Departementene (regjeringen.no)

Slik husker du allmennkunnskap - regjeringen (oby.no 22.10.2013)

Kriseinfo.no er en nettportal som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkningen før, under og etter kriser (kriseinfo.no)

Økt ansvar for krisehåndtering Hvert departement skal fortsatt ha ansvar for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak innen egen sektor, men Justisdepartementets samordningsrolle foreslås å bli sterkere og mer dominant. (dn.no 9.5.2008)

Kritisk blikk på velferdsforskningen:
Departementene ikke interessert i forskningsresultater (forskningsradet.no 28.1.2009)

- Aktuelle offentlige dokumenter.

(Anm: Aktuelle offentlige dokumenter. Tidsskrift for omsorgsforskning presenterer nye dokumenter fra offentlige myndigheter og institusjoner for ledere, mellomledere og utøvere i omsorgstjenestene. Eksempler på dette er offentlige utredninger (NOU-er), meldinger til Stortinget, statlige rundskriv og rapporter fra Statistisk sentralbyrå, Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Slike dokumenter gir kunnskap og føringer for planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene.Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2019 (Volum 5).)

(Anm: Idunn er Universitetsforlagets digitale plattform for fag- og forskningstidsskrifter og open access bøker. Her kan du søke og lese i over 30 000 kvalitetssikrede artikler innenfor en rekke fagområder, og nye artikler, utgaver, tidsskrifter og bøker blir løpende lagt til. (idunn.no).)

- Dette er den nye Solberg-regjeringen.

(Anm: Dette er den nye Solberg-regjeringen. Frp er offisielt ute, mens Høyre, Venstre og KrF tar over i Erna Solbergs nye mindretallsregjering. (aftenposten.no 24.1.2020).)

(Anm: Departementene - statsministeren - regjeringsmedlemmene (regjeringen.no).)

- Terror og pandemi: Her sviktet beredskapen igjen. (- Høyre gikk til valg på beredskap.)

(Anm: Terror og pandemi: Her sviktet beredskapen igjen. Advarsler til tross, myndighetene var ikke godt nok forberedt da krisen rammet. Eksperter peker på flere fellestrekk mellom Koronakommisjonens og 22. juli-kommisjonens konklusjoner. Høyre gikk til valg på beredskap. Koronakommisjonen slår fast at den fortsatt har flere mangler. – Selv om vi snakker om to ulike kriser og to ulike former for beredskap, så handler det både om manglende kriseøvelser og problemer knyttet til planverk i begge disse tilfellene, sier Øyunn Syrstad Høydal, evalueringsforsker og postdoktor ved OsloMet. Hun er en av forskerne som ser flere fellestrekk mellom rapporten 22. juli-kommisjonen la frem etter at terroren rammet, og den ferske rapporten til Koronakommisjonen. Begge kritiserer myndighetene for manglende beredskap. – Jeg mener vi aldri har hatt en bedre beredskap enn vi har i dag. Men dette arbeidet blir aldri ferdig, sier Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). (nrk.no 23.4.2021).)

- Taus om grunnlovsbrudd. Erna Solberg vil ikke svare på om hun visste at regjeringen brøt Grunnloven da landet ble stengt 12. mars i fjor. (- I stedet var det Helsedirektoratet som innførte «de strengeste tiltakene i fredstid» da Norge ble stengt ned, selv om Solberg framførte budskapet.) (- Dagbladet har over tid, gjennom gjentatte forespørsler, forsøkt å få svar fra Statsministerens kontor (SMK) om Erna Solberg (H) var klar over at hun brøt grunnloven.)

(Anm: Taus om grunnlovsbrudd. Erna Solberg vil ikke svare på om hun visste at regjeringen brøt Grunnloven da landet ble stengt 12. mars i fjor. PANDEMIHÅNDTERING: Stener Kvinnsland, leder for koronakommisjonen, er ikke enig i statsminister Erna Solbergs beskrivelse av feilene i håndteringen som «skjønnhetsfeil». I sin rapport konkluderte koronakommisjonen med at beslutningen om å innføre tiltakene 12. mars 2020 burde ha vært tatt av regjeringen, og de viser til at Grunnloven sier at saker av viktighet skal avgjøres i statsråd. I stedet var det Helsedirektoratet som innførte «de strengeste tiltakene i fredstid» da Norge ble stengt ned, selv om Solberg framførte budskapet. Dagbladet har over tid, gjennom gjentatteforespørsler, forsøkt å få svar fra Statsministerens kontor (SMK) om Erna Solberg (H) var klar over at hun brøt grunnloven.(…) Beredskapsfullmaktene i smittevernloven trådte i kraft allerede i januar 2020 ved at coronavirus ble definert som en allmennfarlig smittsom sykdom, skriver statssekretær Rune Alstadsæther (H) i en epost til Dagbladet. (…) - Jeg vil likevel understreke at selv om vedtaket om å innføre de inngripende tiltakene rent formelt ble fattet av Helsedirektoratet, så var beslutningen fattet i samråd med regjeringen. Jeg er likevel enig i at vedtaket burde vært fattet av regjeringen i statsråd, slik koronakommisjonen har påpekt, legger han til. (dagbladet.no 2.5.2021).)

(Anm: Kongen i statsråd er den formelle betegnelsen når en konge møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I monarkier med herskende dronning brukes betegnelsen Dronningen i statsråd. (no.wikipedia.org).)

- Antall departementsansatte i Norge: 4600. I Sverige: 4600 (- Regjeringen vil fjerne tidstyvene i departementene)

Regjeringen vil fjerne tidstyvene i departementene
aftenposten.no 25.2.2014
Antall departementsansatte i Norge: 4600. I Sverige: 4600

Nå går kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner løs på hvordan Regjeringens byråkrati fungerer.

- Vi tar egen medisin. Klarer vi å fjerne noen tidstyver, kan det gi bedre kvalitet og mer effektive tjenester, sier Jan Tore Sanner.

Da Solberg-regjeringen flyttet inn regjeringskontorene i høst, overtok de et regjeringsapparat med 4601 departementsansatte og 750 ansatte i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, som leverer fellestjenester til byråkratene.

Til sammenligning styrer statsminister Fredrik Reinfeldt hele Sverige - med sine ni millioner innbyggere - med 4600 ansatte.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner setter ned en bred ekstern utredning av hvordan departementene blir administrert.

Nå setter Sanner ned en bred ekstern utredning av hvordan departementene blir administrert.

-  Det har ikke vært gjort før, sier Sanner. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister

Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister
dn.no 26.1.2015
Bare én av fire spurte vet hvem som er kunnskapsminister i Norge, viser en undersøkelse som Sentio har utført for Norsk studentorganisasjon (NSO) og nettavisen Khrono.

26 prosent av de spurte svarte som korrekt er, at Torbjørn Røe Isaksen (H) er kunnskapsminister. Det store flertallet er kunnskapsløse om hvem som sitter i denne statsrådsstillingen, viser undersøkelsen som er gjengitt i Khrono.

– Altfor få vet hvem som er kunnskapsminister: Vi skulle ønske han var mer profilert, for det hadde betydd at kunnskapsfeltet også var viktigere, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener på sin side at det lave tallet på riktige svar handler vel så mye om lav politisk kunnskap blant folk.

Statsråden selv synes ikke han fremstår som anonym. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. (- I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt.)

(Anm: Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu. Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. Beslutningsvegring har mange årsaker, kommer til uttrykk på ulike måter og kan skape mange negative konsekvenser, også katastrofale, skriver Erlend Vestre. (…) I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. (…) Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig? (dagensperspektiv.no 10.6.2021).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet.

(Anm: Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet. Koronakommisjonen feller en hard dom over ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Denne uken har DN kunnet fortelle om samarbeidsproblemer og store faglige uenigheter mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet under koronapandemien, særlig knyttet til tiltak for barn og unge. Koronakommisjonen bekrefter samarbeidsproblemene i granskningsrapporten som ble fremlagt onsdag. (dn.no 14.4.2021).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- Research reveals government skill deficiency.) (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre.) (- Forvaltningen har dekvalifisert seg selv.)

(Anm: Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen." (…) Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres. "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet."(phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Guldvog: – Helseberedskapen var ikke god nok.

(Anm: Guldvog: – Helseberedskapen var ikke god nok. Helsedirektør Bjørn Guldvog innrømmer at Norge ikke var forberedt på en omfattende pandemi. Samtidig kjenner ikke Camilla Stoltenberg seg igjen i all kritikken fra koronakommisjonen. NTB. (tv2.no 14.4.2021).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

- Sviende systemkritikk. (- For dårlig forberedt)

(Anm: Sviende systemkritikk. STATSMINISTERENS KONTOR: Systemkritikken er alvorlig. Dommen over regjeringen til å leve med. Men rapporten etterlater likevel to ubehagelige spørsmål. (…) For dårlig forberedt Den generelle kritikken er den viktigste i rapporten. Systemet var ikke godt nok eller riktig satt opp for å takle en pandemi-krise. Selv med svineinfluensaen friskt i minne, selv med beredskaps- og kulturkritikk fra Gjørvkommisjonen i 2012, selv med gjentatte advarsler om at en pandemi er den mest sannsynlige krise. (nrk.no 14.4.2021).)

- Koronakommisjonens dom: Alvorlig svikt at vi ikke var forberedt på pandemi.

(Anm: Koronakommisjonens dom: Alvorlig svikt at vi ikke var forberedt på pandemi. Regjeringen har håndtert pandemien godt, men koronakommisjonens gransking har også avdekket kritikkverdige forhold. – Særlig ved beredskapen, sier leder for Koronakommisjonen, Stener Kvinnsland. - For dårlig forberedt - Manglet pandemiplan - Manglet plan for å begrense og hindre importsmitte - Gjenåpning preget av hastverk - Lot seg påvirke av interesseorganisasjoner - Sviktende kommunikasjon med næringslivet - Uklar rollefordeling mellom departementet, Helsedirektoratet og FHI - Onsdag la koronakommisjonen fram sin rapport fra en elleve måneder lang undersøkelse av hvordan Norge taklet pandemien. Den endelige rapporten statsminister Erna Solberg fikk er på 450 sider. (nrk.no 14.4.2021).)

- Koronakommisjonen: Regjeringen «ga etter» for lobby-press.

(Anm: Koronakommisjonen: Regjeringen «ga etter» for lobby-press.
Regjeringen «ga etter for press for interesseorganisasjoner», og lot de «få gjennomslag for unntak» fra myndighetenes strenge smitteverntiltak. Det fastslår Koronakommisjonen i sin ferske rapport. Aftenposten har tidligere avslørt hvordan NHO og Norsk Industri fikk definere karanteneregler for arbeidsinnreisende mot helsefaglige råd. (vg.no 14.4.2021).)

- Presidenten i Legeforeningen: – Pandemien var en varslet krise, men myndighetene var likevel ikke forberedt.

(Anm: Presidenten i Legeforeningen: – Pandemien var en varslet krise, men myndighetene var likevel ikke forberedt. President Marit Hermansen i Legeforeningen mener koronarapporten er en «alvorlig kritikk av manglende beredskap». (dn.no 14.4.2021).)

