Cui bono? (Til gagn for hvem?)
There are known knowns. (Donald Rumsfeld)
- Språkets forsvinning - Hvordan unngå justismord – Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning (uib.no 9.10.2009)
Uten retorikk, ingen politikk, for retorikken viser hvordan man kan overbevise andre om hva som er best for samfunnet. (aftenposten.no 27.3.2006)
En større bevissthet om retorikk ville gjøre jurister til bedre dommere… (nrk.no 1.7.2002)
Det vanskeligste i verden er upartisk å kun forsøke å fortelle sannheten, å gjøre de riktige ting for pasienter, og bli bakvasket," sa han i går. "Ikke å undres over at ingen tar til motmæle mot industrien." (New York Times 10.12.2005)
Big pharmas venner (Big Pharma's buddies) (chron.com 1.6.2008)
En firmavenn? Han sa klart fra til meg at jeg ikke kunne ha det samme forhold til Glaxo i fremtiden, og at jeg ikke lenger var en venn av Glaxo og at jeg derfor ikke ville motta noen framtidig støtte,” fortalte professor Page dommeren. (BMJ 2004;328:243 (31 January))
- Cui bono?
Cui bono?
snl.no
Lat. Cui bono?. Til gagn for hvem?, Cicero i talen for Milo.
(Anm: Qui bono? (dvs. skrevet med Q i stedet for C), er en skrivefeil.
(Anm: Results on Google (Googlefight.com).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)
(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.
(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)
(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)
- Cui bono, spurte advokaten: til nytte for hvem?
If trials are secret, who benefits? (Dersom rettssaker hemmeligholdes, hvem gagnes?)
Daily Telegraph 17.2.2005
Cui bono, spurte advokaten: til nytte for hvem? (...) (Cui bono, asked the advocate: who benefits?)
Den tiltalte mannen var anklaget for å ha myrdet sin far, Sextus Roscius, en rik grunneier. Cicero, som ble engasjert som forsvarer, var interessert i å styrke sitt omdømme. Hans retoriske poeng var at den påståtte drapsmann ikke hadde noe å tjene på drapet, mens andre hadde det. Innsatsen var høy på begge sider: Aktoren, Erucius, ønsket å unngå å bli stemplet - bokstavelig talt - som falsk anklager. (The man on trial was accused of murdering his father, Sextus Roscius, a wealthy landowner. Cicero, retained for the defence, was keen to make his reputation. His rhetorical point was that the alleged murderer had nothing to gain from the killing, while others did. The stakes were high on both sides: Erucius, the prosecutor, wanted to avoid being branded - literally - as a false accuser.)
Alt dette ble i antikkens Rom ansett som førsteklasses underholdning av massene, som stimlet sammen for å oppleve de mest pikante sakene. De kom for veltalenhet, og uten tvil, for å finne ut hvorvidt den anklagede, unge Roscius, ville bli funnet skyldig: straffen for fadermord var å bli flådd med en pisk, innsydd i en sekk sammen med en hund, apekatt, hanekylling og slange, og kastet i elven Tiber. (...) (All this was regarded as first-class public entertainment by the crowds who swarmed around the forum in ancient Rome looking for the juiciest cases. They came for the oratory and, no doubt, to find out whether young Roscius, the defendant, would be found guilty: the penalty for parricide was to be flayed with a whip, sewn into a sack with a dog, monkey, cockerel and snake, and then thrown into the Tiber.)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
- Språkets forsvinning
Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.
Hva var det egentlig som skjedde?
– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)
(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)
Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.
Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.
– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)
(Anm: Rett, retorikk og litteratur (uib.no).)
(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).
(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)
- Cullen Davis var den rikeste mannen tiltalt for drap i USA.
(Anm: Cullen Davis var den rikeste mannen tiltalt for drap i USA. To vitner hevder å ha sett millionæren Thomas Cullen Davis skyte målrettet rundt seg ved ekskonas villa. Ekskonas tolv år gamle datter og nye kjæreste døde. Men Davis ble frikjent. (dagbladet.no 29.7.2019).)
(Anm: When A Texas Oilman Stood Trial For Murder. Dark Capital is a series that explores the intersection of business, wealth and crime. It’s featured on Sundays. (…) Cullen Davis was never convicted of a crime, and more than 40 years later he maintains his innocence in a phone interview with Forbes. His theory on the true killer: “No possible idea. (…) Cullen hired as his attorney Richard “Racehorse” Haynes, a celebrity lawyer who sometimes wore a cowboy hat. According to an account in the American Bar Association Journal, Haynes “once shocked himself with a cattle prod in open court to show the jury that, while it ‘hurts like hell, it’s not deadly.’” (forbes.com 7.6.2019).)
- Det var en tid da Richard “Racehorse” Haynes lot klientene takke dommere og juryer etter endt rettssak. (- Først, en jury i Texas hadde nettopp funnet hans klient ikke skyldig i alle tiltalepunkter, da Haynes fortalte retten at klienten hans hadde noe å si.) (- "Mine damer og herrer, jeg vil takke hver og en av dere," uttalte klienten. "Og jeg lover dere at jeg aldri vil gjøre det igjen.")
(Anm: Richard 'Racehorse' Haynes. There was a time when Richard “Racehorse” Haynes had his clients thank judges and juries at the end of their trials. But back-to-back cases in the 1970s changed his mind about that. First, a Texas jury had just found his client not guilty on all counts, when Haynes told the court his client had something to say. “Ladies and gentlemen, I want to thank each and every one of you,” the client stated. “And I promise you that I will never, ever do it again.” A few weeks later, another Haynes client was acquitted. Again, the defendant thanked the judge and jury, only to be interrupted by the judge. (abajournal.com 2.3.2009).)
- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.
(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)
- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.
(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)
(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)
(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)
- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.
Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.
Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!
- Nå, så bann på, det er sant!
- Hvorfor banne?
- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!
Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)
– Hva er kritisk tenkning? (– Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.) (– Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (– Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?)
Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?
fritanke.no 14.6.2013
Psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Mads Nordmo, tror at det i gjennomsnitt er mer kritisk tenkning blant folk med høy utdannelse. (…)
– Hva er kritisk tenkning?
For meg er kritisk tenkning et veldig vidt begrep. I sin snevreste form handler det om å evaluere en påstand etter strenge krav om empirisk validitet og logisk konsistens, samtidig som man underkjenner at noe er sant fordi det kommer fra en autoritet eller tradisjon. Men i sin ytterste konsekvens tror jeg kritisk tenkning blir en slags mental autopilot, hvor det kritisk tenkende individ stiller seg åpen og undrende til enhver problemstilling, samtidig som man evaluerer alle påstander etter like kriterier.
Jeg finner det derfor snodig at akademikere ofte kritiseres for ikke å ha et åpent sinn. Å tro på enhver ting noen forteller deg er ikke å ha et åpent sinn. Det vil i alle henseender være umulig å tro på alle tilgjengelige påstander på en gang, fordi mange påstander er direkte motstridende. Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.
– Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.
Sam Harris er inne på essensen av dette når han illustrerer sitt tankeeksperiment vedrørende rettferdiggjøring av troen på Gud. Harris skriver at dersom noen forteller deg at de har en diamant på størrelse med et kjøleskap begravet i hagen sin, vil du antakelig kreve å få se evidens for dette («Hvordan vet du det? Har du sett den? Kan jeg se den?» etc.). Og dersom den lykkelige eieren av en spekulert diamant hadde svart: «Jeg bare vet at den er der. Folk har trodd at den diamanten finnes i årtusener. Diamanten vil straffe de som ikke tror på den. Jeg vil ikke leve i en verden uten tro på at den diamanten finnes. Hva skulle meningen med tilværelsen vært dersom det ikke finnes en slik diamant!», så ville man formodentlig sagt seg utilfreds med bevisførselen. (…)
De fleste totalitære regimer har vært særdeles negativt innstilt til kritiske innvendinger fra sin egen befolkning. Dette illustreres kanskje best ved Røde Khmer i Kambodsja, som systematisk henrettet alle mennesker som brukte briller. Briller ble i dette tilfellet sett som indikasjon på at man kunne lese og skrive. Og mennesker som kunne lese og skrive representerte en potensiell trussel mot makthavernes agenda, ettersom disse nærsynte menneskene hadde en tendens til å kultivere den selvstendige tanke.
– Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.
Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. Og historien har vist at denne sikkerhetsventilen er helt instrumentell som forsikring mot menneskers mest demoniske tendenser. I tillegg har et samfunn tuftet på tradisjon og konservatisme vist seg å tape terreng for mer progressivt og åpne samfunn, der dogmatikk og etablissement stilles under konstant utfordring. Man kan nesten si at det er samfunnsøkonomisk fordelaktig å dyrke kritisk tenkning. Det blir mindre vekst og velferd uten. (...)
– Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?
Det er et veldig betimelig spørsmål. Det kan absolutt tenkes situasjoner når menneskelig samhandling og koordinering vil kunne fungere bedre i fravær av kritisk tenking. Midt i en skuddveksling mellom to grupper soldater ville det ikke være så fornuftig dersom alle soldatene i den ene gruppen insisterte på å følge sin egendefinerte strategi. Da fungerer blind disiplin bedre (så får vi håpe og tro at soldatene gjorde en grundig pro et contra før de valgte et yrke som innebærer midlertidig suspendering av selvstendig vilje). (...)
(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)
(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)
(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)
- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.
(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)
- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)
(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)
(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)
- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)
(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)
- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.
(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)
- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)
(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)
- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.
(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)
(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)
- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)
(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)
- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.
(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)
(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)
(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)
- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.
(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)
(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)
- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)
(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)
(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…) I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)
- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.
(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)
– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)
(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)
- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)
(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)
(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)
(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)
(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)
- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)
(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.
(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)
(Anm: Operation InfeKtion. Meet the KGB Spies Who Invented Fake News. (nytimes.com).)
- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?
(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)
- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)
(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)
(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)
- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)
(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)
(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)
(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)
(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)
– 17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.
(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool." That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)
(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)
(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)
(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)
(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)
– 17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.
(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool." That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)
(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)
(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)
(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)
(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)
(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)
(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)
- Talekunst - antikkens viktigste utdanningsfag
Foredrag ved Øivind Andersen, 11. desember: Retorikk - antikkens studiefag nr.1
NRK 8.12.2003
I dette foredraget gir Øivind Andersen en skildring av antikkens viktigste utdanningsfag, hvordan det var organisert, hva som ble studert og - av hvem?
Utdrag fra foredraget:
I antikken, hos grekerne og romerne, var det i grunnen aldri noe spørsmål om hva e n skulle studere. Hvis en studerte, var det retorikk: Talekunst – som ikke er tomme ord og sleipe knep, men kyndighet i å analysere og artikulere og fremlegge en sak slik at folk sier: Ja, nettopp, slik er det! Helt opplagt! Glimrende!
Vi snakker ikke om masseutdanning. Ni av ti av innbyggere i Romerriket kunne verken lese eller skrive. Skolegang var det få som fikk; studier var en sak for et syltynt sjikt av befolkningen: velstående og ambisiøse unge menn. De studerte retorikk fordi det å holde taler var noe en rett og slett måtte kunne for å utfolde seg på den politiske og sosiale arenaen. Retorisk kompetanse var elitens kulturelle kapital. Og det var en kapital som gav godt utbytte.
Ferdighet og dannelse
Retorikken var både et ferdighetsfag og et dannelsesfag. Faget begynte som praktiske råd og vink til folk som ville bli flinkere til å opptre i retten og folkeforsamlingen. Og selv da faget var blitt til et omfattende system og var blitt fetet opp med mye teori, var målet med retorikken stadig vekk å gjøre folk til bedre talere i praksis.
Derfor gikk en viktig del av retorikken ut på å lære folk hvordan en avleverer et budskap, med kroppsspråk og minespill, og med en klangfull og modulert stemme: fremføringen, fremføringen, fremføringen, som den store greske taleren Demosthenes svarte da han ble spurt om hvilke tre ting som var viktigst for å lykkes. (...)
Retorikk er altomfattende
Jo, vi forstår at retorikken var et ferdighetsfag, og et nyttig fag for aktørene på den politiske og sosiale arenaen. Men retorikken ble også et dannelsesfag. Retorisk kompetanse krevde fortrolighet med tradisjonen og litteraturen, med historien og diktningen. Der fant en både stoff og form. Bare gjennom utstrakt lesning oppnådde en det romerne kalte copia rerum og copia verborum – rikdom, fylde, ja overflod, av ord å snakke med og ting å snakke om.
Og så gav jo retorikken også kompetanse i analyse, avveining og argumentasjon; den trente dømmekraften og artikulasjonsevnen. Retoriske studier var derfor en god personlig investering også for dem som ikke hadde tenkt å bli talere eller offentlige personligheter. En gammel retoriker sier det slik: ”Vi kaller folk veltalende når de utnytter retorikken offentlig, overfor andre; vi kaller dem velberådde når de bruker retorikken som orienterings- og beslutningshjelp overfor seg selv.” Retorikken var både til utvortes og innvortes bruk. (...)
(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)
(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)
(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)
- Vitenskapen om å tale godt
"Retorikk" som skjellsord
Tina Skouen, universitetsstipendiat, Oslo
aftenposten.no 27.3.2006
Finnes det en mer utskjelt vitenskap enn retorikken? Som Kjell Terje Ringdal var inne på i sin kommentar i Aftenposten 25. mars, har debatten om den såkalte Kjeldsen-saken vist at retorikk gjerne oppfattes som skitne "trylletriks". Da for eksempel Thorbjørn Jagland (a) snakket om "retorikk" i NRK P2 26. mars, brukte han ordet nærmest som et skjellsord. For oss som forsker på retorikkens historiske betydning, virker det urimelig å se retorikken bare som en lære i lureri.
Ifølge Quintilian, en av romertidens store retorikere, er retorikk "vitenskapen om å tale godt", en definisjon som også gjelder talerens moral. "For tale godt kan bare en god mann", hevder Quintilian. Uten retorikk, ingen politikk, for retorikken viser hvordan man kan overbevise andre om hva som er best for samfunnet. Uten retorikken ville det dessuten blitt dørgende stille i rettssalen, for den gir regler både for forsvar og anklager. Ifølge de klassiske retorikerne er talekunsten menneskets edleste trekk, for den gjør oss til noe annet enn dyr. Samtidig er den hyppig misbrukt. Den som vil vite mer kan lese Øivind Andersens bok "I retorikkens hage", som sitatene ovenfor er hentet fra. (...)
(Anm: essay (eng., fra fr. 'forsøk'), kortere avhandling på prosa hvor det subjektive preg og den stilistiske utforming er mer vesentlig enn den saklige, vitenskapelige behandling av emnet. Essayistikken er den viktigste kunstneriske prosasjanger utenom fiksjonsprosaen. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: prosa (av lat. prosa (oratio), 'likefrem (tale)'), språk slik det tales og skrives uten metrisk rytme og rim, i motsetning til poesi, vers; ubunden stil, litteratur i ubunden stil. Uttrykket kan også betegne hverdagens slit og strev, triviell ensformighet. Til prosalitteraturen hører sakprosa og ulike former for skjønnlitteratur (se litteratur). Romanen og novellen er litteratursjangere som alltid har vært skrevet på prosa. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Quintilian (eg. Marcus Fabius Quintilianus), ca. 35-ca. 100 e.Kr., født i Calagurris (nå Calahorra) i Spania, romersk veltalenhetslærer. Keiser Vespasian gjorde ham til den første innehaver av en offentlig lærestol i retorikk i Roma. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)
- Kroppsspråk. (- 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs.) (- Vi har omkring 250 000 ansiktsuttrykk.) (- Mange menn oppfatter ikke interesserte blikk fra en kvinne.) (- Kvinner er flinkere til å avsløre løgner enn menn.)
Kroppsspråk - 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs.
bokkilden.no
Allan Pease; Barbara Pease, ISBN 978-82-02-24297-8.
Barbara Pease: The Definitive Book of Bod y Language. Bantam Dell Pub Group 2006 ISBN 9780553804720 (...)
En komplett innføring i kroppsspråk! Visste du at * 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs * Vi har omkring 250 000 ansiktsuttrykk * Mange menn ikke oppfatter interesserte blikk fra en kvinne * Kvinner er flinkere til å avsløre løgner enn menn Allan og Barbara Pease har solgt 20 millioner bøker verden over om kroppsspråk og menneskelige relasjoner. (...)
(Anm: Kroppsspråk (eller non-verbalt språk) er måter å kommunisere budskap på ved hjelp av kroppsuttrykk uten bruk av tale- eller skriftspråk. (no.wikipedia.org).)
(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)
(Anm: Allan Pease (en.wikipedia.org).)
(Anm: The Definitive Book of Body Language (psychology.about.com).)
