MinTankesmie

- Departementets styring av de regionale helseforetakene

(Anm: Departementets styring av de regionale helseforetakene. Vedtak i forertaksmøter I foretaksmøtet kan helseministeren som sykehuseier gjøre beslutninger i saker som er av vesentlig betydning (jfr. Lov om helseforetak, § 30). I oppdragsdokumentene blir Stortingets bevilgninger stilt til disposisjon til de regionale helseforetakene samtidig som departementet stiller krav i forbindelse med de bevilgede midlene: Se Oppdragsdokumenter for inneværende og tidligere år. Helse- og omsorgsdepartementet styrer de regionale helseforetakene gjennom lov, vedtekter, foretaksmøte og bestillerdokument. Departementet utpeker også de regionale helseforetakenes styrer. (regjeringen.no (29.11.2010).)

- Husker du, Høie?

(Anm: Husker du, Høie? ** Opposisjonspolitiker Bent Høie: Helseforetakene må avvikles** Statsråd Bent Høie: Vil ikke avvikle helseforetakene. Statens overtagelse av sykehusene i 2002 var riktig. Men oppdelingen i fire helseregioner med stor makt har ført til at det fortsatt er ulikhet i hvordan den nasjonale helsepolitikken tolkes og utføres i landsdelene. De regionale helseforetakene må derfor avvikles. (vg.no 9.2.2017).)

- 25 direktører på millionlønn. Helse Sør-Øst har 25 direktører på en årslønn mellom 1,2 og 2,6 millioner kroner. (- Det bør ringe i alarmklokkene, sier Alfred Bjørlo (V).)

(Anm: 25 direktører på millionlønn. Helse Sør-Øst har 25 direktører på en årslønn mellom 1,2 og 2,6 millioner kroner. - Det bør ringe i alarmklokkene, sier Alfred Bjørlo (V). - Overdådig, sier Marian Hussein (SV). Regjeringen vil ikke refse, og sier den jobber for moderasjon. Landet er delt inn i fem regionale helseforetak. Den største av disse er Helse Sør-Øst. (dagbladet.no 25.8.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- SYKEHUSENE HAR 7500 LEDERE.

(Anm: SYKEHUSENE HAR 7500 LEDERE. Lege og tillitsvalgt Erik Høiskar ved Oslo universitetssykehus føler han tidvis er midt i en tåkeheim, der de på toppen ikke vet hva som foregår i førstelinja – og omvendt. (…) Oslo universitetssykehus (OUS), med 24.000 ansatte, har seks ledelsesnivå. (…) Også Akershus universitetssykehus har seks ledelsesnivå, mens fem av helseforetakene har fem ledelsesnivå, deriblant Helse Førde med sine 3100 ansatte. (klassekampen.no 29.3.2023).)

- Olav Hilmar Iversen (1923 – 97) var en nestor i norsk medisin og en fargerik personlighet. (- Dertil var han en dyktig skribent og deltok i samfunnsdebatten om medisinske og etiske problemstillinger. Ikke minst hadde han sans for humor, og som foreleser var han legendarisk.) (- Iversen hadde i lengre tid irritert seg over hvordan offentlige institusjoner og ikke minst helsevesenet ble utsatt for økende grad av byråkratisering. Så raskt skjedde denne utviklingen at han mente den skyldtes en infeksjon, der et eget «slow virus» spredte seg utover i samfunnet.)

(Anm: Lærum OD. Olav Hilmar Iversen (1923 – 97) var en nestor i norsk medisin og en fargerik personlighet. Han etterfulgte Leiv Kreyberg (1896 – 1984) som professor i patologi ved Rikshospitalet i Oslo og var internasjonalt kjent for sin forskning på celledeling og vekstregulering i tillegg til omfattende studier av celleforandringer ved kreftutvikling i huden. Dertil var han en dyktig skribent og deltok i samfunnsdebatten om medisinske og etiske problemstillinger. Ikke minst hadde han sans for humor, og som foreleser var han legendarisk. Iversen hadde i lengre tid irritert seg over hvordan offentlige institusjoner og ikke minst helsevesenet ble utsatt for økende grad av byråkratisering. Så raskt skjedde denne utviklingen at han mente den skyldtes en infeksjon, der et eget «slow virus» spredte seg utover i samfunnet. Med Kjell Aukrust (1920 – 2002) som illustratør viste han hvordan denne sykdommen artet seg i praksis. For den videre samfunnsutviklingen var det avgjørende at man stilte diagnosen i tide, for ellers kunne det gå fryktelig galt. Denne artikkelen ble mye sitert og har vært trykt opp igjen flere ganger i årene siden. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1301.)

- Helseforetaksmodellen beskytter ikke pasientene.

(Anm: Kronikk: Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. og tidligere interimstyreleder for Redd Ullevål-aksjonen. Helseforetaksmodellen beskytter ikke pasientene. Helseforetaksmodellen utgjør en stat i staten, den beskytter ikke pasientene – og den medfører økt sentralisering. Det er på tide at landets juridiske eksperter og vår lovgivende forsamling ser nærmere på makten til styrene for de regionale helseforetakene (RHF-ene). LOVEN OM helseforetak fra 2001 mangler det lovpålagte ansvaret som sykehusene tidligere hadde for alle pasienter som behandles i spesialisthelsetjenesten, slik det går frem av «Helseforetaksmodellen under Regjeringen Solberg», i essaysamlingen «Den solbergske staten», redigert av professor Noralv Veggeland. (dagensmedisin.no 24.8.2022).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. (- I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene.) (- Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten.) (- Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl.)

(Anm: Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. Sykehus og andre helsevirksomheter bør selv få ansvaret for å undersøke og følge opp alvorlige hendelser som dødsfall og omfattende skader, mener Varslerutvalget. – Den eneste måten å være trygg på at det blir tatt tak i, er å plassere ansvaret der, sier utvalgsleder Stein A. Ytterdahl. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene. En alvorlig hendelse er definert som dødsfall eller betydelig skade som er uventet i forhold til hva som kan anses som påregnelig risiko. VGs avsløringer fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til å nedsette et utvalg som skulle gå gjennom varselordningen fra A til Å. Onsdag overleverte Varselutvalget rapporten «Fra varsel til læring og forbedring» til statsråden. Utvalget kommer med ni anbefalinger til helseministeren, blant annet å innføre en ny meldeordning for alvorlige hendelser, og å gi virksomhetene selv ansvaret for å undersøke og følge opp hendelsene. – Utvalget mener at varselordningen, slik den er innrettet i dag, i for liten grad fungerer etter sitt formål om å bedre pasientsikkerheten. Ressursbruken på enkeltsaker går utover systemlæring. Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten. – Utvalget mener altså at tilliten til varselordningen er svekket. (altinget.no 12.4.2023).)

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- MISTER HUDLEGER TIL PRIVATE. På fem år har ti hudspesialister ved Rikshospitalet gått til helprivate aktører. – Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder. (– Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder.) (– Vi er underbemannet og har ikke hatt kvalifiserte søkere til ledige overlegestillinger på flere år.) (- De gjenværende spesialistene må ta enda flere av oppgavene, noe som bidrar til utilfredsstillende pasientforløp, slitasje og svekket motivasjon.) (- Vi har veldig lange ventelister, sier han.)

(Anm: MISTER HUDLEGER TIL PRIVATE. På fem år har ti hudspesialister ved Rikshospitalet gått til helprivate aktører. – Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder. BEKYMRET: Seksjonsleder Jan Cezary Sitek forteller om lange ventelister, slitasje og svekket motivasjon blant de ansatte ved hudavdelingen på Rikshospitalet. Til hudavdelingen på Rikshospitalet i Oslo kommer pasienter med alvorlige lidelser. Mange har hudkreft eller alvorlig psoriasis. Noen har utviklet autoimmune sykdommer som gir blemmer og sår i hud og slimhinner. De siste årene har avdelingen slitt med å holde på personalet. Siden 2017 har ti overleger sluttet og gått til helprivate aktører. Ved nyttår forsvant 3,5 av 12 overlege-årsverk til Volvat, Aleris og Dr. Dropin. – Det er en veldig sterk trend at vi lekker kollegaer ut i det helprivate markedet. For pasienter med hudsykdommer i hovedstadsområdet har vi et todelt helsevesen, der mange skaffer seg helsehjelp via private tilbydere, sier Jan Cezary Sitek, overlege og seksjonsleder ved hudavdelingen. (klassekampen.no 22.2.2023).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. (- Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor.)

(Anm: Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor. MILLIONLØNN: Tidligere direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen (til venstre), får 2,4 millioner kroner i årslønn i tre år etter at han har fratrådt. Bildet er fra åpningen av den nye mottaksklinikken på Haukeland Universitetssykehus med statsminister Erna Solberg i 2017. I fjor ble Inger Cathrine Bryne ny direktør i Helse vest, med en årslønn på 2,1 millioner kroner. Etter at hun tiltrådte, fikk forrige toppsjef Herlof Nilssen beholde årslønnen på 2,4 millioner i tre år etter at han trådte til side, skriver Klassekampen. Styreleder Einar Strømsvåg i Helse vest sier styret har forholdt seg til en avtale med Nilssen. – Forrige leder benyttet retten til å gå av og beholde lønna i tre år da han var 62. Til gjengjeld stiller han seg til rådighet for styret de tre årene, sier han. (velferd.no 23.9.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

– Sykehusdirektør fikk HR-sjefen til å skreddersy retrettavtale til seg selv: SIKRET EN LUKRATIV AVTALE FØR PENSJON.

(Anm: Sykehusdirektør fikk HR-sjefen til å skreddersy retrettavtale til seg selv: SIKRET EN LUKRATIV AVTALE FØR PENSJON. TAR SELVKRITIKK: Administrerende direktør Tor Åm i Helse Nord-Trøndelag beklager at han har skapt uro etter at han ba en underordnet berede grunnen for en retrettstilling. RETRETT: Toppsjefen i Helse Nord-Trøndelag fikk en avtale om lukrativ retrettstilling. Den var signert av hans egen underordnede. Styret mener avtalen er ugyldig og har startet oppvasken. I et dokument Klassekampen har fått innsyn i, loves Tor Åm, administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag, stilling som medisinsk rådgiver etter fylte 72. (klassekampen.no 7.3.2022).)

- Vil kjøpe juridiske tjenester for seks millioner kroner.

(Anm: Vil kjøpe juridiske tjenester for seks millioner kroner. Sykehusinnkjøp HF ser etter juridiske tjenester for Helse Nord RHFs virksomhet. Det kommer frem i en kunngjøring på Doffin. «Helse Nord RHFs virksomhet har løpende behov for juridisk bistand, som i stor grad dekke internt. For å sikre bistand der intern kapasitet eller kompetanse må suppleres, ønsker Helse Nord RHF å knytte til seg en ekstern leverandør av juridiske tjenester». (advokatwatch.no 7.12.2021).)

- Landets største sykehus hadde store mangler i planene for en pandemi. (- Intern rapport: En pandemi var regnet som sannsynlig. Likevel hadde sykehuset ingen egnet kriseplan.)

(Anm: Landets største sykehus hadde store mangler i planene for en pandemi. Ansatte er overbelastet. Og det kan ikke garanteres «hundre prosent sikkert» at pasienter ikke er blitt påvirket, sier direktør. «Ikke egnede planer for pandemi». «Instruks for krisestab mangler». «Ledergruppen har ikke øvd på å opptre som kriseledelse». Dette er bare noen av funnene i en intern evalueringsrapport av pandemihåndteringen ved Oslo universitetssykehus (OUS). (aftenposten.no 14.3.2021).)

- Får ikke karantene etter overgang til PR-byrå. Mette Nilstad har ingen karantenebestemmelser knyttet til sitt arbeidsforhold i Helse Midt-Norge.

(Anm: Får ikke karantene etter overgang til PR-byrå. Mette Nilstad har ingen karantenebestemmelser knyttet til sitt arbeidsforhold i Helse Midt-Norge. – Jeg forholder meg selvsagt til at jeg fortsatt vil være underlagt taushetsplikt. sier hun. Som Dagens Medisin skriver, henter PR-byrået Kruse Larsen Mette Nilstad fra Helse Midt-Norge. Nilstad har de siste årene ledet sekretariatet for Beslutningsforum for nye metoder. Hun har også vært ansvarlig for sekretariatet til de nasjonale møtene mellom de fire direktørene for de regionale helseforetakene. Taushetsplikt, men ingen karantene Dagens Medisin har spurt Helse Midt Norge om Nilstad vil få karantene når det gjelder saker hun har vært involvert i, for eksempel i Beslutningsforum. – Nei, det er ikke karantenebestemmelser knyttet til hennes arbeidsforhold hos oss. Men alle ansatte er underlagt taushetsplikt, skriver kommunikasjonssjef Tor Harald Haukås i en epost. (dagensmedisin.no 14.8.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. (- Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja.)

(Anm: Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja. BER OM REDEGJØRELSE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil be sykehusene om redegjørelse for sin vaksinefordeling etter Dagbladets avsløringer. Dagbladet har i flere saker omtalt at direktører, klinikksjefer og beredskapslederen er blitt vaksinert ved flere sykehus. Flere av disse kan i tillegg ha vært på hjemmekontor. Nå sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Dagbladet at han vil be sykehusene om en redegjørelse for å undersøke prioriteringene nærmere. Skal undersøkes - Jeg forventer at kommunene og helseforetakene følger Folkehelseinstituttets anbefalinger og føringer for hvem som skal ha vaksine og i hvilken rekkefølge disse skal ha vaksine. Dette er svært viktig nå når det er knapphet på vaksiner, sier Høie til Dagbladet. (dagbladet.no 13.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja.

(Anm: Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja. BER OM REDEGJØRELSE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil be sykehusene om redegjørelse for sin vaksinefordeling etter Dagbladets avsløringer. Dagbladet har i flere saker omtalt at direktører, klinikksjefer og beredskapslederen er blitt vaksinert ved flere sykehus. Flere av disse kan i tillegg ha vært på hjemmekontor. Nå sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Dagbladet at han vil be sykehusene om en redegjørelse for å undersøke prioriteringene nærmere. Skal undersøkes - Jeg forventer at kommunene og helseforetakene følger Folkehelseinstituttets anbefalinger og føringer for hvem som skal ha vaksine og i hvilken rekkefølge disse skal ha vaksine. Dette er svært viktig nå når det er knapphet på vaksiner, sier Høie til Dagbladet. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. (- Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine.)

(Anm: Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine. Det får lege Basso til å se rødt. – Jeg ble sint. Ordentlig sint, liksom. Det føltes så urettferdig. Det sier Basso om øyeblikket da hun leste at stortingspolitikerne rykker frem i vaksinekøen. Rundt 500 personer på Stortinget, i regjeringen, på Slottet og i Høyesterett vil onsdag og torsdag kommende uke få tilbud om vaksine. – Politikerne har snakket om dugnad, men det ser ikke ut til at dugnaden holdt helt inn for alle. Jeg trodde bedre om regjeringen. (vg.no 23.5.2021).)

- En klinisk etikk-komité (etikkomité) kan hjelpe med etiske utfordringer. (- Pasienter, pårørende og ansatte som står overfor et etisk problem det er vanskelig å finne en løsning på, kan henvende seg til komiteen.)

(Anm: En klinisk etikk-komité kan hjelpe med etiske utfordringer. ETISK BISTAND: Sykepleiere kan henvende seg til en klinisk etikk-komité for å drøfte pågående saker, men også dersom man ønsker å drøfte saker retrospektivt. Pasienter, pårørende og ansatte som står overfor et etisk problem det er vanskelig å finne en løsning på, kan henvende seg til komiteen. Som sykepleier i møte med pasienter og pårørende står du sannsynligvis stadig overfor etiske utfordringer som du er usikker på hvordan du skal håndtere. En etisk utfordring, eller et etisk problem, kan defineres som en situasjon der etiske verdier eller prinsipper kommer i konflikt, eller der vi er i tvil om eller uenige om hva som er riktig eller galt å gjøre. (…) I noen etikk-komiteer har de også med en lekmann eller brukerrepresentant. De som sitter i komiteene, har både klinisk kompetanse og kompetanse innenfor etikk. Etikk-komiteer bistår i drøftinger Det å bistå i drøftinger er den aller viktigste oppgaven til en klinisk etikk-komité. Både pasienter, pårørende og ansatte kan henvende seg til komiteen dersom man står overfor et etisk problem det er vanskelig å finne en løsning på. (sykepleien.no 22.3.2020).)

(Anm: Oversikt over landets helseforetak (regjeringen.no 14.8.2019).)

- Varsling til beste for pasienten og helsevesenet. I 2015 økte antallet innsendte varsler til Helsetilsynet om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten med 21 %.

(Anm: Varsling til beste for pasienten og helsevesenet. I 2015 økte antallet innsendte varsler til Helsetilsynet om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten med 21 %. Helsetilsynet påpekte mangler i foretaksledelsens oppfølging av alvorlige hendelser i flere saker i året som gikk. Det er helseforetakenes ansvar å etablere strukturer både for å granske hendelsene og for å iverksette tiltak. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 7. juni 2016 (7.6.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen kritiserer helseforetakene for dårlig personalpolitikk. Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen. (- Ulikt tilbud.) (- I rapporten kommer det også fram at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen.) (- Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet.) (- Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB.)

(Anm: Riksrevisjonen kritiserer helseforetakene for dårlig personalpolitikk. Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen. (…) Ulikt tilbud I rapporten kommer det også fram at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen. Like helsetilstander vurderes ulikt, slår Riksrevisjonen fast. Helseforetakene har ikke jobbet systematisk nok med å redusere uønsket variasjon, som har økt siden 2015, mener Foss. – Det som forundrer meg, er at ikke helseforetakene har grepet fatt i forskjellene mellom dem. Vi hadde en forventning om at forskjellene ville minske, men dette har utviklet seg i motsatt retning. Her syndes det en hel del, sier han. Dette bør være en vekker for helseminister Bent Høie (H), mener Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol. – Han må gi tydeligere signaler til sykehusene. Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet. Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB. (dagsavisen.no 26.11.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Helse Nord har brukt 245 millioner på vikarer i 2019: – Helt ubegripelig. Helse Nord sliter med å rekruttere spesialister til sykehusene i Nord-Norge.

(Anm: Helse Nord har brukt 245 millioner på vikarer i 2019: – Helt ubegripelig. Helse Nord sliter med å rekruttere spesialister til sykehusene i Nord-Norge. Før året er omme har de sannsynligvis brukt over 250 millioner på vikarer. I løpet av november i år har Helse Nord brukt 16 millioner kroner mer på vikarer enn det som lå inne i budsjettet. Nær slutten av året er kostnadene langt over det som var forventet, og sannsynligvis bikker summen 250 millioner kroner før årsskiftet. Det er 160 millioner kroner over det som opprinnelig var satt av i dette budsjettet. – Vi er ikke helt ferdig med rapportene fra fjerde kvartal, men at det er en økning i utgiftene på innleie av helsepersonell, er det ingen tvil om. Det skriver HR-sjef Anita Mentzoni-Einarsen i en e-post til NRK. (nrk.no 26.12.2019).)

- Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (- Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere.) (- Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.)

(Anm: - Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (…) Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. (…) Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.) (- Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. (…) «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET.) (klassekampen.no 26.11.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Helseministeren må gjøre mer for pasientsikkerheten. (- I november 2018 kom Riksrevisjonen med rapporten: Undersøkelse av styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Den sier at helseforetaksstyrene i for liten grad påser at styrene får informasjon for å kunne se til at foretakene arbeider forsvarlig og systematisk med kvalitetsforbedring.) (- God kvalitet og sikker behandling er faktisk gode grep for et mer bærekraftig og billigere helsevesen.)

