MinTankesmie

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

(Anm: Ny undersøkelse: Nå vil folk ut av Oslo (nettavisen.no 3.5.2021).)

- Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp.

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Framsikt 2050 – Utgiver: SINTEF Community. Hvordan ser framtidens bygg- og anleggsnæring ut? (sintef.no SINTEF COMMUNITY | 2020).)

- Sveits-utflytter vil ha 200.000 kroner i månedsleie for Frogner-villa.

(Anm: Sveits-utflytter vil ha 200.000 kroner i månedsleie for Frogner-villa. Kenneth Sandvold og familien flyttet til Sveits før jul. Nå ligger Bik Bok-gründerens eksklusive villa ute på Finn.no – i en helt egen prisklasse. (dn.no 16.5.2023).)

- Der er ingen, der har råd til at bo i fremtidens by. (- Det er at foretrække at blive stukket ned med en kniv for at overleve fremtidens boligmarked i den norske samfundssatire "Arkitekten".)

(Anm: Der er ingen, der har råd til at bo i fremtidens by. Det er at foretrække at blive stukket ned med en kniv for at overleve fremtidens boligmarked i den norske samfundssatire "Arkitekten". 30-årige Julie (Eili Harboe) modtager en dronesendt meddelelse fra sin mor om, at hun alligevel ikke kan komme til hendes fødselsdag i den fremtidskritiske satireserie "Arkitekten". Vi forbinder ofte fremtidsskildringer med science fiction-genrens voldsomme armbevægelser, hvor katastrofelignende dystopier flankeres af udforskninger af fjerne galakser med mærkværdige væsener og utopiske forestillinger om et bedre liv. Men Viaplays afdæmpede fremtidskomediedrama ”Arkitekten” trækker i en helt anden retning. (jyllands-posten.dk 12.5.2023).)

- Maja Hattvang: Man trenger ikke pusse opp.  Vi pusser opp og pusser opp, og til slutt har vi ikke noe annet å snakke om lenger. PENGESLUK Vi pusser opp og pusser opp og pusser opp igjen. To millioner nordmenn planlegger å bruke nærmere hundre milliarder kroner på boligoppgraderinger fremover, ifølge Respons analyse, noe som indikerer et særnorsk syn på oppussing som rent tidsfordriv. Selv de mest smakfulle København-leiligheter har 25 år gamle slitne bad med toalettet plassert under dusjen.

(Anm: Maja Hattvang: Man trenger ikke pusse opp.  Vi pusser opp og pusser opp, og til slutt har vi ikke noe annet å snakke om lenger. PENGESLUK Vi pusser opp og pusser opp og pusser opp igjen. To millioner nordmenn planlegger å bruke nærmere hundre milliarder kroner på boligoppgraderinger fremover, ifølge Respons analyse, noe som indikerer et særnorsk syn på oppussing som rent tidsfordriv. Selv de mest smakfulle København-leiligheter har 25 år gamle slitne bad med toalettet plassert under dusjen. Og hvorfor? Hva er det vi ofrer all denne tiden, energien, tankekraften og ikke minst pengene på? At hjemmene våre skal se ut som det vi kollektivt har bestemt oss for at er sånn ting skal se ut akkurat nå. (dn.no 16.5.2023).)

- Salget av nye boliger faller fortsatt: – Vi er i en boligkrise.

(Anm: Salget av nye boliger faller fortsatt: – Vi er i en boligkrise. Etter et rekordsvakt førstekvartal i nyboligmarkedet fortsatte nedturen i april. Salget og igangsettingen av nye boliger her til lands har lenge vært svakt. (…) – Dårlige nyheter for boligforsyningen. Så langt i år er det igangsatt 3352 boenheter, det er 49 prosent under samme periode i 2022. Totalt antall igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 19.961 boenheter, som er 21 prosent under forrige tolvmånedersperiode. (dn.no 16.5.2023).)

- Nyboligsalget falt 35 prosent i april: – Vi er i en boligkrise.

(Anm: Nyboligsalget falt 35 prosent i april: – Vi er i en boligkrise. Nyboligsalget falt 35 prosent i april, mens igangsettingen gikk ned 41 prosent. – Det er ikke gode dager for boligutviklere og entreprenører om dagen, sier seniorøkonom. (e24.no 16.5.2023).)

- Kraftig inkasso-hopp: – Snøballen har for alvor begynt å rulle.

(Anm: Kraftig inkasso-hopp: – Snøballen har for alvor begynt å rulle. Ferske inkasso-tall viser en dyster utvikling i bygg- og anleggsbransjen. Obos har tatt grep som følge av dupp i markedet. (tv2.no 16.5.2023).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Klimaverstingen vil bli strengere regulert – regjeringen vil vente: – Håpløst. (- Totalt står byggebransjen for 40 prosent av verdens energiforbruk, klimagassutslipp og råvareuttak, ifølge Sintef.)

(Anm: Klimaverstingen vil bli strengere regulert – regjeringen vil vente: – Håpløst. Byggebransjen vil at regjeringen skal stille krav til mer ombruk i nybygg. Men regjeringen mener ombruksmarkedet ikke er modent. – Høna- og egget-problematikk, sier byggebransjen. – Vi etterlater oss stygge hull i jorden, sier Nicolai Riise til E24. Riise er utdannet arkitekt og er konsernsjef og partner i MAD arkitekter. Han jobber i en bransje som er klimaversting, både i Norge og globalt. Totalt står byggebransjen for 40 prosent av verdens energiforbruk, klimagassutslipp og råvareuttak, ifølge Sintef. E24 møter han i arkitektkontorets kafé, hvor alt er bygget med ombruksmaterialer. Selv kaffekoppen er laget av avfallsleire fra en utgraving til et garasjebygg. – Men det ble en svindyr kopp, innrømmer han. I lang tid har Riise tatt til orde for mer ombruk og mindre riving i byggebransjen. Men han opplever at den økonomiske modellen gjør det mer lønnsomt å rive og bygge nytt, enn å bevare og bruke om. Derfor må bransjen bli strengere regulert, mener han. (e24.no 22.1.2023).)

- Byggeri forurener: Dansk forskning viser, hvordan vi kan gøre det mere bæredygtigt. (- Globalt set står bygninger for 37 procent af vores CO2-emissioner samt 40 procent af de ressourcer, vi forbruger.)

(Anm: Byggeri forurener: Dansk forskning viser, hvordan vi kan gøre det mere bæredygtigt. Mere træ i byggeriet kan mindske bygningers klimaaftryk. Men vi skal bruge det rigtigt og vide, at træ ikke er hele løsningen. Hvordan redder vi bedst klimaet? Et godt sted at begynde er byggebranchen. Globalt set står bygninger for 37 procent af vores CO2-emissioner samt 40 procent af de ressourcer, vi forbruger. Byggeriet er altså derfor langt fra ligegyldigt i kampen om et lavere klimaaftryk. Hvis vi blot kan reducere klimaaftrykket for byggeriet en smule, kan der være store besparelser at hente. Men hvordan gøres det bedst? (videnskab.dk 20.1.2023).)

- Slik kan bygninger vare i 200 år. Hvorfor skal de siste områdene langs Oslos kyst bebygges av mer modernistisk arkitektur?  (- Man ser det ikke, men man bor i en plastpose.) (- I Østerrike og Tyskland er det flere som utvikler lavteknologiske og robuste byggemetoder uten plast, teip og kompliserte ventilasjonssystemer.) (- Massive murvegger, stor takhøyde og naturlig ventilasjon gjennom vindu.)

(Anm: Tor O. Austigard, arkitekt, Austigard Arkitektur AS. Slik kan bygninger vare i 200 år. Hvorfor skal de siste områdene langs Oslos kyst bebygges av mer modernistisk arkitektur? (…) Bo i en ventilert plastpose Det er ikke bare estetikken som er problematisk. Boligkjøpere flest er ikke klar over hvor dårlig kvalitet bygg oppføres med for tiden. Strenge krav til energi, lønnsomhet og arealeffektivitet gjør at bygg bygges i tynne platematerialer som isolerer godt. Disse er sårbare for råte og beskyttes fra innsiden av en plastduk, på innsiden av vegger, tak og gulv. Man ser det ikke, men man bor i en plastpose. (…) Lavteknologiske alternativer I Østerrike og Tyskland er det flere som utvikler lavteknologiske og robuste byggemetoder uten plast, teip og kompliserte ventilasjonssystemer. Disse byggene ligner forbløffende mye på hvordan bygninger ble bygget på 1800-tallet: Massive murvegger, stor takhøyde og naturlig ventilasjon gjennom vindu. For å møte vår tids energikrav er ytterveggene 70 cm tykke i stedet for 40 cm, som var vanlig på 1800-tallet. En slik byggemetode vil kreve en stor omstilling av bransjen og vil på kort sikt gi høyere byggekostnader. Men bransjen har vist omstillingsevne før. Man trenger pilotprosjekter som kan dra i gang en slik omstilling. Og nettopp derfor burde Skøyen, med sjøutsikt, havnepromenade og leiligheter i 100-millionersklassen, være stedet der en slik arkitektur utvikles. (…) En slik byggemetode vil kreve en stor omstilling av bransjen og vil på kort sikt gi høyere byggekostnader. Men bransjen har vist omstillingsevne før. Man trenger pilotprosjekter som kan dra i gang en slik omstilling. Og nettopp derfor burde Skøyen, med sjøutsikt, havnepromenade og leiligheter i 100-millionersklassen, være stedet der en slik arkitektur utvikles. (aftenposten.no 31.3.2023).)

- Raser: - Hullene må tettes! Eiendomsbransjen mottok over 40 prosent av strømstøtten fra staten, ifølge DN. (- Ifølge Dagens Næringsliv mottok eiendomsbransjen alene til sammen 1,3 milliarder kroner i strømstøtte.)

(Anm: Raser: - Hullene må tettes! Eiendomsbransjen mottok over 40 prosent av strømstøtten fra staten, ifølge DN. Tre av de som fikk mest har flyttet til Sveits. Nå vil Rødt ta grep. HÅVER INN: Skikonge og forretningsmann, Bjørn Dæhlie, mottok 5,6 millioner kroner i strømstøtte ifjor, gjennom sitt eierskap i norske bedrifter. Det viser tall fra Dagens Næringsliv. (…) Ifølge Dagens Næringsliv mottok eiendomsbransjen alene til sammen 1,3 milliarder kroner i strømstøtte. Det tilsvarer 43 prosent av all strømstøtten for bedrifter som ble gitt. Tall fra avisa viser hvilke bedriftseiere som mottok mest strømstøtte for sine bedrifter. Øverst på lista er Espen Aubert, som mottok hele 13 millioner kroner igjennom sine 15 bedrifter. Oversikten til DN baserer seg på hvor stort eierskap en enkeltperson har i et selskap som har mottatt støtte. Eier personen 20 prosent av et selskap, tilsvarer summen 20 prosent av den mottatte støtten. (borsen.dagbladet.no 12.2.2023).)

- Disse har fått mest i strømstøtte. (- Eiendomsinvestor Espen Aubert har via sine selskaper fått til sammen 13 millioner kroner av den statlige strømstøtteordningen.)

(Anm: Disse har fått mest i strømstøtte. Eiendomsinvestor Espen Aubert har via sine selskaper fått til sammen 13 millioner kroner av den statlige strømstøtteordningen. På listen over støttemottagere er også flere Sveits-flyktninger. Det er eiendomsselskapene som har fått mest av regjeringens strømstøtte for bedrifter. Til sammen har eiendomsrelaterte selskaper fått over 1,2 milliarder kroner av totalt 2,78 milliarder utdelte kroner. DN har kartlagt hvilke ti eiere som har fått mest støtte via sine selskaper. (dn.no 5.2.2023).)

- Boligen som endrer nordmenn. (- Sosiale boformer er i vinden.)

(Anm: Boligen som endrer nordmenn. (...) Sosiale boformer er i vinden. Her kan beboerne være sammen om alt fra morgenkaffe til vinkvelder. Hvis de vil. Eller de kan holde seg for seg selv.  Etter at jeg ble alene, er dette perfekt. (...) Informasjonsmøtet i det nybygde Eplestien borettslag i Stavanger måtte fordeles over to kvelder på grunn av pågangen. (...) Appen Heime er sentral. Her kan naboene invitere hverandre med på ting, tilby nabohjelp, be om nabohjelp og organisere utstyrsdeling. Den har nå 15.000 brukere over hele landet. (nrk.no 29.1.2023).)

- Varner-brødrenes boligraid: Kjøpte ny naboeiendom for 45 mill. (- Milliardærfamilier liker godt å kjøpe opp naboeiendommer.) (- Milliardærarvingene Petter, Joakim og Marius Varner har spleiset på nok en naboeiendom langs strandlinjen på Nesøya.) (- Like sør for Varner-familien eier Jan Bernhard, Kristian og Thomas Kolberg strandeiendommer på rekke og rad.) (- Anders C.G. Wilhelmsen og ektefellen Kristin L.A Wilhelmsen har de siste årene kjøpt opp en rekke eiendommer på fasjonable Bygdøy i Oslo.)

(Anm: Varner-brødrenes boligraid: Kjøpte ny naboeiendom for 45 mill. Milliardærarvingene Petter, Joakim og Marius Varner har spleiset på nok en naboeiendom langs strandlinjen på Nesøya. Dressmann-arvingene Petter, Joakim og Marius Varner eier hver sin luksuriøse strandeiendom, som ligger på rekke og rad på Nesøya i Asker. Gjennom familieselskapet Varner Invest as har milliardærfamilien fra før også kjøpt opp to andre eiendommer i veien Odden på Nesøya. Nå har de sikret seg nok en strandeiendom gjennom Varner Invest as. (…) Rike tett i tett Milliardærfamilier liker godt å kjøpe opp naboeiendommer. Like sør for Varner-familien eier Jan Bernhard, Kristian og Thomas Kolberg strandeiendommer på rekke og rad. Milliardærfamilien som slo seg opp på import av Mazda og Hyundai eier også flere eiendommer i området gjennom familieselskapet Kolberg Motors. (…) Milliardærfamilien Selmer, som eier Selmer Holding, eier også en rekke eiendommer i samme område. Tilsvarende ser man flere steder i Oslo også. Anders C.G. Wilhelmsen og ektefellen Kristin L.A Wilhelmsen har de siste årene kjøpt opp en rekke eiendommer på fasjonable Bygdøy i Oslo. Familien med rederrøtter har nå fire eiendommer på rekke og rad i Løchenveien på Bygdøy. (dn.no 31.3.2023).)

- Bygge- og deleforbudet: – Kan bli søknadsbonanza i Oslo.

(Anm: Bygge- og deleforbudet: – Kan bli søknadsbonanza i Oslo. Det ser ut til at det er flertall for å gi åtte ukers «bygge- og deleforbud» amnesti i Oslo kommune. Da må du søke! AMNESTI: Det er politisk flertall for å innføre amnesti mot bygge- og deleforbudet i åtte uker. Her må alle kjenne sin besøkelsestid, skriver Ræder-partner Jøran Kallmyr. (estatenyheter.no 15.2.2023).)

- Vålandstun seniorboliger: Et lærestykke til alle norske byer. (- De siste 70 årene er det i Norge bygd tre – 3(!) – større boligprosjekter med delingsløsninger noe særlig utover felles vaskekjeller og gårdsrom.) (- I et land der vi spiser sunnere, trener mer og lever lenger enn noen gang, er ensomhet for lengst lansert som folkehelseutfordring nummer én.) (- Denne realiteten har vi i helt forbausende liten grad møtt med det som jo er det enkleste tiltaket: Boliger som gjør at vi føler oss mindre alene.)

(Anm: Vålandstun seniorboliger: Et lærestykke til alle norske byer. Viser at deling og kollektive løsninger er mer enn felles hirsegrøt-middag i allrommet syv dager i uken. De siste 70 årene er det i Norge bygd tre – 3(!) – større boligprosjekter med delingsløsninger noe særlig utover felles vaskekjeller og gårdsrom. Selegrendene i Bergen på 1970-tallet. Svartlamon i Trondheim som fant sin form rundt 1990. Og det nylige Vindmøllebakken i Stavanger der folk flyttet inn i 2019. Jeg skal ikke spekulere i årsaker, men konstaterer at de alternative boformene ikke akkurat har blomstret i et norsk klima der det å eie et eget krypinn trumfer alle sosiale og praktiske gevinster ved å leve i et forpliktende fellesskap med andre enn kjernefamilien. Nettopp derfor er de nevnte kollektivboligene i Vindmøllebakken et pionerprosjekt, siden de opererer med selveierform innenfor en ordinær kommersiell modell. (…) I et land der vi spiser sunnere, trener mer og lever lenger enn noen gang, er ensomhet for lengst lansert som folkehelseutfordring nummer én. Denne realiteten har vi i helt forbausende liten grad møtt med det som jo er det enkleste tiltaket: Boliger som gjør at vi føler oss mindre alene. Som sagt hadde vi tre fellesskapsprosjekter fra før. Med Vålandstunet øker vi med 25 prosent og er oppe i fire. (morgenbladet.no 16.12.2022).)

- Flukten fra sivilisasjonen. Tonje Blomseth (28) rømte inn i naturen som 17-åring. (- Jeg skjønner at nordmenn trenger større plass når de får unger, men trenger de så mye plass at de må betale på et lån i 50 år?)

(Anm: Flukten fra sivilisasjonen. Tonje Blomseth (28) rømte inn i naturen som 17-åring. Det endret henne for alltid. Kanskje måtte hun bare bort fra folk. Kanskje søkte hun tilflukt i noe annet. Den gangen visste hun ikke helt. Men Tonje Blomseth dro, og siden har hun ikke sett seg tilbake. For her – i naturen – har hun funnet noe viktig: en ro hun aldri før hadde kjent på, gleden over å være alene, dra på tur i urørt villmark i månedsvis, skyte sin egen mat. (...) – I Norge er det et mye større sosialt press om å oppgradere standarden. Alle skal fra leilighet til større bolig. Jeg skjønner at nordmenn trenger større plass når de får unger, men trenger de så mye plass at de må betale på et lån i 50 år? (aftenposten.no 12.1.2023).)

- Bærekraft og eiendom: Dette må du kunne om BREEAM, Green Deal og mer.

(Anm: Bærekraft og eiendom: Dette må du kunne om BREEAM, Green Deal og mer. Fremover vil «alle» etterlyse bærekraftige byggeprosjekter og det er avgjørende å gjøre det man kan for å imøtekomme krav, lovverk og reguleringer. – Se på det som en ny forretningsmulighet, sier Grønn Byggallianse. (digitalnorway.com 7.11.2022).)

- Klimaverstingen vil bli strengere regulert – regjeringen vil vente: – Håpløst. (- Totalt står byggebransjen for 40 prosent av verdens energiforbruk, klimagassutslipp og råvareuttak, ifølge Sintef.)

(Anm: Klimaverstingen vil bli strengere regulert – regjeringen vil vente: – Håpløst. Byggebransjen vil at regjeringen skal stille krav til mer ombruk i nybygg. Men regjeringen mener ombruksmarkedet ikke er modent. – Høna- og egget-problematikk, sier byggebransjen. – Vi etterlater oss stygge hull i jorden, sier Nicolai Riise til E24. Riise er utdannet arkitekt og er konsernsjef og partner i MAD arkitekter. Han jobber i en bransje som er klimaversting, både i Norge og globalt. Totalt står byggebransjen for 40 prosent av verdens energiforbruk, klimagassutslipp og råvareuttak, ifølge Sintef. E24 møter han i arkitektkontorets kafé, hvor alt er bygget med ombruksmaterialer. Selv kaffekoppen er laget av avfallsleire fra en utgraving til et garasjebygg. – Men det ble en svindyr kopp, innrømmer han. I lang tid har Riise tatt til orde for mer ombruk og mindre riving i byggebransjen. Men han opplever at den økonomiske modellen gjør det mer lønnsomt å rive og bygge nytt, enn å bevare og bruke om. Derfor må bransjen bli strengere regulert, mener han. (e24.no 22.1.2023).)

- Rekordmange hyttetillatelser gir miljøbekymring: – Norge har syndet, sier klimaministeren. Denne uken samles FN-landene til et naturtoppmøte i Montreal hvor det kan bli enighet om mer vern av natur. Hytteutbygging må ryke først, mener forskere.

(Anm: Rekordmange hyttetillatelser gir miljøbekymring: – Norge har syndet, sier klimaministeren. Denne uken samles FN-landene til et naturtoppmøte i Montreal hvor det kan bli enighet om mer vern av natur. Hytteutbygging må ryke først, mener forskere. I 2021 ble det gitt rekordmange byggetillatelser til nye hytter i Norge. Dette bekymrer blant annet forskere ved Cicero senter for klimaforskning, som påpeker at det ikke finnes en oversikt over hvor mange hytter norsk natur tåler. – Natur bygges ned med negative konsekvenser for biodiversitet og karbonlagring. Ferdsel på kryss og tvers av landet får igjen noe å si for utslipp og ytterligere nedbygging. Det blir spinnende effekter, sier samfunnsgeograf Anders Tønnesen. Han får støtte av naturforvalter Carlo Aall ved Vestlandsforskning. Han mener en begrensning av hytteutbygging bør være førsteprioritet dersom mer natur skal vernes. (aftenposten.no 17.12.2022).)

- Kjøpte leilighet for 76 millioner – nå er den lagt ut for salg igjen.

(Anm: Kjøpte leilighet for 76 millioner – nå er den lagt ut for salg igjen. Tidligere landslagsspiller Håvard Nordtveit kan få kjempegevinst på Oslo-leiligheten han kjøpte i november. (…) Nordtveit håper å få solgt luksusleiligheten for hele 90 millioner kroner. Om 32-åringen får solgt leiligheten til den prisen innebærer det en gevinst på hele 14 millioner kroner. (nettavisen.no 28.12.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kjøpte huset for 16 millioner – nå vil de selge for 78 millioner.

(Anm: Kjøpte huset for 16 millioner – nå vil de selge for 78 millioner. Investor Lars Ditlev Ditlevsen forsøkte å selge villaen på Gimletoppen for 80 millioner kroner i 2020. Nå prøver han lykken i eiendomsmarkedet igjen, og har jekket ned prisen. Den drøyt 470 kvadratmeter store eneboligen på Gimletoppen på Frogner ble tirsdag lagt ut for salg på det åpne markedet. Prisantydningen er på 78 millioner kroner. Eierne, investor Lars Ditlev Ditlevsen og hans kone Giselle Kristo Ditlevsen, kjøpte huset for 16 millioner kroner i år 2000. I 2020 forsøkte paret å selge huset på egen hånd. (e24.no 7.2.2023).)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- Håkon S. Midtun (35) gikk fra fabrikkjobb til å ha eiendom for 75 millioner. (- Da han var 25 år gammel, før mange av kompisene hadde kjøpt sitt første hjem, hadde Håkon Svensrud Midtun nedbetalt gjelden på egen bolig og investert i en utleieleilighet.)

(Anm: Håkon (35) jobbet på fabrikk. Nå har han eiendom for 75 millioner. Han har ingen høyere utdanning, men sitter i en alder av 35 på eiendommer til omtrent 75 millioner kroner. Den hittil anonyme Twitter-profilen sier det er én ting som har æren for at han er der han er i dag. Da han var 25 år gammel, før mange av kompisene hadde kjøpt sitt første hjem, hadde Håkon Svensrud Midtun nedbetalt gjelden på egen bolig og investert i en utleieleilighet. For tre år siden sluttet han i fabrikkjobben for å satse fullt og helt på eiendom. I fjor kjøpte han for omtrent 35 millioner kroner. Og målet han en gang satte om å eie for totalt 100 millioner innen 2025 har han innsett at vil nås lenge før tiden. De siste årene har åmotingen holdt en stadig økende følgerskare på Twitter oppdatert om kjøp, salg og hva han tenker om boligmarkedet. (e24.no 8.10.2022).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- På tide med skatteomlegging. (- Skatteutvalget foreslår blant annet en ny skatt på fordel ved bruk av egen bolig. Hvis vi innretter skattesystemet vårt smartere, kan vi få både mer velferd, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp.)

(Anm: Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av Skatteutvalget På tide med skatteomlegging. Skatteutvalget foreslår blant annet en ny skatt på fordel ved bruk av egen bolig. Hvis vi innretter skattesystemet vårt smartere, kan vi få både mer velferd, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp. (…) I dag er det skattemessig meget gunstig å eie egen bolig. For alle andre investeringer må du skatte av avkastningen, enten du investerer i aksjer eller setter penger i banken. Hvis du derimot kjøper egen bolig, kommer avkastningen gjennom din egen bruk av boligen, verdistigning, og kanskje også utleieinntekter for deler av boligen. Alt dette er skattefritt. I tillegg får du fullt fradrag for renteutgifter. Dette er i realiteten en massiv støtte til boligeiere gjennom skattesystemet som leietagere ikke får. Skattesystemet diskriminerer leietagere. Det fører til at vi som samfunn bruker mer av sparingen på større og flottere boliger, at boligprisene blir høyere, og at det blir vanskeligere for de som står utenfor boligmarkedet å komme seg inn. Utvalget foreslår derfor en ny skatt på fordel ved bruk av egen bolig. (aftenposten.no 19.12.2022).)

- 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. (- Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere.) (– Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter.)

(Anm: 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere. I fjor stilte NRK spørsmålet: Hvor mange hytter skal bygges i Norge i fremtiden? Ingen visste svaret. Nå har Norsk institutt for naturforskning (NINA) regnet ut at det er satt av områder på størrelse med 200.000 fotballbaner til nye hytter. (…) – Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter. Dette er tre og en halv gang arealet til tettbygde hytteområder som finnes i dag, ifølge NINA-forsker Trond Simensen. (nrk.no 17.11.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forskere og utredere: Bryt båndene mellom utbygger og utreder. (- Naturen i Norge bygges ned, bit for bit. I strid med Stortingets mål for en bærekraftig arealforvaltning, bygger vi stadig ned natur i strandsonen, i høyfjellet i skog og myr.)

(Anm: Forskere og utredere: Bryt båndene mellom utbygger og utreder. Bestilleransvaret for konsekvensutredninger om natur og klima må ligge hos det ansvarlige forvaltningsorgan, ikke hos utbygger/tiltakshaver, skriver forskere og jurister i dette debattinnlegget. Bestilleransvaret for konsekvensutredninger om natur og klima må ligge hos det ansvarlige forvaltningsorgan, ikke hos utbygger/tiltakshaver, skriver forskere og jurister i dette debattinnlegget. Naturen i Norge bygges ned, bit for bit. I strid med Stortingets mål for en bærekraftig arealforvaltning, bygger vi stadig ned natur i strandsonen, i høyfjellet i skog og myr. I stor skala. Dette skjer til tross for at vi stadig får mer kunnskap om hvor viktig det er å få en naturpositiv utvikling, for å møte både naturkrisen og klimakrisen. Spørsmålet er om systemet sikrer at kunnskap om miljøkonsekvenser når frem til beslutningstakerne i den enkelte sak, hvor natur må avveies mot utbyggingsinteresser. (altinget.no 4.1.2023).)

- Lakseoppdretter Gerhard Alsaker tjente 213 mill. i fjor – nå får pengene ben å gå på i form av nytt kjempehus. (- Det inneholder ifølge plantegningene blant annet: – Syv soverom. – Syv toalettrom. – Seks bad. – En garasje på 128 kvadratmeter. – En carport på 111 kvadratmeter. – Kontor. – Verksted på 49 kvadratmeter. – Seks oppholdsrom, det største på 154 kvadratmeter.) (- Det er så mye vingling og så mange tullinger i politikken at det er en skam.)

(Anm: Lakseoppdretter Gerhard Alsaker tjente 213 mill. i fjor – nå får pengene ben å gå på i form av nytt kjempehus. Lakseskatt eller ikke. Pengene rant inn for lakseoppdretter Gerhard Alsaker i fjor og nå begynner også huset hans på over 2000 kvadratmeter å ta form. – Vi må stå opp tidlig for å rekke å bruke opp alle pengene, sa Alsaker for noen måneder siden. (…) – Vårt styringssystem er en kjempetragedie. Det er så mye vingling og så mange tullinger i politikken at det er en skam. Jeg hadde foretrukket en topartistat eller en ettpartistat, der høy sperregrense stopper småpartiene, sa Alsaker til Aftenposten tilbake i 2017. Da ville lakseoppdretteren også ha slutt på at staten regulerer antall tillatelser og hvor mye laks som produseres. (…) Seks bad 60-åringen hadde selv en skattelignet inntekt på 213,1 millioner kroner i fjor og en formue på 1,64 milliarder kroner. Alsaker betalte 80,5 millioner kroner i skatt. Pengene han tjente brukes blant annet til byggingen av kjempehuset i hjembygda. Det inneholder ifølge plantegningene blant annet: – Syv soverom. – Syv toalettrom. – Seks bad. – En garasje på 128 kvadratmeter. – En carport på 111 kvadratmeter. – Kontor. – Verksted på 49 kvadratmeter. – Seks oppholdsrom, det største på 154 kvadratmeter. Huset har et bruksareal (BRA) på 2131 kvadratmeter, og et totalareal (BYA) på 3992 kvadratmeter. Det er tegnet av Opaform arkitekter i Bergen. (dn.no 6.12.2022).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Hvis de liker Paradise city, hvorfor bygger de ikke den? De er økonomer, hvite, kjører bil til jobb og bor i eneboliger.

(Anm: Hvis de liker Paradise city, hvorfor bygger de ikke den? De er økonomer, hvite, kjører bil til jobb og bor i eneboliger. Spiller det noen rolle at det er de som utvikler Oslo? (...) Parallelle liv. Byer er preget av mangfold – av alle slag. Dette handler ikke bare om forskjeller i etnisk bakgrunn. Dette handler om ting som kjønn, seksuell legning og alder. Rapporten viser tydelig at de som bygger byen, lever i ett samfunn og bygger for et annet. Det er ingen heldig konklusjon. En annen bakgrunn bidrar med andre erfaringer. (aftenposten.no 17.8.2022).)

- Privat leilighet – full hotellservice. Døgnpris: 20.000.

(Anm: Privat leilighet – full hotellservice. Døgnpris: 20.000. Mange må knipe inn på budsjettet. Men luksusturistene finner veien til Oslo. De får stadig mer å velge i. – Det er som en hotellsuite. Men med noe helt annet å tilby. Marianne Wollan har låst seg inn i en av toppleilighetene i Vandkunsten i Bjørvika. Utsikten mot fjorden er fantastisk. Eksklusive møbler og lamper er levert fra Expo Nova. Kunsten er original og kjøkkenet elegant. Men ingen bor i leiligheten. De siste som sov i sengene var en britisk familie. De betalte 100.000 kroner for fem døgn. Og var superfornøyde med Norgesferien. (aftenposten.no 27.11.2022).)

- Langer ut mot Bærum kommunes «urimelige» krav til tomtestørrelse for nye boliger.

(Anm: Langer ut mot Bærum kommunes «urimelige» krav til tomtestørrelse for nye boliger. VERDIFULLT AREAL: Den foreslåtte minste tomtestørrelsen medfører at mye verdifullt areal vil stå ubebygd og ubebodd. Prosjektsjef Kjetil Skånhaug i Seltor Bolig reagerer på kommunens forslag om at minste tomtestørrelse for én enebolig skal være 800 kvadratmeter. (estatenyheter.no 1.12.2022).)

- Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden. (- I 2017 tok det i snitt 928 dager fram til planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, tilsvarende to og et halvt år.) (- Nå tar plansaker i snitt 2.048 dager, altså litt over fem og et halvt år.) (- Prognosesenteret beregnet at antallet ferdigstilte nyboliger kun vil dekke halvparten av behovet.)

(Anm: Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden. Plan- og bygningsetaten i Oslo skulle effektivisere, men nå tar boligregulering dobbelt så lang tid som for fem år siden. I 2017 tok det i snitt 928 dager fram til planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, tilsvarende to og et halvt år. Nå tar plansaker i snitt 2.048 dager, altså litt over fem og et halvt år. Det viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn. Tiden som går fram til et planlagt boligområde gis grønt lys, er trukket fram som en viktig årsak til Oslos boligmangel. I år har Prognosesenteret beregnet at antallet ferdigstilte nyboliger kun vil dekke halvparten av behovet. (finansavisen.no 2.11.2022).)

- Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen. (- Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen.) (- Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder.)

(Anm: Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen. Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder. Omtrent en av fire personer som bor i en husholdning der hovedinntektstakeren er uføretrygdet, har inntekt under lavinntektsgrensen. Det tilsvarer 77 800 personer. Dette er en klar økning fra 2017, da andelen var 20 prosent. Siden 2012 har inntektene til denne gruppen vokst saktere enn i befolkningen totalt. Dette er blant funnene i den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år. (ssb.no 27.10.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.) (- Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak.)

(Anm: Sverige på boligbobletoppen i Europa. I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering. Det viser en ny rapport fra myndighetsorganet European Systemic Risk Board (ESRB). Fem nye europeiske land får nå beskjed om at boligmarkedene deres er sårbare på mellomlang sikt. Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak. Det som bekymrer risikoekspertene, er typisk disse faktorene: – Rask vekst i boligprisene – Potensiell overvurdering av verdien på boliger – Høyt nivå på gjelden til husholdningene – Gjeld som øker mer enn inntektene –  Banker som øker utlånene raskt – At nye boliglån er mer risikable, på grunn dårligere kredittverdighet hos låntagere og mer liberale banker. (dn.no 20.2.2022).)

(Anm: ESRB issues new warnings and recommendations on medium-term residential real estate vulnerabilities. (esrb.europa.eu 11.2.2022).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

- Hydrogel-glass: et nytt glassdesign for energisparing i bygninger. (- Energibruk i bygninger bidrar til over 40 % av verdens totale energiforbruk, hvorav belysning og romkjøling utgjør en betydelig andel.) (- Tradisjonelle glassvinduer har blitt brukt i århundrer; de er imidlertid ikke energieffektive.)

(Anm: Hydrogel glass: a novel glass design for energy saving in buildings. Energy use in buildings contributes to over 40% of the world's total energy consumption, of which lighting and space cooling make up a significant proportion. Traditional glass windows have been used for centuries; however, they are not energy-efficient. In the summer, the near-infrared sunlight transmitted through windows produces undesired heating, and the high reflection of mid-infrared limits heat rejection from the building. (techxplore.com 30.8.2022).)

(Anm: Fu, J., Feng, C., Liao, Y. et al. Broadband light management in hydrogel glass for energy efficient windows. Front. Optoelectron. 15, 33 (2022). )

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge.

(Anm: Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge. Han viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, mener Sofie Marhaug i Rødt. «GREENWASHING»: Hotellkongen Petter Stordalen blir kritisert for å bruke privatfly mens flere av selskapene hans har en tydelig miljøprofil. Flere utenlandske kjendiser har av klimaårsaker blitt kritisert for sitt bruk av privatfly den siste tiden, deriblant Kylie Jenner og Elon Musk. Også her til lands er privatfly et vanlig transportmiddel for de aller rikeste. Hotellkongen Petter Stordalen er blant de som bruker mest privatfly i hele Norden, ifølge den svenske avisa Dagens ETC. - Bruken av privatjetfly er et av de mest groteske utslagene av ekstreme forskjeller, og viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, sier Rødts Sofie Marhaug. Hun sier at Petter Stordalen blir et ansikt på karbonulikheten i Norge. (borsen.dagbladet.no 2.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nobelkomiteens leder: – Den norske livsstilen har vært for breial.

(Anm: Nobelkomiteens leder: – Den norske livsstilen har vært for breial. Nobelkomiteens leder mener årene med nedstenging og restriksjoner ikke bare har negative sider. – Livet blir ikke noe dårligere av å redusere luksusforbruket litt, fastslår hun. Hun skynder seg å legge til at kritikken er like mye rettet mot henne selv, som mot andre. – Denne livsformen tror jeg kommer til å avta, understreker hun. (nrk.no 15.7.2022).)

- Ulikhetsregnskapet. (- Folk med god økonomi har råd til å ta gode klimavalg.) (- Men de gjør det ikke, sier den franske økonomen Lucas Chancel.) (- Statistikken hans viser at jo rikere du blir, jo mer forurenser du.)

(Anm: Klimakrisa er også ei ulikhetskrise, viser den franske stjerneøkonomen Lucas Chancel: FORMUENE SOM FORURENSER. ULIKHET: De som har mest, har også de største klimagassutslippene. Hvorfor skal ikke de rikeste ta de største kostnadene for klimakrisa? En lys junimorgen for noen uker siden kunne morgenfuglene blant Paris’ innbyggere observere en norsk hotellkonge på joggetur mellom ikoniske byggverk i byens gater. Foran Eiffeltårnet tok han seg tid til å posere for Instagram-følgerne sine med svette i panna, gullkjede og en lyseblå singlet, og seinere la han ut en videosnutt av seg selv, sønnen og samboeren i en limousin. De satt og danset i setene mens bilen gled gjennom breie gater i den franske hovedstaden. (klassekampen.no 11.7.2022).)

- Hagen-familien kjøper eksklusivt jaktgods i Skottland for 250 millioner kroner.

(Anm: Hagen-familien kjøper eksklusivt jaktgods i Skottland for 250 millioner kroner. Stein Erik Hagen og familien kjøper avdøde Hans Rasmus Astrups jaktgods i Skottland. Eiendommen har vært et populært sted å besøke for norske finanskjendiser og kunder av meglerhuset Astrup Fearnley. Her er Glenalmond House, avdøde Hans Rasmus Astrups eiendom i Skottland. Nå har Stein Erik Hagen og hans familie sikret seg perlen med det enorme jakt- og fiske-terrenget. (dn.no 3.4.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Gatelangs i de superrikes London. (– Rikdommen drypper ikke nedover. Den drypper oppover.) (- De rike blir rikere.) (- De suger livet ut av byen, boligprisene ekskluderer folk med normal inntekt, og ulikheten i samfunnet øker.)

(Anm: Gatelangs i de superrikes London. Hotellsuite dekket av gress, hus med luksusetasjer under jorden og restaurantbesøk med sikkerhetsnivå en krigssone verdig. Sosiolog Caroline Knowles har undersøkt de styrtrikes liv i London. Hun smetter gatevant mellom luksusbilene som glir langs Berkeley Square i Mayfair. Det gnistrer i gyllen lakk. Rolls-Royce, Ferrari, Lamborghini. Til og med trafikk-korken er eksklusiv. Mayfair er det dyreste nabolaget på monopolbrettet og et område som har et skattesmutthull oppkalt etter seg. – Rikdommen drypper ikke nedover. Den drypper oppover. De rike blir rikere. De suger livet ut av byen, boligprisene ekskluderer folk med normal inntekt, og ulikheten i samfunnet øker. London blir mer og mer som en storby i det globale sør, sier Caroline Knowles, mens hun peker til høyre og venstre. (dn.no 15.7.2022).)

(Anm: Den er på 55 kvadratmeter. Kvadratmeterprisen er helt i øvre sjikt. (dn.no 15.7.2022).)

- Milliardærenes forlatte palass. Boliger verdt milliarder av kroner står forlatt i den britiske hovedstaden.

(Anm: Milliardærenes forlatte palass. Boliger verdt milliarder av kroner står forlatt i den britiske hovedstaden. Ugress og brennesler vokser meterhøyt utenfor. Eierne er sanksjonert og stengt ute av landet. (…) Highgate ligger et stykke nord for sentrum i den britiske hovedstaden, og er et av de absolutt dyreste områdene i byen. Strøket domineres av den store parken Hampstead Heath. På finværsdager har parken tilsynelatende høyere tetthet av moteriktige rasehunder enn noe annet sted i byen. Tett er det også mellom milliardboligene til Putins sanksjonerte oligarker. Den smale, idylliske veien Fitzroy Park snor seg fra dammen i parken og opp mot Highgate Hill. (borsen.dagbladet.no 3.7.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Én gruppe står for halvparten av verdens klimautslipp – stjerneøkonom mener at de rike slipper unna. (- Verdens ti prosent rikeste står for nær 50 prosent av verdens CO2-utslipp. Verdens 50 prosent fattigste står derimot for 12 prosent av utslippene totalt.)

(Anm: Én gruppe står for halvparten av verdens klimautslipp – stjerneøkonom mener at de rike slipper unna. Oppsiktsvekkende funn i ny studie om rikes klimautslipp. RAMMER SKJEVT: Thomas Piketty mener dagens klimapolitikk har en uforholdsmessig stor påvirkning på folk med lav inntekt, selv om det er de rikeste som burde være målskiven. (…) Verdens ti prosent rikeste står for nær 50 prosent av verdens CO2-utslipp. Verdens 50 prosent fattigste står derimot for 12 prosent av utslippene totalt. (…) Stjerneøkonomen mener det ikke er nok å sammenlikne utslippene til fattige og rike land, men at vi også må måle utslippene på individnivå. Piketty viser til at det finnes rike grupper med skyhøye utslipp i fattige land, og at det finnes fattige grupper i rike land med lave utslipp per hode. (…) Dersom utslippene til de rikeste hadde vært på nivå med de 50 prosent fattigste i rike land, ville verden allerede vært nær ved å klare klimamålene for 2030, påpeker forfatterne av rapporten World Inequality Report. (nettavisen.no 25.1.2022).)

- «Det er på tide at vi nordmenn får litt hytteskam».

(Anm: «Det er på tide at vi nordmenn får litt hytteskam». Hytten din er norsk naturs verste fiende. Og hjelper Putin i Ukraina. (bt.no 8.4.2022).)

- «Nødlandslag» og «hytteskam» – hvilket ord liker du best fra 2020?

(Anm: «Nødlandslag» og «hytteskam» – hvilket ord liker du best fra 2020? 2020 har gitt oss svært mange nye ord. Her kan du stemme på din favoritt. (tv2.no 31.12.2020).)

- Rekordmange byggetillatelser til nye hytter. (- I løpet av 2021 ble det gitt byggetillatelse til 7 454 nye hytter og fritidsleiligheter.)

(Anm: Rekordmange byggetillatelser til nye hytter I løpet av 2021 ble det gitt byggetillatelse til 7 454 nye hytter og fritidsleiligheter. Det er en oppgang på 54,3 prosent fra året før, og en klar rekord i perioden 2010-2021, det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I en pressemelding skriver SSB at det er blitt gitt flest byggetillatelser i Innlandet og Viken, med henholdsvis 1887 og 1856 tillatelser. – I disse fylkene ligger det mange store skianlegg, hvor det stadig bygges nye, store leilighetskomplekser med fritidsleiligheter i tillegg til enkeltstående hytter, sier Magnus Espeland i SSB. (nrk.no 2.6.2022).)

- Færre igangsettingstillatelser til nye boliger. (- I løpet av 2020 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av nesten 30 000 boliger.)

(Anm: Færre igangsettingstillatelser til nye boliger. I løpet av 2020 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av nesten 30 000 boliger. Det er en nedgang på 5 prosent fra 2019. Vi må tilbake til 2014 for å finne et lavere antall igangsettingstillatelser enn i 2020. (ssb.no 18.2.2021).)

- Markspist av hyttebygging. Det stemmer ikke at fritidsboliger beslaglegger en minimal del av norsk natur. Norges 473 000 fritidsboliger dekker et areal som tilsvarer omtrent størrelsen på Hardangervidda nasjonalpark eller Østfold, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning (NINA). Markspist av hyttebygging. Det stemmer ikke at fritidsboliger beslaglegger en minimal del av norsk natur. Norges 473 000 fritidsboliger dekker et areal som tilsvarer omtrent størrelsen på Hardangervidda nasjonalpark eller Østfold, skriver kronikkforfatteren. (…) Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi nå i overkant av 473 000 fritidsboliger i landet. Disse dekker i strengeste forstand mellom 3000 og 4000 kvadratkilometer, litt avhengig av hvordan man regner. Dette tilsvarer omtrent størrelsen på Hardangervidda nasjonalpark eller Østfold fylke. Men dette tallet er kun basert på det arealet som beslaglegges direkte av bygninger og opparbeidet areal rundt bygningene, rundt regnet 7,5 mål per fritidsbolig. Tallet tar ingen andre konsekvenser for omgivelser med i beregningen og blir dermed meningsløst når vi skal snakke om effekter av hyttebygging. (nrk.no 27.5.2022).)

– Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever.

(Anm: – Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever. Møt noen av dem som gir etableringsfaen og finner andre alternativer enn å eie sin egen bolig. … (morgenbladet.no 27.8.2021).)

- Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«. (- Han peger på, at boligen i dag er blevet den mest identitetsskabende faktor i mange folks liv.) (- Jo dyrere boligen er, desto mere interessant er den, for så har man virkelig vist, at man er noget særligt,« siger Jesper Bo Jensen.)

