MinTankesmie

- Diskrimineringsnemnda.

(Anm: Diskrimineringsnemnda. Likestillings- og diskrimineringsombodet. (diskrimineringsnemnda.no).)

- Like muligheter til å prestere.

(Anm: Stiftelsen Vi (stiftelsenvi.no).)

- Funksjonshemmedes rettigheter.

(Anm: Funksjonshemmedes rettigheter. Når prinsipper blir dyre, viser politikken sitt sanne ansikt. Regjeringspartiene brukte alle bortforklaringene i boka for å hindre at funksjonshemmedes rettigheter ble en del av norsk lov. Den viktigste årsaken til motstanden ønsket de ikke å bruke så mye tid på: penger. KOMMENTAR. Denne uken sa Stortinget for tredje gang «nei» til å inkorporere funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov. (dagensperspektiv.no 12.3.2021).)

- NRKs ordliste for funksjonsmangfold.

(Anm: NRKs ordliste for funksjonsmangfold. (nrk.no 20.3.2022).)

- Alvorlige brister i rettssikkerheten til utviklingshemmede.

(Anm: HANNE HARLEM, sivilombud. Alvorlige brister i rettssikkerheten til utviklingshemmede. Det trengs tydelige tiltak for å styrke rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemning. Et første skritt vil være at kommuner og statsforvaltere sikrer at garantiene i lovverket blir overholdt. Sivilombudet har de siste årene sett nærmere på rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemning som lever med omfattende tvangsvedtak. Våre funn peker på store og alvorlige brister i rettssikkerheten til noen av de mest utsatte menneskene i landet vårt. Slik kan vi ikke ha det. Den ferske stortingsmeldingen «Menneskerettar for personer med utviklingshemming» som ble lansert nylig, understreker at rettighetsperspektivet skal stå sentralt i fremtidig politikk for mennesker med utviklingshemning. (…) Vi fant også mye rot og forsinkelser i vedtaksarbeidet. Dette førte til at enkeltpersoner ble utsatt for ulovlig tvang i månedsvis eller i noen tilfeller over ett år, mens man ventet på et godkjent tvangsvedtak. (…) Den ulovlige innlåsingen vi avdekket, var besluttet av kommunen og deretter godkjent av Statsforvalteren. Dette viser at kunnskapen om grensene for innlåsing er urovekkende svak på flere nivåer i forvaltningen, med alvorlige konsekvenser for enkeltindividet. (…) Manglende helseoppfølging av utviklingshemmede som lever med store smerter, kan føre til utageringer, som igjen kan øke behovet for tvang. Dette er tvang som kunne vært unødvendig dersom helseutfordringene til den enkelte hadde blitt tatt på alvor. (kommunal-rapport.no 16.12.2022).)

- Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. (- Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler.)

(Anm: Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. I 2019 avdekket Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at eldres menneskerettigheter ble utfordret på en rekke områder i Norge. Fire år senere er det lite som tyder på at situasjonen har blitt bedre, viser en rapport som NIM offentliggjør i dag. Menneskerettighetene til eldre i Norge utfordres på en rekke områder, konkluderer NIM i rapporten. Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler. (…) NIM er et uavhengig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget. Hovedoppgaven er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. (…) Kartlegger ikke ernæring og medisinbruk For fire år siden påpekte NIM at det er en menneskerettslig utfordring at mange eldre er underernærte og/eller er utsatt for uheldig bruk av legemidler. Også i 2023 er dette et problem, ifølge rapporten. «Mange eldre som mottar helse- og omsorgstjenester kartlegges fremdeles ikke for risiko for underernæring og får ikke en gjennomgang av egen legemiddelbruk», står det. (altinget.no 7.6.2023).)

(Anm: RAPPORT. Eldres menneskerettigheter. Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang siden 2019, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil? (nhri.no Publisert 7. juni 2023 – Sist oppdatert 7. juni 2023).)

- Psykose-behandlerne advarer om ond sirkel: – Kan gjøre pasientene sykere og mer voldelige. (- De stusser nemlig på loven slik den er i dag. De trekker frem en motsetning de synes er vanskelig å forstå: – Loven åpner for å bruke tvang mot pasienter med psykisk utviklingshemning for å hindre dem i å skade seg selv eller andre. – Pasienter som har psykoser og kognitiv svikt, og dermed fungerer like dårlig som utviklingshemmede, kan man ikke bruke tvang mot på samme måte. Dette bør endres, mener de.)

(Anm: Psykose-behandlerne advarer om ond sirkel: – Kan gjøre pasientene sykere og mer voldelige. Behandlere ved Gaustad sykehus sier psykisk syke pasienter får mindre frihet når man ikke kan bruke tvang mot dem. De vil ha en ny type bolig. Hva gjør Norge med pasienter som er til fare for seg selv og andre? Mange låses inne på sykehus fordi det ikke er lov å bruke tvang ute i tilrettelagte boliger. Det finnes nesten ikke et botilbud som er midt imellom tvang og frihet i Norge. Det kan gjøre pasientene sykere og mer voldelige, mener psykiater Christina Bell og psykolog Benedikte Skjærstad. De jobber ved seksjon for psykosebehandling ved Gaustad sykehus i Oslo. Der behandles pasienter med psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser. Pasientene trenger døgnkontinuerlig behandling. Ofte har pasientene voldsrisiko. (…) Barnet ble stengt inne uten dom Aftenposten har fortalt historien om to foreldre. De har et voksent barn som er alvorlig psykisk syk og trenger stabilitet i en bolig. Men fordi det nesten ikke finnes slike tilbud i Norge, har det voksne barnet vært innelåst på Dikemark det siste halve året. Hvorfor kan ikke bare kommunene ta hånd om disse pasientene? (…) Stusser på lov om tvang Først da kan man få opprettet boliger som kan ta hånd om tvungent psykisk helsevern, mener Bell og Skjærstad. De mener det trengs flere boliger med nok ansatte som kan ivareta pasientens behov, og som kan stå i en viss voldsrisiko for å sikre samfunnsvernet. De stusser nemlig på loven slik den er i dag. De trekker frem en motsetning de synes er vanskelig å forstå: – Loven åpner for å bruke tvang mot pasienter med psykisk utviklingshemning for å hindre dem i å skade seg selv eller andre. – Pasienter som har psykoser og kognitiv svikt, og dermed fungerer like dårlig som utviklingshemmede, kan man ikke bruke tvang mot på samme måte. Dette bør endres, mener de. – Ingen ønsker at det skal benyttes for mye tvang. Men i disse sakene ville nødvendig bruk av tvang faktisk føre til at disse menneskene fikk mer frihet og bedre livskvalitet, sier Bell. (aftenposten.no 12.4.2023).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.) (- Negative effekter av psykofarmaka. I en pressemelding fra British Medical Journal (BMJ) (12) og en studie fra samme tidsskrift (13) uttrykkes det bekymring for uheldig bruk av psykofarmaka hos mennesker med intellektuell funksjonshemning (utviklingshemning), og det vises til at over 70 prosent av alle resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (...) Negative effekter av psykofarmaka I en pressemelding fra British Medical Journal (BMJ) (12) og en studie fra samme tidsskrift (13) uttrykkes det bekymring for uheldig bruk av psykofarmaka hos mennesker med intellektuell funksjonshemning (utviklingshemning), og det vises til at over 70 prosent av alle resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det er behov for tilstrekkelig tilføring av ressurser for at kommunene skal klare å ivareta sitt menneskerettighetsansvar.

(Anm: Direktær Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det er behov for tilstrekkelig tilføring av ressurser for at kommunene skal klare å ivareta sitt menneskerettighetsansvar. NIM bekymret for menneskerettighetene i kommunene. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det er behov for å utrede hvordan kommunenes gjennomføring av menneskerettighetene kan styrkes. «Vi ser flere tegn på at kommunene ikke alltid er tilstrekkelig rustet til å ivareta sitt menneskerettslige ansvar i praksis», skriver NIM i årsmeldingen for 2022. Årsmeldingen ble nylig overlevert stortingspresident Masud Gharahkhani. (kommunal-rapport.no 4.4.2023).)

(Anm: Menneskerettighetene i Norge 2022. NIMs årsmelding, Dokument 6 (2022–2023) (nhri.no).)

- Cato Ellingsen: Utviklingshemmedes menneskerettigheter er ikke en protokolltilførsel. Alt tyder på at Stortinget i stor grad fraskriver seg sitt ansvar for menneskerettighetsbruddene som er blitt gjort overfor personer med utviklingshemming, og som stadig blir dokumentert, skriver SVs Cato Ellingsen etter komitébehandlingen av funksjonsevnekonvensjonen før påske.

(Anm: Cato Ellingsen: Utviklingshemmedes menneskerettigheter er ikke en protokolltilførsel. Alt tyder på at Stortinget i stor grad fraskriver seg sitt ansvar for menneskerettighetsbruddene som er blitt gjort overfor personer med utviklingshemming, og som stadig blir dokumentert, skriver SVs Cato Ellingsen etter komitébehandlingen av funksjonsevnekonvensjonen før påske. Stortinget behandler i disse dager stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. Etter at arbeids- og sosialkomiteen nå har lagt frem sin innstilling tyder alt på at stortinget i stor grad fraskriver seg sitt ansvar for menneskerettighetsbruddene som er blitt gjort og som stadig blir dokumentert. Aldri før har inkorporering av funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) i menneskerettsloven vist seg viktigere. I 2016 kom NOU 2016:17 På lik linje som dokumenterte menneskerettighetsbrudd overfor personer med utviklingshemming på nesten alle livsområder. Etter at NOUen ble lagt frem, skjedde det svært lite og i 2018 ba stortinget om en stortingsmelding slik at de kunne behandle en helhetlig sak om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. (altinget.no 7.4.2023).)

- Linda kjempet for sønnens rettigheter – nå skal hun veilede andre. (- Det handler ikke om enkeltpersoner i hjelpeapparatet, men et system som ikke fungerer. Hele tiden må man jage etter informasjon.)

(Anm: Linda kjempet for sønnens rettigheter – nå skal hun veilede andre. I flere år har Linda Pettersen Myhre (38) kjempet for at sønnen med autisme og ADHD skal få støtten han har krav på. Å få diagnosene ga ikke umiddelbart bistand fra hjelpeapparatet. – Det er en lang kamp for å få satt en diagnose. Når den endelig kommer opplever veldig mange at man ikke får noe hjelp, og blir stående i uvisshet. Du tror du er i mål – realiteten er at du har kommet fram til en ny startstrek, sier Linda Pettersen Myhre i Indre Østfold. (…) Lang kamp Linda Pettersen Myhre er pedagogisk utdannet på høyskolenivå, og i over 15 år jobbet hun innen spesialisthelsetjenesten og rusbehandling. Erfaringer som likevel ikke umiddelbart ble nyttige i kampen for sønnens og familiens rettigheter. (…) har kommet fram til en ny startstrek. Andre leser også: Utslitt etter årelang kamp: – Det eneste jeg ber om er at min funksjonshemmede datter skal få hjelpen hun trenger Foreldre gir opp Pettersen Myhre mener det er få kommuner i Norge hvor foreldre av barn med denne typen diagnoser får hjelpen de trenger, og har systemene i orden. – Jeg har ennå ikke hørt om noen. Det gjentakende problemet er mangel på informasjon. Ofte sitter faggruppene på hver sin tue – sykehusene, NAV og kommunen. Jeg spurte tidlig i vår situasjon om hva vi har krav på? Men fikk mangelfulle svar. Det handler ikke om enkeltpersoner i hjelpeapparatet, men et system som ikke fungerer. Hele tiden må man jage etter informasjon. Stå på selv. Når du etter hvert forstår noe av det man kan søke om bistand til, skal du klare å stå i situasjonen – også når avslagene kommer. Det er beintøft i en allerede slitsom hverdag. (dagsavisen.no 27.3.2023).)

- Høring om Stortingsmelding– Menneskerettigheter til personer med utviklingshemming. I november i fjor lanserte regjeringen Meld.St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming — Det handlar om å bli høyrt og sett. 

(Anm: Høring om Stortingsmelding– Menneskerettigheter til personer med utviklingshemming. I november i fjor lanserte regjeringen Meld.St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming — Det handlar om å bli høyrt og sett. Meldingen ble høytidelig lansert i regjeringens representasjonsbolig ved kultur og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Du kan lese mer om lanseringen i nyhetssak på NAKU. Vi har feiret at stortingsmeldingen ble lansert, og nå er tiden kommer for å gi innspill til den Arbeid og sosialkomiteen har varslet høring i saken den 31. januar. Høringen finner sted i Stortingets komitehus, og høringen blir overført på nett-tv. Frist for å søke om å delta i høringen er satt til den 25. januar. På stortingen.no ligger det informasjon om hvem som kan komme på høring, hvordan søke om deltakelse på høring og hva som skjer. Vi kommer til å følge høringen og vil skrive en omtale om den som vi publiserer på naku.no. Oppdatert den 27.01.23 Program for høringen er nå lagt ut. Høringen starter kl. 10.15 og varer til 14.15. Du finner programmet på nettsiden til Stortinget. Du kan se høringen direkte i Stortingets nett-TV. Sendingen starter kl. 10.15 den 31. januar. (naku.no 23.1.2023).)

- Den glemte minoriteten. (- Tenk deg en hverdag hvor du ikke får velge det viktigste i livet; hvem du lever sammen med, hvor du bor, og hva du ellers holder på med.) (- Klarer vi å beskytte menneskerettighetene for de mest utsatte blant oss, har vi skapt et sikkerhetsnett for oss alle.)

(Anm: Kjersti Skarstad, førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole. Kari Eika, pårørende. Den glemte minoriteten. Tenk deg en hverdag hvor du ikke får velge det viktigste i livet; hvem du lever sammen med, hvor du bor, og hva du ellers holder på med. Utviklingshemmede utsettes for grovere og mer omfattende menneskerettighetsbrudd enn andre, skriver kronikkforfatterne. På skolen er de ofte ikke særlig opptatt av at du skal lære, og i arbeidslivet får du ikke prøvd deg. Sannsynligheten for at du blir utsatt for tvang er stor. Ville du funnet deg i dette? Ville du akseptere at noen av dine nærmeste må leve slik? Utviklingshemmede utsettes for grovere og mer omfattende menneskerettighetsbrudd enn andre. Likevel når deres livssituasjon sjelden nyhetsoverskriftene, og den politiske viljen til å tak i problemene har i lang tid gått på sparebluss. Siden 1990-tallet har de politiske virkemidlene – som skulle forsterkes – i stor grad forvitret. Mange utviklingshemmede kan ikke klage på måter som gjør at de blir hørt og forstått. (…) Nylig lanserte regjeringen en etterlengtet melding til Stortinget om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Meldinga vektlegger nemlig at for å beskytte menneskerettighetene for utviklingshemmede må deres levekår og menneskerettighetsutfordringer bli kjent og debatteres av politikere både nasjonalt og lokalt. (nrk.no 2.12.2022).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Funksjonshemma vert oversett.

(Anm: Vidar Strømme, fagdirektør i NIM og Mina Haugen, rådgjevar i NIM. Funksjonshemma vert oversett. Måndag 15. august overrekker Ytringsfridomskommisjonen si ferske utgreiing. Både før og under kommisjonen si arbeidsperiode har me sett mange debattar om ytringsklima, ytringskultur, hatefulle ytringar og ytringsfridomen til utsette grupper. Dette er viktige spørsmål. Debattane handlar i stor grad om dei faktiske føresetnadane for ytringsfridomen, og kva som kan hindre reell ytringsfridom. (klassekampen.no 13.8.2022).)

(Anm: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (nhri.no).)

- Skjult opptak kan forsvares. (- Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen.) (- De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport.)

(Anm: Leder. Skjult opptak kan forsvares. Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen. KOMMUNAL RAPPORT. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. Det har oppstått diskusjon om de journalistiske metodene NRK Brennpunkt har brukt for å dokumentere forholdene i eldreomsorgen i Norge. Er det greit å montere skjult kamera i et rom som på Furuheim sykehjem i Larvik, og filme det som foregår dag og natt i 21 dager? De kritikkverdige forholdene som er framkommet, er av vesentlig samfunnsmessig betydning. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). (- Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken.)

(Anm: Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken. I dette tilfellet mener vi det var riktig og nødvendig. Bakteppet er alvorlig: Det blir stadig flere eldre, stadig færre sykehjemsplasser, og stadig større mangel på folk i helsevesenet. Og oppi alt dette, 17.000 svært syke eldre som fortsatt bor hjemme med stort behov for pleie. Mange av dem har demens. De har gjerne vanskelig for å gi uttrykk for om hjelpen de får egentlig er god nok. Og mange av dem har pårørende som kjenner på den samme uroen, uten å vite hvordan det egentlig er. (nrk.no 18.1.2023).)

- Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). (- Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat.)

(Anm: Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). Vi har tatt heisen opp i tredje etasje på et sykehjem i Oslo. Dørene går opp, og det første vi ser er to gråhvite bakhoder tett inntil hverandre i en grønn sofa. Det er Lilly og hennes nye venninne. Eller, beste venninne. Før bodde Lilly alene i en kommunal bolig på Furuset i Oslo. I Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» fikk vi se hvordan hun ikke fikk tilstrekkelig hjelp fra hjemmetjenesten. Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat. Hun ble gradvis dårligere, og gradvis mer ensom. Nå har livet snudd. Lilly har fått plass på sykehjem. Hun spiser godt, hun får beveget seg, og hun har møtt Anny (92). – Jeg er så glad i henne. Det betyr alt, det. Snuppa mi! (nrk.no 6.4.2023).)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming.

(Anm: Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming. Datatilsynet avviser Larvik kommunes henvendelse om NRKs bruk av skjult kamera på sykehjem, og henviser i stedet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kommunedirektør Gro Herheim i Larvik reagerte kraftig på at en pasient og mange ansatte ved et av kommunens sykehjem ble filmet med skjult kamera. Klagen til Datatilsynet har ikke ført fram. Vi har endret ordet «klage» i tittelen til «henvendelse», etter at kommunedirektør Gro Herheim har presisert at kommunens brev til Datatilsynet ikke var en klage, men et spørsmål om råd og veiledning. Hovedverneombudets brev var derimot som en klage å betrakte. Red. Datatilsynet har mottatt to henvendelser fra Larvik kommune på bakgrunn av NRKs filming med skjult kamera på et pasientrom ved Furuheim sykehjem. Opptak herfra ble brukt i en Brennpunkt-dokumentar om eldreomsorg 25. januar som avdekket kritikkverdige forhold. (kommunal-rapport.no 5.4.2023).)

- Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. (- Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera.) (– Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.)

(Anm: Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera. – Det er helt klart en belastning å bli overvåket, sier kommunedirektør Gro Herheim i Larvik, som har reagert kraftig på NRKs bruk av skjult kamera ved ett av kommunens sykehjem. – Det er viktig at vi får klarlagt rammebetingelsene for framtidas arbeidsmiljø, og om overvåking er noe vi må forberede oss på og akseptere i arbeidslivet, sier kommunedirektør Gro Herheim til Kommunal Rapport. – Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.  (kommunal-rapport.no 15.2.2023).)

- Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg.

(Anm: Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg. «Da arbeidsgiver har fått tilbakemeldinger om ansatte som har blitt sykmeldte som følge av overvåkingen på arbeidsplassen, i tillegg til ansatte som opplyser å ha betydelig belastninger, anser vi det derfor nødvendig å sende en melding til Arbeidstilsynet jf. arbeidsmiljøloven §§ 4–1 og 5–2 (3b).» Det skriver Larvik kommune i en melding til Arbeidstilsynet, vedtatt av hovedarbeidsmiljøutvalget 20. februar. (kommunal-rapport.no 23.2.2023).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. (– Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring.)

(Anm: Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. Nå blir det færre yngre. Det kan være et ubehagelig faktum å ta innover oss, at vi må forberede egen alderdom. Bydel Nordstrand inviterer til dialog med innbyggerne om hvordan vi skal nærme oss eldrebølgen som snart skyller over oss. Bydelsdirektør Tore Andresen forteller at de lenge har jobbet med og forberedt seg til denne bølgen. I mange år har det vært færre eldre og mange unge, men den kommende eldrebølgen har det vært snakket om i flere tiår. Nå står vi ved et veiskille. (…) Antallet eldre over 70 år vil mer enn doble seg fram mot 2065, og bestå av mer enn 1,6 millioner personer i 2100, ifølge FHI som henter tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil i den samme perioden avta. Også fødselstallene synker. Vi er eldre når vi får barn og flere velger å ikke få barn i det hele tatt. – Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring. Tove Guldhav er leder for eldreomsorgen i Bydel Nordstrand. Hun understreker at Brennpunkt-dokumentaren viser små klipp fra ukevis med videoopptak. Bildet som danner seg, er ikke nødvendigvis slik virkeligheten er for de fleste. Selv opplever hun at de fleste er fornøyd med de tjenestene som gis i bydelen. (aftenposten.no 28.2.2023).)

– En stille krise i omsorgssektoren. (– På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.)

(Anm: – En stille krise i omsorgssektoren. Nasjonalforeningens generalsekretær Mina Gerhardsen karakteriserer situasjonen i pleie- og omsorgssektoren som en stille krise. I ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget sier Gerhardsen at hun ikke er overrasket over de siste ukenes historier i mediene om kritikkverdige forhold i sektoren. – På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

- Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. (- I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten.) (- 17 år senere har nesten ingenting skjedd.)

(Anm: Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. Fortsatt tas det nesten ikke opp lyd i rettssalene. Per Liland på vei inn i rettslokalet i 1970. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke hørt før i 1994 da saken hans ble gjenopptatt. I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten. 17 år senere har nesten ingenting skjedd. I 1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. (aftenposten.no 20.11.2022).)

- HUSLEIE UTE AV KONTROLL. De siste tolv årene har husleia til folk i kommunale boliger i Trondheim økt opptil fire ganger så mye som i det private leiemarkedet. (- Det har kostet leietakerne dyrt, viser en fersk analyse.)

(Anm: HUSLEIE UTE AV KONTROLL. De siste tolv årene har husleia til folk i kommunale boliger i Trondheim økt opptil fire ganger så mye som i det private leiemarkedet. REAGERER: Håvard Ravn Ottesen, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede Trøndelag, mener leieprisøkningen på kommunale leieboliger i Trondheim ikke er bærekraftig. Politikerne i Trondheim har vært opptatt av at kommunekassa ikke skal brukes til å subsidiere leia til folk i kommunale boliger. Det har kostet leietakerne dyrt, viser en fersk analyse. – Dagens modell er ikke bærekraftig. Kommunen tar et stadig større jafs av inntekten til de vanskeligstilte i byen. Ytelsene mange er avhengig av, er ikke i nærheten av å holde tritt med leieprisene, sier Håvard Ravn Ottesen. Han er leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Trøndelag. En stor andel av gruppa organisasjonen hans representerer, har diagnoser eller fysiske utfordringer som gjør at de har rett på kommunal bolig. Det er en rettighet de betaler stadig dyrere for. I 2010 innførte politikerne en «utgiftsdekkende husleiemodell» for den kommunale boligsektoren. Det betyr at økte utgifter til kommunale boliger skal dekkes gjennom husleie fra brukerne, heller enn kommunens budsjetter. (klassekampen.no 11.2.2023).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Mangel på bevissthet om autisme bidro til Essex-tenåringens død - (rettslig) undersøkelse, avhør om dødsårsak. (- Chris Nota ble sviktet av en "grunnleggende misforståelse" av sårbare mennesker med autisme.) (- "Mens kjennelsen var endelig, er det vår redsel at det i praksis ikke vil gjøre noen forskjell, og vi trenger en lovbestemt offentlig undersøkelse av Essex psykiske helsetjenester for å se dypere på det og identifisere hva som trengs," sier hun til BBC etter høringen i Chelmsford.)

(Anm: Lack of autism awareness contributed to Essex teen's death – inquest. A lack of awareness about the "increased" risk behaviour in people with autism contributed to the death of a teenager, a coroner has concluded. Chris Nota, 19, from Southend-on-Sea, died on 8 July 2020 after falling from a bridge just over a week after being discharged from a mental health unit. The inquest concluded that concerns about Mr Nota's safety in the community had not been shared by medical staff. His mum Julia Hopper wants an inquiry into Essex NHS mental health services. "While the ruling was definitive, it is our terror that it will not make any difference in practice and we need a statutory public inquiry into Essex mental health services to look deeper at it and identify what is needed," she told the BBC after the hearing in Chelmsford. (bbc.com 7.1.2023).)

- Angela (21) besto historisk eksamen: − Jeg er så stolt!.

(Anm: Angela (21) besto historisk eksamen: − Jeg er så stolt!. Angela Linstad (21) er historisk. Nå har hun bestått landets første høyskoleeksamen for personer med utviklingshemming. (…) Utdanningen er et pilotprosjekt, finansiert av stiftelsen Dam. Den omfatter både tverrfaglig forskning på funksjonshemming, menneskerettigheter, medborgerskap og historie. Lid har jobbet med studiet i samarbeid med Oslo kommune og Norsk forbund for utviklingshemmede siden 2018. Høsten 2022 kom to kull i gang, med fem studenter i Stavanger og seks i Oslo. (vg.no 3.12.2022).)

- Ole Magnus føreles og forskar. (- Det gjer stadig fleire personar med funksjonsnedsetting.) (- I over eit tiår har han vist at forsking på personar med funksjonsnedsetting kan gjerast med dei og ikkje berre om dei.)

(Anm: Ole Magnus føreles og forskar. Det gjer stadig fleire personar med funksjonsnedsetting. I over eit tiår har han vist at forsking på personar med funksjonsnedsetting kan gjerast med dei og ikkje berre om dei. Ole Magnus Oterhals har vore medforskar i ulike prosjekt om personlege avgjerder i over eit tiår. – Då set vi i gang. Ole Magnus Oterhals startar førelesinga på Høgskulen i Molde med ein kort introduksjon for salen som er full av vernepleiarstudentar. Han fortel om forskingsprosjekta han har drive med og sine personlege erfaringar med helsesystemet. At han har Downs syndrom hoppar han glatt over, i alle fall i byrjinga. For det er nett det dagens førelesing handlar om – omgrepa vi brukar og noko Oterhals verkeleg mislikar: det å setje folk i bås. Dette har han forska på og jobba med i over eit tiår. No vert det stadig vanlegare over heile landet at folk med funksjonsnedsettingar er medforskarar. (nrk.no 3.12.2022).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Katelyn overraska – no blir ho historisk på TV i Noreg. Den nye dramakomedien «Cammo» er den fyrste norske fiksjonsserien med ein person med Downs syndrom i hovudrolla. – På tide, meiner hovudrolleinnehavar Katelyn Garbin.

(Anm: Katelyn overraska – no blir ho historisk på TV i Noreg. Den nye dramakomedien «Cammo» er den fyrste norske fiksjonsserien med ein person med Downs syndrom i hovudrolla. – På tide, meiner hovudrolleinnehavar Katelyn Garbin. I serien «Cammo» møter vi på ein influensar med same namn som er på høgda av karrieren sin, men som går personleg konkurs på same tid. Ho mistar alt og blir tvungen til å gjere noko heilt nytt. Nemleg å jobbe som støttekontakt for Kamilla som har Downs syndrom. Dette er fyrste gong at ein norsk fiksjonsserie har ein hovudkarakter med Downs syndrom. – Det er stas, men også på tide at noko slikt skjer, seier Katelyn Garbin som spelar hovudrolla Kamilla. (nrk.no 14.4.2023).)

- Uten medfødte armer var det lav sannsynlighet for at jeg skulle vinne kongepokal i seiling og være seiletrener for topp og bredde. (- Mennesker med nedsatt funksjonsevne fortjener like muligheter til å prestere.)

(Anm: Bjørnar Erikstad, daglig leder i Stiftelsen VI. Uten medfødte armer var det lav sannsynlighet for at jeg skulle vinne kongepokal i seiling og være seiletrener for topp og bredde. TILRETTELEGING: – Mitt håp for Verdensdagen for funksjonshemmede er at vi alle blir mer bevisste på hva som kan gjøres for bedre tilrettelegging, skriver Bjørnar Erikstad. Mennesker med nedsatt funksjonsevne fortjener like muligheter til å prestere. (…) 3. desember er vår dag. Alle vi som har en funksjonsnedsettelse. Vi utgjør rundt 15 prosent av Norges og verdens befolkning. For 30 gang markerer FN verdensdagen for funksjonshemmede. En dag i året skal bidra til bevisstgjøring om situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og fremme tiltak som gir muligheter til alle mennesker. Hipp hurra for 30-årsdagen, men har vi noe å feire og markere? (nettavisen.no 3.12.2022).)

(Anm: Apple ser muligheter (stiftelsenvi.no).)

- Mia (26) skal være med å forske på barn, læring og inkludering: – Det blir veldig spennende. (- De skal forske på hvordan barn med utviklingshemming kan inkluderes i lek med teknologi.)

(Anm: Mia (26) skal være med å forske på barn, læring og inkludering: – Det blir veldig spennende. Nå skal Mia være medforsker for å finne metoder som kan hjelpe barnehagebarn med læring. Prosjektleder mener hun er en veldig viktig brikke. Mia Johansen er født med Downs syndrom. Det gjør at hun har noen utfordringer når hun skal snakke med andre. Og nettopp derfor har hun nå blitt medforsker. Hun skal hun nemlig hjelpe et forskningsteam med å styrke barns læring. – Det blir veldig spennende, sier Johansen. (…) Opptatt av hvordan man kommuniserer Johansen signerte nettopp en kontrakt som medforsker i forskningsprosjektet DiCoTe ved Universitetet i Stavanger. Prosjektet skal øke den digitale kompetansen i norske barnehager. De skal forske på hvordan barn med utviklingshemming kan inkluderes i lek med teknologi. (nrk.no 20.12.2022).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

- Tellef (50) hadde Downs syndrom og demens – ble plassert på vanlig helsehus-plass.

(Anm: Tellef (50) hadde Downs syndrom og demens – ble plassert på vanlig helsehus-plass. Familien mener Tellef Dannevig ble utsatt for omsorgssvikt på Ullern helsehus. Sykehjemsetaten i Oslo mener bydelene i kommunen plasserer pasienter på «feil» plass, for å spare penger. – OMSORGSSVIKT: Familien til Tellef Dannevig er svært kritiske til behandlingen han fikk ved Ullern helsehus. – Jeg føler at Tellef har vært på en slags «helveteskarusell», og at han ble slengt av i fart. Han ble enda mer medtatt enn han var, da vi sendte ham inn i det helvetessystemet. Sitatet er fra Helene, en av de fem storesøstrene til Tellef. Hun og de andre søstrene delte ofte tanker om lillebroren i en WhatsApp-gruppe. (nrk.no 30.12.2022).)

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

(Anm: Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem. Hver eneste dag bryter det offentlige loven i Norge. Er velferdsstaten i ferd med å rakne, eller omgir vi oss med alt for mange lover og regler her i landet? (dagensperspektiv.no 14.2.2023).)

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Kommunene må åpne dørene for pårørende. At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte. Takket være NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har nasjonen fått et blikk inn i norsk eldreomsorg. For oss som hører jevnlig fra pårørende, er mye av det som vises som forventet. Selvfølgelig er det fine steder og gode folk som ikke får nødvendig heder og ros, men det er ikke fokus nå. For det som har kommet fram via ansatte og pårørende som har sagt fra, er alvorlig og bør nå tas tak i for å rydde opp. (…) At dere gjennomførte jevnlige pårørendeundersøkelser, som kunne gi mulighet til å se hvor det er rom for forbedringer! Vi reklamerer for den som ligger på bedrekommune.no, og som kan gjennomføres i alle tjenester i kommunen som møter pårørende. (kommunal-rapport.no 14.2.2023).)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: FRODE FADNES JACOBSEN, professor ved HVL og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, vest. Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. Men hvor er de pårørende? Hvorfor er de ofte så lite til stede? I et forskningsprosjekt om sykehjem fikk jeg et spørsmål som jeg har tenkt mye på siden, og som fikk meg til å se en side ved norske sykehjem som jeg i liten grad hadde hatt øye for tidligere. Er det egentlig særlig plass til pårørende i våre sykehjem? (kommunal-rapport.no 11.2.2023).)

- Jussprofessorar meiner vernet mot diskriminering er blitt dårlegare.

(Anm: Jussprofessorar meiner vernet mot diskriminering er blitt dårlegare. Diskrimineringsvernet er blitt eit verktøy for dei mest ressurssterke, ifølgje Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand ved UiO. No kjem dei med bok om emnet. Kjem du frå ei ressurssterk gruppe får du styrka ut av reforma, men om du tilhøyrar ein eller flerire svake grupper, er du diskrimineringsvernets taper, meniner jussforskarar. – Vi har det beste lovverket i Norden på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Alle skal ha eit likt vern, men i realiteten er rettane no svekka.. (kjonnsforskning.no 30.8.2022).)

(Anm: Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse. (ssb.no 8.9.2022).)

- Rapport: Funksjonshemmedes ytringsfrihet – åtte utfordringer. (Funksjonshemmede har, som alle andre, ytrings- og informasjonsfrihet etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. I tillegg har de et viktig menneskerettslig vern i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen er ratifisert av Norge, og er derfor rettslig bindende for Norge.)

(Anm: Rapport. Funksjonshemmedes ytringsfrihet – åtte utfordringer. Sammendrag Denne rapporten handler om utfordringer knyttet til funksjonshemmedes ytringsfrihet. Funksjonshemmede har, som alle andre, ytrings- og informasjonsfrihet etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. I tillegg har de et viktig menneskerettslig vern i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen er ratifisert av Norge, og er derfor rettslig bindende for Norge. CRPD inneholder bestemmelser om ytringsfrihet og tilgang på informasjon. Konvensjonen gir også blant annet rett til å ta del i det politiske og offentlige liv, rett til å leve frie og selvstendige liv og til å være en del av samfunnet. I tillegg til å være selvstendige rettigheter, er disse bestemmelsene også viktige for ytringsfriheten til funksjonshemmede. (nhri.no – Utgitt: 12. mai 2022) (Vis hele rapporten på en side – Skriv ut hele rapporten – Last ned (pdf).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

- Regjeringa vil inkorporere CRPD i norsk lov.

(Anm: Regjeringa vil inkorporere CRPD i norsk lov. - Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Jeg er derfor glad for at vi nå går videre i arbeidet med å innlemme CRPD i norsk lov, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. (regjeringen.no 5.10.2022).)

- Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. (- Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet.)

(Anm: Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. Denne sjokkerende dokumentarfilmen avslører en absurd virkelighet du knapt vil tro at eksisterer. Se hele filmen i videovinduet under, eller ved å trykke her. Journalisten Billie Mintz gjør flere skremmende oppdagelser når han undersøker ulike spor hvor pensjonister har overdratt sin egen selvbestemmelsesrett til oppnevnte verger. Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet. Denne utrolige og provoserende dokumentaren avslører at et kynisk og systematisk misbruk av de eldre har fått pågå i 40 år. Men nå vil journalist og regissør Billie Mintz forsøke å stoppe det. (vg.no 20.9.2019).)

- Bufdir vil synliggjøre psykisk vold i ny kampanje. (- Vi har mange blindsoner og fordommer når det kommer til hvordan og hvem volden rammer, sier avdelingsdirektør i Bufdir.) (- Samtidig kan slike former for vold være vanskeligere å forstå når den ikke gir synlige utslag - også for de som er utsatt for den, sier avdelingsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir.)

(Anm: Bufdir vil synliggjøre psykisk vold i ny kampanje. - Vi har mange blindsoner og fordommer når det kommer til hvordan og hvem volden rammer, sier avdelingsdirektør i Bufdir. På FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, 25. november, hadde Barne-, ungdoms​- og familiedirektoratet (Bufdir) premiere på en ny kampanje som skal bygge kunnskap om psykisk vold. Dette er den første av flere filmer som skal synliggjøre vold som likestillingsutfordring. - Vi har mange blindsoner og fordommer når det kommer til hvordan og hvem volden rammer. Vi ønsker med denne filmen å vise at former for psykisk vold og kontroll også kan være alvorlig for de som utsettes for dette. Samtidig kan slike former for vold være vanskeligere å forstå når den ikke gir synlige utslag - også for de som er utsatt for den, sier avdelingsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir. (kampanje.no 28.11.2022).)

(Anm: TryggEst - veileder for TryggEst-kommuner (ny.bufdir.no).)

(Anm: Bufdir – Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (ny.bufdir.no).)

- Regjeringen lover bedre lovbeskyttelse for personer med nedsatt funksjonsevne. (- Det ble ansett nødvendig med endringer i vergemålslovgivningen og diskrimineringsombudsloven, men ellers ble CRPD gjennomført ved konstatering av at norsk rett allerede var i overensstemmelse med konvensjonen.)

(Anm: Regjeringen lover bedre lovbeskyttelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Ni år etter at Norge sluttet seg til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vil den nå bli innlemmet i norsk lov. Norge sluttet seg til CRPD i 2013. Det ble ansett nødvendig med endringer i vergemålslovgivningen og diskrimineringsombudsloven, men ellers ble CRPD gjennomført ved konstatering av at norsk rett allerede var i overensstemmelse med konvensjonen. – Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Jeg er derfor glad for at vi nå går videre i arbeidet med å innlemme CRPD i norsk lov, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i en pressemelding. (dagsavisen.no 5.10.2022).)

- Funksjonshemma, eg? (- Det vi har felles, er diskrimineringa. Haldningane, utestenginga og funkofobien.) (- Sjølv om graden av diskriminering sjølvsagt varierer.)

(Anm: Funksjonshemma, eg? På verdsbasis er ein milliard menneske funksjonshemma. Vi snakkar om verdas største minoritet. Eg har ikkje sett på meg sjølv som del av han. Før no. (…) Synshemma, høyrslehemma, rørslehemma, kognitivt eller psykososialt funksjonsnedsette, menneske med kroniske sjukdommar. Menneske med synlege og usynlege funksjonsnedsetjingar. Det vi har felles, er diskrimineringa. Haldningane, utestenginga og funkofobien. Sjølv om graden av diskriminering sjølvsagt varierer. (aftenposten.no 10.9.2022).)

- Regjeringen svikter synshemmedes psykiske helse. Torsdag 6. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. Her ser vi at regjeringen ønsker å bruke 900 millioner kroner på å løfte unges psykiske helse. (- Men hvor er satsingen på synshemmedes psykiske helse?)

(Anm: Silje Solvang, styreleder, Norges Blindeforbunds ungdom. Regjeringen svikter synshemmedes psykiske helse. Torsdag 6. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. Her ser vi at regjeringen ønsker å bruke 900 millioner kroner på å løfte unges psykiske helse. Men hvor er satsingen på synshemmedes psykiske helse? Forskning viser at blinde og svaksynte er to til tre ganger mer utsatt for psykiske lidelser enn befolkningen ellers, og at hele 14 prosent er alvorlig deprimert. Studier viser også at synshemmede har en vesentlig større risiko enn andre for å komme i situasjoner som kan medføre livsfare, særlig fordi samfunnet, og måten samfunnet gir informasjon på, er tilpasset seende. Med stor sannsynlighet vil du som leser dette innlegget, se det som en selvfølgelig del av hverdagen å starte bilen på morgenen for å kjøre til jobben, se smilene til kollegene dine når du kommer til kontoret, og starte PC-en for å ta fatt på dagens arbeidsoppgaver. (…) Vi er alle flinke til å tenke «det skjer aldri meg», men sannheten er at ulykker som medfører sansetap, kan skje når som helst. Nettopp derfor trenger vi å videreføre tjenestene gitt av nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (BBSPH). Tjenesten er det eneste behandlingstilbudet med spesialkompetanse på synshemming. Dessverre er denne behandlingstjenesten nå sterkt truet. Regjeringen har nemlig i statsbudsjettet for 2023 ikke innvilget nok penger til å kunne videreføre alle stillingene de har i dag, og mangler 1,7 millioner kroner. Dette vil få store konsekvenser, både for dem som trenger hjelp i dag, og dem som vil trenge det i fremtiden. (aftenposten.no 11.10.2022).)

- Den uunnværlige og usynlige omsorgen. Helse- og omsorgssektoren ville bryte sammen uten de pårørende. I stedet er det de pårørende som bryter sammen.

(Anm: Den uunnværlige og usynlige omsorgen. Helse- og omsorgssektoren ville bryte sammen uten de pårørende. I stedet er det de pårørende som bryter sammen. Presset på pårørende øker bare i takt med den offisielle linjen om at stadig flere eldre og syke skal bo lenger i eget hjem eller omsorgsbolig, skriver Knut Olav Åmås. (…) Halvparten av all omsorg 136.000 årsverk blir visstnok utført gjennom det uformelle og ulønnede arbeidet fra hundretusener av pårørende. Det er nesten like mange årsverk som de kommunale helse- og omsorgstjenestene har totalt. Men dette er det nesten ingen som vet. (…) Presset på pårørende øker bare i takt med den offisielle linjen om at stadig flere eldre og syke skal bo lenger i eget hjem eller omsorgsbolig. (…) Litt har skjedd med pårørendes situasjon de siste årene, men mye er minst like krevende. Her er tre problemer. Problem 1: Pårørende-rollen er ikke anerkjent Pårørende bruker mye tid på samtaler, nærvær og en uendelighet av praktiske ting for den som trenger hjelp. (…) Problem 2: Informasjon og samspill er for dårlig De siste undersøkelsene viser at pårørende selv må ta mye av jobben med å koordinere alle de ulike tjenestene, som dessuten sjelden samarbeider godt nok. (…) Problem 3: Pårørende blir selv pasienter Pårørende får fort egne helseproblemer og diagnoser. Men de blir tatt for gitt og må klare seg selv. Nesten ingen spør hvordan de har det. Tre av fire bedrifter har ikke rutiner for å ta vare på ansatte. (aftenposten.no 7.1.2023).)