(Anm: Helseministeren må gjøre mer for pasientsikkerheten | Olav Røise, professor, Universitetet i Oslo. Leder av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet - Eirik Søfteland, professor, Universitetet i Bergen. Styremedlem, Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Sykehusstyrer følger ikke opp kvalitet og pasientsikkerhet – statsråden bør ta sterkere grep. I november 2018 kom Riksrevisjonen med rapporten: Undersøkelse av styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Den sier at helseforetaksstyrene i for liten grad påser at styrene får informasjon for å kunne se til at foretakene arbeider forsvarlig og systematisk med kvalitetsforbedring. Hovedfunn: - De fleste styrene får mye informasjon om kvalitet og pasientsikkerhet, men mangler systematisk oppfølging - Mange av styrene påser ikke at styringssystemet fungerer godt nok - Prosessen med styrevalg er mangelfull og sikrer ikke at hvert styre samlet har rett kompetanse. (…) Mangelfull kunnskap Utfordringen for helseforetaksstyrene er at mange medlemmer har mangelfull kunnskap om sykehusdrift. Med aktiv og konstruktiv deltagelse i slike styreutvalg av klinikere som selv ikke er styremedlemmer, kan styremedlemmer bedre orientere seg om klinisk drift og oppnå innsikt i potensiell risiko nye vedtak kan medføre. Helseminister Bent Høie bør igjen ta et nytt skritt frem og sette styrene bedre i stand til å følge opp kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Styrene er i dag for ensidig opptatt av økonomi og telling av behandlinger og hendelser. God kvalitet og sikker behandling er faktisk gode grep for et mer bærekraftig og billigere helsevesen. Styreutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet kan bli et viktig tiltak for å forbedre dette. (aftenposten.no 5.10.2019).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang. Kort tid etter at Legeforeningen varslet politikkendring, melder også sykehussektorens foretak for legemiddelinnkjøp at rutinene skal gjennomgås.

(Anm: Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang. Kort tid etter at Legeforeningen varslet politikkendring, melder også sykehussektorens foretak for legemiddelinnkjøp at rutinene skal gjennomgås. I fjor ble det utbetalt 7,5 millioner kroner i honorarer til ukjente helsearbeidere, viser Dagens Medisins gjennomgang av utbetalingene fra legemiddelindustrien. I Sykehusinnkjøp HF er det opprettet en rekke spesialistgrupper der det sitter leger som gir faglige anbefalinger om hvilke legemidler som skal kjøpes inn til sykehusene. Overfor medlemmene i mange av disse gruppene er det ikke stilt krav om å offentliggjøre økonomiske bindinger til legemiddelindustrien. LES OGSÅ: «De offentlige komiteene for legemiddelinnkjøp må kreve at samtlige av de faglige ekspertene de bruker, offentliggjør sine interessekonflikter», skriver redaktør Markus Moe «Ikke fulgt godt nok opp» Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler, innrømmer at foretaket har glippet på oppfølgingen av habiliteten til medlemmene i spesialistgruppene. Hun varsler imidlertid nye rutiner som skal sikre full åpenhet. – Vi er helt enige i at det skal være full åpenhet om eventuelle interessekonflikter og habilitet. Da de første spesialistgruppene ble opprettet, ble medlemmenes habilitet gjennomgått, men ved etableringene av de siste spesialistgruppene har dessverre ikke dette blitt fulgt godt nok opp. Dette arbeider vi nå med å få bedre rutiner for, og det vil komme på plass. – Hvordan vurderer du dagens praksis opp mot hensynet til Sykehusinnkjøps habilitet og tillit i befolkningen? – Det skal være full åpenhet rundt medlemmenes habilitet i spesialistgruppene. Det skal være en gjennomgående praksis i hele Sykehusinnkjøp HF, hvor det gjøres habilitetsvurderinger av de som deltar i prosjektgrupper eller spesialistgrupper, sier Hayes til Dagens Medisin. (dagensmedisin.no 19.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Nå må Legeforeningen gjøre industri-honorarer til et etisk spørsmål.

(Anm: Nå må Legeforeningen gjøre industri-honorarer til et etisk spørsmål. KOMMENTAR: Legeforeningen må løfte spørsmålet om industripenger – fra å være et juridisk spørsmål til å bli en etisk diskusjon. JEG TILBRAKTE en del av forrige uke på MS-kongressen Ectrims i Berlin. Den tyske hovedstaden samlet nevrologer og annet helsepersonell fra hele verden. Én av diskusjonene som gikk hetest blant de norske legene, var Dagens Medisins publisering av databasen over honorarer fra legemiddelindustrien. To av de tre på toppen var MS-leger. Men det var ikke først og fremst de åpne legene som fikk mest oppmerksomhet. Flere kunne fortelle om kolleger de visste hadde fått penger fra legemiddelfirmaer og som ikke sto på listen. DAGENS MEDISIN har gjennomgått ikke-søkbare PDF-er på legemiddelfirmaenes nettsider og omgjort informasjonen til én søkbar database. Den gir en oversikt over honorarer de tre årene denne informasjonen har vært tilgjengelig: I 2015, 2016 og 2017. (…) Selv om rundt 76 prosent av norsk helsepersonell er åpne om honorarene – og prosentandelen har gått i riktig retning siden den første offentliggjøringen i 2015 – sier altså nesten én av fire nei til offentliggjøring. (dagensmedisin.no 16.10.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016. Dokument 3:2 (2017–2018) Overlevert Stortinget 12.12.2017.) (PDF)

- Styrelederen i Helse Nord hadde sin egen avtale med selskapet som vant milliardanbudet. (– Helt hårreisende.) (- Telle understreker at hun ikke på noe tidspunkt hadde innsyn i anbudsprosessen, og derfor ikke har vært medvirkende til utfallet av konkurransen.)

(Anm: Avslutter omstridt kontrakt med helsetopp. Bedriftskompetanse i Tromsø, der Marianne Telle er sjef, skal ikke lenger hyre piloter til flyambulansen. Rekrutteringsselskapet Bedriftskompetanse og luftambulanseselskapet Babcock Scandinavian Air Ambulance er enige om å avslutte samarbeidet med umiddelbar virkning, skriver selskapene i en felles pressemelding. Denne uken har Telle havnet i medienes søkelys grunnet en dobbeltrolle i den pågående flyambulansesaken. Telle har siden 2016 vært styreleder i Helse Nord, som er en av eierne bak Luftambulansetjenesten. Til daglig er Telle administrerende direktør i Bedriftskompetanse, som jobber med å hyre piloter og annet personell for vinneren av ambulansefly-kontrakten. Telle signerte selv en intensjonsavtale med ambulanseflyselskapet Babcock om rekrutteringsoppdraget i januar i fjor, et halvår før anbudet ble tildelt. Dette rekrutteringsoppdraget forutsatte at den offentlige kontrakten på 2,6 milliarder kroner gikk til Babcock. Slik gikk det også. (dn.no 9.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Avgått OUS-direktør får millionlønn i ny stilling. (- Den nye arbeidstittelen til Bjørn Erikstein blir spesialrådgiver i Oslo sykehusservice.) (- Ifølge avisen hadde Erikstein en lønn på rundt 2.2 millioner kroner i 2018, det er altså 80 prosent av denne lønna han får med seg i den nye jobben.)

(Anm: Avgått OUS-direktør får millionlønn i ny stilling. Mandag ble det kjent at administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus ønsker å trekke seg fra stillingen. Nå begynner han i ny jobb som spesialrådgiver. Den nye arbeidstittelen til Bjørn Erikstein blir spesialrådgiver i Oslo sykehusservice. Med seg i jobben som spesialrådgiver får han med seg en stor del av lønna han hadde som sykehusdirektør ved OUS. – I avtalen om fratredelse som nå er inngått, så har vi fulgt opp avtalen han fikk ved ansettelsen. Der står det at han ved fratredelse kan gå over i en annen stilling i OUS, sier styreleder i Oslo universitetssykehus, Gunnar Bovim, til NRK. Ved fratredelse får Erikstein også med seg 80 prosent av lønna han hadde som direktør. Det var VG som først omtalte saken. Ifølge avisen hadde Erikstein en lønn på rundt 2.2 millioner kroner i 2018, det er altså 80 prosent av denne lønna han får med seg i den nye jobben. (nrk.no 25.6.2019).)

(Anm: OUS-direktøren skulle fortsette som rådgiver med 1,7 millioner kroner i lønn. To dager senere tok han sluttpakke. Avtroppende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, skulle bli rådgiver med millionlønn. Det blir det ikke noe av. (…) Fredag ble det klart at Erikstein likevel ikke blir rådgiver, men får en sluttpakke som inneholder lønn i ett år, skriver Dagsavisen. (aftenposten.no 28.6.2019).)

- Tøff omstilling i Helse Midt-Norge: To av tre helsetopper har gått av. (- To direktører har sluttet på kort tid i Helse Midt-Norge. Begge på grunn av økonomiske problemer.) (- Nå mener Høyre-politiker at tiden er inne for å se på organiseringen av sykehus-Norge.)

(Anm: Tøff omstilling i Helse Midt-Norge: To av tre helsetopper har gått av. To direktører har sluttet på kort tid i Helse Midt-Norge. Begge på grunn av økonomiske problemer. Nå mener Høyre-politiker at tiden er inne for å se på organiseringen av sykehus-Norge. Torbjørn Aas trakk seg som direktør for Helse Nord-Trøndelag onsdag. Espen Remme ble bedt om å gå av som direktør for Helse Møre og Romsdal i april. Begge helseforetakene, som er en del av Helse Midt-Norge, sliter økonomisk. Det er snakk om store spareplaner og kutt i stillinger. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl, har ingen forhåpninger om bedre sykehusøkonomi med det første. – Det er stramme økonomiske tider i helseforetakene. Det er stramme budsjett. Omstillinger er tøft, men det er ikke noe nytt i spesialisthelsetjenesten. Det må vi leve med, sier Slørdahl til NRK. (nrk.no 4.10.2019).)

- Helsetoppenes mange gode avtaler. Alle de fire RHF-direktørene har høy lønn og gode avtaler. Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF tjener mest, har de beste avtalene – og får i tillegg 664.000 kroner på til sammen fem ulike styreverv.

(Anm: Helsetoppenes mange gode avtaler. Alle de fire RHF-direktørene har høy lønn og gode avtaler. Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF tjener mest, har de beste avtalene – og får i tillegg 664.000 kroner på til sammen fem ulike styreverv. Han får også beholde lønn og alle godene hvis det regionale helseforetaket legges ned. STOR VARIASJON: Det er store forskjeller i avtalene til de fire RHF-direktørene. Best ut kommer direktøren i Helse Vest som også har lønn hvis helseforetaket legges ned, samt styreverv som gir mer enn 600.000 i ekstrainntekter i året. (…) – Skal administrerende direktør ha styreverv, kan disse ikke gå utover hovedarbeidet i Helse Nord, være i konflikt med arbeidet der, svekke tilliten til direktøren eller RHF-et, og habilitet må ivaretas. Når det er sagt, kan ulike biverv også være relevant for hovedjobben og gi et utvidet perspektiv som er nyttig for RHF-et, sier Larsen. Hun påpeker at alle biverv skal avklares med styreleder. (dagensmedisin.no 13.6.2019).)

- Krever full gjennomgang av lederavtale. Stortingspolitikere reagerer kraftig på tilleggsavtalen til direktør Herlof Nilssen i Helse-Vest. Kjersti Toppe (Sp) krever full gjennomgang, og mener lovligheten og prinsippene i avtalen må vurderes.

(Anm: Krever full gjennomgang av lederavtale. Stortingspolitikere reagerer kraftig på tilleggsavtalen til direktør Herlof Nilssen i Helse-Vest. Kjersti Toppe (Sp) krever full gjennomgang, og mener lovligheten og prinsippene i avtalen må vurderes. –Helseminister Bent Høie (H) må svare på mye rundt denne avtalen. Det er nesten uvirkelig at et styre kan inngå en slik avtale. Jeg vil også vite om Høie og/eller departementet har vært kjent med avtalen, sier nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp). Hun varsler at helseministeren må forberede seg på å svare for avtalen i Stortinget. Toppe stiller spørsmålstegn ved det juridiske grunnlaget for at styret i et helseforetak kan inngå en avtale som sikrer topplederen videre lønn og andre goder også hvis foretaket legges ned. (dagensmedisin.no 13.6.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Helsedirektør går på dagen etter langvarige samarbeidsproblemer. Direktør for Helse Nord-Trøndelag, Torbjørn Aas, går av med øyeblikkelig virkning. Han får etterlønn på 1,5 millioner kroner.

(Anm: Helsedirektør går på dagen etter langvarige samarbeidsproblemer. Direktør for Helse Nord-Trøndelag, Torbjørn Aas, går av med øyeblikkelig virkning. Han får etterlønn på 1,5 millioner kroner. Sykehusene i Levanger og Namsos har de siste årene slitt med dårlig økonomi. Aas sier at Helse Nord-Trøndelag har økonomiske utfordringer. – Dersom det er slik at jeg som direktør hindrer gode løsninger, er det til det beste for pasientene og helseforetaket at jeg trer til side, sier Torbjørn Aas til NRK. (nrk.no 2.10.2019).)

- Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. (- Man har vært upresis om hva man etterspør.) (- Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende.)

(Anm: Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. Helse Sør-Øst har investert milliarder i digitale løsninger uten at det har gitt noen effekt, ifølge Riksrevisjonen. – Programmet var stipulert til å koste 5,5 milliarder kroner, men man kan ennå ikke se noen dokumenterte effekter. Det inneholder mange forsinkelser, overskridelser og feilinvesteringer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NTB. Han mener Stortinget burde vært informert løpende om problemene med digital fornying, som nå har blitt 700 millioner kroner dyrere enn planlagt. Programmet skulle vært avsluttet i 2017, men det er fortsatt uklart når fornyelsesprogrammet kan avsluttes og hvor store totalkostnadene blir. Det er foreløpig bokført tap på rundt 270 millioner kroner, går det fram Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av statlige selskaper. – Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende. Man har vært upresis om hva man etterspør. Det har gjort oppdraget til en løpende prosess der ting kommer til underveis og blir styrt av leverandøren, sa Foss da Riksrevisjonen la fram sin rapport tirsdag. (aftenposten.no 6.11.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Samhandlingsreformen trenger hjelpen. (- Pasientgrupper som barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser skal prioriteres. Det er disse gruppene som lider mest under dagens haltende samordning.)

(Anm: Aftenposten mener: Samhandlingsreformen trenger hjelpen. Helseminister Bent Høie (H) legger omsider frem forslag til forbedring av samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen var riktig tenkt, men slett utført. Reformen, som ble vedtatt og iverksatt under den rødgrønne regjeringen, var et svar på behovet for å samordne helsetjenestene på ulike nivå, sykehus og kommune. Midler ble overført fra sykehusene til kommunene. Målet var at de to nivåene skulle samhandle og legge til rette for gode overganger for pasientene mellom nivåene. Forebygging var også en vesentlig begrunnelse for reformen. Et annet virkemiddel var et relativt omfattende lovarbeid, som skulle sikre rettigheter og plikter. (…) Nye strukturer har begrenset verdi hvis ikke alle som skal bidra tror på den, men her kan det knapt bli verre enn det har vært. Pasientgrupper som barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser skal prioriteres. Det er disse gruppene som lider mest under dagens haltende samordning. Samordningsreformen trenger hjelp og får det omsider. Håpet er at de ulike nivåene og rollene straks går i gang, slik at pasientene merker bedring. En så omfattende reform, som angår så mange mennesker, på et så grunnleggende velferdsområde, fortjener bedre oppfølging og endringstakt enn den hittil har fått. (aftenposten.no 24.10.2019).)

- BRUKTE 270 MILLIONER KRONER PÅ RØNTGENSYSTEM SOM ER STANSET: Legger seg paddeflat.

(Anm: BRUKTE 270 MILLIONER KRONER PÅ RØNTGENSYSTEM SOM ER STANSET: Legger seg paddeflat. Norges største helseforetak Helse Sør-Øst legger seg flat etter problemene med nytt røntgenbildesystem. Helseforetaket innrømmer at alt for mye gikk galt. Helseforetaket Helse Sør-Øst innrømmer store feil rundt innkjøpet av datasystemet for røntgenbilder som regionen hadde planer om å innføre i sykehusene. – Dette er et prosjekt vi har lært mye av og der mye har gått galt fra start til vi stoppet det, sier direktør for teknologi og e-helse Rune Simensen i Helse Sør-Øst. Som TV 2 har fortalt har Riksrevisjonen gransket innkjøpet av datasystem for røntgenbilder og kritisert det i svært krasse ordelag. 270 millioner kroner har prosjektet kostet hittil, og nå er det stanset fordi systemet har hatt feil og mangler. (tv2.no 22.11.2018).)

- Ikke stopp! Ikke nå! Helse Sør-Østs digitaliseringsprosjekt er på overtid, og pengene renner ut. Det bør få fortsette en stund til.

(Anm: Joacim Lund. Ikke stopp! Ikke nå! Helse Sør-Østs digitaliseringsprosjekt er på overtid, og pengene renner ut. Det bør få fortsette en stund til. Hudfletter Helse Sør-Øst (…)  Tirsdag tok riksrevisor Per-Kristian Foss av seg silkehanskene og dengte løs på Helse Sør-Øst. Enda en gang, bør jeg kanskje legge til. For to år siden stusset Foss over at Helse Sør-Øst kjøper IKT-tjenester for 1 milliard kroner fra Sykehuspartner hvert år, uten å kontrollere godt nok om selskapet leverer kostnadseffektive løsninger av god kvalitet. I fjor kom den store personvernskandalen, der mange fryktet at selve IT-infrastrukturen i helseforetaket og personopplysninger kunne ha kommet på avveie. Denne gangen var det progresjonen i gigantprosjektet som fikk unngjelde. Etter planen skulle det kostet totalt 5,5 milliarder og stått ferdig i 2017. Men det er ikke ferdig. Ingen kan si når det blir ferdig heller. Eller hva det vil koste. Foss oppsummerte slik: «Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt». Det er å trekke det for langt. Streng, men urettferdig Når digitaliseringsprosjektet en vakker dag blir ferdig, må vi anta at det tilfører samfunnet verdi. Det ville jo vært rart om alt var helt bortkastet. Men mye tyder på at ledelsen av prosjektet kunne vært bedre. «Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken omfattende. Man har vært upresis om hva man etterspør. Det har gjort oppdraget til en løpende prosess der ting kommer til underveis og blir styrt av leverandøren,» sa Foss da Riksrevisjonen la frem sin rapport tirsdag. Kunne skandalen vært unngått? Ja. Først slår vi en strek over at «ting kommer til underveis». I et så stort og langvarig teknologiprosjekt er det naturlig, ikke en skandale. Men på ett punkt kunne kritikken godt vært enda hardere. Er det ett fellestrekk ved havarerte offentlige IKT-anskaffelser, er det nettopp uklar ledelse og svak bestillerkompetanse. Det kan bli farlig. (…) Medisin og høyere makterm Foss ser ikke ut til å ha noen tro på at Helse Sør-Øst vil klare å rydde opp selv, men peker heller på at det finnes en høyere himmel over Sør-Øst: Det er departementets ansvar å følge opp. (…) Dette er grep som har sikret suksess i andre, store IKT-anskaffelser. Klarer Helse Sør-Øst å levere på disse punktene, vil de nok vinne folks tillit tilbake. Jeg krysser fingrene for at det blir i min levetid. (aftenposten.no 12.11.2018).)

- Grette-rapport kostet over to millioner kroner.

(Anm: Grette-rapport kostet over to millioner kroner. Mens PwC har fakturert Helse Nord-Trøndelag (HNT) for over 150.000 kroner i forbindelse med arbeid etter at HNT i fjor mottok to varsler. GJENNOMFØRTE FAKTAUNDERSØKELSE: Grette ble tildelt granskingsoppdraget fra Helse Nord-Trøndelag i september. (advokatwatch.no 22.3.2023).)