- Vidar Hansen. Kroppsspråksekspert og mentalist.
(Anm: Vidar Hansen. Kroppsspråksekspert og mentalist. Om Vidar Hansen. Norges svar på Sherlock Holmes! Vidar Hansen er tidligere politimann og er Norges fremste ekspert på kroppsspråk og non-verbal kommunikasjon. Dette har resultert i at Vidar blir omtalt som det nærmeste vi kommer Sherlock Holmes i nyere tid. Vidar var programleder for «Den nakne sannhet» på TV2, og var ekspert på NRK1 sin TV-serie «Kroppsspråk». Vidar skal også være ekspertkommentator for TV2 under høstens kommunevalg. I 2010 fikk Vidar Hansen og makkeren politiprisen for å ha pågrepet flest kriminelle i Norge. Da han jobbet i politiet fikk ledelsen tilsendt brev fra folk som nektet å gå i avhør med Vidar fordi de kriminelle mente han så rett gjennom dem. Hans unike blanding av humor, overraskelser og interaktive foredrag har gjort. (talerlisten.no).)
- Her blir TV 2-programlederen fullstendig satt ut av kroppspråkekspert.
(Anm: Her blir TV 2-programlederen fullstendig satt ut av kroppspråkekspert. Politikere er opptatt av hvordan de ter seg, hvordan de snakker og hvordan de går. Vidar Hansen er tidligere politietterforsker og spesialist på kroppsspråk. TV 2s programleder Yvonne Fondenes ble selv satt ut av spill da han analyserte henne på direkten. (tv2.no 8.9.2019).)
- Bygger livet på løgner. Vidar Hansen har berre jobba ei knapp veke som politimann, då det skjer.
- Bygger livet på løgner. Vidar Hansen har berre jobba ei knapp veke som politimann, då det skjer.
(Anm: Bygger livet på løgner. Vidar Hansen har berre jobba ei knapp veke som politimann, då det skjer. Eit dramatisk møte med ei ung jente skal merke han for alltid. Juni 1999: Ein varm og vakker sommardag er på hell. Vidar Hansen er 26 år, og fersk politimann i Bergen. Ein lykkeleg politimann.Endeleg er draumen han har hatt sidan sjuårsalderen oppfylt. Endeleg har han passert alle nålauge. Endeleg er livet i gang på ordentleg.Patruljebilen glir gjennom sommarstille bergensgater. Kollegaen køyrer, Vidar er sidemann. Alt ligg til rette for ei roleg kveldsvakt. Stemninga i bilen er lett.Dei står i lyskrysset ved politistasjonen, då det skurrar i radiosambandet. Ei 17 år gammal jente har klatra opp på ei bru i området, og trugar med å ta livet sitt. (…) Kan kroppsspråk avsløre løgn? Dr. philos Svein Magnussen er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og har skrive boka «Vitnepsykologi. Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal» (2004). Han seier 40 år med forsking på dette området er eintydig. - Det er umulig å avsløre løgn via spesifikke kjenneteikn i kroppsspråk eller ansiktsmimikk. Rett og slett fordi desse kjenneteikna ikkje finst. Per sjanse vil du kunne treffe rett i halvparten av tilfella, men det er ut frå rein statistikk (nrk.no 29.9.2018).)
– EKSPERT PÅ KROPPSSPRÅK TOLKER FORSKJELLEN PÅ SOLSKJÆR OG MOURINHO.
(Anm: EKSPERT PÅ KROPPSSPRÅK TOLKER FORSKJELLEN PÅ SOLSKJÆR OG MOURINHO. Mens José Mourinho (55) blir opprørt og sint når han ikke får den respekten han mener han fortjener, så oser det selvsikkerhet av Ole Gunnar Solskjær (45). (vg.no 22.12.2018).)
– Blir du utsatt for stirring over lang tid, lærer du å ta makten tilbake. En funksjonsnedsettelse gjorde at Rosemarie Garland-Thomson ble interessert i stirring. (– Det er en generell oppfatning om at den som blir stirret på, er et offer, og at den som stirrer har all makten. Det ønsker jeg å utfordre, sier hun.)
(Anm: – Blir du utsatt for stirring over lang tid, lærer du å ta makten tilbake. En funksjonsnedsettelse gjorde at Rosemarie Garland-Thomson ble interessert i stirring. Selv stirrer professoren oppgitt tilbake, rister på hodet eller snur seg vekk når noen setter blikket i henne. Rosemarie Garland-Thomson har en arm som er kortere enn den andre. Hun ble født med tilsammen seks fingre og er derfor vant med å bli stirret på. Hun er amerikansk professor i engelsk og bioetikk og har skrevet boken Staring: How We Look og har studert fenomenet nøye. – Det er en generell oppfatning om at den som blir stirret på, er et offer, og at den som stirrer har all makten. Det ønsker jeg å utfordre, sier hun. (aftenposten.no 7.11.2018).)
- Jobbangst er undervurdert.
(Anm: Jobbangst er undervurdert. I den strie strømmen av råd om hvordan man går på med krum hals («du er like god som alle andre!»), finnes dem som går motstrøms. Såkalt impostor syndrome kan være bra for prestasjoner på jobben. (dn.no 26.6.2017).), finnes dem som går motstrøms. Såkalt impostor syndrome kan være bra for prestasjoner på jobben. (dn.no 26.6.2017).)
- Hvordan håndtere «impostor syndrome».
(Anm: How to handle impostor syndrome. Impostor syndrome causes people to doubt their achievements and fear that others will expose them as fraudulent. The condition can affect anyone, regardless of their job or social status. Psychologists first described the syndrome in 1978. Research from 2011 suggests that approximately 70 percent of people will experience at least one episode of impostor syndrome in their lives. It may be especially prevalent among women considered to be high-achievers. Many people experience symptoms for a limited time, such as in the first few weeks of a new job. Others may battle feelings of incompetency for their whole lives. In this article, we discuss the many techniques a person can use to overcome impostor syndrome. (medicalnewstoday.com 10.5.2018).)
(Anm: Såkalt impostor syndrome kan være bra for prestasjoner på jobben. Usikre folk med småfrynsete ego kan være gull verdt for bedriften. De strekker seg gjerne litt lengre. Jobbangst er undervurdert. (dn.no 10.5.2018).)
(Anm: Utbredt syndrom Bløffsyndromet, eller "the imposter syndrom" på engelsk, ble et begrep blant amerikanske psykologer på 70-tallet. Det går ut på at folk tror at deres fremgang og prestasjoner skyldes ytre faktorer, for eksempel flaks eller tilfeldigheter, og ikke talent og kompetanse. Tidligere forskning har vist at rundt 40 prosent av alle fremgangsrike personer føler seg som en bløff i blant. (e24.no 15.1.2010).)
- Redd for å ta ordet på jobb? Her er triksene som gir deg selvtillit. Her er de smarteste fremgangsmåtene. VINN DEN MUNTLIGE DISKUSJONEN: Ofte er det enklere å få utløp for frustrasjonen sin på tastaturet, men ikke alle saker kan løses over mail.
(Anm: Redd for å ta ordet på jobb? Her er triksene som gir deg selvtillit. Her er de smarteste fremgangsmåtene. VINN DEN MUNTLIGE DISKUSJONEN: Ofte er det enklere å få utløp for frustrasjonen sin på tastaturet, men ikke alle saker kan løses over mail. Sitter du på de beste argumentene, men blir likevel overkjørt i diskusjoner? Enkelte formulerer seg best ved å hamre på tastaturet, men det kan være en fordel også å trene opp de muntlige ferdighetene. (…) Det sier Siri Spillum – coach, foredragsholder og forfatter av flere bøker om arbeidsliv, blant annet «Bryt mønstre» og «Elefanten i rommet». (…) Dette svarer du: To eksempler Dersom du legger frem meningen din og får et verbalt angrep tilbake, er det fort gjort å bli stum – gjerne fordi vi blir så forskrekket at vi mangler motargumenter. Her er flere teknikker, sier Spillum. (aftenposten.no 5.2.2018).)
- Rettssakenes flerstemmighet
NRK.no - Lesekunst
12: Dommen og tanken. Den andre litteraturen
nrk.no 1.7.2002
Litteratur er mer enn skjønnlitteratur. Mest oppmerksomhet har essayet fått. (...)