(Anm: Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«. Markedet for dyre boliger er steget meget mere under coronakrisen, end den mere "normale" del af markedet." Da coronapandemien fik danskernes interesse for boliger til at eksplodere, kom der ekstra meget fart på ét særligt segment på boligmarkedet. Det drejer sig om salget af boliger i den dyre ende af skalaen. Her er salget nemlig steget markant mere end på den mere normale del af markedet. Det viser en analyse, som ejendomsmæglerkæden Home har lavet på baggrund af tal fra Boligsiden. (…) Dette kan fremtidsforskeren også genkende. Han peger på, at boligen i dag er blevet den mest identitetsskabende faktor i mange folks liv. »Noget af det folk ynder at bruge penge på er boliger, dyre biler og restauranter. Hvis man ikke kan vise verden, at man har succes ved at sidde på Noma, viser man det på en anden måde. Hvor ens påklædning eller opførsel tidligere var det vigtigste i forhold til at fortælle omverdenen, at man er en succes, er det nu blevet boligen,« siger Jesper Bo Jensen. Fremtidsforskeren peger på, at en høj pris i nogen tilfælde kan have en alt andet end en afskrækkende effekt på en køber. »Vi har fænomener, der er meget mærkelige. Det kan nogle gange være sådan, at noget, der ikke kan sælges billigt, godt kan sælges dyrt. Jo dyrere boligen er, desto mere interessant er den, for så har man virkelig vist, at man er noget særligt,« siger Jesper Bo Jensen. (finans.dk 1.4.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering.

(Anm: — Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering. — I øyeblikket er det kun 25 boliger til salgs for under tre millioner kroner i Oslo. De siste 12 månedene har prisene i byen steget med 13 prosent, skriver Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden. Les også: — Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa (vartoslo.no 25.2.2021).)

(Anm: Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London: (no.wikipedia.org).)

- Å bygge flere nye boliger er viktig. (- Men hvorfor i det hele tatt bygge flere boliger hvis boligene kjøpes opp av globale investorer som ikke skal bo der? Boliger hvor folk med vanlige lønninger ikke er kjøpesterke nok.)

(Anm: Marie Hallandvik Hortemo, arkitekt og styremedlem, OAF. Hanna Dencik Petersson, arkitekt og rådgiver, OAF. Flere boliger er ikke nok for Oslo. Siri Jæger BrudvikArkitekt og styreleder, Oslo Arkitektforening (OAF). Å bygge flere nye boliger er viktig. Men det alene er ikke løsningen på Oslos boligutfordringer. (…) Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) ønsker å bygge flere boliger, naturlig nok gitt deres rolle som boligutbygger. Nå har de bestilt en rapport som viser at det største markedet i Norge, Oslo, scorer lavest på å tilrettelegge for dette. Men hvorfor i det hele tatt bygge flere boliger hvis boligene kjøpes opp av globale investorer som ikke skal bo der? Boliger hvor folk med vanlige lønninger ikke er kjøpesterke nok. (aftenposten.no 3.4.2022).)

- Åpen tilgang. (By)rom for meningsytringer?

(Anm: Åpen tilgang. (By)rom for meningsytringer? Urban public space and freedom of speech. Artikkelen tar utgangspunkt i den norske planleggingspraksisen med delt byrdefordeling av opparbeidelse og eierskap av offentlige rom, som innebærer at byrom eies, utformes og driftes av både offentlige og private aktører. Artikkelen spør på hvilken måte denne ansvarsfordelingen virker inn på de politiske partienes muligheter til å bruke byrom som en meningsytringsarena. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2021 (Volum 62).)

- Globaliseringens ideologi. (– Den som gjør jakten på velstand og berømmelse til de viktigste prioriteringene.)

(Anm: Globaliseringens ideologi. Pankaj Mishra er en tenker som provoserer enkelte – hans blikk på geopolitikken i verden går sjelden ubemerket hen. Denne gangen skriver han ikke sakprosa, men en roman - om globaliseringens ideologi: – Den som gjør jakten på velstand og berømmelse til de viktigste prioriteringene. Jeg beskriver hvordan individer som lever i globaliseringens tidsalder, har internalisert denne ideologien. (klassekampen.no 14.5.2022).)

(Anm: Pankaj Mishra FRSL (born 1969) is an Indian essayist and novelist. He is a recipient of the 2014 Windham–Campbell Prize for non-fiction.[1] (no.wikipedia.org).)

- Lave tanker om demokrati gir høye bygninger.

(Anm: Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. Land med lite innslag av folkestyre bygger flere skyskrapere enn demokratier, viser en ny rapport. (…) Har sjekket 4925 skyskrapere. Sammen med stipendiat Haakon Gjerløw ved Institutt for statsvitenskap har han forfattet rapporten «Autocrats and Skyscrapers: Modern White Elephants in Dictatorships». (aftenposten.no 8.5.2017).)

(Anm: The 25 Tallest Buildings in the World. (archdaily.com 25.10.2021).)

- Trump Tower er en skyskraper i New York. Den 202 meter høye bygningen ligger langs Fifth Avenue, sentralt i Manhattans Midtown. Den er oppkalt etter byggherren, den amerikanske president Donald Trump.

(Anm: Trump Tower er en skyskraper i New York. Den 202 meter høye bygningen ligger langs Fifth Avenue, sentralt i Manhattans Midtown. Den er oppkalt etter byggherren, den amerikanske president Donald Trump. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Historieprofessor i VG-intervju: - Trump en sjeldent farlig person. NEW HAVEN (VG) Den anerkjente historieprofessoren Timothy Snyder (48) kommer med et bekmørkt budskap om USA under Donald Trumps ledelse. (vg.no 6.9.2017).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet.

(Anm:Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. (…) Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- KUTTER I DYRE KULTURBYGG. Regjeringen vil ha slutt på gigantsprekker for statlige byggeprosjekter. (- Samlet har disse kulturbyggene hatt en kostnadssprekk på 38 prosent, eller 7 milliarder kroner.)

(Anm: KUTTER I DYRE KULTURBYGG. Regjeringen vil ha slutt på gigantsprekker for statlige byggeprosjekter. Også kulturbygg rammes. 1. Munchmuseet, Opprinnelig budsjett: 1, 63 mrd. kroner, Endelig pris: 2,7 mrd. kroner, Overskridelse: 66 prosent 2. Nasjonalmuseet: Opprinnelig budsjett: 5,3 mrd. kroner, Endelig pris: 6,15 mrd. kroner, Overskridelse: 16 prosent 3. Nationaltheatret (rehabilitering): Opprinnelig budsjett: 1,9 mrd. kroner, Foreløpig pris: 4 mrd. kroner, Overskridelse: 111 prosent 4. Deichman Bjørvika: Opprinnelig budsjett: 2,6 mrd., Endelig pris: 3,1 mrd., Overskridelse: 19 prosent 5. Operahuset: Opprinnelig budsjett: 3,3 mrd. kronner, Endelig pris: 4,28 mrd. kroner, Overskridelse: 30 prosent 6. Vikingtidsmuseet: Opprinnelig budsjett: 2,14 mrd. kroner, Foreløpig pris: 3,14 mrd. kroner, Overskridelse: 47 prosent 7. Kilden teater- og konserthus: Opprinnelig budsjett: 1, 29 mrd. kroner, Endelig pris: 1, 68 mrd. kroner, Overskridelse: 30 prosent. Sju av de største prestisjebyggene for kulturlivet de siste årene har endt med samlet kostnadssprekk på sju milliarder kroner. Nå tar regjeringen grep. Munchmuseet, Deichman bibliotek, Operahuset og Nasjonalmuseet. De siste årene har en rekke store prestisjebygg for kulturlivet åpnet dørene for publikum i Oslo. Men prislappen har vært høy. Altfor høy, mener regjeringen. Under framleggingen av revidert statsbudsjett i går kom det fram at en rekke statlige byggeprosjekter må belage seg på å kutte kostnader med milliardbeløp. (klassekampen.no 13.5.2022).)

- Putins angivelig hemmelige palass ble avslørt. (- Palasset som ligger i nærheten av byen Gelendzjik sør i Russland, skal være landets største private bolig med 17.691 kvadratmeter.)

(Anm: Putins angivelig hemmelige palass ble avslørt. Kreml vil hindre at det skjer igjen. Putin orket ikke å se på videoen om det luksuriøse palasset og syntes den var kjedelig. 120 millioner russere var ikke enige. Bildene fra luften viser et gigantisk, kremfarget palass som ligger rett ved Svartehavet. Her er det en underjordisk skøytebane, en stor innendørs kino, et kasino, et såkalt vanndiskotek og en tunnel som går fra palasset og ut til Svartehavet. Alt er godt bevoktet bak høye gjerder med piggtråd, og det er forbudt å fly over det 70.000 mål store området. Palasset som ligger i nærheten av byen Gelendzjik sør i Russland, skal være landets største private bolig med 17.691 kvadratmeter. De håndlagde sofaene skal koste 260.000 kroner stykket, mens bordene har en pris på 560.000 kroner. Til og med dobørstene er av det eksklusive slaget: 8500 kroner. «Putins palass. Historiens om verdens største bestikkelse», heter filmen som opposisjonspolitikeren Aleksandr Navalnyj publiserte på Youtube for et snaut år siden. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. (- Grænsen er overskredet.)  (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. Nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til. Grænsen er overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. (…)  Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie publiceret i det videnskabelige tidsskrift Environmental Science & Technology. (videnskab.dk 21.1.2022).)

- Studie: Utenfor det trygge operasjonsområdet for planetarisk grense for nye enheter.

(Anm: Outside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities. Abstract We submit that the safe operating space of the planetary boundary of novel entities is exceeded since annual production and releases are increasing at a pace that outstrips the global capacity for assessment and monitoring. Environ. Sci. Technol. 2022, XXXX, XXX, XXX-XXX (Publication Date: January 18, 2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. (- Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår.) (- Hvorfor utsettes vi da for stadig mer?) (- Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig.)

(Anm: Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår. Hvorfor utsettes vi da for stadig mer? (…) Publiserer man en artikkel får man kommentarer med motargumenter. (…) Men de som skriver artiklene er ofte finansiert av den kjemiske industrien. Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig. Hvis man fortsetter kritikken, kommer man egentlig ingen vei. I stedet burde man peke ut en retning og foreta justeringer underveis.) (tv.nrk.no/serie 21.3.2022).)

- Studie viser hvordan ørsmå plastpartikler klarer å bryte blod-hjernebarrieren. Mikro- og nanoplastpartikler (MNP) er blant vår tids største miljøproblemer, og kan komme inn i kroppen på ulike måter, blant annet gjennom mat. Og nå for første gang har forskning utført ved MedUni Wien vist hvordan disse ørsmå partiklene klarer å bryte blod-hjernebarrieren og som en konsekvens trenge inn i hjernen.

(Anm: By Medical University of Vienna. Study shows how tiny plastic particles manage to breach the blood-brain barrier. Among the biggest environmental problems of our time, micro- and nanoplastic particles (MNPs) can enter the body in various ways, including through food. (…) The newly discovered mechanism provides the basis for further research to protect humans and the environment. Published in the journal Nanomaterials, the study was carried out in an animal model with oral administration of MNPs, in this case polystyrene, a widely-used plastic which is also found in food packaging. Led by Lukas Kenner (Department of Pathology at MedUni Vienna and Department of Laboratory Animal Pathology at Vetmeduni) and Oldamur Hollóczki (Department of Physical Chemistry, University of Debrecen, Hungary) the research team was able to determine that tiny polystyrene particles could be detected in the brain just two hours after ingestion. (medicalxpress.com 21.4.2023).)

(Anm: Kopatz, V.; Wen, K.; Kovács, T.; Keimowitz, A.S.; Pichler, V.; Widder, J.; Vethaak, A.D.; Hollóczki, O.; Kenner, L. Micro- and Nanoplastics Breach the Blood–Brain Barrier (BBB): Biomolecular Corona’s Role Revealed. Nanomaterials 2023, 13, 1404. https://doi.org/10.3390/nano13081404.)

- Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. Et nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til, og den er allerede overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie ifølge Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 24.1.2022).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hvorfor skal Stortinget være eiendomsbaron? (- Dette var en kraftig snuoperasjon fra etterkrigstiden. Da var en bred politisk enighet om en «vakker og hensiktsmessig bebyggelse med det mål å skaffe gode og tilstrekkelig rommelige boliger for alle» og senere «å skaffe hele befolkningen høvelige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter», som et ledd i gjenreisningen etter krigen.)

(Anm: Stemmer: Martin Jacob Kristoffersen, jurist. Hvorfor skal Stortinget være eiendomsbaron? Et utvalg skal granske reglene for Stortingets pendlerboligopplegg. Kanskje burde hele opplegget skrinlegges. Stortinget eier 143 leiligheter i Oslo til en samlet markedspris på 900 millioner som representantene får bruke ved behov. De fleste av dem i fasjonable områder i Oslo vest. Snittstørrelsen er i overkant av 60 kvadratmeter, ifølge Estate Nyheter. (…) Det er én ting som skjærer i øynene med sitt fravær – hvorfor får ikke utvalget utrede om hele ordningen bør avskaffes? Norges boligmarked og strømprisene er for lengst sluppet fri til markedskreftene. Hvorfor skal Stortingets representanter heve seg over et paradigme de selv har skapt for norske borgere? (…) Fra «bolig til alle» til «finn bolig selv» Stortinget og norske bykommuner har for flere tiår siden kommet fram til at liberaliseringer er nøkkelen til et fungerende boligmarked. Dette var en kraftig snuoperasjon fra etterkrigstiden. Da var en bred politisk enighet om en «vakker og hensiktsmessig bebyggelse med det mål å skaffe gode og tilstrekkelig rommelige boliger for alle» og senere «å skaffe hele befolkningen høvelige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter», som et ledd i gjenreisningen etter krigen. (abcnyheter.no 8.12.2021).)

- Scholz-revolusjonen. (- Målet er grønt – blant annet.) (- I tillegg skal velferden vokse gjennom en betydelig økning av minimumslønnen, 100.000 boliger i året skal finansieres offentlig, den digitale infrastrukturen skal bygges ut, og en trygdereform skal gi arbeidsløse «borgerlønn» på 449 euro i måneden.)

(Anm: Scholz-revolusjonen. Cannabis-skatt, Pippi Langstrømpe-økonomi og 7.000 kvadratkilometer med vindmøller. Nå skal Tyskland snus. (…) Målet er grønt – blant annet. Innen 2030 skal fornybare kilder levere 80 prosent av elektrisiten, kullproduksjonen skal være faset ut, og det skal kjøre 15 millioner elbiler på tyske veier. Oppgaven blir ikke enklere av at alle atomkraftverk skal stenges i løpet av 2022. I tillegg skal velferden vokse gjennom en betydelig økning av minimumslønnen, 100.000 boliger i året skal finansieres offentlig, den digitale infrastrukturen skal bygges ut, og en trygdereform skal gi arbeidsløse «borgerlønn» på 449 euro i måneden. Dette er en nødvendig omstilling, den vil gjør Tyskland verdensledende, et nytt Wirtschaftswunder, lover Robert Habeck fra De grønne, som blir «superminister» i en kombinert statsrådspost som klima- og næringsminister. (dn.no 9.12.2021).)

- Julen skal reddes med elektriske milliarder til alle. (- Strømnissen Støre sløser for å løse.) (- Det ligger an til nok en festdag for nordmenn med store hus og god økonomi.)

(Anm: Julen skal reddes med elektriske milliarder til alle. La varmekablene tine de tusen innkjørsler og boblebadene dampe. Strømnissen Støre sløser for å løse. Det ligger an til nok en festdag for nordmenn med store hus og god økonomi. Lekkasjene fra regjeringens krisepakke mot høye strømpriser tyder på at de som bruker mest strøm blir de store vinnerne. Regjeringen innfører i praksis en makspris per kilowattime og betaler mellomlegget mellom den og markedsprisene til strømselskapene. (dn.no 11.12.2021).)

- SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem.

(Anm: SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem. Billig strøm til å koke kaffe, dyr strøm til boblebad. Det er hva SV ønsker seg. Nå krever de forhandlinger med regjeringen for å endre strømsystemet. (aftenposten.no 25.1.2022).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hyttegründere bygger mindre og grønnere – mener dette er framtiden. (- Grønne hytter vil vi se mer av – enten frivillig eller ved tvang, sier hytteforsker.)

(Anm: Hyttegründere bygger mindre og grønnere – mener dette er framtiden. Grønne hytter vil vi se mer av – enten frivillig eller ved tvang, sier hytteforsker. – Sola skinner og du har plenty med snø. Alt som trengs for å gjøre hyttehverdagen optimal, sier Trond Narve Stavne, som er én av tre hyttegründere i Grønn Fritid AS. (nrk.no 11.2.2022).)

- Aftenposten avdekker: Hyttebaroner misbruker norsk godkjentstempel.

(Anm: Aftenposten avdekker: Hyttebaroner misbruker norsk godkjentstempel. «Et eventyr som begynner med Deres drøm og vår kompetanse … La det begynne nå!». Slik selger det latviske selskapet Latlaft seg inn på det norske hyttemarkedet. Aftenposten kunne nylig avsløre selskapsnettverkets metoder for å skjule dårlig sikkerhet og ulovlige lønns- og arbeidsforhold. Det avviste ledelsen. (aftenposten.no 12.2.2022).)

- Noe er råttent i hytteland. (- Den norske hyttedrømmen er blitt et uappetittlig gullrush.) (- Uberørt natur i fjell, fjord og skjærgård skal sprenges bort og raseres. Opp kommer kjempehytter med utsikt, høyt under taket og gjerne to-tre bad. Noen bygger hytter som er langt større og mer luksuriøs enn boligen de har hjemme.)  (- I hytteklondike må både arbeidere og naturen ofres for at «drømmen» skal gå i oppfyllelse raskest mulig.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. Noe er råttent i hytteland. Den norske hyttedrømmen er blitt et uappetittlig gullrush. «Dette har gått i 20 år,» sier sjefen for det latviskeide byggefirmaet. Det han snakker om, er i realiteten å bedra den norske staten, utnytte arbeiderne sine og bryte loven. Uttalelsen er hentet fra Laftebrudd, Aftenpostens store avsløring om forhold i det norske hyttemarkedet. Det handler om arbeidere som jobber langt under minstelønn, ofte under livsfarlige forhold. Det som kommer frem, burde være sjokkerende. Men det er jo ikke det. For dette har, som byggesjefen påpeker, foregått i 20 år. (…) Politiet: Enorm gevinst Den store norske hytteboomen er blitt en innbringende industri. Pengene sitter løst. Nordmenn kjøpte hytter for 37,4 milliarder kroner i fjor. Uberørt natur i fjell, fjord og skjærgård skal sprenges bort og raseres. Opp kommer kjempehytter med utsikt, høyt under taket og gjerne to-tre bad. Noen bygger hytter som er langt større og mer luksuriøs enn boligen de har hjemme. Myndighetene klarer ikke, eller vil ikke, holde igjen. I hytteklondike må både arbeidere og naturen ofres for at «drømmen» skal gå i oppfyllelse raskest mulig. Og med minst mulig motstand. «Den økonomiske gevinsten er enorm, og risikoen for å bli oppdaget svært liten». Det sier politiførstebetjent Jan Kåre Eriksen i Agder politidistrikt til Aftenposten. (aftenposten.no 26.1.2022).)

- «For bedriften var jeg bare et verktøy som gikk i stykker. (- Ikke et menneske som ble skadet».)  (- Valentas fikk hodet knust da han bygde nordmenns hyttedrøm.)

(Anm: «For bedriften var jeg bare et verktøy som gikk i stykker. Ikke et menneske som ble skadet».  Valentas fikk hodet knust da han bygde nordmenns hyttedrøm. Etterpå lovet FH Gruppen å bli blant bransjens beste på sikkerhet. Siden ble hyttegigantens byggeplasser stanset 66 ganger på grunn av livsfarlige arbeidsforhold. (aftenposten.no 3.6.2022).)

- Arbeidstilsynet-direktør nekter å se på hyttegigant-bøter på nytt.

(Anm: Arbeidstilsynet-direktør nekter å se på hyttegigant-bøter på nytt. Arbeidstilsynet droppet store gebyrer til hyttegigant. Direktør Trude Vollheim ser ingen grunn til å vurdere sakene på nytt. Vi avdekket nylig at Arbeidstilsynet lot FH Entreprenør få slippe gebyrer for 800.000 kroner, fordi de alt hadde fått gebyr for tidligere lovbrudd. Selskapet er datterselskap av FH Gruppen, Norges største hyttebygger. FH Gruppen har beklaget lovbruddene, og sier de forstår Arbeidstilsynets beslutning om å sette strek over gebyrene. Selskapets økonomiske posisjon hadde blitt forverret på grunn av korona det året.  Men Arbeidstilsynets håndtering skapte også sterke reaksjoner. (aftenposten.no 24.6.2022).)

- Jusprofessor: – Her snur Arbeidstilsynet det helt på hodet. Arbeidstilsynet lot hyttegigant slippe bøter for 800.000: – Sviktende vurderinger, mener jusprofessor.

(Anm: Jusprofessor: – Her snur Arbeidstilsynet det helt på hodet. Arbeidstilsynet lot hyttegigant slippe bøter for 800.000: – Sviktende vurderinger, mener jusprofessor. Arbeidstilsynet mener flere bøter for samme type lovbrudd ikke har noen «preventiv» effekt. Det er å snu vilkåret på hodet, mener professor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo. Aftenposten kunne nylig avdekke at Arbeidstilsynet lot hyttegiganten FH Entreprenør slippe straff etter åtte tilfeller av grovt brudd på arbeidsmiljøloven. De bygger for den største hyttebyggeren i Norge, FH Gruppen. I løpet av to dager slettet Arbeidstilsynet overtredelsesgebyrer på 800.000 kroner som de hadde varslet at selskapet skulle få på grunn av livsfarlige forhold på byggeplassene. (aftenposten.no 13.6.2022).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Drømmen som dreper naturen. Vår hyttedrøm er naturens verste mareritt.

(Anm: Drømmen som dreper naturen. Vår hyttedrøm er naturens verste mareritt. Men det er det få som snakker høyt om. (…) Denne uka la Artsdatabanken fram sin nye oversikt over truede arter. Av Norges rødlistede arter er nesten 90 prosent truet av vår arealbruk, mens bare nær 4 prosent for øyeblikket er truet direkte av klimaendringene. Massiv hytteutbygging pekes på som en av de viktigste årsakene. (…)  Kun 11,5 prosent av norske landarealer regnes som villmarkspreget. Om man ser på Sør-Norge er tallet nede på bare 5 prosent. (…) De siste 30 årene har vi bygget ned villmark på et areal over fem ganger størrelsen til Oslo kommune. (…) Hyttedrømmen trumfer alt I Norge har vi 440 443 hytter og fritidsboliger, ifølge Statistisk sentralbyrå. Bare de siste ti år har vi bygd 37 437 fritidsboliger og hytter. Og hver eneste av disse har fortrengt hver sin bit med natur. (nrk.no 28.11.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Disse tre vil gjøre mange rådgivende ingeniører overflødige. De har lært av Google, Facebook og Linkedin og bringer nye tenkesett inn i byggenæringen. (- Gründeren Janne Aas-Jakobsen er selv bygningsingeniør fra NTNU, nå utvikler hun løsninger som i første omgang skal gjøre prosjekteringen raskere og dermed også rimeligere enn med dagens rutiner.)

(Anm: Disse tre vil gjøre mange rådgivende ingeniører overflødige. De har lært av Google, Facebook og Linkedin og bringer nye tenkesett inn i byggenæringen. Datamaskiner og programvare kan prosjektere bygg raskere og bedre enn ingeniørene gjør. Fra venstre: teknologileder Anne Wingo, nestleder Ingebjørg Daae og daglig leder Janne Aas-Jakobsen. Med nytenking og kunstig intelligens vil de spare utbyggere for både tid og penger. Gründeren Janne Aas-Jakobsen er selv bygningsingeniør fra NTNU, nå utvikler hun løsninger som i første omgang skal gjøre prosjekteringen raskere og dermed også rimeligere enn med dagens rutiner. (tu.no 10.11.2021).)

- En eiendom på Bekkelaget ble solgt for 9.500.000 kroner 13. november. (- I 1993 ble eiendommen solgt for 300.000 kroner.) 

(Anm: Boligen har ikke skiftet eier siden 1993. Se hva den akkurat er solgt for. (…) En eiendom på Bekkelaget ble solgt for 9.500.000 kroner 13. november. Selger av kjedet enebolig i Ekebergveien 154B er Anne Westen. Boligen ble bygget i 1947 og er 219 kvadratmeter stor. I 1993 ble eiendommen solgt for 300.000 kroner. (aftenposten.no 24.11.2021).)

- Et pyramidespill er en destruktiv forretningsmodell som består i pengeforflytninger hovedsakelig ved å verve flere personer til konseptet.

(Anm: Et pyramidespill er en destruktiv forretningsmodell som består i pengeforflytninger hovedsakelig ved å verve flere personer til konseptet. Mens de fleste pyramidespill tidligere dreiet seg om ren pengeflytting, er de fleste konsepter i dag kamuflert bak omsetning av produkter eller tjenester, men fordi hovedfokuset fortsatt er på å verve stadig nye deltakere er pyramideeffekten til stede i samme grad. Pyramidespill har eksistert i minst ett århundre. Forretningskonseptet multi-level marketing (MLM) er bygget etter samme prinsipp som pyramidespill, men er i de fleste land lovlig dersom det er salg av varer eller tjenester som er det sentrale. (no.wikipedia.org).)

- Tollefsen tjente over 11 milliarder.

(Anm: Tollefsen tjente over 11 milliarder. Ivar Tollefsen fikk et resultat på rekordhøye 11,2 milliarder kroner før skatt i sitt heleide Fredensborg 1994 i fjor. EIENDOMSBARON: Milliardene renner inn for Ivar Tollefsen, her fotografert under Estate Medias eiendomsdager på Norefjell for noen år tilbake. (finansavisen.no 19.8.2021).)

- Russiske oligarker: Solgte til oligarker: - Ute av kontroll. Eiendomsmegler Andrew Langton solgte London til oligarkene. Nå angrer han.

(Anm: Russiske oligarker: Solgte til oligarker: - Ute av kontroll. Eiendomsmegler Andrew Langton solgte London til oligarkene. Nå angrer han. PRAKTBYGG: Dette herskapshuset kjøpte Roman Abramovitsj gjennom megleren Andrew Langton i 2011. Nå er dørene låst og den tidligere Chelsea-eieren forduftet fra London. Før kjøpte man et hus for å ha tak over hodet og en seng å sove i. Og for de aller fleste er det fortsatt slik. Men for dem som har formuer som ikke kan stikkes under madrassen, har det blitt vanlig å sette kapitalen i luksuriøse eiendommer. På 1970-tallet dro eiendomsmekler i Aylesford, Andrew Langton, til Dubai for å selge eiendom i London. På vei hjem hadde han med seg ingen ringere enn sjeik Mohammed bin Rashid Al Maktoum, Dubais øverste leder. (borsen.dagbladet.no 29.5.2022).)

- Private barnehager gir mer velferd for pengene.

(Anm: ANNE LINDBOE, adm.dir. PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Private barnehager gir mer velferd for pengene. Beruset av sin egen retorikk maler SVs Freddy André Øvstegård et bilde av private barnehager som i beste fall kan karakteriseres som unyansert. (vg.no 22.12.2021).)

- Trange tider? Vi får stadig høre at det er vanskelig å drive barnehager med gevinst. (- Ved å organisere barnehagebyggene i et eget boligselskap, som så selges til eiendomsspekulanter, kan barnehageeiere hente ut store verdier.) (- Prislappen var på svimlende 4,25 milliarder kroner.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Trange tider? Vi får stadig høre at det er vanskelig å drive barnehager med gevinst. Seinest i november skrev leder i Private Barnehagers Landsforbund Anne Lindboe her i avisa at «fire av ti barnehager har så lave marginer at bærekraften i driften er truet». Men det er mange måter å tjene penger på. Én av dem har nok en gang sørget for å gjøre kommersielle norske barnehageeiere til milliardærer. Ved å organisere barnehagebyggene i et eget boligselskap, som så selges til eiendomsspekulanter, kan barnehageeiere hente ut store verdier. Det skjedde sist da selskapet Samhällsbyggnadsbolaget i fjor kjøpte to tredeler av eiendommene til den kommersielle barnehagekjeden Læringsverkstedet. Prislappen var på svimlende 4,25 milliarder kroner. (klassekampen.no 14.12.2021).)

- Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt.

(Anm: Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt. Nå går korrupsjonssaken for retten. Sms fra direktør: – Kan ikke bli bedre! skrev den tidligere Aleris-direktøren i en sms til Skagerak-direktøren, vedlagt et solfylt bilde fra dekket på den luksuriøse day-cruiseren - en Windy 28 Ghibli. Nå er han en av tre tidligere regiondirektører i omsorgsgiganten Stendi, tidligere Aleris Ungplan & BOI, som står tiltalt for grov korrupsjon. (…) Da Aleris ble kjøpt opp av svenske Ambea i 2019, ble navnet omgjort til Stendi. Samtidig med eierskiftet startet interngranskning og like etter Økokrims etterforskning. I sommer ble det tatt ut tiltale, og tirsdag møtte de tre og Skagerak-direktøren i retten. – Forholdene er direkte knyttet opp mot direktørenes ansatteforhold, hevdet aktor, statsadvokat Anne Glede Allum. Det er satt av seks uker til rettssaken i Oslo tingrett. • Han tjente store penger som leverandør til privat barnevern, rus og psykiatri. (fagbladet.no 12.1.2022).)

- Innlegg i ulikhetsdebatten: Forskning fortjener debatt. (- Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt.)

(Anm: Kristin Clemet og Mathilde FastingKristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Innlegg i ulikhetsdebatten: Forskning fortjener debatt. Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt. Det sies at et viktig skille mellom forskning og politikk er at politikere vil ha duell, mens forskere etterstreber dialog. God forskningsformidling krever som regel at man snakker med folk og ikke snakker dem ned. Innlegget fra forskerne Aaberge, Mogstad, Vestad og Vestre i Dagens Næringsliv 15. desember tyder på at de er et stykke unna å nå dette prisverdige idealet. Vi har ikke stilt noen spørsmål ved resultatene i den rapporten som de fire forskerne har lagt frem. Hvorvidt det kan reises faglige innvendinger mot den, overlater vi til andre forskere og fagfolk å vurdere. Men en slik rapport lever ikke i et vakuum, hevet over politisk debatt. Også SSB og forskerne selv deltar i denne. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- HJEMLENGSEL. Urbanisering og ensomhet øker i takt verden over. Kan nye boformer, mer basert på våre emosjonelle behov, åpne dørene til bedre hjem og sterkere tilhørighet? Kunne du tenke deg å bo i en leilighet uten eget kjøkken og bad?

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. HJEMLENGSEL. Urbanisering og ensomhet øker i takt verden over. Kan nye boformer, mer basert på våre emosjonelle behov, åpne dørene til bedre hjem og sterkere tilhørighet? Kunne du tenke deg å bo i en leilighet uten eget kjøkken og bad? Hvor mye er vi villige til å dele med andre? IKEAs sjef for hjeminnredning og design i Norge, Paulo Godinho, er nysgjerrig på hvordan vi kan skape fremtidens hjem. Det han finner ut, vil han dele med omverden. (…) Et nabolag innen fire vegger Under denne ambisiøse paraplyen identifiserte IKEA to prosjekter i Norge: OBOS Living Lab og delingsappen SVEN, en tjeneste for folk som bor i kollektiv, og utviklet i samarbeid med EGGS design. OBOS Living Lab er plassert i hjertet av et nytt nabolag og befolket med virkelige mennesker som har valgt og betalt for å bo der. Den splitter nye boligblokken på Vollebekk i Oslo består av seks etasjer og 34 utleieleiligheter. I byggets andreetasje er temaet deling. Her har IKEA stått for utforming og innredning. Beboerne har egne private rom, mens kjøkken, oppholdsrom og hage er felles. Kun fem av de åtte leilighetene har eget bad. (dn.no 8.11.2021).)

- DET NYE SINGELNORGE. (- Historisk mange single i Norge.) (- 1,4 millioner nordmenn har ikke fast partner. Er det så farlig?) (- For første gang er singelboomen i Norge kartlagt.) (- Borettslagsleiligheter skulle være et sted å bo, ikke et sted å putte pengene sine for fremtidig gevinst. (- I 1982 ble lovene endret, slik at disse leilighetene kunne omsettes som vanlige boliger.) (- Siden har prisveksten i boligmarkedet gått forbi lønnsveksten.)

(Anm: DET NYE SINGELNORGE. Historisk mange single i Norge. 1,4 millioner nordmenn har ikke fast partner. Er det så farlig? For første gang er singelboomen i Norge kartlagt. (…) Singellivet gir en frihet mange trives med. Flere av oss lever nå lange perioder alene. Men det koster, ikke bare i kroner og øre. (…) Vi lever stadig lenger her til lands. Risikoen for tidlig død har falt markant for gifte menn og kvinner siden 1980, men for ugifte har ikke fallet vært det samme. Forskere har slått alarm, for ingen vet riktig hvorfor. (…) Kvinner er nå i snitt nær 30 år når de får sitt første barn, mens fedrene er 32. I 1980 var kvinner rundt 24 år og menn 27. (…) En av fire studenter i Norge er ensomme. (…) En av fire studenter i Norge er ensomme. Det kan være så smertefullt at du blir syk av det. Hos ufrivillig single melder dessuten de negative følelsene seg oftere enn de positive, viser forskning. (…) Å bli avvist i kjærligheten kan være spesielt sårbart. (…) I 1980 var 5,4 prosent av kvinner i alderen 30 til 44 år registrert som enslige uten barn. På 40 år har gruppen mer enn doblet seg. 12 prosent av kvinner fra 30 til 44 år lever nå som Anne Berit. Alene uten barn. (…) Hos ektepar der en eller begge parter har skilte foreldre, er sjansen for skilsmisse nå dobbel så stor sammenlignet med par hvor begge har foreldre som ennå er gift. (…) Aldri før har det vært registrert så mange alenepappaer i Norge. (…) Single kvinner fra 30 til 44 år med barn Jevi fikk napp på en litt sliten leilighet på Lambertseter sør i Oslo. Til leie. Å kjøpe egen bolig var umulig. Vikariatet var ikke nok, uten fast jobb kunne hun se langt etter boliglån. For drøye 40 år siden var det mulig å skaffe seg en borettslagsleilighet sentralt for en femtedel av en industriarbeiderlønn. Borettslagsleiligheter skulle være et sted å bo, ikke et sted å putte pengene sine for fremtidig gevinst. I 1982 ble lovene endret, slik at disse leilighetene kunne omsettes som vanlige boliger. Siden har prisveksten i boligmarkedet gått forbi lønnsveksten. (nrk.no 6.11.2021).)

- Bruker 8.900 kroner per m2 på leietakertilpasninger. (- KOSTBART SLØSERI: Når en ny leietaker flytter inn... .)

(Anm: Bruker 8.900 kroner per m2 på leietakertilpasninger. Samtidig som «alle» snakker om miljø og gjenbruk, brukes det stadig større ressurser på å tilpasse lokalene til nye leietakere. KOSTBART SLØSERI: Når en ny leietaker flytter inn, brukes det både store summer på å tilpasse lokalene, samtidig som det kastes mye som kunne vært brukt videre. (estatenyheter.no 6.10.2021).)

- Mer regn gir større fuktskader. (- Fuktskader følger norsk byggenæring som nissen på lasset – det ser ikke ut til å være mulig å bil kvitt dem.) (- Klimaendringene gir mer regn og våtere vær, samtidig bygger vi mer.)

(Anm: Mer regn gir større fuktskader. Svake beskrivelser, dårlig prosjektering og slurv får skylden. På Norsk bygningsfysikkdag ble det tegnet et søkk vått bilde av en byggenæring som må ta seg sammen for å få bukt med fuktskader. Professor i bygningsfysikk Stig Geving viser hvordan utforming av fuger påvirker hvor mye vann som kan trenge inn og forårsake skade på bakveggen. Fuktskader følger norsk byggenæring som nissen på lasset – det ser ikke ut til å være mulig å bil kvitt dem. Klimaendringene gir mer regn og våtere vær, samtidig bygger vi mer. (tu.no 1.12.2021).)

- Nicolai Tangen har kjøpt 100-millionersleilighet. (- I denne “rikmannsblokken” på Frogners tak, med 360 graders utsikt over Oslo, står en supereksklusiv toppleilighet – over en hel etasje – nå klar og venter på at Oljefondets toppsjef Nicolai Tangen skal flytte inn.)

(Anm: Nicolai Tangen har kjøpt 100-millionersleilighet. I denne “rikmannsblokken” på Frogners tak, med 360 graders utsikt over Oslo, står en supereksklusiv toppleilighet – over en hel etasje – nå klar og venter på at Oljefondets toppsjef Nicolai Tangen skal flytte inn. Et nyoppusset penthouse på 320 kvadratmeter, i eksklusiv og moderne funkisstil på en stille og rolig bakketopp som det høyeste punktet midt på beste Frogner, med panoramautsikt over hovedstaden fra Holmenkollen i vest til Grorud og Nordstrand i øst, og over Oslofjorden helt ned mot Drøbak i sør. Legg til to parkeringsplasser i kjelleren, heis rett inn, luksuriøst interiør spesialdesignet av Helene Hennie, et stort kjøkken med fasiliteter en Michelin-kokk verdig, fire soverom, en integrert leilighet i etasjen under og lekkert felles innendørs svømmebasseng for et begrenset antall sameiere, og du har oljefondsjef Nicolai Tangens nye krypinn. Finansavisen har tidligere skrevet at drømmeleiligheten har en prislapp på 100 millioner kroner. Selger, som er investor Lars Staff, hadde i utgangspunktet tenkt å bo i leiligheten selv sammen med sin kone, men da beløp i hundremillionersklassen ble nevnt, skal investoren likevel ha kommet på glid. (kapital.no 31.3.2021).)

- De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. (- Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet.) (- Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere.) (- Der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne.)

(Anm: Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. Plikt til å tinglyse eiendom, økt opplysningsplikt for skatterådgivere og færre som kan få skatteamnesti. Det er tiltak skattedirektøren ønsker seg fra regjeringen for å kunne ta flere nordmenn med skjulte formuer. Aftenposten/E24 møtte skattedirektør Nina Schanke Funnemark rett før hun denne uken dro til København før å møte de andre nordiske skattedirektørene. Kvelden i forveien kom det en ny, stor internasjonal lekkasje av dokumenter om bruken av skatteparadiser. Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer. (…) Ber om plikt til å tinglyse. Det siste tiåret har det blitt stadig vanskeligere å skjule finansformuer. Men når det gjelder eiendom er det fortsatt muligheter. – Det er ikke standardisert og enkelt å finne den reelle eier bak eiendommer. I Norge har vi også utfordringer med at det ikke er plikt til å tinglyse eiendom, sier Funnemark. Hun har derfor et klart ønske rettet mot både dagens og neste regjering: – Som skatteetat skulle vi gjerne sett at det var en plikt til å tinglyse eiendommer i Norge. Det er noe jeg som skattedirektør ønsker meg. (e24.no 8.10.2021).)

(Anm: The global scale, distribution and growth of aviation: Implications for climate change. Global Environmental Change 2020;65 (November 2020, 102194).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- På skatteseddelen verdsettes flere av landets dyreste boliger til under halvparten av markedsverdien.

(Anm: På skatteseddelen verdsettes flere av landets dyreste boliger til under halvparten av markedsverdien. Den nye regjeringen øker formuesskatten, men mange av landets dyreste boliger får likevel en kraftig skatterabatt. Støre-regjeringen la forrige uke frem sitt budsjettforslag for 2022. I forslaget kommer det frem at regjeringen ønsker å heve formuesskatten, samt øke verdsettelsen på de dyreste primærboligene fra 25 prosent til 50 prosent av beregnet markedsverdi. Men skattemyndighetenes modell som brukes til å regne ut hvor mye en bolig er verdt, forblir urørt. Modellen fanger ikke opp faktorer som strandlinje og utsikt, noe som gir en del av de dyreste boligene en kraftig rabatt, før grunnlaget for eiendomsskatt og formuesskatt settes. (dn.no 15.11.2021).)

- Eiendomsinvestor tiltalt for grovt skattesvik.

(Anm: Eiendomsinvestor tiltalt for grovt skattesvik. MÅ MØTE I RETTEN: Ifølge påtalemyndighetene skal investoren ha forsøkt å unndra mer enn ni millioner kroner fra beskatning. (estatenyheter.no 10.11.2021).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

– Det kan hende jeg var naiv. Jeg stolte på folkene.

(Anm: – Det kan hende jeg var naiv. Jeg stolte på folkene. I fire år ledet Gerd Janne Kristoffersen komiteen som deler ut stortingsboliger. Hun sier hun ikke visste at politikere som disponerte bolig i Oslo, ikke skulle få pendlerbolig. (aftenposten.no 24.11.2021).)

- Mer rot på Stortinget: Sentrale pendlerdokumenter er borte.

(Anm: Mer rot på Stortinget: Sentrale pendlerdokumenter er borte. En gang i året må politikerne fylle ut et skjema for å få beholde pendlerboligen. Men Stortinget gir ikke ut presidentens skjemaer. Ropstads skjemaer er slettet. Stortingets reglement sier at alle representanter skal rapportere om sine boligforhold én gang i året. Administrasjonen har likevel problemer med å legge frem flere av disse dokumentene. (aftenposten.no 24.11.2021).)

- Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. (- Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer.) (- Ber om plikt til å tinglyse.)

(Anm: Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. Plikt til å tinglyse eiendom, økt opplysningsplikt for skatterådgivere og færre som kan få skatteamnesti. Det er tiltak skattedirektøren ønsker seg fra regjeringen for å kunne ta flere nordmenn med skjulte formuer. Aftenposten/E24 møtte skattedirektør Nina Schanke Funnemark rett før hun denne uken dro til København før å møte de andre nordiske skattedirektørene. Kvelden i forveien kom det en ny, stor internasjonal lekkasje av dokumenter om bruken av skatteparadiser. Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer. (…) Ber om plikt til å tinglyse. Det siste tiåret har det blitt stadig vanskeligere å skjule finansformuer. Men når det gjelder eiendom er det fortsatt muligheter. – Det er ikke standardisert og enkelt å finne den reelle eier bak eiendommer. I Norge har vi også utfordringer med at det ikke er plikt til å tinglyse eiendom, sier Funnemark. Hun har derfor et klart ønske rettet mot både dagens og neste regjering: – Som skatteetat skulle vi gjerne sett at det var en plikt til å tinglyse eiendommer i Norge. Det er noe jeg som skattedirektør ønsker meg. (e24.no 8.10.2021).)

– Leilighet i New York solgt for 1,6 milliarder.

(Anm: Leilighet i New York solgt for 1,6 milliarder. En fireroms toppleilighet med utsikt mot Central Park ble torsdag solgt for over 1,6 milliarder norske kroner, et av de dyreste salgene noensinne i New York. (tv2.no 14.1.2022).)

- Finansmann kjøpte Californias dyreste hus: Punget ut 1,5 milliarder kroner.

(Anm: Finansmann kjøpte Californias dyreste hus: Punget ut 1,5 milliarder kroner. Moteskaperen Serge Azria må kunne sies å ha fått en grei pris for huset sitt i Malibu i California. Facebook-styremedlem Marc Andreessen bladde opp 1,5 milliarder kroner for eiendommen. Marc Andreessen var i sin tid med på å starte opp tidligere nettlesere som Mosaic og Netscape, er medgrunnlegger for spesialfondet Andreessen Horowitz og sitter i styret for Facebook. Tidligere har han også sittet i styret for eBay og Hewlett Packard. Nå har han og kona Laura Arrillaga-Andreessen kjøpt Californias dyreste hus i Paradise Cove i Malibu, for 177 millioner dollar (1,49 milliarder kroner), skriver Wall Street Journal. (e24.no 31.10.2021).)

- Trægulve kan forvandle skridt til elektricitet, og forskere lufter tanken om nyt klimapanel for fødevarer. (- Fødevareproduktionen står for over en fjerdedel af verdens udledninger af drivhusgasser, og hvis det tal skal bankes ned, er der brug for at trække på en bred vifte af fagfelter, lyder det fra forskerne i Science.)

