MinTankesmie

- Jo flere detaljer folk har om potensielle farer, jo mindre redde blir de.

(Anm: The more specifics people have on potential dangers, the less fearful they become. The COVID-19 pandemic highlighted the personal and social importance as well as the challenges of estimating risks. New research from the University of California San Diego sheds light on how people perceive risks, finding that detailed knowledge of probabilities can make risks seem less risky. (…) The robust results, published in the Journal of Experimental Psychology: General, are based on findings that were replicated in more than a dozen different experiments with more than 1,500 participants living across the U.S. (medicalxpress.com 14.10.2022).)

(Anm: Karmarkar UR, Kupor D. The unlikelihood effect: When knowing more creates the perception of less. J Exp Psychol Gen. 2022 Oct 13.)

(Anm: Charani E, et al. The use of imagery in global health: an analysis of infectious disease documents and a framework to guide practice. Lancet Glob Health. 2022 Dec 1:S2214-109X(22)00465-X.)

- Trenger du høreapparat? (- Undersøkelser viser imidlertid at bare 1 av 5 som ville hatt nytte av høreapparat, anskaffer seg det.) (- Forskning viser at hørselstap øker risikoen for å utvikle demens2-3.)

(Anm: Trenger du høreapparat? De fleste av oss får nedsatt hørsel ettersom vi blir eldre. Undersøkelser viser imidlertid at bare 1 av 5 som ville hatt nytte av høreapparat, anskaffer seg det. Hørselen vår blir gradvis dårligere fra 50-årsalderen. Mens de fleste av oss finner det naturlig og nødvendig å bruke lesebriller etter som vi blir eldre, sitter det langt inne for mange å bruke høreapparat. Vi har lett for å tenke at med høreapparat ser jeg virkelig gammel ut. Men nedsatt hørsel svekker våre sosiale funksjoner og mentale helse. (nhi.no 9.5.2023).)

- I denne animasjonsfilmen kan du lære mer om forskning på cellulære tester for borreliose, ofte omtalt som ELISPOT eller LTT test. (- Men er testene gode nok?)

(Anm: Forskningsnytt. I denne animasjonsfilmen kan du lære mer om forskning på cellulære tester for borreliose, ofte omtalt som ELISPOT eller LTT test. Disse testene tilbys noen ganger av private klinikker i enkelte europeiske land, for eksempel i Tyskland og Polen. Men er testene gode nok?  (flattsenteret.no oppdatert 30.3.2023).)

(Anm: "Flåttsesongen" er snart i gang og mange ønsker informasjon om hvordan man kan unngå flåttbitt. Flått/mygg-milder er et tiltak, men hva inneholder egentlig disse? Denne artikkelen (fra USA) gir en god oppsummering av de ulike flått/mygg-midlene, hvordan de fungerer, hvor lenge de gir beskyttelse og eventuelle bivirkninger. (flattsenteret.no oppdatert 2.3.2023).)

- England: Oppdaget nytt skrekkvirus. Et flåttbåret virus som kan føre til livstruende hjernehinnebetennelse, har blitt oppdaget i England.

(Anm: England: Oppdaget nytt skrekkvirus. Et flåttbåret virus som kan føre til livstruende hjernehinnebetennelse, har blitt oppdaget i England. Ekspertene forteller at de følger nøye med på situasjonen. BÆRER VIRUS: Britisk helsevern melder om funn av flått som potensielt kan bære med seg livstruende sykdom. Et flåttvirus som kan gi alvorlig hjernehinnebetennelse er funnet i flere deler av England. Det viser en ny rapport fra et utvalg av eksperter fra organet UKHSA, som har ansvar for britisk helsevern, og DEFRA, som forvalter jordbruk- og matproduksjon. Det var Sky News som først omtalte saken. Rapporten er basert på tre tilfeller av mennesker som har blitt smittet av flåttbåret encefalitt (TBEV) i England siden 2019. Det første tilfellet ble oppdaget i Yorkshire i 2020, mens de to andre tilfellene ble registrert i Hampshire/Dorset og Norfolk i år. I tillegg har viruset blitt påvist i flått fra disse områdene. (dagbladet.no 5.4.2023).)

- Insektmidler: En oppdatert gjennomgang for klinikeren. (- Denne gjennomgangen vil gjøre det mulig for klinikeren å velge det beste insektmiddel-alternativet for å møte pasientens behov og gi størst beskyttelse mot bitt fra leddyr (en stor kategori av livsformer) og deres følgesykdommer.)

(Anm: Nguyen QD, Vu MN, Hebert AA. Insect repellents: An updated review for the clinician. Abstract Malaria, Zika virus, West Nile virus, Dengue fever, and Lyme disease are common causes of morbidity and mortality around the world. While arthropod bites may cause local inflammation and discomfort, a greater concern is the potential to develop deadly systemic infection. (…) This review will enable the clinician to select the best IR option to meet a patient's needs and provide the greatest protection from arthropod bites and their sequelae. Keywords: DEET; arthropod; infectious disease; insecticides; insects; mosquito; picaridin; repellents; tick; vectors. J Am Acad Dermatol. 2023 Jan;88(1):123-130.)

- Psykolog: Mere arbejde nedbryder vores mentale sundhed. (- Stress, angst og depression er blevet folkesygdomme og udgør en langt farligere, mere langstrakt og lidelsesfuld epidemi end corona.)

(Anm: Psykolog: Mere arbejde nedbryder vores mentale sundhed. Stress, angst og depression er blevet folkesygdomme og udgør en langt farligere, mere langstrakt og lidelsesfuld epidemi end corona. Arbejdslivet en af de helt store superspredere. Om man er på Bali​ eller i Nørre Snede, er underordnet. Det handler om at tage tiden til livet, hvilket er vanskeligt, når vi skal arbejde så meget, skriver psykolog Kaspar Meitil. Jeg har sagt mit job som psykolog op. Har pakket mine ting op på loftet og er rejst afsted i min bil med en plan om at være væk det næste halve års tid. Det er en rigtig dårlig beslutning økonomisk set, men det har alligevel været den bedste beslutning, jeg længe har truffet. For i det individuelle menneskes liv er det så klart, (…) (jyllands-posten.dk 4.3.2023).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Legg vekk de psykiatriske diagnosene. (- De psykiatriske diagnosene slik de fremstår i dag gir rett og slett ingen mening,' skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Birgit Valla, psykologspesialist og avdelingsleder for Stangehjelpa, Stange kommune. Legg vekk de psykiatriske diagnosene. Psykiatriske diagnoser er mer til skade enn gagn. De psykiatriske diagnosene slik de fremstår i dag gir rett og slett ingen mening,' skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 9.3.2016 ).)

- Ingen har en psykisk helse. (- Er vi tjent med at fokuset på psykisk helse, og språket som utvikles rundt det, får en stor plass i vår forståelse av våre liv?)

(Anm: Av Tore Dag Bøe, førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse, UiA og Janne Lund , Universitetslektor ved Institutt for psykososial helse, UiA. Ingen har en psykisk helse. Er vi tjent med at fokuset på psykisk helse, og språket som utvikles rundt det, får en stor plass i vår forståelse av våre liv? Psykisk kan du være selv: Mange studenter har det siste året bedrevet hjemmeundervisning med videooverføring. Utfordringene pandemien har gitt studentene kommer snarere av de radikalt forringede sosiale mulighetene, mener artikkelforfatterne. (…) «Alle har en psykisk helse» er et forsøk på å redusere stigmatisering og fordommer mot mennesker som kan trenge psykisk helsehjelp. Dette er verdier som også vi stiller oss bak. Likevel vil vi som et tankeeksperiment introdusere et slagord som sier det stikk motsatte: «Ingen har en psykisk helse.» Fordi vi ser mulige problematiske konsekvenser både av slagordet «Alle har en psykisk helse» og det økende fokuset på psykisk helse som preger det offentlige ordskiftet i dag. (morgenbladet.no 9.7.2021).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Hyppige besøk i grønne områder er knyttet til mindre bruk av medisiner.

(Anm: Frequent visits to green space linked to lower use of certain prescription meds. by British Medical Journal. Frequent visits to urban green spaces, such as parks and community gardens in Finland, rather than the amount, or views of them from home, may be linked to lower use of certain prescription meds, suggests research published online in Occupational & Environmental Medicine. The observed associations between frequent green space visits and lower use of drugs for depression, anxiety, insomnia, high blood pressure, and asthma were not dependent on socio-economic position. Exposure to natural environments is thought to be good for health, but the evidence is inconsistent, say the researchers. (medicalxpress.com 17.1.2023).)

(Anm: Turunen AW, Halonen J, Korpela K, et alCross-sectional associations of different types of nature exposure with psychotropic, antihypertensive and asthma medication. Occupational and Environmental Medicine 2023;80:111-118.)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Nytt radioaktivt legemiddel kan avdekke tidleg Alzheimers. (- Det nye legemiddelet, MK6240, er eit sporstoff pasientane får i seg i forkant av ei PET-MR undersøking.) (- Sporstoffet gjer at bileta viser forskjellige typar sjukdom og aldersforandringar. Og dette kan avdekke Alzheimers.)

(Anm: Nytt radioaktivt legemiddel kan avdekke tidleg Alzheimers. Ved St. Olavs hospital produserer dei no eit radioaktivt legemiddel som kan avdekke sjukdommen tidlegare enn før. RADIOAKTIVT: Legemiddelet, ved namnet MK6240, som kan avdekke tidleg stadium av Alzheimer har tatt fleire år å forske fram, men no er det endeleg klar for produksjon og bruk ved St. Olavs hospital i Trondheim. (…) Forstår betre kva som feilar pasienten Det nye legemiddelet, MK6240, er eit sporstoff pasientane får i seg i forkant av ei PET-MR undersøking. Sporstoffet gjer at bileta viser forskjellige typar sjukdom og aldersforandringar. Og dette kan avdekke Alzheimers. (nrk.no 5.4.2023).)

- Skjult opptak kan forsvares. (- Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen.) (- De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport.)

(Anm: Leder. Skjult opptak kan forsvares. Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen. KOMMUNAL RAPPORT. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. Det har oppstått diskusjon om de journalistiske metodene NRK Brennpunkt har brukt for å dokumentere forholdene i eldreomsorgen i Norge. Er det greit å montere skjult kamera i et rom som på Furuheim sykehjem i Larvik, og filme det som foregår dag og natt i 21 dager? De kritikkverdige forholdene som er framkommet, er av vesentlig samfunnsmessig betydning. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (uerfarne) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. (Detection and avoidance of sick individuals have been proposed as essential components in a behavioural defence against disease, limiting the risk of contamination. (…) Acutely sick people were rated by naive observers as having paler lips and skin, a more swollen face, droopier corners of the mouth, more hanging eyelids, redder eyes, and less glossy and patchy skin, as well as appearing more tired. Our findings suggest that facial cues associated with the skin, mouth and eyes can aid in the detection of acutely sick and potentially contagious people.) Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

(Anm: Screening av blodprøver etc. (mintankesmie.no).)

- Lykketreffet. Antidepressiva – Forskning. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: Lykketreffet. Antidepressiva – Forskning. Hvorfor virker ikke lykkepillen på alle? Disse to bildene kan bidra til å løse gåten. (…) De rekrutterte et knippe unge, friske kvinner til en forsøksgruppe, ga dem en pille hver. Så satte de seg fore å undersøke: Hva skjer med øyets gang og blikkontakten når man tar antidepressiva? (…) For dataene de samlet inn via en såkalt eye-tracker, tegnet et tydelig mønster. Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt. (aftenposten 21.11.2014).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- En enkelt dose antidepressiva endrer øye-blikk-mønstre på tvers av ansiktsstimuli hos friske kvinner. (- Konklusjoner: Disse resultatene tyder på at bruka av SSRI påvirker den perseptuelle (som angår sansning) behandlingen av ansiktsstimuli. Det nåværende funnmønster samsvarer med angstfremkallende mekanismer tidlig i SSRI-behandlingen.)

(Anm: Jonassen R, Chelnokova O, Harmer C, Leknes S, Landrø NI. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. (…) Conclusions: These results suggest that the SSRI administration affects the perceptual processing of face stimuli. The current pattern of findings is consistent with anxiogenic-like mechanisms early on in SSRI treatment. Eye-tracking provides a novel method to characterise and detect these effects. Psychopharmacology (Berl). 2015 Mar;232(5):953-8.)

- Hjernestammens serotoninneuroner selektivt dirigerer retinal informasjonsflyt til thalamus.

(Anm: Reggiani JDS, Jiang Q, Barbini M, Lutas A, Liang L, Fernando J, Deng F, Wan J, Li Y, Chen C, Andermann ML. Brainstem serotonin neurons selectively gate retinal information flow to thalamus. Highlights • Serotonin suppresses retinal axon spike-evoked presynaptic Ca2+ and glutamate release • Suppression was stronger in retinal axons driven by full-field luminance change • Serotonin and arousal suppress different subsets of retinal axons in thalamus • Serotonergic suppression may scale with 5-HT1B expression in retinal axonal boutons. Neuron. 2023 Mar 1;111(5):711-726.e11.)

- Den funksjonelle organiseringen av celler i netthinnen (retina) er formet av naturlige panoramamiljøer.

(Anm: The functional organization of cells in the retina is shaped by natural panoramic environments. by Ingrid Fadelli , Medical Xpress. Existing neuroscientific models of the visual system suggest that it represents the visual world just as a camera would, encoding the positions of different objects similarly. An animal's surrounding environment, however, constantly changes, and these changes could also influence the processing of visual information. (medicalxpress.com 8.4.2023).)

(Anm: Gupta D, Młynarski W, Sumser A, Symonova O, Svatoň J, Joesch M. Panoramic visual statistics shape retina-wide organization of receptive fields. Nat Neurosci. 2023 Apr;26(4):606-614.)

(Anm: Netthinnen er en cirka 0,3 millimeter tykk hinne som kler de bakerste tre firedelene av øyeeplets indre overflate. I netthinnens ytre del ligger pigmentet og sansecellene (fotoreseptorene). Her omdannes lysets strålingsenergi til elektrisk energi, som via netthinnenervecellenes utløpere ledes gjennom synsnerven til synssenteret i hjernens bakre del. Netthinnen mangler regenerasjonsevne. Det vil si at ved skader av netthinnen vil synsevnen bli nedsatt eller ødelagt. Også kjent som retina. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Hvorvidt du legger merke til andres ansikt, kan si noe om personligheten din.

(Anm: Hvorvidt du legger merke til andres ansikt, kan si noe om personligheten din. Visse personlighetstrekk er forbundet med økt fokus på andres ansikt. Og det motsatte kan være tegn på psykisk lidelse, konkluderer ny studie. OPPMERKSOMHET: Når vi ser bilder av andre mennesker, er det som regel ansiktene vi bruker mest tid på å studere. Men ikke alltid. (psykologisk.no 19.2.2023).)

(Anm: Rubo M, Käthner I, Munsch S. Attention to faces in images is associated with personality and psychopathology. PLoS One. 2023 Feb 15;18(2):e0280427.)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Ansiktet avslørte alvorlig sykdom. Hilde hadde kreft i ansiktet i to år uten å vite det.

(Anm: Ansiktet avslørte alvorlig sykdom. Hilde hadde kreft i ansiktet i to år uten å vite det. Nå vil hun advare andre. En nesten usynlig detalj avslørte alt. Ekspertene forteller deg hvilke forandringer du må være oppmerksom på, og deler sine beste tips mot påskesola. I 2021 var Hilde Madsen på nevrologisk avdeling på sykehuset. Hun skal sette botox mot de voldsomme smertene hun har i hodet. Hilde lider nemlig av kronisk migrene, men det var ikke bare botox hun satt igjen med etter dette sykehusbesøket.Etter å ha tatt en titt på et sår på nesen hennes, sier nevrologen plutselig: Hilde, du har jo fått hudkreft.- Jeg bare: What the fuck, ka seie du? forteller rogalendingen. Solarium for alle pengaHilde vokste opp på Sandnes. Hun forteller oss at det som var in der da hun var fjorten år - var å være skambrun. Hilde tok derfor mer solarium enn de fleste. (dagbladet.no 5.4.2023).)

- Ny innsikt i hvordan tørre øyne kan svekke hornhinner.

(Anm: New Insight Into How Dry Eyes Can Weaken Corneas (webmd.com 4.1.2023).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: What Your Eye Symptoms May Mean (webmd.com 11.6.2018).)

- Personer med ansiktsblindhet (prosopagnosia) blir ikke trodd av legene sine - her er hva som må endres.

(Anm: By Edwin Burns, The Conversation. People with faceblindness aren't believed by their doctors—here's what needs to change. People with faceblindness may even struggle to recognise photos of themselves. Imagine what life would be like if you couldn't recognize your own family and friends unless they told you who they were. Now imagine no one will believe you and that even your doctor dismisses you, saying everyone forgets names sometimes. Two recent studies show this is a common experience for people with a brain disorder called "developmental prosopagnosia"—or as it is more informally known, faceblindness. This type of prosopagnosia is lifelong, in contrast to "acquired prosopagnosia" which can develop after a brain injury. Sufferers struggle to recognize people who they know well and, in extreme cases, close family members and even photographs of themselves. (medicalxpress.com 24.3.2023).)

(Anm: Prosopagnosia - Search Results - PubMed (nih.gov).)

(Anm: Prosopagnosia (gresk: prosopon = «ansikt», agnosia = «kjenner ikke») er en spesifikk form for agnosi karakterisert av manglende evne til å gjenkjenne ansikter. (no.wikipedia.org).)

- Uheldige øyeeffekter (okulære effekter) av vanlige psykotrope substanser. (Ocular adverse effects of common psychotropic agents: a review.) (- Lidelser i øyelokket og keratokonjunktiva er hovedsakelig knyttet til fenothiaziner og litium.) (- Litium kan i sjeldne tilfeller føre til en plagsom øyeirritasjon ved å påvirke natriumtransport.) (- Således synes typiske antipsykotika, TCA, litium, benzodiazepiner, karbamazepin, topiramat og SSRI-er å kunne forårsake de fleste av de nåværende erkjente okulære problemer (øyeproblemer).)

(Anm: Richa S, Yazbek JC. Uheldige øyeeffekter (okulære effekter) av vanlige psykotrope substanser. (Ocular adverse effects of common psychotropic agents: a review.) «Abstrakt Alle psykotrope legemidler har potensiale til å indusere mange og varierte uønskede okulære effekter (øyeeffekter). Visuelle uheldige effekter kan deles inn i syv hovedkategorier: øyelokk og keratokonjunktivitale lidelser; uveale trakt-lidelser; akkommodasjonsforstyrrelser; åpenvinkelglaukom; katarakt/ pigmentdannende avleringer i linse og hornhinne; retinopati; og andre lidelser. Lidelser i øyelokket og keratokonjunktiva er hovedsakelig knyttet til fenothiaziner og litium. Chlorpromazine, ved høye doser, kan ofte føre til unormal pigmentering på øyelokk, interpalpebral konjunktiva og hornhinne. Det kan også føre til en mer bekymringsfull, men sjeldnere synshemming, som betegnes hornhinneødem. Litium kan i sjeldne tilfeller føre til en plagsom øyeirritasjon ved å påvirke natriumtransport. (...) Således synes typiske antipsykotika, TCA, litium, benzodiazepiner, karbamazepin, topiramat og SSRI-er å kunne forårsake de fleste av de nåværende erkjente okulære problemer (øyeproblemer). CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

- Retinale (netthinne) patologiske (sykelige) trekk og proteomsignaturer av Alzheimers sykdom. (- Proteomisk analyse av Alzheimers retina viste aktivering av spesifikke inflammatoriske og nevrodegenerative prosesser og hemming av oksidativ fosforylering/mitokondriel og fotoreseptorrelaterte veier.

(Anm: Koronyo Y, et al. Retinal pathological features and proteome signatures of Alzheimer's disease. (…) Proteomic analysis of AD retinas revealed activation of specific inflammatory and neurodegenerative processes and inhibition of oxidative phosphorylation/mitochondrial, and photoreceptor-related pathways. This study identifies and maps retinopathy in MCI and AD patients, demonstrating the quantitative relationship with brain pathology and cognition, and may lead to reliable retinal biomarkers for noninvasive retinal screening and monitoring of AD. Acta Neuropathol. 2023 Apr;145(4):409-438.)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Første tegn på Alzheimer. En ny studie viser at det er mulig å oppdage demens-sykdom via øynene dine. - Dette kan være en tidlig markør for Alzheimers sykdom, før man begynner å huske dårlig, sier professor.

(Anm: Ny studie: Første tegn på Alzheimer. En ny studie viser at det er mulig å oppdage demens-sykdom via øynene dine. - Dette kan være en tidlig markør for Alzheimers sykdom, før man begynner å huske dårlig, sier professor. Sykelige forandringer som oppstår i hjernen ved Alzheimer sykdom, korrelerer også med forandringer på netthinnen, finner ny studie. Forskerne bak studien, som i februar ble publisert i tidsskriftet Acta Neuropathologica, har undersøkt donert vev fra netthinnen og hjernen til totalt 86 personer med mild kognitiv svikt, Alzheimers sykdom, og noen med normal kognitiv funksjon. Resultatene viste at ulike markører for Alzheimers sykdom, som man blant annet finner i celler og ulike proteinmolekyler i hjernen, også var til stede i netthinnen. Forandringer i netthinnen følger med andre ord utviklingen av kognitiv svikt, mener forskerne. - Dette er en interessant studie publisert i et svært anerkjent tidsskrift, sier Geir Selbæk, forskningsleder ved Aldring og helse til Dagbladet. (dagbladet.no 4.4.2023).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Å leve med Sjøgrens syndrom. (- Revmatologen testet tåreproduksjon og spyttproduksjon.) (- Schirmers test brukes til å måle tåreproduksjonen: Strimler av filterpapir med en brett over øyelokkskanten plasseres i høyre og venstre øyes nedre øyelokk i 5 minutter. Det måles hvor langt fuktigheten har bredt seg utover i filterpapiret. Folk som har friske øyne, vil få et resultat på omtrent 2,5 centimeter på testen. Alander fikk 0 på det ene øyet og 0,5 på det andre.)

(Anm: Å leve med Sjøgrens syndrom. Turid Alander (44) hadde en rekke plager hun ikke forsto, da hun fikk svaret i en TV-serie: "Dette er jo meg", sa hun da pasienten på skjermen ramset opp symptomene sine. (…) Turid Alander (44) fikk diagnosen Sjøgrens syndrom i 2020. Men hun hadde antagelig vært syk i mange år før det. (…) Å få diagnosen opplevde hun som en lettelse. – Det første jeg tenkte, var at jeg var glad for at jeg ikke var lat. Deretter tenkte jeg at det er bra at vi vet hva det er, for da er det sikkert hjelp å få. Mangel på forståelse for utmattelse Utmattelsen er det vanskelig å snakke om. Det kjennes ikke greit å si til venner og familie at hun ikke orker. Hun har sagt opp verv og forsøker å bruke kreftene til jobb og det hun har mest lyst til. Men hun møter ofte mangel på forståelse. (…) En lettelse På legetimen fikk hun resept på øyedråper, gradert sykemelding og henvisning til revmatolog. Revmatologen testet tåreproduksjon og spyttproduksjon. Schirmers test brukes til å måle tåreproduksjonen: Strimler av filterpapir med en brett over øyelokkskanten plasseres i høyre og venstre øyes nedre øyelokk i 5 minutter. Det måles hvor langt fuktigheten har bredt seg utover i filterpapiret. Folk som har friske øyne, vil få et resultat på omtrent 2,5 centimeter på testen. Alander fikk 0 på det ene øyet og 0,5 på det andre. Sjøgrens syndrom er en sammensatt sykdom. De som har diagnosen, kan ha ulike plager, og det kan variere hva man synes er mest plagsomt. For Alander har øyeplagene og utmattelsen vært det verste. (nhi.no 30.3.2023).)

- Alkoholinntak i tiden før man blir gravid, kan endre barnets ansiktsform.

(Anm: Alkoholinntak i tiden før man blir gravid, kan endre barnets ansiktsform. En ny studie er den første som har funnet en sammenheng mellom alkoholinntak hos mor før og under graviditet, og visse ansiktsendringer hos barnet. NYE FUNN: Forskere i Nederland har funnet nye koblinger mellom alkoholinntak hos mor og ansiktsendringer hos barnet. (psykologisk.no 19.2.2023).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnose (gresk διάγνωση, diágnosi, fra sammensetningen av δια, dia, «ved» og γνώση, gnósi, «erkjennelse») angir en metode ved problemløsning. (no.wikipedia.org).)

- Mødres alkoholforbruk før og under graviditet er knyttet til endringer i barns ansiktsformer. (- Funnet er viktig fordi formen på barnas ansikter kan være en indikasjon på helse- og utviklingsproblemer.)

(Anm: By European Society of Human Reproduction and Embryology. Mothers' alcohol consumption before and during pregnancy is linked to changes in children's face shapes. Researchers have used artificial intelligence (AI) and deep learning technology to find a link between alterations in the shape of children's faces and the amount of alcohol their mothers drank, both before becoming pregnant and during pregnancy. The study, which is published today in Human Reproduction, is the first to detect this association in the children of mothers who drank alcohol up to three months before becoming pregnant but stopped during pregnancy. In addition, it found the association with altered face shape existed even if mothers drank less than 12g of alcohol a week—the equivalent of a small, 175 ml glass of wine or 330ml of beer. The finding is important because the shape of children's faces can be an indication of health and developmental problems. (medicalxpress.com 15.2.2023).)

(Anm: Liu X, Kayser M, Kushner SA, Tiemeier H, Rivadeneira F, Jaddoe VWV, Niessen WJ, Wolvius EB, Roshchupkin GV. Association between prenatal alcohol exposure and children's facial shape: a prospective population-based cohort study. Hum Reprod. 2023 Feb 16:dead006.)

- Stanley Milgrams sjokkeksperiment: Kan hvem som helst bli onde?

(Anm: Stanley Milgrams sjokkeksperiment: Kan hvem som helst bli onde? Dersom en autoritetsperson ba deg om å dempe musikken eller kjøre saktere, ville du trolig hørt på dem. Men hva om de ba deg skade et annet menneske? Ville du gjort det òg? Det undersøkte Stanley Milgram i sine berømte lydighetsprosjekter. UKAS KLASSIKER: Stanley Milgrams eksperimenter var blant annet inspirert av rettssaken mot den tidligere nazi-offiseren Adolf Otto Eichmann, som hevdet at han bare fulgte ordre. (psykologisk.no 19.2.2023).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Svak håndgrepsstyrke kan signalisere alvorlige helseproblemer.

(Anm: Weak handgrip strength may signal serious health issues. by International Institute for Applied Systems Analysis. Muscle strength is a powerful predictor of mortality that can quickly and inexpensively be assessed by measuring handgrip strength. In a new study, researchers developed cut-off points that apply to the general population, while also considering the correlation of handgrip strength with gender, body height, and aging to be used in medical practice. (medicalxpress.com 25.7.2022).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- 14 Tilstander som er vanskelige å diagnostisere.

(Anm: 14 Conditions That Are Hard to Diagnose (medicinenet.com 16.9.2021).)

- 14 Tilstander som er vanskelige å diagnostisere.

(Anm: 14 Conditions That Are Hard to Diagnose (medicinenet.com 16.9.2021).)

- Høyere håndgrepsstyrke predikerer en lavere risiko for depressive symptomer i landlige kinesiske befolkninger.

(Anm: Zhao Z, Ji C, Liu Y, Gao S, Xia Y. Higher handgrip strength predicts a lower risk of depressive symptoms in rural Chinese populations. Conclusions: The results suggest that HGS predicts a lower risk of depressive symptoms in Chinese rural populations. J Affect Disord. 2020 May 15;269:12-17.)

- Terskler for klinisk praksis som direkte knytter håndgrepsstyrke til gjenværende leveår: estimater basert på longitudinelle observasjonsdata.

(Anm: Scherbov S, Spitzer S, Steiber N. Thresholds for clinical practice that directly link handgrip strength to remaining years of life: estimates based on longitudinal observational data. (…) Conclusions HGS varies substantially with gender, age and body height. This confirms the importance of considering these heterogeneities when defining reference groups and risk thresholds. Moreover, survival appears to decrease at much higher levels of muscle strength than is assumed in previous literature, suggesting that medical practitioners should start to become concerned when HGS is slightly below that of the reference group. BMJ Open 2022;12:e058489.)

- Velkommen til ADHD-lotteriet! (- ADHD: – Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte.)

(Anm: KAVEH RASHIDI, lege. Velkommen til ADHD-lotteriet! ADHD: – Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte. Systemet er urettferdig og baserer seg ikke på vitenskapelige kriterier, skriver Kaveh Rashidi. Føler du deg ukonsentrert? Er det vanskelig å lese en bok, se en film eller å følge med på en presentasjon uten å miste fokus og ville ta opp mobilen? Kanskje du enkelt distraheres, er glemsom og tidvis føler en rastløshet med kribling i kroppen ... Da har du nok ADHD! Eller kanskje du bare er et helt vanlig menneske? (...) Dette er en realitet vi må ta inn over oss. Problemet er ikke pasientenes bekymringer, eller sosiale medier – det er vi i helsevesenet som gjør to store feil: 1) Vi gir diagnose og behandling til mange som egentlig er friske. 2) Vi overser mange som burde hatt en diagnose og behandling. Et enkelt bevis på at vi gir ADHD-diagnoser til friske, er at barn født sent på året har 80 prosent høyere sjanse for å bruke ADHD-medisiner enn barn født tidlig på året. (vg.no 17.1.2023).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Høreapparat beskytter mot økt demens-risiko. (- Bruker du høreapparat, beskytter det godt mot den økte risikoen.)

(Anm: Høreapparat beskytter mot økt demens-risiko. Det viser studie av over 400.000 personer. (…) Det har lenge vært kjent at hørselstap øker risikoen for å utvikle demens. Bruker du høreapparat, beskytter det godt mot den økte risikoen. Da er ikke risikoen noe større enn hos personer som hører utmerket. Det viser en stor studie blant godt over 400.000 personer. Den er publisert i tidsskriftet The Lancet Public Health journal. (forskning.no 22.4.2023).)

(Anm: Jiang F, Mishra SR, Shrestha N, Ozaki A, Virani SS, Bright T, Kuper H, Zhou C, Zhu D. Association between hearing aid use and all-cause and cause-specific dementia: an analysis of the UK Biobank cohort. Lancet Public Health. 2023 Apr 13:S2468-2667(23)00048-8.)

- Demens og bruk av høreapparat: en toveis gate. (- Konklusjon: Betydelige uavhengige forbindelser observeres i begge retninger, hvilket tyder på at bruk av høreapparat reduserer risikoen for demens og at bedre kognitiv funksjon kan relateres til vedvarende bruk.) (- Forskning som undersøker  beskyttende effekter av høreapparatbruk mot demens, må ta hensyn til kognitiv status.) (- Klinisk må høreapparater og helseprosesser for hørsel være tilgjengelige og brukbare for alle, uavhengig av deres kognitive status.)

(Anm: Naylor G, Dillard L, Orrell M, Stephan BCM, Zobay O, Saunders GH. Dementia and hearing-aid use: a two-way street. Abstract Objectives: Hearing-aid use may reduce risk of dementia, but cognitive impairment makes use more challenging. An observed association between reduced hearing-aid use and incident dementia could reflect either or both of these causal paths. The objective was to examine the effects of each path while minimising contamination between paths. (…) Conclusion: Substantial independent associations are observed in both directions, suggesting that hearing-aid use decreases risk of dementia and that better cognitive function predisposes towards persistent use. Research studying protective effects of hearing-aid use against dementia needs to account for cognitive status. Clinically, hearing devices and hearing care processes must be accessible and usable for all, regardless of their cognitive status. Age Ageing. 2022 Dec 5;51(12):afac266.)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Selv 5 minutters smerte ændrer dine gener – måske for altid. (- Danske forskere står bag nyt gennembrud i forståelsen af, hvordan kroniske smerter kan opstå.) (- "Jeg blev meget glad, da jeg læste studiet. Det er første gang, at forskere har undersøgt epigenetik i forhold til smerter hos mennesker", lyder det fra professor Bijar Ghafouri, Linköbing Universitet, som selv forsker i smertebehandling, men ikke har haft noget med det konkrete danske studie at gøre.)

(Anm: Selv 5 minutters smerte ændrer dine gener – måske for altid. Danske forskere står bag nyt gennembrud i forståelsen af, hvordan kroniske smerter kan opstå. Av for den! Tåen er stødt ind i bordbenet, og de næste 3-4 minutter jamrer du over en tænderbidende smerte. Men så går den også væk igen. Det er det bare ikke alle smerter, der gør. Hele 1,3 millioner danskere lider af kroniske smerter ifølge Sundhedsstyrelsen. Nu er der kommet ny viden, som i sidste ende måske kan vise sig at hjælpe dem. Det handler om noget, der hedder epigenetik, som kort fortalt handler om, at miljøpåvirkning kan 'tænde' og 'slukke' for dine gener. Forskere fra Aalborg Universitet og Aalborg Universitets Hospital har i et lille studie som de første i verden påvist, at selv ganske kortvarig smertepåvirkning af mennesker kan give ændringer i vores gener. Gener, der vel og mærke styrer vores smertesystem. »Jeg blev meget glad, da jeg læste studiet. Det er første gang, at forskere har undersøgt epigenetik i forhold til smerter hos mennesker«, lyder det fra professor Bijar Ghafouri, Linköbing Universitet, som selv forsker i smertebehandling, men ikke har haft noget med det konkrete danske studie at gøre. (videnskab.dk 18.1.2023).)

(Anm: Giordano R, Gerra MC, Okutani H, Lo Vecchio S, Stensballe A, Petersen KK, Arendt-Nielsen L. The temporal expression of circulating microRNAs after acute experimental pain in humans. Eur J Pain. 2022 Dec 1.)

(Anm: Why Knees Hurt. (webmd.com 28.10.2021).)

- Rådene mot nakkesmerter: − Ofte er det lite som skal til.

(Anm: Rådene mot nakkesmerter: − Ofte er det lite som skal til. Smerter i nakken kan oppstå plutselig eller komme snikende over tid. Ofte kan smertene reduseres, men de kan også kan være et symptom på underliggende sykdom, ifølge ekspertene. Smerter i nakken kan oppstå som følge av en brå bevegelse, og gå over av seg selv. Men de kan også bite seg fast og skyldes stress, traumatiske opplevelser i oppveksten eller være tegn på underliggende sykdom. (vg.no 27.1.2023).)

- Flest kvinner rammes: May-Elins liv er satt på vent av smerter. (- Ifølge Folkehelseinstituttet er muskel- og skjelettsykdommer hoveddiagnose ved 35 – 45 prosent av legemeldt sykefravær i Norge og er registrert diagnose i 29 prosent av uføretrygd-tilfellene.)

(Anm: Flest kvinner rammes: May-Elins liv er satt på vent av smerter. May-Elin var fungerende ordfører, student og tobarnsmamma som 22 åring. I dag er livet snudd på hodet av konstante smerter. Ingen vet helt hvorfor flest kvinner rammes. (…) Smerter er ofte årsak til sykmeldinger og uførhet Rundt tre av ti voksne oppgir at de har langvarig smerte, og smerte er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er mange ulike typer smerter. – Den vanligste typen smerte er muskel og skjelettsmerter. Nakke- og ryggsmerter er den vanligste smerten som gir uførhet eller sykefravær både blant menn og kvinner, forteller smertelege og professor Audun Stubhaug. Ifølge Folkehelseinstituttet er muskel- og skjelettsykdommer hoveddiagnose ved 35 – 45 prosent av legemeldt sykefravær i Norge og er registrert diagnose i 29 prosent av uføretrygd-tilfellene. – Hvor viktig er det at de som rammes får hjelp? – Det er veldig viktig. Det kan være forskjellen på et vanskelig og vondt liv i ensomhet eller å ha et ganske godt liv som man er tilfreds med, sier Stubhaug. (nrk.no 12.3.2023).)

- Ryggsmerter: − Bedre effekt enn medikamentell behandling. Hva kan de ulike ryggsmertene bety? Og hva er den beste behandlingen når de rammer? Vi har spurt kiropraktoren, fysioterapeuten, psykologen og allmennlegen.

(Anm: Ryggsmerter: − Bedre effekt enn medikamentell behandling. Hva kan de ulike ryggsmertene bety? Og hva er den beste behandlingen når de rammer? Vi har spurt kiropraktoren, fysioterapeuten, psykologen og allmennlegen. Landets kiropraktorer merker økt pågang av pasienter som klager over smerter i blant annet ryggen. En del av forklaringen tilskrives pandemien. Men det er ikke bare hjemmekontoret som er årsaken. Økningen i antall nordmenn som rapporterer om psykiske utfordringer i forbindelse med coronaen, er også en del av dette bildet. At disse ikke bare gir seg utslag i større pågang hos psykologene, men også i et økt trykk hos landets kiropraktorer, overrasker ikke Espen Ohren. Han har 25 års erfaring som behandler, og er også styreleder i Norsk Kiropraktorforening. (vg.no 9.2.2023).)

- Ikke bare for briller: Øyeundersøkelser kan redde livet ditt. På sykehuset oppdaget legevaktslegen at halspulsåren i nakken hennes var 85 % blokkert, noe som satte Krupar i overhengende fare for å få et hjererneslag. (- Synsundersøkelsen kan ha reddet livet hennes.) (- Barbaras erfaring fremhever virkelig viktigheten av å få en årlig øyeundersøkelse, sier Bajic, en øyelege ved Cleveland Clinic og klinisk talskvinne for American Academy of Ophthalmology.)

(Anm: Not just for glasses: Eye exams could save your life. At the hospital, the ER physician discovered that the carotid artery in her neck was 85% blocked, putting Krupar at imminent risk of suffering a stroke. The eye exam may have saved her life. Exams can give view to some serious health conditions a person may be experiencing, including heart disease, diabetes, cancer, high blood pressure, multiple sclerosis, autoimmune diseases, sexually transmitted diseases and Alzheimer's. These serious ailments can be detected in the eye because its blood vessels and nerves are reflective of the state of the rest of the body, according to the American Academy of Ophthalmology. "Barbara's experience really highlights the importance of getting an annual eye exam," said Bajic, an ophthalmologist at the Cleveland Clinic and clinical spokeswoman for the American Academy of Ophthalmology. "The best care is preventative care," Bajic said in an academy news release. "It's like getting your teeth examined every year. You want to see if something else is brewing." The academy also offered advice for maintaining healthy vision and overall good health. A heart-healthy diet full of leafy greens and colorful fruits is good for the eyes, the academy said. Foods rich in vitamins C and E, zinc, lutein, zeaxanthin and omega-3 fatty acids can lower risk of certain eye diseases, including macular degeneration, cataracts and dry eye. (…) More information: The U.S. National Institute on Aging has more on aging and your eyes. (medicalxpress.com 18.10.2022).)

- Kronisk utmattelsessyndrom – CFS/ME. CFS/ME er en sykdom som rammer i ulik grad og er uten kjent årsak. (- Utredning av CFS/ME CFS/ME-utredning består i å kartlegge sykehistorien (anamnese) og symptombildet, samt å utelukke andre mulige diagnoser.)

(Anm: Kronisk utmattelsessyndrom – CFS/ME. CFS/ME er en sykdom som rammer i ulik grad og er uten kjent årsak. Hovedsymptomet er langvarig utmattelse. (…) Utredning av CFS/ME CFS/ME-utredning består i å kartlegge sykehistorien (anamnese) og symptombildet, samt å utelukke andre mulige diagnoser. Symptomene skal være oppstått nylig, og det skal foreligge en betydelig redusert funksjon. Diagnosen stilles ved hjelp av: (…) – Canadakriteriene 2003 brukes i utredning av voksne (PDF) – Pediatriske kriterier 2006 (Jason) brukes i utredning av barn (PDF) – Fukudakriteriene benyttes mest i forskning (PDF) Fastlegens rolle Fastlegen er ansvarlig for å starte utredning, og for å følge opp deg som pasient. Fastlegen kan gjøre en del av undersøkelsene for å avklare om du har CFS/ME , men henviser videre til spesialisthelsetjenesten eller leger i spesialavdelinger på sykehus når det er nødvendig for å få utført tester og undersøkelser som ikke er tilgjengelige på det lokale legekontoret. Dette gjøres i samarbeid med deg. (helsenorge.no 14.11.20109).)

- 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom. (- For de fleste sykdommer, ME inkludert, kan mange sårbarhetsfaktorer spille sammen og bidra til at sykdom utvikler seg, sier professor og overlege Vegard Bruun Bratholm Wyller.)

(Anm: 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom. (…) Ifølge Folkehelseinstituttet har ni av ti unge hatt kyssesyken når de er i 20-årsalderen. Det er kjent fra før at virusinfeksjonen kan føre til utmattelse. Nå viser en ny, norsk studie at noen unge mennesker har en sårbarhet og at disse har en økt risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken. Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ledet studien, som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet Brain, Behaviour and Immunity. (…) FAKTA: OM STUDIEN Kyssesyke (mononukleose) er en infeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV). Forskerne fulgte 200 ungdommer mellom 12 og 20 år fra de fikk diagnosen. De som var utmattet etter seks måneder, ble fulgt videre i halvannet år til. Resultatene fra denne oppfølgingen er ikke klare ennå. Pasientene ble rekruttert via laboratoriet som tolket den første blodprøven som førte til at diagnosen kyssesyke ble satt. Forskerne kontaktet så ungdommene, som kom fra Oslo, Akershus og Buskerud. To tredjedeler av deltagerne var jenter. Forskerne ønsket å se hva som kjennetegner dem som utvikler kraftig utmattelse eller ME. Immunsystemet ble målt og detaljerte spørsmål stilt for å kartlegge angst/ depresjon, grad av slitenhet, smerte og søvnvansker. Ungdommene fikk også utlevert en skritteller slik at forskerne kunne se hvor mye de beveget seg. Som kontrollgruppe undersøkte forskerne 70 friske venner på samme alder som de 200 syke deltagerne. I tillegg kom de 109 deltagerne i studien som hadde kyssesyke, men ikke ble utmattet. Studien har dermed to kontrollgrupper. (aftenposten.no 27.3.2019).)

(Anm: Pedersen M, Asprusten TT, Godang K, Leegaard TM, Osnes LT, Skovlund E, Tjade T, Øie MG, Wyller VBB. Predictors of chronic fatigue in adolescents six months after acute Epstein-Barr virus infection: A prospective cohort study. Brain Behav Immun. 2019 Jan;75:94-100.)

- Christine levde 14 år i «ME-helvete». Lå bortgjemt og hjelpeløs – reddet av kreftbehandling. (- Christine hadde fått kyssesyken og plagene slapp aldri taket. Hun gikk fra et aktivt og kreativt liv til en hverdag med alvorlig ME-sykdom. Smertene var ekstreme og konstante.)

(Anm: Christine levde 14 år i «ME-helvete». Lå bortgjemt og hjelpeløs – reddet av kreftbehandling. Sykdommen hadde tatt fra henne alt. Likevel holdt hun fast på håpet. Det fantes nemlig en behandling som kunne hjelpe henne. Men da måtte hun først få kreft. Dette er historien om sykdommen som reddet Christine Moen. Men den starter med det hun trodde var en helt ufarlig halsbetennelse. – Jeg var på jobb i 2006 og kjente at jeg ble syk. Vondt i halsen og influensa-følelse. Men det gikk aldri over. Jeg prøvde å komme meg ut og være i bevegelse, gjøre alt man tenker er lurt å gjøre. I stedet ble det bare verre og verre. Christine hadde fått kyssesyken og plagene slapp aldri taket. Hun gikk fra et aktivt og kreativt liv til en hverdag med alvorlig ME-sykdom. Smertene var ekstreme og konstante. På det verste lå hun i sengen mer enn 23 timer i døgnet. Det som tidligere hadde vært lekende lett var nå umulig for kroppen å klare. – Det handlet om å ligge hele døgnet. Ørepropper i ørene. Gardiner i alle rom nede. Lys gjorde vondt i øynene og lyder skar gjennom kroppen. Det var smerter som vanskelig kan beskrives. Melkesyren dunket i kroppen. Jeg hadde ikke engang krefter til å snakke. Amerikanske helsemyndigheter beskriver ME som en alvorlig, kronisk og kompleks sykdom som rammer flere av kroppens systemer. Typiske symptomer er omfattende smerter, langvarig utmattelse og forverring av dette etter anstrengelse. Sykdommen finnes over hele verden, blir som oftest utløst av en infeksjon og rammer både barn og voksne. (tv2.no 16.10.2022).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Er det sure oppstøt (halsbrann) eller noe annet?

(Anm: Is It Heartburn or Something Else? (Er det sure oppstøt (halsbrann) eller noe annet?) (webmd.com 18.12.2019).)

- En visuell guide til forståelse av halsbrann og GERD.

(Anm: A Visual Guide to Understanding Heartburn and GERD. (webmd.com 20.12.2020).)

- Slideshow: Tips for å stoppe halsbrann om natten.

(Anm: Slideshow Tips to Stop Heartburn at Night. Prop Yourself Up for Better Sleep. Does heartburn wake you up at night? Lying down makes it easier for stomach acids to go up into your esophagus. To keep acid down, use gravity. Try a specially designed wedge-shaped pillow to prop yourself up. Not enough? Boost the head of your bed 6 inches with wood blocks secured under the bedposts. Sleeping on your left side can also help digestion and calm acid reflux. (webmd.com 20.1.2021).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Bruken av magesyrehemmere doblet på ti år. Norske leger skriver ut dobbelt så mange resepter på protonpumpehemmere som for ti år siden. (- Samtidig har nye studier koblet denne medisinen til demens og andre helseproblemer.)

(Anm: Bruken av magesyrehemmere doblet på ti år. Norske leger skriver ut dobbelt så mange resepter på protonpumpehemmere som for ti år siden. Samtidig har nye studier koblet denne medisinen til demens og andre helseproblemer. Flere typer protonpumpehemmere ligger på lista over de 30 mest solgte legemidlene i Norge. (forskning.no 3.5.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- 600.000 nordmenn går på magesyre-medisin. Tall P4 har hentet inn viser at rekordmange nordmenn går på medisin mot sure oppstøt og halsbrann. (- Langvarig bruk av magesyremedisin kan føre til benskjørhet og demens.)

(Anm: 600.000 nordmenn går på magesyre-medisin. Tall P4 har hentet inn viser at rekordmange nordmenn går på medisin mot sure oppstøt og halsbrann. (…) Mer enn 1 av 10
Mer enn 600.000 fikk medisinen utskrevet i fjor og dette er en økning på nesten 20 prosent de siste 3 årene. (…) Alvorlige bivirkninger Langvarig bruk av magesyremedisin kan føre til benskjørhet og demens. Overlege i Legemiddelverket, Morten Finckenhagen, ber folk være bevisste. - Som sagt, det er ikke gunstig å gå fast på dette, fordi det kan gi en rekke uheldige bivirkninger. Det sier overlegen og legger til: - Men litt ved behov er greit. (p4.no 23.12.2022).)

(Anm: Somac (pantoprazol) Protonpumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel. (felleskatalogen.no).)

(Anm: Losec (omeprazol) Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.) (felleskatalogen.no).)

- Dagens tegning: Sygt.

(Anm: Dagens tegning: Sygt. Sundhedsvæsnet kritiseres for at bruge for mange ressourcer på at undersøge raske mennesker. (jyllands-posten.dk 27.11.2022).)

- Advarer: - Ikke vent. Rachel Morsett fikk beskjed om at såret var ufarlig. (- Bare noen uker seinere gjorde legene helomvending.) (- Først 22. januar i år fikk hun vite at den vonde kulen var tungekreft, og torsdag skal halve tunga opereres bort.) (- Videoene går nå viralt.) (- Aldri vent.) (- Få en biopsi hvis det ikke gror, skriver hun under en video.)

(Anm: Advarer: - Ikke vent. Rachel Morsett fikk beskjed om at såret var ufarlig. Bare noen uker seinere gjorde legene helomvending. Vi advarer om sterke bilder. Torsdag 2. februar skal Rachel Morsett opereres. Morsett har plateepitelkreft i munnen. Dette er en type hudkreft, hvor en spesiell type celler i det ytterste hudlaget er omdannet til ondartede celler. I mer enn 95 prosent av tungekreft-tilfellene har svulstene blitt utviklet fra overflaten av tunga, står det i Store norske leksikon. - Sviktet to ganger Det var i desember at Morsett oppdaget et står på tunga. Hun ble svært bekymret, og hevder at hun oppsøkte lege to ganger på kort tid. Hun fikk beskjed om at såret, som utviklet seg til en stor kul, skyldtes Crohns sykdom. Morsett har hatt Crohns sykdom i fem år. Dette er en sykdom som vanligvis gir magesmerter og diaré, ifølge Lommelegen. Først 22. januar i år fikk hun vite at den vonde kulen var tungekreft, og torsdag skal halve tunga opereres bort. (…) Hun forteller om en smertefull og skummel hverdag. - Det er veldig ukomfortabelt og veldig vondt. Den er veldig stor og aggressiv, sier hun om svulsten i en video som har blitt sett 1,8 millioner ganger. (dagbladet.no 1.2.2023).)

- Flere tusinde patienter skal undgå sygehus og operation og behandle sig selv derhjemme. (- Niels Larsen, der har slidgigt i knæet, undgik operation ved hjælp af et otte ugers træningsprogram via computeren.)

(Anm: Flere tusinde patienter skal undgå sygehus og operation og behandle sig selv derhjemme. Næsten 300.000 danskere har slidgigt i knæet, og 62.000 lider af hjertesvigt. De tilbydes typisk operation eller utallige kontroller på sygehuset, men fremover skal mange patienter med disse og andre folkesygdomme i højere grad behandle sig selv i form af f.eks. træning og blodtryksmålinger i hjemmet. Det fremgår af et fælles udspil fra kommunerne, Hjerteforeningen og Gigtforeningen. Niels Larsen, der har slidgigt i knæet, undgik operation ved hjælp af et otte ugers træningsprogram via computeren. Nu fortsætter han træningen på egen hånd. Med to krykker, masser af smertestillende piller som daglig kost – plus udsigt til at skulle sende det gigtplagede knæ under kniven. Sådan var tilværelsen for den 56-årige Niels Larsen, som ikke kunne passe sit job med at kontrollere store og små fødevarevirksomheder. »Jeg kunne stort set ikke gå – slet ikke gå på trapper. Det var et helvede,« lyder det bramfrit fra manden fra det nordvestsjællandske Svebølle. (jyllands-posten.dk 1.2.2023).)

- Omvendt mentoring-aldri slutte å lære. (- Helsepersonellet består i dag av opptil fem generasjoner og blir stadig mer mangfoldig ettersom det inkluderer underrepresenterte grupper.1)

(Anm: Raju SA, Sanders DS. Reverse mentoring-never stop learning. You finish your morning rounds, a little later than hoped, and as you leave you overhear a fed-up junior doctor questioning your plans and time management. What do you do? This is not just a situations judgement test (SJT) question, something juniors will know all about, but a real situation. The healthcare workforce currently consists of up to five generations and is becoming more diverse as it includes under-represented groups.1 We should focus, therefore, on opening communication and finding solidarity across generations, as best practice, technology, and attitudes change over time. BMJ. 2023 Jan 11;380:75.)

- Astrid S: Røper sykdom. Artisten har fått en virusinfeksjon.

(Anm: Astrid S: Røper sykdom. Artisten har fått en virusinfeksjon. (…) Ifølge NHI er kyssesyke, også kalt mononukleose, en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse, hovne lymfekjertler, feber og generell sykdomsfølelse. (dagbladet.no 26.10.2022).)

- Google lancerer løsning til KI/AI (kunstig intelligens)-tolkning af diagnostiske billeder.

(Anm: Google lancerer løsning til AI-tolkning af diagnostiske billeder. Nyt løsning fra Google flytter diagnostiske billeder i skyen, hvor de bliver tilgængelige for tolkning fra blandt andet kunstig intelligens. Google er klar med en ny tjeneste, Medical Imaging Suite, der ifølge virksomheden vil gøre det nemmere at udvikle kunstig intelligens til fortolkning af diagnostiske billeder. Det skriver selskabet i en pressemeddelelse. Som en del af tjenesten bliver det muligt at opbevare billeddiagnostiske data på Googles servere, sådan at de er tilgængelige overalt i verden for såvel læger som løsninger med kunstig intelligens. (medwatch.dk 5.10.2022).)

- Psykisk syke er ikke syke, de lider. ET SPEKTER AV FORSTYRRELSER. (- Det er bred enighet om å forstå psykiske lidelser som dimensjoner som strekker seg fra normalvarianter av psykiske helseplager til diagnostiserbare lidelser.) (- Autismespekterlidelse er et godt eksempel på dette.) (- Autisme er ikke en sykdom, men en nevroutviklingsforstyrrelse.)

(Anm: Psykisk syke er ikke syke, de lider. ET SPEKTER AV FORSTYRRELSER Det er bred enighet om å forstå psykiske lidelser som dimensjoner som strekker seg fra normalvarianter av psykiske helseplager til diagnostiserbare lidelser. Vi må slutte å omtale mennesker med både lettere og alvorlige psykiske lidelser som syke. Sykdomsbegrepet gjør debatten om psykiske lidelser forvirrende. I media kan vi lese at ungdom egentlig ikke har psykiske vansker, og at det egentlig er språket vi bruker om psykisk helse, som er problemet (se for eksempel innlegg i Aftenposten; Holte, 2022; Warholm, 2022). (…) Et spekter av forstyrrelser Det er i dag bred enighet om at det ikke gir mening å forstå psykiske lidelser med utgangspunkt i dikotomien syk eller frisk, men som dimensjoner som strekker seg fra normalvarianter av psykiske helseplager til klinisk diagnostiserbar lidelse med alvorlig funksjonsnedsettelse. Autismespekterlidelse er et godt eksempel på dette. Autisme er ikke en sykdom, men en nevroutviklingsforstyrrelse. (psykologtidsskriftet.no 2.1.2023).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Funksjons­nedsettelser – hva betyr det? «Funksjonsnedsettelser er noe man ofte hører om i sammenheng med autismespekterforstyrrelser eller andre nevropsykologiske tilstander, men hva innebærer det», spør Gustav Koi. (- Hvordan vektlegger man det som kan ses kontra det som ikke kan ses med det blotte øye?)

