Google hittade rätt i 58 procent av fallen (15 av 26) (Läkemedelsvärlden 2006(11) (November 2006))

Er du en hypokonder? Whiteley-testen (Whiteley Index) brukes av leger for å diagnosere hypokondria. (nrk.no 20.4.2009)

I stedet for å stille diagnoser om alkoholisme fokuserer mange leger på andre sykdommer. Resultatet blir at pasientene ikke får riktig hjelp, og at samfunnet ikke ser alkoholproblemets omfang. (nrk.no 23.10.2006)

Enkelte sykehus får for mye penger og noen for lite fordi styrene og ledelsen i helseforetakene fortsatt ikke gjør jobben sin godt nok, mener Riksrevisjonen. (vg.no 5.4.2006)

Det er sjelden leger siktes eller tiltales etter paragraf 67. Grunnen er at Riksadvokaten mener det skal være høy terskel for straffeforfølging etter den lovbestemmelsen. (dagbladet.no 19.11.2005)

Om årsakssammenheng

- Hvis en pasient blir funnet død i sengen på kirurgisk avdeling, setter man ofte av bekvemmelighetshensyn diagnosen hjerteinfarkt. Dermed slipper kirurgene å måtte bokføre dødsfallet som en komplikasjon til inngrepet de har gjort... (vg.no 11.11.2005)

Vil stille egen diagnose på nettet (forskning.no 7.8.2007)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (uerfarne) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. (Detection and avoidance of sick individuals have been proposed as essential components in a behavioural defence against disease, limiting the risk of contamination. (…) Acutely sick people were rated by naive observers as having paler lips and skin, a more swollen face, droopier corners of the mouth, more hanging eyelids, redder eyes, and less glossy and patchy skin, as well as appearing more tired. Our findings suggest that facial cues associated with the skin, mouth and eyes can aid in the detection of acutely sick and potentially contagious people.) Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

(Anm: Screening av blodprøver etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnose (gresk διάγνωση, diágnosi, fra sammensetningen av δια, dia, «ved» og γνώση, gnósi, «erkjennelse») angir en metode ved problemløsning. (no.wikipedia.org).)

- Hva pusten din kan avsløre om helsen din. (- Det er ingen bedre måte å stoppe en sykdom enn å oppdage og behandle den tidlig, før symptomene oppstår.)

(Anm: Julian Burschka • TED@Merck KGaA, Darmstadt, Germany. What your breath could reveal about your health. There's no better way to stop a disease than to catch and treat it early, before symptoms occur. That's the whole point of medical screening techniques like radiography, MRIs and blood tests. But there's one medium with overlooked potential for medical analysis: your breath. Technologist Julian Burschka shares the latest in the science of breath analysis -- the screening of the volatile organic compounds in your exhaled breath -- and how it could be used as a powerful tool to detect, predict and ultimately prevent disease. (ted.com 2018).)

(Anm: Oral Health: What Bad Breath Says About Your Health (medicinenet.com 7.16.2021).)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- 7 tegn i ansiktet som kan avsløre at du er syk. (- Resultatet viste at det var nok at kroppen hadde blitt smittet av sykdom i bare et par timer for at andre kunne lese det i ansiktet.) (– I vår studie, der man skulle se på ansiktsbilder i noen sekunder, klarte deltagerne å gjøre riktige vurderinger i 63 prosent av tilfellene.)

(Anm: 7 tegn i ansiktet som kan avsløre at du er syk. Å oppdage sykdom hos andre, men også i sitt eget speilbilde, kan være avgjørende for å få hjelp mot plagene – og er også en måte å unngå fare, ifølge søvn- og stressforskeren. Gulaktig hud, irriterte øyne eller røde kinn? En rask titt i speilet kan fortelle deg hvordan det står til med helsen. Det går nemlig å oppdage flere forskjellige sykdommer i ansiktet. Dersom du er syk kan ansiktet ditt avsløre deg. Det viser en studie som er gjennomført av Stressforskningsinstitutet ved Stockholms universitet. Studien er fagfellevurdert og ble publisert i tidsskriftet The Royal Society Publishing i januar 2018. Den ble gjennomført ved at 16 friske personer fikk en sprøyte med enten placebo eller lipopolysakkarider, et molekyl fra en bakterie. Før injeksjonene ble det tatt ett ansiktsbilde av hver av deltakerne før de i etterkant av injeksjonen ble avbildet på nytt. Deretter fikk en gruppe på totalt 62 personer i oppgave å se på ansiktsbildene av studiedeltakerne i maks fem sekunder, for å vurdere om de var syke eller friske. Resultatet viste at det var nok at kroppen hadde blitt smittet av sykdom i bare et par timer for at andre kunne lese det i ansiktet. – I vår studie, der man skulle se på ansiktsbilder i noen sekunder, klarte deltagerne å gjøre riktige vurderinger i 63 prosent av tilfellene. Vi har vist at man er bedre enn tilfeldighetene på å oppdage om noen er akutt syk eller ikke, sier søvn- og stressforskeren John Axelsson som var med og gjennomførte studien. (vg.no 29.4.2022).)

(Anm: Axelsson J, et al. Identification of acutely sick people and facial cues of sickness. (Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.) Proc Biol Sci. 2018  10 ; 285(1870) : 20172430.)

- Bivirkninger som endrer ytre utseende er sjelden nevnt i medisinsk litteratur for antipsykotika (- Antipsykotika og fysisk attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Nå mener forskere de har svaret: Derfor ser menn på pene damer. (…) Ny forskning viser at hjernen belønner oss for å se på vakre mennesker. (…) Å være vakker er assosiert med å være ung, frisk og fruktbar. Og jo sunnere partner, desto større sjanse for at eventuelle barn vil overleve. (vg.no 30.10.2015).)

(Anm: Olga Chelnokova’ Hvordan leser vi ansikter? Shifting Overt Attention in Face Perception Tasks (uio.no 20.10.2015).)

- Sykdomssignaler fra huden (- Kreftsykdom og hud )

(Anm: Sykdomssignaler fra huden. Hos pasienter med et uvanlig utslett og fokale symptomer fra andre organer eller allmennsymptomer bør man alltid mistenke malign sykdom. I slike situasjoner kan en hudbiopsi være av avgjørende betydning for rask, korrekt og sikker diagnose. Sykdommer som har sitt opphav i andre organer, kan komme til uttrykk i huden. Dette gjelder bl.a. endokrine sykdommer som Addisons sykdom, Cushings syndrom, hypotyreose og diabetes. Generalisert kløe er ikke uvanlig ved uremi og gallestase. Jernmangel kan ligge bak hårtap, og malabsorpsjon av sink gir en karakteristisk hudsykdom hos spedbarn. Palmart erytem og spider nævi kan opptre ved leversykdom, og enkelte hudsykdommer er assosiert med tarmsykdom, slik som dermatitis herpetiformis (cøliaki) og pyoderma gangrenosum (ulcerøs kolitt) (1). Også intern malign sykdom kan komme til uttrykk gjennom huden. Blant annet er dermatomyositt og acanthosis nigricans, begge relativt sjeldne, men karakteristiske dermatoser, sterkt assosiert med kreft. Erytrodermi, som betegner erytem over hele kroppsoverflaten, kan også være et paramalignt tegn. Mistanken om kreft bør alltid vekkes ved uspesifikke hudsymptomer som flushing, nattesvette og nyoppstått tørr hud og kløe der man ikke finner annen forklaring. Mekanismene bak slike symptomer er oftest ukjent (1). Leukemi, lymfom og metastaser kan også involvere hud. (…) Basert på egne erfaringer med henvisninger fra primærhelsetjenesten kan det virke som om mange allmennleger vegrer seg for å ta hudbiopsier. Dette er en enkel prosedyre som krever minimalt med utstyr og erfaring. Alle allmennleger bør beherske og benytte denne prosedyren, blant annet ved mistanke om hudkreft (2). På internett kan man finne gode instruksjonsvideoer om stansebiopsering og andre enkle hudkirurgiske prosedyrer (3 – 5). Det er sjelden feil å ta en hudbiopsi når utslettet er uvanlig og pasienten alvorlig syk. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:948 (13.5.2014).)

(Anm: Blødningstendens (lvh.no).)

(Anm: Long-term Use of Painkillers Raises Risk of Depression (americannewsreport.com 1.11.2013).)

(Anm: Editorials. Risk of intracranial haemorrhage linked to co-treatment with antidepressants and NSAIDs. BMJ 2015;351:h3745 (Published 14 July 2015).)

(Anm: Intracranial haemorrhage, antidepressants, and NSAIDs. Combined use of antidepressants and NSAIDs: NNT for intracranial haemorrhage. BMJ 2015;351:h4444 (Published 18 August 2015).)

(Anm: Intracranial haemorrhage, antidepressants, and NSAIDs. Authors’ reply to Lewis and Bray. BMJ 2015;351:h4446 (Published 18 August 2015).)

(Anm: Risk of intracranial haemorrhage in antidepressant users with concurrent use of non-steroidal anti-inflammatory drugs: nationwide propensity score matched study. BMJ 2015;351:h3517  (Published 14 July 2015).)

(Anm: Intracranial hemorrhage. An intracranial hemorrhage (ICH) is a hemorrhage, or bleeding, within the skull. (en.wikipedia.org).)

- Addisons sykdom: Den første presentasjonen av tilstanden kan være ved obduksjon.

(Anm: Kemp WL, Koponen MA, Meyers SE. Addison Disease: The First Presentation of the Condition May be at Autopsy. Addison disease is chronic primary adrenal insufficiency, which, in developed countries, is most commonly due to autoimmune destruction of the cortex (termed autoimmune or idiopathic Addison disease). Although the disease process has some classic features, such as increased pigmentation, salt craving, and signs and symptoms related to decreased blood pressure, the initial clinical presentation may be vague and/or insidious. Following an acute stressor such as a gastrointestinal (GI) infection, the patient may experience an adrenal crisis, which can cause sudden death. Acad Forensic Pathol. 2016 Jun;6(2):249-257.)

- Vennligst ikke vær redd for å snakke om dine feil og rette dem.

(Anm: ‘Please don’t be afraid to talk about your errors and to correct them.’ A “systematic error” in a mental health database has led to the retraction of a 2017 paper on how people with psychosis process facial expressions. Joana Grave, a PhD student at the University of Aveiro, in Portugal, and her colleagues published their article, “The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders,” in Psychiatry Research, an Elsevier title. (retractionwatch.com 16.7.2021).)

(Anm: Grave J, Soares SC, Morais S, Rodrigues P, Madeira N. RETRACTED: The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders. Psychiatry Res. 2017 Apr;250:121-128.)

(Anm: Guidance for communicating research findings to participants. BMJ 2020; 2020;368.)

- Effekten av perseptuell belastning i behandling av emosjonelt ansiktsuttrykk i psykotiske lidelser.

(Anm: Grave J, Soares SC, Morais S, Rodrigues P, Madeira N. Retraction notice to "The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders" [Psychiatry Research Volume 250C April 2017, pages 121 - 128].)

- Hva øynene dine avslører om helsen.

(Anm: What your eyes reveal about your health. Scientists at the University of California, San Diego, have developed a smartphone app that can detect early signs of Alzheimer’s disease and other neurological conditions. The app uses the phone’s near-infrared camera to track changes in the size of a person’s pupils at a sub-millimetre level. These measurements can then be used to assess that person’s cognitive condition. (theconversation.com 9.5.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Et vindu til hjernen: Netthinnen gir fra seg tegn på Alzheimers sykdom og kan hjelpe med tidlig deteksjon.

(Anm: A window to the brain: The retina gives away signs of Alzheimer's disease and could help with early detection. (…) A growing body of research suggests the retina is thinner in people with Alzheimer's disease, reflecting the cell loss that is a hallmark of the neurodegenerative disease. We investigated a group of middle-aged people who are part of the Dunedin Study, a comprehensive longitudinal project that has continued for five decades. We found people with thinner retinal nerve fiber layers (one of the cell layers in the retina) had slower mental processing speed. This is one of the first cognitive processes to decline in Alzheimer's disease. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

- Stimulering av vagusnerven styrker kommunikasjonen mellom mage (tarmer) og hjernen.

(Anm: Stimulation of the vagus nerve strengthens the communication between the stomach and the brain. The nervous system takes in sensory stimuli, processes them and triggers reactions such as muscle movements or pain sensations. A few years ago, a network in the brain was identified that is coupled with signals from the stomach and presumably influences the human feeling of hunger and satiety. Now, a research team led by Prof. Dr. Nils Kroemer of the University Hospitals of Tübingen and Bonn has shown for the first time that non-invasive stimulation of the vagus nerve at the ear can strengthen the communication between stomach and brain within minutes. The study results are currently published in Brain Stimulation. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Müller SJ, Teckentrup V, Rebollo I, Hallschmid M, Kroemer NB. Vagus nerve stimulation increases stomach-brain coupling via a vagal afferent pathway. Brain Stimul. 2022 Sep 3:S1935-861X(22)00197-8.) 

- Tårene dine kan avsløre sykdom. En ny forskningsstudie viser at tårene dine kan bli et viktig redskap for å avsløre en rekke sykdommer, blant annet diabetes. (- Det viser en ny forskningsstudie utført ved Wenzhou Medical University i Kina i samarbeid med blant annet Harvard Medical School, melder Science News.)

(Anm: Tårene dine kan avsløre sykdom. En ny forskningsstudie viser at tårene dine kan bli et viktig redskap for å avsløre en rekke sykdommer, blant annet diabetes. TÅRENE AVSLØRER SYKDOM: Ny forskning viser at tårene dine slett ikke bare er relatert til latter og gråt - de kan også brukes til å finne ut om du har enkelte sykdommer. Har du lett for å la tårene renne? Det kan vise seg å være en stor fordel ved fremtidige legebesøk: Tårene dine kan nemlig brukes til å oppdage en rekke medisinske tilstander. Det viser en ny forskningsstudie utført ved Wenzhou Medical University i Kina i samarbeid med blant annet Harvard Medical School, melder Science News. (vi.no 5.8.2022).)

(Anm: Hu L, et al. Discovering the Secret of Diseases by Incorporated Tear Exosomes Analysis via Rapid-Isolation System: iTEARS. ACS Nano. 2022 Jul 20.)

(Anm: A new technology uses human teardrops to spot disease. Microscopic particles in teardrops offer intel on what’s going on in the body. (sciencenews.com 20.7.2022).)

- Øynene dine kan røpe at du er syk. Det er ikke bare lite søvn og fuktige kvelder som kan vises i øynene dine. Også mer alvorlige tilstander som diabetes, høyt kolesterol, økt risiko for hjerneslag og begynnende demens kan avsløres av blikket ditt. (- Forsinket eller treg reaksjon kan være et tegn på begynnende demens eller Alzheimer. Det kan også være et tegn på feildosering av medisiner.)

(Anm: Øynene dine kan røpe at du er syk. Det er ikke bare lite søvn og fuktige kvelder som kan vises i øynene dine. Også mer alvorlige tilstander som diabetes, høyt kolesterol, økt risiko for hjerneslag og begynnende demens kan avsløres av blikket ditt. Øynene dine kan gjøre mye mer enn å avsløre at du har sovet for lite. Blant annet kan de være svært viktige i å avdekke tidlige stadier av begynnende demens. Forskere ved universitetet i San Diego, California, har utviklet en app til smarttelefoner som kan oppdage tidlige tegn på demens og andre nevrologiske tilstander, skriver forskningsnettstedet The Conversation. Appen bruker telefonens kamera og teknologi for ansiktsgjenkjennelse til å registrere bittesmå forandringer i pupillene, for å på den måten å kunne avsløre sykdom på et tidlig stadium. (…) Størrelsen på pupillen Pupillen i øyet utvider seg og trekker seg sammen som en reaksjon på lys. Forsinket eller treg reaksjon kan være et tegn på begynnende demens eller Alzheimer. Det kan også være et tegn på feildosering av medisiner. (vi.no 16.5.2022).)

- Kroppen er rar. Vi fastleger møter ofte pasienter med symptomer som verken vi eller noen andre klarer å forklare. (- En diagnose fra psykiatrien som ofte blir brukt i slike situasjoner, er somatoforme lidelser. En av utfordringene med en slik diagnose er at pasienten føler at han/hun blir satt i en psykiatribås som de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i.)

(Anm: Kroppen er rar. Vi fastleger møter ofte pasienter med symptomer som verken vi eller noen andre klarer å forklare. Kanskje vi av og til blir nødt til å si: «Vet ikke, menneskekroppen er bare rar noen ganger.» (- I en norsk studie fra 2014 fant man at pasienten i hele 3 % av konsultasjonene til norske allmennpraktikere led av MUPS (1). Uansett hva vi kaller det er det noen ganger viktig å innrømme at vi ikke vet. Det er en krevende diagnose å sette, rent medisinsk, for vi kan aldri utelukke absolutt alle sykdommer som kan føre til pasientens symptomer.) (- En diagnose fra psykiatrien som ofte blir brukt i slike situasjoner, er somatoforme lidelser. En av utfordringene med en slik diagnose er at pasienten føler at han/hun blir satt i en psykiatribås som de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 4. januar 2018.)'

- Gåtefulle sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Kroniske smerter: - I perioder kom jeg ikke ut av senga.

(Anm: Kroniske smerter: - I perioder kom jeg ikke ut av senga. Langvarige smerter kan være vanskelig å leve med, og påvirke livskvaliteten betraktelig. Det vet Anne Kristin (54) alt om. (lommelegen.no 4.8.2022).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk. (- 35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos.)

(Anm: Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk. Inom EU lever 35 miljoner barn och vuxna med någon form av sällsynt diagnos. 35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos. Har du hört talas om Alexanders, Addisons eller Hunters sjukdom? Det är inte konstigt om du inte har gjort det. Det är nämligen bara några av cirka 6000 sjukdomar och tillstånd som är så ovanliga att de drabbar högst en av 10 000 invånare. De kallas därför sällsynta diagnoser. Att de är så ovanliga gör också att de kan vara svåra att upptäcka och behandla, vilket kan innebära ett livslångt lidande för den drabbade. Det menar Anna Wedell som är professor och chef för Centrum för medfödda metabola sjukdomar på Karolinska universitetssjukhuset.  – Det är ju stor sannolikhet särskilt för de akuta sjukdomarna att man hamnar i vården hos personal som inte har en aning om vad det är för sjukdom, och vad man ska göra för behandling för patienten, säger Anna Wedell. Karolinska universitetssjukhuset kommer nu att ingå i de så kallade Europeiska referensnätverk som EU har tagit initiativ till. Förhoppningen är att samarbetet mellan specialister inom vården i EU ska förbättras, och minska feldiagnostiseringen vid extremt ovanliga sjukdomar och tillstånd. Samtidigt har möjligheterna att upptäcka dessa sjukdomar förbättrats de senaste åren eftersom tekniken snabbt gått framåt. Och att få rätt diagnos kan betyda allt för både den som drabbats och för närstående. – Ja, de får äntligen veta: Det var det här. De har gått länge och utretts fram och tillbaka, utan att förstå. Nu vet de vad de har för diagnos, Anna Wedell. (sverigesradio.se 2.9.2016).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Af Redaktionen, Netdoktor. Hver 5. kvinde har uforklarlige lidelser. Hver femte kvinde og lige over hver tiende mand i Danmark har smerter eller lidelser, der ikke kan forklares. Det viser resultaterne af den hidtil største undersøgelse af funktionelle lidelser. Ifølge et repræsentativt udsnit af danske mænd og kvinder i alderen 18 til 76 år, har 20,1 procent af kvinderne og 10,9 procent af mændene fået at vide af egen læge, at de har det, man kalder en funktionel lidelse. (medwatch.dk 28.2.2017).)

- Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. (- 26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.)

(Anm: Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. 26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser. Omkring hver femte dansker, der går til lægen, har en funktionel lidelse, viser en opgørelse fra Trygfonden. Men ikke alle patienter er tilfredse med diagnosen. For nyligt igangsatte 26 patientforeninger en underskriftindsamling som protest mod sundhedsvæsenets brug af betegnelsen funktionelle lidelser, skriver Dagbladet Information.Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.»En stor del af patienterne har alvorlige, fysiske helbredsproblemer. Det affejer man og siger, at de svæver et eller andet sted mellem at fejle noget psykisk og noget fysisk,« siger Anette Ulstrup, der er forkvinde for Patientforeningen Danmark.
Læs også: Funktionelle lidelser udfordrer lægevidenskabeligt paradigme
(videnskab.dk 23.1.2017).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier.

(AnmAntidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». KildeStore norske leksikon.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

(Anm: Diagnose (gresk διάγνωση, diágnosi, fra sammensetningen av δια, dia, «ved» og γνώση, gnósi, «erkjennelse») angir en metode ved problemløsning. (no.wikipedia.org).)

- Mitokondriell dysfunksjon-assosierte arytmi-substrater ved diabetes mellitus.

(Anm: Mitochondrial Dysfunction-Associated Arrhythmogenic Substrates in Diabetes Mellitus. Abstract There is increasing evidence that diabetic cardiomyopathy increases the risk of cardiac arrhythmia and sudden cardiac death. While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front . While the detailed mechanisms remain incompletely understood, the loss of mitochondrial function, which is often observed in the heart of patients with diabetes, has emerged as a key contributor to the arrhythmogenic substrates. In this mini review, the pathophysiology of mitochondrial dysfunction in diabetes mellitus is explored in detail, followed by descriptions of several mechanisms potentially linking mitochondria to arrhythmogenesis in the context of diabetic cardiomyopathy. Front Physiol. 2018 Dec 6;9:1670.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Hannes utmattelse var sykdom. Nå advarer forskere om at forekomsten blant nordmenn øker. (- MUSKLER: ALS rammer såkalt tverrstripet eller viljestyrt muskulatur. Hanne merket det først og fremst i hendene.) (- Personer med lav kroppsmasseindeks er mer utsatt, ifølge Holmøy, og økningen er størst blant de over 60 år. Forskerne vet ikke hvorfor. De vet mer om hva som skjer i kroppen, og hvilke symptomer man skal se etter.) (- Personer med lav kroppsmasseindeks er mer utsatt, ifølge Holmøy, og økningen er størst blant de over 60 år.)

(Anm: Hannes utmattelse var sykdom. Nå advarer forskere om at forekomsten blant nordmenn øker. Hanne Riser forsøkte å løfte ryggsekken, men det gikk ikke. Det var som om hendene manglet krefter. Seinere på dagen skjedde det igjen: Hånda slapp taket, armen orket ikke løfte. Irriterende. For noen uker siden hadde hun fått dose nummer tre av corona-vaksinen, avisene bugnet over av advarsler om mulige bivirkninger: Utmattelse, skjelvinger, smerter i kroppen. Kunne det ha noe med vaksinen å gjøre? Kanskje det var MS? Kunne det ha noe med vaksinen å gjøre? Kanskje det var MS? Parkinsons? Hanne tenkte på det, sier hun, etter å ha gått gjennom høstløvet langs turstien i Heimdal med ektemannen Knut, han som til slutt måtte løfte sekken opp og plassere den på ryggen for henne. Det var i september i fjor. Et knapt år seinere, 15. august 2022, fikk hun svaret fra nevrologen: - ALS. Da de sa det, ble jeg ganske sjokkskada. Kunne det ha noe med vaksinen å gjøre? Kanskje det var MS? Parkinsons? Hanne tenkte på det, sier hun, etter å ha gått gjennom høstløvet langs turstien i Heimdal med ektemannen Knut, han som til slutt måtte løfte sekken opp og plassere den på ryggen for henne. Det var i september i fjor. Et knapt år seinere, 15. august 2022, fikk hun svaret fra nevrologen: - ALS. Da de sa det, ble jeg ganske sjokkskada. (…) MUSKLER: ALS rammer såkalt tverrstripet eller viljestyrt muskulatur. Hanne merket det først og fremst i hendene. (…) - Tallet har gått oppover de siste åra. Riktignok fordi vi blir eldre, men økningen er større enn det, sier han. Siden 1950-åra har det vært en dobling i antall tilfeller. Personer med lav kroppsmasseindeks er mer utsatt, ifølge Holmøy, og økningen er størst blant de over 60 år. Forskerne vet ikke hvorfor. De vet mer om hva som skjer i kroppen, og hvilke symptomer man skal se etter. De fleste får nemlig de samme tidlige tegnene som Hanne fikk den dagen på skogstur: Svekkelse i en arm, et bein eller utydelig tale. (dagbladet.no 15.9.2022).)

- Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom.

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Den overraskende sjarmerende vitenskapen om din tarm. (- Kanskje mer interessant, 90 prosent av nervefibrene som forbinder tarm og hjerne leverer informasjon fra tarmen til hjernen. Og når du tenker litt over det, gir det mening, fordi hjernen vår er veldig isolert. Det er i denne knoklete skallen, omgitt av tykk hud, at informasjon settes sammen til en følelse av "Hvordan har jeg det – som en hel kropp?")

(Anm: Enders G. The surprisingly charming science of your gut. Ever wonder how we poop? Learn about the gut -- the system where digestion (and a whole lot more) happens -- as doctor and author Giulia Enders takes us inside the complex, fascinating science behind it, including its connection to mental health. It turns out, looking closer at something we might shy away from can leave us feeling more fearless and appreciative of ourselves. (…) Maybe more interestingly, 90 percent of the nervous fibers that connect gut and brain deliver information from our gut to our brain. And when you think about it a little bit, it does make sense, because our brain is very isolated. It's in this bony skull surrounded by a thick skin, and it needs information to put together a feeling of "How am I, as a whole body, doing?" And the gut, actually, is possibly the most important advisor for the brain because it's our largest sensory organ, collecting information not only on the quality of our nutrients, but really also on how are so many of our immune cells doing, or things like the hormones in our blood that it can sense. And it can package this information, and send it up to the brain. It can, there, not reach areas like visual cortex or word formations -- otherwise, when we digest, we would see funny colors or we would make funny noises -- no. But it can reach areas for things like morality, fear or emotional processing or areas for self-awareness. (ted.com 24.11.2017).)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Hva pusten din kan avsløre om helsen din. (- Det er ingen bedre måte å stoppe en sykdom enn å oppdage og behandle den tidlig, før symptomene oppstår.)

(Anm: Julian Burschka • TED@Merck KGaA, Darmstadt, Germany. What your breath could reveal about your health. There's no better way to stop a disease than to catch and treat it early, before symptoms occur. That's the whole point of medical screening techniques like radiography, MRIs and blood tests. But there's one medium with overlooked potential for medical analysis: your breath. Technologist Julian Burschka shares the latest in the science of breath analysis -- the screening of the volatile organic compounds in your exhaled breath -- and how it could be used as a powerful tool to detect, predict and ultimately prevent disease. (ted.com 2018).)

(Anm: Oral Health: What Bad Breath Says About Your Health (medicinenet.com 7.16.2021).)

- Studie knytter tannkjøttsykdom til psykiske lidelser.

(Anm: Study links gum disease to mental health conditions. – A study from the University of Birmingham, in the United Kingdom, finds that periodontal disease is associated with the development of a range of serious health issues. – These include mental health conditions, autoimmune diseases, cardiovascular disease, and cardiometabolic disease. – With gum health problems affecting many adults, links to these other conditions are especially concerning. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC)Trusted Source, gum, or periodontal, disease and tooth decay are the two most serious conditions affecting dental health. (medicalnewstoday.com 5.1.2022).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Alkoholens pris: - Et helvete. Mailinn drakk 34 øl om dagen. (- Det fikk enorme konsekvenser. Nå er hun nesten ikke til å kjenne igjen.) (- FORANDRING: To år skiller mellom bildet fra venstre til høyre. Nå er 30-åringen 90 kilo lettere og nesten ikke til å kjenne igjen.)

(Anm: Alkoholens pris: - Et helvete. Mailinn drakk 34 øl om dagen. Det fikk enorme konsekvenser. Nå er hun nesten ikke til å kjenne igjen. (…) - Det var et sju år langt helvete, sier 30-åringen. Hun smiler skjevt mens hun forteller om de vonde åra som alkoholiker. Hun synes det er vondt å tenke tilbake til fortvilelsen hun følte på den tida. Men samtidig føles det viktig, og riktig å kunne dele. Hun har fått en ny sjanse i livet. (dagbladet.no 18.7.2022).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Revmatolog svarer: Hva er bindevevssykdommer? (- Når det gjelder inflammatoriske bindevevssykdommer, snakker vi om noen få ulike diagnoser: – Sjøgren syndromSystemisk lupus erytematosus (SLE)Mixed connective tissue disease (MCTD)Dermatomyositt (DM) og polymyositt (PM)Systemisk sklerose – Udifferensiert bindevevssykdom (som foreløpig ikke lar seg nærmere klassifisere).)

(Anm: Revmatolog svarer: Hva er bindevevssykdommer? Diagnosene kan gi betennelse mange steder i kroppen. SYMPTOMER: Leddsmerter, muskelsmerter, utmattelse, tretthet, tørre øyne og utslett er noen av symptomene. Når revmatologer snakker om bindevevssykdommer snakker vi om revmatiske inflammatoriske bindevevssykdommer – altså sykdommer som kjennetegnes av betennelse i ulike typer vev og organer. Det finnes også arvelige bindevevssykdommer som ikke er karakterisert av betennelse: syndromer som Marfan og Ehler-Danlos. Hvilke diagnoser er bindevevssykdommer? Når det gjelder inflammatoriske bindevevssykdommer, snakker vi om noen få ulike diagnoser: – Sjøgren syndromSystemisk lupus erytematosus (SLE)Mixed connective tissue disease (MCTD)Dermatomyositt (DM) og polymyositt (PM)Systemisk sklerose – Udifferensiert bindevevssykdom (som foreløpig ikke lar seg nærmere klassifisere) (lommelegen.no 8.9.2022).)

- Blir som spøkelser. (- Det farlige Marburg-viruset er nå påvist i Ghana. 24-88 prosent av de som blir smittet dør, ifølge WHO.) (- Dør etter åtte eller ni dager.) (- Pasienter som har nådd dette stadiet har blitt beskrevet som å ha spøkelsesaktige trekk, innsunkne øyne, uttrykksløse ansikter og sløvhet, skriver WHO på sin hjemmeside.)

(Anm: Blir som spøkelser. Det farlige Marburg-viruset er nå påvist i Ghana. 24-88 prosent av de som blir smittet dør, ifølge WHO. Marburg er et veldig dødelig virus. Det tilhører samme virusfamilie som viruset som forårsaker ebola. Ifølge WHO dør 24–88 prosent av de som blir syke. Virusets form og behandlingen av det påvirker prognosen. Symptomene på viruset starter raskt med feber, vond hodepine og muskelsmerter. Etter tre dager oppstår ofte flere symptomer, som vannaktig diaré, magesmerter, kvalme og oppkast. Dør etter åtte eller ni dager - Pasienter som har nådd dette stadiet har blitt beskrevet som å ha spøkelsesaktige trekk, innsunkne øyne, uttrykksløse ansikter og sløvhet, skriver WHO på sin hjemmeside. Viruset får mange pasienter til å blø fra flere deler av kroppen, noe som resulterer i at mange pasienter dør omtrent åtte eller ni dager etter å ha blitt syke. (dagbladet.no 21.7.2022).)

- Antibiotikabehandlinger kan gjøre oss mer påvirkelig av negative følelser. (- Personer som har tatt antibiotika de siste tre månedene er mer oppmerksom på negative ansiktsuttrykk, ifølge forskning utført av postdoktor Katerina Johnson og universitetslektor Laura Steenbergen.) (- Dette kan forklare hvordan antibiotika øker risikoen for å utvikle depresjon.) (- Tidligere forskning har vist at bruken av antibiotika negativt påvirker det mikrobielle samfunnet i tarmen. Da kan det ha ringvirkninger på resten av helsen vår, forklarer Johnson.) (- "Vi vet at tarmmikrobiomet hos dyr og mennesker ikke bare påvirker fysisk helse, men også interagerer med hjernen, påvirker følelser og kognisjon." )

(Anm: Leiden University. Antibiotic treatments may make us more susceptible to negative emotions. Schematic of the emotional dot-probe task. The task presents two faces simultaneously (one with an emotional expression and the other a neutral expression), followed by a probe in place of one of the faces. The reaction time to click the probe is taken as a measure of attention. In congruent trials, the probe appears at the position where the emotional face was previously shown and for incongruent trials the probe appears at the position where the neutral face was previously shown. Reaction times from the trials can be used to assess the degree to which participants are biased towards emotional expressions (sadness, fear, anger, happiness and surprise) versus neutral ones. Credit: Physiology & Behavior (2022). People who have taken antibiotics in the past three months pay more attention to negative facial expressions, according to research by postdoc Katerina Johnson and assistant professor Laura Steenbergen. This may explain how antibiotics increase the risk of developing depression. The use of antibiotics negatively affects the microbial community in the gut, previous research has shown. That can then have knock-on effects on the rest of our health, Johnson explains. "We know that the gut microbiome in animals and humans not only affects physical health, but also interacts with the brain, influencing emotions and cognition." (…) We know that people who pay more attention to negative emotions have a higher risk of developing mental illnesses such as depression and anxiety." (medicalxpress.com 8.7.2022).)

- Påvirker vanlige antibiotikabehandlinger emosjonell prosessering?

(Anm: Johnson KV, Steenbergen L. Do common antibiotic treatments influence emotional processing? Highlights • We investigate the association between antibiotic treatment and emotional processing. Antibiotic group showed increased attention bias towards sad faces in dot-probe task. • There were no differences in questionnaire scores or emotional biases in memory. • Findings consistent with studies linking antibiotics to increased risk of depression. • Implications for considering recent antibiotic use as a possible exclusion criterion. Physiology & Behavior 2022.)

(Anm: Johnson KV, Steenbergen L. Gut Feelings: Vagal Stimulation Reduces Emotional Biases. Neuroscience. 2022 Jul 1;494:119-131.)

(Anm: Leiden University. Stimulating the gut–brain nerve can influence emotion. (medicalxpress.com 10.5.2022).)

- Ny studie: Øynene kan avsløre ADHD.

(Anm: Ny studie: Øynene kan avsløre ADHD. En ny studie viser på hvilken måte øynene kan avsløre ADHD og autisme. Norske forskere presiserer at studien er liten og at det kreves mer forskning for å kunne trekke sikre konklusjoner, men håper at funnene kan få betydning for diagnostering og behandling. (dagbladet.no 25.6.2022).)

(Anm: Constable PA, Marmolejo-Ramos F, Gauthier M, Lee IO, Skuse DH, Thompson DA. Discrete Wavelet Transform Analysis of the Electroretinogram in Autism Spectrum Disorder and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Front Neurosci. 2022 Jun 6;16:890461.)

- Øynene kan avsløre ADHD og autismespekter­­forstyrrelser.

(Anm: Øynene kan avsløre ADHD og autismespekterforstyrrelser. Da forskere kartla aktiviteten til netthinnen, oppdaget de uvanlige mønstre hos barn med ADHD og autismespekter­forstyrrelser. NEVROUTVIKLING: Spor av ADHD og autismespekterforstyrrelser kan muligens skimtes på netthinnen innerst i øyeeplet. (psykologisk.no 22.6.2022).)

- Når det gjelder ADHD og autisme kan øynene avsløre alt.  (- Medforsker og ekspert på menneskelig og kunstig kognisjon ved University of South Australia, Dr Fernando Marmolejo-Ramos, sier forskningen har potensial til å utvides til andre nevrologiske tilstander.) (- “Det er unektelig et område å se nærmere på; idet det skjer, kan øynene avsløre alt.”)

(Anm: When it comes to ADHD and ASD, the eyes could reveal all.  It’s often said that ‘the eyes tell it all’, but no matter what their outward expression, the eyes may also be able to signal neurodevelopmental disorders such as ASD and ADHD according to new research from Flinders University and the University of South Australia. In the first study of its kind, researchers found that recordings from the retina could identify distinct signals for both Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and Autism Spectrum Disorder (ASD) providing a potential biomarker for each condition. Using the ‘electroretinogram’ (ERG) - a diagnostic test that measures the electrical activity of the retina in response to a light stimulus - researchers found that children with ADHD showed higher overall ERG energy, whereas children with ASD showed less ERG energy. Research optometrist at Flinders University, Dr Paul Constable, says the preliminary findings indicate promising results for improved diagnoses and treatments in the future. “ASD and ADHD are the most common neurodevelopmental disorders diagnosed in childhood. But as they often share similar traits, making diagnoses for both conditions can be lengthy and complicated,” Dr Constable says. “Our research aims to improve this. By exploring how signals in the retina react to light stimuli, we hope to develop more accurate and earlier diagnoses for different neurodevelopmental conditions. “Retinal signals have specific nerves that generate them, so if we can identify these differences and localise them to specific pathways that use different chemical signals that are also used in the brain, then we can show distinct differences for children with ADHD and ASD and potentially other neurodevelopmental conditions.” “This study delivers preliminary evidence for neurophysiological changes that not only differentiate both ADHD and ASD from typically developing children, but also evidence that they can be distinguished from each other based on ERG characteristics.” According to the World Health Organizationone in 100 children has ASD, with 5-8 per cent of children diagnosed with ADHD. Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) is a neurodevelopmental condition characterised by being overly active, struggling to pay attention, and difficulty controlling impulsive behaviours. Autism spectrum disorder (ASD) is also a neurodevelopmental condition where children behave, communicate, interact, and learn in ways that are different from most other people. Co-researcher and expert in human and artificial cognition at the University of South Australia, Dr Fernando Marmolejo-Ramos, says the research has potential to extend across other neurological conditions. “Ultimately, we’re looking at how the eyes can help us understand the brain,” Dr Marmolejo-Ramos says. “While further research is needed to establish abnormalities in retinal signals that are specific to these and other neurodevelopmental disorders, what we’ve observed so far shows that we are on the precipice of something amazing. “It is truly a case of watching this space; as it happens, the eyes could reveal all.” (unisa.edu.au/media-centre 16.6.2022).)

(Anm: Constable PA, Marmolejo-Ramos F, Gauthier M, Lee IO, Skuse DH, Thompson DA. Discrete Wavelet Transform Analysis of the Electroretinogram in Autism Spectrum Disorder and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Front Neurosci. 2022 Jun 6;16:890461.)

- Binokulære syns- og øyebevegelsesforstyrrelser hos eldre voksne. (- Alder og bruk av antidepressiva er det som oftest forutsier syns- og øyebevegelsesforstyrrelser eller unormale øyebevegelsestester (dvs. "BV" og "AT") eller sykdom.) (- Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder.) (- AT in the past data was significantly associated with age and antidepressants, but the association with antidepressants was significantly stronger than that with age (as judged by the nonoverlapping confidence intervals of the odds ratios).)

(Anm: Binocular vision and eye movement disorders in older adults. Abstract Purpose: To determine the prevalence of binocular vision (BV) and eye movement disorders in a clinic population of older adults. Methods: Retrospective clinic data were abstracted from files of 500 older patients seen at the University of Waterloo Optometry Clinic over a 1-year period. Stratified sampling gave equal numbers of patients in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups. Data included age, general and ocular history and symptoms, use of antidepressants, a habit of smoking, refraction, visual acuity, BV and eye movement status for the most recent full oculo-visual assessment, and an assessment 10 years prior. The prevalence of any BV or eye movement abnormal test (AT) result, defined as a test result outside the normal range, was determined. This included strabismus (any) or phoria; incomitancy; poor pursuits; and remote near point of convergence (NPC). The prevalence of significant BV disorders (diagnostic entities, i.e., a clinical condition that may need treatment and may have functional implications) was also determined. Results: The prevalence of any BV or eye movement at was 41%, 44%, and 51% in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups, respectively. These figures were lower for 10 years earlier: 31%, 36%, and 40% for ages 50 to 59, 60 to 69, and 70+, respectively. The prevalence of any BV or eye movement disorder was 27%, 30%, and 38% for the three age groups and 17%, 19%, and 24% for 10 years prior. Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder. Conclusions: BV disorders are common among older adults. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013 May 31;54(5):3798-805.)

(Anm: Leat SJ, et al. Binocular vision and eye movement disorders in older adults. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013 ; 54(5) : 3798-805.) 

(Anm: Alder, helse og bruk av antidepressiva linket til øyesykdommer (Age, health and antidepressant use linked to eye disorders) (medicalnewstoday.com 6.5.2014).)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Wright JM. Oral manifestations of drug reactions. Dent Clin North Am. 1984 Jul;28(3):529-43.)

(Anm: Zelickson BD, Rogers RS 3rd. Drug reactions involving the mouth. Clin Dermatol. 1986 Jan-Mar;4(1):98-109.)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. (- Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom.)

(Anm: Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom. Tilstanden er vanskelig å oppdage i starten, og forskere tror en stor andel nordmenn går udiagnostisert. Dette er symptomene. Andelen nordmenn med kronisk nyresykdom er omtrent fire prosent, viser en ny studie. Det reelle tallet kan imidlertid være langt høyere enn som så. Forskningen, som nylig ble publisert i The Lancet Regional Health – Europe, har foregått i 11 land, og tar utgangspunkt i data fra til sammen 2,4 millioner pasienter med kronisk nyresykdom. Ifølge studien er det sannsynlig at en av ti personer kan ha kronisk nyresykdom – og at to av tre av disse lever uten å ha fått sykdommen påvist. (…) Tegn på nyresykdom Vis mindre – Tretthet – Kvalme – Hyppig eller sjelden vannlating – Hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem) – Sykdomsfølelse – Vekttap og manglende appetitt – Skummende urin – Mørk urin, som Coca-Cola – Utslett og kløe Kilde: Helse-Norge (vg.no 11.8.2022).)

- Klinisk studie danner grunnlaget for nytt paradigme for nyrekreftbehandling.

(Anm: Clinical trial sets stage for new paradigm in kidney cancer treatment. Kidney cancer encompasses a wide spectrum and can present with extensive metastases or just a handful. However, today all patients are treated the same. They all receive medication. Building upon pioneering work at UT Southwestern Medical Center, investigators report the results of a clinical trial exploring the role of stereotactic ablative radiation therapy (SAbR) for patients with a handful of metastases, or so-called oligometastatic disease. The study represents the first clinical trial for patients with untreated oligometastatic kidney cancer. (medicalxpress.com 19.8.2022).)

(Anm: Stereotactic radiation highly effective for kidney cancer (medicalxpress.com 2.5.2017).)

(Anm: Zhang Y, et al. Stereotactic Ablative Radiation Therapy (SAbR) Used to Defer Systemic Therapy in Oligometastatic Renal Cell Cancer. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2019 Oct 1;105(2):367-375.)

- 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. (- Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert.) (- Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge.)

(Anm: 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert. En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe forteller oss at 4 prosent av befolkningen i Norge er diagnostisert med kronisk nyresykdom. Samtidig mener forskerne at helsevesenet kun har funnet fram til et mindretall av dem med nyresykdom her i landet. – Vi tror det reelle tallet ligger på omtrent 10 prosent, sier Kåre Inge Birkeland til Dagens Medisin som først omtalte saken. Birkeland er professor ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak den nye studien. (…) Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge. Men listen over mulige årsaker er lang. Forekomsten øker med alder og er størst blant eldre. (…) – Det blir et spørsmål om hva som skal diagnostiseres når. I allmennmedisin har vi nok ingen tradisjon for å sette diagnosen kronisk nyresvikt ved stadium en og to, og vårt diagnosesystem er også upresist. Tangen er likevel enig med professor Birkeland i at allmennlegene bør bli bedre til å ta urinprøver for å oppdage nyresvikt. (forskning.no 18.7.2022).)

(Anm: Prevalence, outcomes, and cost of chronic kidney disease in a contemporary population of 2·4 million patients from 11 countries: The CaReMe CKD study. The Lancet Regional Health 2022 (Published:June 29, 2022).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Fysisk helsetilstand hos personer som søker uføretrygd. (- Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd har vært jevnt økende i de senere år.) (- Mer enn hver tredje uførepensjonist har muskel- og skjelettplager som hoveddiagnose.)

(Anm: Fysisk helsetilstand hos personer som søker uføretrygd. BAKGRUNN. Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd har vært jevnt økende i de senere år. Mer enn hver tredje uførepensjonist har muskel- og skjelettplager som hoveddiagnose. Hensikten med denne studien var å kartlegge den somatiske helsetilstanden hos personer som har søkt uføretrygd pga. slike lidelser. Tidsskr Nor Lægeforen 2006 ; 126 : 2654-7.)

- Rehabilitering ved kroniske myofascielle smertetilstander.

(Anm: Rehabilitering ved kroniske myofascielle smertetilstander. BAKGRUNN. Kroniske muskel- og skjelettsmerter med uklar organisk årsak rammer mange og koster mye. Her presenteres og eksemplifiseres kunnskapsbaserte retningslinjer for terapi. (…) FORTOLKNING. Våre funn støtter kunnskapsbaserte retningslinjer og viser at flerdimensjonal rehabilitering er en effektiv terapeutisk tilnærming for pasienter med utbredte kroniske smerter. Det er en helsepolitisk utfordring å styre dagens praksis mot de eksisterende retningslinjene. Tidsskr Nor Lægeforen 2007 ; 127 : 604-8.)

(Anm: Myofascielt smertesyndrom. (nhi.no 24.2.2021).)

(Anm: Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). (nhi.no 14.9.2021).)

- Hva du bør vite om myofascielt smertesyndrom. Myofascielt smertesyndrom er en kronisk tilstand som påvirker muskel-skjelettsystemet, inkludert bein, sener, brusk, leddbånd og bindevev.

(Anm: What to know about myofascial pain syndrome. Myofascial pain syndrome is a chronic condition that affects the musculoskeletal system, including the bones, tendons, cartilage, ligaments, and connective tissue. The muscular and skeletal systems work together to move and support the body. Musculoskeletal pain affects up to 80% of the population. Myofascial pain syndrome is one of the most common forms of chronic musculoskeletal pain, and 30–85% of people with musculoskeletal pain experience this condition. This article looks at the symptoms, causes, treatments, and diagnosis of myofascial pain syndrome. We also discuss prevention and answer some frequently asked questions. (medicalnewstoday.com 13.7.2022).)

- Norge har verdens nest høyeste dødelighet av føflekkreft (melanom).

(Anm: Norge har verdens nest høyeste dødelighet av føflekkreft. I 2020 døde 295 personer av føflekkreft i Norge. Det er kun New Zealand som har høyere dødelighet, og det er langt flere som får det nå enn før. – Selv om forekomsten av melanom, også kalt føflekkreft, er generelt høy i Skandinavia, er det kun Norge som har pallplassering når det gjelder dødsfall, skriver Kreftforeningen i en pressemelding i forbindelse med Hudkreftuken 2022. Det er flere menn som dør av sykdommen enn kvinner. Forekomsten er like høy blant menn i de andre nordiske landene, men dødeligheten er mer enn 40 prosent høyere i Norge. På verdensbasis er Norge på andreplass når det kommer til dødelighet, kun slått av New Zealand. (forskning.no 23.5.2022).)

- Fire leger mente føflekken til Mari var ufarlig – et halvt år etter hadde kreften spredd seg.

(Anm: Fire leger mente føflekken til Mari var ufarlig – et halvt år etter hadde kreften spredd seg. De siste årene har mange pasienter med føflekkreft fått erstatning fordi fastleger har oppdaget sykdommen for sent. SYK: Mari Tronbøl tror hun kunne ha sluppet langvarig sykdom og måneder med behandling, om noen hadde tatt bekymringene hennes på alvor. For Mari Tronbøl rakk kreften å spre seg mens flere leger unnlot å fjerne en ondartet føflekk. (…) 31 pasienter klager inn fastlegene sine Mellom 2017 og 2021 har 31 personer med malignt melanom, eller føflekkreft, klaget til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) på forsinket diagnostisering hos fastlegen. (nrk.no 1.7.2022).)

- Fra himmel til helvete. (…) Jan Tore har kreft i halsen, i det som kalles strupesvelget.

- Med dette pillekameraet og 5G kan du undersøke tarmen hjemmefra.

(Anm: Med dette pillekameraet og 5G kan du undersøke tarmen hjemmefra. Hvis forskerne i Trondheim får det som de vil, får alle over 55 år muligheten til å prøve pillen som kan oppdage og forebygge tarmkreft. Det er ikke det første pillekameraet. Men det er den første modellen som ikke bruker batteri ved dataoverføring. Det forteller Ilangko Balasingham, som er professor ved NTNU og seksjonsleder i intervensjonssenteret ved Rikshospitalet. Ifølge ham er det mer som er annerledes med det nye pillekameraet på 2,5 centimeter. Det tar høyoppløselige bilder, og kan styres utenfra for å få bedre opptak. Målet er raskere å oppdage og forebygge tarmkreft. (nrk.no 23.7.2022).)

- Diagnostise av nevrologisk sykdom hjemme.

(Anm: Diagnosing neurological disease at home. (universityofcalifornia.edu.no 5.5.2022).)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

- Toksoplasmose: Forskere: Sexparasitt gjør deg mer sexy. Den seksuelt overførbare parasitten kan gjøre deg mer attraktiv for det motsatte kjønn, viser ny studie. (- I tillegg lot forskerne 59 menn og 146 kvinner vurdere bilder av folk, både toksoplasmose-bærere og personer som ikke har sykdommen.)

(Anm: Toksoplasmose: Forskere: Sexparasitt gjør deg mer sexy. Den seksuelt overførbare parasitten kan gjøre deg mer attraktiv for det motsatte kjønn, viser ny studie.  er kanskje mest kjent for å forårsake sykdommen toksoplasmose, en sykdom som kan være farlig for gravide. Parasitten er en av verdens vanligste. Den trives spesielt godt blant katter og kan smitte via avføringen, ifølge Lommelegen. (…) Flere sexpartnere Din partnerverdi er summen av de trekkene som oppfattes som ønskelige, og kan omfatte både genetiske og biologiske kvaliteter. Verdien gir en indikasjon på hvor stor reproduktiv suksess en potensiell partner kan ha, som omtalt i denne studien. I tillegg lot forskerne 59 menn og 146 kvinner vurdere bilder av folk, både toksoplasmose-bærere og personer som ikke har sykdommen. (dagbladet.no 19.5.2022).)

- En offentlig omsorgssvikt.

(Anm: En offentlig omsorgssvikt. Vi må ta innover oss at selv et hjelpeapparat som i mange tilfeller redder barn ut fra omsorgssvikt og lidelse, i andre sammenhenger påfører barn og familier stor skade og omfattende belastning, skriver psykolog­spesialist Heidi Wittrup Djup. Aftenposten har den siste tiden satt et prisverdig fokus på barn på barnevernsinstitusjon som ikke får helsehjelpen de trenger. Selv om dette er viktig journalistikk, har undertegnede vært blant dem som har advart mot å konsekvent omtale disse barna som syke barn med «alvorlige psykiske lidelser». Slik begrepsbruk fremstiller barna som en ensartet gruppe med iboende lidelser som krever behandling i psykisk helsevern. Dette tildekker at barna det her er snakk om er en variert og sammensatt gruppe, og at systemet i seg selv kan påføre barna skade eller forverre eksisterende vansker. (psykologisk.no 22.6.2022).)

– Systemet presser oss til å stille diagnoser. (- Kommunerne presser læger til at ordinere medicin til børn med adhd.) (- Ifølge FHI fikk 646 041 nordmenn i fjor utskrevet midler mot psykiske lidelser.)

(Anm: – Systemet presser oss til å stille diagnoser. RESEPTBELAGT: Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser en klar økning i salg av legemidler, sykefravær og uførepensjoner på grunn av psykiske sykdommer. Stadig flere får en psykiatrisk diagnose i Norge. Men ekspertene tviler på om vi er sykere nå enn før. Det finnes ingen egen statistikk på antallet førte diagnoser, men ifølge Folkehelseinstituttet viser de siste åra en klar økning i salg av legemidler, sykefravær og uførepensjoner på grunn av psykiske sykdommer, noe som forutsetter en diagnose. SE tabell over bruken av legemidler mot psykiske lidelser Ifølge FHI fikk 646 041 nordmenn i fjor utskrevet midler mot psykiske lidelser. Det er rundt 50.000 flere nordmenn enn for sju år siden. Tar man med tallet på de som fikk resept på antidepressiva, sovemidler eller andre beroligende midler, er tallet langt høyere. (nrk.no 20.11.2012).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Kroniske smerter bliver nu klassificeret som en selvstændig diagnose af WHO.

(Anm: Kroniske smerter bliver nu klassificeret som en selvstændig diagnose af WHO. Det kan føre til mere fokus på behandling af smerterne. Kroniske smerter har hidtil kun været klassificeret som en tilstand, der kan være symptom på en sygdom. Det ændrer sig her i maj, hvor verdenssundhedsorganisationen, WHO, tilføjer kroniske smerter til deres oversigt over anerkendte sygdomme. (netdoktor.dk.no 29.4.2019).)

- En svinesti av svikt og brutte løfter: Gode råd for en ny opptrappings­plan for psykisk helse. (- Men mer, tilgjengeligere og bedre behandling av vanlige psykiske lidelser har ikke hatt effekt de siste 30 årene, skriver Arne Holte.) (- Totalt koster psykiske lidelser Norge 280–290 milliarder kroner per år. Det er fire ganger mer enn det koster å drive forsvaret, skriver Arne Holte.)

