– Bolig – fra behovet for et hjem - til spekulasjonsobjekt! (bluesbreakerno.blogspot.com 10.5.2012)

– Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Et smutthull i eierseksjonsloven) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (e24.no 2.6.2017)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Men hva da med eiendom?) (estatenyheter.no 14.10.2019)

Leier du?! PÅ B-LAGET (aftenposten.no 18.5.2012)

– Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (- Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak.) (aftenposten.no 7.12.2019).

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.) (- Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas største advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Real estate technology. (…) Real estate technology is a broad term that encompasses the application of information technology and platform economics to real estate markets[1][2]. (…) In the United States, real estate technology is sometimes referred to as CREtech (commercial real estate technology) or REtech (real estate technology).[6] In United Kingdom and Australia real estate technology is sometimes referred to as PropTech or Proptology (property technology).[7][8] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Partiet skal komme middelklassen i møte.) (- Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift.) (- Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEITDet store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. Middelklassevelgerne Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den. Dette viser den spagaten Ap står i. Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Bjarte Hjelmeland: - Jeg har alle de riktige holdningene og hjertet på rett sted, men er en miljøsynder av rang. (- Opptatt av sosial utjevning.) (– Mange snakker om den delte byen, hva kan man gjøre for å motvirke økende forskjeller?) (– Oslo gjenspeiler Norge.) (- Jeg synes det er problematisk at forskjellene blir større og større.) (- Regjeringen har et ansvar for å minske forskjellene.) (- Oslo er en lakmustest for hvordan det ser ut i resten av landet.) (- Det gjelder å bruke stemmeseddelen.)

(Anm: Bjarte Hjelmeland: - Jeg har alle de riktige holdningene og hjertet på rett sted, men er en miljøsynder av rang. Skuespilleren Bjarte Hjelmeland er opptatt av miljøpolitikk, men medgir at han er en miljøsynder: – Jeg har hus i USA og flyr ofte over dit. (…) Opptatt av sosial utjevning – Mange snakker om den delte byen, hva kan man gjøre for å motvirke økende forskjeller? – Oslo gjenspeiler Norge. Jeg synes det er problematisk at forskjellene blir større og større. Regjeringen har et ansvar for å minske forskjellene. Oslo er en lakmustest for hvordan det ser ut i resten av landet. Det gjelder å bruke stemmeseddelen. Jeg har alltid vært politisk engasjert, men aldri vært medlem av noe politisk parti. – Hvilke politiske saker opptar deg for tiden? – Vi ser jo mer og mer i et miljøperspektiv. Jeg kjenner på det og tenker på hvordan jeg selv kan sett et minst mulig avtrykk. Men samtidig er jeg jo en miljøsynder av rang, innrømmer han. – Jeg har alle de riktige holdningene og hjertet på rett sted, men hus i USA og flyr ofte over dit. Jeg er ikke den flinkeste i miljøklassen. (aftenposten.no 16.2.2020).)

- Irsk boligkrise avsporer Varadkars gjenvalg. (- Men oppsvinget (boomen) har etterlatt en generasjon som sliter mer med å ha råd til gjennomsnittlig leie i hovedstaden Dublin enn i Tokyo, Sydney eller Singapore idet boligprisene har steget 86 % på syv år.)

(Anm: Irish housing crisis derails Varadkar's re-election bid. DUBLIN (Reuters) - Nine years after a devastating crash in property prices catapulted the party of Irish Prime Minister Leo Varadkar to power, a housing market recovery too rapid for many threatens to dump it into opposition at this week’s general election. (…) But the boom has left a generation struggling to afford rents that are higher on average in the capital Dublin than Tokyo, Sydney or Singapore while house prices have surged 86% in seven years. (reuters.com 3.2.2020).)

(Anm: Leo Varadkar (født 18. januar 1979 i Dublin) er en irsk lege og politiker fra Fine Gael. I 2017 ble han valgt som den 14 Taoiseach av Irland.[6] (no.wikipedia.org).)

- Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år.

(Anm: Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år. (…) Hun var en av de 49 som kjøpte bolig med postadresse 1390 Vollen i fjor. Gjennomsnittsprisen på disse boligene lå på ca. 7,6 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2008 var ca. 2,9 millioner, for 65 boliger. Med andre ord har gjennomsnittsprisen på solgte boliger økt med nesten tregangen (2,71). (budstikka.no 25.3.2019).)

(AnmInformasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Økning i nyboligprisene. (- Har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019.)

(Anm: Økning i nyboligprisene. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019. (ssb.no 19.9.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ny minister, ny politikk? (- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en mildt sagt omfattende portefølje.) (- De skal både ha ansvaret for boligpolitikken, kommuneøkonomien, distriktspolitikken, fylkesmennene og ikke minst arealpolitikken.)

(Anm: Ny minister, ny politikk? | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Den nye kommunalministeren overtar et departement som kontinuerlig har motsagt seg selv. Kan Astrup stanse alle de bisarre beslutningene? Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en mildt sagt omfattende portefølje. De skal både ha ansvaret for boligpolitikken, kommuneøkonomien, distriktspolitikken, fylkesmennene og ikke minst arealpolitikken. (…) En metode mange politikere tyr til, er å legge til rette for spredt boligbygging i et lønnlig håp om at dette skal få folk til å bosette seg i kommunen. «Alle» vet at dette er feil strategi, ikke minst Nikolai Astrup som sikkert har lest mange av de glimrende dokumentene som hans eget departement har produsert. Her kan vi lese at nesten all boligvekst bør foregå i sentrumsområder. En stadig eldre befolkning vil bo mer sentralt, og kommuneøkonomien vil i fremtiden ikke kunne takle innbyggernes omsorgsbehov hvis de bor spredt. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Krever billige boliger til single sykepleiere. (- Boligprisene i Oslo har steget med 200 prosent siste 15 år.) (- En singel sykepleier har nå bare råd til 3 prosent av boligene i Oslo. (- Hun viser til indeksen som er utarbeidet av Eiendom Norge for å vise hva en arbeidstaker med en typisk god norsk inntekt har råd til – og kaller det «et stort problem».)

(Anm: Krever billige boliger til single sykepleiere. En singel sykepleier har nå bare råd til 3 prosent av boligene i Oslo. Et utdatert lovverk blokkerer for billige boliger, mener byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG). - Boligprisene i Oslo har steget med 200 prosent siste 15 år. Sykepleierindeksen viser at den andelen boliger en kan kjøpe på sykepleierlønn, blir lavere og lavere. Nå er det bare 3 prosent av boligene. Det sier byråd for byutvikling i Oslo Hanna Marcussen. Hun viser til indeksen som er utarbeidet av Eiendom Norge for å vise hva en arbeidstaker med en typisk god norsk inntekt har råd til – og kaller det «et stort problem». - Det er et stort problem for den enkelte, men også for kommunen at vanlige arbeidstakere ikke har mulighet til å kjøpe bolig. Derfor har vi begynt å jobbe mer aktivt med en tredje boligsektor, sier Marcussen. (…) - Norsk boligpolitikk er utformet for å fungere i landlige kommuner, men vi ser at den i liten grad er tilpasset byområder. Vi trenger en boligpolitikk som også er tilpasset byen. - Mot sin hensikt Nyutnevnt kommunalminister Nikolai Astrup (H), mener noen av tiltakene Marcussen foreslår vil virke mot sin hensikt. - Hvis utbyggere skal pålegges å selge en andel boliger under markedspris, vil det svekke insentivet til å bygge. Selv om prisene kanskje kan gå ned på kort sikt, vil det på lengre sikt føre til at lønnsomheten i boligprosjektene går ned, at det bygges færre boliger og at boligprisene dermed går opp, sier statsråden til Dagbladet. - Det aller viktigste for å bidra til stabile boligpriser, er at det bygges mer boliger, det er et kommunalt ansvar. Kommunen må sørge for å regulere nok tomter, sier han. (dagbladet.no 15.2.2020).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

- BOLIGTOPP: – Viser hvor brutal situasjonen er. BOLIGMARKED: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen frykter flere vil havne utenfor boligmarkedet om ikke stat og kommune tar grep.

(Anm: BOLIGTOPP: – Viser hvor brutal situasjonen er. BOLIGMARKED: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen frykter flere vil havne utenfor boligmarkedet om ikke stat og kommune tar grep. Den nye Eiendom Norge-direktøren er bekymret for utviklingen i boligmarkedet. – Den aller største utfordringen i boligmarkedet de kommende årene er at prisnivået i noen byer vil gjøre at flere ikke har råd til å kjøpe egen bolig, sier Henning Lauridsen, som tiltrådte som administrerende direktør i Eiendom Norge 1. januar. I et innlegg hos DN peker Lauridsen på hvordan boligprisoppgangen har gjort mange rike, men at den samtidig gjør egen bolig uoppnåelig for mange andre. – Det er Oslo-regionen som sliter mest. Det bygges ikke nok i forhold til etterspørselen, og da stiger prisene mer enn ellers, sier Lauridsen til TV 2. (tv2.no 9.2.2020).)

- Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før.

(Anm: Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før. Norske privathusholdninger har betydelige verdier bundet opp i formue, viser tall fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Ved utgangen av 2018 var den samlede beregnede bruttoformuen blant norske husholdninger (utenom  studenthusholdninger) på 10 371 milliarder kroner, som var større enn verdien av oljefondet ved samme tidspunkt. Samtidig hadde privathusholdningene i alt 3 546 milliarder kroner i gjeld i 2018, som betyr at beregnet nettoformue var på 6 825 milliarder kroner. Det vil si at hver husholdning i snitt hadde nettoformue på 2,8 millioner kroner. Ser vi derimot på formuen til den husholdningen som befinner seg i midten av fordelingen, finner vi at median nettoformue for alle husholdninger i 2018 var på 1,4 millioner kroner.
Ser vi på ulike husholdningstyper, var det eldre par uten hjemmeboende barn som hadde størst gjennomsnittlig nettoformue i 2018, på 5,5 millioner kroner. (ssb.no 14.1.2020).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).

- Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. (- Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende)

(Anm: Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. Dette fører i sin tur til billigere produksjon av energi. Visjonen om en grønn revolusjon basert på smarte materialer synes nærmere enn noen gang. Og det haster å komme dit. Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende. (…) I 2018 var det duket for ny verdensrekord. Den høyeste superledende temperaturen som er målt, er nå -23 C, som tilsvarer en middels kald vinternatt i Kautokeino. Superledning i romtemperatur var plutselig gått fra fjern drøm til innen rekkevidde. For 35 år siden var verdensrekorden -250 C! (aftenposten.no 23.1.2020).)

- Mange boligeiere aner ikke at de har et krav om å ta vare på disse dokumentene. Gjør du?

(Anm: Mange boligeiere aner ikke at de har et krav om å ta vare på disse dokumentene. Gjør du? | Fredrik Horjen, daglig leder, Forum for Norges eier- og forvalterorganisasjoner. Boligeier er selv ansvarlig for å ta vare på dokumentasjon av egen bolig. Det påbeløper samfunnet store kostnader. Samfunnet og boligeiere bruker mye ressurser på å lete etter og gjenskape tapt informasjon. Er digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) klar over hvor mye informasjon som er gått tapt fordi huseier selv må ta ansvar for egen boligdokumentasjon? Er du så heldig å eie et hus som ble bygget før 1997, kan du kontakte kommunen og finne dokumentasjon om huset og hvordan det ble bygget. Da slipper takstmannen, megleren eller byggmesteren å gjette hvordan huset er fundamentert, drenert og konstruert. (aftenposten.no 24.12.2019).

- Bill Browder mener kriminelle i Russland brukte en liten norsk sparebank til å hvitvaske penger. En russisk investor kjøpte eiendom på Hitra i Trøndelag, og korrupsjonsjeger Bill Browder slår alarm om mulig hvitvasking. Små banker er spesielt utsatt, mener hvitvaskekspert.

(Anm: Bill Browder mener kriminelle i Russland brukte en liten norsk sparebank til å hvitvaske penger. En russisk investor kjøpte eiendom på Hitra i Trøndelag, og korrupsjonsjeger Bill Browder slår alarm om mulig hvitvasking. Små banker er spesielt utsatt, mener hvitvaskekspert. Fra kontorene i Londons finanssentrum City har korrupsjonsjeger Bill Browder gransket en rekke eiendomshandler fra russiske kontoer som han mener kan knyttes til hvitvasking av penger. Et av sporene leder til en sparebank på Kyrksæterøra i Trøndelag. (dn.no 9.2.2020).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk».) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.)

(Anm: «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk». Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio. I forslaget som Københavns overborgermester legger fram for folketinget, heter det at landets kommuner skal kunne forby vedovner i alle boliger som har fjernvarme. – Vedovner er hyggelige, men ikke nødvendige i en by som København, hvor 99 prosent av boligene har deilig, klimavennlig fjernvarme, sier Frank Jensen, overborgermester for Socialdemokraterne, til Danmarks Radio. København-borgermesteren mener at forurensning fra vedfyring er et problem over hele Danmark. – Dette er et nasjonalt problem som særlig rammer byene, hvor vi bor tett. I fyringssesongen er det en eim av os over villastrøkene, sier Jensen til DR. Han vil også endre panteordningen der man i dag får 2.000 for å bytte ut en gammel vedovn. I forslaget økes vrakpanten til 5.000 kroner for gamle vedovner, og grensen for gamle ovner rykker 10 år fram, fra 1995 til 2005, men man får ikke lenger tilskudd om man bytter ut den gamle vedovnen med en ny. Det danske Rådet for Grøn Omstilling støtter forslaget. (dagsavisen.no 30.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune brukte 39 mill. på å bli kvitt gamle vedovner. – Har hatt svært liten effekt, sier forsker.

(Anm: Oslo kommune brukte 39 mill. på å bli kvitt gamle vedovner. – Har hatt svært liten effekt, sier forsker. Nå anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (- Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak.) (- Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet.) (- I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997.) (- I dag koster den 48,5 ganger mer.) (- I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen.) (- Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike.)

(Anm: De som vant, og de som tapte: UTENFOR METROPOLENES MURER. I 1950 var de rikeste landsdelene i vestlige land nesten dobbelt så rike som de fattigste. (…) Fattige tok innpå rike Det har ikke alltid vært slik at de store byene drar ifra. Fra 1900 og frem til rundt 1980 hadde fattigere landsdeler jevnt over høyere vekst enn de rike i Vest-Europa, viser forskerne Joan Rosés og Nicolaus Wolf i en fersk bok. De har regnet ut nivået på bruttonasjonalprodukt pr. innbygger i 172 regioner fra 1900 til 2010. (…) Storbritannia gir en god illustrasjon på det som har skjedd. Tidligere hadde mange landsdeler et relativt likt inntektsnivå. I dag er London og områdene rundt totalt dominerende. Andre steder har stagnert. (…) Innbyggerne fortviler over jobbmangel og fattigdom. Men de vil ikke flytte. (…) En rapport fra Det internasjonale pengefondet, som også dekker USA, dokumenterer en lignende trend. Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet. *kjøpekraftsjustert BNP pr. innbygger. Tall for 20 i-land. Ulikheten er angitt ved P10/P90-forholdet. Kilde: IMF. (…) Prisen på en bolig i Stor-London sammenlignet med arbeidsinntekten til en typisk brite*. Antall ganger så dyrt. 1997 4,9 – 1998 - 5,4 – 1999 - 6,2 – 2000 - 7,5 – 2001 - 7,9 – 2002 - 8,7 – 2003 - 9,4 – 2004 - 10,1 – 2005 - 10,2 – 2006 - 10,3 – 2007 - 10,5 – 2008 - 10,8 – 2009 - 9,8 – 2010 - 10,7 – 2011 - 11,1 – 2012 - 11,2 – 2013 - 11,7 – 2014 - 12,9 – 2015 - 14,2 – 2016 - 15,6 – 2017 - 16,1 – 2018 - 16,1 *Medianprisen på boliger i London og median bruttoinntekt Kilde: Office for National Statistics Utslagene blir mer ekstreme jo tettere på de eksklusive sentrumsområdene du kommer. I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997. I dag koster den 48,5 ganger mer. Den franske geografen Christophe Guilluy sammenligner dagens storbyer med ugjennomtrengelige fort. «Globaliseringen har gjenopplivet Middelalderens festninger. Men i dag er det snakk om moderne byer der en ny klasse, som kaprer mesteparten av gevinstene ved frihandel og outsourcing, holder til», skriver han i boken Twilight of the Elites. I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen. Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike. (aftenposten.no 7.12.2019).)

- Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum.

(Anm: Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum. Og de har fått konkurranse fra en annen storaktør. HAR SLUKT ET HELT NABOLAG: Ferd Eiendom kjøpte denne eiendommen rett ved E18 i fjor. Siden har selskapet gjort avtale om erverv av mange av naboeiendommene. (estatenyheter.no 4.2.2019).)

- Her har utbyggere bladd opp 190 millioner for villaer på ett år. (- I løpet av 2019 har Ferd Eiendom og USBL kjøpt opp eller inngått avtaler om en rekke boliger som i dag ligger inneklemt mellom jernbanen og E18, med togstasjonen som nabo.)

(Anm: Her har utbyggere bladd opp 190 millioner for villaer på ett år. Et tiår før de kan begynne å bygge leiligheter der, er snart et helt nabolag i Bærum kjøpt opp. I Asker og Bærum skal E18, landets mest trafikkerte vei, legges under bakken på flere lange strekninger. I løpet av 2019 har Ferd Eiendom og USBL kjøpt opp eller inngått avtaler om en rekke boliger som i dag ligger inneklemt mellom jernbanen og E18, med togstasjonen som nabo. I fremtiden skal E18 graves ned her. Ferd har sikret seg seks eiendommer for 117,5 millioner kroner totalt, mens USBL har kjøpt fire eiendommer for 72,5 mill. totalt. «Vi søker tomter der hvor det legger til rette for en bærekraftig boligutvikling. Noen av disse ligger i fremtidige utviklingsområder, med lang realiseringstid Det er viktig for oss å ha en balansert tomtebank, og noen vil ha kort realiseringstid, mens andre vil ha lengre», skriver markeds- og kommunikasjonsdirektør Liv Krabbe Kyvåg i USBL i en e-post. (…) På sørsiden av jernbanen og E18, der det i dag ligger ulike lave næringsbygninger, er Bærum kommune i gang med planlegging av fremtidens lokalsentrum. Det vil inkludere et høyt antall leiligheter og mer næring enn i dag. Om et tiår kan dermed området rundt jernbanestasjonen på Høvik være svært annerledes enn i dag. «I våre planer er det nedfelt et potensial mellom 800 og 1100 boliger», skriver Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) i en e-post. Hun påpeker at området har et stort potensial uten E18, at alt ligger til rette for en ikke-bilbasert vekst der. Hinderet? «E18 ligger der i dag som en forurensende barriere», skriver ordføreren. Fakta Dette er eiendoms-selskapene. Ferd eiendom er del av Ferd-konsernet, som er eid av Johan H. Andresen jr., samt døtrene Alexandra Andresen og Katharina Andresen. Selskapet er en av de større boligutbyggerne i Oslo-området og i vekst. USBL er et av landets største boligbyggelag. De har over 100.000 medlemmer og virksomhet i en rekke kommuner og byer på Østlandet. (aftenposten.no 9.2.2020).)