- Jussprofessor mener Norge har blitt en smittevernstat og at Stortinget har abdisert.

(Anm: Jussprofessor mener Norge har blitt en smittevernstat og at Stortinget har abdisert. Jussprofessor Hans Petter Graver mener regjeringens koronahåndtering bærer preg av at hensynet til smittevern trumfer alle hensyn, og mener politikerne på Stortinget har overlatt koronadebatten til fagfolkene. Onsdag legger koronakommisjonen frem sin rapport der de har evaluert regjeringen og helsemyndighetenes innsats. Jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo har laget sin egen statusrapport. Den ble publisert i Morgenbladet tirsdag. – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten, skriver Graver. Graver mener at Stortinget er blitt satt på sidelinjen og at regjeringens koronahåndtering bærer preg av at hensynet til smittevern trumfer alle andre hensyn i samfunnet. (nrk.no 14.4.2021).)

- Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet.

(Anm: Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet. Koronakommisjonen feller en hard dom over ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Denne uken har DN kunnet fortelle om samarbeidsproblemer og store faglige uenigheter mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet under koronapandemien, særlig knyttet til tiltak for barn og unge. Koronakommisjonen bekrefter samarbeidsproblemene i granskningsrapporten som ble fremlagt onsdag. (dn.no 14.4.2021).)

- Staten beholdt det meste av smittevernutstyret.

(Anm: Staten beholdt det meste av smittevernutstyret. Det ble et spørsmål om liv og død i mange kommuner. Sykehjem og hjemmetjenester kom langt ned på listen da smittevernutstyr ble fordelt. Det kan ha kostet liv da pandemien rammet Norge. (aftenposten.no 13.4.2021).)

- Innlegg: Mens vi venter på koronakommisjonen. Den første koronaevalueringen er avsluttet og skal overrekkes norske myndigheter 14. april. (- Men er det klokt å evaluere håndteringen av en pandemi som fremdeles i aller høyeste grad pågår?)

(Anm: Øyunn Syrstad Høydal, evalueringsforsker, postdoktor på Handelshøyskolen ved Oslomet. Innlegg: Mens vi venter på koronakommisjonen. Den første koronaevalueringen er avsluttet og skal overrekkes norske myndigheter 14. april. Men er det klokt å evaluere håndteringen av en pandemi som fremdeles i aller høyeste grad pågår? Koronakommisjonen, som er ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland, har fått i oppdrag å evaluere den norske beredskapen i forkant av pandemien og håndteringen av selve pandemien. Selv om krisen fremdeles pågår, kan det være riktig å vurdere den norske beredskapen og den første håndteringen av pandemien mens dette fremdeles er relativt friskt i minnet og før denne håndteringen overskygges av nye erfaringer og etterpåklokskap. (dn.no 31.3.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hemmeligholder forklaringene til de som styrer Korona-Norge. Regjeringsmedlemmer og helsetopper har nå forklart seg for regjeringens Koronakommisjon. Men akkurat hva de har sagt, får du ikke vite.

(Anm: Hemmeligholder forklaringene til de som styrer Korona-Norge. Regjeringsmedlemmer og helsetopper har nå forklart seg for regjeringens Koronakommisjon. Men akkurat hva de har sagt, får du ikke vite. NRK har bedt om innsyn i forklaringene til de som nylig har forklart seg for regjeringens egne granskere: - Statsminister Erna Solberg  - Helseminister Bent Høie - FHI-direktør Camilla Stoltenberg - FHIs overlege Preben Aavitsland - Helsedirektør Bjørn Guldvog - Assisterende helsedirektør Espen Nakstad. Men forklaringene – som det er gjort lydopptak av – er hemmeligstemplet. Koronakommisjonen mener det dreier seg om såkalte organinterne dokumenter, som kan unntas fra innsyn. At dokumentene kan kalles organinterne, har kommisjonen selv aktivt lagt til rette for: Ikke engang regjeringsmedlemmene har fått med seg kopi av hva de har forklart. De må lese gjennom og godkjenne sine egne referater ved personlig oppmøte. Les også: Kritiserer omfattende hemmelighold i Koronakommisjonen(nrk.no 17.2.2021).)

– Undergraver hele hensikten med å ha beredskapslovgivning. (- Professor Hans Petter Graver advarer sterkt mot regjeringens forslag om å gi regjeringen forskriftshjemmel for karantenehotell.) (- Forslaget ble sendt ut med én dags høringsfrist. Til tross for den korte fristen, er det helt uvanlig mange som har rukket å levere høringsuttalelser. Dette skyldes særlig at det er kommet en lang rekke høringsuttalelser fra privatpersoner med personlige synspunkter. Professor Hans Petter Graver har, i motsetning til de fleste privatpersonene i høringen, gått inn i lovforslaget fra en mer akademisk vinkel.)

(Anm: – Undergraver hele hensikten med å ha beredskapslovgivning. Professor Hans Petter Graver advarer sterkt mot regjeringens forslag om å gi regjeringen forskriftshjemmel for karantenehotell. Sist uke sendte regjeringen ut et lovforslag, som skal gi regjeringen rett til å regulere bruken av karantenehotell gjennom forskrift. Forslaget ble sendt ut med én dags høringsfrist. Til tross for den korte fristen, er det helt uvanlig mange som har rukket å levere høringsuttalelser. Dette skyldes særlig at det er kommet en lang rekke høringsuttalelser fra privatpersoner med personlige synspunkter. Professor Hans Petter Graver har, i motsetning til de fleste privatpersonene i høringen, gått inn i lovforslaget fra en mer akademisk vinkel. Hans konklusjon er at regjeringen bør droppe forskriftshjemmelen, og heller komme tilbake med et ordentlig lovforslag: «Etter mitt syn er det prinsipielt sett problematisk at regjeringen foreslår å endre på de grunnleggende spillereglene midt under en pågående kritisk situasjon. Generelt sett er dette en dårlig ide. De reglene vi har for å håndtere akutte situasjoner er gitt under rolige forhold og etter en ordinær lovbehandling med offentlig utredning, bred høring med vanlige høringsfrister og vanlig lovbehandling i Stortinget. Nå foreslås en endring av dette, under et sterkt tidspress, uten en forutgående utredning og med svært knappe frister og mulighet til å overskue konsekvenser.» Graver peker på at departementet i høringsnotatet ikke har gitt noen begrunnelse for hvorfor man har valgt å fravike det som er normal prosedyre etter smittevernloven § 7-12. § 7-12 er lovens akuttfullmakt til regjeringen til å gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold, om det er fare ved opphold: (…) (rett24.no 30.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

- DN mener: Jon Helgheims shaming av «utlendinger» er farlig. På flere måter. (- Myndighetenes kommunikasjon med innvandrergrupper bør stå øverst på kritikklisten når koronataklingen evalueres.)

(Anm: DN mener: Jon Helgheims shaming av «utlendinger» er farlig. På flere måter. Myndighetenes kommunikasjon med innvandrergrupper bør stå øverst på kritikklisten når koronataklingen evalueres. Fremskrittspartiets flyktningpolitiske talsmann Jon Helgheim er en kløpper i dobbeltkommunikasjon. Det demonstrerte han til fulle i NRKs Politisk kvarter fredag morgen. Først tok han fornuftige forbehold om at grunnen til overrepresentasjon av koronasmitte og -død blant folk født utenfor Norge, er sammensatt. Så dundret han på med sitt hovedbudskap: Innvandrere (rund baut) bryr seg ikke like mye om smittevern som oss andre. «Folk har ofra alt, folk har mista jobb, drømmer går i grus (...) det begynner å koste skikkelig for dem som har fulgt reglene og så må vi kanskje gjennom dette en gang til på grunn av at en større del av befolkningen ikke føler det samme ansvaret,» sa Helgheim.
(dn.no 13.11.2020).)

- Landets største sykehus hadde store mangler i planene for en pandemi. (- Intern rapport: En pandemi var regnet som sannsynlig. Likevel hadde sykehuset ingen egnet kriseplan.)

(Anm: Landets største sykehus hadde store mangler i planene for en pandemi. Ansatte er overbelastet. Og det kan ikke garanteres «hundre prosent sikkert» at pasienter ikke er blitt påvirket, sier direktør. «Ikke egnede planer for pandemi». «Instruks for krisestab mangler». «Ledergruppen har ikke øvd på å opptre som kriseledelse». Dette er bare noen av funnene i en intern evalueringsrapport av pandemihåndteringen ved Oslo universitetssykehus (OUS). (aftenposten.no 14.3.2021).)

- Figuren som viser Norges problem. (- I Dagbladet 17. november kritiserte professor i sikkerhetsfag ved Høgskolen på Vestlandet, Torgrim Log, norske myndigheter for at de i høst tillot ny smitte inn i landet.)

(Anm: Figuren som viser Norges problem. En ny studie har sett på effekten av importsmitte for ulike land under coronapandemien. (…) En ny studie, publisert i anerkjente The Lancet Public Health, har matematisk beregnet hvilken effekt såkalt importsmitte har hatt for smittespredningen i ulike land. Forskerne har vurdert potensielle fordeler med internasjonale reisebegrensninger når land opplever forskjellige epidemiske forhold. Kritisk I Dagbladet 17. november kritiserte professor i sikkerhetsfag ved Høgskolen på Vestlandet, Torgrim Log, norske myndigheter for at de i høst tillot ny smitte inn i landet. (dagbladet.no 11.12.2020).)

- Ufattelig. Smitten sluppet løs igjen. Professor er sterkt kritisk til at norske myndigheter ikke hindret smitte inn i landet i høst. (- Ufattelig. Smitten sluppet løs igjen.) (- Ikke lært.) (- Så skjedde det altså igjen, som om vi ikke lærte noen verdens ting.)

(Anm: - Ufattelig. Smitten sluppet løs igjen. Professor er sterkt kritisk til at norske myndigheter ikke hindret smitte inn i landet i høst. - Det er ufattelig. Jeg kan ikke forstå hvorfor vi har valgt å slippe smitten løs igjen, sier professor i sikkerhetsfag Torgrim Log ved Høgskolen på Vestlandet. Log uttalte seg svært kritisk i Dagbladet om myndighetenes håndtering og mangelen på «føre-var» da coronasmitten i mars kom helt ut av kontroll. Professoren ble imidlertid beroliget da regjeringen var «etter-snar» med inngripende tiltak som effektivt slo den løpske smitten tilbake. Log trodde at myndighetene hadde tatt lærdom. At de ikke ville gå på samme smellen som i februar da helsemyndighetene mente at det ikke var hensiktsmessig å sette reisende fra Kina og Italia i karantene ved ankomst til Norge. - Ikke lært - Så skjedde det altså igjen, som om vi ikke lærte noen verdens ting. Da det ble åpnet opp fra siste halvdel av juli, mente myndighetene nok en gang at det ikke var hensiktsmessig å sette innreisende i karantene. De åpnet opp for importsmitte, de gjorde det med åpne øyne, og nå er vi igjen i alvorlig trøbbel, sier Log og fortsetter: (…) (dagbladet.no 17.11.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Koronakommisjonen må ha åpenhet. (- Unntak bør være unntak, ikke regelen.)

