MinTankesmie

- Trening "like bra som legemidler" for behandling av hjertesykdommer

(Anm: Exercise 'as good as medicines' in treating heart disease (Trening "like bra som legemidler " for behandling av hjertesykdommer) (Reuters) - Trening kan være like bra som legemidler for å behandle hjertesykdom og bør inngå som en sammenligning når nye legemidler blir utviklet og testet, sier forskere onsdag. (Exercise may be just as good as medication to treat heart disease and should be included as a comparison when new drugs are being developed and tested, scientists said on Wednesday.) I en stor gjennomgang publisert i British Medical Journal fant forskere ved den britiske London School of Economics og Harvard og Stanford universities i USA ingen statistisk påvisbare forskjeller mellom mosjon og legemidler for pasienter med koronar hjertesykdom eller prediabetes når en person har symptomer som kan utvikle seg til diabetes. (In a large review published in the British Medical Journal, researchers from Britain's London School of Economics and Harvard and Stanford universities in the United States found no statistically detectable differences between exercise and drugs for patients with coronary heart disease or prediabetes, when a person shows symptoms that may develop into full-blown diabetes.) For pasienter som restitueres fra hjerneslag viste gjennomgangen - som analyserte resultatene fra 305 studier som dekker nesten 340 000 deltakere - at trening var mer effektivt enn medikamentell behandling. (For patients recovering from stroke, the review - which analyzed the results of 305 studies covering almost 340,000 participants - found that exercise was more effective than drug treatment.) Hjerte- og karsykdommer er det som tar flest liv, og fører til minst 17 millioner dødsfall i året. (Cardiovascular disease is the world's number one killer, leading to at least 17 million deaths a year.) "I tilfeller der legemiddelalternativer bare gir beskjeden nytte fortjener pasienter å bli opplyst om den relative påvirkningen som fysisk aktivitet kan ha på deres tilstand," skriver forskerne. (...) ("In cases where drug options provide only modest benefit, patients deserve to understand the relative impact that physical activity might have on their condition," the researchers wrote.) (reuters.com 3.10.2013).)

(Anm: Stroke: What You Need to Know (webmd.com 18.1.2022).)

- Mitokondriell transplantasjon forbedrer tilfriskning etter hjertestans hos rotte. (- Når blodet slutter å strømme og oksygentilførselen stopper, kan mitokondrier ikke lenger produsere energi, og snart står cellen i fare for å dø.)

(Anm: By Justin Jackson, Medical Xpress. Mitokondriell transplantasjon forbedrer tilfriskning etter hjertestans hos rotte. (Mitochondrial transplantation improves rat recovery from cardiac arrest.) Når et hjerte slutter å slå – slutter blodet å strømme og levere oksygen til hjernen (hypoksi), og andre vitale organer (iskemi). Det er et lite vindu (ca. 4 minutter) før mangel på blodstrøm begynner å skade hjernen. Etter 10 minutter forventes alvorlig hjerneskade. Jo tidligere hjertet kan startes på nytt, jo mindre er sjansene for alvorlig hjerneskade.  (…) Ifølge den endosymbiotiske teori oppsto mitokondria som en bakterie som "ble svelget" og skapte en symbiotisk relasjon til vertscellen, og utviklet seg til mitokondria i eukaryote celler av komplekse livsformer. Likevel har mitokondrier beholdt noen av sine gamle bakterieegenskaper. (...) Når blodet slutter å strømme og oksygentilførselen stopper, kan mitokondrier ikke lenger produsere energi, og snart står cellen i fare for å dø. (medicalxpress.com 24.3.2023).)

(Anm: Hayashida K, Takegawa R, Endo Y, Yin T, Choudhary RC, Aoki T, Nishikimi M, Murao A, Nakamura E, Shoaib M, Kuschner C, Miyara SJ, Kim J, Shinozaki K, Wang P, Becker LB. Exogenous mitochondrial transplantation improves survival and neurological outcomes after resuscitation from cardiac arrest. BMC Med. 2023 Mar 16;21(1):56.)

(Anm: Endosymbioseteorien er en teori som går ut på at eukaryote celler oppsto ved at prokaryote celler inngikk i symbiose innenfor samme celle. Både mitokondrier og kloroplaster har trekk og slektskap som svarer til at de stammer fra prokaryoter. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Norat P, et al. Mitochondrial dysfunction in neurological disorders: Exploring mitochondrial transplantation. NPJ Regen Med. 2020 Nov 23;5(1):22. doi: 10.1038/s41536-020-00107-x.)

(Anm: mitochondrial transplantation - Search Results - PubMed (nih.gov).)

- Nøkkelmekanisme identifisert for å redusere kronisk betennelse i kardiovaskulære sykdommer. En banebrytende oppdagelse for å forstå hvordan hvite blodlegemer beveger seg i kroppen, kan bane vei for nye behandlinger for kroniske betennelsesrelaterte sykdommer, inkludert kardiovaskulære sykdommer, ifølge en nylig studie fra Centenary Institute.

(Anm: By Centenary Institute. Key mechanism identified for reducing chronic inflammation in cardiovascular diseases. A breakthrough discovery in understanding how white blood cells move in the body could pave the way for new treatments for chronic inflammation-related diseases including cardiovascular diseases, according to a recent study from the Centenary Institute. Published in the journal Circulation Research, the study investigated the movement of neutrophils, a type of white blood cell that is an essential part of the immune system. Neutrophils, the first responders when there's an injury or infection, move from blood vessels to the site of injury and initiate inflammation and healing. However, prolonged retention of neutrophils, such as at the site of vascular injury, can result in chronic inflammation and a build-up of atherosclerotic plaques that can lead to strokes and heart attacks. (medicalxpress.com 14.4.2023).)

(Anm: Dupuy A, Aponte Santamaría C, Yeheskel A, Hortle E, Oehlers SH, Gräter F, Hogg PJ, Passam FH, Chiu J. Mechano-Redox Control of Macrophage-1 Antigen De-Adhesion From ICAM-1 (Intercellular Adhesion Molecule 1) by Protein Disulfide Isomerase Promotes Directional Movement Under Flow. Circ Res. 2023 Apr 6. doi: 10.1161/CIRCRESAHA.122.321926.)

- Teamet finner sammenheng mellom kardiovaskulær helse og lidelser som karpaltunnelsyndrom, betennelser i senene til rotatormansjetten («rotatormansjettsenebetennelse»).

(Anm: By University of Utah Health Sciences. Team finds link between cardiovascular health and disorders such as carpal tunnel syndrome, rotator cuff tendinitis. People with higher risks of cardiovascular disease are significantly more likely to develop carpal tunnel syndrome, tennis elbow, golfer's elbow, and rotator cuff tendinitis, according to a new study involving researchers at the University of Utah and the Rocky Mountain Center for Occupational and Environmental Health. (…) The findings of the study, published June 2 in the Journal of Occupational and Environmental Medicine, have implications for the prevention and treatment of these common musculoskeletal disorders, which affect tens of millions of Americans each year and result in annual costs of more than $6 billion. (medicalxpress.com 5.6.2023).)

(Anm: Hegmann KT, et al. Cardiovascular Disease Risk Factors Predict the Development and Numbers of Common Musculoskeletal Disorders in a Prospective Cohort. J Occup Environ Med. 2023 Jun 2.)

- Eksperter: Suksess-treninga mot høyt blodtrykk. (- Med disse stegene kan det bli mulig å slutte med medisiner, ifølge professor.)

(Anm: Eksperter: Suksess-treninga mot høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er ett av de største helseproblemene i den vestlige verden. Med disse stegene kan det bli mulig å slutte med medisiner, ifølge professor.(Anm: Eksperter: Suksess-treninga mot høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er ett av de største helseproblemene i den vestlige verden. Med disse stegene kan det bli mulig å slutte med medisiner, ifølge professor. Flere hundre tusen nordmenn har så høyt blodtrykk at de trenger medisiner for det. Men det finnes muligheter til å kunne redusere bruken av medisin, eller til og med slutte helt, om du gjennomfører en riktig og effektiv treningsform. Det sier Jan Helgerud til Dagbladet. Han er professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. (dagbladet.no 6.9.2021).)

- Nordic walking (stavgang) forbedrer funksjonell kapasitet hos personer med hjertesykdom.

(Anm: Nordic walking improves functional capacity in people with heart disease. Researchers identified a greater increase in functional capacity, the ability to perform activities of daily living, as a result of Nordic walking in patients with coronary heart disease compared to standard high-intensity interval training and moderate-to-vigorous intensity continuous training. The results of their randomized clinical trial are published in the Canadian Journal of Cardiology. (medicalxpress.com 15.6.2022).)

(Anm: Tasuku Terada et al. Sustained Effects of Different Exercise Modalities on Physical and Mental Health in Patients With Coronary Artery Disease: A Randomized Clinical Trial. Canadian Journal of Cardiology (2022).)

(Anm: Nordic walking is a Finnish-origin total-body version of walking that can be done both by non-athletes as a health-promoting physical activity, and by athletes as a sport. The activity is performed with specially designed walking poles similar to ski poles. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Stavgang - uansett årstid. (lhl.no).)

- Drysser du alltid litt ekstra salt på maten? Dropp det, sier forskere.

(Anm: Drysser du alltid litt ekstra salt på maten? Dropp det, sier forskere. I en ny studie har man funnet kobling mellom høyt saltforbruk og tidlig død. (…) Det er mye som er farlig for helsen vår. Det er vi fullstendig klar over. Og utallige ganger har vi hørt at for mye salt i maten ikke er bra for oss. Men kanskje er det enda verre enn vi tror?! For den ekstra runden med salt som blir strødd over middagen ved matbordet, kan ha svært negative utslag for helsen. I en ny studie har forskere nemlig funnet at folk som er rause med saltbøssen, har en høyere risiko for å dø tidlig – uansett årsak. Studien er publisert i European Heart Journal. (nrk.no 14.7.2022).)

(Anm: Ma H, et al. Adding salt to foods and hazard of premature mortality. Eur Heart J. 2022 Jul.)

- Sliter du med pusten? Dette bør du sjekke. (– Når snøskuffen blir tung.)

(Anm: Sliter du med pusten? Dette bør du sjekke.Føles det tungt å puste, eller blir du mer andpusten enn før? Det kan være alt fra forklarlige og ufarlige årsaker til signaler på mer alvorlig sykdom, ifølge hjertespesialister. (…) Når snøskuffen blir tung Har man vært inaktiv i en lang periode – for eksempel på grunn av coronapandemien – kan man villedes til å tro at det er dårlig form og kondisjon som er årsaken til at man føler seg tungpustet, kortpustet eller at man blir andpusten av aktiviteter man tidligere ikke reagerte slik på. – Sjekk heller én gang for mye enn én gang for lite, understreker Wasim Zahid. – Er det mange som risikerer liv og helse ved å sette seg i sofaen og regne med at ubehaget vil gå over av seg selv, i stedet for å søke hjelp? (...) Det er flere tilstander som kan resultere i forandringer i pusten, hovedsakelig tilstander som kommer fra lunger og hjerte. Lungene skal vi komme grundig tilbake til litt senere i artikkelen, først skal vi ha fokus på hjertet og hva det kan fortelle oss dersom vi opplever forandringer i måten vi trekker pusten på. – Det kan være et tegn på hjertesvikt / dårlig pumpekraft på hjertet. –  Det kan være et tegn på trange kransårer til hjertet på grunn av avleiringer. Kransårene er årene som fører blodet til selve hjertemuskelen. (Vanligvis gir dette seg utslag i form av vondt i brystet, men hos noen er det tung pust som er hovedsymptomet). – Det kan være et tegn på feil i hjerteklaffene. For eksempel at en hjerteklaff er lekk, og at den lekker blod feil vei. Eller at en hjerteklaff er slitt og trang, og at blodet sliter med å komme igjennom. – Det kan være et tegn på en hjerterytmeforstyrrelse, for eksempel atrieflimmer. – Det kan være lungeemboli, altså blodpropp i lungen. (Selv om dette finner sted i lungen, er det på mange måter også en hjertetilstand siden det påvirker hjertets pumpekraft).(...) Astma og kols Så over til lungene, og til lungelege Olav Kåre Refvem som arbeider i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. – Når det føles tungt å puste, betyr det at det er noe som stenger og gjør det vanskelig for luften å komme ut og inn. Noe av det første jeg vil sjekke når en pasient forteller om disse symptomene, er om dette kan skyldes astma eller kols. – Felles for begge er at slimhinnen blir hoven og irritert slik at den svulmer opp, og det blir trangere forhold i bronkiene. Mens den ene sykdommen er kronisk, er den andre mer akutt og varierende. Kols kommer gradvis, og en god del oppdager den først etter at de har vært inaktive en periode, for så å bli aktive igjen. Da føler de på en kortpustethet og andpustenhet de ikke hadde tidligere, forteller Refvem til VG. Når det gjelder astma, er det også mange som oppdager dette først når det blir kaldt i været. (vg.no 8.2.2022).)

(Anm: Blood Clot Symptoms to Know (webmd.com 23.10.2020).)

- Spesialist: 11 symptomer som kan avsløre hjerteproblemer. Det kan være flere kjente - og ukjente - indikasjoner på at noe er galt med hjertet ditt. Her er spesialistens råd til symptomene du bør være ekstra obs på.

(Anm: Spesialist: 11 symptomer som kan avsløre hjerteproblemer. Det kan være flere kjente - og ukjente - indikasjoner på at noe er galt med hjertet ditt. Her er spesialistens råd til symptomene du bør være ekstra obs på. Det kan være små tidsmarginer når hjerteproblemer oppstår. Og selv om noen av symptomene er velkjente, er andre vanskeligere å tolke. Ca. 10 000 nordmenn behandles hvert år for hjerteinfarkt på sykehus eller poliklinikk. 11 000 behandles for hjerneslag, 30 000 for atrieflimmer og 20 000 for hjertesvikt, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). I hele den norske befolkningen lever ca. 1 av 5 i dag med hjerte- og karsykdom - eller risiko for å utvikle det. (vg.no 28.4.2023).)

- Reparasjon av transkateter mitralklaff er trygt og effektivt, ifølge studie.

(Anm: By Cedars-Sinai Medical Center. Transcatheter mitral valve repair safe and effective, study finds. Long-awaited outcomes data of transcatheter edge-to-edge procedures to repair patients' leaky mitral valves revealed the minimally invasive procedure to be safe and effective in nearly 90% of patients, according to Cedars-Sinai physician-scientists.
Their findings on the condition called degenerative mitral regurgitation were published today in the peer-reviewed Journal of the American Medical Association (JAMA), representing the largest study to date that examines outcomes for patients treated outside of a clinical trial with transcatheter edge-to-edge repair (TEER). (medicalxpress.com 23.5.2023).)

(Anm: Makkar RR, Chikwe J, Chakravarty T, Chen Q, O'Gara PT, Gillinov M, Mack MJ, Vekstein A, Patel D, Stebbins AL, Gelijns AC, Makar M, Bhatt DL, Kapadia S, Vemulapalli S, Leon MB. Transcatheter Mitral Valve Repair for Degenerative Mitral Regurgitation. JAMA. 2023 May 23;329(20):1778-1788.)

- I halvannen time ble Johannes liggende med et massivt hjerteinfarkt og vente på hjelp

(Anm: I halvannen time ble Johannes liggende med et massivt hjerteinfarkt og vente på hjelp. Ambulansen kjørte i all hast til akuttmottaket på sykehuset. Men der sto ingen hjerteteam og ventet. (…) På vei til sykehuset tok ambulansepersonalet en EKG av hjertet til Johannes. Klokken 08.14 ble resultatet sendt til medisinsk intensivavdeling (MIO) på Haukeland sykehus, slik at de ansatte der kunne samle troppene. For det hastet. Johannes hadde såkalt «stemi», som er den alvorligste formen for hjerteinfarkt. Rask behandling var avgjørende, ikke bare for overlevelse, men også for hvilken livskvalitet han ville få etterpå. (dagsavisen.no 22.3.2023).)

- Studie finner sterk link mellom og venøs trombeembolisme (VTE) (blodpropp).

(Anm: Study finds strong link between height and VTE risk. In a new study from Lund University in Sweden, researchers investigated the risk factors for blood clots, i.e. venous thromboembolism (VTE). The results show a strong correlation between height and VTE risk for both women and men. The risk increases with height. Tall people have a higher hydrostatic pressure in the body, i.e. pressure from blood and other fluids, compared to shorter people, which could explain the findings. (…) For women aged around 60 with a height of around 155 cm, the risk of VTE is 3 per cent, whereas it increases to 6 per cent for women of the same age who are over 185 cm tall. For men aged around 60 and under 160 cm tall, the risk is 2 per cent, whereas for men of the same age over 190 cm the risk rises to 7 per cent. (news-medical.net 11.9.2017).)

- Forsket på bjørnen i 13 år: – Gjennombrudd når det gjelder blodpropp. Bjørnen spiser seg feit og sover hele vinteren. Likevel holder den seg frisk. (- Forskningen viser at bjørner i vintersøvn produserer mindre av et protein kalt HSP47, som hjelper blodet å koagulere.)

(Anm: Forsket på bjørnen i 13 år: – Gjennombrudd når det gjelder blodpropp. Bjørnen spiser seg feit og sover hele vinteren. Likevel holder den seg frisk. Det forskere vet nå, kan hjelpe mennesker. (…) Siden 2010 har forskere undersøkt mer enn 70 GPS-merkede bjørner i hi. De har tatt prøver av blod, muskler, fett og urin. Det ble tatt prøver av de samme bjørnene om sommeren. Forskerne oppdaget en stor forskjell. Blodplatene endret seg når bjørnen var i vintersøvn, men de kunne ikke forklare hvorfor. (…) Å sitte stille for lenge kan føre til blodpropp hos mennesker. Det påvirker ikke bjørnene, som ligger stille i flere måneder. Forskningen viser at bjørner i vintersøvn produserer mindre av et protein kalt HSP47, som hjelper blodet å koagulere. – Nå vet vi akkurat hva slags protein som vi skal ha som mål når det lages medisiner for å forebygge og behandle. Blodpropp er en veldig vanlig utfordring for mange mennesker, sier Evans ved Høgskolen i Innlandet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Innlandet (HINN) har vært med på Det Skandinaviske bjørneprosjektet. Gjennombruddet ble nettopp publisert i anerkjente Science magazine. (nrk.no 17.4.2023).)

(Anm: Now we know why hibernating bears don’t get blood clots. Understanding the biochemistry behind it could help prevent people from deadly clotting. Science.org 13.4.2023.)

- En persons høyde påvirker risikoen for mange forskellige sykdommer. (- Studien avdekket også nye assosiasjoner mellom stor høyde og høyere risiko for perifer nevropati, som er forårsaket av skade på nerver i ekstremiteter, samt hud- og beininfeksjoner, som ben- og fotsår.)

(Anm: A person's height impacts their risk of multiple diseases. Whether tall or short, a person's height increases their risk for a variety of diseases, according to a new study led by Sridharan Raghavan of the Rocky Mountain Regional VA Medical Center, U.S. publishing June 2nd in the open access journal PLOS Genetics. (…) The study also uncovered new associations between greater height and a higher risk of peripheral neuropathy, which is caused by damage to nerves on the extremities, as well as skin and bone infections, such as leg and foot ulcers. (…) The new study looked at more than 1,000 conditions and traits overall, making it the largest study of height and disease to date. The researchers conclude that height may be a previously unrecognized risk factor for several common conditions in adults. However, they say that more studies are needed to clarify some of these associations, and that future studies would benefit from including a larger, more diverse international population. (medicalxpress.com 6.6.2022).)

(Anm: Raghavan S, et al. A multi-population phenome-wide association study of genetically-predicted height in the Million Veteran Program. (…) Conclusions We conclude that height may be an unrecognized but biologically plausible risk factor for several common conditions in adults. However, more studies are needed to reliably exclude horizontal pleiotropy as a driving force behind at least some of the MR associations observed in this study. PLoS Genet. 2022 Jun 2;18(6):e1010193.)

- Marihuana (cannabis)-brukere tre ganger større sannsynlighet for å utvikle perifer karsykdom. Funn i studie som undersøkte forholdet mellom marihuanabruk og perifer karsykdom (PAD) ble presentert i dag på Society for Cardiovascular Angiography &; Interventions (SCAI) 2023 Scientific Sessions. (- PAD, en tilstand der trange arterier reduserer blodstrømmen til armer eller ben, påvirker 6.5 millioner mennesker i USA og kan føre til tap av mobilitet, redusert livskvalitet, hjerteinfarkt, hjerneslag og død, hvis det ikke behandles tidlig.)

(Anm: By Society for Cardiovascular Angiography and Interventions. Marijuana users three times more likely to develop peripheral artery disease. Findings from a study examining the relationship between marijuana use and peripheral artery disease (PAD) were presented today at the Society for Cardiovascular Angiography & Interventions (SCAI) 2023 Scientific Sessions. Results found marijuana users are at a significantly increased risk of developing PAD, compared to the general population. Marijuana use has increased in recent years with nearly 50 million people reporting using it at least once (CDC). While many studies have looked at the impact of marijuana use on health, little research has been done to study the effect of marijuana use on the vascular system. PAD, a condition in which narrowed arteries reduce blood flow to the arms or legs, impacts 6.5 million people in the U.S. and can lead to a loss of mobility, reduced quality of life, heart attack, stroke and death, if not treated early. (…) Provided by Society for Cardiovascular Angiography and Interventions (medicalxpress.com 18.5.2023).)

(Anm: Peripheral Arterial Disease – Search Results – PubMed (nih.gov).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Perifer arteriell sykdom (PAD).

(Anm: Perifer arteriell sykdom (PAD). Definisjon: Perifer arteriell sykdom er aterosklerose i ikke-kardiale blodkar, og omfatter asymptomatisk aterosklerose, klaudikatio intermittens (PAD), kronisk kritisk ekstremitetsiskemi og akutt iskemi - dette dokumentet omhandler PAD. Forekomst: Hyppighet øker med alder: 2% i aldergruppen over 50 år, 20% i aldersgruppen over 75 år. Symptomer: Hovedplagen ved klaudikatio er smerter i legg eller lår ved fysisk anstrengelse, bedring i hvile. Funn: Ved undersøkelse ev. svekket perifer puls, stenose-lyder i bekken/lyske. Etter hvert kalde ekstremiteter, trofiske forandringer i huden, økt risiko for sårdannelse. Diagnostikk: Diagnosen bekreftes ved blodtrykksmåling: Ankel-arm indeks < 0,9 Behandling: Konservativ behandling, røykeslutt viktigst. Hyppig mosjon. Angioplastikk (blokking), ev. bypass kirurgi dersom konservativ behandling ikke er tilstrekkelig. Statiner, platehemmer og ev. blodtrykksbehandling for å bremse progresjon, og som profylakse mot annen hjerte-kar sykdom. (legehandboka.no Sist revidert: 18. jan. 2023).)

(Anm: A Visual Guide to PAD (webmd.com 14.10.2021).)

- Peripheral Arterial Disease (PAD).

(Anm: Peripheral Arterial Disease (PAD). Peripheral arterial disease (PAD) in the legs or lower extremities is the narrowing or blockage of the vessels that carry blood from the heart to the legs. It is primarily caused by the buildup of fatty plaque in the arteries, which is called atherosclerosis. PAD can happen in any blood vessel, but it is more common in the legs than the arms. (…) How is PAD diagnosed? If you have symptoms of PAD, your doctor may do an ankle brachial index (ABI), which is a noninvasive test that measures the blood pressure in the ankles and compares it with the blood pressure in the arms at rest and after exercise. Your doctor may also do imaging tests such as ultrasound, magnetic resonance angiography (MRA), and computed tomographic (CT) angiography.1–3 (cdc.gov Last Reviewed: December 19, 2022).)

- Kort nattesøvn øger risiko for åreforkalkning i benene. (- Mindre end fem timers søvn er forbundet med 74 procent øget sandsynlighed for at udvikle åreforkalkning i benene – perifer arteriesygdom (PAD) – sammenlignet med syv til otte timers søvn.) (- "Der er behov for flere studier af sammenhængen mellem lang nattesøvn, lur i dagtimerne og PAD, for selvom vi fandt sammenhænge i observationsstudierne, kunne vi ikke bekræfte kausaliteten,” siger Shuai Yuan.)

(Anm: Kort nattesøvn øger risiko for åreforkalkning i benene. Mindre end fem timers søvn er forbundet med 74 procent øget sandsynlighed for at udvikle åreforkalkning i benene – perifer arteriesygdom (PAD) – sammenlignet med syv til otte timers søvn. Det viser et studie publiceret i European Heart Journal – Open. "Vores studie tyder på, at syv til otte timers nattesøvn er en god vane at have i forhold til at sænke risikoen for at udvikle PAD. Utilstrækkelig nattesøvn og en lur i dagtimerne har tidligere været forbundet med en øget risiko for koronar arteriesygdom, som ligesom PAD er forårsaget af tilstoppede arterier. Derudover er søvnproblemer blandt de hyppigst indrapporterede klager hos PAD-patienter,” siger studiets førsteforfatter Shuai Yuan fra Karolinska Instituttet i Stockholm. Studiet omfatter flere end 650.000 patienter. Forskerne analyserede først sammenhængen mellem søvnvarighed og lur i dagtimerne med risikoen for udvikling af PAD. Dernæst anvendte forskerne genetiske data til at udføre randomiserede, kontrollerede forsøg for at undersøge sammenhængen. (…) "Der er behov for flere studier af sammenhængen mellem lang nattesøvn, lur i dagtimerne og PAD, for selvom vi fandt sammenhænge i observationsstudierne, kunne vi ikke bekræfte kausaliteten,” siger Shuai Yuan. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 19.5.2023).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

- Løpetrening? Slik unngår du smerter i leggen. (- Muskelstrekk eller blodpropp – slik ser du forskjell.)

(Anm: Løpetrening? Slik unngår du smerter i leggen. Smerter i leggen når du løper er vanlig – men det kan også være tegn på noe langt mer alvorlig. Her er ekspertenes råd til hvordan du unngår å bli rammet – og hvordan du skal reagere når skaden oppstår. (…) Muskelstrekk eller blodpropp – slik ser du forskjell – Men hvorfor rammes ikke de over 50 år? – Det kan de gjøre. Men eldre løper ikke like raskt og når man er over 50 år så klarer man som regel ikke å sette opp farten så mye at det fører til en strekk. Muskelstrekk kan lett forveksles med blodpropp, som er langt mer alvorlig. – Når det handler om blodpropp så hovner man ofte mer opp. Men det kan være vanskelig å skille mellom muskelstrekk og blodpropp. Begge to oppstår akutt, men en blodpropp blir konstant hard mens muskelstrekken gjør mer vondt når du strekker ut foten, for eksempel når du går opp trapper eller småjogger til bussen. (vg.no 18.7.2022).)

- Nytt norsk legemiddel kan redde liv når hjerteinfarkt rammer. (- Legemiddelet har fått navnet Coxor, og består av en liten beholder på størrelse med en leppestift. Flaskens kork er fylt med acetylsalisylsyre (ASA), virkemiddelet i aspirin, i pulverform. I flasken er det en oppløsningsvæske. – Ved å skru på korken, faller pulveret ned i beholderen med oppløsningsvæsken.)

(Anm: Nytt norsk legemiddel kan redde liv når hjerteinfarkt rammer. Et nytt patent for å få i seg acetylsalisylsyre raskt er på vei. Det norskutviklede medikamentet kan redde liv, sier Legemiddelverket. (…) – Herteinfarkt er den sykdommen som tar flest liv i verden, ni millioner årlig, sier administrerende direktør i Asamedic, Geir Ivar Westen under en pressekonferanse onsdag. (…) Virker svært fort Legemiddelet har fått navnet Coxor, og består av en liten beholder på størrelse med en leppestift. Flaskens kork er fylt med acetylsalisylsyre (ASA), virkemiddelet i aspirin, i pulverform. I flasken er det en oppløsningsvæske. – Ved å skru på korken, faller pulveret ned i beholderen med oppløsningsvæsken. I motsetning til vann, løser denne væsken opp ASA på bare få sekunder, sier Westen. (…) En randomisert studie publisert «i International Journal of Clinical Pharmacology and Therapeutics», viser opptaket av ASA hos personer som hadde drukket aspirin oppløst i væske, tre minutter etter inntak. Nivået i blodet var opptil dobbelt så høyt sammenlignet med personer som tok aspirin ved å tygge en tablett. (…) Ifølge Asamedic er medisinen ufarlig å få i seg selv om det ikke er hjerteinfarkt man har. (nrk.no 18.3.2023).)

- Norsk studie: Denne gruppen er mer utsatt for hjerteinfarkt i tidlig alder. (- I dag lever rundt rundt 250.000 nordmenn med diabetes type 2, viser tall fra FHI. Dette er en kjent risikofaktor for hjertesykdommer.)

(Anm: Norsk studie: Denne gruppen er mer utsatt for hjerteinfarkt i tidlig alder. Ny norsk forskning viser at én gruppe kan være langt mer utsatt for hjerteinfarkt i tidligere alder enn andre grupper. – Det er en enormt stor forskjell, sier overlege.  Hvert 40. minutt får en person akutt hjerteinfarkt i Norge, og rundt 13.000 behandles for hjerteinfarkt på sykehus her i landet hvert år, ifølge Hjerteinfarktregisteret. Tall fra Hjerte- og karregisteret fra Folkehelseinstituttet (FHI), viser at 369.420 pasienter ble registrert med en hjerte- og karlidelse i forbindelse med sykehusinnleggelse eller poliklinisk konsultasjon i 2021. I dag lever rundt rundt 250.000 nordmenn med diabetes type 2, viser tall fra FHI. Dette er en kjent risikofaktor for hjertesykdommer. (vg.no 18.1.2023).)

- COVID-19-infeksjon knyttet til høyere risiko for nevropati.

(Anm: COVID-19 infection linked to higher risk of neuropathy. Adding to a growing body of evidence that, for many, problems related to COVID-19 linger longer than the initial infection, researchers at Washington University School of Medicine in St. Louis have found that some people infected during the pandemic's early months experienced peripheral neuropathy—pain, tingling and numbness in the hands and feet—during and following their bouts with the virus. (medicalxpress.com 25.3.2022).)

(Anm: What Is Polyneuropathy? (healthline.com 14.4.2017).)

- Perifer nevropati er en vanlig manifestasjon av mitokondrielle sykdommer: et singel senters erfaringer.

(Anm: Peripheral neuropathy is a common manifestation of mitochondrial diseases: a single-centre experience. CONCLUSIONS: In conclusion, peripheral involvement in MD is frequent even if often mild or asymptomatic. The correct identification and characterization of peripheral neuropathy through electrophysiological studies represents another tile in the challenge of MD diagnosis. Eur J Neurol. 2016 Jun;23(6):1020-7.)

(Anm: Yun JH, et al. Cytomegalovirus lumbosacral polyradiculitis in patients with long-term use of an oral corticosteroid: a case report. BMC Neurol. 2022 ; 22(1) : 90.)

(Anm: Polyradiculitis. Acute idiopathic polyradiculitis, also known as Guillain-Barré syndrome, is the most common peripheral neuropathy causing respiratory failure. From: Pulmonary Manifestations of Pediatric Diseases, 2009 (sciencedirect.com).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Polynevropati, eller perifere nevropatier, betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. (– Autonome nerver går til kroppens indre organer og spiller en viktig rolle i reguleringen av organer som hjerte, lunger, fordøyelseskanal, kjønnsorganer.)

