MinTankesmie

- Dekonstruksjon. (- Den omhyggelige uttrevlinga av motstridende betydningskrefter i teksten.) (- De som kritiserer oss, aner stort sett ikke hva de snakker om. Oss har de i alle fall ikke lest, langt mindre forstått.) (- Som et definisjonsforsøk kan vi altså si at dekonstruksjon er en analytisk operasjon som tar sikte på å blottlegge, vise fram, trevle fra hverandre, de motsigelsene som konstituerer teksten og som teksten forsøker å skjule, sier Atle Kittang.)

Dekonstruksjon
1. Et nytt ord på fransk (archive.org)
NRK 16.4.2002
– Ordet dekonstruksjon er ikke et ord de fleste umiddelbart vil ha assosiasjoner til. Hva betyr det?

– Ordet dekonstruksjon er et nytt ord, et begrep som først og fremst knyttes til den franske filosofen Jacques Derrida.

Forekomst i ordbøker
I den siste utgaven av den store franske ordboken ”Petit Robert” er både substantivet ”déconstruction” og verbet ”déconstruire” tatt inn. Ordet ”déconstruction” skal ha hatt sin første tilsynekomst i fransk språk i 1965, mens verbet "déconstruire" er belagt til 1970. Så nytt er det.

Ordet er laget av det velkjente ordet konstruere, som betyr å reise eller bygge opp. Når franskmennene setter et dé- foran, så handler det om å reversere denne bevegelsen, altså det å bygge ned.

Ordet er laget av det velkjente ordet konstruere, som betyr å reise eller bygge opp. Når franskmennene setter et dé- foran, så handler det om å reversere denne bevegelsen, altså det å bygge ned.

Ikke ødelegge, men analysere
– Er det en motsetning til å bygge?

– Det er en motsetning til å konstruere. Men det er ikke den typen motsetning som en har for eksempel i å ødelegge, å destruere. Det er forskjell mellom destruksjon og dekonstruksjon. Det har ordets opphavsmann, Jacques Derrida, understreket meget sterkt. (...)

Definisjon av ordet
– Hva er spesielt med dekonstruksjonens analysemåte?

– Det finnes en del definisjoner av dekonstruksjonsbegrepet. Den aller enkleste jeg har funnet er fra en av de amerikanske dekonstruksjonistene, Barbara Johnson. Hun definerer dekonstruksjon som ”den omhyggelige uttrevlinga av motstridende betydningskrefter i teksten”. (...)

Som et definisjonsforsøk kan vi altså si at dekonstruksjon er en analytisk operasjon som tar sikte på å blottlegge, vise fram, trevle fra hverandre, de motsigelsene som konstituerer teksten og som teksten forsøker å skjule, sier Atle Kittang. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (no.wikipedia.org).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

- Kritisk teori og juridisk autopoiesis.

(Anm: Critical Theory and Legal Autopoeisis: The Case for Societal Constitutionalism by Gunther Teubner, edited by Diana Göbel ( Manchester: Manchester University Press, 2019, 408 pp., £85.00. Journal of law and sociaty 2020;47(2):344-350 (June 2020).)

(Anm: Definition of autopoiesis: the property of a living system (such as a bacterial cell or a multicellular organism) that allows it to maintain and renew itself by regulating its composition and conserving its boundaries. (merriam-webster.com).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Har undersøkt Listhaugs metode, og hva andre partier gjør feil i møte med henne.

(Anm: Har undersøkt Listhaugs metode, og hva andre partier gjør feil i møte med henne. Forfatter Magnus Marsdal avdekker Sylvi Listhaugs metode i ny bok, og håper det vil bidra til at den nå fremover blir mindre effektiv. Hvorfor har du skrevet denne boken? – Sylvi Listhaug har den største fyrstikken i norsk politikk, når hun fyrer opp motstanderne til kulturkrig og kaprer oppmerksomheten i alle kanaler. – Jeg synes hun har hatt litt for lett spill med det der. Så jeg ville finne ut hva som er Listhaugs metode og hva andre partier kanskje gjør feil i møte med Frps verdipolitiske pyroman. Dessuten har mange mast på meg om å skrive en oppfølger til boka Frp-koden. Her er den! Hva er de viktigste poengene som kommer frem? – At det ikke er nødvendig å gå på limpinnen og Listhaug oppmerksomheten hun er ute etter, hver eneste gang hun er ute for å provosere. Men her ligger et dilemma, for både venstresida og sentrum: Kan vi tie, hvis et parti går løs på en maktesløs minoritet? Er det klokt å ofre menneskeverdet til fordel for valgtaktikk? Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres? (dagensperspektiv.no 31.5.2021).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Microsoft-sjefen sier teknologiselskapene må reguleres. Demokratiet står på spill – regulér «Big Tech», sier Microsofts president. – Vi må samarbeide med myndighetene for å beskytte noe som er mye viktigere enn teknologi; demokratiet.

(Anm: Microsoft-sjefen sier teknologiselskapene må reguleres. Demokratiet står på spill – regulér «Big Tech», sier Microsofts president. – Vi må samarbeide med myndighetene for å beskytte noe som er mye viktigere enn teknologi; demokratiet. Det var her før oss, og det må eksistere og fungere etter oss. Kraftsalven mot egen bransje avleveres av Brad Smith, president i Microsoft i et intervju med NPRs All Things Considered Smith har denne uken gitt ut boken Tools and weapons – The promise and the peril of the digital age sammen med Carol Ann Browne, der de blant annet tar for seg de amerikanske teknologigigantene som har vokst frem de siste årene. Han mener ingen andre har fått holde på så lenge uten å bli regulert som det teknologi-gigantene har kunnet, og at det har gjort det mulig for dem å bli svært store på kort tid (nrk.no 14.9.2019).)

- Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke.

(Anm: Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke. Informasjon om hvem man ringer kan potensielt være sensitive personopplysninger. For eksempel kan det si noe om man er i kontakt med helsevesenet. (nrk.no 26.3.2018).)

- Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. (- Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018.)

(Anm: Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. Den tidligere fartskongen Aksel Lund Svindal og faren dro inn ni millioner i fjor gjennom selskapet A Management. (…) Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018. (…) I årsregnskapet står det at selskapet har gjeld til Aksel Lund Svindal på 46 millioner. Siden mange av investeringene er i selskaper som ikke er børsnotert, samt eiendom, er de reelle verdiene trolig langt høyere. (dn.no 9.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Datatilsynet: Høyre brøt loven da partiet kartla tusenvis av velgere. (- Den eneste grunnen til at tilsynet ikke vurderer å ilegge et straffegebyr, var at saken var foreldet da Høyre høsten 2018 meldte den inn.)

(Anm: Datatilsynet: Høyre brøt loven da partiet kartla tusenvis av velgere. Før valget i 2013 samlet Høyre inn flere tusen navn og rangerte dem etter hvor tilbøyelig de var til å stemme på partiet. – Lovbrudd, konkluderer Datatilsynet. Datatilsynet konkluderer med at partiet Høyre brøt med personvernlovgivningen da det i valgkampinnspurten i 2013 kartla potensielle Høyre-velgere for å sende dem målrettet partireklame. Den eneste grunnen til at tilsynet ikke vurderer å ilegge et straffegebyr, var at saken var foreldet da Høyre høsten 2018 meldte den inn. (aftenposten.no 1.7.2019).)

- Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. (- FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti.)

(Anm: Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. Høyre granskes av Datatilsynet for mulige brudd på lov om behandling av sensitive personopplysninger. Erna Solbergs parti har varslet at data om opptil 25-30.000 medlemmer ble delt med Facebook. FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Nettsidene til 6 av 9 stortingspartier sender dine besøksdata til Facebook. «Nærmest parodisk at man benytter seg av den typen sporingsteknologi», sier Gisle Hannemyr om partienes bruk av bedriftsverktøyene til Facebook. (- Besøker du hoyre.no møtes du av en dialogboks…)

(Anm: Nettsidene til 6 av 9 stortingspartier sender dine besøksdata til Facebook. «Nærmest parodisk at man benytter seg av den typen sporingsteknologi», sier Gisle Hannemyr om partienes bruk av bedriftsverktøyene til Facebook. Besøker du hoyre.no møtes du av en dialogboks hvor det står «Hei! Lurer du på noe? Send oss en melding!». Kanskje står det også «fortsett som [ditt navn]» like under. Det betyr at Facebook, en av verdens største digitale annonseselskaper, gjenkjenner deg på hjemmesiden til et politisk parti i Norge. (nrkbeta.no 12.7.2019).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

- Leder. Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat.

(Anm: Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat. Under denne regjeringen har ordningen vært under vedvarende press. I hvert statsbudsjett har Erna Solbergs regjering foreslått kutt og begrensninger i tilbudet. Det har som regel vært Venstres sure plikt å bruke politisk kapital på å reversere kuttene. Nå sitter Venstre i regjering og dermed er det alvorlig grunn til bekymring når regjeringen i revidert budsjett i praksis innskrenker adgangen til fri rettshjelp for uføretrygdete og lavtlønte som lever på fattigdomsgrensa. (dagbladet.no 22.5.2018).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Derrida, Jacques (- De som kritiserer oss, aner stort sett ikke hva de snakker om. Oss har de i alle fall ikke lest, langt mindre forstått.)

Lovens makt autoritetens mystiske grunnlag (Jacques Derridas. Force de loi. Le ”Foundement mystique de l’autoriteté”)
libris.no (10.12.2012)
(...) Tittelen antyder et spørsmål som selv tar form av en mistanke: sikrer, tillater og autoriserer dekonstruksjonen muligheten for rettferdighet? Gjør den rettferdighet – eller en konsekvent diskurs om rettferdighet og mulighetsbetingelsene for rettferdighet –mulig? Ja, ville noen svare, nei, svarer man i den andre leiren. Har de såkalte ”dekonstruksjonistene” noe å gjøre med rettferdighet, noe å si om den? Hvorfor snakker de i grunnen så lite om den? Interesserer den dem egentlig? Er det ikke slik som noen har mistanke om, at dekonstruksjonen i seg selv ikke tillater noen rettferdig handling, ikke noen rettferdig diskurs om rettferdighet, men i stedet selv utgjør en trussel mot retten og ødelegger selve mulighetsbetingelsen for rettferdighet? Ja, ville noen svare, nei, ville motstanderne si.” (...)

Det er dessuten normalt, forutsigelig og ønskelig at dekonstruktive studier munner ut i rettens, lovens og rettferdighetens problemfelt. (...)

Mange vil kanskje forbauses over denne boka. Dreier dekonstruksjon seg om rett og rettferdighet? Er det ikke en heller obskur retning innenfor nyere litteraturfilosofi? I Norge har jo dekonstruksjonen blitt utlagt slik. Som uforståelig. Nihilistisk. Esoterisk. Tåkeprat. Men som Derrida skriver i sin minnebok om Paul de Man: ”de som kritiserer oss, aner stort sett ikke hva de snakker om. Oss har de i alle fall ikke lest, langt mindre forstått.¹

Dekonstruksjonen er en grein av det som kalles nyretorikken. Den springer ut av en fornyet interesse for klassisk retorikk, antikkens språkfilosofi og kommunikasjonsteori. (...)

(Anm: diskurs; (av lat. 'løpe hit og dit') samtale, vidløftig drøftelse, disputt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: nihilisme; (av lat. 'intet' og -isme) holdning til samfunnet som avviser normene i en gitt epoke eller gruppe; betegnelsen er oftest brukt i filosofi og sosiologi. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Dekonstruksjon: Avslører motsigelser

Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
nrk.no 16.4.2006
- Dekonstruksjon tar sikte på å vise fram eller trevle fra hverandre motsigelser eller forskjeller i tekster. Teorien bygger på at teksten forsøker å skjule disse motsigelsene. Men tekstens mening er likevel basert på dem, sier Atle Kittang.

Professor Atle Kittang ved Universitetet i Bergen blir intervjuet av Ane Farsethås. Kittang har arbeidet med dekonstruksjonen som teori siden slutten av 1960-tallet.

Derrida skapte dekonstruksjonen
Mannen som skapte ordet ”dekonstruksjon” på 1960-tallet, er den franske filosofien Jacques Derrida (1930-). På en konferanse i 1967 ga han ut tre bøker som alle er viktige grunnlagstekster for dekonstruksjonen. (...)

Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.

DEKONSTRUKSJON
Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
1. Et nytt ord på fransk
2. Mistankens lesemåte
3. Derrida: filosof med litterært nedslag
4. Grammatologi: Tale versus skrift
5. Språksystemet: Et nettverk av forskjeller
6. ”Différance”: den lille forskjellen
7. Språket som spill
8. Amerikansk merkevare
9. De Man og forholdet til nykritikk
10. De Man og nyretorikken
11. Hva skiller kommentaren fra teksten?
12. ”Ingenting utenfor teksten”?
13. Dekonstruksjonen 30 år etter (...)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Diverse avisartikler/kommentarer

• Mysteriet Derrida
• Lov, rett og dekonstruksjon
• Juss og litteratur

- Kafka-retspleje

Kafka-retspleje
jyllands-posten.dk 5.6.2013
Som udgangspunkt skal retsplejen foregå i fuld offentlighed. Det følger blandt andet af grundlovens paragraf 65 stk. 1: »I retsplejen gennemføres offentlighed og mundtlighed i videst muligt omfang.« Nu er der som bekendt ikke ret meget i grundloven, der kan tages helt bogstaveligt for pålydende, og udtrykket ”i videst muligt omfang” er da også et så elastisk begreb, at paragraffens karakter af uforpligtende hensigtserklæring bliver tydelig, men man kan vel også anføre, at kravet om åbenhed følger af almindelig sund fornuft.

Franz Kafkas roman ”Processen”, hvor en mand anklages og dømmes uden at vide for hvad, står i bevidstheden som den ultimative absurditet, men dele af den danske retspleje begynder at minde betænkeligt om, hvad vi kan kalde kafkaske tilstande. Efterhånden er dørlukninger, dobbelte dørlukninger, referatforbud og navneforbud blevet så almindelige, at de mere er reglen end undtagelsen i enhver sag, som på den ene eller anden måde har offentlig interesse. (...)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

(Anm: Det er livsfarlig å stole på Facebook. (…) Det er mange som har blitt stengt ute, og det er noen ganger vanskelig å vite hvorfor. Noen måtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt. - Franz Kafka, Prosessen. Ofte blir folk utestengt fordi de rapporteres. Fordi noen har baktalt dem. (nisja.blogg.no 25.8.2016).)

- Afskåret fra retfærdig rettergang

Afskåret fra retfærdig rettergang
Forbrugerrådet 18.05.2004
Adgang til domstolene og en retfærdig rettergang er en grundlæggende værdi i et retssamfund. Men i Danmark har det længe været et problem, at sagsbehandling ved domstolene er dyrt, langsomt, kompliceret og gammeldags. En påstand, som bakkes op af Den Danske Dommerforening.

Hvad nytter det, at Menneskeretskonventionen paragraf 6 giver enhver ret til en retfærdig rettergang, hvis omkostningerne er så høje og processen så kompliceret, at almindelige borgere reelt er afskåret fra at anvende domstolene? (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Jurister på barrikadene. De dukker raskt opp på arenaen når enkeltpersoner eller grupper trenger bistand i møte med statsmakten. (…)  Advokatene er sinte. De mener at de tilbys usle lønnsvilkår når de gjør tjeneste for borgere som av en eller annen grunn trenger bistand mot nettopp staten. (dagbladet.no 17.8.2015).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det nærmeste du kan komme en Kafka-prosess.

Debatt: Eritreere i Norge. Det nærmeste du kan komme en Kafka-prosess.
Arild Humlen, advokat (H)
aftenposten.no 9.2.2017
Flere hundre etniske eritreere lever rettighetsløse i Norge i dag, sultne og uten rett til helsehjelp, uten utsikt til retur.

I forbindelse med en nylig gjennomført hovedforhandling i Oslo tingrett, kom det fram at en gruppe på flere hundre etniske eritreere, er blitt underkastet en forvaltningsprosess av utlendingsmyndighetene, som må være kroneksempelet på en «Kafka-prosess». Rettssikkerhet og god forvaltningsskikk har forsvunnet ut av syne, fordi ønske om et bestemt utfall har vært styrende.

Eritrea var fram til 1993 en region under etiopisk styre. I 1992 ble det gjennomført et referendum for alle etniske eritreere i Etiopia og i verden for øvrig. De over 18 år kunne registrere seg som eritreere og delta i valget. Disse fikk utstedt eritreiske id-kort, som eritreiske borgere. (…)

(Anm: Selvmordsbølge blant mindreårige asylsøkere i Sverige. (…) – Det er mye stress. Det er ensomhet og det er fremfor alt håpløshet. De vet ikke hva som venter dem, sier Madadi. (aftenposten.no 9.2.2017).)

(Anm: UDI slår alarm: – Det har vært flere selvmordsforsøk. UDI er bekymret for de unge asylsøkerne som blir boende på mottak over lang tid. Det rapporteres om selvskading, selvmordsforsøk, sosial isolasjon og nedstemthet. (…) – Mottakene rapporterer om at de har opplevd en negativ utvikling hos flere ungdommer det siste halvåret. Det handler om søvnproblemer, skolevegring, frustrasjon, sosial isolasjon, nedstemthet, og noe aggresjon og utagering. Det betyr ikke at det er slik på alle mottak, men det er summen av tilbakemeldingene vi har fått, sier fagsjef i UDI, Edle Grønningsæter Pallum. (dagsavisen.no 9.2.2017).)