(Anm: Aftenposten mener: Koronakommisjonen må ha åpenhet. Unntak bør være unntak, ikke regelen. Det er sjelden det blir bråk rundt en rapport et halvt år før den er planlagt publisert. Men slik er situasjonen når Stortinget nå skal behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. Koronakommisjonen ble oppnevnt av Erna Solberg i april og skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien. Målet er å få en grundig og helhetlig gjennomgang av beredskap og tiltak. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Pesten er ikke over. (- Med det vi vet nå, er det flere spørsmål kommisjonen må besvare. Svarene vil påvirke dommen over regjeringens innsats før den intensive valgkampen.)

(Anm: Pesten er ikke over. HJEMMEKONTORET: En mutasjon ute av kontroll bringer oss tilbake til mars akkurat når vi trodde det var lys i tunnelen. Totalt 25 kommuner rundt Oslo starter denne uken med omfattende smitteverntiltak. Helseministeren orienterte på en pressekonferanse i Oslo søndag. (…) 319 dager med «alvorlig», «uoversiktlig», «bekymring», «krevende», «krafttak», «dugnad» svøpt inn i en altoverskyggende unormalitet. (…) Koronakommisjonen som i mars og august skal evaluere myndighetens innsats vil gi oss mer, bedre og tiltrengt kunnskap om den helhetlige håndteringen. Med det vi vet nå, er det flere spørsmål kommisjonen må besvare. Svarene vil påvirke dommen over regjeringens innsats før den intensive valgkampen. - Har regjeringens håndtering av innreiseregler, testing på grensen og andre forhold som kunne hindret importsmitte vært god nok? - Har tiltakene til enhver tid vært forholdsmessige, riktig innrettet og faktisk gitt effekt når det gjelder smittespredning? Særlig gjelder dette tiltakene rettet mot barn og unge. Kunne den økonomiske effekten av smitteverntiltakene, særlig målt i antallet permitterte, arbeidsledige og konkurser vært mindre? Er vaksineplanen god nok og riktig innrettet? Har man tidlig nok og tydelig nok laget en plan for gjenåpning? Norge bruker lengre tid for å få prøvesvar ved testing av mutantviruset. Hvilken effekt har dette hatt? (nrk.no 25.1.2021).)

- Må svare om hemmelige SMS-er. Hemmeligholdte SMS-er mellom helsetoppene og regjeringen står sentralt i Koronakommisjonens gransking. Offentligheten får ikke se SMS-ene og opposisjonen er kritisk. Både Camilla Stoltenberg og Erna Solbergs kontor har levert ut SMS-er til Koronakommisjonen.

(Anm: Må svare om hemmelige SMS-er. Hemmeligholdte SMS-er mellom helsetoppene og regjeringen står sentralt i Koronakommisjonens gransking. Offentligheten får ikke se SMS-ene og opposisjonen er kritisk. Både Camilla Stoltenberg og Erna Solbergs kontor har levert ut SMS-er til Koronakommisjonen. Allerede i begynnelsen av september ba Koronakommisjonen om å få oversendt alle SMS-er, e-poster og samtalelogger knyttet til nedstengningen hos de mest sentrale aktørene: Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Statsministerens kontor. Tidsperioden kommisjonen er interessert i er dagene mellom 4. og 12. mars. Tekstmeldingene kan kaste lys over om de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid ble fattet som en faglig eller en politisk beslutning. Tekstmeldingene kan også kaste lys over om det var uenighet mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i disse kritiske dagene. Kommisjonen har bedt Folkehelseinstituttet (FH) redegjøre for noen av tekstmeldingene og e-postene: (…) (nrk.no 26.11.2020).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

- Hemmelighold i krisetider. Mer åpenhet må til. (- Dagbladet mener: Ekspertutvalgenes rapporter bør offentliggjøres så snart de er tilgjengelig.) (- Da er det nødvendig at befolkningen får bedre innsikt i beslutningsgrunnlaget.) (- En åpen debatt er helt nødvendig for å bevare tilliten til beslutninger som får så enorme konsekvenser for folks liv.)

(Anm: Flere norske coronapasienter har hatt symptomer i hjernen. Nevrologer ved Oslo universitetssykehus ber norske leger være oppmerksomme på at covid-19-pasienter kan ha nevrologiske symptomer som hodepine, nedsatt bevissthet og forvirring. Pasienter som har blitt smittet av det nye coronaviruset og sykdommen covid-19 beskriver svært ulike symptomer. Mange forteller om pustevansker og feber. Andre beskriver nedsatt smaks- og luktesans. En pasient med akutte magesmerter viste seg å ha covid-19, skriver leger ved Oslo universitetssykehus i Tidsskriftet. Nå forteller flere nevrologer at enkelte pasienter kan utvikle alvorlige nevrologiske symptomer etter å ha blitt smittet med coronaviruset: – Pasientene kan ha ulike nevrologiske tilstander pga Covid-19 infeksjon. Det kan være vanlige tilstander som hodepine og svimmelhet, men også nedsatt bevissthet, hjerneslag, epilepsi og påvirket koordinasjon, opplyser overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt. – Og så kommer det stadig mer erfaring med at redusert smakssans, luktesans og nervesmerter kan forekomme ved koronasmitte. les også 30 personer forteller: Slik er det å være smittet Et lite antall pasienter Ved Oslo universitetssykehus har de sett noen tilfeller der covid-19-pasienter har hatt slike symptomer: (…) (dagbladet.no 4.4.2020).)

- Jussprofessor mener stengingen av Norge var grunnlovsstridig.

(Anm: Jussprofessor mener stengingen av Norge var grunnlovsstridig. Nedstengningen av Norge 12. mars var i strid med Grunnloven, mener jussprofessor Eirik Holmøyvik. Han har utredet lovbruken for Koronakommisjonen. (nrk.no 14.10.2020).)

- Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. (- Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen.)

(Anm: Vil ha slutt på regjeringens korona-hemmelighold. Senterpartiet varsler kamp i Stortinget om hemmeligholdet rundt Koronakommisjonen. Også SV og Arbeiderpartiet er kritiske. Om kort tid skal Stortinget behandle et lovforslag fra regjeringen om Koronakommisjonens informasjonstilgang. I forarbeidene til loven beskriver regjeringen hvordan kommisjonen kan hemmeligholde referater fra forklaringer ved å nekte å gi ut kopi til de som forklarer seg. Slik beholder forklaringene status som organinterne dokumenter, som i utgangspunktet er hemmelige. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har karakterisert forslaget som en oppskrift på hemmelighold. Også Presseforbundet har vært kritisk til lovforslaget. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Kritiserer omfattende hemmelighold i Koronakommisjonen. Omfattende hemmelighold setter tilliten til regjeringens koronakommisjon på spill. Det mener jussprofessor og pressejurist.

(Anm: Kritiserer omfattende hemmelighold i Koronakommisjonen. Omfattende hemmelighold setter tilliten til regjeringens koronakommisjon på spill. Det mener jussprofessor og pressejurist. Regjeringen har laget en oppskrift på hemmelighold rundt Koronakommisjonens arbeid, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Et slikt hemmelighold er problematisk både av hensyn til kvalitetssikringen av kommisjonens arbeid, og fordi det vil være egnet til å svekke tilliten til det kommisjonen kommer frem til, sier Bernt til NRK. I mars 2021 skal Koronakommisjonen legge frem sin rapport om hva som gikk bra og dårlig da pandemien traff Norge. Helt sentralt i arbeidet blir dokumentasjon fra blant annet Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og departementene. Kommisjonen kan også velge å ta opp forklaringer fra dem som var involvert da Norge stengte ned i mars. Men nå møter rammevilkårene regjeringen har satt for kommisjonens arbeid sterk kritikk fra noen av landets fremste jusseksperter: (…) (nrk.no 16.9.2020).)

- Vedum kritisk til koronautvalgets sammensetning. (- Vedum sier til Nationen at det er viktig at et slikt utvalg kjenner Norge godt og påpeker 12 av de 16 i utvalget har tilhold på det sentrale Østlandet.) (– Næringsstrukturen i Finnmark er ikke den samme som i Oslo-området.)

(Anm: Vedum kritisk til koronautvalgets sammensetning. Trygve Slagsvold Vedum etterlyser geografisk mangfold i utvalget som ser på de økonomiske effektene av koronapandemien. – Dum kritikk, sier distriktsministeren. Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum mener utvalget bør bestå av medlemmer fra hele Norge, og at det i dag er for Oslo-tungt. (…) Vedum sier til Nationen at det er viktig at et slikt utvalg kjenner Norge godt og påpeker 12 av de 16 i utvalget har tilhold på det sentrale Østlandet. – Næringsstrukturen i Finnmark er ikke den samme som i Oslo-området. (aftenposten.no 19.5.2020).)

- SV kritisk til mandatet - Ap mener landet var dårlig forberedt. Gransker Ernas corona-håndtering. (- Kommisjonen skal både se på beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert.)

(Anm: SV kritisk til mandatet - Ap mener landet var dårlig forberedt. Gransker Ernas corona-håndtering. SV åpner for egen corona-gransking på Stortinget, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre slår fast at Norge ikke var godt nok forberedt på pandemien. Regjeringen har i statsråd fredag oppnevnt en granskningskommisjon for «å kartlegge alle sider av myndighetenes håndtering» av corona-krisen. Professor emeritus Stener Kvinnsland skal lede arbeidet til utvalget, som etter planen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021. - Kommisjonen skal både se på beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Det er viktig å få belyst alle sider av pandemien, så vi kan lære av dette, sier statsminister Erna Solberg. (dagbladet.no 24.4.2020).)

- Høie vil ikke blande seg inn i rivalisering mellom stormaktene.

(Anm: Høie vil ikke blande seg inn i rivalisering mellom stormaktene. Kommer Norge til å støtte EUs forslag om en koronagranskning? Kanskje, men helst ikke akkurat nå, sier helseministeren. (aftenposten.no 16.5.2020).)

- Elendig beredskap. (- Statsministeren har ikke holdt valgløftet sitt.) (- Det er avgjørende for befolkningens tillit til myndighetene at kommisjonen som skal granske arbeidet med koronakrisen, undersøker veldig nøye i hvilken grad og på hvilken måte regjeringen hadde bygget opp en beredskap for en mulig ny pandemi.) (- Etter det som allerede er avdekket om mangel på beredskapsplaner og utstyr, tror vi at kommisjonens svar blir at regjeringen var helt uforberedt.) (- Den manglende oppfølgingen av Stortingets pålegg om nye beredskapstiltak etter 22. juli-terroren er et eksempel på det.)