- Hjelp til hjelperne – boliger med nogo attåt. (- Knut Olav Åmås etterlyser i Aftenposten 25. januar hjelp til hjelperne og bedre samhandling mellom offentlig omsorg, pårørende og de frivillige.) (- Jeg etterlyser utbyggere som tilbyr boliger med nogo attåt og tiltak fra offentlige myndigheter som letter etableringen av slike boligprosjekter - for eksempel med egnede tomter slik man har gjort i Danmark og andre land internasjonalt.)

(Anm: Lene Schmidt, cand.polit./sivilarkitekt MNAL. Hjelp til hjelperne – boliger med nogo attåt. Knut Olav Åmås etterlyser i Aftenposten 25. januar hjelp til hjelperne og bedre samhandling mellom offentlig omsorg, pårørende og de frivillige. Det handler blant annet om å sørge for gode møtesteder i boligområder og lokalsamfunn. Det finnes boligløsninger som kan avlaste hjelperne og gi hjelp til selvhjelp både for unge og eldre. Det er boligprosjekter med private fullverdige boliger med nogo attåt - felleslokaler for samvær, trening og andre felles aktiviteter. Beboerne forteller at de er mer fysisk og sosialt aktive. Det viktigste er at de opplever større trygghet i hverdagen. Det er avgjørende for å nå målet om at flest mulig eldre skal kunne bo hjemme. Det betyr også økt trygghet og avlastning for de pårørende. (...) Jeg etterlyser utbyggere som tilbyr boliger med nogo attåt og tiltak fra offentlige myndigheter som letter etableringen av slike boligprosjekter - for eksempel med egnede tomter slik man har gjort i Danmark og andre land internasjonalt. (aftenposten.no 29.1.2020).)

- SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker.

(Anm: SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker. Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet. Thomas Pikettys dystre spådommer om framtidens fordeling av formue og inntekt i «Kapitalen i det 21. århundre» begrunnes med at formuene til de rikeste i OECD-landene har økt betydelig de siste 30 årene, og at den økte formuesulikheten også har smittet over på inntektsfordelingen. Oppmerksomheten har vært rettet mot Storbritannia og USA der økningen i økonomisk ulikhet har vært spesielt sterk. (ssb.no 14.9.2018).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Espedal har kjøpt eiendom for halv milliard i oljebyen. Investoren Harald Espedal og kona Anne Langeland Espedal har de siste to årene kjøpt eiendom for rundt en halv milliard kroner i sentrum av Stavanger.

(Anm: Espedal har kjøpt eiendom for halv milliard i oljebyen. Investoren Harald Espedal og kona Anne Langeland Espedal har de siste to årene kjøpt eiendom for rundt en halv milliard kroner i sentrum av Stavanger. Siste kjøpet er det tradisjonsrike Rolfsen-kvartalet. Morten Bjørnsen (til venstre) selger bygningen Rolfsengården til Harald Espedal og selskapet Retail Office Stavanger. Nå må han begynne å betale leie for kontoret sitt i fjerde etasje. (…) Les også:– Jeg gir fullstendig blaffen i kortsiktig avkastning (…) Espedal medgir at kjøp av eiendom i sentrum av Stavanger krever at en har en langsiktig investeringshorisont for å kunne regne prosjektet hjem. – En må se dette i et ti, 20, 30 eller 40-årsperspektiv. Bare en er langsiktig går dette i hop. Stavanger sentrum vil aldri gå av moten, sier Espedal mens Bjørnsen nikker fornøyd av formuleringen. (dn.no 24.1.2020).)

- Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. (- Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 9,6 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2015 til 2017, ut i fra EUs målemetode.) (- Et flertall av lavinntektsgruppene som vi ser på i denne rapporten opplever i større grad dårlige boforhold enn befolkningen i stort, samt at en stor del har høy boutgiftsbelastning og opplever boutgiftene som svært tyngende.)

(Anm: Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. (…) Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 9,6 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2015 til 2017, ut i fra EUs målemetode. Andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabil rundt 8 prosent i mange år frem til perioden 2010-2012. I årene etterpå har derimot andelen med vedvarende lavinntekt økt for hvert år. Et flertall av lavinntektsgruppene som vi ser på i denne rapporten opplever i større grad dårlige boforhold enn befolkningen i stort, samt at en stor del har høy boutgiftsbelastning og opplever boutgiftene som svært tyngende. Mange av gruppene rapporterer også om økonomiske problemer, og det er langt større andeler som ikke klarer å betale en uforutsett utgift enn befolkningen som helhet. Sammenlignet med befolkningen er det også klart større andeler som rapporterer om mangler av grunnleggende materielle eller sosiale goder som følge av sin økonomiske situasjon. (ssb.no 2019-10-29).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Null inntektsvekst med borgerlig regjering. (- Enslige foreldre med barn i aldersgruppen 0-5 år har fått redusert inntekt med nesten fire prosent. I andre enden av skalaen finner vi par i alderen 45-66 uten barn. Disse husholdningene har fått en inntektsøkning på nesten fire prosent.)

(Anm: Null inntektsvekst med borgerlig regjering. Norske husholdninger har hatt en negativ inntektsutvikling mellom 2013 og 2018. Det er særlig enslige småbarnsforeldre som har kommet dårlig ut de siste seks årene i norsk økonomi. Oljeprisfallet, økt arbeidsledighet og innvandring fremheves som årsakene til fallet av SSB. En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ikke har vært vekst i norske husholdningers inntekt etter skatt siden 2013. Faktisk har det vært en svak reduksjon på 0,2 prosent mellom 2013 og 2018. Mens tallene viser at inntektene til alle norske husholdninger samlet sett har stått tilnærmet på stedet hvil mellom 2013 og 2018, har det vært klare forskjeller mellom ulike husholdningstyper i samme tidsrom. Enslige foreldre med barn i aldersgruppen 0-5 år har fått redusert inntekt med nesten fire prosent. I andre enden av skalaen finner vi par i alderen 45-66 uten barn. Disse husholdningene har fått en inntektsøkning på nesten fire prosent. Til Minerva forklarer Elisabeth Løyland Omholt i SSB årsaken til fallet i inntektene til denne gruppen. (minerva.no 23.1.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (- Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark.) (– Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.) (- LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. Totalt dreier det seg om 26.000 leiligheter som verdsettes til vel 40 milliarder kroner. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. – Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. Han avviser at han fristes av å selge unna eiendom i Oslo som svar på nedkjølingen i markedet og forventningene blant noen om at prisene kan falle. Heller ikke en mulig korreksjon, sier Tollefsen, vil rokke ved hans positive langsiktige markedssyn. LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Ulovlige priser og lov-smutthull I Oslo har Fredensborgs boliginvesteringer og utleiepraksis møtt del sterk motbør, både fra leietagere, forbrukermyndigheter og politisk hold. I fjor høst fastslo Forbrukerombudet at selskapet har brutt markedsføringsloven, etter E24s avsløringer om at selskapet krever «fellesutgifter» på toppen av annonsert pris. Selskapet forsvarte først praksisen, men slo så retrett og rettet seg etter ombudets anmodninger. Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. (- Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder.)

(Anm: Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019. - Fjerde kvartal var ganske intenst, sier daglig leder Patrik Hall. Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder. Doblet overskuddet I 2019 økte verdien på eiendomsporteføljen til Tollefsen med 6,5 milliarder svenske kroner, over dobbelt så mye som året før. Leieinntektene var på 4,9 milliarder, mens driftsinntektene var på 2,7 milliarder. (dn.no 14.2.2020).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen utvider Snarøya-tomten for 18 millioner. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens gigatomt på Snarøya ble nylig enda større. 17. januar kjøpte han nabotomten på over 800 kvadratmeter, men vil ikke bygge på den.

(Anm: Ivar Tollefsen utvider Snarøya-tomten for 18 millioner. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens gigatomt på Snarøya ble nylig enda større. 17. januar kjøpte han nabotomten på over 800 kvadratmeter, men vil ikke bygge på den. var Tollefsens to sammenhengende tomter ved Lortbukta på Snarøya i Bærum utgjør til sammen i underkant av åtte mål. Nå har han kjøpt nok en tomt på over 800 kvadratmeter, og øker dermed tomtearealet til nesten ni mål. Det siste kjøpet hadde en pris på 18 millioner kroner. DN har tidligere omtalt Tollefsens boligprosjekt på Snarøya, der han eier adressene Grøndalen 2 og 4. Der har han i flere år bygget et gigantisk hus innenfor strandsonen. I tillegg eier han den lille øygruppen Møkkalassene, et fredet naturreservat bestående av tre holmer utenfor bukten. Tomten utgjør cirka 2,4 mål, men er ikke lov å bygge på. (dn.no 20.1.2020).)

- Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. (- Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen.) (– Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører.) (- Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner.) (- Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden.)

(Anm: Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. Gjerne sammen med partnere. Ferds konsernsjef Morten Borge var klar da han flørtet med toppene i eiendomsbransjen under Eiendomsdagene på Norefjell. Fra scenen fortalte han om et selskap som i sommer hadde en verdijustert kapital på 33 milliarder kroner og store ambisjoner om å bruke penger på eiendom. Ferd har en kontantbeholdning på 4 milliarder kroner og likvide midler i obligasjoner og børsnoterte aksjer på 9 milliarder. I tillegg har selskapet trekkfasiliteter på 7 milliarder kroner. Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen. – Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører. Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner. – Vi ser etter bydelsutviklinger og bydelstransformasjoner. Vi liker også at transaksjonene blir litt komplekse. Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden. Skulle vi ikke vinne det, så vil vi bruke det vi har lært på å jobbe med andre tilsvarende store eiendomsprosjekter, sier Borge. (aftenposten.no 16.1.2020).)

- En av Norges rikeste menn, Johan H. Andresen, har kjøpt Evje herregård. Prisen ligger ifølge Moss avis på rundt 70 millioner kroner.

(Anm: En av Norges rikeste menn, Johan H. Andresen, har kjøpt Evje herregård. Prisen ligger ifølge Moss avis på rundt 70 millioner kroner. (…) Evje herregård i Rygge er solgt til Ferd-eier Johan H. Andresen. Det bekrefter selger av eiendommen, Edvard Kranstad, overfor Moss Avis. – Eiendommen er solgt til Johan H. Andresen. Det kan jeg bekrefte, og mer har jeg ikke å si, sier Kranstad. (…) Eiendommen er på 2627 mål. Deler av dette er leid bort til Evje Golfpark. Johan H. Andresen var i skattelistene for 2018 oppført som Norges 20. rikeste, med en formue på 2,03 milliarder kroner. Hans formue er i virkeligheten en god del høyere – bladet Kapital plasserte i fjor Andresen oppe på en 7. plass med en formue på 33 milliarder. (tv2.no 16.1.2020).)

- Norge ingen plass for boligdeling. (- Nordmenn flest vil eie sin egen bolig. – 77 prosent av nordmenn eier sin egen bolig. (…) men er opp fra 70 prosent i 1970.) (- Macic fortalte at aleneforeldre med små barn er de som har vanskeligst for å komme inn i boligmarkedet, med bare 50 prosent eierskap.)

(Anm: Norge ingen plass for boligdeling. Nye botyper som boligdeling har små sjanser til å lykkes i det norske markedet. Det mener Prognosesenterets sjeføkonom Nejra Macic. (…) Med et foredrag kalt «Sharing is not caring for Norwegians», viste Macic til at nordmenn flest vil eie sin egen bolig. – 77 prosent av nordmenn eier sin egen bolig. (…) men er opp fra 70 prosent i 1970. Norsk politikk har helt siden andre verdenskrig lagt opp slik at så mange som mulig eier sin egen bolig, og alle partier er enige om at flere bør eie sin egen bolig, sier Macic. (…) Hun legger til at viljen til boligdeling er størst blant arbeidsledige. – Det vil ta lang tid å få norsk mentalitet til å bli interessert i co-living. (…) Når det gjelder eierskap i det norske boligmarkedet, er det ikke de unge som har lavest eierskap. (estatenyheter.no 13.9.2019).)

(AnmLykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Husleie: Inntil 300.000 kroner i måneden. (- I dette huset, omtalt som «White House», skal opp mot 48 rumenske arbeidere ha bodd i fjor vinter. (- Hver betalte inntil 6300 kroner i måneden til arbeidsgiveren Myre Fiskemottak.) (- Månedlig husleie kan dermed ha vært over 300.000 kroner for de fire leilighetene, eller 75.000 kroner i måneden for hver leilighet, når huset hadde fullt belegg.) (- Husleien er bekreftet i arbeidskontraktene, og gjengitt i Arbeidstilsynets rapport.)

(Anm: Husleie: Inntil 300.000 kroner i måneden. I dette huset, omtalt som «White House», skal opp mot 48 rumenske arbeidere ha bodd i fjor vinter. Hver betalte inntil 6300 kroner i måneden til arbeidsgiveren Myre Fiskemottak. INNREDET FOR 48: Dette huset, kalt «White House», på Myre Fiskemottak var rigget for at 48 arbeidere kunne bo der i 2018. Bildet er tatt etter at huset ble pusset opp. MYRE/OSLO(Dagbladet): I en tilsynsrapport slår Arbeidstilsynet fast at denne innkvarteringen var ulovlig. De rumenske arbeiderne ble trukket 30 prosent av bruttolønn i husleie, men leien var begrenset oppad til 6300 kroner i måneden. Skyhøy husleie Månedlig husleie kan dermed ha vært over 300.000 kroner for de fire leilighetene, eller 75.000 kroner i måneden for hver leilighet, når huset hadde fullt belegg. Husleien er bekreftet i arbeidskontraktene, og gjengitt i Arbeidstilsynets rapport. Dagbladet har kontaktet eiendomsmegler Oddgeir Gjertsen hos EiendomsMegler1s avdeling i Vesterålen og spurt om hva som er vanlig markedsleie for hver enkelt leilighet på denne størrelsen på Myre. - Månedlig markedsleie for en leilighet med tre soverom, stue og kjøkken på Myre i Vesterålen, vil nok ligge på mellom kr 8 000,- og kr 10 000,- avhengig av størrelse, tilstand og standard, sier Gjertsen. Arbeiderne har til sammen betalt det flerdobbelte for å bo trangt. (borsen.no 20.12.2019).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den e gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Selvaag Bolig bygger et helt unikt bokonsept på Landås. Kvalitet, trygghet og et særegent servicetilbud står i sentrum når Selvaag Bolig bygger nye boliger rett ved Asker sentrum. Tenk deg å ha en heltidsansatt tilgjengelig som kan hjelpe deg og familien med små gjøremål i hverdagen - fra å finne barnevakt til å levere og hente klær på renseriet. For i en travel hverdag er det flere og flere av oss som skulle ønske de hadde noen som kunne hjelpe dem med å få kabalen til å gå opp.

(Anm: Annonsørinnhold fra Selvaag Bolig. Selvaag Bolig bygger et helt unikt bokonsept på Landås. Kvalitet, trygghet og et særegent servicetilbud står i sentrum når Selvaag Bolig bygger nye boliger rett ved Asker sentrum. Tenk deg å ha en heltidsansatt tilgjengelig som kan hjelpe deg og familien med små gjøremål i hverdagen - fra å finne barnevakt til å levere og hente klær på renseriet. For i en travel hverdag er det flere og flere av oss som skulle ønske de hadde noen som kunne hjelpe dem med å få kabalen til å gå opp. Ønsket om å tilby noe ekstra var tanken til boligutbygger Selvaag Bolig da de for noen år siden lanserte Plussbolig konseptet. - Vårt første Plussbolig prosjekt ble lansert i Kristiansand for mer enn ti år siden. Boligkjøpere omfavnet konseptet med en gang, og det har senere blitt foredlet og lansert i Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo og Stockholm, forteller daglig leder for Selvaag Pluss Service, Anders Haavik. Nå står Asker for tur, og Plusskonseptet er det første av sitt slag i kommunen. - Dette blir det tiende prosjektet vi har i Norge. Vi ser at det er en økende interesse for dette konseptet, for det er en helt unik måte å bo på. (nettavisen.no 25.1.2020).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. (- Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden.) (- Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018.)

(Anm: Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden. Gjennomsnittet på landsbasis er så vidt over 9.000 kroner. Den gjennomsnittlige leieprisen i Oslo og Bærum i 2019 ligger på 11.650 kroner måneden, mens gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter ligger på 3.050 kroner. Det viser leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018, da den gjennomsnittlige leieprisen i hovedstadsområdet for to rom lå på 11.240 kroner. For Akershus fylke uten Bærum er leieprisen 9.300 kroner måneden (2.380 kroner per kvadratmeter årlig). (aftenposten.no 16.12.2019).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.  (dn.no 16.12.2019).)

- Bare 2013 er dårligere enn i år. Det bygges og selges færre boliger enn før. (- Det er særlig leiligheter som får merke byggenedgangen, der er igangsettingen hittil i år ned 17 prosent, mens småhus og eneboliger ligger henholdsvis seks og åtte prosent under.) (– Boliglånsforskriften ble ikke endret, men jeg er skuffet over at det ikke ble gjort mer for førstegangskjøpere, påpeker Per Jæger.)

(Anm: Bare 2013 er dårligere enn i år. Det bygges og selges færre boliger enn før. – Salget holder seg stabilt, mens igangsettingen fortsatt er svak sammenlignet med tidligere år, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening i en pressemelding. Fra nyttår til november ble det solgt fem prosent færre boliger enn i samme tidsrom i fjor. Nybyggingen var ned 12 prosent. De siste ti årene har bare 2013 svakere igangsettingstall for denne perioden. LES OGSÅ: Satser stort i hjembygda Det er særlig leiligheter som får merke byggenedgangen, der er igangsettingen hittil i år ned 17 prosent, mens småhus og eneboliger ligger henholdsvis seks og åtte prosent under. – Salget av eneboliger for perioden er ned 15 prosent sammenlignet med 2018. Salget av småhus og leiligheter i tilsvarende periode ligger henholdsvis sju prosent under og en prosent over, sier Jæger. LES OGSÅ: Skal selge boliger for 650 mill (estatenyheter.no 12.12.2019).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

- Her er Boligbyggs første kjøp etter skandalen.