(Anm: Funksjons­nedsettelser – hva betyr det? «Funksjonsnedsettelser er noe man ofte hører om i sammenheng med autismespekterforstyrrelser eller andre nevropsykologiske tilstander, men hva innebærer det», spør Gustav Koi. ULIKT: Symptomer på autismespekterforstyrrelser utarter seg ulikt fra person til person, og intelligensnivået kan ha betydning for hvor god man er til å kompensere. «Gratulerer, du har Asperger syndrom.» Slik fikk pasientene til psykologen Tony Attwood vite at de hadde diagnosen. Han er verdenskjent for sitt arbeid med autismespekterforstyrrelser (ASF/ASD) og førsteamanuensis ved Griffith University i Australia. Han så nok ikke på ASF som noe negativt. Fra tid annet dukker det opp kjente personer i mediene som har gjort stor suksess, og åpner seg om diagnosen. Skal ikke ramse opp slike personer her, men syns det er verd å nevne én; skuespiller og Oscar-vinner Anthony Hopkins. Han fikk diagnosen tidlig på 1970-tallet. Hvilke begrensninger har han? Tydeligvis ingen når det kommer til å tre inn i roller. For ham er det lett, sier han. Det får meg til å tenke på hva en lege en gang sa, at de med ASF kan ikke være noe annet enn de er. Så spørsmålet mitt er hvor og hvordan funksjonsnedsettelsen kommer til uttrykk når man diagnostiseres i voksen alder. Hvordan vektlegger man det som kan ses kontra det som ikke kan ses med det blotte øye?  (psykologisk.no 19.1.2023).)

- Professor: Psykiatrien må ikke være det første sted, praksislæger henviser til, hvis de har mistanke om autisme.

(Anm: Professor: Psykiatrien må ikke være det første sted, praksislæger henviser til, hvis de har mistanke om autisme. Autisme omfatter et så bredt spektrum af tilstande, at det er en stor udfordring for sundhedssystemet. I et nyt forskningsprojekt vil forskere gå nye veje og undersøge, hvordan man kan hjælpe forældre med børn med autisme. 280 familier skal med i forsøget. ”Børne- og ungdomspsykiatrien må ikke være det første sted, man henviser til, hvis man som praktiserende læge har mistanke om autisme," siger professor Niels Bilenberg, der står bag projektet. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 20.1.2023).)

- FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. (- En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken.) (- Folkehelseinstituttet er bekymret.) (- Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4.)

(Anm: FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken. Folkehelseinstituttet er bekymret. Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4. Hormonforstyrrende stoffer som vi omgir oss med daglig påvirker menneskers evne til reproduksjon, mener forskere fra Rigshospitalet i Danmark. I Norge jobber Folkehelseinstituttet nå aktivt med å undersøke sammenhengen mellom miljøgifter og mannlig reproduksjonsevne. – Vi er bekymret for fallende fruktbarhet. Vi ser en god del menn som ikke har sædceller i det hele tatt, sier fagdirektør Per Magnus. (NTB) (vg.no 23.1.2023).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Miljøfaktorer og fallende menneskelig fruktbarhet. (- En alvorlig nedgang i barnefødsler har skjedd i løpet av det siste halve århundret, noe som vil føre til betydelig befolkningsnedgang, spesielt i industrialiserte regioner.) (- Hvis den nåværende infertilitetsepidemien faktisk er knyttet til slike eksponeringer vil avgjørende regulatoriske tiltak understøttet av ukonvensjonelle, tverrfaglige forskningssamarbeid være nødvendig for å snu trendene.)

(Anm: Skakkebæk NE, Lindahl-Jacobsen R, Levine H, Andersson AM, Jørgensen N, Main KM, Lidegaard Ø, Priskorn L, Holmboe SA, Bräuner EV, Almstrup K, Franca LR, Znaor A, Kortenkamp A, Hart RJ, Juul A. Environmental factors in declining human fertility. Abstract A severe decline in child births has occurred over the past half century, which will lead to considerable population declines, particularly in industrialized regions. (…) If the current infertility epidemic is indeed linked to such exposures, decisive regulatory action underpinned by unconventional, interdisciplinary research collaborations will be needed to reverse the trends. Nat Rev Endocrinol. 2022 Mar;18(3):139-157.)

(Anm: Medisinsk fødselsregister (fødselskomplikasjoner) (mintankesmie.no).)

- Norske cøliaki-funn vekker oppsikt. Norske forskere har avdekket forekomsten av cøliaki i Norge og effekten av glutenfrikost. (- De fant at den totale forekomsten av cøliaki, etter vevsprøve av tarmen, var på 1.47 prosent. Av disse var 75 prosent tidligere udiagnostiserte.)

(Anm: Norske cøliaki-funn vekker oppsikt. Norske forskere har avdekket forekomsten av cøliaki i Norge og effekten av glutenfrikost. - Overraskende, mener norsk lege. Mange lever med cøliaki uten vite det, viser norsk studie. Forskerne bak studien, som ble publisert i tidsskriftet Scientific Report denne sommeren, har tatt blodprøver av over 12 000 tromsøværinger for å avdekke cøliaki. Dette tilsvarer cirka én tredjedel av den voksne befolkningen i Tromsø.
De fant at den totale forekomsten av cøliaki, etter vevsprøve av tarmen, var på 1.47 prosent. Av disse var 75 prosent tidligere udiagnostiserte. - Det var overraskende fordi cøliaki er relativt velkjent, og vi har et godt system med fastleger i Norge, sier Jan-Magnus Kvamme, studiens førsteforfatter og spesialist i fordøyelsessykdommer. (…) En mulig forklaring kan være at mange av de udiagnostiserte pasientene ikke hadde de klassiske plagene som forventes ved cøliaki, som uttalt diare og vekttap, tror han. Noen kan også bli oppfattet som pasienter med irritabel tarm. (dagbladet.no 3.1.2023).)

- Risiko for lungekreft kan ses i blodet ti år i forveien. (- Dødeligheten er høy fordi sykdommen ofte oppdages på et sent stadium. Dersom den oppdages tidlig, er overlevelsen bedre.) (- Norge er et av få land som har helseregistre som går langt bakover i tid. Dette er ganske unikt i verdenssammenheng.)

(Anm: Risiko for lungekreft kan ses i blodet ti år i forveien. Kreft begynner med små endringer i cellenes arvestoff. Nå er det mulig å måle disse endringene på et tidlig tidspunkt – før kreften oppstår. Lungekreft er fortsatt en av de hyppigste kreftsykdommene. Dødeligheten er høy fordi sykdommen ofte oppdages på et sent stadium. Dersom den oppdages tidlig, er overlevelsen bedre. Derfor er det svært viktig å finne metoder for å fange opp tidlige signaler på at sykdommen er på vei. Hvor tidlig er det mulig å se hvem som står i fare for å utvikle kreft? Det var noe Trine Ballestad Rounge og hennes kollegaer tenkte mye på. Hun jobbet på Kreftregisteret og så hvilket enormt potensial det lå i dataene og biobankene som er lagret der. (titan.uio.no 23.11.2022).)

- Bakteriegener i avføringen kan avsløre tidlig kreft i tarmen. Forskere analyserer nå alle genene i tarm innholdet til tusenvis av mennesker. Målet er å oppdage tidlig fase av tarmkreft ved å se på bakteriefloraen i tarmen.

(Anm: Bakteriegener i avføringen kan avsløre tidlig kreft i tarmen. Forskere analyserer nå alle genene i tarm innholdet til tusenvis av mennesker. Målet er å oppdage tidlig fase av tarmkreft ved å se på bakteriefloraen i tarmen. Når pasienter går igjennom en tarmundersøkelse, blir polypper fjernet og undersøkt for kreft. Jo tidligere kreften oppdages, desto lettere blir behandlingen. I fremtiden vil det være mulig å oppdage kreften mye tidligere ved å undersøke bakteriecocktailen i avføringen. (…) Akkurat som oss mennesker inneholder bakterier arvemateriale. Dette arvematerialet kalles for DNA. Forskerne henter ut DNA fra alle organismene i tarmen og beholder DNA-et fra bakteriene. De hakker opp arvematerialet i små biter og analyserer alle bitene. Takket være tarmprøvene fra de heldige utvalgte i Moss og Bærum har forskergruppen til Rounge analysert millioner av DNA-sekvenser fra så mange som 2.000 avføringsprøver. – Ettersom tarmfloraen hos to mennesker er veldig forskjellig, er det utfordrende å finne en felles biomarkør. Da trenger vi studier av denne størrelsen. I verdenssammenheng er dette en stor studie, opplyser Rounge. Ved å sammenligne alt arvemateriale til bakteriene hos dem som var friske og hos dem som fikk påvist kreft eller forstadier til kreft i koloskopien, kan de finne bakteriesignaturen for tarmkreft. (forskning.no 27.11.2022).)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- 7 tegn i ansiktet som kan avsløre at du er syk. (- Resultatet viste at det var nok at kroppen hadde blitt smittet av sykdom i bare et par timer for at andre kunne lese det i ansiktet.) (– I vår studie, der man skulle se på ansiktsbilder i noen sekunder, klarte deltagerne å gjøre riktige vurderinger i 63 prosent av tilfellene.)

(Anm: 7 tegn i ansiktet som kan avsløre at du er syk. Å oppdage sykdom hos andre, men også i sitt eget speilbilde, kan være avgjørende for å få hjelp mot plagene – og er også en måte å unngå fare, ifølge søvn- og stressforskeren. Gulaktig hud, irriterte øyne eller røde kinn? En rask titt i speilet kan fortelle deg hvordan det står til med helsen. Det går nemlig å oppdage flere forskjellige sykdommer i ansiktet. Dersom du er syk kan ansiktet ditt avsløre deg. Det viser en studie som er gjennomført av Stressforskningsinstitutet ved Stockholms universitet. Studien er fagfellevurdert og ble publisert i tidsskriftet The Royal Society Publishing i januar 2018. Den ble gjennomført ved at 16 friske personer fikk en sprøyte med enten placebo eller lipopolysakkarider, et molekyl fra en bakterie. Før injeksjonene ble det tatt ett ansiktsbilde av hver av deltakerne før de i etterkant av injeksjonen ble avbildet på nytt. Deretter fikk en gruppe på totalt 62 personer i oppgave å se på ansiktsbildene av studiedeltakerne i maks fem sekunder, for å vurdere om de var syke eller friske. Resultatet viste at det var nok at kroppen hadde blitt smittet av sykdom i bare et par timer for at andre kunne lese det i ansiktet. – I vår studie, der man skulle se på ansiktsbilder i noen sekunder, klarte deltagerne å gjøre riktige vurderinger i 63 prosent av tilfellene. Vi har vist at man er bedre enn tilfeldighetene på å oppdage om noen er akutt syk eller ikke, sier søvn- og stressforskeren John Axelsson som var med og gjennomførte studien. (vg.no 29.4.2022).)

(Anm: Axelsson J, et al. Identification of acutely sick people and facial cues of sickness. (Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.) Proc Biol Sci. 2018  10 ; 285(1870) : 20172430.)

- Bivirkninger som endrer ytre utseende er sjelden nevnt i medisinsk litteratur for antipsykotika (- Antipsykotika og fysisk attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Nå mener forskere de har svaret: Derfor ser menn på pene damer. (…) Ny forskning viser at hjernen belønner oss for å se på vakre mennesker. (…) Å være vakker er assosiert med å være ung, frisk og fruktbar. Og jo sunnere partner, desto større sjanse for at eventuelle barn vil overleve. (vg.no 30.10.2015).)

(Anm: Olga Chelnokova’ Hvordan leser vi ansikter? Shifting Overt Attention in Face Perception Tasks (uio.no 20.10.2015).)

- Ny studie viser at personer med glaukom har betydelig risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: New study shows people with glaucoma are at significant risk of Alzheimer's disease. A large, nationwide study from Taiwan shows that people with a specific type of glaucoma, called normal-tension glaucoma, are at high risk for developing Alzheimer's disease. The researchers say people with this type of glaucoma should be screened for Alzheimer's disease. The study will be presented at AAO 2022, the 126th annual meeting of the American Academy of Ophthalmology. (medicalxpress.com 30.9.2022).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Øynene kan avsløre ADHD og autismespekterforstyrrelser.

(Anm: Øynene kan avsløre ADHD og autismespekter­­forstyrrelser. Da forskere kartla aktiviteten til netthinnen, oppdaget de uvanlige mønstre hos barn med ADHD og autismespekter­forstyrrelser. NEVROUTVIKLING: Spor av ADHD og autismespekterforstyrrelser kan muligens skimtes på netthinnen innerst i øyeeplet. (psykologisk.no 22.6.2022).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- 26-åringen er ufør, har trygghetsalarm og går på sterke medisiner: – En absurd situasjon. (– En hån mot norske kvinner.)

(Anm: 26-åringen er ufør, har trygghetsalarm og går på sterke medisiner: – En absurd situasjon. Sykdommen rammer 1 av 10 norske kvinner. Og smertene har et navn: Endometriose. (…) – En hån mot norske kvinner – Kvinnehelse er stemoderlig behandlet i Norge. Det mener Elisabeth T. Swärd. Hun er spesialrådgiver for kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun håper på en endring når ny offentlig utredning om kvinnehelse legges frem 2. mars. – Det er en hån mot pasientgruppen som venter så mange år på diagnose og behandling og at helsemyndighetene ikke gjør noe, sier Swärd. – Det er en grense for hvor mange vonde historier vi må ha frem før det skjer noe. (aftenposten.no 27.2.2023).)

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Endometriosis (webmd.com 4.8.2022).)

- «Kan ikke leve på denne måten». (- Men det tok lang tid før legene skjønte hva som var galt. – Jeg føler meg som en kasteball i helsevesenet.) (- Selv om dette er en vanlig kvinnesykdom, er den lite kjent, også blant helsepersonell. For mange kvinner kan ta det opptil fem år å få bekreftet diagnosen.)

(Anm: «Kan ikke leve på denne måten». Anna, Julia og Martine kjemper hver sin fortvilte kamp mot kvinnesykdommen det ikke finnes noen kur mot. Anna Stensrud (27), Julia Størseth Sivertsen (28) og Martine Røsten Aune (26) har i mange år kjempet hver sin kamp for å bli tatt på alvor av helsevesenet. Alle tre slet i mange år med sterke smerter i magen. Men det tok lang tid før legene skjønte hva som var galt. – Jeg føler meg som en kasteball i helsevesenet. Jeg har brukt mange av årene jeg skulle levd og hatt det gøy, på å kjempe meg gjennom helsevesenet og for å bli tatt seriøst, sier Julia. I forrige uke slo Kvinnehelseutvalget fast at kvinnesykdommer havner langt ned på prioriteringslisten. Det gjelder blant annet endometriose, som rammer rundt én av ti norske kvinner. Selv om dette er en vanlig kvinnesykdom, er den lite kjent, også blant helsepersonell. For mange kvinner kan ta det opptil fem år å få bekreftet diagnosen. (vg.no 12.3.2023).)

- Kvinnehelse: Dyster rapport: – Det har dødd hen. Kvinnehelse blir ikke tatt på alvor.

(Anm: Kvinnehelse: Dyster rapport: – Det har dødd hen. Kvinnehelse blir ikke tatt på alvor. Nå bes regjeringen om å bla opp én milliard. For første gang på 24 år er det blitt gjennomført en stor utredning på kvinnehelse i Norge. Fasiten er dyster lesning. Utvalget har konkludert med at svært lite er gjort siden 1999. – Den forrige rapporten om kvinnehelse påpekte mye av det vi påpeker i vår rapport. Det skjedde en del rett etterpå, men så har det dødd hen. Det sier professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Christine Meyer til TV 2. (…) – Noe er i ferd med å skje Hun har siden 5. mars 2021 ledet et utvalg som har hatt som mål å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. Til tross for at det har vært liten vilje til handling de siste 24 årene, er Meyer litt mer optimistisk nå. (tv2.no 2.3.2023).)

- DOMSTOLEN: Elisabeth Raasholm Larby har alvorlig endometriose. Nå vil hun sørge for at andre slipper å gå gjennom det hun har. (- Etter to avslag på erstatning har Elisabeth Raasholm Larby bestemt seg for å saksøke Pasientskadenemnda. – Ikke riktig måte å bli møtt av helsevesenet.) (– De mener jeg har fått behandling i tråd med god medisinsk praksis.)

(Anm: DOMSTOLEN: Elisabeth Raasholm Larby har alvorlig endometriose. Nå vil hun sørge for at andre slipper å gå gjennom det hun har. Elisabeth har alvorlig endometriose – nå saksøker hun staten. Etter to avslag på erstatning har Elisabeth Raasholm Larby bestemt seg for å saksøke Pasientskadenemnda. – Ikke riktig måte å bli møtt av helsevesenet. Elisabeth Raasholm Larby har siden hun var 13 år, hatt store smerter knyttet til menstruasjon.
Over flere år var hun inn og ut hos fastlegen. Hun hadde mye fravær på skolen, og måtte planlegge hverdagen etter når hun hadde mensen og ikke. – Jeg fikk beskjed om at sånn er det å være kvinne, og å ha mensen, sier hun. Ikke før hun ble 28 år fant legene ut av det var på grunn av endometriose. Spredte seg til lungene Først fikk hun beskjed om at hun hadde mild grad av sykdommen, og at det kunne gi store smerter. Smertene vedvarte, men hun fikk ikke videre utredning. Hun oppsøkte selv en spesialist som fastslo at hun hadde alvorlig endometriose. (…) Avslag på erstatning Raasholm Larby har søkt om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning, for forsinket diagnose og behandling. Hun fikk avslag og saken gikk videre til Pasientskadenemnda. Også der fikk hun avslag. – De mener jeg har fått behandling i tråd med god medisinsk praksis. Jeg er ikke enig i det, sier Raasholm Larby. (vg.no 3.6.2023).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Vi må snakke om kvinnehelse også i psykiatrien. (- Vi trenger mer og bedre forskning på hvordan alvorlig psykisk lidelse og nevropsykiatriske lidelser arter seg hos kvinner. Men først må vi stille de riktige diagnosene.)

(Anm: Ingrid Linn Sunniva Erdal Adriansen Jakobsen. Vi må snakke om kvinnehelse også i psykiatrien. Kjønnsskjevhet i diagnostikken av psykiske lidelser kan føre til at kvinner ikke får rett diagnose eller at de får den sent. Dette kan bidra til unødvendige belastninger for disse pasientene. (…) Har kjønn blitt et diagnosekriterium? Kjønn står ikke nevnt som kriterium for noen psykisk lidelse i ICD-10-manualen. Men jeg har i løpet av mine år i psykiatrien fått inntrykk av at det kan begrense hvilke diagnoser man utreder for. (…) Har man behandlet en pasient i flere år uten bedring eller endring, så må man være nysgjerrig på hvorfor det er sånn. Er diagnosen riktig? Jeg tror vi må huske på at kjønn ikke er et eksklusjonskriterium for noen psykiatrisk diagnose, og uavhengig av pasientens kjønn må vi utelukke de alvorligste diagnosene og deretter jobbe oss nedover ICD-10-pyramiden. Vi trenger mer og bedre forskning på hvordan alvorlig psykisk lidelse og nevropsykiatriske lidelser arter seg hos kvinner. Men først må vi stille de riktige diagnosene. Tidsskr Nor Legeforen 28.3.2023)

- Forskning: En av ti kvinner har denne sykdommen. (– En b-sykdom Anne Hovmøller er administrerende direktør i Endometrioseforeningen i Danmark.) (– Dette er en b-sykdom sammenlignet med kreft og hjerter, som innen forskning er forbundet med prestisje, sier hun videre.)

(Anm: Forskning: En av ti kvinner har denne sykdommen. Kun en av fem personer som er diagnostisert med sykdommen endometriose, får behandling tidsnok til å unngå fysiske og sosiale problemer, ifølge dansk forskning. Sykdommen kjennetegnes ved kraftige smerter ved menstruasjon og samleie, samt problemer med å bli gravid. Endometriose rammer opp mot hver tiende kvinne i fertil alder, og koster samfunnet en formue i sykedager og behandlinger. Likevel er det kun 1,6 prosent av kvinner som får riktig diagnose, viser forskning fra Aarhus universitet. (…) – En b-sykdom Anne Hovmøller er administrerende direktør i Endometrioseforeningen i Danmark. I over 20 år har hun arbeidet for å rette mer oppmerksomhet mot endometriose. – Når kvinners underliv forbindes med smerter og kraftige blødninger, er det ikke det heteste samtaleemne, sier Hovmøller. – Dette er en b-sykdom sammenlignet med kreft og hjerter, som innen forskning er forbundet med prestisje, sier hun videre. (tv2.no 8.8.2022).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- «Det sitter i hodet». Har du min diagnose, skal du ikke føle deg trygg på at legene gjør jobben sin. (- Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra».) (- Mange kvinner føler skam over å ha endometriose. Måten legene møter endometriose på, gjør skammen enda større, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Anniken Bye Humberset, student og vikarlærer. «Det sitter i hodet». Har du min diagnose, skal du ikke føle deg trygg på at legene gjør jobben sin. Mange kvinner føler skam over å ha endometriose. Måten legene møter endometriose på, gjør skammen enda større, skriver kronikkforfatteren. Jeg var 19 år og en nokså normal tenåring, men slet voldsomt med menstruasjonssmerter. Det var så vondt at jeg kunne være borte fra skolen hele uken. Jeg ble satt på p-piller, og fikk beskjed om å ta smertestillende. P-pillene hjalp litt, men smertene utviklet seg, de ble helt uhåndterlige. Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra». Jeg drev både med kampsport og styrketrening, men det var frustrerende når kroppen ikke fungerte. På det verste ble smertene så ille at jeg både kastet opp og svimte av. Samtidig ble menstruasjonssyklusen min fullstendig uregelmessig. Jeg blødde av og på hele tiden, med krampene på slep. Det føltes som om noe var virkelig galt. (…) Jeg oppsøkte fastlege og legevakt flere ganger, men ble ikke hørt. Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra». Men jeg visste at jeg aldri hadde slitt med mat. Så nevnte en lege endometriose, en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren, vokser utenfor livmoren. Vevet kan vokse blant annet på eggstokker, urinblære og tarm. Legene fulgte ikke opp, men det jeg leste, stemte overraskende bra med alt jeg slet med: Kramper fra helvete, uregelmessige blødninger, smerter under sex og trøbbel med mat og tarm. Så mange som hver tiende norske kvinne kan være rammet av endometriose. Ifølge eksperten Anton Langebrekke tar det i gjennomsnitt sju år før en kvinne med endometriose får diagnosen. Lidelsen har fått mye oppmerksomhet den siste uka etter at Nav avslo en søknad om uføretrygd fra en kvinne med endometriose dersom hun ikke opererte bort livmoren. Nav omgjorde senere vedtaket etter at kvinnen klagde. - Fastleger og leger på sykehus var sikre på at smertene bare var «litt magevondt». (nrk.no 10.7.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

– Kvinnehelse blir «kronisk undervurdert» fordi investeringsverdenen er dominert av menn. (- De glemmer at 50 prosent av befolkningen vår er kvinner med svært spesifikke behov, og vi står overfor ulikheter i helsevesenet.)

(Anm: – Kvinnehelse blir «kronisk undervurdert» fordi investeringsverdenen er dominert av menn. Blir fortsatt sett på som en «nisje», ifølge en leder i et stort farmasøytisk selskap. En leder i det farmasøytiske selskapet Organon hevder overfor Financial Times at kvinnehelse blir «kronisk undervurdert fordi investeringsverdenen er dominert av menn». Susanne Fielder i Merck-spinoffen utdyper at investorer ofte antok at kvinners spesifikke helsebehov var begrenset til reproduktiv helse, mens for eksempel hjertesykdommer kunne ramme kvinner mye hardere. Investering var fortsatt «litt av en menns verden», sier hun til FT. – Jeg tror det faktum at de fleste investorene er menn ikke alltid hjelper. Vi kan ikke anta at folk forstår hva vi mener fordi de faktisk tenker at det er en nisje, sier hun, og legger til: – De fleste definerer kvinnehelse veldig smalt. De glemmer at 50 prosent av befolkningen vår er kvinner med svært spesifikke behov, og vi står overfor ulikheter i helsevesenet. (dn.no 12.2.2023).)

- Tarmbakterier styrte utviklingen av endometriose hos mus, viser ny undersøkelse. (- Flere studier på mennesker har vist at endometriose henger sammen med endringer i tarmfloraen.)

(Anm: Tarmbakterier styrte utviklingen av endometriose hos mus, viser ny undersøkelse. Flere studier på mennesker har vist at endometriose henger sammen med endringer i tarmfloraen. Nå antyder en studie på mus at tarmbakteriene kan være en del av årsaken til sykdommen. Så mange som én av ti kvinner i fruktbar alder kan være rammet av endometriose. Det tilsvarer nesten 200 millioner kvinner på verdensbasis. Sykdommen gjør at livmorslimhinnevev begynner å vokse utenfor livmoren, for eksempel rundt eggstokkene, i bukhinnen eller rundt endetarmen og urinblæren. Dette kan igjen gi sammenvoksinger, cyster og betennelser. For kvinnene som er rammet, kan dette blant annet føre til sterke smerter, voldsom mensblødning og problemer med å bli gravid. Forskere vet imidlertid lite om årsakene til endometriose. Behandlingsmetodene som finnes i dag kan bare lindre symptomene, ikke kurere sykdommen. I de siste årene er det kommet flere studier som kobler endometriose til forstyrrelser i bakteriefloraen i tarmen. (…) Retrograd menstruasjon Chadchan og kollegaene tror det kan handle kommunikasjon mellom tarmfloraen og immunsystemet. (…) Foreløpig vi vet ikke om det som skjer i musene, også gjelder mennesker. Det gjenstår mye forskning før vi kan si hva slags rolle tarmflora, bakterieproduserte stoffer og immunsystemet har å si for mennesker med endometriose. (forskning.no 28.1.2023).)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Kristine (28) kan ikke rape: – Jeg får lyst til å banke ut luften. Et ukjent antall nordmenn sliter med press i brystet og vondt i magen fordi de ikke klarer å rape. (- MUSKEL: Høyt oppe i spiserøret sitter muskelen som for noen ikke åpner seg når de trenger å rape.) (- Selve inngrepet tar omkring fem minutter, og Gamlemshaug forteller at for de aller fleste ser det ut som det er tilstrekkelig med én behandling)

(Anm: Kristine (28) kan ikke rape: – Jeg får lyst til å banke ut luften. Et ukjent antall nordmenn sliter med press i brystet og vondt i magen fordi de ikke klarer å rape. Nå gir ny behandling oppsiktsvekkende resultater. – Jeg kan ikke rape. Det har alltid vært sånn. Mamma kan heller ikke huske at jeg noen gang har klart det, sier Kristine Henriksen (28). Hun opplever at når hun drikker noe med kullsyre, så bygger det seg opp i magen og brystet, men ingenting kommer ut selv om hun prøver å rape. (…) – Det er et tabubelagt tema. Det er ikke slik at man sitter rundt middagsbordet og snakker om man kan rape eller ikke, sier Kristine Henriksen. (…) Først nylig har hun blitt gjort oppmerksom på at problemene har en diagnose, og at det finnes en enkel behandling som virker for de aller fleste. (…) Alle trenger å rape Raping er en grunnleggende funksjon for å bli kvitt luft som produseres når man spiser eller drikker. Noe slippes ut endetarmen, mens resten stiger opp gjennom spiserøret og skal ut gjennom munnen. (…) Problemet for et ukjent antall nordmenn er at muskelen i den øvre delen av spiserøret, som åpner seg for å slippe mat og drikke ned i magesekken, ikke fungerer andre veien når luft skal opp. – Det høres banalt ut å ikke kunne rape, men det har inngripende konsekvenser for livskvaliteten til de det gjelder, sier overlege Ole Christer Oma Gamlemshaug ved Haukeland universitetssjukehus. MUSKEL: Høyt oppe i spiserøret sitter muskelen som for noen ikke åpner seg når de trenger å rape. (…) Store konsekvenser Nå viser en ny behandling oppsiktsvekkende gode resultater for en pasientgruppe som hele eller store deler av livet har slitt med at de ikke klarer å rape. – Den handler om at lukkemuskelen ikke åpner seg når noe skal opp. Det handler hovedsakelig om luft, men det kan også være oppkast. Det klarer ikke disse pasientene, sier overlege Gamlemshaug. (…) Han forteller at selve behandlingen er lite komplisert. Den går ut på at legene går inn via munnen og ned i spiserøret. Der setter man injeksjoner med det muskelavslappende legemiddelet botox i muskelen som sitter som en ring rundt spiserøret. – Botoxen slår ut muskelen og nullstiller på en måte systemet, sier overlegen. Selve inngrepet tar omkring fem minutter, og Gamlemshaug forteller at for de aller fleste ser det ut som det er tilstrekkelig med én behandling, fordi effekten vedvarer også når legemiddelet er ute av kroppen. Han poengterer at botoxbruken er noe helt annet enn det man vanligvis forbinder med dette legemiddelet. – Botox som brukes i kosmetikken må fylles på hver tredje måned for å ha en jevn flyt. Her gjør man det en gang, og så er man kurert, sier overlegen. (tv2.no 13.3.2023).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD.

(Anm: Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD. I en studie av drygt sex miljoner danska invånare ser forskare ett tydligt samband mellan antibiotikakonsumtion och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD (inflammatory bowel disease). Studien innefattar personer från 10 års ålder och uppåt och båda de inflammatoriska tarmsjukdomarna Crohns sjukdom och ulcerös kolit. Studien är publicerad i tidskriften Gut. (…) 50 procent högre risk De danska forskarna har använt registeruppgifter om 6,1 miljoner personer i åldrar från 10 år och uppåt. Under den period som studien omfattade fick 52 898 av dessa en diagnos på inflammatorisk tarmsjukdom. Uppgifter om uthämtade recept under fem år före diagnosen gav underlag för forskarnas riskkalkyler. (lakemedelsvarlden.se 9.2.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

(Anm: Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ida måtte til tre ulike sykehus før hun fikk riktig behandling. (- Det er store geografiske forskjeller på hvilken behandling du får for endometriose.) (– Den eneste måten å gi en sikker diagnose på endometriose, er ved kikkhullsoperasjon.) (- Da fjernes som regel det betente vevet samtidig.) (- Styreleder i Endometrioseforeningen etterlyser nasjonale retningslinjer for behandlingen av endometriose.)

(Anm: Ida måtte til tre ulike sykehus før hun fikk riktig behandling. Det er store geografiske forskjeller på hvilken behandling du får for endometriose. Helsedirektoratet slår fast at tilbudet har en rekke mangler og utfordringer. SMERTER: Ida Sofie Granhaug ble behandlet på tre ulike sykehus, før hun fikk behandlingen hun trengte. Mange norske kvinner sliter med sykdommen endometriose. En sykdom som kan være svært smertefull og påvirke kvinners livskvalitet. I gjennomsnitt tar det syv år å få diagnosen. Trolig er det store mørketall, og forskning viser til at en av ti kvinner har det. Det er store forskjeller på hvilken behandling som gis ulike steder i Norge. Helsedirektoratet slår fast at det er en rekke mangler og utfordringer knyttet til behandlingstilbudet for endometriose. (…) Info Dette er endometriose – Endometriose er livmorslimhinne-lignende vev som befinner seg utenfor livmoren, oftest i nærheten av livmoren, rundt tarm, urinblære og eggstokker, og som skaper betennelse og smerter der det sitter. – Noen merker ikke sykdommen i det hele tatt, andre blir nærmest invalidisert av plager. – Rundt 40 prosent av ufrivillig barnløse har endometriose. – Det antas at 250.000 norske kvinner har endometriose. Legger vi til dem som også har den beslektede sykdommen adenomyose, er tallet en halv million. – Den eneste måten å gi en sikker diagnose på endometriose, er ved kikkhullsoperasjon. Da fjernes som regel det betente vevet samtidig. (vg.no 12.12.2022).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvordan påvirker opioider øynene? En mindre kjent, men potensielt alvorlig konsekvens av opioidbruk er skade på øynene.

(Anm: How do opioids affect the eyes? One less well-known but potentially serious consequence of opioid use is damage to the eyes. Opioid use will also usually make a person’s pupils constrict. Opioids, which people sometimes call narcotics, are a class of drugs that occur naturally in the poppy plant and act on the brain to provide pain relief. They include prescription pain-relieving medications — such as oxycodone (OxyContin), hydrocodone (Vicodin), codeine, and morphine — and some illegal drugs, such as heroin. Opioid misuse can lead to several serious health consequences, including overdose and death. (medicalnewstoday.com 29.3.2022).)

(Anm: Luong PM et al. Vision Loss Associated With the Opioid Epidemic. JAMA Ophthalmol. 2017 ; 135(12) : 1449-1451.)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Effect of Escitalopram on All-Cause Mortality and Hospitalization in Patients With Heart Failure and Depression. The MOOD-HF Randomized Clinical Trial. Abstract Importance  Depression is frequent in patients with heart failure and is associated with adverse clinical outcomes. Long-term efficacy and safety of selective serotonin reuptake inhibitors in these patients are unknown. (…) Conclusions and Relevance  In patients with chronic heart failure with reduced ejection fraction and depression, 18 months of treatment with escitalopram compared with placebo did not significantly reduce all-cause mortality or hospitalization, and there was no significant improvement in depression. These findings do not support the use of escitalopram in patients with chronic systolic heart failure and depression. JAMA. 2016;315(24):2683-2693.)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Helsearkivregisteret åpner nye dører for forskningen. Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. (- Den kunstige intelligensen vil gi enklere og mer presis fremfinning av både kvantitativt og kvalitativt innhold som forskere søker etter. For eksempel kan man finne frem til hvilke journaler som inneholder klokketester, som en forsker nå søker etter som grunnlag for en prediksjonsmodell for demens.)

(Anm: Helsearkivregisteret åpner nye dører for forskningen. Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. Registeret tar nå i bruk kunstig intelligens for å gjøre det lettere å generere data til forskningsbruk. Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som åpnet i 2019 og er et sentralt helseregister bestående av avdøde pasienters journaler (1, 2). Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikter å avlevere sine journaler dit. Elektroniske journaler mottas digitalt, mens eldre papirjournaler blir maskinlest og digitalisert. Komplette journaler fra avdøde personer utgjør store mengder data som kan tilgjengeliggjøres. Til forskjell fra vanlige registerdata kan de beskrive hele pasientforløp. (…) Helsearkivregisteret har derfor inngått et innovasjonspartnerskap med Anzyz Technologies og videreutvikler et forskningsstøtteverktøy basert på en språkalgoritme (Natural Language Processing) som åpner nye muligheter for å søke i ustrukturerte data. Den kunstige intelligensen vil gi enklere og mer presis fremfinning av både kvantitativt og kvalitativt innhold som forskere søker etter. For eksempel kan man finne frem til hvilke journaler som inneholder klokketester, som en forsker nå søker etter som grunnlag for en prediksjonsmodell for demens. (…) Våren 2022 ble forskningsstøtteverktøyet testet og evaluert for sin evne til å identifisere obduksjonsrapporter. 86 % av treffene var faktiske obduksjonsrapporter, og de falskt positive besto i all hovedsak av standarddokumenter som det bør være mulig å luke vekk. Det var ingen falskt negative obduksjonsrapporter. Verktøyet lyktes i å identifisere like mye som ved manuell leting, bare mye raskere (3). Forskningsstøtteverktøyet videreutvikles og testes i prosjekt høsten 2022, og rundt årsskiftet vil det være klart til bruk. Tidsskr Nor Legeforen 7.11.2022.)

(Anm: Klokketest er en mye brukt test for å påvise svekkelse av hjernens funksjoner, for eksempel ved forvirringstilstander (delirium) eller demens. Testen går ut på at personen får seg forelagt en sirkel og får i oppgave å tegne inn tall slik disse finnes på en urskive. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Soppalarm: Corona har skylda. Nå øker antall soppinfeksjoner over hele kloden. Verdens helseorganisasjon krever grep. Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med en ny rapport som viser en sterk økning av alvorlig soppinfeksjon globalt. (- Coronaviruset kan bli knyttet til disse soppinfeksjonene: Aspergillosism, mucormycosis og candidaemia.)

(Anm: Soppalarm: Corona har skylda. Nå øker antall soppinfeksjoner over hele kloden. Verdens helseorganisasjon krever grep. Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med en ny rapport som viser en sterk økning av alvorlig soppinfeksjon globalt. - I deler av verden hvor de ikke har god økonomi og et godt helsevesen kan en invasiv soppinfeksjon være forenlig med død, sier overlege Ingvild Nordøy på Rikshospitalet til Dagbladet. Ifølge rapporten er det dårlig prioritering av soppinfeksjon i grunnforskning og utdanning, som ikke hjelper med det voksende problemet. (…) Corona har skylda WHO-rapporten har påpekt at det er en sammenheng mellom pandemien og økning av soppinfeksjon. Coronaviruset kan bli knyttet til disse soppinfeksjonene: Aspergillosism, mucormycosis og candidaemia. Nordøy forklarer at etter andre coronabølge økte soppinfeksjon i Norge også. - Da den andre bølgen kom, startet vi en ny behandling på de aller sykeste som måtte ha intensivbehandling. De fikk alle dexametason, et immundempende middel som hadde vist seg å øke overlevelsen i nettopp denne pasientpopulasjonen, sier hun. Da fikk 8 av 72 pasienter alvorlige soppinfeksjoner. (…) Risiko Invasive soppsykdommer har økt særlig hos mennesker med nedsatt immunforsvar. Dette er personer som får sterke behandlinger mot underliggende sykdommer som kreft, turberkolose, lungesykdommer og diabetes. Akselsen sier til Dagbladet at antibiotikabehandlingen som pasientene får vil drepe bakterier som vi trenger i tarmen. Da kan det bli en overvekst av sopp i tarmen, som igjen fører til infeksjoner. Ifølge kreftforeningen får én av fem kreftpasienter en infeksjon under behandlingen. Ikke godt nok Verdens helseorganisasjon skriver at det internasjonale medisinfeltet må bli flinkere til å utveksle informasjon med hverandre. Slik får alle land god tilgang på de beste behandlingsmetodene og grunnforskningen av nye, alternative behandlinger går raskere. Soppinfeksjon bør også bli en større del av undervisning og trening av helsearbeidere. (dagbladet.no 4.11.2022).)

(Anm: WHO fungal priority pathogens list to guide research, development and public health action. (who.int October 2022 | Report).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- Dødssoppene som bekymrer ekspertene. De kan bli motstandsdyktige mot medisiner, og rammer stadig flere corona-syke. En ny sopp-variant, som ble oppdaget første gang i 2009, er blant det WHO bekymrer seg mest for akkurat nå. (- DE NITTEN FARLIGSTE: I sin første rapport noensinne om verdens farligste soppinfeksjoner, lister Verdens helseorganisasjon opp de nitten farligste artene.)

(Anm: Dødssoppene som bekymrer ekspertene. De kan bli motstandsdyktige mot medisiner, og rammer stadig flere corona-syke. En ny sopp-variant, som ble oppdaget første gang i 2009, er blant det WHO bekymrer seg mest for akkurat nå. De siste årene har verdens øyne vært vendt mot faren som virus utgjør for menneskeheten. Ikke så rart, når ett enkelt virus har klart å stenge ned store deler av verdenssamfunnet i et par-tre år. Med covid dels under kontroll, ber nå Verdens helseorganisasjon (WHO) om at vi bryr oss mer om hva som ofte følger i kjølvannet av en alvorlig virusinfeksjon: Soppinfeksjoner. Soppinfeksjoner kan komme fra soppsporer som er i luften (små partikler) overalt rundt oss, og et normalt immunforsvar takler dem vanligvis. Men blir det for mye sporer i luften til at kroppen kan takle det, eller hvis immunforsvaret ditt er dårlig, går det verre. Det ser man nå: Stadig flere covidsyke verden over sliter også med soppinfeksjoner, som i noen tilfeller er dødelige. – De aller fleste soppene klarer kroppen vår å håndtere hvis man er frisk og rask. Men hvis kroppen din sliter med nedsatt immunforsvar er det lettere for soppen å finne fotfeste. Og gjør den først det, har vi lite å stille opp med av medisiner for mange varianter, sier Ida Skaar, ekspert på soppinfeksjoner, til VG. – Og hvis soppvarianten er resistent mot medisiner, slik mange er i ferd med å bli, da har du et problem. Da kan man dø, sier hun. (vg.no 10.11.2022).)

- Azolresistent sopp: - Like farlig som antibiotikaresistens. (- Hvert år dør flere mennesker på verdensbasis av soppinfeksjon enn av malaria og tuberkulose til sammen.)

(Anm: Azolresistent sopp: - Like farlig som antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) slår alarm om underkjent, ny og global helsetrussel: sykdomsframkallende og resistent sopp. Den resistente soppen er også påvist i Norge, og nå skal norske forskere undersøke omfanget.
SYK: Infeksjoner med muggsoppen Aspergillus fumigatus kan i verste fall føre til dødsfall hos personer med et svekket immunforsvar. Risikoen blir enda større om soppen er resistent mot behandling. BERGEN (Dagbladet): Hvert år dør flere mennesker på verdensbasis av soppinfeksjon enn av malaria og tuberkulose til sammen. I forrige uke kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en rapport som viser en sterk økning av alvorlig soppinfeksjon globalt. De omtaler sykdomsfremallende sopp som en underkjent, ny og global helsetrussel. Her har de kategorisert de ulike soppene. Blant de fire typene som er listet opp som «verstinger», finnes muggsoppen Aspergillus fumigatus. - Problemet med denne muggsoppen er at den forårsaker infeksjoner på mennesker og dyr. Den rammer først og fremst mennesker med et svekket immunforsvar. Det trenger ikke være veldig svekket. Folk som nylig har hatt en skikkelig influensa- eller covid-infeksjon er mer utsatt for en soppinfeksjon, sier seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Ida Skaar, til Dagbladet, og legger til: - Det har vært en økning i soppinfeksjoner etter covid. Også WHO-rapporten har påpekt at det er en sammenheng mellom pandemien og økning av soppinfeksjon. (dagbladet.no 6.11.2022).)

- Candida auris er farlig og er her for å bli.

(Anm: Candida auris is dangerous and here to stay. Critical care units and long-term care facilities are on alert for cases of Candida auris, a novel fungal infection that is both dangerous to vulnerable patients and difficult to eradicate. The increased profile of C. auris is not a welcome development but is no surprise to critical care physicians. (mdedge.com April 18, 2019).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Sopp knyttet til svulster kan forutsi dårligere utfall. (- Tilstedeværelsen av noen sopparter i svulster forutsier - og kan til og med bidra til å drive - forverre kreftutfall, ifølge en studie fra Weill Cornell Medicine og Duke University forskere.) (- Analysene viste at DNA fra visse sopparter er relativt rikelig i noen tumortyper. Disse artene, som inngår i gastrointestinale svulster, er Candida tropicalis og Candida albicans, som forårsaker trøske og soppinfeksjoner; i lungesvulster, arter av sopppslekten Blastomyces; og i brysttumorer, arter av soppen Malassezia.)

(Anm: Fungal association with tumors may predict worse outcomes. Colonies of Candida tropicalis.) Credit: Jennifer Conrad and the Iliev lab. The presence of some fungal species in tumors predicts—and may even help drive—worse cancer outcomes, according to a study from Weill Cornell Medicine and Duke University researchers. (…) The analysis revealed that the DNA of certain fungal species are relatively abundant in some tumor types. These species include, in gastrointestinal tumors, Candida tropicalis and Candida albicans, which cause thrush and yeast infections; in lung tumors, species of the fungal genus Blastomyces; and in breast tumors, species of the fungus Malassezia. (medicalxpress.com 3.10.2022).)

(Anm: Dohlman AB, Klug J, Mesko M, Gao IH, Lipkin SM, Shen X, Iliev ID. A pan-cancer mycobiome analysis reveals fungal involvement in gastrointestinal and lung tumors. Cell. 2022 Sep 29;185(20):3807-3822.e12.)

- Ser du hvem av disse to som er syk? Mennesker kan gjenkjenne en syk person på et bilde bare to timer etter at vedkommende har blitt smittet med en bakterie. Personen på bildet er et gjennomsnitt av 16 ulike individer. Ser du hvem av de to som er i ferd med å bli syk?

(Anm: Ser du hvem av disse to som er syk? Mennesker kan gjenkjenne en syk person på et bilde bare to timer etter at vedkommende har blitt smittet med en bakterie. Personen på bildet er et gjennomsnitt av 16 ulike individer. Ser du hvem av de to som er i ferd med å bli syk? Synes du at personen på bildet til venstre ser skralere ut enn personen til høyre? Da funker sykdomsradaren din som den skal. En ny studie fra svenske, amerikanske og tyske forskere tyder nemlig på at vi mennesker er i stand til å se tidlige tegn på sykdom i ansiktet til våre medmennesker. – Vi vet ikke sikkert hvorfor vi har denne evnen, men vi tror det henger sammen med at dette hjelper oss å oppdage syke personer slik at vi kan unngå dem. Det forteller John Axelsson som er en av forskerne bak studien og professor ved Stockholms Universitet. – Sykdom gir endringer i både øynene, huden og munnen. Det er først og fremst blekere hud og hengende øyelokk som gir sterke signal om at noen er syke, forklarer Axelsson. (...) Synlig to timer etter smitte I eksperimentet fikk 16 friske individer enten en sprøyte med placebo eller en sprøyte med lipopolysakkarid – et molekyl hentet fra en bakterie. Molekylet gjør deg ikke syk, men framkaller en immunreaksjon som gir influensaliknende symptomer. I 13 av 16 tilfeller klarte observatørene å se at personen var syk i større grad enn tilfeldig tipping skulle tilsi. Det var likevel en god del falske alarmer, noe andre forskere har påpekt. – Det er en nyttig påminnelse om at vi mennesker lett lar oss villede når vi vurderer ytre karakteristikker som tegn på sykdom. Konsekvensen er at vi ofte responderer på friske mennesker som om de skulle vært syke, sier Mark Schaller som er professor i psykologi ved Universitetet i British Columbia til STAT.(nrk.no 3.1.2018).)

(Anm: Identification of acutely sick people and facial cues of sickness. Proc. R. Soc. B 2018 285 20172430; (Published 3 January 2018).)

(Anm: Negative effects of restricted sleep on facial appearance and social appeal. R. Soc. open sci. 2017 4 160918; (Published 17 May 2017).)

- Diagnose av candida tyreoiditt ved fin-nåls-aspirasjon. (- Vi konkluderer med at candida-tyreoiditt bør vurderes hos immunsupprimerte pasienter med kjent infeksjon som utvikler feber og nakkesmerter, at galliumskanning kan bidra til å lokalisere infeksjonen til skjoldbruskkjertelen; at fin nål aspirasjon er en nyttig diagnostisk test, og at skjoldbruskdysfunksjon er vanlig med Candida tyreoiditt.)

(Anm: Diagnosis of Candida thyroiditis by fine needle aspiration. Abstract Infective thyroiditis is an uncommon condition, and fungal infection of the thyroid gland is rare. We present a case of Candida thyroiditis in a patient with leukaemia and review the three previous reports of this entity in the world's literature. We conclude that Candida thyroiditis should be considered in immunosuppressed patients with known infection who develop fever and neck pain, that gallium scanning may help localise the infection to the thyroid gland; that fine needle aspiration is a useful diagnostic test, and that thyroid dysfunction is common with Candida thyroiditis. J Infect. 1994 Jan;28(1):77-81.)

- Fungal (sopp) tyreoiditt. En oversikt. (- Ante mortem (latin: før døden) diagnose av sopp-tyreoiditt ble gjort ved direkte mikroskopi og dyrkning av finnålsaspirat, eller/og biopsi i de fleste tilfeller.) (- Siden de fleste pasienter med sopp i skjoldbruskkjertel hadde utbredt soppinfeksjon med forsinket diagnose og behandling var den totale dødeligheten høy.)

(Anm: Fungal thyroiditis: an overview. Abstract The authors review the epidemiology, clinical manifestations, diagnosis, and treatment of fungal thyroiditis cases previously reported in the medical literature. Aspergillus was by far the most common cause of fungal thyroiditis. Immunocompromised patients, such as those with leukemia, lymphoma, autoimmune diseases, and organ-transplant patients on pharmacological immunosuppression were particularly at risk. Fungal thyroiditis was diagnosed at autopsy as part of disseminated infection in a substantial number of patients without clinical manifestations and laboratory evidence of thyroid dysfunction. Local signs and symptoms of infection were indistinguishable from other infectious thyroiditis and included fever, anterior cervical pain, thyroid enlargement sometimes associated with dysphagia and dysphonia, and clinical and laboratory features of transient hyperthyroidism due to the release of thyroid hormone from follicular cell damage, followed by residual hypothyroidism. Antemortem diagnosis of fungal thyroiditis was made by direct microscopy and culture of a fine-needle aspirate, or/and biopsy in most cases. Since most patients with fungal thyroiditis had disseminated fungal infection with delay in diagnosis and treatment, the overall mortality was high. Mycopathologia. 2006 Mar;161(3):129-39.)

- Diagnose av candida tyreoiditt ved fin-nåls-aspirasjon. (- Vi konkluderer med at candida-tyreoiditt bør vurderes hos immunsupprimerte pasienter med kjent infeksjon som utvikler feber og nakkesmerter, at galliumskanning kan bidra til å lokalisere infeksjonen til skjoldbruskkjertelen; at fin nål aspirasjon er en nyttig diagnostisk test, og at skjoldbruskdysfunksjon er vanlig med Candida tyreoiditt.)

(Anm: Diagnosis of Candida thyroiditis by fine needle aspiration. Abstract Infective thyroiditis is an uncommon condition, and fungal infection of the thyroid gland is rare. We present a case of Candida thyroiditis in a patient with leukaemia and review the three previous reports of this entity in the world's literature. We conclude that Candida thyroiditis should be considered in immunosuppressed patients with known infection who develop fever and neck pain, that gallium scanning may help localise the infection to the thyroid gland; that fine needle aspiration is a useful diagnostic test, and that thyroid dysfunction is common with Candida thyroiditis. J Infect. 1994 Jan;28(1):77-81.)

- Fungal (sopp) tyreoiditt. En oversikt. (- Ante mortem (latin: før døden) diagnose av sopp-tyreoiditt ble gjort ved direkte mikroskopi og dyrkning av finnålsaspirat, eller/og biopsi i de fleste tilfeller.) (- Siden de fleste pasienter med sopp i skjoldbruskkjertel hadde utbredt soppinfeksjon med forsinket diagnose og behandling var den totale dødeligheten høy.)

(Anm: Fungal thyroiditis: an overview. Abstract The authors review the epidemiology, clinical manifestations, diagnosis, and treatment of fungal thyroiditis cases previously reported in the medical literature. Aspergillus was by far the most common cause of fungal thyroiditis. Immunocompromised patients, such as those with leukemia, lymphoma, autoimmune diseases, and organ-transplant patients on pharmacological immunosuppression were particularly at risk. Fungal thyroiditis was diagnosed at autopsy as part of disseminated infection in a substantial number of patients without clinical manifestations and laboratory evidence of thyroid dysfunction. Local signs and symptoms of infection were indistinguishable from other infectious thyroiditis and included fever, anterior cervical pain, thyroid enlargement sometimes associated with dysphagia and dysphonia, and clinical and laboratory features of transient hyperthyroidism due to the release of thyroid hormone from follicular cell damage, followed by residual hypothyroidism. Antemortem diagnosis of fungal thyroiditis was made by direct microscopy and culture of a fine-needle aspirate, or/and biopsy in most cases. Since most patients with fungal thyroiditis had disseminated fungal infection with delay in diagnosis and treatment, the overall mortality was high. Mycopathologia. 2006 Mar;161(3):129-39.)

- Effekten av perseptuell belastning i behandling av emosjonelt ansiktsuttrykk i psykotiske lidelser.

(Anm: Grave J, Soares SC, Morais S, Rodrigues P, Madeira N. Retraction notice to "The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders" [Psychiatry Research Volume 250C April 2017, pages 121 - 128].)

- Hva øynene dine avslører om helsen.

(Anm: What your eyes reveal about your health. Scientists at the University of California, San Diego, have developed a smartphone app that can detect early signs of Alzheimer’s disease and other neurological conditions. The app uses the phone’s near-infrared camera to track changes in the size of a person’s pupils at a sub-millimetre level. These measurements can then be used to assess that person’s cognitive condition. (theconversation.com 9.5.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Et vindu til hjernen: Netthinnen gir fra seg tegn på Alzheimers sykdom og kan hjelpe med tidlig deteksjon.

(Anm: A window to the brain: The retina gives away signs of Alzheimer's disease and could help with early detection. (…) A growing body of research suggests the retina is thinner in people with Alzheimer's disease, reflecting the cell loss that is a hallmark of the neurodegenerative disease. We investigated a group of middle-aged people who are part of the Dunedin Study, a comprehensive longitudinal project that has continued for five decades. We found people with thinner retinal nerve fiber layers (one of the cell layers in the retina) had slower mental processing speed. This is one of the first cognitive processes to decline in Alzheimer's disease. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

- Hva pusten din kan avsløre om helsen din. (- Det er ingen bedre måte å stoppe en sykdom enn å oppdage og behandle den tidlig, før symptomene oppstår.)

(Anm: Julian Burschka • TED@Merck KGaA, Darmstadt, Germany. What your breath could reveal about your health. There's no better way to stop a disease than to catch and treat it early, before symptoms occur. That's the whole point of medical screening techniques like radiography, MRIs and blood tests. But there's one medium with overlooked potential for medical analysis: your breath. Technologist Julian Burschka shares the latest in the science of breath analysis -- the screening of the volatile organic compounds in your exhaled breath -- and how it could be used as a powerful tool to detect, predict and ultimately prevent disease. (ted.com 2018).)

(Anm: Oral Health: What Bad Breath Says About Your Health (medicinenet.com 7.16.2021).)

- Data viser at pust-testing kan bidra til å finpusse medisinsk behandling (forskrivninger; Rx) for funksjonelle GI-symptomer. To nye studier støtter verdien av å utføre pust-testing for å hjelpe til med valg av passende behandlinger for pasienter med vanlige funksjonelle gastrointestinale symptomer.

(Anm: Data Show Breath Testing Can Help Hone Rx for Functional GI Symptoms. Two new studies support the value of performing breath testing to aid selection of appropriate treatments for patients with common functional gastrointestinal symptoms. Data show these tests can help differentiate between IBS subtypes and distinguish IBS from sucrose malabsorption. Investigators at Cedars-Sinai Medical Center, in Los Angeles, found that using breath tests to identify gut gas profiles can lead to more personalized and effective therapies for people with irritable bowel syndrome (Am J Gastroenterol 2022 Sep 6. doi:10.14309/ajg.0000000000001997). By comparing data from two randomized controlled clinical trials, the researchers were able to link specific gas-producing microbial patterns in the intestinal tract to the IBS diarrhea- and IBS constipation-predominant subtypes. “This is the first study ever that compares the phenotype of IBS—to the microbiome—to breath testing all at the same time, in a very carefully curated group of patients,” said Mark Pimentel, MD, the executive director of the Medically Associated Science and Technology Program at Cedars-Sinai and senior investigator on the study. (gastroendonews.com 21.11.2022).)