(Anm: Leder. Elendig beredskap. Statsministeren har ikke holdt valgløftet sitt. Det er avgjørende for befolkningens tillit til myndighetene at kommisjonen som skal granske arbeidet med koronakrisen, undersøker veldig nøye i hvilken grad og på hvilken måte regjeringen hadde bygget opp en beredskap for en mulig ny pandemi. Etter det som allerede er avdekket om mangel på beredskapsplaner og utstyr, tror vi at kommisjonens svar blir at regjeringen var helt uforberedt. Det til tross for at offentlige utvalg og fagfolk har advart om at det kan skje. Statsminister Erna Solberg gikk til valg i 2013 på et løfte om bedre beredskap. Statsministeren har ikke holdt valgløftet sitt. Beredskap har ikke stått høyt på dagsordenen i de årene Erna Solberg har vært regjeringens sjef. Den manglende oppfølgingen av Stortingets pålegg om nye beredskapstiltak etter 22. juli-terroren er et eksempel på det. Riksrevisjonen påpekte det to ganger. Stortinget fulgte opp med hard kritikk. Statsministeren har latt justisministere og beredskapsministere komme og gå som de var kunder i et varemagasin. Det er typisk at regjeringen ikke rakk å melde Norge tidsnok inn i EUs innkjøpsordning for medisinsk utstyr, til tross for at saken har ligget på regjeringens bord i mange år. Ap trodde for sin del at det var gjort for lenge siden. (dagsavisen.no 16.4.2020).)

- Mener pressen sviktet på dette punktet i korona­dekningen: – Ingen stilte kritiske spørsmål.

(Anm: Mener pressen sviktet på dette punktet i korona­dekningen: – Ingen stilte kritiske spørsmål. – Her sviktet pressen sin oppgave. Jusprofessor Hans Graver ved Universitetet i Oslo, var blant dem som stilte seg kritisk til deler av pressens dekning av koronapandemien, da Oslo Redaktørforening inviterte til nettmøte og debatt om temaet, torsdag morgen. (medier24.no 27.8.2020).)

- Jussprofessor mener regjeringen tilsidesatte demokratiske prinsipper i koronahåndteringen. (- Jussprofessor Hans Petter Graver mener deler av regjeringens koronahåndtering hadde en «autoritær tilnærming» ved at offentligheten ikke ble invitert inn.)

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen tilsidesatte demokratiske prinsipper i koronahåndteringen. Jussprofessor Hans Petter Graver mener deler av regjeringens koronahåndtering hadde en «autoritær tilnærming» ved at offentligheten ikke ble invitert inn. – Det problematiske er at offentligheten og samfunnet ble koblet helt ut av lovgivningsprosessen. Både for den demokratiske legitimiteten til en lov, og for å få den belyst fra flere sider med tanke på å gjøre den så god som mulig, er det viktig at samfunnet involveres i lovprosessen, sier Graver til Klassekampen. Graver mener det burde vært åpenhet om det faglige grunnlaget for regjeringens tiltak for å dempe konsekvensene av koronaepidemien. Han understreker imidlertid at systemet tok seg inn etter hvert. – Alt i alt, når man ser på hvordan Norge har håndtert dette, ble det ikke så alvorlig som det kunne blitt, sier han. Les også: Anbefaler munnbind på fulle busser og tog i Oslo kommune og i Indre Østfold-regionen Og denne: Slik bruker du munnbind riktig – og dette må du ikke gjøre(dagsavisen.no 17.8.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. (- I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. Folks tillit til norske myndigheter økte markant i koronaåret 2020. Størst tillitshopp har regjeringen, mens domstolene og Stortinget satte tillitsrekord. Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie kan smile over at regjeringen fikk høyere tillit i 2020. I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen. Andelen som har ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, økte fra 65 til 85 prosent. Det er det høyeste tallet på 15 år. Stortinget økte fra 76 til 87 prosent og er med det på et historisk høyt nivå i likhet med Forsvaret og flere departementer og institusjoner. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. (- Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv.) (- Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. Flere bør få innvilget fri rettshjelp til bruk blant annet i Oslo tinghus. Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv. Uten noen form for juridisk kompetanse er det ikke lett. Hennes rettssikkerhet er dermed ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ordningen med fri rettshjelp skal ivareta folks behov for juridisk hjelp i saker av stor personlig betydning. I mange tilfeller er retten uavhengig av egen inntekt. Dette gjelder for eksempel de fleste barnevernsaker og utlendingssaker. I en rekke andre sakstyper ønsker staten å forbeholde denne retten til folk som ikke kan betale advokat selv. I slike saker er ordningen i praksis en vits. Rettigheten eksisterer kun for en svært liten del av befolkningen. Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert. Fri rettshjelp er en grunnpilar i enhver rettsstat. Fordi vi er like for loven, skal ikke svak økonomi være et hinder for å kreve sin rett. Fellesskapet er ansvarlig for å sikre at slike ordninger er gode nok til at vi ikke får klasseskiller i rettssystemet. Direktørens sønn og den uføres datter skal kunne møte like sterkt i norske rettssaler. Selv om nesten samtlige norske politikere kan tale varmt om slike idealer, mangler de vilje til å finansiere dem. Den frie rettshjelpen er over flere år forsøkt svekket av Solberg-regjeringen. Gode intensjoner om mulighetslikhet, er oversatt til kraftige kuttforslag. Seinest i mai omtalte vi regjeringens mekaniske kutt på 87,1 millioner kroner av bevilgningene til fri rettshjelp. (dagbladet.no 4.10.2018).

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- De friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no)

(Anm: – Sosiale forskjeller truer rettsstaten. Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

– Beredskap med fatale uklarheter

– Beredskap med fatale uklarheter
aftenposten.no 30.12.2011
– Regjeringen må gi krystallklare bestemmelser om at en statsråd har overordnet ansvar for alle sider av den sivile beredskapen, mener Kåre Willoch.

Svikt i strøm- og telenettet viser igjen at beredskapen i Norge ikke er god nok, og at ansvaret er for spredt og uklart, mener Kåre Willoch, som ledet Sårbarhetsutvalget som allerede i 2000 advarte mot slik svikt.

Den tidligere lederen av Sårbarhetsutvalget mener at orkanen «Dagmar» bekrefter at ansvaret for samfunnets beredskap fortsatt er for spredt og uklart. I går var fortsatt flere tusen mennesker uten strøm- og telefonforbindelse etter at orkanen begynte sine herjinger om kvelden 1. juledag.Tydeligere ansvar Da Sårbarhetsutvalget la frem sin innstilling for justisminister Hanne Harlem (Ap) i juni 2000, var en klar anbefaling at ansvaret for samfunnets beredskap måtte gjøres tydeligere, med en statsråd som koordinator og kontrollør av hele den sivile innsatsen. Utvalget advarte også mot det som nå er skjedd: svikt i kritisk infrastruktur som strømforsyning og telekommunikasjon.

Da Grete Faremo (Ap) 11. november ble utnevnt som justisminister, ble navnet på Justisdepartementet samtidig endret til Justis- og beredskapsdepartementet.

Aftenposten kontaktet onsdag formiddag informasjonsavdelingen med et spørsmål til justisministeren: Er det akseptabelt at nettet faller ut ved ekstremvær, må vi
leve med dette, eller kan/bør noe gjøres? Svaret tilbake var at spørsmålet måtte rettes til Samferdselsdepartementet for telenettets del og til Olje- og energidepartementet for strømforsyningens del. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: CrashOverride - hackere kan slå ut strømnettet. Norsk strømleverandør er bekymret etter at nytt digitalt våpen er avslørt: – Dette endrer alt. (digi.no 16.6.2017).)

- Fikk varsel: Viruset er løs. (- Tore W. Steen, smittevernoverlege i Oslo kommune, bekrefter at hovedstaden ikke hadde noe system for å spore opp så omfattende smitte som vi nå har sett.) (- Dette til tross for nasjonale beredskapsplaner med detaljert gjennomgang både av pandemisk influensa og andre sykdommer.)

(Anm: Fikk varsel: Viruset er løs. Etter et foredrag i mars fikk professor Torleif Elgvin en guffen beskjed: Coronaviruset var løs i salen. Både voksne og barn kunne være syke. Han slo alarm til Oslo kommune. Da sviktet det totalt. 11. mars satt 50 personer lutter øre i den kristne NLA høgskolens auditorium. (…) Seminaret på NLA Høgskolen var 11. mars - dagen før kraftige tiltak ble iverksatt. Slik situasjonen var da, uten smitteverntiltak, opplyste Folkehelseinstituttet at coronaviruset ville ha en reproduksjon (RE) på rundt 2,4 - altså at hver smittet i gjennomsnitt smitter 2,4 personer. (…) «Men man var ikke var interessert i noen liste over potensielt smittede, verken i Oslo, utenbys eller utenlands (tre fagkolleger reiste tilbake til Danmark, Frankrike og USA etter tilstelningen 11 mars). Bydelen ville heller ikke ta ansvar å pålegge noen hjemmekarantene, dette ble helt overlatt til den enkelte.» Professoren påpeker i dag at han ikke vet sikkert hvor mange som ble coronasmittet etter arrangementet. Det var bare smittebæreren som ble alvorlig syk. (…) Fire punkter I brevet slaktet han kommunens reaksjon på det alvorlige smittevarselet: (…) Men hva slags system har vi for å stoppe slik superspredning? Ikke noe system Regjeringen har oppnevnt i statsråd en granskingskommisjon for «å kartlegge alle sider av myndighetenes håndtering» av corona-krisa. Under ledelse av professor Stener Kvinnsland skal kommisjonen granske hva som er gjort og ikke gjort både på nasjonalt og kommunalt nivå. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars neste år. De skal gå med lys og lupe gjennom Norges beredskap mot - og håndtering av - pandemien. Tore W. Steen, smittevernoverlege i Oslo kommune, bekrefter at hovedstaden ikke hadde noe system for å spore opp så omfattende smitte som vi nå har sett. Dette til tross for nasjonale beredskapsplaner med detaljert gjennomgang både av pandemisk influensa og andre sykdommer. (dagbladet.no 10.5.2020).)

- Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. (- Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden.) (- Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem.)

(Anm: Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. Myndighetene peker på en rekke gamle avvik. Data ble manipulert i forskningsprosjekter for eksterne kunder ved Haldenreaktoren, ifølge en ekstern gransking. Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden. Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem. Tilsynsmyndighetene ser nå mislighetene i sammenheng med sviktende sikkerhetskultur. (tu.no 28.5.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Atomreaktoren i Halden: Erkjenner omfattende juks. I den ferdige granskingsrapporten slår eieren fast at det foregikk omfattende forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden.

(Anm: Atomreaktoren i Halden: Erkjenner omfattende juks. I den ferdige granskingsrapporten slår eieren fast at det foregikk omfattende forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden. IFE, Institutt for energiteknikk, som eier og driver atomreaktoren, har nå avsluttet sin egen uavhengige gransking. IFE etablerte granskingen i 2019 i forbindelse med forskningsjukset ved atomreaktoren i Halden. Granskingen har dokumentert uredelighet i totalt fem prosjekter for fire kunder i perioden 1995 til 2003. I granskingen skriver de at forholdene ikke har hatt sikkerhetsmessige konsekvenser for Haldenreaktoren, men om dette også gjelder for de utenlandske kundene, kan de ennå ikke konkludere med. LES OGSÅ: Slik lurte norske atomforskere verden (nrk.no 1.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

– Norskekysten kunne blitt selvlysende. De som overlevde ubåtkatastrofen i Barentshavet i 1989 mener de avverget en atomeksplosjon.