- Granskingsrapport: Helseforetak brøt loven og viste dårlig ledelse. Styret og ledelsen i Helse Nord, samt styreleder i UNN får knallhard kritikk i granskingsrapport for håndteringen av personalsaken rundt tidligere UNN-leder Tor Ingebrigtsen.

(Anm: Granskingsrapport: Helseforetak brøt loven og viste dårlig ledelse. Styret og ledelsen i Helse Nord, samt styreleder i UNN får knallhard kritikk i granskingsrapport for håndteringen av personalsaken rundt tidligere UNN-leder Tor Ingebrigtsen. Mye gikk galt da Helse Nord skulle håndtere påstander om trusler fremsatt i en telefonsamtale mellom UNN-direktør Tor Ingebrigtsen og daværende styreleder i Helse Nord, Marianne Telle. Samtalen omhandlet PCI-tilbudet i nord. Utfallet ble at Ingebrigtsen fratrådte sin stilling umiddelbart i februar. Samtidig trakk både styreleder Jorhill Andreassen og nestleder Erling Espeland seg fra sine styreverv. Revisjonsfirmaet PwC påpeker i sin granskingsrapport brudd på helseforetaksloven og brudd på god lederpraksis, og flere aktører i saken får kritikk for dette. Det er videre avdekket brudd på taushetsplikten og habilitetsreglene i forvaltningsloven. (nrk.no 19.9.2018).)

- Sykehus preget av byråkrati og grådighet. (- Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient.) (- Helsemakt uten kontroll. Ansvarsfraskrivelse er en del av planen for styringen av sykehusene i Norge. Det er usunt og kan bli farlig.)

Sykehus preget av byråkrati og grådighet.
Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.
dagbladet.no 19.7.2016
Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…)

Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (…)

- Sykehusledere får kritikk for å operere ved privatklinikk på fritida. Til daglig fronter overlegene det offentlige tilbudet til prostatapasienter, men på fritiden opererer stjernekirurgene pasienter ved et nyåpnet, privat sykehus. Nå får de kritikk av kolleger. (- Overfor NRK erkjenner flere foretak at de ikke har full oversikt over hvor mange av deres ansatte som faktisk jobber for andre i fritiden.)

(Anm: Sykehusledere får kritikk for å operere ved privatklinikk på fritida. Til daglig fronter overlegene det offentlige tilbudet til prostatapasienter, men på fritiden opererer stjernekirurgene pasienter ved et nyåpnet, privat sykehus. Nå får de kritikk av kolleger. Ingen har operert flere prostatakreftpasienter med robotassistert kirurgi i Norge enn radarparet Bjørn Brennhovd og Nicolai Wessel. (…) Første private prostata-tilbud Overlege Bjørn Brennhovd jobber altså to steder. Aller mest på Radiumhospitalet, men på fritiden og i ferier tar han altså frem legefrakken på Colosseum Mann. Der regner han med å operere mellom 25 og 50 pasienter i året. (…) Flere enn 600 leger Det er ikke uvanlig at offentlig ansatte helsearbeidere jobber andre steder enn på sykehuset. NRK har derfor bedt helseforetakene om en oversikt over hvor mange av deres leger som også jobber i private helseinstitusjoner. Svarene vi samlet inn teller i overkant av 600 leger. Ett helseforetak kunne ikke svare oss. Noen kunne heller ikke si hvor legene jobber, men tallene viser at dette er omfattende. En undersøkelse som Riksrevisjonen har gjort, avslører dessuten at de aller fleste ikke varsler hovedarbeidsgiver om arbeidet de har påtatt seg i fritiden, noe de er pålagt å gjøre. Bakgrunnen er at biervervet kan bli så omfattende at det går ut over jobben i det offentlige. I tillegg kan bierverv føre til at den enkelte havner i en interesse- eller lojalitetskonflikt med hovedarbeidsgiver. Overfor NRK erkjenner flere foretak at de ikke har full oversikt over hvor mange av deres ansatte som faktisk jobber for andre i fritiden. (…) Må ha de aller beste – Jeg må ha de beste kirurgene hvis vi skal ha et godt privat sykehustilbud her i landet. Dette krever forsikringsselskapene, sier Gard Lauvsnes – helsegründeren bak Colosseum Mann. (…) – Tjener de godt her? – Jeg tror at de føler at de tjener godt, ja. Selv ber Lauvsnes om å bli trodd når han sier at han ikke tjener penger på sykehusdriften. Det til tross for at hver operasjon koster 170.000 kroner. En kostnadsanalyse som ble gjort ved norske sykehus for et par år siden, viser at en robotassistert prostataoperasjon koster det offentlige helsevesenet rundt 70.000 kroner, justert til 2018-nivå vil det si om lag 83.000 kroner. (nrk.no 3.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

– RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. (- På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser.)

(Anm: RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. HAMAR (TV 2): Det mislykkede røntgenbildesystem på norske sykehus har kostet 270 millioner kroner. Nå setter helseministeren seg som barnevakt for de store IT-satsingene i Helse Sør-Øst. På sykehuset på Hamar fortviler legene over datasystemet for røntgenbilder. – Vi er jo ikke fornøyd på noen som helst måte, det kommer ofte opp feil pasient, bilde eller dato og systemet er ustabilt, forteller tidligere tillitsvalgt og avdelingsoverlege Per H. Christensen, til TV 2. Det amerikanske røntgenbildesystemet til en halv milliard kroner ble kjøpt inn av Helse Sør-Øst til alle de 35 sykehusene i regionen i 2013. Som TV 2 har fortalt har flere alvorlige feil og store forsinkelser ført til at kontrakten tidligere i år ble kansellert. Nå er det bare sykehusene på Innlandet som bruker det forkastede systemet. – Vi føler vi sitter igjen med svarteper. Prosessen har vært alt for dårlig. Man visste ikke hva man kjøpte, fikk ikke det man var lovet og det har ikke fungert i det hele tatt, sier Christensen. (...) På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser. (tv2.no 17.11.2018).)

- RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år. (- For fem år siden, i 2013, inngikk Helse Sør-Øst en avtale verdt nær en halv milliard kroner for kjøp av et regionalt radiologisystem. Selve planleggingen pågikk i syv år.)

(Anm: RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år. Røntgensystemet som Helse Sør-Øst i over fem år forsøkte å innføre, til massive protester fra legene, ga en voldsom økning i uønskede pasienthendelser mens prosjektet pågikk. Som Dagens Medisin skriver, har Riksrevisjonen i sin gransking av IKT-prosjektene i Helse Sør-Øst også gjort en gransking av ett av prosjektene det gikk galt med: Det såkalte radiologiprosjektet. - I 2012 ble det meldt inn fem uønskede hendelser på radiologiområdet i forbindelse med pilotprosjektet for radiologisystemet i Sykehuset Innlandet HF. - I 2017, da radiologiløsningen var i produksjon, var antallet uønskede hendelser steget til 110. For fem år siden, i 2013, inngikk Helse Sør-Øst en avtale verdt nær en halv milliard kroner for kjøp av et regionalt radiologisystem. Selve planleggingen pågikk i syv år.
Hele syv ganger ble innføringen av systemet utsatt på grunn av mangler, før systemet til slutt, i september 2016, ble satt i gang ved Sykehuset Innlandet, som var pilot for prosjektet. Kort tid etterpå ble det imidlertid avdekket vesentlige feil ved løsningen. I april i år endte det med at Helse Sør-Øst avlyste den videre innføringen av en felles IKT-løsning for radiologi i regionen. Riksrevisjonens hovedfunn er, foruten å konstatere at målet ikke ble nådd, at Helse Sør-Østs arbeid har gitt betydelige økonomiske tap – og kan ha ført til alvorlig svikt i pasientsikkerheten. Og videre: – Manglende vurderinger av regionens behov i forkant av, og underveis i forhandlingsprosessen, bidro til en radiologiløsning som egnet seg dårlig som felles regional løsning. (dagensmedisin.no 6.11.2018).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Store forskjeller i Helse-Norge. (- I mange tilfeller er det mangel på kompetanse i ledelsen.) (- Det krever en egen kompetanse for å drive aktivt kvalitetsforbedringsarbeid, en kompetanse du ikke lærer på medisinstudiet.)

(Anm: Store forskjeller i Helse-Norge. Fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog i årets helsetale. Torsdag holdt Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, sin årstale under en pressekonferanse i Helsedirektoratets lokaler i Oslo. - Noe av det viktigste å ta tak i for å heve kvaliteten i helsetjenesten, er å redusere forskjellene, sier Guldvog. - Det er ofte store variasjoner mellom helseforetakene, fortsetter han. Ledelsesproblem Første januar i fjor ble det innført en ny forskrift om ledelse og kvalitet i helsetjenesten. For det er et ledelsesproblem, mener helsedirektøren. - I mange tilfeller er det mangel på kompetanse i ledelsen. Det krever en egen kompetanse for å drive aktivt kvalitetsforbedringsarbeid, en kompetanse du ikke lærer på medisinstudiet. Å se på forskjellene, blir da et viktig innspill for å kunne legge gode planer for forbedring, sier Guldvog. (dagbladet.no 26.4.2018).)

- Vestre Viken skyldig i grovt bedrageri, mener politiet. – Grovt uaktsomt, konkluderer politiet, som har gitt Vestre Viken millionforelegg etter at kreftprøver skal ha fått feil takst.

(Anm: Vestre Viken skyldig i grovt bedrageri, mener politiet. – Grovt uaktsomt, konkluderer politiet, som har gitt Vestre Viken millionforelegg etter at kreftprøver skal ha fått feil takst. Det er Drammens Tidende som onsdag omtaler saken, og at Vestre Viken skal ha fått inn inntil syv millioner kroner for mye i refusjoner. – Bedrageriet er grovt. Det er begått betydelig økonomisk skade. Det er begått ved flere anledninger over lengre tid og har hatt et systematisk preg, sier politiadvokat Heidi Neumann til Drammens Tidende (saken er åpen for abonnenter). Politiet har konkludert med at en avdelingsleder ikke kan straffes. Vedkommende har vært under etterforskning. Vestre Viken HF kan likevel straffes, mener politiet. (budstikka.no 7.3.2018).)

– Sykehus jukset til seg millionbeløp. Nye beregninger viser at Vestre Viken Helseforetak kan ha fått utbetalt nesten 18 millioner kroner for mye ved å bruke feil takster.

(Anm: – Sykehus jukset til seg millionbeløp. Nye beregninger viser at Vestre Viken Helseforetak kan ha fått utbetalt nesten 18 millioner kroner for mye ved å bruke feil takster. Ledelsen ble varslet allerede i 2012, uten at noe ble gjort. – Det er en alvorlig sak vi har på bordet. Slik innledet administrerende direktør Nils Fredrik Wisløff i Vestre Viken HF da styret i dag behandlet saken om kodejuks ved Avdeling for patologi ved Drammen sykehus. I fjor ble helseforetaket anmeldt til politiet for å jukset med koder, som gir utbetalinger fra forvaltningsetaten Helfo til sykehuset. Den gangen mente Helfo og politiet at sykehuset hadde fått utbetalt rundt åtte millioner kroner for mye i perioden 2011–2016 på grunn av feil kodebruk. (nrk.no 26.2.2018).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Christian Grimsgaard, nestleder i Norsk overlegeforening. Helsemakt uten kontroll. Ansvarsfraskrivelse er en del av planen for styringen av sykehusene i Norge. Det er usunt og kan bli farlig. Sykehus-Norge styres ikke av styrene i foretakene, men av et nettverk av foretaksledere. (nrk.no 11.5.2017).)

– Kreft, penger og juks. Drammen Sykehus jukset med kreftprøvene i 14 år. Offisielt var det én mann som fikk skylden. Men i stedet for å få sparken, ble han i hemmelighet belønnet med en millionsluttpakke. (- Hun rister på hodet. – At han går ut med en gullkantet sluttpakke … Det er så ufint at jeg mangler ord.)

(Anm: Kreft, penger og juks. Drammen Sykehus jukset med kreftprøvene i 14 år. Offisielt var det én mann som fikk skylden. Men i stedet for å få sparken, ble han i hemmelighet belønnet med en millionsluttpakke. (…) Lise Ørbech var i mange år seksjonsleder ved avdeling for patologi. For første gang skal hun fortelle hva som skjedde da hun bestemte seg for å varsle om det hun oppfattet som svært alvorlige forhold ved avdelingen. (…) Millionavtalen Men hva skjedde med avdelingssjefen? Brennpunkt har tilgang til en avtale som ble skrevet i november i fjor. Med avdelingssjefen. Som altså burde ha fått avskjed, ifølge foretakets egen advokat. Almlid er ikke like kontant når han blir forelagt dokumentet som viser at den omstridte avdelingssjefen har fått ei sluttpakke begrenset oppad til nesten 1,4 millioner kroner. (…) Belønningen 18. april i år vedtok styret i Vestre Viken Helseforetak at det nekter å betale boten fra politiet. Det fortrekker heller en rettssak. Helseforetaket er misfornøyd med at saken mot avdelingssjefen er henlagt og ønsker at retten skal vurdere hans rolle i kodejukset. Samtidig har det altså gitt ham ei solid sluttpakke. (…) Lise Ørbech er rystet over at den tidligere avdelingssjefen ble belønnet med en millionsluttpakke. (…) Hun rister på hodet. – At han går ut med en gullkantet sluttpakke … Det er så ufint at jeg mangler ord. (nrk.no 1.5.2018).)

- Helseforetak vedtar millionbot. Styret i Vestre Viken har bestemt seg for å akseptere foretaksboten på en million kroner for feilkoding.

(Anm: Helseforetak vedtar millionbot. Styret i Vestre Viken har bestemt seg for å akseptere foretaksboten på en million kroner for feilkoding. Dermed blir det ingen rettssak. Det bekrefter helseforetaket i en pressemelding torsdag ettermiddag. «Styret i Vestre Viken har etter en helhetsvurdering vedtatt å akseptere foretaksboten for feilaktig takstbruk ved Avdeling for klinisk patologi.», står det i pressemeldingen. (…) – Det er gjort en helhetsvurdering av saken. Hensynet til arbeidsmiljøet og driften ved avdelingen veier tyngst. Ved å akseptere boten tar vi til etterretning politiets foretaksstraff, sier styreleder i Vestre Viken, Torbjørn Almlid, i pressemeldingen. Bakgrunn: – Sykehus jukset til seg millionbeløp Overfor NRK utdyper han: – Vi hadde en grundig vurdering tidligere i år da vi valgte å si nei. Det var ikke en enkel avgjørelse da. Vi har vurdert det videre og det har ikke kommet mange nye ting inn i saken. Nå vil vi bidra til å normalisere situasjonen ved avdelingen. Det er en samlet helhetsvurdering som vipper det til at vi nå sier «ja takk», forklarer Almlid. (nrk.no 1.11.2018).)

- Helsepolitikere reagerer på etterlønn for avgått sykehusdirektør. (- 54 år gamle Tor Ingebrigtsen beholder lønnen sin på nesten 1,9 millioner kroner ut året, hvor han også har studiepermisjon, etter å ha gått av som direktør for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Etter det betaler de 85 prosent av lønnen frem til han velger å pensjonere seg.)

(Anm: Helsepolitikere reagerer på etterlønn for avgått sykehusdirektør. Kjersti Toppe (Sp) og Olaug Bollestad (KrF) vil se nærmere på sluttavtaler på norske sykehus etter å ha sett etterlønnen til tidligere UNN-direktør. 54 år gamle Tor Ingebrigtsen beholder lønnen sin på nesten 1,9 millioner kroner ut året, hvor han også har studiepermisjon, etter å ha gått av som direktør for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Etter det betaler de 85 prosent av lønnen frem til han velger å pensjonere seg, går det frem av sluttavtalen som NRK har fått tilgang til. Forutsetningen er at han jobber enten på sykehuset i Tromsø som rådgiver, eller på UiT som professor. (aftenposten.no 14.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie om UNN-direktørens sluttavtale: – Synes ikke å være i strid med reglene. Helseministeren har fått en redegjørelse fra Helse Nord om den avgåtte UNN-direktørens arbeidsavtale. (dagensmedisin.no 15.2.2018).)

- Avgått sykehusdirektør får ett års etterlønn. Avgått sykehusdirektør Just Ebbesens sluttavtale er klar. (…) Ebbesen får nær 1,8 millioner i etterlønn, viser fratredelsesavtalen mellom Sykehuset Østfold HF og Just Ebbesen.

(Anm: Avgått sykehusdirektør får ett års etterlønn. Avgått sykehusdirektør Just Ebbesens sluttavtale er klar. (…) Ebbesen får nær 1,8 millioner i etterlønn, viser fratredelsesavtalen mellom Sykehuset Østfold HF og Just Ebbesen. Som Dagens Medisin skrev forrige uke, valgte Just Ebbesen å tre ut av stillingen som administrerende direktør i Sykehuset Østfold fra tirsdag 24. april. (dagensmedisin.no 30.4.2018).)

- Adresseavisen mener. Skyhøy etterlønn uakseptabelt. (- Han har gått av som direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge og beholder lønna på nesten 1,9 millioner kroner ut året, mens han har studiepermisjon. Deretter er han garantert en inntekt på over 1,6 millioner kroner til han selv velger å gå av med pensjon.)

(Anm: Adresseavisen mener. Skyhøy etterlønn uakseptabelt. Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen i Tromsø måtte trekke seg fra stillingen etter en opprivende konflikt. Nå er han sikret svært god lønn helt til han velger å pensjonere seg. Det er ikke rart det kommer kraftige reaksjoner på en slik bruk av skattepengene. (…) Han har gått av som direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge og beholder lønna på nesten 1,9 millioner kroner ut året, mens han har studiepermisjon. Deretter er han garantert en inntekt på over 1,6 millioner kroner til han selv velger å gå av med pensjon. (…) Skyhøye lederlønninger skaper mye motstand blant folk. Når godt betalte ledere i tillegg får ei etterlønn som ingen vanlige lønnsmottakere kan drømme om, blir reaksjonene svært sterke. Særlig i det offentlige er dette problematisk. Det må helseministeren ta hensyn til. LES OGSÅ: Sykepleierforbundet mener avgangen er trist. (adressa.no 16.2.2018).)

(Anm: – Langt utover det som er etisk riktig. – Uetisk og umusikalsk med skyhøye lønnsavtaler til sykehusledere, mener stortingsrepresentantene Olaug Bollestad (Krf) og Bård Hoksrud (Frp). (dagensmedisin.no 15.2.2018).)

- Tre topper i ledelsen i Universitetssykehuset Nord-Norge går på dagen etter betent konflikt.

(Anm: Tre topper i ledelsen i Universitetssykehuset Nord-Norge går på dagen etter betent konflikt. UNN-direktør Tor Ingebrigtsen, styreleder Jorhill Andreassen og neststyreleder Erling Espeland går etter trusselpåstander mot styrelederen i Helse Nord. Det ble klart etter et ekstraordinært styremøte fredag, som følge av trusselpåstandene mot mangeårig sykehusdirektør ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tor Ingebrigtsen. UNN består av fire avdelinger og behandlingssteder, med Tromsø som det største. Styreleder Marianne Telle i Helse Nord, eieren til UNN, sa til Dagens Medisin onsdag kveld at hun under en telefonsamtale med Ingebrigtsen i desember følte hun ble truet. (aftenposten.no 9.2.2018).)

- Høie om helsebråket i nord: – Truslene måtte få konsekvenser. Helseminister Bent Høie sier ledelsen i Helse Nord har gjort en god jobb med å sørge for at truslene fra direktør Tor Ingebrigtsen fikk konsekvenser.

