MinTankesmie

- Hva kan vi lære av Thomas Quick?

Hva kan vi lære av Thomas Quick?
Arne Jensen - Generalsekretær i Norsk Redaktørforening
dagbladet.no 9.4.2014
Dette er saken hvor alle tilsynelatende sviktet: Psykiatrien, politiet, rettsapparatet og mediene.

JUSTISMORD: «Quick-saken er selvsagt først og fremst en rettsskandale. Domstolene aksepterte et bevisbilde som når man ser på det i dag, fremstår som syltynt. Samtidig er det et viktig poeng at når saken omsider ble endevendt og rettet opp, så var det altså to journalister som gjorde det», skriver Arne Jensen. Avbildet: Thomas Quick, eller Sture Bergwall som han nå heter. (…)

(Anm: Får rapport om Quick-gransking. En arbeidsgruppe har forsøkt å finne ut hvordan Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, kunne bli dømt for drap han senere ble frikjent for. I dag mottar Riksadvokaten en rapport om norske myndigheters innsats. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Mener etterforskerne så bort fra tidligere bevis. Arbeidsgruppen som har gransket norsk politi og påtalemyndigheters arbeid i sakene mot Sture Bergwall, også kjent som Thomas Quick, mener de ikke var kritiske nok, overså flere beviser og ble farget av den svenske etterforskningen. (nrk.no 15.10.2015).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker(domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. (- Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner?) (- Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere.)

(Anm: Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner? Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere. Fra før hadde rettsstaten Norge Liland-saken og Fritz Moen-saken på samvittigheten. Begge ble uskyldig dømt for drap på 70-tallet. Da Moen ble dømt, reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Så hvordan kunne uskyldige bli dømt også i Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken? I desember 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent for drap i Baneheia-saken. I fjor høst fikk fetteren i Birgitte Tengs-saken slettet erstatningsdommen mot seg. I februar i år ble en annen mann dømt for drapet. Dommen er anket. Hvorfor skjer store justisfeil, og hva kan gjøres for å forebygge dem? Og hvorfor er jakten på sannheten så komplisert? (forskning.no 20.4.2023).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Har man hatt en for naiv tro på hva psykiatrien kan utrette?

(Anm: Tor Langbach er en norsk jurist og tidligere tingrettsdommer i Trondheim tingrett. Har man hatt en for naiv tro på hva psykiatrien kan utrette? Ikke sjelden har domfelte både en psykosediagnose, personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. Og dette forventer vi at psykiatrien skal ordne opp i? Randi Rosenqvist skriver klokt om psykiatri og utilregnelighet iAftenposten 5. april. Men saken har også andre aspekter, ikke minst dette: Har de som har foreslått og vedtatt dagens regler, hatt en for naiv tro på hva psykiatrien kan utrette? (aftenposten.no 8.4.2022).)

- Flere utilregnelige blir dømt. Det er et resultat av at behandlingstilbudet bygges ned. (- Søndag 3. april skriver avisen at også antall dommer til tvungent psykisk helsevern (DTPHV) for personer som er utilregnelige på grunn av psykose eller tilsvarende alvorlig sinnslidelse, har økt betraktelig de siste årene. Dette har medført stort press på psykiatrien og kommunene.)

(Anm: Randi Rosenqvist, psykiater, leder av Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene. Flere utilregnelige blir dømt. Det er et resultat av at behandlingstilbudet bygges ned. Psykiater Randi Rosenqvist er leder for Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene. Hun mener økningen i tvungen omsorg skyldes at mange psykisk syke går for lenge ubehandlet og uten tilstrekkelig omsorg. I 1990 fantes det 2,5 senger i psykiatrien pr. 1000 innbyggere. I 2020 var det 0,8. Det er en stor økning av personer som er funnet utilregnelige i straffesaker, som nå er dømt til tvungen omsorg, skriver Aftenposten onsdag 30. mars. Dette gjelder fortrinnsvis psykisk utviklingshemmede. Søndag 3. april skriver avisen at også antall dommer til tvungent psykisk helsevern (DTPHV) for personer som er utilregnelige på grunn av psykose eller tilsvarende alvorlig sinnslidelse, har økt betraktelig de siste årene. Dette har medført stort press på psykiatrien og kommunene. (aftenposten.no 5.4.2022).)

- Sikkerhetshjem må etableres nå!

(Anm: Randi Rosenqvist. Sikkerhetshjem må etableres nå! Leder, Nasjonal Aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene. Aftenposten viser 28. mars hvordan en pasient sendes mellom sikkerhetsavdelingen på Gaustad og den på Dikemark. Historien er ikke overraskende for meg. Jeg har i årevis sett resultatet av at psykiatrien bygges ned. Vi har nå omtrent halvparten av de sengene vi hadde for 20 år siden. Enkelte svært syke pasienter trenger en omsorg kommunene hverken har kapasitet, kompetanse eller lovhjemler til å utføre. Det har ikke de som har det politiske ansvaret, tatt inn over seg. (nrk.no 2.4.2023).)

- Frykter flere dømte blir boende på psykiatrisk sykehus i årevis – selv om de er for friske.

(Anm: Frykter flere dømte blir boende på psykiatrisk sykehus i årevis – selv om de er for friske. «Ganske vilt», sier lederen for Den rettsmedisinske kommisjon om konsekvensene av et brev som Helsedirektoratet har sendt til alle kommunene. Årsaken: De to involverte kommunene ønsket ikke å betale for at samfunnet skulle vernes mot mannen, ifølge en dom fra i fjor høst. Dermed fikk mannen mindre frihet enn nødvendig. Samfunnet mistet i årevis en sårt tiltrengt plass i sikkerhetspsykiatrien. Fagfolk frykter flere pasienter kan bli sittende på institusjon slik, fordi kommuner og sykehus ikke er enige om tilbudet som skal gis de dømte når de skrives ut. Av et nytt brev fra Helsedirektoratet til alle landets kommuner, fremgår det nemlig at kommunene ikke plikter å iverksette kompliserte tiltak for å ha kontroll på dømte som skrives ut fra sykehus. (aftenposten.no 3.8.2022).)

- Han har ikke vært psykotisk på over ti år. Likevel bor han fortsatt på psykiatrisk institusjon. Da han drepte to mennesker i 2003, var han syk. Nå frykter han at han må bo på institusjon livet ut.

(Anm: Han har ikke vært psykotisk på over ti år. Likevel bor han fortsatt på psykiatrisk institusjon. Da han drepte to mennesker i 2003, var han syk. Nå frykter han at han må bo på institusjon livet ut. Pasienter som ham er en nøtt for psykiatrien og et pengesluk for staten. – Jeg har vært i isolasjon i nesten 20 år, sier mannen til Aftenposten. For 19 år siden drepte han en annen beboer på asylmottaket han bodde på. Deretter tok han livet til en bussjåfør og skadet tre busspassasjerer. I Norge straffer vi ikke dem som er utilregnelige på grunn av psykisk sykdom. Mannen var psykotisk og ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Målet med tvungent psykisk helsevern er at de dømte skal få behandling og bli friskere. Mange bosettes ute i kommunene og blir en del av samfunnet rundt oss igjen. Flere slipper etter en stund helt ut av tvangen. (aftenposten.no 27.7.2022).)

- Rekordmange dømt til tvungent psykisk helsevern. Kommuner og sykehus krangler om regningen.

(Anm: Rekordmange dømt til tvungent psykisk helsevern. Kommuner og sykehus krangler om regningen. Politiet mente en mann som var dømt til psykisk helsevern måtte bosettes i «landlige omgivelser» for å verne samfunnet. Oslo-bydelen Stovner mente det ville koste dem ti millioner kroner årlig. (aftenposten.no 3.4.2022).)

- Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (- Det ubehagelige spørsmålet som melder seg, er dette: Hvis rettssikkerheten og rettferdigheten har hatt så magre kår i en av landets aller mest omtalte straffesaker, hvordan står det til i andre, mindre alvorlige saker?)

(Anm: Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (…) Vi står overfor det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. Kristiansen har måttet leve innesperret som Norges mest forhatte monster i hele sitt voksne liv, inntil han ble løslatt i fjor. (...) Politimesteren i Agder, Kjerstin Askholt, har sagt at det er riktig å etterforske hennes politidistrikt, og at det er viktig for legitimiteten. Det er det lett å si seg enig i, og vi får håpe at hun ikke er den eneste i politiet med en slik innstilling. Denne rettsskandalen må føre til at feil avdekkes, ikke til nye tildekninger og avledningsmanøvrer. Det gjelder ikke bare Agder-politiet. Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor. (dagsavisen.no 9.8.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Har pressen sviktet? Jeg er sikker på at Baneheia-saken i dag ville blitt dekket annerledes av mediene enn den ble for over 20 år siden.

(Anm: Frode Hansen nyhetsredaktør. Har pressen sviktet? Jeg er sikker på at Baneheia-saken i dag ville blitt dekket annerledes av mediene enn den ble for over 20 år siden. FRIFINNES: Viggo Kristiansen ble dømt i 2002 for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. I dag gikk Riksadvokaten inn for at Kristiansen skal frifinnes når gjenopptakelsessaken kommer opp i Borgarting lagmannsrett. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Den største rettsskandalen etter krigen. Jeg tok feil om Viggo Kristiansen.

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. Den største rettsskandalen etter krigen. Jeg tok feil om Viggo Kristiansen. Saken mot Jan Helge Andersen må gjenåpnes. Det finnes ikke bevismessig grunnlag for å hevde at Viggo Kristiansen er skyldig i Baneheia-drapene. Han er å betrakte som uskyldig etter å ha sonet nesten 21 år i fengsel. Han skal frifinnes uten ny rettssak. Det er konklusjonen til riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. (…) Rettssikkerhet på dugnad Advokat Arvid Sjødin har jobbet utrettelig for Viggo Kristiansen i mange år, mye av tiden gratis. Han kjempet i motbakke etter motbakke, men nådde målet: først få gjenåpnet saken, så få renvasket klienten. (aftenposten.no 21.10.2022).)

- Innrømmer at han tok feil: – Største rettsskandalen siden krigen. Rettskommentator Inge D. Hanssen innrømmer at han gjennom årene har tatt grovt feil om Baneheia-saken. (- Hanssen slo fast at Jahrs bok ikke «flytter på et eneste komma i den rettskraftige dommen mot Viggo Kristiansen».)

(Anm: Innrømmer at han tok feil: – Største rettsskandalen siden krigen. Rettskommentator Inge D. Hanssen innrømmer at han gjennom årene har tatt grovt feil om Baneheia-saken. FEIL: Rettskommentator Inge D. Hanssen er glad for at saken ble gjenopptatt, men innrømmer at han gjennom mange år har hatt feil oppfatning av Baneheia-saken. Riksadvokaten har fredag bedt om frifinnelse av Viggo Kristiansen. Nå er det opp til Borgarting lagmannsrett om Kristiansen formelt blir frikjent. Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr ga ut boka «Drapene i Baneheia» i 2017. I boka varslet han om et justismord. Han har hardnakket ment at Viggo Kristiansen er uskyldig, og at det er Jan Helge Andersen som alene drepte Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedaul Paulsen i 2000. – Har ment dommen var riktig Etter boklanseringen gikk Inge D. Hanssen, rettskommentator i Aftenposten, hardt ut og kritiserte innholdet. Hanssen slo fast at Jahrs bok ikke «flytter på et eneste komma i den rettskraftige dommen mot Viggo Kristiansen». (…) Unnskyldningene har haglet fra flere hold. – Ord blir fattig i dag. Likevel er det viktig for meg på vegne av Agder politidistrikt å belage sterkt og tydelig, sier politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt. (tv2.no 21.10.2022).)

- Baneheia-saken: - Måtte en ny riksadvokat til. Tidligere Dagbladet-journalist, Eivind Pedersen, har i to tiår trodd at Viggo Kristiansen ble feilaktig dømt.

(Anm: Baneheia-saken: - Måtte en ny riksadvokat til. Tidligere Dagbladet-journalist, Eivind Pedersen, har i to tiår trodd at Viggo Kristiansen ble feilaktig dømt. Han mener en frifinnelse ikke kunne finne sted under forrige riksadvokat. VENTET: Avgjørelsen til Riksadvokaten var helt ventet, sier tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen. Han har hele veien trodd på Viggo Kristiansen. Tidligere journalist og mangeårig støttespiller, Eivind Pedersen, er svært fornøyd etter fredagens frifinnelse av Viggo Kristiansen. Han mener likevel at hovedårsaken til at man nå kunne konkludere med at Kristiansen er uskyldig dømt, er at en ny riksadvokat har overtatt for Tor-Aksel Busch siden drapene på Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen fant sted i Baneheia. - Det måtte en ny Riksadvokat og en ny sammensetning i Gjenopptakelseskommisjonen for på at Viggo Kristiansen skulle bli frifunnet. Ingen andre vill høre på oss i alle disse åra, sier Pedersen. Han mener han var den eneste i pressekorpset i Norge som stilte spørsmål ved Kristiansens skyld, da dommen på 21 års fengsel falt for 20 år siden. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Må legge ned. Riksadvokaten frifinner Viggo Kristiansen.

(Anm: - Må legge ned. Riksadvokaten frifinner Viggo Kristiansen. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. (…) - Dette er historiens alvorligste justismord i norsk rettshistorie. Det sier privatetterforsker Tore Sandberg til Dagbladet, og sammenligner det med Moen-saken og Liland-saken. (…) Anmelder Agder politidistrikt Tidligere forsvarer for Viggo Kristiansen, Sigurd Klomsæt, har anmeldt Agder politidistrikt til Spesialenheten for politisaker for tjenestefeil etter Baneheia-saken. - Saken burde ha vært gjenåpnet i 2010. Det går på troverdighet. At den ikke ble gjenåpnet i 2010 har hatt direkte økonomiske konsekvenser for meg, sier Klomsæt til Dagbladet. - Jeg har blitt hånet, latterliggjort og motarbeidet hele veien, sier han. (…) Mener Gjenopptakelseskommisjonen må nedlegges Riksadvokatens frifinnelse av Viggo Kristiansen er en merkedag, men prosessen har avdekket mange forhold som må granskes, mener støttespillere. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Advokat Arvid Sjødin er helt sikker på at Viggo Kristiansen blir frikjent. (- Selv vil han ha tilbake huset han måtte selge fordi han jobbet så mye gratis.)

(Anm: Advokat Arvid Sjødin er helt sikker på at Viggo Kristiansen blir frikjent. Selv vil han ha tilbake huset han måtte selge fordi han jobbet så mye gratis. Arvid Sjødin, utrettelig forsvarer for Viggo Kristiansen og for fetteren til Birgitte Tengs, har opplevd et år med store omveltninger for sine klienter. – Da gikk det en faen i meg, altså. Arvid Sjødin ligner en mild bestefar, med sitt bølgende, hvite hår og romslige dressjakke med flass på skuldrene. Han sitter krumbøyd over pulten, blikket veksler mellom to store pc-skjermer og mobilen, og snakker om den gang Høyesterett avslo å ta opp erstatningsdommen mot «fetteren» i Birgitte Tengs-saken. – Fordi det hadde gått for lang tid. Da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle gi meg. Han snakker rolig, et dempet rogalandsk, ja da, sånn e det, ja da, enten han forteller om et justismord eller en biltur til Polen. På veggen bak ham henger to gedigne, malte portretter: ett av kong Olav, ett av Arvid Sjødin. Gaver fra fornøyde klienter. (dn.no 23.9.2022).)

- Bildene som kan ha avgjort Baneheia. Flere fagfolk tror narrativet som ble skapt om Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen kan ha vært med på å avgjøre deres skjebne.

(Anm: Bildene som kan ha avgjort Baneheia. Flere fagfolk tror narrativet som ble skapt om Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen kan ha vært med på å avgjøre deres skjebne. TATT: Bildene var tidlig en viktig del av historien som skulle fortelles om de to siktede i Baneheia-saken. Foto: VG-faksimile, 14. september 2000. 14. september 2000 ble to unge menn pågrepet for drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia utenfor Kristiansand. Nyheten smalt som en bombe og ble behørlig dekket gjennom en rekke avisoppslag og innslag på TV og radio. Dagen etter pågripelsen hadde VG avisoppslag med tittelen «TATT». To store bilder av de siktede dekket forsiden: De neste dagene, ukene og månedene skulle bildene av de to bli en del av nordmenns hverdag gjennom pressekorpsets dekning av det som er en av norgeshistoriens mest omtalte krimsaker. Dagbladet så slik ut, et døgn seinere: (…) «Truende» og «søtere» Bjørn Olav Jahr er forfatter av boka «Drapene i Baneheia», som har bidratt til å få saken gjenopptatt. Han tror bildene og bruken av dem kan ha vært med på å skape en ladet tankegang hos leserne. - Allerede dagen etter at politiet offentliggjorde siktelsen så vi avisoppslag med de to. På den ene siden Jan Helge Andersen, som med et godt smil, og hodet på skakke nesten så litt søt ut. Under bildet hans, teksten «tilstår». Ved siden av så vi Viggo Kristiansen, med litt oppsperra øyne og et nesten truende uttrykk, og teksten «nekter» under bildet, sier Jahr. Han mener det er sjelden det går så fort fra noen var arrestert og siktet, til de ble identifisert med navn og bilde på en forside.  (dagbladet.no 18.9.2022).)

- Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. (– Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen.)

(Anm: Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. Snart ventes en avgjørelse i Baneheia-saken. I sitt første intervju siden løslatelsen sier Viggo Kristiansen til Fædrelandsvennen at han mener saken har snudd. – Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen. (aftenposten.no 11.8.2022).)

- OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen.

(Anm: OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen. De siste DNA-undersøkelsene lar seg ikke analysere. Dermed er politiet ferdig med de tekniske undersøkelsene i Baneheia-saken, og det finnes ingen spor etter Viggo Kristiansen (43). (…) I mars ble det kjent at Oslo-politiet har gitt et laboratorium i Sveits en svært krevende oppgave: Å forsøke å fremskaffe potensielt helt sentrale bevis i Baneheia-saken. (tv2.no 30.8.2022).)

- DEBATT: Pressen fikk en ny sjanse i Baneheia-saken. Den tok de ikke vare på.

(Anm: Jon Harald Leknes, AKTUAR, LEKTOR OG TIDLIGERE MEDDOMMER. DEBATT: Pressen fikk en ny sjanse i Baneheia-saken. Den tok de ikke vare på. NRK og flere har stukket hodet i sanden, skriver Jon Harald Leknes. Ja, hvor var media da Viggo Kristiansen jobbet for gjenåpning? Og hvorfor har interessen for å dykke ned i saken etter gjenåpningen vært så liten? Kan de samme mekanismer som har hersket i Agder-politiets kontorer også ha preget norske mediehus? Hadde et samlet pressekorps belyst hva som kunne tale for gjenåpning for over ti år siden, ville det kanskje ikke ha tatt så lang tid før saken (så vidt) ble gjenåpnet. I stedet ble ønsket om ny rettssak møtt medlatterliggjøring, ignorering og direkte motarbeidelse. DaBjørn Olav Jahrkonkluderte med justismord i 2017, fikk pressen en ny sjanse. Den tok de ikke vare på. I stedet gled Baneheia-saken over i en ekstremsituasjon rent presse-historisk, hvor mange av de journalistene som hadde vært involvert så ut til å gjøre hva de kunne for å opprettholde status quo. Connie Bentzrud «bokbadet» Jahr i Kristiansand, hvor forfatteren knapt slapp til innimellom bokbaderens følelsesladede angrep. Hun omtalte blant annet mobilbeviset som «junk science». I VG skrev Fridtjof Nygaard«Ingen tror på Viggo»Trond Solvangi TV 2 kom med en avledningsmanøver i form av et 8 siders notat, hvor han diskrediterte Jahr gjennom uvedkommende bagateller. Hva slags journalistikk er dette? Rettssikkerhetens voktere i rollen som fangevoktere? Som om det var en skandale å i det hele tatt våge å stille spørsmål ved dommen. I VG påstår politisk redaktør Hanne Skartveit helt nylig at Jahrs bok er «en av journalistikkens store triumfer». Det rimer ikke akkurat med bokens mottakelse i pressen. (journalisten.no 12.9.2022).)

- Viggo Kristiansens gjenopptakelse: Det verste som kan skje.

(Anm: Martine Aurdal, kommentator i lederavdelingen. Viggo Kristiansens gjenopptakelse: Det verste som kan skje. Sjansen er stor for at vi aldri får vite hva som hendte i Baneheia, skriver Martine Aurdal. Hvis Viggo Kristiansen er uskyldig dømt for Baneheia-drapene, er dette et justismord av enorme dimensjoner. Hans navn vil for alltid være knyttet til to av de mest groteske barnedrapene i norsk historie. (dagbladet.no 15.9.2022).)

- Ekkoet fra Baneheia. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm er umusikalsk når han konkluderer med at det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri blir oppklart (Aftenposten 7. september).

(Anm: Ekkoet fra Baneheia. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm er umusikalsk når han konkluderer med at det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri blir oppklart (Aftenposten 7. september). Han påstår: «Men fortsatt fremstår det vel så sannsynlig at det var to gjerningsmenn. Og hvis det var to gjerningsmenn, og den ene må ha vært Jan Helge Andersen, hvem var da den andre?» Jeg tror knapt hva jeg leser. Jeg hører ekkoet fra førstelagmann Asbjørn Nes Hansen, som brukte nesten samme ord i sin rettsbelæring i 2002. Han påla juryen å dømme ut ifra at det var sikkert bevist to gjerningsmenn «Hvis den andre ikke var Viggo Kristiansen, hvem var det da?» spurte han retorisk. Etter gjenopptagelsen har Oslo-politiet avdekket mange nye funn: 13 DNA-treff av Andersen, men ikke fnugg av spor etter Kristiansen. Slettholm kan ikke fått med seg at Baneheia-saken ved gjenopptagelsen ble nullstilt. Han skriver at «tvilen kan bli hovedgrunnen til at Riksadvokaten lar være å tiltale Kristiansen på nytt». Riksadvokaten kan bare ta ut tiltale dersom det kan bevises skyld utover enhver rimelig tvil. Mot Kristiansen finnes det ingen beviser, bare utelukkelsesbevis. (aftenposten.no 13.9.2022).)

- Baneheia-saken må avsluttes med en ny rettssak.

(Anm: Morten Rimstad Bentsen, lektor i historie og filologiske fag. Baneheia-saken må avsluttes med en ny rettssak. Baneheia-saken er ferdig etterforsket. Det er nå opp til Riksadvokaten å avgjøre om det skal tas ut en ny tiltale mot Viggo Kristiansen. De mange spekulasjonene som er lagt frem om bevisene i Baneheia-saken, gjør at politiet og pressen må undersøke sin egen rolle i straffesaker. (aftenposten.no 13.9.2022).)

- Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. (- Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket.) (- Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken.)

(Anm: Bjørn Olav Jahr, forfatter av boken «Drapene i Baneheia». Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket. «Han var uinteressert i å lete etter jentene, til stor overraskelse fra mange av dem som kjente ham», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm 7. september. At Viggo Kristiansen ikke lette etter Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, er ifølge Slettholm et argument for at han fortsatt kan være skyldig i drap og voldtekt. Dette spekulative argumentet har Slettholm lånt fra mindretallet i Gjenopptakelseskommisjonen. I min siste bok, «Prosessen mot Viggo Kristiansen», fremkommer det at ca. 110 frivillige lette etter jentene. I Kristiansand og omegn bor det ca. 65.000 mennesker. Hva om Kristiansen hadde meldt seg frivillig for å lete etter jentene? Hvordan hadde Slettholm tolket det? DNA-treff «Skjev mediedekning motsatt vei», heter det i Slettholms kommentar. Virkelig? Det finnes ingen refleksjon i Slettholms kommentar om hvorfor stadig flere medier nå omtaler saken i nøytrale vendinger. Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken. Men de fleste har likevel registrert at man nå har funnet flere fullverdige DNA-treff fra Jan Helge Andersen på begge jentene, DNA som tilsier at han har begått grove overgrep. Viggo Kristiansen finnes det ingen spor etter. Andersen har forklart at han satt med ryggen til mens Kristiansen begikk overgrep. (aftenposten.no 9.9.2022).)

- Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» (- Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen.) (- Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen. Viggo Kristiansens forsvarer har i mange år ført en iherdig kamp for å få gjenåpnet saken mot sin klient. I fjor lyktes han. Gjenopptakelseskommisjonen mente bevisene mot Kristiansen i dommen fra 2002 var for svake. Drapene og voldtektene av de to jentene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i år 2000 skal behandles på nytt i rettssystemet. (…) Skjev mediedekning motsatt vei Snart vil det bli klart hva påtalemyndigheten vil gjøre i saken. De fleste venter at Riksadvokaten vil innstille på at Viggo Kristiansen skal frifinnes. Kanskje kommer avklaringen i neste uke. Én grunn til denne forventningen, er mediedekningen. Det er en slags ironi i at den kan minne om skjevheten fra den gang Kristiansen og vennen Jan Helge Andersen ble pågrepet. Bare med motsatt fortegn: Denne gangen handler det om å vise frem alt som taler for Viggo Kristiansens uskyld. Det er forståelig. Jakten på et justismord er en av journalistikkens viktigste disipliner. Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet. (…) Det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri vil bli oppklart. Slik skal det smertelig nok være i en rettsstat der tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjorde den ikke da Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel i 2002. (aftenposten.no 7.9.2022).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Ventilen som ble en propp. Rettssikkerheten i Norge kan og må bli langt sterkere enn den er i dag.

(Anm: Ventilen som ble en propp. Rettssikkerheten i Norge kan og må bli langt sterkere enn den er i dag. Riksadvokaten har nå Baneheia-saken på sitt bord. Mens vi venter på det som ganske sikkert kommer til å ende med påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen, kan det være lurt å bruke stillheten før stormen til litt refleksjon rundt hvordan det egentlig står til med rettssikkerheten i Norge. Mer spesifikt: Hvordan Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker rent faktisk fungerer eller ikke fungerer. (dagsavisen.no 10.9.2022).)

- Baneheia-saken: Andersen er siktet for drapet han ble frikjent for.

(Anm: Baneheia-saken: Andersen er siktet for drapet han ble frikjent for. Jan Helge Andersen ble i 2002 frikjent for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10). Nå er han siktet på nytt for dette drapet, etter å ha sonet 19 år for drapet på Stine Sofie Sørstrønen (8). (nrk.no 19.7.2022).)

- Baneheia: Lege har samme DNA-type som Kristiansen – nå har politiet gjort nye funn. Minst ti menn som hadde befatning enten med jentene eller åstedet i Baneheia-saken, har DNA-typen som ble sentral for å dømme Viggo Kristiansen (42) for drapene. (– Det virker oppsiktsvekkende at man ikke tidligere har sjekket de tilstedeværende under obduksjonen når man bygger beviser i straffesaker på denne informasjonen, sier Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin.) (- TV 2 har spurt Bente Mevåg, som var DNA-sakkyndig i rettssakene, om de spanske laborantene fikk referanseprøver fra andre enn de domfelte da de gjorde sine analyser. Det har hun ikke svart på.)

(Anm: Baneheia: Lege har samme DNA-type som Kristiansen – nå har politiet gjort nye funn. Minst ti menn som hadde befatning enten med jentene eller åstedet i Baneheia-saken, har DNA-typen som ble sentral for å dømme Viggo Kristiansen (42) for drapene. (…) DNA-typen, som mer enn halvparten av alle norske menn har, fikk stor betydning da retten dømte Kristiansen til 21 års forvaring i 2002. Årsaken var at Jan Helge Andersen (41), som beviselig var på åstedet og forklarte at han begikk drapene og voldtektene sammen med Kristiansen, ikke har den aktuelle DNA-typen. (…) Dermed mente både påtalemyndigheten og retten at det måtte ha vært to gjerningsmenn på åstedet. Og hvis ikke Kristiansen, hvem tilhørte DNA-funnet da? Prøver fra 22 menn Etter at Kristiansens sak ble gjenåpnet i februar i fjor, har Oslo politidistrikt etterforsket den på nytt. Blant annet har Oslo-politiet brukt mye tid på nye DNA-undersøkelser. (…) De nye undersøkelsene har blant annet ført til seks DNA-funn som stammer fra Andersen, på den eldste av jentene. Under arbeidet med DNA-undersøkelsene har politiet hentet inn referanseprøver fra 22 menn, inkludert Andersen og Kristiansen, får TV 2 opplyst. (…) Halvparten av mennene som har avgitt referanseprøve, viser seg nå å ha den samme verdien som Kristiansen i den aktuelle DNA-markøren. Blant dem er rettsmedisiner Torleiv Rognum, som obduserte de to jentene. (…) Sjødin: – Oppsiktsvekkende Rognum ønsker ikke å svare på utdypende spørsmål om funnene, men i en SMS til TV 2 skriver han: «Eliminasjonsprøver fra ansatte er standard prosedyre i rettsgenetisk virksomhet for å eliminere mulighet for kontaminering.» Under rettssaken mot Andersen og Kristiansen ble det aldri opplyst at DNA-typen som bidro til å domfelle Kristiansen, også er forenlig med Rognum og en annen mann som var til stede under obduksjonen. – Det virker oppsiktsvekkende at man ikke tidligere har sjekket de tilstedeværende under obduksjonen når man bygger beviser i straffesaker på denne informasjonen, sier Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin. (…) TV 2 har spurt Bente Mevåg, som var DNA-sakkyndig i rettssakene, om de spanske laborantene fikk referanseprøver fra andre enn de domfelte da de gjorde sine analyser. Det har hun ikke svart på. (tv2.no 30.3.2022).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Støre drar til Kongsberg fredag. (- Ekstremismekommisjon skal hindre at slike angrep skjer igjen.)

(Anm: Støre drar til Kongsberg fredag. Ekstremismekommisjon skal hindre at slike angrep skjer igjen. Etter å ha vært statsminister i 6,5 timer møtte Støre pressen torsdag kveld. Drapene i Kongsberg ble et sentralt tema. (…) – Vi har understreket at vi ønsker en ekstremismekommisjon, som går gjennom dette veldig sammensatte feltet som alle samfunn er opptatt av, sier Støre. Han vil ikke konkludere mer rundt Kongsberg-drapene før politiet har konkludert i etterforskningen. Men han viser til terrorangrepene i Christchurch, USA og land i Europa. – Vi må gjøre alt vi kan for å beskytte oss mot slike grufulle angrep mot uskyldige, sier Støre. (aftenposten.no 14.10.2021).)

- Rapport om Kongsberg-drapene: – Han ble overlatt til seg selv. Mannen som drepte fem personer på Kongsberg i 2021, var overlatt til seg selv og gikk under radaren for dem som kunne ha hjulpet ham, ifølge en rapport.

(Anm: Rapport om Kongsberg-drapene: – Han ble overlatt til seg selv. Mannen som drepte fem personer på Kongsberg i 2021, var overlatt til seg selv og gikk under radaren for dem som kunne ha hjulpet ham, ifølge en rapport. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har undersøkt helsehjelpen Espen Andersen Bråthen fikk i årene før drapene. Hensikten er å bidra til å forebygge at lignende skjer igjen. «Gjerningsmannen ble sett på som for syk for straff og for frisk for tvunget psykisk helsevern. Resultatet var at han ble overlatt til seg selv og gikk under radaren for dem som kunne hjulpet ham. Rapporten understreker at det er viktig at helsehjelpen er tilpasset pasientens forutsetninger, behov og motivasjon», skriver Ukom. – Les også: Statsforvalteren: Siktede i Kongsberg-saken fikk forsvarlig helsehjelp (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Leder. DN mener: Riv murene av taushet mellom politi og psykiatri. (- Det er en illusjon å tro at alle «tikkende bomber» kan stoppes, men bedre kommunikasjon mellom hjelpetjenestene, og en strengere vurdering av samtykkekompetansen, er helt nødvendig for å hindre flere tragiske hendelser.)

(Anm: DN mener: Riv murene av taushet mellom politi og psykiatri. Misforstått taushetsplikt og manglende forståelse av samtykkekompetanse bidro til drapene på Kongsberg. Lovverket må endres. Mannen som drepte fem personer på Kongsberg, skjøt etter personer med pil og bue på Coop Extra-butikken. (…) Det er en illusjon å tro at alle «tikkende bomber» kan stoppes, men bedre kommunikasjon mellom hjelpetjenestene, og en strengere vurdering av samtykkekompetansen, er helt nødvendig for å hindre flere tragiske hendelser. (dn.no 26.1.2023).)

- Norsk psykiatri kritiseres efter angreb for at svigte psykisk syge.

(Anm: Norsk psykiatri kritiseres efter angreb for at svigte psykisk syge. Statsforvalter siger lørdag, at sundhedsmyndigheders opfølgning af drabsmanden fra Kongsberg skal undersøges. (jyllands-posten.dk 16.10.2021).)

- For syk til å straffes. Var det viljen eller sykdommen som drepte?

(Anm: For syk til å straffes. Var det viljen eller sykdommen som drepte? Bli med inn dit Norges farligste og sykeste gjerningspersoner tvangsinnlegges. (…) Når rettssaken mot den tiltalte i Kongsberg-saken starter 18. mai i år, vil han etter alt å dømme fritas for skyld og dømmes til behandling. De sakkyndige har nemlig konkludert med at gjerningsmannen hadde en så alvorlig psykisk lidelse at han trolig ikke kan straffes. I så fall føyer Kongsberg-saken seg inn i rekken av saker med utilregnelige gjerningspersoner. Når blålysene slås av, begynner jobben med å avdekke gjerningspersonens evne til å være skyldig. (…) Siste skanse I skogen utenfor Asker ligger et gult murbygg gjemt bak porter som minner om Jurassic Park. Her på åsen over Dikemark ligger en av psykiatriens siste skanser: døgnenhetene på Regional sikkerhetsavdeling – blant innviede bare kalt «RSA». (aftenposten.no 8.5.2022).)

– Kunne improvisasjon fra politiet ha forhindret Kongsberg-drapene?  (- Improvisasjon burde vurderes som en viktig politimessig arbeidsmåte.) (- Etter den tragiske hendelsen i Kongsberg i fjor lurer folk fortsatt på hvordan politiet kunne forhindret gjerningsmannen å utføre sine grufulle handlinger.)

(Anm: Rolf B. Wegner, tidligere politimester. Kunne improvisasjon fra politiet ha forhindret Kongsberg-drapene?  Improvisasjon burde vurderes som en viktig politimessig arbeidsmåte. Etter den tragiske hendelsen i Kongsberg i fjor lurer folk fortsatt på hvordan politiet kunne forhindret gjerningsmannen å utføre sine grufulle handlinger. Tragedien fra Hyttegata i Kongsberg i fjor har fått fornyet oppmerksomhet i mediene de siste dagene. Mange undrer seg fortsatt over beredskapen til politiet. Hva var grunnen til at tre polititjenestemenn, hvorav to bevæpnede, ikke straks klarte å passivisere bueskytteren? Kunne de forhindret at han kom seg ut av forretningslokalet og deretter knivdrepte fem personer? (…) Mangel i politiutdanningen Var situasjonen i Kongsberg helt spesiell? Egentlig ikke. Det er et jevnlig problem som dukker opp i politiet at foreskrevne instrukser ikke straks kan etterleves på grunn av ressursforsinkelser. Det er urealistisk å heve ressursnivået i politiet slik at det på ethvert sted i Norge finnes politifolk nok i aktiv tjeneste til å aksjonere effektivt og umiddelbart når kritiske situasjoner helt uforutsett dukker opp. Politiet må derfor ofte handle improvisatorisk, også i skarpe tilfeller. Likevel er improvisasjon som arbeidsmåte ikke et tema under politiutdanningen. Det er en mangel. (aftenposten.no 25.6.2022).)

- De var bevæpnet og iført skuddsikre vester, men trakk seg tilbake. Var det en riktig avgjørelse?

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. De var bevæpnet og iført skuddsikre vester, men trakk seg tilbake. Var det en riktig avgjørelse? HOKKSUND (Aftenposten): Politifolkene var redde og kjente dødsfrykten i Kongsberg. De to politibetjentene som hadde kontakt med Espen Andersen Bråthen inne i Coop-butikken på Kongsberg, har fått mye kritikk for at de trakk seg ut av forretningen etter at det ble avfyrt to piler mot dem. Fredag forklarte begge seg her i Buskerud tingrett i Hokksund. Endelig fikk de gi sin versjon av det som skjedde og bakgrunnen for de avgjørelser de tok der og da den fatale onsdagskvelden i fjor. (aftenposten.no 20.5.2022).)

- Helsetilsynet: – Et tidsspørsmål før det vil skje nye alvorlige hendelser. (- Bare i fjor ble 58 dømt til tvungent psykisk helsevern. Over 300 mennesker er på dom. Det bekymrer. – Det er et økende antall som allerede i dag utfordrer kapasiteten i det psykiske helsevernet.)

(Anm: Helsetilsynet: – Et tidsspørsmål før det vil skje nye alvorlige hendelser. Etter flere tilsyn mener Helsetilsynet det er store mangler ved håndteringen av psykisk syke som er dømt til behandling. Derfor ser tilsynet med bekymring på at antallet dømte øker dramatisk. I 2019 ble 39 år gamle Cathrine Sand drept i Trondheim. Hun ble drept av en mann som allerede var dømt til tvungent psykisk helsevern. Han hadde vært utilregnelig og begått voldshandlinger tidligere. I januar publiserte Helsetilsynet en tilsynsrapport etter drapet. St. Olavs hospital fikk sterk kritikk, blant annet belyst i Adresseavisen. De ansvarlige etatene reagerte ikke på de mange faresignalene. De satte ikke inn tiltak. Nå har Helsetilsynet også sett på andre saker. Sammen tegner det seg et bilde som gjør at tilsynet velger å advare. Det finnes ingen garantier for at det som skjedde i Trondheim ikke kan skje igjen. – Det er ikke ofte vi sier det, men vi frykter og venter at det vil skje nye alvorlige hendelser med pasienter på dom. Hvis vi ikke får orden på dette, er det bare et tidsspørsmål, sier direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen til Aftenposten. (…) Samtidig skyter antallet dømte i været, slik Aftenposten har omtalt tidligere. Bare i fjor ble 58 dømt til tvungent psykisk helsevern. Over 300 mennesker er på dom. Det bekymrer. – Det er et økende antall som allerede i dag utfordrer kapasiteten i det psykiske helsevernet. Det vil også utfordre hjelpeapparatets mulighet til å forebygge at sårbare pasienter ender opp som sikkerhetspasienter. Mangel på egnede boliger i kommunene forsterker problemet, sier Andresen. (aftenposten.no 9.5.2022).)

- Vi var nær en rettsskandale. (- Hun hevder at medienes kritiske blikk i liten grad var knyttet til Anders Behring Breiviks rettssikkerhet.)

(Anm: Anne-Kari Torgalsbøen, professor i klinisk psykologi, Universitetet i Oslo. Vi var nær en rettsskandale. Det er skremmende å tenke på. Vi hadde ikke fått en faglig debatt om tilregnelighetsspørsmålet hadde det ikke vært for at fagfolk engasjerte seg i saken. Det var med stor interesse jeg leste Inga Bejer Enghs kronikk i Aftenposten 26. juni. Her blir vi minnet om at borgernes rettssikkerhet kan settes på prøve når samfunnet er i krise og sterke følelser settes i sving. Hun trekker frem 22. juli saken, der hun var aktor, som ett av flere eksempler. Hun hevder at medienes kritiske blikk i liten grad var knyttet til Anders Behring Breiviks rettssikkerhet. (aftenposten.no 22.7.2021).)

- Det handler ikke om Behring Breivik, det handler om rettsstaten. (- Pressen har en større oppgave enn å følge folkemeningen.)

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Det handler ikke om Behring Breivik, det handler om rettsstaten. Dypest sett handler det om hvordan vi skal behandle de farligste og mest skakkjørte fangene våre. De som gjør ting som er så grusomme at vi ikke orker å ta det innover oss, skriver Anki Gerhardsen. Vi skal vokte oss vel for å fire på de humane prinsippene vår rettsstat er bygget på. Pressen har en større oppgave enn å følge folkemeningen. Dagbladet har fått mye kritikk for å ha publisert store deler av rettssaken der 22.-juliterroristen begjærer seg prøveløslatt. Mange mener Dagbladet videreformidler ekstrem, menneskefiendtlig propaganda. Andre viser til de etterlatte, de som stadig lider voldsomt på grunn av de grusomme gjerningene Anders Behring Breivik har utført. Kritikken er forståelig og viktig, men den kan ikke få trumfe det mest sentrale spørsmålet pressen faktisk skal forholde seg til: Fungerer rettsstaten som den skal? (aftenposten.no 25.1.2022).)

- «Helheten er mer enn summen av dens deler».[1]

(Anm: Holisme (fra gresk ὅλος holos, hel , fullstendig) er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.».[1] Tanken er at egenskapene til et gitt system (biologisk, kjemisk, sosialt, økonomisk, mentalt, lingvistisk, osv) ikke kan forklares eller bestemmes ut fra de enkelte komponentene alene. I stedet er det systemet som helhet som er av avgjørende betydning for hvordan de enkelte delene oppfører seg. (no.wikipedia.org).)

- Arne Jensen overrasket over redaktører i Breivik-debatten. (– Det som har overrasket meg litt, er at det også blant redaktørene finnes dem som har gått langt i å antyde at åpenhet skulle være et problem, sier Arne Jensen i en fersk utgave av Norsk Redaktørforenings podkast Hotline.)

(Anm: Arne Jensen overrasket over redaktører i Breivik-debatten. Diskuterte med redaktører i podkast. – Det som har overrasket meg litt, er at det også blant redaktørene finnes dem som har gått langt i å antyde at åpenhet skulle være et problem, sier Arne Jensen i en fersk utgave av Norsk Redaktørforenings podkast Hotline. Generalsekretæren i redaktørforeningen reflekterte rundt debatten som har gått om mediedekningen av terrordømte Anders Behring Breiviks prøveløslatelsessak i Skien tingrett: – Det er noe av ideen med hele rettssystemet vårt, og kanskje spesielt viktig i de vanskeligste sakene, at åpenheten er så stor som mulig fordi vi skal vite at uskyldige ikke blir dømt, at skyldige får sin straff og prosessene foregår etter prinsippene som er vedtatt. Det er viktig å ha i bunn når man skal diskutere valgene vi gjør, sa Jensen videre. (journalisten.no 27.1.2022).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Psykiateren har fulgt terroristen i 10 år. (- Hun mener Breiviks tanker om løslatelse er totalt urealistiske.)

