MinTankesmie

- Regjeringen vil utrede erstatning for menneskerettighetskrenkelser.

(Anm: Regjeringen vil utrede erstatning for menneskerettighetskrenkelser. Regjeringen har besluttet å innhente en utredning om mulig lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for visse menneskerettighetsbrudd. Utredningen skal gjennomføres av professor Kjetil Mujezinović Larsen ved Universitetet i Oslo. (regjeringen.no Pressemelding | Dato: 13.12.2022Nr: 127 – 2022).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

– Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012

(Anm: Saksøker staten – nektes fri rettshjelp. Advokatforeningen reagerer kraftig på at en 44 år gammel mann som har gått til sak mot staten etter å ha blitt holdt ulovlig lenge på glattcelle, nektes fri rettshjelp. (...) Søknaden ble avslått av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som begrunner avslaget med at mannen får såkalt partshjelp av Advokatforeningen, og at foreningen dermed kan dekke mannens utgifter i forbindelse med rettssaken. Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, reagerer kraftig på dette, og kaller avslaget utidig. – Jeg ble overrasket, jeg hadde tenkt meg at dette var en type sak hvor alle vilkårene var til stede, så vi mener Fylkesmannen er på tynn is når de avslår her, sier Smith, som også hevder det er blitt vanskeligere enn før å få innvilget fri rettshjelp. – Vi har ikke noen konkret statistikk på dette, men de tilbakemeldingene vi får fra advokatene er at det oftere avslås søknader om fri rettshjelp, sier hun. (...) Vil ikke gi segHos Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener avdelingsdirektør Merethe Helstad bestemt at Smith tar feil. – Vi har ikke en mer restriktiv holdning nå enn tidligere, og har heller ikke fått noen signaler verken fra klageinstans eller departementet om at vi skal stramme inn vår praksis, sier hun. (...) – Jeg har ingen midler til å sette i gang noen prosess her alene. Fylkesmannens argument om at Advokatforeningen har økonomi til å betale blir helt feil. Det virker som om de bare vil feie saken under teppet fordi staten vet at den har en dårlig sak, sier mannen, som ikke akter å gi seg. Les også: Kutt i fri rettshjelp Færre oppfyller vilkåreneTall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012. Samtidig har inntektsgrensen som gjelder for søknader om fri rettshjelp stått på stedet hvil siden 1. januar 2009, noe som betyr at færre personer oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp nå enn før. Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith mener det foregår en økt rettsliggjøring av samfunnet, og at dette øker behovet for fri rettshjelp. (nrk.no 19.11.2013).

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp skal økes til 350.000 kroner for enslige og til 540.000 kroner for ektefeller og par, opplyser Justisdepartementet. (- I barnevernssaker og utlendingssaker får man rettshjelp uten behovsprøving, uavhengig av inntekt og formue.)

(Anm: Inntektsgrensene for å få fri rettshjelp økes. Inntektsgrensene for fri rettshjelp økes fra årsskiftet. Dermed vil tilbudet om gratis advokatbistand bli tilgjengelig for flere enn i dag. Inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp skal økes til 350.000 kroner for enslige og til 540.000 kroner for ektefeller og par, opplyser Justisdepartementet. – Inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp ble hevet med cirka 30 prosent fra 1. januar 2022. Nå økes inntektsgrensene ytterligere, med rundt ti prosent. Det er viktig å sikre nødvendig juridisk bistand til de som ikke har de økonomiske forutsetningene til å dekke dette selv, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB. – Ved å heve grensene vil flere kunne ha mulighet til å ivareta sitt behov for rettshjelp, sier justisministeren. I tillegg til høyere inntektsgrenser økes formuesgrensen med 50 prosent til 150000 kroner for både enslige, ektefeller og par. Fri rettshjelp er offentlig støtte til juridisk bistand som gis i saker som har stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte, som blant annet foreldretvister, oppsigelse fra arbeidsforhold og klage i trygdesaker. I barnevernssaker og utlendingssaker får man rettshjelp uten behovsprøving, uavhengig av inntekt og formue. (NTB) (nrk.no 22.12.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- To av fem søsken får erstatning for mishandling i barndommen. (- To av fem søsken har vunnet fram mot Ulstein og Hareid kommune i en erstatningssak.) (- Det sentrale spørsmålet var om kommunene oppfylte minimumsstandardene for sosial- og barnevernsarbeid på 1960-, 70- og 80-tallet.)

(Anm: To av fem søsken får erstatning for mishandling i barndommen. To av fem søsken har vunnet fram mot Ulstein og Hareid kommune i en erstatningssak. Alle ble utsatt for vold og psykiske overgrep av faren i flere tiår. Alle søsknene er blitt trodd på at de ble utsatt for fysiske og psykiske overgrep av faren gjennom mange år, skriver Sunnmørsposten. Likevel er det bare de to yngste som er tilkjent erstatning fra kommunene for mangel på oppfølging. De får henholdsvis 2,2 millioner kroner og 1,7 millioner kroner, ifølge avisa. Dommen fra Frostating lagmannsrett er enstemmig. Det sentrale spørsmålet var om kommunene oppfylte minimumsstandardene for sosial- og barnevernsarbeid på 1960-, 70- og 80-tallet. Saken har versert fem år i rettssystemet før det endelig kom en avgjørelse. Flere ganger har partene forhandlet om et forlik, men det lyktes altså ikke. (©NTB) (kommunal-rapport.no 9.3.2023).)

- Dømt for mishandling – må betale over 25 millioner. (- En 54 år gammel mann fra Bergen er dømt til tre år og åtte måneders fengsel for langvarig mishandling av to tidligere samboere.)

(Anm: Dømt for mishandling – må betale over 25 millioner. En 54 år gammel mann fra Bergen er dømt til tre år og åtte måneders fengsel for langvarig mishandling av to tidligere samboere. I tillegg er han dømt for psykisk mishandling av datteren til den ene kvinnen, ifølge dommen. Nå må 54-åringen betale mer enn 25 millioner i erstatning til de tre kvinnene, melder Bergens Tidende. I juli i fjor ble mannen dømt til to år og åtte måneder fengsel og til å betale nærmere 17 millioner kroner i oppreisning, erstatning og inntektstap til de tre kvinnene. Han valgte å anke denne dommen, og lagmannsretten svarte med å øke både fengselsstraffen og erstatningsbeløpet. Tre år og åtte måneder i fengsel er et halvt år mer enn det aktor ba om. Han må også betale sakskostnader og er idømt kontaktforbud med de to tidligere samboerne i fem år. Per Magne Kristiansen representerte mannen i saken. Han sier til BT at dommen er et resultat av et «utvidet bevistilbud og en skjerpet lovanvendelse» i lagmannsretten. – Klienten ble gjort utførlig kjent med ankerisikoen, og som en erfaren fjellmann ville sagt det: Ligg unna rasutsatte områder. (NTB) (vg.no 18.5.2023).)

- Ni av ti får avslag på erstatningskrav etter feilbehandlet ADHD. De som får avslag på erstatningskrav etter å ha blitt diagnostisert for sent med ADHD, får avslaget fordi behandlingen de fikk på tidspunktet var i tråd med god medisinsk praksis. (- Det var kun 54 stykker av 414 som søkte som fikk medhold. (– Mange er frustrerte og opplever avslag på søknad om erstatning som urettferdig.) (- Må kunne bevise tapt inntekt.)

(Anm: Ni av ti får avslag på erstatningskrav etter feilbehandlet ADHD. De som får avslag på erstatningskrav etter å ha blitt diagnostisert for sent med ADHD, får avslaget fordi behandlingen de fikk på tidspunktet var i tråd med god medisinsk praksis. I løpet av de siste fem årene har det vært en stor økning i krav om erstatning for forsinket diagnose eller feilbehandling av ADHD. Det skriver NTB gjengitt av Dagens Medisin. Det var kun 54 stykker av 414 som søkte som fikk medhold. – Mange er frustrerte og opplever avslag på søknad om erstatning som urettferdig. Livet kunne vært annerledes med hjelp langt tidligere. Det er viktig at personer med ADHD vet hva de har og ikke har krav på. Det sier fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge i en kommentar til oversikten fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Stor økning i erstatningssaker I løpet av de siste fem årene har det vært en økning på 156 prosent i antall erstatningssaker relatert til ADHD. I 2018 var det 52 personer som søkte, og i 2022 var det hele 133 søkere. Det er kun en av ti som får medhold i erstatningssøknadene, selv om det kan være påvist manglende diagnose og feil behandling. En mann søkte erstatning for forsinket utdannelse og tapt arbeidsinntekt. Det var fordi han mente at han burde ha fått diagnosen som barn og ikke når han var i midten av tjueårene. Denne mannen fikk avslag fordi behandlingen han og mange andre fikk som barn, var i tråd med god medisinsk praksis på det tidspunktet. Må kunne bevise tapt inntekt NPE- direktør Kristin Cordt- Hansen sier at de avviste erstatningssøkerne med åpenbart svekket livskvalitet reagerer med sinne og skuffelse. – En viktig oppgave framover blir å øke innsatsen for å formidle informasjon om hva som skal til for å få erstatning, sier hun. (psykologisk.no 20.4.2023).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter fl ere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Feiloperert av Flekkefjord-kirurgen – tilbudt 25.000 av sykehuset. (- Flere krever erstatning Auestad er ikke alene om å kreve erstatning fra Sørlandet sykehus. Et tjuetalls andre pasienter har gjort det samme.)

(Anm: Feiloperert av Flekkefjord-kirurgen – tilbudt 25.000 av sykehuset. Fire år etter at Jerlan Omarchanov feilopererte Svein Are Auestad, har sykehuset tilbudt han 25.000 kroner i erstatning. – En hån mot oss som er skada, sier han. (…) Nå er ikke Auestad i stand til å jobbe, og lever med sterke smerter hele døgnet. – Sykehuset har et menneskesyn som ikke henger på greip. Det er en hån mot oss som er skada. Jeg kan ikke fatte det. Sykehusdirektør Nina Mevold er forelagt kritikken, men ønsker ikke å kommentere uttalelsene. (…) Flere krever erstatning Auestad er ikke alene om å kreve erstatning fra Sørlandet sykehus. Et tjuetalls andre pasienter har gjort det samme. Advokat Jan Inge Thesen representerer disse. Han sier rundt halvparten av dem nå har fått tilbud om oppreisningserstatning fra sykehuset. De andre sakene jobbes det fortsatt med. Han ønsker ikke å opplyse hvilke summer klientene har blitt tilbudt. – Hva tenker du om en sum på 25.000 kroner? – Med tanke på det som har foregått på sykehuset, bør nivået gjenspeile alvorligheten i det pasientene har blitt utsatt for. Man kan trygt si at 25.000 kroner ikke gjør det, sier Thesen. (nrk.no 30.3.2023).)

- Praksisen i fengsel var menneskerettsbrudd – ingen har kartlagt hvor mange som er ofre. (- Da NRK ba om innsyn i dette, fikk vi til svar at Kriminalomsorgen ikke sitter på slik statistikk.) (- Innsatte ble rutinemessig bedt om å kle seg nakne og visiteres etter advokatbesøk, legetimer og familievisitter.) (- Visitasjonen ble ikke registrert.)

(Anm: Praksisen i fengsel var menneskerettsbrudd – ingen har kartlagt hvor mange som er ofre. Tre år etter at norske fengsler måtte endre praksis på nakenvisitasjon vet fortsatt ingen hvor mange som har blitt utsatt for menneskerettsbrudd. I 2020 oppdaget advokater det de mente var en menneskerettsstridig praksis i norske fengsler. Innsatte ble rutinemessig bedt om å kle seg nakne og visiteres etter advokatbesøk, legetimer og familievisitter. Visitasjonen ble ikke registrert. Kriminalomsorgen stanset praksisen da det ble oppdaget. Tre av dem som ble utsatt for dette, fikk sakene sine prøvd for Høyesterett i 2021. Her ble det etablert at praksisen var et menneskerettsbrudd som burde veies opp med kortere soning. Likevel vet ingen hvor mange som ble nakenvisitert i norske fengsler før praksisendringen til Kriminalomsorgen. Da NRK ba om innsyn i dette, fikk vi til svar at Kriminalomsorgen ikke sitter på slik statistikk. (nrk.no 27.3.2023).)

- Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. (- Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner.)

(Anm: Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner. Unødvendig, mener SV, som krever at regjeringen lager en mer tilgjengelig oppreisningsordning til ofre for menneskerettsbrudd. KAN GJELDE MANGE: Høyesterett har slått fast at rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel bryter med menneskerettighetene. Illustrasjonsfoto fra luftegården i Romerike fengsel, avdeling Ullersmo. - Denne saken viser at det er store mørketall over sårbare mennesker som har blitt utsatt for ulovlig og nedverdigende behandling, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, til Dagbladet. Han sikter til saken Dagbladet omtalte for én uke siden, om den 38 år gamle mannen som saksøker staten etter å ha blitt utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner i fengsel. 38-åringen er én av tre personer som gjennom advokatfirmaet Elden går til sak for å få oppreisning etter det Høyesterett har beskrevet som menneskerettsbrudd. Unneland i SV mener at det er altfor tungvint å måtte gå gjennom en slik prosess. (dagbladet.no 8.5.2022).)

- Staten dømt for brudd på menneske­rettighetene. (– De har fått medhold for grov krenkelse, og retten har slått fast at de har krav på kompensasjon for det. Men det er ikke hjemmel i norsk lov i dag for økonomisk kompensasjon for menneskerettsbrudd. Derfor kan det ikke gis oppreising, sier hun til NRK.)

(Anm: Staten dømt for brudd på menneske­rettighetene. Tre tidligere innsatte i Bergen fengsel ble utsatt for flere hundre nakenvisitasjoner. Nå har de fått medhold i at deres menneskerettigheter ble krenket. De tre saksøkerne har flere ganger blitt bedt om å kle seg nakne, sette seg på huk, hoste og gjøre små bevegelser av fengselsbetjenter i Bergen fengsel. Den ene av de tre som fikk sine menneskerettigheter krenket var en kvinne. Hun hadde under oppholdet i Bergen fengsel blitt bedt om å ta ut tampongen sin under menstruasjonen mens fengselsbetjenten så på. Ingen erstatning Justis- og beredskapsdepartementet må dekke saksomkostningene på rundt 2,5 millioner kroner, men det kommer ikke til å bli gitt noen økonomisk kompensasjon til saksøkerne. (…) Ikke grunnlag for kompensasjon i lovverket Saksøkernes advokat, Maria Hessen Jacobsen i Elden, forteller til NRK at de to andre saksøkerne også er glade over domsslutningen. Det er derimot ikke uten bismak over at de ikke får økonomisk kompensasjon. – De har fått medhold for grov krenkelse, og retten har slått fast at de har krav på kompensasjon for det. Men det er ikke hjemmel i norsk lov i dag for økonomisk kompensasjon for menneskerettsbrudd. Derfor kan det ikke gis oppreising, sier hun til NRK. (psykologisk.no 4.11.2022).)

- Far dømt til å betale 18 millioner kroner etter overgrep. (– Det har skjedd en endring i erstatningssummer de siste årene, sier tingrettsdommer og medlem av dommernes mediegruppe, Eirik Lereim.)

(Anm: Far dømt til å betale 18 millioner kroner etter overgrep. – Det har skjedd en endring i erstatningssummer de siste årene, sier tingrettsdommer og medlem av dommernes mediegruppe, Eirik Lereim. DØMT TIL Å BETALE MILLIONERSTATNING: En mann i slutten av 60-årene er dømt til å betale over 18 millioner kroner til døtrene etter seksuelle overgrep. (…) Mente han gjorde datteren en tjeneste I dag er døtrene voksne og sliter med store traumer. De har diagnosen kompleks PTSD og er delvis uføre, ifølge dommen. Faren ble nylig dømt til fengsel i seks år for de grove seksuelle overgrepene. (nrk.no 28.12.2022).)

- Nora (10) og familien får 71 millionar kroner i erstatning. (- Dottera fekk ein hjerneskade under fødselen i Bergen i 2012 og no har familien fått tilkjent erstatning i Gulating lagmannsrett.)  

(Anm: Nora (10) og familien får 71 millionar kroner i erstatning. Ti år etter at det gjekk gale under fødselen i Bergen har foreldra til Nora Davis fått fastsett erstatninga. – Ein historisk dom, seier advokaten deira til NRK. VANN FRAM: Siri Davis og Brian Davis saman med dottera Nora (10). Dottera fekk ein hjerneskade under fødselen i Bergen i 2012 og no har familien fått tilkjent erstatning i Gulating lagmannsrett. Nær 60 millionar kroner skal utbetalast i sin heilskap innan to veker, og erstatninga skal givast i amerikanske dollar, skriv Bergens Tidende som omtalte dommen frå Gulating lagmannsrett først. Frå før har familien fått utbetalt 11,5 millionar kroner i erstatning, noko som gjer at totalsummen i utbetalinga frå staten blir på 71 millionar kroner. (nrk.no 2.1.2023).)

- Vanja (28) brakk ryggen i hengekøyeulykke - kjemper for å gå igjen. (- Nå har politiet gjenopptatt etterforskningen etter ulykken.)

(Anm: Vanja (28) brakk ryggen i hengekøyeulykke - kjemper for å gå igjen. Vanja Maria Kern Vestenfor festet hengekøyen i en skulptur i parken. Nå har politiet gjenopptatt etterforskningen etter ulykken. (…) Hun mener Oslo kommune ikke hadde sikret statuen hun festet hengekøyen i, godt nok. Kommunen på sin side mener de ikke kan klandres for ulykken. (nrk.no 29.12.2022).)

- Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. (- Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning.) (- Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft.) (– Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning.)

(Anm: Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. En ny lov om erstatning skal gjøre det enklere for voldsofre. Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning. Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft. – Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning. Familien hans fikk erstatning etter at barnet deres skal ha blitt utsatt for overgrep i barnehagen. – Summen er en mager trøst. Det viktige var opplevelsen av at det var en myndighet som trodde på en. Det var helt avgjørende for å kunne gå videre, sier familiefaren. NRK har valgt å anonymisere mannen av hensyn til barnet. (nrk.no 7.10.2022).)

- Ble nakenvisitert hundrevis av ganger i fengsel – nå er staten dømt for menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Ble nakenvisitert hundrevis av ganger i fengsel – nå er staten dømt for menneskerettighetsbrudd. Staten er dømt for å ha krenket menneskerettighetene til tre tidligere innsatte i Bergen fengsel. Én av saksøkerne sier gleden har en bismak. Den norske stat er dømt for menneskerettighetsbrudd etter flere hundre nakenvisitasjoner i Bergen fengsel, slår Oslo tingrett fast. Tre tidligere innsatte, én kvinne og to menn, har dermed fått medhold i at deres menneskerettigheter ble krenket. Justis- og beredskapsdepartementet må dekke saksomkostningene på rundt 2,5 millioner kroner i saken, men må ikke betale erstatning til de tidligere innsatte. Saksøkerne anker denne delen av dommen. (nrk.no 3.11.2022).)

- Staten dømt for å ha krenket menneskerettighetene til innsatte.

(Anm: Staten dømt for å ha krenket menneskerettighetene til innsatte Tre tidligere innsatte har fått medhold i at deres menneskerettigheter ble krenket i forbindelse med omfattende nakenvisitasjon i Bergen fengsel. Det kom frem i en dom fra Oslo tingrett i dag. De tre, en kvinne og to menn, saksøkte staten for menneskerettighetsbrudd. Justis- og beredskapsdepartementet må dekke saksomkostningene i saken, men må ikke betale erstatning til de tidligere innsatte. (nrk.no 3.11.2022).)

- Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. (- Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning.) (- Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken.) (- Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning.)

- Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning. (…) Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken. Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning er også sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon og Konkursrådet. (advokatbladet.no 23.9.2022).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Erstatning etter strafforfølgning.

(Anm: Erstatning etter strafforfølgning. Personer eller foretak som har vært utsatt for politietterforskning eller annen strafforfølgning fra staten, kan ha rett på erstatning. Statens sivilrettsforvaltning behandler og avgjør krav om slik erstatning etter strafforfølgning fra staten. Reglene om vilkårene for å få slik erstatning står i straffeprosessloven kapittel 31. Forhold under soning av dom (vedtak fattet av kriminalomsorgen), faller utenfor ordningen i straffeprosesslovens kapittel 31. (sivilrett.no).)

(Anm: Kap 31. Erstatning i anledning av forfølging. (lovdata.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

– I nokre typar saker kan du få økonomisk støtte til juridisk rådgiving eller støtte til å føre ei rettssak for domstolane.

(Anm: I nokre typar saker kan du få økonomisk støtte til juridisk rådgiving eller støtte til å føre ei rettssak for domstolane. Bruk rettshjelpskalkulatoren vår for å finne ut om du kan ha rett på fri rettshjelp. Ta kontakt med Statsforvaltaren eller ein advokat for å få fri rettshjelp. Fri rettshjelp er advokathjelp som heilt eller delvis blir dekt av staten. Fri rettshjelp omfattar både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er rettleiing og hjelp i juridiske spørsmål utanfor rettargang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolane. (…) Inntekts- og formuesgrense For å få fri rettshjelp må du ha ei bruttoinntekt som ligg under inntektsgrensene i rettshjelplova. Frå januar 2022 er inntektsgrensa for einslege 320 000 kroner, og grensa for ektefeller og sambuarar er 490 000 kroner. Formuesgrensa er 100 000 kroner. Statsforvaltaren og domstolane kan i visse tilfelle gjere unntak frå reglane om inntekts- og formuesgrenser. Uavhengig av kva du har i inntekt og formue kan du få fri rettshjelp i barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker – i saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving frå tvangspålagt psykisk helsevern – i saker om militærnekting – i saker om tvangsekteskap – i saker der eit valdsoffer krev erstatning frå gjerningsmannen - i saker om erstatning for ugrunna straffeforfølging – for å vurdere melding i samband med valdtekt – for å vurdere melding i sak om menneskehandel ­– i saker om NAVs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning (statsforvalteren.no 10.1.2022).)

(Anm: Norges offentlige utredninger 2020: 5. Likhet for loven. Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven). (regjeringen.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Hvis du ikke er et perfekt offer, kan du bare glemme å fortelle om overgrep og trakassering, skriver kronikkforfatteren. (- Men den dystre sannheten er at de fleste fortsatt er lite bevisste på hvor lett det er å framstille en kvinne som en løgner. Overgrepskulturen døde ikke fordi vi delte en emneknagg på Twitter. Det perfekte offeret har aldri gjort noe galt før overgrepet.)

(Anm: Helene Asphaug, student (21). Metoos slemme piker. Etter fem år er det bare å slå fast. Metoo har først og fremst hjulpet de tekkelige. Hvis du ikke er et perfekt offer, kan du bare glemme å fortelle om overgrep og trakassering, skriver kronikkforfatteren. I dag er det fem år siden den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano postet twittermeldingen som skulle slå ned som en bombe: (…) Tweeten var en reaksjon på overgrepsanklagene mot den mektige filmprodusenten Harvey Weinstein. Sosiale medier eksploderte. I løpet av ett døgn kom det en halv million meldinger. Fem år senere er det liten tvil om at Metoo har synliggjort hvor utbredt seksuell trakassering og overgrep mot kvinner er. Nå skryter vi av at vi tror på kvinner som forteller om overgrep, mishandling og trakassering. Men den dystre sannheten er at de fleste fortsatt er lite bevisste på hvor lett det er å framstille en kvinne som en løgner. Overgrepskulturen døde ikke fordi vi delte en emneknagg på Twitter. Det perfekte offeret har aldri gjort noe galt før overgrepet. (nrk.no 15.10.2022).)

- Mona ble forbyttet på fødestua: – Har skjedd en feil som ikke skal skje. Helsemyndighetene beklager at Mona ble forbyttet på fødestua. Men de har ikke tatt stilling til om hun skal få erstatning.

(Anm: Mona ble forbyttet på fødestua: – Har skjedd en feil som ikke skal skje. Helsemyndighetene beklager at Mona ble forbyttet på fødestua. Men de har ikke tatt stilling til om hun skal få erstatning. Historien om Mona er nøye lest i Helsedirektoratet. – Til Mona vil jeg beklage på det sterkeste. Jeg blir rørt når jeg snakker om det, faktisk. Dette må være en veldig belastning for Mona. Ordene kommer fra divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp. (…) Mona har fått videresendt beklagelsen fra Helsedirektoratet. Advokaten hennes, Kristine Aarre Hånes, sier hun er glad for det som kommer fra myndighetene. (…) – Vi håper at Helsedirektoratet også tar det juridisk ansvaret for den uretten som ble begått og tilbyr min klient erstatning uten at det blir nødvendig å reise søksmål, som vil være enda en belastning for henne. (nrk.no 11.12.2022).)

- Fotografen ble avhengig av opioider. Så saksøkte hun produsenten.

(Anm: Fotografen ble avhengig av opioider. Så saksøkte hun produsenten. 10. mars 2018. Oransje pillebokser påklistret teksten «Foreskrevet til deg av Sackler-familien» deles ut til den oppmøtte forsamlingen utenfor The Metropolitan Museum i New York. Inne på museet, i fløyen titulert «The Sackler Wing», begynner en liten kvinne med rødt hår og krøller å rope: «100.000 døde!» De rundt 100 demonstrantene fra aksjonsgruppen Pain gjentar kampropet, og kaster de oransje pilleboksene i fontenen foran dem. (...) Aksjonen på kunstmuseet er den første scenen i dokumentaren «All the Beauty and the Bloodshed» (2022), som har premiere i Norge i disse dager, men er bare én av flere aksjoner ledet av kvinnen med krøllene og det røde håret. Nan Goldin (69) er dog ikke først og fremst kjent som aktivist, hun er av vår tids mest profilerte og kontroversielle amerikanske kunstfotografer. (…) I disse dager viser museet Nan Goldins fotografier i en stor retrospektiv utstilling, «This Will Not End Well», som etter utstillingens slutt i mai skal reise på internasjonal turné. (...) Les også: Anmeldelse: Opioid-milliardærene (...) Les også: Bruk av dødelige amerikanske opioider på fremmarsj i Norge (dn.no 19.1.2023).)

- Anmeldelse: Opioid-milliardærene.

(Anm: Anmeldelse: Opioid-milliardærene. Oxycontin-pillen gjorde Sackler-familien til mangemilliardærer, parallelt med at en halv million amerikanere døde av overdoser. Den smertestillende pillen Oxycontin kom på markedet i 1996, men ble ikke omtalt i denne avis før i 2008-reportasjen «Beverly Pills». Skuespiller Daniel Baldwin kalte misbruket av reseptbelagte medisiner for en «epidemi som sveiper over Hollywood». (...) Les også: Anmeldelse: Sterkt om opioidkrisen (dn.no 21.6.2021).

- Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. (- Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis.) (- Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning.) (- Sivilrettsforvaltningen mener tidligere rettspraksis ikke åpner for at man kan søke erstatning på vegne av avdøde familiemedlemmer.)

(Anm: Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis. Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning. - Det ble begått en urett mot min sønn som fikk tragiske følger. Jeg opplever at myndighetene ikke er villige til å ta det innover seg, eller å ta ansvar for de feilene som ble begått, sier Knut Røneid til Dagbladet. Det har gått 7,5 år siden sønnen, 18 år gamle Kristoffer Røneid, tok sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkortet for cannabisbruk. Bruken ble avdekket da politiet ransaket familiens hjem. Tidligere i år kom Spesialenheten med kritikk av denne ransakingen, etter å ha fått en klage fra Røneid på sitt bord. De mente at det kunne stilles spørsmål ved politiets mistankegrunnlag for å ransake boligen, men henla saken fordi den var foreldet - altså at fristen for å etterforske den hadde gått ut. Faren, Knut Røneid, bestemte seg derfor for å søke oppreisning gjennom Statens sivilrettsforvaltning, som er underlagt Justisdepartementet. Det er de som har behandlet erstatningskrav fra ofre for ulovlig ransaking, etter at både departementet og Politidirektoratet tidligere i år beklaget for politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Forrige fredag, 25. november, kom svaret: Begge kravene fra Røneid er avvist. Sivilrettsforvaltningen mener tidligere rettspraksis ikke åpner for at man kan søke erstatning på vegne av avdøde familiemedlemmer. De mener heller ikke at Knut Røneid selv har krav på erstatning, fordi hans tap av arbeidsevne ikke knytter seg direkte til politiets etterforskningsmetoder. - Justisministeren sa jo at vi ikke trengte egne ordninger for ofre for ulovlig tvangsmiddelbruk, men regelverket fanger ikke opp den typen tilfeller som vårt. Det er ingen andre som kan tale Kristoffers sak. Jeg føler meg rett og slett lurt, sier Røneid. (dagbladet.no 4.12.2022).)

- Hvor tror du dette paradiset er?

(Anm: Hvor tror du dette paradiset er? Det er ikke på Maldivene. Heller ikke Karibien eller et atoll i Stillehavet. Nei, dette paradiset er havbunnen og fjellskråningene under vann på nedsiden av Engebøfjellet i Førdefjorden. Nyt bildene, la deg blende av den unike skjønnheten til arter du neppe har sett selv. Om ikke lenge er det borte alt sammen. For det er nemlig akkurat her Regjeringen har gitt tillatelse til å dumpe fint gruvestøv med kjemikalier og tungmetaller. Fire millioner tonn i året - 11 tonn hvert minutt, 24 timer i døgnet i kanskje 50 år. (aftenposten.no 28.5.2016).)

- Vil saksøke staten: – Katastrofalt prosjekt. (- Både Naturvernforbundet og organisasjonen Natur og Ungdom ser rødt etter at en gruvedrift på Vestlandet får dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.)

(Anm: Vil saksøke staten: – Katastrofalt prosjekt. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil saksøke staten for å hindre dumping av avfall i fjorden. Både Naturvernforbundet og organisasjonen Natur og Ungdom ser rødt etter at en gruvedrift på Vestlandet får dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Onsdag varsler de søksmål mot staten, ifølge en pressemelding. – Vi står sammen med lokalbefolkningen, forskningen og fremtidige generasjoner i denne saken. Vi er klare til å gi alt i kampen for rene fjorder. Nå tar vi denne saken til retten for å stanse dette katastrofale prosjektet, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom. (…) Tror på seier i retten Gulowsen mener hensynet til den rike og rene fjorden har havnet nederst i prioriteringsbunken. Klima- og miljødepartementet har avvist omgjøringsbegjæring de to organisasjonene sendte inn 12. mai, hvor de varslet om et mulig søksmål. Både utslippstillatelsen og driftskonsesjonen har vært påklaget, men ingen av klagene førte fram. – Gruveselskapet har fått alle tillatelser, og det er ingen flere klagemuligheter. Derfor tar vi saken til retten. Vi kan ikke sitte og se på at et så utdatert og forurensende prosjekt blir gjennomført. Vi har stor tro på at vi kan vinne, sier Gylver. (tv2.no 20.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Merete og Inger-Mari ble isolert og tvangsmedisinert – får ikke saksøke staten. (- Jussprofessor Mads Andenæs sier de er forberedt på å ta saken helt til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.)

(Anm: Merete og Inger-Mari ble isolert og tvangsmedisinert – får ikke saksøke staten. Oslo tingrett mener søksmålet er foreldet. Umulig å gå til sak tidligere, kontrer advokat Mads Andenæs. Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene. De har blitt beltelagt, isolert og tvangsmedisinert en rekke ganger mens de har vært innlagt i det psykiske helsevernet. – Det er på høy tid at vi som har vært utsatt for tvang i psykiatrien blir sett og hørt, sa Eidsvik da saken gikk i Oslo tingrett i juni. Nå har imidlertid retten bestemt at de ikke vil behandle saken videre. Grunnen er at «det har gått for lang tid fra tvangsvedtakene ble fattet til det ble tatt ut søksmål». For langt tilbake i tid Eidsvik og Nesset har blitt utsatt for tvangsbehandling i perioden 1988–2016. I dommen kommer det frem at kvinnene burde gått til sak innen 2019 for å holde seg innenfor foreldelsesfristen. (nrk.no 25.7.2022).)

- Saksøker staten: Skal ha blitt ulovlig tvangsmedisinert over 100 ganger. (- Inger-Mari Eidsvik (57) og Merete Nesset (59) har gått til søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene.)

(Anm: Saksøker staten: Skal ha blitt ulovlig tvangsmedisinert over 100 ganger. Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset hevder de har blitt utsatt for en rekke ulovlige tvangsmidler i psykiatrien. Staten mener de har fått hjelpen de burde. Tvangsmedisinering, beltelegging og bruk av isolasjon. Psykiatrien i Norge er på ville veier, ifølge to kvinner som bor på hver sin kant av landet. Inger-Mari Eidsvik (57) og Merete Nesset (5) har gått til søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene. De mener de har blitt utsatt for ulovlig tvangsbehandling gjentatte ganger. (…) Over 100 tvangsmedisineringer Prosessfullmektig Mads Andenæs fører saken pro bono  med Føniks Advokater på vegne av Eidsvik og Nesset. Ifølge ham har kvinnene blitt ulovlig tvangsmedisinert mer enn 100 ganger til sammen. – Det er en veldig alvorlig beslutning med en høy terskel. Man kan ikke bare gjøre det fordi man tror det er best, sier Andenæs. (nrk.no 30.6.2022).)

- Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet».

(Anm: Nav-offer fikk 70.000 kroner i oppreisning for 61 døgn i fengsel. Nav-offer Marianne Evensen ble straffeforfulgt i seks år og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Statens erstatning opplever hun «som en trøkk i trynet». «Etter en konkret vurdering av saken, er vi kommet til at oppreisningsbeløpet passende settes til kr 70.000». Det skriver Statens sivilrettsforvaltning (SFR) som har innvilget Marianne Evensen som en av de første oppreisning etter trygdeskandalen. Evensen ble feilaktig dømt til 75 dagers fengsel for trygdesvindel. Erstatningen tilsvarer 933 kroner pr. idømt fengselsdøgn. (aftenposten.no 25.4.2022).)

- Helselotteriet. Caitlin Jensen var 28 år og helt frisk. Et besøk hos kiropraktor endte med hjertestans. Sammen med moren Darlene har hun slåss for å ta livet tilbake. Regningene hopet seg opp, og Caitlin hadde store skader. Alt så håpløst ut. Så fikk de en helt vanvittig gave.

(Anm: Helselotteriet. Caitlin Jensen var 28 år og helt frisk. Et besøk hos kiropraktor endte med hjertestans. Sammen med moren Darlene har hun slåss for å ta livet tilbake. Regningene hopet seg opp, og Caitlin hadde store skader. Alt så håpløst ut. Så fikk de en helt vanvittig gave. Da telefonen kom, trodde Darlene Jensen først det var en spøk. Mobilskjermen viste et anrop fra datteren. Men det var ikke Caitlin som snakket. Det var en kiropraktor. Han fortalte rolig at datteren var blitt dårlig etter å ha fått behandling. Det var ingen dramatikk, understreket kiropraktoren. Men han hadde ringt etter ambulanse, bare for sikkerhets skyld. (…) Engler Darlene hadde ikke lenger inntekt. De fikk etter hvert et oppgjør fra kiropraktorens forsikring på to millioner dollar, ca. 20 millioner kroner. Pengene skal i teorien vare resten av livet til Caitlin. Men det var andre som ville ta et stort jafs. Igjen måtte Darlene slåss mot pengesterke krefter. – Advokaten vi måtte ha for å hjelpe oss, tok 40 prosent i honorar. 700.000 dollar (rundt syv millioner kroner). Resten måtte settes i en trust (et slags administrert fond – red.anm.) som skal investere pengene. Der er det avgifter og gebyrer som spiser opp det meste vi får utbetalt som overskudd fra investeringene. Og tar vi pengene ut, får vi ikke hjelp fra trygdesystemet, forklarer Darlene. Trusten nektet å betale ut penger til det nye huset. Samtidig nærmet det seg et kritisk punkt. De måtte ut fra rehabiliteringssenteret, men hadde ikke noe sted å dra. Da skjedde det noe uventet. For om det amerikanske samfunnet er fullt av gribber, er det også plenty av gavmildhet. (aftenposten.no 18.5.2023).)

- 38-åringen ble ufør etter nakkebehandling. Fagfolk strides om behandlingen innebærer risiko. Leger ved slagavdelingen i Oslo universitetssykehus er skeptiske til nakkemanipulasjon.