- Alvorlige effekter ved bruk av antipsykotika (AP) hos personer med intellektuell og/eller utviklingshemming (IDD): En systematisk oversikt og metaanalyse. (- Konklusjoner: Denne gjennomgangen (PROSPERO # CRD42021255558) viser at antipsykotika er knyttet til betydelig vektøkning blant pasienter med IDD. Det er alarmerende at de fleste rapporterte studier var på barn og unge, som i tidlig alder, utsetter en allerede sårbar populasjon for uheldige medisinske skader.)

(Anm: Smith E, et al. The Metabolic Adverse Effects of Antipsychotic Use in Individuals with Intellectual and/or Developmental Disability (IDD): A Systematic Review and Meta-Analysis. Conclusion: This review (PROSPERO # CRD42021255558) demonstrates that AP use is associated with significant weight gain among patients with IDD. Concerningly, most reported studies were in children and adolescents, which sets up an already vulnerable population for adverse medical sequalae at an early age. There was also a lack of long-term studies in adults with IDD. Further studies are required to better understand how AP use affects metabolic parameters in this group of individuals. Acta Psychiatr Scand. 2022 Jul.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagensmedicin.dk 10.10.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Jeg kan! – Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design.

(Anm: Jeg kan! – Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design. Sammendrag Abstract Lettlest sammendrag Dette er en undersøkelse som handler om at fem personer med utviklingshemming har fått hjelpemidler for å få en bedre hverdag. Hjelpemidlene de fikk, var Ipad og nettbrett, Memoplanner (som er en slags dagsplan) og fjernkontroll. De brukte hjelpemidlene for å følge med på hva som skal skje, og til underholdning. De brukte også hjelpemidler for å snakke med andre og til å velge hva de ville gjøre. De var fornøyde med hjelpemidlene sine. Hjelpemidlene gjorde at de ble mer selvstendige og kunne bestemme mer selv. Det er viktig at personalet hjelper dem med hjelpemidlene. Tidsskrift for omsorgsforskning 2022;7(1) (January 2022).)

(Anm: Tidsskrift for omsorgsforskning 2022;7(1) (January 2022).)

- En ny studie, publisert i Frontiers in Molecular Neuroscience, avslører hvordan en sjelden genetisk mutasjon fører til intellektuell funksjonshemming. (- Dette har gjort det mulig for forskere å identifisere en potensiell behandling ved hjelp av eksisterende medisin, og denne nye metoden kan tilpasses for å analysere andre genetiske årsaker til funksjonshemming og sykdom i fremtiden.)

(Anm: Study reveals link between disrupted enzyme and intellectual disability. A new study, published in Frontiers in Molecular Neuroscience, reveals how a rare genetic mutation leads to intellectual disability. The P212L mutation in an enzyme called CaMKIIalpha, which is important for learning and memory, is known to be linked to intellectual disability. However, the exact process by which the mutation affected the enzyme's activity was unclear, until now. A newly developed method of protein analysis has shown that the P212L mutation causes dramatically more activation of CaMKIIalpha. This has enabled researchers to identify a potential treatment using existing medicine, and this new method could be adapted to analyze other genetic causes of disability and disease in the future. (medicalxpress.com 1.9.2022).)

(Anm: Fujii H, Kidokoro H, Kondo Y, Kawaguchi M, Horigane S, Natsume J, Takemoto-Kimura S and Bito H (2022) Förster resonance energy transfer-based kinase mutation phenotyping reveals an aberrant facilitation of Ca2+/calmodulin-dependent CaMKIIα activity in de novo mutations related to intellectual disability. Front. Mol. Neurosci. 15:970031.)

- Kommisjonens forslag vil styrke retten til innsyn. Foreslår blant annet å endre merinnsynsbestemmelsen, og å innføre en strengere tidsfrist for svar på innsynskrav.

(Anm: Kommisjonens forslag vil styrke retten til innsyn. Foreslår blant annet å endre merinnsynsbestemmelsen, og å innføre en strengere tidsfrist for svar på innsynskrav. En velfungerende innsynsrett er avgjørende for ytringsfriheten. Det sa utvalgsleder Kjersti Løken Stavrum da hun presenterte hovedkonklusjonene i ytringsfrihetskommisjonens rapport før den ble overlevert til kulturminister Anette Trettebergstuen på Arendalsuka mandag. (journalisten.no 15.8.2022).)

(Anm: En åpen og opplyst offentlig samtale Ytringsfrihetskommisjonens utredning. (…) 5.4.7 Nedsatt funksjonsevne Det finnes lite forskning på erfaringer mennesker med nedsatt funksjonsevne har med bruk av ytringsfriheten. Norges offentlige utredninger 2022: 9.)

- Globale anslag over vold mot barn med nedsatt funksjonsevne: en oppdatert systematisk oversikt og metaanalyse. (- Denne gjennomgangen viser at barn med funksjonsnedsettelser opplever en høy byrde av alle former for vold, til tross for fremskritt innen bevissthet og politikk de siste 10 årene.)

(Anm: Fang Z, Cerna-Turoff I, Zhang C, Lu M, Lachman JM, Barlow J. Global estimates of violence against children with disabilities: an updated systematic review and meta-analysis. Summary Background Previous meta-analysis evidence shows that children (aged 0–18 years) with disabilities experience high amounts of violence. During the past decade, there has been a substantial increase in the volume of available data, and we therefore aimed to update the evidence and provide a current global estimate of violence against children with disabilities. (…) Interpretation This review shows that children with disabilities experience a high burden of all forms of violence, despite advances in awareness and policy in the past 10 years. Our results indicate a need for increased partnerships across disciplines and sectors to protect children with disabilities from violence. Additional well designed research is also needed, especially in under-represented and economically disadvantaged populations. Lancet Child Adolesc Health. 2022 Mar 17:S2352-4642(22)00033-5.)

- 9 av 10 autistiske kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep, viser ny forskning.

(Anm: 9 av 10 autistiske kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep, viser ny forskning. − Jeg ble dessverre ikke så veldig overrasket, sier norsk forsker. (…) Flertallet av kvinnene var under 18 år første gang noen forgrep seg på dem. Arvid Nikolai Kildahl forsker på hvordan psykologer kan oppdage og behandle traumer, som seksuelle overgrep, hos folk med utviklingshemming og autisme ved Oslo universitetssykehus. Han reagerer sterkt på resultatet av studien. – Jeg fikk skikkelig vondt i magen, men jeg ble dessverre ikke så veldig overrasket, skriver Arvid Nikolai Kildahl til forskning.no. – Akkurat dette tallet er litt høyere enn det tidligere studier har funnet, men basert på tidligere forskning har vi antatt at disse tallene er skyhøye. (…) Rekrutterte kvinner fra nettsamfunn Forskerne bak den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in behavioral neuroscience, rekrutterte kvinnene fra nettsamfunn for autister. 225 kvinner svarte på et spørreskjema. Det er flere enn i tidligere studier, ifølge Kildahl. Men kvinnene var anonyme, som betyr at det ikke er noen garanti for at de er reelle personer. En del av dem hadde heller ikke fått noen formell diagnose. Samtidig mener Kildahl at spørreskjemaet veier opp for noen av disse svakhetene på grunn av måten spørsmålene er stilt på. Spørsmålene skulle både fange opp diagnosen til kvinnene og om de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. – Om det er sju av ti, åtte av ti eller ni av ti som er det reelle tallet, så vet vi at tallene for autistiske kvinner er høyere enn for andre kvinner. (forskning.no 9.5.2022).)

(Anm: Arvid Nikolai Kildahl, Ph.d.-kandidat. PhD-prosjekt Jeg er PhD-student ved Psykologisk institutt, men arbeider til daglig i Oslo universitetssykehus. Der er jeg tilknyttet to nasjonale kompetansetjenester: – Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse – NevSom nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier I tillegg jobber jeg 50% i klinikk som psykologspesialist ved poliklinikken ved Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme, Oslo universitetssykehus. (sv.uio.no.no).)

- Forskere er bekymret for rettssikkerheten til psykisk utviklings­hemmede. (– Han kunne ikke snakke. Han kunne bare si mamma.) (- Dette uttalte moren til en 20 år gammel gutt som ble skutt av svensk politi, til den svenske avisa Expressen i 2018.) (- Eric Torell hadde Downs syndrom og autisme.) (- Les også: En kvinne med Downs ble voldtatt. At hun ble hørt i retten tilhører sjeldenhetene.)

(Anm: Forskere er bekymret for retts­sikkerheten til psykisk utviklings­hemmede. Enkelte som blir tatt av politiet eller som er offer for kriminalitet, forstår ikke det ulovlige i det de har gjort eller hva de har blitt utsatt for. – Han kunne ikke snakke. Han kunne bare si mamma. Dette uttalte moren til en 20 år gammel gutt som ble skutt av svensk politi, til den svenske avisa Expressen i 2018. Eric Torell hadde Downs syndrom og autisme. Han hadde rømt hjemmefra med en leketøyspistol da tre politi løsnet skudd mot ham, ifølge svenske Aftonbladet. Politiet oppfattet situasjonen som en nødvergesituasjon. De trodde han hadde et ekte våpen. Politimannen som anførte et skudd i ryggen hans, ble tiltalt for tjenestefeil året etter. Skal behandles som et barn Hendelsen i Sverige kunne også ha skjedd i Norge, frykter Karianne Moen. Hun er selv politi og tar en doktorgrad i profesjonspraksis ved Nord universitet. Her undersøker hun politiets erfaring med psykisk utviklingshemmede utsatt for overgrep. – Les også: En kvinne med Downs ble voldtatt. At hun ble hørt i retten tilhører sjeldenhetene (forskning.no 23.6.2022).)

- En kvinne med Downs ble voldtatt. (- At hun ble hørt i retten tilhører sjeldenhetene.) (- Et viktig tiltak har vært innføring av Barnehusene samt lovendringen som fant sted i 2015 som fastsetter at barn og utviklingshemmede som er antatt fornærmede i volds- og overgrepssaker har rett til å bli avhørt på et Barnehus.)

(Anm: Tone Hee Åker. VERNEPLEIER OG FØRSTEAMANUENSIS, HØGSKOLEN PÅ VESTLANDET. Karianne Moen. POLITIOVERBETJENT VED POLITIHØGSKOLEN, DOKTORGRADSSTUDENT VED NORD UNIVERSITET. En kvinne med Downs ble voldtatt. At hun ble hørt i retten tilhører sjeldenhetene. KRONIKK: Utviklingshemmede er nok en gang utelatt i Barnehusrapporten. Er vi vitne til en strukturell stigmatisering? Silje-saken, Kevin-saken, Bjugn, Fritz Moen, Erik Solbakke Hansen og «Making a Murderer» … vi gjenkjenner navnene, men hva har de til felles? Jo, alle sakene handler om barn eller funksjonshemmede som mistenkte eller vitner og om grove feil i politietterforskningen. Feil som har fått fatale følger for alle de mistenkte. I Silje-saken som nylig ble belyst i NRK-dokumentaren «Drapet i Akebakken», ble barn beskyldt og holdt ansvarlig for drapet på sin lekekamerat. Fritz Moen ble dømt og sonet en straff for voldtekt og drap han ikke hadde begått og i Netflix-serien «Making a Murderer» ble Brendan Dassey, en ung gutt på 16 år med lett utviklingshemming manipulert til å tilstå medvirkning til drap. I alle sakene handler det om hvordan avhørene blir gjennomført, hvordan press, manipulasjon og makt misbrukes og i verste fall leder til justisfeil. Politiet føler seg utrygge på avhør av utviklingshemmede Slike saker har bidratt til økt fokus på hvordan politiet avhører sårbare grupper både som vitner og mistenkte, og politiet i Norge har jobbet systematisk innenfor avhørsfeltet de siste tiårene. Et viktig tiltak har vært innføring av Barnehusene samt lovendringen som fant sted i 2015 som fastsetter at barn og utviklingshemmede som er antatt fornærmede i volds- og overgrepssaker har rett til å bli avhørt på et Barnehus. (forskning.no 10.2.2022).)

- Maktbruk mot personer med utviklingshemming skjer uten faglig begrunnelse. (- Maktbruk både fysisk og muntlig.) (- Ansatte kan for eksempel si at beboerne er i god eller dårlig «form».) (- Ordet «form» er problematisk.) (- Bruken av det upresise begrepet «form» kan føre til store problemer for rettssikkerheten til beboerne, viser studien.) (- Beboere som objekter.) (- Henriksen sier at hvordan man forstår personer med utviklingshemming påvirker maktbruk.) (- Ulik måte å forstå en beboer på.) (- Kanskje vil beboeren hente noe, gå på toalettet, eller rett og slett kjeder seg og bare vil at noe skal skje.) (- Hun mener at dette viser forskjellen i de ansattes forståelse av beboerne.)

(Anm: Maktbruk mot personer med utviklingshemming skjer uten faglig begrunnelse. Ansatte ved bofelleskap mangler tydelig faglig begrunnelse når de utøver inngripende makt mot beboerne, viser en studie. Stine Marlen Henriksen ved Nord universitet har forsket på bruk av makt overfor personer med utviklingshemming ved et norsk bofelleskap. (…) Studien viser et tydelig problem: I bofelleskapet brukes det tvang og annen inngripende makt uten at det er faglig godt nok begrunnet. Maktbruk både fysisk og muntlig Ansatte kan for eksempel si at beboerne er i god eller dårlig «form». (…) Med bakgrunn i dette utøver personalet ulike former for makt overfor beboere: – Varierende grad av fysisk maktbruk – Språklig makt som retoriske eller lukkede spørsmål – Truende blikk og skritt mot beboere – Innlåsing av beboere i leilighet. Studien viser også at: – Ansatte som ofte forstår beboerne som objekter har en større tilbøyelighet til å bruke makt. – Ansatte kontrollerer hvor beboeren skal sitte og bruken av varmt vann i kranen på badet. – De ansatte bruker kroppsspråk for å utøve makt. Ordet «form» er problematisk Bruken av det upresise begrepet «form» kan føre til store problemer for rettssikkerheten til beboerne, viser studien. (…) Hun trekker frem noen eksempler: – I begrepet «form» inngår for eksempel det ansatte forstår som «autistiske trekk» eller ulike tvangshandlinger uten at beboerne er diagnostisert med autisme eller tvangslidelse. – Særlig betegnelsen dårlig «form» blir en sekkebetegnelse som kan fylles med hva som helst, og som så begrunner inngripende maktbruk. (…) Beboere som objekter Henriksen sier at hvordan man forstår personer med utviklingshemming påvirker maktbruk. (…) Hvis man har en forståelse av personer med utviklingshemming som ligner på måten man forstår objekter, fører dette til mer inngripende maktbruk. (…) Ulik måte å forstå en beboer på Hun forklarer at ved å forstå beboeren som en person, så ville den ansatte kanskje heller tolket det at beboeren forsøker å reise seg som et ønske om noe, som kommunikasjon. Kanskje vil beboeren hente noe, gå på toalettet, eller rett og slett kjeder seg og bare vil at noe skal skje. Hun mener at dette viser forskjellen i de ansattes forståelse av beboerne. (psykologisk.no 4.7.2022).)

- Utviklingshemmede ble ulovlig låst inne i boligene sine.

(Anm: Utviklingshemmede ble ulovlig låst inne i boligene sine. Det er avdekket ulovlig bruk av tvang i fire boliger for personer med utviklingshemming i Kristiansand, opplyser Sivilombudet. I en rapport kommer det fram at det er avdekket ulovlig bruk av tvang i fire boliger for personer med utviklingshemming i Kristiansand. (nrk.no 30.4.2022).)

- Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse.

(Anm: Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse. Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse er etablert for å bygge opp og spre kunnskap og erfaring om utredning og behandling av mennesker med utviklingshemning/autisme og samtidig psykisk lidelse. Enhetsleder: Ellen Kathrine Munkhaugen. (oslo-universitetssykehus.no).)

– Funksjonshemmede opplever fortsatt ofte å bli behandlet som et problem.

(Anm: – Funksjonshemmede opplever fortsatt ofte å bli behandlet som et problem. Forsker Jan Grue og likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener vi i Norge kan strekke oss lenger for å inkludere alle. Jan Grue og Bjørn Erik Thon er overrasket over hvor kort Norge har kommet med å inkludere funksjonshemmede. (forskning.no 28.6.2022).)

- Vold mot barn med nedsatt funksjonsevne: en uakseptabel samfunnssvøpe. (- Det er bevis på at vold begått mot barn er forbundet med den overlevendes valg av risikabel helseatferd og med større risiko for selvskading og selvmord.3)

(Anm: King T, Chittleborough C. Violence against children with disability: an unacceptable scourge of society. Violence perpetrated against children represents a substantial and pervasive problem, with estimates that more than a billion children are exposed to violence, either as direct or indirect experiences, annually.1 Violence against children exerts adverse effects, both immediate and sustained, across the life course. Most immediately, violence can cause a range of physical injuries, whereas in the medium to long term, the experience of violence as a child increases the risk of adult psychopathologies, chronic diseases, infectious diseases, and reproductive problems.2 There is evidence that violence committed against children is associated with the survivor's adoption of risky health behaviours and with a greater risk of self-harm and suicide.3 Lancet Child Adolesc Health. 2022 Mar 17:S2352-4642(22)00066-9.)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.) (- Negative effekter av psykofarmaka. I en pressemelding fra British Medical Journal (BMJ) (12) og en studie fra samme tidsskrift (13) uttrykkes det bekymring for uheldig bruk av psykofarmaka hos mennesker med intellektuell funksjonshemning (utviklingshemning), og det vises til at over 70 prosent av alle resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (...) Negative effekter av psykofarmaka I en pressemelding fra British Medical Journal (BMJ) (12) og en studie fra samme tidsskrift (13) uttrykkes det bekymring for uheldig bruk av psykofarmaka hos mennesker med intellektuell funksjonshemning (utviklingshemning), og det vises til at over 70 prosent av alle resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep.  (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

- Børn med motoriske problemer har øget risiko for psykisk sygdom. Forskere ser en sammenhæng mellem børn, der sakker bagud med den motoriske udvikling, og psykisk sygdom. (- En neuroudviklingsforstyrrelse er eksempelvis mental retardering, autisme eller ADHD.)

(Anm: Børn med motoriske problemer har øget risiko for psykisk sygdom. Forskere ser en sammenhæng mellem børn, der sakker bagud med den motoriske udvikling, og psykisk sygdom. Hvis et spædbarn på 9-10 måneder ikke er begyndt at kravle, sidde selv, trille om på maven og putte ting i munden, kan det være tegn på en udviklingsforstyrrelse. Spædbørn, der har motoriske problemer, har øget risiko for psykisk sygdom senere i barndommen. Det konkluderer et nyt studie, der omfatter 33.238 børn, og som er foretaget af Statens Institut for Folkesundhed og databasen Børns Sundhed. - Vi finder, at forsinket motorisk udvikling kan være et tidligt tegn på, at barnet vil udvikle en neuroudviklingsforstyrrelse, siger en af forskerne bag studiet, professor Anne Mette Skovgaard. En neuroudviklingsforstyrrelse er eksempelvis mental retardering, autisme eller ADHD. - Børn, som har motoriske problemer i 9-10-månedersalderen, har dobbelt så høj risiko for at få diagnosticeret mindst én neurologisk udviklingsforstyrrelse senere i barndommen, siger Anne Mette Skovgaard. Et spædbarn på 9-10 måneder er normalt begyndt at kravle, sidde selv, trille om på maven og putte ting i munden. Hvis barnet ikke er det, kan det være tidlige tegn på en udviklingsforstyrrelse. Studiet bygger på sundhedsplejerskers undersøgelse af børnenes motorik, da børnene var 9-10 måneder gamle. (jyllands-posten.dk 10.8.2022).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kvinner med autisme har økt risiko for psykiske lidelser, viser studie.

(Anm: Autistic women have increased risk of mental illness, study shows. Autistic young men and women are more affected by psychiatric conditions and have an increased risk of hospitalization as a result of their mental illness compared with non-autistic people. Autistic women are particularly vulnerable. This is shown by researchers from Karolinska Institutet in a study published in JAMA Psychiatry. Autistic people have an increased risk of suffering from mental illness. Current data indicates that autistic women are more vulnerable than autistic men, but few studies have been able to establish that there are sex differences. "We saw an increased risk of eleven different psychiatric conditions, including depression, anxiety disorders, self-harm and difficulty sleeping," says Miriam Martini, a doctoral student in psychiatric epidemiology at the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at Karolinska Institutet and first author of the study. Something that Miriam Martini finds particularly worrying is that 32 out of 100 autistic women had been hospitalized as a result of their mental illness, compared with 19 out of 100 autistic men. For non-autistic people, the corresponding figure was less than five out of 100. (medicalxpress.com 26.10.2022).)

- Kvinnen som ble «fritt vilt».

(Anm: Kvinnen som ble «fritt vilt». Agnes Waade ble på 80-tallet norgeskjent for å rømme til skogs. I ettertid har det vist seg at flukten var et stille rop om hjelp. Det var knappe halvmeteren mellom plankegulvet og betongen i fjøset. Der nede i det lille hulrommet, helt sammenklemt, lå en vettskremt kvinne i 50-årene og stirret opp i taket. Hun var musestille. Det siste hun ville var å bli oppdaget. Slik skal Agnes Waade ha ligget i omtrent to uker før nevøen fant henne. Hun overlevde ved å drikke geitemelk fra tanken om natten. Men dette var ikke første gang kvinnen fra Trøndelag valgte å gjemme seg. Over 30 ganger rykket letemannskaper ut for å finne henne – hun som ble feilaktig stemplet som åndssvak da hun var ei lita jente. Det skulle etter hvert vise seg at Agnes Waade hadde gode grunner til å rømme hjemmefra. (…) «Besynderlige skapninger» Det var ikke uvanlig at såkalte åndssvake eller evneveike barn på denne tiden ble gjemt vekk. – Utviklingshemmede har gjennom hundrevis av år blitt sett på som vanskapninger, og overtro tilsa at det beste var at de ble satt ut i naturen for å dø, forteller Kitt Margaret Lyngsnes. Hun er forsker og professor ved Nord universitet og har blant annet forsket på tidligere elever ved spesialskolen Røstad i Levanger. (nrk.no 13.3.2022).)

- «Gåten Agnes»: Vi trenger mer åpenhet i kommunene.

(Anm: «Gåten Agnes»: Vi trenger mer åpenhet i kommunene. Annbjørg Horgar (SV) skriver i Midtnorsk debatt at hun er skuffet over Indre Fosen kommune som ikke gir journalist Tore Strømøy innsyn i 50 år gamle dokumenter. Strømøy har laget serien «Gåten Agnes» som blant annet tar opp hvordan offentlige etater behandlet Agnes Waade. Det Horgar tar opp er riktig og viktig. Det gikk kaldt nedover ryggen min: Hvordan kan vi ha tillit til et statsapparat som beskytter gjerningspersonene? (midtnorskdebatt.no 9.3.2022).)

- Hver dag gjemte «Sofie» seg under senga og nekta å gå på skolen.

(Anm: Hver dag gjemte «Sofie» seg under senga og nekta å gå på skolen. At «Sofie» ikke greide skolen var det bare familien som så. Stadig flere trenger hjelp i osloskolen. Om de får det, er tilfeldig, mener ekspert. «Sofie» går på videregående i dag. Men hun mangler flere år med skolegang. At hun hadde asperger var det få på skolen som forsto. (nrk.no 19.4.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sivilombudet etter besøk: Uegnede boforhold og manglende helsehjelp. (- Hamar kommune må tåle kritikk etter at Sivilombudet besøkte flere boliger for personer med utviklingshemming.) (- Vi er bekymret for at disse beboernes grunnleggende rettigheter ikke ivaretas godt nok og ser alvorlig på funnene, sier sivilombud Hanne Harlem.)

(Anm: Sivilombudet etter besøk: Uegnede boforhold og manglende helsehjelp. Hamar kommune må tåle kritikk etter at Sivilombudet besøkte flere boliger for personer med utviklingshemming. Sivilombudet besøkte boligene i Hamar i oktober i fjor. Nå foreligger besøksrapporten. – Vår rapport viser at det er stor risiko for at beboere som følge av uegnede boforhold og manglende helsehjelp, blir utsatt for unødvendig bruk av tvang og makt. Vi er bekymret for at disse beboernes grunnleggende rettigheter ikke ivaretas godt nok og ser alvorlig på funnene, sier sivilombud Hanne Harlem. (kommunal-rapport.no 26.4.2022).)

– Mange barn ender opp i psykisk helsevern, fordi de ikke mestrer skolens krav.

(Anm: – Mange barn ender opp i psykisk helsevern, fordi de ikke mestrer skolens krav. En tredjedel av barn og unge i Norge har fått en psykiatrisk diagnose i løpet av de siste årene. – For noen blir det en slags opplæring i å bli pasient. Det er en skummel utvikling, sier barnepsykiater. PRESS: Et økende antall unge blir uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser. Mange av disse har falt ut av skolen og fikk psykiatriske diagnoser allerede som barn. (forskning.no 28.11.2022).)

- Psykolog: Tilfeldig hvem som får spesialundervisning. (- Det er en økning i antall barn med autisme og Asperger som søker om spesialundervisning i Oslo, men tilfeldig hvem som får, mener psykolog.) (- NRK skriver at det i Oslo i år var 132 søkere til 48 ledige plasser for barn med autisme og 31 søkere til 11 ledige plasser for barn med Asperger.)

(Anm: Psykolog: Tilfeldig hvem som får spesialundervisning. Det er en økning i antall barn med autisme og Asperger som søker om spesialundervisning i Oslo, men tilfeldig hvem som får, mener psykolog. NRK skriver at det i Oslo i år var 132 søkere til 48 ledige plasser for barn med autisme og 31 søkere til 11 ledige plasser for barn med Asperger. Kommunen venter at antallet søkere vil øke i årene framover. – Les også: Vant over privatskole etter pengekrav Barnepsykiater Trude Fixdal, som er avdelingsleder i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), sier at økningen viser at både skoler og foreldre er blitt flinkere til å vite hva de ser etter. Men det kan også være et tegn på at flere barn sliter på skolen enn før. – Vi møter mange barn som egentlig ikke ville hatt behov for BUP hvis de hadde hatt noe mer fleksibel tilrettelegging på skolen, sier Fixdal. – Les også: 9.500 elever fikk færre undervisningstimer enn de hadde krav på Hun sier det i praksis er tilfeldig hvem som får spesialundervisning, enten på spesialskole eller som tilrettelagt undervisning. Økonomien styrer mye, sier hun. Oslos skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) sier at de vil gå gjennom spesial-undervisningen i osloskolen for å sikre at elever med vedtak om spesialundervisning får et likeverdig tilbud. (©NTB) (kommunal-rapport.no 23.4.2022).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Rapport: Amerikansk hjemmesykepleie er ineffektiv, mangelfull, urettferdig, fragmentert og uholdbar. (- For det første, for å sikre at sykehjem, pleiehjem, omsorgsbolig leverer omfattende, personsentrert, rettferdig omsorg som sikrer beboernes helse, livskvalitet og sikkerhet, fremmer autonomi og håndterer risiko, må beboeres og familiens preferanser, mål og verdier i omsorgsplanlegging prioriteres for å bidra til å utvikle innovative tilnærminger slik som småhjemsmodeller som forbedrer beboernes livskvalitet.)

(Anm: Report: U.S. nursing home care is ineffective, inefficient, inequitable, fragmented, and unsustainable. Nursing homes have been at the epicenter of the pandemic, though they have fallen off the radar for those who aren’t living or working in one, or don’t have loved ones in them. (…) The committee’s report, which was released Wednesday, concluded that the way the U.S. finances, delivers, and regulates care in nursing home settings is ineffective, inefficient, inequitable, fragmented, and unsustainable. To create a more rational approach to nursing home care, our committee made recommendations across seven key themes. First, to ensure that nursing homes deliver comprehensive, person-centered, equitable care that ensures residents’ health, quality of life, and safety, promotes autonomy, and manages risk, residents’ and family’s preferences, goals, and values in care planning must be prioritized to help develop innovative approaches such as small-home models that improve residents’ quality of life. The U.S. must also strengthen emergency preparedness such that the country never has a repeat of the past two years. Second, to ensure a well-prepared, empowered, and appropriately compensated workforce, it is essential to put in place competitive wages and benefits, enhanced minimum staffing standards, and increased training requirements that include diversity, equity, and inclusion. The days of underpaid and undervalued caregivers working in understaffed nursing homes must end. (statnews.com 6.4.2022).)

(Anm: National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. 2022. The National Imperative to Improve Nursing Home Quality: Honoring Our Commitment to Residents, Families, and Staff. Washington, DC: The National Academies Press. (nap.nationalacademies.org 2022).)

- Gjorde vondt å se. Jens Simonsen er fortvilet etter han oppdaget hvor mye skitt og lort det var i familiemedlemmets kommunale omsorgsbolig.

(Anm: - Gjorde vondt å se. Jens Simonsen er fortvilet etter han oppdaget hvor mye skitt og lort det var i familiemedlemmets kommunale omsorgsbolig. Hjemmetjenesten mener de bare har ansvar for «lett renhold». - Det var fastgrodd skitt og lort rundt omkring. På ventilatoren i taket hadde det vokst store mengder sopp og mugg, den kan ikke ha blitt vasket siden han flyttet inn i 2015, sier Jens-Aleksander Butter Simonsen til Dagbladet. Han ble møtt av et sjokksyn da han skulle rydde ut av den tidligere omsorgsboligen til et familiemedlem i Heracleum bo- og servicesenter i Tromsø sentrum. Det var Avisa Nordlys som først omtalte saken. (dagbladet.no 14.12.2022).)

- Hvor stressende er det å flytte? Veldig, svarer forskere. (- De som bor i kommunale boliger, blir aller mest stresset av å flytte. Studien vår viser at de mest sårbare trenger stabile boforhold, skriver forskerne i studien.)

(Anm: Hvor stressende er det å flytte? Veldig, svarer forskere. For noen er det å oppfylle en drøm. For andre betyr flytting helsefarlig stress. Noen flytter hjemmefra. Andre flytter til større bolig, noen til mindre. I 2021 flyttet 800.000 personer inn i annen bolig, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. De aller fleste flytter kort. Nær 457.000 flyttet innenfor kommunen. 260.000 personer flyttet til en annen kommune. 54.000 flyttet inn til Norge, mens 34.000 flyttet ut av landet. (…) Om de bytter bolig på grunn av skilsmisse, sykdom eller dødsfall, er det en ekstra påkjenning. (…) Hyppig flytting kan gi kronisk stress De som flytter ofte, blir mest stresset. (…) Hyppig flytting kan gi kronisk stress De som flytter ofte, blir mest stresset. Blir de boende i boligen i lengre tid, så synker stressnivået. De som bor i kommunale boliger, blir aller mest stresset av å flytte. Studien vår viser at de mest sårbare trenger stabile boforhold, skriver forskerne i studien. De som flytter for ofte, kan utvikle kronisk stress og helseproblemer, sier Cheung i et intervju med radiokanalen RNZ i New Zealand. (forskning.no 3.1.2023).)

(Anm: Measuring the Stress of Moving Homes: Evidence from the New Zealand Integrated Data Infrastructure. Urban Sci. 2022, 6(4), 75;.)

- Alle vet, men ingen vil si noe. (- Strømøy leter i dokumentarserien «Gåten Agnes» etter svar på hvorfor Agnes Waade fra Leksvik gjentatte ganger rømte til skogs og stiller spørsmålene ingen torde.)

(Anm: ANNBJØRG HORGAR. Vararepresentant for SV i Trondheim bystyre. Alle vet, men ingen vil si noe. Strømøy leter i dokumentarserien «Gåten Agnes» etter svar på hvorfor Agnes Waade fra Leksvik gjentatte ganger rømte til skogs og stiller spørsmålene ingen torde. Gjemte Agnes seg, og for hvem? Agnes ble funnet død i skogen i 1991, etter å ha vært savnet i ti måneder. Tretti år etter vil Indre Fosen kommune ikke gi Strømøy innsyn i dokumenter i en sak der «alle vet, men ingen vil si noe». Dette er dokumenter som kan avdekke alvorlig overgrep, det er en skam og viser en total mangel på integritet. (midtnorskdebatt.no 9.3.2022).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt.

(Anm: Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt. Redd Barna reagerer kraftig. – Dette er svært skuffende og dypt tragisk for barn i Norge. Norge har vært et foregangsland når det gjelder barns rettigheter, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barnas Norgesprogram. I alt 48 andre land, deriblant Danmark og Finland, har sluttet seg til FNs tilleggsprotokoll, som fastslår at barn har rett til å klage inn rettighetsbrudd til FNs barnekomité. Venstre, SV og Rødt sto bak representantforslaget, men det ble nedstemt med 80 stemmer mot og 21 stemmer for. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

- Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. En 62-åring i Grue som døde i fjor, fikk uforsvarlige helse- og omsorgstjenester. (- Denne og andre tilsynssaker i kommunen blir tema i Stortingets spørretime.)

(Anm: Utviklingen er ikke en rettsstat verdig. En 62-åring i Grue som døde i fjor, fikk uforsvarlige helse- og omsorgstjenester. Denne og andre tilsynssaker i kommunen blir tema i Stortingets spørretime. NTB – Dette er så alvorlig og noe som ikke kan fortsette å skje. Da har helseministeren det overordnede ansvaret, og jeg forventer at hun tar tak i dette og følger det opp, sier Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud til NRK. – Les også: Dør mens klager på sykehjemsavslag behandles Han viser til historien NRK fortalte lørdag om en 62 år gammel mann som døde i fjor etter å ha levd under uverdige forhold i en kommunal bolig i Grue. Strømmen hadde vært koblet ut i fem uker, i kjøleskapet var det fullt av mark, og i sengen var det avføring. (nrk.no 22.11.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Nå blir funksjonshemmede representert i Ytringsfrihetskommisjonen.

(Anm: Nå blir funksjonshemmede representert i Ytringsfrihetskommisjonen. Leder Marianne Knudsen i Norges Handikapforbunds Ungdom er oppnevnt som nytt medlem i Ytringsfrihetskommisjonen. (velferd.no 21.10.2021).)

- funksjonshemmet adjektiv BØYNING funksjonshemmede.

(Anm: funksjonshemmet adjektiv BØYNING funksjonshemmede ETYMOLOGI sammensatt av funksjon og adjektivisk perfektum partisipp av hemme BETYDNING OG BRUK OM PERSON, KROPPSDEL som pga. varig fysisk eller psykisk skade eller lidelse har nedsatt evne til å fungere jf. bevegelseshemmet SITATER - dette ordet [invalid] duger ikke lenger. Funksjonshemmet skal det hete  (Østlendingen 1969/160/2/5) - man må lære å akseptere at en funksjonshemmet ikke er annerledes enn en selv fordi om kroppen ikke fungerer normalt (naob).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Ufrivillig logget ut. Vi har skapt en underklasse av digitalt hjelpeløse. For funksjonsfriske er det digitale samfunnet en forenkling av hverdagen. For tusenvis av mennesker med utfordringer på grunn av sykdom eller skade er den digitale hverdagen et mareritt. (- Vil fremtidens digitale samfunn kunne møte dem som faller utenfor på deres premisser, spør kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde.)

(Anm: Tove Andersson, frilansjournalist og pårørende. Ufrivillig logget ut. Vi har skapt en underklasse av digitalt hjelpeløse. For funksjonsfriske er det digitale samfunnet en forenkling av hverdagen. For tusenvis av mennesker med utfordringer på grunn av sykdom eller skade er den digitale hverdagen et mareritt. En av dem er min søster. «Logg inn», «Tast inn fødselsnummeret», «Se kode tilsendt på SMS», «Vi sender en melding», «Du har ikke svart på vår e-post», «Da du ikke kom til timen etter innkalling sendt på e-post den 15. februar, vil vi sende deg en faktura», «Skal du gi fullmakt, logg inn med bank-ID». (nrk.no 19.3.2022).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Legemiddelterapi for barn med autisme: Ennå ingen magiske piller. (- En Cochrane-gjennomgang publisert i august i fjor fant ingen bevis for at SSRI er av klinisk nytte for barn med ASDs, og det sa "det er nye bevis på skade".)

(Anm: Drug therapy for children with autism: No magic bullets yet (Legemiddelterapi for barn med autisme: Ennå ingen magiske piller). EXPERT ANALYSIS FROM THE PSYCHOPHARMACOLOGY UPDATE INSTITUTE Drug therapy for children with autism: No magic bullets yet. NEW YORK – Neither approved nor investigational drugs seem to have much of an effect on the core symptoms of autism. Medications that help psychiatric conditions in children with otherwise normal development don’t seem to work as well for children who have autism spectrum disorders (ASDs), Dr. Jean A. Frazier said at a psychopharmacology update held by the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. "The effects seem to be maximized at lower doses than in typically developing youth, and the medications are often much less well tolerated," said Dr. Frazier, a professor of psychiatry at the University of Massachusetts, Worcester. "If you do try them, the old axiom, ‘Start low, go slow,’ certainly applies." (...) Risperidone and aripiprazole are approved by the Food and Drug Administration for the treatment of aggression and irritability. But the other commonly used medications, including selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs), atypical antipsychotics, and stimulants are used off label and supported by limited evidence, much of which is based on adult studies. (...) A Cochrane review published last August found no evidence that SSRIs are of clinical benefit for children with ASDs and, it said "there is emerging evidence of harm". (clinicalpsychiatrynews.com 22.1.2014).)

- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) for autismespektrumforstyrrelser (ASD).  Forfatternes konklusjoner: Det er ingen bevis for effekt av SSRI hos barn og nye bevis på skade. (- Det er begrenset bevis på effektiviteten av SSRI hos voksne fra små studier der risikoen for bias (skjevhet) er uklar.)

(Anm: Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) for autism spectrum disorders (ASD). Authors' conclusions: There is no evidence of effect of SSRIs in children and emerging evidence of harm. There is limited evidence of the effectiveness of SSRIs in adults from small studies in which risk of bias is unclear. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Aug 20;(8):CD004677.)

- En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. (- Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik.)

(Anm: Hans F. Marthinussen Retweeted Annenvoterende (Inger Zadig) @Hoyesterett. En underfinansiert rettsstat er i ferd med å lede til et A-lag og et B-lag av advokater, hvor staten benytter A-lagsadvokatene, mens «vanlige folk» må ta til takke med B-laget. Sånt blir det ikke rettssikkerhet av, derfor varsles nå en historisk streik. (twitter.com 29.10.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Hanne Bjurstrøm: Tjenesteflukt premierer de ressurssterke.

(Anm: Hanne Bjurstrøm: Tjenesteflukt premierer de ressurssterke. – Det er bekymringsfullt at det er så store forskjeller i tjenestene til utviklingshemmede etter hvor de bor, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Likestillings- og diskrimineringsombudet er i gang med et større tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til voksne utviklingshemmede. En ny rapport om tjenestene til utviklingshemmede i ulike boformer inngår i dette tilsynet. (velferd.no 23.9.2021).)

- Forskning på intellektuelt funksjonshemmede deltakere: refleksjoner over utfordringer relatert til rettskapasitet og samtykke for sosio-juridisk forskning.

(Anm: Doing research with intellectually disabled participants: reflections on the challenges of capacity and consent in socio-legal research. Abstract In this article, I reflect on the praxis of doing qualitative interview research involving intellectually disabled people as participants. I explore the ways in which ethical and legal norms work together to shape what is possible in research with intellectually disabled participants. I use stories from the field to explore issues of recruitment and sampling, working with ‘gatekeeper’ organizations, accessible information and informed consent, and data sharing and open access. As these reflections demonstrate, undertaking fieldwork involving intellectually disabled participants presents multiple challenges for socio-legal researchers. They also show that many of the challenges are surmountable, offering concerns, considerations, and solutions that can, and perhaps should, be considered by all socio-legal researchers who wish to ensure that all of the voices of society are included and reflected in their research. 1 INTRODUCTION In this article, I reflect on the legal, ethical, and practical challenges that arise when doing socio-legal research where some of the research participants are intellectually disabled people. I use the term ‘intellectually disabled people’ in a deliberately open and expansive way, including people with a range of cognitive impairments, such as learning difficulties/disabilities, autism, acquired brain injury, dementia, and other longstanding acquired or developmental cognitive impairments. Some of the arguments and issues that I raise here also apply to people with psychosocial disabilities.1 Language in this area is, however, highly contested; different words and phrases are used in different countries, and by different groups, to refer to disabled people.2 My approach to disability scholarship is founded in a political orientation towards the social model of disability,3 where the disadvantages and injustices experienced by disabled people are understood to be caused by society and social exclusion, rather than by disabled people's impairments. In using the term ‘intellectually disabled people’, I am seeking to highlight the ways that neurodiversity and cognitive impairments are stigmatized and devalued by social and legal norms and practices that prioritize or privilege neurotypical and non-disabled people.4 Journal of Law and Society 2021 (First published: 16 December 2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- MENINGER: Nytt kringkastingsråd – og usynliggjøringen av funksjonshemmede. (- Pussig nok har man ikke funnet plass til en eneste fra Norges største minoritet, mennesker med nedsatt funksjonsevne.», skriver Lars Grue om det nye Kringkastingsrådet.) (- Men når det er en funksjonshemmet – «who cares».)