(Anm: Her er Boligbyggs første kjøp etter skandalen. Oslos kommunale foretak Boligbygg har fått budaksept på første kjøp etter at foretaket i høst gjenopptok kjøpsaktiviteten. (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- Færre byggesaker for både små og store kommuner. (- Er det grunn til å tro at små kommuner med tettere bånd mellom innbyggerne og administrasjonen innvilger flere og avslår færre søknader enn de større?)

(Anm: Færre byggesaker for både små og store kommuner. Kommunene med under 2 000 innbyggere behandlet i 2018 mer enn fire ganger så mange byggesøknader per innbygger som kommunene med over 100 000 innbyggere. I snitt var behandlingstiden 1,5 dager lengre i de minste kommunene. (…) Ser man på det totale omfanget av byggesakssøknader i Norge, økte saksbehandlingstiden med hele 16 prosent fra 2017 til 2018. (…) De minste kommunene gir noe færre avslag på byggesøknader Er det grunn til å tro at små kommuner med tettere bånd mellom innbyggerne og administrasjonen innvilger flere og avslår færre søknader enn de større? (ssb.no 6.9.2019).)

- Moderne samliv med et nordisk preg. Del en vakker, fullt møblert leilighet med flotte mennesker.

(Anm: Modern co-living with a Nordic feel. Share a beautiful, fully furnished apartment with great people. (joinlifex.com).)

- Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? (- Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling.)

(Anm: Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? Nye coworking-arbeidsplasser etableres i eksponentielt tempo internasjonalt. Kan vi forvente at veksten også skyter fart i Oslo fremover? Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling. (…) Hva skjer internasjonalt? I USA har antall coworking-arbeidsplasser doblet seg hvert år siden de første etableringene i 2005. Det mest kjente coworking-selskapet i USA er Wework. Selskapet ble etablert i 2010 og har raskt vokst til 78 ulike lokasjoner på til sammen mer enn 300 000 m2 i byer som New York, San Fransisco, Los Angeles, London og Berlin. Wework var den kontorbrukeren som absorberte mest nye arealer i New York i 2014 og i hele USA i 2015. (union.no 2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- WeWork-direktør Henrik Taubøll går til Wiersholm. Henrik Taubøll går fra WeWork til advokatfirmaet Wiersholm og vil være sentral for firmaets videre satsing på eiendomsutvikling. (- . I 2015 var han med og grunnla foreningen Ung i Næringseiendom, som i dag teller nesten 2.000 medlemmer.) (- I fjor ble han kåret til en av syv mest innflytelsesrike personer innen eiendomsutvikling i Europa.)

(Anm: WeWork-direktør Henrik Taubøll går til Wiersholm. Henrik Taubøll går fra WeWork til advokatfirmaet Wiersholm og vil være sentral for firmaets videre satsing på eiendomsutvikling. – Dette blir utrolig spennende. Det er et privilegium å kunne gå til et av Norges fremste advokatfirmaer og få jobbe med det jeg liker best, sier Henrik Taubøll til Estate Nyheter. I fjor ble han kåret til en av syv mest innflytelsesrike personer innen eiendomsutvikling i Europa. – Eiendomsutvikling er et fagfelt jeg har hatt mye erfaring med tidligere og ønsker å fortsette å utforske. Jeg er glad for å kunne være med på å styrke Wiersholms satsing på eiendomsutvikling fremover, sier Taubøll. Taubøll er en av bransjens mest profilerte unge advokater. I 2015 var han med og grunnla foreningen Ung i Næringseiendom, som i dag teller nesten 2.000 medlemmer. Estate Nyheter rangerte ham som «10 på vei opp» i 2017 og i mars 2018 han trukket frem som «Supertalent i næringseiendom» av Kapital. I desember ble han omtalt som en av næringslivets unge personer på vei opp av «Stormkast av Stordalen og Valebrokk». Han har åtte års erfaring fra advokatfirmaet BAHR og ett år som direktør for Norden, Baltikum og Nederland for kontor-giganten WeWork, i tillegg til en rolle som faglig leder i Cushman Wakefield. Taubøll har også bidratt som advokat på noen av Norges største utviklingsprosjekter, blant annet utviklingen av Fornebuporten for Aker. LES OGSÅ: Går til WeWork – skal lede ekspansjonen i Norden – Mange eiendomsaktører er i dag nysgjerrig på hvordan ny teknologi vil påvirke deres bedrift. I Wiersholm skal vi også jobbe med proptech, som er et felt hvor jeg kan tilføre et bredt europeisk nettverk. Det er også uten tvil et felt hvor Wiersholm kan tilby betydelig merverdi for våre klienter. I 2017 startet han initiativet PropTech Norway sammen med sentrale aktører i bransjen for å matche teknologi-bransjen med eiendomsbransjen. Han sitter i juryen til Expo Real for å kåre verdens beste proptech-selskap og er rådgiver for Antlers innovasjons-program.Wiersholm-partner Tom Rune Lian, som er rangert som en av Norges aller fremste eksperter på fast eiendom av de anerkjente rankingbyråene Chambers and Partners og Legal 500, er fornøyd med rekrutteringen. – Henrik har unik erfaring etter å ha jobbet med eiendomsutvikling i en årrekke. Vi er strålende fornøyd med å få ham med på laget. Henrik er en drivkraft i bransjen og en svært dyktig fagperson, sier Lian. – Henrik får en sentral posisjon hos oss. Nå er vi rigget for ytterligere vekst og ser frem til å jobbe med Henrik på eksisterende oppdrag og nye prosjekter i tiden fremover, sier han. Taubøll tiltrer sin stilling i mars 2020. (estatenyheter.no 11.2.2020).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. (- Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. )

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste med rekordkjøp av gigantvilla. (- Tomten som er over ni kvadratkilometer stor, koster rundt svimlende 1.5 milliarder kroner, skriver Bloomberg.)

(Anm: Verdens rikeste med rekordkjøp av gigantvilla. BOLTREPLASS: Jeff Bezos, verdens rikeste mann, har nok av plass å boltre seg på i den nye villaen. Grunnleggeren av Amazon.com er ute på boligjakt, og ser ut til å ha truffet blink da han tidligere denne uken kjøpte Beverly Hills dyreste villa. Bezos er ikke i sparemodus når han skal ut å kjøpe ny bolig. Tomten som er over ni kvadratkilometer stor, koster rundt svimlende 1.5 milliarder kroner, skriver Bloomberg. (tv2.no 13.2.2020).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. (- Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden.)

(Anm: Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. Flyene på Gardermoen står i kø, og champagnekorkene smeller i taket. Klesskapet er stappfullt. Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Husholdningenes sparing. Vi bruker boligen som sparegris. (- I Norge sparer vi lite i form av innskudd i bank, fond og aksjer. (- Men er verdistigning sparing? Tallet 96 000 kroner i året inkluderer verdiøkning av boliger, eller såkalte urealiserte kapitalgevinster. Gevinsten er urealisert så lenge man blir boende og ikke selger boligen sin for å kjøpe noe billigere. De aller fleste eier sin egen bolig for å bo i den og ikke for å tjene penger på den.) (- Bolig nummer to, derimot, bør anses som en ren investering, slik at prisstigning på boliger som man eier utover egen bolig bør inkluderes i målet på sparing.)

(Anm: Husholdningenes sparing. Vi bruker boligen som sparegris. I Norge sparer vi lite i form av innskudd i bank, fond og aksjer. Ser vi bort fra verdistigning på bolig, sparer en vanlig norsk husholdning om lag 48 000 kroner i året. Mesteparten av denne sparingen gjøres enten i form av avdrag på boliglån eller som realinvestering i bolig. (…) Men er verdistigning sparing? Tallet 96 000 kroner i året inkluderer verdiøkning av boliger, eller såkalte urealiserte kapitalgevinster. Gevinsten er urealisert så lenge man blir boende og ikke selger boligen sin for å kjøpe noe billigere. De aller fleste eier sin egen bolig for å bo i den og ikke for å tjene penger på den. Altså kan det være rimelig å ta bort prisgevinster på egen bolig - og tilsvarende urealiserte aksjekursgevinster - fra målet på sparing. Bolig nummer to, derimot, bør anses som en ren investering, slik at prisstigning på boliger som man eier utover egen bolig bør inkluderes i målet på sparing. Ser vi bort fra prisstigning på egen bolig og urealiserte aksjegevinster, finner vi at en vanlig norsk familie sparer om lag 48 000 kroner i året. Det er liten forskjell på aldersgrupper, sparingen ligger på rundt 48 000 kroner for alle med hovedinntektstaker mellom 30 og 60 år, slik tabell 1 viser. Husholdnings-medlemmer i 20-årene sparer noe mindre, det samme gjør de over 70 år. (ssb.no 9.12.2019).)

- Still strengere klimakrav til oss i bygg- og anleggsbransjen, Monica Mæland! (- Fra 2020 må de første kravene til klimagassreduksjoner være på plass.) (- På verdensbasis står bygg for rundt 40 prosent av energibruken og CO2-utslippene.)

(Anm: Still strengere klimakrav til oss i bygg- og anleggsbransjen, Monica Mæland! | Andersen, Aspelund, Bengtsson, Folvik og Øyno. Skal utslippene ned, trenger vi krav som regulerer klimagassutslipp i byggematerialer. Vi mener at byggeforskriftene er et fint sted å starte. Innleggsforfatterne ber kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om å stille klimakrav til bygg- og anleggsbransjen. Fra 2020 må de første kravene til klimagassreduksjoner være på plass. På verdensbasis står bygg for rundt 40 prosent av energibruken og CO2-utslippene. Utslippene er mindre i Norge takket være ren, norsk strøm. Gjennom stadig tydeligere krav til energibruk i nybygg har hele næringen omstilt seg. Nå leveres ferdige bygg som oppfyller noen av verdens strengeste krave til energibruk, men våre ambisjoner stopper ikke der. Investering kan utløse innovasjon Nye byggematerialer og produkter for energieffektive bygg har sett lyset etter at myndighetene for alvor begynte å stille strenge krav om redusert energibruk fra nybygg. Tilsvarende må det skapes lønnsomhet for å produsere materialer og løsninger med lave klimagassutslipp. (aftenposten.no 14.11.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. (- Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen.)

(Anm: 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. For tredje år på rad kan boligkjøpere slippe å forholde seg til galopperende prisvekst. I alle fall hvis økonomenes prognoser slår til. (…) Les også: Renteøkningene biter ikke på boligmarkedet. – Selvsagt har OECD rett. Full fradragsrett og ingen inntektsbeskatning henger ikke på greip. Heller ikke at høy boligformue skal skjermes i formuesskatten. Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen. Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea har også gitt opp å engasjere seg i debatter om boligskatt. – OECD og økonomer generelt må gjerne ønske økt boligbeskatning, men hverken det norske folk eller deres politikere har brydd seg mye om det før og kommer vel neppe til å gjøre det nå. Så det er et spørsmål jeg bruker lite energi på, sier han. (dn.no 28.12.2019).)

- Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil.

(Anm: Rolf Thorsen, administrerende direktør Selvaag Bolig asa. Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil. (…) Boligbehovet i Oslo er på om lag 5000 nye boliger årlig, ifølge Prognosesenteret, mens det i gjennomsnitt er bygget mindre enn 3000 boliger hvert år de ti siste årene. Boligmarkedet, som de fleste andre markeder, styres av tilbud og etterspørsel. Det ser heller ikke ut som om presset fremover blir lavere. (dn.no 28.12.2019).)

- Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property.

(Anm: Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property. Transaksjonen på 3,4 milliarder kroner er nå gjennomført og styret i Selvaag Bolig har vedtatt å betale ut et utbytte på 22 kroner per aksje, ifølge selskapets nettside. LES OGSÅ: – Som å bygge sand i Sahara Urban Property er en ny selskapsstruktur som er satt opp for å kjøpe og eie Selvaag Boligs tomter. Selskapet skal også ha forkjøpsrett på alle nye tomter Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Selvaag Bolig vil kjøpe tomtene tilbake trinnvis. Selskapene blir langsiktige og strategiske samarbeidspartnere og Selvaag Bolig vil ha forkjøpsrett og opsjon på tilbakekjøp. LES OGSÅ: Vurderer å stoppe Selvaag Bolig-prosjekt Siden 2013 har Selvaag Bolig utbetalt 14,30 kroner per aksje i utbytte. I 2018 var samlet årlig utbytte på 4,50 kroner. For første halvår 2019 ble det betalt utbytte på 2,0 kroner per aksje. (estatenyheter.no 21.1.2020).)

- Eiendomsbransjen må ha en digital strategi. Nå satser alle på digitalisering. Men få har en klar strategi.

(Anm: Eiendomsbransjen må ha en digital strategi. Nå satser alle på digitalisering. Men få har en klar strategi. Øyvind Myrstad i CGI Norge slår fast at selv om mange i eiendomsbransjen er opptatt av digitalisering, så er det mange som har en lang vei å gå. Det må jobbes mer med strategien før man setter i gang digitaliseringsprosjekter. (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- Kan korte prosjekteringstiden med 30 prosent. Denne nye metoden kan kutte både prosjekteringstid og antall feil i byggeprosjekter.

(Anm: Kan korte prosjekteringstiden med 30 prosent. Denne nye metoden kan kutte både prosjekteringstid og antall feil i byggeprosjekter. ÅF, som nå har byttet navn til AFRY, har utviklet en metode for digital prosjektutvikling. Direktør Ottar Skarstein forteller at den kan gi utviklere langt lavere prosjekteringstid. (estatenyheter.no 15.12.2019).)

- Med kunstig intelligens i byggeprosessen trenger vi færre byggeledere. Med nye behov for kompetanse er utviklingen både en trussel og en mulighet for prosjektledere, skriver Håkon Reisvang.

(Anm: Med kunstig intelligens i byggeprosessen trenger vi færre byggeledere. Med nye behov for kompetanse er utviklingen både en trussel og en mulighet for prosjektledere, skriver Håkon Reisvang. Digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) vil bli stadig viktigere for bygg- og eiendomsbransjen, og ikke bare i byggefasen, skriver Håkon Reisvang. Bruk av kunstig intelligens i byggeprosessen vil redusere behovet for administrasjon vesentlig. Behovet for byggeledere og ulike administratorer i byggeprosjektene vil gå ned. Ny arbeidsmetodikk vil føre til et annet behov for kompetanse enn tidligere. For prosjektledere er dette både en trussel og en mulighet. (tu.no 6.12.2019).)

- Henter to nerder til proptechsatsing. (- Næringseiendom ligger bak andre bransjer når det kommer til effektivisering gjennom digitalisering.)

(Anm: Henter to nerder til proptechsatsing. Wasim Rashid og Daniel Bentes er R8 Propertys nye teknologihoder. – Vi er stolte over å tiltrekke oss to så sterke fagpersoner som Daniel og Wasim. De skal få frie tøyler til å ta R8 Property videre inn i fremtiden. Næringseiendom ligger bak andre bransjer når det kommer til effektivisering gjennom digitalisering. Dette skal vi gjøre noe med nå, sier konsernsjef Emil Eriksrød i en pressemelding. LES OGSÅ: Satser millioner på kunstig intelligens (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- 9 milliarder i år. Kyte Næringsmegling venter et transaksjonsvolum på 9 milliarder kroner i år.

(Anm: 9 milliarder i år. Kyte Næringsmegling venter et transaksjonsvolum på 9 milliarder kroner i år. Mandag denne uken skrev Estate Vest om WPS Næringsmegling, som var ute med sin første markedsrapport. Der kom det frem at det har vært omsatt næringseiendom med et totalt volum på 7,8 milliarder kroner og WPS anslo et totalt volum for 2019 på i overkant av 8,5 milliarder kroner. (estatenyheter.no 16.12.2019).)

- Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. (- Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad.) (– Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent.)

(Anm: Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. Dette går fram av foreløpige beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) i forbindelse med et oppdrag for Akershus fylkeskommune. – Betydelige belastninger – I perioder innebærer reiser til og fra hytter på Østlandet, Sørlandet og Sørvest-Sverige, eid av personer bosatt i Osloområdet, betydelige belastninger på veisystemene. Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad. – Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent. Noe av problemet er at hytteeierne vil ha et fleksibelt avreisetidspunkt, de skal ha med seg bagasje, handle underveis og kanskje også plukke opp personer flere steder på vei til hytta, svarer Farstad. Privatbilen favoriseres også ved at det kan være et stykke fra nærmeste bussholdeplass eller togstasjon til hyttene. – Noen steder har de løst det ved plasseringen av hytteområdene, andre steder er dette dårlig tilrettelagt, konstaterer Farstad. (dagsavisen.no 9.12.2019).)

– Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. (- I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte.)

(Anm: – Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. Dagsavisen kunne nylig opplyse at de største hyttekommunene har omfattende planer om bygging av nye hytter. Bare i Ringsaker, Trysil, Vinje og Nes i Buskerud kan det bli over 9.000 nye hytter til sammen. De kommer på toppen av nær en halv million hytter som fra før er satt opp landet rundt. Hyttebyggingen har allerede fått drastiske konsekvenser for en rekke arter, blant annet villreinen, ifølge NINA-forsker Vegard Gundersen. – Kravene må skjerpes I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte. – Kravene til plassering av nye hytter må skjerpes kraftig inn, særlig i villreinens leveområder, mener Lars Haltbrekken. (dagsavisen.no 27.11.2019).)

- Å bevare er en gullgruve. Rundt 22.000 bygg rives årlig rives i Norge. Det er dårlig butikk, gir unødvendig store klimagassutslipp og høyt ressursforbruk.

(Anm: Å bevare er en gullgruve. Rundt 22.000 bygg rives årlig rives i Norge. Det er dårlig butikk, gir unødvendig store klimagassutslipp og høyt ressursforbruk. Å bevare på eksisterende bygg er ett av de viktigste klima- og miljøtiltakene bygg- og eiendomssektoren kan gjøre. – Eksisterende bygg er en gullgruve for fremtiden. For å nå målene i Parisavtalen, må vi utnytte potensialet i eksisterende bygg, sier daglig leder Katharina Th. Bramslev i Grønn Byggallianse som nå er ute med tips for å tenke nytt om gamle bygg. LES OGSÅ: Har høye miljøamisjoner for dette bygget – Da vi tok tak i dette fant vi flere eksempler på at rehabilitering også er god business. Med tipsheftet håper vi å inspirere flere til å rehabilitere fremfor å rive å bygge nytt, forteller leder for kompetanse i Grønn Byggallianse Anne Solgaard i en pressemelding. I arbeidet med tipsene oppdaget Grønn Byggallianse at de samme argumentene for å rive ofte går igjen, og at disse slett ikke alltid holder vann. De utfordrer nå disse mytene. LES OGSÅ: Vil ikke ha boliger i sentrumsprosjekt I Tullinkvartalet i Oslo både rehabiliterer og bygger Entra et nytt bygg med brukte materialer. — Byggebransjen står for store utslipp hvert år og det kan vi ikke lenger godta. Samtidig blir fullgode materialer sendt til gjenvinning eller i søpla når bygg rives fordi det er enklere å kjøpe nytt, men det er ingen bærekraftig løsning. Vi ønsket å se om det var mulig å bygge stort med brukte materialer. Vi har møtt på mange utfordringer underveis, men håper vi også har banet vei for andre slik at ombruk blir den nye malen, sier prosjektleder Håvar Haugen Espelid i Entra. (estatenyheter.no 2.12.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger?) (- Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere.) (- Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (- På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. (- Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus.)