(Anm: 38-åringen ble ufør etter nakkebehandling. Fagfolk strides om behandlingen innebærer risiko. Leger ved slagavdelingen i Oslo universitetssykehus er skeptiske til nakkemanipulasjon. Kiropraktorer mener bekymringen er grunnløs. – Hadde jeg visst hvilken risiko jeg utsatte meg for, ville jeg aldri latt noen ta i nakken min, sier Martine Guttormsen. Hun var bare 35 år da hun fikk slag i januar 2020. Det skjedde etter et besøk hos manuellterapeut, der nakken hennes ble vridd hardt til siden. Guttormsen var aktiv i hjembyen Alta, med to jobber og hundeutstilling som hobby. Hun oppsøkte terapeuten på grunn av stivhet i rygg og nakke. – Da hun vred om nakken min, kjente jeg en strålende, intens smerte på siden av hodet. Det var som om det venstre øyet levde sitt eget liv, og jeg ble svimmel. (…) – Tror det kan være en risiko Aftenposten fortalte før helgen om en ung amerikansk kvinne som fikk alvorlige skader etter kiropraktorbehandling. Blodårene i nakken ble revet opp. Det medisinske navnet på skaden er arteriedisseksjon. Det kan føre til slag. – Det å la en kiropraktor eller annen behandler vri hardt på nakken, tror vi kan være en risiko. Vi er skeptiske og anbefaler i utgangspunktet ikke at man manipulerer nakken, sier overlege Guri Hagberg ved seksjon for hjerneslag ved Oslo universitetssykehus (OUS). Skepsisen avvises fra kiropraktorhold. – Å tro er ikke veien å gå i et så alvorlig spørsmål. Overlegen kan betrygges med at nakkemanipulasjon hos kiropraktor ikke utføres ved at man «vrir hardt på nakken». Det utføres svært skånsomt, presist og med minimal kraft, svarer Aleksander Chaibi. Han er kiropraktor og fysioterapeut, samt seniorforsker ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. (aftenposten.no 21.5.2023).)

- Deltakerne på grottefesten var i livsfare – arrangørene nekter skyld for forgiftning. To unge menn fikk hjerneskade etter å ha pustet inn dieseleksos på den ulovlige grottefesten i Oslo for to år siden. Aktor mener det kunne ha gått langt verre. – Dette er en alvorlig sak. Tiltalen reflekterer den risikoen for skade og i verste fall død som minst 100 personer ble utsatt for.

(Anm: Deltakerne på grottefesten var i livsfare – arrangørene nekter skyld for forgiftning. To unge menn fikk hjerneskade etter å ha pustet inn dieseleksos på den ulovlige grottefesten i Oslo for to år siden. Aktor mener det kunne ha gått langt verre. – Dette er en alvorlig sak. Tiltalen reflekterer den risikoen for skade og i verste fall død som minst 100 personer ble utsatt for. To av festdeltakerne fikk alvorlige, potensielt livsvarige skader, sier statsadvokat Daniel Sollie til NTB. To unge menn møter tirsdag i Oslo tingrett, tiltalt for å ha arrangert grottefesten på St. Hanshaugen for over to år siden. De er tiltalt for blant annet brudd på brann- og eksplosjonsvernloven. Det som gjør denne saken spesielt alvorlig, er at to av festdeltakerne ble påført alvorlige skader etter å ha pustet inn kullos fra dieselaggregatet som genererte strøm til festen. De to festdeltakerne har gjennomgått langvarig behandling og rehabilitering når de tirsdag møter i domstolen som skal behandle grottesaken i ti dager fordelt på en treukersperiode. (vg.no 28.11.2022).)

- Grottefesten: Varslet politiet rett over midnatt. Til tross for at politiet skal ha blitt varslet om den ulovlige grottefesten rett over midnatt, fikk festen fortsette helt til tidlig søndag morgen. Da var sju personer bevisstløse og hele 25 personer endte opp på sykehus.

(Anm: Grottefesten: Varslet politiet rett over midnatt. Til tross for at politiet skal ha blitt varslet om den ulovlige grottefesten rett over midnatt, fikk festen fortsette helt til tidlig søndag morgen. Da var sju personer bevisstløse og hele 25 personer endte opp på sykehus. Matt Vestengen-Cox (34), som bor rett ved bunkersen i Colletsgate der det natt til søndag var en ulovlig rave-fest med opptil 200 deltakere, sier han varslet politiet allerede klokka 00.30 om hva det var som foregikk. - Jeg gikk forbi to ganger rundt midnatt, og så at det var et rave som foregikk. Jeg meldte fra til politiet en halvtime seinere, forteller han til Dagbladet. - Beskjeden jeg fikk var at det skulle meldes videre til patruljen, og at det var opp til dem å bestemme om det skulle undersøkes. (dagbladet.no 30.8.2020).)

- Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin.

(Anm: Ny sag om fejlbehandling af 50.000. Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. Danmark er på vej mod en historisk stor sag om forkert behandling af en stor patientgruppe, skriver Dagens Medicin. Det handler om binyrebarkhormonet prednisolon, som nedbryder knoglerne, hvis ikke patienterne får tilskud af kalk og D-vitamin. Sundhedsstyrelsen har siden 1999 anbefalet, at alle i længerevarende behandling med prednisolon skal knogleskannes og sikres kalk og D-vitamin som supplement. Det er også almen viden for danske læger. Alligevel har lægerne ikke sikret, at en stor patientgruppe har fået kalk og D-vitamin. 50.000 patienter i farezonen De første 15 patienter har fået tilkendt erstatning på i gennemsnit 440.000 kroner og mange flere kan være på vej. Op mod 50.000 danskere er i en højrisikogruppe, idet de har fået prednisolon i meget lang tid. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Prednisolone. Not to be confused with Prednisone. Prednisolone is a synthetic glucocorticoid, a derivative of cortisol, used to treat a variety of inflammatory and autoimmuneconditions and some cancers. (en.wikipedia.org).)

(Anm: How to deal with prednisone withdrawal. Prednisone withdrawal occurs when a person stops taking prednisone abruptly or reduces their dose too quickly. Symptoms of prednisone withdrawal can include body aches, mood swings, and extreme fatigue. Prednisone is a corticosteroid that doctors prescribe to treat swelling and inflammation. It relieves swelling, itching, and redness by suppressing the immune system. (medicalnewstoday.com 20.7.2018).)

(Anm: Alendronate may cut hip fracture risk in older patients taking prednisolone. Older patients who take the anti-inflammatory steroid prednisolone would benefit from treatment with the osteoporosis drug alendronate because it reduces the risk of hip fracture, a retrospective cohort study published in JAMA has found.1 BMJ 2017;358:j3348 (Published 11 July 2017).)

(Anm: Data Lacking on Prednisone Use in RA. Glucocorticoid treatment may be the best and worst possible option. (…) "The medical community has been inept at producing a solid evidence base for the proper application of glucocorticoid therapy," stated Frank Buttgereit, MD, of Charité University Hospital in Berlin, and colleagues. (medpagetoday.com 5.1.2017).)

- Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. (– Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum.) (- Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn.)

(Anm: Nav-offeret sonet feilaktig 85 døgn i høyrisikofengsel. Får 150.000 kroner i oppreisning. – Jeg føler meg enda mer krenket når jeg får en slik latterlig sum. Det sier Nav-offer Rune Halseth om oppreisningen for feilaktig soning blant drapsmenn. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har gitt Halseth 150.000 i oppreisning. Det er en erstatning som skal kompensere for krenkelse og ikke-økonomisk skade. I tillegg får Halseth 57.641 kroner i erstatning for advokatutgifter knyttet til soningen fra flere år tilbake. Men staten tilkjenner ham ikke ett øre i renter for beløpet han har lagt ut. (aftenposten.no 30.8.2022).)

- Trygdeskandalen: Nav-ofre saksøker staten og krever oppreisning. (– Det går på rettssikkerhet og ansvaret til staten overfor hver enkelt nordmann når den gjør feil.)

(Anm: Trygdeskandalen: Nav-ofre saksøker staten og krever oppreisning. – Det går på rettssikkerhet og ansvaret til staten overfor hver enkelt nordmann når den gjør feil. Nå opplever vi bare ansvarsfraskrivelse og trenering, sier Rune Halseth og Marianne Evensen. – Vi blir rasende når vi ser hvordan Nav behandler mennesker, sier Rune Halseth og Marianne Evensen. Det er organisasjonen NAV-Oppryddingen, Rune Halseth, Marianne Evensen og en person til som saksøker staten.
De tre er piloter i en sak som kan få betydning for tusenvis av andre Nav-brukere. De ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Halseth sonet blant drapsmenn og hardbarkede kriminelle. Evensen, som er kreftsyk, sonet 61 døgn i fengsel. (aftenposten.no 12.7.2022).)

- Uverdig for Nav-ofrene. Staten bør være raus, ikke smålig.

(Anm: Leder. Uverdig for Nav-ofrene. Staten bør være raus, ikke smålig. Nordmenn som har vært ofre for Nav-skandalen saksøker nå staten. Organisasjonen Nav-oppryddingen krever blant annet oppreisning og mer i forsinkelsesrente enn det staten er villig til å gi. Staten nekter Nav-ofrene oppreisningserstatning. Begrunnelsen er at det ikke er hjemmel i norsk rett for dette. (dagsavisen.no 14.7.2022).)

- Staten nekter Nav-offer fri rettshjelp. Har ikke «prinsipiell interesse». (- Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare.) (- Evensen ønsker å anke vedtaket med krav om større oppreisning for urett og den påkjenningen hun er påført. Hun er kreftsyk og uføretrygdet med 299.000 kroner i inntekt og har null formue.) .) (- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har avslått Evensens søknad om fri rettshjelp.)

(Anm: Staten nekter Nav-offer fri rettshjelp. Har ikke «prinsipiell interesse». Staten nekter å gi fri rettshjelp til Nav-offer Marianne Evensen som feilaktig sonet 61 døgn i fengsel. Saken er ikke av «prinsipiell karakter», heter det. Marianne Evensen er misfornøyd med oppreisningen for 61 døgn i fengsel. Nå nekter staten fri sakførsel for å klage på summen. – Jeg blir både sjokkert og satt ut. Og indignert over hvor lite kompetanse det er i forvaltningen i behandlingen av oss, sier Marianne Evensen fra Lunde i Telemark. Hun ble dømt for trygdebedrageri og sonet 61 døgn i fengsel i 2017. Men i 2019 ble det kjent at Nav i en årrekke hadde feilpraktisert reglene. Nav nektet eller hadde krevd tilbake ytelser til personer som oppholdt seg i EØS-området. Høsten 2021 ble Evensen frikjent. I vår fikk hun 70.000 kroner i oppreisning av Statens sivilrettsforvaltning (SSF). Evensen ønsker å anke vedtaket med krav om større oppreisning for urett og den påkjenningen hun er påført. Hun er kreftsyk og uføretrygdet med 299.000 kroner i inntekt og har null formue. (aftenposten.no 30.6.2022).)

- Veldig skuffet. Kreftsyke Henry Sørensen (79) tapte i Høyesterett. (- Han har hele tida ment at prostatakreft-sykdommen skyldes arbeidet som brannmann.) (- Høyesterett har kommet til at sammenhengen mellom prostatakreft og påvirkningen som brannmenn utsettes for, er usikker.)

(Anm: - Veldig skuffet. Kreftsyke Henry Sørensen (79) tapte i Høyesterett. RAMMET AV KREFT: Tidligere brannmann Henry Sørensen mener jobben som brannmann er skylden i at han fikk prostatakreft og hudkreft. Da Nav ikke godkjente kreftsykdommen som yrkesskade, tok den tidligere brannmannen saken til retten. Men verken Trygderetten eller Gulating lagmannsrett har gitt ham medhold. Nå har også Høyesterett konkludert i saken, og gir Nav medhold. - Jeg er veldig skuffet. Jeg hadde forventet et annet resultat. Nå er saken definitivt over for min del, sier Henry Sørensen til Dagbladet. Det var BA som omtalte saken først. 79-åringen var plassert ved hovedbrannstasjonen i Bergen fra 1965 til 1980. Da hadde brannmennene bare regnfrakk, sjøstøvler, uniformsbukser og hjelm som beskyttelse. Han har hele tida ment at prostatakreft-sykdommen skyldes arbeidet som brannmann. (…) - Vi er takknemlige for at vårt medlem, Henry Sørensen, orket å stå fremst i denne kampen som har vært så viktig for så mange, sier Fagforbundets advokat som representerer Sørensen, Anne-Gry Rønning-Aaby, i en pressemelding. Høyesterett har kommet til at sammenhengen mellom prostatakreft og påvirkningen som brannmenn utsettes for, er usikker. (dagbladet.no 11.11.2022).)

- Høyesterett denne uka: Da forskning viste at brannmanns­yrket er kreft­fremkallende, fikk Henry nytt håp. Lik (- Støttet av forskning Da vi møtte Sørensen noen uker før rettssaken går i gang, var han preget av sykdommen. Men resignasjonen var vendt til optimisme. Det skyldtes ikke minst at Verdens Helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt IARC for første gang hadde erklært at brannmannsyrket er sikkert kreftfremkallende. – Jeg tror det endrer hele saken, at bevisbyrden endelig snus. Heretter slipper hver enkelt kreftsyk brannmann å bevise at jobben har skylden. Nå må i stedet arbeidsgiver dokumentere at det ikke var jobben som gjorde oss syke.)

(Anm: Ola Henmo, spesialrådgiver. Høyesterett denne uka: Da forskning viste at brannmanns­yrket er kreft­fremkallende, fikk Henry nytt håp. Like før saken hans skulle behandles i Høyesterett, var Henry Sørens en trygg på at dommerne ville slå fast at det var jobben som brannmann som ga ham kreft. (…) Sikkert kreftfremkallende Mange brannmenn sliter med å få kreft godkjent som yrkesskade. Både trygderetten og lagmannsretten har avvist Henry Sørensens krav om erstatning. De har ment at han ikke i tilstrekkelig grad har bevist at arbeidsforholdene er sykdommens utløsende årsak. Etter det siste nederlaget i vår slengte Sørensen resignert alle permene med dokumentasjon innerst i et skap, fast bestemt på aldri igjen å plukke dem fram. Men da Fagforbundet foreslo å anke saken til Høyesterett, fattet han nytt mot. Siden gikk også Kreftforeningen inn i saken på Sørensens side, for å hjelpe ham med ressurser og kunnskap, når den skal behandles 11. og 12. oktober. – Det gjør vi fordi denne saken er så viktig, ikke bare for Henry, men for tusener av andre, kommenterte generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross. Støttet av forskning Da vi møtte Sørensen noen uker før rettssaken går i gang, var han preget av sykdommen. Men resignasjonen var vendt til optimisme. Det skyldtes ikke minst at Verdens Helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt IARC for første gang hadde erklært at brannmannsyrket er sikkert kreftfremkallende. – Jeg tror det endrer hele saken, at bevisbyrden endelig snus. Heretter slipper hver enkelt kreftsyk brannmann å bevise at jobben har skylden. Nå må i stedet arbeidsgiver dokumentere at det ikke var jobben som gjorde oss syke. Dette skulle skjedd for lenge, lenge, lenge siden, sa han. Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross var også tilfreds. – Det er bra at den internasjonale klassifiseringen nå er på linje med det vi gjennom lang tid har sett i ulike studier, nemlig at arbeid i brannyrket fører med seg en økt risiko for kreft, sa hun. – Og jeg tror Henry har hele Norge med seg på ønsket om at bevisbyrden må ligge hos arbeidsgiver, ikke hos den enkelte brannkonstabel, la hun til. (forskning.no 10.10.2022).)

- Kreftsyk brannmann saksøker staten. BERGEN (VG) I femten år var Henry Sørensen røykdykker i Bergen. I 2011 fikk han prostatakreft. Nå saksøker Fagforbundet Staten for å sikre at Henry og andre brannmenn kan få kreft godkjent som yrkessykdom.

(Anm: Kreftsyk brannmann saksøker staten. BERGEN (VG) I femten år var Henry Sørensen røykdykker i Bergen. I 2011 fikk han prostatakreft. Nå saksøker Fagforbundet Staten for å sikre at Henry og andre brannmenn kan få kreft godkjent som yrkessykdom. – Jeg er ikke i tvil om at kreftdiagnosen har sammenheng med den jobben jeg hadde som brannmann og hvor dårlig verneutstyr vi hadde den gangen. Vi fikk i oss så mye gift og skit, sier Henry Sørensen (78). I 2011 fikk han konstatert prostatakreft. Noen år senere fikk han også påvist hudkreft. Selv om livskvaliteten er blitt dårligere, lever han. Det er det mange av hans tidligere kolleger fra brannyrket som ikke gjør. (vg.no 16.4.2021).)

- Naboene tok grep: Nå slipper Arne å fryse i jula. Goder naboer og folk landet rundt har samlet inn penger for å hjelpe uføretrygdede, Arne Eriksen.

(Anm: Naboene tok grep: Nå slipper Arne å fryse i jula. Goder naboer og folk landet rundt har samlet inn penger for å hjelpe uføretrygdede, Arne Eriksen. Han har i fire år bodd i bilen og en muggen campingvogn, etter at huset hans brant ned. Årsaken er at forsikringsselskapet har nektet å utbetale forsikringen. De mener han kan ha tent på huset sitt selv. Til tross for at saken er henlagt av politiet, og en ekspert har fastslått at den skyldtes en feil i sikringsskapet. Neste år kommer saken for retten. Men nå er det endelig slutt på de uverdige forholdene han har bodd under, på Finnskogen i Våler kommune. (…) Etter at TV2 fortalte historien ble det opprettet en spleis for å hjelpe. Naboer og folk landet rundt, har gitt penger. Nylig fikk de kjøpt en Moelven-brakke med stue, kjøkken, bad og vedovn. (tv2.no 28.11.2022).)

- Arne (44) har bodd i bil i fire år – nå skal saken opp i retten. (- Nye undersøkelser fra en brannekspert gjør at han nå håper han kan bli renvasket og få utbetalt brannforsikringen sin.)

(Anm: Arne (44) har bodd i bil i fire år – nå skal saken opp i retten. Da huset til Arne Eriksen (44) brant ned til grunnen i 2018, ble han mistenkt for å ha tent på sitt eget hus. Siden har han bodd i bil ved brannruinene. – De siste årene har vært vanskelige. Det er ingen ideell situasjon dette her, sier Arne Eriksen til TV 2. Nye undersøkelser fra en brannekspert gjør at han nå håper han kan bli renvasket og få utbetalt brannforsikringen sin. (…) – Brukt opp alle sparepengene At det har kostet dyrt er Eriksen ikke i tvil om. – Jeg har brukt alle sparepengene mine på dette, flere hundre tusen, og jeg gir meg ikke. Jeg drømmer om et nytt hus. (tv2.no 23.10.2022).)

- Eiendomsinvestor slipper å betale tilbake privat uførepensjon. (- Hesle selv forklarte i retten at han ikke brukte mye tid på eiendomsvirksomheten. Hesle, som er eneeier og styreleder i eiendomsselskapet Fortuna Estate, anslo i retten at han eier 10–12 bygårder i dag.)

(Anm: Eiendomsinvestor slipper å betale tilbake privat uførepensjon. Leif Botolf Hesle ble frifunnet i retten og slipper å tilbakebetale 1,2 millioner kroner han mottok i privat uførepensjon mens han drev stort innen eiendom. N skrev denne uken om Leif Botolf Hesle (65) som måtte møte som saksøkt i Asker og Bærum tingrett nylig.Les også: Uføretrygdet drev stort innen eiendom Pensjonskassen som Hesle fikk sin private uførepensjon fra, krevde at han tilbakebetalte drøyt 1,2 millioner kroner. (…) Gjennomgår dommen Advokat Mathias Fridtjof Seierstad Haugan representerer Aibel Pensjonskasse, som tapte og ble idømt 143.000 kroner i saksomkostninger. Haugan ønsker ikke å kommentere dommen. (…) I retten fremholdt Erbe at Hesle hadde rett på de private pensjonsutbetalingene. Hesle selv forklarte i retten at han ikke brukte mye tid på eiendomsvirksomheten. Hesle, som er eneeier og styreleder i eiendomsselskapet Fortuna Estate, anslo i retten at han eier 10–12 bygårder i dag. (dn.no 6.4.2019).

- Flere titalls avslag på advokat etter Oslo-skytinga. (- VG melder at 33 personer har fått avslag på sin søknad om bistandsadvokat etter skytinga i Oslo 25. juni.) (- To personer ble drept og flere skadd da Zaniar Matapour begynte å skyte mot Per på hjørnet og London pub. - Flere av de som fikk avslag er veldig sinte.)

(Anm: Flere titalls avslag på advokat etter Oslo-skytinga. VG melder at 33 personer har fått avslag på sin søknad om bistandsadvokat etter skytinga i Oslo 25. juni. To personer ble drept og flere skadd da Zaniar Matapour begynte å skyte mot Per på hjørnet og London pub. - Flere av de som fikk avslag er veldig sinte. De forteller om mareritt, de får ikke sove mer enn to-tre timer om natten og er redde, sier advokat Christian Lundin til VG. Lundin bistår over 60 personer som var til stede under hendelsen, blant annet en som ble skadd i armen av et skudd, skriver avisa videre. (dagbladet.no 21.7.2022).)

- Tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker skal undersøkes ytterligere. Riksadvokaten ber statsadvokatembetene om å gjennomføre en oppfølgende undersøkelse av politiets håndtering av tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker.

(Anm: Tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker skal undersøkes ytterligere. Riksadvokaten ber statsadvokatembetene om å gjennomføre en oppfølgende undersøkelse av politiets håndtering av tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Statsadvokatene gjennomførte i fjor en undersøkelse om politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker er i overensstemmelse med føringene fra Riksadvokatens brev fra 9. april 2021. Da kom det fram at kravet om skjellig grunn til mistanke er i all hovedsak oppfylt, men at det er usikkerhet rundt deler av regelverket som gjelder politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. (- Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner.)

(Anm: Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner. Unødvendig, mener SV, som krever at regjeringen lager en mer tilgjengelig oppreisningsordning til ofre for menneskerettsbrudd. KAN GJELDE MANGE: Høyesterett har slått fast at rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel bryter med menneskerettighetene. Illustrasjonsfoto fra luftegården i Romerike fengsel, avdeling Ullersmo. - Denne saken viser at det er store mørketall over sårbare mennesker som har blitt utsatt for ulovlig og nedverdigende behandling, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, til Dagbladet. Han sikter til saken Dagbladet omtalte for én uke siden, om den 38 år gamle mannen som saksøker staten etter å ha blitt utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner i fengsel. 38-åringen er én av tre personer som gjennom advokatfirmaet Elden går til sak for å få oppreisning etter det Høyesterett har beskrevet som menneskerettsbrudd. Unneland i SV mener at det er altfor tungvint å måtte gå gjennom en slik prosess. (dagbladet.no 8.5.2022).)

- Ulovlige narkoransakelser: Politiet beklager. (- Nå kommer også Politiet med en offisiell beklagelse - og åpner for at den enkelte kan fremme erstatningskrav.)

(Anm: Ulovlige narkoransakelser: Politiet beklager. Torsdag beklaget Justisdepartementet for første gang for ulovlige ransakelser i narkotikasaker. Nå kommer også Politiet med en offisiell beklagelse - og åpner for at den enkelte kan fremme erstatningskrav. AVDELINGSDIREKTØR BEKLAGER: Bjørn Vandvik sier at det alltid er alvorlig når det skjer feil på dette området.  (dagbladet.no 18.3.2022).)

- Nekter å gjenta egen beklagelse: - Voldsom intern maktkamp. At en justisminister sender ut egen statssekretær for å beklage, men i ettertid nekter å beklage selv, har kommunikasjonsekspert og tidligere statssekretær Ketil Raknes aldri sett før. (- For 15 dager siden beklaget Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige tvangsmiddelbruk av politiet.) (- Det viser at det foregår en voldsom intern maktkamp i justissektoren nå, sier høyskolelektor og kommunikasjons-ekspert Ketil Raknes.)

(Anm: Nekter å gjenta egen beklagelse: - Voldsom intern maktkamp. At en justisminister sender ut egen statssekretær for å beklage, men i ettertid nekter å beklage selv, har kommunikasjonsekspert og tidligere statssekretær Ketil Raknes aldri sett før. Oppsiktsvekkende, mener opposisjonen. For 15 dager siden beklaget Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige tvangsmiddelbruk av politiet. Beklagelsen kom fra justisministerens egen statssekretær Erik Sandsmark Idsøe (Sp). Kort tid etterpå gikk politiet selv ut og beklaget. Likevel ville ikke justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) gjenta beklagelsen, da hun ble bedt om dette fra talerstolen på Stortinget denne uka. Det har skapt reaksjoner. Torsdag kontaktet Dagbladet Justisdepartementet med spørsmål om hvorfor ikke Mehl ønsket å gjengi beklagelsen til sin egen statssekretær og sitt eget departement. Dagbladet ga så statsråden en ny sjanse til å beklage. Men også denne gangen avslo justisministeren tilbudet. - Det viser at det foregår en voldsom intern maktkamp i justissektoren nå, sier høyskolelektor og kommunikasjons-ekspert Ketil Raknes. (dagbladet.no 1.4.2022).)

- Statsadvokatene skal rapportere om tvangsbruk i rusmiddelsaker innen 1. september.

(Anm: Statsadvokatene skal rapportere om tvangsbruk i rusmiddelsaker innen 1. september. Riksadvokaten har plukket ut to uker som skal gjennomgås for å se om praksis har endret seg etter at fjorårets undersøkelse avdekket systematisk ulovlig praksis. Diskusjonen om politiets bruk av tvangsmidler mot personer mistenkt for ruspåvirkning tok av etter Stortingets behandling av rusreformen i fjor vår. En etterfølgende undersøkelse, som ble publisert i februar i år, konstaterte at det er var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021. (rett24.no 20.4.2022).)

- Staten trapper opp innkrevingen – aldri har kriminelles voldsoffergjeld vært større. På tre år har straffedømtes gjeld til staten økt fra én til 1,6 milliarder kroner. (- Tall som ble lagt frem i forbindelse med et lovforslag i 2020, viste at bare 20 prosent av erstatningene faktisk ble betalt av domfelte.)

(Anm: Staten trapper opp innkrevingen – aldri har kriminelles voldsoffergjeld vært større. På tre år har straffedømtes gjeld til staten økt fra én til 1,6 milliarder kroner. Årsaken er at Kontoret for voldsoffererstatning har økt bruken av regress mot skadevolder. I slutten av svært mange straffedommer står det gjerne at gjerningspersonen dømmes til å betale erstatning og oppreisning til fornærmede. I praksis havner mesteparten av denne regningen på statsbudsjettet. Tall som ble lagt frem i forbindelse med et lovforslag i 2020, viste at bare 20 prosent av erstatningene faktisk ble betalt av domfelte. Resten blir dekket av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette har myndighetene hatt en sterk ambisjon å endre. Derfor har Statens sivilrettsforvaltning de siste årene, gjennom Kontoret for voldsoffererstatning, drevet en langt mer aktiv regresspolitikk. Det vil si at staten, etter å ha forskuttert erstatningen, fatter vedtak om at pengene skal forsøkes inndrevet fra gjerningsmannen. (rett24.no 19.4.2022).)

- Sirdal-par får 2,9 millioner kroner i erstatning. (- Den gravide kvinnen gikk i skjul etter at Sirdal kommune prøvde å få henne tvangsinnlagt for rusavvenning.)

(Anm: Sirdal-par får 2,9 millioner kroner i erstatning. Den gravide kvinnen gikk i skjul etter at Sirdal kommune prøvde å få henne tvangsinnlagt for rusavvenning. Vedtaket var grunnløst, og kvinnen og samboeren får nå erstatning. (Stavanger Aftenblad): I en felles meddelelse fra partene står det at Sirdal kommune og paret har inngått en minnelig avtale etter «det ulovlige tvangsvedtaket» i mai 2020, skriver Aftenbladet. «Avtalen løser alle spørsmål om erstatning og saksomkostninger mellom partene. Avtalen innebærer en økonomisk ramme på 2,9 millioner kroner. En del av dette beløpet er oppreisning for ikke-økonomisk tap. Partene vil ikke gi ytterligere detaljer om tapspostene og erstatningen. (aftenposten.no 22.6.2022).)

- Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. (- De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  )

(Anm: Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp. Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité. (tv2.no 14.9.2020).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet.

(Anm: TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet. – Pasienter som krever erstatning etter å ha blitt feilbehandlet i helsevesenet mangler rettssikkerhet, mener advokater som retter skarp kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlige ordning som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsevesenet. De siste fem årene har NPE behandlet erstatningskrav fra nærmere 30 tusen nordmenn som mener de er feilbehandlet i helsevesenet. Massiv kritikk I en TV 2-undersøkelse blant 18 av landets mest erfarne advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker, rettes det massiv kritikk mot systemet som avgjør om pasienter får erstatning. Rettssikkerheten er ikke god nok. De sakkyndige som skal vurdere om pasienter har krav på erstatning, er ikke alltid objektive. Dessuten møter ikke de sakkyndige skadelidte ved behov, men legger i stedet ensidig vekt på journaler og epikriser. Lengre nede i saken kan du lese svarene fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (tv2.no 8.1.2022).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Erstatning til etterlatte etter feilbehandling – ingen fradrag i erstatningen som følge av forsikringsutbetaling. Høyesteretts dom 9. februar 2023 HR-2023-268-A, (sak nr. 22-055021SIV-HRET), sivil sak, anke over dom. (- De ble etter dødsfallet tilkjent erstatning for tap av forsørger, men Pasientskadenemnda gjorde fradrag på om lag 20 prosent fordi den avdøde hadde hatt en livsforsikring. Familien tok ut stevning med krav om at erstatningen skulle utbetales uten fradrag for forsikringsutbetalingene.)

(Anm: Erstatning til etterlatte etter feilbehandling – ingen fradrag i erstatningen som følge av forsikringsutbetaling. Høyesteretts dom 9. februar 2023 HR-2023-268-A, (sak nr. 22-055021SIV-HRET), sivil sak, anke over dom. Staten v/Pasientskadenemnda (advokat Svein Åge Bergset) mot A, B og C (advokat Therese Lohne Boehlke). En kvinne døde som følge av forsinket diagnostikk av føflekkreft. Hun etterlot seg ektemann og to små barn. De ble etter dødsfallet tilkjent erstatning for tap av forsørger, men Pasientskadenemnda gjorde fradrag på om lag 20 prosent fordi den avdøde hadde hatt en livsforsikring. Familien tok ut stevning med krav om at erstatningen skulle utbetales uten fradrag for forsikringsutbetalingene. Høyesterett uttaler at det ikke skal gjøres fradrag for utbetalte livsforsikringer i forsørgertapserstatning dersom utbetalingene er på 15 G eller mindre for voksne og 5 G eller mindre for barn. Ved forsikringsutbetalinger til etterlatte ut over dette nivået skal det vises atskillig varsomhet med å gjøre fradrag for forsikringsytelser. I denne konkrete saken var det i tråd med dette ikke grunnlag for å gjøre fradrag i erstatningen. Avgjørelsen fra Høyesterett (HR-2023-268-A) i sin helhet Rettsområde: Erstatningsrett. Skadeserstatningsloven § 3-1 Nøkkelavsnitt: 51-53 Dommere: Normann, Kallerud, Bergsjø, Høgetveit Berg, Thyness (domstol.no 9.2.2023).)

- Illeluktende søksmål: Prompet i fem år – krever millionerstatning. (- Familiefaren koste seg med et skinkesmørbrød på et julemarked. Siden har det sydet og putret på daglig basis.) (- SALMONELLA-MISTANKE: En mann hevder å ha fått kronisk flatulens etter å ha spist et salmonellainfisert skinkesmørbrød for fem år siden.) (- Nå saksøker mannen operatøren bak julemarkedet for 200 000 pund. I norske kroner blir det nesten 2,4 millioner.)

(Anm: Illeluktende søksmål: Prompet i fem år – krever millionerstatning. Familiefaren koste seg med et skinkesmørbrød på et julemarked. Siden har det sydet og putret på daglig basis. SALMONELLA-MISTANKE: En mann hevder å ha fått kronisk flatulens etter å ha spist et salmonellainfisert skinkesmørbrød for fem år siden. Nå ønsker han oppreisning. Det var på et julemarked i Birmingham i 2017 at den nå 46 år gamle mannen lot seg friste til å kjøpe et skinkesmørbrød. Men det skal ikke ha gått mange timene før han skal ha kjent de første magekrampene. Det hele utviklet seg til oppkast og diaré. Ifølge lokalavisa Wales Online ble mannen sengeliggende i fem uker. «Kurring» i magen Fem år etter at han spiste skinkesmørbrødet, går mannen til søksmål mot operatøren Frankfurt Christmas Market Ltd. Ifølge mannens advokat, Robert Parkin, lider han av kronisk gass i magen som holder ham våken om nettene. (…) Symptomene er ifølge Parkin tretthet og endret tarmfunksjon assosiert med «kurring» i magen. Mannen skal også lide av kronisk flatulens. Nå saksøker mannen operatøren bak julemarkedet for 200 000 pund. I norske kroner blir det nesten 2,4 millioner. (dagbladet.no 24.7.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Dusinvis av byer og fylker protesterer mot 'hysjpenger' knyttet til Purdue opioidforliket. (- I forkant av et konkursrettsmøte for å godkjenne et forlik på 6 milliarder dollar med Purdue Pharma for sin rolle i opioidkrisen, hevder dusinvis av byer og fylker at avtalen bør avvises fordi de gir "hysjpenger" til en håndfull stater som forhandlet frem de reviderte vilkårene.)

(Anm: Dusinvis av byer og fylker protesterer mot 'hysjpenger' knyttet til Purdue opioidforliket. (Dozens of towns and counties object to ‘hush money’ tied to Purdue opioid settlement.) I forkant av et konkursrettsmøte for å godkjenne et forlik på 6 milliarder dollar med Purdue Pharma for sin rolle i opioidkrisen, hevder dusinvis av byer og fylker at avtalen bør avvises fordi den gir "hysjpenger" til en håndfull stater som forhandlet frem de reviderte vilkårene. (Ahead of a bankruptcy court hearing to approve a $6 billion settlement with Purdue Pharma for its role in the opioid crisis, dozens of towns and counties argue the deal should be rejected because it provides “hush money” to a handful of states that negotiated the revised terms.) The issued was raised after the Sackler family members who own Purdue Pharma last week agreed to increase the payout to settle a hotly contested bankruptcy plan that would compensate governments and tens of thousands of individuals affected by the crisis. An earlier version of the settlement called for the Sacklers family members to pay $4.3 billion. A two-day hearing gets under way on Wednesday afternoon. (statnews.com 9.3.2022).)

- 'Hysjpenger' ('hush money'.) (- Bestikkelse for å tie om noe.)

(Anm: hush money subst. /ˈhʌʃˌmʌnɪ/ forklaring: bestikkelse for å tie om noe EKSEMPEL – I've paid him hush money jeg har betalt ham for å tie (ordnett 10.3.2022).)

- Historisk retssag: OxyContin-producent erklærer sig skyldig i amerikansk opioidkrise og betaler rekordbøde. (- Ville hellere havde de ansvarlige i fængsel) (- Blandt andet udtrykker Connecticuts justitsminister William Tong stor skuffelse: »Regeringen havde magten til at smide Sackler-familien i fængsel, og det gjorde den ikke. I stedet tog de imod et tilbud om bøder, som Purdue Pharma formentlig aldrig vil komme til at betale.)

