fra nasjonale parlamenter og regjeringer til en slik «handelsdomstol», går som sagt høyt i Europa. Her i Norge advarer også grasrot-miljøer og enkelte organisasjoner. Den norske regjering har ikke løftet debatten om tvisteløsning opp, til tross for at det stadig understrekes hvor viktig frihandel og TTIP er for norsk økonomi og sikkerhetspolitikk.

Men nå skjer det. Debatten løftes altså opp i notatet «Modell for investeringsavtaler - alminnelig høring». (…)

I Næringsdepartementet jobbes det
Om debatten har vært bakpå, er slett ikke regjeringen uvirksom. Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning.

Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning. (…)

- Grunneierne har vunnet frem mot staten i retssalene, men seirene får ingen praktisk betydning

Grunneierne har vunnet frem mot staten i retssalene, men seirene får ingen praktisk betydning.
bt.no 24.3.2015
 «Vi er vanlige folk. Vi er lovlydige borgere. Men staten behandler oss som opprørere og folkefiender.»

- I maktens korridorer kjenner alle alle. Og hva skal vi gjøre? Noen bønder i Bremanger? Vi er sjanseløse.

Ifølge rettsprotokollene har grunneierne i snødekte Myklebustdalen i Bremanger smadret staten. Det mektige statsapparat - fra minister til saksbehandler - er avkledd til skinnet. Den gigantiske 420 kV-kraftlinjen som krysser Myklebustdalen og det sjeldne urskogsområdet Sørdalen, raserer eiendommene som har vært i familienes eie gjennom generasjoner. Og utbyggingen er presset frem på ulovlige vedtak.

Men når dagen er over, når lysene i rettssalene slukket, står grunneierne likevel tilbake som tapere.

- Vi er helt vanlige folk. Vi er lovlydige borgere. Men staten behandler oss som opprørere og folkefiender. Vi er i realiteten rettsløse. Det henger ikke på greip, sier Hilde Myklebust. (…)

Fire millioner fra egen lomme
Bøndene har brukt over fire millioner kroner av egen lomme til advokater og saksbehandling, og tre og et halvt år av livet.

De har vunnet frem i flere rettsinstanser, fått støtte hos Sivilombudsmannen og medhold i Høyesterett for å få frem hemmeligholdte dokumenter.

De har tapt alle saker i lavere rettsinstanser, men vunnet alt i høyere instanser, to store prosesser for Gulating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett. (…)

- Läkemedelsföretaget ska ha undanhållit information om ökad risk för cancer vid användning av läkemedlet

Diabetesmedel kan kosta läkemedelsföretag 40 miljarder
dagensmedicin.se 8.4.2014
Det japanska läkemedelsföretaget Takeda har i en domstol i USA dömts att betala det rekordhöga beloppet 40 miljarder kronor i skadestånd.

Åtalet mot Takeda gäller diabetesläkemedlet Actos (pioglitazon) och att läkemedelsföretaget ska ha undanhållit information om ökad risk för cancer vid användning av läkemedlet.

Företaget dömdes i går, måndag, att betala 6 miljarder dollar, vilket motsvarar cirka 40 miljarder kronor, av en domstol i Lafayette i Louisiana, USA. Även läkemedelsföretaget Eli Lilly har dömts att betala 3 miljarder dollar i samma rättegång, uppger nyhetsbyrån Bloomberg.

Takeda kommer att överklaga domen. Företagets chefsjurist i USA skriver i ett mail, som Bloomberg refererar, att Takeda kraftfullt kommer att bestrida domen med alla tillgängliga rättsliga medel. ”Vi anser också att vi har visat att vi har handlat ansvarsfullt när det gäller Actos”, skriver chefsjuristen. (...)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Medicinalkæmper sagsøges over hjerteproblemer fra diabetesmedicin

Medicinalkæmper sagsøges over hjerteproblemer fra diabetesmedicin
medwatch 10.5.2017
To internationale medicinalselskaber er blevet ramt af 14 søgsmål i USA på baggrund af en forøget risiko for hjertekarproblemer ved brug af et af selskabets lægemidler mod diabetes – en risiko, som de amerikanske lægemiddelmyndigheder advarede om sidste år.

De internationale medicinalkæmper og tidligere partnere på diabetesområdet, AstraZeneca og Bristol-Myers Squibb, bliver nu trukket i retten i USA, hvor man er blevet mødt af 14 søgsmål. (...)

Sagerne relaterer sig alle til diabetesmidlet Onglyza, som de to selskaber udviklede og markedsførte sammen, indtil AstraZeneca overtog partnerens diabetesforretning i slutningen af 2013.

Onglyza tilhører en klasse af diabeteslægemidler kaldet DPP4-hæmmere, som er løbet ind i en række problemer i de senere år og er godt på vej til at blive skubbet i baggrunden af de såkaldte SGLT2-hæmmere og GLP-1-midler.

Salget af Onglyza landede i 2016 på 720 mio. dollars - et fald på 8 pct. i forhold til året før - og i første kvartal i år faldt salget med med 27 pct. til 154 mio. dollars.

Kopier og videresend ikke artiklen. Det er i strid med ophavsretsloven og vores abonnementsbetingelser.

DPP4-hæmmerne er blandt andet blevet kædet sammen med en øget risiko for at patienterne kan udvikle hjertesvigt, og det fik sidste år de amerikanske lægemiddelmyndigheder til formelt at udstede en advarsel om denne alvorlige bivirkning ved brugen af Onglyza. I de 14 sager, som er indgivet til distriktsdomstolen i New Jersey, beskyldes AstraZeneca og BMS for ikke at have advaret patienter om, at Onglyza og kombinationspræparatet Kombiglyza XR kunne føre til hjerteproblemer. (...)

(Anm: Bristol-Myers, AstraZeneca in legal hot seat over Onglyza heart failure warning. (...) The suits, filed in the District of New Jersey, claim the drugmakers failed to warn users that Onglyza and related combo product Kombiglyza XR can cause cardiac arrest, congestive heart failure and death, the New Jersey Law Journal reports. The pharma pair began marketing Onglyza in 2009 before conducting clinical trials to see whether it upped patients’ cardiac risks, the plaintiffs allege, ignoring 2008 FDA guidance that urged companies to “demonstrate that” new therapies “will not result in an unacceptable increase in cardiovascular risk.” (fiercepharma.com 8.5.2017).)

- Krever erstating for skader eetter elektrosjokkbehandling (ECT)

Elektrosjokk-offer forklarer seg: - Jeg husker ikke noe etter 1987. Det er helt tomt
dagbladet.no 28.5.2015
Steinar Hestad (53) krever erstatning etter feilbehandling på sykehus.

(Dagbladet): - Hestad har utviklet minnesvikt 20-25 år tilbake i tid etter behandling med elektrosjokk, uttalte advokat Hans Kristian Sandgrind i sitt innledningsforedrag i Oslo tingett i går formiddag.

Onsdag morgen startet 53 år gamle Steinar Hestads kamp mot staten i Oslo tingrett. Hestad krever erstating for skadene han mener elektrosjokkbehandlingen (ECT) i helsevesenet har påført ham.

Hestad kan ikke huske at han giftet seg med kona Monica Ørbakk Hestad (40). Oppveksten til barna er også slettet fra minnet, skrev Dagbladet 4. mai. (…)

- De fikk frastjålet barndommen på et sykehus i Tromsø. Nå er det på ny håp om erstatning

De fikk frastjålet barndommen på et sykehus i Tromsø. Nå er det på ny håp om erstatning
dagbladet.no 27.5.2015
På 1950-tallet ble barn med tuberkulose lagt i gipsformer i flere år ved Kysthospitalet i Tromsø. De forteller om grove overgrep og omsorgssvikt. Nå håper de å få en oppreisning fra staten.

- Vi synes tida nå må være inne for at også vi skal få den offentlige unnskyldningen og det økonomiske erstatningsoppgjøret vi fortjener, sier Stein Nordby (71).

Han var selv pasient ved Kysthospitalet i Tromsø i ni år på 1950-tallet. Nå er han talsmann for de andre pasientene som lå festet til sengene i sine barneår. (…)

- Høyesterett sier ja til å vurdere Tysfjord-sak. De to søstrene tapte erstatningssøksmålet mot Tysfjord kommune for en barndom med overgrep og omsorgssvikt.

(Anm: Høyesterett sier ja til å vurdere Tysfjord-sak. De to søstrene tapte erstatningssøksmålet mot Tysfjord kommune for en barndom med overgrep og omsorgssvikt. Nå skal Høyesterett vurdere om saken må ses på i et helt nytt lys. TAPTE I FØRSTE RUNDE: To søstre med samisk opphav krever erstatning etter en oppvekst med overgrep og omsorgssvikt. Deres advokat Sicilie Kanebog håper Høyesterett får tid til å behandle spørsmålet før sommeren slik at ankesaken kan gå for lagmannsretten til høsten. De to søstrene krevde 16 millioner kroner i erstatning av Tysfjord kommune etter det som skal ha vært en oppvekst med overgrep og omsorgssvikt fra tre-fireårsalderen. I Ofoten tingrett fortalte de om en oppvekst preget av kaos, alkoholisme og overgrep. De vokste opp med en alenemor som slet psykisk, og som flere ganger under barnas oppvekst ble innlagt. I perioder ble jentene overlatt til seg selv. Overgrepene skal ha startet da jentene var i 3-4-årsalderen og ha blitt utført av menn i omgangskretsen deres. (nrk.no 3.3.2020).)

- Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. (- Jusprofessor: – Tysfjord kommune burde lagt seg flat. Kommunen bør ikke opptre som en hardkokt forretningsmann, mener professor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: ANNE-BRITT HARSEM, forfatter. Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. Skreller vi bort empatien, de ødelagte livene, sitter vi igjen med et stort samfunnsøkonomisk problem. Jeg har skrevet historien til «Liv» fra Tysfjord. Jenta som ble sviktet på det groveste av sine nærmeste, hjelpeapparatet, kommunen og til slutt rettsvesenet. En ødelagt barndom ga ingen oppreisning, ingen erstatning. Boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er ingen solskinnshistorie, men det er historien om en jente som tok steget ut av offerrollen og klarte å plassere skyld og skam der den hører hjemme. Hos de som forgrep seg på henne og de andre voksne rundt henne som sviktet. Som unnlot å gripe inn. Historien til «Liv» er dessverre ikke unik. Som forfatter har jeg tidligere skrevet om overgrep. Det har resultert i skremmende mange henvendelser fra andre ofre over hele landet. Noen eldre, andre unge. De har en ting til felles. De har en mørk hemmelighet. Les VG Helg-sakenFørst forgrep pappa seg på «Liv». Så ble hun fritt vilt i bygda. (vg.no 24.2.2019).)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- Tysfjord-søstre anker: – Vi er rasende. To søstre krevde 16 millioner kroner i erstatning av Tysfjord kommune etter det som skal ha vært en oppvekst med overgrep og omsorgsvikt, men tapte søksmålet.

(Anm: Tysfjord-søstre anker: – Vi er rasende. To søstre krevde 16 millioner kroner i erstatning av Tysfjord kommune etter det som skal ha vært en oppvekst med overgrep og omsorgsvikt, men tapte søksmålet. Nå anker de frifinnelsen av kommunen. – Å få en beklagelse er det viktigste, sier den yngste søsteren. I det aller første intervjuet hun gir, forteller den yngste søsteren, som er i midten av 30-årene, om hvordan det oppleves å kjempe mot hjemkommunen. – Søsteren min og jeg kunne hatt gode liv. Vi kunne vært reddet. Men ingen så oss. Vi ble mer og mer usynlige for dem som skulle ha hjulpet oss, sier kvinnen, som mener Tysfjord kommune burde grepet inn mot omsorgssvikten i barndomshjemmet. Les historien her: Først forgrep pappa seg på «Liv». Så ble hun fritt vilt i bygda De seksuelle overgrepene skal ha startet da søstrene var rundt fire år. (vg.no 25.2.2019).)

- Tysfjord-søstre anker – advokatfirmaet villig til å ta regningen. To søstre krevde 16 millioner kroner i erstatning av Tysfjord kommune, men tapte søksmålet. Nå anker de frifinnelsen av hjemkommune. – Det er en svært viktig avgjørelse å få overprøvd, om så vi selv må ta kostnadene, sier søstrenes forsvarer Sicilie Kanebog.

(Anm: Tysfjord-søstre anker – advokatfirmaet villig til å ta regningen. To søstre krevde 16 millioner kroner i erstatning av Tysfjord kommune, men tapte søksmålet. Nå anker de frifinnelsen av hjemkommune. – Det er en svært viktig avgjørelse å få overprøvd, om så vi selv må ta kostnadene, sier søstrenes forsvarer Sicilie Kanebog. BLAR OPP FOR TYSFJORD-SØSTRENE: – Det er svært sjelden vi tar kostnadene for en ankebehandling, men denne saken er verdt det, sier advokat Sicilie Kanebog, som representerer de to søstrene som tapte søksmålet mot sin tidligere hjemkommune Tysfjord. (…) Både barnevernet og politiet ble varslet om at jentene ble utsatt for overgrep. Søstrene forsøkte i det lengste å unngå rettssak, og skrev først et brev hvor de ba Tysfjord kommune om å erkjenne ansvar, uten at det ble framsatt noe krav. Brevet deres ble liggende ubesvart i ti måneder. Deretter ble de blankt avvist, noe som førte til at søstrene tok ut søksmål med krav om 16 millioner kroner i erstatning. Tysfjord kommunes advokat, Roald Angell mente at barna ble fulgt opp på en forsvarlig måte, og at kommunen dermed ikke er erstatningsansvarlig. Han fikk medhold i Ofoten tingrett som fant at kommunen ikke har opptrådt uaktsomt (nrk.no 15.2.2019).)

- Søskenpar saksøker Tysfjord for 16 millioner. Oppvekst. To kvinner i 30-årene krever Tysfjord kommune for til sammen 16 millioner kroner for at kommunen ikke grep inn mot de mener er omfattende omsorgssvikt.

(Anm: Søskenpar saksøker Tysfjord for 16 millioner. Oppvekst. To kvinner i 30-årene krever Tysfjord kommune for til sammen 16 millioner kroner for at kommunen ikke grep inn mot de mener er omfattende omsorgssvikt. Dette er den andre erstatningssaken som er reist mot kommunen i den såkalte Tysfjord-saken, som startet da elleve kvinner og menn sto fram i VG sommeren 2016 og delte sine overgrepshistorier. Det er andre gang i år at Tysfjord kommune får et millionsøksmål av denne typen mot seg. – I denne saken har vi god dokumentasjon på at instanser og kommunen visste om at disse jentene levde i et skadelig oppvekstmiljø, uten at det ble gjort nok, sier kvinnenes advokat Sicilie Kanebog til NRK. Advokat Kanebog mener kommunen og barnevernet har opptrådt svært passivt i saken. (kommunal-rapport.no 7.11.2018).)