(Anm: Polynevropati, eller perifere nevropatier, betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. De første symptomene er ofte nedsatt hudfølelse og leddsans. Hva er polynevropati? Nervesystemet inndeles i sentralnervesystemet - hjernen og ryggmargen - og det perifere nervesystemet. Sistnevnte omfatter alle nerver som forlater hjernen eller ryggmargen og går ut i kroppen. Nervene inndeles også i forhold til hvilke nerveimpulser de formidler. Motoriske nerver sender impulser ut til muskulatur og sener. – Sensoriske nerver transporterer signaler om følelsesinntrykk - smerte, berøring, trykk, temperatur, leddsans - inn til sentralnervesystemet. – Autonome nerver går til kroppens indre organer og spiller en viktig rolle i reguleringen av organer som hjerte, lunger, fordøyelseskanal, kjønnsorganer. Polynevropati betyr at flere av de perifere nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke fungerer som de skal. Det vil si at de leder nervesignaler dårlig, nerveledningshastigheten er nedsatt. Tilstanden kalles også perifer nevropati. (nhi.no 13.3.2021).)

(Anm: Luigetti M, et al. Peripheral neuropathy is a common manifestation of mitochondrial diseases: a single-centre experience. Eur J Neurol. 2016 Jun;23(6):1020-7.)

(Anm: Sommer C, et al. Polyneuropathies. Dtsch Arztebl Int. 2018 ; 115(6) : 83-90.)

(Anm: Dukes MNG, Elis J. SECOND GENERATION ANTIDEPRESSANTS. The end of zimelidine? Side Effects of Drugs Annual (SEDA) 1984 ; 8 : 25-26.)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Hjertesykdom kan arte seg annerledes hos kvinner enn hos menn. (- Reduksjonen i dødelighet av hjertesykdom de siste 50 årene har vært mindre for kvinner enn for menn.) (- Flere kvinner enn menn som lever med atrieflimmer)

(Anm: Hjertesykdom kan arte seg annerledes hos kvinner enn hos menn. Derfor trenger vi mer forskning på hjertesykdom hos kvinner. Hjertesykdom er fortsatt en hovedårsak til redusert livskvalitet og død blant kvinner i Norge (1). Reduksjonen i dødelighet av hjertesykdom de siste 50 årene har vært mindre for kvinner enn for menn. Fortsatt dør to norske kvinner hver dag av hjerteinfarkt. Mens insidensen av hjerteinfarkt avtar for begge kjønn, så øker forekomsten av atrieflimmer og hjertesvikt. Til tross for høyere prevalens blant menn er det på grunn av forskjellen i levetid like mange kvinner og menn som lever med hjertesvikt, og flere kvinner enn menn som lever med atrieflimmer. Tidsskr Nor Legeforen 2022 Publisert: 8. mars 2022.)

(Anm: Medication Side Effects You Shouldn’t Ignore (webmd.com 18.5.2022).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå når fentanylholdige legemidler, som Durogesic og Leptanal, gis samtidig med serotoninerge legemidler.) (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

- Tilfeller av dødelig hjerteinfeksjon knyttet til opioidmisbruk økte kraftig under pandemien.

(Anm: Cases of Deadly Heart Infection Tied to Opioid Abuse Rose Sharply During Pandemic. Researchers already knew that injecting drugs can lead to the dangerous and deadly heart infection called endocarditis. Now they know that also becoming infected with COVID-19 appears to increase risk for this already vulnerable group. (medicinenet.com 13.12.2022).)

- En medisinsk suksess: Dødelige hjerteinfarkt har falt med 85 prosent. (- Stumping av røyk, sunnere livsstil og bedre medisiner.)

(Anm: En medisinsk suksess: Dødelige hjerteinfarkt har falt med 85 prosent. Stumping av røyk, sunnere livsstil og bedre medisiner. Kampen mot hjerteinfarkt i Norge de siste 50 årene har virkelig gått i riktig retning. (…) I 2004 fikk han blokket ut to blodårer til hjertet som var i ferd med å bli helt tette. – Det var akkurat i tide. Faren hans var storrøyker og kun 71 år da han døde av et massivt hjerteinfarkt. Leif har ikke vært noen røyker. Men har gått på kolesterol- og blodtrykksdempende medisiner i nærmere 25 år. (…) Dødelige hjerteinfarkt har falt fra over 400 per 100.000 innbygger i 1970 til rundt 60 per 100.000 nå. Det vil si en reduksjon på rundt 85 prosent på 50 år, viser tall fra Dødsårsakregisteret. (nrk.no 14.12.2022).)

- Antall døde i Norge har vært stabilt rundt 40 700 siden 2015, men i 2021 døde det 42 002 personer. (- Forventa levealder for kvinner sank.) (- Dermed er forskjellen mellom kjønnene mindre enn noen gang før i moderne tid.)

(Anm: Antall døde i Norge har vært stabilt rundt 40 700 siden 2015, men i 2021 døde det 42 002 personer. Det er 1 391 flere enn i 2020, viser nye tall fra statistikken Døde. Økningen i antall dødsfall var størst blant kvinner, der drøyt 850 flere forlot oss i 2021 enn i 2020. – Det er viktig å huske på at vi i 2020 hadde bemerkelsesverdig få dødsfall sett i lys av at vi var midt i en pandemi. Derfor er det ikke så uventa at det døde litt flere i 2021, sier demograf i SSB Ane Tømmerås. (…) Forventa levealder for kvinner sank Forventa levealder for nyfødte jenter sank fra 84,9 år i 2020 til 84,7 år i 2021. Det er første gang år med nedgang i forventa levealder siden 2012. Nedgangen er imidlertid liten, og forventa levealder for kvinner var like høy i 2021 som i 2019. Tilsvarende tall for nyfødte guttebarn viser en svak økning til 81,6 år. Dermed er forskjellen mellom kjønnene mindre enn noen gang før i moderne tid. – Det er først og fremst økt dødelighet for kvinner 75 år og eldre som forklarer nedgangen i forventa gjenstående levetid. I 2020 var det dessuten helt uvanlig lav spedbarnsdødelighet for jenter, mens den var mer på et mer normalt nivå i 2021. Dette påvirker levealdersberegningene i ganske stor grad, sier Tømmerås. (ssb.no 9.3.2022).)  

- NSAID hemmer immunrespons ved hjertesvikt, forverrer hjerte- og nyreskade. (- Denne negative NSAID-effekten er forårsaket av dysfunksjonelle molekylære og cellulære mekanismer.)

(Anm: NSAID impairs immune response in heart failure, worsens heart and kidney damage. This adverse NSAID effect is caused by dysfunctional molecular and cellular mechanisms. Non-steroidal anti-inflammatory drugs, or NSAIDs, are widely known as pain-killers and can relieve pain and inflammation. However, prolonged use raises the risk of heart and kidney failure events. A heart attack causes death of heart muscle cells by lack of oxygen, and it also significantly injures the kidneys. (sciencedaily.com 6.2.2019).)

(Anm: Pretreatment of carprofen impaired initiation of inflammatory- and overlapping resolution response and promoted cardiorenal syndrome in heart failure. Abstract Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) are commonly used to control pain, inflammation, and limit the cardinal signs of injury in humans. However, prolonged use of NSAIDs increases the risk of heart attack (myocardial infarction; MI) and the subsequent risk of heart and renal failure. The molecular and cellular mechanism of action for this adverse effect, particularly along the cardiorenal network, is incomplete. (…) Therefore, CAP treatment tampers with the acute inflammatory response that promotes cardiorenal syndrome and non-resolving inflammation post-MI in acute heart failure. Life Sci. 2019 Feb 1;218:224-232.)

(Anm: Krishnan V, et al. Pretreatment of carprofen impaired initiation of inflammatory- and overlapping resolution response and promoted cardiorenal syndrome in heart failure. Life Sci. 2019 Feb 1;218:224-232.)

- Mange mennesker med høyt blodtrykk tar kanskje et legemiddel som forverrer det, ifølge studie. (- De så på bruken av legemidler som er kjent for å øke blodtrykket, inkludert antidepressiva, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), steroider, hormonelle medisiner, decongestanter og slankepiller blant personer med høyt blodtrykk.)

(Anm: Many people with high blood pressure may take a drug that worsens it, says study. (…) For the study, the researchers reviewed data from the National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) from 2009 to 2018. They looked at the use of the drugs known to raise blood pressure, including antidepressants, prescription-strength non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs), steroids, hormonal medications, decongestants and weight-loss pills among people with high blood pressure. The study found that 18.5% of adults with high blood pressure reported taking a medication that increased their blood pressure, and those who did were more likely to have uncontrolled high blood pressure if they weren't also on blood pressure-lowering medications. (medicalxpress.com 29.11.2021).)

(Anm: Vitarello JA et al. Prevalence of Medications That May Raise Blood Pressure Among Adults With Hypertension in the United States. JAMA Intern Med. 2021 Nov 22.)

- En decongestant, eller nasal decongestant, er en type farmasøytisk legemiddel som brukes til å lindre nesetetthet  i øvre luftveier.

(Anm: A decongestant, or nasal decongestant, is a type of pharmaceutical drug that is used to relieve nasal congestion in the upper respiratory tract. The active ingredient in most decongestants is either pseudoephedrine or phenylephrine (the latter of which has disputed effectiveness). Intranasal corticosteroids can also be used as decongestants and antihistamines can be used to alleviate runny nose, nasal itch, and sneezing.[1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: pseudoefedrin (felleskatalogen.no).)

(Anm: fenylefrin (felleskatalogen.no).)

- Et hjertestop øger markant risikoen for andre sygdomme. (- Den gode nyhed er, at fire gange flere i dag overlever hjertestop i forhold til for 20 år siden, hvor hjertestop var en stort set dræbende sygdom. Den dårlige nyhed er, at hjertestop-patienter efterfølgende har markant øget risiko for en række neurologiske og psykiatriske lidelser.)

(Anm: Et hjertestop øger markant risikoen for andre sygdomme. Stadig flere overlever hjertestop. Men de udvikler siden sygdomme som epilepsi, demens, depression og angst. Danmark er det land i Europa, hvor dødelighed ved hjertesygdomme er faldet mest. Det skyldes blandt andet udbredelsen af hjertestartere, og at flere danskere tør gribe ind ved hjertestop. Fodboldspilleren Christian Eriksens genopstandelse fra de døde foran rullende kameraer midt i en landskamp er ikke enestående. Den gode nyhed er, at fire gange flere i dag overlever hjertestop i forhold til for 20 år siden, hvor hjertestop var en stort set dræbende sygdom. Den dårlige nyhed er, at hjertestop-patienter efterfølgende har markant øget risiko for en række neurologiske og psykiatriske lidelser. (jyllands-posten.dk 15.8.2022).)

- Høyt blodtrykk knyttes til nevrotiske personlighetstrekk. (- Hvis du har flere risikofaktorer, vil en velge 140/90 som grense.) (- Har du ingen risikofaktorer, er 160/100 en grei grense.)

(Anm: Høyt blodtrykk knyttes til nevrotiske personlighetstrekk. Å holde blodtrykket under kontroll kan bidra til å begrense nevrotisisme, angst og hjerte– og karsykdom. Diastolisk blodtrykk, altså det nederste av de to numrene i et blodtrykksmål, har stor sannsynlighet for å forårsake nevrotiske personlighetstrekk. Dette ifølge en studie som ble publisert i General Psychiatry i november 20221. Å holde blodtrykket under kontroll kan bidra til å dempe nevrotisk oppførsel, angst og hjerte– og sirkulasjonssykdommer, konkluderer forfatterne av studien. Hva er høyt blodtrykk Når vi måler blodtrykket, måler vi to verdier. Den øvre, det systoliske blodtrykket, bør ikke være høyere enn 160. Den nedre, det diastoliske blodtrykket, bør ikke være høyere enn 100. Hvis du har flere risikofaktorer, vil en velge 140/90 som grense. Har du ingen risikofaktorer, er 160/100 en grei grense. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og øker risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt på lang sikt. Les mer om dette i vår veiviser. (nhi.no 1.12.2022).)

(Anm: Cai L, Liu Y, He L. Investigating genetic causal relationships between blood pressure and anxiety, depressive symptoms, neuroticism and subjective well-being. Gen Psychiatr. 2022 Nov 4;35(5):e100877.)

- Ett personlighetstrekk ligger bak nesten all psykisk sykdom. (- Helt ulike psykiske lidelser, som depresjon, rusbrukslidelser og psykoser, knyttes til det samme trekket i personligheten din, ifølge norsk forskning.)

(Anm: Ett personlighetstrekk ligger bak nesten all psykisk sykdom. Helt ulike psykiske lidelser, som depresjon, rusbrukslidelser og psykoser, knyttes til det samme trekket i personligheten din, ifølge norsk forskning. Lite tyder på at foreldrenes oppdragelse eller barndomstraumer bestemmer hvem som får psykiske problemer senere i livet. Tvert imot kan et genetisk betinget personlighetstrekk ligge bak nesten all psykisk sykdom, ifølge den nye studien. Det er snakk om såkalt nevrotisisme, forteller Eivind Ystrøm, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Dette er ett av de fem grunnleggende personlighetstrekkene som alle mennesker trolig har i større eller mindre grad. Personer som skårer høyt på nevrotisisme bekymrer seg lett, og opplever oftere negative følelser, som frykt, sinne, frustrasjon, sjalusi, skyld og ensomhet. De har større tendens til å tolke vanlige situasjoner som truende, eller å føle at små utfordringer er håpløst vanskelige. Les også: Slik påvirker personligheten helsa. (forskning.no 29.11.2018).)

(Anm: Rosenström T, Gjerde LC, Krueger RF, Aggen SH, Czajkowski NO, Gillespie NA, Kendler KS, Reichborn-Kjennerud T, Torvik FA, Ystrom E. Joint factorial structure of psychopathology and personality. Psychol Med. 2019 Oct;49(13):2158-2167.)

- Ny studie: Skremmende leddgikt-funn. (- Forskerne Anne Kerola, Amirhossein Kazemi og Semb har gjennom en ny, norsk studie, funnet ut at personer med leddgikt og Bekhterevs sykdom har 40 prosent større dødelighet av hjerte- og karsykdommer, sammenliknet med den generelle befolkningen i Norge.) (- Dette forekommer blant annet på grunn av utradisjonelle risikofaktorer, som betennelse i kroppen, ifølge Semb.)

(Anm: Ny studie: Skremmende leddgikt-funn. Langt mer utsatt enn den generelle befolkningen, viser ny norsk studie. Eksperter forklarer hva du i risikogruppen bør gjøre nå. - Det er for lite kunnskap om sammenhengen mellom leddsykdommer og hjerte- og karsykdommer i den generelle befolkningen hos pasienter og helsepersonell, forteller Anne Grete Semb. Semb er spesialist i hjertesykdommer, seniorforsker og leder av Senter for behandling av revmatiske og muskel- og skjelettsykdommer (REMEDY-klinikken) på Diakonhjemmet sykehus. Nå kan hun presentere interessante nye funn, som kan bidra til å kaste nytt lys over risikofaktorene leddgikt kan medføre. Forskerne Anne Kerola, Amirhossein Kazemi og Semb har gjennom en ny, norsk studie, funnet ut at personer med leddgikt og Bekhterevs sykdom har 40 prosent større dødelighet av hjerte- og karsykdommer, sammenliknet med den generelle befolkningen i Norge. Dette forekommer blant annet på grunn av utradisjonelle risikofaktorer, som betennelse i kroppen, ifølge Semb. Ifølge NHI er det klassiske tegnet på en autoimmun sykdom inflammasjon - en betennelse i vevet som ikke skyldes infeksjon med bakterier eller virus. Denne kan føre til rødhet, varme, smerte og hevelse. Hvordan en autoimmun sykdom rammer deg, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes. Hvis sykdommen angriper leddene, som ved leddgikt, vil du oppleve smerter, stivhet og nedsatt funksjon i leddene. (dagbladet.no 29.7.2022).)

(Anm: Kerola AM, et al. All-cause and cause-specific mortality in rheumatoid arthritis, psoriatic arthritis and axial spondyloarthritis: a nationwide registry study. Rheumatology (Oxford). 2022 Apr 4:keac210.)

- Kardiorenalt syndrom – viktige aspekter for indremedisinere. Den tosidige interaksjonen mellom sykdom i nyrer og det kardiovaskulære systemet benevnes det kardiorenale syndrom (1). (- Både ved akutt og kronisk hjertesvikt er endringer i renal hemodynamikk ansett som hovedbidragsyteren til nyresykdom, og den er nært knyttet til neurohormonell aktivering (9). Komorbiditet som hypertensjon, diabetes mellitus og aterosklerose, medikamentbruk, diagnostiske og terapeutiske prosedyrer kan alle forsterke nyreskaden (Figur 3).)

(Anm: Kardiorenalt syndrom – viktige aspekter for indremedisinere. Den tosidige interaksjonen mellom sykdom i nyrer og det kardiovaskulære systemet benevnes det kardiorenale syndrom (1). Akutt eller kronisk sykdom i det ene organsystemet vil påvirke funksjon og kunne initiere sykdom i det andre. (…) Nyresykdom som årsak til hjerte-karsykdom Forekomst Over 10 % av befolkningen i den vestlige verden har kronisk nyresykdom (2), definert som estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) under 60 ml/min/1,73 m2 og/eller tegn til strukturell nyreskade ved billeddiagnostikk eller urinundersøkelse. Det har lenge vært kjent at pasienter i dialyse har en mangedoblet risiko for kardiovaskulære hendelser i forhold til normalbefolkningen. Studier fra det siste tiåret har vist at også nyresykdom i tidlige stadier, selv ved normal serum-kreatinin, er en viktig uavhengig risikofaktor for hjerte-karsykdom. Noen hevder at nyresykdom er en viktigere kardiovaskulær risikofaktor enn diabetes mellitus i befolkningen (3). (…) Både ved akutt og kronisk hjertesvikt er endringer i renal hemodynamikk ansett som hovedbidragsyteren til nyresykdom, og den er nært knyttet til neurohormonell aktivering (9). Komorbiditet som hypertensjon , diabetes mellitus og aterosklerose, medikamentbruk, diagnostiske og terapeutiske prosedyrer kan alle forsterke nyreskaden (Figur 3). (indremedisineren.no 24.06.2014).)

– Hjerte- og karsykdommer er den nest vanligste dødsårsaken i Norge.

(Anm: Ny rapport om hjerte- og karsykdommer: – Betydelige kostnader for samfunnet. En ny rapport fra Oslo Economics viser samfunnskostnadene og sykdomsbyrden hjerte- og karsykdommer har, og hvilken sammenheng sykdommene kan ha med høyt kolesterol.– Hjerte- og karsykdommer er den nest vanligste dødsårsaken i Norge. Vi har fått bedre behandling, og vi har økt overlevelsen ved hjerteinfarkt betydelig. Men dette er et folkehelseproblem, og 1,2 millioner mennesker i Norge har nå påvist hjerte- og karsykdommer eller har økt risiko for å utvikle slik sykdom. I tillegg øker antallet eldre i samfunnet, og da kan også antallet med hjerte- og karsykdommer øke, sa Erik Magnus Sæther. (dagensmedisin.no 25.3.2022).)

- Dette er en hittil ukjent risiko for hjerteinfarkt som bare rammer kvinner.

(Anm: Dette er en hittil ukjent risiko for hjerteinfarkt som bare rammer kvinner. Risikoen for å rammes av et hjerteinfarkt har sammenheng med lettere nedsatt nyrefunksjon for kvinner. Men ikke for menn. En svensk forsker har funnet en hittil ukjent risikofaktor for hjerteinfarkt blant kvinner. Elisabet Söderstrøm viser i sin doktorgradsavhandling ved Umeå universitet at kvinner med lett nedsatt nyrefunksjon får økt risiko for hjerteinfarkt senere i livet. Men for menn fant hun ingen slik kobling. Nå mener den svenske forskeren at funnet gir mulighet til å identifisere kvinner med økt risiko for hjertekarsykdom på et tidlig stadium. (forskning.no 25.4.2022).)

- Bruk av Aspirin for å forebygge kardiovaskulær sykdom (CVD): US Preventive Services Task Force Recommendation Statement. (- Anbefaling: Beslutningen om å initiere bruk av lavdose aspirin for primær forebygging av CVD hos voksne i alderen 40 til 59 år som har en 10 % eller høyere 10-års CVD-risiko bør være en individuell. Bevis tyder på at netto nytte av aspirinbruk i denne gruppen er liten.)

(Anm: US Preventive Services Task Force, Davidson KW, et al. Aspirin Use to Prevent Cardiovascular Disease: US Preventive Services Task Force Recommendation Statement. Abstract Importance: Cardiovascular disease (CVD) is the leading cause of mortality in the US, accounting for more than 1 in 4 deaths. Each year, an estimated 605 000 people in the US have a first myocardial infarction and an estimated 610 000 experience a first stroke. (…) Recommendation: The decision to initiate low-dose aspirin use for the primary prevention of CVD in adults aged 40 to 59 years who have a 10% or greater 10-year CVD risk should be an individual one. Evidence indicates that the net benefit of aspirin use in this group is small. Persons who are not at increased risk for bleeding and are willing to take low-dose aspirin daily are more likely to benefit. (C recommendation) The USPSTF recommends against initiating low-dose aspirin use for the primary prevention of CVD in adults 60 years or older. (D recommendation). JAMA. 2022 Apr 26;327(16):1577-1584.)

- Endringer i tarmmikrobiota og metabolitter forbundet med høydeindusert hjertehypertrofi hos rotter.

(Anm: Alterations in gut microbiota and metabolites associated with altitude-induced cardiac hypertrophy in rats. Accumulating evidence has shown that there are great differences in the structure and diversity of intestinal microorganisms in mammals or humans living at different altitudes. However, it is still unknown whether such changes play a role in the development and progression of chronic altitude-related diseases, especially in high-altitude heart disease. (medicalxpress.com 20.4.2022).)

(Anm: Hypertrofi er når et organ eller vev er blitt større enn normalt. Dette skyldes at hver enkelt celle er blitt større, mens antall celler er uforandret. Et eksempel er forstørrelse av hjertet (hjerteforstørrelse) ved klaffefeil eller ved høyt blodtrykk. Betegnelsen kan brukes om enhver forstørrelse av et organ, uansett årsak. Det motsatte begrepet er atrofi. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Nummenhet var alvorlig sykdom. Tom Roar Jansen (60) fikk brannblemmer uten å merke noe. - Da skjønte jeg at noe var galt.

(Anm: Nummenhet var alvorlig sykdom. Tom Roar Jansen (60) fikk brannblemmer uten å merke noe. - Da skjønte jeg at noe var galt. (…) - Blodtrykket var høyt, men jeg hadde ingen andre problemer enn at jeg var nummen i venstre hånd og bein. Legen konkluderte med at det var nerver i klem, og jeg ble sendt hjem, sier han. 60-åringen roet seg etter beskjeden fra legevakta og gikk tilbake til jobb som snekker. Men etter rundt tre uker var han fortsatt nummen og hadde smerter i kroppen. Han kunne heller ikke kjenne forskjellen på varmt og kaldt. Fastlegen hans reagerte, og ga beskjed om at «dette er alvorlig». - Jeg ble sendt til MR og CT-undersøkelse, og deretter innlagt på sykehuset. Da fikk jeg vite at jeg hadde hatt hjerneblødning. (dagbladet.no 3.11.2022).)

- Aura - er det migrene eller hjerneslag?

(Anm: Aura - er det migrene eller hjerneslag? Vanligvis oppfattes plutselige nevrologiske utfall som tegn på hjerneslag, mens irritative symptomer med gradvis oppstart betraktes som karakteristisk for migrene aura. Å skille de to tilstandene kan likevel noen ganger være vanskelig. Irritative nevrologiske symptomer som parestesi eller scintillasjoner - blinde flekker, skotomer, som flimrer og skifter mellom lys og mørke - eller gradvis opptreden av syns-, sensoriske eller taleforstyrrelser anses som karakteristisk for migreneaura1. Omvendt antas symptomer på nevrologiske utfall som hemianopsi, nummenhet eller plutselig innsettende bortfall av nervefunksjon å være karakteristisk for fokal cerebral iskemi2. (nhi.no 10.11.2022).)

- Unge kvinner har vagere symptomer på hjerneslag enn menn. (- De har ofte ikke de klassiske symptomer som utydelig tale, vansker med å smile eller å løfte en arm.) (- Ambulansepersonell kan feiltolke symptomene som migrene, forvirring, eller høyt blodtrykk.)

(Anm: Unge kvinner har vagere symptomer på hjerneslag enn menn. Kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn. De har ofte ikke de klassiske symptomer som utydelig tale, vansker med å smile eller å løfte en arm. Uvitenhet kan forsinke livsviktig behandling. Nye studier har vist at kvinner med hjerneslag oftere enn menn har andre symptomer enn de klassiske, som lammelser og talevansker. Ambulansepersonell kan feiltolke symptomene som migrene, forvirring, eller høyt blodtrykk. (forskning.no 21.11.2022).)

- Ny forskning om hjerneslag: Kvinner har andre symptomer. (- Ny forskning om hjerneslag: Kvinner har andre symptomer.)

(Anm: Ny forskning om hjerneslag: Kvinner har andre symptomer. Legene trodde Marlene Lie Riste hadde migrene, men det viste seg å være hjerneslag. Ifølge ny, norsk forskning kan kvinner ha andre og mer ukjente symptomer på hjerneslag en menn. Her er faresignalene du bør vite om. (…) I 2021 døde 1463 av hjerneblødning, hjerneinfarkt og hjerneslag, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Antallet hjerneslag forventes å øke i takt med en stadig eldre befolkning. Gjennomsnittlig alder for hjerneslag er 72 år for menn og 77 for kvinner. (…) Slagsymptomer hos kvinner – En evaluering av kampanjen viste også at i overkant av 70 prosent av alle hjerneslag hadde ett eller flere symptomer med enten talevansker (prate), lammelser i ansiktet (smile) eller lammelser i arm (løfte). Disse symptomene er tegn på hjerneslag hos begge kjønn, forteller overlege og seniorforsker Else Charlotte Sandset. Sammen med Maren Ranhoff Hov, lege og seniorforsker, har hun lagt frem ny forskning om kjønnsforskjeller i symptomer på hjerneslag. – Og de resterende 30 prosentene?– Her ser vi at kvinner i tillegg til eller i stedet for de vanlige symptomene kan ha andre symptomer. Særlig gjelder dette de yngre kvinnene. Og dette er lite kjent hos både helsepersonell og i befolkningen generelt, ifølge Sandset. – Hvilke symptomer på hjerneslag kan kvinner oppleve, utenom de klassiske? – Kvinner opplever i større grad symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet, forklarer Sandset. (…) – De fleste kvinner på 45 som har hodepine har neppe hjerneslag og vi vil ikke gjøre befolkningen engstelige. Men håpet er at vi i fremtiden kan tenke på slag når kvinner presenterer disse andre symptomene, sier forskerne. (vg.no 31.3.2023).)

- Alvorlig sykdom: - Går under radaren. (- Det betyr at om lag 3000 nyoppståtte hjerneslag har atypiske symptomer, og kan gå under radaren.) (- Mindre kjente symptomer på hjerneslag kan være hodepine, svimmelhet, men også synstap.)

(Anm: Alvorlig sykdom: - Går under radaren. Mange vet ikke at de er rammet. Mortens (61) symptomer går ofte under radaren, advarer overlege. Dette er tegnene du bør være obs på. (…) Rundt 10 000 nordmenn rammes av slag hvert år, men bare 70 prosent av disse får de typiske prate-smile-løfte symptomene, opplyser Anne Hege Aamodt, overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. - Det betyr at om lag 3000 nyoppståtte hjerneslag har atypiske symptomer, og kan gå under radaren. Dette er Morten et godt eksempel på, mener hun. (…) Mindre kjente symptomer på hjerneslag kan være hodepine, svimmelhet, men også synstap. Faktisk har i overkant av 60 prosent av alle slagrammede synsproblemer, ifølge Folkehelseinstituttet. - Synsvansker kan være mye annet, og ikke alle som skal til øyelege skal inn i slagssløyfen, påpeker Aamodt. - Men hyperakutte synsvansker med tap av synsfunksjon kan være hjerneslag, ikke minst når det oppstår sammen med andre nevrologiske symptomer. I slike tilfeller er det hjerneslag inntil det motsatte er bevist, og da skal man ringe 113, understreker hun. (dagbladet.no 30.11.2022).)

- Flere bør få blod­fortynnende medisin for å hindre hjerneslag. Langt flere av dem som risikerer hjerneslag går nå på blodfortynnende medisin enn tidligere. – Men det er fortsatt pasienter i Norge med hjerteflimmer som ikke får medisin etter retningslinjene, sier forsker. Hjerteflimmer øker risikoen for å få hjerneslag. Men mange aner ikke at de har det. Hos mange blir det først avdekket når de blir innlagt med hjerteinfarkt. (- Forskning.no har omtalt pilotstudien, som viste at flere fikk påvist hjerteflimmer enn ved bruk av dagens standardutstyr.)

(Anm: Flere bør få blod­fortynnende medisin for å hindre hjerneslag. Langt flere av dem som risikerer hjerneslag går nå på blodfortynnende medisin enn tidligere. – Men det er fortsatt pasienter i Norge med hjerteflimmer som ikke får medisin etter retningslinjene, sier forsker. Hjerteflimmer øker risikoen for å få hjerneslag. Men mange aner ikke at de har det. Hos mange blir det først avdekket når de blir innlagt med hjerteinfarkt. I 2013 avdekket norske forskere at en stor andel pasienter med hjerteflimmer her til lands ikke ble behandlet med medisiner som kan forebygge hjerneslag. Nå har forskerne gjort en ny, omfattende studie av tilstanden seks år senere. (…) Hjerteflimmer gir økt risiko for sykdom og død Ved hjerteflimmer slår hjertet ujevnt, som kan føre til at det dannes blodpropper. De kan løsne og vandre opp til hjernen og forårsake hjerneslag. Tilstanden har sammenheng med økt risiko for hjerneslag og økt dødelighet. Hver dag får åtte nordmenn hjerneslag på grunn av atrieflimmer. Derfor anbefaler ESC, den europeiske organisasjonen for kardiologer, sterkt å behandle pasientene med antikoagulerende midler. Men tidligere studier har vist at leger ikke følger retningslinjene godt nok. (…) – De siste årene har vi fått tryggere og bedre medisiner, som kalles NOAC, fra novel oral anticoagulants, forklarer han. Disse er enklere å dosere og er tryggere i bruk fordi de gir lavere blødningsrisiko. I 2019 gikk 90 prosent av dem som fikk medisin mot hjerteflimmer, på såkalte NOAC og DOAC, mens bare 10 prosent gikk på Marevan. (…) Skal teste mer behagelig hjertesensor Ved mistanke om uregelmessig hjerterytme kan en hjertespesialist utstyre deg med en bærbar EKG som registrerer hjerterytmen over et døgn. Akkurat nå pågår en norsk studie der en nyutviklet, kroppsnær og mer behagelig hjertesensor skal testes ut. Forskning.no har omtalt pilotstudien, som viste at flere fikk påvist hjerteflimmer enn ved bruk av dagens standardutstyr. I tillegg fikk brukervennligheten på den nye sensoren høy score blant deltakerne. – Resultatene viser at den nye sensoren oppdaget forstyrrelser i hjerterytmen minst like godt som Holter-systemet, forteller Edvard Liljedahl Sandberg til forskning.no. (forskning.no 18.5.2022).)

- Blodpropp: Disse er mest utsatt. En propp kan tette blodkarene på ulike steder i kroppen.

(Anm: Blodpropp: Disse er mest utsatt. En propp kan tette blodkarene på ulike steder i kroppen. Ekspertene forklarer hvilke symptomene du bør se etter. BLOKKERES: Blodpropp oppstår når blodcellene samler seg på et sted og danner en propp. (…) - De kjente symptomene når det gjelder blodpropp i leggen er noe smerte, hevelse og eventuell rødhet, sier Grimsmo. (…) Vener versus arterier Vener er blodårer som fører blodet fra kroppen til hjertet. Blodårer som fører blod fra hjertet til kroppen kalles arterier. Kilde: Store Norske Leksikon - Den ene er blodpropp på venesiden; det vil si blodpropp i bein, lår, legg eller i armen. Den andre typen blodpropp er på arteriesiden, det kan for eksempel være hjerneslag. Da er det arteriene i hjernen som får en blodpropp. Symptomene på blodpropp varierer ut ifra hvilket organ det er snakk om og hvor i kroppen den sitter.  (dagbladet.no 20.5.2022).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- Raskere akkumulering av kardiovaskulære risikofaktorer knyttet til økt demensrisiko.