- Kritisk til at Faremo fjernet fri rettshjelp

Kritisk til at Faremo fjernet fri rettshjelp
kommunal-rapport.no 6.8.2013
Modum-ordfører Terje Bråthen (Ap) oppfordrer justisministeren til å opprettholde lavterskeltilbudet om fri rettshjelp til kommunene.

Da regjeringen i 2010 lanserte fri rettshjelp i 40 kommuner, var planen at tilbudet skulle utvides til å gjelde hele landet. Ved nyttår besluttet justisminister Grete Faremo (Ap) i stedet å legge ned prosjektet.

Da regjeringen lanserte forsøksprosjektet med fri rettshjelp for kommunene i Buskerud og Rogaland, var planen at dette skulle danne utgangspunktet for et tilbud i hele landet. (...)

- Franz Kafka: vår tids visjonær (- Kamp mot systemet)

Franz Kafka: vår tids visjonær.
aftenposten.no 1.4.2015
For hundre år siden la Franz Kafka siste hånd på «Prosessen». I den ufullendte romanen skildrer den tysk-jødiske forfatteren fra Praha vesenstrekkene ved den allvitende moderne overvåkingsstaten.

Kamp mot systemet. Edward Snowdens avsløringer om etterretningstjenesten NSA bekrefter en beklemmende sannhet: Protester fra liberale kritikere til tross; det oppfattes ikke lenger som en altfor stor skandale at staten organiserer seg mot sine egne borgere. Den fulle og hele kontroll, og maktmisbruket i kjølvannet av den, aksepteres stilltiende nærmest som en avansert form for nettverksbygging.

Nettopp denne sammenhengen undersøkte Franz Kafka for 100 år siden i «Prosessen», der en 30 år gammel mann ved navn Jozef K. havner i armene på en slags parallelljustis som har forgrenet seg helt inn i hans nærmeste omgivelser.

Mens Snowden tar et ettertrykkelig oppgjør med systemet han først var en del av, værer den sakesløse romanfiguren til å begynne med den uhørte skandalen, men deretter svekkes han i troen på egen uskyld, og til slutt ikke bare bukker han under for det allestedsnærværende, selvoppnevnte justisapparatet, han bidrar selv til å fullbyrde dommen som etter alt å dømme er felt over ham.

Intimitetstyveri. «Kafka var utvilsomt en pionér i å diagnostisere de moderne maktformene», sier Kafka-biograf og litteraturviter Reiner Stach om forfatterskapet til et av de største navnene i tysk litteratur. «Terroren Jozef K. utsettes for i «Prosessen», er at man tar fra ham privatlivet og intimiteten hans», sier han om romanen som åpner med at hovedpersonen en morgen blir «arrestert uten at han hadde gjort noe galt.» (…)

Anonyme makter. Med Kafka godt under huden fortviler Reiner Stach over at man stadig kan høre folk si «jeg har da ikke noe å skjule» når de konfronteres med egen netthygiene, videoovervåking eller kommunikasjonskontroll: «Det er uendelig naivt!» sukker biografen som ser Kafkas visjonære gjennomtrengningskraft i dag komme til full anvendelse:

I et brev til journalisten og venninnen Milena Jesenská drøfter Kafka i 1922 de moderne kommunikasjonsformenes vesen, hvilke av dem bør to mennesker som bor borte fra hverandre bruke, og hvilke ikke? Jernbane, bil og «areoplan»: ja. Telefon, telegraf og – i særdeleshet – trådløs telegrafi: nei. For ad disse veier kommer «de skrevne kyssene» til Milena slett ikke frem, hevder Kafka, nei, de blir «drukket opp av spøkelser på veien». (...)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

(Anm: Det er livsfarlig å stole på Facebook. (…) Det er mange som har blitt stengt ute, og det er noen ganger vanskelig å vite hvorfor. Noen måtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt. - Franz Kafka, Prosessen. Ofte blir folk utestengt fordi de rapporteres. Fordi noen har baktalt dem. (nisja.blogg.no 25.8.2016).)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

- For Franz Kafka var søvnløshet en litterær metode

For Franz Kafka, insomnia was a literary method
Lancet neurology 2016;15(12):207 (November 2016
We read with great interest the Focal Point by Antonio Perciaccante and Alessia Coralli1 about Franz Kafka's insomnia and parasomnias. For all his writing life, Kafka had insomnia and the hypnagogic hallucinations arising from his lack of sleep shaped much of his writing. However, to conclude, as the authors do, that “The Metamorphosis” can be read as a metaphor for ill effects of insomnia would be incorrect.

“I believe this sleeplessness comes only because I write”, Kafka noted in one of his diary entries in 1910.2 In 1922, to Max Brod, he writes: “Perhaps there are other forms of writing, but I know only this kind; at night, when fear keeps me from sleeping, I know only this kind.”3 As Aaron Mishara notes, for Kafka, writing is a trance-like Dionysian activity at night, opening the endless inner darkness of self as an abyss without an end.4 Kafka, writing about one of his sleepless nights, mentions a great fire in which everything appears and disappears, which Mishara suggests represents a state of cortical excitability after his withdrawal from social stimuli with sleep deprivation. Kafka was eager for seperation from his family, with whom he spent much of his life (much like Gregor Samsa in The Metamorphosis, who also had a difficult relationship with his family).5 Social withdrawal and photic withdrawal are essential for self-induced hypnagogic-like-trances. Kafka scheduled his writing during the night in a sleep-deprived state purposely because this state of prolonged sleep deprivation could serve as a psychotomimetic state (a psychotic-like state in an otherwise healthy individual). “It is not alertness but self-oblivion that is the precondition of writing”, Kafka writes to Max Brod.3

Drawing from these and numerous other diary entries and letters, we pose that, even if Kafka was tortured by the incessant insomnia, it was his preferred and perhaps his only method of journeying (in Jungian terms) into the depths of his unconscious. His insomnia was not at all dehumanising (as suggested by Perciccante and Correlli), but the exact opposite—ie, humanising the self by bringing to surface elements of unconscious that guide most actions of our waking life. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Et kafkask helvete (- De er unge og aktive, men pludselig magter de intet.)

Efter voldsom kritik: Hjælp på vej til unge kvinder med smerter efter vaccine
politiken.dk 25.3.2015
Fem sygehuse specialiseres i at hjælpe unge kvinder med alvorlig sygdom, der kan skyldes vaccine mod livmoderhalskræft.

De er unge og aktive, men pludselig magter de intet. Invaliderende svimmelhed, træthed og massive hovedpiner dræner dem.

I flere år har hundredvis af unge kvinder og deres forældre kæmpet for at få det etablerede sundhedsvæsen til at tage symptomer, der måske skyldes bivirkninger af hpv-vaccinen mod livmoderhalskræft, alvorligt.

Og efter år med voldsom kritik er Danske Regioner nu klar med et tiltag på området, så der senest 1. juni er én hospitalsafdeling i hver af landets fem regioner, der skal tage sig af patienter med uklare symptomer, som kan være resultat af bivirkninger ved hpv-vaccinen. (…)

Læge: »Et kafkask helvede«

Synkopecenteret på Frederiksberg Hospital er det sted, hvor piger fra Region Hovedstaden skal starte deres udredningsforløb. Læge Louise Brinth fra Synkopecenteret har skrevet Kroniken i dagens avis. Hun støtter hpv-vaccinen, men har set mere end 80 piger, der alle har oplevet diffuse symptomer med invaliderende træt- og svimmelhed: (…)

Louise Brinth tror, at regionernes nye tiltag vil kunne være med til at sikre, at »tilliden til vaccinen er bedst muligt langtidssikret. Det er ikke langtidsholdbart at tie den her bekymring ihjel«.

Mette Kenfelts datter Simone fik, som Politiken beskrev i 2013, sværere invaliderende bivirkninger, angiveligt fra hpv-vaccinen. To års skolegang er mistet:

»Det er dejligt, hvis der nu sker noget. Vi bliver nødt til at tage de her ellers sunde, raske unge pigers sygdomme alvorligt«. (...)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

- Vaksiner blir grundigere undersøkt enn noen andre typer medisin

Kjære foreldre. Dere blir løyet til
Jennifer Raff, postdoktor ved The University of Texas
aftenposten.no 4.6.2014
Er du redd for å gi barnet ditt vaksine? Du bør heller være redd for å la være, skriver postdoktor Jennifer Raff.

Vaksinemotstandere lyver til deg. Vaksiner er en av våre aller største oppnåelser innen helse, og en av de aller viktigste tingene du kan gjøre for barnet ditt, skriver innleggsforfatteren.

Sett i lys av de nylige utbruddene av meslinger og andre sykdommer som kan forebygges med vaksine, og av at anti-vaksineaktivistene nekter å anerkjenne problemet, tenkte jeg det var på høy tid å skrive dette innlegget.

Kjære foreldre,

Dere blir løyet til.
Menneskene som påstår at de handler i deres barns beste interesse setter i virkeligheten barnas helse, til og med deres liv, i fare.

De sier at meslinger ikke er en dødelig sykdom.
Men det er den.

De sier at vannkopper ikke er spesielt farlig.
Men det kan det være.

De sier at influensa ikke er farlig.
Men det er det.

De sier at kikhoste ikke er så ille for barn å få.
Men er det.

De sier at vaksiner ikke er så effektive mot sykdom. Men vaksiner redder tre millioner barneliv hvert år, mens to millioner årlig dør av sykdommer som vaksiner kunne forhindret.

De sier at en «naturlig smitte» er bedre enn vaksine.
Men de tar tar feil.

De sier at vaksiner ikke har blitt grundig testet for om de kan være farlige. Men vaksiner blir grundigere undersøkt enn noen andre typer medisin. (…)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

- Advokater: Retshjælpen fungerer ikke

Advokater: Retshjælpen fungerer ikke
b.dk 23.3.2011
Landets advokater slår nu alarm over retssikkerheden for almindelige borgere i Danmark.

Landets advokater slår nu alarm over retssikkerheden for almindelige borgere i Danmark, for selv om vi herhjemme bryster os af et retssamfund, hvor alle er »lige for loven« og kan få prøvet uretfærdigheder ved retten, er det ikke tilfældet i praksis. Forklaringen: Retshjælpsordningerne fungerer ikke.

Udmeldingen kommer fra Advokatrådet og brancheforeningen Danske Advokater. De har fået lavet en undersøgelse blandt mere end 1.800 advokater om deres syn på henholdsvis retshjælpsforsikringer, som næsten 90 pct. af befolkningen er dækket af, og den offentlige retshjælp og fri proces-ordning, som gælder for borgere med særlig lav indkomst. (...)

Sager kan ikke finansieres
To af de advokater, der jævnligt tager retshjælpssager, oplever konsekvenser for sagernes mulighed igennem systemet. Advokat Karsten Høj fra Elmer & Partnere forklarer, at han dagligt må fortælle klienter, at de vil være bedre stillet ved at lave »et halvdårligt forlig«, fordi de ikke kan få finansieret en retssag. Samme melding kommer fra advokat Jakob Dalsgaard-Hansen fra Hovmøller & Thorup:

»Der kan være sager, hvor der helt åbenbart er sket en uret, men hvor finansieringen bare ikke er der til at føre sagen. Der er jo sagsomkostninger, inden man overhovedet ved, om man kan få retshjælpsforsikring, fordi man skal have bevis for, at man har en sag. Det kan være, at man skal have en håndværker eller arkitekt ud for at se på et hus,« siger han.

I forsikringsselskabernes brancheorganisation, Forsikring&Pension, understreger advokat Gitte Danelund, at branchen ikke ser tegn på problemer med den nuværende ordning. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hvordan kan vanlige folk nå frem i retten med sine saker, uten å bli ruinert av en kostbar full rettergang?

Rettens pris
Leder
aftenposten.no 14.6.2006
Hvordan kan vanlige folk nå frem i retten med sine saker, uten å bli ruinert av en kostbar full rettergang? Den økonomiske belastning er for de fleste så tung at dette er et demokratisk problem, ettersom fri rettshjelp ikke er en allemannsrett. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

En tredel av oss dropper advokat
nrk.no 24.10.2007
En tredjedel av befolkningen har vurdert å bruke advokat de siste tre årene, men de har latt være på grunn av prisen.

Det viser en undersøkelse Opinion har gjennomført for Help Forskring, et selskap som har spesialisert seg på rettshjelpsforsikring.

En tredjedele av de spurte i undersøkelsen svarer at de har brukt advokat den siste treårsperioden.

Av disse har seks prosent, eller 72.000 personer, brukt mer enn 100.000 kroner på advokat privat. (...)

På et seminar om advokatbruk og rettssikkerhet i Oslo i dag, sa Forbrukerrådet at de ser et behov for rettshjelpsforsikringer i Norge. (...)

– Kutt i rettshjelpen
ukeavisenledelse.no 24.10.2007
Advokatforeningen mener at innsnevring av regelverket reduserer tilbudet om fri rettshjelp.

Justisdepartementet vil neste år foreslå å bruke 94 millioner kroner mindre på fritt rettsråd enn i 2004, tilsvarende en reduksjon på 37 prosent, skriver Vårt Land onsdag.

Fritt rettsråd er en del av fri rettshjelp, og innebærer advokatkonsultasjon før en rettssak. Bevilgningene til fri rettshjelp styres ut fra hvor mange som har krav på slik hjelp.

Innsnevringene i regelverket gjør det umulig for mange fattige å få hjelp før de skal i en rettssak, mener Advokatforeningen. (...)

- Domstolen er menigmanns ruin

Domstolen er menigmanns ruin (PDF)
KRONIKK. Tor A. Fusdahl, Advokat
aftenposten.no 19.4.2005
RÅTT PARTI. Den som ikke når frem i retten må betale motpartens saksomkostninger, som gjerne blir skyhøye. Dette gjør menige borgere bortimot rettsløse, fordi det for dem betyr økonomisk ruin å tape en sak. Loven må endres, skriver artikkelforfatteren.

KOSTBAR RETTSSIKKERHET. Rettssaker koster penger. Mange penger. Saker koster nå så meget at vanlige folk er fratatt den forutsatte grunnlovsbestemte rett til å få en sak prøvet.

Vi har alle sett i avisene at personer som forsøker å vinne rett til skadeserstatninger ved ulykker, erstatninger hvor de er skadet av sykehus eller andre offentlige "vesener", oppsagt fra stilling - osv - har blitt utsatt for advokat- og rettskostnader på hundretusener av kroner - enkelte på en million eller mer. Vi har brannofre hvor forsikringsselskap har nektet å dekke skade hvor vedkommende har stått uten hus og hjem, og i tillegg blitt pålagt enorme saksomkostninger. Det kommer oftest en slik sak i nyhetene annenhver uke hvor vedkommende har blitt utsatt for behandling i rettsvesenet i strid med folks alminnelige rettsbevissthet.

Sta og modig.
I dag må den med vanlig formue og inntekt være usedvanlig trassig - og modig hinsides vanlig fornuft - om han vil søke sin rett mot et forsikringsselskap, aksjeselskap, offentlig etat eller lignende. Resultatet har blitt at vanlig folk, som har lidt alvorlig skade eller blodig urett, ikke tør å gå til rettsvesenet for å få prøvet sin rett.

Reglen i tvistemålsloven i dag er at den som taper sin sak - og det er det alltid mulighet for - ikke bare må dekke sine "egne" omkostninger, men også motpartens. For å legge spott til skade har staten gjort situasjonen enda verre enn den var. Dette ved å legge på merverdiagift på 25 % på toppen av omkostningene til advokater og i tillegg å øke rettsgebyrene dramatisk siste år.

Situasjonen er nå slik at forholdet mellom partene i en typisk sak er endret til vesentlig å favorisere motparter som er firmaer, forsikringsselskaper, statlige etater osv. Situasjonen kan kort beskrives ved at rettsvesenet i dag står for massiv urett mot folk flest. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Rettssikkerheten trues

Rettssikkerheten trues
Haakon Utne Kierulf - advokat
aftenposten.no 28.12.2013
Advokathonorar. Ønsker vi en utvikling der penger avgjør hva som er rettferdig i en rettssak?

Sør-Trøndelag tingrett reduserte nylig en advokats salærkrav i en arbeidsrettssak med et millionbeløp. Rettens avgjørelse illustrerer hvordan advokaters salærer truer rettssikkerheten, og at domstolsapparatet har en viktig funksjon for å hindre en slik utvikling.

Da jeg startet egen advokatpraksis var tommelfingerregelen at en dag i retten tilsvarte cirka tre dagers arbeid totalt. Med en slik beregning skulle salæret blitt satt til 1,4 millioner kroner i nevnte sak – rundt 1,7 millioner under advokatens krav. I dette tilfellet ble salæret satt enda lavere, etter en konkret vurdering. Dommerens inngripen synes fornuftig, og noe tilsvarende burde kanskje gjøres i større omfang enn det som faktisk skjer.