(Anm: Lars Grue. FORSKER, FORFATTER OG FAR. MENINGER: Nytt kringkastingsråd – og usynliggjøringen av funksjonshemmede. «Jeg går ut fra at sammensetningen skal speile den befolkningen vi har i Norge. Pussig nok har man ikke funnet plass til en eneste fra Norges største minoritet, mennesker med nedsatt funksjonsevne.», skriver Lars Grue om det nye Kringkastingsrådet. Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlig varamedlemmer. Stortinget velger 10 medlemmer. Kongen oppnevner 4 medlemmer, deriblant leder og nestleder. Nylig har et nytt råd blitt oppnevnt. Jeg går ut fra at sammensetningen skal speile den befolkningen vi har i Norge. Pussig nok har man ikke funnet plass til en eneste fra Norges største minoritet, mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det virker på meg som deler av det offentlige Norge har bestemt seg for å overse denne gruppen så godt de kan. Da de tre forfattere som selv er funksjonshemmet eller mor til en funksjonshemmet gutt fikk den høythengende prisen fra «Fritt Ord» i fjor høst var det stille. Ikke en representant fra pressen stilte opp på utdelingen av prisen, ikke en representant fra regjering, eller storting var til stede. Heldigvis skrev Medier24 om saken. Det var det. Da forfatteren og min sønn, Jan Grue, av Aftenpostenes lesere nylig ble valgt til «Årets Osloborger», var det helt stille fra lederne i Oslo. Ikke en aldri så liten gratulasjon fra verken ordfører eller fra byrådet (I det minste som jeg har fått med meg). Altså, en mann blir valgt til årets Osloborger blant annet på grunn av sine bidrag for å gjøre byen bedre, for de tusenvis av folk som sliter med å delta på lik linje med oss andre i denne byen. Ikke et ord. Utrolig – nedslående. Hadde ledelsen i byen vært like stille om en representant fra en annen minoritet, f. eks en med innvandrerbakgrunn, hadde blitt valgt som årets borger? Neppe, fordi det hadde blitt kommentert, ikke minst av pressen, og av politikere. Men når det er en funksjonshemmet – «who cares». (medier24.no 1.2.2022).)

- Svikt i kommunene gjør utviklingshemmede til tjenesteflyktninger.

(Anm: Svikt i kommunene gjør utviklingshemmede til tjenesteflyktninger. Forskjeller i tjenestene i bydeler og kommuner fører til at utviklingshemmede og deres pårørende blir tjenesteflyktninger. De flytter dit tjenestene er best, viser ny rapport. Tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming har alvorlige svakheter, og det er store forskjeller fra kommune til kommune og fra bydel til bydel. Det går fram av en rapport selskapet Halogen har laget for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Rapporten tar for seg hvordan voksne med utviklingshemming i ulike boformer opplever sin egen hverdag. (velferd.no 23.9.2021).)

- LEV-formand: »Det virker som om, man vil tie os ihjel«.

(Anm: LEV-formand: »Det virker som om, man vil tie os ihjel«. 19. april skrev LEV, der er en forening for udviklingshandicappede og deres pårørende, et bekymringsbrev til politikerne om blandt andre bostedet Vesterbrogade. Over tre måneder senere viste en tilsynsrapport tegn på mistrivsel blandt beboerne på Vesterbrogade. Seks ud af seks medarbejdere var dengang sygemeldt. (jyllands-posten.dk 15.10.2021).)

- TV-GLAD HVEM ER VI?

(Anm: TV-GLAD HVEM ER VI? TV-Glad består af fire afdelinger; København, Aabenraa, Esbjerg og Ringsted. Vi arbejder med TV, radio, animation og andre medier. Du kan se og høre vores produktioner her på siden, på Facebook, Instagram og Snapchat. Du kan også se os i TV og støde på os i alle mulige andre sammenhænge, når vi står bag eksterne produktioner. GLAD PRODUCTION - DINE MEDIEPRODUKTER MED VORES TOUCH Glad Production laver medieproduktioner for eksterne kunder eller i samarbejde med partnere. Kontakt os for et tilbud på din opgave eller med din idé til samarbejde, på mobil 30206835. (tv-glad.dk).)

- Glad Fonden er en dansk fond, der driver og udvikler produkter af og til folk der er udviklingshæmmede.[1].

(Anm: Glad Fonden er en dansk fond, der driver og udvikler produkter af og til folk der er udviklingshæmmede.[1] En del af konceptet er også, at de ansætter personer med fysisk eller mentale handicap. Glad Fonden har omkring 300 medarbejdere fordelt på fire byer i Danmark; Esbjerg, Ringsted, Aabenraa og København. Fonden er mest kendt for at drive fjernsynskanalen TV-Glad, der er drives af personer med funktionsnedsættelse. (dk.wikipedia.org).)

- Funksjonshemningens historie er en skjult historie. (- Det er jo ingen som vil vite om denne verdenen.)

(Anm: Anine Kierulf @anineki “Funksjonshemningens historie er en skjult historie.” (...) “Det er jo ingen som vil vite om denne verdenen.” "The history of disability is a hidden story."(...) "Nobody wants to know about this world." (twitter.com 30.9.2021).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Etikk ryddet av veien?: En diskusjonsartikkel om filming i helseinstitusjoner. Sykepleien Forskning. (- Den statseide allmennkringkasteren NRK har hatt stor suksess med dokumentarserier som Helene sjekker inn, Jeg mot meg og Sinnssykt.)

(Anm: Thoresen, Lisbeth; Rugseth, Gro; Larsen, Berit Hofset. Etikk ryddet av veien?: En diskusjonsartikkel om filming i helseinstitusjoner. Den statseide allmennkringkasteren NRK har hatt stor suksess med dokumentarserier som Helene sjekker inn, Jeg mot meg og Sinnssykt. Her får seerne innblikk i virkelige personers sykdomserfaringer. Som helsefaglige forskere deler vi interessen for pasienters subjektive erfaringer, men vi er også godt kjent med alle de forskningsetiske skrankene som må forseres for å få tilgang til intervjuer med pasienter. Vi har derfor blitt opptatt av hvordan NRK går frem for å få tillatelse fra institusjoner, helsepersonell og pasienter. Sykepleien Forskning. 2022, 17(2022), Artikkel 88890. 10.4220/Sykepleienf.2022.88890.) (Rugseth SykepleienForskning 2022.pdf (171.5Kb).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Petter (21) har en utviklingshemming og fast jobb: – Det burde vært flere.

(Anm: Petter (21) har en utviklingshemming og fast jobb: – Det burde vært flere. Jeg tror ikke folk ser potensialet vårt. Alle som er i samme situasjon som Petter, bør få en reell mulighet til å delta i det ordinære arbeidslivet, mener HELT MED. Jobbspesialist kaller det en skandale at det ikke blir bevilget ekstra midler til ordningen. (frifagbevegelse.no 18.12.2021).)

(Anm: HELT MED! Vi inkluderer personer med utviklingshemming i det ordinære arbeidslivet (heltmed.no).)

- Alvorlige funn ved bofellesskap for personer med utviklingshemning. (- Disse forholdene gjør mennesker med utviklingshemning sårbare for at deres grunnleggende rettigheter blir krenket, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.)

(Anm: Alvorlige funn ved bofellesskap for personer med utviklingshemning. Sivilombudsmannen besøkte i november 2020 tre bofellesskap for personer med utviklingshemning i Drammen kommune. Nå er rapporten fra Sivilombudsmannen klar. Les rapporten her Besøksrapport 2020 bofellesskap Drammen kommune − Mennesker med utviklingshemning har som alle andre rett til å bestemme over eget liv. Mange er avhengige av omfattende tilrettelegging og kan i realiteten være underlagt omfattende begrensninger. Disse forholdene gjør mennesker med utviklingshemning sårbare for at deres grunnleggende rettigheter blir krenket, sier sivilombudsmann Hanne Harlem. (Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM) 24.6.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Reagerer på kutt i tilbud for psykisk syke. (- Da Arbeiderpartiet var i opposisjon, sørget de sammen med SV for ekstra midler til fontenehusene i revidert budsjett.) (- Men nå når de selv bestemmer, velger de å kutte støtten med 15 millioner kroner.) (- Daglig leder i Fontenehus Norge, Torhild Stimo, er skuffet over at regjeringen kutter i støtten til etablering av nye fontenehus.)

(Anm: Reagerer på kutt i tilbud for psykisk syke. Da Arbeiderpartiet var i opposisjon, sørget de sammen med SV for ekstra midler til fontenehusene i revidert budsjett. Men nå når de selv bestemmer, velger de å kutte støtten med 15 millioner kroner. – Vi i Fontenehus Norge stiller oss spørrende til at regjeringen Gahr Støre reduserer driftstilskuddet til fontenehusene med 15 millioner kroner, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Det er en reduksjon på 20 prosent, sier daglig leder Torhild Stimo til Dagsavisen. Fontenehus er et frivillig arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseproblemer eller tidligere rusutfordringer. På fontenehus er medlemmer og ansatte kolleger som sammen driver et erfarings- og kunnskapsbasert arbeidsrettet rehabiliteringstilbud. (dagsavisen.no 16.11.2021).)

– To og et halvt døgn på akuttpsykiatrisk koster det samme som et års medlemskap her.

(Anm: – To og et halvt døgn på akuttpsykiatrisk koster det samme som et års medlemskap her. Sjefen for Fontenehuset i Fredrikstad håper regjeringa snur i beslutningen om å kutte i Fontenehus-satsning. Hun vil nemlig at alle skal oppleve et anerkjennende blikk og ha noen å si «god helg» til. (dagsavisen.no 23.11.2021).)

- Utviklingshemmet døde i badekaret – omsorgsarbeider skjulte dødsårsak. (- Da omsorgsarbeideren fant den psykisk utviklingshemmede mannen død i badekaret, bar han avdøde i senga.) (- Et sår på låret avslørte at det ikke var her han døde.) (- Nå er mannen dømt til syv måneders fengsel av Nord-Troms og Senja tingrett.)

(Anm: Utviklingshemmet døde i badekaret – omsorgsarbeider skjulte dødsårsak. Da omsorgsarbeideren fant den psykisk utviklingshemmede mannen død i badekaret, bar han avdøde i senga. Et sår på låret avslørte at det ikke var her han døde. Nå er mannen dømt til syv måneders fengsel av Nord-Troms og Senja tingrett. Det var i november 2020 at mannen i 60-åra sovna da han var på jobb på omsorgsbedriften i Troms. Mannen har fortalt i avhør at han drakk alkohol både før og på jobb, og hadde sovet dårlig natta før. Samtidig satt den psykisk utviklingshemmede mannen, som skulle ha døgnkontinuerlig oppsyn, i badekaret. Etter et par timer våkna mannen av telefonen, og han fant da den psykisk utviklingshemmede mannen død i badekaret. Mannen i 60-åra har i avhør fortalt at alt gikk i svart da han fant avdøde i badekaret. Etter hvert løftet han avdøde ut av badekaret, bar han inn på soverommet og la han i senga med dyna over seg. Deretter skrev han i dagsrapporten at avdøde hadde lagt seg kl. 22.00. Neste morgen ringte mannen daglig leder og fortalte at han hadde funnet den psykisk utviklingshemmede mannen død i senga si. (nrk.no 28.10.2021).)

- Utviklingshemmede er fortsatt en pariakaste. (- Er det umulig for utviklingshemmede i Norge å få verdige liv?)

(Anm: Torstein Vik er professor emeritus i barnesykdommer ved NTNU. Han er far til en 46 år gammel utviklingshemmet kvinne. Utviklingshemmede er fortsatt en pariakaste. Det var «bred politisk enighet» om at utviklingshemmede skulle få leve et liv som den gjengse borger da en gjennomtenkt og visjonær reform ble innført i 1991. Arkitekten bak reformen var en lege. 30 år senere har reformen havarert. Er det umulig for utviklingshemmede i Norge å få verdige liv? I 1988 vedtok Stortinget en reform som skulle gi mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse (heretter kalt utviklingshemmede) anledning til å velge hvor og hvordan de ville bo, anledning til å leve aktive liv og delta i samfunnet som andre mennesker (1). Prinsippene for reformen bygde på to offentlige utredninger, ledet av psykiater Ole Petter Lossius (1925–2007) (2, 3). Innføringen startet i 1991. Ansvaret for gjennomføringen ble overført fra fylkeskommunene til kommunene, derav navnet Ansvarsreformen for utviklingshemmede (heretter kalt ansvarsreformen) (1, 4). Reformens hovedmål overlappet godt med målene for habilitering og rehabilitering av mennesker med funksjonshemninger slik de beskrives i den internasjonale klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF), publisert ti år senere (5), og med FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vedtatt av FN i 2006 (6). Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 27. august 2021.)

- Autistiske tiltalte blir sviktet av strafferettssystemet. Strafferettssystemet (CJS) svikter autistiske mennesker, hevder forskere ved Autism Research Centre, University of Cambridge, etter at en undersøkelse av advokater fant at et overveldende flertall av deres klienter ikke ble gitt tilstrekkelig støtte støtte eller justeringer.

(Anm: Autistic defendants are being failed by the criminal justice system. The criminal justice system (CJS) is failing autistic people, argue researchers at the Autism Research Centre, University of Cambridge, after a survey of lawyers found that an overwhelming majority of their clients were not provided with adequate support or adjustments. (…) Reasonable adjustments, such as using visual aids to assist with communication and allowing extra time to process information, can be made by the police to assist the detainee. Dr. Rachel Slavny-Cross, who led the study, said: "Our research shows quite clearly that autistic adults are not receiving fair treatment within the criminal justice system. Without reasonable adjustments or support, this could place them at a significant disadvantage." In just under half of the cases that included a trial by jury (47%), the jury was not informed that the defendant was autistic. 59% of prosecution barristers and 46% of judges or magistrates said or did something during the trial that made them concerned that they did not have an adequate understanding of autism. (medicalxpress.com 15.3.2022).)

(Anm: Slavny-Cross R, Allison C, Griffiths S, Baron-Cohen S. Autism and the criminal justice system: An analysis of 93 cases. Autism Res. 2022 Mar 14.)

- SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere)

(Anm: SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere I en studie svarer 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. Resultat fra studien, som Helse- og omsorgsdepartementet refererer til i en pressemelding torsdag morgen, viser også at 76 prosent av pleieansatte hadde ved minst én anledning observert en kollega begå slike handlinger. – Ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg og god eldreomsorg, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen. I studien kommer fra frem at pårørende har erfart og observert alle typer vold og overgrep mot beboere fra ansatte, og at den vanligste formen er forsømmelser. (tv2.no 8.7.2021).) 

- Vet du ikke hva alderisme er, er du trolig under 40 år og blåøyd Sexisme og rasisme er begreper som alle kjenner til og som de aller, aller fleste av oss tar tydelig avstand fra.

(Anm: Vet du ikke hva alderisme er, er du trolig under 40 år og blåøyd Sexisme og rasisme er begreper som alle kjenner til og som de aller, aller fleste av oss tar tydelig avstand fra. Alderisme derimot, er det trolig færre som vet hva er, skriver Torgeir Flatjord. Det som gjør meg så uendelig trist, ja, kanskje til og med en smule forbannet, er at omtrent annenhver 65-åring som stille og rolig pensjonerer seg, egentlig kunne tenke seg å jobbe noen år til, skriver Torgeir Flatjord. SYNSPUNKT. Alderisme, eller stereotypier, fordommer og diskriminering knyttet til personers alder, får dessverre altfor liten medieomtale til tross for at den er svært utbredt. Trolig skyldes det at aldersdiskriminering i praksis er vanskelig å dokumentere. Det er uansett et faktum at her er «hvite menn som pusher 50» minst like ofte utsatt for diskriminering grunnet alder som folk med andre hudfarger og etnisitet, og her er i tillegg ledere nesten like ofte berørt som øvrige arbeidstakere. (dagensperspektiv.no 12.10.2021).)

(Anm: alderisme (…) ETYMOLOGI etter engelsk ageism, dannet etter mønster av racism 'rasisme', sexism 'sexisme' o.fl.; jf. suffikset -isme BETYDNING OG BRUK diskriminering av eldre mennesker SITAT - vi har fått et nytt ord, alderisme. Det tilsvarer rasisme og går på den formyndermentalitet og diskriminering som rammer eldre mennesker som er kommet i institusjon  (Dagbladet 14.01.1978/32/1) (naob).

- Den tilgjengelige kunnskapen på feltet viser til at psykofarmaka ikke har noen plass som behandlingsform for utfordrende atferd.

(Anm: Kunnskapsbanken Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. (…) Legemidler Revis og Nøttestad (2006) fant i en undersøkelse om makt og tvang at det ikke var samsvar mellom psykisk lidelse og medisinering. Undersøkelsen viste at medisinering av personer med utviklingshemming ble brukt for å redusere uønsket atferd. Matson og Shoemaker (2011) har gått gjennom forskningsartikler sett på vurderinger, behandling og trender om utviklingshemming og psykopatologi. Her hevdes det at personer med utviklingshemming er av de mest medisinerte mennesker i samfunnet, og den tilgjengelige kunnskapen på feltet viser til at psykofarmaka ikke har noen plass som behandlingsform for utfordrende atferd (ibid). (naku.no).)

(Anm: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (naku.no).)

– Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. (– Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen, seier Marianne Lea.)

(Anm: – Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. Ein diagnose skal sikra at pasienten får den best moglege behandlinga. Men nokre gonger vert han hengjande ved pasienten lenger enn nødvendig. Farmasøytar ivrar gjerne for avmedisinering, der hensikta er å fjerna eller justera ned dosane av medisinar for å førebyggja alvorlege biverknadar og betre pasienten si helse. Men nokre pasientar vil tena på at helsevesenet går eitt steg lenger, og avdiagnostiserer, som vil seia å fjerna diagnosar. Det seier postdoktor Marianne Lea ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). – Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen. Ikkje minst i dei tilfella der det er ein spesialist som har stilt diagnosen, seier ho. (titan.uio.no 18.10.2021).)

– Utviklingshemmede plasseres i bofellesskap mot sin vilje. Utviklingshemmede står årevis i kø for å få egen bolig, og bare én av ti eier egen bolig. Klart brudd på internasjonale menneskerettigheter, mener støtteorganisasjon.

(Anm: – Utviklingshemmede plasseres i bofellesskap mot sin vilje. Utviklingshemmede står årevis i kø for å få egen bolig, og bare én av ti eier egen bolig. Klart brudd på internasjonale menneskerettigheter, mener støtteorganisasjon. – Mange opplever at de ikke har annet valg enn å stå i kø. Det sier Tove Linnea Brandvik. Hun er styreleder i organisasjonen SAFO, som jobber for utviklingshemmedes rettigheter. Hun er en av dem som har reagert etter at NRK skrev om 26 år gamle Gina som har ventet i seks år på kommunal bolig i Bergen. Og Gina er ikke alene. I Norges fem største byer alene står 250 utviklingshemmede i boligkø. Over 1000 voksne utviklingshemmede bor hjemme hos foreldrene sine. Årsaken til det er et brudd på den internasjonale FN-konvensjonen, mener Brandvik. – Vi fratar de menneskene som ønsker andre løsninger, et reelt valgalternativ. Utviklingshemmede blir plassert i bofellesskap mot sin vilje, sier hun. (nrk.no 19.5.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede: Utsettes for grov diskriminering.

(Anm: Camilla Kvalheim, daglig leder og redaktør for TV BRA. Utviklingshemmede: Utsettes for grov diskriminering. Utviklingshemmede trenger en egen og pågående TV-kanal for å utvikle demokratiet, og som samtidig vil være til beste for hele det norske samfunnet. Utviklingshemmede i Norge blir nemlig systematisk og til dels grovt diskriminert innenfor flere livsområder. Sporadiske innslag i de større fjernsynskanalene er vel og bra, men vår ambisjon er å løfte fram utviklingshemmede i offentligheten på alle livsområder. Vi vil vise muligheter og talenter, vi vil også fortelle om det som er bra og som fungerer. Utviklingshemmede trenger en egen og pågående TV-kanal for å utvikle demokratiet, og som samtidig vil være til beste for hele det norske samfunnet. (dagbladet.no 11.9.2021).)

- Riksrevisoren: Lite hjelp til familier med barn med funksjonsnedsettelser.

(Anm: Riksrevisoren: Lite hjelp til familier med barn med funksjonsnedsettelser. Riksrevisjonen slår fast at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må bruke mye tid og får lite veiledning til å finne fram til hjelpen de trenger. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan familier med barn som har funksjonsnedsettelse, må forholde seg til det offentlige. Rapporten, som ble lagt fram torsdag, viser at det kan være vanskelig å orientere seg, og at familiene må forholde seg til mange aktører. (kommunal-rapport.no 30.9.2021).)

- Tolga-brødrene til retten – krever erstatning fra staten. (– Det vi holder mot staten, er at brødrene ble satt under såkalt frivillig vergemål mot sin vilje.) (- Det var over tid en alvorlig krenkelse, og det må staten kompensere med en erstatning som gir mening, sier Skjerdal til VG.)

(Anm: Tolga-brødrene til retten – krever erstatning fra staten. I oktober skal brødrene Magnus og Lars Peder Holøyen møte i retten for å kjempe om å få erstatning fra staten etter Tolga-saken, ifølge VG. (…) Justis- og beredskapsdepartementet er saksøkt fordi det var Fylkesmannen i Innlandet (nå Statsforvalteren) vedtok at brødrene skulle settes under vergemål. Nesten tre år etter stevningen ble sent, skal saken opp for retten. – Les også: Tolga-brødrene fikk medhold i Høyesterett (…) Advokat Nicolai V. Skjerdal representerer brødrene og skriver i stevningen at erstatningen må «reflektere krenkelsenes alvor og varighet», og at den må være en «følbar konsekvens for myndighetene». – Det vi holder mot staten, er at brødrene ble satt under såkalt frivillig vergemål mot sin vilje. Det var over tid en alvorlig krenkelse, og det må staten kompensere med en erstatning som gir mening, sier Skjerdal til VG. Det er satt av fire dager til rettssaken, som starter i Oslo tingrett 10. oktober. (kommunal-rapport.no 28.3.2023).)

- Tolga-saken: Brødrene fikk medhold i Høyesterett. (- Spørsmålet for Høyesterett har vært om et slikt søksmål kan rettes direkte mot kommunen som ansvarlig, eller om det er staten som hefter for kommunen, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal og fortsetter: – Vårt syn har vært at ansvaret bør plasseres hos den myndighet som måtte bryte menneskerettighetene.)

(Anm: Tolga-saken: Brødrene fikk medhold i Høyesterett. Brødrene Lars Peder og Magnus Holøyen mente de hadde krav på erstatning for krenkelser og påkjenning fra Tolga kommune. Bakgrunnen var at kommunen i flere år hadde registrert dem som psykisk utviklingshemmede og meldt inn til fylkesmannen at de trengte vergemål. Kommunen selv mente at søksmålet måtte avvises. Etter kommunens syn må slike søksmål rettes mot staten. Kommunen fikk medhold i tingretten og lagmannsretten, men nå har brødrene fått medhold i Høyesterett. – Høyesterett ga brødrene medhold og kom til at søksmålet kan fremmes mot kommunen. Det ble lagt vekt på at spørsmålet måtte avgjøres etter vanlige nasjonale regler, heter det i en pressemelding fra Høyesterett fredag. Etter intern norsk rett kan søksmål reises mot den offentlige instans som saksøker mener å ha et krav mot, slår Høyesterett fast. – Holøyen-brødrene krever oppreisningserstatning overfor kommunen fordi kommunen har krenket deres menneskerettigheter. Spørsmålet for Høyesterett har vært om et slikt søksmål kan rettes direkte mot kommunen som ansvarlig, eller om det er staten som hefter for kommunen, sier brødrenes advokat Nicolai V. Skjerdal og fortsetter: – Vårt syn har vært at ansvaret bør plasseres hos den myndighet som måtte bryte menneskerettighetene. Vi er glad for at Høyesterett er enig med oss. Denne avklaring fra Høyesterett har vært nødvendig. (vg.no 18.2.2022).)

- Vi kan ikke la Tolga-saken skje på nytt. Voksne som blir behandlet som barn, økonomisk rot og skrantende rettsikkerhet.

(Anm: HANNE BJURSTRØM, likestillings- og diskrimineringsombud. Vi kan ikke la Tolga-saken skje på nytt. Voksne som blir behandlet som barn, økonomisk rot og skrantende rettsikkerhet. Vi trenger ingen flere eksempler på at vergemålsordningen er utgått på dato. ADVARER: – Vår gjennomgang har ikke overbevist meg om at noe lignende som det Magnus Holøyen og hans to brødre har opplevd ikke kan skje igjen, skriver kronikkforfatteren. Uavhengig om hva en mener om den mye omtalte Britney Spears-saken, har hennes konflikt med faren, som også er hennes verge, gjort at mange har fått et inntrykk av hva et vergemål innebærer – selv for de mest privilegerte. De siste to årene har også ansatte i Likestillings- og diskrimineringsombudet fordypet seg i vergemålsordningen her hjemme. Det gir et mindre glamorøst, men ikke mindre interessant, bilde av utfordringer som personer med verger møter. Vårt arbeid har rettet seg mot utviklingshemmede. Dette er første gang utviklingshemmede i Norge har latt seg intervjue til en rapport om vergemål fra et uavhengig organ. Inntrykket er tydelig: Ordningen tar ikke utgangspunkt i selvbestemmelse, og den legger mange begrensninger på vergehavernes frihet. Personer under vergemål opplever å ikke bli tatt på alvor, og rettsikkerheten er mangelfull. Ombudet har lenge ment at vergemålsloven ikke er i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Loven har ikke et uttrykt mål om at mennesker i størst mulig grad skal bestemme over egne liv, og ord som «vilje» og «selvbestemmelse» er ikke nevnt. Det bærer også virkeligheten preg av. (vg.no 21.9.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- NRK med oppdatert ordliste for funksjonsmangfold: Gir klarere beskjed om uttrykk som ikke skal brukes. (- Lista fungerer etter en trafikklys-rangering, med grønt symbol for «greie begreper», gult for «vær varsom eller oppmerksom» og rødt for «skal ikke brukes».) (- «Når man bruker formuleringer som 'han er lam', 'hun er rullestolbruker' eller 'hun er autist', så kan det oppleves som om man ikke er noe annet enn det. Det er bedre å si 'har en lammelse', 'bruker rullestol' eller 'har autisme'.»)

(Anm: NRK med oppdatert ordliste for funksjonsmangfold: Gir klarere beskjed om uttrykk som ikke skal brukes. Ble større arbeid enn forventet. NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen presenterer i disse dager NRKs reviderte ordliste for funksjonsmangfold. – Den førende tanken for oss har vært: Man er ikke funksjonsnedsettelsen sin, sier NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen til Journalisten. I disse dager kan hun endelig presentere resultatet av et revideringsarbeid som en intern arbeidsgruppe har jobbet med over tid: NRKs ordliste for funksjonsmangfold. Den første og forrige versjonen av lista kom i 2017 og het «NRKs ordliste på funksjonshemmetfeltet». LES OGSÅ: Slik skriver du om funksjonsmangfold (…) Tydelig beskjed Lista fungerer etter en trafikklys-rangering, med grønt symbol for «greie begreper», gult for «vær varsom eller oppmerksom» og rødt for «skal ikke brukes». Nytt siden 2017-versjonen er særlig klarere melding om begrepene som ikke skal brukes, forteller språksjefen. Blant ordene med rødt lys er åpenbart utdaterte uttrykk som «abnorm», «dverg» eller «invalid». Men også ord i bredere bruk har fått påskrift om at de ikke skal brukes, som «blindeskrift». Der råder ordlista: «Bruk heller 'punktskrift'. Punktskrift viser direkte til hvordan skrifttypen er bygget opp, nemlig med opphøyde punkter. 'Blindeskrift' skal ikke brukes som begrep.» Om døvetolk står det: «Det heter tegnspråktolk. Begrepet 'døvetolk' skal ikke brukes.» Advarer mot «handikappet» I en egen forskrift til lista understrekes det at mennesker ikke er funksjonsnedsettelsen / diagnosen / sykdommen som man lever med: KOMMENTAR:  Lenket til en klisjé«Når man bruker formuleringer som 'han er lam', 'hun er rullestolbruker' eller 'hun er autist', så kan det oppleves som om man ikke er noe annet enn det. Det er bedre å si 'har en lammelse', 'bruker rullestol' eller 'har autisme'.» (journalisten.no 22.9.2021).)

- Line (26) var «pjusk», så døde hun: – Det var et enormt sjokk.

(Anm: Line (26) var «pjusk», så døde hun: – Det var et enormt sjokk. Familien er fortsatt i sjokk etter at deres utviklingshemmede datter døde brått av lungebetennelse i vinter. Nå er det klart at kommunen har brutt loven, og familien tar saken videre med advokat. (nrk.no 15.9.2021).)

- Historisk premiere for egne valgsendinger. Med egne tv-sendinger av og for utviklingshemmede skal TV BRA få flere til å stemme ved årets valg.

(Anm: Historisk premiere for egne valgsendinger. Med egne tv-sendinger av og for utviklingshemmede skal TV BRA få flere til å stemme ved årets valg. Med bobler i glasset tok publikum plass i en av Trondheims største kinosaler, klare for en historisk begivenhet. Det var en stolt Petter Bjørkmo, TV BRAs egen reporter i byen, som ønsket velkommen. – Velkommen til premiere på TV BRA sine valgsendinger! (nrk.no 21.8.2021).)

- Ga utviklingshemmede beroligende før koronavaksine. – Ulovlig, mener fylkeslege.

(Anm: Ga utviklingshemmede beroligende før koronavaksine. – Ulovlig, mener fylkeslege. Det var under et tilsyn i kommunen 26. april Statsforvalteren i Innlandet avdekket at to personer med utviklingshemming ble gitt beroligende medikamenter før de fikk koronavaksine. Ifølge tilsynet ble de to medisinert for å unngå ventet motstand. Det er ulovlig bruk av tvang, mener fylkeslege Harald Vallgårda. – Det er strenge regler for behandling av personer uten samtykkekompetanse, sier Vallgårda. Statsforvalterens konklusjon er at Gjøvik kommune gjennom sine systemer ikke sikrer at helsehjelp til alle personer uten samtykkekompetanse gis med gyldig rettsgrunnlag. (…) Norges Forbund for utviklingshemmede har tidligere rettet flengende kritikk mot Fylkesmannens håndtering av bruk av tvang mot utviklingshemmede. Les mer om det her. (…) Vanskelig å bruke tvang Behandling av personer uten samtykkekompetanse er et omstridt tema, forteller generalsekretær Hedvig Ekberg i Norsk forbund for utviklingshemmede. Hun sier til NRK at lovgivningen om pasient- og brukerrettigheter skal sikre den enkeltes rettigheter. – Det gir ikke rett til å bruke tvang bare fordi man venter problemer, sier hun. (nrk.no 12.6.2021).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Å falle mellom to stoler.

(Anm: Av Kristine G. Kronstad, lektor i samfunnsfag og mor til en stolt autistisk gutt. Å falle mellom to stoler. Ingvild Kjerkol - jeg prøver å hjelpe sønnen min. Kan du hjelpe meg? Gratulerer som helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol! Jeg ser at dere skal ruste opp psykisk helsetilbud for barn og unge. Jeg er spent på hva det skal innebære. La meg fortelle deg vår historie, Ingvild. Min sønn fikk våren 2018 diagnosen atypisk autisme, etter en flerårig utredningsprosess. Først ved BUP, deretter barnenevrologisk avdeling på Ullevål sykehus, for så tilbake til BUP. Under utredningsprosessen opplevde vi å få tett og god oppfølging. (dagsavisen.no 19.10.2021).)

- Bank nektet å gi BankID til kvinne med autismediagnose. Nå er banken felt for ulovlig diskriminering av noen med funksjonsnedsettelse.

(Anm: Bank nektet å gi BankID til kvinne med autismediagnose. Nå er banken felt for ulovlig diskriminering av noen med funksjonsnedsettelse. Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge, mener bankene står i en skvis når de både skal gi kundene god tilgang til tjenester som BankID og samtidig sikre at de samme kundene ikke blir utsatt for svindel. En kvinne ønsket å få opprettet BankID slik at hun kunne handle sine egne klær på nettet. Men banken sa nei. Banken mente at kvinnen, som har verge oppnevnt av Statsforvalteren, ikke kan få BankID fordi det er risiko for at vergen bruker den. Banken viste til at den elektroniske ID-en ikke under noen omstendighet skal anvendes av andre enn den som har fått utstedt den. Avslaget resulterte i at kvinnen, med hjelp fra vergen, klaget banken inn for Diskrimineringsnemnda. Kvinnen mente hun ble diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse, noe som er i strid med loven. (…) «Nemnden kan ikke se at det er sannsynliggjort at A vil opptre i strid med vilkårene for BankID», heter det i vedtaket. Nemnden mener det ikke finnes saklig eller lovlig grunnlag for å nekte kvinnen å inngå BankID-avtale. (dn.no 8.9.2021).)

- Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig.

(Anm: Høifødt TS, Lund-Stenvold E, Høye A. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes. Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard (1, 2). Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet (3). De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt (2). Tidsskr Nor Legeforen (27.112018).

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Incels: Hvorfor spreder ensomme danske mænd kvindehad i internettets dunkle afkroge?

(Anm: Incels: Hvorfor spreder ensomme danske mænd kvindehad i internettets dunkle afkroge? »Når jeg lagde mit navn op på incel-fora, væltede det ind med dødstrusler og børneporno,« fortæller konsulent, der har interviewet flere nordiske incels. (…) Incels er mænd, der ikke kan få sex og reagerer med en ekstrem vrede mod kvinder online. Nordjyden er langtfra den eneste dansker, der passer på den beskrivelse. En omfattende rapport fra 2020 identificerede 850 incels fra de nordiske lande, hvoraf næstflest var fra Danmark. Her lykkedes det en konsulent på rapporten at trænge ind i en ellers lukket verden og interviewe flere incels for at forstå dem og deres verdensbillede. (videnskab.dk 9.2.2022).)

(Anm: incel substantiv BØYNINGen; incelen, incels ETYMOLOGI fra engelsk incel, sammentrukket form av involuntary celibate 'ufrivillig sølibatær' BETYDNING OG BRUK OFTE I FLERTALL ung mann som lever i ufrivillig sølibat (særlig sett som en subkultur på Internett som nærer et sterkt hat mot kvinner) SITAT – de får seg ikke dame, og de forakter seg selv. Men mest av alt forakter incels en verden som ikke vil ha dem (nrk.no 20.03.2019 Thomas Seltzer) (naob).)

- Flertal vil nu sætte ind overfor kvindedrab: »Der skal gøres noget, for der er tale om kvinder, der bliver dræbt, fordi de er kvinder.«

(Anm: Politisk flertal vil pålægge regeringen at lave en national handlingsplan mod partnerdrab på kvinder. Udviklingen kommer under et døgn efter, at politiet meddelte, at det har fundet ligdele, som formodes at være fra den savnede 22-årige Mia Skadhauge Stevn. Den 16. december blev en 28-årig kvinde dræbt foran sine to børn i deres lejlighed i Aarhus-forstaden Viby. Ægtemanden er sigtet for drab. (jyllands-posten.dk 11.2.2022).)

- Vaksinestrategi: UTVIKLINGSHEMMEDE STÅR IKKE I VAKSINEKØ.

(Anm: Vaksinestrategi: UTVIKLINGSHEMMEDE STÅR IKKE I VAKSINEKØ. Utviklingshemmede har økt risiko for både smitte og dødelig utfall av koronaviruset. Likevel er ikke gruppa nevnt i Folkehelseinstituttets vaksinestrategi, og det er store forskjeller i hvordan kommunene prioriterer vaksinering av beboere og ansatte i omsorgsboliger. (…) FHI nevner ikke utviklingshemmede i vaksinestrategien: Faller utenfor. NEI: Utviklingshemmede smittes og dør oftere enn andre av covid-19, men er ikke med i Norges vaksinestrategi. Den nasjonale vaksinestrategien er i spill. 11. mai kommer Folkehelseinstituttet (FHI) med nye anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Da skal de svare på om vi skal vente tre måneder mellom første og andre vaksinedose, om Oslo skal få enda flere vaksinedoser, og om de yngste skal vaksineres før de eldste i gruppa 18 til 44 år. (klassekampen.no 22.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Trygler kommunen om å omplassere uvaksinert helsepersonell.

(Anm: Trygler kommunen om å omplassere uvaksinert helsepersonell. Foreldrene vil ikke at vaksinenektere skal jobbe tett på deres utviklingshemmede sønn. Mor Cathrine Furseth mener at friheten til ikke-vaksinerte truer sårbare pasienter. – Jeg respekterer at folk nekter å la seg vaksinere, men jeg respekterer ikke at de får fortsette med arbeidsoppgaver hvor de har nærkontakt med svake pasienter. Det er å gå for langt. (vg.no 26.4.2021).)

– Ansatt takket nei til vaksine - nå stenges omsorgsboliger etter smitte.

(Anm: Ansatt takket nei til vaksine - nå stenges omsorgsboliger etter smitte. Indre Østfold stenger omsorgsboliger for besøkende etter smitte hos to ansatte. Norsk Sykepleierforbund ber om egne tiltak for helsearbeidere som ikke er vaksinerte. (nrk.no 19.5.2021).)

- Alvorlig psykisk sykdom er forbundet med økt dødelighet og alvorlig sykdomsforløp for COVID-19. (- Konklusjon.) (- Schizofreni-spektrum lidelser, bipolar lidelse, unipolar depresjon og forskrivninger av psykotrope legemidler (resepter på psykofarmaka) er forbundet med ugunstige utfall (resultater) hos pasienter med COVID-19.)

(Anm: Severe mental illness is associated with increased mortality and severe course of COVID‐19. Abstract Objective Psychiatric disorders have been associated with unfavorable outcome following respiratory infections. Whether this also applies to coronavirus disease 2019 (COVID‐19) has been scarcely investigated. Results We included 144,321patients with COVID‐19. Compared with patients without psychiatric disorders, the standardized ARR of the composite outcome was significantly increased for patients with severe mental illness including schizophrenia spectrum disorders 2.43 (95% confidence interval [CI], 1.79‐3.07), bipolar disorder 2.11 (95% CI, 1.25‐2.97), unipolar depression 1.70 (95% CI, 1.38‐2.02), and for patients who redeemed psychotropic drugs 1.70 (95% CI, 1.48‐1.92). No association was found for patients with other psychiatric disorders 1.13 (95% CI, 0.86‐1.38). Similar results were seen with the outcomes of death or severe COVID‐19. Among the different psychiatric subgroups, patients with schizophrenia spectrum disorders had the highest 30‐day absolute risk for the composite outcome 3.1% (95% CI, 2.3‐3.9%), death 1.2% (95% CI, 0.4‐2.0%) and severe COVID‐19 2.7% (95% CI, 1.9‐3.6%). Conclusion Schizophrenia spectrum disorders, bipolar disorder, unipolar depression and psychotropic drug redemption are associated with unfavourable outcomes in patients with COVID‐19. Acta Psychiatrica Scandinavica 2021 (First published: 24 April 2021).)

(Anm: Psykotrope legemidler til personer med psykisk utviklingshemning. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1028 – 30 (19.4.2007).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er mer nyttige enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for angstlidelser (AD) enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Oct 1;74(10):1011-1020..)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Hva er rettferdighet for funksjonshemmede?

(Anm: Inger Marie Lid, professor, PhD VID vitenskapelige høyskole. Hva er rettferdighet for funksjonshemmede? Er det i strid med menneskerettighetene dersom en person ikke kan velge bosted eller utdanning? 9. mars stemte Stortinget nei til å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i norsk lov. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemte imot. Konvensjonen ble signert av Norge i 2007 og ratifisert i 2013. Det er dermed den nyeste av menneskerettighetskonvensjonene. CRPD gir ikke nye rettigheter, men fremhever at menneskerettighetene gjelder for alle, også for personer med funksjonsnedsettelse.(aftenposten.no 17.3.2021).)

- Økt press på lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp. (- Men bare én av fem kommuner har et slikt tilbud om hjelp til dem som sliter psykisk.)

(Anm: Økt press på lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp. Pågangen til det lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp har økt kraftig etter koronautbruddet. Men bare én av fem kommuner har et slikt tilbud om hjelp til dem som sliter psykisk. Ambisjonene var store da lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp ble lansert som et pilotprosjekt i utvalgte kommuner i 2012. «Ved oppstart i 2012 var det et uttalt mål om at alle kommuner skulle ha tilbudet innen 2020», ifølge en fersk rapport om konsekvensene av koronapandemien for nordmenns psykiske helse. (velferd.no 18.5.2021).)

- Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidsliv. (- I boken "Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming" (universitetsforlaget.no) presenterer vi og andre forskere fra Norge og Island resultater fra et større forskningsprosjekt.) (- I samsvar med tidligere forskning finner vi at utviklingshemmede både kan og vil jobbe, også innen det ordinære arbeidslivet.)

(Anm: Av Hans A. Hauge, Line Melbøe og Hege Gjertsen. Forskning. Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidsliv. Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere. I boken "Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming" (universitetsforlaget.no) presenterer vi og andre forskere fra Norge og Island resultater fra et større forskningsprosjekt. Sentrale funn er at sosial innovasjon, selvbestemmelse og tett oppfølging på arbeidsplassen øker sannsynligheten for å lykkes med arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. I samsvar med tidligere forskning finner vi at utviklingshemmede både kan og vil jobbe, også innen det ordinære arbeidslivet. De har imidlertid liten innflytelse på hvor de jobber og med hva, og få muligheter for karriere i form av videre kvalifisering eller jobbskifte. Mange arbeidsgivere vegrer seg for å ansette personer med utviklingshemming fordi de opplever det som risikabelt, og etterspør langvarig oppfølging fra jobbveiledere. (velferd.no 18.5.2021).)

- BJPsych Themed Issue 2021: Neurodevelopmental Conditions.

(Anm: BJPsych Themed Issue 2021: Neurodevelopmental Conditions. Bjpsych themed Issue 2021: neurodevelopmental conditions.)

- Velfungerende råd viktig for personer med nedsatt funksjonsevne.

(Anm: Anna Bjørshol, avdelingsdirektør ved likestillingsavdelingen i Bufdir. Velfungerende råd viktig for personer med nedsatt funksjonsevne. Debatt. Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. De skal være likestilte og få delta fullt ut på alle livets områder. Det er ikke tilfelle i dag. (kommunal-rapport.no 16.10.2019).)

- NAV-direktør: Økt barnebidrag kan være motiv for samværsabotasje.

(Anm: NAV-direktør: Økt barnebidrag kan være motiv for samværsabotasje. NAV-direktør Hans Christian Holte mener tiden er inne for å vurdere om bidragsreglene må endres. Han erkjenner at ønske om økt barnebidrag kan være motiv for foreldre som saboterer samvær. (…) – Virker urimelig – Jeg ser at sett fra den foreldrenes side som har blitt hindret i samvær med sitt barn, så virker dette urimelig. Samtidig er det jo slik at det er økonomisk støtte til barnet som er det generelle prinsippet som er lagt til grunn her, sier NAV-direktør Hans Christian Holte til TV 2. (tv2.no 10.4.2021).)

(Anm: #samværssabotasje (tv2.no).)

- Med rett til å gå til grunne. I en kommunal omsorgsbolig har Lindas utviklingshemmede sønn blitt narkoman.

(Anm: Med rett til å gå til grunne. I en kommunal omsorgsbolig har Lindas utviklingshemmede sønn blitt narkoman. Nå ser hun ham sakte, men sikkert gå til grunne. Hun mener kommunen burde grepet mer inn. (…) Da landet stengteJonas levde tidligere et ganske enkelt liv i en omsorgsbolig på Bryne.Kommunen skulle følge ham opp, lage aktivitetsplaner, ta seg av medisinering og mer.De hadde på mange måter omsorgen for Jonas. (…) Samtykkekompetanse Grunnen til at Jonas har fått gå til grunne med kommunen som tilskuere, er at han er samtykkekompetent. Han har altså rett til å bestemme over sin egen helse. Dette til tross for at han er psykisk utviklingshemmet. (…) November ble desember. 2020 ble 2021.Jonas falt dypere og dypere inn i mørket.Etter hvert kom det bekymringsmeldinger fra politiet også. De beskrev Jonas som en liten gutt som ble utnyttet av kriminelle. (nrk.no 23.5.2021).)

- CRPD bør inkorporeres i norsk lov. Det er prinsipielt uheldig at konvensjonen som skal sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er innlemmet i norsk lov.

(Anm: ADELE MATHESON MESTAD, direktør Norges institusjon for menneskerettigheter - HANNE I. BJURSTRØM, Likestillings- og diskrimineringsombud. CRPD bør inkorporeres i norsk lov. Det er prinsipielt uheldig at konvensjonen som skal sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er innlemmet i norsk lov. I dag, tirsdag 9. mars, skal Stortinget stemme over om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov. Inkorporering innebærer at konvensjonen tas inn i det norske lovverket. CRPD forplikter staten til å sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, uten noen form for diskriminering. Konvensjonen overvåkes av FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen). (vg.no 9.3.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Stortinget sier nei til å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i loven. (- For tredje gang har Stortinget vendt tommelen ned for å inkorporere en konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter i det norske lovverket.) (- I 2019 fikk Norge refs av FN for måten Norge behandler funksjonshemmede på. Det forskjellsbehandles og brukes tvang, mente FN.)

(Anm: Stortinget sier nei til å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i loven. For tredje gang har Stortinget vendt tommelen ned for å inkorporere en konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter i det norske lovverket. SKAMMELIG: SVs Freddy André Øvstegård mener det er skammelig at Stortinget sier nei til å gjøre funksjonshemmedes rettigheter til en del av norsk lov. Stortinget stemte over saken tirsdag etter at SV hadde fremmet forslag om å gjøre FN-konvensjonen (CRPD) til en del av norsk lov. 45 representanter stemte mot, mens 42 stemte for, melder TV 2. Forslaget har blitt stemt ned i Stortinget to ganger tidligere. (…) Les også: Oppsiktsvekkende nei til funksjonshemmedes menneskerettigheter (…) – Politisk spill Justispolitisk talsperson Solvei Schytz i Venstre anklager Ap og Sp for å drive med politisk spill og taktikkeri. – Dette svekker arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Vi la opp til en riktig og forsvarlig lovbehandling, mens Ap og Sp svikter på oppløpet, sier hun til NTB. Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund sier på sin side til TV 2 at hun forstår at opposisjonen ikke ville stemme for den forlengede prosessen regjeringspartiene ønsker. I 2019 fikk Norge refs av FN for måten Norge behandler funksjonshemmede på. Det forskjellsbehandles og brukes tvang, mente FN. (velferd.no 9.3.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Prinsipp for vurdering av samtykkekompetanse. (- Sammendrag.) (- Krav om vurdering av samtykkekompetanse er utbreidd, også i helselovgjevinga.) (- Nøkkelord: pasient- og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven, rettslig handleevne, samtykkekompetanse, tvang.)

(Anm: Prinsipp for vurdering av samtykkekompetanse. Sammendrag Krav om vurdering av samtykkekompetanse er utbreidd, også i helselovgjevinga. Samstundes er det i praksis mykje uvisse knytt til vilkåret om at personen ikkje må vere «i stand til å forstå» kva saka gjeld. Dette skuldast manglande klarleik om rettskjeldeprinsippa som styrer tolkinga. Forståingskravet er fleksibelt, og to ulike tolkingsprinsipp gjer seg gjeldande. Ved samtykke er det alvorsgraden av inngrepet som er styrande, medan det ved nekting er konsekvensane av det å takke nei til hjelpa som er avgjerande. Oppfatninga om at vurderinga av samtykkekompetanse følgjer det same mønsteret uansett om personen samtykker eller nektar, har ikkje tilstrekkeleg støtte i rettskjeldene. Nøkkelord: pasient- og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven, rettslig handleevne, samtykkekompetanse, tvang. Lov og Rett 01 / 2021 (Volum 35).)

- Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. (- Interesse-organisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste.) (- Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho.)

(Anm: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste. Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient. Alle deltok på eit felles, sosialt arrangement på ein institusjon i Møre og Romsdal. (nrk.no 28.12.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- De svakeste blant de utviklingshemmede og deres familier er satt på sidelinjen. (- Det som skal til er egentlig enkelt. Det dreier seg om å involvere dem det planlegges for.)

(Anm: De svakeste blant de utviklingshemmede og deres familier er satt på sidelinjen | Hanne Svarstad, mor og professor ved Høgsko len i Oslo og Akershus. Det som skal til er egentlig enkelt. Det dreier seg om å involvere dem det planlegges for. (aftenposten.no 3.8.2016).)

- Menneskerettigheter bare for noen? Når skal funksjonshemmede få status som borgere med fulle menneskerettigheter i Norge? (- Ikke de «virkelige menneskerettighetene» sa Høyres Michael Tetzschner om CRPD i debatt med meg på Dagsnytt 18.) (- At CRPD vil bety at vi skal bruke mindre tvang og ha bedre bemannede tjenester, slik at det faktisk blir mindre frustrasjon og utagering og vold, er også et gode.)

(Anm: Av Karin Andersen Menneskerettigheter bare for noen? Når skal funksjonshemmede få status som borgere med fulle menneskerettigheter i Norge? Det er grunn til å stille spørsmålet etter at stortingsflertallet igjen stemte ned SVs forslag om å behandle funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) på samme måte som vi behandler andres menneskerettigheter, nemlig å ta dem inn i norsk lov. Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen er tatt inn i Menneskerettsloven. Rasismekonvensjonen er tatt inn i Likestillings- og diskrimineringsloven. Men CRPD er ikke tatt inn i noen slik prinsipiell lov. Det er alvorlig, både fordi det har stor symbolverdi, men også fordi det kan bety at rettighetene som står i konvensjonen taper for norsk lov hvis de står mot hverandre. (…) At CRPD vil bety at vi skal bruke mindre tvang og ha bedre bemannede tjenester, slik at det faktisk blir mindre frustrasjon og utagering og vold, er også et gode. Det koster litt, men det er riktig. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet er klinkende klare på at problemene med disse endringene er stekt overdrevet. Ikke de «virkelige menneskerettighetene» sa Høyres Michael Tetzschner om CRPD i debatt med meg på Dagsnytt 18. Han har ikke engang erkjent at CRPD handler om hvordan funksjonshemmede skal få realisert sine sivile og politiske rettigheter – som at staten ikke kan frata noen selvbestemmelse slik som gjøres nå. (agendamagasin.no 16.3.2021).)

- 14 måneders kamp for å få tilpasset hjelp til Elias (4). SANDNES (NRK): Foreldrene til Elias (4) søkte kommunen om å få brukerstyrt personlig assistent (BPA) til sønnen. – Systemet er mot deg, mener mamma Kristine.

(Anm: 14 måneders kamp for å få tilpasset hjelp til Elias (4). SANDNES (NRK): Foreldrene til Elias (4) søkte kommunen om å få brukerstyrt personlig assistent (BPA) til sønnen. – Systemet er mot deg, mener mamma Kristine. – Dette er ikke greit. Det er mennesker en håndterer. Du er ikke bare en søknad. Det er slik det oppleves når du tar kontakt med kommunen. Du er bare et papir i bunken deres, sier Kristine Vindenes Flatråker. Hun har kjempet en kamp for å gi sønnen den hjelpen han trenger, og har krav på. Elias er psykisk og fysisk utviklingshemmet, og trenger tilsyn hele døgnet. Om noe skjer om natten, kan han kveles av en putestøtte han må sove med. Derfor søkte familien om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kampen for å få hjelpen de ville ha, var hard. – Systemet er mot deg. Det er ingen som spiller på ditt lag, sier Flatråker. (nrk.no 12.2.2021).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (– Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen.)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. (…) Ikke et fritt valg. (…) Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Sommerfugleffekten (- Derfor krever jeg medikamentfrie behandlingsalternativer.) (- Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H))

(Anm: Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H). Sommerfugleffekten. Kjære far til en sommerfugl. Det gjør vondt å lese om behandlingen din datter og du har opplevd de siste ti årene. Du har rett i at mennesker i krise trenger omsorg og omtanke, involvering og engasjement. Det er verdier vi ikke kan kjøpe. Det krever en ny måte å møte mennesker i krise. Min viktigste sak er å skape pasientens helsetjeneste. Det er en tjeneste som setter skadede sommerfugler og deres pårørende i sentrum. En tjeneste som ikke bare ser sykdom – men også ressurser. Økonomi er en del av løsningen. Derfor prioriterer vi psykisk helse og rusbehandling høyere enn somatikk i sykehusene og styrker de kommunale tjenestene. Men penger er ikke nok. Pasientens helsetjeneste handler om å flytte makt fra systemer til mennesker. Brukerstyrte senger, oppsøkende behandling og tilrettelagte botilbud er etablert mange steder. Det reduserer tvangsbruk og skaper trygghet. Brukerorganisasjonene ønsker medikamentfrie behandlingsalternativer. Det skal vi ha i spesialisthelsetjenesten. Valgfrihet handler ikke om kamp mellom privat og offentlig, men om et menneskesyn hvor frihet til å ta egne valg er et grunnleggende premiss. Derfor innfører jeg fritt behandlingsvalg. Derfor krever jeg medikamentfrie behandlingsalternativer. Din datter sa at hun ville være en sommerfugl. Sommerfugleffekten beskriver den store virkningen selv små endringer kan ha på komplekse systemer. Endringen jeg jobber mest for, er hvem som står i sentrum for helsetjenestene. Sommerfugleffekten kommer når pasienten har hovedrollen. (aftenposten.no 31.8.2015).)

- Omstridt møtereferat: Beskrev pårørende til utviklingshemmet som «ustabil». I et brev til Fylkesmannen i Agder står det at storesøsteren til en utviklingshemmet er «ustabil» og «avisende». Helsepersonell sier de er sitert på meninger de ikke har - fra et møte de ikke har vært på.

(Anm: Omstridt møtereferat: Beskrev pårørende til utviklingshemmet som «ustabil». I et brev til Fylkesmannen i Agder står det at storesøsteren til en utviklingshemmet er «ustabil» og «avisende». Helsepersonell sier de er sitert på meninger de ikke har - fra et møte de ikke har vært på. I september fortalte VG historien om Saka Maljicaj (44) som fikk besøksforbud til sin språkløse og utviklingshemmede søster under pandemien. Minst syv ganger ble hun bortvist av politiet fra lillesøsterens private eiendom etter ønske fra Grimstad kommune. Fylkesmannen i Agder ga kommunen medhold i vedtaket om besøksstans i juni. Både kommunen og Fylkesmannen mener Saka Maljicaj er så vanskelig at det ikke er mulig å yte søsteren forsvarlig helsehjelp med henne til stede. (vg.no 26.10.2020).)

- Vi har store problemer med å erkjenne at funksjonshemmede hates. (- Og for å stoppe hatet må vi først forstå at det finnes.) (- Når noen skriver i et kommentarfelt at mødre til barn med Down’s syndrom har påført samfunnet et problem, og burde tatt abort, er det ikke bare vondt å lese. Det er hat.)

(Anm: Berit Vegheim, Stopp Diskrimineringen, Maren Hagen Fuglesang. Unge Funksjonshemmede, Kochowicz Monika, Stopp hatprat. Vi har store problemer med å erkjenne at funksjonshemmede hates. Og for å stoppe hatet må vi først forstå at det finnes. Når noen skriver i et kommentarfelt at mødre til barn med Down’s syndrom har påført samfunnet et problem, og burde tatt abort, er det ikke bare vondt å lese. Det er hat. Når noen roper «Du må dø. Du kan ikke leve som handikappet» og spytter på en annen på gata er det ikke bare «urovekkende» og «fryktelig». Det er hat. Når noen dytter en rullestolbruker overende og setter hendene mot veggene for å få mer kraft i sparkene mot hodet hans, er det ikke bare grov kroppskrenkelsen «begått mot en forsvarsløs person». Det er hat. Når noen utnytter sin relasjon til en funksjonshemmet person for å stjele penger er det ikke bare fordi de mangler «moralsk kompass». Det er hat. (nrk.no 8.12.2020).)

- Utviklingsforstyrrelser topper de medisinske tilstandene som øker risikoen for å dø av Covid-19. Enkelte underliggende medisinske tilstander utsetter Covid-19 pasienter for høyere risiko for alvorlige utfall, inkludert død.

(Anm: Developmental disorders top the medical conditions that heighten the risk of dying from Covid-19. Some underlying medical conditions put Covid-19 patients at higher risk of severe outcomes, including death. But much remains unknown about exactly which conditions are involved and how much they increase risk. To explore the connections between underlying conditions and Covid-19, my organization, FAIR Health, collaborated with the West Health Institute and surgeon Marty Makary of the Johns Hopkins University School of Medicine. Our study, published on Wednesday, sheds some light on the subject. Using FAIR Health’s vast database of private health care claims, we studied 467,773 patients diagnosed with Covid-19 from April 1 through Aug. 31, looking for the risk factors that increased their odds of dying from Covid-19. Our goal was to inform public health policy, particularly protocols for distributing first-line vaccines or therapeutics. We did the analyses for people of all ages, and again for those under age 70. All ages Across all age groups, Covid-19 patients had greater odds of dying if they had any of the 15 underlying health conditions, also known as comorbidities, shown in the chart below. (statnews.com 15.11.2020).)

(Anm: Risk Factors for COVID-19 Mortality among Privately Insured Patients. A FAIR Health White Paper in Collaboration with the West Health Institute and Marty Makary, MD, MPH, from Johns Hopkins University School of Medicine, November 11, 2020 (amazonaws.com).)

(Anm: Robin Gelburd. president. As the founding President of FAIR Health, Robin Gelburd built the organization into a national leader in healthcare cost transparency. Under her direction, FAIR Health has fulfilled its mandate to provide an independent, national database of healthcare claims; a free website to educate consumers about healthcare insurance and costs; and data for academic and policy research. (fairhealth.org).)

- Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (- Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring.)

(Anm: Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (…) Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring. Både synet og hørselen hennes er sterkt redusert. Når hun blir redd, kan hun skade seg selv ved å slå seg selv i ansiktet. (aftenposten.no 22.9.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- En felles tilnærming for vaksine i bofellesskap vil være verdig. (- Opprinnelig var disse prioritert for vaksine samtidig med beboerne i sykehjem, men ved en revidering «forsvant» boformer utenom sykehjem ut av denne felles tilnærmingen.)

(Anm: En felles tilnærming for vaksine i bofellesskap vil være verdig. Øyvind Nordbø, pårørende. Mange pårørende frykter at det er økt risiko for alvorlig sykdom og død blant utviklingshemmede. (…) Utviklingshemning innebærer ulike grader av lærevansker og opptil flere kroniske sykdommer. Noen er tildelt heldøgns omsorgstjenester og bor i bofellesskap eller omsorgsboliger. Vanskelig å forstå Opprinnelig var disse prioritert for vaksine samtidig med beboerne i sykehjem, men ved en revidering «forsvant» boformer utenom sykehjem ut av denne felles tilnærmingen. Begrunnelsen var at de er en sammensatt gruppe og at mange av dem uansett vil være prioritert på grunn av høy alder eller sykdom/tilstand. (aftenposten.no 9.2.2021).)

- Ny TV2-dokumentar sætter fokus på pårørende til psykisk syge. DOKUMENTAR: For de fleste pårørende til et menneske med psykisk sygdomer det en kæmpe belastning. Hvor stor belastningen egentlig er, fortæller en gruppe forældre om i dokumentarfilmen

(Anm: Ny TV2-dokumentar sætter fokus på pårørende til psykisk syge. DOKUMENTAR: For de fleste pårørende til et menneske med psykisk sygdomer det en kæmpe belastning. Hvor stor belastningen egentlig er, fortæller en gruppe forældre om i dokumentarfilmen. De pårørende, som får vises på TV2 i aften. Forældrene i filmen er med i en pårørendegruppe under foreningen Bedre Psykiatri. Gruppen ledes af en psykolog og mødes 10 gange. Filmen følger forældrene møde for møde, hvor vi ser dem både grine og græde – mest det sidste – mens de beretter om, hvordan det er at se et elsket barn lide psykisk, om deres egen sorg og fortvivlelse, og om hvordan de føler sig magtesløse og svigtede af både arbejdsgivere, behandlere og samfund. Det fremgår, at de synes det psykiatriske behandlingssystem sjældent evner at give børnene den rigtige behandling, og at de ser sig selv efterladt på sidelinjen, hvor ingen tager dem i hånden eller gør brug af deres erfaringer. Konsekvenserne for forældrene er ofte så belastende, at de enten går ned med stress, udvikler angst, bliver skilt eller fyret fra deres job. (…) Filmen er produceret af Bullitt Film og sendes på TV2 tirsdag den 12. januar kl. 22.25. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.1.2020).)

- Ansatt slo alarm om «uverdige forhold» på sykehjem – mistet jobben.

(Anm: Ansatt slo alarm om «uverdige forhold» på sykehjem – mistet jobben. To ansatte forteller om forferdelige forhold for beboerne på koronarammet sykehjem. Den ene forteller at hun ble fratatt alle vakter etter at hun sa ifra til ledelsen. (tv2.no 30.11.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene.

(Anm: Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene. Dårligere funksjonalitet, mer angst og depresjon er blant konsekvensene som avdekkes i ny undersøkelse. (kommunal-rapport.no 17.9.2020).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm:. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. (- Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn.)

(Anm: Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. Barn med autisme, ADHD eller en psykisk utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. - Diagnosen kan komme i veien for å oppdage vold og overgrep, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). I en ny studie har danske forskere undersøkt politirapporter om seksuelle forbrytelser mot skolebarn. Til sammen fant forskerne 8.039 politirapporter, der sårbare barn var i stort flertall blant ofrene. Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn. Forskerne bak studien fulgte til sammen 679 683 barn fra de var 7 til 18 år. Av disse ble altså vel 8000 barn utsatt for et seksuelt overgrep som ble anmeldt. Minst 1,2 prosent av alle barna ble utsatt for et seksuelt overgrep. Dette tallet er utgangspunktet når forskerne konkluderer med at de sårbare barna har minst tre ganger så høy risiko for å bli utsatt. Studien er publisert i Journal of Interpersonal Violence1. (nhi.no 22.10.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten svarte at livskvaliteten ble dårligere. 7 av 10 pårørende til sårbare barn og voksne har fått mye større ansvar under koronaepidemien. I perioder forsvant støttekontakter og dagsenter. – Jeg er bekymret over hvordan mange av de sårbare har det, sier Jan Fredrik Andresen. Han er direktør i Helsetilsynet. 

(Anm: Nesten halvparten svarte at livskvaliteten ble dårligere. 7 av 10 pårørende til sårbare barn og voksne har fått mye større ansvar under koronaepidemien. I perioder forsvant støttekontakter og dagsenter. – Jeg er bekymret over hvordan mange av de sårbare har det, sier Jan Fredrik Andresen. Han er direktør i Helsetilsynet.  Livskvaliteten blir dårligere. Dette kommer frem i en rapport som legges frem i dag. Helsetilsynet ønsket å finne ut hvordan koronapandemien rammer sårbare i samfunnet. Det er de som har behov for bistand store deler av døgnet, og noen av dem som har behov for flere tjenester. Både kreftpasienter, funksjonshemmede og barn i barnebarnevernet har svart. Flere enn 1800 pasienter og pårørende har deltatt. Resultatene er alvorlige. - Over halvparten svarte at de får mindre tjenester enn før pandemien. - Om lag en tredjedel oppga at helsen ble dårligere. - Nesten halvparten svarte at livskvaliteten ble dårligere. – Jeg er bekymret over hvordan mange av disse har det, sier Jan Fredrik Andresen. Han er direktør i Helsetilsynet. - Må stille opp ekstra Hver fjerde pårørende bidrar ekstra fordi de er redde for koronasmitte. Undersøkelsen svarer ikke på om det er smitte utenfra. - Det er særlig de som er tett på barn og voksne som har sammensatte lidelser som må stille opp ekstra. Særlig ble det mindre av: - Avlastning i boligen - Privat avlastning – Støttekontakt – Dagsenter - Andre lavterskeltilbud Tilbudene er fremdeles borte Andresen er ikke overrasket over funnene. – Vi forsto at man måtte ta grep da pandemien kom, og at det kunne ramme flere. Men han er overrasket over at tilbudene som ble redusert eller fjernet, fremdeles er borte. Halvparten av brukerne sier nemlig at tilbudene fremdeles ikke er kommet tilbake. Andresen synes det er rart at brukerne ikke ble mer involvert da kommuner og sykehus måtte stramme til. – Vi konstaterer igjen at pårørende er reservesoldatene. De stepper inn. Men hva med dem som ikke har pårørende, undrer han. (aftenposten.no 17.11.2020).)

- Foreldre til hjemme­boende funksjons­hemmede over 18 år ignoreres i pandemien.

(Anm: Foreldre til hjemme­boende funksjons­hemmede over 18 år ignoreres i pandemien. Yrkesaktive foreldre med hjemmeboende funksjonshemmede barn over 18 år opplever å havne i klemma grunnet økt koronasmitte. Når en ungdom fyller 18 år, forsvinner all rett til syke- og omsorgsdager. Vårens erfaringer, som foreldre til en flott gutt på 18 år med Downs syndrom, var å følge ham i skolearbeid og praktiske oppgaver. Deretter jobb på kveld og nattetid. (…) Det finnes heller ikke en armada av kommunalt ansatte assistenter. Vi trenger tiltak Foreldre i arbeid med hjemmeboende funksjonshemmede over 18 år trenger nå et koronatiltak som gir rett til syke- og omsorgsdager. Dette gir ryddige arbeidsforhold overfor arbeidsgivere, samtidig som vi tar ansvar for våre utsatte ungdommer. Vi vil ikke dit en mor uttalte på nettgruppen Norsk nettverk for Downs syndrom: «Jeg har nå så vrient forhold til min arbeidsgiver, som ikke forstår at jeg ikke kan gå fra min sønn på dagtid, nå som hans dagsenter er stengt, at jeg vurderer å måtte si opp jobben min.» I lys av dette: Vil regjeringen igjen vurdere om dagens situasjon er god forebygging og samfunnsøkonomi? (aftenposten.no 22.11.2020).)

- Stigmatisering og diabetes: Undervurdert i Norge.

(Anm: Stigmatisering og diabetes: Undervurdert i Norge. - Det ser ut til at stigmatisering er fullstendig undervurdert innen forskning og behandling av diabetes i Norge. Stigmatisering er et viktig tema ved diabetes og kroniske sykdommer, når vi vet hvor stor betydning dette kan ha for selvbildet og samspillet med andre mennesker, sier Jon Haug, spesialist i klinisk psykologi. (nhi.no 8.9.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- »Min søns autisme er blevet forværret på Kilebo«. 26-årige Nichlas Michelsen kunne selv låse sig ind og ud, da han flyttede ind på bostedet. Nu stikker han af. (- Siden indflytningen i 2015 er Nichlas Michelsen begyndt at få antipsykotisk medicin, og han bruger meget tid på en gynge, som han i opkørte situationer helst ikke forlader.) (- »Hans autisme er blevet meget værre, siden han er flyttet på Kilebo,« fortæller Susanne Nielsen.) (- Alarmklokkerne ringer.) (- En anonym indberetning om vold begået mod Sebastian Frichot af en medarbejder har rystet andre forældre, og det har sat gang i en proces.)

(Anm: »Min søns autisme er blevet forværret på Kilebo«. 26-årige Nichlas Michelsen kunne selv låse sig ind og ud, da han flyttede ind på bostedet. Nu stikker han af. Susanne Nielsen oplever, at hendes søn har fået det værre under sit ophold på det kommunale bosted for autisme i Aarhus, Kilebo. Kilebo Bosted er Aarhus Kommunes specialcenter for autisme. Her skulle Susanne Nielsens søn Nichlas Michelsen være i gode, professionelle og kærlige hænder. Men Susanne Nielsens oplevelse er, at sønnens handicap er blevet forværret af at bo på Kilebo. »I starten kunne han selv låse sig ind og ud. Nu er vi der, hvor han stikker af og reagerer voldsomt. På Kilebo har man ikke formået at skabe de rammer og den struktur, som hans handicap kræver,« fortæller Susanne Nielsen. (…) Siden indflytningen i 2015 er Nichlas Michelsen begyndt at få antipsykotisk medicin, og han bruger meget tid på en gynge, som han i opkørte situationer helst ikke forlader. Da han flyttede ind, havde han selv en nøgle. Den er fjernet for længst, dengang han begyndte at stikke af. »Hans autisme er blevet meget værre, siden han er flyttet på Kilebo,« fortæller Susanne Nielsen. Nichlas Michelsen er hendes ældste af tre sønner, og han boede hjemme, til han var 16 år. Han har infantil autisme og er mentalt retarderet. I dag er han 26 år, men indeni er han som en 2-3 årig og har deraf også begrænset sprog, forklarer hans mor. (...) Alarmklokkerne ringer Nichlas Michelsen bor i samme hus som Sebastian Frichot, som avisen tidligere har skrevet om. En anonym indberetning om vold begået mod Sebastian Frichot af en medarbejder har rystet andre forældre, og det har sat gang i en proces. Kilebo Bosted - Kilebo Bosted er et specialiseret botilbud med døgndækning til voksne med udviklingshæmning og autisme, der har et betydeligt og varigt behov for pædagogisk støtte, pleje og omsorg. - Kilebo består af i alt syv huse med 4-6 beboere. - De problemer, som avisen omtaler er oplevelser fra hus 5-7. (jyllands-posten.dk 19.8.2020).)

- Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (- Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring.)

(Anm: Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (…) Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring. Både synet og hørselen hennes er sterkt redusert. Når hun blir redd, kan hun skade seg selv ved å slå seg selv i ansiktet. (aftenposten.no 22.9.2020).)

- Flere kommuner innførte ulovlig besøksstans: – Misforståelse. (– Flere kommuner erkjenner at de innførte ulovlig og uhjemlet besøksstans i boligene til utviklingshemmede fordi de misforsto retningslinjene fra Helsedirektoratet.)

(Anm: Flere kommuner innførte ulovlig besøksstans: – Misforståelse. Flere kommuner erkjenner at de innførte ulovlig og uhjemlet besøksstans i boligene til utviklingshemmede fordi de misforsto retningslinjene fra Helsedirektoratet. – Vi ser i ettertid at det er svært uheldig at en i utgangspunktet sårbar gruppe, blir forhindret i sin sosiale kontakt i eget hjem, skriver seksjonsleder Heidi Engelund. Oslo kommune bekrefter at 209 utviklingshemmede innbyggere fikk innført besøksstans i hjemmet sitt denne våren. – For mange var dette en veldig vanskelig tid. Vi beklager overfor de som bor i boligene og til deres pårørende, skriver seksjonssjef helsetjenester, Kari E. Sletnes. VG avslørte søndag at 133 kommuner innførte besøksstans for over 2400 personer i bofellesskap og omsorgsboliger i mars. Målet var å unngå corona-smitte. – Det er et altfor høyt tall. Hadde vi forstått hvordan de kunne bli misforstått, hadde vi selvsagt gjort ting annerledes, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet mener besøksstans som er begrunnet i deres brev er ulovlig. – Når gikk det galt: Da retningslinjene ble skrevet og kommunisert - eller da kommunene og boligene skulle tolke reglene lokalt? (vg.no 22.9.2020).)

(Anm: Besøksforbudet (vg.no 20.9.2020).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak.)

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri». (...) Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- En mors mareridt: Medarbejder på bosted anklaget for gentagende vold mod handicappet søn. 8. juli fik Anita Wulff Frichot et opkald, som enhver forælder frygter. (- "Indberetningen går på, at Sebastian er blevet slået, sparket, overfaldet og fejlmedicineret af den her person. Så står alt fuldstændig stille i mig. Jeg spørger, hvornår er det sket? Er det sket en eller flere gange?) (- Men jeg får ingenting at vide," fortæller hun fra hjemmet i Odder.)

(Anm: En mors mareridt: Medarbejder på bosted anklaget for gentagende vold mod handicappet søn.  8. juli fik Anita Wulff Frichot et opkald, som enhver forælder frygter. Opkaldet kom fra Kilebo Bosted i Tilst, hvor hendes handicappede 23-årige søn Sebastian bor. Beskeden var, at der var kommet en indberetning fra en anonym medarbejder om, at en kollega har udøvet vold mod Sebastian igennem længere tid. "Indberetningen går på, at Sebastian er blevet slået, sparket, overfaldet og fejlmedicineret af den her person. Så står alt fuldstændig stille i mig. Jeg spørger, hvornår er det sket? Er det sket en eller flere gange? Hvem har gjort det? Men jeg får ingenting at vide," fortæller hun fra hjemmet i Odder. (msn.com/da-dk 19.8.2020).)

- Utviklingshemmede barn har større risiko for misbruk enn barn uten utviklingshemninger

Empathy, realistic expectations key to raising a child with disabilities and avoiding abuse (Empati, realistiske forventninger nøkkelen til å oppdra et barn med utviklingshemming og unngå misbruk)
medicalnewstoday.com 17.7.2014
Children with developmental disabilities are at higher risk for abuse and neglect from parents than children developing at a typical rate. So far, there was little evidence of specific parental behaviors that were associated with the risk, but a SLU study finds inappropriate expectations and lack of empathy play a significant role in triggering the risk.

Debra Zand, Ph.D., associate professor of pediatrics at Saint Louis University and the principal investigator of the project, conducted the study in a small group of parents in St. Louis with 67 participants. Findings of the study were published in Clinical Pediatrics.

"We already know that children with delayed or developmental problems are at 1.7 times greater risk for abuse than children without disabilities. In this study, we wanted to investigate areas of a parent's behavior or reaction that might increase this risk," Zand said. (…)

- Menneskerettigheter for utviklingshemmede. (- Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter.) (- Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket.)

(Anm: KOMMENTAR: UTVIKLINGSHEMMEDE FAMILIER. Menneskerettigheter for utviklingshemmede. Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. (…) Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket.» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.)

(Anm: Minister admits to “dysfunctional” NHS care for child and adolescent mental health. BMJ 2014;349:g4669 (17 July 2014).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

- Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (- Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand.) (- Dette ville de ansatte ha seg frabedt.)

(Anm: Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (…) Wenche Malmedal tror ikke hun blir den stille, medgjørlige sykehjemsbeboeren.) (- I mellomtiden jobber hun for en generell varslingsplikt for overgrep mot eldre. (…) En overgriper, jeg? (…) Etter hvert holdt hun foredrag for ansatte i kommunal omsorgstjeneste om temaet. (…) «Alle» var enige om at vold mot eldre fra pårørende var ille. (…) Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand. (…) Dette ville de ansatte ha seg frabedt. Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2020 (Volum 6).)

- «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme.

(Anm: «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme. Bergenslegen som hadde norgesrekord i å skrive sykemeldinger er fratatt autorisasjonen. – Vi skulle ønske det hadde gått fortere, sier fylkeslege i Vestland, Helga Arianson. (nrk.no 21.5.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Varsler økt depresjon og selvmordstanker etter koronatiltak. Mange kronisk syke og funksjonshemmede mistet flere tilbud da koronaen traff Norge.

(Anm: Varsler økt depresjon og selvmordstanker etter koronatiltak. Mange kronisk syke og funksjonshemmede mistet flere tilbud da koronaen traff Norge. Flere av dem er blitt sykere etter dette. – Skoletilbudet ble forringet, avlastingstjenester ble dårligere og aktivitetstilbudet forsvant fullstendig i en periode, sier Linda Haugland. Bergenskvinnen er mor til to barn med store hjelpebehov. Hun beskriver hva som skjedde da koronapandemien traff Norge for et halvt år siden. Ikke lenge etter trådte en rekke smitteverntiltak i kraft. En fersk undersøkelse viser at dette har rammet utsatte grupper spesielt hardt. Emilie på 17 år har cerebral parese, og storebroren Eirik på 22 år har barneautisme. – Begge mangler språk og er alvorlig utviklingshemmet, sier Haugland. Nylig fikk Haugland beskjed om at Eirik igjen mister fritidstilbud i noen dager fremover, ukjent hvor lenge, fordi Bergen kommune har skjerpet smitteverntiltakene. (tv2.no 16.9.2020).)

- Rapport fra Helsetilsynet 4/2017. Det gjelder livet.

(Anm: Rapport fra Helsetilsynet 4/2017. Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming . Oktober 2017. ISSN: 1503-4798 (elektronisk utgave) ISBN: 978-82-93595-02-1 (elektronisk) (helsetilsynet.no) (PDF).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- I 2016 konkluderte det regjeringsoppnevnte rettssikkerhetsutvalget med at helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, som har som formål å ivareta rettssikkerhet for enkelte personer med utviklingshemming, er både diskriminerende og i strid med menneskerettsloven.

(Anm: Tekst: Hege Kylland. Rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. I 2016 konkluderte det regjeringsoppnevnte rettssikkerhetsutvalget med at helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, som har som formål å ivareta rettssikkerhet for enkelte personer med utviklingshemming, er både diskriminerende og i strid med menneskerettsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet har med bakgrunn i sitt mandat kommet til den samme konklusjonen. Begge mener at helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 må avvikles. (helsetilsynet.no 2 – APRIL 2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Ser at bemanningen på sykehjem betyr mye for legemiddelbruken.

(Anm: Ser at bemanningen på sykehjem betyr mye for legemiddelbruken. En studie av legemiddelbruk i Trondheims sykehjem viser at de ansattes tilstedeværelse kan ha noe å si. (farmatid.no 21.8.2019).)

- Frykter for represalier. (- Svært få klager til pasientombudet.) (– Mange frykter represalier, sier pasientombudet i Troms.)

(Anm: Frykter for represalier. Svært få klager til pasientombudet. – Mange frykter represalier, sier pasientombudet i Troms. Pasientombudene i Norge er overrasket over hvor få klager de får inn. Svært få klager over tildeling av kommunale sykehjemsplasser og hjemmehjelptjenester. Pasientombud Odd Arvid Ryan i Troms, mener dette skyldes at folk er redd for represalier fra kommunen. – Det kan for eksempel være at man rykker tilbake på den ventelisten man står på, sier han. Ryan er et av landets 17 pasientombud som er overrasket over klagetallene. – Personer som henvender seg til oss på disse områdene, forteller at de har klagefrykt, og at de er redd for represalier hvis de tar opp problemer. (nrk.no 11.1.2013).)

- Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov.

(Anm: Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov. Kommunene har ikke anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming. (helsedirektoratet.no 20.4.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet: Utviklingshemmede kan ikke nektes besøk. (- Kommuner kan ikke innføre generelle besøksforbud og lignende begrensninger i hjemmene til personer med utviklingshemming, slår Helsedirektoratet fast.)

(Anm: Helsedirektoratet: Utviklingshemmede kan ikke nektes besøk. Kommuner kan ikke innføre generelle besøksforbud og lignende begrensninger i hjemmene til personer med utviklingshemming, slår Helsedirektoratet fast. Likestillings- og diskrimineringsombudet, NFU Norge og andre har meldt til Helsedirektoratet at noen kommuner har innført slike besøksforbud. – Helsedirektoratet minner om at besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding. (dagsavisen.no 21.4.2020).)

- Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern. (- Dette vekket oppsikt, og temaet er blitt heftig diskutert, blant annet ble det stilt spørsmål om hvorvidt det er uetisk å gi pasienter et slikt valg.) (- Forskning viser at du lever lenger om du reduserer inntaket av sukker og trener mer.) (- Det er til ditt eget beste.) (- Hva hvis noen tvang deg til det?) (- Dette er det sentrale spørsmålet når det gjelder medisinfrie tilbud.) (- I hvilken grad må vi forsøke å finne et alternativ når pasienten blir krenket av tilbudet vårt?)

(Anm: Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern. Nå skal det forskes på utfallet av en slik behandling. Pasienter i psykisk helsevern har rett til å velge om de vil behandles med eller uten medisiner, så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Det er nå blitt et lovfestet behandlingsalternativ for de som ønsker det. I 2015 ble det bestemt at alle regionale helseforetak skulle ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern, før sommeren 2016. Dette vekket oppsikt, og temaet er blitt heftig diskutert, blant annet ble det stilt spørsmål om hvorvidt det er uetisk å gi pasienter et slikt valg. Forskningsgruppeleder Kristin Heiervang ved Forsknings- og utviklingsavdelingen i Divisjon for psykisk helsevern på Ahus, viser også til at myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. –  Debatten har dreid seg om både kunnskapsgrunnlaget, forståelsen av psykiske lidelser, behovet for egne enheter og om hvilken plass pasientstemmene skal ha i behandlingen. Flere har ytret bekymring omkring konsekvensen av tiltaket for pasientene, sier Heiervang, ifølge Ahus. Forskningsgruppen skal nå undersøke den medisinfrie enheten ved Ahus for å belyse noen av disse spørsmålene. Ved Ahus tilbys medisinfri behandling på DPS Nedre Romerike. (dagensmedisin.no 13.1.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Frykter at antipsykotika blir brukt som "kjemisk batong" i omsorgen av utviklingshemmede. (- En studie publisert online av The British Medical Journal fant at antall personer som er registrert hos fastlege med en intellektuell funksjonsnedsettelse eller lærevansker, som er blitt behandlet med psykotropiske legemidler langt overstiger de med psykisk sykdom.) (- Omtrent en tredel av de i studien, eller 11 915 personer, hadde en registrering av utfordrende atferd, hvorav 47 % - eller 5 562 personer - hadde fått antipsykotika. Bare 13 %, eller 1 561, hadde registrert alvorlig psykisk lidelse.)