(Anm: Psykiateren har fulgt terroristen i 10 år. Hun mener Breiviks tanker om løslatelse er totalt urealistiske. SKIEN FENGSEL (Aftenposten): Fengselet og psykiateren mener terroristen ikke har endret seg noe som helst. Og at risikoen for vold er den samme som før. (aftenposten.no 19.1.2022).)

- Samtaler, notater og årlige vurderinger. (- Slik har Randi Rosenqvist definert terroristens farlighet og psykiatri i ti år.) (- Advokat Øystein Storrvik har vært Breiviks prosessfullmektig og forsvarer i de to sakene terroristen har hatt i domstolen siste fem år. Han sier de ikke har hatt behov for å kalle inn andre sakkyndige enn Rosenqvist.)

(Anm: Samtaler, notater og årlige vurderinger. Slik har Randi Rosenqvist definert terroristens farlighet og psykiatri i ti år. To døgn etter terrorangrepet i 2011 mente Randi Rosenqvist at gjerningsmannen ikke var psykotisk. I ti år har psykiateren definert terroristens mentale helse for norske justismyndigheter og domstoler. Siden 2011 har psykiater Randi Rosenqvist hatt syv samtaler med, ni risikovurderinger av, seks psykiatriske rapporter og flere vitnemål om Anders Behring Breivik. Det er søndag 24. juli i 2011. Da en av de første faglige uttalelsene om Anders Behring Breivik mentale helse kommer, er det kun gått 48 timer siden han drepte 77 mennesker: Den profilerte psykiateren Randi Rosenqvist sier til NRK at Breivik ikke kan ha vært psykotisk da han utførte terroren. Hun skal de neste ti årene få en svært sentral rolle i vurderingen rundt terroristen. Hennes syn blir viktig for hvordan statsadvokaten, regjeringsadvokaten, kriminalomsorgen og norske domstoler ser på terroristen. (…) – Ikke behov for andre sakkyndige Advokat Øystein Storrvik har vært Breiviks prosessfullmektig og forsvarer i de to sakene terroristen har hatt i domstolen siste fem år. Han sier de ikke har hatt behov for å kalle inn andre sakkyndige enn Rosenqvist. (aftenposten.no 4.2.2022).)

- Anders Behring Breivik må diagnostiseres.

(Anm: Tor Ketil Larsen, professor dr. med. Anders Behring Breivik må diagnostiseres. Det virker svært sannsynlig at terroristen har en vrangforestillingslidelse. Jeg har aldri vært i tvil om at Anders Behring Breivik var psykotisk da han 22. juli 2022 drepte 77 mennesker. Men det er en diskusjon vi bør legge bak oss. Det var en åpen og ryddig behandling av saken. Breivik ble behandlet på lik linje med andre i en verdig rettssak. Han var i hvert fall i grenseland til å ha en psykose da han ønsket å stille i tingretten i egenkomponert uniform med medaljer han hadde tildelt seg selv for udådene. Det må vi kunne være enige om. (…) Hva er så en vrangforestilling? Enkelt forklart er det en idé om deg selv eller om verden som er feil. Du kan være overbevist om at du er forfulgt uten at du egentlig er det. At det finnes mennesker i verden som faktisk er forfulgte, betyr ikke at man ikke kan ha en vrangforestilling om å være det. En vrangforestilling blir en psykisk lidelse når man er så sikker i sine feilaktige forestillinger at man ikke lenger klarer å fungere på en god måte i vår felles virkelighet. Det er også et krav om at den som er vrangforestilt, må være mer eller mindre alene i sin overbevisning. Den som har en merkelig idé, men som er en del av en større gruppe som mener det samme, vil ikke bli ansett som å være vrangforestilt. (Eksempler kan være Donald Trump, Adolf Hitler, «Snåsamannen» og en del religiøse ledere.) (aftenposten.no 22.3.2022).)

- Terroristen har «psykotisk virkelighetsoppfatning». (- Psykiater Randi Rosenqvist bekrefter ut fra sin kontakt med terroristen at han har vedvarende vrangforestillinger (Aftenposten 17. februar).)

(Anm: Alv A. Dahl, psykiater. Terroristen har «psykotisk virkelighetsoppfatning». Psykiater Randi Rosenqvist bekrefter ut fra sin kontakt med terroristen at han har vedvarende vrangforestillinger (Aftenposten 17. februar). Men hun motsier seg selv fordi vrangforestillinger betyr at han har «psykotisk virkelighetsoppfatning», noe hun benekter. Det er bred juridisk og psykiatrisk enighet om at psykose består av alvorlig forstyrret virkelighetsoppfatning som følge av vrangforestillinger, hallusinasjoner og/eller tankeforstyrrelser (positive psykosesymptomer). Siden terroristen har vedvarende vrangforestillinger, er han psykotisk og har «psykotisk virkelighetsoppfatning». Når Rosenqvist hevder at han lider av personlighetsforstyrrelser, er det feil. ICD-10 er klar på at vedvarende vrangforestillinger bare forekommer ved psykoselidelser, og ikke er et kjennetegn ved personlighetsforstyrrelser. Norsk medisin har lenge standardisert nøkkelbegreper for trygg praksis. Norsk rettspsykiatri synes ikke opptatt av standardisering, men lar sakkyndige bruke nøkkelbegreper uten definisjoner. Slik praksis svekker rettssikkerheten til observandene, forvirrer domstolene og reduserer fagets omdømme. (aftenposten.no 22.2.2022).)

- Jeg har aldri sagt at Breivik ikke lider av vrangforestillinger.

(Anm: Randi Rosenqvist, psykiater. Jeg har aldri sagt at Breivik ikke lider av vrangforestillinger. Terrordømte Anders Behring Breivik fungerer greit i hverdagen, men fremstår som ganske sprø i sin verdensanskuelse, skriver Randi Rosenqvist. Men det er ikke ledd i en schizofren sinnslidelse. Ettersom hele min forklaring til Telemark tingrett ble sendt offentlig, finner jeg det i orden å svare psykiater Alv A. Dahl. Han etterlyser min begrunnelse for å si at Anders Behring Breivik ikke lider av en vrangforestilling. Jeg har aldri sagt at Breivik ikke lider av en (eller flere) vrangforestilling(er). Jeg oppfatter hans forståelse av at Europa er i krig med muslimer, og at den hvite rase er utsatt for genocid, som uriktig. Etter min mening er det en vrangforestilling. (aftenposten.no 17.2.2022).)

- PSYKIATER OM BREIVIK: – Vil tro at han løslates på et tidspunkt, men det er etter min tid. (- Hun mener Breivik har en blandet, ondartet personlighetsforstyrrelse med mange narsissistiske trekk.)

(Anm: PSYKIATER OM BREIVIK: – Vil tro at han løslates på et tidspunkt, men det er etter min tid. SKIEN FENGSEL (TV 2): Rettspsykiateren Randi Rosenqvist har i flere timer begrunnet hvorfor Anders Behring Breivik (42) ikke skal løslates. Dersom det skulle skjedd, har hun forslag til konkrete vilkår. – Det er klart at han har en del forestillinger som ikke er helt normale, men jeg har aldri oppfattet det som psykotisk, sier Rosenqvist i retten onsdag. Hun mener Breivik har en blandet, ondartet personlighetsforstyrrelse med mange narsissistiske trekk. – Jeg mener at han har samme diagnose som han har hatt hele tiden, og jeg mener at han ikke har endret sin risiko for fremtidige voldshandlinger, sier hun. (tv2.no 19.1.2022).)

- Psykiateren avkler Breivik fullstendig. (- Hennes konklusjoner er drepende for terroristen.) (- Hun avkler ham fullstendig: Han er en dyssosial psykopat.) (- Han lider av en narsissistisk personlighetsforstyrrelse som er veldig selvforherligende.) (- Han fremstår uten empati. Han er fremdeles like farlig som i 2011.)

(Anm: Inge D. Hanssen Rettskommentator. Psykiateren avkler Breivik fullstendig. SKIEN FENGSEL (Aftenposten): Fra fengselscellen sverget han evig troskap til Vidkun Quisling. Psykiater Randi Rosenqvist forklarte seg under rettssaken om prøveløslatelse onsdag. Anders Behring Breivik liker ikke psykiateren Randi Rosenqvist. Det er forståelig – for hun er kanskje den som kjenner ham best. Og det er ikke mange superlativer han får høre fra vitneboksen når den erfarne psykiateren forklarer seg her i gymnastikksalen i Telemark fengsel. Han markerer sin uenighet ved å riste på hodet eller flire åpenlyst av det hun sier. Randi Rosenqvist har foretatt flere risikovurderinger av Breivik fra høsten 2011 og frem til den siste, som er datert januar 2021. Det er denne som ligger til grunn for saken som nå behandles av Telemark tingrett. Her krever Breivik prøveløslatelse etter ti års soning. Klare konklusjoner Hennes konklusjoner er drepende for terroristen. Hun avkler ham fullstendig: Han er en dyssosial psykopat. Han lider av en narsissistisk personlighetsforstyrrelse som er veldig selvforherligende. Han fremstår uten empati. Han er fremdeles like farlig som i 2011. Det er høy risiko for at han kan begå nye alvorlige voldshandlinger dersom han løslates nå. Med mindre strategiske endringer er han spikret fast til de politiske oppfatninger han har hatt de siste ti årene. (aftenposten.no 19.1.2022).)

- Rosenqvist: – Dette er en scene for ham.

(Anm: Rosenqvist: – Dette er en scene for ham. Anders Behring Breivik er fremdeles farlig og ikke til å stole på, mener psykiater Randi Rosenqvist. Psykiater Randi Rosenqvist sier at forskjellen på Breivik i cella i forhold til hva man ser i retten er stor. (...) Intervju med Rosenqvist etter hun har vitnet i retten. (nrk.no 20.1.2022).)

- Breiviks advokat kan ha et poeng. (- Terroristen kommer ikke til å slippe ut nå.) (- Men kriminalomsorgen kan bli nødt til å gi Breivik lettelser i soningen.)

(Anm: Olav Rønneberg. Breiviks advokat kan ha et poeng. Terroristen kommer ikke til å slippe ut nå. Men kriminalomsorgen kan bli nødt til å gi Breivik lettelser i soningen. De fleste vil nok mene at advokat Øystein Storrvik har en utakknemlig jobb. Forsvareren har bistått Anders Behring Breivik siden 2014, og i retten torsdag ble det hans oppgave å støtte terroristens krav om løslatelse. Et krav de begge skjønner at vil bli avvist. Men Storrvik argumenterte så godt han kunne, og han kan faktisk ha et poeng. Tema var Breiviks soningsforhold. Og selv om det ikke har direkte betydning for kravet om å slippe ut, henger det til en viss grad sammen likevel. (nrk.no 20.1.2022).)

- Djevelens advokat. Den norske rettsstaten skal være glad vi har en nøktern og seriøs advokat som Øystein Storrvik, som påtar seg den tilsynelatende umulige oppgaven det er å føre prøveløslatelsessaken til Norges verste massedrapsmann.

(Anm: Av Anders Giæver. Djevelens advokat. Den norske rettsstaten skal være glad vi har en nøktern og seriøs advokat som Øystein Storrvik, som påtar seg den tilsynelatende umulige oppgaven det er å føre prøveløslatelsessaken til Norges verste massedrapsmann. Prinsipielt og uten svulstigheter argumenterte Storrvik i sin prosedyre i dag, torsdag, for at det er et mål med all straff i Norge at det skal være progresjon. At den straffedømte skal ha mulighet til rehabilitering. At alle kriminelle handlinger, uansett hvor grusomme, har en tidsbegrensning på strafferammen. At målet er at alle dømte en gang skal vende tilbake til samfunnet. Og at soningsforholdene vil være avgjørende for denne muligheten: «Hvis en person behandles så dårlig i en forvaringsdom at han blir farligere og farligere, slipper han aldri ut», argumenterte Øystein Storrvik i gymsalen i Telemark tingrett i dag. (vg.no 20.1.2022).)

-Kriser setter rettsprinsipper på prøve.

(Anm: Inga Bejer Engh, tidligere aktor i rettssaken etter 22. juli, nåværende barneombud. Kriser setter rettsprinsipper på prøve. Sterke følelser i samfunnet kan være en trussel mot de rettsprinsipper vi setter høyt i Norge. Jeg har erfart hvordan. I sommer er det 10 år siden terrorhandlingene 22. juli, den største ugjerningen i Norge siden andre verdenskrig. Samtidig legger vi forhåpentlig snart bak oss en tid med en krevende pandemi. Alle disse tre hendelsene har på hvert sitt vis skapt sterke følelser i samfunnet, ved enten sinne, hat eller frykt. Følelser som på ulikt vis kan ha vært med på å sette våre rettsprinsipper, som følger av Grunnloven og menneskerettighetene, på prøve. (aftenposten.no 26.6.2021).)

- Politikere og presse har sviktet i pandemien, mener filosof Einar Øverenget. (- Terroristen er en fascist som tok et politisk valg.) (- Han visste hva han gjorde.) (- Derfor mente jeg at han måtte bli straffet, han var ikke utilregnelig.) (– Det er ikke i tvil om at det har vært altfor tette bånd mellom helsevesenet og legemiddelindustrien.) (- Å mene det er ikke spesielt kontroversielt.)

(Anm: Politikere og presse har sviktet i pandemien, mener filosof Einar Øverenget. Selv vil ikke professoren svare på om han har vaksinert seg. – Et koronapass er ødeleggende, skremmende og farlig. – Hvorfor det? (…) – Nei, for hva blir da det neste? Jeg har absolutt ingen forståelse for at politikere ønsker å innføre dette i Norge, det skaper et «oss» og «dem». Det er det motsatte av fellesskap. (…) I 2012 ble filosofen kalt inn av terroristens forsvarere for å få frem at massedrapsmannen ikke var utilregnelig, slik den første sakkyndigrapporten hevdet. – Noen mente at akademikere som meg skulle holde seg unna. Men jeg hadde jobbet med spørsmål rundt ondskap og ble provosert over psykiatriens rolle i rettssaken. – Hvorfor det? – Fordi det er farlig å diagnostisere politisk ekstremisme. Terroristen er en fascist som tok et politisk valg. Han visste hva han gjorde. Derfor mente jeg at han måtte bli straffet, han var ikke utilregnelig. (…) En diagnose for alt Det er ikke første gang Einar Øverenget har vært kritisk til psykiatrien. I 2007 engasjerte han seg i en debatt om psykiaternes bindinger til legemiddelindustrien og hevdet at psykiatrien var et fag i moralsk krise. – Det er ikke i tvil om at det har vært altfor tette bånd mellom helsevesenet og legemiddelindustrien. Å mene det er ikke spesielt kontroversielt. – Du har ikke vært noen tilhenger av diagnosesamfunnet? – Nei, manualen med diagnoser vokser stadig. Det finnes de som mener det meste bør diagnostiseres. Å leve betyr at det kommer en del eksistensielle utfordringer, et liv inneholder gjerne noen tunge opplevelser underveis. Men det er ikke nødvendigvis en oppgave for helsevesenet. (aftenposten.no 8.1.2022).)

- Uten fastlegen sliter psykiatrien. (- Som oftest gir fastlegen selv god behandling gjennom samtaler, medisiner og andre viktige psykososiale tiltak.) (- Fastlegen utelukker på best mulig måte somatiske årsaker til de psykiske lidelsene. Dette dreier seg blant annet om stoffskiftesykdommer, anemier og bivirkninger av andre medisiner personen bruker. Behandling gjennom samtaler, sosiale tiltak (tiltak på arbeid/studier, sykemelding), og antidepressive legemidler for alvorlige depresjoner, fører ofte til et godt resultat.)

(Anm: JAN IVAR RØSSBERG, overlege og professor Universitetet i Oslo. OLE RIKARD HAAVET, fastlege og professor emeritus i allmennmedisin, Universitetet i Oslo. Uten fastlegen sliter psykiatrien. Blir du rammet av depresjon eller angst er det fastlegen du oppsøker. Blir du rammet av andre alvorlige psykiske lidelser, er også fastlegen førstevalg for de fleste. Må du henvises til videre behandling hos psykiater eller psykolog, er det fastlegene som følger deg og familien opp etter at du er ferdigbehandlet. Fastlegene har en helt sentral rolle for tidlig oppdagelse, behandling og oppfølging av psykiske lidelser. Som oftest gir fastlegen selv god behandling gjennom samtaler, medisiner og andre viktige psykososiale tiltak. (…) Behandlingen av psykiske lidelser baserer seg på den biopsykososiale modellen. Vi må ta hensyn til biologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved forståelsen av psykiske lidelser og for best mulig behandling. Her er fastlegen i en helt unik posisjon. Fastlegen utelukker på best mulig måte somatiske årsaker til de psykiske lidelsene. Dette dreier seg blant annet om stoffskiftesykdommer, anemier og bivirkninger av andre medisiner personen bruker. Behandling gjennom samtaler, sosiale tiltak (tiltak på arbeid/studier, sykemelding), og antidepressive legemidler for alvorlige depresjoner, fører ofte til et godt resultat. (vg.no 22.11.2021).)

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

- SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc.

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring").

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

- Fagfolk anbefaler et milliardløft til psykiatrien i de kommende 10 år. Lange ventelister, tidlig død og for meget tvang. Det er blot nogle af de udfordringer, som 10-årsplanen skal løse. (- Antallet af børn og unge med psykiatriske udfordringer og diagnoser er steget voldsomt de senere år. Løftet om at nedbringe tvang i psykiatrien er ikke indfriet, og det samme gælder målsætningen om at sikre alvorligt psykisk syge en lige så lang levetid som andre danskere.)

(Anm: Fagfolk anbefaler et milliardløft til psykiatrien i de kommende 10 år. Lange ventelister, tidlig død og for meget tvang. Det er blot nogle af de udfordringer, som 10-årsplanen skal løse. Løftet om at halvere tvangen i psykiatrien er ikke indfriet, og nu skal en ny 10-årsplan forsøge at give området et løft til flere mia. kr. Psykiatriske patienter udskrives, før de er færdigbehandlet. Antallet af børn og unge med psykiatriske udfordringer og diagnoser er steget voldsomt de senere år. Løftet om at nedbringe tvang i psykiatrien er ikke indfriet, og det samme gælder målsætningen om at sikre alvorligt psykisk syge en lige så lang levetid som andre danskere. Rækken af problemer er afsættet for regeringens længe ventede løft af psykiatrien over de kommende 10 år, og nu foreligger de faglige anbefalinger baseret på input fr... (jyllands-posten.dk 10.1.2022).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Firmaer betaler 39,5 millioner dollar i OxyContin- og Risperdalsaker. (- Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn.

(Anm: Companies to pay $39.5m in OxyContin and Risperdal cases. (…) Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: Risperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Rettssikkerheten for psykisk syke må ikke svekkes. (- Vi vet at krisen innen psykisk helsevern er alvorlig. Men å minske rettssikkerheten til pasientene er ikke en god løsning.)

(Anm: Arnhild Lauveng, forsker, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen Psykisk helse. Anders Skuterud, psykologspesialist, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen Psykisk helse. Rettssikkerheten for psykisk syke må ikke svekkes. Vi vet at krisen innen psykisk helsevern er alvorlig. Men å minske rettssikkerheten til pasientene er ikke en god løsning. Det mangler i dag rammebetingelser til å få gitt psykisk syke den behandlingen vi vet er god og virksom, skriver kronikkforfatterne. Innlegget til overlege Ingrid Dieset på NRK Ytring, hvor hun beskriver en dag på akuttpsykiatrisk avdeling, gjør inntrykk. Ikke fordi hun beskriver noe nytt eller overraskende, men fordi hun så tydelig og direkte beskriver en virkelighet og en praksis som har fått lov til å utvikle seg over tid. Vi har stor respekt for det viktige og krevende arbeidet som utføres av Dieset og hennes kollegaer på akuttavdelinger over hele landet. (nrk.no 23.11.2021).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Tvang i psykiatrien: Lars Fr. H. Svendsen. (- Både den gamle og den nye psykiske helsevernloven vurderes.) (- Svendsen konkluderer med at lovendringen i 2017 var et skritt i riktig retning, men at også denne loven i for liten grad respekterer pasienters rett til selvbestemmelse.)

(Anm: Lars Fr. H. Svendsen. MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI. Tvang i psykiatrien: Lars Fr. H. Svendsen. Det foregår for tiden en debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern, og mange tar til orde for at det må gis anledning til å bruke mer tvang enn i dag. I dette notatet drøfter Lars Fr. H. Svendsen de etiske grensene for bruk av tvang. Både den gamle og den nye psykiske helsevernloven vurderes. Svendsen konkluderer med at lovendringen i 2017 var et skritt i riktig retning, men at også denne loven i for liten grad respekterer pasienters rett til selvbestemmelse. (civita.no 26.10.2021).)

- Bør det være mer eller mindre tvang i psykisk helsevern?

(Anm: Bør det være mer eller mindre tvang i psykisk helsevern? I etterkant av Kongsberg-drapene, og hendelsen på Bislett, har diskusjonen om tvangsbruk i psykisk helsevern blitt høyaktuell. Psykologisk.no har gått gjennom noen av argumentene for og imot økt tvangsbruk. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter Norge tvang langt oftere enn andre land. Tallene er fra 2011, og det understrekes at statistikken fra andre land ikke er tilstrekkelig for å slå fast at det faktisk er sånn. I 2018 var 5057 personer tvangsinnlagt totalt 8076 ganger, ifølge tall fra Nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsutvikling på bruk av tvang i psykisk helsevern, TvangsForsk.no. I 2020 var antall tvangsinnleggelser på 8682, men det er ikke sikkert hvor mange av disse er personer som er innlagt flere ganger. I 2020 var det på nasjonalt nivå 12,7 prosent flere tvangsinnleggelser enn i 2017. (psykologisk.no 21.11.2021).)

- Flere dømmes til tvungent psykisk helsevern. (- I 2008 ble 13 personer dømt til tvungent psykisk helsevern. I 2020 hadde antallet økt til 34.)

(Anm: Flere dømmes til tvungent psykisk helsevern. I 2008 ble 13 personer dømt til tvungent psykisk helsevern. I 2020 hadde antallet økt til 34. Samtidig får flere behandling uten å bo på institusjon. Tirsdag 8. november fikk politiet melding om at en person løp etter folk med kniv på Bislett i Oslo. Kort tid etter kom en politibil og kjørte på knivmannen to ganger. Deretter røsket mannen opp døren og gikk til angrep på en politibetjent. (faktisk.no 11.11.2021).)

- To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje.

(Anm: To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje. Tom Lien husker godt da han fikk beskjeden i august i fjor. Faren var skutt og drept av politiet på Jaren. Drøyt ett år senere ble enda en psykisk syk mann truffet av dødelige politiskudd. Denne gangen på Bolkesjø utenfor Notodden. I begge sakene ble politiet kalt ut for å hjelpe AMK. (nrk.no 22.12.2020).)

- Tiltale: Forsøkte å drepe psykolog da han skulle medisineres. (- Mannen var fra før av under tvungent psykisk helsevern, men ikke dømt.) (- Han fikk jevnlig såkalte depotinjeksjoner. Dette er sprøyter som frigir medisin i kroppen over tid.)

(Anm: Tiltale: Forsøkte å drepe psykolog da han skulle medisineres. Fire behandlere måtte løpe for livet da de skulle medisinere en mann i januar i fjor. Én av dem ble stukket med kniv. 14. januar i fjor skulle helsepersonell fra Lovisenberg DPS gi en mann en injeksjon med antipsykotiske legemidler i en bolig i Oslo. Mannen var fra før av under tvungent psykisk helsevern, men ikke dømt. Han fikk jevnlig såkalte depotinjeksjoner. Dette er sprøyter som frigir medisin i kroppen over tid. Da behandlerne fra helsevesenet og ansatte i kommunen kom hjem til ham i januar i fjor, gikk det nesten helt galt, ifølge en tiltale fra statsadvokatene i Oslo. Løp etter behandlere med kniv Aftenposten omtalte i helgen hvordan flere under tvungent psykisk helsevern bor i vanlige boliger eller frivillig på institusjon. Flere av dem har voldshistorikk og -risiko. Løp etter behandlere med kniv Aftenposten omtalte i helgen hvordan flere under tvungent psykisk helsevern bor i vanlige boliger eller frivillig på institusjon. Flere av dem har voldshistorikk og -risiko. (aftenposten.no 15.1.2022).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Medikamenter med antikolinerge effekter. (- Mange store medikamentgrupper har en antikolinerg virkningskomponent som lett glemmes fordi medikamentene er markedsført under andre hovedmerkelapper.) (- Eksempler er psykofarmaka, antihistaminer, antikolinerge antiparkinsonmidler, visse antiarytmika, visse opioider og visse kvalmestillende midler.) (- Sentralt antikolinergt syndrom kan være livstruende.)

(Anm: Olanzapin depot (Zyprexa) kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. (- Medikamenter med antikolinerge effekter.) (- Mange store medikamentgrupper har en antikolinerg virkningskomponent som lett glemmes fordi medikamentene er markedsført under andre hovedmerkelapper.) (- Eksempler er psykofarmaka, antihistaminer, antikolinerge antiparkinsonmidler, visse antiarytmika, visse opioider og visse kvalmestillende midler (1, 7). Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

(Anm: Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s (Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Hippocampal 5-HT Input Regulates Memory Formation and Schaffer Collateral Excitation. Highlights • Evoked terminal release of serotonin in CA1 potentiates CA3-to-CA1 inputs • 5-HT4 receptors mediate the potentiation of CA3-to-CA1 inputs • Optogenetic stimulation of serotonergic axons in CA1 increases spatial memory • Optogenetic inhibition of serotonergic axons in CA1 impairs spatial memory. Neuron. 2018 Jun 6;98(5):992-1004.e4.)

- Flere under tvungent psykisk helsevern bor blant oss. (- «Hvorfor var han ute?» spurte flere seg etter drapene på Kongsberg og skuddene på Bislett.)

(Anm: Flere under tvungent psykisk helsevern bor blant oss. «Hvorfor var han ute?» spurte flere seg etter drapene på Kongsberg og skuddene på Bislett. Vi har fulgt noen av sykepleierne og psykologene som står i dilemmaet daglig: Hvem skal legges inn, og hvem skal leve blant oss? Mannen som snart skal få medisin, er dømt for grove voldshendelser. Med noen ukers mellomrom møter han opp på sykehuset. Medisinen er han tvunget til å ta. Den begrenser psykosene for en periode. Men han bor ikke bak låste dører. Han er blant mange som er dømt til tvungent psykisk helsevern, og som bor i egen bolig eller frivillig på institusjon. Og de blir stadig flere. Behandler de syke og potensielt farlige En tidlig desembermorgen står Lars Trettevik med en pose fra apoteket i hånden. Den inneholder antipsykotiske medisiner. Kollegaen Eldbjørg Tveit kommer ut fra en bygård. Mannen de to spesialsykepleierne skal medisinere, nekter dem å sette sprøyten. – Han er paranoid og føler at vi forfølger ham, forteller Trettevik. Etter å ha forsøkt alene to ganger på to ulike dager, må de ringe politiet og ambulanse. (…) De 52 pasientene som behandles her, har til felles at de i hovedsak oppfyller tre kriterier: – En alvorlig psykisk lidelse. – Skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler. – Forhøyet voldsrisiko. (aftenposten.no 8.1.2022).)

(Anm: ZypAdhera Lilly Antipsykotikum. N05A H03 (Olanzapin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Zyprexa (olanzapine). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald. (…) SEPSIS. (…) Olanzapin og indberetninger om dødsfald. (sundhedsstyrelsen.dk 31.5.2015 (NYT OM BIVIRKNINGER 2015(6) MAJ 2015).)

- Knivangrepet på Bislett: Reagerer på politikjøringen: - Kunne spart liv.

(Anm: Knivangrepet på Bislett: Reagerer på politikjøringen: - Kunne spart liv. Tre ganger prøvde politibilen å kjøre ned knivmannen på Bislett. - Politiet burde å ha gått ut av bilen tidligere, sier beredskapsforsker. En mann uten sko med bar overkropp, ble sett løpende rundt på Bislett i Oslo med en stor kniv i hånda klokka 08.57 tirsdag. Videoopptak fra tilfeldige vitner viser politibilen som kjører tett opptil mannen i Thereses gate, rett utenfor flere butikker og forbipasserende. Knivmannen stiller seg der etter opp rett foran politibilen. I filmen hører man motoren ruse. Fem sekunder seinere kjører politibilen rett på knivmannen, som fyker flere meter framover. Noen sekunder seinere prøver politiet enda en gang å kjøre på mannen, som så vidt klarer å kaste seg inn til siden. Det går 30 sekunder fra første til siste forsøk, uten at politibetjentene går ut av bilen. - De kunne gjort dette mer kontrollert og det kunne fått en annet utfall. Liv kunne vært spart, sier forsker og professor i pedagogikk Glenn-Egil Torgersen, ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). (dagbladet.no 15.11.2021).)

- Ny George Floyd-sag? Video afslører, hvad der skete under dødelig anholdelse af sort mand i USA. (- I 2019 døde den sorte Ronald Greene efter en politijagt i delstaten Louisiana.)

(Anm: Ny George Floyd-sag? Video afslører, hvad der skete under dødelig anholdelse af sort mand i USA. I 2019 døde den sorte Ronald Greene efter en politijagt i delstaten Louisiana. Af politiets optegnelser fremgik det, at han havde indtaget både kokain og alkohol. Og han afgik ved døden som følge af de skader han pådrog sig, da bilen ramte et træ, lød politiets forklaring. Men nu afslører en bodycam-optagelse fra politiet, at der skete en hel del mere, som de lokale myndigheder hidtil ikke har fortalt om, skriver CBS News. (jyllands-posten.dk 23.5.2021).)

- George Floyds drapsmann erkjenner seg skyldig.

(Anm: George Floyds drapsmann erkjenner seg skyldig. Den tidligere politimannen Derek Chauvin, som er dømt for drapet på George Floyd i USA, har erkjent seg skyldig i å ha brutt Floyds føderale borgerretter. Det er første gang Chauvin erkjenner straffskyld for å ha presset kneet mot Floyds nakke i nesten ti minutter i forbindelse med en pågripelse i mai 2020. (…) Pågripelsen av Floyd ble filmet og førte til verdensomspennende protester mot rasisme og politivold. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

(Anm: Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende. Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen. Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk. Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet. »De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...) Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (politiken.dk 25.10.2008).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- De er psykotiske, voldelige og skal tvinges til behandling.

(Anm: De er psykotiske, voldelige og skal tvinges til behandling. Men de rømmer og slippes fri – fordi politiet og helsevesenet krangler. Politiet og ambulansetjenesten i Oslo er i konflikt om syke farlige mennesker. Nå slår Norges største sykehus alarm om konsekvensene. Det er sommer i Oslo. En pasient har rømt fra en psykiatrisk avdeling i byen. Hun ringer og forteller hvor hun er. Hun er meldt savnet til politiet. Legene som har ansvaret for behandlingen, ringer til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ved Oslo universitetssykehus. De mener pasienten er en fare for både seg selv og andre. Tidligere på dagen har hun slått og sparket mot helsepersonell. Hun har også gått til fysisk angrep på tilfeldige personer tidligere. Og truet folk med kniv. (aftenposten.no 14.11.2021).)

- Statsforvalteren oppretter tilsynssak etter hendelsen på Bislett. (- Statsforvalteren i Oslo og Viken melder at saken vil få høy prioritet hos dem.)

(Anm: Statsforvalteren oppretter tilsynssak etter hendelsen på Bislett. Statsforvalteren vil be Oslo universitetssykehus om informasjon om hva slags helsehjelp den avdøde har fått forut for hendelsene på Bislett tirsdag. Statsforvalteren i Oslo og Viken melder at saken vil få høy prioritet hos dem. – Det er likevel for tidlig å si noe om hvor lang tid vi vil trenge for å undersøke og vurdere saken. Ut over det har vi ingen opplysninger å gi på dette tidspunktet, skriver de i en pressemelding. Les også: Spesialenheten har avhørt to polititjenestemenn etter Bislett-hendelsen En mann ble tirsdag skutt av politiet på Bislett i Oslo, etter at han hadde forsøkt å angripe flere personer med kniv. Mannen døde av skadene. (vartoslo.no 10.11.2021).)

- Politiet skjøt gjerningsmannen på Bislett. Kunne de brukt andre metoder? Hvorfor kjørte politiet på gjerningsmannen med bil? Hvorfor skjøt de ham? Dette sier instruksene om politiets maktbruk.

(Anm: Politiet skjøt gjerningsmannen på Bislett. Kunne de brukt andre metoder? Hvorfor kjørte politiet på gjerningsmannen med bil? Hvorfor skjøt de ham? Dette sier instruksene om politiets maktbruk. Tirsdag morgen ble en 33-åring skutt av politiet på Bislett i Oslo. Han døde av skadene. Etter at han truet personer på gaten med kniv, kjørte politiet på gjerningsmannen to ganger. Han reiste seg og gikk til angrep på en politibetjent inne i bilen. Videoer viser at gjerningsmannen river opp døren og gjentatte ganger hugger mot politibetjenten med en stor kniv. Deretter ble han skutt. Politiet mente de avverget et farlig angrep. Likevel kom det etter kort tid reaksjoner i sosiale medier. Flere mente politiet burde handlet annerledes: De burde ikke ha skutt en psykisk syk mann og heller valgt en mer skånsom fremgangsmåte. Hva sier instruksene om politiets handlingsmønster i slike saker? (aftenposten.no 10.11.2021).)

- Myter om tvangsbruk og tvangsregler i psykisk helsevern.

(Anm: Aslak Syse. Myter om tvangsbruk og tvangsregler i psykisk helsevern. BENT HØIE (H) FIKK I LØPET AV SIN TID SOM HELSEMINISTER EN SÆRLIG FORKJÆRLIGHET FOR Å SAMLE TVANGSLOVGIVNINGEN PÅ HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN I ETT FELLES REGELVERK. FORHÅPENTLIG SLIPPER VI EN SLIK LEX HØIE. (aftenposten.no 15.11.2021).)

- Samfunnet og de voldelige psyke.

(Anm: Samfunnet og de voldelige psyke. Et nytt angrep mot tilfeldige på åpen gate. Er det mulig for samfunnet å beskytte seg mot voldelige psykisk syke? Det sies at det er en illusjon at vi kan ha et risikofritt samfunn. Om noen hadde slike illusjoner, har de dem ikke nå lenger. Ikke bare er det en viss risiko – men denne høsten kan det virke som at hvem som helst, når som helst, kan bli et uskyldig offer. For voldskriminalitet på høylys dag, på åpen gate. Selv i søvnige boligstrøk. Er det ikke kriminelle gjenger, så er det psykisk syke som kan finne på å løsne skudd, eller jage folk med kniv gjennom gatene. Er det rene tilfeldigheter, er det «copycat»-hendelser hvor potensielle voldsmenn kopierer andre voldsmenn – eller ser vi en tendens til mer vold i samfunnet? I så fall, kan det være en konsekvens av politiske valg? Bygget på verdivalg om hvordan vi skal ha det her i Norge? Verdivalg som tar utgangspunktet i individets frihet? Som ikke tror like mye på tvang, som den tror på rehabilitering? Et samfunn hvor institusjoner bygges ned og lovene skrives om for å styrke individets rett til å bestemme over egne liv? (vg.no 14.11.2021).)

- Rapport: Drap begått av psykotiske kunne vært forhindret.

(Anm: Rapport: Drap begått av psykotiske kunne vært forhindret. Flere drap begått av psykotiske personer kunne ha vært forhindret hvis politiet og helsevesenet hadde samarbeidet bedre, ifølge en ny rapport. – Disse hendelsene kan ofte betegnes som varslede katastrofer. Ulike aktører sitter med ulik virkelighetsforståelse og forholder seg til ulike deler av virkeligheten. Ingen ser helhetsbildet, sa direktør Pål Iden i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) på et seminar onsdag formiddag. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Meiner politiet oftare bør be om innlegging av alvorleg sjuke. (- Pål Iden leiar kommisjonen som i dag la fram ein rapport om alvorlege valdshendingar gjort i offentlegheit av personar med alvorlege psykiske lidingar.)

(Anm: Meiner politiet oftare bør be om innlegging av alvorleg sjuke. Ein statleg kommisjon vil at politiet og helsevesenet skal bli vesentleg betre på å snakke saman om alvorleg psykisk sjuke personar – før dei vert valdelege. Pål Iden leiar kommisjonen som i dag la fram ein rapport om alvorlege valdshendingar gjort i offentlegheit av personar med alvorlege psykiske lidingar. Fem personar døydde etter angrepet i Kongsberg. Ei kvinne vart i 2019 drepen i ei leilegheit i Trondheim. Ein 18-åring drap to unge menn og forsøkte drepe ein tredje. Felles for alle sakene er at gjerningspersonane vart dømt til tvunge psykisk helsevern. Ein ny rapport syner at ein kan senke risikoen for slike hendingar i framtida – om ein tek tak i det no. Men er det nok? – Der er det mange ubesvarte spørsmål, seier sonen til drepne Bjørg Marie Skeisvoll Hereid. (…) Manglar heilskapen – Grunna manglande heilskapsvurdering går ein glipp av å behandle pasientar når ein har ei gyllen moglegheit til det – før det går for langt og før det går gale, seier Pål Iden. Han er direktør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstenesta, eller Ukom. Dei skal undersøke alvorlege hendingar i helsesektoren, analysere desse og kome med råd. I dag kom dei med ein rapport om kva ein kan lære etter eit drap gjort i psykotisk tilstand. (nrk.no 15.12.2021).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

- Sakkyndig: For dårlig tilbud til de sykeste innen psykiatrien. (– Kvaliteten på psykiatrien er blitt dårligere når det gjelder de aller dårligst fungerende, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist til NRK.)

(Anm: Sakkyndig: For dårlig tilbud til de sykeste innen psykiatrien. Mangeårig rettspsykiater Randi Rosenqvist mener kvaliteten på det psykiatriske helsetilbudet er for dårlig og at sengeplassene er for få. Psykiater Randi Rosenqvist mener utviklingen innen psykiatrien ikke ivaretar interessene til de alle sykeste pasientene. (…) Rosenqvist var rettspsykiatrisk sakkyndig da 33-åringen, som tirsdag ble skutt og drept av politiet på Bislett i Oslo, i fjor ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. Mannen var ute på permisjon da han tirsdag gikk barbeint og i bar overkropp rundt på Bislett med en kniv og hvor han angrep politiet. Les også: Venner tente lys for mannen som ble drept av politiet på Bislett (…) For dårlig hjelp I etterkant av hendelsen retter Rosenqvist kritikk mot utviklingen innen psykiatrien. – Kvaliteten på psykiatrien er blitt dårligere når det gjelder de aller dårligst fungerende, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist til NRK. Under rettssaken i desember i fjor sa mannen at han ikke husket noe av hendelsen, og sa at han hadde slitt med store psykiske plager i ukene i forveien. Han var også påvirket av alkohol og kokain under hendelsen. (vartoslo.no 10.11.2021).)

- En misforståelse om drap, vold og psykose. (- De er imidlertid sterkt uenige i vårt empirisk belagte argument om at mer tvang i psykisk helsevern neppe vil føre til færre drap.) (- Formodentlig mener de at mer tvang vil føre til færre drap.)

(Anm: Katharina Nymo Engelstad, psykolog og ph.d. Bjørn Rishovd Rund, professor emeritus og psykologspesialist, Universitetet i Oslo. Anne-Kari Torgalsbøen, professor og psykologspesialist, Universitetet i Oslo. Anja Vaskinn, seniorforsker og psykologspesialist, Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. En misforståelse om drap, vold og psykose. Et hovedpoeng i vår kronikk er at justeringer i psykisk helsevernloven ikke kan forventes å ha stor innvirkning på antall drap begått av personer med psykose, skriver innleggsforfatterne. Vi tillegges flere meninger vi ikke har gitt uttrykk for. I et debattinnlegg rettet mot vår kronikk hevder Wenche ten Velden Hegelstad, Tor Ketil Larsen og Melissa Weibell at stabil psykosebehandling vil føre til mindre vold. Det er det lett å være enig i. De er imidlertid sterkt uenige i vårt empirisk belagte argument om at mer tvang i psykisk helsevern neppe vil føre til færre drap. Formodentlig mener de at mer tvang vil føre til færre drap. (…) Men vi merker oss at deres debattinnlegg handler om vold og behandling av psykose, vår kronikk om prediksjon av drap. Det er langt vanskeligere å forutsi drap enn voldshendelser. (aftenposten.no 7.11.2021).)

- Psykisk syke er ikke farlige. Det som er farlig, er hvordan det psykiske helsevernet vårt nå er rigget.

(Anm: EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. Psykisk syke er ikke farlige. Det som er farlig, er hvordan det psykiske helsevernet vårt nå er rigget. FEIL FOKUS: – Episodene i Kongsberg og på Bislett er dypt tragiske for alle berørte parter. Men vi må ikke sitte igjen med inntrykket av at psykisk syke folk i landet er farlige, skriver Egon Holstad. De siste ukene har ikke vært de stolteste å være en del av norsk presse. Tragedien i Kongsberg og ved Bislett har hver for seg vist at vi har en lang vei å gå før vi er i mål når det gjelder å håndtere psykisk sykdom her til lands. (vg.no 13.11.2021).)

- Ekspert: – Jeg begriper ikke hva politikerne tenker. (- KRITISK: Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener behandlingen av psykiatriske pasienter var bedre for 30 år siden enn den er i dag.)