(Anm: Historisk retssag: OxyContin-producent erklærer sig skyldig i amerikansk opioidkrise og betaler rekordbøde. Purdue Pharma har erklæret sig skyldig i at være med til at hælde benzin på bålet i den amerikanske opioidkrise. Firmaet punger ud med 50 mia. kroner og lukker og slukker. Alligevel er ofrene langt fra tilfredse. (…) Ville hellere havde de ansvarlige i fængsel Flere stater har da også modsat sig ideen om, at den amerikanske stat nu bliver OxyContin-producent. I et brev til landets justitsminister, William Barr, argumenterer 25 statsanklagere imod at overtage styringen med Purdue Pharma og ser i stedet gerne, at virksomheden bliver solgt. Der har efter sigende allerede været interesserede købere. I brevet står der ifølge CNN Business, at offentligheden skal kunne være sikre på, at embedsmænd ikke har bånd til et firma, som laver opioider og er del af en industri, der har været skyld i en national krise. »At sælge firmaet til en privat ejer vil også med det samme resultere i flere penge, som byer og stater kan buge til at modvirke opioidepidemien,« står der i brevet. Aftalen bliver også kritiseret af flere af staternes justitsministre. Blandt andet udtrykker Connecticuts justitsminister William Tong stor skuffelse: »Regeringen havde magten til at smide Sackler-familien i fængsel, og det gjorde den ikke. I stedet tog de imod et tilbud om bøder, som Purdue Pharma formentlig aldrig vil komme til at betale. Det er simpelthen uacceptabelt, at man med den nye aftale bibeholder Purdue Pharmas muligheder for at sælge opioider som en offentlig ejet virksomhed. Timing, her få uger før et valg, stiller spørgsmålstegn ved, om justitsministeriets politiske lederskab har været i det amerikanske folks bedste interesse,« siger han. Kritikere har også påpeget, at Sackler-familien er sluppet alt for billigt fra at være årsag til en national krise. Ifølge retsdokumenterne har familien hevet 10 mia. dollars ud af Purdue Pharma i perioden fra 2008 til 2017, hvori opioidkrisen galoperede afsted. Så er en bøde på 225 mio. ikke så meget i sammenligning. (dagenspharma.dk 22.10.2022).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Forbrukerrådet vil at det skal bli enklere å klage. Det er krevende for folk å forholde seg til nær tjue ulike nemnder med ulike regler. (- Forbrukerklagenemndene må samles ett sted, mener Forbrukerrådet.) (- Vedtakene i de fleste nemndene er ikke rettslig bindende.) (- Folk som opplever at næringsdrivende ikke følger vedtak i nemndene, må i dag selv ta saken videre til retten, sier Molvær Berset.) (− Det er krevende for en enkeltperson å ta en sak til retten, hvor motparten for eksempel vil være et forsikringsselskap, en bank eller et flyselskap.) (- Det sier seg selv at styrkeforholdet i disse sakene er skjevt.)

(Anm: Forbrukerrådet vil at det skal bli enklere å klage. Det er krevende for folk å forholde seg til nær tjue ulike nemnder med ulike regler. Forbrukerklagenemndene må samles ett sted, mener Forbrukerrådet. − Har du rett, skal du få rett og det må bli enklere enn det er i dag, sier Tone Molvær Berset som er juridisk direktør i Forbrukerrådet. Folk som ønsker å klage må i dag forholde seg til et stort antall nemnder med ulike krav, forskjellige saksbehandlingsregler og ofte lang behandlingstid. Ulik praksis Selv om forbrukerne får medhold i nemndene, er det ulik praksis for om de faktisk får det de har krav på. Vedtakene i de fleste nemndene er ikke rettslig bindende. Det betyr at en del bedrifter ikke bryr seg om å følge vedtakene. Dagens system gjør det krevende for folk, som opplever å bli lurt eller er misfornøyd med kvaliteten på varer og tjenester, å finne riktig nemnd å klage til.
− Dette er svært uheldig for forbrukernes rettsvern. Folk som opplever at næringsdrivende ikke følger vedtak i nemndene, må i dag selv ta saken videre til retten, sier Molvær Berset. − Det er krevende for en enkeltperson å ta en sak til retten, hvor motparten for eksempel vil være et forsikringsselskap, en bank eller et flyselskap. Det sier seg selv at styrkeforholdet i disse sakene er skjevt. Nemndene behandler cirka 20.000 saker årlig, jo færre som ender i rettssystemet, desto bedre, sier Molvær Berset som tar til orde for å forbedre og forenkle dagens system. (forbrukerradet.no 28.1.2022).)

(Anm: Diverse forbrukertips (mintankesmie.no).)

- Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall.

(Anm: Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall. Familiene til to av de AstraZeneca-relaterte dødsfallene i Norge, har meldt saken inn til Norsk pasientskadeerstatning. ASTRAZENECA: NPE har hittil fått inn 35 saker som knyttes til AstraZeneca-vaksinen. (NPE). (nrk.no 31.5.2021).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sykepleier får erstatning etter ti års kamp. En sykepleier som utviklet ME etter å ha fått vaksine mot svineinfluensa i 2010, har vunnet erstatningssaken mot staten i lagmannsretten. (– Den nye dommen vil få betydning for skader og sykdommer etter koronavaksinering, sier Larsen.)

(Anm: Sykepleier får erstatning etter ti års kamp. En sykepleier som utviklet ME etter å ha fått vaksine mot svineinfluensa i 2010, har vunnet erstatningssaken mot staten i lagmannsretten. Lagmannsretten slår fast at staten er erstatningsansvarlig etter at sykepleieren utviklet ME som følge av at hun fikk svineinfluensavaksinen Pandemrix. – Det har vært en ekstraordinær belastning for medlemmet vårt at saken har tatt så lang tid som tolv år, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund til Sykepleien. Sykepleieren meldte skaden til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) allerede i 2012. Siden den gang har saken vært behandlet i NPE og klageinstansen. Nå har den kvinnelige sykepleieren fått medhold i både tingretten og lagmannsretten. (dagensmedisin.no 9.11.2022).)

- Etter ti års kamp: Sykepleier får erstatning etter vaksineskade. Sykepleieren utviklet ME etter å ha fått Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2010. Nå har hun vunnet erstatningssaken i lagmannsretten. (- Kan få betydning for koronavaksinerte – NSF bistår nå rundt 35 medlemmer som fortsatt er syke etter koronavaksinering.)

(Anm: Etter ti års kamp: Sykepleier får erstatning etter vaksineskade. Sykepleieren utviklet ME etter å ha fått Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2010. Nå har hun vunnet erstatningssaken i lagmannsretten. Lagmannsretten har slått fast at staten er erstatningsansvarlig etter at sykepleieren utviklet ME (se faktaboks under) som følge av svineinfluensavaksinen Pandemrix. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har bistått henne i saken, som ble vunnet både i tingretten og i lagmannsretten. Nå må Norsk pasientskadeerstatning utbetale erstatning, skriver NSF på sine hjemmesider. (…) Kan få betydning for koronavaksinerte – NSF bistår nå rundt 35 medlemmer som fortsatt er syke etter koronavaksinering. Staten må sette opp farten og unngå unødvendige runder i disse sakene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Larsen sier hun forventer at Norsk pasientskadeerstatning innretter sin praksis i tråd med Høyesteretts- og lagmannsrettens dommer. – Den nye dommen vil få betydning for skader og sykdommer etter koronavaksinering, sier Larsen. (sykepleien.no 8.11.2022).)

- Vant kamp om millionerstatning etter vaksine. Totalt har kvinnen fått over 12 millioner kroner i erstatning etter å ha tatt vaksine mot svineinfluensa. (- Dommen var som forventet. Dette er en over snittet flink dame som ble rammet av en vaksine. Hun tok støyten for oss alle. Så kverulerer staten og lever i en verden der ingen tjener mer enn 400.000 kroner, og sykeliggjør henne på alle mulige måter, sier en oppgitt advokat Helge Husebye Haug til Nettavisen. Han er kvinnens prosessfullmektig. Haug har prosedert mange vaksinesaker for retten, og sier at mens lovgiver egentlig ønsker at skadelidte skal få erstatning for de skader de har fått ved å ta vaksine, så kjemper embetsverket hardt for å fjerne sammenhengen mellom sykdom og vaksine, og dermed også minimere utbetalinger til folk som må lide fordi samfunnet ønsket at de skulle ta vaksine.)

(Anm: Vant kamp om millionerstatning etter vaksine. Totalt har kvinnen fått over 12 millioner kroner i erstatning etter å ha tatt vaksine mot svineinfluensa. Borgarting lagmannsrett har dømt Staten ved Pasientskadenemnda til å betale i overkant av 6,6 millioner i erstatning, og over en halv million i sakskostnader. Erstatningen kommer på toppen av 5,5 millioner kroner som tidligere er utbetalt. - Dommen var som forventet. Dette er en over snittet flink dame som ble rammet av en vaksine. Hun tok støyten for oss alle. Så kverulerer staten og lever i en verden der ingen tjener mer enn 400.000 kroner, og sykeliggjør henne på alle mulige måter, sier en oppgitt advokat Helge Husebye Haug til Nettavisen. Han er kvinnens prosessfullmektig. Haug har prosedert mange vaksinesaker for retten, og sier at mens lovgiver egentlig ønsker at skadelidte skal få erstatning for de skader de har fått ved å ta vaksine, så kjemper embetsverket hardt for å fjerne sammenhengen mellom sykdom og vaksine, og dermed også minimere utbetalinger til folk som må lide fordi samfunnet ønsket at de skulle ta vaksine. «Alt i alt finner lagmannsretten sannsynliggjort at (kvinnen) uten skaden ville ha fortsatt som bioingeniør i det offentlige helsevesen i et par år og deretter gått over i det private helsevesen. Retten legger til grunn at hun i det offentlige helsevesen ville blitt avlønnet på nivå med gjennomsnittet for bioingeniører i det offentlig helsevesen de aktuelle år. Videre finner retten det mest sannsynlig at det ville tatt litt tid før (kvinnen) etter overgang til privat helsevesen ville kommet opp på gjennomsnittslønn for bioingeniører i slike stillinger» skriver lagmannsretten. Retten beregner deretter en lønn basert på gjennomsnittlig lønn for yrket hun hadde valgt og karrièren hun trolig ville hatt, minus (en del av) erstatning hun tidligere har fått utbetalt. (nettavisen.no 2.7.2021).)

- ME-rammet kvinne tapte vaksinesøksmål mot staten. Ti dager etter at svineinfluensavaksinen ble satt i 2009, ble den da 11 år gamle jenta dårlig. Siden er hun blitt ufør med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom.

(Anm: ME-rammet kvinne tapte vaksinesøksmål mot staten. Ti dager etter at svineinfluensavaksinen ble satt i 2009, ble den da 11 år gamle jenta dårlig. Siden er hun blitt ufør med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom. Jenta fikk diagnosen ME i 2012, og tilbringer den dag i dag mesteparten av dagen i sengen. Hun verken fullført ungdomsskolen eller videregående skole, mottar uføretrygd og bor med sine foreldrene. I fjor vår gikk hun til sak for å få pasientskadeerstatning, og vant frem i Buskerud tingrett. Nå har Borgarting lagmannsrett vurdert saken, og kommet til motsatt resultat. Det sentrale spørsmålet har vært om det er årsakssammenheng mellom vaksinen og ME-diagnosen. I retten anførte hun at selv om epidemiologiske studier ikke har påvist signifikant sammenheng mellom vaksinen Pandemrix og ME, så er det en praktisk mulighet for at det er en sammenheng på individnivå. Etter pasientskadeloven § 3 er det tilstrekkelig for å ha rett på erstatning at staten ikke kan godtgjøre at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige. Det gjelder altså et lavere beviskrav enn tradisjonell sannsynlighetsovervekt. Ingen holdepunkter i litteraturen Borgarting kommer etter bevisføringen til at det er en teoretisk mulighet for at Pandemrix kan utløse ME, men konkluderer samtidig med at det verken er holdepunkter i litteraturen eller dokumentasjon for at dette skjer i praksis. Et flertall på to dommere skrivere videre: (…) Slipper sakskostnadene Mindretallet på én dommer kommer til samme konklusjon, men med en annen begrunnelse. Mindretallet mener den teoretiske muligheten for årsakssammenheng må legges til grunn, og at man deretter må se om det finnes andre mer sannsynlige årsaker. (rett24.no 29.9.2022).)

- 9 tilfeller av ME etter vaksine

9 tilfeller av ME etter vaksine
aftenposten.no 18.2.2012
Samtlige barn som har fått narkolepsi etter vaksinen mot svineinfluensa fikk det relativt kort tid etter vaksinen. Det er også rapportert inn ni tilfeller med ME og utmattelsesymptomer til Legemiddelverket.

Foreldrene til 35 barn har hittil meldt inn til Legemiddelverket at barna deres har fått den alvorlige sovesykdommen. Totalt ble ca. 2,2 millioner
mennesker vaksinert, av disse var 470 000 barn.

Fra leger er det nå meldt et lite antall tilfeller av ME som følge av vaksinasjon, sier medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen til Dagens Medisin. Han mener likevel at det er vanskelig å dokumentere en sammenheng mellom vaksinen og ME.

– Til det trenger vi store vitenskapelige undersøkelser. 1,7 millioner nordmenn ble vaksinert, og blant disse vil det oppstå mange ulike sykdomstilfeller, sier han.

Søvnanfall
Narkolepsi er en sykdom som innebærer at personen plutselig sovner på dagtid. Avdelingsdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen tror ikke det er risiko for at barn kan få sykdommen så lang tid etter vaksinen, men opplyser at de følger godt med på utviklingen. – Alle de tilfellene vi har fått meldt inn med narkolepsi begynte i løpet av få uker eller måneder, sier Madsen.

Tre barn som har fått narkolepsi i etterkant av vaksinering med svineinfluensavaksinen Pandemrix, får erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. (...)

- Marit (49) ble sjuk etter uforsvarlig hjelp på Drammen sykehus - får ikke erstatning. (- Hun er en av om lag 90 prosent som ikke får medhold i klagesaken hos Pasientskadenemnda.)

(Anm: Marit (49) ble sjuk etter uforsvarlig hjelp på Drammen sykehus - får ikke erstatning. Marit Røraas Andersen (49) ble sjuk etter flere lovbrudd begått av helsepersonell på Drammen sykehus. Hun er en av om lag 90 prosent som ikke får medhold i klagesaken hos Pasientskadenemnda. (…) Sykehuset brøt loven Både Helsetilsynet og Statsforvalteren har fastslått at hun ble utsatt for uforsvarlig helsehjelp, og at Drammen sykehus brøt loven. (nrk.no 19.6.2021).)

- Pasientskadenemnda. (- Pasientskadenemnda er en uavhengig nemnd som behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning.)

(Anm: Pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda er en uavhengig nemnd som behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning. Klagesakene gjelder helt eller delvis avslag på erstatning etter behandlingssvikt i offentlig og/eller privat helsetjeneste. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat og forbereder sakene for behandling i nemnda.​ (helseklage.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner.

(Anm: - EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. (- Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse. (danwatch.dk 12.11.2020).)

- Kritikken hagler ned over region for at have lovet ét, men gjort noget andet.

(Anm: Kritikken hagler ned over region for at have lovet ét, men gjort noget andet. Der lyder hård kritik af Region Midtjylland for dens undersøgelse af muligvis unødvendige benamputationer. Tage Andersen har ikke tid til at tale i telefon, da han skal til fodpleje med sin venstre fod. Det højre ben fik han amputeret i 2019. Men hans hustru, Anne Ehlers, er ikke i tvivl om, hvad hun mener. »Det er at stikke folk blår i øjnene,« siger hun. (jyllands-posten.dk 24.8.2022).)

- Ny udvikling i amputationssag: »Nogen må have røde ører i især Region Sjælland«. Rapport afslører store regionale forskelle i antal benamputationer – sundhedsprofessor kritiserer, at regionerne ikke tidligere har spottet dem.

(Anm: Ny udvikling i amputationssag: »Nogen må have røde ører i især Region Sjælland«. Rapport afslører store regionale forskelle i antal benamputationer – sundhedsprofessor kritiserer, at regionerne ikke tidligere har spottet dem. 450-500 patienter, som i perioden fra 2019 til 2021 fik amputeret deres ben i Region Sjælland, kunne efter alt at dømme have undgået amputationen, hvis regionen havde tilrettelagt sin karkirurgi på samme måde som Region Hovedstaden eller Region Nordjylland. Sådan lyder det fra professor i sundhedsøkonomi på Syddansk Universitet Jes Søgaard, efter en rapport fra Danske Regioner tirsdag konkluderede, at Region Sjælland har den klart højeste benamputationsrate af de fem regioner. Dermed flyttede fokus i amputationssagen sig fra Region Midtjylland til Region Sjælland. (jyllands-posten.dk 9.8.2022).)

- Patienttilsynet er ikke tilfreds med redegørelse fra region i sagen om amputationer. Der mangler centrale oplysninger i Region Midtjyllands redegørelse om benamputationer, mener Styrelsen for Patientsikkerhed.

(Anm: Patienttilsynet er ikke tilfreds med redegørelse fra region i sagen om amputationer. Der mangler centrale oplysninger i Region Midtjyllands redegørelse om benamputationer, mener Styrelsen for Patientsikkerhed. En redegørelse fra Region Midtjylland er holdt på et alt for overordnet niveau, mener Styrelsen for Patientsikkerhed, der ikke er tilfreds med Region Midtjyllands redegørelse om benamputationer. (jyllands-posten.dk 18.5.2022).)

- Kommende analyse af amputationer vil ikke ændre på, at direktør skulle være opsagt – uanset resultaterne. (- V: Ny analyse af amputationer i hele landet kan potentielt vise, at der er et nationalt problem.)

(Anm: Kommende analyse af amputationer vil ikke ændre på, at direktør skulle være opsagt – uanset resultaterne. Formanden for Amputationsforeningen er »målløs« over, at regionens analysearbejde »bliver fejet væk«. (…) V: Ny analyse af amputationer i hele landet kan potentielt vise, at der er et nationalt problem. (jyllands-posten.dk 18.5.2022).)

- Kommende analyse af amputationer vil ikke ændre på, at direktør skulle være opsagt – uanset resultaterne. (- V: Ny analyse af amputationer i hele landet kan potentielt vise, at der er et nationalt problem.)

(Anm: Kommende analyse af amputationer vil ikke ændre på, at direktør skulle være opsagt – uanset resultaterne. Formanden for Amputationsforeningen er »målløs« over, at regionens analysearbejde »bliver fejet væk«. (…) V: Ny analyse af amputationer i hele landet kan potentielt vise, at der er et nationalt problem. (jyllands-posten.dk 18.5.2022).)

- Region begynder at opspore benamputerede, som kan få erstatning.

(Anm: Region begynder at opspore benamputerede, som kan få erstatning. Ved at gennemgå journaler vil Region Midtjylland finde frem til de patienter, der kunne have undgået at få amputeret deres ben. Den 85-årige Tage Andersen fra Aarhus er en af de benamputerede, som har ventet på svar fra Region Midtjylland om, hvorvidt hans amputation kunne have været undgået. (jyllands-posten.dk 17.6.2022).)

- Region Midtjylland er færdig med undersøgelser af benamputerede. De fik amputeret et ben, og nu viser det sig, at det med den rette behandling måske slet ikke var nødvendigt.

(Anm: Region Midtjylland er færdig med undersøgelser af benamputerede. De fik amputeret et ben, og nu viser det sig, at det med den rette behandling måske slet ikke var nødvendigt. Antallet af midtjyder, som kan have krav på erstatning for at have fået amputeret et ben, fordi det måske kunne have været bevaret med rettidig forebyggende behandling, er nu endelig opgjort. Tallet lød i første omgang på 150, men nu er det en del større. Det fremgår af en pressemeddelelse fra Region Midtjylland onsdag. (jyllands-posten.dk 30.11.2022).)

- Ny undersøgelse skal afdække forløbet i amputationssag. (- Analysen dækker perioden 2016-2020, men siden 2010 har statistikken vist, at der skete væsentlig flere amputationer efter en bypass-operation på blodårer i benene i Region Midtjylland end andre steder i landet. På Aarhus Universitetshospital har man »forsømt« at tage nye ballonbaserede teknikker til sig, hvorfor operationer for dårligt blodomløb i benene ikke blev udviklet, fordi behandlingen »lå i røntgenafdelingen, hvor der ikke var interesse for denne del af faget«, hedder det sig i analysen.) (- Dermed reagerer politikerne på analysen, som påpeger, at for få og sene forebyggende behandlinger kan have øget risikoen for, at patienter har fået amputeret ben.)

(Anm: Ny undersøgelse skal afdække forløbet i amputationssag. Hospitalsudvalg vil følge op på sag om mulige fejlagtige amputationer med bl. a. en uvildig undersøgelse samt øget forebyggelse. Region Midtjylland har gennem en årrække udført omkring 30 pct. flere benamputationer end i andre regioner. En uvildig undersøgelse skal afdække forløbet. Kapaciteten skal øges til bl. a. forebyggelse hos de karkirurgiske patienter. Samtidig skal der indsamles flere data og lægges en langsigtet plan for området. (…) Analysen dækker perioden 2016-2020, men siden 2010 har statistikken vist, at der skete væsentlig flere amputationer efter en bypass-operation på blodårer i benene i Region Midtjylland end andre steder i landet. På Aarhus Universitetshospital har man »forsømt« at tage nye ballonbaserede teknikker til sig, hvorfor operationer for dårligt blodomløb i benene ikke blev udviklet, fordi behandlingen »lå i røntgenafdelingen, hvor der ikke var interesse for denne del af faget«, hedder det sig i analysen. Analysen af karkirurgien skal behandles på et ekstraordinært forretningsudvalgsmøde på torsdag og i regionsrådet den 25. maj. (jyllands-posten.dk 10.5.2022).)

- Sopp bidrar til forsinket helbredelse av kroniske sår.

(Anm: Fungi contribute to delayed healing of chronic wounds. (…) "Chronic wounds are a silent epidemic," says Elizabeth Grice, assistant professor of dermatology and microbiology at University of Pennsylvania in Philadelphia and senior author on the study. "They usually occur in conjunction with another disorder such as diabetes or obesity, but once a chronic wound occurs, it requires a lot of healthcare and has a devastating effect on a patient's quality of life." (medicalnewstoday.com 7.9.2016).)

- Amputationsskandalen koster topchefen i Region Midtjylland jobbet.

(Anm: Amputationsskandalen koster topchefen i Region Midtjylland jobbet. På et ekstraordinært møde i forretningsudvalget torsdag er det besluttet at fyre koncerndirektør Ole Thomsen. Det sker, efter at borgere har fået amputeret benet uden grund på sygehuse i Viborg og Aarhus. (jyllands-posten.dk 12.5.2022).)

- Patienterstatningen modtog tirsdag den første sag om benamputation.

(Anm: Patienterstatningen modtog tirsdag den første sag om benamputation. Patienter i Region Midtjylland, som unødvendigt har fået amputeret benet, har udsigt til at få erstatninger, der kan løbe op i 100.000 kr. eller mere, fortæller direktøren i Patienterstatningen. Karen-Inger Bast, direktør i Patienterstatningen, oplyser, at man tirsdag modtog den første sag om benamputation i Region Midtjylland. Hun forbereder sig på, at der kommer flere hundrede sager. En ældre mand har fået sit venstre ben amputeret og har nu som den første patient fra Region Midtjylland bedt Patienterstatningen om at vurdere, om det er sket uberettiget, og om han er berettiget til erstatning. (jyllands-posten.dk 11.5.2022).)

- Norge får ikke lovende koronamedisin – EU-forhandlinger i stampe. (- At erstatningsansvar står sentralt i de pågående forhandlingene, bekrefter også statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet overfor NRK.)

(Anm: Norge får ikke lovende koronamedisin – EU-forhandlinger i stampe. Den lovende koronamedisinen Paxlovid kutter risikoen for alvorlig sykdom og død med 90 prosent. Men Norges tilgang henger på forhandlinger mellom Pfizer og EU, som står i stampe. (…) Norge får ikke tilgang til den lovende koronamedisinen Paxlovid på grunn av vanskelige forhandlinger mellom EU og Pfizer, ifølge selskapet. (…) Ett av de vanskeligste spørsmålene i forhandlingene med EU skal være graden av Pfizers erstatningsansvar dersom det oppstår bivirkinger. – Det er en rekke forskjellige kontraktsvilkår man forhandler om, som for eksempel ansvar, pris og leveringsbetingelser. Det er en hel serie punkter man må bli enig om, sier Henriksen til NRK. At erstatningsansvar står sentralt i de pågående forhandlingene, bekrefter også statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet overfor NRK. (nrk.no 1.2.2022).)

- Varsler erstatningskrav mot Gjerdrum.

(Anm: Varsler erstatningskrav mot Gjerdrum. Advokat Geir Lippestad varsler erstatningskrav mot Gjerdrum kommune, etter at politiet har siktet den skredrammede kommunen. Onsdag ble det kjent at politiet har siktet Gjerdrum kommune for uaktsomhet i åra før leirskredet på Ask den 30. desember 2020. Leirskredet kostet ti mennesker livet, og mange hus gikk tapt. Nå varsler advokat Geir Lippestad erstatningskrav mot kommunen, på vegne av boligeiere i sameiet Nystulia 3. Husene i dette sameiet ligger like utenfor den «røde», ubeboelige sonen. (dagbladet.no 4.2.2022).)

- Opplever siktelsen som både uventet og urimelig. Gjerdrum kommune er siktet etter leirskredet som tok livet av ti mennesker.

(Anm: Opplever siktelsen som både uventet og urimelig. Gjerdrum kommune er siktet etter leirskredet som tok livet av ti mennesker. I dag slo ordføreren hardt tilbake mot politiet. VILLE GJORT NOE: Ordfører i Gjerdrum Anders Østensen sier at om de hadde visst skadeomfanget, så ville de gjort noe med det. I går ble det kjent at politiet sikter Gjerdrum kommune for manglende oppfølgning av varsler før leirskredet den 30. desember 2020. Til NRK sier politiadvokat Morten Lundén, at ingen enkeltperson eller noen er siktet for å ha forårsaket skredet direkte. Siktelsen dreier seg om at kommunen fikk en rekke varsler om faren for skred der skredet gikk. Ti personer og et ufødt barn omkom i det største kvikkleireskredet i ny norsk tid. Rundt 200 mennesker mistet hjemmene sine. (nrk.no 3.2.2022).)

- Gjerdrum-varsler støtter politiet. (- I 2008 advarte Steinar Myrabø om skredfare i området der ti mennesker og en ufødt baby døde 13 år senere.)

(Anm: Gjerdrum-varsler støtter politiet. I 2008 advarte Steinar Myrabø om skredfare i området der ti mennesker og en ufødt baby døde 13 år senere. Hans varsel var det første i en lang rekke som har ført til at kommunen er sikta. Leirskredet 30. desember 2020 kosta ti mennesker og et ufødt barn livet. Mer enn 12 år før kom den første advarselen om skredfare. April 2008 er Steinar Myrabø på tur i Ask i Gjerdrum, etter å ha blitt varsla av beboere der. Hydrologen og lederen for Naturvernforbundets lokallag er bekymra. Vårflommen i bekken har tatt med seg store jordmasser. Det er tydelig dyp erosjon. Som fagmann mener Myrabø det kan være fare for kvikkleireskred. (…) Gjerdrum kommune er uenig i siktelsen, og mener de har fulgt opp varslene. Men Myrabø sier dette: Myrabø var leder av lokallaget for Naturvernforbundet da han advarte kommunen om skredfare i Gjerdrum. – Det var jo mange varsler som politiet mener kommunen burde ha fulgt opp. Og jeg har tillit til arbeidet politiet har gjort, sier han. (nrk.no 3.2.2022).)

– Jeg advarte kommunen. (- Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene.)

(Anm: – Jeg advarte kommunen. Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene. Advarslene om erosjonsproblemer kom fra blant andre hydrolog Steinar Myrabø. Myrabø var da ansatt som sjefingeniør og hydrolog i Jernbaneverket, der han jobbet med avrenning og overflatevann i forbindelse med utbygginger. – Jeg advarte kommunen om at det kunne bli erosjon og at hele området kunne rase ut, sier han til NRK nå. (…) – Jeg mener all bygging må stanses inntil til problemet er løst og en skikkelig plan for framtiden er utarbeidet, uttalte han den gang. (…) Ga grønt lys i 2005 På kommunens kart over faresoner på Romerike, er Ask i Gjerdrum markert med risikoklasse 4 for kvikkleireskred. Området der skredet gikk er klassifisert som høyeste risikoklasse, som er 5. (nrk.no 31.12.2020).)

- Nav tar dobbelt så høy rente fra klientene som når de selv skal gjøre opp for feil: UT MOT RENTEREGEL. (– Man kan spørre seg om det virkelig er slik at staten skal tjene penger på Nav-saken.)

(Anm: Nav tar dobbelt så høy rente fra klientene som når de selv skal gjøre opp for feil: UT MOT RENTEREGEL. ULIKT: Om en Navklient har gjort feil, får de ti prosent strafferente. Om Nav gjør feil, er renta under halvparten ved tilbakebetaling. – Man kan spørre seg om det virkelig er slik at staten skal tjene penger på Nav-saken. Slik ser det ut nå, sier Rune Halseth, leder for organisasjonen «Nav-oppryddingen» til Klassekampen. URIMELIG: Rune Halseth, leder for Nav-oppryddingen, mener staten opptrer kritikkverdig i håndteringen av Nav-sakene. – De svake skal tas og stilles til veggs hele tida, sier han. Her sammen med nestleder Marianne Evensen. (klassekampen.no 22.2.2022).)

- NAV-OFRE VARSLER MASSESØKSMÅL MOT STATEN. Organisasjonen Nav-it varsler gruppesøksmål mot staten med krav om erstatning til ofrene i trygdeskandalen.

(Anm: NAV-OFRE VARSLER MASSESØKSMÅL MOT STATEN. Organisasjonen Nav-it varsler gruppesøksmål mot staten med krav om erstatning til ofrene i trygdeskandalen. Det er leder Rune Halseth og sekretær Marianne Evensen i Nav-it som står bak varselet. De to er selv blant ofrene i den såkalte Nav-skandalen. Tanken er at gruppesøksmålet skal reises på vegne av alle som er berørt. – Vi henstiller alle berørte om å ta kontakt, slik at vi får en fullstendig oversikt, sier Halseth til NTB. Ifølge ham er det potensielt snakk om flere tusen ofre. – Det er ønskelig at så mange som mulig henger seg på. Jo flere vi er, desto sterkere står vi. (NTB) (vg.no 4.8.2021).)

- Nav-skandalen: - Største justismordet i norgeshistorien. (- Torsdag skrev Dagbladet om ett av de totalt 6398 ofrene for Nav-skandalen som så langt er oppdaget: 57 år gamle Marianne Evensen. Hun ble i 2017 feilaktig dømt for trygdesvindel og måtte sone fengselsstraff mens familien feiret jul.)

(Anm: Nav-skandalen: - Største justismordet i norgeshistorien. Mímir Kristjánsson (Rødt) er ikke nådig i sin dom over statens evne til å rydde opp i feilen som er begått mot tusenvis av norske trygdemottakere. Han og flere andre stortingsrepresentanter håper nå på fortgang i saken. - ENORM URETT: Mímir Kristjánsson mener staten har gjort en svært dårlig jobb med å rydde opp i feilen som ble begått mot tusenvis av trygdemottakere i Nav-skandalen. - Nav-skandalen er det største justismordet i norgeshistorien, sier Mímir Kristjánsson (Rødt) til Dagbladet. Torsdag skrev Dagbladet om ett av de totalt 6398 ofrene for Nav-skandalen som så langt er oppdaget: 57 år gamle Marianne Evensen. Hun ble i 2017 feilaktig dømt for trygdesvindel og måtte sone fengselsstraff mens familien feiret jul. Nå er hun en av dem som fronter kampen for å få oppreisning for den feilen Nav har utsatt henne og tusenvis av andre nordmenn for. Mímir Kristjánsson er ikke nådig i sin dom over statens evne til å rydde opp i feilen som er begått mot tusenvis av norske trygdemottakere, og mener det samme aldri ville skjedd dersom det dreide seg om en annen gruppe i samfunnet. (dagbladet.no 5.2.2022).)

- Landslagstrener får 2,5 mill. av staten. Landslagstreneren ble først dømt for å ha mishandlet datteren sammen med kona, nå er han frifunnet og får 2 511 486 kroner i erstatning av Justisdepartementet.

(Anm: Landslagstrener får 2,5 mill. av staten. Landslagstreneren ble først dømt for å ha mishandlet datteren sammen med kona, nå er han frifunnet og får 2 511 486 kroner i erstatning av Justisdepartementet. - Min klient er lettet og glad over å kunne legge denne saken bak seg, sier advokat Nadia Hall i Advokatfirmaet Elden. Hall prosederte kravet om erstatning og oppreisning for uberettiget strafforfølgning, for den 52 år gamle internasjonalt anerkjente landslagstreneren. Dommen er rettskraftig, etter at advokat Håvard Hansen Holdø hos Regjeringsadvokaten bestemte seg for ikke å anke dommen i Oslo tingrett. (dagbladet.no 30.1.2022).)

- Kluge Advokatfirma dømt til å betale 113 millioner kroner i helikoptersak. (- Med forsinkelsesrente fra 2017 blir summen på snaut 155 millioner kroner.) (- Borgarting lagmannsrett konkluderte med at Sparebank 1 Finans Nord-Norge ikke ble tilstrekkelig advart mot risikoen i en helikopterforsikring, skriver Rett24.)

(Anm: Kluge Advokatfirma dømt til å betale 113 millioner kroner i helikoptersak. Advokatfirmaet Kluge er dømt til å betale 112,9 millioner kroner i erstatning for uaktsom rådgivning om helikopteravtaler i olje- og gassindustrien. Borgarting lagmannsrett konkluderte med at Sparebank 1 Finans Nord-Norge ikke ble tilstrekkelig advart mot risikoen i en helikopterforsikring, skriver Rett24. I 2013 kjøpte selskapet et helikopter og leaset det til CHC. Selskapet kjøpte en restverdiforsikring, men forsikringen gjaldt ikke om CHC skulle bli insolvent, altså betalingsudyktig. I prosessen bisto Kluge. Oljeprisfallet i 2014 og Turøy-ulykken i 2016 bidro til at CHC ble insolvent. Dermed satt Sparebank 1 Finans Nord-Norge igjen med et helikopter de måtte selge med et stort tap. Lagmannsretten konkluderte med at advokatrådgivningen var mangelfull, men siden banken også hadde opptrådt uforsvarlig, ble erstatningen avkortet med 25 prosent. Med forsinkelsesrente fra 2017 blir summen på snaut 155 millioner kroner. (dn.no 25.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen.

(Anm: Kunstig intelligens kan kutte advokatregningen. – Noen trodde ikke internett var kommet for å bli, på samme måte er det noen som ikke har tro på kunstig intelligens i advokatbransjen, sier innovasjonssjef. – Alle lurer på om kunstig intelligens vil erstatte advokaten. (e24.no 11.6.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. (- Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse.) (– Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde.) (- Høyre er ikke med på å gi oljearbeiderne et milliardoppgjør, og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde mener det hele blir feil.)

(Anm: – Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse. – Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde. Arbeidsforholdene i Nordsjøen i den tidlige tiden var preget av nærkontakt med olje og kjemikalier. Her arbeidere i oljesøl på Valhall-feltet i 1996. Rundt om i Norge sitter det tidligere oljearbeidere fra Nordsjøen som har mistet helsa og blitt uføre. Noen av dem allerede i 40-åra. Stortinget vil i morgen vedta at det skal komme en erstatningsordning for de oljearbeiderne som ble varig skadd etter å ha blitt utsatt for giftige gasser og kjemikalier på plattformer i Nordsjøen. Men ingen kan gi et godt svar på hvor mange dette vil gjelde. Heller ikke oljearbeidernes egen organisasjon, SAFE, der Hilde-Marit Rysst er leder. Hilde-Marit Rysst er leder av oljearbeidernes organisasjon, SAFE. Hun kaller det et skritt i riktig retning at det nå skal komme en erstatningsordning for dem som ble uføre etter arbeid på oljeplattformer. – Det er vanskelig å si om det er noen hundre eller flere enn det. Mange er også døde. (nrk.no 10.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hver pelsdyrbonde kan i snitt få over ti millioner i erstatning: Helt feil og voldsomt, sier Høyre.

(Anm: Hver pelsdyrbonde kan i snitt få over ti millioner i erstatning: Helt feil og voldsomt, sier Høyre. Opposisjonen på Stortinget mente 1,2 milliarder ikke var nok i erstatning til bøndene som må avvikle pelsdyroppdrettet. De legger på 2,2 milliarder. (…) 3,4 milliarder kroner. Det er kostnaden for staten når Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV nå er blitt enige om å overkjøre regjeringen i saken om ny erstatningsordning for pelsdyrbøndene. (…) Les også: 150 pelsdyrbønder skulle få 300 mill. for å slutte – nå kan de få to milliarder (nettavisen.no 28.5.2021).)

- Familien kan få erstatning 22 år etter drapet på Kristin (12).