Rettssakenes flerstemmighet
En av de viktigste teoretikerne når det gjelder såkalte ikke-litterære teksters estetikk og retorikk, er russeren Mikhail Bakhtin. Han var spesielt opptatt av juridiske tekster og moderne juristers manglende bevissthet om at de faktisk er retorikere og forfattere. I USA finnes det i dag et eget studium, ”literature and law studies”, som beskjeftiger seg med lovtekstenes litterære struktur og historie. Lovtekster var bl.a. tett knyttet til tragedien (jf. program 4) og til den ”gamle retorikken” (jf. program 10); dessuten danner de utgangspunkt for vitenskapelig tenkning og litteratur (jf. begreper som deduksjon, induksjon, hypotese, bevis etc.)
I 1920 lanserte Bakhtin begrepet polyfoni (”flerstemmighet”) som beskriver romanens måter å framstille (eller eliminere) virkelighetens kompleksitet på. En rettssak viser alltid at en og samme sak kan framstilles på utallige måter, avhengig av perspektivet. Domsteksten eller ”domstalen” må finne fram til en konklusjon, en dom som trekkes ut av denne flerstemmigheten. Den er dermed et svært krevende stykke retorikk og litteratur. Dommen i den første Birgitte Tengs-saken (1997) viser hvor stor betydning retoriske knep som for eksempel bevisst bruk av indirekte tale, kan ha for sakens utfall, og hvor lett justismord oppstår. En større bevissthet om retorikk ville gjøre jurister til bedre dommere (...)
(Anm: induksjon – filosofi. Vitenskapelig metode som på grunnlag av enkelte, individuelle utsagn eller erfaringer søker å komme frem til mer omfattende generelle utsagn eller lover. Det motsatte er deduksjon. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: deduksjon, avledning, slutning fra det allmenne (generelle) til det enkelte (spesielle). Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: hypotese (av hypo- og -tese), en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskaper, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte. Noen ganger betyr hypotese bare en midlertidig og hittil ubekreftet forklaring av kjente og iakttatte, men ellers uforklarte fenomener. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: hypotetisk, betinget, tenkt. En hypotetisk dom eller påstand (logikk) er av typen «Hvis A, så B». En hypotetisk slutning er en slutning hvis premisser er hypotetiske dommer eller påstander. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Bevis; Filosofi; Påvisning av eller redegjørelse for at et bestemt utsagn om et bestemt forhold er riktig (sant). Som regel avledes utsagnet som skal bevises, (...) .
Jus; Under rettergang søker partene gjennom fremleggelse av bevis å overbevise retten om fakta som er relevante for saksutfallet. (...)
Matematikk; Kjede av logiske slutninger som med utgangspunkt i aksiomer leder til det man i matematikken kaller satser (eller teoremer). (...) Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)
- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)
Godt nok for en polakk
Advokat Sebastian Garstecki
nrk.no 24.2.2015
Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange.
Har polakkene det bra i Norge?
Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.»
Rettssikkerheten i Norge er relativ
Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil.
Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.
Mange legger ikke merke til at rettsikkerheten i Norge er relativ. Størrelsen på lommeboken, norskkunnskapene, hvordan etternavnet lyder, hudfarge og hvilket land du kommer fra, påvirker hvilken grad av rettssikkerhet du reelt kan forvente i det norske rettssystemet.
Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.
Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook (…)
(Anm: Dødsbrannen vi glemte (nrk.no 24.2.2015).)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
- Ut med dommeren, inn med roboten? (- Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling.)
(Anm: Ut med dommeren, inn med roboten? | Camilla AC Tepfers, partner og medgründer inFuture - Håkon Haugli, Innovasjon Norge. Fremtidens dommere har antagelig maskinen som kollega. Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling. Roboter er faktabaserte og nøytrale, men de er ikke upartiske. Forskning viser at menneskelige dommere lar seg påvirke av irrelevante faktorer, men det gjelder også maskiner – som hverken er bedre eller verre enn (den menneskelige) programmeringen som ligger bak. (aftenposten.no 26.10.2019).)
(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)
- Ingen er stilt til ansvar – ti år etter at sju polske bygningsarbeidere omkom i en brann i Drammen. Dødsbrannen i Drammen i 2008 tok sju liv. Huset manglet røykvarsler, rømningsveier og slukkeutstyr.
(Anm: Ingen er stilt til ansvar – ti år etter at sju polske bygningsarbeidere omkom i en brann i Drammen. Dødsbrannen i Drammen i 2008 tok sju liv. Huset manglet røykvarsler, rømningsveier og slukkeutstyr. I dag er det ti år siden en av de verste brannene i moderne norsk historie. Fagbevegelsen i Drammen markerer dagen på branntomta ved Gulskogen stasjon. Dette er historien om den tragiske brannen: Tidlig om morgenen 9. november 2008 får brannvesenet i Drammen beskjed om at det brenner i et hus ved Gulskogen stasjon. (…) (frifagbevegelse.no 9.11.2018).)
Frikjent må vente i to år på erstatning
nrk.no 14.12.2010
I mars i år ble en polsk mann i 50-årene frikjent for Gulskogen-brannen i Drammen som krevde sju liv natt til 9. november 2008. (...)
- Huseier dømt for manglende brannsikkerhet I 2004 holdt to unge jenter på å dø i en brann i et solarium i Bergen.
- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. (- Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke)
Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke.
dn.no 31.5.2015
Advokater i Oslo og Bergen vil i august utebli fra fengslingsmøter i tingrettene i de to byene i en hel uke i en aksjon for å få høynet salærsatsen.
dn.no 31.5.2015
Sist onsdag ettermiddag vedtok representantskapet i Advokatforeningen, som er foreningens øverste organ, full støtte til den planlagte salærsatsaksjonen, som skal gå i en uke fra 24. august, skriver fagbladet Advokatbladet.
- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. Dette skaper en ubalanse og er et stort problem for rettssikkerheten fordi lav salærsats påvirker rekrutteringen og kvaliteten på advokatytelsene som dekkes av det offentlige, sier advokat Frode Sulland som er medlem i Advokatforeningens aksjonsgruppe for høyere salærsats.
Langt bak lønnsutviklingen
Ifølge Sulland har salærsatsens relative verdi sunket med 20 prosent siden 1999 og ligger i dag langt bak lønnsutviklingen i samfunnet. Dersom satsen hadde fulgt lønnsutviklingen, ville salærsatsen ligget på 1.220 kroner, ifølge aksjonsutvalget. I statsbudsjettet for 2015 ble satsen justert opp med fem kroner til 970 kroner.
- Vi har nå fått en enstemmig tilslutning fra representantskapet, og et solid mandat fra advokater i hele landet, sier Sulland.
Aksjonen gjelder fengslingsmøter og forlengelser av fengslinger i Oslo tingrett og Bergen tingrett. Aksjonsgruppen skal nå vurdere om aksjonen skal gjennomføres andre steder enn bare i Oslo og Bergen. Samtidig kan forsvarere ved andre tingretter slutte seg til aksjonen ved aktivt å kommunisere at de heller ikke tar fengslingssaker i aksjonsuken - uke 35. (…)
(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)
(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)
(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)
- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.
(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)
(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)
(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)
(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene (...) – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 25.9.2020).)
(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)
(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)
(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)
- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?
(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)
(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)
(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)
- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.
(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)
- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)
(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.
(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)
(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)
(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)
(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)
- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.
(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)
- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)
(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)
(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)
- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)
(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)
- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.
(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)
- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)
(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)
- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.
(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)
(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)
- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)
(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)
- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.
(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)
(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)
(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)
- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.
(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)
(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)
- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)
(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)
(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…) I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)
(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)
(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)
(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)
- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.
(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)
(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) (aftenposten.no 28.1.2018).)
- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.
(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)
(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)
- Rettslige hemmeligheter. (- Siden 1990, er minst 420 sivile søksmål i sin helhet blitt hemmeligholdt, fant Seattle Times.)
Your Courts, Their Secrets (Din domstol, deres hemmeligheter)
seattletimes.nwsource.com 5.3.2006
The cases your judges are hiding from you (Sakene som dine dommere skjuler for deg)
For fire år siden, ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at et medisinsk utstyr er usikkert. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how?)
Men du får ikke vite det. Du tillates ikke å vite det. Medtronic, multimilliard-dollar selskapet som produserer utstyret, ba en dommer å hemmeligholde hele saksarkivet for offentlig innsyn — og dommeren sa OK. (But you can't know. You're not allowed to know. Medtronic, the multibillion-dollar company that makes the device, asked a judge to conceal the whole file from public view — and the judge said OK.)