- Tapte erstatningssak etter overgrep: - Som å få hjertet revet ut.

(Anm: Tapte erstatningssak etter overgrep: - Som å få hjertet revet ut. Hun ble misbrukt av faren og mener moren ikke var i stand til å ta vare på henne, men «Liv» får ikke erstatning for at Tysfjord kommune ikke grep inn. Det er nå endelig avgjort av Hålogaland lagmannsrett. Våren 2017 saksøkte hun Tysfjord kommune for 8,2 millioner kroner fordi hun hevder seg utsatt for psykiske skader i oppveksten som følge av overgrep og omsorgssvikt. Hun hevder at skadene kunne vært unngått dersom kommunens barnevern hadde overtatt omsorgen for henne etter at den overgrepsdømte faren ble satt i fengsel. Kommunen på sin side mener at hun ble fulgt opp forsvarlig. Bakgrunn: Derfor saksøkte «Liv» kommunen (…) Lagmannsretten mener det ikke er ført bevis for at «kommunen har bidratt til å etablere en taushetskultur og passivitet knyttet til seksuelle overgrep og vold mot barn». Retten mener bevisførselen har vist at kommunene tok bekymringene rundt «Liv» på alvor. (…) – Det er likevel jeg som er seierherren. Jeg har gjort mitt og mer. Jeg vet at jeg berget mange og at jeg var med på å knuse ukulturen i Tysfjord. Jeg er stolt av meg selv og det jeg har fått til, sier hun. (vg.no 23.8.2018).)

- Leder. «Liv» skulle fått hjelp. Jenta fra Tysfjord forteller om overgrep fra 12 ulike menn før hun fylte 19 år.

(Anm: Leder. «Liv» skulle fått hjelp. Jenta fra Tysfjord forteller om overgrep fra 12 ulike menn før hun fylte 19 år. Da VG for tre år siden avslørte den omfattende overgrepskulturen i Tysfjord kommune i Nordland, var «Liv» (39) en av kvinnene som fortalte sin historie anonymt. Nå står «Liv» frem med ansikt for første gang i VG Helg. Hennes historie fortelles også i boken «Den mørke hemmeligheten i Tysjford» av Anne-Britt Harsem. «Liv» trodde hun var den eneste som ble utsatt for overgrep da hun var liten jente. Politiets etterforskning avdekket 151 mulige overgrepssaker i tilknytning til kommunen, flere gikk til retten. Mange av overgrepene kunne vært stoppet. For mange burde sagt fra. Det var flere som så tegnene på noe av det forferdelige «Liv» sto i som tenåring. På skolen fortalte Liv og broren både lærer og rektor om at de ble slått av faren. Barnevernet kalte henne et «bekymringsbarn». Hun hadde stadig urinveisinfeksjoner, sa helsesøster på skolen. Hun vasket seg så mye at hun fikk blødende eksem. I et samtalenotat fra skolen sto det at Liv viste tegn på seksuelt misbruk. Læreren antydet at det neppe var noe alvorlig. (vg.no 23.2.2019).)

– Overgrepsoffer saksøkte kommunen: Tysfjord kommune frifunnet. (– Jeg har seiret uansett utfall av saken. Nå har jeg fått forklart meg. Bare det å få fortelle min versjon til ledelsen i Tysfjord kommune er en gevinst, sier hun.)

Overgrepsoffer saksøkte kommunen: Tysfjord kommune frifunnet
vg.no 23.6.2017
STO FREM I VG: Kvinnen, som gikk til sak mot Tysfjord kommune, sto i fjor frem i VG og fortalte om en lang rekke seksuelle overgrep over flere tiår i det lulesamiske miljøet i Tysfjord i Nordland.

Ofoten tingrett har frikjent Tysfjord kommune etter at et kvinnelig overgrepsoffer saksøkte kommunen for flere millioner kroner.

Kvinnen saksøkte Tysfjord kommune for 8,2 millioner kroner fordi hun hevder seg utsatt for psykiske skader i oppveksten, som følge av overgrep og omsorgssvikt.

I den ferske dommen fra Ofoten tingrett konkluderer retten med at kvinnen ikke har greid å føre bevis for at Tysfjord kommune har handlet uforsvarlig og skriver at kommunen ikke er å bebreide for manglende tiltak.

– Hun har en annen oppfatning omkring ansvarsforholdet og er selvfølgelig skuffet over dommen. Samtidig understreker dommen at det ikke er noen grunn til å bestride hennes historie og legger vekt på at hun fremstår som en troverdig person. Det betyr en del for henne, sier kvinnens advokat Ingar Nikolaisen Kuoljok til VG.

I dommen konkluderes det med at «det ikke er sannsynliggjort et ansvarsgrunnlag, og vilkår for erstatning er ikke til stede. Retten finner det ikke nødvendig å ta stilling til de øvrige vilkår for erstatning og heller ikke saksøktes subsidiære anførsel om at kravet fra saksøker er foreldet»

– Vil dere anke dommen?

– Vi vil ta betenkningstid. (…)

– Gevinst å forklare seg
Kommunen har tidligere bestridt at skadene kvinnen er påført i oppveksten kunne vært unngått dersom barnevernet hadde overtatt ansvaret for henne. De mener hun ble fulgt opp på en god måte. (…)

– Jeg har seiret uansett utfall av saken. Nå har jeg fått forklart meg. Bare det å få fortelle min versjon til ledelsen i Tysfjord kommune er en gevinst, sier hun.

Les også: Foreløpig rapport: Fant flere lovbrudd etter tilsyn i Tysfjord kommune (…)

Sto frem i VG
Kvinnen var en av flere som i fjor sommer sto frem i VG og fortalte om en lang rekke seksuelle overgrep over flere tiår i det lulesamiske miljøet i Tysfjord i Nordland. (…)
Under rettssaken i april i år mente kommunen saken er foreldet, og fremmet det som påstand.
– I denne saken er foreldelsesfristen tre år, sa kommunens advokat Roald Angel i retten.
Han sa i retten at den perioden var utgått da kommunen ble stevnet i desember 2015. (…)

– Altfor mange avspises med en lavere erstatning enn de har krav på

– Altfor mange avspises med en lavere erstatning enn de har krav på
aftenposten.no 14.4.2014
Advokat Christian Lundin sier det er særlig utfordrende å fremme erstatningskrav for personer med store skader. Førsteamanuensis Magne Strandberg sier utmålingen er spesielt vanskelig når de som er skadet er unge.

Aftenposten skrev mandag om Utøya-offeret som overlevde flere skudd fra terroristen 22. juli, med livsvarige skader. Han har søkt staten om 8,9 millioner kroner i erstatning for å dekke tapt arbeidsinntekt og behandling og hjelp i hverdagen.

Kontoret for voldsoffererstatning tilkjente ham 1,7 millioner kroner.

- Uforståelig. Han var et barn da han ble skutt, og resultatet er at det er han som sitter igjen me dregningen, sier hans bistandsadvokat Nadia Christina Hall, som har påklaget vedtaket til Erstatningsnemda. (...)

- Vart kalla hypokonder (- ME-syke May Britt (39) vant historisk seier mot staten)

ME-syke May Britt (39) vant historisk seier mot staten
tv2nyhetene.no 24.10.2013
I 1991 deltok May Britt Hovland i et omstridt vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse. Høyesterett har nå slått fast at hun har krav på erstatning.

VIDEO: Se reportasje om May Britt i videovinduet over.

Det var da May Britt var 17 år gammel at hun deltok i vaksineprosjektet som Høyesterett nå har slått fast gav henne alvorlige helseplager.

1991 ble hun plutselig rammet av kraftige helseplager, som i alle årene siden har sittet fast i kroppen og som ikke er blitt bedre.

– Jeg sover mye og har mye smerte. Jeg får utviklet forkjølelsessymptom og temperatursvingninger, fortalte hun til TV2 i 2011.

Ble kalt hypokonder
De livsødeleggende plagene kom i etterkant av at hun hadde fått vaksine mot hjernehinne-betennelse. Utallige legebesøk endte aldri med noen klar diagnose. Legene ble etter hvert lei av henne – ikke minst han som på denne tiden var hennes fastlege.

– Jeg satt der og prøvde like forbanna å finne et svar, og der jeg fikk beskjed om at «Du er ikke sjuk, May Britt. Du er hypokonder. Kom deg ut av kontoret mitt!» Da var jeg 19 år har Hovland tidligere fortalt. (...)

Vann fram med anken i lagmannsretten
nrk.no 19.6.2013
May Britt Hovland frå Årdal har kjempa ein lang kamp i retten for å bli trudd. No trur også lagmannsretten på ho og anka frå Staten vert forkasta.

May Britt Hovland vart i 1993 jaga ut av kontoret til fastlegen sin i Årdal med orda «Du er hypokonder»

LES OGSÅ: Vart kalla hypokonder – no kjempar ho i retten

I 2011 vann Hovland i Oslo tingrett, og det vart påvist årsakssamanheng mellom helsetilstanden hennar og ei vaksine ho tok i samband med eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse.

Forkasta anken
Pasientskadenemnda vart pålagt å betale May Britt sine sakskostnader på 250.000 kr etter saka i tingretten, men anka dommen til Borgarting lagmannsrett. Forhandlinga blei halde i starten av mai i år.

Lagmannsretten finn forklaringa til Hovland truverdig. Også dei meiner det kan vere ei årsakssamanheng mellom ME-sjukdomen og vaksinen ho tok i 1991.

Hovland har vunne saka over staten og har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine sakskostknadar, står det skrive i domen.

Staten ved personskadenemnda må betale 286 589 kroner til Hovland innan to veker frå forkynninga av domen. (...)

Blei sjuk av vaksine
Hovland er opphavleg frå Naddvik i Årdal, men er no busett i Trondheim.

I 1991 fekk den då 17 år gamle May Britt Hovland vaksine gjennom eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse som gjekk føre seg i perioden 1988–1994.

Forsøket omfatta om lag 180 000 elevar i ungdomsskulen der 150 00 ungdomar fekk vaksinen. (...)

– Samfunnet må stille opp når en vaksine slår feil

Ble syk etter barnevaksine - tilkjent erstatning
aftenposten.no 29.10.2013
Kort tid etter at Torbjørn Kiil Karlsen tok MMR-vaksine 12 år gammel ble han kraftløs og svimmel. Oslo tingrett slår fast at Staten må betale ham erstatning. Staten har ikke bestemt om de vil anke.

Oslo tingrett slår fast at Staten må betale 23-åringen erstatning på grunn av MMR-vaksinen han fikk da han var 12 år gammel. Vaksinen kan ha bidratt til å gi mannen MS, fastslår retten.

Begge parter i retten er enige om at Torbjørn Kiil Karlsen fikk de første symptomene på MS kort tid etter at han hadde fått vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) som 12-åring. Spørsmålet retten skulle svare på er om det var årsakssammenheng mellom MMR-vaksinen og MS-diagnosen. (...)

To nevrologer som var sakkyndige i saken mener det ikke er holdepunkt for at han fikk MS av vaksinen. Men i smittevernloven presiseres det at staten plikter å erstatte en skade som alene eller sammen med andre årsaker kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner som blir satt i verk i medhold av loven. (...)

- Skader forårsaket av vaksiner kan variere mellom enkeltindivider.

(Anm: Harm caused by vaccines might vary between individuals. The BMJ reported on the European Court of Justice’s ruling that EU member states can decide whether vaccines cause harms despite lack of evidence. 1 From my understanding this ruling applies to individual cases of suspected harm after vaccination. Current vaccine safety studies, which are often performed to further investigate safety concerns in the postmarketing period, can estimate only the risk of adverse events following immunisation (AEFI) at the population level. They cannot rule out causality in an individual. An emerging field in vaccinology, however, called adversomics, acknowledges that AEFI might be individually determined. This field is based on research that has shown interindividual variation in vaccine responses based on differences in innate immunity, microbiomes, and immunogenetics.2 A growing number of publications in the literature describe links between AEFI and individual variation. In the case of narcolepsy and Pandemrix, one of the pandemic influenza vaccines, children with a specific HLA type (DQB1*06:02) elicited a different immune response, including autoantibodies against cells in the central nervous system responsible for the production of hypocretin.3 Other examples are the discovery of genetic variants associated with an increased risk of febrile convulsions after the measles, mumps, and rubella4 and smallpox vaccines.5 Another study found a unique immunological signature response in patients who had AEFI after Pandemrix, compared with those who did not.6 Further research into risk factors in individuals would potentially enable the tailoring of vaccination programmes to minimise harms. When suspected harms occur more frequently than the serious complications of the infections these vaccines are intended to prevent, continued public confidence in vaccine programmes relies on this advancement in vaccine safety science. BMJ 2017;358:j3631. (Published 03 August 2017).)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- Flere end 1.000 børn har fået erstatning efter invaliderende vaccineskade: «De klør sig til blods og kan ikke sove om natten». Der er blevet udbetalt omkring 30 mio. kr. i erstatning de seneste år, oplyser Patienterstatningen. Over 1.000 børn har udviklet en alvorlig allergisk reaktion efter at have fået den såkaldte Di-Te-Ki-Pol-Hib-vaccination, der beskytter mod bl.a. kighoste og polio. (- For mange af børnene forsvinder symptomerne efter et stykke tid, og det er meget sjældent, at der går mere end fem år, før de har fortaget sig.)

(Anm: Flere end 1.000 børn har fået erstatning efter invaliderende vaccineskade: «De klør sig til blods og kan ikke sove om natten». Der er blevet udbetalt omkring 30 mio. kr. i erstatning de seneste år, oplyser Patienterstatningen. Over 1.000 børn har udviklet en alvorlig allergisk reaktion efter at have fået den såkaldte Di-Te-Ki-Pol-Hib-vaccination, der beskytter mod bl.a. kighoste og polio. Det skriver Berlingske. De mange børn har fået tilkendt erstatning for svie og smerte af Patienterstatningen, og foreningens årsrapport over lægemiddelskader viser, at der siden 2013 er blevet udbetalt omkring 30. mio. kr. til børn, der har fået bivirkninger af vaccinen. (…) »Det er ikke bare et spørgsmål om, at det klør en smule. Skaden er voldsomt generende for børnene, som klør sig til blods og ikke kan sove om natten. Nogle af dem får betændelse i sårene. Derfor vælger vi at give dem erstatning for svie og smerte,« siger hun til Berlingske. (…) I de fleste tilfælde skyldes de ubehagelige bivirkninger en allergisk reaktion over for aluminium, der bruges som hjælpestof i vaccinen. Generne viser sig typisk efter tre måneder efter vaccinen er givet, men i nogle tilfælde opstår de allerede efter få uger. For mange af børnene forsvinder symptomerne efter et stykke tid, og det er meget sjældent, at der går mere end fem år, før de har fortaget sig. (jyllands-posten.dk 23.5.2018).)

- MS-syke Torbjørn (23) vant mot staten.