(Anm: Ekspert: – Jeg begriper ikke hva politikerne tenker. Rettspsykiater Randi Rosenqvist retter nå sterk kritikk mot myndighetenes håndtering av psykiatriske pasienter. KRITISK: Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener behandlingen av psykiatriske pasienter var bedre for 30 år siden enn den er i dag. I en pressemelding onsdag skrev politiet at de er kjent med at den siktede 45-åringen etter Otta-drapene «angivelig skal ha en historikk fra helsevesenet». Etter at han mandag kveld ble pågrepet av politiet, ble han fremstilt for en lege. Det endte med at han ble sendt rett på sykehus og ikke til en glattcelle. TV 2 er kjent med at den siktede 45-åringen har vært en del av psykiatrien i store deler av sitt voksne liv. Ifølge forsvareren har behovet for helsehjelp vært vedvarende over år. Politiet vet fortsatt ikke hva som var motivet for drapet, men å kartlegge siktedes historikk i helsevesenet er svært sentralt i etterforskningen, bekrefter politiadvokat Julie Dalsveen. (…) Helsedepartementet svarer Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap), sier at psykisk helse er blant regjeringens viktigste satsingspunkter. – Vi er nå i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. (tv2.no 4.8.2022).)

- Advokatene som skal forsvare Zaniar Matapour.

(Anm: Advokatene som skal forsvare Zaniar Matapour. John Christian Elden har nå satt sammen et team av advokater som skal forsvare Zaniar Matapour. 43-åringen er siktet for drap, drapsforsøk og terror etter masseskytingen der to menn ble drept. FORSVARER: Advokat Inger Silka Zadig skal forsvare terror-siktede Zaniar Matapour. Tidligere terrorsaker - og andre store kriminalsaker - har vist at det kreves mye av de som skal forsvare den anklagede. Derfor har John Christian Elden nå håndplukket tre advokater som skal jobbe i team, slik at Zaniar Matapour skal få et best mulig forsvar. (dagbladet.no 26.6.2022).)

- PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet. (- Politiets sikkerhetstjeneste følger med på noen av de farligste menneskene i Norge.) (- Opp til helsepersonell å vurdere.) (– Det er helsevesenet som må bestemme om de vil dele opplysninger med oss.) (- Det er opp til dem å gjøre en vurdering av hva de kan dele, basert på taushetsplikten og regelverket i dag.) (- Litt av utfordringen ligger her.) (- PST har ikke nødvendigvis en videre tilgang til helseopplysninger enn andre etater, sier Bernsen.)

(Anm: PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet. Politiets sikkerhetstjeneste følger med på noen av de farligste menneskene i Norge. Når de trenger å vite mer om den psykiske helsen til personer på sine lister, er det ingen automatikk i at de får dette utlevert. (…) Men på generelt grunnlag sier PST at det kan være nødvendig med endringer i regelverk, slik at de lettere kan få informasjon fra helsevesenet i sakene de jobber med. – PST kan ønske seg at helsevesenet får bedre mulighet for at de kan dele informasjon av relevans for å forebygge alvorlig kriminalitet til PST og politiet. Denne informasjonsdelingen må selvsagt ikke journalføres slik at den det gjelder får innsyn i at noe er delt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen. (…) – PST har ikke plikt til å innhente helseopplysninger om personer vi har på vår radar, eller personer vi gjennomfører bekymringssamtaler med. Personer på PSTs radar kan være mange, og de vurderes individuelt, sier Bernsen. (…) Opp til helsepersonell å vurdere Utfordringen er at ikke alle opplysninger er mulige å få ut. – Det er helsevesenet som må bestemme om de vil dele opplysninger med oss. Det er opp til dem å gjøre en vurdering av hva de kan dele, basert på taushetsplikten og regelverket i dag. Litt av utfordringen ligger her. PST har ikke nødvendigvis en videre tilgang til helseopplysninger enn andre etater, sier Bernsen. (…) – Vi er i gang å revidere et rundskriv som tar for seg denne type hendelser. Vi er også åpne for regelendringer hvis det er behov for det, sier Mehl. (nrk.no 21.8.2022).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Livet med Norges farligste.

(Anm: Livet med Norges farligste. Som skilsmissebarn og enslig er rettspsykiater Randi Rosenqvist (71) godt kjent med stigmatisering og utenforskap. Kanskje det er derfor hun får så god kontakt med de sykeste og farligste blant oss? FORSTÅELSE: Randi Rosenqvist forsøker å forstå hvordan psykisk syke voldsmenn tenker og fungerer. Men hun er opptatt av å understreke at å forstå noens handlinger ikke er det samme som å akseptere dem. (dagbladet.no 11.7.2022).)

- Ber friere melde seg. (- Som skilsmissebarn og enslig er rettspsykiater Randi Rosenqvist (71) godt kjent med stigmatisering og utenforskap.) (- Kanskje det er derfor hun får så god kontakt med de sykeste og farligste blant oss? Selv savner hun en kjæreste.) (- I København drepte en mann tre og skadet flere på et kjøpesenter. Og så har vi selvfølgelig han som drepte to og skadet over 20 utenfor London Pub. Hva er det som skjer i hodet på folk når de kan gjøre noe sånt?)

(Anm: Ber friere melde seg. Som skilsmissebarn og enslig er rettspsykiater Randi Rosenqvist (71) godt kjent med stigmatisering og utenforskap. Kanskje det er derfor hun får så god kontakt med de sykeste og farligste blant oss? Selv savner hun en kjæreste. FORSTÅELSE: Randi Rosenqvist forsøker å forstå hvordan psykisk syke voldsmenn tenker og fungerer. Men hun er opptatt av å understreke at å forstå noens handlinger ikke er det samme som å akseptere dem. (…) At Randi Rosenqvist er født i mafiabyen Chicago, har ifølge henne selv ikke preget henne i nevneverdig grad. Familien forlot byen mens hun ennå var baby. - Det som har preget mitt liv er min familie. Ja, jeg vil kanskje si at jeg kommer fra en akademisk belastet bakgrunn. (…) MYE BRUKT: Randi Rosenqvist er en av de aller fremste på sitt område, og hennes ekspertise blir mye benyttet. Her som sakkyndig i Breiviksaken i Oslo Tingrett i 2012. (…) I slutten av juni falt dommen i Kongsbergsaken, der en mann tiltalt for å ha drept fem mennesker, ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Og for kort tid siden ble USA rammet av nok en tragedie, da en 18-åring skjøt og drepte 19 barn og to lærere på en skole i Texas. I København drepte en mann tre og skadet flere på et kjøpesenter. Og så har vi selvfølgelig han som drepte to og skadet over 20 utenfor London Pub. Hva er det som skjer i hodet på folk når de kan gjøre noe sånt? (dagbladet.no 8.7.2022).)

- Oslo-skytingen: Dette Elden-teamet skal forsvare siktede.

(Anm: Oslo-skytingen: Dette Elden-teamet skal forsvare siktede. Tre partnere og en advokat i Elden Advokatfirma skal jobbe i et team for å forsvare Zaniar Matapour. John Christian Elden, Inger Silka Zadig, Bernt Heiberg og Farid Bouras.  (advokatwatch.no 26.6.2022).)

- Uavklart om siktede tok medisiner: Det kan bli sentralt for spørsmålet om tilregnelighet. (- Spørsmålet om personer med paranoid schizofreni kan anses tilregnelige, kan henge tett sammen med medisinering.) (- Det opplyser rettspsykiater Randi Rosenqvist til Aftenposten.) (- Uten medisiner kan psykosen «blusse opp».) (- Rosenqvist er ikke blitt anmodet om å vurdere siktede etter Oslo-skytingen og kommenterer på generelt grunnlag.)

(Anm: Uavklart om siktede tok medisiner: Det kan bli sentralt for spørsmålet om tilregnelighet. Gjerningspersonen har en lang historie med psykiske utfordringer. Det er fortsatt uavklart om han var medisinert da han angrep utestedene i Oslo. Rettspsykiater Randi Rosenqvist sier at personer som lider av schizofreni, i de fleste tilfeller regnes som strafferettslig tilregnelige. Zaniar Matapour (43) er siktet for drap, drapsforsøk og terror etter skytingen i Oslo i helgen. Han har så langt ikke ønsket å la seg avhøre og har derfor ikke selv gitt uttrykk for hva som var motivet for handlingene. Men politiet er også interessert i å finne ut mer om gjerningsmannens psykiske helse. – Det er viktig å få kartlagt hans psykiske helse opp mot tilregnelighet. Det sier politiadvokat Børge Enoksen. Ble omtalt som tungt medisinert Matapour har gjennom mange år slitt med psykiske problemer. Statsforvalteren i Oslo og Viken har varslet at de vil undersøke helsehjelpen han har fått. Tirsdag opprettet de tilsynssak for å undersøke hvilken helsehjelp den siktede har mottatt de siste fem årene. (…) I en dom fra 2016 omtales siktede som «en tungt medisinert person med diagnosen paranoid schizofreni». Spørsmålet om personer med paranoid schizofreni kan anses tilregnelige, kan henge tett sammen med medisinering. Det opplyser rettspsykiater Randi Rosenqvist til Aftenposten. Uten medisiner kan psykosen «blusse opp» Rosenqvist er ikke blitt anmodet om å vurdere siktede etter Oslo-skytingen og kommenterer på generelt grunnlag. (aftenposten.no 29.6.2022).)

- Advarer mot nye regler for tvang i psykiatrien. (- Flere fagfolk i psykiatrien advarer mot å innføre nye regler som hever terskelen for tvang i psykiatrien.) (- Psykiater Lars Lien er leder for Norsk psykiatrisk forening, en fagmedisinsk forening i Den norske legeforening. Han tror at vi med innføring av de nye reglene risikerer flere farlige pasienter i gatene - som på Kongsberg og på Bislet i Oslo nylig.)

(Anm: Advarer mot nye regler for tvang i psykiatrien. Flere fagfolk i psykiatrien advarer mot å innføre nye regler som hever terskelen for tvang i psykiatrien. Feilslått kritikk, mener lederen for utvalget som har foreslått reglene. Det er i høringen om oppfølging av Tvangslovutvalgets forslag til nytt regelverk bekymringen fra fagfolkene kommer til syne. Psykiater Lars Lien er leder for Norsk psykiatrisk forening, en fagmedisinsk forening i Den norske legeforening. Han tror at vi med innføring av de nye reglene risikerer flere farlige pasienter i gatene - som på Kongsberg og på Bislet i Oslo nylig. – Det er jeg absolutt redd for, sier han til NRK. – Disse tingene henger sammen. Både dette at vi har for få senger, for lite ressurser, og at tvangslovutvalget kommer med forslag om å redusere bruken tvang. Det vil til sammen medvirke til at vi kan få økt risiko for mere vold og utagering, også i samfunnet, sier han. Legeforeningen er i sin høringsuttalelse særlig bekymret over forslaget om at man skal kunne reservere seg mot antipsykotisk medisinering, og forbud mot bruk av såkalte mekaniske tvangsmidler som belter og senger. Da trengs det mye mer personell og sikrere bygninger, mener Lien. – Jeg tror det vil ta lang tid å bygge opp, sier han. (nrk.no 12.11.2021).)

- Har manglene i psykiatrien også noe med mediene å gjøre? (- Hvis vi skal få et best mulig tilbud for alvorlig psykisk syke mennesker, må journalistikken bestrebe seg på å være så kompleks og så informert at vi oppnår reell bedring.) (- Det får vi ikke hvis arbeidsgleden først og fremst motiveres av sterke emosjoner og unyanserte fortellinger om enkeltmennesket mot systemet.)

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Har manglene i psykiatrien også noe med mediene å gjøre? Om og om igjen spenner pressen opp et firkantet lerret, der de gode skal stilles opp mot de onde. Det er først nå, etter Kongsberg og Bislett, vi virkelig får høre psykiatrien selv fortelle, skriver Anki Gerhardsen. Spol tilbake til april 2017. Da fikk VG Skup-prisen. Det er den gjeveste utmerkelsen norsk presse kan by på, og VG fikk den for en omfattende serie reportasjer som avdekket ulovlig tvangsbruk i psykiatrien. Serien sto på trykk året før, og juryen begrunnet valget sitt slik: «Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner.» (…) Sterke emosjoner og unyanserte fortellinger I et dyptpløyende innlegg i Dagsavisen skriver Jan Olav Johannessen og Lars Lien fra Norsk Psykiatrisk forening at dagens lovverk i praksis gjør at pasienter får gå mye lenger med ubehandlet psykose. De skal ikke kunne tvangsinnlegges før de er definert som farlige. Psykiaterne skriver videre at ubehandlet psykose medfører en eskalerende risiko for nettopp farlighet. Og når pasienten er kommet så langt i sin sykdomsutvikling at farligheten er åpenbar, ja da må det desto mer tvang til for å gjennomføre behandling: «Omfanget av tvang har økt i Norge hver gang lovgiver har endret loven med den gode hensikt å oppnå mindre tvang.» (…) Hvis vi skal få et best mulig tilbud for alvorlig psykisk syke mennesker, må journalistikken bestrebe seg på å være så kompleks og så informert at vi oppnår reell bedring. Det får vi ikke hvis arbeidsgleden først og fremst motiveres av sterke emosjoner og unyanserte fortellinger om enkeltmennesket mot systemet. (nrk.no 16.11.2021).)

- Konsekvenser for farlighet, tvang og lovverk.

(Anm: Konsekvenser for farlighet, tvang og lovverk. Hvordan man forstår hva en psykoselidelse er, og hvordan den utvikles, er avgjørende for den behandling man anbefaler, og for utformingen av lovverket som skal regulere denne behandlingen. (dagsavisen.no 17.11.2021).)

- Vi vet hva som trengs i det psykiske helsevernet. Noe vold vil man kunne forhindre, men en nullvisjon er urealistisk, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kirsten Rasmussen, professor emerita. Randi Rosenqvist, psykiater. Karl Heinrik Melle, psykiater. Vi vet hva som trengs i det psykiske helsevernet. Noe vold vil man kunne forhindre, men en nullvisjon er urealistisk, skriver kronikkforfatterne. Det man trenger, er raske tiltak innen rammen av dagens lovverk, uavhengig av mer langsiktige planer. Drap og andre alvorlige voldshandlinger begått av personer med alvorlig psykisk lidelse skaper store overskrifter i pressen og sterk bekymring hos befolkningen. Man oppretter tilsynssak. Det er vel store muligheter for at det blir nedsatt et utvalg. Det siste har man lang erfaring med. (aftenposten.no 16.11.2021).)

– Myndighetene skjønner ikke hvor syk man kan bli (- Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener flere bør utredes under tvang.

(Anm: – Myndighetene skjønner ikke hvor syk man kan bli. Onsdag forrige uke ble fem personer drept og tre personer skadet i et angrep på Kongsberg. Foreløpig er politiets hovedteori at psykisk sykdom ligger bak. Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener flere bør utredes under tvang. RETTSPSYKIATER: Randi Rosenqvist mener det er vanskelig å få aggressive, truende, urolige mennesker innlagt i psykiatrien fordi det krever store ressurser. – Psykiatrien er ikke motivert for det. De vil ha frivillige pasienter som skal behandles raskt, sier hun etter Kongsberg-drapene. (psykologisk.no 19.10.2021).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

– Vi må tenke utenfor boksen når vi behandler psykoser. Å skulle gi slipp på en vrangforestilling kan være skremmende.

(Anm: – Vi må tenke utenfor boksen når vi behandler psykoser. Å skulle gi slipp på en vrangforestilling kan være skremmende. Derfor er det helt nødvendig at terapeuten bygger en god relasjon til psykosepasienten og tør å være kreativ under behandlingen, sier psykologspesialist Cecilie Brøvig Almås. FLEKSIBEL: Psykologspesialist Cecilie Brøvig Almås sier det er viktig å være tilpasningsdyktig i møte med psykosepasienter. (psykologisk.no 4.11.2021).)

- Å bli mobbet på jobb kan føre til alvorlige søvnproblemer.

(Anm: Å bli mobbet på jobb kan føre til alvorlige søvnproblemer. Den som blir utsatt for langvarig trakassering eller sosial ekskludering på arbeidsplassen, har økt risiko for å utvikle skadelige søvnproblemer, konkluderer norske forskere. Søvn er den viktigste restitusjonsmekanismen til oss mennesker, og god søvn er nært forbundet med bedre livskvalitet og mestring. SØVN: Mobbing kan være vanskelig å forstå, og dermed føre til økt bekymring og dårlig søvn for den som blir rammet. (psykologisk.no 24.3.2021).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. VENT: Vent med å tenke på noe som helst forsknings­resultat som et reelt funn inntil resultater fra flere store og sterke studier peker i samme retning, (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Folk med angst oppfatter pusten sin annerledes.

(Anm: Folk med angst oppfatter pusten sin annerledes. Og endringer i pustopplevelsen kan skape mer angst, oppdaget newzealandsk forsker. PUST: Angst fører ofte til at vi puster raskere og tyngre, men det er det ikke alltid like lett å legge merke til. (psykologisk.no 26.10.2021).)

- Rottestudie avslører kobling mellom fysisk smerte og vonde følelser.

(Anm: Rottestudie avslører kobling mellom fysisk smerte og vonde følelser. Smerte består av mer enn bare fysisk ubehag; det innebærer òg psykiske plager og tap av glede. Det bekreftes nå også av studier av rottehjernen. SMERTE: Kronisk smerte kan gå utover glede, lyst og motivasjon – både hos mennesker og dyr. (psykologisk.no 20.10.2021).)

- Flere fysiske plager forbundet med økt fare for depresjon.

(Anm: Flere fysiske plager forbundet med økt fare for depresjon. Folk som er genetisk utsatt for å utvikle depresjon, sliter ofte med forskjellige fysiske symptomer, oppdaget forskere. PLAGER: Flere som ender med en depresjonsdiagnose, oppsøker først legen på grunn av fysiske plager og smerter. (psykologisk.no 19.10.2021).)

- Barns ansiktsuttrykk når de er slitne, kan hinte om fremtidige sosiale problemer.

(Anm: Barns ansiktsuttrykk når de er slitne, kan hinte om fremtidige sosiale problemer. Barn som ga lite uttrykk for positive følelser etter å ha sovet dårlig, hadde oftere sosiale problemer to år senere, oppdaget forskere. Her er et utvalg nylig publiserte psykologi-studier, kort oppsummert. UKAS FORSKNING: Ansiktsuttrykk er en viktig del av barns sosiale fungering. (psykologisk.no 22.10.2021).)

- Lite kjent psykisk lidelse gjør folk alvorlig misfornøyde med eget utseende.

(Anm: Lite kjent psykisk lidelse gjør folk alvorlig misfornøyde med eget utseende. Folk med dysmorfofobi opplever at en eller flere deler av eget utseende er defekt eller stygt. Enkelte bruker mer enn åtte timer daglig på bekymring eller uheldig kompenserende adferd, forklarer psykologspesialist Svein Haseth. DIAGNOSE: Dysmorfofobi er en alvorlig psykisk lidelse. Allikevel mener flere fagpersoner at lidelsen er underdiagnostisert. De fleste av oss er tidvis misfornøyde med eget utseende. (psykologisk.no 25.10.2021).)

- Kunne politiskuddene vært unngått?

(Anm: ERIK NADHEIM, tidligere direktør i Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Kunne politiskuddene vært unngått? Alt tyder på at Norge fortsatt mangler en god samarbeidsmodell der psykiatri, sosialtjenester og politi kan møtes for å gjøre det som er mulig for å forebygge slike hendelser. Som direktør i regjeringens kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) skrev jeg i 2015 en kronikk med tittelen «Kunne politiskuddene vært unngått?» Bakgrunnen var at i løpet av få dager var to personer skutt av politiet. Først en kvinne på Grønland i Oslo. Det ble opplyst at hun truet med å skade et barn med kniv. Kvinnen overlevde. Noen dager etterpå ble en mann skutt og drept av politiet utenfor Hamar. Han skal ha skutt og skadet en polititjenestemann, før han selv ble drept. Det var i mediene opplysninger om at begge ofrene skal ha vist tegn på mental ustabilitet før de ble skutt. (…) Det såkalte Olsen-utvalget undersøkte drapene fra 2004–2009 (NOU 2010:3). Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden, hvorav 132 saker var rettslig avklart. Utvalget fant at ruslidelser (49 personer), personlighetsforstyrrelser (38 personer) og schizofreni/paranoid psykose (23 personer) var overrepresentert i forhold til befolkningen ellers. (vg.no 13.11.2021).)

- Sjukehusleiar ut mot politiet: Seier dei nekta å stille opp ved tvangsinnlegging.

(Anm: Sjukehusleiar ut mot politiet: Seier dei nekta å stille opp ved tvangsinnlegging. Helsevesenet meiner at politiet i for liten grad er til hjelp når pasientar skal tvangsinnleggast. Dei må gjere meir sjølv, meiner politiet. Då ein 37 år gammal schizofren, paranoid og trugande mann skulle tvangsinnleggast, nekta politiet å bli med for å hjelpe helsepersonellet. Det enda med at mannen stakk av, ifølge fagdirektør ved Lovisenberg Diakonale Sjukehus i Oslo, Jan Petter Odden. – Politiet ville ikkje hjelpe oss og meinte at dette måtte vi klare sjølv. Vi kunne derimot ringe tilbake viss det var akutt, men situasjonen var jo nettopp akutt. Dette er berre eitt av fleire døme på at politiet ikkje stiller opp i tilstrekkeleg grad, seier Odden. (nrk.no 11.11.2021).)

- Politiet har ikke en generell adgang til å anvende makt når samfunnet kan ha behov for det. (- Politiets bistand til psykiatrien.) (- Ingen er tjent med at ulike deler av det offentlige skyver ansvaret for en krevende og tidvis farlig pasientgruppe fra seg, skriver Kai Spurkland.)

(Anm: Kai Spurkland, politiadvokat, Oslo politidistrikt, forsker, Politihøgskolen. Politiet har ikke en generell adgang til å anvende makt når samfunnet kan ha behov for det. Politiets bistand til psykiatrien. Ingen er tjent med at ulike deler av det offentlige skyver ansvaret for en krevende og tidvis farlig pasientgruppe fra seg, skriver Kai Spurkland. To tragiske hendelser nylig har aktualisert debatten om politiets bistand til helsevesenet. Representanter for helsevesenet har kritisert politiet for ikke å gi nødvendig bistand, mens politiet har vist til at de bruker store ressurser på slik bistand. Debatten er viktig å ta. Ingen er tjent med at ulike deler av det offentlige skyver ansvaret for en krevende og tidvis farlig pasientgruppe fra seg. Hverken politiet eller helsevesenet kan fraskrive seg ansvaret. (aftenposten.no 12.11.2021).)

- Stabil psykosebehandling vil føre til mindre vold.

(Anm: Stabil psykosebehandling vil føre til mindre vold. Wenche ten Velden Hegelstad, førsteamanuensis phd, psykologspesialist. Tor Ketil Larsen. professor dr.med., spesialist i psykiatri. Melissa Weibell Avdelingsoverlege phd, spesialist i psykiatri. Som samfunn må vi ta oss råd til å behandle de mest krevende og alvorlig syke pasientene på en god og anstendig måte. Bruk av tvang i psykiatrien vil ikke føre til færre drap, hevder psykologene Engelstad, Torgalsbøen, Rishovd-Rund og Vaskinn i en kronikk i Aftenposten 27. oktober. De skriver retorisk at «vi kan ikke stenge inne alle pasienter som har en psykosediagnose for å forhindre de fem til ti drapene som psykosepasienter begår årlig». Selvfølgelig kan vi ikke det. Ingen har heller hevdet at vi skal det. Men etter lovendringen som fant sted i 2017, ser vi at de alvorligst syke pasientene har fått et dårligere behandlingstilbud enn det de fikk før. De får i mindre grad langvarig og stabil behandling. Mangelen på dette medfører dessverre mer utagering og vold. (…) Mennesker som får kreft, blodpropp eller skulderen ut av ledd, vil uhyre sjelden benekte legens diagnose og tar derfor selvfølgelig imot den behandlingen som tilbys. Samtykkekompetanse er derfor så godt som aldri et problem i somatikken. Men fordi en person med alvorlige vrangforestillinger ikke forstår seg selv som syk, vil han eller hun ofte motsette seg behandling. (aftenposten.no 3.11.2021).)

- Vurdering av samtykkekompetanse bidrar til bedre hjelp. Endringen i lov om tvang i psykisk helsevern har gitt en stor gruppe mennesker bedre behandling, omsorg og oppfølging, mener kronikkforfatterne. (- Ikke la hensynet til den største delen av mennesker med alvorlige psykiske lidelser drukne i en debatt om få pasienters særlige behov for beskyttelse.)

(Anm: Nina Camilla Wergeland. sykepleier og stipendiat, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og UiT Norges Arktiske Universitet. Espen Gade Rolland, leder, NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus. Astrid Weber, faglig rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, Henriette Riley, førsteamanuensis, UIT Norges Arktiske Universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge. Vurdering av samtykkekompetanse bidrar til bedre hjelp. Endringen i lov om tvang i psykisk helsevern har gitt en stor gruppe mennesker bedre behandling, omsorg og oppfølging, mener kronikkforfatterne. Ikke la hensynet til den største delen av mennesker med alvorlige psykiske lidelser drukne i en debatt om få pasienters særlige behov for beskyttelse. Aftenposten har den siste tiden hatt flere innlegg knyttet til mennesker med psykiske lidelser sin selvbestemmelse og psykisk helsevernloven. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg for å evaluere «vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang innen psykisk helse». Utvalget skal vurdere om intensjonene i lovendringen fra 2017 er oppfylt. (aftenposten.no 18.7.2022).)

- Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud. (- Det finnes ikke veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser.)

(Anm: Jan Ivar Røssberg, professor og overlege, Universitetet i Oslo. Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud. Det finnes ikke veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser. Helseminister Bent Høie har bestemt at fra 1. juni skal hvert helseforetak ha et medisinfritt behandlingstilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser inkludert psykoser. Dette etter innspill fra fem brukerorganisasjoner, og ifølge ministeren selv, med støtte fra fagfolk som har fortalt at det finnes kunnskapsbaserte alternativer til medisiner. (…) La oss håpe at Høies eksperiment ikke vil føre til at flere får sen oppstart av livsnødvendig behandling. (aftenposten.no 13.6.2016).)

- Et annerledesland også i psykiatrien. Professorene Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen har i Aftenposten lagt sin prestisje i potten mot Helse- og omsorgsdepartementets tiltak for medikamentfri behandling. Det er synd, men ikke uventet. (- Psykiatere og leger har altfor lenge spilt på lag med den mentaliteten som fremmes av legemiddelindustrien.)

(Anm: Sigmund Karterud, professor i psykiatri. Et annerledesland også i psykiatrien. Professorene Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen har i Aftenposten lagt sin prestisje i potten mot Helse- og omsorgsdepartementets tiltak for medikamentfri behandling. Det er synd, men ikke uventet. Det er åpenbart for alle at medikamentfri behandling er en trussel mot psykiatere som forvalter en biologisk orientert psykiatri. Psykiatere og leger har altfor lenge spilt på lag med den mentaliteten som fremmes av legemiddelindustrien (selv om norsk psykiatri ikke er noen versting her, internasjonalt sett). (aftenposten.no 9.7.2016).)

- Lar mediene seg bruke som salgskanaler? (- Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem.)

(Anm: Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsføringen av helsefremmende produkter. Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler. (…) Mediekritikk Ett eksempel: Nyhetsbyrået Reuters ble i fjor kritisert for å ha opptrådt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. (…) Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Kvinner har mye høyere sykefravær. (- Fortsatt et mysterium.) (- Norge har det høyeste sykefraværet i Europa, melder faktisk.no.)

(Anm: Kvinner har mye høyere sykefravær. En god del helseplager spiller liten rolle for sykefraværet. Kvinner har mye høyere sykefravær enn menn og slik har det vært i mange år. Hvorfor, er det ingen som helt vet. Sykdommer i undersøkelsen Forskerne spurte om disse helseplagene: Hjerte- og karsykdommer. Menn: 6%. Kvinner: 6%. Stoffskiftesykdom. Menn: 3%. Kvinner: 13%. Diabetes. Menn: 3%. Kvinner: 3%. Kreft. Menn: 3%. Kvinner: 1%. Astma. Menn: 5%. Kvinner: 9%. Høysnue/allergi. Menn: 16%. Kvinner: 18%. Hudsykdom/eksem. Menn: 11%. Kvinner: 11%. Nyre- og urinveissykdommer. Menn: 3%. Kvinner: 5%. Underlivsplager. Menn: 2%. Kvinner: 7%. Migrene. Menn: 8%. 14%. Mage- og tarmsykdommer. Menn: 4%. Kvinner: 6%. Muskel/skjelett/ledd. Menn: 19%. Kvinner: 31%. Fibromyalgi. Menn: 2%. Kvinner: 6%. Søvnløshet som går ut over arbeidsevnen. Menn: 15%. Kvinner: 25%. Psykiske plager, angst og depresjon. (forskning.no 4.10.2012).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker». (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (jf. Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19.)

- Samtykkekompentente mennesker må få velge selv. Medikamenter kan dempe symptomer, men har også betydelige bivirkninger, skriver Erling G. Hillestad. (- Dokumentasjonen på at tvangsmedisinering hjelper over tid er dessuten tvilsom.) (- Medikamentene kan dempe psykotiske symptomer på kort sikt, men har også betydelige bivirkninger. De fleste som tar antipsykotika, går opp flere titalls kilo i vekt og taper seksualfunksjon. Mange mister grunnleggende menneskelige funksjoner som vitalitet, energi og følelser.) (- Pasienten som faktisk kjenner medisinene, kan stort sett avveie fordeler og ulemper bedre enn leger som aldri har tatt dem.)

(Anm: Erling G. Hillestad, psykiater, Grorud Distriktspsykiatriske senter (DPS) og psykiatrisk legevakt i Oslo. Samtykkekompentente mennesker må få velge selv. Medikamenter kan dempe symptomer, men har også betydelige bivirkninger, skriver Erling G. Hillestad. Det er for få kliniske psykiatere som tar til orde for mindre medisinering. Psykiater Sigrid Medhus tar i en kronikk i Aftenposten 5. juli til orde for mer tvungent psykisk helsevern. Hun mener pasientens rett til selvbestemmelse trumfer behovet for behandling, og ber om at loven om samtykkekompetanse ses på på nytt. Jeg er også psykiater og jobbet for noen år siden sammen med Medhus. Jeg har et annet syn enn henne og vil derfor svare min tidligere kollega. Svært inngripende tiltak Å tvangsmedisinere mennesker er noe av det mest inngripende vi kan gjøre. Medikamentene kan dempe psykotiske symptomer på kort sikt, men har også betydelige bivirkninger. De fleste som tar antipsykotika, går opp flere titalls kilo i vekt og taper seksualfunksjon. Mange mister grunnleggende menneskelige funksjoner som vitalitet, energi og følelser. Å bli holdt i bakken av flere personer mens de setter en sprøyte, kan være både nedverdigende og traumatisk. De som opplever lite bivirkninger, er gjerne de som tar imot medisiner frivillig. (…) Dokumentasjonen på at tvangsmedisinering hjelper over tid er dessuten tvilsom. Folkehelseinstituttet skrev i 2018 en rapport som påpekte at det ikke finnes dokumentasjon på effekt av antipsykotika over to år. Mye tyder på at kroppens sensitivitet for medisiner går ned over tid. Studier fra England har vist at å stå på medisiner etter utskrivelse fra sykehuset under tvang, ikke har noen effekt for å unngå reinnleggelser. Det har heller ikke andre fordeler. (…)  Ingenting tyder på at forekomsten av hverken schizofreni eller rusbruk i samfunnet går ned som følge av bruk av medisiner. Når medikamentene er ubehagelige å ta, og fordelene ved å stå på medisiner over tid er usikker, er det forståelig at mange velger å avslutte medisinene. Pasienten som faktisk kjenner medisinene, kan stort sett avveie fordeler og ulemper bedre enn leger som aldri har tatt dem. (aftenposten.no 8.7.2022).)

(Anm: Sigrid Medhus, overlege i psykiatri, PhD. Psykisk helsevernloven av 2017 fungerer ikke etter hensikten. (aftenposten.no 6.7.2022).)

- Vi vet at det går pasienter ute med høy voldsrisiko som trenger behandling. Lederen for regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, Pia Wiig, mener for mange alvorlig psykisk syke kan takke nei til behandling.

(Anm: PIA WIIG LEDER REGIONAL SIKKERHETSAVDELING PÅ DIKEMARK. Vi vet at det går pasienter ute med høy voldsrisiko som trenger behandling. Lederen for regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, Pia Wiig, mener for mange alvorlig psykisk syke kan takke nei til behandling. Både hun og politiet mener det kan gjøre at domstolene blir eneste inngangen til en fungerende behandling. I 2017 ble loven endret for å begrense bruk av tvang i psykiatrien. For å vedta tvungen behandling, må en pasient som hovedregel være så syk at hen ikke forstår hva et samtykke til behandling innebærer. Det kalles fravær av samtykkekompetanse. (aftenposten.no 25.7.2022).)

– Vi vet at det går pasienter ute med høy voldsrisiko som trenger behandling.

(Anm: – Vi vet at det går pasienter ute med høy voldsrisiko som trenger behandling. Lederen for sikkerhetsavdelingen på Dikemark mener for mange alvorlig psykisk syke kan takke nei til behandling. Både hun og politiet mener det kan gjøre at domstolene blir eneste inngangen til en fungerende behandling. (…) I et intervju med Aftenposten sier nå leder for regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, Pia Wiig, at endringene har gjort det vanskeligere å behandle alvorlig syke mennesker. – Jeg er bekymret for at mennesker med psykiske lidelser skal takke nei til behandling og bli enda sykere. Jeg er redd for at de skal bli så syke at de utgjør en fare for seg selv eller andre, sier Wiig. (aftenposten.no 27.7.2022).)

- Drabsmænd bliver ofte tabt i det psykiatriske system. (- Utilstrækkelig psykiatrisk behandling er ofte årsagen til voldsomme forbrydelser, fastslår en retspsykiater, som støtter en havarikommission.)

(Anm: Drabsmænd bliver ofte tabt i det psykiatriske system. Utilstrækkelig psykiatrisk behandling er ofte årsagen til voldsomme forbrydelser, fastslår en retspsykiater, som støtter en havarikommission til at undersøge området. Drab og andre voldsomme forbrydelser begået af mennesker med psykose kan faktisk forebygges med bedre behandling i psykiatrien. Den er den korte version af en stor undersøgelse blandt 218 personer, som var sigtet for grove forbrydelser og i den forbindelse blev mentalundersøgt. I løbet af sommeren har to alvorlige sager aktualiseret sammenhængen mellem psykiatrien og kriminalitet – det gælder skyderiet i Field’s og siden en ung mands hasarderede kørsel i Frederiksgade i Aarhus, hvor sigtelsen mod den anholdte lyder på terror. (jyllands-posten.dk 19.8.2022).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Havarikommission til alvorlige forbrydelser. (- Den unge mand, som er sigtet for skyderiet i Field’s, der kostede tre mennesker livet, og den terrorsigtede, som er varetægtsfængslet i Aarhus og mistænkt for i høj fart at have forsøgt at ramme tilfældige mennesker i Frederiksgade, har én ting til fælles: De har begge en fortid i det psykiatriske system.)

(Anm: Havarikommission til alvorlige forbrydelser. I to aktuelle terrorsager har de sigtede en fortid i psykiatrien, og det får eksperter til at foreslå en særlig havarikommission, som kan rykke ud og undersøge sagerne. Den unge mand, som er sigtet for skyderiet i Field’s, der kostede tre mennesker livet, og den terrorsigtede, som er varetægtsfængslet i Aarhus og mistænkt for i høj fart at have forsøgt at ramme tilfældige mennesker i Frederiksgade, har én ting til fælles: De har begge en fortid i det psykiatriske system. (jyllands-posten.dk 18.8.2022).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoer for massemord. (- Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse.) (- Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle.)

(Anm: Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoen for massemord. (Mental Illness Serves as Easy Scapegoat in Mass Murder Accounts.) (...) Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse. (...) Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle. (...) Ifølge et estimat fra professor ved Duke University, som studerer relasjonen mellom vold og psykisk lidelse, hvis vi kurerte alle med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon over natten, ville antall masseskytinger i Amerika bare reduseres med 4 prosent. (fair.com 11.7.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Også ikke-terror terroriserer. Må man bare akseptere risikoen for at psykisk syke mennesker begår masseskytinger?

(Anm: Også ikke-terror terroriserer. Må man bare akseptere risikoen for at psykisk syke mennesker begår masseskytinger? Dansk politi sikrer kjøpesenteret Fields, der en 22 år gammel mann drepte tre og såret syv mennesker. (…) Mannen hadde en historie i psykiatrien. Noen urovekkende Youtube-videoer viste også en mann med klare psykiske vansker. Nå sitter han på lukket psykiatrisk avdeling. Antagelig var han psykotisk da han drepte. (…) De aller færreste psykisk syke begår alvorlig kriminalitet. Men fra et samfunnssikkerhetsperspektiv er det likevel åpenbart at alvorlig psykisk sykdom utgjør en fare både for den syke, pårørende og tilfeldige personer. I fjor opplevde Norge det verste massedrapet i moderne tid, sett bort fra 22. juli 2011. Men også Kongsberg-drapene forsvant nedover dagsordenen da det viste seg at Espen Andersen Bråthen ikke var islamist, slik han selv hadde gitt inntrykk av. Han var «bare» syk. Mer tvang? Det er ikke mulig å forutsi hvilke personer som vil begå drap. Som rettspsykolog Pål Grøndahl har påpekt: Det finnes mange tikkende bomber, men de aller færreste går av. Overlege Sigrid Mehus har satt i gang en ny debatt om tvang i psykiatrien. Loven fra 2017 gir svært høy terskel for å innlegge folk med tvang. Det betyr at mange alvorlige syke mennesker ikke får hjelpen de trenger, sier Mehus. Hennes faglige motstandere mener tvangen skader mer enn den hjelper. (…) For eksempel ringte gjerningsmannen i København en mental helsetelefon kort tid før angrepet. Den var stengt siden det var søndag. Det er en mulighet for at en samtale med et kompetent menneske den ettermiddagen kunne forhindret 22-åringen fra å begå en massakre. (aftenposten.no 9.7.2022).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Efter advarsel om mulige svigt i Fields-sag modtager psykiatrisk hospital nu kritik. Psykiatrisk Center Amager får påbud på grund af en række problemer med patientsikkerheden. (- Uklarheden opstod, fordi det ikke fremgik, at der havde været kontakt mellem Psykiatrisk Center Amager og patienternes praktiserende læge eller privatpraktiserende psykiater.) (- Det øger risiko for dobbelt- eller fejlmedicinering, skriver styrelsen.)

(Anm: Efter advarsel om mulige svigt i Fields-sag modtager psykiatrisk hospital nu kritik. Psykiatrisk Center Amager får påbud på grund af en række problemer med patientsikkerheden. (…) Tilsynet fandt uklarhed om behandlingsansvaret i to ud af fire stikprøver i patientjournaler. Uklarheden opstod, fordi det ikke fremgik, at der havde været kontakt mellem Psykiatrisk Center Amager og patienternes praktiserende læge eller privatpraktiserende psykiater. Det øger risiko for dobbelt- eller fejlmedicinering, skriver styrelsen. * Tilsynet fandt ikke, at der var klar opfølgning på de beslutninger på de tværfaglige konferencer, hvor de havde drøftet hospitalets patienter. Kun i få tilfælde kunne notaterne fra konferencerne fremfindes i patienternes journaler. Det er styrelsens vurdering, at det udgør en væsentlig risiko for behandlingen, når beslutninger om behandlingen ikke journalføres systematisk. * Ved tilsynsbesøget kunne styrelsen konstatere, at der var væsentlige mangler i journalføringen på Psykiatrisk Center Amager. Det udgør en alvorlig risiko for patientsikkerheden, da der kan opstå tvivl om, hvorvidt der er sket relevant opfølgning. (dr.dk 30.1.2023).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Psykiatrisk center i Field’s-sag får påbud for manglende journalføring. (- Efter besøget har styrelsen konkluderet, at sygepleje- og medicinstuderende på centret selv har udført opgaver, som skal laves af eller i samarbejde med en læge.)

(Anm: Psykiatrisk center i Field’s-sag får påbud for manglende journalføring. Styrelse giver Psykiatrisk Center Amager flere påbud. Det skal sikre systematisk opfølgning på behandlinger. (…) Tilsynsrapporten er lavet på baggrund af et tilsynsbesøg 29. november 2022. Efter besøget har styrelsen konkluderet, at sygepleje- og medicinstuderende på centret selv har udført opgaver, som skal laves af eller i samarbejde med en læge. Region Hovedstadens Psykiatri hævder i et høringssvar ifølge Jyllands-Posten, at medicinændringerne er aftalt med en læge. Det er bare ikke blevet journalført. ”Det er kritisk for nuværende og fremtidige patienters sikkerhed, når der for eksempel ikke bliver fulgt op på, om en patient har fået den behandling, som patienten skal have,” siger overlæge og enhedschef for Tilsyn og Rådgivning Øst i Styrelsen for Patientsikkerhed Bente Møller i et skriftligt svar til Jyllands-Posten. (detailwatch.dk 1.2.2023).)

- Med i taskforcen har blandt andre været disse fire specialister i psykiatri: Fra venstre Merete Nordentoft, Tina Gram Larsen, Ida Hageman og Søren Bredkjær. (- Task forcen har seks anbefalinger til at løfte den psykiatriske behandling på tværs af landet efter skyderiet i Field’s.  De seks anbefalinger er: • Patienterne i psykiatrien skal have kontakt med så få fagpersoner som muligt • Mere systematisk vurdering af effekt og bivirkninger af medicin.)