(Anm: Høie om helsebråket i nord: – Truslene måtte få konsekvenser. Helseminister Bent Høie sier ledelsen i Helse Nord har gjort en god jobb med å sørge for at truslene fra direktør Tor Ingebrigtsen fikk konsekvenser. – Det å komme med trusler er helt uakseptabelt og jeg har full tillit til den måten Marianne Telle og styret og ledelsen i helse nord har håndtert saken på. Dette var en så alvorlig sak at den måtte få konsekvenser, sier Høie. Fredag varslet UNN-direktør Tor Ingebrigtsen at han trekker seg med umiddelbar virkning. Det samme gjør lederen og nestlederen i UNN-styret. Tre dager tidligere offentliggjorde Ingebrigtsen at hadde sagt opp stillingen sin ved sykehuset. Onsdag kom nyheten om at det var han som sto bak truslene mot styreleder i Helse Nord, Marianne Telle. Truslene skal ha vært fremsatt under en telefonsamtale før det avgjørende styremøtet i PCI-saken. Dette er PCI-saken: (...) (nrk.no 9.2.2018).)

- Marianne Telle trakk offerkortet.

(Anm: Marianne Telle trakk offerkortet. Trodde styreleder i Helse Nord Marianne Telle at UNN-direktør Tor Ingebrigtsen hadde tenkt seg ut med et balltre i mørket, spør Elin Ørjasæter. (…) Det er nærmest utrolig at en voksen dame som Marianne Telle sier at hun ble redd av å snakke med Ingebrigtsen i telefonen. Og kanskje er det heller ikke sant. Kanskje det bare er et ledd i en skitten interessekamp å gjøre et nummer av denne telefonsamtalen nå, skriver Elin Ørjasæter. (…) Les også: Høie: – Truslene måtte få konsekvenser Men var situasjonen så truende at det berettiget en så voldsom reaksjon fra en styreleder, attpå til den øverste i hele organisasjonen? Eller handler dette om mer og mer lettkrenkete aktører, som tolker enhver opphisset tale som et overgrep mot dem personlig? Har vi fått en offentlighet, nå også i form av styreledere, som trenger psykolog og debriefing etter samtale med folk lenger ned i hierarkiet som brenner for jobben sin? (…) Alle menn kan fremstilles som bøller. Sinte menn er sjanseløse dersom kvinnen drar offerkortet. Det må være lov å si at det det er dette Telle har gjort her, ved å vurdere politianmeldelse fordi en under henne i hierarkiet uttrykker sinne og fortvilelse over en beslutning som berører hele organisasjonen hans sterkt. Hva slags samfunn får vi hvis følelser ikke er lov å vise, uten at interessemotparten vurderer politianmeldelse? Det er nærmest utrolig at en voksen dame som Marianne Telle sier at hun ble redd av å snakke med Ingebrigtsen i telefonen. Og kanskje er det heller ikke sant. Kanskje det bare er et ledd i en skitten interessekamp å gjøre et nummer av denne telefonsamtalen nå. (nettavisen.no 10.2.2018).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren.

(Anm: Helse Nord-sjef Lars Vorland sier fra seg tre millioner i sluttpakke. Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren. ENDRER: Toppsjef i Helse Nord, Lars Vorland (i midten) erkjenner at kontrakten hans bryter med statens retningslinjer. (vg.no 14.3.2018).)

- Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. (- Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner.)

(Anm: Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. Nå mener en av landets fremste helsepolitikere at de fire regionale helseforetakene må gjøre rede for hvordan toppledelsen er sammensatt. Dette blir den niende direktørstillingen på lønningslista i Helse Nord. Til sammenligning har Helse Midt syv direktører, mens Helse Vest har seks. Lederen i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mener de regionale helseforetakene må redegjøre for antall direktører og lønninger. ​I går kunne NRK Nordland fortelle at Helse Nord snart skal ansette ny kommunikasjonsdirektør som skal lønnes med rundt 1,5 millioner kroner årlig. – De regionale foretakene blir stadig mer topptunge og da øker også avstanden til alle som jobber på golvet hos sykehusene. Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner. Her kan du se øvrige lederlønninger i helseforetakene. (nrk.no 26.9.2017.)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Psykiatriavsløringen: Dette må helsetoppene svare for. (- Helseministeren kaller regionsjefene inn på teppet.)

Psykiatriavsløringen: Dette må helsetoppene svare for
vg.no 4.12.2016
Helseministeren kaller regionsjefene inn på teppet.

VG har avslørt hvordan tvangsinnlagte pasienter har blitt bundet fast på ulovlig og omstridt vis ved norske sykehus. Dette ble avdekket gjennom at VG fikk innsyn i sykehusenes egne tvangsprotokoller.

Helseminister Bent Høie har reagert svært kraftig på VGs avsløringer:

– Spesielt når en vet hva som ligger bak disse tallene, hvilken type overgrep mot enkeltmennesker det her er snakk om, så er det veldig, veldig alvorlig.

Sett denne? I ferien legges pasienter oftere i belter

Ledernes ansvar
Mandag ettermiddag må de fire helseregionslederne svare for avsløringene når de møter Høie i Oslo. Tema for møtet er tvangsbruk, og ledernes ansvar for å redusere dette. 

Les også: Slik jobbet sykehusene for å holde dokumentene hemmelige (…)

(Anm: Ulik medisinering i psykiatrien. Enkelte sykehus foreskriver dobbelt så mye vanedannende medisiner som andre. I tillegg medisineres pasienter med samme psykiske lidelse ulikt. (…) Store regionale forskjeller. De geografiske forskjellene i bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika ble også undersøkt. Over femti prosent av pasientene i Helse Nord fikk et eller flere av disse legemidlene, mens det tilsvarende tallet for Helse Vest var under førti prosent. I tillegg var andelen pasienter som fikk flere medikamenter samtidig nesten dobbelt så høyt i Helse Nord som i Helse Vest. Forskerne fant også vesentlige forskjeller blant de ti største helseforetakene, både med tanke på hva som ble foreskrevet og hvor mye. (forskning.no 21.3.2013).)

- Vil ikke ha Høies havarikommisjon

Vil ikke ha Høies havarikommisjon
nrk.no 14.3.2016
Hverken Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene eller fylkesmennene støtter Bent Høies forslag om en havarikommisjon for helse-Norge.

Hva skjedde egentlig da den lille guttebabyen Sebastian uventet døde i Kristiansund for et år siden? Var det menneskelig feil, rutinesvikt eller kunne ikke dødsfallet vært unngått?

Det er ved hendelser som dette helseminister Bent Høie (H) vil at en uavhengig undersøkelseskommisjon skal inn og granske. Helt siden Solberg-regjeringen la frem Sundvolden-erklæringen har det vært klart at de blåblå vil etablere en slik havarikommisjon.

Men i helse-Norge faller ikke forslaget i god jord. (…)

Massiv motstand
Helsedirektoratet, Helsetilsynet, de fire regionale helseforetakene som styrer sykehus-Norge og pasientombudene i alle landets fylker går imot en havarikommisjon.

Det samme gjør kommune-Norge. Bergen, Oslo og Trondheim uttaler seg skeptisk og støttes av kommunenes egen organisasjon KS.

36 av høringsinstansene som har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, støtter ikke forslaget.

Innvendingene som går igjen, er at en uavhengig undersøkelseskommisjon vil være svært ressurskrevende, at effekten for pasiensikkerheten er usikker og at det vil føre til uklare ansvarsforhold.

Også Kripos går i mot. De mener det vil være uheldig med for mange aktører som skal drive kontroll og tilsyn.
I dag kan både Fylkesmannen, Helsetilsynet og politiet bli koblet inn ved en alvorlig, uønsket hendelse i helse-Norge.

Kun to foreninger, Advokatforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, synes det er en god ide med en helse-havarikommisjon, viser NRKs gjennomgang av høringssvarene. (…)

Høie: Behov for mer kunnskap
Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over motstanden mot en undersøkelseskommisjon. Selv sier han at pårørendegrupper har etterlyst en kommisjon, noe NRK har omtalt tidligere. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

 – Ledelse og lokal meldekultur avgjør om uønskede hendelser blir meldt og fulgt opp

– Ledelse og lokal meldekultur avgjør om uønskede hendelser blir meldt og fulgt opp
riksrevisjonen.no 10.11.2016
​Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 viser betydningen av at hendelser meldes, systematiseres og deles. Temaet er tatt opp i revisjonene av uønskede hendelser i helse-foretakene og i hvordan tre departementer følger opp selskapers samfunnsansvar. – Aktiv eieroppfølging av samfunnsansvar og god meldekultur er viktig for å sikre læring i det enkelte selskap og forebygge nye uønskede hendelser, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

Kultur påvirker hvilke hendelser som meldes
God pasientsikkerhet forutsetter at helseforetakene lærer av uønskede hendelser og aktivt forebygger at hendelser gjentar seg. Et sentralt element i dette er å ha interne avvikssystemer der helsepersonell kan melde uønskede hendelser, inkludert nestenulykker. Riksrevisjonens undersøkelse omfatter 19 helseforetak, og viser at det er et behov for å bedre meldekulturen.
– Kulturen og ledelsen innad i den enkelte avdelingen har avgjørende betydning for hvilke hendelser som meldes, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 (riksrevisjonen.no 8.11.2016).)

- Bagley slutter i Helse Sør- Øst. (– Det har nå blitt reist betydelig tvil om dette har blitt håndtert på en god måte. Styret i Helse Sør-Øst RHF er i dag blitt orientert om at Thomas Bagley trekker seg som styreleder i Sykehuspartner HF og det tar vi til etterretning, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Ann-Kristin Olsen i en melding.)

Bagley slutter i Helse Sør- Øst
nrk.no 5.5.2017
IT-skandalen i Helse Sør-Øst får konsekvenser for mannen som burde hatt kontroll på tilgangene. Teknologidirektør Thomas Bagley som bare for to uker siden benektet at utenlandske IT-arbeidere hadde tilgang til personsensitive helsedata, må ut av styret.

– Det har nå blitt reist betydelig tvil om dette har blitt håndtert på en god måte. Styret i Helse Sør-Øst RHF er i dag blitt orientert om at Thomas Bagley trekker seg som styreleder i Sykehuspartner HF og det tar vi til etterretning, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Ann-Kristin Olsen i en melding.

NRK har de siste dagene avslørt hvordan utenlandske IT-arbeidere fra Asia og Øst-Europa har hatt utvidete rettigheter og tilganger til sensitive pasientdata til 2.8 millioner nordmenn.

Thomas Bagley er teknologidirektør i Helse Sør-Øst, og har siden 2016 sittet som styreleder i det heleide datterselskapet Sykehuspartner. Bagley har vært en av driftskreftene for å få til utflagging og digital fornyelse i landets største helseforetak.

NRK har prøvd å få Bagley i tale, men vi har fått beskjed om at han ikke vil kommentere saken.

Og nå i ettermiddag får NRK en melding fra kommunikasjonsavdelingen om at Bagley også går av som direktør i Helse Sør-Øst. Det er Bagley som skulle lede hele prosjektet med digital fornying og utflaggingen i Helse Sør-Øst. (…)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Enda en direktør forsvinner etter journalskandalen i Helse Sør-Øst. Etter et ekstraordinært styremøte kom meldingen om at Mariann Horness går av som administrerende direktør i Sykehuspartner.

(Anm: Sykehuspartner-toppsjef går fra stillingen. På et ekstraordinært styremøte i Sykehuspartner ble i dag det klart at toppsjef Mariann Hornnes og styret er enige om at hun trekker seg. Enda en direktør forsvinner etter journalskandalen i Helse Sør-Øst. Etter et ekstraordinært styremøte kom meldingen om at Mariann Horness går av som administrerende direktør i Sykehuspartner. I slutten av mai var en foreløpig gransking klar av hvordan IT-arbeidere i andre land hadde tilgang til norske pasientopplysninger. Konklusjonen var at Helse Sør–Øst ikke hadde kontroll over tilganger til IT-systemer og pasientjournaler som IT-arbeidere fra Øst- Europa og Asia hadde. Foretaket hadde også manglende kontroll på hva IT-arbeiderne hadde brukt tilgangene til. (nrk.no 9.6.2017).)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

 

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

- Eldre lider av underernæring

Eldre lider av underernæring
nrk.no 8.7.2010
Mange eldre som bor hjemme lider av underernæring fordi kommunene ikke følger dem opp.

Det viser en rapport utarbeidet av sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark.

Folldal og Stange verst
Kommunene Folldal og Stange har en betydelig svikt. I Stor Elvdal og Ringsaker er ikke rapportene endelig, men mye tyder på at situasjonen er den samme i disse kommunene.

Fungerende fylkeslege i Hedmark, Sven Anders Hautomt, sier underernæring blant eldre er et stort problem;

– Det handler om kompetanse hos tjenesteutøverne. Det vi ser at de eldre ikke får de tjenestene de bør få på et forsvarlig nivå.
Oppfølging fra fylkeslegen

Fylkeslegen vil nå følge opp kommunene.
– Vi har påpekt avvik på dette området og da følger vi opp til vi er sikre på at folk får de tjenestene de skal ha, sier Hautomt. (...)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. (- Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon.) (- Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd.)

(Anm: Skrøpelege eldre har store ressursbehov. Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon. Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd. Dette er nokre av funna i rapporten Bruk av tenester i kommunane og somatiske sjukehus blant skrøpelege eldre, som Helsedirektoratet publiserer i dag. Rapporten inneheld nye analysar av bruk av kommunale helse- og omsorgstenester og tenester i somatiske sjukehus, og tener som datagrunnlag for dei 19 nyetablerte helsefellesskapa. (helsedirektoratet.no 5.6.2023).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

- Post injektionssyndrom. (- Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin (Zyprexa).)

(Anm: Post injektionssyndrom. Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: EDITORIALS. Physical illness in those with mental illness: psychiatric services need to change focus. (LEDERARKLER The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 1-2.)

(Anm: Skjevhet mht. sponsing av sammenlignende effekt av psykoterapi og farmakoterapi for depresjon hos voksne: metaanalyse. (...) Konklusjoner. Industrifinansierte studier på depresjon synes å subtilt favorisere farmakoterapi fremfor psykoterapi. Det bør oppmuntres til offentliggjøring av alle økonomiske bånd til legemiddelindustrien. (Sponsorship bias in the comparative efficacy of psychotherapy and pharmacotherapy for adult depression: meta-analysis. (…) Conclusions Industry-funded trials for depression appear to subtly favour pharmacotherapy over psychotherapy. Disclosure of all financial ties with the pharmaceutical industry should be encouraged.) The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 16-23.)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.) (- Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke.)

(Anm: Leder. Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- TV 2 AVSLØRER: Helsetopper brøt loven planlagt og bevisst (- Blir nå gransket av ESA)

Helse Nord granskes etter TV 2–avsløring
tv2nyhetene.no 6.3.2015
EFTAs overvåkningsorgan skal undersøke Helse Nords ulovlige Dips-anskaffelse i 2003 og anbudet i 2011.

GRANSKES: Helse Nord, som blant annet er eier av Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge, og Finnmarkssykehqve uset blir nå gransket av ESA.

TV 2 avslørte i vinter hvordan helsetoppene i Helse Nord rådførte seg med konsulenter og anerkjente advokater, før de brøt loven om offentlige anskaffelser i 2003. TV 2 kunne da også fortelle hvordan toppledelsen tilbakeholdt disse dokumentene da riksrevisjonen senere startet sin granskning.
Nå har ESA på eget initiativ, etter TV 2s avsløringer, opprettet undersøkelsessak mot Norge for brudd på EØS-reglementet om offentlige anskaffelser for å ha tildelt en IKT-kontrakt uten konkurranse.
ESA ber om svar på seks spørsmål i sin henvendelse til den norske EU-kommisjonen. (…)

(Anm: Investerte 650 millioner: – Vi er fullstendig klar over at Dips ikke er Rolls Royce. Sykehusdirektøren visste at Oslo universitetssykehus ikke kjøpte et moderne datasystem. (tv2nyhetene.no 13.4.2015).)

TV 2 AVSLØRER: Helsetopper brøt loven planlagt og bevisst
tv2nyhetene.no 17.2.2015
To advokatfirmaer og ett konsulentselskap advarte. Likevel brøt de loven for å tegne millionkontrakt med bekjente.

Helse Nord RHF ga IT-selskapet Dips ASA monopol i regionen på ulovlig vis. (…)

Ba advokatfirmaer om råd
TV 2 har fått tilgang til en mengde ukjente dokumenter, som avslører at daværende direktør i Helse Nord, Finn Henry Hansen, var fullt klar over at han brøt loven om offentlige anskaffelser da Helse Nord inngikk en rammeavtale med IT-selskapet Dips ASA. 

Helse Nord kontaktet blant annet advokatfirmaene Kluge og Simonsen Føyen. Begge sier at det Helse Nord ønsket å gjøre er brudd på lovverket. Også konsulentselskapet Accenture påpekte at det er lovbrudd å inngå direkteavtale med Dips, og valgte derfor å trekke seg fra samarbeidet:
Konsulentselskapet Accenture i et brev til Helse Nord:

Accenture kan ikke delta i en prosess som vi mener ikke er juridisk, økonomisk eller moralsk forsvarlig. Vi trekker oss derfor fra det videre arbeidet med forprosjektet.

Slik avslutter partneren i Accenture, Cato Rindal, brevet han sendte til direktøren i Helse Nord RHF den 5. mai 2003. Helse Nord stemplet brevet «unntatt offentlighet etter offentlighetslovens § 5.2.b».

Les hele brevet fra Accenture til Helse Nord.
Les hele brevet fra Kluge. 
Les hele brevet fra Simonsen Føyen. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (BMJ 1991;303:798-9).)

- Muligheten for å etterprøve (kontrollere) kliniske forsøksbevis ved bruk av virkelighetsdata. (- I denne tverrsnittstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse (high-impact) i 2017 kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. (…) Conclusions and Relevance This study found that only 15% of the US-based clinical trials published in high-impact journals in 2017 could be feasibly replicated through analysis of administrative claims or EHR data. This finding suggests the potential for real-world evidence to complement clinical trials, both by examining the concordance between randomized experiments and observational studies and by comparing the generalizability of the trial population with the real-world population of interest. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Viktig tiltak mot feilmedisinering

Viktig tiltak mot feilmedisinering
helse-sorost.no 16.7.2012
Helse Sør- Øst RHF har bedt Sykehusapotekene HF samarbeide med helseforetakene om å redusere feilmedisinering i forbindelse med sykehusopphold. Integrated Medicines Management (IMM) er et dokumentert tiltak som støtter dette målet. Nå innføres modellen som fremmer pasientsikkerhet og kvalitet.
Helse Sør-Øst RHF

Da Sykehusapoteket Ålesund i 2007 undersøkte legemiddellisten til pasienter ved innleggelse på sykehus, fant de 87 prosent avvik mellom de medisinene pasienten faktisk brukte og det sykehuset noterte seg ved innleggelsen. En svensk studie viste samtidig at hver pasient i snitt opplevde 6-7 små og store legemiddelrelaterte problemer mens han var innlagt. Ved utskriving fant man at halvparten av pasientene fikk med seg en legemiddelliste som inneholdt minst en feil eller mangel. (...)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

– En skamplett at sykehusansatte ikke tør varsle om feil (- Sykehusledere hindrer at helsepersonell varsler om feilbehandling)

– En skamplett at sykehusansatte ikke tør varsle om feil
aftenposten.no 23.6.2014
Nestleder Kjersti Toppe (Sp) i helsekomiteen reagerer kraftig på stadig flere historier om feilbehandling ved norske sykehus som ikke får konsekvenser.

At ansatte som varsler, blir utsatt for represalier, betegner hun som «en skamplett». – En slik kultur er en trussel mot selve helsevesenet, sier Kjersti Toppe, selv lege.