(Anm: – Norskekysten kunne blitt selvlysende. De som overlevde ubåtkatastrofen i Barentshavet i 1989 mener de avverget en atomeksplosjon. Ubåttragedien utenfor Bjørnøya i 1989 krevde 42 menneskeliv, men konsekvensene kunne blitt mye større. Det mener de overlevende fra Komsomolets. Flere av besetningsmedlemmene ble værende ombord selv om ubåten brant og skroget ble fylt med giftig røyk. Før evakueringen, rakk de å stenge atomreaktoren. Hadde ikke de gjort dette, ville resultatet blitt katastrofalt for Norge, sier Aleksander Kozjanov til TV2. – Etter all sannsynlighet hadde det inntruffet en atomeksplosjon. Og kysten av Norge hadde i dag vært selvlysende. Mannskapet utførte sin plikt til det siste. (nettavisen.no 7.7.2019).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

– Helsevesenets beredskap er på et lavmål (- Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer.)

(Anm: Helsevesenets beredskap er på et lavmål | Sven Erik Gisvold, Professor emeritus, NTNU. Det kommer en dag etter korona. Vi har lite å stille opp med. For få senger. Medisinmangel. Vi har lite å stille opp med når det røyner på. Antallet sykehussenger i Norge er halvert siden 1980. Vi er blant de land i Europa som har lavest antall senger pr. capita. Helseminister Bent Høie (H) forsvarer dette med at vi ikke trenger flere senger, fordi mange behandlinger i dag utføres som dagbehandling, liggetiden er kortere og at vi må jobbe smartere. Han har for så vidt rett i alt dette. Men det har gått altfor langt. Norske pasienter har allerede i mange år betalt en høy pris for den lave kapasiteten. Jeg stiller spørsmål ved ministerens virkelighetsoppfatning. (…) På toppen av dette har vi mangelen på smittevernutstyr. Hvorfor er asiatiske land mer forutseende enn oss? Vi ble advart for snart fire måneder siden. For matvarer er det likedan. Vi har kornlagre for tre uker, mens Finland har lager for seks måneder. Kanskje gjenspeiler disse eksemplene en moderne, industriell tenkning som skjøt fart da foretaksreformen i helsevesenet kom i 2002. Ingen har i dag lagerbeholdning av noe, det er for dyrt. Man produserer når bestillingene eller behovet kommer. (aftenposten.no 2.4.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner.

(Anm: Legemiddelmangelen: Folk vil møte på nye løsninger når de henter medisiner. Rasjonering av legemidler og eksportforbud er de viktigste tiltakene mot legemiddelmangelen akkurat nå. Når det er legemiddelmangel, kan tillatelse gis fra Legemiddelverket til å produsere enkelte legemidler. – Vi prøver ut mange tiltak nå. Den økende legemiddelmangelen kan bli enda mer merkbar på grunn av koronakrisen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. – I tillegg har vi innskjerpet at ingen bør få legemidler for mer enn tre måneder av gangen. Og vi har bedt apotekene sjekke at det virkelig har gått riktig tid mellom to uttak på apotek, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Advarer mot å følge opp ryktespredning Da koronaviruset begynte å bli kjent, dukket mange og foreløpig udokumenterte forslag til behandling av virusinfeksjonen opp. Dette førte til hamstring og lagre som tømmes raskt. Folk ønsket blant annet å få tak i Plaquenil / (hydroxyklorokinfosfat som blant brukes mot malaria og ved autoimmune sykdommer som lupus og Sjøgrens syndrom) og azitromycin (som brukes mot luftveisinfeksjoner). Fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket advarer mot å følge opp slik ryktespredning fremover. – Vi vet ikke nok om dette viruset ennå, og det er rundt 50 forskjellige legemidler som prøves i behandling av det, sier han. (aftenposten.no 12.4.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) (- "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.)

(Anm: - Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" ("Medical reversal") er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (- "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske studier viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått.) (- De fleste medisinske reverser opptrådte innen kardiovaskulær sykdom (20 %), folkehelse og forebyggende medisin (12 %) og intensivbehandling (11 %). Spesielt, de vanligste legemidler (33 %), prosedyrer (20 %), vitaminer og kosttilskudd (13 %), utstyr (9%) og systemintervensjoner (8 %). (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Usynlig fiende utfordrer Jens. (- Dessverre er det ofte slik at man må ha en krise for å forstå alvoret, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.)

(Anm: Usynlig fiende utfordrer Jens. - Dessverre er det ofte slik at man må ha en krise for å forstå alvoret, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet. Nato-sjefen forventer granskning av beredskapen når coronaviruset er bekjempet.  Coronautbruddet var hovedtema da Nato-sjef Jens Stoltenberg i går møtte utenriksministrene i de 30 Nato-landene. Møtet gikk for første gang over videokonferanse. Ett av temaene var hvordan Nato kan bistå medlemsland i corona-krisen. - Dessverre er det ofte slik at man må ha en krise for å forstå alvoret i en situasjon, sier Stoltenberg til Dagbladet etter møtet. (dagbladet.no 1.4.2020).)

– 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. (- Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier.)

(Anm: 74 kommuner sto uten fungerende plan for smittevern tre uker før koronakrisen kom til Norge. Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier. Tromsø kommune hadde ikke oppdatert sitt planverk på 17 år. (…) Tromsø var ikke alene om å være dårlig forberedt. Aftenposten kan i dag fortelle at hver femte norske kommune enten manglet eller hadde mangler ved sin smittevernplan tre uker før koronaviruset kom til landet. Se hvilke kommuner det gjelder lenger ned i saken. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Askøy-saken: - Går på tvers av god krisehåndtering og -kommunikasjon. (- Campylobacter er, ifølge Folkehelseinstituttet, den vanligste årsaken til diarésykdom i Norge. Problemet var bare at det på dette tidspunktet allerede hadde begynt å komme ut informasjon om at den langt farligere bakterien e. coli også var funnet i samme område.)

(Anm: Askøy-saken: - Går på tvers av god krisehåndtering og -kommunikasjon. (…) I et forsøk på å spre ro gikk en overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssykehus fredag kveld ut i mediene og slo fast at det nesten helt sikkert bare var den relativt ufarlige bakterien Campylobacter som var årsaken til sykdomstilfellene. Campylobacter er, ifølge Folkehelseinstituttet, den vanligste årsaken til diarésykdom i Norge. Problemet var bare at det på dette tidspunktet allerede hadde begynt å komme ut informasjon om at den langt farligere bakterien e. coli også var funnet i samme område. Og i skrivende stund er det funnet enda flere typer. Det er forståelig at lokale helsemyndigheter vil forsøke å unngå panikk, men uttalelser som den over vil lett kunne gi et inntrykk av bagatellisering, spesielt når man ser hvilke alvorlige konsekvenser utbruddet har fått. (kampanje.no 11.6.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Feilinformerte to ganger om terrorsikring.

(Anm: Feilinformerte to ganger om terrorsikring. To ganger ga eks-justisminister Anders Anundsen (Frp) feil informasjon til Stortinget om at alle objekter i justissektoren var sikret mot terror – til tross for at Politidirektoratet hadde varslet at dette ikke stemte. (vg.no 28.8.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger.

(Anm: - Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) står fast ved sin forklaring og sier statsminister Erna Solberg må svare for seg selv. (dagbladet.no 27.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Amundsen hardt ut mot Krystallnatten-markering – får kraftig kritikk av leder. (- Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen får kritikk etter at han gikk til angrep mot Palestinakomiteens markering av Krystallnatten i et innlegg på Facebook.)

(Anm: Amundsen hardt ut mot Krystallnatten-markering – får kraftig kritikk av leder. FÅR HØRE DET: Etter en status på Facebook fredag kveld, har kommentarfeltet kokt. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen får kritikk etter at han gikk til angrep mot Palestinakomiteens markering av Krystallnatten i et innlegg på Facebook. Amundsen, som gikk av som justisminister i januar, er svært aktiv på Facebook og har i den siste tiden kommet med en rekke statusoppdateringer som har vekket stor oppsikt i kommentarfeltene. Voldsom debatt i kommentarfeltet Fredag kveld publiserte den tidligere justisministeren Amundsen følgende på sin offentlige Facebook-profil, som har 11.000 følgere: «Det er særlig muslimer, marxister og andre venstreradikale som nærer hatet mot jøder og Israel. Derfor er det absurd at Palestinakomiteen og andre venstrevridde organiserer markeringen av Krystallnatten i Tromsø. Det blir som om pyromane fikk ansvaret for å organisere brannsikkerhetsdagen». (…) Palestinakomiteen: Påstandene er feil. Kathrine Jensen er leder for Palestinakomiteen. Hun mener Amundsens innlegg er klassisk Frp-retorikk. (vg.no 11.11.2018).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt.

(Anm: Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt. SV-leder Audun Lysbakken mener de to tidligere justisministrene Per-Willy Amundsen (Frp) og Sylvi Listhaug (Frp), kunne hatt grunn til å vise mer ydmykhet enn de gjorde i høringssalen i går. FRA HØRINGSSALEN: Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (t.h.) og tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug tok seg tid til en selfie før høringen i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite. (dagbladet.no 29.8.2018).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Sverige oppfordrer 4,8 mill. husstander til å være forberedt på krise og krig. Svenske myndigheter distribuerer en brosjyre med tips og råd om hvordan enkeltpersoner skal handle dersom en krise eller krig rammer landet.

(Anm: Sverige oppfordrer 4,8 mill. husstander til å være forberedt på krise og krig. Svenske myndigheter distribuerer en brosjyre med tips og råd om hvordan enkeltpersoner skal handle dersom en krise eller krig rammer landet. Den svenske myndigheten for samfunnssikkerhet og beredskap (MSB) fikk i fjor våres oppdrag fra regjeringen til å øke privatpersoners kunnskap om krise- og beredskapshåndtering. (…) «Formålet med informasjonen er at vi skal være bedre forberedt på følgene av alvorlige ulykker, ekstremvær, IT-angrep eller militær konflikt», skriver MSB på sine nettsider. (…) Den 20 sider lange brosjyren er illustrert med sirener, krigsfly og familier på flukt fra hjemmene sine. Brosjyren er inndelt i tre hovedkategorier: Kriseberedskap, totalforsvar og varslingssystemer. Brosjyren inneholder også en side med råd og tips om hvordan en kan avsløre «falsk informasjon». Norge lanserer egenberedskapskampanje Norske myndigheter har ingen planer om å distribuere en tilsvarende brosjyre til norske husstander, men lanserer en nasjonal informasjonskampanje om egenberedskap til høsten. - Vi har gode råd på hjemmesiden vår sikkerhverdag.no når det gjelder hvordan vi skal forberede oss på en krisesituasjon. Men vi jobber sammen med Oslo kommune med å utvikle en nasjonal egenberedskapskampanje som kommer til høsten. Her er det et litt annet fokus enn den svenske brosjyren. Og vi kommer ikke til å trykke opp en egen brosjyre, men skal bruke sosiale medier og andre kanaler, sier direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Cecilie Daae, til Nettavisen. (nettavisen.no 22.5.2018).)

- Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon.