(Anm: Med i taskforcen har blandt andre været disse fire specialister i psykiatri: Fra venstre Merete Nordentoft, Tina Gram Larsen, Ida Hageman og Søren Bredkjær. Psykiatrieksperter har finkæmmet tragedien i Field's: Der er ikke én årsag til skyderiet. Hvad gik forud for, at en psykisk syg mand 3. juli gik ind i Field’s og skød omkring sig, så tre personer døde, og flere blev såret? Kunne psykiatrien have gjort noget anderledes, så det ikke var sket? Det har en task force med psykiatrieksperter fra hele landet brugt nogle måneder til at finde ud af, og de konkluderer tirsdag, at der ikke er én enkelt ting, som er gået galt i den formodede gerningsmands kontakt med psykiatrien op til skyderiet. ”Der er ikke noget i denne afdækning, der med sikkerhed fortæller mig eller de andre i task forcen, at man kunne have forhindret skyderiet. Vi kan således ikke konkludere, at der er kausalitet mellem forbedringspotentialerne og den tragiske hændelse i Field’s,” siger Tina Gram Larsen, psykiatridirektør i Region Nordjylland og formand for task forcen.
Task forcen har seks anbefalinger til at løfte den psykiatriske behandling på tværs af landet efter skyderiet i Field’s.  De seks anbefalinger er:

• Patienterne i psykiatrien skal have kontakt med så få fagpersoner som muligt
• Mere systematisk vurdering af effekt og bivirkninger af medicin
• Styrket diagnostik
• Der skal sceenes mere systematisk for voldsrisiko
• Vurdering af behov og muligheder for at styrke målrettede behandlingstilbud til patienter med alvorlig psykopatologi
• Patienter skal hurtigere få hjælp i kommunalt regi med et tværgående samarbejde

Regionsrådsformand i Region Hovedstaden Lars Gaardhøj (Soc.) er tilfreds med, at der er lavet en grundig afdækning af forløbet – også med blik udefra. (…) Han siger, at hans parti har respekt for “personhenførbare oplysninger, der ikke vil kunne offentliggøres”, men at det hensyn er blevet vildt overfortolket i denne sag. "Det bruges til at undlade en offentliggørelse af myndighedernes ageren og eventuelle fejl i processen. I en offentlig terrorsag må offentligheden have krav på maksimal åbenhed omkring myndighedernes håndtering og ikke blot “fokus på generelle arbejdsgange”. Det er derfor DF’s absolutte synspunkt, at der bør udarbejdes en ny udvidet redegørelse til offentligheden. Den bør fortsat respektere personhenførbare oplysninger, men medtage evt. fejl eller forsømmelser fra Region Hovedstadens side. Kun derved kan offentligheden forholde sig til konkrete forslag til forbedringer, hvis det er påkrævet, på grundlag af forløbet i den konkrete Fields-sag," siger han. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 11.10.2022).)

- Psykiatrieksperter fra hele landet skal afdække forløb før Field´s-skyderi. (- Hvad gik forud for, at en psykisk syg mand 3. juli gik ind i Field’s og skød omkring sig, så tre personer døde, og flere blev såret?)

(Anm: Psykiatrieksperter fra hele landet skal afdække forløb før Field´s-skyderi. Med i taskforcen er disse fire specialister i psykiatri: Fra venstre Merete Nordentoft, Tina Gram Larsen, Ida Hageman og Søren Bredkjær. Hvad gik forud for, at en psykisk syg mand 3. juli gik ind i Field’s og skød omkring sig, så tre personer døde, og flere blev såret? Kunne psykiatrien have gjort noget anderledes, så det ikke var sket? Det skal en task force med psykiatrieksperter fra hele landet nu finde ud af, og Region Hovedstaden har bedt psykiatridirektør i Region Nordjylland Tina Gram Larsen stå i spidsen for task forcen, som skal foretage en dybdegående faglig afdækning af forløbet i Region Hovedstadens Psykiatri forud for skyderiet. Afdækningen skal også omfatte eventuelle utilsigtede hændelser, klager og lignende i den del af Region Hovedstadens Psykiatri, som den formodede gerningsmand har haft kontakt til. ”Det er vigtigt, at vi får kompetent hjælp udefra, både fra andre regioner og fra en kapacitet som forpersonen for Dansk Psykiatrisk Selskab, professor Merete Nordentoft”, siger Peter Westermann (SF), formand for social- og psykiatriudvalget i Region Hovedstaden. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 4.8.2022).)

– Vi må tenke utenfor boksen når vi behandler psykoser.

(Anm: – Vi må tenke utenfor boksen når vi behandler psykoser. Å skulle gi slipp på en vrangforestilling kan være skremmende. Derfor er det helt nødvendig at terapeuten bygger en god relasjon til psykosepasienten og tør å være kreativ under behandlingen, sier psykologspesialist Cecilie Brøvig Almås. FLEKSIBEL: Psykologspesialist Cecilie Brøvig Almås sier det er viktig å være tilpasningsdyktig i møte med psykosepasienter. Terapien kan foregå på gåtur, på sengekanten eller på kafé. (psykologisk.no 4.11.2021).)

- Rettspsykiater Randi Rosenqvist: - Folk har for store forventninger til psykiatrien. (- Mer tvang i psykiatrien.) (- Randi Rosenqvist er Norges mest kjente rettspsykiater.) (- Jeg synes det er leit at elektrosjokk har fått et så dårlig rykte.)

(Anm: Rettspsykiater Randi Rosenqvist: - Folk har for store forventninger til psykiatrien. Regjeringen Støre fikk Kongsberg-tragedien i fanget på sin første arbeidsdag. Det hadde den godt av, mener Randi Rosenqvist (70). (…) Mer tvang i psykiatrien Randi Rosenqvist er Norges mest kjente rettspsykiater. I syv år satt hun som leder av Den rettsmedisinske kommisjon, i snart 40 har hun stått i rettssaler og gitt erklæringer om psyken til kriminelle menn. Blant dem Anders Behring Breivik. Fremfor alt har hun kjempet for et bedre tilbud til de sykeste i fengslene. «De galeste», som hun sier uten å blunke bak brilleglassene. Mantraene hennes har vært flere institusjoner for kronikere og mer bruk av tvang i psykiatrien. Meningsmotstandere har beskyldt henne for å drive med «steinalderpsykiatri». (…) Jeg synes det er leit at elektrosjokk har fått et så dårlig rykte. Hun skjønner at psykiatrien kan virke skremmende på folk og få rekvisitter som remmer, elektroder og lobotomibor til å blinke i fantasien. Men selv lobotomien var bedre enn sitt rykte, mener hun. – Jeg tror ikke mange skjønner hvilken aldeles jævlig sykdom schizofreni var i 1930- og 40-årene. Da de innførte lobotomien, var det fordi de tenkte at pasienten kunne få sitte litt rolig og nedtrykt sammen med andre mennesker i stedet for på et isolat med avføring på gulvet. Hensikten var god, sier Rosenqvist, som gladelig også tar en annen omdiskutert metode i forsvar. – Jeg synes det er leit at elektrosjokk har fått et så dårlig rykte. Jeg vet ikke om det er på grunn av «Gjøkeredet». Historien i filmen «Gjøkeredet», basert på romanen av samme navn, foregår på et mentalsykehus for menn. Pasientene mishandles av en ondskapsfull bestyrerinne, søster Ratched. Rosenqvist tror filmen har gjort skade på psykiatriens omdømme. – Jeg husker jeg så «Gjøkeredet» på Nationaltheatret. Jeg var der samtidig med en skoleklasse, og jeg så på disse 15-åringene og tenkte: Hvis tanten deres blir depressiv, skal dere da måtte tenke på det bildet av elektrosjokk som vises i «Gjøkeredet?» Jeg syntes det var ulykkelig. – Enn du, da? Holdt du med den onde bestyrerinnen? Rosenqvist slipper løs en dyp, klukkende latter. – Nei. Jeg gjorde ikke det. (aftenposten.no 6.11.2021).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Tvang er en kortsiktig og skadelig løsning.

(Anm: Håkon Skard, president, Psykologforeningen. Tvang er en kortsiktig og skadelig løsning. Kongsberg-drapene har utløst debatt om tvang i psykisk helsevern. – Vi kan ikke vite om mer tvang forhindrer tragedier som den i Kongsberg, skriver Håkon Skard. Skal vi bruke mer tvang mot psykisk syke, må vi være svært sikre på at det virker. Det er vi ikke. Kongsberg-drapene har igjen utløst debatt om tvang i psykisk helsevern. Enkelte mener det er blitt for vanskelig å bruke tvang etter en lovendring fra 2017. Selv om kravet om såkalt samtykkekompetanse ikke omhandlet tvang mot mennesker som er farlige, ønsker regjeringen nå en evaluering. Samtidig er en ny tvangsbegrensningslov ute på høring for andre gang. Norge bruker mye tvang Psykisk syke er ikke farlige. Men vi vet at alvorlig psykisk lidelse og samtidig omfattende rusmisbruk og voldshistorikk øker risikoen. Tvang kan da være nødvendig for å beskytte samfunnet og gi hjelp om pasienten ikke opplever seg syk. Norge bruker også tvang for å hindre forverring og gi behandling selv om pasienten ikke er til fare for noen. (aftenposten.no 2.11.2021).)

- Det trengs mindre tvang i psykisk helsevern. Ikke mer.

(Anm: Hilde Hem, leder, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Anders Skuterud, psykologspesialist og konsulent, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Det trengs mindre tvang i psykisk helsevern. Ikke mer. Pasienter må få tilgang til frivillig behandling hos kompetente fagpersoner over tilstrekkelig tid, skriver innleggsforfatterne. Pasienter og pårørende beskriver alvorlige skader som følge av tvang. Den nye regjeringen vil evaluere en endring i loven om psykisk helsevern. Endringen gjelder innføring av krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern. Det kommer frem i Hurdalsplattformen. Vårt senter står i tett kontakt med pasienter og pårørende. Vi håper derfor at regjeringen har større ambisjoner for hjelpen til de alvorligst psykisk syke. Tvang kan være nødvendig, men målet må være å minske bruk av tvang. Sommeren 2021 gjennomførte Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse en undersøkelse. Pasienter, pårørende og ansatte ble spurt om sine erfaringer med bruk av tvang og hva de tenker kan være nyttig for å redusere bruken av tvang. (aftenposten.no 4.11.2021).)

- Ny tvangslovgjeving – nokre oppklaringar. Høyringa om ny tvangslovgjeving og drapa på Kongsberg 13.10.2021 har ført til at ordskiftet om tvang i helse- og omsorgstenesta har blussa opp. Vi prøver her å gjere det klarare kva som ligg an til å verte nytt, og kva som ikkje ser ut til å verte endra.

(Anm: Trond F. Aarre, Bjørn Henning Østenstad. Ny tvangslovgjeving – nokre oppklaringar. Høyringa om ny tvangslovgjeving og drapa på Kongsberg 13.10.2021 har ført til at ordskiftet om tvang i helse- og omsorgstenesta har blussa opp. Vi prøver her å gjere det klarare kva som ligg an til å verte nytt, og kva som ikkje ser ut til å verte endra. Helse- og omsorgsdepartementet har slutta seg til mange av framlegga frå Tvangslovutvalet om bruk av tvang i helse- og omsorgstenesta (1). I det nye høyringsnotatet spør departementet først og fremst etter kva som må på plass i tenestene for å gjennomføre ei så stor reform (2). (…) Fare for andre Mange trur at lovframlegget gjer det vanskelegare å verne samfunnet mot personar med psykiske plager som er til fare for andre. Vi kan ikkje sjå at det er slik. Tvangslovutvalet sitt lovframlegg gjer ingen vesentlege endringar med tanke på inngrepsterskel eller verkemiddel når det gjeld å verne andre. Bruk av makt og tvang i naudssituasjonar er uttømmande regulert, slik at ein ikkje kan byggje på naudrettsnormer utanfor lova sjølv. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 4. november 2021.)

- Overlege: Syke må nærmest begå alvorlig vold for å få behandling.

(Anm: Overlege: Syke må nærmest begå alvorlig vold for å få behandling. Å ivareta samfunnsvernet kan for sikkerhetspsykiatrien innebære å måtte rydde plass til domfelte pasienter – på bekostning av ikke-dømte som har høyere grad av psykose, ifølge ekspert. Søndag skrev VG om at domfelte legger beslag på nesten halvparten av de 220 sikkerhetspsykiatriske døgnplassene i Norge. – Det er nesten slik at man må begå alvorlig vold mot andre, som drap, for å få behandling, sier sikkerhetspsykiatriekspert Kjersti Narud. Hun er overlege ved Regionalt kompetansesenter SIFER (sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri) ved Oslo universitetssykehus, førsteamanuensis i medisin og medlem i psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon. (vg.no 5.11.2021).)

- Tvang kan være god omsorg.

(Anm: Trude Fixdal, Harald Aulie. Tvang kan være god omsorg. For enkelte pasienter er tvang riktig omsorg og nødvendig for å gjennomføre behandling til beste for pasienten. Vi trenger en mer nyansert debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 4. november 2021.)

- Hvilken risiko er samfunnet villig til å akseptere? (- Hvorfor snakker vi ikke mer om behandling av psykisk syke og samarbeid mellom politiet og helsevesenet?)  

(Anm: Lars Johan S. Hereid, pårørende etter drapet på Gravlunden i Haugesund i 2019. Hvilken risiko er samfunnet villig til å akseptere? Det er det grunnleggende spørsmålet. Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker i Kongsberg i oktober i fjor. Hvorfor snakker vi ikke mer om behandling av psykisk syke og samarbeid mellom politiet og helsevesenet? (…) Et offer for sin sykdom Medieoppslagene nå dreier seg om hvorvidt fem mennesker kunne overlevd hvis politiet hadde gått inn raskere og i verste fall skutt Espen Andersen Bråthen med de konsekvensene det hadde hatt. Hvorfor snakker man ikke om hvorvidt Espen Bråthen kunne vært underlagt behandling i helsevesenet, kanskje på døgninstitusjon, som gjorde at situasjonen ikke oppsto i utgangspunktet? (aftenposten.no 15.6.2022).)

- Et offer for egen sykdom. Forsvarer Fredrik Neumann mener at Espen Andersen Bråthen ikke kan dømmes til fengsel. (- Jeg ønsker likevel å poengtere at Bråthen også er et offer. Han er et offer for sin egen sykdom.)

(Anm: - Et offer for egen sykdom. Forsvarer Fredrik Neumann mener at Espen Andersen Bråthen ikke kan dømmes til fengsel. KONGSBERG: Onsdag 18. mai settes Kongsberg-rettssaken i gang i Buskerud Tingrett - Espen Andersen Bråthen er tiltalt for fem drap, elleve drapsforsøk og 13 tilfeller av grove trusler. HOKKSUND TINGRETT (Dagbladet): - Dette har vært en svært krevende sak. Det ligger mange ofre i kjølvannet av Espen Andersen Bråthens ugjerninger. Jeg ønsker likevel å poengtere at Bråthen også er et offer. Han er et offer for sin egen sykdom. Slik innledet forsvarer Fredrik Neumann sin prosedyre da rettssaken mot hans klient ble avsluttet onsdag. De sakkyndige i saken har i sin rapport konkludert med at 38-åringen lider av paranoid schizofreni. Den 38 år gamle drapsmannen har erkjent straffsskyld etter tiltalen, men Neumann påpeker at det ikke er sikkerhet rundt om hans klient kan dømmes til straff. Han la derfor ned påstand om tvunget psykisk helsevern. (dagbladet.no 8.6.2022).)

- Skal vurderes: Dette ser de etter. (- Vrangforestillinger, konspirasjoner, tegn på forstyrrede tanker.) (- Her forklarer psykiater Kjersti Narud hva rettsspsykiatere ser etter for å vurdere psykisk helse hos mistenkte for alvorlige forbrytelser.)

(Anm: Skal vurderes: Dette ser de etter. Vrangforestillinger, konspirasjoner, tegn på forstyrrede tanker. Her forklarer psykiater Kjersti Narud hva rettsspsykiatere ser etter for å vurdere psykisk helse hos mistenkte for alvorlige forbrytelser. - En prejudisiell observasjon skal gjennomføres jo før, jo bedre, sier psykiater Kjersti Narud ved Regionalt Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus (OUS) til Dagbladet tirsdag ettermiddag. Hun er kollega av psykiateren ved Rettspykiatrisk poliklinikk ved OUS som Dagbladet får opplyst har gjort en prejudisiell observasjon - altså en foreløpig undersøkelse - av Kongsberg-drapssiktede Espen Andersen Bråthen. Politiet har sagt at de vil be om en full psykiatrisk utredning. Espen Andersen Bråthen (37) er siktet for fem drap i Kongsberg. Han har vært i kontakt med helsevesenet flere ganger gjennom åra, og politiet har oppgitt sykdom som den mest sannsynlige hypotesen med tanke på motiv. (dagbladet.no 20.10.2021).)

- Helsevesenet kan ikke være politi også. Når sykehuset ber politiet om hjelp, må det få det. (- «Dette er et eksempel på en uforsvarlig situasjon, både for pasienten og omgivelsene», skriver Lovisenberg Diakonale Sykehus i en bekymringsmelding til Statsforvalteren i Oslo og Viken.)

(Anm: Therese Sollien, kommentator. Helsevesenet kan ikke være politi også. Når sykehuset ber politiet om hjelp, må det få det. «Dette er et eksempel på en uforsvarlig situasjon, både for pasienten og omgivelsene», skriver Lovisenberg Diakonale Sykehus i en bekymringsmelding til Statsforvalteren i Oslo og Viken. Politiet sier nei til å gi bistand til å hente en mann som skal tvangsinnlegges. Han har paranoid schizofreni og har vært voldelig mot moren sin. Nå truer han mor nok en gang, og han har kommet med grove trusler mot sykehuset. Men politiet svarer at de kan bistå hvis situasjonen blir akutt. Ikke før. Det ender med at pasienten blir borte. Behandlingen må vente. I mellomtiden kan både pasienten og omgivelsene være i fare. (aftenposten.no 29.10.2021).)

- Min lillebror kan bli den neste som dreper. (- Da vi varslet psykiatrien om at vi fryktet for våre liv, ble informasjonen raskt delt med han som utgjorde faren, nemlig min egen lillebror.) (- Nå har familien bestemt seg for å slutte å varsle.)

(Anm: VG kjenner identiteten til storebroren, og har sett journalføring fra legevakt og sykehus som disse har delt med lillebroren. Min lillebror kan bli den neste som dreper. Da vi varslet psykiatrien om at vi fryktet for våre liv, ble informasjonen raskt delt med han som utgjorde faren, nemlig min egen lillebror. Nå har familien bestemt seg for å slutte å varsle. FORTVILT ROP: – Lillebror har vært tvangsinnlagt flere ganger tidligere. Men færre ganger de siste årene. I 2017 ble terskelen for å tvangsinnlegge høyere. Politidirektøren mener lovendringen har gjort samfunnet mer utrygt, skriver kronikkforfatteren. (vg.no 27.10.2021).)

- Psykiater Randi Rosenqvist tenkte ikke på terror da hun leste om Kongsberg-drapene: – Flere bør utredes mot sin vilje.

(Anm: Psykiater Randi Rosenqvist tenkte ikke på terror da hun leste om Kongsberg-drapene: – Flere bør utredes mot sin vilje. – For bråkete og skremmende folk tar det lang tid å finne ut hvilke psykiske lidelser som ligger under, påpeker den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist. – Mange adferdsforstyrrede, unge menn blir oppfattet som umulige istedenfor som mulig syke. Det sier Randi Rosenqvist, én av Norges fremste rettspsykiatere. (aftenposten.no 15.10.2021).)

- Tvang fører neppe til færre drap. (- Til enhver tid er det om lag 16.000 mennesker med en schizofrenidiagnose i Norge, 25.000-30.000 med en psykosediagnose. Det å skulle plukke ut de fem-seks personene som begår drap blant disse, er omtrent umulig. For å unngå ett drap har beregninger vist at ved bruk av et hypotetisk prediksjonsinstrument av god kvalitet, så må 2500 personer med schizofreni ikke bare klassifiseres som høyrisiko, men motta behandling i tråd med at de er i denne kategorien (Large & medarbeidere, 2011). (- Vi kan ikke stenge inne alle pasienter som har en psykosediagnose for å forhindre de fem til ti drapene psykosepasienter begår årlig.)  

(Anm: Kronikk. Katharina Nymo Engelstad, psykolog og ph.d. Anne-Kari Torgalsbøen, professor og psykologspesialist, Universitetet i Oslo.  Bjørn Rishovd Rund, professor emeritus og psykologspesialist, Universitetet i Oslo. Anja Vaskinn. seniorforsker og psykologspesialist, Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Tvang fører neppe til færre drap. Vi kan ikke stenge inne alle pasienter som har en psykosediagnose for å forhindre de fem til ti drapene psykosepasienter begår årlig. Det ser ut til å ha blitt en kollektiv forestilling om at dersom noen er psykisk syk og gjør skade på seg selv eller andre, skulle det vært forhindret av det psykiske helsevernet. Denne delen av helsetjenesten er av samfunnet forventet å ivareta behandling, omsorgsfunksjoner og sosial kontroll. Det er den sistnevnte funksjonen som gjør folk mest ambivalente til psykisk helsevern. Som en del av den sosiale kontrollen blir psykisk helsevern også tillagt en umulig oppgave: å skulle forutsi når mennesker kan begå irrasjonelle, dramatiske og farlige handlinger. Det synes å være en alminnelig oppfatning at slike handlinger kunne unngås dersom alle fikk rett til behandling, og dersom de som ikke ønsker behandling, blir tvunget til det. (…) Omtrent umulig å plukke ut I stedet for å starte med antagelser og beretninger om enkeltobservasjoner, vil vi heller ta utgangspunkt i fakta. Tallet på drepte i Norge er svært lavt. Årlig blir om lag 30 personer drept. Det tilsvarer en drapsrate (antall drepte pr. 100.000) på rundt 0,5. Drapsraten er forbausende stabil og ikke økende (Homicide rate data UNODC). Hittil i år er det 22 drapsofre. I Sverige ligger drapsraten på omtrent 1,1. I USA er den rundt 5. I enkelte land i Latin-Amerika er den over 100. Internasjonal litteratur viser at mellom 5 og 20 prosent av alle drapsutøvere har en schizofrenidiagnose. I Norge blir omtrent 20 prosent av alle drap begått av personer som blir kjent utilregnelig, de fleste av dem med en schizofrenidiagnose. Til enhver tid er det om lag 16.000 mennesker med en schizofrenidiagnose i Norge, 25.000-30.000 med en psykosediagnose. Det å skulle plukke ut de fem-seks personene som begår drap blant disse, er omtrent umulig. For å unngå ett drap har beregninger vist at ved bruk av et hypotetisk prediksjonsinstrument av god kvalitet, så må 2500 personer med schizofreni ikke bare klassifiseres som høyrisiko, men motta behandling i tråd med at de er i denne kategorien (Large & medarbeidere, 2011). (aftenposten.no 26.10.2021).)

- Når hensynet til privatlivet blir viktigere enn samfunnsvernet. (- Psykose, rus og vold.) (- Kombinasjonen, psykose, rus og vold har etter hvert blitt en helt vanlig problemstilling hos de pasientene som tvangsinnlegges i psykiatrien, enten det nå dreier seg om akuttpsykiatriske mottak eller sikkerhetspsykiatriske sengeposter.) (- At denne pasientgruppen kan være svært ressurskrevende å behandle, bør ikke overraske noen.)  

(Anm: Fred Heggen, overlege i psykiatri. Når hensynet til privatlivet blir viktigere enn samfunnsvernet. Muligheten til å iverksette tvangstiltak overfor en potensielt farlig pasient, opphører i praksis den dagen pasienten utskrives fra lukket avdeling. KRISTISK: - Retten til et uforstyrret privatliv utenfor sykehuset har blitt viktigere enn god psykiatrisk behandling og ivaretakelse av samfunnsvernet, mener Fred Heggen om ståa innen norsk psykiatri. (…) Psykose, rus og vold Kombinasjonen, psykose, rus og vold har etter hvert blitt en helt vanlig problemstilling hos de pasientene som tvangsinnlegges i psykiatrien, enten det nå dreier seg om akuttpsykiatriske mottak eller sikkerhetspsykiatriske sengeposter. At denne pasientgruppen kan være svært ressurskrevende å behandle, bør ikke overraske noen. (nettavisen.no 26.10.2021).)

- Gale menns verk. (- Et menneske med psykiske problemer kan ha rasjonelle motiver og evne til å planlegge og utføre handlinger på lik linje med personer uten psykiske problemer. Det burde være selvfølgelig, men er altså nødvendig å si: Man kan være syk og ekstrem samtidig.)

(Anm: Martine Aurdal. Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. Kongsberg-drapene: Gale menns verk. Psykiatri og soloterrorisme henger tett sammen. På islamkritiske blogger, «alternative medier», anklages pressen for en dekkoperasjon for å nedtone og skjule at siktede Espen Andersen Bråthen er selverklært konvertitt til islam. Anklagen er falsk, dette er blitt omtalt så mye at flere muslimske talspersoner har reagert motsatt. Men det er altså sterk tvil om religion er motivasjonen bak det grusomme angrepet på Kongsberg - og altså om dette var et islamistisk terrorangrep eller ikke. Politiet har bedt om en full psykiatrisk utredning av Bråthen. Det er ofte vanskelig å skille mellom sykdom og voldelig ekstremisme. Soloterrorister er så ofte psykisk syke at PST sier ideologi eller ekstreme overbevisninger og psykiske lidelser henger sammen, derfor er det krevende å avgjøre om en hendelse skyldes sykdom, politisk eller religiøs motivasjon. Terror er ofte gale menns verk. (…) Jurister og psykiatere er bekymret for at det folkelige ønsket om å stille gjerningsmenn til ansvar kan føre til at syke gjerningspersoner ikke får riktig behandling. Dette er en trussel mot rettssikkerheten. En utilregnelig gjerningsperson skal anses som uskyldig, men dømmes til tvunget psykisk helsevern. Terrorforskere kritiserer dikotomien i debatten rundt terror og psykisk sykdom. Forskerne Corner og Gill argumenterte i 2015 mot oppfatningen av at et individ anses enten som en rasjonell terrorist eller som en irrasjonell og ustabil ikke-terrorist. Et menneske med psykiske problemer kan ha rasjonelle motiver og evne til å planlegge og utføre handlinger på lik linje med personer uten psykiske problemer. Det burde være selvfølgelig, men er altså nødvendig å si: Man kan være syk og ekstrem samtidig. (dagbladet.no 25.10.2021).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Bielefeldt AØ, Danborg PB, Gøtzsche PC. Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no)

- En ubehagelig sannhet. En nullvisjon om drap begått av mennesker med psykiske lidelser er urealistisk. Vi må ikke tro at det kan unngås bare folk gjør jobben sin.

(Anm: En ubehagelig sannhet. En nullvisjon om drap begått av mennesker med psykiske lidelser er urealistisk. Vi må ikke tro at det kan unngås bare folk gjør jobben sin. Slik jeg ser det, innebærer linjen vi har lagt oss på i Norge at vi må tåle at det er en viss risiko for alvorlige, uønskede hendelser, skriver kronikkforfatteren. Drapene i Kongsberg har rystet Norge, og jakten på fordeling av ansvar startet umiddelbart. En evaluering av hva som har skjedd er viktig, både av hensyn til ofrene og deres pårørende, men også for å gjøre oss bedre i stand til å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Som del av dette har vi (igjen) en debatt om psykiatriens håndtering av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og bekymringsfull og truende adferd over tid. Debatten er betimelig, men jeg skulle ønske at den i større grad tok inn over seg en ubehagelig sannhet: Å forutse og hindre slike sjeldne hendelser er vanskelig, og kommer sannsynligvis med en betydelig kostnad. (nrk.no 18.10.2021).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) (- Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Psykiatere og leger har i mange år advart om at systemet som skal beskytte oss mot hendelser som Kongsberg-drapene, har alvorlige svakheter. (- Mellom 3700 og 4100 personer får et vedtak om tvungent psykisk helsevern hvert år.)

(Anm: Psykiatere og leger har i mange år advart om at systemet som skal beskytte oss mot hendelser som Kongsberg-drapene, har alvorlige svakheter. (…) Norge har i dag et stort og kostbart system på plass, som skal beskytte oss best mulig mot alvorlige hendelser. Fungerer det godt nok når dette kan skje? (…) Så mange får tvungent psykisk helsevern Mellom 3700 og 4100 personer får et vedtak om tvungent psykisk helsevern hvert år. I bunn for dette ligger det vanskeligste spørsmålet, som både fagfolk og pårørende innen psykisk helsevern ofte må stille seg: Hvordan kan vi vite på forhånd at et menneske er farlig for seg selv og andre? Studier viser at det er svært vanskelig å forutsi hvilke pasienter som kan bli farlige for andre. Det sier Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening. – Det eneste som kan predikere det, er tidligere episoder med alvorlig vold. – Norsk psykiatri står i spagat Lien påpeker at det i dag er for få sengeplasser og for lav liggetid. Han mener lovendringene om tvang i 2017 har gjort det vanskeligere å innlegge pasienter over lengre tid mot sin vilje. – Norsk psykiatri står i en spagat: Enten går samfunnsdebatten ut på at vi bruker for mye tvang, eller – som nå – at det brukes for lite tvang mot personer som kan være farlige, sier Lien. (aftenposten.no 19.10.2021).)

- PST: En utopi å tro at vi kan forebygge alle alvorlige hendelser.

(Anm: PST: En utopi å tro at vi kan forebygge alle alvorlige hendelser. PST mener det er en utopi å tro at man kan forebygge angrep utført på impuls med enkle midler. De får støtte av psykologspesialist Pål Grøndahl. Fem personer ble drept på Kongsberg onsdag 13. oktober. De fem ble drept kniv. Mannen som er siktet for angrepet, Espen Andersen Bråthen (37), brukte også pil og bue til å skade. PSTs kontraterrorsjef Arne Christian Haugstøyl sier til Aftenposten at denne typen angrep – «utført av en person på impuls med enkle midler» – vil skje igjen. – Hvor tragisk utfallet blir i slike saker, avhenger mer av politiets responstid enn i hvilken grad man har greid å forutse det. Det er ikke mulig å garantere at man kan stoppe det, sier Haugstøyl til avisa. (nrk.no 23.10.2021).)

- Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. (– Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik.)

(Anm: Mener terapeuter bør risikovurdere seg selv, ikke bare pasientene sine. – Jeg tipper at 95 prosent av volden som skjer innenfor psykiatriske sykehus, egentlig er motvold mot strukturer som oppleves krenkende, sier psykiatrisk sykepleier Ole Greger Lillevik. MAKT: Pasienter kan oppleve strukturer og metoder i helsevenset som krenkende. Det bør helsepersonell være klar over, mener Ole Greger Lillevik. (psykologisk.no 4.11.2021).)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er mer nyttige enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for angstlidelser (AD) enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Oct 1;74(10):1011-1020..)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Politiet: Stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser.

(Anm: Politiet: Stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser. Hovedteorien etter massedrapene på Kongsberg, er at angrepet skyldes psykisk sykdom. I løpet av de siste årene har politiet opplevd en «betydelig» økning i alvorlige saker som kan knyttes til psykiske lidelser. Politiet har bekreftet at siktede Espen Andersen Bråthen (37) skal gjennomgå en fullstendig judisiell observasjon etter massedrapene på Kongsberg. Kort tid etter det andre avhøret hos politiet, ble 37-åringen besluttet overtatt av helsevesenet, og hovedhypotesen i den pågående etterforskningen er at det var sykdom som utløste angrepene. I løpet av drøye 30 minutter ble fem personer drept med stikkvåpen, mens en rekke andre ble skutt etter med pil og bue. Les mer: Politiet om Kongsberg-siktede: La fra seg pil og bue – drepte med stikkvåpen Politiet sier de har sett en tydelig utvikling de siste årene. Stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser, sier beredskapsdirektøren i Politidirektoratet Tone Vangen til NRK. (nrk.no 19.10.2021).)

- Hvordan er systemet som skal beskytte oss mot hendelser som Kongsberg-drapene? – Det står i spagat, advarer fagfolk.

(Anm: Hvordan er systemet som skal beskytte oss mot hendelser som Kongsberg-drapene? – Det står i spagat, advarer fagfolk. (…) Så mange får tvungent psykisk helsevern Mellom 3700 og 4100 personer får et vedtak om tvungent psykisk helsevern hvert år. I bunn for dette ligger det vanskeligste spørsmålet, som både fagfolk og pårørende innen psykisk helsevern ofte må stille seg: Hvordan kan vi vite på forhånd at et menneske er farlig for seg selv og andre? Studier viser at det er svært vanskelig å forutsi hvilke pasienter som kan bli farlige for andre. Det sier Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening. – Det eneste som kan predikere det, er tidligere episoder med alvorlig vold. – Norsk psykiatri står i spagat Lien påpeker at det i dag er for få sengeplasser og for lav liggetid. Han mener lovendringene om tvang i 2017 har gjort det vanskeligere å innlegge pasienter over lengre tid mot sin vilje. – Norsk psykiatri står i en spagat: Enten går samfunnsdebatten ut på at vi bruker for mye tvang, eller – som nå – at det brukes for lite tvang mot personer som kan være farlige, sier Lien. – Det er et vanskelig farvann. Vi får kritikk uansett hva vi gjør. (aftenposten.no 20.10.2021).)

- Politiet ropte varsku: Psykisk syke vil utgjøre en alvorlig trussel. (- Allerede på nyåret i år slo politiet alarm om at alvorlig psykisk syke vil kunne begå grove voldshandlinger og utgjøre en alvorlig trussel for andre.) (- Bakgrunnen var blant annet at politiet på bare fire år har opplevd en økning i oppdrag knyttet til psykiatri med hele 43 prosent, fra 37.130 oppdrag i 2016 mot 53.219 oppdrag i fjor.)

(Anm: Politiet ropte varsku: Psykisk syke vil utgjøre en alvorlig trussel. Opptil 45 prosent av alle drap og drapsforsøk siden 2016 er begått av personer med symptomer på psykisk lidelse. Ofte er gjerningspersonen kjent både i helsevesen og politiet i forkant. Politiets hovedhypotese er at drapssiktede Espen Andersen Bråthen (37) var psykisk syk da han onsdag kveld forrige uke drepte fem personer med stikkvåpen i Kongsberg, noe han har erkjent. Både politiet, PST og helsevesenet har i en årrekke hatt kjennskap og kontakt med 37-åringen, og har mottatt flere bekymringsmeldinger om ham. Senest i 2018 varslet PST helsevesenet om at Bråthen muligens kunne utføre et «lavskala angrep med enkle virkemidler». Allerede på nyåret i år slo politiet alarm om at alvorlig psykisk syke vil kunne begå grove voldshandlinger og utgjøre en alvorlig trussel for andre. Bakgrunnen var blant annet at politiet på bare fire år har opplevd en økning i oppdrag knyttet til psykiatri med hele 43 prosent, fra 37.130 oppdrag i 2016 mot 53.219 oppdrag i fjor. – Volden rammer både tilfeldige personer i det offentlige rom og personer i gjerningspersonens nære omgangskrets, uttalte beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet den gang. (vg.no 18.10.2021).)

- Kunne tragedien vært unngått? (- Dersom regjeringen skal gjøre alvor av å styrke psykisk helsevern, er det mange områder som må løftes.) (- En utredning i 2010 slo fast at av de drapene som ble begått i Norge i en femårsperiode, ble 6 prosent av dem begått av mennesker med en schizofrenidiagnose.) (- De fleste av drapene skjedde i familien.) (- Ingen vil tilbake til tiden da Foucault med rette beskrev psykiatrien som en institusjon som fungerte som allmektig dommer og bøddel, og den diagnostiserte ble fratatt all selvråderett og verdighet.) (- Man skal ikke skru tiden særlig langt tilbake før pårørende og pasienter var dypt fortvilte over langvarige tvangsinnleggelser, overkjøring av pasienten og overbehandling.)

(Anm: Therese Sollien, kommentator Kunne tragedien vært unngått? Dersom regjeringen skal gjøre alvor av å styrke psykisk helsevern, er det mange områder som må løftes. I Hurdalsplattformen kan landets nye regjering fortelle at psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Regjeringen skriver at Norge trenger en opptrapping av psykisk helsevern. Temaet er blitt tragisk aktualisert av drapene på Kongsberg. Det er for tidlig å konkludere noe om hva som ligger bak, men venner forteller om en mann som lenge har vært alvorlig psykisk syk. Fredag opplyste politiet at hypotesen om at bakgrunnen er sykdom, er styrket. Spørsmålet melder seg uvegerlig: Kunne tragedien vært unngått? (…) Mer enn bare penger Men det handler ikke bare om penger. Mennesker med den alvorlige diagnosen schizofreni har 4–5 ganger så høy risiko for å være involvert i voldsepisoder som resten av befolkningen. Når det gjelder drap, er risikoen 20 ganger så høy. Det inkluderer også som offer. En utredning i 2010 slo fast at av de drapene som ble begått i Norge i en femårsperiode, ble 6 prosent av dem begått av mennesker med en schizofrenidiagnose. De fleste av drapene skjedde i familien. Ingen vil tilbake til tiden da Foucault med rette beskrev psykiatrien som en institusjon som fungerte som allmektig dommer og bøddel, og den diagnostiserte ble fratatt all selvråderett og verdighet. Man skal ikke skru tiden særlig langt tilbake før pårørende og pasienter var dypt fortvilte over langvarige tvangsinnleggelser, overkjøring av pasienten og overbehandling. (aftenposten.no 16.10.2021).)

- Norsk psykiatrisk forening (Npf). Årsmelding 2020. (- Sak 21: Samarbeid med industri.) (- For å redusere et eventuelt salgselement i presentasjonen, kan man invitere den medisinske ansvarlige ved det aktuelle firmaet og ikke en salgsrepresentant.) (- Npf mener at det må drøftes om man skal sette et øvre tak for hvor mye en lege kan ha av ekstrainntekter i løpet av et år for å holde foredrag for industrien eller være konsulent.) (- Npf mener at leger ansatt i offentlig virksomhet ikke skal motta personlig honorar for deltagelse, men at evnt. honorar går til institusjonen41.) (- Npf mener at ansatte i det offentlige helsevesen ikke bør delta i studier som ikke har vitenskapelig verdi, men kun har salgsverdi («markedsføringsstsudier»).)

(Anm: Norsk psykiatrisk forening. Årsmelding 2020. Årsmøtet 10.3.2021. (…) Sak 21: Samarbeid med industri Npf mener at det fortsatt bør være slik at arrangementer, kursvirksomhet mv. som gir godkjente og tellende timer i legers videre eller etterutdanning i utgangspunktet skal arrangeres uten økonomisk eller praktisk medvirkning fra kommersielle interesser. Men det må gjelde alle typer kommersielle interesser, ikke bare legemiddelindustri. Eksempler er kurs arrangert av leger eller andre aktører som har økonomiske interesser i det som det undervises om, f.eks. en bestemt behandlingsmetode (biologisk eller psykologisk) eller ulike type instrumenter og diagnostiske metoder. Det må foreligger avtaler som muliggjør at leger kan bli orientert om nye legemidler under lunsjmøter. Det er legemiddelfirmaet som har størst kunnskap om et nytt legemiddel, f.eks. grunnleggende farmakokinetikk og farmakodynamikk, doseringer, formuleringer og indikasjoner og hvilken dokumentasjon som ligger bak. Leger kan ikke forskrive legemidler uten at de har første hånds kjennskap til slike forhold. For å redusere et eventuelt salgselement i presentasjonen, kan man invitere den medisinske ansvarlige ved det aktuelle firmaet og ikke en salgsrepresentant. Man kan også redusere salgselement ved å kreve at et firmas representant ikke har lov til å medbringe lunsj eller andre «treats». Slike møter må være strikt faglige. Slike møter skal kun være åpne for leger. Npf mener at det må drøftes om man skal sette et øvre tak for hvor mye en lege kan ha av ekstrainntekter i løpet av et år for å holde foredrag for industrien eller være konsulent. Det bør presiseres at deltagelse i forskningsprosjekter forutsetter at design og metode forøvrig har tilstrekkelig vitenskapelig verdi. Npf mener at leger ansatt i offentlig virksomhet ikke skal motta personlig honorar for deltagelse, men at evnt. honorar går til institusjonen41. Npf mener at ansatte i det offentlige helsevesen ikke bør delta i studier som ikke har vitenskapelig verdi, men kun har salgsverdi («markedsføringsstsudier»). (legeforeningen.no 10.3.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Få pasienter kjenner til klageordning.

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Nye Baneheia-undersøkelser: Sår mer tvil om Jan Helge Andersens forklaring.

(Anm: Nye Baneheia-undersøkelser: Sår mer tvil om Jan Helge Andersens forklaring. Flere deler av Jan Helge Andersens (40) forklaring om hva som skjedde under Baneheia-drapene, stemmer ikke overens med nye undersøkelser. (…) Tvilsom troverdighet I 2002 ble Jan Helge Andersen dømt til 19 år fengsel etter å ha tilstått. (…) I de nye DNA-undersøkelsene er det ikke gjort noen funn fra Viggo Kristiansen. Kristiansen har i 21 år nektet for å ha vært på åstedet og deltatt i ugjerningene. (…) – VG sitter på informasjon om at Viggo Kristiansen på grunn av aktiv mobilbruk ikke kan ha vært på åstedet under ugjerningene. (…) Avisen har en selvstendig plikt til å sjekke alt de publiserer av spekulasjoner og opplysninger opp mot denne kunnskap, sier Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin, og fortsetter: – Utover dette har vi ingen kommentar til Viggo Kristiansens avsluttede avhør, Jan Helge Andersens pågående avhør eller etterforskningen for øvrig. (vg.no 23.12.2021).)

- BANEHEIA: Eksperter reagerer på at sentral informasjon manglet: – Svært betenkelig.

(Anm: BANEHEIA: Eksperter reagerer på at sentral informasjon manglet: – Svært betenkelig. Den nye Baneheia-etterforskningen har avdekket flere opplysninger som aldri ble gjort kjent for Gjenopptakelseskommisjonen. Eksperter reagerer på at informasjonen kommer frem først nå. – Det er helt åpenbart for meg at dette blir en sak vi kommer til å måtte jobbe med og lære av i lang, lang tid fremover, sier ekspert på etterforskning av vold og drap, Ivar Fahsing ved Politihøgskolen. Han har skrevet politistudentenes lærebok om etterforskning og har en doktorgrad i beslutningspsykologi. (tv2.no 10.5.2022).)

– Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. (- Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse.)