Stiller mannsterke
Problemet med høye advokatsalær kan ligge i omfattende behandling før saken den ender i rettsapparatet, men også i hvordan advokatfirmaene organiserer sitt arbeid. Både som privatpraktiserende og organisasjonsadvokat har jeg opplevd å møte alene med min klient i saker med enkle juridiske spørsmål. Hos motparten er det ikke bare daglig leder, avdelingsleder, personalkonsulent og gjerne en juridisk rådgiver som møter opp. Ofte har de også med seg en advokat med partnertittel i et stort advokatfirma. Og partneren har ofte med seg en advokat. Om vedkommende stiller som rådgiver for mine motparter eller for sin partner er usikkert.

I disse sakene spør jeg meg ofte om den aktuelle partneren har påtatt seg et oppdrag vedkommende ikke skulle sagt ja til. Enten fordi han manglet kompetanse – eller ikke hadde tid. Uansett virker det urimelig at en part i retten må dekke slike unødvendige utgifter på motpartens side. Risikoen for å bli dømt til å betale motpartens høye salærer kan hindre at saker som bør kommer opp for retten bringes inn. Det er uheldig. Vårt rettssystem sikrer at 50 prosent av de sakene som avgjøres i domstolene gir en av partene rett. Hvis salærkravene fra de store advokatfirmaene blir retningsgivende, uten at domstolene griper inn, vil det føre til at en rekke saker som ville fått en riktig avgjørelse i rettssystemet ikke får det. Og da blir det den ene partens tilgang på penger som gir rettferdighet. Ønsker vi en slik fortsatt utvikling?

Retningslinjer for salær
For å unngå dette må det fastsettes en timesats som begge parter kan forholde seg til ved et eventuelt salærkrav fra motparten. Satsen må være så høy at den ikke oppfordrer til rettslige tvister, og så lav at det forblir en realitet å få prøvd opplevd urett av domstolen.

I tillegg må private parter få trekke fra utgiften på egen inntekt. Det kan begrense kostnaden ved å gå til sak, samtidig som partene likestilles skattemessig.
Lovgiver kan også angi noen retningslinjer for hvordan salæret skal fastsettes når det gjelder tidsbruken – og kanskje i forhold til tvistesummen. Med dagens raske informasjonsflyt og gode tilgang på rettskilder, er det tankevekkende at sakene allikevel blir stadig mer omstendelige. Både advokater og domstoler har her et ansvar. Det ansvaret tok Sør-Trøndelag tingrett. (...)

- Lovens makt. Autoritetens mystiske grunnlag

Lovens makt autoritetens mystiske grunnlag (Jacques Derridas. Force de loi. Le ”Foundement mystique de l’autoriteté”)
(...) Det Staten, retten med den største makt, frykter, er ikke så mye kriminaliteten eller forbrytelsene, selv ikke i stor skala som mafiaen eller den store narkotika handelen så lenge de bryter loven med sikte på bestemte gevinster, hvor store de enn måtte være. (Det er sant at i dag har disse kvasi-statlige og internasjonale organisasjonene en mer radikal status enn vanlig kriminalitet, og representerer en trussel mange stater ikke finner annen en løsning på enn å alliere seg med den – ved å underkaste seg den, for eksempel gjennom fordelen med ”hvitvasking av penger” – samtidig som de later som om de bekjemper den med alle midler.)

Staten frykter den grunnleggende volden, som er i stand til å rettferdiggjøre, begrunne (begründen) eller forandre rettsforholdene (Rechtsverhältnisse), og dermed til å fremstille seg selv som om den har en rett til retten. Denne volden tilhører slik på forhånd en rettsorden som det gjenstår å forandre eller grunnlegge, selv om den kan skade rettferdighetssansen vår (Gerechtigkeitsgefühl).²⁹ Bare denne volden kaller på og gjør mulig en ”kritikk av volden” som bestemmer denne som noe annet enn den naturlige utøvelsen av makt. For at en kritikk, det vil si en fortolkende og betydningsfull evaluering av volden skal være mulig, må man først anerkjenne mening i en vold som ikke er et uhell som kommer fra et sted utenfor retten. Det som truer retten, tilhører allerede retten, rettens rett, rettens opphav. (...)

(Anm: kvasi (av lat. quasi, 'liksom'), uekte; mest brukt i sammensetninger for å betegne at noe bare tilsynelatende er det som det andre leddet betegner, f.eks. kvasilærd, halvlærd, kvasivitenskapelig, bare tilsynelatende vitenskapelig. (...)

kontekst (av kon- og lat. 'veve'), sammenheng, særlig den sammenhengen som et ord eller et uttrykk forekommer i. (...)

kontekstuell, som gjelder en kontekst, som forekommer innenfor en kontekst. Kilde: Store norske leksikon.)

- Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen

Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen
nettavisen.no 10.7.2013
I en ny, stor internasjonal undersøkelse om korrupsjon hevder 4 prosent av de spurte i Norge at de har betalt bestikkelser til personer i det norske rettsvesenet.

– Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer, sier politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim til Aftenposten. Han kjenner ikke til noen eksempler på bestikkelser som skal ha foregått i det norske rettsvesenet.

Det er i en større undersøkelse om korrupsjon verden over, gjennomført av antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International, at tallene kommer fram.

I undersøkelsen svarer 3 prosent av de spurte i Norge at de har betalt bestikkelser i kontakt med offentlige institusjoner og tjenester i løpet av det siste året. To av fem nordmenn sier også at de tror det foregår korrupsjon i politiske partier, medier og privat sektor.

– Jeg ble overrasket over det høye antallet som har betalt bestikkelser i Norge. Det viser oss at alle sektorer er sårbare for korrupsjon, sier Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.

Norge kommer likevel langt ned på listen internasjonalt, der hele 27 prosent svarer at de har betalt bestikkelser den siste året. I Danmark og Finland ligger andelen på bare 1 prosent, mens Sverige ikke er med i undersøkelsen. (©NTB)

(Anm: Transparency International Norge (transparency.no.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Stadig mer vaskes hvitt

Tom kasse i Økokrim
ukeavisenledelse.no 11.8.2008
Når Fast ikke blir etterforsket for å ha manipulert regnskapet og lurt aksjonærer og samarbeidspartnere, får politikerne godta at grunnen er at det ikke er kapasitet. Det blir ikke sterkere bekjempelse av hvitsnippkriminalitet uten økte bevilgninger, skriver Magne Lerø. (...)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

Norges verste hvitsnippforbrytere
dinside.no 27.10.2007
Flere milliarder kroner er gått tapt i økonomisk kriminalitet de siste årene.

- Det har vært en økning i antall anmeldelser som går på økonomisk kriminalitet, sier Mie Skarpsno, informasjonskonsulent i Økokrim til DinSide. - Det betyr ikke at det har vært en økning i antallet forhold, men at det kanskje er en større bevissthet omkring økonomisk kriminalitet. Det vi imidlertid ser er at sakene er større og mer sofistikerte, og har internasjonale forgreninger, gjerne til skatteparadiser. Slike saker krever mer etterforskning og det krever ressurser og tid. (...)

Færre hvitsnipper dømmes
na24.no 27.10.2007
Den typiske hvitsnippsforbryteren er en mann i tredveårene.

I fjor ble 1635 personer dømt for økonomisk kriminalitet i Norge. Det er en nedgang fra året før på 11 prosent da 1846 personer ble dømt for denne typen kriminalitet. (...)

Mer hvitsnipp-krim - Men Økokrim etterlyser tips fra aksjemeglere om juks
aftenposten.no 21.08.2007
Økokrim har etter- forsket like mange hvitvaskings- og innside- saker i første halvår i år som i hele fjor. (...)

Hvitsnippene slipper for lett
ukeavisenledelse.no 21.8.2006
Politiinspektør Dag Styrvold mener manglende satsing på bekjempelse av økonomisk kriminalitet fører til at loven ikke er lik for alle.

Styrvold har ledet Økokrims arbeid med å øke kompetansen på økonomisk kriminalitet i politidistriktene. Dette arbeidet er nå avsluttet, etter pålegg fra Politidirektorartet. (...)

– Gjerningsmennene i økonomisaker er ofte av de mer privilegerte i samfunnet. De har bedre sosial posisjon og økonomi enn småkriminelle og rusmisbrukere. De har i større grad et valg enn innbruddstyver og narkomane som politiet med stor effektivitet går etter. Loven er ikke lik for alle. Ingen politifolk liker den slags klassejustis, sier han til avisen.

Politiinspektøren mener også satsingen på å ta hverdagskriminelle fremfor hvitsnippforbryterne er paradoksal.

– Hverdagskriminaliteten er selvsagt plagsom, men den truer ikke velferdsstaten på samme måte som økonomisk kriminalitet kan gjøre. Den kan ha et slikt omfang at den truer samfunnets funksjonsevne, sier Styrvold til Bergens Tidende. (...)

Stadig mer vaskes hvitt
n24.no 16.8.2006
Kampen mot hvitvaskere er blitt tøffere. Uten at det har ført til at mindre penger blir vasket rene. (...)

Vi ser at man i stadig større grad frakter pengene ut av Norge, i kontanter, og setter dem inn i land som ikke er så ivrige på å stille spørsmål om hvor pengene kommer fra, sier Helge Kvamme i PricewaterhouseCoopers. (...)

Venter på Økokrim
n24.no 16.8.2006
Bankene har fått på plass sine antihvitvaskingssystemer. Men ikke Økokrim. (...)

Kniper flere tusen pengevaskere
n24.no 16.8.2006
Norske banker har avslørt langt flere forsøk på hvitvasking, etter at elektronisk overvåkning ble tatt i bruk for halvannet år siden. Over 2500 saker er oversendt Økokrim. (...)

- Er menneskerettigheter i ferd med å bli veldedighet?

– Sosialhjelps- mottakerne mangler rettssikkerhet
hegnar.no 31.7.2007
Sosialhjelpsmottakerne har den klart dårligste rettssikkerheten av alle som mottar tjenester fra det offentlige. (...)

- Flere får sosialhjelp. For første gang siden 2004 var det i fjor over 130.000 personer som mottok sosialhjelp i kortere eller lengre tid.

(Anm: Flere får sosialhjelp. For første gang siden 2004 var det i fjor over 130.000 personer som mottok sosialhjelp i kortere eller lengre tid. 6,2 milliarder kroner ble utbetalt. Det er første gang det er utbetalt over 6 milliarder kroner i sosialhjelp i løpet av et år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I de aller fleste kommunene ligger stønadssatsen for en enslig mottaker under 6.000 kroner. I Oslo var satsen 6.589 kroner i 2016. I gjennomsnitt fikk sosialhjelpmottakerne støtte i 5,1 måneder i løpet av 2016. Den største gruppen, nesten 27.000 personer, fikk hjelp bare i én måned, mens drøyt 13.000 hadde utbetalinger samtlige tolv måneder. Yngre har gjennomgående kortere stønadsperioder enn eldre. De som får stønad lengst, er par med barn under 18 år. (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

- Statsoverhoder, internasjonale toppledere og en norsk kronprins møter film- og rockestjerner i Davos denne helga. Det eksklusive toppmøtet World Economic Forum samler hvert år verdens rikeste og mektigste for å diskutere globale utfordringer, som det heter i næringslivet.

Valentinerball
dagbladet.no 28.1.2006
Statsoverhoder, internasjonale toppledere og en norsk kronprins møter film- og rockestjerner i Davos denne helga. Det eksklusive toppmøtet World Economic Forum samler hvert år verdens rikeste og mektigste for å diskutere globale utfordringer, som det heter i næringslivet.

Den imponerende deltakerlista har gitt forumet status som et uformelt toppmøte for verdenseliten. På det offisielle programmet står sosiale temaer som fattigdom, Aids og arbeidsledighet, men mellom slagene er det tid for samtaler om helt andre verdier. I noen dager er Davos forvandlet til et sydende nettverksmøte for all verdens business.

Forumet er ikke snauere enn at det problematiserer denne koblingen mellom humanitær innsats og rå kommersialisme. Er menneskerettigheter i ferd med å bli veldedighet? spør et panel ledet av filmstjernen Angelina Jolie. Kronprinsen holdt foredrag om hvordan han bruker sin kongelige status for å skaffe oppmerksomhet rundt humanitære saker, mens FNs visegeneralsekretær Jan Egeland sa i et annet panel at den økende privatiseringen av nødhjelp krevde bedre organisering. Verdenssamfunnet har aldri vært raskere ute med krisehjelp, men svikter når det gjelder den mer langsiktige gjenoppbyggingen etter katastrofer.

World Economic Forum smaker av et storslagent valentinerball for milliardærer og kjendiser. Rockestjernen Bono mener likevel målet helliger middelet. Han lanserte merkevarer til inntekt for Aids-hjelp. Hippitida er over, erklærte han. Det hjelper ikke lenger å holde hverandre i hendene og synge om fred og kjærlighet.

Når verdens rikeste rekker ut ei hånd til verdens fattigste, er det neppe av ren veldedighet, og når verdens politiske ledere tar imot den utstrakte hånda, gjør de også det med en grad av kynisme og egeninteresse. Privat veldedighet kan uansett aldri erstatte ansvaret politiske lederskap har for å sikre menneskerettigheter og skape mer global balanse mellom Davos og den fattige delen av verden. (...)

(Anm: veldedighet kan som oftest kun lindre plager til noen få utvalgte mennesker (og de som gir?) i en begrenset tidsperide, mens bidrag til økt utdanning og rettssikkerhet (som bl.a. går på bekjempelse av korrupsjon) mulig kan gi varige positive systemendringer.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

(Anm: Sliter på meningsmålingen, men i Davos er hun pop - Erna på eksklusiv liste - ** 2500 deltar - Erna på toppliste med Gates, Bocelli, Bono og Google-sjefen (vg.no 25.1.2015).)

- Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større.

(Anm: Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro.Hva skjer hvis forskjellene mellom folk øker og tilliten til staten og hele systemet faller? (aftenposten.no 23.1.2014).)

(Anm: Trump til Davos: Trump til Europa for å møte milliardær­vennene sine: - Blir ikke veldig populær. Alt tyder på at Trump kommer til riking-festen i Davos. Men er det egentlig noen som vil ha ham der? (dagbladet.no 23.1.2018).)

- Definisjon av dekonstruksjon

Derrida, Fløgstad og Giske
Ingunn Økland, kommentator
Aftenposten 22.3.2006
ENGASJEMENT. Hvis kunstneren har et kall, er det ikke å være støttespiller for velmenende politikere.

(...) Dekonstruksjon. Den franske filosofen Jacques Derrida er verdensberømt for begrepet dekonstruksjon, som han utviklet på slutten av 1960-tallet. Det er et utvalg fra de tidlige, banebrytende skriftene som i dag presenteres på norsk for første gang. Her legger han det filosofiske grunnlaget for en ny skriftforståelse og en ny kunstteori.

Dekonstruksjon brukes i dag som et fullstendig utflytende og uforpliktende begrep.

Men i startfasen ble dekonstruksjon utviklet som en fremgangsmåte for å kritisere vestlig metafysikk fra Platon til Martin Heidegger. Ved å plukke fra hverandre hegemoniske begreper – som sannhet, nærvær og substans – søker den unge Derrida å vise hvordan filosofiske og litterære tekster ofte rommer selvmotsigelser, tvetydighet og blinde flekker. Begreper vi trodde var klare og rene, kan ved nærmere ettersyn vise seg å bygge på gamle myter om verdens beskaffenhet. (...)

Agora nr 1-2, 2005 - Derrida (H. Aschehoug & Co (W.Nygaard))
Intervju med Derrida (jf. s. 12-42).
«Den andre er skjult fordi han er annerledes»
Antoine Spire & Jacques Derrida

I nevnte intervju heter det bl.a., sitat:

A.S. – Når man snakker om Dem, er det to ord som melder seg: Alger, der De
ble født, og – når det gjelder Deres verk – dekonstruksjonen og dens filosofi. De
definerer dekonstruksjonen ved å si at den dreier seg om å undersøke en filosofisk
tenknings forutsetninger, målsetninger og virkemåter. Men De erklærer
også at De på samme tid ønsker å overliste forventningene, bruke list overfor
programmene og institusjonene, og avsløre det som ligger til grunn for dem, det
som forutbestemmer dem. Er å dekonstruere i virkeligheten å filosofere?

J.D. – Der kan De se, i dette intervjuet gjentar De meg, De minner meg om affæren med de definisjonene (visse av dem, ikke alle) som jeg har tatt sjansen på å gi av dekonstruksjonen. For ikke å begynne på nytt, for å henvise til bøkene samtidig som jeg fremsetter noe som er litt nytt, vil jeg i dag presisere to ting:

1. I Frankrike og i utlandet har «dekonstruksjonen» en historie som går mer
enn tretti år tilbake i tid. Denne tilbakelagte vei – jeg sier ikke denne metoden
– har transformert, forskjøvet og komplisert dens definisjon, samt strategiene
og skrivemåtene som selv varierer fra land til land, fra individ til individ, fra en
tekst til en annen. Dette er en differensiering som er vesentlig ved dekonstruksjonen, som verken er en filosofi eller en vitenskap, ei heller en metode eller en doktrine, men – slik jeg ofte sier det – det umulige og det umulige som det som skjer.