(Anm: Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. I 2010 ble det lovbestemt i Danmark at det ikke må være mer enn 100 Bq/m³ radon i inneluften i nye hus. 11 prosent av husene i en ny undersøkelse ligger over dette nivået. Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus. Det viser en ny undersøkelse som det danske Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet (SBi) har laget i samarbeid med Videncentret Bolius. (tu.no 9.12.2019).)

- Radon i utleieboliger Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i utleieboliger. Bare en radonmåling kan avsløre om en utleiebolig har et radonproblem. Grenseverdi og tiltaksgrense for radon

(Anm: Radon i utleieboliger Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i utleieboliger. Bare en radonmåling kan avsløre om en utleiebolig har et radonproblem. Grenseverdi og tiltaksgrense for radon (…) Alle som leier ut bolig har ansvar for at radonnivået i utleieboligen er så lavt som det er praktisk mulig å få til. Årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter) i oppholdsrom. Dette nivået kalles grenseverdi i strålevernforskriften. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Dette nivået kalles tiltaksgrense i strålevernforskriften. Det betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, enten det er 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Nivåene skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3. Forutsatt at dokumenterbare radontiltak er gjennomført i boligen, kan radonnivået være mellom 100 og 200 Bq/m3. Dersom du har gjennomført tiltak for å redusere radon i boligen, må du gjennomføre ny måling for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. (dsa.no 21.12.2018).)

- Byggesak: Hva er «ytre rammer»? Slik jeg ser det, består byggesaksbehandling av to temmelig forskjellige deler: En byråkratisk og en politisk del. (- Et annet eksempel: Loven krever at kommunen skal vurdere om virksomheter eller tiltak i boligstrøk kan føre til særlig fare, og i så fall stille krav til eller forby virksomheten eller tiltaket.) (- Jeg tviler på at søkeren gjør kommunen oppmerksom på slike forhold.) (- Kommunen må altså selv være årvåken. Alle disse 6 + 20 emnene mener jeg er ytre rammer.) (- Blir alt dette vurdert av kommunen før rammetillatelse gis?) (- Min ringe erfaring tilsier «nei»!)

(Anm: Kronikk. Byggesak: Hva er «ytre rammer»? Slik jeg ser det, består byggesaksbehandling av to temmelig forskjellige deler: En byråkratisk og en politisk del. Den byråkratiske delen er vel definert, men den politiske synes å være tilsvarende svende og uklar. Den byråkratiske delen er enerådende etter at rammetillatelsen er gitt – da skal kommunen registrere det som er nødvendig for at man skal vite hvilke foretak som har påtatt seg ansvarsrett for hva. (…) Dersom byggesaksbehandleren i denne fasen får mistanke om krav som ikke er oppfylt, skal ikke det stanse saksbehandlingen. Men byggesaksbehandleren kan gjerne påpeke forholdet for søkeren, han kan sette spørsmålstegn ved kompetansen til ansvarlig foretak, han kan pålegge uavhengig kontroll og han kan tipse tilsynsavdelingen om at her er det noe å ta tak i. Det siste burde han absolutt gjøre – 2/3 av kommunene fører tilsyn med mindre enn 5 prosent av byggesakene, og det er for dårlig! Men å vurdere om TEK17 er oppfylt, er ikke en del av byggesaksbehandlingen. (…) Et annet eksempel: Loven krever at kommunen skal vurdere om virksomheter eller tiltak i boligstrøk kan føre til særlig fare, og i så fall stille krav til eller forby virksomheten eller tiltaket. Jeg tviler på at søkeren gjør kommunen oppmerksom på slike forhold. Kommunen må altså selv være årvåken. Alle disse 6 + 20 emnene mener jeg er ytre rammer. Blir alt dette vurdert av kommunen før rammetillatelse gis? Min ringe erfaring tilsier «nei»! (kommunal-rapport.no 29.11.2019).)

- Skal halvere klimagassutslippene sine. (- Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren står for vesentlige klimagassutslipp. (- AF Eiendom har vedtatt å kutte sine utslipp drastisk.) (- Målet er at klimagassutslipp skal halveres innen 2030 – helst før.)

(Anm: Skal halvere klimagassutslippene sine. Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren står for vesentlige klimagassutslipp. AF Eiendom har vedtatt å kutte sine utslipp drastisk. Målet er at klimagassutslipp skal halveres innen 2030 – helst før. – I vår strategi fokuserer vi på å redusere utslipp samt å tilrettelegge for miljøvennlige bomiljø, sier leder for forretningsutvikling, Ole Blaauw Johansen i en pressemelding. LES OGSÅ: Billigere å beholde enn å rive Han understreker at omstillingsarbeidet med klima og miljø er faktabasert og kvantifiserbart.  Nå analyseres utslipp i alle eksisterende og kommende prosjekt. – Vi kartlegger utslippene i alle faser, slik at vi kan identifisere de store driverne og tilrettelegge for de tiltakene med størst effekt per krone. Reduksjon av mengden materialer, samt å bytte ut betong med lavkarbonbetong eller treverk, er blant virkemidlene, sier porteføljedirektør Otto Christian Groth. Han håper klimagassutslipp per kvadratmeter skal bli en naturlig måleparameter for bransjen fremover. LES OGSÅ: Sparer enorme summer med gjenbruk I tillegg til utslippsberegning er miljøledelse sentralt i strategien. De anser BREEAM som den beste tilgjengelige metodikken og arbeidsverktøy for miljøledelse, ved å fange opp gode miljøløsninger for prosjektene. Alle nye boliger skal miljøsertifiseres. – Vi opplever stort engasjement rundt temaet internt, blant partnere og hos boligkjøperne. Fokus på klima og miljø i boligprosjekt blir stadig viktigere, og vi ønsker å ligge i forkant, understreker Blaauw Johansen. (estatenyheter.no 6.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Her er Norges beste eiendomsadvokater. (- Disse norske eiendomsadvokatene topper advokatrangeringen Chambers and Partners.)

(Anm: Her er Norges beste eiendomsadvokater. Disse norske eiendomsadvokatene topper advokatrangeringen Chambers and Partners. Chambers and Partners er ute med sin årvisse advokatrangering. Chambers-rankingen har fire nivåer (band). I den mest ærefulle kategorien, Band 1, er disse fire advokatfirmaene (i tilfeldig rekkefølge): Advokatfirmaet Haavind AS, Advokatfirmaet Selmer AS, Advokatfirmaet Thommessen AS og BAHR. (…) Thommessen: – Hyggelig å score så bra Som eneste firma har Thommessen to av de seks enkeltadvokatene i Band 1. – Etter et travelt fjorår med ca. 100 transaksjoner med stort og smått, synes vi det er veldig hyggelig å score bra i en så seriøs undersøkelse som Chambers, sier Christian Müller. (…) Band 2, 3 og “Recognised Practioner” I Band 2 finner vi Advokatfirmaet Schjødt, Arntzen de Besche Advokatfirma AS, Wiersholm og Wikborg Rein Advokatfirma AS. I Band 3 er Advokatfirma DLA Piper, Advokatfirmaet CLP, Føyen Torkildsen, Kluge Advokatfirma AS og Ro Sommernes Advokatfirma DA. I kategorien “Recognised Practitioner” er Advokatfirmaet Grette AS, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Deloitte Advokatfirma AS og SANDS. (estatenyheter.no 11.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).) /p>

- Nå våkner eiendomsbransjen. (- Eiendomsbransjen har vært blant de tregeste når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.)

(Anm: Nå våkner eiendomsbransjen. Eiendomsbransjen har vært blant de tregeste når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Men nå begynner bransjen å våkne. SER BEDRING; Anders Daniel Brekke i BOB mener bygge- eiendomsbransjen har vært håpløst bakpå med å ta i bruk ny teknologi, men nå øker interessen og bruken kraftig. Anders Daniel Brekke er Head of Business Development i boligbyggelaget BOB. Han er også sentral i Proptech Innovation, som er en proptech-klynge i Bergen. På Estate kunnskaps konferanse Byggtech 2019 var den tidligere konsulenten fra IT-selskapet Knowit krystallklar på at bygge- og eiendomsbransjen må innovere mer. – I byggebransjen har man hatt en veldig lineær tilnærming til næringskjeden, men nå går vi i retning av en mer sirkulær næringskjede, sier Brekke. Han mener boligbyggelagene er håpløst bakpå når det gjelder teknologi, men man reddes av lovgivningen. Hadde det ikke vært for spesielle reguleringer, så ville boligbyggelagene merket konkurransen hardt, mener Brekke. Les også: Stor interesse for svensk proptech-tjeneste  (estatenyheter.no 10.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Proptech-selskap: Kast papirene og del informasjonen. – Vi må komme oss vekk fra papirene.

(Anm: Proptech-selskap: Kast papirene og del informasjonen. – Vi må komme oss vekk fra papirene. I stedet skal informasjonen fra byggeplassen gjøres tilgjengelig for alle, sier CEO Tom-Erik von Krogh-Martinsen i CHECKD. (estatenyheter.no 10.11.2019).)

- Proptech-selskapene henter penger. (- Catenda har ambisjoner om å øke produktiviteten til bygge- og anleggsbransjen ved å tilby en plattform som skal tilgjengeliggjøre all informasjon real time for næringen.)

(Anm: Proptech-selskapene henter penger. Den siste uken har Catenda hentet inn penger fra Are Traasdahl, mens Unloc går i gang med en ny emisjonsrunde på 20 millioner kroner. Det spirer og gror blant de norske proptech-selskapene, og investorene begynner å få øynene opp for flere av selskapene. Programvareselskapet Catenda har nettopp hentet inn penger fra blant andre Are Traasdahl. Ifølge Dagens Næringsliv har Traasdahls selskap Spring Capital Polaris og en gruppe medinvestorer allerede gått inn med 12 millioner kroner i en emisjon. I august neste år skal kassen fylles opp med ytterligere 18 millioner kroner, mens investorene til sammen skal ut med 65 millioner kroner til Catenda. Også Unloc er jobber med å hente inn penger. Selskapet, som tilbyr digitale låser, har allerede fått på plass et samarbeid med OBOS. Nå planlegges det ifølge Finansavisen en emisjon på 20 millioner kroner. (estatenyheter.no 26.11.2019).)

- Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Bolig for folk
Andreas Sjalg Unneland. Leder for Studentlaget Høyden SV og medlem av Sosialistisk Ungdom
nrk.no 25.7.2016
Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Sosialister forstår ikke prismekanismer, hevder leder av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise. Det er heldigvis ikke sant. Det er fullt mulig å forstå mekanismene rundt tilbud og etterspørsel, og fortsatt være uenig i at et fritt marked er løsningen på boligproblemene. Faktisk er det ganske fornuftig.

Bolig til alle har vært et viktig politisk prosjekt i Norge og gjennom styring av markedet eier i dag 8 av 10 sin egen bolig. Stadig færre har råd til egen bolig og et ustabilt boligmarked skaper usikkerhet. Boligprisene har steget med 900 prosent på drøye to tiår. Dette er ikke bare en utfordring for dem som står utenfor boligmarkedet, det er utfordrende for hele økonomien. Økt tilflytting til byene og generell befolkningsvekst er en del av forklaringen på prisveksten. Men at Unge Høyre ignorerer at veksten også skyldes boligspekulanter er skremmende. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. I de andre rike landene i Europa er situasjonen imidlertid en ganske annen. (- I Sverige er det for eksempel bare 69 prosent som eier egen bolig, mens tallet er 63 prosent i Danmark og 52 prosent i Tyskland.)

Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa
aftenposten.no 27.12.2016
MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier.

– «Kjøp deg noe. Vi kan alltids hjelpe til litt økonomisk», sa vi til sønnen vår. Men han var ikke så interessert. Så han leier fortsatt, sier Isabelle Roulier (65). (…)

Det siste året alene har boligprisene steget med 12 prosent, ifølge Eiendom Norge.

At så mange som mulig eier sin egen bolig, er bra for den enkelte og bra for hele økonomien, er mantraet. I dag bor 84 prosent av nordmenn i en bolig husholdningen selv eier. (…)

I de andre rike landene i Europa er situasjonen imidlertid en ganske annen. I Sverige er det for eksempel bare 69 prosent som eier egen bolig, mens tallet er 63 prosent i Danmark og 52 prosent i Tyskland.

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

– 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- 1 av 3 eldre bor alene. 35 prosent av dem som er 67 år eller eldre, bor alene. (- Blant hele befolkningen er andelen aleneboende 18 prosent.)

(Anm: 1 av 3 eldre bor alene. 35 prosent av dem som er 67 år eller eldre, bor alene. Blant hele befolkningen er andelen aleneboende 18 prosent. Blant personer som er 67 år eller eldre og bor i privathusholdninger, er det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn. Dette viser nye tall fra statistikken Familier og husholdninger. Også andelen som bor alene i denne aldersgruppen, er vesentlig høyere for kvinner enn for menn. Flere eldre kvinner enn menn bor alene Som figur 1 viser, er det to husholdningstyper som dominerer for personer som er 67 år eller eldre, aleneboende og par uten hjemmeboende barn. (ssb.no 25.6.2019).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

- Færre kommunale boliger tildelt. Færre kommunale boliger ble tildelt i 2018 enn i 2017. (- De kommunalt eide boligene utgjør en stadig større andel av kommunale boliger.) (- I 2018 disponerte kommunene i alt om lag 110 000 kommunale boliger til fordeling blant innbyggerne, ifølge nye tall fra statistikken Kommunale boliger.) (- Det er en liten nedgang fra 2017, hvor omtrent 111 000 boliger var tilgjengelig.)

(Anm: Færre kommunale boliger tildelt. Færre kommunale boliger ble tildelt i 2018 enn i 2017. De kommunalt eide boligene utgjør en stadig større andel av kommunale boliger. Blant de som fikk tildelt bolig i 2018 økte blant annet antallet personer med rusproblemer og psykiske lidelser fra året før. (…) I 2018 disponerte kommunene i alt om lag 110 000 kommunale boliger til fordeling blant innbyggerne, ifølge nye tall fra statistikken Kommunale boliger. Det er en liten nedgang fra 2017, hvor omtrent 111 000 boliger var tilgjengelig. Kontrollert for befolkningsutviklingen holder imidlertid nivået seg stabilt. Som i 2017 er det 21 kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbyggere i Norge. (ssb.no 25.6.2019).)

- Kommunale boliger. (- Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer.)

(Anm: Kommunale boliger. Om statistikken Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. - Bruker nesten 4 milliardar på tannhelse i fylka. (- I 2018 blei det brukt over 3,7 milliardar kroner på den offentlege tannhelsetenesta, ein auke på 50 prosent sidan 2008. Se alle tall fra denne statistikken 12008: Kommunalt disponerte boliger (K) 12011: Endringer i beholdningen av kommunalt eide utleieboliger (K) 12012: Søknad og avslag på boliger som kommunen disponerer (K). (ssb.no 19.6.2019).)

- Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. (- I alt 23 prosent av samlede nye nedbetalingslån ble tatt opp av låntakere med belåningsgrad over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent.)

(Anm: Boliglånsundersøkelsen 2019. Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. Mange låntakere har høy gjelds- og belåningsgrad, og andelen nye nedbetalingslån som gikk utover kravene i forskriften, økte fra 2018 til 2019. (finanstilsynet.no 25. november 2019 - Dokumentnummer: 15/2019).)

(Anm: Bustadlånsundersøkingar. Finanstilsynet har sidan 1994 gjort årlege undersøkingar av bankane sin praksis for lån med pant i bustad. Undersøkingane har vore retta mot eit utval bankar, i hovudsak dei største bankane innanfor utlån med pant i bustad. (finanstilsynet.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger.

(Anm: Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger. Norske låntagere er i ferd med å bli avhengig av lave renter. (dn.no 25.11.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul. En uføretrygdet kvinne viser frem sitt budsjett for desember. Når regningene er betalt, er hun i minus.

(Anm: Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul. En uføretrygdet kvinne viser frem sitt budsjett for desember. Når regningene er betalt, er hun i minus. Så skal hun kjøpe mat til familien. – Har du sett den reklamen på TV med han som har så høye skuldre? Jeg pleier å kødde og si at jeg burde ha vært i den reklamen, sier den 46 år gamle kvinnen ABC Nyheter har snakket med. Hun har levd hele livet sitt i fattigdom. Les historien hennes her. Kvinnen ønsker ikke at vi skal bruke navnet hennes. Vi kaller henne derfor «Lisa». ABC Nyheter ba Lisa om å sette opp budsjettet sitt for desember. 46-åringen bor med samboer og en datter. Hun har fire voksne barn som har flyttet ut. Samboeren går på arbeidsavklaringspenger og prøver å starte et enkeltpersonforetak. Det er sjeldent penger til overs. Dette er budsjettet til Lisa: (…) (abcnyheter.no 30.11.2019).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

- ANNONSE Nordic House. Løser boutfordringene til kommunene - uten at de bruker én eneste krone i kapital. (- Disse byggene har 39 leiligheter på henholdsvis 26m2, 55m2 og 85m2, og fra spade i jorda til ferdig bygg tar det 6 måneder.) (- Når boligene står ferdig kan kommunen tilvise 40% av leilighetene til folk som er i deres systemer mot en leie på 6000 for 2 roms, og 10 000 kr for 3 roms.)