(Anm: – Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. Viggo Kristiansen har alltid hevdet at han ikke var med på dobbeltdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), fredag 19. mai i år 2000. (…) Etter gjentatte begjæringer siden 2008 fikk Viggo Kristiansen gjenåpnet saken sin i februar 2021. Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse. Nå har han sendt et 35 sider langt dokument med en gjennomgang av sakens bevis, i håp om å overbevise Oslo statsadvokatembeter til å ta ut ny tiltale mot Kristiansen. Pedersen er fortsatt helt sikker på at Baneheia-dommen er riktig. – Det har jeg aldri vært i tvil om, og jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden. For første gang siden saken var ferdig behandlet, lar Pedersen seg nå også intervjue om saken. (nrk.no 26.4.2022).)

- BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg.

(Anm: BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg. Det var samboeren til mannen som ledet Baneheia-etterforskningen som henla voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen fra 2009. Nå forklarer de seg om hvorfor statsadvokaten ikke fikk vite om saken. HENLAGT: Politiadvokat Ingrid Thorsen henla voldtektssaken mot Jan Helge Andersen i 2009. Nå forklarer hun og hennes samboer, tidligere kriminalsjef Arne Pedersen, hvorfor saken aldri ble kjent for statsadvokatene i Agder.– Vi foretok den etterforskning vi vurderte var nødvendig for å kunne treffe en riktig avgjørelse i saken, sier politiadvokat Ingrid Thorsen i Agder politidistrikt til TV 2. (…) Flere sentrale aktører og eksperter har vært kritiske til at opplysningene om overgrepsanklagen ikke ble kjent før Oslo-politiet kom over den i senere tid. – Ikke relevant Ifølge Oslo politidistrikt var det politiadvokat Ingrid Thorsen som henla saken. TV 2 har spurt henne om hvordan det gikk til at anklagene forble ukjente for både statsadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen frem til nå. I en skriftlig uttalelse sier Thorsen følgende: – Vi verken tenkte, eller hadde foranledning til å tenke, at denne saken skulle ha noen relevans i forhold til de konkrete bevisene og vilkårene for straffskyld i Baneheia-saken. – Derfor informerte vi heller ikke ledelsen i Felles kriminalenhet om denne saken i 2009, eller på noe senere tidspunkt, skriver hun. (tv2.no 23.5.2022).)

– Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. (- Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse.)

(Anm: – Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. Viggo Kristiansen har alltid hevdet at han ikke var med på dobbeltdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), fredag 19. mai i år 2000. (…) Etter gjentatte begjæringer siden 2008 fikk Viggo Kristiansen gjenåpnet saken sin i februar 2021. Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse. Nå har han sendt et 35 sider langt dokument med en gjennomgang av sakens bevis, i håp om å overbevise Oslo statsadvokatembeter til å ta ut ny tiltale mot Kristiansen. Pedersen er fortsatt helt sikker på at Baneheia-dommen er riktig. – Det har jeg aldri vært i tvil om, og jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden. For første gang siden saken var ferdig behandlet, lar Pedersen seg nå også intervjue om saken. (nrk.no 26.4.2022).)

- BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg.

(Anm: BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg. Det var samboeren til mannen som ledet Baneheia-etterforskningen som henla voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen fra 2009. Nå forklarer de seg om hvorfor statsadvokaten ikke fikk vite om saken. HENLAGT: Politiadvokat Ingrid Thorsen henla voldtektssaken mot Jan Helge Andersen i 2009. Nå forklarer hun og hennes samboer, tidligere kriminalsjef Arne Pedersen, hvorfor saken aldri ble kjent for statsadvokatene i Agder.– Vi foretok den etterforskning vi vurderte var nødvendig for å kunne treffe en riktig avgjørelse i saken, sier politiadvokat Ingrid Thorsen i Agder politidistrikt til TV 2. (…) Flere sentrale aktører og eksperter har vært kritiske til at opplysningene om overgrepsanklagen ikke ble kjent før Oslo-politiet kom over den i senere tid. – Ikke relevant Ifølge Oslo politidistrikt var det politiadvokat Ingrid Thorsen som henla saken. TV 2 har spurt henne om hvordan det gikk til at anklagene forble ukjente for både statsadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen frem til nå. I en skriftlig uttalelse sier Thorsen følgende: – Vi verken tenkte, eller hadde foranledning til å tenke, at denne saken skulle ha noen relevans i forhold til de konkrete bevisene og vilkårene for straffskyld i Baneheia-saken. – Derfor informerte vi heller ikke ledelsen i Felles kriminalenhet om denne saken i 2009, eller på noe senere tidspunkt, skriver hun. (tv2.no 23.5.2022).)

- Politiet om Baneheia-avsløringen: – Skjønner at en del har spørsmål. (- Det er grenser for hvor mange ganger han kan gå i kamuflasjefarget T-skjorte og holde patostunge taler, sier Holm-Hansen.)

(Anm: Politiet om Baneheia-avsløringen: – Skjønner at en del har spørsmål. Politimesteren i Agder innrømmer nå at statsadvokatene burde fått vite om overgrepsanklagene mot Baneheia-dømte Jan Helge Andersen. – Ut ifra den kunnskapen jeg har i saken nå, så er jeg enig med statsadvokaten at det burde vært en del av vår påtegning, sier politimester i Agder Kjerstin Askholt. Det er første gang politiet kommenterer opplysningene om at Jan Helge Andersen har overgrepsanklager mot seg. Onsdag reagerte førstestatsadvokat Erik Erland Holmen i Agder på at de aldri fikk vite om eldre overgrepsanklager mot Baneheia-dømte Jan Helge Andersen. (nrk.no 12.5.2022).)

- Gjenopptakelseskommisjonen fikk aldri vite om Jan Helge Andersens overgreps-erstatning. (- Den ene anklagen ble politianmeldt i 2009, men selve hendelsen skal ha skjedd flere år før Baneheia-saken. Både den fornærmede og Jan Helge Andersen var mindreårige da hendelsen fant sted.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen fikk aldri vite om Jan Helge Andersens overgreps-erstatning. Staten måtte betale 200.000 i voldsoffererstatning for et overgrep Jan Helge Andersen ble anmeldt for. Politiet varslet ikke gjenopptakelseskommisjonen. – Ut fra opplysningene som fremgår i vedtaket fra Voldsoffererstatningsnemnda, ville det ha vært naturlig at kommisjonen hadde fått disse opplysningene fra politiet og påtalemyndigheten ved vår behandling av begjæringen, sier Siv Hallgren til NRK. Hun er leder for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I fjor fikk den ene av de to dømte for Baneheia-drapene, Viggo Kristiansen, gjenopptatt saken sin. Som NRK har omtalt tidligere har eldre overgrepsanklager mot den andre dømte, Jan Helge Andersen, vært et tema i nye avhør i Baneheia-saken. Den ene anklagen ble politianmeldt i 2009, men selve hendelsen skal ha skjedd flere år før Baneheia-saken. Både den fornærmede og Jan Helge Andersen var mindreårige da hendelsen fant sted. Andersen ble avhørt av politiet samme år som saken ble anmeldt. Han stilte seg uforstående til anklagene. – Les også: Klomsæt: – Politiet viste ingen interesse for å ta andre enn Viggo. (nrk.no 9.5.2022).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)  

- Ny rapport stempler Kristiansen som farlig – avfeies av forsvareren. (- En ny sakkyndig rapport hevder at det er stor fare for at Viggo Kristiansen vil begå nye overgrep. Advokat Arvid Sjødin mener rapporten er verdiløs og krever at Kristiansen blir løslatt så snart som mulig.) (- Rapporten er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon. )

(Anm: Ny rapport stempler Kristiansen som farlig – avfeies av forsvareren. En ny sakkyndig rapport hevder at det er stor fare for at Viggo Kristiansen vil begå nye overgrep. Advokat Arvid Sjødin mener rapporten er verdiløs og krever at Kristiansen blir løslatt så snart som mulig. En rapport fra en psykologspesialist slår fast at samfunnet bør vernes mot Viggo Kristiansen. Rapporten konkluderer med at gjentakelsesfaren har økt. Rapporten er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon. Den er en sentral del av sluttrapporten fra Kriminalomsorgen region øst, der det blir slått fast at Kristiansen bør få fire nye år i fengsel. Konklusjonen er at det er uklart hva slags seksuell preferanse Viggo Kristiansen har, og at han trenger lengre tid i forvaring før han kan tilbakeføres til samfunnet. Rapporten ligger nå på bordet hos statsadvokaten i Oslo. Der ligger også en kopi av kravet fra advokat Arvid Sjødin om umiddelbar løslatelse av Viggo Kristiansen. (nrk.no 16.3.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Lærdommer fra Quick-sakene. (- Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode.)

(Anm: Av Ulf Stridbeck. Ytring. Lærdommer fra Quick-sakene. Thomas Quick-sakene – åtte domfellelser som ble åtte frifinnelser – har ridd både det svenske og det norske rettssystemet i mange år. (Jeg foretrekker å omtale Sture Bergwall, som er hans egentlige navn, som Thomas Quick. (…). ) (…) En meget interessant observasjon som kan leses ut fra rapporten, er hvordan den svenske og den norske etterforskningen sviktet på forskjellige måter. Den svenske SOU 2015:52 trekker fram at etterforskningen ble ukritisk tilpasset Quicks personlighet, at det var mangel på objektivitet i flere ledd, at det ble gjort individuelle valg som ikke var forankret i etablert metode, og at det burde vært flere statsadvokater inne i prosessen. Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode. Arbeidsgruppens vektlegning av metodisk bevissthet i etterforskningen er viktig. Som de skriver, dreier det seg ikke om å stole eller ikke stole på norsk politi- og påtalemyndighet, men om å gjøre jobben sin på en normal/metodisk korrekt måte. (...) Arbeidsgruppens rapport er en påminnelse om hvor sentralt objektivitetskravet er for å unngå justisfeil.(...) «Hypotesebruk kan være et effektivt verktøy for å unngå psykologiske prosesser – så som beslutningsfeller, gruppetenking, tunnelsyn mv – som utfordrer etterlevelsen av objektivitetskravet» (s. 11). Tidsskrift for strafferett 03 / 2017 (Volum 17) Side: 185-190.)

(Anm: Ny rapport: Norsk politi var ikke kritisk nok i Quick-sakene. (…) Fungerende riksadvokat Knut Erik Sæther mottok rapporten klokken 12 i dag.  Arbeidsgruppen konkluderer med at norsk politi og påtalemyndighet ikke var kritiske nok i etterforskningen av Sture Bergwall. (…)Gruppen har også gitt en vurdering av om politi og påtalemyndighet i Norge var kritiske nok til etterforskningen og de tilståelse Berwall kom med. En granskingskommisjon i Sverige har kommet med sterk kritikk av politi, påtalemyndighet, helsevesenet og av domstolene. (aftenposten.no 15.10.2015).)

- Det rettsmedisinske problemet. (- Det finnes ikke noe samlet, sentralt ansvar for rettsmedisinsk kompetanse og prosedyre i Norge. Hvorfor er det slik?)

(Anm: Det rettsmedisinske problemet. KRONIKK. Tor Langbach, aktuell med boka «Om retts­medisin og sakkyndighet» Det finnes ikke noe samlet, sentralt ansvar for rettsmedisinsk kompetanse og prosedyre i Norge. Hvorfor er det slik? HVA SKJER I RETTSMEDISINEN? I departementet er det åpenbart begrenset kunnskap om hva som skjer i praktisk retts­medisin, skriver Tor Langbach. Her fra Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet. For noen år tilbake kom Ståle Eskeland og Per Brandtzæg med boka «Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid», hvor de argumenterte for et «paradigmeskifte» i norsk rettsmedisin. Noe slikt er det ikke behov for, men i arbeidet med en lærebok for rettsmedisinsk sakkyndige har det åpenbart seg en rekke problemstillinger hvor ting i det minste kan bli bedre. (klassekampen.no 10.4.2021).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Lekkasjer og rettspsykiatri.

(Anm: Lekkasjer og rettspsykiatri. Uansett om det skulle bli rutine å lekke sakkyndigrapporter til mediene, vil det aldri bli rutine for oss å publisere dem. «Den ligger en brun konvolutt under et bord innerst ved vinduet der. Du finner den. Jeg går ut rett før du kommer.» Overleveringen fra kilden var avtalt. Det som lå i den brune konvolutten, som Aftenpostens journalist hentet på en kafé den ettermiddagen, var den første rapporten til rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby om terroristen Anders Behring Breivik.  Der konkluderte de med at han var strafferettslig utilregnelig. (aftenposten.no 30.5.2020).)

- Psykiatrierklæringer på avveie. (- Vi risikerer at de vi observerer, ikke lenger vil snakke med oss sakkyndige. Drap og seksuallovbrudd er godt mediestoff, og noen store rettssaker dekkes på sensasjonspreget vis fra minutt til minutt.)

(Anm: Psykiatrierklæringer på avveie | Pål Grøndahl, ph.d., psykologspesialist. Vi risikerer at de vi observerer, ikke lenger vil snakke med oss sakkyndige. Drap og seksuallovbrudd er godt mediestoff, og noen store rettssaker dekkes på sensasjonspreget vis fra minutt til minutt. Spesielt «spennende» blir det i saker hvor den tiltalte har vært rettspsykiatrisk observert.
Noen ganger synes den kritiske sansen å fordufte, og avisene klarer å få tak i de rettspsykiatriske erklæringene med svært personlige opplysninger om den tiltaltes liv, psykiske helse og tilregnelighet. Sensitive og private opplysninger Lekkasjer er ikke noe nytt. Den ene erklæringen om Arnfinn Nesset, som ble dømt for flere drap på sykehjemmet han arbeidet, ble slått opp av VG på førstesiden. I den såkalte «Lommemannsaken» ble også erklæringen lekket, i likhet med i saken mot massedrapsmannen Anders Behring Breivik, hvor VG la ut størstedelen av den første erklæringen på sine sider. Det tok heller ikke lang tid før den rettspsykiatriske erklæringen om Philip Manshaus befant seg i ulike mediehus.
(aftenposten.no 26.5.2020).)

- Høyreekstremisme er ikke psykiatri. (- Dagbladets Martine Aurdal og mediekritiker Anki Gerhardsen mener forsvareren derfor er modig. Men det grunnleggende spørsmålet bør heller være om ekstremisme er en sinnslidelse og om vanskelig oppvekst bør frita mennesker fra strafferettslig ansvar.)

(Anm: Høyreekstremisme er ikke psykiatri | Mohammad Usman Rana, cand.med. og forfatter - Muhammad Saqib Rizwani, advokat. Et utgangspunkt hvor ekstremisme forsøkes sykeliggjort, bidrar til en ytterligere ufarliggjøring. Rettssaken mot den antimuslimske terroristen Philip Manshaus fikk en bisarr avslutning da hans gråtkvalte forsvarer Unni Fries argumenterte for at terroristen er utilregnelig. Dette var i strid med klientens oppfatning av seg selv og tre rettspsykiateres vurdering av ham som utelukker alvorlig psykisk sykdom. Modig? Dagbladets Martine Aurdal og mediekritiker Anki Gerhardsen mener forsvareren derfor er modig. Men det grunnleggende spørsmålet bør heller være om ekstremisme er en sinnslidelse og om vanskelig oppvekst bør frita mennesker fra strafferettslig ansvar. Advokat Fries har under rettssaken vært opptatt av at Manshaus oppgitte kall – at han skal redde det europeiske folk fra blant annet islam og muslimer – kan være en vrangforestilling. (…) Et utgangspunkt hvor ekstremisme forsøkes sykeliggjort, bidrar til en ytterligere ufarliggjøring. Det er en retning storsamfunnet må unngå. Hvem tør snakke om terror og psyke etter 22. juli? | Anki Gerhardsen Andreas Slettholm: Den sykt høyreekstreme (aftenposten.no 1.6.2020).)

- Ny rapport sår tvil om DNA-bevisene i Baneheia-saken. Gjenopptagelseskommisjonens sakkyndige som har gjennomgått DNA-bevisene i Baneheia-saken, konkluderer med at han ikke ville presentert funnene for retten.

(Anm: Ny rapport sår tvil om DNA-bevisene i Baneheia-saken. Gjenopptagelseskommisjonens sakkyndige som har gjennomgått DNA-bevisene i Baneheia-saken, konkluderer med at han ikke ville presentert funnene for retten. Gjenopptakelseskommisjonen oppnevnte i desember 2019 rettsgenetiker Frederik Torp Petersen ved Rettsmedisinsk institutt i København som ny sakkyndig for DNA-bevisene i Baneheia-saken. Rapportens konklusjon er nå klar og viser at Retsgenetisk Afdeling i København ville ikke rapportert DNA-analysene som bevis i en straffesak. – Må gjenåpnes Nå krever Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, at saken må gjenåpnes. (abcnyheter.no 2.6.2020).)

- Eksperter slakter DNA-beviset mot Viggo Kristiansen. SAKKYNDIG: Dr. Susan Pope fra Principal Forensic Services i Storbritannia har analysert DNA-bevisene i Baneheia-saken. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen i 2000 er for svakt til å si oss noe som helst.

(Anm: Eksperter slakter DNA-beviset mot Viggo Kristiansen. SAKKYNDIG: Dr. Susan Pope fra Principal Forensic Services i Storbritannia har analysert DNA-bevisene i Baneheia-saken. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen i 2000 er for svakt til å si oss noe som helst. STAVANGER/READING (TV 2): DNA-prøver fra et laboratorium i Spania ble presentert som en sikker bekreftelse på at det må ha vært to gjerningspersoner i Baneheia-saken. I dag ville dette aldri blitt godkjent, sier eksperter. (…) Soner fremdeles Nå har det snart gått 20 år siden de brutale drapene som rystet hele landet. Andersen har sonet ferdig og er i dag en fri mann som bor på hemmelig adresse i Norge. Kristiansen nekter fremdeles. (…) To ting står sentralt Kommisjonen har tidligere forkastet seks begjæringer om gjenopptakelse. – Denne gangen handler det hovedsakelig om det såkalte mobiltelefonbeviset og DNA-beviset, sier kommisjonens leder Siv Hallgren til TV 2 i forkant av behandlingen. Det såkalte mobiltelefonbeviset dreier seg om at Kristiansen mener mobiltrafikk fra basestasjonen EG_A beviser at han var hjemme da drapene fant sted. DNA-beviset mener han aldri burde ha vært presentert for retten i utgangspunktet. (tv2.no 8.12.2019).)

- Den ubehagelige sammenligningen. Likhetene mellom feilene som ble begått i kjente justismordsaker – og arbeidet i Baneheia-saken, er foruroligende mange. (- Det er ikke noe bevis for Viggo Kristiansens uskyld.) (- Men det er et argument for at gjenopptakelseskommisjonen bør gjøre en grundigere jobb enn tidligere kommisjoner.) (- En gjennomgang NRK gjorde i 2016 viste at bare én av fem saker gjenåpnes på grunnlag av nye bevis.)

(Anm: Svein Tore Bergestuen, forfatter og rådgiver. Den ubehagelige sammenligningen. Likhetene mellom feilene som ble begått i kjente justismordsaker – og arbeidet i Baneheia-saken, er foruroligende mange. Det er ikke noe bevis for Viggo Kristiansens uskyld. Men det er et argument for at gjenopptakelseskommisjonen bør gjøre en grundigere jobb enn tidligere kommisjoner. Det er vanskelig å få en sak tatt opp igjen. Og å få den gjenopptatt som følge av en ny vurdering av substansen i saken, er enda vanskeligere: En gjennomgang NRK gjorde i 2016 viste at bare én av fem saker gjenåpnes på grunnlag av nye bevis. Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004 etter et Stortingsvedtak, blant annet som følge av Bjugn-saken og Liland-saken. Før 2004 ble eventuelle gjenåpninger bestemt av domstolen. Kommisjonen har varslet en avgjørelse den 11. eller 12. desember i en av Norges aller mest omtalte drapssaker: Baneheia-saken. Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble begge dømt for ugjerningene. Andersen tilsto. Kristiansen har hele tiden hevdet sin uskyld. Andersen har sonet ferdig. Kristiansen soner fortsatt sin forvaringsdom på Ila. (minervanett.no 27.11.2019).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronikk: Vi har neglisjert spørsmålet om hvem de utilregnelige egentlig er | Markus Jerkø. Vi har neglisjert spørsmålet om hvem de utilregnelige egentlig er. Vi burde lære av Behring Breivik-saken at det å være «gal» ikke er ensbetydende med å være utilregnelig. (aftenposten.no 28.8.2016).)

(Anm: Markus Jerkø, postdoktor, Institutt for privatrett, UiO. De utilregnelige. Randi Rosenqvists svar til meg i Aftenposten 15. september, leder til en selvmotsigelse. Som det fremgår av min artikkel i TfR (idunn.no), er jeg enig med henne i at det rettslige uttrykket «psykotisk» skal forstås forskjellig fra det psykiatriske. Det er blitt slik fordi den psykiatriske diagnosen ikke passer til lovens formål, som er å unnta de utilregnelige - de som mangler skyldevne - fra straff. (aftenposten.no 26.9.2016).)

- Utilregnelighet er ingen diagnose. (- At domstolen finner gjerningspersonen tilregnelig, skal ikke avgjøre personens rett til helsehjelp.)

(Anm: Linda GröningProfessor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen. Karl Heinrik Melle, spesialist i psykiatri og leder for Den rettsmedisinske kommisjon. Utilregnelighet er ingen diagnose. At domstolen finner gjerningspersonen tilregnelig, skal ikke avgjøre personens rett til helsehjelp. Grensen mellom utilregnelighet og tilregnelighet er ikke en grense mellom syk og frisk, skriver debattantene. Det pågår på ny en diskusjon omkring gjerningspersonen som begikk massedrap på Utøya og i Oslo i 2011. De fleste virker enige om at samfunnet må vernes mot gjerningspersonen på ubestemt tid, men saken om prøveløslatelse har blåst liv i diskusjonen om hans mentale tilstand og behandlingsbehov. Her blandes ulike diskusjoner sammen. Her blandes ulike diskusjoner sammen. (aftenposten.no 15.2.2022).)

(Anm: Anders Løvlie og Nils Gunnar Skretting, tidligere sekretærer for Tilregnelighetsutvalget. Hvem er utilregnelig? For Markus Jerkø er de siste 150 års diskusjoner om utilregnelighetsregelen et blindspor (Aftenposten 29. august). Mangelen på «bedre løsninger» skyldes visstnok at man «har neglisjert spørsmålet om hvem de utilregnelige egentlig er». (aftenposten.no 5.9.2016).)

- Sture Bergwall får ikke millionerstatning. (- Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, har fått avslag på kravet om erstatning fra den svenske staten.)

(Anm: Sture Bergwall får ikke millionerstatning. Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, har fått avslag på kravet om 15 millioner svenske kroner i erstatning fra den svenske staten. Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, har fått avslag på kravet om erstatning fra den svenske staten. (aftenposten.no 25.6.2018).)

- Norsk rettsmedisin ved kjøkkenbord og på parkbenker. Norsk rettspsykiatri drives i stor utstrekning som et privat foretak.

(Anm: Norsk rettsmedisin ved kjøkkenbord og på parkbenker. Norsk rettspsykiatri drives i stor utstrekning som et privat foretak. Det foreligger ingen vedtatte standarder for hvordan undersøkelsene skal gjøres eller hvor de skal finne sted. I flere offentlige utredninger har man tatt til orde for en større ensretting for å sikre likhetsprinsipper innenfor rettssystemet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1462-3 (27.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

- Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent.

(Anm: Sjubarnsmoren har «sterke psykopatiske trekk» - mindre enn én prosent har det samme. Den dobbeltdrapstiltalte kvinnen fra Kristiansand har fått flere diagnoser. En av dem er svært sjelden i befolkningen. (…) Denne forklaringen har ført til at enkelte av områdene i den rettspsykiatriske erklæringen er styrket, konkluderte sakkyndig psykolog Knut Dalen torsdag. Sjubarnsmoren har ifølge erklæringen trekk som samsvarer med følgende diagnoser: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Dyssosial personlighetsforstyrrelse Paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har også sterke psykopatiske trekk, kommer det fram i rapporten. – Alvorlig diagnose Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent. Psykopatiske trekk (…) (nrk.no 25.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Dyssosial personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva er dyssosial personlighetsforstyrrelse? Et menneskes personlighetsstruktur er vedvarende mønstre for tanke- og følelsesliv, behovstilfredsstillelse og forhold til andre mennesker. Noen menneskers personlighetsstruktur passer dårlig til den kulturen de lever i. Det kan føre til en personlighetsforstyrrelse preget av dårlige forhold til andre og vanskeligheter med å skjøtte en jobb. (felleskatalogen.no).)

- Narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM under betegnelsen narcissistic personality disorder (NPD). Språklig kommer uttrykkene narsissisme og narsissistisk fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde. (no.wikipedia.org).)

(Anm: The 7 Truths About Narcissistic Friendships. (narcsite.com 16.12.2020).)

- Tilregnelighet er neppe svart-hvitt. Psykiatriske diagnoser er ikke like objektivt fundert som en betennelse i blindtarmen. Psykiatriprofessor Tor K. Larsen reiser en rekke viktige spørsmål i et debattinnlegg i Aftenposten 28. juli. (- Psykiatriske diagnoser er nemlig ikke like objektivt fundert som for eksempel en betennelse i blindtarmen.) (- Det er snarere psykisk tilbaketrekning og mangel på selvforståelse og innsikt (97 prosent), ifølge den engelske psykiateren Richard Lucas i boken The Psychotic Wavelength (2009).) (- Fortsatt vet vi for lite om psykiske lidelser. (…) Vi trenger bedre vilkår for dem som arbeider i psykiatrien, og det er et viktig samfunnsprosjekt å fange opp unge mennesker som sliter mental. Hvis ikke kan de i verste fall utvikle psykotiske forstyrrelser. Forholdene er i dag preget av standardiserte, detaljerte prosedyrer, re-organiseringer og reduksjon av sykehussenger. Det gjør ikke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser bedre.)

(Anm: Per R. Anthi, psykoanalytiker. Tilregnelighet er neppe svart-hvitt. Psykiatriske diagnoser er ikke like objektivt fundert som en betennelse i blindtarmen. Psykiatriprofessor Tor K. Larsen reiser en rekke viktige spørsmål i et debattinnlegg i Aftenposten 28. juli. Var Breivik tilregnelig eller ikke? Men hva mener vi egentlig når noen blir vurdert som tilregnelig? Og er det slik at en person som har en psykotisk lidelse, implisitt må regnes som utilregnelig? (…) Psykiatriske diagnoser er nemlig ikke like objektivt fundert som for eksempel en betennelse i blindtarmen. Falsk motsetning (…) Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom ideologi og psykose, som man derimot kan få inntrykk av når slike tema diskuteres. Et eksempel på at det ikke er en slik motsetning, er Rudolf Hess, Hitlers nestkommanderende og en av hans sjefsideologer. I mai 1941 dro Hess fra Tyskland i et jagerfly og crashlandet i Skottland. Hensikten var angivelig å komme i fredsforhandlinger med britene. Hess ble vurdert som psykotisk og derfor ikke hengt som de andre sentrale krigsforbryterne. I stedet måtte han tilbringe alle sine dager i Spandaufengselet i Berlin. Enten eller? Det vanligste symptomet ved psykose er ikke, som mange tror, vrangforestillinger (64 prosent) eller hallusinasjoner (74 prosent). Det er snarere psykisk tilbaketrekning og mangel på selvforståelse og innsikt (97 prosent), ifølge den engelske psykiateren Richard Lucas i boken The Psychotic Wavelength (2009). Denne mangelen på innsikt kommer til utrykk ved å benekte og rasjonalisere bort eventuelle tegn på psykotiske prosesser. Dersom vi ikke er klar over slike forsvarsmekanismer, står vi i fare for å overse en underliggende psykotisk forstyrrelse. Psykotiske pasienter er veldig forskjellige. Alle har sin unike personlighet. Noen har nevrotiske trekk, andre en ikke-psykotisk del avskilt fra den psykotiske. Andre igjen kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser parallelt med de psykotiske symptomene. (…) For dårlige vilkår i psykiatrien Fortsatt vet vi for lite om psykiske lidelser. Vi har mye igjen i hvordan vi organiserer de psykiatriske helsetjenestene, slik Larsen også antyder. Vi trenger bedre vilkår for dem som arbeider i psykiatrien, og det er et viktig samfunnsprosjekt å fange opp unge mennesker som sliter mental. Hvis ikke kan de i verste fall utvikle psykotiske forstyrrelser. Forholdene er i dag preget av standardiserte, detaljerte prosedyrer, re-organiseringer og reduksjon av sykehussenger. Det gjør ikke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser bedre. (aftenposten.no 1.8.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- I Norge er “psykopat” enda ingen diagnose. Flere lesere påpeker at “psykopat” ikke er en diagnose i Norge. Det er korrekt, selv om vi ser stadig oftere at folk vi vil karakterisere som klare psykopater benevnes i dommer som person med “psykopatiske trekk”.

(Anm: I Norge er “psykopat” enda ingen diagnose. Flere lesere påpeker at “psykopat” ikke er en diagnose i Norge. Det er korrekt, selv om vi ser stadig oftere at folk vi vil karakterisere som klare psykopater benevnes i dommer som person med “psykopatiske trekk”. I andre land brukes diagnosen “psykopat”. En annen innvending vi ofte møter er at “vi alle tidvis har psykopatiske trekk”. Det stemmer forsåvidt, med den store forskjellen at en fullblods psykopat har trekkene hele tiden. Og vil aldri forandre seg. (psykopaten.org 20.12.2015).)

- Språket vårt: Taushetsplikt.

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

- Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. (- Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret.) (- Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”.)

(Anm: Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret. Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”. Prosessen ender med at offeret sitter igjen med følelser og egenskaper som egentlig tilhører psykopaten, som skam, skyld, anger og ikke minst opplevelsen av å miste forstanden. Er det ikke utrolig at det er psykopaten som med rette bør føle disse tingene, men det er offeret som ender opp med å oppleve dem? Når psykopaten har klart å lesse av seg all denne lasten på offeret, så går han/hun bekymringsfri videre, mens offeret blir overlatt til seg selv og den tunge og lange jobben med å løse opp flokene i garnnnøstet. (aftenposten.no 31.1.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

(Anm: Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende. Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen. Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk. Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet. »De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...) Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (politiken.dk 25.10.2008).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie.

(Anm: Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie. I desember 2020 publiserte Charles O’Reilly en ny studie om narsissisme sammen med Jeffrey Pfeffer: Den viser at personer med høyt nivå av narsissisme inntar lederstillinger raskere enn andre. Studien inkluderer 172 administrerende direktører – og gjelder både private og familieeide selskaper. Akademiker og forfatter Charles O'Reilly forsker på narsissisme og lederskap. Hans forskning bekrefter bildet av at mennesker med høye nivåer av narsissisme ofte får ledende posisjoner i organisasjoner. (…) Det er også forskjell på å være en grandios narsissist og en sårbar narsissist: Ifølge Forskning.no er den grandiose narsissisten på søken etter beundring, har høy selvtillit, er ekshibisjonistisk og stort sett nokså arrogant. Den sårbare narsissisten er derimot mer innadvendt og tilbaketrukket, en mer sårbar sjel. Men også denne personen har sterk tro på seg selv og er ute etter beundring fra andre. Begge gruppene søker imidlertid andre menneskers beundring, og de har begge et sterkt behov for å fremstå som perfekte. (…) – I hvilke yrker finner vi narsissister? – Yrkene med høyest representasjon av narsissisme foruten ledelse, er i første rekke deltagere i reality-TV (i den grad dette kan betraktes som et yrke), deretter komikere, programledere, skuespillere, musikere, finansfolk, politikere og idrettsutøvere, sier Skorstad og refererer til DeFruyt (2013). (vg.no 8.4.2021).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Når helsepersonell blir alvorlig psykisk syk. Noen av tilsynssakene som Statens helsetilsyn mottar, omhandler helsepersonell med en mulig psykisk lidelse. Ved brudd på vilkårene alvorlig sinnslidelse eller psykisk svekkelse i helsepersonelloven må Helsetilsynet vurdere å tilbakekalle autorisasjonen.

(Anm: Når helsepersonell blir alvorlig psykisk syk. Noen av tilsynssakene som Statens helsetilsyn mottar, omhandler helsepersonell med en mulig psykisk lidelse. Ved brudd på vilkårene alvorlig sinnslidelse eller psykisk svekkelse i helsepersonelloven må Helsetilsynet vurdere å tilbakekalle autorisasjonen. Hvorvidt den psykiske lidelsen påvirker helsepersonellets evne til å utøve forsvarlig og omsorgsfull hjelp, står sentralt i denne vurderingen. Statens helsetilsyn behandler årlig om lag 450 tilsynssaker som angår helsepersonell (1, s. 40). Noen av disse sakene omhandler helsepersonellets psykiske lidelse eller atferd som gir mistanke om alvorlig psykisk lidelse. En tilsynssak opprettes når eksempelvis en pasient eller arbeidsgiver melder en bekymring eller klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen oversender tilsynssaker til Helsetilsynet når man vurderer en administrativ reaksjon. Disse omfatter advarsel eller suspensjon, begrensning og tilbakekalling av autorisasjon. I disse vurderingene inkluderes tilbakekall av autorisasjon ved brudd på vilkårene alvorlig sinnslidelse eller psykisk svekkelse etter § 57 i helsepersonelloven. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 2. september 2019.)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Fri tilgang til forskningsresultater?

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- The hidden side of clinical trials

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Nekter din lege å erkjenne fakta?

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk uttrykkform for å skape interesse.[1] Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget.

(Anm: - Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget. Schibsted har ligget lavt i den offentlige debatten om innholdsmarkedsføring. Istedenfor å svare på angrep fra dårlig kamuflerte konkurrenter som Trigger og Geelmuyden Kiese, har vi fokusert på å utvikle produktene, eksperimentere og skape verdi for både oss selv og annonsørene. VG Partnerstudio og Brand Studio har ledet vei for bransjen og flere dyktige miljøer hos DN, Aller og Egmont har blitt etablert i kjølvannet. (…) Les også: Mediebyrå om rivalens content-satsing: - Publicis med dårlig skjult agenda Les også: Publicis angriper medienes content-byråer: - Tilbudet har ikke vært godt nok(kampanje.no 8.4.2019).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Lar mediene seg bruke som salgskanaler? (- Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem.)

(Anm: Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsføringen av helsefremmende produkter. Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler. (…) Mediekritikk Ett eksempel: Nyhetsbyrået Reuters ble i fjor kritisert for å ha opptrådt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. (…) Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Screening av blodprøver etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoer for massemord. (- Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse.) (- Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle.)

(Anm: Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoen for massemord. (Mental Illness Serves as Easy Scapegoat in Mass Murder Accounts.) (...) Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse. (...) Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle for dem alle. (...) Ifølge et estimat fra professor ved Duke University, som studerer relasjonen mellom vold og psykisk lidelse, hvis vi kurerte alle med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon over natten, ville antall masseskytinger i Amerika bare reduseres med 4 prosent. (fair.com 11.7.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring")

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring")

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring")

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene.

(Anm: Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene. Forferdelig, hjerteskjærende, opprørende og tragisk. Helsepolitikerne er rystet over at nær 2000 pasienter i psykisk helsevern har tatt sitt eget liv siden 2008. Nå vil de ha tiltak for å få ned antallet. (nrk.no 17.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie.

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Professor i retten: – Stoffskiftesykdom kan føre til psykose. 22-åringen drepte 84-åringen på en grusom måte. Den unge kvinnen var i psykose, noe rettens sakkyndige kobler direkte til at hun hadde ekstremt lavt stoffskifte. (– Har man et stoffskifte som er litt for lavt, vil de aller fleste ikke merke noe som helst. I den andre enden av skalaen kan man bli helt utslått og sågar komatøs, sier Rolf Jorde, professor ved UiT Norges arktiske universitet til NRK.)

(Anm: Professor i retten: – Stoffskiftesykdom kan føre til psykose. 22-åringen drepte 84-åringen på en grusom måte. Den unge kvinnen var i psykose, noe rettens sakkyndige kobler direkte til at hun hadde ekstremt lavt stoffskifte. – Har man et stoffskifte som er litt for lavt, vil de aller fleste ikke merke noe som helst. I den andre enden av skalaen kan man bli helt utslått og sågar komatøs, sier Rolf Jorde, professor ved UiT Norges arktiske universitet til NRK. Han var sakkyndig i en drapssak som mandag og tirsdag gikk for Senja tingrett. En 22 år gammel kvinne var tiltalt for å ha drept en 84 år gammel kvinne i Lenvik i Troms, på bestialsk vis. Så brutalt at offeret etter drapet var ugjenkjennelig. – Dette er en voldsutøvelse som langt over overskrider det som er nødvendig for å ta livet av noen, sa aktor Hugo Henstein til NRK etter rettssaken. Mye av mishandlingen foregikk mens offeret ennå var i live. Kvinnens forsvarer Ulf Hansen sa i sin avsluttende prosedyre at saken er en av de styggeste drapssakene noen gang for denne domstolen. Da den unge kvinnen kom på psykiatrisk sykehus etter drapet, hadde hun det som i retten ble omtalt som et «ekstremt lavt stoffskifte». (nrk.no 22.11.2018).)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Vi risikerer å få en utilregnelighetsbestemmelse som åpner for altfor stor grad av skjønn. (- 30. april skal justiskomiteen igjen ha høring rundt en lovproposisjon som har ligget i Stortinget i to år. Det har vært planlagt flere komitébehandlinger som alle er blitt utsatt.)

(Anm: Vi risikerer å få en utilregnelighetsbestemmelse som åpner for altfor stor grad av skjønn | Ti fagkyndige. En mindre «verdig» lovbryter med kronisk psykoselidelse kan bli dømt dersom retten finner at det vedkommende har gjort er forferdelig, at pressedekningen er stor og frifinnelse ikke er rimelig og rettferdig. Se nederst for navn på de ti fagkyndige som har underskrevet kronikken. 30. april skal justiskomiteen igjen ha høring rundt en lovproposisjon som har ligget i Stortinget i to år. Det har vært planlagt flere komitébehandlinger som alle er blitt utsatt. Nå planlegges det er nytt komitémøte i slutten av mai, og lovproposisjonen går ventelig gjennom i Stortinget en lys forsommerdag, eller -natt, etter kort behandling i plenum. Grunnen til at det har tatt så lang tid å behandle lovproposisjonen, er nok at komiteen har forstått at forslaget ikke er godt, men at flertallsregjeringen ønsker det vedtatt. Dette er leit, for vi risikerer å få en bestemmelse i straffeloven om utilregnelighet som åpner for altfor stor grad av skjønn. Det kan ikke bli rettslikhet. (aftenposten.no 28.4.2019).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. (- Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes.)

(Anm: Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. Genforskning var hot omkring årtusindskiftet, hvor man sagde, at kortlægningen af menneskets gener ville revolutionere forståelsen af, hvorfor vi er, som vi er. Så begyndte forskere at bruge gensekventering til at kortlægge vores mikrobiota - de billioner af bakterier, svampe og virus, der lever på alle overflader af kroppen, i kropsåbningerne og i tarmene. (…) Mikroorganismerne har vist sig at have langt større betydning for, hvordan vi udvikler os både fysisk og psykisk, end man tidligere har troet. (…) Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes. (videnskab.dk 2.3.2018).)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde.

(Anm: Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde. Det antas også at realisering av iboende muligheter er en fundamental drivkraft hos mennesket. Personlighetsmessige problemer kan skyldes et urealistisk selvbilde, enten i form av et altfor optimistisk eller pessimistisk syn på eget verd og muligheter. (…) - jeg - jeg i filosofien - selvaktelse - selvfølelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

Quick-saken: – Feilene førte til at man stoppet å lete etter fem mulige mordere
nrk.no 5.6.2015
Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

– Bergwall ble dømt for åtte mord, og senere frikjent for for alle. Det er oppsiktsvekkende. Arbeidet har forårsaket stor skade, blant annet ved å villede pårørende, men også fordi man stanset jakten på minst fem mulige gjerningspersoner, sier Daniel Tarschys, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Den nå 65 år gamle Bergwall tilsto hele 39 drap mens han fikk psykiatrisk behandling ved Säters sjukhus i Sverige på 1990-tallet. Senere ble han dømt for åtte av drapene, deriblant på norske Therese Johannessen, Trine Jensen og Gry Storvik på 1980-tallet.

I 2008 trakk han alle tilståelser og ble senere frikjent for samtlige drap. (…)

– Viktig med norsk medvirkning
Den norske juristen Tor Langbach, som tidligere har ledet Domstoladministrasjonen, har medvirket til den svenske rapporten.Tarschys påpeker at det norske samarbeidet har vært viktig, ettersom tre av drapene Bergwall ble dømt for skjedde i Norge.

Det pågår nå også en omfattende undersøkelse på norsk side, for å finne ut hva som gikk galt i Bergwall-saken.

Den norske Kripos-veteranen Håvard Aksnes, som også har blitt intervjuet av den svenske kommisjonen, sier til NRK i dag at norsk politi burde vært langt mer kritiske til det Bergwall fortalte. (…)

Granskingskommisjonen hevder altså ikke at det var systemsvikt som ledet til drapsdommene, noe Bergwalls bror Sten-Ove er kritisk til.

– De legger til grunn at dette var et helt unikt tilfelle. Det tror ikke jeg, sier han. (...)

(Anm: Svensk psykiatri og rettsvesen bør sees mer grundig på, anbefaler utvalget som har gransket den tvungne psykiatriske behandlingen som Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, fikk. Flere kritikere mener at psykiatrien spilte en avgjørende rolle for at Bergwall tilsto mange drap, som han senere bli frikjent for. Men også rettsvesenet lot seg påvirke av psykiaterne, mener  kommisjonen. (NTB-TT) (aftenposten.no 6.6.2015).)

- Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene.