For tolv år siden, saksøkte en familie fra Eastside KinderCare, en av landets største firmaer innen omsorg av barn, hevder at de var ansvarlig for seksuelt misbruk av barn. Du skulle like å vite: Hvem ble anklaget for seksuelt misbruk? Hvordan var KinderCare involvert? Ble de politianmeldt? (Twelve years ago, an Eastside family sued KinderCare, one of the country's largest child-care companies, saying it was responsible for the sexual abuse of a child. You'd like to know: Who was accused of sexual abuse? How was KinderCare involved? Were police notified?)
Men du får ikke. Den saksmappe er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.)
Dokument etter dokument, søksmål etter søksmål, er blitt lukket — og lukket urettmessig — av dommere og domstolembetsmenn ved King County Superior Court. (...) (Document after document, file after file, has been sealed — and sealed improperly — by the judges and court commissioners of King County Superior Court.)
Siden 1990, er minst 420 sivile søksmål i sin helhet blitt hemmeligholdt, fant Seattle Times. (Since 1990, at least 420 civil suits have been sealed in their entirety, The Seattle Times found.)
Disse lukkede arkiver inneholder hemmeligheter om mulige farer i våre medisinskap og kjøleskap; om overgripere i våre daginstitusjoner, skoler og kirker; om uetiske advokater, uaktsomme leger, farlige tannleger; om feiltrinn begått av lokale og statlige byråer; om utroskap i offentlig omsatte firmaer som mennesker investerer sine penger i. (These sealed records hold secrets of potential dangers in our medicine cabinets and refrigerators; of molesters in our day-care centers, schools and churches; of unethical lawyers, negligent doctors, dangerous dentists; of missteps by local and state agencies; of misconduct by publicly traded companies into which people sink their savings.)
Washington Constitution sier: "Dommer i alle saker skal administreres åpent." Til dette, har mange dommere ved King County egentlig tillagt: "med mindre partene ikke ønsker det." (The Washington Constitution says: "Justice in all cases shall be administered openly." To this, many King County judges have effectively added: "unless the parties don't want it to be.")
Dommerne har utvist en uvitenhet om, eller likegyldighet til, rettslige krav til lukkede rettsarkiver. De har rutinemessig lukket arkiver i forbindelse med 1) å tilby liten eller ingen forklaring, 2) ved hjelp av feil rettslig bestemmelse, og 3) manglende erkjennelse, mye mindre bedømming, av de offentlige interesser i åpne rettssaker. (The judges have displayed an ignorance of, or indifference to, the legal requirements for sealing court records. They have routinely sealed files while 1) offering little or no explanation, 2) applying the wrong legal standard, and 3) failing to acknowledge, much less weigh, the public interest in open court proceedings.)
Minst 97 prosent av deres kjennelser om lukning tar ikke hensyn til bestemmelser fastsatt av Washington Supreme Court i 1980 årene. (At least 97 percent of their sealing orders disregard rules set down by the Washington Supreme Court in the 1980s.)
Statens høyeste rett sa rettsarkiver bare bør være lukket i sjeldne tilfeller. Deres budskap er: Din skatt betaler for domstolene. Du er berettiget til å vite hva som foregår der. Du utnevner dommerne. Du trenger å vite at de gjør jobben sin. Publikum kan ikke vurdere sitt rettssystem — heller ikke holde dommerne ansvarlige — dersom tinghusets gardiner er trukket for. (...) (The state's highest court says court records should be sealed only in rare circumstances. Its message is: Your taxes pay for the courts. You're entitled to know what goes on there. You elect the judges. You need to know how they do their job. The public cannot evaluate its court system — nor hold judges accountable — if the courthouse curtains are drawn.)
Hiding harm (Å skjule skade)
Når noe går galt — et produkt feiler, en lege er uaktsom, et firma lurer forbrukerne eller investorene — følger ofte søksmål, genereres saksdokumenter proppet med akkumulerte bevis på begge sider. (When something goes wrong — a product fails, a doctor is negligent, a company cheats its customers or investors — lawsuits often follow, generating court files crammed with evidence accumulated by each side.)
Men ved å lukke arkiver, kan dommerne hemmeligholde bevis. Mange undertegner også omfattende beskyttende beordringer som tillater partene å diktere hvilke protokoller publikum får se. Mange tillater partene å inngå hemmelige forlik, selv i saker som involverer offentlig risiko. (But by sealing records, judges can conceal that evidence. Many also sign sweeping protective orders that allow the parties to dictate which records the public can see. Many permit the parties to settle secretly, even in cases involving public hazards.)
Der er en masse faremomenter som er hemmeligholdt via slike tiltak. Slitebane på bildekk som revner. Bensintanker som eksploderer. Prester som forgriper seg på barn. Hjerteventiler, smertestillende legemidler og svangerskapsforebyggende utstyr linket til dusinvis eller hundrevis av dødsfall. (Examples abound nationally of dangers hidden by such steps. Tire treads that separate. Car fuel tanks that explode. Priests who molest children. Heart valves, painkillers and birth-control devices linked to dozens or even hundreds of deaths.)
Saksanlegg er blitt et system av hemmeligholdelse. En saksøkt, anklaget for ugjerninger, ønsker at protokoller utarbeidet i løpet av en rettssak holdes mellom partene. Saksøker indordner seg for å bane vei for et forlik. Dommerne undertegner fordi det er det enkleste å gjøre. Når saken er forliket, signerer partene en taushetserklæring. Du spør saksøker om søksmålet, og han kan ikke svare. (Litigation has become a system of secrecy. A defendant, accused of wrongdoing, wants records produced during a lawsuit to stay between the parties. The plaintiff goes along to pave the way for settlement. The judge signs off because it's the easy thing to do. When the case is settled, the parties sign a confidentiality agreement. You ask the plaintiff about the lawsuit, and he says he can't talk.)
Et resultat av dette er at forhold — med produkter og med mennesker — ikke kan gjennomskues. (...) (One result is that patterns — with products and with people — can get obscured.)
(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)
(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)
(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)
- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.
(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)
- Jusens tilslørte språk
Jusens tilslørte språk
ANNE-METTE PRENT - Oslo
aftenposten.no 4.6.2010
Anne-Mette Prent våknet av at mannen, Tom Prent, ble drept i sengen ved siden av henne. (...)
Vi som har opplevd norsk rettspraksis, har fått innsikt i jusens språklige verden, en verden vi så gjerne skulle vært spart for. I rettssalen gjelder det å tildekke. Mitt vitnemål måtte være så nøytralt som mulig, jeg var best tjent med å ordlegge meg neddempet og forsiktig. Aktorat, forsvarer og dommere må for all del ikke se for seg åstedets brutale gru, ikke høre for sitt indre øre offerets gutturale skrik om hjelp, sterke ord og uttrykk kunne virke provoserende på dem som er satt til å heve lov og rett. Det sminkede språket lever sitt eget liv i norske rettssaler, skulle du slumpe til å bryte de hemmelige kodene, blir du klubbet ned, det er nemlig ikke «jus!». (...)
Språket tapte
Da lagretten frifant min manns drapsmann, uten å måtte begrunne frifinnelsen med ett ord, da hadde språket tapt og uvettet vunnet. Et samfunn som holder seg med et slikt system, fortjener ikke annet enn at «de verste» blant oss får gå fri. Når vi ikke kan verge oss bedre, må vi finne oss i vår avmakt. Vi får de politikerne vi fortjener og det juridiske systemet de tillater. (...)
(Anm: - Språkets forsvinning - Hvordan unngå justismord – Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning (uib.no 9.10.2009).)
- Det finnes ikke noe slikt som en gratis avis
There's no such thing as a free newspaper (Det finnes ikke noe slikt som en gratis avis)
advancetitan.com 18.9.2008
Så snart jeg så gratisavisene fordelt på campus, tenkte jeg på et gammelt ordtak: "cui bono? Til gagn for hvem? (...) (As soon as I saw the free newspapers distributed on campus, I thought of an old saying: ‘cui bono’? For whose benefit?)
Why rail against Gannett more than the others? Through Gannett’s corporate policies, they have driven much of what passes for journalism into the mud of celebrity hype, flashy graphics and superficial news reporting since space needed to explain complex issues, time for research, and weighing opposing viewpoints fall to the wayside. Their rise in the late 1990s shifted reporting toward less content for the entire industry.
Moreover, Gannett owns virtually every daily paper within an hour radius of here and more, with the Milwaukee Journal Sentinel as the closest competition. While students might feel more nationally informed, local coverage has only advanced slightly with this brokered deal. What Oshkosh needs is an alternative to the Oshkosh Northwestern so as to get different, more in-depth news coverage. (...)