(Anm: Løser boutfordringene til kommunene - uten at de bruker én eneste krone i kapital. Sosialentreprenørene i Nordic Smart House gjør det mulig for kommunen å gi flere en plass å bo. Samtidig sørger de innovative løsningene for at byggene er raske å få på plass, gode å bo i, og allikevel snille mot miljøet. Og kommunen er også fornøyd, for de bruker ikke en eneste kommunal krone på å finansiere prosjektene. - Disse byggene har 39 leiligheter på henholdsvis 26m2, 55m2 og 85m2, og fra spade i jorda til ferdig bygg tar det 6 måneder. Vi bruker en løsning der enhetene er satt sammen av ferdige moduler, noe som gjør byggeprosessen både rask og billig, uten at det går ut over kvaliteten på boligene. Les mer om de ulike modulene her! (…) Når boligene står ferdig kan kommunen tilvise 40% av leilighetene til folk som er i deres systemer mot en leie på 6000 for 2 roms, og 10 000 kr for 3 roms. Det finnes allikevel ikke noe juridisk krav om at kommunen må tilvise sine 40%, det er heller et krav de har tilgang på om ønskelig. (kommunal-rapport.no/annonse/nordic-smart-house 10.10.2019).)

- Moduler gir rekordrask boligbygging. (- Boligmodulene er produsert i Estland før de sendes med båt til Drammen.) (- Lastebiler kjører det siste stykket til byggeplass.)

(Anm: Moduler gir rekordrask boligbygging. Boligmodulene er produsert i Estland før de sendes med båt til Drammen. Lastebiler kjører det siste stykket til byggeplass. Modulene til boligprosjektet Bergbakken i Sande sentrum er produsert i Estland av et selskap som siden 1995 har levert flere enn 8.000 boliger, mange av dem til Norge. På havna i Drammen losses boligmodulene og fraktes til Sande der boligblokkene bygges i rekordfart. (…) Bergbakken består av tre blokker med totalt 58 leiligheter. Den første ble levert og montert slik i oktober, nå er det blokk nummer to sin tur. Til sommeren kommer det tredje byggetrinnet. 44 av de 58 leilighetene er allerede solgt. (estatenyheter.no 26.11.2019).)

- Grunneier får seksdoble tomtefesteavgiften. (- I en fersk dom slår Hålogaland lagmannsrett fast at det er rom for å øke festeavgiften også på tomter der det står utleieboliger.)

(Anm: Grunneier får seksdoble tomtefesteavgiften. I en fersk dom slår Hålogaland lagmannsrett fast at det er rom for å øke festeavgiften også på tomter der det står utleieboliger. – KAN FÅ STOR BETYDNING: Carina O. Borchgrevink Næss, advokat i Føyen Thorkildsen, om den ferske dommen. (nrk.no 11.11.2019).)

(AnmLeieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

- Regulering av festeavgift – utleieboliger er ikke bolighus.

(Anm: Regulering av festeavgift – utleieboliger er ikke bolighus. Den 25. oktober 2019 ble det avsagt en dom i Hålogaland lagmannsrett om bortfesters adgang til å oppjustere festeavgiften på tomt med utleieboliger. Saken gjaldt festeavtale inngått i 1967 mellom Opplysningsvesenets Fond (bortfester) og Staten v/ Forsvarsdepartementet (fester). På festetomten, som ligger i Harstad, har Forsvarsdepartementet oppført åtte boliger som leies ut til forsvarsansatte. (estatenyheter.no 19.11.2019).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid.) (– Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide.)

Finansier boligdrømmen med utleiedel
dinside.no 29.9.2013
Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid.

– Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...)

– Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide.

– Arkitekter svært kritiske til nye høyhus i Oslo: BLOTTET FOR MENNESKELIG OMSORG. (- Det synes at dette er prosjekter med ambisjon om å tyne ut det økonomiske potensial i hver tomt.) (- Hvor er menneskeligheten her? spør de.)

(Anm: Arkitekter svært kritiske til nye høyhus i Oslo: - Høyhusene i Oslo tar plass og må gi noe tilbake, sier arkitekter som mener politikere og utbyggere viser manglende samfunnsansvar. Byen må utvikles i en menneskelig skala. Politikerne som styrer og legger rammene, burde ha mye høyere ambisjoner og få store utbyggere til å sørge for kvalitet i fellesrommene, sier landskapsarkitekt Ragnhild Momrak og sivilarkitekt og professor Magne Magler Wiggen. Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo har på Aftenpostens forespørsel gjort en analyse som viser at det bygges stadig flere bygninger over 10 etasjer i byen. Stopper ved tre ulike prosjekter Momrak og Wiggen blir med Aftenposten til tre sentrale byggverk på 10-16 etasjer for å vurdere måten de møter omgivelsene på. - Det synes at dette er prosjekter med ambisjon om å tyne ut det økonomiske potensial i hver tomt. Hvor er menneskeligheten her? spør de. (aftenposten.no 26.11.2019).)

- Arkitekter kritiserer høyhusprosjekter i Oslo: – Hvor er menneskeligheten her?

(Anm: Arkitekter kritiserer høyhusprosjekter i Oslo: – Hvor er menneskeligheten her? Høyhusene i Oslo tar plass og må gi noe tilbake, sier arkitekter som mener politikere og utbyggere viser manglende samfunnsansvar. – Byen må utvikles i en menneskelig skala. Politikerne som styrer og legger rammene, burde ha mye høyere ambisjoner og få store utbyggere til å sørge for kvalitet i fellesrommene, sier landskapsarkitekt Ragnhild Momrak og sivilarkitekt og professor Magne Magler Wiggen. Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo har på Aftenpostens forespørsel gjort en analyse som viser at det bygges stadig flere bygninger over 10 etasjer i byen. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Underskudd i varehandelen. Lav eksport av naturgass og råolje kombinert med høy import førte til et underskudd i utenrikshandelen med varer i september 2019.

(Anm: Underskudd i varehandelen. Lav eksport av naturgass og råolje kombinert med høy import førte til et underskudd i utenrikshandelen med varer i september 2019. Naturgasseksporten minsket med nesten 70 prosent sammenlignet med september i fjor. Nye tall for utenrikshandel med varer viser at importen økte med nesten 13 prosent siden samme måned i fjor, og endte på 66,9 milliarder kroner i september. Dette er den tredje høyeste importen for en enkeltmåned som er registrert. Blant annet ble det innført andre transportmidler enn til vei for 5,1 milliarder kroner. Den høye importen bidro til at det i september ble et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner. (ssb.no 15.10.2019).)

- Økte eiendomsverdiene med 483 mill. Stadig høyere leiepriser i Oslo sentrum gjør underverker for utviklingen i eiendomsverdiene til Entra.

(Anm: Økte eiendomsverdiene med 483 mill. Stadig høyere leiepriser i Oslo sentrum gjør underverker for utviklingen i eiendomsverdiene til Entra. (…) Entra har mange svært sentrale kontoreiendommer i Oslo sentrum, et marked hvor leieprisene har steget kraftig den seneste tiden. Dette bidrar til at det børsnoterte eiendomsselskapet oppnår store verdiøkninger på sin eienfomsportefølje. (…) Dermed kunne adm. direktør Sonja Horn legge frem et resultat før skatt på hele 900 millioner kroner, en økning på 36 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Entra sitter nå på eiendommer som er verdsatt til 48,071 milliarder kroner. (estatenyheter.no 17.10.2019).)

- Solgte aksjer for 3,4 milliarder. Staten har solgt 25,6 millioner aksjer i Entra. Nå er eierandelen 8,2 prosent. (- Statens eierandel gikk dermed fra 22,3 til 8,2 prosent. – Jeg er godt fornøyd med nedsalget og måten det har skjedd på, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.) (- ABG Sundal Collier, DNB Markets og Goldman Sachs International har vært finansielle tilretteleggere for staten.) (- Wikborg Rein har vært departementets juridiske rådgiver.) (- Som en del av vilkårene ved transaksjonen kan ikke staten selge ytterligere aksjer i Entra før etter 90 dager etter gjennomføringen av salget.) (- Kjøperne inkluderer omtrent 210 investorer, både eksisterende og nye aksjonærer fra Norge og fra utandet.)

(Anm: Solgte aksjer for 3,4 milliarder. Staten har solgt 25,6 millioner aksjer i Entra. Nå er eierandelen 8,2 prosent. 3. desember 2019 solgte staten aksjer i Entra for 3,4 milliarder kroner. Statens eierandel gikk dermed fra 22,3 til 8,2 prosent. – Jeg er godt fornøyd med nedsalget og måten det har skjedd på, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding. De 25,6 millioner aksjene tilsvarer 14 prosent av aksjene i selskapet og staten eier nå 15 millioner aksjer, eller 8,2 prosent. Salget ble gjort gjennom en auksjon og prisen per aksje ble 133 kroner. Kjøperne inkluderer omtrent 210 investorer, både eksisterende og nye aksjonærer fra Norge og fra utandet. LES OGSÅ: Selger fem eiendommer etter bare 15 måneders eierskap Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden børsnoteringen i 2014 da det kom inn flere eiere. Stortinget har over flere år fornyet en salgsfullmakt om å kunne selge inntil alle aksjene i selskapet, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. – Regjeringens mål er å styrke det private eierskapet i Norge og der staten ikke har noen grunn til å eie bør vi selge oss ned. Vi har lenge vært tydelig på at vi ikke er langsiktig eier av Entra. Med dette salget legger vi til rette for at en økt andel private aksjonærer kan bidra til den videre utviklingen i Entra, sier Røe Isaksen. LES OGSÅ: Franske investorer kjøper handelspark ABG Sundal Collier, DNB Markets og Goldman Sachs International har vært finansielle tilretteleggere for staten. Wikborg Rein har vært departementets juridiske rådgiver. Som en del av vilkårene ved transaksjonen kan ikke staten selge ytterligere aksjer i Entra før etter 90 dager etter gjennomføringen av salget. (estatenyheter.no 3.12.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.) (– Tidligere snakket man jo om luksusboliger til 25 millioner, men i dag får man knapt kjøpt et pent hus i et fint område for den prisen.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

- Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (- Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet.)

(Anm: Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (…) tillegg er det dokumentert at det er unge med høyt utdannede og velstående foreldre som drar klart mest nytte av BSU-ordningen. Ikke overraskende er muligheten til å spare tusenvis av kroner hvert år sosialt skjevfordelt blant landets unge. Helt utenkelig er det heller ikke at en del kontoer i praksis fylles ved å flytte formue internt i familien. (…) Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.8.2017).)

- BØR SKROTES: BSU-ordningen. (- Skatt: BSU-ordningen er blodig urettferdig. Helsprøtt: 9 av 10 nordmenn støtter en ordning som årlig overfører flere hundre millioner skattekroner til dem med mest.)

(Anm: Skatt: BSU-ordningen er blodig urettferdig. Helsprøtt: 9 av 10 nordmenn støtter en ordning som årlig overfører flere hundre millioner skattekroner til dem med mest. Det bør vi se bort ifra. Det er på tide å skrote BSU. I fjor fikk 38 prosent av alle unge i Norge mellom 17 og 33 år fradrag på skatten for å spare penger i Boligspareordningen for ungdom (BSU). Det er en eksplosiv økning siden 90-tallet. Året etter ordningen ble innført i 1992, fikk bare bare 9 prosent av de med tilgang på ordningen skattefradrag. (dagbladet.no 9.11.2017).)

- Blir rik på gamle hager (Eplehagemillionærene).

Blir rik på gamle hager (Eplehagemillionærene)
aftenposten.no 26.9.2013
Om ett år står det åtte nye boliger i denne gamle eplehagen. Det tjener Lasse Røsnes og hans selskap millioner på. (…)

Et typisk byggeprosjekt. Utbyggeren kjøper et hus med en tomt på 2,8 mål for 25,5 millioner kroner. Pusser opp og seksjonerer eksisterende hus i to boenheter. Bygger åtte nye boenheter. Bruker 40,5 millioner kroner på byggekostnader og andre kostnader. Selger de ti boligene for tilsammen 78 millioner kroner. Sitter igjen med 12 millioner kroner. Kilde: Neptune Properties (...)

Neptune Properties har totalt solgt rundt 350 boenheter siden oppstarten i 2007. De siste tre årene har selskapet hatt et resultat før skatt på mellom 80 og 90 millioner kroner pr. år. Røsnes forteller at enkeltprosjektet de tjente mest på ga 55 millioner kroner i kassen. (…)

«Utbyggerne er bare opptatt av å tjene maksimalt med penger på kortest mulig tid» - Stig Nilsen i «Utvalg for harmonisk fortetting i småhusområd (...)

«Hvis du spør om jeg får dårlig samvittighet, er svaret nei» - Espen Fasting, eier i Beliggenhet Gruppen (...)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk. (...)

- Frp får så ørene flagrer fra tomtefesterne.

Frp får så ørene flagrer fra tomtefesterne
hegnar.no 9.9.2013
- De kaller seg partiet for folk flest, men blåser i én million nordmenn, smeller det fra norske tomtefesteres talskvinne. Regjeringen får også høre det. (...)

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere . Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. (dagbladet.no 30.3.2015).)

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

- Luksus-eiendomsutvikler bytter jobb – skal bygge ut billige bokollektiver. (- Eiendomsutvikler eiendomsutvikleren Simon Koster går fra å være blant utbyggerne i «Billionaires row», eller milliardærrekken ved Central Park i New York, til å utvikle bokollektiver.) (- Ser store muligheter i å tilby boliger til dem som er stengt ute av luksusmarkedet.)

(Anm: Luksus-eiendomsutvikler bytter jobb – skal bygge ut billige bokollektiver. Den amerikanske eiendomsutvikleren har vært med å bygge ut blokk i «milliardærrekken» på Manhattan i New York. Nå skal han bygge ut kollektiver for et britisk selskap. (…) – Det er et helt segment av befolkningen på boligmarkedet som har et veldig lite tilbud, sier Koster til Bloomberg, og påpeker at han ser store muligheter i å tilby boliger til dem som er stengt ute av luksusmarkedet. (dn.no 7.11.2019).)

- Dette er det dyreste nabolaget i Norge. Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt.

(Anm: Dette er det dyreste nabolaget i Norge. Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt. – Dette er verdens beste sted å bo, fastslår velleder Eyvinn Rudjord Helgevold på Stavanger-dialekt. Han flyttet til Langodden og Snarøya med familien for fire år siden. Det er tall fra Prognosesenteret som avslører at ingen grunnkretser i Norge har en høyere snittpris enn de 130 boligene på Langodden. (budstikka.no 14.9.2018).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(AnmSegregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. KildeStore norske leksikon.)

(AnmDiskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. KildeStore norske leksikon.)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

— Eier du flere boliger bør du skamme deg. (— I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme.) (- Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem.) (- Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet.)

(Anm: — Eier du flere boliger bør du skamme deg. — I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme. Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem. Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet. Og det er foreldre som føler skam for at de ikke har råd til å hjelpe barna sine inn på et overopphetet boligmarked. Det er ikke de som skal føle på skammen. Det bør de som står på den andre sida, og bidrar til at boligmarkedet skaper og øker forskjellene i Oslo. Les også:  Det betyr noe hvem som styrer bydelen og i byen (vartoslo.no 8.9.2019).)

- Bolig – fra behovet for et hjem - til spekulasjonsobjekt!

Bolig – fra behovet for et hjem - til spekulasjonsobjekt!
bluesbreakerno.blogspot.com 10.5.2012
På 1980-tallet fikk vi de første dereguleringene av boligmarkedet, innført av Høyreregjeringene til Kåre Willoch. I første rekke rammet endringene borettslagene (fellesskapsløsningene). I tillegg ble det frislepp på utlånsmarkedene – noe som resulterte i et rentenivå som ble umulig for mange å betjene. Husbanken er i ettertid blitt endret fra å være et virkemiddel for sosial boligbygging – over til en markedstilpasning man kan hevde ikke fremmer sosial boligbygging – i hvert ikke slik den opprinnelige tanken med opprettelsen av Husbanken var tiltenkt. (...)

- Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet.

Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet
nrk.no 7.5.2012
VANSKELIG: Den vedvarende prisoppgaven på boligmarkedet gjør det vanskelig for førstegangsetablere, særlig etter at egenkapitalkravet ble hevet.

Mens Høyre vil øke maksbeløpet for BSU-sparing til 500.000 for å hjelpe førstegangsetablerere inn på et brennhett boligmarked, mener Aps Torgeir Micaelsen at ordningen først og fremst hjelper de rikeste. (...)

- En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? ) (- Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike.)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Tidenes dyreste Obos-leilighet blir enda dyrere. (- Det gir en kvadratmeter pris på saftige 254.000 kroner. Med på kjøpet følger terrasse og en stor privat takterrasse.)

(Anm: Tidenes dyreste Obos-leilighet blir enda dyrere. Ingen ville gi 95 millioner kroner for gigantleiligheten ved Frognerparken i Oslo. Nå øker prisen på tidenes nest dyreste leilighet. Tidenes dyreste Obos-bolig blir to millioner kroner dyrere. Det gir en kvadratmeter pris på saftige 254.000 kroner. Med på kjøpet følger terrasse og en stor privat takterrasse. (…) – Vi har økt kvaliteten på leiligheten, så derfor øker vi prisen til 97 millioner kroner, sier konserndirektør for boligutvikling Arne Baumann i Obos. (nettavisen.no 6.12.2019).)

- Obos selger rådyr luksus på Majorstua - snittpris 164.000 kroner kvadratmeteren. (- Det nye storprosjektet til Obos på Majorstua har kvadratmeterpriser vanlige Obos-medlemmer bare kan ha mareritt om.)

(Anm: Obos selger rådyr luksus på Majorstua - snittpris 164.000 kroner kvadratmeteren. Det nye storprosjektet til Obos på Majorstua har kvadratmeterpriser vanlige Obos-medlemmer bare kan ha mareritt om. Nettavisen Økonomi skrev før jul at unge er sjanseløse på nye Oslo-boliger, og det gjelder i høyeste grad på de nye Obos-boligene tvers overfor Frognerparken. Det vanlige Obos-medlemmet kan i praksis glemme disse leilighetene. Den mest kjente leiligheten i prosjektet til det som en gang var en sosial boligbygger, er en penthouseleilighet på nærmere 400 kvadratmeter. Den har etter visse justeringer en prisantydning på svimlende 97 millioner kroner, 247.000 kroner kvadratmeteren (se video - illustrasjon fra Oxivisuals). Men hus C i prosjektet (se faktaramme lenger ned) er heller ikke for vanlige boligsøkende. Nettavisen har gått gjennom kvadratmeterprisene for dette bygget basert på informasjon fra Finn.no, og de viser et gjennomsnitt på svimlende 164.100 kroner. Les også: Rederiarving vant ellevill boligkrangel Det dobbelte Det er omtrent det dobbelte av det brukte boliger i Oslos mest attraktive bydeler koster, som Frogner, St. Hanshaugen og Ullern. Middelthunet ligger formelt i Frogner Bydel og er derfor et dyrt strøk av Oslo. (nettavisen.no 11.1.2020).)