(Anm: Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (innfeldt) vil ikke beklage overfor pårørende og etterlatte etter at tre norske kriminalsaker ble skuslet bort med den svenske Quick-etterforskningen. Her er Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) på befaring i Norge i 1996. De norske familiene til Therese, Gry og Trine vet ennå ikke hva som skjedde med jentene. – Vi øver selvkritikk, sier Riksadvokaten som ikke vil beklage Quick-tabbene. (…) Det var riksadvokat Tor-Aksel Busch som i 1998 og 2000 overførte tre norske saker til Sverige. Han er fortsatt riksadvokat i Norge, men vil ikke kommentere Bergwall-rapporten - selv om Busch har underskrevet sommerens 23 sider lange brev til Statsadvokatembedene og politimestrene om «videre oppfølgning og pålegg». Assisterende riksadvokat vil understreke overfor familiene at denne saken «rommer et læringspotensial som vi skylder alle involverte å bruke fullt ut». – I en tilsvarende sak hvor det handler om overføring til et annet land, så vil vi håndtere det anderledes i fremtiden, sier Knut Erik Sæther. (abcnyheter.no 13.9.2017).)

- En egen medisinsk spesialitet. (- Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.) (- Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land.)

En egen medisinsk spesialitet
Torleiv Ole Rognum professor i rettsmedisin, UiO
aftenposten.no 15.4.2016
Norges fremste rettspatolog Torleiv Ole Rognum er bekymret for at det gjennomføres for få obduksjoner i Norge. Han frykter at drap aldri oppdages. Antall obduksjoner varierer stort fra fylke til fylke.

Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.

Rettsmedisin er viktig for en rettsstat og har derfor stor offentlig interesse. Det er på tide med en fornuftig organisering av faget og å få på plass formelle krav til utdannelsen av rettsmedisinere.

En av Sveriges ledende rettsmedisinere, sjefoverlege Petra Råsten Almqvist i Stockholm, har nylig sendt en bekymringsmelding til Helsedirektoratet i Oslo. Etter flere års arbeid for den Den norske rettsmedisinske kommisjon, slår hun fast at kvaliteten på norske rettsmedisinske erklæringer varier sterkt, og at det er tydelig at mange obdusenter ikke er spesialister i rettsmedisin. (…)

Det er nå på tide å finne frem to utredninger: NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker og Hareide-rapporten fra 2006. Begge utredningene foreslo at rettsmedisinsk sakkyndigvirksomhet blir samlet under en paraply med sakkyndighet for retten som formål. Hareide-utvalget foreslo opprettelse av et Statens Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land. (…)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem.

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Extreme beliefs often mistaken for insanity, new study finds. (…) In the aftermath of violent acts such as mass shootings, many people assume mental illness is the cause. After studying the 2011 case of Norwegian mass murderer Anders Breivik, University of Missouri School of Medicine researchers are suggesting a new forensic term to classify non-psychotic behavior that leads to criminal acts of violence. (medicalnewstoday.com 25.5.2016).)

(Anm: Anders Breivik: Extreme Beliefs Mistaken for Psychosis. J Am Acad Psychiatry Law. (…) We also review the British definition of overvalued idea and discuss McHugh's construct, to introduce the term "extreme overvalued belief" as an aid in sharpening the forensic evaluator's conceptualization of these and similar beliefs. J Am Acad Psychiatry Law. 2016 Mar;44(1):28-35.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- På tide å forlate psykosebegrepet. Kritikken av regjeringens proposisjon om nye utilregnelighetsregler er unyansert og preget av tradisjonstro tenkning.

(Anm: Per-Willy Amundsen, justisminister. På tide å forlate psykosebegrepet. Kritikken av regjeringens proposisjon om nye utilregnelighetsregler er unyansert og preget av tradisjonstro tenkning. TILREGNELIGHET I Morgenbladet 5. januar mener fagpersoner innen psykiatri og straff at utilregnelighet vil være dårligere definert enn i dag hvis regjeringens proposisjon om nye utilregnelighetsregler vedtas. Det hevdes at forslaget ikke er tilstrekkelig hørt. Men tilregnelighetsutvalgets utredning ble sendt på bred høring. Vi mottok 3–400 sider med uttalelser. (morgenbladet.no 12.1.2018).)

- Utilregnelighet til besvær – igjen. Kjære Stortinget.  Her har dere en høringsuttalelse som justisministeren ikke har bedt om, men som er helt nødvendig. Psykiatri og straff: Stortinget skal behandle forslag om endringer i utilregnelighetsreglene i straffeloven og straffeprosessloven.

(Anm: Utilregnelighet til besvær – igjen. Kjære Stortinget.  Her har dere en høringsuttalelse som justisministeren ikke har bedt om, men som er helt nødvendig. Psykiatri og straff: Stortinget skal behandle forslag om endringer i utilregnelighetsreglene i straffeloven og straffeprosessloven. Kronikkforfatterne mener endringsforslaget burde ha vært sendt ut på høring. Bildet: Anders Behring Breivik i vitneboksen under rettssaken etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Stortinget skal i disse dager behandle et lovforslag om ny regel for utilregnelighet, Prop. 154 L (12016-17). Slik det foreligger, finner vi at det bringer større uklarhet i diskusjonen om hvem som ikke skal ha straffansvar etter norsk lov, også sammenliknet med dagens regler. Forslaget innebærer at psykosevilkåret i gjeldende rett forlates. I stedet foreslås at den som på handlingstiden er utilregnelig på grunn av alvorlig sinnslidelse fritas for straffansvar. Det er bemerkelsesverdig at Justisdepartementet har forkastet mye av det som hittil har vært den rettslige standarden og det forslaget som nylig ble utredet av et bredt, sammensatt offentlig utvalg. Proposisjonens forslag har ikke vært på høring. (…) FELLES UNDERSKRIFT De som skriver under på denne kronikken er: Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri, Ila fengsel og OUS - Karl Heinrik Melle, spesialist i psykiatri, St. Olavs Hospital - Kjersti Narud, spesialist i psykiatri, OUS - Asbjørn Restan, spesialist i psykiatri, Vestre Viken HF - Linda Gröning, professor i rettsvitenskap, UIB - Aslak Syse, professor i rettsvitenskap, UIO og lege - Marit Halvorsen, professor i rettsvitenskap, UIO - Anders Løvlie, førsteamanuensis i rettsvitenskap, UIO - Tor Langbach, tidligere leder av Domstoladministrasjonen - Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi, NTNU Dette er den første av tre kronikker fra underskriverne. Les også andre og tredje innlegg samt svar fra justisminister Per Willy Amundsen. Dette er den første av tre kronikker fra underskriverne. Les også andre og tredje innlegg samt svar fra justisminister Per Willy Amundsen. (morgenbladet.no 5.1.2018).)

- De sakkyndiges rolle i straffesaker. Dersom regjeringens lovproposisjon blir vedtatt, vil det være opp til dommerne å avgjøre tilregnelighetsspørsmålet «– uten tilstrekkelig veiledning fra sakkyndige eller forarbeidene.

(Anm: De sakkyndiges rolle i straffesaker. Dersom regjeringens lovproposisjon blir vedtatt, vil det være opp til dommerne å avgjøre tilregnelighetsspørsmålet «– uten tilstrekkelig veiledning fra sakkyndige eller forarbeidene. Sakkyndige: Etter Breivik-saken ble det etablert en sannhet om at de sakkyndige har for stor makt. Her vitner Breivik foran de fire sakkyndige rettspsykiaterne Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas i rettssaken i 2012. (…) FELLES UNDERSKRIFT De som skriver under på denne kronikken er: Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri, Ila fengsel og OUS - Karl Heinrik Melle, spesialist i psykiatri, St. Olavs Hospital - Kjersti Narud, spesialist i psykiatri, OUS - Asbjørn Restan, spesialist i psykiatri, Vestre Viken HF - Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi, NTNU - Linda Gröning, professor i rettsvitenskap, UIB - Aslak Syse, professor i rettsvitenskap, UIO og lege - Marit Halvorsen, professor i rettsvitenskap, UIO - Anders Løvlie, førsteamanuensis i rettsvitenskap, UIO - Tor Langbach, tidligere leder av Domstoladministrasjonen. Dette er den tredje av tre kronikker fra underskriverne. Les også første og andre innlegg samt svar fra justisminister Per Willy Amundsen.(morgenbladet.no 12.1.2018).)

- Helsehjelp som straffereaksjon. Det psykiske helsevernet kan bli pliktig til å ta imot pasienter etter en straffesak, på bekostning av kanskje enda sykere pasienter som ennå ikke har begått noe kriminelt.

(Anm: Helsehjelp som straffereaksjon. Det psykiske helsevernet kan bli pliktig til å ta imot pasienter etter en straffesak, på bekostning av kanskje enda sykere pasienter som ennå ikke har begått noe kriminelt. Da Prop 154 L (2016–17) gikk til Stortinget med forslag til nye utilregnelighetsregler, uttalte justisminister Amundsen til Dagbladet at han ønsket å «senke terskelen for å kunne bli idømt tvungent psykisk helsevern for å sikre et tryggere samfunn». Han uttalte videre: «Dernest mener jeg det er viktig at vi har et mer treffsikkert skille mellom hvem som er strafferettslig tilregnelig og hvem som ikke er det.» (…) FELLES UNDERSKRIFT De som skriver under på denne kronikken er: Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri, Ila fengsel og OUS - Karl Heinrik Melle, spesialist i psykiatri, St. Olavs Hospital - Kjersti Narud, spesialist i psykiatri, OUS - Asbjørn Restan, spesialist i psykiatri, Vestre Viken HF - Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi, NTNU - Linda Gröning, professor i rettsvitenskap, UIB - Aslak Syse, professor i rettsvitenskap, UIO og lege - Marit Halvorsen, professor i rettsvitenskap, UIO - Anders Løvlie, førsteamanuensis i rettsvitenskap, UIO - Tor Langbach, tidligere leder av Domstoladministrasjonen. (…) Dette er den andre av tre kronikker fra underskriverne. Les også første og tredje innlegg samt svar fra justisminister Per Willy Amundsen. (morgenbladet.no 12.1.2018).)

- De sakkyndiges rolle i straffesaker. Dersom regjeringens lovproposisjon blir vedtatt, vil det være opp til dommerne å avgjøre tilregnelighetsspørsmålet «– uten tilstrekkelig veiledning fra sakkyndige eller forarbeidene.

(Anm: De sakkyndiges rolle i straffesaker. Dersom regjeringens lovproposisjon blir vedtatt, vil det være opp til dommerne å avgjøre tilregnelighetsspørsmålet «– uten tilstrekkelig veiledning fra sakkyndige eller forarbeidene. Sakkyndige: Etter Breivik-saken ble det etablert en sannhet om at de sakkyndige har for stor makt. Her vitner Breivik foran de fire sakkyndige rettspsykiaterne Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas i rettssaken i 2012. (morgenbladet.no 12.1.2018).)

- Fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. De trenger et spisset helsetilbud – med kvalifiserte behandlere som har erfaring med fengselspsykiatri.

(Anm: Randi Rosenqvist, psykiater ved Ila fengsel. Fengselspsykiatri som områdefunksjon. Fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. De trenger et spisset helsetilbud – med kvalifiserte behandlere som har erfaring med fengselspsykiatri. (…) Det eneste problemet med dette er at fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. Mens det i normalbefolkningen kanskje er ti prosent med personlighetsforstyrrelser, er det over sytti prosent i fengsler. Psykoser, angst, depresjon, fobier og somatisering er også vanlig. De aller fleste har eller har hatt et rusproblem, og atferdsforstyrrelser er hyppige. Hodeskader er vanlige. (dagensmedisin.no 20.5.2016).)

- Han er Norges mest brukte rettspsykiater. (- Ifølge kommisjonen hadde 13 prosent av erklæringene hans vesentlige mangler. Gjennomsnittet er 10 prosent.) (- Han kaller det «et lite mysterium» hvorfor noen sakkyndige stadig blir oppnevnt, mens andre nesten ikke får noen oppdrag.)

Han er Norges mest brukte rettspsykiater
aftenposten.no 5.10.2016
Psykiater Michael Setsaas (63) leverer 33 rettspsykiatriske erklæringer i snitt pr. år. I tillegg får han 1 million kroner i driftstilskudd fra det offentlige.

Når norske dommere skal vurdere om en person er tilregnelig og kan straffes, spør de rettspsykiaterne. I mange tilfeller er det de sakkyndige som i praksis avgjør om en tiltalt blir frikjent, sendt i fengsel eller dømt til behandling.

Mens noen rettspsykiatere nesten ikke har oppdrag, er andre gjengangere i retten og leverer svært mange erklæringer. Samtidig er det store forskjeller på hvor ofte Rettsmedisinsk kommisjon (DRK) finner mangler ved erklæringene.

En oversikt Bergens Tidende har innhentet fra kommisjonen for årene 2011–2015, viser blant annet: (…)

Forundret
Nestlederen i psykiatrisk gruppe i DRK, Gunnar Johannessen, har behandlet mange av Setsaas’ erklæringer. Han er overrasket over at Setsaas har en driftsavtale med Helse Midt-Norge ved siden av oppdragene som sakkyndig.

– Det visste jeg ikke. Jeg jobber over 100 prosents stilling med kun rettspsykiatri. Jeg er forundret hvis Setsaas leverer flere erklæringer enn meg og samtidig har 80 prosent driftstilskudd. Da har han jobbet mye, sier Johannessen. (…)

Setter grense
Pål Grøndahl, rettspsykolog og ansatt ved Nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og- rettspsykiatri, har vært sakkyndig i en rekke straffesaker. Han sier han nå ikke påtar seg mer enn åtte oppdrag i året.

– Det var ett år jeg hadde 14 oppdrag. Da følte jeg at det begynte å gå litt i surr, sier Grøndahl, som har doktorgrad i rettspsykiatrisk metode. (…)

Mysterium
Han kaller det «et lite mysterium» hvorfor noen sakkyndige stadig blir oppnevnt, mens andre nesten ikke får noen oppdrag. (…)

Ifølge kommisjonen hadde 13 prosent av erklæringene hans vesentlige mangler. Gjennomsnittet er 10 prosent. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Det er enkelt for de sakkyndige å mene det ene og det andre når de ikke må stå til ansvar for konsekvensene. To måneder etter at 21-åringen ble dømt for å ha drept kameraten, ville sykehuset slippe ham ut. I retten var det full forvirring om mannen kunne straffes eller ikke. (…) – Det er uheldig hvis en sakkyndig kommer med en begrunnelse i retten som ikke er nevnt i erklæringen. Det betyr at Rettsmedisinsk kommisjon ikke får mulighet til å vurdere om premisset er holdbart, sier Hartmann. (aftenposten.no 5.10.2016).)

- Språket vårt: Taushetsplikt. (- Språket vårt: Taushetsplikt.) (- Utgangspunktet er hans artikkel i Dagens Medisin 29. juli, hvor han mener at helseministeren har latt seg manipulere til å etablere et tilbud om medikamentfri behandling.)

(Anm: Per Egil Hegge. Språket vårt: Taushetsplikt. Presset fra landets klartenkte psykiatere for å få medlemskap i spaltens fornemme professorgruppe er massivt, og Tor K. Larsen i Stavanger blir i dag medlem med ekeløv. Utgangspunktet er hans artikkel i Dagens Medisin 29. juli, hvor han mener at helseministeren har latt seg manipulere til å etablere et tilbud om medikamentfri behandling. Nå er det, i alle fall teoretisk og filosofisk, mulig at en politiker kan være uenig med psykiater Larsen fordi politikeren har tenkt, og ikke fordi han/hun er blitt manipulert. Men slikt er ikke nok til medlemskap. 31. juli fulgte imidlertid Larsen opp med et briljant innlegg i kommentarfeltet: «For noen uker siden snakket jeg med en person som hadde stemmehøring som sa han/hun (taushetsplikt) skulle ta livet av seg selv for å forhindre at en annen person kunne bli skadet. Personen har en lang sykehistorie og god effekt av medisiner. Selv mener han/hun stemmene representerer Djevelske og Guddommelige makter som faktisk kan påføre andre stor skade. Personen hadde skadet seg selv ganske alvorlig. På et psykotisk grunnlag (hun/han er overbevist om at noen med overnaturlige krefter faktisk snakker med henne …) ville denne personen helt sikkert «valgt» bort medisiner (…) Han/hun har ingen innsikt i at hun er syk, hvilket hun åpenbart er. Som psykiater må jeg gi best mulig behandling; dersom medikamentfrie poster ideen skulle slå igjennom ville han/hun risikere å få feil behandling.» (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

- Ubehagelige spørsmål om dommen mot Breivik popper nå opp. (- Er saken mot Anders Behring Breivik et bevis på at rettssystemet under ekstrem prøvelse ikke alltid fungerer?)

(Anm: Alf Petter Høgberg, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo. Ubehagelige spørsmål om dommen mot Breivik popper nå opp. Er saken mot Anders Behring Breivik et bevis på at rettssystemet under ekstrem prøvelse ikke alltid fungerer? Antydes det i Aftenposten i sin sak 30. januar at Anders Behring Breivik er uskyldig dømt? Dersom det er riktig, som mange psykiatere nå påstår, at han er psykotisk, og at han også var psykotisk i gjerningsøyeblikket (slik den første sakkyndigrapporten fastslo), foreligger ikke grunnlaget for å straffedømme etter norsk rett. Men det sitter langt inne å erkjenne dette, ordene gjør liksom vold: I så fall er Breivik uskyldig i den forstand at han mangler skyldevne i strafferettslig forstand. Og i så fall var dommen mot ham teknisk sett et justismord, ettersom vilkårene for å straffe etter norsk rett ikke var oppfylt. Det lukter i så fall gjenopptagelse og frifinnelse, noe som ikke er enkelt å akseptere. (aftenposten.no 2.2.2022).)

- Galt om beviskrav for tilregnelighet.

(Anm: Erik Nord, dr.philos., Kringsjå. Galt om beviskrav for tilregnelighet. Alf Petter Høgberg hevder 3. februar at man i 2012 i dommen mot Anders Behring Breivik fravek lovregler om tvil knyttet til tilregnelighet. Det bør jusprofessoren dokumentere. I 2012 var det for domfellelse signifikant mer rom for tvil om tilregnelighet enn for tvil om selve handlingsbegåelsen. Det fremgår både av tidligere høyesterettsdommer (se for eksempel Rettstidende 2003, side 23) og av at det offentlig oppnevnte Tilregnelighetsutvalget i 2015 foreslo at beviskravet for tilregnelighet skulle heves til samme nivå som det som gjelder for handlingsbegåelse. I dommen mot Breivik kan man lese at retten var svært lite i tvil. I sum synes retten å ha dømt akkurat slik den skyldte å gjøre. Jeg vet ikke hvilken diagnose Breivik fortjener. Men Høgberg virker forutinntatt. Han legger stor vekt på to psykiateres fjerndiagnostisering og kaller dem «mange». Han opplyser om at psykiater Randi Rosenqvist er pensjonert og nevner at det har gått bra med sentrale aktører som mente at Breivik var tilregnelig. Ikke overbevisende. (aftenposten.no 9.2.2022).)

- Det er lett å være enig i at Breivik fremstår som gal. Men mye er vanvittig i denne verden. Å stille diagnoser bør vi overlate til psykiaterne, og da de psykiaterne som har observert mannen. (- Men retten fant det bevist ut over rimelig tvil at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet. Dette er en korrekt anvendelse av beviskravet.)

(Anm: Tor Langbach, jurist. Det er lett å være enig i at Breivik fremstår som gal. Men mye er vanvittig i denne verden. Å stille diagnoser bør vi overlate til psykiaterne, og da de psykiaterne som har observert mannen. Jusprofessor Alf Petter Høgberg har 3. februar et innlegg i Aftenposten om Anders Behring Breivik. Den er egnet til å skape forvirring. Det er lett å være enig med Høgberg i at Breivik fremstår som gal. Og han later til å være galere nå enn under straffesaken. Han har ikke akkurat soningsforhold som er egnet til å bedre hans psykiske helse. Men mye er vanvittig i denne verden. IS-krigere fremstår for oss som vanvittige og gale, både i virkelighetsoppfatning og handlinger. Det samme gjelder de som sto bak angrepene på World Trade Center 11. september 2001. Det er lett å tenke at de som begår slike handlinger, må være vanvittige. Det er de da også. Men om slike gjerningsmenn skal holdes strafferettslig ansvarlige, er et helt annet spørsmål. (…) Høgberg mener Oslo tingrett fravek alminnelige prinsipper for tvil om tilregneligheten. Naturligvis kan man være uenig i tingrettens vurdering. Men retten fant det bevist ut over rimelig tvil at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet. Dette er en korrekt anvendelse av beviskravet. (aftenposten.no 9.2.2022).)

- Vil vi noen gang forstå Anders Behring Breivik? Hvorfor er det så vanskelig å finne ut av massedrapsmannens psykiske fungering, diagnose og eventuelle tilregnelighet? spør debattanten. Kanskje må vi slå oss til ro med at vi aldri får slått oss til ro.

(Anm: Pål Grøndahl, Ph.d., psykologspesialist. Vil vi noen gang forstå Anders Behring Breivik? Hvorfor er det så vanskelig å finne ut av massedrapsmannens psykiske fungering, diagnose og eventuelle tilregnelighet? spør debattanten. Kanskje må vi slå oss til ro med at vi aldri får slått oss til ro. I kjølvannet av den rettslige behandlingen av Anders Behring Breiviks søknad om prøveløslatelse har det blomstret med vurderinger av mannens psykiske helse og diagnoser. Akkurat som under rettssaken mot ham i 2011. Gjennom årene har det vært forsøkt å klistre en rekke diagnoser på massedrapsmannen: paranoid schizofreni og vrangforestillingslidelse (paranoid psykose), narsissistisk-, dyssosial- og sadistisk personlighetsforstyrrelse, Tourettes syndrom, Aspergers syndrom og syfilis. Sakkyndig Randi Rosenqvist mente også at han tilfredsstilte kriteriene for psykopati. Det viktigste skillet i debatten går mellom to leire, akkurat som i 2012: De som mener at Breivik er psykotisk, og de som hevder at Breiviks måte å opptre på vitner om alvorlig personlighetsforstyrrelse. En personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet av klare forstyrrelser i måten man tenker, føler og handler på, på tvers av situasjoner og personer. (aftenposten.no 9.2.2022).)

- Hva er psykose, og hva er det ikke? (- Skal vi ha en saklig debatt som allmennheten kan følge, må vi være enige om hva vi mener med psykose, samt ha begrep om hva en psykosediagnose innebærer.)

(Anm: Hva er psykose, og hva er det ikke? Carmen Simonsen, psykologspesialist/PhD Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, Oslo universitetssykehus. Kristin Lie RommSeksjonsleder, Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, Oslo universitetssykehus/ førsteamanuensis, UiO. Mange myter om psykose er dessverre blitt fremmet i løpet av de siste ukene, skriver kronikkforfatterne. Spørsmålet er ikke nødvendigvis om Anders Behring Breiviks høyreekstreme ideer er psykotiske, men om rollen han gir seg selv i samfunnet er det. Begrepsforståelse og oppdatert kunnskap om psykose er viktig. Det motsatte bekrefter gamle myter. Etter en ny runde i retten drøftes det igjen om Anders Behring Breivik kan være psykotisk med bakgrunn i hva han sa og gjorde under rettssaken. Journalister har omtalt Breiviks svar på spørsmål som «flyktige og usammenhengende». Statsadvokaten omtalte hans forklaring som «totalt urealistisk og ikke forankret i virkeligheten». Og fagpersoner har trukket frem at han beskriver forestillinger om «at han er styrt av andre», og «at han er megler mellom statsledere». Dette er interessante beskrivelser med tanke på spørsmål om psykose. (…) Skal vi ha en saklig debatt som allmennheten kan følge, må vi være enige om hva vi mener med psykose, samt ha begrep om hva en psykosediagnose innebærer. Fem hovedsymptomer «Psykose» er en forvirringstilstand der man opplever ting som ikke er virkelige. Vi tenker at hjernen gjør en form for feilkobling som medfører ulike opplevelser som beskrives via fem hovedsymptomer: (…) (…) Direkte skadelig Hvis debatten om Breiviks tilregnelighet skal føres årlig, må vi kunne forutsette at den baseres på riktig begrepsforståelse og oppdatert faglig kunnskap. Uten dette snakker vi forbi hverandre, og myter og stigmatiserende holdninger får fritt spillerom. Dette er ikke vår rettsstat eller vårt fagfelt verdig. Samtidig er det direkte skadelig for mennesker med psykose og schizofreni som allerede er utsatt for alvorlig stigmatisering. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Psykiatere reagerer etter rettssaken: Mener terroristen må få behandling og medisiner for psykose. Flere psykiatere sier de kjenner på en ny faglig uro etter at Anders Behring Breivik igjen viste seg i retten i Skien. De ser en psykotisk, syk mann som de mener må få behandling. (- På jobb i Stavanger universitetssykehus sitter overlege Tor Ketil Larsen. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen og følger Breiviks forklaring i Skien tingrett, via medienes dekning.) (- Man burde forsøkt behandling med samtaler og eventuelt antipsykotisk medikasjon av en psykiater som har som hypotese at han er blitt psykotisk, sier overlegen.)

(Anm: Psykiatere reagerer etter rettssaken: Mener terroristen må få behandling og medisiner for psykose. Flere psykiatere sier de kjenner på en ny faglig uro etter at Anders Behring Breivik igjen viste seg i retten i Skien. De ser en psykotisk, syk mann som de mener må få behandling. (…) – En psykotisk mann På jobb i Stavanger universitetssykehus sitter overlege Tor Ketil Larsen. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen og følger Breiviks forklaring i Skien tingrett, via medienes dekning. Den erfarne psykiateren har vært sakkyndig i retten i over 500 saker, vært fast medlem av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i 6 år og har utredet rundt 1000 pasienter med psykoselidelser. (…) Etter Breiviks opptreden og forklaring i Skien reagerer overlegen i Stavanger. – Jeg synes ikke dette er en rettsstat verdig. Det var ingen god seanse i retten, sier han til Aftenposten. For mens Randi Rosenqvist, Kriminalomsorgens egen psykiater, i retten kaller tankene til Breivik «sprø» og «helt på jordet» og sier han har autistiske trekk, og heller mot Asperger, ser Larsen en helt annen mann. – For meg fremstår han psykotisk. Man burde forsøkt behandling med samtaler og eventuelt antipsykotisk medikasjon av en psykiater som har som hypotese at han er blitt psykotisk, sier overlegen. (…) Konkluderte med schizofreni i 2011 Det er på ingen måte første gang norske psykiatere er uenige om Breiviks psyke. Frem mot straffesaken mot Breivik i 2012 ble det en heftig debatt, og rettsdrama, om terroristens mentale helse. Var han psykotisk eller ikke? Var han strafferettslig utilregnelig da han drepte 77 mennesker på noen timer? De to rettsoppnevnte sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Huseby konkluderte med at terroristen var utilregnelig. De mente han var paranoid schizofren. (aftenposten.no 30.1.2022).)

- Helseministeren på ville veier. (- Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling.)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus. Helseministeren på ville veier. Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. Ulike medier har i sommer hatt flere innlegg angående etableringen av medikamentfrie avdelinger i psykiatrien. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

-Debatt på feil premisser. (- I den pågående debatten kan det virke som om helseminister Bent Høie er i ferd med å gjøre noe revolusjonerende med å etablere medisinfrie.)

(Anm: Innlegg: Thor Kvakkestad, spesialist i psykiatri, klinikkoverlege og daglig leder ved Psykia AS. Debatt på feil premisser. I den pågående debatten kan det virke som om helseminister Bent Høie er i ferd med å gjøre noe revolusjonerende med å etablere medisinfrie. (…) Helsepersonellet bør gi pasienten en anbefaling om hvilken metode som i sum vil være den beste. Retten til å medvirke, vil ikke under noen omstendighet frita personellet fra å treffe avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling av pasienten. Helsepersonellet kan ikke la pasienten velge et alternativ som ikke er forsvarlig faglig sett, jf. helsepersonelloven § 4. (dagensmedisin.no 4.8.2016).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Jusprofessor reagerer: Mener terrordommen mot Breivik er uriktig.

(Anm: Jusprofessor reagerer: Mener terrordommen mot Breivik er uriktig. Jusprofessor Alf Petter Høgberg mener at det allerede i 2012 var så mye tvil rundt Anders Behring Breiviks tilregnelighet at han ikke skulle ha vært dømt til fengsel. Søndag uttalte to psykiatere til Aftenposten at kjente de på en «ny faglig uro» etter å ha fulgt rettssaken i Telemark tingrett, hvor Anders Behring Breiviks begjæring om prøveløslatelse ble behandlet. Psykiaterne mener at Breivik for dem fremsto som psykotisk under sin forklaring, og som en syk mann som trenger behandling i form av samtaleterapi og medisiner for psykose. DAGEN SOM ENDRET NORGE: Disse ble ofre under terrorangrepene Den samme uroen kjenner jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Alf Petter Høgberg, på. (vg.no 3.2.2022).)

- Psykiatere reagerer etter rettssaken: Mener terroristen må få behandling og medisiner for psykose. Flere psykiatere sier de kjenner på en ny faglig uro etter at Anders Behring Breivik igjen viste seg i retten i Skien. De ser en psykotisk, syk mann som de mener må få behandling. (- På jobb i Stavanger universitetssykehus sitter overlege Tor Ketil Larsen. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen og følger Breiviks forklaring i Skien tingrett, via medienes dekning.) (- Man burde forsøkt behandling med samtaler og eventuelt antipsykotisk medikasjon av en psykiater som har som hypotese at han er blitt psykotisk, sier overlegen.)

(Anm: Psykiatere reagerer etter rettssaken: Mener terroristen må få behandling og medisiner for psykose. Flere psykiatere sier de kjenner på en ny faglig uro etter at Anders Behring Breivik igjen viste seg i retten i Skien. De ser en psykotisk, syk mann som de mener må få behandling. (…) – En psykotisk mann På jobb i Stavanger universitetssykehus sitter overlege Tor Ketil Larsen. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen og følger Breiviks forklaring i Skien tingrett, via medienes dekning. Den erfarne psykiateren har vært sakkyndig i retten i over 500 saker, vært fast medlem av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i 6 år og har utredet rundt 1000 pasienter med psykoselidelser. (…) Etter Breiviks opptreden og forklaring i Skien reagerer overlegen i Stavanger. – Jeg synes ikke dette er en rettsstat verdig. Det var ingen god seanse i retten, sier han til Aftenposten. For mens Randi Rosenqvist, Kriminalomsorgens egen psykiater, i retten kaller tankene til Breivik «sprø» og «helt på jordet» og sier han har autistiske trekk, og heller mot Asperger, ser Larsen en helt annen mann. – For meg fremstår han psykotisk. Man burde forsøkt behandling med samtaler og eventuelt antipsykotisk medikasjon av en psykiater som har som hypotese at han er blitt psykotisk, sier overlegen. (…) Konkluderte med schizofreni i 2011 Det er på ingen måte første gang norske psykiatere er uenige om Breiviks psyke. Frem mot straffesaken mot Breivik i 2012 ble det en heftig debatt, og rettsdrama, om terroristens mentale helse. Var han psykotisk eller ikke? Var han strafferettslig utilregnelig da han drepte 77 mennesker på noen timer? De to rettsoppnevnte sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Huseby konkluderte med at terroristen var utilregnelig. De mente han var paranoid schizofren. (aftenposten.no 30.1.2022).)

- For syke for fengsel, for farlige til å gå fri. Nå er 215 dømt til tvungent psykisk helsevern. (- Antallet har økt fra 141 til 215 på fem år, en økning på 52 prosent. Dette får flere store og alvorlige konsekvenser, sier flere av Norges fremste fagfolk til Aftenposten.)

(Anm: For syke for fengsel, for farlige til å gå fri. Nå er 215 dømt til tvungent psykisk helsevern. De er dømt for drap, drapsforsøk, vold og annen alvorlig kriminalitet, men er så syke at de ikke kan straffes. Antallet som er dømt til tvungent psykisk helsevern, øker kraftig. I løpet av de neste ukene starter de rettspsykiatrisk sakkyndige arbeidet med å vurdere om terror- og drapssiktede Philip Manshaus er strafferettslig tilregnelig. Dersom de sakkyndige skulle komme frem til at Manshaus var psykotisk da han drepte sin stesøster og deretter dro til moskeen i Bærum for «å drepe flest mulig», ifølge hans egen forklaring, kan domstolen dømme ham til tvungent psykisk helsevern. Antall personer som blir dømt til denne særreaksjonen, øker kraftig. Det viser en dataanalyse Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus har gjort på anmodning fra Aftenposten. - Per 31. desember 2018 var 215 personer dømt til tvungent psykisk helsevern i Norge etter å ha begått alvorlige straffbare forhold med fare for gjentagelse. - Antallet har økt fra 141 til 215 på fem år, en økning på 52 prosent. Dette får flere store og alvorlige konsekvenser, sier flere av Norges fremste fagfolk til Aftenposten. (aftenposten.no 2.9.2019).)

 - Psykose er ikke årsaken til vold. (- I Aftenposten 29. august stigmatiserer Tor K. Larsen mennesker som rammes av psykose på fordomsfullt og misforstått grunnlag. Det er skremmende at psykosebegrepet er utvidet til å favne langt utover hva som er hensiktsmessig.) (- Vi må ikke glemme at når man tar mennesker fra fengselet og over til psykiatrisk behandling, tillates langt mer grusomme metoder som strider med menneskerettighetene, og som ikke ville tillates i fengsel. Når klienten vet at behandlingen ofte vil gjøre mer skade enn godt, ville enhver opplyst person motsatt seg behandling. Jeg vil heller si at dissimulering i en slik setting heller vitner om tilregnelighet.)

(Anm: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, styreleder, Hvite Ørn – bruker- og interesseorganisasjon for psykisk helse. Psykose er ikke årsaken til vold. I Aftenposten 29. august stigmatiserer Tor K. Larsen mennesker som rammes av psykose på fordomsfullt og misforstått grunnlag. Det er skremmende at psykosebegrepet er utvidet til å favne langt utover hva som er hensiktsmessig. Vi må ikke glemme at når man tar mennesker fra fengselet og over til psykiatrisk behandling, tillates langt mer grusomme metoder som strider med menneskerettighetene, og som ikke ville tillates i fengsel. Når klienten vet at behandlingen ofte vil gjøre mer skade enn godt, ville enhver opplyst person motsatt seg behandling. Jeg vil heller si at dissimulering i en slik setting heller vitner om tilregnelighet. Psykiatri er ingen vitenskap. Diagnosene og symptomene som anses som sykdom, er aldri blitt påvist i fysisk test. Dette er vedtatt av et begrenset antall fagfolk som i dag har sterke bindinger til legemiddelindustrien. I virkeligheten er psykosen som oftest en reaksjon på for mye undertrykkelse og indre stress. Psykosen kan til og med være en helbredende- og traumeforløsende prosess om den får gå sin naturlige gang. Det er ikke tilstanden psykose som er årsaken til voldelig adferd. Det er undertrykkelse, utenforskap og uforløste traumer som kan føre til radikalisering og i verste fall voldelige opprør. Dette uavhengig av om dette underliggende fører til psykose eller ikke. Nå er det på tide å få slutt på stigmatiseringen av mennesker som lider av psykose og har det vanskelig nok fra før. (aftenposten.no 10.9.2019).)

- Radikaliserte personer kan lide av ubehandlet psykisk sykdom. Det må vi snakke mer om. (- En vrangforestilling er en forestilling om en selv eller omverden som, objektivt sett, er feil. )

(Anm: Radikaliserte personer kan lide av ubehandlet psykisk sykdom. Det må vi snakke mer om. | Tor K. Larsen Professor i psykiatri. Det psykiatriske aspektet er underkommunisert i saker hvor man mistenker terrorvirksomhet. En vrangforestilling er en forestilling om en selv eller omverden som, objektivt sett, er feil. Den vrangforestilte holder fast på forestillingen selv om det finnes gode tegn på at det man er overbevist om ikke er riktig. Et klassisk eksempel er at man føler seg forfulgt og overvåket, uten at man faktisk er det. Et annet eksempel kan være at man er overbevist om at man er spesielt intelligent, uten at man scorer over gjennomsnittet på IQ-tester. Den klassiske vrangforestillingen er altså en idé som kunne ha vært sann, gitt en annen situasjon enn den som faktisk foreligger. (aftenposten.no 29.8.2019).)

- Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent.

(Anm: Sjubarnsmoren har «sterke psykopatiske trekk» - mindre enn én prosent har det samme. Den dobbeltdrapstiltalte kvinnen fra Kristiansand har fått flere diagnoser. En av dem er svært sjelden i befolkningen. (…) Denne forklaringen har ført til at enkelte av områdene i den rettspsykiatriske erklæringen er styrket, konkluderte sakkyndig psykolog Knut Dalen torsdag. Sjubarnsmoren har ifølge erklæringen trekk som samsvarer med følgende diagnoser: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Dyssosial personlighetsforstyrrelse Paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har også sterke psykopatiske trekk, kommer det fram i rapporten. – Alvorlig diagnose Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent. Psykopatiske trekk (…) (nrk.no 25.5.2019).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Jan-Magne Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge, interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse. Du har gjort det helt riktig, helseminister. JEG VISER TIL innlegget «Helseministeren på ville veier» på DM-nett 29. juli. Det er bra at psykiatriprofessor Tor K. Larsen har omsorg for sine pasienter og ønske å gi det beste slik han tror det. Jeg skal derfor ikke beskylde ham for at han med vitende vilje påfører andre skade. (…) VILLFARNE PSYKIATERE. Jeg tror nok at motstanden som Larsen viser, handler mer om kultur og en kults innpodede overbevisning og skjerming fra en virkelighet som må forstås og settes i en helhetlig kontekst for at den skal bli riktig. Det er, i motsetning til helseministeren, psykiaterne som er på gale veier. (dagensmedisin.no 1.8.2016).)

(Anm: Innlegg: Bjørn Ingar Pedersen, leder i We Shall Overcome i Oslo og Akershus. Psykisk helsevern kan bli bedre. Det er på tide med et paradigmeskifte i norsk psykiatri – hvor man ser ethvert menneske som et unikt individ. (…) TRAUMENE. I norsk psykiatri – og for øvrig i all psykiatri – som er en leting etter feil hos andre mennesker, finnes det behandlere som har et stort behov for å markere at det er vi som bestemmer hvor syk eller frisk du er: «Du må´kke komme her og tro at du er noe. Hvis du ikke vil bruke medisinene vi tilbyr, har du manglende sykdomsinnsikt, da er du syk – og vi har ikke tid til å hjelpe deg med å jobbe med det som du synes er vanskelig. Det som plager deg, blir borte hvis du tar medisiner. Stol på oss». (dagensmedisin.no 19.8.2016).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

- Få pasienter kjenner til klageordning.

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (...) Helseministeren sier han aldri har blitt kontaktet av ansatte i psykiatrien som har varslet om unødig bruk av tvang.) (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model). Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center. Koronar aterosklerose er den primære årsaken til hjerteinfarkt. (A commonly prescribed antidepressant caused up to a six-fold increase in atherosclerosis plaque in the coronary arteries of non-human primates, according to a study by researchers at Wake Forest Baptist Medical Center. Coronary artery atherosclerosis is the primary cause of heart attacks.) Studien er publisert i dagens elektroniske utgaven av tidsskriftet Psychosomatic Medicine. (...) Apene som fikk SSRI utviklet tre ganger så mye aterosklerose i sine koronararterier i forhold til aper gitt placebo. Hos de deprimerte dyr var mengden enda høyere - nesten seks ganger høyere hos SSRI-behandlede dyr enn hos de som fikk placebo. (sciencedaily.com 6.4.2015).)

(Anm: People with mental health disorders at risk of stroke, study finds. Stroke is a leading cause of disability in the United States, and mental illness affects tens of millions of Americans each year. New research finds a link between the two, as psychiatric illness is found to raise the risk of stroke. New research connects mental illness with stroke, as those with anxiety, depression, post-traumatic stress disorder (PTSD), and other mental disorders seem to have an increased risk of stroke. (medicalnewstoday.com 24.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Bivirkninger av antipsykotika. (- Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (- Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse.) (- Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon.)

(Anm: Related Editorial (Relatert lederartikkel). Bivirkninger av antipsykotika (Adverse Effects of Antipsychotic Medications) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Ikke så komplisert

Stor forvirring om hva en vrangforestilling er
Tor K. Larsen - professor, dr. med., spesialist i psykiatri
Professor Sigmund Karterud misforstår mine uttalelser i Anders Behring Breivik-saken. Jeg har aldri hevdet at det første sakkyndighetsparet ble mobbet av kolleger, det var mediene som selektivt ga dem negativ omtale.

Karteruds påstand om at Behring Breivik ikke kan ha vært psykotisk fordi man også under kulturrevolusjonen i Kina massakrerte barn, er ulogisk. Dersom man resonnerer slik ville det være teoretisk umulig å ha en vrangforestilling om det å være forfulgt fordi det faktisk finnes forfulgte mennesker i verden. Karterud illustrerer imidlertid at det råder stor forvirring blant norske psykiatere angående hva en vrangforestilling er. (...)

Vrangforestillinger eller fanatisme?
Sigmund Karterud - professor i psykiatri, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 9.9.2013
Professor Tor. K. Larsen gir seg ikke, nå i kjølvannet av Anders Behring Breivik-saken. Det er i og for seg greit å synes at den første psykiatrirapporten var et faglig godt dokument. Det er ikke like greit å karakterisere sine meningsmotstandere som «mobbere» (Aftenposten 5. september). Det er faktisk litt pinlig for en akademiker.