 (Anm: Frykter at antipsykotika blir brukt som "kjemisk batong" i omsorgen av utviklingshemmede. (Fears that antipsychotic drugs being used as 'chemical cosh' in disability care.) Unexpectedly large numbers of people with learning disabilities are being prescribed strong psychiatric drugs, possibly as a “chemical cosh” to quieten those with challenging behaviour, according to new research. A study published online by The British Medical Journal found that the number of people registered with GP practices with an intellectual or learning disability, who are being treated with psychotropic drugs far exceeds those with mental illness. If people without mental illness are given psychotropic drugs, such as the powerful antipsychotics more usually prescribed for people with schizophrenia or bipolar disorder, it is probably to control their behaviour, say the study’s authors, from University College London (UCL). “I think there’s been concern for a long time that psychotropic medications are being overused in people with intellectual disabilities,” said Rory Sheehan, an academic clinical fellow at UCL and lead author of the paper. (…) About a third of those in the study, or 11,915 people, had a record of challenging behaviour, 47% of whom – or 5,562 people – had received antipsychotic drugs. Only 13%, or 1,561, had a record of severe mental illness. Older people, those with a record of challenging behaviour, autism, dementia epilepsy and mental illness, were significantly more likely to be prescribed antipsychotics. Charities that support older people campaign against the use of antipsychotics to keep those with dementia quiescent, a practice some care homes are known to adopt. (theguardian.com 4.9.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (- Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.) (- Andelen personer med intellektuell funksjonshemming i Storbritannia som er blitt behandlet med psykotropiske legemidler overstiger langt andelen med registrert psykisk sykdom, ifølge en studie publisert av The BMJ i dag.)

(Anm: Concern over inappropriate use of psychotropic drugs in people with intellectual disability. Over 70% of prescriptions are given to those without a record of mental illness The proportion of people with intellectual disability in the UK who have been treated with psychotropic drugs far exceeds the proportion with recorded mental illness, finds a study published by The BMJ today. This suggests that, in some cases, these drugs are being used to manage challenging behaviour rather than for mental illness, say the researchers. They call for changes in the prescribing of psychotropic drugs for people with intellectual disability as well as more evidence on their safety in this group. The BMJ Press Release 2 September 2015.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Potensielle utilsiktede konsekvenser av fjerning av intellektuell funksjonshemming og autisme fra Mental Health Act.

(Anm: Potential unintended consequences of removal of intellectual disability and autism from the Mental Health Act. The British Journal of Psychiatry, 218(3), 173-173.)

(Anm: The Big Book of Wisdom: What Is It? Why Do We Need It? And How to Get It By Larry Culliford Hero Press. 2020. £9.99 (pb), 166 pp. ISBN 9781789551211. The British Journal of Psychiatry, 218(3), 175.)

- Har mental helselov sett sine bedre dager? (- Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.)

(Anm: Har mental helselov sett sine bedre dager? (Has the Mental Health Act had its day?) (Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.) (Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability (…) In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.)  BMJ 2017;359:j5248 (Published 16 November 2017).)

- Psykisk lidelse, utfordrende atferd og psykotrope legemidler som forskrives til personer med intellektuell funksjonshemming: Britisk befolkningsbasert kohortstudie. (- Funnene tyder på at det er behov for endringer i forskrivningen av psykofarmaka for mennesker med intellektuell funksjonshemming.) (- Mer bevis er nødvendig for effektiviteten og sikkerheten til psykotrope legemidler i denne gruppen, spesielt når de brukes til utfordrende atferd.)

(Anm: Mental illness, challenging behaviour, and psychotropic drug prescribing in people with intellectual disability: UK population based cohort study. Abstract Objectives To describe the incidence of recorded mental illness and challenging behaviour in people with intellectual disability in UK primary care and to explore the prescription of psychotropic drugs in this group. (…) Conclusions The proportion of people with intellectual disability who have been treated with psychotropic drugs far exceeds the proportion with recorded mental illness. Antipsychotics are often prescribed to people without recorded severe mental illness but who have a record of challenging behaviour. The findings suggest that changes are needed in the prescribing of psychotropics for people with intellectual disability. More evidence is needed of the efficacy and safety of psychotropic drugs in this group, particularly when they are used for challenging behaviour. BMJ 2015;351:h4326 (Published 01 September 2015).)

- Han blei medisinert til døde.

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. («Kjemisk batong» kan gi fengselsstraff.)

(Anm: ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (Kjemisk batong kan gi fengselsstraff.) Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff. (dagensmedicin.se 28.11.2011).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Medisinering av psykisk utviklingshemmede.

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin.

(Anm: Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt som tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin. (Child victims of the chemical cosh: Boy who killed himself after taking Ritalin.) (- "Disse unge barn tar kraftige, potensielt avhengighetsskapende legemidler, og ingen vet hva som vil skje med hjernen deres i fremtiden," advarte han. Association of Educational Psychologists forlangte forrige uke en nasjonal gjennomgang av bruken av Ritalin og lignende legemidler på barn.) (- Generalsekretær Kate Fallon uttalte at: ‘Faren er at vi er avhengige av denne “quick fix” for barn med tilstander som ADHD, som ofte betyr en resept på Ritalin. (dailymail.co.uk 13.6.2011).)

- Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig.

(Anm: Én som bryr seg kan være nok. Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. (…) Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. Når barn lever med uro, utrygghet, svik eller overgrep, bruker barnet kreftene sine på tilpasning og mestring av livet, fremfor livsglad utforskning. Både det som skjer hjemme, på skolen og det som skjer inne i barnet selv, skal håndteres. Og det er ikke lett å gjøre alene. (dagsavisen.no 9.3.2020).)

- Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko".

(Anm: Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko" (- Antipsykotika er utbredt i omsorgsboliger, sykehjem og sykehus, men kritikere hevder de er ofte gitt for å berolige pasienter for å gjøre dem lettere å ha med å gjøre snarere enn at de har medisinsk nytte. (telegraph.co.uk 24.2.2012).)

- Sykehusene mangler barn med uforklarlige blåmerker og sår.) (- Vanligvis undersøker hun og kollegene mellom 10 og 15 barn for skader etter vold og overgrep hver uke.) (- De siste to ukene har de kun hatt ett barn til undersøkelse.) (- BEVIS FORSVINNER: – Sår og blåmerker er ferskvare, så det skal ikke gå så mange dager før man ikke finner skader man ellers ville funnet, sier lege Arne Kristian Myhre.)

(Anm: Sykehusene mangler barn med uforklarlige blåmerker og sår. Etter at skolene og barnehagene stengte på grunn av koronakrisa, har sykehusene undersøkt langt færre barn utsatt for vold og overgrep. Fagfolk er nå veldig bekymra. Sykehus over hele landet mangler barn. Barn med uforklarlige blåmerker og sår. Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. – Vi er veldig bekymret over det vi opplever for tiden, sier seksjonsleder og barnelege Cathrine Monrad Hagen ved Sosialpediatrisk seksjon på Oslo Universitetssykehus (OUS). Vanligvis undersøker hun og kollegene mellom 10 og 15 barn for skader etter vold og overgrep hver uke. De siste to ukene har de kun hatt ett barn til undersøkelse. Flere av de store sykehusene her landet forteller om det samme. - Vil du melde fra om vold eller overgrep kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du finner også informasjon her. (…) Stor bekymring Etter at skolene og barnehagene ble stengt har både lærere, politi og andre fagfolk uttrykt sterk bekymring for barn som har det vanskelig hjemme. Kunnskapsminister Guri Melby har derfor understreket at skoler også kan holde åpent for sårbare barn, i tillegg til barn med foreldre i samfunnskritiske jobber. Samtidig er det nedsatt en ekspertgruppe som skal se hvordan såbare barn kan fanges opp og få hjelp. (nrk.no 30.3.2020).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. (- Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

- Voldelig og ikke-voldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser.

(Anm: Violent and non-violent crime against adults with severe mental illness (SMI) (Voldelig og ikkevoldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser) Konklusjoner Mennesker med SMI har en kraftig økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet og tilhørende sykelighet. Voldsforebyggende tiltak bør være spesielt fokusert på mennesker med SMI. (Conclusions People with SMI are at greatly increased risk of crime and associated morbidity. Violence prevention policies should be particularly focused on people with SMI.) British Journal of Psychiatry 2015;206(4) (Published 1 April 2015).)

- Ansatt pågrepet for fire drap på tysk institusjon for funksjonshemmede. Institusjonen huser beboere med nedsatt funksjonsevne.

(Anm: Ansatt pågrepet for fire drap på tysk institusjon for funksjonshemmede. Institusjonen huser beboere med nedsatt funksjonsevne. En ansatt kvinne (51) er pågrepet og siktet for å ha drept fire beboere onsdag kveld. Nødetatene rykket ut til Oberlin-klinikken i Potsdam utenfor Berlin ved 21-tiden onsdag kveld. Der gjorde de en grufull oppdagelse. På ulike rom lå fire beboere drept, alle med tydelige skader. En femte beboer ble kjørt til sykehus i all hast med alvorlige skader, ifølge politiet. Klinikken beskrives som en avdeling for personer med nedsatt funksjonsevne, skriver den tyske avisen Bild. Det som vanligvis er en institusjon hvor beboere blir tatt omsorgsfullt vare på, er nå et åsted for grufulle handlinger. (nrk.no 29.4.2021).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

- Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming.

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: An antipsychotic drug caused a teenager to develop the rare condition which led to his death, an inquest has heard. Oliver McGowan, 18, from Emerson's Green near Bristol was mildly autistic and suffered from epilepsy and learning difficulties. He died at Bristol's Southmead Hospital, in November 2016, after being admitted following a seizure. A consultant neurologist told Avon Coroner's Court that the drug Olanzapine made Oliver's brain swell. Dr Howard Faulkner, of North Bristol NHS Trust, said Oliver had contracted neuroleptic malignant syndrome (NMS) as a result of the drug - used to treat schizophrenia - being administered in order to sedate him. The severe side effects, including swelling to the brain and sepsis, meant he would not be able to make a meaningful recovery. Bad reactions Oliver's parents previously told the court that they were ignored by "arrogant" doctors when they urged medical staff not to prescribe antipsychotic medication due to previous bad reactions. "I remember them being concerned about the side effects of antipsychotic medication," said Dr Faulkner. "I don't recall at any point being asked to stop the Olanzapine," he added. "My understanding was they accepted he needed to be on it in the short term." The inquest heard it was Dr Monica Mohan, consultant neuropsychologist, who prescribed the Olanzapine and that Dr Faulkner had understood she had consulted with the McGowans before prescribing it. The inquest continues. (bbc.com 17.4.2018).)

(Anm: Father blames teen son's death on antipsychotic drugs. The father of an autistic teenager, who died after being prescribed antipsychotic medication, has blamed the drug for his death. (bbc.com 16.4.2018).)

(Anm: Southmead Hospital 'ignored warning' before teen's death. The parents of a teenager with autism who died in a Bristol hospital say doctors ignored their warnings about his reaction to medication for epileptic seizures. (bbc.com 11.4.2018).)

(Anm: Antipsychotic drugs 'appear to raise blood clot risk' Antipsychotic drugs taken by thousands in the UK raise the risk of dangerous blood clots, scientists believe. The latest research, published in the British Medical Journal, provides the strongest evidence yet of a link. People given antipsychotics in the past two years had a third greater risk of clots like deep vein thrombosis (DVT). The Nottingham University study looking at 25,000 cases found the risk was even higher for the newer "atypical" antipsychotics. Antipsychotic drugs are usually given to patients with conditions such as schizophrenia and bipolar disorder, but are sometimes used to ease persistent nausea and vertigo or to calm agitated dementia patients.(...) According to the Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA), the following atypical antipsychotics are licensed for use in the UK: amisulpride (brand name Solian), aripiprazole (Abilify), clozapine (Clozaril, Denzapine), olanzapine (Zyprexa), paliperidone (Invega), risperidone (Risperdal, Risperdal Consta) and zotepine (Zoleptil). (bbc.com 21.9.2010).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.) (- At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

• Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
• Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
• Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
• Mangler ved lovverk og forskrifter.
• Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørsutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. (- I 2016 sa Solberg-regjeringen nei til å slutte seg til klageordningen, selv om dette var et krav fra daværende samarbeidsparti Venstre og i strid med rådene fra norske menneskerettighetsmiljøer.) (- Hovedbegrunnelsen regjeringen ga, var at norsk tilslutning ville begrense det nasjonale, politiske handlingsrommet.)

(Anm: Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. (…) Venstre, SV og Rødt sto bak representantforslaget, men det ble nedstemt med 80 stemmer mot og 21 stemmer for. I 2016 sa Solberg-regjeringen nei til å slutte seg til klageordningen, selv om dette var et krav fra daværende samarbeidsparti Venstre og i strid med rådene fra norske menneskerettighetsmiljøer. Hovedbegrunnelsen regjeringen ga, var at norsk tilslutning ville begrense det nasjonale, politiske handlingsrommet. (aftenposten.no 29.3.2022).)

- Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt.

(Anm: Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt. Redd Barna reagerer kraftig. – Dette er svært skuffende og dypt tragisk for barn i Norge. Norge har vært et foregangsland når det gjelder barns rettigheter, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barnas Norgesprogram. I alt 48 andre land, deriblant Danmark og Finland, har sluttet seg til FNs tilleggsprotokoll, som fastslår at barn har rett til å klage inn rettighetsbrudd til FNs barnekomité. Venstre, SV og Rødt sto bak representantforslaget, men det ble nedstemt med 80 stemmer mot og 21 stemmer for. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

- «Tillitsreformen» – reform eller kaos? (– Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer.)

(Anm: BJØRN GUDBJØRGSRUD, rådmann i Sandefjord. «Tillitsreformen» – reform eller kaos? Det mest problematiske med «tillitsreformen» så langt, er at brukerne og tjenestene forsvinner litt. Hva er det reformen skal føre til for brukerne? (…) Akkurat nå finnes det et utall problemforståelser og fasiter på dette. Slikt blir det lett kaos av. Hurdalsplattformen åpner for flere mulige svar på disse spørsmålene. Slik jeg leser plattformen, er det tre innganger til «tillitsreformen»: – De ansatte i førstelinjen – lærere, sykepleiere, politi og fastleger er nevnt særskilt – skal bestemme mer og disponere tiden sin friere. – Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer. Til det siste først: Hvis denne nye styringsideologien betyr mindre tilsyn, revisjon, kontroll og rapportering – så er jeg for det. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

- Når blir omsorg for kvinner med funksjonsnedsettelser til vold, spør Sumaya Jirde Ali. Blind kvinne med hjelper som bevisst legger nøklene for høyt oppe slik at den blinde må lete i flere timer.

(Anm: Når blir omsorg for kvinner med funksjonsnedsettelser til vold, spør Sumaya Jirde Ali. Blind kvinne med hjelper som bevisst legger nøklene for høyt oppe slik at den blinde må lete i flere timer. Eller en assistent som bevisst ommøblerer hjemmet slik at hun skader seg. Tenk å ha et fiendtlig hjem! Og det bare fordi man sa ifra, takket nei til å gi seksuelle tjenester i bytte mot hjelp og assistanse som en har rett og krav på. «Intim vold», kaller svenske Denise Nydén dette fenomenet. Nydén, som selv er blind, har samlet historier fra kvinner og jenter med funksjonsnedsettelse, og skapt det svenske oppropet #SlutVillkorat. Hva lærer metoo-kampanjen oss om overlappingen av kjønn, legning, etnisitet, klasse, alder og funksjon? Det er to år siden kampanjen, som først ble skapt av borgerrettighetsaktivisten Tarana Burke i 2006, fikk verdensomspennende oppmerksomhet. 17. til 19. september deltok jeg på en tre dager lang internasjonal konferanse om metoo fremover. Konferansen hadde som mål å svare på følgende: Hvorfor fikk kampanjen oppmerksomhet først i 2017, og hvordan påvirket den ulike sektorer, samfunn og land? Hvilken påvirkning vil metoo ha på likestilling i de nordiske landene? (morgenbladet.no 18.10.2019).)

- Statens barnehus – suksesshistorie ved et veiskille.

(Anm: Statens barnehus – suksesshistorie ved et veiskille. Statens barnehus er norsk politis mest vellykkede prosjekt i arbeidet mot vold og overgrep og for utsatte barn, skriver Are Evang i dette innlegget. Statens barnehus er norsk politis mest vellykkede prosjekt i arbeidet mot vold og overgrep og for utsatte barn. Nylig falt dommen over barnehusmodellen, i form av en nasjonal evaluering, utført av forskningsinstituttet NOVA på oppdrag fra Politidirektoratet. Norsk politi har all grunn til å slå seg stolt på brystet, for her var det mange rosende ord: «Barnehusene framstår som et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep.» (psykologisk.no 31.2.2022).)

- Ansatte brukte vold mot utviklingshemmet. En pasient i et bofellesskap på Lunner skal ha blitt slått, sparket og dyttet i over et år. Nå har kommunen fått 75 000 kroner i bot for lovbruddene.

(Anm: Ansatte brukte vold mot utviklingshemmet. En pasient i et bofellesskap på Lunner skal ha blitt slått, sparket og dyttet i over et år. Nå har kommunen fått 75 000 kroner i bot for lovbruddene. – Vi ser alvorlig på saken og det er bakgrunnen for at påtalemyndigheten har valgt å gi foretaksstraff til kommunen, sier politiinspektør Johan Petter Bærland. Fra august 2014 til oktober 2015 skal en beboer på i bofellessskap på Lunner i Oppland ha blitt slått, sparket, dyttet og dratt over ende av ansatte ved boligen. Pasienten skal ha fått luftveiene blokkert og blitt provosert til utagerende adferd, ifølge Innlandet politidistrikt som i dag ga Lunner kommune 75 000 kroner i foretaksstraff. – Det er totalt uakseptabelt og uforståelig. Derfor er det all grunn til å ta både Helsetilsynets og politiets avgjørelse til etterretning, sier rådmann i Lunner, Dag Flacké til NRK. (…) Fire personer har blitt etterforsket i forbindelse med saken. Sakene er nå henlagt. Ifølge Flacké skal de fire nå ha sluttet i stillingene de hadde i tidsrommet der voldsbruken skal ha funnet sted. – Det er ingen av dem som jobber i tjenesten. De fleste har sluttet. De er i annen type arbeid, sier rådmannen. (…) Lov om helsepersonell § 16: Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester. Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ordinering av legemidler gjennom virksomhetens prosedyrer som skal kunne erstatte leges eller tannleges individuelle ordinering til enkeltpasienter. (nrk.no 30.4.2019).)

- Slik skal lederne ha tappet kommunen for millionbeløp. (- De to hadde ansvar for en avdeling som skal gi en meningsfull hverdag til folk med nedsatt funksjonsevne.) (- Avdelingen skal ha blitt tappet for millionbeløp.) (- «Det kan virke som om de har blitt blendet av egen suksess og trodd at de kunne slippe unna med hva som helst.»)

(Anm: Slik skal lederne ha tappet kommunen for millionbeløp. «Det kan virke som om de har blitt blendet av egen suksess og trodd at de kunne slippe unna med hva som helst.» VARSEL PÅ VARSEL FØR ALARMEN GIKK: Tromsø kommune fikk mange varsler om mulige lovbrudd i den lille avdelingen innen helse og omsorg. Likevel gikk det flere år før alarmen gikk på rådhuset i sommer. «De har lurt, bedratt og satt Tromsø kommune i et meget dårlig lys.» Dette skriver en leder i Tromsø kommune i et internt notat i forbindelse med kommunens gransking av den store underslagssaken i Tromsø. En tidligere kommunal avdelingsleder i 50-årene og en mellomleder i 30-årene er siktet for grovt underslag. De to hadde ansvar for en avdeling som skal gi en meningsfull hverdag til folk med nedsatt funksjonsevne. Avdelingen skal ha blitt tappet for millionbeløp. NRK har gått gjennom regnskapstall, e-poster, rapporter og annen dokumentasjon. Denne viser hvordan avdelingslederen, med hjelp fra mellomlederen, gradvis utvidet virksomheten. Slik fikk de stadig mer kontroll over kommunens verdier. Dette er historien. (nrk.no 30.11.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Han mener varsellampene i Tromsø kommune burde blinket for lenge siden.

(Anm: Han mener varsellampene i Tromsø kommune burde blinket for lenge siden. Underslagssaken i Tromsø inneholder så mange faresignaler at kommuneledelsen burde reagert på et langt tidligere tidspunkt. Det mener både en korrupsjonsrådgiver og en gransker. (nrk.no 7.12.2019).)

- Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? (- Absolutt rett til rettslig handleevne.) (- Barns rett til å bli hørt og barnets beste.) (- Hva er forskjellen mellom mental og fysisk alder?) (- Autonomi som grunnverdi.)

(Anm: Paradigmeskifte eller villedende aktivisme? Har FNs konvensjon om mennesker med funksjonsnedsettelsers rettigheter (CRPD) skapt et menneskerettslig paradigmeskifte med hensyn til bruk av tvang og paternalisme? Er dette ondet (tvang og paternalisme) nå blitt menneskerettslig forbudt en gang for alle? Tvangsbegrensningslovutvalget la fram sin rapport, NOU 2019: 14, i juni. Ikke alle var like fornøyd med utvalgets rapport. To medlemmer tok en generell dissens tuftet på at de mente utvalget ikke i sterk nok grad respekterte CRPD. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), ved lederen Jens Petter Gitlesen, skrev i en kommentar at «Tvangslovutvalget setter FNs funksjonshemmedekonvensjon i skyggen og reduserer FNs funksjonshemmedekomité til en inspirasjonskilde som ikke vektlegges, men nedsnakkes».1 Bakgrunnen for striden handler om forståelsen om det skal være en liten åpning for tvang og paternalisme. Kritisk juss 02 / 2019 (Volum 45).)

- Konvensjon om funksjonshemmede blir ikke norsk lov. SV fikk ikke flertall for forslaget sitt om å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov. (- Heller ikke forslaget fra KrF og Venstre om å utredede konsekvensene av en inkorporering fikk flertall.) (-  Michael Tetzschner (H) har utrygt bekymring for å la FN-konvensjonen stå sterkere enn norsk lov.) (- Tirsdag ble forslaget fra SV nedstemt.)

(Anm: Konvensjon om funksjonshemmede blir ikke norsk lov. SV fikk ikke flertall for forslaget sitt om å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov. Heller ikke forslaget fra KrF og Venstre om å utredede konsekvensene av en inkorporering fikk flertall. Michael Tetzschner (H) har utrygt bekymring for å la FN-konvensjonen stå sterkere enn norsk lov. Tirsdag ble forslaget fra SV nedstemt. Tirsdag stemte Stortinget om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) skulle inkorporeres i Norsk lov. Forslaget, som ble fremmet av SV, ble nedstemt. Det ble 42 stemmer for, og 45 stemmer mot. Dette er tredje gang Stortinget stemmer ned forslaget. Tidligere på dagen fremmet regjeringspartiene et forslag om å utrede konsekvensene av en inkorporering. Heller ikke dette forslaget fikk flertall. Som forventet Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, er ikke overasket over resultatet. (tv2.no 9.3.2021).)

- Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. (- Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei.)

(Anm: Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven. Det hjelper ikke at Venstre i sitt prinsipprogram går inn for at «Norge skal ratifisere og innlemme hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven». Det hjelper heller ikke at programkomiteen i Venstre har lagt fram et programutkast der det samme punktet er med, begrunnet med at «for oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv». Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei. Dermed er slaget tapt for pådriverne i funksjonshemmedes organisasjoner i denne runden.(handikapnytt.no 25.2.2021).)

- Hva er CRPD?

(Anm: Hva er CRPD? Du har kanskje hørt benevnelsen uten helt å vite hva den betyr. Her er seniorrådgiver i FFO, Ingunn Westerheims, CRPD for dummies! 1. CRPD er FNs konvensjon om funksjonshemmede sine rettigheter (CRPD) (…) (ffo.no).)

– Byrådet i Oslo: Vi spør, opplever ikke funksjonshemmede hatkriminalitet? Vi må faktisk tørre å innrømme at hatet mot funksjonshemmede er der, før vi kan gjøre noe med det.

(Anm: – Byrådet i Oslo: Vi spør, opplever ikke funksjonshemmede hatkriminalitet? Vi må faktisk tørre å innrømme at hatet mot funksjonshemmede er der, før vi kan gjøre noe med det. Der har i hvert fall byrådet i Oslo en lang vei å gå. Nylig kom det rødgrønne byrådet i Oslo med sin nye plattform. Den viser en glemsel av funksjonshemmede som er urovekkende. (…) Personer med nedsatt funksjonsevne opplever i like stor grad hatkriminalitet som de andre minoritetene som byrådet nevner. Så hvorfor er man ikke nevnt? (vartoslo.no 5.11.2019).)

- Mennesker som er «funksjonshemmede», i betydningen at noen funksjonsevner er hemmet. (- Dette kan være både fysiske, psykiske og sosiale funksjonsevner.)

(Anm: Mennesker som er «funksjonshemmede», i betydningen at noen funksjonsevner er hemmet. Dette kan være både fysiske, psykiske og sosiale funksjonsevner. I dag brukes ofte begrepet nedsatt funksjonsevne, i stedet for å si at et menneske er funksjonshemmet. Å ha nedsatt funksjonsevne kan for eksempel være tap av, eller skade på, en kroppsdel eller en sansefunksjon, som evnen til å gå eller se. Ufør og handikappet brukes av noen synonymt med funksjonshemmet. Funksjonshemmende barrierer som hindrer aktivitet og deltakelse. Denne begrepsbruken flytter oppmerksomheten fra enkeltmenneskets evner, og over til barrierer i omgivelsene som hindrer deltakelse. Funksjonshemning beskriver da et misforhold mellom personer med nedsatt funksjonsevne og samfunnets forventninger og krav. Kilde: Store norske leksikon.)

– Psykisk utviklingshemma blir nedprioritert. (– Dei får endå dårlegare liv, med depresjonar og mistrivsel. Alt i alt eit ganske uverdig liv, seier leiar i Norsk forbund for utviklingshemma, NFU, Jens Petter Gitlesen.)

(Anm: – Psykisk utviklingshemma blir nedprioritert. FØRDE (NRK): Oppfølginga til psykisk utviklingshemma har blitt betydeleg svekka dei siste åra. No står over halvparten utan aktivitet eller arbeid i kvardagen. – Dei får endå dårlegare liv, med depresjonar og mistrivsel. Alt i alt eit ganske uverdig liv, seier leiar i Norsk forbund for utviklingshemma, NFU, Jens Petter Gitlesen. Ei nedprioritert gruppe På Førde ressurssenter skil dei seg ut frå trenden elles i landet. Her får alle eit dagtilbod, og dei som er der bidreg på kvar sin måte. Ein av dei er Even Johannessen, som både hjelper til på kjøkenet og i produksjonen av tennbrikettar. – Det betyr veldig mykje for meg å vere her, så slepp eg å sitte heime utan å ha noko å finne på. Det blir veldig lange dagar dersom eg ikkje har noko å gjere. Eg gleder meg alltid til å kome på jobb, seier Johannessen. (nrk.no 18.3.2019).)

- FNs spesialrapportør: – Vergemålsordningen må endres fundamentalt. FNs spesialrapportør Catalina Devandas mener vergemålsordningen i Norge er utdatert. – Har mennesker med nedsatt funksjonsevne de samme rettighetene som alle andre?

(Anm: FNs spesialrapportør: – Vergemålsordningen må endres fundamentalt. FNs spesialrapportør Catalina Devandas mener vergemålsordningen i Norge er utdatert. – Har mennesker med nedsatt funksjonsevne de samme rettighetene som alle andre? (…) Foreldrenes advokat, Helge Hjort, har jobbet med saken siden 2003 og greier ikke å slippe den. – Ingen sak har tatt fra meg så mange illusjoner om Fylkesmannen som objektiv og kritisk tilsynsmakt, sier han. Hjort mener saken er et «ekstremt eksempel» på hvordan staten kan ta fra foreldre omsorgen for sine barn og at den går til kjernen av det han mener er galt med dagens vergemålsordning. (dagsavisen.no 19.10.2019).)

– Denne saken har gjort meg helt skjelven og nesten tatt knekken på meg. (- Sivilombudsmannen har nå konkludert med at det ikke er holdepunkter i loven for å frata Ragnhild og Arne rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn.)

(Anm: – Denne saken har gjort meg helt skjelven og nesten tatt knekken på meg. Sivilombudsmannen har nå konkludert med at det ikke er holdepunkter i loven for å frata Ragnhild og Arne rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn. Kongsvinger kommune bestemte at Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal ikke får være nærmeste pårørende til sin egen sønn. Fylkesmannen i Innlandet støttet avgjørelsen. Nå har Sivilombudsmannen konkludert med at det ikke er holdepunkter i loven for å frata dem denne rollen. – For oss har det vært ufattelig at de har praktisert loven på en slik måte at vi som foreldre ikke kan tale vår sønns sak. Dette gir oss nytt håp, sier Ragnhild til Dagsavisen. (dagsavisen.no 2.1.2020).)

- Får ikke være pårørende til sin egen sønn. (– Ingen sak har tatt fra meg så mange illusjoner om Fylkesmannen som objektiv og kritisk tilsynsmakt, sier han.) (- Hjort mener saken er et «ekstremt eksempel» på hvordan staten kan ta fra foreldre omsorgen for sine barn og at den går til kjernen av det han mener er galt med dagens vergemålsordning.) (- For hvert år som har gått, har de blitt mer og mer bekymret for sønnens helsetilstand, men de får ikke innsyn i hva slags medisiner han får eller hva slags helsemessige vurderinger som blir gjort.)

(Anm: Får ikke være pårørende til sin egen sønn. Kommunen har vedtatt at Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal ikke får være pårørende til sønnen som bor i en institusjonsbolig. Foreldrene er dypt bekymret for sønnens helse, men får ikke innsyn i forhold som angår ham. (…) På ungdomsskolen fikk sønnen diagnosen moderat psykisk utviklingshemning. I dag bor han i en privat institusjonsbolig mange mil unna foreldrenes hus. (…) Foreldrenes advokat, Helge Hjort, har jobbet med saken siden 2003 og greier ikke å slippe den. – Ingen sak har tatt fra meg så mange illusjoner om Fylkesmannen som objektiv og kritisk tilsynsmakt, sier han. Hjort mener saken er et «ekstremt eksempel» på hvordan staten kan ta fra foreldre omsorgen for sine barn og at den går til kjernen av det han mener er galt med dagens vergemålsordning. – Denne saken er nok det groveste jeg har sett, og det er summen av alt myndighetene har gjort, som gjør dette til en svært alvorlig sak, sier Hjort. Les også: 10 millioner til å undersøke vergesaker(…) (dagsavisen.no 24.6.2019).)

- Setter ned utvalg som skal evaluere loven om tvang i psykisk helsevern. Et ekspertutvalg skal nå skal evaluere lovendringen fra 2017, der det ble innført et krav om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.

(Anm: Setter ned utvalg som skal evaluere loven om tvang i psykisk helsevern. Et ekspertutvalg skal nå skal evaluere lovendringen fra 2017, der det ble innført et krav om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. I 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som et vilkår i psykisk helsevernloven. Dette betyr at pasienten må vurderes å ikke ha samtykkekompetanse for at helsepersonell kan vedta tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling. Nå oppnevner Regjeringen et utvalg som skal evaluere endringene som skjedde i 2017. (…) Erfarent utvalg Utvalget skal bygge sitt arbeid på to tidligere evalueringer av ordningen, og har fram til 1. mai 2023 å utføre arbeidet. Det er Øystein Mæland, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus som skal lede utvalget. Med seg på laget får han Randi Rosenqvist, Bjørn Kristian Soknes, Eli Karin Fosse, Rune Andreas Kroken, Guri Sæther Pedersen, Joachim Kjennerud og Anne Grethe Terjesen. (tv2.no 5.5.2022).)

- Fullmakt på vegne av personer med manglende samtykkekompetanse.

(Anm: Fullmakt på vegne av personer med manglende samtykkekompetanse. Det er mulig å få tilgang til tjenester på Helsenorge på vegne av personer med manglende samtykkekompetanse. (…) Nærmeste pårørende Det er kun nærmeste pårørende som kan få fullmakt til bruk av tjenester på Helsenorge på vegne av personer med manglende samtykkekompetanse. Det er ikke nok å bare være pårørende - man må være nærmeste pårørende for å kunne få slik fullmakt. Med nærmeste pårørende mener man de som i størst grad har varig og løpende kontakt med pasienten. En pasient kan ha mange pårørende, men ikke alle har samme rettigheter, selv om flere bidrar på ulike måter. (helsenorge.no 10.9.2019).)

- Tvangsmedisinering – beviskravet for manglende samtykkekompetanse. (- Avgjørelser om tvangsmedisinering er særlig inngripende. For slike vedtak gjelder en skjerpet begrunnelsesplikt. Begrunnelseskravet i psykisk helsevernloven § 4-4 a andre ledd nr. 1 innebærer at det for hvert vilkår for tvangsmedisinering må redegjøres for de sentrale momentene i vurderingen.) (- Lovens krav om at dette må være åpenbart, innebærer at det ikke er tilstrekkelig med overveiende eller klar sannsynlighetsovervekt.)

(Anm: Tvangsmedisinering – beviskravet for manglende samtykkekompetanse. Saken gjelder Fylkesmannen i Trøndelags vedtak om tvangsmedisinering. Det sentrale i saken er Fylkesmannens forståelse av beviskravet for manglende samtykkekompetanse, og Fylkesmannens begrunnelse for å anse beviskravet oppfylt. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd er det et vilkår for manglende samtykkekompetanse at en person «åpenbart» mangler evne til å forstå hva samtykket innebærer. Lovens krav om at dette må være åpenbart, innebærer at det ikke er tilstrekkelig med overveiende eller klar sannsynlighetsovervekt. Dersom det er tvil om personen mangler den nødvendige evnen til å forstå hva behandlingsavgjørelsen gjelder, er beviskravet ikke oppfylt, og vedkommende skal regnes for å være samtykkekompetent. (…) Avgjørelser om tvangsmedisinering er særlig inngripende. For slike vedtak gjelder en skjerpet begrunnelsesplikt. Begrunnelseskravet i psykisk helsevernloven § 4-4 a andre ledd nr. 1 innebærer at det for hvert vilkår for tvangsmedisinering må redegjøres for de sentrale momentene i vurderingen. (…) Lovens strenge beviskrav har derfor en viktig rettssikkerhetsmessig funksjon, og skal fungere som en reell skranke mot underkjennelse av autonomi. (…) En avgjørelse om innleggelse eller medikamentell behandling som personen motsetter seg, må klart anses å være særlig inngripende. Vilkårene for slike inngrep er dessuten sterkt vurderingspregede. Dette skjerper kravene til begrunnelse for å kunne kontrollere at vedtaket er truffet i samsvar med loven. (…) Konklusjon Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd er det et vilkår for manglende samtykkekompetanse at en person «åpenbart» mangler evne til å forstå hva samtykket innebærer. Lovens krav innebærer at det ikke er tilstrekkelig med overveiende eller klar sannsynlighetsovervekt. Dersom det er tvil om personen mangler den nødvendige evnen til å forstå hva behandlingsavgjørelsen gjelder, er beviskravet ikke oppfylt, og vedkommende skal regnes for å være samtykkekompetent. I Fylkesmannens vedtak er manglende samtykkekompetanse begrunnet med at personen «ikke virker å forstå, anerkjenne, resonnere eller kan ta et veloverveid valg for den aktuelle helsehjelpen».  At Fylkesmannen i ettertid opplyser at de legger til grunn et beviskrav i tråd med lovens ordlyd, kan ikke uten videre legges til grunn når vedtaket tyder på noe annet.  Det er derfor uklart om Fylkesmannen anvendte riktig beviskrav i saken. Det skjerpede beviskravet burde ha fremgått klart av vedtakets begrunnelse. Avgjørelser om tvangsmedisinering er særlig inngripende. For slike vedtak gjelder en skjerpet begrunnelsesplikt. Begrunnelseskravet i psykisk helsevernloven § 4-4 a andre ledd nr. 1 innebærer at det for hvert vilkår for tvangsmedisinering må redegjøres for de sentrale momentene i vurderingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende for vurderingen av personens samtykkekompetanse, må gjengis – og det må fremgå at alle momenter av betydning har vært avveid. Kravene til begrunnelse for vurderingen av samtykkekompetanse må ses i sammenheng med det strenge beviskravet for manglende forståelsesevne. Etter ombudsmannens syn må vedtaket omtale alle momenter som med rimelighet kan reise tvil om forståelsesevnen er bortfalt. At dette ikke ble gjort i Fylkesmannens vedtak, er i strid med begrunnelsesplikten. Fylkesmannen burde videre ha påpekt at helseforetakets vedtaksskjema ikke var oppdatert etter endringene i psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften som trådte i kraft høsten 2017. Fylkesmannen bes rette seg etter ombudsmannens merknader i denne saken og legge disse til grunn ved behandlingen av fremtidige saker om tvangsmedisinering. (sivilombudsmannen.no 22.10.2019 (2018/2278).)

- Karl-saken: – Kommunen bør komme med en beklagelse til oss. Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal får tilbake rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn.

(Anm: Karl-saken: – Kommunen bør komme med en beklagelse til oss. Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal får tilbake rollen som nærmeste pårørende til sin egen sønn. – Takk og lov. Dette var rett og slett gledelig, sier Ragnhild Johnsen Meldalen når Dagsavisen ringer henne og forteller at Fylkesmannen i Innlandet har konkludert med at hun og mannen skal være sønnens nærmeste pårørende. I 2018 bestemte Kongsvinger kommune at Ragnhild og Arne ikke skulle få være nærmeste pårørende til sin egen sønn. Sønnen fikk diagnosen moderat psykisk utviklingshemning da han gikk på ungdomsskolen. Ekteparet fra Kongsvinger har kjempet en årelang kamp mot kommune og stat for at sønnen skal få et bedre botilbud og tettere helseoppfølging. Les også: Får ikke være pårørende til sin egen sønn(dagsavisen.no 13.1.2020).)

- «Karl»-saken: – Et enormt maktmisbruk. (– Slik jeg ser det, er det ingen tvil om at han har blitt utsatt for et enormt maktmisbruk fra myndighetene.) (- Dette handler om en person med utviklingshemning som trenger bistand. Hvem er det som skal hjelpe ham? spør Ekberg i NFU.)

(Anm: «Karl»-saken: – Et enormt maktmisbruk. Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), mener sønnen til Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal er utsatt for et «enormt» maktmisbruk fra myndighetene. – Slik jeg ser det, er det ingen tvil om at han har blitt utsatt for et enormt maktmisbruk fra myndighetene. Dette handler om en person med utviklingshemning som trenger bistand. Hvem er det som skal hjelpe ham? spør Ekberg i NFU. Generalsekretæren og juristen har fulgt saken tett gjennom flere år og er opprørt over at myndighetene ikke har snudd og kommet foreldrene i møte. (dagsavisen.no 24.6.2019).)

- Karl-saken: – Han blir like tøft behandlet som innsatte i fengsel. (- Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), reagerer kraftig på at kommunen vedtok at all kommunikasjon mellom Karl og foreldrene skal overvåkes.) (– Min aller første tanke da jeg leste om kravene, var at dette er skrekkelig nedverdigende og at det må være brudd på menneskerettighetene, sier Ekberg. Generalsekretæren og juristen har fulgt Karl-saken tett gjennom mange år.)

(Anm: Karl-saken: – Han blir like tøft behandlet som innsatte i fengsel. Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), reagerer kraftig på at kommunen vedtok at all kommunikasjon mellom Karl og foreldrene skal overvåkes. – Min aller første tanke da jeg leste om kravene, var at dette er skrekkelig nedverdigende og at det må være brudd på menneskerettighetene, sier Ekberg. Generalsekretæren og juristen har fulgt Karl-saken tett gjennom mange år. – Vi snakker om en voksen mann som trenger bistand, han skal ikke bli overvåket på denne måten. Les hele historien om Karl-saken: Får ikke være pårørende til sin egen sønnKommunens krav Torsdag skrev Dagsavisen at Kongsvinger kommune har vedtatt at Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal ikke får snakke med sønnen «Karl» på telefon uten at noen hører på. I brevet fra kommunen, som ble sendt 7. januar, står det: «Samtalen skal være med høyttaler på, og skal være en positiv opplevelse for Karl. Det skal ikke snakkes negativt og samtalen bør avsluttes på en god måte.» Videre heter det at «dersom samtalen handler om temaer som medisiner, flytting, verge, fastlege, kommunen, vil personalet avbryte samtalen umiddelbart». (dagsavisen.no 21.1.2020).)

- Ombudet om vergemål: – Det trengs omfattende endringer. Likestillings- og diskrimineringsombudet krever omfattende endringer i vergemålsordningen for å sikre at utviklingshemmede får mer selvbestemmelse over eget liv.