- Obos med saftig papirgevinst på svenske JM: – Vi traff godt med timingen.

(Anm: Obos med saftig papirgevinst på svenske JM: – Vi traff godt med timingen. Norske Obos er majoritetseier i det svenske boligselskapet JM. Det har de tjent godt på. Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i Obos har all mulig grunn til å smile. Obos' aksjer i svenske JM har gitt en urealisert gevinst på 1,6 milliarder kroner det siste året. (dn.no 31.1.2020).)

- Har aldri tjent så mye som i fjor. Tjente nesten 30 prosent mer i 2019 sammenlignet med 2018, på tross av færre igangsatte boliger.

(Anm: Har aldri tjent så mye som i fjor. Tjente nesten 30 prosent mer i 2019 sammenlignet med 2018, på tross av færre igangsatte boliger. OBOS-resultatet før skatt i 2019 ble 3 737 millioner kroner, mot 2 928 millioner kroner i 2018. Verdijustert egenkapital er 45 128 millioner kroner. Bokført egenkapital er 25 979 millioner kroner. (…) LES OGSÅ: Her har eierne hentet ut milliarder (+) Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1,32 milliarder kroner mot 1,51 milliarder kroner i fjor. Resultatnedgangen skyldes primært lavere produksjonsvolum og et krevende marked i småhussegmentet i Norge og Sverige. Korrigert for partnernes andel av prosjektene ble det i 2019 solgt netto 2855 boliger, en vekst på to prosent fra 2018. Det ble igangsatt netto 2769 boliger som er en reduksjon på 6 prosent fra 2018. (…) Dette medfører at verdiskapningen i 2020 og 2021 vil være på lavere nivåer enn de siste årene. LES OGSÅ: Gir vekk eiendom til en verdi av 400 millioner (+) (…) OBOS har et langsiktig industrielt eierskap og er største eier i Veidekke, AF Gruppen og JM AB. I SBC AB er OBOS nest største eier. I tillegg eier OBOS mindre poster i en del andre selskaper, blant annet flere oppstartsselskaper. Aksjeporteføljen hadde ved årsskiftet en markedsverdi på 10 450 millioner kroner, mot 7 274 millioner kroner i 2018 og genererte utbytteinntekter på 531 millioner kroner. – 2019 var et meget godt år for våre investeringer i bygg, anlegg og eiendomssektoren. LES OGSÅ: Tjente 27 millioner på brannruin (+) I løpet av året fikk OBOS 27 454 nye medlemmer. Ved utgangen av året var antall betalende medlemmer 473 386. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

- Selvaag Bolig med rekordresultat og rekordutbytte. - 2019 var et svært godt år med sterke resultater og høy avkastning til selskapets aksjonærer, sier administrerende direktør. (- Selvaag Bolig hadde driftsinntekter på snaut 3,4 milliarder kroner og EBITDA justert for finanskostnader på 959 millioner kroner i 2019. Det tilsvarer en margin på 28,5 prosent.)

(Anm: Selvaag Bolig med rekordresultat og rekordutbytte. - 2019 var et svært godt år med sterke resultater og høy avkastning til selskapets aksjonærer, sier administrerende direktør. Selvaag Bolig hadde driftsinntekter på snaut 3,4 milliarder kroner og EBITDA justert for finanskostnader på 959 millioner kroner i 2019. Det tilsvarer en margin på 28,5 prosent. God lønnsomhet og positive fremtidsutsikter gjør at selskapets styre foreslår et utbytte på 3 kroner per aksje for andre halvår 2019. Det gir et utbytte på totalt 5 kroner per aksje for året, ifølge en pressemelding. LES OGSÅ: Kjøpte kremeiendom – er selv nabo – 2019 var et svært godt år med sterke resultater og høy avkastning til selskapets aksjonærer. Vi betalte nettopp ut et ekstraordinært utbytte på 22 kroner per aksje i forbindelse med salget av selskapets tomtebank og det er ekstra hyggelig å kunne betale ut nok et rekordutbytte allerede nå. Målet er fortsatt å kunne utbetale høye og stabile utbytter to ganger i året, sier administrerende direktør Rolf Thorsen. Han peker på at det er god lønnsomhet i prosjektene og at selskapet opplever god interesse for boligene de har i salg. LES OGSÅ: Mange boliger til salgs, men ingen krise  (estatenyheter.no 12.2.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år.

(Anm: Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. OBOS skal i februar igjen i gang med et nytt salgstrinn av 46 toromsleiligheter i Bygg B i Middelthunet ved Frogner Stadion. I invitasjonen står det «OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på salgsmøtet, men møtet er åpent for alle». Det kan komme godt med. Med priser på toromsleiligheter i Middelthunet som har steget med rundt 33,5 prosent på ett år, og nå koster helt opp til ni millioner kroner for en mindre sørøstvendt toroms på 47,5 kvadratmeter, nærmer prisene seg 200.000 kroner pr. kvadratmeter.  Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar.  (finansavisen.no 25.1.2020).)

- Vurderer å selge boliger til 80 prosent av markedsverdi. (- Boligkjøper får dermed med seg en eventuell prisvekst på sin andel, mens kommunen kan tilby boligen til en ny kjøper, fortsatt til 80 prosent av markedsverdi.) (- Nye veier til egen bolig. Konseptvalgutredningen skal vurdere mulige alternativer for ett eller flere pilotprosjekter for utprøving av etablererboligmodellen gjennom bygging på kommunale tomter, utnyttelse av eksisterende kommunal bygningsmasse, erverv/anskaffelse, som del av pågående prosjekter og/eller sambruk med andre kommunale tilbud.)

(Anm: Vurderer å selge boliger til 80 prosent av markedsverdi. Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune skal utrede muligheter for etablererboliger. Tiltaket er myntet på personer som har vanskeligheter med å skaffe egenkapital. Byrådet i Oslo ønsker å utvide den nåværende boligpolitikken med nye mål og flere virkemidler for å hjelpe grupper som ikke kvalifiserer til kommunale boligsosiale tilbud og som har vanskeligheter med å klare å kjøpe en egnet bolig. Byrådsavdeling for byutvikling har derfor gitt Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i oppdrag å gjennomføre konseptvalgutredning for etablererboliger, som del av oppfølgingen av byrådssak 145/19 (…) Les også: Skal bygge nær Oslomarka – Etablererboligmodellen innebærer at kommunen bygger boliger og selger dem videre til under markedsverdi. (…) Boligkjøper får dermed med seg en eventuell prisvekst på sin andel, mens kommunen kan tilby boligen til en ny kjøper, fortsatt til 80 prosent av markedsverdi. – På denne måten antas modellen å være bærekraftig ved at det samme tilbudet om å kjøpe en bolig til redusert pris kan opprettholdes for fremtidige kjøpere av boligen uten at kommunen må inn med nye investeringer. Løsningen skal bidra til å nå målet i byrådssaken om at flere skal ha mulighet til å kjøpe en egnet bolig, heter det i brevet til EBY. (estatenyheter.no 2.12.2019).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(AnmKonkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- OBOS-prosjekt med eksepsjonelle kvaliteter. (- Leiligheter over kote 213 har direkte tilgang til to balkonger.)

(Anm: OBOS-prosjekt med eksepsjonelle kvaliteter. OBOS Nye Hjem AS vil bygge 155 leiligheter i jubileumsprosjektet. (…) Alle leilighetene får romslige utearealer og har tilgang til et felles, sentralt gårdsrom i tillegg til et fellesrom. Leiligheter over kote 213 har direkte tilgang til to balkonger. (estatenyheter.no 8.8.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

- Boligforbruk og små ­boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og små ­boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- En eiendommelig tid. En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: Erling Dokk Holm Førsteamanuensin NMBU. En eiendommelig tid. En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? Kapitals liste over de 400 rikeste nordmennene er det nærmeste vi kommer en oversikt over hvilke verdier samfunnets absolutte økonomiske elite råder over. På toppen troner John Fredriksen, under ham er det tett av navn vi kjenner: Torstein Hagen, Odd Reitan, Kjell Inge Røkke, Gustav Witzøe og Stein Erik Hagen, for å nevne noen. De er ikke kjent for å ha skaffet seg sin formue først og fremst gjennom eiendom. Imidlertid er de alle sammen også aktive innen eiendom. Eiendomselite Litt lavere på listen finner vi de som har skapt sine formuer gjennom eiendom alene. Det er navn som Christian Ringnes og Ivar Tollefsen. De er mer representative enn John Fredriksen og Gustav Witzøe, siden eiendom er den største bransjen blant Norges 400 rikeste mennesker. Av en total formue på 1408 milliarder har 27 prosent sitt opphav i denne sektoren. Det er langt mer enn industri og shipping bidrar med. (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kan handle for 25 milliarder. (- Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. (- Tollefsens boligimperium.)

(Anm: Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. – Deretter gikk det utrolig fort. Christian Vammervold Dreyer (45) slutter som administrerende direktør i Eiendom Norge for å bli direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg as, ifølge en pressemelding fra Fredensborg. (…) Tollefsens boligimperium Ivar Tollefsen har i flere tiår bygget eiendomsverdier i sitt heleide selskap Fredensborg. Mye av verdiene ligger i det svenske datterselskapet Heimstaden som er børsnotert i Stockholm. Heimstaden ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. Heimstaden var tidligere eid av de norske eiendomsutviklerne Torstein Tvenge og Reiten & Co med Narve Reiten som e eier. Heimstaden har sitt hovedkontor i Malmö der konsernet har en relativt høy andel av sine boliger. (dn.no 21.8.2019).)

- Hvis Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen får det som han vil, risikerer vanlige boligeiere i Oslo å måtte punge ut med 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt.

(Anm: Hvis Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen får det som han vil, risikerer vanlige boligeiere i Oslo å måtte punge ut med 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt. KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Lauridsen er i likhet med mange opptatt av de høye boligprisene i Norge, spesielt i storbyene og Oslo. Det gjør det vanskelig for unge boligsøkere å komme inn på markedet. Eiendom Norge ønsker en bedre innretning av boligbeskatningen som ett av tiltakene for å bøte på problemet. (nettavisen.no 9.2.2020).)

- Blir sjef i Eiendom Norge. NBBL-toppen Henning Lauridsen blir ny administrerende direktør i Eiendom Norge. (- Han overtar dermed sjefsstolen etter profilerte Christian Vammervold Dreyer, som skal begynne i Ivar Tollefsens eiendomsselskap Fredensborg.) (– Jeg ser frem til å ta over stafettpinnen etter Dreyer.) (- Eiendom Norge har en sentral rolle i det norske samfunnet, både som utgiver av boligprisstatistikken og som en toneangivende aktør i det politiske ordskiftet, sier Lauridsen.)

(Anm: Blir sjef i Eiendom Norge. NBBL-toppen Henning Lauridsen blir ny administrerende direktør i Eiendom Norge. TAR OVER: Henning Lauridsen tar over etter Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge. Han overtar dermed sjefsstolen etter profilerte Christian Vammervold Dreyer, som skal begynne i Ivar Tollefsens eiendomsselskap Fredensborg. – Vi er veldig glade for å ha ansatt en svært kompetent etterfølger til Christian Vammervold Dreyer, som slutter i Eiendom Norge 1. januar 2020, sier administrerende direktør i Privatmegleren og styreleder i Eiendom Norge, Grethe W. Meier. Henning Lauridsen har jobbet i eiendomssektoren gjennom mange år i ulike faglige- og lederstillinger i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). – Lauridsen vil sikre kontinuitet og kompetanse i ledelsen av organisasjonen. (…) Han har stor kunnskap om myndighetsarbeid på ulike nivåer, samt god kjennskap til utbyggersiden i boligmarkedet, noe som er svært viktig for dynamikken i boligmarkedet, sier Meier. Lauridsen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har de siste årene har hatt stillingen som direktør for interessepolitikk og jus i NBBL. – Jeg ser frem til å ta over stafettpinnen etter Dreyer. Eiendom Norge har en sentral rolle i det norske samfunnet, både som utgiver av boligprisstatistikken og som en toneangivende aktør i det politiske ordskiftet, sier Lauridsen. (estatenyheter.no 19.11.2019).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boliglånsforskriften. Unge får låne mer til bolig. (-Det er bred enighet om at forskriften bør videreføres, sier finansminister Siv Jensen.) (- Dermed skroter Jensen Finanstilsynets forslag om strengere boliglånskrav, og åpner for at unge med BSU-konto får låne mer til boligkjøp, skriver Dagens Næringsliv (DN).) (- En klok avgjørelse Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).)

(Anm: Boliglånsforskriften. Unge får låne mer til bolig. Regjeringen har bestemt at det ikke blir noen endringer i boliglånsforskriften. - Det er bred enighet om at forskriften bør videreføres, sier finansminister Siv Jensen. Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, fortsetter finansministeren i en pressemelding fredag morgen. Skroter Finanstilsynets forslag Dermed skroter Jensen Finanstilsynets forslag om strengere boliglånskrav, og åpner for at unge med BSU-konto får låne mer til boligkjøp, skriver Dagens Næringsliv (DN). Finanstilsynets innstrammingsforslag har vært på høring, og mange har ment at forslaget deres både ville hindre bygging av nye boliger og gjøre det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. (…) - En klok avgjørelse Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er glad for at finansdepartementet viderefører boliglånsforskriften slik den er enda et år. Dette er helt i tråd med NEFs forslag, og et svært viktig bidrag til stabilitet i ulike boligmarkeder landet rundt, ifølge ham. (dinside.no 15.11.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Kjøpte for 2,1 mill. - selger for 29,5 mill.

(Anm: Kjøpte for 2,1 mill. - selger for 29,5 mill. I 2005 betalte selger «magre» 2,1 millioner kroner for byvillaen på St.Hanshaugen.  Nå selges den for svimlende 29,5 millioner. Rett ved parken på St. Hanshaugen, i Geitemyrsveien, ligger det nå en byvilla ute for salg. Prisen for den rundt 400 kvadratmeter store boligen er 29,5 millioner kroner. (nettavisen.no 6.5.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Fra utsiden til innenforskap. (- Hva kan næringslivet og det offentlige gjøre sammen, for å bygge innenforskap?) (- Nylig ble en fersk undersøkelse om fattigdomssituasjonen i Norge presentert, basert på tall fra SSB. Den forteller at antallet nordmenn med såkalt «lav inntekt» utgjør 11,2% av befolkningen.) (- Denne andelen var på 9,6% i 2011.) (- Tidligere i år presenterte NAV tall som viste at så mange som 700 000 nordmenn – 20% av vår totale arbeidsføre befolkning – står utenfor jobb og utdannelse.) (- 25% av alle 25-åringer står utenfor.) (- Eiendomsbransjen i Norge er i en situasjon der store verdier skapes.) (- Det har vært en fest, for de som har vært invitert.)

(Anm: Kronikk av Thor Olaf Askjer (Norsk Eiendom), Øystein Aurlien (Foreningen Yte) og Tor Rønhovde (4Service). Fra utsiden til innenforskap. Hva kan næringslivet og det offentlige gjøre sammen, for å bygge innenforskap? Nylig ble en fersk undersøkelse om fattigdomssituasjonen i Norge presentert, basert på tall fra SSB. Den forteller at antallet nordmenn med såkalt «lav inntekt» utgjør 11,2% av befolkningen. Denne andelen var på 9,6% i 2011. Tidligere i år presenterte NAV tall som viste at så mange som 700 000 nordmenn – 20% av vår totale arbeidsføre befolkning – står utenfor jobb og utdannelse. Verst er situasjonen for de unge. 25% av alle 25-åringer står utenfor. Dette koster samfunnet vårt enorme summer i dag. Derfor må vi starte å bygge innenforskap. (…) Eiendomsbransjen i Norge er i en situasjon der store verdier skapes. Det har vært en fest, for de som har vært invitert. Aktørene i bransjen er samtidig også viktige bestillere fra entreprenører og andre, med et stort ansvar for og mulighet til å påvirke i sysselsetting og å bygge sosial bærekraft. Bygg- og anleggsbransjen er Norges største bransje, med 16% av BNP. Det gjør bransjen til større enn oljebransjen. Ifølge SSB omsettes det for over 550 milliarder kroner, og det er en bransje der det jobber 250 000 mennesker. (estatenyheter.no 18.11.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Øystein Aurlien skal lede Yte, som har ambisjoner om å bli eiendomsbransjens storsatsing innenfor sosial bærekraft.

(Anm: Nå skal eiendomsbransjen Yte. Den nye ideelle organisasjonen Yte har hårete mål om å skape 10 000 nye arbeidsplasser for de som har falt utenfor arbeidslivet innen 2025. STORE AMBISJONER: Øystein Aurlien skal lede Yte, som har ambisjoner om å bli eiendomsbransjens storsatsing innenfor sosial bærekraft. Sosialt entreprenørskap er på full fart inn i eiendomsbransjen. Nå lanseres den nye ideelle organisasjonen Yte, med store ambisjoner om å få folk som står på utsiden av arbeidslivet inn i arbeid. Serviceselskapet 4Service mener tiden nå er moden for å gjøre denne satsingen. – Vår vekst og lønnsomhet skaper muligheter for å gjøre mer for samfunnet. Det siste året har vi ansatt 1000 nye medarbeidere, og 30 prosent av dem kom gjennom tiltak. Det har vært en berikelse for oss som selskap å gjøre dette. Det gjør noe med holdningene, stoltheten og prestasjonene i organisasjonen. Våre ansatte ønsker imidlertid at vi skal gjøre mer og dette skaper intern stolthet og bygger kultur, sa adm. direktør Tor Rønhovde i 4Service da den nye satsingen ble presentert på Oslo Urban Arena. Han vil satse på et samarbeid med andre aktører i eiendomsbransjen for å skape en rask endring. – Vi har derfor valgt å bidra med startkapital til YTE. Det er en ideell organisasjon som skal bidra til sosial bærekraft, sier Rønhovde. Det er Øystein Aurlien som skal lede YTE. Han inviterer nå hele eiendomsbransjen på å bli med på å skape denne bevegelsen. Målet er å skape 10 000 nye jobber innen 2025. – Ifølge NAV står hele 700 000 arbeidsføre nordmenn utenfor. Hver fjerde 25 åring i Norge står utenfor utdanning og arbeidslivet og det er de vi vil begynne med, sier Aurlien. Han legger til at alle som ønsker å yte noe skal få være med. – Utover høsten har vi samtaler med de sentrale aktørene vi håper og tror vil delta aktivt i oppstarten, og deretter vil de konkrete leveransene komme fortløpende, sier Aurlien. Knut Halvor Hansen dro i gang med sosialt entreprenørskap gjennom Bevisste. Yte skal baseres på læringen fra den satsingen. – Bevisste legges nå ned, samtidig som Knut Halvor Hansen stiller seg fullt og helt bak den nye satsingen. Det gjør også en rekke andre aktører, slik som Norsk Eiendom, Senter for Eiendomsfag og Estate Media. Så er vi også i samtaler med noen andre sentrale aktører, for å få med hele eiendomsbransjen, sier Aurlien. (estatenyheter.no 15.9.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. (- Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også.)