(Anm: Trægulve kan forvandle skridt til elektricitet, og forskere lufter tanken om nyt klimapanel for fødevarer. Og så viser et interaktivt kort hustages grønne potentiale. Læs mere om det - og meget mere - i ugens nyhedsopsamling. En række forskere lufter nu tanken om at sammensætte et klimapanel - lidt som FN's klimapanel, IPCC - men som skal se nærmere på verdens fødevareproduktion. Det kan man læse i en kommentar i tidsskriftet Science. Fødevareproduktionen står for over en fjerdedel af verdens udledninger af drivhusgasser, og hvis det tal skal bankes ned, er der brug for at trække på en bred vifte af fagfelter, lyder det fra forskerne i Science. (…) »Forskningen skal integreres bedre med politik og handling,« siger medforfatter Fabrice DeClerck, der forsker ved det italienske Alliance of Bioversity International and CIAT, i Science. (…) Det kan i fremtiden bliver nemmere for byplanlæggere at kortlægge, hvilke tagtoppe der egner sig til at lave grønne arealer på eller udstyre med solceller. Det skyldes, at en forsker fra Singapore ved hjælp af satellitbilleder og kunstig intelligens har udviklet et kort, der viser data fra godt en million tagkonstruktioner rundt om i verden, skriver National University of Singapore (NUS) i en pressemeddelelse. Alle har adgang til databasen, som er blevet dødt Roofpedia. (videnskab.dk 12.9.2021).)

- Klimaskamløshet smurt i olje. FY SKAM: - For tiden utprøves et antall nye skammer.

(Anm: Klimaskamløshet smurt i olje. FY SKAM: - For tiden utprøves et antall nye skammer. Det er flyskam og kjøttskam; det er bilskam og hvithetsskam. Skammens profeter er journalister, dets evangelister er oftest universitetsansatte med kompetanse på fag som ikke fantes for 20 år siden. I Norge, som i andre land, skriver Asle Toje. Det er ingen tilfeldighet, at TV-serien Skam er norsk. Nordmenn tar til utskjemming som fisk til vannet. Så hvorfor føler vi ingen klimaskam?  (nettavisen.no 21.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

– Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. (- Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig.)

(Anm: Sofie Marhaug, stortingskandidat for Rødt. Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Boligmarkedet er en forskjellsmaskin. Den har blitt forsterket gjennom 8 år med borgerlig regjering. Mens mange med lite eller vanlig inntekt bare kan drømme om å kjøpe sin første bolig, vil partiet Høyre ha mer av det som ikke fungerer. Deres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Den mye omtalte sykepleierindeksen viser at en vanlig sykepleier kun har råd til 1,3 prosent av alle boliger som legges ut for salg i Oslo. Det er ingen menneskerett å bo i Oslo, men det er rimelig å bo i nærheten av egen arbeidsplass. Det står heller ikke særlig bedre til i nabokommunene. I Asker og Bærum er tallet 1,1 prosent, i Follo er det 3,4. (tv2.no 26.8.2021).)

- Her er verdens største boligbobler.

(Anm: Her er verdens største boligbobler. Mange har ventet på at det norske boligmarkedet skal sprekke. Det finnes nå boligbobler mange steder i verden. Boliger i Hongkong er dyrest i verden for vanlige folk. I mange storbyer er boligprisene blitt så høye at mennesker med middelklasse-inntekter ikke lenger har råd til å kjøpe eller leie dem. Blant disse er viktige grupper i samfunnet som sykepleiere, lærere og politi. (forskning.no 24.7.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Global boligboom kan bli boligboble.

(Anm: Terje Erikstad. Finansredaktør i Dagens Næringsliv. Global boligboom kan bli boligboble. Det har aldri vært mer lønnsomt å eie sin egen bolig enn nå. Samtidig har det nesten aldri vært vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Vi snakker om hele den rike verden, ikke bare Norge. Sentralbanker over hele verden satte i gang voldsomt sterke og langvarige prosesser da de i fjor vår åpnet de pengepolitiske slusene. For å motvirke sjokket som koronapandemien skapte ble styringsrentene satt ned til, eller under, null prosent. (…) Den kalles for en «price to income ratio». Indeksen måler hvor dyre boliger er relativt til husholdningenes inntekter. (…) Målt på denne måten har realprisen på boliger steget med 18 prosent i Danmark, 15,5 prosent i Sverige og 12,2 prosent i Norge. (dn.no 6.9.2021).)

- Fortsatt prisøkning på nye boliger.

(Anm: Fortsatt prisøkning på nye boliger. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt blitt 6,2 prosent dyrere i 2. kvartal 2021 i forhold til 2. kvartal 2020. Til sammenligning økte prisene på brukte boliger med 12,5 prosent i samme periode. (ssb.no 15.9.2021).)

- Vil ha boligpolitikk øverst på agendaen før valget: – Problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet. (- Presset på boligmarkedet har store politiske ringvirkninger.) (- Dersom noe ikke skjer raskt, kan det få fatale konsekvenser, mener ekspert.)

(Anm: - Vil ha boligpolitikk øverst på agendaen før valget: – Problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet. Presset på boligmarkedet har store politiske ringvirkninger. Dersom noe ikke skjer raskt, kan det få fatale konsekvenser, mener ekspert. (…) Vi får et veldig stort behov for å bygge boliger, sier førsteamanuensis ved fakultet for økonomi ved NTNU, Are Oust til Dagsavisen. Av over 2,6 millioner boliger i Norge er i underkant av 300.000 bygd mellom 2011 og 2021, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 27.481 av dem er blitt bygd det siste året, og politikere diskuterer stadig hvordan presset på markedet skal senkes med en voksende befolkning. Likevel mener Oust at fremtiden ser vanskelig ut. Burde vært en viktigere sak Oust mener boligpolitikk ikke står høyt nok på den politiske agendaen før høstens stortingsvalg. (dagsavisen.no 6.8.2021).)

- Anonyme tips feller boligeiere i Oslo. (- De sjekker om annonsen på Finn.no stemmer overens med godkjente tegninger hos Plan- og bygningsetaten.)

(Anm: Anonyme tips feller boligeiere i Oslo. Blant de anonyme tipserne til ulovlige forhold i boliger, finner vi noen gjengangere. De sjekker om annonsen på Finn.no stemmer overens med godkjente tegninger hos Plan- og bygningsetaten. Nylig skrev Estate Nyheter at boligen som Marit Bjørgen og Fred Børre Lundberg kjøpte i Holmenkollen, inneholder et ulovlig innredet rom i kjelleren. Opprinnelig var rommet byggemeldt og godkjent som bod, men på visning og ved overtakelse var det ulovlig bygget kombinert kjøkken/stue. (estatenyheter.no 13.6.2021).)

- Anonym tipser jager utleiere i Bærum. (- Teppebomber Plan- og bygningsetaten i Bærum med tips om ulovlige utleieforhold.)

(Anm: Anonym tipser jager utleiere i Bærum. Teppebomber Plan- og bygningsetaten i Bærum med tips om ulovlige utleieforhold. Estate Nyheter har tidligere omtalt at pseudonymet "Tekna Gullhav" står bak en rekke tips om ulovlig utleie til Plan- og bygningsetaten i Oslo. Vedkommende sjekker om annonsen på Finn.no stemmer overens med godkjente tegninger hos Plan- og bygningsetaten og melder fra om mulige ulovligheter. Derfra og ut er det opp til Plan- og bygningsetaten om de påstått ulovlige utleieforholdene skal forfølges videre. (…) - Mangler brukstillatelse I det andre tilfellet viser Testa Testesson til en huseier som har annonsert deler av en bolig for utleie på Finn.no, og påpeker at arealet i et nytt tilbygg ikke er godkjent til varig opphold. - Eier av eiendommen har ikke søkt om midlertidig brukstillatelse og heller ikke sendt inn utfyllende dokumenter for komplettering av saken, heter det i varselet til kommunen. (…) I skrivende stund er én av annonsene fjernet fra Finn.no, den andre er markert med «Utleid», mens den siste leiligheten står ledig. Det er per dato ikke journalført i postlistene at bygningsetaten i Bærum har gjort henvendelser til de aktuelle hjemmelshaverne. (estatenyheter.no 28.1.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? (- Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon.) (- Varsling er viktig for å kunne avdekke kritikkverdige, uetiske og kriminelle forhold.)

(Anm: Er det trygt å varsle til kontrollutvalget? Kan ansatte i kommunen varsle eksternt til kontrollutvalget og dermed bli beskyttet av taushetsplikten i arbeidsmiljøloven? (…) Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. (…) For sikre trygghet for varsleren, anbefaler KS videre at alle kommuner bør etablere en alternativ ekstern kanal (f.eks. et advokatkontor) som sikkerhetsventil for de tilfeller varselet ikke fører fram. Det kan også tenkes at varslere ikke ønsker å varsle tjenestevei fordi de frykter represalier. Ved å varsle internt kan nemlig varsleren risikere at den eller de det varsles om, får kjennskap til hvem som varsler.) (kommunal-rapport.no 20.9.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne prisveksten vært inntil 40 prosent svakere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne prisveksten vært inntil 40 prosent svakere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Han presiserer at Oslo-funnet sannsynligvis er litt i overkant, da det er lite realistisk å holde leieprisene konstante i en periode der etterspørselen var så høy. (e24.no 9.5.2021).)

- SSB: Oslo er Norges dyreste by å leie bolig – studentene fortviler. (– Årets tall fra SSB viser nå at 73 prosent av studiestøtten går til leie av bolig og at det i Oslo er enda mer, sier leder Tuva Todnem Lund i Norsk Studentorganisasjon (NSO) til NTB.) (- Prisen for å leie en tomroms l Oslo og Bærum var 12.310 kroner pr. måned i 2021.)

(Anm: SSB: Oslo er Norges dyreste by å leie bolig – studentene fortviler. Det er 30 prosent dyrere å leie en toroms leilighet i Oslo enn i resten av landet, viser tall fra SSB. Studentene krever økning i studiestøtten. Prisen for å leie en tomroms l Oslo og Bærum var 12.310 kroner pr. måned i 2021. Dette er 29 prosent over landsgjennomsnittet, skriver Statistisk sentralbyrå. I Bergen og Trondheim var gjennomsnittsprisen for en toroms bolig på henholdsvis 9.510 kroner og 9.780 kr i 2021. – Årets tall fra SSB viser nå at 73 prosent av studiestøtten går til leie av bolig og at det i Oslo er enda mer, sier leder Tuva Todnem Lund i Norsk Studentorganisasjon (NSO) til NTB. (aftenposten.no 22.12.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. (- Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig.)

(Anm: Sissel Monsvold, sjeføkonom i Obos. Innlegg fra Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig. Kostnadene kan inndekkes med økt skatt på sekundær- og fritidsboliger. Mer skatt på bolig? Debatten er i gang: Anita Hoemsnes spør i en kommentar i DN i august: «På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier?». Hun skriver at så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Vi er helt enig. Men hvorfor ikke gå et skritt til? Hva med å gi leietagerne et fradrag for leieutgifter som utløses ved kjøp av bolig? Ved å la verdien av skattefradraget inngå som en del av egenkapitalberegningen til en bank, vil det kunne bidra til å lette veien inn i boligmarkedet. I så fall må det etableres et system hvor leietagere får registrert leieutgiftene og hvor skattefradraget akkumuleres over tid. Fradraget vil i så fall bare kunne brukes dersom man kjøper bolig. Etter flere år med leie, kan en leietager ha bygd opp en betydelig sum som kan brukes som innskudd. Pengene kan overføres fra staten til banken i forbindelse med låneopptak, alternativt til megler ved kjøp uten lån. Fradraget vil opptjenes årlig, men vil først kunne brukes når man kjøper sin første bolig. En slik ordning gjør det ikke bare lettere å kunne kjøpe bolig, det vil også være et sterkt spareincentiv. (dn.no 22.8.2021).)

- Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. (- Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig.) (- Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån.)

(Anm: Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. Norske byggeregler er ikke tilpasset nye EU-regler om finansiell bærekraft. De som bygger boliger frykter at de ikke vil få tilgang på grønn og billig finansiering – og at nye boliger kan bli dyrere. – Vi får ikke grønn finansiering, fordi bankene vil være bundet av taksonomi-reglene som EU har fastsatt, altså beregningsreglene for lån. Dermed kan vi ikke få grønne lån i Norge, hevder Per Jæger, som er administrerende direktør for Boligprodusentenes Forening. Det er store utslipp knyttet til det å bygge og drifte boliger – og EU har laget nye regler som gjelder fra nyttår. Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig. Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån. (nrk.no 14.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. (- Derfor betaler hun gladelig en mellommann, og det er de såkalte co-livingselskapene. Men hva nå, etter Covid, vil unge mennesker fortsatt tørre å flytte tett innpå fremmede mennesker?)

(Anm: I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. – Vi prøver å lage kollektiv uten alt det kjedelige, sier gründer. – Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å bo i kollektiv som 33-åring. (…) KASTER SEG PÅ BØLGEN «Investorer omfavner millenniumsgenerasjonens co-living i asiatiske storbyer,» skrev den engelske næringslivsavisen Financial Times rett før pandemien, og fortalte om store kapitalfond som satser penger på asiatiske eiendomsselskaper og bokollektiver rettet mot folk i 30-årene. (dn.no 6.8.2021).)

(Anm: Co-living is a residential community living model that accommodates three or more biologically unrelated people.[1] Generally coliving is a type of intentional community that provides shared housing for people with similar values or intentions.[2] (en.wikipedia.org).)

- Innlegg: Vi har ikke tid til løse visjoner, nå trenger vi handling. (- I beste fall må vi nå vente syv år før de økonomiske virkemidlene som skal utredes tas i bruk.) (- Hvert år kastes nemlig 140.000 tonn møbler her til lands.) (- Tallet er svimlende, og bildene av søppelberg blir ikke akkurat mindre sjokkerende når det i EU hvert år kastes 10 millioner tonn møbler. Mesteparten brennes eller går rett på dynga.)

(Anm: Anja Bakken Riise og Jan Christian VestreAnja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og Jan Christian Vestre, daglig leder i den norske møbelprodusenten Vestre. Innlegg: Vi har ikke tid til løse visjoner, nå trenger vi handling. Nylig la regjeringen frem nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. I beste fall må vi nå vente syv år før de økonomiske virkemidlene som skal utredes tas i bruk. Vi må se på konkrete muligheter. For eksempel kan offentlige innkjøp være vårt mest effektive virkemiddel i overgangen til en grønnere og mer bærekraftig verden. Men da må fellesskapet stille mye, mye strengere krav til næringslivet og til seg selv. Hvert år kastes nemlig 140.000 tonn møbler her til lands. Tallet er svimlende, og bildene av søppelberg blir ikke akkurat mindre sjokkerende når det i EU hvert år kastes 10 millioner tonn møbler. Mesteparten brennes eller går rett på dynga. I regjeringens strategi legges det frem en visjon om et samfunn der ressurser blir brukt om og om igjen på effektivt vis i giftfrie kretsløp. Løse visjoner har vi ikke tid til, det er på høy tid at næringslivet får strengere krav til produktene vi produserer. Dette har vært diskutert i en årrekke, men tiltakene er dessverre altfor vage. Nå er det på tide å gjøre noe som virkelig monner. (dn.no 3.7.2021).)

- SV vil ha boligminister.

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

(Anm: Ny undersøkelse: Nå vil folk ut av Oslo (nettavisen.no 3.5.2021).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (dn.no 13.2.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I.

(Anm: BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I. SVs forslag til tiltak er bygget på at bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Det vil kreve mange tiltak over mange år for å skape et balansert boligmarked, felles for dem er at det krever aktive, offensive politikere som ikke lar markedet og utbyggerne få styre alt. (sv.no 19.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Da det ble umulig å kjøpe bolig med lavinntekt, fant belgiere opp en nyskaping. (- Høyre mener en tilsvarende løsning i Norge, vil føre til svart økonomi.)

(Anm: Da det ble umulig å kjøpe bolig med lavinntekt, fant belgiere opp en nyskaping. Da det ble umulig å kjøpe bolig med lavinntekt, fant belgiere opp en nyskaping.Flere lavinnteksfamilier i brussel får mulighe til å skaffe seg egen bolig gjennom nyskapende prosjekt. Høyre mener en tilsvarende løsning i Norge, vil føre til svart økonomi. (dagsavisen.no 10.7.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Hun skal forske på eiendom eid fra skatteparadiser. Hvor mye eiendom i Norge eies fra skatteparadiser? (- Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom.) (- Forskningsrådet har bevilget 12 millioner kroner til prosjektet. – Vi har vist til arbeidet DN har gjort, og at det er på høy tid at dette studeres i en akademisk sammenheng, sier Alstadsæter.)

(Anm: Hun skal forske på eiendom eid fra skatteparadiser. Hvor mye eiendom i Norge eies fra skatteparadiser? Og hvilke konsekvenser har det for samfunnet? Forskningsrådet gir 12 millioner kroner til nytt prosjekt som skal finne svar. Saken handler om: Forskningsrådet gir penger til prosjekt som skal kartlegge eiendom i Norge som eies fra skatteparadiser. DN har i en artikkelserie dokumentert at det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. I flere artikler har DN vist at praktvillaer, bygårder og store næringsbygg i Oslo-området eies fra skatteparadiser, der hemmelig eierskap er tillatt. Ingen vet hvor mye eiendom i Norge som eies fra skatteparadiser. Nå ønsker professor Annette Alstadsæter, som leder Senter for skatte- og adferdsforskning ved NMBU, å finne svar. – Ved hjelp av nye datakilder og innovativ dataanalyse skal vi prøve å tallfeste omfanget. Vi ønsker også å kartlegge hvor store verdier det er snakk om, sier Alstadsæter. Les også: Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom Forskningsrådet har bevilget 12 millioner kroner til prosjektet. – Vi har vist til arbeidet DN har gjort, og at det er på høy tid at dette studeres i en akademisk sammenheng, sier Alstadsæter. (dn.no 3.7.2021).)

- Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. (- Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut.) (- Det bekymrer storbynettverket i KS.) (- Mangler vitale boligfakta.)

(Anm: Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut. Det bekymrer storbynettverket i KS. I et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kritiserer Storbynettverket regjeringens nye nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken - «Alle trenger et trygt hjem». Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Bærum, Drammen og Tromsø er med i nettverket. Mangler vitale boligfakta (kommunal-rapport.no 29.4.2021).)

- Gjelsten kjøper nesten 60 prosent av trøndersk kommune.

(Anm: Gjelsten kjøper nesten 60 prosent av trøndersk kommune. Et av selskapene til investor Bjørn Rune Gjelsten har kjøpt Værdalsbruket – og dermed 900.000 dekar av kommunens areal. Med det eier selskapet 58 prosent av arealet i kommunen Verdal nord i Trøndelag. Storebrand har vært eier i nesten 100 år. I en børsmelding onsdag morgen, ble det kjent at Storebrand selger 100 prosent av aksjene i selskapet til Fabritius Gruppen AS, et heleid datterselskap av Gjelsten Holding AS. Dagens næringsliv skrev om salget først. (nrk.no 28.4.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Klimaverstingene betaler minst. De rike og velstående har et forbruk som tærer langt mer på jordas bærekraft enn de mindre velstående. (- Partiene på venstresiden mener at det er en god idé at klimagassutslippene for nordmenns forbruk beregnes. Mens Senterpartiet og de borgerlige partiene mener det er en dårlig idé.)

(Anm: Anders Skonhoft, professor samfunnsøkonomi, NTNU. Innlegg: Klimaverstingene betaler minst. De rike og velstående har et forbruk som tærer langt mer på jordas bærekraft enn de mindre velstående. Samtidig så er det slik at klimapolitikken i Norge har vært fordelaktig for de rike. Gjennom Parisavtalen fra 2015 har nesten alle verdens land meldt inn bestemte målsettinger om redusert produksjon av klimagasser. Produksjon av klimagasser i et land er knyttet til den økonomiske aktiviteten innen det enkelt land, og kalles også for det territorielle utslipp. Men vel så interessant som territorielle klimagassutslipp, er utslippene et lands forbruk av varer og tjenester gir opphav til. Dette forbruket er knyttet til produksjon både i hjemlandet og i utlandet, og betegnes som forbruksrelaterte utslipp, eller karbonavtrykket. (…) Ikke overraskende viser det seg at transport (bilbruk, flyreiser mm) veier tyngst. Karbonavtrykket for bilbruken tar her ikke bare hensyn til drivstofforbruket ved kjøringen, men også selve produksjonen av bilene (produksjonseffekten). Dette betyr at såkalte nullutslippsbiler (elbiler) langt fra er nullutslippsbiler. Partiene på venstresiden mener at det er en god idé at klimagassutslippene for nordmenns forbruk beregnes. Mens Senterpartiet og de borgerlige partiene mener det er en dårlig idé. (dn.no 28.6.2021).)

- De mest bærekraftige byggene finnes allerede.

(Anm: De mest bærekraftige byggene finnes allerede. Å rehabilitere bygg påvirker miljøet halvparten så mye som å rive og bygge nytt, ifølge en ny SINTEF-rapport. Gjenbruk av bygninger vil derfor være et avgjørende bidrag i det grønne skiftet. (sintef.no 7.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Bygg som allerede eksisterer, er best for klimaet.

(Anm: Bygg som allerede eksisterer, er best for klimaet. En ny rapport viser at renovering av bygg kan halvere utslipp. Bygningsbransjen mener regjeringen somler med å følge EUs eksempel. Skal vi nå klimamålene våre, bør vi heller rehabilitere gamle bygg enn å bygge nytt. Det er konklusjonen i en ny Sintef-rapport, bestilt av Riksantikvaren. (aftenposten.no 13.1.2021).)

- Forbrukarrådet fryktar for leigetakarar i ein stadig meir pressa bustadmarknad: ETTERLYSER NY HUSLEIGELOV. (- Forbrukarrådet har mista tolmodet med regjeringa.)

(Anm: Forbrukarrådet fryktar for leigetakarar i ein stadig meir pressa bustadmarknad: ETTERLYSER NY HUSLEIGELOV. HUSRETTAR: Forbrukarrådet ønsker ei revidering av husleigelova. Dei meiner lova vi har i dag, ikkje vernar godt nok om leigetakarane. VERN: Forbrukarrådet meiner husleigelova vernar for dårleg om leigetakarane. Mange leiger over lengre tid. Desse må også vere trygge, seier Olav Kasland. Forbrukarrådet har mista tolmodet med regjeringa. (klassekampen.no 18.7.2022).)

- Leieboere må få mer trygghet og større frihet. (- Det er en million som leier bolig her i landet, og de må ha et ordentlig forbrukervern, understreker Blyverket.)

(Anm: Leieboere må få mer trygghet og større frihet. Husleie er preget av usikkerhet og lite stabilitet, og alt for få leietakere opplever at boligen er et hjem. Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet. Svarene vi fikk støtter vår oppfatning om at det er behov for å revidere husleieloven. En av tre leietakere flyttet på grunn av forhold de hadde liten eller ingen kontroll over forrige gang de flyttet, mens en av tre barnefamilier er utrygge på om de får fortsette å leie sin nåværende bolig. Det er to av funnene i Forbrukerrådets undersøkelse, som er utført gjennom intervjuer med fem fokusgrupper og en omfattende spørreundersøkelse blant 1500 leieboere. (…) Norsk leiesektor er basert på at privatpersoner skal leie ut egen bolig, og privatpersoners rett til å selge, renovere eller ta i bruk sin egen bolig er avgjørende for at privatpersoner skal ønske å leie ut. Husleieloven er en god lov for utleier, men ikke for leietaker, mener Forbrukerrådet. — Vi er for eierlinjen og muligheten for privatpersoner til å leie ut, men det betyr ikke at vi ikke skal bry oss om leietakerne. Det er en million som leier bolig her i landet, og de må ha et ordentlig forbrukervern, understreker Blyverket. (…) Flere leietakere Hun trekker fram at Norge, i motsetning til mange andre land, mangler et stabilt og attraktivt profesjonelt tilbud til de mange som ikke kan kjøpe bolig i de dyreste pressområdene. (forbrukerradet.no 7.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken.

(Anm: Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken. Den sørkoreanske Lee-familien forbereder seg på å selge aksjer og eiendom, donere kunst og ta opp lån for å kunne betale hva som sannsynligvis er historiens høyeste arveskatt. (dn.no 28.4.2021).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.) (- For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013.) (- Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Harselerer over statens salg av kulturbygg. (- Tobias Santelmann spiller hovedrollen som kjøper i filmen der studenter ved Kunstakademiet harselerer over statens salg av kulturbygg, St Olavs gate 32 er lagt ut til salg for 200 millioner kroner.) (– 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps?) (- Skakkjørt politikk.)

(Anm: Harselerer over statens salg av kulturbygg. Med Exit-skuespiller Tobias Santelmann i hovedrollen som kjøper, har studenter ved Kunstakademiet laget en video om hvordan de ser for seg at staten selger kulturbyggene sine, ispedd en dose humor. – 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps? Tobias Santelmann spiller en privat kjøper som gjerne vil sikre seg landemerket i St. Olavs gate 32, naboeiendommen til Slottet i Oslo. Studenter ved Kunstakademieet er forbannet. Så sinte er de at de har brukt sine kunstneriske virkemidler i opprøret mot statens salg av prakteiendommen, bygget mot slutten av 1800-tallet. Det er blitt både film og kunstutstilling. Skakkjørt politikk – Vi har villet sette lys på hvor skakkjørt denne politikken rundt eiendomsmarkedet er, sier Vilja Sylvareik som er student ved Kunsttakademiet. (nrk.no 22.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Statsbygg selger siste del av Veterinærhøgskolen.

(Anm: Statsbygg selger siste del av Veterinærhøgskolen. I sommer kjøpte Oslo kommune store deler av Veterinærhøgskolen på Adamstuen. Nå legges den siste fjerdedelen ut for salg i markedet. I over 100 år har veterinærmiljøene holdt til på Adamstuen. Nå åpner det seg nye, spennende muligheter på den 65 mål store tomten. I 2008 ble det vedtatt at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skulle flytte til universitet på Ås. Og våren 2021 gikk flyttelasset. Dermed ble statens eiendommer på Adamstuen frigjort for annen bruk. (aftenposten.no 10.2.2022).)

- Hegnar: – Alle med eiendom er jo millionærer. I årene 1997 til 2015, da Høyre styrte Oslo kommune, skal kommunen ha solgt eiendommer for 11 milliarder kroner (2019-kroner), og finansavdelingen i Oslo kommune mener at verdien på de samme eiendommene i dag er 28 milliarder kroner.

(Anm: LEDER. Hegnar: – Alle med eiendom er jo millionærer. I årene 1997 til 2015, da Høyre styrte Oslo kommune, skal kommunen ha solgt eiendommer for 11 milliarder kroner (2019-kroner), og finansavdelingen i Oslo kommune mener at verdien på de samme eiendommene i dag er 28 milliarder kroner. Da er det lett å si at man ikke skulle solgt noe som helst, og det er vel knapt en hytte- eller huseier i Norge som ikke kan lage like morsomme regnestykker. Man skulle ikke solgt. Men, de fleste har jo kjøpt noe mer og nytt etter salget, så det er ikke sikkert vi snakker om «tap». Og Oslo kommune har vel brukt pengene fra salgene til syke- og gamlehjem, skoler og annet fornuftig. Og til drift når skatte- og avgiftskronene ikke har strukket til. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) legger skylden for salgene på «Høyres aggressive salg», og han sier til Klassekampen at salget av Sjømannsskolen er et typisk eksempel på denne strategien. Oslo kommune solgte bygget for 64 millioner kroner (2019-kroner) i 1990 og betaler i dag en husleie på 20 millioner kroner årlig for Kongshavn videregående skole som har lokaler i bygget i Ekebergåsen. (finansavisen.no 29.1.2020).)

– Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo.

(Anm: – Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo. Saksbehandlingstiden for å få bygge nye boliger har skutt i været det siste året flere steder i landet, viser nye tall. Student Kristoffer Egset fortviler over at planlagte nye studentboliger «aldri» blir ferdig. (nrk.no 27.4.2021).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Tar lenger tid å bygge nye boliger. (- Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været.) (- I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager.)

(Anm: 2. Tar lenger tid å bygge nye boliger. Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været. Det viser nye tall fra Kostra, som er talentene stat og kommune sender inn til SSB. I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager. (tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 27.4.2021).)

- Innlegg: Trebygg på toppen av gamle boligblokker kan gi mange nye boliger. (- Potensielt få 121.000 nye leiligheter.)

(Anm: Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, og Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Innlegg: Trebygg på toppen av gamle boligblokker kan gi mange nye boliger. Trebaserte påbygg i høyden gir bærekraftige nybygg og kan finansiere nødvendig oppgradering av blokkene fra 1960- og -70-årene. Rundt om i Norge har vi hundrevis av blokker. Mange av dem er bygget på 60- og 70-tallet og har behov for oppgradering. Bygger man en etasje på toppen av eksisterende boligblokker, kan man potensielt få 121.000 nye leiligheter. (dn.no 26.6.2021).)

- Frykter råteskader i moderne bygg – det kan ta år før massivtre tørker.

(Anm: Frykter råteskader i moderne bygg – det kan ta år før massivtre tørker. Massivtre i kompakte tak tørker svært sakte etter at tekkingen er på plass, viser undersøkelser. Fukt i massivtre kan være vanskelig å bli kvitt. Det går fortere i etasjeskiller enn i kompakte tak. Å bygge i massivtre er stadig mer populært i Norge. Det siste tiåret er det særlige mange offentlige bygg som er oppført i massivtre i stedet for betong, selv om det er private byggherrer som står bak de mest prestisjetunge prosjektene, som Mjøstårnet i Brumunddal og Finansparken i Stavanger. (tu.no 22.11.2021).)

- Forskere tvivler ikke: Både de gamle og nye brændeovne er sundhedsskadelige. (- Brændeovne burde derfor helt forbydes i byerne, mener forskere.)

(Anm: Forskere tvivler ikke: Både de gamle og nye brændeovne er sundhedsskadelige. Regeringen vil give kommunerne mulighed for at forbyde brændeovne fra før 2008. Men de nyere brændeovne forurener også »grotesk meget« og øger risikoen for en lang række sygdomme. Brændeovne burde derfor helt forbydes i byerne, mener forskere. (jyllands-posten.dk 20.6.2021).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Vi vet at det norske oljefondet eier eiendom i flere storbyer. (- Men vet du hvor mye utenlandske investorer eier i Oslo?) (- Luksus­kvartalet domineres av utenlandsk investor.)

(Anm: Utenlandske investorer inntar Oslo. Vi vet at det norske oljefondet eier eiendom i flere storbyer. Men vet du hvor mye utenlandske investorer eier i Oslo? Å gå i luksus-strøket i Oslo er nesten som å være i utlandet. Faktisk er du nærmere utlandet enn du tror. Utenlandske investorer eier de aller fleste bygningene. Til og med selveste Steen & Strøm har arabiske oljepenger i ryggen. Luksusbutikkene ligger vegg i vegg og tilbyr sine eksklusive merkevarer. Å gå i Nedre Slottsgate er nesten som å være i utlandet. Og faktisk er hele Oslos luksus-kvartal, inkludert legendariske Steen & Strøm, nærmere utlandet enn mange vet: ADIA, Abu Dhabis svar på det norske oljefondet, er nemlig den største investoren bak eiendommene, ifølge godt informerte kilder. De færreste tenker vel heller over at hele kjøpesenteret Eger, lokalene til de fleste butikkene og restaurantene i Bjørvika, flere gårder på Karl Johan – eller Stovner senter, er på utenlandske hender (se full oversikt nederst i saken). (aftenposten.no 29.5.2021).)

- Milliardærfamilien Øgreid øker overskuddet.

(Anm: Milliardærfamilien Øgreid øker overskuddet. Øgreid-familien har bygget seg opp en milliardformue som eiendomsinvestor og bilforhandler. Fjoråret ga nye 280 millioner i overskudd for Stavanger-familien. (dn.no 18.7.2021).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Vil gi tilskudd til bygging av trygghetsboliger – men kun til 209 kommuner.

(Anm: Vil gi tilskudd til bygging av trygghetsboliger – men kun til 209 kommuner. Regjeringen vil ha flere trygghetsboliger i distriktene. Et forslag om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til slike boliger er nå sendt til høring. Trygghetsboligene legger til rette for at personer kan bo der gjennom hele livet og klare seg selv så mye som mulig, uavhengig av funksjonsnivå. Boligene skal ha livsløpsstandard, felles oppholdsarealer og sentral plassering med nærhet til service- og kulturtilbud. (kommunal-rapport.no 23.6.2021).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Virkelighetens «Exit»: Slik blir de rikeste enda rikere. «Exit»-manuset ble gjennomlest av Økokrim. Fortellingen om raske penger, ulovlig innsidehandel, hvitvasking og skatteparadis skal ligge tett opptil virkelighetens Norge. – Et evig våpenkappløp, sier Økokrim-sjefen.

(Anm: Virkelighetens «Exit»: Slik blir de rikeste enda rikere. «Exit»-manuset ble gjennomlest av Økokrim. Fortellingen om raske penger, ulovlig innsidehandel, hvitvasking og skatteparadis skal ligge tett opptil virkelighetens Norge. – Et evig våpenkappløp, sier Økokrim-sjefen. I sesong to av TV-serien «Exit» er det veien til pengene mye handler om. Mens vi i første sesong i stor grad fikk se det ekstravagante partylivet som leves i skyggen av millionformuene, får vi i sesong to et innblikk i de lyssky mekanismene som er i sving når enkelte av de aller rikeste blant oss gjør seg enda rikere. Innsidehandel, hvitvasking og skjult, svart økonomi er stikkordene denne sesongen snurrer rundt. (e24.no 11.3.2021).)

- Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. (- Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen.)

(Anm: Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. Thommessen-advokat Christian Grüner Sagstad og Isabel Serra Vindenes har kjøpt bolig på Vettakollen i Oslo for 52 millioner kroner. – Vi er godt fornøyd med kjøpet og gleder oss til å flytte inn i nabolaget, skriver Christian Grüner Sagstad (39) i en sms til Dagens Næringsliv. Det var for rundt et år siden investor Christian Rytter la ut den klassiske boligen på Vettakollen i Oslo for salg. I fjor høst inngikk Rytter avtalen om salg med Gründer Sagstad og Isabel Serra Vindenes (35). Kjøpet er nå tinglyst. Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen. Vindenes jobber i finansavdelingen i Höegh lng. (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)  

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

— Eier du flere boliger bør du skamme deg. (— I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme.) (- Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem.) (- Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet.)

(Anm: — Eier du flere boliger bør du skamme deg. — I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme. Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem. Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet. Og det er foreldre som føler skam for at de ikke har råd til å hjelpe barna sine inn på et overopphetet boligmarked. Det er ikke de som skal føle på skammen. Det bør de som står på den andre sida, og bidrar til at boligmarkedet skaper og øker forskjellene i Oslo. Les også:  Det betyr noe hvem som styrer bydelen og i byen (vartoslo.no 8.9.2019).)

- SV-Kaski vil endevende Oslos boligpolitikk: – Alle skjønner at dette er lurt, men ingen tør.

(Anm: SV-Kaski vil endevende Oslos boligpolitikk: – Alle skjønner at dette er lurt, men ingen tør.  Kari Elisabeth Kaski og Oslo SV går inn i valgkampen med boligpolitikk som sak nummer én. De vil fjerne skattefordeler for boligeiere, gi bankene et utlånstak og gjøre det lettere for folk å komme inn i markedet. – Vi må slutte med den enorme subsidieringen av boligeiere – på bekostning av dem som står utenfor, sier Kari Elisabeth Kaski (SV) til Avisa Oslo. (…) Vil fjerne skattefordeler og skjerpe sekundærbolig-skatt På Stortinget har Oslo-politikeren og partikolleger foreslått det Kaski selv kaller en samlet, ny boligpolitikk for Norge. (ao.no 12.5.2021).)

- Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok. (aftenposten.no 15.3.2021).)

- Klarer du to, så klarer du tre.

(Anm: Agnes Ravatn, journalist og forfatter. Klarer du to, så klarer du tre. Korfor får ikkje norske kvinner det magiske tredje barnet? Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret, skriv Agnes Ravatn, skribent. Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret. (…) Som trebarnsmor Signe Hovland Aschim skriv hos NRK Ytring: «Store barneflokker er for kakser, Erna.» (…) Kvardagen Aschim skildrar, er ein gordisk knute: Bustaden er ikkje stor nok for tre barn, men større hus er for kostbart. Å flytte lenge ut av byen er ikkje eit godt alternativ, då prisnivået har stige kraftig også der. Når det i tillegg ville innebere å fjerne seg lengre frå arbeidsplassen, blir det iallfall umulig.  (aftenposten.no 27.2.2021).)

- Historisk eiendom solgt for 345 millioner kroner.

(Anm: Historisk eiendom solgt for 345 millioner kroner. Statsbygg selger St. Olavs gate 32 ved Slottsparken i Oslo til Flakk Gruppen og familien Brendmoe. PÅ KARTET St. Olavs gate 32 er tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno, og er i sen nyklassisk stil. Etter at hovedbygget sto ferdig i 1880 forble eiendommen Statens kartverks hovedkvarter i nesten 100 år. (…) Hovedbygning og anneks ble bygget for Norges geografiske oppmåling (nåværende Statens kartverk) og det nyopprettete Statistisk Sentralbyrå. Hovedbygget sto ferdig i 1880. Både hovedbyggets og anneksets eksteriør og deler av interiøret er fredet. Statsbygg la eiendommen ut for salg i mars etter at regjeringen hadde besluttet at den skulle selges. På vegne av staten selger Statsbygg nå St. Olavs gate 32 til Flakk Gruppen og familien Brendmoe for 345 millioner kroner. (…) På salgsmegleren Akershus Eiendom sine hjemmesider kan du lese mer om eiendommen, og laste ned prospektet. (statsbygg.no 7.5.2021).)

- Forventet å få 200 mill, nå er praktbygget solgt for 345 mill.

(Anm: Forventet å få 200 mill, nå er praktbygget solgt for 345 mill. For et par måneder siden la Statsbygg ut prakteiendommen for salg siden staten ikke lenger har bruk for den. Nå har de solgt den for langt mer enn de forventet. (…) Målet med St. Olavs gate 32 er å skape et boutiquehotell av svært høy standard, inkludert å utvikle hageanlegget med tilhørende serveringskonsepter slik at eiendommen blir et aktivum for Oslo og byens befolkning. (estatenyheter.no 7.5.2021).)

- SiOs drøm om nytt studenthus i St. Olavs gate 32 i Oslo knust etter budrunde.

(Anm: Tapte budrunde: — Vi er selvfølgelig skuffet. SiOs drøm om nytt studenthus i St. Olavs gate 32 i Oslo knust etter budrunde. (…)I en tekstmelding til Universitas, som også har omtalt saken, skriver styreleder i SiO, Stine Johannesen, følgende: — Vi synes det er utrolig synd at det var de kommersielle kreftene som vant fram i dette salget. Studentene og SiO har ønsket seg dette bygget lenge, så vi er skuffet for at vi ikke klarte å levere denne gangen. Les mer om saken i denne Khrono-artikkelen. I anledning utstillingen er det laget en Facebook-kampanje mot salget, samt publisert en ni minutters video, der skuespiller Tobias Santelmann er blant skuespillerne som harselerer med salget av et stykke kunsthistorie. (khrono.no 8.5.2021).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

- Omtalt som det råeste eiendomskuppet.

(Anm: Omtalt som det råeste eiendomskuppet. Nå skrives verdien opp med nesten 300 mill. Kjøpet av Indekshuset i 2003 var en rå deal for Lars Windfeldt og Höegh Eiendom. Nå er eiendommen verdsatt til 2,8 milliarder kroner. 84,1 MILL. I LEIEINNTEKTER: Indekshuset genererte i fjor leieinntekter på 84,1 millioner kroner. (estatenyheter.no 14.9.2021).)

(Anm: Ind-Eks-huset er et kontor- og forretningsbygg som i dag er matrikulert til Henrik Ibsens gate 100, på Solli plass i Oslo. Det er oppført på tomten hvor «Det engelske kvarter» stod (Drammensveien 26–42, frem til det ble revet 2. januar 1962). Bygningen ble oppført som kontor- og representasjonslokaler for Norges Industriforbund og Norges Eksportråd, derav navnet «Industriens og Eksportens Hus», eller «Indekshuset». (no.wikipedia.org).)

- BYGGESAKER MED AI-KART. Nå skal kunstig intelligens finne den ulovlige garasjen din!

(Anm: BYGGESAKER MED AI-KART. Nå skal kunstig intelligens finne den ulovlige garasjen din! Men det er bare en bieffekt av prosjektet. Det egentlige målet er mer effektiv behandling av byggesaker, sier Alexander Nossum i Norkart. Den kunstige intelligensen klarte å identifisere de fleste bygningene i dette nabolaget. Nå skal den trenes opp til å bli langt mer treffsikker. Hvordan skal kunstig intelligens og maskinlæring gi raskere behandling av byggesøknader? La oss ta utnyttelsesgrad som eksempel. (tu.no 4.5.2021).)

- Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum.

(Anm: Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum. For seks år siden fikk Ap flertall i Stortinget som skulle hindre ombygging av store leiligheter til mange små. Men lite har skjedd ifølge Ap, og tirsdag fremmer de saken på nytt for Stortinget. (dagsavisen.no 29.4.2021).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. (- Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. (…) I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo. (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Avviser boliginnstramminger. (- Men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år.)

(Anm: Avviser boliginnstramminger Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte denne uken nok en gang mot konsekvensene av sterk boligprisvekst i Norge, og anbefalte finansminister Jan Tore Sanner (H) å stramme inn på finanspolitikken for å demme opp for videre boligprisvekst. Flere norske økonomer har i det siste anbefalt å stramme inn på boliglånsforskriften, men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år. Finansdepartementet venter at den sterke boligprisveksten vil avta betraktelig når Norges Bank setter opp renten til høsten. Dette synspunktet fikk nylig støtte av Handelsbanken, som mener den sterke boligprisveksten nå er over. (dn.no 29.4.2021).)

- Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. (- Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer.)

(Anm: Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer. Se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Utviklingen har gått i én retning siden finanskrisen i 2008-2009: Hjemmene til mange europeere har blitt big business. Boliger blir i stadig mindre grad eid av dem som bor der, og i stadig større grad av selskaper som leier dem ut for profitt. Det viser en kartlegging som er gjort i regi av Arena for Journalism in Europe. Journalister fra redaksjoner fra 16 europeiske land, deriblant E24, har deltatt i prosjektet som har fått navnet Cities for Rent – Byer til leie. Boligpriser og leiepriser har steget raskere enn inntektene flere steder, noe som har gjort det vanskeligere for særlig lavinntektsfamilier å finne bolig. I EU-kretser snakkes det nå om en boligkrise. (…) Stor andel leietakere i storbyene Diagrammet viser andel leietakere i byen sammenlignet med landsgjennomsnittet. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning.) (- Boligkrise: et problem for alle.)

(Anm: - Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger. (…) Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning. (…) Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitær forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP. (…) Boligkrise: et problem for alle. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. (- Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee.)

(Anm: Elin Espmark Wibe, aktivist i Reduser Husleia. Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. «Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin. (klassekampen.no 24.10.2020).)

- Hvorfor blir det så jævla stygt?  Det er et arkitekturopprop på gang. De som tror at det ikke betyr noe, må følge bedre med i timen. (- Helt på alvor, arkitekter mener faktisk at det er fordummende å snakke om pent og stygt.)

(Anm: Hvorfor blir det så jævla stygt?  Det er et arkitekturopprop på gang. De som tror at det ikke betyr noe, må følge bedre med i timen. Spørsmålet i overskriften irriterer norske arkitekter. De liker spørsmål om arkitektur og kvalitet, men de misliker ordet «stygt». De liker ikke «pent» heller. Helt på alvor, arkitekter mener faktisk at det er fordummende å snakke om pent og stygt. Men vi som bor midt blant stygt, pent, kjedelig, trist, uharmonisk – vi synes det fungerer. Fordi det faktisk får oss til å diskutere arkitektur. (nrk.no 2.5.2021).)

- IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. (- Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.)

(Anm: IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. En lavere rente har bidratt til å øke etterspørselen etter bolig blant nordmenn. Det kan føre til at nordmenns gjeld vokser. Norske myndigheter bør vurdere enda strengere boligregulering, ifølge IMF. (…) IMF skriver at norske myndigheter med rette er bekymret for risiko for finansiell ustabilitet som følge av den kraftige boligprisveksten. Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. (e24.no 26.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kommunene bruker lengre tid på å gjøre tomter byggeklare. (- Kommunene har monopol på å gjøre tomter byggeklare.) (- I flere storbyer og pressområder tar det flere år å få tomter byggeklare.) (- Boligmangel viktigste forklaring på høye priser.)