(Anm: Faster accumulation of cardiovascular risk factors linked to increased dementia risk. Cardiovascular disease risk factors, like high blood pressure, diabetes, obesity and smoking, are believed to play key roles in the likelihood of developing cognitive decline, dementia, and Alzheimer's disease. A new study suggests that people who accumulate these risk factors over time, at a faster pace, have an increased risk of developing Alzheimer's disease dementia or vascular dementia, compared to people whose risk factors remain stable throughout life. The research is published in the April 20, 2022, online issue of Neurology. (…) People in the study with stable cardiovascular disease risk had an average 20% risk of a cardiovascular event over 10 years throughout the study, while those with a moderate increased risk went from 17% to 38% over the course of the study and those with an accelerated risk went from a 23% to 62% increased risk by the end of the study. Researchers determined that when compared to people with a stable cardiovascular disease risk, people with an accelerated cardiovascular disease risk had a three to six times greater chance of developing Alzheimer's disease dementia and a three to four times greater risk of developing vascular dementia. They also had up to a 1.4 times greater risk of memory decline in middle age. (medicalxpress.com 20.4.2022).)

(Anm: Bryn Farnsworth von Cederwald, et al. Association of Cardiovascular Risk Trajectory With Cognitive Decline and Incident Dementia. Neurology Apr 2022, 10.1212/WNL.0000000000200255; DOI: 10.1212/WNL.0000000000200255.)

- Endringer i tarmmikrobiota og metabolitter forbundet med høydeindusert hjertehypertrofi hos rotter.

(Anm: Alterations in gut microbiota and metabolites associated with altitude-induced cardiac hypertrophy in rats. Accumulating evidence has shown that there are great differences in the structure and diversity of intestinal microorganisms in mammals or humans living at different altitudes. However, it is still unknown whether such changes play a role in the development and progression of chronic altitude-related diseases, especially in high-altitude heart disease. (medicalxpress.com 20.4.2022).)

(Anm: Hypertrofi er når et organ eller vev er blitt større enn normalt. Dette skyldes at hver enkelt celle er blitt større, mens antall celler er uforandret. Et eksempel er forstørrelse av hjertet (hjerteforstørrelse) ved klaffefeil eller ved høyt blodtrykk. Betegnelsen kan brukes om enhver forstørrelse av et organ, uansett årsak. Det motsatte begrepet er atrofi. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Hu Y, et al Gut Microbiome-Targeted Modulations Regulate Metabolic Profiles and Alleviate Altitude-Related Cardiac Hypertrophy in Rats. Microbiol Spectr. 2022 Feb 23;10(1):e0105321.)

(Anm: Pan Z, et al. Alterations in gut microbiota and metabolites associated with altitude-induced cardiac hypertrophy in rats during hypobaric hypoxia challenge. Sci China Life Sci. 2022 Mar 14.

- RCSI-studie: Kobling mellom "dårlig kolesterol" og kardiovaskulær sykdom ikke så sterk.

(Anm: RCSI Study: Link Between “Bad Cholesterol” and Cardiovascular Disease Not So Strong. A Royal College of Surgeons in Ireland (RCSI) University of Medicine and Health Sciences meta-analysis of 21 randomized clinical trials has determined that the role of statin-induced reductions in low-density lipoprotein cholesterol (LDL-C) in reducing mortality, myocardial infarction, or stroke was inclusive. The study suggested that the link between bad cholesterol and heart attacks and strokes may not be as strong as is widely believed. (trialsitenews.com 22.3.2022).)

(Anm: Statiner etc. (mot høyt kolesterol) (mintankesmie.no).)

- Roy Ernestus fikk hjerteinfarkt: − Trodde det var jobbstress. (- TRENER SEG FRISK: Ved hjelp av et forskningsprosjekt ved NTNU, er Roy Ernestus i sitt livs form, etter hjerteinfarktet.) (- Anbefalt treningsprogram: Her er NorEx-trener Knut Olav Ramstad Gunnerud anbefalte treningsprogram for en uke, trening tre dager.)

(Anm: Roy Ernestus fikk hjerteinfarkt: − Trodde det var jobbstress. Roy Ernestus (52) var sliten og trodde det skyldtes stress på jobben. Hjerteinfarktet som rammet for tre år siden kom som et sjokk. Hver eneste dag året rundt får om lag 40 norske kvinner og menn hjerteinfarkt. De siste årene har rundt 12000 blitt rammet årlig, og 2000 av disse dør av akutt hjerteinfarkt. TRENER SEG FRISK: Ved hjelp av et forskningsprosjekt ved NTNU, er Roy Ernestus i sitt livs form, etter hjerteinfarktet. Han får treningshjelp av Knut Olav Ramstad Gunnerud. (…) Anbefalt treningsprogram: Her er NorEx-trener Knut Olav Ramstad Gunnerud anbefalte treningsprogram for en uke, trening tre dager. – Det aller viktigste er at du i løpet av uken har minst 30 minutter med høy intensitet, det vil si tilnærmet maksimal puls, og 90 minutter med høy puls. Med dette programmet får du 12–14 minutter med høy intensitet på intervalløkten. Da må du ha rundt 10 minutter med tilnærmet maksimalpuls på hver av de to andre øktene også. De 90 minuttene med høy puls blir da her fordelt på to ganger 45 minutter på dag en og dag tre. Hvis du heller ønsker å trene fire dager i uken, kan disse øktene være noe kortere. (…) (dagbladet.no 27.12.2021).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signs You’re Eating Too Much Salt (webmd.com 23.3.2021).)

(Anm: When to Call 911: Serious Symptoms to Never Ignore. (webmd.com 20.12.2020).)

(Anm: Symptoms Leg swelling. (mayoclinic.org 5.3.2022).)

(Anm: Common Spine Problems. (webmd.com 23.11.2020).)

- 14 Tilstander som er vanskelige å diagnostisere.

(Anm: 14 Conditions That Are Hard to Diagnose (medicinenet.com 16.9.2021).)

(Anm: Where Stones Can Form in Your Body (medicinenet.com 18.2.2021).)

(Anm: Signs of Chronic Inflammation You May Not Expect (webmd.com 11.1.2022).)

(Anm: Healthy Aging: Causes of Muscle Weakness. (medicinenet.com 8.6.2022).)

(Anm: Lung and Respiratory Health: Reasons You're Short of Breath (medicinenet.com 14.10.2018).)

(Anm: 17 Things That Can Go Wrong With Your Feet As You Age (medicinenet.com 12.1.2022).)

(Anm: Reasons Why Your Fingers Are Swollen. (webmd.com 9.2.2021).)

(Anm: Stroke: What You Need to Know (webmd.com 18.1.2022).)

(Anm: What Causes Heart Palpitations? (webmd.com 12.9.2021).)

(Anm: GI Symptoms Never to Ignore (webmd.com 5.3.2022).)

(Anm: Causes of Muscle Weakness (webmd.com 20.1.2021).)

(Anm: What’s Causing Your Leg Pain?a (webmd.com 14.4.2021).)

(Anm: Sudden Health Problems After 50 (webmd.com 19.11.2020).)

(Anm: Why Sitting Too Much Is Bad for Your Health (webmd.com 8.12.2019).)

(Anm: Worst Foods for High Blood Pressure (webmd.com 26.8.2021).)

(Anm: Is It Heartburn or Something Else? (webmd.com 8.12.2021).)

(Anm: A Visual Guide to Atrial Fibrillation (webmd.com 9.10.2019).)

- En visuell guide til PAD. Hva er PAD?  PAD står for perifer karsykdom.

(Anm: A Visual Guide to PAD. What Is PAD? PAD stands for peripheral artery disease. It’s when arteries that carry blood from your heart to distant parts of your body become narrow because of a buildup of plaque inside the vessels. This can slow down blood flow to your limbs. PAD most commonly affects your legs.  (webmd.com 14.10.2021).)

(Anm: Utredning og behandling av perifer karsykdom. (helsedirektoratet.no 12.1.2023).)

- Benkramper, smerte? Det kan være PAD. Smerter eller kramper i bena under fysisk aktivitet kan være et tidlig tegn på en tilstand som kalles perifer arteriesykdom (PAD) - og du bør bli sjekket ut av legen din, sier en ekspert.

(Anm: Leg Cramps, Pain? It Could Be PAD. Pain or cramping in your legs during physical activity may be an early sign of a condition called peripheral artery disease (PAD) -- and you should get checked out by your doctor, an expert says. PAD occurs when plaque develops in the arteries of the extremities and restricts blood flow to the legs, and sometimes the arms. The condition is more common in older people, and affects up to 10% of those in their 60s and 70s. In the most severe cases, PAD can lead to amputation, according to Dr. Matthew Cindric, a vascular surgeon with Penn State Health. (medicinenet.com 28.2.2022).)

(Anm: Akutte arterielle okklusjoner. (helsenorge.no.2022).)
(Anm: Signs of Chronic Inflammation You May Not Expect. (webmd.com 11.1.2022).)
(Anm: Peripheral Vascular Disease (PVD) (medicinenet.com 10.5.2022).)
(Anm: Symptoms Leg swelling. (mayoclinic.org 5.3.2022).)
(Anm: Akutte arterielle okklusjoner i underekstremitetene. (ehandboken.ous-hf.no).)
(Anm: 2.5. Legg- og fotsår. Legg- og fotsår - immunologiske sår/vaskulitt sår (veiledende frist 4 uker) (helsenorge.no).)

(Anm: Guide to Ulcerative Colitis (webmd.com 27.7.2020).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

(Anm: Supplements for Joint Pain (webmd.com 28.12.2020).)

(Anm: Tips for Dealing With Dryness (webmd.com 6.8.2021).)

(Anm: Surprising Things That Raise Your Blood Pressure (webmd.com 30.8.2020).)

(Anm: Anxiety and Panic Disorders: Conditions That Look Like Anxiety. Heart problem… (medicinenet.com 28.6.2021).)

- Stikking i brystet – hva kan årsaken være?

(Anm: Stikking i brystet – hva kan årsaken være? Stikking i brystet kan oppleves som svært ubehagelig. Ofte er grunnen helt ufarlig, men enkelte ganger kan stikkingen komme av alvorlige årsaker. (lommelegen.no 15.11.2021).)

- Kul i lysken - hva er årsaken?

(Anm: Kul i lysken - hva er årsaken? Oppdager man en kul i lysken er det ikke unaturlig å bli bekymret. Årsakene varierer fra helt ufarlige tilstander til tilstander som krever legehjelp. (lommelegen.no 22.11.2021).)

- Forskning: Disse matvarene reduserer blodtrykket. (- Studien er gjennomført i samarbeid med University of Maine, og her undersøkte forskerne sammenhengen mellom yoghurtinntak, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer.)

(Anm: Forskning: Disse matvarene reduserer blodtrykket. Høyt blodtrykk øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer. Nå viser ny forskning hva du kan spise for å senke blodtrykket, og det er spesielt én matvare som har god effekt. Den største risikofaktoren for sykdom og død på verdensbasis er høyt blodtrykk, ifølge Global Burden of Disease, publisert i The Lancet. Nummer to på listen er tobakk. I 2020 var det mer enn 930.000 personer som hentet ut minst ett legemiddel i kategorien «Blodtrykksmedisiner» fra norske apotek, ifølge tall fra Reseptregisteret. MANGE BRUKER MEDISINER: Blodtrykksmedisiner brukes av mer enn 930.000 nordmenn. (…) Selv små mengder har effekt Nå viser en ny studie fra The University of South Australia, publisert i International Dairy Journal, hva det kan være spesielt smart å spise for å bidra til et sunt blodtrykk. Studien er gjennomført i samarbeid med University of Maine, og her undersøkte forskerne sammenhengen mellom yoghurtinntak, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer. (…) I en e-post til VG skriver Wade at de anbefaler et daglig forbruk på rundt 200 gram med yoghurt. – Vi anbefaler også at man velger yoghurt med lavest andel tilsatt sukker, slik som naturell yoghurt eller gresk yoghurt.  Studien ble gjennomført på 915 voksne gjennom den såkalte Maine–Syracuse-studien. (…) Hovedfunnet er at yoghurt er assosiert med lavere blodtrykk. – Høyt blodtrykk er den største risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer, og derfor er det viktig at vi fortsetter å finne måter å redusere og regulere det på, sier førsteforfatter av studien, Dr. Alexandra Wade, i en pressemelding fra universitetet. – Meieriprodukter, og spesielt yoghurt, kan bidra til å redusere blodtrykket. Dette er fordi meieriprodukter inneholder en rekke mikronæringsstoffer, inkludert kalsium, magnesium og kalium, som alle er involvert i reguleringen av blodtrykket. Hun mener yoghurt er spesielt interessant fordi den også inneholder bakterier som fremmer frigjøring av proteiner som senker blodtrykket. (…) YOGHURT NATURELL: Forskerne peker på at yoghurt naturell eller gresk yoghurt har best effekt på blodtrykket. (…) (vg.no 4.2.2022).)

- Kan børsting, tanntråd holde alvorlig COVID i sjakk? (- En ny studie viser at å ta vare på tennene  og tannkjøttet kan redusere risikoen for alvorlig infeksjon, spesielt hvis du har hjertesykdom.)

(Anm: Can Brushing, Flossing Keep Severe COVID at Bay? Good dental hygiene may well be a weapon against severe COVID-19: A new study shows that taking care of your teeth and gums may lower your risk of serious infection, especially if you have heart disease. (…) More information The American Heart Association has more on heart patients and COVID-19. SOURCE: American College of Cardiology, news release, Oct. 7, 2021 (medicinenet.com 8.10.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Blodfortynnende? - Ikke bland disse medisinene. En femtedel (19,7 %) av innleggelser på akutten kan knyttes til legemiddelbruk, finner ny norsk studie.

(Anm: Blodfortynnende? - Ikke bland disse medisinene. En femtedel av innleggelser på akutten kan knyttes til legemiddelbruk, finner ny norsk studie. Spesielt to faktorer økte risikoen. Dette er listen over legemidler du må være forsiktig med å blande. Én av fem innleggelser i akuttmottaket kan knyttes til legemiddel bruk, finner en norsk studie nylig publisert i tidsskriftet, Internal and Emergency Medicine. Her har forskerne undersøkt 400 innleggelser ved Diakonhjemmet Sykehus, og avdekket at i underkant av 20 prosent av disse skyldtes problemer knyttet til legemidler, som bivirkninger eller feil bruk av legemidler. - Dette var høyere enn tidligere antatt, sier Lisbeth Damlien Nymoen, førsteforfatter bak studien. (…) - Spesielt eldre Morten Finckenhagen, overlege i Legemiddelverket, mener studiens funn er i tråd med tidligere forskning, og et signal om at legemiddelrelaterte problemer er et tema som bør bli tatt på alvor. (…) - Større skade enn nytte Torgeir Bruun Wyller, overlege på geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, forteller at funnene til Nymoen stemmer godt overens med en liknende studie av eldre pasienter som lagt inn på sykehuset i Tønsberg for noen år siden. (dagbladet.no 31.3.2022).)

- Legemiddelrelaterte legevaktbesøk: forekomst og risikofaktorer.

(Anm: Nymoen LD, Björk M, Flatebø TE, Nilsen M, Godø A, Øie E, Viktil KK. Drug-related emergency department visits: prevalence and risk factors. Abstract The study aimed to investigate the prevalence of drug-related emergency department (ED) visits and associated risk factors. This retrospective cohort study was conducted in the ED, Diakonhjemmet Hospital, Oslo, Norway. From April 2017 to May 2018, 402 patients allocated to the intervention group in a randomized controlled trial were included in this sub-study. (…) Results Demographics of the 402 included patients are presented in Table 1. The interdisciplinary team classified 19.7% of the ED visits as drug-related (Table 2). Further, 4.2% of the ED visits were classified as probably drug-related, and 15.4% as possibly drug-related. ED visits could not be classified for 10 of the patients (2.5%), due to lack of necessary information or disagreement within the interdisciplinary team (Table 2). Intern Emerg Med. 2022 Feb 7.)

- Spiller munnbakterier en rolle i høyt blodtrykk? En fersk studie undersøker sammenhenger mellom orale bakterier og høyt blodtrykk.

(Anm: Do oral bacteria play a role in hypertension? A recent study investigates links between oral bacteria and high blood pressure. Almost half of adults in the United States have high blood pressure, or hypertension. – People with hypertension have an increased risk of stroke and heart disease. – The researchers behind a new study have found a connection between certain types of oral bacteria and the risk of hypertension in people who have experienced menopause. – The researchers associate specific bacteria with both baseline blood pressure and the risk of developing hypertension. The study appears in the Journal of the American Heart Association. The authors believe there is ground for further research to determine whether this association between oral bacteria and hypertension is causal. (medicalnewstoday.com 8.3.2022).)

(Anm: LaMonte MJ, Gordon JH, Diaz-Moreno P, Andrews CA, Shimbo D, Hovey KM, Buck MJ, Wactawski-Wende J. Oral Microbiome Is Associated With Incident Hypertension Among Postmenopausal Women. J Am Heart Assoc. 2022 Mar 2:e021930.)

- Professor: Best hjelp mot periodontitt. (- Derfor må tannstein fjernes regelmessig. – Dette bør gjøres hver sjette måned hos de fleste eldre voksne mennesker, men er kanskje nok en gang per år hos yngre.)

(Anm: Professor: Best hjelp mot periodontitt. Her er den mest effektive behandlingen mot tannkjøttsykdommen som rammer halvparten av oss etter fylte 40 år, ifølge professor. Dårlig puss av tenner over tid kan føre til tannkjøttsykdommen periodontitt, som kan være både smertefullt og dyrt for lommeboka. Men bør man kanskje oppdatere teknikken? – Man kan redusere skaden som er oppstått med godt over 50 prosent ved å lære og pusse godt, og systematisk rense bort tannstein. Dette sier Hans Preus, professor emeritus ved Institutt for klinisk odontologi i Oslo. Han mener mange trenger å pusse tenner på nytt fordi mye skjer med et tannsett over tid. (…) Utvikler seg Grunnen er en destruktiv betennelse i tannfestet som forårsaker «lommer» mellom tannkjøtt og tannrot der festet er ødelagt av infeksjonen. – Det er en infeksjonssykdom som angriper vevene rundt tennene. Det starter med blødning og hevelse i tannkjøttet, og er som oftest forårsaket av bakteriebelegg på tennene, forklarer Preus. (…) Fjerne tannstein Professoren forklarer at bakteriebelegg blir til tannstein - og i tannsteinen lever bakteriene i beste velgående. Derfor må tannstein fjernes regelmessig. – Dette bør gjøres hver sjette måned hos de fleste eldre voksne mennesker, men er kanskje nok en gang per år hos yngre. Her er det glidende overganger og avhengig av pasientens tannpuss og dannelse av tannstein, sier Preus. – Hvilke behandling finnes, og hva har best effekt?  – Vi ser på noen steg som nødvendige, sier Preus og forklarer: 1) Lære pasienten å pusse tenner riktig, som vil si å børste korrekt med børste og å bruke mellomromsbørster som gjør rent mellom tennene. Spør tannlegen din hvordan du skal børste riktig neste gang du er der. De fleste trenger å lære dette på nytt! (…) (dagbladet.no 4.2.2022).)

- Studie om periodontitt: Ukjent risikofaktor. (- Periodontitt er den viktigste årsaken til at folk mister tennene sine i Norge, men sykdommen er også assosiert med en annen alvorlig tilstand, ifølge ny studie.) (- Resultatet viste at de med periodontitt hadde opptil dobbelt så stor sannsynlighet for å ha høyt blodtrykk sammenliknet med kontrollgruppa.)

(Anm: Studie om periodontitt: Ukjent risikofaktor. Periodontitt er den viktigste årsaken til at folk mister tennene sine i Norge, men sykdommen er også assosiert med en annen alvorlig tilstand, ifølge ny studie. PERIODONTITT: Tannkjøttsykdommen rammer nesten 50 prosent av alle over 40 år. Slik kan den forebygges og behandles. Voksne med periodontitt kan ha høyere risiko for høyt blodtrykk, sammenliknet med dem som har friskt tannkjøtt, konkluderer studie nylig publisert i tidsskriftet, Hypertension. Periodontitt er en ødeleggende betennelse i tannfestet, som rammer cirka 50 prosent av alle over 40 år, og den viktigste årsaken til at folk mister tennene sine i Norge. Sykdommen oppstår når spalten mellom tanna og tannkjøttet utvider seg slik at bakterier og betennelse sprer seg helt ned til tannfestet, opplyser Lommelegen. De spanske forskerne bak studien har undersøkt 250 voksne mennesker med alvorlig periodontitt, og sammenliknet dette med en tilsvarende stor kontrollgruppe som verken hadde tannkjøttbetennelse, eller andre kroniske sykdommer. Resultatet viste at de med periodontitt hadde opptil dobbelt så stor sannsynlighet for å ha høyt blodtrykk sammenliknet med kontrollgruppa. - Disse funnene tyder på at bakterier bak periodontitt skader tannkjøttet, og trigger en betennelsesreaksjon som kan påvirke utviklingen av systemiske sykdommer som høyt blodtrykk, sier Francesco D'Aiuto, en av forfatterne bak studien i en pressemelding. (dagbladet.no 8.4.2021).)

(Anm: Association Between Periodontitis and Blood Pressure Highlighted in Systemically Healthy Individuals: Results From a Nested Case-Control Study. Recent evidence suggests hypertension and periodontitis are closely linked but limited data is available on the nature of the association. (…) Promotion of periodontal and systemic health strategies in the dental and medical setting could help reduce the burden of hypertension and its complications.Hypertension. 2021 May 5;77(5):1765-1774.)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Blood Clot Symptoms to Know (webmd.com 23.10.2020).)

(Anm: Signs of Chronic Inflammation You May Not Expect. (webmd.com 21.10.2019).)

(Anm: Slideshow Tips to Stop Heartburn at Night (webmd.com 20.1.2021).)

(Anm: Symptoms of Immune System Problems (webmd.com 23.2.2021).)

(Anm: Vitamins and Supplements to Fight Inflammation (webmd.com 20.8.2020).)

(Anm: Too Little Iron in Your Diet May Lead to Heart Disease. (medicinenet.com 7.10.2021).)

(Anm: Everyday Habits to Ease Inflammation (webmd.com 4.12.2020).)

(Anm: Vitamins and Supplements: What Can You Take to Fight Inflammation? (medicinenet.com 20.8.2020).)

(Anm: Heart Symptoms You Shouldn't Ignore (webmd.com 29.7.2020).)

(Anm: Why Does Your Urine Look Like That? (webmd.com 29.9.2021).)

(Anm: Surprising Things That Lead to Heart Disease (webmd.com 4.3.2020).)

(Anm: Stress Increases 3 Heart Condition Risks (medicinenet.com 13.9.2021).)

(Anm: What to know about foods and inflammation (medicalnewstoday.com 21.9.2021).)

(Anm: Things That Can Affect the Smell of Your Pee (webmd.com 21.4.2020).)

(Anm: Yoo W, et al. High-fat diet-induced colonocyte dysfunction escalates microbiota-derived trimethylamine N-oxide. Science. 2021 Aug 13;373(6556):813-818.)

(Anm: Hypertension: 15 Surprising Things That Raise Your Blood Pressure (medicinenet.com 30.8.2018).)

- Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom.

(Anm: Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom. Patienter med hjerte-kar-sygdom har en betydelig ubalance i tarmens milliarder af bakterier, viser to nye studier. Balancen i tarmbakterierne kan dog genoprettes ved at spise en mere plantebaseret og energikontrolleret mad. Med afsæt i blandt andet dansk forskning blev to artikler publiceret den 17. februar i Nature Medicine; (Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease og Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum).  Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet, som sammen med internationale kollegaer står bag forskningen, opfordrer som konsekvens af resultaterne til større fokus på folkesundhedsinitiativer, der kan være med til at forebygge eller udskyde åreforkalkningssygdom - en af de hyppigste årsager til for tidlig død. Initiativer, som inkluderer mere fokus på plantebaseret og energikontrolleret mad, daglig motion og ingen rygning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 21.2.2022).)

- Pulserende tinnitus er en sjelden form for tinnitus. (- Det er et symptom på tilstander som hjertesykdom eller sykdommer som påvirker venene og arteriene.)

(Anm: Pulsatile Tinnitus. Pulsatile tinnitus is a rare form of tinnitus. People who have pulsatile tinnitus hear noise that may be loud or soft but often happens in time with their heartbeats. Like tinnitus, pulsatile tinnitus isn’t a condition. It’s a symptom of conditions such as heart disease or diseases that affect your veins and arteries. What is pulsatile tinnitus? Pulsatile tinnitus is a rare form of tinnitus. People who have tinnitus (pronounced “TIN-nite-us” or “TIN-e-tus”) may have constant noise in their heads that no one else hears. They often, but not always, describe it as a ringing sound. People who have pulsatile tinnitus hear noise that may be loud or soft but tends to happen in time with their heartbeats or may sound like a whooshing. Like non-pulsatile tinnitus, pulsatile tinnitus isn’t a condition. It’s a symptom of other disorders. Many times pulsatile tinnitus is a symptom of vascular disease — diseases affecting your veins and arteries — as well as malformations of vascular structures or atypical blood flow near your ear, and in some rare cases, tumors. (clevelandclinic.org 27.6.2022).)

(Anm: Tinnitus: Why Are My Ears Ringing? (medicinenet.com 21.6.2016).)

- En pasients søken etter å få slutt på illevarslende ringing i hennes øre. (- Innen en måned virket det mer relatert til hjertet hennes enn noensinne - støyen forvandlet seg til en høylytt "whoosh" med hvert slag.)

(Anm: By University of California, San Francisco. One patient's quest to end ominous ringing in her ear. It started with a small but persistent noise in her right ear. The noise seemed in rhythm with Alla's heartbeat. Within a month, it seemed more related to her heart than ever—the noise transformed into a clamorous "whoosh" with every beat. Far beyond annoying, the noise was disturbing, even debilitating. Activities like reading and watching TV were suddenly difficult, at times impossible. The noise often prevented her from falling asleep, and broke her sleep when it didn't. (medicalnewstoday.com 18.4.2016).)

 - Blodprøve kan afsløre skjult kræft og opspore tilbagefald.

(Anm: Blodprøve kan afsløre skjult kræft og opspore tilbagefald. Blodprøver kan ændre kræftbehandling ved at vise kræft-dna, længe før at det ses på de nuværende skanninger. Forskere mener, at en blodprøve, der sporer om der er cirkulerende kræft-dna i kroppen, kan blive et markant skifte i måden vi behandler kræft. (…) Det viser et forskningsprojekt fra Aarhus Universitet og Aarhus Universitetshospital. (…) - Når kræftceller dør, ender noget af deres dna i blodet, hvor det nedbrydes. Tilføres der ikke løbende ny kræft-dna, så vil det være væk efter 24 timer. Derfor er kræft-dna en utrolig god markør til at måle, om der stadig er kræft i kroppen efter en operation, siger han. Han mener, at der er så mange positive perspektiver i metoden, at det på sigt vil ændre måden, vi behandler kræft på. (…) - Hos de hurtigste 7,5-dobles kræften per måned. Venter vi tre måneder, er mængden af kræft allerede 420 gange større. Det betyder, vi kan handle hurtigt med de rigtige patienter samt undgå overbehandling af dem, der ikke har brug for det. Han peger på, at metoden vil kunne bruges til stort set alle kræftformer, og det arbejdes der også på. Problemet er dog fortsat, at der ikke nødvendigvis findes effektiv behandling til de fundne kræftformer. (jyllands-posten.dk 21.2.2022).)

- Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. (- Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype.) (- To mulige forklaringer.) (- Personer med blodtype O, derimot, hadde en viss beskyttelse mot denne kreftformen, forteller Anders Molven.) (- Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven.)

(Anm: Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype. Andre blodtyper kan virke beskyttende mot de samme sykdommene. Forskerne mener de er nær en forklaring. Hvilken blodtype du har, kan si noe om sannsynligheten for om du blir rammet av enkelte kreftformer. Eller ikke blir rammet. Det samme gjelder risikoen for hjerte- og karsykdommer. (…) Det består av de fire blodtypene A, B, AB og O. Men hva er egentlig forskjellen? Vi spør Anders Molven, som er professor i molekylærpatologi ved Universitetet i Bergen: – Forskjellen er sukkermolekylene som sitter utenpå de røde blodlegemene. Har du blodtype A, har du én type sukkermolekyler på blodlegemene. Har du blodtype B, har du en annen type. Har du blodtype AB, har du begge typene. Men har du blodtype O, mangler du helt disse sukkermolekylene. (…) To mulige forklaringer For å forstå disse teoriene, må vi huske på at det er sukkermolekylene på overflaten til blodlegemene som avgjør hvilken blodtype vi har: – Når kreftcellene begynner å utvikle seg, blir de annerledes enn normale celler, blant annet ved at de får en annen ytre overflate. Også på kreftceller sitter det sukkermolekyler, og disse kan i noen kreftformer til forveksling ligne på sukkermolekylene som er karakteristisk for personer med blodtype A. Så hva tror du det kan resultere i? – At immunforsvaret ikke oppfatter at disse cellene utgjør noen fare – og overser dem slik at de får utvikle seg videre? – Helt korrekt. Utenpå er kreftcellene blitt slik at det blir vanskeligere for immunsystemet å reagere. Det gjelder altså hos dem som har blodtype A. (…) Når det gjelder teori nummer 2, må vi en tur ned i tarmen: – Det er ikke bare blodlegemene som har sukkermolekyler på overflaten, det har også cellene i tarmen vår. Og tarmfloraen er faktisk litt forskjellig ut fra hvilken blodtype vi har. Videre vet vi at sammensetningen av tarmfloraen kan påvirke kreftrisiko. Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven. (vg.no 22.2.2022).)

(Anm: Fromentin S et al. Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum. Nat Med. 2022 Feb 17.)

(Anm: Talmor-Barkan Y et al. Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease. Nat Med. 2022 Feb 17.)

- Eksperter: Slik forebygger du hjerteinfarkt. (- Mange forbinder hjerteinfarkt med smerter i brystet, men hver tredje person opplever andre symptomer.)

(Anm: Eksperter: Slik forebygger du hjerteinfarkt. Mange forbinder hjerteinfarkt med smerter i brystet, men hver tredje person opplever andre symptomer. Årlig registreres 10-11.000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge, rundt 30 tilfeller hver dag. – I 2020 ble det registrert 11215 hjerteinfarkt i Norge, forteller spesialist i indremedisin og i hjertesykdommer, Jarle Jortveit. Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter en av kranspulsårene og gjør at en del av hjertet får for liten tilførsel av oksygenrikt blod. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, dør det vevet som ikke får tilført oksygen, og det er det døde vevet som utgjør selve infarktet. – Det er derfor svært viktig å åpne den tette/trange kransåra så raskt som mulig enten ved «blokking» på sykehus, eller ved å gi blodproppoppløsende medisin. Raskere åpning av den tette kransåra gjør at skaden på hjertet blir mindre, forteller kardiolog Torstein Jensen til Dagbladet. (dagbladet.no 24.10.2021).)

(Anm: How Can I Lower My Blood Pressure Immediately, Naturally? Chart (medicinenet.com 12.8.2021).)

(Anm: Safe, Normal, Low Blood Oxygen Levels: Pulse Oximeter Chart. (medicinenet.com 26.5.2021).)

(Anm: Digestive Disorders: Why Do I Have Blood in My Stool? (medicinenet.com 21.5.2021).)

(Anm: How Diabetes Can Affect Your Feet (medicinenet.com 14.1.2021).)