(Anm: Familien kan få erstatning 22 år etter drapet på Kristin (12). Regjeringen vil at de som ikke har fått hele erstatningen som domstolen dømte den ansvarlige til å betale, skal få resten utbetalt av staten. Dermed kan familien til Kristin Juel Johannessen få satt et punktum, skriver NRK. I 2016 ble mannen som drepte den tolv år gamle jenta i Hedrum i Larvik i 1999, dømt til å betale over 4 millioner kroner i erstatning til familien. De har ennå ikke fått pengene. Mannen hadde ikke råd til å betale, og beløpet for voldsoffererstatning var mye lavere for så gamle saker. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Voldsutsatt lærer i Oslo fikk beklagelse fra ordføreren. En voldsutsatt lærer ble i april lovet 350.000 kroner i erstatning og en beklagelse fra Oslo kommune.

(Anm: Voldsutsatt lærer i Oslo fikk beklagelse fra ordføreren. En voldsutsatt lærer ble i april lovet 350.000 kroner i erstatning og en beklagelse fra Oslo kommune. Onsdag fikk han beklagelsen. Clemens Saers ble arbeidsufør etter at han i 2014 ble angrepet av en elev mens han underviste på Oslo Handelsgymnasium. Onsdag fikk han et brev med en beklagelse fra Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV), skriver Utdanningsnytt. – Endelig, på min 71-årsdag, kommenter Saers. I april i år bestemte Oslo bystyre at Saers skulle få 350.000 kroner i erstatning, samt en beklagelse for måten saken har blitt håndtert på. Erstatningen er ennå ikke utbetalt, men det skal være nært forestående. (kommunal-rapport.no 22.9.2022).)

- Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse.

(Anm: Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse. Det var en maidag i 2014 at den 18 år gamle eleven tok kvelertak på Saers mens han underviste på Oslo Handelsgym. Andre elever i klassen oppfattet at læreren var i livsfare og grep inn, ifølge dommen fra Oslo tingrett. Saers fikk varige skader i strupen og posttraumatisk stressyndrom etter hendelsen. Eleven ble dømt til seks måneders fengsel. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Ren tortur. (- Clemens Saers ble utsatt for vold på jobb i Oslo-skolen, men bystyret avviser trolig å gi læreren oppreisning.)

(Anm: - Ren tortur. Clemens Saers ble utsatt for vold på jobb i Oslo-skolen, men bystyret avviser trolig å gi læreren oppreisning. Saers sier at behandlingen fra Oslos skoleledelse er langt verre enn volden som endret livet hans. - Vi jobber systematisk for å sikre et trygt arbeidsmiljø, svarer byråden. - Det har vært ren tortur. Det arbeidsgiveren min har gjort mot meg, er tusen ganger verre enn volden jeg ble utsatt for. Clemens Saers (70) never dirrer over kjøkkenbordet. De rister ikke av sinne: Dette er bare ett av lytene den tidligere læreren er tvunget til å leve med etter volden. Saers ble utsatt for vold av en elev ved Oslo Handelsgymnasium i 2014. Den 18 år gamle eleven ble dømt for angrepet året etter, og Saers ble 25 prosent arbeidsinvalid. (dagbladet.no 19.2.2022).)

- Ville gi voldsutsatt lærer 250.000 kroner - må vente på ny kompensasjonsordning.

(Anm: Ville gi voldsutsatt lærer 250.000 kroner - må vente på ny kompensasjonsordning. Finansutvalget i Oslo kommune avviste torsdag å gi den voldsutsatte læreren Clemens Saers penger og beklagelse, men vil etablere en kompensasjonsordning han kan søke på. Saken til den voldsutsatte læreren Clemens Saers og spørsmålet om Oslo kommune bør gi ham oppreisning og en beklagelse, var torsdag kveld tema i et møte i finansutvalget. Utvalget stemte over et forslag om å gi Saers 250.000 kroner etter voldsepisoden i 2014. Forslaget falt, mens bystyret i stedet skal få en sak på bordet om en ny ordning voldsutsatte ansatte kan søke på. Denne saken får bystyret på bordet i februar. Forslagsstiller Bjørn Revil (FNB) mente Saers, selv om han tapte søksmålet mot Oslo kommune i to rettsinnstanser, burde få oppreisning på 250.000 kroner og beklagelse fordi læreren avslørte kritikkverdige forhold i Oslo-skolen. (nettavisen.no 3.2.2022).)

- Lager ny støtteordning for voldsofre. (- Men uklart om det mest kjente offeret får hjelp.)

(Anm: Lager ny støtteordning for voldsofre. Men uklart om det mest kjente offeret får hjelp. To forslag om å gi den voldsutsatte læreren Clemens Saers får ikke flertall. Nå opprettes i stedet en ny kompensasjonsordning for ansatte i Oslo kommune som er blitt uttatt for grov vold på jobb. En ny ordning skal sikre økonomisk kompensasjon for ansatte i Oslo kommune som blir utsatt for alvorlige voldshendelser i arbeidstiden. Det er den betente Clemens Saers-saken som er bakgrunnen for ordningen. Læreren Clemens Saers ble varig skadet etter og blitt angrepet av en elev mens han underviste på Oslo Handelsgym i 2014. Venstre og byrådet går nå sammen for å skaffe flertall for ordningen – som gis ti års tilbakevirkende kraft. (aftenposten.no 14.1.2022).)

- Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. (- Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner.) (- Omlag 750.000 kroner gjenstår.) (- Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene.) (- Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken.)

(Anm: Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken. I den voldsutsatte lærerens sak gjenstår bare den politiske og moralske vurderingen, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Hvem tar ansvar for den? I 2014 ble Clemens Saers (70) overfalt av en elev mens han underviste. Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner. Omlag 750.000 kroner gjenstår. Hvis helsen holder, kan beløpet være nedbetalt om ti år. Angrepet ga Saers varige skader i halsen og posttraumatisk stresslidelse. Gjelden kunne vært slettet. Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene. Nå har han kjempet i nesten ett år for å få vite hvilke juridiske vurderinger som ble lagt til grunn da forslaget ble forkastet. (aftenposten.no 6.5.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- SYV PERSONER HAR SØKT ERSTATNING ETTER CORONAVAKSINERING. SYV: Det er seks kvinner og én mann i aldersgruppen 40–89 år som har søkt om erstatning etter å ha fått vaksinen. (– Søkerne beskriver bivirkninger som svimmelhet, hodepine, smerter, blodpropp og psykisk belastning etter å ha tatt koronavaksinen, sier Jørstad.)

(Anm: SYV PERSONER HAR SØKT ERSTATNING ETTER CORONAVAKSINERING. SYV: Det er seks kvinner og én mann i aldersgruppen 40–89 år som har søkt om erstatning etter å ha fått vaksinen. Syv personer har søkt erstatning etter å ha fått coronavaksine i Norge. Samtlige av sakene gjelder bivirkninger etter å ha fått vaksinen. Det er seks kvinner og én mann i aldersgruppen 40–89 år som har søkt om erstatning. Det er de første erstatningskravene etter skader på grunn av coronavaksinen som er levert inn til Norsk pasientskadeerstatning, skriver NRK. – Tre av dem er døde, og der søker de etterlatte om erstatning, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE (Norsk pasientskadeerstatning). – Søkerne beskriver bivirkninger som svimmelhet, hodepine, smerter, blodpropp og psykisk belastning etter å ha tatt koronavaksinen, sier Jørstad. I tillegg til de som søker erstatning etter skader på grunn av vaksine, har 83 pårørende etter pasienter som døde etter coronasmitte på sykehjem og sykehus fått erstatning. (NTB) (vg.no 22.4.2021).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sju personer har søkt erstatning etter koronavaksine. Alle sakene gjelder bivirkninger etter at personene har mottatt vaksinen. (- Omvendt bevisbyrde for koronavaksine Koronavaksinene inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.) (- Det skal være lettere å få erstatning for skader i et slikt program enn ellers.) (- NPE skal faktisk kunne motbevise at skadene kommer fra vaksinen, før de eventuelt avslår søknader om erstatning.) (- Det var også mange som søkte erstatning etter å ha utviklet kronisk utmattelsessyndrom, ME, etter å ha blitt vaksinert med Pandemrix. Alle fikk avslag.)

(Anm: Sju personer har søkt erstatning etter koronavaksine. Alle sakene gjelder bivirkninger etter at personene har mottatt vaksinen. (…) Bivirkninger som svimmelhet og blodpropp – Søkerne beskriver bivirkninger som svimmelhet, hodepine, smerter, blodpropp og psykisk belastning etter å ha tatt koronavaksinen, sier Jørstad. For å ha rett til erstatning må koronavaksinen kunne være årsak til skaden, samtidig som det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker. – Det som kan være krevende, er om det faktisk er vaksinen som kan være årsaken til skadene, sier Jørstad. – Der vi må basere oss på et så bredt og godt oppdatert kunnskapsnivå som foreligger til enhver tid. I tillegg til de som søker erstatning etter skader på grunn av vaksine, har 83 pårørende etter pasienter som døde etter koronasmitte på sykehjem og sykehus fått erstatning. (…) Omvendt bevisbyrde for koronavaksine Koronavaksinene inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Det skal være lettere å få erstatning for skader i et slikt program enn ellers. NPE skal faktisk kunne motbevise at skadene kommer fra vaksinen, før de eventuelt avslår søknader om erstatning. – Det at et vaksineprogram der helsemyndighetene går ut med den type forventninger har en omvendt bevisbyrde, det tror jeg gir en slags trygghet, sier pasientombud Anne Lise Kristensen til NRK. Christensen anbefaler at vaksinerte skriver en dagbok over bivirkningene de opplever etter å ha fått vaksinen, dersom de opplever noen. – Skrive om bivirkningene man har, og hvis de varer over tid og framstår som mer alvorlig, så ville jeg tatt kontakt med fastlegen. for selv om det er en omvendt bevisbyrde bør den som klager også kunne legge fram noe om sin egen situasjon, sier Kristensen. Mener praksis ikke ble fulgt med Pandemrix Etter svineinfluensaen og bruken av vaksinen Pandemrix for 12 år siden, hevdet mange at denne praksisen ikke ble fulgt. – Det vi så i håndteringen av Pandemrix-sakene, var at kunnskapen av mulig sammenheng mellom vaksinen og for eksempel utvikling av narkolepsi, den utvidet seg over tid. Det gjorde at vi gikk tilbake og så på saker på nytt, saker som vi da hadde avslått i utgangspunktet, sier Rolf Gunnar Jørstad. Det var også mange som søkte erstatning etter å ha utviklet kronisk utmattelsessyndrom, ME, etter å ha blitt vaksinert med Pandemrix. Alle fikk avslag. Flere mener at koronavaksinen kan gi den samme lidelsen. Blir det lettere å søke om erstatning for ME nå? – Det tenker jeg kommer helt an på den konkrete kunnskapen som legges til grunn når det gjelder en mulig sammenheng mellom koronavaksinene og for eksempel ME, sier Rolf Gunnar Jørstad i NPE. (nrk.no 22.4.2021).)

- Feilopererte går til sak mot Sørlandet sykehus - krever erstatning. Flere av de skadede pasientene krever nå oppreisningserstatning fra helseforetaket.

(Anm: Feilopererte går til sak mot Sørlandet sykehus - krever erstatning. Flere av de skadede pasientene krever nå oppreisningserstatning fra helseforetaket. Det kan ende med et omfattende søksmål. – Til nå er vi åtte feilopererte som vil være med på dette, sier Finn Åge OIsen. Flere har han ikke rukket å snakke med siden han bestemte seg for å gå til sak mot Sørlandet sykehus. Olsen har stått i fronten for de mange som er skadet. Legen som har operert dem, ble overført fra Flekkefjord til Kristiansand. Han jobbet som ortoped, til tross for at han ikke var utdannet. Flere pasienter er skadet for livet. Enkelte døde etter feilbehandling. (nrk.no 8.4.2021).)

- Pasienter mente de var feiloperert - legens egen veileder ble satt til å vurdere dem. Sykehusdirektøren lovet en ny vurdering av flere hundre pasienter som ble operert av den omstridte legen ved Sørlandet sykehus. (- Overlegen som skal ha ment at det ikke var gjort noen feil, er ortoped Stein Ugland. Han var selv veileder og ansvarlig for legen som feilopererte Auestad i utgangspunktet. Men det ante ikke Auestad - ikke før NRK fortalte ham det. – Jeg fatter ikke hvordan en som er part i saken kan sitte og vurdere om det skal ha skjedd feil.)

(Anm: Pasienter mente de var feiloperert - legens egen veileder ble satt til å vurdere dem. Sykehusdirektøren lovet en ny vurdering av flere hundre pasienter som ble operert av den omstridte legen ved Sørlandet sykehus. Jobben fikk overlegen som selv hadde ansvaret for legen mens han feilopererte. – Dette er jo fullstendig bukken og havresekken, sier Svein Are Auestad. Han er en av de fire hundre pasientene som krevde en ny vurdering etter å ha blitt operert av legen som ble overført til Kristiansand etter feiloperasjoner i Flekkefjord. Her skulle legen bli utdannet til ortoped. Møtet Auestad kom til i Kristiansand, ble vondt. – Der satt denne overlegen og «messa» i en halvtime om min sak. Han påsto at ikke det var gjort feil under operasjonen. Overlegen som skal ha ment at det ikke var gjort noen feil, er ortoped Stein Ugland. Han var selv veileder og ansvarlig for legen som feilopererte Auestad i utgangspunktet. Men det ante ikke Auestad - ikke før NRK fortalte ham det. – Jeg fatter ikke hvordan en som er part i saken kan sitte og vurdere om det skal ha skjedd feil. (nrk.no 17.2.2021).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett?

(Anm: Tomas Midttun Tobiassen. Nye tider for legalitetsprinsippet i Høyesterett? Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 7. Prinsippet er kjent fra det latinske begrepet nullum crimen sine lege. Prinsippet er et utslag av kravet om at borgerne skal kunne forutse sin rettsstilling ved å gjøre seg kjent med lovverket og domstolenes fortolkning av dette, og ikke risikere å bli rammet av en tilfeldig og ny lovforståelse uten at dette er bestemt av Stortinget og bekjentgjort på tilstrekkelig måte. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: legalitetsprinsippet (straffeprosess) Legalitetsprinsippet er det strafferettslige prinsippet om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Prinsippet er fastslått i Grunnlovens §§ 96 og 97 og dessuten lovfestet i straffeloven § 14. (no.wikipedia.org).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

- Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU.

(Anm: Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU. Høyesterett har tillatt Nei til EU å reise sak om EUs tredje energimarkedspakke i den såkalte Acer-saken. Høyesterett slår fast at domstolene i prinsippet kan prøve om Stortinget gikk fram i samsvar med Grunnloven da det ga sitt samtykke, opplyser retten. (dagensperspektiv.no 1.3.2021).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (- I rettsdokumentene skriver statsadvokatene at Boeing satte «profitt foran ærlighet» og forsøkte å dekke over sannheten.)

(Anm: Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (…) Boeing sto foran en siktelse for bedrageriforsøk mot den amerikanske staten. En etterforskning har konkludert med at selskapet bevisst ga villedende informasjon til myndighetene som skulle godkjenne flytypen.) (tv2.no 8.1.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Aldri mer hus på kvikkleire. (- Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død.)

(Anm: Halfdan Carstens, geolog, redaktør i Geo365.no. Aldri mer hus på kvikkleire. Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død. Naturen lever sitt eget liv, og det er ikke mulig å forhindre nye leirskred. Kvikkleireskred er et naturlig forekommende fenomen som forsterkes av menneskelige inngrep. Det vil skje igjen. Derfor bør ikke disse områdene bebygges, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 3.1.2022).)

- Ny podkast: Kvikkleireskred - forsikringsrett og erstatning etter naturskader. Hvem er forsikret og får erstatning etter et kvikkleireras?

(Anm: Ny podkast: Kvikkleireskred - forsikringsrett og erstatning etter naturskader. Hvem er forsikret og får erstatning etter et kvikkleireras? Bare ødelagte hus eller utrygge hus? I en fersk episode av podkasten «Takk og Lov med Anine Kierulf» forteller advokat og erstatningsekspert Tom Sørum om reglene for naturskader. Norge har en unik og særnorsk ordning for naturskader – men hva med gråsonene som ingen har tenkt på - før katastrofen er et faktum? Hva er forsikret når naturkatastrofen treffer og hva er ikke? Anine Kierulf utforsker svaret i en ny episode av Takk og Lov. Forsikring er komplisert og alvorlig - men viktig for den det gjelder. Og gråsonene er mange. Ikke minst i den ferske naturkatastrofen Norge opplevde i vinter, da flere tusen mennesker ble evakuert i Gjerdrum, ti mennesker omkom og flere hus gikk tapt. – En bygning eller gjenstand må være skadet for at skade skal dekkes, forklarer Sørum. – Men på Gjerdrum var det få boliger som ble fysisk skadet. Men mange ble evakuert fra hus som slapp fra det uten skader, sier han. Mange av de som måtte bo på hotell i uker og måneder etter kvikkleireraset, var i utgangspunktet ikke dekket, ifølge den erfarne advokaten. (juridika.no 26.2.2021).)

- Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen.

(Anm: Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen. Setteriksadvokaten vil nedlegge påstand om frifinnelse i Nav-saken som skal behandles i Høyesterett, etter Efta-domstolens avgjørelse, skriver Rett24. Rettssaken som er plukket ut som «pilot» i komplekset rundt trygdeskandalen, vil få en rask behandling i Høyesterett. Pilotsaken som skal behandles, er fra 2017, og den er den eneste av de rene trygdebedragerisakene som har gått helt til Høyesterett. – Høyesterett har tidligere uttalt at Efta-domstolens tolkning skal tillates stor vekt. Dette er prinsipper påtalemyndigheten må følge, og vi kommer derfor til å legge ned påstand om frifinnelse i denne saken, sier setteriksadvokat Henry John Mæland til Rett24. (aftenposten.no 8.5.2021).)

- Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. (- I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge.) (- Nav: Dekker bare økonomiske tap.) (- Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt».)

(Anm: Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. Regjeringen sier at det ikke er utvist «grov uaktsomhet». 48 ofre for trygdeskandalen har søkt om kompensasjon for stress, samlivsbrudd, psykiske lidelser, tap av samvær med familie utenlands og redusert livskvalitet. Alle har fått avslag. Regjeringen nekter å betale ofrene for trygdeskandalen kompensasjon for ikke-økonomisk tap. I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge. Magne Fladby, leder for innsatsteamet i Nav, sier at de hittil «har fått totalt 48 krav om erstatning av ikke-økonomisk tap.» (…) Nav: Dekker bare økonomiske tap Nav skriver i avslagene at deres ansvar «for uaktsomme feil ansatte har gjort, gjelder bare økonomisk tap.» Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt». Nav konkluderer i alle tilfeller at dette ikke har skjedd: «Feiltolkningen er ikke gjort av enkeltpersoner som har utvist slik grad av skyld (grov uaktsomhet eller forsett) at et personlig ansvar eller et organansvar foreligger. Navs ansatte hverken forsto eller klart måtte forstå at EUs trygdeforordning ble tolket feil i Norge. Det er derfor ikke grunnlag for erstatning fra Nav for skade av ikke-økonomisk art som følge av denne feilen», heter det. – Det er ikke korrekt etter vårt syn. De må ta det fulle ansvaret. Det har de faktisk sagt at de skal gjøre. Erna Solberg sa i nyttårstalen i fjor at alt skulle ordnes opp i, sier Rune Halseth. (…) – Fengselsdømte kan få oppreisning – Er statsråden enig i at ofrene for trygdeskandalen ikke skal få kompensasjon for tort og svie?– Det gis ikke erstatning for ikke-økonomiske tap (oppreisning). Argumentet for å gjøre det på denne måten er likebehandling: Dette er det samme prinsippet som ligger til grunn for andre saker i andre etater hvor det er begått feil, skriver Einan. De som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning – flere titalls personer er feilaktig dømt og har sonet i fengsel- vil kunne ha krav på oppreisning når domstolene har slått fast at det har skjedd uberettiget straffeforfølgning. De vil dessuten ha krav på erstatning etter reglene i straffeprosessloven. (aftenposten.no 28.1.2021).)

- Legemiddelfirmaet Servier er funnet skyldig i (uaktsomt) drap og grov svikt for legemiddelet Mediator mot diabetes. (- Den 29. mars ble Servier funnet skyldig i (uaktsomt) drap, ufrivillig skade og grovt svik, men ble frikjent for bedrageri.) (- Firmaet ble bøtelagt for det juridiske maksimum på 2.7 millioner euro (£ 2.3m; $ 3.2m) for å skjule legemidlets risiko, og ble pålagt å betale ofrene anslagsvis 160 millioner euro i kompensasjon.)

(Anm: Drug company Servier is found guilty of manslaughter and aggravated deceit over Mediator diabetes drug. The French drug manufacturer Laboratoires Servier has been found guilty of manslaughter, involuntary injury, and aggravated deceit regarding a weight loss drug, Mediator. The diabetes drug, which was withdrawn from the market in 2009 after 33 years, was widely prescribed as an appetite suppressant and is alleged to have caused hundreds of deaths in one of France’s worst ever health scandals. On 29 March Servier was found guilty of manslaughter, involuntary injury, and aggravated deceit, but it was acquitted for fraud. The company was fined the legal maximum of €2.7m (£2.3m; $3.2m) for concealing the drug’s risks, and it was ordered to pay victims an estimated €160m in compensation. Servier’s former deputy chief, Jean-Philippe Seta, was given a four year suspended jail sentence. Its founder, Jacques Servier, died in 2014. The French medicines agency ANSM was fined €303m for having “seriously failed in its … BMJ 2021;372:n873.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Uføre oljearbeidere kjemper for erstatning. Stortinget skal igjen drøfte de skadde oljearbeidernes sak.

(Anm: Uføre oljearbeidere kjemper for erstatning. Stortinget skal igjen drøfte de skadde oljearbeidernes sak. Samtidig har Ekofiskarbeideren Bjarne Kapstad klaget sin sak inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Bjarne Kapstad saksøkte forsikringsselskapet Tryg, men tapte i retten. Nå har han fått saken sin klaget inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, men det er uklart om de tar den inn. (…) – Jeg begynte å skjelve på hendene. Så begynte jeg å glemme, og da forsto jeg at noe ikke stemte. Kapstad mente årsaken var mangeårig kontakt med kjemikalier og giftige stoffer på Ekofisk. Han led av økende svimmelhet, dårlig hukommelse, hodepine, verk i huden, og fikk diagnosen encefalopati, eller hjerneskade. (…) Uføre og døde I 2007 ble 700 oljearbeidere ansatt i Phillips Petroleum fra den tidlige tiden spurt om helsetilstanden de har i dag. Undersøkelsen ble gjort av Arbeidsmiljøskaddes landsforening, ALF. - Svarene viste at 357, over halvparten, var uføretrygdede. 126 hadde fått kreft. 136 var døde, sier nestleder i ALF Offshore, Jan Terje Biktjørn. I snitt var arbeiderne midt i 50-åra da de ble uføre eller døde. (nrk.no 22.2.2021).)

- Toksisk encefalopati er hjerneskade fremkalt ved påvirkning av giftstoffer. (- Symptomene er imidlertid avhengig av hvilke hjernestrukturer som rammes, for eksempel vil kronisk manganforgiftning medføre parkinsonisme (se Parkinsons sykdom) og psykiske forstyrrelser.)

(Anm: Toksisk encefalopati er hjerneskade fremkalt ved påvirkning av giftstoffer. Vanligste årsak i vår del av verden er nå løsemiddelskade, inklusive skader som følge av alkohol. (…) De vanligste symptomene er unormalt tidlig svekkelse av korttidshukommelse, konsentrasjon og innlæringsevne, ofte med personlighetsforandringer som irritabilitet, depresjon eller angst. Symptomene er imidlertid avhengig av hvilke hjernestrukturer som rammes, for eksempel vil kronisk manganforgiftning medføre parkinsonisme (se Parkinsons sykdom) og psykiske forstyrrelser. Kilde: Store norske leksikon.)

- Irsk nordsjødykker får saken sin opp i Strasbourg. Han dykket sammen med norske nordsjødykkere som fikk millionbeløp i erstatning. (- Det handler om disse forholdene: - At den irske dykkeren er urimelig behandlet - At han er diskriminert som følge av nasjonalitetstilhørighet - At han er frarøvet erstatning og kompensasjon for noe staten har anerkjent som grunn for å få det.)

(Anm: Irsk nordsjødykker får saken sin opp i Strasbourg. Han dykket sammen med norske nordsjødykkere som fikk millionbeløp i erstatning. Nå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg tatt saken hans. I pionertiden i Nordsjøen ble dykkere sendt ned til store dyp for å etablere de første norske oljeplattformene. De fleste av dykkerne var utenlandske. Irske Patrick Stevens snakker til NRK fra hjemmet sitt i det sørlige England. Han er snart 70 år, og kaller det de var med på for et stort eksperiment. – Det var ingen erfaring med å dykke på så store dyp. Mange av dykkerne pådro seg varige skader, og en del falt helt ut av arbeidslivet. Det var unge menn som i utgangspunktet var de med best helse, sier han. En del av dem mistet også livet der ute. (…) Strasbourg neste I november aksepterte EMD saken, og nå ligger den på bordet i Strasbourg. I den runde bygningen tvers overfor Europaparlamentet, skal dommerne avgjøre om Norge igjen har brutt menneskerettene. Det handler om disse forholdene: - At den irske dykkeren er urimelig behandlet - At han er diskriminert som følge av nasjonalitetstilhørighet - At han er frarøvet erstatning og kompensasjon for noe staten har anerkjent som grunn for å få det. En avgjørelse i Strasbourg er ventet om noen måneder. I Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter statssekretær Vegard Einan at dykkerne måtte være tilknyttet det norske trygdesystemet for å få en større erstatning. – Vilkårene var like for både norske og utenlandske søkere. Men det utelukket i praksis de med annen nasjonalitet enn norsk som ikke bodde i Norge. (nrk.no 2.2.2021).)

- Storebror dreper! (- Om totalitarisme.) (- Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister.) (- Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere.)

(Anm: Storebror dreper! - om totalitarisme. Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister. Nazistene drømte om et storgermansk tusenårsrike. Kommunistene ville skape et klasseløst samfunn uten religion og uten kapitalisme. Dette var stormannsgale teorier som til slutt måtte havarere. Mennesker fra mange forskjellige kulturer og nasjoner ville ikke finne seg i å leve i terror og slaveri. I samfunn som noen tenkere og diktatorer hadde sett for seg som himmelriket på jorden i «den totale stat». Motstanden ble slått ned med brutal makt og kostet over hundre millioner menneskeliv. Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere. Men hva er totalitarisme? Dette er en ny utgave med nye kapitler og revidert innhold, basert på en tidligere utgivelse fra Bård Larsen om totalitarisme. ( ark.no 6.1.2021).)

(Anm: totalitarisme  BETYDNING OG BRUK det å være totalitær; totalitær ideologi; totalitært styresett SITATER - den kommunistiske totalitarisme - (Morgenbladet 1946/295/2/5) - Nazi-Tysklands fascistiske totalitarisme (Tore Rem Sin egen herre 238 2009). (naob).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. (- NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget.) (- Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra.) (- Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett.) (- Sakkyndige uenige.)

(Anm: Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. Ellen Martein (49) kjemper for erstatning etter ulykken på jobben for ti år siden. Hun er ikke alene. Tall fra Lovdata viser at nær 500 saker har versert i rettssystemet i årevis. (…) Livet endra seg totalt. Nå sitter hun i rullestol store deler av dagen. – Det er fordi jeg bruker så mye energi på å komme meg fra a til b. Dessuten har jeg behov for å hvile nakken og høyre arm og venstre bein, forklarer hun. (…) NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget. Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra. Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett. (…) Sakkyndige uenige På begge sider er det i denne rettsinstansen oppnevnt flere sakkyndige enn i tingretten, der Martein tapte. Gjensidige har engasjert to spesialister i medisin, Ellen Martein har tre. (nrk.no 17.11.2020).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner.

(Anm: - EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. (- Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse. (danwatch.dk 12.11.2020).)

- En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. (- Forbrukerrådet var partshjelper.) (- Kollegaen hadde tatt opp mange små lån i offerets navn, lån som beløp seg til ca. 1,5 millioner.) (- Denne saken gjaldt kun ett av lånene, på rundt 100 000 kroner.) (- Dersom du blir svindlet av noen som har fått tak i din bankID, har du frem til nå kunnet bli stående ansvarlig for å tilbakebetale hele beløpet til banken – selv om svindleren har tilstått og er dømt.) (- Det er dette dommen nå endrer på.) (— I praksis betyr det at Høyesterett har slått fast at hovedansvaret for svindel ligger på banken.) (- Det skal mye til for å velte ansvaret over på privatpersonen.)

(Anm: En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. En svært viktig dom som trygger norske forbrukere, sier Forbrukerrådets direktør. — Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bankID enn de så langt har tatt. Dette er derfor en seier for forbrukerrettighetene, sier Inger Lise Blyverket. — Høyesterett har endelig klargjort hva som skal til for at en forbruker kan holdes ansvarlig for svindelforsøk. Denne avklaringen er svært viktig, og vil stå seg etter at ny Finansavtalelov vedtas. Kombinasjonen av denne avklaringen sammen med ny finansavtalelov vil virkelig styrke forbrukervernet, sier hun. (…) Grunnen til det er at banken har valgt et system som har en viss risiko. Når noen misbruker dette systemet, er det strengt tatt noe banken visste kunne skje og da må de ta ansvaret, sier direktør for Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Forbrukerrådet mente saken var av såpass stor prinsipiell viktighet at de trådte inn som partshjelper. (forbrukerradet.no 23.10.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Statsadvokat tapte mot eks-familie. En statsadvokat har tapt en lang og bitter kamp om en hytte på Sørlandet. Retten slår fast at en avtale mellom ham og svigermoren var «svik». (- Det er mye jeg kunne tenke meg å si om denne sivilrettslige tvisten, sier statsadvokaten. - Framlagte dokumentbevis viser - ugjendrivelig - at rekkefølgen i det hendelsesforløpet som lagmannsretten la til grunn, er feil. Imidlertid omtales ikke disse dokumentene i dommen, så vi får aldri svar på hvorfor avgjørelsen ble som den ble, sier statsadvokaten.)

(Anm: Statsadvokat tapte mot eks-familie. En statsadvokat har tapt en lang og bitter kamp om en hytte på Sørlandet. Retten slår fast at en avtale mellom ham og svigermoren var «svik». Høyesteretts ankeutvalg har nå stadfestet en dom fra Agder lagmannsrett, hvor en statsadvokat har tapt mot sin eks-svigerfamilie. Dommen slår fast at avtalen mellom partene utgjorde et «svik» fra statsadvokatens side. Statsadvokaten, som kommer fra en annen kant av landet, har i flere år ligget i en bitter og uforsonlig strid med sin eks-kone og hennes familie. Striden har blant annet stått om ei hytte på et idyllisk sted på Sørlandet, som i mange år har vært eid av den tidligere svigerfamilien til statsadvokaten. (…) - Feil bevis - Uttalelsene her kommer naturligvis som privatperson. Det er mye jeg kunne tenke meg å si om denne sivilrettslige tvisten, sier statsadvokaten. - Framlagte dokumentbevis viser - ugjendrivelig - at rekkefølgen i det hendelsesforløpet som lagmannsretten la til grunn, er feil. Imidlertid omtales ikke disse dokumentene i dommen, så vi får aldri svar på hvorfor avgjørelsen ble som den ble, sier statsadvokaten. (dagbladet.no 13.11.2020).)

- Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  (- FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt.) (- Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene.)

(Anm: Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  BAKGRUNN Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener å ha fått en pasientskade i helsetjenesten. Det har vært en tendens til økning i antall saker meldt til NPE de siste årene. Målet for denne undersøkelsen var å få en oversikt over pasientmeldte skader i fastlegeordningen. MATERIALE OG METODE Vi undersøkte alle pasientskader i fastlegeordningen i NPE i årene 2011–17. Skadesakene inneholdt opplysninger om alder, kjønn, diagnose, skadelokalisering og utbetalt erstatning samt tekster som beskrev behandling og skade. RESULTATER Av totalt 33 748 erstatningskrav til NPE var 3 135 saker fra fastlegeordningen. Gruppen av erstatningssøkere besto av 53 % kvinner, og gjennomsnittsalderen var 44,7 år (standardavvik 17,7 år). I 760 (24 %) av sakene fikk erstatningssøker medhold. Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene. De hyppigst representerte faggruppene var «svulster og kreftsykdommer» (847 (27 %) av kravene) og «ortopedi» (592 (19 %) av kravene). FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 3. mars 2020.)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. (- Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ.) (- I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon.)

(Anm: Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ. I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon. Pasienten var blitt utredet for hjerteflimmer, men fikk ikke informasjon om et behandlingsalternativ med blodfortynnende medikamenter for å forebygge hjerneslag, fordi det ikke ble ansett nødvendig. Etter god medisinsk praksis skulle han vært tatt med på råd om dette. Pasienten fikk senere hjerneslag av en annen årsak enn hjerteflimmer. Det var enighet om at blodfortynnende behandling ikke ville ha forhindret slaget, men kunne gjort skadeomfanget mindre. Høyesterett kom enstemmig til at den manglende informasjonen om behandlingsvalget utgjorde en svikt ved ytelsen av helsehjelp i pasientskadelovens forstand. Et flertall på tre dommere fant imidlertid at mer-skaden – som tok utgangspunkt i en annen skadeårsak enn hjerteflimmeret som pasienten var behandlet for – var en for fjern og avledet følge av informasjonssvikten til at det kunne knyttes ansvar til den. Et mindretall på to dommere kom til at mer-skaden var utslag av den risikoen som svikten ved ytelsen av helsehjelpen skapte, og at pasienten derfor hadde rett til erstatning. Avgjørelsen har betydning for rekkevidden av ansvaret som følge av informasjonssvikt ved medisinsk behandling og understreker betydningen av at korrekt informasjon skal gis, selv om det i denne konkrete saken ikke var adekvat årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og skaden. Saken ble prosedert av advokat Tom Sørum. Dommen kan leses på lovdata.no ved å klikke her. nesslundin.no 10.7.2020.)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Anne Marie Frøseth. Adekvansbegrensning av informasjonsansvar ved pasientskade – HR-2020-1332-A. Den 25. juni 2020 avsa Høyesterett den andre dommen i løpet av relativt kort tid som omhandler rekkevidden av informasjonsansvaret ved pasientskade: Atrieflimmer HR-2020-1332-A.1 Dommen er avsagt under sterk dissens (3-2), og synliggjør vanskelighetene med å avgrense informasjonsansvarets utstrekning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5.

(Anm: Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA. Opioidoverdoser har skapt en av USAs verste medisinske kriser.

(Anm: Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA. Opioidoverdoser har skapt en av USAs verste medisinske kriser. Legemiddelselskapet Purdue Pharma må betale over 8 milliarder dollar i bøter og erstatninger. Det tilsvarer rundt 73 milliarder kroner. Både bøtene og en innrømmelse av skyld var en del av et forlik. Selskapet har i praksis betalt leger for å skrive ut flere resepter på Oxycontin. Det er eid av Sackler-familien, som tidligere har vært regnet som en av USAs rikeste. Nå har selskapet erklært seg konkurs som et ledd i en plan for å håndtere flere tusen søksmål. Siden selskapet også har andre kreditorer, er det usikkert om alle bøter vil bli utbetalt til amerikanske myndigheter. (…) Over 470.000 dødsfall I 2017 erklærte president Donald Trump opiod-krisen som en nasjonal helsekrise i USA. (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

– Vanskelig for soldater å få erstatning

– Vanskelig for soldater å få erstatning
aftenposten.no 12.2.2008
Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (...)

(Anm: I år har staten avvist 87 prosent av krigsveteranene som har søkt om erstatning for psykiske plager etter utenlandsopphold: Veteraner blir ikke trodd. NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader. AVSLAG: Tidligere major i Kosovo, Lord Vidar Fagerholt, har blitt nektet krigsskadeerstatning av Statens pensjonskasse på tross av at han har fått yrkesskadeerstatning på bakgrunn av psykiske skader i utenlandstjenesten av Nav. (aftenposten.no 7.12.2017).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

- Endelig fikk krigsveteran Torstein erstatning fra staten. Først sloss han for Norge i Afghanistan, så måtte han slåss mot den norske staten. (- Nå har Torstein Hellesnes endelig blitt hørt og fått erstatning. – Vi frykter det er mange slike saker, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.) (- En stortingsmelding om veteraner fra regjeringen i april 2020 gikk ikke langt nok, mente mange. Men i høst fikk Rødt med seg flertallet på å vedta nye regler.)