(Anm: En svinesti av svikt og brutte løfter: Gode råd for en ny opptrappings­plan for psykisk helse. Støre-regjeringen er i full gang med å lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Men mer, tilgjengeligere og bedre behandling av vanlige psykiske lidelser har ikke hatt effekt de siste 30 årene, skriver Arne Holte. RESSURSER: God psykisk helse er landets viktigste ressurs, og psykiske lidelser er nå landets dyreste sykdommer. Totalt koster psykiske lidelser Norge 280–290 milliarder kroner per år. Det er fire ganger mer enn det koster å drive forsvaret, skriver Arne Holte. Opptrappingsplanen for psykisk helse må prioritere psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid fremfor enda mer behandling. Den må prioritere brede befolkningsrettede tiltak foran tiltak for høyrisikogrupper. (psykologisk.no 22.6.2022).)

- Hver tiende patientdødsfall skyldes feildiagnose.

(Anm: Hver tiende patientdødsfald skyldes forkert diagnose. En ny amerikansk rapport fra Institute of Medicine fastslår, at diagnostiske fejl er skyld i omkring 10 procent af alle patientdødsfald i USA. Diagnosefejl er et almindeligt og overset problem i sundhedsvæsenet. Det konkluderer den nye rapport Improving Diagnosis in Health Care, der er udgivet af det amerikanske Institute of Medicine. Rapporten oplyser, at omkring fem procent af alle voksne patienter, der bliver behandlet ambulant i USA, får en forsinket eller forkert diagnose, at fejldiagnostik ifølge obduktioner er […] (dagenspharma.dk 10.11.2015).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Allerede på 1800-tallet blåste hun liv i en ulmende debatt om psykiatriens rolle i samfunnet.

(Anm: Allerede på 1800-tallet blåste hun liv i en ulmende debatt om psykiatriens rolle i samfunnet. En av Norges fremste forfattere, Amalie Skram, var usedvanlig godt kjent med forholdene på danske sinnssykehus. Det ga henne litterær og politisk sprengkraft, skriver Eirik Hørthe. ERFAREN: Amalie Skram (1848–1905) hadde personlig innsikt i det hun skrev om. I Danmark på slutten av 1800-tallet fantes det ikke noe lovverk som beskyttet mennesker som led av psykisk sykdom. Pasientene kunne bli innesperret på ubestemt tid uten mulighet til å klage inn legens avgjørelse til en uavhengig kontrollkommisjon, skriver Eirik Hørthe. (psykologisk.no 23.6.2022).)

- Forbedring av diagnostikk i helsevesenet. (- Improving Diagnosis in Health Care.) (- Et konservativt anslag fant at 5 prosent av amerikanske voksne som søker poliklinisk behandling hvert år opplever en diagnostisk feil. • Forskning etter undersøkelsen som strekker seg over flere tiår har vist at diagnostiske feil bidrar til omtrent 10 prosent av pasientdødsfallene.)

(Anm: National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. Improving Diagnosis in Health Care. Washington, DC: The National Academies Press. (...) Summary  The delivery of health care has proceeded for decades with a blind spot: Diagnostic errors—inaccurate or delayed diagnoses—persist throughout all settings of care and continue to harm an unacceptable number of patients. For example: • A conservative estimate found that 5 percent of U.S. adults who seek outpatient care each year experience a diagnostic error. • Postmortem examination research spanning decades has shown that diagnostic errors contribute to approximately 10 percent of patient deaths. • Medical record reviews suggest that diagnostic errors account for 6 to 17 percent of hospital adverse events. • Diagnostic errors are the leading type of paid medical malpractice claims, are almost twice as likely to have resulted in the patient’s death compared to other claims, and represent the highest pro portion of total payments. In reviewing the evidence, the committee concluded that most people will experience at least one diagnostic error in their lifetime, sometimes with devastating consequences. Despite the pervasiveness of diagnostic errors and the risk for serious patient harm, diagnostic errors have been largely unappreciated within the quality and patient safety movements in health care. Without a dedicated focus on improving diagnosis, these errors will likely worsen as the delivery of health care and the diagnostic process continue to increase in complexity. (nap.nationalacademies.org 2015 – National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine).) (PDF)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: 14 Conditions That Are Hard to Diagnose (medicinenet.com 16.9.2021).)

- På tide å omfavne dr. Google? (- Å søke symptomer på nettet er kanskje ikke så skadelig som noen fryktet.)  (- I årevis har flertallet av helsepersonell frarådet pasienter å søke på nettet etter informasjon om symptomer, og argumenterer for at det fører til unødvendig bekymring og belastning på helsesystemer.)

(Anm: DIANA DUONG. Time to embrace Dr. Google? Searching symptoms online may not be as harmful as some feared. For years, many health professionals have discouraged patients from searching online for information about symptoms, arguing it leads to unnecessary worry and strain on health systems. But some clinicians are rethinking that stance as new research suggests that fears about Dr. Google may be overblown. A recent study of 5000 Americans by Harvard Medical School researchers found that searching symptoms online modestly boosted patients’ ability to accurately diagnose health issues without increasing their anxiety or misleading them to seek care inappropriately. (cmajnews.com 1.4.2021).)

(Anm: Levine DM, Mehrotra A. Assessment of Diagnosis and Triage in Validated Case Vignettes Among Nonphysicians Before and After Internet Search. Conclusions and relevance: This study found that an internet search for health information was associated with small increases in diagnostic accuracy but not with triage accuracy. JAMA Netw Open. 2021 Mar 1;4(3):e213287.)

(Anm: Wu YT et al. Sex differences in mortality: results from a population-based study of 12 longitudinal cohorts. CMAJ. 2021; 193(11): E361-E370.)

- Vurdering av diagnose og triage i validerte case vignetter (kasus; tilfeller) blant ikke-leger før og etter internettsøk.

(Anm: Levine DM, Mehrotra A. Assessment of Diagnosis and Triage in Validated Case Vignettes Among Nonphysicians Before and After Internet Search. Key Points Question  Is there an association between an internet search for health information and improved accuracy in diagnosis and triage among nonphysicians? Findings In this survey study of 5000 US adults who were asked to assess validated case vignettes, small improvements in diagnostic accuracy were found after an internet search for health information, but no difference in triage accuracy was observed. Adults 40 years or older, women, and those with poor health status were superior at diagnosis. Meaning Results of this study suggest that, contrary to concerns of its harmfulness, an internet search was associated with modest improvements in diagnosis but had no association with triage. JAMA Netw Open. 2021 Mar 1;4(3):e213287.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. (- Farmasøytar ivrar gjerne for avmedisinering, der hensikta er å fjerna eller justera ned dosane av medisinar for å førebyggja alvorlege biverknadar og betre pasienten si helse.) (– Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen, seier Marianne Lea.)

(Anm: – Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. Ein diagnose skal sikra at pasienten får den best moglege behandlinga. Men nokre gonger vert han hengjande ved pasienten lenger enn nødvendig. Farmasøytar ivrar gjerne for avmedisinering, der hensikta er å fjerna eller justera ned dosane av medisinar for å førebyggja alvorlege biverknadar og betre pasienten si helse. Men nokre pasientar vil tena på at helsevesenet går eitt steg lenger, og avdiagnostiserer, som vil seia å fjerna diagnosar. Det seier postdoktor Marianne Lea ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). – Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen. Ikkje minst i dei tilfella der det er ein spesialist som har stilt diagnosen, seier ho. – I slike tilfelle er det ikkje berre berre for primærhelsetenesta å ta initiativ til ei ny vurdering, fordi ein meir eller mindre umedvite kan tenkja at det er å utfordra kompetansen til spesialisten. (…) Schizofreni og depresjon I eit døme i ein kronikk i Aftenposten fortel ho og medforfattar Bjørn Hofmann frå NTNU på Gjøvik og Senter for medisinsk etikk, UiO, om ein person med mild utviklingshemming som òg hadde diagnosen schizofreni på bakgrunn av ei akutt kortvarig innlegging for 20 år sidan. – Ei ny vurdering viste at personen hadde ei moderat utviklingshemming og ikkje ei mild. Kriteria for schizofreni var derimot ikkje til stades, så den diagnosen vart teken bort, fortel Lea. – Personen hadde òg hatt ein depresjonsdiagnose, som òg vart fjerna etter at schizofrenidiagnosen og dertil høyrande medisinering vart tekne bort. (titan.uio.no 18.10.2021).)

(Anm: Labels can harm, but they also can help: See ‘profound autism’. (statnews.com 7.12.2021).)

- Suksess-gründer ser på ADHD-diagnosen som sin superkraft. (- ADHD-ekspert mener skolen misforstår hva disse barna trenger.) (- Johan Brand forteller at han aldri har passet inn i samfunnet A4-format.) (- Han skulle ønske samfunnet var mer tilrettelagt for menneskenes mangfoldighet.) (– Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser.)

(Anm: Suksess-gründer ser på ADHD-diagnosen som sin superkraft. Kahoot-gründer Johan Brand frykter at barn med diagnoser ikke blir sett for sine evner, men bare blir diagnosen sin. ADHD-ekspert mener skolen misforstår hva disse barna trenger. Johan Brand forteller at han aldri har passet inn i samfunnet A4-format. Han skulle ønske samfunnet var mer tilrettelagt for menneskenes mangfoldighet. – Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser. At vi bare kunne akseptere at vi er ulike, og at skolen og samfunnet må tilpasse seg barna, i stedet for det motsatte. Det sier 42 år gamle Johan Brand fra Oslo. I 2012 grunnla han, sammen med tre partnere Kahoot. Suksessappen har blitt et globalt læringsverktøy, som har nådd over 9 millioner lærere og 6 milliarder spillere i 180 land. I flere år var han daglig leder for selskapet, før han trakk seg ut for å videreutvikle nye prosjekter. – Aller helst skulle jeg ønske vi ikke trengte diagnoser. At vi bare kunne akseptere at vi er ulike, og at skolen og samfunnet må tilpasse seg barna, i stedet for det motsatte. Det sier 42 år gamle Johan Brand fra Oslo.  2012 grunnla han, sammen med tre partnere Kahoot. Suksessappen har blitt et globalt læringsverktøy, som har nådd over 9 millioner lærere og 6 milliarder spillere i 180 land. I flere år var han daglig leder for selskapet, før han trakk seg ut for å videreutvikle nye prosjekter. Suksessen kan kanskje være vanskelig å forstå for de som tenker at barn med diagnoser ikke kan nå langt. En tanke og en holdning Brand vil begrave en gang for alle. (nrk.no 5.5.2022).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Siv ble reddet av trygderettsdommeren. (- De fokuserte utelukkende på typiske kvinnesykdommer som ME og depresjon. Legene ga meg nervepiller, men brydde seg lite om det jeg forklarte. Pillene kastet jeg i toalettet.)

(Anm: Siv ble reddet av trygderettsdommeren. SANDNES (Dagbladet): Takket være en utradisjonell trygderettsdommer, og sin egen standhaftighet, maktet Siv Jørpeland å overbevise NAV om å frafalle politianmeldelsen og betale henne tilbake pengene hun var blitt fratatt. (…) Da jeg nærmet meg førti år, kjente jeg meg mer og mer fysisk sliten, forteller Siv Jørpeland. Vondt i viljen Legene konkluderte med at helseplagene skyldtes livssituasjonen hennes som utearbeidende småbarnsmor. - De fokuserte utelukkende på typiske kvinnesykdommer som ME og depresjon. Legene ga meg nervepiller, men brydde seg lite om det jeg forklarte. Pillene kastet jeg i toalettet. Jeg følte meg overhodet ikke psykisk syk. Jeg opplevde at legene nærmest insinuerte at jeg hadde vondt i viljen. (…) NAV uføretrygdet meg, men først i 2016 fant sykehusleger forklaringen på helseplagene mine etter en akuttinnleggelse, forteller 58-åringen. (…) De sendte et ambulansehelikopter som landet på jordet. Jeg hadde fått hjerteinfarkt. Det viste seg at jeg hadde tette blodårer. Etter at kirurgene ved Stavanger Universitetssykehus blokket ut tre av årene inn til hjertet, og satte inn seks stent, ble jeg utskrevet og følte meg som et nytt menneske. Endelig var det mulig å bevege seg noenlunde normalt uten pustebesvær, forteller Siv Jørpeland. (dagbladet.no 13.2.2022).)

- NAVs ME-hjelp skaper debatt. NAVs nye tiltak for å bedre ME-pasienters hverdag gir overraskende funn i et pågående forskningsprosjekt. (– Essensen er at de ME-syke i liten grad opplever at offentlige tiltak er til hjelp, og at flere tiltak som de føler seg presset til å delta på også framstår som skadelige, sier Grønningsæter.)

(Anm: NAVs ME-hjelp skaper debatt. NAVs nye tiltak for å bedre ME-pasienters hverdag gir overraskende funn i et pågående forskningsprosjekt. KREVENDE: Mellom 10 000 og 20 000 nordmenn har diagnosen CFS/ME. Et nytt forskningsprosjekt evaluerer ME-sykes opplevelser av NAVs tilbud. Mellom 10 000 og 20 000 mennesker i Norge har diagnosen CFS/ME. Tilstanden antas å ha ulike årsaker og man vet lite om hva den skyldes eller hvordan den best behandles. Det er ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME vanlig å gradere CFS/ME som mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig. De fleste har sykdommen i mild eller moderat grad, men kan like fullt være sterkt preget av sykdommen. De mest alvorlig rammede kan være sengeliggende og ha store kognitive problemer. (…) Det pågår nå et forskningsprosjekt om ME-pasienters møte med de offentlige tjenestene, blant annet NAV-systemet. Prosjektet «Tjenesten og MEg» er finansiert under Forskningsrådets program BEHOV-ME, og er et samarbeid mellom forskningsinstituttet SINTEF og forskningsstiftelsen Fafo. Klassekampen omtalte først studien. Underdiagnostisert De foreløpige funnene vekker bekymring blant fagfolk. – Mange pasienter oppfatter ikke at de blir tatt på alvor i sitt møte med hjelperne. Mangel på kunnskap og kompetanse i tjenesteapparatet om sykdommens særegne symptomer og konsekvenser fører til at det settes inn tiltak som kan virke mot sin hensikt, sier Arne Grønningsæter, som er en av forskerne bak studien. Forskerne har utført både kvalitative intervjuer, spørreundersøkelse og registeranalyser. (dagbladet.no 29.4.2022).)

- Kva er det med Christine? Ho var inn og ut av psykiatriske institusjonar i tolv år. Så snudde eit møte opp ned på alt.

(Anm: Kva er det med Christine? Ho var inn og ut av psykiatriske institusjonar i tolv år. Så snudde eit møte opp ned på alt. (…) Barndommen ser ho på som fin, stor sett. (…) Christine får oppfølging og behandling gjennom samtalar og medisin hos BUP. I periodar blir Christine betre og flyttar for seg sjølv. Ho byrjar på vidaregåande og vil ta ei utdanning. (…) Ho vil ikkje ha behandling for schizofreni. Men det må ho. I tre år er ho tvangsinnlagd på Sandviken psykiatriske sjukehus i Bergen. Eit tvangsvedtak gir dei tilsette løyve til å gi Christine medisinar sjølv om ho nektar. Ho drøymer om å bli frisk. Komme seg ut og leve livet som alle andre 20-åringar. Om ein heilt normal kvardag (…) Notata skal bli hennar våpen. Ho vil ikkje ha behandling mot schizofreni. Ho vil ha slutt på tvangsmedisinering. Men nokon må tru på ho. (…) Aspergers blei då notert som ein mogleg bi-diagnose, men ho fekk ikkje slutte på medisin for schizofreni for det. Christine meiner ho berre har Aspergers. Ho vil ikkje bli tvungen til å ta medisinar ho ikkje lenger treng. Ho vil ikkje bli tvungen til å ta medisinar ho ikkje lenger treng. Paul er ikkje sikker. Han veit ikkje så mykje og må les seg opp. Aspergers ligg under autismespekterdiagnosen (ASD), ein paraply for fleire tilstandar der det sosiale ofte er vanskeleg. Forsking viser at ASD er vanskelegare å oppdage hos jenter fordi det ofte kjem til uttrykk på eit anna vis enn hos gutar. Ein av dei største forskjellane er at jenter med ASD oftare kamuflerer symptoma sine ved å herme etter andre. Det gjer at dei ofte verkar som meir «normale» enn gutar med same diagnose. Men å late som kostar enorme mengder energi. Stresset over tid kan blant anna føre til depresjon, angst, mangel på søvn og eteforstyrringar. (…) Ho har fått fire alvorlege diagnosar som ho aldri følte var rett. I lys av den nye diagnosen ser ikkje Paul og teamet hans fordelen med tvang. Ho sluttar på medisin mot schizofreni. Endeleg for å ho tilbake kontrollen over sitt eige liv. (nrk.no 18.4.2022).)

- Stress akselererer aldringen av immunforsvaret, ifølge studie. (- Kan potensielt øke en persons risiko for kreft, kardiovaskulær sykdom og sykdom fra infeksjoner som COVID-19, ifølge en ny USC studie.)

(Anm: Stress accelerates immune aging, study finds. Stress—in the form of traumatic events, job strain, everyday stressors and discrimination—accelerates aging of the immune system, potentially increasing a person's risk of cancer, cardiovascular disease and illness from infections such as COVID-19, according to a new USC study. The research, published June 13 in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), could help explain disparities in age-related health, including the unequal toll of the pandemic, and identify possible points for intervention. (…) Immune aging is associated not only with cancer, but with cardiovascular disease, increased risk of pneumonia, reduced efficacy of vaccines and organ system aging. (medicalxpress.com 13.6.2022).)

(Anm: Klopack ET, et al. Social stressors associated with age-related T lymphocyte percentages in older US adults: Evidence from the US Health and Retirement Study. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 ; 119(25) : e2202780119.)

- Stress fremskynder aldringen av immunforsvaret. Etter hvert som vi blir eldre, svekkes immunforsvaret vårt.

(Anm: Stress fremskynder aldringen av immunforsvaret. Etter hvert som vi blir eldre, svekkes immunforsvaret vårt. Nå har forskere oppdaget at denne prosesser øker i hastighet om vi utsettes for mye stress. Her er et utvalg nylig publiserte psykologi-studier, kort oppsummert. (psykologisk.no 17.6.2022).)

- Ny tinnitus-hjelp. Ny forskning viser endringer i hjernen for dem med konstant tinnitus, men det er god hjelp å få - blant annet med et nytt virkemiddel hos fastlegen. (- Ved bruk av hjernestammeaudiometri (ABR)-metoden mener de at man nå har mulighet til å objektivt diagnostisere personer med konstant tinnitus.)

(Anm: Ny tinnitus-hjelp. Ny forskning viser endringer i hjernen for dem med konstant tinnitus, men det er god hjelp å få - blant annet med et nytt virkemiddel hos fastlegen. OMFATTENDE: Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at hele 20 prosent av den voksne befolkningen opplever tinnitus i større eller mindre grad. I artikkelen deler ekspertene hvordan du best kan håndtere situasjonen - og det nyeste hjelpetilbudet. Det Karolinska institutet i Stockholm har kommet med ny studie, som viser endringer i hjernen for dem med konstant tinnitus. Ved bruk av hjernestammeaudiometri (ABR)-metoden mener de at man nå har mulighet til å objektivt diagnostisere personer med konstant tinnitus. Hjernestammeaudiometri måler hjerneaktivitet som respons på en spesifikk sekvens av lydstimuli. Christopher R. Cederroth, forsker ved Institutt for fysiologi og farmakologi ved Karolinska institutet, mener studien kan gjøre stor forskjell for personer med tinnitus. - Vi trenger en objektiv diagnostisk metode for tinnitus, både for å kunne gi anerkjennelse til berørte pasienter og for å fremme utvikling av nye behandlingsmetoder, sier han til forskning.se. Selv om studien antyder en årsakssammenheng mellom endringer i hjernens nevrale aktivitet og utvikling av konstant tinnitus, understreker han at det må gjøres flere studier for å bekrefte dette. (dagbladet.no 14.2.2022).)

- Autisme er det nye ADHD. (- Atypiske barn og ungdom som egentlig strever med følelsesmessige og relasjonelle problemer, står nå i fare for å bli diagnostisert som autister.) (- Denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling, som det er all grunn til å være skeptisk til, om at tilstandene i stor grad er medfødte defekter ved nervesystemet som det ikke kan gjøres noe med, annet enn å tilrettelegge og eventuelt medisinere.)

(Anm: Autisme er det nye ADHD. Atypiske barn og ungdom som egentlig strever med følelsesmessige og relasjonelle problemer, står nå i fare for å bli diagnostisert som autister. Medfødte defekter: Det nye pakkeforløpet for såkalte nevroutviklingsforstyrrelser ferdigstilles denne høsten. Men, skriver Tore Kierulf Næss, denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling om at blant annet ADHD og autisme i stor grad er medfødte defekter som det ikke kan gjøres noe med. Bildet viser et barn i en MEG-scanner, som brukes til å kartlegge hjerneaktiviteten til pasienter med ADHD, epilepsi, autisme og Alzheimers sykdom. Denne høsten ferdigstiller Helsedirektoratet et nytt pakkeforløp for såkalte nevroutviklingsforstyrrelser innen det barne- og ungdomspsykiatriske feltet. Denne gruppen forstyrrelser inkluderer ADHD, som er den klart vanligste psykiatriske tilstanden blant barn og unge, men den inneholder også ticstilstander, autismespekterlidelser, psykisk utviklingshemming, motorisk utviklingsforstyrrelse, språkvansker og lærevansker. Målsettingen for pakkeforløpet er å lage en mal for utredning og behandling som skal være lik uansett hvor i landet du får behandling og uansett hvilken behandler du møter. Som navnet på pakkeforløpet indikerer, med forstavelsen «nevro», kommuniseres det et premiss om at disse tilstandene på en særlig måte er knyttet til nervesystemet og fysiologi. Denne kommunikasjonen underbygger en utbredt forestilling, som det er all grunn til å være skeptisk til, om at tilstandene i stor grad er medfødte defekter ved nervesystemet som det ikke kan gjøres noe med, annet enn å tilrettelegge og eventuelt medisinere. (morgenbladet.no 29.1.2022).)

- Hvert sjette danske kræfttilfælde opdages først efter akut indlæggelse. (- ”Mange af dem er sandsynligvis gået med sygdommen i en længere periode, uden at det er blevet opdaget, og det kunne forklare, hvorfor denne gruppe også har en overraskende dårlig overlevelse,” siger Henry Jensen.)

(Anm: Hvert sjette danske kræfttilfælde opdages først efter akut indlæggelse.  Cirka 16 procent af alle danske kræftdiagnoser stilles først efter en akut indlæggelse, og over halvdelen af disse patienter er døde et år efter diagnosetidspunktet. Det er især de kræftformer, der generelt er kendetegnet ved at have uspecifikke symptomer, som først diagnosticeres under en akut indlæggelse, viser nyt dansk registerstudie udgivet i tidsskriftet Cancer Epidemiology. ”Mange af dem er sandsynligvis gået med sygdommen i en længere periode, uden at det er blevet opdaget, og det kunne forklare, hvorfor denne gruppe også har en overraskende dårlig overlevelse,” siger Henry Jensen, medforfatter til studiet og seniorforsker ved Forskningsenheden for Almen Praksis på Aarhus Universitet. Han tilføjer, at der samtidig kan være mange grunde til, at det er gået sådan. Med studiet har forfattergruppen søgt at kortlægge nogle af de typiske veje til kræftdiagnose i Danmark så tidligt i udredningsforløbet, som det var muligt, ved at analysere registerdata. ”De fleste patienter ender i et kræftpakkeforløb, men der er til tider sket udredning forinden, som begrunder mistanken om en specifik kræft,” siger Henry Jensen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.10.2021).)

(Anm: Danckert B, Falborg AZ, Christensen NL, Frederiksen H, Lyratzopoulos G, McPhail S, Ryg J, Vedsted P, Thomsen LA, Jensen H. Routes to diagnosis and the association with the prognosis in patients with cancer - A nationwide register-based cohort study in Denmark. Cancer Epidemiol. 2021 Oct;74:101983.)

- Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt?

(Anm: Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt? Alvorlige hendelser i helsetjenestene kan ofte betraktes som ulykker. Ulykker kan oppstå mer eller mindre uventet. Begreper som «varslet katastrofe» er av og til benyttet (Lie, 2017).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).)

- Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft.

(Anm: Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft. Maria Klungtveit tok forhåndsgrep for å redusere risikoen helt. Kreft er samlenavnet på rundt 200 kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem. Tre av fire overlever kreft i dag. - Oppdages kreft tidlig, er det god mulighet for å bli helt frisk, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. (dagbladet.no 17.10.2021).)

(Anm: Some people should stop being screened for cancer. Convincing them isn’t always easy (statnews.com 5.8.2019).)

(Anm: Dermatology & skin care. Helping you look after your skin with evidence-backed resources on dermatology and skin care. (medicalnewstoday.com).

- De usynlige bivirkningene. (- Kosmetiske inngrep kan gi infeksjoner, smerter og psykiske plager.) (- Norge kan ikke være bekjent av å ha en privat bransje som beskytter seg selv mot offentlig innsyn. Det er pasientene som skal skjermes – ikke virksomheten.)

(Anm: Venke Frederike Johansen, førsteamanuensis emerita, Institutt for psykososial helse, UiA. De usynlige bivirkningene. Kosmetiske inngrep kan gi infeksjoner, smerter og psykiske plager. Vi aner ikke hvor ofte det skjer. Nå må vi få tallene på bordet. Åpenhet i helsetjenestene våre er avgjørende, både for den enkelte pasient og for samfunnet. Norge er kjent for å ha en åpen og transparent helsetjeneste. Men dette gjelder ikke for bransjen som tilbyr kosmetiske inngrep. Vi snakker om estetisk kirurgi og «lightbehandlinger» med fillerinjeksjoner, som utføres av spesialutdannede leger og helsepersonale. HelseSmart – et nettsted som har samlet informasjon om offentlige og private helsetjenester i Norge, opplyser at det per nå er 354 klinikker som tilbyr plastisk kirurgi. (…) Men det vi mangler er et offisielt register som viser omfanget av de kosmetiske inngrepene som gjøres. Vi vet bare at bransjen er i sterk vekst, og i en tid med stort kroppspress gir det grunn til bekymring. I vår meldte NRK at antall ansiktsoperasjoner hadde økt med 25 prosent under koronapandemien. Men hvilke tall som ligger bak disse prosentene vet vi lite om. (nrk.no 20.8.2021).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Legen har jobbet i 23 år med en egen metode for å måle smerte: – Jeg har brukt 100 prosent av min fritid.

(Anm: Legen har jobbet i 23 år med en egen metode for å måle smerte: – Jeg har brukt 100 prosent av min fritid. I 23 år har lege Hanne Storm utviklet en sensor som kan gi et objektivt mål på smerte. Nå oppfordrer hun investorer til å være med på å erobre det internasjonale markedet. Den lille grå boksen på håndleddet er målet professor Hanne Storm (61) har jobbet mot i flere tiår. All ledig tid har gått med til å utvikle en metode for å måle såkalt emosjonell svette utløst av smerte. Sensorsystemet skal brukes på barn og pasienter som selv ikke kan uttrykke hvordan de har det, og funker ved at trådløse elektroder måler nervesignaler i hudlaget på håndflaten eller under foten. Det er ikke uten grunn. – Ved en stor vevsskade aktiviseres emosjonell svette i hendene og under føttene. Dataene analyseres og kan leses av løpende på et nettbrett eller en sykehusmonitor. (dn.no 11.12.2021).)

- «Silikonsyke». (-I seks år gikk Renate (28) med smerter, uforklarlige plager og et sykdomsbilde legene ikke fant ut av. (– Opp igjennom har jeg vært til MR og CT, jeg sjekket blodverdier – jeg har blitt utredet fra topp til tå. Alle prøvene viste at jeg var helt frisk.)

(Anm: «Silikonsyke». I seks år gikk Renate (28) med smerter, uforklarlige plager og et sykdomsbilde legene ikke fant ut av. En morgen i 2013 våkner Renate Solheim Ristesund og kjenner seg syk og sliten. Følelsen forsvinner ikke. Ikke på seks år. I 2019 skriver hun på telefonen sin: «Jeg våkner opp hver morgen tappet for energi. Strålesmerter ved enhver hverdagslig aktivitet. Intense brennende, stikkende smerter. Jeg har ingen matlyst. Jeg husker dårlig. Jeg føler meg levende død». De snikende symptomene Ingen klarte å finne ut av hva som feilet Renate. – Opp igjennom har jeg vært til MR og CT, jeg sjekket blodverdier – jeg har blitt utredet fra topp til tå. Alle prøvene viste at jeg var helt frisk. Til slutt tenkte jeg at alle plagene kom til å ta livet av meg. På Helse Norge blar Renate gjennom alle timene hun har hatt hos leger og spesialister. Listen er lang. (nrk.no 14.11.2021).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. (- VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet.)

(Anm: 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. På ett år fikk 16 pasienter alvorlig skade under operasjon – på organer de ikke ble operert i. Slike sykehus-feil finnes det ikke lenger en nasjonal oversikt over. SYKEHUSFEIL: Årlig skjer det mange tusen feil på norske sykehus. De fleste av disse feilene havner aldri på norske myndigheters bord. (…) Men i 2019 ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra feil i sykehusene ble slettet. VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet. Helsemyndighetene har ikke denne oversikten. Det betyr at de fleste sykehus-feil aldri blir kjent utenfor sykehusets fire vegger. (…) Mente ordningen var for dyr Tidligere helseminister Bent Høie (H) mente meldeordningen var for dyr og hadde liten effekt. Han fikk støtte i Stortinget. Nedleggelsen skulle likevel ikke forhindre Helse-Norge fra å lære av de 70.000 sakene som var meldt inn, ble det bestemt i 2018. I sitt høringsnotat skrev Helsedepartementet at meldingene «vil kunne brukes også i fremtiden». Slik gikk det ikke. I dag kan VG fortelle at databasen med 70.000 sykehusfeil likevel ble slettet. Dette skjedde 21. oktober 2019. Databasen kom på kant med det nye GDPR-regelverket, som skulle sikre personvern, mente Helsedirektoratet. Direktoratet oppdaget at databasen inneholdt personsensitive opplysninger – til tross for at meldingene som kom inn, egentlig skulle være anonyme. Les også: Varslet ikke om feilbehandling av øye-pasienter (…) Var imot nedleggelse Før meldeordningen ble lagt ned, ble forslaget om nedleggelse sendt ut på høring. Et flertall av høringsinstansene var imot nedleggelsen, blant dem Helsedirektoratet selv, åtte sykehus og regionale helseforetak, Pasientombudet og norsk sykepleierforbund. Helse-Norge mistet en kilde til kunnskap, som kunne vært brukt til å forebygge feil, mente flere. Spesielt de mindre sykehusene skrev at de hadde stor nytte av rapportene fra Helsedirektoratet. (vg.no 22.11.2021).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Sarkom i hjertet. (- En tidligere frisk og velfungerende ung kvinne ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose.) (- Det skulle vise seg at hun hadde et stort sarkom i venstre atrium.

(Anm: Sarkom i hjertet. En tidligere frisk og velfungerende ung kvinne ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose. Det skulle vise seg at hun hadde et stort sarkom i venstre atrium. En kvinne i slutten av 20-årene ble frivillig innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose. Hun var tidligere frisk, men hadde siste måned før innleggelsen hatt influensalignende symptomer med redusert fysisk form, søvnproblemer og etter hvert psykotiske symptomer i form av hørselshallusinose og paranoide forestillinger om overvåkning. Hun hørte en stemme som sa at «du vil dø om du sovner» og «pust, ellers kommer du til å dø». Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 20. april 2020.)

- Isabel var hypokonder: – Eg droppa alle framtidsplanar, eg skulle jo snart døy.

(Anm: Isabel var hypokonder: – Eg droppa alle framtidsplanar, eg skulle jo snart døy. I heile barndommen og oppveksten var Isabel Berge (22) sikker på at ho kunne døy når som helst. Det å konstant vere redd for å døy er veldig krevjande. Isabel veit kva ho snakkar om. Antakeleg byrja redselen etter at ho vart hasteinnlagt på sjukehus som femåring. Ho hugsar berre små glimt. Feberen var veldig høg, og ho vart henta i ambulanse med blinkande lys og sirener. – Det stod jo ikkje om livet, men for meg var det så dramatisk. Eg vart så redd at eg kasta opp, seier Isabel Berge. Etter dette byrja ho å følgje med på alle signala til kroppen, og etter kvart tolka ho alt som teikn på dødelege sjukdommar. Ho var redd for kreft. For hjerneslag. Og hjarteinfarkt. – Eg vart ekspert på å lese meg opp på diagnosar. Hadde eg vondt i magen, sjekka eg symptoma. Det kunne jo vere tarmkreft, seier ho. Men aller mest merksemd fekk hjartet. – Eg talde hjarteslag heile tida. Gjekk dei for fort? Eller kanskje for sakte? (nrk.no 16.11.2021).)

- Gjør folk friskere – fjern diagnoser. (- Gjør folk friskere – fjern diagnoser. Mens rett diagnostisering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder, mener innleggsforfatterne.) (- 1 Gå gjennom pasientens tilstand, relevante tester og målinger, samt aktuelle retningslinjer. Fjern diagnoser som ikke (lenger) er relevante eller aktuelle.) (- 2 Vurder sammen med pasienten hvilke konsekvenser hver diagnose medfører (som behandling, sosiale rettigheter, stigmatisering, bekymring), og vurder samlet sett om diagnosen bidrar til å redusere personens plager. Hvis ikke, avdiagnostiser.)

(Anm: Marianne Lea, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Bjørn Hofmann. Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Gjør folk friskere – fjern diagnoser. Mens rett diagnostisering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder, mener innleggsforfatterne. Kunnskapen har økt, og det er bra. Men vi bruker også diagnosene når de ikke hjelper mennesker. Mennesker får stadig flere diagnoser og flere medisiner uten at de dermed blir bedre. Dette er en byrde for pasient, pårørende, samfunn og helsepersonell. Avdiagnostisering kan bøte på problemet. Mens rett diagnostisering bidrar til å redde mange liv hver dag, fører feil- og overdreven bruk av diagnoser til problemer på flere områder. (…) Unødig bruk av diagnoser kan også gi unødvendige bekymringer og ekstra omsorgsbyrder for pårørende. Redusert tillit For samfunnet kan den utbredte diagnosebruken føre til økte krav til helsesektoren, økt behov for helsepersonell generelt og økt behov for helsepersonell med ekspertise for sammensatte diagnoser (multimorbiditet og polyfarmasi). Det medfører også økonomisk byrde og redusert tillit til helsetjenesten, der diagnoser er mer til bry enn til hjelp. For helsepersonell betyr unødig bruk av diagnoser dårligere faglig kvalitet, mindre tilfredsstillelse ved å hjelpe og redusert integritet. For å bøte på problemet foreslår vi å avdiagnostisere, det vil si å fjerne diagnoser som ikke bidrar til å redusere folks plager. To trinn I en forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Internal Medicine foreslår vi to trinn for dette: 1) Gå gjennom pasientens tilstand, relevante tester og målinger, samt aktuelle retningslinjer. Fjern diagnoser som ikke (lenger) er relevante eller aktuelle. 2) Vurder sammen med pasienten hvilke konsekvenser hver diagnose medfører (som behandling, sosiale rettigheter, stigmatisering, bekymring), og vurder samlet sett om diagnosen bidrar til å redusere personens plager. Hvis ikke, avdiagnostiser. (aftenposten.no 29.8.2021).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Homopionér Kim Friele er død, 86 år gammel. (- Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.)

(Anm: Kim Friele (1935–2021). Homopionér Kim Friele er død, 86 år gammel. Kim Friele, som gjennom store deler av sitt liv kjempet for homofiles rettigheter, er død. Hun ble 86 år gammel. Kim Friele døde fredelig mandag kveld. Det opplyser hennes nærmeste pårørende, Else Hendel, til NTB. Hendel er grandniese til Wenche Lowzow, som var gift med Kim Friele frem til Lowzow gikk bort i 2016. (…) Hun sto offentlig frem som homofil i 1963 som den første i Norge. Samme år meldte hun seg inn i homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, som den gang var svært lukket. Hun var leder i organisasjonen fra 1966 til 1971 og generalsekretær fra 1971 til 1989. Friele sto i spissen for forbundets kamp mot straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homofili, og loven ble avskaffet i 1972. Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført. (aftenposten.no 23.11.2021).)

- Psykolog ser flere unge som selvdiagnostiserer seg og behandler psykiske lidelser som bakterier. (- De unge er redd for å underprestere og tror heller at det er noe galt enn at det bare er en del av livet, om de ikke får det til, sier hun.)

(Anm: Psykolog ser flere unge som selvdiagnostiserer seg og behandler psykiske lidelser som bakterier. Marie (23) mener at det er lett å falle ned i et hull på sosiale medier, der du tror noe er galt. En psykolog forteller om et manglende språk blant de unge, når de snakker om følelser. – Da vi diskuterte temaet var det noen som sa: diagnoser er lettere å relatere til – en får en bedre idé om hva angst er, enn å bare si nervøs, sier Marie Seberg Primdahl (23). Hun er masterstudent i psykologi i Tromsø og bruker mye tid på sosiale medier. Primdahl spør seg om de unge, som gir seg selv diagnoser, gjør det fordi de opplever diagnoser som den eneste gyldige grunnen til å ikke få ting til. De unge er redd for å underprestere og tror heller at det er noe galt enn at det bare er en del av livet, om de ikke får det til, sier hun. – Det er en prestasjonskultur. Du skal få det til og du skal ha det bra. Noen tror at den eneste grunnen til at du ikke får til noe er klinisk, noe sykt. Primdahl sier de unge kan bruke diagnoser til å beskrive en generell opplevelse, uten å gi seg selv eller andre diagnoser, for å fortelle om symptomene som de opplever. (nrk.no 17.10.2021).)

- Fikk påvist cøliaki i voksen alder: – Denne diagnosen skulle jeg fått da jeg var 14 år.

(Anm: Fikk påvist cøliaki i voksen alder: – Denne diagnosen skulle jeg fått da jeg var 14 år. Cecilie Thoresen (32) oppdaget blodprøver fra 2002 som viste cøliaki, men ble ikke diagnostisert før i fjor. Norsk Cøliakiforening omtaler svikten som tragisk. Cecilie Thoresen ventet svar på noen blodprøver i forbindelse med sykdom, og ble tipset om å gå inn på furstpasient.no av en venninne. Hun hadde aldri visst om at man skal kunne sjekke prøvesvar her, og kikket derfor litt rundt. Da kom hun over en blodprøve fra 2002 som viste utslag på antistoffer for gluten, med kommentar fra prøvetaker «sterk mistanke om ubehandlet cøliaki». Hun har ikke blitt informert om disse prøvesvarene fra sin daværende fastlege, eller blitt henvist for nærmere undersøkelser. (dagsavisen.no 28.8.2021).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere.

(Anm: Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere. Forskernes studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science denne uken, ser dermed ut til å sette sluttstrek under en hypotese som lenge har vært vanskelig å bevise, og som ønskes velkommen av eksperter som sier man nå bør dreie fokus over på å hindre sykdommen og på å finne behandlingsmetoder. (…) På verdensbasis har rundt 2,8 millioner personer MS, en betennelsessykdom som ødelegger beskyttelsen som omslutter nerveceller i hjernen og ryggraden, som fører til blant annet problemer med syn, balanse og bevegelsesevne. Denne måneden startet legemiddelselskapet Moderna en klinisk studie knyttet til utviklingen av en mRNA-vaksine mot EBV, en utvikling som kan få ny betydning, sett i lys av den nye studien. (©NTB) (nrk.no 15.1.2022).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Nye bevis: Kjent infeksjon kan utløse MS. Man er mest utsatt i puberteten, mener forskere. ANGRIPER HJERNEN OG RYGGMARGEN: Ved autoimmune sykdommer vil immunforsvaret angripe ulike vev i kroppen. Navnet MS skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i sentralnervesystemet. Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet vårt, det vil si hjernen og ryggmargen.

(Anm: Nye bevis: Kjent infeksjon kan utløse MS. Man er mest utsatt i puberteten, mener forskere. ANGRIPER HJERNEN OG RYGGMARGEN: Ved autoimmune sykdommer vil immunforsvaret angripe ulike vev i kroppen. Navnet MS skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i sentralnervesystemet. Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet vårt, det vil si hjernen og ryggmargen. Sykdommen kan utvikle seg svært forskjellig fra person til person. MS ble først beskrevet i 1868, og like lenge har diagnosen skapt hodebry blant fagfolk. En av utfordringene er å finne ut hvorfor sykdommen i det hele tatt oppstår. Teoriene er mange, men de har tidvis vært vanskelige å bevise. I en ny, stor studie fra Sverige har forskere sammenlignet søsken for å finne svar. Og blant 2,5 millioner helsejournaler mener de å ha funnet nye og nyttige bevis. – Resultatene våre hjelper oss å bedre forstå hva som kan være med å øke risikoen for MS, sier professor Scott Montgomery i en pressemelding. Han er en av forskerne på prosjektet. Studien er publisert i det britiske tidsskriftet Brain. (nrk.no 2.11.2021).)

(Anm: Xu Y, Smith KA, Hiyoshi A, Piehl F, Olsson T, Montgomery S. Hospital-diagnosed infections before age 20 and risk of a subsequent multiple sclerosis diagnosis. Brain. 2021 Sep 4;144(8):2390-2400.)

- Ny forskning: Traumer i barndommen øker risiko for MS.

(Anm: Ny forskning: Traumer i barndommen øker risiko for MS. De som blir utsatt for fysisk, emosjonell eller seksuell vold i barndommen har større risiko for å bli syk av den kroniske nervesykdommen. Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet vårt. Forskningen har fortsatt ikke klart å avdekke hvorfor sykdommen oppstår. Nå har norske forskere funnet en viktig risikofaktor for å utvikle MS. Folk som har opplevd traumatiske hendelser før de fyller 18 år, har en økt risiko for å utvikle Multippel Sklerose (MS) i voksen alder. Det viser den nye forskningen som er publisert i BMJ Journal, Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. (nrk.no 19.4.2022).)

(Anm: Eid K, Torkildsen Ø, Aarseth J, Aalstad M, Bhan A, Celius EG, Cortese M, Daltveit AK, Holmøy T, Myhr KM, Riise T, Schüler S, Torkildsen CF, Wergeland S, Gilhus NE, Bjørk MH. Association of adverse childhood experiences with the development of multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2022 Apr 4:jnnp-2021-328700.)

- MS: Hvordan kan vi diagnostisere det tidligere? (– I en ny studie fant forskerne endringer i hvit substans og kortikal grå substans som fremstår som "normale" standard magnetisk resonansavbildning.) (- Ifølge en liten ny studie avslører en mer avansert, kraftig form for avbildning for metabolske indikasjoner på MS i hvit substans og grå materie som virker normalt. Studiens resultater vises i tidsskriftet Radiology.)

(Anm: MS: How can we diagnose it earlier? – High powered magnetic resonance spectroscopic imaging can detect early, subtle metabolic changes associated with multiple sclerosis (MS). – Early diagnosis of MS may help neurologists treat the disease more effectively. – In a new study, researchers found changes in white matter and cortical gray matter that appears “normal” in standard magnetic resonance imaging. For decades, MRI has played a central role in the diagnosis and tracking of MS. It has been invaluable for revealing the macroscopic, telltale lesions in the brain and spinal cord that signify the presence of MS. However, it cannot capture more subtle clues, particularly in the brain’s white matter and cortical gray matter. According to a small new study, a more advanced, powerful form of imaging reveals two metabolic indications of MS in white matter and gray matter that appears normal. The study’s results appear in the journal Radiology. The authors hope that such advanced imaging techniques can lead to earlier detection and treatment of MS. Starting treatment with immune-modulatory drugs earlier may have significant benefits for people with the condition. Dr. Fawad Yousuf, a neurologist at Baptist Health’s Marcus Neuroscience Institute, explained these potential benefits to Medical News Today: “[MS] is a chronic immune-mediated demyelinating and neuroinflammatory disease of the brain and the spinal cord that results in […] neurological dysfunction and disability. The initiation of the immune-modulatory agents early in the disease course may improve the overall prognosis, reduce the relapse rate, decrease the MRI imaging lesion findings that are markers for disease activity, and slow the process of disability progression. (medicalnewstoday.com 19.1.2022).)

(Anm: Heckova E, Dal-Bianco A, Strasser B, Hangel GJ, Lipka A, Motyka S, Hingerl L, Rommer PS, Berger T, Hnilicová P, Kantorová E, Leutmezer F, Kurča E, Gruber S, Trattnig S, Bogner W. Extensive Brain Pathologic Alterations Detected with 7.0-T MR Spectroscopic Imaging Associated with Disability in Multiple Sclerosis. Radiology. 2022 Jan 4:210614.)

- Jeg er Marianne. Min reise mot en MS-diagnose var lang og kronglete. Fra en varm og aktiv barndom til en ungdomstid som ble full av feildiagnoser og usikkerhet.

(Anm: Jeg er Marianne. Min reise mot en MS-diagnose var lang og kronglete. Fra en varm og aktiv barndom til en ungdomstid som ble full av feildiagnoser og usikkerhet. Å få vite hva som feilte meg, nemlig MS, var - utrolig nok - nesten en lettelse. Jeg har bestemt meg for å ha et vennskapelig forhold til min MS, og ikke minst fokusere på alt det positive rundt meg. Om det er gode opplevelser på jobben, de gode følelsene og samvær med familie og venner. Jeg fokuserer på å leve nå, og i denne bloggen kan dere bli med på min reise. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

- Atypisk optikusnevritt. (- Typisk optikusnevritt er en demyeliniserende betennelse i synsnerven ofte assosiert med multippel sklerose og med relativt god prognose.) (- En liten andel optikusnevritter har avvikende kliniske karakteristika og en annen underliggende etiologi.) (- Sarkoidose, systemisk lupus erythematosus (SLE) og Wegeners granulomatose kan også gi optikusnevritt med atypisk presentasjon. Disse tilstandene omtales ikke nærmere i denne artikkelen.)

(Anm: Atypisk optikusnevritt. Typisk optikusnevritt er en demyeliniserende betennelse i synsnerven ofte assosiert med multippel sklerose og med relativt god prognose. En liten andel optikusnevritter har avvikende kliniske karakteristika og en annen underliggende etiologi. Disse atypiske optikusnevrittene må behandles mer intensivt og følges tettere for å bevare synsfunksjonen. Det er viktig å være oppmerksom på de atypiske trekkene, slik at riktig utredning og behandling blir igangsatt. (…) De vanligste årsakene til optikusnevritt etter demyeliniserende betennelse er nevroretinitt, neuromyelitis optica-spektrumforstyrrelser, kronisk residiverende immunmediert optikusnevropati og optikusaffeksjon ved andre systemsykdommer (1). (…) Neuromyelitis optica-spektrumforstyrrelser (NMOSD) er en sjelden, men alvorlig sykdom med prevalens på 0,52–4,4/100 000. Tilstanden affiserer oftest voksne i 30–40-årene og hyppigst kvinner (4). Den står for 1–3 % av alle tilfeller med optikusnevritt (1, 4). (…) Kronisk residiverende inflammatorisk optikusnevropati gir smertefullt visustap, ofte med papilleødem. Den kan debutere ensidig, men affiserer etter hvert ofte synet på det andre øyet. Det er normale funn ved MR av nevroaksen og ved undersøkelse av spinalvæske. (…) OPTIKUSNEVRITT VED ANDRE AUTOIMMUNE SYKDOMMER Sarkoidose, systemisk lupus erythematosus (SLE) og Wegeners granulomatose kan også gi optikusnevritt med atypisk presentasjon. Disse tilstandene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 23. september 2019.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad.

(Anm: MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad. Hun er førsteforfatter bak en ny studie som har undersøkt hvordan det går med MS-pasienter som får stamcellebehandling, alt etter hvilken behandling de har stått på tidligere. I dag bruker nemlig stadig flere MS-pasienter medisiner med langvarig effekt på immunsystemet. Alemtuzumab, Cladribine og Rituximab er eksempler på slike legemidler som slår ut immunceller over lengre tid, og som man gjerne får som infusjon en til to ganger i året. (dagbladet.no 12.5.2022).)

- Slik får vi bedre forskning på kvinnehelse.

(Anm: Mari Sundli Tveit, Administrerende direktør, Forskningsrådet. Ole Johan Borge, avdelingsleder, Helseforskning og helseinnovasjon, Forskningsrådet. Slik får vi bedre forskning på kvinnehelse. Vi som finansierer forskning, må gå sammen med forskningsmiljøene om å bygge mer kunnskap om sykdommer vi kan for lite om, mener innleggsforfatterne. Så mye som halvparten av kvinnehelseprosjektene er knyttet til spørsmål om forplantning og fødsel. Svært få tok for seg temaer som endometriose, abort og overgangsalder. Det forskes for lite på en rekke sykdommer som utelukkende eller i hovedsak rammer kvinner. Den viktige debatten om kvinnehelseforskning har fått nytt liv i avisspaltene den siste tiden. Det er bra, for mangel på slik forskning er en samfunnsutfordring. Disse sykdommene går ut over helsen og livskvaliteten til hundretusener av norske kvinner i alle aldre. Heldigvis gjøres det allerede mye kvinnehelseforskning av høy kvalitet i Norge, og denne skal vi bygge videre på. Samtidig er det et faktum at mange kvinner er plaget av sykdommer og tilstander som vi kan for lite om. (aftenposten.no 1.4.2022).)

- Mari rammet av PCOS: − Viktig med riktig kosthold og bevegelse. Økt hårvekst, vektoppgang, sjelden mens og kviser. 15 prosent av norske kvinner har syndromet få snakker om.

(Anm: Mari rammet av PCOS: − Viktig med riktig kosthold og bevegelse. Økt hårvekst, vektoppgang, sjelden mens og kviser. 15 prosent av norske kvinner har syndromet få snakker om. Da Mari Sætherhaug fikk diagnosen ga alt mening. Da Mari Sætherhaug sluttet på p-piller som 19-åring fungerte ikke kroppen slik den skulle. Menstruasjonen uteble i flere måneder, hun gikk plutselig opp i vekt, ble hormonell og fikk mye akne. – Når man er 19 år kan man ha litt kviser og være litt hormonell, men ikke i en slik grad, forteller Mari Sætherhaug, som først fortalte historien sin til avisen trd.by. Selv visste hun ikke hva som kunne være problemet, men etter å ha blitt henvist til gynekolog av fastlegen, fikk hun påvist diagnosen Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). En lidelse som rammer opptil 15 prosent av kvinner i fruktbar alder. – Jeg visste ingenting om PCOS da, og det føler jeg heller ikke at de gjorde på sykehuset den gangen, forteller Sætherhaug. Etter å ha fått påvist diagnosen fikk hun en gul lapp der det sto PCOS, etterfulgt med informasjon som: det er mange som har det, legg om kosten og gå ned i vekt. Ettersom Mari Sætherhaug sluttet med p-piller ble symptomene gradvis sterkere, fordi hun ikke tilførte kroppen de hormonene som p-pillene ga henne. Derfor begynte hun igjen med pillene, for å holde symptomene i sjakk. (vg.no 24.2.2022).)

(Anm: Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand som kjennetegnes av symptomer som økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små blærer (cyster) på eggstokkene og sjeldne og/eller uregelmessige menstruasjoner. (nhi.no 28.3.2020).)

(Anm: Kvinnor med PCOS löper ökad risk få barn med autism. Kvinnor med PCOS, polycystiskt ovariesyndrom, löper högre risk att få barn som utvecklar autismspektrumtillstånd, AST. Det visar en ny epidemiologisk studie från Karolinska Institutet. (netdoktor.se 9.12.2015).)

(Anm: A gut check for PCOS-related obesity. In a mouse model of polycystic ovary syndrome, researchers find links between changes to gut bacteria and obesity, diabetes. (medicalnewstoday.com 9.3.2016).)

- PCOS er eit av dei vanlegaste kvinnesyndroma, men nesten ingen kjenner til det. 15 prosent av alle kvinner har syndromet PCOS, som gir alvorlege helseproblem. Likevel har nesten ingen legar eller gynekologar god kompetanse på syndromet, meiner ekspert.

(Anm: PCOS er eit av dei vanlegaste kvinnesyndroma, men nesten ingen kjenner til det. 15 prosent av alle kvinner har syndromet PCOS, som gir alvorlege helseproblem. Likevel har nesten ingen legar eller gynekologar god kompetanse på syndromet, meiner ekspert. – Dette er ei betydeleg stor gruppe med pasientar som ikkje blir sett og som heller ikkje viser seg fram, seier Jan Roar Mellembakken, overlege ved Rikshospitalet i Oslo. Han er ein av få i Noreg som forskar på og behandlar kvinner med Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Syndromet rammar 15 prosent av alle kvinner mellom pubertet og overgangsalder. Syndromet gir alvorlege helseproblem. Både hormonelle lidingar, diabetes, overvekt, uønskt hårvekst og vanskar med å bli gravid. Samtidig er det mykje ein ikkje veit om syndromet. Seinast denne veka kom det ny forskning som viste at sjølv kvinner med PCOS som ikkje er overvektige, har så mykje høgare blodtrykk enn normalvektige kvinner utan syndromet, at dei treng blodtrykksbehandling. (nrk.no 8.3.2020).)