I nevnte utgave (Agora nr 1-2, 2005 - Derrida, s. 10-11), skriver Derrida i "Brev til en japansk venn", bl.a. også, sitat:

I likhet med ethvert annet ord får ordet «dekonstruksjon» sin verdi utelukkende fra sin innskrivning i en kjede av mulige substitusjoner, i det man så ubekymret kaller en «kontekst». For meg, for det som jeg har forsøkt eller stadig forsøker å skrive, har ordet bare interesse innenfor en bestemt kontekst der det erstatter og lar seg bestemme av så mange andre ord, for eksempel «skrift», «spor», «differans», «supplement», «hymen», «pharmakon», «rand», «innsnitt»,³ «parergon», osv. Listen kan per definisjon ikke bli avsluttet, og jeg har bare anført navn - noe som er utilstrekkelig og utelukkende økonomisk. Det ville faktisk ha vært nødvendig å anføre setninger og sammenkjedninger av setninger som i sin tur, i visse av mine tekster, bestemmer disse navnene.

Hva dekonstruksjonen ikke er? Alt, selvfølgelig!
Hva dekonstruksjonen er? Ingenting!

Av alle disse grunnene tror jeg ikke at det er et godt ord.⁴ Fremfor alt er det ikke vakkert. I en høyst bestemt situasjon har det ganske visst vært nyttig. For å vite hva som har fremtvunget det innenfor en kjede av mulige substitusjoner, trass i dets essensielle ufullkommenhet, ville det være nødvendig å analysere og dekonstruere denne «høyst bestemte situasjon». Dette er vanskelig og jeg skal ikke gjøre det her.

Ett ord til for å fremskynde konklusjonen, siden dette brevet allerede er for langt. Jeg tror ikke oversettelsen er en sekundær og avledet begivenhet i forhold til et opprinnelig språk eller en opprinnelig tekst. Og «dekonstruksjonen», som jeg nettopp har sagt, er et ord som essensielt lar seg erstatte innenfor en kjede av substitusjoner. Dette lar seg også gjøre fra ett språk til et annet. Dekonstruk-sjonens sjanse og mulighet, det ville være at et annet ord (det samme og et annet) finnes eller blir oppfunnet på japansk, for å uttrykke det samme forhold (det samme og noe annet), for å tale om dekonstruksjonen og for å bringe den annetsteds, skrive den og transkribere den med et ord som også ville være vakrere. Når jeg taler om denne den andres/det andres skrift som ville være vakrere, forstår jeg naturligvis oversettelsen som diktets risiko og sjanse. Hvordan oversette «dikt», et «dikt»? (...)

³ Forsøk på å oversette «entame», som egentlig betyr det første stykket som blir skåret av noe (spiselig). (Termen er for øvrig Derridas oversettelse av Heideggers begrep «Aufriss».) (O.a.)
⁴ Fransk «bon mot» betyr også spøk, vits. (O.a.)

(Anm: transkribere (tran|skribe´re) v2 (fra lat., av trans- og scribere 'skrive') omskrive, overføre, f eks tekst fra ett alfabet til et annet el. musikk fra ett instrument til et annet. Kilde: ordnett.no.)

- De få utvalgte

De få utvalgte
nrk.no 19.4.2006
Svensk dokumentar. På toppene finner vi jobber som det ikke går an å søke på. Mer enn fem hundre generaldirektører, dommere og ambassadører utpekes direkte av den svenske regjeringen. På hvilket grunnlag? Vi begir oss inn i en lukket prosess og ser hvordan spillet foregår bak kulissene i maktens korridorer. - Og hvordan foregår dette i Norge? (...)

De utvalda
Dokument inifrån svt.se (2005/2006)
De får jobben som inte går att söka. Över 500 generaldirektörer, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Men på vilka grunder? Pär Fjällström granskar utnämningspolitiken, en process stängd för all insyn. Nu berättar en hög departementstjänsteman som varit med om många utnämningar hur spelet går till vid de omtvistade utnämningarna.

Stängt för insyn. Göran Persson utser mer än 500 statliga chefer - men på vilka grunder? Collage: SVT GrafikGeneraldirektörer, landshövdingar, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Och grundlagen är mycket tydlig kring hur det ska gå till: "Vid tillsättning av statlig tjänst skall avseende fästas endast vid sakliga grunder, såsom förtjänst och skicklighet". Desto svårare är det att granska om grundlagen verkligen följs.

Klicka här för större bild
I Dokument inifrån: De utvalda kartlägger Pär Fjällström den svenska utnämningspolitiken. Att det till stor del handlar om belöningar och politiska hänsynstaganden bekräftar SVT.s källa:

- Vi fick lite pluspoäng om vi nominerade personer med moderat bakgrund - det ansågs svårt hitta dugliga moderater till generaldirektörsbefattningar, säger han.

I många andra länder är politiska utnämningar bannlysta. I Norge annonseras alla höga tjänster, ansökningarna är offentliga och politiker har ingen gräddfil. I Storbritannien övervakas tillsättningarna noggrant av en fristående kommission. I Sverige växer nu kritiken.

- Det är ett arv från adelsmannatiden, säger förre finansministern Kjell-Olof Feldt.

Och Inga-Britt Ahlenius, tidigare chef för Riksrevisionsverket, skräder inte orden:

- Jag menar att Sverige bryter mot FN:s resolution mot korruption, som kräver att statstjänstemän ska tillsättas öppet och på meriter. Men i Sverige har vi ju ingen aning om på vilka grunder generaldirektörer utnämns.

Program på webben
Programmen i serien Sju partier kommer att finnas tillgängliga på webben efter sändning.

Se partiprogrammen
Se tidigare dokument inifrån (...)

- Sakkyndiges dobbeltroller

Samrøre hattebytte – rettssikkerhet?
Jan Hansen - Frilansjournalist (NJ)
morgenbladet.no 20.1.2006
Sverre Kvilhaugs innlegg i Morgenbladet forrige uke var veldig interessant lesing. Innsenderen reiser her flere viktige spørsmål omkring de sakkyndiges dobbeltroller som har fått negative konsekvenser for svært manges rettssikkerhet. Advokat Kvilhaug tar i sitt innlegg også i bruk ord som samrøre og hattebytte. Men! Og det er et stort Men! Det kan samtidig stilles spørsmål omkring enkelte advokater og dommeres samrøre og hattebytte osv. Og nettopp i forbindelse med rettssikkerheten. For er det egentlig etisk forsvarlig av en advokat eller en dommer å operere på flere sider samtidig, spesielt dersom birollen medfører delaktighet i avgjørelser på den politiske arena? (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet).)

- "Svingdøren" som gir næringslivsinteresser utilbørlig innflytelse på statlig politikk og medvirkning i beslutninger

De store advokatfirmaer, som mottar kjempehonorarer fra næringslivet (uten at man riktig vet hvorfor?), utøver imidlertid sitt virke på en slik måte at de også har stor innflytelse på statlig politikk og viktige beslutningsprosesser.

Forklaringen på at honorarene til de store advokatfirmaer er skyhøye, skyldes bl.a. at de skal dekke utgifter til å "smøre" den svingdøren som gir næringslivsinteresser innflytelse på statlig politikk, ikke minst i saker som går på lovgivning og rettssikkerhet.

Problemet er imidlertid at det rettssikkerhetsgapet som oppstår grunnet utilbørlig lobbyvirksomhet, som enkelte næringslivsinteresser bokstavelig talt lever fett av, oppmuntrer til interessekonflikter og korrupsjon, med økt kriminalitet og fattigdom som resultat.

En rettferdig rettergang, som egentlig burde være en grunnleggende verdi for alle mennesker, slik enkelte aktører antyder i sine festtaler, er derfor i praksis forbeholdt rike, kriminelle, og privat og offentlig virksomhet. (...)

- Vern om "fri rettshjelp"?

Vern om fri rettshjelp
Leder
aftenposten.no 21.4.2006
STATEN TAR med den ene hånden, gir med den andre og slipper billigere unna. I praksis øker støtten til Gatejuristen i Oslo, mens bevilgningene til fri rettshjelp reduseres. Vi er enig med byråd Torger Ødegaard når han sier at dette er dramatisk. Det er positivt ag Gatejuristen får mer penger, men dette burde vært friske penger. Bevilgningen blir imidlertid finansiert ved hjelp av en halvering av bevilgningene til kontoret for fri rettshjelp i løpet av to år. (...)

VI ER ENIG med professor Kristian Andenæs når han skriver at "det blir nokså trist når justisminister knut Storberget som noe av det første han gjør med denne urimeligheten, er å gjøre den enda større." (...)

- Grunnloven må styrkes

Grunnloven må styrkes
CARSTEN SMITH
aftenposten.no 22.4.2006
DEBATTEN OM GRUNNLOVEN. Både menneskerettighetene og Grunnloven bør styrkes ved å innskrive flere rettigheter i Grunnloven. Dette gjelder rettsstatens vern av det enkelte mennesket - og av mindretall i befolkningen.

FORAN NORSKE LOVER. Menneskerettsloven kom i 1999. Den gjorde den europeiske menneskerettskonvensjon av 1950 til norsk lov, sammen med de to FN konvensjoner av 1966 om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Loven ga samtidig disse konvensjonene en forrang fremfor annen norsk lovgivning. Senere har også barnekonvensjonen av 1989 fått sin plass her. Høyesterett har fulgt opp reformen og gjort aktiv bruk av loven i det nye århundret.

Men det siste skritt mangler: Innskrivningen i selve Grunnloven. Det vil markere at Norge ikke bare er en rettsstat, men også en menneskerettsstat. (...)

Nasjonens verdigrunnlag.
Grunnlovfesting dreier seg ikke bare om statsmakter og rettskrav. Grunnloven viser vårt verdigrunnlag. Den fastslår en "samfunnskontrakt" - en felles forståelse av samfunnets hovedtrekk - som folket til enhver tid har med myndighetene.

En plass i Grunnloven vil medføre en positiv påvirkning. Det vil trolig styrke rettighetene - og Grunnloven selv - i skolenes undervisning og i folkeopinionen. Og det vil fremvise vårt samfunn på en riktig måte i internasjonalt arbeid. (...)

Menneskerettighetene er et forsvarsverk mot handlinger fra offentlige myndigheter. Det er derfor avgjørende med kontroll av uavhengige domstoler. En styrking av rettighetene innebærer en større myndighet til domstolene. Selv ser jeg dette som en styrking av rettsstaten. Andre vil være mer negative. Men vil man menneskerettigheter, må man også ville en styrking av domstolene. (...)

- Straffesaker og rettssikkerhet

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: En gjenåpning av Torgersen-saken er et bidrag til å reparere den systemtragedien som smadret hans liv | Cato Schiøtz, advokat i advokatfirmaet Glittertind. Dommen er utvilsomt den mest omstridte og kritiserte i norsk etterkrigstid og har utløst et engasjement som representerer den største rettssikkerhetsdugnaden i norsk historie. (aftenposten.no 23.9.2018).)

Dom og bevismord
Leder
dagbladet.no 12.3.2006
Første runde i NOKAS-saken er over, og den er allerede sikret en plass i rettshistorien. Den viktigste årsaken er at saken framstår med klare fronter mellom statens autoritet og det kriminelle fellesskapet. Dette ble da også vektlagt i den dom som fredag falt i tingretten i Stavanger. Samtidig er NOKAS den dyreste saken i nyere tid. De offentlige kostnadene har kommet opp i 300 mill. kroner og vi er ennå langt fra sluttregningen. NOKAS er også historiens mest omtalte straffesak. Det er registrert mer enn 40 000 artikler på papir og på nett.

Til dem som er bekymret for kostnadsnivået er det bare en ting å si: Ja, kriminalitet er dyrt for samfunnet. Hvis vi ikke bekjemper den, blir det bare mer lønnsomt for forbryterne. Det betyr ikke at alle tiltak i NOKAS-saken har vært like godt gjennomtenkt. Det kostbare sikkerhetsopplegget har f. eks. hatt karakter av propaganda for statsmakten. Likevel er det viktig å holde fast ved at vi må være villige til å betale rettsstatens pris. En rettferdig rettergang er ikke et frynsegode for kriminelle, men en grunnleggende verdi for alle mennesker.

Derfor er det helt andre sider enn prislappen vi bør interessere oss for når NOKAS-saken ruller videre. Tingrettens dom var et knusende nederlag for de tiltalte og deres forsvarere, og den vil bli angrepet med alle midler. Det er også nødvendig. Ikke fordi tingretten ved sin dom har begått justismord. Deler av dommen tyder likevel på at det kan ha skjedd et bevismord, dvs. at retten har foretatt meget bastante vurderinger av sentrale saksforhold, vitneprov og framlagte bevis. Slik er NOKAS et godt eksempel på behovet for ankeadgang i store straffesaker.

Det er også behov for å få en ny vurdering av straffenes lengde og bruken av forvaring. Forvaring innebærer at straffen kan bli uten begrensing i tid, noe som er et meget sterkt inngrep i menneskers liv og integritet. Tingretten har i NOKAS-saken lagt til grunn en tolkning av vilkårene for forvaring som er meget streng. På dette punkt er det helt nødvendig at siste ord blir sagt av høyesterett. (...)

- Marsipanpølse-saken

Marsipanpølsa er borte
dagbladet.no 21.6.2006
LEI AV PØLSESNAKK: Kjendisadvokat Christian Wiig setter spørsmålstegn ved politiets ressursbruk.
(...) Uenig i ressursbruk
Marsipanrettssaken pågikk i fire timer i dag. Før den tid har politiet brukt ressurser for å etterforske hva som skjedde på Narvesen-kiosken i november i fjor.

- Først vil jeg si at politiet har rett til å ta en slik sak til rettsalen. Det skal ikke være lov å naske og slippe unna med det. Men jeg setter spørsmålstegn ved politiets prioritering av tid og ressurser, sier Wiig til Dagbladet.no (...)

Prinsippsak
Det påståtte marsipantyveriet skal ha skjedd i november i fjor, da en 26-åring var på bytur etter et julebord. Der ble mannen holdt igjen utenfor en Narvesenbutikk av en av de ansatte.

- Han sa at jeg hadde stjålet ei marsipanpølse og begynte å ransake meg. Da han ikke fant noe, påsto han at jeg hadde spist den inne på Narvesen, sa tiltalte til Adresseavisen.

26-åringen nektet for å ha stjålet pølsa og hevdet at det hele var en misforståelse. Men etter å ha gitt personlia til politiet, fikk han et forelegg på 3000 kroner i posten. Mannen påklaget forelegget fordi han fryktet at han ville bli nektet innreise til USA hvis anklagene mot ham blir stående.

Dermed ble marsipansaken til rettssaken, som nå pågår i Trondheim tingrett. Den såkalte marsipansaken har ifølge Adresseavisen vakt oppsikt også utenfor landegrensene. Flere setter spørsmålstegn ved bruken av ressurser opp mot gjenstanden som ble stjålet.

Saken blir nå brukt som en prinsippsak. Både forsvarer og aktor understreker viktigheten ved å ta opp prinsipielle saker slik at publikum ikke kan nekte å godta forelegg og så gå fri. (...)

- Kakekaster-saken

Kakekaster slipper straff
aftenposten.no 19.11.2007
Riksadvokaten mener at bløtkakekaster John Waagaard har hindret en statsråd i sitt arbeid. Men han får påtaleunnlatelse i stedet for straff. (...)

Påtaleunnlatelse er en konstatering av straffskyld, og John Waagaard kan derfor kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten dersom han ikke godtar avgjørelsen. (...)

– Jeg må nesten høre med advokaten min, han er på ferie nå, sier Waagaard.
Han vil ikke ta stilling til om han vil prøve å få saken gjenopptatt. (...)

Høyesterett opphevet dom mot kakekaster
vg.no 8.11.2007
(VG Nett) Høyesterett har opphevet dommen mot John Waagaard som ble dømt til fengsel for å ha kastet en kake på finansminister Kristin Halvorsen (SV). (...)

Kakekast til Høyesterett
vg.no 28.10.2007
(...) Mange ble overrasket da påtalemyndigheten valgte å tiltale Waagaard etter den svært lite brukte paragraf 99 i straffeloven. (...)

Kakekaster til Høyesterett
nrk.no 10.10.2007
Høyesterett skal behandle ankesaken til 25-åringen som kastet en kake på finansminister Kristin Halvorsen (SV). (...)

- Anker kakekastingsdommen til Høyesterett
vg.no 7.5.2007
(...) - Jeg har forstått at anken ble avvist, og da anker vi til Høyesterett, sier Waagaards forsvarer, Harald Stabell, til VG Nett mandag. (...)

En dom som skurrer
aftenposten.no 5.12.2006
ANKE. John Waagaard (24) anker dommen på 30 dagers ubetinget fengsel for å ha kastet kake på finansministeren. Det er bra. (...)

Kakekaster angrer bittert
nettavisen.no 11.10.2006
John Waagaard kastet kake i ansiktet på finansminister Kristin Halvorsen. Nå er det tatt ut tiltale mot Waagaard med en strafferamme på 15 år. (...)