(Anm: Endelig fikk krigsveteran Torstein erstatning fra staten. Først sloss han for Norge i Afghanistan, så måtte han slåss mot den norske staten. Nå har Torstein Hellesnes endelig blitt hørt og fått erstatning. – Vi frykter det er mange slike saker, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Uniformen henger nypresset og klar. Lørdag skal Torstein Hellesnes (39) fra Oslo markere at frigjøringsdagen 8. mai også er veterandagen. Han har vært norsk soldat på Balkan og i Afghanistan. Men det kostet å være i krigen. Torstein opplevde kamp og at en nær kamerat ble drept i et rakettangrep. Etter at han kom hjem ble han psykisk syk. Han fikk diagnosen komplisert posttraumatisk stresslidelse. Det førte til isolasjon, forteller han. – Jeg har opplevd tap av venner og opplevelser, ting som jeg tidligere var veldig glad i. Han har hatt mange jobber siden har kom hjem fra utenlandstjenesten og sier at han nesten jobbet livet av seg. Nå jobber han frivillig med å hjelpe andre. - Les også: Færre veteraner får erstatning for psykiske lidelser (…) Glad for nye regler Politikerne på Stortinget synes altså at veteranene har blitt for dårlig behandlet. En stortingsmelding om veteraner fra regjeringen i april 2020 gikk ikke langt nok, mente mange. Men i høst fikk Rødt med seg flertallet på å vedta nye regler. Nå skal veteraner som har fått avslag på erstatning kunne få en ny vurdering av sakene sine. – Jeg er glad for at Torstein har fått erstatning, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. (nrk.no 8.5.2021).)

- Forsvaret vil sjekke krigsveteraner for psykiske senskader. (- Forsvaret vil kartlegge den psykiske helsen til samtlige soldater som har tjenestegjort i Afghanistan.) (- Psykiske senskader blant veteraner fra internasjonale operasjoner kan gjøre seg gjeldende først flere år etter at tjenesten er avsluttet.) (- Det viser nyere forskning gjort på Afghanistan-veteraner fra Nederland og Danmark.)

(Anm: Forsvaret vil sjekke krigsveteraner for psykiske senskader. Forsvaret vil kartlegge den psykiske helsen til samtlige soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. De frykter en økning av veteraner med psykiske ettervirkninger. Psykiske senskader blant veteraner fra internasjonale operasjoner kan gjøre seg gjeldende først flere år etter at tjenesten er avsluttet. Det viser nyere forskning gjort på Afghanistan-veteraner fra Nederland og Danmark. Resultatene skaper bekymring i Norge. – Vi vet nå at det ofte kan ta litt tid før de psykiske etterreaksjonene får utvikle seg. Særlig ser vi det får utvikle seg etter at personell har sluttet i Forsvaret, forteller Hans Jakob Bøe. Han er prosjektleder for kartleggingen. Bøe er psykolog og tilhører Forsvarets sanitet. (…) Noen sliter veldig Veteraninspektør Finn Kristian Hannestad leder Forsvarets veterantjeneste. Han forteller at det er forholdsvis få veteraner som får så store etterreaksjoner at de blir syke av det. Likevel er det en del som trenger hjelp. (nrk.no 25.10.2020).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

– Rødt-gjennomslag for bedre støtte til veteraner. Rødt har fått med seg stortingsflertallet på flere tiltak for bedre å ivareta skadde veteraner. (- Et samlet Storting, også regjeringspartiene, støtter nå Rødts forslag om at veteraner som har vært på oppdrag for Norge i utlandet, ikke skal miste retten til erstatning på grunn av foreldelse.)

(Anm: Rødt-gjennomslag for bedre støtte til veteraner. Rødt har fått med seg stortingsflertallet på flere tiltak for bedre å ivareta skadde veteraner. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har fått Stortinget med på flere tiltak for bedre å ivareta skadde veteraner. – Vi er veldig glade for å få gjennomslag i denne saken, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB. Innstillingen i saken ble klar torsdag. Et samlet Storting, også regjeringspartiene, støtter nå Rødts forslag om at veteraner som har vært på oppdrag for Norge i utlandet, ikke skal miste retten til erstatning på grunn av foreldelse. (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Veteraner kjemper for nye erstatningsregler. En større andel veteraner får avslag på erstatning enn tidligere.

(Anm: Veteraner kjemper for nye erstatningsregler. En større andel veteraner får avslag på erstatning enn tidligere. Men veteranene og Statens pensjonskasse er ikke enige om hva som er årsaken. – Det er veldig vanskelig å skulle ha vært en betrodd og sikkerhetsklarert tjenestemann i utenrikstjeneste og så ikke blitt trodd av Statens pensjonskasse, sier Knut Olav Wågsås (51). For 30 år siden tjenestegjorde Wågsås for Norge i Libanon, samtidig som Irak og Saddam Hussein gikk inn i Kuwait under gulfkrigen. (…) Prosessen er ikke ferdig, og han håper på gjennomslag til slutt. Men veteranorganisasjonen Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) sier flere veteraner får avslag på erstatning til tross for spesialisterklæringer som viser at de er skadet på grunn av tjenesten. En av dem er Ole Vikre, som har fortalt Forsvarets forum om kampen for erstatningen han ikke får til tross for fire spesialisterklæringer med samme konklusjon. (vg.no 7.10.2020).)

- Når livet rakner. Stortinget må sikre veteranenes rettigheter. Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. (- Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør skyldes påkjenningene fra krigen og søker om erstatning.) (- Etter all sannsynlighet forsvinner du inn i statistikken og blir del av de 80 prosent av de psykisk skadde veteranene som får avslag.)

(Anm: Når livet rakner. Stortinget må sikre veteranenes rettigheter. Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. Du kommer hjem, får medalje og forsøker å venne deg til det sivile livet. Først flere år etterpå kommer smertene – ikke fysiske smerter, men psykiske. (…)Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør skyldes påkjenningene fra krigen og søker om erstatning. I stedet for erstatning får du statens jernneve i ansiktet. Saksbehandlerne tror ikke på opplevelsene dine. De endevender privatlivet ditt på jakt etter grunner for å avslå søknaden og finner til slutt et påskudd: det er drikkingen eller samlivs- og familieproblemene som er årsaken til lidelsene dine, ikke det du opplevde i krigen. Hvis du orker å gå gjennom de opprivende krigsopplevelsene enda en gang foran saksbehandlere som ikke tror deg, tar du en siste runde i klagenemnda. Etter all sannsynlighet forsvinner du inn i statistikken og blir del av de 80 prosent av de psykisk skadde veteranene som får avslag. (dagsavisen.no 5.10.2020).)

- Har du fått korona, kan du få yrkesskadeerstatning. Covid-19-sykdom inngår nå blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. (– Reglene for yrkesskade i folketrygdloven og yrkesskadeloven er endret fra og med 1. mars slik at covid-19 sykdom også inngår blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning, sier hun og presiserer. – Dette gjelder primært helsepersonell.)

(Anm: Har du fått korona, kan du få yrkesskadeerstatning. Covid-19-sykdom inngår nå blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Arbeidstilsynet har fått inn en del meldinger fra Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS). I oversikten på 15 personer er det per i dag ingen lærere, men i hovedsak personer som jobber i helsevesenet. Endret 1. mars – Oversikten er imidlertid på ingen måte dekkende for det faktisk antall smittede, sier Tone Eriksen, overlege ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet til utdanningsnytt.no. Hun sier at, hvis det er sannsynlig at man er smittet med SARS-CoV-2 på arbeidsplassen er Covid19 å regne som en yrkessykdom. – Reglene for yrkesskade i folketrygdloven og yrkesskadeloven er endret fra og med 1. mars slik at covid-19 sykdom også inngår blant sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning, sier hun og presiserer. – Dette gjelder primært helsepersonell. – Samtidig er det også lagt opp til at regelendringene skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen ifølge regjeringen.no i april. (utdanningsnytt.no 3.9.2020).)

- Hannah Lunden (19) tapte mot Helsedepartementet. Hannah Lunden har kjempet for en utvidet BPA-ordning. (- Mandag ble det klart at 19-åringen tapte i retten mot Helsedepartementet, men hun lover å ikke gi opp.)

(Anm: Hannah Lunden (19) tapte mot Helsedepartementet. Hannah Lunden har kjempet for en utvidet BPA-ordning. Mandag ble det klart at 19-åringen tapte i retten mot Helsedepartementet, men hun lover å ikke gi opp. I 2017 skrev TV 2 om Hannah Lunden (19), som ble lam fra halsen og ned i en rideulykke. Helt siden ulykken har tenåringen sloss for et selvstendig liv. Hun har ønsket å få utvidet sin BPA-ordning. – Motivasjonen er å kunne leve det livet jeg ønsker, men også å bane vei for alle andre funksjonshemmede som blir dyttet bort av kommunene sine, har Lunden tidligere sagt til TV 2. Nå ser det ut som hun må forberede seg på flere tøffe år. (tv2.no 3.3.2020).)

- Lunner gir oppreisning til voldsutsatt kvinne. Helse. Lunner kommune ble i vår bøtelagt for at ansatte utsatte en funksjonshemmet kvinne for vold.

(Anm: Lunner gir oppreisning til voldsutsatt kvinne. Helse. Lunner kommune ble i vår bøtelagt for at ansatte utsatte en funksjonshemmet kvinne for vold. Nå får kvinnen oppreisning for tort og svie. Lunner-ordfører Harald Tyrdal (Ap) synes det er naturlig å gi økonomisk oppreisning til kvinnen som ble utsatt for vold av kommunens ansatte. – At kommunen nå tar ansvar er veldig bra. Oppreisningen betyr at kvinnen kan få et bedre liv med mer velferd, sier vergen til den fornærmede kvinnen, Rune Hellerud Petersen. Både politiet, kommunerevisjonen og Lunner kommune har konkludert med at en funksjonshemmet kvinne ble utsatt for vold fra ansatte i et bofellesskap i 2014 og 2015. Volden bestod i slag med knyttneven i ansiktet, spark, dytting og blokkering av luftveiene på ulike måter. Både kvinnens verge og bistandsadvokat har beskrevet saken som rystende. (kommunal-rapport.no 28.6.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Diskrimineringsombudet krever kompensasjon for steriliserte transpersoner. Transpersoner i Norge måtte fram til 2016 gjennom sterilisering for å endre juridisk kjønn. Nå ber diskrimineringsombudet om kompensasjon for de rammede. Det skriver VG. (- . Ombudet ønsker nå at det skal opprettes en ordning hvor det blir mulig å søke om kompensasjon for personer som ble sterilisert, og sendte et brev til Justis- og beredskapsdepartementet tirsdag forrige uke.)

(Anm: Diskrimineringsombudet krever kompensasjon for steriliserte transpersoner. Transpersoner i Norge måtte fram til 2016 gjennom sterilisering for å endre juridisk kjønn. Nå ber diskrimineringsombudet om kompensasjon for de rammede. Det skriver VG. Fra 50-tallet til 2016 var praksisen slik i Norge at personer som ønsket å endre juridisk kjønn i samsvar med kjønnsidentiteten sin, måtte gjennomgå irreversibel sterilisering. Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte i 2014 med at kravet om sterilisering var diskriminerende, og praksisen opphørte to år senere. Ombudet ønsker nå at det skal opprettes en ordning hvor det blir mulig å søke om kompensasjon for personer som ble sterilisert, og sendte et brev til Justis- og beredskapsdepartementet tirsdag forrige uke. – Det er et svært alvorlig og omfattende inngrep, som for mange har gitt store fysiske og psykiske plager i ettertid, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til VG. (dagsavisen.no 27.6.2020).)

- Etablering av behandlingsmetoder uten kritisk refleksjon. (- I 2002 ble en ny steriliseringsmetode for kvinner (Essure) tilgjengelig og angitt å være effektiv og med få komplikasjoner (1).) (- Produsenten gikk med på å betale 1,6 milliarder amerikanske dollar til kvinnene (2), men innrømmet ikke at metoden hadde mange og alvorlige komplikasjoner. Produktet er nå trukket fra markedet.)

(Anm: Etablering av behandlingsmetoder uten kritisk refleksjon. Nye behandlingsmetoder introduseres noen ganger uten at man vet om metoden gir bedre resultater enn etablert behandling, og uten at komplikasjonshyppigheten er kjent. I 2002 ble en ny steriliseringsmetode for kvinner (Essure) tilgjengelig og angitt å være effektiv og med få komplikasjoner (1). Det viste seg at metoden hadde langt flere og mer alvorlige komplikasjoner enn antatt. I august 2020 ble det inngått et forlik mellom produsenten og 39 000 kvinner som hadde gått til søksmål. Produsenten gikk med på å betale 1,6 milliarder amerikanske dollar til kvinnene (2), men innrømmet ikke at metoden hadde mange og alvorlige komplikasjoner. Produktet er nå trukket fra markedet. Denne historien viser hvor viktig det er med kritisk refleksjon ved introduksjon av nye behandlingsmetoder og at både produsent, sykehusenes ledelse og ansvarlige leger er seg sitt ansvar bevisst. Vi ønsker å diskutere noen aspekter ved dette. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 18. februar 2021.)

(Anm: Bayer to pay $ 1.6 billion to settle U.S. lawsuits over Essure contraceptive device. (Washington Post 21.8.2020).)

- Steriliseringsmetoden har resultert i over 33.000 søksmål. I Norge er metoden stoppet, men pasienter blir ikke informert. (- Noen av kvinnene i dokumentaren omtaler et implantat som brukes i forbindelse med sterilisering – Essure.) (- I 2017 og 2018 velger produsenten, det internasjonale legemiddelfirmaet Bayer, å avslutte markedsføringen i Europa og USA. Årsaken er ifølge selskapet sviktende salg og mindre interesse blant kvinner for permanent prevensjon. Over 42.000 kvinner i Facebook-gruppen Essure Problems har en annen historie.)

(Anm: Steriliseringsmetoden har resultert i over 33.000 søksmål. I Norge er metoden stoppet, men pasienter blir ikke informert. Etter at Kjerstin Bakkevoll fikk satt inn et implantat for å bli steril, fikk hun sterke fysiske plager. I Norge brukes ikke lenger implantatet, men norske pasienter får ingen informasjon. Kjerstin Bakkevoll ble sterilisert i 2016 ved hjelp av et implantat som er omstridt i utlandet. Hun reagerer på at det ikke finnes informasjon om mulige bivirkninger av produktet på norsk – hverken fra helsemyndighetene eller firmaet som produserte implantatet. (…) Noen av kvinnene i dokumentaren omtaler et implantat som brukes i forbindelse med sterilisering – Essure. Bakkevoll kjenner seg plutselig ubehagelig mye igjen i bivirkningene som skildres: kraftig hodepine, invalidiserende smerter, svimmelhetsanfall og hårtap. Aftenposten avslører: Sviktende implantater skader tusenvis av pasienter 47.000 rapporter om bivirkninger Implantatet Essure, som har vært brukt til såkalt hysteroskopisk sterilisering, er omstridt i flere europeiske land og USA. I 2017 og 2018 velger produsenten, det internasjonale legemiddelfirmaet Bayer, å avslutte markedsføringen i Europa og USA. Årsaken er ifølge selskapet sviktende salg og mindre interesse blant kvinner for permanent prevensjon. Over 42.000 kvinner i Facebook-gruppen Essure Problems har en annen historie. Den handler om tenner som faller ut. Hårtap og kroniske smerter. Utslett, sterke migreneanfall, implantater som «vandrer» og ødelagte liv. Produktet har skapt en dragkamp mellom Bayer og kvinnene som hevder å ha fått en rekke bivirkninger: (…) (aftenposten.no 9.7.2020).)

– Om det er ein dag det er naturleg med tårer, så er det definitivt i dag. (- No har Statens sivilrettsforvaltning bestemt at den psykisk utviklingshemma mannen får ei erstatning på nær 500.000 kroner.) ( – Når Staten no er villig til å rydde opp, så har det enorm betydning for han og den situasjonen han er i, seier ho.)

(Anm: – Om det er ein dag det er naturleg med tårer, så er det definitivt i dag. Sjølv advokaten gret modige tårer då det denne veka blei kjend at Staten betalar nær ein halv million kroner til den psykisk utviklingshemma mannen som blei svindla av si eiga søster – som også var verja hans. (…) No har Statens sivilrettsforvaltning bestemt at den psykisk utviklingshemma mannen får ei erstatning på nær 500.000 kroner. – Når Staten no er villig til å rydde opp, så har det enorm betydning for han og den situasjonen han er i, seier ho. Det er ein lang kamp som no har fått ein lukkeleg slutt for den psykisk utviklingshemma mannen. Frå 2010 til 2016 underslo verja hans, ei yngre søster, i alt 598.000 kroner frå kontoen hans. Pengar han hadde tenkt å bruke til det han lenge hadde drøymt om: Eigen bustad. I retten blei kvinna dømd til å betale tilbake det meste av pengane, men sjansen for at det skulle skje var liten. Ho måtte heller ikkje sone noko fengselsstraff for ugjerninga. (nrk.no 9.10.2019).)

- Ble erklært dement og fikk huset solgt, men diagnosen var feil. (- Mannen i 50-årene gikk til sak mot kommunen og krevde erstatning, men vant ikke fram i lagmannsretten.)

(Anm: Ble erklært dement og fikk huset solgt, men diagnosen var feil. Jus. Mannen i 50-årene gikk til sak mot kommunen og krevde erstatning, men vant ikke fram i lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett frifinner Oslo kommune i et krav om erstatning. Retten peker imidlertid på at saksøkeren hadde god grunn til å få prøvd saken for retten. – Jeg har aldri sett en sånn sak før. Den er veldig spesiell, sier advokat Marit Vik i advokatfirmaet Nordhus & Aarø. Hun førte saken for mannen i lagmannsretten og vil nå gjøre et forsøk på å få den inn for Høyesterett. (kommunal-rapport.no 10.12.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Overformynderiet solgte huset hennes uten samtykke. (- En 96-åring i Gjøvik sier Overformynderiet solgte huset hennes uten samtykke – og på billigsalg. Hun får bistand fra advokat Wenche Løset, som mener handelen må granskes.)

Megler solgte kvinnes (96) hus til bekjent for 800.000
na24.no 4.2.2013
TVISTESAK: Denne hjørneeiendommen på Tongjordet ble solgt for 800.000 kroner i en lukket handel med megler. (Bildet er tatt etter oppussing). Et annet meglerfirma mener markedsverdien var 1.250.000 kroner.

Måneder senere ble huset satt i stand og solgt for 2,3 millioner.

En 96-åring i Gjøvik sier Overformynderiet solgte huset hennes uten samtykke – og på billigsalg. Hun får bistand fra advokat Wenche Løset, som mener handelen må granskes.

96-åringen og hennes støttespillere er ikke alene om å reagere på omstendighetene rundt salget, som fant sted etter at hun flyttet på institusjon. Eneboligen på Tongjordet ble solgt utenfor det åpne markedet, for 800.000 kroner, skriver oa.no. (...)

(Anm: Vergemål (Overformynderiet overført til Fylkesmannen den 1. juli 2013 iht. ny vergemålslov) (fylkesmannen.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten. (- I GDs reportasje kommer det blant annet fram at vergen betalte et renholdsselskap 160.000 kroner for å vaske huset, uten at vaskingen faktisk ble gjort. Huset ble også tømt for store verdier, som blant annet sølvtøy.) (- Fylkesmannen uttaler til avisen at de har lært mye av saken, og at nye rutiner er utviklet på bakgrunn av artikkelen.)

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten
journalisten.no 8.11.2016
Journalist Einar Odden (innfelt) om sin egen sak om at en 88 år gammel kvinne tapte 400.000 kroner på et ti måneder langt vergemål.

Umiddelbar skepsis
Reportasjen har vakt stor oppsikt og er blant annet sitert av en rekke riksmedier. Det er journalist Einar Odden som gravde den opp og skrev den ut. Det er en engasjert journalist som forteller Journalisten om hvordan saken ble til.

– Det er så nedrig og ekkelt at vi har et offentlig system som prøver å lure seg unna og ikke fortelle sannheten, sier Odden til Journalisten.

Fylkesmannen uttaler til avisen at de har lært mye av saken, og at nye rutiner er utviklet på bakgrunn av artikkelen.

I GDs reportasje kommer det blant annet fram at vergen betalte et renholdsselskap 160.000 kroner for å vaske huset, uten at vaskingen faktisk ble gjort. Huset ble også tømt for store verdier, som blant annet sølvtøy.

Odden forteller at historien fikk en litt trang fødsel da han fikk første henvendelse fra sønnen til den syke kvinnen. (…)

- Bodø dømt til å betale 90 millioner etter anbudskrøll.

(Anm: Bodø dømt til å betale 90 millioner etter anbudskrøll. Firmaet som fikk millionkontrakt på levering av IKT-utstyr skulle aldri fått den, konkluderer tingretten. Selskapet Atea AS vant konkurransen da «Samordna innkjøp i Salten» pluss kommunene Sortland, Øksnes og Værøy inngikk rammeavtale om kjøp av IKT-driftstjenester og tilhørende utstyr. Nå har Salten og Lofoten tingrett slått fast at Atea AS skulle vært avvist fra konkurransen, fordi det ikke la fram en nettoprisliste. På grunn av feilen må Bodø kommune, som inngikk avtalen på vegne av de øvrige kommunene, betale Braathe Gruppen AS 90 millioner kroner i tapt fortjeneste. (kommunal-rapport.no 13.1.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Varsleren fra Waisenhuset. Overgrep og urett kan foregå i tiår etter tiår. Alle vet, men ingen griper inn helt til én person får nok og tar en telefon, sender en mail eller tvitrer. (- Fylkeskommunen åpnet sine arkiver, og innen to år var gått hadde Stavanger kommune fulgt Oslo kommunes eksempel med erstatninger på mellom 300.000 og 725.000 kroner til barne- og fosterhjemsofre.)

(Anm: Varsleren fra Waisenhuset. Overgrep og urett kan foregå i tiår etter tiår. Alle vet, men ingen griper inn helt til én person får nok og tar en telefon, sender en mail eller tvitrer. Det er noen varslere som må huskes. Det kjennes alltid når dødsannonsen eller minneordene om en person fra fortiden dukker opp. Ikke en person som var nær nok til at du visste om sykdomsforløp og dødsleie, men kjent nok til at dødsannonsen og minneordene gjør inntrykk. (…) Historiene om det som hadde skjedd i de hvitmalte trehusene som utgjorde Waisenhuset (waisen = tysk for foreldreløs) hadde gått i årevis. En avisannonse hadde tidligere utløst et skred av overgrepshistorier som Bergens Tidende fulgte opp. Det var minst like ille i Stavanger. (…) Fylkeskommunen åpnet sine arkiver, og innen to år var gått hadde Stavanger kommune fulgt Oslo kommunes eksempel med erstatninger på mellom 300.000 og 725.000 kroner til barne- og fosterhjemsofre. Et eget prosjektkontor som skulle være et sted å henvende seg til for personer som hadde vært i Stavanger kommunes omsorg, gled over til å bli stedet folk fra hele landet henvendte seg til. (dagsavisen.no 25.5.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

- Tolga-brødrene til retten – krever erstatning fra staten. (– Det vi holder mot staten, er at brødrene ble satt under såkalt frivillig vergemål mot sin vilje.) (- Det var over tid en alvorlig krenkelse, og det må staten kompensere med en erstatning som gir mening, sier Skjerdal til VG.)

(Anm: Tolga-brødrene til retten – krever erstatning fra staten. I oktober skal brødrene Magnus og Lars Peder Holøyen møte i retten for å kjempe om å få erstatning fra staten etter Tolga-saken, ifølge VG. (…) Justis- og beredskapsdepartementet er saksøkt fordi det var Fylkesmannen i Innlandet (nå Statsforvalteren) vedtok at brødrene skulle settes under vergemål. Nesten tre år etter stevningen ble sent, skal saken opp for retten. – Les også: Tolga-brødrene fikk medhold i Høyesterett (…) Advokat Nicolai V. Skjerdal representerer brødrene og skriver i stevningen at erstatningen må «reflektere krenkelsenes alvor og varighet», og at den må være en «følbar konsekvens for myndighetene». – Det vi holder mot staten, er at brødrene ble satt under såkalt frivillig vergemål mot sin vilje. Det var over tid en alvorlig krenkelse, og det må staten kompensere med en erstatning som gir mening, sier Skjerdal til VG. Det er satt av fire dager til rettssaken, som starter i Oslo tingrett 10. oktober. (kommunal-rapport.no 28.3.2023).)

- Tolga-saken: Brødrene fikk medhold i Høyesterett. (- Spørsmålet for Høyesterett har vært om et slikt søksmål kan rettes direkte mot kommunen som ansvarlig, eller om det er staten som hefter for kommunen, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal og fortsetter: – Vårt syn har vært at ansvaret bør plasseres hos den myndighet som måtte bryte menneskerettighetene.)

(Anm: Tolga-saken: Brødrene fikk medhold i Høyesterett. Brødrene Lars Peder og Magnus Holøyen mente de hadde krav på erstatning for krenkelser og påkjenning fra Tolga kommune. Bakgrunnen var at kommunen i flere år hadde registrert dem som psykisk utviklingshemmede og meldt inn til fylkesmannen at de trengte vergemål. Kommunen selv mente at søksmålet måtte avvises. Etter kommunens syn må slike søksmål rettes mot staten. Kommunen fikk medhold i tingretten og lagmannsretten, men nå har brødrene fått medhold i Høyesterett. – Høyesterett ga brødrene medhold og kom til at søksmålet kan fremmes mot kommunen. Det ble lagt vekt på at spørsmålet måtte avgjøres etter vanlige nasjonale regler, heter det i en pressemelding fra Høyesterett fredag. Etter intern norsk rett kan søksmål reises mot den offentlige instans som saksøker mener å ha et krav mot, slår Høyesterett fast. – Holøyen-brødrene krever oppreisningserstatning overfor kommunen fordi kommunen har krenket deres menneskerettigheter. Spørsmålet for Høyesterett har vært om et slikt søksmål kan rettes direkte mot kommunen som ansvarlig, eller om det er staten som hefter for kommunen, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal og fortsetter: – Vårt syn har vært at ansvaret bør plasseres hos den myndighet som måtte bryte menneskerettighetene. Vi er glad for at Høyesterett er enig med oss. Denne avklaring fra Høyesterett har vært nødvendig. (vg.no 18.2.2022).)

- Brødrene i Tolga-saken krever millionerstatning. To av brødrene ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen.

(Anm: Brødrene i Tolga-saken krever millionerstatning. To av brødrene ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Nå krever de erstatning på til sammen 3 millioner kroner. Det er Tolga-brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal, som legger fram kravet på vegne av brødrene. – Jeg har i dag fremmet krav om oppreisningserstatning med 1,5 millioner kroner for hver av dem. Det er tale om reparasjon for den urett som er begått mot dem, sier han til VG. Advokaten krever erstatning fra Tolga kommune og Fylkesmannen i Innlandet. I februar 2019 kom den offentlige granskingsrapporten om den såkalte Tolga-saken. (nrk.no 8.7.2020).)

- Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. (- Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist.)

(Anm: Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. Holøyen-brødrene kjemper fortsatt for erstatning etter at de feilaktig fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble satt under økonomisk verge. KJEMPER OM MILLIONERSTATNING: Magnus Holøyen og den ene broren hans krevde 1,5 millioner hver, men kravet ble avvist. Nå anker advokaten til brødrene saken til Høyesterett. Spørsmålet nå er hvem som skal stilles ansvarlig til å eventuelt betale erstatning. I fjor sommer krevde de to Tolga-brødrene erstatning på til sammen 3 millioner kroner for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist. Både tingretten og senest nå lagmannsretten, mener søksmålet må rettes mot staten, ikke kommunen. Dette mener brødrenes advokat er en prinsippsak som må avklares i Høyesterett. (nrk.no 30.6.2021).)

- Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå!

(Anm: Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå! 20. februar publisert VG en artikkel om at brødrene i Tolga-saken ikke får fri rettshjelp, da de tjener mer enn inntektsgrensa. Det er kanskje ikke så rart, siden inntektsgrensa i dag er på 246 000 kroner brutto i året. Regjeringa mener altså at de med inntekt over dette har god nok økonomi til selv å betale for advokathjelp. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tolga-brødrene får fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen fikk først beskjed om at de hadde tjent for mye for å få fri rettshjelp. Nå har Fylkesmannen i Nordland likevel innvilget søknaden.

(Anm: Tolga-brødrene får fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen fikk først beskjed om at de hadde tjent for mye for å få fri rettshjelp. Nå har Fylkesmannen i Nordland likevel innvilget søknaden. – Jeg noterer med tilfredshet at Fylkesmannen i Nordland har behandlet rettshjelpsøknadene herfra grundig og effektivt, og at rettshjelp er innvilget til alle tre brødre. Det er utvilsomt en riktig beslutning, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal i Advokatfirmaet Hjort, til VG. Skjerdal søkte i november i fjor om fri rettshjelp for de tre brødrene fra Tolga i forbindelse med et varslet erstatningssøksmål mot det offentlige. I desember ba Fylkesmannen om flere opplysninger, men henviste samtidig til at brødrene hadde for høy inntekt til å kunne få innvilget fri rettshjelp. (vg.no 5.3.2019).)

- Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen risikerer å få avslag på søknaden sin om fri rettshjelp. (– Det er med en viss overraskelse jeg konstaterer at Fylkesmannen gjør seg vrang i anledning vår søknad om fri rettshjelp for brødrene, sier Skjerdal til VG.) (- Leder for juridisk enhet hos Fylkesmannen i Innlandet, Jo Bjørner Haugen, sier til VG at de nå er blitt enig med Statens sivilrettsforvaltning om å anmode departementet om å oppnevne settefylkesmann i saken.)

(Anm: Fylkesmannen: Tolga-brødrene tjener for mye til å få fri rettshjelp. Brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen risikerer å få avslag på søknaden sin om fri rettshjelp. Ifølge Fylkesmannen har brødrene hatt for høy inntekt til at de kan få dekket advokatutgiftene. Familiens advokat, Nicolai V. Skjerdal i Advokatfirmaet Hjort, reagerer sterkt på den foreløpige tilbakemeldingen fra Fylkesmannen i Innlandet. – Det er med en viss overraskelse jeg konstaterer at Fylkesmannen gjør seg vrang i anledning vår søknad om fri rettshjelp for brødrene, sier Skjerdal til VG. Advokaten søkte i november om fri rettshjelp for Arvid (32), Lars Peder (35) og Magnus Holøyen (26). I desember ba Fylkesmannen om flere opplysninger, men henviste samtidig til at brødrene hadde for høy inntekt til å kunne få innvilget fri rettshjelp. To og en halv måned etter at søknaden ble sendt, vet fortsatt ikke brødrene Holøyen om de vil få fri rettshjelp. Mæland om Tolga-granskingen: – Dette er veldig alvorlig Leder for juridisk enhet hos Fylkesmannen i Innlandet, Jo Bjørner Haugen, sier til VG at de nå er blitt enig med Statens sivilrettsforvaltning om å anmode departementet om å oppnevne settefylkesmann i saken. Søknaden til brødrene Holøyen vil da bli behandlet ved et annet fylkesmannsembete. Haugen sier at de tok kontakt med sivilrettsforvaltningen tirsdag denne uken, dagen etter at granskingsutvalget la frem sin rapport. (vg.no 14.2.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Politivarslar går til sak mot staten etter å ha blitt omplassert.

(Anm: Politivarslar går til sak mot staten etter å ha blitt omplassert. Politietterforskaren vart flytta til ei anna avdeling etter å ha varsla om manglande innsats i grove menneskehandelssaker i Bergen. I same sak braut politimeisteren arbeidsmiljølova. – Varslaren kjenner at han ikkje har noko anna val enn å gå til sivilt søksmål. Han kan ikkje leve med ei slags «dom» på at han skal vere ein vanskeleg person, seier Birthe Eriksen, advokaten til politimannen, til NRK. Det var i januar 2018 nyhenda om nok eit varsel i Vest politidistrikt sprakk i VG. Ein politietterforskar slo alarm om manglande oppfølging av alvorlege menneskehandelssaker. Mellom anna skal politiet ifølge varslaren ha lagt vekk alvorlege saker om overgrep mot kvinner utsette for menneskehandel. (nrk.no 27.3.2019).)

- En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. (- Staten har ikke gjort feil.) (- Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning.) (- Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil.) (- Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten.)

(Anm: Verge stjal penger fra utviklingshemmet brødrepar. En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. Like etter underslaget døde vergen, men Staten gir ikke brødrene noen erstatning etter tapet. (…) Vel 200.000 av kronene var tatt fra et utviklingshemmet brødrepar. De resterende 40.000 var underslått fra tre andre personer mannen var verge for i samme periode. (…) Etter oppgjøret stod de fortsatt igjen med et tap på 130.000 kroner. – Jeg mener Staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev den nye vergen i et krav til Statens sivilrettsforvaltning. Ved nyttår var avgjørelsen klar, i overkant av tre år etter at underslaget ble gjort. Staten har ikke gjort feil Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning. Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil. – Det vi har kontrollert i denne saken er om Fylkesmannen har fulgt de lover og regler som gjelder, og vi har ikke kunnet avdekke at det er gjort noen feil fra Fylkesmannens side, sier Schei Mogenstad. Etter det NRK kjenner til hadde den avdøde vergen sine papirer i orden. Han hadde en lederstilling i det offentlige. – Det er naturligvis svært uheldig, mener den nye vergen om at hennes klienter må bære tapet. (…) Vurderer sivilt søksmål – Det som gjør denne saken spesiell og uheldig er jo at verge døde kort tid etter at det ble oppdaget at kontoutskriftene ikke forelå, sier Mogenstad. Under andre omstendigheter, der vergen ikke dør, kunne Fylkesmannen ha anmeldt vergen for underslag og fått inndratt midlene, forklarer avdelingsdirektøren. Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten. (nrk.no 31.1.2019).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Verge stjal 200.000 fra utviklingshemmede – staten gir ikke erstatning. En verge i Trondheim underslo 200.000 kroner fra kontoen til et utviklingshemmet brødrepar samt 40.000 fra tre andre. Staten vil ikke gi erstatning. Wara ber om vergemålsgranskning etter VG-avsløringerVG: 43 prosent settes under frivillig vergemål uten samtykkeAftenposten mener: Opprørende avsløringer i Tolga (aftenposten.no 31.1.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no)

- Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. (- No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja.)

(Anm: Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. Ei verje frå Sogn vedgjekk i retten denne veka at ho har underslått store summar frå den psykisk utviklingshemma broren sin. Bekymringsmeldingar Men lenge før dette blei ei sak for politiet og rettsvesenet, var det sendt inn fleire bekymringsmeldingar til fylkesmannen i Sogn og Fjordane som er den etaten som fører tilsyn med verjer. No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja. «I dette tilfellet er Statens sivilrettsforvaltnings oppfatning at den samlede informasjonen i saken tilsa at Fylkesmannen hadde en plikt til å undersøke forholdene nærmere på et tidligere tidspunkt», heiter det i tilsynsrapporten. (…) Kan ikkje utelukke fleire slike saker – Det ser ut som at det er heilt rett, den kritikken som kjem mot oss. Det må me berre seie oss leie oss for, seier Gunnar Hæreid, assisterande fylkesmann i Vestland. (nrk.no 7.3.2019).)

- Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. (- Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg.) (- Fylkesmannen fekk nemleg fleire uromeldingar frå kommunen, om verja sin forvaltning av den psykisk utviklingshemma mannen sine pengar.) Likevel skjedde det lite, og i tilsynsrapporten står det at Fylkesmannen burde ha gjennomført ein kontroll som kunne ha avdekka verja sitt misbruk langt tidlegare. (– Om dei ikkje kan prioritere varsel og bekymringsmeldingar som dette, skjønar eg ikkje kva dei skal prioritere, seier advokaten.)