(Anm: PCOS kopplas till ökad risk för psykisk sjukdom. Forskare kopplar polycystiskt ovariesyndrom, PCOS, till förhöjd psykisk sjuklighet i en ny studie. Även hos syskon till kvinnor med sjukdomen sågs en liten ökad risk. (dagensmedicin.se 2.9.2016).)

- Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (…) Sykdommens status blant forskere og leger har vært svært lav, og tilbudet til pasientene i beste fall mangelfullt. (…) Fant ikke sykdom i kroppen
Problemet for pasientene med irritabel tarm, er at legene ofte ikke har klart å finner noe galt. Pasientene forteller om magesmerter, gass og diare eller forstoppelse. Men når de undersøkes, finner legen null og niks. Ingen sår eller endringer i tarmen. Ingen reaksjon på allergitester. Ingen tegn til matintoleranse. Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen. Særlig fordi ganske mange av IBS-pasientene som blir undersøkt også har psykiske plager som angst eller depresjon. (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Cell signaling pathway linked to obesity and Type 2 diabetes (medicalnewstoday.com 11.8.2014).)

- Maten som hjelper mot treg mage.

(Anm: Maten som hjelper mot treg mage. At fiberrik kost og tilstrekkelig væske er godt for tarmen, har du sikkert hørt før. Men en type snacks kan også gjøre underverker for tarmsystemet, ifølge ekspertene. (vg.no 26.8.2022).)

- Forstoppelse. (- Forstoppelse kan være ubehagelig og vondt, men mange blir bedre av å spise fiberrik mat, drikke rikelig med væske og regelmessig mosjon.)

(Anm: Forstoppelse. Forstoppelse kan være ubehagelig og vondt, men mange blir bedre av å spise fiberrik mat, drikke rikelig med væske og regelmessig mosjon. Nyoppstått forstoppelse kan noen ganger være et tegn på alvorlig sykdom. (…) Forstoppelse er svært vanlig, og du trenger vanligvis ikke å oppsøke lege før det har gått to uker. Du bør imidlertid oppsøke lege hvis du går ned i vekt uten åpenbar grunn eller ser blod i avføringen. Legen kan som regel stille diagnosen ved å stille deg spørsmål om symptomer og undersøke deg fysisk. Dersom du trenger videre utredning, er det for å utelukke alvorlig sykdom. (helsenorge.no 25.8.2020).)

- Hvorfor hvit substans betyr noe for søvnløshet. (- Søvnløshet har kraften til å påvirke en persons liv betydelig; det kan ramme hvem som helst når som helst, ofte uten åpenbar årsak.)

(Anm: Why white matter matters in insomnia. (…) Insomnia has the power to significantly impact an individual's life; it can pounce on anyone at any time, often without obvious cause. New research published in Radiology delves into the neural basis of this mysterious condition and finds tantalizing clues nestled in the white matter of the brain. (…) The data, manipulated using an advanced analysis technique called Tract-Based Spatial Statistics, yielded fascinating results. The brains of participants with insomnia showed a significant reduction in white matter integrity in sections of the right brain and the thalamus. In regard to the specific regions, Li says: "These impaired white matter tracts are mainly involved in the regulation of sleep and wakefulness, cognitive function and sensorimotor function." (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Li S, Tian J, Bauer A, Huang R, Wen H, Li M, Wang T, Xia L, Jiang G. Reduced Integrity of Right Lateralized White Matter in Patients with Primary Insomnia: A Diffusion-Tensor Imaging Study. Radiology. 2016 Aug;280(2):520-8.)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

(Anm: Research finds link between insomnia and increased risk of heart attack, stroke. Insomnia is associated with increased risk of heart attack and stroke, according to research published today in the European Journal of Preventive Cardiology. (news-medical.net 31.3.2017).)

- NRK-veteranen: Har levd med MS i nesten 50 år. Det startet med ustøhet og kribling i beina.

(Anm: NRK-veteranen: Har levd med MS i nesten 50 år. Det startet med ustøhet og kribling i beina. Da Åsulv Edland fikk diagnosen MS, var han godt forberedt. Slik har han levd med sykdommen i snart 50 år. – Første gang jeg kjente en følelse av at det var noe galt med kroppen, var tidlig på 70-tallet, sier NRK-legende Åsulv Edland (77). Da kjente han på ustøhet og kribling i beina. En nevrolog sa det kunne være multippel sklerose (MS). – Jeg husker jeg spurte om det fantes noen behandling. Han svarte nei, så da bestemte jeg meg for å vente med å ta undersøkelsene. Jeg levde som normalt i flere år og gikk masse turer i fjellet, forteller Åsulv. Nå har han hatt MS i nærmere 50 år. – Jeg fikk et anfall igjen vinteren 1979 under en tur over Hardangervidda. Jeg fikk diagnosen etter en ryggmargsprøve. Jeg var forberedt på det, så jeg tok det med fatning. (vg.no 28.9.2021).)

- Professor: Dette kan utløse MS. En ny, svensk studie har funnet sammenheng mellom tidligere sykdom og utviklingen av den nevrologiske sykdommen MS. – Viktig for oss, sier MS-syk. (- Symptomer på MS (multippel sklerose) kan være - Tåke- eller dobbeltsyn og smerter bak øyet – Slitenhet - Følelse av kribling i armer og bein - Klossete bevegelser - Elektrisk utstrålende følelse fra nakken og nedover ryggen når man bøyer nakken framover. - Gang- og balanseproblemer – Spastisitet – Smerter - Kognitive endringer, - Fatigue (utmattelse) – Vannlatningsproblemer Kilde: Gudrun Sofie Østhassel og Norsk Helseinformatikk NHI.) (- Infeksjoner det er spesielt snakk om i studien: - Infeksjoner i hjerne og ryggmarg - Mononukleose (kyssesyke) – Lungebetennelse – Bakterieinfeksjoner. – Dataene er viktig for forståelsen av sykdomsmekanismene for utvikling av MS, men viser dessverre risikofaktorer det ikke er enkelt å få redusert.)

(Anm: Professor: Dette kan utløse MS. En ny, svensk studie har funnet sammenheng mellom tidligere sykdom og utviklingen av den nevrologiske sykdommen MS. – Viktig for oss, sier MS-syk. (…) – Jeg hadde kyssesyke som barn, ekstremt mange halsbetennelser, «en million» lungebetennelser, og innleggelser som legene har begrunnet med betennelse i nervesystemet, forteller hun. Infeksjoner og sykdom i ungdomsalder koblet opp mot MS, er blitt forsket på over en lengre periode, og kan nå se ut til å bli bekreftet i en ny, svensk studie. Stor risikofaktor – Det er spesielt snakk om infeksjoner i nervesystemet. Men det kan også være snakk om infeksjoner som oppstår i luftveiene. Dette forteller Scott Montgomery til Dagbladet. Han er professor i klinisk epidemiologi ved Örebro universitet i Sverige. Sammen med flere andre forskere fra både Örebro universitet, Karolinska institutet og University College London, har han undersøkt hvordan infeksjoner i tenåra kan påvirke utviklingen av MS i seinere alder. Den nye studien viser at infeksjoner i sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen, i ungdomsårene øker risikoen for å utvikle MS med 180 prosent. Multippel skrelose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen. Ifølge MS-forbundet er det cirka 13 000 nordmenn som lever med sykdommen, hvorav to tredjedeler er kvinner. MS kan oppstå i alle aldrer, men vanligvis mellom 20–40 år. Ofte starter sykdommen tidlig i 20-åra. (…) At ungdomstida har særlig betydning for risiko for seinere MS, passer med studier av andre risikofaktorer, som lavt nivå av vitamin D, høyere BMI, hjernerystelse og lungebetennelse, forklarer Bø.– Man har tidligere funnet at også disse gir økt risiko, særlig hvis de opptrer i ungdomsårene. Infeksjoner det er spesielt snakk om i studien: - Infeksjoner i hjerne og ryggmarg - Mononukleose (kyssesyke) – Lungebetennelse – Bakterieinfeksjoner. – Dataene er viktig for forståelsen av sykdomsmekanismene for utvikling av MS, men viser dessverre risikofaktorer det ikke er enkelt å få redusert. (dagbladet.no 15.10.2021).)

- Kan virusinfeksjoner hos tenåringer føre til MS i voksen alder? Ny forskning tyder på at infeksjoner i tenårene kan øke risikoen for å få en MS-diagnose som voksen.

(Anm: Could viral infections in teenagers lead to MS in adulthood? New research suggests that infections in teenage years may raise the risk of getting an MS diagnosis as an adult. Multiple sclerosis triggers may occur years before symptom onset and diagnosis. - Serious infections in people’s teenage years may increase their risk of an MS diagnosis later in life. - Infection plays a significant role regardless of genetic risk. Multiple sclerosis (MS) is an unpredictable disease of the central nervous system (CNS) that affects the brain and spinal cord. According to the National Multiple Sclerosis Society, there were almost 1 million adults living with MS in the United States in 2017, which is more than twice the reported number in 1975. The initial symptoms of MS are often vision-related — such as double vision, blurred vision, red-green color distortion — but the disease can affect almost any part of the body, depending on which parts of the CNS are damaged. In addition to issues with vision, common symptoms include problems with: - balance and muscle weakness - memory and thinking – emotion - sensations of numbness, prickling, or “pins and needles” There is currently no cure for MS, but several different treatments and therapies exist to manage the symptoms and reduce how often the symptoms return. (medicalnewstoday.com 22.10.2021).)

- Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser.

(Anm: Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser. Nøyaktig hva som fører til psykiske lidelser, har lenge vært uklart. Nylig oppdaget et kanadisk forskerteam at en kombinasjon av tre faktorer kunne forutsi psykiske lidelser med en treffsikkerhet på 90 prosent. MENTAL HELSE: Psykiske lidelser kan gå hardt utover en persons atferd og fungering i hverdagen. (psykologisk.no 10.12.2021).)

(Anm: A new understanding of mental illness. Three key factors might offer 90% accuracy in predicting wide range of psychiatric disorders. Summary:
The causes of psychiatric disorders are poorly understood. Now there is evidence that a wide range of early onset psychiatric problems (from depression, anxiety and addictions to dyslexia, bulimia, and ADHD) may be largely due to the combination of just three factors. The first is biological --i n the form of individual variability in the brain's dopamine reward pathway. The second is social -- and points to the important role of early childhood neglect or abuse. And the third is psychological--and relates to temperament, and particularly to tendencies toward impulsivity and difficulty controlling emotions. These findings have implications for understanding both the causes of a wide range of psychiatric disorders and the features worth targeting in early intervention efforts. (sciencedaily.com 8.12.2021).)

- En trefaktor-modell av vanlige tidlige psykiatriske lidelser: temperament, motgang og dopamin.

(Anm: Iqbal M et al. A three-factor model of common early onset psychiatric disorders: temperament, adversity, and dopamine. (…) Together, these results raise the possibility that a combination of temperamental traits, childhood adversity, and poorly regulated dopamine transmission increases risk for diverse, commonly comorbid, early onset psychiatric problems, predicting this susceptibility prospectively. Neuropsychopharmacology. 2021 Oct 8.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism.39 Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.38  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

- Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt.

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- AI som fremskynder påvisning av sepsis kan forhindre hundrevis av dødsfall.

(Anm: Johns Hopkins University. AI speeds sepsis detection to prevent hundreds of deaths. Patients are 20% less likely to die of sepsis because a new AI system developed at Johns Hopkins University catches symptoms hours earlier than traditional methods, an extensive hospital study demonstrates. (medicalxpress.com 21.7.2022).)

- Sepsis, pyruvat og mangler i mitokondriell forsyningskjede for energi. (- Dikloroacetatbehandling øker mitokondriell respirasjon og ATP-syntese, reduserer oksidativt stress, overvinner metabolsk lammelse, regenererer vev, organ og medfødte og adaptive immunceller, og dobler overlevelsesraten i en murine-modell av sepsis.)

(Anm: McCall CE, et al. Sepsis, pyruvate, and mitochondria energy supply chain shortage. Abstract Balancing high energy-consuming danger resistance and low energy supply of disease tolerance is a universal survival principle that often fails during sepsis. Our research supports the concept that sepsis phosphorylates and deactivates mitochondrial pyruvate dehydrogenase complex control over the tricarboxylic cycle and the electron transport chain. StimulatIng mitochondrial energetics in septic mice and human sepsis cell models can be achieved by inhibiting pyruvate dehydrogenase kinases with the pyruvate structural analog dichloroacetate. Stimulating the pyruvate dehydrogenase complex by dichloroacetate reverses a disruption in the tricarboxylic cycle that induces itaconate, a key mediator of the disease tolerance pathway. Dichloroacetate treatment increases mitochondrial respiration and ATP synthesis, decreases oxidant stress, overcomes metabolic paralysis, regenerates tissue, organ, and innate and adaptive immune cells, and doubles the survival rate in a murine model of sepsis. J Leukoc Biol. 2022 Jul 22. doi: 10.1002/JLB.3MR0322-692RR .)

(Anm: Behandling av acidose med dikloroacetat. Dato for henvendelse: 11.07.2000. RELIS database 2000; spm.nr. 1488, RELIS Sør. (relis.no 11.7.2000).)

(Anm: Chen B, et al. Mitochondrial Respiration Inhibition Suppresses Papillary Thyroid Carcinoma Via PI3K/Akt/FoxO1/Cyclin D1 Pathway. Front Oncol. 2022 Jul 5;12:900444.)

- Matforgiftning: Skulle bare spise nudler - mistet beina. (- Blod- og urinanalyser viste at 19-åringen hadde fått meningokokksepsis, som ifølge Store norske leksikon en dramatisk og svært alvorlig tilstand.)

(Anm: Matforgiftning: Skulle bare spise nudler - mistet beina. 19-åring var døden nær etter et helt vanlig måltid. Nå advarer ekspertene. I LIVSFARE: 19-åringen svevde mellom liv og død etter det skjebnesvangre måltidet. Foto: Massachusetts General Hospital. En 19 år gammel brite på reise til USA skulle kose seg med middagsrester da alt gikk galt. Det kan man lese i det medisinske tidsskriftet The New England Journal of Medicine (NEJM). Lege Alexandra T. Lucas skriver at mannen, som hun bare har identifisert som «JC», fikk enorme magesmerter 20 timer etter å ha spist restene. Det endte med at han måtte amputere både fingre og bein. (…) Raskt og alvorlig Blod- og urinanalyser viste at 19-åringen hadde fått meningokokksepsis, som ifølge Store norske leksikon en dramatisk og svært alvorlig tilstand. (…) Akutt og fatalt Det skulle vise seg at hudforandringene på JCs kropp skyldtes purpura fulminans, som ifølge Felleskatalogen en «akutt og ofte fatal lidelse som karakteriseres av koagulasjon i de små blodkarene, med symptomer som bloduttredelser, blåmerker og misfarging av huden». (…) JC ble deretter satt på såkalt hemodialyse, som ifølge Store norske leksikon er en metode for fjerning av blodets avfallsstoffer og væskeoverskudd, og ble sakte, men sikkert bedre. (dagbladet.no 25.2.2022).)

- 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem.

(Anm: 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem. Hvert år får 100.000 danskere en infektion på hospitalet. Det koster liv. Et nyt forskningsprojekt har undersøgt, hvordan vi gør det bedre. (…) Forskningsprojektet førte til en markant reduktion i antallet af blodforgiftninger på den hospitalsafdeling, hvor forsøget blev lavet. Fra 20-30 årlige tilfælde faldt det til blot et enkelt. (videnskab.dk 23.10.2021).)

- Fant sammen på fest – vil erstatte penn og papir på legevakten med sensor. (­– Blodforgiftning er noe av det vi er aller mest opptatt av å avdekke.) (- I verste fall kan pasienten kollapse eller dø av blodforgiftning.)

(Anm: Fant sammen på fest – vil erstatte penn og papir på legevakten med sensor. På jobb som legevaktlege merket Øystein Ødegaard-Olsen (39) behovet for bedre overvåkning av pustefrekvens. Nå har han utviklet en sensor som kan overvåke akutt syke pasienter. I jobben som lege opplevde Øystein Ødegaard-Olsen at det var behov for mer systematiske målinger av pustefrekvens. Nå driver han helsetekselskapet Eupnea som utvikler en pustefrekvenssensor, og i tillegg jobber han som lege. (…) – Vi hadde pasienter som kom inn med potensielt alvorlig sykdom og ble raskt dårligere. Da hadde vi ikke noen god metode for å oppdage at tilstanden forverret seg underveis. (…) På en fest fant gründer-legen løsningen. Der traff han tilfeldigvis sin ingeniørutdannede medgründer Magnus Mariero (32) som tok på seg å sette den ut i live. – Jeg snakket med Magnus, og han sa «ja, det kan vi lage». Nå håper han at siste versjon av sensoren, som han nylig fikk i hendene, kan få et gjennombrudd gjennom deres felles selskap Eupnea. (…) Hun peker på at høy pustefrekvens kan avdekke alvorlige sykdomsforløp som blodforgiftning. ­– Blodforgiftning er noe av det vi er aller mest opptatt av å avdekke. I verste fall kan pasienten kollapse eller dø av blodforgiftning. (dn.no 28.12.2021).)

- Folk med fibromyalgi føler ofte de ikke blir trodd, ifølge norsk forsker. (- Tør ikke gå til legen)

(Anm: Folk med fibromyalgi føler ofte de ikke blir trodd, ifølge norsk forsker. Annenhver fibromyalgi-pasient føler frykt for å søke hjelp, viser ny svensk undersøkelse. Folk som lider av fibromyalgi, har mye vondt. Smertene blir beskrevet som dype, intense, verkende, sviende og brennende. De sitter som regel i musklene. Hva gjør helsepersonell når en person kommer inn med disse symptomene? Nå har svenske forskere spurt pasienter som har fibromyalgi om hvordan de opplever å bli møtt av helsepersonell. Med liten forståelse, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Open Nursing. Tør ikke gå til legen Fibromyalgi er et syndrom som rammer mange – trolig rundt 3 prosent av befolkningen. En overvekt av dem er kvinner. Selv om det er mange som får det, vet vi fremdeles lite om årsaker til sykdommen. Engelske forskere tror kanskje fibromyalgi kan være en autoimmun sykdom, der immunforsvaret selv angriper kroppens egne celler. Noen tror det kan være stressrelatert, andre tror det er en betennelse i kroppen. Men de er ennå ikke sikre. Frykten for å oppsøke hjelp Når både diagnose og behandling er såpass usikkert, påvirker det også opplevelsen av å være rammet av fibromyalgi. Det viser i hvert fall den nye svenske studien, som inkluderer 409 personer med fibromyalgi. En tredjedel opplever at behandlingen de får, er dårlig. Litt færre føler at de ikke blir tatt på alvor. Nesten halvparten (47 prosent) er redde for å søke behandling for fibromyalgi, og at de mener leger og sykepleiere ikke forstår diagnosen. Hele 54 prosent føler at helsepersonell ikke vet hvordan de kan hjelpe dem. (…) I en studie fra 2018 undersøkte Mengshoel hvordan norske pasienter opplevde å få diagnosen. Resultatene viste at de gjennomgående hadde negative erfaringer fra møter med helsevesenet. Det gjaldt i Norge så vel som i mange andre land. Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Chronic Illness. (forskning.no 11.10.2021).)

(Anm: Pain Management: Signs Your Muscle Pain Is Something Else. (medicinenet.com 8.2.2022).)

- Hva er symptomene på fibromyalgi? En utfordrende diagnose å leve med.

(Anm: Hva er symptomene på fibromyalgi? En utfordrende diagnose å leve med. Slik utvikler typisk sykdommen seg over tid. FIBROMYALGI: Er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Hva er fibromyalgi? Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand med varighet i over tre måneder, som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Tidlige symptomer Hos de fleste begynner fibromyalgi snikende, med smerter enkelte steder i kroppen, som kommer og går. For eksempel kan det starte med smerte i nakke eller korsrygg, hvorfra smertene etter hvert brer seg. (…) Vanlige følgesymptomer er:

  • Søvnforstyrrelser med overflatisk og avbrutt søvn
  • Utmattelse og unaturlig trøtthet om dagen
  • Stivhet i ledd og muskler når man våkner om morgenen
  • Følelse av prikking eller hevelse i hender og føtter
  • Problemer med hukommelse og konsentrasjon
  • Psykiske plager som depresjon, angst og økt irritabilitet
  • Irritabel tykktarm
  • Hyperaktiv blære og blæresmerter
  • Hodepine, både spenningshodepine og migrene
  • Hjertebank
  • Tinnitus
  • Overfølsomhet for lys, lyd og lukt

(lommelegen.no 28.7.2022).)

- Studien gir første bevis på sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kronisk smerte. (- Forskere har lenge merket seg en sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kroniske smerter, men hjernemekanismer som linker OUD og kronisk smerte er dårlig forstått.)

(Anm: Ohio State University Medical Center. Study provides first evidence of link between opioid use disorder, chronic pain. Scientists have long noted a connection between opioid use disorder (OUD) and chronic pain, however brain mechanisms linking OUD and chronic pain are poorly understood. This first-of-its-kind study by researchers at The Ohio State University Wexner Medical Center and College of Medicine and University of Michigan Medical School explored one potential mechanism—central sensitization—among individuals with OUD. (…) Central sensitization refers to abnormal pain processing in the brain and spinal cord. People with central sensitization have spinal cords that are unusually good at sending pain signals to the brain, and brains that struggle to turn off those signals once they arrive. This means people with greater central sensitization tend to suffer more with pain than others. (medicalxpress.com 11.7.2022).)

(Anm: Hall OT, et al. Central sensitization in opioid use disorder: a novel application of the American College of Rheumatology Fibromyalgia Survey Criteria. Pain Rep. 2022 ; 7(4) : e1016.)

- Vanskeligheter med å svelge knyttet til kronisk opioidbruk.

(Anm: Snyder B. Difficulty swallowing linked to chronic opioid use. Vanderbilt University (medicalxpress.com 28.7.2022).)

(Anm: Patel DA, et al. Opioid Exposure Differentially Impacts Esophageal Body Contraction Over the Lower Esophageal Sphincter. Gastroenterology. 2022 Aug;163(2):403-410.)

(Anm: Bartsakoulia M, et al. A novel mechanism causing imbalance of mitochondrial fusion and fission in human myopathies. Hum Mol Genet. 2018 ; 27(7) : 1186-1195.)

- Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane.

(Anm: Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane. Bekymrar du deg mindre, blir du raskare frisk av koronaviruset, meiner legar. Viss det stemmer, må psykologane mobiliserast, seier psykolog. UEINIGE OM SEINFØLGER: Psykolog Sidsel Fjelltun meiner ein må mobilisere psykologane om det stemmer at long covid kan bli kurert med å ikkje vere redd symptoma. Fleire legar tar til orde for at folk skal uroe seg mindre for koronasymptoma. Då kan ein nemleg bli ferdig med sjukdommen raskare. Og sleppe «long covid», som er seinfølgar av koronaviruset. Mellom anna forskingssjef ved FHI, Signe Flottorp, seier at å vere redd for å få plager i seg sjølv kan forsterke og halde ved like symptoma. Men ikkje alle er samde i denne påstanden. Nokre meiner til og med at det kan få store konsekvensar. (nrk.no 22.4.2022).)

- Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. (- Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av.)

(Anm: Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. Mange pasienter opplever at deres psykiske helse blir trukket frem når helsevesenet sliter med å finne den biologiske løsningen. Nå ser vi samme tendensen i debatten om Long Covid, skriver psykolog Sidsel Fjelltun.  Stress, stress, stress. Til å bli syk av. Eller? I dagens medisinske verden er skillet mellom kropp og psyke blitt avleggs. Siden Hans Selye kartla den biologiske stressresponsen på 40-tallet, har vi visst at kroppen reagerer fysisk på belastning, og stadig blir stress nevnt som faktor ved sykdom. Nå blir psykologiske faktorer, ofte bekymring og stress, også trukket frem som sentrale i forbindelse med long covid. I teorien burde denne forståelsen føre til at helsepersonell ivaretar psyken og kroppen samtidig. Men min erfaring tilsier at resultatet ofte blir noe annet: Jeg sitter igjen med et inntrykk av at psykologien brukes som dekke for manglende medisinsk forståelse. Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av. En skarve psykolog som meg kan til tider bli en smule misunnelig, her jeg sitter og må belage meg på å spørre hva problemet er. Ofte kunne jeg ønske meg en fasit som ikke finnes. (nrk.no 13.4.2022).)

- Legar seier korona kan vare kortare om ein ikkje er redd: – Kjipt å høyre.

(Anm: Legar seier korona kan vare kortare om ein ikkje er redd: – Kjipt å høyre. Legar meiner covid-19 kan vare lenger om du kjenner for mykje etter. Solveig (32) har long covid, ho meiner det blir for enkelt å seie. Noreg har truleg nådd smittetoppen av koronaviruset. Det vart klart onsdag førre veke. Og med fleire smitta er det også fare for at fleire vil slite med sjukdommen lenger. Men legar som jobbar tett med covid-19 seier at dei ser eit mønster hos dei som har seinfølger, eller long covid: Dei overvaker symptoma for mykje. Dei meiner sjukdomsforløpet vert kortare om ein er mindre redd. (nrk.no 27.3.2022).)

- "Kan noen så unge som deg virkelig føle så mye smerte?" - En undersøkelse av hvordan personer med fibromyalgi opplever helsetjenester i Sverige.

(Anm: Hasselroth R, Björling G, Faag C, Bose CN. "Can Someone as Young as You Really Feel That Much Pain?" - A Survey on How People With Fibromyalgia Experience Healthcare in Sweden. SAGE Open Nurs. 2021 Jun 24;7:23779608211026145.)

(Anm: Mengshoel AM, Sim J, Ahlsen B, Madden S. Diagnostic experience of patients with fibromyalgia - A meta-ethnography. Chronic Illn. 2018 Sep;14(3):194-211.) 

- Professorens metode: Bedre liv med fibromyalgi. (- De Mengshoel møtte som har blitt friske, har tatt grep i livet og gjort forandringer for å redusere stress. De har bestemt seg for å prøve ut hva de tåler og ikke tåler, forteller forskeren. (– De har, i motsetning til å følge livsstilsråd, tatt det med ro en stund og funnet ut hva de kan tåle, før de har begynt å bygge seg opp. For mange tok det mange år å bygge seg opp igjen, men det gikk og de ble friske. Ikke det at jeg tror alle kan bli friske igjen, men jeg tror at mange kan bli betydelig bedre dersom de lærer av erfaringene til de som er blitt friske.)

(Anm: Professorens metode: Bedre liv med fibromyalgi. Med utgangspunkt i personer som har blitt friske fra fibromyalgi, har helsevitenskap-professor Anne Marit Mengshoel utviklet en oppskrift som kan gi personer med smertesykdommen livet tilbake. (…) I Norge finnes det mer enn 160 000 fibromyalgirammede. Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som utvikler seg gradvis. Det starter gjerne med periodevise smerter som flytter på seg til ulike steder i kroppen, for så å ende opp med vedvarende generaliserte smerter. I tillegg følger det med mange andre plager som for eksempel uttalt tretthet og søvnproblemer. (…) Mengshoel mener at rådene som gis pasientgruppa i dag, ikke er optimale. I dem heter det at du skal være fysisk aktiv, ha gode søvnrutiner og generelt leve et sunt liv. - Rådene har ingen tydelig hensikt eller teoretisk begrunnelse i forhold til kunnskap om fibromyalgi, mener Mengshoel. Mange fibromyalgi-pasienter lever allerede sunt, uten at de nødvendigvis blir bedre av sin fibromyalgi - og dersom de ikke følger rådene kan de bli beskyldt for å ikke gjøre det som kreves for å bli bedre, mener hun. (…) Femdagers program Professoren har derfor, sammen leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykolog, sosionomer, sykepleier og en kostholdsveileder, utviklet et femdagers undervisningsprogram for rehabilitering av pasienter med fibromyalgi. Det har blitt til en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet BMC Health Service Research i april i år. 40 pasienter har deltatt i programmet, og opplegget er seinere gitt til mange flere pasienter som en del av det ordinære tilbudet ved Revmatismesykehuset på Lillehammer. – Jeg ville omsette til klinisk praksis det jeg hadde lært av dem som hadde blitt friske av fibromyalgi. Min idé var at hvis klinikere med ulik profesjonsbakgrunn og forskere med sin forskningskunnskap jobbet sammen om å utvikle praksis, så måtte vi klare å utvikle noe som hadde klinisk relevans og ga mening for pasienter, forskere og klinikere, sier Mengshoel. (dagbladet.no 26.8.2021).)

- Lettere at diagnosticere fibromyalgi.

(Anm: Lettere at diagnosticere fibromyalgi. På University of Colorado har forskere opdaget en speciel hjernesignatur, der med 93 pct. sikkerhed kan fastslå, hvorvidt en person lider af fibromyalgi eller ej. (pharmadanmark.anp.se 27.10.2016).)

– Veien ut av mørke rom. (- Vi har ingen sikker behandling for ME.)

(Anm: Ingvild Kjerkol. Helse- og omsorgsminister (Ap). Helse- og omsorgsminister (Ap). Veien ut av mørke rom. Vi har ingen sikker behandling for ME. Men arbeidet for å finne den beste behandlingen fortsetter. Jeg har tro på at forskningen vil gi oss flere svar, og at vi dermed kan gi ME-syke et bedre tilbud, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. (…) ME-sykdom har vært og blir forsket på. Både her hjemme i Norge og internasjonalt. Forskerne leter fortsatt etter årsaken, og enn så lenge er det dessverre ikke funnet en sikker behandling. (nrk.no 25.10.2021).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Ta grep raskt, helseminister Ingvild Kjerkol! (- Det er dessverre riktig som hun skriver; det finnes ingen sikker behandling for myalgisk encefalopati (ME).) (- MYTEN LEVER I NORGE. Det er seks år siden amerikanske helsemyndigheter fastslo at ME er en distinkt multisystemisk sykdom.) (- Alvorlig syke ME-pasienter har så dårlige erfaringer med helsevesenet at de ikke tør å ta kontakt.)

(Anm: Innlegg: Nina E. Steinkopf, tidligere HMS- og kvalitetsdirektør, nå ME-syk og skribent. Ta grep raskt, helseminister Ingvild Kjerkol! Jeg håper at vår nye helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol raskt tar grep. Vi har blitt feilbehandlet lenge nå. I ET INTERVJU med den nye helseministeren i Dagens Medisin 21. oktober kommer det frem at en overordnet visjon for Ingvild Kjerkol er en god og trygg offentlig helsetjeneste. Dette gir et sårt tiltrengt håp for ME-pasienter. Vi har ventet lenge på å slippe å bli behandlet med metoder som kan være skadelige. Kjerkol uttrykker også i NRK Ytring at hun ønsker å hjelpe oss. Det er dessverre riktig som hun skriver; det finnes ingen sikker behandling for myalgisk encefalopati (ME). MYTEN LEVER I NORGE. Det er seks år siden amerikanske helsemyndigheter fastslo at ME er en distinkt multisystemisk sykdom. Nå gjør Storbritannia det samme. I de nye retningslinjene for ME er konklusjonen at «ME/CFS er en kompleks, kronisk medisinsk tilstand som påvirker flere kroppssystemer.» (…) Alvorlig syke ME-pasienter har så dårlige erfaringer med helsevesenet at de ikke tør å ta kontakt. (dagensmedisin.no 31.10.2021).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- ME-patienter verden over har fået kæmpesejr. (- Vejledningen gør det nemlig klart, at ethvert program baseret på faste trinvise stigninger i fysisk aktivitet eller træning, for eksempel gradueret træningsterapi (GET), ikke bør tilbydes til behandling af ME/CFS.)

(Anm: ME-patienter verden over har fået kæmpesejr. Fagfolk, politikere og patientforeninger verden over har ventet med spænding på, at det britiske prioriteringsinstitut NICE skulle offentliggøre deres anbefalinger om behandling af myalgisk encephalomyelitis (ME) – i Danmark ofte kaldet kronisk træthedssyndrom (CFS). I dag, fredag, kom de. Og de får patientforeninger til at juble - og nogle læger til at græde. "Med de nye retningslinjer sættes der endegyldigt punktum for de stigmatiserende myter om, at ME er psykosomatisk, og at patienterne kan trænes raske," siger ME foreningen herhjemme. Hidtil har man anbefalet gradueret fysisk træning og kognitiv terapi til patienterne, men NICE foretager nu en kovending og fraråder begge dele. Til stor glæde for også den danske patientforening ME Foreningen, som anslår, at mellem 10 og 20.000 danskere lider af ME.  Vejledningen gør det nemlig klart, at ethvert program baseret på faste trinvise stigninger i fysisk aktivitet eller træning, for eksempel gradueret træningsterapi (GET), ikke bør tilbydes til behandling af ME/CFS. Vigtigheden af ​​at sikre, at mennesker forbliver inden for deres energigrænser, når de udfører aktiviteter af enhver art, fremhæves også. (…) Men de studier tilsidesætter arbejdsgruppen under NICE, ligesom de tilsidesætter to Cochrane-undersøgelser, som klart dokumenterer en effekt at gradueret træning og kognitiv terapi, og at der ikke er nævneværdige bivirkninger ved behandlingen,” sagde Per Fink i december sidste år. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.10.2021).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundetmed kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- [Serotonin antistoffer i fibromyalgi syndrom - uttrykk for en nevroendocrinolog autoimmun sykdom?]

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- Fem varselsignaler på lungesykdom. Lungesykdommer kan ramme mennesker i alle aldre, og det er stor variasjon i lungesykdommer. Her er fem symptomer som kan indikere lungesykdom.

(Anm: Fem varselsignaler på lungesykdom. Lungesykdommer kan ramme mennesker i alle aldre, og det er stor variasjon i lungesykdommer. Her er fem symptomer som kan indikere lungesykdom. LANGVARIG HOSTE: Hoste som har vart i over 8 uker regnes som kronisk hoste hos voksne mennesker. Mange sykdommer kan ramme lungene og luftveiene, og det er lett å bli bekymret om hosten blir langvarig eller om man føler seg andpusten ved mindre fysisk anstrengelse enn tidligere. Men hva er egentlig varselsignalene på lungesykdom? Det er stor variasjon i lungesykdommer. Noen er forbigående infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, andre kan være livsstilsrelaterte lungesykdommer som KOLS, og noen lungesykdommer er medfødte og arvelige slik som cystisk fibrose. (lommelegen.no 26.10.2021).)

- De ukjente kols-symptomene. (- Nå viser en nylig publisert studie fra Ahus og Vestre Viken at mange eldre lever med kols uten å være klar over at de har sykdommen.) (- Samtidig viste det seg at over 50 prosent av studiedeltakerne som oppga at de hadde kols, ikke oppfylte kriteriene, og altså er feildiagnostisert.) (- Med kols har man alltid nedsatt lungefunksjon, i motsetning til astma…)

(Anm: De ukjente kols-symptomene. Et høyt antall har kols uten å vite det, viser ny studie. Her er de ukjente symptomene - og én ting skiller kols fra astma, ifølge ekspert. Kols er den vanligste kroniske lungesykdommen blant eldre i Norge. Ifølge FHI er om lag 150 000 nordmenn rammet. Nå viser en nylig publisert studie fra Ahus og Vestre Viken at mange eldre lever med kols uten å være klar over at de har sykdommen. I studien medvirket 3 667 personer, alle var 65 år gamle og bosatt i Vestre Viken da studien startet. Ved å teste hjerte- og lungehelsa til studiedeltakerne så forskerne at 72 prosent av 65-åringene med kols, ikke visste at de hadde lungesykdommen. Samtidig viste det seg at over 50 prosent av studiedeltakerne som oppga at de hadde kols, ikke oppfylte kriteriene, og altså er feildiagnostisert. Forskerne stilte diagnosen ved spirometri, en pusteprøve som måler mengden luft som pustes ut, og strømningshastigheten til denne luften. (…) - Med kols har man alltid nedsatt lungefunksjon, i motsetning til astma der mange kan ha helt normal lungefunksjon uten hoste og slimproduksjon i perioder når sykdommen er velkontrollert med medisiner. Søvnapné gir sjelden slimproduksjon, forklarer lege Nils Henrik Holmedahl, og legger til at K-en i kols står for «kronisk». (dagbladet.no 3.4.2022).)

- Slik kvitter du deg med slimet i halsen. Slim i halsen er slitsomt. Det vet alle som har hostet og harket for å prøve å få det opp. Det finnes flere råd for å bli kvitt problemet. Hva som er det beste rådet avhenger av årsaken til slimet.

(Anm: Slik kvitter du deg med slimet i halsen. Slim i halsen er slitsomt. Det vet alle som har hostet og harket for å prøve å få det opp. Det finnes flere råd for å bli kvitt problemet. Hva som er det beste rådet avhenger av årsaken til slimet. Men uansett årsak gjør hosting og harking slimproblemet større. Det kommer vi tilbake til. – Vanligvis skiller vi mellom to typer slimproblemer: De kortvarige akutte og de mer langvarige kroniske, sier øre- nese og halsspesialist Usman Rana ved Aleris. (…) – Noen ganger kan det være nødvendig for en øre-, nese- og halsspesialist å sende pasienten videre til en magelege som gjennomfører gastroskopi. En kameraundersøkelse av magesekk og spiserør kan kartlegge årsaken til de sure oppstøtene. Det kan for eksempel være spiserørsbrokk. (vg.no 24.8.2022).)

- Fra himmel til helvete. (…) Jan Tore har kreft i halsen, i det som kalles strupesvelget.

(Anm: Fra himmel til helvete. (…) Jan Tore har kreft i halsen, i det som kalles strupesvelget. Han hadde det i 2014 også, men cellegift og strålebehandling gjorde at kreften forsvant. Ikke engang barna, som han har fire av, fikk høre alt med en gang. Datteren hans, Benedicte (30), forteller at det gikk lang tid før hun fikk høre om kreften. (…) Etter kreftrunden i 2014 ga ikke plagene seg. De siste ni månedene har alt blitt verre. En sårhet i halsen han ikke kan forklare. Vondt om natta. Vansker for å få i seg nok mat. En stemme som blir stadig mer raspete - og perioder uten stemme i det hele tatt. (dagbladet.no 26.8.2022).)

- Hode- og halskreft Larynxcancer / Pharynxcancer / Oralcancer.

(Anm: Hode- og halskreft Larynxcancer / Pharynxcancer / Oralcancer. Symptomer Det finnes flere typer kreft i hode/halsområdet. Under beskrives symptomer og videre forløp for flere typer. Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker. Dette gjelder selv om du nettopp har tatt celleprøve fra livmorhalsen som viste ingen celleforandringer. (kreftforeningen.no 3.8.2022).)

- Ryggproblemer? Ekspertens råd til å takle smerten.

(Anm: Ryggproblemer? Ekspertens råd til å takle smerten. Hva kan de ulike ryggsmertene bety? Og hva er den beste behandlingen når de rammer? Vi har spurt kiropraktoren, fysioterapeuten, psykologen og allmennlegen. Landets kiropraktorer merker økt pågang av pasienter som klager over smerter i blant annet ryggen. En del av forklaringen tilskrives pandemien. Men det er ikke bare hjemmekontoret som er årsaken. (…) De farlige symptomene Men smerter – uansett om de er psykisk betinget eller har konkrete, fysiske årsaker – er viktig å finne opphavet til. På den måten vil man også kunne avdekke om smertene skyldes underliggende sykdommer. Når det gjelder smerter i rygg/skuldre kan dette nemlig være tegn på annen sykdom, som for eksempel: Skuldersmerter: Kan skylles gallestein Smerter i midtryggen: Kan skyldes magesår Smerter i korsryggen: Kan skyldes blødende hovedpulsåre i magen Espen Ohren understreker at det er sjelden slike alvorlige sykdommer viser seg å være forklaringen til smertene folk har kommet til en kiropraktor for å få hjelp med, men at det forekommer fra tid til annen. (vg.no 7.1.2022).)

- Tidlig oppdagelse av kreft i bukspyttkjertelen mulig via avføringsanalyse.

(Anm: Early Pancreatic Cancer Detection Possible Via Stool Analysis. A new analysis found a possible role for fecal microbiota as potential biomarkers for early pancreatic cancer detection. To explore the ways in which these microorganisms may be useful for potential early cancer detection, a research team led by Núria Malats, MD, from the Spanish National Cancer Research Centre (CNIO), in Madrid, conducted a prospective study of stool and saliva samples from patients treated at two hospitals in Spain between 2016 and 2019. (gastroendonews.com 22.4.2022).)

(Anm: Kartal E, et al. A faecal microbiota signature with high specificity for pancreatic cancer. Gut. 2022 Jul;71(7):1359-1372.)

- Avansert maskinlæring for å forutsi kreft i bukspyttkjertelen. (- Forskerne bemerket at det for tiden ikke er noen pålitelige biomarkører eller screeningverktøy for å oppdage kreft i bukspyttkjertelen tidlig.)

(Anm: Advanced Machine Learning to Predict Pancreatic Cancer. Advanced machine learning (ML) technology was found beneficial in capturing the time sequence of clinical events for pancreatic cancer and predicting risk over several years, according to a presentation at the 2022 annual meeting of the American Association for Cancer Research, in New Orleans (poster LB55). The researchers noted that currently, there are no reliable biomarkers or screening tools to detect pancreatic cancer early. (gastroendonews.com 27.4.2022).)

- Galdestenssygdom er koblet til bugspytkirtelkræft. Forekomsten af galdestenssygdom er højere blandt patienter med bugspytkirtelkræft end i baggrundsbefolkningen. Det viser resultater fra et amerikansk studie, som blev præsenteret på kongressen Digestive Disease Week 2022.

(Anm: Galdestenssygdom er koblet til bugspytkirtelkræft. Forekomsten af galdestenssygdom er højere blandt patienter med bugspytkirtelkræft end i baggrundsbefolkningen. Det viser resultater fra et amerikansk studie, som blev præsenteret på kongressen Digestive Disease Week 2022. Forskerne har undersøgt forekomsten af galdestenssygdom inden for et år før kræftdiagnosen og sammenlignet med forekomsten af galdestenssygdom i baggrundsbefolkningen. Blandt patienter med pankreatisk duktalt adenokarcinom – den mest almindelige form for bugspytkirtelkræft, som udgør op til 90 procent af alle tilfælde – havde 4,7 procent af patienterne haft galdestenssygdom inden for et år før diagnosen, og 1,6 procent havde fået fjernet galdeblæren. Til sammenligning var forekomsten af galdestenssygdom kun 0,8 procent per år i kontrolgruppen, og kun 0,3 procent havde fået fjernet galdeblæren. ”Bugspytkirtelkræft kan være svær at diagnosticere, og overlevelseschancerne er små. Vores resultater tyder på, at galdestenssygdom kan være en indgang til at forbedre diagnostikken af denne type kræft, så vi måske kan redde flere liv," udtaler undersøgelsens ledende forsker Marianna Papageorge i en pressemeddelelse. Tidligere opsporing Resultaterne bygger på data fra den amerikanske Surveillance, Epidemiology, and End Results (SEER)-Medicare-database fra perioden 2008-2015. Forskerne identificerede 18.700 bugspytkirtelkræftpatienter og sammenlignede dem med en cancerfri kohorte på knap 100.000 personer per år. "Gallestenssygdom forårsager ikke kræft i bugspytkirtlen, men hvis vi kan forstå sammenhængen, kan det hjælpe med at bekæmpe den høje dødelighed ved kræft i bugspytkirtlen ved at give os mulighed for tidligere opsporing og behandling," siger Marianna Papageorge. ”Alt, hvad vi kan gøre for at forsøge at diagnosticere folk tidligere og sikre, at de får helbredende behandling, er afgørende.” Undersøgelsen viste også, bugspytkirtelkræftpatienter, som havde haft galdestenssygdom inden kræftdiagnosen, var mere tilbøjelige til at blive diagnosticeret med bugspytkirtelkræft i et tidligt stadie (I-II) sammenlignet med patienterne uden galdestenssygdom. (propatienter.dk 19.8.2022).)

(Anm: Hindson J. Digestive Disease Week 2022. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2022 Aug;19(8):487.)

- KI-verktøy kan forutsi IBS hos pasienter før primærdiagnose. En ny kunstig intelligensalgoritme kan oppdage inflammatorisk tarmsykdom hos opptil 38 % av pasientene år før den vil bli diagnostisert i primærhelsetjenesten.

(Anm: AI Tool Can Predict IBD Patients Ahead of Primary Care Diagnosis. A novel artificial intelligence algorithm can detect inflammatory bowel disease in up to 38% of patients years before it would be diagnosed in the primary care setting. The software could reduce tissue damage associated with treatment delays and avoid surgery, according to the algorithm’s developers. “Detecting IBD early would minimize disease deterioration, and thus the need for hospitalizations and surgical interventions,” said senior investigator Shomron Ben-Horin, MD, the chief of the Department of Gastroenterology at Sheba Medical Center and Tel Aviv University, in Israel, who presented the data at the 2022 Crohn’s & Colitis Congress. Dr. Ben-Horin and his colleagues set out to develop a tool to expedite accurate diagnosis of IBD, noting that up to 23.5% of these patients initially receive an incorrect diagnosis that leads to treatment delays (J Clin Med 2019;8[4]:493). The investigators created an AI-based machine-learning algorithm (Predicta Med) that uses electronic health record (EHR) data to identify patients who may have IBD in the primary care setting. (gastroendonews.com 14.4.2022).)

- Somatoforme lidelser. Somatoforme lidelser er kroppslige symptomer som kan variere fra lette til betydelige, uten at det foreligger en kroppslig sykdom.

(Anm: Somatoforme lidelser. Somatoforme lidelser er kroppslige symptomer som kan variere fra lette til betydelige, uten at det foreligger en kroppslig sykdom. Plagene forsterkes gjerne av en vedvarende bekymring for at det foreligger (alvorlig) sykdom. Hva er en somatoform lidelse? En somatisk symptomforstyrrelse innebærer at du har en sterk oppmerksomhet på fysiske symptomer - som smerte og slapphet - til en grad som medfører et stort følelsesmessig ubehag og problemer med å fungere i dagliglivet. Overdreven oppmerksomhet, tanker, følelser, bekymring om fysiske symptomer kan føre til hyppige legebesøk. Du tenker ofte det verste om symptomene dine og fortsetter å lete etter en forklaring selv om andre alvorlige tilstander har blitt utelukket. Helsebekymring kan bli et sentralt fokus i ditt liv, noe som gjør det vanskelig å fungere, og som hos noen medfører at de blir varig uføre. Et velkjent eksempel på en somatoform tilstand er hypokondrisk lidelse. Tilstanden kjennetegnes ved at pasienten gjentatte ganger oppsøker lege for kroppslige (organiske) plager som allerede er grundig utredet, uten at legen finner tegn eller funn som tilsier at det foreligger kroppslig sykdom. Alvorlighetsgraden omfatter et spektrum som går fra helt lette tilfeller, som er vanskelige å avgrense fra det normale, til svært invalidiserende sykdomstilstander. (nhi.no 21.9.2021).)

- Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.) (- Nå håper forskerne på mer effektiv behandling. I beste fall en endelig kur. I dag brukes gastroskopi i utredning av irritabel tarm.)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. De siste åras forskning peker mot at årsakene til IBS er vel så mye fysiske som psykiske. Nå håper forskerne på mer effektiv behandling. I beste fall en endelig kur. I dag brukes gastroskopi i utredning av irritabel tarm. Hensikten er å utelukke andre sykdommer. Men norske forskere mener nå at prøver fra fordøyelsessystemet kan brukes til å påvise IBS, fordi pasientene har karakteristiske avvik i cellene i tarmveggen. – Ja, du kan kalle det en revolusjon, sier professor Magdy El-Salhy ved Universitetet i Bergen. Han har jobbet med irritabel tarm i 25 år. I ganske mange av de årene, ble IBS betraktet som en somatoform lidelse – en psykisk plage som slo seg på magen. En slags overfølsomhet som trolig best kunne behandles hos psykolog. Sykdommens status blant forskere og leger har vært svært lav, og tilbudet til pasientene i beste fall mangelfullt. Men nå er verden i full forandring. (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Kunstig intelligens (KI) for å undersøke/overvåke atferd.

(Anm: AI to help monitor behavior. Could artificial intelligence improve educational and clinical decisions made by your child's teacher, or your mental-health professional or even your medical doctor? Yes, indeed, says a study by an UdeM psychoeducator and behaviour analyst published in Perspectives on Behavior Science. (medicalxpress.com 11.9.2021).)

- Kronisk hoste skal tages alvorligt. Mange danskere går og hoster konstant. Nu viser ny forskning, at hosten skal tages alvorligt, fordi kronisk hoste er associeret med øget risiko for alvorlig sygdom.

(Anm: Kronisk hoste skal tages alvorligt. Mange danskere går og hoster konstant. Nu viser ny forskning, at hosten skal tages alvorligt, fordi kronisk hoste er associeret med øget risiko for alvorlig sygdom. Rigtig mange danskere døjer med kronisk hoste. Man anslår, at det drejer sig om 160.000 danskere. Kronisk hoste er defineret ved, at man hoster i mere end otte uger i træk. Det er i høj grad en irritation, men nu viser ny forskning også, at hosten er associeret med øget risiko for et sværere sygdomsbillede. Render man rundt med kriller i halsen, har man blandt andet markant øget risiko for senere at få en diagnose med KOL eller en diagnose med alvorlig lungebetændelse. - Det skræmmende er, at vi ser det hos helt almindelige mennesker. Derfor bør resultatet være med til at indgyde en viden i danskerne om, at hvis de døjer med kronisk hoste, skal de gøre noget ved det og blive tilset af en læge. Kronisk hoste kan være forløberen for noget langt værre, fortæller en af forskerne bag studiet, ph.d. Eskild Morten Landt fra Klinisk Biokemisk Afdeling på Sjællands Universitetshospital, Køge. Eskild Morten Landt har for nyligt præsenteret sine forskningsresultater på den årlige kongres for European Respiratory Society (ERS). Læs også: Hoste - årsager og løsninger Stort studie med data fra flere registre og undersøgelser I sin undersøgelse har Eskild Morten Landt sammenholdt data fra Herlev-Østerbro-undersøgelsen, der er en stor befolkningsundersøgelse, med data fra Landspatientregisteret og CPR-registeret.  På den måde kunne han finde ud af, hvem der i Herlev-Østerbro-undersøgelsen havde rapporteret om kronisk hoste, og via Landspatientregisteret og CPR-registeret finde ud af, hvordan det var gået dem i de efterfølgende 3,5 år, der er hentet data fra. Eskild Morten Landt ledte blandt andet efter dødsfald i CPR-registeret og diagnosekoder for KOL eller indlæggelseskrævende lungebetændelse i Landspatientregisteret. 45.000 danskere har deltaget i Herlev-Østerbro-undersøgelsen, og af dem rapporterede seks procent at have kronisk hoste. - Derudover har vi testet for blodprop i hjertet for at se, om der også skulle være en sammenhæng med kronisk hoste der. Det fandt vi dog ikke, siger Eskild Morten Landt. Læs også: Lungebetændelse: 4 kendetegn Risikoen for dødsfald er fordoblet Resultatet af undersøgelsen viser en meget klar sammenhæng mellem selvrapporteret kronisk hoste i Herlev-Østerbro-undersøgelsen og risikoen for KOL, indlæggelseskrævende lungebetændelse eller død i de efterfølgende 3,5 år. Personer med kronisk hoste havde: - Fire gange højere risiko for KOL-indlæggelser i undersøgelsesperioden. - To gange forhøjet risiko for indlæggelser med lungebetændelse. - To gange højere risiko for dødsfald. Ifølge Eskild Morten Landt er resultatet vigtigt for både almindelige danskere og for de praktiserende læger. Dels fordi det er vigtigt, at man er opmærksom, hvis man lider af kronisk hoste, og dels fordi lægerne kan bruge informationen til at kaste et ekstra blik på de patienter, som fortæller om kronisk hoste. Få flere nyheder om sundhed i Netdoktors nyhedsbrev Kilde: Dagens Medicin (netdoktor.dk 20.9.2021).)

- Vexas-syndromet. Dødelig syndrom påvist i Norge. Vexas-syndromet, som ble påvist i Danmark denne uka, er også oppdaget i Norge.

(Anm: Vexas-syndromet. Dødelig syndrom påvist i Norge. Vexas-syndromet, som ble påvist i Danmark denne uka, er også oppdaget i Norge. Oslo universitetssykehus kjenner til fem tilfeller - én mann døde. FEM TILFELLER: Oslo universitetssykehus bekrefter fem tilfeller av vexas-syndromet. På Rigshospitalet i Danmark har to leger oppdaget en ny og dødelig sykdom - vexas-syndromet (av eng. vacuoles, E1 enzyme, X-linked, autoinflammatory, somatic) - som tidligere bare har blitt registrert i USA, skriver danske BT. Sykdommen ble først oppdaget av et amerikansk forskerteam for ett år siden. Overlege Øyvind Midtvedt ved revmatologisk seksjon på Oslo universitetssykehus (OUS) bekrefter overfor Dagbladet at syndromet er påvist i Norge. - Vi er godt kjent med dette syndromet. På min avdeling har vi hatt fem tilfeller. Det første tilfellet gikk bort sommeren 2020, sier han. (…) - Hvor farlig er dette? - Av de 25 første tilfellene som ble beskrevet, var ti døde. Seinere har andre publisert en oversikt over elleve pasienter, der de mente det var en fem års overlevelse på 63 prosent. Tallene er små og vanskelige å tolke. Noen har mildere forløp, og det er stor variasjon i de kliniske forholdene, sier Midtvedt. Hvordan man rammes, er vanskelig å vite. Det er ikke arvelig eller smittsomt, forklarer legen. (dagbladet.no 23.9.2021).)