Larsen tror at Behring Breiviks motivasjon bunner i «langvarige vrangforestillinger av politisk karakter». «Vi må drepe barna til våre meningsmotstandere for å forebygge at de utvikler seg i samme retning som foreldrene » fremheves som et eksempel på en syk/paranoid/schizofren logikk. Vel, Anders Behring Breivik
er dessverre ikke alene om en slik logikk. Jeg vil anbefale Larsen å lese Torbjørn Færøviks prisbelønte bok Maos rike. Her dokumenteres det at barn av «godseiere, risbønder og kontrarevolusjonære» ble ansett som legitime ofre for massakrene under kulturrevolusjonen fordi de var uhelbredelig infisert av sitt opphav. Jeg blir sannsynligvis anklaget av Pål Grøndahl for å fare med «fjerndiagnostisering», men våger likevel å påstå at ovennevnte vanvidd ikke hadde noe med paranoid schizofreni hos fremtredende kinesere å gjøre, men skyldtes politisk fanatisme. (…)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: Så tar kattparasiten kontroll över dina celler. I Sverige bär var femte person på infektionen toxoplasmos som orsakas av parasiten Toxoplasma gondii. Den kan enligt studier påverka ditt psyke och kan i vissa fall vara livshotande. Nu har forskare vid Stockholms universitet upptäckt hur parasiten tar över våra celler. – Vi har avkodat hur parasiten bär sig åt för att ta över kontrollen av immunceller, det vill säga omvandla dem till rörliga 'zombier' som sprider parasiten i kroppen”, skriver professorn Antonio Barragan som är en av författarna till den nya studien, enligt forskning.se. (netdoktor.se 11.12.2017).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)

- Effektivitet og sikkerhet for det probiotiske Saccharomyces boulardii for forebygging og behandling av gastrointestinale lidelser.

(Anm: Efficacy and safety of the probiotic Saccharomyces boulardii for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders. Abstract Several clinical trials and experimental studies strongly suggest a place for Saccharomyces boulardii as a biotherapeutic agent for the prevention and treatment of several gastrointestinal diseases. S. boulardii mediates responses resembling the protective effects of the normal healthy gut flora. The multiple mechanisms of action of S. boulardii and its properties may explain its efficacy and beneficial effects in acute and chronic gastrointestinal diseases that have been confirmed by clinical trials. Caution should be taken in patients with risk factors for adverse events. This review discusses the evidence for efficacy and safety of S. boulardii as a probiotic for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders in humans. Therap Adv Gastroenterol. 2012 Mar; 5(2): 111–125.)

(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)

(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny)  kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)  

- Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. (- Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker.)

(Anm: Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. Om candidiasis Enkelte candida-arter kan forårsake sykdom hos mennesker. Vanligst er Candida albicans. Candida ble tidligere kalt Monilia. Det er påvist over 200 ulike arter. Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker. Gjærsoppen ble første gang beskrevet i 1839. Gjærsopp er encellede mikroorganismer som danner sporer og formerer seg ved knoppskyting. Infeksjon gir vanligvis symptomer på hud og slimhinner, særlig munnhule og kjønnsorganer ofte i forbindelse med nedsatt motstandskraft, steroid- eller antibiotikabehandling, diabetes eller graviditet. Candidasopp i skjeden eller på penis er normalt ikke en seksuelt overført infeksjon. Candidasopp i munnhulen er ikke uvanlig hos spedbarn og kalles da trøske. Hos immunsvekkede personer kan candidasopp gi kraftig oppvekst i svelg, spiserør eller mage som gjennom blodbanen kan medføre spredning til hjernehinner, nyre, lunger, urinblære og hjerte. Invasive gjærsoppinfeksjoner forårsakes av ulike Candida spp. I Norge dominerer Candida albicans, etterfulgt av Candida glabrata. Candida auris er en art som ble identifisert 2009 i Japan og kan forårsake invasive infeksjoner og utbrudd i helseinstitusjoner. Den er påvist i store deler av verden, også i Norge (2016 og 2018). Utbrudd på helseinstitusjoner har forekommet i Spania og Storbritannia. Slike utbrudd har vist seg være vanskelig å kontrollere pga. betydelig miljøforurensing og resistensutvikling mot soppmidler. (fhi.no 18.4.2019).) 

- Hvordan gjenkjenne Candida i avføring. (- Candida er en type gjær som vokser i kroppen i områder som munn, tarm og skjede.)

(Anm: How to recognize Candida in stool. Candida is a type of yeast that grows in the body in areas such as the mouth, gut, and vagina. At normal levels, it does not cause any problems, but when a person has an overgrowth of Candidain the gut, it can appear in stools. Environmental changes in the body, certain health issues, and the use of antibiotics can encourage the growth of Candida. If there is an overgrowth of Candida, it can cause an infection called candidiasis. In this article, we discuss the signs and symptoms of Candida in stools and elsewhere in the body, as well as how to treat it. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).) 

- Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans.

(Anm: Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans. (Mitochondrial complex I bridges a connection between regulation of carbon flexibility and gastrointestinal commensalism in the human fungal pathogen Candida albicans.) PLoS Pathog. 2017 Jun 1;13(6):e1006414. eCollection 2017 Jun.)

- Fungemi (Candidiasis) er tilstedeværelse av sopp eller gjær i blodet. Den vanligste typen, også kjent som candidemi, candedemia eller systemisk candidiasis, er forårsaket av Candida-arter, men infeksjoner av andre sopp, inkludert Saccharomyces, Aspergillus og Cryptococcus, kalles også fungemi.

(Anm: Fungemia is the presence of fungi or yeasts in the blood. The most common type, also known as candidemia, candedemia, or systemic candidiasis, is caused by Candida species, but infections by other fungi, including Saccharomyces, Aspergillus and Cryptococcus, are also called fungemia. It is most commonly seen in immunosuppressed or immunocompromised patients with severe neutropenia, cancer patients, or in patients with intravenous catheters. It has been suggested the otherwise immunocompetent patients taking infliximab may be at a higher risk for fungemia. (Anm: (en.wikipedia.org).) 

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity.) A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).))

Overtramp i mediene
Tor K. Larsen - professor, dr med, spesialist i psykiatri
aftenposten.no 5.9.2013
De første sakkyndige i Anders Behring Breivik-saken ble mobbet i mediene, de neste sakkyndige som leverte den konklusjonen mediene ville ha, ble aldri uthengt på samme måte. Hvorfor ikke?

Det verste overtrampet står Per Egil Hegge for, som 18. juli harselerer over avdøde Tarjei Rygnestads vitnemål i saken. Det er utilgivelig å angripe en som ikke lenger kan forsvare seg. Psykolog Pål Grøndahl gjør i Aftenposten 29. august et poeng ut av at man kan ha kortvarig psykose uten å være utilregnelig. Det er i prinsippet korrekt, men Anders Behring Breiviks ekstreme handlinger synes å være en følge av langvarige vrangforestillinger av politisk karakter. Det er en syk logikk som ligger til grunn. Hva om alle resonnerte på denne måten: «Vi må drepe barna til våre meningsmotstandere for å forebygge at de utvikler seg i samme retning som foreldrene?» Slik jeg ser det, er det betryggende å slå fast at ingen tilregnelige mennesker tenker og handler på en slik måte. Tross alt. (...)

(Anm: Utilregnelig i gjerningsøyeblikket? I mange kriminalsaker hvor den tiltalte blir frifunnet grunnet utilregnelighet, kan det tyde på at det ikke er noen årsakssammenheng mellom sykdom og handling. Det viser en studie fra NTNU. Tidsskr Nor Legeforen 2015 (24.2.2015).)

(Anm: Utilregnelighet på gjengrodde stier – analytiske refleksjoner om formuleringen og praktiseringen av rettens utilregnelighetsvilkår. Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

(Anm: Leder R Rosenqvist. Rettspsykiatrien etter 22. juli 2011. Rettspsykiatrisk forskning med utgangspunkt i rettspsykiatriske erklæringer må prioriteres, og fagpersoner må få tilgang til erklæringene Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:306 (24.2.2015).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity.) A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).))

Debatt på tynt grunnlag
Pål Grøndahl rettspsykolog og forsker
aftenposten.no 29.8.2013
Tilregnelighet. Å vurdere diagnoser og utilregnelighet på en person man ikke har snakket med, gir tynt debattgrunnlag for debatt. (...)

Stormannsgalskap er ikke ukjent
aftenposten.no 30.7.2013
Tore Bjørgo - professor, Politihøgskolen
Professor i psykiatri Tor K. Larsen tillegger andre hevntanker som motiv for sitt engasjement i debatten om Anders Behring Breiviks tilregnelighet. Selv var jeg blant kritikerne av den første rettspsykiatriske erklæringen som fant Behring Breivik utilregnelig. Ikke ut fra et ønske om hevn, men av frykt for en dom basert på flere åpenbart feilaktige premisser. (...)

Det Behring Breivik sa og gjorde kan i høy grad forstås ut fra at han var en høyreekstrem terrorist. Men det er sider ved hans opptreden som går ut over dette, særlig hans voldsomt oppblåste selvbilde. Heller ikke stormannsgalskap er ukjent i høyreekstremismens historie. (...)

Ikke utsatt for press
Ulrik Fredrik Malt professor dr.med., Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus
22/7. Ønsket var å forstå Anders Behring Breivik.

Psykiater Tor K. Larsen har i gjentatte innlegg fremholdt at Anders Behring Breivik ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Han mener derfor som to av de rettsoppnevnte sakkyndige at dommen var feilaktig. Larsen mener at det forelå vrangforestillinger i gjerningsøyeblikket, det vil si at Behring Breiviks motivasjon var psykotisk. (...)

(Anm: Psychiatry 'bible' gets two doses of criticism (Psykiatrisk "bibel" får to doser av kritikk) (chicagotribune.com 21.6.2013).)

Lite konstruktivt
At det i denne saken er fagfolk som vurderer Anders Behring Breiviks handlinger annerledes enn Larsen bør han akseptere. En videre polemikk hvor man hevder at vi som ikke deler Larsens vurderinger er faglig inkompetente som ikke kan så mye psykiatri som Larsen selv og at vi ble drevet av hevntanker på vegne av samfunnet, er lite konstruktivt. (...)

Hevntanker må ikke styre debatten
Tor K. Larsen - professor dr.med., spesialist i psykiatri
aftenposten.no 25.7.2013
Presset på domstolen, de to siste rettsoppnevnte sakkyndige og de sakkyndige vitnene var enormt for å få Anders Behring Breivik erklært mentalt frisk, skriver Tor K. Larsen.

Rettspsykiatri. Anders Behring Breivik var sannsynligvis vrangforestilt da han ringte politiet under massakren på Utøya og presenterte seg som «kommandør».

Var Anders Behring Breivik virkelig tilregnelig i gjerningsøyeblikket? Jeg tror ikke det, og jeg mener vi må våge å ta diskusjonen om hvorvidt dommen faktisk trakk den riktige konklusjonen i rettsoppgjøret etter den mest uhyrlige forbrytelsen i Norge etter andre verdenskrig. Jeg vil i dette innlegget diskutere hva psykose er, med vekt på vrangforestillinger, og sammenligne Breivik med en annen høyreekstrem aktivist, nemlig Varg Vikernes, som jeg mener ikke er psykotisk. (...)

Et korrigerbart syn?
Arne Johan Vetlesen - professor i filosofi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 20.7.2013
Heller enn å imøtegå min argumentasjon mot hans kritikk av dommen i 22. juli saken, vil psykiater Tor K. Karlsen 16. juli at jeg som filosof skal forklare hva en vrangforestilling er – i tilfredshet med at «det ikke er filosofer som har ansvaret for diagnostikk og behandling i psykiatrien».

Korrekt. Vi har nok med å forholde oss til nåværende ordnings arbeidsdeling mellom jus og rettspsykiatri. Her går konfliktlinjen ikke mellom filosofer og psykiatere. Som Karlsens kritikk demonstrerer, er det delte meninger innen psykiaternes rekker, trolig også innen filosofenes. Det skal vi høste lærdom av, om viljen er der.

Hva er så en vrangforestilling? Psykiatrien angir tradisjonelt tre kjennetegn: Personen er sikker på overbevisningen, den er ukorrigerbar og innholdet av den er umulig (eventuelt: urimelig). Måten Anders Behring Breivik først fremmet, deretter tonet ned sine påstander om Knights Templar på, tyder på at han forholdt seg til dem slik man kan forvente av en politisk terrorist som vil skremme. Det er et innslag av grandiositet her, men i betydningen narsissistisk personlighetsforstyrrelse
snarere enn psykose. At politiet brukte mye tid på å sjekke påstandene, bestyrker at de fremstår som realistiske snarere enn som vrangforestillinger.Mon tro om Knights Templar-eksemplets undergraving av Karlsens overbevisning om psykose medfører at han korrigerer sitt syn? (...)

Ikke sykt oppspinn?
Per Egil Hegge
aftenposten.no 18.7.2013
Professor Arne Johan Vetlesen gjør 10. juli et prisverdig forsøk på å forklare sin psykiatriske kollega, dr. med Tor K. Larsen, at Oslo tingretts negative vurdering av den første sakkyndigrapporten om Anders Behring Breiviks tilregnelighet kan ha noe for seg. Vi som fikk oppleve Torgeir Husby og Synne Sørheim i rettssal 250 i juni i fjor, for ikke å nevne Karl Heinrik Melles og Tarjei Rygnestads briljans, er nok uenige med Larsen.

Jeg vil gjerne dele en opplevelse til, i lys av Larsens overbevisning om at Knights Templar ikke finnes, men er sykt oppspinn fra terroristens side og bevis for hans psykotiske utilregnelighet.

En uke etter at saken var tatt opp til doms, syklet jeg en tur i Danmark. Bak meg brummet det i et stort kjøretøy, og en motorsyklist med en skinnjakke hvor det på ryggtavlen med gotiske bokstaver sto Knights Templar, passerte meg.

En nærliggende slutning er at de kanskje finnes.

Jeg er ikke så naiv at jeg tror at slike fakta skulle få professor Larsen til å endre syn. Til det har han investert for mye. Men andre kan det jo være håp for. (...)

Hva er en vrangforestilling?
Tor K. Larsen - professor dr. med, Stavanger Universitetssykehus
aftenposten.no 16.7.2013
Filosof Arne Johan Vetlesen svarer 10. juli på mitt debattinnlegg angående dommen i Behring Breivik-saken med et retorisk poeng: «… enkelte psykiateres overbevisning om en psykose hos Behring Breivik synes vanskelig korrigerbar…».

Filosofisk sett er det en problematisk påstand; hvordan kan man påvise at den er uriktig? Mitt hovedpoeng var at dommen ikke har forstått psykosebegrepet og at konklusjonen om tilregnelighet er trukket på feil premisser. Vrangforestillinger er pr. definisjon ideer om en selv eller verden som ikke er korrekte, men de kunne ha vært det gitt andre betingelser.

Det klassiske eksempelet er ideer om forfølgelse; at noen faktisk er forfulgt er ikke et argument for at ingen kan ha vrangforestillinger om at de er det. Eller mener filosofen at det er umulig å ha vrangforestillinger i det hele tatt? I så fall er det bra at det ikke er filosofer som har ansvaret for diagnostikk og behandling i psykiatrien.

For å være konstruktiv: Kan filosofen forklare hva oss hva en vrangforestilling er? (...)

Ikke så komplisert
aftenposten.no 10.7.2013
Arne Johan Vetlesen - professor i filosofi, Universitetet i Oslo
De diagnostiske vurderingene dommerne foretok i Anders Behring Breivik- saken står ifølge professor dr.med. Tor Ketil Larsen til stryk. Larsen fastslår at Behring Breivik led av «vrangforestillinger av politisk karakter», at disse var «feil» og at han er «ukorrigerbar på disse ideene». Som sitt kroneksempel nevner Larsen at Knights Templar-ordenen ikke finnes og at Behring Breivik ikke var medlem av noen større høyreekstrem gruppe. Larsen konkluderer med at Behring
Breivik har en ikke-organisk psykose.

Til dette er å si at enkelte psykiateres overbevisning om en psykose hos Behring Breivik synes vanskelig korrigerbar. La meg likevel gjøre et forsøk.

Rettssaken avdekket at gjerningsmannen er en politisk terrorist som visste hva han gjorde, hvorfor og mot hvem. I ideologisk motivert terrorisme er det å uttale ting som skaper usikkerhet og frykt et primært siktemål. Mye tyder på at Behring Breiviks utsagn om eksistensen av et Knights Templar-nettverk med celler som
kunne slå til etter hans arrestasjon, var en bløff med nevnte kalkulerte hensikt – en bløff han valgte å tone ned når den ikke lenger hadde ønsket effekt.

Mer komplisert trenger ikke Behring Breiviks oppførsel på dette punktet å være. (...)

Retten var feilinformert
Tor K. Larsen - professor, dr. med.
aftenposten.no 8.7.2013
(...) Man hevder at Behring Breiviks vrangideer ikke passer inn i kategorien vrangforestillingslidelse, denne diskusjonen er akademisk og i praksis uinteressant fordi det finnes psykosekategorier i ICD-10 som ikke krever annet enn at vrangforestillinger er til stede. En slik diagnose er F 28; andre ikke-organiske psykoser hvor kriteriene er som følger; lidelser med vrangforestillinger eller hallusinasjoner som ikke gir grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-), paranoid psykose (F22.-), etc. I dommen er ikke denne diagnosen nevnt en eneste gang, og det er uttrykk for at de som har formulert den har vært feilinformert. (...)

22. juli-dommen er endelig
Åge Langeland - Sarpsborg
aftenposten.no 3.7.2013
Debatten om dommen mot Anders Behring Breivik er en ren prestisjemessig profesjonskamp mellom fagpersoner. (…)

Uhyrlige forbrytelser
Rees greier på en utrolig måte å menneskeliggjøre det umenneskelige. Enkeltmennesker og grupper utførte under 2. verdenskrig uhyrlige forbrytelser ut fra et ideologisk og politisk grunnlag slik vi opplevde 22. juli 2011 med angrepet på regjeringsbygningen og Utøya.

Jeg betrakter denne debatten som en ren prestisjemessig profesjonskamp mellom fagpersoner og finner 22. juli-dommen endelig og avsluttet. (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

Debatten om 22.juli-dommen: - Psykiatrien må bare godta å bli overprøvd av jusen
aftenposten.no 3.7.2013
-Reglene om utilregnelighet er jus Det er juristene som skal anvende reglene, sier advokat Mette Yvonne Larsen om kritikken mot 22. juli-dommen.

Advokat Mette Yvonne Larsen mener kritikken mot 22. juli-dommen er helt uforståelig. - Naturlig med omfattende diskusjon, svarer norsk psykiatrisk forening. (...)

I forrige uke hevdet to professorer i psykiatri at domsslutningen i 22.juli-dommen inneholder feil forståelse av tilstanden vrangforestillingslidelse.

De mener rettens konklusjoner om tilregnelighet hadde blitt annerledes dersom dommerne hadde fulgt det de mener er den mest brukte og dekkende definisjonen av vrangforestillinger. (...)

Overrasket
Hun er overrasket over at de som ikke har fulgt saken fra retten, er de som går ut og kritiserer de som faktisk var der.

- De har hverken vurdert eller sett ham og heller ikke sett underlagsmaterialet, sier hun. (...)

Bakgrunn - Kritikk mot dommen
- Anders Behring Breivik (33) ble 24. august i fjor dømt som tilregnelig til forvaring med en tidsramme på 21 år og minstetid på 10 år etter de to terrorhandlingene, 77 drapene og 33 drapsforsøkene fredag 22. juli 2011.
- Professor i psykiatri Tor K. Larsen, tidligere professor i psykiatri Alv A. Dahl og dr. juris Morten Kinander kritiserte dommen sist fredag.
- Psykiaterne hevder retten har brukt feil forståelse av tilstanden vrangforestillingslidelse, og at de har lagt lite dekkende definisjoner til grunn for psykosesymptomene.
- Kinander mener hovedproblemet er at retten forsøker å være flinkere i psykiatri enn psykiaterne selv. (...)

Mener Breivik ble vurdert på feil grunnlag
aftenposten.no 28.6.2013
Flere eksperter i psykiatri og jus mener at den historiske 22. juli-dommen har vesentlige mangler og inneholder faktafeil.

Kritikerne hevder rettens konklusjoner om tilregnelighet ville ha blitt annerledes dersom dommerne hadde fulgte den mest brukte og dekkende definisjonen av begrepet vrangforestillinger.

- Slik jeg ser det, inneholder selve domsslutningen feil forståelse av tilstanden vrangforestillingslidelse, sier psykiater Tor K. Larsen, professor i medisin ved Regionalt senter for klinisk psykoseforskning ved Stavanger Universitetssykehus.

Massedrapsmannen og terroristen Anders Behring Breivik ble 24. august i fjor dømt til 21 års forvaring som tilregnelig. Dommen ble kalt både modig, selvstendig og riktig i ukene som fulgte.

Flere mener at dommen har feil og svakheter i helt avgjørende spørsmål. Spesielt når retten definerer vrangforestillinger, som står sentralt i rettens vurdering av om terroristen skulle straffes eller ikke.

- Feil
Både Tor K. Larsen og Alv A. Dahl, tidligere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo (UiO), mener Behring Breivik ikke ville ha blitt dømt til forvaring dersom den mest dekkende og brukte definisjonen av vrangforestillinger hadde ligget til grunn i dommen. (...)

- Med ICD-10 kravet i mandatet bærer rettens vurdering galt av sted, mener Alv A. Dahl. (...)

- Uriktig
Også Dahl mener rettens mest alvorlige feiltagelse er den manglende forståelsen av vrangforestillinger. Han mener rettens definisjon av vrangforestillingene er uriktig. (...)

Han mener retten også viste altfor stor tiltro til flere professorers muntlige vitneforklaringer, fremfor å kreve definisjoner forankret i sentral psykiatrisk faglitteratur.

- Uten de påpekte manglene kunne retten ha kommet til en annen konklusjon i tilregnelighetsspørsmålet, hevder Dahl. (...)

- Styrt av presset fra opinionen
Morten Kinander, jurist og filosof i Civita kaller dommens innhold en ny nesten-sakkyndig vurdering.

Kinander, som er førsteamanuensis dr.juris ved Handelshøyskolen BI, mener hovedproblemet med dommen er at retten prøver å være flinkere i psykiatri enn psykiaterne selv. (...)

Diskusjonen om 22.juli-dommen: - Retten kom til riktig konklusjon
aftenposten.no 28.6.2013
8. juni forklarte professor Ulrik Fredrik Malt seg i rettssal 250 i fjor, i åttende uke i 22. juli-rettssaken mot Anders Behring Breivik.

- Jeg synes dommen i det store og hele er god og absolutt forenlig med kunnskapsfronten innen psykiatri, sier Ulrik Fredrik Malt, professor ved Institutt for klinisk institutt ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

- Jeg kan vanskelig se at det er feil å anvende gjeldende norske definisjoner, sier han.

Malt, som regnes som en av Norges fremste psykiatere, mener retten kom til riktig konklusjon i spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet.

- Breiviks egen fremstilling av bakgrunnen for sine handlinger og gjennomføringen av voldshandlingene så vel som de svar han ga under eksaminasjonen, bidro til at jeg synes konklusjon ikke psykotisk var rimelig, sier han. (...)

- Ikke feilaktig
Svenn Torgersen, professor emeritus ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, sier at han ikke kan se at dommen har behandlet begrepet vrangforestillinger feilaktig.

- Etter min mening har dommerne gjort en god jobb på bakgrunn av to sprikende sakkyndig erklæringer og fagfolks uenighet.

Han mener også kritikken mot det offisielle diagnosesystemet ICD-10 er pussig.

- Først tas det avstand fra ICD-10 og DSM-IV anbefales, til tross for at DSM-IV kun gjelder i USA og ICD-10 er offisiell i Norge, sier Torgersen.

Han mener kritikken mot dommen til syvende og sist er et spørsmål om grensedragning mellom personlighetsforstyrrelser og psykoser. (...)

- Psykiatriens revirvoktere

Psykiatriens revirvoktere
Per Egil Hegge
aftenposten.no 28.4.2013
Professor Tor K. Larsen og statsadvokat Inga Bejer Engh (23. april) har ennå tatt inn over seg at 22. juli-terroristen ble dømt som det han sa han er: en voldelig ekstremist. Alene tallet på drepte burde hjelpe selv psykiatere med talent for revirvokteri til å se at mye taler for det.

Aktoratet kjempet tappert for å hindre at to nye psykiatere ble oppnevnt. Bejer Enghs sjef, riksadvokaten, gikk inn for at bare Behring Breivik selv skulle opplyse retten om terroristens ideologi. Han er utvilsomt sakkyndig, men neppe noe sannhetsvitne.

Retten la de fire historieekspertenes vurdering til grunn. Det var neppe bare fordi de kunne resonnere sammenhengende. Men slikt hjelper i en rettssal. Det er naturligvis leit for søskenparet Melle og deres våpendrager, nære kollega og venn, professor Tor K. Larsen. Men når Larsen har brukt opp ukvemsordene – det tar vel sin tid – klarer kanskje også han å innse at dette ikke var norsk rettspsykiatris stolteste stund.

Hvorfor tror han ellers at fire kommisjoner, hvorav én oppnevnt i statsråd, nå skal finne ut hva vi kan bruke rettspsykiaterne til?

Så sier Bejer Engh – som i likhet med Larsen tier bom stille om det pinlige habilitetsproblemet – at jeg nok blir «vred» på grunn av hennes innlegg. Jeg er bare lett forundret over at hun ønsker en ekstrarunde med søkelys på aktoratets nær ubrutte tabbeserie fra november 2011 til juni 2012. Men selvoppofrelse kan jo være rosverdig.

Og professor Larsen? Sist jeg ble skjelt ut offentlig av en professor, i 1995, ble jeg kalt Goebbels. «Kranglefant » (psykiater Larsens ordvalg) er utvilsomt mildere, dessuten ganske dekkende. Jeg tror også han har rett når han betegner dr. Melle som vår fremste ekspert på schizofreni. Det er det som er problemet. (...)

- En farlig sykdom

En farlig sykdom
J. K. Danielsen
aftenposten.no 25.4.2013
I Aftenposten 23. april forsøker en såkalt professor, Tor K Larsen, å gjøre narr av Per Egil Hegge fordi Hegge gir og har gitt uttrykk for en helt riktig skeptisk
mening om rettpsykiatrien her til lands.

Har det unngått herr Larsen at Hegges mening om rettspsykiatrien deles av mange her til lands, ja helt inn i toppen av de politiske partiene? Det har vært bebudet at vi her til lands skal få forandringer etter Behring Breivik-saken. Det vi ikke kan forstå er at forferdelige straffbare handlinger som terrorisme skal benevnes som vrangforestilling og at de som «syke» skal behandles og kanskje slippes ut etter et par år innsatt som syk. Hvis terrorisme er «vrangforestilling» og sykdom, da har verden fått en farlig sykdom som har spredt seg i mange land i forbindelse med radikal og fanatisk religionsutøvelse, fanatisk politiske meninger og enkelte maktsyke
eneherskere. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Fra 2011 har vi legfolk fått et minneverdig inntrykk av norsk psykiatri.

Bokanmeldelse
Kringlen skriver kunnskapsløst om lederes helse
Per Egil Hegge
aftenposten.no 17.1.2015
Vår anmelder har lite vakkert å si om professor dr.med. Einar Kringlens bok om syke ledere.
Einar Kringlens verk er et uoversiktlig sammensurium av biografisk materiale som han i altfor stor utstrekning har slurvet med og misforstått.

Hvor dårlig kan en bok være – og likevel bli utgitt? Svaret lar seg selvsagt ikke angi i tall, men med sin bok av fjoråret flagrer en av våre ledende psykiatere, professor dr.med. Einar Kringlen, rundt i nærheten av det som må være grenseverdiene.

Problemet med Kringlens bok, ved siden av et hjelpeløst språk, er at han har en litteraturliste så lang at den ville ha vært imponerende hvis han hadde forstått det han antagelig har lest. Vurdering av fortidens politikere forutsetter elementærkunnskap om historie og politikk. Det han dokumenterer, er en imponerende evne til å bruke «doktorord» som er uforståelige for den jevne leser, og en aversjon mot å holde seg informert og oppdatert. (…)

Norsk psykiatri har slitt etter det vi fikk se og høre under rettssaken mot Anders Behring Breivik. At Kringlen i januar 2012 gikk god for den første rapporten, nevner han ikke. Det skyldes sikkert en forglemmelse, og han gikk bort fra denne vurderingen da han vitnet som sakkyndig, nærmest ex auditorio. Men hva åtte sider om Breivik har å gjøre i en bok om sykdom og politisk lederskap, er en annen sak.

Er det så ikke noe godt å si om boken? Jo. Kapitlet om president Woodrow Wilson og hans hjerneblødninger virker solid. Og sporadisk forekommer det at navn er stavet riktig. (…)

Fra 2011 har vi legfolk fått et minneverdig inntrykk av norsk psykiatri. Og det er jo noen som har lært opp disse folkene. Under den synsvinkelen er professor emeritus Kringlens bok tankevekkende. (…)

Per Egil Hegge som objektiv anmelder
Einar Kringlen - psykiater
aftenposten.no 20.1.2015
Det forundrer meg at Aftenposten tillater Per Egil Hegge å skrive en anmeldelse av en bok hvis forfatter han åpenbart har hatt et konfliktfylt forhold til. (...)

- Syke mennesker må få behandling?

Syke mennesker må få behandling
Tor K. Larsen - professor dr med
aftenposten.no 23.4.2013
Aftenpostens bedrevitende kranglefant Per Egil Hegge kommenterer 16. april Ingrid Melles tankevekkende artikkel i World Psychiatry om Anders Behring Breiviksaken. Hegges kommentar inneholder faktafeil: Melle er ikke klinikksjef og Cullberg neppe en av Sveriges ledende rettspsykiatere. Melle er derimot en svært erfaren psykiater som har drevet med klinisk arbeid og forskning på psykoser i flere tiår. (...)

Konklusjonen i Breiviksaken er sannsynligvis feil, men vi kan leve med det så lenge vi slipper en ny rettssak. Det er imidlertid ikke bra at psykiatrien har endt opp med Svarteper. Uansett hva man mener om Breivik-saken så må vi holde fast på at det er viktig å foreta psykiatriske vurderinger av mennesker som begår lovbrudd. Syke mennesker må få behandling og har ikke noe i fengsler å gjøre; selv om Hegge måtte mene noe annet. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

- Få pasienter kjenner til klageordning.

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (...) Helseministeren sier han aldri har blitt kontaktet av ansatte i psykiatrien som har varslet om unødig bruk av tvang.) (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Related Editorial (Relatert lederartikkel). Bivirkninger av antipsykotika (Adverse Effects of Antipsychotic Medications) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 24.5.2021).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Idiotstempling i den offentlige debatt?

Idiotstempling i den offentlige debatt
Inga Bejer Engh statsadvokat
aftenposten.no 23.4.2013
Psykiatri. Udugelighetskarakteristikker og andre personangrep er sjelden velegnet når viktige samfunnsspørsmål skal drøftes.

Ingen avisleser har kunnet unngå å få med seg hva Per Egil Hegge mener om den faglige kompetansen til Den rettsmedisinske kommisjon. Det siste året har nylig avdøde professor Tarjei Rygnestad og spesialist i psykiatri Karl Heinrik Melle blitt idiotstemplet gjentatte ganger.

I et innlegg i Aftenposten 16. april blir vi nok en gang minnet om Hegges personlige syn på de ulike aktørene som gjorde tjeneste under Behring Breivik-saken. I innlegget får også Melles søster, professor i psykiatri Ingrid Melle, gjennomgå etter sin artikkel i fagtidsskriftet World Psychiatry Journal. (...)

Psykiatrisk kringvern
Per Egil Hegge
aftenposten.no 16.4.2013
Etter et beksvart fjorår strever de norske psykiaterne nå med å avverge at deres oppvisning skal føre til endringer.

På ettårsdagen for starten av 22. juli-rettssaken er det all grunn til å se på det inntrykk de forsøker å formidle til sine kolleger i utlandet. I en artikkel i februarnummeret av fagtidsskriftet World Psychiatry Journal skriver klinikksjef Ingrid Melle ved Gaustad sykehus at Oslo tingrett feilaktig dømte Anders Behring Breivik til straff, at han burde ha fått tvungent psykisk helsevern, og at domstolen ikke burde ha kassert den første erklæringen om tiltaltes utilregnelighet.

Dr. Torgeir Husby og hans kollega Synne Sørheims vurdering ble godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon «uten vesentlige bemerkninger».

Dr. Melle fortier at hun som søster til dr. Karl Heinrik Melle, som ledet psykiatrisk gruppe i kommisjonen, er gjallende inhabil. Hun utelater også at lillebrors forklaring i retten ikke var noen stor intellektuell opplevelse: I likhet med kommisjonens leder, professor Tarjei Rygnestad, var han ute av stand til å gi en begripelig redegjørelse for saksbehandlingen. Etter Rygnestads død i februar i år er K. H. Melle forfremmet til kommisjonsleder.

Hos oss er synliggjort udugelighet ingen hindring for opprykk som psykiater.

I tillegg til fortielsen hevder Ingrid Melle feilaktig at erklæringen ble diskutert på grunnlag av et «lekket sammendrag».

Den ble lekket i sin helhet - bortsett fra utdragene av rapporten fra 1983, da fireåringen Anders Behring Breivik og hans mor gjennomgikk en observasjon. Også vi legfolk kunne dermed slutte oss til den knusende vurderingen fra Sveriges ledende rettspsykiater, professor Johan Cullberg: «Stötande oprofessionell».

Jeg leste Ingrid Melles artikkel med en viss undring, og skrev et brev til tidsskriftets redaktør, professor Mario Maj i Napoli, om at hun skjuler sitt nære slektskap til den som har godkjent rapporten, og om hennes feilopplysning. (...)

Rieber-Mohn-kommisjonen, som ble oppnevnt i vinter, har et valg. Skal dens medlemmer styre etter den italienske forfatteren Giuseppe di Lampedusas ord? «For at alt skal bli som det er, må alt forandres.» Eller lander den på Melle-familiens motto?: «Intet skal endres. Alt, særlig inhabiliteten (i ordets alle betydninger) skal i dølgsmål bestå.»

Rettsvesenets anseelse ligger i potten. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Ingrid Melle. The Breivik case and what psychiatrists can learn from it. World Psychiatry. 2013 Feb;12(1):16-21.)

Rettspsykiatri i støpeskjeen
Pål Grøndahl - rettspsykolog og forsker
aftenposten.no 16.4.2013
Alle de nedsatte utvalgene kan gi norsk rettspsykiatri et nødvendig løft. Men det er samtidig en risiko for at intet skjer dersom forslagene spriker i alle retninger.

Etter 22. juli-rettssaken er en hel rekke med utvalg og arbeidsgrupper blitt opprettet for å utrede både rettspsykiatri og sakkyndighet. Rettspsykiatrien er tydeligvis i støpeskjeen. Men kommer det noe godt ut av denne frenetiske aktiviteten?

22. juni 2012 ble en av Norges mest dramatiske rettssaker i moderne tid avsluttet. Samtidig forsvant den offentlige debatten om norsk rettspsykiatri. Da hadde rettspsykiatrien fått sitt pass påskrevet og oppslagene var mange og dramatiske.

"Med brukket rygg"
Hovedbudskapet var at rettspsykiatrien "lå med brukket rygg" og var i "krise" hvis vi skulle tro alle som mente å ha greie på det. Men etter juni 2012 ble det stille – i alle fall i mediene. Seminarer om rettspsykiatri ble avlyst på grunn av manglende interesse få måneder etter at rettssaken var over. Fagfolkene som hadde ment så mye om rettspsykiatri under rettssaken stilnet og tasset tilbake til sine kontorer. Så skulle man kanskje tro at alt hyl og skrik ikke hadde hatt noe effekt, og alt ble som før.

Men medienes stillhet bedrar. Mye er skjedd. Etter at det regjeringsoppnevnte utvalget med 12 medlemmer kom på plass 25. januar i år har fire andre utvalg og arbeidsgrupper sett dagens lys. Hør bare: Legeforeningen, psykologforeningen og Helsedirektoratet har nedsatt sine arbeidsutvalg. I tillegg er advokat- og dommerforeningen sammen med Riksadvokaten i ferd med å lage sitt utvalg. (...)

Rettsstatens sterke oppgjør
aftenposten.no 25.8.2012
Opprydding. Gårsdagens dom er rettsstatens motstykke til Gjørv-kommisjonen. Usminket og analytisk rydder tingretten opp i forvirringen rundt Anders Behring Breiviks motiver og psyke. Tingrettens dommere og 22. juli-kommisjonens medlemmer har stått overfor mange av de samme utfordringene:

Forventningene har vært skyhøye. Landskapet uklart og forvirrende. Veletablert makt måtte utfordres.

For kommisjonen var den representert ved et selvbevisst regjeringsapparat og et tilslørende politi. For tingretten hadde den form av en sikker påtalemakt og et psykiatrisk fåmannsvelde. (…)

Retten tar et kraftig oppgjør med ensporede sakkyndige og en ukritisk rettsmedisinsk kommisjon. (…)

- Med diagnosen som forstørrelsesglass

Med diagnosen som forstørrelsesglass
Aftenposten.no 16.6.2012
Ikke i tvil. Systematisk hamres bildet av Anders Behring Breiviks galskap inn. For rettspsykiaterne lar seg ikke forstyrre av nye fakta eller alternative forklaringsmodeller.

Psykiaterparet Synne Sørheim og Torgeir Husby er ikke et eneste øyeblikk i tvil: Kjernepunktet i Anders Behring Breiviks psykiske lidelse er hans vrangforestilling om å herske over liv og død. Alt han gjør er styrt av denne ideen. Den behersker hele hans sinn - og hans liv. (...)

Også fordi vi merker at de to har en tendens til å jukse litt i kortene. Ikke noe graverende, men nok at vi ser to psykiatere som velger seg sin egen virkelighet for å få kartet til å stemme med terrenget.

Som når Torgeir Husby snakker om at Behring Breivik holdt «en ukes tale i retten», mens dommer Arntzen må minne ham på at den såkalte talen varte bare en drøy time, viktigere var at mye mer tid ble brukt til «intens eksaminasjon av aktor».

Eller når Synne Sørheim lot oss sitter med inntrykket av at samarbeidet med Husby begrenser seg til et 15-talls saker, mens Dagbladet i går dokumenterte at de har vært parhester i 51 saker de siste ti årene. De er med andre ord grundig samkjørte.

For ikke å snakke om at de to insisterer på at det var Ilas sikkerhetskrav som lå bak da de to bare møtte den tiltalte sammen - og ikke hver for seg slik normalkravet fra Den rettsmedisinske kommisjonen er - mens det i deres egen rapport også forklares med at de to var «intellektuelt og emosjonelt» ute av stand til å møte ham alene. (...)

Det har ikke vært noe lett valg. Det er ikke vanskelig å tro Husbys hjertesukk om at han «skulle ønske vi ikke kom til denne konkusjonen». For prisen har vært høy i form av intens debatt og faglig mistenkeliggjøring. Eller brutale dommer av den type filosofen Einar Øverenget - selv vitne i 22. juli-saken - felte i gårsdagens
Vårt Land:

«Rettspsykiatrien har overdrevne ambisjoner, lavt kunnskapsnivå og tette bindinger.»

Så ille er det ikke, men slikt sier sitt om bildet mange sitter igjen med av rettpsykiatrien etter denne saken. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: 22. juli-psykiateren: - Å bli idiotforklart overfor en hel nasjon, det tror jeg ikke at jeg vokste på. Det som sårer rettspsykiater Synne Sørheim mest, er når noen hevder hun vurderte terrordømte Anders Behring Brevik som utilregnelig - fordi hun ikke hadde tenkt seg godt nok om. (dagbladet.no 23.7.2016).)

- Den fordømte tvilen

Kjetil Østli om 22. juli: Den fordømte tvilen
aftenposten.no 16.6.2012
Arroganse. Prestisje. Amatørskap. Og folk som ikke kan styre seg. Denne uken kom tvilen på selve rettssystemet.

Denne saken viser hvor skjør det vi kaller en «verdig rettsstat» er. Den er fylt opp med selvsikre, suverene og amatører. Saken viser også hvor tilfeldig utfallet i moderne norsk histories verste straffesak kan bli. (...)

Rapport 1 ble «godkjent» uten vesentlige bemerkninger av Den rettsmedisinske kommisjon. La oss høre hvordan de vitnet:

Kommisjonsleder Tarjei Rygnestad først. Da han snakket var det som om systemet raknet med ham. Mannen sa at kommisjonen var så enig at de tvang seg til å spille rollespill for å mane frem kritikk.

– Det var ingen uenighet. Alle var enige. Alle må jo være enige, sa han.

Han ble presset. Han svarte famlende arrogant, sa han ikke skjønte spørsmålene. Det var som om han hadde investert for mye i noe, og derfor ville falle av kritikk. (...)

Så kom Karl Heinrik Melle, lederen i kommisjonens Psykiatrisk gruppe, og vondt ble verre:

Han sa om møtet da de godkjente rapport 1 at alle de syv trodde tiltalte var psykotisk ut fra premissene i rapporten. Så sier han plutselig at han ble irritert av rapporten. Det var «premiss, BANG, psykotisk.» Han ønsket mer utspørring, for det var ikke lett å lese om det er virkelighetsbristende (psykotisk). Vi fant ikke,
sier han, entydige bisarre vrangforestillinger, ikke neologismer (selvlagde ord), og hva er paranoid og hva er rasjonelt som kriminell? Alt ble jo tolket som
altomfattende vrangforestillinger. Men de kan jo ha tolket ekstrem ideologi som psykose.

Så spør han seg selv: – Hvorfor har vi da ikke bemerkninger? Når vi er kritiske? Vi så det ikke som vesentlige innvendinger.

Og nå sitter folk i retten og måper. Hva er det han sier? Da våkner dommerne.

Dommer: Forstår jeg deg rett at dere ikke fant neologismer og ikke fant bisarre vrangforestillinger?

Melle: Ja, men…

Dommer 2: Men fant dere grunnvilkårene for paranoid schizofreni oppfylt i rapporten?

Melle: Ehh. Det er spesielle ting ved denne personen som peker i den retning.

Slik fortsetter det. Likevel skrev de til retten: «ingen vesentlige bemerkninger». (...)

- Den rettsmedisinske kommisjon er inhabil

Den rettsmedisinske kommisjon er inhabil
Lars Gule, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus
aftenposten.no 12.6.2012
Det er på tide med en omorganisering av den rettsmedisinske kontrollen i Norge. Kanskje bør det opprettes en uavhengig og parallell «ankekommisjon», mener Lars Gule.