(Anm: 12 Clues You Might Have Heart Disease (webmd.com 8.9.2020).)

(Anm: Dermatology & skin care. Helping you look after your skin with evidence-backed resources on dermatology and skin care. (medicalnewstoday.com).)

(Anm: What to know about chronic lymphocytic and lymphocyte counts (medicalnewstoday.com 24.8.2021).)

- Mange mennesker med høyt blodtrykk tar kanskje et legemiddel som forverrer det, ifølge studie. (- De så på bruken av legemidler som er kjent for å øke blodtrykket, inkludert antidepressiva, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), steroider, hormonelle medisiner, decongestanter og slankepiller blant personer med høyt blodtrykk.)

(Anm: Many people with high blood pressure may take a drug that worsens it, says study. (…) For the study, the researchers reviewed data from the National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) from 2009 to 2018. They looked at the use of the drugs known to raise blood pressure, including antidepressants, prescription-strength non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs), steroids, hormonal medications, decongestants and weight-loss pills among people with high blood pressure. The study found that 18.5% of adults with high blood pressure reported taking a medication that increased their blood pressure, and those who did were more likely to have uncontrolled high blood pressure if they weren't also on blood pressure-lowering medications. (medicalxpress.com 29.11.2021).)

(Anm: Vitarello JA et al. Prevalence of Medications That May Raise Blood Pressure Among Adults With Hypertension in the United States. JAMA Intern Med. 2021 Nov 22.)

- En decongestant, eller nasal decongestant, er en type farmasøytisk legemiddel som brukes til å lindre nesetetthet  i øvre luftveier.

(Anm: A decongestant, or nasal decongestant, is a type of pharmaceutical drug that is used to relieve nasal congestion in the upper respiratory tract. The active ingredient in most decongestants is either pseudoephedrine or phenylephrine (the latter of which has disputed effectiveness). Intranasal corticosteroids can also be used as decongestants and antihistamines can be used to alleviate runny nose, nasal itch, and sneezing.[1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: pseudoefedrin (felleskatalogen.no).)

(Anm: fenylefrin (felleskatalogen.no).)

- Pseudoefedrin misstänks ge allvarlig biverkningsrisk. (- Läkemedel mot nästäppa som säljs i många EU-länder misstänks kunna ge farliga hjärnbiverkningar.) (- Misstankarna gäller kopplingar till de två tillstånden reversibelt cerebralt vasokonstriktionssyndrom, RCVS, och posteriort reversibelt encefalopatisyndrom, PRES. Båda tillstånden kan leda till minskat blodflöde till hjärnan och i vissa fall livshotande komplikationer. Symtomen kan bland annat vara plötslig, svår huvudvärk, illamående och kramper.)

(Anm: Pseudoefedrin misstänks ge allvarlig biverkningsrisk. Läkemedel mot nästäppa som säljs i många EU-länder misstänks kunna ge farliga hjärnbiverkningar. Säkerhetskommittén PRAC vid EU:s läkemedelsmyndighet EMA misstänker att läkemedel med substansen pseudoefedrin kan ge allvarliga biverkningar i hjärnan. Misstankarna gäller kopplingar till de två tillstånden reversibelt cerebralt vasokonstriktionssyndrom, RCVS, och posteriort reversibelt encefalopatisyndrom, PRES. Båda tillstånden kan leda till minskat blodflöde till hjärnan och i vissa fall livshotande komplikationer. Symtomen kan bland annat vara plötslig, svår huvudvärk, illamående och kramper. Pseudoefedrin finns i olika läkemedel som säljs i många EU-länder (för närvarande dock ej i Sverige) och i Storbritannien. Pseudoefedrin hjälper mot nästäppa och förekommer ensamt eller i kombination med andra substanser i receptfria kapslar och tabletter mot symtom vid förkylning eller allergi. (…) Eftersom det handlar om svåra tillstånd som kan få allvarliga konsekvenser har PRAC startat en utredning. En annan orsak är att läkemedlen används vid mycket vanliga besvär. Kommittén kommer att granska biverkningssignalerna för att se om det behövs fler säkerhetsåtgärder kring läkemedlen. (lakemedelsvarlden.se 13.2.2023).)

(Anm: Pseudoefedrin er et stimulerende middel, som finnes i lave doser i en del medikamenter f.eks. forkjølelsesmedisin og astma/allergimedisin. Pseudoefedrin inngår i en del legemidler i utlandet, men ikke i Norge.[1] Pseudoefedrin står på WADA (World Anti-Doping Agency) sin dopingliste og er forbudt i konkurranser.[2 (no.wikipedia.org).)

- Mange hjertepasienter får ikke kontroll på blodtrykk og kolesterol. Ni av ti overlever den akutte fasen etter et hjerteinfarkt. Men svært mange får ikke kontroll på blodtrykk, kolesterol og livsstilsendringer etterpå.

(Anm: Mange hjertepasienter får ikke kontroll på blodtrykk og kolesterol. Ni av ti overlever den akutte fasen etter et hjerteinfarkt. Men svært mange får ikke kontroll på blodtrykk, kolesterol og livsstilsendringer etterpå. - Vi er overrasket over at så få kommer i mål med behandlingen, sier forsker ved Tromsøundersøkelsen, Laila Hopstock. Tromsøundersøkelsen viser at halvparten klarer å nå et normalt blodtrykk etter at de har hatt et hjerteinfarkt. - Det er altså en stor gruppe pasienter som ikke kommer i mål med behandling, sier forsker ved Tromsøundersøkelsen, Laila Hopstock. (nhi.no 29.11.2021).)

- Rehabilitering og sekundærforebygging etter hjerteinfarkt ved sykehus. (- HOVEDFUNN.) (- Vi fant betydelig variasjon i rapporterte rutiner for utskrivning og omfang av hjerterehabilitering for pasienter etter akutt koronarsykdom. Under 20 % av norske sykehus tilbød tverrfaglig, sammensatt hjerterehabilitering.)

(Anm: Rehabilitering og sekundærforebygging etter hjerteinfarkt ved sykehus. (…) FORTOLKNING Kartleggingen avdekket betydelige forskjeller i rapporterte rutiner ved utskrivning og tilbud om hjerterehabilitering og poliklinisk oppfølging ved norske sykehus. HOVEDFUNN Vi fant betydelig variasjon i rapporterte rutiner for utskrivning og omfang av hjerterehabilitering for pasienter etter akutt koronarsykdom. Under 20 % av norske sykehus tilbød tverrfaglig, sammensatt hjerterehabilitering. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 25. oktober 2021).)

- Hvorfor stopper ikke hjertet? Vi vet etter hvert veldig mye om hva som kan gå galt i hjertet slik at det stopper, skriver kronikkforfatteren. De fleste hjerter har slått mer enn 2,5 milliarder ganger før de stopper.

(Anm: Mathis Korseberg Stokke, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus Hvorfor stopper ikke hjertet? Vi vet etter hvert veldig mye om hva som kan gå galt i hjertet slik at det stopper, skriver kronikkforfatteren. De fleste hjerter har slått mer enn 2,5 milliarder ganger før de stopper. «For hjertet er livet enkelt: Det slår så lenge det kan. Så stopper det. Før eller siden, en eller annen dag, opphører denne stampende bevegelsen av seg selv». (…) Hjertet er et elektromekanisk organ: Det omsetter elektrisitet til mekanisk aktivitet, pumping av blod. Elektrisiteten i hjertet er derimot ikke som i en strømkabel. Det er ikke elektroner som flytter seg i en kobberledning. I hjertet, som i alle kroppens organer, er det i stedet saltstoffer – først og fremst natrium, kalium og kalsium – som bærer ladningene. Vi kaller dem ioner. Fordi det er forskjellig mengde av de ulike ionene inne i cellene og utenfor, er det også forskjellig ladning på cellenes innside sammenlignet med utsiden. Dette gir en liten spenningsforskjell, som er grunnlaget for alt hjertet gjør. Fakta Hjerterytmeforstyrrelser (…) Noen ioner må flytte seg, enten inn i cellene eller ut av cellene. Dette kan bare skje gjennom kompliserte proteiner som vi kaller ionekanaler. (…) Og enda mer sofistikert: Sammentrekningen av hjertekamrene starter på litt forskjellig tidspunkt i ulike deler slik at blodet skvises ut på en effektiv måte. (…) Og selv hver enkelt celle har sikkerhetssystemer: Som en termostat justerer det frislippet av kalsium fra slag til slag. Blir det sluppet fri litt for mye i ett slag, er det mindre tilgjengelig for frislipp ved neste slag. Summen av slik fintuning i hver celle blir et perfekt og selvjusterende maskineri, tilpasset kroppens behov. (aftenposten.no 27.6.2021).)

- Amiodaronindusert tyreotoksikose. Vi ser et økende antall pasienter med amiodaronindusert tyreotoksikose. Tilstanden kan behandles medikamentelt, men det tar ofte flere måneder og kan gi bivirkninger. Vi anbefaler i de fleste tilfeller at amiodaronbehandling kontinueres til tross for nyoppdaget tyreotoksikose. Særlig ved hjertesvikt skal man ikke vente for lenge før man vurderer tyreoidektomi. (- Vi har behandlet mange pasienter med amiodaronindusert tyreotoksikose, og vårt inntrykk er at forekomsten øker. I tråd med dette har vi i data fra Reseptregisteret fra perioden 2010–19 funnet 42 % økning i utleverte døgndoser av amiodaron (1). Praktisk talt hele denne økningen fant vi i gruppen av atrieflimmerrelaterte diagnoser (atrieflimmer, atrieflutter og atypisk atrieflutter, diagnosekode I48 i ICD-10 og K78 i ICPC), mens forbruk til ventrikulær arytmi (I47/K79 og I49/K80) var tilnærmet uendret.)

(Anm: Amiodaronindusert tyreotoksikose. Vi ser et økende antall pasienter med amiodaronindusert tyreotoksikose. Tilstanden kan behandles medikamentelt, men det tar ofte flere måneder og kan gi bivirkninger. Vi anbefaler i de fleste tilfeller at amiodaronbehandling kontinueres til tross for nyoppdaget tyreotoksikose. Særlig ved hjertesvikt skal man ikke vente for lenge før man vurderer tyreoidektomi. Behandling må utføres i tett samarbeid mellom endokrinolog og kardiolog. Amiodaron er det mest potente medikamentet vi har mot hjerterytmeforstyrrelser, men det gir hyppige bivirkninger som kan ramme forskjellige organsystemer. Medikamentet benyttes mot livstruende ventrikulær arytmi for å hindre anfall og redusere faren for innslag fra en implantert hjertestarter (ICD, implantable cardioverter defibrillator). Det kan også benyttes hos pasienter med invalidiserende atrieflimmer for å bevare normal sinusrytme (rytmekontroll) dersom andre medikamenter er utilstrekkelige eller ikke kan brukes. Vi har behandlet mange pasienter med amiodaronindusert tyreotoksikose, og vårt inntrykk er at forekomsten øker. I tråd med dette har vi i data fra Reseptregisteret fra perioden 2010–19 funnet 42 % økning i utleverte døgndoser av amiodaron (1). Praktisk talt hele denne økningen fant vi i gruppen av atrieflimmerrelaterte diagnoser (atrieflimmer, atrieflutter og atypisk atrieflutter, diagnosekode I48 i ICD-10 og K78 i ICPC), mens forbruk til ventrikulær arytmi (I47/K79 og I49/K80) var tilnærmet uendret. I 2019 utgjorde atrieflimmerrelaterte utleveringer 75 % av forbruket av amiodaron (1). Kunnskapen om amiodaronindusert tyreotoksikose er i stor grad basert på klinisk erfaring med enkeltpasienter eller små registerstudier (2, 3). Vi gir på bakgrunn av egen erfaring og relevante litteratursøk en oversikt over sykdomsbilde, patofysiologi, diagnostikk og behandling av tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 8. november 2021.)

(Anm: Amiodaron Hameln Hameln Antiarytmikum, klasse III. C01B D01 (Amiodaron) (felleskatalogen.no).)

- Diagnose og behandling av tyreotoksikose

(Anm: Diagnosis and management of thyrotoxicosis (Diagnose og behandling av tyreotoksikose). BMJ 2006;332:1369-1373 (10 June).)

- Graves sykdom og manifestasjoner av tyrotoksikose. (- Utdrag.) (- Graves sykdom inkluderer tyreotoksikose, struma, eksoftalmus (utstående øyne), og pretibialt myxødem når fullt uttrykt, men kan oppstå med ett eller flere av disse tegn/symptomer.)

(Anm: DeGroot LJ. Graves’ Disease and the Manifestations of Thyrotoxicosis. In: Endotext [Internet]. Excerpt Graves' disease includes thyrotoxicosis, goiter, exophthalmos, and pretibial myxedema when fully expressed, but can occur with one or more of these features. Graves' disease is a disease of "autoimmunity", but the final cause of autoimmunity remains unclear. A strong hereditary tendency is present. Inheritance of HLA antigens DR3, DQ 2, and DQA1*0501 predispose to Graves' disease. The abnormal immune response is characterized by the presence of antibodies directed against thyroid tissue antigens, including antibodies that react with the thyrotrophin receptor by binding to the receptor. Some of these antibodies act as agonists and stimulate the thyroid. The best-known of the antibodies is the serum factor first reported as "LATS", now known as "TSAb".It has been reported in active Graves' disease that T- lymphocyte suppressor cell function is diminished and suppressor cell number is reduced. It is hypothesized that an abnormality in the control of autoimmune responses is present in this disease and leads to production of high levels of autoantibodies that may stimulate the thyroid or eventually cause thyroid damage and cell death. In: Endotext [Internet]. South Dartmouth (MA): MDText.com, Inc.; 2000–. 2015 Jul 11.)

(Anm: DeGroot LJ. Graves’ Disease and the Manifestations of Thyrotoxicosis. In: Endotext [Internet]. Excerpt Graves' disease includes thyrotoxicosis, goiter, exophthalmos, and pretibial myxedema when fully expressed, but can occur with one or more of these features. Graves' disease is a disease of "autoimmunity", but the final cause of autoimmunity remains unclear. A strong hereditary tendency is present. Inheritance of HLA antigens DR3, DQ 2, and DQA1*0501 predispose to Graves' disease. The abnormal immune response is characterized by the presence of antibodies directed against thyroid tissue antigens, including antibodies that react with the thyrotrophin receptor by binding to the receptor. Some of these antibodies act as agonists and stimulate the thyroid. The best-known of the antibodies is the serum factor first reported as "LATS", now known as "TSAb".It has been reported in active Graves' disease that T- lymphocyte suppressor cell function is diminished and suppressor cell number is reduced. It is hypothesized that an abnormality in the control of autoimmune responses is present in this disease and leads to production of high levels of autoantibodies that may stimulate the thyroid or eventually cause thyroid damage and cell death. In: Endotext [Internet]. South Dartmouth (MA): MDText.com, Inc.; 2000–. 2015 Jul 11.)

- Tyreotoksikose; Graves sykdom; thyreotoxicosis.

(Anm: tyreotoksikose; Graves sykdom; thyreotoxicosis; tilstand med auka stoffskifte, utståande auge, rask puls, sveitting, rastløyse, nervøsitet, vekttap, trøyttleik, veike musklar, skjelvande fingrar, struma m m; skuldast for sterk skjoldkjertelteneste, viser høge verdiar for tyroksin, låge TSH verdiar i serum, har autoimmun årsak (immunglobulin med TSH-liknande verknad stimulerer skjoldkjertelen) eller skuldast tyroksinproduserande knutar i kjertelvevet; også kalla morbus basedowi; Graves sjukdom; giftig struma; jf hypertyreose, T3-toksikose, tyroksin, tyreotoksisk krise, apatisk hypertyreoidisme, pretibialt myksødem, eksoftalmus, tyreotropin reseptor EN thyrotoxicosis; Graves disease. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 prosent av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Søvnproblemer øker risiko for nytt hjerteinfarkt. (- Pasienter med søvnplager hadde 62 prosent høyere risiko for å få hjerte-karhendelser sammenlignet med dem som ikke hadde søvnplager.)

(Anm: Søvnproblemer øker risiko for nytt hjerteinfarkt. Hvert år får rundt 10.000 nordmenn hjerteinfarkt. Søvnproblemer gir større risiko for nye hjerteinfarkt. (…) Fordi søvnproblemer er vanlig, er det derfor viktig å spørre hjertepasienter om de opplever det. Studien viser: – Pasienter med søvnplager hadde 62 prosent høyere risiko for å få hjerte-karhendelser sammenlignet med dem som ikke hadde søvnplager. – Søvnplager økte risikoen med 41 prosent. – En av seks nye hjerte- og karhendelser kunne tilskrives søvnplager. Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sleep Advances. Den er et samarbeid i forskningsgruppen NORCOR som ledes fra Drammen sykehus. Sliter med søvnen Hanne Holbye Klemetsen har slitt med søvnen etter de to infarktene. Hun sovner tidlig og fort, men våkner opp etter ca. 3–4 timer og våkner da hver time. Dårlig søvn kom etter infarktene. Hun er tilbake i jobb som spesialsykepleier og prøver å være fysisk aktiv hver dag. Funnene om søvn og prognoser for nytt infarkt skremmer henne litt. Hun er glad hun er med på studien og har takket ja til å delta videre med gruppesamtaler eller individuelle samtaler. (aftenposten.no 15.11.2022).)

(Anm: Insomnia as a predictor of recurrent cardiovascular events in patients with coronary heart disease. SLEEP Advances 2022;3(1) zpac007.)

- Hypertensjon (høyt blodtrykk), tarmbakterier og søvnapné: Er det en kobling? (- Søvnapné forårsaker periodisk hypoksi eller lave oksygennivåer i blodet gjennom hele natten. Denne hypoksien produserer periodiske reduksjoner i den delvise oksygentrykkgradienten inne i kanalene i mage-tarmsystemet. Følgelig får bakterier som bare kan vokse i miljøer med lavt oksygeninnhold - obligatoriske anaerober - og de som kan trives med eller uten oksygen – fakultative anaerober - et løft..)

(Anm: Hypertension, gut bacteria, and sleep apnea: Is there a link? In this Special Feature, we examine a potential link between sleep apnea, hypertension, and gut bacteria. Although a link between the three may seem unlikely on the surface, scientists are unraveling the connections. (…) What have gut bacteria got to do with it? The question remains: How could bacteria in our gut play a role in sleep apnea-related hypertension? A review in the Journal of Clinical Sleep Medicine (JCSM) outlines one theory as to how disordered breathing during sleep might influence bacterial populations. Sleep apnea causes intermittent hypoxia or low levels of oxygen in the blood throughout the night. This hypoxia produces periodic decreases in the partial oxygen pressure gradient inside the tubes of the gastrointestinal system. Consequently, bacteria that can only grow in low oxygen environments — obligate anaerobes — and those that can thrive with or without oxygen — facultative anaerobes — get a boost. As with any finely balanced ecosystem, when certain populations receive a leg up, they might push others aside. In one study Trusted Source, scientists induced intermittent hypoxia in mice over the course of 6 weeks. After analyzing their feces, they note a “significant effect of intermittent hypoxia on global microbial community structure.” Specifically, the study notes an abundance of Firmicutes and a reduction in Bacteroidetes and Proteobacteria compared with control mice. An increase in Firmicutes with a reduction in Bacteroidetes is considered a hallmark Trusted Source of dysbiosis. Some people refer to Bacteroidetes as good bacteria because they produce short-chain fatty acids (SCFAs) — we will hear much more about the importance of SCFAs later. Conversely, some think of Firmicutes as bad because they have a negative influence on glucose and fat metabolism. (medicalnewstoday.com 16.10.2021).)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mashaqi S, Gozal D. Obstructive Sleep Apnea and Systemic Hypertension: Gut Dysbiosis as the Mediator? J Clin Sleep Med. 2019 Oct 15;15(10):1517-1527.)

(Anm: Moreira-Rosário A, et al. Gut Microbiota Diversity and C-Reactive Protein Are Predictors of Disease Severity in COVID-19 Patients. Front Microbiol. 2021 Jul 19;12:705020.)

(Anm: Moreno-Indias I, et al. Intermittent hypoxia alters gut microbiota diversity in a mouse model of sleep apnoea. Eur Respir J. 2015 Apr;45(4):1055-65.)

- Kan varsle sykdom: Dette røper pulsen din. (- Pulsfrekvens under 60 pr. minutt kalles bradykardi. Det kan være et utslag av at hjertet er skadet eller sykt av forskjellige årsaker, og dette kan igjen føre til at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppens organer og vev.)

(Anm: Kan varsle sykdom: Dette røper pulsen din. Det lønner seg å følge med på pulsen. Den kan nemlig sladre om formen din og avsløre om du er syk. Ekspertene svarer på når det er på tide å ta en tur til legen. Nesten 2,4 millioner nordmenn kjøpte en smartklokke eller smartarmbånd i med pulsmålerfunksjon i 2019 og 2020. (…) Det vil si at over halve befolkningen har mulighet til å sjekke om pulsen går opp eller ned i løpet av dagen, bare ved et kjapt blikk på håndleddet. (…) Ikke bare bra med lav puls Hjertet til en godt trent person trenger færre slag per minutt enn hjertet til en utrent person for å pumpe samme mengde blod ut i kroppen. Slagvolumet, altså hvor mye blod som pumpes ut per hjerteslag, er høyere når hjertet er veltrent. Likevel er ikke lav hvilepuls nødvendigvis et tegn på at du er i veldig god form. – Noen har rett og slett lav hvilepuls fra naturens side, og er født med et hjerte som slår saktere enn andre når de er i ro, har professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole fortalt til Forskning.no. For andre kan det å ha veldig lav hvilepuls uten å ha trent, i verste fall være et sykdomstegn. Pulsfrekvens under 60 pr. minutt kalles bradykardi. Det kan være et utslag av at hjertet er skadet eller sykt av forskjellige årsaker, og dette kan igjen føre til at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppens organer og vev. (vg.no 1.11.2021).)

- Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom.

(Anm: Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom. Sammenhængen mellem søvnapnø og hjerte-kar-sygdom er så markant og veldokumenteret, at apnøudredning ifølge afdelingslæge i Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital, Rune Frandsen, bør være standardprocedure, når patienter diagnosticeres med en svær hjertelidelse. (propatienter.dk 5.5.2022).)

– Øker demensrisiko med 55 prosent. (- Studien viste at personer med en hvilepuls på 80 slag per minutt eller mer hadde i gjennomsnitt 55 prosent høyere risiko for demens enn personer med en hjertefrekvens på 60–69 slag pr. minutt.)

(Anm: – Øker demensrisiko med 55 prosent. Hvilepulsen din kan påvirke risikoen for å utvikle demens, viser en ny studie som fulgte deltakerne i 12 år. Skarve 11 slag i minuttet kan øke demens-risikoen med 55 prosent. KAN MINSKE RISIKO: Personer med demens lever betydelig kortere enn befolkningen ellers, ifølge FHI. Forskere deler flere grep som kan gjøres for å forebygge utviklingen av sykdommen. (…) Hvordan hvilepuls du har kan nemlig påvirke risikoen for å utvikle demens, viser en ny studie ved Karolinska institutet. Studien fulgte deltakerne opp til 12 år, og 2147 deltakere deltok. Gruppen var 60 år eller eldre og bosatt i Stockholm. Det ble undersøkt om hvilepuls var assosiert med demens og kognitiv svikt, uavhengig av kjente risikofaktorer som hjerte- og karsykdommer. (…) Studien viste at personer med en hvilepuls på 80 slag per minutt eller mer hadde i gjennomsnitt 55 prosent høyere risiko for demens enn personer med en hjertefrekvens på 60–69 slag pr. minutt. (dagbladet.no 13.12.2021).)

- Langt færre fikk hjerteinfarkt under pandemien. (- Nå lurer spesialistene på hvorfor.) (- Henrik Schirmer forklarer at med mindre sykdom i omløp reduseres også betennelsesreaksjoner. – Å gå med en betennelsestilstand i kroppen kan øke risiko for hjerteinfarkt.)

(Anm: Langt færre fikk hjerteinfarkt under pandemien. Nå lurer spesialistene på hvorfor. De tre månedene Norge var stengt ned, kom færre til sykehus med hjerteinfarkt og hjertesvikt. Håndvask, spriting og bedre smittevernhygiene kan være en av årsakene. Nedgangen av pasienter med akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt er på 8 til 10 prosent sammenlignet med 2019. Og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970. Det viser nye tall fra Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet. Noe av nedgangen kan ha sammenheng med koronapandemien. Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Det er derfor viktig å komme tidlig til sykehus. Hjerteinfarkt er den hyppigste enkeltårsaken til død i den vestlige verden. (…) Henrik Schirmer forklarer at med mindre sykdom i omløp reduseres også betennelsesreaksjoner. – Å gå med en betennelsestilstand i kroppen kan øke risiko for hjerteinfarkt. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Terje har hjerteflimmer: − Jeg har vært veldig redd.

(Anm: Terje har hjerteflimmer: − Jeg har vært veldig redd. Pulsen er uregelmessig og slår ofte raskere enn normalt. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling. Rundt 150 000 nordmenn er rammet av atrieflimmer. Slik har Terje Aarland levd med lidelsen i 37 år. (vg.no 16.11.2021).)

- Hjerteflimmer? Treningen med bevist effekt.

(Anm: Hjerteflimmer? Treningen med bevist effekt. Det er avgjørende for rehabiliteringen at du trener, men vit at du gjør det riktig. Tre store norske studier undersøker nå hvordan fysisk aktivitet kan redusere symptomene og forebygge nye anfall. (dagbladet.no 6.12.2021).)

- Studie: Reduserer risiko for hjerneslag. Svenske forskere har funnet en metode som kan bidra til å redusere risikoen for hjerneslag med 70 prosent.

(Anm: Studie: Reduserer risiko for hjerneslag. Svenske forskere har funnet en metode som kan bidra til å redusere risikoen for hjerneslag med 70 prosent. Forsker og overlege Emma Svennberg fikk ideen allerede som student, da hun jobbet på slagavdelingen ved Karolinska Universitetssjukhuset i Sverige. Der la hun merke til at mange av slagpasientene hadde hjerteflimmer de ikke visste om, eller som var underbehandlet. Videre begynte hun å diskutere med kolleger hvordan de kunne forebygge hjerneslag ved å lete etter hjerteflimmer. Og slik var det studien STROKESTOP ble til, hvor de svenske forskerne nå har undersøkt 28 000 mennesker mellom 75 og 76 år, ved å screene dem for hjerteflimmer. – Vi gjorde studien fordi vi visste at omtrent 30 prosent av de som har hjerteflimmer ikke har symptomer, sier Svennberg til Dagbladet. (…) Reduseres med 70 prosent Svennberg forklarer at uavhengig om du har symptomer på hjerteflimmer eller ei, har du økt risiko for slag og død. Men om du finner ut av dette, og får behandling, kan det være til stor hjelp. Studien viste at risiko for slag og eventuelt død ble redusert, ved at pasientene fikk avdekket og behandlet hjerteflimmer. (…) Studien er den første i verden som har undersøkt om screening og behandling av hjerteflimmer kan redusere risikoen for slag og død, og ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet 29. august i år. (…) Kan leve godt Jortveit forteller du kan leve godt med behandlet hjerteflimmer. – Men uoppdaget, ubehandlet hjerteflimmer kan medføre alvorlige komplikasjoner som hjerneslag, hjertesvikt, demens og død. Derfor vil det være hensiktsmessig å screene disse pasientene, og da spesielt i denne aldersgruppen. Dette er nemlig en stor utfordring, forteller Jortveit. Hjerteflimmer gir ikke så mange symptomer, og dette medfører at så mange som én av tre med hjerteflimmer, ikke vet at de har det. – Av de rundt 170 000 nordmenn vi antar har tilstanden, er det rundt 50–60 000 som ikke vet om det, og da heller ikke får slagforebyggende behandling. (…) Risikogrupper Kardiolog Torstein Jensen forteller at de typiske risikogruppene for hjerteflimmer er eldre pasienter og pasienter med høyt blodtrykk, overvekt og fedme. – Ved overvekt øker risikoen for atrieflimmer med 20–25 prosent og ved fedme opptil 60 prosent. Videre kan du være utsatt om du: - har arvelig disposisjon - har diabetes - har høyt stoffskifte - har hatt tidligere hjerteinfarkt - har hjertesvikt  har kronisk nyresvikt - har et moderat til høyt alkoholinntak  - røyker. (…) Om du har vedvarende hjertebank, og samtidig har disse risikofaktorene, bør du sjekke deg: - Høyt blodtrykk – Hjertesvikt - Passert 65 – Fedme - Høyt alkoholinntak - Kransåresykdom (dagbladet.no 1.9.2021).)

(Anm: Clinical outcomes in systematic screening for atrial fibrillation (STROKESTOP): a multicentre, parallel group, unmasked, randomised controlled trial. Interpretation. Summary Background Atrial fibrillation is a leading cause of ischaemic stroke. Early detection of atrial fibrillation can enable anticoagulant therapy to reduce ischaemic stroke and mortality. In this randomised study in an older population, we aimed to assess whether systematic screening for atrial fibrillation could reduce mortality and morbidity compared with no screening. (…) Screening for atrial fibrillation showed a small net benefit compared with standard of care, indicating that screening is safe and beneficial in older populations. Lancet (Published:August 29, 2021).)

- Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt.

(Anm: - Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- BIVIRKNINGER: Fra tidligere vet man at ulike medisiner kan gi uheldige bivirkninger. Nå vet man også at en rekke medisiner har effekt på hvordan influensaviruset påvirker kroppen vår.) (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner. (nrk.no 6.10.2021).)

- Aktive komponenter i vanlige legemidler påvirker influensa A virus-vertcelle interaksjon: En pilotstudie.

(Anm: Ianevski A, Yao R, Zusinaite E, Lysvand H, Oksenych V, Tenson T, Bjørås M, Kainov D. Active Components of Commonly Prescribed Medicines Affect Influenza A Virus-Host Cell Interaction: A Pilot Study. Viruses. 2021 Aug 3;13(8):1537.)

- Antidepressiva pluss vanlige smertestillende midler kan øke blødningsrisikoen. (- "Når du forskriver   SSRI-er (lykkepiller) til pasienter som allerede er på NSAIDer, økte sjansen for å utvikle en øvre gastrointestinal blødning med 75 %," sa ledende forsker Dr. Syed Alam, sjef for indremedisin  ved Creighton University School of Medicine, i Omaha, Neb.)

(Anm: Antidepressants plus common painkillers may raise bleeding risk. (HealthDay)—Antidepressants called selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) are a mainstay of depression treatment, but a new study warns that taking common painkillers alongside SSRIs may raise the chances for intestinal bleeding. In a review of 10 published studies involving 6,000 patients, researchers found that those taking SSRIs (such as Celexa, Paxil, Prozac and Zoloft) and pain medications called nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) like Advil and Aleve had an increased risk for gastrointestinal bleeding. "When adding SSRIs to patients already on NSAIDs, the odds of developing an upper gastrointestinal bleed increased by 75%," said lead researcher Dr. Syed Alam, chief resident in internal medicine at Creighton University School of Medicine, in Omaha, Neb. (medicalxpress.com 26.10.2021).)

- Grå stær (katarakt) knyttet til høyere sjanse for død av hjertesykdom.

(Anm: Cataracts tied to higher odds of death from heart disease. (HealthDay)—Cataracts, a common eye disorder that often comes with age, may also be linked to a heightened risk of death from heart disease, new research shows. (medicalxpress.com 26.10.2021).)

- Secreted Frizzled Related Proteins in Cardiovascular and Metabolic Diseases.

(Anm: Secreted Frizzled Related Proteins in Cardiovascular and Metabolic Diseases. Conclusion and Perspective Over the past 30 years, SFRPs family members have become a popular research topic. The expanding family of SFRPs, with their multiple functions, provides abundant research targets and contributes to the development of novel therapies. In this review, we summarize the influence of SFRPs protein on physiological and pathological processes related to lipid metabolism and cardiovascular protection (Figures 3, 4). Although many important scientific problems have been solved since SFRPs proteins were first described, there are still many problems to be solved. Front. Endocrinol., 20 August 2021.)