- Sykdomssignaler fra huden (- Kreftsykdom og hud.)

(Anm: Sykdomssignaler fra huden. Hos pasienter med et uvanlig utslett og fokale symptomer fra andre organer eller allmennsymptomer bør man alltid mistenke malign sykdom. I slike situasjoner kan en hudbiopsi være av avgjørende betydning for rask, korrekt og sikker diagnose. Sykdommer som har sitt opphav i andre organer, kan komme til uttrykk i huden. Dette gjelder bl.a. endokrine sykdommer som Addisons sykdom, Cushings syndrom, hypotyreose og diabetes. Generalisert kløe er ikke uvanlig ved uremi og gallestase. Jernmangel kan ligge bak hårtap, og malabsorpsjon av sink gir en karakteristisk hudsykdom hos spedbarn. Palmart erytem og spider nævi kan opptre ved leversykdom, og enkelte hudsykdommer er assosiert med tarmsykdom, slik som dermatitis herpetiformis (cøliaki) og pyoderma gangrenosum (ulcerøs kolitt) (1). Også intern malign sykdom kan komme til uttrykk gjennom huden. Blant annet er dermatomyositt og acanthosis nigricans, begge relativt sjeldne, men karakteristiske dermatoser, sterkt assosiert med kreft. Erytrodermi, som betegner erytem over hele kroppsoverflaten, kan også være et paramalignt tegn. Mistanken om kreft bør alltid vekkes ved uspesifikke hudsymptomer som flushing, nattesvette og nyoppstått tørr hud og kløe der man ikke finner annen forklaring. Mekanismene bak slike symptomer er oftest ukjent (1). Leukemi, lymfom og metastaser kan også involvere hud. (…) Basert på egne erfaringer med henvisninger fra primærhelsetjenesten kan det virke som om mange allmennleger vegrer seg for å ta hudbiopsier. Dette er en enkel prosedyre som krever minimalt med utstyr og erfaring. Alle allmennleger bør beherske og benytte denne prosedyren, blant annet ved mistanke om hudkreft (2). På internett kan man finne gode instruksjonsvideoer om stansebiopsering og andre enkle hudkirurgiske prosedyrer (3 – 5). Det er sjelden feil å ta en hudbiopsi når utslettet er uvanlig og pasienten alvorlig syk. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:948 (13.5.2014).)

(Anm: Blødningstendens (lvh.no).)

(Anm: Long-term Use of Painkillers Raises Risk of Depression (americannewsreport.com 1.11.2013).)

(Anm: Editorials. Risk of intracranial haemorrhage linked to co-treatment with antidepressants and NSAIDs. BMJ 2015;351:h3745 (Published 14 July 2015).)

(Anm: Intracranial haemorrhage, antidepressants, and NSAIDs. Combined use of antidepressants and NSAIDs: NNT for intracranial haemorrhage. BMJ 2015;351:h4444 (Published 18 August 2015).)

(Anm: Intracranial haemorrhage, antidepressants, and NSAIDs. Authors’ reply to Lewis and Bray. BMJ 2015;351:h4446 (Published 18 August 2015).)

(Anm: Risk of intracranial haemorrhage in antidepressant users with concurrent use of non-steroidal anti-inflammatory drugs: nationwide propensity score matched study. BMJ 2015;351:h3517  (Published 14 July 2015).)

(Anm: Intracranial hemorrhage. An intracranial hemorrhage (ICH) is a hemorrhage, or bleeding, within the skull. (en.wikipedia.org).)

- Iselin tråkket på glasskår - måtte amputere foten. En bytur med venninnene skulle forandre Iselins liv for alltid.

(Anm: Iselin tråkket på glasskår - måtte amputere foten. En bytur med venninnene skulle forandre Iselins liv for alltid. (…) Iselins sko blir gjennomvåte, og det som skjer deretter skal forandre livet hennes for alltid. En bitteliten glassbit fester seg nemlig i Iselins hæl idet hun tar av seg skoen for å tørke foten. Glasskåret er så lite at Iselin ikke oppdager det, men de neste dagene begynner foten hennes å verke. Hun oppsøker lege og blir satt på to antibiotikakurer etter hverandre, men blir ikke bedre. – Den tredje gangen var moren min med meg og hun insisterte på at de skulle ta en røntgen for å se om det kunne være noe i foten, noe de skulle ha gjort med en gang med tanke på at jeg har diabetes. Først da oppdaget de den lille glassbiten, forteller hun. (…) Diabetes reduserer nemlig gjennomstrømmingen i kroppens små blodårer og svekker immunforsvaret, noe som fører til at infeksjoner hos diabetikere ofte får et alvorlig forløp. (kk.no 17.11.2022).)

- Hun kan lukte Parkinson. Nå hjelper hun forskere med å oppdage sykdommen tidlig. (- Talg er fettstoffer vi har på huden. Forskere klarer nå å skille ut pasienter med Parkinson ved å analysere en prøve tatt med en bomullspinne mot huden. Analysemetoden gir svar innen tre minutter, ifølge en pressemelding.)

(Anm: Hun kan lukte Parkinson. Nå hjelper hun forskere med å oppdage sykdommen tidlig. Men den nye metoden er fremdeles et godt stykke unna å kunne tas i bruk, sier norsk forsker. Forskere ved University of Manchester har funnet ut at det er forskjeller i talg hos Parkinson-pasienter sammenlignet med friske. Talg er fettstoffer vi har på huden. Forskere klarer nå å skille ut pasienter med Parkinson ved å analysere en prøve tatt med en bomullspinne mot huden. Analysemetoden gir svar innen tre minutter, ifølge en pressemelding. – Vi er enormt begeistret over disse resultatene som tar oss nærmere å lage en diagnostisk test for Parkinsons sykdom som kan brukes i klinikken, sier Perdita Barran, professor ved University of Manchester i pressemeldingen. De nye resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of the American Chemical Society. (forskning.no 7.10.2022).)

- Immunologisk defekt kan gjøre noen sårbare for sjelden bakteriell infeksjon. Alle puster inn Mycobacterium avium complex (MAC)-bakterier fra tid til annen, men de fleste blir ikke syke. (- Når T-celler ikke slår tilbake.) (- I 2020 begynte Lindestam Arlehamn å undersøke hvordan T-celler bekjemper sykdommen. Håpet var at ved å analysere T-celler fra personer som tidligere var infisert med MAC, kunne hun identifisere viktige mål, eller epitoper, der MAC-infiserte celler er sårbare for immunsystemangrep.)

(Anm: Immunologic defect may leave some vulnerable to rare bacterial infection. Everyone breathes in Mycobacterium avium complex (MAC) bacteria from time to time, but most people don't get sick. These bacteria, cousins of the deadly Mycobacterium tuberculosis, tend to live out their harmless little lives in food, soil, water, or dust. Then there's the rare person who gets very, very sick. MAC is an "opportunistic" pathogen, explains Cecilia Lindestam Arlehamn, Ph.D., Research Assistant Professor at La Jolla Institute for Immunology (LJI). Some people do have risk factors—such as cystic fibrosis and structural lung diseases, for example—that make them likely to develop symptoms after MAC exposure. The problem is that no one knows exactly why these factors make such a difference. Now Lindestam Arlehamn's laboratory has uncovered an immune cell defect tied to the risk of developing MAC disease. As her team reports in Frontiers in Immunology, people who show MAC infection symptoms have fewer specialized Th1* (Th1 "star") cells, which robs them of the ability to mount an effective immune response to the bacteria. (…) When T cells don't fight back In 2020, Lindestam Arlehamn began to investigate how T cells fight the disease. The hope was that by analyzing T cells from people previously infected with MAC, she could identify key targets, or epitopes, where MAC-infected cells are vulnerable to immune system attacks. T cells are normally critical for fighting infections, yet to everyone's surprise, Lindestam Arlehamn's work revealed that the human body has a very limited T cell response to MAC infection, and she wasn't able to uncover MAC-specific epitopes. (…) Next steps for fighting MAC Lindestam Arlehamn now wants to confirm whether the defect leading to fewer Th1* cells is present in people prior to MAC exposure. She plans to look at samples taken from people earlier in the disease progression to see if a lack of Th1* is a feature for them as well. She'd also like to study samples from people who were exposed to the same sources of MAC in the environment. (medicalxpress.com 3.10.2022).)

- Addisons sykdom: Den første presentasjonen av tilstanden kan være ved obduksjon.

(Anm: Kemp WL, Koponen MA, Meyers SE. Addison Disease: The First Presentation of the Condition May be at Autopsy. Addison disease is chronic primary adrenal insufficiency, which, in developed countries, is most commonly due to autoimmune destruction of the cortex (termed autoimmune or idiopathic Addison disease). Although the disease process has some classic features, such as increased pigmentation, salt craving, and signs and symptoms related to decreased blood pressure, the initial clinical presentation may be vague and/or insidious. Following an acute stressor such as a gastrointestinal (GI) infection, the patient may experience an adrenal crisis, which can cause sudden death. Acad Forensic Pathol. 2016 Jun;6(2):249-257.)

- Vennligst ikke vær redd for å snakke om dine feil og rette dem.

(Anm: ‘Please don’t be afraid to talk about your errors and to correct them.’ A “systematic error” in a mental health database has led to the retraction of a 2017 paper on how people with psychosis process facial expressions. Joana Grave, a PhD student at the University of Aveiro, in Portugal, and her colleagues published their article, “The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders,” in Psychiatry Research, an Elsevier title. (retractionwatch.com 16.7.2021).)

(Anm: Grave J, Soares SC, Morais S, Rodrigues P, Madeira N. RETRACTED: The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders. Psychiatry Res. 2017 Apr;250:121-128.)

(Anm: Guidance for communicating research findings to participants. BMJ 2020; 2020;368.)

- Stimulering av vagusnerven styrker kommunikasjonen mellom mage (tarmer) og hjernen.

(Anm: Stimulation of the vagus nerve strengthens the communication between the stomach and the brain. The nervous system takes in sensory stimuli, processes them and triggers reactions such as muscle movements or pain sensations. A few years ago, a network in the brain was identified that is coupled with signals from the stomach and presumably influences the human feeling of hunger and satiety. Now, a research team led by Prof. Dr. Nils Kroemer of the University Hospitals of Tübingen and Bonn has shown for the first time that non-invasive stimulation of the vagus nerve at the ear can strengthen the communication between stomach and brain within minutes. The study results are currently published in Brain Stimulation. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Müller SJ, Teckentrup V, Rebollo I, Hallschmid M, Kroemer NB. Vagus nerve stimulation increases stomach-brain coupling via a vagal afferent pathway. Brain Stimul. 2022 Sep 3:S1935-861X(22)00197-8.) 

- Kobler øreplager til alvorlig sykdom. Noen sykdommer vises først som symptomer i øret. - Kan være farlig og må behandles, sier øre-nese-hals-lege. (- At tørrhoste kan ha sammenheng med øret, forklarer fastlege Marte Kvittum Tangen handler om hjernenerver som ligger her. - En av dem er vagusnerven som også styrer hosterefleksen. Mange opplever å måtte hoste når de renser ørene, det er helt normalt, sier hun.)

(Anm: Kobler øreplager til alvorlig sykdom. Noen sykdommer vises først som symptomer i øret. - Kan være farlig og må behandles, sier øre-nese-hals-lege. VERDIFULLT ØRE: Ulike plager i ørene kan være tegn på andre sykdommer. I artikkelen forteller to leger og en professor om symptomene og behandlingen som må til. Noen sykdommer kan starte med symptomer i ørene våre, og gi oss varsling også knyttet til ubalanse. Grunnen til dette er den bakerste delen i øret, hvor området for balansen vår ligger. To leger og en professor svarer lenger ned i saken på hvilken behandling som fungerer best mot de ulike diagnosene øretilstanden gir varsel om.  Kan bli betent At tørrhoste kan ha sammenheng med øret, forklarer fastlege Marte Kvittum Tangen handler om hjernenerver som ligger her. - En av dem er vagusnerven som også styrer hosterefleksen. Mange opplever å måtte hoste når de renser ørene, det er helt normalt, sier hun. - Flass i øret i seg selv uten at det forsøkes fjernet er ikke en av de årsakene jeg utreder ved langvarig tørrhoste, legger hun til om koblingen flass og tørrhoste. - Det er mer relevant med sammenhengen mellom irritasjon av vagusnerven og hoste. (dagbladet.no 16.9.2022).)

- En kvinne i 50-årene med økende gangvansker. En kvinne i 50-årene utviklet gradvis økende ustøhet og kraftsvikt i bena. (- Standard blodprøveutredning ved polynevropati inkludert TSH, fritt T4, HbA1c, SR, folat, kobalamin, vitamin D, jernstatus, lever- og nyrefunksjonsprøver, karbohydratfattig transferrin og serumelektroforese var normal, med unntak av lett forhøyet IgA-verdi på 6,6 g/L (referanseområde 0,7–4,3) og CK på 550 U/L (35–210).)

(Anm: En kvinne i 50-årene med økende gangvansker. En kvinne i 50-årene utviklet gradvis økende ustøhet og kraftsvikt i bena. Klinisk utredning ga mistanke om en immunologisk tilstand. Immunmodulerende behandling ga imidlertid ikke effekt. Videre utredning to og halvt år etter første kontakt med lege avdekket en annen diagnose, som førte til endring av behandlingsstrategi. (…) Standard blodprøveutredning ved polynevropati inkludert TSH, fritt T4, HbA1c, SR, folat, kobalamin, vitamin D, jernstatus, lever- og nyrefunksjonsprøver, karbohydratfattig transferrin og serumelektroforese var normal, med unntak av lett forhøyet IgA-verdi på 6,6 g/L (referanseområde 0,7–4,3) og CK på 550 U/L (35–210). Nevrofysiologisk undersøkelse viste manglende motoriske og sensoriske svar for underekstremitetene. I nervus ulnaris og nervus medianus var det på begge sider forlengede motoriske og sensoriske distale latenser, reduserte motoriske og sensoriske nerveledningshastigheter og forlengede F-responser samt reduserte sensoriske svaramplituder. (…) Klinisk undersøkelse viste økte utfall med atrofi i venstre legg fortil og uttalt kraftsvikt i anklene bilateralt samt svekket sensibilitet distalt for knærne og utslukkede senereflekser. På bakgrunn av normal cerebrospinalvæske og fraværende autoantistoffer samt manglende effekt av førstelinjebehandling ble diagnosen revurdert. Tidsskr Nor Legeforen 2022.)

- Tårene dine kan avsløre sykdom. En ny forskningsstudie viser at tårene dine kan bli et viktig redskap for å avsløre en rekke sykdommer, blant annet diabetes. (- Det viser en ny forskningsstudie utført ved Wenzhou Medical University i Kina i samarbeid med blant annet Harvard Medical School, melder Science News.)

(Anm: Tårene dine kan avsløre sykdom. En ny forskningsstudie viser at tårene dine kan bli et viktig redskap for å avsløre en rekke sykdommer, blant annet diabetes. TÅRENE AVSLØRER SYKDOM: Ny forskning viser at tårene dine slett ikke bare er relatert til latter og gråt - de kan også brukes til å finne ut om du har enkelte sykdommer. Har du lett for å la tårene renne? Det kan vise seg å være en stor fordel ved fremtidige legebesøk: Tårene dine kan nemlig brukes til å oppdage en rekke medisinske tilstander. Det viser en ny forskningsstudie utført ved Wenzhou Medical University i Kina i samarbeid med blant annet Harvard Medical School, melder Science News. (vi.no 5.8.2022).)

(Anm: Hu L, et al. Discovering the Secret of Diseases by Incorporated Tear Exosomes Analysis via Rapid-Isolation System: iTEARS. ACS Nano. 2022 Jul 20.)

(Anm: A new technology uses human teardrops to spot disease. Microscopic particles in teardrops offer intel on what’s going on in the body. (sciencenews.com 20.7.2022).)

- Øynene dine kan røpe at du er syk. Det er ikke bare lite søvn og fuktige kvelder som kan vises i øynene dine. Også mer alvorlige tilstander som diabetes, høyt kolesterol, økt risiko for hjerneslag og begynnende demens kan avsløres av blikket ditt. (- Forsinket eller treg reaksjon kan være et tegn på begynnende demens eller Alzheimer. Det kan også være et tegn på feildosering av medisiner.)

(Anm: Øynene dine kan røpe at du er syk. Det er ikke bare lite søvn og fuktige kvelder som kan vises i øynene dine. Også mer alvorlige tilstander som diabetes, høyt kolesterol, økt risiko for hjerneslag og begynnende demens kan avsløres av blikket ditt. Øynene dine kan gjøre mye mer enn å avsløre at du har sovet for lite. Blant annet kan de være svært viktige i å avdekke tidlige stadier av begynnende demens. Forskere ved universitetet i San Diego, California, har utviklet en app til smarttelefoner som kan oppdage tidlige tegn på demens og andre nevrologiske tilstander, skriver forskningsnettstedet The Conversation. Appen bruker telefonens kamera og teknologi for ansiktsgjenkjennelse til å registrere bittesmå forandringer i pupillene, for å på den måten å kunne avsløre sykdom på et tidlig stadium. (…) Størrelsen på pupillen Pupillen i øyet utvider seg og trekker seg sammen som en reaksjon på lys. Forsinket eller treg reaksjon kan være et tegn på begynnende demens eller Alzheimer. Det kan også være et tegn på feildosering av medisiner. (vi.no 16.5.2022).)

- Er kroppen rar? Jeg kjenner et behov for å protestere litt mot denne tenkningen.

(Anm: Husteli BE. Er kroppen rar? Jeg kjenner et behov for å protestere litt mot denne tenkningen. For det første er begrepet MUPS i seg selv noe problematisk. Det fungerer greit nok som et begrep brukt mellom fagfolk når vi diskuterer problemstillinger. Men vi må ikke falle for fristelsen og opprette en svart boks-kategori for alt vi ikke forstår. Da kan vi raskt mislykkes i vårt oppdrag som lege. (…) Målet er at pasienten sitter igjen med en fortelling om seg selv som skaper vekst og mestring. Her det et stort potensiale, men det går begge veier. Vi kan også bidra til en historie som fremmer angst og utrygghet. Fremfor alt dersom vi kapitulerer og sier vi ikke vet. Da sendes pasienten ut på en evig ørkenvandring som ofte forverrer pasientens tilstand. Tidsskr Nor Legeforen 24.01.2018.)

- Kroppen er rar. Vi fastleger møter ofte pasienter med symptomer som verken vi eller noen andre klarer å forklare. (- En diagnose fra psykiatrien som ofte blir brukt i slike situasjoner, er somatoforme lidelser. En av utfordringene med en slik diagnose er at pasienten føler at han/hun blir satt i en psykiatribås som de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i.)

(Anm: Rashidi K. Kroppen er rar. Vi fastleger møter ofte pasienter med symptomer som verken vi eller noen andre klarer å forklare. Kanskje vi av og til blir nødt til å si: «Vet ikke, menneskekroppen er bare rar noen ganger.» (- I en norsk studie fra 2014 fant man at pasienten i hele 3 % av konsultasjonene til norske allmennpraktikere led av MUPS (1). Uansett hva vi kaller det er det noen ganger viktig å innrømme at vi ikke vet. Det er en krevende diagnose å sette, rent medisinsk, for vi kan aldri utelukke absolutt alle sykdommer som kan føre til pasientens symptomer.) (- En diagnose fra psykiatrien som ofte blir brukt i slike situasjoner, er somatoforme lidelser. En av utfordringene med en slik diagnose er at pasienten føler at han/hun blir satt i en psykiatribås som de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 4. januar 2018.)'

- Gåtefulle sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Kroniske smerter: - I perioder kom jeg ikke ut av senga.

(Anm: Kroniske smerter: - I perioder kom jeg ikke ut av senga. Langvarige smerter kan være vanskelig å leve med, og påvirke livskvaliteten betraktelig. Det vet Anne Kristin (54) alt om. (lommelegen.no 4.8.2022).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk. (- 35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos.)

(Anm: Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk. Inom EU lever 35 miljoner barn och vuxna med någon form av sällsynt diagnos. 35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos. Har du hört talas om Alexanders, Addisons eller Hunters sjukdom? Det är inte konstigt om du inte har gjort det. Det är nämligen bara några av cirka 6000 sjukdomar och tillstånd som är så ovanliga att de drabbar högst en av 10 000 invånare. De kallas därför sällsynta diagnoser. Att de är så ovanliga gör också att de kan vara svåra att upptäcka och behandla, vilket kan innebära ett livslångt lidande för den drabbade. Det menar Anna Wedell som är professor och chef för Centrum för medfödda metabola sjukdomar på Karolinska universitetssjukhuset.  – Det är ju stor sannolikhet särskilt för de akuta sjukdomarna att man hamnar i vården hos personal som inte har en aning om vad det är för sjukdom, och vad man ska göra för behandling för patienten, säger Anna Wedell. Karolinska universitetssjukhuset kommer nu att ingå i de så kallade Europeiska referensnätverk som EU har tagit initiativ till. Förhoppningen är att samarbetet mellan specialister inom vården i EU ska förbättras, och minska feldiagnostiseringen vid extremt ovanliga sjukdomar och tillstånd. Samtidigt har möjligheterna att upptäcka dessa sjukdomar förbättrats de senaste åren eftersom tekniken snabbt gått framåt. Och att få rätt diagnos kan betyda allt för både den som drabbats och för närstående. – Ja, de får äntligen veta: Det var det här. De har gått länge och utretts fram och tillbaka, utan att förstå. Nu vet de vad de har för diagnos, Anna Wedell. (sverigesradio.se 2.9.2016).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Af Redaktionen, Netdoktor. Hver 5. kvinde har uforklarlige lidelser. Hver femte kvinde og lige over hver tiende mand i Danmark har smerter eller lidelser, der ikke kan forklares. Det viser resultaterne af den hidtil største undersøgelse af funktionelle lidelser. Ifølge et repræsentativt udsnit af danske mænd og kvinder i alderen 18 til 76 år, har 20,1 procent af kvinderne og 10,9 procent af mændene fået at vide af egen læge, at de har det, man kalder en funktionel lidelse. (medwatch.dk 28.2.2017).)

- Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. (- 26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.)

(Anm: Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. 26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser. Omkring hver femte dansker, der går til lægen, har en funktionel lidelse, viser en opgørelse fra Trygfonden. Men ikke alle patienter er tilfredse med diagnosen. For nyligt igangsatte 26 patientforeninger en underskriftindsamling som protest mod sundhedsvæsenets brug af betegnelsen funktionelle lidelser, skriver Dagbladet Information. Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.»En stor del af patienterne har alvorlige, fysiske helbredsproblemer. Det affejer man og siger, at de svæver et eller andet sted mellem at fejle noget psykisk og noget fysisk,« siger Anette Ulstrup, der er forkvinde for Patientforeningen Danmark.
Læs også: Funktionelle lidelser udfordrer lægevidenskabeligt paradigme (videnskab.dk 23.1.2017).)

- Personer med fibromyalgi har betennelse i hjernen. (- Årsakene til vanskeligheter med å behandle smertesyndromet fibromyalgi er stort sett ukjente.) (- Ved hjelp av PET-hjerneavbildning har forskere ved Karolinska Institutet og Massachusetts General Hospital nå vist at gliaceller - sentralnervesystemets immunceller - aktiveres i hjernen til pasienter med fibromyalgi.)

(Anm: People with fibromyalgia have inflammation of the brain. The causes of the difficult-to-treat pain syndrome fibromyalgia are largely unknown. Using PET brain imaging, researchers at Karolinska Institutet and Massachusetts General Hospital have now shown that glial cells – the central nervous system’s immune cells – are activated in the brains of patients with fibromyalgia. The finding has been published in the scientific journal Brain, Behavior, and Immunity and may open the way for new therapies. Fibromyalgia is a chronic pain syndrome that causes extensive pain in the muscles and joints, severe fatigue, insomnia and cognitive difficulties. The higher pain sensitivity that is characteristic of the syndrome has been related to functional and structural alterations of brain regions associated with pain processing. In 2012, Eva Kosek’s research group at Karolinska Institutet showed that patients with fibromyalgia had elevated levels of certain inflammatory substances (cytokines) in the cerebrospinal fluid, suggesting inflammation of the central nervous system. Their findings were subsequently corroborated by other researchers, but the source of the inflammation remained unknown. (ki.se 25.9.2018).)

(Anm: Albrecht DS, et al. Brain glial activation in fibromyalgia - A multi-site positron emission tomography investigation. Brain Behav Immun. 2019 Jan;75:72-83.)

- Mysterium er nå synlig i hjernen. (- En sykdom som tidligere har vært mistenkt for å være ren innbilning.)

(Anm: Mysterium er nå synlig i hjernen. Forskere er på sporet av årsaken til sykdommen fibro­myalgi, som gir kroniske smerter i hele kroppen. En sykdom som tidligere har vært mistenkt for å være ren innbilning. (illvit.no 17.4.2022).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier.

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

(Anm: Diagnose (gresk διάγνωση, diágnosi, fra sammensetningen av δια, dia, «ved» og γνώση, gnósi, «erkjennelse») angir en metode ved problemløsning. (no.wikipedia.org).)

- Mitokondriell dysfunksjon-assosierte arytmi-substrater ved diabetes mellitus.

(Anm: Mitochondrial Dysfunction-Associated Arrhythmogenic Substrates in Diabetes Mellitus. Abstract There is increasing evidence that diabetic cardiomyopathy increases the risk of cardiac arrhythmia and sudden cardiac death. While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front . While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front Physiol. 2018 Dec 6;9:1670.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Hannes utmattelse var sykdom. Nå advarer forskere om at forekomsten blant nordmenn øker. (- MUSKLER: ALS rammer såkalt tverrstripet eller viljestyrt muskulatur. Hanne merket det først og fremst i hendene.) (- Personer med lav kroppsmasseindeks er mer utsatt, ifølge Holmøy, og økningen er størst blant de over 60 år. Forskerne vet ikke hvorfor. De vet mer om hva som skjer i kroppen, og hvilke symptomer man skal se etter.) (- Personer med lav kroppsmasseindeks er mer utsatt, ifølge Holmøy, og økningen er størst blant de over 60 år.)

(Anm: Hannes utmattelse var sykdom. Nå advarer forskere om at forekomsten blant nordmenn øker. Hanne Riser forsøkte å løfte ryggsekken, men det gikk ikke. Det var som om hendene manglet krefter. Seinere på dagen skjedde det igjen: Hånda slapp taket, armen orket ikke løfte. Irriterende. For noen uker siden hadde hun fått dose nummer tre av corona-vaksinen, avisene bugnet over av advarsler om mulige bivirkninger: Utmattelse, skjelvinger, smerter i kroppen. Kunne det ha noe med vaksinen å gjøre? Kanskje det var MS? Kunne det ha noe med vaksinen å gjøre? Kanskje det var MS? Parkinsons? Hanne tenkte på det, sier hun, etter å ha gått gjennom høstløvet langs turstien i Heimdal med ektemannen Knut, han som til slutt måtte løfte sekken opp og plassere den på ryggen for henne. Det var i september i fjor. Et knapt år seinere, 15. august 2022, fikk hun svaret fra nevrologen: - ALS. Da de sa det, ble jeg ganske sjokkskada. Kunne det ha noe med vaksinen å gjøre? Kanskje det var MS? Parkinsons? Hanne tenkte på det, sier hun, etter å ha gått gjennom høstløvet langs turstien i Heimdal med ektemannen Knut, han som til slutt måtte løfte sekken opp og plassere den på ryggen for henne. Det var i september i fjor. Et knapt år seinere, 15. august 2022, fikk hun svaret fra nevrologen: - ALS. Da de sa det, ble jeg ganske sjokkskada. (…) MUSKLER: ALS rammer såkalt tverrstripet eller viljestyrt muskulatur. Hanne merket det først og fremst i hendene. (…) - Tallet har gått oppover de siste åra. Riktignok fordi vi blir eldre, men økningen er større enn det, sier han. Siden 1950-åra har det vært en dobling i antall tilfeller. Personer med lav kroppsmasseindeks er mer utsatt, ifølge Holmøy, og økningen er størst blant de over 60 år. Forskerne vet ikke hvorfor. De vet mer om hva som skjer i kroppen, og hvilke symptomer man skal se etter. De fleste får nemlig de samme tidlige tegnene som Hanne fikk den dagen på skogstur: Svekkelse i en arm, et bein eller utydelig tale. (dagbladet.no 15.9.2022).)

- 3 symptomer på ALS: Disse er i risikosonen – og dette kan beskytte.

(Anm: 3 symptomer på ALS: Disse er i risikosonen – og dette kan beskytte. Hvem rammes av ALS, hva er symptomene – og kan man bli frisk? Forskere har funnet uventede faktorer som beskytter mot sykdommen. – Den typiske ALS-pasienten er en 70 år gammel mann, og de mennene som rammes har ofte vært veltrente og aktive hele livet, sier Caroline Ingre, professor og leder av en forskningsgruppe for ALS ved Karolinska institutet i Sverige. Hun understreker at utviklingen går fremover når det gjelder forskning, men at det per nå ikke finnes legemidler som kurerer sykdommen. Høy fettforbrenning og en slank kroppsbygning anses dermed som risikofaktorer, ifølge professoren. (…) Tre vanlige symptomer på ALS: Vanskelig å løfte den ene foten – Du snubler når du går. Det er det vanligste symptomet blant pasienter. Svakhet i den ene hånden – Du har vanskelig for å åpne lokk, låse opp med nøkkelen eller trykke på knapper. Vanskelig å snakke – Du snakker utydelig og har problemer med å uttale enkelte ord. Kilde: Caroline Ingre. (vg.no 11.1.2023).)

- Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom.

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). (...) More than 90% of the body’s 5-HT is synthesized in the gut, where 5-HT activates as many as 14 different 5-HT receptor subtypes (Gershon and Tack, 2007) located on enterocytes (Hoffman et al., 2012), enteric neurons (Mawe and Hoffman, 2013), and immune cells (Baganz and Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Rollene til perifer serotonin i metabolsk homeostase. (- Perifer serotonin regulerer metabolsk homeostase uavhengig av hjerneavledet serotonin.) (- Selv om 95 prosent av serotonin produseres i periferien, har dets funksjoner blitt ignorert inntil nylig.)

(Anm: El-Merahbi R et al. The roles of peripheral serotonin in metabolic homeostasis. Highlights • Peripheral serotonin regulates metabolic homeostasis independently of brain-derived serotonin. • Serotonin promotes β cell mass and function in an autocrine manner. • Gut-derived serotonin (GDS) promotes response of liver and adipose tissue to fasting. • Inhibition of GDS synthesis protects against type 2 diabetes. Abstract Metabolic homeostasis in the organism is assured both by the nervous system and by hormones. Among a plethora of hormones regulating metabolism, serotonin presents a number of unique features. Conclusions and outlook Although the impact of serotonin produced in the central nervous system on the regulation of behavior and physiology has been in the center of scientific interest for decades, until recently peripheral serotonin has been ignored. (…) This plethora of actions of peripheral serotonin is being recently unraveled by studies utilizing cell specific deletion approaches to target specific receptors or rate limiting enzymes for serotonin synthesis. These efforts are greatly stimulated by the fact that targeting of the components of peripheral serotonin synthesis and signaling presents great therapeutic potential in inflammatory and bone degenerative diseases and for different forms of diabetes. FEBS Letters 2015;589(15):1728-1734.)

(Anm: Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø». Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Den overraskende sjarmerende vitenskapen om din tarm. (- Kanskje mer interessant, 90 prosent av nervefibrene som forbinder tarm og hjerne leverer informasjon fra tarmen til hjernen. Og når du tenker litt over det, gir det mening, fordi hjernen vår er veldig isolert. Det er i denne knoklete skallen, omgitt av tykk hud, at informasjon settes sammen til en følelse av "Hvordan har jeg det – som en hel kropp?")

(Anm: Enders G. The surprisingly charming science of your gut. Ever wonder how we poop? Learn about the gut -- the system where digestion (and a whole lot more) happens -- as doctor and author Giulia Enders takes us inside the complex, fascinating science behind it, including its connection to mental health. It turns out, looking closer at something we might shy away from can leave us feeling more fearless and appreciative of ourselves. (…) Maybe more interestingly, 90 percent of the nervous fibers that connect gut and brain deliver information from our gut to our brain. And when you think about it a little bit, it does make sense, because our brain is very isolated. It's in this bony skull surrounded by a thick skin, and it needs information to put together a feeling of "How am I, as a whole body, doing?" And the gut, actually, is possibly the most important advisor for the brain because it's our largest sensory organ, collecting information not only on the quality of our nutrients, but really also on how are so many of our immune cells doing, or things like the hormones in our blood that it can sense. And it can package this information, and send it up to the brain. It can, there, not reach areas like visual cortex or word formations -- otherwise, when we digest, we would see funny colors or we would make funny noises -- no. But it can reach areas for things like morality, fear or emotional processing or areas for self-awareness. (ted.com 24.11.2017).)

- Bakterier i tarmene til MS-pasienter kan peke mot ny behandling.

(Anm: Bakterier i tarmene til MS-pasienter kan peke mot ny behandling. Danske forskere har avslørt to tarmbakterier som kan motvirke sykdommen. (forskning.no 23.1.2023).)

(Anm: Thirion F, et al. The gut microbiota in multiple sclerosis varies with disease activity. Genome Med. 2023 Jan 5;15(1):1.)

- Bakteriell toksin kan utløse multippel sklerose (MS), utbrudd og tilbakefall. En spesifikk toksinproduserende tarmbakterie kan være ansvarlig for både å trigge utbruddet av multippel sklerose (MS) og pågående sykdomsaktivitet, ifølge en ny studie ledet av et team av forskere ved Weill Cornell Medicine and NewYork-Presbyterian.

(Anm: By Alan Dove, Cornell University. Bacterial toxin may trigger multiple sclerosis onset and relapse. A specific toxin-producing gut bacteria may be responsible for both triggering the onset of multiple sclerosis (MS) and ongoing disease activity, according to a new study led by a team of researchers at Weill Cornell Medicine and NewYork-Presbyterian. (…) The work, published in the Journal of Clinical Investigation, identifies epsilon toxin-producing Clostridium perfringens in unusually high abundance within the gut microbiome of people with MS. The study goes on to show that in a preclinical model of MS, epsilon toxin opens the blood vessels of the brain allowing inflammatory cells to gain access to the central nervous system and cause demyelination characteristic of MS. (medicalxpress.com 28.3.2023).)

(Anm: Ma Y, et al. Epsilon toxin-producing Clostridium perfringens colonize the multiple sclerosis gut microbiome overcoming CNS immune privilege. (…) Keywords: Autoimmunity; Demyelinating disorders; Microbiology; Multiple sclerosis; Toxins/drugs/xenobiotics. J Clin Invest. 2023 May 1;133(9):e163239.)

- Tarmbakterier peger på ny mulig behandling til personer med sklerose. (- Det vil være oplagt at lave undersøgelser, hvor man giver en gruppe patienter med multipel sklerose probiotika i form af disse bakterier og en anden gruppe patienter placebo og så ser på, om bakterierne har en gavnlig effekt på sygdommens aktivitet. Muligvis kan probiotika være et glimrende supplement til moderne biologisk medicin,« mener professor og forskningsleder Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research (CBMR) på Københavns Universitet.)

(Anm: Tarmbakterier peger på ny mulig behandling til personer med sklerose. Mennesker med multipel sklerose har betydelige ubalancer i deres tarmbakterier, hvilket ser ud til at medvirke til, at deres immunsystem bliver overgearet. Måske kan de rette tarmbakterier, de stoffer, som tarmbakterierne laver, eller sågar plantebaseret kost være med til at holde sygdommen mere i ro, siger professor og forskningsleder Oluf Borbye Pedersen. Det vil være oplagt at lave undersøgelser, hvor man giver en gruppe patienter med multipel sklerose probiotika i form af disse bakterier og en anden gruppe patienter placebo og så ser på, om bakterierne har en gavnlig effekt på sygdommens aktivitet. Muligvis kan probiotika være et glimrende supplement til moderne biologisk medicin,« mener professor og forskningsleder Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research (CBMR) på Københavns Universitet. Personer med multipel sklerose har ikke bare ubalance i immunforsvaret, men også i sammensætningen af tarmbakterier. Det er konklusionen i et nyt dansk studie, hvori forskere har undersøgt tarmbakteriesammensætningen hos 148 personer med multipel sklerose og 148 raske kontroller. Undersøgelsen viser, at der ikke bare er ubalance i tarmbakteriesammensætningen hos personer med multipel sklerose, men også at ubalancen er særligt udtalt, når personer med multipel sklerose oplever sygdomsaktivitet i form af attakker. Resultatet af studiet indikerer dermed, at hvis man... (dagenspharma.dk 22.2.2023).)

(Anm: Thirion F, et al. The gut microbiota in multiple sclerosis varies with disease activity. Genome Med. 2023 Jan 5;15(1):1.)

- Ny kunnskap aktualiserer ideen om MS-vaksiner. – Det store målet – og drømmen – er å finne en måte å identifisere og fjerne årsaken til MS, sier overlege og forsker Marton König ved Oslo universitetssykehus. MS-VAKSINE? (– Det blir spennende å se om Pierre Marie hadde rett allerede i 1894, da han spådde at MS kommer til å bli behandlet med en «Pasteur-vaksine» i fremtiden, sier OUS-overlege og forsker Marton König.) (– Dette med infeksjoner som risikofaktor for MS, kan føles som et nytt tema, men det har egentlig vært med oss lenge, sa Bjørnevik som har sin doktorgrad fra MS-miljøet i Bergen. )

(Anm: Ny kunnskap aktualiserer ideen om MS-vaksiner. – Det store målet – og drømmen – er å finne en måte å identifisere og fjerne årsaken til MS, sier overlege og forsker Marton König ved Oslo universitetssykehus. MS-VAKSINE? – Det blir spennende å se om Pierre Marie hadde rett allerede i 1894, da han spådde at MS kommer til å bli behandlet med en «Pasteur-vaksine» i fremtiden, sier OUS-overlege og forsker Marton König. På verdensbasis er rundt 2,8 millioner mennesker rammet av multippel sklerose (MS). I Norge regner man med at over 12.000 personer har sykdommen, som rammer over dobbelt så mange kvinner som menn. Sykdommen ødelegger isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen, og fører blant annet til problemer med syn, balanse og bevegelsesevne. I en oppsiktsvekkende studie som ble publisert i tidsskriftet Science i fjor, slo Harvard-forskere fast at MS i stor grad er trigget av infeksjon fra Epstein-Barr-virus (EBV). Da mulighetene for fremtidige MS-vaksiner var tema under Nevrodagene i Oslo nylig, presenterte førsteforfatter Kjetil Lauvland Bjørnevik studien på telefon fra USA. – Dette med infeksjoner som risikofaktor for MS, kan føles som et nytt tema, men det har egentlig vært med oss lenge, sa Bjørnevik som har sin doktorgrad fra MS-miljøet i Bergen. (dagensmedisin.no 11.4.2023).)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Hva pusten din kan avsløre om helsen din. (- Det er ingen bedre måte å stoppe en sykdom enn å oppdage og behandle den tidlig, før symptomene oppstår.)

(Anm: Julian Burschka • TED@Merck KGaA, Darmstadt, Germany. What your breath could reveal about your health. There's no better way to stop a disease than to catch and treat it early, before symptoms occur. That's the whole point of medical screening techniques like radiography, MRIs and blood tests. But there's one medium with overlooked potential for medical analysis: your breath. Technologist Julian Burschka shares the latest in the science of breath analysis -- the screening of the volatile organic compounds in your exhaled breath -- and how it could be used as a powerful tool to detect, predict and ultimately prevent disease. (ted.com 2018).)

(Anm: Oral Health: What Bad Breath Says About Your Health (medicinenet.com 7.16.2021).)

- Data viser at pust-testing kan bidra til å finpusse medisinsk behandling (forskrivninger; Rx) for funksjonelle GI-symptomer. To nye studier støtter verdien av å utføre pust-testing for å hjelpe til med valg av passende behandlinger for pasienter med vanlige funksjonelle gastrointestinale symptomer.

(Anm: Data Show Breath Testing Can Help Hone Rx for Functional GI Symptoms. Two new studies support the value of performing breath testing to aid selection of appropriate treatments for patients with common functional gastrointestinal symptoms. Data show these tests can help differentiate between IBS subtypes and distinguish IBS from sucrose malabsorption. Investigators at Cedars-Sinai Medical Center, in Los Angeles, found that using breath tests to identify gut gas profiles can lead to more personalized and effective therapies for people with irritable bowel syndrome (Am J Gastroenterol 2022 Sep 6. doi:10.14309/ajg.0000000000001997). By comparing data from two randomized controlled clinical trials, the researchers were able to link specific gas-producing microbial patterns in the intestinal tract to the IBS diarrhea- and IBS constipation-predominant subtypes. “This is the first study ever that compares the phenotype of IBS—to the microbiome—to breath testing all at the same time, in a very carefully curated group of patients,” said Mark Pimentel, MD, the executive director of the Medically Associated Science and Technology Program at Cedars-Sinai and senior investigator on the study. (gastroendonews.com 21.11.2022).)

- Studie knytter tannkjøttsykdom til psykiske lidelser.

(Anm: Study links gum disease to mental health conditions. – A study from the University of Birmingham, in the United Kingdom, finds that periodontal disease is associated with the development of a range of serious health issues. – These include mental health conditions, autoimmune diseases, cardiovascular disease, and cardiometabolic disease. – With gum health problems affecting many adults, links to these other conditions are especially concerning. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC)Trusted Source, gum, or periodontal, disease and tooth decay are the two most serious conditions affecting dental health. (medicalnewstoday.com 5.1.2022).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Alkoholens pris: - Et helvete. Mailinn drakk 34 øl om dagen. (- Det fikk enorme konsekvenser. Nå er hun nesten ikke til å kjenne igjen.) (- FORANDRING: To år skiller mellom bildet fra venstre til høyre. Nå er 30-åringen 90 kilo lettere og nesten ikke til å kjenne igjen.)

(Anm: Alkoholens pris: - Et helvete. Mailinn drakk 34 øl om dagen. Det fikk enorme konsekvenser. Nå er hun nesten ikke til å kjenne igjen. (…) - Det var et sju år langt helvete, sier 30-åringen. Hun smiler skjevt mens hun forteller om de vonde åra som alkoholiker. Hun synes det er vondt å tenke tilbake til fortvilelsen hun følte på den tida. Men samtidig føles det viktig, og riktig å kunne dele. Hun har fått en ny sjanse i livet. (dagbladet.no 18.7.2022).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Revmatolog svarer: Hva er bindevevssykdommer? (- Når det gjelder inflammatoriske bindevevssykdommer, snakker vi om noen få ulike diagnoser: – Sjøgren syndrom – Systemisk lupus erytematosus (SLE) – Mixed connective tissue disease (MCTD) – Dermatomyositt (DM) og polymyositt (PM) – Systemisk sklerose – Udifferensiert bindevevssykdom (som foreløpig ikke lar seg nærmere klassifisere).)

(Anm: Revmatolog svarer: Hva er bindevevssykdommer? Diagnosene kan gi betennelse mange steder i kroppen. SYMPTOMER: Leddsmerter, muskelsmerter, utmattelse, tretthet, tørre øyne og utslett er noen av symptomene. Når revmatologer snakker om bindevevssykdommer snakker vi om revmatiske inflammatoriske bindevevssykdommer – altså sykdommer som kjennetegnes av betennelse i ulike typer vev og organer. Det finnes også arvelige bindevevssykdommer som ikke er karakterisert av betennelse: syndromer som Marfan og Ehler-Danlos. Hvilke diagnoser er bindevevssykdommer? Når det gjelder inflammatoriske bindevevssykdommer, snakker vi om noen få ulike diagnoser: – Sjøgren syndrom – Systemisk lupus erytematosus (SLE) – Mixed connective tissue disease (MCTD) – Dermatomyositt (DM) og polymyositt (PM) – Systemisk sklerose – Udifferensiert bindevevssykdom (som foreløpig ikke lar seg nærmere klassifisere) (lommelegen.no 8.9.2022).)

- Blir som spøkelser. (- Det farlige Marburg-viruset er nå påvist i Ghana. 24-88 prosent av de som blir smittet dør, ifølge WHO.) (- Dør etter åtte eller ni dager.) (- Pasienter som har nådd dette stadiet har blitt beskrevet som å ha spøkelsesaktige trekk, innsunkne øyne, uttrykksløse ansikter og sløvhet, skriver WHO på sin hjemmeside.)

(Anm: Blir som spøkelser. Det farlige Marburg-viruset er nå påvist i Ghana. 24-88 prosent av de som blir smittet dør, ifølge WHO. Marburg er et veldig dødelig virus. Det tilhører samme virusfamilie som viruset som forårsaker ebola. Ifølge WHO dør 24–88 prosent av de som blir syke. Virusets form og behandlingen av det påvirker prognosen. Symptomene på viruset starter raskt med feber, vond hodepine og muskelsmerter. Etter tre dager oppstår ofte flere symptomer, som vannaktig diaré, magesmerter, kvalme og oppkast. Dør etter åtte eller ni dager - Pasienter som har nådd dette stadiet har blitt beskrevet som å ha spøkelsesaktige trekk, innsunkne øyne, uttrykksløse ansikter og sløvhet, skriver WHO på sin hjemmeside. Viruset får mange pasienter til å blø fra flere deler av kroppen, noe som resulterer i at mange pasienter dør omtrent åtte eller ni dager etter å ha blitt syke. (dagbladet.no 21.7.2022).)

- Antibiotikabehandlinger kan gjøre oss mer påvirkelig av negative følelser. (- Personer som har tatt antibiotika de siste tre månedene er mer oppmerksom på negative ansiktsuttrykk, ifølge forskning utført av postdoktor Katerina Johnson og universitetslektor Laura Steenbergen.) (- Dette kan forklare hvordan antibiotika øker risikoen for å utvikle depresjon.) (- Tidligere forskning har vist at bruken av antibiotika negativt påvirker det mikrobielle samfunnet i tarmen. Da kan det ha ringvirkninger på resten av helsen vår, forklarer Johnson.) (- "Vi vet at tarmmikrobiomet hos dyr og mennesker ikke bare påvirker fysisk helse, men også interagerer med hjernen, påvirker følelser og kognisjon." )

(Anm: Leiden University. Antibiotic treatments may make us more susceptible to negative emotions. Schematic of the emotional dot-probe task. The task presents two faces simultaneously (one with an emotional expression and the other a neutral expression), followed by a probe in place of one of the faces. The reaction time to click the probe is taken as a measure of attention. In congruent trials, the probe appears at the position where the emotional face was previously shown and for incongruent trials the probe appears at the position where the neutral face was previously shown. Reaction times from the trials can be used to assess the degree to which participants are biased towards emotional expressions (sadness, fear, anger, happiness and surprise) versus neutral ones. Credit: Physiology & Behavior (2022). People who have taken antibiotics in the past three months pay more attention to negative facial expressions, according to research by postdoc Katerina Johnson and assistant professor Laura Steenbergen. This may explain how antibiotics increase the risk of developing depression. The use of antibiotics negatively affects the microbial community in the gut, previous research has shown. That can then have knock-on effects on the rest of our health, Johnson explains. "We know that the gut microbiome in animals and humans not only affects physical health, but also interacts with the brain, influencing emotions and cognition." (…) We know that people who pay more attention to negative emotions have a higher risk of developing mental illnesses such as depression and anxiety." (medicalxpress.com 8.7.2022).)

- Påvirker vanlige antibiotikabehandlinger emosjonell prosessering?

(Anm: Johnson KV, Steenbergen L. Do common antibiotic treatments influence emotional processing? Highlights • We investigate the association between antibiotic treatment and emotional processing. Antibiotic group showed increased attention bias towards sad faces in dot-probe task. • There were no differences in questionnaire scores or emotional biases in memory. • Findings consistent with studies linking antibiotics to increased risk of depression. • Implications for considering recent antibiotic use as a possible exclusion criterion. Physiology & Behavior 2022.)

(Anm: Johnson KV, Steenbergen L. Gut Feelings: Vagal Stimulation Reduces Emotional Biases. Neuroscience. 2022 Jul 1;494:119-131.)

(Anm: Leiden University. Stimulating the gut–brain nerve can influence emotion. (medicalxpress.com 10.5.2022).)

- Ny studie: Øynene kan avsløre ADHD.

(Anm: Ny studie: Øynene kan avsløre ADHD. En ny studie viser på hvilken måte øynene kan avsløre ADHD og autisme. Norske forskere presiserer at studien er liten og at det kreves mer forskning for å kunne trekke sikre konklusjoner, men håper at funnene kan få betydning for diagnostering og behandling. (dagbladet.no 25.6.2022).)

(Anm: Constable PA, Marmolejo-Ramos F, Gauthier M, Lee IO, Skuse DH, Thompson DA. Discrete Wavelet Transform Analysis of the Electroretinogram in Autism Spectrum Disorder and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Front Neurosci. 2022 Jun 6;16:890461.)

- Øynene kan avsløre ADHD og autismespekterforstyrrelser.

(Anm: Øynene kan avsløre ADHD og autismespekter­­forstyrrelser. Da forskere kartla aktiviteten til netthinnen, oppdaget de uvanlige mønstre hos barn med ADHD og autismespekter­forstyrrelser. NEVROUTVIKLING: Spor av ADHD og autismespekterforstyrrelser kan muligens skimtes på netthinnen innerst i øyeeplet. (psykologisk.no 22.6.2022).)

- Når det gjelder ADHD og autisme kan øynene avsløre alt. (- Medforsker og ekspert på menneskelig og kunstig kognisjon ved University of South Australia, Dr Fernando Marmolejo-Ramos, sier forskningen har potensial til å utvides til andre nevrologiske tilstander.) (- “Det er unektelig et område å se nærmere på; idet det skjer, kan øynene avsløre alt.”)

(Anm: When it comes to ADHD and ASD, the eyes could reveal all.  It’s often said that ‘the eyes tell it all’, but no matter what their outward expression, the eyes may also be able to signal neurodevelopmental disorders such as ASD and ADHD according to new research from Flinders University and the University of South Australia. In the first study of its kind, researchers found that recordings from the retina could identify distinct signals for both Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and Autism Spectrum Disorder (ASD) providing a potential biomarker for each condition. Using the ‘electroretinogram’ (ERG) - a diagnostic test that measures the electrical activity of the retina in response to a light stimulus - researchers found that children with ADHD showed higher overall ERG energy, whereas children with ASD showed less ERG energy. Research optometrist at Flinders University, Dr Paul Constable, says the preliminary findings indicate promising results for improved diagnoses and treatments in the future. “ASD and ADHD are the most common neurodevelopmental disorders diagnosed in childhood. But as they often share similar traits, making diagnoses for both conditions can be lengthy and complicated,” Dr Constable says. “Our research aims to improve this. By exploring how signals in the retina react to light stimuli, we hope to develop more accurate and earlier diagnoses for different neurodevelopmental conditions. “Retinal signals have specific nerves that generate them, so if we can identify these differences and localise them to specific pathways that use different chemical signals that are also used in the brain, then we can show distinct differences for children with ADHD and ASD and potentially other neurodevelopmental conditions.” “This study delivers preliminary evidence for neurophysiological changes that not only differentiate both ADHD and ASD from typically developing children, but also evidence that they can be distinguished from each other based on ERG characteristics.” According to the World Health Organization, one in 100 children has ASD, with 5-8 per cent of children diagnosed with ADHD. Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) is a neurodevelopmental condition characterised by being overly active, struggling to pay attention, and difficulty controlling impulsive behaviours. Autism spectrum disorder (ASD) is also a neurodevelopmental condition where children behave, communicate, interact, and learn in ways that are different from most other people. Co-researcher and expert in human and artificial cognition at the University of South Australia, Dr Fernando Marmolejo-Ramos, says the research has potential to extend across other neurological conditions. “Ultimately, we’re looking at how the eyes can help us understand the brain,” Dr Marmolejo-Ramos says. “While further research is needed to establish abnormalities in retinal signals that are specific to these and other neurodevelopmental disorders, what we’ve observed so far shows that we are on the precipice of something amazing. “It is truly a case of watching this space; as it happens, the eyes could reveal all.” (unisa.edu.au/media-centre 16.6.2022).)

(Anm: Constable PA, Marmolejo-Ramos F, Gauthier M, Lee IO, Skuse DH, Thompson DA. Discrete Wavelet Transform Analysis of the Electroretinogram in Autism Spectrum Disorder and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Front Neurosci. 2022 Jun 6;16:890461.)

- Binokulære syns- og øyebevegelsesforstyrrelser hos eldre voksne. (- Alder og bruk av antidepressiva er det som oftest forutsier syns- og øyebevegelsesforstyrrelser eller unormale øyebevegelsestester (dvs. "BV" og "AT") eller sykdom.) (- Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder.) (- AT in the past data was significantly associated with age and antidepressants, but the association with antidepressants was significantly stronger than that with age (as judged by the nonoverlapping confidence intervals of the odds ratios).)

(Anm: Binocular vision and eye movement disorders in older adults. Abstract Purpose: To determine the prevalence of binocular vision (BV) and eye movement disorders in a clinic population of older adults. Methods: Retrospective clinic data were abstracted from files of 500 older patients seen at the University of Waterloo Optometry Clinic over a 1-year period. Stratified sampling gave equal numbers of patients in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups. Data included age, general and ocular history and symptoms, use of antidepressants, a habit of smoking, refraction, visual acuity, BV and eye movement status for the most recent full oculo-visual assessment, and an assessment 10 years prior. The prevalence of any BV or eye movement abnormal test (AT) result, defined as a test result outside the normal range, was determined. This included strabismus (any) or phoria; incomitancy; poor pursuits; and remote near point of convergence (NPC). The prevalence of significant BV disorders (diagnostic entities, i.e., a clinical condition that may need treatment and may have functional implications) was also determined. Results: The prevalence of any BV or eye movement at was 41%, 44%, and 51% in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups, respectively. These figures were lower for 10 years earlier: 31%, 36%, and 40% for ages 50 to 59, 60 to 69, and 70+, respectively. The prevalence of any BV or eye movement disorder was 27%, 30%, and 38% for the three age groups and 17%, 19%, and 24% for 10 years prior. Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder. Conclusions: BV disorders are common among older adults. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013 May 31;54(5):3798-805.)

(Anm: Leat SJ, et al. Binocular vision and eye movement disorders in older adults. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013 ; 54(5) : 3798-805.) 