(Anm: Kommunene bruker lengre tid på å gjøre tomter byggeklare. Kommunene har monopol på å gjøre tomter byggeklare, men bruker stadig lengre tid på jobben. Det viser tall fra SSB. Samtidig stiger boligprisene i pressområder på grunn av boligmangel. Det tar stadig lengre tid å gjøre tomter byggeklare, viser tall fra SSB. På fire år har tiden det tar å gjøre tomter byggeklare økt med tre måneder, til 676 dager. Den lange saksbehandlingstiden gjør at det bygges færre boliger, – som kan bidra til boligmangel og høyere boligpriser der etterspørselen etter boliger er høy. – Dette er ikke bra nok. Lang saksbehandlingstid gjør det dyrere å bygge boliger, og mangel på nok nye boliger er med å presse prisene opp i pressområder, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL). I flere storbyer og pressområder tar det flere år å få tomter byggeklare. På en soleklar topp ligger Oslo, der tomtereguleringen i snitt tar 1413 dager, eller nesten fire år, ifølge de ferskeste tallene fra SSB. (…) Boligmangel viktigste forklaring på høye priser Den viktigste forklaringen på forskjellene i boligprisen mellom i områdene der de stiger særlig mye, og resten av landet, er nettopp manglende boligbygging og tilbud av boliger. (nrk.no 16.2.2021).)

- Utdatert telesentral i Bærum skal rives for å gi plass til boliger.

(Anm: Utdatert telesentral i Bærum skal rives for å gi plass til boliger. Flere kjente aktører gikk sammen om å kjøpe 85 utviklingseiendommer fra Telenor. Blant eiendommene er en telesentral på Eiksmarka. I juli i fjor ble det kjent at Fredensborg, Fredensborg Bolig, NorgesGruppen Eiendom, Joh Johannson Eiendom og FagerStad Utvikling hadde gått sammen med om å kjøpe en portefølje (Brick) med 85 utviklingseiendommer fra Telenor. Nå har R21 Arkitekter bestilt oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten i Bærum for én av disse eiendommene, nærmere bestemt Snaret 34 – like ved Eiksmarka T-banestasjon. (estatenyheter.no 16.7.2021).)

- Innlegg om «boligparadokset»: Får utbyggerne bygge tettere og høyere, kan det gi enda færre nye boliger. (- De bygges bare ut når det er lønnsomt.) (- Ellers venter man.) (- Dette er også kjent fra den amerikanske økonomen Harold Hotellings teori om utvinning av begrensede ressurser – «Hotellings lov» – som sier at disse ikke vil utnyttes dersom forventet prisoppgang er høyere enn realrenten.) (- Så hva bestemmer verdien av en tomt? Jo, av verdien av det du kan bygge på tomten.)

(Anm: Jon Mjølhus, førstelektor ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Innlegg om «boligparadokset»: Får utbyggerne bygge tettere og høyere, kan det gi enda færre nye boliger. Boligutbyggerne roper på mer areal og mener de må få bygge tettere og høyere. Får de det, kan det lønne seg for dem å la tomtene ligge ubrukt enda lenger enn i dag – mens boligprisene stiger videre. Hvis politikerne innfrir boligutbyggernes ønsker – «tettere, høyere» – kan resultatet faktisk bli høyere priser og senere boligutbygging. Høres det sprøtt ut? Ikke når vi ser på nærmere på incentivene. (…) Boliger i Oslo og andre storbyer er dyre fordi tomtene er dyre. Eiendom består av en tomt og en bygning. Bygninger stiger svært sjeldent i verdi – i så fall kun i takt med byggekostnader – men tomter i attraktive strøk gjør det (beliggenhet, beliggenhet etc). Og tomter som ikke er utbygd, representerer en mulig gevinst, eller det vi kaller opsjoner. De bygges bare ut når det er lønnsomt. Ellers venter man. Dette er også kjent fra den amerikanske økonomen Harold Hotellings teori om utvinning av begrensede ressurser – «Hotellings lov» – som sier at disse ikke vil utnyttes dersom forventet prisoppgang er høyere enn realrenten. Så hva bestemmer verdien av en tomt? Jo, av verdien av det du kan bygge på tomten. Den stiger med boligprisene (se beregninger). Men det er også en annen måte å få en pen verdiøkning på tomten på, nemlig gjennom høyere utnyttelse. (dn.no 28.4.2021).)

- Røkke bygger badehus i tre etasjer. (- Ifølge tegningene som ligger ved byggesøknaden er badehuset et bygg i tre etasjer i terrenget, og delvis bygd ned i bakken bak hyttetunet.)

(Anm: Røkke bygger badehus i tre etasjer. Prosjektet ble satt på koronavent, men nå skal Kjell Inge Røkke ha startet arbeidet med å modernisere det som trolig er Norges dyreste hyttetun. Avisen OPP skrev i desember 2019 at Kjell Inge Røkke skulle bruke tre-fire år på å modernisere og renovere alle rommene på hyttetunet i Oppdal – og bygge to nye hytter til familien. Prosjektet ble imidlertid satt på pause under koronaen, men nå tyder mye på at milliardæren er i gang med arbeidet - og det inneholder blant annet bygging av et eget badehus, skriver OPP. Ifølge tegningene som ligger ved byggesøknaden er badehuset et bygg i tre etasjer i terrenget, og delvis bygd ned i bakken bak hyttetunet. Det er lokale Troll-arkitekter som har tegnet det nye anlegget. Les også: Aker Horizons-sjef Kristian Røkke kjøper Hemsedal-hytte til 19 millioner (dn.no 12.4.2021).)

- Har tjent 2,3 mrd. hittil i år – kjøper sin andre strandeiendom for 25 mill.

(Anm: Har tjent 2,3 mrd. hittil i år – kjøper sin andre strandeiendom for 25 mill. EQT-topp Christian Sinding har så langt i år hatt en papirgevinst på 2,3 milliarder kroner. Nå kjøper han sin andre strandeiendom i Fredrikstad for 25 millioner kroner. (…) Sinding er dermed eier av to naboeiendommer i strandsonen i Manstad i Fredrikstad, til en samlet kjøpsverdi på 47,3 millioner kroner. (dn.no 20.4.2021).)

- Riking-naboer i kunstgress-krangel.

(Anm: Riking-naboer i kunstgress-krangel. Den styrtrike eiendomskongen satte en stopper for naboens kunstgressplaner. På Snarøya i Bærum ligger luksuseiendommene som perler på ei snor. Her bor også eiendomskongen Erik Bøhler. I sommer var hans nabo, Ginny Margrethe Aarskog Pettersen, allerede i full gang med å legge kunstgress på eiendommen sin. Først mente kommunen at arbeidet ikke trengte godkjenning. Dermed fikk heller ikke Bøhler et nabovarsel, skriver Budstikka, som først omtalte saken. (dagbladet.no 24.9.2022).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- USAs «dyreste» hjem ble mareritt. Eieren hadde håpet på svimlende 4,3 milliarder for eiendommen, men har slitt med å få solgt.

(Anm: USAs «dyreste» hjem ble mareritt. Eieren hadde håpet på svimlende 4,3 milliarder for eiendommen, men har slitt med å få solgt. Nå skal den tvangsselges. EKSLUSIVT: Huset som ligger i det ekslusive nabolaget Bel-Air er på rundt 3000 kvadratmeter og har 42 bad. I åsene i Bel-Air, et av de mest berømte og eksklusive nabolagene i verden, ligger det som skulle bli USAs dyreste hjem, «The One».  (borsen.no 15.9.2021).)

- Kan gammelt skrot redde verden? (- Klimaversting.) (- Bygninger og byggesektoren står for opp mot 40 prosent av verdens utslipp.) (- Det er mer enn fra biler og trafikk. (- Samtidig vet vi at halvparten av verdens bygg anno 2060 ennå ikke er bygget.) (- Det betyr at vi kan hente enorme klimabesparelser ved å bygge smartere.)

(Anm: Kan gammelt skrot redde verden? Dusjen kom fra søppeldynga. Benken fra et gammelt gjerde. Kledningen var egentlig låvetak. Mari Dahl Stoknes og Troels Rosenkrantz Fuglsang bygget huset sitt av det andre kaster. Det er et hus som vekker oppsikt blant forbipasserende. Her har nemlig to mennesker skapt seg et hjem på snaut 13,5 kvadratmeter, en lys og arkitekttegnet bolig på hjul til bare 200.000 kroner. (…) Klimaversting Bygninger og byggesektoren står for opp mot 40 prosent av verdens utslipp. Det er mer enn fra biler og trafikk. Samtidig vet vi at halvparten av verdens bygg anno 2060 ennå ikke er bygget. Det betyr at vi kan hente enorme klimabesparelser ved å bygge smartere. (aftenposten.no 30.10.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. (- Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen.)

(Anm: Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt med våre store mineralfunn. Eksporthandlingsplanen Næringsminister Iselin Nybø (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sitter i en regjering som gjør at vi taper kontrollen over våre naturressurser, skriver kommentatoren. (dagsavisen.no 31.3.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Etter flere år med byggetrøbbel, kommer nå det Niels Torp-tegnede eiendomsprosjektet ut for salg.

(Anm: Etter flere år med byggetrøbbel, kommer nå det Niels Torp-tegnede eiendomsprosjektet ut for salg. – Den vil ligge i en høy prisklasse, sier eiendomsmegler Trond Nordahl Amundsen i Privatmegleren. (dn.no 20.3.2021).)

- Aldri mer hus på kvikkleire. (- Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død.)

(Anm: Halfdan Carstens, geolog, redaktør i Geo365.no. Aldri mer hus på kvikkleire. Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død. Naturen lever sitt eget liv, og det er ikke mulig å forhindre nye leirskred. Kvikkleireskred er et naturlig forekommende fenomen som forsterkes av menneskelige inngrep. Det vil skje igjen. Derfor bør ikke disse områdene bebygges, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 3.1.2022).)

- NVE-rapport advarer: Stor sannsynlighet for at det vil bygges i faresoner. (- Konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorats risikorapport for 2021.)

(Anm: NVE-rapport advarer: Stor sannsynlighet for at det vil bygges i faresoner. Manglende ressurser til kartlegging av faresoner utgjør en stor risiko med potensielt alvorlige konsekvenser, konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorats risikorapport for 2021. SKREDOMRÅDET I GJERDRUM: Slik så det ut to uker etter kvikkleireskredet på Ask i Gjerdrum 30. desember i fjor. VG presiserer at skredet ikke har sammenheng med NVE-rapporten som omtales i denne saken. (vg.no 7.3.2021).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- I denne blokken skal det skje et gedigent eksperiment. Hvor mye av leiligheten din er du klar for å dele? Vil du kunne endre størrelse på rommene?

(Anm: I denne blokken skal det skje et gedigent eksperiment. Hvor mye av leiligheten din er du klar for å dele? Vil du kunne endre størrelse på rommene? Hvor sosial er du? Beboerne i denne blokken skal teste det. Det ser ut som et vanlig nybygg. Men bak den grønne fasaden på Vollebekk i Groruddalen skal et helt unikt eksperiment snart i gang: De rundt 70 menneskene som flytter inn til høsten skal leve og bo i det som blir en kombinasjon av bolig og forskningslab. Fra mandag kan de som føler seg kallet melde sin interesse. - Vi skal prøve ut helt nye måter å bo på i praksis og se om det funker. Og om folk vil ha det slik, forklarer prosjektleder Ingemund Skålnes i Obos, mens han åpner døren inn til det som stadig er en byggeplass. (aftenposten.no 27.2.2021).)

(Anm: Forbrukerrådet vil totalrevidere Husleigelova (husleieloven). (nrk.no 30.3.2021).)

- Fra miljøversting til forbilde.

(Anm: Fra miljøversting til forbilde. En gang var dette Oslos mest utskjelte bygg - og en miljøversting. Nå er bygningen totalrenovert og har fått en ekstra etasje. Tanken er at glassbygget i Bjørvika skal gjenoppstå som en miljøvinner. Vi fikk bli med på innsiden. (aftenposten.no 4.6.2021).)

- Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. (- Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer.)

(Anm: Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. Hva er best av villa og leilighet? – Ja, bør man ha villaskam? Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer. Du kan fort spare et par tonn CO2-ekvivalenter i året hvis du flytter fra hus til leilighet. (…) – I hverdagen er det oppvarming av boligen som betyr mest for klimaavtrykket. Jo større areal, desto mer energi går det til å varme opp. Og i en leilighet får du på en måte hjelp av naboene. Så er det også et klimaavtrykk av bygging av selve huset. Det må man fordele utover husets levetid. Og så er det sannsynligvis behov for mer interiør og vedlikehold. (…) Hva med oppussing?– Den må vi snakke om, det er jo den nye folkesporten. Det er en klimaversting som går helt under radaren. I 2018 brukte vi over 80 milliarder kroner på oppussing. Det er ikke bare sinnssykt mye penger, men utgjør også et kjempestort klimaavtrykk. Ifølge en grov analyse av gjennomsnittlig utslipp fra oppussing, tilsvarte det 2/3 av all transport med personbiler i Norge det samme året. Så hvis du pusser opp kjøkkenet, hvor stort klimaavtrykk har det? – En oppussing til 150.000 kroner vil ha et utslipp på omtrent seks tonn CO2- ekvivalenter. Det er mer enn det totale klimagassutslippet verdens gjennomsnittsborger forårsaker i løpet av et helt år. (dn.no 23.2.2021).)

- Taksonomi og eiendom. (- Nye krav til målbar ESG og bærekraftig finans vil få betydning for eiendomsbransjen.) (- Arbeidet med å integrere ESG (environmental, social and governance) i EUs regelverk for bærekraftig finans har blant annet resultert i EUs forordning 2020/852 (Taksonomien).)

(Anm: Taksonomi og eiendom. Nye krav til målbar ESG og bærekraftig finans vil få betydning for eiendomsbransjen. NYTT: Taksonomien er et helt nytt rammeverk, som inneholder et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Det globale målet om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft fører til en stadig mer stringent regulering av selskapers aktiviteter og forpliktelser. Arbeidet med å integrere ESG (environmental, social and governance) i EUs regelverk for bærekraftig finans har blant annet resultert i EUs forordning 2020/852 (Taksonomien). Taksonomien er et helt nytt rammeverk, som inneholder et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Taksonomiens hovedformål er å fremme bærekraftige investeringer og motvirke grønnvasking. Kort fortalt er tanken at det skal bli enklere å investere "grønt", samtidig som man skal kunne ha en felles forståelse av hva som faktisk er "grønt" eller "bærekraftig". Med "bærekraftig" mener EU en økonomisk aktivitet som bidrar positivt til minst ett av følgende seks bærekraftsmål: (…) (estatenyheter.no 22.2.2021).)

(Anm: taksonomi (naob).)

- Det første 3D-printede huset i USA er til salgs i New York. (- Det ligger i Riverhead, New York, og koster omtrent 50 prosent mindre enn lignende boliger i området.)

(Anm: The first 3D-printed house in the US is on sale in New York. When most people think of a 3D printer, they picture a desktop model that’s used for making small figurines and parts. Although home hobbyists make up a large percentage of the market for 3D printers, the technology has many other uses as well. For instance, companies can construct massive 3D printers to manufacture everything from rocket parts to homes. Yes, really. The idea of 3D printing a house might seem futuristic, but it is now a reality. For the first time ever, a 3D-printed home is for sale in the U.S., 3D Printing Media Network reports. It is located in Riverhead, New York, and costs about 50 percent less than similar homes in the area. The 3D-printed home is a perfect example of how the technology can be useful in the years to come. (theburnin.com 2.2.2021).)

- Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. (- Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden.)

(Anm: Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. - Den dagen Greta Thunberg-generasjonen får penger, hva skjer da med hele det kommersielle systemet vårt? spør Jo Egil Tobiassen hos Stavrum & Eikeland. - Zara bytter hver uke. Det er helt absurd! Forbruket vårt har skapt naturkatastrofer. Jo Egil Tobiassen er gründeren bak den norske klessuksessen Northern Playground, som holder på å revolusjonere klesbransjen med sine bærekraftige klesplagg og bærekraftige forretningsmodell. - Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden. Det eneste som hjelper er mindre forbruk, sier Tobiassen til podcasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 11.2.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. (- STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies.)

(Anm: Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies. Med Varig bærekraftsoftware får du omsatt bygningsrelevant data til konkrete tiltak linket opp mot FNs bærekraftsmål. Løsningen dekker i dag over 100.000 kvadratmeter bygningsareal. (estatenyheter.no 18.1.2021).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger.

(Anm: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. (…) En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (dn.no 23.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye.

(Anm: Ola H. Fjeldheim. generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye. Det er en elendig miljøpolitikk. Det rives i norske byer og tettsteder. Det rives kulturminner, som vi i Fortidsminneforeningen er spesielt opptatt av, men det rives også helt ordinære hus. De fleste av disse husene har til felles at de er fullt brukbare, og at de med normalt vedlikehold kunne fungert glimrende som boliger i mange tiår framover. (nrk.no 16.1.2021).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (...) Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Real estate technology. (…) Real estate technology is a broad term that encompasses the application of information technology and platform economics to real estate markets[1][2]. (…) In the United States, real estate technology is sometimes referred to as CREtech (commercial real estate technology) or REtech (real estate technology).[6] In United Kingdom and Australia real estate technology is sometimes referred to as PropTech or Proptology (property technology).[7][8] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Thon og Tollefsen med store planer i fjellet Planene er store i fjellheimen, og eiendomsgigantene skal bruke flere hundre millioner kroner på den nye destinasjonen.  Flå kommune i Hallingdal, midt mellom Gol og Hønefoss, har vedtatt en områdereguleringsplan for utbygging av en fritidsdestinasjon på 13.700 mål i fjellheimen.

(Anm: Thon og Tollefsen med store planer i fjellet Planene er store i fjellheimen, og eiendomsgigantene skal bruke flere hundre millioner kroner på den nye destinasjonen.  Flå kommune i Hallingdal, midt mellom Gol og Hønefoss, har vedtatt en områdereguleringsplan for utbygging av en fritidsdestinasjon på 13.700 mål i fjellheimen. 11.000 av disse var eid av de tre lokale grunneierne Knut Hilde, Jon Erik Wee og Erik André Vee, som også hadde ideen til destinasjonsutviklingen som nå er i full gang. Olav Thon var med fra starten av i 2009 og Ivar Tollefsen ble med fra 2014, og da satt disse fem eierne med 20 prosent hver. Nylig ble det kjent at de lokale grunneierne har bestemt seg for å selge sine 60 prosent til Thon og Tollefsen som fra 1. februar vil eie halvparten hver av utviklingsselskapet Turufjell AS med datterselskapene Turufjell Drift AS og Turutunet AS. Inntil for tre år siden var Turufjell tilnærmet bare skog. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2016 og områdereguleringsplanen i 2017 - og da var det klart for etablering av infrastruktur og veibygging. Siden november 2018 er det solgt snaut 200 tomter og det ble tidlig utviklet et stort nett av nye langrennsløyper. Nå er også en varmestue, skiheis og tre alpinbakker på plass, og mye mer står på tapetet i årene fremover. Blant annet har de utviklet en masterplan for stisykling og startet prosjektering av stolheis og nye nedfarter. (estatenyheter.no 13.1.2021).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Kjøper for å utvikle boliger. (- Det nye partnerskapet til NREP og Oslo House har gjort sitt første eiendomskjøp.)

(Anm: Kjøper for å utvikle boliger. Det nye partnerskapet til NREP og Oslo House har gjort sitt første eiendomskjøp. Nå skal det utvikles boliger på Dælenenga i Oslo. (estatenyheter.no 22.1.2021).)

- Eiendomsgiganten dobler i Norge.

(Anm: Eiendomsgiganten dobler i Norge. Med åtte nyansettelser det seneste året, har private equity-giganten innenfor eiendonm NREP doblet Oslo-kontoret. Med åtte nyansettelser det seneste året, har private equity-giganten innenfor eiendonm NREP doblet Oslo-kontoret. Høsten 2018 skrev Estate Nyheter om den nordiske private equity-aktøren NREP, som uttrykte ambisjoner for det norske eiendomsmarkedet. Med milliarder av euro i ryggen, var det ikke pengene det sto på for Jens Petter Hagen, som ledet et kontor som hadde doblet størrelsen til seks ansatte i løpet av et halvt år. Blant de første kjøpene, var en 133 kvadratmeter stor tomt i Vestby, som nå huser Prime Cargo, samt noen eiendommer i Råde og på Langhus og Berger. Det seneste året har NREP skudd opp tempoet skikkelig i det norske markedet. Først ved å inngå et samarbeid med boligutvikleren Oslo House. Deretter ved å kjøpe Coops sentrallager på Gardermoen for rundt 3 milliarder kroner. (estatenyheter.no 4.5.2021).)

- Sveitsisk gigant kjøper norsk eiendomsvirksomhet. Swiss Life Asset Managers kjøper eiendomsvirksomheten til Ness, Risan & Partners (NRP), en ledende nordisk virksomhet innen direktefinansiering av eiendom og forvaltning av eiendomsfond. (- Gjennom oppkjøpet av eiendomsvirksomheten til NRP utvider Swiss Life Managers sitt geografiske fotavtrykk til Norden, og styrker ytterligere sin posisjon som Europas ledende eiendomsforvalter.)

(Anm: NRP selger til sveitsisk eiendomsgigant. Ness, Risan & Partners (NRP) selger eiendomsvirksomheten til den sveitsiske eiendomsgiganten Swiss Life Asset Managers, som overtar Oslo-kontoret og 39 ansatte. Siden 2000 har Ness, Risan & Partners (NRP) levert en IRR på 22 prosent til sine investorer innen direkteinvesteringer og har 27 milliarder kroner under forvaltning (AUM). Dette har den børsnoterte eiendomsgiganten Swiss Life Group lagt merke til, og kjøper derfor hele eiendomsdivisjonen til NRP. Gjennom oppkjøpet av eiendomsvirksomheten til NRP utvider Swiss Life Managers sitt geografiske fotavtrykk til Norden, og styrker ytterligere sin posisjon som Europas ledende eiendomsforvalter.  – Med dette steget utvider vi kundebasen og vil kunne tilby kundene direkte tilgang til det nordiske eiendomsmarkedet. Vi ser frem til å jobbe med det erfarne og suksessrike teamet til NRP, sier investeringsdirketør Stefan Mächler i Swiss Life Group, i en melding. (finansavisen.no 20.7.2021).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- NREP med megadeal til 3 milliarder. (- HYPERMODERNE: Coops sentrallager på Gardermoen er blant Europas aller mest moderne. )

(Anm: NREP med megadeal til 3 milliarder. Den nordiske private equity-giganten innenfor eiendom har endelig fått på plass kjøpet av Coop-eiendommen på Gardermoen. HYPERMODERNE: Coops sentrallager på Gardermoen er blant Europas aller mest moderne. (estatenyheter.no 1.12.2020).)

- Solgte boliger for 2,3 mrd i 2020. Scandinavian Property Group (SPG) solgte 826 boliger med en totalverdi på 2,3 milliarder i sine prosjekter i Norge og Sverige i løpet av 2020. (- JAKTER FLERE TOMTER.) (- Han legger til: - SPG har ved inngangen til 2021 en tomtebank på ca. 6000 boliger, og vi besitter store tomter i Drammen, Bærum, Oslo og Stockholm som forventes ferdig regulert i løpet av inneværende år.) (- Vi har derfor et sterkt fokus på å sikre gode resultater i disse prosessene gjennom god dialog og samarbeid med planmyndigheter. - I tillegg ønsker vi å gjøre ytterligere tomtekjøp i tråd med våre strategiske satsningsområder gjennom året, avslutter han.)

(Anm: Solgte boliger for 2,3 mrd i 2020. Scandinavian Property Group (SPG) solgte 826 boliger med en totalverdi på 2,3 milliarder i sine prosjekter i Norge og Sverige i løpet av 2020. JAKTER FLERE TOMTER: Knut Holte, Managing Partner i SPG. Boligene er solgt som både selveier- og utleieboliger. - Vi er godt fornøyde med boligsalget gjennom 2020. Som mange andre opplevde vi stans i salget i begge land fra mars til midten av april, før det etter hvert stabiliserte seg på et bra nivå. Med godt boligsalg i begge land, ferdigstillese av flere av våre boligprosjekter og salg av tre utleieprosjekter i Sverige, ble 2020 et mye bedre år enn det man kanskje forventet under nedstegningen i mars, sier Knut Holte, Managing Partner i SPG. Han legger til: - SPG har ved inngangen til 2021 en tomtebank på ca. 6000 boliger, og vi besitter store tomter i Drammen, Bærum, Oslo og Stockholm som forventes ferdig regulert i løpet av inneværende år. Vi har derfor et sterkt fokus på å sikre gode resultater i disse prosessene gjennom god dialog og samarbeid med planmyndigheter. - I tillegg ønsker vi å gjøre ytterligere tomtekjøp i tråd med våre strategiske satsningsområder gjennom året, avslutter han. (estatenyheter.no 18.1.2021).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Eika har kjørt 2000 bedriftskunder gjennom en ESG-sjekk: – Det er allerede bedrifter i Norge som må tilpasse seg bærekraftskrav for å i det hele tatt kunne få oppdrag.

(Anm: Eika har kjørt 2000 bedriftskunder gjennom en ESG-sjekk: – Det er allerede bedrifter i Norge som må tilpasse seg bærekraftskrav for å i det hele tatt kunne få oppdrag. Eika Gruppen har utviklet en ESG-modul i sitt kredittsystem for bedriftskunder. Modulen hjelper både bankene i alliansen og bedriftskundene deres å beregne fremtidig risiko. (…) – De fleste kundene i Eika-bankene er for små til at de blir direkte rammet av bærekraftrapportering eller andre konkrete krav direkte, men de har ofte større kunder som må rapportere og derfor krever at underleverandørene leverer på bærekraft. Det er allerede bedrifter i Norge som må tilpasse seg bærekraftskrav for å i det hele tatt kunne få oppdrag. Og det blir flere fremover, forklarer Groth til FinansWatch. (finanswatch.no 27.10.2021).)

- For å vurdere og rangere hvor bærekraftig et selskap er, brukes et rammeverk som kalles ESG. (- Det står for «Environmental, Social and Governance», eller på norsk: Miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold.)

(Anm: Thina Saltvedt: – Ikke vent på bærekraft-kravene: ta grep og få et fortrinn. (…) For å vurdere og rangere hvor bærekraftig et selskap er, brukes et rammeverk som kalles ESG. Det står for «Environmental, Social and Governance», eller på norsk: Miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold. (digitalnorway.com 27.8.2021).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Finn ditt klimaavtrykk. (- Enovas klimakalkulator.)

(Anm: Finn ditt klimaavtrykk. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Som enkeltpersoner kan vi påvirke klimagassutslippene, og små grep kan gjøre en stor forskjell. Vil du bidra? Da bør du bli mer bevisst på ditt eget klimaavtrykk. Sjekk hvordan du ligger an ved hjelp av Enovas klimakalkulator. (enova.no).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint) 1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning.

(Anm: ANNONSE. PROAKTIV EIENDOMSMEGLING. Derfor pusset Ana opp for 600.000 før visning. Før Ana Zarate skulle selge leiligheten i Heggedal i Asker, investerte hun 600.000 kroner i en omfattende oppgradering. Hun har ikke angret et sekund. (aftenposten.no 21.2.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Synes boligeiere flest får for lite enøk-støtte fra Enova.

(Anm: Synes boligeiere flest får for lite enøk-støtte fra Enova. Boligeiere får altfor lite støtte fra Enova til varmpepumper, etterisolering og til å skifte vinduer, mener en rekke organisasjoner. Samtidig klarer ikke Enova å bruke opp pengene som er satt av til boliger i år. – Enova støtter jo ikke de tiltakene folk flest vil gjennomføre, som å etterisolere taket eller skifte ut noen vinduer, sier energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i Huseiernes Landsforbund. Sammen med 23 andre organisasjoner ber Huseierne om rausere støtteordninger fra Enova til «folkelige» energisparetiltak. (nrk.no 29.12.2020).)

- Rehabilitert betongbygg ble årets miljøbygg.

(Anm: Rehabilitert betongbygg ble årets miljøbygg. Arkitektens grep ble avgjørende. Dagslyskravet var det mest utfordrende, mener Julia Grabe. Planleggingen startet allerede for sju år siden. Arkitekt Julia Hjortmyr Grabe i Norconsult var med fra første stund, i likhet med representanter for andre sentrale fag. Hun mener at tidlig, tverrfaglig involvering er en forutsetning for å lykkes med et så ambisiøst prosjekt. (tu.no 25.11.2020).)

- Slik bør du pusse opp før du selger boligen. Pusser du opp på «riktig» måte før boligsalg, kan du få godt betalt for innsatsen. (- Vår generasjon pusser opp fordi vi vil, sier Petter Krantz, eiendomsmegler hos Kaland & Partner.) (- I fjor brukte nordmenn totalt 95 milliarder kroner på å pusse opp hus og hytter, ifølge Prognosesenteret.)

(Anm: Slik bør du pusse opp før du selger boligen. Pusser du opp på «riktig» måte før boligsalg, kan du få godt betalt for innsatsen. Noen ting er det derimot ikke vits å bruke penger eller energi på. Nordmenn er blant dem som bruker mest penger på oppussing. – Våre foreldre pussa opp fordi de måtte. Vår generasjon pusser opp fordi vi vil, sier Petter Krantz, eiendomsmegler hos Kaland & Partner. I fjor brukte nordmenn totalt 95 milliarder kroner på å pusse opp hus og hytter, ifølge Prognosesenteret. Hver husstand bruker i gjennomsnitt mellom 70.000 og 100.000 kroner. – Bruk det du vil på oppussing, hvis du har tenkt å bli boende. Hvis du planlegger å selge, bør du nok tenke gjennom et par ting før du setter i gang, sier megleren. Det er nemlig ikke all oppgradering som gir kjempegevinst i budrunden. Les: Økende boligpriser og strengere regler for lån: – Å eie bolig fremstår som en utopi nå (nrk.no 29.10.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kan gammelt skrot redde verden? (- Klimaversting.) (- Bygninger og byggesektoren står for opp mot 40 prosent av verdens utslipp.) (- Det er mer enn fra biler og trafikk. (- Samtidig vet vi at halvparten av verdens bygg anno 2060 ennå ikke er bygget.) (- Det betyr at vi kan hente enorme klimabesparelser ved å bygge smartere.)

(Anm: Kan gammelt skrot redde verden? Dusjen kom fra søppeldynga. Benken fra et gammelt gjerde. Kledningen var egentlig låvetak. Mari Dahl Stoknes og Troels Rosenkrantz Fuglsang bygget huset sitt av det andre kaster. Det er et hus som vekker oppsikt blant forbipasserende. Her har nemlig to mennesker skapt seg et hjem på snaut 13,5 kvadratmeter, en lys og arkitekttegnet bolig på hjul til bare 200.000 kroner. (…) Klimaversting Bygninger og byggesektoren står for opp mot 40 prosent av verdens utslipp. Det er mer enn fra biler og trafikk. Samtidig vet vi at halvparten av verdens bygg anno 2060 ennå ikke er bygget. Det betyr at vi kan hente enorme klimabesparelser ved å bygge smartere. (aftenposten.no 30.10.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Disse boligene er mest populære: Helene og Siri forelsket seg i leiligheten. (- Da visningene og budrunden var over, hadde leiligheten gått 800.000 kroner over prisantydning.) (- Mot slutten av budrunden bød folk sine siste tusenlapper.)

(Anm: Disse boligene er mest populære: Helene og Siri forelsket seg i leiligheten. De var ikke alene. Åtte ulike faktorer gjør at enkelte boliger skiller seg ut og gir heftige budrunder, ifølge meglerne. Denne leiligheten skal vi ha, tenkte venninnene Helene Haraldsen og Siri Sisselsdotter Stolpestad da de så annonsen. Den tanken var de ikke alene om. Da visningene og budrunden var over, hadde leiligheten gått 800.000 kroner over prisantydning. Mot slutten av budrunden bød folk sine siste tusenlapper. (aftenposten.no 27.10.2020).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Byggesak: Hva er «ytre rammer»? Slik jeg ser det, består byggesaksbehandling av to temmelig forskjellige deler: En byråkratisk og en politisk del. (- Et annet eksempel: Loven krever at kommunen skal vurdere om virksomheter eller tiltak i boligstrøk kan føre til særlig fare, og i så fall stille krav til eller forby virksomheten eller tiltaket.) (- Jeg tviler på at søkeren gjør kommunen oppmerksom på slike forhold.) (- Kommunen må altså selv være årvåken. Alle disse 6 + 20 emnene mener jeg er ytre rammer.) (- Blir alt dette vurdert av kommunen før rammetillatelse gis?) (- Min ringe erfaring tilsier «nei»!)

(Anm: Kronikk. Byggesak: Hva er «ytre rammer»? Slik jeg ser det, består byggesaksbehandling av to temmelig forskjellige deler: En byråkratisk og en politisk del. Den byråkratiske delen er vel definert, men den politiske synes å være tilsvarende svende og uklar. Den byråkratiske delen er enerådende etter at rammetillatelsen er gitt – da skal kommunen registrere det som er nødvendig for at man skal vite hvilke foretak som har påtatt seg ansvarsrett for hva. (…) Dersom byggesaksbehandleren i denne fasen får mistanke om krav som ikke er oppfylt, skal ikke det stanse saksbehandlingen. Men byggesaksbehandleren kan gjerne påpeke forholdet for søkeren, han kan sette spørsmålstegn ved kompetansen til ansvarlig foretak, han kan pålegge uavhengig kontroll og han kan tipse tilsynsavdelingen om at her er det noe å ta tak i. Det siste burde han absolutt gjøre – 2/3 av kommunene fører tilsyn med mindre enn 5 prosent av byggesakene, og det er for dårlig! Men å vurdere om TEK17 er oppfylt, er ikke en del av byggesaksbehandlingen. (…) Et annet eksempel: Loven krever at kommunen skal vurdere om virksomheter eller tiltak i boligstrøk kan føre til særlig fare, og i så fall stille krav til eller forby virksomheten eller tiltaket. Jeg tviler på at søkeren gjør kommunen oppmerksom på slike forhold. Kommunen må altså selv være årvåken. Alle disse 6 + 20 emnene mener jeg er ytre rammer. Blir alt dette vurdert av kommunen før rammetillatelse gis? Min ringe erfaring tilsier «nei»! (kommunal-rapport.no 29.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Skal halvere klimagassutslippene sine. (- Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren står for vesentlige klimagassutslipp. (- AF Eiendom har vedtatt å kutte sine utslipp drastisk.) (- Målet er at klimagassutslipp skal halveres innen 2030 – helst før.)

(Anm: Skal halvere klimagassutslippene sine. Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren står for vesentlige klimagassutslipp. AF Eiendom har vedtatt å kutte sine utslipp drastisk. Målet er at klimagassutslipp skal halveres innen 2030 – helst før. – I vår strategi fokuserer vi på å redusere utslipp samt å tilrettelegge for miljøvennlige bomiljø, sier leder for forretningsutvikling, Ole Blaauw Johansen i en pressemelding. LES OGSÅ: Billigere å beholde enn å rive Han understreker at omstillingsarbeidet med klima og miljø er faktabasert og kvantifiserbart.  Nå analyseres utslipp i alle eksisterende og kommende prosjekt. – Vi kartlegger utslippene i alle faser, slik at vi kan identifisere de store driverne og tilrettelegge for de tiltakene med størst effekt per krone. Reduksjon av mengden materialer, samt å bytte ut betong med lavkarbonbetong eller treverk, er blant virkemidlene, sier porteføljedirektør Otto Christian Groth. Han håper klimagassutslipp per kvadratmeter skal bli en naturlig måleparameter for bransjen fremover. LES OGSÅ: Sparer enorme summer med gjenbruk I tillegg til utslippsberegning er miljøledelse sentralt i strategien. De anser BREEAM som den beste tilgjengelige metodikken og arbeidsverktøy for miljøledelse, ved å fange opp gode miljøløsninger for prosjektene. Alle nye boliger skal miljøsertifiseres. – Vi opplever stort engasjement rundt temaet internt, blant partnere og hos boligkjøperne. Fokus på klima og miljø i boligprosjekt blir stadig viktigere, og vi ønsker å ligge i forkant, understreker Blaauw Johansen. (estatenyheter.no 6.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Her er Norges beste eiendomsadvokater. (- Disse norske eiendomsadvokatene topper advokatrangeringen Chambers and Partners.)

(Anm: Her er Norges beste eiendomsadvokater. Disse norske eiendomsadvokatene topper advokatrangeringen Chambers and Partners. Chambers and Partners er ute med sin årvisse advokatrangering. Chambers-rankingen har fire nivåer (band). I den mest ærefulle kategorien, Band 1, er disse fire advokatfirmaene (i tilfeldig rekkefølge): Advokatfirmaet Haavind AS, Advokatfirmaet Selmer AS, Advokatfirmaet Thommessen AS og BAHR. (…) Thommessen: – Hyggelig å score så bra Som eneste firma har Thommessen to av de seks enkeltadvokatene i Band 1. – Etter et travelt fjorår med ca. 100 transaksjoner med stort og smått, synes vi det er veldig hyggelig å score bra i en så seriøs undersøkelse som Chambers, sier Christian Müller. (…) Band 2, 3 og “Recognised Practioner” I Band 2 finner vi Advokatfirmaet Schjødt, Arntzen de Besche Advokatfirma AS, Wiersholm og Wikborg Rein Advokatfirma AS. I Band 3 er Advokatfirma DLA Piper, Advokatfirmaet CLP, Føyen Torkildsen, Kluge Advokatfirma AS og Ro Sommernes Advokatfirma DA. I kategorien “Recognised Practitioner” er Advokatfirmaet Grette AS, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Deloitte Advokatfirma AS og SANDS. (estatenyheter.no 11.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Skal lede eiendomsadvokatene i Schjødt. Silje Sund er ny leder av Schjødts eiendomsgruppe. (- Advokatfirmaet Schjødt er et av landets ledende advokatfirma med kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Ålesund, London og Stockholm. Silje Sund vil blant annet ha fagansvaret for Schjødts eiendomsadvokater, og sikre faglig kvalitet ved målrettet kompetanseutvikling.)

(Anm: Skal lede eiendomsadvokatene i Schjødt. Silje Sund er ny leder av Schjødts eiendomsgruppe. Silje Sund (35) er utpekt som ny gruppeleder for Schjødts eiendomsgruppe. Hun begynte som nyutdannet i advokatfirmaet i 2013 og har siden vært en del av firmaets eiendomsgruppe. - Vi er meget godt fornøyd med at Silje Sund går inn som leder av eiendomsgruppen. Hun er svært dyktig og et åpenbart ledertalent, sier Schjødt-partner Camilla K Lunne. Advokatfirmaet Schjødt er et av landets ledende advokatfirma med kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Ålesund, London og Stockholm. Silje Sund vil blant annet ha fagansvaret for Schjødts eiendomsadvokater, og sikre faglig kvalitet ved målrettet kompetanseutvikling. - Både eiendomsbransjen og markedet for juridiske tjenester er i stadig utvikling, legger Schjødtkollega Ditlef Thaulow til. (estatenyheter.no 14.1.2021).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Leieprisene steg mens «alle» jobbet hjemmefra.

(Anm: Leieprisene steg mens «alle» jobbet hjemmefra. Etter et år preget av hjemmekontor, steg leieprisene på kontoreiendommene i Oslo med 3 prosent. Det kommer frem når DNB Næringsmegling kommer med en oppdatering om kontormarkedet. Samtidig har husleien i Oslo sentrum og CBD steget enda mer de siste 12 månedene. (estatenyheter.no 23.2.2021).)

- FÅ EKSPERTENES BESTE UTLEIETIPS. Kristian satser pengene på utleieboliger: – Hvem som helst kan få det til. (- Da han var rundt 20 år, begynte han med det han selv omtaler som «knallhard sparing», noe som var opptakten til det han håper skal ende opp som et eiendomseventyr.)

(Anm: FÅ EKSPERTENES BESTE UTLEIETIPS. Kristian satser pengene på utleieboliger: – Hvem som helst kan få det til. For Kristian Pedersen føles det tryggere å spare i eiendom enn aksjer. Slik lykkes du med utleie. Er det mulig for en «vanlig mann i gata» å lykkes med eiendomsinvestering og utleievirksomhet? Ja, mener Kristian Pedersen (37). Da han var rundt 20 år, begynte han med det han selv omtaler som «knallhard sparing», noe som var opptakten til det han håper skal ende opp som et eiendomseventyr. – Jeg vet ikke om det har bakgrunn i at jeg er adoptert, eller noe annet, men jeg har alltid hatt en bekymring for hvordan jeg skulle klare meg, forteller Pedersen, som til vanlig jobber som barne- og ungdomsarbeider. Les også: Den store guiden om utleie Sparingen, og det å ta vare på pengene, var imidlertid noe han følte at han mestret, og dette tente en gnist hos Pedersen. Under finanskrisen i 2008 brukte han noe av de oppsparte midlene til å kjøpe seg et hus til 300.000–400.000 under prisantydning. Dette pusset han opp, og han opparbeidet seg enda mer egenkapital. (…) Leiligheten på Løren er på 34 m², men den er ifølge Pedersen svært godt utnyttet arealmessig. Han betalte 3,42 millioner kroner for den, og leier den ut for 12.600 kroner i måneden (les om detaljene i Pedersens utleie-regnestykke i faktaboksen). – Jeg går i pluss med mellom 800 og 900 kroner etter skatt hver måned, sier Pedersen. Han legger til at leiligheten nylig ble taksert for 3,95 millioner og at den dermed har hatt en verdiøkning på over en halv million siden han kjøpte den for to år siden. (dinepenger.no 4.12.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Bli med inn i superstjernens vanvittige luksushus!

(Anm: Bli med inn i superstjernens vanvittige luksushus! Artisten Alicia Keys og mannen Kasseem «Swizz Beatz» Dean kjøpte dette luksushuset i La Jolla i California. I programmet «Million Dollar Listing Los Angeles» kan en se hvordan eiendomsmeglerne jobbet med å få i stand salget. (tv2.no 30.7.2020).)

- Rekordomsetning av luksushytter: selges fem ganger så mange hytter over ti mill. som på ti år. (- Hytteeier og eiendomsinvestor Lars Fredrik Windfeldt la nylig ut en ferdigmøblert hytte til 27 millioner: – Jeg kjøpte nabotomten for å ha kontroll på hva som kom til å bli bygget der.)

(Anm: Rekordomsetning av luksushytter: selges fem ganger så mange hytter over ti mill. som på ti år. Hytteeier og eiendomsinvestor Lars Fredrik Windfeldt la nylig ut en ferdigmøblert hytte til 27 millioner: – Jeg kjøpte nabotomten for å ha kontroll på hva som kom til å bli bygget der. Flere meglere har meldt om rekordår for hyttemarkedet som virkelig har fått et oppsving som følge av koronapandemien. Ferske tall fra Prognosesenteret viser at det hittil i år er tinglyst omsetning av 14.056 fritidsboliger, en økning på hele 25 prosent fra samme periode i fjor. – Store deler av det aktive hyttevarelageret ble solgt i 2020, noe som betyr at vi kan vente oss et lavere tilbud, men fortsatt høy etterspørsel. Derfor tror vi at hytteprisene vil fortsette å øke utover 2021, sier senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret. (…) Gjennomsnittsprisen for fritidsbolig har økt med åtte prosent til 2,3 millioner kroner, og kvadratmeterprisen er nå i snitt 30.800 kroner, som er syv prosent høyere. Medianprisen er 1,8 millioner kroner og har økt med ni prosent fra i fjor. (dn.no 23.12.2020).)

- 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. (- Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere.) (– Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter.)

(Anm: 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere. I fjor stilte NRK spørsmålet: Hvor mange hytter skal bygges i Norge i fremtiden? Ingen visste svaret. Nå har Norsk institutt for naturforskning (NINA) regnet ut at det er satt av områder på størrelse med 200.000 fotballbaner til nye hytter. (…) – Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter. Dette er tre og en halv gang arealet til tettbygde hytteområder som finnes i dag, ifølge NINA-forsker Trond Simensen. (nrk.no 17.11.2022).)

- Fortsatt prisoppgang. For ei uke tar utleieren opp mot 50 000 kroner.

(Anm: - Fortsatt prisoppgang. For ei uke tar utleieren opp mot 50 000 kroner. - Vi skrudde opp prisene i høst. Mange synes kanskje det er for dyrt, men her er det plass til tre familier, så hvis du deler summen på tre, koster det ikke mer enn å leie et feriehus i Danmark for ei uke, fortsetter han. (borsen.no 14.2.2021).)

- Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg.

(Anm: Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg. Påstanden om at jakten på reduserte klimagassutslipp kan føre til økte utslipp, stemmer. Det mener Rådgivende ingeniørers forening. (tu.no 28.1.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Anbefaler flere å bygge i tre. – Ved å bygge i tre framfor stål og betong, halverer dere klimautslippene. (– Ved å bygge i tre framfor stål og betong, halverer dere klimautslippene.) (- Det var ett av rådene kommunene i Vestfold og Telemark fikk på Fylkesmannens klimasamling.)