(Anm: Grayson PC, Patel BA, Young NS. VEXAS syndrome. Blood. 2021 Jul 1;137(26):3591-3594.)

- Dødelig syndrom oppdaget i Norge.

(Anm: Dødelig syndrom oppdaget i Norge. Onsdag kom nyheten om at danske leger har påvist syndromet i Danmark. Nå bekrefter Oslo Universitetssykehus at de kjenner til fem tilfeller i Norge, skriver ABC Nyheter. (…) Symptomene er varierte, og kan være alt fra bindevevssymptomer, uforklarlig feber, blodmangel, blodpropper og betennelse i bruks og lungevev og blodårer, hudforandringer og smerte fra nese og ører. – Ingen vet hvorfor denne mutasjonen plutselig oppstår hos menn, sier Midtvedt til ABC Nyheter. (tv2.no 23.9.2021).)

- Mystisk sykdom: Ignorerte feberen - endte opp slik. Først ble Tina Pattersons (51) fingre og tær blå. Så begynte organene hennes å svikte. (- SVARTE FINGRE: Tina Patterson ignorerte de feberaktige symptomene.) (- I om lag ei ukes tid etter at Tina Patterson (51) fra Edinburgh i Skottland var coronasyk i mars, kjente hun på feberaktige symptomer.) (- Det de kunne fortelle, ifølge 51-åringen, var at det hadde dannet seg blodpropper i blodet, og at blodforsyningen til organer og lemmer hadde blitt begrenset.) (- Vil advare andre.)

(Anm: Mystisk sykdom: Ignorerte feberen - endte opp slik Først ble Tina Pattersons (51) fingre og tær blå. Så begynte organene hennes å svikte. SVARTE FINGRE: Tina Patterson ignorerte de feberaktige symptomene. Det skulle hun virkelig ønske hun ikke hadde gjort. (…) Mystisk sykdom Da ambulansearbeiderne kom, skal de ikke ha klart å finne pulsen i pekefingeren hennes. Dermed ble hun henvist til sykehuset i Edinburgh. (…) Organene hennes skal ha vært i ferd med å svikte, og Tina ble sendt til intensiven. Ektemannen Stuart (59) ble bedt om forberede seg på det verste. Legene trodde angivelig ikke at Tina kom til å klare seg gjennom natta. Selv om Tina overlevde den kritiske tilstanden, kunne legene fremdeles ikke finne ut av hva som var årsaken til problemene. Svarte fingerspisser Det de kunne fortelle, ifølge 51-åringen, var at det hadde dannet seg blodpropper i blodet, og at blodforsyningen til organer og lemmer hadde blitt begrenset. Mens Tina lå på sykehuset, skal hun ha fått flere blodoverføringer. Hun måtte også gjennomgå nyredialyse, som renser blodet for avfallsstoffer. Den 3. mai ble hun skrevet ut fra sykehuset. Ting virket å gå bedre, men tidlig i juni begynte Tinas fingerspisser å bli svarte. Det kan ifølge Store medisinske leksikon være et tegn på manglende blodforsyning. Svarte fingre er også et tegn på vevsdød (nekrose). (dagbladet.no 2.7.2022).)

- Studie: KUNSTIG INTELLIGENS (KI) kan ta bedre kliniske beslutninger enn mennesker. (- Et par kanadiske forskere på psykisk helse tror det kan. (I en studie publisert i Journal of Applied Behavior Analysis, MarcLanovaz fra Université de Montréal og Kieva Hranchuk fra St. Lawrence College, i Ontario, vurderer bruk av KI i behandling av atferdsproblemer.)

(Anm: Study: AI can make better clinical decisions than humans. It's an old adage: there's no harm in getting a second opinion. But what if that second opinion could be generated by a computer, using artificial intelligence? Would it come up with better treatment recommendations than your professional proposes? A pair of Canadian mental-health researchers believe it can. In a study published in the Journal of Applied Behavior Analysis, Marc Lanovaz of Université de Montréal and Kieva Hranchuk of St. Lawrence College, in Ontario, make a case for using AI in treating behavioral problems. "Medical and educational professionals frequently disagree on the effectiveness of behavioral interventions, which may cause people to receive inadequate treatment," said Lanovaz, an associate professor who heads the Applied Behavioral Research Lab at UdeM's School of Psychoeducation. To find a better way, Lanovaz and Hranchuk, a professor of behavioral science and behavioral psychology at St. Lawrence, compiled simulated data from 1,024 individuals receiving treatment for behavioral issues. (…) "For example, doctors could someday use the technology to help them decide whether to continue or terminate the treatment of people with disorders as varied as autism, ADHD, anxiety and depression," Lanovaz said. "Individualized clinical and educational decision-making is one of the cornerstones of psychological and behavioral treatment. Our study may thus lead to better treatment options for the millions of individuals who receive these types of services worldwide." (techxplore.com 10.9.2021).)

(Anm: Lanovaz MJ, Hranchuk K. Machine learning to analyze single-case graphs: A comparison to visual inspection. J Appl Behav Anal. 2021 Jul 15.)

– Kan utføre en full gjennomgang av MR-bilde på under ett sekund.

(Anm: – Kan utføre en full gjennomgang av MR-bilde på under ett sekund. Ved hjelp av kunstig intelligens skal en gruppe forskere ved Ålesund sykehus utvikle mer effektive og nøyaktige metoder for å diagnostisere brystkreft. I november fikk en forskningsgruppe ved Ålesund sykehus over tre millioner kroner i støtte fra Helse Midt-Norge for å gjennomføre prosjektet, som har fått navnet IMAGINE, og ledes av medisinsk fysiker Endre Grøvik. FORDEL: Medisinsk fysiker Endre Grøvik forteller at bedre effektivitet også vil være til fordel for pasientene i form av raskere klinisk forløp og tidligere diagnose. Effektivisering kan bli spesielt viktig i årene fremover fordi sykehusene opplever en betydelig økning i antall bildeundersøkelser uten at antall radiologer øker, sier Grøvik. (dagensmedisin.no 5.1.2022).)

- Mener de har knekt MR-koden med kunstig intelligens. Forskere ved NYU Langone Health og Facebooks avdeling for kunstig intelligens mener de har funnet nøkkelen til hvordan MR-skanneprosessen kan gå mye raskere. 

(Anm: Mener de har knekt MR-koden med kunstig intelligens. Forskere ved NYU Langone Health og Facebooks avdeling for kunstig intelligens mener de har funnet nøkkelen til hvordan MR-skanneprosessen kan gå mye raskere. SVÆRT OPTIMISTISKE: Forskerne fra NYU Langone Health og Facebook AI er svært entusiastiske når de presenterer resultater fra en klinisk studie som viser at MR-bilder rekonstruert ved hjelp av kunstig intelligens er like gode som tradisjonelle, men sparer masse tid. (dagensmedisin.no 18.8.2020).)

- Utviklere av kunstig intelligens må få det leger har. Nemlig en profesjonsetikk. En utvikler av kunstig intelligens kan bli bedt om å lage systemer som sprer «fake news».

(Anm: Inga StrümkePhd i partikkelfysikk, forsker på kunstig intelligens, NTNU. Styremedlem, Norsk råd for digital etikk. Ishita BaruaLege, forsker på kunstig intelligens i medisin, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Styremedlem, Norsk råd for digital etikk. Utviklere av kunstig intelligens må få det leger har. Nemlig en profesjonsetikk. En utvikler av kunstig intelligens kan bli bedt om å lage systemer som sprer «fake news». Hvis en sykehusdirektør ber en lege gjennomføre operasjoner på friske pasienter for å pynte på statistikken, kan legen nekte og vise til at uforsvarlig behandling bryter med helsepersonelloven. Lignende lovverk finnes ikke for utviklere av kunstig intelligens (AI). Disse har kun etiske retningslinjer som ikke er bindende. Tiden er kommet for å gi AI-utviklere samme ansvar og beskyttelse som leger. (aftenposten.no 26.12.2021).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Binokulære (BV) syns- og øyebevegelsesforstyrrelser hos eldre voksne. (- Alder og bruk av antidepressiva forutsier oftest BV eller unormal øyebevegelsestest (AT; abnormal test) eller sykdom.) (- Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder.)

(Anm: Leat SJ, et al. Binocular vision and eye movement disorders in older adults. Abstract Purpose: To determine the prevalence of binocular vision (BV) and eye movement disorders in a clinic population of older adults. Methods: Retrospective clinic data were abstracted from files of 500 older patients seen at the University of Waterloo Optometry Clinic over a 1-year period. Stratified sampling gave equal numbers of patients in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups. Data included age, general and ocular history and symptoms, use of antidepressants, a habit of smoking, refraction, visual acuity, BV and eye movement status for the most recent full oculo-visual assessment, and an assessment 10 years prior. The prevalence of any BV or eye movement abnormal test (AT) result, defined as a test result outside the normal range, was determined. This included strabismus (any) or phoria; incomitancy; poor pursuits; and remote near point of convergence (NPC). The prevalence of significant BV disorders (diagnostic entities, i.e., a clinical condition that may need treatment and may have functional implications) was also determined. Results: The prevalence of any BV or eye movement at was 41%, 44%, and 51% in the 60 to 69, 70 to 79, and 80+ age groups, respectively. These figures were lower for 10 years earlier: 31%, 36%, and 40% for ages 50 to 59, 60 to 69, and 70+, respectively. The prevalence of any BV or eye movement disorder was 27%, 30%, and 38% for the three age groups and 17%, 19%, and 24% for 10 years prior. Age and use of antidepressants most commonly predicted BV or eye movement AT or disorder. Conclusions: BV disorders are common among older adults. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013 May 31;54(5):3798-805.)

- Dobbeltsyn er en synsforstyrrelse hvor hjernen samtidig oppfatter to bilder av den gjenstanden man ser på.

(Anm: Dobbeltsyn er en synsforstyrrelse hvor hjernen samtidig oppfatter to bilder av den gjenstanden man ser på. Ved horisontalt dobbeltsyn står de to bildene ved siden av hverandre. Ved vertikalt dobbeltsyn står de bildene over hverandre, men de også kan ligge forskjøvet både i bredde og i høyde. Kilde: Store norske leksikon.)

Anm: Medical Definition of Binocular vision. Binocular vision: The ability to maintain visual focus on an object with both eyes, creating a single visual image. Lack of binocular vision is normal in infants. Adults without binocular vision experience distortions in depth perception and visual measurement of distance. (medicinenet.com 27.12.2018).)

(Anm: Eye movement abnormalities in movement disorders. Highlights • Abnormalities of eye movements (EMs) are common in patients of movement disorders (MD). • Pattern of EM abnormalities may help in identifying correct etiology of MDs. • EM abnormalities contribute to morbidity in MDs and should be addressed appropriately.Clinical Parkinsonism & Related Disorders 2019;1:54-63.)

– Sykefravær er en trygdefelle. (- Ytelsene som serveres, bidrar i liten grad til at pasientens funksjon eller helse blir bedre. Det er i seg selv undergravende for motivasjonen og arbeidsmoralen blant fastleger.)

(Anm: Eivind Meland, professor emeritus ved UiB og fastlegevikar i Bergen. Sykefravær er en trygdefelle. Maria Due er ung fastlege. I en kronikk i Aftenposten skriver hun om at hun erfarer at noen pasienter «bestiller» sykmelding og feirer oppnådd trygdestatus. I et svarinnlegg underkjenner en gruppe leger og forskere fra NTNU/HUNT Dues erfaringer og belærer henne om hva som er korrekt erfaringshorisont. De har akademisk tilknytning til samfunnsmedisin. Leger blir kelnere Fastlegeordningen er en viktig del av velferdsstaten. Den er i krise ved at få, og ingen unge, leger ønsker å arbeide der. Noe av forklaringen er at kolleger opplever grenseløse forventninger. En rettighetskultur som griper om seg, reduserer legene fra profesjonsutøvere til kelnere. Ytelsene som serveres, bidrar i liten grad til at pasientens funksjon eller helse blir bedre. Det er i seg selv undergravende for motivasjonen og arbeidsmoralen blant fastleger. (aftenposten.no 30.8.2021).)

- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?

(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)

- Flere har henvendt seg til Flåttsenteret om prøvesvar på Phelix Phage test, som tilbys ved enkelte private klinikker i utlandet. (- Testen er foreløpig ikke godt nok utprøvd til å kunne brukes i diagnostikk.)

(Anm: Forskningsnytt. Flere har henvendt seg til Flåttsenteret om prøvesvar på Phelix Phage test, som tilbys ved enkelte private klinikker i utlandet. Teamet bak testen publiserte metoden i mars 2021 og hevder at testen kan påvise arvestoff fra bakterier i viruspartikler (bakteriofager), som derved kan indikere forekomst av forskjellige flåttbårne infeksjoner. Nå får publikasjonen kraftig kritikk.  Det å se på genetisk materiale i bakteriofager er en interessant, og muligens lovende metode, men publikasjonen fra mars 2021 baserer seg på ikke-verifiserte antagelser, bruker uklare metoder og analyser, samt presenterer konklusjoner som ikke støttes av framlagte data. Testen er foreløpig ikke godt nok utprøvd til å kunne brukes i diagnostikk. (forskningsnytt.no 13.1.2022).)

- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.

(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- ADHD kan ikke sættes i boks: Nogle børn med mange symptomer fungerer fint. (- Hun har sammen med blandt andre professor Per Hove Thomsen lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Child Psychology and Psychiatry.)

(Anm: ADHD kan ikke sættes i boks: Nogle børn med mange symptomer fungerer fint. Et nyt studie sætter endnu en streg under, at ADHD er en kompleks størrelse. Studiet viser, at der ikke er en klar grænse, hvor forskerne kan sige: Har man så og så mange symptomer, er man velfungerende, og har man flere, er man ikke velfungerende. Jo mere uopmærksomt, hyperaktivt og impulsivt et barn er, jo dårligere fungerer det som udgangspunkt i hverdagen. Men der er også nogle børn med rigtig mange symptomer på ADHD, som fungerer helt fint. Det viser et nyt studie, hvor forskere har undersøgt, om der er en klar grænse for, hvor mange symptomer på ADHD et barn skal have, før det for alvor påvirker barnets hverdag. »Resultatet stemmer meget godt overens med anden forskning, som også har vist, at der er nogle børn, som faktisk har nok symptomer til at opfylde de symptombaserede kriterier for diagnosen ADHD, men som fungerer fint,« siger psykolog og ph.d. Trine Wigh Arildskov fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdeling ved Aarhus Universitetshospital i Region Midtjylland og Aarhus Universitet. Hun har sammen med blandt andre professor Per Hove Thomsen lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Child Psychology and Psychiatry. Studiet er baseret på spørgeskemabesvarelser fra 2044 forældre til helt almindelige børn i 1. 2. og 3. klasse i Aarhus Kommune. Forældrene har udfyldt et spørgeskema om barnets ADHD-symptomer og et andet, som viser, hvordan barnet fungerer og trives. I alt 39 af børnene havde en ADHD-diagnose. (videnskab.dk 22.6.2021).)

(Anm: How much impairment is required for ADHD? No evidence of a discrete threshold. J Child Psychol Psychiatry. 2021 May 27.)

(Anm: Overlæge: Myndighederne presser os til at udskrive medicin til børn. (…) Jeg har den seneste tid oplevet, hvordan medarbejdere i kommunerne uden lægefaglig baggrund presser på for at få mig som børneungepsykiater til at ordinere medicin til børn med adhd. (jyllands-posten.dk 10.10.2016).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- De fleste PTSD-behandlinger er ikke bevist å være effektive. (- Eksponeringsterapi var effektiv.) (- Panelet fant ikke bevis for at noe legemiddel var effektive i behandlingen av PTSD -- dette innbefattet legemidlene Seroxat og Zoloft, som er godkjent av Food and Drug Administration for å behandle lidelsen.)

(Anm: De fleste PTSD-behandlinger er ikke bevist å være effektive. (…) De fleste PTSD-behandlinger er ikke effektive. (- Rapporten fant sterke bevis på at spesielt en behandling kjent som eksponeringsterapi var effektiv; teknikken består i å la pasienten gjentatte ganger å gjenoppleve traumatiske hendelser slik at de mister sin kraft. (…) Men panelet fant ikke bevis for at noe legemiddel var effektive i behandlingen av PTSD -- dette innbefattet legemidlene Seroxat og Zoloft, som er godkjent av Food and Drug Administration for å behandle lidelsen. (washingtonpost.com 19.10.2007).)

- Algoritme skal finde fejldiagnoser. En algoritme udviklet af forskere fra Københavns Universitet kan identificere patienter, som muligvis er fejldiagnosticeret og dermed får forkert eller slet ingen behandling.

(Anm: Algoritme skal finde fejldiagnoser. En algoritme udviklet af forskere fra Københavns Universitet kan identificere patienter, som muligvis er fejldiagnosticeret og dermed får forkert eller slet ingen behandling. Algoritmen er udviklet på baggrund af sygdomsforløb for 284.000 patienter med lungesygdommen KOL fra 1994 til 2015, men kan i princippet bruges på mange andre sygdomme. Algoritmen bruger nemlig registerdata til at kortlægge de typiske sygdomsforløb og kan finde ud af, hvis nogle patienters forløb stikker så meget ud, at noget måske er galt. Forskerne understreger dog, at algoritmen skal valideres yderligere og afprøves i kliniske forsøg, før den kan implementeres på danske hospitaler. (pharmadanmark.anp.se 25.2.2021).)

- Google AI (KI)-verktøy kan hjelpe pasienter med å identifisere hudtilstander.

(Anm: Google AI tool can help patients identify skin conditions. Google has unveiled a tool that uses artificial intelligence to help spot skin, hair and nail conditions, based on images uploaded by patients. A trial of the "dermatology assist tool", unveiled at the tech giant's annual developer conference, Google IO, should launch later this year, it said. The app has been awarded a CE mark for use as a medical tool in Europe. A cancer expert said AI advances could enable doctors to provide more tailored treatment to patients. (bbc.com 19.5.2021).)

- Google-app skal hjælpe med at finde hudlidelser. (- Ti milliarder mennesker søger årligt på hud-, negle- og hårlidelser.) (- Den har fået et CE-mærke til brug i Europa. Planen er, at den kan komme i anvendelse senere i år.)

(Anm: Google-app skal hjælpe med at finde hudlidelser. Ti milliarder mennesker søger årligt på hud-, negle- og hårlidelser. Google vil hjælpe, men læge er bekymret. (...) Nu har Google præsenteret en ny app, som skal hjælpe til at diagnosticere lidelser i hud, negle eller hår på baggrund af kunstig intelligens og billeder, som man selv tager på sin telefon. Det skriver BBC. Det såkaldte ”dermatologiske hjælpeværktøj” kan på baggrund af tre billeder af hud, hår eller negle fra forskellige vinkler komme med et bud på, om man muligvis har en lidelse. Appen kan genkende 288 hudlidelser. (...) Ifølge Google foretager ti milliarder mennesker årligt søgninger, der relaterer sig til hud-, negle- og hårproblemer. Appen er blevet præsenteret denne uge på en udviklerkonference. Den har fået et CE-mærke til brug i Europa. Planen er, at den kan komme i anvendelse senere i år. (jyllands-posten.dk 21.5.2021).)

- Innlegg: Når skal Norge engasjere seg i EU-forslaget om kunstig intelligens? Næringslivet frykter at streng regulering av kunstig intelligens kan utgjøre en flaskehals og true innovasjonstakten. (- Viktige spørsmål om hvorvidt man skal tillate AI-basert ansiktsgjenkjenning, eller AI-verktøy som kan brukes i medisinsk diagnostikk og behandling, er det som skal avgjøres.)

(Anm: Ishita BaruaIshita Barua, stipendiat ved UiO, gjesteforsker BIDMC/Harvard Medical School. Innlegg: Når skal Norge engasjere seg i EU-forslaget om kunstig intelligens? Næringslivet frykter at streng regulering av kunstig intelligens kan utgjøre en flaskehals og true innovasjonstakten. Den 21. april la Europakommisjonen frem sitt lovforslag om regulering av kunstig intelligens (artificial intelligence – AI). Da hadde det allerede i noen dager sirkulert en lekket utgave av lovforslaget på sosiale medier, som forskere, teknologer og gründere allerede var i gang med å drøfte på Twitter. Men her hjemme har lovforslaget hittil skapt lite debatt i offentligheten, og knapt vært nevnt i nasjonale medier. Fremtidens regulering av kunstig intelligens, og spesielt EUs rolle, er verdt å løfte frem i det offentlige ordskiftet, for det vil angå oss alle i årene som kommer. Viktige spørsmål om hvorvidt man skal tillate AI-basert ansiktsgjenkjenning, eller AI-verktøy som kan brukes i medisinsk diagnostikk og behandling, er det som skal avgjøres. (dn.no 2.5.2021).)

- Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. (- Proteiner er byggesten for alle levende organismer. De proteiner, vi mennesker producerer, er essentielle at forstå, hvis vi skal udvikle medicin, der virker.)

(Anm: Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. Kunstig intelligens er i et nyt studie blevet brugt til at kortlægge strukturen af næsten alle proteiner, der er skabt i den menneskelige krop. I sidste ende kan kortlægningen hjælpe os med at udvikle ny medicin og finde nye behandlinger på sygdomme, skriver BBC. Proteiner er byggesten for alle levende organismer. De proteiner, vi mennesker producerer, er essentielle at forstå, hvis vi skal udvikle medicin, der virker. (videnskab.dk 25.7.2021).)

- Hver tredje ungdom får en psykisk diagnose: – Kan bli en merkelapp som henger på livet ut.

(Anm: Hver tredje ungdom får en psykisk diagnose: – Kan bli en merkelapp som henger på livet ut. Barbara Stenvall i Bodø fikk to psykiske diagnoser og ble uføretrygda da hun var helt ung. Nå er hun tilbake i jobb og advarer mot å sykeliggjøre ungdommen. Barbara Stenvall, leder i Mental Helse i Bodø mener for mange unge får en diagnose: – Vanskeligheter en ungdom har må ikke sykeliggjøres, men normaliseres. Blant de 55 største kommunene i landet er det i Bodø flest unge får en psykisk diagnose. 34 prosent av ungdom mellom 12 og 18 år får en eller annen psykisk diagnose. Tallet for hele landet er 29 prosent, viser forskning fra Frischsenteret. Barbara Stenvall, som også er leder av Mental Helse i Bodø, mener tallene er urovekkende høye. (nrk.no 10.1.2021).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Psykologer som utnytter pasienter seksuelt, får nye sjanser. (- RYSTET: – I praksis kan man sitte på et psykologkontor og gjøre skade i et helt yrkesliv, uten at noen oppdager det, sier psykolog og forfatter Jørgen Flor.) (- Han mener helsemyndighetene må få mer innsyn i det som skjer på terapirommet.) (- Helseministeren mener det blir feil å ta fra noen autorisasjonen på livstid.) (– Psykisk helse må inn i helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram.)

(Anm: Psykologer som utnytter pasienter seksuelt, får nye sjanser. Psykologer og psykiatere som har forgrepet seg mot pasienter, bør ikke få sitte i enerom med sårbare pasienter igjen, mener psykolog Jørgen Flor. Helseministeren mener det blir feil å ta fra noen autorisasjonen på livstid. RYSTET: – I praksis kan man sitte på et psykologkontor og gjøre skade i et helt yrkesliv, uten at noen oppdager det, sier psykolog og forfatter Jørgen Flor. Han mener helsemyndighetene må få mer innsyn i det som skjer på terapirommet. Den siste tiden har VG avdekket hvordan psykologer og psykiatere som har utnyttet pasienter seksuelt, får fortsette med sin praksis. I alt 42 psykologer og psykiatere har mistet autorisasjonen de siste 15 årene, for å ha krysset grensen seksuelt med sine pasienter. Fire av dem har vært tiltalt for overgrep. En av dem er overgrepsdømt. (…) Psykolog Jørgen Flor er rystet over historiene som har blitt kjent den siste tiden. Det sier han til VG. Flor har skrevet boka Skadelige samtaler, og tror det finnes mørketall for overgrep i terapirommet. – Psykisk helse må inn i helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram. I dag glimrer det med sitt fravær. Helsemyndighetene må få mer innsyn i dette, sier han til avisa. (psykologisk.no 1.6.2021).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Leger: Når trøtthet er farlig.

(Anm: Leger: Når trøtthet er farlig. En følelse av konstant trøtthet og utmattelse, betyr ikke nødvendigvis at man sover for lite. Det kan nemlig være tegn på mer alvorlig sykdom, ifølge legene. (…) - Lavt stoffskifte Overlege Anders Svare ved Sykehuset i Namsos er spesialist i indremedisin og endokrinologi. Han forklarer overfor Dagbladet at mange hormonsykdommer kan gi trøtthet som symptom. - Veldig mange av hormonsykdommene kan gi det, for eksempel diabetes, lav produksjon av kortisol, i tillegg til både høyt og lavt stoffskifte, sier han. Her vil man også ofte ha noen tilleggssymptomer, ifølge spesialisten, som kan peke i retning av en hormonsykdom: - Ved lavt stoffskifte, vil man også kunne merke vektoppgang, hårtap, treg avføring, og kanskje depresjon. Men det er viktig å huske på at også mange uten hormonsykdommer kan oppleve dette. (…) Men hvis man sliter med en følelse av trøtthet eller utmattelse i hverdagen, og er bekymret for kreft, anbefaler legen at man tenker over hvilke andre symptomer man har. - Det følger ofte med andre symptomer, som for eksempel en kul i brystet, hovne lymfeknuter, at man hoster opp blod, at man har blod i avføringen eller blod i urinveiene, sier han. Da kan det henholdsvis være snakk om brystkreft, lymfekreft, lungekreft, tarmkreft eller nyrekreft. Det er likevel visse krefttyper som kan føre til mer trøtthet hos pasienten: - Hvis man oppdager lungekreft eller lymfekreft seint, kan man oppleve det. Dette gjelder egentlig for alle krefttyper, men spesielt ved lunge- og lymfekreft, presiserer Stensvold. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Mange med alvorlig, kronisk stress har blitt feilbehandlet. (- Blir feilaktig diagnostisert med depresjon.) (- De var ikke motløse og livstrøtte, men frustrerte og lei seg over at de knapt orket å komme seg ut av sengen. Pasientene manglet de fleste av de viktigste symptomene på depresjon.) (-  Den kliniske behandlingen av disse pasientene var for 20 år siden mangelfull og, som nevnt, ofte feil.)

(Anm: Mange med alvorlig, kronisk stress har blitt feilbehandlet. DEBATT: I 150 år har utmattelse forårsaket av stress blitt beskrevet i medisinsk litteratur. Vi trenger en diagnose, skriver tre svenske forskere og psykiatere. Vi har med interesse lest de to debattartiklene på forskersonen.no om alvorlig sykdom forårsaket av alvorlig, kronisk stress. Både den anonyme innsenderen og de to forskernes svar er velskrevne, innholdsrike og kunnskapsrike. Noen ganger hører vi at det vi i Sverige klassifiserer som «utmattningssyndrom» (UMS) bare eksisterer i Sverige. Som «anonym» skriver, eksisterer faktisk alvorlig stressykdom med utmattelse også i Norge og selvfølgelig også i de fleste land i den vestlige verden. Det er heller ikke bare en «moderne» sykdom. Under litt andre betegnelser kan man finne beskrivelser av utmattelsestilstander forårsaket av stress i medisinsk litteratur i mer enn 150 år tilbake i tid, og lærebøkene fra begynnelsen av 1900-tallet inneholder presise sykdomsbeskrivelser. Blir feilaktig diagnostisert med depresjon Men som «anonym» med rette påpeker, er det ingen internasjonalt anerkjent diagnose. Ofte har diagnosen depresjon blitt brukt fordi pasienter vanligvis har en del depressive symptomer når de kommer til helsevesenet. Dette har igjen ført til at pasienter som regel har fått en standardisert depresjonsbehandling, med dårlige resultater. Marie Åsberg er opprinnelig depresjonsforsker. Mot slutten av 1990-tallet gjorde kollegaen Åke Nygren henne oppmerksom på at sykdomsraten for «stressindusert depresjon» hadde hatt en urovekkende økning i de store forsikringsdatabasene i Sverige. Men da Åsberg møtte disse pasientene, så hun at sykdomsbildet ikke samsvarte med en faktisk depresjon. De var ikke motløse og livstrøtte, men frustrerte og lei seg over at de knapt orket å komme seg ut av sengen. Pasientene manglet de fleste av de viktigste symptomene på depresjon. Den kliniske behandlingen av disse pasientene var for 20 år siden mangelfull og, som nevnt, ofte feil. Som et resultat klarte mange av de som ble rammet aldri å komme tilbake til sitt arbeid og en fungerende hverdag. Utviklet nye diagnosekriterier for UMS i Sverige Dette var utgangspunktet for forskning på UMS i Sverige. (forskning.no 19.5.2021).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens SSRI-forskrivning forsvarlig legepraksis? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2621.)

- Datteren var døden nær: Nå utvikler Ole-Martin et produkt han håper kan redde liv. (- Hedda hadde akutt nyresvikt og var på vei til å utvikle sepsis, også kjent som blodforgiftning. En alvorlig og livstruende tilstand som krever rask behandling.)

(Anm: Datteren var døden nær: Nå utvikler Ole-Martin et produkt han håper kan redde liv. Datteren Hedda holdt på å dø av blodforgiftning. For rally-kjøretrener Ole-Martin Lundefaret ble det første skritt mot gründerlivet. «Barn er ikke små voksne» var en læresetning Ole-Martin Lundefaret ble kjent med da datteren ble alvorlig syk. (…) Det begynte med det foreldrene trodde var vanlig omgangssyke. Men da allmenntilstanden til datteren begynte å dale på dag tre, kom den dårlige magefølelsen. – Vi dro på legevakten. Men fikk beskjed om å dra hjem igjen, se an situasjonen og kontakte fastlegen til uken. Hadde vi gjort det, hadde nok ikke Hedda levd i dag. (…) – Var i ferd med å dø Heddas mamma, Petra Oppegaard, jobber i ambulansetjenesten. Hun var bestemt på at de burde dra tilbake til legevakten dagen etterpå. Her måtte de ifølge Ole-Martin nærmest krangle for å få datteren på sykehus. Da hun omsider ble sendt til Ahus, ble en rekke leger koblet på. – Da viktige prøveresultater kom etter nesten fem timer, innså de at hun var i ferd med å dø, sier Ole-Martin. Hedda hadde akutt nyresvikt og var på vei til å utvikle sepsis, også kjent som blodforgiftning. En alvorlig og livstruende tilstand som krever rask behandling. – Å bli kjørt i ambulanse i full utrykning vekk fra et av landets største sykehus, var en forferdelig opplevelse. Da skjønner du hvor sykt barnet ditt er. (…) Ville finne svar Ambulanseturen gikk til Rikshospitalet, og Hedda overlevde. Men opplevelsen av at datteren kunne være så syk uten at fagfolk fanget det raskt opp, satt en støkk i Ole-Martin. Han dykket ned i forskningsartikler for å finne svar. Det ledet han til nederlandsk professor, som i over 30 år har jobbet med det som Ole-Martin ville vite mer om. Sammen med professoren og flere internasjonale spesialister opprettet han firmaet Active Medical. Nå utvikler de et videomikroskop som de håper kan redde liv. (…) Med det nye videomikroskopet vil man enkelt kunne måle de minste blodårene. Og det er nettopp dette som kan bidra til å avdekke alvorlig sykdom raskere, forteller Ole-Martin. – Bildene kommer opp på en PC som har et analyseprogram som bruker kunstig intelligens. Slik får man resultatet i sanntid og kan sette en diagnose tidligere. (nrk.no 29.6.2021).)

- Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. (- Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom.)

(Anm: Ny studie: Kan ha kronisk nyresykdom uten å vite det. Ti prosent av den norske befolkningen kan lide av kronisk nyresykdom. Tilstanden er vanskelig å oppdage i starten, og forskere tror en stor andel nordmenn går udiagnostisert. Dette er symptomene. Andelen nordmenn med kronisk nyresykdom er omtrent fire prosent, viser en ny studie. Det reelle tallet kan imidlertid være langt høyere enn som så. Forskningen, som nylig ble publisert i The Lancet Regional Health – Europe, har foregått i 11 land, og tar utgangspunkt i data fra til sammen 2,4 millioner pasienter med kronisk nyresykdom. Ifølge studien er det sannsynlig at en av ti personer kan ha kronisk nyresykdom – og at to av tre av disse lever uten å ha fått sykdommen påvist. (…) Tegn på nyresykdom Vis mindre – Tretthet – Kvalme – Hyppig eller sjelden vannlating – Hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem) – Sykdomsfølelse – Vekttap og manglende appetitt – Skummende urin – Mørk urin, som Coca-Cola – Utslett og kløe Kilde: Helse-Norge (vg.no 11.8.2022).)

- 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. (- Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert.) (- Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge.)

(Anm: 10 prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom. Forskere tror at flertallet med sykdommen i Norge ikke er blitt diagnostisert. En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe forteller oss at 4 prosent av befolkningen i Norge er diagnostisert med kronisk nyresykdom. Samtidig mener forskerne at helsevesenet kun har funnet fram til et mindretall av dem med nyresykdom her i landet. – Vi tror det reelle tallet ligger på omtrent 10 prosent, sier Kåre Inge Birkeland til Dagens Medisin som først omtalte saken. Birkeland er professor ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak den nye studien. (…) Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge. Men listen over mulige årsaker er lang. Forekomsten øker med alder og er størst blant eldre. (…) – Det blir et spørsmål om hva som skal diagnostiseres når. I allmennmedisin har vi nok ingen tradisjon for å sette diagnosen kronisk nyresvikt ved stadium en og to, og vårt diagnosesystem er også upresist. Tangen er likevel enig med professor Birkeland i at allmennlegene bør bli bedre til å ta urinprøver for å oppdage nyresvikt. (forskning.no 18.7.2022).)

(Anm: Prevalence, outcomes, and cost of chronic kidney disease in a contemporary population of 2·4 million patients from 11 countries: The CaReMe CKD study. The Lancet Regional Health 2022 (Published:June 29, 2022).)

- Ekstern validering av en allment implementert merkevarebeskyttet sepsis prediksjonsmodell hos innlagte pasienter. (- Konklusjoner og relevans: Denne eksterne valideringskohortstudien antyder at ESM (Epic Sepsis Model) har dårlig diskriminering og kalibrering mht. å forutsi utbruddet av sepsis. Det utbredte valget av ESM til tross for den dårlige ytelsen reiser grunnleggende bekymringer for sepsishåndtering på nasjonalt nivå.)

(Anm: External Validation of a Widely Implemented Proprietary Sepsis Prediction Model in Hospitalized Patients. Abstract Importance: The Epic Sepsis Model (ESM), a proprietary sepsis prediction model, is implemented at hundreds of US hospitals. The ESM's ability to identify patients with sepsis has not been adequately evaluated despite widespread use. (…) Conclusions and relevance: This external validation cohort study suggests that the ESM has poor discrimination and calibration in predicting the onset of sepsis. The widespread adoption of the ESM despite its poor performance raises fundamental concerns about sepsis management on a national level. JAMA Intern Med. 2021 Jun 21.)

- Hva er sepsis? (- Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer.) (- Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år.)

(Anm: Geminisenter for Sepsisforskning. (…) Hva er sepsis? Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer. Dette gir skade på flere av kroppens organer og funksjonen til disse organene svikter. Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år. (gemini.no).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Li YR, Zhu H. Vitamin C for sepsis intervention: from redox biochemistry to clinical medicine. Mol Cell Biochem. 2021 Sep 3:1–12..)

- Heidi døde av blodforgiftning – foreldrene måtte selv anmelde sykehuset. (- Sykehuset gjorde feil da Heidi Beate Pettersen (46) døde, men både Statsforvalteren og Helsetilsynet unnlot å anmelde saken til politiet.)

(Anm: Heidi døde av blodforgiftning – foreldrene måtte selv anmelde sykehuset. Sykehuset gjorde feil da Heidi Beate Pettersen (46) døde, men både Statsforvalteren og Helsetilsynet unnlot å anmelde saken til politiet. Tore Pettersens datter døde av blodforgiftning, mens hun var innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2017. Fire år etter at Heidi døde, har UNN fått en bot på 300.000 kroner. Politiet har konkludert at hun ble liggende for lenge uten å få riktig hjelp. Men for å få saken belyst, måtte faren selv ta datterens død til politiet. Det beskriver han som en stor belastning. (nrk.no 7.7.2021).)

- Pasient døde – UNN får bot på 300.000. (- Pasienten døde på grunn av at blodforgiftning ble oppdaget og behandlet for sent, skriver Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i en pressemelding.)

(Anm: Pasient døde – UNN får bot på 300.000. Universitetssykehuset i Nord-Norge får bot etter at en innlagt pasient døde i 2017. Pasienten døde på grunn av at blodforgiftning ble oppdaget og behandlet for sent, skriver Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i en pressemelding. Helsetilsynet har avdekket at UNN hadde sviktende systemer for behandling av blodforgiftning (sepsis), men mente at det ikke var grunnlag for at politiet skulle etterforske saken. Likevel valgte pårørende å anmelde saken til politiet. Troms politidistrikt har nå ilagt UNN et forelegg på 300.000 kroner. Politiet opplyser i en pressemelding at de har funnet at kvinnen ble liggende for lenge uten å få riktig behandling. UNN vil ta stilling til boten i løpet av kort tid, og beklager til pasientens familie. – Først og fremst vil vi igjen dypt få beklage tapet og belastningen dette har påført de pårørende, sier forsknings- og utdanningssjef Einar Bugge ved UNN. Han sier saken beror på systemsvik. – Det er UNN som ikke har hatt gode nok systemer for å gjøre våre ansatte i stand til å håndtere disse pasientene på en sikker og trygg måte. UNN varslet selv saken til helsetilsynet i 2017, da pasienten døde på UNN i Harstad. (nrk.no 5.7.2021).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statististikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. Han har lenge jobbet for å øke oppmerksomheten rundt sepsis og sitter nå i Helsedirektoratets ekspertgruppe som har utviklet nye tiltak for å oppdage sepsis tidlig. Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. – Men de har en egen måte å beskrive dødsfall på, slik at om en pasient har kreft, vil kreft nesten alltid stå som dødsårsak, selv om det siste pasienten fikk var sepsis. Dette kaller DÅR «den underliggende årsaken til dødsfallet». Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk. Og det er her uenigheten ligger: – Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk. Og det er her uenigheten ligger: – Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten.) (- I 2015 var det 318 dødsfall som hadde ICD-10 kode A40 og A41 (sepsis) som underliggende dødsårsak (av totalt 40 686 dødsfall). I statistikkbanken på nett kommer de i gruppen «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer», der det totalt var 906 dødsfall, sier Ellingsen. – Det som er korrekt er at vi er opptatt av å finne den underliggende dødsårsaken, og at det er den som oppgis i offisiell statistikk.)

(Anm: Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret "gjemmer" bort sepsisdødsfall i statististikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. – Men de har en egen måte å beskrive dødsfall på, slik at om en pasient har kreft, vil kreft nesten alltid stå som dødsårsak, selv om det siste pasienten fikk var sepsis. Dette kaller DÅR «den underliggende årsaken til dødsfallet». Det er kun de underliggende dødsårsakene som kommer frem i offisiell dødsstatistikk. Og det er her uenigheten ligger: – Jeg mener at en pasient som dør av sepsis dør av dette MED sin grunnsykdom, sier Flaatten. (…) Sepsisdødsfall finnes i dødsårsaksregisteret FEIL: – Det er ikke korrekt at det ikke er noen dødsfall i Dødsårsaksregisteret som har sepsis som underliggende dødsårsak, sier overlege i Dødsregisteret, Christian Lycke Ellingsen. Christian Lycke Ellingsen er overlege i dødsårsaksregisteret. – Er du enig med Flaatten? – Det er ikke korrekt at det ikke er noen dødsfall i Dødsårsaksregisteret som har sepsis som underliggende dødsårsak. I 2015 var det 318 dødsfall som hadde ICD-10 kode A40 og A41 (sepsis) som underliggende dødsårsak (av totalt 40 686 dødsfall). I statistikkbanken på nett kommer de i gruppen «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer», der det totalt var 906 dødsfall, sier Ellingsen. – Det som er korrekt er at vi er opptatt av å finne den underliggende dødsårsaken, og at det er den som oppgis i offisiell statistikk. Den er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden». Det er fordi det er den underliggende dødsårsaken som sier mest om årsaksfaktorer og mulighet til forebygging, sier han.(...) - Gjemmer bort tallene Flaatten lar seg ikke overbevis av Ellingsens resonnement.  Problemet er jo at de gjemmer bort tallene, og i mange statistikker står heller ikke tallet 906 for «Andre infeksiøse og parasittære sykdommer » oppsplittet i ulike underkategorier. Så jeg mener fortsatt at sepsis som dødsårsak er betydelig underrapportert, sier han. –  Jeg er klar over at DÅR følger internasjonale retningslinjer, men det gjør ikke argumentet mitt mindre valid: at pasienter faktisk dør AV sepsis, MED en eller annen grunnsykdom. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, sier Hans Flaatten. Vil du vite mer? I kodingen av dødsårsaker følger Dødsårsaksregisteret regler fra Verdens helseorganisasjon (WHO). De finnes i instruksjonsboken til kodesystemet ICD-10. En svært kort versjon finnes på nettsidene til Dødsårsaksregisteret. Legeforeningen har også et nettkurs om dødsattester. For to år siden skrev Dødsårsaksregisteret en artikkel om arbeidet i med data i Dødsårsaksregisteret.  LES OGSÅ: – Vi må være litt paranoide - «Alle» har fått avvik - 24 sepsisdødsfall gav erstatning - Kunne dette skjedd på sykehuset der du jobber? - Gutten som ga sepsis et ansikt - Ryggsmertepasienten - Ung gutt døde av sepsis - Samler norske helseregistre (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Hvor mange får egentlig sepsis i Norge? (- Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave.) (- Et forsiktig anslag vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000.) (- Kodepraksis påvirkes av økonomi.)

(Anm: Hvor mange får egentlig sepsis i Norge? ​Sepsis er en alvorlig sykdom som rammer mange. Men nøyaktig hvor mange er ukjent og estimatene varierer mye. Hvorfor er dette så vanskelig å finne ut av? (…) Om man legger det eneste norske materialet til grunn, finner man en forekomst på 7 000 tilfeller med sepsis i året og 1 850 dødsfall. Om man legger de høyeste tallene fra svenske og danske studier til grunn finner man en årlig forekomst på 42 000. Det virker usannsynlig at det skal være en så enormt stor forskjell mellom norske og svenske forhold. Vi må være åpne for at norske estimater for total forekomst av sepsis mest sannsynligvis er for lave. Et forsiktig anslag vil være rundt 20 000 tilfeller i året og årlige dødstall på 3 000-6 000. (…) Kodepraksis påvirkes av økonomi Forekomsten av sepsis er ofte basert på administrative data fra sykehus i form av ICD-koder (ICD-9 og 10). Kodepraksis varierer både mellom avdelinger og sykehus. Tallene er dermed påvirket av kvaliteten på dokumentasjon og diagnosesetting ved den enkelte avdeling. I tillegg spiller økonomiske insentiver en rolle for hvilken kode som blir brukt. (gemini.no 13.12.2019).)

- Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (- Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere.) (- Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.) (- Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon.) (- «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET.)

(Anm: Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis. – Organene mine sviktet. Jeg hadde blodpropper i hele kroppen. Legene mente jeg hadde mindre enn ti prosent sjanse til å overleve det første døgnet, sier Gry Hege Henriksen.  I løpet av noen få timer i desember 2016 gikk hun fra å føle seg helt fin til å måtte kjempe for livet. (…) Nasjonal handlingsplan Henriksen hadde fått sepsis, på folkemunne kalt blodforgiftning. Sepsis forekommer når kroppen reagerer på en infeksjon med en alvorlig betennelsesreaksjon i blodet og organene. I Henriksens tilfelle var den utløsende årsaken en lungebetennelse. Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle. (…) «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET (…) Sepsis: Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. Utløsende årsak kan for eksempel være lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller infeksjon i sår. Verdens helseorganisasjon definerer sepsis som en av de store globale helsebyrdene. Globalt får 30 millioner sykdommen årlig, mellom 7 og 9 millioner av dem dør. Norge mangler et ordentlig registreringssystem, men minst 7000 får sykdommen årlig. Mange dør. En stor andel overlevende får seinskader. (klassekampen.no 26.11.2019).)

- Hva er sepsis? (- Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer.) (- Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år.)

(Anm: Geminisenter for Sepsisforskning. (…) Hva er sepsis? Sepsis (blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som gjør pasienter svært syke. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodbanen og kroppens immunforsvar overreagerer. Dette gir skade på flere av kroppens organer og funksjonen til disse organene svikter. Sepsis er en av de vanlige dødsårsakene på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år. (gemini.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Sertralin (Zoloft)-indusert agranulocytose. Vi rapporterer saken om en 73 år gammel deprimert kvinne på sertralin som utviklet septisk sjokk, sekundært til sertralin-indusert agranulocytose, som responderte  på antibiotika og granulocyttkolonistimulerende faktorbehandling.

(Anm: Sertraline-induced agranulocytosis. We report the case of a 73-year-old depressed woman on sertraline who developed septic shock, secondary to sertraline-induced agranulocytosis, which responded to antibiotic and granulocyte colony stimulating factor treatment. Sertraline 50 mg daily was initiated with a good clinical response after two weeks. Four weeks after starting sertraline she was admitted with a transient right hemiplegia. Four days later she complained of general malaise, myalgia, low mood and sore throat. She was pyrexial (38°C) and hypotensive (80/ 50 mmHg). She had a total white cell count of 0.7 x 109/1, haemoglobin 12.2 g/dl and platelets 352 x 109/l. Diagnosis of agranulocytosis was confirmed on bone marrow biopsy. Pseudomonas aeruginosa and Streptococcus viridans were cultured from the blood. All her medication was stopped and she was treated with gentamycin, imipenem and acyclovir plus intravenous fluids. There was no haematological or clinical improvement after 24 h. Therefore she was treated with granulocyte colony stimulating factor 300 jig subcutaneously daily for seven days which produced a gradual increase of circulating neutrophils without a marked proliferation of blast cells. On the seventh day her total white cell count had risen to 26.3 x 1i0/l (neutrophils 22.8 x 109/1). She had made a full recovery by the tenth day. Our patient benefitted from the administration of granulocyte colony stimulating factor in combination with intravenous broad-spectrum antibiotics which accelerated leucocyte count recovery. Although this was an isolated case, granulocyte colony stimulating factor could have a role in the treatment of life-threatening drug-induced neutropenia. Postgrad Med J. 1996 Jul; 72(849): 446.) (Full text).)

(Anm: [Parkinsonism secondary to the use of sertraline]. Med Clin (Barc). 1995 Dec 8;105(20):797-8.)

(Anm: Agranulocytose er nærmest fullstendig mangel på granulocytter, en type hvite blodceller som er viktige i organismens forsvar mot bakterieinfeksjoner. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Granulocyttkolonistimulerende faktor er et stoff som stimulerer utviklingen av en undergruppe av hvite blodceller som kalles granulocytter. Faktoren som oftest kalles G-CSF, hører til en familie av proteiner, såkalte vekstfaktorer, som er nødvendige for normal utvikling av blodceller. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: [Parkinsonism secondary to the use of sertraline]. Med Clin (Barc). 1995 Dec 8;105(20):797-8.)

(Anm: Agranulocytose er nærmest fullstendig mangel på granulocytter, en type hvite blodceller som er viktige i organismens forsvar mot bakterieinfeksjoner. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Granulocyttkolonistimulerende faktor er et stoff som stimulerer utviklingen av en undergruppe av hvite blodceller som kalles granulocytter. Faktoren som oftest kalles G-CSF, hører til en familie av proteiner, såkalte vekstfaktorer, som er nødvendige for normal utvikling av blodceller. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Takknemligheten for livet er større enn savnet av bena mine. (- Symptomer på sepsis.) (- Sepsis kan ramme friske i alle aldre, fra nyfødte til svært gamle.) (- Symptomene man skal være på vakt for er: - Høy pustefrekvens (selv om man er rolig) - Tretthet og slapphet - Skjelvinger og frysetokter – Feber - Unormal sløvhet.)

(Anm: – Takknemligheten for livet er større enn savnet av bena mine. Natt til julaften våkner Helene Warhol Gimnes og kjenner at hun brygger på det hun tror er en forkjølelse. Et døgn senere ligger hun i koma. Året er 2015. Det er idylliske desember og lille julaften. Helene Warhol Gimnes (47), sammen med sin familie, er på vei til hytta i Oppdal for å feire jul. Etter en lang kjøretur og en hel masse juleforberedelser kjenner mamma Helene seg sliten. Julestria med forventninger, stress og en fullstappet kalender regnes som siste innspurt før julen ringes inn. Helene tenkte derfor ikke at det kunne skyldes noe annet. (…) På grunn av pustevansker ber Helene selv om å bli lagt i koma. Hun blir liggende i koma frem til andre nyttårsdag. (…) Symptomer på sepsis Sepsis (blodforgiftning) oppstår ofte hos pasienter med vanlige infeksjoner som lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Av og til oppstår sepsis etter at man har vært syk i flere dager, men ofte er utviklingen så rask at man ikke vet at man har fått en infeksjon. Sepsis kan ramme friske i alle aldre, fra nyfødte til svært gamle. Symptomene man skal være på vakt for er: - Høy pustefrekvens (selv om man er rolig) - Tretthet og slapphet - Skjelvinger og frysetokter – Feber - Unormal sløvhet Kilde: Geminisenteret for sepsisforskning (kk.no 21.03.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(AnmSepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. KildeStore norske leksikon.)

- Bivirkninger som endrer ytre utseende er sjelden nevnt i medisinsk litteratur for antipsykotika (- Antipsykotika og fysisk attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(AnmMedikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(AnmAntipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Læge får bødestraf efter at 16-årig døde af meningitis. (- Efter flere lægefejl døde 16-årige Mathias Baadsgaard-Lund af meningitis. Hovedansvarlig læge accepterer bøde.) (- Meningitis kan vise sig som blodforgiftning, men også ved symptomer som høj feber, røde pletter på kroppen og stivhed i nakke og ryg.)

(Anm: Læge får bødestraf efter at 16-årig døde af meningitis. Efter flere lægefejl døde 16-årige Mathias Baadsgaard-Lund af meningitis. Hovedansvarlig læge accepterer bøde. Den nødvendige behandling blev ikke sat i værk, da 16-årige Mathias Baadsgaard-Lund i 2016 blev smittet med meningitis. Drengen døde efter flere lægefejl, og på den baggrund blev den hovedansvarlige læge, der dengang arbejdede på Herlev Hospital, tiltalt for grov forsømmelse eller skødesløshed. Lægen har nu erkendt sin skyld. Det oplyser senioranklager Rasmus Kim Petersen fra anklagemyndigheden ved Københavns Vestegns Politi. (…) Ifølge nævnet havde drengen nemlig klare symptomer på den sjældne meningitissygdom, allerede da en akutlæge tilså ham i hjemmet. Meningitis kan vise sig som blodforgiftning, men også ved symptomer som høj feber, røde pletter på kroppen og stivhed i nakke og ryg. /ritzau/ (jyllands-posten.dk 27.4.2020).)

- Meningokokkemi: Alt du trenger å vite.

(Anm: Meningococcemia: Everything you need to know. (…) Symptoms It can take 2 to 10 days from initial exposure to the bacteria before people begin showing any symptoms of meningococcal disease. Anyone displaying early symptoms must contact a doctor immediately as the disease can quickly become life threatening. In its earliest stages, meningococcal disease causes flu-like symptoms, including: - fever and chills - fatigue (feeling tired) - cold hands and feet - muscle or joint pain – irritability – vomiting - rapid breathing Throat infections may also occur at this stage, with pharyngitis, tonsillitis, and laryngitis all early signs as the bacteria breaks through the lining at the back of the throat. (medicalnewstoday.com 25.12.2019).)

(Anm: Meningokokksykdom - veileder for helsepersonell. Meningokokksykdom (ofte kalt smittsom hjernehinnebetennelse) kan være en alvorlig sykdom som skyldes infeksjon med meningokokkbakterien. (nhi.no 12.10.2019).)

(Anm: Meningokokker (Neisseria meningitidis). FHI bidrar til utbruddsetterforskning og nasjonal epidemiologisk overvåking. (fhi.no 9.2.2019).)

- [Ikke hjernehinnebetennelse, men septisk sjokk som drapsmann ved akutt meningokokksykdom].