(Anm: Alder, helse og bruk av antidepressiva linket til øyesykdommer (Age, health and antidepressant use linked to eye disorders) (medicalnewstoday.com 6.5.2014).)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

- Ny innsikt i hvordan tørre øyne kan svekke hornhinner.

(Anm: New Insight Into How Dry Eyes Can Weaken Corneas (webmd.com 4.1.2023).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Wright JM. Oral manifestations of drug reactions. Dent Clin North Am. 1984 Jul;28(3):529-43.)

(Anm: Zelickson BD, Rogers RS 3rd. Drug reactions involving the mouth. Clin Dermatol. 1986 Jan-Mar;4(1):98-109.)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. (- Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom.)

(Anm: Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom. Tilstanden er vanskelig å oppdage i starten, og forskere tror en stor andel nordmenn går udiagnostisert. Dette er symptomene. Andelen nordmenn med kronisk nyresykdom er omtrent fire prosent, viser en ny studie. Det reelle tallet kan imidlertid være langt høyere enn som så. Forskningen, som nylig ble publisert i The Lancet Regional Health – Europe, har foregått i 11 land, og tar utgangspunkt i data fra til sammen 2,4 millioner pasienter med kronisk nyresykdom. Ifølge studien er det sannsynlig at en av ti personer kan ha kronisk nyresykdom – og at to av tre av disse lever uten å ha fått sykdommen påvist. (…) Tegn på nyresykdom Vis mindre – Tretthet – Kvalme – Hyppig eller sjelden vannlating – Hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem) – Sykdomsfølelse – Vekttap og manglende appetitt – Skummende urin – Mørk urin, som Coca-Cola – Utslett og kløe Kilde: Helse-Norge (vg.no 11.8.2022).)

- Klinisk studie danner grunnlaget for nytt paradigme for nyrekreftbehandling.

(Anm: Clinical trial sets stage for new paradigm in kidney cancer treatment. Kidney cancer encompasses a wide spectrum and can present with extensive metastases or just a handful. However, today all patients are treated the same. They all receive medication. Building upon pioneering work at UT Southwestern Medical Center, investigators report the results of a clinical trial exploring the role of stereotactic ablative radiation therapy (SAbR) for patients with a handful of metastases, or so-called oligometastatic disease. The study represents the first clinical trial for patients with untreated oligometastatic kidney cancer. (medicalxpress.com 19.8.2022).)

(Anm: Stereotactic radiation highly effective for kidney cancer (medicalxpress.com 2.5.2017).)

(Anm: Zhang Y, et al. Stereotactic Ablative Radiation Therapy (SAbR) Used to Defer Systemic Therapy in Oligometastatic Renal Cell Cancer. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2019 Oct 1;105(2):367-375.)

- 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. (- Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert.) (- Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge.)

(Anm: 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert. En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe forteller oss at 4 prosent av befolkningen i Norge er diagnostisert med kronisk nyresykdom. Samtidig mener forskerne at helsevesenet kun har funnet fram til et mindretall av dem med nyresykdom her i landet. – Vi tror det reelle tallet ligger på omtrent 10 prosent, sier Kåre Inge Birkeland til Dagens Medisin som først omtalte saken. Birkeland er professor ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak den nye studien. (…) Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge. Men listen over mulige årsaker er lang. Forekomsten øker med alder og er størst blant eldre. (…) – Det blir et spørsmål om hva som skal diagnostiseres når. I allmennmedisin har vi nok ingen tradisjon for å sette diagnosen kronisk nyresvikt ved stadium en og to, og vårt diagnosesystem er også upresist. Tangen er likevel enig med professor Birkeland i at allmennlegene bør bli bedre til å ta urinprøver for å oppdage nyresvikt. (forskning.no 18.7.2022).)

(Anm: Prevalence, outcomes, and cost of chronic kidney disease in a contemporary population of 2·4 million patients from 11 countries: The CaReMe CKD study. The Lancet Regional Health 2022 (Published:June 29, 2022).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Fysisk helsetilstand hos personer som søker uføretrygd. (- Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd har vært jevnt økende i de senere år.) (- Mer enn hver tredje uførepensjonist har muskel- og skjelettplager som hoveddiagnose.)

(Anm: Fysisk helsetilstand hos personer som søker uføretrygd. BAKGRUNN. Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd har vært jevnt økende i de senere år. Mer enn hver tredje uførepensjonist har muskel- og skjelettplager som hoveddiagnose. Hensikten med denne studien var å kartlegge den somatiske helsetilstanden hos personer som har søkt uføretrygd pga. slike lidelser. Tidsskr Nor Lægeforen 2006 ; 126 : 2654-7.)

- Rehabilitering ved kroniske myofascielle smertetilstander.

(Anm: Rehabilitering ved kroniske myofascielle smertetilstander. BAKGRUNN. Kroniske muskel- og skjelettsmerter med uklar organisk årsak rammer mange og koster mye. Her presenteres og eksemplifiseres kunnskapsbaserte retningslinjer for terapi. (…) FORTOLKNING. Våre funn støtter kunnskapsbaserte retningslinjer og viser at flerdimensjonal rehabilitering er en effektiv terapeutisk tilnærming for pasienter med utbredte kroniske smerter. Det er en helsepolitisk utfordring å styre dagens praksis mot de eksisterende retningslinjene. Tidsskr Nor Lægeforen 2007 ; 127 : 604-8.)

(Anm: Myofascielt smertesyndrom. (nhi.no 24.2.2021).)

(Anm: Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). (nhi.no 14.9.2021).)

- Hva du bør vite om myofascielt smertesyndrom. (- Myofascielt smertesyndrom er en kronisk tilstand som påvirker muskel-skjelettsystemet, inkludert bein, sener, brusk, leddbånd og bindevev.)

(Anm: What to know about myofascial pain syndrome. Myofascial pain syndrome is a chronic condition that affects the musculoskeletal system, including the bones, tendons, cartilage, ligaments, and connective tissue. The muscular and skeletal systems work together to move and support the body. Musculoskeletal pain affects up to 80% of the population. Myofascial pain syndrome is one of the most common forms of chronic musculoskeletal pain, and 30–85% of people with musculoskeletal pain experience this condition. This article looks at the symptoms, causes, treatments, and diagnosis of myofascial pain syndrome. We also discuss prevention and answer some frequently asked questions. (medicalnewstoday.com 13.7.2022).)

- Hva å vite om myofascial smertesyndrom. Myofascial smerte syndrom er en kronisk tilstand som påvirker muskel-skjelettsystemet, inkludert bein, sener, brusk, ledbånd og bindevev. Muskel- og skjelettsystemene jobber sammen for å bevege og støtte kroppen.

(Anm: What to know about myofascial pain syndrome. Myofascial pain syndrome is a chronic condition that affects the musculoskeletal system, including the bones, tendons, cartilage, ligaments, and connective tissue. The muscular and skeletal systems work together to move and support the body. (…) Myofascial pain syndrome typically causes pain and tenderness in a specific area, such as the neck and one shoulder. The pain generally links to trigger points in the muscles, which radiate pain to the affected area when something applies pressure. However, pain may occur spontaneously with no pressure and may appear in areas of the body that seem unrelated to the trigger points. Common symptoms of myofascial pain syndrome are localized pain in the muscles and trigger points in the muscles that activate pain. Less common symptoms may include: – muscle stiffness – fatigue – difficulty sleeping – headaches – affected posture, such as rounded shoulders or hunching – dizziness – tinnitus (medicalnewstoday.com 13.7.2022).)

- Viktorias smertehelvete. (- Én uke etter at hun ble lagt inn, fikk Viktoria diagnosen komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS).) (- Dette er et kronisk smertesyndrom, som er relativt sjeldent. I media har CRPS blitt kjent som «selvmordssykdommen», da flere studier peker på en forhøyet risiko for selvmord blant rammede.)

(Anm: Viktorias smertehelvete. (…) Da smertene ikke ga seg, dro Viktoria på legevakta. Hun ble sendt videre for å ta MR og flere andre prøver. Ingen av prøvene viste at noe var galt. Men smertene ga seg fortsatt ikke. Én uke etter at hun ble lagt inn, fikk Viktoria diagnosen komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). (…) November er måneden dedikert til komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). Dette er et kronisk smertesyndrom, som er relativt sjeldent. I media har CRPS blitt kjent som «selvmordssykdommen», da flere studier peker på en forhøyet risiko for selvmord blant rammede. Navnet er derimot ikke anerkjent i fagmiljøet, ifølge Audun Stubhaug, en av Norges fremste eksperter på området. - Ingen i fagmiljøet kaller det for «selvmordssykdommen». Som leger ønsker vi ikke å framstille sykdommen på en slik måte, påpeker han. (dagbladet.no 13.11.2022).)

- Tinnitus: Fellene som trigger mest. Ekspertene avslører hva som trigger tinnitus, og deler sine beste råd for hvordan du skal håndtere den. (- Tinnitus og øresus brukes om hverandre - og betegner en subjektiv lyd.) (- En lyd bare personen med tinnitus hører.) (- Lyden kan ifølge NHI være blant annet sus, surr, brusing, motorlyd, ringing eller en pipelyd. Form, intensitet og varighet varierer.)

(Anm: Tinnitus: Fellene som trigger mest. Ekspertene avslører hva som trigger tinnitus, og deler sine beste råd for hvordan du skal håndtere den. Tre ulike utgangspunkt avgjør hvilken behandling som er mest effektiv. Noen kan leve godt med tinnitus, for andre kan det være ren tortur. Tinnitus og øresus brukes om hverandre - og betegner en subjektiv lyd. En lyd bare personen med tinnitus hører. Lyden kan ifølge NHI være blant annet sus, surr, brusing, motorlyd, ringing eller en pipelyd. Form, intensitet og varighet varierer. Rundt en halv million nordmenn er plaget av tinnitus - ti prosent av dem har veldig mye plager, forteller overlege ved øre-nese-hals avdelingen på St. Olavs hospital, Håkon Arnesen. (…) Mulige årsaker til tinnitus Hørselstap: Kan for eksempel være støyskade, plutselig hørselstap – såkalt sudden deafness. –  Mellomørebetennelse eller annen øresykdom – Stress –  Sykdom eller skade i hjernen – Ménière: Som er sykdom i det indre øret, som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer. – Bivirkninger av medikamentbruk – Hjerte- og karsykdommer – Stoffskiftesykdommer – Kjeveleddproblem – Autoimmune sykdommer (gikt- og betennelsessykdommer). Kilde: Hørselshemmedes landsforbund og Helsenorge. (dagbladet.no 8.4.2023).)

- Norge har verdens nest høyeste dødelighet av føflekkreft (melanom).

(Anm: Norge har verdens nest høyeste dødelighet av føflekkreft. I 2020 døde 295 personer av føflekkreft i Norge. Det er kun New Zealand som har høyere dødelighet, og det er langt flere som får det nå enn før. – Selv om forekomsten av melanom, også kalt føflekkreft, er generelt høy i Skandinavia, er det kun Norge som har pallplassering når det gjelder dødsfall, skriver Kreftforeningen i en pressemelding i forbindelse med Hudkreftuken 2022. Det er flere menn som dør av sykdommen enn kvinner. Forekomsten er like høy blant menn i de andre nordiske landene, men dødeligheten er mer enn 40 prosent høyere i Norge. På verdensbasis er Norge på andreplass når det kommer til dødelighet, kun slått av New Zealand. (forskning.no 23.5.2022).)

- Fire leger mente føflekken til Mari var ufarlig – et halvt år etter hadde kreften spredd seg.

(Anm: Fire leger mente føflekken til Mari var ufarlig – et halvt år etter hadde kreften spredd seg. De siste årene har mange pasienter med føflekkreft fått erstatning fordi fastleger har oppdaget sykdommen for sent. SYK: Mari Tronbøl tror hun kunne ha sluppet langvarig sykdom og måneder med behandling, om noen hadde tatt bekymringene hennes på alvor. For Mari Tronbøl rakk kreften å spre seg mens flere leger unnlot å fjerne en ondartet føflekk. (…) 31 pasienter klager inn fastlegene sine Mellom 2017 og 2021 har 31 personer med malignt melanom, eller føflekkreft, klaget til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) på forsinket diagnostisering hos fastlegen. (nrk.no 1.7.2022).)

- Fra himmel til helvete. (…) Jan Tore har kreft i halsen, i det som kalles strupesvelget.

- Med dette pillekameraet og 5G kan du undersøke tarmen hjemmefra.

(Anm: Med dette pillekameraet og 5G kan du undersøke tarmen hjemmefra. Hvis forskerne i Trondheim får det som de vil, får alle over 55 år muligheten til å prøve pillen som kan oppdage og forebygge tarmkreft. Det er ikke det første pillekameraet. Men det er den første modellen som ikke bruker batteri ved dataoverføring. Det forteller Ilangko Balasingham, som er professor ved NTNU og seksjonsleder i intervensjonssenteret ved Rikshospitalet. Ifølge ham er det mer som er annerledes med det nye pillekameraet på 2,5 centimeter. Det tar høyoppløselige bilder, og kan styres utenfra for å få bedre opptak. Målet er raskere å oppdage og forebygge tarmkreft. (nrk.no 23.7.2022).)

- Diagnostise av nevrologisk sykdom hjemme.

(Anm: Diagnosing neurological disease at home. (universityofcalifornia.edu.no 5.5.2022).)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

- Toksoplasmose: Forskere: Sexparasitt gjør deg mer sexy. Den seksuelt overførbare parasitten kan gjøre deg mer attraktiv for det motsatte kjønn, viser ny studie. (- I tillegg lot forskerne 59 menn og 146 kvinner vurdere bilder av folk, både toksoplasmose-bærere og personer som ikke har sykdommen.)

(Anm: Toksoplasmose: Forskere: Sexparasitt gjør deg mer sexy. Den seksuelt overførbare parasitten kan gjøre deg mer attraktiv for det motsatte kjønn, viser ny studie.  er kanskje mest kjent for å forårsake sykdommen toksoplasmose, en sykdom som kan være farlig for gravide. Parasitten er en av verdens vanligste. Den trives spesielt godt blant katter og kan smitte via avføringen, ifølge Lommelegen. (…) Flere sexpartnere Din partnerverdi er summen av de trekkene som oppfattes som ønskelige, og kan omfatte både genetiske og biologiske kvaliteter. Verdien gir en indikasjon på hvor stor reproduktiv suksess en potensiell partner kan ha, som omtalt i denne studien. I tillegg lot forskerne 59 menn og 146 kvinner vurdere bilder av folk, både toksoplasmose-bærere og personer som ikke har sykdommen. (dagbladet.no 19.5.2022).)

- En offentlig omsorgssvikt.

(Anm: En offentlig omsorgssvikt. Vi må ta innover oss at selv et hjelpeapparat som i mange tilfeller redder barn ut fra omsorgssvikt og lidelse, i andre sammenhenger påfører barn og familier stor skade og omfattende belastning, skriver psykolog­spesialist Heidi Wittrup Djup. Aftenposten har den siste tiden satt et prisverdig fokus på barn på barnevernsinstitusjon som ikke får helsehjelpen de trenger. Selv om dette er viktig journalistikk, har undertegnede vært blant dem som har advart mot å konsekvent omtale disse barna som syke barn med «alvorlige psykiske lidelser». Slik begrepsbruk fremstiller barna som en ensartet gruppe med iboende lidelser som krever behandling i psykisk helsevern. Dette tildekker at barna det her er snakk om er en variert og sammensatt gruppe, og at systemet i seg selv kan påføre barna skade eller forverre eksisterende vansker. (psykologisk.no 22.6.2022).)

– Systemet presser oss til å stille diagnoser. (- Kommunerne presser læger til at ordinere medicin til børn med adhd.) (- Ifølge FHI fikk 646 041 nordmenn i fjor utskrevet midler mot psykiske lidelser.)

(Anm: – Systemet presser oss til å stille diagnoser. RESEPTBELAGT: Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser en klar økning i salg av legemidler, sykefravær og uførepensjoner på grunn av psykiske sykdommer. Stadig flere får en psykiatrisk diagnose i Norge. Men ekspertene tviler på om vi er sykere nå enn før. Det finnes ingen egen statistikk på antallet førte diagnoser, men ifølge Folkehelseinstituttet viser de siste åra en klar økning i salg av legemidler, sykefravær og uførepensjoner på grunn av psykiske sykdommer, noe som forutsetter en diagnose. SE tabell over bruken av legemidler mot psykiske lidelser Ifølge FHI fikk 646 041 nordmenn i fjor utskrevet midler mot psykiske lidelser. Det er rundt 50.000 flere nordmenn enn for sju år siden. Tar man med tallet på de som fikk resept på antidepressiva, sovemidler eller andre beroligende midler, er tallet langt høyere. (nrk.no 20.11.2012).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Kroniske smerter bliver nu klassificeret som en selvstændig diagnose af WHO.

(Anm: Kroniske smerter bliver nu klassificeret som en selvstændig diagnose af WHO. Det kan føre til mere fokus på behandling af smerterne. Kroniske smerter har hidtil kun været klassificeret som en tilstand, der kan være symptom på en sygdom. Det ændrer sig her i maj, hvor verdenssundhedsorganisationen, WHO, tilføjer kroniske smerter til deres oversigt over anerkendte sygdomme. (netdoktor.dk.no 29.4.2019).)

- En svinesti av svikt og brutte løfter: Gode råd for en ny opptrappings­plan for psykisk helse. (- Men mer, tilgjengeligere og bedre behandling av vanlige psykiske lidelser har ikke hatt effekt de siste 30 årene, skriver Arne Holte.) (- Totalt koster psykiske lidelser Norge 280–290 milliarder kroner per år. Det er fire ganger mer enn det koster å drive forsvaret, skriver Arne Holte.)

(Anm: En svinesti av svikt og brutte løfter: Gode råd for en ny opptrappings­plan for psykisk helse. Støre-regjeringen er i full gang med å lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Men mer, tilgjengeligere og bedre behandling av vanlige psykiske lidelser har ikke hatt effekt de siste 30 årene, skriver Arne Holte. RESSURSER: God psykisk helse er landets viktigste ressurs, og psykiske lidelser er nå landets dyreste sykdommer. Totalt koster psykiske lidelser Norge 280–290 milliarder kroner per år. Det er fire ganger mer enn det koster å drive forsvaret, skriver Arne Holte. Opptrappingsplanen for psykisk helse må prioritere psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid fremfor enda mer behandling. Den må prioritere brede befolkningsrettede tiltak foran tiltak for høyrisikogrupper. (psykologisk.no 22.6.2022).)

- Hver tiende patientdødsfall skyldes feildiagnose.

(Anm: Hver tiende patientdødsfald skyldes forkert diagnose. En ny amerikansk rapport fra Institute of Medicine fastslår, at diagnostiske fejl er skyld i omkring 10 procent af alle patientdødsfald i USA. Diagnosefejl er et almindeligt og overset problem i sundhedsvæsenet. Det konkluderer den nye rapport Improving Diagnosis in Health Care, der er udgivet af det amerikanske Institute of Medicine. Rapporten oplyser, at omkring fem procent af alle voksne patienter, der bliver behandlet ambulant i USA, får en forsinket eller forkert diagnose, at fejldiagnostik ifølge obduktioner er […] (dagenspharma.dk 10.11.2015).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Allerede på 1800-tallet blåste hun liv i en ulmende debatt om psykiatriens rolle i samfunnet.

(Anm: Allerede på 1800-tallet blåste hun liv i en ulmende debatt om psykiatriens rolle i samfunnet. En av Norges fremste forfattere, Amalie Skram, var usedvanlig godt kjent med forholdene på danske sinnssykehus. Det ga henne litterær og politisk sprengkraft, skriver Eirik Hørthe. ERFAREN: Amalie Skram (1848–1905) hadde personlig innsikt i det hun skrev om. I Danmark på slutten av 1800-tallet fantes det ikke noe lovverk som beskyttet mennesker som led av psykisk sykdom. Pasientene kunne bli innesperret på ubestemt tid uten mulighet til å klage inn legens avgjørelse til en uavhengig kontrollkommisjon, skriver Eirik Hørthe. (psykologisk.no 23.6.2022).)

- Forbedring av diagnostikk i helsevesenet. (- Improving Diagnosis in Health Care.) (- Et konservativt anslag fant at 5 prosent av amerikanske voksne som søker poliklinisk behandling hvert år opplever en diagnostisk feil. • Forskning etter undersøkelsen som strekker seg over flere tiår har vist at diagnostiske feil bidrar til omtrent 10 prosent av pasientdødsfallene.)

(Anm: National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. Improving Diagnosis in Health Care. Washington, DC: The National Academies Press. (...) Summary  The delivery of health care has proceeded for decades with a blind spot: Diagnostic errors—inaccurate or delayed diagnoses—persist throughout all settings of care and continue to harm an unacceptable number of patients. For example: • A conservative estimate found that 5 percent of U.S. adults who seek outpatient care each year experience a diagnostic error. • Postmortem examination research spanning decades has shown that diagnostic errors contribute to approximately 10 percent of patient deaths. • Medical record reviews suggest that diagnostic errors account for 6 to 17 percent of hospital adverse events. • Diagnostic errors are the leading type of paid medical malpractice claims, are almost twice as likely to have resulted in the patient’s death compared to other claims, and represent the highest pro portion of total payments. In reviewing the evidence, the committee concluded that most people will experience at least one diagnostic error in their lifetime, sometimes with devastating consequences. Despite the pervasiveness of diagnostic errors and the risk for serious patient harm, diagnostic errors have been largely unappreciated within the quality and patient safety movements in health care. Without a dedicated focus on improving diagnosis, these errors will likely worsen as the delivery of health care and the diagnostic process continue to increase in complexity. (nap.nationalacademies.org 2015 – National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine).) (PDF)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: 14 Conditions That Are Hard to Diagnose (medicinenet.com 16.9.2021).)

- På tide å omfavne dr. Google? (- Å søke symptomer på nettet er kanskje ikke så skadelig som noen fryktet.)  (- I årevis har flertallet av helsepersonell frarådet pasienter å søke på nettet etter informasjon om symptomer, og argumenterer for at det fører til unødvendig bekymring og belastning på helsesystemer.)

(Anm: DIANA DUONG. Time to embrace Dr. Google? Searching symptoms online may not be as harmful as some feared. For years, many health professionals have discouraged patients from searching online for information about symptoms, arguing it leads to unnecessary worry and strain on health systems. But some clinicians are rethinking that stance as new research suggests that fears about Dr. Google may be overblown. A recent study of 5000 Americans by Harvard Medical School researchers found that searching symptoms online modestly boosted patients’ ability to accurately diagnose health issues without increasing their anxiety or misleading them to seek care inappropriately. (cmajnews.com 1.4.2021).)

(Anm: Levine DM, Mehrotra A. Assessment of Diagnosis and Triage in Validated Case Vignettes Among Nonphysicians Before and After Internet Search. Conclusions and relevance: This study found that an internet search for health information was associated with small increases in diagnostic accuracy but not with triage accuracy. JAMA Netw Open. 2021 Mar 1;4(3):e213287.)

(Anm: Wu YT et al. Sex differences in mortality: results from a population-based study of 12 longitudinal cohorts. CMAJ. 2021; 193(11): E361-E370.)

- Vurdering av diagnose og triage i validerte case vignetter (kasus; tilfeller) blant ikke-leger før og etter internettsøk.

(Anm: Levine DM, Mehrotra A. Assessment of Diagnosis and Triage in Validated Case Vignettes Among Nonphysicians Before and After Internet Search. Key Points Question  Is there an association between an internet search for health information and improved accuracy in diagnosis and triage among nonphysicians? Findings In this survey study of 5000 US adults who were asked to assess validated case vignettes, small improvements in diagnostic accuracy were found after an internet search for health information, but no difference in triage accuracy was observed. Adults 40 years or older, women, and those with poor health status were superior at diagnosis. Meaning Results of this study suggest that, contrary to concerns of its harmfulness, an internet search was associated with modest improvements in diagnosis but had no association with triage. JAMA Netw Open. 2021 Mar 1;4(3):e213287.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. (- Farmasøytar ivrar gjerne for avmedisinering, der hensikta er å fjerna eller justera ned dosane av medisinar for å førebyggja alvorlege biverknadar og betre pasienten si helse.) (– Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen, seier Marianne Lea.)

(Anm: – Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. Ein diagnose skal sikra at pasienten får den best moglege behandlinga. Men nokre gonger vert han hengjande ved pasienten lenger enn nødvendig. Farmasøytar ivrar gjerne for avmedisinering, der hensikta er å fjerna eller justera ned dosane av medisinar for å førebyggja alvorlege biverknadar og betre pasienten si helse. Men nokre pasientar vil tena på at helsevesenet går eitt steg lenger, og avdiagnostiserer, som vil seia å fjerna diagnosar. Det seier postdoktor Marianne Lea ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). – Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen. Ikkje minst i dei tilfella der det er ein spesialist som har stilt diagnosen, seier ho. – I slike tilfelle er det ikkje berre berre for primærhelsetenesta å ta initiativ til ei ny vurdering, fordi ein meir eller mindre umedvite kan tenkja at det er å utfordra kompetansen til spesialisten. (…) Schizofreni og depresjon I eit døme i ein kronikk i Aftenposten fortel ho og medforfattar Bjørn Hofmann frå NTNU på Gjøvik og Senter for medisinsk etikk, UiO, om ein person med mild utviklingshemming som òg hadde diagnosen schizofreni på bakgrunn av ei akutt kortvarig innlegging for 20 år sidan. – Ei ny vurdering viste at personen hadde ei moderat utviklingshemming og ikkje ei mild. Kriteria for schizofreni var derimot ikkje til stades, så den diagnosen vart teken bort, fortel Lea. – Personen hadde òg hatt ein depresjonsdiagnose, som òg vart fjerna etter at schizofrenidiagnosen og dertil høyrande medisinering vart tekne bort. (titan.uio.no 18.10.2021).)

(Anm: Labels can harm, but they also can help: See ‘profound autism’. (statnews.com 7.12.2021).)

- Suksess-gründer ser på ADHD-diagnosen som sin superkraft. (- ADHD-ekspert mener skolen misforstår hva disse barna trenger.) (- Johan Brand forteller at han aldri har passet inn i samfunnet A4-format.) (- Han skulle ønske samfunnet var mer tilrettelagt for menneskenes mangfoldighet.) (– Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser.)

(Anm: Suksess-gründer ser på ADHD-diagnosen som sin superkraft. Kahoot-gründer Johan Brand frykter at barn med diagnoser ikke blir sett for sine evner, men bare blir diagnosen sin. ADHD-ekspert mener skolen misforstår hva disse barna trenger. Johan Brand forteller at han aldri har passet inn i samfunnet A4-format. Han skulle ønske samfunnet var mer tilrettelagt for menneskenes mangfoldighet. – Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser. At vi bare kunne akseptere at vi er ulike, og at skolen og samfunnet må tilpasse seg barna, i stedet for det motsatte. Det sier 42 år gamle Johan Brand fra Oslo. I 2012 grunnla han, sammen med tre partnere Kahoot. Suksessappen har blitt et globalt læringsverktøy, som har nådd over 9 millioner lærere og 6 milliarder spillere i 180 land. I flere år var han daglig leder for selskapet, før han trakk seg ut for å videreutvikle nye prosjekter. – Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser. At vi bare kunne akseptere at vi er ulike, og at skolen og samfunnet må tilpasse seg barna, i stedet for det motsatte. Det sier 42 år gamle Johan Brand fra Oslo.  2012 grunnla han, sammen med tre partnere Kahoot. Suksessappen har blitt et globalt læringsverktøy, som har nådd over 9 millioner lærere og 6 milliarder spillere i 180 land. I flere år var han daglig leder for selskapet, før han trakk seg ut for å videreutvikle nye prosjekter. Suksessen kan kanskje være vanskelig å forstå for de som tenker at barn med diagnoser ikke kan nå langt. En tanke og en holdning Brand vil begrave en gang for alle. (nrk.no 5.5.2022).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Siv ble reddet av trygderettsdommeren. (- De fokuserte utelukkende på typiske kvinnesykdommer som ME og depresjon. Legene ga meg nervepiller, men brydde seg lite om det jeg forklarte. Pillene kastet jeg i toalettet.)

(Anm: Siv ble reddet av trygderettsdommeren. SANDNES (Dagbladet): Takket være en utradisjonell trygderettsdommer, og sin egen standhaftighet, maktet Siv Jørpeland å overbevise NAV om å frafalle politianmeldelsen og betale henne tilbake pengene hun var blitt fratatt. (…) Da jeg nærmet meg førti år, kjente jeg meg mer og mer fysisk sliten, forteller Siv Jørpeland. Vondt i viljen Legene konkluderte med at helseplagene skyldtes livssituasjonen hennes som utearbeidende småbarnsmor. - De fokuserte utelukkende på typiske kvinnesykdommer som ME og depresjon. Legene ga meg nervepiller, men brydde seg lite om det jeg forklarte. Pillene kastet jeg i toalettet. Jeg følte meg overhodet ikke psykisk syk. Jeg opplevde at legene nærmest insinuerte at jeg hadde vondt i viljen. (…) NAV uføretrygdet meg, men først i 2016 fant sykehusleger forklaringen på helseplagene mine etter en akuttinnleggelse, forteller 58-åringen. (…) De sendte et ambulansehelikopter som landet på jordet. Jeg hadde fått hjerteinfarkt. Det viste seg at jeg hadde tette blodårer. Etter at kirurgene ved Stavanger Universitetssykehus blokket ut tre av årene inn til hjertet, og satte inn seks stent, ble jeg utskrevet og følte meg som et nytt menneske. Endelig var det mulig å bevege seg noenlunde normalt uten pustebesvær, forteller Siv Jørpeland. (dagbladet.no 13.2.2022).)

- NAVs ME-hjelp skaper debatt. NAVs nye tiltak for å bedre ME-pasienters hverdag gir overraskende funn i et pågående forskningsprosjekt. (– Essensen er at de ME-syke i liten grad opplever at offentlige tiltak er til hjelp, og at flere tiltak som de føler seg presset til å delta på også framstår som skadelige, sier Grønningsæter.)

(Anm: NAVs ME-hjelp skaper debatt. NAVs nye tiltak for å bedre ME-pasienters hverdag gir overraskende funn i et pågående forskningsprosjekt. KREVENDE: Mellom 10 000 og 20 000 nordmenn har diagnosen CFS/ME. Et nytt forskningsprosjekt evaluerer ME-sykes opplevelser av NAVs tilbud. Mellom 10 000 og 20 000 mennesker i Norge har diagnosen CFS/ME. Tilstanden antas å ha ulike årsaker og man vet lite om hva den skyldes eller hvordan den best behandles. Det er ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME vanlig å gradere CFS/ME som mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig. De fleste har sykdommen i mild eller moderat grad, men kan like fullt være sterkt preget av sykdommen. De mest alvorlig rammede kan være sengeliggende og ha store kognitive problemer. (…) Det pågår nå et forskningsprosjekt om ME-pasienters møte med de offentlige tjenestene, blant annet NAV-systemet. Prosjektet «Tjenesten og MEg» er finansiert under Forskningsrådets program BEHOV-ME, og er et samarbeid mellom forskningsinstituttet SINTEF og forskningsstiftelsen Fafo. Klassekampen omtalte først studien. Underdiagnostisert De foreløpige funnene vekker bekymring blant fagfolk. – Mange pasienter oppfatter ikke at de blir tatt på alvor i sitt møte med hjelperne. Mangel på kunnskap og kompetanse i tjenesteapparatet om sykdommens særegne symptomer og konsekvenser fører til at det settes inn tiltak som kan virke mot sin hensikt, sier Arne Grønningsæter, som er en av forskerne bak studien. Forskerne har utført både kvalitative intervjuer, spørreundersøkelse og registeranalyser. (dagbladet.no 29.4.2022).)

- Kva er det med Christine? Ho var inn og ut av psykiatriske institusjonar i tolv år. Så snudde eit møte opp ned på alt.

(Anm: Kva er det med Christine? Ho var inn og ut av psykiatriske institusjonar i tolv år. Så snudde eit møte opp ned på alt. (…) Barndommen ser ho på som fin, stor sett. (…) Christine får oppfølging og behandling gjennom samtalar og medisin hos BUP. I periodar blir Christine betre og flyttar for seg sjølv. Ho byrjar på vidaregåande og vil ta ei utdanning. (…) Ho vil ikkje ha behandling for schizofreni. Men det må ho. I tre år er ho tvangsinnlagd på Sandviken psykiatriske sjukehus i Bergen. Eit tvangsvedtak gir dei tilsette løyve til å gi Christine medisinar sjølv om ho nektar. Ho drøymer om å bli frisk. Komme seg ut og leve livet som alle andre 20-åringar. Om ein heilt normal kvardag (…) Notata skal bli hennar våpen. Ho vil ikkje ha behandling mot schizofreni. Ho vil ha slutt på tvangsmedisinering. Men nokon må tru på ho. (…) Aspergers blei då notert som ein mogleg bi-diagnose, men ho fekk ikkje slutte på medisin for schizofreni for det. Christine meiner ho berre har Aspergers. Ho vil ikkje bli tvungen til å ta medisinar ho ikkje lenger treng. Ho vil ikkje bli tvungen til å ta medisinar ho ikkje lenger treng. Paul er ikkje sikker. Han veit ikkje så mykje og må les seg opp. Aspergers ligg under autismespekterdiagnosen (ASD), ein paraply for fleire tilstandar der det sosiale ofte er vanskeleg. Forsking viser at ASD er vanskelegare å oppdage hos jenter fordi det ofte kjem til uttrykk på eit anna vis enn hos gutar. Ein av dei største forskjellane er at jenter med ASD oftare kamuflerer symptoma sine ved å herme etter andre. Det gjer at dei ofte verkar som meir «normale» enn gutar med same diagnose. Men å late som kostar enorme mengder energi. Stresset over tid kan blant anna føre til depresjon, angst, mangel på søvn og eteforstyrringar. (…) Ho har fått fire alvorlege diagnosar som ho aldri følte var rett. I lys av den nye diagnosen ser ikkje Paul og teamet hans fordelen med tvang. Ho sluttar på medisin mot schizofreni. Endeleg for å ho tilbake kontrollen over sitt eige liv. (nrk.no 18.4.2022).)

- Amandas svimmelhet var dødelig- Svimmelhet og besvimelser preget i mange år livet til Amanda - til legene oppdaget diagnosen som kunne kostet henne livet. (- At hun besvimte og ble svimmel kom ikke av panikkangst, men av en medfødt hjertefeil.)

(Anm: Amandas svimmelhet var dødelig- Svimmelhet og besvimelser preget i mange år livet til Amanda - til legene oppdaget diagnosen som kunne kostet henne livet. - Jeg skjønte at noe var galt, men opplevde å ikke bli tatt seriøst. Derfor ønsker jeg nå å slå et slag for kvinnehelse. Tobarnsmor og barneskolelærer Amanda Karlsson (31) fra Trelleborg i Sverige sukker oppgitt i andre enden av røret. Det hele startet da hun var 10 år gammel. (…) Fikk panikkangst-diagnose Siden legene ikke så noe unormalt på testene til Karlsson, fikk hun diagnosen panikkangst. Karlsson fortsatte å besvime opp gjennom tenåra og videre inn i voksenlivet. I perioder skjedde det hyppig - så kunne det gå flere år til neste gang. - Trodde du selv det var panikkangst du hadde? - Nei, jeg hadde ikke andre symptomer på panikkangst enn svimmelhet. Har man panikkangst kan man bli stresset i enkelte situasjoner og føle angst - det opplevde aldri jeg. Derfor virket panikkangst-diagnosen så rar. Jeg følte i hele meg at noe ikke stemte. (…) Plagene vedvarte, og som 27-åring fikk Karlsson installert en hjertemonitor. Svaret som kom da hjertet var ordentlig undersøkt, overrasket Karlsson: Hun hadde en AV-blokk i hjertet. At hun besvimte og ble svimmel kom ikke av panikkangst, men av en medfødt hjertefeil. (…) - Ligner angstsymptomer Lege og medisinsk ansvarlig i Dr. Dropin, Daniel Sørli, forklarer at hjertet har et elektrisk ledningssystem som gjør at musklene i hjertet trekker seg sammen i en bestemt rekkefølge - som igjen gjør at hjertet pumper blodet effektivt rundt i kroppen. (dagbladet.no 24.10.2022).)

- Stress akselererer aldringen av immunforsvaret, ifølge studie. (- Kan potensielt øke en persons risiko for kreft, kardiovaskulær sykdom og sykdom fra infeksjoner som COVID-19, ifølge en ny USC studie.)

(Anm: Stress accelerates immune aging, study finds. Stress—in the form of traumatic events, job strain, everyday stressors and discrimination—accelerates aging of the immune system, potentially increasing a person's risk of cancer, cardiovascular disease and illness from infections such as COVID-19, according to a new USC study. The research, published June 13 in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), could help explain disparities in age-related health, including the unequal toll of the pandemic, and identify possible points for intervention. (…) Immune aging is associated not only with cancer, but with cardiovascular disease, increased risk of pneumonia, reduced efficacy of vaccines and organ system aging. (medicalxpress.com 13.6.2022).)

(Anm: Klopack ET, et al. Social stressors associated with age-related T lymphocyte percentages in older US adults: Evidence from the US Health and Retirement Study. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 ; 119(25) : e2202780119.)

- Stress fremskynder aldringen av immunforsvaret. Etter hvert som vi blir eldre, svekkes immunforsvaret vårt.

(Anm: Stress fremskynder aldringen av immunforsvaret. Etter hvert som vi blir eldre, svekkes immunforsvaret vårt. Nå har forskere oppdaget at denne prosesser øker i hastighet om vi utsettes for mye stress. Her er et utvalg nylig publiserte psykologi-studier, kort oppsummert. (psykologisk.no 17.6.2022).)

- Ny tinnitus-hjelp. Ny forskning viser endringer i hjernen for dem med konstant tinnitus, men det er god hjelp å få - blant annet med et nytt virkemiddel hos fastlegen. (- Ved bruk av hjernestammeaudiometri (ABR)-metoden mener de at man nå har mulighet til å objektivt diagnostisere personer med konstant tinnitus.)

(Anm: Ny tinnitus-hjelp. Ny forskning viser endringer i hjernen for dem med konstant tinnitus, men det er god hjelp å få - blant annet med et nytt virkemiddel hos fastlegen. OMFATTENDE: Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at hele 20 prosent av den voksne befolkningen opplever tinnitus i større eller mindre grad. I artikkelen deler ekspertene hvordan du best kan håndtere situasjonen - og det nyeste hjelpetilbudet. Det Karolinska institutet i Stockholm har kommet med ny studie, som viser endringer i hjernen for dem med konstant tinnitus. Ved bruk av hjernestammeaudiometri (ABR)-metoden mener de at man nå har mulighet til å objektivt diagnostisere personer med konstant tinnitus. Hjernestammeaudiometri måler hjerneaktivitet som respons på en spesifikk sekvens av lydstimuli. Christopher R. Cederroth, forsker ved Institutt for fysiologi og farmakologi ved Karolinska institutet, mener studien kan gjøre stor forskjell for personer med tinnitus. - Vi trenger en objektiv diagnostisk metode for tinnitus, både for å kunne gi anerkjennelse til berørte pasienter og for å fremme utvikling av nye behandlingsmetoder, sier han til forskning.se. Selv om studien antyder en årsakssammenheng mellom endringer i hjernens nevrale aktivitet og utvikling av konstant tinnitus, understreker han at det må gjøres flere studier for å bekrefte dette. (dagbladet.no 14.2.2022).)

- Autisme er det nye ADHD. (- Atypiske barn og ungdom som egentlig strever med følelsesmessige og relasjonelle problemer, står nå i fare for å bli diagnostisert som autister.) (- Denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling, som det er all grunn til å være skeptisk til, om at tilstandene i stor grad er medfødte defekter ved nervesystemet som det ikke kan gjøres noe med, annet enn å tilrettelegge og eventuelt medisinere.)

(Anm: Autisme er det nye ADHD. Atypiske barn og ungdom som egentlig strever med følelsesmessige og relasjonelle problemer, står nå i fare for å bli diagnostisert som autister. Medfødte defekter: Det nye pakkeforløpet for såkalte nevroutviklingsforstyrrelser ferdigstilles denne høsten. Men, skriver Tore Kierulf Næss, denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling om at blant annet ADHD og autisme i stor grad er medfødte defekter som det ikke kan gjøres noe med. Bildet viser et barn i en MEG-scanner, som brukes til å kartlegge hjerneaktiviteten til pasienter med ADHD, epilepsi, autisme og Alzheimers sykdom. Denne høsten ferdigstiller Helsedirektoratet et nytt pakkeforløp for såkalte nevroutviklingsforstyrrelser innen det barne- og ungdomspsykiatriske feltet. Denne gruppen forstyrrelser inkluderer ADHD, som er den klart vanligste psykiatriske tilstanden blant barn og unge, men den inneholder også ticstilstander, autismespekterlidelser, psykisk utviklingshemming, motorisk utviklingsforstyrrelse, språkvansker og lærevansker. Målsettingen for pakkeforløpet er å lage en mal for utredning og behandling som skal være lik uansett hvor i landet du får behandling og uansett hvilken behandler du møter. Som navnet på pakkeforløpet indikerer, med forstavelsen «nevro», kommuniseres det et premiss om at disse tilstandene på en særlig måte er knyttet til nervesystemet og fysiologi. Denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling, som det er all grunn til å være skeptisk til, om at tilstandene i stor grad er medfødte defekter ved nervesystemet som det ikke kan gjøres noe med, annet enn å tilrettelegge og eventuelt medisinere. (morgenbladet.no 29.1.2022).)

- Hvert sjette danske kræfttilfælde opdages først efter akut indlæggelse. (- ”Mange af dem er sandsynligvis gået med sygdommen i en længere periode, uden at det er blevet opdaget, og det kunne forklare, hvorfor denne gruppe også har en overraskende dårlig overlevelse,” siger Henry Jensen.)

(Anm: Hvert sjette danske kræfttilfælde opdages først efter akut indlæggelse.  Cirka 16 procent af alle danske kræftdiagnoser stilles først efter en akut indlæggelse, og over halvdelen af disse patienter er døde et år efter diagnosetidspunktet. Det er især de kræftformer, der generelt er kendetegnet ved at have uspecifikke symptomer, som først diagnosticeres under en akut indlæggelse, viser nyt dansk registerstudie udgivet i tidsskriftet Cancer Epidemiology. ”Mange af dem er sandsynligvis gået med sygdommen i en længere periode, uden at det er blevet opdaget, og det kunne forklare, hvorfor denne gruppe også har en overraskende dårlig overlevelse,” siger Henry Jensen, medforfatter til studiet og seniorforsker ved Forskningsenheden for Almen Praksis på Aarhus Universitet. Han tilføjer, at der samtidig kan være mange grunde til, at det er gået sådan. Med studiet har forfattergruppen søgt at kortlægge nogle af de typiske veje til kræftdiagnose i Danmark så tidligt i udredningsforløbet, som det var muligt, ved at analysere registerdata. ”De fleste patienter ender i et kræftpakkeforløb, men der er til tider sket udredning forinden, som begrunder mistanken om en specifik kræft,” siger Henry Jensen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.10.2021).)

(Anm: Danckert B, Falborg AZ, Christensen NL, Frederiksen H, Lyratzopoulos G, McPhail S, Ryg J, Vedsted P, Thomsen LA, Jensen H. Routes to diagnosis and the association with the prognosis in patients with cancer - A nationwide register-based cohort study in Denmark. Cancer Epidemiol. 2021 Oct;74:101983.)

- Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt?

(Anm: Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt? Alvorlige hendelser i helsetjenestene kan ofte betraktes som ulykker. Ulykker kan oppstå mer eller mindre uventet. Begreper som «varslet katastrofe» er av og til benyttet (Lie, 2017).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).)

- Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft.

(Anm: Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft. Maria Klungtveit tok forhåndsgrep for å redusere risikoen helt. Kreft er samlenavnet på rundt 200 kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem. Tre av fire overlever kreft i dag. - Oppdages kreft tidlig, er det god mulighet for å bli helt frisk, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. (dagbladet.no 17.10.2021).)

(Anm: Some people should stop being screened for cancer. Convincing them isn’t always easy (statnews.com 5.8.2019).)

(Anm: Dermatology & skin care. Helping you look after your skin with evidence-backed resources on dermatology and skin care. (medicalnewstoday.com).

- De usynlige bivirkningene. (- Kosmetiske inngrep kan gi infeksjoner, smerter og psykiske plager.) (- Norge kan ikke være bekjent av å ha en privat bransje som beskytter seg selv mot offentlig innsyn. Det er pasientene som skal skjermes – ikke virksomheten.)

(Anm: Venke Frederike Johansen, førsteamanuensis emerita, Institutt for psykososial helse, UiA. De usynlige bivirkningene. Kosmetiske inngrep kan gi infeksjoner, smerter og psykiske plager. Vi aner ikke hvor ofte det skjer. Nå må vi få tallene på bordet. Åpenhet i helsetjenestene våre er avgjørende, både for den enkelte pasient og for samfunnet. Norge er kjent for å ha en åpen og transparent helsetjeneste. Men dette gjelder ikke for bransjen som tilbyr kosmetiske inngrep. Vi snakker om estetisk kirurgi og «lightbehandlinger» med fillerinjeksjoner, som utføres av spesialutdannede leger og helsepersonale. HelseSmart – et nettsted som har samlet informasjon om offentlige og private helsetjenester i Norge, opplyser at det per nå er 354 klinikker som tilbyr plastisk kirurgi. (…) Men det vi mangler er et offisielt register som viser omfanget av de kosmetiske inngrepene som gjøres. Vi vet bare at bransjen er i sterk vekst, og i en tid med stort kroppspress gir det grunn til bekymring. I vår meldte NRK at antall ansiktsoperasjoner hadde økt med 25 prosent under koronapandemien. Men hvilke tall som ligger bak disse prosentene vet vi lite om. (nrk.no 20.8.2021).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Legen har jobbet i 23 år med en egen metode for å måle smerte: – Jeg har brukt 100 prosent av min fritid.

(Anm: Legen har jobbet i 23 år med en egen metode for å måle smerte: – Jeg har brukt 100 prosent av min fritid. I 23 år har lege Hanne Storm utviklet en sensor som kan gi et objektivt mål på smerte. Nå oppfordrer hun investorer til å være med på å erobre det internasjonale markedet. Den lille grå boksen på håndleddet er målet professor Hanne Storm (61) har jobbet mot i flere tiår. All ledig tid har gått med til å utvikle en metode for å måle såkalt emosjonell svette utløst av smerte. Sensorsystemet skal brukes på barn og pasienter som selv ikke kan uttrykke hvordan de har det, og funker ved at trådløse elektroder måler nervesignaler i hudlaget på håndflaten eller under foten. Det er ikke uten grunn. – Ved en stor vevsskade aktiviseres emosjonell svette i hendene og under føttene. Dataene analyseres og kan leses av løpende på et nettbrett eller en sykehusmonitor. (dn.no 11.12.2021).)

- «Silikonsyke». (-I seks år gikk Renate (28) med smerter, uforklarlige plager og et sykdomsbilde legene ikke fant ut av. (– Opp igjennom har jeg vært til MR og CT, jeg sjekket blodverdier – jeg har blitt utredet fra topp til tå. Alle prøvene viste at jeg var helt frisk.)

(Anm: «Silikonsyke». I seks år gikk Renate (28) med smerter, uforklarlige plager og et sykdomsbilde legene ikke fant ut av. En morgen i 2013 våkner Renate Solheim Ristesund og kjenner seg syk og sliten. Følelsen forsvinner ikke. Ikke på seks år. I 2019 skriver hun på telefonen sin: «Jeg våkner opp hver morgen tappet for energi. Strålesmerter ved enhver hverdagslig aktivitet. Intense brennende, stikkende smerter. Jeg har ingen matlyst. Jeg husker dårlig. Jeg føler meg levende død». De snikende symptomene Ingen klarte å finne ut av hva som feilet Renate. – Opp igjennom har jeg vært til MR og CT, jeg sjekket blodverdier – jeg har blitt utredet fra topp til tå. Alle prøvene viste at jeg var helt frisk. Til slutt tenkte jeg at alle plagene kom til å ta livet av meg. På Helse Norge blar Renate gjennom alle timene hun har hatt hos leger og spesialister. Listen er lang. (nrk.no 14.11.2021).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. (- VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet.)

(Anm: 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. På ett år fikk 16 pasienter alvorlig skade under operasjon – på organer de ikke ble operert i. Slike sykehus-feil finnes det ikke lenger en nasjonal oversikt over. SYKEHUSFEIL: Årlig skjer det mange tusen feil på norske sykehus. De fleste av disse feilene havner aldri på norske myndigheters bord. (…) Men i 2019 ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra feil i sykehusene ble slettet. VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet. Helsemyndighetene har ikke denne oversikten. Det betyr at de fleste sykehus-feil aldri blir kjent utenfor sykehusets fire vegger. (…) Mente ordningen var for dyr Tidligere helseminister Bent Høie (H) mente meldeordningen var for dyr og hadde liten effekt. Han fikk støtte i Stortinget. Nedleggelsen skulle likevel ikke forhindre Helse-Norge fra å lære av de 70.000 sakene som var meldt inn, ble det bestemt i 2018. I sitt høringsnotat skrev Helsedepartementet at meldingene «vil kunne brukes også i fremtiden». Slik gikk det ikke. I dag kan VG fortelle at databasen med 70.000 sykehusfeil likevel ble slettet. Dette skjedde 21. oktober 2019. Databasen kom på kant med det nye GDPR-regelverket, som skulle sikre personvern, mente Helsedirektoratet. Direktoratet oppdaget at databasen inneholdt personsensitive opplysninger – til tross for at meldingene som kom inn, egentlig skulle være anonyme. Les også: Varslet ikke om feilbehandling av øye-pasienter (…) Var imot nedleggelse Før meldeordningen ble lagt ned, ble forslaget om nedleggelse sendt ut på høring. Et flertall av høringsinstansene var imot nedleggelsen, blant dem Helsedirektoratet selv, åtte sykehus og regionale helseforetak, Pasientombudet og norsk sykepleierforbund. Helse-Norge mistet en kilde til kunnskap, som kunne vært brukt til å forebygge feil, mente flere. Spesielt de mindre sykehusene skrev at de hadde stor nytte av rapportene fra Helsedirektoratet. (vg.no 22.11.2021).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Sarkom i hjertet. (- En tidligere frisk og velfungerende ung kvinne ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose.) (- Det skulle vise seg at hun hadde et stort sarkom i venstre atrium.

(Anm: Sarkom i hjertet. En tidligere frisk og velfungerende ung kvinne ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose. Det skulle vise seg at hun hadde et stort sarkom i venstre atrium. En kvinne i slutten av 20-årene ble frivillig innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose. Hun var tidligere frisk, men hadde siste måned før innleggelsen hatt influensalignende symptomer med redusert fysisk form, søvnproblemer og etter hvert psykotiske symptomer i form av hørselshallusinose og paranoide forestillinger om overvåkning. Hun hørte en stemme som sa at «du vil dø om du sovner» og «pust, ellers kommer du til å dø». Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 20. april 2020.)

- Isabel var hypokonder: – Eg droppa alle framtidsplanar, eg skulle jo snart døy.

(Anm: Isabel var hypokonder: – Eg droppa alle framtidsplanar, eg skulle jo snart døy. I heile barndommen og oppveksten var Isabel Berge (22) sikker på at ho kunne døy når som helst. Det å konstant vere redd for å døy er veldig krevjande. Isabel veit kva ho snakkar om. Antakeleg byrja redselen etter at ho vart hasteinnlagt på sjukehus som femåring. Ho hugsar berre små glimt. Feberen var veldig høg, og ho vart henta i ambulanse med blinkande lys og sirener. – Det stod jo ikkje om livet, men for meg var det så dramatisk. Eg vart så redd at eg kasta opp, seier Isabel Berge. Etter dette byrja ho å følgje med på alle signala til kroppen, og etter kvart tolka ho alt som teikn på dødelege sjukdommar. Ho var redd for kreft. For hjerneslag. Og hjarteinfarkt. – Eg vart ekspert på å lese meg opp på diagnosar. Hadde eg vondt i magen, sjekka eg symptoma. Det kunne jo vere tarmkreft, seier ho. Men aller mest merksemd fekk hjartet. – Eg talde hjarteslag heile tida. Gjekk dei for fort? Eller kanskje for sakte? (nrk.no 16.11.2021).)

- Gjør folk friskere – fjern diagnoser. (- Gjør folk friskere – fjern diagnoser. Mens rett diagnostisering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder, mener innleggsforfatterne.) (- 1 Gå gjennom pasientens tilstand, relevante tester og målinger, samt aktuelle retningslinjer. Fjern diagnoser som ikke (lenger) er relevante eller aktuelle.) (- 2 Vurder sammen med pasienten hvilke konsekvenser hver diagnose medfører (som behandling, sosiale rettigheter, stigmatisering, bekymring), og vurder samlet sett om diagnosen bidrar til å redusere personens plager. Hvis ikke, avdiagnostiser.)

(Anm: Marianne Lea, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Bjørn Hofmann. Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Gjør folk friskere – fjern diagnoser. Mens rett diagnostisering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder, mener innleggsforfatterne. Kunnskapen har økt, og det er bra. Men vi bruker også diagnosene når de ikke hjelper mennesker. Mennesker får stadig flere diagnoser og flere medisiner uten at de dermed blir bedre. Dette er en byrde for pasient, pårørende, samfunn og helsepersonell. Avdiagnostisering kan bøte på problemet. Mens rett diagnostisering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder. (…) Unødig bruk av diagnoser kan også gi unødvendige bekymringer og ekstra omsorgsbyrder for pårørende. Redusert tillit For samfunnet kan den utbredte diagnosebruken føre til økte krav til helsesektoren, økt behov for helsepersonell generelt og økt behov for helsepersonell med ekspertise for sammensatte diagnoser (multimorbiditet og polyfarmasi). Det medfører også økonomisk byrde og redusert tillit til helsetjenesten, der diagnoser er mer til bry enn til hjelp. For helsepersonell betyr unødig bruk av diagnoser dårligere faglig kvalitet, mindre tilfredsstillelse ved å hjelpe og redusert integritet. For å bøte på problemet foreslår vi å avdiagnostisere, det vil si å fjerne diagnoser som ikke bidrar til å redusere folks plager. To trinn I en forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Internal Medicine foreslår vi to trinn for dette: 1) Gå gjennom pasientens tilstand, relevante tester og målinger, samt aktuelle retningslinjer. Fjern diagnoser som ikke (lenger) er relevante eller aktuelle. 2) Vurder sammen med pasienten hvilke konsekvenser hver diagnose medfører (som behandling, sosiale rettigheter, stigmatisering, bekymring), og vurder samlet sett om diagnosen bidrar til å redusere personens plager. Hvis ikke, avdiagnostiser. (aftenposten.no 29.8.2021).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Homopionér Kim Friele er død, 86 år gammel. (- Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.)