Kaker og andre streker
Nils-Petter Enstad Forfatter
dagbladet.no 30.7.2006
KARIKATUR: En avis trykker en tegning der en demokratisk valgt statsminister i et land framstilles som en nazikommandant som skyter på blink for moro skyld på forsvarsløse mennesker. Når det kommer reaksjoner på dette, blir avisen pompøs, slik aviser som kritiseres har lett for å bli, og begrunner dette med «ytringsfriheten». (...)

Kakekaster dypt deprimert
nettavisen.no 29.7.2006
24-åringen har slitt hardt etter at han kastet en marsipankake på finansminister Kristin Halvorsen i fjor. (...)

Kakekaster kan få 15 år
nrk.no 28.7.2006
Studenten som kastet en kake på finansminister Kristin Halvorsen i fjor, er tiltalt for å ha begått en forbrytelse mot forfatningen. (...)

Kakekaster tiltalt
dn.no 28.7.2006
Alvorlig tiltale mot studenten som kastet kake på finansminister Kristin Halvorsen (SV) ifjor. (...)

Slik oppførsel mot norske ministere kan få alvorlige konsekvenser.
Studenten er nå tiltalt for å ha begått en forbrytelse mot Norges statsforfatning.

Angrepet på Halvorsen skjedde utenfor Finansdepartementet om morgenen 18. oktober i fjor, på hennes første arbeidsdag. (...)

Helt til Riksadvokaten
Spørsmålet om hvilken straffebestemmelse som skulle brukes mot 24-åringen har vært helt oppe hos Riksadvokaten. Strafferammen er 15 års fengsel.
– Vi endte med en relativt alvorlig tiltale, sier førstestatsadvokat Marit Bakkevig i Oslo til VG. (...)

Halvorsen er innkalt som vitne i saken, som er berammet for Oslo tingrett 11. oktober.

Mannen som mente at kakekastingen hans var humoristisk og uskyldig, var ikke forberedt på reaksjonene i ettertid. Etter kakeoverfallet avbrøt han studiene, og han mistet også jobben. (...)

(Anm: Kommentar: BellBloggen. Farlig kakekasting (30.7.2006).)

Bringsværd applauderer bløtkakejentene
dagbladet.no 27.04.2001
Den kjente forfatteren Tor Åge Bringsværd er mannen som først fant ut at bløtkaker kan brukes i aksjoner. Han applauderer jentene som ga Sylvia Brustad én i fleisen onsdag. (...)

- Nokas-saken

NOKAS-salær: 80 millioner kroner
vg.no 15.6.2007
Rettsprosessen etter NOKAS-ranet er tidenes dyreste.

Så langt har de 13 advokatene og deres assistenter kvittert ut salær og utgifter til kost og losji for 80 millioner kroner.

I tillegg har staten så langt betalt 235 millioner kroner til blant annet etterforskning og sikring av rettssalene i tingretten og lagmannsretten, melder NRK. (...)

(Anm: Nokas-saken, som politikerne prioriterer høyt for å sikre at de involverte aktører får en tilstrekkelig grad av rettssikkerhet, har hittil kostet samfunnet mer enn 300 millioner kroner, dvs. omtrent 25 % av de samlede utgiftene til rettshjelp i straffesaker og sivile saker i 2005.)

- Konflikter skal løses med god rettshjelp

Regjeringen gir 90 millioner til å stoppe voldtektsbølge
dagbladet.no 26.3.2006
Justisminister Knut Storberget har sett seg lei av politidistriktenes nedprioritering av voldtektssaker. Nå bevilger regjeringen 90 millioner kroner til oppfølging av ofrene.

Han mener det ikke skal være voldtektsofrenes ansvar å føre sivile søksmål for at samfunnet skal reagere på forbrytelsen de har vært utsatt for. Han kjenner ikke saken om den 61-årige kvinnen, men uttaler på generelt grunnlag:

- Dette er en privatisering av rettspleien som jeg slettes ikke synes noe om. Jeg vil ikke fjerne retten til å saksøke, men voldtektsofre har nok å stri med om de ikke også skal ta ansvaret for en risikabel sivilprosess, sier Storberget.
Han peker på at slike saker ofte ikke fører fram, og at saksøker risikerer å måtte dekke saksomkostninger både for seg selv og for motparten. (...)

Konflikter skal løses med god rettshjelp
KNUT STORBERGET, justisminister
aftenposten.no 12.3.2006
Rettssikkerhet. Som justisminister har jeg ansvar for å ivareta at folk får nødvendig rettshjelp i straffesaker og i sivile saker. Dette innebærer et ansvar for å følge opp og justere regelverket slik at det fungerer best mulig og ivaretar brukernes rettssikkerhet, samtidig som jeg har ansvaret for at skattebetalernes penger forvaltes på best mulig måte.

Rettshjelpen må målrettes mot dem som trenger den mest. I Soria Moria-erklæringen fremgår det at rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres. Utgiftene til rettshjelp i straffesaker og sivile saker har de siste årene økt drastisk. I 2005 var utgiftene på totalt 1,27 milliarder (inkl. moms), mens de i 1999 var på ca. 510 millioner (eks. moms). Det er viktig å ha kontroll på rettshjelpsutgiftene, og det er viktig at rettshjelpen både i sivile saker og i straffesaker kanaliseres dit den trengs mest. Advokatene må gjerne argumentere for sine synspunkter ut fra hva som ville være det ideelle. Som justisminister må jeg konsentrere meg om å finne gode løsninger som ivaretar flere hensyn. Våre vurderinger av regelverket, og omfanget av ulike typer rettshjelp som tilbys, vil derfor ikke nødvendigvis falle likt ut.

Jeg er opptatt av å bidra til at konflikter løses på en god måte. Det innebærer ikke nødvendigvis kostnadskrevende runder i rettsapparatet. Det kan være gjennom å kanalisere flere saker til konfliktrådene eller å bidra med midler til lavterskeltilbudene, som studentrettshjelpstiltakene, tiltak i regi av Gatejuristen, PION (Prostituertes interesseorganisasjon) og ikke minst til forsøksordningen med juridisk bistand på offentlige servicekontorer. (...)

(Anm: Konlikter bør løses ved gratis rettshjelp til alle mennesker via en felles forsikringsordning, ikke tilfeldige tilfeldige bevillinger og enkelte politikeres skiftende visjoner.)

- Justitiekanslerns rättssäkerhetsprojekt

Pressinformation onsdagen den 7 juni om Justitiekanslerns rättssäkerhetsprojekt
jk.se 7.6.2006 - Läs mer här

(...) Rättssäkerhetsprojektets rapport

Projektgruppen har arbetat självständigt. I rapporten Felaktigt dömda redovisas arbetet. Den innehåller bl a följande:

• Vad betyder ”rättssäkerhet”? – Inventering och analys av rättssäkerhetsbegreppet
• Rättssäkerhetsgarantierna i brottmålsprocessen
• Bortom rimligt tvivel? – En redogörelse för beviskravet i brottmål
• Resningsreglerna enligt svensk lag
• En kartläggning av resningsfall från 1950-2005
• Närmare studium av fall som gäller resning efter långa straff
• Elva fallbeskrivningar, som gäller individer som dömts till fängelse mer än tre år och sedan helt frikänts efter resning
• Slutsatser om brister och möjliga åtgärder (...)

- Big pharmas venner (Big Pharma's buddies)

Big Pharma's buddies (Big pharmas venner)
Editorial (Leder)
chron.com 1.6.2008
Ankedomstol i Houston kaster ut kjennelse på 26,1 millioner dollar, griper inn i rollen til dommer og jury (...) (In throwing out a $26.1 million verdict, Houston appellate court usurps role of trial judge and jury)

I sin annonsering av anke i Ernst-saken, uttalte advokat Lanier at "aktivistdommere beskytter næringslivsledere og eliminerer rettighetene til enker og ethvert annet offer for korporativ svikt." (In announcing an appeal in the Ernst case, attorney Lanier stated, "activist judges are protecting corporate executives and stripping away the rights of widows and every other victim of corporate misconduct.")

Snarere enn å oppmuntre Merck til å gjøre det som er riktig, risikerer beslutning til 14th Courts i denne saken å oppildne firmaet til å stole på upartiske venner høyt oppe i systemet for å oppheve rettsavgjørelser slik at enker ikke får ett rødt øre. (...) (Rather than encouraging Merck to do what's right, the 14th Court's decision in the case risks emboldening the company to rely on judicial friends in high places to overrule juries and send widows home empty-handed.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».

(Anm: Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate». En domstol i den tyske byen Braunschweig slår fast at det er tilstrekkelig bevis til at 73-åringen potensielt kan bli dømt for kommersiell og organisert svindel. Dermed er tiltalen mot ham godkjent og den tidligere toppsjefen må svare for seg i retten. Dato for rettssaken er ikke bestemt. (e24.no 11.9.2020).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

Judge may report drug company executive to attorney general (Dommer innrapporterer muligens leder i legemiddelfirma til riksadvokaten)
BMJ 2004;328:243 (31 January)
En dommer i lagmannretten vurderer å rapportere en seniorleder hos GlaxoSmithKline til riksadvokaten etter at han i en patentsak fortalte motpartens ekspertvitne at firmaet i framtiden ikke ville finansiere hans forskning. (...) (A high court judge is considering reporting a senior executive of GlaxoSmithKline to the attorney general after he told an expert witness appearing for the company’s opponents in a patent action that the company would not fund any research by him in the future.)

Dommeren reagerte etter at professor Clive Page, en ekspert på astma fra King’s College, London, som møtte som ekspertvitne for det generiske legemiddelfirmaet Cipra, vitnet om en oppringning han hadde fått fra dr. Rapeport, direktør for klinisk farmakologi hos Glaxo. Professor Page sa at lederen, som er medisinsk utdannet i Sør-Afrika, fortalte ham at, selv om hans nåværende forskningsbevilling ville fortsette, ville han ikke motta ytterligere finansiering fra Glaxo i fremtiden. (The judge acted after Professor Clive Page, an asthma expert from King’s College, London, who was appearing as a witness for the generic drugs company Cipra, gave evidence about a phone call he had received from Dr Rapeport, director of clinical pharmacology at Glaxo. Professor Page said the executive, who qualified in medicine in South Africa, told him that, although his current research grant would continue, he would get no more funding from Glaxo in future.)

Han sa klart fra til meg at jeg ikke kunne ha det samme forhold til Glaxo i fremtiden, og at jeg ikke lenger var en venn av Glaxo og at jeg derfor ikke ville motta noen framtidig støtte,” fortalte professor Page dommeren. (He clearly said to me that I could not have the same relationship with Glaxo in the future, and that I was no longer a friend of Glaxo and, therefore, I would not be receiving future funding,” Professor Page told the judge.)

Dommeren påpekte overfor dr. Rapeport at funksjonen til et ekspertvitne var ”å assistere retten, ikke å assistere en spesiell part." (The judge pointed out to Dr Rapeport that the function of an expert witness was “to assist the court, not to assist any particular party.")

Dr. Rapeport sa: ”Jeg aksepterer at jeg handlet upassende og ber om uskyldning for dette. Det vil ikke skje igjen. Han forsikret dommeren at professor Pages framtidige tilskudd og forskningsprogram ville bli vurdert på ”nøyaktig på det samme grunnlag som hittil." (Dr Rapeport said: “I accept that I acted inappropriately and I apologise for my action. It will not happen again.” He assured the judge that Professor Page’s future applications for research grants would be considered on “exactly the same basis as heretofore.")

Dommeren sa de nå måtte overveie hvorvidt saken skulle forfølges videre. I så fall ville han sende beviset til riksadvokaten for å avgjøre hva som skulle videre skulle gjøres. (The judge said he now had to consider whether to take the matter further. If he did, he would send the evidence to the attorney general to decide what steps to take.)

Riksadvokaten kan rettsforfølge enhver, som forsøker å legge hindringer i veien for et vitne, for å vise forakt for retten. Straffen varierer fra bot til fengselsstraff. (...) (The attorney general can take proceedings for contempt of court against anyone who attempts to interfere with a witness. Penalties range from a fine to a prison term.)

- Retten til forsvarlig rettergang

Rettigheter for hvem?
aftenposten.no 2.8.2008
ANDERS RYSSDAL, advokat
DØMT. Det er neppe smart å la skatteforvaltningen, som er dømt i Høyesterett
fire ganger på to år, føre tilsyn med overholdelsen av menneskerettighetene. (...)

l kronikken 19. mai tok Anders-Ryssdal tfl orde for å få for eksempel retten til forsvarlig rettergang, forbud mot dobbeltstraff, krav på strafferettslig
behandling av det som reelt er strafferettslig anklage (f.eks. tilleggsskatt), rett til anke og rett til privatlivets fred inn i Grunnloven. (...)

En mer realistisk debatt
THORBJØRN GJØLSTAD, ekspedisjonssjef Finansdepartementet
aftenposten.no 10.6.2008
GRUNNLOVSDEBATT. Det har ikke mye for seg at Grunnloven skal overta lovgivningens mer konkrete rettighetsutforming på flere områder enn i dag. (...)

Stortingets rolle.
I motsetning til Ryssdal mener jeg at de reelle maktforholdene i det øverste statsstyret samsvarer godt med Grunnlovens formelle innhold. Denne viktige del av innholdet trenger derfor ikke noen inngående revisjon. Parlamentarismen er innført gjennom § 15.

Stortingets lovgivnings- og bevilgningskompetanse etter Grunnloven er en tydelig markering av de reelle maktforhold. Det er Stortinget som bestemmer, selv om Regjeringens forslags- og initiativrett også gir en viktig og nødvendig maktposisjon. Kongens alminnelige myndighet etter Grunnloven er underlagt § 31 om statsministerens kontrasignatur, det vil si at monarken bare kan bestemme det som Regjeringen vil.

Det er bare misvisende å hevde at Grunnloven er alvorlig misvisende om disse maktforholdene. (...)

Bring rettighetene hjem
ANDERS RYSSDAL, leder i Advokatforeningen,
leder, Den norske Advokatforening
aftenposten.no 19.5.2008
I Norges grunnlov kan vi ikke lese noe om hvilke rettigheter norske borgere har og bør ha. Skyldes det endringsmotvilje?

Suverenitet. Ved hvert århundreskifte feires runde jubileer i Norge. For rundt 200 år siden fikk vi vår Grunnlov, og for 100 år siden vår folkerettslige suverenitet som nasjon. Det underlige er at Grunnloven kom 100 år før suvereniteten; for de fleste nasjoner er det omvendt.

Som et resultat har Norge verdens nest eldste forfatning, bare slått av USA. Men i motsetning til den amerikanske forfatning, som språklig og statsrettslig er et levende dokument, lider Grunnloen i et nåtidsperspektiv av store svakheter. (...)

- Og lovverket, det tilhører også de rike

Paus om Norge
nrk.no 30.9.2008 (NRK1 tirsdag 30. september kl 19.55)
Ansikt til ansikt: Morten Krogvold har møtt Ole Paus.

Når Morten Krogvold møter Ole Paus, blir det mye snakk om nasjonen Norge. Den folkekjære artisten betrakter landet med sitt sedvanlige, skjeve og humoristiske blikk. (...)

- Skriv det som kan skade deg mest
Ole Paus forteller om sine venner og om de som har inspirert ham. Jens Bjørneboe ga ham en gang et råd; - er du i tvil om hva du skal skrive, så skriv det som kan skade deg mest.

Det er kanskje slik Ole Paus har blitt en av våre viktigste bidragsytere i samfunnsdebatten, med og uten gitar. (...)

Video: Ansikt til ansikt - Ole Paus (...)

Utdrag:

Vi er oppdratt til å tro at Norge er et fritt land. Det er ikke det. Norge har aldri vært mindre fritt enn nå. (…) Jeg tenker både på det politiske systemet (…) Hvor det ikke er et parti som ikke står for noe. (...) De går bare rundt og venter på noen å parre seg med, slik at de kan avle frem et regjeringsalternativ, alle sammen, og det er ikke rare holdningene. (…)

Og lovverket, det tilhører også de rike. De som har muskler til det. Jeg husker da jeg gikk til rettssak mot Se og Hør, og vant to ganger. Først i byretten og så i lagmannsretten. Hvis jeg ikke hadde vunnet, så hadde jeg vært virkelig nede for telling. Jeg var ikke klar over det, at regningen, for å få en symbolsk oppreisning på 10 000 kroner, kom på 380 000. For Se og Hør var ikke det noe problem. Det er omtrent det de betaler for et gjennomsnitts bryllup. Men for meg ville det vært en katastrofe. Rettsvesenet tilhører da den som kan betale for det. Et alminnelig menneske må være enten spik spenna gærn, eller fryktelig fortvilet for å gå den veien. Og muligheten til å bli hørt i det norske samfunnet, altså i gamle dager kunne man gå til sin stortingsrepresentant, da lot det seg gjøre, da kunne man nå frem. Men nå i dag så må du enten ha en mediekonsulent eller en som kan formidle budskapet ditt, og det er dyrt. Eller så saken må være spektakulær nok til å komme i media. Men ellers så blir du ikke hørt. Så menneskene i dette landet er på en måte ekskludert fra sin egen virkelighet, og det er farlig. (…) Noe har faktisk skjedd med dette landet her, altså vi er blitt avvæpnet alle sammen. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Jusens tilslørte språk

Jusens tilslørte språk
ANNE-METTE PRENT - Oslo
aftenposten.no 4.6.2010
Anne-Mette Prent våknet av at mannen, Tom Prent, ble drept i sengen ved siden av henne. (...)