- Dårlig samliv kan gi hjerteinfarkt. Forskere ved Harvard har fulgt folk i over 80 år og oppdaget at hvordan vi har det sammen med våre nærmeste er det som har størst betydning for hvor lenge vi lever.

(Anm: Siri Dalsmo Berge, spesialist i allmenmedisin, PhD-stipendiat. Dårlig samliv kan gi hjerteinfarkt. Forskere ved Harvard har fulgt folk i over 80 år og oppdaget at hvordan vi har det sammen med våre nærmeste er det som har størst betydning for hvor lenge vi lever. NEGATIV PÅVIRKNING: Samlivsstress pågår ofte over tid, og er med på å opprettholde den negative påvirkningen på blant annet hjertet, skriver kronikkforfatteren. En helhetlig tilnærming til helseproblemer er viktig. Det innebærer både tradisjonelle kontroller hos fastlegen, og samtaler om livsbelastninger som kan ha betydning for sykdomsutviklingen. Da jeg spurte hvordan han hadde det hjemme, fortalte han at det gikk litt trått med han og kona. De hadde ikke så mye å snakke om lenger. Kona klagde over at han sjelden var interessert i sex. Han fikk gjort en helseundersøkelse, og den avdekket fettavleiringer i blodårene og begynnende hjerte-kar-sykdom. Det finnes stadig mer forskning som viser at et dårlig samliv kan være skadelig for hjertet ditt. Amerikanske forskere fant i 2003 ut noe interessant: Kvinner som levde i parforhold der de hadde det bra, hadde faktisk mindre fettavleiring i viktige blodårer enn kvinner i parforhold hvor de rapporterte lav tilfredshet i forholdet, det betyr at de som hadde det bra i parforholdet hadde mindre fare for hjerte- karsykdom. Svenske forskere oppdaget allerede i år 2000 at det er tre ganger så mange som får hjerteinfarkt blant dem som har samlivsproblemer sammenliknet med dem som hadde det godt sammen med partneren sin. Andre forskere har sett at sammenhengen mellom samlivskvalitet og risiko for hjertesykdom er særlig tydelig for eldre par. Kunnskapen om denne sammenhengen øker stadig. (…) På en hjerteklinikk i Canada har de tatt dette på alvor, og er i gang med et forskningsprosjekt der de tilbyr samlivskurs til hjertepasienter med partnere for å se om det har betydning for hjertehelse i etterkant. Det blir spennende å se hvilke resultater de får. Forskere ved Harvard har fulgt folk i over 80 år, fra de var i begynnelsen av 20-årene, og oppdaget at hvordan vi har det sammen med våre nærmeste er det som har størst betydning for hvor lenge vi lever. Dette er et forskningsfunn som for meg er til ettertanke, og som har betydning for hvordan jeg prioriterer i møte med pasienter som «Tom». (…) Å ha problemer i parforholdet er ganske vanlig. Så mange som nesten 70 prosent av problemene hos alle par er uløselige. Dette gjelder både for par som har det bra, og par som gjerne skulle hatt det bedre. (dagbladet.no 9.7.2021).)

- Få hjertehelse som en 20-åring. Hjerte- og karsykdom er den nest hyppigste dødsårsaken for kvinner og menn i Norge.

(Anm: Få hjertehelse som en 20-åring. Hjerte- og karsykdom er den nest hyppigste dødsårsaken for kvinner og menn i Norge. Her er ekspertenes tips for å holde hjertet ungt. EKSPERT: Professor Ulrik Wisløff leder forskningsprosjekter som ser på hvordan trening virker inn på hjertehelse. Han har blitt hedret med forskningspris. - Det er mulig for en 60-åring å ha et like friskt hjerte som en person i 20-åra, sier Serena Tonstad, overlege ved Seksjon for preventiv kardiologi ved OUS. For å ha det, er det viktigste at blodårene rundt hjertet, som forsyner hjertemuskulaturen med oksygen, er friske, og ikke har kolesterolavleiringer, også kalt plakk. - Har man plakk, må man kanskje endre livsstil og ta medisiner for å forebygge hjerte- og karsykdommer, forklarer Tonstad. Hjerte- og karsykdom er den nest hyppigste dødsårsaken for kvinner og menn i Norge. Mens en femtedel av alle nordmenn lever med hjertesykdom eller har høy risiko for å utvikle det, advarer Folkehelseinstituttet (FHI) om at antallet kommer til å øke i åra framover. (dagbladet.no 5.7.2021).)

- Blodåre-studie vekker oppsikt: - Alvorlig. Uten å være klar over det, kan fire av ti over 50 år være rammet.

(Anm: Blodåre-studie vekker oppsikt: - Alvorlig. Uten å være klar over det, kan fire av ti over 50 år være rammet. ÅREFORKALKNING: Åreforkalkning er avleiringer som gjør at karveggen gradvis blir mer fortykket og blodåren blir trangere. Fire av ti personer i øvre middelalder, uten kjent hjertesykdom, har synlig plakk i blodårene. Det røper forskere fra Universitetet i Göteborg i en ny studie, publisert i tidsskriftet Circulation. Den inkluderer tilfeldig utvalgte personer i Sverige i alderen 50-64 år. Metoden forskerne har brukt, analyserer blodårene i hjertet ved hjelp av en avansert bildeteknologi. De detaljerte bildene viste at 42,1 prosent av drøyt 25.000 personer i aktuell aldersgruppe, og uten tidligere kjent hjerte-karsykdom, hadde synlig plakk på blodårene i hjertet. Dette er bedre kjent som åreforkalkning. - Åreforkalkning, eller aterosklerose, er en avleiring av fett, kolesterol og kalk på innsiden av arteriene som gjør arteriene trangere, forklarer Mona Tjordal, spesialistsykepleier og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). (dagbladet.no 23.9.2021).)

(Anm: Bergström G, et al. Prevalence of Subclinical Coronary Artery Atherosclerosis in the General Population. Circulation. 2021 Sep 21;144(12):916-929.)

- Ny forskning: Sjekken som kan redusere risikoen for slag.

(Anm: Ny forskning: Sjekken som kan redusere risikoen for slag. Tusenvis av hjerneslag og dødsfall kan unngås om hjerteflimmer oppdages i tide, mener forskere. – Som hjertelege møter jeg nesten daglig pasienter som ikke vet at de har hjerteflimmer. – Mange går rundt med hjerteflimmer uten å vite om det. Det er anslått at minst 30.000 personer i Norge, og kanskje enda flere, har uoppdaget flimmer, sier Marita Lysstad Bjerke. Hun er helsefaglig rådgiver og slagsykepleier i LHL Hjerneslag. Atrieflimmer, eller hjerteflimmer som mange kjenner det som, er en rytmeforstyrrelse i hjertet. Hjertet slår uregelmessig – og ofte for fort. I kroppen kan det føles som hjertebank eller som en ubehagelig følelse i brystet. Men noen har ikke symptomer i det hele tatt. Når man har fylt 75 år, har ti prosent av befolkningen hjerteflimmer, ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). (vg.no 23.9.2021).)

- Lav hjertefrekvens (bradykardi). En hjertefrekvens som er lavere enn 60 slag per minutt, kalles bradykardi. En hjertefrekvens lavere enn 60 slag per minutt kan være forårsaket av en infeksjon, et problem med skjoldbruskkjertelen (hypotyreose), en kjemisk ubalanse i blodet, pusteproblemer mens du sover (obstruktiv søvnapné) eller inflammatoriske sykdommer som lupus. Det kan også skyldes et problem med hvordan hjertet ditt utviklet seg før du ble født.

(Anm: Low Heart Rate (Bradycardia) A heart rate lower than 60 beats per minute is known as bradycardia. A heart rate lower than 60 beats per minute can be caused by an infection, a problem with your thyroid gland (hypothyroidism), a chemical imbalance in your blood, breathing problems while you sleep (obstructive sleep apnea), or inflammatory diseases like lupus. It also can be caused by a problem with how your heart developed before you were born. (medicinenet.com 7.1.2021).)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

- Høysensitive troponinanalyser for tidlig utelukkelse av akutt hjerteinfarkt hos personer med akutte brystsmerter: en systematisk oversikt og økonomisk evaluering. (- Konklusjoner: Høysensitiv hjertetroponintesting kan være kostnadseffektiv sammenlignet med standard troponintesting.)

(Anm: High-sensitivity troponin assays for early rule-out of acute myocardial infarction in people with acute chest pain: a systematic review and economic evaluation. Abstract Background: Early diagnosis of acute myocardial infarction is important, but only 20% of emergency admissions for chest pain will actually have an acute myocardial infarction. High-sensitivity cardiac troponin assays may allow rapid rule out of myocardial infarction and avoid unnecessary hospital admissions. (…) Conclusions: High-sensitivity cardiac troponin testing may be cost-effective compared with standard troponin testing. Health Technol Assess. 2021 May;25(33):1-276.)

- Studie: Én troponinmåling på legevakt utelukket hjerteinfarkt hos en av tre.

(Anm: Studie: Én troponinmåling på legevakt utelukket hjerteinfarkt hos en av tre. Med 100 prosent sikkerhet kunne én enkelt troponinmåling utelukke akutt hjerteinfarkt hos én av tre lavrisikopasienter på legevakt. Hvis risikokalkulatoren HEART hadde vært brukt, ville derimot fem hjerteinfarkt vært oversett. Internasjonale sykehusstudier har vist at en lav, ikke-målbar enkeltmåling av høysensitiv hjertespesifikk troponin kan utelukke akutt hjerteinfarkt hos pasienter hvor det er gått minst tre timer fra symptomdebut. Norske forskere ville undersøke dette også i en legevaktsetting, og resultatene ble publisert i BMJ Open tidligere i år. Diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles blant annet ved at det påvises endringer mellom minst to troponinmålinger over flere timer. Den norske studien viser at én av tre hjerteinfarkt-pasienter kunne vært sendt hjem etter svaret på den første troponinprøven. Det var ingen tilfeller av akutt hjerteinfarkt og heller ingen nye infarkt eller dødsfall blant disse. Hadde risikokalkulatoren HEART blitt brukt, ville fem hjerteinfarkt blitt oversett. – Én enkel høysensitiv troponinprøve alene fremsto derfor tryggere å benytte enn HEART-risikoskår for å utelukke hjerteinfarkt i en lavrisikopopulasjon på legevakt, uttaler førsteforfatter av studien, Tonje Rambøll Johannessen, til Forskningsnytt, nettsiden til Allmennmedisinsk forskningsfond som omtalte studien først. (dagensmedisin.no 2.8.2021).)

- Studie: Fibrinolyse bedre enn forsinket PCI ved akutt hjerteinfarkt.

(Anm: Studie: Fibrinolyse bedre enn forsinket PCI ved akutt hjerteinfarkt. En norsk registerstudie har sett på behandlingen av STEMI-infarkter i Norge. – Dette er pasienter med akutt hjerteinfarkt hvor det haster å få åpnet kransarterien som er gått tett. Retningslinjene sier at dette bør gjøres med primær PCI (kateterbasert utblokking) innen 120 minutter. Hvis det ikke er mulig, anbefales å gi fibrinolyse først, deretter angiografi (farmako-invasiv strategi), sier Sigrun Halvorsen, professor og avdelingsleder hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus avdeling Ullevål. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet European Heart Journal, og er forfattet av Sigrun Halvorsen, Are Hugo Pripp og Jarle Jortveit. (dagensmedisin.no 10.9.2021).)

- Med en ny dings skal Google følge med på hvert snork du gjør.

(Anm: Med en ny dings skal Google følge med på hvert snork du gjør. Jeg har latt Google bruke en radar til å overvåke meg mens jeg sover. Det er ikke så ille som det høres ut som. - Google Nest Hub (2. generasjon) - Smarthøyttaler med søvnovervåking - Pris: ca. 1150 kroner. Få steder er mer personvernsensitive enn soverommet. Nå ønsker Google å overvåke hvert hjerteslag og åndedrett, hvert minste lille snork og host. Det kan få noen hver til å få piggene ut når de hører om det. Motivasjonen er viktig nok. En av tre voksne sliter ukentlig med søvnen. Søvnmangel hever risikoen for en rekke helseproblemer. (aftenposten.no 12.5.2021).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Why You Snore and How to Stop (webmd.com 5.5.2019).)

- Ny søvnforskning: Slik påvirker søvn hjertet ditt. Får du for lite søvn, eller kanskje for mye? (- Resultatene viste at spesielt de som sov mindre enn 6 timer hadde et økt CRP-nivå i kroppen, og de som sov mer enn 9 timer hadde også et litt høyere CRP-nivå enn de som sov mellom 6–7 timer. – CRP er forkortelsen for C-reaktivt protein, og kroppen skiller ut dette proteinet i forbindelse med stress, eller dersom det oppstår en betennelse eller en bakteriell infeksjon, forklarer søvnforsker, lege og førsteamanuensis ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim, Lars Erik Laugsand.)

(Anm: Ny søvnforskning: Slik påvirker søvn hjertet ditt. Får du for lite søvn, eller kanskje for mye? Ny forskning har sett på hvordan søvn påvirker hjertehelsen din. De fleste av oss kjenner seg nok igjen i at noen morgener er tyngre enn andre. At det gjør litt ekstra vondt når lyden av vekkeklokken brått river deg ut av den dype søvnen. (…) Men nå viser det seg at å sove mindre enn 6 timer hver natt, eller mer enn 9 timer, over lengre tid kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det kommer frem i en ny studie publisert av amerikanske forskere i tidsskriftet JACC journals. (…) Forskerne delte menneskene inn i 3 grupper, basert på søvnmønsteret til deltagerne. De som sov mindre enn 6 timer, de som sov mellom 6–7 timer og de som sov mer enn 9 timer. Målet var å se hvilken gruppe som hadde størst forekomst av hjerteinfarkt, hjertesvikt og slag. Resultatene viste at spesielt de som sov mindre enn 6 timer hadde et økt CRP-nivå i kroppen, og de som sov mer enn 9 timer hadde også et litt høyere CRP-nivå enn de som sov mellom 6–7 timer. – CRP er forkortelsen for C-reaktivt protein, og kroppen skiller ut dette proteinet i forbindelse med stress, eller dersom det oppstår en betennelse eller en bakteriell infeksjon, forklarer søvnforsker, lege og førsteamanuensis ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim, Lars Erik Laugsand. – Det vil si at hvis man opplever negativt stress over lengre tid, kan dette generere en slags betennelsesreaksjon i kroppen. Laugsand forteller at man finner en sammenheng mellom et økt CRP-nivå og søvn ved at kroppen får for lite eller for mye søvn. Da aktiveres stresshormoner i kroppen slik som adrenalin. (vg.no 23.6.2021).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt. (…) Årsaker. En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. (…) Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun. (…) Symptomer og tegn. Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. (…) Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen. (nhi.no 28.11.2016).)

(Anm: Eosinophilic myocarditis: case series and literature review. Asia Pac Allergy. 2015 Apr; 5(2): 123–127. (Published online 2015 Apr 29).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- Alternativ medisin kan vise seg å være kur mot uhelbredelig hjertesykdom. (- Det finnes i dag ikke noen kur mot lidelsen arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC), men ekstrakt fra et tulipantre har gitt lovende resultater i muse- og stamcelleforsøk.)

(Anm: Alternativ medisin kan vise seg å være kur mot uhelbredelig hjertesykdom. Ekstrakt fra tulipantre kan kanskje bremse utviklingen av hjertesykdommen ARVC, viser studie fra Københavns Universitet. Når hjertet til unge idrettsutøvere får problemer, er det i halvparten av tilfellene på grunn av hjertesykdommen ARVC. Sykdommen gjør i at muskelceller i hjertet gradvis dør ut og erstattes av fett og arrvev. Det kan føre til besvimelser, åndenød, hjertebank og kan i verste fall resultere i plutselig død. (medicalnewstoday.com 19.9.2022).)

- Kan vi behandle hjertesykdom ved å hemme betennelsesfabrikken? Hva har sykdommer som urinsyregikt, kreft, Alzheimer, åreforkalkning, diabetes og hjerteinfarkt til felles? Jo: inflammasomet!

(Anm: Ida GregersenForsker, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Maria Belland Olsen, post doc., Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Mieke Louwe, post doc., Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Kan vi behandle hjertesykdom ved å hemme betennelsesfabrikken? Hva har sykdommer som urinsyregikt, kreft, Alzheimer, åreforkalkning, diabetes og hjerteinfarkt til felles? Jo: inflammasomet! Man skulle kanskje tro at de viktigste systemene i menneskekroppen er kartlagt og fullt ut forstått. Men sånn er det ikke. Et godt eksempel på det er et system som har utviklet seg gjennom mange millioner av år, og som er helt nødvendig for vår overlevelse, nemlig immunforsvaret vårt. Forståelsen av immunforsvaret er helt sentral for å forstå sykdom og for å utvikle medisiner og vaksiner, men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan det fungerer. (…) Vi vet nå at en feilslått immunrespons er en viktig bidragsyter i utviklingen av mange sykdommer, både akutte og kroniske. I vår forskning jobber vi med å forstå hvordan immunforsvaret bidrar til utviklingen av livsstilssykdommer, som hjerte- og karsykdom, diabetes og fedme. (…) Immuncellene våre er kraftige betennelsesfabrikker Et relativt nyoppdaget apparat i immunforsvaret er inflammasomet. Det ble beskrevet første gang i 2002 av sveitsiske forskere. For å tegne et bilde av hva inflammasomet er kan man se for seg en betennelsesfabrikk der cellen er fabrikklokalene og inflammasomet er selve maskineriet. Inflammasomet finnes spesielt i immunceller, men også i mange andre celler som hudceller og fettceller. Det har vist seg å være involvert i nesten alle betennelsestilstander vi kjenner til. Så hva gjør dette maskineriet? La oss si at en immuncelle møter en bakterie som må fjernes. Da vil dette inflammasom-maskineriet inne i cellen bli skrudd på, og det vil produseres mengder av betennelsessignaler. Disse signalene fungerer som varsellamper og setter i gang en betennelsesreaksjon i nærliggende celler, slik at de kan bidra med å fjerne inntrengeren, som i dette tilfellet er bakterien. I noen celler kan produksjonen av betennelsessignaler bli så kraftig at hele fabrikken, altså cellen, går i luften. I celleverdenen er dette en måte å varsle naboer om fare på, litt som en flyalarm. Inflammasomet er altså et veldig lurt virkemiddel i kampen mot inntrengere, men en evigvarende flyalarm kan være utmattende for nærliggende celler og vev og forårsake skade i stedet for beskyttelse. (…) Fremtidens behandling av hjertesykdom? I vår forskning jobber vi med å forstå betydningen av betennelse i hjerte- og karsykdommer. Det er gjort mange studier i celler og dyremodeller som støtter opp om en viktig rolle for betennelsesmaskineriet inflammasomet i utvikling av disse sykdommene. Flere kliniske studier har testet ut medikamenter som demper effekten av inflammasomet. En av de mest kjente er en studie kalt Cantos, som for første gang viste at ved å hemme betennelsesstoffet interleukin 1, som er et av hovedproduktene til inflammasomet, minker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død. (aftenposten.no 11.11.2021).)

- Eksperimentelle behandlingsreparasjoner, regenererer celler etter hjerteinfarkt. Forskere utviklet en eksperimentell behandling som kan reparere og regenerere hjertemuskelceller etter et hjerteinfarkt. (- Etter en måneds behandling gjenvant musemodeller av hjerteinfarkt nær vanlig hjertefunksjon.)

(Anm: Experimental treatment repairs, regenerates cells after heart attack. Researchers developed an experimental treatment that can repair and regenerate heart muscle cells following a heart attack. After a month of treatment, mouse models of a heart attack regained close to usual cardiac function. The researchers aim to test the technology on other animal models before entering clinical trials. Heart failure happens when the heart cannot pump sufficient blood and oxygen throughout the body. In 2018, 379,800 death certificates, or around 13.4% of deaths, in the United States referenced the condition. (…) Stemin and YAP-5SA A transcription factor protein known as serum response factor (SRF) is essential for creating new heart cells. How it interacts with other cofactors gives rise to cardiac-specific gene activity. A modified version of transcription factor YAP1, also present in the heart, known as YAP-5SA, also affects cardiomyocyte proliferation and growth. In the present study, the researchers hypothesized that disrupting interactions between SRF and cofactors could lead to the dedifferentiation of cardiomyocytes. They wrote that this could complement YAP-5SA and put cells in a stem cell-like state from which they could become new cardiomyocytes. To test their hypothesis, they administered a mutated version of SRF known as ‘Stemin’ alongside YAP-5SA to a rat cardiomyocyte cell line using modified mRNA (mmRNA) technology. In doing so, they induced cardiomyocyte dedifferentiation among the cells and replicated adult cardiomyocytes. The researchers then administered the experimental treatment to a mouse heart attack model in a separate study. Within a day of injection into the left ventricles of infarcted adult mice, they reported an over 17-fold increase in cardiomyocyte nuclei. They further noted that the mice’s mouse hearts were repaired to almost usual cardiac pumping within a month and had little scarring. The researchers concluded that the combination of mmRNA encoding Stemin and YAP-5SA is a promising treatment for human heart disease. (medicalnewstoday.com 24.6.2022).)

(Anm: Siyu Xiao, Rui Liang, Azeez B. Muili, Xuanye Cao, Stephen Navran, Robert J. Schwartz, Dinakar Iyer. Mutant SRF and YAP synthetic modified mRNAs drive cardiomyocyte nuclear replication. The Journal of Cardiovascular Aging, 2022; 2 (3): 29.)

- Christian Eriksen skal have indopereret en hjertestarter.

(Anm: Christian Eriksen skal have indopereret en hjertestarter. Den 29-årige fodboldspiller skal opereres i hjertet efter hans hjertestop i lørdags. Efter sit hjertestop under EM-landskampen mod Finland lørdag aften skal den 29-årige Christian Eriksen have indopereret en hjertestarter, en såkaldt ICD-enhed, der kan forhindre nye, livstruende hjertetilfælde. (jyllands-posten.dk 17.6.2021).)

- Fotballens egne mirakler. (- 290 dager etter at han falt om på gresset i Parken i København var Christian Eriksen tilbake på det samme gresset.) (- Som kaptein.)

(Anm: Jan Petter Saltvedt, sportskommentator. KOMMENTAR. Fotballens egne mirakler. 290 dager etter at han falt om på gresset i Parken i København var Christian Eriksen tilbake på det samme gresset. Som kaptein. Og målskårer. Historien om Christian Eriksen er den reneste fotballmagi. Idag fikk vi fotballøyeblikket ingen trodde man skulle få oppleve. Ingen, utenom hovedpersonen selv. 290 dager er nemlig tiden fra 12. juni 2021 til 29. mars 2022. Det er tiden fra danske Christian Eriksen falt om i Parken i København under Danmarks første EM-kamp mot Finland til han igjen løp inn på den samme gressmatten som dansk kaptein mot Serbia. (nrk.no 29.3.2022).)

- Spesialist etter Eriksens hjertestarter-operasjon: - Lite sannsynlig at han vil fortsette.

(Anm: Spesialist etter Eriksens hjertestarter-operasjon: - Lite sannsynlig at han vil fortsette. Christian Eriksen skal operere inn en hjertestarter, og nå mener en av landets fremste eksperter at det kan bety slutten på en imponerende karriere. (…) - Lite sannsynlig Kardiolog ved Volvat Majorstuen Erik Ekker Solberg har spesiell kompetanse på idrett og hjerter, og er tidligere leder av den europeiske sportskardiologi gruppa. Han mener at Eriksens hjertestans, etter all sannsynlighet, vil bety karrierestopp. (e24.no 19.6.2021).)

- Hjertelæge: Pacemaker behøver ikke begrænse Eriksen.

(Anm: Hjertelæge: Pacemaker behøver ikke begrænse Eriksen. Det er "et relativt lille indgreb" at få en pacemaker, siger hjertelæge og direktør for Hjerteforeningen. Det behøver ikke begrænse Christians Eriksens liv som fodboldspiller, at han skal have indopereret en avanceret pacemaker. Det forklarer Anne Kaltoft, der er administrerende direktør for Hjerteforeningen og hjertelæge. - Det at have en pacemaker er ikke i sig selv noget, der begrænser den fysiske aktivitet. Heller ikke hvis man dyrker professionel idræt, siger hun. Torsdag har Dansk Boldspil-Union (DBU) meddelt, at Christian Eriksen skal have indopereret en avanceret pacemaker, en ICD-enhed. (jyllands-posten.dk 17.6.2021).)

- DEN STOREHJERTESAKEN. Hva er det som skjer når hjertet til topptrente idrettsutøvere plutselig slutter å slå?

(Anm: DEN STOREHJERTESAKEN. Hva er det som skjer når hjertet til topptrente idrettsutøvere plutselig slutter å slå? Idrettens hjerte. Heller ikke topptrente utøvere kan gardere seg mot at hjertet deres stanser. Men norsk idrett har en plan for få det til å slå igjen. Denne artikkelen ble først publisert i A-magasinet 11. oktober 2019. Vi fremhever den på nytt for våre lesere i forbindelse med lørdagens EM-kamp der Danmarks Christian Eriksen segnet om i Parken i København og fikk hjertekompresjon av helseteamet på stadion. Sondre Turvoll Fosslis frykt var muskelstrekk, fæle rulleskifall, belastningsskader og dårlig restitusjon, men hjertet, det tenkte landslagsløperen nesten aldri på, og hvis han funderte på det, var det fordi det hadde hendt noe med hjertet til andre utøvere han kjente eller hadde hørt om. (aftenposten.no 13.6.2021).)

- Faresignalene for brå hjertesvikt. (- Kvinner og diabetikere har oftere mer atypiske symptomer som f.eks. akutt uvelhet, tung pust eller magesmerter, sier han.)

(Anm: Faresignalene for brå hjertesvikt. Fotballstjerna Christian Eriksen hadde aldri hatt hjerteproblemer da han kollapset i EM. Her er hjertesymptomene som du må ta på alvor. Lørdag ettermiddag lå alt til rette for fotballfest i København. Men etter at den danske stjernen Christian Eriksen (29) kollapset på banen under kampen mot Finland, fikk publikum og tv-seere en rystende påminnelse om hvor skjørt livet kan være. (…) Gard Frodahl Tveitevåg Svingen er ph.d. og overlege ved Hjerteavdelingens intensivenhet på Haukeland universitetssykehus. Han forteller at noen pasienter også har hjertestans som første symptom på hjerteinfarkt. (…) — Det vanligste symptomet på hjerteinfarkt, som omtrent tre fjerdedeler opplever, er brystsmerter. Man får ofte klemmende smerter midt i brystet med utstråling til kjeven og/eller én eller begge armer, særlig venstre. Smertene kan også opptre på andre måter og kan også være stikkende. Kvinner og diabetikere har oftere mer atypiske symptomer som f.eks. akutt uvelhet, tung pust eller magesmerter, sier han. (dagbladet.no 16.6.2021).)

- »Bør ændre retningslinjer«: Afkøling efter hjertestop ændrer ikke på overlevelse.

(Anm: »Bør ændre retningslinjer«: Afkøling efter hjertestop ændrer ikke på overlevelse. Retningslinjerne har været baseret på meget tvivlsom evidens, siger flere forskere. Siden 2005 har det været standard for læger i hele verden at køle bevidstløse hjertestoppatienter helt ned til 33 grader. Men det har ingen effekt på patienternes chance for at overleve sammenlignet med en langt mildere form for behandling, konkluderer et markant studie i tidsskriftet New England Journal of Medicine. Hjertestoppatienterne har nemlig lige så stor chance for at overleve, hvis lægerne blot stiler mod en kropstemperatur under 37,8 grader - det vil sige et helt normalt niveau. Forskerne bag det nye studie og et kor af fagpersoner, som Videnskab.dk har talt med, mener, at vi på baggrund af det nye studie bør ændre retningslinjerne for, hvordan vi behandler bevidstløse hjertestoppatienter. »Det er et studie, der er udtryk for paradigmeskift indenfor akutbehandlinger,« fastslår Hanne Christensen, der er overlæge på Neurologisk Afdeling på Bispebjerg og Frederiksberg Hospital, og som ikke har været involveret i det nye studie. (videnskab.dk 18.6.2021).)

(Anm: Hypothermia versus Normothermia after Out-of-Hospital Cardiac Arrest. N Engl J Med 2021; 384:2283-2294.)

- Er medicin mod forhøjet blodtryk den rigtige løsning? Forhøjet blodtryk behandles normalt med medicin, selv om det kan sænkes ved hjælp af livsstilsændringer.

(Anm: Er medicin mod forhøjet blodtryk den rigtige løsning? Forhøjet blodtryk behandles normalt med medicin, selv om det kan sænkes ved hjælp af livsstilsændringer. Sidste år fik jeg konstateret forhøjet blodtryk. »Hvorfor mig?« spurgte jeg mig selv. »Jeg motionerer regelmæssigt, er ikke overvægtig, ryger ikke og drikker ikke for meget. Jeg mediterer endda.« I starten tvivlede jeg på, om diagnosen var korrekt. Jovist, mit blodtryk var lidt højt ved et rutinetjek hos lægen. Men jeg målte det flere gange derhjemme i den følgende uge og fik et nyt resultat hver gang, og gennemsnittet af mine målinger lå ikke langt over n... (jyllands-posten.dk 26.10.2020).)

(Anm: Blood Type: How Your Blood Type Can Affect Your Health (medicinenet.com 24.3.2020).)

- Treninga som forebygger hjerte- og karsykdommer. (- Ifølge Jarle Berge er det i første omgang viktig å øke det totale daglige aktivitetsnivået, med andre ord mer hverdagsaktivitet.) (- Uansett om du er i dårlig eller i god form har det positiv effekt på hjertehelsa å øke kondisjon.)

(Anm: Treninga som forebygger hjerte- og karsykdommer. Du kan ikke løpe fra din kronologiske alder, men den biologiske alderen kan du i høy grad påvirke. (…) Oksygenopptak Maksimalt oksygenopptak er et viktig mål på den generelle helsa vår, risikoen for å bli rammet av livsstilssykdommer og fremtidig død. Dette funksjonelle, fysiologiske målet er viktigere enn mange av de vanlige prøvene du tar hos fastlegen, som sjekk av blodtrykk, kolesterol og BMI. Det maksimale oksygenopptaket kan påvirkes gjennom relativt intensiv utholdenhetstrening. (…) Høyintensiv kondisjonstrening Ifølge Jarle Berge er det i første omgang viktig å øke det totale daglige aktivitetsnivået, med andre ord mer hverdagsaktivitet. (…) Høy puls Ifølge Berge har både moderat (snakketempo) og høyintensiv (ikke-snakketempo) trening effekt på kondisjonen. - Likevel er det vist at intervalltrening med høy puls er det mest effektive for å øke kondisjon, eller redusere risikoen for hjertesykdom. Uansett om du er i dårlig eller i god form har det positiv effekt på hjertehelsa å øke kondisjon. Derfor burde alle personer i alle aldre sørge for ha en god kondisjon for å god hjertehelse, i tillegg har økt kondisjon god effekt på en rekke livsstilssykdommer, sier han. Berge understreker også at det å unngå overvekt og fedme også er viktig for å ha god hjertehelse, og at det fortsatt er et stort potensiale i å gjøre forebyggende tiltak som kan bedre kostholdet og øke aktivitetsnivået i befolkningen. Kilde: Professor Jan Helgerud (dagbladet.no 7.1.2021).)

(Anm: Even a Little Belly Fat Ups Heart Disease Risk. (medicinenet.com 30.5.2018).)

- Personer med friske hjerter kan ha bedre kognitive evner.