I Aftenposten i går sa visepresidenten i Legeforeningen, Jon Helle, at sykehusledere hindrer at helsepersonell varsler om feilbehandling, og at sykehusansatte ikke våger å varsle av frykt for represalier fra ledelsen.

Samtidig fortalte flere pårørende at de opplever at sykehusene «lukker seg» når et unaturlig dødsfall eller alvorlige skade skjer. Sykehuset gir feilinformasjon, og helsepersonell beskytter hverandre. (…)

Ledelsesansvar
Hun sier varsling er et sentralt tema i møter med ledelsen i helseforetakene.

– Dette er jo et klart ledelsesansvar, og det varierer veldig hva lags kultur det er for dette på sykehusene. Ofte mangler det også rutiner både for å lære av egne feil og for å varsle om dem, sier hun. (...)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Større sjanse for å overleve på noen sykehus enn på andre

Større sjanse for å overleve på noen sykehus enn på andre
vg.no 4.2.2013
Flere helseforetak kan ikke forklare forskjellene

KOMMER DÅRLIG UT: En ny undersøkelse viser at sykehuset Kongsvinger har lavest overlevelsesprosent totalt sett.

(VG Nett) Hvis du blir akutt syk er det større sjanse for at du overlever på Lovisenberg sykehus i Oslo enn på sykehuset i Kongsvinger.

Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret som ble publisert i dag.

Den avdekker at det er langt større sjanse for å overleve hjerneslag, hoftebrudd og hjerteinfarkt på noen norske sykehus enn på andre.

Tallene de har samlet sammen viser at det er større sjanse for å overleve et hjerteinfarkt på sykehuset i Tromsø enn på sykehuset i Harstad. Om du får hjerneslag, er det større sjanse for å overleve på Lovisenberg enn på sykehuset i Drammen.

De til tider store forskjellene kan ha flere forklaringer, ifølge helsedirektør Bjørn Guldvog. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Den private behandleren Psykia AS som Helfo har avtale med i Finnmark, tar 6500 kroner timen for sine psykologtjenester

– Tar seks ganger høyere timepris
dagensmedisin.no 10.4.2014
– Dette blir veldig kostbart for systemet, sier lederen av Norsk psykologforening om de skyhøye timeprisene som Finnmarkssykehuset nå betaler.

Den private behandleren Psykia AS som Helfo har avtale med i Finnmark, tar 6500 kroner timen for sine psykologtjenester. Det er seks ganger mer enn det som private psykologer vanligvis tar.

Les også: Må ut med millioner til privat fristbrudd-behandler

Dette bekrefter leder i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard.

–  I en vanlig privatpraksis hadde jeg kanskje tatt rundt 900 kroner timen, og rundt 1200 kroner for behandling hos psykologspesialist, sier han. (...)

- Ber om gransking av millionavtale

Ber om gransking av millionavtale
dagensmedisin.no 10.4.2014
– Det er skamløs grådighet som beriker private, kommersielle aktører og utarmer små helseforetak, sier stortingsrepresentant om Helfos millionavtale.

– Historien er sjokkerende, sier stortingsrepresentant Johnny Ingebrigtsen (SV), om at Finnmarkssykehuset er bundet til en avtale som Helfo pasientformidling har gjort med en privat leverandør:

Fakturerte for over ti millioner
Den private behandleren Psykia AS inngikk i 2012 en lukrativ avtale med Helfo pasientformidling da de overtok pasienter som hadde opplevd fristbrudd i Finnmarkssykehuset.

Det er Finnmarkssykehuset som må betale for behandlingen Psykia gir til et tredvetalls  pasienter - til tross for at sykehuset ikke lenger har fristbrudd. I fjor betalte sykehuset mer en ti millioner kroner i fakturaer til Psykia. Kontrakten Helfo har med Psykia varer frem til 2016. (...)

- Interessekonflikter mellom legemiddelindustrien, leverandører medisinsk utstyr, helsepersonell etc.

Granskere mener Ahus må skjerpe rutinene etter bomkjøp
aftenposten.no 22.5.2013
Sykehuset sløste bort 3,5 millioner kroner på karttjenester. Nå får de blant annet beskjed om at flere ansatte trenger «tydeligere arbeidsområder». (...)

Milliongebyr til Helse Midt-Norge
tv2nyhetene.no 12.3.2012
UTLYSTE IKKE KONTRAKTEN: Helse Midt-Norge RHF ble felt i Klagenemnda for at de forlenget kontrakter på levering av blant annet røntgenbilder, ultralyd og MR-bilder uten hjemmel i loven.

Helseforetaket må betale 2,6 millioner etter å ha brutt reglene for offentlig anskaffelse. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Sløseriprisen 2016. Røntgensystem til en halv milliard gjør legene livredde. Helse Sør-Øst innførte et nytt system som legene mener bør skrotes. (nettavisen.no 15.4.2017).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Helsetoppene hadde hemmelig hytte
nettavisen.no 11.4.2011
Mens Helse Sør styrte mot millionunderskudd, ordnet direktøren hytte til seg selv og resten av ledelsen.

Anskaffelsen av den flotte hytta skjedde i strid med skattereglene og uten at administrerende direktør Stein-Are Agledal informerte sitt eget styre, skriver VG.

Agledal er i dag konserndirektør i Helse Sør-Øst, og styreleder for Sykehuset Telemark, Sykehuset Vestfold og Psykiatrien i Vestfold (PIV). (...)

Leieprisen for hytta per år var ca. 130.000 kroner, og ble betalt av helseforetaket. Men først etter at ansatte fikk kjennskap til hytta og reagerte, ble styret informert om bruken. (...)

Helsetopp beklager fisketur
aftenposten.no 9.8.2010
Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord beklager at han ble med på det noen oppfatter som en smøretur til Altaelva. (...)

- Vi bygger relasjoner, og viser fram det vakreste vi har, nemlig Altaelva. Det er mye latter og god stemning på slike turer, og mindre fag og politikk enn de fleste tror, sier ordføreren.

Han understreker at det ikke blir gjort avtaler og kontrakter, og at kommunen totalt har betalt 47.000 kroner for fiskekort til dette arrangementet. (...)

Tidligere stortingsrepresentant, og Altaværing, Olav Gunnar Ballo mener kommunens fisketur kan fremstå som snuskete.

- Etiske retningslinjer bør gjelde alle. Det må være umulig å forklare for de ansatte at det gjelder ulike regler for å motta gaver for en styreleder som for en ansatt, sier Ballo til NRK Finnmark.

Kaldhol forsvarte først sin deltagelse på fisketuren med å si at det de strenge etiske reglene i Helse Nord ikke gjelder han, side han ikke er ansatt. (...)

Samarbeider om befolkningens tillit
helserevyen.no 1.3.2006
De regionale helseforetakene har inngått en samarbeidsavtale med Legemiddelindustriforeningen for å sikre ryddige forhold mellom legemiddelindustrien og det medisinske personalet.

Avtalen gjelder fra 1. januar 2006 og innebærer blant annet at det enkelte helseforetak skal ha en offentlig tilgjengelig oversikt over alle godkjente aktiviteter i forbindelse med kurs, kongresser, faglige møter og lignende. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Prosedyre for samarbeid mellom legemiddelindustrien og Rikshospitalet-Radiumhospitalet
lmi.no 17.10.2006
LMI har mottatt retningslinjer fra helseforetaket.

Les: Prosedyrer for samarbeid mellom legemiddelindustrien og Rikshospitalet-Radiumhospitalet. (...)

- 19 av 21 sykehus holder sine tabber hemmelige

19 av 21 sykehus holder sine tabber hemmelige
vg.no 5.10.2012
Kun to av 21 sykehus offentliggjør uønskede hendelser på sine hjemmesider, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Rådet er skuffet på vegne av pasientene.

Landets sykehus er pålagt å rapportere til myndighetene om alle pasientskader og forhold som kan ha ført til skade. Men bare to sykehus er åpne om uheldige hendelser ved å publisere disse på internett.

Dermed er det få pasienter som får kjennskap til statistikken før de velger sykehus, viser en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført.

Undersøkelsen ble fullført i september. Forbrukerrådet mener resultatet er nedslående. Kun to av helseforetakene i undersøkelsen, Helse Bergen og Sykehuset i Østfold, offentliggjør uønskede hendelser på sine hjemmesider. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Helseforetakene oppgir til Riksrevisjonen at de brukte over 1.5 milliarder til konsulenter i 2015.

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter
nettavisen.no 14.12.2013
Oslo (NTB): Helseforetakene brukte nesten 1 milliard kroner på konsulenter i fjor. Siden 2005 har konsulentbruken kostet foretakene over 6 milliarder kroner.

Helseforetakene Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord brukte til sammen 912,8 millioner kroner på å leie konsulenter i fjor, viser tall som Klassekampen har innhentet fra Helse- og omsorgsdepartementet. (...)

Det er Helse sør-øst som bruker aller mest. Helseforetaket satte rekord i fjor med 563,4 millioner kroner. Mens de andre foretakene har stabile tall, er det økningen hos Helse sør-øst som trekker forbruket opp i 2012, skriver avisen.

Forklaringen på pengebruken fra sykehusene selv er kjøp av tjenester innen felt som IKT, bygg, økonomi, innkjøp og juridiske tjenester. (©NTB)

(Anm: Sykehusene bruker mer penger på konsulenter. Helseforetakene oppgir til Riksrevisjonen at de brukte over 1.5 milliarder til konsulenter i 2015. (…) - Helseforetakene peker seg ut. De finner at bruken av konsulenttjenester i statlige virksomheter er omfattende, og at dette henger sammen med moderniseringen av offentlig forvaltning, i stor grad. Totalt utgjorde kjøp av konsulenttjenester i 2015 rundt 12 milliarder kroner. Helse- og omsorgsdepartementets departementsområde brukte nær 2,5 milliarder kroner på konsulenter i 2015. (dagensmedisin.no 23.3.2017).)

Ahus brukte 3,7 mill. – vet ikke hva de kjøpte
aftenposten.no 18.4.2013
Granskere fra PWC er hyret inn for å finne ut hvordan sykehuset kunne betale millioner for en tjeneste som i stor grad finnes gratis på nett.

Ahus betalte en pris som tilsvarer 306 sykehusdøgn for karttjenester som i stor grad er gratis på nett.

Tillitsvalgt for 1030 medlemmer av Fagforbundet på Ahus, Elna Knutsen, reagerer kraftig på denne pengebruken.

- Jeg fatter ikke at helsekroner blir brukt på dette. Det er svært alvorlig. Pengene vi får, skal gå til pasientene, sier Knutsen. (…)

Mange har kjøpt
Ahus er ikke de eneste som har kjøpt denne tjenesten.

Lotteritilsynet, Romerike politidistrikt, Sivilombudsmannen, Trygderetten, Statens innkrevingssentral, skoler, barnehager og en rekke andre offentlige etater har vært kunder, men mange har sagt opp avtalene. Det offentlige Norge har brukt stor summer på denne karttjenesten.

Det var etter en telefon fra Aftenposten med spørsmål om bruk av karttjenesten atlas.no at ledelsen ved Ahus begynte å undersøke utbetalingene til Det Norske Kartselskapet AS (DNK).

Det private selskapet leverer karttjenesten atlas.no på nett, der kunder som Ahus kan få adressen sin merket med tegnestift på et kart, i tillegg til en del andre tjenester. (…)

Konsulentorgie i helseforetakene
na24.no 5.11.2012
TYR TIL KONSULENTER: På tre år har konsulentselskaper håvet inn 2,6 milliarder kroner fra de fire statlige helseforetakene som driver nesten alle landets sykehus

Helseforetakene bruker én milliard kroner på konsulenter - årlig. (...)

Har håvet inn 2,6 milliarder på tre år
nettavisen.no 5.11.2012
Helseforetakene bruker milliarder på konsulenter.

Oslo (NTB): Helseforetakene har siden 2009 brukt nesten 1 milliard kroner i året på konsulenttjenester.

På tre år har konsulentselskaper håvet inn 2,6 milliarder kroner fra de fire statlige helseforetakene som driver nesten alle landets sykehus. Beløpet utgjør nesten 1 prosent av helseforetakenes totale utgifter. Størst bruk av konsulenter er det i Helse sør-øst, skriver Vårt Land.

Senterpartiet mener det nå har gått for langt. Det er for lett å ty til konsulenter. Flere offentlige ansatte er en bedre løsning, mener partiets stortingsrepresentant Kjersti Toppe, nestleder i Stortingets helsekomité.

- Jeg nekter å tro at det ikke er bedre å ansette disse folkene selv, med mindre det skal utføres helt spesielle oppgaver. Det er stort sett billigere å ansette enn å bruke konsulenter, sier hun. (...)

Rystet over syk lønnsvekst for helsetoppene
tv2nyhetene.no 19.10.2012
Enkelte ledere har hatt en lønnsvekst på 25 prosent på ett år. – En lissepasning til neste lønnsoppgjør, sier lederen for Sykepleierforbundet. (...)

Lederne for de fire regionale helseforetakene har i gjennomsnitt økt sin skattbare inntekt med vel 150.000 fra 2010 til 2011. Til sammen tjente de fire topplederne 7.141.789 kroner i 2011. (...)

Toyota-metode kan spare sygehuse milliarder
b.dk 26.3.2012
Det danske sundhedsvæsen kan hente op mod 15 mia. kr. om året med LEAN-metoder, vurderer tidligere dansk chef for svensk storsygehus. Regionsformand er positiv.

15 milliarder kroner.
Så meget kan danske sygehuse spare - og patienterne kan i tilgift få hurtigere behandling - hvis sundhedsvæsenet i stor skala begynder at gøre brug af en særlig produktionsmetode, som er udviklet på de japanske Toyota-fabrikker med det formål at producere biler i lyntempo.

Det vurderer den tidligere danske direktør for Skånes Universitetssjukhus Bent Christensen, der hentede 400 mio. sv. kroner ved at rationalisere arbejdsgangene på det svenske storsygehus efter inspiration fra den japanske metode, kaldet LEAN (trimmet, red.).

»I Skåne lå forbedringspotentialet i snit på 15 pct., og jeg ser intet til hinder for, at man kan opnå forbedringer i samme størrelsesorden i det danske sundhedsvæsen. Hvis topledelserne på sygehusene og regionsgårdene vil engagere sig 100 pct. i det, vil der kunne hentes op til 15 mia. danske kroner i rationaliseringsgevinster ud af det danske sundhedsvæsens samlede budget på godt 100 mia. kroner,« siger Bent Christensen.

Metoden går ud på at granske alle arbejdsgange, der indgår i et patientforløb, og skære alle de aktiviteter væk, som er overflødige og ikke har nogen værdi for patienten. Det kan være at droppe nogle henvisningsblanketter eller samle specialister på ét sted, så patienterne slipper for at blive sendt rundt mellem et hav af afdelinger og forskellige funktioner. (...)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

Kritiske overleger truet med sparken:
Frp: Paradoks at de får høyere lønn når de ikke leverer
vg.no 17.1.2012
Slakter helsetoppenes høye lønninger

(VG Nett) En ny rapport viser at helsetoppenes lønn øker mye mer enn lønnen til deres ansatte. Frp forlanger at Helseministeren tar grep. (...)

- Vitner om en ukultur i norsk helsevesen
vg.no 18.1.2012
Fredag skrev VG Nett om overlege Arne Järnbert som fikk en feilsendt e-post fra ledelsen i Helse Førde som ga tydelig uttrykk for at jobben hans sto i fare.

Kollega Henrik Berg har i likhet med Järnbert kritisert Helse Førdes vedtak om å legge ned føde-, ortopedi- og akuttfunksjoner ved Nordfjord sjukehus over lengre tid.

De mener nedbyggingen setter liv i fare, og det kom ifølge overlegene ekstra godt til syne da «Dagmar» lamslo infrastrukturen og kommunikasjonen i romjulen.

Men Helse Førde setter ikke pris på kritikken fra sine ansatte. I desember fikk Henrik Berg følgende brev fra ledelsen i helseforetaket.

«Samla sett konkluderer arbeidsgjevar med at du har brote grunnleggjande krav til lojalitet i arbeidsforholdet. Dersom liknande forhold, som her er gjennomgått, gjentek seg, vil arbeidsgjevar vurdere oppseiing eller avskjed av deg frå stillinga di i Helse Førde HF».

Berg reagerte med vantro da han mottok beskjeden.

- Jeg ble sjokkert. Det forteller om en ukultur der ledelsen truer ansatte med sparken hvis de har et annerledes syn, sier Berg til VG Nett. (...)

Ba helsetoppene om å moderere seg - økte lederlønningene likevel
vg.no 17.1.2012
Riksrevisjonen: Helseforetakene har vært tonedøve

(VG Nett) Toppene i Helse Sør-Øst tjente minst 1,4 millioner i 2010. Det gjorde gapet mellom lederne og de andre ansatte enda større. (...)

Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk
riksrevisjonen.no 17.1.2012
Eierdepartementene har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne følge opp selskapene på en tilfredsstillende måte. Flere av de undersøkte selskapene har de senere årene satset på nye virksomhetsområder, uten at eierdepartementene har tilpasset sin oppfølging til selskapenes nye engasjementer. – Det er alvorlig at departementene ikke etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens mål med eierskapet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Lederlønn i helseforetakene
Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i de regionale helseforetakene og helseforetakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige ansatte i disse foretakene. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforetakene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene 2003–2007. (...)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 Dokument 3:2 (2011-2012).)

Millionlønninger til helseledere
aftenposten.no 6.10.2011
Sjefene for landets helseregioner tjener alle over millionen. Lønnsvinneren er Bente Mikkelsen i det mektige Helse Sør–Øst.

Lønnsvilkårene for de fire toppene i helseregionene i Norge kommer frem i statsbudsjettet.

Bente Mikkelsen, som er administrerende direktør i Helse Sør-Øst mottok i 2010 lønn på litt over 2 millioner kroner. Hun har i sin avtale rett på etterlønn i 12 måneder under gitte forutsetninger.

Hennes kollega i Helse Vest, Herlof Nilssen, var den nest best betalte helseforetaklederen med en lønn på 1 915 000 kroner i 2010. (...)

Vil ha svar på overforbruk i Oslo-sykehusene
aftenposten.no 21.9.2011
Helseministeren har kalt inn styret i Helse Sør-Øst til møte for å få svar på hvorfor Oslo universitetssykehus bruker over 1 million kroner for mye hver eneste dag. Storsykehuset får krass kritikk for at det ikke har klart å kutte i bemanningen. (...)

Sammen med de ansatte må vi finne ut årsakene til at man bruker mer enn det pasientgrunnlaget skulle tilsi, og så gjøre de nødvendige tiltakene, sier statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.

Han sier det er bekymringsfullt at Oslo universitetssykehus fortsetter å bruke mer penger enn det har fått bevilget. Gigantsykehuset sliter med et overforbruk på opp mot 50 millioner kroner i måneden.

– Slik som det er nå, hvor Oslo universitetssykehus bruker langt mer enn det de er tildelt, så vil det gå ut over pasientene. Selv om totalsummen er økt kraftig, kan overforbruket til sjuende og sist gå ut over andre sykehus i Helse Sør-Øst, sier Kåss. (...)

Svakheter ved eiendomsforvaltningen i helseforetakene
riksrevisjonen.no 15.9.2011
Det faktiske valget av utbyggingsalternativ skjer i stor grad før utredningene og analysene av de alternative løsnings-forslagene foreligger. Andre alternativer enn det foretrukne blir ikke utredet til samme detaljeringsgrad. - Beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg er ikke godt nok til å sikre at de best mulige utbyggingsalternativene blir valgt, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:11 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble overlevert Stortinget 15. september 2011.