MS-syke Torbjørn (23) vant mot staten
nrk.no 18.10.2013
FIKK VAKSINE SOM 12-ÅRING: Torbjørn Kiil Karlsen (23) har kjempet en lang kamp for å få erstatning fra staten.

Torbjørn Kiil Karlsen fra Andøya gikk til sak mot staten fordi han mener han fikk MS etter en MRR-vaksine han fikk som 12-åring. Nå har Oslo tingrett avgjort at 23-åringen skal ha erstatning.

«Den dagen jeg fikk vaksinen fikk jeg ganske umiddelbart vondt nede i korsryggen, og det ilte opp gjennom føttene og i armen. Også ble jeg umiddelbart kvalm. Jeg lå til sengs noen dager».

Slik beskriver 23 år gamle Torbjørn Kiil Karlsen hvordan han opplevde å få MMR-vaksinen som 12-åring. Ikke lenge etterpå fikk han påvist MS.

De tre siste årene har han og familien brukt for å bevise sammenhengen mellom vaksinen og sykdommen.

•Les også: – Jeg ble MS-syk etter vaksinen
•Les også: Kjemper for framtida i Oslo tingrett (...)

Torbjørns advokat: – Samfunnet må stille opp når en vaksine slår feil
nrk.no 3.10.2013
KREVENDE SYKDOM: Torbjørn Kiil Karlsen er en ung MS-pasient og får derfor bremsemedisin på sykehuset hver måned.

23 år gamle Torbjørn Kiil Karlsen mener MMR-vaksinen han fikk som 12-åring gjorde at han fikk MS. – Myndighetene advarer mot å ikke vaksinere barna. Da blir det svært urettferdig at de som tilfeldig rammes av bivirkninger skal sitte alene med ansvaret, sier advokat Helge Husebye Haug.

Førstkommende mandag starter rettssaken hvor MS-rammede Torbjørn Kiil Karlsen møter han pasientskadenemnda i Oslo tingrett.

Som 12-åring fikk Torbjørn MMR-vaksinen mot kusma, meslinger og røde hunder. Straks etterpå skjedde det noe i kroppen. Gutten ble plaget med dobbeltsyn, og ble innlagt på sykehus i Bodø. Der fant legene ut at gutten mest sannsynlig led av den alvorlige nevrologiske sykdommen MS. (...)

Torbjørn (23): – Jeg ble MS-syk etter vaksinen jeg fikk som 12-åring
nrk.no 2.10.2013
For tida jobber 23-åringen på en tilrettelagt arbeidsplass på Andenes. Men sammen med NRK er han tilbake igjen en tur på sin gamle arbeidsplass.
– Per dags dato er det føttene som plager meg mest, forteller Torbjørn Kiil Karlsen, mens han strever seg opp i førerhuset på den svære anleggsmaskinen.

Nesten alle tar vaksinen
Som 12-åring fikk Torbjørn MMR-vaksinen mot kusma, meslinger og røde hunder.

Mer enn 90 prosent av norske foreldre lar barna ta denne vaksinen. Straks etterpå skjedde det noe i kroppen.

– Den dagen jeg fikk vaksinen fikk jeg ganske umiddelbart vondt nede i korsryggen, og det ilte opp gjennom føttene og i armen. Også ble jeg umiddelbart kvalm. Jeg lå til sengs noen dager.

Og naturlig for gutter på hans alder bekymret ikke Torbjørn seg over det som skjedde.

– Jeg tenkte jo ikke på at jeg nettopp hadde fått vaksinen, og hjemme var det jo ingen som visste noe. (…)

- Beviskravet i vaksineskader etter Rt. 2015 s. 1246

Beviskravet i vaksineskader etter Rt. 2015 s. 1246
Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2016 (Volum 1)
Sammendrag:  Staten har et rent objektivt ansvar for skader voldt av vaksiner, og det gjelder også en legalpresumsjon i skadelidtes favør, jf. smittevernloven § 8-2 og pasientskadeloven §§ 2 og 3. Hvis vaksinen hadde evne til å volde skaden, presumeres det at vaksinen var årsak til skaden med mindre et annet årsaksalternativ er mer sannsynlig. I Rt. 2015 s. 1246 forstod Høyesterett kravet om årsaksevne slik at det måtte være en «praktisk mulighet» for at vaksinen kunne forårsake sykdommen. Muligheten måtte underbygges med medisinsk forskning, men det krevdes ikke allment akseptert medisinsk forskning. Staten påberopte at skadelidte hadde sykdommen i subklinisk form før vaksinen ble satt, men Høyesterett kom til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for dette og la til at en subklinisk tilstand ikke var nok til at en skade forelå. Dommen avklarer viktige spørsmål i vaksinesaker; deler av den er også relevant for andre saker. (…)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Mercks vaccine mod helvedesild i modvind

Mercks vaccine mod helvedesild i modvind
medwatch 16.3.2017
Et søgsmål mod Merck, der omhandler selskabets vaccine mod helvedesild Zostavax, fortsætter med at vokse. Det skriver FiercePharma.

Zostavax er under anklage for at forårsage alvorlige skader og sågar dødsfald. Avokater melder nu, at flere sager er på vej.”

Jeg synes, Merck har fejlet eklatant… i forhold til at advare mod meget alvorlige bivirkninger og i forhold til, at vaccinen gør, hvad den hævder,” udtaler advokat Marc Bern til FiercePharma.

Marc Bern er partner i Marc J. Bern & Partners og han siger, at hans firma har "tusindvis af klager", som stadig afventer i Philadelphia. Sagsøgerne ankalger blandt andet vaccinen for at give blindhed, alvorlige lammelser, hjerneskader og i værste tilfælde også dødsfald. Merck udtaler i en meddelelse, at "det står bag demonstreret sikkerhed og effektivitet" af vaccinen, der er licensieret i 50 lande.

En talsperson fra Merck tilføjer desuden, at vaccinen er blevet distribueret i mere end 36 millioner doser siden 2006. Zostavax havde en omsætning på 749 mio. dollars sidste år. (...)

- Få men alvorlige skader etter HPV-vaksiner

To danske piger har fået millioner i erstatning efter HPV-vaccine
bt.dk 29.7.2013
Den meget udbredte HPV-vaccine, som over 400.000 danske kvinder og piger indtil nu har modtaget, har i to tilfælde udløst erstatninger fra Patientforsikringen.

Det drejer sig om en 12-årig, der fik rygmarvsbetændelse og svære lammelser, og en 14-årig pige, der udviklede føleforstyrrelser og kraftnedsættelse i begge ben. Der er udbetalt i alt 4,2 millioner kroner i erstatninger i de to sager.

Patientforsikringen har indtil nu modtaget 10 anmeldelser om skader - hvoraf de to altså er blevet anerkendt.

I USA er beløbet noget højere. Her har man ifølge dokumenter fra det amerikanske patientskadenævn, som er blevet viderebragt i det amerikanske dagblad The Wall Street Journal, udbetalt godt 33 millioner kroner til 49 personer efter bivirkninger eller dødsfald som følge af HPV-vaccinen. (...)

De blev syge
En 20-årig kvinde får i 2009 en HPV-vaccination og bliver syg to dage efter. Hun har ikke været rask siden. Det begynder med mavesmerter, men involverer derefter de fleste af hendes fysiske funktioner. Det betyder, at hun har svært ved at klare sig i hverdagen, herunder at færdiggøre sin uddannelse. Hun må i dag leve med kroniske smerter som f.eks. hovedpine, smerter i muskler og mave. Hun oplever desuden voldsom svimmelhed, udmattelse, nedsat smertetærskel, besvimelser, kvalme, stærk nedsat appetit og stort vægttab. Kvinden har mistet sit job og er ikke længere i stand til at passe et arbejde.

En 18-årig kvinde får sin tredje dosis HPV-vaccine (man får tre i alt, red.) i efteråret 2009. Hun har derefter været ramt af diffuse symptomer i hele kroppen - kroniske smerter i hoved, mave og ben. Hun oplever desuden udmattelse, nedsat kraft i muskler, nedsat koncentration og mange infektioner. Den unge kvinde har besøgt et væld af specialister, men venter stadig på en diagnose.

En 27-årig kvinde får i år en dosis HPV-vaccine. Efterfølgende får hun problemer med sit helbred i form af vejrtrækningsproblemer, men hun sætter det ikke i forbindelse med vaccinen. Efter den anden vaccination (man får i alt tre, red.) bliver hun så syg, at hun tre dage efter bliver indlagt akut. Hun har svært ved at trække vejret, har udbredte føleforstyrrelser og kan ikke tale. Et par dage efter bliver hun igen indlagt akut. I dag lider hun af kronisk udmattelse, kvalme, svimmelhed, koncentrationsproblemer og føleforstyrrelser i ben og arme. Diverse neurologer siger, at de ikke ved, hvad hun fejler. Derfor har hun endnu ikke fået en diagnose. Hun har endnu ikke søgt om erstatning, da hun venter, til hun kan få en diagnose. Så vil der være større sandsynlighed for, at hun ikke får et afslag. Kilde: Vaccinationsforum (...)

(Anm: Vaccinationsforum (vaccineinfo.dk).)

Få men alvorlige skader efter HPV-vaccine
b.dk 3.5.2013
(...) Flere internationale HPV-eksperter undrer sig over Statens Seruminstitut, Sundhedsstyrelsen og Kræftens Bekæmpelse, som samstemmende siger, at der ikke er påvist en sammenhæng mellem HPV-vaccinen og alvorlige sygdomstilfælde og dødsfald,« skriver Politiken. (...)

I Danmark har Patientforsikringen modtaget ti anmeldelser om skader, hvoraf de to er blevet anerkendt.

Det drejer sig om en 12-årig, der fik rygmarvsbetændelse og svære lammelser efter at have ladet sig vaccinere mod livmoderhalskræft, og en 14-årig pig, der udviklede føleforstyrrelser og kraftnedsættelse i begge ben. Der er udbetalt i alt 4,2 millioner kroner i erstatninger i de to sager.

Læs også: HPV-fortalere fanget i dobbeltrolle

Dokumenter fra det amerikanske patientskadenævn viser ifølge Wall Street Journal, at der i USA angiveligt er udbetalt 33 millioner kroner til 49 personer efter bivirkninger eller dødsfald som følge af HPV-vaccinen. (...)

Det skal dog ses i forhold til de millioner af doser HPV-vacciner, der er forløbet uden større komplikationer, mener overlæge i Kræftens Bekæmpelse Iben Holten.
Hun fastholder derfor, at »man stort set ikke har konstateret alvorlige bivirkninger efter HPV-vaccinen.« (...)

Der hersker fortsat tvivl om, hvorvidt vaccinen beskytter mod livmoderhalskræft på længere sigt. Derfor anbefaler eksperter og myndigheder også, at vaccinerede kvinder fortsat lader sig screene for celleforandringer i underlivet. (...)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Voldsoffererstatning

Ap åpner for full erstatning til terrorofrene
nettavisen.no 8.2.2012
KAN FÅ UBEGRENSET: Ap åpner for at de hardest rammettee terrorofrene kan få ubegrenset erstatning oppad.

(NTB): Arbeiderpartiet åpner nå for at de hardest rammede ofrene fra 22. juli-angrepene skal kunne få høyere erstatningsutbetaling enn taket regjeringen opprinnelig gikk inn for.

I særskilte tilfeller bør man kunne gå gjennom det nye erstatningstaket på 4,7 millioner kroner, sier Aps Sigvald Oppebøen Hansen til VG.

- De aller fleste vil bli dekket av den nye grensen. Men det kan finnes helt spesielle tilfeller, og da må det kunne vurderes å gå ut over taket i ordningen.

i ber nå regjeringen om å utrede dette raskt og fremme et forslag når det nye lovforslaget om meget kort tid kommer til Stortinget, sier Hansen.

Sigvald Oppebøen Hansen som er medlem av Stortingets justiskomité, sier han har bred støtte i Aps stortingsgruppe for en slik ordning.

Det var Fremskrittspartiet som i juni i fjor fremmet forslaget om å bedre rettighetene til voldsofre, og hevingen av erstatningstaket fra 3,2 til 4,7 millioner kroner ble en del av forslaget. Lovendringen skal vedtas før rettssaken mot Anders Behring Breivik starter den 16. april, og vil ha tilbakevirkende kraft til 1. januar 2011. (©NTB)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

Dramatisk økning i erstatningssaker etter vold
aftenposten.no 28.11.2011
Gjerningsmannen ble dømt for grov vold til å betale både erstatning og oppreisning. Men hva hjelper det - så lenge han ikke eier fem øre?

Hver eneste uke dømmes mennesker i Norge til å betale en annen person erstatning eller oppreisning. Det kan være etter å ha utøvet grov vold, fysisk eller psykisk overgrep, eller etter å ha utsatt vedkommende for handlinger preget av tvang - som for eksempel tvangsekteskap eller andre overgrep innen familien. (...)

Loven
Det er loven om voldsoffererstatning (voldsoffererstatningsloven) som gir rett til erstatning etter et voldstilfelle. Lovens paragraf 1 sier at "Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her."

Loven sikrer dermed at skadelidtes krav mot skadevolder går over på staten. Det er altså staten som er ansvarlig for utbetalingen. (...)

Vurderer økt voldsoffererstatning etter 22. juli
nrk.no 18.10.2011
MANGE UNGE OFRE: Den nasjonale støttegruppen for terrorofrene mener taket på voldsoffererstatning må heves fordi mange av ofrene er så unge.

Justisdepartementet går gjennom gamle dommer for å vurdere om det er grunnlag for å heve taket for voldsoffererstatning etter 22. juli.

Dagens maksutbetaling for voldsofre er på drøye 3,1 millioner kroner, tilsvarende 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Etter 22. juli har flere bistandsadvokater og representanter for den nasjonale støttegruppen tatt kontakt med Justisdepartementet med krav om at taket på erstatningen må heves fordi mange av ofrene er så unge.

– Vi gjennomgår alle sakene som har vært behandlet etter at taket ble hevet til 40 G, for å se om det er søknader som har nådd dette maksimaltaket, sier statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen til NRK.

– Samtidig ser vi på domstolenes erstatningspraksis for å finne ut hvor erstatningsnivået i dag ligger, sier hun. (...)

- Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg

Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg
aftenposten.no 30.6.2014
Da hun dro til voldtektsmottaket en lørdag morgen, fikk hun beskjed fra politiet om å komme tilbake senere. Først etter fem dager fikk hun anmelde.

Kvinnen (44) påpeker at søksmålet ikke handler om skyldspørsmålet, men om politiet har gjort nok for å komme til bunns i sakens fakta.

- Politiet sviktet totalt. Jeg mener det er større sannsynlighet for at den anmeldte voldtekten ville endt med tiltale dersom etterforskningen var blitt gjort skikkelig, sier kvinnen (44). (…)

Avviser brudd
Det er tidligere omtalt at kvinnen varsler søksmål, men nå er det klart at det faktisk blir rettslig behandling av kvinnens krav. Aftenposten kan nå også bringe tilsvaret til stevningen fra Regjeringsadvokaten. De avviser at Staten har gitt kvinnen «umenneskelig og nedverdigende behandling» (Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3) ved ikke å ha gjennomført effektiv etterforskning av voldtektsanmeldelsen.