(Anm: Ombudet om vergemål: – Det trengs omfattende endringer. Likestillings- og diskrimineringsombudet krever omfattende endringer i vergemålsordningen for å sikre at utviklingshemmede får mer selvbestemmelse over eget liv. – Det er åpenbart at utviklingshemmede ikke blir godt nok ivaretatt i dag og at vergemålsordningen er en sentral del av problemet, sier Guri H. Gabrielsen, fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). – Vi trenger omfattende systemendringer. Dette har vi gitt uttrykk for, blant annet i våre møter med Justisdepartementet og i FN. Denne uka har Dagsavisen har skrevet om Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal og deres kamp for at sønnen «Karl» skal få bestemme mer over eget liv og få et nytt botilbud. Dagsavisen har i samråd med foreldrene valgt å kalle ham «Karl», siden det navnet er brukt i saker som har vært skrevet om ham tidligere. Sønnen har fått diagnosen moderat psykisk utviklingshemming og har også flere psykiatriske diagnoser. Foreldrene mener Fylkesmannens utnevnelse av verge skjedde mot sønnens ønske. Karl har ikke såkalt samtykkekompetanse, ifølge Fylkesmannen. Foreldrene har klaget på vedtaket, men kommer ingen vei. (…) FAKTA: Vergemål - En verge ivaretar interessene til en person som enten er mindreårig, eller som har fått oppnevnt verge og handler på dennes vegne. Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold. - I vergemålslovens kapittel fire, som omhandler vergemål for voksne, står det følgende om vergens oppgaver: «Vergen skal innenfor rammen av sitt mandat ivareta interessene til den som er under vergemål». - Vergen skal «så vidt mulig høre den som er satt under vergemål, før det foretas disposisjoner av større betydning og også når dette ellers fremstår som naturlig». - En verge som tar seg av både personlige og økonomiske forhold får en godtgjørelse på 10.000 kroner. (dagsavisen.no 27.6.2019).)

- Med rett til å gå til grunne. I en kommunal omsorgsbolig har Lindas utviklingshemmede sønn blitt narkoman.

(Anm: Med rett til å gå til grunne. I en kommunal omsorgsbolig har Lindas utviklingshemmede sønn blitt narkoman. Nå ser hun ham sakte, men sikkert gå til grunne. Hun mener kommunen burde grepet mer inn. (…) Da landet stengteJonas levde tidligere et ganske enkelt liv i en omsorgsbolig på Bryne.Kommunen skulle følge ham opp, lage aktivitetsplaner, ta seg av medisinering og mer.De hadde på mange måter omsorgen for Jonas. (…) Samtykkekompetanse Grunnen til at Jonas har fått gå til grunne med kommunen som tilskuere, er at han er samtykkekompetent. Han har altså rett til å bestemme over sin egen helse. Dette til tross for at han er psykisk utviklingshemmet. (…) November ble desember. 2020 ble 2021.Jonas falt dypere og dypere inn i mørket.Etter hvert kom det bekymringsmeldinger fra politiet også. De beskrev Jonas som en liten gutt som ble utnyttet av kriminelle. (nrk.no 23.5.2021).)

- Bivirkninger som endrer ytre utseende er sjelden nevnt i medisinsk litteratur for antipsykotika (- Antipsykotika og fysisk attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

- Ny innsikt i hvordan tørre øyne kan svekke hornhinner.

(Anm: New Insight Into How Dry Eyes Can Weaken Corneas (webmd.com 4.1.2023).)

- Forskere: Slik avslører tennene demensfare. (- I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens.)

(Anm: Forskere: Slik avslører tennene demensfare. I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens. - God tannhelse har betydning for både allmenn helse og livskvalitet hos eldre, sier spesialisttannlege Helena Nilsson til Dagbladet. Nilsson tar nå en doktorgrad ved Malmö universitet, stedet der studien har blitt gjennomført. (dagbladet.no 7.10.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

- Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes.

(Anm: Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes. Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard (1, 2). Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet (3). De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt (2). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 27. november 2018.)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Dement kvinne ble tungt medisinert: - Svært mange pårørende opplever det samme. Historien om den demente kvinnen på Paulus sykehjem er ikke unik, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen.

(Anm: Dement kvinne ble tungt medisinert: - Svært mange pårørende opplever det samme. Historien om den demente kvinnen på Paulus sykehjem er ikke unik, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange har blitt opprørt over historien om en dement kvinne på Paulus sykehjem i Oslo. Ifølge sønnen, Kristian Thunes, ble kvinnen satt på sterke, sløvende medisiner uten at han ble informert. (…) Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har hørt utallige historier om demente som raskt blir dårligere når de havner på sykehjem. (aftenposten.no 26.8.2016).)

- Frykten for barnevernet. (- Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Frykten for barnevernet. (…) Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren.) (- Folk blir desperate. (…) De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser. (…) Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk. Det er også media og forskningsmiljøene. (…) Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig. (nrk.no 13.9.2019).) 

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Fratakelse av vergeoppdrag – selvbestemmelse og forsvarlig utredning av vergehavers interesser. (- Sivilombudsmannen har behandlet flere klager på vergemålsforvaltningens avgjørelser.) (- Saken gjaldt SRFs stadfestelse av Fylkesmannens vedtak om å frata en mor vergeoppdraget for sin voksne sønn. Sivilombudsmannen kom til at vedtaket var ugyldig. I tillegg ba Sivilombudsmannen SRF vurdere tiltak som kunne bøte på den urett vergehaver og moren var blitt utsatt for.)

(Anm: Av Hanne Harlem og Rasmus Sand. Fratakelse av vergeoppdrag – selvbestemmelse og forsvarlig utredning av vergehavers interesser. Sivilombudsmannens uttalelse 8. april 2020 (sak 2019/3520). Den enkeltes selvbestemmelsesrett har fått stadig større betydning i vergemålssaker. Et vergemål skal være tilpasset den enkelte person, og skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig ut fra vergehavers ønsker og behov for bistand. Disse prinsippene var helt sentrale ved utformingen av vergemålsloven fra 2010, som trådte i kraft 1. juli 2013. (…) Sivilombudsmannen har behandlet flere klager på vergemålsforvaltningens avgjørelser. Uttalelsen fra 8. april 2020 (sak 2019/3520) synliggjør flere av vergemålslovens grunnprinsipper og hovedhensyn. Kritisk juss. 02 / 2020 (Volum 51).)

- Statens sivilrettsforvaltning (SRF). (- Oppdraget skal løses med forankring i våre verdier: service, tillit, effektivitet, respekt og kvalitet (STERK).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Om Statens sivilrettsforvaltning. Vårt samfunnsoppdrag Statens sivilrettsforvaltning forvalter statlige ordninger på tvers av sivil- og strafferetten. Ordningene skal sikre individets rettigheter, rettslikhet og bidra til god rettspleie. Treffsikker og rask saksbehandling og samhandling med relevante aktører skal bidra til at ordningene oppfyller sitt formål. Statens sivilrettsforvaltning skal være en pådriver for at ordningene styres, forvaltes og utvikles med best mulig effekt for brukerne og samfunnet. Vårt arbeid skal baseres på et faglig godt grunnlag. Oppdraget skal løses med forankring i våre verdier: service, tillit, effektivitet, respekt og kvalitet (STERK).  (sivilrett.no).)

- Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. (- Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet.)

(Anm: Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. Denne sjokkerende dokumentarfilmen avslører en absurd virkelighet du knapt vil tro at eksisterer. Se hele filmen i videovinduet under, eller ved å trykke her. Journalisten Billie Mintz gjør flere skremmende oppdagelser når han undersøker ulike spor hvor pensjonister har overdratt sin egen selvbestemmelsesrett til oppnevnte verger. Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet. Denne utrolige og provoserende dokumentaren avslører at et kynisk og systematisk misbruk av de eldre har fått pågå i 40 år. Men nå vil journalist og regissør Billie Mintz forsøke å stoppe det. (vg.no 20.9.2019).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

- Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming.

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Hjelpepleier brukte kortet til dement kvinne – handlet luksusvarer for 140.000. Mannen i 20-årene hevder den eldre kvinnen insisterte på at han skulle handle gaver til seg selv med hennes kort.

(Anm: Hjelpepleier brukte kortet til dement kvinne – handlet luksusvarer for 140.000. Mannen i 20-årene hevder den eldre kvinnen insisterte på at han skulle handle gaver til seg selv med hennes kort. Nå er han dømt. De grove bedrageriene som tingretten mener at mannen «grovt uaktsomt» har gjort seg skyldig i, fant sted i august i fjor. Som ekstravakt på et pleiehjem i Oslo var mannen iblant innom for å se til den eldre kvinnen. Han har forklart at kvinnen en dag tilbød ham å bruke bankkortet sitt, men at han nektet. Da kvinnen så insisterte, tok han imot tilbudet, ifølge mannens forklaring. Samme dag tok mannen ut 9.800 kroner med bankkortet. (tv2.no 4.10.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

– Om det er ein dag det er naturleg med tårer, så er det definitivt i dag. (- No har Statens sivilrettsforvaltning bestemt at den psykisk utviklingshemma mannen får ei erstatning på nær 500.000 kroner.) (– Når Staten no er villig til å rydde opp, så har det enorm betydning for han og den situasjonen han er i, seier ho.)

(Anm: – Om det er ein dag det er naturleg med tårer, så er det definitivt i dag. Sjølv advokaten gret modige tårer då det denne veka blei kjend at Staten betalar nær ein halv million kroner til den psykisk utviklingshemma mannen som blei svindla av si eiga søster – som også var verja hans. (…) No har Statens sivilrettsforvaltning bestemt at den psykisk utviklingshemma mannen får ei erstatning på nær 500.000 kroner. – Når Staten no er villig til å rydde opp, så har det enorm betydning for han og den situasjonen han er i, seier ho. Det er ein lang kamp som no har fått ein lukkeleg slutt for den psykisk utviklingshemma mannen. Frå 2010 til 2016 underslo verja hans, ei yngre søster, i alt 598.000 kroner frå kontoen hans. Pengar han hadde tenkt å bruke til det han lenge hadde drøymt om: Eigen bustad. I retten blei kvinna dømd til å betale tilbake det meste av pengane, men sjansen for at det skulle skje var liten. Ho måtte heller ikkje sone noko fengselsstraff for ugjerninga. (nrk.no 9.10.2019).)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: PhRMA - Pharmaceutical Research og Manufacturers of America. (phrma.org).)

- Ny bok om økt medikalisering av psykososiale problemer. - Boka dokumenterer økning i medikamentell behandling i norsk psykiatri, og viser alternativer som musikkterapi og tjenester basert på brukernes tilbakemeldinger.

(Anm: Ny bok om økt medikalisering av psykososiale problemer. -Boka dokumenterer økning i medikamentell behandling i norsk psykiatri, og viser alternativer som musikkterapi og tjenester basert på brukernes tilbakemeldinger. Det sier professor emeritus, Arnulf Kolstad. Sammen med professor ved Høgskolen i Innlandet, Ragnfrid Kogstad, er han redaktør for den nye boka Medikalisering av psykososiale problemer. -De skadelige langtidsvirkningene -Å få fram at den høye og økende medisinbruken i psykisk helsevern er helseskadelig, og at det finnes alternative, mindre skadelige behandlingsformer, er et hovedformål med boka, sier Kolstad. Til stede på lanseringen på Litteraturhuset i Oslo 1. oktober var den amerikanske journalisten og forfatteren Robert Whitaker. Hans arbeid er omtalt i den nye boka. -Robert Whitaker redegjør for de skadelige langtidsvirkningene av medisinene ved å vise til flere nyere undersøkelser, noe den farmasøytiske industri sjelden rapporterer, sier Kolstad. (napha.no 5.10.2019).)

- Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. (- Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist.)

(Anm: Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. Holøyen-brødrene kjemper fortsatt for erstatning etter at de feilaktig fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble satt under økonomisk verge. KJEMPER OM MILLIONERSTATNING: Magnus Holøyen og den ene broren hans krevde 1,5 millioner hver, men kravet ble avvist. Nå anker advokaten til brødrene saken til Høyesterett. Spørsmålet nå er hvem som skal stilles ansvarlig til å eventuelt betale erstatning. I fjor sommer krevde de to Tolga-brødrene erstatning på til sammen 3 millioner kroner for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist. Både tingretten og senest nå lagmannsretten, mener søksmålet må rettes mot staten, ikke kommunen. Dette mener brødrenes advokat er en prinsippsak som må avklares i Høyesterett. (nrk.no 30.6.2021).)

- Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå!

(Anm: Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå! 20. februar publisert VG en artikkel om at brødrene i Tolga-saken ikke får fri rettshjelp, da de tjener mer enn inntektsgrensa. Det er kanskje ikke så rart, siden inntektsgrensa i dag er på 246 000 kroner brutto i året. Regjeringa mener altså at de med inntekt over dette har god nok økonomi til selv å betale for advokathjelp. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Forbundsleder reagerer på at mange fastleger setter en så alvorlig diagnose. Norske kommuner har rapportert inn diagnoseopplysninger for over 12.000 personer til Helsedirektoratet. I 48 prosent av tilfellene har kommunene fått opplysningene fra fastlege, viser undersøkelsen.

(Anm: Forbundsleder reagerer på at mange fastleger setter en så alvorlig diagnose. Norske kommuner har rapportert inn diagnoseopplysninger for over 12.000 personer til Helsedirektoratet. I 48 prosent av tilfellene har kommunene fått opplysningene fra fastlege, viser undersøkelsen. Etter den offentlige granskingen av Tolga-saken ble Helsedirektoratet bedt om å fremskaffe informasjon om hvordan kommunene utreder og diagnostiserer utviklingshemmede. 249 kommuner rapporterte inn diagnoseopplysninger om 12.433 personer, og nesten halvparten hadde fått diagnosen utenfor spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet med omfattende kartlegging: Foreslår store endringer etter Tolga-saken Dette får forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede til å reagere. – Det er alvorlig når rapporten viser til stor regional variasjon i utredningspraksis, kompetanse og kapasitet innen spesialisthelsetjenesten. Det er enda mer alvorlig når rapporten viser at kommunene i 48 prosent av tilfellene har fått diagnoseopplysningene fra fastlege, sier han. Gitlesen sier at denne type diagnostikk er en høyst spesialisert oppgave som klart må tillegges habiliteringstjenesten. (dn.no 30.9.2019).)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kuvending og uholdbare påstander. (- Tvangsbehandling med antipsykotika krever etter loven «stor sannsynlighet», mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, for kvalifisert positiv effekt.)

(Anm: Kuvending og uholdbare påstander. Tvangsbehandling med antipsykotika krever etter loven «stor sannsynlighet», mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, for kvalifisert positiv effekt. I Aftenposten 6. juni skriver leder for Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt: «Nå anfører noen at tvangsbehandling bare kan gis hvis differensen i effekt mellom effekten av et antipsykotikum og ingen medikamentell behandling er mer enn 50 prosent (...) Ingen legemidler, hverken antipsykotika eller legemidler brukt i somatisk medisin, oppfyller dette kravet. (- Malt synes uvitende om forskningssituasjonen i psykiatrien. Han skriver at forskningen entydig viser at antipsykotika reduserer tilbakefall av psykoser i forhold til ingen medisinering og at antipsykotika til dels gir vesentlig lavere mortalitet. Dette er det ikke forskningsmessig dekning for, jf. Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» i Tidsskriftet Den norske legeforening, utgave 16, 2018. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale.

(Anm: EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale. Eksperter frykter nå for barns rettssikkerhet. (…) Politiet skal ivareta rettssikkerheten til de små, til det mest dyrbare vi har, men her føler jeg politiet har sviktet, sier moren til det ene barnet. (…) Psykologspesialisten ser at saker, når noen tror på barna og andre tror på den som er mistenkt i saken, er vanskelig og kan splitte et lokalsamfunn. (…) En oppreisning i form av voldsoffererstatning er viktig for både barnet og foreldrene. Ikke for pengene sin del, men følelsen av å bli trodd, sier Molvær. (tv2.no 23.6.2019).)

- 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju.

(Anm: 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju. 80 prosent av personer med utviklingshemming blir trygdet når de blir 18 år. Bent-Robert (31) og Ragna (23) forteller om hvordan det har vært endelig å få seg jobb, og om utfordringene ved å være utviklingshemmet i arbeidslivet. – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til (vg.no 5.6.2019).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- DEBATT: Brukerstyrt personlig assistent. Veien til et selvstendig liv. BPA er en frihetsreform og en velferdsreform som tjener både den enkelte og samfunnet.

(Anm: DEBATT: Brukerstyrt personlig assistent. Veien til et selvstendig liv. BPA er en frihetsreform og en velferdsreform som tjener både den enkelte og samfunnet. KAN MISTE ARBEIDSPLASSEN: Redaktør Jon Henrik Larsen, forbindelse med TV3-dokumentaren om lokalavisa. Den siste tiden har det gått en debatt om brukerstyrt personlig assistanse, til vanlig kalt BPA. Midt i debatten står redaktør Jon Henrik Larsen i lokalavisen Salangen-Nyheter på Sjøvegan i Troms, som nå står i fare for å miste deler av det tilbudet han har hatt med brukerstyrt personlig assistanse. Larsen har stått åpent fram med at han er autist og hundre prosent ufør, samtidig som han har vist seg å ha en spesiell begavelse for å kunne drifte en lokalavis som den han har vært med å bygge opp i Salangen. I min tid som medlem i helsekomiteen på Stortinget var jeg og mange av mine partifeller svært engasjert i arbeidet med å få vedtatt rettighetsfesting av BPA for brukere med stort hjelpebehov. (dagbladet.no 15.7.2019).)

- Jon Henrik (34) fra Salangen-Nyheter føler seg dolket i ryggen og hånet av kommunen. (- Gjennom snart 20 år har Jon Henrik Larsen fra Salangen i Troms bygget opp nettstedet Salangen-Nyheter.) (- Nå frykter redaktøren med autisme at alt må legges ned fordi kommunen har redusert støtten til assistent.)

(Anm: Jon Henrik (34) fra Salangen-Nyheter føler seg dolket i ryggen og hånet av kommunen. Gjennom snart 20 år har Jon Henrik Larsen fra Salangen i Troms bygget opp nettstedet Salangen-Nyheter. Nå frykter redaktøren med autisme at alt må legges ned fordi kommunen har redusert støtten til assistent. (…) Et av hovedelementene i saken er at Jon Henrik ønsker en kommunal brukerstyrt personlig assistent (BPA) som skal utføre økonomiske og administrative oppgaver som er knyttet til daglig drift i aksjeselskapet. En slik praksis er utenfor det kommunale ansvaret gitt i helse og omsorgstjenesteloven. Vedtaket som Salangen kommune fattet i november 2018 om Jon Henriks tjenestetilbud er basert på en grundig kartlegging, behovsvurdering og er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven. Dette vedtaket ble påklaget av Jon Henrik. Saken ble da videresendt til Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen opprettholdt og stadfestet kommunens vedtak.» – Trist Nyvalgt leder i Norges Handikapforbund, Tove Brandvik, mener kommunen har håndtert saken dårlig. (tv2.no 27.6.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. (- Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie.) (- Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar.) (- Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent.) (- Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent.)

(Anm: Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie. — Beklager, Marion. Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar. Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent. Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent. — Det er helt umenneskelig og totalt uakseptabelt. Det rødgrønne AP/SV/MDG-byrådet har ført utviklingshemmede i kommunale boliger bak lyset, sier leder av Norsk Forbund for utviklingshemmede i Oslo, Shahram Ariafar. 27. februar gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på bystyrets talerstol og beklaget innføring av såkalt gjengs leie for utviklingshemmede i kommunale boliger. Marion fikk sjokkøkning av husleie — Det er urettferdig og det er ikke likeverdig. Derfor foreslår vi nå at alle som har fått økt husleie, og som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen, vil få husleia nedjustert til subsidiert leie med umiddelbar virkning, sa Raymond Johansen til et samlet bystyre. (vartoslo.no 30.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Sandnes kommune tjener fett på høye strømpriser: Vil skru opp strømregningen for beboere i omsorgsbolig.

(Anm: Sandnes kommune tjener fett på høye strømpriser: Vil skru opp strømregningen for beboere i omsorgsbolig. Kommunen bekrefter at det kommer en prisøkning. KJEMPER IMOT: Lokalpolitiker Ole Ronny Koldal trodde knapt sine egne ører da han fikk meldinger om at Sandnes ville øke strømregningen til egne beboere. (…) For omsorgsboliger uten strømmåler, vil øke strømregningen gå opp fra 500 kroner per måned til 1.250 kroner per måned, tilsvarende 9.000 kroner i økte utgifter til strøm årlig. (nettavisen.no 7.3.2022).)

- Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: HELGE HJORT, advokat, advokatfirmaet Sulland. Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren. (…) VG forteller oss at nesten 1500 nordmenn har fått oppnevnt en verge det siste halvåret uten å bli spurt om det er noe de ønsker. Det er oppsiktsvekkende.) (- Ofte treffer de dem aldri eller snakker aldri med dem. De bygger sitt standpunkt på andres vurdering. Det er slående hvor lite som skal til for å frata folk deres samtykkekompetanse. (…) Vergemålsloven § 20 foreskriver at «Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.» (…) FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som knesetter prinsippet om at også de har «rettslig handleevne på lik linje med andre», og «frihet til å treffe sine egne valg». Men formynderiet lever videre i beste velgående. (vg.no 20.11.2018).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge.

(Anm: Av Line Schei Mogenstad, avdelingsdirektør i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) - Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge. De siste dagene har Amedia satt et fornyet fokus på Tolga-saken, og onsdag kom VG-leder Gard Steiro med motsvar til kritikken av VGs dekning av saken. Vi i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) mener at både Amedias dekning og VGs tilsvar behøver en nyansering. Vi ønsker å kommentere følgende tre punkter: (…) (nettavisen.no 20.6.2019).)

- Færre har fått diagnosen utviklingshemming i år. Helse. Det er rapportert inn færre personer med diagnosen utviklingshemming i 2019. (- Antall personer med utviklingshemming har økt med om lag 300 personer hvert år fra 2003 til i fjor. Unntakene var i 2008 og i år. I 2019 er det rapportert inn 420 færre tilfeller enn i fjor.)

(Anm: Færre har fått diagnosen utviklingshemming i år. Helse. Det er rapportert inn færre personer med diagnosen utviklingshemming i 2019. Årsaken kan være økt kontroll med kommunene. – Mye har gått galt, sa kommunalminister Monica Mæland (H) da hun mottok granskingsrapporten om Tolga-saken. Nå viser en ny rapport at det er ulik praksis i kommunene for hvordan diagnosen psykisk utviklingshemming settes. (…) Antall personer med utviklingshemming har økt med om lag 300 personer hvert år fra 2003 til i fjor. Unntakene var i 2008 og i år. I 2019 er det rapportert inn 420 færre tilfeller enn i fjor. En spørreundersøkelse tyder på at grunnen til årets nedgang, er at kommunene ikke har skaffet den nødvendige dokumentasjonen på diagnosen, melder Helsedirektoratet. I 2019 ble det innført krav om at revisor skulle kontrollere alle personene i kommunens lister og dokumentasjonen for diagnosen. Tilbakemeldingene fra kommunene er at økte krav har ført til et stort arbeid for å innhente attester, heter det i rapporten. (…) Ulik praksis Tolga-saken førte til at regjeringen ville skaffe oversikt over praksisen for utredning og fastsetting av diagnosen psykisk utviklingshemming. (kommunal-rapport.no 19.9.2019).)

- Tolga-brødrene får ikke millionerstatning. To av brødrene i Tolga-saken ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen.

(Anm: Tolga-brødrene får ikke millionerstatning. To av brødrene i Tolga-saken ble registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Nå avvises kravet om erstatning på 3 millioner kroner. NEI TIL ERSTATNING: Magnus Holøyen og hans ene bror får ikke millionerstatning for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. (…) – Vi erkjenner ikke et rettslig ansvar, sier kommunens advokat, Kristian Foss Aalmo. Brødrenes advokat, Nicolai V. Skjerdal, sier svaret er lite tilfredsstillende. Advokat Nicolai V. Skjerdal uttalte til NRK da han la fram kravet, at dette er såkalt oppreisning, altså erstatning for ikke-økonomisk tap. (…) – Jeg konstaterer at Tolga kommune avviser ethvert rettslig ansvar overfor brødrene, sier Skjerdal. Nå gjenstår det å se om saken havner i retten. – Det er en beslutning som vi vil ta når vi har mottatt svar fra departementet, sier han. Kravet om erstatning er også fremmet for staten, men der har det foreløpig ikke kommet noe svar. (nrk.no 4.9.2020).)

- Han var kommunelege i Tolga: Nå forteller han sin historie. (- De tre brødrene ble feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede. De ble også satt under ulovlige vergemål av Fylkesmannen i Hedmark.)

(Anm: Han var kommunelege i Tolga: Nå forteller han sin historie. Tidligere kommunelege i Tolga, professor Ola H. Skjeldal (71), sier han ble bedt om å undersøke om en eller flere av brødrene Holøyen var psykisk utviklingshemmet – for at kommunen skulle få mer penger. Høsten 2018 fortalte VG historien om Tolga-brødrene. De tre brødrene ble feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede. De ble også satt under ulovlige vergemål av Fylkesmannen i Hedmark. NÅ FORTELLER DEN TIDLIGERE kommunelegen i Tolga at daværende rådmann, som kommunens øverste administrative leder, ba ham om å sette eller undersøke diagnoser for en eller flere av Holøyen-brødrene, for at kommunen skulle få mer penger. I 2010 ble to av brødrene Holøyen uriktig registrert i det statlige inntektssystemet. (vg.no 27.6.2019).)

- DEBATT: Ut mot Amedia-avisene: Megafonstativ på Tolga. «Medier skal være kritisk til hverandre. Men avisene som samarbeidet om å «snu opp ned på Tolga-saken», gjorde etter vårt syn diskutable vurderinger i jakten på VG», skriver ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro.

(Anm: GARD STEIRO, ansvarlig redaktør i VG. DEBATT: Ut mot Amedia-avisene: Megafonstativ på Tolga. «Medier skal være kritisk til hverandre. Men avisene som samarbeidet om å «snu opp ned på Tolga-saken», gjorde etter vårt syn diskutable vurderinger i jakten på VG», skriver ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro. Arbeidets Rett, Østlendingen, Romerikes Blad og Nettavisen har den siste tiden forsøkt å ettergå VGs journalistikk i Tolga-saken. I en av de første kommentarene ble det lovet en helt annen historie enn den som ble formidlet i 2017 og 2018. «Alt» var angivelig «ikke som det skulle» i våre reportasjer. Vi ble anklaget for å ha utelatt så mye at dekningen rett og slett ikke var riktig. Det tolket vi som en anklage om bevisst fordreining. Ettersom Amedia-avisene mente VG ikke hadde rett til samtidig imøtegåelse, og heller ikke kontaktet oss før publisering, var det vanskelig å gi vår versjon av saken. Men vi har fulgt dekningen med en blanding av interesse og forundring. Når alle artiklene nå er publisert, har vi tvilt oss frem til å kommentere enkelte påstander. (medier24.no 28.6.2019).)

- Han skrev legeerklæringer i Tolga-saken: – Dette måtte de ha ganske fort. (- Ingen av de to brødrene var utredet eller hadde fått diagnosen psykisk utviklingshemming på dette tidspunktet. Likevel var det disse erklæringene som ble lagt til grunn da brødrene ble registrert i det statlige inntektssystemet av Tolga kommune i 2010.)

(Anm: Han skrev legeerklæringer i Tolga-saken: – Dette måtte de ha ganske fort. ELVERUM (VG) Odd Arild Stenslie (77) skrev legeerklæringene før Arvid og Lars Peder Holøyen ble registrert som psykisk utviklingshemmede i 2010. Han sier Tolga kommune hadde hastverk med å få registrert brødrene. (…) VG har stilt Tolga kommune flere spørsmål om denne saken, men rådmann Siv Sjøvold opplyser at de ikke ønsker å svare på konkrete spørsmål fra VG. Les hele kommunens tilsvar nederst i saken. Ingen av de to brødrene var utredet eller hadde fått diagnosen psykisk utviklingshemming på dette tidspunktet. Likevel var det disse erklæringene som ble lagt til grunn da brødrene ble registrert i det statlige inntektssystemet av Tolga kommune i 2010. (vg.no 6.7.2019).)

- DEBATT: Amedia-redaktører svarer: VG fortsatt uten antenner i Tolga-saken.

(Anm: DEBATT: AMEDIA-REDAKTØRER SVARER: VG fortsatt uten antenner i Tolga-saken. «Gard Steiro går i rette med vår reportasjeserie Dokument Tolga. I innlegget påviser han ikke en eneste feil i vår dekning», skriver Amedia-redaktørene Erik Stephansen, Guri Jortveit, Tom Martin Hartviksen og Magne Storedal. Guri Jortveit, redaktør i Arbeidets Rett. Tom Martin Hartviksen, ansvarlig redaktør i Østlendingen. Erik Stephansen, redaktør i Nettavisen. Magne Storedal, redaktør i Romerikes Blad. Svar på sjefredaktør Gard Steiro i VGs innlegg Megafonstativ på Tolga. (medier24.no 25.9.2019).)

- Verja stal 130.000 kronar – stortingsfleirtalet vil ikkje gi utviklingshemma brødrepar erstatning.

(Anm: Verja stal 130.000 kronar – stortingsfleirtalet vil ikkje gi utviklingshemma brødrepar erstatning. Fleirtalet på Stortinget støttar ikkje forslag om å gi eit utviklingshemma brødrepar i Trondheim erstatning, etter at ei statleg oppnemnd verje stal 130.000 kroner frå dei. – Det gjer meg rasande at vi ikkje får løyst dette, seier Karin Andersen som tok saka opp. SV-politikaren er ikkje nøgd med dei borgarlege partia. Dei går mot forslaget om ei generell ordning. Ho skulle sikre at personar som har statleg oppnemnd verje blir haldne skadeslause om dei blir påført økonomiske tap på grunn av kriminelle eller aktlause handlingar av verja. Ordninga var meint å ha tilbakeverkande kraft i tre år. Då NRK først omtalte saka i januar, gjekk det fram at ei verje stal 200.000 kroner frå eit utviklingshemma brødrepar i Trondheim. Like etter underslaget døydde verja, men staten gir ikkje brørne nokon erstatning etter tapet. (dagbladet.no 12.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Verge tiltalt for å ha stjålet over 200.000 kroner fra en eldre mann.

(Anm: Verge tiltalt for å ha stjålet over 200.000 kroner fra en eldre mann. En mann fra Oslo er tiltalt for grovt underslag av 210.000 kroner fra en eldre mann som han var verge for. Den tiltalte skal ha brukt den vergetrengende mannens bankkort og foretatt en rekke overføringer fra mannens bankkonti uten hans viten. (vartland.no 21.4.2019).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice.) (…) I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

(Anm: Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Hva gjør vi hvis borgere med for eksempel psykiske helseproblemer, rusproblemer, psykisk utviklingshemning eller demens ikke er i stand til å ta vare på seg selv? Eller ennå mer alvorlig, hvis de er så syke at de utgjør en fare for andre? I mange tilfeller bruker vi tvang, statens kanskje mest inngripende maktmiddel. For noen kan det bety frihetsberøvelse, tvangsmedisinering, eller elektrokonvulsiv terapi (ECT) som behandlingsformer. I andre tilfeller benyttes en langt mildere form for tvungen behandling, der forebygging og omsorg er våre viktigste virkemidler. (dagbladet.no 19.6.2019).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).)

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. Staten vil ikkje utbetala erstatning til dei to psykisk utviklingshemma brørne som tapte 130.000 kroner då vergen underslo pengar. Det slår justisminister Tor Mikkel Wara fast. Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). – Eg blei overraska og sint då eg las svaret. Det er helt urimeleg at dei skal ta dette tapet, og eg er overraska over at ikkje staten vil ordne opp i det, seier Andersen til NRK i dag. NRK avslørte for ei veke sidan at ein verje i Trondheim i løpet av eit års tid stal 200.000 kroner frå fleire personar han var verje for i Trondheim. Like etter underslaget blei oppdaga, døydde vergen, men staten gav ikkje brørne erstatning etter tapet. (…) Ba justisministeren rydda opp SV stortingsgruppe URIMELEG: SVs Karin Andersen bad justisministeren hjelpe brørne som blei svindla av vergen sin, men fekk ikkje medhald. Dette fekk Karin Andersen (SV) i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite til å reagera. Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning. (nrk.no 7.2.2019).)

- Verje forsynte seg med tusenvis av kroner til husleige og bustadlån. (- Advokat meiner kontrollen med verjene er for dårleg.) (- I dommen frå Sunnmøre tingrett kjem det fram at fylkesmannen, som skal kontrollere at verjene utfører oppgåvene sine slik dei skal, burde ha oppdaga kva som gjekk føre seg.)

(Anm: Verje forsynte seg med tusenvis av kroner til husleige og bustadlån. Ein dement mann i Ålesund betalte husleiga og tok opp bustadlån til verja og sambuaren hans i hundre tusenkronersklassen, Advokat meiner kontrollen med verjene er for dårleg. Staten må betale 270 000 kroner til arvingane fordi Fylkesmannen i Møre og Romsdal ikkje oppdaga at verja grovt utnytta ein dement mann. Verja, som også var bror til mannen, har ifølgje dommen forsynt seg både med pengar til si eiga husleige, og i tillegg tatt opp bustadlån for ei leilegheit til sambuaren sin. Verja har også henta ut pengar direkte frå minibanken og bankkontoen til broren han skulle hjelpe. Dette klarte han ved å få den aldrande mannen til å signere fleire fullmakter. I dommen frå Sunnmøre tingrett kjem det fram at fylkesmannen, som skal kontrollere at verjene utfører oppgåvene sine slik dei skal, burde ha oppdaga kva som gjekk føre seg. (nrk.no 2.4.2019).)

- En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. (- Staten har ikke gjort feil.) (- Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning.) (- Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil.) (- Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten.)

(Anm: Verge stjal penger fra utviklingshemmet brødrepar. En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. Like etter underslaget døde vergen, men Staten gir ikke brødrene noen erstatning etter tapet. (…) Vel 200.000 av kronene var tatt fra et utviklingshemmet brødrepar. De resterende 40.000 var underslått fra tre andre personer mannen var verge for i samme periode. (…) Etter oppgjøret stod de fortsatt igjen med et tap på 130.000 kroner. – Jeg mener Staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev den nye vergen i et krav til Statens sivilrettsforvaltning. Ved nyttår var avgjørelsen klar, i overkant av tre år etter at underslaget ble gjort. Staten har ikke gjort feil Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning. Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil. – Det vi har kontrollert i denne saken er om Fylkesmannen har fulgt de lover og regler som gjelder, og vi har ikke kunnet avdekke at det er gjort noen feil fra Fylkesmannens side, sier Schei Mogenstad. Etter det NRK kjenner til hadde den avdøde vergen sine papirer i orden. Han hadde en lederstilling i det offentlige. – Det er naturligvis svært uheldig, mener den nye vergen om at hennes klienter må bære tapet. (…) Vurderer sivilt søksmål – Det som gjør denne saken spesiell og uheldig er jo at verge døde kort tid etter at det ble oppdaget at kontoutskriftene ikke forelå, sier Mogenstad. Under andre omstendigheter, der vergen ikke dør, kunne Fylkesmannen ha anmeldt vergen for underslag og fått inndratt midlene, forklarer avdelingsdirektøren. Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten. (nrk.no 31.1.2019).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Verge stjal 200.000 fra utviklingshemmede – staten gir ikke erstatning. En verge i Trondheim underslo 200.000 kroner fra kontoen til et utviklingshemmet brødrepar samt 40.000 fra tre andre. Staten vil ikke gi erstatning. Wara ber om vergemålsgranskning etter VG-avsløringerVG: 43 prosent settes under frivillig vergemål uten samtykkeAftenposten mener: Opprørende avsløringer i Tolga (aftenposten.no 31.1.2019).)

- Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. (- No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja.)

(Anm: Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. Ei verje frå Sogn vedgjekk i retten denne veka at ho har underslått store summar frå den psykisk utviklingshemma broren sin. Bekymringsmeldingar Men lenge før dette blei ei sak for politiet og rettsvesenet, var det sendt inn fleire bekymringsmeldingar til fylkesmannen i Sogn og Fjordane som er den etaten som fører tilsyn med verjer. No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja. «I dette tilfellet er Statens sivilrettsforvaltnings oppfatning at den samlede informasjonen i saken tilsa at Fylkesmannen hadde en plikt til å undersøke forholdene nærmere på et tidligere tidspunkt», heiter det i tilsynsrapporten. (…) Kan ikkje utelukke fleire slike saker – Det ser ut som at det er heilt rett, den kritikken som kjem mot oss. Det må me berre seie oss leie oss for, seier Gunnar Hæreid, assisterande fylkesmann i Vestland. (nrk.no 7.3.2019).)

- Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. (- Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg.) (- Fylkesmannen fekk nemleg fleire uromeldingar frå kommunen, om verja sin forvaltning av den psykisk utviklingshemma mannen sine pengar.) Likevel skjedde det lite, og i tilsynsrapporten står det at Fylkesmannen burde ha gjennomført ein kontroll som kunne ha avdekka verja sitt misbruk langt tidlegare. (– Om dei ikkje kan prioritere varsel og bekymringsmeldingar som dette, skjønar eg ikkje kva dei skal prioritere, seier advokaten.) (- Fylkesmannen fekk nemleg fleire uromeldingar frå kommunen, om verja sin forvaltning av den psykisk utviklingshemma mannen sine pengar.) Likevel skjedde det lite, og i tilsynsrapporten står det at Fylkesmannen burde ha gjennomført ein kontroll som kunne ha avdekka verja sitt misbruk langt tidlegare. (– Om dei ikkje kan prioritere varsel og bekymringsmeldingar som dette, skjønar eg ikkje kva dei skal prioritere, seier advokaten.)

(Anm: Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. Ei kvinne i 60-åra har tilstått at ho stal fleire hundre tusen kroner frå den psykisk utviklingshemma broren sin. No krev mannen at staten skal gje han pengane tilbake. – Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg. Ein psykisk utviklingshemma mann overlate kontrollen over økonomien sin til søstera si, men så mangla han plutseleg fleire hundre tusen kroner. Ho har vedgått at ho underslo om lag 450.000 kroner frå broren. – Han trudde at han hadde spart pengar heile livet, til den dagen han skulle kjøpe seg sin eigen leilegheit. Dersom den tiltalte ikkje har moglegheit til å betale han tilbake no, så vil eg krevje at staten ved Fylkesmannen betalar erstatningsutbetalinga, seier advokaten. (...) (nrk.no 14.3.2019).)

(Anm: Norges offentlige utredninger. Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegang mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. NOU 2011:9. (31.10.2018).)

- 10 millioner ekstra til vergemål etter VG-avsløring. (- Frivillighet og selvbestemmelse er sentrale elementer i vergemålsloven, og departementet fryktet med avsløringene en alvorlig systemsvikt.)

(Anm: 10 millioner ekstra til vergemål etter VG-avsløring. 364 nordmenn mener de har fått vergemål mot sin vilje. Nå får Statens sivilrett og Fylkesmennene en ekstra pott på 10,2 millioner kroner for å undersøke flere tusen saker. I høst avslørte VG at norske myndigheter manglet oversikt over hvor mange av landets 64.000 vergemålssaker som var frivillige. Det gjaldt blant annet tre brødre fra Tolga kommune i Hedmark som fikk opprettet vergemål mot sin vilje. VG avdekket at rundt fire av ti ikke blir hørt før de får en verge. Daværende justisminister Tor Mikkel Wara bestilte i desember en gjennomgang av 18.000 eksisterende vergemål. Men det fulgte ingen penger med bestillingen i høst. Flere Fylkesmenn sa til VG at det ville bli en nærmest umulig oppgave å gjennomføre uten å få mer penger. Nå varsler regjeringen at det kommer en ekstrabevilgning på 10.2 millioner i revidert nasjonalbudsjett. (…) – Alvorlig systemsvikt Justisdepartementet skriver at «Tolga-saken avdekket at enkelte har fått opprettet ordinært vergemål mot sin vilje. Frivillighet og selvbestemmelse er sentrale elementer i vergemålsloven, og departementet fryktet med avsløringene en alvorlig systemsvikt.» (…) Potten på 10,2 millioner skal fordeles mellom Statens sivilrettsforvaltning og vergemålsavdelingene hos landets fylkesmenn. (vg.no 9.5.2019).)

(Anm: Justis- og beredskapsdepartementet. Høringssvar - Endringer i vergemålsloven m.v. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 14. november 2018. (regjeringen.no 9.5.2019).)

- Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge.

(Anm: Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge. For to uker siden ba justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om forslag for hvordan man kunne undersøke flere tusen vergemål etter avsløringer om at vergemålsloven var litt praktisert feil. Tirsdag kom Statens sivilrettsforvaltning (SRF) med et forslag for hvordan knipen kan løses, men advarer om at tiltaket er ressurskrevende og særlig vil øke arbeidsbelastningen for fylkesmennene. (…) Statens sivilrettsforvaltning foreslår at man må ta kontakt med alle de 18.000 personer som er satt under vergemål og registrert som «ikke samtykkekompetente» og spørre dem om de ønsker å fortsatt ha stå under vergemål eller ikke. Også de 18.000 vergene må bli kontaktet. – Vi ønsker å legge til rette for brukervennlig og effektiv kommunikasjon som skal gjøre det enkelt å gi tilbakemelding om uønskede vergemål. Når svarbrevene er mottatt må fylkesmannen utrede saken nærmere og en samtale vil kunne være relevant, går det fram av forslaget. (dagsavisen.no 4.12.2018).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (- Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives.)