(Anm: Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. Ei kvinne i 60-åra har tilstått at ho stal fleire hundre tusen kroner frå den psykisk utviklingshemma broren sin. No krev mannen at staten skal gje han pengane tilbake. – Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg. Ein psykisk utviklingshemma mann overlate kontrollen over økonomien sin til søstera si, men så mangla han plutseleg fleire hundre tusen kroner. Ho har vedgått at ho underslo om lag 450.000 kroner frå broren. – Han trudde at han hadde spart pengar heile livet, til den dagen han skulle kjøpe seg sin eigen leilegheit. Dersom den tiltalte ikkje har moglegheit til å betale han tilbake no, så vil eg krevje at staten ved Fylkesmannen betalar erstatningsutbetalinga, seier advokaten. (nrk.no 14.3.2019).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Millionerstatning til søsken fordi barnevernet ikke gjorde jobben sin. (- «Moren og barna ble plassert på hotell.) (-Barnevernstjenesten besøkte dem.) (- Barna var ustelte og klærne skitne.) (- Flere hadde råtne fortenner og det var synlige arr på flere av barna».)

(Anm: Millionerstatning til søsken fordi barnevernet ikke gjorde jobben sin. De vokste opp i et hjem med lite mat og voldelig far. Nå er søskenflokken tilkjent 8,3 millioner kroner i erstatning fra Oslo kommune. «Den 16. august 1992 kom det inn en ny melding hvor det fremgikk at ett av barna hadde veltet en gul bøtte med vann på verandaen. En kvinne trakk barnet med seg inn i huset. Melderne hørte da slag/dunk, en skrikende kvinnestemme og såre redselsskrik fra et barn.» I nesten 20 år fikk barnevernet flere bekymringsmeldinger om de fem barna i rom-familien som gikk til sak mot Oslo kommune i fjor. Søsknene mener at de er skadelidte som følge av manglende inngripen under pågående omsorgssvikt under oppveksten. Familien tilhører den nasjonale minoriteten rom med langvarig tilknytning til Norge. (aftenposten.no 8.1.2020).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1.

(Anm: Av Cecilie Haukalid. Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1. Sammendrag I henhold til EMK artikkel 6 nr. 1 må behandlingstiden i pasientskadeerstatningssaker være rimelig. Artikkelen redegjør for hvordan man avgjør om tidsbruken i en gitt sak oppfyller konvensjonskravet, herunder hvilken periode som skal tas i betraktning, og hvilke momenter som er relevante ved anvendelse av rimelighetsstandarden. Artikkelen problematiserer særlig behandlingstiden i forvaltningen, og den rundes av med forfatterens egne betraktninger om temaet. Lov og Rett 01 / 2019 (Volum 58).)

(Anm: Art 6.Retten til en rettferdig rettergang. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse). Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Del I – Rettigheter og friheter. (lovdata.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 for å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den trådte i kraft 3. september 1953 da den var blitt ratifisert av tilstrekkelig mange av Europarådets medlemsstater. Ratifikasjon av konvensjonen er ett av kriteriene for å bli medlem av Europarådet. Konvensjonen har to autentiske språkversjoner: fransk og engelsk. (…) Konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999, som også bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Rettsdokumenter: Purdue, som beskyldes for delaktighet i oppioidkrisen («avhengighetskrisen»), utforsket sin neste profittmulighet - behandling av avhengighet. De nøyer seg ikke med milliarder av dollar i fortjeneste fra det potente smertestillende legemidlet OxyContin, legemiddelfirmaet utforsket et "attraktivt marked" som er drevet av legemidlets popularitet - behandling av opioidavhengighet, ifølge tidligere hemmelige avsnitt i et rettsdokument som er overlevert staten Massachusetts.

(Anm: Document: Facing blame for seeding the opioid crisis, Purdue explored its next profit opportunity — treating addiction. Not content with billions of dollars in profits from the potent painkiller OxyContin, its maker explored expanding into an “attractive market” fueled by the drug’s popularity — treatment of opioid addiction, according to previously secret passages in a court document filed by the state of Massachusetts. In internal correspondence beginning in 2014, Purdue Pharma executives discussed how the sale of opioids and the treatment of opioid addiction are “naturally linked” and that the company should expand across “the pain and addiction spectrum,” according to redacted sections of the lawsuit by the Massachusetts attorney general. A member of the billionaire Sackler family, which founded and controls the privately held company, joined in those discussions and urged staff in an email to give “immediate attention” to this business opportunity, the complaint alleges. (statnews.com 30.1.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Pålegg om taushetsplikt i søksmål om legemidler og utstyr skader pasienter og publikum. I 2001 ble West Virginia den første staten som saksøkte Purdue Pharma, produsenten av OxyContin (oksykodon ER). Som en del av den konfidensielle utvekslingen av dokumenter under rettssaken røpet Purdue noe ekstraordinært: firmaet visste at OxyContin ikke ga 12 timers smertelindring. Denne avsløringen var bemerkelsesverdig av to grunner: Det var det motsatte av hva som var anført i legemidlets FDA-godkjente preparatomtale, og Purdue hadde sterkt promotert for denne antatte egenskapen ved OxyContin for å etablere sitt konkurransefortrinn overfor andre smertestillende midler.

(Anm: Confidentiality orders in drug, device lawsuits harm patients and the public.  In 2001, West Virginia became the first state to sue Purdue Pharma, the maker of OxyContin (oxycodone ER). As part of the confidential exchange of documents during the litigation, Purdue disclosed something extraordinary: the company knew that OxyContin did not provide 12 hours of pain relief. This disclosure was notable for two reasons: It contradicted the drug’s FDA-approved label, and Purdue had heavily promoted this supposed attribute of OxyContin to establish its competitive advantage over other pain relievers. Other confidential documents showed how Purdue mobilized sales reps to tell doctors to prescribe stronger doses of the painkiller in hopes of disguising its lack of 12-hour effectiveness. This marketing strategy likely helped fuel the opioid epidemic, as these stronger doses put patients at greater risk for addiction and overdose. Although the information was disclosed in litigation, Purdue worked to keep the company’s records secret by settling cases and ensuring evidence was sealed by judges’ confidentiality orders. The public only learned about the issue in 2016 after documents were leaked to the Los Angeles Times and STAT fought a long battle against Purdue to unseal secret records from a Kentucky case. Related: STAT wins long legal fight as Kentucky Supreme Court clears way for release of Purdue OxyContin files (statnews.com 11.11.2019).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Erstatningsvern ved personskade på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte1. Artikkelen undersøker om Høyesteretts tilnærming til erstatningsvern ved personskade i tilstrekkelig grad ivaretar kvinners erstatningsrettslige stilling på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte.

(Anm: Av Birgitte Hagland. Erstatningsvern ved personskade på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte1. Artikkelen undersøker om Høyesteretts tilnærming til erstatningsvern ved personskade i tilstrekkelig grad ivaretar kvinners erstatningsrettslige stilling på saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte. Utgangspunktet for analysen er senere års rettspraksis, hvor spørsmålet om erstatningsvern avgjøres etter en bredt anlagt interesseavveining. Et fellestrekk ved dommene er at det er vanskelig å komme utenom et kjønnsperspektiv; de omhandler saksområder hvor kvinner er typiske skadelidte. Spørsmålet om det er rom for et kvinneperspektiv i erstatningsrettslige ansvarsvurderinger, og hvilken rettslige forankring det skal ha, synes hittil utprøvd i norsk erstatningsrett. Artikkelen løfter videre frem FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) – en konvensjon som fremstår som et tilnærmet ukjent rettsgrunnlag i norsk rett, til tross for sin særlige rettskildemessige status – og undersøke konvensjonens gjennomslagskraft. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02-03 / 2018 (Volum 3).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Caroline (31) fekk livet øydelagt av mobbing.

(Anm: Caroline (31) fekk livet øydelagt av mobbing. Caroline De Wit vart mobba gjennom heile barne- og ungdomsskulen. Nå er ho endeleg trudd. Gjøvik kommune er dømt til å betale millionerstatning for skadane ho fekk etter mobbinga i skulen, frå 1997-2006. – Dei røva frå meg retten til å vere meg. Caroline kan ikkje fortelje om mobbinga utan å gråte, det er vonde minne. (nrk.no 11.4.2022).)

- Molde kommune dømt til å betale erstatning til mobbeoffer. En kvinne er i Romsdal tingrett tilkjent drøyt 850.000 kroner i erstatning etter at skolen hennes ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen av henne.

(Anm: Molde kommune dømt til å betale erstatning til mobbeoffer. En kvinne er i Romsdal tingrett tilkjent drøyt 850.000 kroner i erstatning etter at skolen hennes ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen av henne. Kvinnen gikk på en barne- og ungdomsskole i Eidsvåg i Nesset kommune på begynnelsen av 2000-tallet, skriver Romsdals Budstikke.
I november i fjor gikk kvinnen til søksmål mot skoleeier Nesset kommune og forsikringsselskapet KLP Skadeforsikring AS. Etter kommunesammenslåingen er det Molde kommune som nå saksøkes. Romsdal tingrett mener kvinnen skal ha erstatning for varig medisinsk invaliditet fra kommunen og kommunens forsikringsselskap. I tillegg må de betale alt av sakskostnader. Kvinnen mener skolen ikke gjorde nok for å hindre at hun ble mobbet da hun gikk på skolen. Hun fullførte aldri videregående skole og er i dag delvis ufør. Hun har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De sakkyndige mener det er sannsynlig at lidelsen stammer fra mobbingen hun ble utsatt for på skolen. (nettavisen.no 9.10.2020).)

- Mann ble tilkjent 1,2 millioner i mobbesak – nå frikjennes kommunen.

(Anm: Mann ble tilkjent 1,2 millioner i mobbesak – nå frikjennes kommunen. En mann i 20-årene ble tilkjent 1,2 millioner kroner i tingretten etter å ha saksøkt en kommune i Agder i en mobbesak. Nå har lagmannsretten frikjent kommunen. Det var for to år siden at mannen saksøkte kommunen fordi han mente at de ikke hadde satt inn gode nok tiltak for å håndtere mobbingen han ble utsatt for gjennom barne- og ungdomsskolen, skriver Fædrelandsvennen. Mannen har psykiske lidelser som følge av mobbingen, og i retten kom det fram at han nå har en varig medisinsk invaliditet på 30,2 prosent. (tv2.no 14.1.2022).)

- Rettssak om mobbing i Drangedal starter mandag. (- Psykiatriprofessor Lars Weisæth ved Oslo universitetssykehus har ifølge sluttinnlegget antydet at andre forhold kan ha oppfylt traumekriteriet. Det anses heller ikke sannsynliggjort at hun har PTSD.)

(Anm: Rettssak om mobbing i Drangedal starter mandag. Mandag behandler Telemark tingrett en sak som gjelder krav om erstatning som følge av mobbing på to skoler i Drangedal. Det som på et tidspunkt ifølge Telemarksavisa var 80 mulige erstatningskrav etter mobbing, har kokt ned til ett. Cecilie Haugen er alene om å gå til sak mot Drangedal kommune. Hun krever erstatning for at hun under skolegangen på Bostrak barneskole og Drangedal ungdomsskole skal ha blitt utsatt for mobbing både på skolen og skoleveien. Det er satt av fem rettsdager til hovedforhandlingen som går som en alminnelig tvistesak. Den skulle egentlig opp for retten 21. september i fjor, men saken ble utsatt fordi tingretten mente at den ikke var tilstrekkelig forberedt. De to forsvarerne i saken, advokatene Renate Lia og Johannes Kleppe, fremhever at det er elevens subjektive oppfatning av mobbing som skal legges til grunn. De skriver ifølge Drangedalsposten at «de ansatte på skolen og helsesøster var godt kjent med at Haugen opplevde å bli mobbet på skolen. Likevel ble det ikke gjort tiltak for å forhindre mobbingen». - Les også: Elev forsøkt hengt – kommune må betale millionerstatning i mobbesak Posttraumatisk stresslidelse Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, klinikkoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, vurderer ifølge sluttinnlegget at det foreligger kompleks Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), forårsaket av mobbing. Der heter det også at påstandene om en konfliktfylt hjemmesituasjon ikke er dokumentert. Det fremmes fra saksøkers side krav om standard barneerstatning basert på varig medisinsk invaliditetsgrad og erstatning for merutgifter som følge av skaden. I dette tilfellet vil en slik erstatning beløpe seg til godt over fire millioner kroner. I tillegg kommer altså også erstatning for merutgifter. I sitt sluttinnlegg skriver kommunens advokat Terje Marthinsen at kommunens ansatte ikke har opptrådt uaktsomt. Psykiatriprofessor Lars Weisæth ved Oslo universitetssykehus har ifølge sluttinnlegget antydet at andre forhold kan ha oppfylt traumekriteriet. Det anses heller ikke sannsynliggjort at hun har PTSD. Marthinsen skriver videre at om PTSD er påvist som følge av mobbing, ville ikke kommunen vært ansvarlig for dette ut fra mobbingen i seg selv. - Les også: Ni av ti fikk medhold i mobbesaker Over 20 vitner innkalt Ifølge Varden har forsvaret innkalt 14 vitner i tillegg til et sakkyndig vitne, mens kommunens advokat har innkalt sju vitner pluss en sakkyndig. Blant dem som skal forklare seg er ordfører Tor Peder Lohne (Sp), samt flere andre kommunalt ansatte. Ordføreren er stevnet av forsvaret. For å underbygge mobbingen har de videre stevnet medelever på ungdomsskolen som har tatt skolebuss sammen med saksøker, klassevenninner og en annen jente som skal ha flyttet fra Drangedal på grunn av omfattende mobbing. Haugens mor skal også forklare seg. Kommunen fører blant annet en tidligere rektor på Bostrak skole, en klasseforstander fra barneskolen og en lærer fra ungdomsskolen som vitne. Kommunalsjef sektor for kunnskap, mangfold og kultur, Lene Heibø Knudsen, vil gi partsforklaring på vegne av kommunen. To medisinsk sakkyndige, og saksøkers fastlege skal også vitne i saken. (©NTB) (kommunal-rapport.no 17.1.2022).)

- Mobbesaken i Drangedal: Cecilie krever 2,3 millioner i erstatning. (- Han viser også til at Lars Weisæth, professor og traumepsykiater, har vurdert saken. – Han har konkludert med at det ikke foreligger noen PTSD i denne saken, sier Thoresen til NRK.)

(Anm: Mobbesaken i Drangedal: Cecilie krever 2,3 millioner i erstatning. Psykologen mener hun fikk posttraumatisk stresslidelse på grunn av mobbing på skolen. Men kommunens ekspert sier det ikke stemmer. (…) Kommunen mener også at det ikke er bevist at Haugen har utviklet PTSD. – Det er ikke noe i journalene som viser forekomst av posttraumatiske symptomer, sa advokaten. Han viser også til at Lars Weisæth, professor og traumepsykiater, har vurdert saken. – Han har konkludert med at det ikke foreligger noen PTSD i denne saken, sier Thoresen til NRK. (nrk.no 17.1.2022).)

- Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. (- Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like.) (- Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst.)

(Anm: Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. — Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger. Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. (…) Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune. Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (aftenposten.no 7.1.2011).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Mobbere dømt til å betale 2,9 millioner etter selvmord. To japanske menn må betale 37 millioner yen i erstatning for å ha mobbet en klassekamerat da de var 13 år. Gutten tok livet sitt på grunn av mobbingen.

(Anm: Mobbere dømt til å betale 2,9 millioner etter selvmord. To japanske menn må betale 37 millioner yen i erstatning for å ha mobbet en klassekamerat da de var 13 år. Gutten tok livet sitt på grunn av mobbingen. Mobbeofferet begikk selvmord i 2011, og foreldrene gikk til sak i 2012 mot lokale myndigheter, samt tre av elevene i sønnens klasse og deres respektive foresatte. Da det ble avsagt dom i Otsu i saken tirsdag, ble to av mobberne dømt til å betale i alt 37 millioner yen i skadeerstatning. Det tilsvarer omkring 2,9 millioner kroner etter dagens valutakurs. Den tredje som var saksøkt, ble frikjent. – Hovedårsaken til guttens selvmord er handlingene utført mot ham av de tidligere klassekameratene, slo dommer Shigeyasu Nishioka fast. De lokale myndighetene i Otsu inngikk i 2015 forlik med foreldrene der de betalte dem 13 millioner yen og tilbød en offentlig beklagelse. Saken har fått bred dekning i Japan. Granskingen av hendelsene i Otsu konkluderte med at selvmordet var forutsigbart, og saken ført i 2013 til innføringen av en lov for å forebygge mobbing i japanske skoler. (aftenposten.no 20.2.2019).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

- Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning.

(Anm: Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) vil ha et felles regelverk for oppreisning for tapt barndom over hele landet, og sier seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for oppfølgingen. – Målet er å få en landsdekkende ordning. Det er en urettferdighet i dette, sier Christine Sagen Helgø. (…) Stavanger kommune var en av de første kommunene som gikk for en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, etter en gransking initiert av Fylkesmannen i 2005. Det kom frem at barn hadde opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep på kommunale barnehjem. De fleste kommunene i Rogaland ble etter hvert med på ordningen, og den ble fremholdt som en modell for flere i hele landet. Men ikke alle: NRKs kartlegging har vist at det er store forskjeller mellom kommunene. Det er forskjeller i utbetalinger, når ordningene gjelder ifra, og hvem de gjelder for. (nrk.no 8.11.2018).)

- Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. (– Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket.)

(Anm: Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket. Advokat Per Danielsen mener at Giske-saken reiser flere rettslige problemstillinger i lys av de nye opplysningene TV 2 kom med onsdag kveld. I TV 2s artikkelfår jenta i dansevideoen, Sofie, komme med sin versjon av det som skjedde på Bar Vulkan i febriar. Hun mener at VG og journalist Lars Joakim Skarvøy med viten og vilje publiserte et uriktig bilde av situasjonen. - Samlet sett er det tre regelsett som kan vurderes rundt denne hendelsen etter de nye opplysningene som har kommet frem. Det gjelder krenkelse av privatlivet fred, krenkelse av opphavsrettigheter og beskyttelse av omdømme, sier Danielsen til Kampanje. Han har spesialisert seg på injuriesaker særlig rettet mot media, og har tidligere bistått flere saksøkere av medier. Danielsen mener både Giske og Sofie kan ha krav på erstatning. (kampanje.no 21.3.2019).)

- Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. (– Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket.)

(Anm: Mener Giske kan kreve erstatning fra VG: - Selv kjente personer har rett til privatliv. Advokat mener også jenta i dansevideoen har blitt krenket. Advokat Per Danielsen mener at Giske-saken reiser flere rettslige problemstillinger i lys av de nye opplysningene TV 2 kom med onsdag kveld. I TV 2s artikkelfår jenta i dansevideoen, Sofie, komme med sin versjon av det som skjedde på Bar Vulkan i febriar. Hun mener at VG og journalist Lars Joakim Skarvøy med viten og vilje publiserte et uriktig bilde av situasjonen. - Samlet sett er det tre regelsett som kan vurderes rundt denne hendelsen etter de nye opplysningene som har kommet frem. Det gjelder krenkelse av privatlivet fred, krenkelse av opphavsrettigheter og beskyttelse av omdømme, sier Danielsen til Kampanje. Han har spesialisert seg på injuriesaker særlig rettet mot media, og har tidligere bistått flere saksøkere av medier. Danielsen mener både Giske og Sofie kan ha krav på erstatning. (kampanje.no 21.3.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven.

(Anm: Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven. En ny rapport fra Sivilombudsmannen slår fast at Bergen fengsel bryter loven på flere punkter. De krever nå strakstiltak for å få ned bruken av isolasjon. – Vi er sterkt bekymret for bruken av isolasjon i Bergen fengsel. Det gjelder både for dem som settes på sikkerhetscelle og personer som sitter mye alene på cellen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Bergens Tidende. Under et uanmeldt søk i mai ble det avdekket flere lovbrudd. Blant annet en mindreårig som var overlatt til seg selv, tvang mot innsatte, og at lyset i glattcellen står på døgnet rundt. Sistnevnte er brudd på internasjonale torturkonvensjoner, slår rapporten fast. (nrk.no 17.1.2019).)

– Ida (10) kvesta i skiulykke – no skal saka til Høgsterett. Kor stor risiko tek ein ved å opphalde seg i ein alpinbakke? Snart skal Høgsterett avgjere om ein skikøyrar kan haldast ansvarleg etter at han skada ein 10-åring for livet.

(Anm: Ida (10) kvesta i skiulykke – no skal saka til Høgsterett. Kor stor risiko tek ein ved å opphalde seg i ein alpinbakke? Snart skal Høgsterett avgjere om ein skikøyrar kan haldast ansvarleg etter at han skada ein 10-åring for livet. – Eg meiner at ein ikkje kan akseptere verken å bli drepen eller invalidisert for livet berre fordi ein oppheld seg i ei blå løype på ein liten familie-skisportstad. Det seier Nina, mor til Ida (10). Den danske jenta var på ferie med familien på Gautefall i Drangedal, og hadde blitt med på skiskule i alpinbakken februardagen i 2017. – Me valde heilt bevisst å reise til ein liten familiedestinasjon i Noreg for å passe på barna våre. Fordi me meinte det var tryggare enn å reise til Alpane eller andre skistader sørpå, fortel Nina. (nrk.no 25.12.2018).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Saksøker staten fra fengsel: – Jeg har fått diabetes og gått opp 40 kilo. I løpet av Bjørn Rosanders første fire år i fengsel har helsa hans blitt såpass ille, at han ikke orker tanken på de neste fire. (– På det meste har jeg fått 1600 tabletter i måneden. Jeg har fått så mye medisiner at jeg føler jeg har blitt mer ødelagt, forteller Rosander. Nå går han til sak mot staten, og krever erstatning for den forverrede helsetilstanden.) (- Bjørn Rosander før han fikk fengselsdommen. På bildet er han 40 kilo lettere enn i dag.) (– Jeg er dømt til frihetsberøvelse, ikke tortur. På det verste kjennes dette faktisk ut som tortur, sier Rosander.)

(Anm: Saksøker staten fra fengsel: – Jeg har fått diabetes og gått opp 40 kilo. I løpet av Bjørn Rosanders første fire år i fengsel har helsa hans blitt såpass ille, at han ikke orker tanken på de neste fire. Nå går han til sak mot staten. Kombinasjonen av vektøkende tabletter og minimal fysisk aktivitet i fengselet, begynner å sette sine spor. – På det meste har jeg fått 1600 tabletter i måneden. Jeg har fått så mye medisiner at jeg føler jeg har blitt mer ødelagt, forteller Rosander. Nå går han til sak mot staten, og krever erstatning for den forverrede helsetilstanden. I løpet av de fire årene i fengsel har han utviklet diabetes, fått skyhøyt blodtrykk og gått opp 40 kilo. – Jeg ligger stort sett på et mørkt rom, med tåkesyn og hodepine. Generelt sett har jeg lite lyst til å våkne om morgenen, så ille er det, forteller Rosander. (…) Risikerer å bli verre Hege Sivertsen Andreassen jobber som lege i fengselet en dag i uka, og har det medisinske ansvaret for pasientene. – Utfordringen, spesielt hos innsatte, er at deres oppfatning av hva som er riktig hjelp, ikke nødvendigvis er det samme som min medisinske vurdering, sier Andreassen. Men ifølge Andreassen er Rosander i en situasjon der han står i fare for å utvikle videre sykdom, noe hun helt klart mener er en utfordring. Advokat Myrland opplyser til NRK at stevningen fremdeles er under arbeid, og at den ikke er sendt enda. NRK har vært i kontakt med Bodø fengsel som svarer at de ikke ønsker å kommentere saken. (nrk.no 3.12.2018).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Kan vi stole på forskning?

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Bielefeldt AØ, Danborg PB, Gøtzsche PC. Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Erstatningsretten og krenkelser i sosiale medier.

(Anm: Av Ellen Lexerød Hovlid. Erstatningsretten og krenkelser i sosiale medier. De siste årene har vi sett utviklingen av en ny type medier i samfunnet: det som kalles «sosiale medier». Sosiale medier har på kort tid blitt svært populære. Facebook, Snapchat, Instagram og Twitter er de mest populære sosiale mediene i Norge. Den globale gjennomsnittspersonen tilbringer nå så mye tid på sosiale medier at det fordelt over hele livet vil bli 5 år og 4 måneder.1 Brukerne av sosiale medier publiserer hver dag store mengder privat informasjon om andre, bilder av andre og beskyldninger mot andre. Vi har fått nye fenomener og begreper som nettmobbing, hevnporno, «exposed» og «fake news». En av de viktigste og mest utfordrende oppgavene retten står overfor i vår tid, er etter mitt syn å normere adferden til brukerne av sosiale medier og sørge for rettssikkerhet ved denne type krenkelser. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2018 (Volum 3) Side: 3-6.)

- Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. (- Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud for seksuell trakassering. Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt. Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende. Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

- Tre mia. døgndoser – 909 anmeldelser af lægemiddelskader.

(Anm: Tre mia. døgndoser – 909 anmeldelser af lægemiddelskader. Bestyrelsesformand i Patientforsikringen undrer sig over det lave antal anmeldelser af lægemiddelskader i 2017, og håber at ny lov vil forbedre befolkningens opmærksomhed om muligheden for at søge erstatning for lægemiddelskader. (dagenspharma.dk 17.5.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.

Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.
aftenposten.no 18.5.2017
Oslo kommune er dømt til å betale en bot på 1,5 millioner kroner for å ikke ha gitt forsvarlig helsehjelp til en kvinne (63) som døde av avmagring.

Dette er en trist og alvorlig sak, ikke minst fordi vi snakker om et lovbrudd som gikk over åtte måneder, fra januar 2015 til kvinnen døde åtte måneder senere. Den idømte botens størrelse reflekterer det, sier politiadvokat Tone Bysting, som var aktor i saken. (…)

- Huseiere på søppeldynge vant saken mot kommunen. Kommunen er dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning til beboerne ved søppeldeponiet i Skedsmo.

(Anm: Huseiere på søppeldynge vant saken mot kommunen, Kommunen er dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning til beboerne ved søppeldeponiet i Skedsmo. – Vi er svært godt fornøyd med dommen. Vi har fått medhold på alle punkter, sier Morten Berger, som er advokaten til huseierne som saksøkte Skedsmo kommune. Kommunen er dømt til å betale 14 huseiere til sammen over 34 millioner kroner, i tillegg til saksomkostninger på over fem millioner kroner. Vidar Hoel er talsmann for de 14 boligeierne. Han forteller at beboerne er svært fornøyd med dommen. Det betyr at hver av de 14 huseierne får rundt 2,5 millioner kroner hver. (nrk.no 20.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ektepar tilkjent milliarderstatning fra Roundup-produsent. ayer AG, som eier Roundup-produsenten Monsanto, er pålagt å betale over to milliarder dollar (nesten 18 milliarder kroner) i erstatning til et ektepar i California.)

(Anm: Ektepar tilkjent milliarderstatning fra Roundup-produsent. ayer AG, som eier Roundup-produsenten Monsanto, er pålagt å betale over to milliarder dollar (nesten 18 milliarder kroner) i erstatning til et ektepar i California. Paret hevdet at de fikk kreft som følge av rundt 30 års bruk av ugressmiddelet, skriver Bloomberg News. Roundup inneholder den aktive substansen glyfosat. Erstatningen er den største avsagt av en jury i USA hittil i år, og den åttende største noensinne i en sak som handler om feil eller defekter ved et produkt. (dn.no 14.5.2019).)

- Dagens tegning: Roundup.

(Anm: Dagens tegning: Roundup. Kemi- og medicinalgiganten Bayer er igen dømt til at betale milliarderstatning for skadevirkningerne af sit ukrudtsmiddel. (jyllands-posten.dk 17.5.2019).)

- Studie først til å knytte ugressmiddelet Roundup til kramper hos dyr.

(Anm: Study first to link weed killer Roundup to convulsions in animals. A recent report by the United States Centers for Disease Control and Prevention found more than 80 percent of urine samples from children and adults in the U.S. contained the herbicide glyphosate. A study by Florida Atlantic University and Nova Southeastern University takes this research one step further and is the first to link the use of the herbicide Roundup, a widely used weed killer, to convulsions in animals. (phys.org 29.8.2022).)

(Anm: Naraine AS, Aker R, Sweeney I, Kalvey M, Surtel A, Shanbhag V, Dawson-Scully K. Roundup and glyphosate's impact on GABA to elicit extended proconvulsant behavior in Caenorhabditis elegans. Sci Rep. 2022 Aug 23;12(1):13655.)

(Anm: Miljodirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Studie først til å knytte ugressmiddelet Roundup til kramper hos dyr.

(Anm: Study first to link weed killer Roundup to convulsions in animals. A recent report by the United States Centers for Disease Control and Prevention found more than 80 percent of urine samples from children and adults in the U.S. contained the herbicide glyphosate. A study by Florida Atlantic University and Nova Southeastern University takes this research one step further and is the first to link the use of the herbicide Roundup, a widely used weed killer, to convulsions in animals. (phys.org 29.8.2022).)

(Anm: Naraine AS, Aker R, Sweeney I, Kalvey M, Surtel A, Shanbhag V, Dawson-Scully K. Roundup and glyphosate's impact on GABA to elicit extended proconvulsant behavior in Caenorhabditis elegans. Sci Rep. 2022 Aug 23;12(1):13655.)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Bayer betaler milliarder til Roundup-ofre. Tyske Bayer har inngått et forlik på over 100 milliarder kroner med amerikanere som hevder å ha fått kreft etter bruk av ugressmiddelet Roundup.

(Anm: Bayer betaler milliarder til Roundup-ofre. Tyske Bayer har inngått et forlik på over 100 milliarder kroner med amerikanere som hevder å ha fått kreft etter bruk av ugressmiddelet Roundup. Roundup produseres av Monsanto, som ble kjøpt opp av den tyske kjemigiganten Bayer i 2018. 125.000 mennesker har saksøkt produsenten med krav om erstatning for kreft og andre helseplager de hevder å ha fått ved å bruke ugressmiddelet. Bayer opplyser at forliket som nå er inngått er på 10,9 milliarder dollar og omfatter rundt 75 prosent av søksmålene. (aftenposten.no 24.6.2020).)

- Verdens mest solgte sprøytemiddel kan være årsak til nyresykdom

- Verdens mest solgte sprøytemiddel kan være årsak til nyresykdom
aftenposten.no 31.7.2014
Ny studie peker på at sprøytemiddelet roundup er grunnen til at tusenvis av mennesker i en rekke tropiske land er rammet av nyresvikt.

Det omstridte sprøytemiddelet roundup brukes i økende omfang i landbruket, og er i vekst i private hager. Også i Norge.

Roundup brukes av hobbygartnere fordi det effektivt tar kverken på hva det skal være av vekster. De siste 20 årene har bruken av ugressmiddelet økt med 300 prosent. (…)

Stoffet glyfosat binder seg sterkt til tungmetaller som arsen og kobolt, som er kjent for å bryte ned nyrene. (...)

Nyere forskning tyder på at glyfosat har skadelig effekt på mennesker, skriver organisasjonen Oikos - økologisk Norge på sine nettsider. (…)

(Anm: Giftekspert unngår sprøyta mat. Vi veit ikkje nok om blandingseffekten av sprøytemiddel, seier ekspertar. – Ingen grunn til å frykte helserisiko, seier norske matmyndigheiter. (nrk.no 30.8.2015).)

- Ugressmiddelprodusent dømt til å betale milliarderstatning – underkommuniserte kreftrisiko. Det amerikanske bioteknologikonsernet Monsanto er dømt til å betale nær 290 millioner dollar eller i underkant av 2,5 milliarder kroner i erstatning. (- Domstolen i San Francisco har kommet til at konsernet handlet i «ondskap» og at ugressmidlene Roundup og RangerPro har bidratt «i vesentlig grad» til at DeWayne Johnsons kreftsykdom, skriver nyhetsbyrået AFP, som siterer dommen.) (- Til tross for kontroversen rundt middelet, er Roundup et av de vanligste kjemikaliene i omløp i landbruket.)

(Anm: Ugressmiddelprodusent dømt til å betale milliarderstatning – underkommuniserte kreftrisiko. Det amerikanske bioteknologikonsernet Monsanto er dømt til å betale nær 290 millioner dollar eller i underkant av 2,5 milliarder kroner i erstatning. Selskapet er dømt for å ha undertrykt studier som bekrefter at ugressmiddelet Roundup fører til økt risiko for kreft. (…) Domstolen i San Francisco har kommet til at konsernet handlet i «ondskap» og at ugressmidlene Roundup og RangerPro har bidratt «i vesentlig grad» til at DeWayne Johnsons kreftsykdom, skriver nyhetsbyrået AFP, som siterer dommen. (…) Les mer: Kreftpasient saksøker Monsanto for hundrevis av millioner (…) – Deres kjennelse blir fulgt av hele verden. Monsanto blir da nødt til å iverksette de studiene de til nå har forsømt, og sende ut advarslene de til nå har unngått, sa advokaten til jurymedlemmene under rettssaken. (…) Vanlig kjemikalie Den amerikanske politikeren og aktivisten Robert F. Kennedy jr. har engasjert seg sterkt i søksmålet mot Monsanto og har fulgt rettssaken til Johnson dag for dag. Også rockelegenden Neil Young og skuespilleren Daryl Hannah har tatt del i kampen mot bioteknologikonsernet og har også vært til stede i retten for å skape oppmerksomhet om saken. Til tross for kontroversen rundt middelet, er Roundup et av de vanligste kjemikaliene i omløp i landbruket. I 2017 forlenget EUs medlemsland godkjennelsen av middelet med fem år. - Les mer: Fant spor av glyfosat i importerte matvarer - Les mer: Slik tar du knekken på ugresset – enkelt og billig (nrk.no 11.8.2018).)

- Kreftpasient saksøker Monsanto for hundrevis av millioner. (- Årsaken er at Monsanto skal ha forsøkt å undertrykke studier som stadfester kreftrisikoen i ugressmiddelet Roundup.)

(Anm: Kreftpasient saksøker Monsanto for hundrevis av millioner. Advokaten til en kreftsyk gartner i California ber retten straffe Monsanto med en svimlende bot for å ikke ha varslet godt nok om et kreftfremkallende middel. – I dag er deres dommedag, sa advokaten Brent Wisner til jurymedlemmene han ønsker skal slutte seg til en bot på 400 millioner dollar til Monsanto. Årsaken er at Monsanto skal ha forsøkt å undertrykke studier som stadfester kreftrisikoen i ugressmiddelet Roundup, noe advokaten mener bidro til at hans klient, gartneren DeWayne Johnson (46), nå er dødssyk med kreft. Johnson har poengtert at han aldri hadde brukt Roundup om han visste om kreftrisikoen i preparatet. (dn.no 9.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddel «øker risikoen for ikke-Hodgkin lymfom med 41 %». Studien sier at bevis "støtter link" mellom eksponering for glyfosat og økt risiko.

(Anm: Weedkiller 'raises risk of non-Hodgkin lymphoma by 41%'. Study says evidence ‘supports link’ between exposure to glyphosate and increased risk A broad new scientific analysis of the cancer-causing potential of glyphosate herbicides, the most widely used weedkilling products in the world, has found that people with high exposures to the popular pesticides have a 41% increased risk of developing a type of cancer called non-Hodgkin lymphoma. The evidence “supports a compelling link” between exposures to glyphosate-based herbicides and increased risk for non-Hodgkin lymphoma (NHL), the authors concluded, though they said the specific numerical risk estimates should be interpreted with caution. The findings by five US scientists contradict the US Environmental Protection Agency’s (EPA) assurances of safety over the weed killer and come as regulators in several countries consider limiting the use of glyphosate-based products in farming. (theguardian.com 14.2.2019).)

(Anm: Exposure to Glyphosate-Based Herbicides and Risk for Non-Hodgkin Lymphoma: A Meta-Analysis and Supporting Evidence Mutation Research/Reviews in Mutation Research 2019 (Available online 10 February 2019).)

- Kreftsyk får 80 millioner dollar i erstatning fra Roundup-produsent. (- Selges i Norge.) (- Edwin Hardeman har fått en aggressiv form for lymfekreft, og retten har nå gitt han medhold i at det var sprøytemiddelet som sørget for at han fikk kreft.)