(Anm: Anbefaler flere å bygge i tre. – Ved å bygge i tre framfor stål og betong, halverer dere klimautslippene. Det var ett av rådene kommunene i Vestfold og Telemark fikk på Fylkesmannens klimasamling. Flere kommunestyrer og fylkesting har gjort vedtak om at nye skoler, barnehager og andre formålsbygg skal bygges i tre. Noen har fastsatt dette i kommuneplanen. Skage barnehage i Overhalla, Duestigen barnehage i Skien, Fyresdal idrettshall og den nye videregående skolen som skal bygges i Sandefjord, er eksempler på den nye byggetrenden i Kommune-Norge. (kommunal-rapport.no 22.10.2020).)

- BI-student Fabian Johannessen har laget Tripadvisor for utleieboliger: – Altfor mye dritt i leiemarkedet. (- Utleieselskapet Utleiemegleren er kritisk til ideen.)

(Anm: BI-student Fabian Johannessen har laget Tripadvisor for utleieboliger: – Altfor mye dritt i leiemarkedet. Etter å ha bodd i en leilighet med mugg og råte, fikk Fabian Alexander Johannessen ideen om å lage en nettside hvor leieboere kan legge igjen en anmeldelse av utleieboligen. Utleieselskapet Utleiemegleren er kritisk til ideen. BI-studenten Fabian Alexander Johannessen (23) hentet inspirasjon fra Tripadvisor da han startet nettsiden revju.no (dn.no 16.8.2020).)

(Anm: Revju.no (revju.no.no).)

- Fredsforskere i krig med utleier. Institutt For Fredsforskning vil fortsette leieavtalen, men nekter å godta de nye husleiebetingelsene. (- Nå skal Røde Kors og PRIO møtes i retten for å få avklart hva som er markedsleie.)

(Anm: Fredsforskere i krig med utleier. Institutt For Fredsforskning vil fortsette leieavtalen, men nekter å godta de nye husleiebetingelsene. Nå skal Oslo tingrett avgjøre hva som er markedsleie. LEIETVIST: Utleier Røde Kors og leietaker Norsk Institutt for fredsforskning har ikke greid å bli enige om hva som er markedsleie for disse lokalene i Hausmanns gate. Til uken er det klart for rettssak mellom partene. Norsk Institutt for fredsforskning/Peace Research Institute Oslo (PRIO) har siden 2005 leid kontorlokaler i Hausmannsgate 3 i Oslo av Norges Røde Kors. PRIO har benyttet sin opsjon til forlengelse for fem nye år fra 1. august 2020 til 31. juli 2025. Leiekontrakten angir at det skal være markedsregulert leie for denne forlengende leieperioden, men nå har PRIO og Røde Kors havnet i krangel hva som faktisk er markedsregulert leie for de leide lokalene. Dokumenter Estate Nyheter har fått innsyn i, viser at partene står langt fra hverandre. Nå skal Røde Kors og PRIO møtes i retten for å få avklart hva som er markedsleie. (estatenyheter.no 13.11.2020).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Stans boligprofitørene.

(Anm: Stans boligprofitørene. Venstresiden bør gå til valg på at bolig blir en del av velferdsstaten slik skole og sykehus er. BOLIGREFORM: En storstilt boligreform bør være en naturlig del av de kommende årenes praktiske politikk, skriver forfatterne i dette innlegget. Her leiligheter på Tjuvholmen i Oslo. NRK skapte i forrige uke furore ved å avdekke at flere utleiebaroner i Oslo med tomme boliger får koronastøtte. I stedet for å redusere utleieprisene, har profitørene latt prisene stå og fått staten til å betale. (klassekampen.no 1.3.2021).)

- »Vi er ved at opfinde nye måder at blive ældre på. Seniorbofællesskaberne er en af dem«. Bofællesskaber for folk over 50 år bobler frem flere steder i landet. Her er plads til delebiler, kajaktræning og ikke mindst mulighed for at lukke døren.

(Anm: »Vi er ved at opfinde nye måder at blive ældre på. Seniorbofællesskaberne er en af dem«. Bofællesskaber for folk over 50 år bobler frem flere steder i landet. Her er plads til delebiler, kajaktræning og ikke mindst mulighed for at lukke døren. Klaus Neubert Møller og hans kone er blandt dem, der snart tager springet. Klaus Neubert Møller står i omridset af det, der til næste sommer bliver han og hans kones nye hjem. Fundamentet er lagt. Snart følger vægge, tag og døre på hans og de i alt 33 boliger i seniorbofællesskabet Balancen, som er ved at blive opført i Kildebjerg Ry. »Da vi første gang hørte om Balancen, slog vi det lidt hen. Vi kunne ikke se os selv bo i et bofællesskab. Det var nok, fordi vi forestillede os et klassisk 70’er-bofællesskab, hvor man ligesom delte alt. Men i sommer vendte vi alligevel t... (jyllands-posten.dk 18.11.2020).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- De små, elendige leilighetene.

(Anm: Therese Sollien, kommentator. De små, elendige leilighetene. Denne uken pirket arkitekt Camilla Moneta borti noe som har irritert mange – meg inkludert: Kjøkkenet som forsvant. De knøttsmå soverommene. Manglende bodplass. Hvor lenge kan man leve sånn? (…) I 2012 kom en 118 sider lang stortingsmelding under navnet «Gode bygg for eit betre samfunn». Det var den første stortingsmeldingen som ble lagt frem om byggepolitikk. (…) Det handlet blant annet om å gjøre de allerede godt isolerte bygningene som fulgte av byggeforskriften TEK10, enda tettere og bedre isolert i den kommende byggeforskriften TEK17. Grunnen var behovet for energieffektivitet. (…) I levekårsundersøkelsen er trangboddhet definert som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer som bor der. (aftenposten.no 12.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Over én million nordmenn bor alene. For tiden bor 1 005 600 personer alene i Norge.

(Anm: Over én million nordmenn bor alene. For tiden bor 1 005 600 personer alene i Norge. Det tilsvarer 18,8 prosent av befolkningen. Andelen er en økning på 0,5 prosentpoeng fra i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Aldersgruppen 16–29 år har stått for den største økningen de siste sju årene. 22,4 prosent av dem bor alene, noe som er en oppgang på 3 prosentpoeng. – En årsak til denne trenden kan være at flere venter lenger med å etablere seg i parforhold, sier Espen Andersen i SSB. Av dem over 66 år bodde 34,4 prosent alene. I aldersgruppen 30–66 år var prosentandelen 19,4. Ved årsskiftet var det 2 512 300 privathusholdninger i Norge. I snitt bor det 2,13 personer i en husholdning. – I 2005 bodde det barn i omtrent 30 prosent av husholdningene, og nå er vi nede i 25 prosent. Det er andelen husholdninger med småbarn i alderen 0–5 år som har sunket mest, sier Andersen. (forskning.no 22.6.2021).)

- Dette vil endre eiendomsbransjen for godt. Covid-19 vil trolig gi økt fleksibilitet i kontormarkedet. (– Det tradisjonelle kontoret har de siste årene opplevd konkurranse fra coworking-konsepter av den typen Anders Mjåset driver i MESH, hvor man har skapt uformelle arbeidsmiljøer som skal minne litt om slik man ønsker å ha det hjemme. Nå står vi i en situasjon hvor det tradisjonelle kontoret konkurrerer med at folk faktisk sitter hjemme.)

(Anm: Dette vil endre eiendomsbransjen for godt. Covid-19 vil trolig gi økt fleksibilitet i kontormarkedet. Det var under Estate Kunnskaps digitale konferanse «Connect - Trender som endrer eiendomsbransjens for godt» at et panel med senioradvokat Henrik Botten Taubøll i Wiersholm, adm. direktør Andreas Jul Røsjø i Møller Eiendom, Nadim Stub fra Proptech Danmark og Anders Mjåset, grunnlegger av MESH. (…) Og vi ser at bedriftene sliter med å få ansatte tilbake til kontoret, sier Andreas Jul Røsjø. Han legger til at også tradisjonelle kontorbesittere har tilpasset seg til hospitality-trenden med nye serveringstilbud, husverter og omfangsrike servicemenyer. Samtidig er det problematisk å tilpasse tilbudet til et lavere antall brukere i byggene.
Anders mener det er helt innlysende at vi vil ha bruk for kontor i tiden fremover også. Han tror Covid-19 er den krisen som er stor og lang nok til at Coworking vil etablere seg ordentlig i markedet. Dette fordi man ser økt interesse og behov for fleksibilitet på alle områder. Det er også Nadim Stub enig i. Han peker på det sosiale aspektet man får på arbeidsplassen. (estatenyheter.no 8.9.2020).)

- Den sovende kontorbyen har gjort eiendomsinvestoren usikker: – Har holdt meg unna.

(Anm: Den sovende kontorbyen har gjort eiendomsinvestoren usikker: – Har holdt meg unna. Aktører innen næringseiendom venter spent på hvordan fremtidens arbeidsliv vil påvirke etterspørselen etter kontorlokaler. Tidligere yret Dronning Eufemias gate av folkeliv midt i kontortida. Nå utnyttes bare en liten del av kapasiteten i prestisjebyggene. Eiendomsinvestor Geir Saastad tror hjemmekontorbølgen har ført til større usikkerhet rundt markedet for kontoreiendommer. – Næringseiendom er veldig høyt priset. Derfor har ikke jeg gått inn der i det siste. På kontoreiendom er det en usikkerhet rundt kapasiteten. Spørsmålet er hvordan kapasiteten er utnyttet og hvor lang tid det tar før ting normaliserer seg. (dn.no 1.3.2021).)

- Dette vil endre eiendomsbransjen for godt. Covid-19 vil trolig gi økt fleksibilitet i kontormarkedet. (– Det tradisjonelle kontoret har de siste årene opplevd konkurranse fra coworking-konsepter av den typen Anders Mjåset driver i MESH, hvor man har skapt uformelle arbeidsmiljøer som skal minne litt om slik man ønsker å ha det hjemme. Nå står vi i en situasjon hvor det tradisjonelle kontoret konkurrerer med at folk faktisk sitter hjemme.)

(Anm: Dette vil endre eiendomsbransjen for godt. Covid-19 vil trolig gi økt fleksibilitet i kontormarkedet. Det var under Estate Kunnskaps digitale konferanse «Connect - Trender som endrer eiendomsbransjens for godt» at et panel med senioradvokat Henrik Botten Taubøll i Wiersholm, adm. direktør Andreas Jul Røsjø i Møller Eiendom, Nadim Stub fra Proptech Danmark og Anders Mjåset, grunnlegger av MESH. (…) Og vi ser at bedriftene sliter med å få ansatte tilbake til kontoret, sier Andreas Jul Røsjø. Han legger til at også tradisjonelle kontorbesittere har tilpasset seg til hospitality-trenden med nye serveringstilbud, husverter og omfangsrike servicemenyer. Samtidig er det problematisk å tilpasse tilbudet til et lavere antall brukere i byggene.
Anders mener det er helt innlysende at vi vil ha bruk for kontor i tiden fremover også. Han tror Covid-19 er den krisen som er stor og lang nok til at Coworking vil etablere seg ordentlig i markedet. Dette fordi man ser økt interesse og behov for fleksibilitet på alle områder. Det er også Nadim Stub enig i. Han peker på det sosiale aspektet man får på arbeidsplassen. (estatenyheter.no 8.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Bærum blar opp en milliard på kommunehuset. (- Kvaliteten på utført håndverk og vedlikehold kan man imidlertid stille store spørsmålstegn ved, for etter 30 år er det lekkasjer, sopp, mugg og dårlig luft som preger bygningen.)

(Anm: Bærum blar opp en milliard på kommunehuset. Nå skal den gamle kommunegården totalrehabiliteres. Kommunegården som ligger rett ved E18 i Sandvika åpnet dørene i 1990, og har siden vært et signalbygg. Kvaliteten på utført håndverk og vedlikehold kan man imidlertid stille store spørsmålstegn ved, for etter 30 år er det lekkasjer, sopp, mugg og dårlig luft som preger bygningen. LES OGSÅ: Vil kappe høyhuset Lokalavisen Budstikka har sitert tidligere eiendomsdirektør i Bærum kommune, Kristine H. Horne på: – Hele bygget er i en så dårlig forfatning at nesten alt må rives og fjernes. Det er AF Gruppens datterselskap Strøm Gundersen som har fått jobben med å bygge om Kommunegården for Bærum Kommunale Pensjonskasse, ifølge en pressemelding. LES OGSÅ: Heldigital salgsstart – Kontrakten vil ha en verdi på ca. 800 millioner kroner før moms, heter det blant annet. Rivningen er allerede igangsatt i egen entreprise. Når bare betongdekker og søyler står igjen starter selve oppbyggingen mot det ferdige produktet på 33.500 kvadratmeter og en kapasitet på ca. 1.300 aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Det er nesten dobbelt så mange som i dag. LES OGSÅ: Har solgt for over 110 mill hittil (estatenyheter.no 26.5.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Borettslag taper for eneboliger. Enova deler ut mer penger til klimatiltak for eneboliger enn til borettslag.

(Anm: Borettslag taper for eneboliger. Enova deler ut mer penger til klimatiltak for eneboliger enn til borettslag. (…) Gimmestad viser til at hver leilighet i hans borettslag er på omkring 70 kvadratmeter. Det bor like mange i hver av disse som i en enebolig eller et rekkehus. Men støtten som hver enhet får, er mye mindre enn hva Enova tildeler eneboliger. Tall fra Enova viser at borettslagene ­generelt taper når det tildeles støtte til ­fornybar energi eller energisparetiltak fra Enova. (…) Enovas støtte til energitiltak i boliger var 275 millioner kroner i 2019. Det gjelder både eneboliger og leiligheter. Ifølge administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) utgjør blokker 25 prosent av boligmassen. - Av disse 275 millionene går omtrent 25 millioner til borettslag og sameier. En fjerdedel av norske boliger mottar altså mindre enn 10 prosent av støtten. Det er et klart symptom på at Enovas ordninger ikke treffer borettslag og sameier, sier Fredriksen. (aftenposten.no 24.7.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Partiet skal komme middelklassen i møte.) (- Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift.) (- Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. Middelklassevelgerne Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den. Dette viser den spagaten Ap står i. Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Aps skvis mellom rike og fattige. (- De aller rikeste og de aller fattigste i Norge har én ting felles: De føler hver på sin side at de ikke blir sett av dagens regjering.)

(Anm: Aps skvis mellom rike og fattige. De aller rikeste og de aller fattigste i Norge har én ting felles: De føler hver på sin side at de ikke blir sett av dagens regjering. Denne uken samlet Norges næringslivsledere seg til NHOs årskonferanse. Der var mange av dem som gjennom det siste året har protestert kraftig mot regjeringens skattepolitikk. Noen av de aller rikeste var ikke der. De har flyttet til Sveits. Å bli sett og anerkjent er en dypt menneskelig lengsel, som vi bærer i oss fra barndommen av. Mange av de rike gir uttrykk for at de føler seg uglesett og oversett. Ofte har de gjort mye i sine lokalsamfunn. Bidratt til idrettshaller og kulturhus. Støttet fotball og kor. (vg.no 7.1.2023).)

- Høyre kaprer én av tre velgere i fersk måling. – Nærmere byrådsmakt enn på lenge.

(Anm: Høyre kaprer én av tre velgere i fersk måling. – Nærmere byrådsmakt enn på lenge. Mens Høyre når nye høyder, gjør Ap en av sine dårligste målinger i Oslo. Likevel beholder Raymond Johansen byrådsmakten. Han er også dobbelt så populær som sin byrådsleder-rival. (aftenposten.no 7.12.2022).)

- Bort med arbeidslinja. Syke, uføre og andre med nedsatt arbeidskapasitet skal ikke straffes økonomisk i et sosialdemokratisk land. Dyrtida er over oss. Ifølge SSB har norske husholdninger i gjennomsnitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i år. (- På 1990-tallet fikk vi et nytt menneskesyn i sosialpolitikken her i landet: «Politikerne fikk det for seg at trygdene måtte gjøres dårlige for at folk skulle bli motivert til å arbeide».)

(Anm: Bort med arbeidslinja. Syke, uføre og andre med nedsatt arbeidskapasitet skal ikke straffes økonomisk i et sosialdemokratisk land. Dyrtida er over oss. Ifølge SSB har norske husholdninger i gjennomsnitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i år. Verst er det for dem som har minst fra før. SSB-tall viser at inntektene til uføretrygdede har vokst saktere enn i befolkningen samlet de siste 10 årene, og at andelen uføretrygdede som lever på en inntekt under fattigdomsgrensen har økt. I en slik situasjon hjelper regjeringens ekstrabevilgning på 100 millioner til sosialhjelpsmottakere noe – men ikke nok. Regjeringen burde bidra med mye mer. Like viktig er det at vi tenker nytt om sosiale stønader og dem som faller utenfor arbeidslivet. Den såkalte arbeidslinja kan ikke lenger være retningsgivende. Som lege og forsker Ebba Wergeland (76) sa til Dagsavisen denne uka: På 1990-tallet fikk vi et nytt menneskesyn i sosialpolitikken her i landet: «Politikerne fikk det for seg at trygdene måtte gjøres dårlige for at folk skulle bli motivert til å arbeide». Folk måtte «stå opp om morran», som Arbeiderpartiets sosialminister Bjarne Håkon Hanssen sa det. Derfor måtte det kuttes i trygdeytelsene. Dette ble kalt arbeidslinja. Det er en sosialpolitisk linje som legger til grunn et menneskesyn som står langt unna idealene arbeiderbevegelsen er tuftet på. (dagsavisen.no 22.12.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Støre etter krisemøte: − Vi skal ut av dette. (- At vi forstår hva de står i nå, når prisene øker, de er urolige for renten og skal betale lån.) (– Vi skal (…) stoppe at renten driver på.)

 (Anm: Støre etter krisemøte: − Vi skal ut av dette. Etter krisemålinger helt ned mot 16,9 prosent, samlet sentralstyret i Arbeiderpartiet seg for krisemøte mandag ettermiddag. (– Vi skal sørge for at prisstigningen stopper og går ned igjen, stoppe at renten driver på, og ta godt vare på jobbene til folk, sier han.) Etter møtet sier statsminister Jonas Gahr Støre at de har tatt grep for å få Arbeiderpartiet opp fra de dårlige målingene. – Det handler om å formidle at vi står for trygg økonomisk styring til folk. At vi forstår hva de står i nå, når prisene øker, de er urolige for renten og skal betale lån. Da må vi gjennomføre en politikk som viser at vi virkelig tar det på alvor, og vi skal ut av dette, sier Støre til VG. Han sier at målet er klart: Norge skal komme ut av dagens situasjon med Europas laveste ledighet. – Vi skal sørge for at prisstigningen stopper og går ned igjen, stoppe at renten driver på, og ta godt vare på jobbene til folk, sier han. (vg.no 14.11.2022).)

- Krangel: Mener Støre skjermer milliardærene. (- Jeg skjønner ikke hvorfor et parti som har «arbeider» i partinavnet i praksis vil skjerme milliardærarvinger, sier Martinussen.)

(Anm: Krangel: Mener Støre skjermer milliardærene. Det er ikke bare på borgerlig side at partiene krangler seg imellom. Rødt har fått nok av tannløs Ap-politikk i kampen mot økende forskjeller. (…) Arbeiderpartiet har nylig stemt mot Rødt-forslag om å utrede en dynastiskatt, mot å fjerne skjermingsfradraget, og mot en mer progressiv formueskatt. Dét falt i dårlig jord i Rødt. (…) UT MOT AP: Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen. Martinussen forstår ingenting av Arbeiderpartiets voteringer. (…) - Det er for all del bra at også Arbeiderpartiet roper varsko og snakker om de økende forskjellene. Men de stemmer samtidig mot to av tre tiltak som forskerne bak SSB-rapporten selv peker på som mest effektive for å gjøre noe med forskjellene. (dagbladet.no 20.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Støre sier avstanden til MDG fortsatt er for stor for regjeringssamarbeid.

(Anm: Støre sier avstanden til MDG fortsatt er for stor for regjeringssamarbeid. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier MDG og Ap står for langt unna hverandre i industri- og energipolitikken til å kunne sitte i regjering sammen. Sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne (MDG) varslet mandag at de vil sette blokkuavhengigheten på pause og innlede samtaler med Arbeiderpartiet og SV etter valget neste år for å se hva de kan oppnå i en koalisjon på venstresiden. Ap-leder Jonas Gahr Støre var tydelig før valget i 2017 på at det ikke var aktuelt å sitte i regjering med MDG. Den beslutningen står fremdeles ved lag, sier Støre i en kommentar til MDG-invitasjonen. (aftenposten.no 23.11.2020).)

- Høyre fortsatt størst. (- Det er vanskelig å skjønne hvorfor det største opposisjonspartiet gjør det så dårlig i en tid med rekordhøy arbeidsløshet, elendige konjunkturer og en koronapandemi som feier over landet.)

(Anm: Høyre fortsatt størst. Venstresiden ligger godt an. (…) Ap styrer mot et av sine svakeste valg i moderne tid. (…) Det er vanskelig å skjønne hvorfor det største opposisjonspartiet gjør det så dårlig i en tid med rekordhøy arbeidsløshet, elendige konjunkturer og en koronapandemi som feier over landet. (dagsavisen.no 29.8.2020).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

- En økonomi for de 99 %.

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (- Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på.) (- Det er mye.)

(Anm: «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (…) For har du en trygg jobb og har makset boliglånet, det vil si tatt opp et boliglån tilsvarende fem ganger inntekten din med 15 prosent egenkapital, får du mye mer å rutte i tiden fremover. Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på. Det er mye. (nrk.no 4.6.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 20.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bill Gates eier mest dyrket mark i USA. (- Nesten 1.000 kvadratkilometer.) (- Det betyr at Gates ikke er inne på magasinets topp 100-liste over de største landeierne i USA, der milliardæren John Malone troner øverst. Amazon-sjef Jeff Bezos ligger for øvrig på 25. plass på den samme topp 100-listen.)

(Anm: Bill Gates eier mest dyrket mark i USA. Microsoft-grunnleggeren er en av verdens rikeste personer, men også den største eieren av dyrket mark i USA. Det kommer frem i en avsløring fra magasinet The Land Report. (…) Nesten 1.000 kvadratkilometer Ifølge The Land Report eier Bill Gates hele 242.000 acres eller rundt 979,3 kvadratkilometer med dyrket mark i en rekke amerikanske delstater gjennom investeringsselskapet Cascade Investment. De største områdene skal befinne seg i delstatene Louisiana, Arkansas og Nebraska. Cascade Invstment har ikke kommentert saken. (…) Bezos eier mer land totalt Gates er imidlertid ikke blant de største landeierne i USA. Hvis man regner med landområder som ikke er dyrket mark, eier Bill Gates 268.984 acres eller rundt 1088,5 kvadratkilometer, ifølge The Land Report. Det betyr at Gates ikke er inne på magasinets topp 100-liste over de største landeierne i USA, der milliardæren John Malone troner øverst. Amazon-sjef Jeff Bezos ligger for øvrig på 25. plass på den samme topp 100-listen. Men både Gates og Bezos har måttet se seg forbigått av Elon Musk på listen av verdens rikeste personer. (e24.no 16.1.2021).)

– Drittleiligheter og griske utleiere. (- Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. (Les også:Har fått nok av drittleiligheter i Oslo.)

(Anm: Drittleiligheter og griske utleiere. Dagens studenter fortjener bedre behandling, og forutsigbarhet i en hektisk og økonomisk trang hverdag. Den siste uken har det blitt lagt stort fokus på det mange velfortjent betegner som «drittleiligheter» på sosiale medier og i media. Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo(…)Kommunen kan bli bedre til å forstå det skrikende behovet som oppstår hver studiestart etter flere studentboliger og tilrettelegge deretter på en forutsigbar måte. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m² (dagsavisen.no 30.7.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. (- Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene.) (- Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner.)

(Anm: Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. Støtte til bedrifter: • Mer enn 18.000 bedrifter har mottatt mer enn 830 millioner kroner i krisestøtte til sammen fra staten. Støtta skal dekke «uunngåelige faste utgifter». • Klassekampen har fått innsyn i detaljerte data for hver næring. Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene. Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner. TRANGT: Husleie sluker krisestøtta til næringslivet, viser data Klassekampen har fått innsyn i. Pierre Audren er blant dem som sliter med høy leie. Pierre Audren er på jobb, men har ikke så mye å gjøre. Bordene er tomme, den store vinkjelleren ligger urørt. Franskmannen er daglig leder og største eier i restauranten L’Ardoise på Bislett i Oslo, en restaurant han startet for fem år siden. – Det har vært fem år med hardt arbeid, sier Audren. Nå vet han ikke om han makter å begynne på nytt igjen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. (- Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres.) (- Det er det overraskende resultatet.)

(Anm: Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. Det er det overraskende resultatet som folkene bak det danske Realdania By & Byg-prosjektet «Sunde Boliger» har måttet notere seg etter å ha målt på et såkalt «NO-tech»-hus som ble oppført i forbindelse med prosjektet. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. (tu.no 21.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Nick Tollefsen vil oppføre garasjebygg over to plan. (- Luftig på Gjettum.) (- I 2015 ble det kjent at Nick Tollefsen hadde kjøpt en enebolig til 10 millioner kroner i Ing. Hoels vei 11 på Gjettum i Bærum for å rive, og erstatte det med et hus på 850 kvadratmeter.) (- Boligimperium.) (- Nick Tollefsen er sønnen til Ivar Tollefsen, som ifølge Kapital er Norges 12. rikeste person med en reell formue på 23 milliarder kroner i 2019. Virksomheten drives gjennom eiendomsselskapet Fredensborg.) (- Ivar Tollefsen er styreleder i selskapet, mens sønnen Nick er styremedlem.) (- Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Tollefsen-selskapet Fredensborg, Christian Dreyer, sier til Estate Nyheter at de generelt ikke gir kommentarer om private anliggender.)

(Anm: Nick Tollefsen vil oppføre garasjebygg over to plan. I det nye garasjebygget på Oslo vest vil Nick Tollefsen også ha sekundærbolig, boder og treningsrom. (…) Grunnbokinformasjon fra Kartverket viser at Nick Tollefsen betalte 30 millioner kroner for eiendommen med adresse Risbekkveien 4 – ikke langt unna Gråkammen T-banestasjon. Hjemmel til eiendomsrett ble tinglyst 30. august i fjor. – Kommenterer ikke Det har ikke lykkes Estate Nyheter å få kontakt med Nick Tollefsen. Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Tollefsen-selskapet Fredensborg, Christian Dreyer, sier til Estate Nyheter at de generelt ikke gir kommentarer om private anliggender. Nick Tollefsen er registrert med bostedsadresse i Risbekkveien 4, men Asker og Bærums Budstikke skrev i fjor høst at han bygger bolig på 850 kvadratmeter på Gjettum. På spørsmål om Risbekkveien 4 skal leies ut, svarer Dreyer at «nå er du i gang med å stille spørsmål som vi ikke svarer på». (estatenyheter.no 1.6.2020).)

- Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. (- Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål.)

(Anm: Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. Christian Vammervold Dreyer slutter dermed som administrerende direktør i Eiendom Norge, hvor han har vært siden 2013. – Fredensborg er ett av Europas ledende eiendomsselskaper med snart 60.000 utleieleiligheter i Skandinavia, Nederland og Tyskland, 50 % eierandel i Utleiemegleren og en betydelig bolig- og fritidsboligutbygger. Å jobbe med noe som er så viktig for så mange mennesker i et så spennende selskap som Fredensborg, er noe jeg gleder meg til, sier Dreyer. Han begynner i januar 2020 med det overordnede ansvaret for kommunikasjon og samfunnskontakt i hele Fredensborg-konsernet. Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

- Har solgt for to milliarder. (- Vi regner med at vi i 2021 vil legge ut rundt 500 boliger for salg, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig.) (- Selskapet solgte i 2020 boliger for to milliarder kroner og overleverte 293 boliger til boligkjøpere.)

(Anm: Har solgt for to milliarder. - Vi regner med at vi i 2021 vil legge ut rundt 500 boliger for salg, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig. Selskapet solgte i 2020 boliger for to milliarder kroner og overleverte 293 boliger til boligkjøpere. Ved utgangen av året har selskapet 442 boliger under bygging. Samlet har Fredensborg Bolig cirka 7.000 boliger under utvikling. - Vi regner med at vi i 2021 vil legge ut rundt 500 boliger for salg, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig til Estate Nyheter. Sammen med partnere har Fredensborg Bolig og Fredensborg gjennomført store strategiske kjøp av Nordr (tidligere Veidekke Eiendom) og Telenors eiendomsportefølje. (estatenyheter.no 30.12.2020).)

- Tredoblet overskuddet. Fredensborg Bolig tjente mer i fjor enn på de tre foregående årene til sammen. (- Fredensborg Bolig, som eies av Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud, har levert årsregnskapet for 2021, og dette viser sterke tall for fjoråret.)

(Anm: Tredoblet overskuddet. Fredensborg Bolig tjente mer i fjor enn på de tre foregående årene til sammen. Fredensborg Bolig, som eies av Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud, har levert årsregnskapet for 2021, og dette viser sterke tall for fjoråret. (…) - Vi har fastpris på alle våre byggekontrakter. Til høsten vil Fredensborg inngå entreprisekontrakter for bygging av ytterligere 700 boliger, opplyser Svenkerud. - Hittil i 2022 har vi solgt bolig for 800 millioner kroner, salgstakten i første halvår er slik vi har planlagt, avslutter Tollef Svenkerud. (estatenyheter.no 8.7.2022).)

- Eiendomsbransjens mektigste: – Surrealistisk. Den nylig avgåtte Selvaag Bolig-sjefen Baard Schumann gikk til topps i kåringen Eiendomsbransjens mektigste.

(Anm: Eiendomsbransjens mektigste: – Surrealistisk. Den nylig avgåtte Selvaag Bolig-sjefen Baard Schumann gikk til topps i kåringen Eiendomsbransjens mektigste. AVGÅTT MEN IKKE FORBIGÅTT: Estate Nyheters lesere har kåret ex-Selvaag-sjef Baard Schumann til Eiendomsbransjens mektigste. Det synes Schumann selv er rare greier. – Er jeg stemt til topps? Jøss. Slik svarer Baard Schumann når han blir forelagt resultatet av Estate Nyheters kåring om hvem som er Eiendomsbransjens mektigste. Ett døgn etter at Estate Nyheter gikk live med avstemningen kom nyheten om at Baard Schumann måtte gå som administrerende direktør for Selvaag Bolig. På tross av dette har leserne av Estate Nyheter fortsatt å stemme på Schumann. Og det har resultert i at han har danket ut alle de andre på listen, som bestod av 50 kjente eiendomsaktører. (estatenyheter.no 19.6.2018).)

- Veidekke Eiendom er overdratt til nye eiere. Skifter navn til Nordr Eiendom AS.

(Anm: Veidekke Eiendom er overdratt til nye eiere. Skifter navn til Nordr Eiendom AS. Eiendomsvirksomheten i Norge og Sverige er kjøpt til en selskapsverdi på 8,75 milliarder kroner. Selskapet skifter samtidig navn til Nordr Eiendom i både Norge og Sverige. (estatenyheter.no 2.9.2020).)

- Kjøper Veidekke Eiendom. (- Norwegian Property og Fredensborg har sammen med et Union-fond kjøpt Veidekke Eiendom, som skal ledes av Baard Schumann.)

(Anm: Kjøper Veidekke Eiendom. Norwegian Property og Fredensborg har sammen med et Union-fond kjøpt Veidekke Eiendom, som skal ledes av Baard Schumann. TILBAKE I MANESJEN: Baard Schumann skal lede nye Veidekke Eiendom etter at NPRO, Fredensborg Bolig og et Union-fond har kjøpt selskapet. (estatenyheter.no 16.6.2020).)

- Økte eiendomsverdiene med 1,7 milliarder. (- Verdien på Norwegian Propertys eiendommer økte verdien med 1,7 milliarder i fjerde kvartal.)

(Anm: Økte eiendomsverdiene med 1,7 milliarder. Verdien på Norwegian Propertys eiendommer økte verdien med 1,7 milliarder i fjerde kvartal. Samtidig sank omsetningen på Aker Brygge med nesten 40 prosent. Norwegian Property sendte torsdag kveld ut en børsmelding med resultatene for fjerde kvartal. Selskapet oppnådde leieinntekter på 193,1 millioner kroner i kvartalet, noe som er en økning fra 178,6 millioner kroner sammenlignet med samme kvartal i 2019. (estatenyheter.no 4.2.2021).)

- Klar for storsatsing etter Telenor-kjøp. FagerStad Utvikling er på jakt etter flere eiendomsprosjekter etter at de nylig var med på kjøpet av en portefølje med 85 Telenor-eiendommer. (- Mandag morgen ble det kjent at FagerStad Utvikling gikk sammen med Fredensborg, Fredensborg Bolig, NorgesGruppen Eiendom og Joh Johannson Eiendom om å kjøpe en portefølje med 85 utviklingseiendommer fra Telenor.)

(Anm: Klar for storsatsing etter Telenor-kjøp. FagerStad Utvikling er på jakt etter flere eiendomsprosjekter etter at de nylig var med på kjøpet av en portefølje med 85 Telenor-eiendommer. SATSER: Martin W. Røine, daglig leder i FagerStad Utvikling, har hentet Linn Brenne fra Pangea Property Partners. Mandag morgen ble det kjent at FagerStad Utvikling gikk sammen med Fredensborg, Fredensborg Bolig, NorgesGruppen Eiendom og Joh Johannson Eiendom om å kjøpe en portefølje med 85 utviklingseiendommer fra Telenor. FagerStad tar en eierandel på mellom 12 og 15 prosent i Telenor-eiendommene og blir sammen med Fredensborg Bolig ansvarlig for utviklingen. FagerStad Utvikling får også forvaltningsansvaret for de 85 eiendommene. – Telenors eiendomsmasse er i en omstrukturering, der ny teleteknologi frigjør arealer tele-virksomheten har benyttet i sin virksomhet. Det som gjør det spennende for oss, er muligheten vi nå har for å utvikle eiendommene til nye formål sier Martin W. Røine, daglig leder i FagerStad Utvikling AS. Han forteller til Estate Nyheter at selskapets ni ansatte gleder seg til å ta fatt på oppgavene med eiendommene. Samtidig understreker han at selskapet har en rekke prosjekter i sin nåværende portefølje som skal utvikles parallelt. – Vi er et partnereid utviklingsfirma, noe som gjør oss mer lettbent enn mange andre eiendomsselskaper. Vi har holdt på siden 1995 og utvikler flere typer eiendommer. Vi har gjennom årene utviklet mye handelseiendommer. I de siste årene har vi også satset på bolig-segmentet, og med dette kjøpet blir det enda mer bolig, sier Røine. (estatenyheter.no 6.7.2020).)

- Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. (- Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig.)

(Anm: Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. Dag Olav Hessen mener vi må lære av dramatiske klimaendringer og koronapandemien. Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig. I februar kom biologi-professor Dag O. Hessens nye bok «Verden på vippepunktet.» «Biene»-forfatter Maja Lunde skrev «denne boka må alle lese». (tu.no 24.5.2020).)

- Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. (- En telefonsamtale økte salget med 600 000 kr. over prisantydning.)

(Anm: Tips til boligselgere - Skrevet av Ebba Emilie Nordahl. En engasjert megler får frem verdien i boligen din. Valg av megler kan være avgjørende for hva du får for boligen din. Her er noen tips som kan hjelpe deg med å velge megler når du skal selge. (aftenposten.no 27.7.2020).)

- Slik lever Rema-arvingene. (- Med flere milliarder i formue og et par private jetfly, lever brødrene Magnus og Ole Robert Reitan et skjermet, men luksuriøst liv midt i hovedstaden.) (- Med svinedyre luksushjem, enorme fritidsboliger i inn- og utland, og en samlet formue på rundt 14 milliarder kroner, kan man trygt si at den styrtrike Reitan-familien lever et liv litt utenom det vanlige.)

(Anm: Slik lever Rema-arvingene. Med flere milliarder i formue og et par private jetfly, lever brødrene Magnus og Ole Robert Reitan et skjermet, men luksuriøst liv midt i hovedstaden. LUKSUS: Rema-gründer Odd Reitan (69) med sine to sønner og Reitan-arvinger Magnus (t.v) og Ole Robert (t.h) er en av Norges rikeste familier. (…) Med svinedyre luksushjem, enorme fritidsboliger i inn- og utland, og en samlet formue på rundt 14 milliarder kroner, kan man trygt si at den styrtrike Reitan-familien lever et liv litt utenom det vanlige. Når arvingene Ole Robert (48) og Magnus (45) ikke oppholder seg i eneboligene sine i Oslo, som ble pusset opp til en samlet sum på over hundre millioner kroner, kan de blant annet trekke seg tilbake til skjærgårdshytta på Kragerø til 14.5 millioner. (dagbladet.no 25.7.2020).)

- Sundt-arving sikret seg naboeiendommer på Bygdøy for 87,5 mill.

(Anm: Sundt-arving sikret seg naboeiendommer på Bygdøy for 87,5 mill. Eiendommen består av to eneboliger på den eksklusive halvøya i hovedstaden, som betyr at Else Helene Sundt nå tre hus i samme nabolag. (…) Fra før eier Sundt en 1,6 mål stor strandeiendom som grenser til eiendommene hun nå har kjøpt. Den ga hun 24 millioner kroner for i 2009. Dermed disponerer hun nå nesten syv mål eiendom langs strandlinjen på Bygdøy. (dn.no 4.12.2020).)

- Egil Stenshagen tok kontakt med Roger Sedal og ville kjøpe huset hans for 42 millioner. (- Tone og Roger Sedal kunne ikke si nei til 16,5 millioner i gevinst på fem år.)

(Anm: Egil Stenshagen tok kontakt med Roger Sedal og ville kjøpe huset hans for 42 millioner. Egil Stenshagen tilbød 42 millioner for et Kollen-palass til sin astrologidatter. Tone og Roger Sedal kunne ikke si nei til 16,5 millioner i gevinst på fem år. (finansavisen.no 7.8.2020).)

- EQT-topp Christian Sinding håvet inn på salg av Bygdøy-luksus. (- Sinding kjøpte villaen for ti år siden for 40 millioner kroner. Nå har han solgt for tett oppunder 80 millioner kroner, etter det DN erfarer.)

(Anm: EQT-topp Christian Sinding håvet inn på salg av Bygdøy-luksus. – Har aldri solgt noe i denne prisklassen så raskt før, sier eiendomsmegleren om villaen som hadde prisantydning 85 millioner kroner. EQT-topp Christian Sinding kan få en gevinst på rundt 30 millioner kroner på denne villaen på Bygdøy. Sinding kjøpte villaen for ti år siden for 40 millioner kroner. Nå har han solgt for tett oppunder 80 millioner kroner, etter det DN erfarer. (dn.no 8.1.2021).)

- EQT-topp Christian Sinding selger Bygdøy-villa for 85 millioner – kjøpte eiendommen for 40 mill. for ti år siden.

(Anm: EQT-topp Christian Sinding selger Bygdøy-villa for 85 millioner – kjøpte eiendommen for 40 mill. for ti år siden. – Jeg har allerede avtalt visning med fem familier i neste uke, sier eiendomsmegler Anders Langtind i Privatmegleren. Oppkjøpsfondet EQTs norske toppsjef Christian Sinding flyttet til Sveits for seks år siden og har leid ut villaen på Bygdøy de siste årene. Nå har han bestemt seg for å selge prakteiendommen. – Han har vel ikke tenkt å komme hjem til Norge igjen, da, sier eiendomsmegler Anders Langtind i Privatmegleren til DN om bakgrunnen for boligsalget. (dn.no 7.12.2020).)

- Ketil Skorstad: – Prisene på disse bare skal en vei, og det er opp.

(Anm: Ketil Skorstad: – Prisene på disse bare skal en vei, og det er opp. Investor og bjellesau Ketil Skorstad (46) har kjøpt praktvilla til 40 millioner, men holder seg i samme gate. (dn.no 17.12.2020).)

- Solgte milliardeiendom i rekordfart til Stein Erik Hagen. (- Stein Erik Hagens Canica er eneste investor i selskapet.)

(Anm: Solgte milliardeiendom i rekordfart til Stein Erik Hagen. Eiendomsspar har solgt Tjuvholmen Allé 1-5 til et Vika Project Finance-syndikat hvor Stein Erik Hagen er eneste aksjonær. Nå har Eiendomsspar inngått budaksept på salget av aksjene i eierselskapet Tjuvholmen allé 1-5 AS, som eier eiendommen (minus restaurantene og kunstgalleriet i første etasje). Kjøper er et selskap som er etablert av Vika Project Finance. Stein Erik Hagens Canica er eneste investor i selskapet. Overtakelse planlegges i løpet av november. Bygget ble ferdigstilt i 2008 og har et bruttoareal på rundt 15.500 kvadratmeter, fordelt på 9 etasjer. Flere av etasjene ble oppgradert i perioden 2017 til 2019. Transaksjonen inkluderer også 20 innendørs parkeringsplasser. (estatenyheter.no 17.9.2020).)

- Skal det være en murstein av bakterier, eller en ryggsekk av alger? Snart kan vi forbruke miljøproblemer i stedet for å produsere dem når vi lager nye ting. (- Betong- og mursteinsindustrien er ekstremt energikrevende.) (- Faktisk står den for åtte prosent av verdens klimautslipp. Det er tre-fire ganger mer enn flyindustrien.)

(Anm: Skal det være en murstein av bakterier, eller en ryggsekk av alger? Snart kan vi forbruke miljøproblemer i stedet for å produsere dem når vi lager nye ting. Mikroorganismer har nemlig lært å lage alt fra sko og gulvbelegg til leketøy og emballasje. Vi må slutte å forgifte kloden. Bremse den globale oppvarmingen. Løsningen kan komme fra uventet hold. Kan du for eksempel tenke deg en ryggsekk laget av forurenset ferskvann? Hva med en krakk av kaffegrut? Bakterier, gjær, alger og soppceller blir nå intenst undersøkt av en lang rekke oppstartsbedrifter. Målet er å skape bærekraftige alternativer laget av levende organismer. (…) Et av de verste problemene Et av de mest slående eksemplene kommer fra det amerikanske oppstartsselskapet Biomason, som lager murstein av bakterier. Miljøproblemet de forsøker å løse er ikke lite. Betong- og mursteinsindustrien er ekstremt energikrevende. Faktisk står den for åtte prosent av verdens klimautslipp. Det er tre-fire ganger mer enn flyindustrien. (aftenposten.no 29.2.2020).)

- Kan revolusjonere morgendagens hyttebygging.

(Anm: Kan revolusjonere morgendagens hyttebygging. Hyttefelter er enormt ressurskrevende på alle måter. Nå tar en aktør fremtidsrettede og mer klimavennlige grep som kan endre markedet fullstendig. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. (- Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. )

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. (- På ett år sikret Øystein Stray Spetalen seg 24 mål med tomt på ypperste Bygdøy. Så tok det 17 år å bygge drømmevillaen.)

(Anm: Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. Forbannede politikere, bekymrede naboer og planer om skrekkabinett. Dette er historien bak en av norgeshistoriens dyreste privatboliger. Fra Oslofjorden er kun to etasjer av Spetalens villa synlig. Tre etasjer er bygget helt eller delvis under bakken. (dn.no 30.5.2020).)

- Boligbygger betalte 120 mill. for to tennisbaner. Spetalen ga 10 mill. for sin.

(Anm: Boligbygger betalte 120 mill. for to tennisbaner. Spetalen ga 10 mill. for sin. Oslo Tennisklubbs salg til Øystein Stray Spetalen i 2012 kan vise seg å bli svært gullkantet for investoren. – Vi ser fremover, det er det eneste som betyr noe, svarer styrelederen. Øystein Stray Spetalens tennisbane-kjøp på Madserud, like bak Frognerparken i Oslo, kan vise seg å være like gullkantet som investorens stadige klipp på Oslo Børs. Som E24 tidligere har skrevet, fikk Spetalen i 2012 kjøpe en av Oslo Tennisklubbs (OTK) tennisbaner, drøye 100 meter fra hans egen bolig, for rundt 10 millioner kroner. Eiendommen på nær ett mål er fortsatt regulert til boligformål. (…) Spetalen fikk kjøpe tennisbane av skakkjørt tennisklubb: – I dagens marked hadde vi fått veldig mye mer for den (e24.no 14.5.2021).)

- Solgte tidenes dyreste bolig. En luksusbolig på Bygdøy ble solgt for rundt 250 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.