(Anm: [Not meningitis but septic shock as the killer in acute meningococcal disease]. Abstract The symptoms and clinical course of meningococcaemia in 14 cases are described; 10 patients died; in one of the four survivors amputations were inevitable for necrosis of hands and feet. The foremost symptoms at the first time that a doctor was contacted were fever, lethargy, petechiae and purpura. The fulminant course is shown by the high number of resuscitation at the time of admission or in the first hours after admission, and by the time between first symptoms and death. The mortality of meningococcaemia is mostly not due to meningitis. Most patients die of septic shock even before signs of meningitis can develop. The early signs of meningococcaemia are not those of meningitis, but those of sepsis. Meningism and headache are rare symptoms. The severest symptoms are fever and lethargy, in combination with petechiae and purpura. The fulminant course of the disease requires immediate admission. Treatment of infection and septic shock may be lifesaving. Ned Tijdschr Geneeskd. 1989 Apr 15;133(15):772-5..)

- Sepsisindusert myokardial dysfunksjon (SIMD): de patofysiologiske mekanismene og terapeutiske strategiene som er rettet mot mitokondrier. (- Mekanismer som bidrar til SIMD inkluderer overdreven inflammatorisk respons, endret sirkulasjon, mikrovaskulær status, nitrogenoksid (NO) syntese, endotelial dysfunksjon, forstyrrelser i kalsiumregulering, hjerte-autofagi-anomali, dysregulering av autonomt nervesystem, metabolsk reprogrammering og mitokondriell dysfunksjon.)

(Anm: Sepsis-Induced Myocardial Dysfunction (SIMD): the Pathophysiological Mechanisms and Therapeutic Strategies Targeting Mitochondria. Inflammation. 2020 Apr 24. doi: 10.1007/s10753-020-01233-w. Abstract Sepsis is a lethal syndrome with multiple organ failure caused by an inappropriate host response to infection. Cardiac dysfunction is one of the important complications of sepsis, termed sepsis-induced myocardial dysfunction (SIMD), which is characterized by systolic and diastolic dysfunction of both sides of the heart. Mechanisms that contribute to SIMD include an excessive inflammatory response, altered circulatory, microvascular status, nitric oxide (NO) synthesis impairment, endothelial dysfunction, disorders of calcium regulation, cardiac autophagy anomaly, autonomic nervous system dysregulation, metabolic reprogramming, and mitochondrial dysfunction. The role of mitochondrial dysfunction, which is characterized by structural abnormalities, increased oxidative stress, abnormal opening of the mitochondrial permeability transition pore (mPTP), mitochondrial uncoupling, and disordered quality control systems, has been gaining increasing attention as a central player in the pathophysiology of SIMD. The disruption of homeostasis within the organism induced by mitochondrial dysfunction may also be an important aspect of SIMD development. In addition, an emerging therapy strategy targeting mitochondria, namely, metabolic resuscitation, seems promising. The current review briefly introduces the mechanism of SIMD, highlights how mitochondrial dysfunction contributes to SIMD, and discusses the role of metabolic resuscitation in the treatment of SIMD. Inflammation. 2020 Apr 24.)

(Anm: Risk factors and outcomes of sepsis-induced myocardial dysfunction and stress-induced cardiomyopathy in sepsis or septic shock. A comparative retrospective study. Abstract
While both sepsis-induced myocardial dysfunction (SIMD) and stress-induced cardiomyopathy (SICMP) are common in patients with sepsis, the pathogenesis of the 2 diseases is different, and they require different treatment strategies. Thus, we aimed to investigate risk factors and outcomes between the 2 diseases. This retrospective study enrolled patients diagnosed with sepsis or septic shock, admitted to intensive care unit via emergency department in Korea University Anam Hospital, and who underwent transthoracic echocardiography within the first 24 hours of admission. Medicine (Baltimore). 2018 Mar; 97(13): e0263.)

- Saken om å fjerne intellektuell funksjonshemning og autisme fra den mentale helseloven. (- Intellektuell funksjonshemning (også kjent som lærevansker hos UK health services i Storbritannia) og autisme skiller seg fra de alvorlige psykiske lidelsene som Mental Health Act er designet for å anvende. Deres inklusjon i definisjonen av mental lidelse er diskriminerende, noe som resulterer i urettferdige frihetsberøvelser. Intellektuell funksjonshemning og autisme bør utelukkes fra lov om mental helse.)

(Anm: The case for removing intellectual disability and autism from the Mental Health Act. Summary Intellectual disability (also known as learning disability in UK health services) and autism are distinct from the serious mental illnesses for which the Mental Health Act is designed to be used. Their inclusion in the definition of mental disorder is discriminatory, resulting in unjust deprivations of liberty. Intellectual disability and autism should be excluded from the Mental Health Act. (BJP 2019;215(5):633-635 (British Journal of Psychiatry).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Personer med autisme har også en psykisk helse.

(Anm: Personer med autisme har også en psykisk helse. Personer med autisme har større vansker med å mestre psykiske lidelser – og dårligere tilgang til hjelp i psykisk helsevern gjennom hele livet enn den generelle befolkningen. Men helsetjenesten mangler god kunnskap om hvordan vi skal fange opp psykisk uhelse hos barn og unge med autisme. (dagensmedisin.no 5.9.2021).)

- Feildiagnoser av de "big three" resulterer i "alvorlig skade". (- Imidlertid kan mellom 40 000 og 80 000 dødsfall ved amerikanske sykehus hvert år være relatert til feildiagnoser, ifølge en ny studie.) (- Feildiagnoser kan også spille en rolle ved 80 000-160 000 alvorlige tilfeller av skader på folks liv og helse hvert år.)

(Anm: Misdiagnosis of the 'big three' results in 'serious harm'. Diagnostic mistakes are the most frequent medical error as well as the most serious, according to researchers from Johns Hopkins Medicine in Baltimore, MD.It is not clear exactly how many people errors in diagnosis affect. However, between 40,000 and 80,000 deaths in United States hospitals each year might be related to misdiagnosis, according to a new study. Misdiagnosis may also play a role in 80,000–160,000 serious cases of harm to people's health each year. To see which conditions doctors are most likely to misdiagnose and which may lead to death or disability, researchers analyzed over 11,000 cases from an extensive database of U.S. malpractice claims. The findings now appear in the journal Diagnosis. "We know that diagnostic errors happen across all areas of medicine," explains first study author Dr. David Newman-Toker, Ph.D., director of the Johns Hopkins Armstrong Institute Center for Diagnostic Excellence. "There are over 10,000 diseases," he goes on, "each of which can manifest with a variety of symptoms, so it can be daunting to think about how to even begin tackling diagnostic problems." However, the team's technique aimed to do something different. They classified the conditions according to a standard system, yet the grouping that followed was a new strategy. "There are dozens of different diagnosis 'codes' that all represent strokes. The same is true for heart attacks and some of the other conditions as well," says Dr. Newman-Toker. "These differences often matter more for treatment than diagnosis." (medicalnewstoday.com 22.7.2019).)

- Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning.

(Anm: Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning. - Det er et høyt tall og noe man skal være oppmerksom på, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Farlig langtidsbruk Ifølge overlege Kjeldsen bør du ikke bruke medisiner som Ibux i mer enn noen dager, uten å konferere med lege. - Det som bekymrer oss er den langvarige bruken, sier Kjeldsen. (…) Legemidler som kan gi høyt blodtrykk. Paracetamol: Kan gi en liten blodtrykksstigning hos noen pasienter, men som oftest er det ikke av praktisk betydning. Sentralstimulerende legemidler ved ADHD: Kan gi høyt blodtrykk hos opptil ti prosent av alle pasientene. Blodtrykket bør måles regelmessig. Kortikosteroider (prednisolon): Kan gi væskeansamling i kroppen og høyt blodtrykk. P-piller og hormontilskudd ved overgangsalderen: Kan gi høyt blodtrykk hos noen pasienter. Blodtrykket bør kontrolleres jevnlig. NSAIDs: Kan gi blodtryksstigning i seg selv, men kan også redusere virkningen av mange legemidler mot høyt blodtrykk. Pasienter med høyt blodtrykk og andre hjertesykdommer bør unngå NSAIDs og heller bruke paracetamol. Immundempende legemidler: Noen av disse legemidlene som brukes for å hindre avstøtning av transplanterte organer kan gi høyt blodtrykk, og nøyaktig dosering er viktig for å unngå dette. Legemidler mot kreft: Flere typer legemidler mot kreft kan føre til høyt blodtrykk, og noen pasienter kan trenge behandling av blodtrykk. Kilde: Statens legemiddelverk (dagbladet.no 27.11.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- Eosinofil øsofagitt. (- Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet.)

(Anm: Eosinofil øsofagitt. (…) Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet. Kunnskap om sykdommen er viktig, da enkel endoskopisk eller medisinsk behandling gir et godt resultat hos flertallet av pasientene og kan forhindre komplikasjoner som strikturdanning og fastsittende mat i spiserøret. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2470 – 4 (13.12.2011).)

– Jeg følte jeg var en belastning for dem rundt meg. (- Vendepunktet skulle komme hos legen, forteller Marion. Ved en tilfeldighet kom hun denne gang til en lege hun ikke hadde vært hos før: – Jeg ble henvist videre til Rikshospitalet for utredning av bindevevssyndromet Ehlers-Danlos’ syndrom.)

(Anm: – Jeg følte jeg var en belastning for dem rundt meg. Marion Aavik kunne ikke skjønne hvorfor hun orket så mye mindre enn alle andre. Da hun endelig fikk svar på hva de sterke smertene kom av, ble hun overrasket. (…) Kom til utredning Vendepunktet skulle komme hos legen, forteller Marion. Ved en tilfeldighet kom hun denne gang til en lege hun ikke hadde vært hos før: – Jeg ble henvist videre til Rikshospitalet for utredning av bindevevssyndromet Ehlers-Danlos’ syndrom. Jeg hadde aldri hørt om sykdommen, men det skulle vise seg å stemme. Ifølge NHI.no er Ehlers-Danlos' syndrom den hyppigst forekommende arvelige bindevevssykdommen, og kan forveksles med kjente lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Defekter i kollagenfibre kan føre til hyperelastisitet og skjørhet av bindevev, noe som blant annet kan gi leddproblemer, brokk og sprekkdannelser av blodkar og andre organer. For Marion skulle mye falle på plass med diagnosen: – Nå fikk jeg den rette hjelpen. Jeg fikk støtte til fysikalsk behandling og til omskolering. NAV og jeg ble enige om at jeg skulle ta en Bachelor i akupunktur over fire år, slik at jeg kunne bruke litt tid. (kk.no 22.1.2021).)

- Alvorlige feildiagnoserelaterte skader ved påstander om feilbehandling: De "Big Three" (store tre) -vaskulære hendelser, infeksjoner og kreft.

(Anm: Serious misdiagnosis-related harms in malpractice claims: The “Big Three” – vascular events, infections, and cancers. Abstract Background Diagnostic errors cause substantial preventable harm, but national estimates vary widely from 40,000 to 4 million annually. This cross-sectional analysis of a large medical malpractice claims database was the first phase of a three-phase project to estimate the US burden of serious misdiagnosis-related harms. (…) Conclusions The Big Three diseases account for about three-fourths of serious misdiagnosis-related harms. Initial efforts to improve diagnosis should focus on vascular events, infections, and cancers. Diagnosis 2019 (Published Online: 2019-07-11).)

- Anders’ smerter i magen var skjult sykdom. (- En dag fant han et forum på Facebook, og ble overrasket da han innså at flere beskrev de samme symptomene som han selv hadde. Noen av dem hadde fått diagnosen ACNES.)

(Anm: Anders’ smerter i magen var skjult sykdom. Når magesmertene var på det verste kunne Anders Eriksson hverken stå eller sitte. Det eneste som hjalp var å legge seg flatt. Etter tre år med smerter, fikk han endelig en diagnose. (…) – Legene trodde at det var IBS, men hverken diettendringer eller smertestillende medisiner hjalp, sier han. Først tre år senere fikk Anders Eriksson svar. Han hadde den uvanlige sykdommen ACNES, der nerver i bukveggen sitter i klem. Når smerten var på det verste, kunne han hverken stå eller sitte. Når smerten traff, ble han tvunget til å slippe alt han hadde i hendene og legge seg flatt på gulvet. (…) En dag fant han et forum på Facebook, og ble overrasket da han innså at flere beskrev de samme symptomene som han selv hadde. Noen av dem hadde fått diagnosen ACNES. Det er en forkortelse for Abdominal Cutaneous Nerve Entrapment Syndrome og innebærer at en verve som går ut i bukveggen har satt seg i klem. Eriksson fikk kontakt med en kirurg i Södertälje som hadde kunnskap om sykdommen. – Han sa med en gang vi møttes at symptomene mine hørtes ut som ACNES. For å teste ga han meg bedøvelse på akkurat de to punktene det gjorde vondt. Det var fantastisk, smerten forsvant helt. Etter noen dager kom smertene tilbake, men det faktum at bedøvelsen hjalp gjorde at legene kunne sirkle seg inn på et spesifikt område. – Til slutt ble jeg operert. Da gikk de inn og delte nerven på 0,03mm, sier Anders Eriksson. Etter operasjonen, som det til slutt ble to av, ble Anders mye bedre. Nå har han vært smertefri i flere måneder, selv om han fikk alvorlige tilbakefall med både gallestein, nyrestein og nye nervesmerter. I dag har han fått operert inn nervestimulatorer som han kan styre med fjernkontroll. (vg.no 23.11.2020).)

- Professor: Big data kan føre til overdiagnosticering. (- Præcisionsmedicin baseret på Big data og maschine learning lover at revolutionere sygdomsforebyggelse ved at diagnosticere patienter tidligere eller identificere risikofaktorer hos tilsyneladende raske mennesker.)

(Anm: Professor: Big data kan føre til overdiagnosticering. Præcisionsmedicin baseret på Big data og maschine learning lover at revolutionere sygdomsforebyggelse ved at diagnosticere patienter tidligere eller identificere risikofaktorer hos tilsyneladende raske mennesker. Men den øger også udfordringerne med at afgøre, hvilke abnormaliteter, som er klinisk vigtige, fastslår forskere bag et dansk-norsk studie, som British Medical Journal for nylig har publiseret. For studiets forfattere er Big data de nyere dataintensive teknologier, der muliggør præcisionsmedicin, som for eksempel datasæt om DNA, RNA, metabolitter, diagnostiske billeder, elektroniske sundhedsregistre, sociale medier, nye biosensorer, selvmålende teknologier som smartwatch, mulige kommende data fra sensorer, som udfører opsamlinger af blod, sved eller miljøeksponering. Men det kan også være de mange sundhedsdata, som Amazon og Google indsamler sammen med Facebook og Apple for netop at bruge disse til kommercielle sundhedsydelser. Alt sammen teknologier, som muliggør en hidtil uset overvågning af den menneskelige krop, men som ifølge analysens forfattere indebærer en stor risiko for overdiagnosticering og overbehandling: (…) (sundhedspolitisktidsskrift.dk 20.11.2019).)

- Hva bør du vite om forstoppelse og kvalme. (- Forstoppelse er et ubehagelig, men vanlig symptom.) (- Personer som har forstoppelse kan oppleve ytterligere symptomer, som magesmerter eller kvalme.) (- Hvis den ikke blir behandlet, kan en tarmhindring forårsake alvorlige komplikasjoner, inklusive: - alvorlig infeksjon, som sepsis - tarm nekrose - tarmperforering.)

(Anm: What to know about constipation and nausea. Constipation is an uncomfortable but common symptom. People who have constipation may experience additional symptoms, such as abdominal pain or nausea. Nausea is the queasiness and uncomfortable feeling in the stomach that makes a person feel as if they are going to vomit. The National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK), define constipation as painful, infrequent bowel movements that consist of hard, dry stools. The NIDDK estimate that constipation affects 16% of adults in the United States and 33% of adults over 60 years of age. Keep reading to learn more about the links between constipation and nausea that some people also experience. Causes of nausea due to constipation (…) Intestinal obstruction An intestinal obstruction occurs when a blockage forms in the intestines, preventing the passage of digested food and waste materials. An intestinal obstruction can be due to partially passed stools, inflammation, or a buildup of scar tissue after surgery. Sometimes, the intestines can get twisted around themselves, resulting in a condition doctors call volvulus. Intestinal obstructions prevent the normal passage of stools, which can lead to constipation. People who have an intestinal obstruction may experience a wide range of symptoms, depending on the location and severity of the blockage. An obstruction in the small intestine, near the stomach, can cause nausea and vomiting. If left untreated, an intestinal obstruction can cause serious complications, including: - severe infection, such as sepsis - bowel necrosis - bowel perforation (medicalnewstoday.com 19.11.2019).)

- LEGEMIDDELINDUSERT FORSTOPPELSE, KVALME ETC.

(Anm: Søk - PubMed - «drug induced constipation nausea» - "LEGEMIDDELINDUSERT FORSTOPPELSE, KVALME ETC." (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).)

(Anm: A Canadian Multicenter, Double-Blind Study of Paroxetine and Fluoxetine in Major Depressive Disorder. (…) The overall incidence of adverse effects was comparable in the two treatment groups. Constipation, dyspepsia, tremor, sweating and abnormal ejaculation were more common in paroxetine-treated subjects, whereas nausea and nervousness were more frequent in fluoxetine-treated patients. J Affect Disord, 54 (1-2), 39-48 Jul 1999.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Hundrevis har fått diagnose etter helseundersøkelse – ante ikke at de var syke. For Marianne Kristiansen ble avsløringen en aha-opplevelse. (- Fra tidligere er det anslått at 1–2 prosent av befolkningen har sykdommen. Ness-Jensen mener tallet vil være betydelig høyere når de får lagt sammen de som har fått påvist sykdommen gjennom studien, sammen med dem som hadde kjent cøliaki fra før av.)

(Anm: Hundrevis har fått diagnose etter helseundersøkelse – ante ikke at de var syke. For Marianne Kristiansen ble avsløringen en aha-opplevelse. – Jeg skjønte ikke at jeg var syk, sier Marianne Kristiansen fra Grong. Det er bare en snau måned siden hun fikk påvist cøliaki – en diagnose som kom som en liten overraskelse. Kristiansen hadde riktignok hatt diverse helseplager og betennelser i kroppen. Likevel hadde verken hun eller legene mistenkt cøliaki, fordi hun ikke hadde de vanlige symptomene med vekttap og mageproblemer. – Men i etterpåklokskapens lys falt ting litt på plass for meg. Det var en aha-opplevelse. Og Kristiansen er ikke alene. Kan nærme seg 1000 med nyoppdaget cøliaki Hun fikk påvist diagnosen etter å ha deltatt i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Helt siden 80-tallet har HUNT samlet inn helsedata fra befolkningen i Nord-Trøndelag, med det formål å kunne forske på forskjellige aspekter ved folkehelsen. Nå har HUNT testet 56.000 personer for cøliaki. De vil finne ut hvor mange som faktisk lever med sykdommen. Selv om undersøkelsen er gjort på kun trøndere, vil mengden deltakere gjøre at resultatene kan gi et bilde av hvordan det står til med resten av befolkningen også. (…)  Fra tidligere er det anslått at 1–2 prosent av befolkningen har sykdommen. Ness-Jensen mener tallet vil være betydelig høyere når de får lagt sammen de som har fått påvist sykdommen gjennom studien, sammen med dem som hadde kjent cøliaki fra før av. (nrk.no 2.5.2021).)

(Anm: Cøliaki er en kronisk sykdom hvor tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse (inflammasjon). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på gluten, et protein som finnes i mange typer mel. (nhi.no 18.1.2020).)

- Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt. (- Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt.)

(Anm: Torbjørn Øygard Skodvin, lege og forsker ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Innlegg: Bedre pasientopplevelse krever ingen busslast med konsulenter. Hvordan hadde pasientreisen på sykehuset vært dersom den ble designet av Vinmonopolet, Vipps og Zalando? Et sterkt offentlig helsevesen er bra for folkehelsen, men kundeopplevelsen lider. Det er på tide at helsevesenet lærer om kundetilfredshet fra konkurranseutsatte bedrifter. (…) Systemene våre snakker ikke sammen, så alle stiller de samme spørsmålene på nytt. (dn.no 29.12.2021).)

- Toåring hadde en bille i øret i et helt år. (- Seks forskjellige leger og en operasjon måtte til før de fant problemet.) (– Skal ikke ta så lang tid.)

(Anm: Toåring hadde en bille i øret i et helt år. Svenske Arvid (2) gikk et helt år med store smerter i øret. Seks forskjellige leger og en operasjon måtte til før de fant problemet. (…) I fjor sommer våknet svenske Arvid, da halvannet år gammel, midt på natten og skrek i full panikk. – Jeg prøvde å trøste ham, men han slår seg bare veldig hardt på øret, sier moren hans, Emilie Wihlborg til SVT. (…) Som siste utvei skulle de nemlig nå operere gutten. Men i stedet for å finne en størknet klump med ørevoks, fant legene en halvannen centimeter lang død bille. (…) – Skal ikke ta så lang tid Deretter anmeldte hun hendelsen til patientnämnden (pasientklagenemnda), og har siden hatt kontakt med De svenske tilsynsmyndigheter (IVO). Selv om moren var lettet over at de fant ut av smertene, mener hun at det ikke skal ta så lang tid før et barn får hjelp. (tv2.no 28.5.2021).)

- Se opp for endometriose. (- Endometriose rammer 6–10 % av den kvinnelige befolkningen (1).)

(Anm: Se opp for endometriose. Endometriose er en vanlig kvinnesykdom. Likevel er sykdommen lite kjent, også blant leger. Fortvilte kvinner blir gående med store smerter i årevis. Hvordan kan vi ta bedre hånd om disse pasientene? Endometriose rammer 6–10 % av den kvinnelige befolkningen (1). Karakteristisk for sykdommen er tilstedeværelse av endometrielignende vev utenfor livmorhulen, oftest lokalisert til det lille bekkenet, implantert på bukhinne eller som cyster på eggstokker, omkring tarm og urinveier eller mer sjelden lokalisert til øvre del av bukhulen eller lunge. I livmorveggen kan forandringer ses som adenomyose. Endometriose er avhengig av østrogen og forekommer derfor hovedsakelig hos kvinner i fertil alder, der symptomer kan oppstå allerede kort tid etter menarke. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 2. juni 2021.)

(Anm: Endometrioseforeningen (endometriose.no).)

- Kampen for kvinnehelsen. (- SYKDOM MED LAV STATUS.)

(Anm: Kampen for kvinnehelsen.  Veien hjem fra skolen er vond. Magen smerter. Blodet renner. Hun kaster opp i veigrøften. Det føles uendelig flaut. «Hva vil folk tro om de ser meg?» tenker 13 år gamle Jenny Førde Aarskog. Problemene hennes forsvinner heller ikke med årene. De forverres. Hun skjønner ikke hvorfor hun er så dårlig i perioder – og synes uansett det er for flaut å snakke høyt om. Derfor biter Jenny tennene sammen. (…) SKAMMEN Jenny har blitt 41 år når hun endelig får diagnosen endometriose. Det er en tilstand hvor vev vokser utenfor livmoren. Sykdommen kan blant annet medføre sterke menstruasjonssmerter, kraftige blødninger og kan gi vansker med å bli gravid. Endometriose er en vanlig kvinnesykdom, så mange som 10 prosent antas å ha denne sykdommen, ifølge Endometrioseforeningen. (…) SYKDOM MED LAV STATUS Elisabeth T. Swärd ved Sanitetskvinnene mener det er flere grunner til hvorfor kvinnehelse ikke er mer på agendaen. – Vi har et språk som tilslører. Vi sier for eksempel oftere vold i nære relasjoner enn vold mot kvinner, selv om vi vet flest kvinner utsettes for dette. Så er det dette med status. Jo lavere på kroppen du har sykdommer og lidelser, jo lavere status. (vg.no 4.1.2022).)

- Nå har kvinnehelse ventet lenge nok. Regjeringen mangler politisk vilje til å ta kvinners helse på alvor. Én av ti kvinner rammes av endometriose.

(Anm: Hilde A. Skåra Gunvaldsen (20). Sentralstyremedlem i KrFU. Nå har kvinnehelse ventet lenge nok. Regjeringen mangler politisk vilje til å ta kvinners helse på alvor. Én av ti kvinner rammes av endometriose. Sykdommen gjør at vev vokser utenfor livmoren, og det oppstår en betennelse som ofte gir smerter. I mange tilfeller fører sykdommen til at kvinner sliter med å få barn. Frankrikes president Emmanuel Macron lanserte denne uken en nasjonal plan for å bekjempe sykdommen. Akkurat nå skulle jeg ønske at også norske kvinner kunne føle at helsen sin ble tatt på alvor. Frankrike viser at det kun er et spørsmål om politisk vilje. (aftenposten.no 7.2.2022).)

- Psykisk uhelse, femtech og eldrebølge. (- Kvinnehelseutvalget har ett år igjen: SKAL SETTE RETT DIAGNOSE.)

(Anm: Psykisk uhelse, femtech og eldrebølge. Kvinnehelseutvalget har ett år igjen: SKAL SETTE RETT DIAGNOSE. HELSE: – At det er behov for mer forskning på kvinnehelse og sykdommer som rammer kvinner i større grad enn menn, er åpenbart, sier Christine B. Meyer, som leder Kvinnehelseutvalget. ULIKT: Kvinnehelseutvalgets leder mener kvinner fortsatt får feil medisin og at vi mangler kunnskap. – Vi har store kunnskapshull som bør fylles, sier Christine B. Meyer, professor ved Norges handelshøyskole. (klassekampen.no 11.2.2022).)  

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Maria (21) skal setje eigen kropp i kunstig overgangsalder. (- Maria har den usynlege sjukdommen endometriose. Den delar ho med kvar tiande kvinne.)

(Anm: Maria (21) skal setje eigen kropp i kunstig overgangsalder. Maria Eide Nøstdal har sjukdommen endometriose. Snart skal ho skru den biologiske alderen sin 30 år fram. – Ofte ligg eg i ein blodpøl og vrir meg i smerter. Det kan vare i tre veker i strekk. Maria Eide Nøstdal sit i senga si heime på jenterommet i Måløy. Her brukar ho nærast all si tid, ofte saman med ein varmepose og dyna breidd godt over seg. Maria har den usynlege sjukdommen endometriose. Den delar ho med kvar tiande kvinne. – Det kjennest ut som at ti knivar blir vridd om i livmora mi, fortel ho. Ho har vore gjennom operasjon og gått på tablettar for å få bukt med smertene, utan hell. No står berre ei behandling igjen: Å få kroppen til og tru at den er halvvegs i livet. Snart skal ho skru den biologiske alderen sin 30 år fram. (nrk.no 6.4.2021).)

- Det må forskes mer på kvinnesykdommer. Det er hårreisende at tilbudet er såpass dårlig. (- Det tok meg altfor lang tid å finne det svaret.)

(Anm: Det må forskes mer på kvinnesykdommer. Det er hårreisende at tilbudet er såpass dårlig. Jeg heter Hedda, jeg er 20 år, og jeg har endometriose. Det tok meg altfor lang tid å finne det svaret. Endometriose er en tilstand der vev lignende livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Et liv med endometriose er ikke et verdig liv om det ikke behandles. Smertene beskrives som kniver som stikkes inn i underlivet. Og det kan sammenlignes med leddgikt. Kort sagt er sykdommen utrolig smertefull. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Intestinal endometriose hos en 36 år gammel kvinne.

(Anm: Intestinal endometriosis in a 36-year-old woman. A 36-year-old woman presented to the emergency department with a 9-month history of abdominal pain accompanied by rectal bleeding during menstruation. She was otherwise well. Her pelvic and rectovaginal examination, as well as findings on transvaginal ultrasound, were unremarkable. T2-weighted magnetic resonance imaging (MRI) showed a hypointense wall thickening in the sigmoid colon. We suspected endometriosis and our differential diagnosis included inflammatory bowel disease and cancer. Colonoscopy showed a 30-mm submucosal lesion with a red, nodular surface in the sigmoid colon (Figure 1A). Pathologic examination of biopsy specimens was nonspecific. Subsequently, biopsies performed during a second colonoscopy just before the patient’s menstrual phase showed an endometriotic gland and stroma, positive for estrogen receptor (Figure 1B). We diagnosed intestinal endometriosis. Our patient preferred to avoid long-term hormone therapy and accepted the risk associated with laparoscopic sigmoidectomy. Laparoscopic exploration showed no other endometriotic implants.CMAJ August 17, 2020 192 (33) E960;.)

– Jeg har sovet bort så mange dager og timer. (- Etter en lang utredningsprosess finner psykologene ved UNN i Tromsø at det ikke er belegg for å si at Rebekka har schizofreni. Diagnosen hennes, som har fulgt henne i nesten åtte år, fjernes.) (- Paranoid schizofren-diagnose: Rebekka ble bedre uten medikamenter.)

(Anm: – Jeg har sovet bort så mange dager og timer. Som 11-åring går hun på tunge antipsykotiske medisiner. Det skal ta åtte år før Rebekka får et behandlingstilbud fritt for medikamenter. Det skal fullstendig endre livet til 23-åringen. (…) I tillegg til å kutte ned på medisiner ønsker Rebekka i 2018 å bli utredet på nytt. Endelig skal hun få en «second opinion» og nøste i diagnosen som hun har godtatt – men aldri helt har følt at stemmer. Etter en lang utredningsprosess finner psykologene ved UNN i Tromsø at det ikke er belegg for å si at Rebekka har schizofreni. Diagnosen hennes, som har fulgt henne i nesten åtte år, fjernes. Når hun i dag forteller om opplevelsen, blir Rebekka stille, rister på hodet, smiler – som om alle kroppens følelser røres sammen i et gigantisk kaos. – Jeg var først utrolig lettet. Bare det å vite at jeg hadde rett hele tiden – mest sannsynlig – var utrolig godt. I begynnelsen lever hun nesten i lykkerus. (vg.no 25.4.2021).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn.

(Anm: «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn. Det er store variasjoner i hvordan kommunene diagnostiserer unge med psykiske lidelser. Det kan få konsekvenser for både utdanning og arbeidsliv. Og vil gi flere unge på uføretrygd, mener forskere. Antallet unge som får uføretrygd er mer enn doblet på 10 år. Nå har forskere forsøkt å finne ut om én av årsakene kan være at man fokuserer for mye på psykiske diagnoser og helsehjelp til ungdom. – Våre analyser kan tyde på at det kan være et reelt problem. At man litt for lett tyr til diagnoseblokka for å håndtere ungdommelige problemer, sier Knut Røed, dr.polit. i samfunnsøkonomi og seniorforsker ved Frischsenteret til Dagens Medisin. – Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser, legger han til. (dagensmedisin.no 8.12.2020).)

- Debatten kan bidra til sykeliggjøring. (- Den monomane sykdomspraten er også skremmende for barn.)

(Anm: Trond Markestad barnelege professor emeritus. Debatten kan bidra til sykeliggjøring. (…) Mitt hovedpoeng var at gjennomgangstonen i debattene siden pandemiens start har vært at skolestengningene er uforholdsmessige og gjerne verre enn pandemien selv, at de er årsak til psykisk sykdom og vold, og at hjemmet er en farlig plass. (…) Jeg refererte til en stor studie som ikke viste slike sammenhenger. Ja, jeg mener «krigsretorikken» i debattene kan ha bidratt til sykeliggjøring. Det erkjenner også Velken når han skriver: «Den monomane sykdomspraten er også skremmende for barn.» (aftenposten.no 8.4.2021).)

- Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. (- Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen.)

(Anm: Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. – Hvis du har vondt et sted, er første reaksjon å google. Jeg har gjort det mye, sier Isabel Borgerås Gundersen (13) fra Søgne. Av og til har hun smerter bak øyet. Et familiemedlem har en alvorlig øyesykdom, og hun er redd for å få den samme sykdommen. (…) Kari Eidjar, fastlege og daglig leder ved Legevakt Vest i Oslo, mener hovedårsaken til utviklingen er den økte tilgangen på informasjon på nett. – Vi har hatt barn helt ned i tiårsalderen som er redde for å være alvorlig syke, sier hun. (…) Lærer nettvett 12-åringene Thelma Clausen, Levin Winther Tjønnås og Sigurd Skifjeld fra Skien sier de bruker nettet ofte, men ikke til å google sykdommer. – Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen. 7.-klassingene har god tilgang på helsesøster på skolen, og bruker heller dette tilbudet enn å søke på nett. – Det er lett å bli skremt hvis man googler sykdommer, sier Winther Tjønnås. – Du vet aldri hva du får opp, og kan bli redd for det du finner, legger Skifjeld til. (nrk.no 17.12.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Allmennlege: Slapp av, du er trolig ikke syk!

(Anm: Allmennlege: Slapp av, du er trolig ikke syk! Vi har aldri vært friskere, men mange nordmenn tror de er syke og søker stadig etter diagnoser, mener allmennlege. Her er ekspertenes råd til hvordan man overvinner helseangsten. (vg.no 9.9.2020).)

- KVINNER BLIR IKKE TRODD I HELSEVESENET: Høie beklager: – Absolutt grunn til å be om unnskyldning.

(Anm: KVINNER BLIR IKKE TRODD I HELSEVESENET: Høie beklager: – Absolutt grunn til å be om unnskyldning. Helseministeren følger etter den australske helseministeren, og ber om unnskyldning til alle kvinner som opplever at de ikke blir trodd i helsevesenet. Hver tiende kvinne i Norge går rundt med sykdommen endometriose — en sykdom som kun rammer kvinner i fruktbar alder, og som tradisjonelt sett har vært tabubelagt. I noen tilfeller kan sykdommen gi så ekstreme smerter at kvinnene faller utenfor studier og arbeidslivet. Mange av disse opplever ikke å bli trodd i helsevesenet, og det tar i gjennomsnitt hele sju år før pasientene får stilt diagnosen. I tillegg til at sykdommen er en stor belastning for pasientene, er pasientgruppen ikke billig for samfunnet. Årlig koster endometriose-pasientene samfunnet 13 milliarder kroner. I Australia har helseministeren nylig gått ut med en unnskyldning til alle kvinner som opplever at de har gått med store smerter i mange år, og som ikke har blitt møtt på en ordentlig måte i helsevesenet. Der har de oppjustert antall som lever med diagnosen fra hver tiende til én av ni. (tv2.no 28.4.2021).)

- Folkeopplysningen. (- Kroppen på service. Vi er stadig friskere, men blir samtidig fortalt at vi kan være syke.)

(Anm: Folkeopplysningen. Kroppen på service. Vi er stadig friskere, men blir samtidig fortalt at vi kan være syke. Er helsesjekk hos legen eller hjemmetester en god ide? Andreas Wahl undersøker. (nrk.no 8.9.2020).)

- Kvinner fortsatt underrepresentert i mange kliniske studier.

(Anm: Women still underrepresented in many clinical trials. To ensure that all kinds of patients get drugs and devices that are safe and effective for them, they need to be represented in clinical trials, but a new study shows that representation of women in key disease areas continues to lag. Researchers from Brigham and Women's Hospital (BWH) in Boston examined female participation in adult cardiovascular, psychiatric and cancer clinical trials, and found that the percentage of women enrolled did not reflect the proportion of women affected by the disease. (medicalxpress.com 23.6.2022).)

(Anm: Sosinsky AZ, Rich-Edwards JW, Wiley A, Wright K, Spagnolo PA, Joffe H. Enrollment of female participants in United States drug and device phase 1-3 clinical trials between 2016 and 2019. Contemp Clin Trials. 2022 Apr;115:106718.)

- Kronisk stoppet næse kan ændre hjerneaktiviteten. (- Omkring 11 procent af voksne amerikanere lider af kronisk bihulebetændelse, ifølge UW Medicine. I Danmark forekommer lidelsen hos ca 10 procent af den voksne befolkning, ifølge sundhed.dk.)

(Anm: Kronisk stoppet næse kan ændre hjerneaktiviteten. Millioner af mennesker verden over lider af kronisk bihulebetændelse. Symptomerne er ikke kun stoppet næse og hovedpine, men også koncentrationsproblemer og i visse tilfælde depression, hvilket peger på, at hjernen spiller en rolle. I et nyt studie peger forskere på, at der er en direkte forbindelse mellem bihulebetændelse og forandringer i hjerneaktiviteten, særligt i hjernens nervecenter - det biologiske neurale netværk. Det skriver UW Medicine. (…) Omkring 11 procent af voksne amerikanere lider af kronisk bihulebetændelse, ifølge UW Medicine. I Danmark forekommer lidelsen hos ca 10 procent af den voksne befolkning, ifølge sundhed.dk. Heraf har cirka 40 procent næsepolypper, svarende til cirka 4 procent af den voksne befolkning.  Studiet er publiceret i tidsskriftet JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery. (videnskab.dk 19.4.2021).)

- Slideshow: En visuell guide til forståelse av lupus. Hva er Lupus?

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. What Is Lupus? Lupus is a lifelong disorder of the immune system. Immune cells attack the body's own healthy tissues, leading to inflammation and tissue damage. Symptoms may be limited to the skin, but more often lupus also causes internal problems such as joint pain. In severe cases, it can damage the heart, kidneys, and other vital organs. Although there's no cure, there are treatments that can minimize the damage. (webmd.com 22.2.2022).)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

- Hva du bør vite om lupus og synsproblemer. (– Legemiddelindusert lupus.)

(Anm: What to know about lupus and vision problems. Lupus is a complex autoimmune condition that affects about 1.5 million people in the United States. Although lupus most commonly affects the skin, joints, and internal organs, it can affect many parts of the body, including the eyes. (medicalnewstoday.com 27.1.2022).)

(Anm: Lupus Symptoms, Rash, and Treatment (medicinenet.com 1.12.2018).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tidsbestemt korrelerende komorbiditet  (korrelasjon mht. forekomst av flere sykdommer hos samme person) identifiserer pasienter med risiko for feildiagnose eller overdiagnose. (- Diagnostiske feil er vanlige, og det er anslått at alle vil oppleve minst en diagnostisk feil i løpet av livet1.)

(Anm: Time-ordered comorbidity correlations identify patients at risk of mis- and overdiagnosis. Diagnostic errors are common and it is estimated that everyone will experience at least one diagnostic error in their lifetime1NPJ Digit Med. 2021 Jan 29;4(1):12.)

(Anm: Balogh, E. P., Miller, B. T. & Ball, J. R. Improving Diagnosis in Health Care (2015). https://doi.org/10.17226/21794.)

- Sarkoidose. (- Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene.)

(Anm: Sarkoidose. Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene. Knuteliknende betennelser finnes spredt. Opptil halvparten er uten symptomer, men noen vil trenge langvarig behandling med kortikosteroider. Diagnostikk Symptomene kan gi mistanke, men oftest vil det være røntgenbilder som viser de typiske forandringene i lungene (se bilde). For å kunne stille en sikker diagnose er det likevel nødvendig med mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve fra lungene, noe som vanligvis blir tatt i forbindelse med bronkoskopi. På bakgrunn av røntgenbildene kan sarkoidose inndeles i ulike stadier fra stadium I (minst uttalt) til stadium IV (mest uttalt). Andre aktuelle bildediagnostiske metoder som noen ganger brukes i utredningen av mistenkt sarkoidose, er CT, MR og PET. (nhi.no 17.7.2020).)

- Vanskelig å diagnostisere.

(Anm: Skrevet av Boehringer Ingelheim. Vanskelig å diagnostisere. John understreker at IPF er sjeldent og kan være vanskelig å diagnostisere, og at han ikke har noe å utsette på de forskjellige legene han har vært hos: – Jeg gikk tross alt i seks år og aksepterte situasjonen som "normal". Med den kunnskapen jeg har i dag, ville jeg vært mye tidligere ute og krevd mer oppfølging, og krevd å få en "third opinion". Det er også mitt viktigste råd til andre: Ikke aksepter at du går lenge med tørrhoste og tung pust uten bedring, og si klart fra hvis du ikke føler at diagnosen din stemmer med hvordan du opplever situasjonen selv. Realiteten er at hvis man har en sjelden sykdom, så må man ofte stå på litt som pasient, og ta grep selv. Plages du av vedvarende hoste og tungpust? Les mer på hoste-tungpust.no! (nhi.no 5.2.2021).)

(Anm: Boehringer Ingelheim GmbH (boehringer-ingelheim.no).)

- Annonsørartikkel. IPF: Lang vei til diagnose og hjelp. Interstitiell lungesykdom kan være vanskelig å oppdage, og tidlig diagnose er viktig. (- For John Solheim tok det ni år å få riktig diagnose.) (- Det skal ikke være sånn!)

(Anm: Annonsørartikkel. IPF: Lang vei til diagnose og hjelp. Interstitiell lungesykdom kan være vanskelig å oppdage, og tidlig diagnose er viktig. For John Solheim tok det ni år å få riktig diagnose. John Solheim (54) har idiopatisk pulmonal fibrose (IPF), som er en kronisk interstitiell lungesykdom. Pasienter med IPF utvikler fibrose som er arrdannelse i lungevevet rundt lungeblærene. Fibrosen reduseres lungenes evne til å ta opp oksygen og reduserer derfor pasientens lungekapasitet. IPF er en alvorlig diagnose som påvirker livskvalitet og overlevelse. Det tok ni år før John opplevde de første symptomene til riktig diagnose ble stilt. Etter en lang og kronglete vei fram til diagnose gir han dette rådet: – Ta symptomer på alvor og lytt til dine nærmeste! Snakk med legen din hvis du er tung i pusten og har en kronisk hoste som du ikke kan forklare. Det skal ikke være sånn! (nhi.no 5.2.2021).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Kardial sarkoidose.

(Anm: Kardial sarkoidose. Sarkoidose kjennetegnes av granulomatøs betennelse i ett eller flere organer, blant annet hjertet. Kardial sarkoidose har uspesifikke symptomer, og diagnosen stilles derfor ofte sent. Tilstanden er assosiert med kardiomyopati og arytmi og kan være fatal. Tidsskr Nor Legeforen 2018.)

- Kronisk polynevropati – utredning og diagnostikk. (- SARKOIDOSE.) (- Sarkoidose er en multisystemsykdom som kan presentere seg med hjernenerveutfall, i sjeldne tilfeller med asymmetrisk eller dominerende sensorisk polynevropati.)

(Anm: Kronisk polynevropati – utredning og diagnostikk. (…) SARKOIDOSE. Sarkoidose er en multisystemsykdom som kan presentere seg med hjernenerveutfall, i sjeldne tilfeller med asymmetrisk eller dominerende sensorisk polynevropati. De aller fleste har andre symptomer på sarkoidose, for eksempel hoste, dyspné, utslett, leddsmerter eller øyesymptomer. Ved klinisk mistanke anbefales røntgen thorax og måling av angiotensinkonverterende enzym (ACE). Men ACE-måling er lite sensitivt, og ved sterk mistanke bør det gjøres bred organutredning og biopsi. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 291-5.)

- Nevrosarkoidose – en pasientserie. (- CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (26). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (17).)

(Anm: Nevrosarkoidose – en pasientserie. BAKGRUNN Nevrosarkoidose er en sjelden form for sarkoidose som affiserer nervesystemet. Formålet med studien var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredningsfunn og behandlingsstrategier hos pasienter med nevrosarkoidose. (…) FORTOLKNING Nevrosarkoidose affiserer både det sentrale og det perifere nervesystemet. Cerebrospinalvæskeundersøkelse og kontrastforsterket MR er viktige metoder for å oppdage inflammasjon. Biopsi er nødvendig for å stille sikker diagnose, men lar seg ikke alltid gjennomføre. PET kan brukes som supplement til andre undersøkelser for å vurdere ulike organmanifestasjoner og for å avdekke biopsilokalisasjon. Behandlingsresponsen er god med kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi. Nevrosarkoidose er en sjelden, ikke-nekrotiserende, granulomatøs sykdom, hvor både det sentrale og det perifere nervesystemet rammes. Tilstanden manifesterer seg oftest som ledd i systemisk sarkoidose, og sees hos 5–15 % av sarkoidosepasienter (1). Samtidig sarkoidose sees oftest i lunger, øyne og hud (2). Prevalens av nevrosarkoidose er ca. 1 av 100 000 (3), og sykdommen opptrer hyppigst i aldersgruppen 40–50 år (4). Positiv nervevevsbiopsi gir sikker diagnose (5). CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (26). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (17). Behandling inkluderer kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi, og tilpasses hver enkelt pasient (23). Formålet med vår studie var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredning og behandling ved nevrosarkoidose ved Haukeland universitetssjukehus i en elleveårsperiode. (…) Diskusjon Vi fant en prevalens av nevrosarkoidose på 2,7 per 100 000, noe som er høyere enn tidligere rapportert (3). Det kan skyldes at vår studie også inkluderte pasienter med mulig nevrosarkoidose. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. mars 2021.)

- Ny PET-CT-skanning kan diagnostisere hjertesarkoidose mer nøyaktig enn tradisjonelle tester. (- "Denne studien indikerer at mer omfattende, fullkroppsskanninger av pasienter med kjent hjertesarkoidose kan avdekke sekundære lokaliseringer av sykdommen hos et betydelig antall pasienter," opplyste Sweiss, som også er direktør for UI Healths Bernie Mac Sarcoidosis Translational Advanced Research (STAR) Center. "Å vite at det er sykdom i andre organer enn hjertet endrer måten vi tar bruk behandlinger - det tillater oss mer nøyaktig å "definere" sykdommen og behandle den deretter.")

(Anm: New PET-CT scan can diagnose cardiac sarcoidosis more accurately than traditional tests. Using a new imaging technique that can diagnose cardiac sarcoidosis much more accurately than traditional tests, researchers from the University of Illinois at Chicago have found that the disease affects other organs in 40 percent of patients with cardiac sarcoidosis. The findings are published in the Journal of Nuclear Cardiology. Sarcoidosis is an inflammatory disease that often attacks multiple organs, particularly the lungs, heart and lymph nodes, and disproportionately affects African-Americans. Sarcoidosis can be very difficult to diagnose using available tests and available imaging techniques. (…) Source: https://news.uic.edu/new-pet-ct-scan-improves-detection-in-rare-cardiac-condition (medicalnewstoday.com 21.7.2017).)

- Diagnose av hjertesarkoidose: en æra av paradigmeskifte. (- Med den økende interessen og utviklingen i bildeteknikker har hjertemagnetisk resonansavbildning (CMR) og positronemisjonstomografi (PET) dukket opp som viktige verktøy i diagnostisk evaluering av pasienter med mistanke om hjertesarkoidose.)

(Anm: Diagnosis of cardiac sarcoidosis: an era of paradigm shift. Abstract Cardiac sarcoidosis is a granulomatous disease that may affect any organ, including the heart. Diagnosis of cardiac sarcoidosis is challenging, given the varied and non-specific clinical presentation and limited sensitivity and specificity of available diagnostic tests. With the growing interest and developments in imaging techniques, cardiac magnetic resonance imaging (CMR) and positron emission tomography (PET) have emerged as important tools in the diagnostic evaluation of patients with suspected cardiac sarcoidosis. These modalities have been given increasing emphasis in successive published diagnostic guidelines for CS. This review will provide an update on the recent paradigm shift in diagnostic guidelines for cardiac sarcoidosis, with a focus on the advanced cardiac imaging modalities and their developed role in clinical practice. Ann Nucl Med. 2020 Feb;34(2):87-93.)

(Anm: HRCT - NTNU (ntnu.no).)

(Anm: High-resolution computed tomography (HRCT) is a type of computed tomography (CT) with specific techniques to enhance image resolution. It is used in the diagnosis of various health problems, though most commonly for lung disease, by assessing the lung parenchyma. (en.wikipedia.org).)

- Effekten av høye doser av selektive serotoninreopptakshemmere på utviklingen og behandlingen av sarkoid-lignende reaksjon. (- Basert på disse observasjonene kunne var vi i stand til å vise en mulig sammenheng mellom sarkoid-lignende reaksjon og SSRI, og derfor, når det gjelder pasienter med interstitielle lungesykdommer som bruker SSRI, anbefaler vi at grundige forholdsregler tas mens de planlegger behandlingen og nøye oppfølging er implementert for å overvåke utviklingen.)

(Anm: Effect of High Selective Serotonin-Reuptake Inhibitor Doses on the Development and Treatment of Sarcoid-Like Reaction. Abstract Sarcoidosis is a systemic disorder characterized by the presence of noncaseating granulomas that are most commonly observed in the lungs. Sarcoid-like reaction has been reported to develop in response to several immune modulator agents and antidepressants. In this report, a case of pulmonary sarcoidosis that was strongly related to the use of more than the average recommended dose of selective serotonin-reuptake inhibitor (SSRI) medications has been described. The patient, a 37-year-old, single, Caucasian woman, who suffered from severe depression and who presented to the emergency department with shortness of breath, low-grade fever, a dry cough, fatigue, and the loss of appetite, was diagnosed with this condition, and she failed to respond to the administered sarcoidosis treatment until the SSRI medications that she was using were discontinued; furthermore, she relapsed when one of these medications was reintroduced. Based on these observations, we were able to show a possible relationship between sarcoid-like reaction and SSRIs, and therefore, in the case of patients with interstitial lung diseases who are using SSRIs, we recommend that meticulous precautions be taken while planning their treatment and careful follow-ups be implemented to monitor their progress. Case Rep Med. 2020 Apr 25;2020:9751837. eCollection 2020.)

- Idiopatiske interstitielle pneumonier. Idiopatiske interstitielle pneumonier (IIP).

(Anm: Idiopatiske interstitielle pneumonier. Idiopatiske interstitielle pneumonier (IIP). Idiopatiske interstitielle pneumonier (IIP) er en gruppe diffuse parenkymatøse lungesykdommer av ukjent etiologi karakterisert ved ulike grader av inflammasjon og fibrose, og tilstrekkelig ulike til å oppfattes som separate sykdommer. I henhold til American Thoracic Society/ European Respiratory Society (ATS/ERS) consensus klassifikasjon i 2002 (1) omfatter IIP syv tilstander, hvorav den hyppigst forekommende, idiopatisk pulmonal fibrose (IPF) utgjør ca 50 % (Figur 1). Klassifikasjonen ble utarbeidet ved ”expert opinions” og ”consensus” innen forfattergruppen heller enn tuftet på evidensbasert kunnskap, men representerte likevel et gjennombrudd internasjonalt fordi det for første gang ble oppnådd enighet om en felles klinisk, radiologisk og patologisk klassifikasjon av de sju sykdomsbilder som utgjør IIP. Dokumentet har hatt betydning for klinisk håndtering av pasienter med mistenkt IIP, har fungert som basis for studiedesign for kliniske studier og stimulert til klinisk forskning på områder der faktisk kunnskap har vært mangelfull. Med utgangspunkt i dette dokumentet ble det i 2011 publisert evidensbaserte internasjonale retningslinjer for diagnostikk og oppfølging av IPF alene (2). På grunn av ny kunnskap særlig når det gjelder medikamentell behandling, er disse allerede gjenstand for revisjon, nå sammen med de øvrige IIP´er. (indremedisineren.no 19.6.2013).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?) (- En stor studie fra 1971 viste at sannsynligheten for at psykiatere på hver sin side av Atlanterhavet stilte samme diagnose på samme pasient var under 50 % (2). Det nye og oppsiktsvekkende med Rosenhans artikkel var at den syntes å vise at psykiatere ikke engang klarte å skille mellom schizofrene pasienter og friske mennesker.) (- Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet.) (- Hennes symptombilde under sykdomsperioden oppfylte DSM-kriterier for en schizofreniform lidelse, definert som schizofreni av mindre enn seks måneders varighet. I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå.)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap? Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? Overgangen fra en psykologisk og individuell forståelse av psykisk lidelse til en biologisk og kriteriebasert diagnostikk er et av de klareste veiskillene i psykiatriens historie. (…) I spissen stod antiautoritære 68-ere. Inspirert av både jobb som nattevakt og deltakelse i forskjellige eksperimenter med psykoaktive stoffer ved Menlo Park Veterans’ Administration Hospital i San Fransisco publiserte Ken Kesey i 1962 romanen One flew over the cuckoo’s nest, på norsk kjent som Gjøkeredet. Filmatiseringen fra 1975 med Jack Nicholson i hovedrollen som den etter hvert lobotomerte McMurphy hadde stor gjennomslagskraft og ga et sjokkerende bilde av en umenneskelig institusjonspsykiatri. Kritikken kom dessuten ikke bare utenfra; psykiatrifaget favnet meningsbærende «antipsykiatere» med betydelig innflytelse, slik som Ronald David Laing og Thomas Szasz. (…) Det var allerede kjent at amerikanske og britiske psykiatere brukte schizofrenibegrepet ulikt. En stor studie fra 1971 viste at sannsynligheten for at psykiatere på hver sin side av Atlanterhavet stilte samme diagnose på samme pasient var under 50 % (2). Det nye og oppsiktsvekkende med Rosenhans artikkel var at den syntes å vise at psykiatere ikke engang klarte å skille mellom schizofrene pasienter og friske mennesker. Dette oppsiktsvekkende funnet var en viktig pådriver i forsøket på å utvikle en mer presis diagnostikk. (…) Avslørende bok I en nylig utgitt bok, The great pretender (3), ettergår forfatteren Susannah Cahalan Rosenhans funn. Hun sannsynliggjør at Science-artikkelen (1), og dermed noen av argumentene bak utviklingen i psykiatri og psykiatrisk diagnostikk slik faget utøves i dag, rett og slett bygger på forskningsjuks. Hun antyder også at ledende personer i utviklingen av DSM-III har vært klar over dette. Cahalan har et selvopplevd og kritisk utgangspunkt. I en tidligere bok (4) har hun beskrevet hvordan en autoimmun encefalitt gjorde henne psykotisk og at hun så vidt unngikk en schizofrenidiagnose. Under arbeid med den siste boken ble hun på eget initiativ diagnostisert ved hjelp av et strukturert intervju avledet fra DSM-5 (SCID), utført av Michael First, en av hovedforfatterne bak SCID. Hennes symptombilde under sykdomsperioden oppfylte DSM-kriterier for en schizofreniform lidelse, definert som schizofreni av mindre enn seks måneders varighet. I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: The Great Pretender — undercover experiment that shook psychiatry. Gripping tale of a psychologist who faked madness to infiltrate 1970s mental hospit. The Great Pretender: The Undercover Mission that Changed Our Understanding of Madness, by Susannah Cahalan, Canongate, RRP£16.99/Grand Central Publishing, RRP$28, 400 pages (ft.com 7.2.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! (- «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til.) (- Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen.)