(Anm: Kreftsyk får 80 millioner dollar i erstatning fra Roundup-produsent. Edwin Hardeman (70) gikk til sak mot Roundup, fordi han mente sprøytemiddelet hadde gitt han kreft. Nå får han 80 millioner dollar i erstatning. Dommen falt i San Francisco onsdag. Det tyske selskapet Bayer, som eier Roundup, ble dømt til å betale kompensasjon på 80 millioner dollar, eller omlag 690 millioner norske kroner, til den kreftsyke mannen. Juryen har kommet fram til at selskapet ikke har advart tilstrekkelig på emballasjen om de skadelige effektene av Roundup, melder nyhetsbyrået AP. (…) Selges i Norge Flere norske butikker selger ugressmiddelet som inneholder glyfosat. Middelet bekjemper ugress, og er det mest brukte plantevernmiddelet i Norge. Det årlige norske forbruket er omtrent 300 tonn, skriver NRK. Edwin Hardeman har fått en aggressiv form for lymfekreft, og retten har nå gitt han medhold i at det var sprøytemiddelet som sørget for at han fikk kreft. – Deres (Bayer journ. anm.) handlinger viser klart at de ikke bekymrer seg over hvor vidt Roundup kan forårsake kreft, sier Hardemans advokater etter dommen ble kjent. Bayer har tidligere blitt dømt i en lignende sak, og ifølge nyhetsbyrået Reuters er det 11.200 søksmål under behandling i det amerikanske rettssystemet.  (nationen.no 28.3.2019).)

- Krever tysk krigsskade­erstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp.

(Anm: Krever tysk krigsskadeerstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. Hellas krever 290 milliarder euro Grekerne overleverte i juni en formell forespørsel til Tyskland om forhandlinger. De krever 290 milliarder euro i erstatning. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. (- Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen.)

(Anm: Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen. Nazistene okkuperte Hellas 27. april 1941. Her er tyske soldater ved Akropolis i Athen noen uker senere. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av temaet krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens egen utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. (nrk.no 12.7.2019).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Harald Langemyhr saksøker staten. – Jeg synes det er tungt og slitsomt, men føler at jeg ikke har noe annet valg, sier han. Harald Langemyhr saksøker staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, for erstatning for uberettiget straffeforfølgning.

(Anm: Harald Langemyhr saksøker staten. – Jeg synes det er tungt og slitsomt, men føler at jeg ikke har noe annet valg, sier han. Harald Langemyhr saksøker staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, for erstatning for uberettiget straffeforfølgning. Saken starter i Oslo tingrett mandag. – Jeg ønsker å få dekket tapet som jeg har lidt i forbindelse med urettmessig straffeforfølgelse, sier han til NRK. Det er ti år siden Langemyhr ble anmeldt for bedrageri av Oslo kommune i forbindelse med oppussing av Økern sykehjem i 2007–2008. To av byggeplassene hans ble stengt. – Det kom som lyn fra klar himmel. Vi hadde fått mange forespørsler, mange jobber, regnet på mange jobber og var klare til å igangsette nye jobber. Vi hadde en ordrereserve på 250 millioner i det tidsrommet politiet igangsatte sin aksjon. Vi hadde fulle ordrebøker i i hvert fall et par år fremover. – Hvor mye penger mener du at du har rett på?– Jeg mener jeg har rett på de pengene som jeg ville ha tjent om dette ikke hadde skjedd. Langemyhr ble tiltalt for bedrageri, men frikjent i retten. Han ble derimot dømt for brudd på arbeidsmiljøloven, blant annet for å ha huset for mange utenlandske arbeidere i trange brakker. (nrk.no 19.8.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Harald Langemyhr (no.wikipedia.org).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever.

(Anm: Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever. Elevene gikk til gruppesøksmål mot skolen og nå slår Oslo tingrett fast at skolen har overfakturert elevene sine i en årrekke. (nrk.no 20.9.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Nå kan Alf Harald Brøndbo og tretti andre studenter ved Høyskolen Kristiania ha rett på å få tilbakebetalt deler av studieavgiften. (- Brøndbo forteller at han levde på rundt 500 kroner måneden for å kunne betale nesten 50.000 kroner i studieavgift til privatskolen – for et studium han ikke benyttet seg av.)

(Anm: Alf Harald (24) betalte nesten 50.000 kr for et studieår han aldri gikk. Nå kan Alf Harald Brøndbo og tretti andre studenter ved Høyskolen Kristiania ha rett på å få tilbakebetalt deler av studieavgiften. Brøndbo forteller at han levde på rundt 500 kroner måneden for å kunne betale nesten 50.000 kroner i studieavgift til privatskolen – for et studium han ikke benyttet seg av. – Det var helt forferdelig, rent psykisk. Jeg følte som om jeg skulle gå personlig konkurs, og jeg hadde nesten ikke råd til å handle mat, sier Brøndbo til NRK. Medstudenten nektet å betale Mens Brøndbo betalte skolepengene, nektet en kvinnelig medstudent å gjøre det samme. Begge disse sa fra seg studieplassen etter oppsigelsesfristen sommeren 2015. – Jeg synes kontrakten var ganske utydelig på hvilke følger det fikk, hvis man sa opp plassen sin for seint. Ut fra kontrakten klarte jeg ikke forstå konsekvensene, sier den kvinnelige medstudenten, som ønsker å være anonym, til NRK. Vant frem mot skolen i retten Hun tok saken til retten og vant frem i Nedre Romerike tingrett. Den kvinnelige studenten slapp unna med å betale 3000 kroner til skolen. Hun gir faren æren for at hun orket å ta opp kampen. – Hadde det ikke vært for ham, hadde jeg ikke hatt motet eller ressurser til å ta saken videre. Da hadde jeg nok bare betalt, rett og slett, sier hun. (nrk.no 19.3.2018).)

- Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. (- 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT. (- I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål.)

(Anm: Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. Inkludert forsinkelsesrenter og sakskostnader må Westerdals betale rundt 40 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. (…) 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT fordi skolens forløper, Westerdals School of Communications (WSoC), tok over dobbelt så mye i skolepenger i årene 2003–2012 som lovverket tillot. I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål. Totalt har sakene kostet skolen 110 millioner kroner, ifølge DN.  (NTB) (dagbladet.no 19.10.2017).)

- Westerdals-studenter vurderer nye rettslige skritt mot skolen.

(Anm: Westerdals-studenter vurderer nye rettslige skritt mot skolen. Tidligere Westerdals-studenter møtte mannsterkt opp i Oslo tingrett under avslutningen av rettssaken mot sin gamle skole. De vurderer nye søksmål. FULLT RETTSLOKALE: 472 tidligere Westerdals-studenter krever 29 millioner kroner tilbakebetalt fra sin tidligere skole. Under rettssakens siste dag fyltes rettslokalet i Oslo tingrett opp med mange av saksøkende studentene. (…) Vurderer å anke henleggelse. Erling Løken Andersen sier han som elevrepresentant reagerer sterkt på både henleggelsen og forliket. – På et personlig nivå synes jeg det er helt forferdelig. Skolen har svindlet til seg 122 millioner kroner fra fellesskapet og så inngår departementet et forlik på 42 millioner kroner, jeg synes det er helt utrolig, sier Andersen. Han sier de tidligere studentene nå vurderer å påklage Økokrims henleggelse. (e24.no 29.8.2017).)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Hvordan kan straffeloven virke støttende på kvaliteten innen helsevesenet? (- Konklusjoner: Straffeloven har en viktig rolle å spille i helsevesenets kontekst. Den sentrale funksjonen er ikke først og fremst å avskrekke og tvinge folk til å overholde standarder for atferd som anses ønskelig. Snarere ligger den sentrale funksjonen i dens symbolske og uttrykksfulle betydning, og offentlig forkynne at sterkt straffbar mishandling av andre er urettmessig (ulovlig) og verdig offentlig mistillit og sanksjon.)

(Anm: How can the criminal law support the provision of quality in healthcare? (…) Conclusions: The criminal law has an important role to play in the healthcare context. Its central function is not primarily to deter and coerce people into complying with standards of behaviour deemed desirable. Rather, its central function lies in its symbolic and expressive significance, publicly proclaiming that the highly culpable mistreatment of others is wrongful and worthy of public censure and sanction. BMJ Qual Saf. 2014 Jun;23(6):519-24.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir.

(Anm: Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir. Etter seks år ble det klart at luften og jorden i leiren var forgiftet av bly. – Jeg drømmer om å kunne stå på mine egne bein en dag, sier 16 år gamle Jetullah Veliu til nyhetsbyrået AFP. Jetullah ble født i en FN-leir etter at foreldrene hadde blitt flyttet dit etter Kosovo-krigen. – Min sønn ble født ufør, lam i begge beina, sier faren hans, Veli Jashari. Også hans andre sønn var lam da han ble født, selv om han ble født etter at familien hadde flyttet fra leiren. Faren tror foreldrene hadde blitt forgiftet i leiren og at sønnen arvet giftstoffet. Faren er ikke alene om problemet. 65 år gamle Bajram Babajboks sier at han ikke har hatt familiemedlem som ikke er et offer for blyforgiftning. (nrk.no 6.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Gruppesøksmål er bra for samfunnet

Gruppesøksmål er bra for samfunnet
Aftenposten 29.6.2005
NHO-advokat Anna E. Nordbø skriver i Aftenposten fredag 10. juni en replikk med overskriften "Vi trenger ikke gruppesøksmål". Innlegget er en fortsettelse av NHOs langvarige arbeid for å forhindre at det etableres en mulighet for gruppesøksmål i norsk rett gjennom vedtagelsen av en ny tvistelov. NHOs bekymring synes å være knyttet til to hovedsynspunkter:

Norske forbrukere trenger ikke gruppesøksmålsmulighet fordi det finnes så mange andre muligheter for klage- og misnøyehåndtering.

Gruppesøksmål kan brukes til å oversvømme rettsvesenet og næringslivet med unødvendige og sjikanøse søksmål. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: DNB tapte i Lagmannsretten: Nærmere et historisk gruppesøksmål. Lagsmannsretten ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøkmål på vegne av 180.000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer. (forbrukerradet.no 2.6.2017).)

Gruppesøksmål: - Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet

Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet
nrk.no 2.6.2017
Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder. Det har lagmannsretten slått fast. De krever tilbake 690 millioner i fondsgebyrer.

Borgarting lagmannsrett avgjorde fredag at Forbrukerrådet kan gå til gruppesøksmål mot DNB. Også tingretten åpnet for søksmål, men DNB anket avgjørelsen. (…)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål i Norge og amerikanske tilstander? Når EUs nye personvernforordning trer i kraft, kan grupper av enkeltpersoner saksøke virksomheter som har håndtert deres personopplysninger i strid med loven. Den amerikanske kleskjeden Neiman Marcus mistet kontrollen over kundenes kredittkortopplysninger og måtte inngå et forlik i et massesøksmål. (dn.no 2.4.2017).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny personvernlov åpner marked for gruppesøksmål. Personvernadvokater varsler usunt søksmålsklima i Norge når EUs nye personvernregler trer i kraft. De mener lovverket kan åpne nytt marked for søksmålsultne advokater. Advokat Eva Jarbekk i advokatfirmaet Føyen Torkildsen tror man vil se en økning i antallet gruppesøksmål i Norge som følge av EUs nye personvernregler. (dn.no 2.4.2017).)

- Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

(Anm: Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen. NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.  64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times. (…) Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com. Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler. 65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA. Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington. Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film. (side3.no 16.10.2017).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (- Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag.) (- Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene.)

(Anm: Antidepressiva, sovepiller og angstmedisiner kan øke risiko ved kjøring. (…) Generelt var de som var involvert i ulykker mer sannsynlig å ha tatt psykotrope legemidler, enten de hadde tatt dem i én måned, én uke eller én dag. (Drugs prescribed to treat anxiety, depression and insomnia may increase patients’ risk of being involved in motor vehicle accidents, according to a recent study.) Forskerne mener leger bør vurdere å gi pasientene råd om ikke å kjøre når de tar disse legemidlene. Br J Clin Pharmacol. 2013;75(4):1125-33.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning.

(Anm: Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning. Her er Ramunas Gudas (26) på vei inn til legeundersøkelse på Sunnaas sykehus, over fire år etter at han ble alvorlig skadet i en heisulykke i Bærum. (…) Rune Larsen, fra Heismontørenes Fagforeing (HMF), trofast støttespiller gjennom fire år, er med på Nesodd-turen, sammen med advokaten, Zita Kazazklausikiené. Med er også Tomas Maciukas, en snekker som snakker både norsk og litauisk og som for anledningen er tolk, frikjøpt fra sitt vanlige arbeid av HMF. Tolken de vanligvis bruker, Jeanne Furunes, var forhindret fra å bli med til Sunnaas, mens tolken NAV sa de skulle sende ikke møtte opp til legetimen. (frifagbevegelse.no 12.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Ramunas Gudas ble skadet i en arbeidsulykke i en heis. Nå er han tilbudt 2,4 millioner kroner. Rune Larsen fra støttegruppa stiller spørsmål ved om beløpet er helt rettferdig og er forbannet fordi arbeidsgiverne fremdeles er ustraffet.

(Anm: Ramunas Gudas ble skadet i en arbeidsulykke i en heis. Nå er han tilbudt 2,4 millioner kroner. Rune Larsen fra støttegruppa stiller spørsmål ved om beløpet er helt rettferdig og er forbannet fordi arbeidsgiverne fremdeles er ustraffet. Ramunas Gudas har fått et tilbud fra Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) på 2,4 millioner kroner i erstatning etter heisulykken, skriver Budstikka i en artikkel publisert i romjula. Litaueren ble skadet i en arbeidsulykke i Bærum i 2013. Det har siden da pågått en kamp om erstatning – og etterforskning av brudd på arbeidsmiljøloven – med blant annet Heismontørenes fagforening (HMF), LO i Oslo, LO i Asker og Bærum, Byggfag Drammen – Bærum og Oslo Bygningsarbeiderforening som nærmeste støttespillere. Lokalavisa Budstikka har fulgt saken siden starten og var også avisa som i sin tid klarte å spore opp ulykkesofferet og få ham i tale etter at han uten videre oppfølging fra Norge ble sendt ufør hjem til Litauen. (dagsavisen.no 4.1.2019).)

- Bruden brakk ryggen i utdrikningslaget - og tapte i Gulating. Med ni jenter ombord og 350 hk i hekken, hoppet RIB-båten på bølgene fra en passerende ferge. Nå har Gjensidige under dissens sluppet ansvar for brudens uførhet. (- En anførsel om ulovfestet objektivt ble frafalt under hovedforhandling. 100 prosent ufør Gjensidige anførte at fart og kjøring i kontrollerte bølger er en del av det event-selskapet var er forventet å levere på RIB-turene, og at båtføreren ikke hadde gjort noen feil eller forsømmelse.)

(Anm: Bruden brakk ryggen i utdrikningslaget - og tapte i Gulating. Med ni jenter ombord og 350 hk i hekken, hoppet RIB-båten på bølgene fra en passerende ferge. Nå har Gjensidige under dissens sluppet ansvar for brudens uførhet. (…) Dissens Høyesterett har nylig kjent et ridesenter objektivt ansvarlig for en rideulykke, etter skadeserstatningslovens regel om objektivt ansvar for skade voldet av dyr. I mars kom så Hålogaland lagmannsrett til at et spinningsenter hadde ulovfestet objektivt ansvar for skaden som oppstod da et sykkelsete knakk. Nå er Gulating kommet til at båtselskapet ved Gjensidige ikke har ansvar for den knekte ryggen i Stavanger. Påstanden lød på arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. Dette førte frem i tingretten, men i Gulating fikk forsikringsselskapet medhold under dissens. En anførsel om ulovfestet objektivt ble frafalt under hovedforhandling. 100 prosent ufør Gjensidige anførte at fart og kjøring i kontrollerte bølger er en del av det event-selskapet var er forventet å levere på RIB-turene, og at båtføreren ikke hadde gjort noen feil eller forsømmelse. Det forelå derfor ikke noe ansvarsgrunnlag. Kvinnen, som i dag både er gift og 100 prosent ufør, fremholdt fra sin side blant annet at det var hennes forventinger til turen, «og ikke båtførerens oppfatning av hva som er "rosinen i pylså" som må stå i fokus.» (aftenposten.no 29.5.2018).)

- Treningssenter frifunnet etter spinningulykke.  

(Anm: Treningssenter frifunnet etter spinningulykke. Liss-Merethe Hermansen saksøkte treningssenteret etter å ha blitt delvis ufør etter en spinningulykke. Høyesterett mener treningssenteret ikke er ansvarlig. (dagbladet.no 17.1.2019).)

- Ufør etter spinningulykke – tapte i Høyesterett. Liss-Merethe Hermansen ble 50 prosent ufør fordi det var noe galt med sykkelen på treningssenteret. Likevel får hun ikke en krone i erstatning. Nå krever Personskadeforbundet en lovendring.

(Anm: Ufør etter spinningulykke – tapte i Høyesterett. Liss-Merethe Hermansen ble 50 prosent ufør fordi det var noe galt med sykkelen på treningssenteret. Likevel får hun ikke en krone i erstatning. Nå krever Personskadeforbundet en lovendring. NULL ERSTATNING: Etter fem års kamp for erstatning har Liss-Merete Hermansen (48) tapt mot treningssenteret i Høyesterett.– Jeg er i sjokk. Dette hadde jeg aldri trodd. Jeg har tapt en fem år lang kamp, sier Liss Merethe Hermansen. Da hun satte seg på spinningsykkelen på Spenst i Alta en februardag i 2014, knakk bolten som setet var festet med. Hun falt bakover og traff en annen sykkel med hodet og nakken. Hermansen fikk ødelagt to nakkevirvler i ulykken, og den høyre armen hennes fikk nedsatt funksjon fordi en nerve ble ødelagt. Tre år senere tapte hun erstatningssaken i tingretten, før hun vant ankesaken i lagmannsretten. Nå er saken endelig avgjort: Risikoen ved å sykle på Spenst er ikke større enn det som er normalt i dagliglivet, sier Høyesterett i sin dom. Dermed får ikke Hermansen en krone i erstatning. Advokaten hennes ville kreve 2,1 millioner kroner med grunnlag i at hun er 50 prosent arbeidsufør. (nrk.no 17.1.2019).)

- Forsikringsselskapet tilbød under én million – retten mente hun skulle ha 4,4 millioner. (- Ni av ti administrerende direktører i næringslivet menn.) (- En ni års krangel med forsikringsselskapet er nå endelig avgjort i retten.)

(Anm: Forsikringsselskapet tilbød under én million – retten mente hun skulle ha 4,4 millioner. Hun fikk kjenne kreftene fra en lastebil som kjører i 50 kilometer i timen. Lite visste Nina Nordheim at kampen for å berge helsa ikke skulle bli hennes eneste kamp. En ni års krangel med forsikringsselskapet er nå endelig avgjort i retten. (…) – Jeg nektet å godta tilbudet fordi det var altfor lavt i forhold til det jeg ville ha tjent hvis jeg ikke ble skadet. Jeg var 33 år og ville hatt mange år igjen i arbeidslivet. (…) Nina bestemmer seg for å ta kampen mot selskapet og engasjerer advokatfirmaet Ness-Lundin som har spesialisert seg på erstatningssaker. (nrk.no 6.9.2018).)

- Domstol vil behandle gruppesøksmål mot metall-på-metal hofteprodusenter. Mer enn 300 pasienter som hadde hofteimplantater av metall-på-metall vil ta saken til domstol i London den 16. oktober i et av de største produktansvarstilfellene som har blitt behandlet i Storbritannia.

(Anm: High Court will hear class action against metal-on-metal hip manufacturer. More than 300 patients who had metal-on-metal hip implants will take their case to the High Court in London on 16 October in one of the biggest product liability cases to have been heard in the UK. The trial of the group action against the US based manufacturer DePuy over its Pinnacle Ultamet implant is expected to last until the end of January 2018. Hundreds more claims against other manufacturers of metal-on-metal implants have been put on hold pending the outcome of the Pinnacle group action. Lawyers claim that the implant, which was taken off the market in 2013, led to severe soft tissue reactions and muscle necrosis, caused by the release of metal particles. The claimants allege that they experienced pain, difficulty walking, swelling, and numbness or loss of sensation in the leg, which forced them to have early revision surgery. A BMJ and BBC Newsnight investigation in 2012 highlighted the problems with metal-on-metal hip implants, which were marketed from 1997 as devices for younger active patients that would last a lifetime.1 They proved to have much higher revision rates than conventional implants. BMJ 2017;359:j4711 (Published 11 October 2017).)

(Anm: Hofteproteser (Boneloc, ASR etc.) (mintankesmie.no).)

- Johnson og Johnson må betale 247 millioner dollar for defekte hofteimplantater.

(Anm: Johnson & Johnson must pay $247m over faulty hip implants. The drug company Johnson & Johnson and its DePuy Orthopaedics unit were ordered to pay $247m (£186m; €210m) to six patients in New York who said that they were injured by defective Pinnacle hip implants. The case is the third in a row that the company has lost since winning a first test case in 2014. The defective implants were withdrawn from the market in 2013 when the Food and Drug Administration strengthened its regulations. This followed a BMJ investigation in 2012 that questioned the safety of metal-on-metal hips.1. BMJ 2017;359:j5382 (Published 23 November 2017).)

- Fem sagsøgere har i Texas fået tildelt en milliardstor erstatning fra Johnson & Johnsons datterselskab DePuy i sagen om hofteimplantater, hvor omkring 8000 flere sagsøgere venter, alene i Texas.

J&J ramt af milliarddyr dom i hoftesag.
medwatch.dk 18.3.2016
Fem sagsøgere har i Texas fået tildelt en milliardstor erstatning fra Johnson & Johnsons datterselskab DePuy i sagen om hofteimplantater, hvor omkring 8000 flere sagsøgere venter, alene i Texas.

500 mio. dollars, eller hvad der svarer til 3,3 mia. kr. Så meget er fem sagsøgere ifølge Reuters blevet tildelt af en jury ved en domstol i Texas.

De fem havde sagsøgt Johnson & Johnson-datterselskabet DePuy i en retssag, hvor selskabets metal-mod-metal-hofteimplantat Pinnacle beskyldes for at være defekt og forårsage metalaffald i patienternes blod. Udfaldet blev, at juryen fandt, at Pinnacle-hofterne var mangelfuldt designet, og at selskaberne ikke advarede offentligheden om deres risici.

Domme i disse tidlige retssager er ikke bindende for resten af retssagerne, der fortsat venter for J&J, men bruges til at hjælpe med at vurdere værdien af de resterende krav. Mere end 8000 Pinnacle-relaterede retssager er blevet konsolideret ved Texas' føderal domstol. J&J vil dog appellere dommen og forventer, at erstatningen ved appeldomstolen kan blive reduceret til så lidt som 10 mio. dollars. (…)

DePuy stoppede med at sælge metal-mod-metal-versionen af Pinnacle i 2013. I øvrigt samme år, som man betalte 2,5 mia. dollars i forlig for at afslutte mere end 7000 retssager vedrørende en anden metal-mod-metal-hofte, ASR, som blev tilbagekaldt i 2010. (…)

- Johnson & Johnson foreslår et forlik på 8,9 milliarder dollar grunnet talkumkreft. (- Det New Jersey-baserte selskapet sier opplyste at det foreslåtte forliket, som fortsatt trenger godkjenning av en skifterett, "vil rettferdiggøre og effektivt løse alle krav som oppstår fra kosmetisk talkum-søksmål.") (- J & J står overfor tusenvis av søksmål over talkum som inneholder spor av asbest som gis skylden for å  forårsake eggstokkreft.)

(Anm: Johnson & Johnson proposes $8.9 bn settlement of talc cancer claims. US pharmaceutical giant Johnson & Johnson on Tuesday proposed an $8.9 billion settlement to resolve years-old lawsuits claiming that its talcum powder products caused cancer. The New Jersey-based company said the proposed settlement, which still needs the approval of a bankruptcy court, "will equitably and efficiently resolve all claims arising from cosmetic talc litigation." If approved by the court and a majority of the plaintiffs, the $8.9 billion payout would be one of the largest product liability settlements ever in the United States, ranking alongside those entered into by tobacco companies and, more recently, opioid manufacturers. J&J has been facing thousands of lawsuits over talcum powder containing traces of asbestos blamed for causing ovarian cancer. (medicalxpress.com 5.4.2023).)

- Jury tilkjenner skadeserstatninger på 4,7 milliarder dollar i Johnson & Johnsons saker om talkumkreft. En jury i St. Louis, Missouri, har forpliktet Johnson og Johnson å betale 550 millioner dollar (£ 415m, € 471m) i skadeserstatninger og 4,14 milliarder i straffeerstatning (tillegg til skadeserstatning) til kvinner som påstod at bruk av selskapets talkumpulver forårsaket at de utviklet eggstokkreft.

(Anm: Jury awards $4.7bn damages against Johnson & Johnson in talcum cancer case. A jury in St Louis, Missouri, has ordered Johnson and Johnson to pay $550m (£415m; €471m) in compensatory damages and $4.14bn in punitive damages to women who alleged that use of the company’s talcum powder caused them to develop ovarian cancer. The lawsuit was brought by 22 women from across the US, six of whom have since died. More than 9000 former US talcum customers have lodged suits against the company. Most claim damages for ovarian cancer, but some allege that using the product led them to develop mesothelioma. The award is by far the biggest yet against Johnson and Johnson in litigation relating to talcum powder and the first case in which plaintiffs alleged that asbestos in talcum powder caused their disease. “We hope this verdict will get the attention of the J&J board and that it will lead them to better inform the medical community and the public about the connection between asbestos, talc, and ovarian cancer,” said Mark Lanier, the lawyer representing the 22 women. “The company should pull talc from the market before causing further anguish, harm, and death from a terrible disease.” BMJ 2018;362:k3135(Published 16 July 2018).)

- Johnson & Johnson betaler over én milliard i forlik etter babypudder-søksmål.

(Anm: Johnson & Johnson betaler over én milliard i forlik etter babypudder-søksmål. Det amerikanske farmasiselskapet Johnson & Johnson punger ut med over én milliard norske kroner i forlik etter at 1000 personer tok ut et søksmål hvor de hevdet at deres talkumpudder (Baby Powder) forårsaket kreft. Det var Bloomberg som først meldte om forliket. 19.000 personer har gått tatt ut søksmål mot gigantselskapet, og hevder at talkumpudderet kan forårsake kreft i kontakt med asbest. (investor dn.no 5.10.2020).)

- Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter.

(Anm: Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter. Det amerikanske medicinalfirma John & Johnson kan se frem til en lang række retssager i 2019. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Den amerikanske medicinalkæmpe Johnson & Johnson står foran 13.000 retssager, der alle relaterer sig til firmaets talkumprodukter, som er blevet kritiseret for at indeholde asbest. Og hvis en dom fra Californien bliver udslagsgivende for de mange følgende retssager, er det dårligt nyt for virksomheden. Her blev selskabet dømt til at betale erstatning til en kvinde, som under retssagen har forklaret, at hun har brugt selskabets babypudder samt et andet talkumprodukt, Shower to Shower, op gennem 1960’erne og 1970’erne og fik konstateret den asbest-relaterede kræftsygdom lungehindekræft i 2017.Det skriver nyhedsbureauet Reuters. (medwatch.dk 14.3.2019).)

- Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter.

(Anm: Johnson & Johnson skal betale 190 mio kr i erstatning til kræftsyg kvinde. En domstol i Californien har afgjort, at medicinalgiganten Johnson & Johnson skal betale 29,4 mio. dollar i erstatning til en kvinde, som siger, at hendes kræftsygdom skyldes firmaets talkumprodukter. Det amerikanske medicinalfirma John & Johnson kan se frem til en lang række retssager i 2019. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Den amerikanske medicinalkæmpe Johnson & Johnson står foran 13.000 retssager, der alle relaterer sig til firmaets talkumprodukter, som er blevet kritiseret for at indeholde asbest. Og hvis en dom fra Californien bliver udslagsgivende for de mange følgende retssager, er det dårligt nyt for virksomheden. Her blev selskabet dømt til at betale erstatning til en kvinde, som under retssagen har forklaret, at hun har brugt selskabets babypudder samt et andet talkumprodukt, Shower to Shower, op gennem 1960’erne og 1970’erne og fik konstateret den asbest-relaterede kræftsygdom lungehindekræft i 2017.Det skriver nyhedsbureauet Reuters. (medwatch.dk 14.3.2019).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.) (- Fontex, bedre kjent som Prozac.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- EMA vill höra allmänheten om användning av valproat. Säkerheten kring epilepsiläkemedlet granskas sedan franska kvinnor fött barn med fosterskador.

(Anm: EMA vill höra allmänheten om användning av valproat. Säkerheten kring epilepsiläkemedlet granskas sedan franska kvinnor fött barn med fosterskador. I sin första offentliga utfrågning någonsin bjuder den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA in allmänheten att närvara och berätta om sina erfarenheter. Det är epilepsiläkemedlet valproat, i Sverige betecknat som valproinsyra, som är under luppen efter att den franska läkemedelsmyndigheten ANSM begärt en säkerhetsgranskning. Förra hösten presenterades en rapport som Läkemedelsvärlden.se tidigare skrivit om, som visade att tusentals gravida franska kvinnor ska ha fått läkemedlet mellan åren 2007 och 2014, trots att risken för fosterskador är känd. (lakemedelsvarlden.se 21.8.2017).)

Tiotusentals gravida fransyskor har fått läkemedel innehållande valproinsyra, trots risken för fosterskador. Nu förbereder offren en stämning mot tillverkaren Sanofi.

(Anm: Fransk läkemedelsskandal berör hela Europa. Tiotusentals gravida fransyskor har fått läkemedel innehållande valproinsyra, trots risken för fosterskador. Nu förbereder offren en stämning mot tillverkaren Sanofi. (lakemedelsvarlden.se 26.8.2016).)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Nytt forbud mot legemiddel mot epilepsi brukt i svangerskapet. Et epilepsilegemiddel som kan skade ufødte barn må ikke lenger foreskrives til jenter og kvinner i fertil alder i Storbritannia, med mindre de signerer et skjema som erklærer at de forstår risikoen. (- Det er antatt at 20 000 barn i Storbritannia er påført funksjonshemming på grunn av valproat siden legemidlet ble introdusert på 1970-tallet.) (- Berørte familier har bedt om offentlig granskning og kompensasjon.)

(Anm: New ban on epilepsy drug in pregnancy. An epilepsy drug that can damage unborn babies must no longer be prescribed to girls and women of childbearing age in the UK unless they sign a form to say that they understand the risks. Drug regulator the MHRA says the new measures it's introducing will keep future generations of children safe. Those already on valproate medication should see their GP to have their treatment reviewed. No woman or girl should stop taking it without medical advice though. It is thought about 20,000 children in the UK have been left with disabilities caused by valproate since the drug was introduced in the 1970s. Affected families have called for a public inquiry and compensation.
Epilepsy charities say one in five women on sodium valproate are unaware that taking it during pregnancy can harm the development and physical health of an unborn baby. (bbc.com 24.4.2018).)

(Anm: Orfiril (Valproate, Depacon, Depakene etc.) (en.wikipedia.org).)

(Anm: We've had no help - epilepsy drug victims. Families with children who have been harmed by the epilepsy drug sodium valproate are demanding a public inquiry and compensation, saying they have been left with no help. (bbc.com 26.9.2017).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Bruk av SSRI (antidepressiva) fører til økt kroppsvekt i konteksten usunn livsstil: resultater fra en 4-årig australsk oppfølgingsstudie. (- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking.)

(Anm: SSRI antidepressant use potentiates weight gain in the context of unhealthy lifestyles: results from a 4-year Australian follow-up study. (…) Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

– Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere. 

(Anm: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

– Panorama: En forskrivning for mord? (A Prescription for Murder?) (- Panorama avslører de ødeleggende bivirkningene for et lite mindretall som kan føre til psykose, vold, og til og med mulig drap.)

(Anm: Panorama. A Prescription for Murder? Contains some upsetting scenes. Is it possible that a pill prescribed by your doctor can turn you into a killer? Over 40 million prescriptions for SSRI anti-depressants were handed out by doctors last year in the UK. Panorama reveals the devastating side effects on a tiny minority that can lead to psychosis, violence, possibly even murder. With exclusive access to psychiatric reports, court footage and drug company data, reporter Shelley Jofre investigates the mass killings at the 2012 midnight premiere of a Batman movie in Aurora, Colorado. Twenty-four-year-old PhD student James Holmes, who had no record of violence or gun ownership, murdered 12 and injured 70. Did the SSRI anti-depressant he had been prescribed play a part in the killings? Panorama has uncovered other cases of murder and extreme violence which could be linked to psychosis developed after the taking of SSRIs - including a father who strangled his 11-year-old son. Panorama asks if enough is known about this rare side effect, and if doctors are unwittingly prescribing what could be a prescription for murder. (bbc.com 26.7.2017).) (youtube.com)

- MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger.

(Anm: MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger. Tusenvis av amerikanske kvinner har ifølge Daily Mail gått til søksmål mot produsenten av implantatene, Ethicon, som er et datterselskap av legemiddelfirmaet Johnson & Johnson. I september ble selskapet dømt til å betale 57 millioner dollar i erstatning til en amerikansk kvinne. Ifølge The Guardian har også over 700 australske kvinner gått til søksmål mot Johnson & Johnson, mens Sky News rapporterer at omlag 300 kvinner fra Storbritannia gjør det samme. (tv2.no 14.10.2017).)

(Anm: Medical device industry 'not doing enough on cybersecurity'. (…) Despite the threat, a survey by IT research organization the Ponemon Institute and chip security company Synopsys reveals that only 17% of device makers and 15% of HDOs are actively taking steps to tackle the problem, although a third were aware of the potential adverse effects to patients of an insecure medical device. (fiercepharma.com 26.5.2017).)

(Anm: Minister blames doctors for adverse reactions to mesh implants. A health minister has blamed doctors and their “arrogance towards women” for the large number of patients who have reported life changing adverse effects from mesh implant surgery. Jackie Doyle-Price, England’s social care minister, caused disappointment among campaigners on 18 October when she rejected calls for an immediate ban on the use of surgical mesh implants and for a public inquiry into the extent of adverse effects after their use for stress incontinence, vaginal prolapse, and hernia repair. She also caused confusion when she said that guidance from the National Institute for Health and Care Excellence would be issued “before the end of the year.” It transpired that she was referring to interventional procedures guidance on the use of the mesh and not clinical guidance, which is not due to be published until 2019. BMJ 2017;359:j4889 (Published 20 October 2017).)

- Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen.

(Anm: Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen. Denne gang er det en gruppe af australske kvinder, der har indgivet et søgsmål mod den amerikanske gigant. Endnu et gruppesøgsmål om de såkaldte transvaginale net har ramt det amerikanske konglomerat Johnson & Johnson. Denne gang er det en gruppe på cirka 700 australske kvinder, der har indgivet søgsmålet. Det skriver Reuters.  De transvaginale net bruges til behandling af stressinkontinens og nedsunket bækkenorgan. Søgsmålet følger i hælene på en række lignende sager i USA, Canada og Europa.Anklagerne lyder blandt andet, at patienter, der har fået indopereret et transvaginalt net har fået kroniske smerter, blødninger og alvorligt ubehag ved samleje.Hos J&J lyder det, at man kun har været bekendt med 200 ”produktbegivenheder” ved mere end 100.000 solgte net i Australien. (medwatch.dk 6.7.2017).)

(Anm: Legemiddelverket overtar ansvaret for medisinsk utstyr. Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver knyttet til området medisinsk utstyr skal overføres til Statens legemiddelverk med sikte på virkning fra 1. januar 2018. (legemiddelverket.no 24.5.2017).)

- Daiichi forliker ikke-oppgitte bivirkninger (sideeffekter) for 300 millioner dollar for legemidlet Benicar (Olmesartan; Olmetec; Olmesartanmedoksomil; Olmy; WinBP; Olvance; Olsar; olmesartan medoxomil og hydrochlorothiazide etc.)

(Anm: Daiichi settles undisclosed drug side-effects case for $300 million. Daiichi Sankyo has settled a case alleging that it did not fully disclose adverse side-effects of its drug, Benicar, with a $300 million pay-out for those patients who had complications using the drug. The company did not admit any wrongdoing on its part, claiming that the litigation was “without merit” and that it “does not admit liability”. There were 2,300 cases lined up against the company suggesting that the gastrointestinal problems associated with the drug were covered up and that they wilfully avoided disclosing the information to patients. In 2013, after studies revealed that the drug was linked with intestinal damage, the FDA ordered the company to include label warnings regarding the risk. Users of the drug began suing the company in 2014 over the revealed side-effects that included: abdominal pain, diarrhoea, colitis and nausea. Now, those involved in the suit, will be able to claim their part of the $300 million fund set up to address the claims. (pharmafile.com 2.8.2017).)