(Anm: Solgte tidenes dyreste bolig. En luksusbolig på Bygdøy ble solgt for rundt 250 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Hedgefondforvalter Thor Johan Furuholmen står bak tidenes dyreste boligsalg. Det skriver Dagens Næringsliv, som hevder at prislappen kom på rundt 250 millioner kroner. Det er en gigantisk villa med et bruksareal på 1229 kvadratmeter ytterst på Bygdøy i Oslo. Det er Nils Nordvik i Nordvik Eiendomsmegling og Anders Langtind i Privatmegleren som står bak salget. På lukket marked Bolighandelen bekreftes av Nordvik overfor Børsen, men han presiserer at både kjøper og selger ønsker å ligge lavt når det gjelder salget av luksusboligen. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Selger Bygdøy-leiligheter for 35-40 mill. (– Prosjektet har en typisk voksen kjøpegruppe, som ønsker å bytte ut enebolig med leilighet.)

(Anm: Selger Bygdøy-leiligheter for 35-40 mill. Bonum-prosjektet på Bygdøy har solgt fem av ni leiligheter. Prisantydningen på de resterende fire ligger på 35 til 40 millioner kroner. (…) – Prosjektet har en typisk voksen kjøpegruppe, som ønsker å bytte ut enebolig med leilighet. Boligene er også tilpasset dette ved å ha alle de praktiske kvaliteter som er knyttet til leilighetstypologien, men likevel gi en følelse av å bo i villa hvor alle enheter blant annet har private innganger, lite innsyn og så videre, sier Wilhelmsen. Prosjektet er tegnet av arkitekt Jon H. Støre, Dronningen Landskap har utformet parkanlegget og Helene Hennie har stått for interiørdesign. (estatenyheter.no 26.5.2020).)

- Isabella Löwengrip: Solgte luksusvilla for svimlende sum. (- I februar ble det kjent at hun hadde solgt livsverket Löwengrip Beauty til det norske selskapet Dermanordic, som delvis eies av finansmannen Christian Ringnes (66).)

(Anm: Isabella Löwengrip: Solgte luksusvilla for svimlende sum. Den svenske influenseren har hatt et økonomisk marerittår, men har nå dratt inn millioner på salget av villaen sin. Det siste året har vært tøft for Isabella Löwengrip (29), som har falt hardt fra influensertoppen. Fallet skyldtes avsløringen om at hun hadde juksa med lesertall - noe som førte til at flere samarbeidspartnere trakk seg ut. I februar ble det kjent at hun hadde solgt livsverket Löwengrip Beauty til det norske selskapet Dermanordic, som delvis eies av finansmannen Christian Ringnes (66). (…) FLYTTET: Löwengrip har kjøpt ny luksusvilla. Her fra walk in-garderoben i hennes gamle villa. (dagbladet.no 11.6.2020).)

- Raider hele det gamle villastrøket. (- Boligutviklere lar millionene regne over sentrale eiendommer i flyplassbyen.)

(Anm: Raider hele det gamle villastrøket. Backe Prosjekt og ØM Fjeld har kjøpt nærmest hele det lille villaområdet. Samlet har de brukt snaut 92 millioner kroner. 18 MILL.: Boligutviklere lar millionene regne over sentrale eiendommer i flyplassbyen. (estatenyheter.no 8.6.2020).)

- Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. (- Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig.)

(Anm: Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. Dag Olav Hessen mener vi må lære av dramatiske klimaendringer og koronapandemien. Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig. I februar kom biologi-professor Dag O. Hessens nye bok «Verden på vippepunktet.» «Biene»-forfatter Maja Lunde skrev «denne boka må alle lese». (tu.no 24.5.2020).)

- På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. (- Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor.)

(Anm: På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. Den franske byen Louveciennes, med sine knappe 7000 innbyggere, huser det som skal være verdens dyreste bolig: Chateau Louis XIV. Det massive slottet ble kjøpt for i underkant av svimlende 300 millioner dollar i 2015. Overdådig luksus Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor. (dagbladet.no 22.4.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Biltema-familiens luksusliv vekker oppsikt. 14,5 milliarder kroner i formue – penger brukt på private skoler i Sveits, luksusfly og leiligheter for mer enn 150 millioner kroner.

(Anm: Biltema-familiens luksusliv vekker oppsikt. 14,5 milliarder kroner i formue – penger brukt på private skoler i Sveits, luksusfly og leiligheter for mer enn 150 millioner kroner. Bli med inn i Biltema-eiernes verden. (…) Men bak budsjettproduktene står en familie som for lengst har flyttet fra Sverige og nå lever et luksusliv på noen av Europas mest eksklusive adresser. (…) Louise Wennbergs leilighet kostet 13,4 millioner pund, noe som i dag tilsvarer drøyt 155 millioner svenske kroner. Boligens 239 kvadratmeter er fordelt på to etasjer og har også en betydelig takterrasse med utsikt over den engelske hovedstaden. (dagbladet.no 15.7.2020).)

- Boligsalg: Frimurer-krav skaper reaksjoner: - Problematisk. (- Det er bare menn som kan være medlem i den Norske Frimurerorden.)

(Anm: Boligsalg: Frimurer-krav skaper reaksjoner: - Problematisk. Fem års medlemskap i en lukket herreklubb er kravet for å legge inn bud på en leilighet på Oslo vest. - Det er ikke intensjonen å utelukke kvinner, svarer frimurerlosjen. Det ble nylig lagt ut en annonse for en leilighet på Finn.no i Conrad Hemsens vei på Bygdøy, vest i Oslo. I annonsen blir det understreket flere ganger at kjøperen må ha gyldig medlemskap i Den Norske Frimurerorden. Det blir også påpekt at medlemskapet må ha vært gyldig i minst fem år, og at kjøperen må være over 55 år. Det er bare menn som kan være medlem i den Norske Frimurerorden. Det bekrefter de på nettsidene sine. «Den Norske Frimurerorden er en frittstående, selvstendig sammenslutning av menn fra alle yrkesgrupper, som over hele landet møtes for å utvikle sin personlighet og å omgås i tradisjonsbundne og verdige former. Den Norske Frimur­erorden er ikke en hemmelig orden, men vårt arbeide foregår i et luk­ket forbund, med selvutvikling til nestens gavn som mål», heter det der. (borsen.dagbladet.no 22.5.2022).)

- Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. (– Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar.)

(Anm: Selger Bygdøy-boliger hvor kun frimurere får kjøpe. Skal du kjøpe leilighet i dette borettslaget på Bygdøy må du være over 55 år og ha minst fem års medlemsskap i Frimurerordenen. Diskrimineringsombudet tviler på at praksisen er ulovlig. To seniorleiligheter i Conrad Hemsens vei på Bygdøy i Oslo er lagt ut for salg gjennom åpne markedsplasser. Men det er ikke hvem som helst som kvalifiserer til å flytte inn. I salgsannonsene spesifiseres det at det kun er personer over 55 år som har vært medlem av Frimurerordenen i minimum fem år som får lov å kjøpe leilighetene. – Ivaretakelse av sine medlemmers og deres nære pårørende har alltid vært sentrale oppgaver for frimureriet i Norge, skriver Erling O. Lyngtveit - som har tittelen Stormesterens Prokurator i Frimurerordenen, i et svar. (e24.no 19.4.2020).)

- Verdens rikeste med rekordkjøp av gigantvilla. (- Tomten som er over ni kvadratkilometer stor, koster rundt svimlende 1.5 milliarder kroner, skriver Bloomberg.)

(Anm: Verdens rikeste med rekordkjøp av gigantvilla. BOLTREPLASS: Jeff Bezos, verdens rikeste mann, har nok av plass å boltre seg på i den nye villaen. Grunnleggeren av Amazon.com er ute på boligjakt, og ser ut til å ha truffet blink da han tidligere denne uken kjøpte Beverly Hills dyreste villa. Bezos er ikke i sparemodus når han skal ut å kjøpe ny bolig. Tomten som er over ni kvadratkilometer stor, koster rundt svimlende 1.5 milliarder kroner, skriver Bloomberg. (tv2.no 13.2.2020).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (nettavisen.no 4.7.2009).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut.

(Anm: Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut. For å hindre rødgrønn valgseier har Stein Erik Hagen, den største eieren i industri og merkevareselskapet Orkla donert til sammen 7,5 millioner kroner til de borgerlige partiene, fremgår det av et stort intervju med mannen i DN lørdag. (dn.no 11.7.2021).)

– Du vet ikke en dritt. (- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.) ( – Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen. )

(Anm: – Du vet ikke en dritt. Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates. – Bill Gates har sagt at jeg må gi bort pengene mine. I don’t think so., innleder tobakk-arvingen en artikkel utgitt i Ferds konsernmagasin. Utover i artikkelen tar han et grusomt oppgjør med verdens rikeste mann. Bill Gates grunnla i sin tid datagiganten Microsoft i en knøttliten garasje i California. Fortune Magazine rangerer amerikaneren i dag som verdens rikeste, tett fulgt av en annen filantrop, Warren Buffet. Microsoft gründeren har i en årrekke skjenket store deler av sin formue til veldedige formål. Til sammen har Gates gitt over 180 milliarder kroner til slike egnede formål, og han planlegger å gi bort det aller meste av formuen på 300 milliarder kroner, melder Dagbladet. Skjønner ingenting Investor og arving Johan H. Andresen hisser seg opp over utspillet. Han vil ha seg frabedt at Gates forteller ham hvordan familieformuen skal forvaltes. (...) For å være helt sikker på at budskapet når fram har Andresen passet på å oversette essensen av sitt budskap til engelsk. – Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen.(nettavisen.no 4.7.2009).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. (– Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.)

(Anm: Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. – Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.  Etter fjorårets Estate Play-serie Vi skal redde verden, som tok for seg miljø og ombruk, er vi nå i gang med en ny serie som tar for seg sosialt entreprenørskap. Svært mange står utenfor arbeidslivet, og i denne første episoden prater vi med Øystein Aurlien i den ideelle organisasjonen Yte, som har som mål å bidra til at folk som har falt utenfor arbeidsmarkedet kommer innenfor igjen. (estatenyheter.no 20.3.2020).)

- Milliardær Johan H. Andresen kjøper indrefileten på Aker Brygge.

(Anm: Milliardær Johan H. Andresen kjøper indrefileten på Aker Brygge. Etter 11 budrunder sikret milliardær Johan H. Andresen og Ferd seg den lukrative «trekanttomten» midt i Oslo sentrum for 1,5 milliarder kroner. – Folk vil fortsette å jobbe på kontorer, sier Ferds eiendomssjef Camilla Krogh, som ikke lar seg skremme av en pandemi. (…) Blant dem som viste sin interesse var John Fredriksen og hans Norwegian Property som tidlig hadde planer om å bygge byens største hotell- og kongressenter. (…) Les også: Obos kjøper 60 mål boligtomt på Fornebu av Kjell Inge Røkke og John Fredriksen (dn.no 13.11.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Ivar Tollefsen er i gang med gigantprosjektet i Sverige. Planlegger svimlende 5300. (- Heimstaden kjøper i Sundsvall. Eiendomsselskapet Heimstaden, som kontrolleres av Ivar Tollefsen, har kjøpt en eiendom i Sundsvall i Västernorrland av selskapet Magnolia Bostad for 670 millioner svenske kroner.)

(Anm: Heimstaden kjøper i Sundsvall. Eiendomsselskapet Heimstaden, som kontrolleres av Ivar Tollefsen, har kjøpt en eiendom i Sundsvall i Västernorrland av selskapet Magnolia Bostad for 670 millioner svenske kroner. Heimstaden skal bygge 360 boliger på tomten. Kjøpet er ifølge Dagens Industri en del av en rammeavtale mellom Heimstaden og Magnolia, der Heimstaden skal kjøpe 14 eiendomsprosjekter for bygging av 5300 boliger, verdt rundt 9,6 milliarder svenske kroner. (investor.dn.no.no 4.6.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. (- Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019.) (- Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder.)

(Anm: Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019. - Fjerde kvartal var ganske intenst, sier daglig leder Patrik Hall. I var Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder svenske kroner i 2019. Det var en økning på seks milliarder fra året før, ifølge en årsrapport for Heimstaden ab. Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder. Den norske milliardæren har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa, og pengene fortsetter å trille inn. - Fjerde kvartal var ganske intenst, og jeg spår at den positive trenden fortsetter, sier Patrikk Hall, daglig leder i Heimstaden Bostad. (dn.no 14.2.2020).)

- I løpet våren har techgründer Fredrik Halvorsen solgt unna Snarøya-eiendommer for nær 60 mill. Samtidig bygger han ut en av Snarøyas aller råeste eiendommer. (- Siden 2014 har Halvorsen kjøpt Snarøya-eiendommer for 223 millioner kroner. Nå er han i gang med å slanke Snarøya-porteføljen.) (- Samtidig bygger han ut en av Snarøyas aller råeste eiendommer.)

(Anm: I løpet våren har techgründer Fredrik Halvorsen solgt unna Snarøya-eiendommer for nær 60 mill. Samtidig bygger han ut en av Snarøyas aller råeste eiendommer. I nvestor Fredrik Halvorsen har i flere år stadig kjøpt seg oppover i boligmarkedet på fasjonable Snarøya i Bærum. Siden 2014 har Halvorsen kjøpt Snarøya-eiendommer for 223 millioner kroner. Nå er han i gang med å slanke Snarøya-porteføljen. I 2016 kjøpte Halvorsen en eiendom i veien Borgenhaug på Snarøya i Bærum for 28,7 millioner kroner. Kjøpet var omtalt som det dyreste i Bærum det året. Denne uken ble det tinglyst at eiendommen er solgt for 39 millioner kroner. (dn.no 6.6.2020).)

- Tollefsen møter motstand mot boligplaner på historisk Oslo-tomt.

(Anm: Tollefsen møter motstand mot boligplaner på historisk Oslo-tomt. Ivar Tollefsen-eide Heimstaden ønsker å bygge 31 nye boliger på Sandaker i Oslo, på en tomt som er regulert til bevaring. Kommunen mener planen har mange problematiske sider og anbefaler den ikke. (…) Boligselskapet Heimstaden, som eies av eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, har siden 2014 planlagt bygging av et boligkompleks ved siden av Sandaker brannstasjon. Etter mye forsinkelser ble et planforslag lagt frem i januar i år. I slutten av april kunngjorde PBE at de ikke anbefaler planforslaget, som nå er sendt på høring. (e24.no 9.5.2020).)

- Thon bygger sentrumsleiligheter til over 100 mill.

(Anm: Thon bygger sentrumsleiligheter til over 100 mill. Prosjektet med 26 enheter skal stå ferdig til jul i år. Det nye boligprosjektet som snart er klart for salg, Saras Hage, består av 26 selveierleiligheter fordelt på to bygninger i Tromsø sentrum. Leilighetene som måler mellom 28 og 96 kvadratmeter er priset fra 2,1 til 6,5 millioner kroner, i følge en pressemelding. LES OGSÅ: Selger 170 år gammel bygård for 50 mill (estatenyheter.no 4.3.2020).)

- Eiendomsinvestor Torstein Tvenge har kjøpt eiendom for 1,5 milliarder under koronakrisen (- Torstein Tvenge planlegger et generasjonsskifte i eiendomsimperiet på rekordhøye 19 milliarder kroner ved å la alle barna arve hvert sitt selskap.)

(Anm: Eiendomsinvestor Torstein Tvenge har kjøpt eiendom for 1,5 milliarder under koronakrisen: – Det å ta seg fri på fredag og mandag og kalle det hjemmekontor tror jeg ikke arbeidsgiver kommer til å finne seg i Torstein Tvenge planlegger et generasjonsskifte i eiendomsimperiet på rekordhøye 19 milliarder kroner ved å la alle barna arve hvert sitt selskap. – Nå før sommeren sender jeg litt vintips. Det er sent på kvelden, men 68 år gamle Torstein Ingvald Tvenge hviler ikke. Han sitter foran Ipaden for å gi venner og forretningsforbindelser noen gode råd for å slukke tørsten i sommervarmen. (dn.no 9.6.2021).)

- Her er boligen for deg som har startup-bedrift. (- Espen Pedersen i Lund+Slaatto Arkitekter har lenge forsøkt å få til boliger med integrert næringsdel i et boligprosjekt. Nå kan det bli en realitet på Økern.) (- Av henvendelsen til Plan- og bygningsetaten fremgår det at utbyggerne vurderer å tilby «duplex-leiligheter, som kan fungere som fleksible lokaler for småbedrifter, med boligdel integrert i det delvis dobbelthøye arealet».)

(Anm: Her er boligen for deg som har startup-bedrift. Espen Pedersen i Lund+Slaatto Arkitekter har lenge forsøkt å få til boliger med integrert næringsdel i et boligprosjekt. Nå kan det bli en realitet på Økern. Estate Nyheter skrev nylig at Torstein Tvenge-selskapet Fram Eiendomsinvest AS, Bonum AS og Brødrene Jensen m.fl. ønsker å bygge 245 boliger og et næringsareal på 2 482 kvadratmeter på Økern i Oslo. Planområdet er beliggende nær Økern T-banestasjon og det fremtidige Økern senter. Les også: Tvenge, Bonum og Brødrene Jensen skal bygge stort Av henvendelsen til Plan- og bygningsetaten fremgår det at utbyggerne vurderer å tilby «duplex-leiligheter, som kan fungere som fleksible lokaler for småbedrifter, med boligdel integrert i det delvis dobbelthøye arealet». – Ja, dette er noe vi har forsøkt å få til i lang tid. Jeg har blant annet sett en rekke vellykkede løsninger på dette i Brooklyn, USA, sier Espen Pedersen, fagansvarlig arkitektur i Lund+Slaatto Arkitekter. Han mener denne type boliger kan bli en berikelse for nabolag, samtidig som det er lettere å utnytte «restarealer» i store boligprosjekter. (estatenyheter.no 12.5.2020).)

- Nikolaos har brukt seks år på dette boligprosjektet. Nikolaos Farmakis er snart i mål med sitt sitt boligprosjekt i massivtre. Han har gitt arkitekten fullmakt til å gjøre hva han vil. Det er ikke så mange privatpersoner som går i gang med ambisiøse boligprosjekter midt i Oslo. Nikolaos Farmakis er snart i mål med sitt massivtreprosjekt på St.Hanshaugen og kan snart sette spaden i jorden.

(Anm: Nikolaos har brukt seks år på dette boligprosjektet. Nikolaos Farmakis er snart i mål med sitt sitt boligprosjekt i massivtre. Han har gitt arkitekten fullmakt til å gjøre hva han vil. Det er ikke så mange privatpersoner som går i gang med ambisiøse boligprosjekter midt i Oslo. Nikolaos Farmakis er snart i mål med sitt massivtreprosjekt på St.Hanshaugen og kan snart sette spaden i jorden. Men det har ikke vært uten kamp, for flere naboer har vært svært kritiske til hele prosjektet. – Det er nesten så jeg ikke tør å si det. Jeg har vært anklaget for korrupsjon, ufin oppførsel, juks i saksbehandlingen, og de vanlige tingene som dårlig smak og forslumming av området og en fortetting som ikke ligner noe, sier Farmakis. Til tross for motstand, er han snart i mål med prosjektet, hvor arkitekten har fått blankfullmakt til å gjøre akkurat som han vil. – Du må stole på arkitekten, helt frem til siste krone og siste spiker, sier Farmakis. Målet er klart: Å vinne Oslo Bys arkitekturpris i 2021. (estatenyheter.no 6.7.2020).)

- Kanonår for anonyme brødre: Over 1 milliard på bunnlinjen siste 6 år. (- Brødrene Jensen AS ble stiftet som en entreprenørvirksomhet helt tilbake til 1935.)

(Anm: Kanonår for anonyme brødre: Over 1 milliard på bunnlinjen siste 6 år. 2019 ble et rekordår for Brødrene Jensen AS, som satt igjen med over et overskudd på 400 millioner kroner etter realisering av flere eiendomsinvesteringer. TÅRNBYGG: Brødrene Jensen AS er blant annet medeier i Refstadveien 102 i Oslo, hvor planen er å oppføre et tårnbygg. 2019 ble et rekordår for Brødrene Jensen AS, som satt igjen med over et overskudd på 400 millioner kroner etter realisering av flere eiendomsinvesteringer. Brødrene Jensen AS ble stiftet som en entreprenørvirksomhet helt tilbake til 1935. Da var det ekstremt tøffe tider både i Norge og resten av verden. Krakket på New York-børsen i 1929 utløste en økonomisk depresjon, som skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Selskapet utviklet næringslokaler og boliger for egen maskin, og solgte disse videre. Entreprenørvirksomheten opphørte på 1960-tallet, men eiendomsvirksomheten har bestått. (estatenyheter.no 1.6.2020).)

- Hva når leietaker kommer i økonomiske vanskeligheter?

(Anm: Hva når leietaker kommer i økonomiske vanskeligheter? Usikkerhet avler usikkerhet, og nyhetsbildet om dagen avler usikkerhet som også treffer utleiere av næringseiendom. (estatenyheter.no 15.3.2020).)

- Emmas utleier kuttet kraftig i leien hennes da hun ble permittert: – Det betyr alt. (- Leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen som den siste tiden har fått mange henvendelser fra leietagere som er redde for å bli kastet ut av hjemmene sine.) (- Vi risikerer i verste fall at mange leieboere ikke har et sted å bo.) (- Han har vært i kontakt med myndighetene og foreslått flere tiltak han mener må innføres.) (- Deriblant regulering av leieprisene, stopp i leieøkninger, og mer penger til den statlig bostøtteordningen.) (- Aasen sier det allerede jobbes med reguleringer av leiemarkedet ute i Europa, der leiemarkedet er langt større enn i Norge.) (– Jeg purret på departementet senest i går og fikk beskjed om at jeg skulle få svar snart.)

(Anm: Emmas utleier kuttet kraftig i leien hennes da hun ble permittert: – Det betyr alt. Etter corona-permittering fikk student Emma Helland Olsen (21) satt ned leien av sin utleier. Utleieforeningen mener man ikke må forvente at det skal komme et skred av leiejusteringer fra privat hold, og mener staten må regulere prisene. (…) – Mange utleiere har knappe marginer, og det norske markedet er brolagt med private utleiere som jeg ikke tror har marginer til å sette ned leien, sier leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen som den siste tiden har fått mange henvendelser fra leietagere som er redde for å bli kastet ut av hjemmene sine. – Mange har fått redusert inntekten sin, og de som leier gjør ofte ikke det fordi de har lyst, men fordi det er den muligheten de har. Vi risikerer i verste fall at mange leieboere ikke har et sted å bo. Han har vært i kontakt med myndighetene og foreslått flere tiltak han mener må innføres. Deriblant regulering av leieprisene, stopp i leieøkninger, og mer penger til den statlig bostøtteordningen. Aasen sier det allerede jobbes med reguleringer av leiemarkedet ute i Europa, der leiemarkedet er langt større enn i Norge. – Jeg purret på departementet senest i går og fikk beskjed om at jeg skulle få svar snart. LBF-lederen sier at dagens husleielov åpner for at myndighetene kan gripe inn i markedet i spesielle tilfeller og fastsette leiestopp og maksimalsatser. (aftenposten.no 10.4.2020).)

- Nå kommer kravene om full husleie: – Ingen grunn til at ikke utleierne skal være med på dugnaden. Utleierne kan ta første stikk når selskapene nå får nødhjelpsmilliarder fra staten.

(Anm: Nå kommer kravene om full husleie: – Ingen grunn til at ikke utleierne skal være med på dugnaden. Utleierne kan ta første stikk når selskapene nå får nødhjelpsmilliarder fra staten. De statlige pakkene gjør at det ikke lenger er poeng i å gi lettelser, ifølge bransjetopp. (dn.no 24.4.2020).)

 – Virke varsler søksmål mot kjøpesentre i husleie-strid.

(Anm: Virke varsler søksmål mot kjøpesentre i husleie-strid. Virke truer gårdeiere med rettslig oppgjør om rabatt for nedstengte butikker. – Hvis gårdeierne skal sitte på sine høye hester og ri prinsipper, tror jeg flere kjeder vil vurdere om de i det hele tatt trenger fysiske butikker, sier Nille-sjefen. (dn.no 30.4.2021).)

– Advokater: – Har du fått påbud om å stenge, skal du ikke betale husleie. (- Smittevernplanen skal gjøre kommunene rustet til å beskytte innbyggerne mot pandemier.)

(Anm: Advokater: – Har du fått påbud om å stenge, skal du ikke betale husleie. Med mindre noe annet er avtalt, kan mange bedriftseiere med loven i hånd holde husleien tilbake, ifølge Hammervoll Pind-advokatene. (…) I Dagens Næringsliv forrige uke uttalte fire advokater at den byrden i de fleste tilfeller ligger på leietakerne. Men det er ikke advokatene i Hammervoll Pind i Bergen enige i. – Det har stått mye på trykk som kan oppfattes misvisende. Vi mener det er grunnlag for å nyansere dette synspunktet betraktelig, sier Morten Pind, som var sekretær for husleielovutvalget da loven ble laget, til Bergens Tidende. – Huseieren bærer risikoen Leietakerens rett til ikke å betale husleie når man er pålagt å stenge, mener han ligger i husleieloven paragraf 5–7. Der står det at leieren blant annet kan kreve leien nedsatt dersom utleieren ikke oppfyller sine plikter. Og så, i lovbestemmelsens tredje avsnitt, det springende punktet: «Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende dersom (...) bestemmelser i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov er til hinder for den avtalte bruk.» – Det betyr at de som får påbud om å stenge, ikke skal betale leie i stengingstiden, sier Pind, og legger til en viktig presisering: – Med mindre noe annet er avtalt. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- Dropper husleie for å hjelpe leietakerne.

(Anm: Dropper husleie for å hjelpe leietakerne. Et tomt kjøpesenter var nok for eieren. Nå dropper de husleien for en stund. GREP: Eierne av storsenteret dropper husleien for noen uker. (estatenyheter.no 15.3.2020).)

- Trøbbel med å betale husleien? Her er rådene til leietakere og utleiere. Permitteringer gjør at mange sliter med å kunne betale husleien. Ida Andersen er en av dem. Her er ekspertenes beste råd til dere som leier og dere som leier ut. (- Leietakere har per dags dato ingen juridiske rettigheter de kan benytte seg av i ekstraordinære tider som dette, ifølge jurist Karen Mellbye.)

(Anm: Trøbbel med å betale husleien? Her er rådene til leietakere og utleiere. Permitteringer gjør at mange sliter med å kunne betale husleien. Ida Andersen er en av dem. Her er ekspertenes beste råd til dere som leier og dere som leier ut. Mandag denne uken gjorde regjeringen det klart at de viderefører coronatiltakene til over påske. Hundretusenvis av nordmenn har hittil måttet søke dagpenger for å kompensere for permittering eller oppsigelse fra jobben som følge av krisen. I Norge bor rundt 530.000 husholdninger i en leid bolig, det tilsvarer nesten en fjerdedel av alle norske husholdninger. De som nå får trøbbel med å betale husleien, er de som blir permittert, men som ikke har krav på støtte fra Nav, sier jurist Karen Mellbye i utleietjenesten Husleie.no. – Det går ut over alle som er avhengig av en deltidsjobb enten det er fordi de studerer ved siden av, eller har andre forpliktelser i livet som gjør at de ikke kan jobbe 100 prosent, tilføyer hun. Les også: Permitteres du? Her er den store guiden Leietakere har per dags dato ingen juridiske rettigheter de kan benytte seg av i ekstraordinære tider som dette, ifølge jurist Karen Mellbye. (vg.no 28.3.2020).)

- NHO fikk regjeringen til å endre regel om stenging av kjøpesentre - Varner opprørt over 60 millioner i full husleie for stengte butikker.

(Anm: NHO fikk regjeringen til å endre regel om stenging av kjøpesentre - Varner opprørt over 60 millioner i full husleie for stengte butikker. Ny covid-19-forskrift ble endret etter innspill fra NHO. Butikkjeder mener gårdeiere bruker den nye ordlyden til å avvise krav om redusert husleie under nedstengingen. (…) Nå mener flere leietagere at gårdeiere avviser husleierabatter grunnet endringen i covid-19- forskriften. Blant dem som har fått den beskjeden er finansdirektør Øyvind Bustnes i kleskjeden Varner. (dn.no 29.4.2021).)

- Gårdeier om husleiedugnad: – Blir helt feil om vi skal ta hele regningen.

(Anm: Gårdeier om husleiedugnad: – Blir helt feil om vi skal ta hele regningen. Flere restaurant og kafeeiere ber om å slippe husleie mens de må holde stengt. Men store gårdeiere er negative. (…) Ivar Koteng, som er stor gårdeier i Trøndelag, signerte i går kontrakten med Kafe Løkka på Solsiden i Trondheim. Koteng sier han vil tilby tilsvarende kontrakt til 5–6 andre serveringssteder uten rike eiere i ryggen. Dermed slipper de å betale leie så lenge de ikke har inntekter, i hvert fall fram til 1. august. – Vi snakker om to – tre måneder hvor vi ettergir husleie, eller gir svært rabattert husleie til dem som er i en sånn vanskelig situasjon. – Hvor mye taper dere på dette? – I første omgang får vi en redusert husleie på fem til syv millioner i kvartalet, sier Koteng, som mener flere bør gjøre som han. (…) Urettferdig Hos en av de største gårdeierne i Oslo er tonen en annen. – Vi står i en situasjon hvor det blir helt feil om vi skal ta hele regningen, sier Carl Erik Krefting. (nrk.no 18.3.2020).)

- Fersk dom ryster kjøpesentrene. En fersk dom i Sør-Trøndelag tingrett kan få stor betydning for kjøpesentrene. (- En leietaker kunne heve leiekontrakten på grunn av høy ledighet i senteret.)

(Anm: Fersk dom ryster kjøpesentrene. En fersk dom i Sør-Trøndelag tingrett kan få stor betydning for kjøpesentrene. En leietaker kunne heve leiekontrakten på grunn av høy ledighet i senteret. TUNGT: Malvik Senter har slitt med høy ledighet, noe Norli Libris mener kostet dem dyrt. (estatenyheter.no 31.3.2020).)

- Hoteller betaler nå 0 kr i husleie. Eiendomsmogul Christian Ringnes advarer politikerne: Skal han bidra mer i dugnaden, vil også han trenge hjelp av staten. (- Ringnes påpeker at de står midt oppi dugnaden - enten de vil eller ikke.)

(Anm: - Hoteller betaler nå 0 kr i husleie. Eiendomsmogul Christian Ringnes advarer politikerne: Skal han bidra mer i dugnaden, vil også han trenge hjelp av staten. - Vi har ennå ikke kommet til 1. april. Det er da regningene forfaller. Dette er veldig alvorlig, sier Christian Ringnes. Ringnes er en av de største på eiendom i Oslo sentrum og kjenner selv på kroppen at økonomien er under full oppbremsning som følge av bekjempelsen av coronaviruset. Han er positiv til at regjeringen i dag morges presenterte tiltak som vil gi bedriftene som sliter kontanter til løpende kostnader - blant annet husleie. (…) - Slik jeg leser det mellom linjene, vil bedriftene som er kommandert nedstengt få en veldig stor dekning av sine løpende utgifter, sier Ringnes. Finansminister Jan Tore Sanner (H) var klokkeklar på pressekonferansen på at han forventer at utleierne også er med på dugnaden ved at de hjelper til med husleien for bedriftene som sliter. Ringnes påpeker at de står midt oppi dugnaden - enten de vil eller ikke. (borsen.no 29.3.2020).)

- Eiendomsselskaper ber om avdragsfrihet. 15 prosent av kundene til Eiendomskreditt har bedt om avdragsfrihet.

(Anm: Eiendomsselskaper ber om avdragsfrihet. 15 prosent av kundene til Eiendomskreditt har bedt om avdragsfrihet. Adm. direktør Eirik Maurstad vil ha målrettede tiltak for leietakere som sliter i koronakrisen. Fredag kom regjeringen med den seneste krisepakken som skal hjelpe bedrifter som sliter etter å ha fått barbert omsetningen som følge av korona, og i helgen har regjeringen forhandlet med opposisjonen. Adm. direktør i det Bergen-baserte kredittforetaket Eiendomskreditt Eirik Maurstad forteller at gårdeiere allerede merker problemene hos leietakerne. Han forteller at 15 prosent av deres kunder så langt har bedt om avdragsfriket på sine lån. – Det er for tidlig å si hvor tungt våre kunder blir rammet, men vi tror at dette er et tall som vil øke på fremover. Samtidig har vi stress-testet porteføljen vår og konklusjonen er at den er robust. Mange av våre kunder har solide leietakere, noe som gir oss god sikkerhet, sier Maurstad. Han påpeker likevel av mange nå står i en svært krevende situasjon. Blant annet har hoteller, restauranter og event-selskaper mistet svært mye av sine inntekter. – For de som mister alt av inntekter, så å si over natten, sier det seg selv at situasjonen blir utfordrende. Det er nå unntakstilstand i norsk næringsliv, og det er en situasjon som vil kreve noe av oss alle sammen, både leietakere og huseiere. Alle må bidra for å få oss gjennom denne krisen, slik at vi er klar til å ta opp igjen aktiviteten når verden normaliserer seg, sier Maurstad. Han oppfordrer myndighetene til å komme med mer målrettet støtte til landets leietakere. (estatenyheter.no 29.3.2020).)

- Kjøpesenteraktører lover husleiekutt. (- Gårdeiere som representerer 60 prosent av omsetningen i kjøpesentre vil gi mellom 10 og 30 prosent rabatt til leietakere som er rammet av koronakrisen.) (- Finansminister Jan Tore Sanner uttalte tidligere i dag at han forventer at gårdeierne stiller opp på dugnaden for å hjelpe leietakerne.)

(Anm: Kjøpesenteraktører lover husleiekutt. Gårdeiere som representerer 60 prosent av omsetningen i kjøpesentre vil gi mellom 10 og 30 prosent rabatt til leietakere som er rammet av koronakrisen. Finansminister Jan Tore Sanner uttalte tidligere i dag at han forventer at gårdeierne stiller opp på dugnaden for å hjelpe leietakerne. – Vi har et samfunn som er bygget på tillit og er bygget på samhold. Jeg forventer at også gårdeiere og de som leier ut lokaler stiller opp, sa Sanner. Norsk Eiendoms adm. direktør Thor Olaf Askjer forteller at hans medlemmer allerede er på ballen. I et opprop som er signert av flere av de store kjøpesenteraktørene lover bransjen å bidra med kutt i leieprisene. – Mange i eiendomsbransjen har allerede bidratt, men nå må vi virkelig brette opp ermene i dugnaden for å få ned faste kostnader, sier Askjer. Les også: Sverige gir støtte til redusert husleie (estatenyheter.no 27.3.2020).)

- Den tidligere Arbeiderpartiet-byråden tar dermed over sjefsstolen etter Thor Olaf Askjer. (- Hun har med seg toppledererfaring fra både politikk og akademia når hun skal lede bransjeforeningen med over 200 eiendomsaktører over hele landet.)

(Anm: Den tidligere Arbeiderpartiet-byråden tar dermed over sjefsstolen etter Thor Olaf Askjer. Hun har med seg toppledererfaring fra både politikk og akademia når hun skal lede bransjeforeningen med over 200 eiendomsaktører over hele landet. – Bygg former byer, nabolag og folk. Hvordan eiendommer utvikles, påvirker både arbeidsliv og dagliglivet, jobb og fritid. Det gir sektoren et stort ansvar. Jeg ser frem til å være en pådriver og talerør for en viktig bransje, sier Dahl. – Vi er svært glade for å få Tone med på laget. Vi er i en kritisk tid der mange bedrifter ser verdien i å finne løsninger sammen. Hun kommer til å styrke Norsk Eiendoms synlighet og gjennomslagskraft, sier styreleder i Norsk Eiendom, Øystein Thorup. Les også: Nå kan du stemme på eiendomsbransjens mektigste (estatenyheter.no 20.4.2020).)

- Liv og lære i politikken. Tidligere Arbeiderparti-byråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, blir ny direktør i interesseorganisasjonen Norsk Eiendom. Problemet er at Dahl møter seg selv i inngangsdøra.

(Anm: Liv og lære i politikken. Tidligere Arbeiderparti-byråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, blir ny direktør i interesseorganisasjonen Norsk Eiendom. Problemet er at Dahl møter seg selv i inngangsdøra. Dahl har i snart 30 år hatt ulike verv i Oslo Arbeiderparti og er stadig bystyrerepresentant og medlem av byutviklingsutvalget i hovedstaden. Som Ap-byråd var hun med og frontet den kontroversielle innføringen av eiendomsskatt, som bystyrerepresentant er det forventet at hun skal forsvare den, men som ny direktør i Norsk Eiendom skal hun kjempe imot den. Foreningen representerer eiere av næringseiendom. Les mer: Tidligere Ap-byråd ny sjef for eiendomsbransjen«Vi fronter de sakene vi som arbeidsgiver eller forening til enhver tid er opptatt av», sier hun til Klassekampen, og innrømmer at hun som aktiv Ap-politiker kan måtte argumentere imot byrådsleder Raymond Johansen. (dagsavisen.no 21.4.2020).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Ferske boligtall: Salg av nye boliger ned 47 prosent i mars. (- Tallene viste viser at det de siste 12 månedene er blitt igangsatt nærmere 1500 færre boliger i Oslo enn boligbehovet på 5000.) (- Dette mente Jæger ville få konsekvenser for boligprisene i Oslo om ett til to år.)

(Anm: Ferske boligtall: Salg av nye boliger ned 47 prosent i mars. Samtidig økte igangsettingen av nye boliger i mars. For første kvartal er imidlertid igangsettingen ned med fire prosent. (…) Tallene viste viser at det de siste 12 månedene er blitt igangsatt nærmere 1500 færre boliger i Oslo enn boligbehovet på 5000. Dette mente Jæger ville få konsekvenser for boligprisene i Oslo om ett til to år. (…) Mer fra husbanken – Utvid Husbankens rammer til 25 milliarder kroner nå, sier administrerende direktør i Boligprodusentene Per Jæger i pressemeldingen. (dn.no 15.4.2020).)

- Bør det bygges mer? Jo da. Løser det unges problemer på boligmarkedet? Neppe. (- Flere med penger investerer.) (- For i et fritt boligmarked vil markedskreftene fungere.) (- Innstrammingen i skattlegging av sekundærboliger er et godt grep, men ser ikke ut til å være nok.)

(Anm: Bør det bygges mer? Jo da. Løser det unges problemer på boligmarkedet? Neppe. | Andreas Slettholm, kommentator. Boligbyggerne er bekymret. Førstegangskjøperne har det stadig vanskeligere. Påstår de, i hvert fall. Det er et åpent spørsmål om det er mulig å bygge seg til lavere boligpriser, skriver Andreas Slettholm. «Veien inn på Oslomarkedet for unge førstegangskjøpere blir stadig tyngre.» Det melder Norges Boligbyggelags Landsforbund, interesseorganisasjonen for Obos og lignende. (…) Flere med penger investerer La det være sagt: Selvsagt må en by i vekst bygge boliger, og høyere boligpriser hever inngangsterskelen for dem som står utenfor. Men Eiendomsverdi påpeker selv at «økt investorkjøp» sannsynligvis er en hovedårsak til at Oslo-sykepleieren har råd til stadig mindre. Parallelt med at sykepleiernes muligheter er blitt mindre, har antall boliger som fungerer som sekundærboliger, økt. For i et fritt boligmarked vil markedskreftene fungere. Å øke tilbudssiden kan vel så gjerne føre til at de som allerede er i boligmarkedet, investerer mer. Innstrammingen i skattlegging av sekundærboliger er et godt grep, men ser ikke ut til å være nok. (aftenposten.no 18.2.2020).)

- Sterke Obos-tall etter salg av småkraft. Obos mer enn doblet resultatet etter skatt til 1,27 milliarder kroner i andre kvartal fra samme tid i fjor.

(Anm: Sterke Obos-tall etter salg av småkraft. Obos mer enn doblet resultatet etter skatt til 1,27 milliarder kroner i andre kvartal fra samme tid i fjor. En viktig årsak var en gevinst på 700 millioner kroner fra salget av konsernets småkraftverk til det sveitsiske fondet Fontavis. (e24.no 18.8.2020).)

- Regjerer over 2,5 millioner kvadratmeter eiendom. (- Oslobygg sluker dermed de kommunale foretakene Kultur- og idrettsbygg, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og utbyggingsvirksomheten til Boligbygg, ifølge en pressemelding.)

(Anm: Regjerer over 2,5 millioner kvadratmeter eiendom. Etablerer en av Norges største byggherrer og eiendomsaktører. Bystyret i Oslo har opprettet det nye kommunale foretaket Oslobygg KF, som får ansvar for bygging og drift av alle nye formålsbygg i kommunen. Oslobygg sluker dermed de kommunale foretakene Kultur- og idrettsbygg, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og utbyggingsvirksomheten til Boligbygg, ifølge en pressemelding. LES OGSÅ: – En unik mulighet til å skape et enestående byrom  (estatenyheter.no 30.1.2020).)

- OBOS-sjefen med brannfakkel: Folk må finne seg i mindre leiligheter. (- En sentrumsnær 2-romsleilighet på 50 kvadratmeter koster i dag 5 millioner, en 3-romsleilighet koster 7,5 millioner, sier Siraj.) (- Hvis folk vil ha billigere nye boliger, må de fire på kravene.)

(Anm: OBOS-sjefen med brannfakkel: Folk må finne seg i mindre leiligheter. DYRE BOLIGER: Verken OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj eller andre boligbyggere selger nå nye sentrumsnære boliger i Oslo til under 100.000 kroner kvadratmeteren. Hvis folk vil ha billigere nye boliger, må de fire på kravene. (…) Vi er nysgjerrig på hva OBOS-sjefen mener skal til for å tilby overkommelige boliger i hovedstaden. Nettavisens utsendte prøver seg med hva OBOS typisk må ha for en ny 2-romsleilighet på 50 kvadratmeter og en 3-roms på 75 kvadratmeter. Vi møter omgående motbør. - Man må kanskje tåle litt mindre leiligheter, vi har foreslått det overfor boligvekstutvalget i Oslo. 50 kvadratmeter er for stort for en toromsleilighet. En sentrumsnær 2-romsleilighet på 50 kvadratmeter koster i dag 5 millioner, en 3-romsleilighet koster 7,5 millioner, sier Siraj. (nettavisen.no 12.4.2020).)

- Bestemte seg for å si nei til gjenvalg for to år siden. (– Da vil jeg sitere Georg Johannesen, da han ble spurt om fremtiden: Jeg tenker ikke på den. Det er uansett lenge til, så jeg har ikke begynt å planlegge noe.)

(Anm: Bestemte seg for å si nei til gjenvalg for to år siden. Allerede påsken 2018 bestemte Jette Christensen (Ap) seg for at denne perioden skulle bli hennes siste på Stortinget. – Jeg kjente meg ikke igjen i stortingsgruppen, forteller hun. (…) Konfliktfylt høst Bakgrunnen for avgjørelsen den gang, var blant annet en konfliktfylt høst og vinter i Ap. (…) Tenker ikke på fremtiden I fjor ble hun kjæreste med tidligere VG-kommentator Frithjof Jacobsen, som gikk av på dagen for å etablere forholdet. Det skapte mye oppstuss, men Christensen avviser blankt at den saken har hatt noe med avgjørelsen hennes å gjøre. – Nei, hva skulle det ha med dette å gjøre? Jeg bestemte meg lenge før det. – Hva med fremtiden? Hva gjør du etter valget i 2021? – Da vil jeg sitere Georg Johannesen, da han ble spurt om fremtiden: Jeg tenker ikke på den. Det er uansett lenge til, så jeg har ikke begynt å planlegge noe. – Vil du engasjere deg aktivt i Arbeiderpartiet etter at du går ut av Stortinget? – Det vil være unaturlig å søke verv i partiet. Men jeg vil fortsatt være interessert i politikk. (aftenposten.no 23.2.2020).)

- Hvor havner boligmarkedets sistegangskjøpere?  Eldres adferd på boligmarkedet er avgjørende for velferdsstatens bærekraft.

(Anm: Lars Gulbrandsen forsker I velferdsforsknings- instituttet NOVA Oslo Met. Hvor havner boligmarkedets sistegangskjøpere?  Eldres adferd på boligmarkedet er avgjørende for velferdsstatens bærekraft. Store fødselskull fra årene rundt fredsslutningen står på terskelen til alderdommen. Pleie og omsorg vil medføre økte utgifter for det offentlige og dermed utfordre velferdsstatens økonomiske bærekraft. Hvordan de eldre bor, vil både bestemme pleiebehovet og hvor lett eller vanskelig det blir for kommunene å levere de nødvendige tjenester. Nye forskningsresultater fra NOVA (Oslo Met) viser at eldre selv bidrar til velferdsstatens bærekraft ved å flytte til aldersvennlige boliger på velfungerende boligmarkeder. Det er her snakk om boligmarkedets sistegangskjøpere. (aftenposten.no 26.5.2020).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Bjarte Hjelmeland: - Jeg har alle de riktige holdningene og hjertet på rett sted, men er en miljøsynder av rang. (- Opptatt av sosial utjevning.) (– Mange snakker om den delte byen, hva kan man gjøre for å motvirke økende forskjeller?) (– Oslo gjenspeiler Norge.) (- Jeg synes det er problematisk at forskjellene blir større og større.) (- Regjeringen har et ansvar for å minske forskjellene.) (- Oslo er en lakmustest for hvordan det ser ut i resten av landet.) (- Det gjelder å bruke stemmeseddelen.)