(Anm: Pasient til lege: – Yes! Det er noe fysisk galt! Det sa pasienten mens hun knyttet neven i været som om hun hadde scoret mål på fotballbanen. (…) «Det hadde vært flaut om det var psykisk», la hun til. (…) Psykisk sykdom handler jo ikke om svakhet eller manglende evner hos den syke. Man kan ikke skjerpe seg eller ta seg sammen for å løse problemene. Ikke i større grad enn man kan skjerpe seg ut av fysiske sykdommer. Det handler tross alt ikke om vilje eller innsats. (…) Begge deler må vi jobbe for å fikse, og i praksis henger de ofte tett sammen. Jeg håper bare at dagen kommer da jeg gir noen en psykisk diagnose og hun svarer: «Yes! Det var noe psykisk galt!» (aftenposten.no 14.2.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Charlotte (39) har ofte blitt kalt «crazy bitch» – diagnosen ble en lettelse.

(Anm: Charlotte (39) har ofte blitt kalt «crazy bitch» – diagnosen ble en lettelse. I over 30 år har Charlotte Bergslien følt seg annerledes. Da hun ble diagnostisert for to år siden, falt brikkene på plass. Allerede som barn merket Charlotte Bergslien (39) at hun var annerledes. Ofte kunne hun sitte og betrakte de andre barna som lekte, mens hun selv slet med å bli med fordi hun ikke forstod de sosiale kodene. – Og når jeg først skulle bli med, så ble det til at jeg bare snakket og snakket og ikke lot noen andre slippe til, forteller Charlotte til God morgen Norge, og fortsetter: – Jeg vokste opp med en følelse av at noe var galt med meg. Følelsen av annerledeshet fulgte Charlotte inn i voksenlivet, og i 20-årene fikk hun tilbakemeldinger på at hun kun snakket om seg selv, var frekk og direkte. (tv2.no 24.4.2021).)

- Jeg har ikke autisme. Jeg er autistisk. (- Rundt halvparten av oss autister lever uten store lærevansker eller omfattende funksjonshemninger, og mange av oss kan snakke for oss selv, påpeker kronikkforfatteren.)

(Anm: Jeg har ikke autisme. Jeg er autistisk. | Anja K. Grønhaug, Barnesykepleier, MA i sosiologi og sosialforskning. Rundt halvparten av oss autister lever uten store lærevansker eller omfattende funksjonshemninger, og mange av oss kan snakke for oss selv, påpeker kronikkforfatteren. Den offentlige fremstillingen av autisme må også omfatte uttalelser fra autistiske mennesker. Slik det er nå, snakkes det om oss, men ikke med oss. Nylig skrev NRK Sørlandet om autisme i anledning en pengedonasjon til biomedisinsk autismeforskning. De som uttalte seg i saken, var en mor til et autistisk barn og en biomedisinsk forsker, samt den norske Autismeforeningen, som ikke har autistiske mennesker blant sine talspersoner. Det var således ingen uttalelser fra autistiske personer selv. Jeg lurer på hvorfor vi så sjelden inkluderes i mediefremlegg som dette og i den norske autismedebatten generelt. Den mangfoldige autismen Autisme er en medfødt og livsvarig forskjellighet i hjerneutviklingen, som sannsynligvis har en viss arvelighet. Autistiske mennesker er altså autistiske fra de blir født, og autistiske barn blir autistiske voksne. (…) Autisme og identitet Jeg, og flere med meg, opplever ikke autisme som en sykdom, men heller som en tilstand, noe som gjør meg til meg. Derfor har jeg ikke autisme, men jeg er autistisk. Jeg ønsker ikke at en del av min identitet skal ses på som sykelig og noe som skal bekjempes. Språket som brukes av biomedisinske autismeforskere, er ofte det samme som brukes når det forskes på sykdom. Det er ubehagelig å vite at man etter deres termer skulle vært forebygget og behandlet. Ord som «eliminering», «uønsket» og «normalisering», kan lett gi et bilde av at autistiske mennesker er uvelkomne i et ikke-autistisk, samfunn. Rundt halvparten av oss autister lever uten store lærevansker eller omfattende funksjonshemninger (Emerson and Baines, 2010), og mange av oss kan snakke for oss selv. Da er det påfallende at vi ikke høres i større grad. (aftenposten.no 30.4.2020).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Effekten av psykoterapi kan være overvurdert. Ingen tvil om at noen har nytte av å gå til psykolog. (- Men det mangler fortsatt skikkelig kunnskap om hvor godt psykoterapi virker, hvem som har nytte av å gå til psykolog og hvilke metoder som virker best til hvilke diagnoser.) (- Noen har hatt nytte av psykologbehandlingen, men studien tyder også på at like mange ikke har det.)

(Anm: Effekten av psykoterapi kan være overvurdert. Ingen tvil om at noen har nytte av å gå til psykolog. (…) Men det mangler fortsatt skikkelig kunnskap om hvor godt psykoterapi virker, hvem som har nytte av å gå til psykolog og hvilke metoder som virker best til hvilke diagnoser. (…) Halvparten får ikke noe ut av psykoterapi Falk Leichsenring og kollegene hans har vurdert kvaliteten og resultatene av tusenvis av forsøk med ulike typer psykoterapi mot en rekke ulike psykiske lidelser. I alt bygger studien på 3.782 forsøk publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Forskerne har sortert ut forsøk de mener er av så dårlig kvalitet at de ikke gir noen pålitelig informasjon. Forskerne kommer fram til at psykoterapi, også kognitiv atferdsterapi, har lav effekt. Det betyr ikke at terapien ikke har virket for noen, understreker Leichsenring. De har beregnet den gjennomsnittlige effekten. Noen har hatt nytte av psykologbehandlingen, men studien tyder også på at like mange ikke har det. (forskning.no 22.6.2022).)

(Anm: Leichsenring F, Steinert C, Rabung S, Ioannidis JPA. The efficacy of psychotherapies and pharmacotherapies for mental disorders in adults: an umbrella review and meta-analytic evaluation of recent meta-analyses. World Psychiatry. 2022 ;21(1) : 133-145.)

(Anm: Faltinsen E, Todorovac A, Staxen Bruun L, Hróbjartsson A, Gluud C, Kongerslev MT, Simonsen E, Storebø OJ. Control interventions in randomised trials among people with mental health disorders. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Apr 4;4(4):MR000050.)

- Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. (- Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien.) (- Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg.)

(Anm: Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. Cecilie hadde vært psykiatrisk pasient i 12 år da hun endelig fikk den behandlingen som hjalp henne. – Det var time på time med samtaleterapi som skulle til. Uten det hadde jeg ikke blitt frisk, tror Cecilie. (…) Ny norsk forskning En omfattende, norsk studie om psykoterapi bekrefter at mange har samme erfaring som Cecilie: Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig. – Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien. – Flertallet av pasientene i vårt utvalg opplevde at deres psykiske plager og relasjonelle vansker ble betydelig redusert, og få opplevde en negativ utvikling når terapien var ferdig. Mange færre enn etter vanlig korttidsterapi, sier han. Om studien - «Norsk multisenterprosjekt for studier av prosess og utfall i psykoterapi», er et av Nord-Europas største terapiforskningsprosjekter der fire forskergrupper har gått sammen. - Det omfatter åtte poliklinikker rundt om i landet og 89 terapeuter (både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter) og 370 pasienter. - Prosjektet har pågått i over 10 år og studiet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry. - Pasientene i studien har en mer alvorlig diagnose enn det som er vanlig i andre studier. - Halvparten av pasientene hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100 – 200 timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. - Ulike former for psykoterapi er representert i studien Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg. (vg.no 5.12.2020).)

(Anm: Effectiveness of Open-Ended Psychotherapy Under Clinically Representative Conditions. Front. Psychiatry, 20 May 2020.)

- Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. (- Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam.) (- Men bare et fåtall får tilbudet.)

(Anm: Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam. Men bare et fåtall får tilbudet. (…) Tilsyn viste mange lovbrudd Henvendelsene både Rolf Arve og NRK har fått, stemmer med bildet Helsetilsynet tegnet i en rapport i fjor. Da fant de ut at sju av ti kommuner brøt regelverket. Av de 88 kommunene som fylkesmennene var på tilsyn hos, påpekte de lovbrudd hos 66 av dem. Fylkesmennene mente at det store flertallet av kommuner og helseforetak har sviktet i oppfølgingen av psykisk syke. Også sykehusene som jobber med psykisk syke fikk kritikk i rapporten. Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn. De fant blant annet ut at kartleggingen og utredningen av pasienter var for dårlig. – Det er nedslående, sier direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, som er ansvarlig for rapporten. – Det er en grunnleggende svikt i velferdstjenestene. Fordi dette er de sårbare i samfunnet, de som sliter med psykisk helse og ofte samtidig rus. Han mener tilsynene viser at mange kommuner og sykehus har liknende problemer. Det som går igjen er at de ikke klarer å samarbeide. – Ingen koordinerer, alle driver med sitt. Det handler om ledelse. God ledelse. Det er ofte i ledelsen det svikter, sier han. Men hvem er egentlig ansvarlig for å følge opp alvorlig psykisk syke? (nrk.no 6.12.2020).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. (- Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer.)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Anie (21) hadde alle symptomer – ble sendt hjem fra legevakta. (- Ble lilla.) (- Da hun påfølgende natt fikk sterke smerter i foten, men ikke ble oppringt igjen av legevakta slik hun ble lovet, tok hun sammen med faren sin kontakt med rådgivningstjenesten til Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus. Da hadde foten blitt lilla, og så hoven og vond at hun ikke kunne gå på den. – Jeg sendte legen bilder, og da sa han det var borreliose.)

(Anm: Anie (21) hadde alle symptomer – ble sendt hjem fra legevakta. Anie Olsen (21) ble flere ganger avvist og sendt hjem fra legevakten uten å få hjelp. I midten av august flyttet Anie Olsen (21) til Trondheim for å studere statsvitenskap ved NTNU. Uken i forveien hadde hun hatt en hevelse i den ene foten. (…) Fikk symptomer Hevelsen i foten ga seg noe, og de neste dagene var Olsen med på deler av fadderuka. Så oppdaget hun en kul inni flåttbittet, og begynte å bli syk. – Jeg fikk feber, og allmenntilstanden ble dårlig. Da ringte jeg legevakta, men ble fortalt at de ikke kunne ta meg inn på grunn av dårlig kapasitet. De sa det ble vanskeligere fordi jeg var student og ikke hadde fastlege i byen, forteller hun. (…) Mente det var ufarlig Dagen etter oppdaget hun en rød ring rundt flåttbittet. Det er et kjent tegn på borreliose, og Olsen ringte på nytt legevakta. Denne gangen krevde hun å få komme inn. Etter å ha ventet fem timer, fikk hun komme inn til en lege. Det viste seg imidlertid ikke å føre noe sted. – Hun sa hun ikke trodde det var borreliose, og at de andre symptomene jeg hadde, som feber og influensasymptomer, nok skyldtes at jeg hadde drukket alkohol og vært med folk i fadderuka, forteller 21-åringen. Ifølge Olsen så ikke legen noen sammenheng mellom symptomene og flåttbittet, og hun mente det ikke var noe farlig. – Hun sa det ikke var tegn til hjernehinnebetennelse, men at jeg skulle ta kontakt om jeg ble lam i kroppen eller mistet synet. Da ble jeg enda mer bekymret. (…) Olsen fikk umiddelbart utskrevet antibiotika, og etter en uke hjemme i Sarpsborg har formen begynt å bli bedre – men hun frykter det kunne gått langt verre, om hun ikke kontaktet Flåttsenteret. Les tilsvaret fra legevakta lenger ned i saken. (tv2.no 3.9.2022).)

- Hvad er mani, og hvad er lykke? Kunstig intelligens skal give svaret. Ny algoritme kan blive et vigtigt redskab til at skelne mellem depression og bipolar sygdom.

(Anm: Hvad er mani, og hvad er lykke? Kunstig intelligens skal give svaret. Ny algoritme kan blive et vigtigt redskab til at skelne mellem depression og bipolar sygdom. Da Stine Brøndum som 26-årig fik diagnosen bipolar sygdom var hun i en blandingstilstand med mani og depression samtidig. Det er en farlig tilstand, som kan lede til selvmord. Mennesker med bipolar lidelse bliver i perioder maniske. De kører sig helt vildt op i noget, der udefra set kan minde om lykke, men som reelt kræver behandling. Depressive kan til gengæld godt opleve lykke og glæde, som selvfølgelig ikke kræver behandling. Det er meget vigtigt at skelne, for behandler man bipolar lidelse forkert, kan det i værste fald føre til selvmord. Derfor har australske forskere taget første skridt på vejen mod en algoritme, som ved hjælp af en lang række spørgsmål skal kende forskel på mani og almindelig følelse af glæde. »Målet er at gøre det nemmere at opdage bipolar sygdom hos mennesker, som lider af depression,« skriver psykiatriprofessor Gordon Parker i en mail til Videnskab.dk. Han har stået i spidsen for det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Affective Disorders. (videnskab.dk 5.3.2021).)

(Anm: Differentiating mania/hypomania from happiness using a machine learning analytic approach. J Affect Disord. 2021 Feb 15;281:505-509.)

- En kvinne i 50-årene med manisk psykose. (- Nakkesmerter, redusert kraft i høyre hånd og cerebrale symptomer i form av mani ledsaget av forhøyet celletall i spinalvæsken ga mistanke om kombinert meningoradikulitt og encefalitt, mest sannsynlig forårsaket av virus eller borreliainfeksjon (nevroborreliose). Andre mulige årsaker som purulent bakterieinfeksjon eller autoimmun sykom/vaskulitt ble regnet som mindre sannsynlig på grunn av manglende systemiske infeksjonstegn, mononukleært utseende på leukocyttene og normale blodprøver.) (- Sekundær mani kan blant annet skyldes medikamenter, rusmidler, metabolske forstyrrelser eller nevrologisk sykdom (tab 2) (6). )

En kvinne i 50-årene med manisk psykose
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:537-9 (6.3.2012)
En kvinne som ble tvangsinnlagt for manisk psykose viste seg å trenge en helt annen behandling enn først antatt.

En kvinne i slutten av 50-årene uten tidligere psykisk lidelse ble innlagt akutt i psykiatrisk avdeling til tvungen observasjon fordi hun ble oppfattet som psykotisk av legevaktlegen. Hun hadde vært på hytta sammen med mannen sin i noen uker og var de siste to dagene blitt tiltakende urolig og rastløs, med høylytt usammenhengende tale og lite søvn.

Ved innleggelsen i psykiatrisk avdeling var hun orientert for tid, sted og situasjon. Hun hadde taleflom, hevet stemningsleie og økt motorisk tempo. Det var ikke tegn til hallusinose eller tydelige brister i tankegangen. Pasienten var tidligere frisk, bortsett fra en kjent velbehandlet hypertensjon. Ved innkomsten klaget hun over vage smerter i skulder og nakke som var vanskelig å få beskrevet presist. Temperatur og blodprøver var normale. Siden det dreide seg om en førstegangs psykose ble CT caput rekvirert, og denne var negativ. (...)

Nakkesmerter, redusert kraft i høyre hånd og cerebrale symptomer i form av mani ledsaget av forhøyet celletall i spinalvæsken ga mistanke om kombinert meningoradikulitt og encefalitt, mest sannsynlig forårsaket av virus eller borreliainfeksjon (nevroborreliose). Andre mulige årsaker som purulent bakterieinfeksjon eller autoimmun sykom/vaskulitt ble regnet som mindre sannsynlig på grunn av manglende systemiske infeksjonstegn, mononukleært utseende på leukocyttene og normale blodprøver. (...)

Mani er ofte ledd i bipolar lidelse (primær mani), men kan ha mange andre årsaker (sekundær mani). Livstidsprevalensen av primær mani er 1 % (5). Prevalensen av sekundær mani er langt vanskeligere å angi pga. stor variasjon i ulike subgrupper. Sekundær mani kan blant annet skyldes medikamenter, rusmidler, metabolske forstyrrelser eller nevrologisk sykdom (tab 2) (6). Å identifisere sekundær mani kan være vanskelig. Høy alder og somatiske symptomer tilsier skjerpet mistanke. Eldre voksne er i faresonen på grunn av økt forekomst av medisinske og nevrologiske sykdommer. Mani hos eldre blir ofte feildiagnostisert som demens med agitasjon (7).

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Borrelia-retningslinjer kan være mangelfulde. Borrelia-bakterien vil sandsynligvis danne kroniske infektioner, hvis den får muligheden, siger forskere. De danske retningslinjer for borrelia-infektioner kan være utilstrækkelige. Sundhedsstyrelsen er uenig. (…) Flere tusinde syge patienter hævder at være kronisk syge med borrelia, selvom læger i de offentlige sundhedsvæsner fortæller dem, at det ikke er rigtigt, og de lider af noget andet. (…) Man har ikke tests, der giver noget svar på, om der er biofilm til stede i kroppen. Derfor vil patienten kunne gå rundt med infektionen og symptomerne, uden at det kan slås fast, hvad der er årsagen. (videnskab.dk 29.9.2016).)

- Case (tilfelle): 9-2021: En 16 år gammel gutt med hodepine, magesmerter og hypertensjon.

(Anm: Case 9-2021: A 16-Year-Old Boy with Headache, Abdominal Pain, and Hypertension. Dr. Neil D. Fernandes (Pediatrics): A 16-year-old boy was admitted to this hospital because of headache, nausea, vomiting, and abdominal pain. (…) Imaging Studies Dr. Katherine Nimkin: Ultrasonography revealed a heterogeneous right adrenal mass (Figure 1A and 1B). Computed tomography (CT) revealed partial enhancement of the mass and surrounding hemorrhage (Figure 1C and 1D). These imaging features are most consistent with adrenal pheochromocytoma. In patients with pheochromocytoma, magnetic resonance imaging (MRI) would typically reveal an adrenal mass that is hypointense on T1-weighted imaging and has very bright signal (described as a light-bulb appearance) on T2-weighted imaging, although the findings can vary because of hemorrhage. CT and MRI have more than 90% sensitivity for the detection of these tumors, as well as 70 to 80% specificity.12 Functional imaging by means of scintigraphy with 123I-labeled MIBG (metaiodobenzylguanidine) can be performed. In addition, positron-emission tomography and CT with 68Ga-labeled DOTATATE (1,4,7,10-tetraazacyclododecane–1,4,7,10-tetraacetic acid–octreotate), which has high affinity for the somatostatin receptors present in these tumors, has been shown to have high sensitivity for the detection of metastatic or multifocal disease. N Engl J Med 2021; 384:1145-1155.)

- Jonis testet sæden sin hjemme. (- Han følte seg helt frisk før han tok testene, men han ble stresset av resultatene.) (- Personer med positivt resultat på hjemmetest, blir oppfordret til å oppsøke lege, noe Jonis også gjorde.) (- Der fikk han bekreftet normale blodprøver, ok sæd og ingenting å bekymre seg over.)

(Anm: Jonis testet sæden sin hjemme. Svaret ble en nedtur for komikeren Jonis Josef. Men bør vi egentlig stole på hjemmetester? Programleder Andreas Wahl i Folkeopplysningen på NRK fikk komiker Jonis Josef til å prøve 14 forskjellige hjemmetester. Jonis åpnet dørene og bidro med avføring, blod og sæd. Da resultatene tikket inn noen minutter senere, ble komikeren overrasket. 12 av testene var nøytrale. Én viste redusert sædkvalitet. Én ga utslag på magesår-bakterier. – Det der var en nedtur, kommenterer Jonis. Han følte seg helt frisk før han tok testene, men han ble stresset av resultatene. (…) Personer med positivt resultat på hjemmetest, blir oppfordret til å oppsøke lege, noe Jonis også gjorde. Der fikk han bekreftet normale blodprøver, ok sæd og ingenting å bekymre seg over. – Jeg er en impuls-hypokonder. Jeg ble redd der og da, men nå går det bra. Jeg stoler på legen, sier Jonis. (…) Mer helseangst øker presset på fastleger og sykehus, mener Ketil Størdal. Han er talsperson for «Gjør kloke valg», en kampanje som vil redusere undersøkelser og behandlinger pasienter ikke har nytte av. – Mange leter etter sykdom privat. Senere forventer de oppfølging fra det offentlige når de finner noe. Men, alt bør ikke behandles, sier Størdal. Han sier avvik som finnes på tester tatt uten grunn, er ofte falsk alarm. – Ingen av oss er jo helt normale, om vi leter lenge nok. Se Jonis Josef teste seg hjemme i ukens episode av Folkeopplysningen: (…) (nrk.no 8.9.2020).)

– Diagnosenes makt: Skiller mellom dem som får og dem som ikke får. (- Diagnoser gir rettigheter, fritar fra plikter og fratar rettigheter.) (- De gir status og prestisje og stigmatiserer.) (- Har Justin Bieber borreliose?) (- Skal risiko for demens, sorg og kjønnsinkongruens være diagnoser?) (- Dette er aktuelle og vanskelige spørsmål som er viktige for pasienter, profesjonelle og politikere.)

(Anm: Diagnosenes makt: Skiller mellom dem som får og dem som ikke får| Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi og etikk, NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo. Diagnoser gir rettigheter, fritar fra plikter og fratar rettigheter. De gir status og prestisje og stigmatiserer. Har Justin Bieber borreliose? Skal risiko for demens, sorg og kjønnsinkongruens være diagnoser? Dette er aktuelle og vanskelige spørsmål som er viktige for pasienter, profesjonelle og politikere. Diagnoser er verdivirksomme på en rekke måter, og de gir og øver makt. Diagnoser forklarer og samordner: Diagnosene forklarer for den enkelte hvorfor man har det ille. De kan også forklare for andre hvorfor man ikke kan gå på jobb eller hjelpe sine nærmeste slik man gjerne vil. For helsepersonell ordner diagnosene både kunnskap og handling: Man vet hva det dreier seg om og (ofte) hva man skal gjøre. Derved reduserer diagnosen usikkerhet – og gjør at mange føler seg lettet. (aftenposten.no 1.2.2019).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Fikk avslag på psykisk helsehjelp, ble anbefalt å ta antidepressiva i stedet.

(Anm: Fikk avslag på psykisk helsehjelp, ble anbefalt å ta antidepressiva i stedet: – Jeg trodde... Josefine Marie Sydness (24) sliter med psykiske ettervirkninger etter langvarig kreftbehandling. Derfor ba hun om oppfølging av psykolog for å håndtere bivirkningene hun sliter med. Svaret var nei,... (twitter.no) (glomdalen.no 10.2.2021).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. (- Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk.)

(Anm: Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. Først etter tre måneder psykiatrisk sykehus, fikk hun riktig diagnose: Hun var verken utslitt eller hadde angst. Hun hadde epilepsi. – På sykehuset fikk jeg medisiner mot angst, men de gjorde jo bare anfallene verre, sier Anne Dilling (53) fra Sarpsborg. (…) Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk. Det var tøft, men det var nok enda tøffere for de rundt meg, sier Anne som er like opptatt av hvordan de pårørende ble møtt. (vi.no 25.2.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs.

(Anm: Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs. – Det sies at man skal be om hjelp, at det alltid er hjelp å få. Jeg har ropt, men jeg får ikke hjelp, sier Susanne. Akkurat nå handler hele livet hennes om å vaske seg. Susanne er 27 år gammel, skulle ha fullført mastergrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Bergen (NHH), men i stedet vandrer hun hvileløst rundt i Oslo sentrum. Hun er fylt av tvang. (…) Opp mot 160 000 nordmenn lider av OCD. Omtrent en fjerdedel av oss har tendenser til slike trekk, ifølge Norsk Helseinformatikk, men det er først når man opplever en betydelig nedsatt funksjon, eller redusert livskvalitet, at det kvalifiserer til diagnosen tvangslidelse. – Tvangen er altoppslukende, jeg får ikke gjort noe annet. Jeg bare eksisterer, jeg føler ikke at jeg lever, sier Susanne. (dagbladet.no 27.2.2021).)

- Symptomene, forløpet og opplysningene fra gutten ga klar mistanke om at han hadde fått i seg et rusmiddel. (- En rekke rusmidler, slik som LSD, har kort halveringstid, og tid fra inntak til prøvetaking er derfor av betydning for om man detekterer substansen i pasientprøven eller ikke. I tillegg til initial rusmiddelscreening har man ved flere av de større sykehusene i Norge muligheten til å etterrekvirere bredt substanssøk for å avdekke forgiftning med sjeldne stoffer som ikke inngår i rutinerepertoaret for rusmiddelanalyser. Det kan også være nyttig å kontakte Giftinformasjonssentralen ved mistanke om forgiftning med ukjent substans. De kan gi råd om prøvetakning, oppfølging og behandling. Ved mistanke om soppforgiftning kan de også formidle kontakt med et laboratorium som kan undersøke ventrikkelinnhold/oppkast.)

(Anm: Et apatisk barn med hallusinasjoner. Et barn i sen barnehagealder ble brakt til sykehus grunnet uforklarlig endret adferd. Symptomene var forbigående, og flere mulige differensialdiagnoser ble vurdert. Endelig diagnose ble først fastsatt dagen etter innkomst, på bakgrunn av utvidede laboratorieprøver. (…) Legevakten mistenkte soppforgiftning, fordi gutten hadde vært på tur i skogen. Andre årsaker til akutt nevrologisk påvirkning hos barn inkluderer infeksjoner som meningitt eller viral encefalitt, hodetraumer, cerebrovaskulære hendelser, elektrolyttforstyrrelser og intoksikasjon. I sjeldne tilfeller kan det også være partielle epileptiske anfall eller autoimmun encefalitt. (…) Det mest dominerende symptomet var den påfallende oppførselen. Akutte psykoser kan oppstå hos barn, men er sjeldne og forekommer hovedsakelig hos barn som fra tidligere har unormal nevrologisk utvikling (1). Uttalt dilatasjon av pupillene ledet mistanken mot forgiftning, for eksempel med antikolinergika eller sympatomimetiske substanser. Det var ikke mistanke om hodetraume, han hadde ikke hatt bevissthetstap og hadde ingen symptomer på høyt intrakranialt trykk. Indikasjonen for billeddiagnostikk var derfor ikke sterk og ville ha vært teknisk utfordrende pga. manglende samarbeid. Man nøyde seg følgelig med å se an videre utvikling.  (…) Omkring en time etter innkomst ble pasienten undersøkt på nytt. Han snakket fortsatt ikke, men begynte å vise tegn til at han forsto det som ble sagt og samarbeidet noe under undersøkelsen. Han responderte også på enkelte spørsmål i form av nikking og risting på hodet. På dette tidspunktet virket han mer interagerende med foreldrene, og han begynte å gråte. Den spontane bedringen, uten noen spesifikk behandling, understøttet mistanken om at tilstanden skyldtes inntak av en substans som etter hvert ble metabolisert og/eller utskilt. Diagnosen var fremdeles uavklart, men den gode utviklingen gjorde at man ikke lenger var bekymret for barnets tilstand. (…) Symptomene, forløpet og opplysningene fra gutten ga klar mistanke om at han hadde fått i seg et rusmiddel. Rutineanalysen for spesifikk påvisning av rusmidler i urin var imidlertid negativ. Grunnet fortsatt mistanke om rusmiddelforgiftning ble klinisk farmakolog konferert, og det ble besluttet å gjøre et såkalt bredt substanssøk i urin- og blodprøvene. Lysergsyredietylamid (LSD) og et omdanningsprodukt, 2-okso-3-hydroksy-LSD (OH-LSD), ble påvist i urinen med denne analysemetoden. Blodprøven ble først vurdert som negativ, men etter funn i urinprøven ble det besluttet å gjøre et målrettet søk med en mer sensitiv metode, som påviste LSD og OH-LSD også i blodet. Konklusjonen ble at forgiftning med LSD var den mest sannsynlige diagnosen. Saken ble meldt til politiet. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. februar 2021.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Når du tjekker dine symptomer på nettet, får du oftest den forkerte diagnose. (- Du får sandsynligvis den forkerte diagnose, hvis du bruger automatiske 'symptom-tjekkere' på nettet til at finde ud af, hvad du fejler, konkluderer forskere i et nyt studie.)

(Anm: Når du tjekker dine symptomer på nettet, får du oftest den forkerte diagnose. Du får sandsynligvis den forkerte diagnose, hvis du bruger automatiske 'symptom-tjekkere' på nettet til at finde ud af, hvad du fejler, konkluderer forskere i et nyt studie. Hvis du bruger værktøjer på nettet til at diagnosticere dig selv med sygdom udfra symptomer, så er sandsynligheden størst for, at du får det forkerte resultat. Det konkluderer australske forskere fra Edith Cowan University i et nyt studie, skriver universitetet i en pressemeddelelse. »Selvom det måske er fristende at bruge disse værktøjer til at finde ud af, hvad der kan forårsage dine symptomer, er de oftest i bedste fald upålidelige og i værste fald farlige,« siger kandidatstuderende Michellla Hill fra Edith Cowan University i pressemeddelelsen. Hun er førsteforfatter til det nye studie, der er udgivet i tidsskriftet Medical Journal of Australia. LÆS OGSÅ: Psykologer: Corona risikerer at afføde en angst-epidemi I studiet analyserede forskerne 36 internationale mobile og web-baserede stykker software til at tjekke symptomer og diagnosticere sygdomme. 'Symptom-tjekker-værktøj' fungerer ved, at brugeren giver oplysninger om sig selv og sine symptomer. (videnskab.dk 20.5.2020).)

(Anm: The quality of diagnosis and triage advice provided by free online symptom checkers and apps in Australia. Med. J. Aust. (First published:11 May 2020).)

- Studie: Hosten som avslører corona. (- Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant.)  (- Han forklarer at forskerne har samla inn opptak av hosting fra 2500 pasienter med corona, og sammenliknet disse med opptak av et tilsvarende antall friske personer. - Da brukte de kunstig intelligens til å se på forskjellen mellom disse to.) (- Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant.)

(Anm: Studie: Hosten som avslører corona. Det finnes mange forskjellige hostelyder ute i vinterkulda, men noen av dem er mer typiske for corona enn andre. Slik kan coronaviruset avsløres av måten man hoster på, ifølge forskere. HOSTE: Alt fra slimhoste, tørrhoste og langvarig hoste kan være tegn på ulike infeksjonssykdommer. (…) - Veldig imponerende Max Gordon, assisterende overlege ved Danderyds sykehus i Sverige, synes resultatene til den nye studien er imponerende. Han forklarer at forskerne har samla inn opptak av hosting fra 2500 pasienter med corona, og sammenliknet disse med opptak av et tilsvarende antall friske personer. - Da brukte de kunstig intelligens til å se på forskjellen mellom disse to. Det klarte de med en ganske høy utstrekning, og det er veldig imponerende, understreker han overfor Dagbladet. Og nå som man har sett at det fungerer, skal man heller ikke se bort ifra at dette kan bli tatt i bruk på en litt bredere front etter hvert, ifølge legen. - Det er et veldig stort anvendelsesområde her. Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant. Men jeg mistenker at man først prøver dette på sykehusene, påpeker han. (dagbladet.no 6.12.2020).)

- «Google-panikk» hos legevakta. DRAMMEN (NRK): Folk kommer daglig til legevakta i panikk. De har googlet seg fram til sykdommer de ikke har. (- Hvis man har et konkret sykdomstilfelle er det nok ofte mer fornuftig å snakke med helsepersonell direkte.) (– God kunnskap på nettet kan også være veldig god hjelp for veldig mange.) (- Google er dårlig egnet til å hjelpe ett individ med ett konkret symptom.)

(Anm: «Google-panikk» hos legevakta. DRAMMEN (NRK): Folk kommer daglig til legevakta i panikk. De har googlet seg fram til sykdommer de ikke har. Legevaktsjefen i Drammen husker godt et av tilfellene hvor Google var skyldig i panikk. En mann som hadde fått en flekk under tommelneglen hadde lest at det kunne være en dødelig og sjelden føflekkreft. Mannen insisterte på å komme til legevakta, engstelig og bekymret. Der kunne de fortelle han at flekken kun var et blåmerke. (…) – Hvis man har et konkret sykdomstilfelle er det nok ofte mer fornuftig å snakke med helsepersonell direkte. De kan helt konkret kikke på din situasjon, sier avdelingsdirektør ved allmennlegevakten i Oslo, Jon Ørstavik. Han er allikevel ikke negativ til informasjonen som ligger på nettet. – God kunnskap på nettet kan også være veldig god hjelp for veldig mange. Google er dårlig egnet til å hjelpe ett individ med ett konkret symptom. Men det kan være veldig god bakgrunnskunnskap for de som klarer å sortere dem. Jo mere redd man er, jo vanskeligere er det å vurdere hva informasjonen betyr for meg, sier Ørstavik. Han ber folk ha et bevisst forhold til de kildene de bruker når de søker på nett. Blant annet offisielle kilder som Folkehelseinstituttet, fremfor ting man leser på f.eks. blogger. (nrk.no 15.1.2020).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

- Blåmerker uten forklaring. Alle har opplevd å få et blåmerke på huden. Som regel vet man årsaken, men noen ganger kan man ha en spontan blodutredelse uten noen god forklaring.

(Anm: Blåmerker uten forklaring. Alle har opplevd å få et blåmerke på huden. Som regel vet man årsaken, men noen ganger kan man ha en spontan blodutredelse uten noen god forklaring. Et blåmerke er en misfarging i huden som er forårsaket av blødning - ofte i de tynne kapillærårene vi har i huden. Årsaken er som regel skade. - Enkelte mennesker får lettere blåmerker enn andre. Et slag eller en dult mot huden kan gi et blåmerke, og det er ikke alltid man husker hvordan det har oppstått, har allmennlege Thea Steinert tidligere fortalt til Lommelegen. (lommelegen.no 7.1.2022).)

- Lesjonene mine er hypodense. Dør jeg nå?

(Anm: Lesjonene mine er hypodense. Dør jeg nå? | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Vi forstår ikke journaler og testresultater som vi har lovfest rett til innsyn i. Det kan skape angst. Det har vært gjort flere studier på kommunikasjonen mellom pasient og lege. Det står ofte ikke så bra til, skriver Nina Kristiansen. I forrige Uviten-spalte skrev jeg om forskerspråket. Men forskere er ikke alene om å bruke dårlig og uforståelig språk når de henvender seg til folk utenfor fagboblene. (…) Jeg googler meg gjennom fagbegrepene og finner ut at jeg kan være fornøyd. Helt til jeg kommer til leveren. Der var det enkelte hypodense lesjoner. Jeg sjekker. Lesjon betyr skade på kroppen. Men «hypodens» står hverken i ordbøker eller oppslagsverk, heller ikke i Medisinsk ordbok. Jeg søker bredere, men finner ikke ut av det. Jeg spør en lege, han vet heller ikke hva det er og kaller det radiolog-stammespråk. Jeg synes at de kunne kostet på seg fire små ord: «Det er helt normalt.» Jeg er ikke bekymret av meg og stoler på at min dyktige fastlege ville kalt meg inn om de hypodense lesjonene var galopperende farlige. (aftenposten.no 16.6.2020).)

- Legespråk er i pasientens interesse. (- Beskrivelsen av for eksempel et røntgenbilde er først og fremst presis kommunikasjon fra lege til lege og ikke til pasienten, og det er i pasientens interesse, skriver innleggsforfatteren.) (- Det er fristende å spørre seg om passasjerene på et fly ønsker innsyn i alle instrumenter og korrespondanse i cockpit, eller om det er greit bare å stole på piloten.)

(Anm: Legespråk er i pasientens interesse | Aleksander Thorne, fastlege, spesialist i allmennmedisin. Hva som er normalt ved en undersøkelse, kan variere fra pasient til pasient. Beskrivelsen av for eksempel et røntgenbilde er først og fremst presis kommunikasjon fra lege til lege og ikke til pasienten, og det er i pasientens interesse, skriver innleggsforfatteren. Uviten-spaltist Nina Kristiansen skriver 16. juni om innsyn i pasientjournal og hvordan det medisinske språket kan bidra til å skape angst hos pasientene som leser beskrivelser av egne røntgenbilder. Med stadig sterkere pasientrettigheter har man i stor grad innsyn i sykehusets korrespondanse til fastlegen, noe som kan by på utfordringer. Kristiansen etterlyser en presisering i røntgenbeskrivelsen om at «det er helt normalt». (…) Det er fristende å spørre seg om passasjerene på et fly ønsker innsyn i alle instrumenter og korrespondanse i cockpit, eller om det er greit bare å stole på piloten. (aftenposten.no 20.6.2020).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Legenes makt – pasientenes og pårørendes maktesløshet.

(Anm: Haave P, Hoftvedt BO, Førde R. Legenes makt – pasientenes og pårørendes maktesløshet. Historien om syv år gamle Bjørn Oscar som ble innlagt på tuberkulosesanatorium, viser hvordan legene i 1950-årene hadde makt til å gjennomføre tvilsomme behandlingsopplegg – uten innblanding fra pasient eller pårørende, påtale fra helsemyndighetene eller frykt for kritiske oppslag i media. Barnets emosjonelle og fysiske plager ble heller ikke tungt vektlagt. Tidsskr Nor Legeforen 4.4.2022.)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (– Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren.) (– Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi.) (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Dette mener Olav Røise, som er leder av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Torsdag og fredag har den relativt nystartede foreningen hatt høstmøte på Gardermoen og temaer var blant annet forbedringsarbeid, pasientsikkerhet og ledelse - og forbedringsutdanning for leger. Røise mener oppmerksomheten i helsesektoren i større grad må rettes mot læring: – Det fungerer ikke godt nok i dag. Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. Veldig mange snakker om at vi skal lære av hendelser, men det brukes verken tid eller ressurser på dette. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling. – Dette fokuset blir så sterkt at læring, som tar mye tid, krefter og ressurser, ikke blir gjort ordentlig, mener Røise. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

– Pasient fikk livsvarige skader etter hjerneblødning som ikke ble oppdaget.

(Anm: Pasient fikk livsvarige skader etter hjerneblødning som ikke ble oppdaget. En pasient fikk livsvarige skader etter at en hjerneblødning ikke ble oppdaget tidlig nok på Helsehuset i Tromsø. Kommunen innrømmer lovbruddet, og sier det jobbes med å forbedre rutiner. – Vedkommende fikk varige skader, og lovbruddet er svært alvorlig sier pasient- og brukerombud i Troms, Odd Arvid Ryan. Det var i fjor at en eldre mann som var innlagt på Tromsø kommunes helsehus for rehabilitering, fikk hjerneblødning uten at dette ble fanget opp av helsepersonell. Dette til tross for at flere helsearbeidere var innom pasienten i løpet av formiddagen. (nrk.no 10.9.2020).)

- Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  (- FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt.) (- Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene.)

(Anm: Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  BAKGRUNN Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener å ha fått en pasientskade i helsetjenesten. Det har vært en tendens til økning i antall saker meldt til NPE de siste årene. Målet for denne undersøkelsen var å få en oversikt over pasientmeldte skader i fastlegeordningen. MATERIALE OG METODE Vi undersøkte alle pasientskader i fastlegeordningen i NPE i årene 2011–17. Skadesakene inneholdt opplysninger om alder, kjønn, diagnose, skadelokalisering og utbetalt erstatning samt tekster som beskrev behandling og skade. RESULTATER Av totalt 33 748 erstatningskrav til NPE var 3 135 saker fra fastlegeordningen. Gruppen av erstatningssøkere besto av 53 % kvinner, og gjennomsnittsalderen var 44,7 år (standardavvik 17,7 år). I 760 (24 %) av sakene fikk erstatningssøker medhold. Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene. De hyppigst representerte faggruppene var «svulster og kreftsykdommer» (847 (27 %) av kravene) og «ortopedi» (592 (19 %) av kravene). FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 3. mars 2020.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Dette er tegn på sykdom i skjoldbruskkjertelen. (- Lavt stoffskifte kommer vanligvis av at skjoldbruskkjertelen har blitt angrepet av kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret).) (- Operasjoner, stråling og enkelte legemidler kan også skade skjoldbruskkjertelen.)

(Anm: Dette er tegn på sykdom i skjoldbruskkjertelen. Trøtthet, søvnvansker og vektoppgang kan komme av sykdom i skjoldbruskkjertelen. – De tidlige tegnene kan lett misforstås, sier lege. (…) Lavt stoffskifte. Lavt stoffskifte kommer vanligvis av at skjoldbruskkjertelen har blitt angrepet av kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret). Årsaken til at dette skjer, er ikke fullt ut kjent, men det ser ut til å være arvelig. Det finnes også sjeldnere grunner til at skjoldbruskkjertelen slutter å fungere normalt. Jodmangel kan gi struma og lavt stoffskifte. Operasjoner, stråling og enkelte legemidler kan også skade skjoldbruskkjertelen. Enkelte kvinner får lavt stoffskifte etter fødselen, men stoffskiftet vil vanligvis normalisere seg igjen etter en tid. (vg.no 26.1.2021).)

- Ifølge nye bevis blir ufarlige kreftformer overdiagnostisert. (- Samme år, ifølge estimatene, ble nesten en fjerdedel av kreftformene hos menn overdiagnostisert, inkludert 42 prosent av prostatakreft, 42 prosent av kreft i nyrene, 73 prosent av kreft i skjoldbruskkjertelen og 58 prosent melanomer. For kvinner var antatt antall nærmere 18 prosent av alle kreftformer, inkludert 73 prosent av kreft i skjoldbruskkjertelen, 54 prosent av melanomer og 22 prosent av brystkreft.) (- "Kreftbehandlinger som kirurgi, strålebehandling, endokrin terapi og cellegift kan forårsake fysisk skade, men risikoen anses som akseptabel hvis diagnosen er passende," forklarer forfatterne.)

(Anm: Harmless Cancers Are Being Overdiagnosed, According to New Evidence. The advent of routine cancer tests and screenings has saved numerous lives throughout the world, but early detection of abnormal cells isn't always a good thing. Not all cancer cells are the same, nor do they pose equivalent risks. Oftentimes, humans can go their entire lives without ever knowing a growth is there, and they're not harmed by its presence in the body. (…) This is an incredibly difficult problem to quantify, since most of the time, doctors have no idea when a patient has been overdiagnosed; even on a population level, estimates around the world vary considerably. Compared to 1982, researchers from Bond University in Queensland found that in 2012, Australian patients were much more likely to be diagnosed with cancer, even though cancer mortality was not on the rise. That same year, according to their estimates, nearly a quarter of cancers in men were overdiagnosed, including 42 percent of prostate cancers, 42 percent of renal cancers, 73 percent of thyroid cancers and 58 percent of melanomas. For women, the estimated number was closer to 18 percent of all cancers, including 73 percent of thyroid cancers, 54 percent of melanomas, and 22 percent of breast cancers. Put differently, in the space of 2012 that's up to 11,000 cancers in women and 18,000 cancers in men that were detected, but may not have needed diagnosis or treatment. "Cancer treatments such as surgery, radiotherapy, endocrine therapy, and chemotherapy can cause physical harm, but the risks are considered acceptable if diagnosis is appropriate," the authors explain. More data on this issue will help clear up some of the issues around the scale of overdiagnosis and the mortality benefits of screening. The study was published in the Medical Journal of Australia. (sciencealert.com 28.1.2020).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Professor: Patientforening forsøger nærmest bevidst at undergrave deres egne fageksperter.

(Anm: Professor: Patientforening forsøger nærmest bevidst at undergrave deres egne fageksperter. Professorer i urologi, Michael Borre, afviser patientforeningen PROPA´s kritik af Sundhedsstyrelsens nye retningslinjer for borgere, der møder op til almen praksis med vandladningsproblemer. Professorer i urologi, Michael Borre, afviser patientforeningen PROPA´s kritik af Sundhedsstyrelsens nye retningslinjer for borgere, der møder op til almen praksis med vandladningsproblemer. ”Jeg kan godt forstå, at det kan være svært som praktiserende læge at skulle afvise patientens ønske om en PSA-test med risiko for, at samme patient på et senere tidspunkt kan få stillet den meget hyppige diagnose prostatakræft,” siger Michael Borre, professor i Urinvejskirurgi på Aarhus Universitetshospital samt formand for Dansk Prostata Cancer Gruppe (DAPROCA) og Danske Multidisciplinære Cancer Grupper (DMCG.dk). Han er som formand for DAPROCA en af tovholderne på det nye pakkeforløb for prostatakræft, hvoraf det fremgår, at vandladningssymptomer ikke længere skal føre til PSA-test hos den praktiserende læge. ”Med de foreliggende anbefalinger kan man i den forbindelse nu roligt henvise til fagekspertisen,” tilføjer han. Patientforeningen PROPA har dog i et åbent brev til sundhedsminister Magnus Heunicke kaldt det nye henvisningspapir, som i forbindelse med pakkeforløbet går ud til praktiserende læger, for ”en potentiel katastrofe”. (propatienter.dk 26.8.2022).)

- Overlege om dødsfallet på Haukeland: Her kan feilen ha skjedd. Kreftekspert og tillitsvald for kreftlegane på Haukeland meiner alle rutinar no må gjennomgåast nøye.

(Anm: Overlege om dødsfallet på Haukeland: Her kan feilen ha skjedd. Kreftekspert og tillitsvald for kreftlegane på Haukeland meiner alle rutinar no må gjennomgåast nøye. Han peiker på fleire mogelege stader der feil kan oppstå. Måndag døydde ein pasient i 50-åra på Haukeland universitetssjukehus i Bergen etter ein overdose med cellegift. Helse Bergen har beklaga, og saka er under etterforsking av politiet. Spørsmålet er korleis feilen kunne skje. (nrk.no 30.6.2020).)

- Alvorlige og dødelige medisineringsfeil på sykehus: funn fra Norwegian Incident Reporting SystemEuropean. (- Over halvparten av alle feilene var skadelige (62 %), hvorav 5,2 % forårsaket alvorlig skade, og 0,8 % var dødelige.)

(Anm: Severe and fatal medication errors in hospitals: findings from the Norwegian Incident Reporting SystemEuropean. Abstract Background Even with global efforts to prevent medication errors, they still occur and cause patient harm. Little systematic research has been done in Norway to address this issue. Objectives To describe the frequency, stage and types of medication errors in Norwegian hospitals, with emphasis on the most severe and fatal medication errors. Methods Medication errors reported in 2016 and 2017 (n=3557) were obtained from the Norwegian Incident Reporting System, based on reports from 64 hospitals in 2016 and 55 in 2017. Reports contained categorical data (eg, patient age, incident date) and free text data describing the incident. The errors were classified by error type, stage in the medication process, therapeutic area and degree of harm, using a modified version of the WHO Conceptual Framework for the International Classification for Patient Safety. Results Overall, 3372 reports were included in the study. Most medication errors occurred during administration (68%) and prescribing (24%). The leading types of errors were dosing errors (38%), omissions (23%) and wrong drug (15%). The therapeutic areas most commonly involved were analgesics, antibacterials and antithrombotics. Over half of all errors were harmful (62%), of which 5.2% caused severe harm, and 0.8% were fatal. Conclusions Medication errors most commonly occurred during medication administration. Dosing errors were the most common error type. The substantial number of severe and fatal errors causing preventable patient harm and death emphasises an urgent need for error-prevention strategies. Additional studies and interventions should further investigate the error-prone medication administration stage in hospitals and explore the dynamics of severe incidents. Journal of Hospital Pharmacy Published Online First: 23 June 2020.)

- En kvinne i 50-årene med residiverende svimmelhet. En kvinne i 50-årene ble innlagt på sykehus med akutt forbigående nautisk svimmelhet, og det ble påvist infarktforandringer i lillehjernen. (- Lumbalpunksjon, som er en enkel undersøkelse, kunne i dette tilfellet ha vært gjort på et tidligere stadium, sikret diagnosen og forhindret videre utredning. Lang tid fra symptomdebut til behandling er i tillegg assosiert med dårligere langtidsprognose (18).)

(Anm: En kvinne i 50-årene med residiverende svimmelhet. En kvinne i 50-årene ble innlagt på sykehus med akutt forbigående nautisk svimmelhet, og det ble påvist infarktforandringer i lillehjernen. De neste månedene ble hun reinnlagt flere ganger grunnet residiverende nevrologiske symptomer. Utredningen avdekket en uvanlig årsak til hjerneinfarkt. En kvinne i 50-årene ankom akuttmottaket tre timer etter debut av akutt nautisk svimmelhet med ledsagende forbigående taleforstyrrelse. Hun var frisk fra tidligere foruten nakkesmerter over flere år samt en periode med benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) to år tidligere. Pasienten røykte daglig og brukte østrogenholdig hormonsubstitusjon. Ved innkomst var blodtrykket 156/93 mm Hg, pulsen regelmessig på 70 slag/min og temperaturen normal. Svimmelheten var i bedring, og talen var normalisert. Nevrologisk undersøkelse ga normale funn, og NIHSS-skår (National Institutes of Health Stroke Scale) var 0. (…) Sykehistorien illustrerer flere utfordringer i utredningen av hjerneslag. Pasientens uspesifikke symptomer med intermitterende nakkesmerter, hodepine og svimmelhet ble først tolket til å ikke ha sammenheng med årsaken til hjerneslaget. Utvidet slagutredning er ressurskrevende og ikke alltid tilgjengelig. Samtidig øker den risikoen for tilfeldige funn. Lumbalpunksjon, som er en enkel undersøkelse, kunne i dette tilfellet ha vært gjort på et tidligere stadium, sikret diagnosen og forhindret videre utredning. Lang tid fra symptomdebut til behandling er i tillegg assosiert med dårligere langtidsprognose (18). Sjeldne årsaker til hjerneslag, f.eks. nevroborreliose, bør vurderes hos pasienter uten risikofaktorer for cerebrovaskulær sykdom med negativ primærutredning, og ved uforklarte residiv av hjerneinfarkt til tross for adekvat sekundærprofylaktisk behandling. Ved mistanke om nevroborreliose og andre årsaker til cerebral vaskulitt understreker vi at cerebrospinalvæskeundersøkelser bør gjennomføres. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 3. august 2020.)

(Anm: Lumbalpunksjon. Lumbalpunksjon innebærer å stikke en tynn nål inn i nedre del av ryggen og inn i ryggmargskanalen for å hente ut litt av væsken som omgir ryggmargen, til undersøkelse. (nhi.no 15.7.2019).)

- Mann i 60-årene med tungpustethet og ødemer. En mann i 60-årene ble innlagt med ødemer, tungpustethet og hypertensjon. Det var starten på et langtrukkent og uvanlig sykdomsforløp med diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer.

(Anm: Mann i 60-årene med tungpustethet og ødemer. En mann i 60-årene ble innlagt med ødemer, tungpustethet og hypertensjon. Det var starten på et langtrukkent og uvanlig sykdomsforløp med diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. En mann i 60-årene med kjent astma, kronisk obstruktiv lungesykdom og seboreisk eksem ble under en ferie innlagt i sykehus grunnet økende hevelse i ansiktet og underekstremitetene samt dyspné som hadde vart noen uker. Han sto på tiotropiumbromid, montelukast og simvastatin, og hadde brukt betametasonsalve inntil for to måneder siden. Han hadde røykt cirka én pakke tobakk per uke, men sluttet fire år før det aktuelle. Gjennom flere år hadde han merket redusert muskelkraft, mer irritabelt humør, økende bukomfang og tendens til blåmerker. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 28. august 2020.)

- Mann døydde etter feildosering av cellegift. Politiet startar etterforsking etter at ein mann i 50-åra døydde måndag på Haukeland etter å ha fått ti gongar for mykje cellegift.

(Anm: Mann døydde etter feildosering av cellegift. Politiet startar etterforsking etter at ein mann i 50-åra døydde måndag på Haukeland etter å ha fått ti gongar for mykje cellegift. – Det aller verste som kan skje, seier avdelingsdirektør. (…) Har sett i gang fleire granskingar Hendinga er meldt til helsetilsynet og politiet. Sjukehuset melder at dei sette i gang ei intern undersøking av hendinga straks etter feildoseringa var skjedd. Det skal minska risikoen for at noko liknande kan skje igjen. – Det skal vera trygt å få behandling på sjukehuset, seier Nordberg. Avdelingsdirektøren kan ikkje seia noko om kvifor det har skjedd endå. (…) Politiet og helsetilsyn varsla Fungerande direktør i Statens helsetilsyn, Heidi Merete Rudi, opplyser til at dei har overført saka til fylkesmannen i Vestland. (nrk.no 29.6.2020).)