(Anm: Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. Bjørn Rune Gjelstens Bekkestua-satsning skal gi 200 leiligheter. Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også. (estatenyheter.no 22.8.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utbygger: Satser i vest, krangler med folk flest. (- Hax Eiendom har spesialisert seg på utbyggingsprosjekter i Bærum og Oslo vest.) (- Det blir det tvister av.)

(Anm: Utbygger: Satser i vest, krangler med folk flest. Hax Eiendom har spesialisert seg på utbyggingsprosjekter i Bærum og Oslo vest. Det blir det tvister av. TETTER TIL: I denne åsen i Bærum har Pax Eiendom gjennomført flere fortettingsprosjekter. Nå har selskapet sikret seg en ny eiendom, nærmere bestemt den hvite villaen i forgrunnen. Eiendommen er totalt på 3,5 mål. (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen.

(Anm: Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen. Ifjor høst kjøpte eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen Nick Walter Tollefsen (32) et jaktparadis på 39.000 mål i Havradalen i Vinje kommune i Telemark for 33 millioner kroner. I etterkant av kjøpet har Tollefsen havnet i krangel med Vinje kommune om retten til at sauser skal beite på eiendommen. Nå har Tollefsen trukket klagen. Les også: Ivar Tollefsen og sønnen i sauekrangel med Vinje kommune (dn.no 11.2.2020).)

- Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. (- Ivar og Nick Walter Tollefsen har punget ut 33 millioner kroner for et 39.000 mål stort jaktparadis i Vinje kommune i Telemark.)

(Anm: Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. I høst har eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen kjøpt private fjelleiendommer for 44 millioner kroner. – Vi er glade i fjell. Og snø. Og vinter, sier Ivar Tollefsen. (dn.no 7.11.2019).)

- Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket.

(Anm: Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket. Halvannet år etter at Ivar Tollefsen overtok det fredete ambassadebygget, fortsetter dialogen med kommune og vernemyndigheter. OSLO (Nettavisen): Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen bladde opp nær en halv milliard kroner, 480 millioner, for USAs tidligere ambassade i Oslo. I fjor sommer fortalte han Nettavisen om planene for bygget som hovedkontor for Fredensborg AS, men også ønsket om et serveringssted på taket hvor folk skal kunne ta seg en halvliter mens de skuer mot Slottsparken. (nettavisen.no 19.11.2019).)

- OBOS tjente 2,4 milliarder. OBOS har tjent 2,4 milliarder kroner før skatt i årets ni første måneder. KAN BYGGE MYE: Konsernsjef Daniel K. Siraj i OBOS har nå en tomtebank på 31 400 tomter i Norge. (- OBOS-konsernets bokførte egenkapital er på 24,7 milliarder kroner.)

(Anm: OBOS tjente 2,4 milliarder. OBOS har tjent 2,4 milliarder kroner før skatt i årets ni første måneder. KAN BYGGE MYE: Konsernsjef Daniel K. Siraj i OBOS har nå en tomtebank på 31 400 tomter i Norge. Det kom frem i resultatrapporten for tredje kvartal som boligbyggelaget la frem i går kveld. Mens driftsinntektene endte på 9,14 milliarder kroner, var resultat før skatt på 2,417 milliarder kroner. Det er 255 millioner kroner bedre enn i fjorårets første ni måneder. Innenfor boligutvikling hadde OBOS driftsinntekter på 7,35 milliarder kroner. Resultat før skatt var 909 millioner kroner. 97 millioner av resultatet var generert fra Sverige. OBOS solgte 1185 boliger i Norge i årets ni første måneder og hadde 2906 boliger i produksjon i Norge ved utgangen av kvartalet. Tomtebanken i Norge er på 31 400 boligtomter. Innenfor forvaltning og rådgivning oppnådde OBOS et resultat før skatt på 171 millioner kroner etter en omsetning på 759 millioner kroner. Innenfor næringseiendom omsatte OBOS for 922 millioner kroner, mens resultatet før skatt var 610 millioner kroner. Leieinntektene var ved utgangen av tredje kvartal 553 millioner kroner, en nedgang fra 568 millioner kroner året før. OBOS-konsernets bokførte egenkapital er på 24,7 milliarder kroner. (estatenyheter.no 13.11.2019).)

- Slik gikk det med Selvaag Bolig i 3. kvartal. (- Driftsinntektene beløp seg til 810,05 millioner kroner, sammenlignet med 473,24 millioner kroner i tredje kvartal 2018.) (- Resultat per aksje ble 1,97 kroner, mot 0,61 kroner ved samme korsvei i fjor.)

(Anm: Slik gikk det med Selvaag Bolig i 3. kvartal. Selvaag Bolig melder om et resultat etter skatt på 182,92 millioner kroner i tredje kvartal 2019, mot 56,49 millioner kroner i samme periode året før.  Resultat per aksje ble 1,97 kroner, mot 0,61 kroner ved samme korsvei i fjor. (…) Driftsinntektene beløp seg til 810,05 millioner kroner, sammenlignet med 473,24 millioner kroner i tredje kvartal 2018. (…) Selvaag hadde i kvartalet et nettosalg på 159 boliger for 756 millioner kroner i tredje kvartal, ned fra 182 boliger for totalt 771 millioner kroner i samme periode i fjor. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Selvaag Bolig 1 510 boliger netto under bygging til en samlet verdi på 7,2 milliarder kroner. 72 prosent av disse boligene var solgt ved utgangen av kvartalet. Her rapporten og presentasjonen. Se presentasjonen live her kl. 08.30. (hegnar.no 13.11.2019).)

- Skyhøye marginer i Selvaag Bolig. (- Justert for finanskostnader gir driftsresultatet ifølge børsmeldingen en margin på hele 30,5 prosent.)

(Anm: Skyhøye marginer i Selvaag Bolig. VERDENSMESTER: Den ferske konsernsjefen Rolf Thorsen i Selvaag Bolig kan skilte med både VM-titler og olympiske medaljer i roing. Boligbyggeren opplyser i en børsmelding onsdag morgen at inntektene økte fra 864 millioner kroner i andre kvartal 2018 til 1035 millioner i samme periode i år. Driftsresultatet i perioden bedret seg fra 161 millioner kroner til 279 millioner, resultatet før skatt fra 153 millioner kroner til 275 millioner. (…) Justert for finanskostnader gir driftsresultatet ifølge børsmeldingen en margin på hele 30,5 prosent. Styret i Selvaag Bolig har derfor besluttet å betale utbytte på 2 kroner per aksje for første halvår. (nettavisen.no 14.8.2019).)

- Selvaag Bolig vil skille ut tomter og betale ut to milliarder til aksjonærene - aksjen rykker kraftig til 1,1 milliarder kroner går rett i lommen på Selvaag-familien. (- Flere andre profilerte aksjonærer får utbetalt millionbeløp etter salget. - Pareto-eier Svein Støle får 45 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. - Fondet Sissener Canopus, som forvaltes av Jan Petter Sissener, får 33 millioner kroner. - Investor Kjetil Holta får 18 millioner kroner. - Tidligere toppsjef i Selvaag Bolig, Baard Schumann, får 12 millioner kroner.)

(Anm: Selvaag Bolig vil skille ut tomter og betale ut to milliarder til aksjonærene - aksjen rykker kraftig til 1,1 milliarder kroner går rett i lommen på Selvaag-familien. oligutvikleren Selvaag Bolig foreslår å selge store deler av selskapets tomtebank til det nyetablerte selskapet Urban Property. Det nye selskapet er satt opp for å kjøpe og eie Selvaag Boligs tomter og eies av Oslo Pensjonsforsikring as, Equinor Pensjon, Selvaag as og Rema Etablering Norge as (Rema 1000). Transaksjonen er på 3,4 milliarder kroner. Rundt to milliarder kroner vil bli utbetalt som et ekstraordinært utbytte til aksjonærene. Det tilsvarer 22 kroner per aksje.  (…) Flere andre profilerte aksjonærer får utbetalt millionbeløp etter salget. - Pareto-eier Svein Støle får 45 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. - Fondet Sissener Canopus, som forvaltes av Jan Petter Sissener, får 33 millioner kroner. - Investor Kjetil Holta får 18 millioner kroner. - Tidligere toppsjef i Selvaag Bolig, Baard Schumann, får 12 millioner kroner. Får forkjøpsrett på alle nye tomter – Selvaag Bolig skal drive med boligutvikling. Vi ønsker derfor å rendyrke dette og skiller derfor ut tomtebanken i et eget selskap. (…) Urban Property kjøper hoveddelen av Selvaag Boligs eksisterende tomteportefølje basert på en oppdatert markedsverdi satt av en uavhengig verdivurderer. Det nye selskapet skal ha forkjøpsrett på alle nye tomter Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Selvaag Bolig vil kjøpe tomtene tilbake trinnvis. (dn.no 18.11.2019).)

- Selvaag Boligs fordel i kampen om tomtene. (- Den nye modellen til Selvaag Bolig kan gi selskapet et konkurransefortrinn når selskapet skal kjøpe nye tomter.) (- Salget innebærer at Selvaag Bolig kan innkassere merverdiene i tomtebanken, samtidig som selskapet beholder eksponeringen mot tomteverdien ved at det kan kjøpe tomtene tilbake.)

(Anm: Selvaag Boligs fordel i kampen om tomtene. Den nye modellen til Selvaag Bolig kan gi selskapet et konkurransefortrinn når selskapet skal kjøpe nye tomter. Og en mulighet for å vinne frem i kampen om eiendomsdelen til Veidekke. Selvaag Bolig overrasket markedet mandag morgen da det ble kjent at selskapet selger alle tomtene sine til det nystartede selskapet Urban Property. Salget innebærer at Selvaag Bolig kan innkassere merverdiene i tomtebanken, samtidig som selskapet beholder eksponeringen mot tomteverdien ved at det kan kjøpe tomtene tilbake. Les også: Selger tomtene for 3,4 milliarder (estatenyheter.no 18.11.2019).)

- Selger tomtene for 3,4 milliarder.

(Anm: Selger tomtene for 3,4 milliarder. Selvaag Bolig selger selskapets tomtebank til et nystiftet selskap som er deleid av Selvaag AS. Prisen er 3,4 milliarder kroner. BINDER MINDRE KAPITAL: Styreleder Olav H. Selvaag rendyrker boligutviklingsdelen, og et salg av tomtebanken reduserer kapitalbindingen. (estatenyheter.no 18.11.2019).)

- Selvaag Bolig varsler utbytte på 2 milliarder kroner. (- Ifølge Dagens Næringsliv kontrolleres selskapet av Selvaags barn, barnebarn og oldebarn som sitter på rundt 54 prosent av selskapets aksjer.)

(Anm: Selvaag Bolig varsler utbytte på 2 milliarder kroner. Selvaag Bolig vil selge store deler av selskapets tomter og betale et ekstraordinært utbytte på 2 milliarder kroner til aksjonærene. (…) Ifølge Dagens Næringsliv kontrolleres selskapet av Selvaags barn, barnebarn og oldebarn som sitter på rundt 54 prosent av selskapets aksjer. Det betyr at Selvaag-familien, med brødrene Olav og Gunnar Frederik Selvaag i spissen, får utbetalt 1,1 milliarder kroner i ekstraordinært utbytte. (aftenposten.no 18.11.2019).)

- Far og sønn tar gevinster i øst og i nord. Navnet på Aubert-familiens selskap bærer navnet Daimyo, som betyr «stort navn». (- Og det er store beløp som triller inn etter vellykkede investeringer.)

(Anm: Far og sønn tar gevinster i øst og i nord. Navnet på Aubert-familiens selskap bærer navnet Daimyo, som betyr «stort navn». Og det er store beløp som triller inn etter vellykkede investeringer. HOVEDKVARTER: Daimyo Eiendom har tilhold i Urianienborg Terrasse 9, som også eies av selskapet selv. (estatenyheter.no 18.11.2019).)

- Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo kommune. – Vi skal lage nye veier inn i boligmarkedet. (- Å eie boligen er målet.) (- Helt siden krigen har det vært et politisk mål at flest mulig i Norge skal få eie sin egen bolig.) (- Å eie sin egen bolig har vært en grunnleggende del av livet. For velferd er ikke bare helsetjenester og utdanning, velferd er også bolig.) (- Derfor utvikler byrådet nå en ny boligpolitikk for Oslo der vi skal teste tre nye boligmodeller: 1. Innsats for leie: Leiekostnadene blir redusert mot at leietaker utfører enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver. 2. Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger, for så å beholde eierskap i deler av boligen. 3. Leie til eie-bolig: Husleien blir nedbetaling på boligen. Målet er at leietager kan bli eier etter hvert.) (- Ønsker velkommen nye løsninger.)

(Anm: Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo kommune. – Vi skal lage nye veier inn i boligmarkedet. Helt siden krigen har det vært et politisk mål at flest mulig i Norge skal få eie sin egen bolig. Men skal den norske boligmodellen overleve, må vi tenke nytt. I 1931 åpnet OBOS sitt første borettslag i Oslo. (…) Tanken bak var grunnleggende sosialdemokratisk: Kommunen garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene, og de som flytta inn var arbeidsfolk og funksjonærer på jakt etter en rimelig bolig. Boligpolitikken ble brukt til å forandre folks hverdag. (…) Les også: Oslo kommune vil bygge flere ikke-kommersielle boliger Å eie boligen er målet Helt siden krigen har det vært et politisk mål at flest mulig i Norge skal få eie sin egen bolig. (…) Å eie sin egen bolig har vært en grunnleggende del av livet. For velferd er ikke bare helsetjenester og utdanning, velferd er også bolig. (…) En negativ spiral I Oslo er det flere som ender opp med å leie enn ellers i landet. Ofte er leieprisen så høy at det blir vanskelig, for mange umulig, å få nok egenkapital til å kjøpe en bolig. Og mens man sparer, øker boligprisene langt mer enn det renta gir på egenkapitalen man har spart opp. (…) Vi må spørre oss: Skal politikere være tilskuere til boligmarkedet, eller skal vi ta større kontroll for å sikre at flere kan eie sin egen bolig? En ny boligpolitikk For høyresida er svaret enkelt: La markedet styre alene. Jeg tenker annerledes. Markedet kan være en god tjener, men er ikke en god herre. I dag har vi et av Europas minst regulerte boligmarkeder. Statistisk sentralbyrås tall viser at vi beveger oss bort fra den norske boligmodellen og tanken om at det er en verdi at folk eier sin egen bolig. Noe må gjøres. Terskelen inn i boligmarkedet må bli lavere. Derfor utvikler byrådet nå en ny boligpolitikk for Oslo der vi skal teste tre nye boligmodeller: 1. Innsats for leie: Leiekostnadene blir redusert mot at leietaker utfører enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver. 2. Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger, for så å beholde eierskap i deler av boligen. 3. Leie til eie-bolig: Husleien blir nedbetaling på boligen. Målet er at leietager kan bli eier etter hvert. Ønsker velkommen nye løsninger Byrådet skal gjøre vår del av jobben. Samtidig har private utbyggere i dag store muligheter til å skape denne typen nye løsninger som gjør det lettere for folk å komme inn på boligmarkedet. OBOS har selv lansert «Bostart», en ny boligmodell der man får 10–15 prosent rabatt på normal pris på en nybygd bolig, mot at OBOS får rett til å kjøpe tilbake leiligheten når du selger den. (vartoslo.no 10.11.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene. (- Vi holder ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets på å bli landet med de mest forgjeldede husholdningene i verden ut fra akkurat dette forholdstallet.)

(Anm: Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene. Norske husholdninger setter i disse dager en lite flatterende rekord. Sjeføkonom er bekymret. Rekorden det er snakk om, er husholdningenes gjeld. Det sentrale forholdstallet er hvor mye husholdningenes gjeld utgjør av den inntekten de sitter igjen med etter skatt, såkalt disponibel inntekt. (nettavisen.no 17.10.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Advarer gårdeiere etter utelivssuksess.. Etter å ha startet den ene utelivssuksessen etter den andre, advarer Runar Skjerven Eggesvik gårdeierne som dytter «alt» av kostnader over på leietakerne.

(Anm: Advarer gårdeiere etter utelivssuksess.. Etter å ha startet den ene utelivssuksessen etter den andre, advarer Runar Skjerven Eggesvik gårdeierne som dytter «alt» av kostnader over på leietakerne. Kulturhuset. Oslo Camping. Mono. Sukkerbiten. Prindsen Hage. Dette er bare noen av prosjektene som Runar Skjerven Eggesvik har på samvittigheten. Men nå advarer han gårdeierne mot å bli for grådige og lempe for mye av kostnadene over på leietakerne. (tu.no 14.10.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Oslos boligmarked: - Dette fører galt av sted. NÅ MÅ BYRÅDET TA GREP: Per Jæaer i Boligprodusentenes Forening etterlyser store grep fra det nye byrådet. (- Tall innhentet fra Plan- og bygningsetaten viser at det ble regulert 345 nye boenheter i tredje kvartal i år.) (- For det nye byrådet må det være en topp prioritert jobb å få opp reguleringstakten, ellers går dette galt av sted, sier adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening til Nettavisen Økonomi.)

(Anm: Oslos boligmarked: - Dette fører galt av sted. NÅ MÅ BYRÅDET TA GREP: Per Jæaer i Boligprodusentenes Forening etterlyser store grep fra det nye byrådet. Byrådet i Oslo er ikke i nærheten av å levere på antall nye boliger og møter massiv kritikk. Tall innhentet fra Plan- og bygningsetaten viser at det ble regulert 345 nye boenheter i tredje kvartal i år. Det betyr at Oslo-politikerne ga klarsignal til 345 nye leiligheter og boliger fordelt på ulike prosjekter. Så langt i år er det regulert 1410 nye boliger, som riktig nok er en økning fra 810 nye enheter i fjor. Men: Eksperter regner med at det trengs 4000-5000 nye boliger i Oslo hvert år for å holde tritt med etterspørselen og befolkningsveksten. Ellers vil det føre til et sterkt prispress i bruktboligmarkedet. - Politikerne har alle muligheter til å gjøre en jobb. For det nye byrådet må det være en topp prioritert jobb å få opp reguleringstakten, ellers går dette galt av sted, sier adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening til Nettavisen Økonomi. Les også: Skrekktall for Raymond Johansen i Oslos boligmarked (nettavisen.no 20.10.2019).)