(Anm: People with healthy hearts may have better cognitive abilities. - A recent study looked at heart health and cognitive function in more than 29,000 people living in the United Kingdom. - Those with a healthy heart structure and function performed significantly better in cognitive ability tests than those with a less healthy heart structure and function. - The observed associations between brain and heart health remained significant after adjustment for a range of cardiometabolic, lifestyle, and demographic factors. (medicalnewstoday.com 19.5.2021).)

- "Atypiske" symptomer på hjerteinfarkt som du trenger å vite om.

(Anm: 'Atypical' Heart Attack Symptoms You Need to Know. A quarter of heart attack patients have atypical symptoms and are less likely to receive emergency care, Danish research reveals. These patients are also more likely to die within 30 days than those with chest pain. Atypical heart attack symptoms include breathing problems, extreme exhaustion and abdominal pain. (medicinenet.com 7.5.2021).)

- Hvis merkene etter sokkene ikke går vekk, bør du sjekke hjertet ditt.

(Anm: Hvis merkene etter sokkene ikke går vekk, bør du sjekke hjertet ditt. Får du merker etter strømper rundt anklene? I de aller fleste tilfeller er dette helt ufarlig, men disse «søkkene» i huden kan også være et tidlig tegn på noe som bør tas på alvor. De fleste av oss opplever at stramme sokker gir merker rundt leggen en gang iblant. Det er hvis merkene ikke forsvinner av seg selv, at du bør sjekke om det kan skyldes hjerte- eller karsykdom. (…) – Hvis ankler og fotblad er hovne døgnet rundt uten at hevelsen går inn igjen og sokkemerkene ikke forsvinner, er det lurt å kontakte fastlegen. Det kan være et tidlig tegn på hjertesvikt, nyresvikt eller annen sirkulasjonsforstyrrelse, sier Bjerke. (…) 1. Diabetes – Dersom du opplever nedsatt førlighet, nedsatt evne til sårheling eller dårlig sirkulasjon i føttene, kan det skyldes diabetes. (…) 2. Revmatiske lidelser – Denne typen plager kan oppdages ved feilstillinger i foten. Tærne kan bli grå, og noen ledd stivner, sier Bjelland. (…) 3. Psoriasis – Deling av huden, tørr hud, blemmer og avskalling kan skyldes psoriasis, sier Bjelland. (…) 4. Fotsopp – Flassete hud og i noen tilfeller en søtlig lukt, kan indikere fotsopp. Dette må behandles så fort som mulig da det kan spre seg til andre områder, sier Høydahl. Mange tror fotsopp skyldes dårlig hygiene. Det er helt feil. – Fotsopp rammer ofte de som trener mye og vasker seg ofte. Det oppstår ikke fordi man er uhygienisk, men heller fordi man er veldig renslig, sier Bjelland. – Når man blir eldre blir neglene tykkere og mer porøse, mange beveger seg lite og har dårlig sirkulasjon i kroppen. Da øker også risikoen for å få fotsopp, sier hun. 5. Dårlig sirkulasjon – Kalde føtter kan være tegn på dårlig sirkulasjon. Nervebanen gjør at årene trekker seg sammen. Hvis man er litt opp i årene og stadig vekk er kald på føttene, bør de sjekkes hos legen, sier Bjelland. (…) 7. Blodpropp og hjertesvikt – Hevelse i et beina kan være en indikasjon på åreknuter, lymfødem eller overflatisk blodpropp, sier Høydahl. Hevelse i begge bein kan skyldes hjertesvikt eller nyresvikt. – I de fleste tilfeller kan de nevnte symptomene skyldes overvekt, stillesittende arbeid eller en lengre flytur, sier han. (vi.no 21.4.2021).)

- Vann i kroppen: Symptomene legene mener du bør ta på alvor. Vann i kroppen er i de fleste tilfeller ufarlig, og ubehaget kan løses ved hjelp av enkle grep.

(Anm: Vann i kroppen: Symptomene legene mener du bør ta på alvor. Vann i kroppen er i de fleste tilfeller ufarlig, og ubehaget kan løses ved hjelp av enkle grep. Men noen ganger kan det være symptom på alvorlig underliggende sykdom. Åreknuter, hjertesvikt, nyresvikt, leversykdom, ulike former for infeksjoner – samt bivirkninger av medisiner. Dette kan være noen av forklaringene til at kroppen holder på mer væske enn normalt. På fagspråket kalles det ødemer. På godt norsk kaller vi det vann i kroppen. Vi kan som oftest se det på anklene, som blir hovne. Det kan også komme til uttrykk på hendene. Oppleves det vanskeligere å få av seg ringene på fingrene, kan det være en god indikator på at det er mer vann i kroppen enn normalt. I de aller fleste tilfellene er årsaken ganske harmløs, og lar seg enkelt løse eller behandle. I enkelte tilfeller, derimot, skal man ta symptomet på alvor. (vg.no 1.11.2022).)

- Kalde føtter og hender: Tegnene du bør være obs på.

(Anm: Kalde føtter og hender: Tegnene du bør være obs på. Kalde føtter eller hender er vanligvis helt ufarlig, men det kan også være tegn på sykdom. Én ting bør få varsellampene til å lyse, sier legen.  (…) Plutselig endring – Vi vet det er mange som føler seg kalde på hender og føtter uten at det er noe galt. Hvis du kommer til meg med både kalde hender og føtter, og dette er noe du har hatt lenge, så blir jeg ikke så veldig bekymret, sier Espen Gubberud, overlege og avdelingsleder ved karkirurgisk avdeling på Haukeland sykehus. Han forklarer at det heldigvis sjelden er et tegn på sykdom om kuldefølelsen gjelder både hendene og føttene. – Men kommer du med enten kalde hender eller føtter, eller bare en fot, eller kanskje bare et par fingre, da er det større grunn til bekymring, sier karkirurgen. – Og hvis det er en plutselig endring, da bør varsellampene lyse, mener Gubberud. (vg.no 11.2.2022).)

- Stor studie: Slik påvirker kulden hjertet ditt. En ny omfattende studie tyder på at ekstrem kulde kan føre til hjertesykdom.

(Anm: Stor studie: Slik påvirker kulden hjertet ditt. En ny omfattende studie tyder på at ekstrem kulde kan føre til hjertesykdom. – Jeg har sett det samme gjennom 15 år, sier lege. Forskere mener nå å kunne forklare hvorfor flere blir lettere syk med influensa og andre luftveisvirus om vinteren. De kalde temperaturene skal spille en stor rolle i hvor lett virusene inntar kroppen vår. Men kan kulden også påvirke andre type sykdommer? Ja, tyder en ny, stor, internasjonal studie på. (…) Kulden påvirker lungene Forskerne hentet inn data fra værstasjoner fra 567 byer i 27 land over fem kontinenter. Dødsfallene er analysert og vurdert opp mot disse værdataene. Norge er ikke med i studien, men nabolandet vårt Finland er det. (vg.no 5.1.2023).)

- Hva du bør vite om flebitt. Flebitt er navnet på betennelsen i en vene.

(Anm: What to know about phlebitis. Phlebitis is the name for the inflammation of a vein. A vein can inflame if a blood clot is inside it or if something damages the vein’s walls. Symptoms of phlebitis can include painful lumps beneath the skin and flushing or darkening of the skin. Phlebitis most commonly occurs in the lower leg. But it may also affect surface veins in the arms, penis, or breasts. If a blood clot is causing the inflammation, then the condition is called thrombophlebitis. (medicalnewstoday.com 26.8.2021).)

(Anm: Overflatisk årebetennelse – tromboflebitt. Tromboflebitt er en årebetennelse i en overflatisk vene - de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. I en avgrenset lengde av blodåren er åreveggen betent og inne i blodåren dannes en blodpropp (trombe). (nhi.no 9.8.2021).)

- India: «Covid-soppen»: - En perfekt storm. (- Soppinfeksjonen angriper ofte nese og øyne, men noen ganger også hjernen.)

(Anm: India: «Covid-soppen»: - En perfekt storm. Den dødelige soppinfeksjonen setter sine spor i India. INNLAGT: Pasienter innlagt som følge av soppinfeksjonen mukormykose. De siste månedene har India slitt med et utbrudd av soppinfeksjonen mukormykose. Soppinfeksjonen angriper ofte nese og øyne, men noen ganger også hjernen. Kombinasjonen av covid-smitte, nedsatt immunforsvar og at både gode og dårlige bakterier drepes av antibiotika, etterlater syke pasienter ekstremt utsatt for mugg og sopp. - Det er en uheldig «perfekt storm» for disse organismene, og vi ser at det skjer, sier Tom Chiller, sjef for mykotisk sykdom ved Centers of Disease Control and Prevention (CDC), til The Guardian. (…) - Det ser forferdelig ut I India er det nå registrert over 40 000 som har blitt smittet av soppinfeksjonen og mer enn 3000 dødsfall. (dagbladet.no 3.7.2021).)

- Covid og sopp. Rammer de sykeste: - Utfordrende. Noen av de sykeste covid-pasientene blir rammet av soppinfeksjon. Men covid-soppen som har rammet India, er ikke påvist i Norge. (- Vi ser også tilfeller av soppinfeksjonen i forbindelse med influensa, forklarer Hesstvedt. Symptomene av soppinfeksjonen ligner influensa.) (- Vanskelig å diagnostisere.) (- Hesstvedt forklarer at et annet problem, er at det ikke er like muligheter for å diagnostisere infeksjonen, som gjør det vanskelig å påvise om det er snakk om Aspergillus.) (- Det er intensivpasientene med covid som er mest utsatt. De som er ordentlige luftveissyke. For å behandle dette, bruker legene soppmidler mot Aspergillus.)

(Anm: Covid og sopp. Rammer de sykeste: - Utfordrende. Noen av de sykeste covid-pasientene blir rammet av soppinfeksjon. Men covid-soppen som har rammet India, er ikke påvist i Norge. OVERLEGE: Liv Hesstvedt er overlege i infeksjonsmedisin ved Ullevål sykehus. India har i flere måneder slitt med et utbrudd av soppinfeksjonen Mucormykose. Over 30 000 coronapasienter har blitt smittet, og det er rapportert over 2000 dødsfall. At pasienter med virusinfeksjoner rammes av soppinfeksjoner er ikke uvanlig, men Mucormykose-soppen er ikke påvist blant norske coronapasienter. I Norge er det derimot en annen type sopp som rammer - Aspergillus fumigatus. - På Ullevål har vi hatt veldig få tilfeller - maks fem pasienter. På Rikshospitalet er det også rapportert et fåtall, sier overlege i infeksjonsmedisin Liv Hesstvedt ved Ullevål sykehus til Dagbladet. Hun understreker at vi i Norge ikke er i nærheten av situasjonen i India, der sykehuskapasiteten er sprengt som følge av coronasituasjonen. - Det som foregår i India er helt forferdelig. Det er grusomt. Vi er i en helt annen situasjon, og klarer å ta hånd om pasientene, forsikrer hun. - God oversikt Aspergillus er en muggsopp og den mest vanlige forekommende opportunistiske soppen i Norge, skriver Folkehelseinstiuttet på sine hjemmesider. Soppen kan forårsake infeksjon i lunger, luftveier, nese, bihuler og øreganger, og kan spres til andre organer som hjerne og nyrer hos immunsvekkede personer (invasiv sykdom). - Vi ser også tilfeller av soppinfeksjonen i forbindelse med influensa, forklarer Hesstvedt. Symptomene av soppinfeksjonen ligner influensa. Forskjellen er at du ikke blir bedre med bred behandling, som antibiotika. - Da begynner man å tenke at dette kan være noe annet. Da leter man spesifikt i røntgen-bildene av lungene. Det som har vært vanskelig i covid-tida, er at covid, som også rammer lungene, har ført til stygge røntgen-bilder. Da sanker vi prøver, og bruker PCR-undersøkelser spesifikt for å se etter Aspergillus, forklarer hun. Vanskelig å diagnostisere Hesstvedt forklarer at et annet problem, er at det ikke er like muligheter for å diagnostisere infeksjonen, som gjør det vanskelig å påvise om det er snakk om Aspergillus. (…) - Det er intensivpasientene med covid som er mest utsatt. De som er ordentlige luftveissyke. For å behandle dette, bruker legene soppmidler mot Aspergillus. Men medisinen kan være utfordrende å bruke sammen med andre legemidler. - Det kan være ubehagelig. Da kan vi skifte medisin. Vi har flere midler vi kan bruke mot soppen. Behandlingsmessig er det ikke en enorm utfordring. (dagbladet.no 23.6.2021).)

- Perikarditt er en betennelse i hjerteposen. Hva er perikarditt?

(Anm: Perikarditt. Perikarditt er en betennelse i hjerteposen. Hva er perikarditt? Perikarditt er en betennelse i hjerteposen. Dette kan gi brystsmerter. Perikarditt kan behandles effektivt, men hos noen få kan tilstanden bli mer alvorlig. Den vanligste årsaken er virusinfeksjoner. Perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter. og sykdommen er hyppigere hos menn enn hos kvinner. (4) Hjerteposen Hjertet er omgitt av to hinner. Den ene ligger tett inntil hjertemuskelen, den andre danner en pose som hjertet ligger i. Mellom hinnene er det et tomrom fylt med litt væske. Hjerteposen holder hjertet på plass inne i brystkassen, og sørger for at hjertet kan fylles med en begrenset mengde blod av gangen. Ved betennelse i hjerteposen kan væskemengden mellom hinnene øke betraktelig. Ved betydelig økning av væskemengden får hjertet mindre plass, og hindres i pumpingen. Man må ikke forveksle perikarditt med endokarditt. Endokartitt er en betennelse av hinner i hjertets indre struktur. Perikarditt har en langt bedre prognose enn endokarditt. (lommelegen.no 3.5.2021).)

(Anm: Perikarditt Bakgrunn Betennelse i hjerteposen. Kan forårsakes av infeksjoner, stråling, hjerteinfarkt eller andre skader på hjertet, medikamenter, uremi, malignitet, bindevevssykdommer eller immunologiske sykdommer. Symptomer og funn Skarp smerte sentralt i brystet, som bedres av å sitte fremoverbøyd. Smerten kan være respirasjonsavhengig. Eventuelt generaliserte symptomer avhengig av den bakenforliggende årsaken til perikarditt. Perikardiell gnidningslyd over cor. EKG viser oftest generalisert ST-elevasjon eller PR-depresjon. Differensialdiagnoser Akutt koronart syndrom Tiltak Innleggelse. Pasienten innlegges i sykehus som øyeblikkelig hjelp. (lvh.no - Gyldendal Akademisk 2018).)

- Alvorlig hjertesykdom stoppet nesten Chelsea-helten. (- I mai 2020 var Kirby helt satt ut av en hjertesykdom. I mai 2021 avgjorde hun Champions League-semifinalen.)

(Anm: Alvorlig hjertesykdom stoppet nesten Chelsea-helten. I flere måneder slet Fran Kirby med smerter i brystet. Nå er hun tilbake, bedre enn noen gang. (…) I mai 2020 var Kirby helt satt ut av en hjertesykdom. I mai 2021 avgjorde hun Champions League-semifinalen. (…) Kveldsroen skulle komme med en koselig middag. Lagvenninnene Maren Mjelde og Beth England snakket og tullet. Da kjente Kirby det: En skjærende smerte i brystet. Kirby holdt seg fast til bordet. Hun ante ikke hva som skjedde med henne. Kunne det være et hjerteinfarkt? Hun prøvde å komme seg til sofaen, men deiset i bakken. Kirby var borte i 10 sekunder før hun våknet. Så besvimte hun igjen, og var borte i 15 sekunder. (…) En hjertesykdom var nå skilleveggen mellom Kirby og lidenskapen hennes. Hun ble diagnostisert med perikarditt. (…) Gikk hun ned en trapp, måtte hun av og til ta pause midtveis. Hun gråt på kontoret til treneren. Sykdommen ble lenge holdt hemmelig for lagvenninnene. Kirby ville ikke at det skulle tappe dem for energi. Men ryktene om hvorfor Kirby manglet, herjet i sosiale medier. Hun kuttet ut Instagram og Twitter, for å få en pause fra all negativiteten. Flere ganger satt hun i sofaen med telefonen i hånden og vurderte å ringe trener Emma Hayes og si «jeg legger opp». (…) – Helt utrolig Men én julidag våknet plutselig Fran Kirby opp uten smerter. Hun bygget seg sakte, men sikkert opp igjen. Til slutt kom det ikke flere tilbakeslag. Comebacket kom i en offisiell kamp kom i Community Shield mot Manchester City i august. (aftenposten.no 3.5.2021).)

- C.D.C. undersøker et hjerteproblem hos noen få unge vaksinerte. (- Byrået gjennomgår flere dusin rapporter om at tenåringer og unge voksne kan ha utviklet myokarditt etter vaksinering, sier tjenestemenn.) (- Men etaten har ikke fastslått hvorvidt vaksinen forårsaket tilstanden.)

(Anm: C.D.C. Is Investigating a Heart Problem in a Few Young Vaccine Recipients. The agency is reviewing several dozen reports that teenagers and young adults may have developed myocarditis after vaccination, officials said. But the agency has not determined whether the vaccine caused the condition. (nytimes.com 22.5.2021).)

- Vanlige hjerteklafflidelser. (- Hjerteklaffer bidrar til å sikre at blodet strømmer jevnt i riktig retning uten bakoverlekkasje.)

(Anm: Common heart valve disorders. Heart valves help ensure that blood flows steadily in the right direction without backward leakage. If a person has a heart valve disorder, their valves do not work as they should. This may be due to a narrowing of the valves, blood leakage, or a combination of the two. The heart has four valves, which have flaps that open and close with every heartbeat. This allows blood to flow through the chambers of the heart and the rest of the body. This article explores heart valves, types of valve disorders, common heart valve disorders, symptoms, causes, and risk factors. (medicalnewstoday.com 3.11.2021).)

- Prestanda varierar hos konstgjorda hjärtklaffar. (- Bland dem som fått denna var risken att behöva en ny klaffprotes efter tio år 3,6 procent. För de modeller som i studien gav sämst resultat på sikt låg motsvarande procentandel kring 12 procent.)

(Anm: Prestanda varierar hos konstgjorda hjärtklaffar. Svenska forskare har undersökt hur det gått för patienter som fått olika modeller av hjärtklaffproteser inopererade. Olika modeller av hjärtklaffproteser fungerar olika bra på längre sikt. Det framgår av en studie som forskare vid Karolinska institutet har publicerat i Jama network open. Forskarna jämförde hjärtklaffproteser i sex olika modellgrupper. De såg tydliga skillnader när det gällde överlevnad och behovet av nya ingrepp. (…) Risken för död och omoperation varierade stort Forskarna justerade för andra faktorer som kan påverka utfallet och undersökte sedan om valet av protesmodell hade någon betydelse för långtidsresultatet. Analysen visade på tydliga skillnader i utfall mellan de sex studerade modellgrupperna. Den vanligaste klaffmodellen gav i studien de bästa långtidsresultaten. Bland dem som fått denna var risken att behöva en ny klaffprotes efter tio år 3,6 procent. För de modeller som i studien gav sämst resultat på sikt låg motsvarande procentandel kring 12 procent. Risken för död efter tio år varierade mellan 44 och 54 procent för patienter med olika modelltyper. Fler studier behövs. (lakemedelsvarlden.se 8.3.2022).)

- Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene.

(Anm: Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene. Tidligere lærte helsepersonell at trening kan være risikabelt for hjertepasienter. Men nå vet vi at det er kun ved akutte tilstander pasienter med hjerteinfarkt eller angina bør unngå trening. Etter en koronar bypass-operasjon skal man dessuten være forsiktig med trening som kan påvirke tilhelingen av operasjonssåret. Absolutte kontraindikasjoner Man bør ikke drive fysisk aktivitet, trening eller testing dersom man har: Akutte tilstander knyttet til hjertet og blodårene: * Hjerteinfarkt i løpet av de siste to dagene, eller endringer i hvile-EKG som tyder på iskemi (oksygenmangel i hjertet) * Ustabil angina * Ukontrollerbare hjerterytmeforstyrrelser som påvirker blodstrømmen i kroppen * Alvorlig symptomgivende aortastenose (forkalkning av hjerteklaffen) * Dekompensert, symptomgivende hjertesvikt * Akutt hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller hjerteposebetennelse (perikarditt) * Pågående betennelse i hinnen som kler innsiden av hjertet (endokarditt) * Akutt blodpropp i lungekretsløpet (lungeemboli eller lungeinfarkt) eller blodpropp i beina (dyp venetrombose)
* Dissekerende aneurisme (utposninger som skyldes skader på blodårene) Relative kontraindikasjoner Man skal være forsiktig med eller utsette fysisk aktivitet, trening og testing ved: (…) (stolav.no 13.11.2020).)

- Forsøk bidrar til å bestemme underliggende årsaker til angina. En intensiv studie i behandling av angina har funnet at bruk av tester for små blodkars funksjon i hjertet klargjør den underliggende årsaken til tilstanden.

(Anm: By University of Glasgow. Trial helps determine underlying causes of angina. An intensive study into the treatment of angina has found that the use of tests for small blood vessel function in the heart clarify the underlying cause of the condition. Patients referred to hospital by their General Practitioner (GP) for assessment of chest pain were invited into the study if a heart scan had ruled out blocked heart arteries. The trial showed that the common underlying cause of chest symptoms in angina sufferers was myocardial ischemia with no obstructive arteries (INOCA), which wasn't diagnosed by a standard CT heart scan. The diagnosis was clarified using the tests where INOCA was four times more likely, while "normal" results were half as less likely to detect small vessel disease. (…) Provided by University of Glasgow (medicalxpress.com 19.5.2023).)

- Fikk hjertetrøbbel etter Pfizer-vaksine. Hans Erik Ørbeck (58) ble så syk etter første vaksinedose at han må holde seg i ro i et halvt år. (- Betennelse i hjertemuskelen Neste morgen fikk han utført såkalt hjertekaterisering, hvor man går inn med et rør for å sjekke årene i hjertet. Den utelukket hjerteinfarkt. – De sa at blodårer og blodtrykk var bra, og at jeg virket sunn og frisk. Jeg spurte om det kunne ha noe med vaksinen å gjøre, forteller Ørbeck. MR av hjertet ble tatt dagen etter. – Legene fortalte at jeg hadde fått hjertemuskelbetennelse, myokarditt.)

(Anm: Fikk hjertetrøbbel etter Pfizer-vaksine. Hans Erik Ørbeck (58) ble så syk etter første vaksinedose at han må holde seg i ro i et halvt år. – 8. juni tok jeg vaksinen. Jeg følte at jeg gjorde borgerplikten min, og var glad for å bli kalt inn til Åsanehallen, begynner Hans Erik Ørbeck. To uker senere tenker 58-åringen at han ikke ville gjort det samme igjen. Han synes det er viktig å få frem at noen kan få alvorlige bivirkninger, også av Pfizer-vaksinen. Hjerteproblemet han fikk er svært sjelden. Etter at to millioner nordmenn er vaksinert, er det innmeldt syv tilfeller til Legemiddelverket. Som mange andre kjente han litt smerte i overarmen kvelden etter at det første vaksinestikket var satt. Ørbeck syntes det var litt tungt å fortsette gravearbeidet han hadde satt i gang utenfor sitt hjem på Flaktveit. (…) Betennelse i hjertemuskelen Neste morgen fikk han utført såkalt hjertekaterisering, hvor man går inn med et rør for å sjekke årene i hjertet. Den utelukket hjerteinfarkt. – De sa at blodårer og blodtrykk var bra, og at jeg virket sunn og frisk. Jeg spurte om det kunne ha noe med vaksinen å gjøre, forteller Ørbeck. MR av hjertet ble tatt dagen etter. – Legene fortalte at jeg hadde fått hjertemuskelbetennelse, myokarditt. De bekreftet at dette nok var en reaksjon på covid-19-vaksinen, og sa at jeg ikke skal ta andre dose. Smittevernlege Fredrik Grøvan bekrefter tilstanden, og sier dette er første gang de har påvist myokarditt etter koronavaksine ved sykehuset. – Vi mistenker at det kan skyldes vaksinen. Derfor ble det sendt bivirkningsmelding til Legemiddelverket. (bt.no 22.6.2021).)

- Sammenheng mellom mRNA-vaksiner og hjertesykdom.

(Anm: Sammenheng mellom mRNA-vaksiner og hjertesykdom. Europeiske legemiddelmyndigheter har konkludert at hjertesykdommene perikarditt (hjerteposebetennelse) og myokarditt (hjertemuskelbetennelse) skal omtales som sjeldne bivirkninger i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax. (legemiddelverket.no 9.7.2021).)

- Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. (- Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser.) (- Hvor hyppig sykdommen forekommer er likevel ukjent, og det mistenkes at det er mange tilfeller som aldri blir diagnostisert, ifølge det medisinske oppslagsverket Best Medicine Journal.)

(Anm: Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. Noen tilfeller av akutt perikarditt, som er en betennelse i hjerteposen, er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter koronavaksine. (…) Reuters meldte forrige uke at Israels helseminister har uttalt at landet undersøker et titall tilfeller av hjertebetennelse som mulig bivirkning av Comirnaty (Pfizer), men de har ikke konkludert med noen sammenheng ennå. (…) Perikarditt er en vanlig sykdom og det er fullt mulig å få sykdommen i tidsrommet etter man er vaksinert – uten at det er noen direkte sammenheng. Legemiddelverket vil undersøke grundig alle tenkelige bivirkninger – også svært sjeldne bivirkninger – derfor blir hendelser som dette undersøkt og blir nøye overvåket. Akutt perikarditt er mest vanlig hos voksne mellom 20 og 50 år, og er hyppigere hos menn. Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser. Hvor hyppig sykdommen forekommer er likevel ukjent, og det mistenkes at det er mange tilfeller som aldri blir diagnostisert, ifølge det medisinske oppslagsverket Best Medicine Journal. (…) (lommelegen.no 4.5.2021).)

- Sjelden vaksine­bivirkning: «Hva er dette for noe?» Legene mener Hans Erik Ørbeck (58) fra Bergen kan ha fått sjelden bivirkning av Pfizer-vaksinen. (- Fredag morgen kommer legen og sier at han har fått svaret. MR-undersøkelsen indikerer at du har fått en hjertemuskelbetennelse, trolig som følge av vaksinen, forteller Ørbeck.)

(Anm: Sjelden vaksine­bivirkning: «Hva er dette for noe?» Legene mener Hans Erik Ørbeck (58) fra Bergen kan ha fått sjelden bivirkning av Pfizer-vaksinen. BIVIRKNING: Hans Erik Ørbeck skryter av behandlingen han fikk av helsetjenesten, men etterlyser mer informasjon om alvorlige bivirkninger etter vaksinering. - Jeg var glad jeg ble kalt inn, jeg følte det var en borgerplikt. Å bidra med å få slutt på pandemien, sier Ørbeck til Dagbladet. En knapp uke seinere ble han lagt inn på sykehus. (…) - Da jeg hadde gått i 40 minutter der, følte jeg meg fryktelig kortpustet. Jeg tenkte «hva er dette for noe?». (…) Det var først mandag han skulle innse alvoret. Etter nok en dag på kontoret, var han så sliten at han dro hjem tidlig. Han tok seg en ettermiddagslur. - Jeg våknet etter en time. Da hadde jeg vondt i armen, og smerter i armhulen og brystet, i tillegg til smerter i hodet på venstre side. «Hva gjør jeg nå, jeg er hjemme alene», tenkte jeg. (…) - Tilfeldighetene har det til at min yngste datter var på besøk hos henne. Hun var akkurat ferdig med praksis på hjerteavdelingen på Haukeland. En ambulanse ble tilkalt. Ørbeck ble lagt inn på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Klokka 01.45 den natta ble han vekket av leger og sykepleiere. - De hadde funnet noe på blodprøvene. Det indikerte skade på hjertet, og de sa de måtte behandle meg som om jeg hadde fått et infarkt. Jeg fikk nitroglyserol under tunga, sprøyte med blodfortynnende og morfin for at kroppen skulle roe seg ned. (…) Neste morgen bar det til Haukeland, hvor det ble utført ultralyd av hjertet og hjertekateterisering. Tilbakemeldingen på undersøkelsene var lik, ifølge Ørbeck: Det ser fint ut. (…) - Fredag morgen kommer legen og sier at han har fått svaret. MR-undersøkelsen indikerer at du har fått en hjertemuskelbetennelse, trolig som følge av vaksinen, forteller Ørbeck. Selv var han lettet. (…) Samme dag ble Ørbeck skrevet ut av sykehuset. Han forteller at han fortsatt har vondt i armen, og tidvis har kjent smerter i brystet. (…) - Alle som får tungpust eller brystsmerter som bekymrer bør oppsøke lege uavhengig av om de er vaksinert eller ikke, skriver Legemiddelverket. (dagbladet.no 25.6.2021).)

- Vanlige smertestillende legemidler linket til en høyere risiko for hjerteproblemer. (- Tidligere studier har knyttet dem til økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, hjertesvikt og høyt blodtrykk.)

(Anm: Common Pain Meds Are Linked to a Higher Risk of Heart Problems. Ibuprofen and other common painkillers are linked to an increased risk of cardiac arrest, according to a new Danish study published in the European Heart Journal—Cardiovascular Pharmacotherapy. The authors say these drugs should be used with caution and that people with heart problems may want to avoid them. (...) Nonsteroidal anti-inflammatory drugs, or NSAIDs, are among the most commonly used drugs worldwide. Previous studies have linked them to increased risk of heart attack and stroke, heart failure and high blood pressure. Because some of them are sold over the counter, experts worry that people perceive them as safe and free of side effects. (time.com 15.3.2017).

(Anm: Lung and Respiratory Health: Reasons You're Short of Breath (medicinenet.com 14.10.2018).)

- Ibuprofen (Ibux) kan være farligt for visse mennesker med type 2-diabetes.

(Anm: Ibuprofen kan være farligt for visse mennesker med type 2-diabetes. Kortvarig brug af ikke-steroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID'er) er forbundet med førstegangsindlæggelse for hjertesvigt hos patienter med type 2-diabetes – især for ældre over 80 år, patienter med en dårlig reguleret diabetes og blandt nye brugere af NSAID. Det viser ny forskning præsenteret på hjertekongressen ESC-2022 i Barcelona. NSAID er en forkortelse for Non-Steroide Anti-Inflammatory Drugs og bruges ofte af mennesker med gigt, men takket være lægemidlernes betændelses- og smertedæmpende effekt bruges de også bredt. De købes under navne som ibuprofen (Ipren, Brufen, Ibumetin), naproxen (Bonyl) og diklofenac (Voltaren, Diclon). ”Der lader til at være en sammenhæng mellem selv korttidsbehandling med NSAID og udvikling af hjertesvigt, selvom det er svært at udtale sig om den kausale sammenhæng (årsag-virknings-sammenhæng, red.) baseret på observationelle data, som vi har brugt i dette studie.” (sundhedspolitisktidsskrift.dk 9.9.2022).)

(Anm: Ibuprofen er et smertestillende (analgetisk) og betennelsesdempende (antiinflammatorisk) legemiddel, som tilhører legemiddelgruppen NSAIDs (ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler). (…) Virkestoffet ibuprofen selges under flere ulike produktnavn, som for eksempel Ibux. Kilde: Store norske leksikon.)

- Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon.

(Anm: Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon. (Common pain relievers may worsen C. difficile infection.) En studie finner at visse smertestillende midler kan fremme Clostridium difficile infeksjon. (...) Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), som reduserer smerte og reduserer feber og betennelser, kan også fremme C. difficile-infeksjon. (...) Selv om indometacin var den eneste NSAID som studien testet mener Aronoff at resultatene også kan være gyldig for vanlige NSAID, som ibuprofen og aspirin, fordi de har lignende biologiske mekanismer. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).).

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. (- Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer.)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. (- Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine.)