(Anm: Kim Friele (1935–2021). Homopionér Kim Friele er død, 86 år gammel. Kim Friele, som gjennom store deler av sitt liv kjempet for homofiles rettigheter, er død. Hun ble 86 år gammel. Kim Friele døde fredelig mandag kveld. Det opplyser hennes nærmeste pårørende, Else Hendel, til NTB. Hendel er grandniese til Wenche Lowzow, som var gift med Kim Friele frem til Lowzow gikk bort i 2016. (…) Hun sto offentlig frem som homofil i 1963 som den første i Norge. Samme år meldte hun seg inn i homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, som den gang var svært lukket. Hun var leder i organisasjonen fra 1966 til 1971 og generalsekretær fra 1971 til 1989. Friele sto i spissen for forbundets kamp mot straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homofili, og loven ble avskaffet i 1972. Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført. (aftenposten.no 23.11.2021).)

- Psykolog ser flere unge som selvdiagnostiserer seg og behandler psykiske lidelser som bakterier. (- De unge er redd for å underprestere og tror heller at det er noe galt enn at det bare er en del av livet, om de ikke får det til, sier hun.)

(Anm: Psykolog ser flere unge som selvdiagnostiserer seg og behandler psykiske lidelser som bakterier. Marie (23) mener at det er lett å falle ned i et hull på sosiale medier, der du tror noe er galt. En psykolog forteller om et manglende språk blant de unge, når de snakker om følelser. – Da vi diskuterte temaet var det noen som sa: diagnoser er lettere å relatere til – en får en bedre idé om hva angst er, enn å bare si nervøs, sier Marie Seberg Primdahl (23). Hun er masterstudent i psykologi i Tromsø og bruker mye tid på sosiale medier. Primdahl spør seg om de unge, som gir seg selv diagnoser, gjør det fordi de opplever diagnoser som den eneste gyldige grunnen til å ikke få ting til. De unge er redd for å underprestere og tror heller at det er noe galt enn at det bare er en del av livet, om de ikke får det til, sier hun. – Det er en prestasjonskultur. Du skal få det til og du skal ha det bra. Noen tror at den eneste grunnen til at du ikke får til noe er klinisk, noe sykt. Primdahl sier de unge kan bruke diagnoser til å beskrive en generell opplevelse, uten å gi seg selv eller andre diagnoser, for å fortelle om symptomene som de opplever. (nrk.no 17.10.2021).)

- Fikk påvist cøliaki i voksen alder: – Denne diagnosen skulle jeg fått da jeg var 14 år.

(Anm: Fikk påvist cøliaki i voksen alder: – Denne diagnosen skulle jeg fått da jeg var 14 år. Cecilie Thoresen (32) oppdaget blodprøver fra 2002 som viste cøliaki, men ble ikke diagnostisert før i fjor. Norsk Cøliakiforening omtaler svikten som tragisk. Cecilie Thoresen ventet svar på noen blodprøver i forbindelse med sykdom, og ble tipset om å gå inn på furstpasient.no av en venninne. Hun hadde aldri visst om at man skal kunne sjekke prøvesvar her, og kikket derfor litt rundt. Da kom hun over en blodprøve fra 2002 som viste utslag på antistoffer for gluten, med kommentar fra prøvetaker «sterk mistanke om ubehandlet cøliaki». Hun har ikke blitt informert om disse prøvesvarene fra sin daværende fastlege, eller blitt henvist for nærmere undersøkelser. (dagsavisen.no 28.8.2021).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Bakteriell toksin kan utløse multippel sklerose, utbrudd og tilbakefall. En spesifikk toksinproduserende tarmbakterier kan være ansvarlig for både å utløse utbruddet av multippel sklerose (MS) og pågående sykdomsaktivitet, ifølge en ny studie ledet av et team av forskere ved Weill Cornell Medicine og NewYork-Presbyterian.

(Anm: By Alan Dove, Cornell University. Bacterial toxin may trigger multiple sclerosis onset and relapse. A specific toxin-producing gut bacteria may be responsible for both triggering the onset of multiple sclerosis (MS) and ongoing disease activity, according to a new study led by a team of researchers at Weill Cornell Medicine and NewYork-Presbyterian. The team is working with investigators from Cornell's Ithaca campus as well as the University of California, San Diego; the University of California, Davis, and the University of Pittsburgh; and has a long-standing collaboration with scientists at the Rockefeller University. The work, published in the Journal of Clinical Investigation, identifies epsilon toxin-producing Clostridium perfringens in unusually high abundance within the gut microbiome of people with MS. The study goes on to show that in a preclinical model of MS, epsilon toxin opens the blood vessels of the brain allowing inflammatory cells to gain access to the central nervous system and cause demyelination characteristic of MS.  (medicalxpress.com 28.3.2023).)

(Anm: Ma Y, et al. Epsilon toxin-producing Clostridium perfringens colonize the MS gut and epsilon toxin overcomes immune privilege. J Clin Invest. 2023 Feb 28:e163239.)

- Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere.

(Anm: Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere. Forskernes studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science denne uken, ser dermed ut til å sette sluttstrek under en hypotese som lenge har vært vanskelig å bevise, og som ønskes velkommen av eksperter som sier man nå bør dreie fokus over på å hindre sykdommen og på å finne behandlingsmetoder. (…) På verdensbasis har rundt 2,8 millioner personer MS, en betennelsessykdom som ødelegger beskyttelsen som omslutter nerveceller i hjernen og ryggraden, som fører til blant annet problemer med syn, balanse og bevegelsesevne. Denne måneden startet legemiddelselskapet Moderna en klinisk studie knyttet til utviklingen av en mRNA-vaksine mot EBV, en utvikling som kan få ny betydning, sett i lys av den nye studien. (©NTB) (nrk.no 15.1.2022).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Kan øke MS-risikoen 20 ganger. (- Den absolutt viktigste risikofaktoren for MS er infeksjon med Epstein-Barr-virus (EBV), altså kyssesyke, i ungdoms- eller ung voksen alder.)

(Anm: - Kan øke MS-risikoen 20 ganger. For Mari-Anne kom den nevrologiske sykdommen smygende på. Nå advarer svensk forsker om en risikofaktor som kan doble risikoen. - Har du i tillegg feil gener, kan det øke risikoen 20 ganger, ifølge forskeren. (...) - Den absolutt viktigste risikofaktoren for MS er infeksjon med Epstein-Barr-virus (EBV), altså kyssesyke, i ungdoms- eller ung voksen alder. En slik infeksjon øker risikoen 32 ganger. Owren Nygaard trekker fram en studie fra Harvard med en norsk førsteforfatter, Bjørnevik, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science i fjor. - I tillegg vet vi at noen gener gir økt risiko, opp mot tre ganger økt risiko i forhold til de som ikke har disse variantene. Derfor ser vi litt opphopning i noen familier, men sykdommen regnes ikke egentlig som arvelig. (...) Lars Bø bekrefter igjen hva Owren forteller, at nyere forskningsdata – med viktig bidrag fra norske forskere – tyder på at EBV-smitte sannsynlig er den eneste helt nødvendige risikofaktoren for å få MS. - Og at slik smitte kan starte en prosess som utvikler seg til MS opptil mange år senere. Imidlertid er smitte med EBV svært vanlig, cirka 90 prosent av unge voksne i 20-årsalderen har blitt smittet, informerer nevrologen. - Selv om EBV-smitte antagelig er nødvendig for å få MS, må det derfor flere andre kjente og ukjente faktorer til for å utvikle sykdommen. (...) Dette er MS – Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom der kroppens eget immunsystem angriper vev i hjernen og ryggmargen. – Sykdommen viser seg i form av anfall (attakker). Noen opplever kun ett enkelt eller et fåtall attakker, og vil kunne leve stort sett som normalt. – Andre kan bli sterkt handikappet etter lang tid med sykdommen. – Vanlige symptomer er følesansforstyrrelser, synsproblemer, lammelser eller såkalte kognitive symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Kilde: MS-forbundet (dagbladet.no 12.1.2023).)

- Vedums sykdom har lenge vært et mysterium. Finnes det noe håp for en MS-kur? (- I flere år har forskere mistenkt at Epstein-Barr-viruset («kyssesykeviruset») kan forårsake MS.) (- Funnet ble kåret til en av fjorårets viktigste vitenskaps-gjennombrudd av tidsskriftet Science.)

(Anm: Vedums sykdom har lenge vært et mysterium. Finnes det noe håp for en MS-kur? Sp-lederens tale rørte Norge. Men hva vil det egentlig si å bli rammet av multippel sklerose? Han satt i lyseblå skjorte på en avskallet trekrakk fra egen gård, ytterst på scenekanten. Så slapp Trygve Slagsvold Vedum bomben. Senterpartilederen er blitt hyllet av politikerkolleger og organisasjoner for åpenheten. Norge har en finansminister med MS. Én diagnose, to bokstaver. Hva betyr det egentlig å få Multippel Sklerose? (…) I flere år har forskere mistenkt at Epstein-Barr-viruset («kyssesykeviruset») kan forårsake MS. Men ingen har kunnet sette to streker under svaret. En nyere studie fra Harvard har styrket hypotesen kraftig. Den undersøkte blodprøver fra 10 millioner amerikanske soldater. – Dette er et stort skritt i retning av å finne årsaken til MS. Studien gir en sterk indikasjon på at dette viruset er det som forårsaker sykdommen, sa den norske Harvard-forskeren Kjetil Lauvland Bjørnevik til Dagens Medisin. Funnet ble kåret til en av fjorårets viktigste vitenskaps-gjennombrudd av tidsskriftet Science. – Forhåpentlig finner vi en dag bryteren som kan «skru av sykdommen». Men vi er nok et godt stykke unna, nyanserer professor Gulowsen Celius. (aftenposten.no 19.3.2023).)

- Nye bevis: Kjent infeksjon kan utløse MS. Man er mest utsatt i puberteten, mener forskere. ANGRIPER HJERNEN OG RYGGMARGEN: Ved autoimmune sykdommer vil immunforsvaret angripe ulike vev i kroppen. Navnet MS skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i sentralnervesystemet. Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet vårt, det vil si hjernen og ryggmargen.

(Anm: Nye bevis: Kjent infeksjon kan utløse MS. Man er mest utsatt i puberteten, mener forskere. ANGRIPER HJERNEN OG RYGGMARGEN: Ved autoimmune sykdommer vil immunforsvaret angripe ulike vev i kroppen. Navnet MS skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i sentralnervesystemet. Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet vårt, det vil si hjernen og ryggmargen. Sykdommen kan utvikle seg svært forskjellig fra person til person. MS ble først beskrevet i 1868, og like lenge har diagnosen skapt hodebry blant fagfolk. En av utfordringene er å finne ut hvorfor sykdommen i det hele tatt oppstår. Teoriene er mange, men de har tidvis vært vanskelige å bevise. I en ny, stor studie fra Sverige har forskere sammenlignet søsken for å finne svar. Og blant 2,5 millioner helsejournaler mener de å ha funnet nye og nyttige bevis. – Resultatene våre hjelper oss å bedre forstå hva som kan være med å øke risikoen for MS, sier professor Scott Montgomery i en pressemelding. Han er en av forskerne på prosjektet. Studien er publisert i det britiske tidsskriftet Brain. (nrk.no 2.11.2021).)

(Anm: Xu Y, Smith KA, Hiyoshi A, Piehl F, Olsson T, Montgomery S. Hospital-diagnosed infections before age 20 and risk of a subsequent multiple sclerosis diagnosis. Brain. 2021 Sep 4;144(8):2390-2400.)

- Ny forskning: Traumer i barndommen øker risiko for MS.

(Anm: Ny forskning: Traumer i barndommen øker risiko for MS. De som blir utsatt for fysisk, emosjonell eller seksuell vold i barndommen har større risiko for å bli syk av den kroniske nervesykdommen. Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet vårt. Forskningen har fortsatt ikke klart å avdekke hvorfor sykdommen oppstår. Nå har norske forskere funnet en viktig risikofaktor for å utvikle MS. Folk som har opplevd traumatiske hendelser før de fyller 18 år, har en økt risiko for å utvikle Multippel Sklerose (MS) i voksen alder. Det viser den nye forskningen som er publisert i BMJ Journal, Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. (nrk.no 19.4.2022).)

(Anm: Eid K, Torkildsen Ø, Aarseth J, Aalstad M, Bhan A, Celius EG, Cortese M, Daltveit AK, Holmøy T, Myhr KM, Riise T, Schüler S, Torkildsen CF, Wergeland S, Gilhus NE, Bjørk MH. Association of adverse childhood experiences with the development of multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2022 Apr 4:jnnp-2021-328700.)

- MS: Hvordan kan vi diagnostisere det tidligere? (– I en ny studie fant forskerne endringer i hvit substans og kortikal grå substans som fremstår som "normale" standard magnetisk resonansavbildning.) (- Ifølge en liten ny studie avslører en mer avansert, kraftig form for avbildning for metabolske indikasjoner på MS i hvit substans og grå materie som virker normalt. Studiens resultater vises i tidsskriftet Radiology.)

(Anm: MS: How can we diagnose it earlier? – High powered magnetic resonance spectroscopic imaging can detect early, subtle metabolic changes associated with multiple sclerosis (MS). – Early diagnosis of MS may help neurologists treat the disease more effectively. – In a new study, researchers found changes in white matter and cortical gray matter that appears “normal” in standard magnetic resonance imaging. For decades, MRI has played a central role in the diagnosis and tracking of MS. It has been invaluable for revealing the macroscopic, telltale lesions in the brain and spinal cord that signify the presence of MS. However, it cannot capture more subtle clues, particularly in the brain’s white matter and cortical gray matter. According to a small new study, a more advanced, powerful form of imaging reveals two metabolic indications of MS in white matter and gray matter that appears normal. The study’s results appear in the journal Radiology. The authors hope that such advanced imaging techniques can lead to earlier detection and treatment of MS. Starting treatment with immune-modulatory drugs earlier may have significant benefits for people with the condition. Dr. Fawad Yousuf, a neurologist at Baptist Health’s Marcus Neuroscience Institute, explained these potential benefits to Medical News Today: “[MS] is a chronic immune-mediated demyelinating and neuroinflammatory disease of the brain and the spinal cord that results in […] neurological dysfunction and disability. The initiation of the immune-modulatory agents early in the disease course may improve the overall prognosis, reduce the relapse rate, decrease the MRI imaging lesion findings that are markers for disease activity, and slow the process of disability progression. (medicalnewstoday.com 19.1.2022).)

(Anm: Heckova E, Dal-Bianco A, Strasser B, Hangel GJ, Lipka A, Motyka S, Hingerl L, Rommer PS, Berger T, Hnilicová P, Kantorová E, Leutmezer F, Kurča E, Gruber S, Trattnig S, Bogner W. Extensive Brain Pathologic Alterations Detected with 7.0-T MR Spectroscopic Imaging Associated with Disability in Multiple Sclerosis. Radiology. 2022 Jan 4:210614.)

- Jeg er Marianne. Min reise mot en MS-diagnose var lang og kronglete. Fra en varm og aktiv barndom til en ungdomstid som ble full av feildiagnoser og usikkerhet.

(Anm: Jeg er Marianne. Min reise mot en MS-diagnose var lang og kronglete. Fra en varm og aktiv barndom til en ungdomstid som ble full av feildiagnoser og usikkerhet. Å få vite hva som feilte meg, nemlig MS, var - utrolig nok - nesten en lettelse. Jeg har bestemt meg for å ha et vennskapelig forhold til min MS, og ikke minst fokusere på alt det positive rundt meg. Om det er gode opplevelser på jobben, de gode følelsene og samvær med familie og venner. Jeg fokuserer på å leve nå, og i denne bloggen kan dere bli med på min reise. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

- Atypisk optikusnevritt. (- Typisk optikusnevritt er en demyeliniserende betennelse i synsnerven ofte assosiert med multippel sklerose og med relativt god prognose.) (- En liten andel optikusnevritter har avvikende kliniske karakteristika og en annen underliggende etiologi.) (- Sarkoidose, systemisk lupus erythematosus (SLE) og Wegeners granulomatose kan også gi optikusnevritt med atypisk presentasjon. Disse tilstandene omtales ikke nærmere i denne artikkelen.)

(Anm: Atypisk optikusnevritt. Typisk optikusnevritt er en demyeliniserende betennelse i synsnerven ofte assosiert med multippel sklerose og med relativt god prognose. En liten andel optikusnevritter har avvikende kliniske karakteristika og en annen underliggende etiologi. Disse atypiske optikusnevrittene må behandles mer intensivt og følges tettere for å bevare synsfunksjonen. Det er viktig å være oppmerksom på de atypiske trekkene, slik at riktig utredning og behandling blir igangsatt. (…) De vanligste årsakene til optikusnevritt etter demyeliniserende betennelse er nevroretinitt, neuromyelitis optica-spektrumforstyrrelser, kronisk residiverende immunmediert optikusnevropati og optikusaffeksjon ved andre systemsykdommer (1). (…) Neuromyelitis optica-spektrumforstyrrelser (NMOSD) er en sjelden, men alvorlig sykdom med prevalens på 0,52–4,4/100 000. Tilstanden affiserer oftest voksne i 30–40-årene og hyppigst kvinner (4). Den står for 1–3 % av alle tilfeller med optikusnevritt (1, 4). (…) Kronisk residiverende inflammatorisk optikusnevropati gir smertefullt visustap, ofte med papilleødem. Den kan debutere ensidig, men affiserer etter hvert ofte synet på det andre øyet. Det er normale funn ved MR av nevroaksen og ved undersøkelse av spinalvæske. (…) OPTIKUSNEVRITT VED ANDRE AUTOIMMUNE SYKDOMMER Sarkoidose, systemisk lupus erythematosus (SLE) og Wegeners granulomatose kan også gi optikusnevritt med atypisk presentasjon. Disse tilstandene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 23. september 2019.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad.

(Anm: MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad. Hun er førsteforfatter bak en ny studie som har undersøkt hvordan det går med MS-pasienter som får stamcellebehandling, alt etter hvilken behandling de har stått på tidligere. I dag bruker nemlig stadig flere MS-pasienter medisiner med langvarig effekt på immunsystemet. Alemtuzumab, Cladribine og Rituximab er eksempler på slike legemidler som slår ut immunceller over lengre tid, og som man gjerne får som infusjon en til to ganger i året. (dagbladet.no 12.5.2022).)

- Slik får vi bedre forskning på kvinnehelse.

(Anm: Mari Sundli Tveit, Administrerende direktør, Forskningsrådet. Ole Johan Borge, avdelingsleder, Helseforskning og helseinnovasjon, Forskningsrådet. Slik får vi bedre forskning på kvinnehelse. Vi som finansierer forskning, må gå sammen med forskningsmiljøene om å bygge mer kunnskap om sykdommer vi kan for lite om, mener innleggsforfatterne. Så mye som halvparten av kvinnehelseprosjektene er knyttet til spørsmål om forplantning og fødsel. Svært få tok for seg temaer som endometriose, abort og overgangsalder. Det forskes for lite på en rekke sykdommer som utelukkende eller i hovedsak rammer kvinner. Den viktige debatten om kvinnehelseforskning har fått nytt liv i avisspaltene den siste tiden. Det er bra, for mangel på slik forskning er en samfunnsutfordring. Disse sykdommene går ut over helsen og livskvaliteten til hundretusener av norske kvinner i alle aldre. Heldigvis gjøres det allerede mye kvinnehelseforskning av høy kvalitet i Norge, og denne skal vi bygge videre på. Samtidig er det et faktum at mange kvinner er plaget av sykdommer og tilstander som vi kan for lite om. (aftenposten.no 1.4.2022).)

- Mari rammet av PCOS: − Viktig med riktig kosthold og bevegelse. Økt hårvekst, vektoppgang, sjelden mens og kviser. 15 prosent av norske kvinner har syndromet få snakker om.

(Anm: Mari rammet av PCOS: − Viktig med riktig kosthold og bevegelse. Økt hårvekst, vektoppgang, sjelden mens og kviser. 15 prosent av norske kvinner har syndromet få snakker om. Da Mari Sætherhaug fikk diagnosen ga alt mening. Da Mari Sætherhaug sluttet på p-piller som 19-åring fungerte ikke kroppen slik den skulle. Menstruasjonen uteble i flere måneder, hun gikk plutselig opp i vekt, ble hormonell og fikk mye akne. – Når man er 19 år kan man ha litt kviser og være litt hormonell, men ikke i en slik grad, forteller Mari Sætherhaug, som først fortalte historien sin til avisen trd.by. Selv visste hun ikke hva som kunne være problemet, men etter å ha blitt henvist til gynekolog av fastlegen, fikk hun påvist diagnosen Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). En lidelse som rammer opptil 15 prosent av kvinner i fruktbar alder. – Jeg visste ingenting om PCOS da, og det føler jeg heller ikke at de gjorde på sykehuset den gangen, forteller Sætherhaug. Etter å ha fått påvist diagnosen fikk hun en gul lapp der det sto PCOS, etterfulgt med informasjon som: det er mange som har det, legg om kosten og gå ned i vekt. Ettersom Mari Sætherhaug sluttet med p-piller ble symptomene gradvis sterkere, fordi hun ikke tilførte kroppen de hormonene som p-pillene ga henne. Derfor begynte hun igjen med pillene, for å holde symptomene i sjakk. (vg.no 24.2.2022).)

(Anm: Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand som kjennetegnes av symptomer som økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små blærer (cyster) på eggstokkene og sjeldne og/eller uregelmessige menstruasjoner. (nhi.no 28.3.2020).)

(Anm: Kvinnor med PCOS löper ökad risk få barn med autism. Kvinnor med PCOS, polycystiskt ovariesyndrom, löper högre risk att få barn som utvecklar autismspektrumtillstånd, AST. Det visar en ny epidemiologisk studie från Karolinska Institutet. (netdoktor.se 9.12.2015).)

- Studie: Urovekkende om PCOS-barn. (- Ny studie finner sammenheng mellom PCOS og økt risiko for alvorlig sykdom hos barnet.) (- Blant disse hadde 7000 av barna mødre med PCOS. Forskerne fant at de sistnevnte barna hadde 31 prosent høyere sannsynlighet for å bli innlagt med infeksjoner, og 47 prosent økt sannsynlighet for å bli innlagt med allergi og astma. Barna hadde også økt sannsynlighet for mentale utfordringer.)

(Anm: Studie: Urovekkende om PCOS-barn. Ny studie finner sammenheng mellom PCOS og økt risiko for alvorlig sykdom hos barnet. - Overraskende, mener gynekolog. Barn som blir født av mødre med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kan ha økt risiko for flere tilstander som krever sykehusinnleggelse, konkluderer ny studie. Studien, som ble publisert i tidsskriftet Human Reproduction i juli, har undersøkt over en million barn som ble født i Canada mellom 2006 og 2020 fram til de ble 13 år. Blant disse hadde 7000 av barna mødre med PCOS. Forskerne fant at de sistnevnte barna hadde 31 prosent høyere sannsynlighet for å bli innlagt med infeksjoner, og 47 prosent økt sannsynlighet for å bli innlagt med allergi og astma. Barna hadde også økt sannsynlighet for mentale utfordringer. (dagbladet.no 27.10.2022).)

(Anm: Wei SQ, Bilodeau-Bertrand M, Auger N. Association of PCOS with offspring morbidity: a longitudinal cohort study. Hum Reprod. 2022 Aug 25;37(9):2135-2142.)

(Anm: Kvinnor med PCOS löper ökad risk få barn med autism. Kvinnor med PCOS, polycystiskt ovariesyndrom, löper högre risk att få barn som utvecklar autismspektrumtillstånd, AST. Det visar en ny epidemiologisk studie från Karolinska Institutet. (netdoktor.se 9.12.2015).)

(Anm: A gut check for PCOS-related obesity. In a mouse model of polycystic ovary syndrome, researchers find links between changes to gut bacteria and obesity, diabetes. (medicalnewstoday.com 9.3.2016).)

(Anm: A gut check for PCOS-related obesity. In a mouse model of polycystic ovary syndrome, researchers find links between changes to gut bacteria and obesity, diabetes. (medicalnewstoday.com 9.3.2016).)

- PCOS er eit av dei vanlegaste kvinnesyndroma, men nesten ingen kjenner til det. 15 prosent av alle kvinner har syndromet PCOS, som gir alvorlege helseproblem. Likevel har nesten ingen legar eller gynekologar god kompetanse på syndromet, meiner ekspert.

(Anm: PCOS er eit av dei vanlegaste kvinnesyndroma, men nesten ingen kjenner til det. 15 prosent av alle kvinner har syndromet PCOS, som gir alvorlege helseproblem. Likevel har nesten ingen legar eller gynekologar god kompetanse på syndromet, meiner ekspert. – Dette er ei betydeleg stor gruppe med pasientar som ikkje blir sett og som heller ikkje viser seg fram, seier Jan Roar Mellembakken, overlege ved Rikshospitalet i Oslo. Han er ein av få i Noreg som forskar på og behandlar kvinner med Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Syndromet rammar 15 prosent av alle kvinner mellom pubertet og overgangsalder. Syndromet gir alvorlege helseproblem. Både hormonelle lidingar, diabetes, overvekt, uønskt hårvekst og vanskar med å bli gravid. Samtidig er det mykje ein ikkje veit om syndromet. Seinast denne veka kom det ny forskning som viste at sjølv kvinner med PCOS som ikkje er overvektige, har så mykje høgare blodtrykk enn normalvektige kvinner utan syndromet, at dei treng blodtrykksbehandling. (nrk.no 8.3.2020).)

(Anm: PCOS kopplas till ökad risk för psykisk sjukdom. Forskare kopplar polycystiskt ovariesyndrom, PCOS, till förhöjd psykisk sjuklighet i en ny studie. Även hos syskon till kvinnor med sjukdomen sågs en liten ökad risk. (dagensmedicin.se 2.9.2016).)

- Studie: Urovekkende om PCOS-barn. (- Ny studie finner sammenheng mellom PCOS og økt risiko for alvorlig sykdom hos barnet.) (- Blant disse hadde 7000 av barna mødre med PCOS. Forskerne fant at de sistnevnte barna hadde 31 prosent høyere sannsynlighet for å bli innlagt med infeksjoner, og 47 prosent økt sannsynlighet for å bli innlagt med allergi og astma. Barna hadde også økt sannsynlighet for mentale utfordringer.)

(Anm: Studie: Urovekkende om PCOS-barn. Ny studie finner sammenheng mellom PCOS og økt risiko for alvorlig sykdom hos barnet. - Overraskende, mener gynekolog. Barn som blir født av mødre med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kan ha økt risiko for flere tilstander som krever sykehusinnleggelse, konkluderer ny studie. Studien, som ble publisert i tidsskriftet Human Reproduction i juli, har undersøkt over en million barn som ble født i Canada mellom 2006 og 2020 fram til de ble 13 år. Blant disse hadde 7000 av barna mødre med PCOS. Forskerne fant at de sistnevnte barna hadde 31 prosent høyere sannsynlighet for å bli innlagt med infeksjoner, og 47 prosent økt sannsynlighet for å bli innlagt med allergi og astma. Barna hadde også økt sannsynlighet for mentale utfordringer. (dagbladet.no 27.10.2022).)

(Anm: Wei SQ, Bilodeau-Bertrand M, Auger N. Association of PCOS with offspring morbidity: a longitudinal cohort study. Hum Reprod. 2022 Aug 25;37(9):2135-2142.)

(Anm: Kvinnor med PCOS löper ökad risk få barn med autism. Kvinnor med PCOS, polycystiskt ovariesyndrom, löper högre risk att få barn som utvecklar autismspektrumtillstånd, AST. Det visar en ny epidemiologisk studie från Karolinska Institutet. (netdoktor.se 9.12.2015).)

(Anm: A gut check for PCOS-related obesity. In a mouse model of polycystic ovary syndrome, researchers find links between changes to gut bacteria and obesity, diabetes. (medicalnewstoday.com 9.3.2016).)

- Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (…) Sykdommens status blant forskere og leger har vært svært lav, og tilbudet til pasientene i beste fall mangelfullt. (…) Fant ikke sykdom i kroppen
Problemet for pasientene med irritabel tarm, er at legene ofte ikke har klart å finner noe galt. Pasientene forteller om magesmerter, gass og diare eller forstoppelse. Men når de undersøkes, finner legen null og niks. Ingen sår eller endringer i tarmen. Ingen reaksjon på allergitester. Ingen tegn til matintoleranse. Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen. Særlig fordi ganske mange av IBS-pasientene som blir undersøkt også har psykiske plager som angst eller depresjon. (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Cell signaling pathway linked to obesity and Type 2 diabetes (medicalnewstoday.com 11.8.2014).)

- Maten som hjelper mot treg mage.

(Anm: Maten som hjelper mot treg mage. At fiberrik kost og tilstrekkelig væske er godt for tarmen, har du sikkert hørt før. Men en type snacks kan også gjøre underverker for tarmsystemet, ifølge ekspertene. (vg.no 26.8.2022).)

- Sviskejuice hjelper mot forstoppelse. (- Forstoppelse er et utbredt problem, særlig blant kvinner og eldre.) (- En dobbel-blind, randomisert, placebokontrollert studie fra Japan publisert i The American Journal of Gastroenterology4-5 har undersøkt effekten av sviskejuice ved kronisk forstoppelse.)

(Anm: Sviskejuice hjelper mot forstoppelse. Forstoppelse er et utbredt problem, særlig blant kvinner og eldre. Cirka ti prosent av befolkningen bruker avføringsmiddel. Svisker anbefales ofte, men hjelper det? Forstoppelse defineres som to eller flere av følgende problemer (Roma IV kriteriene): Avføring to eller færre ganger pr uke, unormalt mye trykking for å få tømt seg, hard og knollete avføring, følelse av ufullstendig tømning1. Tilstanden er meget utbredt. På verdensbasis angis prevalens blant voksne til 14 prosent2, og tall fra Europa varierer mellom 8 og 26 prosent3. Ca 10 prosent av befolkningen bruker avføringsmiddel. Kvinner plages med forstoppelse tre ganger så hyppig som menn. Forstoppelse er særlig et stort problem blant eldre mennesker. En dobbel-blind, randomisert, placebokontrollert studie fra Japan publisert i The American Journal of Gastroenterology4-5 har undersøkt effekten av sviskejuice ved kronisk forstoppelse. (nhi.no 10.10.2022).)

- Forstoppelse. (- Forstoppelse kan være ubehagelig og vondt, men mange blir bedre av å spise fiberrik mat, drikke rikelig med væske og regelmessig mosjon.)

(Anm: Forstoppelse. Forstoppelse kan være ubehagelig og vondt, men mange blir bedre av å spise fiberrik mat, drikke rikelig med væske og regelmessig mosjon. Nyoppstått forstoppelse kan noen ganger være et tegn på alvorlig sykdom. (…) Forstoppelse er svært vanlig, og du trenger vanligvis ikke å oppsøke lege før det har gått to uker. Du bør imidlertid oppsøke lege hvis du går ned i vekt uten åpenbar grunn eller ser blod i avføringen. Legen kan som regel stille diagnosen ved å stille deg spørsmål om symptomer og undersøke deg fysisk. Dersom du trenger videre utredning, er det for å utelukke alvorlig sykdom. (helsenorge.no 25.8.2020).)

- Hvorfor hvit substans betyr noe for søvnløshet. (- Søvnløshet har kraften til å påvirke en persons liv betydelig; det kan ramme hvem som helst når som helst, ofte uten åpenbar årsak.)

(Anm: Why white matter matters in insomnia. (…) Insomnia has the power to significantly impact an individual's life; it can pounce on anyone at any time, often without obvious cause. New research published in Radiology delves into the neural basis of this mysterious condition and finds tantalizing clues nestled in the white matter of the brain. (…) The data, manipulated using an advanced analysis technique called Tract-Based Spatial Statistics, yielded fascinating results. The brains of participants with insomnia showed a significant reduction in white matter integrity in sections of the right brain and the thalamus. In regard to the specific regions, Li says: "These impaired white matter tracts are mainly involved in the regulation of sleep and wakefulness, cognitive function and sensorimotor function." (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Li S, Tian J, Bauer A, Huang R, Wen H, Li M, Wang T, Xia L, Jiang G. Reduced Integrity of Right Lateralized White Matter in Patients with Primary Insomnia: A Diffusion-Tensor Imaging Study. Radiology. 2016 Aug;280(2):520-8.)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

(Anm: Research finds link between insomnia and increased risk of heart attack, stroke. Insomnia is associated with increased risk of heart attack and stroke, according to research published today in the European Journal of Preventive Cardiology. (news-medical.net 31.3.2017).)

- NRK-veteranen: Har levd med MS i nesten 50 år. Det startet med ustøhet og kribling i beina.

(Anm: NRK-veteranen: Har levd med MS i nesten 50 år. Det startet med ustøhet og kribling i beina. Da Åsulv Edland fikk diagnosen MS, var han godt forberedt. Slik har han levd med sykdommen i snart 50 år. – Første gang jeg kjente en følelse av at det var noe galt med kroppen, var tidlig på 70-tallet, sier NRK-legende Åsulv Edland (77). Da kjente han på ustøhet og kribling i beina. En nevrolog sa det kunne være multippel sklerose (MS). – Jeg husker jeg spurte om det fantes noen behandling. Han svarte nei, så da bestemte jeg meg for å vente med å ta undersøkelsene. Jeg levde som normalt i flere år og gikk masse turer i fjellet, forteller Åsulv. Nå har han hatt MS i nærmere 50 år. – Jeg fikk et anfall igjen vinteren 1979 under en tur over Hardangervidda. Jeg fikk diagnosen etter en ryggmargsprøve. Jeg var forberedt på det, så jeg tok det med fatning. (vg.no 28.9.2021).)

- Professor: Dette kan utløse MS. En ny, svensk studie har funnet sammenheng mellom tidligere sykdom og utviklingen av den nevrologiske sykdommen MS. – Viktig for oss, sier MS-syk. (- Symptomer på MS (multippel sklerose) kan være - Tåke- eller dobbeltsyn og smerter bak øyet – Slitenhet - Følelse av kribling i armer og bein - Klossete bevegelser - Elektrisk utstrålende følelse fra nakken og nedover ryggen når man bøyer nakken framover. - Gang- og balanseproblemer – Spastisitet – Smerter - Kognitive endringer, - Fatigue (utmattelse) – Vannlatningsproblemer Kilde: Gudrun Sofie Østhassel og Norsk Helseinformatikk NHI.) (- Infeksjoner det er spesielt snakk om i studien: - Infeksjoner i hjerne og ryggmarg - Mononukleose (kyssesyke) – Lungebetennelse – Bakterieinfeksjoner. – Dataene er viktig for forståelsen av sykdomsmekanismene for utvikling av MS, men viser dessverre risikofaktorer det ikke er enkelt å få redusert.)

(Anm: Professor: Dette kan utløse MS. En ny, svensk studie har funnet sammenheng mellom tidligere sykdom og utviklingen av den nevrologiske sykdommen MS. – Viktig for oss, sier MS-syk. (…) – Jeg hadde kyssesyke som barn, ekstremt mange halsbetennelser, «en million» lungebetennelser, og innleggelser som legene har begrunnet med betennelse i nervesystemet, forteller hun. Infeksjoner og sykdom i ungdomsalder koblet opp mot MS, er blitt forsket på over en lengre periode, og kan nå se ut til å bli bekreftet i en ny, svensk studie. Stor risikofaktor – Det er spesielt snakk om infeksjoner i nervesystemet. Men det kan også være snakk om infeksjoner som oppstår i luftveiene. Dette forteller Scott Montgomery til Dagbladet. Han er professor i klinisk epidemiologi ved Örebro universitet i Sverige. Sammen med flere andre forskere fra både Örebro universitet, Karolinska institutet og University College London, har han undersøkt hvordan infeksjoner i tenåra kan påvirke utviklingen av MS i seinere alder. Den nye studien viser at infeksjoner i sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen, i ungdomsårene øker risikoen for å utvikle MS med 180 prosent. Multippel skrelose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen. Ifølge MS-forbundet er det cirka 13 000 nordmenn som lever med sykdommen, hvorav to tredjedeler er kvinner. MS kan oppstå i alle aldrer, men vanligvis mellom 20–40 år. Ofte starter sykdommen tidlig i 20-åra. (…) At ungdomstida har særlig betydning for risiko for seinere MS, passer med studier av andre risikofaktorer, som lavt nivå av vitamin D, høyere BMI, hjernerystelse og lungebetennelse, forklarer Bø.– Man har tidligere funnet at også disse gir økt risiko, særlig hvis de opptrer i ungdomsårene. Infeksjoner det er spesielt snakk om i studien: - Infeksjoner i hjerne og ryggmarg - Mononukleose (kyssesyke) – Lungebetennelse – Bakterieinfeksjoner. – Dataene er viktig for forståelsen av sykdomsmekanismene for utvikling av MS, men viser dessverre risikofaktorer det ikke er enkelt å få redusert. (dagbladet.no 15.10.2021).)

- Kan virusinfeksjoner hos tenåringer føre til MS i voksen alder? Ny forskning tyder på at infeksjoner i tenårene kan øke risikoen for å få en MS-diagnose som voksen.

(Anm: Could viral infections in teenagers lead to MS in adulthood? New research suggests that infections in teenage years may raise the risk of getting an MS diagnosis as an adult. Multiple sclerosis triggers may occur years before symptom onset and diagnosis. - Serious infections in people’s teenage years may increase their risk of an MS diagnosis later in life. - Infection plays a significant role regardless of genetic risk. Multiple sclerosis (MS) is an unpredictable disease of the central nervous system (CNS) that affects the brain and spinal cord. According to the National Multiple Sclerosis Society, there were almost 1 million adults living with MS in the United States in 2017, which is more than twice the reported number in 1975. The initial symptoms of MS are often vision-related — such as double vision, blurred vision, red-green color distortion — but the disease can affect almost any part of the body, depending on which parts of the CNS are damaged. In addition to issues with vision, common symptoms include problems with: - balance and muscle weakness - memory and thinking – emotion - sensations of numbness, prickling, or “pins and needles” There is currently no cure for MS, but several different treatments and therapies exist to manage the symptoms and reduce how often the symptoms return. (medicalnewstoday.com 22.10.2021).)

- Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser.

(Anm: Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser. Nøyaktig hva som fører til psykiske lidelser, har lenge vært uklart. Nylig oppdaget et kanadisk forskerteam at en kombinasjon av tre faktorer kunne forutsi psykiske lidelser med en treffsikkerhet på 90 prosent. MENTAL HELSE: Psykiske lidelser kan gå hardt utover en persons atferd og fungering i hverdagen. (psykologisk.no 10.12.2021).)

(Anm: A new understanding of mental illness. Three key factors might offer 90% accuracy in predicting wide range of psychiatric disorders. Summary:
The causes of psychiatric disorders are poorly understood. Now there is evidence that a wide range of early onset psychiatric problems (from depression, anxiety and addictions to dyslexia, bulimia, and ADHD) may be largely due to the combination of just three factors. The first is biological --i n the form of individual variability in the brain's dopamine reward pathway. The second is social -- and points to the important role of early childhood neglect or abuse. And the third is psychological--and relates to temperament, and particularly to tendencies toward impulsivity and difficulty controlling emotions. These findings have implications for understanding both the causes of a wide range of psychiatric disorders and the features worth targeting in early intervention efforts. (sciencedaily.com 8.12.2021).)

- En trefaktor-modell av vanlige tidlige psykiatriske lidelser: temperament, motgang og dopamin.

(Anm: Iqbal M et al. A three-factor model of common early onset psychiatric disorders: temperament, adversity, and dopamine. (…) Together, these results raise the possibility that a combination of temperamental traits, childhood adversity, and poorly regulated dopamine transmission increases risk for diverse, commonly comorbid, early onset psychiatric problems, predicting this susceptibility prospectively. Neuropsychopharmacology. 2021 Oct 8.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism.39 Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.38  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

- Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt.

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- AI som fremskynder påvisning av sepsis kan forhindre hundrevis av dødsfall.

(Anm: Johns Hopkins University. AI speeds sepsis detection to prevent hundreds of deaths. Patients are 20% less likely to die of sepsis because a new AI system developed at Johns Hopkins University catches symptoms hours earlier than traditional methods, an extensive hospital study demonstrates. (medicalxpress.com 21.7.2022).)

- Skåringsverktøy for tidlig oppdagelse av sepsis på sengepost.

(Anm: Skåringsverktøy for tidlig oppdagelse av sepsis på sengepost. BAKGRUNN Sepsis er en av de vanligste årsakene til død i norske sykehus. Tilstanden er ofte oversett og behandlingen forsinket. Skåringsverktøy for å oppdage pasienter med sepsis er hyppigst undersøkt i akuttmottak, sjeldnere på sengepost. Målet med studien var å undersøke evnen ulike kliniske skåringsverktøy har til å identifisere sepsis blant pasienter på sengepost. Tidsskr Nor Legeforen 2023 (31.1.2023).)

- Sepsis, pyruvat og mangler i mitokondriell forsyningskjede for energi. (- Dikloroacetatbehandling øker mitokondriell respirasjon og ATP-syntese, reduserer oksidativt stress, overvinner metabolsk lammelse, regenererer vev, organ og medfødte og adaptive immunceller, og dobler overlevelsesraten i en murine-modell av sepsis.)

(Anm: McCall CE, et al. Sepsis, pyruvate, and mitochondria energy supply chain shortage. Abstract Balancing high energy-consuming danger resistance and low energy supply of disease tolerance is a universal survival principle that often fails during sepsis. Our research supports the concept that sepsis phosphorylates and deactivates mitochondrial pyruvate dehydrogenase complex control over the tricarboxylic cycle and the electron transport chain. StimulatIng mitochondrial energetics in septic mice and human sepsis cell models can be achieved by inhibiting pyruvate dehydrogenase kinases with the pyruvate structural analog dichloroacetate. Stimulating the pyruvate dehydrogenase complex by dichloroacetate reverses a disruption in the tricarboxylic cycle that induces itaconate, a key mediator of the disease tolerance pathway. Dichloroacetate treatment increases mitochondrial respiration and ATP synthesis, decreases oxidant stress, overcomes metabolic paralysis, regenerates tissue, organ, and innate and adaptive immune cells, and doubles the survival rate in a murine model of sepsis. J Leukoc Biol. 2022 Jul 22. doi: 10.1002/JLB.3MR0322-692RR .)

(Anm: Behandling av acidose med dikloroacetat. Dato for henvendelse: 11.07.2000. RELIS database 2000; spm.nr. 1488, RELIS Sør. (relis.no 11.7.2000).)

(Anm: Chen B, et al. Mitochondrial Respiration Inhibition Suppresses Papillary Thyroid Carcinoma Via PI3K/Akt/FoxO1/Cyclin D1 Pathway. Front Oncol. 2022 Jul 5;12:900444.)

- Alvorlig sepsis: Milo (2) sendt hjem med ibuprofen – døde.

 (Anm: Alvorlig sepsis: Milo (2) sendt hjem med ibuprofen – døde. Svenske Milo (2) døde av blodforgiftning etter å ha blitt sendt hjem fra sykehuset. Det begynte med feber. Mamma Lisa Hagelskytt (24) og pappa Linus Bäckerstam (28) trodde det var en helt vanlig forkjølelse. (…) Dagen etter hadde toåringen fått paracetamol, og feberen avtok. Men da han ikke fikk i seg noe særlig mat og drikke, ble foreldrene bekymret. Det skriver den svenske avisa Expressen. Dagbladet har fått lov av familien til å gjengi artikkelen. (…) KROMOSOMAVVIK: Milo hadde et medfødt kromosomavvik, som gir epilepsi. Kontroller fra fødselen av viser at han ikke hadde utviklet hjertefeil. Syndromet hadde ikke noe med Milos død å gjøre. (dagbladet.no 6.1.2023).)

- Matforgiftning: Skulle bare spise nudler - mistet beina. (- Blod- og urinanalyser viste at 19-åringen hadde fått meningokokksepsis, som ifølge Store norske leksikon en dramatisk og svært alvorlig tilstand.)

(Anm: Matforgiftning: Skulle bare spise nudler - mistet beina. 19-åring var døden nær etter et helt vanlig måltid. Nå advarer ekspertene. I LIVSFARE: 19-åringen svevde mellom liv og død etter det skjebnesvangre måltidet. Foto: Massachusetts General Hospital. En 19 år gammel brite på reise til USA skulle kose seg med middagsrester da alt gikk galt. Det kan man lese i det medisinske tidsskriftet The New England Journal of Medicine (NEJM). Lege Alexandra T. Lucas skriver at mannen, som hun bare har identifisert som «JC», fikk enorme magesmerter 20 timer etter å ha spist restene. Det endte med at han måtte amputere både fingre og bein. (…) Raskt og alvorlig Blod- og urinanalyser viste at 19-åringen hadde fått meningokokksepsis, som ifølge Store norske leksikon en dramatisk og svært alvorlig tilstand. (…) Akutt og fatalt Det skulle vise seg at hudforandringene på JCs kropp skyldtes purpura fulminans, som ifølge Felleskatalogen en «akutt og ofte fatal lidelse som karakteriseres av koagulasjon i de små blodkarene, med symptomer som bloduttredelser, blåmerker og misfarging av huden». (…) JC ble deretter satt på såkalt hemodialyse, som ifølge Store norske leksikon er en metode for fjerning av blodets avfallsstoffer og væskeoverskudd, og ble sakte, men sikkert bedre. (dagbladet.no 25.2.2022).)

- 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem.

(Anm: 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem. Hvert år får 100.000 danskere en infektion på hospitalet. Det koster liv. Et nyt forskningsprojekt har undersøgt, hvordan vi gør det bedre. (…) Forskningsprojektet førte til en markant reduktion i antallet af blodforgiftninger på den hospitalsafdeling, hvor forsøget blev lavet. Fra 20-30 årlige tilfælde faldt det til blot et enkelt. (videnskab.dk 23.10.2021).)

- Fant sammen på fest – vil erstatte penn og papir på legevakten med sensor. (­– Blodforgiftning er noe av det vi er aller mest opptatt av å avdekke.) (- I verste fall kan pasienten kollapse eller dø av blodforgiftning.)

(Anm: Fant sammen på fest – vil erstatte penn og papir på legevakten med sensor. På jobb som legevaktlege merket Øystein Ødegaard-Olsen (39) behovet for bedre overvåkning av pustefrekvens. Nå har han utviklet en sensor som kan overvåke akutt syke pasienter. I jobben som lege opplevde Øystein Ødegaard-Olsen at det var behov for mer systematiske målinger av pustefrekvens. Nå driver han helsetekselskapet Eupnea som utvikler en pustefrekvenssensor, og i tillegg jobber han som lege. (…) – Vi hadde pasienter som kom inn med potensielt alvorlig sykdom og ble raskt dårligere. Da hadde vi ikke noen god metode for å oppdage at tilstanden forverret seg underveis. (…) På en fest fant gründer-legen løsningen. Der traff han tilfeldigvis sin ingeniørutdannede medgründer Magnus Mariero (32) som tok på seg å sette den ut i live. – Jeg snakket med Magnus, og han sa «ja, det kan vi lage». Nå håper han at siste versjon av sensoren, som han nylig fikk i hendene, kan få et gjennombrudd gjennom deres felles selskap Eupnea. (…) Hun peker på at høy pustefrekvens kan avdekke alvorlige sykdomsforløp som blodforgiftning. ­– Blodforgiftning er noe av det vi er aller mest opptatt av å avdekke. I verste fall kan pasienten kollapse eller dø av blodforgiftning. (dn.no 28.12.2021).)

- Folk med fibromyalgi føler ofte de ikke blir trodd, ifølge norsk forsker. (- Tør ikke gå til legen)

(Anm: Folk med fibromyalgi føler ofte de ikke blir trodd, ifølge norsk forsker. Annenhver fibromyalgi-pasient føler frykt for å søke hjelp, viser ny svensk undersøkelse. Folk som lider av fibromyalgi, har mye vondt. Smertene blir beskrevet som dype, intense, verkende, sviende og brennende. De sitter som regel i musklene. Hva gjør helsepersonell når en person kommer inn med disse symptomene? Nå har svenske forskere spurt pasienter som har fibromyalgi om hvordan de opplever å bli møtt av helsepersonell. Med liten forståelse, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Open Nursing. Tør ikke gå til legen Fibromyalgi er et syndrom som rammer mange – trolig rundt 3 prosent av befolkningen. En overvekt av dem er kvinner. Selv om det er mange som får det, vet vi fremdeles lite om årsaker til sykdommen. Engelske forskere tror kanskje fibromyalgi kan være en autoimmun sykdom, der immunforsvaret selv angriper kroppens egne celler. Noen tror det kan være stressrelatert, andre tror det er en betennelse i kroppen. Men de er ennå ikke sikre. Frykten for å oppsøke hjelp Når både diagnose og behandling er såpass usikkert, påvirker det også opplevelsen av å være rammet av fibromyalgi. Det viser i hvert fall den nye svenske studien, som inkluderer 409 personer med fibromyalgi. En tredjedel opplever at behandlingen de får, er dårlig. Litt færre føler at de ikke blir tatt på alvor. Nesten halvparten (47 prosent) er redde for å søke behandling for fibromyalgi, og at de mener leger og sykepleiere ikke forstår diagnosen. Hele 54 prosent føler at helsepersonell ikke vet hvordan de kan hjelpe dem. (…) I en studie fra 2018 undersøkte Mengshoel hvordan norske pasienter opplevde å få diagnosen. Resultatene viste at de gjennomgående hadde negative erfaringer fra møter med helsevesenet. Det gjaldt i Norge så vel som i mange andre land. Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Chronic Illness. (forskning.no 11.10.2021).)

(Anm: Pain Management: Signs Your Muscle Pain Is Something Else. (medicinenet.com 8.2.2022).)

- Personer med fibromyalgi har betennelse i hjernen. (- Årsakene til vanskeligheter med å behandle smertesyndromet fibromyalgi er stort sett ukjente.) (- Ved hjelp av PET-hjerneavbildning har forskere ved Karolinska Institutet og Massachusetts General Hospital nå vist at gliaceller - sentralnervesystemets immunceller - aktiveres i hjernen til pasienter med fibromyalgi.)

(Anm: People with fibromyalgia have inflammation of the brain. The causes of the difficult-to-treat pain syndrome fibromyalgia are largely unknown. Using PET brain imaging, researchers at Karolinska Institutet and Massachusetts General Hospital have now shown that glial cells – the central nervous system’s immune cells – are activated in the brains of patients with fibromyalgia. The finding has been published in the scientific journal Brain, Behavior, and Immunity and may open the way for new therapies. Fibromyalgia is a chronic pain syndrome that causes extensive pain in the muscles and joints, severe fatigue, insomnia and cognitive difficulties. The higher pain sensitivity that is characteristic of the syndrome has been related to functional and structural alterations of brain regions associated with pain processing. In 2012, Eva Kosek’s research group at Karolinska Institutet showed that patients with fibromyalgia had elevated levels of certain inflammatory substances (cytokines) in the cerebrospinal fluid, suggesting inflammation of the central nervous system. Their findings were subsequently corroborated by other researchers, but the source of the inflammation remained unknown. (ki.se 25.9.2018).)

(Anm: Albrecht DS, et al. Brain glial activation in fibromyalgia - A multi-site positron emission tomography investigation. Brain Behav Immun. 2019 Jan;75:72-83.)

- Mysterium er nå synlig i hjernen. (- En sykdom som tidligere har vært mistenkt for å være ren innbilning.)

(Anm: Mysterium er nå synlig i hjernen. Forskere er på sporet av årsaken til sykdommen fibro­myalgi, som gir kroniske smerter i hele kroppen. En sykdom som tidligere har vært mistenkt for å være ren innbilning. (illvit.no 17.4.2022).)

- Hva er symptomene på fibromyalgi? En utfordrende diagnose å leve med.

(Anm: Hva er symptomene på fibromyalgi? En utfordrende diagnose å leve med. Slik utvikler typisk sykdommen seg over tid. FIBROMYALGI: Er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Hva er fibromyalgi? Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand med varighet i over tre måneder, som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Tidlige symptomer Hos de fleste begynner fibromyalgi snikende, med smerter enkelte steder i kroppen, som kommer og går. For eksempel kan det starte med smerte i nakke eller korsrygg, hvorfra smertene etter hvert brer seg. (…) Vanlige følgesymptomer er:

• Søvnforstyrrelser med overflatisk og avbrutt søvn
• Utmattelse og unaturlig trøtthet om dagen
• Stivhet i ledd og muskler når man våkner om morgenen
• Følelse av prikking eller hevelse i hender og føtter
• Problemer med hukommelse og konsentrasjon
• Psykiske plager som depresjon, angst og økt irritabilitet
• Irritabel tykktarm
• Hyperaktiv blære og blæresmerter
• Hodepine, både spenningshodepine og migrene
• Hjertebank
• Tinnitus
• Overfølsomhet for lys, lyd og lukt

(lommelegen.no 28.7.2022).)

- Studien gir første bevis på sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kronisk smerte. (- Forskere har lenge merket seg en sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kroniske smerter, men hjernemekanismer som linker OUD og kronisk smerte er dårlig forstått.)

(Anm: Ohio State University Medical Center. Study provides first evidence of link between opioid use disorder, chronic pain. Scientists have long noted a connection between opioid use disorder (OUD) and chronic pain, however brain mechanisms linking OUD and chronic pain are poorly understood. This first-of-its-kind study by researchers at The Ohio State University Wexner Medical Center and College of Medicine and University of Michigan Medical School explored one potential mechanism—central sensitization—among individuals with OUD. (…) Central sensitization refers to abnormal pain processing in the brain and spinal cord. People with central sensitization have spinal cords that are unusually good at sending pain signals to the brain, and brains that struggle to turn off those signals once they arrive. This means people with greater central sensitization tend to suffer more with pain than others. (medicalxpress.com 11.7.2022).)

(Anm: Hall OT, et al. Central sensitization in opioid use disorder: a novel application of the American College of Rheumatology Fibromyalgia Survey Criteria. Pain Rep. 2022 ; 7(4) : e1016.)

- Vanskeligheter med å svelge knyttet til kronisk opioidbruk.

(Anm: Snyder B. Difficulty swallowing linked to chronic opioid use. Vanderbilt University (medicalxpress.com 28.7.2022).)

(Anm: Patel DA, et al. Opioid Exposure Differentially Impacts Esophageal Body Contraction Over the Lower Esophageal Sphincter. Gastroenterology. 2022 Aug;163(2):403-410.)