- Hva, leier du?! (- PÅ B-LAGET Leiemarkedet fungerer dårlig – den særnorske eierideologien fører til sosial eksklusjon, slår en ny rapport fast.)

Hva, leier du?!
aftenposten.no 18.5.2012
PÅ B-LAGET Leiemarkedet fungerer dårlig – den særnorske eierideologien fører til sosial eksklusjon, slår en ny rapport fast.

Vivian Brattsti Sørensen (43) tjener en halv million årlig, men har ikke råd til å kjøpe et hjem. Er det henne eller systemet det er noe galt med?

Denne såkalte eierlinjen har, uavhengig av regjeringsskifter, vært normen i alle år siden. På 50 år økte andelen boligeiere fra 50 til nesten 80 prosent, og reduksjonen i antall leieboliger var i samme periode enorm, spesielt i Oslo, skriver NOVA-forsker Jardar Sørvoll i rapporten Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010. (...)

(Anm: NOVA Rapport 16/11 - Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010 - Dokumentasjon og debatt (nova.no 2012).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Bolig – fra behovet for et hjem - til spekulasjonsobjekt!

Bolig – fra behovet for et hjem - til spekulasjonsobjekt!
bluesbreakerno.blogspot.com 10.5.2012
På 1980-tallet fikk vi de første dereguleringene av boligmarkedet, innført av Høyreregjeringene til Kåre Willoch. I første rekke rammet endringene borettslagene (fellesskapsløsningene). I tillegg ble det frislepp på utlånsmarkedene – noe som resulterte i et rentenivå som ble umulig for mange å betjene. Husbanken er i ettertid blitt endret fra å være et virkemiddel for sosial boligbygging – over til en markedstilpasning man kan hevde ikke fremmer sosial boligbygging – i hvert ikke slik den opprinnelige tanken med opprettelsen av Husbanken var tiltenkt. (...)

- Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet.

Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet
nrk.no 7.5.2012
VANSKELIG: Den vedvarende prisoppgaven på boligmarkedet gjør det vanskelig for førstegangsetablere, særlig etter at egenkapitalkravet ble hevet.

Mens Høyre vil øke maksbeløpet for BSU-sparing til 500.000 for å hjelpe førstegangsetablerere inn på et brennhett boligmarked, mener Aps Torgeir Micaelsen at ordningen først og fremst hjelper de rikeste. (...)

- Mer bekymret for boligtilbudet enn renten.

Mer bekymret for boligtilbudet enn renten
dn.no 12.5.2012
Norges Bank tror få tilgjengelige boliger er langt mer prisdrivende enn lav rente. Samtidig advarer sentralbanken mot urealistiske inntekstvekstforventninger fremover.

- 1 av 6 boliger i Oslo er en sekundærbolig. Byrådet vil skattlegge dem hardere, men regjeringen sier nei. (- 77 prosent av sekundærboligene i Oslo, flere enn 45.000 boliger, slipper eiendomsskatt helt.) (– Heldigvis har vi en finansminister som bryr seg om Oslos svakeste, sa Lars P. Solås (Frp) fra talerstolen i bystyret da han presenterte nyheten i forrige uke.) (- Sjekk din bydel: Så mange sekundærboliger er det i Oslo.)

(Anm: 1 av 6 boliger i Oslo er en sekundærbolig. Byrådet vil skattlegge dem hardere, men regjeringen sier nei. 77 prosent av sekundærboligene i Oslo, flere enn 45.000 boliger, slipper eiendomsskatt helt. Det viser nye tall fra Eiendomsmeglerforbundet og Ambita. Sunniva Eidsvoll, gruppeleder for SV i bystyret i Oslo, vil ha mulighet til å skattlegge eiere av utleieboliger hardere enn andre boligeiere.  Hvor mange sekundærboliger er det der du bor? Se kart og oversikt lenger ned i saken. – I dag er det altfor gunstig for dem som har penger fra før å kjøpe flere boliger. Det ønsker vi å gjøre noe med, og ett av virkemidlene er å se på skattleggingen av sekundærboliger, sier Sunniva Eidsvoll, gruppeleder for SV i bystyret i Oslo. Det var i byrådserklæringen i oktober at byrådspartiene Ap, SV og MDG lovet å jobbe opp mot Stortinget for å få en lovendring. De vil ha mulighet til å sette eiendomsskatten høyere for sekundærboliger enn for andre boliger. Men finansminister Siv Jensen (Frp) har satt ned foten, det blir ikke aktuelt på hennes vakt. Med Frp i regjering er mulighetene for eiendomsskatt i senere år strammet inn. – Heldigvis har vi en finansminister som bryr seg om Oslos svakeste, sa Lars P. Solås (Frp) fra talerstolen i bystyret da han presenterte nyheten i forrige uke. Han mener at kostnaden bare vil bli lempet videre på leietagere i form av økt husleie. – Eiendomsskatten i Oslo er unødvendig, og boligmarkedet er presset nok allerede. Derfor reagerer vi på at byrådet vil ta inn enda flere skattekroner, sier Solås. (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Aftenposten mener: Usosial utlånspolitikk fra Finanstilsynet. (- I praksis betyr det å fjerne særkravene for Oslo, hvor det kreves 40 prosent egenkapital for å kjøpe en bolig nummer to for å leie ut. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent.) (- Oppkjøp av boliger til utlån driver boligprisene oppover.)

(Anm: Aftenposten mener: Usosial utlånspolitikk fra Finanstilsynet. Finanstilsynet har vurdert den nåværende boliglånsforskriften og kommet frem til at den bør strammes inn. Årsaken er at mange tar opp for store lån. Slik reglene er i dag, kan man låne opp til fem ganger så mye som man har i årsinntekt når man skal kjøpe bolig. Det er for høyt, mener Finanstilsynet, som vil redusere beløpet ytterligere til 4,5 ganger årsinntekten. Prisveksten i boligmarkedet er moderat, men boligprisene er likevel historisk høye. Finanstilsynet forteller at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad øker. På vanlig norsk betyr det at gjelden vokser raskere enn inntektene. (…)  Samtidig foreslår Finanstilsynet å «oppheve den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger». I praksis betyr det å fjerne særkravene for Oslo, hvor det kreves 40 prosent egenkapital for å kjøpe en bolig nummer to for å leie ut. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent. Oppkjøp av boliger til utlån driver boligprisene oppover. (aftenposten.no 16.9.2019).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Byrådet vil ikke love husleiekutt for vanskeligstilte. Én av tre som blir tilbudt kommunal bolig i Oslo, takker nei. Byrådet mener det skyldes usikkerhet rundt husleiekostnaden - men vil ikke endre systemet nå. (Opprinnelig skulle spørsmålet utredes i tide til budsjettet. Nå varsler byrådet at utredningen først vil bli lagt frem neste år, men uvisst når.)

(Anm: Byrådet vil ikke love husleiekutt for vanskeligstilte. Én av tre som blir tilbudt kommunal bolig i Oslo, takker nei. Byrådet mener det skyldes usikkerhet rundt husleiekostnaden - men vil ikke endre systemet nå. Finansbyråd Robert Steen (Ap) viser til at spørsmålet om gjengs leie eller ikke i Oslos over 12.000 kommunale boliger, er svært komplekst og tar tid å utrede. For å støtte byrådets budsjettet når det skal vedtas i desember og for å inngå en ny samarbeidsavtale med byrådet, har Rødt varslet at partiet krever husleiekutt for beboere i kommunale boliger. I budsjettforslaget for 2020 som byrådet la frem onsdag, kommer de ikke Rødt i møte. Opprinnelig skulle spørsmålet utredes i tide til budsjettet. Nå varsler byrådet at utredningen først vil bli lagt frem neste år, men uvisst når. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Stor mangel på boliger før studiestart. (- Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie.) (- Det skaber utryghed, mener studerende.)

(Anm: Stor mangel på boliger før studiestart. Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie. Det skaber utryghed, mener studerende. (…) - Det her er et akutproblem, der kommer hvert år, og alligevel accepterer man i vid udstrækning, at vores unge mennesker i adskillige måneder nærmest skal være hjemløse, siger Johan Hedegaard Jørgensen. I Socialdemokratiet anerkender boligordfører Henrik Møller, at det er nødvendigt at komme i gang med at bygge flere billige boliger. (jyllands-posten.dk 27.7.2019).)

- Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. (– Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft.)

(Anm: Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. Den svake kronen kan være gode nyheter for norske eksportbedrifter. Like greit er det ikke for utenlandsstudentene. – Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft. Det sier William Nygaard (23), en av flere tusen nordmenn som hvert år reiser utenlands for å studere. Som landsleder for USA i studentorganisasjonen ANSA, kjenner han mange av dem som nå blir påvirket av at dollaren er dyrere enn på over tre år. (nrk.no 8.8.2019).)

- Sønnen tok sitt eget liv: – Vi visste for lite om hva Thomas slet med. Inger Lise Løkkemo og Jøran Strømmen vil forhindre at flere unge begår selvmord. Forskning viser dobling i andel unge som rapporterer om angst og depresjon, sammenlignet med 1995. (– Det er flere henvisninger av ungdommer som sliter psykisk med depresjon og angst.)

(Anm: Sønnen tok sitt eget liv: – Vi visste for lite om hva Thomas slet med. Inger Lise Løkkemo og Jøran Strømmen vil forhindre at flere unge begår selvmord. Forskning viser dobling i andel unge som rapporterer om angst og depresjon, sammenlignet med 1995. (…) Flere selvmord i løpet av kort tid Psykiske helseplager blant unge har blitt et stort samfunnsproblem som berører et enormt nettverk av mennesker i Norge. Før sommeren var det en bølge av flere selvmord i løpet av kort tid i Namdalen. Derfor innkalte Helse Nord-Trøndelag til et møte med politiet, Fylkesmannen og representanter fra fire kommuner. Sara Germans Selvik er psykiater ved sykehuset Namsos. Hun forteller at de har vært nødt til å ta grep. – Det er flere henvisninger av ungdommer som sliter psykisk med depresjon og angst. I vår hadde vi en rekke ungdommer som tok sitt eget liv. Så vi har vært nødt til å ta en dialog med flere kommuner her i Namdalen for å drøfte den alvorlige tendensen, sier Selvik. Selvmordstall blant unge bekymrer (nrk.no 27.8.2019).)

- Superavkastning på eiendom. Eiendommer i Oslo sentrum med korte leiekontrakter har gitt superavkastning for eierne.

(Anm: Superavkastning på eiendom. Eiendommer i Oslo sentrum med korte leiekontrakter har gitt superavkastning for eierne. Det kom frem på Akershus Eiendoms frokostpresentasjon av sin markedsrapport, en rapport som nå er blitt heldigital. Analysesjef Ragnar Eggen forteller om et transaksjonsmarked i sentrum hvor verdiene har steget mer enn leieveksten. – Det siste året har verdien på eiendommer i Oslo sentrum med korte leiekontrakter steget med 8 prosent. Eiendommer med lange leiekontrakter har steget med 5 prosent, sier Eggen. Ser man litt lenger tilbake, har verdien på kontorbygg i sentrum med korte leiekontrakter økt i verdi med 25 prosent siden 2016. Det betyr at med 70 prosent lånefinansiering, har egenkapitalen økt med over 83 prosent. (estatenyheter.no 16.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kjempesuksess for de unge i vest. Det første treffet til den nye foreningen for unge eiendomsfolk i vest var en braksuksess. (- Estate Vest har tidligere skrevet om den nye foreningen Ung eiendom vest, som ble etablert for å gi unge personer i eiendomsbransjen en arena for nettverking og faglig påfyll.)  (– Det var en avslappet stemning og gode foredrag fra OBOS om den perfekte byen, Wikborg Rein om jus i eiendomsutvikling, Spacemaker, som tok for seg bruk av kunstig intelligens i utviklingsprosjekter og Newsecs markedsoppdatering, sier styreleder Jogeir Romarheim i Ung eiendom vest.)

(Anm: Kjempesuksess for de unge i vest. Det første treffet til den nye foreningen for unge eiendomsfolk i vest var en braksuksess. Estate Vest har tidligere skrevet om den nye foreningen Ung eiendom vest, som ble etablert for å gi unge personer i eiendomsbransjen en arena for nettverking og faglig påfyll. Torsdag kveld var det første treffet i Kode 1 i Nordahl Bruns gate. Interessen for å være med på treffet var så stor, at Ung eiendom vest måtte stenge for påmelding og bytte lokale. 180 medlemmer møtte opp. – Det var en avslappet stemning og gode foredrag fra OBOS om den perfekte byen, Wikborg Rein om jus i eiendomsutvikling, Spacemaker, som tok for seg bruk av kunstig intelligens i utviklingsprosjekter og Newsecs markedsoppdatering, sier styreleder Jogeir Romarheim i Ung eiendom vest. Han forteller at det ble satt av god tid til at medlemmene skal bli kjent med andre unge eiendomsfolk både før og etter foredragene. – Vi fikk tilbakemelding om at flere synes det var positivt å få knyttet nye kontakter innenfor bransjen, sier Romarheim. Etter foredragene ble kvelden avsluttet med en sosial samling på Hotell Norge. (estatenyheter.no 15.11.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Vil bygge 52 byøkologiske boliger her. (- Urbanium AS har startet reguleringsprosessen av et boligprosjekt, hvor kjøperne skal bidra med egeninnsats og selvbygging.)

(Anm: Vil bygge 52 byøkologiske boliger her. Urbanium AS har startet reguleringsprosessen av et boligprosjekt, hvor kjøperne skal bidra med egeninnsats og selvbygging. På vegne av Urbanium AS har Asplan Viak bestilt oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten (PBE) for Brenneriveien 1 og Hausmanns gate 42 i Hauskvartalet sentralt i Oslo. Den førstnevnte adressen er i dag ubebygd, mens Hausmanns gate 42 er bebygd med en bygård som er regulert til hensynssone bevaring i gjeldende reguleringsplan, og på Byantikvarens gule liste. Bygget var tidligere okkupert, men har vært ubebodd i lang tid med vinduene murt igjen. Blant annet på grunn av byggets nåværende tilstand, og de vurderte kostnadene ved å sette i stand bygget, har bystyret fattet vedtak om en omregulering, slik at dette bygget kan rives. (estatenyheter.no 10.12.2019).)

- New Yorks nye syltynne skyskrapere skyter til himmels. (- De dyreste boligene går for milliardbeløp.) (- Ettroms sentralt med utsikt. Prisantydning: 30 millioner kroner.)

(Anm: New Yorks nye syltynne skyskrapere skyter til himmels. NEW YORK (Aftenposten): Nye nåletynne høyhus er i ferd med å sette preg på silhuetten av New York. De dyreste boligene går for milliardbeløp. – De nye, syltynne skyskraperne vil bli New Yorks nye landemerker, spår Carol Willis. Arkitekturprofessoren er grunnlegger av New Yorks skyskrapermuseum som ligger helt på sørspissen av høyhus-øya. (…) Tidligere i år ble toppleiligheten i 220 Central Park South solgt for 239 millioner dollar. Det tilsvarer over 2 milliarder kroner. For den summen fikk investor Ken Griffin litt over 2000 kvadratmeter på toppen av tårnet over gaten fra Central Park. (aftenposten.no 28.12.2019).)

- Tekno-miljøvernerne glemmer naturen. (- Skyldes det først og fremst miljøgifter? Oljekatastrofer? Klimaendringer?)

(Anm: Tekno-miljøvernerne glemmer naturen | Torgeir W. Skancke, Journalist og fotograf. (…) Naturmangfoldet kollapser I 2018 skjedde det imidlertid noe: WWF Verdens naturfond presenterte en rapport som slo fast at verdens dyrebestander var blitt redusert med 60 prosent på bare 40 år. Hvorfor forsvinner naturmangfoldet? Skyldes det først og fremst miljøgifter? Oljekatastrofer? Klimaendringer? Nei, den desidert viktigste grunnen er det som kalles arealendringer. (…) Den 6. mai 2019 slo FNs naturpanel fast at aldri i menneskets historie har utryddelsen av artene foregått så raskt. Og i fjor høst presenterte tidsskriftet Science en rapport som beregnet at antallet fugler i USA og Canada har gått tilbake med 29 prosent på 50 år. Kort sagt: Naturmangfoldet kollapser! Så til 1000-kronersspørsmålet: Hvorfor forsvinner naturmangfoldet? Skyldes det først og fremst miljøgifter? Oljekatastrofer? Klimaendringer? Nei, den desidert viktigste grunnen er det som kalles arealendringer. Hva betyr så dette tåkete begrepet? Jo, det handler om fysisk ødeleggelse av natur: industrielt jord- og skogbruk, bygging av bolig- og hyttefelt, energianlegg, gruver og veier. (aftenposten.no 6.1.2020).)

- Klare for milliardinvesteringer i eiendom. Areim har hentet inn 685 millioner euro til sitt nyeste nordiske eiendomsfond.

(Anm: Klare for milliardinvesteringer i eiendom. Areim har hentet inn 685 millioner euro til sitt nyeste nordiske eiendomsfond. Pengene skal settes kjapt i arbeid. Eiendomsforvalteren Areim har fått inn 685 millioner euro i kapital fra en diversifisert gruppe av nye og eksisterende investorer, inkludert offentlige og privare pensjonsfond, forsikringsselskaper, statlige investeringsfond, stiftelser og kapitalforvaltere fra Norden, Europa, Asia og Midtøsten. Av midlene kan 150 millioner euro brukes i co-investeringer med andre partnere. Investeringene skal primært skje i kontor, boliger, industri og datasentre i Norden. (…) Areim Fond IV forventes å være over 50 prosent investert innen utgangen av første kvartal 2020. (estatenyheter.no 23.1.2020).)

Diverse artikler

(Anm: Kraftig fall i boligbyggingen. Nedgangen er størst for leiligheter. Samlet igangsetting av nye boliger i 2019 var ned 15 prosent sammenlignet med 2018. Det viser boligstatistikk for fjerde kvartal 2019, med tall for salg og igangsetting av nye boliger her til lands lagt frem av Boligprodusentene torsdag. Den største nedgangen er for leiligheter som falt med 22 prosent, mens småhus er svakt ned med én prosent og enebolig er ned ni prosent sammenlignet med 2018. På 2014-nivå Igangsettingen har falt kontinuerlig siden høsten 2017. Samlet igangsetting for 2019 ble 25.037 boliger. Det er på 2014-nivå, ifølge rapporten. (dn.no 23.1.2020).)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009