(Anm: Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon. Nå flommer regnet, snøen daler og tørken i sommer er glemt. Hvem gidder da bry seg om framtidas matforsyning? Vi ser heller bort, skriver John O. Egeland. Høsten 2017 holdt vi på å drukne i regn. Sommeren 2018 var en av de varmeste og tørreste som er registrert. I Sør-Norge skinte sola uavlatelig og uten nåde. Bondens aker og eng tørket ut, det ble mangel på fôr til buskapen og matproduksjonen falt. Selv i de mest urbane avkrokene i hovedstaden kunne man spore en viss bekymring for framtida. Er ikke rikelige forsyninger av mat, vann og billig strøm like selvfølgelig som velferdsstaten? (…) Norge er i dag avhengig av betydelig import av både matvarer og råvarer til landbruket og i oppdrettsnæringen. Vi er rike nok til å importere når det er svikt i egen matvareproduksjon, eller når prisene stiger internasjonalt. Samtidig forteller nye analyser at klimaendringenes effekt på global matsikkerhet viser betydelig økende risiko. (dagbladet.no 7.11.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Dette må Solberg svare på i terrorhøringa. Opposisjonen kvesser klørne før mandagens stortingshøring.

(Anm: Dette må Solberg svare på i terrorhøringa. Opposisjonen kvesser klørne før mandagens stortingshøring. – Jeg må si at jeg håper at statsministeren og de andre statsrådene som kommer til høringa forholder seg til Riksrevisjonens rapport, og ikke fornekter det som står der. Det vil være en uvirkelig situasjon. Så de bør si noe annet i høringen enn de har sagt til nå, sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Dag Terje Andersen, til Dagsavisen. (dagsavisen.no 24.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

–  17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.

(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."  That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)

(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Kriseportal

– Kriseportal skal hindre kaos
nrk.no 20.1.2012
Statsminister Jens Stoltenberg under åpningen av kriseportalen, kriseinfo.no, i lokalene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg.

Fredag åpnet statsminister Jens Stoltenberg en nettportal for kriseinformasjon ved DSBs lokaler i Tønsberg. Samtidig takket han for innsatsen 22. juli. (...)

(Anm: Kriseinfo.no (kriseinfo.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Nå får også vi én kriseportal
aftenposten.no 18.4.2010
Ved neste krise skal du finne all info på ett sted. (...)

Det garanterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

- Vi hadde ikke alt klart til denne krisen, men mandag skal vi sette oss ned og se hva vi kan lære av våre kolleger i Sverige og Danmark. Jeg vet ikke hvor raskt vi kan få en slik kriseportal opp å stå. Først må vi være sikre på at den er robust og ikke lar seg slå ut, så må vi få på plass rutiner for at det som publiseres her er korrekt, sier direktør Jon Lea i DSB til Aftenposten.no. (...)

I Danmark og Sverige har myndighetene valgt å hjelpe publikum med sider som oppdateres døgnet rundt:

Danske myndigheters kriseinfo.dk og svenskenes krisinformation.se er samlesider for «alt» du måtte lure på. (...)

– Dårlig beredskap i Justisdepartementet

– Dårlig beredskap i Justisdepartementet
nrk.no 18.5.2014

Justisdepartementet får sterk kritikk i en intern rapport om sikkerhet og beredskapsarbeidet. Justisminister Anders Anundsen (Frp) lover å rydde opp.

Justisdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap får sterk kritikk i en ny rapport. Rapporten slår fast at en rekke av 22. juli-kommisjonens anbefalinger ikke er fulgt opp.

Rapporten, som VG har fått innsyn i, rammer nåværende justisminister Anders Anundsen (Frp), men særlig forgjengeren Grete Faremo (Ap).

Rapporten konkluderer med at departementet ikke har sørget for at justissektoren som helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid, og at departementet ikke har oversikt over status for arbeidet med samfunnssikkerhet, noe justisministeren jevnlig skal orientere regjeringen om.

Rapporten, som er utarbeidet av Helsetilsynet, slår også fast at en årelang intern konflikt i departementet ikke har blitt løst verken av Anundsen eller Faremo. (…)

(Anm: Justisministeren innrømmer: Samfunnskritiske anlegg fortsatt usikret mot terror. Regjeringen vedgår at det fortsatt er samfunnskritiske anlegg som ikke
er godt nok sikret mot terrorangrep. I et brev til Stortinget skriver justisminister Anders Anundsen (Frp) at sentrale instrukser ikke er fulgt opp tilfredsstillende, skriver VG. (aftenposten.no 17.5.2016).)

(Anm: Erna Solberg erkjenner feil om sikkerhetsrådgiver. For første gang etter at hun omorganiserte beredskapsarbeidet ved Statsministerens kontor (SMK) erkjenner statsminister Erna Solberg (H) at det var feil å utnevne én overordnet sikkerhetskoordinator ved kontoret. (dagbladet.no 6.6.2015).)

(Anm: – En rekke etater har alvorlige svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemer. Riksrevisjonens gjennomgang av statlige regnskaper og disposisjoner for 2014 viser at en rekke etater har en informasjonssikkerhet med betydelige svakheter. – Flere har fått merknader for dette tidligere. Det er alvorlig at mange ikke har en mer bevisst holdning til sikkerhet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no. no 21.10.2015).)

(Anm: Oppfølging av tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner. ​Riksrevisjonen vil følge opp to av ni tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner videre; undersøkelsene av reorganisering av skatteetaten og politiets arbeid med vinningskriminalitet. (riksrevisjonen.no 21.10.2015).)

- Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden

Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden.
vg.no 14.4.2015
** Trakk seg fra ordenen med øyeblikkelig virkning mandag kveld.

På jobb leder han justisdepartementets kamp mot terror. På fritiden har han vært sjef for en gammel korstogsorden.

Øistein Knudsen jr. ble i 2013 utnevnt til ekspedisjonssjef for avdeling for krisehåndtering og sikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet.

Det gjør ham til ansvarlig for den såkalte Krisestøtteenheten, som skal være sekretariat for Kriserådet: Etter terrorangrepet 22. juli styrket Regjeringen den sentrale krisehåndteringen ved å etablere et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig beredskap. (…)

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann

Refser justistopp for tempelridder-verv
vg.no 15.4.2015
** Får støtte fra professor- og forskerhold
 ** Hårek Elvenes (H): - Klokt å hoppe av ridderskapet

LAZARUS-KRITIKER: - Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt, sier lensmann Arne Johannessen, som mange år var leder for Politiets fellesforbund.

Tidligere leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener det er uforenlig å være med i lukkede nettverk og samtidig ha sentrale roller i det offentlige. Tidligere Lazarus-leder Øistein Knudsen jr. får nå kritikk fra flere hold.

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann, sier lensmann Arne Johannessen som i 13 år var leder for Politiets Fellesforbund.

– Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt. Det sentrale er upartiskhet, at ingen kan stille spørsmål ved om det er et avhengighetsforhold noe sted. Dette gjelder spesielt for offentlig ansatte som skal være helt uavhengige, sier Johannessen. (…)

– Som borger vil jeg vite om bindingene folk har. Jeg vil gjerne vite om folk er frimurere også, sier Kierulf.

Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er også kritisk til ordenen.

– Jeg synes den typen ordener er veldig tvilsomt, for du har en lojalitet som ikke er etterprøvbar. Ordener med skjulte forskrifter og regler, og lojalitetsbånd som per definisjon er lukket, er problematisk, sier Nordby. (...)

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Tempelridderekspert: – Baserer seg på oppdiktede historier. ** Lazarus-ordenen er forbudt i Frankrike (vg.no 15.4.2015).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- Justis- og beredskapsdepartementet har for dårlig styring med arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, mener Riksrevisjonen.

- Riksrevisjonen: Noe av den mest alvorlige kritikken vi noen gang har levert mot et departement.
aftenposten.no 21.5.2015
Justis- og beredskapsdepartementet har for dårlig styring med arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, mener Riksrevisjonen. Venstre mener saken er så alvorlig at det er nødvendig med en høring i kontroll- og konstitusjonskomité.

Riksrevisoren: - Jeg er personlig skuffet. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier han er personlig skuffet over at Justisdepartementet ikke har lagt større vekt på arbeidet med samfunnsikkerhet og beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Riksrevisor Per-Kristian Foss sier han er personlig skuffet over at Justisdepartementet ikke har lagt større vekt på arbeidet med samfunnsikkerhet og beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011. (…)

(Anm: Slik prøvde Anundsen å slippe unna Riksrevisjonens slakt. Anundsen tok en «høy og mørk tone», sier riksrevisor Per-Kristian Foss om brevet han fikk av justisministeren. (aftenposten.no 21.5.2015).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med  samfunnssikkerhet og beredskap Dokument 3:7 (2014–2015).)

(Anm: Den rene galskap. Definisjonen på galskap er å foreta seg de samme tingene om igjen og om igjen, og forvente nye resultater. Den knusende rapporten Riksrevisjonens leder Per-Kristian Foss fremla torsdag formiddag, har funn som samlet avdekker en skandaløs mangel på samfunnssikkerhet i Norge. (vg.no 21.5.2015).)

- Dette kan utfordre beredskapen i helsetjenesten

Dette kan utfordre beredskapen i helsetjenesten
dagensmedisin.no 30.9.2015
Helsedirektoratet har i en risiko- og sårbarhetsanalyse funnet frem til seks hendelser som kan utfordre kapasiteten til nødvendig helse- og omsorgstjenester.

I tildelingsbrevet for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet, bes direktoratet om å lede et prosjekt som, i samarbeid med flere aktører, skal lag en risiko- og sårbarhetsanalyse for helse- og omsorgssektoren.

Arbeidet skulle være rettet mot å avdekke nye tiltak på et overordnet nivå.

Høyest risikobilde

I en ny rapport er dette seks hendelser, i uprioritert rekkefølge, som Helsedirektoratet mener kan utfordre kapasiteten:

- Stor ulykke langt fra sykehus med betydelig akuttkapasitet, for eksempel brann i cruiseskip
- Uvarslede naturkatastrofer, som jordskjelv
- Smitteutbrudd på skip
- Bortfall av kritisk infrastruktur, som telenett, vei, strøm
- Pandemi i Norge
- Terrorangrep

Ifølge Helsedirektoratets rapport «Oversikt over risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren», har pandemi i Norge det høyeste nasjonale risikobildet. (…)

- Sjekk om din kommune tar kriseansvar

Sjekk om din kommune tar kriseansvar
kommunal-rapport.no 9.2.2012
Hvor godt rustet er din kommune er for uforutsette hendelser? Slå opp i DSBs «Kommuneundersøkelsen», som kommunal-rapport.no har fått tilgang til.

I januar skrev kommunal-rapport.no at 56 kommuner mangler en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Tallene kom fra «Kommuneundersøkelsen» i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Vi har nå fått innsyn i rådataene bak undersøkelsen, og kan i dag publisere en oversikt som viser hvilke kommuner som mangler den lovpålagte analysen. (...)

(Anm: Bare 4 av 10 kommuner har kartlagt fare. Flertallet av norske kommuner sliter med å oppfylle lovpålagte krav til beredskap og sikkerhet, ifølge tilsynsmyndighetene. Blant kommunene selv tror hele 78 prosent at de har gjennomført den viktige kartleggingen. (nrk.no 21.4.2015).)