Staten finner at det «ikke er sannsynlig at saken hadde fått et annet utfall dersom saksøker hadde fått anledning til å innlevere anmeldelsen med en gang». (…)

- Var uskyldig dømt. Nå får han 12,6 millioner i erstatning.

Var uskyldig dømt. Nå får han 12,6 millioner i erstatning.
dagbladet.no 29.6.2015
Satt ni år i fengsel for å ha voldtatt datteren sin. Men så begynte forklaringen hennes å slå sprekker.

(Dagbladet): Retten trodde på den da mindreårige jenta da hun fortalte at den nå 67 år gamle mannen hadde voldtatt henne opp mot 200 ganger mellom 1983 og 1990.

Han nektet hele tida, skriver svenske Aftonbladet. (…)

- Borte for alltid
Den uskyldig dømte faren ba om 19 millioner svenske kroner i erstatning, men fikk til slutt 12,6 millioner. Det skal være den høyeste erstatningssummen som er utbetalt i Sverige.

Det er en god sum, mener advokaten, som understreker at det likevel ikke kan gjøre opp for åra mannen har sonet.

- Det går ikke an å erstatte ni år i fengsel. Den tida er borte for alltid. Det går ikke an å gjøre opp for at noen har sittet uskyldig dømt i nesten ti år, sier Olsson til avisa. (…)

- Vil gi erstatning for belastningsskader

Vil gi erstatning for belastningsskader
dagbladet.no 19.5.2012
For å ha krav på erstatning innenfor dagens yrkesskadeordning må skaden man har fått, være et resultat av en unormal hendelse på arbeidsplassen. Belastningsskader har derfor falt utenom ordningen, men nå varsler regjeringen endringer, skriver Dagsavisen.

Lovendringen kan komme til å få stor betydning for kvinnedominerte yrker som blant annet helse- og omsorgssektoren og renholdsbransjen.

- Til nå har ikke disse yrkene vært omfattet av sikkerhetsnettet som yrkesskadereglene gir, sier Anne-Gry Rønning-Aaby ved advokatkontoret til Fagforbundet. Noen belastningsskader er med i den nåværende ordningen, men dette er skader som er typisk for mannsdominerte yrker, slik at Rønning-Aaby mener reglene har virket diskriminerende for kvinner.

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken sier han er godt fornøyd med endringene i loven, og leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By er også positiv.

- Dette er et skritt i riktig retning, sier hun.

En av de viktigste endringene i reglene er at skader som følge av tunge løft nå vil omfattes av ordningen, noe som er daglig kost i nettopp helse- og omsorgsyrkene. (NTB)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Historisk mobbedom kan gi mange nye søksmål

Robert Liland vant mobberettssak
nrk.no 21.2.2013
SE VIDEO: Robert Liland og familien jubler da advokaten gir dem beskjed om at de vant rettssaken mot Søgne kommune.

Tidligere mobbeoffer, Robert Liland, vant frem i den mye omtalte mobberettssaken. Søgne kommune må betale 650.000 kroner i erstatning til 23-åringen. – Det viktigste var å bli hørt, sier en lettet Robert.

23 år gamle Robert Liland ble mobbet da han gikk på Tinntjønn ungdomsskole i Søgne. Mobbingen skal ha foregått i perioden 2003 til 2005. Han og familien har lenge kjempet for å få erstatning for tiden da mobbingen pågikk. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Mobbeoffer krever 900.000 kroner fra kommunen
kommunal-rapport.no 5.2.2013
En 23 år gammel mann møter tirsdag i Kristiansand tingrett, der han krever 900.000 kroner i erstatning fra Søgne kommune etter at han ble utsatt for mobbing på ungdomsskolen.

Mannen mener seg mobbet i perioden fra 2003 til 2005 da han gikk på ungdomsskolen, melder NRK.

Oppvekstsjefen i kommunen, Liv Landaas, mener at skolen gjorde det de kunne for å ivareta gutten da det kom fram at han ble utsatt for mobbingen.

Det er satt av tre dager til rettssaken. I tillegg til 23-åringen skal også hans foreldre, to psykiatere og oppvekstsjefen vitne i retten. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Historisk mobbedom kan gi mange nye søksmål
nrk.no 3.3.2012
Advokat Gisle A. Johnson får mange henvendelser etter at klienten hans ble tilkjent mobbeerstatning på 926. 000 kroner av kommunen.

Mellom 20 og 30 personer har kontaktet advokat Gisle A. Johnson etter at Kristiansand kommune i Høyesterett ble dømt til å betale nesten én million kroner i erstatning til et mobbeoffer. (...)

Får millionerstatning for mobbing
tv2nyhetene.no 5.5.2011
En tidligere elev ved en barneskole i Kristiansand ble mobbet gjennom flere år. Nå er kommunen dømt til å betale mannen nesten 1 million kroner i erstatning.

Mannen (30) fikk medhold i Agder lagmannsrett i at han ble mobbet både fysisk og psykisk i en årrekke på 1980- og 1990-tallet. Kristiansand kommune dømmes til å betale ham i underkant av 1 million kroner, pluss sakskostnader, totalt 1,3 millioner kroner, skriver Fædrelandsvennens nettutgave.

Skadet
Den tidligere eleven fikk påvist posttraumatisk stresslidelse for om lag ti år siden. I fjor gikk han til erstatningssøksmål.

Retten konkluderer med at det dreier seg om mobbing, og at skolens ledelse burde ha «benyttet sin posisjon og myndighet til selv å gripe inn overfor mobbingen». Lagmannsretten var enstemmig i sin dom.

Kan skape presedens
Advokat Gro Hamre, som har ført saken for kommunen, sier de ikke har tatt stilling til om dommen skal ankes videre til Høyesterett.
30-åringens advokat Gisle A. Johnson sier dommen kan få følger for andre lignende saker. (©NTB)

- 26-åring får millionerstatning etter mobbing

26-åring får millionerstatning etter mobbing
vg.no 18.6.2014
Vestby kommune er dømt til å betale en 26 år gammel mann 1,8 millioner kroner i erstatning etter at han ble mobbet i oppveksten.

VG følger Mobbing

1,6 millioner kroner av erstatningen er for tapte framtidige inntekter, melder TV 2.

– Han er veldig lettet, og glad for at noen endelig trodde på ham. Han kan ikke gå ut i arbeid, og han går fortsatt på medisiner, sier 26-åringens mor til TV 2.

Gjennom store deler av skolegangen ble sønnen mobbet av medelever. Sammen med moren gikk han til sak mot kommunen. 26-åringen hevdet at skolen var klar over mobbingen, men ikke gjorde noe for å få slutt på den.

Follo tingrett konkluderer da også med at skoleledelsen opptrådte uaktsomt ved ikke å sette i verk relevante tiltak mot mobbingen. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- 82 rom fikk mangelfull skolegang, søkte staten om erstatning. (- Flere generasjoner med norske rom-barn har ikke gått på skole. Det har gjort livet vanskelig for mange av dem.)

(Anm: 82 rom fikk mangelfull skolegang, søkte staten om erstatning. – Jeg skammer meg over ikke å kunne lese og skrive, sier Milena Holm. Hun er en av 82 norske rom som søkte staten om erstatning for mangelfull eller ingen skolegang. Flere generasjoner med norske rom-barn har ikke gått på skole. Det har gjort livet vanskelig for mange av dem. (…) Søkte erstatning I 2004 åpnet Stortinget for at rom kan søke om erstatning for mangelfull eller ingen skolegang. Rom er av norske myndigheter definert som nasjonal minoritet. Rom kan søke om erstatning med hjemmel i stortingsmelding nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Milena Holm er en av over 80 norske rom som søkte staten om erstatning for mangelfull eller ingen skolegang. Da Aftenposten intervjuet henne om dette i 2005, sa hun: – Hvis vi får billighetserstatning, betyr det at staten behandler oss som mennesker og ikke dyr. (nrk.no 12.10.2018).)

(Anm: Saksøker Oslo kommune for manglende skolegang. En kvinne krever inntil 5 millioner kroner i erstatning fra Oslo kommune for manglende undervisning i grunnskolen. Hun mener skolen og kommunen burde ha grepet inn da familien nektet henne skolegang. (…) – Dette er grov overtredelse av kommunens plikter og den har derved opptrådt grovt uaktsomt overfor saksøkeren, heter det i innlegget. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Kommuner som synder grovt

Kommuner som synder grovt
aftenposten.no 9.6.2013
I visse saker mener vi norske kommuner generelt er for restriktive med å utbetale erstatning

AFTENPOSTEN fortalte fredag den rystende historien om Eva og Kristin som våren 1994 ble fjernet fra sine foreldre av barnevernet i Sør-Odal kommune. De ble plassert i en fosterfamilie hvor fosterfaren begikk gjentatte seksuelle overgrep mot de to barna. Overgrepene fant sted over flere år – til tross for at kommunen hadde fått flere bekymringsmeldinger og selv fattet mistanke om at noe var alvorlig galt. Fosterfaren ble i 2002 dømt til fengselsstraff for overgrepene.

DE TO BARNA gjør nå krav på erstatning fra kommunen. Det er lett å forstå. Det er heller ikke overraskende at Sør-Odal kommune så langt nekter dem det.
For de fleste norske kommuner er livredde for en generell utvikling hvor svikt i det kommunale velferdstilbudet gir rett til økonomisk erstatning. Heller ikke vi ønsker presedens for at nær enhver mangel på en skole, et sykehjem eller i barnevernet kan bringes inn for domstolene. (…)

SAKEN I SØR-ODAL illustrerer også, på et mer overordnet plan, at rettsliggjøringen i det norske samfunnet går sin gang. I flere overgrepssaker de siste årene er kommuner blitt dømt til å betale erstatning til barn som har vært utsatt for overgrep. Det var for eksempel tilfellet i den såkalte Alvdal- saken i Gjerdrum kommune. Der fikk den eldste datteren tidligere i år en erstatning på 1,9 millioner kroner. Slik flytter makt seg fra kommuner som styres av folkevalgte til domstoler hvor dommere har siste ordet.

Den samme utviklingen har vi sett innenfor skoleområdet. I fjor måtte Kristiansand kommune betale nesten 1 million kroner i erstatning til et tidligere mobbeoffer. Det var første gang i historien at en kommune i Norge ble kjent erstatningsansvarlig på grunn av mobbing.

Slik rettsliggjøring omtales gjerne i negative ordelag og som et tap for demokratiet og de folkevalgtes armslag. Den siste Makt- og demokratiutredningen har mer enn noe bidratt til et slikt grunnsyn. Skepsisen lever i beste velgående i store deler av det statlige og kommunale styringsapparatet.

Det er for eksempel en av grunnene til at Norge ikke har ratifisert tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon. Vi forstår denne skepsisen, men sakene fra Sør-Odal, Alvdal og Kristiansand illustrerer at den utskjelte rettsliggjøringen også har en svært positiv side. Den gjør at flere som har lidd alvorlig last fordi en kommune har sviktet, kan få hjelp av en domstol til å holde kommunen ansvarlig. Det er svært bra, og det bør skje oftere. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Krever erstatning for ødelagte liv

Krever erstatning for ødelagte liv
kommunal-rapport.no 29.8.2013
Først etter 14 bekymringsmeldinger grep barnevernet i Kristiansand inn og overtok omsorgen for tre brødre. Nå går de til sak mot kommunen.

17. september starter saken de tre brødrene – nå 32, 31 og 26 år gamle – har anlagt mot Kristiansand kommune i tingretten.

– Det er snakk om tre ødelagte liv, og de krever at kommunen må stå til rette for det som ikke ble gjort. Dette er unnlatelsessynder i stor grad, sier advokat Vegard Bahus til Fædrelandsvennen.

Brødrene mener barnevernet langt tidligere burde ha grepet inn mot den grove omsorgssvikten de ble utsatt for. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Brødre krever erstatning opp mot 15 millioner etter barnevernssvikt

Brødre krever erstatning opp mot 15 millioner etter barnevernssvikt
nrk.no 27.8.2013
VIDEO: Tre brødre går til sak mot Sandefjord kommune fordi de mener de har oversett bekymringsmeldinger fra politiet.

Tre brødre som lørdag fortalte sin historie i NRK om mange år med omsorgssvikt, krever nå erstatning fra Sandefjord kommune. Selv om politiet ba barnevernet om å gripe inn, unnlot de å handle, mener de.

En søskenflokk på fem mener de er oversett av Sandefjord kommune i en årrekke, og varsler et erstatningskrav på opp mot 15 millioner kroner.

Saksøkernes advokat, Mette Yvonne Larsen, mener saken viser en årelang svikt hun aldri har sett maken til.

Bekymringsmeldinger henlagt
Dagsrevyen fortalte lørdag historien til tre brødre som vokste opp med en voldelig far. De to yngste barna i søskenflokken på fem er ikke myndige, så de eldste brødrene tar saken til media.

Mellom årene 2005 og 2009 mottok barnevernet minst 12 bekymringsmeldinger om forhold i hjemmet, men sakene ble henlagt.

I april 2009 ble barnas mor funnet død. Politiet etterforsket dødsfallet som mistenkelig, men henla til slutt saken.

Barnas far ble etter dødsfallet tvangsinnlagt i psykiatrien, og bekymringsmelding ble sendt barnevernet om at faren ikke burde ha omsorg for barna sine. Barna blir etter dette tatt vare på av besteforeldre og barnas tante. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Han forteller om overgrep på internatskole: – Hvorfor er det bare noen som får unnskyldning og oppreisning? Vi opplevde jo det samme.

(Anm: Han forteller om overgrep på internatskole: – Hvorfor er det bare noen som får unnskyldning og oppreisning? Vi opplevde jo det samme. Per Engebretsen opplevde overgrep fra medelever på internatskolen Waisenhuset. Men han får ikke erstatning. Årsak: Det var ikke barnevernet i Oslo som plasserte ham på skolen. (…) Engebretsen søkte om erstatning fra Oslo kommunes vederlagsordning for tidligere barnevernsbarn. Sekretariatet mener det ikke er grunn til å tvile på hans opplysninger om forholdene ved Waisenhuset. Men Engebretsen fikk likevel avslag. Årsaken er at han ikke var plassert på institusjonen av barnevernstjenesten i Oslo, det såkalte «plasseringsvilkåret» i vederlagsordningens vedtekter. (aftenposten.no 19.4.2018).)

- Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning (- Tok saken gratis)

Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning
rb.no 1.1.2015
LILLESTRØM: Lene (38) vant saken mot Skedsmo kommune for sin tapte barndom, etter at barnevernet ikke grep inn. Hun er tilkjent to millioner kroner i erstatning.