(Anm: Bjarte Hjelmeland: - Jeg har alle de riktige holdningene og hjertet på rett sted, men er en miljøsynder av rang. Skuespilleren Bjarte Hjelmeland er opptatt av miljøpolitikk, men medgir at han er en miljøsynder: – Jeg har hus i USA og flyr ofte over dit. (…) Opptatt av sosial utjevning – Mange snakker om den delte byen, hva kan man gjøre for å motvirke økende forskjeller? – Oslo gjenspeiler Norge. Jeg synes det er problematisk at forskjellene blir større og større. Regjeringen har et ansvar for å minske forskjellene. Oslo er en lakmustest for hvordan det ser ut i resten av landet. Det gjelder å bruke stemmeseddelen. Jeg har alltid vært politisk engasjert, men aldri vært medlem av noe politisk parti. – Hvilke politiske saker opptar deg for tiden? – Vi ser jo mer og mer i et miljøperspektiv. Jeg kjenner på det og tenker på hvordan jeg selv kan sett et minst mulig avtrykk. Men samtidig er jeg jo en miljøsynder av rang, innrømmer han. – Jeg har alle de riktige holdningene og hjertet på rett sted, men hus i USA og flyr ofte over dit. Jeg er ikke den flinkeste i miljøklassen. (aftenposten.no 16.2.2020).)

- Irsk boligkrise avsporer Varadkars gjenvalg. (- Men oppsvinget (boomen) har etterlatt en generasjon som sliter mer med å ha råd til gjennomsnittlig leie i hovedstaden Dublin enn i Tokyo, Sydney eller Singapore idet boligprisene har steget 86 % på syv år.)

(Anm: Irish housing crisis derails Varadkar's re-election bid. DUBLIN (Reuters) - Nine years after a devastating crash in property prices catapulted the party of Irish Prime Minister Leo Varadkar to power, a housing market recovery too rapid for many threatens to dump it into opposition at this week’s general election. (…) But the boom has left a generation struggling to afford rents that are higher on average in the capital Dublin than Tokyo, Sydney or Singapore while house prices have surged 86% in seven years. (reuters.com 3.2.2020).)

(Anm: Leo Varadkar (født 18. januar 1979 i Dublin) er en irsk lege og politiker fra Fine Gael. I 2017 ble han valgt som den 14 Taoiseach av Irland.[6] (no.wikipedia.org).)

- Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år.

(Anm: Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år. (…) Hun var en av de 49 som kjøpte bolig med postadresse 1390 Vollen i fjor. Gjennomsnittsprisen på disse boligene lå på ca. 7,6 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2008 var ca. 2,9 millioner, for 65 boliger. Med andre ord har gjennomsnittsprisen på solgte boliger økt med nesten tregangen (2,71). (budstikka.no 25.3.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Økning i nyboligprisene. (- Har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019.)

(Anm: Økning i nyboligprisene. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019. (ssb.no 19.9.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ny minister, ny politikk? (- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en mildt sagt omfattende portefølje.) (- De skal både ha ansvaret for boligpolitikken, kommuneøkonomien, distriktspolitikken, fylkesmennene og ikke minst arealpolitikken.)

(Anm: Ny minister, ny politikk? | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Den nye kommunalministeren overtar et departement som kontinuerlig har motsagt seg selv. Kan Astrup stanse alle de bisarre beslutningene? Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en mildt sagt omfattende portefølje. De skal både ha ansvaret for boligpolitikken, kommuneøkonomien, distriktspolitikken, fylkesmennene og ikke minst arealpolitikken. (…) En metode mange politikere tyr til, er å legge til rette for spredt boligbygging i et lønnlig håp om at dette skal få folk til å bosette seg i kommunen. «Alle» vet at dette er feil strategi, ikke minst Nikolai Astrup som sikkert har lest mange av de glimrende dokumentene som hans eget departement har produsert. Her kan vi lese at nesten all boligvekst bør foregå i sentrumsområder. En stadig eldre befolkning vil bo mer sentralt, og kommuneøkonomien vil i fremtiden ikke kunne takle innbyggernes omsorgsbehov hvis de bor spredt. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Krever billige boliger til single sykepleiere. (- Boligprisene i Oslo har steget med 200 prosent siste 15 år.) (- En singel sykepleier har nå bare råd til 3 prosent av boligene i Oslo. (- Hun viser til indeksen som er utarbeidet av Eiendom Norge for å vise hva en arbeidstaker med en typisk god norsk inntekt har råd til – og kaller det «et stort problem».)

(Anm: Krever billige boliger til single sykepleiere. En singel sykepleier har nå bare råd til 3 prosent av boligene i Oslo. Et utdatert lovverk blokkerer for billige boliger, mener byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG). - Boligprisene i Oslo har steget med 200 prosent siste 15 år. Sykepleierindeksen viser at den andelen boliger en kan kjøpe på sykepleierlønn, blir lavere og lavere. Nå er det bare 3 prosent av boligene. Det sier byråd for byutvikling i Oslo Hanna Marcussen. Hun viser til indeksen som er utarbeidet av Eiendom Norge for å vise hva en arbeidstaker med en typisk god norsk inntekt har råd til – og kaller det «et stort problem». - Det er et stort problem for den enkelte, men også for kommunen at vanlige arbeidstakere ikke har mulighet til å kjøpe bolig. Derfor har vi begynt å jobbe mer aktivt med en tredje boligsektor, sier Marcussen. (…) - Norsk boligpolitikk er utformet for å fungere i landlige kommuner, men vi ser at den i liten grad er tilpasset byområder. Vi trenger en boligpolitikk som også er tilpasset byen. - Mot sin hensikt Nyutnevnt kommunalminister Nikolai Astrup (H), mener noen av tiltakene Marcussen foreslår vil virke mot sin hensikt. - Hvis utbyggere skal pålegges å selge en andel boliger under markedspris, vil det svekke insentivet til å bygge. Selv om prisene kanskje kan gå ned på kort sikt, vil det på lengre sikt føre til at lønnsomheten i boligprosjektene går ned, at det bygges færre boliger og at boligprisene dermed går opp, sier statsråden til Dagbladet. - Det aller viktigste for å bidra til stabile boligpriser, er at det bygges mer boliger, det er et kommunalt ansvar. Kommunen må sørge for å regulere nok tomter, sier han. (dagbladet.no 15.2.2020).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

- BOLIGTOPP: – Viser hvor brutal situasjonen er. BOLIGMARKED: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen frykter flere vil havne utenfor boligmarkedet om ikke stat og kommune tar grep.

(Anm: BOLIGTOPP: – Viser hvor brutal situasjonen er. BOLIGMARKED: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen frykter flere vil havne utenfor boligmarkedet om ikke stat og kommune tar grep. Den nye Eiendom Norge-direktøren er bekymret for utviklingen i boligmarkedet. – Den aller største utfordringen i boligmarkedet de kommende årene er at prisnivået i noen byer vil gjøre at flere ikke har råd til å kjøpe egen bolig, sier Henning Lauridsen, som tiltrådte som administrerende direktør i Eiendom Norge 1. januar. I et innlegg hos DN peker Lauridsen på hvordan boligprisoppgangen har gjort mange rike, men at den samtidig gjør egen bolig uoppnåelig for mange andre. – Det er Oslo-regionen som sliter mest. Det bygges ikke nok i forhold til etterspørselen, og da stiger prisene mer enn ellers, sier Lauridsen til TV 2. (tv2.no 9.2.2020).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Ap, gå inn i din splid. To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone.

(Anm: Ap, gå inn i din splid. To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone. Så kan vi snakkes. Arbeiderpartiet er i krise og det er krise selv for oss som ikke er en del av partiets struktur. Tross alt er partiet en bærer av mye som har vært godt for landet og godt for oss som bor her, gjennom mange tiår. Det er med andre ord mye som er bra i sosialdemokratiet, spørsmålene er bare: Hvor ble det av sosialdemokratiet i vendingen mot nyliberalismen, og hvor ble det av en sosialdemokratisk visjon i påstander om at man opererer i et slags nøytralt politisk sentrum? (dagbladet.no 25.11.2022).)

- Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før.

(Anm: Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før. Norske privathusholdninger har betydelige verdier bundet opp i formue, viser tall fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Ved utgangen av 2018 var den samlede beregnede bruttoformuen blant norske husholdninger (utenom  studenthusholdninger) på 10 371 milliarder kroner, som var større enn verdien av oljefondet ved samme tidspunkt. Samtidig hadde privathusholdningene i alt 3 546 milliarder kroner i gjeld i 2018, som betyr at beregnet nettoformue var på 6 825 milliarder kroner. Det vil si at hver husholdning i snitt hadde nettoformue på 2,8 millioner kroner. Ser vi derimot på formuen til den husholdningen som befinner seg i midten av fordelingen, finner vi at median nettoformue for alle husholdninger i 2018 var på 1,4 millioner kroner.
Ser vi på ulike husholdningstyper, var det eldre par uten hjemmeboende barn som hadde størst gjennomsnittlig nettoformue i 2018, på 5,5 millioner kroner. (ssb.no 14.1.2020).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).

- Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. (- Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende)

(Anm: Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. Dette fører i sin tur til billigere produksjon av energi. Visjonen om en grønn revolusjon basert på smarte materialer synes nærmere enn noen gang. Og det haster å komme dit. Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende. (…) I 2018 var det duket for ny verdensrekord. Den høyeste superledende temperaturen som er målt, er nå -23 C, som tilsvarer en middels kald vinternatt i Kautokeino. Superledning i romtemperatur var plutselig gått fra fjern drøm til innen rekkevidde. For 35 år siden var verdensrekorden -250 C! (aftenposten.no 23.1.2020).)

- Mange boligeiere aner ikke at de har et krav om å ta vare på disse dokumentene. Gjør du?

(Anm: Mange boligeiere aner ikke at de har et krav om å ta vare på disse dokumentene. Gjør du? | Fredrik Horjen, daglig leder, Forum for Norges eier- og forvalterorganisasjoner. Boligeier er selv ansvarlig for å ta vare på dokumentasjon av egen bolig. Det påbeløper samfunnet store kostnader. Samfunnet og boligeiere bruker mye ressurser på å lete etter og gjenskape tapt informasjon. Er digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) klar over hvor mye informasjon som er gått tapt fordi huseier selv må ta ansvar for egen boligdokumentasjon? Er du så heldig å eie et hus som ble bygget før 1997, kan du kontakte kommunen og finne dokumentasjon om huset og hvordan det ble bygget. Da slipper takstmannen, megleren eller byggmesteren å gjette hvordan huset er fundamentert, drenert og konstruert. (aftenposten.no 24.12.2019).

- Bill Browder mener kriminelle i Russland brukte en liten norsk sparebank til å hvitvaske penger. En russisk investor kjøpte eiendom på Hitra i Trøndelag, og korrupsjonsjeger Bill Browder slår alarm om mulig hvitvasking. Små banker er spesielt utsatt, mener hvitvaskekspert.

(Anm: Bill Browder mener kriminelle i Russland brukte en liten norsk sparebank til å hvitvaske penger. En russisk investor kjøpte eiendom på Hitra i Trøndelag, og korrupsjonsjeger Bill Browder slår alarm om mulig hvitvasking. Små banker er spesielt utsatt, mener hvitvaskekspert. Fra kontorene i Londons finanssentrum City har korrupsjonsjeger Bill Browder gransket en rekke eiendomshandler fra russiske kontoer som han mener kan knyttes til hvitvasking av penger. Et av sporene leder til en sparebank på Kyrksæterøra i Trøndelag. (dn.no 9.2.2020).)

– Advarer mot hvit-vasking med bolig. Et eiendomsmeglerhus i Fredrikstad er dømt til å betale 4,8 millioner kroner i erstatning etter brudd på hvitvaskingsloven, skriver Dagens Næringsliv. (- Roper varsko.)

(Anm: Advarer mot hvit-vasking med bolig. Et eiendomsmeglerhus i Fredrikstad er dømt til å betale 4,8 millioner kroner i erstatning etter brudd på hvitvaskingsloven, skriver Dagens Næringsliv. (...) Det er imidlertid få rapporter om mistenkelige transaksjoner fra eiendomsbransjen, og det får Økokrim og revisorer til å rope varsko. – Det er ingen grunn til å tro at hvitvasking ikke skjer gjennom eiendomsbransjen. Det er også derfor eiendomsmeglere er rapporteringspliktig i henhold til hvitvaskingsloven, sier Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, til DN. Ifølge Damslora er eiendomssalg ett av mange velegnede virkemidler for å legitimere ulovlige penger. Roper varsko Kristian Thaysen og Karl-Ludvig Mauland jobber med risikorådgivning i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO. De er bekymret for at eiendomsbransjen ikke er observante nok på mulighetene som finnes for å hvitvaske penger gjennom eiendomsinvesteringer. Thaysen mener bankenes avanserte system for å oppdage mistenkelige transaksjoner tvinger hvitvaskerne til å tenke nytt. – Hvitvaskingen foregår ved at kriminelle kjøper en eiendom som er et legitimt oppussingsobjekt. Videre bruker de store summer på å pusse opp, og betaler dette svart. Ved salg får de ut et overskudd som ser legitimt ut, sier Thaysen til DN. Hans bekymring understøttes av en rapport fra Økokrim fra 2011. Eiendom går igjen som et investeringsprosjekt, der det investeres i eiendommer med behov for oppussing med legale midler, mens utbedringer og oppussingskostnader – som øker eiendommens verdi – betales kontant med utbytte fra kriminell aktivitet. (nettavisen.no 23.7.2013).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. (- Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner.)

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. Dommen er i tråd med aktors påstand. I saken ble bygårder og leiligheter videresolgt til det kommunale foretaket Boligbygg med milliongevinst. Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

forklarte seg om sitt forhold til den korrupsjonstiltalte snekkeren og eiendomsinvestoren Carl Thomas Andersson i retten tirsdag.)

(Anm: Korrupsjonstiltalt Boligbygg-konsulent innrømmer flere skjulte whiskymøter i campingvogn med tiltalt snekker. Korrupsjonstiltalte Geir Fredriksen har avvist sosial kontakt med medtiltalte Carl Thomas Andersson. Nå innrømmer han flere møter i Anderssons private campingvogn der de to diskuterte mulige prosjekter. (…) Det fortalte den korrupsjonstiltalte Boligbygg-konsulenten Geir Fredriksen da han forklarte seg om sitt forhold til den korrupsjonstiltalte snekkeren og eiendomsinvestoren Carl Thomas Andersson i retten tirsdag. Ifølge Fredriksen var de to naboer og ble kjent i 2012/13 da Andersson hjalp ham med oppussing. (dn.no 8.12.2021).)

- Korrupsjonstiltalt snekker slettet all kommunikasjon om Boligbygg-salg: – Jeg var vel redd for at det skulle se mistenkelig ut.

(Anm: Korrupsjonstiltalt snekker slettet all kommunikasjon om Boligbygg-salg: – Jeg var vel redd for at det skulle se mistenkelig ut. Den korrupsjonstiltalte snekkeren Carl Thomas Andersson i Boligbygg-saken kastet pc og mobil etter Skattekrim-aksjon. – Hva gjorde du med telefonen? Svaret fra korrupsjonstiltalte Carl Thomas Andersson kommer kontant: – Hev den på fyllingen. – Du slo den i stykker og la den i en pose, som du hadde hengt på hengeren. Hvorfor gjorde du det? undrer aktor, politiadvokat Erlend Stenberg fra Økokrim. – Jeg ville ikke at den skulle brukes av noen andre. (dn.no 16.12.2021).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

- Varmebransjen fyrer seg opp over ved-kritikk. Er det forsvarlig å fyre på hjemmekontoret gjennom dagen? (- Sotpartiklene fra vedfyring bidrar mye til det fine svevestøvet, som regnes som årsak til 1400 for tidlige dødsfall i Norge i 2018.) (- En teori er at folk fyrer langt mer når de har fått en ny og bedre ovn, og at dette oppveier for de lavere utslippene den nye ovnen har.)

(Anm: Varmebransjen fyrer seg opp over ved-kritikk. Er det forsvarlig å fyre på hjemmekontoret gjennom dagen? Bransjeforeningen Norsk Varme trekker utslippspåstand i tvil og åpner spjeldet for kosefyring. Det var forskningsdirektør ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), Cristina Guerreiro, som til NRK tirsdag sa at mer vedfyring på hjemmekontorer på dagtid kan bidra negativt til luftkvaliteten i norske byer spesielt. Sotpartiklene fra vedfyring bidrar mye til det fine svevestøvet, som regnes som årsak til 1400 for tidlige dødsfall i Norge i 2018. (…) Ifølge NILU har ikke utskiftingen av gamle vedovner med nye, ført til noen merkbar bedring av luftkvaliteten. En teori er at folk fyrer langt mer når de har fått en ny og bedre ovn, og at dette oppveier for de lavere utslippene den nye ovnen har. (nrk.no 26.11.2020).)

- «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk».) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.)

(Anm: «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk». Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio. I forslaget som Københavns overborgermester legger fram for folketinget, heter det at landets kommuner skal kunne forby vedovner i alle boliger som har fjernvarme. – Vedovner er hyggelige, men ikke nødvendige i en by som København, hvor 99 prosent av boligene har deilig, klimavennlig fjernvarme, sier Frank Jensen, overborgermester for Socialdemokraterne, til Danmarks Radio. København-borgermesteren mener at forurensning fra vedfyring er et problem over hele Danmark. – Dette er et nasjonalt problem som særlig rammer byene, hvor vi bor tett. I fyringssesongen er det en eim av os over villastrøkene, sier Jensen til DR. Han vil også endre panteordningen der man i dag får 2.000 for å bytte ut en gammel vedovn. I forslaget økes vrakpanten til 5.000 kroner for gamle vedovner, og grensen for gamle ovner rykker 10 år fram, fra 1995 til 2005, men man får ikke lenger tilskudd om man bytter ut den gamle vedovnen med en ny. Det danske Rådet for Grøn Omstilling støtter forslaget. (dagsavisen.no 30.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune brukte 39 mill. på å bli kvitt gamle vedovner. – Har hatt svært liten effekt, sier forsker.

(Anm: Oslo kommune brukte 39 mill. på å bli kvitt gamle vedovner. – Har hatt svært liten effekt, sier forsker. Nå anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (- Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak.) (- Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet.) (- I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997.) (- I dag koster den 48,5 ganger mer.) (- I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen.) (- Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike.)

(Anm: De som vant, og de som tapte: UTENFOR METROPOLENES MURER. I 1950 var de rikeste landsdelene i vestlige land nesten dobbelt så rike som de fattigste. (…) Fattige tok innpå rike Det har ikke alltid vært slik at de store byene drar ifra. Fra 1900 og frem til rundt 1980 hadde fattigere landsdeler jevnt over høyere vekst enn de rike i Vest-Europa, viser forskerne Joan Rosés og Nicolaus Wolf i en fersk bok. De har regnet ut nivået på bruttonasjonalprodukt pr. innbygger i 172 regioner fra 1900 til 2010. (…) Storbritannia gir en god illustrasjon på det som har skjedd. Tidligere hadde mange landsdeler et relativt likt inntektsnivå. I dag er London og områdene rundt totalt dominerende. Andre steder har stagnert. (…) Innbyggerne fortviler over jobbmangel og fattigdom. Men de vil ikke flytte. (…) En rapport fra Det internasjonale pengefondet, som også dekker USA, dokumenterer en lignende trend. Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet. *kjøpekraftsjustert BNP pr. innbygger. Tall for 20 i-land. Ulikheten er angitt ved P10/P90-forholdet. Kilde: IMF. (…) Prisen på en bolig i Stor-London sammenlignet med arbeidsinntekten til en typisk brite*. Antall ganger så dyrt. 1997 4,9 – 1998 - 5,4 – 1999 - 6,2 – 2000 - 7,5 – 2001 - 7,9 – 2002 - 8,7 – 2003 - 9,4 – 2004 - 10,1 – 2005 - 10,2 – 2006 - 10,3 – 2007 - 10,5 – 2008 - 10,8 – 2009 - 9,8 – 2010 - 10,7 – 2011 - 11,1 – 2012 - 11,2 – 2013 - 11,7 – 2014 - 12,9 – 2015 - 14,2 – 2016 - 15,6 – 2017 - 16,1 – 2018 - 16,1 *Medianprisen på boliger i London og median bruttoinntekt Kilde: Office for National Statistics Utslagene blir mer ekstreme jo tettere på de eksklusive sentrumsområdene du kommer. I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997. I dag koster den 48,5 ganger mer. Den franske geografen Christophe Guilluy sammenligner dagens storbyer med ugjennomtrengelige fort. «Globaliseringen har gjenopplivet Middelalderens festninger. Men i dag er det snakk om moderne byer der en ny klasse, som kaprer mesteparten av gevinstene ved frihandel og outsourcing, holder til», skriver han i boken Twilight of the Elites. I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen. Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike. (aftenposten.no 7.12.2019).)

- Hotellarving har planer om 520 nye boliger.

(Anm: Hotellarving har planer om 520 nye boliger. Nobil Eiendom vil bygge stort i et skogskledd område nær Sæterkrysset i Oslo. I april i fjor skrev Estate Nyheter at Nobil Eiendom, hvor hotellarving Jan Erik Rivelsrud er hovedaksjonær, hadde kjøpt 132 dekar på Nordstrand for å bygge boliger. Nå har Civitas bestilt oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten (PBE) for planområdet, som nå oppgis å være 107,6 dekar. (estatenyheter.no 13.4.2020).)

- Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. (- Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen.) (- Rett bak skulpturparken og Astrup Fearnley-museet: Også rekordleiligheten til 236,5 millioner kroner ligger ytterst i det omdiskuterte området, påpeker Lars Mjøen.) (- I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve?)

(Anm: Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. Til tross for at humor-veteranen bor der selv: Lars Mjøen er humrende avslappet til alle konfliktene i Norges dyreste boligstrøk. Nå forklarer han hvorfor. Tjuvholmen i sildrende sol. Lovløse badegjester langsetter sjøen. Og der på promenaden, i Riviera-lekker hatt, spaserer en munter mann: – Her bor vi midt i smørøyet, omgitt av variert arkitektur, kultur, uteliv, badeliv. Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen. Vi trives meget godt. Før sa jeg at jeg yter. Nå er jeg blitt nyter. I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve? (aftenposten.no 2.8.2020).)

- Oslo kommune vurderer å stoppe hotellarvingens storprosjekt.

(Anm: Oslo kommune vurderer å stoppe hotellarvingens storprosjekt. Plan- og bygningsetaten mener Nordstrand-prosjektet omfatter en vesentlig større utbygging enn kommuneplanen legger opp til. I fjor skrev Estate Nyheter at Nobil Eiendom, hvor hotellarving Jan Erik Rivelsrud er hovedaksjonær, hadde kjøpt 132 dekar på Nordstrand i Oslo for å bygge boliger. I april i år ble planene konkretisert gjennom bestilling av oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten (PBE). Der skisserte fagkyndig Civitas at området kan utvikles med til sammen 520 nye boliger, med stor vekt på familieleiligheter. I tillegg tas det sikte på å integrere forretninger og annen service i prosjektet. (estatenyheter.no 28.5.2020).)

- En ildsjel er ikke nok. (- Ferd Eiendom har laget en enkel modell som de oppfordrer andre eiendomsbesittere å kopiere.)

(Anm: En ildsjel er ikke nok. Skal du lage et velfungerende nabolagshus må det stå på egne bein økonomisk. Ferd Eiendom har laget en enkel modell som de oppfordrer andre eiendomsbesittere å kopiere. (estatenyheter.no 14.4.2020).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. (– Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.)

(Anm: Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. – Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.  Etter fjorårets Estate Play-serie Vi skal redde verden, som tok for seg miljø og ombruk, er vi nå i gang med en ny serie som tar for seg sosialt entreprenørskap. Svært mange står utenfor arbeidslivet, og i denne første episoden prater vi med Øystein Aurlien i den ideelle organisasjonen Yte, som har som mål å bidra til at folk som har falt utenfor arbeidsmarkedet kommer innenfor igjen. (estatenyheter.no 20.3.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

- Ferd jakter nye prosjekter innen både bolig og næring. (- Avkastning på 17,6 %.) (- Eiendomsporteføljen var på samme tidspunkt fordelt mellom segmentene bolig (49 %), næring (34%) og øvrige eiendomsinvesteringer (17 %).)

(Anm: Ferd jakter nye prosjekter innen både bolig og næring. Selv om Ferd Eiendom tar en liten pust i bakken, har selskapet appetitt på både bolig og kontor. (…) – Resultatene for 2019 er robuste, men heller ikke mer enn de bør være i et år med sterke finansielle markeder. (…) Avkastning på 17,6% Eiendomsvirksomheten i Ferd hadde i fjor en avkastningen på porteføljen på 17,6 prosent. I samme periode steg boligprisene i Oslo med 5,5 prosent i 2019, mens yielden for næringseiendom hadde en marginal nedgang. Ferd Eiendom hadde god avkastning både på boliginvesteringer og næringseiendommene. Årsakene til avkastningen var god utvikling i de fleste av enkeltprosjektene og verdistigningen på eiendommene. 
Ferd Eiendoms verdijusterte egenkapital ble målt til 2,9 milliarder kroner per 31.12.2019. Eiendomsporteføljen var på samme tidspunkt fordelt mellom segmentene bolig (49%), næring (34%) og øvrige eiendomsinvesteringer (17%). (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum.

(Anm: Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum. Og de har fått konkurranse fra en annen storaktør. HAR SLUKT ET HELT NABOLAG: Ferd Eiendom kjøpte denne eiendommen rett ved E18 i fjor. Siden har selskapet gjort avtale om erverv av mange av naboeiendommene. (estatenyheter.no 4.2.2019).)

- Har ti milliarder å investere for: I disse fem sektorene ser Ferd-sjefen store muligheter fremover.

(Anm: Har ti milliarder å investere for: I disse fem sektorene ser Ferd-sjefen store muligheter fremover. FinansFerd-sjef Morten Borge: – Dette er en av de største og mest krevende situasjonene jeg har vært i. Da det stormet som verst, kjørte Ferd halvannen milliard kroner inn i aksjemarkedet. Ennå har konglomeratet ti milliarder å investere for. Her leter Ferd-sjef Morten Borge etter de nye gullkalvene. Konsernsjef Morten Borge i Ferd på befaring i deres nye hovedkontor som er under bygging i Dronning Mauds gate 10 i Oslo. Han mener mange eiere har tatt for høy risiko. – Det er ikke statens oppgave å redde alle (dn.no 25.5.2020).)

- NRK-tomta: Maktkampen tilspisses.

(Anm: NRK-tomta: Maktkampen tilspisses. Opposisjonen i bystyret i Oslo rasler nå med sablene overfor milliardærfamilien Andresens eiendomsselskap. STORE PLANER: Slik ønsker Ferd Eiendom at Marienlyst blir i framtida. Opposisjonen i Oslo bystyre har imidlertid sterke meninger om prosjektet. Hvordan skal Marienlyst i Oslo oppleves, se ut og brukes? Opposisjonen i Oslo kommunes bystyre setter nå krav til Ferd Eiendom, selskapet til milliardærfamilien Andresen. (…) Salget av eiendommen på rundt 100 mål ble kjent for et år siden, og prislappen skal ha vært på minst 3,7 milliarder kroner. I etterkant har Ferd Eiendom presentert prosjektet «Lyst». (…) Opposisjonen spør seg blant annet om det bygges for høyt, om det blir for mange boliger kontra næringsaktivitet og om prosjektet gir nok rom for Oslo kommunes Campusstrategi. (…) I forslaget setter de følgende krav:Byggehøyder må reduseres og tilpasses nabolagets kvaliteter. - Maksimal boligandel må reduseres. - Nærings- og institusjonsandelen må styrkes. - Det må bygges en flerbrukshall med minst to hallflater. - Etablerte barnehager og grønne lunger skal bevares. (…) Bekymret for forsinkelser Dagbladet har spurt administrerende direktør i Ferd Eiendom, Camilla Krogh, om å kommentere forslaget. Krogh henviser til svarbrevet Ferd Eiendom har sendt til Oslo kommune. (dagbladet.no 22.3.2021).)

- Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. (- Gigant.) (- Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom.) (- Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje.) (- Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap.)

(Anm: Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. Etter å ha sikret seg NRK-tomten, vil Ferd samarbeide med kunnskapsmiljøene rundt for å utvikle lokaler til inntil 1000 arbeidsplasser. (…)  Gigant Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom. Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje. Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap. (ne.no 27.4.2020).)

- Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne.

(Anm: Eiendomsmeglerne tjener opptil 20 mill. i provisjon på NRK-tomten. Onsdag ble det klart at NRK-tomten på Marienlyst i Oslo er solgt til Johan Andresens Ferd as. Salgssummen på minst 3,75 milliarder gir en pen provisjon til eiendomsmeglerne. DN har tidligere omtalt kontrakten mellom NRK og eiendomsmeglerfirmaene Newsec og Hadrian, som har stått for salget av NRK-tomten på Marienlyst. I tillegg til betaling for rådgivning i forbindelse med salget, utløses en provisjon på 0,4 prosent av salgssummen i det salget er gjennomført. (dn.no 26.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner.

(Anm: Johan H. Andresens Ferd kjøper NRK-tomten i Oslo for 3,8 milliarder kroner. Mangemilliardær Johan H. Andresen og hans to døtres selskap Ferd kjøper NRK-tomten på Marienlyst i Oslo for minimum 3,8 milliarder kroner. Det sto igjen to budgivere i siste runde. (dn.no 26.2.2020).)

(Anm: Ferd kjøpte NRK-tomten.NRK-tomten er solgt til Ferd Eiendom til en pris som avhenger av reguleringen, men med minimum 3,75 milliarder. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Betaler ikke før NRK har flyttet. (- Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten.)

(Anm: Betaler ikke før NRK har flyttet. Ferd kan ende opp med å betale 5 milliarder kroner for NRK-tomten. Men ikke før reguleringen er på plass og NRK har flyttet. Ferds eier og styreleder Johan H. Andresen (t.v.) og konsernsjef Morten Borge etter en pressekonferanse der det ble kjent at Ferd kjøper NRKs hovedkvarter på Marienlyst i Oslo for minst 3,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. (- Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet.)

(Anm: Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet. Nå vil han legge til rette for boligbygging. SKÅNING Planområdet ligger i en sørvestvendt skråning i sørøstre del av Lommedalen. Ill: Indigo Arkitekter (estatenyheter.no 26.2.2020).)

- Går til sak mot Bærum kommune. Ola Mæle og hans samarbeidspartnere krever erstatning etter at de ble snytt for utbygging av et tomteområde i Bærum.

(Anm: Går til sak mot Bærum kommune. Ola Mæle og hans samarbeidspartnere krever erstatning etter at de ble snytt for utbygging av et tomteområde i Bærum. TREKKER BÆRUM KOMMUNE FOR RETTEN: Eiendomsutvikler Ola Mæle. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Her har utbyggere bladd opp 190 millioner for villaer på ett år. (- I løpet av 2019 har Ferd Eiendom og USBL kjøpt opp eller inngått avtaler om en rekke boliger som i dag ligger inneklemt mellom jernbanen og E18, med togstasjonen som nabo.)

(Anm: Her har utbyggere bladd opp 190 millioner for villaer på ett år. Et tiår før de kan begynne å bygge leiligheter der, er snart et helt nabolag i Bærum kjøpt opp. I Asker og Bærum skal E18, landets mest trafikkerte vei, legges under bakken på flere lange strekninger. I løpet av 2019 har Ferd Eiendom og USBL kjøpt opp eller inngått avtaler om en rekke boliger som i dag ligger inneklemt mellom jernbanen og E18, med togstasjonen som nabo. I fremtiden skal E18 graves ned her. Ferd har sikret seg seks eiendommer for 117,5 millioner kroner totalt, mens USBL har kjøpt fire eiendommer for 72,5 mill. totalt. «Vi søker tomter der hvor det legger til rette for en bærekraftig boligutvikling. Noen av disse ligger i fremtidige utviklingsområder, med lang realiseringstid Det er viktig for oss å ha en balansert tomtebank, og noen vil ha kort realiseringstid, mens andre vil ha lengre», skriver markeds- og kommunikasjonsdirektør Liv Krabbe Kyvåg i USBL i en e-post. (…) På sørsiden av jernbanen og E18, der det i dag ligger ulike lave næringsbygninger, er Bærum kommune i gang med planlegging av fremtidens lokalsentrum. Det vil inkludere et høyt antall leiligheter og mer næring enn i dag. Om et tiår kan dermed området rundt jernbanestasjonen på Høvik være svært annerledes enn i dag. «I våre planer er det nedfelt et potensial mellom 800 og 1100 boliger», skriver Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) i en e-post. Hun påpeker at området har et stort potensial uten E18, at alt ligger til rette for en ikke-bilbasert vekst der. Hinderet? «E18 ligger der i dag som en forurensende barriere», skriver ordføreren. Fakta Dette er eiendoms-selskapene. Ferd eiendom er del av Ferd-konsernet, som er eid av Johan H. Andresen jr., samt døtrene Alexandra Andresen og Katharina Andresen. Selskapet er en av de større boligutbyggerne i Oslo-området og i vekst. USBL er et av landets største boligbyggelag. De har over 100.000 medlemmer og virksomhet i en rekke kommuner og byer på Østlandet. (aftenposten.no 9.2.2020).)

- Hjelp til hjelperne – boliger med nogo attåt. (- Knut Olav Åmås etterlyser i Aftenposten 25. januar hjelp til hjelperne og bedre samhandling mellom offentlig omsorg, pårørende og de frivillige.) (- Jeg etterlyser utbyggere som tilbyr boliger med nogo attåt og tiltak fra offentlige myndigheter som letter etableringen av slike boligprosjekter - for eksempel med egnede tomter slik man har gjort i Danmark og andre land internasjonalt.)

(Anm: Lene Schmidt, cand.polit./sivilarkitekt MNAL. Hjelp til hjelperne – boliger med nogo attåt. Knut Olav Åmås etterlyser i Aftenposten 25. januar hjelp til hjelperne og bedre samhandling mellom offentlig omsorg, pårørende og de frivillige. Det handler blant annet om å sørge for gode møtesteder i boligområder og lokalsamfunn. Det finnes boligløsninger som kan avlaste hjelperne og gi hjelp til selvhjelp både for unge og eldre. Det er boligprosjekter med private fullverdige boliger med nogo attåt - felleslokaler for samvær, trening og andre felles aktiviteter. Beboerne forteller at de er mer fysisk og sosialt aktive. Det viktigste er at de opplever større trygghet i hverdagen. Det er avgjørende for å nå målet om at flest mulig eldre skal kunne bo hjemme. Det betyr også økt trygghet og avlastning for de pårørende. (...) Jeg etterlyser utbyggere som tilbyr boliger med nogo attåt og tiltak fra offentlige myndigheter som letter etableringen av slike boligprosjekter - for eksempel med egnede tomter slik man har gjort i Danmark og andre land internasjonalt. (aftenposten.no 29.1.2020).)

- SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker.

(Anm: SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker. Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet. Thomas Pikettys dystre spådommer om framtidens fordeling av formue og inntekt i «Kapitalen i det 21. århundre» begrunnes med at formuene til de rikeste i OECD-landene har økt betydelig de siste 30 årene, og at den økte formuesulikheten også har smittet over på inntektsfordelingen. Oppmerksomheten har vært rettet mot Storbritannia og USA der økningen i økonomisk ulikhet har vært spesielt sterk. (ssb.no 14.9.2018).)

- Vil bygge 38 boliger i Bærum.

(Anm: Vil bygge 38 boliger i Bærum. Peab Eiendomsutvikling AS, Wilhelmsen-familien og NorgesGruppen står bak selskapet, som ønsker å bygge 38 boliger i Hans Haslums vei. (estatenyheter.no 15.3.2020).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Espedal har kjøpt eiendom for halv milliard i oljebyen. Investoren Harald Espedal og kona Anne Langeland Espedal har de siste to årene kjøpt eiendom for rundt en halv milliard kroner i sentrum av Stavanger.

(Anm: Espedal har kjøpt eiendom for halv milliard i oljebyen. Investoren Harald Espedal og kona Anne Langeland Espedal har de siste to årene kjøpt eiendom for rundt en halv milliard kroner i sentrum av Stavanger. Siste kjøpet er det tradisjonsrike Rolfsen-kvartalet. Morten Bjørnsen (til venstre) selger bygningen Rolfsengården til Harald Espedal og selskapet Retail Office Stavanger. Nå må han begynne å betale leie for kontoret sitt i fjerde etasje. (…) Les også:– Jeg gir fullstendig blaffen i kortsiktig avkastning (…) Espedal medgir at kjøp av eiendom i sentrum av Stavanger krever at en har en langsiktig investeringshorisont for å kunne regne prosjektet hjem. – En må se dette i et ti, 20, 30 eller 40-årsperspektiv. Bare en er langsiktig går dette i hop. Stavanger sentrum vil aldri gå av moten, sier Espedal mens Bjørnsen nikker fornøyd av formuleringen. (dn.no 24.1.2020).)

- Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. (- Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 9,6 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2015 til 2017, ut i fra EUs målemetode.) (- Et flertall av lavinntektsgruppene som vi ser på i denne rapporten opplever i større grad dårlige boforhold enn befolkningen i stort, samt at en stor del har høy boutgiftsbelastning og opplever boutgiftene som svært tyngende.)

(Anm: Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. (…) Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 9,6 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2015 til 2017, ut i fra EUs målemetode. Andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabil rundt 8 prosent i mange år frem til perioden 2010-2012. I årene etterpå har derimot andelen med vedvarende lavinntekt økt for hvert år. Et flertall av lavinntektsgruppene som vi ser på i denne rapporten opplever i større grad dårlige boforhold enn befolkningen i stort, samt at en stor del har høy boutgiftsbelastning og opplever boutgiftene som svært tyngende. Mange av gruppene rapporterer også om økonomiske problemer, og det er langt større andeler som ikke klarer å betale en uforutsett utgift enn befolkningen som helhet. Sammenlignet med befolkningen er det også klart større andeler som rapporterer om mangler av grunnleggende materielle eller sosiale goder som følge av sin økonomiske situasjon. (ssb.no 2019-10-29).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Utenlandske arbeidstakere bodde på hemsen i garasjen. (- Det er også registrert muggsopp flere steder. Internkontrollen er ofte helt fraværende.)

(Anm: Utenlandske arbeidstakere bodde på hemsen i garasjen. Mens forholdene blir stadig bedre for sesongarbeidere i de store landbruksbedriftene, er det fortsatt ille hos mange av de små. – Vi fant feil hos sikkert 90 prosent av de kontrollerte, sier branninspektører. (…) Det mangler røykvarslere og slukkemiddel. Det er åpenbare feil ved elektriske anlegg. Det er også registrert muggsopp flere steder. Internkontrollen er ofte helt fraværende. (nrk.no 27.6.2020).)

- Null inntektsvekst med borgerlig regjering. (- Enslige foreldre med barn i aldersgruppen 0-5 år har fått redusert inntekt med nesten fire prosent. I andre enden av skalaen finner vi par i alderen 45-66 uten barn. Disse husholdningene har fått en inntektsøkning på nesten fire prosent.)

(Anm: Null inntektsvekst med borgerlig regjering. Norske husholdninger har hatt en negativ inntektsutvikling mellom 2013 og 2018. Det er særlig enslige småbarnsforeldre som har kommet dårlig ut de siste seks årene i norsk økonomi. Oljeprisfallet, økt arbeidsledighet og innvandring fremheves som årsakene til fallet av SSB. En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ikke har vært vekst i norske husholdningers inntekt etter skatt siden 2013. Faktisk har det vært en svak reduksjon på 0,2 prosent mellom 2013 og 2018. Mens tallene viser at inntektene til alle norske husholdninger samlet sett har stått tilnærmet på stedet hvil mellom 2013 og 2018, har det vært klare forskjeller mellom ulike husholdningstyper i samme tidsrom. Enslige foreldre med barn i aldersgruppen 0-5 år har fått redusert inntekt med nesten fire prosent. I andre enden av skalaen finner vi par i alderen 45-66 uten barn. Disse husholdningene har fått en inntektsøkning på nesten fire prosent. Til Minerva forklarer Elisabeth Løyland Omholt i SSB årsaken til fallet i inntektene til denne gruppen. (minerva.no 23.1.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (- Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark.) (– Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.) (- LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. Totalt dreier det seg om 26.000 leiligheter som verdsettes til vel 40 milliarder kroner. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. – Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. Han avviser at han fristes av å selge unna eiendom i Oslo som svar på nedkjølingen i markedet og forventningene blant noen om at prisene kan falle. Heller ikke en mulig korreksjon, sier Tollefsen, vil rokke ved hans positive langsiktige markedssyn. LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Ulovlige priser og lov-smutthull I Oslo har Fredensborgs boliginvesteringer og utleiepraksis møtt del sterk motbør, både fra leietagere, forbrukermyndigheter og politisk hold. I fjor høst fastslo Forbrukerombudet at selskapet har brutt markedsføringsloven, etter E24s avsløringer om at selskapet krever «fellesutgifter» på toppen av annonsert pris. Selskapet forsvarte først praksisen, men slo så retrett og rettet seg etter ombudets anmodninger. Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kanonvekst for Tollefsens Heimstaden – satt igjen med over 4,6 milliarder etter skatt. (- Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte et kruttsterkt kvartal og satt igjen med over 4,6 milliarder svenske kroner i nettoresultat.)

(Anm: Kanonvekst for Tollefsens Heimstaden – satt igjen med over 4,6 milliarder etter skatt
Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte et kruttsterkt kvartal og satt igjen med over 4,6 milliarder svenske kroner i nettoresultat. Eiendomskonsernet Heimstaden økte renteinntektene til 2.053 millioner svenske kroner i andre kvartal, mot fjorårets 1.598 millioner. Det ga økte driftsinntekter, som kom inn på 1.328 millioner svenske kroner, mot 1.052 millioner i samme periode i fjor. Resultatet før skatt dundret samtidig opp og endte på rett i overkant av 5,7 milliarder svenske kroner, mot fjorårets 2,1 milliarder. Nettoresultatet økte med 2,9 milliarder svenske kroner, til 4,6 milliarder. Resultathoppet skyldes i stor grad verdijusteringer på eiendomsinvesteringene som beløp seg til 4,6 milliarder svenske kroner, mot fjorårets 1,6 milliarder.  Selskapet kjøpte også 16.000 flere boliger i andre kvartal og økte dermed verdien på boligmassen totalt med rundt 50 milliarder kroner. Inn i Storbritannia I andre kvartal utstedte også Heimstaden 3 milliarder svenske kroner i nye senior usikrede obligasjoner og 6 milliarder i hybridobligasjoner. I tillegg har selskapet gått inn i Storbritannia med oppkjøpet av en nybygg-portefølje i Birmingham til 1,9 milliarder svenske kroner. «Vi fortsatte å investere i nye og eksisterende markeder og nådde en stor milepæl med vår første britiske investering i mai», sier adm. direktør Patrik Hall i en børsmelding. Selskapet var ved utgangen av kvartalet investert i eiendommer for 186 milliarder svenske kroner, fordelt på 116.083 boliger. Les hele kvartalsrapporten her. (finansavisen.no 13.8.2021).)

- Heimstaden med knallsterkt kvartal. (- Også utleieinntekten steg kraftig og økte til 2,1 milliarder kroner, opp fra 1,6 milliarder kroner i fjor.)

(Anm: Heimstaden med knallsterkt kvartal. Ivar Tollefsens eiendomsselskap økte overskuddet med over 150 prosent i andre kvartal. (…) Tollefsens boligimperium - Ivar Tollefsen har i flere tiår bygget eiendomsverdier i sitt heleide selskap Fredensborg. Mye av verdiene ligger i det svenske selskapet Heimstaden som er børsnotert i Stockholm. - Heimstaden ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. Heimstaden var tidligere eid av de norske eiendomsutviklerne Torstein Tvenge og Reiten & Co med Narve Reiten som største eier. - Heimstaden eier nå over 116.000 utleieleiligheter. (…) Også utleieinntekten steg kraftig og økte til 2,1 milliarder kroner, opp fra 1,6 milliarder kroner i fjor. Årsaken skal hovedsakelig være oppkjøp i Danmark og Berlin tidligere i år. I Norge endte utleieinntektene på 167 millioner kroner og selskapet sitter nå på eiendommer til en verdi av 19 milliarder kroner i Norge. Det gjorde at den norske porteføljen hadde en svak oppgang fra i fjor. (…) Totalt sitter nå selskapet på 116 tusen boliger med en verdi på 189 milliarder kroner. (dn.no 13.8.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Storkjøp i Danmark. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden kjøper en dansk eiendomsportefølje på 1.473 boliger for 3,5 milliarder svenske kroner. (- Heimstaden eier totalt 114.000 boliger med en eiendomsverdi på 180 milliarder svenske kroner.)