(Anm: Brennpunkt: Tatt av været (nrk.no 21.4.2015).)

(Anm: Erstatning for naturskader skyter i været. De siste årene har utbetalingen for skader etter naturkatastrofer økt kraftig. Nå vurderer forsikringsselskapene å nekte å forsikre eiendom i utsatte områder. (nrk.no 21.4.2015).)

- Krisekommunikasjon er ikke tilpasset alle

Krisekommunikasjon er ikke tilpasset alle
kommunal-rapport.no 20.3.2015
Få tenker på at alle skal nås når myndighetene varsler om kriser på sosiale medier. Også de med nedsatt funksjonsevne bør være med, men slik er det ikke i dag.

Under storbrannen i januar 2014 la Frøya kommune ut kriseinformasjon også på engelsk, polsk og litauisk. (…)

– Staten ser ut om et lappeteppe når du ser den regionalt og Norge er feilkonstruert,

– Staten ser ut som et lappeteppe
nrk.no 23.4.2015
– Det kan gå på liv og helse løs når brann, politi og helsevesen ikke tilhører samme region, mener nødetatene i Drammen. En ny rapport avdekker et lappeteppe av forskjellige oppdelinger av Norge i regioner av forskjellig størrelse.

– Det er bare fylkesmannen og Nav igjen som følger fylkesgrensene. Til og med fylkesmannen er i ferd med å forlate fylkene, sier utreder Magne Langset ved Nivi Analyse, som har laget rapporten for KS (Kommunesektorens organisasjon).

Les hele rapporten fra NIVI her (pdf)

Stortinget har vedtatt som prinsipp at statlige regioninndelinger ikke skal gå på tvers av fylkesgrensene, men også det finner rapporten en rekke eksempler på.

– Staten ser ut om et lappeteppe når du ser den regionalt og Norge er feilkonstruert, er den harde dommen til fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, Tore Sandvik (Ap). (…)

- Ikke prioritert før det smeller

Makter ikke sjekke farlige kjemikalier
aftenposten.no 16.7.2012
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap klarer ikke følge opp antiterrorsamarbeid og kontroll med eksplosiver. (...)

Bombealarm avslørte svak sikkerhet i Regjeringskvartalet
aftenposten.no 15.12.2011
Før 22. juli 2011 ble det rapportert om grove sikkerhetsbrudd i Regjeringskvartalet flere titalls ganger hvert halvår. Interne dokumenter avslører dårlige sikkerhetsrutiner. (...)

Svikt i rutinene
Interne e-poster Aftenposten har fått innsyn i, viser store svakheter i rutinene til fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap), som har det overordnede ansvaret for sikkerheten til de ansatte i Regjeringskvartalet:

Flere ansatte og besøkende ble ikke evakuert.

En rekke innganger ble ikke stengt. Dermed gikk ansatte rett inn i det evakuerte bygget, selv om man fryktet at en bombe kunne eksplodere.

Sikkerhetslederne til de ulike statsrådene fikk ikke vite om hendelsen. (...)

Problemer med informasjon oppdaget allerede i 2006
nrk.no 7.12.2011
Informasjonen ute fra skadestedet gikk for sakte på sin vei til statsminsiter Jens Stoltenberg. En øvelse i 2006 avdekket akkurat det samme.

Problemene med dårlig og for sen informasjon til statsministeren den 22. juli er ikke nye. Evalueringen etter den store terrorøvelsen i Oslo i 2006 advarte også om for dårlig flyt av informasjon. (...)

Regjeringen og sikkerhetsmyndigheter i krisemøte nå
vg.no 10.6.2011
Justisminister Knut Storberget: - Dette er uakseptabelt

REGJERINGENS KRISEROM (VG Nett) To statsråder og sikkerhetsmyndighetene satt fredag kveld i krisemøte om mobil- og flomkrisen. (...)

Til stede var representanter for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Politidirektoratet, Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet. (...)

For lite føre var
Leder
aftenposten.no 5.1.2011
Riksrevisor Jørgen Kosmo har rettet kraftig kritikk mot norske etater og institusjoner fordi de samarbeider for dårlig både internt og seg imellom for å forebygge sikkerhetstrusler. I et foredrag tidligere i uken hevdet Kosmo blant annet at hverken politiet eller sykehusene klarer å samordne sin virksomhet på tvers av avdelingsgrensene. Han sa også at informasjonssikkerheten er mangelfull og at det forebyggende arbeidet for å unngå flom og ras er altfor dårlig. (...)

Riksrevisjonen refser norsk sikkerhet
digi.no 3.1.2011
Sjokkerende dårlig samarbeid, tordner riksrevisor Jørgen Kosmo.

Stavanger (NTB): Samarbeidet for samfunnssikkerhet i Norge er sjokkerende dårlig, ifølge Riksrevisjonen. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo står det ikke på penger, men på evne og vilje til å samordne på tvers av sektorer og avdelinger.

Som eksempler trekker Kosmo fram at politiet i Norge er dårlig samordnet, informasjonssikkerheten i landet er mangelfull og flom og ras er dårlig forebygget.

– Riksrevisjonens gjennomgang er deprimerende lesing. Vi må slutte å tro at ting ikke kan hende oss, sa Kosmo da han holdt sitt innlegg på den nasjonale konferansen om samfunnssikkerhet og nye trusselbilder mandag.

Riksrevisoren satte i sitt foredrag spørsmålstegn ved samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom sektorene generelt. På konferansen vil det før første gang presenteres et nasjonalt risikobilde, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir Riksrevisjonen langt på vei rett i deres vurderinger:

– Det er langt fra kunnskap til handling når det gjelder samfunnssikkerhet, innrømmer direktør Jon Lea i DSB. (©NTB)

Ikke prioritert før det smeller?
forskningsradet.no 30.8.2008
- Når krise eller katastrofe rammer, er det for sent å bygge opp kunnskap om forebygging, god beredskap og riktig håndtering. Samfunnet må ha en høy risikobevissthet, selv om media ikke vier temaet oppmerksomhet før det smeller. (...)

Til hinder for samordning og satsing
I Stortingsmelding 17 (2001-2002) "Samfunnssikkerhet - Veier til et mindre sårbart samfunn" heter det at "Det synes å være bred enighet om behovet for bedre koordinering og helhetstenkning i forhold til sikkerhetsforskningen, i form av mer sektorovergripende og strategiske forskningsprogrammer." Det ble det ingenting av. I Stortingsmelding 22, som kom i vår, er det ikke antydet noen nye tiltak for kunnskapsoppbygging omkring risiko og sikkerhet. (...)

Mangelfull samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet - Dokument nr. 3:4 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 15.1.2008
Justis- og politidepartementet samordner i liten grad arbeidet med samfunnssikkerhet. Det er avdekket mangler når det gjelder overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser på departementsnivå, og flere departementer oppfatter Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart. – Mangelfull samordning kan føre til dårlig krisehåndtering, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Undersøkelsen viser at fem av ni undersøkte departementer ikke har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for hele departementsområdet. Justis- og politidepartementet følger ikke godt nok opp tilsynet med departementene og hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet prioriteres i departementenes styringsdialog med underlagte etater. – Flere departementer ser dessuten Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart, og er usikre på når deres samordningsrolle vil inntre, sier Kosmo. (...)

- Hver fjerde kommune mangler en beredskapsplan for strømbrudd

Ambulanse uteble - Sykehjem uten varme - Brannvesen uten kontakt
aftenposten.no 14.6.2012

1,3 millioner mennesker mistet strømmen på grunn av orkanen «Dagmar». Likevel mangler hver fjerde kommune en beredskapsplan for strømbrudd.

Hvis strømmen faller bort som følge av uvær, naturkatastrofe, uhell, ulykke eller terror, er mange kommuner dårlig forberedt, og det kan oppstå farlige situasjoner for mange av innbyggerne.

2. juledag herjet orkanen «Dagmar » store deler av Norge, og en fjerdedel av innbyggerne mistet strømmen.

Fakta - Store mangler i kommunene
- Kommunene har plikt til å lage en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som skal forankres i kommunestyret. Analysen danner grunnlag for detaljerte beredskapsplaner som skal trenes annethvert år.
- 56 kommuner har ikke laget en risiko- og sårbarhetsanalyse. Mange kommuner har beredskapsplaner som er foreldet eller som det ikke er trent på.
- Bare 10 prosent av kommunene har satellittelefoner som erstatning hvis telefon- og internett faller bort i en krisesituasjon. En rekke kommuner har tatt lærdom av orkanen «Dagmar» og skjerper nå sin beredskap.
- Les mer på kriseinfo.no.
Kilde: Rapporten «Nasjonalt risikobilde 2012» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (...)

- Departementene ikke interessert i forskningsresultater

Kutter i forskning på sikkerhet
forskningsradet.no 3.5.2012 (Norges forskningsråd)
- Forskning på samfunnssikkerhet har ikke vært prioritert, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, til Adresseavisen. (...)

Hallén sier han var skuffet over at forskningsprogrammet SAMRISK (Samfunnssikkerhet og risiko) ikke ble fulgt opp i 2012-budsjettet og vedgår at Forskningsrådets forslag om 20 millioner i 2013 heller ikke kan kalles en stor satsing.

Store forventninger
– Det tar tid å bygge kompetanse. Men jeg har ganske store forventninger om en opptrapping i årene som kommer. Justis-departementet har satt dette på dagsordenen. Det handler om mye mer enn å forhindre terrorisme, minner Hallén om.

– Fjoråret ga oss også en påminnelse om behovet for sikkerhet når det gjelder ekstremvær, tog og vei, ras, kraftforsyning og sårbare telekommunikasjoner.

Han sier at samtidig som vi har mye å hente fra internasjonal forskning, trenger vi dyktige nasjonale miljøer.

– Kunnskap er nøkkelen til at vi skal håndtere dette på en god måte. Norge har gode miljøer. Vi har fått mye ut av beskjedne forskningsmidler og god uttelling i EUs program for sikkerhetsforskning. Men vi ønsker mer tyngde og samarbeid mellom fagmiljøene.

(Kilde: Saken er publisert i Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen 3. mai, 2012)

Les hele saken i Aftenposten (...)

Kritisk blikk på velferdsforskningen:
Departementene ikke interessert i forskningsresultater

forskningsradet.no 28.1.2009
Forskningsrådets program for velferdsforskning avsluttes i dag etter 10 år og over en halv milliard kroner. En gruppe samfunnsforskere har kommet til at departementene egentlig ikke har vist så stor interesse for resultatene av den forskningen de har finansiert. (...)

Kunnskapsløse råd og rådløs kunnskap
NOVA-forsker Mia Vabø viser i sitt bidrag at myndighetene foretrekker å bruke konsulenter, eller bruke forskerne som rådgivere, framfor å gjøre bruk av kunnskap fra forskning. Forskere kompliserer tingene, mens konsulentene forenkler og kommer med klare råd. Det gjør det fristende å bruke konsulenter, skriver Vabø.