(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)
- Er norsk rett demokratisk?
Er norsk rett demokratisk?
Av Erlend Balsvik, advokat
morgenbladet.no 15.12.2006
Juss er ikke lenger regelanvendelse, men ren argumentasjon.
Demokrati er ikke bare en forfatningsmessig tilstand, som et samfunn enten befinner seg i eller utenfor. Demokrati er, i likhet med for eksempel rettssikkerhet, en idé og et tankesett som i større eller mindre grad kan fullbyrdes i et samfunnssystem. Hva skjer når den utøvende makt får så stort spillerom at man ikke lenger kan påvise en klar sammenheng mellom demokratiske valg og faktisk myndighetsutøvelse? (...)
Offentlig myndighetsutøvelse har dermed sin demokratiske legitimitet idet den antas å ligge innenfor bestemte rammer fattet av Stortingets (lovgivers) vilje. En slik systemforståelse er muligens ikke like treffende lenger. Innen rettsteorien har jurister tradisjonelt blitt lært opp til å ta stilling til tvilsspørsmål. Når rettsreglene ikke gir et entydig svar må man anvende en juridisk metode, hvor man søker etter momenter i sekundære rettskilder, og "veier" momenter og hensyn opp mot hverandre. Slik kan det argumenteres for forskjellige løsninger i et spørsmål.
Tradisjonelt har slik tvil blitt ansett som en uheldig uklarhet i rettsreglene, som kan medføre feilslutninger og unødig ressursbruk for de subjekter som rammes. (...)
Når myndighetsutøveren kan begrunne sin beslutning med fraser som "etter en konkret helhetsvurdering har vi kommet til at…" er dette et symptom på at ideen om generalisert rettsanvendelse, altså likebehandling, står for fall. Ingen tilfeller er like dersom alle tenkelige hensyn og individuelle betraktninger skal telle med.
Juss blir da ikke lenger regelanvendelse, men ren argumentasjon rundt hensyn og momenter. På denne måten "fraskriver" lovgiver seg ansvaret for resultatet i den enkelte avgjørelse, og overlater dette til den utøvende eller dømmende myndighet.
Noe av denne rettskulturen kan trolig tilskrives den avdøde dr.juris. professor Torstein Eckhoff. Han lanserte ideer om jussens "elastiske begreper", forvaltningens "frie skjønn" og anerkjente "reelle hensyn" som en rettskildefaktor. Norsk rett ble dermed mykere, mer hensynsfull og rimelighetsorientert, mente man. (...)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)
Diverse artikler
Rettsstaten under angrep
Kronikk: Hans Petter Graver
morgenbladet.no 13.2.2015
Det kan være grunn til å spørre om den største trusselen samfunnet står overfor ikke er kriminalitet og terrorisme, men staten selv.
Hvem skulle trodd at grunnlovsendringene som Stortinget vedtok i fjor, etter snaue ti måneder skulle ha sentral betydning for spørsmålet om hvilken retning vårt samfunn skal ta? Saksordfører Jette Christensen sa i Stortinget 13. mai: «Ingen av forslagene er ment å endre dagens rettstilstand. De skal derimot verne om noe for i morgen.» Retten til liv og frihet, frihet fra diskriminering, privatlivets fred og barns rettigheter er eksempler på rettigheter som er nye i grunnlovssammenheng. Likevel sa alle at dette ikke innebar noe nytt i vår rettsorden. Rettighetene fantes fra før, det var bare at de nå fikk den symboltunge grunnlovsforankringen. (…)
Advokater Retshjælpen halter
b.dk 2.7.2012
Mens Retsplejerådet blåstempler den nye retshjælpsordning, slår landets advokater alarm for retssikkerheden. Svage borgere bliver ladt i stikken, lyder det.
Den offentlige retshjælp skal sikre, at også borgere, der ikke selv har råd til en advokat, kan få juridisk hjælp - men siden 2007, da reglerne for retshjælp blev ændret, er de offentlige udgifter til retshjælp ved advokat faldet markant fra 21 til 24 mio. kroner årligt til seks til ti mio. kroner årligt. Der er imidlertid ingen tegn på mangler i retshjælpen, lyder konklusionen i en netop offentliggjort betænkning fra Retsplejerådet. Landets advokatstand er imidlertid lynende uenige og frygter for retssikkerheden.
Brancheforeningen Danske Advokater og Advokatrådet har fået Copenhagen Economics til at analysere borgernes adgang til retshjælp og de samfundsøkonomiske perspektiver i ordningen. Og mens Retsplejerådet peger på, at retshjælpen er blevet moderniseret og forenklet - ikke mindst gennem den såkaldte småsagsproces hvor borgere kan føre mindre civile sager ved retterne uden en advokat - vurderer advokaterne, at en gruppe danskere svigtes med den nuværende ordning.
Svage borgere lades i stikken
»De borgere, der har ressourcerne, kan benytte sig af småsagsprocessen og den lettere klageadgang over for forvaltningsmyndigheder og private klagenævn. Men dem, der ikke selv kan udfylde en stævningsformular, må selv møde op ved en domstol og blive betjent og kan måske knap nok forstå klagevejledningen i et afslag fra en myndighed. De er ladt i stikken, fordi retshjælpsordningen fungerer så dårligt, som den gør,« siger Advokatrådets formand, Søren Jenstrup.
(...)
Språket skjuler krigssynder
uib.no 8.11.2010
Historieforsker Synne Correll sporer krigen om krigen ved hjelp av tekstanalyse.
Norsk krigshistorie skjuler overgrep bak passiv språkdrakt, ifølge historieforsker Synne Corell.
Store norske historieverk om annen verdenskrig er ofte preget av den patriotiske historiefortellingen. Både Norges krig fra slutten av 1940-tallet og Norge i krig fra 1980-tallet uttrykker den samme patriotiske minnekulturen, i følge historieforsker Synne Corell fra UiO.
Hun holdt nylig innlegg under UiB-arrangementet Krigen om krigen.
Fortellinger som nordmenn helst vil glemme fra annen verdenskrig skjules gjerne ved hjelp av språket, bevisst eller ubevisst. For eksempel ser man hvordan historien om norske politifolks arrestasjoner og deportering av jødene skjules bak passive verb.
– I historieverkene står det gjerne skrevet ting som at ”jødene blir arrestert” og at ”jødene blir deportert”. Man skriver ikke at ”det norske politier arresterer jødene og deporterte dem til konsentrasjonsleirene”, sier Corell.
Ved å unngå aktive verb kan man fortelle hva som skjedde, samtidig som at overgriperen, i dette tilfellet norsk politi, skjules. (...)
Heftigere kritikk
dagbladet.no 30.9.2010
Norsk sakprosa fortjener bedre og mer risikofylte anmeldelser.
Kulturredaktøren i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, har gjestet Norge og sett nærmere på nivået på norske avisanmeldelser av sakprosa. Hun var invitert hit av Kritikerlaget, Prosa og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og hadde på deres oppdrag lest gjennom 50 anmeldelser av nyere norske sakprosautgivelser, fra Hans Olav Lahlums «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket» til Agnes Ravatns «Stillstand - Sivilisasjonskritikk på lågt nivå».
Linderborgs konklusjon er ikke nådig. Sakprosakritikken i Norge er søvnig, lunken, feig og engstelig, mener hun. (...)
MAYBE WE CAN?
Jens Kjeldsen
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 25.3.2009
Retorikkekspert Jens Kjeldsen røper hemmeligheten bak Barack Obamas suksess som taler.
Du må ikke virke retorisk velformulert når du holder tale, det virker nemlig falsk, forberedt og utroverdig. I stedet bør du fremstå som deg selv og bruke dagligdagse, vanlige formuleringer. Slik var det i hvert fall før Barack Obama - men ikke nå lenger.
Den amerikanske presidenten har gitt retorikken en gjenfødsel. Journalister og festtalere, politikere og forskere studerer ham oppmerksomt: Hva er det han gjør? Hvorfor lykkes han? Kan vi gjøre det samme? Kjeldsen avslører hemmeligheten bak Obamas suksess som taler og undersøker retorikkens gjenkomst. Er ord nå viktigere enn virkeligheten? Kan norske politikere tale som Obama? Bør de overhodet prøve på det? "Yes we can" - i Norge? (...)
Opphevet forbud mot omtale av dom
dagensmedier.no 3.4.2006
Organisasjon: Redaksjonene opplever stadig oftere å få rettsavgjørelser fra domstolene med påskriften "Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen, jf Domstolen § 130 første ledd".