Saken gjaldt krav om erstatning for skade påført ved unnlatt omsorgsovertakelse etter barnevernloven.

– Jeg er veldig fornøyd, men skjønner det fortsatt ikke helt, sier Lene selv.

BAKGRUNN: – Hvor mye er en tapt oppvekst verdt? (…)

Tok saken gratis
Lenes advokater, advokat Ruth Nying Frøland og advokatfullmektig Hanne Beate Janitz Ihleby hos Økland & Co. kjørte saken pro bono, det vil si at de tok den på eget initiativ og gratis.

Altså med risiko for at dersom de tapte saken ville de ikke få dekket omkostninger og arbeidet med saken. Men retten har også tilkjent Lene dekning av alle saksomkostninger, det vil si at kommunen i tillegg til den økonomiske erstatningen på to millioner kroner til Lene, er dømt til å måtte ut med i underkant av 218.000 kroner i saksomkostninger.

Det er årsakssammenheng mellom skaden Lene fikk som følge av unnlatt omsorg og manglende skolegang som medførte inntektstap. Tapet var påregnelig. Lene har ikke medvirket til tapet. (…)

(Anm: Saksøker Oslo kommune for manglende skolegang. En kvinne krever inntil 5 millioner kroner i erstatning fra Oslo kommune for manglende undervisning i grunnskolen. Hun mener skolen og kommunen burde ha grepet inn da familien nektet henne skolegang. (…) – Dette er grov overtredelse av kommunens plikter og den har derved opptrådt grovt uaktsomt overfor saksøkeren, heter det i innlegget. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken

Beklager skandaleflyging etter 40 år
nrk.no 30.10.2012
Redningsmannskaper viser fram vrakrester etter den militære Twin Otteren som krasjet på Grytøya i Troms i 1972. I den bratte fjellsiden fant de blant annet leker som barna obord hadde med seg.

I 1972 fløy en sterkt beruset pilot et av Luftforsvarets passasjerfly i fjellveggen på Grytøya i Troms. 17 mennesker – flere av dem barn – omkom momentant. Nå, 40 år senere, kommer beklagelsen fra Forsvarsdepartementet.

Grytøya-ulykken er en av etterkrigstidens mest omstridte flytragedier. I 33 år hemmeligholdt Forsvaret havarirapporten, som viste at piloten var full da han fløy – og at piloten hadde hatt alkoholproblemer i lang tid.

Disse problemene var godt kjent i Luftforsvaret, men ingen grep inn og stanset piloten.

- Jeg beklager på det dypeste overfor de etterlatte og pårørende at de aldri fikk vite sannheten om ulykken. Jeg føler med dem som mistet sine kjære og har levd med usikkerheten etterpå, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i et intervju med NRK Brennpunkt.

Se Brennpunkt "Fortielsen" i nett-tv i kveld klokken 2130. (...)

Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken
tv2nyhetene.no 26.1.2010
TROMSØ/BERGEN (TV 2 Nyhetene): Avviser at staten har erstatningsansvar etter flyulykken i 1972 som kostet 17 menneskeliv.

Staten mener majoren som førte flyet som styrtet på Grytøya i Troms i 1972 alene er skyld i ulykken. Det sa regjeringsadvokat Thomas Naalsund i Hålogaland lagmannsrett tirsdag. (...)

Men i grunnlaget for erstatningskravet etter ulykken sier Arne Meltveit, advokaten som representerer de etterlatte:

«Luftforsvarets ledelse på stedet og øvrige overordnede helt opp til øverste ledelse unnlot å gripe inn samt treffe tiltak ovenfor denne personen som i lang tid hadde vært en potensiell livsfare for så vel sivilt som militært personell med sin uansvarlige opptreden i tjenesten som skvadronsjef, fartøysjef og flyger.» (...)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

Staten frikjent etter flyulykke
nrk.no 8.3.2010
De etterlatte etter Grytøya-ulykka vant ikke fram mot staten.

Hålogaland lagmannsrett har frifunnet staten for kravet om oppreisning til de etterlatte etter Grytøya-ulykka i Sør-Troms i 1972.

14 passasjerer og et mannskap på tre omkom da et militært Twin Otter-fly havarerte med en full pilot bak spakene. (...)

- Erstatning etter rimelighetsregelen

Får erstatning etter fem års kamp
vg.no 6.9.2010
Legen kalte Ole Johans begynnende blodforgiftning for «forkjølelse». Senere mistet han begge beina, åtte fingre og ble hjerneskadet. (...)

Hjelpesvikt
I november 2005 meldte Arnestad krav til Norsk pasientskadeerstatning, men kravet ble avslått fordi de mente at legens håndtering av pasienten var i samsvar med «alminnelige medisinske retningslinjer». Avslaget ble påklaget Pasientskadenemnda, som valgte å støtte Norsk pasientskadeerstatnings avslag.

I mai 2009 reiste Arnestad sak mot nemnda, men i oktober samme år ble de frifunnet i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Saken ble da anket til Eidsivating lagmannsrett, hvor Arnestad fikk medhold fra samtlige tre dommere.

- I dommen konkluderer lagmannsretten med at det foreligger svikt i den helsehjelpen Arnestad fikk, fordi legen burde ha oppdaget at han hadde pneumokokkinfeksjon. Samtlige tre dommerne er enige om at han har krav på erstatning, men på ulikt grunnlag, sier advokat Thorsteinn Skansbo, som har bistått Arnestad.

Måtte flytte
Mens to av dommerne mener at Arnestad ble feilbehandlet, mener den tredje dommeren at det ikke foreligger feilbehandling, men at skaden likevel er så stor at Arnestad har krav på erstatning etter rimelighetsregelen.

- Det at lagmannsretten også gir medhold i kravet etter rimelighetsregelen er spesielt gledelig. Her har Pasientskadenemnda med hud og hår kjempet mot pasientens interesse og lovgivers vilje. I forhold til dette spørsmålet er denne dommen prinsipielt viktig for norske pasienters rettigheter, sier advokaten. (...)

- 22. juli-kommisjonen tok høyde for søksmål

Den nasjonale støttegruppen skal drøfte politi-søksmål etter Utøya-aksjonen
aftenposten.no 15.4.2013
Etterlatte til i underkant av 30 drepte etter Utøya-terroren ønsker å se på mulighetene for å gå til privat straffesak mot politiet eller søksmål mot staten.

Nå skal også styret i den nasjonale støttegruppen etter 22.juli-terroren ta opp og drøfte hvordan de skal forholde seg til saken. Det bekrefter støttegruppens leder Trond Blattmann til Aftenposten.

Styret i støttegruppen består av 11 personer. Samtidig skal de innvolvere alle fylkeslederene i støttegruppen i diskusjonen om en juridisk utredning.

Etter at Aftenposten for halvannen uken siden skrev at et tyvetall av de etterlatte Utøya-familiene nå vil ha vurdert mulighetene for å gå til erstatningssøksmål mot staten eller privat straffesak mot politiet1, har flere familier sluttet seg til initiativet. Nå har etterlatte til i underkant av 30 av de 69 drepte på Utøya meldt sin interesse for å høre mer.

De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar og få vurdert de ulike rettsspørsmålene etter myndighetenes håndtering ettermiddagen 22. juli 2011. (...)

Hvem kan saksøkes?
19 ungdommer ble drept på Utøya i perioden fra ca. klokken 18.13 og frem til pågripelsen klokken 18.34. Mange av de etterlatte som nå vurderer en eventuell rettssak, mistet sine barn i dette tidsrommet.

Et av de viktigste spørsmålene for en juridisk utredning vil være hvem et eventuelt sivilt søksmål skal rettes mot. De etterlatte har flere alternativer: Justisdepartementet, Politidirektoratet, politimestrene, politisjefene som ledet operasjonene, eller eventuelt enkelte tjenestemenn. Dette er noe en eventuell juridisk utredning vil ta stilling til. (...)

22. julikommisjonen tok høyde for søksmål
aftenposten.no 5.4.2013
22. juli-kommisjonen valgte bevisst å fremstille 22. juli-kritikken slik at det også kunne brukes ved et eventuelt søksmål.

I utgangspunktet fikk 22. juli-kommisjonen klar beskjed i sitt mandat fra Regjeringen om ikke å vurdere rettslig ansvar. Men kommisjonen valgte å tolke dette slik at kommisjonen likevel presenterte en rekke fakta som kan brukes som bevis ved en eventuell rettssak.

De etterlatte vil ha systemsvikten belyst fullt ut, og deres advokater tror en privat straffesak er veien å gå.

Det kommer frem i et brev kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv skrev til statsminister Jens Stoltenberg i januar i år, og som Aftenposten har fått innsyn i. Her beskriver hun kommisjonens avveininger.

"Vi tolket mandatets avgrensning mot å ta stilling til rettslig ansvar slik at denne ikke skulle ha noen innvirkning på kommisjonens anledning til å undersøke og fremstille faktum tydelig, selv om dette kunne tenkes påberopt som bevis ved prosesser for domstolene. På den annen side søkte vi bevisst å unngå at måten faktum ble fremstilt på i unødvendig grad implisitt ga uttrykk for rettslige vurderinger", skrev Gjørv. (...)

Mener straffesak eller foretaksstraff er mest aktuelt
aftenposten.no 6.4.2013
Utøya-etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen 22. juli:

Bistandsadvokat Carl Bore mener ingen hittil har stått rettslig ansvarlig for systemsvikten 22. juli, og at man først gjennom en privat straffesak eller erstatningssøksmål vil kunne få belyst dette fullt ut.

Henning Jakhelln professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener de etterlatte etter 22. juli også har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff.

Et tyvetall av de etterlatte familien etter Utøya-massakren 22. juli 2011 jobber med muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet eller erstatningssøksmål mot staten. De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen mot Utøya.

Carl Bore, en av bistandsadvokatene etter 22. juli-terroren, mener det er viktig å få klarlagt hva som har skjedd og om noen i statsapparatet har et ansvar. (...)

– Politiets granskning var en vits
aftenposten.no 6.4.2013
Hittil har ingen stått rettslig ansvarlig for systemsvikten 22. juli, mener bistandsadvokat Carl Bore.

– Først gjennom en privat straffesak eller erstatningssøksmål vil en kunne få belyst dette fullt ut, mener han.

Jusprofessor Henning Jakhelln mener de etterlatte etter 22. juli også har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff.

I går skrev Aftenposten at et tyvetall av de etterlatte familiene etter Utøya-massakren 22. juli 2011 jobber med muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet,
eller erstatningssøksmål mot staten. De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen mot Utøya. (…)

Bakgrunn - Forbereder søksmål
- Mellom 20 og 30 av de etterlatte familiene etter 22. juli-terroren vil nå ha vurdert muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet eller erstatningssøksmål mot staten for å fastslå et ansvar etter politiaksjonen på Utøya.
- Nå tas det initiativ til å få utredet grunnlaget for følgende juridiske spørsmål:
- En privat straffesak mot ansatte i politiet som kan ha utvist grov uforstand i tjenesten.
- Erstatningssøksmål mot staten for økonomiske og ikke-økonomiske tap.
- Når en eventuell juridisk utredning er ferdig, vil man ta stilling til om det er grunnlag for å fremme søksmål eller straffesak. (…)

- Vurderer felles søksmål etter vaksine

Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine
BMJ 2013; 347 (19 November 2013)
Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine: A group of 38 people, mainly children, have launched legal action against GlaxoSmithKline, claiming that the company’s swine flu vaccine Pandemrix caused them to develop narcolepsy. The UK government accepted in September that the vaccine caused the rare condition in a small proportion of those who received it.2 Under an indemnity agreed between GSK and the government, the government will have to pick up the bill for compensation and legal costs. (...)

(Anm: Is narcolepsy an autoimmune disease? (…) In the journal Pharmacological Research, Yehuda Shoenfeld, a professor at Tel Aviv University (TAU) and a world expert in autoimmune disease, and colleagues describe how they found an autoimmune process in the brain that appears to trigger narcolepsy. They say narcolepsy bears the hallmarks of an autoimmune disorder and should be treated like one. (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

Tar høyde for å utbetale 75 millioner til vaksineofre
aftenposten.no 8.10.2012
Så langt har 19 personer fått erstatning etter å ha blitt syke av svineinfluensa-vaksinen. Regjeringen belager seg på å betale ut erstatninger til langt flere. (...)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

Vurderer felles søksmål etter vaksine
aftenposten.no 11.3.2012
Minst 45 barn og unge skal ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen.

Flere familier som er blitt rammet av narkolepsi etter å ha tatt svineinfluensavaksinen vurderer å gå til felles søksmål, ifølge VG.

Tolv av familiene til de som er rammet av sykdommen sier til VG at de vurderer å gå til felles søksmål. Mandag skal de fleste av familiene møtes på Frambu kompetansesenter hvor de skal diskutere felles problemstillinger og veien videre.

Høsten 2009 anbefale norske myndigheter en vaksine mot svineinfluensa. Etter å ha fulgt rådet, skal minst 45 barn og unge ha fått sovesykdommen narkolepsi. (...)

- GSK kjemper mot erstatningskrav fra britiske pasienter som tok rosiglitazon (Avandia)

GSK fights compensation claims from UK patients who took rosiglitazone (GSK kjemper mot erstatningskrav fra britiske pasienter som tok rosiglitazon (Avandia))
BMJ 2013;346:f695 (1 February)
Det britiske multinasjonale firmaet SmithKline, som produserer diabeteslegemidlet rosiglitazon (markedsført som Avandia), kjemper mot erstatningskrav fra britiske pasienter som hevder at legemidlet skadet dem, selv om selskapet allerede har betalt milliarder av dollar for å forlike titusenvis av lignende krav i USA. (...) (GlaxoSmithKline, the UK based multinational that makes the antidiabetes drug rosiglitazone (marketed as Avandia), is fighting compensation claims from UK patients who allege that the drug harmed them, even though the company has already paid billions of dollars to settle tens of thousands of similar claims in the United States.)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Millionerstatning til to fosterhjemsbarn i Sandnes

Millionerstatning til to fosterhjemsbarn i Sandnes
vg.no 26.9.2012
DØMT: Fosterfaren til de to barna anket da han ble funnet skyldig i Jæren Tingrett, men Gulating lagmannsrett og opprettholdt straffen.

To tidligere fosterbarn får til sammen 1,45 millioner kroner i oppreisning av Sandnes kommune etter at de to ble plassert i et fosterhjem hvor det ble begått svært grove overgrep mot dem.

Formannskapet i Sandnes sa tirsdag enstemmig ja til å gi millionerstatning til de to tidligere fosterhjemsbarna, skriver Stavanger Aftenblad.

- Men vi må spørre oss selv hvordan dette kan skje, vi må spørre oss om det fortsatt er slik at barn og unge ikke blir tatt på alvor, sier KrFs gruppeleder Signe Nijkamp til avisen.

- Dessuten må vi stille oss spørsmål om kontrollen med fosterforeldre og fosterfamilie er holder mål, sier Frps Sissel Vikse Falch.