(Anm: Bartsakoulia M, et al. A novel mechanism causing imbalance of mitochondrial fusion and fission in human myopathies. Hum Mol Genet. 2018 ; 27(7) : 1186-1195.)

- Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane.

(Anm: Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane. Bekymrar du deg mindre, blir du raskare frisk av koronaviruset, meiner legar. Viss det stemmer, må psykologane mobiliserast, seier psykolog. UEINIGE OM SEINFØLGER: Psykolog Sidsel Fjelltun meiner ein må mobilisere psykologane om det stemmer at long covid kan bli kurert med å ikkje vere redd symptoma. Fleire legar tar til orde for at folk skal uroe seg mindre for koronasymptoma. Då kan ein nemleg bli ferdig med sjukdommen raskare. Og sleppe «long covid», som er seinfølgar av koronaviruset. Mellom anna forskingssjef ved FHI, Signe Flottorp, seier at å vere redd for å få plager i seg sjølv kan forsterke og halde ved like symptoma. Men ikkje alle er samde i denne påstanden. Nokre meiner til og med at det kan få store konsekvensar. (nrk.no 22.4.2022).)

- Kan koronamedisin hjelpe mot long covid? (- Studien kan bli den første i Europa som undersøker om legemidler mot virus kan virke ved long covid.)

(Anm: Kan koronamedisin hjelpe mot long covid? Nå starter svenske forskere ny studie. Forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm vil finne ut om pasienter med long covid kan få hjelp av et legemiddel mot virus. Studien kan bli den første i Europa som undersøker om legemidler mot virus kan virke ved long covid. Legemiddelet Paxlovid som hindrer virus i å formere seg, er blitt gitt til pasienter i startfasen av korona (covid-19), også i Norge. Det gis for å unngå at personer i risikogrupper skal bli alvorlig syke. Nå starter svenske leger en behandlingsstudie for å finne ut om koronamedisinen også kan hjelpe pasienter med long covid. Også ved universitetene Yale og Stanford  i USA er det satt i gang lignende studier. Det er mange hypoteser om årsaken til long covid. Studier pågår verden rundt. Foreløpig finnes ingen klare svar på hva langvarige senfølger av korona kommer av. (aftenposten.no 29.4.2023).)

- Økning etter covid: Flere rammes av krystallsyke og svimmelhe. Både internasjonal og ny norsk forskning viser at krystallsyke og generell svimmelhet kan ha sammenheng med covid-19-infeksjon. (- Men det er gode prognoser for å bli frisk, ifølge ekspertene.)

(Anm: Økning etter covid: Flere rammes av krystallsyke og svimmelhe. Både internasjonal og ny norsk forskning viser at krystallsyke og generell svimmelhet kan ha sammenheng med covid-19-infeksjon. Men det er gode prognoser for å bli frisk, ifølge ekspertene. Kiropraktorer rapporterer om økt pågang av pasienter med svimmelhetsplager. Noen av pasientene får påvist krystallsyke, noen betennelse på balansenerven, mens andre har mer diffuse svimmelhetsproblemer. – Vi møter svimmelhetspasienter daglig, og etter covid-perioden har vi sett en økt tendens til både krystallsyke og generell svimmelhet, sier kiropraktor Henning Winkels ved Klinikk for Alle nevrosenter på Sola. Han forteller at kollegaene ved Klinikk for alle i Oslo og Kristiansand har observert det samme. (vg.no 20.1.2023).)

- Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. (- Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av.)

(Anm: Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. Mange pasienter opplever at deres psykiske helse blir trukket frem når helsevesenet sliter med å finne den biologiske løsningen. Nå ser vi samme tendensen i debatten om Long Covid, skriver psykolog Sidsel Fjelltun.  Stress, stress, stress. Til å bli syk av. Eller? I dagens medisinske verden er skillet mellom kropp og psyke blitt avleggs. Siden Hans Selye kartla den biologiske stressresponsen på 40-tallet, har vi visst at kroppen reagerer fysisk på belastning, og stadig blir stress nevnt som faktor ved sykdom. Nå blir psykologiske faktorer, ofte bekymring og stress, også trukket frem som sentrale i forbindelse med long covid. I teorien burde denne forståelsen føre til at helsepersonell ivaretar psyken og kroppen samtidig. Men min erfaring tilsier at resultatet ofte blir noe annet: Jeg sitter igjen med et inntrykk av at psykologien brukes som dekke for manglende medisinsk forståelse. Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av. En skarve psykolog som meg kan til tider bli en smule misunnelig, her jeg sitter og må belage meg på å spørre hva problemet er. Ofte kunne jeg ønske meg en fasit som ikke finnes. (nrk.no 13.4.2022).)

- Legar seier korona kan vare kortare om ein ikkje er redd: – Kjipt å høyre.

(Anm: Legar seier korona kan vare kortare om ein ikkje er redd: – Kjipt å høyre. Legar meiner covid-19 kan vare lenger om du kjenner for mykje etter. Solveig (32) har long covid, ho meiner det blir for enkelt å seie. Noreg har truleg nådd smittetoppen av koronaviruset. Det vart klart onsdag førre veke. Og med fleire smitta er det også fare for at fleire vil slite med sjukdommen lenger. Men legar som jobbar tett med covid-19 seier at dei ser eit mønster hos dei som har seinfølger, eller long covid: Dei overvaker symptoma for mykje. Dei meiner sjukdomsforløpet vert kortare om ein er mindre redd. (nrk.no 27.3.2022).)

- "Kan noen så unge som deg virkelig føle så mye smerte?" - En undersøkelse av hvordan personer med fibromyalgi opplever helsetjenester i Sverige.

(Anm: Hasselroth R, Björling G, Faag C, Bose CN. "Can Someone as Young as You Really Feel That Much Pain?" - A Survey on How People With Fibromyalgia Experience Healthcare in Sweden. SAGE Open Nurs. 2021 Jun 24;7:23779608211026145.)

(Anm: Mengshoel AM, Sim J, Ahlsen B, Madden S. Diagnostic experience of patients with fibromyalgia - A meta-ethnography. Chronic Illn. 2018 Sep;14(3):194-211.) 

- Professorens metode: Bedre liv med fibromyalgi. (- De Mengshoel møtte som har blitt friske, har tatt grep i livet og gjort forandringer for å redusere stress. De har bestemt seg for å prøve ut hva de tåler og ikke tåler, forteller forskeren. (– De har, i motsetning til å følge livsstilsråd, tatt det med ro en stund og funnet ut hva de kan tåle, før de har begynt å bygge seg opp. For mange tok det mange år å bygge seg opp igjen, men det gikk og de ble friske. Ikke det at jeg tror alle kan bli friske igjen, men jeg tror at mange kan bli betydelig bedre dersom de lærer av erfaringene til de som er blitt friske.)

(Anm: Professorens metode: Bedre liv med fibromyalgi. Med utgangspunkt i personer som har blitt friske fra fibromyalgi, har helsevitenskap-professor Anne Marit Mengshoel utviklet en oppskrift som kan gi personer med smertesykdommen livet tilbake. (…) I Norge finnes det mer enn 160 000 fibromyalgirammede. Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som utvikler seg gradvis. Det starter gjerne med periodevise smerter som flytter på seg til ulike steder i kroppen, for så å ende opp med vedvarende generaliserte smerter. I tillegg følger det med mange andre plager som for eksempel uttalt tretthet og søvnproblemer. (…) Mengshoel mener at rådene som gis pasientgruppa i dag, ikke er optimale. I dem heter det at du skal være fysisk aktiv, ha gode søvnrutiner og generelt leve et sunt liv. - Rådene har ingen tydelig hensikt eller teoretisk begrunnelse i forhold til kunnskap om fibromyalgi, mener Mengshoel. Mange fibromyalgi-pasienter lever allerede sunt, uten at de nødvendigvis blir bedre av sin fibromyalgi - og dersom de ikke følger rådene kan de bli beskyldt for å ikke gjøre det som kreves for å bli bedre, mener hun. (…) Femdagers program Professoren har derfor, sammen leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykolog, sosionomer, sykepleier og en kostholdsveileder, utviklet et femdagers undervisningsprogram for rehabilitering av pasienter med fibromyalgi. Det har blitt til en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet BMC Health Service Research i april i år. 40 pasienter har deltatt i programmet, og opplegget er seinere gitt til mange flere pasienter som en del av det ordinære tilbudet ved Revmatismesykehuset på Lillehammer. – Jeg ville omsette til klinisk praksis det jeg hadde lært av dem som hadde blitt friske av fibromyalgi. Min idé var at hvis klinikere med ulik profesjonsbakgrunn og forskere med sin forskningskunnskap jobbet sammen om å utvikle praksis, så måtte vi klare å utvikle noe som hadde klinisk relevans og ga mening for pasienter, forskere og klinikere, sier Mengshoel. (dagbladet.no 26.8.2021).)

- Lettere at diagnosticere fibromyalgi.

(Anm: Lettere at diagnosticere fibromyalgi. På University of Colorado har forskere opdaget en speciel hjernesignatur, der med 93 pct. sikkerhed kan fastslå, hvorvidt en person lider af fibromyalgi eller ej. (pharmadanmark.anp.se 27.10.2016).)

– Veien ut av mørke rom. (- Vi har ingen sikker behandling for ME.)

(Anm: Ingvild Kjerkol. Helse- og omsorgsminister (Ap). Helse- og omsorgsminister (Ap). Veien ut av mørke rom. Vi har ingen sikker behandling for ME. Men arbeidet for å finne den beste behandlingen fortsetter. Jeg har tro på at forskningen vil gi oss flere svar, og at vi dermed kan gi ME-syke et bedre tilbud, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. (…) ME-sykdom har vært og blir forsket på. Både her hjemme i Norge og internasjonalt. Forskerne leter fortsatt etter årsaken, og enn så lenge er det dessverre ikke funnet en sikker behandling. (nrk.no 25.10.2021).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Ta grep raskt, helseminister Ingvild Kjerkol! (- Det er dessverre riktig som hun skriver; det finnes ingen sikker behandling for myalgisk encefalopati (ME).) (- MYTEN LEVER I NORGE. Det er seks år siden amerikanske helsemyndigheter fastslo at ME er en distinkt multisystemisk sykdom.) (- Alvorlig syke ME-pasienter har så dårlige erfaringer med helsevesenet at de ikke tør å ta kontakt.)

(Anm: Innlegg: Nina E. Steinkopf, tidligere HMS- og kvalitetsdirektør, nå ME-syk og skribent. Ta grep raskt, helseminister Ingvild Kjerkol! Jeg håper at vår nye helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol raskt tar grep. Vi har blitt feilbehandlet lenge nå. I ET INTERVJU med den nye helseministeren i Dagens Medisin 21. oktober kommer det frem at en overordnet visjon for Ingvild Kjerkol er en god og trygg offentlig helsetjeneste. Dette gir et sårt tiltrengt håp for ME-pasienter. Vi har ventet lenge på å slippe å bli behandlet med metoder som kan være skadelige. Kjerkol uttrykker også i NRK Ytring at hun ønsker å hjelpe oss. Det er dessverre riktig som hun skriver; det finnes ingen sikker behandling for myalgisk encefalopati (ME). MYTEN LEVER I NORGE. Det er seks år siden amerikanske helsemyndigheter fastslo at ME er en distinkt multisystemisk sykdom. Nå gjør Storbritannia det samme. I de nye retningslinjene for ME er konklusjonen at «ME/CFS er en kompleks, kronisk medisinsk tilstand som påvirker flere kroppssystemer.» (…) Alvorlig syke ME-pasienter har så dårlige erfaringer med helsevesenet at de ikke tør å ta kontakt. (dagensmedisin.no 31.10.2021).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- ME-patienter verden over har fået kæmpesejr. (- Vejledningen gør det nemlig klart, at ethvert program baseret på faste trinvise stigninger i fysisk aktivitet eller træning, for eksempel gradueret træningsterapi (GET), ikke bør tilbydes til behandling af ME/CFS.)

(Anm: ME-patienter verden over har fået kæmpesejr. Fagfolk, politikere og patientforeninger verden over har ventet med spænding på, at det britiske prioriteringsinstitut NICE skulle offentliggøre deres anbefalinger om behandling af myalgisk encephalomyelitis (ME) – i Danmark ofte kaldet kronisk træthedssyndrom (CFS). I dag, fredag, kom de. Og de får patientforeninger til at juble - og nogle læger til at græde. "Med de nye retningslinjer sættes der endegyldigt punktum for de stigmatiserende myter om, at ME er psykosomatisk, og at patienterne kan trænes raske," siger ME foreningen herhjemme. Hidtil har man anbefalet gradueret fysisk træning og kognitiv terapi til patienterne, men NICE foretager nu en kovending og fraråder begge dele. Til stor glæde for også den danske patientforening ME Foreningen, som anslår, at mellem 10 og 20.000 danskere lider af ME.  Vejledningen gør det nemlig klart, at ethvert program baseret på faste trinvise stigninger i fysisk aktivitet eller træning, for eksempel gradueret træningsterapi (GET), ikke bør tilbydes til behandling af ME/CFS. Vigtigheden af ​​at sikre, at mennesker forbliver inden for deres energigrænser, når de udfører aktiviteter af enhver art, fremhæves også. (…) Men de studier tilsidesætter arbejdsgruppen under NICE, ligesom de tilsidesætter to Cochrane-undersøgelser, som klart dokumenterer en effekt at gradueret træning og kognitiv terapi, og at der ikke er nævneværdige bivirkninger ved behandlingen,” sagde Per Fink i december sidste år. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.10.2021).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundetmed kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- [Serotonin antistoffer i fibromyalgi syndrom - uttrykk for en nevroendocrinolog autoimmun sykdom?]

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- Fem varselsignaler på lungesykdom. Lungesykdommer kan ramme mennesker i alle aldre, og det er stor variasjon i lungesykdommer. Her er fem symptomer som kan indikere lungesykdom.

(Anm: Fem varselsignaler på lungesykdom. Lungesykdommer kan ramme mennesker i alle aldre, og det er stor variasjon i lungesykdommer. Her er fem symptomer som kan indikere lungesykdom. LANGVARIG HOSTE: Hoste som har vart i over 8 uker regnes som kronisk hoste hos voksne mennesker. Mange sykdommer kan ramme lungene og luftveiene, og det er lett å bli bekymret om hosten blir langvarig eller om man føler seg andpusten ved mindre fysisk anstrengelse enn tidligere. Men hva er egentlig varselsignalene på lungesykdom? Det er stor variasjon i lungesykdommer. Noen er forbigående infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, andre kan være livsstilsrelaterte lungesykdommer som KOLS, og noen lungesykdommer er medfødte og arvelige slik som cystisk fibrose. (lommelegen.no 26.10.2021).)

- De ukjente kols-symptomene. (- Nå viser en nylig publisert studie fra Ahus og Vestre Viken at mange eldre lever med kols uten å være klar over at de har sykdommen.) (- Samtidig viste det seg at over 50 prosent av studiedeltakerne som oppga at de hadde kols, ikke oppfylte kriteriene, og altså er feildiagnostisert.) (- Med kols har man alltid nedsatt lungefunksjon, i motsetning til astma…)

(Anm: De ukjente kols-symptomene. Et høyt antall har kols uten å vite det, viser ny studie. Her er de ukjente symptomene - og én ting skiller kols fra astma, ifølge ekspert. Kols er den vanligste kroniske lungesykdommen blant eldre i Norge. Ifølge FHI er om lag 150 000 nordmenn rammet. Nå viser en nylig publisert studie fra Ahus og Vestre Viken at mange eldre lever med kols uten å være klar over at de har sykdommen. I studien medvirket 3 667 personer, alle var 65 år gamle og bosatt i Vestre Viken da studien startet. Ved å teste hjerte- og lungehelsa til studiedeltakerne så forskerne at 72 prosent av 65-åringene med kols, ikke visste at de hadde lungesykdommen. Samtidig viste det seg at over 50 prosent av studiedeltakerne som oppga at de hadde kols, ikke oppfylte kriteriene, og altså er feildiagnostisert. Forskerne stilte diagnosen ved spirometri, en pusteprøve som måler mengden luft som pustes ut, og strømningshastigheten til denne luften. (…) - Med kols har man alltid nedsatt lungefunksjon, i motsetning til astma der mange kan ha helt normal lungefunksjon uten hoste og slimproduksjon i perioder når sykdommen er velkontrollert med medisiner. Søvnapné gir sjelden slimproduksjon, forklarer lege Nils Henrik Holmedahl, og legger til at K-en i kols står for «kronisk». (dagbladet.no 3.4.2022).)

- Slik kvitter du deg med slimet i halsen. Slim i halsen er slitsomt. Det vet alle som har hostet og harket for å prøve å få det opp. Det finnes flere råd for å bli kvitt problemet. Hva som er det beste rådet avhenger av årsaken til slimet.

(Anm: Slik kvitter du deg med slimet i halsen. Slim i halsen er slitsomt. Det vet alle som har hostet og harket for å prøve å få det opp. Det finnes flere råd for å bli kvitt problemet. Hva som er det beste rådet avhenger av årsaken til slimet. Men uansett årsak gjør hosting og harking slimproblemet større. Det kommer vi tilbake til. – Vanligvis skiller vi mellom to typer slimproblemer: De kortvarige akutte og de mer langvarige kroniske, sier øre- nese og halsspesialist Usman Rana ved Aleris. (…) – Noen ganger kan det være nødvendig for en øre-, nese- og halsspesialist å sende pasienten videre til en magelege som gjennomfører gastroskopi. En kameraundersøkelse av magesekk og spiserør kan kartlegge årsaken til de sure oppstøtene. Det kan for eksempel være spiserørsbrokk. (vg.no 24.8.2022).)

- Fra himmel til helvete. (…) Jan Tore har kreft i halsen, i det som kalles strupesvelget.

(Anm: Fra himmel til helvete. (…) Jan Tore har kreft i halsen, i det som kalles strupesvelget. Han hadde det i 2014 også, men cellegift og strålebehandling gjorde at kreften forsvant. Ikke engang barna, som han har fire av, fikk høre alt med en gang. Datteren hans, Benedicte (30), forteller at det gikk lang tid før hun fikk høre om kreften. (…) Etter kreftrunden i 2014 ga ikke plagene seg. De siste ni månedene har alt blitt verre. En sårhet i halsen han ikke kan forklare. Vondt om natta. Vansker for å få i seg nok mat. En stemme som blir stadig mer raspete - og perioder uten stemme i det hele tatt. (dagbladet.no 26.8.2022).)

- Hode- og halskreft Larynxcancer / Pharynxcancer / Oralcancer.

(Anm: Hode- og halskreft Larynxcancer / Pharynxcancer / Oralcancer. Symptomer Det finnes flere typer kreft i hode/halsområdet. Under beskrives symptomer og videre forløp for flere typer. Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker. Dette gjelder selv om du nettopp har tatt celleprøve fra livmorhalsen som viste ingen celleforandringer. (kreftforeningen.no 3.8.2022).)

- Ryggproblemer? Ekspertens råd til å takle smerten.

(Anm: Ryggproblemer? Ekspertens råd til å takle smerten. Hva kan de ulike ryggsmertene bety? Og hva er den beste behandlingen når de rammer? Vi har spurt kiropraktoren, fysioterapeuten, psykologen og allmennlegen. Landets kiropraktorer merker økt pågang av pasienter som klager over smerter i blant annet ryggen. En del av forklaringen tilskrives pandemien. Men det er ikke bare hjemmekontoret som er årsaken. (…) De farlige symptomene Men smerter – uansett om de er psykisk betinget eller har konkrete, fysiske årsaker – er viktig å finne opphavet til. På den måten vil man også kunne avdekke om smertene skyldes underliggende sykdommer. Når det gjelder smerter i rygg/skuldre kan dette nemlig være tegn på annen sykdom, som for eksempel: Skuldersmerter: Kan skylles gallestein Smerter i midtryggen: Kan skyldes magesår Smerter i korsryggen: Kan skyldes blødende hovedpulsåre i magen Espen Ohren understreker at det er sjelden slike alvorlige sykdommer viser seg å være forklaringen til smertene folk har kommet til en kiropraktor for å få hjelp med, men at det forekommer fra tid til annen. (vg.no 7.1.2022).)

- Ny forskning: Snart kan en urinprøve sjekke deg for kreft. Koreanske forskere har utviklet en test som med 99 prosent treffsikkerhet kan påvise kreft i prostata og bukspyttkjertelen ved hjelp av en urinprøve.

(Anm: Ny forskning: Snart kan en urinprøve sjekke deg for kreft. Koreanske forskere har utviklet en test som med 99 prosent treffsikkerhet kan påvise kreft i prostata og bukspyttkjertelen ved hjelp av en urinprøve. En gruppe forskere fra Korea Institute of Materials Science har utviklet det som kan bli en revolusjon når det gjelder muligheten til å oppdage kreft på et tidlig tidspunkt: En urinprøve som påviser prostatakreft og bukspyttkjertelkreft. Ifølge forskerne har testen 99 prosent treffsikkerhet. (…) I 2021 var det 962 mennesker som fikk bukspyttkjertelkreft i Norge. Den har få og diffuse symptomer, og oppdages derfor ofte sent. Ifølge Kreftforeningen er dette de viktigste symptomene: (…) (vi.no 4.3.2023).)

(Anm: Linh VTN, et al. 3D plasmonic coral nanoarchitecture paper for label-free human urine sensing and deep learning-assisted cancer screening. Biosens Bioelectron. 2023 Mar 15;224:115076.)

- Avslører blodets hemmeligheter. Med ny teknologi har forskerne funnet ørsmå spor fra kreftceller i blodet. Det kan forlenge livet til pasienter med bukspyttkjertelkreft. Blodet inneholder enormt mye informasjon. Ny og mer følsom teknologi kan avsløre flere hemmeligheter.

(Anm: Avslører blodets hemmeligheter. Med ny teknologi har forskerne funnet ørsmå spor fra kreftceller i blodet. Det kan forlenge livet til pasienter med bukspyttkjertelkreft. Blodet inneholder enormt mye informasjon. Ny og mer følsom teknologi kan avsløre flere hemmeligheter. – Jeg fikk litt sjokk da jeg fikk beskjed om at jeg hadde bukspyttkjertelkreft. Høsten 2019 fikk Trond Niemi diagnosen bukspyttkjertelkreft. En krefttype hvor bare 15 prosent av pasientene lever etter fem år. (…) – Jeg er optimist av natur, og tenkte at hundre av tusen overlever. Da ble det litt lettere å tro at dette skulle gå bra, sier Niemi. Han var heldig, for han hadde ikke spredning til andre organer i kroppen. Han opererte vekk bukspyttkjertelen, og er i dag frisk. Problemet for pasienter som får denne krefttypen, er at den oppdages altfor seint til å kunne kureres. Sykdommen har få og uspesifikke symptomer. Når det ikke nytter å operere vekk bukspyttkjertelen fordi kreften har spredd seg til andre organer, gis det kun lindrende og livsforlengende behandling. (nrk.no 28.12.2022).)

- Tidlig oppdagelse av kreft i bukspyttkjertelen mulig via avføringsanalyse.

(Anm: Early Pancreatic Cancer Detection Possible Via Stool Analysis. A new analysis found a possible role for fecal microbiota as potential biomarkers for early pancreatic cancer detection. To explore the ways in which these microorganisms may be useful for potential early cancer detection, a research team led by Núria Malats, MD, from the Spanish National Cancer Research Centre (CNIO), in Madrid, conducted a prospective study of stool and saliva samples from patients treated at two hospitals in Spain between 2016 and 2019. (gastroendonews.com 22.4.2022).)

(Anm: Kartal E, et al. A faecal microbiota signature with high specificity for pancreatic cancer. Gut. 2022 Jul;71(7):1359-1372.)

- Forskere oppdager hvordan bakterier får kreftceller i bukspyttkjertelen til å vokse og bevege seg. (- Bakterien, Fusobacterium nucleatum, kan spille en nøkkelrolle for hvor aggressivt kreft vokser og beveger seg i hele kroppen. Kreft  i bukspyttkjertelen er den tredje ledende årsaken til kreftrelatert død i USA.)

(Anm: Researchers discover how bacteria make pancreatic cancer cells grow and move.  Virginia Tech researchers from the Department of Biomedical Engineering and Mechanics and the Department of Biochemistry have discovered a characteristic of a common oral bacterium that relocates to pancreatic cancer tumors that may help guide future therapeutic interventions for treatment. The bacterium, Fusobacterium nucleatum, may play a key role in how aggressively cancer grows and moves throughout the body. Pancreatic cancer is the third-leading cause of cancer-related death in the United States. One particularly aggressive form of pancreatic cancer, pancreatic ductal adenocarcinoma, has a survival expectancy of fewer than six months. Several characteristics make the disease difficult to treat, including its ability to suppress the immune system and its complex location and structure, which complicate surgery and chemotherapy delivery. Scott Verbridge, associate professor in biomedical engineering and mechanics, and Barath Udayasuryan Ph.D., an alumnus from the Virginia Tech-Wake Forest University School of Biomedical Engineering and Sciences, have conducted research on a bacterium found in pancreatic cancer tumors, among other types. Most notably, they discovered ways in which the bacterium may directly impact cancer progression and resistance to chemotherapy treatments. These results are featured in the Oct. 18 issue of Science Signaling. (medicalxpress.com 18.10.2022).)

(Anm: Fusobacterium nucleatum induces proliferation and migration in pancreatic cancer cells through host autocrine and paracrine signaling. SCIENCE SIGNALING 2022;15(756) (18 Oct 2022).)

- Fusobacterium nucleatum: et "commensal-turned" patogen. (- Fusobacterium nucleatum er et anaerob oral kommensal og et periodontalt patogen assosiert med et bredt spekter av menneskelige sykdommer. Denne artikkelen gjennomgår implikasjonen i uønskede graviditetsutfall (chorioamnionitt, for tidlig fødsel, dødfødsel, neonatal sepsis, preeklampsi), GI-lidelser (kolorektal kreft, inflammatorisk tarmsykdom, blindtarmbetennelse), kardiovaskulær sykdom, revmatoid artritt, luftveisinfeksjoner, Lemierres syndrom og Alzheimers sykdom.)

(Anm: Han YW. Fusobacterium nucleatum: a commensal-turned pathogen. Abstract Fusobacterium nucleatum is an anaerobic oral commensal and a periodontal pathogen associated with a wide spectrum of human diseases. This article reviews its implication in adverse pregnancy outcomes (chorioamnionitis, preterm birth, stillbirth, neonatal sepsis, preeclampsia), GI disorders (colorectal cancer, inflammatory bowel disease, appendicitis), cardiovascular disease, rheumatoid arthritis, respiratory tract infections, Lemierre’s syndrom and Alzheimer’s disease. The virulence mechanisms involved in the diseases are discussed, with a particular emphasis on its colonization, systemic dissemination, and induction of host inflammatory and tumorigenic responses. The FadA adhesin/invasin conserved in F. nucleatum is a key virulence factor and a potential diagnostic marker for F. nucleatum-associated diseases. Curr Opin Microbiol. 2015 Feb;23:141-7.)

(Anm: (…) kommensale bakterier som finnes naturlig i kroppens mikroflora på huden, i de øvre luftveiene, i fordøyelsessystemet og i urinveiene. Disse to bakterieartene er de hyppigste årsakene til sykehuservervede sykdommer. Kilde: Store norske leksikon.)

- Endringer i tarmslim kan utløse ulcerøs kolitt. Ulcerøs kolitt er den vanligste typen inflammatorisk tarmsykdom, preget av kroniske sår og betennelse i tykktarmen og endetarmen.

(Anm: Alterations to gut mucus may trigger ulcerative colitis. Ulcerative colitis is the most common type of inflammatory bowel disease, characterized by chronic ulcers and inflammation in the colon and rectum. Symptoms can be lifelong and range from mild to life-threatening. There is no known cure for the disease. Researchers suspect that a malfunctioning immune system, where immune cells attack the epithelial cells in the colon, could explain the recurring bouts of inflammation that are characteristic of the disease. However, what makes the immune system attack healthy cells in the first place remains a mystery. Research published in the Proceedings of the National Academy of Sciences proposes a set of conditions that could act as a starting point for the development of ulcerative colitis. Using a combination of experimental data from patient biopsies, mouse models and cell lines, researchers show the disease may be caused because of increasing levels of the enzyme alpha 1-6 fucosyltransferase—also known as FUT8—in the colon. Levels of this enzyme are normally low in healthy individuals. (medicalxpress.com 18.10.2022).)

(Anm: Cantero-Recasens G, Burballa C, Ohkawa Y, Fukuda T, Harada Y; IBD Character Consortium, Curwin AJ, Brouwers N, Thun GA, Gu J, Gut I, Taniguchi N, Malhotra V. The ulcerative colitis-associated gene FUT8 regulates the quantity and quality of secreted mucins. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Oct 25;119(43):e2205277119.)

- Avansert maskinlæring for å forutsi kreft i bukspyttkjertelen. (- Forskerne bemerket at det for tiden ikke er noen pålitelige biomarkører eller screeningverktøy for å oppdage kreft i bukspyttkjertelen tidlig.)

(Anm: Advanced Machine Learning to Predict Pancreatic Cancer. Advanced machine learning (ML) technology was found beneficial in capturing the time sequence of clinical events for pancreatic cancer and predicting risk over several years, according to a presentation at the 2022 annual meeting of the American Association for Cancer Research, in New Orleans (poster LB55). The researchers noted that currently, there are no reliable biomarkers or screening tools to detect pancreatic cancer early. (gastroendonews.com 27.4.2022).)

- Galdestenssygdom er koblet til bugspytkirtelkræft. Forekomsten af galdestenssygdom er højere blandt patienter med bugspytkirtelkræft end i baggrundsbefolkningen. Det viser resultater fra et amerikansk studie, som blev præsenteret på kongressen Digestive Disease Week 2022.

(Anm: Galdestenssygdom er koblet til bugspytkirtelkræft. Forekomsten af galdestenssygdom er højere blandt patienter med bugspytkirtelkræft end i baggrundsbefolkningen. Det viser resultater fra et amerikansk studie, som blev præsenteret på kongressen Digestive Disease Week 2022. Forskerne har undersøgt forekomsten af galdestenssygdom inden for et år før kræftdiagnosen og sammenlignet med forekomsten af galdestenssygdom i baggrundsbefolkningen. Blandt patienter med pankreatisk duktalt adenokarcinom – den mest almindelige form for bugspytkirtelkræft, som udgør op til 90 procent af alle tilfælde – havde 4,7 procent af patienterne haft galdestenssygdom inden for et år før diagnosen, og 1,6 procent havde fået fjernet galdeblæren. Til sammenligning var forekomsten af galdestenssygdom kun 0,8 procent per år i kontrolgruppen, og kun 0,3 procent havde fået fjernet galdeblæren. ”Bugspytkirtelkræft kan være svær at diagnosticere, og overlevelseschancerne er små. Vores resultater tyder på, at galdestenssygdom kan være en indgang til at forbedre diagnostikken af denne type kræft, så vi måske kan redde flere liv," udtaler undersøgelsens ledende forsker Marianna Papageorge i en pressemeddelelse. Tidligere opsporing Resultaterne bygger på data fra den amerikanske Surveillance, Epidemiology, and End Results (SEER)-Medicare-database fra perioden 2008-2015. Forskerne identificerede 18.700 bugspytkirtelkræftpatienter og sammenlignede dem med en cancerfri kohorte på knap 100.000 personer per år. "Gallestenssygdom forårsager ikke kræft i bugspytkirtlen, men hvis vi kan forstå sammenhængen, kan det hjælpe med at bekæmpe den høje dødelighed ved kræft i bugspytkirtlen ved at give os mulighed for tidligere opsporing og behandling," siger Marianna Papageorge. ”Alt, hvad vi kan gøre for at forsøge at diagnosticere folk tidligere og sikre, at de får helbredende behandling, er afgørende.” Undersøgelsen viste også, bugspytkirtelkræftpatienter, som havde haft galdestenssygdom inden kræftdiagnosen, var mere tilbøjelige til at blive diagnosticeret med bugspytkirtelkræft i et tidligt stadie (I-II) sammenlignet med patienterne uden galdestenssygdom. (propatienter.dk 19.8.2022).)

(Anm: Hindson J. Digestive Disease Week 2022. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2022 Aug;19(8):487.)

- KI-verktøy kan forutsi IBS hos pasienter før primærdiagnose. En ny kunstig intelligensalgoritme kan oppdage inflammatorisk tarmsykdom hos opptil 38 % av pasientene år før den vil bli diagnostisert i primærhelsetjenesten.

(Anm: AI Tool Can Predict IBD Patients Ahead of Primary Care Diagnosis. A novel artificial intelligence algorithm can detect inflammatory bowel disease in up to 38% of patients years before it would be diagnosed in the primary care setting. The software could reduce tissue damage associated with treatment delays and avoid surgery, according to the algorithm’s developers. “Detecting IBD early would minimize disease deterioration, and thus the need for hospitalizations and surgical interventions,” said senior investigator Shomron Ben-Horin, MD, the chief of the Department of Gastroenterology at Sheba Medical Center and Tel Aviv University, in Israel, who presented the data at the 2022 Crohn’s & Colitis Congress. Dr. Ben-Horin and his colleagues set out to develop a tool to expedite accurate diagnosis of IBD, noting that up to 23.5% of these patients initially receive an incorrect diagnosis that leads to treatment delays (J Clin Med 2019;8[4]:493). The investigators created an AI-based machine-learning algorithm (Predicta Med) that uses electronic health record (EHR) data to identify patients who may have IBD in the primary care setting. (gastroendonews.com 14.4.2022).)

- Mysterium: Hvordan kunne dansk mand med fremskreden bugspytkirtelkræft blive helbredt?

(Anm: Mysterium: Hvordan kunne dansk mand med fremskreden bugspytkirtelkræft blive helbredt? Kun 11 procent af mænd med bugspytkirtelkræft er i live fem år efter diagnosen. Og hvis diagnosen er fremskreden bugspytkirtelkræft er ingen i live. Men efter immun- og stråleterapi er en dansk mand med fremskreden bugspytkirtelkræft ikke kun i live efter fem år - han er sensationelt blevet kureret. Men hvordan? En kombination af immunterapierne Opdivo (nivolumab) og Yervoy (ipilimumab) plus stråleterapi gav god respons mod fremskreden bugspytkirtelkræft i et dansk fase II-studie, men for én patient var behandlingen umiddelbart helbredende – også fem år senere. Det er aldrig set før. ”Han siger selv, at han er kureret,” fortæller Inna Chen, overlæge på Afdeling for Kræftbehandling ved Herlev og Gentofte Hospital. Hun er førsteforfatter til fase II-studiet CheckPAC, publiceret i Journal of Clinical Oncology. Hun tør ikke bruge ordet ’kureret’ selv, men patienten har ingen tegn på tilbageværende kræft fem år efter behandlingsophør, hvilket er ret så usædvanligt for bugspytkirtelkræft i fremskreden form. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 16.9.2022).)

- Somatoforme lidelser. Somatoforme lidelser er kroppslige symptomer som kan variere fra lette til betydelige, uten at det foreligger en kroppslig sykdom.

(Anm: Somatoforme lidelser. Somatoforme lidelser er kroppslige symptomer som kan variere fra lette til betydelige, uten at det foreligger en kroppslig sykdom. Plagene forsterkes gjerne av en vedvarende bekymring for at det foreligger (alvorlig) sykdom. Hva er en somatoform lidelse? En somatisk symptomforstyrrelse innebærer at du har en sterk oppmerksomhet på fysiske symptomer - som smerte og slapphet - til en grad som medfører et stort følelsesmessig ubehag og problemer med å fungere i dagliglivet. Overdreven oppmerksomhet, tanker, følelser, bekymring om fysiske symptomer kan føre til hyppige legebesøk. Du tenker ofte det verste om symptomene dine og fortsetter å lete etter en forklaring selv om andre alvorlige tilstander har blitt utelukket. Helsebekymring kan bli et sentralt fokus i ditt liv, noe som gjør det vanskelig å fungere, og som hos noen medfører at de blir varig uføre. Et velkjent eksempel på en somatoform tilstand er hypokondrisk lidelse. Tilstanden kjennetegnes ved at pasienten gjentatte ganger oppsøker lege for kroppslige (organiske) plager som allerede er grundig utredet, uten at legen finner tegn eller funn som tilsier at det foreligger kroppslig sykdom. Alvorlighetsgraden omfatter et spektrum som går fra helt lette tilfeller, som er vanskelige å avgrense fra det normale, til svært invalidiserende sykdomstilstander. (nhi.no 21.9.2021).)

- Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.) (- Nå håper forskerne på mer effektiv behandling. I beste fall en endelig kur. I dag brukes gastroskopi i utredning av irritabel tarm.)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. De siste åras forskning peker mot at årsakene til IBS er vel så mye fysiske som psykiske. Nå håper forskerne på mer effektiv behandling. I beste fall en endelig kur. I dag brukes gastroskopi i utredning av irritabel tarm. Hensikten er å utelukke andre sykdommer. Men norske forskere mener nå at prøver fra fordøyelsessystemet kan brukes til å påvise IBS, fordi pasientene har karakteristiske avvik i cellene i tarmveggen. – Ja, du kan kalle det en revolusjon, sier professor Magdy El-Salhy ved Universitetet i Bergen. Han har jobbet med irritabel tarm i 25 år. I ganske mange av de årene, ble IBS betraktet som en somatoform lidelse – en psykisk plage som slo seg på magen. En slags overfølsomhet som trolig best kunne behandles hos psykolog. Sykdommens status blant forskere og leger har vært svært lav, og tilbudet til pasientene i beste fall mangelfullt. Men nå er verden i full forandring. (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Kunstig intelligens (KI) for å undersøke/overvåke atferd.

(Anm: AI to help monitor behavior. Could artificial intelligence improve educational and clinical decisions made by your child's teacher, or your mental-health professional or even your medical doctor? Yes, indeed, says a study by an UdeM psychoeducator and behaviour analyst published in Perspectives on Behavior Science. (medicalxpress.com 11.9.2021).)

- Kronisk hoste skal tages alvorligt. Mange danskere går og hoster konstant. Nu viser ny forskning, at hosten skal tages alvorligt, fordi kronisk hoste er associeret med øget risiko for alvorlig sygdom.

(Anm: Kronisk hoste skal tages alvorligt. Mange danskere går og hoster konstant. Nu viser ny forskning, at hosten skal tages alvorligt, fordi kronisk hoste er associeret med øget risiko for alvorlig sygdom. Rigtig mange danskere døjer med kronisk hoste. Man anslår, at det drejer sig om 160.000 danskere. Kronisk hoste er defineret ved, at man hoster i mere end otte uger i træk. Det er i høj grad en irritation, men nu viser ny forskning også, at hosten er associeret med øget risiko for et sværere sygdomsbillede. Render man rundt med kriller i halsen, har man blandt andet markant øget risiko for senere at få en diagnose med KOL eller en diagnose med alvorlig lungebetændelse. - Det skræmmende er, at vi ser det hos helt almindelige mennesker. Derfor bør resultatet være med til at indgyde en viden i danskerne om, at hvis de døjer med kronisk hoste, skal de gøre noget ved det og blive tilset af en læge. Kronisk hoste kan være forløberen for noget langt værre, fortæller en af forskerne bag studiet, ph.d. Eskild Morten Landt fra Klinisk Biokemisk Afdeling på Sjællands Universitetshospital, Køge. Eskild Morten Landt har for nyligt præsenteret sine forskningsresultater på den årlige kongres for European Respiratory Society (ERS). Læs også: Hoste - årsager og løsninger Stort studie med data fra flere registre og undersøgelser I sin undersøgelse har Eskild Morten Landt sammenholdt data fra Herlev-Østerbro-undersøgelsen, der er en stor befolkningsundersøgelse, med data fra Landspatientregisteret og CPR-registeret.  På den måde kunne han finde ud af, hvem der i Herlev-Østerbro-undersøgelsen havde rapporteret om kronisk hoste, og via Landspatientregisteret og CPR-registeret finde ud af, hvordan det var gået dem i de efterfølgende 3,5 år, der er hentet data fra. Eskild Morten Landt ledte blandt andet efter dødsfald i CPR-registeret og diagnosekoder for KOL eller indlæggelseskrævende lungebetændelse i Landspatientregisteret. 45.000 danskere har deltaget i Herlev-Østerbro-undersøgelsen, og af dem rapporterede seks procent at have kronisk hoste. - Derudover har vi testet for blodprop i hjertet for at se, om der også skulle være en sammenhæng med kronisk hoste der. Det fandt vi dog ikke, siger Eskild Morten Landt. Læs også: Lungebetændelse: 4 kendetegn Risikoen for dødsfald er fordoblet Resultatet af undersøgelsen viser en meget klar sammenhæng mellem selvrapporteret kronisk hoste i Herlev-Østerbro-undersøgelsen og risikoen for KOL, indlæggelseskrævende lungebetændelse eller død i de efterfølgende 3,5 år. Personer med kronisk hoste havde: - Fire gange højere risiko for KOL-indlæggelser i undersøgelsesperioden. - To gange forhøjet risiko for indlæggelser med lungebetændelse. - To gange højere risiko for dødsfald. Ifølge Eskild Morten Landt er resultatet vigtigt for både almindelige danskere og for de praktiserende læger. Dels fordi det er vigtigt, at man er opmærksom, hvis man lider af kronisk hoste, og dels fordi lægerne kan bruge informationen til at kaste et ekstra blik på de patienter, som fortæller om kronisk hoste. Få flere nyheder om sundhed i Netdoktors nyhedsbrev Kilde: Dagens Medicin (netdoktor.dk 20.9.2021).)

- Vexas-syndromet. Dødelig syndrom påvist i Norge. Vexas-syndromet, som ble påvist i Danmark denne uka, er også oppdaget i Norge.

(Anm: Vexas-syndromet. Dødelig syndrom påvist i Norge. Vexas-syndromet, som ble påvist i Danmark denne uka, er også oppdaget i Norge. Oslo universitetssykehus kjenner til fem tilfeller - én mann døde. FEM TILFELLER: Oslo universitetssykehus bekrefter fem tilfeller av vexas-syndromet. På Rigshospitalet i Danmark har to leger oppdaget en ny og dødelig sykdom - vexas-syndromet (av eng. vacuoles, E1 enzyme, X-linked, autoinflammatory, somatic) - som tidligere bare har blitt registrert i USA, skriver danske BT. Sykdommen ble først oppdaget av et amerikansk forskerteam for ett år siden. Overlege Øyvind Midtvedt ved revmatologisk seksjon på Oslo universitetssykehus (OUS) bekrefter overfor Dagbladet at syndromet er påvist i Norge. - Vi er godt kjent med dette syndromet. På min avdeling har vi hatt fem tilfeller. Det første tilfellet gikk bort sommeren 2020, sier han. (…) - Hvor farlig er dette? - Av de 25 første tilfellene som ble beskrevet, var ti døde. Seinere har andre publisert en oversikt over elleve pasienter, der de mente det var en fem års overlevelse på 63 prosent. Tallene er små og vanskelige å tolke. Noen har mildere forløp, og det er stor variasjon i de kliniske forholdene, sier Midtvedt. Hvordan man rammes, er vanskelig å vite. Det er ikke arvelig eller smittsomt, forklarer legen. (dagbladet.no 23.9.2021).)

(Anm: Grayson PC, Patel BA, Young NS. VEXAS syndrome. Blood. 2021 Jul 1;137(26):3591-3594.)

- Dødelig syndrom oppdaget i Norge.

(Anm: Dødelig syndrom oppdaget i Norge. Onsdag kom nyheten om at danske leger har påvist syndromet i Danmark. Nå bekrefter Oslo Universitetssykehus at de kjenner til fem tilfeller i Norge, skriver ABC Nyheter. (…) Symptomene er varierte, og kan være alt fra bindevevssymptomer, uforklarlig feber, blodmangel, blodpropper og betennelse i bruks og lungevev og blodårer, hudforandringer og smerte fra nese og ører. – Ingen vet hvorfor denne mutasjonen plutselig oppstår hos menn, sier Midtvedt til ABC Nyheter. (tv2.no 23.9.2021).)

- Mystisk sykdom: Ignorerte feberen - endte opp slik. Først ble Tina Pattersons (51) fingre og tær blå. Så begynte organene hennes å svikte. (- SVARTE FINGRE: Tina Patterson ignorerte de feberaktige symptomene.) (- I om lag ei ukes tid etter at Tina Patterson (51) fra Edinburgh i Skottland var coronasyk i mars, kjente hun på feberaktige symptomer.) (- Det de kunne fortelle, ifølge 51-åringen, var at det hadde dannet seg blodpropper i blodet, og at blodforsyningen til organer og lemmer hadde blitt begrenset.) (- Vil advare andre.)

(Anm: Mystisk sykdom: Ignorerte feberen - endte opp slik Først ble Tina Pattersons (51) fingre og tær blå. Så begynte organene hennes å svikte. SVARTE FINGRE: Tina Patterson ignorerte de feberaktige symptomene. Det skulle hun virkelig ønske hun ikke hadde gjort. (…) Mystisk sykdom Da ambulansearbeiderne kom, skal de ikke ha klart å finne pulsen i pekefingeren hennes. Dermed ble hun henvist til sykehuset i Edinburgh. (…) Organene hennes skal ha vært i ferd med å svikte, og Tina ble sendt til intensiven. Ektemannen Stuart (59) ble bedt om forberede seg på det verste. Legene trodde angivelig ikke at Tina kom til å klare seg gjennom natta. Selv om Tina overlevde den kritiske tilstanden, kunne legene fremdeles ikke finne ut av hva som var årsaken til problemene. Svarte fingerspisser Det de kunne fortelle, ifølge 51-åringen, var at det hadde dannet seg blodpropper i blodet, og at blodforsyningen til organer og lemmer hadde blitt begrenset. Mens Tina lå på sykehuset, skal hun ha fått flere blodoverføringer. Hun måtte også gjennomgå nyredialyse, som renser blodet for avfallsstoffer. Den 3. mai ble hun skrevet ut fra sykehuset. Ting virket å gå bedre, men tidlig i juni begynte Tinas fingerspisser å bli svarte. Det kan ifølge Store medisinske leksikon være et tegn på manglende blodforsyning. Svarte fingre er også et tegn på vevsdød (nekrose). (dagbladet.no 2.7.2022).)

- Studie: KUNSTIG INTELLIGENS (KI) kan ta bedre kliniske beslutninger enn mennesker. (- Et par kanadiske forskere på psykisk helse tror det kan. (I en studie publisert i Journal of Applied Behavior Analysis, MarcLanovaz fra Université de Montréal og Kieva Hranchuk fra St. Lawrence College, i Ontario, vurderer bruk av KI i behandling av atferdsproblemer.)

(Anm: Study: AI can make better clinical decisions than humans. It's an old adage: there's no harm in getting a second opinion. But what if that second opinion could be generated by a computer, using artificial intelligence? Would it come up with better treatment recommendations than your professional proposes? A pair of Canadian mental-health researchers believe it can. In a study published in the Journal of Applied Behavior Analysis, Marc Lanovaz of Université de Montréal and Kieva Hranchuk of St. Lawrence College, in Ontario, make a case for using AI in treating behavioral problems. "Medical and educational professionals frequently disagree on the effectiveness of behavioral interventions, which may cause people to receive inadequate treatment," said Lanovaz, an associate professor who heads the Applied Behavioral Research Lab at UdeM's School of Psychoeducation. To find a better way, Lanovaz and Hranchuk, a professor of behavioral science and behavioral psychology at St. Lawrence, compiled simulated data from 1,024 individuals receiving treatment for behavioral issues. (…) "For example, doctors could someday use the technology to help them decide whether to continue or terminate the treatment of people with disorders as varied as autism, ADHD, anxiety and depression," Lanovaz said. "Individualized clinical and educational decision-making is one of the cornerstones of psychological and behavioral treatment. Our study may thus lead to better treatment options for the millions of individuals who receive these types of services worldwide." (techxplore.com 10.9.2021).)

(Anm: Lanovaz MJ, Hranchuk K. Machine learning to analyze single-case graphs: A comparison to visual inspection. J Appl Behav Anal. 2021 Jul 15.)

– Kan utføre en full gjennomgang av MR-bilde på under ett sekund.

(Anm: – Kan utføre en full gjennomgang av MR-bilde på under ett sekund. Ved hjelp av kunstig intelligens skal en gruppe forskere ved Ålesund sykehus utvikle mer effektive og nøyaktige metoder for å diagnostisere brystkreft. I november fikk en forskningsgruppe ved Ålesund sykehus over tre millioner kroner i støtte fra Helse Midt-Norge for å gjennomføre prosjektet, som har fått navnet IMAGINE, og ledes av medisinsk fysiker Endre Grøvik. FORDEL: Medisinsk fysiker Endre Grøvik forteller at bedre effektivitet også vil være til fordel for pasientene i form av raskere klinisk forløp og tidligere diagnose. Effektivisering kan bli spesielt viktig i årene fremover fordi sykehusene opplever en betydelig økning i antall bildeundersøkelser uten at antall radiologer øker, sier Grøvik. (dagensmedisin.no 5.1.2022).)

- Mener de har knekt MR-koden med kunstig intelligens. Forskere ved NYU Langone Health og Facebooks avdeling for kunstig intelligens mener de har funnet nøkkelen til hvordan MR-skanneprosessen kan gå mye raskere. 

(Anm: Mener de har knekt MR-koden med kunstig intelligens. Forskere ved NYU Langone Health og Facebooks avdeling for kunstig intelligens mener de har funnet nøkkelen til hvordan MR-skanneprosessen kan gå mye raskere. SVÆRT OPTIMISTISKE: Forskerne fra NYU Langone Health og Facebook AI er svært entusiastiske når de presenterer resultater fra en klinisk studie som viser at MR-bilder rekonstruert ved hjelp av kunstig intelligens er like gode som tradisjonelle, men sparer masse tid. (dagensmedisin.no 18.8.2020).)

- Utviklere av kunstig intelligens må få det leger har. Nemlig en profesjonsetikk. En utvikler av kunstig intelligens kan bli bedt om å lage systemer som sprer «fake news».

(Anm: Inga StrümkePhd i partikkelfysikk, forsker på kunstig intelligens, NTNU. Styremedlem, Norsk råd for digital etikk. Ishita BaruaLege, forsker på kunstig intelligens i medisin, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Styremedlem, Norsk råd for digital etikk. Utviklere av kunstig intelligens må få det leger har. Nemlig en profesjonsetikk. En utvikler av kunstig intelligens kan bli bedt om å lage systemer som sprer «fake news». Hvis en sykehusdirektør ber en lege gjennomføre operasjoner på friske pasienter for å pynte på statistikken, kan legen nekte og vise til at uforsvarlig behandling bryter med helsepersonelloven. Lignende lovverk finnes ikke for utviklere av kunstig intelligens (AI). Disse har kun etiske retningslinjer som ikke er bindende. Tiden er kommet for å gi AI-utviklere samme ansvar og beskyttelse som leger. (aftenposten.no 26.12.2021).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Binokulære (BV) syns- og øyebevegelsesforstyrrelser hos eldre voksne. (- Alder og bruk av antidepressiva forutsier oftest BV eller unormal øyebevegelsestest (AT; abnormal test) eller sykdom.) (- Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder.)

(Anm: Leat SJ, et al. Binocular vision and eye movement disorders in older adults. Abstract Purpose: To determine the prevalence of binocular vision (BV) and eye movement disorders in a clinic population of older adults. Methods: Retrospective clinic data were abstracted from files of 500 older patients seen at the University of Waterloo Optometry Clinic over a 1-year period. Stratified sampling gave equal numbers of patients in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups. Data included age, general and ocular history and symptoms, use of antidepressants, a habit of smoking, refraction, visual acuity, BV and eye movement status for the most recent full oculo-visual assessment, and an assessment 10 years prior. The prevalence of any BV or eye movement abnormal test (AT) result, defined as a test result outside the normal range, was determined. This included strabismus (any) or phoria; incomitancy; poor pursuits; and remote near point of convergence (NPC). The prevalence of significant BV disorders (diagnostic entities, i.e., a clinical condition that may need treatment and may have functional implications) was also determined. Results: The prevalence of any BV or eye movement at was 41%, 44%, and 51% in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups, respectively. These figures were lower for 10 years earlier: 31%, 36%, and 40% for ages 50 to 59, 60 to 69, and 70+, respectively. The prevalence of any BV or eye movement disorder was 27%, 30%, and 38% for the three age groups and 17%, 19%, and 24% for 10 years prior. Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder. Conclusions: BV disorders are common among older adults. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013 May 31;54(5):3798-805.)

- Dobbeltsyn er en synsforstyrrelse hvor hjernen samtidig oppfatter to bilder av den gjenstanden man ser på.

(Anm: Dobbeltsyn er en synsforstyrrelse hvor hjernen samtidig oppfatter to bilder av den gjenstanden man ser på. Ved horisontalt dobbeltsyn står de to bildene ved siden av hverandre. Ved vertikalt dobbeltsyn står de bildene over hverandre, men de også kan ligge forskjøvet både i bredde og i høyde. Kilde: Store norske leksikon.)

Anm: Medical Definition of Binocular vision. Binocular vision: The ability to maintain visual focus on an object with both eyes, creating a single visual image. Lack of binocular vision is normal in infants. Adults without binocular vision experience distortions in depth perception and visual measurement of distance. (medicinenet.com 27.12.2018).)

(Anm: Eye movement abnormalities in movement disorders. Highlights • Abnormalities of eye movements (EMs) are common in patients of movement disorders (MD). • Pattern of EM abnormalities may help in identifying correct etiology of MDs. • EM abnormalities contribute to morbidity in MDs and should be addressed appropriately.Clinical Parkinsonism & Related Disorders 2019;1:54-63.)

– Sykefravær er en trygdefelle. (- Ytelsene som serveres, bidrar i liten grad til at pasientens funksjon eller helse blir bedre. Det er i seg selv undergravende for motivasjonen og arbeidsmoralen blant fastleger.)

(Anm: Eivind Meland, professor emeritus ved UiB og fastlegevikar i Bergen. Sykefravær er en trygdefelle. Maria Due er ung fastlege. I en kronikk i Aftenposten skriver hun om at hun erfarer at noen pasienter «bestiller» sykmelding og feirer oppnådd trygdestatus. I et svarinnlegg underkjenner en gruppe leger og forskere fra NTNU/HUNT Dues erfaringer og belærer henne om hva som er korrekt erfaringshorisont. De har akademisk tilknytning til samfunnsmedisin. Leger blir kelnere Fastlegeordningen er en viktig del av velferdsstaten. Den er i krise ved at få, og ingen unge, leger ønsker å arbeide der. Noe av forklaringen er at kolleger opplever grenseløse forventninger. En rettighetskultur som griper om seg, reduserer legene fra profesjonsutøvere til kelnere. Ytelsene som serveres, bidrar i liten grad til at pasientens funksjon eller helse blir bedre. Det er i seg selv undergravende for motivasjonen og arbeidsmoralen blant fastleger. (aftenposten.no 30.8.2021).)

- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?

(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)

- Flere har henvendt seg til Flåttsenteret om prøvesvar på Phelix Phage test, som tilbys ved enkelte private klinikker i utlandet. (- Testen er foreløpig ikke godt nok utprøvd til å kunne brukes i diagnostikk.)

(Anm: Forskningsnytt. Flere har henvendt seg til Flåttsenteret om prøvesvar på Phelix Phage test, som tilbys ved enkelte private klinikker i utlandet. Teamet bak testen publiserte metoden i mars 2021 og hevder at testen kan påvise arvestoff fra bakterier i viruspartikler (bakteriofager), som derved kan indikere forekomst av forskjellige flåttbårne infeksjoner. Nå får publikasjonen kraftig kritikk.  Det å se på genetisk materiale i bakteriofager er en interessant, og muligens lovende metode, men publikasjonen fra mars 2021 baserer seg på ikke-verifiserte antagelser, bruker uklare metoder og analyser, samt presenterer konklusjoner som ikke støttes av framlagte data. Testen er foreløpig ikke godt nok utprøvd til å kunne brukes i diagnostikk. (forskningsnytt.no 13.1.2022).)

- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.

(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- ADHD kan ikke sættes i boks: Nogle børn med mange symptomer fungerer fint. (- Hun har sammen med blandt andre professor Per Hove Thomsen lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Child Psychology and Psychiatry.)

(Anm: ADHD kan ikke sættes i boks: Nogle børn med mange symptomer fungerer fint. Et nyt studie sætter endnu en streg under, at ADHD er en kompleks størrelse. Studiet viser, at der ikke er en klar grænse, hvor forskerne kan sige: Har man så og så mange symptomer, er man velfungerende, og har man flere, er man ikke velfungerende. Jo mere uopmærksomt, hyperaktivt og impulsivt et barn er, jo dårligere fungerer det som udgangspunkt i hverdagen. Men der er også nogle børn med rigtig mange symptomer på ADHD, som fungerer helt fint. Det viser et nyt studie, hvor forskere har undersøgt, om der er en klar grænse for, hvor mange symptomer på ADHD et barn skal have, før det for alvor påvirker barnets hverdag. »Resultatet stemmer meget godt overens med anden forskning, som også har vist, at der er nogle børn, som faktisk har nok symptomer til at opfylde de symptombaserede kriterier for diagnosen ADHD, men som fungerer fint,« siger psykolog og ph.d. Trine Wigh Arildskov fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdeling ved Aarhus Universitetshospital i Region Midtjylland og Aarhus Universitet. Hun har sammen med blandt andre professor Per Hove Thomsen lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Child Psychology and Psychiatry. Studiet er baseret på spørgeskemabesvarelser fra 2044 forældre til helt almindelige børn i 1. 2. og 3. klasse i Aarhus Kommune. Forældrene har udfyldt et spørgeskema om barnets ADHD-symptomer og et andet, som viser, hvordan barnet fungerer og trives. I alt 39 af børnene havde en ADHD-diagnose. (videnskab.dk 22.6.2021).)

(Anm: How much impairment is required for ADHD? No evidence of a discrete threshold. J Child Psychol Psychiatry. 2021 May 27.)

(Anm: Overlæge: Myndighederne presser os til at udskrive medicin til børn. (…) Jeg har den seneste tid oplevet, hvordan medarbejdere i kommunerne uden lægefaglig baggrund presser på for at få mig som børneungepsykiater til at ordinere medicin til børn med adhd. (jyllands-posten.dk 10.10.2016).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- De fleste PTSD-behandlinger er ikke bevist å være effektive. (- Eksponeringsterapi var effektiv.) (- Panelet fant ikke bevis for at noe legemiddel var effektive i behandlingen av PTSD -- dette innbefattet legemidlene Seroxat og Zoloft, som er godkjent av Food and Drug Administration for å behandle lidelsen.)

(Anm: De fleste PTSD-behandlinger er ikke bevist å være effektive. (…) De fleste PTSD-behandlinger er ikke effektive. (- Rapporten fant sterke bevis på at spesielt en behandling kjent som eksponeringsterapi var effektiv; teknikken består i å la pasienten gjentatte ganger å gjenoppleve traumatiske hendelser slik at de mister sin kraft. (…) Men panelet fant ikke bevis for at noe legemiddel var effektive i behandlingen av PTSD -- dette innbefattet legemidlene Seroxat og Zoloft, som er godkjent av Food and Drug Administration for å behandle lidelsen. (washingtonpost.com 19.10.2007).)

- Algoritme skal finde fejldiagnoser. En algoritme udviklet af forskere fra Københavns Universitet kan identificere patienter, som muligvis er fejldiagnosticeret og dermed får forkert eller slet ingen behandling.

(Anm: Algoritme skal finde fejldiagnoser. En algoritme udviklet af forskere fra Københavns Universitet kan identificere patienter, som muligvis er fejldiagnosticeret og dermed får forkert eller slet ingen behandling. Algoritmen er udviklet på baggrund af sygdomsforløb for 284.000 patienter med lungesygdommen KOL fra 1994 til 2015, men kan i princippet bruges på mange andre sygdomme. Algoritmen bruger nemlig registerdata til at kortlægge de typiske sygdomsforløb og kan finde ud af, hvis nogle patienters forløb stikker så meget ud, at noget måske er galt. Forskerne understreger dog, at algoritmen skal valideres yderligere og afprøves i kliniske forsøg, før den kan implementeres på danske hospitaler. (pharmadanmark.anp.se 25.2.2021).)

- Google AI (KI)-verktøy kan hjelpe pasienter med å identifisere hudtilstander.

(Anm: Google AI tool can help patients identify skin conditions. Google has unveiled a tool that uses artificial intelligence to help spot skin, hair and nail conditions, based on images uploaded by patients. A trial of the "dermatology assist tool", unveiled at the tech giant's annual developer conference, Google IO, should launch later this year, it said. The app has been awarded a CE mark for use as a medical tool in Europe. A cancer expert said AI advances could enable doctors to provide more tailored treatment to patients. (bbc.com 19.5.2021).)

- Google-app skal hjælpe med at finde hudlidelser. (- Ti milliarder mennesker søger årligt på hud-, negle- og hårlidelser.) (- Den har fået et CE-mærke til brug i Europa. Planen er, at den kan komme i anvendelse senere i år.)

(Anm: Google-app skal hjælpe med at finde hudlidelser. Ti milliarder mennesker søger årligt på hud-, negle- og hårlidelser. Google vil hjælpe, men læge er bekymret. (...) Nu har Google præsenteret en ny app, som skal hjælpe til at diagnosticere lidelser i hud, negle eller hår på baggrund af kunstig intelligens og billeder, som man selv tager på sin telefon. Det skriver BBC. Det såkaldte ”dermatologiske hjælpeværktøj” kan på baggrund af tre billeder af hud, hår eller negle fra forskellige vinkler komme med et bud på, om man muligvis har en lidelse. Appen kan genkende 288 hudlidelser. (...) Ifølge Google foretager ti milliarder mennesker årligt søgninger, der relaterer sig til hud-, negle- og hårproblemer. Appen er blevet præsenteret denne uge på en udviklerkonference. Den har fået et CE-mærke til brug i Europa. Planen er, at den kan komme i anvendelse senere i år. (jyllands-posten.dk 21.5.2021).)

- Innlegg: Når skal Norge engasjere seg i EU-forslaget om kunstig intelligens? Næringslivet frykter at streng regulering av kunstig intelligens kan utgjøre en flaskehals og true innovasjonstakten. (- Viktige spørsmål om hvorvidt man skal tillate AI-basert ansiktsgjenkjenning, eller AI-verktøy som kan brukes i medisinsk diagnostikk og behandling, er det som skal avgjøres.)

(Anm: Ishita BaruaIshita Barua, stipendiat ved UiO, gjesteforsker BIDMC/Harvard Medical School. Innlegg: Når skal Norge engasjere seg i EU-forslaget om kunstig intelligens? Næringslivet frykter at streng regulering av kunstig intelligens kan utgjøre en flaskehals og true innovasjonstakten. Den 21. april la Europakommisjonen frem sitt lovforslag om regulering av kunstig intelligens (artificial intelligence – AI). Da hadde det allerede i noen dager sirkulert en lekket utgave av lovforslaget på sosiale medier, som forskere, teknologer og gründere allerede var i gang med å drøfte på Twitter. Men her hjemme har lovforslaget hittil skapt lite debatt i offentligheten, og knapt vært nevnt i nasjonale medier. Fremtidens regulering av kunstig intelligens, og spesielt EUs rolle, er verdt å løfte frem i det offentlige ordskiftet, for det vil angå oss alle i årene som kommer. Viktige spørsmål om hvorvidt man skal tillate AI-basert ansiktsgjenkjenning, eller AI-verktøy som kan brukes i medisinsk diagnostikk og behandling, er det som skal avgjøres. (dn.no 2.5.2021).)

- Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. (- Proteiner er byggesten for alle levende organismer. De proteiner, vi mennesker producerer, er essentielle at forstå, hvis vi skal udvikle medicin, der virker.)

(Anm: Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. Kunstig intelligens er i et nyt studie blevet brugt til at kortlægge strukturen af næsten alle proteiner, der er skabt i den menneskelige krop. I sidste ende kan kortlægningen hjælpe os med at udvikle ny medicin og finde nye behandlinger på sygdomme, skriver BBC. Proteiner er byggesten for alle levende organismer. De proteiner, vi mennesker producerer, er essentielle at forstå, hvis vi skal udvikle medicin, der virker. (videnskab.dk 25.7.2021).)

- Hver tredje ungdom får en psykisk diagnose: – Kan bli en merkelapp som henger på livet ut.

(Anm: Hver tredje ungdom får en psykisk diagnose: – Kan bli en merkelapp som henger på livet ut. Barbara Stenvall i Bodø fikk to psykiske diagnoser og ble uføretrygda da hun var helt ung. Nå er hun tilbake i jobb og advarer mot å sykeliggjøre ungdommen. Barbara Stenvall, leder i Mental Helse i Bodø mener for mange unge får en diagnose: – Vanskeligheter en ungdom har må ikke sykeliggjøres, men normaliseres. Blant de 55 største kommunene i landet er det i Bodø flest unge får en psykisk diagnose. 34 prosent av ungdom mellom 12 og 18 år får en eller annen psykisk diagnose. Tallet for hele landet er 29 prosent, viser forskning fra Frischsenteret. Barbara Stenvall, som også er leder av Mental Helse i Bodø, mener tallene er urovekkende høye. (nrk.no 10.1.2021).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Psykologer som utnytter pasienter seksuelt, får nye sjanser. (- RYSTET: – I praksis kan man sitte på et psykologkontor og gjøre skade i et helt yrkesliv, uten at noen oppdager det, sier psykolog og forfatter Jørgen Flor.) (- Han mener helsemyndighetene må få mer innsyn i det som skjer på terapirommet.) (- Helseministeren mener det blir feil å ta fra noen autorisasjonen på livstid.) (– Psykisk helse må inn i helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram.)

(Anm: Psykologer som utnytter pasienter seksuelt, får nye sjanser. Psykologer og psykiatere som har forgrepet seg mot pasienter, bør ikke få sitte i enerom med sårbare pasienter igjen, mener psykolog Jørgen Flor. Helseministeren mener det blir feil å ta fra noen autorisasjonen på livstid. RYSTET: – I praksis kan man sitte på et psykologkontor og gjøre skade i et helt yrkesliv, uten at noen oppdager det, sier psykolog og forfatter Jørgen Flor. Han mener helsemyndighetene må få mer innsyn i det som skjer på terapirommet. Den siste tiden har VG avdekket hvordan psykologer og psykiatere som har utnyttet pasienter seksuelt, får fortsette med sin praksis. I alt 42 psykologer og psykiatere har mistet autorisasjonen de siste 15 årene, for å ha krysset grensen seksuelt med sine pasienter. Fire av dem har vært tiltalt for overgrep. En av dem er overgrepsdømt. (…) Psykolog Jørgen Flor er rystet over historiene som har blitt kjent den siste tiden. Det sier han til VG. Flor har skrevet boka Skadelige samtaler, og tror det finnes mørketall for overgrep i terapirommet. – Psykisk helse må inn i helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram. I dag glimrer det med sitt fravær. Helsemyndighetene må få mer innsyn i dette, sier han til avisa. (psykologisk.no 1.6.2021).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Leger: Når trøtthet er farlig.

(Anm: Leger: Når trøtthet er farlig. En følelse av konstant trøtthet og utmattelse, betyr ikke nødvendigvis at man sover for lite. Det kan nemlig være tegn på mer alvorlig sykdom, ifølge legene. (…) - Lavt stoffskifte Overlege Anders Svare ved Sykehuset i Namsos er spesialist i indremedisin og endokrinologi. Han forklarer overfor Dagbladet at mange hormonsykdommer kan gi trøtthet som symptom. - Veldig mange av hormonsykdommene kan gi det, for eksempel diabetes, lav produksjon av kortisol, i tillegg til både høyt og lavt stoffskifte, sier han. Her vil man også ofte ha noen tilleggssymptomer, ifølge spesialisten, som kan peke i retning av en hormonsykdom: - Ved lavt stoffskifte, vil man også kunne merke vektoppgang, hårtap, treg avføring, og kanskje depresjon. Men det er viktig å huske på at også mange uten hormonsykdommer kan oppleve dette. (…) Men hvis man sliter med en følelse av trøtthet eller utmattelse i hverdagen, og er bekymret for kreft, anbefaler legen at man tenker over hvilke andre symptomer man har. - Det følger ofte med andre symptomer, som for eksempel en kul i brystet, hovne lymfeknuter, at man hoster opp blod, at man har blod i avføringen eller blod i urinveiene, sier han. Da kan det henholdsvis være snakk om brystkreft, lymfekreft, lungekreft, tarmkreft eller nyrekreft. Det er likevel visse krefttyper som kan føre til mer trøtthet hos pasienten: - Hvis man oppdager lungekreft eller lymfekreft seint, kan man oppleve det. Dette gjelder egentlig for alle krefttyper, men spesielt ved lunge- og lymfekreft, presiserer Stensvold. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Mange med alvorlig, kronisk stress har blitt feilbehandlet. (- Blir feilaktig diagnostisert med depresjon.) (- De var ikke motløse og livstrøtte, men frustrerte og lei seg over at de knapt orket å komme seg ut av sengen. Pasientene manglet de fleste av de viktigste symptomene på depresjon.) (-  Den kliniske behandlingen av disse pasientene var for 20 år siden mangelfull og, som nevnt, ofte feil.)

(Anm: Mange med alvorlig, kronisk stress har blitt feilbehandlet. DEBATT: I 150 år har utmattelse forårsaket av stress blitt beskrevet i medisinsk litteratur. Vi trenger en diagnose, skriver tre svenske forskere og psykiatere. Vi har med interesse lest de to debattartiklene på forskersonen.no om alvorlig sykdom forårsaket av alvorlig, kronisk stress. Både den anonyme innsenderen og de to forskernes svar er velskrevne, innholdsrike og kunnskapsrike. Noen ganger hører vi at det vi i Sverige klassifiserer som «utmattningssyndrom» (UMS) bare eksisterer i Sverige. Som «anonym» skriver, eksisterer faktisk alvorlig stressykdom med utmattelse også i Norge og selvfølgelig også i de fleste land i den vestlige verden. Det er heller ikke bare en «moderne» sykdom. Under litt andre betegnelser kan man finne beskrivelser av utmattelsestilstander forårsaket av stress i medisinsk litteratur i mer enn 150 år tilbake i tid, og lærebøkene fra begynnelsen av 1900-tallet inneholder presise sykdomsbeskrivelser. Blir feilaktig diagnostisert med depresjon Men som «anonym» med rette påpeker, er det ingen internasjonalt anerkjent diagnose. Ofte har diagnosen depresjon blitt brukt fordi pasienter vanligvis har en del depressive symptomer når de kommer til helsevesenet. Dette har igjen ført til at pasienter som regel har fått en standardisert depresjonsbehandling, med dårlige resultater. Marie Åsberg er opprinnelig depresjonsforsker. Mot slutten av 1990-tallet gjorde kollegaen Åke Nygren henne oppmerksom på at sykdomsraten for «stressindusert depresjon» hadde hatt en urovekkende økning i de store forsikringsdatabasene i Sverige. Men da Åsberg møtte disse pasientene, så hun at sykdomsbildet ikke samsvarte med en faktisk depresjon. De var ikke motløse og livstrøtte, men frustrerte og lei seg over at de knapt orket å komme seg ut av sengen. Pasientene manglet de fleste av de viktigste symptomene på depresjon. Den kliniske behandlingen av disse pasientene var for 20 år siden mangelfull og, som nevnt, ofte feil. Som et resultat klarte mange av de som ble rammet aldri å komme tilbake til sitt arbeid og en fungerende hverdag. Utviklet nye diagnosekriterier for UMS i Sverige Dette var utgangspunktet for forskning på UMS i Sverige. (forskning.no 19.5.2021).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens SSRI-forskrivning forsvarlig legepraksis? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2621.)

- Datteren var døden nær: Nå utvikler Ole-Martin et produkt han håper kan redde liv. (- Hedda hadde akutt nyresvikt og var på vei til å utvikle sepsis, også kjent som blodforgiftning. En alvorlig og livstruende tilstand som krever rask behandling.)

(Anm: Datteren var døden nær: Nå utvikler Ole-Martin et produkt han håper kan redde liv. Datteren Hedda holdt på å dø av blodforgiftning. For rally-kjøretrener Ole-Martin Lundefaret ble det første skritt mot gründerlivet. «Barn er ikke små voksne» var en læresetning Ole-Martin Lundefaret ble kjent med da datteren ble alvorlig syk. (…) Det begynte med det foreldrene trodde var vanlig omgangssyke. Men da allmenntilstanden til datteren begynte å dale på dag tre, kom den dårlige magefølelsen. – Vi dro på legevakten. Men fikk beskjed om å dra hjem igjen, se an situasjonen og kontakte fastlegen til uken. Hadde vi gjort det, hadde nok ikke Hedda levd i dag. (…) – Var i ferd med å dø Heddas mamma, Petra Oppegaard, jobber i ambulansetjenesten. Hun var bestemt på at de burde dra tilbake til legevakten dagen etterpå. Her måtte de ifølge Ole-Martin nærmest krangle for å få datteren på sykehus. Da hun omsider ble sendt til Ahus, ble en rekke leger koblet på. – Da viktige prøveresultater kom etter nesten fem timer, innså de at hun var i ferd med å dø, sier Ole-Martin. Hedda hadde akutt nyresvikt og var på vei til å utvikle sepsis, også kjent som blodforgiftning. En alvorlig og livstruende tilstand som krever rask behandling. – Å bli kjørt i ambulanse i full utrykning vekk fra et av landets største sykehus, var en forferdelig opplevelse. Da skjønner du hvor sykt barnet ditt er. (…) Ville finne svar Ambulanseturen gikk til Rikshospitalet, og Hedda overlevde. Men opplevelsen av at datteren kunne være så syk uten at fagfolk fanget det raskt opp, satt en støkk i Ole-Martin. Han dykket ned i forskningsartikler for å finne svar. Det ledet han til nederlandsk professor, som i over 30 år har jobbet med det som Ole-Martin ville vite mer om. Sammen med professoren og flere internasjonale spesialister opprettet han firmaet Active Medical. Nå utvikler de et videomikroskop som de håper kan redde liv. (…) Med det nye videomikroskopet vil man enkelt kunne måle de minste blodårene. Og det er nettopp dette som kan bidra til å avdekke alvorlig sykdom raskere, forteller Ole-Martin. – Bildene kommer opp på en PC som har et analyseprogram som bruker kunstig intelligens. Slik får man resultatet i sanntid og kan sette en diagnose tidligere. (nrk.no 29.6.2021).)

- Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. (- Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom.)

(Anm: Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom. Tilstanden er vanskelig å oppdage i starten, og forskere tror en stor andel nordmenn går udiagnostisert. Dette er symptomene. Andelen nordmenn med kronisk nyresykdom er omtrent fire prosent, viser en ny studie. Det reelle tallet kan imidlertid være langt høyere enn som så. Forskningen, som nylig ble publisert i The Lancet Regional Health – Europe, har foregått i 11 land, og tar utgangspunkt i data fra til sammen 2,4 millioner pasienter med kronisk nyresykdom. Ifølge studien er det sannsynlig at en av ti personer kan ha kronisk nyresykdom – og at to av tre av disse lever uten å ha fått sykdommen påvist. (…) Tegn på nyresykdom Vis mindre – Tretthet – Kvalme – Hyppig eller sjelden vannlating – Hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem) – Sykdomsfølelse – Vekttap og manglende appetitt – Skummende urin – Mørk urin, som Coca-Cola – Utslett og kløe Kilde: Helse-Norge (vg.no 11.8.2022).)

- 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. (- Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert.) (- Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge.)

(Anm: 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert. En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe forteller oss at 4 prosent av befolkningen i Norge er diagnostisert med kronisk nyresykdom. Samtidig mener forskerne at helsevesenet kun har funnet fram til et mindretall av dem med nyresykdom her i landet. – Vi tror det reelle tallet ligger på omtrent 10 prosent, sier Kåre Inge Birkeland til Dagens Medisin som først omtalte saken. Birkeland er professor ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak den nye studien. (…) Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge. Men listen over mulige årsaker er lang. Forekomsten øker med alder og er størst blant eldre. (…) – Det blir et spørsmål om hva som skal diagnostiseres når. I allmennmedisin har vi nok ingen tradisjon for å sette diagnosen kronisk nyresvikt ved stadium en og to, og vårt diagnosesystem er også upresist. Tangen er likevel enig med professor Birkeland i at allmennlegene bør bli bedre til å ta urinprøver for å oppdage nyresvikt. (forskning.no 18.7.2022).)

(Anm: Prevalence, outcomes, and cost of chronic kidney disease in a contemporary population of 2·4 million patients from 11 countries: The CaReMe CKD study. The Lancet Regional Health 2022 (Published:June 29, 2022).)

- Ekstern validering av en allment implementert merkevarebeskyttet sepsis prediksjonsmodell hos innlagte pasienter. (- Konklusjoner og relevans: Denne eksterne valideringskohortstudien antyder at ESM (Epic Sepsis Model) har dårlig diskriminering og kalibrering mht. å forutsi utbruddet av sepsis. Det utbredte valget av ESM til tross for den dårlige ytelsen reiser grunnleggende bekymringer for sepsishåndtering på nasjonalt nivå.)

(Anm: External Validation of a Widely Implemented Proprietary Sepsis Prediction Model in Hospitalized Patients. Abstract Importance: The Epic Sepsis Model (ESM), a proprietary sepsis prediction model, is implemented at hundreds of US hospitals. The ESM's ability to identify patients with sepsis has not been adequately evaluated despite widespread use. (…) Conclusions and relevance: This external validation cohort study suggests that the ESM has poor discrimination and calibration in predicting the onset of sepsis. The widespread adoption of the ESM despite its poor performance raises fundamental concerns about sepsis management on a national level. JAMA Intern Med. 2021 Jun 21.)

- Hva er sepsis? (- Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer.) (- Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år.)

(Anm: Geminisenter for Sepsisforskning. (…) Hva er sepsis? Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer. Dette gir skade på flere av kroppens organer og funksjonen til disse organene svikter. Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år. (gemini.no).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Li YR, Zhu H. Vitamin C for sepsis intervention: from redox biochemistry to clinical medicine. Mol Cell Biochem. 2021 Sep 3:1–12..)

- Heidi døde av blodforgiftning – foreldrene måtte selv anmelde sykehuset. (- Sykehuset gjorde feil da Heidi Beate Pettersen (46) døde, men både Statsforvalteren og Helsetilsynet unnlot å anmelde saken til politiet.)

(Anm: Heidi døde av blodforgiftning – foreldrene måtte selv anmelde sykehuset. Sykehuset gjorde feil da Heidi Beate Pettersen (46) døde, men både Statsforvalteren og Helsetilsynet unnlot å anmelde saken til politiet. Tore Pettersens datter døde av blodforgiftning, mens hun var innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2017. Fire år etter at Heidi døde, har UNN fått en bot på 300.000 kroner. Politiet har konkludert at hun ble liggende for lenge uten å få riktig hjelp. Men for å få saken belyst, måtte faren selv ta datterens død til politiet. Det beskriver han som en stor belastning. (nrk.no 7.7.2021).)

- Pasient døde – UNN får bot på 300.000. (- Pasienten døde på grunn av at blodforgiftning ble oppdaget og behandlet for sent, skriver Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i en pressemelding.)

(Anm: Pasient døde – UNN får bot på 300.000. Universitetssykehuset i Nord-Norge får bot etter at en innlagt pasient døde i 2017. Pasienten døde på grunn av at blodforgiftning ble oppdaget og behandlet for sent, skriver Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i en pressemelding. Helsetilsynet har avdekket at UNN hadde sviktende systemer for behandling av blodforgiftning (sepsis), men mente at det ikke var grunnlag for at politiet skulle etterforske saken. Likevel valgte pårørende å anmelde saken til politiet. Troms politidistrikt har nå ilagt UNN et forelegg på 300.000 kroner. Politiet opplyser i en pressemelding at de har funnet at kvinnen ble liggende for lenge uten å få riktig behandling. UNN vil ta stilling til boten i løpet av kort tid, og beklager til pasientens familie. – Først og fremst vil vi igjen dypt få beklage tapet og belastningen dette har påført de pårørende, sier forsknings- og utdanningssjef Einar Bugge ved UNN. Han sier saken beror på systemsvik. – Det er UNN som ikke har hatt gode nok systemer for å gjøre våre ansatte i stand til å håndtere disse pasientene på en sikker og trygg måte. UNN varslet selv saken til helsetilsynet i 2017, da pasienten døde på UNN i Harstad. (nrk.no 5.7.2021).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statististikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. Han har lenge jobbet for å øke oppmerksomheten rundt sepsis og sitter nå i Helsedirektoratets ekspertgruppe som har utviklet nye tiltak for å oppdage sepsis tidlig. Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. – Men de har en egen måte å beskrive dødsfall på, slik at om en pasient har kreft, vil kreft nesten alltid stå som dødsårsak, selv om det siste pasienten fikk var sepsis. Dette kaller DÅR «den underliggende årsaken til dødsfallet». Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk. Og det er her uenigheten ligger: – Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk. Og det er her uenigheten ligger: – Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten.) (- I 2015 var det 318 dødsfall som hadde ICD-10 kode A40 og A41 (sepsis) som underliggende dødsårsak (av totalt 40 686 dødsfall). I statistikkbanken på nett kommer de i gruppen «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer», der det totalt var 906 dødsfall, sier Ellingsen. – Det som er korrekt er at vi er opptatt av å finne den underliggende dødsårsaken, og at det er den som oppgis i offisiell statistikk.)

(Anm: Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret "gjemmer" bort sepsisdødsfall i statististikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. – Men de har en egen måte å beskrive dødsfall på, slik at om en pasient har kreft, vil kreft nesten alltid stå som dødsårsak, selv om det siste pasienten fikk var sepsis. Dette kaller DÅR «den underliggende årsaken til dødsfallet». Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk. Og det er her uenigheten ligger: – Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten. (…) Sepsisdødsfall finnes i dødsårsaksregisteret FEIL: – Det er ikke korrekt at det ikke er noen dødsfall i Dødsårsaksregisteret som har sepsis som underliggende dødsårsak, sier overlege i Dødsregisteret, Christian Lycke Ellingsen. Christian Lycke Ellingsen er overlege i dødsårsaksregisteret. – Er du enig med Flaatten? – Det er ikke korrekt at det ikke er noen dødsfall i Dødsårsaksregisteret som har sepsis som underliggende dødsårsak. I 2015 var det 318 dødsfall som hadde ICD-10 kode A40 og A41 (sepsis) som underliggende dødsårsak (av totalt 40 686 dødsfall). I statistikkbanken på nett kommer de i gruppen «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer», der det totalt var 906 dødsfall, sier Ellingsen. – Det som er korrekt er at vi er opptatt av å finne den underliggende dødsårsaken, og at det er den som oppgis i offisiell statistikk. Den er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden». Det er fordi det er den underliggende dødsårsaken som sier mest om årsaksfaktorer og mulighet til forebygging, sier han.(...) - Gjemmer bort tallene Flaatten lar seg ikke overbevis av Ellingsens resonnement. – Problemet er jo at de gjemmer bort tallene, og i mange statistikker står heller ikke tallet 906 for «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer » oppsplittet i ulike underkategorier. Så jeg mener fortsatt at sepsis som dødsårsak er betydelig underrapportert, sier han. –  Jeg er klar over at DÅR følger internasjonale retningslinjer, men det gjør ikke argumentet mitt mindre valid: at pasienter faktisk dør AV sepsis, MED en eller annen grunnsykdom. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, sier Hans Flaatten. Vil du vite mer? I kodingen av dødsårsaker følger Dødsårsaksregisteret regler fra Verdens helseorganisasjon (WHO). De finnes i instruksjonsboken til kodesystemet ICD-10. En svært kort versjon finnes på nettsidene til Dødsårsaksregisteret. Legeforeningen har også et nettkurs om dødsattester. For to år siden skrev Dødsårsaksregisteret en artikkel om arbeidet i med data i Dødsårsaksregisteret.  LES OGSÅ: – Vi må være litt paranoide - «Alle» har fått avvik - 24 sepsisdødsfall gav erstatning - Kunne dette skjedd på sykehuset der du jobber? - Gutten som ga sepsis et ansikt - Ryggsmertepasienten - Ung gutt døde av sepsis - Samler norske helseregistre (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Hvor mange får egentlig sepsis i Norge? (- Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave.) (- Et forsiktig anslag vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000.) (- Kodepraksis påvirkes av økonomi.)

(Anm: Hvor mange får egentlig sepsis i Norge? ​Sepsis er en alvorlig sykdom som rammer mange. Men nøyaktig hvor mange er ukjent og estimatene varierer mye. Hvorfor er dette så vanskelig å finne ut av? (…) Om man legger det eneste norske materialet til grunn, finner man en forekomst på 7 000 tilfeller med sepsis i året og 1 850 dødsfall. Om man legger de høyeste tallene fra svenske og danske studier til grunn finner man en årlig forekomst på 42 000. Det virker usannsynlig at det skal være en så enormt stor forskjell mellom norske og svenske forhold. Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave. Et forsiktig anslag vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000. (…) Kodepraksis påvirkes av økonomi Forekomsten av sepsis er ofte basert på administrative data fra sykehus i form av ICD-koder (ICD-9 og 10). Kodepraksis varierer både mellom avdelinger og sykehus. Tallene er dermed påvirket av kvaliteten på dokumentasjon og diagnosesetting ved den enkelte avdeling. I tillegg spiller økonomiske insentiver en rolle for hvilken kode som blir brukt. (gemini.no 13.12.2019).)

- Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (- Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere.) (- Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.) (- Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon.) (- «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET.)

(Anm: Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis. – Organene mine sviktet. Jeg hadde blodpropper i hele kroppen. Legene mente jeg hadde mindre enn ti prosent sjanse til å overleve det første døgnet, sier Gry Hege Henriksen.  I løpet av noen få timer i desember 2016 gikk hun fra å føle seg helt fin til å måtte kjempe for livet. (…) Nasjonal handlingsplan Henriksen hadde fått sepsis, på folkemunne kalt blodforgiftning. Sepsis forekommer når kroppen reagerer på en infeksjon med en alvorlig betennelsesreaksjon i blodet og organene. I Henriksens tilfelle var den utløsende årsaken en lungebetennelse. Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle. (…) «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET (…) Sepsis: Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. Utløsende årsak kan for eksempel være lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller infeksjon i sår. Verdens helseorganisasjon definerer sepsis som en av de store globale helsebyrdene. Globalt får 30 millioner sykdommen årlig, mellom 7 og 9 millioner av dem dør. Norge mangler et ordentlig registreringssystem, men minst 7000 får sykdommen årlig. Mange dør. En stor andel overlevende får seinskader. (klassekampen.no 26.11.2019).)

- Hva er sepsis? (- Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer.) (- Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år.)

(Anm: Geminisenter for Sepsisforskning. (…) Hva er sepsis? Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer. Dette gir skade på flere av kroppens organer og funksjonen til disse organene svikter. Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år. (gemini.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Sertralin (Zoloft)-indusert agranulocytose. Vi rapporterer saken om en 73 år gammel deprimert kvinne på sertralin som utviklet septisk sjokk, sekundært til sertralin-indusert agranulocytose, som responderte  på antibiotika og granulocyttkolonistimulerende faktorbehandling.

(Anm: Sertraline-induced agranulocytosis. We report the case of a 73-year-old depressed woman on sertraline who developed septic shock, secondary to sertraline-induced agranulocytosis, which responded to antibiotic and granulocyte colony stimulating factor treatment. Sertraline 50 mg daily was initiated with a good clinical response after two weeks. Four weeks after starting sertraline she was admitted with a transient right hemiplegia. Four days later she complained of general malaise, myalgia, low mood and sore throat. She was pyrexial (38°C) and hypotensive (80/ 50 mmHg). She had a total white cell count of 0.7 x 109/1, haemoglobin 12.2 g/dl and platelets 352 x 109/l. Diagnosis of agranulocytosis was confirmed on bone marrow biopsy. Pseudomonas aeruginosa and Streptococcus viridans were cultured from the blood. All her medication was stopped and she was treated with gentamycin, imipenem and acyclovir plus intravenous fluids. There was no haematological or clinical improvement after 24 h. Therefore she was treated with granulocyte colony stimulating factor 300 jig subcutaneously daily for seven days which produced a gradual increase of circulating neutrophils without a marked proliferation of blast cells. On the seventh day her total white cell count had risen to 26.3 x 1i0/l (neutrophils 22.8 x 109/1). She had made a full recovery by the tenth day. Our patient benefitted from the administration of granulocyte colony stimulating factor in combination with intravenous broad-spectrum antibiotics which accelerated leucocyte count recovery. Although this was an isolated case, granulocyte colony stimulating factor could have a role in the treatment of life-threatening drug-induced neutropenia. Postgrad Med J. 1996 Jul; 72(849): 446.) (Full text).)

(Anm: [Parkinsonism secondary to the use of sertraline]. Med Clin (Barc). 1995 Dec 8;105(20):797-8.)

(Anm: Agranulocytose er nærmest fullstendig mangel på granulocytter, en type hvite blodceller som er viktige i organismens forsvar mot bakterieinfeksjoner. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Granulocyttkolonistimulerende faktor er et stoff som stimulerer utviklingen av en undergruppe av hvite blodceller som kalles granulocytter. Faktoren som oftest kalles G-CSF, hører til en familie av proteiner, såkalte vekstfaktorer, som er nødvendige for normal utvikling av blodceller. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: [Parkinsonism secondary to the use of sertraline]. Med Clin (Barc). 1995 Dec 8;105(20):797-8.)

(Anm: Agranulocytose er nærmest fullstendig mangel på granulocytter, en type hvite blodceller som er viktige i organismens forsvar mot bakterieinfeksjoner. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Granulocyttkolonistimulerende faktor er et stoff som stimulerer utviklingen av en undergruppe av hvite blodceller som kalles granulocytter. Faktoren som oftest kalles G-CSF, hører til en familie av proteiner, såkalte vekstfaktorer, som er nødvendige for normal utvikling av blodceller. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Takknemligheten for livet er større enn savnet av bena mine. (- Symptomer på sepsis.) (- Sepsis kan ramme friske i alle aldre, fra nyfødte til svært gamle.) (- Symptomene man skal være på vakt for er: - Høy pustefrekvens (selv om man er rolig) - Tretthet og slapphet - Skjelvinger og frysetokter – Feber - Unormal sløvhet.)

(Anm: – Takknemligheten for livet er større enn savnet av bena mine. Natt til julaften våkner Helene Warhol Gimnes og kjenner at hun brygger på det hun tror er en forkjølelse. Et døgn senere ligger hun i koma. Året er 2015. Det er idylliske desember og lille julaften. Helene Warhol Gimnes (47), sammen med sin familie, er på vei til hytta i Oppdal for å feire jul. Etter en lang kjøretur og en hel masse juleforberedelser kjenner mamma Helene seg sliten. Julestria med forventninger, stress og en fullstappet kalender regnes som siste innspurt før julen ringes inn. Helene tenkte derfor ikke at det kunne skyldes noe annet. (…) På grunn av pustevansker ber Helene selv om å bli lagt i koma. Hun blir liggende i koma frem til andre nyttårsdag. (…) Symptomer på sepsis Sepsis (blodforgiftning) oppstår ofte hos pasienter med vanlige infeksjoner som lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Av og til oppstår sepsis etter at man har vært syk i flere dager, men ofte er utviklingen så rask at man ikke vet at man har fått en infeksjon. Sepsis kan ramme friske i alle aldre, fra nyfødte til svært gamle. Symptomene man skal være på vakt for er: - Høy pustefrekvens (selv om man er rolig) - Tretthet og slapphet - Skjelvinger og frysetokter – Feber - Unormal sløvhet Kilde: Geminisenteret for sepsisforskning (kk.no 21.03.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Bivirkninger som endrer ytre utseende er sjelden nevnt i medisinsk litteratur for antipsykotika (- Antipsykotika og fysisk attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Læge får bødestraf efter at 16-årig døde af meningitis. (- Efter flere lægefejl døde 16-årige Mathias Baadsgaard-Lund af meningitis. Hovedansvarlig læge accepterer bøde.) (- Meningitis kan vise sig som blodforgiftning, men også ved symptomer som høj feber, røde pletter på kroppen og stivhed i nakke og ryg.)

(Anm: Læge får bødestraf efter at 16-årig døde af meningitis. Efter flere lægefejl døde 16-årige Mathias Baadsgaard-Lund af meningitis. Hovedansvarlig læge accepterer bøde. Den nødvendige behandling blev ikke sat i værk, da 16-årige Mathias Baadsgaard-Lund i 2016 blev smittet med meningitis. Drengen døde efter flere lægefejl, og på den baggrund blev den hovedansvarlige læge, der dengang arbejdede på Herlev Hospital, tiltalt for grov forsømmelse eller skødesløshed. Lægen har nu erkendt sin skyld. Det oplyser senioranklager Rasmus Kim Petersen fra anklagemyndigheden ved Københavns Vestegns Politi. (…) Ifølge nævnet havde drengen nemlig klare symptomer på den sjældne meningitissygdom, allerede da en akutlæge tilså ham i hjemmet. Meningitis kan vise sig som blodforgiftning, men også ved symptomer som høj feber, røde pletter på kroppen og stivhed i nakke og ryg. /ritzau/ (jyllands-posten.dk 27.4.2020).)

- Meningokokkemi: Alt du trenger å vite.

(Anm: Meningococcemia: Everything you need to know. (…) Symptoms It can take 2 to 10 days from initial exposure to the bacteria before people begin showing any symptoms of meningococcal disease. Anyone displaying early symptoms must contact a doctor immediately as the disease can quickly become life threatening. In its earliest stages, meningococcal disease causes flu-like symptoms, including: - fever and chills - fatigue (feeling tired) - cold hands and feet - muscle or joint pain – irritability – vomiting - rapid breathing Throat infections may also occur at this stage, with pharyngitis, tonsillitis, and laryngitis all early signs as the bacteria breaks through the lining at the back of the throat. (medicalnewstoday.com 25.12.2019).)

(Anm: Meningokokksykdom - veileder for helsepersonell. Meningokokksykdom (ofte kalt smittsom hjernehinnebetennelse) kan være en alvorlig sykdom som skyldes infeksjon med meningokokkbakterien. (nhi.no 12.10.2019).)

(Anm: Meningokokker (Neisseria meningitidis). FHI bidrar til utbruddsetterforskning og nasjonal epidemiologisk overvåking. (fhi.no 9.2.2019).)

- [Ikke hjernehinnebetennelse, men septisk sjokk som drapsmann ved akutt meningokokksykdom].

(Anm: [Not meningitis but septic shock as the killer in acute meningococcal disease]. Abstract The symptoms and clinical course of meningococcaemia in 14 cases are described; 10 patients died; in one of the four survivors amputations were inevitable for necrosis of hands and feet. The foremost symptoms at the first time that a doctor was contacted were fever, lethargy, petechiae and purpura. The fulminant course is shown by the high number of resuscitation at the time of admission or in the first hours after admission, and by the time between first symptoms and death. The mortality of meningococcaemia is mostly not due to meningitis. Most patients die of septic shock even before signs of meningitis can develop. The early signs of meningococcaemia are not those of meningitis, but those of sepsis. Meningism and headache are rare symptoms. The severest symptoms are fever and lethargy, in combination with petechiae and purpura. The fulminant course of the disease requires immediate admission. Treatment of infection and septic shock may be lifesaving. Ned Tijdschr Geneeskd. 1989 Apr 15;133(15):772-5..)

- Sepsisindusert myokardial dysfunksjon (SIMD): de patofysiologiske mekanismene og terapeutiske strategiene som er rettet mot mitokondrier. (- Mekanismer som bidrar til SIMD inkluderer overdreven inflammatorisk respons, endret sirkulasjon, mikrovaskulær status, nitrogenoksid (NO) syntese, endotelial dysfunksjon, forstyrrelser i kalsiumregulering, hjerte-autofagi-anomali, dysregulering av autonomt nervesystem, metabolsk reprogrammering og mitokondriell dysfunksjon.)

(Anm: Sepsis-Induced Myocardial Dysfunction (SIMD): the Pathophysiological Mechanisms and Therapeutic Strategies Targeting Mitochondria. Inflammation. 2020 Apr 24. doi: 10.1007/s10753-020-01233-w. Abstract Sepsis is a lethal syndrome with multiple organ failure caused by an inappropriate host response to infection. Cardiac dysfunction is one of the important complications of sepsis, termed sepsis-induced myocardial dysfunction (SIMD), which is characterized by systolic and diastolic dysfunction of both sides of the heart. Mechanisms that contribute to SIMD include an excessive inflammatory response, altered circulatory, microvascular status, nitric oxide (NO) synthesis impairment, endothelial dysfunction, disorders of calcium regulation, cardiac autophagy anomaly, autonomic nervous system dysregulation, metabolic reprogramming, and mitochondrial dysfunction. The role of mitochondrial dysfunction, which is characterized by structural abnormalities, increased oxidative stress, abnormal opening of the mitochondrial permeability transition pore (mPTP), mitochondrial uncoupling, and disordered quality control systems, has been gaining increasing attention as a central player in the pathophysiology of SIMD. The disruption of homeostasis within the organism induced by mitochondrial dysfunction may also be an important aspect of SIMD development. In addition, an emerging therapy strategy targeting mitochondria, namely, metabolic resuscitation, seems promising. The current review briefly introduces the mechanism of SIMD, highlights how mitochondrial dysfunction contributes to SIMD, and discusses the role of metabolic resuscitation in the treatment of SIMD. Inflammation. 2020 Apr 24.)

(Anm: Risk factors and outcomes of sepsis-induced myocardial dysfunction and stress-induced cardiomyopathy in sepsis or septic shock. A comparative retrospective study. Abstract
While both sepsis-induced myocardial dysfunction (SIMD) and stress-induced cardiomyopathy (SICMP) are common in patients with sepsis, the pathogenesis of the 2 diseases is different, and they require different treatment strategies. Thus, we aimed to investigate risk factors and outcomes between the 2 diseases. This retrospective study enrolled patients diagnosed with sepsis or septic shock, admitted to intensive care unit via emergency department in Korea University Anam Hospital, and who underwent transthoracic echocardiography within the first 24 hours of admission. Medicine (Baltimore). 2018 Mar; 97(13): e0263.)

- Saken om å fjerne intellektuell funksjonshemning og autisme fra den mentale helseloven. (- Intellektuell funksjonshemning (også kjent som lærevansker hos UK health services i Storbritannia) og autisme skiller seg fra de alvorlige psykiske lidelsene som Mental Health Act er designet for å anvende. Deres inklusjon i definisjonen av mental lidelse er diskriminerende, noe som resulterer i urettferdige frihetsberøvelser. Intellektuell funksjonshemning og autisme bør utelukkes fra lov om mental helse.)

(Anm: The case for removing intellectual disability and autism from the Mental Health Act. Summary Intellectual disability (also known as learning disability in UK health services) and autism are distinct from the serious mental illnesses for which the Mental Health Act is designed to be used. Their inclusion in the definition of mental disorder is discriminatory, resulting in unjust deprivations of liberty. Intellectual disability and autism should be excluded from the Mental Health Act. (BJP 2019;215(5):633-635 (British Journal of Psychiatry).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Personer med autisme har også en psykisk helse.

(Anm: Personer med autisme har også en psykisk helse. Personer med autisme har større vansker med å mestre psykiske lidelser – og dårligere tilgang til hjelp i psykisk helsevern gjennom hele livet enn den generelle befolkningen. Men helsetjenesten mangler god kunnskap om hvordan vi skal fange opp psykisk uhelse hos barn og unge med autisme. (dagensmedisin.no 5.9.2021).)

- Feildiagnoser av de "big three" resulterer i "alvorlig skade". (- Imidlertid kan mellom 40 000 og 80 000 dødsfall ved amerikanske sykehus hvert år være relatert til feildiagnoser, ifølge en ny studie.) (- Feildiagnoser kan også spille en rolle ved 80 000-160 000 alvorlige tilfeller av skader på folks liv og helse hvert år.)

(Anm: Misdiagnosis of the 'big three' results in 'serious harm'. Diagnostic mistakes are the most frequent medical error as well as the most serious, according to researchers from Johns Hopkins Medicine in Baltimore, MD.It is not clear exactly how many people errors in diagnosis affect. However, between 40,000 and 80,000 deaths in United States hospitals each year might be related to misdiagnosis, according to a new study. Misdiagnosis may also play a role in 80,000–160,000 serious cases of harm to people's health each year. To see which conditions doctors are most likely to misdiagnose and which may lead to death or disability, researchers analyzed over 11,000 cases from an extensive database of U.S. malpractice claims. The findings now appear in the journal Diagnosis. "We know that diagnostic errors happen across all areas of medicine," explains first study author Dr. David Newman-Toker, Ph.D., director of the Johns Hopkins Armstrong Institute Center for Diagnostic Excellence. "There are over 10,000 diseases," he goes on, "each of which can manifest with a variety of symptoms, so it can be daunting to think about how to even begin tackling diagnostic problems." However, the team's technique aimed to do something different. They classified the conditions according to a standard system, yet the grouping that followed was a new strategy. "There are dozens of different diagnosis 'codes' that all represent strokes. The same is true for heart attacks and some of the other conditions as well," says Dr. Newman-Toker. "These differences often matter more for treatment than diagnosis." (medicalnewstoday.com 22.7.2019).)

- Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning.

(Anm: Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning. - Det er et høyt tall og noe man skal være oppmerksom på, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Farlig langtidsbruk Ifølge overlege Kjeldsen bør du ikke bruke medisiner som Ibux i mer enn noen dager, uten å konferere med lege. - Det som bekymrer oss er den langvarige bruken, sier Kjeldsen. (…) Legemidler som kan gi høyt blodtrykk. Paracetamol: Kan gi en liten blodtrykksstigning hos noen pasienter, men som oftest er det ikke av praktisk betydning. Sentralstimulerende legemidler ved ADHD: Kan gi høyt blodtrykk hos opptil ti prosent av alle pasientene. Blodtrykket bør måles regelmessig. Kortikosteroider (prednisolon): Kan gi væskeansamling i kroppen og høyt blodtrykk. P-piller og hormontilskudd ved overgangsalderen: Kan gi høyt blodtrykk hos noen pasienter. Blodtrykket bør kontrolleres jevnlig. NSAIDs: Kan gi blodtryksstigning i seg selv, men kan også redusere virkningen av mange legemidler mot høyt blodtrykk. Pasienter med høyt blodtrykk og andre hjertesykdommer bør unngå NSAIDs og heller bruke paracetamol. Immundempende legemidler: Noen av disse legemidlene som brukes for å hindre avstøtning av transplanterte organer kan gi høyt blodtrykk, og nøyaktig dosering er viktig for å unngå dette. Legemidler mot kreft: Flere typer legemidler mot kreft kan føre til høyt blodtrykk, og noen pasienter kan trenge behandling av blodtrykk. Kilde: Statens legemiddelverk (dagbladet.no 27.11.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- Eosinofil øsofagitt. (- Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet.)

(Anm: Eosinofil øsofagitt. (…) Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet. Kunnskap om sykdommen er viktig, da enkel endoskopisk eller medisinsk behandling gir et godt resultat hos flertallet av pasientene og kan forhindre komplikasjoner som strikturdanning og fastsittende mat i spiserøret. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2470 – 4 (13.12.2011).)

– Jeg følte jeg var en belastning for dem rundt meg. (- Vendepunktet skulle komme hos legen, forteller Marion. Ved en tilfeldighet kom hun denne gang til en lege hun ikke hadde vært hos før: – Jeg ble henvist videre til Rikshospitalet for utredning av bindevevssyndromet Ehlers-Danlos’ syndrom.)

(Anm: – Jeg følte jeg var en belastning for dem rundt meg. Marion Aavik kunne ikke skjønne hvorfor hun orket så mye mindre enn alle andre. Da hun endelig fikk svar på hva de sterke smertene kom av, ble hun overrasket. (…) Kom til utredning Vendepunktet skulle komme hos legen, forteller Marion. Ved en tilfeldighet kom hun denne gang til en lege hun ikke hadde vært hos før: – Jeg ble henvist videre til Rikshospitalet for utredning av bindevevssyndromet Ehlers-Danlos’ syndrom. Jeg hadde aldri hørt om sykdommen, men det skulle vise seg å stemme. Ifølge NHI.no er Ehlers-Danlos' syndrom den hyppigst forekommende arvelige bindevevssykdommen, og kan forveksles med kjente lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Defekter i kollagenfibre kan føre til hyperelastisitet og skjørhet av bindevev, noe som blant annet kan gi leddproblemer, brokk og sprekkdannelser av blodkar og andre organer. For Marion skulle mye falle på plass med diagnosen: – Nå fikk jeg den rette hjelpen. Jeg fikk støtte til fysikalsk behandling og til omskolering. NAV og jeg ble enige om at jeg skulle ta en Bachelor i akupunktur over fire år, slik at jeg kunne bruke litt tid. (kk.no 22.1.2021).)

- Alvorlige feildiagnoserelaterte skader ved påstander om feilbehandling: De "Big Three" (store tre) -vaskulære hendelser, infeksjoner og kreft.

(Anm: Serious misdiagnosis-related harms in malpractice claims: The “Big Three” – vascular events, infections, and cancers. Abstract Background Diagnostic errors cause substantial preventable harm, but national estimates vary widely from 40,000 to 4 million annually. This cross-sectional analysis of a large medical malpractice claims database was the first phase of a three-phase project to estimate the US burden of serious misdiagnosis-related harms. (…) Conclusions The Big Three diseases account for about three-fourths of serious misdiagnosis-related harms. Initial efforts to improve diagnosis should focus on vascular events, infections, and cancers. Diagnosis 2019 (Published Online: 2019-07-11).)

- Anders’ smerter i magen var skjult sykdom. (- En dag fant han et forum på Facebook, og ble overrasket da han innså at flere beskrev de samme symptomene som han selv hadde. Noen av dem hadde fått diagnosen ACNES.)

(Anm: Anders’ smerter i magen var skjult sykdom. Når magesmertene var på det verste kunne Anders Eriksson hverken stå eller sitte. Det eneste som hjalp var å legge seg flatt. Etter tre år med smerter, fikk han endelig en diagnose. (…) – Legene trodde at det var IBS, men hverken diettendringer eller smertestillende medisiner hjalp, sier han. Først tre år senere fikk Anders Eriksson svar. Han hadde den uvanlige sykdommen ACNES, der nerver i bukveggen sitter i klem. Når smerten var på det verste, kunne han hverken stå eller sitte. Når smerten traff, ble han tvunget til å slippe alt han hadde i hendene og legge seg flatt på gulvet. (…) En dag fant han et forum på Facebook, og ble overrasket da han innså at flere beskrev de samme symptomene som han selv hadde. Noen av dem hadde fått diagnosen ACNES. Det er en forkortelse for Abdominal Cutaneous Nerve Entrapment Syndrome og innebærer at en verve som går ut i bukveggen har satt seg i klem. Eriksson fikk kontakt med en kirurg i Södertälje som hadde kunnskap om sykdommen. – Han sa med en gang vi møttes at symptomene mine hørtes ut som ACNES. For å teste ga han meg bedøvelse på akkurat de to punktene det gjorde vondt. Det var fantastisk, smerten forsvant helt. Etter noen dager kom smertene tilbake, men det faktum at bedøvelsen hjalp gjorde at legene kunne sirkle seg inn på et spesifikt område. – Til slutt ble jeg operert. Da gikk de inn og delte nerven på 0,03mm, sier Anders Eriksson. Etter operasjonen, som det til slutt ble to av, ble Anders mye bedre. Nå har han vært smertefri i flere måneder, selv om han fikk alvorlige tilbakefall med både gallestein, nyrestein og nye nervesmerter. I dag har han fått operert inn nervestimulatorer som han kan styre med fjernkontroll. (vg.no 23.11.2020).)

- Professor: Big data kan føre til overdiagnosticering. (- Præcisionsmedicin baseret på Big data og maschine learning lover at revolutionere sygdomsforebyggelse ved at diagnosticere patienter tidligere eller identificere risikofaktorer hos tilsyneladende raske mennesker.)

(Anm: Professor: Big data kan føre til overdiagnosticering. Præcisionsmedicin baseret på Big data og maschine learning lover at revolutionere sygdomsforebyggelse ved at diagnosticere patienter tidligere eller identificere risikofaktorer hos tilsyneladende raske mennesker. Men den øger også udfordringerne med at afgøre, hvilke abnormaliteter, som er klinisk vigtige, fastslår forskere bag et dansk-norsk studie, som British Medical Journal for nylig har publiseret. For studiets forfattere er Big data de nyere dataintensive teknologier, der muliggør præcisionsmedicin, som for eksempel datasæt om DNA, RNA, metabolitter, diagnostiske billeder, elektroniske sundhedsregistre, sociale medier, nye biosensorer, selvmålende teknologier som smartwatch, mulige kommende data fra sensorer, som udfører opsamlinger af blod, sved eller miljøeksponering. Men det kan også være de mange sundhedsdata, som Amazon og Google indsamler sammen med Facebook og Apple for netop at bruge disse til kommercielle sundhedsydelser. Alt sammen teknologier, som muliggør en hidtil uset overvågning af den menneskelige krop, men som ifølge analysens forfattere indebærer en stor risiko for overdiagnosticering og overbehandling: (…) (sundhedspolitisktidsskrift.dk 20.11.2019).)