(Anm: Estimating the magnitude of cancer overdiagnosis in Australia. Abstract OBJECTIVES: To estimate the proportion of cancer diagnoses in Australia that might reasonably be attributed to overdiagnosis by comparing current and past lifetime risks of cancer. MAIN OUTCOME MEASURE: Difference in lifetime risks of cancer diagnosis between 1982 and 2012, interpreted as probable overdiagnosis. RESULTS: For women, absolute lifetime risk increased by 3.4 percentage points for breast cancer (invasive cancers, 1.7 percentage points), 0.6 percentage point for renal cancer, 1.0 percentage point for thyroid cancer, and 5.1 percentage points for melanoma (invasive melanoma, 0.7 percentage point). An estimated 22% of breast cancers (invasive cancers, 13%), 58% of renal cancers, 73% of thyroid cancers, and 54% of melanomas (invasive melanoma, 15%) were overdiagnosed, or 18% of all cancer diagnoses (8% of invasive cancer diagnoses). For men, absolute lifetime risk increased by 8.2 percentage points for prostate cancer, 0.8 percentage point for renal cancer, 0.4 percentage point for thyroid cancer, and 8.0 percentage points for melanoma (invasive melanoma, 1.5 percentage points). An estimated 42% of prostate cancers, 42% of renal cancers, 73% of thyroid cancers, and 58% of melanomas (invasive melanomas, 22%) were overdiagnosed, or 24% of all cancer diagnoses (16% of invasive cancer diagnoses). Alternative assumptions slightly modified the estimates for overdiagnosis of breast cancer and melanoma. CONCLUSIONS: About 11 000 cancers in women and 18 000 in men may be overdiagnosed each year. Rates of overdiagnosis need to be reduced and health services should monitor emerging areas of overdiagnosis. Med J Aust. 2019 Dec 19.)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Epstein – Barr virus (EBV) (kyssesyken) er en av de viktigste virale årsakene for utvikling av svulster.

(Anm: EPSTEIN–BARR VIRUS: A BIOLOGICAL OVERVIEW AND CLINICOPATHOLOGICAL CHANGES OF TWO EPSTEIN–BARR VIRUS-RELATED LYMPHOPROLIFERATIVE DISORDERS IN A WORLD HEALTH ORGANIZATION (WHO) 2017 REPORT. Abstract Epstein–Barr virus (EBV) is one of the most important viral causes for the development of tumours. The global geographical epidemiology of EBV shows prevalence differences between rich and poor countries across the world, and the impact on health suggests EBV should be an important target of research worldwide. This article will discuss the biology of the virus with an emphasis on its latency types, vital to understanding the possibilities of viral detection. The main objective is to discuss two lymphoproliferative diseases that are associated with EBV and appear in the World Health Organization (WHO) 2017 Classification of Tumours of Haematopoietic and Lymphoid Tissues: EBV-positive diffuse large B cell lymphoma and EBV mucocutaneous ulcer. The name of the former was changed to support the better understanding of infection pathology, while the second was recently described and made its debut in the WHO classification. Pathologists must have knowledge on these diseases and how to investigate them, and oncologists and clinical doctors must be informed on the guidelines. EMJ. 2018;3[3]:99-107.)

(Anm: T1.3 Mononukleose (kyssesyke) (legemiddelhandboka.no).)

- Kyssesyke, mononukleose. (- Kyssesyke, mononukleose, er en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse, hovne lymfekjertler, feber og generell sykdomsfølelse).

(Anm: Kyssesyke, mononukleose, er en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse, hovne lymfekjertler, feber og generell sykdomsfølelse. Hva er mononukleose? Mononukleose kalles også kyssesyken. Det er en infeksjon med et virus som heter Epstein-Barr virus (EBV), som tilhører gruppen herpesvirus. Infeksjonen arter seg som regel som en kraftig halsbetennelse med halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen. Oftest medfører sykdommen også infeksjon utenfor halsen, blant annet i lever og milt. (nhi.no 9.3.2020).)

(Anm: T1.3 Mononukleose (kyssesyke) (legemiddelhandboka.no).)

- Multippel sklerose (MS): Lovende legemiddel mot Epstein-Barr virus. Forskere undersøker effekten av et legemiddel som retter seg mot Epstein-Barr-viruset hos personer med multippel sklerose (MS) i en pågående klinisk fase 1-studie.

(Anm: Multiple sclerosis (MS): Drug targeting Epstein-Barr virus shows promise. Researchers are investigating the effects of a drug that targets the Epstein-Barr virus in people with multiple sclerosis (MS) in an ongoing phase 1 clinical trial. – The drug improves MS symptoms and may even reverse the condition. – The researchers are now recruiting for a Phase 2 clinical trial to further study the drug’s effects. Multiple sclerosis (MS) is a chronic condition that affects the central nervous system (CNS). It is characterized by the immune system attacking myelin sheaths — fatty layers that surround nerve fibers and enable them to communicate. A study published in early 2022 found that contracting the Epstein-Barr virus (EBV), a herpes virus, significantly increases a person’s risk of MS. Multiple studiesTrusted Source have also found EBV-infected immune B cells in patients with MS. Researchers still don’t know how EBV may increase MS risk. However, one studyTrusted Source suggests that EBV proteins may mimic human myelin proteins and induce an immune reaction against myelin by CNS antigens. Therapeutics that target EBV-infected B cells and plasma cells may be able to improve MS symptoms. (medicalnewstoday.com 22.4.2022).)

- Lin fikk herpes på hofta: - Kan dø uten rask behandling. (- Eczema herpeticum er sjelden komplikasjon til atopisk eksem.) (- Tilstanden skyldes en virusinfeksjon med herpes simplex virus (HSV) type 1, hos en person som har atopisk eksem fra før, sier Jose Hernán Alfonso.)

(Anm: Eczema herpeticum. Lin fikk herpes på hofta: - Kan dø uten rask behandling. I februar 2018 ble Lin alvorlig syk, med feber, frostrier, uforklarlige smerter, og et utslett som begynte å bre seg over hofta. - Jeg ønsker å fortelle min historie, fordi det er en tilstand som krever riktig behandling, raskt. Man kan dø uten rask behandling, forteller Lin Lundar (48). Det er sjelden Lin får feber, fordi hun har lavt stoffskifte. Derfor skjønte hun at det var alvorlig. - Blodprøver viste at jeg hadde en CRP på 310. (…) Den skal egentlig være på under fem, så det var ganske ille. Legene ante ikke hva det kom av, så det ble tatt mange prøver, forteller hun. (…) Sjelden komplikasjon - Eczema herpeticum er sjelden komplikasjon til atopisk eksem. Tilstanden skyldes en virusinfeksjon med herpes simplex virus (HSV) type 1, hos en person som har atopisk eksem fra før, sier Jose Hernán Alfonso. (…) Det finnes ikke statistikk over hvor mange som har fått denne diagnosen i Norge. - Det er mange nordmenn som har atopisk eksem, men at det er få som får Eczema herpeticum, understreker Alfonso. (…) - Desto raskere man starter behandling, desto større er sannsynligheten for å unngå komplikasjoner. Hvis utslettet er nær øynene bør øyelege kontaktes, slik at man kan unngå alvorlige øyekomplikasjoner. Behandling består av inntak av virushemmende midler, enten direkte i blodet dersom tilstanden er alvorlig, eller i tablettform. - Dødeligheten er rapportert il å være mellom én til ni prosent med behandling. Uten behandling er dødeligheten enda høyere, sier Alfonso. (kk.no 12.4.2022).)

- Halsplagene dine kan avsløre sykdom. Det kan være ekkelt å føle at du har noe i halsen. Får du ikke behandling, kan plagene forlenges.

(Anm: Halsplagene dine kan avsløre sykdom. Det kan være ekkelt å føle at du har noe i halsen. Får du ikke behandling, kan plagene forlenges. Gjør det vondt hver gang du svelger? Har du følelsen av en klump i halsen som ikke forsvinner? Kanskje du harker litt også? Dette er langt ifra uvanlig - tvert imot. Svelgebesvær er ifølge Store norske leksikon en fellesbetegnelse på flere forskjellige symptomer, som at maten stopper opp, smerter ved svelging, at maten går over i de nedre luftveiene i stedet for i spiserøret, eller følelse av at det stadig er en klump i halsen. (…) Også visse sykdommer kan være knyttet til høy slimproduksjon eller følelsen av klump i halsen: – Spiserørsbrokk – Refluks av magesyre – Muskelspasme i strupen – Sekresjon av slim i bihuler – Angstlidelser – Fremmedlegemer ­– Kreft (sjeldent). Øre-nese-hals-spesialist i Aleris, Erlend Haugen Lundemo, har tidligere uttalt til Dagbladet at det er sjeldent at alvorlig sykdom som kreft er årsak til økt slimproduksjon. (dagbladet.no 1.7.2022).)

- Slim og klumpfølelse i halsen. Slik kan du bli kvitt slim og klump­følelse i halsen. Plagene forlenges om du ikke får behandling.

(Anm: Slim og klumpfølelse i halsen. Slik kan du bli kvitt slim og klump­følelse i halsen. Plagene forlenges om du ikke får behandling. NOE I HALSEN: Å ha mye slim i halsen er vanlig, og skyldes sjeldent noe alvorlig. Slik får du bukt med problemet. Svelgebesvær er ifølge Store norske leksikon en fellesbetegnelse på flere forskjellige symptomer, som at maten stopper opp, smerter ved svelging, at maten går over i de nedre luftveiene i stedet for i spiserøret, eller følelse av at det stadig er en klump i halsen. (…) Å utelukke allergi som årsak KAN gjøres tidlig, og kan for mange behandles med allergimedisiner. - Det er heldigvis sjeldent at alvorlig sykdom som kreft er årsak til økt slimproduksjon, legger han til. (dagbladet.no 3.5.2020).)

- Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.)

(Anm: Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.) (- Hvordan virker det? T-celler har "reseptorer" på overflaten som lar dem "se" på et kjemisk nivå. Cardiff-teamet oppdaget en T-celle dets reseptor som kunne finne og drepe et bredt spekter av kreftceller i laboratoriet, inkludert lungekreft, hud, blod, tykktarm, bryst, bein, prostata, eggstokk, nyre og livmorhalskreft. Særdeles viktig, det etterlater seg normalt urørt vev. (bbc.com 21.1.2020).)

- Autismetjenester forbyr kostveiledning? (- NORSK OFFENTLIG utredning (NOU) 2020:1 «Autismetjenester» er nå ute til høring.) (- Dette er et viktig dokument som legger føringer for hvordan autismetjenestene skal utføres, hva som skal prioriteres – og hva som er uaktuelt ved at det ikke er nevnt i anbefalingene som kostholdstiltak.)

(Anm: Kronikk: Merete Askim, ernæringsfysiolog og styreleder av pasientorganisasjonen Mat & atferd. Høgskolelektor EM ved NTNU. Autismetjenester forbyr kostveiledning? Det er etisk uforsvarlig å legge føringer for autismetjenester uten å vise til kostholdstiltak som kan gi bedre livskvalitet og billigere behandling. En anbefaling om sterkere ernæringskompetanse ville ha vært viktig når manglende kunnskapsgrunnlag innen kosthold trekkes frem. NORSK OFFENTLIG utredning (NOU) 2020:1 «Autismetjenester» er nå ute til høring. Dette er et viktig dokument som legger føringer for hvordan autismetjenestene skal utføres, hva som skal prioriteres – og hva som er uaktuelt ved at det ikke er nevnt i anbefalingene som kostholdstiltak. Ernæringsproblemer er ofte nevnt i rapporten, men ingen tiltak innen dette er nevnt i anbefalingene eller vedlegg. UNDERLIG FØRING. Dermed blir det nå lagt føringer om at ingen i helsefaglige team skal kunne ta opp ernæring/kosthold som behandlingsalternativ ved utredning. Dette er litt underlig, ettersom rapporten i avsnitt 3.1.6; «Anbefalt innhold i utredning av autisme», omtaler en internasjonalt godkjent utredningsmodell (Zwaigenbaum og Penner 2018) – brukt hos Helse Sør-Øst RHF. Denne utredningen skal inneholde blant annet: «blodprøver og urinprøver for å undersøke for stoffskiftesykdommer, cøliaki, autoimmune sykdommer, jernmangel leversykdom og allergi». Det var å forvente at modellen ble diskutert, i hvert fall begrunnet hvorfor modellen ikke er med i anbefalingene. (dagensmedisin.no 19.5.2020).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

- Forskere: Slik avslører tennene demensfare. (- I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens.)

(Anm: Forskere: Slik avslører tennene demensfare. I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens. - God tannhelse har betydning for både allmenn helse og livskvalitet hos eldre, sier spesialisttannlege Helena Nilsson til Dagbladet. Nilsson tar nå en doktorgrad ved Malmö universitet, stedet der studien har blitt gjennomført. (dagbladet.no 7.10.2019).)

(Anm: Heart Disease: Symptoms, Signs, and Causes (webmd.com 9.8.2020).)

(Anm: Your Face: A Window Into Your Health. (medicinenet.com 18.8.2017).)

(Anm: What Your Nose Says About Your Health (medicinenet.com 13.6.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- WHO bekymret for senskader etter coronasykdom. (– Post-covid-syndromet, eller long covid, er noe WHO er dypt bekymret over, sier epidemiolog Maria Van Kerkhove i WHO.)

(Anm: WHO bekymret for senskader etter coronasykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) er dypt bekymret over at mange sliter med senskader etter å ha fått påvist coronasmitte. Over 200 millioner mennesker har på verdensbasis fått påvist coronasmitte etter at pandemien brøt ut. WHO er bekymret over at mange av dem sliter med senskader etter sykdommen, såkalt long covid, og oppfordrer folk til å søke medisinsk hjelp. – Post-covid-syndromet, eller long covid, er noe WHO er dypt bekymret over, sier epidemiolog Maria Van Kerkhove i WHO. Mange sliter Ifølge Van Kerkhove lider mange av senskader etter å ha vært smittet av coronaviruset, men omfanget er uklart. – Vi vet ikke hvor lenge dette varer, og vi jobber med en definisjon for bedre å forstå og beskrive post-covid-syndromet, sier Van Kerkhove. WHO jobber også med å få på plass bedre rehabiliteringsprogrammer for folk som har hatt long covid, samt med å støtte mer forskning på fenomenet. (vg.no 6.8.2021).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(AnmSepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. KildeStore norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Hva er normal farge på urin? (- Fargeskala Normal farge har et større spekter innenfor lyse gultoner.) (- For helsepersonell kan utseende, farge og lukt på urinen til en syk pasient gi viktig informasjon om helsen.)

(Anm: Hva er normal farge på urin? Spekteret er stort - fra vannfarget eller lys gul til oransje eller brun. Farge og lukt kan avsløre at du har drukket for lite, eller om du er syk. (…) Fargeskala Normal farge har et større spekter innenfor lyse gultoner. Friske mennesker trenger ikke kontrollere fargen på sin urin, men for helsepersonell kan utseende, farge og lukt på urinen til en syk pasient gi viktig informasjon om helsen. (lommelegen.no 21.8.2020).)

- Det kan färgen på din avföring säga om magens hälsa.

(Anm: Det kan färgen på din avföring säga om magens hälsa. Ens avföring kan variera i både färg och form. Men vad kan egentligen färgerna och utseendet säga om magens hälsotillstånd? Netdoktor frågade magexperten Jan Brun. (netdoktor.se 19.6.2019).)

- Bristol stool scale, også kalt Bristol stool chart eller Bristol skala, er et medisinsk apparat designet for å være i stand til å klassifisere teksturen og formen til menneskelig avføring i syv forskjellige kategorier.

(Anm: Bristol stool scale, også kalt Bristol stool chart eller Bristol skala, er et medisinsk apparat designet for å være i stand til å klassifisere teksturen og formen til menneskelig avføring i syv forskjellige kategorier. Den ble utviklet av forskningsduoen Heaton og Lewis ved universitetet i Bristol og ble først publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Gastroenterology i 1997.[1] Krakk form avhenger av hvor lenge den har vært i tykktarmen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Bristol stool chart (sthk.nhs.uk).)
(Anm: Stool color: When to worry (mayoclinic.org).)
(Anm: The scoop on poop:What Does Your Poop Say About Your Health? (Penn Medicine).)
(Anm: Hvor godt kjenner du bæsjen din? (illvit.no 12.4.2016).)
(Anm: What Your Poop Type and Color Mean (webmd 23.5.2016).)
(Anm: Worst Foods for Constipation (webmd 23.5.2016).)
(Anm: Is It Heartburn or Something Else? (Er det sure oppstøt (halsbrann) eller noe annet?) (webmd.com 18.12.2019).)
(Anm: Breastfed baby poop: What is cause for concern? (medicalnewstoday.com 17.4.2020).)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

– «Noen folk tror at de som ikke kan snakke bra, ikke kan tenke klart». «Jeg var så redd for at jeg var dummere enn før», skriver den afasirammede og sykmeldte stortingsrepresentanten Nicholas Wilkinson (SV) på Twitter.

(Anm: «Noen folk tror at de som ikke kan snakke bra, ikke kan tenke klart». «Jeg var så redd for at jeg var dummere enn før», skriver den afasirammede og sykmeldte stortingsrepresentanten Nicholas Wilkinson (SV) på Twitter. Nå er han blitt medlem av Mensa. Stortinghsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) Vandrehallen på Stortinget før han ble syk. (…) Hjerneinfarktene oppsto etter at han ble akuttinnlagt med blodforgiftning (sepsis) på Rikshospitalet i 2018. Wilkinson måtte lære seg å snakke på nytt, ifølge et intervju VG hadde med ham for ett år siden. «Jeg er medlem i Mensa nå. Jeg tenker klart», skriver han nå på Twitter. Han ønsker ikke å la seg intervjue fordi han fremdeles er fullt sykmeldt. (aftenposten.no 26.11.2019).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Hyppig dødsårsak. (- Flere tusen smittes av sepsis (blodforgiftning) i Norge årlig.) (- På verdensbasis er det ifølge NTNU-forskeren omkring 30 millioner mennesker årlig som får blodforgiftning, og det anses for å være en av de hyppigste dødsårsakene.) (- I Norge er tallet hvert år omkring 150 tilfeller per 100 000 innbygger, men for eldre er tallet langt høyere. For de som smittes, er dødeligheten mellom 20 og 60 prosent.)

(Anm: Flere tusen smittes i Norge årlig. Genene dine kan være avgjørende for om du overlever eller ikke. Lekte med hunden. Fire måneder senere måtte begge beina amputeres. (…) Det lille såret skulle bli starten på hundeeierens verste mareritt. - Det var veldig lite. Jeg renset det og glemte det helt. Det var aldri noen synlig infeksjon der skrapen var, sier Nel til lokalavisa Manchester Evening News. (…) Partneren hans tilkalte umiddelbart ambulanse, da han så hvor dårlig samboeren var. På sykehuset var konklusjonen raskt klar etter at det ble oppdaget røde prikker på hele Nels kropp: Han hadde fått kraftig blodforgiftning på grunn av bakterien gule stafylokokker som stammet fra hundens munn. (…) Bakteriesynderen Førsteamanuensis ved NTNU og ekspert på blodforgiftning, Erik Solligård, jobber ved Midtnorsk senter for sepsisforskning. (…) - Noen ganger reagerer kroppen så voldsomt at den angriper sine egne organer i tillegg til bakteriene. Sirkulasjonen i kroppen kan også ofte bli dårlig i forbindelse med sepsis (blodforgiftning journ.anm.), og derfor kan det oppstå koldrann, som i verste fall fører til at man må amputere, forteller Solligård. Hyppig dødsårsak På verdensbasis er det ifølge NTNU-forskeren omkring 30 millioner mennesker årlig som får blodforgiftning, og det anses for å være en av de hyppigste dødsårsakene. (…) I Norge er tallet hvert år omkring 150 tilfeller per 100 000 innbygger, men for eldre er tallet langt høyere. For de som smittes, er dødeligheten mellom 20 og 60 prosent. - Feber, skjelving, sløvhet og rask pust er typiske symptomer, og da bør man oppsøke lege så raskt som mulig. Dødeligheten øker med fem til sju prosent for hver time man ikke får antibiotika, så her gjelder det å handle raskt, sier Solligård. (dagbladet.no 15.4.2018).)

(AnmMidtnorsk senter for sepsisforskning (MNSS). Sepsis (populært kalt blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon der pasienter blir svært syke. Sepsis oppstår som følge av at bakterier kommer over i blodbanen. Som følge av sepsis utvikler pasienter svikt i egne organer som lunger, nyre, hjerne, hjerte, beinmarg og lever. (sepsis.no).) (nyheter)

- Anders Jordal jobbet i ett av yrkene som er mest utsatt for astma. Derfor måtte han skifte jobb. (- På det nasjonale senteret for yrkesastma på Haukeland blir pasienter testet for alt fra mel til fiskeslim og vippelim.) (- «Depresjon» var astma.) ( – Vi har hatt fått inn frisører her som har trodd de hadde depresjon eller angst, sier Cecilie Svanes.) (- 15 prosent av voksne som får astma, får det på grunn av jobben sin.)

(Anm: Anders Jordal jobbet i ett av yrkene som er mest utsatt for astma. Derfor måtte han skifte jobb. På det nasjonale senteret for yrkesastma på Haukeland blir pasienter testet for alt fra mel til fiskeslim og vippelim. (…) BERGENS TIDENDE: Slapp og sliten, vondt i bihulene, tungpustet og hele tiden en følelse av å brygge på en influensa. Anders Jordal begynte å slite med helsen allerede da han gikk i lære som baker. Når han var borte fra jobben i lengre perioder, ble han merkbart bedre. Lett i kroppen og mye mer opplagt. De mest utsatte yrkene – Jeg hadde ikke de typiske astmasymptomene. Derfor var det ekstra vanskelig å finne ut hva som egentlig feilte meg, sier han til Bergens Tidende. Løsningen ble utredning på yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland. Hit henvises pasienter for å finne ut om det er stoffer i luften på jobben som gjør dem syke. Ansatte i skjønnhetsbransjen og fiskeforedlingsindustrien, frisører, mekanikere, bakere, sveisere, overflatebehandlere og rengjørere er gjengangere. 15 prosent av voksne som får astma, får det på grunn av jobben sin. «Depresjon» var astma. – Vi har hatt fått inn frisører her som har trodd de hadde depresjon eller angst, sier Cecilie Svanes. Hun er overlege i lungemedisin, og leder det tverrfaglige teamet ved avdelingen. I disse dager får teamet hennes status som nasjonalt senter. Her skal de pasientene som det er vanskeligst å stille årsaksdiagnose på, få komme for å bli målt, testet og observert i opptil én uke i slengen. Før har avdelingen bare kunne tatt imot rundt 20 pasienter i året. Fra neste år økes tallet til 40–50, og fra hele landet. (aftenposten.no 10.10.2019).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Nina (55) fikk fettsugd 30 liter fett på grunn av en ukjent sykdom. (- Den ukjente kvinnesykdommen.) (- Han forteller at Lipødem er en typisk kvinnesykdom, som oppstår ved hormonendringer.) (- For mange starter den i puberteten.)

(Anm: Nina (55) fikk fettsugd 30 liter fett på grunn av en ukjent sykdom. For noen kvinner forsvinner ikke fettet uansett hvor hardt de prøver. Nina Kristine Østlund var én av disse. Så fikk hun diagnosen som endret alt. (…) Den ukjente kvinnesykdommen Louis de Weerd er professor og spesialist i plastikkirurgi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Ved poliklinikken i Tromsø diagnostiserer og behandler de denne lidelsen. Han forteller at Lipødem er en typisk kvinnesykdom, som oppstår ved hormonendringer. For mange starter den i puberteten. (tv2.no 15.12.2020).)

– Den ukjente fedmesykdommen. Cecilies bein vokste ustoppelig. 20-40 000 norske kvinner kan ha fedmesykdommen lipødem, de fleste uten å vite det selv.

(Anm: Den ukjente fedmesykdommen. Cecilies bein vokste ustoppelig. 20-40 000 norske kvinner kan ha fedmesykdommen lipødem, de fleste uten å vite det selv. Behandlingen finnes, men den må kvinnene betale for selv. (…) Store smerter Cecilies legger etter operasjon. - Jeg liker å titte ned på beina, jeg kan nesten ikke forstå at de er mine, sier hun. Cecilies legger etter operasjon. - Jeg liker å titte ned på beina, jeg kan nesten ikke forstå at de er mine, sier hun. For omgivelsene fremstår gjerne lipødem-pasienter bare som overvektige. Det som ikke synes, er ubehaget og smertene som følger med. Lipødemfett er hardt og gjør vondt. Det kan ikke slankes bort eller fjernes ved tradisjonell fettsuging. (vi.no 9.10.2019).)

(Anm: Lipødem er en tilstand med sykelig fettansamling i sete, lår og legger, eventuelt armer. Ofte smertefullt, og bedres ikke ved slanking. Årsaken er ukjent. (nhi.no 29.5.2017).)

- Oversett lungeemboli i allmennpraksis. Ved tilfeller av oversett lungeemboli med fatalt utfall har legen gjerne stilt en vanligere diagnose, som astma eller infeksjon, ofte med et tillegg av et psykisk element, som engstelse eller uro. (- Lungeemboli hos unge kvinner er svært sjeldent, det er en forekomst på 6,8 per 100 000 kvinneår i aldersgruppen 15 – 45 år. Blant p-pillebrukere er insidensen høyere, 21 per 100 000 kvinneår (1). Det innebærer at en allmennlege gjennomsnittlig kan møte en slik pasient 1 – 2 ganger i løpet av yrkeslivet.)

(Anm: Oversett lungeemboli i allmennpraksis. Ved tilfeller av oversett lungeemboli med fatalt utfall har legen gjerne stilt en vanligere diagnose, som astma eller infeksjon, ofte med et tillegg av et psykisk element, som engstelse eller uro. Dette viser en gjennomgang av klagesaker til Helsetilsynet. Helsepersonellovens krav om forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp forutsetter at pasienters bekymring og uro gjennom gjentatte henvendelser må tas på alvor. (…) I Norsk elektronisk legehåndbok (2) står det: «Mange tilfeller av LE [lungeemboli] blir oversett, og legen må derfor tenke på tilstanden ved uklare eller vage symptomer dersom disponerende faktorer er tilstede. Symptomene er avhengige av utbredelse og lokalisasjon og om det utvikles lungeinfarkt. Symptomene på underliggende dyp venøs trombose mangler hos minst halvparten av pasientene. Ingen kombinasjoner av symptomer og funn har særlig høy prediksjonsverdi. Legen bør spørre systematisk etter risikofaktorer og lete etter utløsende faktorer. Gjentatte episoder taler for LE.» Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 317-9.)

- Blodpropp i lungene. En blodpropp i lungene skyldes at en blodpropp som har dannet seg i en vene i bena eller bekkenet, har løsnet og fulgt blodstrømmen opp til lungene.

(Anm: Blodpropp i lungene. En blodpropp i lungene skyldes at en blodpropp som har dannet seg i en vene i bena eller bekkenet, har løsnet og fulgt blodstrømmen opp til lungene. Der vil blodproppen kile seg fast. (…) Flere forhold gjør deg mer utsatt for å utvikle lungeemboli: - Noen akutte tilstander kan føre til blodpropp i en legg/lår og til lungeemboli: bruddskader, andre fysiske traumer, operasjoner, bruk av skinner/gips, immobilisering, infeksjoner eller uttørring - Underliggende sykdommer kan utløse blodpropp og lungeemboli: aktiv kreftsykdom, hjertesvikt, nyresvikt, kols, betennelsessykdommer i tarm, beinmargssykdommer. Blodpropprisiko øker også i svangerskap og ved fødsel, og risikoen er noe økt hos kvinner som bruker p-piller eller østrogener mot plager i overgangsalderen - Medfødte feil i blodlevringssystemet kan være en årsak til blodpropp. Dette mistenkes spesielt dersom yngre personer uten andre underliggende sykdommer, får blodpropp. Slike feil kan avsløres i en serie med ulike blodtester - Hos ca. 20-30% av alle som får blodpropp og lungeemboli finner man ingen årsak på tross av utredning. (nhi.no 15.10.2019).)

- 877 døde av feilbehandling - pårørende fikk 261 millioner. (- Erstatningene ble tilkjent mellom 2012 og 2018, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE).) (- VILLE HA OVERLEVD: - Vi har utbetalt erstatning til de pårørende i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd hvis de hadde fått riktig behandling eller om riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.)

(Anm: 877 døde av feilbehandling - pårørende fikk 261 millioner. Erstatningene ble tilkjent mellom 2012 og 2018, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE). «I perioden 2012-2018 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjent erstatning i 877 saker der pasienten døde som følge av feilbehandling. NPE har utbetalt 261 millioner kroner i erstatning til pårørende», skriver NPE i en pressemelding. Ifølge NPE er årsaken til dødsfallet i de aller fleste av disse sakene en eller annen form for feilbehandling eller svikt i diagnostikk - for eksempel utilstrekkelig eller for sen behandling eller oppfølging, mangelfull sikring av pasienter med høy selvmordsrisiko og feilmedisinering. - Vi har utbetalt erstatning til de pårørende i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd hvis de hadde fått riktig behandling eller om riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, siteres direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE i pressemeldingen. (dagbladet.no 20.12.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir "pæreform". Kan vise seg å være en utbredt sykdom blant kvinner.

(Anm: Lipødem. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir "pæreform". Kan vise seg å være en utbredt sykdom blant kvinner. LIPØDEM: "Pæreformen" er ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Disse australske kvinnene har diagnosen lipødem og ønsker at flere skal ha kunnskap om sykdommen. (lommelegen.no 3.9.2019).)

- Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. (- Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist.)

(Anm: Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. Holøyen-brødrene kjemper fortsatt for erstatning etter at de feilaktig fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble satt under økonomisk verge. KJEMPER OM MILLIONERSTATNING: Magnus Holøyen og den ene broren hans krevde 1,5 millioner hver, men kravet ble avvist. Nå anker advokaten til brødrene saken til Høyesterett. Spørsmålet nå er hvem som skal stilles ansvarlig til å eventuelt betale erstatning. I fjor sommer krevde de to Tolga-brødrene erstatning på til sammen 3 millioner kroner for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist. Både tingretten og senest nå lagmannsretten, mener søksmålet må rettes mot staten, ikke kommunen. Dette mener brødrenes advokat er en prinsippsak som må avklares i Høyesterett. (nrk.no 30.6.2021).)

- Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå!

(Anm: Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå! 20. februar publisert VG en artikkel om at brødrene i Tolga-saken ikke får fri rettshjelp, da de tjener mer enn inntektsgrensa. Det er kanskje ikke så rart, siden inntektsgrensa i dag er på 246 000 kroner brutto i året. Regjeringa mener altså at de med inntekt over dette har god nok økonomi til selv å betale for advokathjelp. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Forbundsleder reagerer på at mange fastleger setter en så alvorlig diagnose. Norske kommuner har rapportert inn diagnoseopplysninger for over 12.000 personer til Helsedirektoratet. I 48 prosent av tilfellene har kommunene fått opplysningene fra fastlege, viser undersøkelsen.

(Anm: Forbundsleder reagerer på at mange fastleger setter en så alvorlig diagnose. Norske kommuner har rapportert inn diagnoseopplysninger for over 12.000 personer til Helsedirektoratet. I 48 prosent av tilfellene har kommunene fått opplysningene fra fastlege, viser undersøkelsen. Etter den offentlige granskingen av Tolga-saken ble Helsedirektoratet bedt om å fremskaffe informasjon om hvordan kommunene utreder og diagnostiserer utviklingshemmede. 249 kommuner rapporterte inn diagnoseopplysninger om 12.433 personer, og nesten halvparten hadde fått diagnosen utenfor spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet med omfattende kartlegging: Foreslår store endringer etter Tolga-saken Dette får forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede til å reagere. – Det er alvorlig når rapporten viser til stor regional variasjon i utredningspraksis, kompetanse og kapasitet innen spesialisthelsetjenesten. Det er enda mer alvorlig når rapporten viser at kommunene i 48 prosent av tilfellene har fått diagnoseopplysningene fra fastlege, sier han. Gitlesen sier at denne type diagnostikk er en høyst spesialisert oppgave som klart må tillegges habiliteringstjenesten. (dn.no 30.9.2019).)

- VI ADVARER MOT STERKE BILDER! Elin gikk til gynekologen – måtte amputere beinet. Etter en helt ordinær gynekologisk undersøkelse, endte Elin opp med å måtte amputere ett bein og står også i fare for å miste det andre. – Det er helt uvirkelig, sier hun. (- Onsdag 4. september møtte Elin opp hos fastlegen, hun hadde da 125 i puls og en CRP på 364 - som normalt skal ligge under 10.) (- Blodforgiftning er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus.) (- Rundt 4000 dør årlig av dette her til lands.) (- Statens helsetilsyn gjennomførte derfor i 2016 til 2018 tilsyn med behandlingen av blodforgiftning ved 24 akuttmottak her til lands. Tilsynet viste at alle akuttmottakene brøt regelverket og hadde mangelfull pasientsikkerhet i tilfeller hvor det var snakk om blodforgiftning. Ingen av sykehusene i undersøkelsen nådde heller målsetningen om å gi antibiotika intravenøst innen 60 minutter etter pasienten ankom sykehuset. Fjorten måneder etter tilsynet ble gjennomført viste Helsetilsynets rapport, i mai i år, at litt over 60 prosent av sykehusene fortsatt ikke har tilfredsstillende resultater på dette området.)

(Anm: VI ADVARER MOT STERKE BILDER! Elin gikk til gynekologen – måtte amputere beinet. Etter en helt ordinær gynekologisk undersøkelse, endte Elin opp med å måtte amputere ett bein og står også i fare for å miste det andre. – Det er helt uvirkelig, sier hun. (…) Intense smerter 52-åringen har tatt mange gynekologiske undersøkelser i livet, men denne rutineundersøkelsen gjorde mer vondt enn hun noen gang har opplevd før. Etter undersøkelsen, hvor det også ble tatt en vevsprøve, økte også smertene bare på. (…) Onsdag 4. september møtte Elin opp hos fastlegen, hun hadde da 125 i puls og en CRP på 364 - som normalt skal ligge under 10. Dermed ble hun sporenstreks sendt i ambulanse til sykehuset. – Først da skjønte vi at situasjonen var svært alvorlig. De tok masse prøver og fortalte meg at jeg hadde fått blodforgiftning, sier Elin og rister på hodet. Blodforgiftning er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus. Rundt 4000 dør årlig av dette her til lands. (…) Fortvilelse og sinne Legene kjempet lenge for å redde beina og Elin tviholdt seg til håpet. Men 11. oktober kom legene inn på rom 52 på kirurgisk avdeling og sa ordene hun ikke ville høre. De ble nødt til å amputere høyre bein midt på leggen. – Da kom tårene. Fortvilelsen, sinnet og oppgittheten. Hvorfor? Hvordan kunne en gynekologisk undersøkelse ende med amputasjon, spør Elin seg i sykesengen. Hun føler ikke at hun har fått klare svar fra legene. I syv uker har hun ligget lenket til sykesengen, uten å vite helt hva som kommer til å skje. Hvordan livet kommer til å bli. Til slutt måtte legene amputere det ene beinet, Foto: Privat. – En gynekolog kom inn på rommet mitt og forklarte at den gynekologiske undersøkelsen utløste en infeksjon, som gjorde at jeg fikk blodforgifting. Bortsett fra det har jeg fått svært lite informasjon, sier Elin. (…) Fra undersøkelse til amputasjon Avdelingssjef Rune Sandbu for kreft- og kirurgiavdelingen ved Sykehuset i Vestfold HF, som også har fagområde gynekologi, forklarer hvordan en pasient kan ende med amputasjon etter en vanlig gynekologundersøkelse. (tv2.no 26.10.2019).)

- NEKTER Å LA SEG KNEKKE: Elin (52) mistet benet etter rutinekontroll: – Gjett om jeg skal trene framover.

(Anm: NEKTER Å LA SEG KNEKKE: Elin (52) mistet benet etter rutinekontroll: – Gjett om jeg skal trene framover. I over to måneder har Elin Bjerke Halvorsen (52) ligget lenket til sykehussengen. Det hele startet med en ordinær gynekologisk undersøkelse ved sykehuset i Vestfold 29. august. 52-åringen fikk uvanlig store smerter, men beskjeden fra helsepersonell var at dette var helt vanlig. Seks dager etter undersøkelsen ble hun hasteinnlagt på sykehuset, med det som viste seg å være blodforgiftning. (tv2.no 9.11.2019).)

- Blodforgiftning. Gry Hege ble rammet og mistet hendene og føttene. (- Over 30 prosent dør I 2018 ble over 6000 mennesker innlagt på sykehuset med sepsis. Hele 34 prosent av dem var døde etter et år.) (- Både privatpersoner og helsevesenet trenger mer kunnskap om sepsis, mener Erik Solligård. Han leder Geminisenteret for sepsisforskning ved NTNU og St. Olavs hospital.)

(Anm: Blodforgiftning. Gry Hege ble rammet og mistet hendene og føttene. Du kan dø eller bli syk resten av livet av et lite sår på fingeren eller av å trekke en visdomstann. Forskerne vet nå litt mer om hvem av oss som har størst risiko for å få sepsis, tidligere kjent som blodforgiftning. Det rammer nemlig ikke helt tilfeldig. (…) Søndag hadde hun, mannen og sønnen gjester. Under middagen føler hun seg dårligere og dårligere. Hun ble slapp og frøys. – Jeg husker at jeg tenkte: Jeg har ikke tid til å få influensa nå! Da gjestene hadde gått, ser mannen hennes at hun er blå på leppene. Da ringer han akuttmottaket på Ullevål sykehus. Det går bare noen timer fra Gry Hege begynte å føle seg skikkelig elendig og til hun går i koma. (…) Både privatpersoner og helsevesenet trenger mer kunnskap om sepsis, mener Erik Solligård. Han leder Geminisenteret for sepsisforskning ved NTNU og St. Olavs hospital. – Det er ikke nok oppmerksomhet om hvor alvorlig denne tilstanden er, sier han. Over 30 prosent dør I 2018 ble over 6000 mennesker innlagt på sykehuset med sepsis. Hele 34 prosent av dem var døde etter et år. Til sammenlikning det 10 prosent som dør av hjerteinfarkt ett år etter sykdom. Erik Solligård leder Geminisenteret for sepsisforskning. Han forteller at uklar definisjon og ansvarsfordeling ved sykehusene gjør at altfor mange dør av sepsis. (abcnyheter.no 7.9.2019).)

(Anm: Researchers identify health conditions likely to be misdiagnosed. Summary: For a patient, a diagnostic error can mean the difference between life and death. While estimates vary, likely more than 100,000 Americans die or are permanently disabled each year due to medical diagnoses that initially miss conditions or are wrong or delayed. (sciencedaily.com 11.7.2019).)

- Ny blodprøve markerer fremgang i kampen mot sepsis. (- En ny blodprøve kan redde liv i behandlingen av sepsis.) (- Forskere fra flere barnesykehus i USA har utviklet testen - som de kaller PERSEVERE - i mer enn 10 år.)

(Anm: New blood test marks progress in battle against sepsis. A new blood test could save lives in the treatment of sepsis. It assesses five markers in the blood to predict who is at low, medium, and high risk of death. With this knowledge, doctors could start treating the serious condition much earlier and with more precision. Researchers from several children's hospitals in the United States have been developing the test – which they call PERSEVERE – for more than 10 years. They recently evaluated it in two ways. First, they used the test to predict the risk of death in more than 400 children severely ill with sepsis. They then used it on mice with experimental sepsis to compare treatment decisions. A recent paper in Science Translational Medicine gives a full account of the study and its findings. Dr. Hector Wong, a director of Critical Care Medicine at Cincinnati Children's Hospital Medical Center in Ohio, is the study's senior investigator and first author. He says that PERSEVERE not only puts patients into groups according to the deadliness of the sepsis but that it also enables doctors to decide which treatments to give to specific patients, such as picking the right drugs and dosages. (medicalnewstoday.com 17.11.2019).)

- Den er ukjent, unødvendig og dreper millioner. Sepsis – best kjent som «blodforgiftning» – er den vanligste dødsårsaken i verden. (- Det finnes ikke nøyaktige tall, men vi antar at over 10 000 får sepsis hvert år og at tre til fem tusen dør hvert år.)

(Anm: ERIK SOLLIGÅRD, professor og overlege intensivmedisin, NTNU og St. Olavs hospital - JAN K. DAMÅS, professor og overlege infeksjonsmedisin, NTNU og St. Olavs hospital - SIGNE ÅSBERG, postdoktor, NTNU og St Olavs hospital - JON H. KASPERSEN, forskningssjef, SINTEF. Den er ukjent, unødvendig og dreper millioner. Sepsis – best kjent som «blodforgiftning» – er den vanligste dødsårsaken i verden. Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi i Norge redde tusenvis av liv vært hvert år. Tenåringen hadde vært forkjølet et par dager. Fastlegen fikk mistanke om en alvorlig infeksjon og fikk lagt ham inn på sykehuset. Dagen etter døde han av sepsis. Sykehuset stilte diagnosen og begynte behandlingen for sent til at det var mulig å redde ham. Dette eksempelet fra virkeligheten på et norsk sykehus er dessverre altfor vanlig. Sepsis tar flere tusen liv i Norge hvert år. Hadde de fått behandling tidsnok, kunne mange vært reddet. (…) Det finnes ikke nøyaktige tall, men vi antar at over 10 000 får sepsis hvert år og at tre til fem tusen dør hvert år. Vi vet heller ikke hva som skjer med dem som overlever, etter at de er skrevet ut fra sykehuset. Det vi vet er at blant dem som overlever sepsis, må halvparten leve med senskader: Nedsatt kognitiv funksjon, forverring av kroniske sykdommer, nedsatt fysisk funksjon og smerter. Det går ut over livskvalitet og arbeidsevne. (…) Globalt er byrden så stor at Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok en resolusjon mot sepsis i 2017. (…) I Trondheim har vi blant annet derfor etablert et Geminisenter for sepsisforskning for å møte utfordringene med kunnskap. (…) Den ferske verdensnyheten om forskere ved MIT som har utviklet en sensorbrikke som kan diagnostisere sepsis på sykehuspasienter i løpet av minutter, underbygger vårt syn på at kunstig intelligens er et viktig verktøy for å tolke diffuse symptomer slik at vi kan stille riktig diagnose mye tidligere enn det som er vanlig i dag. (…) Ifølge amerikanske studier vil omtrent halvparten av dem som overlever sepsis, bli helt friske etterpå. (vg.no 1.8.2019).)

- 24 sepsisdødsfall gav erstatning. KUNNE VÆRT UNNGÅTT: - Når det gjelder sepsis er det rundt 15 prosent av sakene som har ført til død. (- Tall Sykepleien har fått av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at det fra 2014 til 2016 er utbetalt 6,3 millioner kroner i erstatning i klagesaker som dreier seg om behandling av sepsis.)

(Anm: 24 sepsisdødsfall gav erstatning. KUNNE VÆRT UNNGÅTT: - Når det gjelder sepsis er det rundt 15 prosent av sakene som har ført til død. Vi mener at i disse sakene kunne dødsfallet vært unngått med riktig behandling og oppfølging, og det er selvsagt alvorlig, sier kommunikasjonsdirektør i NPE, Øydis Ulrikke Castberg. Siden 2014 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fått 177 klagesaker som handler om sepsis. 24 av dem gjelder dødsfall. Tall Sykepleien har fått av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at det fra 2014 til 2016 er utbetalt 6,3 millioner kroner i erstatning i klagesaker som dreier seg om behandling av sepsis. I tillegg er det utbetalt 15,3 millioner kroner i erstatning i saker hvor sepsis er klaget inn som en skade på annen behandling. Totalt har NPE utbetalt 21,6 millioner kroner til sepsis-pasienter. – Men alle saker er ikke ferdig beregnet, så tallet kan bli høyere, sier kommunikasjonsdirektør i NPE, Øydis Ulrikke Castberg. (…) «Behan. streptokokk sepsis m/septisk sjokk (nyre/lunge/sirkulasjonssvikt) Uforsvarlig håndtering multiorgansvikt v/septisk sjokk - ikke monitorerert invasivt - ikke overtrykksventilering via intubering v/respirasjonssvikt - ikke konferert m/spesialist om behan./oveføring m.m. Medhold» (…) (sykepleien.no 17.2.2017).)

- Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. Det finnes ingen vaksine for Epstein-Barr-viruset (EBV). (- En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki.)

(Anm: Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. Det finnes ingen vaksine for Epstein-Barr-viruset (EBV). Kanskje vil de nye resultatene inspirere forskere til å jobbe mer intenst med å finne en? En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki. De fleste av oss har hatt det: Epstein-Barr-viruset, som kan forårsake kyssesyke. Mange blir smittet tidlig i barndommen, og får bare milde symptomer. Men de som først får sykdommen som ungdommer eller unge voksne kan derimot vente seg noen uker med høy feber og kraftig utmattelse som kan vare i måneder, ifølge Folkehelseinstituttet. (…) Virus regulerer gener I de siste tiårene har autoimmune sykdommer blitt stadig vanligere. Likevel vet vi fortsatt frustrerende lite om hva som forårsaker dem. Det er imidlertid relativt klart at mange av sykdommene er knyttet både til gener og miljøfaktorer. Les også: Vonde opplevelser økte risikoen for autoimmun sykdom Harley og kollegaene hadde tidligere gjort mye forsking på lupus. Nå undersøkte de hvilken sammenheng det kunne være mellom lupus og infeksjoner med Epstein-Barr-viruset. De studerte EBNA2, et stoff som Epstein-Barr-viruset produserer. Det viste seg at stoffet kan binde seg til spesielle steder på menneskets DNA og være med på å regulere disse genene. Og hva mer var: Blant stedene i DNAet som EBNA2 kan regulere, fantes nesten halvparten av genene som disponerer for lupus.  Påvirket sju sykdommer Det ser altså ut til at viruset aktiverer de sykdomsdisponerende genene. Dette fikk forskerne til å lete bredere. De kartla hvilke steder på DNA-et som virusstoffet endret, og sammenlignet dette med data over hvilke gener som disponerer for en rekke sykdommer. Resultatet viste altså at EBNA2 virker på genene som disponerer for hele sju autoimmune sykdommer. Les ogsåBakterie ga autoimmun sykdom hos mus Dermed har forskerne altså ikke bare skaffet dokumentasjon for at Epstein-Barr-viruset kan spille en rolle i utviklinga av disse sykdommene. De viser også hvordan dette kan skje. – Paradigmeskifte – Dette er et paradigmeskifte i måten vi tenker rundt genetisk sårbarhet og samspillet mellom genetisk risiko og miljøet, kommenterer Amr Sawalha fra University of Michigan til Science. Sawalha har ikke deltatt i studien. Mekanismen kan for eksempel forklare hvorfor slett ikke alle med gener for en autoimmun sykdom faktisk blir syk. Men det er fortsatt mye vi ikke vet. Les også: Uheldig tarmflora trigget autoimmunitet Flere miljøfaktorer spiller inn Andre forskere Science har snakket med påpeker at vi trenger mer forskning før vi kan være sikker på at Harleys funn er riktige. Foreløpig kan vi ikke si med sikkerhet at det er endringene i DNAet som faktisk fører til sykdom. Det er dessuten fortsatt usikkert hvor stor rolle Epstein-Barr-viruset spiller i de ulike sykdommene. Tidligere studier har pekt mot at det er flere faktorer i miljøet som påvirker risikoen for sykdom, som røyking, hormonbehandling og eksponering for sol. - Les mer: Røyking øker risikoen for MS - Les mer: Sollys kan beskytte ungdom mot MSHarleys undersøkelse viser dessuten også at mange av genene som disponerer for de sju sykdommene ikke ble påvirket av Epstein-Barr-viruset. I tillegg finnes det mennesker som har fått sykdomsgenene aktivert, men som likevel er friske. (forskning.no 21.4.2018).)

- Mononukleose (Epstein-Barr virus) - veileder for helsepersonell. (- Forstørrete lymfekjertler, ses spesielt på halsen.) (- For de aller fleste er symptomene over etter noen uker, men for en mindre andel vil infeksjonen medføre en lengre periode (2-6 måneder) med slapphet og lavere energinivå. Mononukleose har derfor, i likhet med mange andre infeksjoner, blitt forbundet med myalgisk encefalopati (ME) også kalt kronisk tretthetssyndrom, men det finnes ikke entydige holdepunkter for en slik sammenheng.)

(Anm: Mononukleose (Epstein-Barr virus) - veileder for helsepersonell. Mononukleose er en virussykdom som gir et karakteristisk klinisk bilde og som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr virus (EBV). Sykdommen kalles også kyssesyke eller kjertelfeber. Om EBV-infeksjoner Epstein-Barr-virus (EBV) er et virus i familien herpesviridae. Infeksjon med viruset gir ulike kliniske manifestasjoner. Hos barn er ofte EBV-infeksjonen asymptomatisk, mens det hos tenåringer og unge voksne klassisk opptrer som mononukleose. (…) Navnet mononukleose henspiller på forandringer i hvite blodceller som man ser ved akutt sykdom. En annen betegnelse som brukes er kyssesyke som viser til en av flere mulige smitteveier. Utbrudd i helseinstitusjoner og i militærleire var tidligere ikke uvanlig. Sykdommen opptrer i Norge nå vanligvis som enkelttilfeller, men kan også forekomme med flere tilfeller i nærmiljøet. (…) Symptomer og forløp Ca. halvparten av unge som smittes har ingen symptomer. Symptomer i ungdomsårene er feber, slapphet og ofte øyelokkhevelse, deretter faryngitt med tonsillitt, utslett og – i ca. halvparten av tilfellene – forstørret milt. Miltruptur er en svært sjelden komplikasjon. Forstørrete lymfekjertler, ses spesielt på halsen. Leveraffeksjon med forhøyde leverfunksjonsprøver er svært vanlig hos unge, men ikterus er forholdsvis sjeldent. For de aller fleste er symptomene over etter noen uker, men for en mindre andel vil infeksjonen medføre en lengre periode (2-6 måneder) med slapphet og lavere energinivå. Mononukleose har derfor, i likhet med mange andre infeksjoner, blitt forbundet med myalgisk encefalopati (ME) også kalt kronisk tretthetssyndrom, men det finnes ikke entydige holdepunkter for en slik sammenheng. Smitte utenom ungdomsårene gir vanligvis lite symptomer. Alvorlige infeksjoner svært uvanlig i Norge, men dødsfall har forekommet. (fhi.no 18.4.2019).)

- Bakterie ga autoimmun sykdom i mus. Bakterier lakk igjennom tarmveggene og endte opp i organer i kroppen. (- Mye tyder på at dette også kan skje hos mennesker.)

(Anm: Bakterie ga autoimmun sykdom i mus. Bakterier lakk igjennom tarmveggene og endte opp i organer i kroppen. Mye tyder på at dette også kan skje hos mennesker. En av teknikkene forskerne brukte, gikk ut på å lage selvlysende varianter av tarmbakterien E. gallinarum. Dermed kunne de lett finne igjen bakterier som hadde trengt seg inn i kroppen. Her er en prøve av leveren til en av musene som var disponert for autoimmun sykdom. De oransje flekkene er bakterier. (Foto: Manfredo Vieira et al., Science, 2018) Det finne en hel rekke ulike autoimmune sykdommer, fra cøliaki og diabetes 1 til psoriasis og multippel sklerose. Felles for dem alle er at det er kroppens eget immunforsvar som forårsaker skadene. Av en eller annen grunn går immunsystemet løs på kroppens egne celler. Men hvorfor? Flere tidligere studier har koblet tarmbakterier til autoimmune sykdommer. Og nylig kom altså en studie som viser hvordan dette kan henge sammen. - Les også: Forskere tror leddgikt kan utløses av bakterier i munnen Forsøk med mus viste at tarmbakterien Enterococcus gallinarum lakk inn i kroppen til mus og endte opp i leveren og lymfeknutene. Dette satte i gang immunreaksjoner som ligner den vi ser hos mennesker med den autoimmune sykdommen lupus. Fant bakterier i blodårer og lever Det er Manfredo Vieira fra Yale School of Medicine og kollegaene hans som står bak studien. De undersøkte en type mus som i utgangspunktet lett utvikler autoimmun sykdom.
Da de analyserte prøver fra innsiden av slike mus, fant de den vanlige tarmbakterien E. gallinarum i både leveren og i blodårer og lymfeknuter rundt tarmen. - Les også: Lupus rammer flere nordmenn enn antattDet fantes derimot ikke spor av bakterien i mus av en vanlig type, som ikke er sårbare overfor autoimmune sykdommer. Videre undersøkelser av tarmene til dyra hinter om forklaringen på forskjellen. Det viste seg at E. gallinarum fikk tarmveggene til å endre seg. Vanligvis fungerer vevet i tarmveggene slik at de slipper igjennom næringsstoffer som kroppen trenger, mens de stenger ute bakteriene i tarmfloraen. Men hos de utsatte musene ble veggene mer gjennomtrengelige, slik at bakterier kunne lekke inn i kroppen. (forskning.no 19.3.2018).)

- Din helse: Hvorfor prikker (kribler, prikker, stikker, klør etc.) det i mine hender og føtter?