(Anm: Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine. Seks av tilfellene oppsto mellom en og tre uker etter Pfizer/Biontech-vaksinen og det siste mellom en og tre uker etter Moderna-vaksinen, skriver Bergens Tidende. – Det er ikke avklart om perikarditt kan knyttes til vaksinen. Vi ber leger om å være oppmerksomme på muligheten for perikarditt hos personer som nylig er vaksinert, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket til egen nettside. LES OGSÅ: AstraZeneca undersøker bivirkninger Pasientene var mellom 28 og 87 år. Seks av dem var menn. De ble innlagt på sykehus grunnet tung pust, brystsmerter og smerter i skuldrene. Betennelsen er smertefull, men ofte enkel å behandle og prognosen er god, ifølge helsenorge.no. (adressa.no 2.5.2021).)

- Perikarditt (hjerteposebetennelse). (- Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet.) (- Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner.) (- Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev.)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet. Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner. (...) Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. Det er noen faktorer som øker risikoen for perikarditt, som for eksempel: - Å være mann - At man har hatt et hjerteinfarkt tidligere - At man har hatt hjertekirurgi tidligere - At man får dialysebehandling for nyresykdom - At man har en autoimmun lidelse. Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev. Vanlige autoimmune tilstander inkluderer reumatoid artritt (leddgikt) og inflammatoriske tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom.(helsebiblioteket.no 8.3.2019).)

- Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. (- Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser.)

(Anm: Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. Noen tilfeller av akutt perikarditt, som er en betennelse i hjerteposen, er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter koronavaksine. (…) Reuters meldte forrige uke at Israels helseminister har uttalt at landet undersøker et titall tilfeller av hjertebetennelse som mulig bivirkning av Comirnaty (Pfizer), men de har ikke konkludert med noen sammenheng ennå. (…) Perikarditt er en vanlig sykdom og det er fullt mulig å få sykdommen i tidsrommet etter man er vaksinert – uten at det er noen direkte sammenheng. Legemiddelverket vil undersøke grundig alle tenkelige bivirkninger – også svært sjeldne bivirkninger – derfor blir hendelser som dette undersøkt og blir nøye overvåket. Akutt perikarditt er mest vanlig hos voksne mellom 20 og 50 år, og er hyppigere hos menn. Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser. Hvor hyppig sykdommen forekommer er likevel ukjent, og det mistenkes at det er mange tilfeller som aldri blir diagnostisert, ifølge det medisinske oppslagsverket Best Medicine Journal. (…) (lommelegen.no 4.5.2021).)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. (…) Perikarditt er vanligvis ikke farlig, og betennelsen er ofte enkel å behandle, men noen ganger kan hjerteposen fylles med puss. Dette kalles purulent perikarditt. Purulent perikarditt er livstruende fordi den kan hindre hjertet i å slå ordentlig. Det krever umiddelbar behandling. Purulent perikarditt er et tegn på alvorlig infeksjon. Legen vil trekke ut noe av væsken med en nål. Det vil da bli testet for å se hva som har forårsaket infeksjonen slik at infeksjonen kan bli behandlet med riktige legemidler. (helsetilsynet.no 8.3.2019).)

- Bakterier dør ikke i stilhed, når de udsættes for antibiotika. (- Under kampen sender de advarselssignaler ud, som andre bakteriekolonier opfanger og bruger til at bevæge sig i en stor bue uden om det ramte område.) (- Men at de bruger det til at advare søster-kolonier, har vi ikke set før," forklarer hun. Nina Molin Høyland har tidligere i Pharma fortalt om sin forskning i multiresistente bakterier.)

(Anm: Bakterier dør ikke i stilhed. Bakterier dør ikke i stilhed, når de udsættes for antibiotika. Under kampen sender de advarselssignaler ud, som andre bakteriekolonier opfanger og bruger til at bevæge sig i en stor bue uden om det ramte område. Det viser forsøg, som Nina Molin Høyland-Krogsbo, adjunkt på Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab på Københavns Universitet, er en af forskerne bag: "Vi ved godt, at visse bakterier sender signalmolekyler ud for at eksempelvis blive enige om, hvad kolonien skal foretage sig. Men at de bruger det til at advare søster-kolonier, har vi ikke set før," forklarer hun. Nina Molin Høyland har tidligere i Pharma fortalt om sin forskning i multiresistente bakterier. Læs artiklen (pharmadanmark.anp.se 29.11.2019).)

 - Tarmmikrobiom påvirker saltfølsom hypertensjon (høyt blodtrykk) hos mus og mennesker.

(Anm: Tarmmikrobiom påvirker saltfølsom hypertensjon (høyt blodtrykk) hos mus og mennesker. (…) Hos mus førte en diett med mye salt til uttømming av Lactobacillus-arter, spesielt av en Lactobacillus-art, L. murinus. Dette ble etterfulgt av en økning i antall spesifikke lymfocytter (T-helper [TH] 17) som driver mange autoimmune sykdommer og deretter ved en økning i blodtrykket. Når forskerne supplementerte maten til mus med de utarmede artene av laktobaciller, ble disse endringene reversert. (…) Tidligere rapporter har vist at tarmmikrobiomet sannsynligvis spiller en rolle i å forårsake fedme, type 2 diabetes og aterosklerose.) NEJM 2017 (January 2, 2018).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

- Case rapport: En sjelden årsak til oral bullae: Angina bullosa hemorrhagica. (- Årsaken til ABH er fortsatt uklar. Det er ikke identifisert underliggende hematologiske eller immunologiske abnormiteter. Traumer og personlig predisposisjon synes å være nødvendig for utviklingen av sykdommen. Økt skjørhet i det orale epitelvevet kan gjøre den ikke-keratiniserte orale slimhinnen sårbar for traumer.)

(Anm: Case Report: A rare cause of oral bullae: Angina bullosa hemorrhagica. Abstract Angina bullosa hemorrhagica (ABH) is a benign disorder of the oral cavity. Clinically, oral, blood-filled blisters are seen. To give a proper diagnosis, one should rule out any other cause. We aim to present this case in order to emphasize this rare cause of oral bullae which is necessary to be differentiated from many serious dermatological and hematological disorders. His biochemical markers and blood count, including platelet levels, were completely normal. Extra tests to rule out blood dyscrasia were performed and the results were normal.(...) Although ABH is accepted as a benign disorder, some authors reported a choking or gagging sensation when the lesions are in the posterior pharynx or in the epiglottis 3. As a rare complication, acute upper airway obstruction was also reported 4. The cause of ABH is still unclear. No underlying hematological or immunological abnormalities have been identified. Trauma and personal predisposition seem to be necessary for the development of the disease. Increased fragility of the oral epithelial connective tissue can make the non-keratinized oral mucosa vulnerable to trauma. Thus, even a minor trauma can lead to breakage of the epithelial-connective tissue junction resulting hemorrhage from the superficial capillaries. The result is subepithelial hemorrhagic bullae 5. High, in 1987, described the relationship between the chronic inhalation of steroids and ABH. In his study none of the 64 patients who used a steroid-free inhaler had a history of oral blistering whereas 15 patients out of 42 who used a steroid-based inhaler had oral blisters. The chronic use of steroid-based inhalers can affect collagen production causing epithelial and mucosal atrophy 6. The proposal of Ferguson et al. that ABH could represent a localized amyloidosis failed after Congo red staining 7.When the question is the histopathology of ABH, we see subepithelial separation from the lamina propria, with very few inflammatory cells. Parakeratosis in the surrounding tissue can also be seen. When the bullae bursts, the ulcerated epithelium with a chronic inflammatory infiltrate, mainly of lymphocytes, can be detected. Direct immunofluorescence staining for IgA, IgG, IgM and fibrin is negative 8. In our case the first few differential diagnoses which came to mind were erythema multiforme, bullous lichen planus, pemphigus, pemphigoid and fixed drug eruption along with blood dyscrasias. After some routine and specific blood tests we were able to rule out blood dyscrasias. As the blister was subepithelial and there were no additional mucosal and cutaneous lesions we eliminated pemphigus probability too. Version 1. F1000Res. 2017; 6: 1974.)

- Case rapport: En sjelden årsak til oral bullae: Angina bullosa hemorrhagica.

(Anm: Case Report: A rare cause of oral bullae: Angina bullosa hemorrhagica. Abstract Angina bullosa hemorrhagica (ABH) is a benign disorder of the oral cavity. Clinically, oral, blood-filled blisters are seen. To give a proper diagnosis, one should rule out any other cause. We aim to present this case in order to emphasize this rare cause of oral bullae which is necessary to be differentiated from many serious dermatological and hematological disorders. His biochemical markers and blood count, including platelet levels, were completely normal. Extra tests to rule out blood dyscrasia were performed and the results were normal. Version 1. F1000Res. 2017; 6: 1974.)

(Anm: Medical Definition of Blood dyscrasia. (…) Deep vein thrombosis is a blood clot that forms inside a vein, usually deep within your leg. (medicinenet.com 25.1.2017).

- Angina bullosa hemorrhagica presentert som akutt øvre luftveisobstruksjon. (- En 56 år gammel kvinne ankom akuttmottaket og klaget over en svak stemme, smertefull hals og nesatt spyttsekresjon (dysfagi (problemer med å svelge), sikling).)

(Anm: Angina bullosa haemorrhagica presenting as acute upper airway obstruction. Abstract We report a case of acute upper airway obstruction caused by a rapidly expanding blood‐filled bulla in the oropharynx (angina bullosa haemorrhagica), requiring tracheal intubation. The larynx could not be visualized by either awake fibreoptic laryngoscopy or direct laryngoscopy under anaesthesia. Surgical tracheostomy was therefore performed under general anaesthesia. (…) Case report A 56‐yr‐old woman presented to the Accident and Emergency Department complaining of a weak voice, painful throat and salivary incontinence (dysphagia with drooling). She reported a similar less‐severe episode 2 months previously, related to several blood‐filled blisters on the buccal mucosa and hard palate, which had subsequently ruptured, leaving painful ulcers. These had been treated successfully with topical steroid (beclomethasone) and chlorhexidine mouthwash. The patient was also being treated with peritoneal dialysis for end‐stage renal failure secondary to systemic lupus erythematosus (SLE), and she was taking oral prednisolone. Br J Anaesth. 2004 Feb;92(2):283-6.)

(Anm: Hemorrhagic bullae of the oral mucosa. JAAD Case Rep. 2016 Nov; 2(6): 433–435.)

(Anm: What You Should Know About Blood Blisters in the Mouth. (healthline.com 20.2.2019).)

(Anm: Angina Bullosa Hemorrhagica: Post-traumatic Swelling in the Oral Cavity—A Case Report. Journal of Advanced Oral Research 2020 (First Published April 15, 2020).)

- Spontan pneumothorax er en sykdomstilstand hvor det uten forutgående operasjon eller skade oppstår et hull på lungens overflate, slik at luft lekker ut i brysthulen.

(Anm: Spontan pneumothorax er en sykdomstilstand hvor det uten forutgående operasjon eller skade oppstår et hull på lungens overflate, slik at luft lekker ut i brysthulen. Spontan pneumothorax forekommer oftest hos høye, slanke individer. Personer som regelmessig skaper høye trykk i lungene, som trompetister eller glassblåsere, er mer disponert enn andre. En viktig faktor som disponerer for utvikling av spontan pneumothorax er tynnveggede, store luftsekker (bullae) som ligger like under lungenes overflate. Disse luftsekkene kan være medfødte, eller de kan oppstå etter luftveisinfeksjoner eller kroniske betennelsestilstander i lungene. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hematologiske lidelser og hjerneslag.

(Anm: Hematologic Disorders and Stroke. Hematologic abnormalities lead to thrombosis in the cerebral vasculature, causing ischemic cerebrovascular events. However, the majority of patients with ischemic cerebrovascular events do not have a well-defined hematologic abnormality. Coagulation disorders that predispose to strokes remain poorly defined but have been implicated in venous strokes (cerebral venous thrombosis) rather than arterial strokes. Platelet function abnormality, inherited hemostatic abnormality, and vascular injury promote thrombosis. (medpagetoday.com 10.11.2017).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Aktiverte T-celler fremmer hjertesvikt etter hjerteinfarkt. Kronisk betennelse etter hjerteinfarkt kan fremme hjertesvikt og død. (- To nøkkeleksperimenter demonstrerte denne nødvendige og tilstrekkelige rollen for de aktiverte T-cellene, som antagelig angriper hjertemuskelvev på en autoimmun måte. Det første nøkkeleksperimentet innebar fjerning av en spesifikk undergruppe (subset) av aktiverte T-celler fra musemodeller. Behandling av mus med antistoffer mot CD4 + T-celler fire uker etter eksperimentelle hjerteinfarkt - for å utarme undergruppen av T-celler - forhindret den progressive unormale utvidelsen av venstre ventrikkel som fører til hjertesvikt, sammenlignet med ubehandlede mus.)

(Anm: Activated T-cells promote heart failure after heart attack. Chronic inflammation after a heart attack can promote heart failure and death. University of Alabama at Birmingham researchers have now shown that activated T-cells — part of the immune system's inflammatory response — are both necessary and sufficient to produce such heart failure. "These studies," Shyam Bansal, Ph.D., Sumanth Prabhu, M.D., and colleagues write in the journal Circulation: Heart Failure, "provide important proof-of-concept for T-cells as disease mediators in heart failure." Two key experiments demonstrated this necessary and sufficient role for the activated T-cells, which presumably attack heart muscle tissue in an auto-immune fashion. The first key experiment involved removing a specific subset of activated T-cells from mouse models. Treating the mice with antibodies against CD4+ T-cells four weeks after experimental heart attacks — to deplete that subset of T-cells — prevented the progressive abnormal enlargement of the left ventricle that leads to heart failure, as compared with untreated mice. (…) So the UAB researchers began to look for changes in subsets of T-cells over an eight-week period after heart attack. They found the CD4+ T-cells were globally expanded and activated during chronic ischemic heart failure, and that there was an expansion of memory T-cells in the spleen. In particular, they found significant expansion of CD3+CD8+ cytotoxic T-cells and CD3+CD4+ helper T-cells in circulating blood, as well as increased CD4+ subsets of Th1, Th2, Th17 and Treg cells, indicating a pro-inflammatory response. In the failing heart, they found increased CD8+ and CD4+ T-cells, and increased Th1, Th2, Th17 and Treg CD4+ subsets. They also found a marked reduction of the Th1/Th2 ratio, and an increased Th17/Treg ratio, as well as upregulation of the inflammatory Th2-type cytokines. (medicalnewstoday.com 28.2.2017).)

- Aktiverte T-celler driver hjertesvikt etter hjerteinfarkt.

(Anm: Activated T-cells drive post-heart attack heart failure. Chronic inflammation after a heart attack can promote heart failure and death. University of Alabama at Birmingham researchers have now shown that activated T-cells — part of the immune system’s inflammatory response — are both necessary and sufficient to produce such heart failure. “These studies,” Shyam Bansal, Ph.D., Sumanth Prabhu, M.D., and colleagues write in the journal Circulation: Heart Failure, “provide important proof-of-concept for T-cells as disease mediators in heart failure.” Two key experiments demonstrated this necessary and sufficient role for the activated T-cells, which presumably attack heart muscle tissue in an auto-immune fashion. (uab.edu 27.2.2017).)

(Anm: CD4+ T cells promote the transition from hypertrophy to heart failure during chronic pressure overload. Circulation. 2014 May 27;129(21):2111-24.)

- Sirkulerende T-cellekloner i prekliniske faser av revmatoid artritt (revmatisk leddgikt).

(Anm: Circulating T Cell Clones in Preclinical Phases of Rheumatoid Arthritis. (…) Next-generation sequencing of the T Cell Receptor β (TCRβ) complementarity-determining region 3 (CDR3) repertoire was performed on genomic DNA isolated from blood samples of individuals genetically at risk for RA, namely first-degree relatives of RA patients (RA-FDR) at different preclinical phases of disease development (SCREEN-RA cohort),4 and of matched RA patients used as a control group (SCQM cohort).5,6 (…) Conclusions Highly expanded T cell clones were detected in the peripheral blood of at-risk individuals before the clinical onset of RA, particularly in the later preclinical phases of RA development. Tracking these dominant T cell clones in longitudinal analyses and elucidating their role might help to better understand the earliest pathogenic events in RA. EMJ Rheumatol. 2019;6[1]:75-77. AR No. AR3.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Forbindelse mellom inflammatorisk sykdom og langsiktige resultater blant unge voksne med hjerteinfarkt: Mass General Brigham YOUNG-MI Registry.

(Anm: Association of inflammatory disease and long-term outcomes among young adults with myocardial infarction: the Mass General Brigham YOUNG-MI Registry. Aims Autoimmune systemic inflammatory diseases (SIDs) are associated with an increased risk of cardiovascular (CV) disease, particularly myocardial infarction (MI). However, there are limited data on the prevalence and effects of SID among adults who experience an MI at a young age. We sought to determine the prevalence and prognostic implications of SID among adults who experienced an MI at a young age. (…) Conclusions Among patients who experienced a first MI at a young age, 2.5% had evidence of SID, and these individuals had higher rates of long-term all-cause mortality. Our findings suggest that the presence of SID is associated with worse long-term survival after premature MI. Eur J Prev Cardiol. 2021 Mar 30;zwaa154.)

- Hva forårsaker smerter i brystet når du svelger? (- En rekke forhold kan forårsake vedvarende smerter i brystet etter svelging, inkludert betennelse i spiserøret (matrøret), reflukssykdom eller hiatal brokk.)

(Anm: What causes pain in the chest when swallowing? Pain in the chest when swallowing can be the result of swallowing something that is too hot or too big. But sometimes this symptom is the result of an underlying condition. A number of conditions can cause persistent pain in the chest after swallowing, including inflammation in the esophagus (food pipe), acid reflux, or hiatal hernia. In this article, we will look in more detail at what may cause this symptom, treatments, and how to ease the pain. (medicalnewstoday.com 5.3.2021).)

- Mellomgulvsbrokk, hiatus hernie.

(Anm: Mellomgulvsbrokk, hiatus hernie. Mellomgulvsbrokk er en vanlig tilstand som oftest påvises hos voksne over 50 år. Selv om årsaken er ukjent, kan et mellomgulvsbrokk føre til en svekkelse av lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken. (nhi.no 27.2.2014).)

(Anm: Recovering from a blood clot in the lungs (medicalnewstoday.com 5.3.2021).)

- Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (benign intrakraniell hypertensjon).

(Anm: Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (benign intrakraniell hypertensjon). Idiopatisk intrakraniell hypertensjon Se oversiktsartikkel1 Kort om Idiopatisk intrakraniell hypertensjon er et syndrom med økt intrakranielt trykk, men normalt hjerneparenkym uten store ventrikler, fokale romoppfyllende prosesser, eller underliggende infeksjon. Kan være til feks sinusvenetrombose, medikamenter eller medisinske tilstander. Rammer ofte unge overvektige kvinner, men kan også ramme normalvektige og menn. Syndromet ble tidligere kalt benign intrakraniell hypertensjon, men det er en uheldig betegnelse fordi opptil 25% får alvorlig synstap. (nevro.legehandboka.no 19.3.2015).)

(Anm: 2.10. Spesielle tilstander; disseksjoner og sinusvenetrombose. (helsedirektoratet.no 21.12.2017).)

- Rollen for mitokondriell dysfunksjon ved kardiovaskulær sykdom: En kort gjennomgang. (- Nøkkelbudskap.) (- Mitokondriell dysfunksjon spiller en avgjørende rolle i kardiovaskulær sykdomspatogenese.) (- Kardiovaskulær sykdom er assosiert med endret mitokondriell biogenese og rensing.) (- Ved kardiovaskulær sykdom resulterer nedsatt mitokondriefunksjon i redusert ATP-produksjon og økt ROS-dannelse.)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon i kardiovaskulær sykdom: En kort gjennomgang. Abstrakt kardiovaskulær sykdom (CVD) er en ledende årsak til dødelighet over hele verden. Korrekt mitokondriell funksjon er nødvendig for vev og organer som har høy etterspørsel etter energi, inkludert hjertet. Mitokondrier er svært sensitive (følsomme) overfor næringsstoffer og oksygenforsyning og gjennomgår metabolsk tilpasning til de skiftende endringer i miljøet. Ved CVD er en slik tilpasning svekket, hvilket, i sin tur, fører til en progressiv reduksjon av den mitokondrielle funksjonen assosiert med avvik (misdannelser) i respiratorisk kjede og ATP-syntese, økt oksidativt stress og tap av mitokondriers strukturelle integritet. (…) Deregulering av denne prosess ved sviktende hjerte, akkumulering av dysfunksjonelle mitokondrier, gjør situasjonen enda mer ugunstig. I hjertepatologi kan avvik i aktiviteten til respiratorisk kjede og ATP-produksjon betraktes som en kjerne ved mitokondriell dysfunksjon. Faktisk, terapeutisk. Ann Med. 2017 Dec 14:1-15.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces RNA interference in C. elegans through a pathway homologous to the mammalian RIG-I antiviral response. PLoS Biol. 2020 Dec 2;18(12):e3000996.)

(Anm: Effect of mitochondrial complex III inhibitors on the regulation of vascular tone in porcine coronary artery. (…) These data indicate that inhibition of complex III attenuates contractile responses through inhibition of calcium influx. However, inhibition of the Qi site can also inhibit the contractile response through activation of AMP kinase. Eur J Pharmacol. 2021 Jan 30;173917.)

(Anm: Mitochondria in Metabolic Syndrome, Reproduction and Transgenerational Inheritance-Ongoing Debates and Emerging Links. Endocrinology. 2021 Jan 1;162(1):bqaa182.)

- Mitokondriell dysfunksjon ved fatale ventrikulære arytmier. (- Siden det ikke foreligger kliniske rapporter fra studier som retter seg mot mitokondrier for å forbedre tilgjengelig gjenopplivingsutfall, vil denne gjennomgangen gi viktig informasjon for å oppmuntre til videre undersøkelser i en klinisk setting.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in fatal ventricular arrhythmias. Abstract Ventricular fibrillation (VF) and sudden cardiac arrest (SCA) remain some of the most important public health concerns worldwide. For the past 50 years, the recommendation in the Advanced Cardiac Life Support (ACLS) guidelines has been that defibrillation is the only shockable cardiac arrest option. There is growing evidence to demonstrate that mitochondria play a vital role in the outcome of post-resuscitation cardiac function. Although targeting mitochondria to improve resuscitation outcome following cardiac arrest has been proposed for many years, understanding concerning the changes in mitochondria during cardiac arrest, especially in the case of VF, is still limited. (…) In addition, the effects of interventions targeting cardiac mitochondria during fatal ventricular arrhythmias are presented. Since there are no clinical reports from studies targeting mitochondria to improve resuscitation outcome available, this review will provide important information to encourage further investigations in a clinical setting. Acta Physiol (Oxf). 2021 Feb 8;e13624.)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Regelmessig daglig inntak av 4 g paracetamol (acetaminophen) øker systolisk blodtrykk (BP) hos personer med hypertensjon med ≈5 mm Hg sammenlignet med placebo; Dette øker kardiovaskulær risiko og stiller spørsmålstegn ved sikkerheten ved vanlig bruk av paracetamol (acetaminophen) i denne situasjonen.

(Anm: MacIntyre IM, Turtle EJ, Farrah TE, Graham C, Dear JW, Webb DJ; PATH-BP (Paracetamol in Hypertension–Blood Pressure) Investigators*. Regular Acetaminophen Use and Blood Pressure in People With Hypertension: The PATH-BP Trial. (…) Conclusions: Regular daily intake of 4 g acetaminophen increases systolic BP in individuals with hypertension by ≈5 mm Hg when compared with placebo; this increases cardiovascular risk and calls into question the safety of regular acetaminophen use in this situation. Circulation. 2022 Feb 8;145(6):416-423.)

- Rollen for mitokondriell dysfunksjon ved kardiovaskulær sykdom: En kort gjennomgang. (- Nøkkelbudskap.) (- Mitokondriell dysfunksjon spiller en avgjørende rolle i kardiovaskulær sykdomspatogenese.) (- Kardiovaskulær sykdom er assosiert med endret mitokondriell biogenese og rensing.) (- Ved kardiovaskulær sykdom resulterer nedsatt mitokondriefunksjon i redusert ATP-produksjon og økt ROS-dannelse.)

(Anm: The role of mitochondrial dysfunction in cardiovascular disease: a brief review. Abstract Cardiovascular disease (CVD) is a leading cause of mortality worldwide. Proper mitochondrial function is necessary in tissues and organs that are of high energy demand, including the heart. Mitochondria are very sensitive to nutrient and oxygen supply and undergo metabolic adaptation to the changing environment. (…) Deregulation of this process in the failing heart, accumulation of dysfunctional mitochondria makes the situation even more adverse. In cardiac pathology, aberrations of the activity of the respiratory chain and ATP production may be considered as a core of mitochondrial dysfunction. Indeed, therapeutic restoration of these key functional properties can be considered as a primary goal for improvement of mitochondrial dysfunction in CVD. Key messages - Mitochondrial dysfunction plays a crucial role in cardiovascular disease pathogenesis. - Cardiovascular disease is associated with altered mithochondrial biogenesis and clearance. - In cardiovascular disease, impaired mitochondrial function results in decreased ATP production and enhanced ROS formation. Annals of Medicine 2018;50(2): 121-127 - Full text.)

(Anm: Low and normal blood oxygen levels: What to know (medicalnewstoday.com 9.3.2021).)

- Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) er assosiert med økt risiko for hjertestans utenfor sykehus: en landsomfattende kasus-tid-kontrollstudie.

(Anm: EDITOR'S CHOICE. Non-steroidal anti-inflammatory drug use is associated with increased risk of out-of-hospital cardiac arrest: a nationwide case–time–control study. (…) Conclusion Use of non-selective NSAIDs was associated with an increased early risk of OHCA. The result was driven by an increased risk of OHCA in ibuprofen and diclofenac users. Eur Heart J Cardiovasc Pharmacother. 2017 Apr 1;3(2):100-107.)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: The relationship between atypical antipsychotics drugs, QT interval prolongation, and torsades de pointes: implications for clinical use. Introduction : Increased mortality has been observed in patients with mental health disorders. Specifically, exposure to antipsychotic medications conveys a greater than 2 fold risk of sudden death, thought to be mediated through effects on QT prolongation and risk of torsades de pointes. Expert Opin Drug Saf. 2020 Apr 15:1-6.)

- Hjerte- og karsykdommer bidro til økt dødelighet i 2021. (- Overraskende mange døde av hjerte- og karsykdommer.) (- Økningen i dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er det som skiller seg mest ut i 2021.)

(Anm: Hjerte- og karsykdommer bidro til økt dødelighet i 2021. I 2021 døde anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, og for første gang på mange år var det en økning i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer. Under hele pandemien har det vært relativt få dødsfall på grunn av lungesykdommer. Dette går fram av 2021-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet. I 2021 ble det registrert 41.676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Dette er det høyeste antall døde siden 2008, og den største prosentvise økningen i aldersstandardisert dødelighetsrate siden 1999. Økningen tilsvarer 1000–1500 flere dødsfall i Norge i 2021 enn forventet, basert på utviklingen/trenden de ti siste årene før pandemien. (fhi.no 14.6.2022).)

- Høyere antall hjertedødsfall knyttes ikke til vaksiner. (- I fjor ble det registrert 41 676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Det er anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).)

(Anm: Høyere antall hjertedødsfall knyttes ikke til vaksiner. I 2021 døde det 1000–1500 flere enn forventet. Noen setter den økte dødeligheten i sammenheng med koronavaksinen. Det er det ingen grunn til – men pandemitiltakene kan ha vært medvirkende. I fjor ble det registrert 41 676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Det er anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Det har ikke dødd så mange i Norge siden 2008, og økningen er den største fra ett år til det neste siden 1999. Ifølge FHI var det særlig hjerte- og karsykdommer som bidro til den økte dødeligheten. (…) 1200 flere hjertedødsfall enn forventet Ifølge FHI er det økningen i dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer som skiller seg mest ut i 2021. Den aldersstandardiserte dødeligheten av disse sykdommene har gått jevnt og trutt nedover i mange år, og man må tilbake til 1995 for å finne en tilsvarende økning som nå. (faktisk.no 22.6.2022).)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

- Forskere: Citalopram sandsynligvis skyld i mange danskeres hjertestop. Ny undersøgelse afslører, at der blandt danskere, som får hjertestop uden for hospitalet, er mange i behandling med det hyppigt brugte antidepressive stof citalopram, kendt fra Cipramil.

(Anm: Forskere: Citalopram sandsynligvis skyld i mange danskeres hjertestop. Ny undersøgelse afslører, at der blandt danskere, som får hjertestop uden for hospitalet, er mange i behandling med det hyppigt brugte antidepressive stof citalopram, kendt fra Cipramil. Antallet af personer, der får hjertestop på åben gade, på arbejde eller i hjemmet, er betydeligt større blandt brugere af lægemidler baseret på det antidepressive stof citalopram - som f.eks. Cipramil - end det er blandt brugere af andre antidepressiver. Det konkluderer en ny undersøgelse, som er gennemført af hjertelæger fra Gentofte Hospital. Forskerne er nået frem til deres resultater ved at lave statistiske analyser af data, der optræder i Det Danske Lægemiddelregister samt Det Danske Hjertestopregister. »Der er en klar overrisiko for hjertestop blandt brugere af citalopram. Vi mener, det er et faresignal set i lyset af, at citalopram er et hyppigt udskrevet lægemiddel i Danmark. Men om man ligefrem skal stoppe behandlingen i nogle tilfælde, skal vurderes i samråd med psykiatere,« siger ph.d.-studerende Peter Weeke fra Kardiologisk Overafdeling P på Gentofte Hospital. Peter Weeke har gennemført studiet under vejledning af overlæge, dr. med. i intern medicin og kardiologi Christian Torp-Pedersen, og resultaterne er publiceret i Clinical Pharmacology and Therapeutics, som er et specialtidsskrift under det højtprofilerede tidsskrift Nature. (videnskab.dk 30.5.2012).)

- Citalopram kan have kostet flere hundrede danskere livet. Et nyt studie afslører, at der blandt danskere, som får hjertestop uden for hospitalet, er mange i behandling med det antidepressive stof citalopram.

(Anm: Citalopram kan have kostet flere hundrede danskere livet. Et nyt studie afslører, at der blandt danskere, som får hjertestop uden for hospitalet, er mange i behandling med det antidepressive stof citalopram. Antallet af personer, der får hjertestop på åben gade, på arbejde eller i hjemmet er betydeligt større blandt brugere af Lundbecks Cipramil og andre lægemidler med det antidepressive stof citalopram - end blandt brugere af andre antidepressiver. Det konkluderer en ny undersøgelse gennemført af hjertelæger fra Gentofte Hospital, skriver videnskab.dk. Forskerne er nået frem til deres resultater ved at lave statistiske analyser af data, der optræder i Det Danske Lægemiddelregister og Det Danske Hjertestopregister. - Der er en klar overrisiko for hjertestop blandt brugere af citalopram. Vi mener, det er et faresignal set i lyset af, at citalopram er et hyppigt udskrevet lægemiddel. (dr.dk 30.5.2012).)

- Hjertestop kan skyldes antidepressiv medicin. (- Men om man ligefrem skal stoppe behandlingen i nogle tilfælde, skal vurderes i samråd med psykiatere," siger undersøgelsens ophavsmand, ph.d.-studerende Peter Weeke fra Kardiologisk Overafdeling P på Gentofte Hospital, til Videnskab.dk.)

(Anm: Lundbeckmiddel linket til dødsfald. En omfattende undersøgelse af danske patienter, der er døde af hjertestop, har en af Lundbecks storsællerter i kedelig hovedrolle. (...) "Der er en klar overrisiko for hjertestop blandt brugere af citalopram. Vi mener, det er et faresignal set i lyset af, at citalopram er et hyppigt udskrevet lægemiddel i Danmark. Men om man ligefrem skal stoppe behandlingen i nogle tilfælde, skal vurderes i samråd med psykiatere," siger undersøgelsens ophavsmand, ph.d.-studerende Peter Weeke fra Kardiologisk Overafdeling P på Gentofte Hospital, til Videnskab.dk. (medwatch.dk 30.5.2012).)