(Anm: Olmetec, Daiichi Sankyo, Angiotensin II-reseptorantagonist. (felleskatalogen.no 2.8.2017).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

(Anm: Olmesartan medoxomil is an angiotensin II receptor antagonist which has been used for the treatment of high blood pressure. It was developed by Sankyo in 1995, and is sold under the trade name Benicar Olmecip(Cipla)Olsar (Unichem Laboratories). An ester prodrug, it is completely and rapidly hydrolyzed to the active acid form, olmesartan (RNH-6270).[1] Olmesartan and Sevikar HCT combined is marketed worldwide by Daiichi Sankyo, in India by Abbott Healthcare Pvt. Ltd. under the trade name WinBP, by Zydus Cadila under the trade name Olmy, by Ranbaxy Laboratories Ltd. under the trade name Olvance, Olsar by Unichem Laboratories and in Canada by Schering-Plough as Olmetec. Several preparations containing olmesartan and other antihypertensives are available. Teva Pharmaceuticals produces a formulation containing olmesartan, amlodipine, and hydrochlorothiazide for once daily use.[8] Benicar HCT is the brand name of a medication containing olmesartan medoxomil in combination with hydrochlorothiazide. Benitec H, another medication containing olmesartan medoxomil and hydrochlorothiazide, is marketed by GlaxoSmithKline in India. (en.wikipedia.org).)

- Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. (- Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ.) (- SLV advarer ikke mot bruk Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, deler ikke denne oppfatningen.) (- VERDIFULLT LEGEMIDDEL: – Det er ikke aktuelt å gå bort fra bruken av hydrochlorothiazid på bakgrunn av disse dataene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.)

(Anm: Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. Blodtrykkssenkende medisiner med stoffet hydrochlorothiazid (HCTZ), øker risikoen markant for plateepitelkarsinom, som er en sjelden form for leppekreft. Det viser en dansk studie som nylig er publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne fant at risikoen for leppekreft øker i takt med hvor mye hydrochlorothiazid man har inntatt gjennom livet. Blant alle som hadde brukt legemidlet var risikoen for leppekreft fordoblet. Risikoen var imidlertid betydelig høyere for de som hadde inntatt legemidlet i en mengde som tilsvarer ti års bruk. Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ. (dagensmedisin.no 1.8.2017).)

(Anm: Hydrochlorothiazide (abbreviated HCTZ, HCT, or HZT) is a diuretic medication often used to treat high blood pressure and swelling due to fluid build up.[2 (en.wikipedia.org).)

(Anm: Hydroklortiazid (ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å reabsorbere vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet Esidrex, men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter. For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Tiazider er en gruppe diuretika, vanndrivende legemidler. De er sentrale i behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon), men brukes også ved en rekke andre tilstander. Tiazidene har vært svært lenge på markedet, og regnes som velutprøvde, effektive og svært billige blodtrykksmedisiner sammenlignet med mer moderne preparater. De mest brukte tiazidene i Norge er hydroklorthiazid (Esidrex) og Bendroflumetiazid (Centyl). Hydroklortiazid er mye brukt i kombinasjonspreparater med andre mer moderne og kostbare blodtrykksmedikamenter for å gi ytterligere effekt. Disse preparatene får da gjerne tilleggsbetegnelser som plus eller comp. (no.wikipedia.org).)

- Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie.

(Anm: Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie. Det videnskabelige tidsskrift, JAMA, har offentliggjort et studie, som forbinder stoffet hydrochlorthiazid, der er i nogle lægemidler mod hypertension (forhøjet blodtryk), med en øget sandsynlighed for modermærkekræft. (sst.dk 30.5.2018).)

- Information om hydrochlorthiazid og kræft i huden. (- Gennemgangen afviser en forhøjet risiko for modermærkekræft, men der bliver indført en advarsel om, at der er en forhøjet risiko for udviklingen af hudkræfttyperne basalcellekræft (basocellulært karcinom) og pladecellekræft (spinocellulær karcinom). Denne risiko stiger med den kumulative dosis, der er indtaget.)

(Anm: Information om hydrochlorthiazid og kræft i huden. (…) Gennemgangen afviser en forhøjet risiko for modermærkekræft, men der bliver indført en advarsel om, at der er en forhøjet risiko for udviklingen af hudkræfttyperne basalcellekræft (basocellulært karcinom) og pladecellekræft (spinocellulær karcinom). Denne risiko stiger med den kumulative dosis, der er indtaget. En mulig årsag til den øgede risiko for at udvikle de to kræftformer kan være, at hydrochlorthiazid øger lysfølsomheden. Produktinformationen vil bl.a. komme til at indeholde information om at holde øje med nye hudforandringer, være ekstra opmærksom på at beskytte sig mod solen, og især være opmærksom, hvis man tidligere har haft hudkræft. Informationen bliver implementeret i produktinformationen om nogle måneder. Se Lægemiddelstyrelsens nyhed: Lille øget risiko for visse typer hudkræft ved brug af lægemidlet hydrochlorthiazid  (sst.dk 30.10.2018).)

- Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft.

(Anm: Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft. (…) Det skriver politiken.dk. Resultatet er netop blevet offentliggjort i tidsskriftet JAMA Internal Medicine og kommer i kølvandet på to tidligere studier, der sidste år har vist, at blodtryksmedicinen med HCTZ er kædet sammen med en øget risiko for pladecellehudkræft og læbekræft. »Alt tyder på, at der også er en overhyppighed af modermærkekræft, der skyldes brugen af den særlige blodtrykssænkende medicin, som altså ser ud til at øge risikoen for flere former for kræft i vores hud«, siger Anton Pottegård, der er lektor på Afdeling for Klinisk Farmakologi og Farmaci på Syddansk Universitet og har ledet det nye studie, til politiken.dk. (videnskab.dk 30.5.2018).)

JAMA: - Det er bekymringsfullt at bruk av hydroklortiazid ser ut til å være forbundet med økt risiko for melanom (modersmærkekreft; føflekkreft), og de spesielle sammensetningene observert for lentigo melanom og nodulært melanom beretter videre forskning.

(Anm: Association of Hydrochlorothiazide Use and Risk of Malignant Melanoma. (…) The findings for melanoma subtype are somewhat surprising, as lentigo and superficial spreading melanoma are known to be associated with high sun exposure, whereas the etiology of nodular melanomas is less elucidated.6 It is worrying that hydrochlorothiazide use appears to be associated with an increased risk of melanoma, and the particular associations observed for lentigo melanoma and nodular melanoma warrant further research. JAMA Intern Med. (Published online May 29, 2018).)

(Anm: Praksislæge raser over registerstudie om blodtryksmedicin og modermærkekræft. Et nyt dansk registerstudie viser en mulig sammenhæng mellem blodtrykssænkende medicin og modermærkekræft. Praksislæge kritiserer studiet og opfodrer til at henvise patienter til at tage direkte kontakt til forskeren bag studiet. (dagenspharma.dk 30.5.2018).)

- Hydroklortiazid er assosiert med beskjeden ekstra risiko for melanom (føflekkreft). (- 2,1 % vs. 1,8 %; odds ratio, 1.22).)

(Anm: Hydrochlorothiazide Is Associated with Modest Excess Risk for Melanoma. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Pottegård A et al. JAMA Intern Med 2018 May 29. This drug previously has been linked to excess risk for nonmelanoma skin cancer. Hydrochlorothiazide use is associated with excess risk for lip and nonmelanoma skin cancers, especially squamous cell cancers. Investigators in Denmark explored whether hydrochlorothiazide also is associated with risk for melanoma. They identified 19,000 adults with melanoma and compared them with 193,000 age- and sex-matched controls without cancer (except nonmelanoma skin cancer). High use of hydrochlorothiazide (>50,000 mg total lifetime exposure or ≈6 years of use at standard doses) occurred in significantly more melanoma patients than controls (2.1% vs. 1.8%; odds ratio, 1.22). The researchers noted a nonsignificant trend toward a dose-dependent relation between lifetime hydrochlorothiazide use and diagnosis of melanoma and a significant association between hydrochlorothiazide use and two specific melanoma subtypes (nodular melanoma and lentigo melanoma). No association was found between melanoma and use of other antihypertensives. (NEJM 2017 (June 12, 2018).)

- Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie.

(Anm: Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie. Tykkelsen på svulsten er avgjørende for overlevelse etter føflekkreft. Norge er i verdenstoppen når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft, og antall nordmenn som utvikler føflekkreft har økt siden etterkrigstiden, ifølge tall fra Kreftregisteret. Nå viser en ny studie, finansiert av Kreftforeningen og publisert i British Journal of Dermatology, en sterk sammenheng mellom overvekt og tykkelse på kreftsvulsten i føflekken. (…) FORSKER: Jo Stenehjem, postdoktor og førsteforfatter. (…) Vi tror dette kommer av at de største personene i mindre grad utsetter seg for overdreven soleksponering, som er den viktigste risikofaktoren for føflekkreft, sier Stenehjem i en pressemelding på Kreftregisteret sine nettsider. (nettavisen.no 15.6.2018).)

- Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner.

(Anm: Overvektige menn har høyere risiko for føflekkreft. Risikoen for å få føflekkreft øker i takt med at vekta øker. Den gode nyheten er at overvektige som går ned i vekt også blir mindre utsatt for føflekkreft. (…) Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner. (…) Når forskerne kun så på forekomsten av føflekkreft på armene – altså deler av kroppen som typisk eksponeres for sol også utenom ren soling – så hadde også kvinnene økt risiko. (kreftregisteret.no 10.10.2017).)

- Nyt studie om hydrochlorothiazid og risiko for hudkræft. Et nyt dansk studie vakte i starten af december måned stor opsigt i de fleste danske medier.

(Anm: Nyt studie om hydrochlorothiazid og risiko for hudkræft. Et nyt dansk studie vakte i starten af december måned stor opsigt i de fleste danske medier. Studiet A nationwide case-control study from Denmark, viser en sammenhæng mellem det hyppigt anvendte blodtrykssænkende og vanddrivende lægemiddel hydrochlorthiazid og pladecellekræft.  Den store opmærksomhed har efterfølgende fået flere læger og patienter til at henvende sig til Lægemiddelstyrelsen og Sundhedsstyrelsen for at høre, hvilke konsekvenser det får for behandlingen og for lægemidlet. Begge styrelser har meddelt, at studiet ikke bør få patienter til at stoppe behandling med hydrochlorthiazid uden først at have konsulteret egen læge. Før risikoen er vurderet i EU-regi, bør der ikke drages endelige konklusioner.  Flere. (Lægemiddelstyrelsen Nr. 3 | Årgang 1 | December 2017).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Udbredt medicin kædes sammen med hudkræft. Et dansk forskerhold har undersøgt. (- Hvert 10. tilfælde af en særlig kræftform i huden ville forsvinde, hvis vi fjernede lægemidlet.)

(Anm: Udbredt medicin kædes sammen med hudkræft. Et dansk forskerhold har undersøgt sammenhængen mellem et hyppigt brugt lægemiddel kaldet hydrochlorthiazid og hudkræft. Et af verdens mest udbredte lægemidler kædes direkte sammen med en markant øget risiko for hudkræft. Det skriver Politiken. Der er tale om kombinationspræparater med indholdsstoffet hydrochlorthiazid. Lægemidlerne bliver brugt mod forhøjet blodtryk. I Danmark får omkring 250.000 mennesker den form for blodtryksmedicin. - Hvert 10. tilfælde af en særlig kræftform i huden ville forsvinde, hvis vi fjernede lægemidlet. Eller 250 danskere kunne hvert år undgå at få hudkræft, siger ph.d. Anton Pottegård, lektor på Afdeling for Klinisk Farmakologi og Farmaci på Syddansk Universitet. (…) - Signalet i studiet virker stærkt nok til, at det kan få konsekvenser for brugen af lægemidlet, måske med en anbefaling om at skifte til andre lægemidler for visse patienter, siger medicinsk chef i Lægemiddelstyrelsen Nikolai Bruun til Politiken. (...) - Signalet i studiet virker stærkt nok til, at det kan få konsekvenser for brugen af lægemidlet, måske med en anbefaling om at skifte til andre lægemidler for visse patienter, siger medicinsk chef i Lægemiddelstyrelsen Nikolai Bruun til Politiken.(tv2.dk 3.12.2017).)

- Nyt studie: Blodtryksmedicin kan øge kræftrisiko.

(Anm: Nyt studie: Blodtryksmedicin kan øge kræftrisiko. (…) I Danmark får omkring 250.000 mennesker blodtryksmedicin, der indeholder stoffet hydrochlorthiazid. Danske forskere har nu fundet ud af, at dette stof i kombinationspræparater øger risikoen for pladecellekræft. (…) Blodtryksmedicinen øger lysfølsomheden og blokerer på den måde hudens evne til at reparerer sig selv, når solens stråler rammer os. Skaderne forbliver derfor i huden og kan føre til de cellemutationer, der resulterer i hudkræft. Studiet påpeger, at hydrochlorthiazid også øger den anden form for hudkræft, basalcellekræft, men i en langt mindre grad. (…) Symptomer på pladecellekræft i huden
Pladecellekræft er den type hudkræft, der ofte ses på læberne og viser sig blandt andet ved disse symptomer:

• Sår: Pladecellekræft viser sig oftest som sår, der ikke vil heles.
• Isse, nakke og håndryg: Denne type hudkræft rammer ofte disse områder, der udsættes meget for solens stråler.
• Knuder: Kræften kan vise sig som en knuder. Sygdommen starter som en lyserød fast knude på huden, og senere vil der komme et sår i midten af knuden.
• Sår på læberne: Hudkræft på læberne er ofte pladecellekræft. Den viser sig ved sår på læberne, der ikke vil heles, og det er oftest på underlæben.

Lægemiddelstyrelsen anbefaler dog ikke, at man nødvendigvis skal skifte sin blodtryksmedicin på baggrund af studiet, da det ikke dokumenterer en egentlig årsagssammenhæng. Hvis man er i tvivl, kan man kontakte sin læge og høre om sine muligheder. (netdoktor.dk 4.12.2017).)

(Anm: Pladecellekræft. Pladecellekræft er den næsthyppigste form for hudkræft. Udseende Pladecellekræft opstår ofte fra aktinisk keratose. Den ser ud som forhøjede knuder i huden med en ru overflade, eller røde pletter der skæller. Knuden eller pletten kan vokse og udvikle sig forholdsvis hurtigt til store væskende sår. Pladecellekræft kan forveksles med vorter. Lokalisering Pladecellekræft kan forekomme overalt på kroppen, inklusiv slimhinder og kønsorganer, men er mest udbredt på de områder der er mest udsat for solen, såsom ansigt, hovedbund, læber, hals, arme og ben. Pladecellekræft viser sig oftest på solbrændte områder sammen med andre tegn på hudskader, som rynker eller mangel på elasticitet i huden. Udvikling Hvis pladecellekræft opdages tidligt, er den let at behandle. Men hvis den ikke behandles, kan den trænge dybere ind i huden og medføre permanent skade. I sjældne tilfælde kan pladecellekræft sprede sig til lymfekirtler og andre organer og blive dødelig, så derfor anbefaler man kirurgi. (euromelanoma.org).)

- Mulig sammenhæng mellem den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid og modermærkekræft (melanom / føflekkreft) undersøges. Et nyt dansk studie har fundet, at personer med modermærkekræft oftere behandles med den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid end personer, der ikke har modermærkekræft.

(Anm: Mulig sammenhæng mellem den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid og modermærkekræft undersøges. Et nyt dansk studie har fundet, at personer med modermærkekræft oftere behandles med den blodtrykssænkende medicin hydrochlorthiazid end personer, der ikke har modermærkekræft. Det nye studie Use of hydrochlorothiazide and risk of malignant melanoma er udført af farmaceut ph.d. Anton Pottegård og læge Sidsel Arnspang Pedersen m. fl. og er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift JAMA Internal Medicine.  Lægemiddelstyrelsen har læst og vurderet studiet. Det påviser ikke en endegyldig sammenhæng mellem hydrochlorthiazid og modermærkekræft. (…) Konklusionen gælder kun for hydrochlorthiazid. Det gælder ikke for andre typer vandrivende medicin som f.eks. thiazidproduktet Centyl.  Lægemiddelstyrelsen har sendt studiet til EU’s bivirkningskomité (PRAC), der inddrager det i deres igangværende evaluering af sikkerheden ved hydroclorthiazid. Evalueringen forventes at ligge klar senere i 2018. (…) Læs også Lægemiddelstyrelsen vurdering af studiet fra december 2017: Hydrochlorothiazide use and risk of non-melanoma skin cancer: A nationwide case-control study from Denmark, Sidsel Arnspang et. al. (laegemiddelstyrelsen.dk 29.5.2018).)

- Ifølge Søren Friis arbejder Kræftens Bekæmpelse på en undersøgelse, der ser nærmere på, om hydrochlorthiazid også har en sammenhæng med modermærkekræft. Han forventer, at undersøgelsen er klar i begyndelsen af det nye år.

(Anm: Forsker maner til ro efter studie om hudkræft og medicin. Vigtigt at kontakte sin læge, inden man dropper blodtryksmedicin, der forbindes til øget risiko for hudkræft. (…) Forskerne har specifikt fundet en sammenhæng mellem brug af medicin med hydrochlorthiazid og kræft i huden af typen pladecellekræft. Kræfttypen rammer mere end 2500 danskere hvert år. (…) Ifølge Søren Friis arbejder Kræftens Bekæmpelse på en undersøgelse, der ser nærmere på, om hydrochlorthiazid også har en sammenhæng med modermærkekræft. Han forventer, at undersøgelsen er klar i begyndelsen af det nye år. (jyllands-posten.dk 4.12.2017).)

(Anm: Hydrochlorothiazide use and risk of non-melanoma skin cancer: A nationwide case-control study from Denmark. Abstract Background Hydrochlorothiazide, one of the most frequently used diuretic and antihypertensive drugs in the United States and Western Europe, is photosensitizing and has previously been linked to lip cancer. Objective To examine the association between hydrochlorothiazide use and the risk of basal cell carcinoma (BCC) and squamous cell carcinoma (SCC). Methods From the Danish Cancer Registry, we identified patients (cases) with NMSC during 2004-2012. Controls were matched 1:20 by age and sex. Cumulative hydrochlorothiazide use (1995-2012) was assessed from the Danish Prescription Registry. Using conditional logistic regression, we calculated odds ratios (ORs) for BCC and SCC associated with hydrochlorothiazide use. Results High use of hydrochlorothiazide (≥50,000 mg) was associated with ORs of 1.29 (95% confidence interval [CI] 1.23-1.35) for BCC and 3.98 (95% CI 3.68-4.31) for SCC. We found clear dose-response relationships between hydrochlorothiazide use and both BCC and SCC; the highest cumulative dose category (≥200,000 mg HCTZ) had ORs of 1.54 (95% CI 1.38-1.71) and 7.38 (95% CI 6.32-8.60) for BCC and SCC, respectively. Use of other diuretics and antihypertensives was not associated with NMSC. Limitations No data on sun exposure was available. Conclusions Hydrochlorothiazide use is associated with a substantially increased risk of NMSC, especially SCC. Journal of the American Academy of Dermatology 2017 (December 03, 2017).)

(Anm: Hydrochlorothiazide (HCTZ or HCT) is a diuretic medication often used to treat high blood pressure and swelling due to fluid build up.[2] Other uses include diabetes insipidus, renal tubular acidosis, and to decrease the risk of kidney stones in those with high calcium level in the urine.[2] For high blood pressure it is often recommended as a first line treatment.[2][3] HCTZ is taken by mouth and may be combined with other blood pressure medications as a single pill to increase the effectiveness.[2] (…) Trade names[edit] Hydrochlorothiazide is available as a generic drug under a large number of brand names, including Apo-Hydro, Aquazide, BPZide, Dichlotride, Esidrex, Hydrochlorot, Hydrodiuril, HydroSaluric, Hypothiazid, Microzide, Oretic and many others. To reduce pill burden and in order to reduce side effects, hydrochlorothiazide is often used in fixed-dose combinations with many other classes of antihypertensive drugs such as: - ACE inhibitors — e.g. Prinzide or Zestoretic (with lisinopril), Co-Renitec (with enalapril), Capozide (with captopril), Accuretic (with quinapril), Monopril HCT (with fosinopril), Lotensin HCT (with benazepril), etc. - Angiotensin receptor blockers — e.g. Hyzaar (with losartan), Co-Diovan or Diovan HCT (with valsartan), Teveten Plus (with eprosartan), Avalide or CoAprovel (with irbesartan), Atacand HCT or Atacand Plus (with candesartan), etc. - Beta blockers — e.g. Ziac or Lodoz (with bisoprolol), Nebilet Plus or Nebilet HCT (with nebivolol), Dutoprol or Lopressor HCT (with metoprolol), etc. - Direct renin inhibitors — e.g. Co-Rasilez or Tekturna HCT (with aliskiren) - Potassium sparing diuretics: Dyazide and Maxzide triamterene[14]  (en.wikipedia.org).)

- Danske forskere slår full alarm om populært legemiddel. Danske forskere mener at blodtrykksenkende hydroklortiazid kan føre til hudkreft. Det norske Legemiddelverket tar derimot det hele med stoisk ro.

(Anm: Danske forskere slår full alarm om populært legemiddel. Danske forskere mener at blodtrykksenkende hydroklortiazid kan føre til hudkreft. Det norske Legemiddelverket tar derimot det hele med stoisk ro. (…) I studien blir det påstått at 250 dansker kunne ha unngått kreft hvis de droppet blodtrykksenkende legemidler som inneholder hydroklortiazid (HCT). (…) Resultatene ble mandag offentliggjort i fagbladet Journal of the American Academy of Dermatology, som er det ledende vitenskapelige tidsskriftet for hudsykdommer. (…) – Hvert tiende tilfelle av en spesiell kreftform i huden ville ha forsvunnet hvis vi fjernet legemiddelet, eller 250 færre dansker kunne hvert år unngått å få hudkreft, sier Pottegård til Politiken. (…)  Livsfarlig blodtrykk Madsen sier at rundt 250.000 norske pasienter bruker legemidler som innneholder HCT, men understreker at det ikke er noen grunn for disse pasientene om å uroe seg. – Alle medikamenter har bivirkninger. Uten hydroklortiazid ville mange pasienter få problemer med å få god nok behandling av blodtrykket. Og konsekvensen av utilstrekkelig blodtrykksbehandling kan være dramatisk – hjerneslag og hjerteinfarkt, sier han. (…) – God grunn til bekymring Danske Lægemiddelstyrelsens medisinske sjef Nikolai Brun sier til Politiken at «studien gir god grunn til bekymring». (tv2.no 5.12.2017).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

Nikolai Brun sier til Politiken at «studien gir god grunn til bekymring». (tv2.no 5.12.2017).)

 - Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad) (- Protector forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. (- Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat.)

(Anm: Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad (…) Utbedringskostnadene ble kalkulert til 283.820 kroner, men Protector Forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat. Dersom du har oppdaget en feil ved boligen du har kjøpt, har eierskifteforsikringsselskapene til nå brukt prosentberegninger for å avgjøre om feilen er vesentlig nok til at du kan få erstatning. I en fersk dom tar Høyesterett avstand fra disse satsene. – Mangelsvurderingen beror på en helhetsvurdering. Hvordan du velger å regne på kalkulatoren skal i hvert fall ikke avgjøre om det foreligger et vesentlig avvik eller ikke, sier advokat Johan G. Bernander i Help-advokatene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) (cdc.gov).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

- Kjøpte villa for 13,8 mill. – oppdaget konstruksjonsfeil, råteskader og sopp. (- Krav på 1,2 millioner.) (- Ny lovendring for boligsalg.) (- De fleste brukte boliger selges med såkalt «som den er»-forbehold.) (- Regjeringen jobber nå med en lovendring for å fjerne dette, slik at selgeren ikke lenger kan avskrive seg ansvaret for boligen på samme måte.)

(Anm: Kjøpte villa for 13,8 mill. – oppdaget konstruksjonsfeil, råteskader og sopp. (…) LES OGSÅ: Fukt og råteproblemer topper klagelisten for boligkjøp. Krav på 1,2 millioner Totalt krevde ekteparet drøye 1,2 millioner kroner av selger. Dette skulle blant annet dekke vann- og råteskader i tilknytning til balkongen, totalrenovering av tre baderom og ny drenering. (…) LES OGSÅ: Klaget på råteskader – må punge ut (…) I likhet med selger påpekte også retten at utbedringskostnadene var satt noe høyt på enkelte av mangelkravene, og landet til slutt på et prisavslag på 969.858 kroner. Partene ble også bedt om å dekke egne kostnader ved saken. Budstikka har vært i kontakt med ekteparet som kjøpte boligen, men de ønsker ikke å kommentere saken. LES OGSÅ:  Funkisbolig med fuktskader og råte gikk 2,1 mill. over takst(…) Ny lovendring for boligsalg De fleste brukte boliger selges med såkalt «som den er»-forbehold. Regjeringen jobber nå med en lovendring for å fjerne dette, slik at selgeren ikke lenger kan avskrive seg ansvaret for boligen på samme måte. Huseiernes Landsforbund tror dette vil kunne føre til færre klager på brukte boliger. – Dette vil motivere selgeren tungt til å beskrive boligen som den er, og til å få en grundig tilstandsrapport fra en takstmann. I tillegg strammer regelverket opp på kjøpersiden også, ved at kjøpere blir tvunget til å lese det dem får av dokumentasjon, sier Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund. (budstikka.no 27.1.2019).)

- Selgers opplysningsplikt ved salg av eiendom. Høyesterett avsa mandag denne uken en dom knyttet til grensedragningen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved salg av fast eiendom mellom forbrukere.

(Anm: Selgers opplysningsplikt ved salg av eiendom. Høyesterett avsa mandag denne uken en dom knyttet til grensedragningen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved salg av fast eiendom mellom forbrukere. Et samboerpar kjøpte i oktober 2014 en «tomt til boligformål» for kr. 1.900.000. (…) Etter endelig avslag fra veimyndighetene, ble det klart for samboerparet at man hadde kjøpt en «tomt til boligformål», som ikke kunne bebygges og samboerparet tok deretter ut søksmål mot selgerne med krav om å få heve kjøpet, med andre ord få tilbake kjøpesummen og tilbakeføre tomten til selger. Samboerparet vant ikke fram med sitt krav i tingrett og lagmannsrett. Lagmannsretten mente at samboerparet «måtte være forberedt på at tomten kunne være undergitt offentligrettslige rådighetsbegrensninger i lov eller forskrift» og at samboerparet, og ikke selgerne, dermed måtte ha risikoen for at tomten var ubebyggelig. Høyesterett kom enstemmig til at samboerparet kunne heve kjøpet. I motsetning til de tidligere rettsinstanser, mente Høyesterett at det forelå en mangel ved boligtomten. Høyesterett mente at selgerne hadde gitt en uriktig opplysning etter avhendingsloven § 3-8 ved å opplyse at eiendommen var en «tomt til boligformål», når tomten senere viste seg å være ubebyggelig. Om de opplysninger som var gitt skriver Høyesterett: «Kjøperne i vår sak leste en annonse på nettsiden Finn.no der eiendommen var omtalt som en "tomt til boligformål". Begrepet "boligformål" er også benyttet i delingstillatelsen som de senere fikk oversendt. Delingstillatelsen hadde dessuten opplysninger om utnyttelsesgrad, og om at det var gitt tillatelse til tilkopling til kommunalt VA-anlegg etter plan- og bygningsloven § 27-1 og § 27-2 samt avkjørselstillatelse etter § 27-4 for ny parsell. Disse opplysningene peker klart i retning av at det var en bebyggelig boligtomt som var lagt ut for salg.» (hegnar.no 15.12.2018).)

- Sjømannen Håvard Bråten mista helseattesten, men fekk ikkje pengar frå Tryg Forsikring sjølv om forsikringa hans skal dekka «loss of licence» når sjukdom rammar. Då tok han saka til retten, fekk medhald og 700.000 kroner.

(Anm: Håvard slo Tryg - får 700.000 kroner. Sjømannen Håvard Bråten slo Tryg i retten og fekk 700.000 kroner. No står fleire sjøfolk klare til kamp mot Tryg. Sjømannen Håvard Bråten mista helseattesten, men fekk ikkje pengar frå Tryg Forsikring sjølv om forsikringa hans skal dekka «loss of licence» når sjukdom rammar. Då tok han saka til retten, fekk medhald og 700.000 kroner. Etter det resultat retten er kommet til, har saksøker vunnet saken fullstendig, står det i domen frå Bergen tingrett. Håvard Bråten frå Fredrikstad var sjømann, og jobba lenge som servitør på både Fjord Line og Color Line. Han hadde helseattest for arbeid til sjøs, slik krava er. Etter mange år i arbeid, fekk han helseproblem med tinnitus, søvnplager og hovudverk. I 2015 inndrog sjømannslegen helseattesten, og Bråten blei erklært permanent udyktig for arbeid til sjøs. (nrk.no 20.6.2017).)

– Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning. (– Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus.)

Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning
forbrukerradet.no 14.3.2017
Kjøp av bolig er livets viktigste handel og angrerett finnes ikke. En kvalitativ undersøkelse Forbrukerrådet har gjort om eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring og effektene for forbrukerne, viser at risikoen i bolighandelen er svært skjevdelt

Boligselgerne har tilnærmet null økonomisk risiko så lenge de tegner en eierskifteforsikring, viser rapporten. Selv om en boligselger bevisst skjuler alvorlige feil, har selger sjelden noe å frykte. Eierskifteselskapene går nemlig svært sjelden| på selger for å dekke tapet sitt i ettertid. I den grad selskapene retter krav mot andre for de utbetalingene de må gjøre, så rettes kravene mot takstmannen og takstmannens ansvarsforsikring, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Boligkjøperen har derimot en betydelig risiko. Terskelen for å nå fram med krav er hevet, eierskifteforsikringsselskapene er dyktige til å avvise krav, og boligkjøperen kan heller ikke være trygg for å få hjelp fra egen boligkjøperforsikring, legger hun til.

I dag kan selgeren kjøpe en eierskifteforsikring for sitt selgeransvar, og kjøperen kan velge en boligkjøperforsikring som er ment å dekke utgifter til advokater og eksperter hvis kjøperen må gå til sak mot selgerens forsikringsselskap. Bolighandelen som sådan, er egentlig ikke forsikret i Norge, men partene forsikrer seg mot hverandre. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utrygge nordmenn på boligjakt. Å skaffe deg tak over hodet, er en av de viktigste tingene du gjør som forbruker. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse om forbrukerens stilling i bolighandelen, som viser at forbruker er i en sårbar posisjon. (forbrukerradet.no 15.3.2017).)

(Anm: – Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus. Tore Kandahl følte seg rettsløs i kampen mot selgers forsikringsselskap, etter å ha kjøpt et hus som ble stadig skjevere. Han er ikke alene, sier Forbrukerrådet. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: UNDERSØKELSE Rapport om Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer. Rapporten presenterer bolighandelen, ansvarsforholdene, forsikringsordningene og reklamasjonsreglene fra et mangfold av helt ulike perspektiver og interesser. Rapporten er utviklet av Forbrukerrådet med støtte av Barne- og likestillingsdepartementet. (forbrukerradet.no 14.3.2017).)

- GSK dømt til at betale i selvmordssag. (- Selvom der var tale om en generisk version af et lægemiddel, som var årsagen til et dødsfald, er det alligevel GlaxoSmithKline, der som originalproducenten af det oprindelige lægemiddel, skal betale i sagen.) (- Den forurettedes advokater havde krævet en erstatning på 39 mio. dollars med henvisning til, at der på indlægssedlen kun var advaret om forøget selvmordsrisiko for unge mennesker under 25, men at risikoen er langt højere for ældre mennesker.)

GSK dømt til at betale i selvmordssag
medwatch 21.4.2017
Selvom der var tale om en generisk version af et lægemiddel, som var årsagen til et dødsfald, er det alligevel GlaxoSmithKline, der som originalproducenten af det oprindelige lægemiddel, skal betale i sagen.

Britiske GlaxoSmithKline (GSK) skal betale 3 mio. dollars – næsten 21 mio. kr. – i erstatning til en kvinde, hvis mand begik selvmord efter brug af en generisk version af selskabets antidepressive middel Paxil.

Det har en jury bestemt, skriver Reuters.

Dødsfaldet skete tilbage i 2010, hvor den afdøde mand, advokaten Stewart Dolin, tog sig af dage ved at springe ud foran et tog, og sagen har været behandlet i retten i Chicago.

GSK er skuffet over juryens kendelse.

”GSK hævder fortsat, at fordi vi ikke har fremstillet eller markedsført lægemidlet indtaget af Mr. Dolin, bør vi ikke være ansvarlige,” lød det fra GSK i en udtalelse efter afgørelsen, som også påpegede, at der var advarsler om selvmordsrisiko påhæftet lægemidlet.

Den generiske version af Paxil kommer fra Mylan, men en dommer dømte i 2014, at de ikke havde noget at gøre med sagen. Det var i stedet GSK der var part i sagen, fordi selskabet stod bag lægemidlets design og indlægsseddel, som også blev brugt i den generiske version.

Den forurettedes advokater havde krævet en erstatning på 39 mio. dollars med henvisning til, at der på indlægssedlen kun var advaret om forøget selvmordsrisiko for unge mennesker under 25, men at risikoen er langt højere for ældre mennesker. (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. (- J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen.)

Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi
medwatch 16.5.2017
Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen.

En række store medicinalselskaber har nu fået et søgsmål på halsen med en anklage om bevidst at have ført svigagtige markedsføringskampagner med den omstridte smertemedicin opioider. Ifølge Reuters er det Orange County, New York, der har indgivet søgsmålet mod blandt andet Purdue Pharma, Johnson & Johnson, Teva og Endo.

Sagen er den seneste i en række, hvor man på lokalt- og statsniveau søger at holde medicinalselskaberne ansvarlig for den nationale opioid-epidemi, man har oplevet i USA, da smertemidlet er stærkt afhængighedsskabende.

Anklagerne går blandt andet på, at selskaberne gennem vildledende markedsføring har givet et forkert billede af faren ved langtidsbrug af opioider over for læger, farmaceuter og patienter.

Orange County, der har et indbyggertal på 379.000, har registreret 943 opioid-relaterede akutte indlæggelser i 2014 samt 44 dødsfald i 2015 fra overdosis af opioid-smertemedicin.

Steven Neuhaus, direktør i Orange County, siger i en udtalelse, at man har arbejdet sammen med non-profit organisationer og læger for at skabe opmærksomhed omkring opioid-relaterede problemer.”

Men på samme tid ønsker vi, at de ansvarlige kompenserer skatteyderne for de offentlige midler, som amtet har måttet betale for at løse opioidafhængighed,” lød det endvidere.

J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen.

Opioidmisbruget har været stærkt stigende i USA. Det var blandt andet opioider (fentanyl), som tog livet af musikeren Prince sidste år. Ifølge National Center for Health Statistics døde næsten 35.000 amerikanere i 2015 af en opioid-overdosis. I 2005 lå det antal på cirka 15.000 personer. (...)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Dommer beordrer fullstendig offentliggjøring av redigert søksmål mot Purdue Pharma, legemiddelfirmaet som produserer OxyContin. En Massachusetts-dommer påla i statens søksmål mot Purdue Pharma for angivelig å hjelpe til med å skape opioidkrisen i sin helhet skal gjøres kjent for offentligheten.

(Anm: Judge orders full release of redacted lawsuit against Purdue Pharma, maker of OxyContin. A Massachusetts judge ruled on Monday that the state’s lawsuit against Purdue Pharma for allegedly helping spawn the opioid crisis should be released in full to the public. Previous versions of the suit, which have already provided new details about how the company marketed its blockbuster OxyContin painkiller, contained portions that were redacted. The complete document could shed light on decisions made by Purdue’s board and how much money company executives made. The decision from Judge Janet Sanders in Suffolk County Superior Court came in response to a motion filed by media organizations, including STAT and the Boston Globe, to release the full lawsuit, which was originally filed by Massachusetts Attorney General Maura Healey in June. (statnews.com 28.1.2019).)

(Anm: De har fått skylden for hundretusener av dødsfall. Nå stanser produsenten markedsføring av omstridt pille – etter 22 år. NEW YORK (Aftenposten): Purdue skal slutte å markedsføre den omstridte pillen Oxycontin i USA. Men eksperter advarer om at selskapet vil satse på det globale markedet. (aftenposten.no 17.2.2018).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gru