(Anm: Your Health: Why Are My Hands and Feet Tingling? Nerve damage caused by high blood sugar is the most common cause of numb or tingly hands and feet. Untreated diabetes may have other symptoms, too. You might feel thirsty, pee a lot, or your breath may smell fruity. Your doctor can test your blood to see if you have diabetes. If you do, she'll tell you how to prevent nerve damage or keep it from getting worse. (medicinenet.com 13.10.2019).)  

- Ny terapeutisk tilnærming kan forbedre resultater ved sepsis og hjerneslag. (- Forskere har testet en ny terapeutisk metode i musemodeller på sepsis og hjerneslag.) (- Imidlertid kan betennelse etter hjerneslag også føre til ytterligere skade. Av denne grunn har forskere sett på måter å stanse eller moderere den inflammatoriske responsen for å forbedre terapiens effektivitet.)

(Anm: New therapeutic approach may improve outcomes in sepsis and stroke. (…) Researchers have tested a new therapeutic method in mouse models of sepsis and stroke. They conclude that it could significantly improve outcomes in both conditions. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC), as many as 795,000 peopleTrusted Source in the United States experience a stroke per year. After such a cerebrovascular event, inflammatory responses typically take place in the brain, as the organ aims to repair its damaged cells. However, poststroke inflammation can also lead to further damage. For this reason, researchers have been looking into ways of arresting or moderating the inflammatory response in order to improve the effectiveness of therapy. Now, a new study in mouse models from Washington State University in Pullman suggests a novel method of preventing damaging inflammatory responses following sepsis or stroke. In a study paper that now appears in the journal Science Advances, the researchers argue that by using innovative technology, it would be possible to deliver a potent drug straight to the cells responsible for causing harmful inflammation. (…) New therapeutic approach may improve outcomes in sepsis and stroke. Researchers have tested a new therapeutic method in mouse models of sepsis and stroke. They conclude that it could significantly improve outcomes in both conditions. (medicalnewstoday.com 9.11.2019).)

(Anm: Nanoparticle-induced neutrophil apoptosis increases survival in sepsis and alleviates neurological damage in stroke. Science Advances  06 Nov 2019:5(11):eaax7964.)

- Danske myndigheder undersøger mulig sammenhæng mellem COVID-19 og sjælden lidelse hos børn. (- De inflammationstilstande, man har set i udlandet, ligner det sjældne Kawasaki syndrom og toksisk shock syndrom, der begge skyldes unormale reaktioner i immunsystemet.)

(Anm: Danske myndigheder undersøger mulig sammenhæng mellem COVID-19 og sjælden lidelse hos børn. Meldinger fra udlandet peger på en mulig forbindelse mellem COVID-19-infektion og sjældne inflammationstilstande hos børn. Derfor er der blevet iværksat landsdækkende undersøgelser af den mulige sammenhæng, skriver Sundhedsstyrelsen i en pressemeddelelse. (…)  De inflammationstilstande, man har set i udlandet, ligner det sjældne Kawasaki syndrom og toksisk shock syndrom, der begge skyldes unormale reaktioner i immunsystemet.  Læger i Bergamo, der er den by med flest smittede og døde med COVID-19 i Italien, er særligt optagede af den mulige sammenhæng. Siden virussens udbrud i Bergamo er antallet af Kawasaki-lignende tilstande steget til omkring 10 tilfælde om måneden. Normalt ses tilstanden kun hos et barn hver tredje måned, skriver lægerne fra Bergamo i et nyt studie udgivet i det ansete medicinske tidsskrift The Lancet. (videnskab.dk 16.5.2020).)

(Anm: An Outbreak of Severe Kawasaki-like Disease at the Italian Epicentre of the SARS-CoV-2 Epidemic: An Observational Cohort Study. (…) Interpretation: In the past month we found a 30-fold increased incidence of Kawasaki-like disease. Children diagnosed after the SARS-CoV-2 epidemic began showed evidence of immune response to the virus, were older, had a higher rate of cardiac involvement, and features of MAS. The SARS-CoV-2 epidemic was associated with high incidence of a severe form of Kawasaki disease. A similar outbreak of Kawasaki-like disease is expected in countries involved in the SARS-CoV-2 epidemic. Lancet 2020 May 13.)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner (hnt.no 5.11.2013).)

(Anm: Urosepsis er blodforgiftning (sepsis) som utgår fra urinveiene. Dette skyldes at bakterier som har forårsaket urinveisinfeksjon eller en akutt nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt), sprer seg til blodbanen. Samme bakterie kan påvises i urinen og blodet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Svenske Melvin (9) fikk sjeldne symptomer på corona. (-  Leger i USA og Storbritannia har varslet om symptomene de mener ser ut som Kawasakis sykdom og toksisk sjokksyndrom (TSS).)

(Anm: Svenske Melvin (9) fikk sjeldne symptomer på corona. I flere land har leger begynt å undersøke sjeldne symptomer hos barn med coronaviruset. For ni år gamle Melvin føltes det som at huden brant. SJELDNE SYMPTOMER: Legene mistenkte Kawasakis sykdom da Melvin fikk en rekke sjeldne symptomer tidligere i mai. Kawasakis sykdom er ifølge norske FHI sjeldent, men noen tilfeller påvises i Norge hvert år. Sammenheng med covid-19 er per i dag hverken etablert eller godt forstått. (…) Sjeldne symptomer hos barn 14. mai skrev BBC at opptil 100 barn i Storbritannia har vært rammet av en sjelden inflammatorisk sykdom. Allerede 27. april ble britiske barneleger oppfordret til å se etter «sjeldne, men farlige» symptomer hos barn, etter åtte barn ble syke i London. En av dem var en 14-åring som døde. Alle de åtte barna hadde symptomer som høy feber, utslett, rød øyne, hevelser og generelle smerter, ifølge BBC. De fleste av barna hadde ingen store problemer med lunger eller pusting. Leger i USA og Storbritannia har varslet om symptomene de mener ser ut som Kawasakis sykdom og toksisk sjokksyndrom (TSS). Nå gransker leger i blant annet USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Sveits tilstanden hos barn, ifølge The Guardian. Også Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge har siden 27. april bedt norske barneleger være årvåkne og varsle om tilfeller med mulig sammenheng med covid-19. (vg.no 21.5.2020).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Modellen Lauren (29) mistet beinet etter tampongbruk. Nå frykter den unge kvinnen at hun også må amputere sitt andre bein på grunn av «tampongsyken».

(Anm: Modellen Lauren (29) mistet beinet etter tampongbruk. Nå frykter den unge kvinnen at hun også må amputere sitt andre bein på grunn av «tampongsyken». (…) Den amerikanske modellen fikk den sjeldne toksisk sjokksyndrom, også kjent som TSS eller «tampongsyken». Sykdommen er sjelden, men kan i verste fall få fatale konsekvenser. For Wasser førte den alvorlige infeksjonen til at hun som 24-åring måtte amputere det høyre beinet fra kneet og ned. (…) – Jeg mistet det helt. Jeg skrek og gråt, sier Wasser i et intervju med Washington Post denne måneden. (…) I januar i år gikk Sørlandet sykehus ut i NRK og advarte jenter mot å ha tamponger for lenge inne, etter to jenter på kort tid ble innlagt med TSS. – Det som er felles for våre pasienter er at de har hatt tampongen inne lenge. De har ikke vært klar over at det kan være farlig, sa overlege Ole Bjørn Kittang til kanalen. (tv2.no 23.12.2017).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Mooncups (menskopp) kan utgjøre større risiko for toksisk sjokk syndrom enn tamponger, hevder studie.

(Anm: Mooncups may pose greater risk of toxic shock syndrome than tampons, study claims. Toxic shock syndrome (TSS) has long-been associated with tampon use, but a new study claims that menstrual cups could pose an even greater risk. Favoured for their economical and eco-friendly properties, menstrual cups have risen in popularity in recent years and are viewed by many as an ethical and more hygienic alternative to more traditional sanitary products, such as towels and tampons. However, the study, published today in the journal of Applied and Environmental Microbiology, claims that a common infectious bacteria linked to TSS can remain on the cup, regardless of model or composition, even after being washed as advised. (independent.co.uk 20.4.2018).)

(Anm: Impact of currently marketed tampons and menstrual cups on Staphylococcus aureus growth and TSST-1 production in vitro. Abstract Fifteen currently marketed intravaginal protection products (11 types of tampon and four menstrual cups) were tested by the modified tampon sac method to determine their effect on Staphylococcus aureus growth and toxic shock toxin 1 (TSST-1) production. Most tampons reduced S. aureus growth and TSST-1 production, with differences based on brand and composition, and S. aureus growth was higher in de-structured than in unaltered tampons. We observed higher S. aureus growth and toxin production in menstrual cups than in tampons, potentially due to the additional air introduced to the bag by cups, with differences based on cup composition and size.Importance Menstrual toxic shock syndrome is a rare but severe disease. (…)  Notably, our results do not show that menstrual cups are safer than tampons and suggest that they require similar precautions. Appl Environ Microbiol. 2018 Apr 20. pii: AEM.00351-18.)

- Advarer mot tampongsyke: – Man tenker ikke at man kan få alvorlige sykdommer. (- Sykehuset er bekymret etter flere tilfeller av toksisk sjokksyndrom, såkalt tampongsyke, hos unge jenter.)

(Anm: Advarer mot tampongsyke: – Man tenker ikke at man kan få alvorlige sykdommer. På to uker har to jenter blitt innlagt på intensivavdelinga ved Sørlandet sykehus med tampongsyke. (…) Sykehuset er bekymret etter flere tilfeller av toksisk sjokksyndrom, såkalt tampongsyke, hos unge jenter. (…) Tampongråd fra overlege overrasker jenter NRK har snakket med. (…) – Jentene risikerer blodforgiftning, dårlig sirkulasjon og sviktende organer. I verste fall kan det være dødelig, sier overlege ved barneavdelingen Ole Bjørn Kittang. Han legger til at det heldigvis går det bra med de fleste. (nrk.no 10.1.2017).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Ingen grense for kjemikalier i tamponger. Det finnes heller ingen grenseverdi for kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer i tamponger. Før NRK testet tampongene var det bare produsentene selv som visste hva de inneholdt.

(Anm: Ingen grense for kjemikalier i tamponger. Det finnes heller ingen grenseverdi for kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer i tamponger. Før NRK testet tampongene var det bare produsentene selv som visste hva de inneholdt. Det er ikke noe regelverk for kjemikalier i intimhygiene. Det betyr at både hormonforstyrrende og kreftfremkallende stoffer er tillatt i tamponger. SJEKK TESTEN: Billige tamponger suger like bra som dyre(…) Ikke ulovlig – Det er riktig at det ikke er regelverk spesifikt for tamponger, skriver Heidi Morka, seksjonsleder i Miljødirektoratet i en e-post. De som selger slike produkter har ansvar for at de ikke inneholder farlige stoffer. Skulle det vise seg at mengden utgjør en helserisiko, kan andre tiltak være nødvendig. – En slik regulering kan gjøres av EU, som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde i Norge, legger hun til. Det utredes nå om det er behov for forbud mot kjemikalier nettopp i tamponger. (nrk.no 2.3.2020).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Farliga kemikalier kan finnas i tamponger och bindor. Ämnen som finns i vardagsprodukter kan vara farliga, hormonstörande och kan påverka möjligheten att få barn.

(Anm: Farliga kemikalier kan finnas i tamponger och bindor. Ämnen som finns i vardagsprodukter kan vara farliga, hormonstörande och kan påverka möjligheten att få barn. Därför ska nu Kemikalieinspektionen göra en kartläggning. – Det är inte de enskilda kemikalierna i enskilda produkter som i sig utgör skadlighet, utan det är den sammantagna exponeringen från alla skadliga ämnen som vi är oroliga för och som på sikt kan orsaka cancer och infertilitet, säger Erik Gravenfors, utredare på Kemikalieinspektionen till Sveriges Radio. Innehållet i gummi, silikon och papper ska undersökas. Två skadliga ämnen som redan är kända är ftalater och bly, men det kan finnas fler. Läs också: Minskad spermaproduktion hos män i västvärlden. (netdoktor.se 19.9.2017).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Farliga ämnen ska kartläggas av Kemikalieinspektionen. Tamponger, bindor och menskoppar skal granskas. Tamponger, kläder och kammar. Hormonstörande ämnen och andra farliga kemikalier kan finnas i mycket i vår vardag.

(Anm: Farliga ämnen ska kartläggas av Kemikalieinspektionen. Tamponger, bindor och menskoppar skal granskas. Tamponger, kläder och kammar. Hormonstörande ämnen och andra farliga kemikalier kan finnas i mycket i vår vardag. Nu ska Kemikalieinspektionen kartlägga farliga ämnen i vanliga produkter. – Att det förekommer farliga ämnen i en del produkter det vet vi. Men exakt var de förekommer, det är det vi hoppas att det här uppdraget ska kasta ljus över, säger Erik Gravenfors, utredare på Kemikalieinspektionen. – Det är inte de enskilda kemikalierna i enskilda produkter som i sig utgör skadlighet, utan det är den sammantagna exponeringen från alla skadliga ämnen som vi är oroliga för och som på sikt kan orsaka cancer och infertilitet, säger han. (sverigesradio.se 17.9.2017).)

- Ny studie: Mange kvinner som tar abort, har brukt prevensjon. Professor emerita i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo, Britt-Ingjerd Nesheim, sier til nettavisen at flere kvinner bør gå over fra å bruke p-piller til såkalte langtidsvirkende reversible prevensjoner, som kobberspiral, hormonspiral og p-stav.

(Anm: Ny studie: Mange kvinner som tar abort, har brukt prevensjon. Professor emerita i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo, Britt-Ingjerd Nesheim, sier til nettavisen at flere kvinner bør gå over fra å bruke p-piller til såkalte langtidsvirkende reversible prevensjoner, som kobberspiral, hormonspiral og p-stav. Hun vet fra sin praksis som kvinnelege at det er stor risiko for å bruke p-piller feil, i og med at du må huske på å bruke den hver eneste dag. (aftenposten.no 21.12.2015).)

- Legene trodde at Gabriella (8) bare reagerte på nøtter – to dager senere kom skrekkbeskjeden. Gang på gang ble Gabriella Bondi (8) sendt hjem fra legen og sykehuset.

(Anm: Legene trodde at Gabriella (8) bare reagerte på nøtter – to dager senere kom skrekkbeskjeden. Gang på gang ble Gabriella Bondi (8) sendt hjem fra legen og sykehuset. Først da moren satte ned foten, ble det slått full alarm. Nå advarer hun andre. (…) Først to dager senere slo sykehuset full alarm, etter å ha funnet ut at hun hadde toksisk sjokksyndrom (TSS). – Hadde vi bare akseptert allergi-diagnosen og ikke fortsatt å dra tilbake til sykehuset, hadde Gabby trolig ikke vært med oss i dag. (…) Sjelden og alvorlig TSS er ifølge Norsk Helseinformatikk en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kjennetegnes av hurtig innsettende høy feber, oppkast, diaré, sår hals, muskelsmerter og hodepine. TSS kan angripe de fleste organer i kroppen og kan i løpet av 24 til 72 timer bli livstruende dersom rask behandling ikke igangsettes. Christine deler nå bilder av Gabrielle for å sette fokus på den sjeldne tilstanden, slik at andre foreldre kan være obs hvis barna deres blir syke. (tv2.no 2.10.2019).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Nytt utstyr kan diagnostisere sepsis i mindre enn en dråpe blod. Sepsis oppstår når kroppen har en ekstrem reaksjon på en infeksjon.

(Anm: New device may diagnose sepsis in less than a drop of blood. Sepsis occurs when the body has an extreme reaction to an infection. The reaction is so severe that it can cause organ failure and death. A new diagnostic tool, however, may be able to quickly identify sepsis biomarkers in a tiny amount of blood. (…) Also, as the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) note, "Many of the signs and symptoms of sepsis, such as fever and difficulty breathing, are the same as in other conditions, making sepsis hard to diagnose in its early stages." (…) (The researchers presented their innovative tool at this year's Engineering in Medicine and Biology Conference. This year, the conference took place in Berlin, Germany. (…) When researchers introduce a blood sample to the device using a pipette, the antibodies latch onto the IL-6. Then, another part of the device uses an electrode and the beads that have captured IL-6, emitting an electric signal for each IL-6 bead that passes through. This allows researchers to identify at what concentration the protein is present in the blood sample. The entire process only takes about 25 minutes, and the device uses only about 5 microliters of blood — that is, around 25% of the total volume of a blood drop drawn through a finger prick. Also, the new tool is able to detect extremely low concentrations of IL-6 — as low as 16 picograms per milliliter, which is lower than the biomarker concentration that indicates the presence of sepsis. (medicalnewstoday.com 29.7.2019).)

- Lise Christiansen: Søg information og tro på dig selv. (- I seks år levede Lise Christiansen med en forkert diagnose og fik medicin, der ikke havde nogen effekt.)

(Anm: Af Redaktionen, Netdoktor. Lise Christiansen: Søg information og tro på dig selv. I seks år levede Lise Christiansen med en forkert diagnose og fik medicin, der ikke havde nogen effekt. Efter seks års kamp hun endelig den rigtige diagnose og den rigtige behandling. Det gjorde, at hendes ufrivillige bevægelser forsvandt som dug for solen. I dag er Lise Christiansen patientambassadør og kæmper blandt andet for større lydhørhed blandt lægerne. Med sin fortælling håber hun at kunne inspirere andre, der føler sig parkeret med en forkert diagnose. (netdoktor.dk 16.9.2019).)

- Har et lite forsøk snublet over en måte å reversere biologisk aldring på? (Has a small trial stumbled upon a way to reverse biological aging?) (I en liten klinisk studie var forskere på jakt etter et middel for å gjenopprette thymus - kjertelen som danner og frigjør viktige immunceller.) (- I studien som de nylig publiserte i tidsskriftet Aging Cell forklarer de at "[t] hymisk involusjon (degenerasjon) fører til utarming av kritiske immuncellepopulasjoner, [...] og er linket til aldersrelatert økning i kreftforekomst, smittsom sykdom, autoimmune tilstander, generalisert betennelse, aterosklerose og dødelighet av alle årsaker.)

(Anm: Has a small trial stumbled upon a way to reverse biological aging? In a small clinical trial, scientists were looking for a means to restore the thymus — the gland that forms and releases key immune cells. By doing so, they actually managed to reverse various aspects of biological aging. The thymus gland, located between the lungs, is the organ within which T cells — a critical population of immune cells — mature. (…) In the study paper they recently published in the journal Aging Cell, they explain that "[t]hymic involution leads to the depletion of critical immune cell populations, [...] and is linked to age‐related increases in cancer incidence, infectious disease, autoimmune conditions, generalized inflammation, atherosclerosis, and all‐cause mortality." (…) They found that it was possible to restore thymic function and reduce the risk of age-related conditions and diseases linked to poor immune system reaction. (medicalnewstoday.com 12.9.2019).)

- Thymus (brissel). Organets viktigste oppgave er å produsere celler til immunforsvaret. (- Organet er både en del av lymfesystemet, hormonsystemet og immunsystemet i kroppen din.)

(Anm: Thymus (brissel). Organets viktigste oppgave er å produsere celler til immunforsvaret. BRISSEL: Organet er både en del av lymfesystemet, hormonsystemet og immunsystemet i kroppen din. Den medisinske betegnelsen er thymus. (lommelegen.no 3.9.2018).)

- Thymom. Thymus er et lymfeorgan som befinner seg i fremre del av brysthulen like bak brystbeinet og foran de store blodkarene og hjertet. Et thymom er en svulst utgående fra thymusvevet. (- Thymom er i tre av fire tilfeller forbundet med andre sykdommer som myasthenia gravismanglende dannelse (aplasi) av røde blodlegemerpemfigusdermatomyosittsystemisk lupus erytematosus, syndrom med utilstrekkelig anti-diuretisk hormon sekresjon (regulerer vannomsetningen i kroppen) og immunoglobulin mangel.)

(Anm: Thymom. Thymus er et lymfeorgan som befinner seg i fremre del av brysthulen like bak brystbeinet og foran de store blodkarene og hjertet. Et thymom er en svulst utgående fra thymusvevet. Hva er et thymom? Brysthulen Thymus er et lymfeorgan som befinner seg i fremre del av brysthulen like bak brystbeinet og foran de store blodkarene og hjertet. Tidlig i livet er thymus medansvarlig for utvikling og modning av immunforsvaret. Blant annet spiller thymus en viktig rolle i dannelsen av det som betegnes T-lymfocytter, en cellegruppe som har en viktig rolle i immunforsvaret. Thymuskjertelen når sin maksimale vekt ved puberteten og tilbakedannes deretter. (…) Årsaker Thymom er i tre av fire tilfeller forbundet med andre sykdommer som myasthenia gravismanglende dannelse (aplasi) av røde blodlegemerpemfigusdermatomyosittsystemisk lupus erytematosus, syndrom med utilstrekkelig anti-diuretisk hormon sekresjon (regulerer vannomsetningen i kroppen) og immunoglobulin mangel. Denne gruppen sykdommer betegnes paraneoplastiske syndromer. Om lag halvparten av pasienter med thymom har myasteni, og motsatt har ca. 15 prosent av pasienter med myasteni thymom. Det foreligger ikke noe klart skille mellom godartede og ondartede thymomer. Men svulster som vokser inn i omgivende vev og organer, defineres som ondartede. Som følge av vekst vil svulsten etterhvert kunne presse på lunger, hjerte, spiserør og gi symptomer fra disse organene. (nhi.no 28.9.2019).)

- Aplastisk anemi er en sjelden form for benmargssvikt karakterisert av tap av hematopoetiske stamceller, cellefattig benmarg og utilstrekkelig produksjon av blodceller.

(Anm: Aplastisk anemi. Aplastisk anemi er en sjelden form for benmargssvikt karakterisert av tap av hematopoetiske stamceller, cellefattig benmarg og utilstrekkelig produksjon av blodceller. Ubehandlet er tilstanden svært alvorlig med kort forventet levetid, men en stor andel av pasientene blir friske med immunsuppresjon eller allogen stamcelletransplantasjon. Aplastisk anemi er en livstruende form for benmargssvikt som gir tap av hematopoetiske stamceller uten at man kan påvise en mangeltilstand eller infiltrasjon av ondartede celler i benmargen (1). Tilstanden er sjelden, og insidensen varierer med etnisitet fra ca. 2,5 per millioner innbyggere/år hos europeere til ca. 7,5 per millioner innbyggere/år. Insidensen varierer med alder og er høyest hos yngre (10–25 år) og personer over 60 år (2). Formålet med artikkelen er å gi en kort oversikt over årsaker, diagnostikk, prognose og behandlingsmuligheter ved aplastisk anemi. Artikkelen er basert på ikke-systematisk søk i PubMed og egne kliniske erfaringer. Tidsskr Nor Legeforen 2020.Publisert: 14. desember 2020.)

(Anm: Aplastisk anemi. Aplastisk anemi er en tilstand der beinmargen svikter i sin produksjon av blodceller. Det er for lite av alle typer blodceller: røde, hvite og blodplater. Symptomer Symptomene skyldes konsekvensene av det lave antallet blodceller. Færre røde blodlegemer (anemi) gir slapphet, tretthet, tungpust, hjertebank. Færre hvite blodlegemer (leukopeni, neutropeni) gir tilbakevendende, eventuelt livstruende infeksjoner. Færre blodplater (trombocytopeni) gir blødninger i slimhinner og hud. (nhi.no 28.9.2019).)

- Vitamin B12-mangel: Hvad er perniciøs anæmi, og hvorfor er det så farligt? Ifølge Verdenssundhedsorganisationen er perniciøs anæmi et globalt sundhedsproblem. Alligevel kender de færreste til denne livstruende sygdom, der desuden er vanskelig at diagnosticere.

(Anm: Vitamin B12-mangel: Hvad er perniciøs anæmi, og hvorfor er det så farligt? Ifølge Verdenssundhedsorganisationen er perniciøs anæmi et globalt sundhedsproblem. Alligevel kender de færreste til denne livstruende sygdom, der desuden er vanskelig at diagnosticere. Det anslås, at 6 procent af befolkningen i henholdsvis USA og Storbritannien lider af vitamin B12-mangel. Ifølge Verdenssundhedsorganisationen WHO er det et globalt sundhedsproblem, der påvirker mange millioner liv. B12-mangel er typisk kendetegnet ved symptomer som: - Ekstrem træthed - Mangel på energi – Muskelsvækkelse – Hukommelsesproblemer Og som om det ikke var nok, kan mangel på vitamin B12 også være skyld i en række alvorlige helbredsproblemer, som irreversibel nerveskade, angst, depression samt forstyrrelser, der påvirker koordination, balance og tale. I visse tilfælde er kosten skyld i manglen på B12, men på verdensplan er den mest almindelige årsag til et lavt B12-niveau en autoimmun sygdom kaldet perniciøs anæmi. (videnskab.dk 1.12.2019).)

- Nye analyser for utredning av påvist vitamin B12-mangel. (- Nye anbefalinger for utredning og behandling av vitamin B12-mangel.) (- Vitamin B12-mangel kan gi svært varierende symptomer, men de klassiske symptomer er megaloblastær anemi, glositt (betennelse i tungen) og nevrologiske symptomer.)

(Anm: Nye analyser for utredning av påvist vitamin B12-mangel. Praksisnytt. Fra 4. juni tilbyr sentrallaboratoriet to nye analyser: antistoffer mot intrinsisk faktor og parietalceller. Disse analysene er nyttige ved påvist vitamin B12-mangel, differensiering av pernisiøs anemi fra andre megaloblastære anemier og utredning av atrofisk gastritt og autoimmun polyendokrinopati. Nye anbefalinger for utredning og behandling av vitamin B12-mangel Vitamin B12-mangel kan gi svært varierende symptomer, men de klassiske symptomer er megaloblastær anemi, glositt (betennelse i tungen) og nevrologiske symptomer. I dag utredes mange pasienter på grunn av uspesifikke symptomer, og ofte før de har utviklet anemi eller andre alvorlige symptomer. Fordi det ikke finnes én gullstandardanalyse, kan diagnosen være vanskelig. En arbeidsgruppe nedsatt av Norsk selskap for hematologi, bestående av blant annet hematolog Emil Nyquist ved SiV og avdelingsoverlege på sentrallaboratoriet, Helle Borgstrøm Hager, har ønsket å gi anbefalinger  for utredning og behandling av vitamin B12-mangel hos voksne.  (aftenposten.no 13.6.2018).)

- Systemisk lupus erythematosus (SLE). Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom i bindevevet som kan gi symptomer fra mange organsystemer som hud, muskelskjelettapparatet, blodårer og nyrer.

(Anm: Systemisk lupus erythematosus (SLE). Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom i bindevevet som kan gi symptomer fra mange organsystemer som hud, muskelskjelettapparatet, blodårer og nyrer. Symptomer SLE bør mistenkes hos en pasient med symptomer fra minst to av følgende organsystemer: Muskel og skjelett, hud, nyre, blod, hjerte, lunge, magetarm, samt psykiske og allmennsymptomer. Den "typiske" presentasjonen er en ung kvinne med leddbetennelse og sommerfuglutslett (nese + kinn), men svært ofte er det andre symptomer. SLE kan ha et variert og sammensatt sykdomsbilde, og funnene er ofte vekslende og varierende i intensitet. Det tar ofte tid og mange konsultasjoner før symptomer og funn danner et mønster som passer med SLE. Tilstanden kan særlig i startfasen bli oppfattet som psykisk betinget på grunn av vage symptomer uten at legen finner klare tegn på kroppslig sykdom. (nhi.no 28.9.2019).)

(Anm: Immunobiology: The Immune System in Health and Disease. 5th edition. Chapter 8T Cell-Mediated Immunity. Once they have completed their development in the , enter the bloodstream and are carried by the circulation. On reaching a peripheral lymphoid organ they leave the blood again to migrate through the lymphoid tissue, returning to the bloodstream to recirculate between blood and peripheral lymphoid tissue until they encounter their specific . Mature recirculating T cells that have not yet encountered their antigens are known as naive T cells. To participate in an , a naive T cell must first encounter antigen, and then be induced to proliferate and differentiate into cells capable of contributing to the removal of the antigen. We will term such cells because they act very rapidly when they encounter their specific antigen on other cells. The cells on which armed effector T cells act will be referred to as their . Janeway CA Jr, Travers P, Walport M, et al. Immunobiology: The Immune System in Health and Disease. 5th edition. New York: Garland Science; 2001. Chapter 8, T Cell-Mediated Immunity. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK10762/.)

(Anm: The Triangle of Death of Neurons: Oxidative Damage, Mitochondrial Dysfunction, and Loss of Choline-Containing Biomolecules in Brains of Mice Treated with Doxorubicin. Advanced Insights into Mechanisms of Chemotherapy Induced Cognitive Impairment ("Chemobrain") Involving TNF-α. (…) These results are consistent with the notion that oxidative stress and elevated TNF-α in brain underlie the damage to mitochondria and other pathological changes that lead to CICI. The results are discussed with reference to our identifying a potential therapeutic target to protect against cognitive problems after chemotherapy. Free Radic Biol Med. 2018 Dec 26. pii: S0891-5849(18)32457-2.)

- Nøkkelen til progresjon av myasthenia gravis (MG) kan være skjult i serum. (- Nedsatt glykolyse fører til redusert syntese av adenosintrifosfat (ATP), som i sin tur kan dette føre til celledød og degenerasjon, symptomatisk for MG.)

(Anm: The key to myasthenia gravis progression may be hidden in serum. Researchers have identified previously undetectable biomarkers that could help diagnose and direct the treatment of a rare autoimmune disease. Autoimmune conditions are a class of disease in which a person's immune system produces antibodies to attack tissues in the body. There are many types of autoimmune disease, and in a recent study, researchers focused specifically on myasthenia gravis (MG). MG is a rare condition characterized by weakness and rapid fatigue of voluntary muscles. Symptoms often get worse after exertion. (…) Now, a team of researchers — based at the University of Alberta, Edmonton, in Canada — has shown that MG can not only be detected, but its disease progression can be predicted by the presence of certain metabolic biomarkers in blood serum. The researchers hope that their findings, which appear in the journal Metabolomics, will help clinicians diagnose this difficult-to-identify disease. Dr. Zaeem Siddiqi, a neurologist, and graduate student Derrick Blackmore, Ph.D., co-led the new research. (…) Impaired glycolysis leads to reduced adenosine triphosphate synthesis, and in turn, this can result in cell death and degeneration, symptomatic of MG. (medicalnewstoday.com 8.9.2019).)

- Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl».

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NeuroAge (uib.no).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Skal drille alle ansatte på Haukeland i å oppdage blodforgifting. – Vi er dårlige til å oppdage tilfeller som oppstår på sykehuset, sier overlege. (- Nå skal Haukeland innføre qSOFA-målinger også ved de andre avdelingene.)

(Anm: Skal drille alle ansatte på Haukeland i å oppdage blodforgifting. – Vi er dårlige til å oppdage tilfeller som oppstår på sykehuset, sier overlege. – Vi har fått på plass et strømlinjeformet mottak av pasienter som kommer inn med mulig blodforgiftning. Nå skal vi også bli bedre til å oppdage sepsis hos pasienter som er innlagt,  sier Hans Flaatten, professor og overlege ved intensivmedisinsk seksjon på Haukeland sykehus. Etter et tilsyn ved Mottaksklinikken i juni 2016, konkluderte Fylkesmannen i Hordaland med at pasienter med blodforgiftning (sepsis) ikke fikk forsvarlig behandling på Haukeland sykehus. Haukeland kom dårligst ut i Helse Vest, men ingen sykehus oppfylte kravene til hvor raskt sepsis skal identifiseres og behandling med antibiotika skal igangsettes, sier Flaatten. – Kritikken av mottaket vårt av pasienter med blodforgiftning var en øyeåpner. Vi var for dårlige, fastslår han. (…) – Det høres kanskje rart ut at det er risiko for å dø av sepsis mens man er innlagt, men fordi pasientene allerede er syke kan det være vanskeligere å oppdage når det oppstår sepsis. Nå skal Haukeland innføre qSOFA-målinger også ved de andre avdelingene. – Det er et ledd i Helsedirektoratets pasientsikkerhetskampanje «I trygge hender», forteller overlegen. (ba.no 8.6.2018).)

- Ny tiltakspakke mot sepsis. KAN DET VÆRE SEPSIS? Det skal helsepersonell spørre seg om. (- Sepsis er en unormal reaksjon på en infeksjon. Immunforsvaret i kroppen overreagerer, og det fører til at det slippes ut stoffer i blodbanen som får blodtrykket til å synke. Det gjør at ulike organer kan begynne å svikte.)

(Anm: Ny tiltakspakke mot sepsis. KAN DET VÆRE SEPSIS? Det skal helsepersonell spørre seg om. Antibiotika innen 60 minutter. Det er målet når en pasient har sepsis. Og vil dermed ha bedre sjanse for å overleve. Akuttmottakene er først ut for å ta i bruk nye tiltak fra Helsedirektoratets pasientsikkerhetskampanje I trygge hender. Etter hvert skal tiltakene implementeres på sengeposter. Organsvikt Sepsis er en unormal reaksjon på en infeksjon. Immunforsvaret i kroppen overreagerer, og det fører til at det slippes ut stoffer i blodbanen som får blodtrykket til å synke. Det gjør at ulike organer kan begynne å svikte. I dag er det et problem at sepsis ikke oppdages og får antibiotika raskt nok. Tilsyn med landets akuttmottak viser at pasienter kan ligge to, tre, fire timer før de får antibiotika. Da øker risikoen for organsvikt og død. (…) Tiltakspakken kan lastes ned fra Pasientsikkerhetsprogrammets nettsider om tidlig oppdagelse av sepsis. Les også: – Vi må være litt paranoide (sykepleien.no 18.12.2018).)

(Anm: Tidlig oppdagelse av sepsis. Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis. Sepsis (blodforgiftning) er en livstruende tilstand, som oppstår når kroppens reaksjon på en infeksjon skader eget vev og organer. (pasientsikkerhetsprogrammet.no 30.5.2019).)

- Barneskoleelev døde av hjernehinnebetennelse. 9-åring døde av hjernehinnebetennelse. (-Hos enkelte smittede kan bakteriene finne veien til hinnene rundt hjernen og gi hjernehinnebetennelse. Andre ganger kan bakteriene formere seg i blodet og skade viktige organer, sier overlegen til Dagbladet.)

(Anm: Barneskoleelev døde av hjernehinnebetennelse. 9-åring døde av hjernehinnebetennelse. Dette er sykdommen I fjor var det 26 tilfeller av hjernehinnebetennelse i Norge, forteller overlege Tone Bruun ved Folkehelseinsituttet. (…) Overlege Tone Bruun ved Folkehelseinstituttet forteller at hjernehinnebetennelse skyldes den såkalte meningokokkbakterien, og at man som oftest blir smittet av en frisk person som bærer bakterien. - Hos enkelte smittede kan bakteriene finne veien til hinnene rundt hjernen og gi hjernehinnebetennelse. Andre ganger kan bakteriene formere seg i blodet og skade viktige organer, sier overlegen til Dagbladet. Seks barn har dødd Bruun poengterer derimot at sykdommen er sjelden i Norge. - I hele fjor fikk vi meldt 26 tilfeller totalt. Året før 18 stykker, og det er på det nivået det har ligget de siste åra. Hun sier at sykdommen oftest rammer barn, ungdom og eldre. Totalt de siste ti åra har til sammen seks barn under 15 år dødd av sykdommen, ifølge Bruun. - I fjor var det 13 barn under 18 år som fikk sykdommen. Året før var det fire og i 2016 var det åtte. Det varierer fra år til år. (…) Hjernehinnebetennelse - er en alvorlig infeksjonssykdom som skyldes at bakterier kommer over i blodet. - Sykdommen er sjelden, og i de fleste tilfellene skjer smitten fra friske bærere. - Overføring av smitte skjer via såkalt nærdråpesmitte, for eksempel ved kyss og drikking av samme flaske. – Hjernehinnebetennelse er akutt og utvikler seg i de fleste tilfeller raskt. - Mer enn 97 prosent av tilfellene er enkeltstående. Når det opptrer et tilfelle nummer to, inntreffer - ette som regel fra få dager til få uker etter det første. - Alle kan få sykdommen, men det er særlig barn under 5 år og ungdom mellom 13 og 20 år som blir rammet. (dagbladet.no 31.5.2019).)

- Sepsis. – Vi må være litt paranoide. For mange dør av sepsis. (- The golden hour.) (- Om lag 6 000 pasienter i norske sykehus får sepsis hvert år. Anslag sier at flere enn 1 av 10 med sepsis dør.)

(Anm: Sepsis. – Vi må være litt paranoide. For mange dør av sepsis. Nye verktøy innføres for å fange opp og behandle fortere. En flis i en finger som gir betennelse. En urinveisinfeksjon. En fryktelig sår hals. Vondt og ubeleilig, men ikke automatisk forbundet med livsfare. For kroppen ordner som regel opp. Et finurlig oppbygget immunforsvar tar hånd om bakterier som trenger inn. Oppdager dem, identifiserer dem, spiser dem, dreper dem. Men noen ganger går forsvaret av skaftet. Det overreagerer, og skader ikke bare inntrengerne, men også den det er satt til å forsvare. Det slippes ut stoffer, som får blodkarene til å lekke og som fører til at blodtrykket faller i hele kroppen. Den svenske infeksjonsmedisineren Adam Lindner sammenlikner det som skjer med et land som slipper en atombombe for å forsvare seg. Den dreper fienden. Men den tar også livet av landets egen befolkning. (…) Og denne prosessen kan gå veldig fort. Jeg har fått større forståelse for hvor fort tilstanden kan forverre seg og hvor fatalt det kan gå når vitale parametere forverres. - Hanne Mari Reiremo (…) Har sepsisen utviklet seg videre til septisk sjokk, der blodtrykket har sunket så lavt at det er livstruende, dør flere enn 4 av 10. Ifølge Hans Flaatten, intensivlege ved Haukeland, er det største problemet at helsepersonell lett overser sepsis. Da går tiden og prognosen forverres. (sykepleien.no 18.2.2017).)

- Rasmus Granheim: - Må ta folk på alvor. (- Skal vi lære noe av dette, må det være at leger må ta folk på alvor. Ikke ta lett på pasientene.)

(Anm: Rasmus Granheim: - Må ta folk på alvor. ASKØY (VG) - Den dramatikken jeg har opplevd, er minimal. Jeg var i koma og har ikke ant noe om det før nå, sier Rasmus Granheim. Han har fortsatt ikke samlet seg til å gå gjennom konas dramatiske dagbok fra sykdomsforløpet. Han har begynt å sykle litt på ergometersykkel. En fem kilos vektstang er også i bruk, han løfter den så vidt. Han er 15 kilo lettere enn før bakterieangrepet. - Skal vi lære noe av dette, må det være at leger må ta folk på alvor. Ikke ta lett på pasientene. Sannsynligheten for at Ernst Horgen reddet livet mitt ved å gripe inn, er ganske stor. Han vil nå klage saken inn for Fylkeslegen i Hordaland. (vg.no 25.2.2003).)

(Anm: Legen beklager BERGEN (VG) Legen som nektet å legge inn Rasmus Granheim er professor i nevrologi, Ole Bjørn Tysnes ved Haukeland sykehus. Han beklager nå hvis familien har følt at de ikke ble godt ivaretatt. - Jeg husker at pasienten kom med mistanke om blodforgiftning. Det mente jeg det ikke kunne være, han var oppegående, var ikke blek og hadde normal hud. At han hadde frysninger, kunne passe med at han tok Paracet. Da jeg senere ble oppringt av familiens legevenn og bedt om å legge ham inn med diagnose blodforgiftning, avslo jeg det, men tilbød ham å skrive pasienten inn. Da kopierte jeg opp papirene og de ble hentet. (vg.no 25.2.2003).)

- Diskusjon. Påvisning av nye autoantistoffer har endret forståelsen av mange nevrologiske sykdommer (6). Oppdagelsen av antistoffer mot akvaporin-4 førte til at nevromyelitis optica, som tidligere ble regnet som en subtype av multippel sklerose, nå oppfattes som en egen sykdom (5). Påvisningen av antistoffer mot NMDA og andre overflateproteiner på nerveceller førte til at autoimmune encefalitter ble erkjent og karakterisert.

(Anm: En ung kvinne med krampeanfall, synsforstyrrelser og lammelser. En ung kvinne innkom med førstegangs krampeanfall. De påfølgende månedene ble hun innlagt flere ganger på sykehus med alvorlige nevrologiske utfall, som viste seg å skyldes en relativt nylig beskrevet nevrologisk lidelse. (…) Diskusjon Påvisning av nye autoantistoffer har endret forståelsen av mange nevrologiske sykdommer (6). Oppdagelsen av antistoffer mot akvaporin-4 førte til at nevromyelitis optica, som tidligere ble regnet som en subtype av multippel sklerose, nå oppfattes som en egen sykdom (5). Påvisningen av antistoffer mot NMDA og andre overflateproteiner på nerveceller førte til at autoimmune encefalitter ble erkjent og karakterisert. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 19. august 2019.)

- Silje hadde feil diagnose i fire år. I 10. klasse fikk Silje Tveit aspergerdiagnosen. Fire år senere ble den fjernet. (– De fleste har ikke asperger.) (- Psykologspesialisten mener overdiagnostiseringen sykeliggjør samfunnet.)

(Anm: Silje hadde feil diagnose i fire år. I 10. klasse fikk Silje Tveit aspergerdiagnosen. Fire år senere ble den fjernet. De fleste pasientene psykologspesialist Børge Holden revurderer har ikke asperger. – Det er jo det verste som kan skje. Du er midt i puberteten, og så får du en diagnose på toppen av det. Alle vil jo være det som kalles normal. Alle vil være A4, sier Silje Tveit. (…) – De fleste har ikke asperger Det var Børge Holden som revurderte Silje. Han er sjefpsykolog ved Sykehuset Innlandet, og jobber som psykologspesialist ved SUS. Han har også skrevet flere bøker, blant annet om autismespekterdiagnoser. Hver uke revurderer han mellom fem og ti pasienter som har fått aspergerdiagnosen. De fleste har ikke asperger, mener han. – Skal jeg anslå, snakker vi nok om at det i tre av fire tilfeller ikke er asperger. Det kan bety at diagnosen har sittet litt løst eller at mistanken om asperger gjerne lanseres litt ofte og litt lett, sier Holden. Psykologspesialisten mener overdiagnostiseringen sykeliggjør samfunnet. – Det er et veldig alvorlig stempel. Asperger er en type autisme. Det er en temmelig gjennomgripende tilstand som gir et inntrykk av at personen har en større forstyrrelse enn personen har, så det er jo en sykeliggjøring, sier han. (nrk.no 17.9.2019).)

- For enkelte starter psykiatriske problemer i skjoldbruskkjertelen. (- Dr. Davis sa at det er vanlig at mennesker med skjoldbruskkjertelproblemer blir feildiagnostisert som psykisk syke.)

(Anm: For Some, Psychiatric Trouble May Start in Thyroid (For enkelte starter psykiatriske problemer i skjoldbruskkjertelen) (...) (- Dr. Davis sa at det er vanlig at mennesker med skjoldbruskkjertelproblemer blir feildiagnostisert som psykisk syke. (...) (Dr. Davis said it is common for people with thyroid problems to be given a misdiagnosis of psychiatric illness.) (nytimes.com 21.11.2011).)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

(Anm: Subclinical hyperthyroidism associated with an increased risk of hip and other fractures (medicalnewstoday.com 26.5.2015).)

(Anm: High-normal thyroid hormone level in pregnancy may affect fetal brain development (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

- Legemiddelverket advarer: Nye leger har ikke lært å stoppe overmedisinering av eldre. HAUKELAND (NRK): Kutt i medisiner kan bedre livskvalitet og redde liv. (- Overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk kaller avmedisinering en forsømt del av utdanningen.)

(Anm: Legemiddelverket advarer: Nye leger har ikke lært å stoppe overmedisinering av eldre. HAUKELAND (NRK): Kutt i medisiner kan bedre livskvalitet og redde liv. Men avmedisinering har vært forsømt på legestudiene, ifølge Legemiddelverket. – Vi lærte lite, sier nyutdannede Marlene Løw (29). (…) BEKYMRET: Overlege Morten Finckenhagen i Legemiddelverket mener dagens legestudenter ikke lærer nok om avmedisinering. (…) – Forsømt Overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk kaller avmedisinering en forsømt del av utdanningen. (…) Johannes Solheimsnes (92) fikk halvert antall medisiner da legen gikk gjennom listen. Samtidig har det til nå vært lite fokus på det å kutte i medisiner ved norske legeutdanninger. (…) – Hvorfor er avmedisinering viktig?– Fordi vi har oppdaget at så mange eldre får altfor mange legemidler som gir dårlig livskvalitet og alvorlige komplikasjoner, sier Finckenhagen. De siste 15 årene har legemiddelbruken blant eldre i Norge økt for hvert år. Ifølge analyser fra Folkehelseinstituttet fikk hjemmeboende eldre utlevert minst 15 legemidler hver på resept i 2017. (dagbladet.no 6.9.2019).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

- Sjeldne diagnoser: – Navs kompetanse kan være en utfordring. Senter for sjeldne diagnoser får mange henvendelser fra pasienter, men ytterst få henvendelser fra Nav.

(Anm: Sjeldne diagnoser: – Navs kompetanse kan være en utfordring. Senter for sjeldne diagnoser får mange henvendelser fra pasienter, men ytterst få henvendelser fra Nav. Manglende kjennskap til en diagnose kan føre til feilaktig avslag på søknader, mener sosionom. Som ABC Nyheter skrev mandag, sliter pasienter med hudlidelsen lamellær iktyose med store utgifter knyttet til sykdommen. Dette har fått helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp) til å reagere. Senter for sjeldne diagnoser (SSD), Oslo universitetssykehus, er et landsdekkende kompetansesenter for cirka 70 sjeldne diagnoser. En av dem er den sjeldne hudtilstanden iktyose, der lamellær iktyose er en av undergruppene, forklarer Elisabeth Indrevoll som er rådgiver/spesialsykepleier for barn ved SSD. Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange i Norge som har lamellær iktyose, da det ikke finnes et nasjonalt register. Men i sitt frivillige register har SSD registrert 92 personer med iktyose. Sykdommen medfører at det øverste hudlaget blir sterkt fortykket og liggende som skjellende/flassende og tørr hud. Det finnes ikke noen kur, men symptomlindrende behandling er nødvendig. (Se mer i faktaboks.) (abcnyheter.no 4.9.2019).)

- En mann i 70-årene med ryggsmerter, mageplager og utslett. (- Systemisk mastocytose kan affisere mange organsystemer. Spesielt ved diffuse symptomer kombinert med hudutslett er systemisk mastocytose en differensialdiagnose. Sykdommen bør mistenkes ved uvanlig, repetert eller anfallsvis anafylaktoid reaksjon, rødme og synkope.)

(Anm: En mann i 70-årene med ryggsmerter, mageplager og utslett. En mann i 70-årene ble utredet for sammensatte symptomer og sykdomsmanifestasjoner relatert til flere organsystemer. Plagene skulle vise seg å ha et felles utgangspunkt i en sjelden sykdom. (…) Beinmargsbiopsien bekreftet diagnosen systemisk mastocytose assosiert med annen hematologisk neoplasi. Systemisk mastocytose er en sykdom som kan gi infiltrasjon av mastceller i flere organer, og på bakgrunn av hudutslett og gastrointestinale symptomer ble han ytterligere utredet. (…) To måneder senere tok pasienten en stansebiopsi av utslettet hos hudlege. Biopsien viste mastcelleinfiltrasjon i dermis. Det ble utført en gastroskopi, som viste normale makroskopiske funn. Biopsier av duodenalslimhinne viste for det meste normale funn, men det var et lite fokus med tettliggende og lett atypiske mastceller som ble bekreftet med immunhistokjemisk farging (figur 2). KIT-D816 V-mutasjon ble også bekreftet i hud og blod. (…) Systemisk mastocytose kan affisere mange organsystemer. Spesielt ved diffuse symptomer kombinert med hudutslett er systemisk mastocytose en differensialdiagnose. Sykdommen bør mistenkes ved uvanlig, repetert eller anfallsvis anafylaktoid reaksjon, rødme og synkope. Hos slike pasienter bør huden inspiseres for det karakteristiske utslettet urticaria pigmentosa (kutan mastcelleinfiltrasjon). Forhøyet tryptase og eventuell eosinofili styrker mistanken om systemisk mastocytose (26). På grunn av risiko for anafylaktoide reaksjoner hos pasienter med systemisk mastocytose anbefales adrenalinpenn til alle, og helsepersonell må være klar over risikoen hos denne pasientgruppen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 21. oktober 2019.)

(Anm: Systemisk mastocytose. Mastocytose er en sjelden tilstand med økt antall hvite blodceller (mastceller) i kroppen. Alvorlighetsgrad og hvilke plager som oppstår varierer mye fra person til person. (aftenposten.no 7.12.2018 ).)

- Én million smittes av kjønnssykdommer hver dag – WHO advarer mot datingapper. Verdens helseorganisasjon (WHO) har offentliggjort nye tall om kjønnssykdommer og kaller tallene for et «alarmsignal».

(Anm: Én million smittes av kjønnssykdommer hver dag – WHO advarer mot datingapper. Verdens helseorganisasjon (WHO) har offentliggjort nye tall om kjønnssykdommer og kaller tallene for et «alarmsignal». Antall tilfeller av klamydia, gonore og syfilis i USA økte med 200.000 fra 2016 til 2017 til totalt 2,3 millioner, viste tall fra Senteret for sykdomsbekjempelse (CDC). Totalt var det i 2016, året som den nye studien dekker, 376 millioner nye tilfeller av de fire vanligste kjønnssykdommene, går det frem av en fersk rapport fra WHO. Les hele rapporten her (pdf) Den vanligste av sykdommene er trichomonas-infeksjon, med rundt 156 millioner tilfeller. Trichomonas-infeksjon er en seksuelt overført betennelse i skjeden og/eller urinrøret hos kvinner, og i urinrøret hos menn, skriver NHI. Deretter følger klamydia (127 millioner), gonore (87 millioner) og syfilis (6,3 millioner). Undersøkelsen gjelder mennesker i alderen 15 til 49 år og tallene er omtrent som i forrige undersøkelse fire år tidligere. Peter Salama, direktør for avdelingen for helsedekning i WHO, sier i en uttalelse at de ser mangel på fremgang blant land for å stoppe spredningen av seksuelle overførbare infeksjoner over hele verden. (nrk.no 7.6.2019).)

- Ny type klamydia påvist i Norge. - Kommer fra Finland. (- Dermed kan personer som har testet seg for kjønnssykdommen ha den, selv om de har fått beskjed om det motsatte. (- Bør teste seg på nytt.)

(Anm: Ny type klamydia påvist i Norge. - Kommer fra Finland. En ny type klamydia er påvist i Norge. Dermed kan personer som har testet seg for kjønnssykdommen ha den, selv om de har fått beskjed om det motsatte. (…) Bør teste seg på nytt - Det laboratoriet vi bruker testet da alle klamydiaprøvene fra 2019 på nytt. De fant da prøver fra 122 pasienter som kan ha fått et negativt svar men som likevel kan ha klamydia. Disse har vi nå kontaktet og de bør teste seg på nytt, forteller Johansen. Den nye klamydiavarianten gir akkurat de samme symptomene og behandles på samme måte som vanlig klamydia. (p4.no 19.8.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

-– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Diogenes syndrom: Hva du trenger å vite. (- Diogenes syndrom skjer når en person ikke tar vare på seg selv eller sine omgivelser, noe som fører til dårlig hygiene og muligens noen helsemessige og sosiale problemer.) (- Diogenes var en gresk filosof som bodde i en tønne på 300-tallet.)

(Anm: Diogenes syndrome: What you need to know. Diogenes syndrome happens when a person does not take care of themselves or their surroundings, leading to poor hygiene and possibly some health and social problems. It often occurs with other conditions, such as dementia. People with the condition often show signs of severe self-neglect, social isolation, and hoarding. They may live in unsanitary conditions. The person does not make a conscious decision to do this. Views on self-hygiene and safety vary can between people and cultures. As a result, many of the symptoms of Diogenes syndrome can also be difficult to assess and treat objectively. However, a person with this condition may be at risk of harm from poor hygiene or self-neglect. Diogenes was a Greek philosopher who lived in a barrel in the 4th Century. As Diogenes syndrome usually occurs with other conditions and there is little research about it, the current Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 5th Edition, (DSM V) does not list it as a psychiatric condition. (medicalnewstoday.com 10.3.2022).)

- Studien finner at kondisjon kan redusere demensrisikoen med 33 %. Etter hvert som demenstallene øker i USA, prøver forskere å forstå hvilke faktorer som øker risikoen for å utvikle disse forholdene.

(Anm: Study finds fitness may reduce dementia risk by 33%. As dementia rates increase in the United States, scientists are trying to understand what factors increase the risk of developing these conditions. There is already evidence that physical fitness might help reduce the risk of developing dementia. A recent study concludes that cardiorespiratory fitness is, indeed, linked to the risk of developing Alzheimer’s disease and related disorders (ADRD) in later life. Leveraging the vast breadth of people receiving care in the Veterans Health Administration (VHA), first author Dr. Edward Zamrini and his colleagues studied 649,605 military veterans ages 30–95