(Anm: Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep | Psykologspesialist, medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) og Heidi Wittrup Djup, Psykologspesialist, medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) Djup. Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. I dag ser vi med forferdelse på lobotomien som ble utført på pasienter så sent som i 1974. Hva gjør vi i dag, som vil bli kritisert av ettertiden? Juridisk bindende forhåndserklæring I Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) mener vi at det bør innføres juridisk bindende forhåndserklæringer. Dette innebærer at en pasient kan si hva slags behandling han eller hun ønsker dersom vedkommende senere er i en tilstand der samtykke til behandling ikke kan innhentes. Vi er nemlig ganske sikre på at dagens praksis med tvangsmedisinering og enkelte former for fysisk tvang vil bli sett på som et historisk feilgrep så vel som terapeutiske overgrep om noen år. Det går en usynlig linje der ute et sted, der pasienten på den ene siden er en aktiv deltager i egen behandling, men på den andre er fratatt kontroll på grunn av maktmidler som setter ham eller henne ut av spill. I noen tilfeller passerer vi en grense der bruk av medikamenter eller makt også handler om å bli fratatt følelsen av livslyst og verdighet. Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. Bare i ytterst få tilfeller bør det gis anledning til å sette en forhåndserklæring til side, med da må trusselen pasienten utgjør mot liv og helse tolkes strengt og konkret. Enhver handling som ikke er overens med pasientens på forhånd uttrykte vilje, må bli vurdert av uavhengige aktører og besluttes ved dom. Det sier seg da selv at tvangsbehandling med medisinering i strid med pasientens forhåndserklæring så godt som aldri skal forekomme. Vi er mange behandlere som har vært vitne til eller deltagende i at pasienter fastholdes, beltelegges og tvangsmedisineres. Det er vanskelig å rettferdiggjøre tvangsbruken, særlig når vi i dag vet hva dette kan gjøre med pasientene og det faktisk er dokumentert at tvangsbruk kan reduseres om bare viljen er der. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Menneskerettighetsutvalget (MRU) (psykologforeningen.no).)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Tvangsbehandling med legemidler. Enhver pasient har rett til selv å bestemme over eget liv og derfor også å reservere seg mot en bestemt type behandling. (- Konsekvensen blir at ingen (!) som mangler samtykkekompetanse, hverken i somatikken eller i psykiatrien, kan tvangsbehandles selv om manglende behandling er forbundet med betydelig dårligere prognose.) (- Det er urimelig at personer som lider av psykiske lidelser ikke skal ha samme rettigheter og beskyttelse mot helseskade når de er i en ikke-samtykkekompetent tilstand enn det som ​ personer med legemlige sykdommer har.)

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening. Tvangsbehandling med legemidler. Enhver pasient har rett til selv å bestemme over eget liv og derfor også å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det forutsetter evne til å forstå egen situasjon og ta informerte valg (samtykkekompetanse). Hvis ikke kan tvangsbehandling være det eneste realistiske alternativet for å hindre at personen påfører seg selv eller andre alvorlig og langvarig fysisk og psykisk skade, i verste fall død. Gjeldende retningslinjer for tvangsbehandling med antipsykotikum i psykiatrien krever at det er mer enn 50 prosent sjanse for effekt. Nå anfører noen at tvangsbehandling bare kan gis hvis differensen i effekt mellom effekten av et antipsykotikum og ingen medikamentell behandling er mer enn 50 prosent (fagbetegnelse: number needed to treat <2). Ingen legemidler, hverken antipsykotika eller legemidler brukt i somatisk medisin, oppfyller dette kravet. Konsekvensen blir at ingen (!) som mangler samtykkekompetanse, hverken i somatikken eller i psykiatrien, kan tvangsbehandles selv om manglende behandling er forbundet med betydelig dårligere prognose.  Det må lages en tvangslov som innebærer felles lovverk for pasienter med legemlige og psykiske lidelser. Det er urimelig at personer som lider av psykiske lidelser ikke skal ha samme rettigheter og beskyttelse mot helseskade når de er i en ikke-samtykkekompetent tilstand enn det som ​ personer med legemlige sykdommer har. (aftenposten.no 6.6.2019).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

- Film: Dødsårsak ukjent. Tror søsteren døde av bivirkninger. Dødsårsak ukjent. Det var svaret Anniken Hoel fikk da søsteren døde. Hun gikk på store doser antipsykotika.

(Anm: Film: Dødsårsak ukjent. Tror søsteren døde av bivirkninger. Dødsårsak ukjent. Det var svaret Anniken Hoel fikk da søsteren døde. Hun gikk på store doser antipsykotika. Dette har Hoel laget film om. Renate, som var schizofren, ble behandlet med antipsykotika. Hun døde plutselig, men dødsårsaken er ukjent. Familien fikk aldri vite hva som forårsaket hennes død. Verken legen eller obduksjonsrapporten ga svar. Dette satte lillesøster Anniken Hoel på sporet. Hun begynte å lage en dokumentarfilm. – Personlig og etterforskende, sier hun om filmen hun har brukt mange år på å lage. (sykepleien.no 18.12.2019).)

- Helsedirektoratet vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose. (- Helsedirektoratet deler Ketil Lunds bekymring for kunnskapsgrunnlaget når det gjelder bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose, slik han gir uttrykk for i sitt innlegg i Aftenposten 13. juni.) (- At behandling skjer på grunnlag av oppdatert kunnskap, blir spesielt viktig på et område hvor behandlingen også tidvis gjennomføres uten pasientens samtykke og hvor behandlingen kan ha alvorlige bivirkninger.)

(Anm: Helsedirektoratet vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose | Bjørn Guldvog, helsedirektør. Vi vil bidra til at pasientene får best mulig behandling, basert på best mulig og oppdatert kunnskap. Helsedirektoratet deler Ketil Lunds bekymring for kunnskapsgrunnlaget når det gjelder bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose, slik han gir uttrykk for i sitt innlegg i Aftenposten 13. juni. Dette er, som vi tidligere har skrevet, bakgrunnen for at vi nå vil gå igjennom kunnskapsgrunnlaget på nytt og vurdere om det er grunnlag for å revidere våre anbefalinger på dette området. Les også Trond F. Aarres kronikk: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament Bjørn Guldvogs svar til Trond F. Aarre: Reglene for tvangsbehandling er under revidering (…) Gjennomgår grunnlaget Vi setter nå i gang et omfattende arbeid hvor vi går gjennom kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene i den nasjonale retningslinjen på nytt. Det kommer vi også til å gjøre igjen om noen år, fordi vi må være åpne for at det som fremstår som god medisinsk behandling i dag, ikke nødvendigvis fremstår på samme måte om fem år. At behandling skjer på grunnlag av oppdatert kunnskap, blir spesielt viktig på et område hvor behandlingen også tidvis gjennomføres uten pasientens samtykke og hvor behandlingen kan ha alvorlige bivirkninger. (aftenposten.no 20.6.2019).)

- Helsedirektoratet har rett om tvangsmedisinering. (- Antipsykotika har tilleggseffekt.) (- Antipsykotika øker effekten av psykososial behandling.)

(Anm: Helsedirektoratet har rett om tvangsmedisinering | Ulrik Fredrik Malt, leder, Norsk psykiatrisk forening. Ubehandlet psykose øker risiko for helseskade. Akutte former for schizofreni og forvirringstilstander kan raskt medføre fare for suicid og/eller alvorlig forverring av legemlig helse. Pasientene er til akutt fare for seg selv. I tillegg kommer øket risiko for vold mot personalet, pårørende eller utenforstående. Over tid kan utilstrekkelig behandling av en psykose også være helseskadelig. Forskningen viser entydig at antipsykotika reduserer tilbakefall av psykoser i forhold til ingen medisinering og reduserer antall voldsepisoder, både der pasienten er offer for eller utøver av aggresjon. Ved schizofreni er det 6,3 ganger øket risiko for å dø hvis en person som lider av schizofreni ikke bruker antipsykotika. Også antall dødsfall reduseres ved bruk av antipsykotika. (…) Antipsykotika har tilleggseffekt Antipsykotika øker effekten av psykososial behandling. Ketil Lund i Den internasjonale juristkommisjon Norge er uenig i dette (Aftenposten 13. juni). Lund mener at psykofarmaka ikke hjelper mer enn 20 prosent og kritiserer Helsedirektoratet og dets eksperter for å mene noe annet. Lunds fremstilling er tendensiøs. (aftenposten.no 20.6.2019).

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Feilinformasjon om legemidler. (- Organisasjonene i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp takker Trond F. Aarre, som 20. mai beskriver Helsedirektoratets feilsitering av vitenskapelig litteratur i sin informasjon til fylkesmenn og helseforetak.) (- Når kunnskapsgrunnlaget for vedtak om tvangsmedisinering i tillegg er basert på feilinformasjon om medikamentenes virkning, er dette ikke bare et overgrep mot dem som rammes, men også en skam for Norge som sies å være ett av verdens tryggeste og beste land å bo i.)

(Anm: Mental Helse, leder Jill Arild Landsforeningen for pårørende – LPP, leder Arnhild G. Ottesen Aurora Støtteforening, nestleder Aage Reitan Hvite Ørn Norge, leder Jan-Magne Sørensen WSO – Landsforeningen We Shall Overcome, leder Grethe Osborg Ose. Feilinformasjon om legemidler. Organisasjonene i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp takker Trond F. Aarre, som 20. mai beskriver Helsedirektoratets feilsitering av vitenskapelig litteratur i sin informasjon til fylkesmenn og helseforetak. Det er mange av våre medlemmer dette gjelder. Det gjelder legemidler som i mange tilfeller kan skade mer enn de hjelper. Og det gjelder mennesker i krise som trenger omsorg. Tvangsmedisineringen påfører dem en nedverdigende, smertefull og traumatisk opplevelse som kommer i tillegg til den krisen de er i fra før. Tidligere negative erfaringer (alvorlige bivirkninger) med samme medikamenter blir ikke tatt hensyn til. Når kunnskapsgrunnlaget for vedtak om tvangsmedisinering i tillegg er basert på feilinformasjon om medikamentenes virkning, er dette ikke bare et overgrep mot dem som rammes, men også en skam for Norge som sies å være ett av verdens tryggeste og beste land å bo i. Helsedirektør Bjørn Guldvog skriver 28. mai at arbeidet med revidering av «Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser» er i gang. Vi ser frem til å bidra i arbeidet! (aftenposten.no 7.6.2019).)

- Kommunen endret reglene uten å gi beskjed: Nå får ikke Aud dra på ferie.

(Anm: Kommunen endret reglene uten å gi beskjed: Nå får ikke Aud dra på ferie. BERGEN/BØMLO (NRK): De siste 30 årene har utviklingshemmede Aud Sandven (49) tilbrakt sommerferien på leir. I år får hun ikke være med, fordi hun trenger hjelp til å sette insulinsprøyter. Hele sitt voksne liv har Aud Sandven fra Bergen dratt på sommerleir for psykisk utviklingshemmede på Bømlo folkehøgskole. Å være sammen med vennene sine i to uker, har vært noe å glede seg til hvert år. – Dette er hennes årlige høydepunkt. Slik har det vært i alle år. For henne er det på linje med jul, sier tvillingsøster Elisabeth Sandven, som også er Auds verge. (…) 49-åringen har diabetes, og trenger hjelp til å sette insulinsprøyter og måle blodsukkeret. I 18 år, så lenge hun har hatt sykdommen, har de ansatte på leiren hjulpet henne med dette. Men nå er det stopp. – Vi har fått tilbakemeldinger fra ansatte som opplever det som utrygt å ha ansvar for personer med stort behov for medisinsk bistand, forklarer Kjell Wolff, kommunaldirektør for helse og omsorg i Bergen kommune. – Vi har også konferert med medisinsk personell og kommet frem til at dette ikke er forsvarlig. Dermed har kommunen vedtatt at utviklingshemmede med behov for bistand fra helsepersonell ikke får delta. Les også: Kommunen endra reglane – no har ikkje Marianne råd til å reisa på ferie (nrk.no 16.5.2019).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

(Anm: Psykotiske pasienter nektes behandling på frivillig grunnlag. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 11. februar 2019.)

(Anm: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern. Publisert: 11. februar 2019. Tidsskr Nor Legeforen 2019.)

- Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse. (- Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse.)

(Anm: Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse. Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse. Når kan det være riktig å behandle somatisk sykdom under tvang? Vi drøfter aktuelt lovverk i lys av en kasuistikk. (…) I en nylig avsagt avgjørelse om tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven § 3–3 uttaler Høyesterett seg om manglende samtykkekompetanse (5, avsnitt 33–71). Høyesteretts tolkning er overførbar til vårt tilfelle. Ifølge Høyesterett er det avgjørende for forståelsesevnen «i hvilken grad sykdommen påvirker personens evne til å foreta en realistisk vurdering av egen tilstand og konsekvensene av behandlingsvalget. En person som på grunn av sykdommen ikke evner å forstå følgene av å motsette seg behandling, vil derfor ikke ha samtykkekompetanse» (5, avsnitt 63).Tidsskr Nor Legeforen 2019Publisert: 8. februar 2019.)

- Levningene etter Christer Fretheim Flem funnet i Sogndal. Politiet bekrefter nå at det er levningene etter den savnede Christer Fretheim Flem (37) som ble funnet i Haukåsen i Sogndal.

(Anm: Levningene etter Christer Fretheim Flem funnet i Sogndal. Politiet bekrefter nå at det er levningene etter den savnede Christer Fretheim Flem (37) som ble funnet i Haukåsen i Sogndal. – Det er fortsatt ingen holdepunkter for at dødsfallet skyldes en straffbar handling. Saken vil nå bli avsluttet, skriver lensmann Magne Straumstein i Sogn i en pressemelding. (…) Melås Helse ble i 2018 ilagt en bot på 600.000 kroner for ikke å ha passet godt nok på 37-åringen. Det private selskapet fikk 9,2 millioner kroner i året for å gi 37-åringen forsvarlige helsetjenester. To ansatte skulle til enhver tid passe på ham på grunn av spesielle behov. (aftenposten.no 23.6.2020).)

- Politiet: – Det er sjølvsagt synd at vi ikkje leita i eit enda større område. SOGNDAL (NRK): Fleire hundre leita etter Christer Fretheim Flem i eit enormt areal på Haukåsen i Sogndal. Men staden levningane blei funne denne veka ligg utanfor leiteområdet. – Det er lett å vere etterpåklok. Det er sjølvsagt synd at vi ikkje leita i eit enda større område, seier politisjef i Sogn og Fjordane, Arne Johannessen.

(Anm: Politiet: – Det er sjølvsagt synd at vi ikkje leita i eit enda større område. SOGNDAL (NRK): Fleire hundre leita etter Christer Fretheim Flem i eit enormt areal på Haukåsen i Sogndal. Men staden levningane blei funne denne veka ligg utanfor leiteområdet. – Det er lett å vere etterpåklok. Det er sjølvsagt synd at vi ikkje leita i eit enda større område, seier politisjef i Sogn og Fjordane, Arne Johannessen. Han var regionlensmann i Sogn då Christer Fretheim Flem (37) forsvann 9. mai 2016. Då var han på tur med to pleiarar frå Melås Helse i fjellområdet sør for Sogndal. Saka skaka lokalsamfunnet, alle leitemannskapa og politiet. Tysdag denne veka fann ein person levningar som politiet reknar som heilt sannsynleg er den forsvunne Christer. (nrk.no 5.6.2020).)

- Christer (37) forsvant «i løse luften» i 2016 – nå er saken henlagt. (- Helseforetaket Melås AS, som hadde ansvaret for Christer, fikk en bot på 600.000 kroner på grunn av manglende oppfølging.)

(Anm: Christer (37) forsvant «i løse luften» i 2016 – nå er saken henlagt. Det er snart tre år siden utviklingshemmede Christer Fretheim Flem (37) forsvant på en tur med to pleiere på Haukåsen i Sogndal. Politiet står fortsatt uten spor og har nå henlagt saken. – Det er nesten uforståelig at en voksen mann bare kan forsvinne i løse luften, forteller Christers storesøster, Gro Charlotte Fretheim Sraidi (44) til VG. (…) – Hva tenker du om det som skjedde den dagen? – Det synes jeg veldig lite om. For meg er det en forsømmelse av jobben at de gikk fra ham. Du går ikke fra en som var hjelpetrengende. Det er en grunn til at det skulle være to på jobb som passet på ham. De må ta det på sin kappe det de har gjort, sier Gro. Helseforetaket Melås AS, som hadde ansvaret for Christer, fikk en bot på 600.000 kroner på grunn av manglende oppfølging. (vg.no 3.5.2019).)

(Anm: Selskapet fikk 25.000 kroner i døgnet for å passe på Christer (37). Nå slår Fylkesmannen fast at de ikke ga forsvarlig helsehjelp da han forsvant. Det private omsorgsselskapet Melås Helse AS brøt loven på flere punkter, mener Fylkesmannen i en fersk tilsynsrapport. (aftenposten.no 5.7.2017).)

- Forsvunden irsk pige fundet død i malaysisk skov. (- Siden har der været gang i en større eftersøgning efter pigen, som ifølge myndighederne var udviklingshæmmet og forlod hotellet kun iført undertøj.)

(Anm: Forsvunden irsk pige fundet død i malaysisk skov. Nora Anne Quoirin, en 15-årig irsk pige, forsvandt sporløst fra et ferieresort i Malaysia forrige lørdag. I begyndelsen af august forsvandt Nora Anne Quoirin, en 15-årig irsk pige, sporløst fra et hotel i Malaysia. Siden har der været gang i en større eftersøgning efter pigen, som ifølge myndighederne var udviklingshæmmet og forlod hotellet kun iført undertøj. (…) Plakater med billeder af den forsvundne 15-årige pige blev i sidste uge hængt op i området, hvor hun forsvandt. Pigen var ifølge forældrene udviklingshæmmet og havde svært ved at klare sig selv. (jyllands-posten.dk 13.8.2019).)

(Anm: Familien i sorg etter datterens død: - Det er uutholdelig. Nora Quoirin (15) ble funnet død tirsdag etter at hun forsvant på mystisk vis forrige helg. Nå gir familien uttrykk for sorgen sin. - Hjertene våre er knust, sier de. (dagbladet.no 14.8.2019).)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (- Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei?)

(Anm: Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (...) Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei? (aftenposten.no 30.4.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. (- Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten.) (– «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet.)

(Anm: Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten. Bistandsadvokat Anne-Kristine Bohinen har skrevet et brev til Barneombudet i saken. Hun mener den har avdekket et hull i regelverket: «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet. Dersom den 17 år gamle jenta hadde hatt en biologisk alder under 14 år, kunne forholdet vært behandlet under en paragraf i straffeloven som gir et langt større rettsvern, mener hun. I en sakkyndig-vurdering fra høsten 2014 ble det konkludert med at jenta hadde en finmotorisk og visuell fungering som tilsvarer et aldersnivå på rundt fire år.(...) – Blitt redd for å ta drosje – Hendelsen har fått store konsekvenser for jenta. Hun har gått mye ned i vekt, hun har vært innlagt på barnepsykiatrisk helsevern med akutt psykose, sier jentas kontaktlærer. – Vi ser at ting som hun tidligere kunne, som alfabetet med fingerspråk, nå er forsvunnet. Hun er blitt mye mer passiv, og hun er blitt redd for å ta drosje. Hun nekter å gå inn i bilen uten ledsager, fortsetter læreren. Skolens avdelingsleder forteller at hun får én-til-én-undervisning nå og ledsager i taxi. – Men hun er så svak at vi vil kalle henne en skygge av seg selv. Dette er helt forferdelig, sier skolens avdelingsleder til VG.  Kontaktlæreren mener taxisjåføren har fått en for mild dom. (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Kampen om fremtidens psykiatri (- Det vil være et stort nederlag hvis vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.)

Kampen om fremtidens psykiatri
Hilde Hem, daglig leder, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
dagensmedisin.no 28.9.2015
Det vil være et stort nederlag hvis vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.

I ETTERKANT av en kronikk i Aftenposten (26. august), skrevet av en anonym far som kritiserer det høye medisinforbruket i norsk psykiatri, har det pågått en debatt om pillepsykiatri. Spesialist Trond Velken fulgte opp med å bekrefte farens analyser: Bruken av tvungen legemiddelbehandling bør bekymre oss sterkt.

Den 31. august svarte helseminister Bent Høie (H) at hans viktigste sak er å skape pasientens helsetjeneste. Med dette mener statsråden at makten må flyttes fra systemer til mennesker. Han argumenterer med sterkere brukerstyring og krever medikamentfrie behandlingsalternativer, akkurat slik som brukerorganisasjonene krever. Brukermedvirkning er å få være hovedperson i eget liv, å bli lyttet til og få bruke sine iboende ressurser. Det skulle også bare mangle.

Det helseministeren dermed argumenterer for, er et langt mer demokratisk psykisk helsearbeid enn det vi har i dag: Dette arbeidet må funderes på brukernes egne erfaringer og idealet om brukermedvirkning. Det er et standpunkt som forplikter, for brukerne er tydelige i sin sak: Alternativer til tvangs- og medisinbruk må inn i spesialisthelsetjenesten. (…)

Det haster med å ruste opp brukernes egeninnflytelse når det kommer til valg som i siste instans bare handler om dem selv. I dette arbeidet er det nødvendig at stemmene til brukere og pårørende blir hørt, samlet og formidlet. Hvis ikke brukerne skal bli lyttet til; hvem skal da stå i spissen for å forbedre tjenestene i retning av mindre tvang og medisinbruk? Det vil være et stort nederlag dersom vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu. (…)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. (- Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon.) (- Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd.)

(Anm: Skrøpelege eldre har store ressursbehov. Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon. Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd. Dette er nokre av funna i rapporten Bruk av tenester i kommunane og somatiske sjukehus blant skrøpelege eldre, som Helsedirektoratet publiserer i dag. Rapporten inneheld nye analysar av bruk av kommunale helse- og omsorgstenester og tenester i somatiske sjukehus, og tener som datagrunnlag for dei 19 nyetablerte helsefellesskapa. (helsedirektoratet.no 5.6.2023).)

– Tvangsbehandling i psykisk helsevern, regulert i lov om psykisk helsevern, kan i utgangspunktet kun skje dersom og så lenge pasienten åpenbart mangler samtykkekompetanse. (- Dokumenterte tidligere skader og fare er nødvendig for å hjemle tvang, uavhengig av samtykkekompetanse. Hovedkriteriet for behandling med tvang i psykisk helsevern er alvorlig psykisk lidelse, slik som psykoselidelse, alvorlig bipolar lidelse eller livstruende spiseforstyrrelse.)

(Anm: Shirin Eskeland, psykiater - Torstein Bondal, Psykologspesialist. Tvangsbehandling i psykisk helsevern, regulert i lov om psykisk helsevern, kan i utgangspunktet kun skje dersom og så lenge pasienten åpenbart mangler samtykkekompetanse. Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup foreslår i en kronikk i Aftenposten 6. desember å lovfeste en rett for den enkelte til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring mot tvang og psykiatriske legemidler. Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep | Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup. Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup foreslår i en kronikk i Aftenposten 6. desember å lovfeste en rett for den enkelte til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring mot tvang og psykiatriske legemidler. (…) Det er bare ved overhengende fare for pasientens eget liv og/eller vedvarende fare for andres liv og helse, vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan settes til side. Dokumenterte tidligere skader og fare er nødvendig for å hjemle tvang, uavhengig av samtykkekompetanse. Hovedkriteriet for behandling med tvang i psykisk helsevern er alvorlig psykisk lidelse, slik som psykoselidelse, alvorlig bipolar lidelse eller livstruende spiseforstyrrelse. (…) Tvangsmidler, slik som å holde pasienten fast eller injeksjon med korttidsvirkende beroligende medikament, kan bare benyttes i sykehus i situasjoner der det er overhengende fare for pasientens eller andres liv og helse. Der medisinering vurderes nødvendig for bedring eller for å forebygge fare, kan det være aktuelt med tvangsmedisineringsvedtak. Vedtaket har klagemulighet med oppsettende virkning. Når tvangen ikke er begrunnet med fare, er varigheten gjerne ikke mer enn tre måneder. Pasienter som aksepterer vedtaket, kan leve et ellers normalt liv utenfor sykehus. Pasienter som motsetter seg, kan bringes til sykehus for depotmedisin. (aftenposten.no 26.12.2018).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).

- Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. (- Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død.) (- Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid.)

(Anm: Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Det er på trods af ringe dokumenteret effekt på netop disse symptomer. Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død. Størstedelen af personer med demens vil i løbet af deres sygdomsforløb opleve adfærdsmæssige og psykiske symptomer, såkaldte behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). (…)  Antipsykotika skal bruges med omtanke Antipsykotisk medicin kan være nødvendig i særlige tilfælde. Det gælder fx for personer med demens med svært pinefulde psykotiske symptomer, eller hvis personen er til fare for sig selv eller andre. Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid. I månedsbladet Rationel Farmakoterapi, der er rettet mod læger, kan du læse mere om evidensen for effekt af og bivirkninger til antipsykotisk medicin, samt hvordan adfærdsmæssige og psykiske symptomer håndteres hos personer med demens. Artiklen: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens Sundhedsstyrelsens vejledning om behandling med antipsykotiske lægemidler til personer over 18 år med psykotiske lidelser (sst.dk 10.12.2018) (sundhedsstyrelsen).)

(Anm: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens. Rationel Farmakoterapi 11, 2018.)

(Anm: Antipsykotika – bivirkninger - N05A -  Revideret: 28.11.2018 (pro.medicin.dk 28.11.2018.)

(Anm: Ny retningslinje skal begrænse overflødig medicinbrug hos personer med demens. En ny national klinisk retningslinje giver anbefalinger om brug af medicin hos personer med demens. Retningslinjen indeholder blandt andet anbefalinger om, hvordan de kan stoppe med langvarig behandling med antipsykotisk medicin. (sst.dk 18.12.2018).)

- NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. (- Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har.)

(Anm: NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. Moren til Jon (20) mener han kunne ha mestret mye – om han hadde fått riktig undervisning. – Psykisk utviklingshemmede fritas nærmest systematisk fra fagplanene på videregående skole. Det gjør at de i praksis blir fritatt fra retten til å lære! Ordene kommer fra forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen. Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har. Ved å fritas fra fagplanene, risikerer elever som går på forskjellige faglinjer, som blomsterdekoratør eller mat- og restaurantfag, å få akkurat samme undervisning. Det som skiller utdanningsløpene, er jo nettopp fagplanene, påpeker Gitlesen. Han mener mange undervurderer hva psykisk utviklingshemmede elever kan lære seg. (nrk.no 18.6.2018).)

- Fratatt styring over eget liv – uten å bli hørt. Det skal være frivillig å få en verge. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker.

(Anm: Fratatt styring over eget liv – uten å bli hørt. Det skal være frivillig å få en verge. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker. (…) UNDERSØKTE VERGEMÅL: Kjersti Skarstad har skrevet en doktorgrad om funksjonshemmedes rettigheter, blant annet i vergemålssaker. Skarstad fant at det fikk store konsekvenser for menneskene det gjaldt. – I praksis mister de selvbestemmelsen. Det ble ikke vurdert om de skulle spørres om hvem de ønsket å ha som verge, eller hva vergemålet skulle innebære, sier Skarstad, som nå er ansatt i Stiftelsen SOR, som jobber med utviklingshemmedes rettigheter. Vergemålsavdelingen ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at man tidligere ikke hadde plikt til å snakke med personer som ikke forsto hva et samtykke innebar. I dag er saksbehandlingen grundigere, ifølge direktør Eldbjørg Sande. (vg.no 15.11.2018).)

- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. (- Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. (…)  «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

- Utviklingshemmede får uføretrygd i 18-årsgave. Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede. Det konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid.

(Anm: Utviklingshemmede får uføretrygd i 18-årsgave. Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede. Det konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid. Det vil si, utviklingshemmede er nesten ikke i arbeidslivet. Av nesten 20.000 utviklingshemmede i arbeidsfør alder, er under 200 ute på vanlige arbeidsplasser. Det er én prosent. Sosionom Marianne tok kampen for traumepasientene. Da ble det bråk (fontene.no 4.12.2018).)

- Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter (- Kaster brysomme verger.) (- Han mener kommunene kaster vergene bevisst for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte.)

(Anm: Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter. Lise Eskeland fikk ved en tilfeldighet vite at kommunen ønsker å fjerne henne som verge for sin utviklingshemmede datter. (...) Stadig flere henvendelser Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) jobber for de psykisk utviklingshemmede og opplever et ras av henvendelser angående vergemål. Jens Petter Gitlesen er leder for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). – Når jeg begynte som forbundsleder tror jeg knapt vi hadde denne type saker, og nå får vi omtrent tjue henvendelser i måneden, sier Jens Petter Gitlesen, leder i NFU. (nrk 24.2.2014).)

- 143 organisasjoner kritiserer den norske vergemålsloven. – Vergemålsloven er et alvorlig brudd på FN-konvensjonen som skal sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen.

(Anm: 143 organisasjoner kritiserer den norske vergemålsloven. – Vergemålsloven er et alvorlig brudd på FN-konvensjonen som skal sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen. 143 organisasjoner har sluttet seg til en rapport som kritiserer vergemålsloven og praktiseringen av den. Den er oversendt til komiteen i FN som overvåker konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). (fontene.no 23.11.2018).)

- Vergemål og stigmatisering av demenssyke. Justisminister Tor Mikkel Wara peker på demenssyke når han skal beskrive når det er riktig at folk får oppnevnt verge, uten at de selv er tatt med på råd.

(Anm: LISBET RUGTVEDT, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. SVARER WARA: Lisbet Rugtvedt er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vergemål og stigmatisering av demenssyke. Justisminister Tor Mikkel Wara peker på demenssyke når han skal beskrive når det er riktig at folk får oppnevnt verge, uten at de selv er tatt med på råd. Det er bekymringsfullt. Justisministeren eksempel er uheldig av flere grunner. Det gjelder folks alminnelige oppfatning av demenssykes evner, og ikke minst gjelder det denne gruppens rettssikkerhet. De fleste som har demens vil etter hvert ha behov for at andre bistår dem i økonomiske og andre spørsmål. I de fleste tilfeller gjøres dette av nærmeste pårørende, med såkalt legalfulmakt. Det er et enkelt og ubyråkratisk system, som sikrer at personens interesser ivaretas, samtidig som de beholder størst mulig grad av selvbestemmelse. Men ikke alle har nære pårørende som kan ta en slik oppgave, og i noen tilfeller vil sykdommen føre til mangel på innsikt i egen situasjon. Da kan det bli aktuelt med vergemål. Men dette er og bør være unntakene, og selvfølgelig må den det gjelder tas med i beslutningen, så langt som overhode mulig. (vg.no 21.11.2018).)

(Anm: Krever full gjennomgang av vergemålssaker. Arbeiderpartiet mener justisministeren er for passiv, og krever sammen med SV en full granskning av hvor mange som har fått vergemål mot sin vilje. (vg.no 15.11.2018).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede.

Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede
dagbladet.no 27.6.2010
- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.

(Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker.

Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part.

De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (...)

- Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. (- Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår.)

(Anm: Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. Hanne Hjorteland, som har autisme og psykisk utviklingshemning, ble flere ganger dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap. Nå er Stavanger kommune politianmeldt. Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår. På vegne av Hanne (25) og hennes foreldre leverte han anmeldelsen til Sør-Vest politidistrikt før helgen. Den omfatter både Stavanger kommune – ved ordføreren – og bofellesskapet der hun tidligere bodde. – Volden og mishandlingen har vært grov, pågått over lang tid, er utført av flere i fellesskap og gitt Hanne betydelig smerte, sier Klomsæt, som er ny prosessfullmektig for Hanne Hjorteland. (nrk.no 10.2.2019).)

- Hanne-saken skaper politisk storm i Stavanger. Frp og Høyre skiller lag i den politisk betente saken om autisten Hanne Hjorteland i Stavanger. – Høyre blir dolket i ryggen av sin samarbeidspartner, mener statsviter.

(Anm: Hanne-saken skaper politisk storm i Stavanger. Frp og Høyre skiller lag i den politisk betente saken om autisten Hanne Hjorteland i Stavanger. – Høyre blir dolket i ryggen av sin samarbeidspartner, mener statsviter. – Stavanger kommune må offentlig beklage behandlingen Hanne Hjorteland har fått, både til henne og foreldrene. Dette sier Christian Wedler, ordførerkandidat og gruppeleder for Frp i formannskapet i Stavanger. Han og partiet vil deretter be rådmannen om ny behandling av saken. – Hanne må ha det tilbudet hun har i dag. Tiden er inne for å ha litt mer varme i kalde kommunale vedtak, mener Frp-toppen. (nrk.no 14.2.2019).)

- Autisten Hanne kan få politisk hjelp. Stavanger kommune mislyktes i behandlingen av autisten Hanne Hjorteland (25), men vil likevel ta omsorgen tilbake. Det kan politikerne sette en stopper for.

(Anm: Autisten Hanne kan få politisk hjelp. Stavanger kommune mislyktes i behandlingen av autisten Hanne Hjorteland (25), men vil likevel ta omsorgen tilbake. Det kan politikerne sette en stopper for. – Det er helt håpløst at vi i Stavanger kommune tror vi skal vite hva som er best for Hanne. Hun trenger spesialkompetanse, og nå har vi endelig funnet den hos en privat aktør, slår Ap-politiker Linda Susanne Krüger fast. (…) – Uakseptabelt Det er den omstridte psykologen Jens Skår som har behandlet Hanne de siste årene. Skår har fått Hanne glad og rolig igjen i løpet av tiden på Institutt for anvendt atferdsanalyse (IAA). Men til foreldrenes sterke protester krever Stavanger kommune Hanne overført til et nytt kommunalt bofellesskap på Austbø. (…) Frp-politiker Sissel Stenberg er, i likhet med Krüger, kritisk til om Stavanger kommune har den kompetansen som kreves for å håndtere et så vanskelig tilfelle som Hanne. – Jeg tror kommunen må innse og kunne akseptere at noen brukere som Hanne har det bedre andre steder, altså hos private leverandører av slike tjenester, sier Stenberg. (nrk.no 3.1.2019).)

- Slik ble «rovdyret» Hanne et menneske igjen. (- En omstridt psykolog snudde alt.)

(Anm: Slik ble «rovdyret» Hanne et menneske igjen. Med kraftige bitt angrep Hanne Hjorteland (25) ansatte i et kommunalt bofellesskap. Ti havnet på legevakten. En omstridt psykolog snudde alt. (…) Slik beskrev spesialisthelsetjenesten Hanne da hun fram til 2015 holdt til i det kommunale bofelleskapet Rektor Oldensgate i Stavanger:«Hun var som et rovdyr som vandret hvileløst rundt. Det måtte tre personer til samtidig for å håndtere henne, disse gikk med verneutstyr og vikarer satt og gråt fordi de var blitt bitt. Det var en utstrakt bruk av tvang, og folk var til enhver tid redde for å bli angrepet. Man hadde mistet kontrollen over henne». (…) Den omstridte mannen bak Eier og grunnlegger av IAA er psykologen Jens Skår. (…) – Når man jobber med de farligste og mest selvskadende klientene blir det metodiske opplegget rundt dem kontroversielt, mener Skår.Han sier hele utgangspunktet må være å stoppe farlig adferd, men understreker at det er helt nødvendig å spille på lag med lovverket som regulerer tvangsbruk.– Mitt ståsted har alltid vært vel dokumenterte og utprøvde metoder som innarbeides i behandlingsplanen. Vitenskap er kontroversielt i seg selv, fordi 90 prosent av psykologien og pedagogikken ikke er basert på vitenskap. Vitenskap er forbausende upopulært, hevder Skår. (nrk.no 30.12.2018).)

- Hanne ble dratt etter håret av flere kommuneansatte. Minst ti ganger ble autistiske Hanne Hjorteland (25) dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap i Stavanger.

(Anm: Hanne ble dratt etter håret av flere kommuneansatte. Minst ti ganger ble autistiske Hanne Hjorteland (25) dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap i Stavanger. Kommunen beklager, og Hannes advokat vurderer politianmeldelse. Historien om Hanne, med diagnosene infantil autisme og psykisk utviklingshemming, har blitt gjenstand for mye debatt etter reportasjen som ble publisert på nrk.no lille nyttårsaften. (…) NRK har nå fått tilgang til de fleste interne rapportene om Hanne Hjorteland fra det kommunale bofellesskapet Rektor Oldens gate i Stavanger – flere tusen sider til sammen. Her går det fram at de ansatte ved minst ti anledninger brukte en metode hvor de tok tak i håret til Hanne og dro henne bort fra seg selv eller ned mot bakken når hun viste utagerende atferd. (nrk.no 17.1.2019).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned?)

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? Du har kanskje møtt dem. På butikken, eller langs veien. Ofte i følge med en god hjelper. De er psykisk utviklingshemmede, og de bor her i byen vår. Midt blant oss. Men under hvilke forhold bor de? Der jeg jobber bor de i nedslitte leiligheter, etter hvert til en uakseptabel kostnad. De er ikke de som klager, men det føler jeg behov for å gjøre nå. (…) For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen. De fleste av beboerne er uføretrygdede, og de som er så heldige å ha en jobb å gå til får en symbolsk lønn i tillegg. (…) De som er så heldige å få litt i bostøtte, er de som er så uheldige å ikke ha formue. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører dette? Tenker de overhodet på beboernes beste, eller er det egne budsjetter som har første prioritet? De psykisk utviklingshemmede er en gruppe som vanskelig kan kjøpe seg en leilighet. For folk flest er leiemarkedet en midlertidig løsning på vei til noe annet, men disse menneskene er dømt til å leie hele livet, og da gjerne en kommunal bolig. Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? I tillegg er de aller fleste i denne gruppa enslige, og har ingen å dele kostnadene med. (…) Hvis ikke Byrådet viser handlekraft i denne saken, ser det ut til at velgerne som ønsker en velferdsstat som tar vare på en av våre svakeste grupper, må finne seg et alternativ til Arbeiderpartiet og kompani ved neste valg. (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H). (no.wikipedia.org).)

- Hvordan har psykisk utviklings-hemmede fått det? (- Mange psykisk utviklingshemmede har ikke annet tilbud enn at de har en bolig. Hvorvidt de får noe særlig tilbud utover det mest basale, er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og ansattes velvilje. Opplysning om at dette er den enkelte kommunes ansvar, holder ikke. Selv innenfor bydeler i Oslo og kommuner rundt i landet er det store forskjeller.)

(Anm: Anne-Lise Haanæs tidl. leder av Landsforeningen for Prader-Willis syndrom og tidl. styremedlem ved Frambu Kompetansesenter. Hvordan har psykisk utviklings-hemmede fått det? Jeg er mor til en psykisk utviklingshemmet ung mann. Etter at HVPU-reformen (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) trådte i kraft 1. januar 1991, er jeg ikke kjent med at det har vært en landsomfattende evaluering av hvordan psykisk utviklingshemmede har fått det i sin hverdag etter at de har flyttet ut av foreldrehjemmet. Det er nå på tide! Regjering og storting har ingen oversikt, heller ikke fylker og kommuner. Det er på høy tid å skaffe et helhetlig bilde av livssituasjonen for psykisk utviklingshemmedes hverdag med hensyn til bolig, arbeid, dagsentertilbud, sosialt liv, ferietilbud og transport (TT-kjøring). Mange psykisk utviklingshemmede har ikke annet tilbud enn at de har en bolig. Hvorvidt de får noe særlig tilbud utover det mest basale, er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og ansattes velvilje. Opplysning om at dette er den enkelte kommunes ansvar, holder ikke. Selv innenfor bydeler i Oslo og kommuner rundt i landet er det store forskjeller. Når ansatte i bydeler/kommuner og/eller personalet i boliger sier at «disse utgiftene har vi ikke penger til», , da er det mangel på forståelse av regelverket. Selv om dette ikke gjelder min sønn, takket være boleder og ansatte som fungerer, møter jeg stadig foreldre som forteller om alt som ikke fungerer. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Menneskerettighetene til utviklingshemmede er utfordret. Personer med utviklingshemming må fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiere, mener førstelektor ved Høgskolen i Østfold.

(Anm: Menneskerettighetene til utviklingshemmede er utfordret. Personer med utviklingshemming må fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiere, mener førstelektor ved Høgskolen i Østfold. Vernepleierutdanningen ble opprettet med utgangspunkt i behovet for kvalifisert personale i tjenester for personer med utviklingshemming. Direktør ved Emma Hjorths hjem, overlege Ole. B. Munch, så på 50-tallet behov for et personale som ikke kun hadde medisinsk kunnskap, men også kompetanse når det gjaldt opplæring, og spesielt i forhold til denne målgruppen. Men i arbeidet med å lage nye retningslinjer for vernepleierutdanningen som skal gjelde fra 2020, går diskusjonen på om personer med utviklingshemming fortsatt skal spesifiseres som et formål for utdanningen. Dokumenterte brudd på menneskerettighetene til de med utviklingshemming fører til at jeg vil hevde at vernepleiere fortsatt har et særskilt ansvar for å være pådrivere i en kamp for deres rettigheter. (dagsavisen.no 23.11.2018).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi».