Den rettsmedisinske kommisjons virksomhet er regulert av lov og forskrift. Kommisjonen skal kvalitetskontrollere alle innsendte erklæringer og uttalelser som omfattes av begrepet rettsmedisin. Dette er ikke kvalitetssikring, for kvalitetssikring betyr at man sjekker produksjonskjeden underveis. (...)

Vi vet også at en av de to psykiaterne i som skrev rapport nr. 1, for kort tid siden var leder av DRKs rettspsykiatriske gruppe. Seks av de syv som i dag sitter i denne gruppen, har hatt denne sakkyndige som sin leder. Dermed ble det nesten uunngåelig at kommisjonen godkjente hennes rapport uten vesentlige merknader. Det ville vært svært pinlig om en tidligere leders rapport hadde blitt vurdert å inneholde «vesentlige mangler». Det ville satt den rettspsykiatriske gruppens tidligere arbeid og evalueringer i et underlig lys. Derfor har det blitt nødvendig for DKR å ha merknader til en rapport med motsatt konklusjon. (...)

Riksadvokaten vil ha rask løsning på psykiater-krise
dagbladet.no 6.12.2010
Psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon har nå vært lammet i to uker. Riksadvokaten vil ha rask løsning.

(Dagbladet) I morgen, tirsdag, er det to uker siden lederen av psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon, Synne Sørheim, sa opp på dagen i protest mot påstått dårlige arbeidsvilkår. Det utløste ei krise som kan lamme rettssaker over hele landet, slik Dagbladet skrev i forrige uke. (...)

- Justisdepartementet gambler med rettssikkerhet
dagbladet.no 30.11.2010
- Justisdepartementet gambler med rettssikkerheten i norske rettssaler.

Slår alarm: - Å lede psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon er en stor oppgave. Dette er ikke et venstrehåndsarbeid, sier Gunnar Johannessen, nestleder i psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon. (...)

(Dagbladet): Kraftsalven kommer fra psykiater Gunnar Johannessen, nestleder i psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon.

Johannessen støtter fullt opp om Synne Sørheim, som i forrige uke trakk seg med øyeblikkelig virkning fra vervet som leder av kommisjonen psykiatriske gruppe, slik Dagbladet skriver i dag.

Begrense risikoen for justismord
Gruppa har i praksis som oppgave å begrense risikoen for justismord bl.a. ved rettergang mot noen av samfunnets farligste — som utilregnelige draps- volds- og voldtektsmenn. (...)

- Jeg ønsker å bli kritisert
dagbladet.no 1.5.2009
Justisminister Knut Storberget avviser at Rettsmedisinsk kommisjon er blitt kuppet eller vingeklippet.

(Dagbladet): Det har i går vært hektisk møtevirksomhet i Justisdepartementet, etter at Dagbladet onsdag kveld avslørte dramaet rundt ansettelsen av ny leder av Rettsmedisinsk kommisjon.

Ifølge bekymringsmeldinger fra kommisjonsmedlem Synne Sørheim og nylig avgått kommisjonsleder Randi Rosenqvist, har Justisdepartementet den siste måneden vingeklippet og vesentlig svekket uavhengigheten til kontrollorganet.

Sentrale ledere i departementet skal også ha gitt beskjed om at kommisjonens nye leder skal benytte departementets mediarådgiver, og ikke bringe statsråden «i forlegenhet» i media.

I hele går formiddag skal Storberget ha presisert internt at han ønsker en sterk og uavhengig kommisjon. Hva som virkelig ble sagt på møtene, skal han ikke ha fått klarhet i. (...)

Her er bekymringsmeldingen
dagbladet.no 1.5.2009
Fra Synne Sørheim.

Til leder, DRK

Undertegnede ble 16.03.09 på telefon fra Brita Melin, Justisdepartementet, tilbudt vervet som ny leder i DRK i perioden 01.04.09 og tre år fremover. Jeg ønsket ikke å takke ja uten et forutgående møte, og bad derfor om dette. Møtet ble på min forespørsel avholdt 19.03.09. Tilstede var Brita Melin og Sophie Poppe fra Justisdepartementet, samt direktør Anne Pauline Jensen og avdelingsdirektør Thomas Bornø fra Statens Sivilrettsforvaltning. (...)

Rosenqvist fortsetter i rettsmedisinsk kommisjon
Lise Berit Johannessen - Avdeling for informasjon og helsepolitikk, Legeforeningen
Tidsskr Nor Lægeforen 2006 (6.4.2006)
Randi Rosenqvist er reoppnevnt som leder av Den rettsmedisinske kommisjon for tre år.

Hun har vært medlem av kommisjonen i nærmere tjue år, og har vært kommisjonens leder de tre siste årene.

– Den rettsmedisinske kommisjon har gjort og gjør en meget god jobb. Ved denne oppnevningen har vi også fått tilført ny kompetanse, med ulike fagmiljøer representert. Dette vil bidra til at kommisjonen fortsatt vil være preget av kvalitet og faglighet i en stadig mer kompleks virkelighet, sa justisminister Knut Storberget i forbindelse med utnevnelsen.

Halvparten kvinner
Randi Rosenqvist fortsetter også som leder av Psykiatrisk gruppe, mens Olav Anton Haugen fortsetter som leder av Alminnelig gruppe. Tarjei Rygnestad blir ny leder av Laboratoriegruppen. Alle de tre gruppene er blitt utvidet fra seks til åtte-ni medlemmer slik at de får større faglig bredde. Alle de medisinske fakultetene i landet er nå representert i kommisjonen, og kvinneandelen har økt til nesten 50 %. (...)

Strid i rettsmedisinsk kommisjon
Eline Feiring Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 733 (9.3.2006)
Konflikter innad i Den rettsmedisinske kommisjon gjør at flere er bekymret for kommisjonens fremtid. (...)

Konflikt i Den rettsmedisinske kommisjon
Tidsskr Nor Lægeforen 22.2.2006
Konflikter innad i Den rettsmedisinske kommisjon gjør at flere nå er bekymret for kommisjonens fremtid. (...)

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) ble opprettet i år 1900, og er delt i de tre avdelingene Alminnelig gruppe, Psykiatrisk gruppe og Laboratoriemedisinsk gruppe.

Rettssikkerhet
Kommisjonen er underlagt Justis- og politidepartementet, og primæroppgaven er å godkjenne og kvalitetssikre rettsmedisinske uttalelser i straffesaker, og gi råd angående rettsmedisinsk sakkyndighet. Blant annet skal de holde kontroll med kvaliteten på medisinske erklæringer som legges frem som bevis i retten, og som kan være avgjørende for hvorvidt det blir tatt ut tiltale. DRK er dermed en viktig aktør for rettssikkerheten.

Kommisjonen ledes i dag av Randi Rosenqvist, som også leder psykiatrisk gruppe. Kommisjonens medlemmer og gruppeledere sitter i en periode på tre år, og funksjonsperioden for dagens medlemmer utløper 1. april i år. (...)

Relaterte saker:
• Den rettsmedisinske kommisjon som sensor. Tidsskriftet nr. 12/2001. (...)

- Insinuasjoner om bevis (Bevisvurdering, pedagogikk og vitenskap)

(Anm: En gjenåpning av Torgersen-saken er et bidrag til å reparere den systemtragedien som smadret hans liv | Cato Schiøtz, advokat i advokatfirmaet Glittertind. Dommen er utvilsomt den mest omstridte og kritiserte i norsk etterkrigstid og har utløst et engasjement som representerer den største rettssikkerhetsdugnaden i norsk historie. (aftenposten.no 23.9.2018).)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

(Anm: Hvorfor er dommen mot Fredrik Fasting Torgersen uriktig? Foredrag av advokat Cato Schiøtz. (morgenbladet.no 12.1.2016).)

(Anm: Nytt forsøk på å renvaske Torgersen. Gjenopptas saken, vil Fredrik Fasting Torgersen automatisk bli renvasket for mordet på Rigmor Johnsen. To år etter at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen døde, vil advokat Cato Schiøtz gjøre et siste forsøk på å få ham renvasket. Det er snart gått 60 år siden drapet og voldtektsforsøket på Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo i desember 1957. Året etter ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og sonet seksten og et halvt år. Han har hele veien bedyret sin uskyld og hevdet han ble utsatt for et justismord. (dagsavisen.no 5.7.2017).)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering. (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

(Anm: Fredrik Fasting Torgersen (80) er død. Fredrik Fasting Torgersen ble dømt for drap i 1958, men har hele tiden hevdet sin uskyld. – Han har selv følt seg frifunnet fordi han har fått så mye støtte, sier jusprofessor. (nrk.no 19.6.2015).)

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Flere usannheter i Torgersen-saken
Per Brandtzæg - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet - Ståle Eskeland - professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 13.2.2014
Torbjørn Guldseth fortsetter 4. januar med usanne påstander i saken. Han viser til et møte i 2007 hvor en norsk rettsodontolog hevdet at bittmerket i offerets bryst står sterkere som bevis for Fredrik Fasting Torgersens skyld nå enn i 1958. Han unnlater å fortelle at rettsodontologen hevdet at bittsporet er like sikkert som et DNA-bevis – en hinsides påstand. Guldseth forteller heller ikke at en engelsk bittekspert, D.K. Whittaker, var mye mer usikker på møtet enn da han avga forklaring for Høyesterett i 2001. (...)

(Anm: Arvestoffet vil avsløre stadig flere forbrytere. Personlighetstrekk som pedofili og psykopati kan trolig snart kartlegges med ny DNA-teknikk og benyttes ved etterforskning i saker med ukjent gjerningsmann. (…) Men dagens sensitive metoder byr også på utfordringer. Dette gjelder blant annet risikoen for såkalt sekundær overføring av DNA. Man vet at om person A håndhilser på person B, vil DNA fra person B kunne avsettes på for eksempel en kniv som person A bruker på et senere tidspunkt. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: DNA kan ikke avdekke psykopati | Pål Grøndahl. Det vanligste er å se årsaker til psykiske lidelser som et samspill mellom arv og miljø. I en ellers spennende kronikk i Aftenposten mandag 5. januar om bruk av DNA-teknikk til bruk i etterforskning av straffesaker fremkom det følgende påstand: « I nær fremtid kan man sannsynligvis også påvise gener som er assosiert med personlighetstrekk som psykopati, pedofili, etc.». Dette er også ingressen til kronikken. (aftenposten.no 8.1.2016).)

(Anm: Kristin Halvorsen, leder, Bioteknologirådet. Audrun Utskarpen, fungerende direktør, Bioteknologirådet Det finnes ikke psykopat-gen. Det er fremdeles science fiction å bruke DNA-analyser for å finne ut av en ukjent gjerningsper-sons legning eller mentale helse – selv om man kan få motsatt inntrykk av å lese kronikken i Aftenposten 5. januar. (aftenposten.no 15.1.2016).)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Et dømt liv
dn.no 17.11.2013
MEN LIVET LEVER: Fredrik Fasting Torgersen ble arrestert da han var 23 år. Da han slapp ut av fengsel var han 40 år. Neste år fyller han 80.

Ny bok og nye eksperter sier han er uskyldig dømt. Fredrik Fasting Torgersen (79) løfter jern, spiser sunt og ser frem til helgen.

En kraftig bygget, men ikke spesielt høy mann vagger over Rosenkrantz' gate på rødt lys, i hånden holder han en plastpose.

– Redaktøren i Aktuell Rapport ble kjørt ned bakfra. Noen og tredve år. Ble lam fra halsen og ned. En vet aldri noe sikkert. Alle får utdelt en porsjon av et eller annet, sier han.

Det har vært en lang dag etter en dårlig natt, det har vært pressekonferanse med en ny bok om saken, fra en ny advokat. Torgersen har sittet i panelet, kikket ned, to ganger bedt om ordet, tatt frem noen ark fra Joker-posen. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

Torgersen-saken – igjen
Gunnar Nerdrum - høyesterettsadvokat, Tromsø
aftenposten.no 14.7.2013
Advokat Jan Tennøe hadde 3. juli et innlegg om Torgersen-saken i Aftenpostens nettavis. Nøkternt og oversiktlig påviste han at de avgjørende bevis for domfellelse den gang ikke er holdbare etter det vi vet i dag. Han pekte også på de mange indisier som bekrefter Fasting Torgersens uskyld.

Redegjørelsen er overbevisende. For meg er det ubegripelig at noen, som har satt seg inn i saken, i dag kan mene at domfellelsen i 1958 var riktig.

Saken må gjenåpnes. Det er Riksadvokaten som har nøkkelen. (…)

Rettsprosessen gjennom 55 år: Kampen for Torgersen fortsetter
aftenposten.no 14.7.2013
Jan Tennøe prosessfullmektig for Fredrik Fasting Torgersen
«Les dette og bli overbevist om at Fredrik Fasting Torgersen er utsatt for justismord», skriver hans prosessfullmektig i denne omfattende gjennomgangen av saken.

Avgjørelsen av skyldspørsmålet i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen må ha blitt basert på tre spor mot ham, kalt de tre tekniske bevisene. Årsaken er at andre bevis av betydning ikke forelå. Disse tre bevisene ga en overveldende sikkerhet. Sikkerheten bygget utelukkende på naturvitenskapelige forklaringer fra sju sakkyndige.

Dagens naturvitenskap har fullstendig underkjent disse sakkyndige forklaringene. På Torgersens side er vi av den oppfatning at denne underkjennelsen medfører at de tre bevisene har mistet sin verdi. Påtalemyndigheten påstår at disse tre bevisene til tross for underkjennelsen fortsatt må betraktes som like sikre som det som ble lagt til grunn i 1958.

Påtalemyndigheten påstår videre at selv om de tre bevisene har mistet hele sin verdi, så medfører resten av bevisene at man likevel har tilstrekkelig sikkerhet for at Torgersen er gjerningsmannen.

På Torgersens side er vi av den oppfatning at det er klart at slike bevis ikke finnes. Dessuten er vi av den oppfatning at disse øvrige bevisene gir stor sikkerhet for at Torgersen er uskyldig. Nedenfor skal jeg derfor se på hvilken sikkerhet de tre tekniske bevisene ga i 1958, hvilken verdi de har i dag og hva som følger av sakens øvrige bevis. (…)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Sandberg får kritikk av komitékolleger
aftenposten.no 25.4.2011
Per Sandberg for kritikk for å bryte en konstitusjonell tradisjon når han uttaler seg i drapssaken mot Fasting Torgersen.

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Høyres André Oktay Dahl om komitéleder Per Sandbergs støtte til Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Høyres André Oktay Dahl mener også at Sandberg går for langt. (...)

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Dahl, som mener det bør være første punkt for en justispolitiker å ikke blande seg inn i saker som hører til i rettsvesenet.

- Det kan bli store konsekvenser dersom gjenopptakelseskomisjonen diskrediteres og mister autoritet, sier Dahl. (...)

Her er bevisene
aftenposten.no 25.4.2011
Slik vurderer gjenopptakelseskommisjonen og Per Sandberg de viktigste bevisene i saken.

Les også: -Grov urett mot Fasting Torgersen

Tannbittbeviset
I dommen slås det fast at et bitt i offerets bryst er påført av Torgersen. Nye sakkyndige avviser dette.
Kommisjonens vurdering i 2010 (s. 161): «Det er ikke grunnlag for å hevde at denne alene ble tillagt spesielt stor vekt i 1958.»
Per Sandberg: Her synser og tror kommisjonen. Selvsagt var beviset av stor betydning. Det fremgår klart av aktors prosedyre og oppsummering. Det er heller ikke i dag mulig å argumentere med at Torgersen var biteren, slik kommisjonen gjør. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Rettssikkerhet og fordommer
PER BRANDTZÆG - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
aftenposten.no 3.12.2010
Olaf Vethe hevder i Aftenposten 24. november at kronikken «Torgersen og håpet» er «tendensiøs og manipulerende». Vi ti forskere som har etterprøvd bevisene blir omtalt som «eksperter» i anførsel, til tross for relevant ekspertise. Fire av oss ble oppnevnt som nye sakkyndige av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Men da vi regnes som «Torgersens støttegruppe», mener Vethe at vi mangler troverdighet. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening GUNNAR NERDRUM- høyesterettsadvokat
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Habilitetssak til Høyesterett
nrk.no 26.9.2008
Det omstridte spørsmålet om Gjenopptakelseskommisjonens habilitet i Torgersen-saken vil bli brakt inn for Høyesterett.

Borgarting lagmannsrett har avvist kravet om å realitetsbehandle spørsmålet om leder Janne Kristiansen og Gjenopptakelseskommisjonens øvrige medlemmer er habile til å behandle den nye begjæringen om gjenåpning av straffesaken fra 1958.

Advokat Erling Moss Fredrik Fasting Torgersens prosessfullmektig opplyser til NTB at de vil anke til Høyesterett. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Fasting Torgersen tapte i retten
nrk.no 20.6.2008
Oslo tingrett avviser å behandle habilitetsspørsmålet i Fasting Torgersen-saken.

Oslo tingrett avviser Fasting Torgersens søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

Fredrik Fasting Torgersen dømmes også til å betale sakskostnadene til kommisjonen med 25.000 kroner. (...)

Bevisvurdering og pedagogikk
Per Brandtzæg Professor, Patologi- klinikken, Rikshospitalet - Radiumhospitalet
dagbladet.no 24.1.2007
SAKKYNDIGE: Etter mitt innlegg i Dagbladet den 10/1 hadde jusprofessor Hans Petter Graver en kommentar 12/1 hvor det antydes at jeg er uten respekt for personer med annet syn enn mitt på bevisvurdering. En fruktbar debatt krever at grunnlaget for den enkeltes oppfatning blir klargjort. (...)

Bevis og vitenskap
Hans Petter Graver Professor dr. juris, UiO
dagbladet.no 17.1.2007
SAKKYNDIGE: Ola Tellesbø spør 14.1 om jeg ønsker en dom uten sannhetssøken. Svaret er nei. Vitenskapelig basert kunnskap er viktig som grunnlag for domstolens avgjørelser, og de sakkyndige som brukes av domstolene må derfor være kompetente og gi holdbare uttalelser basert på forsvarlige metoder. (...)

Graver om galskap
Leder
dagbladet.no 14.1.2007
SAKKYNDIGE: Hans Petter Graver har de siste ukene skrevet flere innlegg om jussens unøyaktighet. Rettsvitenskap behandler sosiale størrelser vi aldri har sikker kunnskap om. På dette grunnlaget nærmest utelukker Graver juss som vitenskap. I stedet tildeler Graver domstolene og jussen en frihet hevet over vitenskapelige krav til etterprøvbarhet og redelighet. Vil Graver koble juristenes erkjennelse fra vitenskapen og fremme en egen juridisk oppfattelse av virkeligheten? Eller ønsker Graver dom uten sannhetssøknen? (...)

Galskap, bødler og bevisvurdering
Hans Petter Graver Professor
dagbladet.no 12.1.2007
SAKKYNDIGE: Per Brandtzæg fortsetter i Dagbladet 10. januar med sterke karakteristikker både om gjenopptakelseskommisjonen, personer med et annet syn enn Brandtzægs og sakkyndige for retten. Kanskje kan jeg denne gang bli oppfattet som mer pedagogisk enn polemisk: (...)

Når rettens hjelper blir bøddel
Per Brandtzæg Professor, Patologiklinikken Rikshospitalet-Radiumhospitalet
dagbladet.no 10.1.2007
JUSTISMORD: Det er skremmende når juridisk bevisvurdering bygger på tekniske spor som i naturvitenskapelig forstand er helt verdiløse, sier Per Brandtzæg som nylig var sakkyndig i Torgersen-saken. (...)

Er rettsmedisinsk sakkyndige en uskolert bande?
Olav A. Haugen Professor dr.med. Leder Alminnelig gruppe, Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)
dagbladet.no 20.12.2006
Den sakkyndige skal veilede retten og svare på de spørsmål som stilles og aldri ta standpunkt til skyldspørsmålet, slik man nå ser eksempler på blant privat engasjerte sakkyndige, skriver Olav Haugen. (...)

I DEN SISTE tiden har det kommet sterke anklager mot medisinsk sakkyndige om udugelighet og uviten-skapelige holdninger. Kritikken er basert på noen helt spesielle straffesaker, der de tiltalte er blitt frifunnet etter å ha sonet langvarige fengselsstraffer eller der krav om gjenopptagelse av saken ikke har ført frem. Professor Per Brandtzæg hevder, med kjennskap til en av sakene, at rettsmedisinere «tillater seg å synse og trekker konklusjoner det ofte ikke er belegg for». Dette er sterk kost fra en vitenskapsmann som selv krever solid dokumentasjon og 95 prosent sikkerhet for at en påstand skal kunne godtas. Det er en ytring som er egnet til å diskreditere alle som er aktive innen det rettsmedisinske fagområde og så tvil om deres kompetanse. Det spesielle i disse sakene er også at «folk flest», anført av fremtredende kulturarbeidere synes å dele denne oppfatningen. På en uforklarlig måte synes legmannsvurdering av bevismidler å ha blitt en folkesport som er åpen for alle, selv i kompliserte spørsmål og der en må anta at de fleste bare har et overflatisk innblikk i sakens fakta, slik dette gjerne formidles via media. (...)

DET ER INGEN klare regler for hvem som kan oppnevnes som medisinsk sakkyndig, bare man ikke er behandlende lege for den tiltalte eller inhabil av andre grunner. I praksis vil det bli oppnevnt èn spesialist innen det relevante fagområdet, basert på villighet. Den sakkyndige får et spesifisert mandat som skal besvares. Det må også forutsettes at den som mottar et oppdrag mener seg kompetent til å gjennomføre det. (...)

DET SOM SYNES å være ukjent for mange, er at alle medisinske sakkyndig-erklæringer i straffesaker skal sendes i kopi til kommisjonen, som har plikt til å gjennomgå disse. I tilfelle det er vesentlige mangler ved dem, kan DRK gi pålegg om tilleggsrapport. Påtalemyndigheten eller domstolen får gjenpart av bemerkningene. Det kan være grunn til å minne om at DRK i «Bjugn-saken» advarte mot å trekke for bombastiske slutninger. Det ble pekt på at de sakkyndige var uenige om sine funn i mange av tilfellene, hvilket tydet på at deres kriterier var lite spesifikke og lite sensitive, og at ny medisinsk erkjennelse ikke var tilstrekkelig vektlagt. (...)

- Desinformasjon om rettsmedisin

Desinformasjon om rettsmedisin
Olav A. Haugen Leder Alminnelig gruppe, Den rettsmedisinske kommisjon.
dagbladet.no 27.12.2006
SAKKYNDIGE: Nestleder i Justiskommiteen, Olav Gunnar Ballo, (Dagbladet 18.12.06) ser ut til å identifisere seg med alle dem som mener at «sakkyndige» like gjerne bør ses på som forførere enn som sannhetsvitner og viser til en artikkel i Science i 2005 for å underbygge dette. Jeg har en sterk mistanke om at flere av dem som trykker denne artikkelen til sitt bryst enten ikke har lest den eller ikke forstått den. (...)

Olav Gunnar Ballo viser til andre og høyst relevante eksempler på svikt i medisinsk sakkyndige vurderinger, hvilket jeg ikke har noe behov for å distansere meg fra. Det er også betryggende at han signaliserer vilje til at Stortinget og Regjeringen bør engasjere seg i kvalitetssikring av sakkyndige erklæringer. Måtte han bare bidra til at alle rettsmedisinske erklæringer som kan få betydning for domfellelse blir innsendt og at påtalemyndigheten får plikt til å sørge for dette. (...)

- Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?

Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?
R Rosenqvist
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:349-51 (31.1.2008)
Sakkyndige vurderinger av ulike temaer i straffesaker og sivile saker kan ha store konsekvenser for dem det gjelder. Erklæringene kan bli sentrale i gjenopptakelsessaker og i erstatningssaker mange år etter at de er avgitt. Alternative sakkyndige kan komme til andre konklusjoner. Hvordan bør rettmedisinske erklæringer utformes og kvalitetssikres? (...)

I granskingen av forholdet mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla i LO ble psykiatrisk sakkyndig benyttet, noe som er kritisert av mange. Det har vært lite diskusjon om kvaliteten på sakkyndigarbeid i medisinskfaglige fora. Erfaringer fra Den rettsmedisinske kommisjons arbeid kan være nyttig for mange som skriver sakkyndigvurderinger (ramme 1). (...)

-Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8.2008)
Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger - tiltak i studiet virker bedre

I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. (...)

Det ser ut til å være enighet om at en lege bør være i besittelse av tre brede egenskaper: kognitive ferdigheter, humanitet og utholdenhet eller arbeidsomhet. Det ville kanskje være fint om man kunne screene for alle disse egenskapene (6). Problemet er imidlertid at ingen metode er optimal. I beste fall kan man predikere utdanningsforløpet, dvs. si noe om hvordan det går på medisinstudiet. Men det er jo av begrenset interesse. Det er de 40 etterfølgende yrkesaktive år som må være målet. Intervjuer, evnetester og personlighetstester, inkludert forsøk på vurdering av empatiske evner, er alle problematiske. «Psykopaten» som er nevnt i tittelen, ville trolig glidd rett inn. Så lenge det ikke finnes noen praktiske og målbare kriterier for hva «den gode lege» er, vil seleksjonsproblemet bestå (8). Det bør være plass for studenter med et rikt utvalg av egenskaper, og faren for å snevre dette inn blir neppe mindre dersom opptaket baseres på intervjuer og tester. Det er ingen enkle løsninger i sikte (9). (...)

(Anm: – Det er knapt en rekrutteringsprosess uten tester. Hvis du leter etter ny jobb, er det i dag helt vanlig at personligheten din settes på prøve. Slik måles karaktertrekkene dine. B5 Plus, MBT1, Matriqma, Service First eller kanskje 16PF5. Har du støtt på en dem? Kanskje har du fått passet ditt påskrevet som utadvent, analytisk, lite emosjonell? Eller teoretisk, introvert og impulsiv? Nevrotisk og kontrollfrik. Man kan si det man vil om personlighetstester. Fakta er uansett dersom du søker jobb i disse dager, så må du være forberedt på å bli analysert og stemplet. (e24.no 14.2.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopater i alle samfunnsgrupper
na24.no 1.9.2008
Forfatter med fortid i finans retter nytt fokus mot et omstridt problem.
Fabio Sommer retter i sin nye bok, «Dansen i Firenze», søkelyset mot et omstridt problem. (...)

Boken veksler mellom handling og fakta, og ligger tett opp til grensen mot sakprosa.

I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren selv erfaring innen finans. (...)

Hele 10 prosent
Forfatteren har jobbet tett sammen med psykolog Hans Jakob Stang gjennom hele prosessen.

– Jeg tror mange vil kunne ha nytte av denne boken. Det er en realitet at de fleste av oss vil kunne støte på og måtte omgås en psykopat i løpet av livet, i alle fall en person med mer eller mindre psykopatiske trekk, skriver Dr. med. Spesialist i psykiatri, Hans Jacob Stang, i bokens forord.

Amerikanske og Nordiske undersøkelser viser at så mange som 10 prosent voksne mennesker har psykopatiske trekk.

– Jeg håper på å skape oppmerksomhet rundt dette temaet, for å hjelpe mennesker som lever med denne type problemer selv, eller kjenner noen som gjør det. Jeg ønsker å inspirere til å søke hjelp, sier forfatteren. (...)

(Anm: Psykopater påvirker arbejdsmiljøet. Psykopater på jobbet er alvorligt problem for arbejdsmiljøet og produktiviteten. Der er titusinder på danske arbejdspladser, og de er vanskelige at opdage og komme af med, advarer eksperter. (…) Det er en af 15 beretninger, som de svenske ledelseseksperter Mike Florette og Lisbet Duvringe gengiver i deres bog ’Psykopater i arbetslivet’. De anslår, at der findes omkring 50.000 psykopater på danske arbejdspladser, idet mellem en og tre procent af befolkningen er psykopater, og der er lidt over 2,5 millioner fuldtidsbeskæftigede i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 18.8.2015).)

(Anm: – Torpedoer signifikant mer psykopatiske. – Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech. (dagensmedisin.no 20.8.2015).)

(Anm: Identification With a Violent and Sadistic Aggressor: A Rorschach Study of Criminal Debt Collectors. J Pers Assess. 2015 Jul 30:1-11. [Epub ahead of print].)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (- Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer.)

(Anm: De tåler ikke kritikk. Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...) NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...) Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (aftenposten.no 26.9.2008).)

Psykopati er medfødt
dinside.no 24.8.2009
Skyldes en hjernefeil, ikke at man tilegner seg dårlige egenskaper i oppveksten.

Psykopater blir født – ikke oppdratt.

Det antyder en ny britisk studie, melder The Telegraph. (...)

Amygdala er lokalisert i tinninglappen og er den delen av hjernen som regulerer følelsesmessige reaksjoner, som frykt og aggresjon. Orbitofrontal cortex i pannelappen er involvert når vi skal ta viktige avgjørelser. (...)

(Anm: pannelappen; lobus frontalis, hjernens frontallapp; jf frontallappssyndromet EN frontal lobe. (...) frontallappssyndromet; eit særleg huglag (sinnelag) som kan koma etter skade i ein pannelapp i hjernen, t d etter lobotomi; pasienten får eit grunt kjensleliv, vert urimeleg overflatisk og lett til sinns, likesæl og godtruande; også kalla frontal psyke; jf Witzelsucht (ty.) EN frontal lobe syndrome. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Dansk retspsykiater var psykopat

Dansk retspsykiater var psykopat
politiken.dk 25.10.2008
Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen.

Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk.

Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet.

»De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...)

Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- Språket vårt: Taushetsplikt.

- Språket vårt: Taushetsplikt.

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Mener ny lov for å begrense tvang ikke går langt nok. Mener den nye tvangsbegrensningsloven verken endrer maktforhold og definisjonsmakt i psykiatrien, beskytter mot overgrep eller sikrer retten til informert samtykke.

(Anm: Mener ny lov for å begrense tvang ikke går langt nok. Mener den nye tvangsbegrensningsloven verken endrer maktforhold og definisjonsmakt i psykiatrien, beskytter mot overgrep eller sikrer retten til informert samtykke. NU PROBLEMET: -Det handler ikke om at man ikke skal gjøre noe, men man må snu problemstillingen fra «når skal man bruke tvang», til «hvordan hjelper vi når vi ikke skal bruke tvang», mener Mette Ellingsdalen i organsiasjonen We Shall Overcome. Her er hun på debatt om ny tvangsbegrensningslov på Litteraturhuset i Oslo 12. september. (…) Mener tvang trengs Hun møtte motstand på synet om at all tvangsbruk bør forbys, av psykiater og professor Tor Ketil Larsen Universitetet i Bergen, som har jobbet mye med tidlig intervensjon gjennom TIPS-studien. (…) Larsen viser blant annet til mennesker med akutt psykose, og til at flere dømmes til tvungen behandling gjennom rettssystemet nå enn før. (…) -Jeg har hatt pasienter som har tatt stor skade av tvang, og fått større skader av behandlingen enn det som var intensjonen. Men jeg er likevel uenig i at man skal ta bort behandling med medisin, som i mange tilfeller virker, sier han. Larsen er også sterkt kritisk til at utvalget ikke har hatt med psykiatere som jobber med problemstillingen. -Det svekker utvalgets arbeid i vesentlig grad, hevder han. (…) - Mange måter å løse det på Mette Ellingsdalen understreker at hun ikke er i mot bruk av medisiner, men at det må være frivillig. -Jeg er ikke i mot god hjelp, men i mot tvang. Jeg er ikke i mot medisinering, men tvangsmedisinering, sier hun. (napha.no 14.9.2019).)

- Psykiatriens frontsoldater.

(Anm: Lars Olle Engaas, pensjonert sosionom. DEBATT PSYKIATRI. Psykiatriens frontsoldater. EN LANG MØRK KORRIDOR: På mange psykiatriske institusjoner skjer det katastrofal overmedisinering, skriver Lars Olle Engaas. De tragiske drapene på Kongsberg har fått psykiaternes frontsoldater til å stå på barrikadene for å forsvare mer bruk tvang og kritisere nedleggelser av psykiatriske institusjoner. Disse frontsoldatene får også plass i Debatten på NRK og kronikkplass i Klassekampen. Mitt syn er at psykiaterne ikke er mer eksperter på menneskesinnet enn bartendere. La heller filosofer, prester og bestemødre gi omsorg til mennesker som sliter med tankene sine. (klassekampen.no 25.10.2021).)

- En dag i en familie med rus og psykiatri. Jeg forventer at sønnen min blir lagt inn når han truer med selvmord og truer politiet. Men, nei.

(Anm: Anonym. Far til psykisk syk. En dag i en familie med rus og psykiatri. Jeg forventer at sønnen min blir lagt inn når han truer med selvmord og truer politiet. Men, nei. Jeg har lest teksten «En vanlig dag på akuttpsykiatrisk avdeling» på Ytring. Nå vil jeg fortelle hvordan det er å være pårørende. Min sønn, la oss kalle ham Nils, har i snart ti år vært en av disse som blir psykisk ustabil i ruset tilstand. Takk gud for at han har gode venner som stiller opp, når helsevesenet ikke gjør det. Vi har i flere år jobbet i samarbeid med politiet for å få han innlagt, for kortere eller lengre tid. (nrk.no 1.12.2021).)

Diverse artikler

Tilregnelighetsutvalget: Et overraskende beviskrav.
Erik Nord, professor i helseøkonomi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 3.3.2015
Spørsmålet om beviskrav for tilregnelighet bør gis en mer balansert, grundig og logisk stringent vurdering enn den Tilregnelighetsutvalget har levert.

For at en drapsmann skal kunne straffes, må det bevises at han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Kravet til bevis for tilregnelighet er lavere enn kravet til bevis for at tiltalte faktisk begikk handlingen.

Tilregnelighetsutvalget, nedsatt etter 22. juli-saken, foreslår å heve beviskravet for tilregnelighet til samme nivå som det som gjelder for handlingsbegåelsen.

Det vil bety at uenighet blant sakkyndige om tiltaltes tilregnelighet oftere enn før må føre til frifinnelse.

Utvalgets forslag er overraskende. Er det godt begrunnet?

La meg begynne med en intuitiv tilnærming. At en forvirret person blir straffet for det gale han gjorde, er ikke ønskelig. Men synes vi det er like ille som å straffe en uskyldig?

Hvis vi ikke gjør det, er et lavere beviskrav for tilregnelighet rimelig. Utvalget vurderer ikke dette umiddelbare, følelsesmessige poenget. (…)

Halloween-drapsmannen kan løslates i høst: Systemet må endres
aftenposten.no 22.8.2014
Grensen for utilregnelighet må heves, skriver Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen.

Utilregnelig. Det er forståelig at de etterlatte er forferdet over at sønnens drapsmann kan løslates.

Jeg fulgte rettssaken mot den nå 24 år gamle mannen som drepte jevngamle Andreas Nilstad under halloween-feiringen i oktober 2011.

La det være sagt med en gang; jeg mener dommen om overføring til tvungent psykisk helsevern var korrekt. Ut fra dagens lovverk var det en riktig beslutning av Oslo tingrett.

Statsadvokaten mente at retten måtte anse tiltalte for å være strafferettslig tilregnelig og derved ansvarlig for sine handlinger. Hans straffepåstand var 16 års fengsel.

Til tross for at tingretten kom til et annet resultat, besluttet riksadvokat Tor-Aksel Busch at dommen ikke skulle ankes til lagmannsretten. Nok en riktig avgjørelse. (...)

(Anm: Usikkert om psykosen var årsaken til Nav-drapet. Tiltalte slipper likevel straff. (aftenposten.no 25.8.2014).)

For mange psykisk syke slipper straff
aftenposten.no 22.8.2014
I Norge blir for mange regnet som utilregnelige, mener rettspsykolog Pål Grøndahl.

Denne uken ble det såkalte Nav-drapet behandlet i Oslo tingrett. Svigerfaren til den drepte Anni Godager sier til Aftenposten at han ikke stoler på at hverken rettssystemet eller helsevesenet klarer å holde drapsmenn vekk fra gaten.

Den svenske sjefsdommeren Stefan Reimer tar nå til orde for at norsk rettssystem bør endres, slik at flere kan straffes for gjerningene sine.

I dag er toppjurister fra hele Norden samlet for å diskutere blant annet tilregnelighetsspørsmålet. Sjefsdommer i Helsingsborgs tingsrätt Stefan Reimer er blant foredragsholderne, og argumenterer for høyere krav for utilregnelighet.

– Jeg mener at psykosen må være årsak til handlingen for at noen skal kjennes tilregnelig. Retten i Norge i dag er blitt svært avhengige av de rettspsykiatriske diagnosene, sier Reimer til Aftenposten. (…)

Rettspsykiatere åpner for mer tvang
aftenposten.no 20.8.2014
Randi Rosenqvist, Terje Tørrissen, Gjermund Nysveen og Pål Grøndahl har alle observert psykisk syke drapsmenn og mener de burde og kunne ha blitt stoppet av psykisk helsevern.

Tirsdag gikk rettspsykolog Pål Grøndahl hardt ut i Aftenposten mot lovverket i psykisk helsevern. Han mener den psykotiske mannen som er tiltalt for å ha drept saksbehandleren sin i Nav, ble skrevet ut for tidlig fra behandlingen han fikk før drapet skjedde.

Den erfarne rettspsykologen får støtte fra flere av sine kolleger, som mener man bør kunne åpne for mer tvang og lengre utredninger i psykiatrien.

- Men de politiske signalene og kapasiteten i psykiatrien går på at pasienter kun skal tas hånd om i kortere perioder. Frivillighet i psykiatrien medfører ofte, etter min mening, et for stort ansvar for pasienter som ikke skjønner behovet for medisiner og samtalebehandling, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist til Aftenposten.

Les også: - Han har ikke vært frisk nok til å gå fritt når han er blitt sluppet ut tidligere (...)

Innrømmelse hindrer gjentakelse
nrk.no 14.8.2014
Psykiater mener overgripere og drapsdømte må starte med å erkjenne skyld. Får støtte av seksualforbryter som har hatt nytte av terapi.

Må være åpne for endring
Nå skal han tilbake til samfunnet og opplever at terapi har vært essensielt for positiv egenutvikling. Og det er han ikke alene om. Psykiater Einar Rognstad har jobbet med mer enn 100 overgrepsdømte. Han ser en fellesnevner ved vellykkede løslatelser.

– Personer som innrømmer helt eller delvis det de har gjort, de er det mulig å gjøre noe med. For de er villige til endring er min erfaring. De som benekter alt er det vanskelig å gjøre noe med, og de vil jeg være mye mer bekymret for når de kommer ut fra soning.

Debatten har rast etter at Viggo Kristiansen, som er dømt for barnedrapene i Baneheia, fikk sin første permisjon uten tilsyn for kort tid siden. (...)

Endret syn på tilregnelighet etter tiltaltes oppførsel i retten
nrk.no 7.5.2014
38-åringen som er tiltalt for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne brukte en pause i retten til å diskutere med de sakkyndige som onsdag vitner om mannens psyke. Midt i bildet er Kjersti Narud, som har endret sin konklusjon om tilregnelighet.

BORGARTING LAGMANNSRETT (NRK): Kjersti Narud mente i utgangspunktet at 38-åringen som er tiltalt for Sigrid-drapet var tilregnelig, under sterk tvil. Etter å ha observert ham i lagmannsretten har hun endret sin konklusjon.

Ankesaken etter drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne er inne i sin tredje og siste uke. Onsdag var det duket for at de sakkyndige skulle redegjøre for et av spørsmålene det er knyttet størst spenning til, om den tiltalte er tilregnelig eller ikke.

Den erfarne psykiatrispesialisten Kjersti Narud forklarte onsdag hvorfor hun har endret oppfatning, og nå mener at den tiltalte er utilregnelig – og dermed ikke bør dømmes til å sone en ordinær fengselsstraff.

Narud fortalte blant annet at hun i denne sammenheng har lagt vekt på den tiltaltes opptreden i den pågående rettssaken. Dette gjelder blant annet måten den tiltalte har besvart spørsmål fra de sakkyndige og aktor.

– Under pågående hovedforhandling blir observandens paranoide beredskap bekreftet. Forestillingene omfatter blant annet politi og psykiatri, og virker mer fremtredende enn under hovedforhandlingene i Oslo tingrett, leste Narud fra sin tilleggserklæring onsdag. (…)

Tilregnelighet og sykdom
Jon Sletvold - Psykolog og karakteranalytiker
dagbladet.no 22.4.2014

 FØR LEGENE: Bestemmelser om utilregnelighet fantes lenge før leger eller andre spesielle sakkyndige ble trukket inn i rettspleien.

Tilregnelighetsspørsmålet bør tilbakeføres til domstolene. Enhver kobling til medisinske kommisjoner eller liknende bør avvikles. (…)

Barnedrapet: Rettspsykiaterne snudde
aftenposten.no 8.4.2014
De psykiatrisk sakkyndige endret konklusjon da de fikk nye opplysninger. (...)

Ny informasjon.
Etter at de hadde levert sin rettspsykiatriske erklæring, fikk de imidlertid tilgang til ny relevant informasjon fra etterforskningen. Blant annet innholdet i 46 avlyttede telefonsamtaler mellom de to på tiltalebenken. Samtalene skjedde etter at jenta var død, og på et tidspunkt politiet ikke hadde sikre holdepunkter for at det var begått et drap.

I tillegg fikk de to sakkyndige snakke med britens tidligere hustru og hennes mor. De var i Oslo for å avgi rettslige forklaringer i saken i juni i fjor.

Opplysningene førte til at de sakkyndige snudde og endret konklusjon i en tilleggserklæring som ble innlevert sommeren 2013.

Konklusjonen er nå at 35-åringen lider av både dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse og har psykopatiske trekk.

Etter de sakkyndiges oppfatning avslører innholdet i telefonsamtalene et tradisjonelt kjønnsrollespill: Han er den dominerende og manipulerende som gir råd og instrukser om hva hun skal si til politiet og helsevesenet. Hun er den underdanige som lar seg instruere om bruk av hijab og barneoppdragelse.

Forklaringene fra ekskona og den tidligere svigermoren er entydige. De forteller om en mann som bruker vold, en ond person som kynisk isolerte hustruen fra slekt og venner. En mann som