(Anm: Storkjøp i Danmark. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden kjøper en dansk eiendomsportefølje på 1.473 boliger for 3,5 milliarder svenske kroner. Kjøpet inneholder 34 eiendommer i Vejle, Herning og Holstebro, hvorav 18 er eksisterende bygg mens resten er under bygging. Disse skal stå ferdige i løpet av 24 måneder. Porteføljen har en brutto leieinntekt på 186 millioner svenske kroner. Heimstaden eier totalt 114.000 boliger med en eiendomsverdi på 180 milliarder svenske kroner. (finansavisen.no 10.8.2021).)

- Oslo kommune tar Fredensborg for retten. (- Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp.)

(Anm: Oslo kommune tar Fredensborg for retten. Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp. STYRER MOT DOMSTOLENE: Fredensborg-eier Ivar Tollefsen. (estatenyheter.no 12.5.2020).)

- Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. (- Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder.)

(Anm: Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019. - Fjerde kvartal var ganske intenst, sier daglig leder Patrik Hall. Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder. Doblet overskuddet I 2019 økte verdien på eiendomsporteføljen til Tollefsen med 6,5 milliarder svenske kroner, over dobbelt så mye som året før. Leieinntektene var på 4,9 milliarder, mens driftsinntektene var på 2,7 milliarder. (dn.no 14.2.2020).)

- Fredensborg kjøper 83 mål for utvikling.

(Anm: Fredensborg kjøper 83 mål for utvikling. Går sammen med eiendomsutviklingsselskap i nytt prosjekt. KJØPER MER: Fredensborg Bolig har sikret seg det avmerkede arealet, som i dag inneholder 480 studentboliger. (estatenyheter.no 21.2.2020).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. (- Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. (…) I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo. (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen utvider Snarøya-tomten for 18 millioner. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens gigatomt på Snarøya ble nylig enda større. 17. januar kjøpte han nabotomten på over 800 kvadratmeter, men vil ikke bygge på den.

(Anm: Ivar Tollefsen utvider Snarøya-tomten for 18 millioner. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens gigatomt på Snarøya ble nylig enda større. 17. januar kjøpte han nabotomten på over 800 kvadratmeter, men vil ikke bygge på den. var Tollefsens to sammenhengende tomter ved Lortbukta på Snarøya i Bærum utgjør til sammen i underkant av åtte mål. Nå har han kjøpt nok en tomt på over 800 kvadratmeter, og øker dermed tomtearealet til nesten ni mål. Det siste kjøpet hadde en pris på 18 millioner kroner. DN har tidligere omtalt Tollefsens boligprosjekt på Snarøya, der han eier adressene Grøndalen 2 og 4. Der har han i flere år bygget et gigantisk hus innenfor strandsonen. I tillegg eier han den lille øygruppen Møkkalassene, et fredet naturreservat bestående av tre holmer utenfor bukten. Tomten utgjør cirka 2,4 mål, men er ikke lov å bygge på. (dn.no 20.1.2020).)

- Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. (- Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen.) (– Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører.) (- Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner.) (- Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden.)

(Anm: Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. Gjerne sammen med partnere. Ferds konsernsjef Morten Borge var klar da han flørtet med toppene i eiendomsbransjen under Eiendomsdagene på Norefjell. Fra scenen fortalte han om et selskap som i sommer hadde en verdijustert kapital på 33 milliarder kroner og store ambisjoner om å bruke penger på eiendom. Ferd har en kontantbeholdning på 4 milliarder kroner og likvide midler i obligasjoner og børsnoterte aksjer på 9 milliarder. I tillegg har selskapet trekkfasiliteter på 7 milliarder kroner. Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen. – Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører. Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner. – Vi ser etter bydelsutviklinger og bydelstransformasjoner. Vi liker også at transaksjonene blir litt komplekse. Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden. Skulle vi ikke vinne det, så vil vi bruke det vi har lært på å jobbe med andre tilsvarende store eiendomsprosjekter, sier Borge. (aftenposten.no 16.1.2020).)

- En av Norges rikeste menn, Johan H. Andresen, har kjøpt Evje herregård. Prisen ligger ifølge Moss avis på rundt 70 millioner kroner.

(Anm: En av Norges rikeste menn, Johan H. Andresen, har kjøpt Evje herregård. Prisen ligger ifølge Moss avis på rundt 70 millioner kroner. (…) Evje herregård i Rygge er solgt til Ferd-eier Johan H. Andresen. Det bekrefter selger av eiendommen, Edvard Kranstad, overfor Moss Avis. – Eiendommen er solgt til Johan H. Andresen. Det kan jeg bekrefte, og mer har jeg ikke å si, sier Kranstad. (…) Eiendommen er på 2627 mål. Deler av dette er leid bort til Evje Golfpark. Johan H. Andresen var i skattelistene for 2018 oppført som Norges 20. rikeste, med en formue på 2,03 milliarder kroner. Hans formue er i virkeligheten en god del høyere – bladet Kapital plasserte i fjor Andresen oppe på en 7. plass med en formue på 33 milliarder. (tv2.no 16.1.2020).)

- Epsteins luksusboliger nå: - På trynet. Dette har skjedd med Jeffrey Epsteins beryktede eiendommer. (- Luksushuset, på fasjonable Upper East Side, er ni etasjer høyt og 4600 kvadratmeter stort, ifølge New York Times. Interiøret skal være tilpasset en særegen smak, og likner angivelig mer på et museum enn en privatbolig.)

(Anm: Epsteins luksusboliger nå: - På trynet. Dette har skjedd med Jeffrey Epsteins beryktede eiendommer. Da milliardær Jeffrey Epstein (66) ble funnet død på cella i New York 10. august 2019, etterlot han seg ikke bare en lang rekke ubesvarte spørsmål, men også en svimlende formue på minst 577 millioner dollar. 66-åringen var i besittelse av seks luksuseiendommer da han gikk bort, henholdsvis i New York, Paris, Palm Beach, New Mexico og på Jomfruøyene. Idet ettårsmarkeringa for dødsfallet nærmer seg, overskygges palassene - en gang assosiert med luksus og velstand - av et uhyggelig ettermæle. (…) Luksushuset, på fasjonable Upper East Side, er ni etasjer høyt og 4600 kvadratmeter stort, ifølge New York Times. Interiøret skal være tilpasset en særegen smak, og likner angivelig mer på et museum enn en privatbolig. (dagbladet.no 20.6.2020).)

- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Husleie: Inntil 300.000 kroner i måneden. (- I dette huset, omtalt som «White House», skal opp mot 48 rumenske arbeidere ha bodd i fjor vinter. (- Hver betalte inntil 6300 kroner i måneden til arbeidsgiveren Myre Fiskemottak.) (- Månedlig husleie kan dermed ha vært over 300.000 kroner for de fire leilighetene, eller 75.000 kroner i måneden for hver leilighet, når huset hadde fullt belegg.) (- Husleien er bekreftet i arbeidskontraktene, og gjengitt i Arbeidstilsynets rapport.)

(Anm: Husleie: Inntil 300.000 kroner i måneden. I dette huset, omtalt som «White House», skal opp mot 48 rumenske arbeidere ha bodd i fjor vinter. Hver betalte inntil 6300 kroner i måneden til arbeidsgiveren Myre Fiskemottak. INNREDET FOR 48: Dette huset, kalt «White House», på Myre Fiskemottak var rigget for at 48 arbeidere kunne bo der i 2018. Bildet er tatt etter at huset ble pusset opp. MYRE/OSLO(Dagbladet): I en tilsynsrapport slår Arbeidstilsynet fast at denne innkvarteringen var ulovlig. De rumenske arbeiderne ble trukket 30 prosent av bruttolønn i husleie, men leien var begrenset oppad til 6300 kroner i måneden. Skyhøy husleie Månedlig husleie kan dermed ha vært over 300.000 kroner for de fire leilighetene, eller 75.000 kroner i måneden for hver leilighet, når huset hadde fullt belegg. Husleien er bekreftet i arbeidskontraktene, og gjengitt i Arbeidstilsynets rapport. Dagbladet har kontaktet eiendomsmegler Oddgeir Gjertsen hos EiendomsMegler1s avdeling i Vesterålen og spurt om hva som er vanlig markedsleie for hver enkelt leilighet på denne størrelsen på Myre. - Månedlig markedsleie for en leilighet med tre soverom, stue og kjøkken på Myre i Vesterålen, vil nok ligge på mellom kr 8 000,- og kr 10 000,- avhengig av størrelse, tilstand og standard, sier Gjertsen. Arbeiderne har til sammen betalt det flerdobbelte for å bo trangt. (borsen.no 20.12.2019).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Selvaag Bolig bygger et helt unikt bokonsept på Landås. Kvalitet, trygghet og et særegent servicetilbud står i sentrum når Selvaag Bolig bygger nye boliger rett ved Asker sentrum. Tenk deg å ha en heltidsansatt tilgjengelig som kan hjelpe deg og familien med små gjøremål i hverdagen - fra å finne barnevakt til å levere og hente klær på renseriet. For i en travel hverdag er det flere og flere av oss som skulle ønske de hadde noen som kunne hjelpe dem med å få kabalen til å gå opp.

(Anm: Annonsørinnhold fra Selvaag Bolig. Selvaag Bolig bygger et helt unikt bokonsept på Landås. Kvalitet, trygghet og et særegent servicetilbud står i sentrum når Selvaag Bolig bygger nye boliger rett ved Asker sentrum. Tenk deg å ha en heltidsansatt tilgjengelig som kan hjelpe deg og familien med små gjøremål i hverdagen - fra å finne barnevakt til å levere og hente klær på renseriet. For i en travel hverdag er det flere og flere av oss som skulle ønske de hadde noen som kunne hjelpe dem med å få kabalen til å gå opp. Ønsket om å tilby noe ekstra var tanken til boligutbygger Selvaag Bolig da de for noen år siden lanserte Plussbolig konseptet. - Vårt første Plussbolig prosjekt ble lansert i Kristiansand for mer enn ti år siden. Boligkjøpere omfavnet konseptet med en gang, og det har senere blitt foredlet og lansert i Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo og Stockholm, forteller daglig leder for Selvaag Pluss Service, Anders Haavik. Nå står Asker for tur, og Plusskonseptet er det første av sitt slag i kommunen. - Dette blir det tiende prosjektet vi har i Norge. Vi ser at det er en økende interesse for dette konseptet, for det er en helt unik måte å bo på. (nettavisen.no 25.1.2020).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. (- Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden.) (- Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018.)

(Anm: Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden. Gjennomsnittet på landsbasis er så vidt over 9.000 kroner. Den gjennomsnittlige leieprisen i Oslo og Bærum i 2019 ligger på 11.650 kroner måneden, mens gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter ligger på 3.050 kroner. Det viser leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018, da den gjennomsnittlige leieprisen i hovedstadsområdet for to rom lå på 11.240 kroner. For Akershus fylke uten Bærum er leieprisen 9.300 kroner måneden (2.380 kroner per kvadratmeter årlig). (aftenposten.no 16.12.2019).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

- Bare 2013 er dårligere enn i år. Det bygges og selges færre boliger enn før. (- Det er særlig leiligheter som får merke byggenedgangen, der er igangsettingen hittil i år ned 17 prosent, mens småhus og eneboliger ligger henholdsvis seks og åtte prosent under.) (– Boliglånsforskriften ble ikke endret, men jeg er skuffet over at det ikke ble gjort mer for førstegangskjøpere, påpeker Per Jæger.)

(Anm: Bare 2013 er dårligere enn i år. Det bygges og selges færre boliger enn før. – Salget holder seg stabilt, mens igangsettingen fortsatt er svak sammenlignet med tidligere år, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening i en pressemelding. Fra nyttår til november ble det solgt fem prosent færre boliger enn i samme tidsrom i fjor. Nybyggingen var ned 12 prosent. De siste ti årene har bare 2013 svakere igangsettingstall for denne perioden. LES OGSÅ: Satser stort i hjembygda Det er særlig leiligheter som får merke byggenedgangen, der er igangsettingen hittil i år ned 17 prosent, mens småhus og eneboliger ligger henholdsvis seks og åtte prosent under. – Salget av eneboliger for perioden er ned 15 prosent sammenlignet med 2018. Salget av småhus og leiligheter i tilsvarende periode ligger henholdsvis sju prosent under og en prosent over, sier Jæger. LES OGSÅ: Skal selge boliger for 650 mill (estatenyheter.no 12.12.2019).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

- Her er Boligbyggs første kjøp etter skandalen.

(Anm: Her er Boligbyggs første kjøp etter skandalen. Oslos kommunale foretak Boligbygg har fått budaksept på første kjøp etter at foretaket i høst gjenopptok kjøpsaktiviteten. (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- Færre byggesaker for både små og store kommuner. (- Er det grunn til å tro at små kommuner med tettere bånd mellom innbyggerne og administrasjonen innvilger flere og avslår færre søknader enn de større?)

(Anm: Færre byggesaker for både små og store kommuner. Kommunene med under 2 000 innbyggere behandlet i 2018 mer enn fire ganger så mange byggesøknader per innbygger som kommunene med over 100 000 innbyggere. I snitt var behandlingstiden 1,5 dager lengre i de minste kommunene. (…) Ser man på det totale omfanget av byggesakssøknader i Norge, økte saksbehandlingstiden med hele 16 prosent fra 2017 til 2018. (…) De minste kommunene gir noe færre avslag på byggesøknader Er det grunn til å tro at små kommuner med tettere bånd mellom innbyggerne og administrasjonen innvilger flere og avslår færre søknader enn de større? (ssb.no 6.9.2019).)

- I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. (- I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp.) (- Derfor betaler hun gladelig en mellommann, og det er de såkalte co-livingselskapene. Men hva nå, etter Covid, vil unge mennesker fortsatt tørre å flytte tett innpå fremmede mennesker?)

(Anm: I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. – Vi prøver å lage kollektiv uten alt det kjedelige, sier gründer. – Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å bo i kollektiv som 33-åring. Rocio Anselmo ler og viser vei gjennom gangen til rommet sitt. Hun har bursdag, og denne kvelden er leiligheten hun bor i full av folk, ost, rødvin og stearinlys. For ett år siden flyttet hun fra Argentina til København for å jobbe som leder for sosiale medier i det danske spillselskapet Tactile Games. Hun fant fort ut at det å bo alene i en fremmed by hverken var særlig praktisk eller hyggelig. (…) KASTER SEG PÅ BØLGEN «Investorer omfavner millenniumsgenerasjonens co-living i asiatiske storbyer,» skrev den engelske næringslivsavisen Financial Times rett før pandemien, og fortalte om store kapitalfond som satser penger på asiatiske eiendomsselskaper og bokollektiver rettet mot folk i 30-årene. For 70-tallskollektivets kravstore, bortskjemte lillesøster gidder ikke bruke tiden sin på å krangle om hvem sin tur det er til å vaske badet eller å irritere seg over samboere som ikke betaler inn sin del av leien i tide. Derfor betaler hun gladelig en mellommann, og det er de såkalte co-livingselskapene. Men hva nå, etter Covid, vil unge mennesker fortsatt tørre å flytte tett innpå fremmede mennesker? (dn.no 6.8.2021).)

(Anm: Co-living is a residential community living model that accommodates three or more biologically unrelated people.[1] Generally coliving is a type of intentional community that provides shared housing for people with similar values or intentions.[2] (en.wikipedia.org).)

- Vil bygge en ny type dele-leilighet i Oslo.

(Anm: Vil bygge en ny type dele-leilighet i Oslo. Planlegger å introdusere co-living til Oslo: – Vår innfallsvinkel er først og fremst den mobile arbeidskraften, digitale nomader, sier King Skovsgaard. (dagsavisen.no 13.7.2020).)

- Norge ingen plass for boligdeling. (- Nordmenn flest vil eie sin egen bolig.) . (- Macic fortalte at aleneforeldre med små barn er de som har vanskeligst for å komme inn i boligmarkedet, med bare 50 prosent eierskap.)

(Anm: Norge ingen plass for boligdeling. Nye botyper som boligdeling har små sjanser til å lykkes i det norske markedet. Det mener Prognosesenterets sjeføkonom Nejra Macic. (…) Med et foredrag kalt «Sharing is not caring for Norwegians», viste Macic til at nordmenn flest vil eie sin egen bolig. – 77 prosent av nordmenn eier sin egen bolig. (…) men er opp fra 70 prosent i 1970. Norsk politikk har helt siden andre verdenskrig lagt opp slik at så mange som mulig eier sin egen bolig, og alle partier er enige om at flere bør eie sin egen bolig, sier Macic. (…) Hun legger til at viljen til boligdeling er størst blant arbeidsledige. – Det vil ta lang tid å få norsk mentalitet til å bli interessert i co-living. (…) Når det gjelder eierskap i det norske boligmarkedet, er det ikke de unge som har lavest eierskap. (estatenyheter.no 13.9.2019).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Moderne samliv med et nordisk preg. Del en vakker, fullt møblert leilighet med flotte mennesker.

(Anm: Modern co-living with a Nordic feel. Share a beautiful, fully furnished apartment with great people. (joinlifex.com).)

- Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? (- Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling.)

(Anm: Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? Nye coworking-arbeidsplasser etableres i eksponentielt tempo internasjonalt. Kan vi forvente at veksten også skyter fart i Oslo fremover? Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling. (…) Hva skjer internasjonalt? I USA har antall coworking-arbeidsplasser doblet seg hvert år siden de første etableringene i 2005. Det mest kjente coworking-selskapet i USA er Wework. Selskapet ble etablert i 2010 og har raskt vokst til 78 ulike lokasjoner på til sammen mer enn 300 000 m2 i byer som New York, San Fransisco, Los Angeles, London og Berlin. Wework var den kontorbrukeren som absorberte mest nye arealer i New York i 2014 og i hele USA i 2015. (union.no 2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- WeWork-direktør Henrik Taubøll går til Wiersholm. Henrik Taubøll går fra WeWork til advokatfirmaet Wiersholm og vil være sentral for firmaets videre satsing på eiendomsutvikling. (- I 2015 var han med og grunnla foreningen Ung i Næringseiendom, som i dag teller nesten 2.000 medlemmer.) (- I fjor ble han kåret til en av syv mest innflytelsesrike personer innen eiendomsutvikling i Europa.)

(Anm: WeWork-direktør Henrik Taubøll går til Wiersholm. Henrik Taubøll går fra WeWork til advokatfirmaet Wiersholm og vil være sentral for firmaets videre satsing på eiendomsutvikling. – Dette blir utrolig spennende. Det er et privilegium å kunne gå til et av Norges fremste advokatfirmaer og få jobbe med det jeg liker best, sier Henrik Taubøll til Estate Nyheter. I fjor ble han kåret til en av syv mest innflytelsesrike personer innen eiendomsutvikling i Europa. – Eiendomsutvikling er et fagfelt jeg har hatt mye erfaring med tidligere og ønsker å fortsette å utforske. Jeg er glad for å kunne være med på å styrke Wiersholms satsing på eiendomsutvikling fremover, sier Taubøll. Taubøll er en av bransjens mest profilerte unge advokater. I 2015 var han med og grunnla foreningen Ung i Næringseiendom, som i dag teller nesten 2.000 medlemmer. Estate Nyheter rangerte ham som «10 på vei opp» i 2017 og i mars 2018 han trukket frem som «Supertalent i næringseiendom» av Kapital. I desember ble han omtalt som en av næringslivets unge personer på vei opp av «Stormkast av Stordalen og Valebrokk». Han har åtte års erfaring fra advokatfirmaet BAHR og ett år som direktør for Norden, Baltikum og Nederland for kontor-giganten WeWork, i tillegg til en rolle som faglig leder i Cushman Wakefield. Taubøll har også bidratt som advokat på noen av Norges største utviklingsprosjekter, blant annet utviklingen av Fornebuporten for Aker. LES OGSÅ: Går til WeWork – skal lede ekspansjonen i Norden – Mange eiendomsaktører er i dag nysgjerrig på hvordan ny teknologi vil påvirke deres bedrift. I Wiersholm skal vi også jobbe med proptech, som er et felt hvor jeg kan tilføre et bredt europeisk nettverk. Det er også uten tvil et felt hvor Wiersholm kan tilby betydelig merverdi for våre klienter. I 2017 startet han initiativet PropTech Norway sammen med sentrale aktører i bransjen for å matche teknologi-bransjen med eiendomsbransjen. Han sitter i juryen til Expo Real for å kåre verdens beste proptech-selskap og er rådgiver for Antlers innovasjons-program.Wiersholm-partner Tom Rune Lian, som er rangert som en av Norges aller fremste eksperter på fast eiendom av de anerkjente rankingbyråene Chambers and Partners og Legal 500, er fornøyd med rekrutteringen. – Henrik har unik erfaring etter å ha jobbet med eiendomsutvikling i en årrekke. Vi er strålende fornøyd med å få ham med på laget. Henrik er en drivkraft i bransjen og en svært dyktig fagperson, sier Lian. – Henrik får en sentral posisjon hos oss. Nå er vi rigget for ytterligere vekst og ser frem til å jobbe med Henrik på eksisterende oppdrag og nye prosjekter i tiden fremover, sier han. Taubøll tiltrer sin stilling i mars 2020. (estatenyheter.no 11.2.2020).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. (- Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. )

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. (- På ett år sikret Øystein Stray Spetalen seg 24 mål med tomt på ypperste Bygdøy. Så tok det 17 år å bygge drømmevillaen.)

(Anm: Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. Forbannede politikere, bekymrede naboer og planer om skrekkabinett. Dette er historien bak en av norgeshistoriens dyreste privatboliger. Fra Oslofjorden er kun to etasjer av Spetalens villa synlig. Tre etasjer er bygget helt eller delvis under bakken. (dn.no 30.5.2020).)

- På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. (- Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor.)

(Anm: På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. Den franske byen Louveciennes, med sine knappe 7000 innbyggere, huser det som skal være verdens dyreste bolig: Chateau Louis XIV. Det massive slottet ble kjøpt for i underkant av svimlende 300 millioner dollar i 2015. Overdådig luksus Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor. (dagbladet.no 22.4.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste med rekordkjøp av gigantvilla. (- Tomten som er over ni kvadratkilometer stor, koster rundt svimlende 1.5 milliarder kroner, skriver Bloomberg.)

(Anm: Verdens rikeste med rekordkjøp av gigantvilla. BOLTREPLASS: Jeff Bezos, verdens rikeste mann, har nok av plass å boltre seg på i den nye villaen. Grunnleggeren av Amazon.com er ute på boligjakt, og ser ut til å ha truffet blink da han tidligere denne uken kjøpte Beverly Hills dyreste villa. Bezos er ikke i sparemodus når han skal ut å kjøpe ny bolig. Tomten som er over ni kvadratkilometer stor, koster rundt svimlende 1.5 milliarder kroner, skriver Bloomberg. (tv2.no 13.2.2020).)

- Boligprisrekord i Dubai – 780 millioner kroner.

(Anm: Boligprisrekord i Dubai – 780 millioner kroner. En villa med ti soverom, to badebasseng og privat spa er solgt for svimlende 780 millioner kroner i Dubai, det dyreste boligkjøpet i byen noensinne. Det er den indiske mangemilliardæren Mukesh Ambani, som er eier av og styreleder i Indias største selskap, Reliance Industries, som står bak rekordkjøpet. Han har kjøpt luksusvillaen til sin sønn, og regnes å være god for over 90 milliarder dollar, tilsvarende over 882 milliarder kroner. (e24.no 28.8.2022).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt.

(Anm: MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt. – Vi mener at de hyttefeltene som skal komme, må komme i eksisterende områder der det er mulig å fortette og bygge hyttene på en annen måte, sier nestleder Arild Hermstad til NRK. Han mener man også må stille seg spørsmålene om det er mulig å dele mer på hyttene vi allerede har. – Kan vi ha flere ordninger der man leier seg inn, istedenfor at alle skal ha egen hytte, spør Hermstad. – Det er en nøkkel for å forbruke mindre ressurser i framtiden at vi blir flinkere til å dele på de ressursene vi har. MDG vurderer også et sette et tak på hvor store hyttene kan være. Forslaget sendes nå ut på høring i partiet. Det nye programmet skal vedtas i mars 2021. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt.

(Anm: Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt. - Jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen, sier Helge Andre Njåstad (Frp). (nettavisen.no 2.6.2020).)

- Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. (- Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden.)

(Anm: Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. Flyene på Gardermoen står i kø, og champagnekorkene smeller i taket. Klesskapet er stappfullt. Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Husholdningenes sparing. Vi bruker boligen som sparegris. (- I Norge sparer vi lite i form av innskudd i bank, fond og aksjer. (- Men er verdistigning sparing? Tallet 96 000 kroner i året inkluderer verdiøkning av boliger, eller såkalte urealiserte kapitalgevinster. Gevinsten er urealisert så lenge man blir boende og ikke selger boligen sin for å kjøpe noe billigere. De aller fleste eier sin egen bolig for å bo i den og ikke for å tjene penger på den.) (- Bolig nummer to, derimot, bør anses som en ren investering, slik at prisstigning på boliger som man eier utover egen bolig bør inkluderes i målet på sparing.)

(Anm: Husholdningenes sparing. Vi bruker boligen som sparegris. I Norge sparer vi lite i form av innskudd i bank, fond og aksjer. Ser vi bort fra verdistigning på bolig, sparer en vanlig norsk husholdning om lag 48 000 kroner i året. Mesteparten av denne sparingen gjøres enten i form av avdrag på boliglån eller som realinvestering i bolig. (…) Men er verdistigning sparing? Tallet 96 000 kroner i året inkluderer verdiøkning av boliger, eller såkalte urealiserte kapitalgevinster. Gevinsten er urealisert så lenge man blir boende og ikke selger boligen sin for å kjøpe noe billigere. De aller fleste eier sin egen bolig for å bo i den og ikke for å tjene penger på den. Altså kan det være rimelig å ta bort prisgevinster på egen bolig - og tilsvarende urealiserte aksjekursgevinster - fra målet på sparing. Bolig nummer to, derimot, bør anses som en ren investering, slik at prisstigning på boliger som man eier utover egen bolig bør inkluderes i målet på sparing. Ser vi bort fra prisstigning på egen bolig og urealiserte aksjegevinster, finner vi at en vanlig norsk familie sparer om lag 48 000 kroner i året. Det er liten forskjell på aldersgrupper, sparingen ligger på rundt 48 000 kroner for alle med hovedinntektstaker mellom 30 og 60 år, slik tabell 1 viser. Husholdnings-medlemmer i 20-årene sparer noe mindre, det samme gjør de over 70 år. (ssb.no 9.12.2019).)

- Still strengere klimakrav til oss i bygg- og anleggsbransjen, Monica Mæland! (- Fra 2020 må de første kravene til klimagassreduksjoner være på plass.) (- På verdensbasis står bygg for rundt 40 prosent av energibruken og CO2-utslippene.)

(Anm: Still strengere klimakrav til oss i bygg- og anleggsbransjen, Monica Mæland! | Andersen, Aspelund, Bengtsson, Folvik og Øyno. Skal utslippene ned, trenger vi krav som regulerer klimagassutslipp i byggematerialer. Vi mener at byggeforskriftene er et fint sted å starte. Innleggsforfatterne ber kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om å stille klimakrav til bygg- og anleggsbransjen. Fra 2020 må de første kravene til klimagassreduksjoner være på plass. På verdensbasis står bygg for rundt 40 prosent av energibruken og CO2-utslippene. Utslippene er mindre i Norge takket være ren, norsk strøm. Gjennom stadig tydeligere krav til energibruk i nybygg har hele næringen omstilt seg. Nå leveres ferdige bygg som oppfyller noen av verdens strengeste krave til energibruk, men våre ambisjoner stopper ikke der. Investering kan utløse innovasjon Nye byggematerialer og produkter for energieffektive bygg har sett lyset etter at myndighetene for alvor begynte å stille strenge krav om redusert energibruk fra nybygg. Tilsvarende må det skapes lønnsomhet for å produsere materialer og løsninger med lave klimagassutslipp. (aftenposten.no 14.11.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. (- Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen.)

(Anm: 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. For tredje år på rad kan boligkjøpere slippe å forholde seg til galopperende prisvekst. I alle fall hvis økonomenes prognoser slår til. (…) Les også: Renteøkningene biter ikke på boligmarkedet. – Selvsagt har OECD rett. Full fradragsrett og ingen inntektsbeskatning henger ikke på greip. Heller ikke at høy boligformue skal skjermes i formuesskatten. Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen. Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea har også gitt opp å engasjere seg i debatter om boligskatt. – OECD og økonomer generelt må gjerne ønske økt boligbeskatning, men hverken det norske folk eller deres politikere har brydd seg mye om det før og kommer vel neppe til å gjøre det nå. Så det er et spørsmål jeg bruker lite energi på, sier han. (dn.no 28.12.2019).)

- Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil.

(Anm: Rolf Thorsen, administrerende direktør Selvaag Bolig asa. Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil. (…) Boligbehovet i Oslo er på om lag 5000 nye boliger årlig, ifølge Prognosesenteret, mens det i gjennomsnitt er bygget mindre enn 3000 boliger hvert år de ti siste årene. Boligmarkedet, som de fleste andre markeder, styres av tilbud og etterspørsel. Det ser heller ikke ut som om presset fremover blir lavere. (dn.no 28.12.2019).)

- Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property.

(Anm: Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property. Transaksjonen på 3,4 milliarder kroner er nå gjennomført og styret i Selvaag Bolig har vedtatt å betale ut et utbytte på 22 kroner per aksje, ifølge selskapets nettside. LES OGSÅ: – Som å bygge sand i Sahara Urban Property er en ny selskapsstruktur som er satt opp for å kjøpe og eie Selvaag Boligs tomter. Selskapet skal også ha forkjøpsrett på alle nye tomter Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Selvaag Bolig vil kjøpe tomtene tilbake trinnvis. Selskapene blir langsiktige og strategiske samarbeidspartnere og Selvaag Bolig vil ha forkjøpsrett og opsjon på tilbakekjøp. LES OGSÅ: Vurderer å stoppe Selvaag Bolig-prosjekt Siden 2013 har Selvaag Bolig utbetalt 14,30 kroner per aksje i utbytte. I 2018 var samlet årlig utbytte på 4,50 kroner. For første halvår 2019 ble det betalt utbytte på 2,0 kroner per aksje. (estatenyheter.no 21.1.2020).)

- Eiendomsbransjen må ha en digital strategi. Nå satser alle på digitalisering. Men få har en klar strategi.

(Anm: Eiendomsbransjen må ha en digital strategi. Nå satser alle på digitalisering. Men få har en klar strategi. Øyvind Myrstad i CGI Norge slår fast at selv om mange i eiendomsbransjen er opptatt av digitalisering, så er det mange som har en lang vei å gå. Det må jobbes mer med strategien før man setter i gang digitaliseringsprosjekter. (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- Kan korte prosjekteringstiden med 30 prosent. Denne nye metoden kan kutte både prosjekteringstid og antall feil i byggeprosjekter.

(Anm: Kan korte prosjekteringstiden med 30 prosent. Denne nye metoden kan kutte både prosjekteringstid og antall feil i byggeprosjekter. ÅF, som nå har byttet navn til AFRY, har utviklet en metode for digital prosjektutvikling. Direktør Ottar Skarstein forteller at den kan gi utviklere langt lavere prosjekteringstid. (estatenyheter.no 15.12.2019).)

- Med kunstig intelligens i byggeprosessen trenger vi færre byggeledere. Med nye behov for kompetanse er utviklingen både en trussel og en mulighet for prosjektledere, skriver Håkon Reisvang.

(Anm: Med kunstig intelligens i byggeprosessen trenger vi færre byggeledere. Med nye behov for kompetanse er utviklingen både en trussel og en mulighet for prosjektledere, skriver Håkon Reisvang. Digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) vil bli stadig viktigere for bygg- og eiendomsbransjen, og ikke bare i byggefasen, skriver Håkon Reisvang. Bruk av kunstig intelligens i byggeprosessen vil redusere behovet for administrasjon vesentlig. Behovet for byggeledere og ulike administratorer i byggeprosjektene vil gå ned. Ny arbeidsmetodikk vil føre til et annet behov for kompetanse enn tidligere. For prosjektledere er dette både en trussel og en mulighet. (tu.no 6.12.2019).)

- Henter to nerder til proptechsatsing. (- Næringseiendom ligger bak andre bransjer når det kommer til effektivisering gjennom digitalisering.)

(Anm: Henter to nerder til proptechsatsing. Wasim Rashid og Daniel Bentes er R8 Propertys nye teknologihoder. – Vi er stolte over å tiltrekke oss to så sterke fagpersoner som Daniel og Wasim. De skal få frie tøyler til å ta R8 Property videre inn i fremtiden. Næringseiendom ligger bak andre bransjer når det kommer til effektivisering gjennom digitalisering. Dette skal vi gjøre noe med nå, sier konsernsjef Emil Eriksrød i en pressemelding. LES OGSÅ: Satser millioner på kunstig intelligens (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- 9 milliarder i år. Kyte Næringsmegling venter et transaksjonsvolum på 9 milliarder kroner i år.

(Anm: 9 milliarder i år. Kyte Næringsmegling venter et transaksjonsvolum på 9 milliarder kroner i år. Mandag denne uken skrev Estate Vest om WPS Næringsmegling, som var ute med sin første markedsrapport. Der kom det frem at det har vært omsatt næringseiendom med et totalt volum på 7,8 milliarder kroner og WPS anslo et totalt volum for 2019 på i overkant av 8,5 milliarder kroner. (estatenyheter.no 16.12.2019).)

- Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. (- Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad.) (– Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent.)

(Anm: Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. Dette går fram av foreløpige beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) i forbindelse med et oppdrag for Akershus fylkeskommune. – Betydelige belastninger – I perioder innebærer reiser til og fra hytter på Østlandet, Sørlandet og Sørvest-Sverige, eid av personer bosatt i Osloområdet, betydelige belastninger på veisystemene. Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad. – Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent. Noe av problemet er at hytteeierne vil ha et fleksibelt avreisetidspunkt, de skal ha med seg bagasje, handle underveis og kanskje også plukke opp personer flere steder på vei til hytta, svarer Farstad. Privatbilen favoriseres også ved at det kan være et stykke fra nærmeste bussholdeplass eller togstasjon til hyttene. – Noen steder har de løst det ved plasseringen av hytteområdene, andre steder er dette dårlig tilrettelagt, konstaterer Farstad. (dagsavisen.no 9.12.2019).)

– Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. (- I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte.)

(Anm: – Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. Dagsavisen kunne nylig opplyse at de største hyttekommunene har omfattende planer om bygging av nye hytter. Bare i Ringsaker, Trysil, Vinje og Nes i Buskerud kan det bli over 9.000 nye hytter til sammen. De kommer på toppen av nær en halv million hytter som fra før er satt opp landet rundt. Hyttebyggingen har allerede fått drastiske konsekvenser for en rekke arter, blant annet villreinen, ifølge NINA-forsker Vegard Gundersen. – Kravene må skjerpes I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte. – Kravene til plassering av nye hytter må skjerpes kraftig inn, særlig i villreinens leveområder, mener Lars Haltbrekken. (dagsavisen.no 27.11.2019).)

– Analytikere: Svensker kjøper boliger på billigsalg i Norge. Tirsdag kom nyheten om at svenske SBB kjøper norske Solon. (- Dette er ikke første gang SBB viser interesse for et norsk selskap. SBB og to andre svenske eiendomsselskaper, Castellum og Balder, har over tid siklet på norske Entra, som blant annet eier Postgirobygget.)

(Anm: Analytikere: Svensker kjøper boliger på billigsalg i Norge. Tirsdag kom nyheten om at svenske SBB kjøper norske Solon. Svenske eiendomsselskaper har gjentatte ganger vist interesse i Norge den siste tiden. Analytikere peker på at interessen kommer som følge av at eiendomsselskaper er lavere priset i Norge enn i Sverige. – Vi så det med Entra, og nå med Solon, sier Tiril Støle i Sparebank 1 Markets til E24. Det svenske eiendomsselskapet Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) er i ferd med å sluke den norske boligutvikleren Solon Eiendom. SBB kjøper 62,65 prosent av Solon for knappe 2,25 milliarder kroner, ifølge en melding tirsdag. Solon-konsernet fordeler driften under segmentene bolig, utvikling og fritid. Ved utgangen av tredje kvartal hadde selskapet solgt 534 enheter i 2021. Dette er ikke første gang SBB viser interesse for et norsk selskap. SBB og to andre svenske eiendomsselskaper, Castellum og Balder, har over tid siklet på norske Entra, som blant annet eier Postgirobygget. (e24.no 9.11.2021).)

- Folketrygdfondet avviser svenske bud i Entra: – Støtter ingen av dem. (- De to svenske eiendomsselskapene Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) og Castellum er i budkamp om Entra, og sistnevnte har allerede sikret seg statens aksjer.)

(Anm: Folketrygdfondet avviser svenske bud i Entra: – Støtter ingen av dem. Største eier i Entra vil ikke gi sin støtte til budene fra hverken SBB eller Castellum, som kjemper om å få kjøpe det norske eiendomsselskapet. De to svenske eiendomsselskapene Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) og Castellum er i budkamp om Entra, og sistnevnte har allerede sikret seg statens aksjer. Største aksjonær Folketrygdfondet har så langt ikke sagt hva det mener om budene, men gir nå sin vurdering. Og begge beilerne møter en kald skulder. (e24.no 1.12.2020).)

- Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. (- ATTRAKTIVE EIENDOMMER: I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere.) (- Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget.)

(Anm: Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere. Staten ved Næringsdepartementet har solgt sine siste aksjer i eiendomsselskapet Entra som bl.a. eier Nasjonalbiblioteket, Postgirobygget, Rockheim og en rekke høyskoler, politistasjoner, domstolsbygg, trygdekontorer og Statens Hus. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget, ikke minst fordi Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden selskapet ble børsnotert i 2014. (dagbladet.no 1.12.2020).)

- Folketrygdfondet avslår SBBs og Castellums bud på Entra: Blokkerer oppkjøp.

(Anm: Folketrygdfondet avslår SBBs og Castellums bud på Entra: Blokkerer oppkjøp. BLOKKERES: I Entras portefølje finnes blant annet Nasjonalbiblioteket. TYDELIG NEI: Folketrygdfondet vender tommelen ned til begge Entra-beilerne. Med det stanser de et fullstendig oppkjøp av det tidligere statlige selskapet. I forrige uke startet kampen om Entra med bud fra to svenske eiendomsgiganter. (klassekampen.no 1.12.2020).)

- Statlig eiendom på billigsalg.

(Anm: Frode Bygdnes, Harstad. Statlig eiendom på billigsalg. Det statlige eiendomssalget av Entra bør bli en tankevekker for folk til det kommende Stortingsvalget. (klassekampen.no 11.1.2021).)

- Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. (- ATTRAKTIVE EIENDOMMER: I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere.) (- Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget.)

(Anm: Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere. Staten ved Næringsdepartementet har solgt sine siste aksjer i eiendomsselskapet Entra som bl.a. eier Nasjonalbiblioteket, Postgirobygget, Rockheim og en rekke høyskoler, politistasjoner, domstolsbygg, trygdekontorer og Statens Hus. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget, ikke minst fordi Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden selskapet ble børsnotert i 2014. (dagbladet.no 1.12.2020).)

- Oslo kommune har gått gjennom alle sine tomme bygninger. (- Det er bare noen av Oslo kommunes tomme eiendommer som snart kan komme for salg.)

(Anm: Oslo kommune har gått gjennom alle sine tomme bygninger. Dette vil de gjøre med dem. TOMME BYGG ER IKKE GRATIS. SNART HAR OSLO KOMMUNE BRUKT OVER 75 MILLIONER KRONER PÅ DEN FORLATTE LEIREN.. En nedlagt militærleir, et ikonisk tårn og fargerike villaer. Det er bare noen av Oslo kommunes tomme eiendommer som snart kan komme for salg. (aftenposten.no 23.7.2022).)

- Klar for storhandel med offentlige eiendommer. (- Njord Securities og Kraft Finans fikk blod på tann mot slutten av 2021, da de solgte en dekke syndikater med offentlige leietakere til Public Property Invest. Med en samlet salgspris på 2,5 milliarder kroner, hadde investorene som satset på prosjektene sikret seg en avkastning på rundt 50 prosent på to til tre års eiertid.) (- Ved å selge eiendommene som en portefølje, alle med statlige leietakere, oppnår man kritisk størrelse og interesse fra andre kjøpergruppe som institusjoner og spesialiserte oppkjøpsselskaper.)

(Anm: Klar for storhandel med offentlige eiendommer. Det nye fondet Offentlig Eiendomsinvest henter penger og er klar for å kjøpe eiendom for rundt 2 milliarder kroner. Økt rentebane gir håp om å kjøpe til høyere yield enn man så i 2021. SALGSSUKSESS GA NYTT FOND: Morten Ødegaard og Halvdan Grøm i Njord Securities fikk blod på tann etter salg av en rekke eiendommer med offentlige leietakere i fjor. (…) Njord Securities og Kraft Finans fikk blod på tann mot slutten av 2021, da de solgte en dekke syndikater med offentlige leietakere til Public Property Invest. Med en samlet salgspris på 2,5 milliarder kroner, hadde investorene som satset på prosjektene sikret seg en avkastning på rundt 50 prosent på to til tre års eiertid. Etter suksessen med de offentlige eiendommene, fortalte Morten Ødegaard og Halvdan Grøm Estate Nyheter om planene for det nye eiendomsfondet. (…) – Vi har i lengre tid har fulgt med på opp mot 50 eiendommer over hele landet som oppfyller kriteriene, sier Morten Ødegaard. Njord Securities tror de kan skape verdier etter å ha bygd opp en portefølje som er attraktiv for større kjøpere. Ved å selge eiendommene som en portefølje, alle med statlige leietakere, oppnår man kritisk størrelse og interesse fra andre kjøpergruppe som institusjoner og spesialiserte oppkjøpsselskaper. (estatenyheter.no 1.7.2022).)

- Å bevare er en gullgruve. Rundt 22.000 bygg rives årlig rives i Norge. Det er dårlig butikk, gir unødvendig store klimagassutslipp og høyt ressursforbruk.

(Anm: Å bevare er en gullgruve. Rundt 22.000 bygg rives årlig rives i Norge. Det er dårlig butikk, gir unødvendig store klimagassutslipp og høyt ressursforbruk. Å bevare på eksisterende bygg er ett av de viktigste klima- og miljøtiltakene bygg- og eiendomssektoren kan gjøre. – Eksisterende bygg er en gullgruve for fremtiden. For å nå målene i Parisavtalen, må vi utnytte potensialet i eksisterende bygg, sier daglig leder Katharina Th. Bramslev i Grønn Byggallianse som nå er ute med tips for å tenke nytt om gamle bygg. LES OGSÅ: Har høye miljøamisjoner for dette bygget – Da vi tok tak i dette fant vi flere eksempler på at rehabilitering også er god business. Med tipsheftet håper vi å inspirere flere til å rehabilitere fremfor å rive å bygge nytt, forteller leder for kompetanse i Grønn Byggallianse Anne Solgaard i en pressemelding. I arbeidet med tipsene oppdaget Grønn Byggallianse at de samme argumentene for å rive ofte går igjen, og at disse slett ikke alltid holder vann. De utfordrer nå disse mytene. LES OGSÅ: Vil ikke ha boliger i sentrumsprosjekt I Tullinkvartalet i Oslo både rehabiliterer og bygger Entra et nytt bygg med brukte materialer. — Byggebransjen står for store utslipp hvert år og det kan vi ikke lenger godta. Samtidig blir fullgode materialer sendt til gjenvinning eller i søpla når bygg rives fordi det er enklere å kjøpe nytt, men det er ingen bærekraftig løsning. Vi ønsket å se om det var mulig å bygge stort med brukte materialer. Vi har møtt på mange utfordringer underveis, men håper vi også har banet vei for andre slik at ombruk blir den nye malen, sier prosjektleder Håvar Haugen Espelid i Entra. (estatenyheter.no 2.12.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. (- I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge.)

(Anm: Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. Kraftig regn på kort tid har bidratt til at det er registrert vannskader for 2,3 milliarder kroner i boliger og hytter, ifølge Finans Norge. (…) I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minut