(Anm: Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi». Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Blant annet kjøpet av boligene i bygården Grønnegata 21 trekkes frem i granskningen. Det kommunale foretaket Boligbygg lot være å benytte seg av kommunens lovfestede forkjøpsrett da gården ble solgt mellom private aktører. I stedet kjøpte de på et senere tidspunkt, til en vesentlig høyere pris. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Høyesterett tar Oslo kommunes anke i Boligbygg-søksmål opp til behandling.

(Anm: Høyesterett tar Oslo kommunes anke i Boligbygg-søksmål opp til behandling. Oslo kommune mente et boligkompleks var solgt for overpris til det kommunale foretaket Boligbygg, og krevde flere millioner kroner tilbake. Både tingretten og lagmannsretten dømte mot kommunen, nå skal Høyesterett behandle saken. I juni ble det kjent at Oslo kommune for andre gang hadde tapt et søksmål om salget av en bygård i Grønnegata på Bislett, vest i Oslo. Oslo kommune hadde saksøkt eiendomsselskapet Grønnegata 21 AS, og fremmet et krav på inntil 17 millioner kroner i søksmålet. Rettssaken er et av flere søksmål Oslo kommune har tatt ut i Boligbygg-saken, der DN i 2017 avdekket hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere (dn.no 25.10.2022).)

- Oslo kommune tapte nok et Boligbygg-søksmål. (- For andre gang taper Oslo kommune et søksmål om salget av en bygård i Grønnegata på Bislett i Oslo.)

(Anm: Oslo kommune tapte nok et Boligbygg-søksmål. Eiendomsselskap får 5,5 millioner kroner i sakskostnader fra Oslo kommune etter seier i både tingretten og lagmannsretten. Det er denne bygården i Grønnegata på Bislett i Oslo som står i sentrum for søksmålet fra Oslo kommune – et av flere søksmål i kjølvannet av Boligbygg-avsløringen. For andre gang taper Oslo kommune et søksmål om salget av en bygård i Grønnegata på Bislett i Oslo. Det viser en dom fra Borgarting lagmannsrett publisert torsdag ettermiddag. Oslo kommune krevde inntil 17 millioner kroner i søksmålet. Det er eiendomsinvestor Remi André Lund som står bak eiendomsselskapet som går seirende ut av saken. Han får samtidig tilkjent 5,5 millioner kroner i sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. Oslo kommunes byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen, sier til DN at byrådet vil gjennomgå dommen grundig, blant annet med tanke på mulig anke. (dn.no 2.6.2022).)

- Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

(Anm: Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre. De fleste av boligene som kostet kommunen dyrt, ligger på Oslos vestkant. Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken. I kartet under kan du se adressen til boligene som Deloitte konkluderer med at Oslo kommune kjøpte «over» eller «betydelig over» markedspris. Flere av adressene er bygårder med mer enn én leilighet. Tabellen viser kjøpsprisen og avviket fra Deloittes estimerte markedsverdi (oppgitt i prosent). (aftenposten.no 5.9.2018).)

- Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. (- Gruppesøksmål (…) Det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt.)

(Anm: Geir Lippestad må fratre og boligkjøpere bør saksøke. Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrådet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjøpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte områder som på Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktør som kjøper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk område har en enorm makt til å påvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund. (…) Gruppesøksmål Lippestad burde altså være fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris på sin første leilighet viser seg nå å være et falsum. Mitt klare råd til alle boligkjøpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er å kontakte en annen advokat som på vegne av mange går til gruppesøksmål mot Boligbygg, Lippestad og byrådet. (sissener.blogg..no 25.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Udviklingshæmmede borgere kan altså også blive syge! For de fleste af os er det helt naturligt at opsøge en læge, hvis vi føler os syge eller har smerter. Det er dog ikke en selvfølge for borgere med et mentalt handicap, som kan være afhængige af, at andre er opmærksomme på symptomer, smerter og sygdom. (- Jeg får helt ondt i maven ved tanken om, at nogle udviklingshæmmede borgere lever med smerter og lidelser i dage, måneder og ja måske endda år.)

(Anm: Kirsten Normann Andersen. MF, SFU. dviklingshæmmede borgere kan altså også blive syge! For de fleste af os er det helt naturligt at opsøge en læge, hvis vi føler os syge eller har smerter. Det er dog ikke en selvfølge for borgere med et mentalt handicap, som kan være afhængige af, at andre er opmærksomme på symptomer, smerter og sygdom. Desværre ser det ud til, at vi ikke i tilstrækkelig grad løfter den opgave kvalificeret. Den psykisk handicappede borger kan ikke nødvendigvis lokalisere eller udtrykke smerte eller ubehag, og derfor kan der gå alt for lang tid før egentlig sygdom eller smerte behandles – hvis det overhovedet sker. Men udviklingshæmmede borgere bliver også syge en gang imellem, og derfor er vi nødt til at sikre, at fagligt kvalificerede medarbejdere med stort kendskab til borgeren kan reagere på borgerens vegne, så behandling hurtigt kan foretages. - Jeg får helt ondt i maven ved tanken om, at nogle udviklingshæmmede borgere lever med smerter og lidelser i dage, måneder og ja måske endda år. (jyllands-posten.dk 12.11.2018).)

– Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. (– Registrering av psykisk utviklingshemmede.) (– «No cure No pay») (– Fremstår som en vare.)

(Anm: Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. NORDFJORDEID/OSLO(VG) Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede. (…) Selskapet doblet i fjor inntektene fra 7,5 til 15 millioner kroner, skrev lokalavisen Fjordabladet i september. Selskapet, som i fjor skiftet navn til Sødermann AS, har 21 ansatte. (…) Oslo: – Useriøst – Byrådsavdeling for finans valgte å ikke inngå noen avtale med Sødermann AS fordi tilbudet ble oppfattet som useriøst. (…) Kommune trekker seg fra avtale I presentasjoner VG har fått innsyn i, oppgir selskapet å ha jobbet med 45 kommuner over hele landet de siste fire årene. (…) Harstad er en av kommunene som har kjøpt tjenester av Sødermann. Rådmann Hugo Thode Hansen var ikke klar over at avtalen de inngikk i juni også var knyttet til registreringen av psykisk utviklingshemmede. (…) «No cure No pay» VG har fått innsyn i flere presentasjoner selskapet har holdt for kommuner i 2018. Her skisseres to ulike prismodeller: - I det ene alternativet tar selskapet 25 prosent provisjon av det de kaller «skapt resultat». Denne modellen kalles «No cure No pay». - Det andre alternativet innebærer en pris på 150-200.000 for «gjennomgang PU», altså psykisk utviklingshemmede. I tillegg kommer en sum på 60.000 kroner for hver ressurskrevende bruker, som også kan være registrert som psykisk utviklingshemmet.  – Fremstår som en vare Professor Karl Elling Ellingsen er daglig leder ved Nasjonalt kompetansemiljø om psykisk utviklingshemning ved NTNU. Han reagerer på henvendelsen fra konsulentselskapet. – Jeg forstår at det er mulig å tjene penger på å forstå hvordan offentlige tilsynsordningen kan brukes. Men det er svært uheldig når det nærmest fremstår som om psykisk utviklingshemmede er en vare. Slik dette fremstilles handler dette mindre om å gi mennesker med utviklingshemming gode tjenester og mer som en inntjeningsmulighet for kommunene, sier Ellingsen. Petter Sødermann sier han forstår kritikken fra professoren. – Det er viktig å huske at målgruppen vi kommuniserer til er kommuneansatte, som har en stri tørn med å finansiere tjenestene til innbyggerne og å få budsjettene til å gå i hop. Derfor har vi formulert oss på denne måten, sier han. (vg.no 16.10.2018).)

- Gir ikke mer penger til Haug – krever tett oppfølging. (- Det er stor uro rundt skolen. Rektor har nylig sagt opp jobben, sykefraværet har skutt i været, og det er stor bekymring rundt barnas sikkerhet.)

(Anm: Gir ikke mer penger til Haug – krever tett oppfølging. Politikerne i Bærum bevilger ikke ekstra penger til Haug utover de tiltakene rådmannen har satt i gang på spesialskolen. – Det er veldig skuffende at politikerne i formannskapet ikke bevilger mer penger til skolen nå utover de strakstiltakene rådmannen har varslet, sier FAU-leder ved spesialskolen, Tine Lillemoen Asklund. Det er stor uro rundt skolen. Rektor har nylig sagt opp jobben, sykefraværet har skutt i været, og det er stor bekymring rundt barnas sikkerhet. (…) Problemer på Haug skole Medarbeiderne ved Haug skole og ressurssenter har meldt bekymring for bemanningssituasjonen ved SFO på Haug skole og ressurssenter i forbindelse med oppstart av skoleåret 2018/19. Vernetjenesten har gitt varsel om stengning av SFO. Bekymringen er knyttet til følgende forhold: (…) (budstikka.no 17.10.2018).)

(Anm: Kalvøybroen smykkes med lys. Tirsdag kveld ble Kalvøybroen lyssatt for første gang. Går alt etter planen, blir det permanent lys fra 1. desember. (…) Ivaretar estetikk og trygghet Petter Kristiansen, innleid lyskonsulent og kommunens rådgiver på utendørs belysning, beskriver prøvelyssettingen som vellykket. (budstikka.no 17.10.2018).)

- God journalistikk handler om å følge – alle – pengene. Bergen kommune, der Monica Mæland var byrådsleder i ti år, har den høyeste andelen registrerte psykisk utviklingshemmede blant de største byene i landet. Det bør VG se nærmere på. 

(Anm: PETTER SØDERMANN, gründer og leder av produktutvikling i Sødermann. God journalistikk handler om å følge – alle – pengene. Bergen kommune, der Monica Mæland var byrådsleder i ti år, har den høyeste andelen registrerte psykisk utviklingshemmede blant de største byene i landet. Det bør VG se nærmere på. (…) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder å registrere psykisk utviklingshemmede. Det største paradokset er forskjellene mellom Oslo og Bergen – Norges to største byer. Når vi sier at VG bør se på de store ulikhetene mellom Bergen og Oslo er det ikke fordi vi tror den tidligere byrådslederen Monica Mæland har gjort noe feil. Men vi har en uro for at det er mange innbyggere i Oslo og andre store byer, som ikke får det tilbudet de har krav på. (vg.no 18.10.2018).)

- Betalte Sødermann 1,4 mill. uten konkurranse. Innkjøp. Hemnes takket nei til fastpris-tilbud på 280.000 kroner fra Sødermann rådgivning AS. I stedet måtte de ut med 1,4 millioner kroner. (- Selskapet skulle få 25 prosent av inntektsøkningen fra Staten. Det kostet kommunen 1,4 millioner kroner i 2016, viser tall fra Leverandørdatabasen. Avtalen ble inngått uten utlysning, konkurranse eller protokoll.)

(Anm: Betalte Sødermann 1,4 mill. uten konkurranse. Innkjøp. Hemnes takket nei til fastpris-tilbud på 280.000 kroner fra Sødermann rådgivning AS. I stedet måtte de ut med 1,4 millioner kroner. Hemnes inngikk avtale med Sødermann rådgivning AS uten konkurranse. Enhetsleder Kari Lillebjerka og rådmann Amund Eriksen hadde ikke trodd at overføringene fra Staten skulle øke med 5 millioner kroner. Høsten 2015 kontaktet Sødermann rådgivning AS Hemnes kommune og tilbød hjelp med å kostnadsberegne ressurskrevende brukere og psykisk utviklingshemmede med kommunale tjenester. Rådmannen valgte vekk tilbudet om fastpris, og slo i stedet til på et tilbud etter «no cure, no pay»-metoden. Selskapet skulle få 25 prosent av inntektsøkningen fra Staten. Det kostet kommunen 1,4 millioner kroner i 2016, viser tall fra Leverandørdatabasen. Avtalen ble inngått uten utlysning, konkurranse eller protokoll. (kommunal-rapport.no 31.10.2018).)

- Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede.

(Anm: Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede. ØYER/BJØRKELANGEN (VG) Et titalls norske kommuner har kjøpt hjelp til å registrere flere psykisk utviklingshemmede. Det har skapt milliongevinst for konsulentfirmaet Sødermann. (…) Fem millioner til Sødermann VG har undersøkt avtaler og prismodeller i om lag 30 kommuner der Sødermann har bistått med registrering av psykisk utviklingshemmede siden 2014. VG har også kartlagt ti år med registrering av psykisk utviklingshemmede i samtlige norske kommuner. De seks kommunene VG har valgt å se nærmere på har hatt en markant økning av psykisk utviklingshemmede etter at avtalen ble inngått – og betalte til sammen fem millioner kroner til konsulentselskapet. I tillegg kommer moms og reiseutgifter. (vg.no 6.11.2018).)

- Derfor vil han fjerne tilskudd for utviklingshemmede. Tolga-granskerne mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten.

(Anm: Derfor vil han fjerne tilskudd for utviklingshemmede. Tolga-granskerne mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten. I rapporten om Tolga-saken, som ble lagt frem mandag, slår granskerne fast at systemet er etisk betenkelig. – Når du bruker diagnoser som grunnlag for et kriterium for statlige tilskudd, er du langt fra det som er den opprinnelige intensjonen med diagnoser, nemlig å gi tilpasset hjelp og bistand, sier Rune Fjeld, som ledet granskningen. (vg.no 13.2.2019).)

- Omstridt vergemål ble opphevet etter TV-innslag. (- Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre.)

(Anm: Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre. Statsminister Erna Solberg ba torsdag kveld om unnskyldning overfor de tre brødrene fra Tolga som ble satt under vergemål etter å ha fått feilaktige diagnoser. Torsdag ble vergemålet opphevet for den siste av av de tre brødrene. – Jeg synes det er riktig at når man lokalt sier unnskyld, så mener jeg at vi skal gjøre det fra alle myndighetssider i dag, sa statsminister Erna Solberg (H) i et direktesendt intervju på Dagsrevyen torsdag kveld. (aftenposten.no 12.10.2018).)

- Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle.

(Anm: Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle. (…) På Tolga ble dette systemet til et trehodet troll som valset over de tre brødrene Holøyen, slik VG har beskrevet. Kommunelegen ble "enig" med NAV og helsesjefen i kommunen om ikke å snakke med brødrene før de ble gjort økonomisk umyndige. De ble stemplet psykisk utviklingshemmet uten grunnlag. Legen, kommunen og Fylkesmannen passet ikke på hverandres ballføring. Isteden spilte de ball mellom seg, fortrolig og vennlig. Lojaliteten til Systemet var stor. Respekten for individets frihet var lav. (nationen.no 16.10.2018).)

- Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. (- Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede.)

(Anm: Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. NORDFJORDEID/OSLO(VG) Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede. FIKK TILBUD: Konsulentselskapet lokket Oslo kommune med 498 millioner i tilskudd hvis de økte antall psykisk utviklingshemmede i kommunen. I et tilbud i 2014 anslo selskapet at Oslo kommune kunne få 498 millioner kroner i ekstra overføringene fra staten. For å bistå kommunen i dette arbeidet, ba selskapet om å få utbetalt en andel, to promille, av de potensielt økte statlige overføringene. Konsulentselskapet Sødermann AS oppgir å ha jobbet med 45 norske kommuner. Flere har fått tilbud om bistand knyttet til registreringen av psykisk utviklingshemmede. Det er uklart hvor mange av kommunene som har takket ja. Registreringen av psykisk utviklingshemmede påvirker hvor mye kommunene får i overføringer fra staten. Ordningen skal veie opp for at det kan koste mye å gi tjenester til denne gruppen. Les historien: Tre brødre på Tolga «Fantastiske muligheter» VG har tidligere avdekket at antallet som blir rapportert inn av kommunene, har økt med 3000 personer de siste ti årene. Statlige myndigheter har frem til nå ikke kontrollert grunnlaget. (vg.no 16.10.2018).)

- Fastlege fikk brev fra Sødermann: – Følte meg presset til å sette diagnoser. (- Fastleger i Sør-Fron ble oppfordret av konsulentselskapet Sødermann til å lete etter «nye» brukere, som kunne øke kommunens inntekter.)

(Anm: Fastlege fikk brev fra Sødermann: – Følte meg presset til å sette diagnoser. OPPRØRT: Fastlege Rita Hansen Møller reagerte på henvendelsen fra konsulentselskapet Sødermann. Fastleger i Sør-Fron ble oppfordret av konsulentselskapet Sødermann til å lete etter «nye» brukere, som kunne øke kommunens inntekter. Ett av forslagene fra selskapet var at personer fikk tilbud om gåturer sammen med andre, slik at kommunen kunne motta det årlige tilskuddet på over 600.000 kroner. – Jeg ble sint og opprørt da jeg fikk brevet. Jeg følte at Sødermann ba meg sette diagnoser på et litt tilfeldig og lettvint grunnlag. Det var jeg sterkt imot, sier fastlege Rita Hansen Møller i Sør-Fron til VG. For to uker siden avdekket VG at konsulentselskapet Sødermann har tilbudt flere titalls norske kommuner hjelp til å registrere flere innbyggere som psykisk utviklingshemmet, noe som vil gi kommunene større inntekter. (vg.no 29.10.2018).)

- Pengesporet styrkes. I Tolga-saken var det et sentralt spørsmål om kommunen klassifiserte brødrene Holøyen som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter.

(Anm: Pengesporet styrkes. I Tolga-saken var det et sentralt spørsmål om kommunen klassifiserte brødrene Holøyen som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter. Nå viser det seg at et konsulentselskap har forsøkt å selge denne oppskriften til andre. KONSULENTER: Sødermann rådgivning AS holder til i dette bygget i Nordfjordeid. Konsulentselskapet Sødermann Rådgivnings korrespondanse med Oslo kommune i 2014 kaster nytt lys over Tolga-saken, og den markante økningen av antallet mennesker i Norge som er klassifisert som psykisk utviklingshemmede. Petter Sødermann, tidligere helse- og sosialsjef i Eid kommune, tok da kontakt med Oslo og tilbød den hjelp med å øke inntektene. Metoden var å melde inn flere som psykisk utviklingshemmede. Sødermann har hatt samme type kontakt med flere andre kommuner, og mange av dem har senere kjøpt tjenester fra hans konsulentselskap. Les også: Minst 53 personer ført som utviklingshemmede uten utredning (vg.no 16.10.2018).)

- Krever svar i Tolga-saken. TOLGA (VG) Kontrollutvalget i Tolga kommune vil ha svar på tre sentrale spørsmål i dagens ekstraordinære møte.

(Anm: Krever svar i Tolga-saken. TOLGA (VG) Kontrollutvalget i Tolga kommune vil ha svar på tre sentrale spørsmål i dagens ekstraordinære møte. (…) Utvalget i Østerdalskommunen vil mandag stille tre spørsmål som omfatter rutinene rundt diagnosesetting i Tolga i 2013 og 2014, som tidligere ikke har vært tilgjengelig for kontrollutvalget. (…) Dette er spørsmålene På hvilket grunnlag ble diagnosen for psykisk utviklingshemming satt i 2013/2014? (…) Har alle personene som fikk diagnosen psykisk utviklingshemming i 2013/2014 det i dag også? Hva er årsaken til eventuelle endringer? (…) Hvilke kvalitetssikring- og godkjenningsrutiner ligger til grunn for utbetalingsanmodningen til Helsedirektoratet; som godkjennes av rådmann og revisor? (vg.no 22.10.2018).)

- Tolgasaken: Kontrollutvalget i Tolga mener staten har noe av skylda.

(Anm: Tolgasaken: Kontrollutvalget i Tolga mener staten har noe av skylda. Kontrollutvalget i Tolga mener et uklart regelverk er en av årsakene til at kommunen har havnet i uføre. (…) Kontrollutvalget vil ha en gjennomgang av hva slags tilbud psykisk utviklingshemmede i kommunen får i dag. De overlater til Fylkesmannen i Hordaland å finne ut hva som gikk galt da tre brødre ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmede. (…) Egen gransking Fylkesmannen i Hordaland skal gjennomføre en omfattende gransking om hva som har skjedd i Tolga kommune etter at tre brødre ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmede og satt under verge. Men kontrollutvalget i Tolga har uavhengig av det, satt i gang sin egen gransking. (nrk.no 22.10.2018).)

- Tre brødre på Tolga – VG. TOLGA, høsten 2018: Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. (- «Det er helt utrolig at en lege som jeg aldri har hatt time hos og som jeg aldri har møtt, kan skrive om en diagnose jeg ikke har» (- Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti.)

(Anm: Tre brødre på Tolga – VG. TOLGA, høsten 2018: Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. (…) Tenk deg at du ikke lenger kan styre din egen bankkonto. Tenk deg at ingen spør hva du vil, fordi noen hevder du ikke er i stand til å forstå. Tenk at det skjer på grunnlag av en diagnose du ikke har. TOLGA, høsten 2013: Hedmarkskommunen med drøyt 1600 innbyggere har i flere år slitt med en stram økonomi. I det brunbeisede kommunehuset i sentrum jobber administrasjonen med å ferdigstille budsjettet for neste år. Rådmann Stein Halvorsen ønsker å sette av flere millioner kroner i et fond som skal være en sikkerhet for trangere tider. (…) Inntektssystemet til kommunene fungerer slik at én psykisk utviklingshemmet kan øke statlige overføringer med en halv million kroner i året. Penger kommunene kan bruke på hva de vil. Tolga har nylig fått kritikk for oppfølgingen av nettopp denne gruppen. Manglende kartlegging har også ført til at kommunen har gått glipp av statlige tilskudd, påpekte en revisjonsrapport få uker tidligere. Rådmannen i Tolga tror det er mulig å registrere ytterligere fem. Selv om det vil koste å gi dem tjenester, vil kommunen fortsatt gå i overskudd: «Nettoen blir da 1.500.000», skriver rådmannen. Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti. (…) «Det er helt utrolig at en lege som jeg aldri har hatt time hos og som jeg aldri har møtt, kan skrive om en diagnose jeg ikke har» Magnus Holøyen (25) (vg.no 6.10.2018).)

- DAGENS LEDER: Hva Tolga-saken må lære oss. Offentlige instanser kan ødelegge liv hvis hensyn til budsjetter får overskygge menneskene.

(Anm: DAGENS LEDER: Hva Tolga-saken må lære oss. Offentlige instanser kan ødelegge liv hvis hensyn til budsjetter får overskygge menneskene. – Vi skal komme til bunns i hva som har foregått, slik at vi kan unngå at noe slikt skjer igjen, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mandag. Etter VGs avsløring om at Tolga kommune har registrert tre brødre som psykisk utviklingshemmede uten at de fikk vite det, vil regjeringen ha en gransking av hva som er skjedd. Som konsekvens av diagnostiseringen, som har vist seg å være feil, ble brødrene satt under vergemål, mistet retten til å styre egen økonomi og i praksis muligheten til å leve selvstendige liv. Ved å registrere brødrene som psykisk utviklingshemmede har Tolga kommune fått økt sine inntekter i flere år. Selv om kommunen har avvist at diagnosen skal ha vært satt ut fra økonomisk motivasjon, er spekulasjonene om at nettopp dette er tilfellet forståelig. (dagsavisen.no 17.10.2018).)

- Vergemålet opphevet: – Jeg er lettet. Direktøren i vergemålsavdelingen så Magnus Holøyen (25) på Dagsrevyen onsdag. Torsdag opphever han vergemålet.

(Anm: Vergemålet opphevet: – Jeg er lettet. Direktøren i vergemålsavdelingen så Magnus Holøyen (25) på Dagsrevyen onsdag. Torsdag opphever han vergemålet. – Jeg er overrasket. Jeg hadde ikke trodd det skulle skje så fort. Jeg er lettet, sier Magnus Holøyen til NRK. Fylkesmannen i Hedmark opphever vergemålet for Magnus Holøyen, den eneste av brødrene på Tolga som fortsatt var under vergemål. (nrk.no 11.10.2018).)

- Tolga-ordfører til brødrene: – Unnskyld!

(Anm: Tolga-ordfører til brødrene: – Unnskyld! Ordfører Ragnhild Aashaug har i kveld gitt en uforbeholden unnskyldning til Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen og deres mor. – Både jeg og guttene følte at vi ble hørt, sier brødrenes mor Liv Melgård. (vg.no 14.10.2018).)

- 5 steg for å forstå avsløringene i Tolga.

(Anm: 5 steg for å forstå avsløringene i Tolga. Tolga-saken er historien om tre brødre som oppdaget at de var feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede, og om en kommune med stram økonomi som tjente penger på akkurat det. (…) Det gjorde at staten fikk retten til å gripe inn i brødrenes personlige økonomi. To av brødrene, Arvid og Lars Peder, fikk opphevet sine vergemål i februar og juni. Men yngstebroren Magnus måtte kjempe en lengre kamp mot Fylkesmannen i Hedmark. Det var først i forrige uke at han fikk beskjeden om at vergemålet var opphevet. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- En diagnose til nytte, ikke besvær.

(Anm: KARL ELLING ELLINGSEN, professor, leder Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)/ NTNU - CATO BRUNVAND ELLINGSEN, master i habilitering, rådgiver NAKU/ NTNU. En diagnose til nytte, ikke besvær. Uavhengig av hva som vil vise seg å faktisk ha skjedd i Tolga-saken, viser den mangel på informasjon, samtykke og samarbeid. Brødrene fortjener en uforbeholden unnskyldning. (vg.no 15.10.2018).)

- Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken.

(Anm: Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken. Regjeringen har bedt Fylkesmannen i Hordaland om å granske alle sider av Tolga-saken. De vil i tillegg undersøke om noen kommuner misbruker ordningen som gir dem ekstra midler for psykisk utviklingshemmede. (…) – Vi kan jo slå fast at noen har fått en diagnose de ikke skulle hatt, noen har fått midler de ikke skulle hatt, og noen har fått et vergemål de ikke skulle hatt. Så vi kan slå fast at denne saken er alvorlig, sier Monica Mæland til VG. (vg.no 15.10.2018).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring. (bbc.com 17.4.2018).

- Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål.

(Anm: Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål. VG kunne denne uken avsløre at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrerte som “ikke samtykkekompetente”. Utgangspunktet for loven om vergemål er at det skal være en frivillig ordning. Bare unntaksvis skal det brukes tvang. (vg.no 18.11.2018).)

- Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål.

(Anm: Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål. Tor Mikkel Wara (Frp) ber nå likevel om en gjennomgang av gamle vergemålssaker for å finne ut om det er nordmenn som har fått verge mot sin vilje. Loven slår fast at det skal være frivillig å få en verge. Men onsdag avslørte VG at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrert som «ikke samtykkekompetent». Det betyr at personen er vurdert til ikke å forstå hva et vergemål innebærer. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. – Dette er så alvorlig at vi er nødt til å ha en stor gjennomgang av eldre vergemålssaker. Vi må avdekke om noen har fått et vergemål mot sin vilje, sier Tor Mikkel Wara (Frp). Justisministeren innrømmet i et intervju med VG at vergemålsloven ikke har vært god nok og at den har blitt praktisert feil. Onsdag la han fram et forslag om en lovendring som skal gjøre det vanskeligere å sette noen under vergemål mot deres vilje. (vg.no 16.11.2018).)

- Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. (- Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med.)

(Anm: Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. Allerede i januar ville fylkesmennene vite hva de skulle gjøre med saker der personer kan ha fått verger mot sin vilje. De har ikke fått svar. Onsdag varslet justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) at han vil endre loven for å sikre at ingen skal få vergemål mot sin vilje. Han innrømmet samtidig at loven i flere år har blitt praktisert feil: Det er fylkesmennene som oppretter vergemål. De har ment at de ikke trenger å lytte til protester dersom personen det gjelder ikke er samtykkekompetent - altså hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et vergemål er.  Fagorganet Statens sivilrettsforvaltning har tolket loven fra 2013 på samme måte. Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. (vg.no 18.11.2018).)

- Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt.

(Anm: Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt. (…) I kjølvannet av Tolga-saken kom det frem at en rekke mennesker hadde fått diagnosen «psykisk utviklingshemmet» uten at de hadde blitt vurdert av spesialist. Mange fikk ikke engang vite om det. Brødrene Holøyen i Tolga var ikke alene. (vg.no 18.11.2018).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner. (- Sett sammen med data fra dyreforsøk antyder vår studie at antipsykotika har en lett, men målbar innflytelse på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av en nøye gjennomgang av risiko og nytte av dosering og behandlingsvarighet, samt deres off-label bruk.)

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Dagens vergemålslov må skrotes! Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå. Tolga-saken er et grelt, men dessverre ikke enestående eksempel, på hvor store følger en diagnose kan få.

(Anm: HANNE BJURSTRØM, likestillings- og diskrimineringsombud. Dagens vergemålslov må skrotes! Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå. Tolga-saken er et grelt, men dessverre ikke enestående eksempel, på hvor store følger en diagnose kan få. At personer som får diagnosen psykisk utviklingshemming står i reell fare for å miste makt over eget liv, overrasker ikke oss. Det bør heller ikke overraske regjeringen. Brødrene i Tolga fikk et vedtak om vergemål. Et vedtak ingen av dem hadde bedt om eller samtykket til. En lege hadde, uten å ha møtt brødene, slått fast at de «ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer». Dermed mente Fylkesmannen at de kunne opprette et såkalt frivillig vergemål, mot brødrenes vilje. Dette er feil forståelse av loven, noe Statens sivilrettsforvaltning også har påpekt. Likevel vet vi at denne forståelsen i praksis ofte legges til grunn og at vergemålsloven er høyst uklar. Les hele saken: Tre brødre på Tolga (vg.no 8.10.2018).)

- Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga.

(Anm: Jens Petter Gitlesen, forbundsleder, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Feildiagnostisering belønnes. Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga. Diagnostisering av utviklingshemming er i fokus etter at VG brakte historien om de tre brødrene fra Tolga kommune som alle ble gitt diagnosen på tvilsomt grunnlag. Diagnostikk av utviklingshemming er en krevende disiplin og en kan trygt regne med at både lek og lærd bommer både titt og ofte, spesielt overfor personer i grensetilfellene. Staten belønner feildiagnostisering. Ekspertene ignorerer feilene og det er etablert myter om alvorlig underdiagnostisering. Det er liten grunn til å tro at situasjonen i Tolga kommune er unik. Den medisinske diagnosen psykisk utviklingshemming er definert ved tre kriterier i diagnosemanualen ICD-10: (…) (nrk.no 11.10.2018).)

- Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde.

(Anm: Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde. Selv besøkte de aldri brødrene Holøyen før de satte dem under vergemål. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sendte i dag over dokumentasjonen som kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har bedt om etter VGs avsløringer om brødrene Holøyen på Tolga i Østerdalen. Mæland vurderer å starte gransking av Tolga kommune og Fylkesmannen i Hedmark. (nrk.no 12.10.2018).)

- VG-gransking etter Tolga-saken. Fordeler over en milliard – ingen tilsyn. I dag har norske kommuner registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmede enn for ti år siden.

(Anm: VG-gransking etter Tolga-saken. Fordeler over en milliard – ingen tilsyn. I dag har norske kommuner registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmede enn for ti år siden. Registreringen påvirker hvor mye penger de får. Staten gjør ingenting for å kontrollere om tallene er riktige. Brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen ble registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune – uten at de hadde fått vite det selv. I pasientjournalen til Arvid Holøyen skrev hans fastlege Ove I. Feragen i en henvisning at Tolga kommune hadde etterspurt diagnoser hos Arvid: «Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmingsdiagnose som vel gir mer inntekter til kommunen». (vg.no 14.10.2018).)

- Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet.

(Anm: Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet. Ordføreren vil foreløpig ikke komme med en unnskyldning. Gjennom flere artikler har VG avslørt prosessen mot Magnus og hans to brødre, som blant annet har endt med at kommunalminister Monica Mæland har krevd en redegjørelse. (nrk.no 10.10.2018).)

- Nekter Tolga-bror innsyn i egen vergesak.

(Anm: Nekter Tolga-bror innsyn i egen vergesak. Ingen spurte Magnus Holøyen (25) om han ville ha en verge. Han får ikke lese dokumentene der det hevdes at han trenger det. PREGET: I halvannet år har Magnus Holøyen (25) vært under vergemål. Han sier det er noe han tenker på hver dag. (vg.no 10.10.2018).)

- En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester. (- Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell.)

(Anm: En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester. Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02-03 / 2018 (Volum 15).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt, mener KS, men er enig med utvalget i at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør bygges ut slik at reglene blir mer tilgjengelige. Forslaget om et eget varslingsombud avviser KS med henvisning til at det vil innebære «etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art». (kommunal-rapport.no 10.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Hva gjør dere egentlig for mennesker med utviklingshemming og autisme, Solberg og Støre?

(Anm: Hva gjør dere egentlig for mennesker med utviklingshemming og autisme, Solberg og Støre? | Professor emeritus i pediatri. Forståelsesfulle ord i et teaterprogram er til liten nytte. Kjære Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, Nylig så jeg Riksteaterets versjon av Olaug Nilsens roman Tung tids tale, i et fullsatt kulturhus i Orkanger. Stykket gjorde sterkt inntrykk. Stemningen underveis og applausen etterpå tydet på at stykket også gjorde sterkt inntrykk på de fleste andre i salen. Jeg kan anbefale dere å se stykket når det etter hvert skal spilles på Det norske teateret i Oslo. (…) I programheftet siteres dere begge med forståelsesfulle kommentarer. Du, Erna, mener at innholdet vil «gjøre noe med hvordan vi behandler pårørende». Jonas skriver at dette «gir oss innsikt i hvor viktig det er at vi har gode velferdsordninger som kan gi støtte og avlastning når dette trengs». Ord er ikke handling Samme dag som jeg så teaterstykket, kommer du, Jonas, med forslaget om å gi foreldre en ekstra ferieuke! Jeg er forelder til en 43 år gammel utviklingshemmet kvinne med autistiske trekk. Det var kanskje ikke meg du tenkte på? Og ferie for meg – fra hva og hvem? (aftenposten.no 30.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Abstract. The normal feedback infants receive froin their mothers in face-to-face interaction was distorted by having the mothers face their infants but remain facially unresponsive. The infants studied reacted with intense wariness and eventual withdrawal, demonstrating the importance of interactional reciprocity and the ability of infants to regulate their emotional displays.  J Am Acad Child Psychiatry. 1978 Winter;17(1):1-13.)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (- Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen.) (- Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss.) (- For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.»)

(Anm: Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (…) Jeg tar helst ikke telefonen. Men jeg tar veldig mye på den. Jeg tar på den, og stadig svarer den på mine berøringer. Den dirrer tilbake. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen. Jeg skriver om den positive alenefølelsen. Det er altså den gode evnen til å være alene uten å ha det dårlig. Blir det for lite av den, blir det for mye av den dårlige alenefølelsen – ensomheten. (…) Amerikanske Sherry Turkle, professor ved prestisjetunge MIT i Boston, ser på telefonene våre og oppdaterer Winnicott. Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss. Hun skriver om digitalkulturens ubehag, om hvordan nettlivene påvirker personlig psykologi og intimitet. For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.» (aftenposten.no 20.11.2018).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

(Anm: Tone Strømøy, universitetslektor, Oslo Met. Lettvint av Skårderud. I Aftenposten 10. august skriver Finn Skårderud under tittelen: «Når barnet ikke har noen å speile seg i, dør selvfølelsen». (…) Det jeg imidlertid reagerer mest på, er Skårderuds bastante mening (brukt en setning på det): «Hvis vi vender tilbake til «still face», finnes det en velkjent figur: Moren med fødselsdepresjoner». (…) Hvis dette var så viktig, burde han utdypet mer og kanskje oppfordret helsevesenet til å satse mer på denne triste og ikke minst krevende diagnosen for den som blir rammet. (…) NB: barnet og vi voksne har hele tiden en selvfølelse (selvfølelsen dør ikke som Skårderud skriver), så er det opp til oss voksne og samfunnet rundt å utvikle denne selvfølelsen til å bli god for barnet. En god selvfølelse kan virke som en vaksine når livet butter imot. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt.

(Anm: Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt. Det viser seg at omsorgssvikt på en dramatisk måte kan føre til skader i hjernen på barna som utsettes for den sviktende omsorgen. Her leser du mer om hva som skjer og om hvordan du kan kjenne igjen og forstå barna som har vært utsatt for omsorgssvikt. Denne artikkelen er basert på utdrag fra opplæringspakken som er utarbeidet i regi av Kvalitetskommuneprosjektet i Region Vest, og som er rettet imot barnehageansattet for å styrke deres kompetanse på avdekking av og tiltak ved omsorgssvikt eller for barn i risikosonen for omsorgssvikt. (hjelptilhjelp.no 6.11.2014).)

- Dømt for uaktsomt drap på Alf Johan. Ble skåldet i hjel på institusjon - retten måtte tilbake til 1977 for å finne sak å sammenligne med.

(Anm: Dømt for uaktsomt drap på Alf Johan. Ble skåldet i hjel på institusjon - retten måtte tilbake til 1977 for å finne sak å sammenligne med. En fagutdannet helsesekretær er kjent skyldig i uaktsomt drap på den sterkt pleietrengende og språkløse pasienten Alf Johan Halvorsen (51) på en institusjon i Færder kommune i fjor vinter. Vestfold tingrett har idømt den kommuneansatte kvinnen i 30-årene åtte måneders fengsel, derav fire måneder ubetinget soning. Før morgenbadet glemte helsearbeideren å sjekke temperaturen på badevannet, som er beregnet å ha vært opp mot 70 grader da Alf Johan ble heist ned i badekaret søndag 24. februar. (dagbladet.no 3.7.2020).)

- Brannskadd i badekar: Fenja (9) etterlatt i badekar – brannskadd. Den utviklingshemmede jenta klarte ikke rope om hjelp.

(Anm: Brannskadd i badekar: Fenja (9) etterlatt i badekar – brannskadd. Den utviklingshemmede jenta klarte ikke rope om hjelp. SKADD: Fenja (9) hadde blåmerker etter hun i desperasjon hadde forsøkt å komme seg ut av badekaret. Den tragiske historien om sterkt handikappede og språkløse Alf Johan Halvorsen (51) som døde i fjor vinter, har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. 51-åringen døde av brannskader og skåldingsskader etter at han ble senket ned i om lag 70 grader varmt badevann i en institusjon. Denne uka ble en helsesekretær kjent skyldig i uaktsomt drap i Vestfold tingrett. Før morgenbadet glemte kvinnen å sjekke temperaturen på badevannet. Samtidig har nå to liknende saker nådd søkelyset i Danmark, blant annet saken om ni år gamle Fenja, som skjedde for bare noen måneder siden, skriver den danske avisa B.T. Dagbladet advarer mot sterke bilder lenger ned i saken! (dagbladet.no 5.7.2020).)

- REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. (- Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser.)

(Anm: Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser. Fylkeslegen sa at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Nå beklager han uttalelsen. REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. – Pasienten hadde en tilstand som gjorde at han ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Det sa fylkeslegen i Vestfold og Telemark, Jan Arne Hunnestad til VG, sist fredag. Denne uttalelsen reagerer de pårørende på. Denne uken ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. (nrk.no 3.3.2019).)

- Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. (- Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff.)

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (vg.no 3.3.2019).)

–  Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. (– Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK.)

(Anm: Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. En sterkt utvklingslingshemmet beboer på Nardo bo- og aktivitetstilbud fikk 2. – og 3. gradsforbrenning etter å ha blitt badet i altfor varmt vann. (…) – Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK. (dagbladet.no 2.8.2018).)

- Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. (- Andre- og tredjegradsforbrenning.)

(Anm: Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. En av kommunens brukere ved et avlastningsbolig for funksjonshemmede fikk forbrenningsskader under dusjing fredag kveld. Det er Fredrikstad kommune som melder dette i en pressemelding lørdag ettermiddag. Andre- og tredjegradsforbrenning Den skadede personen har fått andre- og tredjegrads forbrenning på deler av kroppen – skadene kom i forbindelse med dusjing. Personen er nå under behandling ved Sykehuset på Kalnes. Fredrikstad kommune sier ikke noe om tilstanden til personen – eller hvilken institusjon hendelsen har skjedd på. (nettavisen.no 16.3.2019).)

- Fikk forbrenningsskader etter dusjing – ble sendt hjem fra legevakten. Mannen som fikk forbrenningsskader etter dusjing på et avlastningshjem skal ha fått beskjed om å oppsøke sykehuset dagen etter hendelsen.

(Anm: Fikk forbrenningsskader etter dusjing – ble sendt hjem fra legevakten. Mannen som fikk forbrenningsskader etter dusjing på et avlastningshjem skal ha fått beskjed om å oppsøke sykehuset dagen etter hendelsen. (…) Tredje tilfelle på kort tid Leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Østfold, Lars Rune Halvorsen, sier at episoden er svært uheldig for alle involverte. – Dette er det tredje tilfellet på kort tid. Det er mangel på opplæring og manglende kvalitetsrutiner som gjør at det skjer for mange ulykker. Det er rett og slett mulig å stille spørsmål ved om kommunen klarer å drifte tjenestene til utviklingshemmede forsvarlig, sier han. (dagbladet.no 18.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sie