Vi som har opplevd norsk rettspraksis, har fått innsikt i jusens språklige verden, en verden vi så gjerne skulle vært spart for. I rettssalen gjelder det å tildekke. Mitt vitnemål måtte være så nøytralt som mulig, jeg var best tjent med å ordlegge meg neddempet og forsiktig. Aktorat, forsvarer og dommere må for all del ikke se for seg åstedets brutale gru, ikke høre for sitt indre øre offerets gutturale skrik om hjelp, sterke ord og uttrykk kunne virke provoserende på dem som er satt til å heve lov og rett. Det sminkede språket lever sitt eget liv i norske rettssaler, skulle du slumpe til å bryte de hemmelige kodene, blir du klubbet ned, det er nemlig ikke «jus!». (...)

Maktens autoritet
Noen av oss lever med den naive forestillingen at en rettssak er til for å oppnå en slags rettferdighet. Siden staten gjennom rettsvesenet er pålagt å dømme og straffe, er ofre og pårørende tilskuere til prosessen. Vi er gjort maktesløse, har ikke krav på annet enn medlidenhet. Gjennom det tildekkende juristspråket oppleves denne prosessen ytterligere fornedrende; først påføres vi svære traumer ved det tapet vi har lidt, så forsterkes dette gjennom rettsvesenets umenneskeliggjøring. Maktens autoritet, de som definerer og bestemmer over våre liv, har oppnådd det som var hensikten, nemlig å få oss taust til å godta de premissene de har lagt.

Rettssystemets undertrykkende funksjon i vårt samfunn blir ytterligere forsterket gjennom lagrettens rett til å si kun «ja» eller «nei» i skyldspørsmålet. Hvor ellers i samfunnet får vi være så stumme? Politi, skole og helsevesen, alle må grunngi sine avgjørelser, avgjørelser som griper dypt inn i den enkeltes liv.

Språket tapte
Da lagretten frifant min manns drapsmann, uten å måtte begrunne frifinnelsen med ett ord, da hadde språket tapt og uvettet vunnet. Et samfunn som holder seg med et slikt system, fortjener ikke annet enn at «de verste» blant oss får gå fri. Når vi ikke kan verge oss bedre, må vi finne oss i vår avmakt. Vi får de politikerne vi fortjener og det juridiske systemet de tillater. (...)

- Pennen er mektigere enn sverdet

Pennen er mektigere enn sverdet (The pen is mightier than the sword)
en.wiktionary.org (2.3.2010)
This phrasing due to Bulwer-Lytton 1839, in his play Richelieu; Or the Conspiracy:

Beneath the rule of men entirely great, The pen is mightier than the sword. (...)

Ord som våpen
Bokspeilet 1999;24(9)
«Ord bereder veien for kommende gjerninger, de er gnister som tenner kommende bål,» hevdet Franz Kafka. Kraften og makten som ligger i ordene, gjør dem til et kraftig våpen mot makthavernes overgrep. (...)

Ord er våpen, men som Kafka også sier det: «Ord er trylleformler». Isabel Allende er nettopp en forfatter som både bruker ordene som våpen og samtidig fryder seg over deres fortryllende egenskaper. (...)

(Anm: Prosessen om Kafka (uio.no 23.8.2010).)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

- Senatorer introduserer "Sunshine" i lovvedtak

Senators Introduce Sunshine in the Courtroom Act (Senatorer introduserer "Sunshine" i lovvedtak)
legaltimes.typepad.com 18.2.2011
Sens. Chuck Grassley (R-Iowa), Charles Schumer (D-N.Y.) and Patrick Leahy (D-Vt.) have introduced legislation to permit federal and appellate judges to allow the use of cameras in the courtroom.

“The judicial branch of our federal government is a mystery to many Americans. Cameras in courtrooms would help lift the veil of secrecy and contribute to greater public understanding of the judicial system,” Grassley said in a written statement.

The Sunshine in the Courtroom Act doesn’t require federal court judges to allow cameras but instead gives them discretion to permit cameras or other electronic media access if they see fit. The bill directs the Judicial Conference of the United States, the principal policy-making entity for the federal courts, to draft non-binding guidelines for judges to refer to when making a decision regarding media coverage of a particular trial. (...)

(Anm: Leder. En solskinnshistorie. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:919 (6.5.2010).)

(Anm: Where’s the Sunshine? (postscript.communitycatalyst.org 7.11.2011).)

Do doctor-payment sunshine laws work? (Virker "solskinnslover" for lege-utbetalinger?)
REUTERS.COM 1.6.2012
(Reuters Health) - The mere passage of a law that requires drug companies to disclose how much money they pay doctors may not change physician prescribing practices, suggests a new study.

In two states that passed so-called sunshine laws requiring drugmakers to disclose payments, doctors' choices of which drugs to prescribe for their patients did not differ much from those of peers in states without such a law.

However, since the disclosure of information was to state agencies, not the general public, the state laws were less likely to influence doctors' behavior, one expert not involved in the research noted.

"It was a way of doing a quick analysis to even see if there was an impact we could measure," said Kavita Nair, the study's senior author and a associate professor at University of Colorado School of Pharmacy in Aurora.

Nair and her colleagues said they were trying to gauge the potential effect of a nationwide disclosure requirement. (...)

(Anm: Effect of Physician Payment Disclosure Laws on Prescribing. Arch Intern Med. 2012;172(10):819-821 (May 28).)

Sunshine Laws and the Pharmaceutical Industry ("Solskinnslover" og legemiddelindustrien)
JAMA. 2007;297:1255-1257
Recent research would suggest that the US public should be pleased with the role the pharmaceutical industry plays in advancing public health. (...)

So why is there so much dissatisfaction with the pharmaceutical industry today?⁶ The answer appears to lie in its reliance on a distinctive model of marketing. The mainstay of the marketing effort has been a combination of advertisements to physicians, direct visits to physicians by pharmaceutical sales representatives, and a variety of gifts to physicians and their institutions, supplemented only recently by direct-to-consumer advertising. This approach must have been effective, given the size of the marketing budgets of most manufacturers, but it has also raised persistent issues about conflicts of interest from both legal and ethical points of view.⁷ (...)

To be clear, for-profit industries do not share the same ethical norms to which physicians and other health care professionals must adhere. Their primary commitment is to create shareholder value, not maintain an altruistic commitment to patients. But at some point the leadership of the pharmaceutical industry and their boards of directors must begin to recognize that growing public and professional mistrust could substantially detract from that value. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Ønsker gratis jus-hjelp

Ønsker gratis jus-hjelp
kampanje.no 9.10.2008
Personvernkommisjonen ønsker at alle skal gratis advokathjelp dersom man er utsatt for etiske overtramp fra pressen.

I lys av saken mellom finansmannen Øystein Strand Spetalen og Dagbladet, har Personvernkommisjonen kommet til at de ønsker at alle skal få mulighet til gratis advokathjelp mot pressen, dersom man er utsatt for etiske overtramp.

Det skriver VG i dag.

- Det er ikke tilfeldig at det er Spetalen som går til sak mot Dagbladet. Han har pengene. Det er en trussel mot rettssikkerheten at de med dårlig råd sjelden går til søksmål mot pressen, sier Gisle Hannemyr, som er sekretær i Personvernkommisjonen til VG.

Kommisjonen har siden mai i fjor arbeidet med en rapport på oppdrag fra regjeringen. Rapporten skal blant annet se på utfordringene for personvernet i ulike sektorer som mediesektoren.

- Pressens Faglige Utvalg (PFU) er pressens eget organ og kan ikke anses for å være like upartisk i alle sammenhenger. Det må bli lettere for vanlige folk å ta saken sin inn for domstolene, sier Hannemyr til VG.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund støtter forslaget. (...)

- Rettssikkerheten undergraves

Rettssikkerheten undergraves
EINAR PLYHN, Forlagssjef
aftenposten.no 23.12.2007
Psykiatridebatt. Norsk psykiatri krenker mange pasienter. De få som orker å klage, møter mye motstand. La meg kort omtale to av motstandsregimene som undergraver rettssikkerheten innen psykiatrien. (...)

Det er selvsagt ikke tilfeldig at nettopp de sidene som vedrører min klage manglet. Ullevål fortsetter slik å krenke min lovfestede rett til fullt innsyn i journalen. Men selv ledelsen på Ullevål synes å mene at såpass må jeg tåle.

Dessverre hjalp det ikke å løfte saken opp til Helsetilsynet. Tilsynet vegret seg nemlig for å gå inn i klagen, før det plutselig slo fast at brevet med den krenkende diagnosen rett og slett var "faglig argumentering". (...)

Fullstendig rettsløs.
Når behandlingssted og helsetilsyn legger seg til i samme seng, er det ikke mulig for noen å vinne frem med en klage. Men det er svært alvorlig når klagebehandlingen etterlater klagerne med opplevelsen av å være fullstendig rettsløse.

Hvorfor tar ingen ansvar for rettssikkerheten i psykiatrien? (...)

- Svenska patienter är i dag rättslösa

”Svenska patienter är i dag rättslösa”
dagensmedicin.se 3.2.2014
Det nya systemet värnar om personalen, men gör patienter och anhöriga rättslösa, skriver juristen Dennis Brinkeback.

”Jag tänker anmäla läkaren eller sjukvården så att detta inte händer någon annan”. Så avslutas ofta de ständigt återkommande artiklarna om vårdskador. Det är en god tanke av patienter och anhöriga att de tänker så. Men tyvärr har en anmälan ingen betydelse eller bara marginell betydelse.

Enligt Socialstyrelsens beräkningar skadas varje år ungefär 105 000 patienter i Sverige. Av dessa får cirka 10 000 bestående men och 3000 dör. Skadorna genererar mer än 600 000 extra dagar på sjukhus.

Hur ska man då komma förebygga och förhindra detta enorma antal årliga vårdskador? Ja, den nuvarande socialministern under ledning av socialminister Göran Hägglund har från den 1 januari 2011 infört en patientsäkerhetslag(2010: 659), vilket har medfört att vi som enda land i världen tagit bort det vårdrättsliga disciplinansvaret. (...)

Diverse artikler

– IP-adresse ikke fellende bevis
digi.no 24.1.2014
Dommer avviser filmselskaps piratsøkmål.

En føderal dommer ved distriktsdomstolen i Seattle i USA har godkjent en begjæring om å avvise et søksmål i et tilfelle av ulovlig deling av filmen «Elf-Man» via en BitTorrent-tjeneste. Dette skriver TorrentFreak.

I fjor vår saksøkte skaperne av filmen, som er organisert gjennom selskapet Elf-Man LLC, 152 personer som på dette tidspunktet ikke var kjente for selskapet. Derimot hadde selskapet registrert et tilsvarende antall IP-adresser og ba retten om å få lov til å innhente tilstrekkelig informasjon til å identifisere «eierne» av hver IP-adresse. Dette ble innvilget, men med en advarsel om at «identifisering av kontoeieren forteller veldig lite om hvem som faktisk lastet ned Elf-Man ved å bruke denne IP-adressen». Dette skriver dommer Robert S. Lasnik.

Rettighetshaverne har etter alt å dømme ikke greid å skaffe flere bevis i saken, men har likevel valgt å fortsette ved å hevde at de saksøkte personene enten har lastet ned BitTorrent-applikasjonen og brukt den til å laste ned og dele opphavsrettsbeskyttet materiale, eller har tillatt, bidratt til eller oppfordret andre til bruk av deres Internett-forbindelse til å laste ned og dele opphavsrettsbeskyttet materiale.

Dommeren skriver i kjennelsen at det ikke har blitt lagt fram noen annet bevis enn IP-adressene i spørsmålet om kontoeierne har lastet og/eller delt filmen. Ifølge kjennelsen kan det like gjerne ha vært et familiemedlem, en gjest eller en «gratispassasjer» som har deltatt i BitTorrent-svermen. (...)

Kjennelsen betyr altså at det amerikanske rettsvesenet, i alle fall så langt, mener at en IP-adresse ikke er nok til å avgjøre hvem som har bedrevet eller bidratt til piratkopiering. Men også at en eier av et Internett-abonnement ikke er juridisk ansvarlig for hva andre måtte bruke Internett-forbindelsen til.

En juridisk, men temmelig partisk analyse av hva kjennelsen betyr, finnes her. (...)

Quick-fallet utreds
dagensmedicin.se 28.11.2013
Regeringen har i dag beslutat att en särskild utredare ska granska vårdens och rättsväsendets agerande i fallet Thomas Quick.

Utredaren ska ”granska och redovisa ” agerandet samt i ett andra steg analysera ”om det har förekommit strukturella brister i rättsväsendets och vårdens agerande” i samband med de brottsmålsprocesser där Sture Bergwall, tidigare Thomas Quick, dömdes för åtta mord som han senare blivit frikänd för, uppger regeringen på sin hemsida.

Uppdraget omfattar även sakkunnigas och advokaters agerande.

Särskild utredare blir professor emeritus Daniel Tarschys, som till sin hjälp får professor emeritus Kjell Asplund, lagmannen Mari Hedenborg, professor Petter Asp, rättssakkunnige Mikael Kullberg och den norske specialrådgivaren Tor Langbach.

Uppdraget ska redovisas senast den 29 januari 2015. (...)

(Anm: Får rapport om Quick-gransking. En arbeidsgruppe har forsøkt å finne ut hvordan Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, kunne bli dømt for drap han senere ble frikjent for. I dag mottar Riksadvokaten en rapport om norske myndigheters innsats. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Mener etterforskerne så bort fra tidligere bevis. Arbeidsgruppen som har gransket norsk politi og påtalemyndigheters arbeid i sakene mot Sture Bergwall, også kjent som Thomas Quick, mener de ikke var kritiske nok, overså flere beviser og ble farget av den svenske etterforskningen. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Ny rapport: Norsk politi var ikke kritisk nok i Quick-sakene. (…) Fungerende riksadvokat Knut Erik Sæther mottok rapporten klokken 12 i dag.  Arbeidsgruppen konkluderer med at norsk politi og påtalemyndighet ikke var kritiske nok i etterforskningen av Sture Bergwall. (…)Gruppen har også gitt en vurdering av om politi og påtalemyndighet i Norge var kritiske nok til etterforskningen og de tilståelse Berwall kom med. En granskingskommisjon i Sverige har kommet med sterk kritikk av politi, påtalemyndighet, helsevesenet og av domstolene. (aftenposten.no 15.10.2015).)

Kunsten å tenke riktig
aftenposten.no 11.7.2013
Bok utenfra

Den viktigste grunnen til menneskenes suksess er at vi har en evne som andre arter kun har i små porsjoner: evnen til å tenke. å tenke riktig

Denise D. Cummings Good Thinking Som andre verktøy må tanken også brukes presist, ellers kan den gjøre mer skade enn nytte. Men vi utnytter denne evnen dårlig, og den kommer ikke av seg selv: Den må utvikles, og det er visse måter å bruke den på som er bedre enn andre. Den alvorligste mangelen i norsk skole er kanskje ikke mangel på kunnskap, men at elevene ikke får lært seg gode måter å tenke på.

Da tenker jeg ikke bare på Aristoteles’ syllogismer, som Erasmus Montanus brukte til å «bevise» at Mor Nille var en sten. De kan være nyttige, der de passer, men tenkning er så mye mer enn dette. Og spesielt de siste tiårene har psykologer, filosofer og andre utviklet verktøyer vi kan bruke for å tenke bedre.

En slik fornyet «verktøykiste» gir filosofen Denise Cummins oss i Good Thinking. Noen av verktøyene er gamle, som Aristoteles’ logikk, og den litt mindre kjente metoden som presten Thomas Bayes (1702 – 1761) utviklet for å beregne sannsynlighet: Bayes’ regel. (...)

Er det mulig å forbli uberørt?
Pål Behrens - leder, Advokatforeningen Oslo krets
aftenposten.no 10.6.2013
Åpenhet. Den nye medievirkeligheten kan være en fare for rettssikkerheten.

Mediene viser en enorm interesse for visse rettssaker. Nettredaksjoner formidler tidvis hvert ord aktørene sier, profilerte strafferettsadvokater og annen ekspertise gir fortløpende kommentarer i alle kanaler, og det hele suppleres av en strøm med refleksjoner og synspunkter i sosiale medier. Er det mulig for rettens aktører å forbli uberørt? Er det behov for nye regler om offentlighet i rettspleien?

I Norden er det generell åpenhet omkring den rettslige prosessen. Med mindre det blir gjort spesifikke unntak, kan det grovt sett refereres fra rettsmøtet.

Åpenheten gjør allmennheten trygg på at rettsprosessen er forsvarlig og er i utgangspunktet et gode for tiltalte i straffesaker. (...)