Større investeringsprosjekter skal gå gjennom en tidligfaseplanlegging. Veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter gir et godt grunnlag for en systematisk og oversiktlig beslutningsprosess, og veilederen er lagt til grunn ved planleggingen av alle de undersøkte sykehusutbyggingene. Undersøkelsen viser imidlertid at helseforetakene ved overordnede føringer som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller fra styret i helseforetaket, bindes opp til bestemte løsninger som begrenser handlingsrommet for å søke etter alternative utbyggingsløsninger.

Det er svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. Det er i flere av utbyggingene lagt inn forutsetninger om blant annet driftsbesparelser på personalområdet og inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling, som i liten grad er sannsynliggjort i analysene. Dette medfører usikkerhet knyttet til om foretakene vil kunne håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene av investeringen.

Riksrevisjonens undersøkelse av ferdigstilte prosjekter viser at forutsetninger om gevinster ved idriftssettelse av det nye bygget ofte ikke blir innfridd. Dette kan skyldes at forankringen og/eller oppfølgingen ikke har vært god nok og manglende realisme i de opprinnelige anslagene. (...)

(Anm: Dokument 3:11 (2010-2011). Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (15.9.2011).)

Flere helseforetak i vikartrøbbel
Tv2nyhetene.no 8.3.2011
Over 700 lovbrudd avdekket i Helse Nord. (...)

Arbeidstid utover loven
– Gjennomgangen viser at vikarer av og til har en arbeidstid som ikke er tråd med Arbeidsmiljøloven, uttaler Kristian I. Fanghol, informasjonsdirektør i Helse Nord, til E24.

Helseforetakene som det ble registrert lovbrudd ved er henholdsvis Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset og Helse Finamark. (...)

Krever 700 millioner i rente fra Helse-Norge
dn.no 14.2.2011
Renteutgiftene helseregionene må betale til staten for 2011 er på 695 millioner kroner, ifølge tall NRK har innhentet.

Samtidig har regjeringen bestemt at helseregionene bare får lov til å låne penger av staten.

Forslaget om å låne privat til statlige sykehus er en dårlig idé fordi det gir høyere renteutgifter og mindre penger til pasientbehandling. (...) For høy gjeld medfører at det blir for lite penger igjen til blant annet helsepersonell, medisiner og vedlikehold, skrev statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding 27. januar i år.

Rentene fordeler seg på 376 millioner kroner til Helse Sør-Øst, 174,6 millioner kroner til Helse Midt-Norge, 94,5 millioner kroner til Helse Vest og 49 millioner kroner til Helse Nord. (...)

Helse-Norge er legestyrt
dagensmedisin.no 13.1.2011
Legenes makt ser ikke ut til å ta noen ende. Elleve av de femten mektigste i dagens helsesektor er leger. Da Dagens Medisin kåret Helse-Norges mektigste for seks år siden, dominerte politikerne. (...)

Helsepolitikere reagerer på direktørlønninger
vg.no 29.11.2010
Helsepolitikerne Kjersti Toppe (Sp) og Laila Dåvøy (KrF) reagerer på mange direktører med millionlønninger i Helse Vest.

- Det er for mange som tjener for mye, sier Toppe til Bergens Tidende.

Dåvøy vil fjerne de regionale helseforetakene, og sier at direktører som ikke jobber ved sykehusene bør vekk.

Bergens Tidende har kartlagt direktørlønningene ved Helse Vest og skriver at 46 direktører tjener til sammen 45 millioner kroner. (...)

Helsetoppene tjener mer enn sjefen
aftenposten.no 21.10.2010
Toppsjefene i helseregionene hadde i snitt 600.000 kroner høyere inntekt enn helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helsesektoren har i de siste årene gjennomgått flere kostbare reformer og omstruktureringer, og i mange av helseregionene er kraftige sparetiltak gjennomført.

Det vises ikke i nettoinntektene til helsetoppene.

De fire administrerende direktørene i landets helseregioner har i skattetallene for 2009 nettoinntekter mellom 1,4 og 1,8 millioner kroner, noe som er en økning fra tidligere år.

Nettoinntekten er alle typer inntekter minus alle typer fradrag, slik dette er bestemt i skattereglene. (...)

Skandalesjefer beholder millionlønn
na24.no 15.7.2010
Helsetopper tjener fortsatt millioner i etterkant av sykehusskandalene. Sjekk hvor mye de tjener. (...)

De fleste sjefene som var innblandet i sykehusskandalene fortsetter i samme foretak i ny jobb – men med samme lønn. De sjefene som går av får med seg fete sluttpakker, skriver VG.
De fire siste årene har minst åtte ledere sagt opp og to har fått sparken etter at kritikkverdige forhold ved sykehusene ble kjent. (...)

Helseskandalene: Mistet jobben - beholdt millionlønn
vg.no 15.7.2010
Skandalesjefer fortsetter - eller får fete sluttpakker (...)

Alle syv tjener godt over millionen i året - de fleste nærmere halvannen million. Bare tre av ti sluttet i foretaket etter skandalen - og forlot sjefsstolen med gode sluttpakker. Det gjelder Erik Omland, Erik Normann og Åge Danielsen.

Den beste sluttavtalen fikk Omland, tidligere direktør for Vestre Viken Helseforetak. Han tok med seg 2,2 millioner kroner i etterlønn.

Tidligere Ahus-direktør Erik Normann fikk et års etterlønn på 1,4 millioner kroner. Avtalen tilsier at han ikke kan få utbetalt mer enn dette totalt hvis han får ny jobb mens avtaletiden løper. Inntil videre er det derfor Ahus som betaler lønnen i hans nye jobb i Helsedirektoratet. (...)

Skandalesjefene i helsevesenet beholder millionlønna
dagbladet.no 15.7.2010
(...) De fleste helsetoppene som har måttet gå av i kjølvannet av skandaler og avsløringer i sine helseforetak, fortsetter i det samme foretaket. De får ny jobb, men beholder samme lønn som før. (...)

Bare de siste fire årene har minst åtte ledere sagt opp og to fått sparken etter at kritikkverdige forhold har blitt avdekket i helseforetaket de ledet.

Sju av disse har fortsatt i samme foretak, fem med samme lønn og to med noe redusert lønn, skriver avisen. De sju som fortsatt har jobb i sine foretak, hever en lønn på godt over én million i året. (...)

Helsetoppene får kraftig lønnsøkning
ukeavisenledelse.no 28.1.2010
Selv om helseforetakene har gått med betydelige underskudd tar styrene seg råd til å gi lederne dundrende lønnsvekst.

FrP har studert helseforetakenes årsrapporter, og har funnet ut at direktørlønningene i helseforetakene har økt med opptil 50 prosent i perioden 2003-2008. Til sammenligning har den generelle lønnsveksten i denne perioden vært 21 prosent. Det skriver Dagsavisen.

FrPs Per Arne Olsen sier til avisen at han reagerer sterkt på denne lønnsutviklingen. (...)

Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
De regionale helseforetakene har samlet overskredet eiers økonomiske styringskrav hvert år i perioden 2002–2008. Til sammen hadde helseforetakene i denne perioden et akkumulert underskudd på ca. 10 milliarder kroner sammenlignet med resultatkravet. – Det er uakseptabelt at de regionale helseforetakene over mange år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene som Stortinget årlig vedtar å bruke til spesialisthelsetjenester, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Dokument 3:3 (2009-2010) Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene ble overlevert Stortinget 10. november 2009. (...)

(Anm: Dokument 3:3 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Svakheter i eierstyringen i statlige selskaper
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Departementene følger ikke godt nok opp statlige selskaper når det gjelder å kontrollere at de når de mål som er satt. Det er også betydelige svakheter når det gjelder å påse at styrene i selskapene fungerer tilfredsstillende. – Manglende oppfølging skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier, og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. (...)

(Anm: Dokument 3:2 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjoner
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Riksrevisjonen har gått gjennom tidligere oversendte forvaltningsrevisjoner til Stortinget. Fem undersøkelser har ikke blitt tilfredsstillende fulgt opp av forvaltningen, og Riksrevisjonen vil derfor følge opp disse videre. (...)

Dokument 3:1 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009)

Sykehusdirektører tjener mer enn statsråden
vg.no 22.10.2009
Sykehusdirektører er ikke som andre direktører. Foretakene de leder går med underskudd, men selv tjener de godt over det som er deres øverste sjef, nemlig helseministeren.

I snitt tjente lederne for norske helseforetak over 1,1 million kroner i 2008, melder NRK.

Til sammenligning tjente helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) rundt halvparten av direktørsnittet i fjor, 580.000 kroner ifølge skattelistene. (...)

Direktørene høyere lønnet enn statsråden
nrk.no 22.10.2009
(...) Her er direktørlønningene ved de regionale helseforetakene:

– Fikk det de ba om
Styret ved Oslo Universitetssykehus sier til NRK at landets politiske ledelse har fått det de har bedt om. (...)

Foretak: Direktør: Inntekt 2008:

Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen 1 528 847
Helse Vest Herlof Nilssen 1 705 370
Helse Midt-Norge Gunnar Bovim 1 508 485
Helse Nord Lars Vorland 3 480 884 (...)

Brukte nesten 800 millioner på konsulenttjenester
nrk.no 18.7.2009
I løpet av 2008 brukte norske sykehus 786 millioner kroner på å leie inn konsulenter og annen ekstern kompetanse. – Sykehusene må gå i seg selv og se hva de egentlig bruker penger på, mener konsulentforsker Ragnhild Kvålshaugen.

NRK fått regnskapstall fra alle de fire helseregionene som viser hvor mye penger de brukte på konsulenter og eksterne eksperter i løpet av fjoråret.

Alt fra IT-konsulenter og strateger til innleid økonomipersonell finnes under totalsummen på 786 millioner kroner. Det er Helse Sør-Øst som har brukt den største delen av potten - totalt 434 millioner kroner. (...)

500 millioner kroner til helseforetakene
vg.no 14.11.2008
Regjeringen foreslo fredag å styrke de regionale helseforetakene med 500 millioner kroner på årets budsjett.

Prognoser fra helseforetakene viser et samlet underskudd i år på rundt 900 millioner kroner. (...)

Tett kontroll med bemanningen
helserevyen.no 11.3.2008
Helse Sør-Øst frykter nye underskudd, og har startet et prosjekt med tett oppfølging av bemanningen i helseforetakene.

De store underskuddene i helseforetakene har i stor grad sammenheng med svak styring av bemanningssituasjonen, noe styret i Helse Sør-Øst for lengst her erkjent.

Nå skal det regionale helseforetaket ta kontroll med bemanningsutviklingen for alle helseforetakene for å sikre økonomisk balanse og et bærekraftig helsetilbud i regionen, melder Helse Sør-Øst.

Prosjektet startet opp i februar og har nå resultert i et rapporteringssystem og tre særskilte tiltak: (...)

- Ulydige styrer må sparkes
vg.no 27.2.2008
Inge Lønning (H) mener Sylvia Brustad må kaste styrene i helseforetakene dersom hun synes jobben de gjør er for dårlig. (...)

Sykehus-minus på 9 mrd. Kr
nettavisen.no 5.12.2007
Helseforetakene har på seks år brukt 9 milliarder kroner mer enn de skulle. (...)

Ifølge ferske prognoser får helseforetakene i 2007 et samlet underskudd på i overkant av 2,6 milliarder kroner. Målet var å komme under 1,4 milliarder kroner i minus.

Tore Iversen, professor ved Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, sier systemet rundt sykehusfinansieringen må bære sin del av ansvaret for den haltende økonomien:

- Sykehusene kan ikke gå konkurs - og underskudd og gjeld er dermed statens ansvar, sier Iversen til Aftenposten. (...)

Syk økonomi i Helse-Norge
nrk.no 18.8.2007
Helse-Norges underskudd bare øker. Samlet underskudd er nå på nesten 18 milliarder kroner.

Professor Terje P. Hagen mener at dagens sykehusorganisering har klare svakheter, skriver Aftenposten.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), har vært klokkeklar på at sykehusene må komme i økonomisk balanse og at underskudd ikke aksepteres. (...)

Kritisk til helseforetakenes krisemaksimering
helserevyen.no 18.1.2007
Helseforetak som benytter seg av krisemaksimering for å presse politikerne til å bevilge mer penger, oppnår neppe mer enn å uroe befolkningen.

Det mener lederen for NITOs medlemmer i helsesektoren, Inger Annie Moe, som er lei av de årvisse advarslene om upopulære nedleggelser det aldri blir noe av.

– Vi opplever dette som utidig og at det er med på å stigmatisere oss som jobber der, sier Moe til Helserevyen.

- Når det kommer varsler om nye kutt tar vi det selvsagt på alvor. Da oppleves det som utrygt og svært frustrerende når det etter hvert viser seg at det dreide seg om tomme trusler, sier hun. (...)

- En tikkende bombe
hegnar.no 4.10.2006
Den økonomiske situasjonen for landets sykehus er en tikkende bombe, mener professor i helseøkonomi Inger Johanne Pettersen ved Høgskolen i Bodø. (...)

Økte underskuddet med 1,4 mrd.
helserevyen.no 2.6.2006
Helseforetakene økte sitt samlede økonomiske underskudd med 1,375 millioner kroner i 2005. Helse Nord og Helse Midt-Norge er verstingene blant helseregionene. (...)

Ris til helse- og omsorgsforvaltningen
helserevyen.no 4.5.2006
Riksrevisjonen gir ris til Sosial- og heledirektoratet og styringen av ressursene i de statlige helseforetakene i sin revisjonsrapport for budsjettåret 2004.

Kritikken av forvaltningen kommer fram av Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2005-2006), som er et sammendrag av den årlige revisjonen og kontrollen av budsjetterminen 2004
Dette året forvaltet Helse- og omsorgsdepartementet totalt 74 milliarder kroner, og hadde dermed det desidert største utgiftsbudsjettet bortsett fra Finansdepartementet.

Manglende oppfølging
Riksrevisjonen har merknader knyttet til Sosial- og helsedirektoratets mål- og resultatstyring, tilskuddsforvaltning og sikring av virksomhetskritiske IT-systemer.

Riksrevisjonen har videre merknader knyttet til disposisjoner under Nasjonalt folkehelseinstitutt, der det blant annet stilles spørsmål ved departementets manglende oppfølging når det gjelder å avvikle bruken av særavtalen for sakkyndige uttalelser.

Det har heller ikke vært mulig å bekrefte inntektene til Statens Legemiddelverk.

RHFene
For tredje år på rad tar Riksrevisjonen opp de regionale helseforetakenes (RHF) brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Dette gjelder tildeling av enerett til Helse Vest IKT, inngåelse av avtaler med de regionale sykehusapotekene uten konkurranse, kjøp av rådgivningstjenester fra ekstern revisor og inngåelse av avtaler med private institusjoner uten konkurranseutsettelse.

Departementet har hatt stor oppmerksomhet på praktiseringen av regelverket. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor alvorlig at kontrollen fortsatt viser gjentatte og vesentlige brudd på regelverket.

Psykisk helsevern
Riksrevisjonen mener videre at produktiviteten innfor psykisk helsevern fortsatt synes lav og at psykiatrien i 2004 fortsatt tapte i prioriteringen mot somatikken. Ingen av de kontrollerte helseforetakene har nådd kravet om å få redusert ventetiden for vurderingssamtale for barn og unge til ti dager. Riksrevisjonen bemerker at det kan være uheldig for barn og unge å måtte vente opptil to måneder før de får en første samtale.

Riksrevisjonens kontroll viser videre at helseforetakene har ulik forståelse og praktisering av retningslinjene som gjelder bierverv, og understreker at det er viktig å fortsette arbeidet med å få en enhetlig praktisering på dette området.
Riksrevisjonen finner det også alvorlig at flere regioner fortsatt har finansielle leieavtaler, og at det i tillegg er inngått nye avtaler og garantiforpliktelser i 2004 i strid med regelverket. (...)

Åpen kritikk trengs
Av Elisabeth Arntzen, avdelingsdirektør kvalitet,
og Kirsten Brubakk, regiontillitsvalgt for Unio, Helse Øst RHF
aftenposten.no 26.5.2006
Ukultur. "Det ikke er noe godt karriéretrekk å være budbringer for negative nyheter", skriver Øyvind Kvalnes i kronikken "Smisk deg til en karriere" 20. mai. Kronikkens varsler om en ukultur der ansatte bevisst bruker overdreven ros overfor ledende nøkkelpersoner for å oppnå fordeler.

Helsetjenesten står overfor mange fremtidige utfordringer og det skjer for mange uønskede hendelser i sykehus. Mer enn noensinne er det viktig at:

* Alle sier fra om større og mindre hendelser som ikke bør skje igjen, slik at de kan forebygges.

* De som har gode forslag om forbedringer slipper til med sine forslag, og at de blir brukt.

* De som kommer med kritiske innvendinger, negative synspunkter eller pessimistiske spådommer (djevelens advokater) slipper til med sine bidrag til at saker blir godt nok belyst og at ledere, sterke enkeltpersoner eller grupper ikke overvurderer egen innsikt og dømmekraft. For å ta de riktige beslutningene, trenger ledere å prøve ut sine synspunkter. Hvis ikke risikerer beslutningsprosessen å ende galt av sted.

* Avviksmeldinger blir behandlet som virksomhetens verdipapirer, og de som melder fra blir løftet frem som viktige

Bedre kvalitet.
I helseforetakene etableres det nå rutiner for registrering av uønskede hendelser og forbedringsforslag. Dette vil være et av de viktigste virkemidlene til å bedre kvaliteten på tjenestene. En forutsetning for å lykkes er at lederne på alle nivåer bruker systemet åpent og sanksjonsfritt til utvikling og forbedring, samt at det legges til rette for faglige og etiske diskusjoner som danner grunnlag for den standarden det skal meldes avvik fra.

Alt helsepersonell har plikt til å si fra om kritikkverdige forhold. Vårt mål er at det lages systemer som sikrer at disse forholdene kommer frem, og danner grunnlag for forbedring. (...)

(Anm: Smisk deg til en karriére. ØYVIND KVALNES, Filosof og daglig leder, Humanistisk Akademi. aftenposten.no 19.5.2006.)

- Pasientenes mening har ikke vært viktigst

Svikt avdekket i hele Helse Sør-Øst
aftenposten.no 2.10.2012
- Dette er ikke overraskende. Tillitsvalgte og andre ansatte har forsøkt å varsle dette for døve ører siste to–tre årene, sier Åsmund Bredeli, ansatterepresentant i styret ved Oslo universitetssykehus.

Alle de ti helseforetakene i Helse Sør-Øst har slitt med svikt og mangler som kan ha påvirket behandlingen og gjort pasientene sykere. (...)

Rapporten konkluderer med at det er vesentlige og gjennomgående mangler og svakheter ved intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet. I flere tilfeller har dette ført til at pasienter har fått forverret sykdom, og i ytterste fall, forkortet levetid.

Rapporten finner også: Prosess- og rutinebeskrivelser har vært mangelfulle. Lovverk og rutiner blir ikke godt nok etterlevd. Oppfølging av pasienter har ikke vært god nok i behandlingsforløpet. Opplæring i pasientadministrative systemer har vært mangelfull.
Ventelistetriksing

Det har stormet rundt Helse Sør-Øst det siste året. Fra før er det kjent at Oslo universitetssykehus har store økonomiske problemer, og at det ble trikset med ventelistene for å spare penger. Ansattrepresentant i styret ved Oslo universitetssykehus er derfor ikke overrasket over funnene i rapporten.

- Dette er et resultat av at ledelseskulturen har utviklet seg slik at penger og budsjett er styrende for virksomheten. Når kapasiteten blir liten oppstår det økonomisk motiverte kreative metoder for å holde ventelister i sjakk. Det er likevel positivt at det nås tas selvkritikk, sier Bredeli.

Han mener at mye kan spores til sammenslåingen av Oslo universitetssykehus. (...)