Fosterfaren er i Jæren tingrett dømt til fem års fengsel for de grove overgrepene mot sine to fosterbarn. Dommen er stadfestet av Høyesterett

På bakgrunn av den endelige dommen, de særdeles grove overgrepene og kommunens tidligere praksis, ble det innstilt på at de to barna skulle få den høyeste satsen kommunen har for erstatning, som er 725.000 kroner. (...)

- Flere amerikanske leger anklages for feil bruk av legemidler

Perspective: Why Did Conrad Murray Get Just Four Years In Jackson's Death?
healthland.time.com 30.11.2011 (Time)
Dr. Conrad Murray, convicted of involuntary manslaughter in the death of Michael Jackson, was sentenced on Tuesday to four years in prison, the maximum sentence for the crime. On the day the Jackson died and on many occasions before that, Murray gave the singer propofol, an anesthetic drug that has no legitimate medical use outside of surgery, supposedly to help him sleep. During sentencing, the judge angrily slammed Murray for caring more about "money, fame and prestige" than about his patient and for killing Jackson by treating him like "an experiment."

Still, Murray got just four years in prison. It's a stark contrast to past cases in which doctors have received decades-long sentences for drug-related charges, even when their link to their patients' deaths or injuries was much less clear. (...)

Michael Jacksons lege dømt for uaktsomt drap
side2.no 7.11.2011
Conrad Murray (58) er funnet skyldig for uaktsomt drap etter å ha gitt superstjernen en overdose av legemiddelet propofol. (...)

Conrad Murray har ikke vitnet under rettssaken, men har tidligere forklart politiet at han ga Jackson propofol og andre legemidler om morgenen den dagen superstjernen døde. Han har erklært seg ikke skyldig. (...)

More U.S. doctors facing charges over drug abuse (Flere amerikanske leger anklages for feil bruk av legemidler)
reuters.com 14.9.2011
(Reuters) - Michael Jacksons lege anklaget for å ha tatt livet av en popstjerne med en kraftig narkosemiddel, inngår i en liten men voksende antall amerikanske leger som møter rettslige anklager for deres bruk av reseptbelagte legemidler. ((Reuters) - Michael Jackson's doctor, accused of killing the pop star with a powerful anesthetic, has joined a small but growing number of U.S. physicians facing criminal charges over their handling of prescription drugs.)

Medical negligence cases in the United States are typically handled in civil court, with the victim or victim's family seeking money damages from the doctor.
In the case of Jackson's doctor, Conrad Murray, prosecutors allege his negligence was so extreme that he should be charged with involuntary manslaughter and punished with prison time.

Fatal overdoses from prescription painkillers more than tripled to 13,800 in the United States in 1999 through 2006, according to the Centers for Disease Control and Prevention.

Consequently, more doctors are finding themselves in the sights of prosecutors as states like Florida and Georgia confront the growth in abuse of prescription drugs. The prosecution of doctors is seen as more effective than bringing cases against their patients. (...)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner

Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner
aftenposten.no 20.9.2011
Familien til drapsofferet Milly Dowler er tilbudt 3 millioner pund i oppreisning fra eierne til den nedlagte britiske avisen News of the world, etter telefonhackingen av datterens mobil.

Avisskandale
Journalister i avisen News of the world skulle stå bak. Mange mener ledelsen i avisen og endog eierne, må ha visst om og godkjent det som foregikk i den omfattende avlyttingsskandalen.

Avisen ble lagt ned i sommer, og mange av sjefene måtte gå.

Ført bak lyset
I kjølvannet av skandalen forsto Millys foreldre at de lenge levde med et falsk håp om at datteren fortsatt var i live, fordi hackerne hadde slettet meldingene hennes.

Nå er de tilbudt rekordhøye tre millioner pund, eller nærmere 30 millioner norske kroner, i erstatning og oppreisning, fra avisens eierkonsern News International. Én million skal gå til veldedige formål, skriver den britiske avisen The Independent.

Familiens advokat skal ha krevd rundt 3,5 millioner pund.

Representanter for News International (NI) bekrefter at de er i forhandlinger med Dowler-familien. (...)

- Forfulgt af katastrofen. Det er mere end to årtier siden, at daværende forsvarschef Hans Jørgen Gardes fly styrtede ned under indflyvningen til Færøerne. Alligevel har flere fra det hold, der blev sat til at rydde op, først for nylig fået PTSD – en sygdom, de ikke kan få anerkendt som arbejdsskade.

(Anm: Forfulgt af katastrofen. Det er mere end to årtier siden, at daværende forsvarschef Hans Jørgen Gardes fly styrtede ned under indflyvningen til Færøerne. Alligevel har flere fra det hold, der blev sat til at rydde op, først for nylig fået PTSD – en sygdom, de ikke kan få anerkendt som arbejdsskade. Tanken var ikke speciel. Den var nærmere simpel, blot konstaterende. Alligevel kan Evan Hilmarsson stadig huske, at han tænkte, noget var helt galt den 3. august 1996. (jyllands-posten.dk 6.8.2017).)

- Når livet rakner. Stortinget må sikre veteranenes rettigheter. Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. (- Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør skyldes påkjenningene fra krigen og søker om erstatning.) (- Etter all sannsynlighet forsvinner du inn i statistikken og blir del av de 80 prosent av de psykisk skadde veteranene som får avslag.)

(Anm: Når livet rakner. Stortinget må sikre veteranenes rettigheter. Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. Du kommer hjem, får medalje og forsøker å venne deg til det sivile livet. Først flere år etterpå kommer smertene – ikke fysiske smerter, men psykiske. (…)Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør skyldes påkjenningene fra krigen og søker om erstatning. I stedet for erstatning får du statens jernneve i ansiktet. Saksbehandlerne tror ikke på opplevelsene dine. De endevender privatlivet ditt på jakt etter grunner for å avslå søknaden og finner til slutt et påskudd: det er drikkingen eller samlivs- og familieproblemene som er årsaken til lidelsene dine, ikke det du opplevde i krigen. Hvis du orker å gå gjennom de opprivende krigsopplevelsene enda en gang foran saksbehandlere som ikke tror deg, tar du en siste runde i klagenemnda. Etter all sannsynlighet forsvinner du inn i statistikken og blir del av de 80 prosent av de psykisk skadde veteranene som får avslag. (dagsavisen.no 5.10.2020).)

– Vanskelig for soldater å få erstatning

– Vanskelig for soldater å få erstatning
aftenposten.no 12.2.2008
Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (...)

(Anm: I år har staten avvist 87 prosent av krigsveteranene som har søkt om erstatning for psykiske plager etter utenlandsopphold: Veteraner blir ikke trodd. NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader. AVSLAG: Tidligere major i Kosovo, Lord Vidar Fagerholt, har blitt nektet krigsskadeerstatning av Statens pensjonskasse på tross av at han har fått yrkesskadeerstatning på bakgrunn av psykiske skader i utenlandstjenesten av Nav. (aftenposten.no 7.12.2017).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

- Frigjørings- og veterandagen: Stopp hykleriet, Erna! Gi veteranene ankeretten tilbake. Ernas veteranhyllest klinger hult, når hun har fratatt skadde veteraner ankerett i erstatningssaker. Enkelte vurderer i dag om de skal selge huset eller bilen.

(Anm: Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant og leder av Rødt. Frigjørings- og veterandagen: Stopp hykleriet, Erna! Gi veteranene ankeretten tilbake. Ernas veteranhyllest klinger hult, når hun har fratatt skadde veteraner ankerett i erstatningssaker. Enkelte vurderer i dag om de skal selge huset eller bilen.  I dagens Dagbladet forsøker Solberg å bruke dagen til å sole seg i glansen av norske soldatveteraner. Dessverre er det i langt mellom ord og handling. For mens Solberg stråler i Dagbladet vet vi at mange norske veteraner sliter med alvorlige lidelser og skader de har blitt påført under utenlandsoppdrag. Og noen av dem sliter langt mer enn nødvendig på grunn av den nye forsvarsloven som Solberg-regjeringen selv sørget for å få vedtatt i 2016. I paragraf 55 i denne loven slås det fast at personer som på oppdrag for den norske staten har deltatt i militære utenlandsoppdrag etter 1. januar 2010, ikke får rett til å anke avslag på søknad om erstatning, slik de som ble skadd før denne datoen har hatt. (dagbladet.no 8.5.2018).)

- Aftenposten mener: Lik klagerett for alle veteraner. Behandlingen av krigsveteraner i Norge har en lite ærefull historie. Heldigvis er mye blitt bedre, og i dag er det bred politisk enighet om at personer Norge har sendt til krigssoner, skal ivaretas.

(Anm: Aftenposten mener: Lik klagerett for alle veteraner. Behandlingen av krigsveteraner i Norge har en lite ærefull historie. Heldigvis er mye blitt bedre, og i dag er det bred politisk enighet om at personer Norge har sendt til krigssoner, skal ivaretas. Behandlingen av krigsveteraner i Norge har en lite ærefull historie. Heldigvis er mye blitt bedre, og i dag er det bred politisk enighet om at personer Norge har sendt til krigssoner, skal ivaretas. Derfor er det underlig å bevitne diskusjonen om klageadgang for veteraner skadet etter 2010. Mandag ble det gjennomført en åpen høring i utenriks- og forsvarskomiteen i saken, etter forslag fra SV og Rødt. (…) Blir man skadet etter 2010, slår Forsvarsloven § 55 eksplisitt fast at slike vedtak ikke kan klages på. (…) Spesialordning Forsvarsdepartementet hevder at de som er skadet etter 2010, ikke har de samme utfordringene knyttet til kravene til bevis og årsakssammenheng. Hendelsene er av nyere dato. (…) Det er naturligvis mer krevende å bevise hendelsesforløp og dokumentere helseplager når operasjonen skjedde for flere år, for ikke å si tiår, siden. Men tidsaspektet er ikke noe som kommer til å endre seg. Skader som skjedde i 2011, vil kanskje ikke vise seg før i 2030. Det er dessverre slik psykiske krigsskader opptrer. (aftenposten.no 6.6.2018).)

- Libanon-operasjonen har et stolt ettermæle. Men den har en stygg skamplett. (- Mange norske FN-soldater betalte imidlertid en altfor høy pris for sin innsats. De 21 drepte betalte den aller høyeste. Men Forsvaret nektet lenge hardnakket å erkjenne at Libanon-tjenesten hos mange også satte dype psykiske spor. Mange veteraner i krise ble møtt av en kald skulder og en lukket dør.)

(Anm: Harald Stanghelle. Libanon-operasjonen har et stolt ettermæle. Men den har en stygg skamplett | Harald Stanghelle. Denne påsken er det 40 år siden de første av 21.326 nordmenn ble sendt til Libanon. 21 kom aldri tilbake. (…) Fredspris og skamplett Om det var verdt innsatsen er umulig å si. Men i 1988 fikk FNs fredsbevarende styrker Nobels fredspris. Det var første og eneste gang fredsprisen er delt ut for bruk av militære midler — i fredens tjeneste. Mange norske FN-soldater betalte imidlertid en altfor høy pris for sin innsats. De 21 drepte betalte den aller høyeste. Men Forsvaret nektet lenge hardnakket å erkjenne at Libanon-tjenesten hos mange også satte dype psykiske spor. Mange veteraner i krise ble møtt av en kald skulder og en lukket dør. Det er skampletten på en operasjon som ofte er gitt et stolt ettermæle. (aftenposten.no 30 .3.2018).)

(Anm: Det er en skammens vei mot dagens norske veteranpolitikk | Harald Stanghelle. Først var fedrelandet stolt over veteranenes innsats. Så ble Norge deres argeste motstander. (aftenposten.no 20.4.2018).)

Hvorfor gir bare synlige skader heltestatus? (domstol.no)
aftenposten.no 2.4.2014 Tomas Formo Langkaas psykolog og styremedlem i Veteranforbundet SIOPS – skadde i internasjonale operajoner Hvorfor gir bare synlige skader heltestatus? «Psykisk syke veteraner får ikke medalje» er oppslag på VG Nett nylig. Forsvarsledelsen støtter seg på medisinskfaglige uttalelser om at en medalje kan innebære premiering av å bli skadet og forhindre skadede fra å bli friske. Begrunnelsen reiser en rekke spørsmål. Bør man også slutte å premiere fysiske skader av samme grunn? Hvordan kan man medisinskfaglig forklare at en symbolsk premie kan gjøre helbredelige skader uhelbredelige? Mellom linjene i begrunnelsen antydes det en forskjell i holdning til fysiske og psykiske skader. Visshet om at andre verdsetter det man har ofret gjør at man kan være stolt av skadene sine og kostnaden er lettere å bære. Tvil om dette kan bidra til det motsatte: Skadene forbindes med skam og man får en ekstra belastning med å holde dem skjult. Er det noe som kan gjøre det vanskeligere å hele skader, så er det antydninger om at synlige skader er mer ærefulle enn de som ikke synes. Å oppleve at andre skades eller å være en hårsbredd fra å dø er hendelser som i store nok doser kan knekke også de sterkeste av oss. Om man tar skade avhenger ikke primært av egen mentalt styrke. Det avhenger av hva og hvor mye man blir utsatt for. Det bør være like ærefullt å bære de personlige kostnadene av å ha pådratt seg psykisk skade som fysisk skade: Alle skadede veteraner bør kunne være stolte av det de har ofret. For å få til dette må vi slutte å forholde oss til ulike stridsskader som A-lag og B-lag. (…)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2lll003).

Venter en dobling av erstatningssaker
aftenposten.no 6.9.2013
Statens pensjonskasse frykter en dobling i erstatningsbeløp for psykiske senskader etter tjeneste i utlandsoperasjoner.

133 millioner kroner var satt av til psykiske senskader i år, og av dette er 118 millioner kroner brukt opp allerede. Det skriver Forsvarets forum i sin siste utgave.

Nå venter Statens pensjonskasse at det går mot en dobling av erstatsningsbeløpet. Forsvarsdepartementet har godkjent at de tildelingene kan overskrides.

Bakgrunnen er at Klagenemnda for psykiske belastningsskader, som ble utnevnt i 2011, har gitt langt flere veteraner medhold. Klagenemnda har behandlet flere saker med erstatningsramme på 65G (5,2 millioner kroner). (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Traumatiserede soldater er blevet nægtet erstatning på forkert grundlag
politiken.dk 4.6.2013
Seksmåneders kravet for psykisk sårede veteraner stemmer ikke overens med WHO's regler.

Krav. Soldater har tidligere skullet dokumentere tegn på posttraumatisk stress (PTSD) inden for seks måneder for at være berettiget til erstatning.

Arbejdsskadestyrelsen har igennem otte år afvist sager om erstatning til soldater med posttraumatisk stress (PTSD) på fejlagtigt grundlag, skriver Avisen.dk.