Det skjedde senest i mars, da Nedre Romerike tingrett i en sak om anvendelse av sikringsmidler i form av pålegg om tvungen omsorg mot en 38 år gammel uføretrygdet mann. Norsk Redaktørforenings sekretariat anbefalte Romerikes Blad å påkjære avgjørelsen om innskrenket offentlighet, og forbudet ble opphevet ganske raskt etterpå, skriver NR i sitt ukebrev.
NR og Norsk Presseforbund har tatt opp med Dommerforeningen at praksis ved slik innskrenket offentlighet ofte er uhjemlet og dessuten lite presis når det gjelder hva som skal unntas fra offentlighet. (...)
WikiLeaks cables: Pfizer 'used dirty tricks to avoid clinical trial payout' (WikiLeaks-telegrammer: Pfizer "brukte skitne triks for å unngå utbetalinger for kliniske forsøk")
guardian.co.uk 9.12.2010
Cables say drug giant hired investigators to find evidence of corruption on Nigerian attorney general to persuade him to drop legal action
The world's biggest pharmaceutical company hired investigators to unearth evidence of corruption against the Nigerian attorney general in order to persuade him to drop legal action over a controversial drug trial involving children with meningitis, according to a leaked US embassy cable.
Pfizer was sued by the Nigerian state and federal authorities, who claimed that children were harmed by a new antibiotic, Trovan, during the trial, which took place in the middle of a meningitis epidemic of unprecedented scale in Kano in the north of Nigeria in 1996.
Last year, the company came to a tentative settlement with the Kano state government which was to cost it $75m.
But the cable suggests that the US drug giant did not want to pay out to settle the two cases – one civil and one criminal – brought by the Nigerian federal government. (...)
Medicinalgigant bagvaskede justitsminister efter nigerianske børneforsøg
politiken.dk 10.12.2010
Detektiver skulle grave snavs frem for at stoppe retssag mod Pfizer, viser WikiLeaks-dokument.
Medicinalgiganten Pfizer, som blandt andet producerer potenspillen Viagra, brugte beskidte tricks for at stoppe en millionretssag i Nigeria efter kontroversielle medicinforsøg på børn.
Det viser et dokument fra den amerikanske ambassade i Nigerias hovedstad Abuja til Washington, som er blevet offentliggjort i forbindelse med den verserende WikiLeaks lækage i diplomatiske indberetninger.
Sagen drejer sig om kliniske medicinforsøg på 200 børn under en meningitis-epidemi i Kano i det nordlige Nigeria i 1996.
DOKUMENTATION Se Pfizer-dokumentet her (engelsk)
Efterfølgende lagde Nigeria sag an mod medicinalgiganten, fordi Pfizer ikke havde fået tilladelse til eksperimentialbehandling fra forældrene med medicinen, som i dag kun bruges i nødstilfælde i USA og er helt ulovlig i Europa.
Det var for at lægge pres på den nigerianske justitsminister Michael Aondoakaa og få ham til at droppe retssagen, at Pfizer greb til hårdhændede metoder. (...)
Pfizer sought corruption links to end Trovan case; WikiLeaks
in-pharmatechnologist.com13.12.2010
Pfizer hired investigators to expose corrupt behaviour of the former Nigerian attorney general to ‘pressure’ him to drop legal action against the contentious Trovan drug trial, according to a leaked US embassy cable.
The cable, released by whistle-blowing website WikiLeaks, outlines details of the Nigerian state and federal authorities’ lawsuit against the world’s largest drug company over the trial of the oral antibiotic, trovafloxacin, during the 1996 meningitis epidemic in Kano, north of Nigeria.
The trial involved 100 children with meningitis, and allegedly led to the deaths of 11 children and rendered dozens more disabled, however Pfizer denies these charges.
Last year, Pfizer reached a $75m (€57m) settlement with Nigeria’s Kano government, including a $10m payout for legal fees, $30m to the Kano state government, and $35m for the affected trial participants and families.
Yet the cable suggests the drug major was reluctant to hand out the money agreed to settle the two cases – one criminal and one civil – brought by the Nigerian federal government.
The cable reports a meeting on 9 April 2009 between Pfizer's country manager, Enrico Liggeri, and US officials at the Abuja embassy, during which Liggeri claimed “Pfizer had hired investigators to uncover corruption links to federal attorney general, Michael Aondoakaa to expose him and put pressure on him to drop the federal case.”
Liggeri said Pfizer’s investigators handed over evidence of alleged corruption, but had “much more damaging information” on Aondoakaa that they refrained from passing on to the local media. The information was intended to be used to raise fears that additional negative articles being published. (...)
Mulige interessekonflikter kan avgjøre dommen
Dersom klienter, advokater eller dommere "glemmer" å stille det nevnte spørsmålet: Cui bono? (til gagn for hvem?), dvs. ikke tar rede på mulige sosiale og/eller økonomiske interessekonflikter på en profesjonell og betryggende måte, vil rettssystemet heller ikke i dag kunne fungere rettferdig og demokratisk.
Det er derfor svært viktig, kanskje spesielt i såkalte pasientskadesaker, at det nøye granskes hvorvidt de såkalte rettsoppnevnte sakkyndige leger og sakkyndige vitner, vitner osv. har mottatt gaver eller andre ytelser, som bl.a. kan reise spørsmål om integritet og uavhengighet (habilitet (integritet)), dvs. ikke er utilbørlig påvirket av såkalte interessekonflikter knyttet til f.eks. privat og/eller offentlig virksomhet.
Dersom det ikke gjennomføres en inngående/uhildet granskning av mulige interessekonflikter og (inhabilitet), slik tilfellet ofte er i dag, er de skadelidte heller ikke sikret en korrekt/uavhengig behandling verken innen helsevesenet, Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller rettssystemet.
- Mulige konsekvenser av å vitne mot privat og offentlig virksomhet
Doctor Links Merck Trial to His Demotion (Lege linker Merck-rettssak til sin degradering)
The New York Times 10.12.2005
Mindre enn en uke etter at et videoopptak av hans sterke kritikk av Merck ble avspilt i forbundsdomstolen i Houston, har dr. Eric Topol, en fremstående hjertespesialist, mistet sin tittel som faglig sjef for Cleveland Clinic's medical college. (Less than a week after his videotaped lambasting of Merck was played in a Houston federal courthouse, Dr. Eric Topol, a prominent cardiologist, has lost his title as chief academic officer of the Cleveland Clinic's medical college.)
I retten i går fortsatte jurymedlemmer rådslagning om hvorvidt Mercks smertestillende middel Vioxx hadde forårsaket dødsfallet til en mann fra Florida i 2001. (In the courthouse yesterday, jurors continued deliberating whether Merck's painkiller Vioxx had caused the death of a Florida man in 2001.)
Dr. Topol sa i går at han trodde at hans degradering kunne være relatert til hans vitneforklaring i denne saken, det tredje Vioxx-søksmål som er oppe i retten. Dr. Topol har stilt spørsmål om sikkerheten til Vioxx i flere år og sa i sin vitneforklaring, avspilt i retten sist lørdag, at han trodde at Merck opptrådte uansvarlig og begikk vitenskapelig uredelighet da de promoterte Vioxx. (Dr. Topol said yesterday that he believed that his demotion might be related to his testimony in that case, the third Vioxx lawsuit to reach trial. Dr. Topol has questioned Vioxx's safety for years and said in his testimony, played in court last Saturday, that he believed that Merck acted irresponsibly and committed scientific misconduct when it promoted Vioxx.)
"Det vanskeligste i verden er upartisk kun å forsøke å fortelle sannheten, å gjøre de riktige ting for pasienter, og bli bakvasket," sa han i går. "Ikke å undres over at ingen tar til motmæle mot industrien." (...) ("The hardest thing in the world is just trying to tell the truth, to do the right thing for patients, and you get vilified," he said yesterday. "No wonder nobody stands up to the industry.")
(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)
- Big pharmas venner (Big Pharma's buddies)
Big Pharma's buddies (Big pharmas venner)
Editorial (Leder)
chron.com 1.6.2008
Ankedomstol i Houston kaster ut kjennelse på 26,1 millioner dollar, griper inn i rollen til dommer og jury (...) (In throwing out a $26.1 million verdict, Houston appellate court usurps role of trial judge and jury)
I sin annonsering av anke i Ernst-saken uttalte advokat Lanier at "aktivistdommere beskytter næringslivsledere og eliminerer rettighetene til enker og ethvert annet offer for korporativ svikt." (In announcing an appeal in the Ernst case, attorney Lanier stated, "activist judges are protecting corporate executives and stripping away the rights of widows and every other victim of corporate misconduct.")