- Pasientenes mening har ikke vært viktigst
vg.no 16.6.2008
Nå skal Helse-Norge lytte

(VG Nett) Helse Sør-Østs direktør Bente Mikkelsen begynte dagens møte om helsefremtiden til halvparten av landets befolkning på en selvransakende måte. (...)

- Uheldig behandling har ført til dødsfall
Hun mener det har vært en stille revolusjon at fokuset nå mer og mer er rettet mot pasientenen. Hun er også klar på at mange pasienter har fått unødvendig dårlig behandling.

- 10 til 20 prosent av pasientene utsettes for uheldig behandling og i noen tilfeller fører det til dødsfall, sier Mikkelsen som sammen med viseadministrerende direktør Mari Trommald nå vil legge til rette for bedre systembruk.

Det er med dette i tankene lagt ned forslag om to modeller for sykehusene i Oslo, samtidig som man prøver å få bredere kompetanse på lokalsykehusene andre steder i regionen. Likevel prøver man å samle spesialisert ekspertise sentralt for å sørge for bedre kvalitet. (...)

- Ny lov fritar ansatte for taushetsplikt

Ny lov fritar ansatte for taushetsplikt
helserevyen.no 9.1.2007
Strenge regler om taushetsplikt for ansatte i helseforetak vil ikke lenger bli respektert av domstolene. Det mener en av Norges fremste eksperter på økonomisk kriminalitet, Erling Grimstad. (...)

Grimstad peker på at de nye lovbestemmelsene vil gjøre det enklere for ansatte som blir bedt om å begå ulovlige eller kritikkverdige handlinger, å si ifra for å stanse slike handlinger.

- Ansatte som begår ulovlige handlinger er nemlig selv ansvarlig for det de gjør, uansett om de er instruert av sin arbeidsgiver eller ikke, understreker Grimstad. (...)

- Rusreformen

Sommerstengt
dagbladet.no 9.4.2006
Helseforetakene er blitt demokratiets lukkede rom. Her fordeles penger stikk i strid med myndighetenes uttrykte vilje. Derfor kan Aker universitetssykehus legge ned store deler av tilbudet til rusavhengige i Oslo og Follo i juli måned, for å få budsjettet i balanse. 37 sengeplasser forsvinner når behovet er størst. Om sommeren trekker ungdom fra hele landet til hovedstaden og forbruket av rusmidler øker kraftig. Nå krever de ansatte ved rusavdelingen på Aker at helseminister Sylvia Brustad bevilger de 17 millionene som skal til for å holde avdelingen åpen.

En konsekvens av rusreformen i 2004 er at helseforetakene har overtatt ansvaret for avrusning, utredning og behandling. Dessuten har rusavhengige de samme pasientrettigheter som alle andre. Men der mektigere pasientgrupper kan tale sin sak med tyngde og få politisk gjennomslag, plasserer helseforetaket rusavhengige bakerst i køen. (...)

- Helsebiblioteket

”Helsebiblioteket” gir fagstoff til alle
Bjørn Erikstein Administrerende direktør i Helse Sør, Bjørn-Inge Larsen Direktør Sosial- og helsedirektoratet og John Arne Røttingen Direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
dagbladet.no 7.6.2006
Målet med nettstedet ««Helsebiblioteket», som ble lansert i går, er å tilby alt helsepersonell i Norge enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon. «Helsebiblioteket» skal også formidle ny forskning, og gi oversikt over lover og forskrifter. (...)

OPPRETTELSEN av «Helsebiblioteket» er virkeliggjøringen av en drøm for mange. For andre er det en sårt tiltrengt nødvendighet. Det er viktig å sikre at pasienter får best mulig behandling og pleie uansett hvilket sykehus eller fastlegede de velger. En forutsetning for dette er at helsepersonell er faglig oppdatert. Tilgang til best mulig fagkunnskap har gjennom alle tider vært et mål for leger og annet helsepersonell. Det finnes nå nesten 30 000 medisinske og helsefaglige tidsskrifter på verdensbasis, og det er umulig for den enkelte lege å følge med i alt som publiseres selv innen eget fagområde. Den største databasen, Medline, indekserer over 4 000 tidsskrifter og legger hver dag fra 1 500 til 3 500 nye artikler til den totale basen på over 13 millioner fagartikler. Introduksjonen av Internett fra 1990-tallet har imidlertid revolusjonert fagformidlingen. Den enorme informasjonsmengden på Internett avspeiles i antall treff på den meste brukte søkemotoren, Google. Et søk på ordet «diabetes» gir over 193 millioner treff! På den annen side er det ingen kvalitetskontroll av den informasjonen som legges ut på nettet. Høyst tvilsomme budskap fremstår i en form som likner på vitenskapelige resultater. (...)

ET KJERNEOMRÅDE for «Helsebibliotekt» er å gi tilgang til databaser og vitenskapelige tidsskrifter. «Helsebibliotekt» har inngått og vil inngå konsortieavtaler med forlag og tidsskriftutgivere på vegne av alle brukerne i norsk helsevesen. Slik spares lokale biblioteker for arbeidet med å fremforhandle avtaler, slik kan man som «storforbruker» få mer for pengene og slik kan man gi tilgang til flere. Et konkret eksempel er et nasjonalt abonnement på den elektroniske versjonen av det medisinske tidsskriftet BMJ (tidl. British Medical Journal), noe som gir alle med Internett-tilgang fra datamaskiner i Norge fri tilgang til alle ressurser på www.bmj.com. Dette er ikke en gang begrenset til helsepersonell, men tjenesten er åpen for alle. (...)

- Mangelfull oversikt over retningslinjer

Retningslinjer - av hvem og for hvem?
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1332 (15.5.2007)
Retningslinjer for diagnostikk og behandling er nødvendig, men de er krevende å få frem. Hvem skal ha som oppgave å lage slike?

Kliniske retningslinjer er til for å gjøre hverdagen lettere for leger i klinisk praksis. Konkrete og presist formulerte anbefalinger bidrar til at praksis blir kunnskapsbasert (evidensbasert) og at det blir lettere for leger å foreta gode og objektive beslutninger. Både i og utenfor sykehus er det nødvendig med lokale retningslinjer og prosedyreprotokoller. (...)

Mangelfull oversikt over etiske retningslinjer
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1394-6 (15.5.2007)
Mange har etterlyst etiske retningslinjer for ulike deler av klinisk praksis, men det finnes ingen oversikt over hva som finnes av slike. I 2005 sendte vi et spørreskjema til alle norske helseforetak for å kartlegge dette. Svarene indikerte mangel på oversikt og offentlighet. Det var vanligst med retningslinjer på områder som når skal man avstå fra hjerte-lunge-redning, organdonasjon, konfidensialitet, samhandling med legemiddelindustrien, obduksjon og forskningsetikk. Svarene vi fikk, kan tyde på at etiske retningslinjer i stor grad er godt bevarte hemmeligheter i helseforetakene. (...)

- Styrelederen i Vestre Viken: Styret ikke informert om at ansatt hadde sex med pasient

Styrelederen i Vestre Viken: Styret ikke informert om at ansatt hadde sex med pasient
vg.no 5.12.2013
VAR IKKE ORIENTERT: Styreleder Torbjørn Almlid i Vestre Viken som Blakstad sykehus er en del av.

Styreledelsen i Vestre Viken visste ikke om saken før de leste den i VG. - En særdeles lite hyggelig sak, dersom VGs opplysninger legges til grunn, sier styreleder om avsløringen på Blakstad sykehus.

Styreleder Torbjørn Almlid har nå bedt om en grundig orientering om saken til førstkommende styremøte i Vestre Viken 16. desember.

VG har også vært i kontakt med styrets nestleder Oddvar Grøthe. Han hadde torsdag morgen ikke hørt om saken.

Heller ikke øvrige styremedlemmene VG har vært i kontakt med, var orientert om saken der en mannlig ansatt fikk beholde jobben selv om ledelsen ifølge VGs opplysninger var informert om at han hadde et seksuelt forhold til en kvinnelig pasient.

BAKGRUNN: Blakstad-ansatt hadde seksuelt forhold til psykiatrisk pasient

Mannen ble først avskjediget etter at han i sommer hjalp kvinnen å rømme, og ifølge det VG har fått opplyst, hadde seksuell omgang med henne mens hun hadde nedsatt bevissthet. (...)

VG har forsøkt å få møte Bjerke til et intervju om saken. Det har han avslått.

Bjerke har også fått oversendt seks konkrete spørsmål om ledelsens håndtering av saken på e-post. Men ledelsen ved Blakstad ønsker ikke å besvare spørsmålene. (...)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Kirurgdom til Strasbourg
vg.no 19.3.2015
Avisa Nordland aksepterer ikke Høyesteretts dom, som slår fast at avisen ærekrenket legen Rastislav Kunda og derfor må betale ham oppreisning på 400.000 kroner.

Derfor klager avisen staten inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, med påstand om at høyesterettsdommen er i strid med menneskerettighetenes vern av ytringsfriheten. I en lengre artikkelserie fremstilte avisen det som om den slovakiske legen Rastislav Kunda ved Nordlandssykehuset opererte friske pasienter uten grunn, noe Høyesterett fastslo var en ufullstendig fremstilling og klart ærekrenkende.

Avisen vant saken i lagmannsretten, etter at kirurgen hadde vunnet i tingretten.

– Vi mener at saken skal slippe inn og føre fram. Dette er en sak som gjelder liv og helse der mediene har krav på et sterkt vern av ytringsfriheten. Og det er ikke gitt av Høyesterett, sier advokat Trond Hatland til avisen.

Avisa Nordland ble dømt for ærekrenkelser i Salten tingrett, frikjent i Hålogaland lagmannsrett og endelig dømt i Høyesterett i desember i fjor. (…)

– Tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen nå
nrk.no 9.12.2014
– Avisoppslagene om feilbehandlede pasienter gjorde at kirurgen Rastislav Kunda (43) ble kjeppjaget vekk fra Norge, sier medieforsker. (...)

(...) – Nå har Høyesterett gitt ham full oppreisning og dømt Avisa Nordland til å betale erstatning. Jeg tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen over måten byen behandlet ham på, sier medieforsker Carl Erik Grimstad, som også vært sakkyndig for Rastislav Kunda under behandlingen i Høyesterett.

I dag ble det kjent at Høyesterett har dømt Avisa Nordland til å betale gastrokirurgen Rastislav Kunda 400.000 kroner i oppreisning etter å ha skrevet ærekrenkende utsagn om ham.

Legen gikk til sak mot avisen og vant fram med sitt krav i Salten tingrett. Dommen ble anket, og i Hålogaland lagmannsrett endte det med motsatt konklusjon. Nå har derimot Høyesterett slått fast at tingrettens dom var riktig. (…)

Frykter mindre kritisk journalistikk
– Den fellende kjennelse vi nå har fått, betyr at lista blir lagt høyere i mange redaksjoner for å ta tak historier om enkeltmenneskers møte med helsevesenet, sier Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening.

– Det som er problematisk med domfellelse i denne saken, er at det kan føre til at vi får færre saker frem i det offentlige lys, hvor pasienter kan fortelle sine fortellinger om sine møter med helsevesenet. Man legger lista for høyt i forhold til hvor grundig og nøyaktig man på ethvert tidspunkt må være i forhold til kompliserte medisinskfaglige vurderinger. Det er leit hvis det skjer, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

I ytterste konsekvens blir viktige historier liggende. (...)

Avisa Nordland vant rettssak mot kirurg
vg.no 13.12.2013
Hålogaland lagmannsrett slo denne uken fast at Avisa Nordland ikke krenket kirurgen Ratislav Kunda da de omtalte den såkalte kirurgiskandalen i 2010.

Samtidig dømmer de Ratislav Kunda til å betale Avisa Nordland saksomkostninger på totalt 1,4 millioner kroner.

- Jeg er svært glad og lettet, både av hensyn til Avisa Nordland og for arbeidsvilkårene for norsk presse. Dommen endrer ikke prinsipper, men den understreker at pressen har et nødvendig arbeidsrom også i utfordrende helsesaker som dette, sier sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen til VG. (...)

Pris til ærekrenket kirurg
dagensmedisin.no 6.9.2013
Den tidligere kirurgen ved Nordlandssykehuset, Rastislav Kunda, ble i 2010 feilaktig beskyldt for å ha fjernet friske organer. Nå har han fått en pris for å ha stått opp mot uriktige påstander i norske medier.

Rastislav Kunda tildeles prisen som Nordlandsdoktoren 2013 fordi han på vegne av alle leger har tatt belastningen ved å stå opp mot uriktige påstander i norsk presse. Saken dreier seg om legers rettsvern og er derfor av stor prinsipiell betydning, skriver Nordland legeforening.

Mediestorm
Saken fra Nordlandssykehuset i Bodø er blitt omtalt som «kirurgiskandalen», og i løpet av åtte dager publiserte norsk presse nær 1000 saker om den påståtte skandalen. Begge kirurgene ble eksponert med fullt navn og bilde.

I 2009 foretok Kunda og en annen lege ved Nordlandssykehuset i Bodø operasjoner av pasienter med mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Kunda og hans utenlandske kollega ble beskyldt for å ha fjernet friske organer fra kreftpasienter. (...)

Ble tilkjent erstatning
Kunda saksøkte Avisa Nordland for ærekrenkelse. PFU hadde to ganger behandlet klagesak mot avisen, og konkluderte med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

I mars i år konkluderte Salten tingrett med at beskyldningene om at kirurgene opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade, ikke var riktige og at avisen har ærekrenket Kunda.

Avisa Nordland ble dømt til å betale Rastislav Kunda en erstatning på 400.000 kroner, men anket dommen. Ankesaken er berammet til november måned.

Ifølge Nordland legeforening vil Kunda få overrakt prisen senere i høst. (...)

Legenes advarsler ble ikke hørt av sykehusstyret
tv2nyhetene.no 22.2.2013
UNN KUTTER SENGEPOSTER: TROMSØ (TV 2) Fem seksjonsoverleger sendte bekymringsmelding mot nedleggelsen av sengeposter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). (...)

Rapporterer ikke om risiko i kreftbehandling
dagensmedisin.no 10.1.2013
Ingen av de regionale helseforetakene har rapportert om hva de gjør for å redusere det høye risikonivået i norsk kreftbehandling. Nå får de refs av Helsetilsynet.

- Vi ser med bekymring, og en viss grad av undring, på at ledernivået i foretakene ikke følger opp denne typen rapporter og utredninger, sier direktør i Statens Helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, til Dagens Medisin.

- Katastrofale følger
I 2010 fikk alle de regionale helseforetakene oversendt en risikoanalyse for kreftbehandling fra Statens Helsetilsyn, som konkluderte med at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt.

Helsetilsynet beskrev blant annet at det er svært sannsynlig at sen diagnostikk vil få katastrofale følger, som død eller svært alvorlig skade.

Foruten dette ble informasjonsflyt og komplikasjonsovervåking beskrevet som de viktigste risikofeltene av de 16 områdene tilsynet identifiserte. (...)

Overlege Henrik sa sin mening - trues med sparken
tv2nyhetene.no 4.4.2012
Flere ansatte ved Helse Førde har blitt innkalt til ledelsen etter å kritisert omorganiseringen i media og til fylkeslegen. Nå trues de med sparken.

Striden rundt nedbyggingen av Nordfjord sjukehus fortsetter med full styrke.

Tør å si sin mening
– Om du på veien hjem herfra krasjer innen rekkevidde for vårt sykehus, så har vi ingen gode muligheter lenger for å redde livet ditt, sier overlege Henrik Berg.
Han sier det han mener om nedbyggingen av viktige funksjoner ved sykehuset hvor han har jobbet i 17 år.

Les også: På dette sykehuset jobber operasjonsteamet med kryssord

Arbeidsgiver, Helse Førde, liker dårlig at Henrik er så frittalende og truer han med sparken.

– Helse Førde mener måten jeg har varslet fylkeslegen på, og gjentatte utspill i media, er noe som ikke hører hjemme med lojalitet. Jeg synes varsel er en plikt, sier han til TV 2. (...)

Innrømmer ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus
vg.no 1.3.2012
Flere leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) står fram i TV 2 og forteller om omfattende triksing med ventelister ved sykehuset.

Ledelsen ved sykehuset skal i flere år systematisk ha manipulert ventelistene for å spare penger. Legene kaller praksisen medisinsk uetisk, melder TV 2.

Sykehuset skal spare 800 millioner kroner i år og nesten tusen årsverk skal bort. Pasienter på venteliste er kategorisert enten som rettighetspasienter eller ikke.

Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. (...)

Vraket hele styret etter stor intern uenighet
aftenposten.no 30.1.2012
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) gikk mandag til det oppsiktsvekkende skritt å vrake hele styret i Helse Midt-Norge. (...)

– Vi må få klarere kommandolinjer
nrk.no 17.1.2012
Asmund Kristoffersen mener at kommandolinjene må bli bedre, og at det ikke må oppstå tvil om hvor pasienter skal fraktes i akutte situasjoner.

Styremedlem i Helse Midt-Norge, Asmund Kristoffersen, krever oppryddingen i kommandolinjene i akutthelsetjenesten. NRK har presentert flere tilfeller der hastepasienter er sendt til feil sykehus. (...)

Helsetopp på 5 måneders kurs i Roma
nrk.no 7.1.2012
At Helse Sør-Øst-direktør Bente Mikkelsen skal på et NATO-kurs i Roma fra februar til mai, faller ikke i god jord hos politikere og tillitsvalgte i helse-Norge.

Mikkelsen fått plass ved NATO Defence College, skriver Drammens Tidende lørdag.

Selve kurset er betalt av Forsvarsdepartementet, men bolig, opphold og reisekostnader står Helse Sør-Øst for; kostnader som er beregnet å komme opp i 350.000 kroner. I tillegg får Mikkelsen full lønn under det flere måneder lange oppholdet.

Helse Sør-Øst-direktøren skal følge kurs i global sikkerhet, kriseledelse og transantlantisk samarbeid.

Til avisen sier Mikkelsen at kurset vil være utfordrende for henne, og at hun vil få kunnskap og innsikt som er verdifullt i hennes jobb som administrerende direktør i helseforetaket. (...)

Vestre Viken slaktes i ny rapport
nrk.no 2.1.2012
I rapporten fra Statens strålevern står det blant annet at ledelse og ansatte ved ortopedisk avdeling i Drammen ikke har nødvendig kompetanse i strålevern.

Vestre Viken Helseforetak bryter lovverket på 17 punkter i en ny tilsynsrapport utført av Statens strålevern. Nå stemples de som respektløse og lite profesjonelle. (...)

Ripe i lakken
I rapporten får Vestre Viken nok en kraftig ripe i lakken. 17 avvik eller med andre ord, brudd på lovverket og fire anmerkninger på områder helseforetaket bør sørge for forbedringer. Strålevernet skriver i to av avvikene:

«Flere ansatte som jobber med stråling, spesielt utenfor bildediagnostisk avdeling, har ikke hatt opplæring i strålevern, strålebruk og/ eller apparatspesifikk opplæring som inkluderer strålevern»

Videre skriver de:

«Ledelse og ansatte ved ortopedisk avdeling i Drammen har ikke tilstrekkelig kompetanse i strålevern»

– På foretakets vegne synes jeg ikke dette er greit, og vi må se på hvordan vi skal møte dette, sier klinikkdirektør ved Vestre Viken, Trude Steinsvik. (...)