Med henvisning til Verdenssundhedsorganisationen (WHO) har Arbejdsskadestyrelsen forlangt, at soldater skal kunne dokumentere symptomer på PTSD senest seks måneder efter hjemkomst fra krigszonen.

Men de retningslinjer, som de danske myndigheder baserer sagsbehandlingen på, er langt fra så firkantede.

LÆS OGSÅ Hjemvendte soldater tog fusen på Folketinget efter afstemning

WHO's retningslinjer åbner nemlig op for, at symptomer på PTSD kan være forsinkede og vise sig efter seks måneder.

»Det er måske ikke en decideret løgn, men det er i hvert fald dybt underligt, at Arbejdsskadestyrelsen har holdt så stædigt fast i seksmånederskravet«, siger Jørgen Arbo-Bæhr, der er Enhedslistens arbejdsmarkedsordfører, til Avisen.dk. (...)

Vurderer soldatmedalje for psykiske skader
aftenposten.no 9.9.2012
Norske soldater som pådrar seg psykiske skader under internasjonale operasjoner, får ikke Forsvarets medalje for sårede i strid. Det kan det bli endring på. (...)

- Dette sviket kan jeg aldri tilgi
dagbladet.no 1.10.2011
Krigsveteranen Dagfinn har kjempet i mange år mot Statens pensjonskasser for å få kompensasjon for Post traumatisk stressyndrom. Det er pensjonskassens psykolog som overprøver psykologen NAV har oppnevnt for Dagfinn.

Statens Pensjonskasse godtar bare diagnoser fra én eneste lege. Krigsveteran forteller om et liv i helvete. (...)

Dagfinn er én av mange krigsveteraner med diagnosen Post Traumatisk Stresslidelse (PTSD). Han er uføretrygdet og søkte for snart åtte år siden om erstattning for psykiske belastningsskader. Da den nye kompensasjonsordningen ble innført i 2010, søkte Olsen ved hjelp av advokat om økonomisk kompensasjon for sine senskader.

Avviste diagnosen
NAV sendte han til psykiater som diagnostiserte ham med PTSD og en invaliditetsgrad på 30 prosent. Da han søkte om kompensasjon, forlangte Statens Pensjonskasse (SPK) at deres egen psykiater skulle stille ny diagnose. De godtok ikke erklæringer fra andre.

- SPK forlanger at jeg bruker én psykiater de har oppnevnt. Han er den eneste de godtar legeerklæringer fra. Han nullet ut diagnosen fra den NAV-oppnevnte psykiateren og hevdet jeg var frisk. Psykiateren til SPK mener at mine problemer stammer fra en skilsmisse, sier han. (...)

Får rekorderstatning for psykiske skader
aftenposten.no 16.5.2011
Regjeringen punger ut til krigsveteraner - Mange klager på beløpet

Soldater har fått 136,5 millioner kroner i kompensasjon av staten siden 2010. Årsak: Psykiske skader etter krigsinnsats. (...)

Medaljens bakside. I forrige uke delte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ut medaljer på Akershus under veterandagen, mens kong Harald var henvist til Slottet. I mediene har Forsvaret satt i gang en massiv kampanje for å hedre veteranene og styrke Forsvarets image, ikke minst for å kunne rekruttere flere soldater i fremtiden.

Baksiden av medaljen ligger i saksmappene hos Statens Pensjonskasse. Etter flere år med hard kritikk fra veteraner om manglende oppfølging, vedtok den rødgrønne regjeringen en ny kompensasjonsordning for psykiske senskader for veteraner. Tall Aftenposten har innhentet, viser at regningen blir mye høyere enn forventet:

  • 253 veteraner fra krigene som Norge har deltatt i fra 1978 til 2009 har søkt om «kompensasjonsordningen for psykiske senskader».
  • Siden 1. januar 2010 er det utbetalt 136,5 millioner kroner «for psykiske senskader» etter at 101 saker er behandlet.
  • Soldatene har i snitt fått utbetalt 1,8 millioner kroner hver.

Siden 2007 er erstatningene til soldater kommet opp i 256 millioner kroner, inkludert 70 millioner kroner i yrkesskadeerstatning og 52 millioner kroner i billighetserstatning. (...)

Ny veteransatsing møter motbør
aftenposten.no 3.5.2011
Veteranleder tror staten vil vinne nesten alle rettssaker

Regjeringen fikk i går en varm takk for sin nye handlingsplan for veteraner. Og en iskald skulder for et nytt forslag til erstatning for dem som er psykisk skadet. (...)

Jan William Steen ledet demonstrasjonen foran Stortinget. Han føler seg lurt.

– I fjor høst ble veteranorganisasjonene invitert av Arbeiderpartiets Martin Kolberg til et samarbeid. Beskjeden var at dersom vi ble enige oss imellom om en løsning skulle det bli slik. Det ble det ikke, sier Steen.

– Hvordan kan du si det?

– Faremo sier selv at bevisvur deringen av skader fra mange år tilbake, for å kunne få 65 G, vil være svært streng. Hvordan skal vi kunne bevise slike skader når hverken krigsdagbøker, rapporter eller andre dokumenter finnes? Blir det rettssaker vil Staten vinne hver gang. Dette blir som å se en gulrot på en kilometers avstand, sier Steen.

Han bemerker også at veteranene sent søndag kveld ble innkalt til et hastemøte på Faremos kontor i går morges kl. 10.00. Da var allerede en pressemelding om erstatningsordningen sendt ut. (...)

Såret Afghanistan-soldat: - Bedre om jeg hadde vært død
...nå skal nytt pilotprosjekt skal hjelpe veteraner

vg.no 6.1.2011
(VG Nett) Skadede norske veteraner forteller skrekkhistorier om møtene med det norske hjelpeapparatet.

VG og VG Nett har i en serie reportasjer denne uken skrevet om behandlingen skadede no

rske soldater får etter endt tjeneste. Reportasjene har vist hvordan Forsvaret ikke har samlet oversikt over de skadede, ikke har samlet oversikt over hvem som har vært i Afghanistan, og at krigsskadde må hyre advokat for å få erstatning. En av dem, en kystjeger som ble skutt av Taliban, går nå til sak mot staten. (...)

Skutt av Taliban - kjemper for erstatning
Går til rettssak for å få skuddskade-erstatning

vg.no 4.1.2011
(VG Nett) Den norske kystjegeren ble skutt gjennom skulderen av Taliban og måtte drepe to av angriperne for å overleve. Tre år senere kjemper han en kamp mot den norske staten for å få erstatning. (...)

- Trenerer saken
- Jeg opplever at de trenerer saken min. Det har nå gått 3,5 år med treg saksbehandling. Jeg har fått en spesialisterklæring fra en av Norges ledende leger ved St. Olavs Hospital som sier jeg er 35 prosent medisinsk invalid som følge av skuddskaden, sier offiseren. (...)

Forsvarsministeren innrømmer for dårlig oversikt:
- Vi har ikke vært gode nok

vg.no 3.1.2011
Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) vet ikke når hun kan svare på hvor mange soldater som har blitt skadet i Afghanistan.

- At VG i dag avdekker feil og mangler ved Forsvarets oversikt over skadde soldater, viser at vi ikke er i mål med alle områdene som veteranmeldingen peker på. Dette må bli bedre, og det vil ta noe tid.

Det sier forsvarsminister Grete Faremo om VGs avsløring av at Forsvaret ikke har oversikt over hvor mange norske soldater som er blitt skadet i Afghanistan. (...)

– Vil levere tilbake medaljen
nrk.no 3.1.2011
Nina Bjørnevik er i dag 100 prosent ufør etter at hun ble skadet i tjeneste i Afghanistan. Likevel sto hun ikke oppført i Forsvarets skade-register. – Jeg har aldri fått noen hjelp fra Forsvaret, sier hun. (...)

Nina Bjørnevik er i dag 100 prosent ufør, noe hun selv betegner som «bittert» og «vondt».

I 2009 vant hun en knusende seier over staten i rettssystemet, etter at Statens Pensjonskasse nektet å godkjenne ryggskaden hennes som yrkesskade. (...)

Sivs tordentale mot Faremo: - Jeg blir rett og slett flau
vg.no 3.1.2011
(VG Nett) Siv Jensen sparer ikke på kruttet og fyrer av mot forsvarsminister Grete Faremo. Hun bør vurdere sin stilling, mener Frp-lederen. (...)

Får 2,6 millioner, føler ingen glede
aftenposten.no 26.9.2010
(...) En norsk ekspertgruppe som jobber på oppdrag fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet skal nå kartlegge hvor mange norske soldater som ble eksponert for helsetrusler under og etter krigen for snart 20 år siden. De sender ut spørreskjema til 500 personer.

- De er sterke indisier på et reelt sykdomsbilde for Golfkrig-veteraner og vi kan ikke avvise dette. Hvorvidt dette er relevant for norske soldater eller ikke, stiller vi oss helt åpne til. Det kan i teorien angå alle 500 eller ingen, sier Bjørn Angell Knudtzen, psykiater og leder av den norske ekspertgruppen

Gunnar Roger Johansen ber nå om at de undersøkes for mer enn psykiske skader. Han ønsker uavhengig ekspertise til å gjøre dette. (...)

Krigsveteraner leverer medaljer tilbake i protest
aftenposten.no 19.6.2010
Flere hundre veteraner fra internasjonale operasjoner vil levere tilbake medaljene sine i protest mot norske myndigheters behandling av soldater på utenlandsoppdrag. (...)

- Må kjempe for rettigheter
Steen sier skadde veteraner i mange tilfeller må kjempe i årevis mot Statens Pensjonskasse for å få erstatningen de mener de har krav på. (...)

Fnyser av erstatning
aftenposten.no 16.3.2008
(...) Småpenger.
Torgersens billighetserstatning var på 280 000 kroner.

- I det lange løp blir det bare småpenger hvis jeg regner på hva jeg kan tape på å gå uføretrygdet resten av mitt yrkesaktive liv. Jeg anser det som en billig måte for Forsvaret å prøve å betale seg ut av problemene på, sier han, og får støtte av Ola Spakmo i Veteranforbundet SIOPS. (...)

Soldaterstatning
LEDER
dagbladet.no 13.2.2008
Mange krigsveteraner har måttet gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning. Statens Pensjonskasse har ofte ment at påberopte skader ikke kvalifiserer til erstatning fordi de ikke er resultat av ulykker i forbindelse med tjenesten, framgår det av en reportasje i NRK Dagsnytt. Det er likevel en klar erkjennelse fra myndighetenes side når Forsvarsdepartementet nå foretar en lovgjennomgang med sikte på å sikre bedre kompensasjonsordninger for dem som er skadet. (...)

Kjemper om yrkesskadeerstatning
nrk.no 12.2.2008
Mange skadde krigsveteraner må gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning.

Norske soldater i utlandet har blitt skutt og sprengt i filler. De har mistet ben, fingre, hender og også synet.

Men flere har måttet gå til rettssak for å få yrkesskadeerstatningen de mener de har krav. (...)

FN-veteran vant frem
nrk.no 18.10.2006
Staten er dømt til å betale FN-veteran Knut Braa erstatning etter at han fikk psykiske problemer etter tjeneste i Libanon på 1980-tallet. (...)

Den tidligere FN-soldaten mener at man nå har fått slått fast at det er en sammenheng mellom psykiske plager og de opplevelsene man har hatt i Libanon.

- Vi har også fått slått fast at Forsvaret som arbeidsgiver er ansvarlig for disse skadene og for økonomisk erstatning, sier Knut Braa.

Venter flere søksmål
Nå kan det vise seg at Knut Arnljot Braa baner vei for andre FN-veteraner.

- Dagens tingrettsdom vil trolig føre til flere søksmål fra tidligere FN-soldater, sier Svein Dyrvik i FN-veteranenes forening i Trøndelag til NRK.

Knut Braa tror det er flere enn ham som vil nyte godt av dommen, dersom den blir stående.

- Dette er ikke bare en seier for meg, men også for andre veteraner og fremtidige soldater, sier Braa.

Regjeringsadvokat Ketil Bøe Moen sier det er for tidlig å kommentere dommen fra Trondheim tingrett. (...)

programmet «Dykkere på dypt vann» fra 2007 rettet Torgeir Foss og TV 2 søkelyset på mange sider ved dykkersaken. Blant annet ble det stilt spørsmålstegn ved en del dokumenter som var overbrakt statsministerens kontor skrevet av en angivelig britisk rådgiver ved navn William Hunter. (...)

- Medicinalgiganten GE Healthcare udbetaler enorme summer i USA i erstatning til patienter, der er blevet invaliderede af stoffet Omniscan

Medicin-gigant punger ud i USA
bt.dk 5.7.2011
Betaler 3.000.000.000 i erstatning

Medicinalgiganten GE Healthcare udbetaler enorme summer i USA i erstatning til patienter, der er blevet invaliderede af stoffet Omniscan

Hele 400 patienter har fået erstatning, fordi de er blevet alvorligt syge og invalide efter de er blevet udsat for stoffet. Det viser papirer fra advokatfirmaet 'The John Restaino Law Firm', som B.T. er i besiddelse af.

Ifølge B.T.s oplysninger løber den samlede erstatningssum op på tre milliarder danske kr. i alt. Og der verserer omkring 100 sager i øjeblikket. Og flere støder givetvis til. Alle sagerne er afgjort ved forlig inden sagen nåede i retten.

B.T. afslørede tirsdag, at medicinalfirmaet GE Healthcare bevidst har fortiet vitale oplysninger om kontraststoffet Omniscan, som bruges når patienter skal røntgenfotograferes.

GE Healthcare lå siden starten af halvfemserne inde med oplysninger om at rotter og kaniner blev syge og døde, hvis de fik stoffet. De vidste desuden, at Omniscan frigiver det giftige tungmetal gadolinium ud i kroppen et stykke tid efter, at det er blevet sprøjtet ind.

Men Ge Healthcare fortalte intet om de oplysninger til danske læger og myndigheder, som i 1997 begyndte at lave forsøg med Omniscan på danske patienter med svage nyrer. Netop den patientgruppe er særligt udsat for forgiftning, da de udskiller stoffet langsommere end raske.

I dag vurderer Nyreforeningen at 50 danske patienter er døde ud af de cirka 100, der er blevet syge. (...)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

Skjulte dødbringende bivirkninger: 50 døde efter medicin-løgn
b.dk 5.7.2011
Medicinalfirmaet GE Healthcare har holdt alvorlige bivirkninger ved et medicinsk præparat skjulte for danske læger og myndigheder. I dag er cirka 100 patienter blevet ramt af alvorlig sygdom og 50 af dem er døde. Det skriver B.T. tirsdag.

Det drejer sig om produktet Omniscan, der er et kontrastmiddel, som sprøjtes ind i kroppen på patienter, der skal røntgenfotograferes. Omniscan har vist sig at kunne påføre patienter med svage nyrer den stærkt invaliderende og ofte dødbringende sygdom, nefrogen systemisk fibrose (NSF). Der er ingen behandling.