Kunnskap om kunnskapen
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1540 (23.8.2011)
Torgeir Bruun Wyller går i Tidsskriftet nr. 12/2011 til felts mot det han betegner som «vulgærcochranisme» (1). Han presenterer en original variant av «evidenspyramiden», hvor elektronisk beslutningsstøtte og retningslinjer blandes med nivåene for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon. Han skriver: «Ved medisinsk embetseksamen i Oslo har det sågar vært foreslått at studentene skal kunne gjengi pyramidens nivåer og det tilhørende nummereringssystemet for rangering av evidens.» Vi stiller oss spørrende til Wyllers antydning om at undervisning i kunnskapshåndtering er uttrykk for «vulgærcochranisme». (...)

Nivåene for å gradere faglig dokumentasjon er noe studentene møter alt som ferske leger. Eksempelvis er den nye nasjonale retningslinjen om behandling og rehabilitering ved hjerneslag basert på en slik gradering (3). Kunnskap om kunnskapen er en forutsetning for at medisinstudenter skal kunne ha et selvstendig, kritisk og reflektert forhold til kunnskapsgrunnlaget i eget fag. Etter å ha gjennomført seks års universitetsstudier i medisin bør en student kunne gjøre rede for etablerte nivåer for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon. (...)

Lurte verden trill rundt
itavisen.no 3.8.2011
IE-historie var bare tull.

Mandag skrev vi en artikkel om en undersøkelse som angivelig skulle vise at IE-brukere er dummere enn brukere av andre nettlesere.

BBC gikk på limpinnen
Saken stammet opprinnelig fra BBC, som vanligvis er en etterrettelig kilde.

Nå viser det seg at både BBC, vi og så godt som resten av verden gikk rett på limpinnen. Historien er rett og slett oppspinn, diktet opp av folk som ga seg ut for å representere et seriøst analysebyrå og som la mye tid og arbeid ned i å få spøken til å se troverdig ut.

Falsk nettside
Lurendreierne gikk så langt som til å sette op en falsk nettside med bilder og layout kopiert fra en legitim, fransk nettside.

Det falske kanadiske selskapet AptiQuant Psychometric Consulting forsynte til overmål BBC med en mengde data som tilynelatende så tilforlatelige ut.

Sjekket ikke godt nok
BBC skal ha brukt lang tid på å grave fram saken, og journalisten skal også ha sjekket med uavhengige kilder før saken ble lagt ut.

Den fikk stor publisitet flere steder på nettet, ble twittret og retwittret i stort monn og ble også sitert på radio og TV i store deler av verden.

Skriver om søksmål
Aptiquant skriver nå på sin nettside at de har blitt truet med søksmål fra IE-brukere. Det er trolig også en fiktiv sak.

BBC beklager i dag saken. Det samme gjør vi. (...)

Crossing the Line: The Trial of GlaxoSmithKline Lawyer Lauren Stevens
law.com 23.6.2011
When the U.S. Department of Justice charged former in-house lawyer Lauren Stevens with six felonies, it aimed to send a clear message that no one should lie to federal investigators—including lawyers. But the short and bitter trial that followed backfired. In the end it conveyed a message to both in-house counsel and prosecutors about the dangers of overzealousness.

On May 10, in a move that was as sudden as it was dramatic, a federal district court judge in midtrial acquitted the former in-house counsel at GlaxoSmithKline of all six counts. While Stevens and her lawyers celebrated with champagne, sources say the stunned prosecutors privately complained that the jury would have found Stevens guilty had the judge let the trial continue. (...)

- En ip-adresse er ikke det samme som en person
dagbladet.no 4.5.2011
Amerikansk dommer bremser pornopiratjegere.

En fersk amerikansk rettsavgjørelse sår nå tvil om hvor tungt ip-adresser veier som bevis for ulovlig fildeling, melder Torrentfreak.com.

I avgjørelsen fra dommer Harold Baker ved tingretten i Illinois er nå en opphavsrettseier - i dette tilfellet en kanadisk pornoprodusent - nektet å sende ut stevninger basert på ip-adresser.

Avgjørelsen begrunnes med at en ip-adresse ikke er det samme som en person, og at flere individer kan skjule seg bak en slik adresse. (...)

Ex-Glaxo Lawyer `Went Too Far,’ U.S Says at Opening of Obstruction Trial
bloomberg.com 27.4.2011
An ex-GlaxoSmithKline Plc (GSK) attorney accused of covering up the company’s improper marketing of its antidepressant drug Wellbutrin SR is a “lawyer who went too far,” a federal prosecutor said as her trial began.

Lauren Stevens, former vice president and associate general counsel for London-based Glaxo, is charged with impeding an inquiry in 2002 and 2003 by the U.S. Food and Drug Administration into the marketing of the drug for uses not approved by the FDA.

“This is a case about a lawyer who put loyalty to her company above fidelity to the truth and to the law,” said Patrick Jasperse, a Justice Department lawyer, during opening statements today in Greenbelt, Maryland, federal court. “This is a case about a lawyer who went too far, from aggressively representing her company to breaking the law.” (...)

Hjernen er ikke lenger alene
uib.no 16.3.2011
Hjerneforskere og samfunnsvitere møtes til internasjonal workshop i Bergen for å bygge bro mellom hjernen og samfunnet.

Hvis det blir mulig å skanne hjernen og få kjennskap til hvordan den fungerer, vil det også ha etiske konsekvenser ved f eks diagnostisering og kanskje også i sammenheng med juridiske spørsmål.

– Det er samfunnsforskerne som sitter med en kritisk kompetanse og kan behandle de etiske spørsmålene som er knyttet til denne forskningen, sier professor Kenneth Hugdahl ved institutt for biologisk og medisinsk biologi.

Denne uken møtes stipendiater og postdoktorer på Bergen Neuroschool for å få en innføring i hjerneskanningsmetoden fMRI. Workshopen arrangeres av European Neuroscience and Society Network og fMRI-gruppen i Bergen.

– Det unike med denne workshopen her er at halvparten av stipendiatene er samfunnsvitere og den andre halvparten er hjerneforskere, sier Hugdahl. (...)

(Anm: Funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI; Functional magnetic resonance imaging) (no.wikipedia.org).)

Statistical Association and Causation
JAMA. 2011;305(11):1134-1135 (16 March)
Advances in medical knowledge proceed on several fronts, optimally simultaneously. Each discipline provides unique, relevant, and complementary information to a totality of evidence. When the totality of evidence is sufficient, health care professionals can make the most rational decisions for individual patients and policy makers can make the most rational decisions for the health of the general public.¹​ When the totality of evidence is incomplete, it is appropriate to remain uncertain.² Nonetheless, health care professionals and policy makers are always faced with decision making. Although medical researchers are likely to be familiar with these concepts, this commentary is primarily for clinicians and policy makers to increase their knowledge and understanding of the unique contributions of different types of evidence to the conclusion of a valid statistical association as well as the need to evaluate the totality of evidence to judge causality. (...)

Vitenskap eller intuisjon?
Hans Petter Graver er jurist og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 11.3.2011
En ny avhandling viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. (...)

Er det et sted vitenskapen ennå ikke har fått innpass i samfunnet, så er det i bevisvurderingen i norsk rett. Skummelt? Det kommer an på hva du stoler mest på: Vitenskapen eller intuisjonen.

Etter etablert oppfatning skal dommeren legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Det gjelder også der det bare er 51 prosent sannsynlig. Selv om risikoen for feil er ganske stor i slike tilfeller, blir det i det lange løp færrest feil ved domstolene om dommere konsekvent dømmer etter en slik sannsynlighetsregel. Eller blir det det? (...)

Bevisvurdering (...) Magne Strandberg har skrevet en doktoravhandling som er det første større bevisteoretiske arbeid i Norge på generasjoner. Hva: Avhandlingen viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. Hvem er for og hvem er mot: Avhandlingen utfordrer den tradisjonelle læren om at bare dommere bygger på det mest sannsynlige, så får vi flest riktige dommer. Den viser også at vi ikke kan utvikle metoder for å eliminere usikkerheten om faktum, men vi kan gjøre dommeres vurderinger mer robuste. Betydning: Norske domstoler kan få styrket sitt teoretiske fundament for sine vurderinger av bevis. (...)

Håndtering av usikkerhet er ikke spørsmål om tro, men om de hensyn som ligger bak reglene. Og hensynene er forskjellige bak forskjellige regler. Vern av uskyldige ligger bak straffeprosessen, forbrukerbeskyttelse ligger bak forbrukerkjøpsreglene, føre-var prinsippet bak forurensningsreglene et cetera.

Det er med andre ord et sprik mellom juristenes selvforståelse og deres praksis når det gjelder håndtering av bevis. De lærer og sier at de skal se etter hva som er mest sannsynlig, og legge det til grunn for dommen. Men hva dette betyr, og hvordan det kan skje i praksis finnes det lite refleksjon rundt. I praksis bedømmes bevisene ut fra risikoen for å ta feil og hva slags håndtering av denne risikoen som er mest i samsvar med de rettsreglene det er aktuelt å anvende.

Men disse bedømmelsene må dommerne foreta helt uten veiledning fra rettsvitenskapen. Først nå i den aller seneste tid har rettsforskningen begynt å ta fatt i dette og gi det en vitenskapelig bearbeiding. (...)

Oldemors store hemmelighet
ULF NESTVOLD - sykepleier og filosof, Oslo
aftenposten.no 6.3.2011
NRK har gjennom programserien Hvem tror du at du er? gitt oss glimt av slektsgranskning, både av «fine» og litt mindre «fine» slekter og familier.

Midt under sending av et av disse programmene, kom jeg til å tenke på en dansk undersøkelse jeg hørte om for lenge siden: Man ville se om det fantes genetiske årsaker til schizofreni. Man gentestet pasienten, moren og den som ble oppgitt som far, vanligvis morens ektefelle. Etter forholdsvis kort tid ble undersøkelsen avsluttet i all stillhet, fordi det svært ofte viste seg at den som ble oppgitt å være pasientens far, umulig kunne være det.

Når man vet at ens rike, mektige og berømte aner på mannssiden ofte giftet seg i moden alder med langt yngre piker, at de dessuten ofte var ute på lange reiser, at det i tjenerstaben kunne befinne seg kjekke, unge menn..

I jødisk kultur og tradisjon har man skjønt et vesentlig poeng: Du er jøde hvis din mor er jøde. I denne sammenhengen nevnes ikke faren.

Nå vel. Det er allikevel de rike, berømte og mektige forfedre man bærer navn etter og er stolt av. Mødrene regnes vanligvis ikke med. Og selv om disse anene ikke sier noe viktig om hvem man er, bare hvem man tror man er, så er programmene interessante. Og meget underholdende. (...)

Sentencing Derrida
Simon Glendinning
The Modern Law Review 2011;74(2): 306–321 (March) (...)

Vaccine manufacturers cannot be sued over design defects, US Supreme Court rules
BMJ 2011; 342:d1292 (25 February)
The US Supreme Court has ruled by a 6-2 majority that vaccine manufacturers cannot be sued over claims of design defects in their products.

The court was ruling on a case brought by the parents of a child who developed seizures after a routine diphtheria-pertussis-tetanus (DPT) vaccination (Bruesewitz v Wyeth Inc). It ruled that an act passed by Congress in 1986, which set up a no fault scheme to compensate any child injured by vaccine side effects, bars lawsuits against vaccine manufacturers. (...)

«Ei IP-adresse er ikkje ein person»
nrkbeta.no 15.2.2011
Dei siste åra har vi sett fleire rettssakar rundt ulovleg nedlasting av innhald. I fleire av desse rettssakane verkar det som om rettsvesenet er overbevist om at ei IP-adresse kan kartleggjast direkte tilbake til ein person.

Storbrittania har hatt ei heil mengd slike rettssakar i det siste, og no har ein dommar endeleg konkludert med at ei IP-adresse er ikkje ein person. Det er ArsTechnica som kan rapportere om denne heldige konklusjonen i ein nyleg rettssak relatert til pornografi.

Don't Disconnect Us fekk i fjor produsert ein video som vi i NRKbeta syns oppsummerer problemstillinga veldig fint: (...)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

Eva Joly: - Silvio Berlusconi er farlig
aftenposten.no 27.5.2009
Eva Joly sikter etter plass i EU-parlamentet så hun kan arbeide for å bedre de europeiske rettssystemene. (...)

- Silvio Berlusconi er farlig, og Nicolas Sarkozy har autoritære trekk, sier den berømte norsk-franske juristen og korrupsjonsjegeren Eva Joly om henholdvis Italias statsminister og Frankrikes president. Begge holder et stramt grep om mediene og har gått til harde utfall mot dommerstanden. (...)

Europa kan ikke fungere med to dysfunksjonelle land, nemlig Frankrike og Italia når det gjelder rettsvesenet. (...)

- Jeg synes ikke at jeg har noe valg. Jeg synes noen må si dette, noen må arbeide for at de europeiske rettssystemene blir bedre. Europa kan ikke fungere med to dysfunksjonelle land, nemlig Frankrike og Italia når det gjelder rettsvesenet. Det er farlig for oss at de to demokratiene ikke fungerer, sier Joly til den danske avisen Berlingske Tidendes nettutgave. Hun viser til at Sarkozy har lovet å avskaffe landets rundt 600 såkalte forhørsdommere innen årets utgang. (...)

(Anm: Berlusconi dømt til tre års fengsel. Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi er dømt til tre års fengsel for korrupsjon. (nrk.no 8.7.2015).)

Falske forteljingar med fatale følgjer
Uib.no 21.4.2009
Einkvar dom i ein rettssal er basert på ei forteljing. Kva som fører til falske forteljingar og justismord, vil litteraturprofessor Arild Linneberg finne ut av.

Eit av dei mest kjente justismorda som har skjedd i Noreg er saka mot Fritz Moen. Han vart dømd for to drap og sona mange år i fengsel, heile tida medan han hevda seg uskuldig. I saka mot Moen vart ei rekke bevis og indisium oversett og omgått for å konstruere historia om drapa slik at Moen var drapsmannen. Til dømes vart tidspunktet for det eine dødsfallet flytta, slik at det passa med eit tidspunkt då han ikkje hadde alibi. At blodtypen som vart funnen på offeret heller ikkje stemte med Fritz Moen sin, vart oversett. Ved fleire høve mistolka døvetolkane kva den døve Moen sa i retten og i avhøyr. Først når ein annan mann seinare innrømte på dødsleie at han var gjerningsmannen, vart Moen frikjend. (...)

Drug Approval Is No Legal Shield, Justices Rule (Legemiddelgodkjenning er ikke rettslig skjold mot søksmål, ifølge domstolkjennelse)
nytimes.com 4.3.2009
WASHINGTON — In a major setback for business groups that had hoped to build a barrier against injury lawsuits seeking billions of dollars, the Supreme Court on Wednesday said state juries may award damages for harm from unsafe drugs even though their manufacturers had satisfied federal regulators. (...)

Berlusconi-advokat dømt
nrk.no 17.2.2009
Den britiske advokaten David Mills er dømt til fire og et halv års fengsel i Milano for korrupsjon. Det er statsminister Silvio Berlusconi som skal ha betalt ham pengene.

Mills var Berlusconis advokat da han ifølge dommen tok imot over fire millioner kroner for å vitne falsk i to rettssaker mot Berlusconi på 1990-tallet.

Silvio Berlusconi var tiltalt i den samme saken, men skaffet seg immunitet. (...)

American Association for Justice Lists Overturning Pre-emption as One of Its Top Priorities in 2009
Kaisernetwork.org 14.1.2009
Officials for the American Association for Justice on Monday released a legislative agenda for 2009 and cited as their top priority efforts to pass legislation (S 3398, HR 6381) to overturn a recent U.S. Supreme Court decision that protects manufacturers of medical devices from state product liability lawsuits, CongressDaily reports. Senate Health, Education, Labor and Pensions Committee Chair Edward Kennedy (D-Mass.) and House Energy and Commerce Committee Chair Henry Waxman (D-Calif.) sponsored the bills to overturn the court's ruling last year in Riegel v. Medtronic that FDA approval of certain medical devices protects manufacturers from product liability lawsuits filed in state courts. (...)

Internal Documents Indicate Two FDA Officials Objected To Rules Aimed at Pre-Empting Lawsuits
kaisernetwork.org 30.10.2008
Two FDA officials objected to rules recently issued by the agency that sought to limit the ability of consumers to file product liability lawsuits against pharmaceutical companies in state courts, according to internal documents released on Wednesday by House Oversight and Government Reform Committee Chair Henry Waxman (D-Calif.), the Wall Street Journal reports (Mundy, Wall Street Journal, 10/30). (...)

According to the documents, two FDA officials in memos said that FDA approval of medication labels are not completely reliable or based on full disclosure of safety risks by pharmaceutical companies. The "internal documents also revealed that the White House played a significant role in drafting the industry-friendly rules" in support of pre-emption, CongressDaily reports (CongressDaily, 10/29). (...)

Congressional Report Lays to Waste Bush Administration’s Pre-emption Claims
citizen.org 29.10.2008 (Public Citizen)
A report issued today by the House Oversight and Government Reform Committee is proof that the Bush administration has pulled out the stops to shield drug companies from liability for dangerous drugs while leaving patients out in the cold. The report, based on documents obtained from the Food and Drug Administration (FDA), concludes that the agency’s efforts to protect drug companies delayed the dissemination of important safety information to the public. The documents reveal that top FDA officials who deal with drug safety on a day-to-day basis do not believe that lawsuits undermine consumer safety, but their views were overridden by political appointees who lacked any empirical support for their views.