Snarere enn å oppmuntre Merck til å gjøre det som er riktig risikerer beslutning til 14th Courts i denne saken å oppildne firmaet til å stole på upartiske venner høyt oppe i systemet for å oppheve rettsavgjørelser slik at enker ikke får ett rødt øre. (...) (Rather than encouraging Merck to do what's right, the 14th Court's decision in the case risks emboldening the company to rely on judicial friends in high places to overrule juries and send widows home empty-handed.)
(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)
- USAs mest beundrede lovbryter.
(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)
(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)
(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)
(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)
- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.
(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)
- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)
(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)
- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)
(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)
- EU-kommissionen visste om VW-fusket.
(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)
(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)
- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.
(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)
(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)
(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)
(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)
(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)
(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)
(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)
(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)
(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)
(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)
– Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)
(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)
-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».
(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)
(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)
(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)
(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)
(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)
(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)
- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».
(Anm: Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate». En domstol i den tyske byen Braunschweig slår fast at det er tilstrekkelig bevis til at 73-åringen potensielt kan bli dømt for kommersiell og organisert svindel. Dermed er tiltalen mot ham godkjent og den tidligere toppsjefen må svare for seg i retten. Dato for rettssaken er ikke bestemt. (e24.no 11.9.2020).)
(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)
(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)
(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)
(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)
(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)
(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)
- Dommer innrapporterer muligens leder i legemiddelfirma til riksadvokaten
Judge may report drug company executive to attorney general (Dommer innrapporterer muligens leder i legemiddelfirma til riksadvokaten)
BMJ 2004;328:243 (31 January)
En dommer i lagmannretten vurderer å rapportere en seniorleder hos GlaxoSmithKline til riksadvokaten etter at han i en patentsak fortalte motpartens ekspertvitne at firmaet i framtiden ikke ville finansiere hans forskning. (...) (A high court judge is considering reporting a senior executive of GlaxoSmithKline to the attorney general after he told an expert witness appearing for the company’s opponents in a patent action that the company would not fund any research by him in the future.)
Dommeren reagerte etter at professor Clive Page, en ekspert på astma fra King’s College, London, som møtte som ekspertvitne for det generiske legemiddelfirmaet Cipra, vitnet om en oppringning han hadde fått fra dr. Rapeport, direktør for klinisk farmakologi hos Glaxo. Professor Page sa at lederen, som er medisinsk utdannet i Sør-Afrika, fortalte ham at, selv om hans nåværende forskningsbevilling ville fortsette, ville han ikke motta ytterligere finansiering fra Glaxo i fremtiden. (The judge acted after Professor Clive Page, an asthma expert from King’s College, London, who was appearing as a witness for the generic drugs company Cipra, gave evidence about a phone call he had received from Dr Rapeport, director of clinical pharmacology at Glaxo. Professor Page said the executive, who qualified in medicine in South Africa, told him that, although his current research grant would continue, he would get no more funding from Glaxo in future.)
Han sa klart fra til meg at jeg ikke kunne ha det samme forhold til Glaxo i fremtiden, og at jeg ikke lenger var en venn av Glaxo og at jeg derfor ikke ville motta noen framtidig støtte,” fortalte professor Page dommeren. (He clearly said to me that I could not have the same relationship with Glaxo in the future, and that I was no longer a friend of Glaxo and, therefore, I would not be receiving future funding,” Professor Page told the judge.)
Dommeren påpekte overfor dr. Rapeport at funksjonen til et ekspertvitne var ”å assistere retten, ikke å assistere en spesiell part." (The judge pointed out to Dr Rapeport that the function of an expert witness was “to assist the court, not to assist any particular party.")
Dr. Rapeport sa: ”Jeg aksepterer at jeg handlet upassende og ber om uskyldning for dette. Det vil ikke skje igjen. Han forsikret dommeren at professor Pages framtidige tilskudd og forskningsprogram ville bli vurdert på ”nøyaktig på det samme grunnlag som hittil." (Dr Rapeport said: “I accept that I acted inappropriately and I apologise for my action. It will not happen again.” He assured the judge that Professor Page’s future applications for research grants would be considered on “exactly the same basis as heretofore.")
Dommeren sa de nå måtte overveie hvorvidt saken skulle forfølges videre. I så fall ville han sende beviset til riksadvokaten for å avgjøre hva som skulle videre skulle gjøres. (The judge said he now had to consider whether to take the matter further. If he did, he would send the evidence to the attorney general to decide what steps to take.)
Riksadvokaten kan rettsforfølge enhver, som forsøker å legge hindringer i veien for et vitne, for å vise forakt for retten. Straffen varierer fra bot til fengselsstraff. (...) (The attorney general can take proceedings for contempt of court against anyone who attempts to interfere with a witness. Penalties range from a fine to a prison term.)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)
(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)
(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)
(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)
- Hvorfor konkluderer sakkyndige leger til fordel for offentlig og privat virksomhet?
Doctors Claim Glaxo Dismissed Worries on Avandia (Lege hevder Glaxo avviste bekymringer om Avandia)
wsj.com 19.11.2008
Drug Maker Tried to Make Physician at Maryland Hospital Stop Talking About Concerns; Company Defends Its Effort
HAGERSTOWN, Md. -- Last year, after news broke that the diabetes drug Avandia was linked to a high risk of heart attacks, reports that the drug's maker had tried to stifle safety questions from a prominent Duke University researcher years earlier provoked a furor.
Nå viser det seg at forskeren ved Duke ikke var alene om å antyde en forbindelse til hjerteproblemer. En lege ved et lite sykehus linket Avandia til kongestiv hjertesvikt i 2000, men legemiddelprodusenten, GlaxoSmithKline PLC, avviste hennes advarsel og forsøkte å få henne til å stoppe å snakke om det med andre leger og sykehus, ifølge. (...) (Now it turns out that the Duke researcher wasn't alone in suggesting a tie to heart problems. A doctor from a small Maryland hospital linked Avandia to congestive heart failure in 2000, but the drug's maker, GlaxoSmithKline PLC, rejected her warning and tried to make her stop talking about it with other doctors and hospitals, according.)
(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)
(Anm: kongestiv hjertesvikt; insufficientia cordis congestiva; stuvingssvikt, svikt i hjartet si pumpeevne som fører til oppstuving av blod i lungene, venene og i levra (som kan blir stor) og andre lekamsdelar; kan føra til ødem (vatersott) både i lungene og i lågtliggjande kroppsdelar – særleg anklane; tilstanden ter seg med tung pust i kvile eller ved små kroppsrøyningar, ortopné (s d), hoste stundom med blodig oppspytt, cyanose m v; TNF, IL-1, IL-6 og andre cytokin innverkar på tilstanden; jf hjartesvikt EN congestive heart failure Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)
Legegruppe i motvind?
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 68
Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. Glem med sikkerhet å bli honorert med gratis reiser til «utdanningsbegivenheter» på Hawaii. Dersom du ønsker en alle tiders mulighet til suksess innen medisin, så innordne deg og beskytt profesjonen mot alle de vantro. Det er den enkle oppskrift som betaler for ditt drømmehus. Demokratiet innen medisin er raskt døende» (...)
Formidlet legemiddelinformasjon har ikke forventet kvalitet, noe som kommer til uttrykk bl.a. i en opinionsundersøkelse utført for Legeforeningen. 83 % av de spurte mente at bindinger mellom leger og legemiddelindustrien påvirker legenes valg av legemidler (3).
Når legen, som er legemiddelfirmaets eneste forretningspartner, velger å akseptere en ytelse fra et firma, bør han/hun være oppmerksom på at dette ikke kun er en verdiutveksling mellom lege og firma, men at den også omfatter en tredjepart (pasienten) som legen har en lovpålagt lojalitetsplikt overfor. En lege bør i likhet med en dommer ikke akseptere ytelser fra en involvert part: Ikke engang en penn (med eller uten logo) eller en såkalt gratis lunsj. Skal man bli kvitt all «spin» og hvitvask som i dag rir helse- og rettsvesenet nærmest som en mare, bør det innføres nulltoleranse hva legenes mulige interessekonflikter angår: Leger kan ikke tjene to herrer samtidig. Det er ikke mulig, slik enkelte leger gir uttrykk for, å være habil selv om man er litt bestukket (korrupt); enten er man det eller så er man det ikke. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009