B.T. er i besiddelse af dokumenter fra det amerikanske advokatfirma "The John Restaino Law Firm", som dokumenterer at GE Healthcare i 1989 og 1992 udførte forsøg med rotter og kaniner. De ellers raske dyr blev syge af produktet, skriver B.T. (...)

Socialdemokraternes sundhedsordfører Sophie Hæstorp Andersen er også i besiddelse af de nye oplysninger.

- Jeg er dybt chokeret. Det er ondsindet. Når man på den måde sætter penge højere end de patienter, som man skal behandle, så er det fordi, firmaet har onde hensigter, siger hun.

Hun vil nu rejse sagen politisk og arbejde for at noget lignende aldrig sker igen.

GE Healthcare svarer skriftligt til B.T., at de mener at produktets fordele opvejer ulemperne. (...)

De myrdede mor
b.dk 5.7.2011
Maria mistede sin mor til Omniscan

Maria Rye Dahl mistede sin mor og Jørgen Dahl sin kone til kontrastoffet Omniscan. Nu er der kommet nye oplysninger om at producenten kendte til de dødbringende bivirkninger, inden det kom på markedet. (...)

Kriminelt
- Jeg savner min mor hver dag. Men noget af det, som jeg har det dårligst med, er faktisk, at det lykkedes dem at komme igennem med det produkt. At det bare gik igennem systemet. Det må aldrig ske igen. Der skal tydeligvis være en bedre kontrolinstans, der undersøger alle de data, som firmaet ligger inde med, siger Maria.

Jørgen Dahl håber, at indenrigs- og sundhedsminister Bertel Haarder følger op på de nye oplysninger og sikrer sig, at firmaer ikke længere kan holde oplysninger skjult på den måde, som det er sket i Omniscan-tilfældet.

- Jeg håber, at de vil være interesserede i at få det opklaret. Det er jo kriminelt. Noget af den værste slags, som man kan forestille sig, siger Jørgen Dahl. (...)

- Nordsjødykkerne (- nordsjødykkersaken)

Stortinget setter punktum i dykkersaken
dn.no 16.6.2014
Et enstemmig Storting gir en uforbeholden beklagelse til pionerdykkerne i Nordsjøen og en ekstra kompensasjon på 2,2 millioner kroner.

Beløpet kommer på toppen av det dykkerne ble tilkjent i 2004, nemlig 40 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

- Dette er et verdig vedtak, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da saken ble behandlet i Stortinget mandag.

- Denne saken har versert i altfor lang tid, slo han fast og rettet en takk til pionerdykkerne for den jobben de gjorde i Nordsjøen da Norge tok skrittet ut i oljealderen. (…) 

(Anm: – Granskingen av Skånevik-dykket var en vits. Det sier tidligere sekretær for utvalget, Rune Olav Horstad. – Utvalget skulle granske Arbeidstilsynets etterforskning av dødsulykker, men de gransket ingenting. I Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket» kom det frem at utvalget feilsiterte eksperter og tilla dem meninger de faktisk ikke hadde, da de gransket dødsulykken under forsøksdykket i Skånevikfjorden i 1978. Granskingen konkluderte med at Arbeidstilsynets etterforskning hadde vært god nok, og at dødsfallet under forsøket for å krysse Norskerenna skyldtes selvforskyldt CO2 forgiftning. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Det dypeste dykket. Det ble kalt den omvendte månelandingen. Det dypeste arbeidsdykk noensinne. Det var dykket som skulle gjøre Norge ufattelig rikt. I ettertid ble det kalt en suksess. Hvordan var det mulig når én døde, én ble skadet og tredjemann så vidt berget livet? (nrk.no 20.10.2015).)

(Anm: – Det er en skam! – Jeg begriper ikke at norske myndigheter ikke vil rette opp en offisiell granskingsrapport som beviselig er manipulert, sier tidligere dykker Jan Warloe. I dokumentaren «Det dypeste dykket» forteller Brennpunkt hva som egentlig skjedde da dykkeren David Hoover omkom under et verdensrekorddykk i Skåneviksfjorden i 1978. Dykket skulle åpne for ilandføring av olje og gass til Norge. – Dødsårsaken ble endret, etterforskningen fra Arbeidstilsynet var mangelfull og full av feil og en senere statlig gransking av ulykken ble manipulert. Det er intet mindre enn en skandale, sier Warloe. Les mer: Slik ble dødsdykket en suksess. (nrk.no 16.8.2016).)

(Anm: Har lagt rør i 30 år uten å kunne reparere dem. I 30 år har myndighetene vedtatt en rekke rørledninger over den 300 meter dype Norskerenna, uten at det har vært utprøvde metoder for å reparere dem. – Vi har vært heldige. En lekkasje ville ført til en katastrofe, sier oljehistoriker Helge Ryggvik. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Statsadvokaten fikk ikke vite sannheten. Statsadvokaten som henla Skånevik-saken fikk aldri vite at Arbeidstilsynet tillot dykkere å operere uten reserveluft. En ung amerikaner døde under rekorddykket. Nå krever flere at saken blir gjenopptatt. (…) Krav om ny gransking Hogne Hongset i fagforbundet Industri Energi. – Det er direkte kriminelt at vitneforklaringer blir endret, og dette burde vært tatt opp igjen, sier forfatter Hogne Hongset. (nrk.no 21.10.2015).)

(Anm: Dykkerenke (58) knuste staten. Må ut med nesten 2,3 millioner kroner i oppreisning til en enke etter avdød nordsjødykker. I 2014 vedtok Stortinget å gi nordsjødykkerne og deres etterlatte samme type kompensasjon som Stortinget bevilget i 2004. (msn.com 27.10.2015).)

(Anm: – Dykkere ble truet med sparken hvis de snakket. Tildekkingen av dødsulykken i Skånevik er ikke unik, ifølge tidligere dypvannsdykker. Oljearbeidernes fagforening krever gransking og oppreisning etter avsløringene i Brennpunkt. (nrk.no 21.10.2015).)

- For skadde dykkere som går på trygd er dette selvsagt kjærkomne penger
dagbladet.no 5.6.2014
Dykkerleder Henning Haug glad for at Stortinget hever kompensasjonen med en halv million kroner.

Dagbladet): Stortinget er enige om å øke kompensasjonen til 260 skadde nordsjødykkere og etterlatte fra 1,7 til 2,2 millioner kroner.  

Arbeids- og sosialkomiteen legger fram en enstemmig innstilling til Stortinget, som dermed vil sette sluttstrek for dykkersaken 16. juni. (…)

Tilbyr nordsjødykkerne 1,7 millioner ekstra
dn.no 9.5.2014
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tilbyr nordsjødykkerne en tilleggserstatning på 1,7 millioner kroner i den langvarige striden om erstatning.

Arbeids- og sosialministeren la fredag frem en proposisjon for Stortinget hvor om lag 260 tidligere nordsjødykkere eller etterlatte tilbys en ny kompensasjon på 20 G, om lag 1,7 millioner kroner, som en ekstra anerkjennelse for sin innsats. Dermed vil hver av dykkerne få en samlet erstatning på inntil 5,3 millioner kroner, noe som er tilnærmet på samme nivå som det krigsveteranene har fått, skriver departementet.

- Dette setter et verdig punktum for en vanskelig sak, sier Eriksson, som håper flest mulig takker ja til tilbudet. (…)

Vil komme til bunns i dykkersykemysteriet
nrk.no 30.8.2013
NTNU-forsker påviser langvarige immunforsvarforandringer hos dykkere. (...)

– Et helt nytt funn
Ingrid Eftedal har doktorgrad i molekylærgenetikk, og har nylig fått en artikkel publisert i Physiological Genomics.

En undersøkelse av friske, erfarne dykkere som utførte vanlige fritidsdykk viste endringer i aktiviteten til hvite blodceller under dykking, også når dykkerne ikke kjente noe ubehag eller viste symptomer på dykkersyke.

Nye målinger et døgn etter at dykkene ble avslutta viste at de akutte reaksjonene gikk hurtig tilbake, men det betyr ikke at alle spor etter undervannsoppholdet forsvant.

– Hos erfarne dykkere ser vi tydelig endringer i genuttrykk flere uker etter forrige dykk. Aktiviteten til gener som reagerer på det vi kaller oksidativt stress er høyere enn vanlig. Det er et helt nytt funn, og vi har tolket det som at blodceller hos friske erfarne dykkere bruker ekstra energi på å opprettholde et forsvar mot oksidativt stress - en biologisk tilpassing til miljøet, forklarer Eftedal til NRK.no. (...)

(Anm: Acute and potentially persistent effects of scuba diving on the blood transcriptome of experienced divers. Physiol Genomics. 2013 Oct 16;45(20):965-72. doi: 10.1152/physiolgenomics.00164.2012. Epub 2013 Aug 20.)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg
nrk.no 5.12.2013
Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettighetene. Domstolen i Strasbourg har kommet frem til at nordsjødykkerne skulle fått informasjon om farene ved dykkingen.

– Vi betrakter dette som en full seier. I dag er det skrevet arbeiderhistorie, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i LO-forbundet Industri Energi til NRK.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mener staten er ansvarlig for manglende informasjon om farene ved dykkingen.

Dykkerne er tilkjent en kompensasjon på 8000 euro hver.

I tillegg får dykkerne dekket alle saksomkostninger. (...)

•Les også: – En gledens dag (...)

Anstendighetens pris
aftenposten.no 5.12.2013
Henning Haug, leder i Offshoredykkerunionen fikk en klem av Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LOs juridiske avdeling, da seieren var klar.

Det må være lov å bruke et så gammeldags uttrykk som anstendighet om og i en rettsprosess. For anstendigheten og jusen fant sammen da nordsjødykkerne vant frem i Strasbourg. (...)

Pionerdykkernes aller siste sjanse
dagbladet.no 3.12.2013
HELSEPLAGET: 220 tidligere dykkere som bidro til å skape det norske oljeeventyret kan ha krav på erstatning for sine helseplager dersom de får medhold i menneskerettsdomstolen.

(Dagbladet): På vegne av 220 tidligere pionerdykkere har sju dykkere tatt saken sin til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) etter at Høyesterett i oktober 2009 fastslo at staten ikke kunne holdes ansvarlig for dykkernes helseskader.

- En fellende dom i Strasbourg vil være en fantastisk oppreisning for dykkerne, sier LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen til Dagbladet.

Skadde nordsjødykkere over hele landet venter i endeløs spenning. Torsdag faller dommen i Strasbourg. (...)

Is i årene
Regjeringsadvokaten anket og Borgarting lagmannsrett kom i 2008 til motsatt konklusjon, som ble stadfestet av Høyesterett året etter.

- Vi bestemte oss der og da for å ta saken til Strasbourg, sier Henning Haug, leder av Offshoredykkerunionen (ODU). (...)

Nordsjødykkerne sponses av spillselskap
nettavisen.no 25.11.2013
HÅPER PÅ ERSTATNING: Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, håper på seier i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg neste uke - med støtte fra spillselskapet Norske spill.

Neste uke kommer den historiske dommen fra Strasbourg.

Det er nå klart at dommen i den mye omtalte nordsjødykkersaken faller den 5. desember i Strasbourg.

Menneskerettighetsdomstolen har da hatt saken på sitt bord i ett års tid.

- Alle vi dykkere med familier er selvsagt veldig spente, men vi har allerede oppnådd en stor seier ved at saken har kommet så langt. Det viser at menneskerettighetsdomstolen ser på saken som høyst berettiget, sier Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, til Nettavisen.

- Jus noe helt annet enn rettferdighet
Flere tidligere nordsjødykkere gikk til sak mot staten med krav om erstatning for helseskader de ble påført ved dykking ned på 400 meters dybde, da oljeindustrien ble etablert på 1960- og 70-tallet.

Men både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett mente staten ikke var erstatningsansvarlig.

Sju av dykkerne valgte dermed å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). (...)

Dykkerne krever 8,5 millioner pr mann
aftenposten.no 9.11.2012
Pionerdykkerne fra Nordsjøen krever staten for 8,5 millioner kroner pr dykker gjennom Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ennå er det uvisst om Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vil avsi dom i den langvarige rettstvisten mellom pionerdykkerne i Nordsjøen og den norske stat.Partene var til høring i Strasbourg i september. En avgjørelse kan komme til å drøye i mange måneder, kanskje i mer enn et år. Men nå har dykkerne, på oppfordring fra domstolen, fremmet sine økonomiske erstatningskrav. (...)

Dykkernes kamp
Leder
aftenposten.no 18.9.2012
Nordsjødykkerne begynner i dag en ny etappe i sin lange kamp mot den norske staten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen innleder en høring om saken, og saken er dermed løftet ett hakk opp. Pionérdykkerne, de som fikk alvorlige helseskader under den første tiden av norsk oljevirksomhet på 60- og 70-tallet, har stevnet staten for brudd på menneskerettighetene.

Vanligvis avviser menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg de aller fleste av sakene som blir fremmet. Det er derfor i seg selv en liten seier at dykkerne får til en høring. Men det er likevel langt fra sikkert at domstolen vil ta saken.

Alle de runder som har vært i norsk rettsvesen, endte med en frifinnelse for staten i Høyesterett i 2009. Riktignok erkjente alle rettsinstanser at dykkerne faktisk hadde fått helseskader på grunn av forholdene de måtte arbeide under. Juristene kom imidlertid frem til ut at staten ikke var arbeidsgiver, og derfor ikke kunne holdes ansvarlig for skadene.

Denne saken har ikke bare en juridisk, men også en etisk side. Stortinget vedtok i 2004 å gi pionérdykkerne en erstatning. Staten, som hver dag håver inn hundrevis av millioner av kroner fra oljevirksomheten, kunne også vært mer rundhåndet. Regjeringen sier at «ressursene på norsk sokkel er fellesskapets eiendom og gir viktige bidrag til finansiering av velferdssamfunnet.» Hva med å skjenke dykkernes ve, vel og velferd en tanke - og litt penger? (...)

Strasbourg åpner sak om nordsjødykkerne
aftenposten.no 27.6.2012
Etter tapte rettssaker mot staten får pionérdykkerne fra Nordsjøen sin sak opp for Menneskerettighetsdomstolen.

Den norske stat og representanter for nordsjødykkerne er innkalt til høring i Strasbourg i september.

- Verdens rikeste land, nobelnasjonen Norge, må se det som svært pinlig at velstanden er tuftet på menneskerettighetsbrudd av så alvorlig karakter at det vil bli belyst i internasjonale domstoler, sier Henning O. Haug i interesseorganisasjonen Offshore Dykker Unionen (ODU).

Kampen mellom pionérdykkerne og staten var gjennom mange år en føljetong i nyhetene. Dykkerne forlangte oppgjør fra staten for helseskadene som så mange hadde pådratt seg i den tidlige fasen av oljeeventyret i Nordsjøen, årene fra slutten av 1960-tallet til 1990. Historiene om ledighet, uførhet, gjeldsproblemer og tragiske livsløp ble mange. (...)