Fakta om stråling
• Stråling måles i enheten sievert, som kvantifiserer mengden stråling som opptas av kroppen. 1 sievert er 1000 millisievert (mSv).
• I gjennomsnitt utsettes en person for omtrent 6,2 mSv i året. Det meste kommer fra bakgrunnsstråling og medisinske tester.
• Noen fakta om strålingsrisiko:
• Et menneske må bli utsatt for minst 100 mSv i året for å ha en økt kreftfare. Å bli utsatt for 1000 mSv i løpet av ett år vil trolig føre til dødelig kreft flere år senere hos fem av 100 personer.
• Full CT-scanning av kroppen: ca 10 mSv.
• Mammogram: ca 0,7 mSv.
• CT-koloskopi: mellom 5 og 8 mSv.
• CT-hjerteundersøkelse: ca 12 mSv.
• Vanlig røntgen av brystet: ca 0,02 mSv.
• Røntgen hos tannlegen: ca 0,01 mSv.
• Fem timers flytur: ca 0,03 mSv. Kabinansatte som flyr ruten New York - Tokyo utsettes for ca 9 mSv i året. (...)

- Fortjener høy lønn
aftenposten.no 22.10.2011
Dundrende underskudd
og tøffe sparepakker til tross: Helsetoppene får godt betalt. – Helt uproblematisk, mener helseøkonom. (...)

Krevende jobber. – Helt uproblematisk, sier professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen. Han mener helselederstillingene i Norge er svært krevende jobber, som helt klart bør lønnes høyt. (...)

Helsetopper kjøper seg plass i eksklusivt helseforum
vg.no 20.3.2011
(VG Nett) Norske helsetopper reiser på råflott konferanse på skattebetalernes regning.

For å slippe inn på den strengt hemmelige konferansen i dette fasjonable bygget, la norske sykehustopper flere hundre tusen av skattebetalernes kroner på bordet.

I en større reportasje i lørdagens utgave av VG Helg, avsløres det at et titalls norske helsebyråkrater gjennom flere år har brukt betydelige offentlige midler for å delta på det omstridte World Health Executive Forum i Montreal i Canada.

Konferansen, som er drevet av et privat selskap, legger stor vekt på anonymitet og diskresjon, og krever nærmere 30 000 kroner i konferanseavgift fra hver at deltakerne - som i tillegg må dekke reise- og opphold. (...)

Kjørte jorda rundt på skattebetalernes regning
vg.no 18.3.2011
SKYHØYE REISEKOSTNADER: Steinar Marthinsen sier hans høye reiseutgifter skyldes mange møter.

I fjor kjørte direktør Steinar Marthinsen i Helse Sørøst 38 000 km på skattebetalernes regning. Det gav ham Sykehus-Norges høyeste reisebudsjett.(...)

Nei takk til gratis VM-billetter
dagbladet.no 21.2.2011
Helse Sør-Øst styrker sine ansatte mot fristelser. (...)

Selvsagt har de krystallklare regler å følge. Det fins lover og forskrifter om offentlige anskaffelser. Det fins retningslinjer om etisk handel. Men det fins også noe som heter «den menneskelige faktor». Alle er mottakelige for smiger. Mange vil synes at en konsert eller et spektakulært arrangement liver opp hverdagen. Særlig hvis man kan ta med sin kjære. Det er høyst menneskelig, men farlig. Vi får nemlig ikke denne oppvartningen fordi vi er storartede mennesker. (...)

Mediene har jevnlig minnet om legers plikt til å være seg bevisst sin rolle når de bombarderes av tilbud om produkter, konferanser, forskningsoppgaver og reiser fra den milliardsterke legemiddelindustrien. At helsegiganten Helse Sør-Øst nå driver etisk røkt blant sine ansatte er derfor et betydelig framskritt. Av et internt notat framgår det at 1300 personer med innkjøpsansvar nå har tatt et elektronisk kurs i hvordan de skal utøve sin rolle på en skikkelig måte. Ved en rekke sykehus i regionen har de innført krav om at alle ansatte som har med innkjøp å gjøre skal ta kurset.

For uten bevissthet, kan det være vanskelig å stå imot dette tilbudet: «Vi gleder oss til å se deg sammen med oss i Holmenkollen 1. mars. Denne dagen er det herrene som skal gå 15 km klassisk og vi skal heie fram de norske.» «TC Connect vil passe på at du holder deg god og varm både på hodet og på overkroppen ved å spandere lue og jakke». «Som du ser av programmet ønsker vi å invitere til middag etter øvelsen i Holmenkollen. Vi håper du har anledning til å delta.» (...)

Røntgenkaoset skaper bitter strid
nettavisen.no 13.2.2011
Kontraktsvinneren reagerer kraftig på anklagene fra konkurrenten.

Røntgenkaoset i Helse Sør-Øst (HSØ) vil ingen enda ta, i alle fall ikke på en stund.

Nettavisen skrev for første gang om anbudsrotet helseforetaket rett før jul, da ingen visste hvem som skulle ta seg av røntgenundersøkelsene fra nyttår.

Curato Røntgen, som har drevet røntgenvirksomheten de siste årene, tapte nemlig anbudsrunden og mente det var blitt gjort feil i saksbehandlingen.

De klaget først til Helse Sør-Øst, men fikk avslag. Deretter gikk de til Hedmarken tingrett der de fikk medhold i at den nye røntgenkontrakten ikke kunne underskrives før saken er blitt behandlet i en sivil rettssak eller i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Foreløpig er kontrakten utsatt til 1. april. (...)

Helse Nord innkaller til ekstraordinært styremøte
vg.no 29.6.2010
(VG Nett) Administrerende direktør i Helse Nord ber styret om å sette i gang en ekstern gransking av det interne kontrollsystemet ved Nordlandssykehuset. (...)

Skandalen har vokst etter at VG lørdag avslørte at Sykehuset i Bodø granskes for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført. I 13 av sakene er det de samme to utenlandske legene Johannes Diermann og Rastislav Kunda, som står sentralt. (...)

- Ingen systematiske avvik i helseforetakenes rutiner
aftenposten.no 15.2.2010
I januar kom det frem at en rekke pasienter ved Sykehuset Asker og Bærum (SAB) har vært offer for teknisk svikt eller bevisst triksing med datoer. Dette har ført til at de berørte pasientene ikke fått den behandlingen de har krav på.

Som følge av dette er Vestre Viken helseforetak, som Sykehuset Asker og Bærum er en del av, politianmeldt for brudd på tre paragrafer i helsepersonelloven, samt straffeloven.

Etter at problemene ved SAB ble kjent, har helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bedt alle landets foretak om å gjennomgå sine rutiner rundt ventelister. Dette blir gjort for å sikre at pasientrettighetene overholdes ved behandling av henvisninger. (...)

Samlar bevis mot helseføretaka
nrk.no 29.6.2010
Bente Øien Hauge i folkerøsla for lokalsjukehusa ber saman med andre lsjukehusforkjemparar om at Riksrevisjonen granskar helseføretaka i Norge.

- Vi håpar at vi kan oppnå at strategiprosessar vert gjennomført med langt betre kvalitet enn det vert gjort i dag, seier koordinator i Folkerørsla for Lokalsjukehusa Bente Øien Hauge i Lærdal. (...)

Hanssen får krass kritikk
aftenposten.no 26.9.2009
Laila Dåvøy (KrF) mener at helseforetakene ikke retter seg etter politiske pålegg, og at ambulanse-saken er nok et eksempel på dette. (...)

Sammenligner sykehus med barn
dn.no 28.7.2009
Anslag på 600 millioner kroner i underskudd fra Helse Sør-Øst overrasker ikke professor i helseøkonomi ved NTNU i Trondheim, Jon Magnussen. (...)

Brukte nesten 800 millioner på konsulenttjenester
nrk.no 18.7.2009
I løpet av 2008 brukte norske sykehus 786 millioner kroner på å leie inn konsulenter og annen ekstern kompetanse. – Sykehusene må gå i seg selv og se hva de egentlig bruker penger på, mener konsulentforsker Ragnhild Kvålshaugen. (...)

- Dette er helt utrolige tall
nrk.no 18.7.2009
Fremskrittspartiet er opprørt over at sykehusene brukte 786 millioner kroner på konsulenttjenester i 2009, men Helse- og omsorgsdepartementet forsvarer pengebruken. (...)

Helse Midt-Norge slaktes
nrk.no 16.6.2009
Helse Midt-Norge brøt grunnleggende krav til likebehandling da de inngikk kontrakter for ambulansedrift. Riksrevisjonen kommer med flengende kritikk av Helse Midt-Norge. Rapporten oversendes nå Stortinget. (...)

Opplever at politikerne overstyrer sykehusene
kommunal-rapport.no 2.6.2009
Styremedlemmer i landets helseforetak føler seg handlingslammet. For mye politisk innblanding gjør det vanskelig å styre, viser ny studie. (...)

Forskersprog er volapyk for forsøgspersoner
berlingske.dk 16.1.2009
Forskere skriver ikke forståeligt nok dansk, viser undersøgelse. Det er ikke optimalt, når de skal give forsøgspersoner information om fx bivirkninger. (...)

Forskernes kommunikation er tynget af deres egne fagudtryk, dokumenterer en undersøgelse af flere hundrede skriftlige informationer til forsøgsdeltagere, som de videnskabsetiske komitéer i Region Midtjylland har lavet.

Over halvdelen af deltagerinformationerne bør forbedres sprogligt, ifølge komitéernes medlemmer.

Det er professor i sprog og erhvervskommunikation, Morten Pilegaard, som i et samarbejde med komitéerne har identificeret en række af de sproglige problemer, der opstår, når sundhedsforskere skal tale om deres fag med udenforstående.

Undersøgelsen er et afgørende skridt på vejen mod Morten Pilegaards drøm: At lave en ordbog, som kan få forsøgspersoner til at forstå videnskabsfolkene bedre. (...)

I forvejen har Morten Pilegaard lavet en dansk-engelsk ordbog med knap 40.000 kliniske fagudtryk. De danske definitioner mangler nu bare at blive til dansk, som lyder genkendeligt for de fleste øregange. (...)

(Anm: volapyk; engelsk: gibberish subst. babling, vrøvl, kaudervelsk.)

Forsøg på danskere uden kontrol
berlingske.dk 15.1.2009
Hundredvis af lægevidenskabelige forsøg på danskere er ikke underlagt kontrol. Videnskabelige forsøg på hundredvis af danskere sker uden kontrol

Sidste år godkendte de videnskabsetiske komitéer 517 forsøg, der ikke føres et løbende tilsyn med, selv om en uafhængig kontrol har været efterlyst i fem år, skriver Berlingske Tidende.

Den manglende kontrol kan i værste fald medføre alvorlige bivirkninger og invalidering af de involverede forsøgspersoner. Eksempelvis har en forsøgsperson fået lammelser efter udtagelse af vævsprøver. (...)

Etiske komitéer har for travlt til at holde øje
berlingske.dk 15.1.2009
De videnskabsetiske komitéer i Region Hovedstaden er så overbebyrdede, at de vil få svært ved at løfte kontrollen af kliniske forsøg.

Netop nu mødes medarbejdere fra de videnskabsetiske komitéer hos Danske Regioner. Regionernes sundhedsdirektører har nedsat en arbejdsgruppe, som skal se på mulighederne for den etiske kontrol af forsøg. (...)

Må vera opne om løner
HEIDI GRANDE RØYS, fornyings- og administrasjons-minister (SV)
aftenposten.no 10.8.2008
(...) Veksten i lønene for leiarane i staten ligg for 2007 på 7,3 %, mens dei andre tilsette hadde ein vekst på 5,0 %. Veksten for leiarar i privat sektor var på 6,8 %. 2007 er det første året på veldig mange år der leiarane i staten har ein høgare løns-vekst enn leiarane i privat sektor. Det er ingen grunn til at det skal halde fram slik. 2007 bør såleis verte eit unntaksår. (...)

Full pott for helsesjefer
dn.no 28.7.2008
Sjefene i staten får et kraftig lønnshopp.

Særlig toppsjefene i helsebyråkratiet får en pen lønnsøkning til tross for milliardunderskudd og ventelister.

Men regjeringen forsvarer lønnsfesten og sier at gode lønninger er nødvendig for å konkurrere med det private næringslivet. (...)

Gjennomsnittslønnen til de statlige helsesjefene økte med 11,4 prosent til 1.032.000 kroner i 2007.

"Dobbelt så mye som vi fikk"
Lønnshoppet innebærer at forskjellen mellom toppene og de vanlige ansatte i helse- og omsorgssektoren øker, og fagbevegelsen er ikke fornøyd.

– Dette er jo spenstig. Det er dobbelt så mye som vi fikk, sier forbundsleder Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet. (...)

Går mot enormt underskudd
nrk.no 19.6.2008
I dagens styremøte har Helse Sør-Øst besluttet å sette Ullevål og Rikshospitalet under overvåking. (...)

Lønning: - Klarer oss uten regionale helseforetak
vg.no 20.3.2008
(VG Nett) Inge Lønning (H) mener det kan være på tide å sette en strek over de regionale helseforetakene. (...)

- Jeg tror at RHF-ene er et litt kunstig mellomnivå mellom de enkelte sykehusene og det øverste stillingsnivået - statsråden, sier Høyre-veteranen. (...)

Alle innkjøp skal gå via e-handel
helserevyen.no 11.2.2008
Helse Vest er på god vei til å administrere alle sine bestillinger av varer gjennom én felles e-handelsløsning for alle helseforetakene. (...)

I løpet av 2008 skal stadig flere leverandører fases inn i den elektroniske katalogen, og fra 2009 skal e-handelsportalene være den eneste bestillingskanalen for helseforetakene. (...)

Vil ha mer samhandling
helserevyen.no 24.1.2008
Økt samhandling i alle ledd er et gjennomgående budskap i Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. (...)

Frykter sentralisert innkjøpsmakt
helserevyen.no 3.12.2007
Helseforetakene og NAV har fått så stor innkjøpsmakt at de kan utradere store deler av en bransje når de velger én leverandør. (...)

- Ingen fare
- Vi er klar over faren, men den er ikke reell, sier adm. direktør Terje Skansen i Helseforetakenes innkjøpskontor (HINAS), som er eid av de fire regionale helseforetakene.

HINAS har oppnådd rundt 200 millioner kroner i rabatter siden det ble etablert i 2002.

Skansen mener bransjen må finne seg i at noen faller fra og andre kommer til.

- Du kan være sikker på at når det lyses ut en ny stor kontrakt, så er de internasjonale produsentene raske til å etablere et apparat her, sier han.

Helseforetakene kjøper inn for 20 milliarder kroner hvert år, 4-5 milliarder av dette er medisinsk utstyr. (...)

Klar med rammene for helseforetakene
helserevyen.no 22.11.2007
Styret i Helse Sør-Øst har nå fordelt inntektsrammen på 35,4 milliarder kroner mellom de ulike helseforetakene.

Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.

Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
(...)

Flere pasienter - må kutte 700 mill.
oslopuls.no 16.1.2007
Sykehusene i Oslo og Akershus behandlet i 2006 100 000 flere pasienter enn året før. Likevel må de kutte tilsammen 700 millioner kroner i år. (...)

Må øke kapasiteten innen psykiatrien
helserevyen.no 10.1.2007
De fem regionale helseforetakene må i år sørge for å øke takten i behandlingen av pasienter i det psykiske helsevernet. (...)

Det er en av meldingene til helseregionene i årets bestillerdokument fra sykehuseier ved helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. (...)

Helse Øst og Helse Sør slås sammen
dn.no 5.1.2007
Sammenslåingen kan gi besparelser på mellom 600 og 900 millioner kroner.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) har den siste tiden jobbet intenst med en omorganisering av sykehus-Norge. Etter det Aftenposten erfarer har arbeidet gitt resultater. Helse Øst og Helse Sør skal slås sammen. (...)

Tar på seg ansvar i Lærdal-saken
helserevyen.no 24.10.2006
Adm. direktør Jon Bolstad i Helse Førde vedgår at han står ansvarlig for at innkjøpene til ortopediklinikken i Lærdal har vært på kant med loven om offentlige innkjøp.

Innrømmelsen går fram av et dokument Bolstad legger fram for styret fredag denne uken.

Selv om Helse Førde-direktøren ikke åpent innrømmer å stå ansvarlig, er det ingen tvil om at han ikke kan skyve ansvaret for innkjøpsfadesen nedover i organisasjonen. (...)

Krever gransking av «drittpakke»
helserevyen.no 17.10.2006
Aksjon forsvar Lærdal sykehus krever at Helse Vest blir gransket for bevisst planting av en «drittpakke» for å stoppe foretaksmøtet om Lærdal sykehus i september.

Det går fram av en e-post Aksjon forsvar Lærdal har sendt til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad etter at Helse Vest i går offentliggjorde en rapport fra revisorfirmaet Deloitte som viser at Lærdal sjukehus (Helse Førde) har gjort innkjøp som både er på kant med loven om offentlige innkjøp, etiske retningslinjer og interne retningslinjer. (...)

Valla kritiserer sykehus-reformen
dn.no 24.9.2006
LO-leder Gerd-Liv Valla mener sykehusreformen har hatt negative virkninger.

"Tellekultur"
– Jeg har selv ligget på sykehus der jeg har snakket med leger som fortviler over at det hele tiden må telles kroner og vurderes hvilke pasienter som gir uttelling. Det er en tellekultur, og vi må gå gjennom om det er slik vi ønsker å organisere ivaretakelsen av helsa vår, sier Valla.

Ifølge Soria Moria-erklæringen skal sykehusreformen evalueres i løpet av denne stortingsperioden, men Ap har til nå avvist alle krav om å reversere reformen.

Blant det LO-lederen mener det bør gripes fatt i, er de høye lederlønningene og pensjons- og etterlønnsordningene til sjefer i helseforetakene.

– Lederlønningene i foretakene er ute av kontroll, sier Valla. (...)

Underbetaler helseregionenes styreledere
helserevyen.no 31.7.2006
Helseregionenes styreledere får mindre enn halvparten så godt betalt for jobben som styrelederne i deleide statlige selskaper som Hydro, SAS, Telenor, Statoil og Yara, melder VG/Næringsliv24.

Styreleder i Helse Nord RHF, Bjørn Kaldhol, sier til avisen at han bruker minst en tredels stilling på å være styreleder for et selskap som har 10 000 ansatte og omsetter for drøyt åtte milliarder kroner i året.

- Jeg har aldri vært borti noe styre med større arbeidsbelastning, sier Bjørn Kaldhol til VG.

Også Kolbjørn Almlid, styreleder i Helse Midt-Norge, synes 176 000 kroner gir en beskjeden timelønn for en jobb som innebærer personal-, økonomi- og helsetilbudsansvar. (...)

Helsesjef skaffet ekskolleger toppjobber
vg.no 26.2.2006
Sjefen i Helse Førde ansatte flere tidligere kolleger i ledende stillinger i foretaket

Administrerende direktør i Helse Førde, Jon Bolstad, fikk i 2004 kritikk fra daværende helseminister Ansgar Gabrielsen for å ha ansatt en tidligere kollega uten å lyse ut stillingen på vanlig måte. Etter det har Bolstad hyret inn ytterligere to bekjente uten å følge vanlige prosedyrer for utlysing av stillingene. (...)

- Ikke lovstridig
Rune J. Skjælaaen (Sp), som er nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, er opprørt over fremgangsmåten til Helse Førdes administrerende direktør.

- Skandaløst. Jeg kan ikke si noe annet. Dette er ikke rett måte å forvalte statlige midler på, sier han til Dagbladet.

Fremgangsmåten strider ikke mot lovverket, men mot den offentlige forvaltningens skikk og bruk, ifølge Henning Jakhelln, som er professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo.

Helse Førde har 65 millioner i underskudd
dagbladet.no 25.2.2006
(...) Mens pasientene i underskuddsbedriften Helse Førde må ta til takke med gamle senger og slitne venterom, er kontoret til administrerende direktør Jon Bolstads utstyrt med ledende tysk design på bord og stoler merket USM Haller og Walter Knoll. En innbydende hjørnesofa i mørk brun hud i korridoren venter på besøkende. For sofaen fra Walter Knoll betale sykehusledelsen 64 607 kroner - med moms - vel å merke inkludert et lite bord med glassplate som utgjør rundt seks tusen. (...)