- Hva bør du vite om forstoppelse og kvalme. (- Forstoppelse er et ubehagelig, men vanlig symptom.) (- Personer som har forstoppelse kan oppleve ytterligere symptomer, som magesmerter eller kvalme.) (- Hvis den ikke blir behandlet, kan en tarmhindring forårsake alvorlige komplikasjoner, inklusive: - alvorlig infeksjon, som sepsis - tarm nekrose - tarmperforering.)

(Anm: What to know about constipation and nausea. Constipation is an uncomfortable but common symptom. People who have constipation may experience additional symptoms, such as abdominal pain or nausea. Nausea is the queasiness and uncomfortable feeling in the stomach that makes a person feel as if they are going to vomit. The National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK), define constipation as painful, infrequent bowel movements that consist of hard, dry stools. The NIDDK estimate that constipation affects 16% of adults in the United States and 33% of adults over 60 years of age. Keep reading to learn more about the links between constipation and nausea that some people also experience. Causes of nausea due to constipation (…) Intestinal obstruction An intestinal obstruction occurs when a blockage forms in the intestines, preventing the passage of digested food and waste materials. An intestinal obstruction can be due to partially passed stools, inflammation, or a buildup of scar tissue after surgery. Sometimes, the intestines can get twisted around themselves, resulting in a condition doctors call volvulus. Intestinal obstructions prevent the normal passage of stools, which can lead to constipation. People who have an intestinal obstruction may experience a wide range of symptoms, depending on the location and severity of the blockage. An obstruction in the small intestine, near the stomach, can cause nausea and vomiting. If left untreated, an intestinal obstruction can cause serious complications, including: - severe infection, such as sepsis - bowel necrosis - bowel perforation (medicalnewstoday.com 19.11.2019).)

- LEGEMIDDELINDUSERT FORSTOPPELSE, KVALME ETC.

(Anm: Søk - PubMed - «drug induced constipation nausea» - "LEGEMIDDELINDUSERT FORSTOPPELSE, KVALME ETC." (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).)

(Anm: A Canadian Multicenter, Double-Blind Study of Paroxetine and Fluoxetine in Major Depressive Disorder. (…) The overall incidence of adverse effects was comparable in the two treatment groups. Constipation, dyspepsia, tremor, sweating and abnormal ejaculation were more common in paroxetine-treated subjects, whereas nausea and nervousness were more frequent in fluoxetine-treated patients. J Affect Disord, 54 (1-2), 39-48 Jul 1999.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Hundrevis har fått diagnose etter helseundersøkelse – ante ikke at de var syke. For Marianne Kristiansen ble avsløringen en aha-opplevelse. (- Fra tidligere er det anslått at 1–2 prosent av befolkningen har sykdommen. Ness-Jensen mener tallet vil være betydelig høyere når de får lagt sammen de som har fått påvist sykdommen gjennom studien, sammen med dem som hadde kjent cøliaki fra før av.)

(Anm: Hundrevis har fått diagnose etter helseundersøkelse – ante ikke at de var syke. For Marianne Kristiansen ble avsløringen en aha-opplevelse. – Jeg skjønte ikke at jeg var syk, sier Marianne Kristiansen fra Grong. Det er bare en snau måned siden hun fikk påvist cøliaki – en diagnose som kom som en liten overraskelse. Kristiansen hadde riktignok hatt diverse helseplager og betennelser i kroppen. Likevel hadde verken hun eller legene mistenkt cøliaki, fordi hun ikke hadde de vanlige symptomene med vekttap og mageproblemer. – Men i etterpåklokskapens lys falt ting litt på plass for meg. Det var en aha-opplevelse. Og Kristiansen er ikke alene. Kan nærme seg 1000 med nyoppdaget cøliaki Hun fikk påvist diagnosen etter å ha deltatt i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Helt siden 80-tallet har HUNT samlet inn helsedata fra befolkningen i Nord-Trøndelag, med det formål å kunne forske på forskjellige aspekter ved folkehelsen. Nå har HUNT testet 56.000 personer for cøliaki. De vil finne ut hvor mange som faktisk lever med sykdommen. Selv om undersøkelsen er gjort på kun trøndere, vil mengden deltakere gjøre at resultatene kan gi et bilde av hvordan det står til med resten av befolkningen også. (…)  Fra tidligere er det anslått at 1–2 prosent av befolkningen har sykdommen. Ness-Jensen mener tallet vil være betydelig høyere når de får lagt sammen de som har fått påvist sykdommen gjennom studien, sammen med dem som hadde kjent cøliaki fra før av. (nrk.no 2.5.2021).)

(Anm: Cøliaki er en kronisk sykdom hvor tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse (inflammasjon). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på gluten, et protein som finnes i mange typer mel. (nhi.no 18.1.2020).)

- Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt. (- Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt.)

(Anm: Torbjørn Øygard Skodvin, lege og forsker ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Innlegg: Bedre pasientopplevelse krever ingen busslast med konsulenter. Hvordan hadde pasientreisen på sykehuset vært dersom den ble designet av Vinmonopolet, Vipps og Zalando? Et sterkt offentlig helsevesen er bra for folkehelsen, men kundeopplevelsen lider. Det er på tide at helsevesenet lærer om kundetilfredshet fra konkurranseutsatte bedrifter. (…) Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt. (dn.no 29.12.2021).)

- Toåring hadde en bille i øret i et helt år. (- Seks forskjellige leger og en operasjon måtte til før de fant problemet.) (– Skal ikke ta så lang tid.)

(Anm: Toåring hadde en bille i øret i et helt år. Svenske Arvid (2) gikk et helt år med store smerter i øret. Seks forskjellige leger og en operasjon måtte til før de fant problemet. (…) I fjor sommer våknet svenske Arvid, da halvannet år gammel, midt på natten og skrek i full panikk. – Jeg prøvde å trøste ham, men han slår seg bare veldig hardt på øret, sier moren hans, Emilie Wihlborg til SVT. (…) Som siste utvei skulle de nemlig nå operere gutten. Men i stedet for å finne en størknet klump med ørevoks, fant legene en halvannen centimeter lang død bille. (…) – Skal ikke ta så lang tid Deretter anmeldte hun hendelsen til patientnämnden (pasientklagenemnda), og har siden hatt kontakt med De svenske tilsynsmyndigheter (IVO). Selv om moren var lettet over at de fant ut av smertene, mener hun at det ikke skal ta så lang tid før et barn får hjelp. (tv2.no 28.5.2021).)

- Se opp for endometriose. (- Endometriose rammer 6–10 % av den kvinnelige befolkningen (1).)

(Anm: Se opp for endometriose. Endometriose er en vanlig kvinnesykdom. Likevel er sykdommen lite kjent, også blant leger. Fortvilte kvinner blir gående med store smerter i årevis. Hvordan kan vi ta bedre hånd om disse pasientene? Endometriose rammer 6–10 % av den kvinnelige befolkningen (1). Karakteristisk for sykdommen er tilstedeværelse av endometrielignende vev utenfor livmorhulen, oftest lokalisert til det lille bekkenet, implantert på bukhinne eller som cyster på eggstokker, omkring tarm og urinveier eller mer sjelden lokalisert til øvre del av bukhulen eller lunge. I livmorveggen kan forandringer ses som adenomyose. Endometriose er avhengig av østrogen og forekommer derfor hovedsakelig hos kvinner i fertil alder, der symptomer kan oppstå allerede kort tid etter menarke. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 2. juni 2021.)

(Anm: Endometrioseforeningen (endometriose.no).)

- Kampen for kvinnehelsen. (- SYKDOM MED LAV STATUS.)

(Anm: Kampen for kvinnehelsen.  Veien hjem fra skolen er vond. Magen smerter. Blodet renner. Hun kaster opp i veigrøften. Det føles uendelig flaut. «Hva vil folk tro om de ser meg?» tenker 13 år gamle Jenny Førde Aarskog. Problemene hennes forsvinner heller ikke med årene. De forverres. Hun skjønner ikke hvorfor hun er så dårlig i perioder – og synes uansett det er for flaut å snakke høyt om. Derfor biter Jenny tennene sammen. (…) SKAMMEN Jenny har blitt 41 år når hun endelig får diagnosen endometriose. Det er en tilstand hvor vev vokser utenfor livmoren. Sykdommen kan blant annet medføre sterke menstruasjonssmerter, kraftige blødninger og kan gi vansker med å bli gravid. Endometriose er en vanlig kvinnesykdom, så mange som 10 prosent antas å ha denne sykdommen, ifølge Endometrioseforeningen. (…) SYKDOM MED LAV STATUS Elisabeth T. Swärd ved Sanitetskvinnene mener det er flere grunner til hvorfor kvinnehelse ikke er mer på agendaen. – Vi har et språk som tilslører. Vi sier for eksempel oftere vold i nære relasjoner enn vold mot kvinner, selv om vi vet flest kvinner utsettes for dette. Så er det dette med status. Jo lavere på kroppen du har sykdommer og lidelser, jo lavere status. (vg.no 4.1.2022).)

- Nå har kvinnehelse ventet lenge nok. Regjeringen mangler politisk vilje til å ta kvinners helse på alvor. Én av ti kvinner rammes av endometriose.

(Anm: Hilde A. Skåra Gunvaldsen (20). Sentralstyremedlem i KrFU. Nå har kvinnehelse ventet lenge nok. Regjeringen mangler politisk vilje til å ta kvinners helse på alvor. Én av ti kvinner rammes av endometriose. Sykdommen gjør at vev vokser utenfor livmoren, og det oppstår en betennelse som ofte gir smerter. I mange tilfeller fører sykdommen til at kvinner sliter med å få barn. Frankrikes president Emmanuel Macron lanserte denne uken en nasjonal plan for å bekjempe sykdommen. Akkurat nå skulle jeg ønske at også norske kvinner kunne føle at helsen sin ble tatt på alvor. Frankrike viser at det kun er et spørsmål om politisk vilje. (aftenposten.no 7.2.2022).)

- Psykisk uhelse, femtech og eldrebølge. (- Kvinnehelseutvalget har ett år igjen: SKAL SETTE RETT DIAGNOSE.)

(Anm: Psykisk uhelse, femtech og eldrebølge. Kvinnehelseutvalget har ett år igjen: SKAL SETTE RETT DIAGNOSE. HELSE: – At det er behov for mer forskning på kvinnehelse og sykdommer som rammer kvinner i større grad enn menn, er åpenbart, sier Christine B. Meyer, som leder Kvinnehelseutvalget. ULIKT: Kvinnehelseutvalgets leder mener kvinner fortsatt får feil medisin og at vi mangler kunnskap. – Vi har store kunnskapshull som bør fylles, sier Christine B. Meyer, professor ved Norges handelshøyskole. (klassekampen.no 11.2.2022).)  

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Maria (21) skal setje eigen kropp i kunstig overgangsalder. (- Maria har den usynlege sjukdommen endometriose. Den delar ho med kvar tiande kvinne.)

(Anm: Maria (21) skal setje eigen kropp i kunstig overgangsalder. Maria Eide Nøstdal har sjukdommen endometriose. Snart skal ho skru den biologiske alderen sin 30 år fram. – Ofte ligg eg i ein blodpøl og vrir meg i smerter. Det kan vare i tre veker i strekk. Maria Eide Nøstdal sit i senga si heime på jenterommet i Måløy. Her brukar ho nærast all si tid, ofte saman med ein varmepose og dyna breidd godt over seg. Maria har den usynlege sjukdommen endometriose. Den delar ho med kvar tiande kvinne. – Det kjennest ut som at ti knivar blir vridd om i livmora mi, fortel ho. Ho har vore gjennom operasjon og gått på tablettar for å få bukt med smertene, utan hell. No står berre ei behandling igjen: Å få kroppen til og tru at den er halvvegs i livet. Snart skal ho skru den biologiske alderen sin 30 år fram. (nrk.no 6.4.2021).)

- Det må forskes mer på kvinnesykdommer. Det er hårreisende at tilbudet er såpass dårlig. (- Det tok meg altfor lang tid å finne det svaret.)

(Anm: Det må forskes mer på kvinnesykdommer. Det er hårreisende at tilbudet er såpass dårlig. Jeg heter Hedda, jeg er 20 år, og jeg har endometriose. Det tok meg altfor lang tid å finne det svaret. Endometriose er en tilstand der vev lignende livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Et liv med endometriose er ikke et verdig liv om det ikke behandles. Smertene beskrives som kniver som stikkes inn i underlivet. Og det kan sammenlignes med leddgikt. Kort sagt er sykdommen utrolig smertefull. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Intestinal endometriose hos en 36 år gammel kvinne.

(Anm: Intestinal endometriosis in a 36-year-old woman. A 36-year-old woman presented to the emergency department with a 9-month history of abdominal pain accompanied by rectal bleeding during menstruation. She was otherwise well. Her pelvic and rectovaginal examination, as well as findings on transvaginal ultrasound, were unremarkable. T2-weighted magnetic resonance imaging (MRI) showed a hypointense wall thickening in the sigmoid colon. We suspected endometriosis and our differential diagnosis included inflammatory bowel disease and cancer. Colonoscopy showed a 30-mm submucosal lesion with a red, nodular surface in the sigmoid colon (Figure 1A). Pathologic examination of biopsy specimens was nonspecific. Subsequently, biopsies performed during a second colonoscopy just before the patient’s menstrual phase showed an endometriotic gland and stroma, positive for estrogen receptor (Figure 1B). We diagnosed intestinal endometriosis. Our patient preferred to avoid long-term hormone therapy and accepted the risk associated with laparoscopic sigmoidectomy. Laparoscopic exploration showed no other endometriotic implants.CMAJ August 17, 2020 192 (33) E960;.)

– Jeg har sovet bort så mange dager og timer. (- Etter en lang utredningsprosess finner psykologene ved UNN i Tromsø at det ikke er belegg for å si at Rebekka har schizofreni. Diagnosen hennes, som har fulgt henne i nesten åtte år, fjernes.) (- Paranoid schizofren-diagnose: Rebekka ble bedre uten medikamenter.)

(Anm: – Jeg har sovet bort så mange dager og timer. Som 11-åring går hun på tunge antipsykotiske medisiner. Det skal ta åtte år før Rebekka får et behandlingstilbud fritt for medikamenter. Det skal fullstendig endre livet til 23-åringen. (…) I tillegg til å kutte ned på medisiner ønsker Rebekka i 2018 å bli utredet på nytt. Endelig skal hun få en «second opinion» og nøste i diagnosen som hun har godtatt – men aldri helt har følt at stemmer. Etter en lang utredningsprosess finner psykologene ved UNN i Tromsø at det ikke er belegg for å si at Rebekka har schizofreni. Diagnosen hennes, som har fulgt henne i nesten åtte år, fjernes. Når hun i dag forteller om opplevelsen, blir Rebekka stille, rister på hodet, smiler – som om alle kroppens følelser røres sammen i et gigantisk kaos. – Jeg var først utrolig lettet. Bare det å vite at jeg hadde rett hele tiden – mest sannsynlig – var utrolig godt. I begynnelsen lever hun nesten i lykkerus. (vg.no 25.4.2021).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn.

(Anm: «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn. Det er store variasjoner i hvordan kommunene diagnostiserer unge med psykiske lidelser. Det kan få konsekvenser for både utdanning og arbeidsliv. Og vil gi flere unge på uføretrygd, mener forskere. Antallet unge som får uføretrygd er mer enn doblet på 10 år. Nå har forskere forsøkt å finne ut om én av årsakene kan være at man fokuserer for mye på psykiske diagnoser og helsehjelp til ungdom. – Våre analyser kan tyde på at det kan være et reelt problem. At man litt for lett tyr til diagnoseblokka for å håndtere ungdommelige problemer, sier Knut Røed, dr.polit. i samfunnsøkonomi og seniorforsker ved Frischsenteret til Dagens Medisin. – Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser, legger han til. (dagensmedisin.no 8.12.2020).)

- Debatten kan bidra til sykeliggjøring. (- Den monomane sykdomspraten er også skremmende for barn.)

(Anm: Trond Markestad barnelege professor emeritus. Debatten kan bidra til sykeliggjøring. (…) Mitt hovedpoeng var at gjennomgangstonen i debattene siden pandemiens start har vært at skolestengningene er uforholdsmessige og gjerne verre enn pandemien selv, at de er årsak til psykisk sykdom og vold, og at hjemmet er en farlig plass. (…) Jeg refererte til en stor studie som ikke viste slike sammenhenger. Ja, jeg mener «krigsretorikken» i debattene kan ha bidratt til sykeliggjøring. Det erkjenner også Velken når han skriver: «Den monomane sykdomspraten er også skremmende for barn.» (aftenposten.no 8.4.2021).)

- Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. (- Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen.)

(Anm: Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. – Hvis du har vondt et sted, er første reaksjon å google. Jeg har gjort det mye, sier Isabel Borgerås Gundersen (13) fra Søgne. Av og til har hun smerter bak øyet. Et familiemedlem har en alvorlig øyesykdom, og hun er redd for å få den samme sykdommen. (…) Kari Eidjar, fastlege og daglig leder ved Legevakt Vest i Oslo, mener hovedårsaken til utviklingen er den økte tilgangen på informasjon på nett. – Vi har hatt barn helt ned i tiårsalderen som er redde for å være alvorlig syke, sier hun. (…) Lærer nettvett 12-åringene Thelma Clausen, Levin Winther Tjønnås og Sigurd Skifjeld fra Skien sier de bruker nettet ofte, men ikke til å google sykdommer. – Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen. 7.-klassingene har god tilgang på helsesøster på skolen, og bruker heller dette tilbudet enn å søke på nett. – Det er lett å bli skremt hvis man googler sykdommer, sier Winther Tjønnås. – Du vet aldri hva du får opp, og kan bli redd for det du finner, legger Skifjeld til. (nrk.no 17.12.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Allmennlege: Slapp av, du er trolig ikke syk!

(Anm: Allmennlege: Slapp av, du er trolig ikke syk! Vi har aldri vært friskere, men mange nordmenn tror de er syke og søker stadig etter diagnoser, mener allmennlege. Her er ekspertenes råd til hvordan man overvinner helseangsten. (vg.no 9.9.2020).)

- KVINNER BLIR IKKE TRODD I HELSEVESENET: Høie beklager: – Absolutt grunn til å be om unnskyldning.

(Anm: KVINNER BLIR IKKE TRODD I HELSEVESENET: Høie beklager: – Absolutt grunn til å be om unnskyldning. Helseministeren følger etter den australske helseministeren, og ber om unnskyldning til alle kvinner som opplever at de ikke blir trodd i helsevesenet. Hver tiende kvinne i Norge går rundt med sykdommen endometriose — en sykdom som kun rammer kvinner i fruktbar alder, og som tradisjonelt sett har vært tabubelagt. I noen tilfeller kan sykdommen gi så ekstreme smerter at kvinnene faller utenfor studier og arbeidslivet. Mange av disse opplever ikke å bli trodd i helsevesenet, og det tar i gjennomsnitt hele sju år før pasientene får stilt diagnosen. I tillegg til at sykdommen er en stor belastning for pasientene, er pasientgruppen ikke billig for samfunnet. Årlig koster endometriose-pasientene samfunnet 13 milliarder kroner. I Australia har helseministeren nylig gått ut med en unnskyldning til alle kvinner som opplever at de har gått med store smerter i mange år, og som ikke har blitt møtt på en ordentlig måte i helsevesenet. Der har de oppjustert antall som lever med diagnosen fra hver tiende til én av ni. (tv2.no 28.4.2021).)

- Folkeopplysningen. (- Kroppen på service. Vi er stadig friskere, men blir samtidig fortalt at vi kan være syke.)

(Anm: Folkeopplysningen. Kroppen på service. Vi er stadig friskere, men blir samtidig fortalt at vi kan være syke. Er helsesjekk hos legen eller hjemmetester en god ide? Andreas Wahl undersøker. (nrk.no 8.9.2020).)

- Kvinner fortsatt underrepresentert i mange kliniske studier.

(Anm: Women still underrepresented in many clinical trials. To ensure that all kinds of patients get drugs and devices that are safe and effective for them, they need to be represented in clinical trials, but a new study shows that representation of women in key disease areas continues to lag. Researchers from Brigham and Women's Hospital (BWH) in Boston examined female participation in adult cardiovascular, psychiatric and cancer clinical trials, and found that the percentage of women enrolled did not reflect the proportion of women affected by the disease. (medicalxpress.com 23.6.2022).)

(Anm: Sosinsky AZ, Rich-Edwards JW, Wiley A, Wright K, Spagnolo PA, Joffe H. Enrollment of female participants in United States drug and device phase 1-3 clinical trials between 2016 and 2019. Contemp Clin Trials. 2022 Apr;115:106718.)

- Kronisk stoppet næse kan ændre hjerneaktiviteten. (- Omkring 11 procent af voksne amerikanere lider af kronisk bihulebetændelse, ifølge UW Medicine. I Danmark forekommer lidelsen hos ca 10 procent af den voksne befolkning, ifølge sundhed.dk.)

(Anm: Kronisk stoppet næse kan ændre hjerneaktiviteten. Millioner af mennesker verden over lider af kronisk bihulebetændelse. Symptomerne er ikke kun stoppet næse og hovedpine, men også koncentrationsproblemer og i visse tilfælde depression, hvilket peger på, at hjernen spiller en rolle. I et nyt studie peger forskere på, at der er en direkte forbindelse mellem bihulebetændelse og forandringer i hjerneaktiviteten, særligt i hjernens nervecenter - det biologiske neurale netværk. Det skriver UW Medicine. (…) Omkring 11 procent af voksne amerikanere lider af kronisk bihulebetændelse, ifølge UW Medicine. I Danmark forekommer lidelsen hos ca 10 procent af den voksne befolkning, ifølge sundhed.dk. Heraf har cirka 40 procent næsepolypper, svarende til cirka 4 procent af den voksne befolkning.  Studiet er publiceret i tidsskriftet JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery. (videnskab.dk 19.4.2021).)

- Slideshow: En visuell guide til forståelse av lupus. Hva er Lupus?

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. What Is Lupus? Lupus is a lifelong disorder of the immune system. Immune cells attack the body's own healthy tissues, leading to inflammation and tissue damage. Symptoms may be limited to the skin, but more often lupus also causes internal problems such as joint pain. In severe cases, it can damage the heart, kidneys, and other vital organs. Although there's no cure, there are treatments that can minimize the damage. (webmd.com 22.2.2022).)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. (webmd.com 22.2.2023).)

- Hva du bør vite om lupus og synsproblemer. (– Legemiddelindusert lupus.)

(Anm: What to know about lupus and vision problems. Lupus is a complex autoimmune condition that affects about 1.5 million people in the United States. Although lupus most commonly affects the skin, joints, and internal organs, it can affect many parts of the body, including the eyes. (medicalnewstoday.com 27.1.2022).)

(Anm: Lupus Symptoms, Rash, and Treatment (medicinenet.com 1.12.2018).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tidsbestemt korrelerende komorbiditet  (korrelasjon mht. forekomst av flere sykdommer hos samme person) identifiserer pasienter med risiko for feildiagnose eller overdiagnose. (- Diagnostiske feil er vanlige, og det er anslått at alle vil oppleve minst en diagnostisk feil i løpet av livet1.)

(Anm: Time-ordered comorbidity correlations identify patients at risk of mis- and overdiagnosis. Diagnostic errors are common and it is estimated that everyone will experience at least one diagnostic error in their lifetime1. NPJ Digit Med. 2021 Jan 29;4(1):12.)

(Anm: Balogh, E. P., Miller, B. T. & Ball, J. R. Improving Diagnosis in Health Care (2015). https://doi.org/10.17226/21794.)

- Sarkoidose. (- Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene.)

(Anm: Sarkoidose. Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene. Knuteliknende betennelser finnes spredt. Opptil halvparten er uten symptomer, men noen vil trenge langvarig behandling med kortikosteroider. Diagnostikk Symptomene kan gi mistanke, men oftest vil det være røntgenbilder som viser de typiske forandringene i lungene (se bilde). For å kunne stille en sikker diagnose er det likevel nødvendig med mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve fra lungene, noe som vanligvis blir tatt i forbindelse med bronkoskopi. På bakgrunn av røntgenbildene kan sarkoidose inndeles i ulike stadier fra stadium I (minst uttalt) til stadium IV (mest uttalt). Andre aktuelle bildediagnostiske metoder som noen ganger brukes i utredningen av mistenkt sarkoidose, er CT, MR og PET. (nhi.no 17.7.2020).)

- Vanskelig å diagnostisere.

(Anm: Skrevet av Boehringer Ingelheim. Vanskelig å diagnostisere. John understreker at IPF er sjeldent og kan være vanskelig å diagnostisere, og at han ikke har noe å utsette på de forskjellige legene han har vært hos: – Jeg gikk tross alt i seks år og aksepterte situasjonen som "normal". Med den kunnskapen jeg har i dag, ville jeg vært mye tidligere ute og krevd mer oppfølging, og krevd å få en "third opinion". Det er også mitt viktigste råd til andre: Ikke aksepter at du går lenge med tørrhoste og tung pust uten bedring, og si klart fra hvis du ikke føler at diagnosen din stemmer med hvordan du opplever situasjonen selv. Realiteten er at hvis man har en sjelden sykdom, så må man ofte stå på litt som pasient, og ta grep selv. Plages du av vedvarende hoste og tungpust? Les mer på hoste-tungpust.no! (nhi.no 5.2.2021).)

(Anm: Boehringer Ingelheim GmbH (boehringer-ingelheim.no).)

- Annonsørartikkel. IPF: Lang vei til diagnose og hjelp. Interstitiell lungesykdom kan være vanskelig å oppdage, og tidlig diagnose er viktig. (- For John Solheim tok det ni år å få riktig diagnose.) (- Det skal ikke være sånn!)

(Anm: Annonsørartikkel. IPF: Lang vei til diagnose og hjelp. Interstitiell lungesykdom kan være vanskelig å oppdage, og tidlig diagnose er viktig. For John Solheim tok det ni år å få riktig diagnose. John Solheim (54) har idiopatisk pulmonal fibrose (IPF), som er en kronisk interstitiell lungesykdom. Pasienter med IPF utvikler fibrose som er arrdannelse i lungevevet rundt lungeblærene. Fibrosen reduseres lungenes evne til å ta opp oksygen og reduserer derfor pasientens lungekapasitet. IPF er en alvorlig diagnose som påvirker livskvalitet og overlevelse. Det tok ni år før John opplevde de første symptomene til riktig diagnose ble stilt. Etter en lang og kronglete vei fram til diagnose gir han dette rådet: – Ta symptomer på alvor og lytt til dine nærmeste! Snakk med legen din hvis du er tung i pusten og har en kronisk hoste som du ikke kan forklare. Det skal ikke være sånn! (nhi.no 5.2.2021).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Kardial sarkoidose.

(Anm: Kardial sarkoidose. Sarkoidose kjennetegnes av granulomatøs betennelse i ett eller flere organer, blant annet hjertet. Kardial sarkoidose har uspesifikke symptomer, og diagnosen stilles derfor ofte sent. Tilstanden er assosiert med kardiomyopati og arytmi og kan være fatal. Tidsskr Nor Legeforen 2018.)

- Kronisk polynevropati – utredning og diagnostikk. (- SARKOIDOSE.) (- Sarkoidose er en multisystemsykdom som kan presentere seg med hjernenerveutfall, i sjeldne tilfeller med asymmetrisk eller dominerende sensorisk polynevropati.)

(Anm: Kronisk polynevropati – utredning og diagnostikk. (…) SARKOIDOSE. Sarkoidose er en multisystemsykdom som kan presentere seg med hjernenerveutfall, i sjeldne tilfeller med asymmetrisk eller dominerende sensorisk polynevropati. De aller fleste har andre symptomer på sarkoidose, for eksempel hoste, dyspné, utslett, leddsmerter eller øyesymptomer. Ved klinisk mistanke anbefales røntgen thorax og måling av angiotensinkonverterende enzym (ACE). Men ACE-måling er lite sensitivt, og ved sterk mistanke bør det gjøres bred organutredning og biopsi. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 291-5.)

- Nevrosarkoidose – en pasientserie. (- CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (2, 6). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (1, 7).)

(Anm: Nevrosarkoidose – en pasientserie. BAKGRUNN Nevrosarkoidose er en sjelden form for sarkoidose som affiserer nervesystemet. Formålet med studien var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredningsfunn og behandlingsstrategier hos pasienter med nevrosarkoidose. (…) FORTOLKNING Nevrosarkoidose affiserer både det sentrale og det perifere nervesystemet. Cerebrospinalvæskeundersøkelse og kontrastforsterket MR er viktige metoder for å oppdage inflammasjon. Biopsi er nødvendig for å stille sikker diagnose, men lar seg ikke alltid gjennomføre. PET kan brukes som supplement til andre undersøkelser for å vurdere ulike organmanifestasjoner og for å avdekke biopsilokalisasjon. Behandlingsresponsen er god med kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi. Nevrosarkoidose er en sjelden, ikke-nekrotiserende, granulomatøs sykdom, hvor både det sentrale og det perifere nervesystemet rammes. Tilstanden manifesterer seg oftest som ledd i systemisk sarkoidose, og sees hos 5–15 % av sarkoidosepasienter (1). Samtidig sarkoidose sees oftest i lunger, øyne og hud (2). Prevalens av nevrosarkoidose er ca. 1 av 100 000 (3), og sykdommen opptrer hyppigst i aldersgruppen 40–50 år (4). Positiv nervevevsbiopsi gir sikker diagnose (5). CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (2, 6). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (1, 7). Behandling inkluderer kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi, og tilpasses hver enkelt pasient (2, 3). Formålet med vår studie var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredning og behandling ved nevrosarkoidose ved Haukeland universitetssjukehus i en elleveårsperiode. (…) Diskusjon Vi fant en prevalens av nevrosarkoidose på 2,7 per 100 000, noe som er høyere enn tidligere rapportert (3). Det kan skyldes at vår studie også inkluderte pasienter med mulig nevrosarkoidose. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. mars 2021.)

- Ny PET-CT-skanning kan diagnostisere hjertesarkoidose mer nøyaktig enn tradisjonelle tester. (- "Denne studien indikerer at mer omfattende, fullkroppsskanninger av pasienter med kjent hjertesarkoidose kan avdekke sekundære lokaliseringer av sykdommen hos et betydelig antall pasienter," opplyste Sweiss, som også er direktør for UI Healths Bernie Mac Sarcoidosis Translational Advanced Research (STAR) Center. "Å vite at det er sykdom i andre organer enn hjertet endrer måten vi tar bruk behandlinger - det tillater oss mer nøyaktig å "definere" sykdommen og behandle den deretter.")

(Anm: New PET-CT scan can diagnose cardiac sarcoidosis more accurately than traditional tests. Using a new imaging technique that can diagnose cardiac sarcoidosis much more accurately than traditional tests, researchers from the University of Illinois at Chicago have found that the disease affects other organs in 40 percent of patients with cardiac sarcoidosis. The findings are published in the Journal of Nuclear Cardiology. Sarcoidosis is an inflammatory disease that often attacks multiple organs, particularly the lungs, heart and lymph nodes, and disproportionately affects African-Americans. Sarcoidosis can be very difficult to diagnose using available tests and available imaging techniques. (…) Source: https://news.uic.edu/new-pet-ct-scan-improves-detection-in-rare-cardiac-condition (medicalnewstoday.com 21.7.2017).)

- Diagnose av hjertesarkoidose: en æra av paradigmeskifte. (- Med den økende interessen og utviklingen i bildeteknikker har hjertemagnetisk resonansavbildning (CMR) og positronemisjonstomografi (PET) dukket opp som viktige verktøy i diagnostisk evaluering av pasienter med mistanke om hjertesarkoidose.)

(Anm: Diagnosis of cardiac sarcoidosis: an era of paradigm shift. Abstract Cardiac sarcoidosis is a granulomatous disease that may affect any organ, including the heart. Diagnosis of cardiac sarcoidosis is challenging, given the varied and non-specific clinical presentation and limited sensitivity and specificity of available diagnostic tests. With the growing interest and developments in imaging techniques, cardiac magnetic resonance imaging (CMR) and positron emission tomography (PET) have emerged as important tools in the diagnostic evaluation of patients with suspected cardiac sarcoidosis. These modalities have been given increasing emphasis in successive published diagnostic guidelines for CS. This review will provide an update on the recent paradigm shift in diagnostic guidelines for cardiac sarcoidosis, with a focus on the advanced cardiac imaging modalities and their developed role in clinical practice. Ann Nucl Med. 2020 Feb;34(2):87-93.)

(Anm: HRCT - NTNU (ntnu.no).)

(Anm: High-resolution computed tomography (HRCT) is a type of computed tomography (CT) with specific techniques to enhance image resolution. It is used in the diagnosis of various health problems, though most commonly for lung disease, by assessing the lung parenchyma. (en.wikipedia.org).)

- Effekten av høye doser av selektive serotoninreopptakshemmere på utviklingen og behandlingen av sarkoid-lignende reaksjon. (- Basert på disse observasjonene kunne var vi i stand til å vise en mulig sammenheng mellom sarkoid-lignende reaksjon og SSRI, og derfor, når det gjelder pasienter med interstitielle lungesykdommer som bruker SSRI, anbefaler vi at grundige forholdsregler tas mens de planlegger behandlingen og nøye oppfølging er implementert for å overvåke utviklingen.)

(Anm: Effect of High Selective Serotonin-Reuptake Inhibitor Doses on the Development and Treatment of Sarcoid-Like Reaction. Abstract Sarcoidosis is a systemic disorder characterized by the presence of noncaseating granulomas that are most commonly observed in the lungs. Sarcoid-like reaction has been reported to develop in response to several immune modulator agents and antidepressants. In this report, a case of pulmonary sarcoidosis that was strongly related to the use of more than the average recommended dose of selective serotonin-reuptake inhibitor (SSRI) medications has been described. The patient, a 37-year-old, single, Caucasian woman, who suffered from severe depression and who presented to the emergency department with shortness of breath, low-grade fever, a dry cough, fatigue, and the loss of appetite, was diagnosed with this condition, and she failed to respond to the administered sarcoidosis treatment until the SSRI medications that she was using were discontinued; furthermore, she relapsed when one of these medications was reintroduced. Based on these observations, we were able to show a possible relationship between sarcoid-like reaction and SSRIs, and therefore, in the case of patients with interstitial lung diseases who are using SSRIs, we recommend that meticulous precautions be taken while planning their treatment and careful follow-ups be implemented to monitor their progress. Case Rep Med. 2020 Apr 25;2020:9751837. eCollection 2020.)

- Idiopatiske interstitielle pneumonier. Idiopatiske interstitielle pneumonier (IIP).

(Anm: Idiopatiske interstitielle pneumonier. Idiopatiske interstitielle pneumonier (IIP). Idiopatiske interstitielle pneumonier (IIP) er en gruppe diffuse parenkymatøse lungesykdommer av ukjent etiologi karakterisert ved ulike grader av inflammasjon og fibrose, og tilstrekkelig ulike til å oppfattes som separate sykdommer. I henhold til American Thoracic Society/ European Respiratory Society (ATS/ERS) consensus klassifikasjon i 2002 (1) omfatter IIP syv tilstander, hvorav den hyppigst forekommende, idiopatisk pulmonal fibrose (IPF) utgjør ca 50 % (Figur 1). Klassifikasjonen ble utarbeidet ved ”expert opinions” og ”consensus” innen forfattergruppen heller enn tuftet på evidensbasert kunnskap, men representerte likevel et gjennombrudd internasjonalt fordi det for første gang ble oppnådd enighet om en felles klinisk, radiologisk og patologisk klassifikasjon av de sju sykdomsbilder som utgjør IIP. Dokumentet har hatt betydning for klinisk håndtering av pasienter med mistenkt IIP, har fungert som basis for studiedesign for kliniske studier og stimulert til klinisk forskning på områder der faktisk kunnskap har vært mangelfull. Med utgangspunkt i dette dokumentet ble det i 2011 publisert evidensbaserte internasjonale retningslinjer for diagnostikk og oppfølging av IPF alene (2). På grunn av ny kunnskap særlig når det gjelder medikamentell behandling, er disse allerede gjenstand for revisjon, nå sammen med de øvrige IIP´er. (indremedisineren.no 19.6.2013).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?) (- En stor studie fra 1971 viste at sannsynligheten for at psykiatere på hver sin side av Atlanterhavet stilte samme diagnose på samme pasient var under 50 % (2). Det nye og oppsiktsvekkende med Rosenhans artikkel var at den syntes å vise at psykiatere ikke engang klarte å skille mellom schizofrene pasienter og friske mennesker.) (- Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet.) (- Hennes symptombilde under sykdomsperioden oppfylte DSM-kriterier for en schizofreniform lidelse, definert som schizofreni av mindre enn seks måneders varighet. I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå.)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap? Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? Overgangen fra en psykologisk og individuell forståelse av psykisk lidelse til en biologisk og kriteriebasert diagnostikk er et av de klareste veiskillene i psykiatriens historie. (…) I spissen stod antiautoritære 68-ere. Inspirert av både jobb som nattevakt og deltakelse i forskjellige eksperimenter med psykoaktive stoffer ved Menlo Park Veterans’ Administration Hospital i San Fransisco publiserte Ken Kesey i 1962 romanen One flew over the cuckoo’s nest, på norsk kjent som Gjøkeredet. Filmatiseringen fra 1975 med Jack Nicholson i hovedrollen som den etter hvert lobotomerte McMurphy hadde stor gjennomslagskraft og ga et sjokkerende bilde av en umenneskelig institusjonspsykiatri. Kritikken kom dessuten ikke bare utenfra; psykiatrifaget favnet meningsbærende «antipsykiatere» med betydelig innflytelse, slik som Ronald David Laing og Thomas Szasz. (…) Det var allerede kjent at amerikanske og britiske psykiatere brukte schizofrenibegrepet ulikt. En stor studie fra 1971 viste at sannsynligheten for at psykiatere på hver sin side av Atlanterhavet stilte samme diagnose på samme pasient var under 50 % (2). Det nye og oppsiktsvekkende med Rosenhans artikkel var at den syntes å vise at psykiatere ikke engang klarte å skille mellom schizofrene pasienter og friske mennesker. Dette oppsiktsvekkende funnet var en viktig pådriver i forsøket på å utvikle en mer presis diagnostikk. (…) Avslørende bok I en nylig utgitt bok, The great pretender (3), ettergår forfatteren Susannah Cahalan Rosenhans funn. Hun sannsynliggjør at Science-artikkelen (1), og dermed noen av argumentene bak utviklingen i psykiatri og psykiatrisk diagnostikk slik faget utøves i dag, rett og slett bygger på forskningsjuks. Hun antyder også at ledende personer i utviklingen av DSM-III har vært klar over dette. Cahalan har et selvopplevd og kritisk utgangspunkt. I en tidligere bok (4) har hun beskrevet hvordan en autoimmun encefalitt gjorde henne psykotisk og at hun så vidt unngikk en schizofrenidiagnose. Under arbeid med den siste boken ble hun på eget initiativ diagnostisert ved hjelp av et strukturert intervju avledet fra DSM-5 (SCID), utført av Michael First, en av hovedforfatterne bak SCID. Hennes symptombilde under sykdomsperioden oppfylte DSM-kriterier for en schizofreniform lidelse, definert som schizofreni av mindre enn seks måneders varighet. I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: The Great Pretender — undercover experiment that shook psychiatry. Gripping tale of a psychologist who faked madness to infiltrate 1970s mental hospit. The Great Pretender: The Undercover Mission that Changed Our Understanding of Madness, by Susannah Cahalan, Canongate, RRP£16.99/Grand Central Publishing, RRP$28, 400 pages (ft.com 7.2.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! (- «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til.) (- Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen.)

(Anm: Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! Det sa pasienten mens hun knyttet neven i været som om hun hadde scoret mål på fotballbanen. (…) «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til. (…) Psykisk sykdom handler jo ikke om svakhet eller manglende evner hos den syke. Man kan ikke skjerpe seg eller ta seg sammen for å løse problemene. Ikke i større grad enn man kan skjerpe seg ut av fysiske sykdommer. Det handler tross alt ikke om vilje eller innsats. (…) Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen. Jeg håper bare at dagen kommer da jeg gir noen en psykisk diagnose og hun svarer: «Yes! Det var noe psykisk galt!» (aftenposten.no 14.2.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Charlotte (39) har ofte blitt kalt «crazy bitch» – diagnosen ble en lettelse.

(Anm: Charlotte (39) har ofte blitt kalt «crazy bitch» – diagnosen ble en lettelse. I over 30 år har Charlotte Bergslien følt seg annerledes. Da hun ble diagnostisert for to år siden, falt brikkene på plass. Allerede som barn merket Charlotte Bergslien (39) at hun var annerledes. Ofte kunne hun sitte og betrakte de andre barna som lekte, mens hun selv slet med å bli med fordi hun ikke forstod de sosiale kodene. – Og når jeg først skulle bli med, så ble det til at jeg bare snakket og snakket og ikke lot noen andre slippe til, forteller Charlotte til God morgen Norge, og fortsetter: – Jeg vokste opp med en følelse av at noe var galt med meg. Følelsen av annerledeshet fulgte Charlotte inn i voksenlivet, og i 20-årene fikk hun tilbakemeldinger på at hun kun snakket om seg selv, var frekk og direkte. (tv2.no 24.4.2021).)

- Jeg har ikke autisme. Jeg er autistisk. (- Rundt halvparten av oss autister lever uten store lærevansker eller omfattende funksjonshemninger, og mange av oss kan snakke for oss selv, påpeker kronikkforfatteren.)

(Anm: Jeg har ikke autisme. Jeg er autistisk. | Anja K. Grønhaug, Barnesykepleier, MA i sosiologi og sosialforskning. Rundt halvparten av oss autister lever uten store lærevansker eller omfattende funksjonshemninger, og mange av oss kan snakke for oss selv, påpeker kronikkforfatteren. Den offentlige fremstillingen av autisme må også omfatte uttalelser fra autistiske mennesker. Slik det er nå, snakkes det om oss, men ikke med oss. Nylig skrev NRK Sørlandet om autisme i anledning en pengedonasjon til biomedisinsk autismeforskning. De som uttalte seg i saken, var en mor til et autistisk barn og en biomedisinsk forsker, samt den norske Autismeforeningen, som ikke har autistiske mennesker blant sine talspersoner. Det var således ingen uttalelser fra autistiske personer selv. Jeg lurer på hvorfor vi så sjelden inkluderes i mediefremlegg som dette og i den norske autismedebatten generelt. Den mangfoldige autismen Autisme er en medfødt og livsvarig forskjellighet i hjerneutviklingen, som sannsynligvis har en viss arvelighet. Autistiske mennesker er altså autistiske fra de blir født, og autistiske barn blir autistiske voksne. (…) Autisme og identitet Jeg, og flere med meg, opplever ikke autisme som en sykdom, men heller som en tilstand, noe som gjør meg til meg. Derfor har jeg ikke autisme, men jeg er autistisk. Jeg ønsker ikke at en del av min identitet skal ses på som sykelig og noe som skal bekjempes. Språket som brukes av biomedisinske autismeforskere, er ofte det samme som brukes når det forskes på sykdom. Det er ubehagelig å vite at man etter deres termer skulle vært forebygget og behandlet. Ord som «eliminering», «uønsket» og «normalisering», kan lett gi et bilde av at autistiske mennesker er uvelkomne i et ikke-autistisk, samfunn. Rundt halvparten av oss autister lever uten store lærevansker eller omfattende funksjonshemninger (Emerson and Baines, 2010), og mange av oss kan snakke for oss selv. Da er det påfallende at vi ikke høres i større grad. (aftenposten.no 30.4.2020).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Effekten av psykoterapi kan være overvurdert. Ingen tvil om at noen har nytte av å gå til psykolog. (- Men det mangler fortsatt skikkelig kunnskap om hvor godt psykoterapi virker, hvem som har nytte av å gå til psykolog og hvilke metoder som virker best til hvilke diagnoser.) (- Noen har hatt nytte av psykologbehandlingen, men studien tyder også på at like mange ikke har det.)

(Anm: Effekten av psykoterapi kan være overvurdert. Ingen tvil om at noen har nytte av å gå til psykolog. (…) Men det mangler fortsatt skikkelig kunnskap om hvor godt psykoterapi virker, hvem som har nytte av å gå til psykolog og hvilke metoder som virker best til hvilke diagnoser. (…) Halvparten får ikke noe ut av psykoterapi Falk Leichsenring og kollegene hans har vurdert kvaliteten og resultatene av tusenvis av forsøk med ulike typer psykoterapi mot en rekke ulike psykiske lidelser. I alt bygger studien på 3.782 forsøk publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Forskerne har sortert ut forsøk de mener er av så dårlig kvalitet at de ikke gir noen pålitelig informasjon. Forskerne kommer fram til at psykoterapi, også kognitiv atferdsterapi, har lav effekt. Det betyr ikke at terapien ikke har virket for noen, understreker Leichsenring. De har beregnet den gjennomsnittlige effekten. Noen har hatt nytte av psykologbehandlingen, men studien tyder også på at like mange ikke har det. (forskning.no 22.6.2022).)

(Anm: Leichsenring F, Steinert C, Rabung S, Ioannidis JPA. The efficacy of psychotherapies and pharmacotherapies for mental disorders in adults: an umbrella review and meta-analytic evaluation of recent meta-analyses. World Psychiatry. 2022 ;21(1) : 133-145.)

(Anm: Faltinsen E, Todorovac A, Staxen Bruun L, Hróbjartsson A, Gluud C, Kongerslev MT, Simonsen E, Storebø OJ. Control interventions in randomised trials among people with mental health disorders. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Apr 4;4(4):MR000050.)

- Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. (- Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien.) (- Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg.)

(Anm: Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. Cecilie hadde vært psykiatrisk pasient i 12 år da hun endelig fikk den behandlingen som hjalp henne. – Det var time på time med samtaleterapi som skulle til. Uten det hadde jeg ikke blitt frisk, tror Cecilie. (…) Ny norsk forskning En omfattende, norsk studie om psykoterapi bekrefter at mange har samme erfaring som Cecilie: Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig. – Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien. – Flertallet av pasientene i vårt utvalg opplevde at deres psykiske plager og relasjonelle vansker ble betydelig redusert, og få opplevde en negativ utvikling når terapien var ferdig. Mange færre enn etter vanlig korttidsterapi, sier han. Om studien - «Norsk multisenterprosjekt for studier av prosess og utfall i psykoterapi», er et av Nord-Europas største terapiforskningsprosjekter der fire forskergrupper har gått sammen. - Det omfatter åtte poliklinikker rundt om i landet og 89 terapeuter (både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter) og 370 pasienter. - Prosjektet har pågått i over 10 år og studiet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry. - Pasientene i studien har en mer alvorlig diagnose enn det som er vanlig i andre studier. - Halvparten av pasientene hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100 – 200 timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. - Ulike former for psykoterapi er representert i studien Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg. (vg.no 5.12.2020).)

(Anm: Effectiveness of Open-Ended Psychotherapy Under Clinically Representative Conditions. Front. Psychiatry, 20 May 2020.)

- Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. (- Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam.) (- Men bare et fåtall får tilbudet.)

(Anm: Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam. Men bare et fåtall får tilbudet. (…) Tilsyn viste mange lovbrudd Henvendelsene både Rolf Arve og NRK har fått, stemmer med bildet Helsetilsynet tegnet i en rapport i fjor. Da fant de ut at sju av ti kommuner brøt regelverket. Av de 88 kommunene som fylkesmennene var på tilsyn hos, påpekte de lovbrudd hos 66 av dem. Fylkesmennene mente at det store flertallet av kommuner og helseforetak har sviktet i oppfølgingen av psykisk syke. Også sykehusene som jobber med psykisk syke fikk kritikk i rapporten. Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn. De fant blant annet ut at kartleggingen og utredningen av pasienter var for dårlig. – Det er nedslående, sier direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, som er ansvarlig for rapporten. – Det er en grunnleggende svikt i velferdstjenestene. Fordi dette er de sårbare i samfunnet, de som sliter med psykisk helse og ofte samtidig rus. Han mener tilsynene viser at mange kommuner og sykehus har liknende problemer. Det som går igjen er at de ikke klarer å samarbeide. – Ingen koordinerer, alle driver med sitt. Det handler om ledelse. God ledelse. Det er ofte i ledelsen det svikter, sier han. Men hvem er egentlig ansvarlig for å følge opp alvorlig psykisk syke? (nrk.no 6.12.2020).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. (- Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer.)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Anie (21) hadde alle symptomer – ble sendt hjem fra legevakta. (- Ble lilla.) (- Da hun påfølgende natt fikk sterke smerter i foten, men ikke ble oppringt igjen av legevakta slik hun ble lovet, tok hun sammen med faren sin kontakt med rådgivningstjenesten til Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus. Da hadde foten blitt lilla, og så hoven og vond at hun ikke kunne gå på den. – Jeg sendte legen bilder, og da sa han det var borreliose.)

(Anm: Anie (21) hadde alle symptomer – ble sendt hjem fra legevakta. Anie Olsen (21) ble flere ganger avvist og sendt hjem fra legevakten uten å få hjelp. I midten av august flyttet Anie Olsen (21) til Trondheim for å studere statsvitenskap ved NTNU. Uken i forveien hadde hun hatt en hevelse i den ene foten. (…) Fikk symptomer Hevelsen i foten ga seg noe, og de neste dagene var Olsen med på deler av fadderuka. Så oppdaget hun en kul inni flåttbittet, og begynte å bli syk. – Jeg fikk feber, og allmenntilstanden ble dårlig. Da ringte jeg legevakta, men ble fortalt at de ikke kunne ta meg inn på grunn av dårlig kapasitet. De sa det ble vanskeligere fordi jeg var student og ikke hadde fastlege i byen, forteller hun. (…) Mente det var ufarlig Dagen etter oppdaget hun en rød ring rundt flåttbittet. Det er et kjent tegn på borreliose, og Olsen ringte på nytt legevakta. Denne gangen krevde hun å få komme inn. Etter å ha ventet fem timer, fikk hun komme inn til en lege. Det viste seg imidlertid ikke å føre noe sted. – Hun sa hun ikke trodde det var borreliose, og at de andre symptomene jeg hadde, som feber og influensasymptomer, nok skyldtes at jeg hadde drukket alkohol og vært med folk i fadderuka, forteller 21-åringen. Ifølge Olsen så ikke legen noen sammenheng mellom symptomene og flåttbittet, og hun mente det ikke var noe farlig. – Hun sa det ikke var tegn til hjernehinnebetennelse, men at jeg skulle ta kontakt om jeg ble lam i kroppen eller mistet synet. Da ble jeg enda mer bekymret. (…) Olsen fikk umiddelbart utskrevet antibiotika, og etter en uke hjemme i Sarpsborg har formen begynt å bli bedre – men hun frykter det kunne gått langt verre, om hun ikke kontaktet Flåttsenteret. Les tilsvaret fra legevakta lenger ned i saken. (tv2.no 3.9.2022).)

- Hvad er mani, og hvad er lykke? Kunstig intelligens skal give svaret. Ny algoritme kan blive et vigtigt redskab til at skelne mellem depression og bipolar sygdom.

(Anm: Hvad er mani, og hvad er lykke? Kunstig intelligens skal give svaret. Ny algoritme kan blive et vigtigt redskab til at skelne mellem depression og bipolar sygdom. Da Stine Brøndum som 26-årig fik diagnosen bipolar sygdom var hun i en blandingstilstand med mani og depression samtidig. Det er en farlig tilstand, som kan lede til selvmord. Mennesker med bipolar lidelse bliver i perioder maniske. De kører sig helt vildt op i noget, der udefra set kan minde om lykke, men som reelt kræver behandling. Depressive kan til gengæld godt opleve lykke og glæde, som selvfølgelig ikke kræver behandling. Det er meget vigtigt at skelne, for behandler man bipolar lidelse forkert, kan det i værste fald føre til selvmord. Derfor har australske forskere taget første skridt på vejen mod en algoritme, som ved hjælp af en lang række spørgsmål skal kende forskel på mani og almindelig følelse af glæde. »Målet er at gøre det nemmere at opdage bipolar sygdom hos mennesker, som lider af depression,« skriver psykiatriprofessor Gordon Parker i en mail til Videnskab.dk. Han har stået i spidsen for det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Affective Disorders. (videnskab.dk 5.3.2021).)

(Anm: Differentiating mania/hypomania from happiness using a machine learning analytic approach. J Affect Disord. 2021 Feb 15;281:505-509.)

- En kvinne i 50-årene med manisk psykose. (- Nakkesmerter, redusert kraft i høyre hånd og cerebrale symptomer i form av mani ledsaget av forhøyet celletall i spinalvæsken ga mistanke om kombinert meningoradikulitt og encefalitt, mest sannsynlig forårsaket av virus eller borreliainfeksjon (nevroborreliose). Andre mulige årsaker som purulent bakterieinfeksjon eller autoimmun sykom/vaskulitt ble regnet som mindre sannsynlig på grunn av manglende systemiske infeksjonstegn, mononukleært utseende på leukocyttene og normale blodprøver.) (- Sekundær mani kan blant annet skyldes medikamenter, rusmidler, metabolske forstyrrelser eller nevrologisk sykdom (tab 2) (6). )

En kvinne i 50-årene med manisk psykose
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:537-9 (6.3.2012)
En kvinne som ble tvangsinnlagt for manisk psykose viste seg å trenge en helt annen behandling enn først antatt.

En kvinne i slutten av 50-årene uten tidligere psykisk lidelse ble innlagt akutt i psykiatrisk avdeling til tvungen observasjon fordi hun ble oppfattet som psykotisk av legevaktlegen. Hun hadde vært på hytta sammen med mannen sin i noen uker og var de siste to dagene blitt tiltakende urolig og rastløs, med høylytt usammenhengende tale og lite søvn.

Ved innleggelsen i psykiatrisk avdeling var hun orientert for tid, sted og situasjon. Hun hadde taleflom, hevet stemningsleie og økt motorisk tempo. Det var ikke tegn til hallusinose eller tydelige brister i tankegangen. Pasienten var tidligere frisk, bortsett fra en kjent velbehandlet hypertensjon. Ved innkomsten klaget hun over vage smerter i skulder og nakke som var vanskelig å få beskrevet presist. Temperatur og blodprøver var normale. Siden det dreide seg om en førstegangs psykose ble CT caput rekvirert, og denne var negativ. (...)

Nakkesmerter, redusert kraft i høyre hånd og cerebrale symptomer i form av mani ledsaget av forhøyet celletall i spinalvæsken ga mistanke om kombinert meningoradikulitt og encefalitt, mest san