- Det vil alltid være tolkningstvil og verdivalg knyttet til forskning. I så måte er forskningen rådløs, mens konsulenter kan levere raske evalueringer eller anbefaler generelle standardløsninger. Konsulententene mangler derimot ofte kunnskap om den sammenhengen de går inn i, og slik sett sies å gi kunnskapsløse råd, mener Vabø. (...)

- Interessekonflikter

Bare tre av 18 departementer har gaveregister
dn.no 9.9.2010
Bare tre av 18 departementer fører et løpende register over gaver statsrådene har mottatt. Ingen departementer har fått pålegg om slik registrering.

Bare hos statsministeren, forsvarsministeren og landbruksministeren blir det ført en løpende registering av gaver, skriver Bergens Tidende.

Det var daværende statsminister Kjell Magne Bondevik som innførte slik registering ved Statsministerens kontor (SMK) da han ble regjeringssjef for første gang, i oktober 1997. (...)

- Slik husker du allmennkunnskap

Slik husker du allmennkunnskap
oby.no 22.10.2013
Bruk noen minutter på denne videoen fra Oddbjørn By. Etterpå sitter du igjen med nyttig allmennkunnskap. Det er nok å se den første halvdelen. (...)

Svensk mester i hukommelse i år og i fjor, Jonas von Essen, anbefaler Memo-boka. Her gjør han triks på svensk radio, og snakker om Memo: (...)

- Nå kan alle sjekke statens pengebruk

Nå kan alle sjekke statens pengebruk
aftenposten.no 27.4.2015
Med nye krav til statlige virksomheter kan skattebetalerne for første gang se hva pengene går til og hvilke resultater det har hatt for samfunnet.

Alle virksomheter i staten må offentliggjøre sin årsrapport og sitt årsregnskap for 2014 innen 1. mai i år.

- Regjeringen legger stor vekt på åpenhet rundt ressursbruk og resultater i staten. Både Regjeringen og den enkelte leder i staten må stå til ansvar for hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Da må vi være åpne om hva vi har brukt, og hva vi har oppnådd, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Det er første gang årsrapporter og årsregnskap i staten følger et felles oppsett, slik at det blir enklere å sammenligne på tvers.

- Vi har et ansvar for hvordan vi bruker fellesskapets penger, hvilke resultater vi får og hvordan vi lager gode tjenester for innbyggere. Åpenhet rundt dette er viktig for Regjeringen, ledere og medarbeidere i staten, men også for samfunnet som helhet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). (©NTB)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

Diverse artikler

- Departementene kan bli til kortsynte PR-maskiner
Kristin Clemet - - clemet@civita.no - Leder i Civita
dagbladet.no 15.11.2012
Kristin Clemet spør: Mister vi tilliten til staten?

UT OG MØTE ULVENE: Hverdagen i departementene nå til dags er dominert av redselen for de mange kontrollorganene, en opposisjon på jakt etter feil og en medieflora på jakt etter skandaler, skriver Kristin Clemet. Flere avsløringer av et sviktende statsapparat som den 22. julikommisjonen bød på kan i verste fall rokke ved statens legitimet.

Det er likevel ingen tvil om at rapporten har påført tilliten til sentrale institusjoner, og da først og fremst politiet, betydelig skade, i hvert fall på kort sikt.

Rapport fra Institutt for samfunnsforskning, «Ett år etter 22. juli. Har rosetoget gått?»

Vi lever i et av verdens mest velfungerende samfunn. Tilliten til staten er høy. Den norske sentralforvaltningen er, i motsetning til forvaltningen i mange andre land, kjent for å være både ukorrupt, transparent, effektiv og kompetent.

Men i det siste har det skjedd noe, som i verste fall kan rokke ved statens legitimitet: (…)

Om en har tillit til andre mennesker avhenger av hvor godt de offentlige institusjoner fungerer, om en kan stole på staten og dens representanter (byråkrater, politi, leger etc). At tilliten til andre mennesker er høyest i de nordiske land, skyldes et godt fungerende byråkrati og en politikk basert på likhet der alle har sin plass. - Bo Rothstein, statsviter ved Göteborgs universitet (...)

Avdekket store hull i Norges sikkerhet
dagbladet.no 31.5.2012
RISIKERER SPIONASJEOPERASJONER: I den ennå ikkke offentliggjorte Rapport om tryggleikstilstanden fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), går det fram at Norge risikerer spionasjeoperasjoner med store konsekvenser for sikkerheten i nøkkelinstitusjoner som gjennomføres uten at det engang blir oppdaget. På bildet er forsvarsminister Espen Barth Eide som taler på Nasjonal sikkerhetsmyndighet / NSM's sikkerhetskonfranse.

Dette kommer fram fra Nasjonal sikkerhetsmyndighets årsrapport for 2011.

(Dagbladet): I den ennå ikkke offentliggjorte Rapport om tryggleikstilstanden fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), går det fram at Norge risikerer spionasjeoperasjoner med store konsekvenser for sikkerheten i nøkkelinstitusjoner som gjennomføres uten at det engang blir oppdaget.

Dette kommer fram i årsrapporten til Norges sikkerhetsmyndighet (NSM) for 2011. (...)

- Mange dilemmaer ved kriseberedskap
kommunal-rapport.no 13.4.2012
Enhetsleder Eva Kristin Lian anbefaler alle kommuner til å øve på krisekommunikasjon.

Kriseinformasjon i en tid med sosiale medier er ikke bare lett. Det fant enhetsleder Eva Kristin Lian i Innherred ut under en øvelse.

Informasjonsfolk fra kommuner og fylkeskommuner var samlet i Oslo hele torsdag for å diskutere kommunikasjon i kriser. Med 22. juli som eksempel er det mange ferske erfaringer å ta tak i.

Men en krise trenger ikke være så stor som 22. juli. I samkommunen Innherred (Levanger og Verdal) har de øvd på krisekommunikasjon under en fiktiv krise. Enhetsleder Eva Kristin Lian delte nyttige erfaringer fra øvelsen med informasjonsmedarbeiderne på samlingen. (...)

Gir politikerne skylda for dårlig terrorberedskap
nrk.no 30.8.2011
NETT-TV: - Beredskapen er et politisk ansvar, mener Kåre Willoch.

Tidligere statsminister Kåre Willoch mener det er politikerne og ikke politiet som har ansvaret for det han kaller dårlige terrorberedskap i lys av 22. juli.

Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i år, er det avdekket flere systemsvikter i beredskapen hos politiet og ansvarlige myndigheter.

Kritikken har blant annet gått på:

•At politiet brukte svært lang tid på å komme seg til Utøya
•Sammenbrudd i politiets nødtelefon 112
Manglende helikopterberedskap i osloområdet
•Prosessen med å stenge Grubbegata har tatt flere år

Tidligere statsminister og leder av Sårbarhetsutvalget Kåre Willoch mener dette viser at beredskapen ikke var tilstrekkelig, men mener at politiet er feil adressat for kritikken.

All sikkerhet i ett departement
– Det er viktig at ikke kritikken rammer politi og embedsverk. De kunne ikke gjøre det bedre fordi de ikke hadde fått ressurser, og i noen tilfeller ikke trening til å gjøre det man gjerne skulle sett at de kunne gjøre, sier Willoch til NRK.

LES OGSÅ: Her møtes terrorkommisjonen
LES OGSÅ: – Politiet burde vært mer ydmyke

Da Willoch satt som leder av Bondevik-regjeringens Sårbarhetsutvalg rundt tusenårsskiftet foreslo han at ansvaret for sikkerheten burde samles i ett departement. Det skjedde aldri.

– En sjef i det departementet ville ikke ha kunnet sitte og se på de svakhetene i sikkerheten som utviklet seg. (...)

Tilsynsmyndighetene med felles risikoaksjon
arbeidstilsynet.no 24.8.2011
29. august til 15. september gjennomfører tilsynsmyndighetene en felles risikoaksjon. Mer enn 300 inspektører over hele landet skal kontrollere hva virksomhetene gjør for å kartlegge og redusere risiko. Målet med aksjonen er å øke sikkerheten på norske arbeidsplasser og for samfunnet og miljøet.

– Å kartlegge risiko er viktig for å forebygge ulykker og å hindre helse- og miljøskader. Risikovurdering kan gjøres enkelt, og det skal også gjøres i små virksomheter. Enkelt sagt handler det om å se på hva som kan gå galt, og hva du kan gjøre for å hindre at det skjer, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Inspektørene vil gå på tilsyn i blant annet asfaltverk, notvaskerier, restauranter, bygg og anlegg og kommuner. Aksjonen bygger på funn og erfaringer fra en tilsvarende aksjon i 2009. Da ble nesten 1000 tilsyn gjennomført og flere hundre virksomheter fikk pålegg om å bedre sitt HMS-arbeide. Det var særlig de små og mellomstore virksomhetene som ikke hadde kartlagt farer og potensielle problemer godt nok. (...)

- Pedersen ut av regjeringen
aftenposten.no 29.9.2009
(...) Havn, oljevern og annen infrastruktur legges til Samferdselsdepartementet, mens resten av fiskeriministerens portefølje legges til Næringsdepartementet, skriver Dagsavisen. (...)

Forskningsminister Tora Aasland (SV) forsvinner ut, og forskningspolitikken overføres til Næringsdepartementet. Også Fornyings- og administrasjonsdepartementet forsvinner. (...)

Dette prioriterer departementene
nrk.no 13.10.2009
Her følger en oversikt over hva det enkelte departementet har prioritert på neste års budsjett. (...)

Økt ansvar for krisehåndtering
dn.no 9.5.2008
Regjeringen vil at kommunene skal ta et større ansvar i håndteringen av ulike typer kriser.

I stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, foreslår regjeringen å innføre en lovfestet kommunal beredskapsplikt. Dette lovforslaget vil innebære en plikt for kommunene til å innføre en beredskapsplan for krisehåndtering.

– Vi ønsker å ligge i forkant og ønsker oss en debatt om krisehåndtering. Det nytter ikke å vente til noe inntreffer. Da er det for sent, sier justisminister Knut Storberget til NTB. (...)

Regjeringen forslår også en modernisering av Sivilforsvaret og en styrking av de frivillige i redningstjenesten. (...)

Hvert departement skal fortsatt ha ansvar for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak innen egen sektor, men Justisdepartementets samordningsrolle foreslås å bli sterkere og mer dominant. (©NTB)

Kriseøvelse for departementene
hegnar.no 1.3.2006
Nå skal departementene og underliggende etater lære seg krisehåndtering.

I dag startet den årlige NATO-øvelsen Crisis Management Exercise (CMX). Hensikten er å øve på fastlagte prosedyrer for krisehåndtering. CMX er en intern øvelse for departementene og enkelte underliggende etater. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som på sivil side har den koordinerende rollen på vegne av Justisdepartementet.

Øvelsen ledes fra NATOs operative hovedkvarter i Belgia, og varer i perioden 1.-7. mars. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har den koordinerende rollen på sivil side i Norge.

Utgangspunktet for scenarioet er ulike kriser, eksempelvis et terroranslag. CMX er en prosedyreøvelse. Det betyr at ingen tiltak som troppeforflytning, sending av nødhjelp eller lignende iverksettes fysisk. (©NTB)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009