It’s bad enough that politics consistently trumps science with this administration. But here we have clear documentation of how the White House hijacked an agency and forced it to undermine its own mission, which is to protect patients. (...)

Pharmaceutical Industry Spends More Than $13M on Ads 'Thanking' Lawmakers Who Supported SCHIP Legislation (Legemiddelindustrien bruker mer enn 13 millioner dollar på reklame som "takker" lovgiverne som støttet SCHIP-lovgivning)
kaisernetwork.org 24.10.2008
The pharmaceutical industry has paid $13.2 million for television advertisements that "thank" 28 federal lawmakers -- 25 of whom are Democrats -- who supported the 2007 SCHIP expansion legislation, the Wall Street Journal reports. The ad campaign is "an example of how interest groups are already adjusting to the prospect of stronger Democratic control of Congress in 2009," and of how "after years of donating overwhelmingly to Republicans, the pharmaceutical industry is now splitting campaign contributions between the political parties," according to the Journal. (...)

PhRMA Contributes $11.3M To SCHIP Advertising Campaign
kaisernetwork.org 22.9.2008
The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America has contributed $11.3 million to the advocacy group America's Agenda: Health Care for Kids for advertisements supporting SCHIP expansion, CQ HealthBeat reports. The ads will appear in at least 25 lawmakers' states and congressional districts. The ads do not name SCHIP specifically but commend lawmakers who supported a bill (HR 3963) that would have expanded SCHIP. President Bush vetoed the bill, citing cost concerns (Jansen, CQ HealthBeat, 9/19). (...)

- Urovekkende
nrk.no 4.9.2008
Mange vet ikke hvordan de skal få juridisk hjelp dersom de trenger dette. (...)

Dette viser en ny undersøkelse utført for Norges Juristforbund.

- Dette er et urovekkende høyt tall og viser oss at informasjonen om hvor du kan få hjelp må bli bedre.

Det sier prosjektleder for Juristdagen i Kristiansand Synnøve Spinnangr. (...)

Rettens pris
dagbladet.no 26.8.2008
Siden 2004 er 691 personer straffeforfulgt uten grunn, viser tall VG har hentet inn fra Justissekretariatet. I samme periode er det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning til personer som har opplevd urettmessig bruk av tvangsmidler. Dette omfatter bl.a. urettmessig fengsling, husransakelse og telefonavlytting mot personer som er siktet for straffbare forhold. Tallene gir selvfølgelig ingen total oversikt over urettmessig tvangsbruk eller regelrette justismord. Mørketallene kjenner vi ikke, men bare det som kommer til overflaten er sterkt bekymringsfullt.

Tallene burde også bekymre justismyndighetene, men det er ikke tilfelle. Tvert imot sier statsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten at nivået ikke er særlig høyt. (...)

Editorial Addresses NEJM Commentary on Pre-Emption
kaisernetwork.org 25.8.2008
A Las Vegas Sun editorial agrees with the editors of the New England Journal of Medicine "who say that taking away consumers' right to sue would also take away a strong incentive for the FDA and the pharmaceutical industry to be open about a drug's potential for causing harm." According to the editorial, the NEJM editors "state the obvious" that FDA and the pharmaceutical companies "haven't always been completely open or correct in their labeling, even when the risk of lawsuits has been present." The editorial concludes, "Preserving the right of consumers to sue will keep federal agencies and manufacturers more honest -- and the public more protected" (Las Vegas Sun, 8/23). (...)

Sun Editorial:
Protecting the consumer
lasvegassun.com 23.8.2008
Federally approved labels should not serve as legal immunity for manufacturers

Many of the recent criticisms of the Food and Drug Administration have been directed toward one of the agency’s most important responsibilities: determining whether prescription drugs are safe before they are allowed on the market.

It is within this context that a case to be heard by the U.S. Supreme Court in November is attracting attention, including from the editors of the New England Journal of Medicine. (...)

New FDA labeling rule could be lawsuit shield (Nye FDA regler for preparatomtaler kan være skjold mot søksmål)
money.cnn.com 22.8.2008
FDA rule on drug labeling attracts praise from drugmakers, ire from lawyers

NEW YORK (Associated Press) - Government regulators have issued new rules designed to keep drug warning labels clear and concise, though some say the new guidelines would also shield drugmakers from lawsuits.

The regulations from the Food and Drug Administration, which were released Thursday and take effect next month, explain when drug and medical device companies are responsible for rushing out safety updates on their products.

The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America welcomed the announcement, saying it provides much-needed clarity. But trial lawyers who represent consumers said it will provide legal protection to companies that withhold information on their products' risks. (...)

Lawsuits Help Ensure Drug Safety, NEJM Editors Say (Søksmål hjelper til med å sikre legemiddelsikkerhet)
kaisernetwork.org 18.8.2008
FDA by itself cannot guarantee drug safety and state-level lawsuits are "a vital deterrent" to help protect consumers against drugmakers that do not disclose all risks associated with a treatment, editors of the New England Journal of Medicine wrote in a friend-of-the-court brief on Thursday, the AP/Orlando Sentinel reports (Alonso-Zaldivar, AP/Orlando Sentinel, 8/15). The brief is related to an upcoming Supreme Court case involving Wyeth.

In the case, Wyeth v. Levine, Diana Levine, a Vermont musician who lost her arm after receiving the nausea drug Phenergan, claims that the drugmaker did not adequately disclose the drug's risks. A Vermont court ruled in her favor, awarding her $6.8 million. Wyeth has appealed the ruling and argues that because FDA weighed the risks and benefits of the drug and approved it, the company is not liable -- a legal doctrine known as pre-emption. The Supreme Court case will "test this legal doctrine ... for prescription drugs," the Wall Street Journal's "Health Blog" reports (Mundy, "Health Blog," Wall Street Journal, 8/15). (...)

Doctors: Lawsuits help guarantee drug safety (Leger: Søksmål bidrar som garantist for legemiddelsikkerhet)
usatoday.com 15.8.2008
WASHINGTON (AP) — Top doctors who run one of the most influential U.S. medical journals are giving the U.S. Supreme Court some unsolicited legal advice about a major case.

Lawsuits can serve as "a vital deterrent" and protect consumers if drug companies do not disclose risks to the U.S. Food and Drug Administration before it approves medicines for use, the editors of the New England Journal of Medicine said in a friend-of-the-court brief. The FDA "is in no position" to guarantee drug safety, the brief said.

At issue is Wyeth v. Levine, a case expected to be heard late this year that could have far-reaching implications for litigation over allegedly harmful drugs, such as the painkiller Vioxx. (...)

New Rule Forces Pharma To Disclose Lawsuit Costs (Nye regler tvinger legemiddelfirmaer til å offentliggjøre kostnader for rettssaker)
pharmalot.com 8.8.2008
We all know litigation costs money. But right now, companies are required to estimate the cost of a lawsuit only when it is likely a loss is in the offing. But the Financial Accounting Standards Board wants, instead, to require companies to account for the potential cost of all ongoing litigation - period. (...)

Several drugmakers, however, are not pleased. And so Lilly, Johnson & Johnson, Merck, Novartis, Pfizer and Wyeth teamed up to write a letter to FASB saying this is a bad idea, especially for companies that defend mass torts, or widespread product liability litigation. (Can you say Vioxx or fen-phen?) And so they write… (...)

The drugmakers are also “concerned that the new disclosure rules will undermine the attorney-client privilege and work product protection and, more generally, will tilt the litigation balance in favor of disclosing companies’ litigation adversaries and, thus, work to the ultimate detriment of our shareholders without providing meaningful disclosure to investors.”

Maybe not, but since every drugmaker is locked in product-liability litigation - not to mention other types of lawsuits - you can imagine what this will do to the betting on Wall Street. (...)

Berlusconi får juridisk immunitet
politiken.dk 23.7.2008
Det italienske senat vedtager lov, der giver Silvio Berlusconi juridisk immunitet, så længe han er premierminister. (...)

Berlusconi får størst fordel
Den nye lov giver immunitet til de fire politiske mest magtfulde poster i Italien. Det er præsidenten, premierministeren og formændene for parlamentets to kamre.

Loven blev vedtaget med 171 stemmer for, mens 128 stemte imod. Parlamentets underhus vedtog loven tidligere i juli.

Den første, der får fordel af den ny lov, er den 71-årige Silvio Berlusconi, der er anklaget for at have betalt en britisk advokat godt tre millioner kroner for at komme med fordelagtige udsagn ved to retssager mod Berlusconi. (...)

Viktige tap i retten for forurensningsofre i Kina
aftenposten.no 1.7.2008
BEIJING (Aftenposten.no): - Vi taper de fleste sakene, men vi gjør likevel et viktig arbeid, mener frivillig organisasjon som gir juridisk bistand til ofre for forurensning i Kina.

På minst to måter representerer Center for Legal Assistance to Pollution Victims (CLAPV) noe nytt i Kina.

For det første er det en ikke-statlige frivillig organisasjon, noe som kinesiske myndigheter hittil har sett på med begrenset begeistring.

Senterets internettside er sperret i Kina.
Dernest forsøker senteret å ta rettsapparatet i bruk for å skape åpenhet om miljøproblemer og bidra til bedre håndheving av Kinas miljølovverk. (...)

CLAPV har mottatt støtte fra Det norske utenriksdepartementet, og de har sendt en ny søknad om ytterligere støtte som nå er til behandling. (...)

Merck revelations make state's drug immunity a bitter pill to swallow
Wednesday, May 14, 2008
How should Michigan reform legal system?
Sen. John J. Gleason
Drug manufacturing goliath Merck was in the headlines again last month. As we're growing accustom to, the news was not good.

Two new reports were released in the Journal of the American Medical Association that claim Merck & Co. frequently paid academic scientists to take credit for research articles prepared by company-hired medical writers, a practice called ghostwriting, to promote their products. They also assert that Merck tried to minimize deaths in two studies that showed that the now-withdrawn drug Vioxx didn't work at treating or preventing Alzheimer's disease.

This is the latest in a growing string of incidents involving Merck and Vioxx, and it again underscores the urgent need to pass my legislation, Senate Bill 43, which would outlaw drug industry immunity in Michigan -- the only state in the nation that still allows such protection. (...)

A few months ago, Merck and another drug manufacturing giant, Schering-Plough, acknowledged that they had withheld the results of a study on Vytorin showing patients who took the cholesterol-lowering drug faced an increased risk of heart attacks and strokes. And now we have another scandal with the accusations that they falsified their drug studies and ghostwrote their own research. (...)

Mange overgrep i norsk psykiatri
nrk.no 11.5.2008
Brudd på menneskerettighetene florerer i norsk psykiatri, mener advokat og ekspert på menneskerettigheter, Gro Hillestad Thune. (...)

- Mennesker med psykiske lidelser har dårligere rettsvern enn lovbrytere, sier advokaten. Hun har skrevet boken "Overgrep - søkelys på psykiatrien".

I radioprogrammet "Søndagsavisa" på NRK P2 sa helsepolitisk talsmann for SV, Olav Gunnar Ballo, at mange av overgrepene kan sidestilles med voldtekt. (...)

Rike og sinte på pressen
na24.no 24.4.2008
- Du skal være enten veldig sint, eller ha god råd for å fremme et injuriesøksmål, mener jusprofessor. (...)

- Mitt inntrykk er at når vi har injuriesaker er det kjente personer som fører dem. Kjendiser i en eller annen forstand, eller finansfolk med god råd. Du skal være enten veldig sint eller ha god råd for å fremme et injuriesøksmål. For du må ha råd til å tape. Domstolen er ellers veldig fjern for de fleste mennesker, det preger også domstolen i Norge, sier professor i rettsvitenskap Eivind Smith til NA24 Propaganda. (...)

Grei måte å spare penger på
aftenposten.no 12.8.2007
Aftenpostens artikkelserie som har satt søkelyset på sosialklienter og deres livssituasjon i dagens Norge, er skremmende lesning. (...)

Trygdekontorene holder tilbake ytelser, fordi de er umettelige i sine krav om dokumentasjon. (...)

Kamp mot etatene er trygde- og sosialklienters grelle hverdag. Hvor mange gir opp på veien? Denne gruppen lever i et av verdens rikeste land, i et av verdens best utviklede demokratier, men er i praksis rettsløse. (...)

Pharmaceutical Company Threatened Legal Action Against Physician Who Questioned the Safety of Diabetes Medication Avandia
phoenix.injuryboard.com 7.6.2007
(...) Based upon the sales volume alone, sales of this medication account for a huge source of profit for GlaxoSmithKline. In 1999, apparently after a medical researcher attempted to inform the pharmaceutical company about increased heart risks which have recently been disclosed publicly, company officers allegedly threatened litigation and:

warned him that some executives wanted to hold him accountable for a $4 billion drop in the company's stock.
The medical researcher testified in a congressional hearing this week that he wrote to the company and:

In a letter to SmithKline distributed at the hearing, Buse wrote: "Please call off the dogs. I cannot remain civilized much longer under this kind of heat." (...)

Oppgjør med korrupsjonen
aftenposten.no 26.5.2007
ET SØKELYS på verdens tilstand er blitt satt gjennom to internasjonale rapporter som er offentliggjort de siste dager: Samtidig som menneskerettsorganisasjonen Amnesty har sendt ut sin årvisse beretning om brudd på menneskerettighetene, har antikorrupsjonsselskapet Transparency offentliggjort en oversikt over hvordan korrupsjon truer rettsvesenet, gjennom korrupte dommere og jurister. (...)

Urettferdighet gir hjertetrøbbel
forskning.no 15.5.2007
Det å bli urettferdig behandlet er visst ikke bare trist og irriterende. Det øker også risikoen for å ende opp med angina eller hjerteanfall, mener forskere. (...)

Lettvinte dommere
aftenposten.no 2.5.2007
YTRINGSFRIHET. Pressens rett til å referere fra rettsmøter ligger i kjernen av ytringsfriheten. Likevel opplever vi stadig dommere som fraviker dette prinsippet. (...)

For oss som sliter trebenkene i rettslokaler landet over, er det frustrerende å se hvor lett enkelte dommere nekter oss å bringe videre det som skjer. (...)

Det er jus over alt!
forskningsradet.no 4.5.2007
Rettsvitenskapens dag
Dette ble påvist med all ønskelig tydelighet på "Rettsvitenskapens dag" 26. april, arrangert av de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. (...)

I fem parallelle sesjoner ble det foredratt om netthandel, granskingskommisjoner, tvangsinnleggelse, internasjonal klimaregulering, barnekonvensjonens plass i utlendingsretten og en hel del annet - under overskriftene Strafferett, Formuerett, Forvaltning og forfatning, Internasjonalisering og Sosialrett og samfunnsvitenskap. (...)

Professor Kjersti Ericsson og postdoktor Karen-Sofie Pettersen drøftet muligheter og problemer knyttet til billighetserstatningsordningen. (...)

Flere spørsmål kan reises i denne sammenhengen: Har samfunnet historiske forpliktelser - og i tilfelle ja, hvor langt tilbake i tid, hva kan gjøres og hvordan skal ansvaret avveies i forhold til andre forpliktelser og rettigheter? (...)

Rus og tvang
Tvangsinnleggelse av rusmisbrukere er økende, sa førsteamanuensis Harald Søvig i sitt foredrag. Men misbrukerne har også anledning til å underkaste seg "frivillig tvang", de kan samtykke i å bli holdt tilbake en viss tid. (...)

Professor Jan Fridthjof Bernt.
For det første er det en tett forbindelse mellom rettsvitenskapen og den praktisk utførte jusen. Dessuten er praktisk jus premissleverandør til rettsvitenskapen. Og begrepet "gjeldende rett" er et fenomen i stadig bevegelse, det er ikke slik at gjeldende rett bare endres ved vedtak fra lovgiver. En dynamisk rettsforståelse er nødvendig, mente Bernt.

Retten vil alltid være "uferdig". På denne måten blir jus nært knyttet til politikk - "Det er med jusen og politikken som med leoparden og flekkene", har historikeren Jens Arup Seip uttalt.

Jusen er altså ikke verdinøytral, og viktige spørsmål blir hvilke verdier som skal styre vår utlegning av gjeldende rett og hva slags rettsvitenskap samfunnet har bruk for.

Bernt så som viktige oppgaver for rettsvitenskapen å ivareta de overordnede perspektivene for rettssystemet ved å se sammenhenger, både i regelverket og mellom politiske og rettslige diskusjoner, analysere faktiske og verdimessige premisser for regelforståelse og bidra til den rettspolitiske debatten. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Sterke venner truer rettsstaten
dn.no 2.4.2007
(...) "Farlig tendens"
Eriksen mener maktmenneskene viser en usedvanlig mangel på systemforståelse og utgjør en farlig tendens for rettsstaten.

– Vi ser i stadig sterkere grad at ressurssterke folk bruker medierådgivere og venner for å sverte påtalemyndigheten, sier Eriksen til DN. (...)