- Sertraline (Zoloft) og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS): en 8-ukers open-label study på deprimerte pasienter med søvnløshet.

(Anm: Sertraline (Zoloft) og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS): en 8-ukers open-label study på deprimerte pasienter med søvnløshet. (Sertraline and periodic limb movements during sleep: an 8-week open-label study in depressed patients with insomnia) (- KONKLUSJONER: PLMS ble økt under sertralinbehandling, men bare noen få av PLMS nådde det betydelige nivået. Denne effekten av sertralin på PLMS kan være doseringsavhengig. Selv om sertralinindusert PLMS ikke så ut til å forårsake signifikant kliniske forstyrrelser, hadde PLMS-gruppen (PLMI ≤ 5) en høyere AI enn ikke-PLMS-gruppen. Dermed bør klinikere være mer oppmerksom på PLMS under SSRI-antidepressiv behandling.) Sleep Med. 2013 Dec;14(12):1405-12.)

(Anm: Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) (helse-bergen.no).)

- Bruk av antidepressiva etter klasse: Forbindelser med alvorlige uønskede hjertesykdommer hos pasienter med koronararteriesykdom. (- KONKLUSJON: Bruk av antidepressiva var assosiert med redusert depresjon, men bruken av alle antidepressiva med unntak av SNRI var forbundet med flere bivirkninger.)

(Anm: Antidepressant Use by Class: Association with Major Adverse Cardiac Events in Patients with Coronary Artery Disease. (…) Abstract BACKGROUND: To assess use of antidepressants by class in relation to cardiology practice recommendations, and the association of antidepressant use with the occurrence of major adverse cardiovascular events (MACE) including death. (…) After a median follow-up of 4.7 years, 264 (20.9%) participants had a MACE. After propensity matching based on pre-CR depressive symptoms among other variables, participants taking tricyclics had significantly more MACE than those not taking tricyclics (HR = 2.46; 95% CI 1.37–4.42), as well as those taking atypicals versus not (HR = 1.59; 95% CI 1.05–2.41) and those on SSRI (HR = 1.45; 95% CI 1.07–1.97). There was no increased risk with use of SNRI (HR = 0.89; 95% CI 0.43–1.82). CONCLUSION: The use of antidepressants was associated with lower depression, but the use of all antidepressants except SNRI was associated with more adverse events. Psychother Psychosom. 2018 Mar 13;87(2):85-94.)

- Professor advarer mot skjult hjertesvikt. Eksperter mener at tusenvis lider av alvorlig hjertesvikt uten å vite det: – Mange tolker det som en normal aldring, sier professor Gustav Smith.

(Anm: Professor advarer mot skjult hjertesvikt. Eksperter mener at tusenvis lider av alvorlig hjertesvikt uten å vite det: – Mange tolker det som en normal aldring, sier professor Gustav Smith. Her er symptomene du bør være på vakt for. Hjerte- og karsykdommer er en av de hyppigste dødsårsakene i Norge, og mange har en eller flere risikofaktorer uten å vite om det. Ifølge en rapport fra Menon Economics om hjertesvikt i Norge, lever omkring 100 000 nordmenn med diagnosen. Pasientgruppen utgjør ca. 2 prosent av den norske befolkningen. – Antagelig er mørketallene enda større, sier Jan Nilsson, professor, overlege og styreleder i Swedish Heart Lung Foundations forskningsråd. (…) Hjertesvikt er en alvorlig tilstand, og symptomene kan være litt diffuse. De viktigste kjennetegnene er imidlertid: - Tung pust – Tretthet - Nattlig hoste - Nedsatt fysisk evne – Symptomene kan variere fra person til person, og noen sliter med tung pust til vanlig. Derfor er det mange eldre som ikke oppsøker hjelp når de bør, sier overlege Nilsson. Ifølge kardiolog Gude vil lett grad av hjertesvikt merkes ved anstrengelse, mens du ved alvorlig hjertesvikt også får tung pust i hvile: – Ved alvorlig hjertesvikt er oksygenmangel til stede i hvile og kan for eksempel gi nyresvikt, mens de fleste opplever oksygenmangel kun ved aktivitet, sier han. Ifølge Norges helseinformatikk (NHI) vil du ved fremskreden hjertesvikt kunne merke at pusten blir tyngre når du legger deg ned, og lettere i oppreist stilling. Etter hvert kan det også utvikle seg hevelser i beina og ellers i kroppen, ifølge nettstedet. Nedsatt matlyst er også et kjennetegn, gir NHI. (…) To typer hjertesvikt Ifølge hjertekirurg og professor Arnt E. Fiane, ved Oslo universitetssykehus, kan hjertesvikt deles i to typer: Sviktende hjerte – og stivt hjerte. – Sviktende hjerte vil si at hjertemuskelen er svekket og at den trekker seg dårlig sammen, forklarer Fiane. Stivt hjerte kjennetegnes ved at hjertemuskelen trekker seg tilfredsstillende sammen, men at den er stiv og derav ikke lar seg fylle tilstrekkelig med blod. – Dermed har den stive hjertemuskelen små volumer som medfører at blodet ikke sirkulerer tilstrekkelig gjennom kroppen, forteller kirurgen. – Det er omtrent like mange som har henholdsvis sviktende hjerte, som stivt hjerte, sier Fiane. (…) Ifølge kardiologer ved Aleris, bør du ta deg en sjekk dersom du har en eller flere av disse: - Hjertelidelser i nær familie – Brystsmerter – Hjertebank - Uavklart pustebesvær - Svimmelhets-/besvimelsesanfall - Hevelser i kroppen og tungpustethet (dagbladet.no 2.2.2021).)

- Overlege: Advarer mot skjult hjertesvikt. - Mange tenker at de bare er i litt dårlig form, sier hjertelege. (- Hjertesvikt innebærer at hjertet har redusert pumpefunksjon. Det kan oppstå akutt, men er oftere en gradvis tilstand som utvikler seg over flere år. Hjertesvikt rammer hovedsakelig eldre mennesker, og LHL opplyser om at ti prosent av de over 75 år er rammet.)

(Anm: Overlege: Advarer mot skjult hjertesvikt. - Mange tenker at de bare er i litt dårlig form, sier hjertelege. Dette er symptomene du bør være obs på. (…) Vi har ikke et konkret estimat på hvor mange som går med skjult hjertesvikt i Norge, men Jan Nilsson, svensk professor og overlege, uttalte nylig til Aftonbladet at mørketallet kan være opp mot 200 000 i Sverige. Hjertesvikt innebærer at hjertet har redusert pumpefunksjon. Det kan oppstå akutt, men er oftere en gradvis tilstand som utvikler seg over flere år. Hjertesvikt rammer hovedsakelig eldre mennesker, og LHL opplyser om at ti prosent av de over 75 år er rammet. (…) - Kan ramme unge Utover tung pust, mindre ork, og væske-opphopning med hovne ankler, sier Gude at andre klassiske symptomer på hjertesvikt er smerter i brystet, og raskere og uregelmessig puls. (…) Symptomer på hjertesvikt Tung pust: Det er normalt å hive etter pusten etter trening, men hvis du har hjertesvikt, kan du få tung pust mens du gjør dagligdagse ting. Hjertesvikt kan også gi svakhet og tretthet. Væskeopphopning: Hjertesvikt fører til at kroppen holder på for mye væske. Dette kan gi hovne og oppblåste føtter, ankler og bein. Ved alvorlig hjertesvikt kan væske lekke inn i lungene. Dette kan få deg til å hoste opp rosa, skummende slim, og man skal da ringe 113 for akutt hjelp. Ved brystsmerter, pusteproblemer og en følelse av at du holder på å besvime må du straks ringe 113. Får du nye symptomer eller blir verre bør lege kontaktes. Kontakt lege ved: - hoste – vektforandringer - kortpustethet i hvile eller når du ligger flatt – søvnvansker - manglende matlyst - mer hevelse i bena enn vanlig - Kilde: Helsenorge.no (dagbladet.no 8.2.2021).)

- Diklofenak og ibuprofen er assosiert med øket risiko for hjertestans.

(Anm: Diklofenak og ibuprofen er assosiert med øket risiko for hjertestans. Diclofenac and ibuprofen are associated with increased risk of cardiac arrest. Use of the non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) diclofenac and ibuprofen are associated with a significantly increased risk of cardiac arrest, a large Danish study has found. The authors of the study, which was reported in the European Heart Journal: Cardiovascular Pharmacotherapy,1 said that the findings were a stark reminder that NSAIDs were not harmless and should only be used after consulting a healthcare professional. BMJ 2017;356:j1358 (Published 16 March 2017).)

- Idet bevis bygger seg opp om hvorvidt COVID-19 kan skade hjertet, kappes leger om å forstå det. (- Selv om studien til Püntmann og hennes kolleger, publisert i july i JAMA Cardiology, skaper alarmerende overskrifter, sier mange forskere at resultatet må verifiseres) (gjentas).)

(Anm: As evidence builds that COVID-19 can damage the heart, doctors are racing to understand it. This fall, cardiologist Sam Mohiddin will embrace a new role—that of research subject. MRI scans of his heart at St. Bartholomew’s Hospital in London, where he works, will help answer a pressing question: Do people who suffered a mild or moderate bout of COVID-19 months ago, as he did, need to worry about their heart health? (…) Although the work by Püntmann and her colleagues, published in July in JAMA Cardiology, prompted alarming headlines, many researchers say it needs to be replicated. Cardiologists urge anyone with symptoms like shortness of breath or chest discomfort after COVID-19 to see a doctor, but they worry about a flood of healthy recovered people clamoring for heart assessments. “Here’s the good news: We’re going to find out” how likely cardiac injury is, says Matthew Martinez, director of sports cardiology at Morristown Medical Center. (sciencemag.org 15.9.2020).)

(Anm: Outcomes of Cardiovascular Magnetic Resonance Imaging in Patients Recently Recovered From Coronavirus Disease 2019 (COVID-19). (…) Key Points Question What are the cardiovascular effects in unselected patients with recent coronavirus disease 2019 (COVID-19)? Findings In this cohort study including 100 patients recently recovered from COVID-19 identified from a COVID-19 test center, cardiac magnetic resonance imaging revealed cardiac involvement in 78 patients (78%) and ongoing myocardial inflammation in 60 patients (60%), which was independent of preexisting conditions, severity and overall course of the acute illness, and the time from the original diagnosis. Meaning These findings indicate the need for ongoing investigation of the long-term cardiovascular consequences of COVID-19. JAMA Cardiol. 2020;5(11):1265-1273.)

- Hjerteskade sett på MRI hos 54 % av COVID-19-pasienter. (- Omtrent halvparten av 148 pasienter innlagt på sykehus med COVID-19-infeksjon og forhøyede troponinnivåer hadde i det minste noe bevis på hjerteskader på magnetisk resonans av hjertet (CMR) 2 måneder senere, viser en ny studie.

(Anm: Myocardial injury seen on MRI in 54% of recovered COVID-19 patients. About half of 148 patients hospitalized with COVID-19 infection and elevated troponin levels had at least some evidence of myocardial injury on cardiac magnetic resonance (CMR) imaging 2 months later, a new study shows. “Our results demonstrate that in this subset of patients surviving severe COVID-19 and with troponin elevation, ongoing localized myocardial inflammation, whilst less frequent than previously reported, remains present in a proportion of patients and may represent an emerging issue of clinical relevance,” wrote Marianna Fontana, MD, PhD, of University College London, and colleagues. The cardiac abnormalities identified were classified as nonischemic (including “myocarditis-like” late gadolinium enhancement [LGE]) in 26% of the cohort; as related to ischemic heart disease (infarction or inducible ischemia) in 22%; and as dual pathology in 6%. Left ventricular (LV) function was normal in 89% of the 148 patients. In the 17 patients (11%) with LV dysfunction, only four had an ejection fraction below 35%. Of the nine patients whose LV dysfunction was related to myocardial infarction, six had a known history of ischemic heart disease. (mdedge.com - February 25, 2021).)

(Anm: MAGNETISK RESONANS AV HJERTET (legeforeningen.no - hjerteforum Suppl 3 / 2014/ vol 27).)

(Anm: Patterns of myocardial injury in recovered troponin-positive COVID-19 patients assessed by cardiovascular magnetic resonance. Conclusions During convalescence after severe COVID-19 infection with troponin elevation, myocarditis-like injury can be encountered, with limited extent and minimal functional consequence. In a proportion of patients, there is evidence of possible ongoing localized inflammation. A quarter of patients had ischaemic heart disease, of which two-thirds had no previous history. Whether these observed findings represent pre-existing clinically silent disease or de novo COVID-19-related changes remain undetermined. Diffuse oedema or fibrosis was not detected. Eur Heart J. 2021 Feb 18;ehab075.)

- Unge, sunne mennesker får skader på hjertet etter koronavirus.

(Anm: Unge, sunne mennesker får skader på hjertet etter koronavirus. En liten studie fant hjerteskader hos én av syv koronasmittede idrettsutøvere på college-nivå. (dn.no 28.10.2020).)

- Færre dør av hjerte- og karsykdommer. (- Fra mars til mai i år døde langt færre av lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer i Norge enn tidligere.) (- 500 færre hjertedøde.) (- Samme tendens ser man for dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer. (- Dødsraten for 2020 vil stige noe når tallene er komplette, men ut ifra FHIs estimater vil årets tall ligge lavere enn for tidligere år.) (- I studien kommer det frem at det var en halvering i antall innleggelser av hjertepasienter i starten av pandemien. – Dette skjer fordi folk følger smittevernrådene – folk er rett og slett mindre utsatt for infeksjonstilstander – og det ser ut til å ha mer å si for hjerte- og kartilstander enn vi drømte om, sier professoren.)

(Anm: Færre dør av hjerte- og karsykdommer. Fra mars til mai i år døde langt færre av lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer i Norge enn tidligere. – Utviklingen er formidabel, sier kardiologiprofessor Henrik Schirmer. (…) Mange hadde fryktet at dødstallene ville stige da koronaviruset kom til Norge – at sykehusene skulle fylles opp, og at kapasiteten skulle sprenges. Men i Norge gikk dødstallene ned, i motsetning til hva som skjedde i mange andre land. Norge opplevde også relativt få koronadødsfall. (…) Utviklingen i dødelighet for «sykdommer i åndedrettsorganer», som lungebetennelse og influensa, viser at 1299 døde av dette fra mars til mai i 2018, mens 974 døde i samme periode i år. (…) 500 færre hjertedøde Samme tendens ser man for dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer. Der faller dødeligheten fra 2621 dødsfall i 2018 til 2124 dødsfall i 2020. Den foreløpige dødsraten er 50 per 100.000 for perioden, og hvis vi sammenligner det med tallene for 2018, var dødsraten 62 per 100.000. Dødsraten for 2020 vil stige noe når tallene er komplette, men ut ifra FHIs estimater vil årets tall ligge lavere enn for tidligere år. (…) Færre innleggelser Hjerteavdelingen på Ahus har plikt til å ta imot pasienter med akutte plager. Derfor blir det ofte fullt i korridorene. Men dette har også endret seg etter at pandemien kom til Norge. – I dag ligger det bare én pasient på korridor. Vi er vant til at det ligger mellom 14 og 16 pasienter på korridor, sier kardiologiprofessor Henrik Schirmer. Han er medforfatter i en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Circulation. I studien kommer det frem at det var en halvering i antall innleggelser av hjertepasienter i starten av pandemien. – Dette skjer fordi folk følger smittevernrådene – folk er rett og slett mindre utsatt for infeksjonstilstander – og det ser ut til å ha mer å si for hjerte- og kartilstander enn vi drømte om, sier professoren. (nrk.no 13.11.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- UiA-oppfinnelse kan redde liv. Professor oppdaget hjertefeil hos seg selv.

(Anm: UiA-oppfinnelse kan redde liv. Professor oppdaget hjertefeil hos seg selv. Professor emeritus ved Universitetet i Agder, Rune Fensli, er en av gründerne bak et verktøy som kan oppdage rytmeforstyrrelser og hjerneslag. Hver dag får åtte personer i Norge hjerneslag som følge av arterieflimmer. — Ved å kunne avdekke arterieflimmer tidlig, kan vi redusere faren for hjerneslag, sier hjerteoverlege ved Sørlandet sykehus i Arendal, Jarle Jortveit, til Grimstad Adressetidende. Sammen med professor emeritus ved Universitetet i Agder (UiA), Rune Fensli, har Jortveit utviklet en liten enhet ved navn ECG247, som kan oppdage rytmeforstyrrelser og hjerneslag. (khrono.no 9.9.2021).)

- Ble reddet av sin egen oppfinnelse. Rune Fensli testet ut en ny sensor mot hjerneslag, som han selv hadde utviklet. (- Da gikk plutselig alarmen.) (- Hjertesensoren kan påvise hjerteflimmer på et tidlig stadium slik at hjerneslag kan unngås.)

(Anm: Ble reddet av sin egen oppfinnelse. Rune Fensli testet ut en ny sensor mot hjerneslag, som han selv hadde utviklet. Da gikk plutselig alarmen. – Jeg hadde aldri drømt om at det skulle være noe alvorlig med hjertet mitt. Det var ingen symptomer på det, sier Rune Fensli. Han har jobbet med teknologi og helseforskning hele livet og er professor i e-helse ved Universitetet i Agder (UiA). De siste tre årene har professoren vært hovedgründer og hjernen bak teknologien med å utvikle en hjertesensor for å forebygge hjerneslag. Hjertesensoren kan påvise hjerteflimmer på et tidlig stadium slik at hjerneslag kan unngås.En del av jobben har vært å teste ut produktene. Det var derfor naturlig at Fensli selv også testet ut hjertesensoren før den kom på markedet. Sensoren har fått navnet ECG 247. Det er en liten datamaskin som festet til brystet som et plaster. (nrk.no 25.11.2020).)

- Stor pågang til hjertesensor-studie: — Et veldig spennende prosjekt.

(Anm: Stor pågang til hjertesensor-studie: — Et veldig spennende prosjekt. Sensoren har allerede fått svært god mottakelse og er tatt i bruk ved over 100 norske legesentre. OSLO/ARENDAL (Dagens Medisin): Den norskutviklede hjerterytmesensoren ECG247 er en liten datamaskin som er festet til brystet som et plaster. Målingen av hjerterytmen sendes fortløpende til en app på telefonen din. Dersom det skulle oppstå uregelmessigheter, får man umiddelbart beskjed. Nå skal sensoren testes ut i en større atrieflimmerstudie ved Arendal Sykehus, i samarbeid med Oslo Universitetssykehus og flere. (…) – Ved dagens praksis med Holterapparater (langtidsmåling av EKG) må pasientene hente og levere utstyret på sykehuset, og selve apparatet må kobles til en PC for å lese av resultatene i ettertid. Det er tungvint. Vi ønsket noe som var enkelt å bruke, slik at vi kunne undersøke mange i risikogruppene og forebygge hjerneslag og andre komplikasjoner til atrieflimmer. (dagensmedisin.no 17.8.2021).)

- Simpelt hjerte-indgreb viser overlegen effekt ved hjerteflimmer. Et dansk studie viser, at lukning af auriklet (hjerteøret) har ligeså god effekt som blodfortyndende behandling. Auriklen er et lille vedhæng eller ”hjerteøre”, der sidder på venstre forkammer. I forhold til blødninger og død ser indgrebet ud til at reducere risikoen betydeligt. 

(Anm: Simpelt hjerte-indgreb viser overlegen effekt ved hjerteflimmer. Et dansk studie viser, at lukning af auriklet (hjerteøret) har ligeså god effekt som blodfortyndende behandling. Auriklen er et lille vedhæng eller ”hjerteøre”, der sidder på venstre forkammer. I forhold til blødninger og død ser indgrebet ud til at reducere risikoen betydeligt. I et nyt, internationalt studie af 2255 patienter med hjerteflimmer (atrieflimren) har forskere fra Aarhus Universitetshospital i samarbejde med forskere fra Aalborg Universitetshospital og universiteter i London og Essen sammenlignet resultater ved lukning af auriklet overfor medicinsk behandling hos atrieflimren patienter med øget risiko for stroke og blødning. Resultaterne af studiet, som netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift JACC: Cardiovascular Interventions understøtter og udbygger resultaterne af et andet mindre studie (PRAGUE-17): De peger i retning af, at de to behandlinger – blodfortyndende medicin og lukning af auriklet – er ligeværdige hvad angår beskyttelse mod stroke, men at aurikel-lukning reducerer risikoen for blødning og død sammenlignet med blodfortyndende behandling. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 22.1.2021).)

(Anm: Clinical Outcomes Associated With Left Atrial Appendage Occlusion Versus Direct Oral Anticoagulation in Atrial Fibrillation. J Am Coll Cardiol Cardiovasc Interv. 2021 Jan, 14 (1) 69–78.)

- Terje har hjerteflimmer: − Jeg har vært veldig redd. (- Pulsen er uregelmessig og slår ofte raskere enn normalt. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.)

(Anm: Terje har hjerteflimmer: − Jeg har vært veldig redd. Pulsen er uregelmessig og slår ofte raskere enn normalt. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling. Rundt 150 000 nordmenn er rammet av atrieflimmer. Slik har Terje Aarland levd med lidelsen i 37 år. (…) Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Ole-Gunnar Anfinsen, overlege ved Kardiologisk avdeling ved Rikshospitalet, sier at man regner med at 150 000 nordmenn sliter med dette i varierende grad. Lidelsen kjennetegnes ved uregelmessig puls, enten anfallsvis eller vedvarende, og en del opplever også at pulsen slår raskere enn normalt. Den 72 år gamle vestlendingen er en av stadig flere som lever med atrieflimmer her i landet. Det begynte da han var 35 år, og han forteller at det kom et lite dunk før hjertet stoppet litt for så nærmest å galoppere videre. Etter hvert utviklet det seg nesten et mønster for når flimmeret startet. – Den normale hjerterytmen styres av elektriske signaler fra sinusknuten, som er hjertets egen pacemaker. Ved atrieflimmer har det oppstått et elektrisk kaos i forkamrene slik at hjertets egen pacemaker forstyrres, og dermed blir pulsen uregelmessig, sier han. Hjertet kommer ut av sin faste rytme, og mange opplever ubehagelig hjertebank og redusert fysisk prestasjonsevne, og ved anstrengelse vil pulsen ofte stige urimelig fort og bli mye høyere enn normalt. Anfinsen sier at forskerne ikke vet eksakt hvorfor dette elektriske kaoset oppstår hos noen, men den formen for atrieflimmer som kommer anfallsvis startet gjerne med ekstraslag der lungevenene kommer inn i venstre forkammer. (…) Forkamrene belastes mer, og med årene blir det også en tendens til små arrforandringer i disse forkamrene. Andre årsaker til økt forekomst er ifølge overlegen at flere lever lenger med hjertesykdom. Høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjerteklaffsykdom, overvekt, høyt alkoholforbruk, sukkersyke og både inaktivitet og svært høyt aktivitetsnivå, gir også økt risiko for atrieflimmer. (vg.no 16.2.2021).)

- Slik lever du godt med hjerteflimmer.

(Anm: Slik lever du godt med hjerteflimmer. Symptomene kan være skremmende, men for mange er hjerteflimmer mer plagsomt enn farlig. Her er rådene for hvordan du lever godt med tilstanden. Et grep kan halvere risikoen for tidligere død. Du kan oppleve det som om hjertet «raser av gårde». Er du rammet av hjerteflimmer, kjenner du kanskje igjen den beskrivelsen. Overlege og kardiolog ved Drammen sykehus, Wasim Zahid, nevner flere vanlige symptomer. – Hjertebank, uro i brystet, svimmelhet og økt tungpust. Men en del, gjerne de som er eldre, merker ofte ikke at de har det, sier Zahid. Disse symptomene kommer av at hjertet ikke får pumpet blodet effektivt nok i kroppen. (…) En studie gjort ved NTNU i Trondheim, viser at personer med hjerteflimmer halverer risikoen for tidligere død dersom de trener regelmessig. Resultatene fra studien ble offentliggjort i fjor, og ble blant annet publisert i det prestisjetunge tidsskriftet European Heart Journal. (vg.no 5.8.2021).)

- Dette forebygger hjerneslag. Det er særlig tre grep som er viktige, og tar du dem vil det senke risikoen for slag betydelig. (- Helsedirektoratet leste den ikke før «rundt 6. januar» - ti dager etter at den første vaksinen ble satt. Nå beklager Helsedirektoratet i Dagbladet.) (- Ved Sørlandet sykehus har de utviklet et eget, lite apparat – en atrieflimmersensor, som kan overvåke hjerterytmen kontinuerlig i flere døgn. Dette (ECG 24/7) er nå godkjent som medisinsk utstyr. Flimmermålingen skal nå benyttes i en studie – afstudien, hvor de skal prøve å kartlegge hvor mange som faktisk har hjerteflimmer.)

(Anm: Dette forebygger hjerneslag. Det er særlig tre grep som er viktige, og tar du dem vil det senke risikoen for slag betydelig. SLAG: Noe må du gå til legen for å sjekke, andre grep kan du ta selv - som det en fersk studie fra St. Olavs Hospital i Trondheim viser viktigheten av. 1 av 6 middelaldrende nordmenn vil få hjerneslag en gang i løpet av livet, men det er mye du kan gjøre selv for å senke slagrisikoen. - Få en sjekk av blodtrykket og hjerterytmen hos fastlegen etter fylte 60 år, er overlege og nevrolog Anne Hege Aamodts klare råd. Hun forklarer at på befolkningsnivå er høyt blodtrykk den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Men høyt blodtrykk gir ofte ingen symptomer – du må sjekke blodtrykket hos legen. (…) Skal kartlegge flimmer Det store flertallet av hjerneslagene som skyldes flimmer, er da de som ikke vet om det og ikke får behandling mot det, forklarer overlegen. Nå vil han forske på hvordan man lettere kan oppdage hjerteflimmer. Ved Sørlandet sykehus har de utviklet et eget, lite apparat – en atrieflimmersensor, som kan overvåke hjerterytmen kontinuerlig i flere døgn. Dette (ECG 24/7) er nå godkjent som medisinsk utstyr. Flimmermålingen skal nå benyttes i en studie – afstudien, hvor de skal prøve å kartlegge hvor mange som faktisk har hjerteflimmer. - Flimmer kommer og går. Å måle pulsen gir en indikasjon, men det er ikke tilstrekkelig. De som ikke har symptomer, eller bare av og til, de er det vanskeligere å få tak i, forklarer Jortveit. Tilstanden er svært vanlig. Studier viser at 1 av 3 som er fylt 55 år vil utvikle hjerteflimmer. - Alder er viktigste risikofaktor. Diabetes og høyt blodtrykk øker også risikoen for hjerteflimmer, sier Jortveit. (dagbladet.no 30.1.2021).)

- Har du hjerte for marihuana (cannabis)? Forskning antyder at røyking av marihuana bærer mange av de samme kardiovaskulære helsefarene som røyking av tobakk. (- I en gjennomgang av medisinske bevis, publisert i januarutgaven av tidsskriftet American College of Cardiology, beskrev forskere et bredt spekter av risikoer for hjerte og blodkar forbundet med bruk av marihuana.)

(Anm: Do You Have the Heart for Marijuana? Research suggests that smoking marijuana carries many of the same cardiovascular health hazards as smoking tobacco. (…) “Many people think that they have a free pass to smoke marijuana,” Dr. Salomeh Keyhani, professor of medicine at the University of California, San Francisco, told me. “I even heard a suggestion on public radio that tobacco companies should switch to marijuana because then they’d be selling life instead of selling death.” But if you already are a regular user of recreational marijuana or about to become one, it would be wise to consider medical evidence that contradicts this view, especially for people with underlying cardiovascular diseases. Compared with tobacco, marijuana smoking causes a fivefold greater impairment of the blood’s oxygen-carrying capacity, Dr. Keyhani and colleagues reported. In a review of medical evidence, published in January in the Journal of the American College of Cardiology, researchers described a broad range of risks to the heart and blood vessels associated with the use of marijuana. (…) The authors, led by Dr. Muthiah Vaduganathan, cardiologist at Brigham and Women’s Hospital in Boston, point out that “marijuana is becoming increasingly potent, and smoking marijuana carries many of the same cardiovascular health hazards as smoking tobacco.” Edible forms of marijuana have also been implicated as a possible cause of a heart attack, especially when high doses of the active ingredient THC are consumed. (…) Vascular Institute in New Orleans, writing in the journal Missouri Medicine, cited case reports of inflammation and clots in the arteries and spasms of the coronary arteries in young adults who smoke marijuana. Another damaging effect that has been linked to marijuana is disruption of the heart’s electrical system, causing abnormal heart rhythms like atrial fibrillation that can result in a stroke. In one survey of marijuana smokers, the risk of stroke was increased more than threefold. (nytimes.com 26.10.2020).)

(Anm: Marijuana Use in Patients With Cardiovascular Disease: JACC Review Topic of the Week. J Am Coll Cardiol. 2020 Jan 28;75(3):320-332.)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Paracetamol (acetaminophen)-indusert leverskade endrer det acyletanolaminbaserte anti-inflammatoriske signalsystemet i lever.

(Anm: Acetaminophen-Induced Liver Injury Alters the Acyl Ethanolamine-Based Anti-Inflammatory Signaling System in Liver. (...) These results may provide new pharmacological strategies for the prevention of the side effects derived from APAP-induced liver injury in humans, allowing the specific targeting of NAE-signaling elements such as PPARα and FAAH. Front. Pharmacol., 06 October 2017.)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner hjelper lite mot ryggsmerter. En ny studie viser at medisiner som Ibux og Voltaren ikke hjelper noe særlig mot akutte ryggsmerter. Eksperter mener det bør forskes mer på andre behandlingsmetoder. (nrk.no 4.2.2017).)

- Smertestillende: Slår alarm etter Ibux-funn. - Det burde stå en klar advarsel på pakken, sier Legemiddelverket. FRARÅDES: Hundretusenvis av nordmenn bør ifølge ekspertene styre unna Ibux. (- Han har lest den nye forskningsrapporten, og forklarer at Legemiddelverket lenge har visst om problemet med Ibux og andre såkalte NSAIDs kombinert med blodtrykkssenkende medikamenter.) (- Alvorlige skader.) (- Overlege Finckenhagen sier til Dagbladet at det er underlig at ikke for eksempel Ibux-boksen er merket bedre.)

(Anm: Smertestillende: Slår alarm etter Ibux-funn. - Det burde stå en klar advarsel på pakken, sier Legemiddelverket. FRARÅDES: Hundretusenvis av nordmenn bør ifølge ekspertene styre unna Ibux. Det er i det fagfellevurderte vitenskapstidsskriftet Mathematical Biosciences at resultatene har blitt offentliggjort. Forskere ved Waterloo University i Canada og den statsfinansierte forskningsgruppa Canada 150 Research Chair står bak funnet. De advarer nå mot å kombinere blant annet ibuprofen, som her til lands er mest kjent som Ibux, med piller som blir skrevet ut til personer med høyt blodtrykk. Bruker man disse medikamentene samtidig, risikerer man å få nyreskader og i verste fall å dø, ifølge studien. Påvirker hverandre Det er piller som inneholder både vanndrivende medikamenter, og medikamenter som påvirker renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS) i kroppen, som ikke burde kombineres med ibuprofen. RAAS er ifølge Store norske leksikon svært viktig for blodtrykksreguleringen, samt for salt- og vannreguleringen, i kroppen. Noen av de aller mest brukte blodtrykksmedisinene i verden virker ifølge nettstedet på RAAS. (…) - Hundretusenvis av nordmenn går på medikamenter som ikke bør kombineres med Ibux. Det gjelder både de nevnte blodtrykksmedisinene og en rekke blodfortynnende medisiner, sier han til Dagbladet. (…) RIKTIG BRUK: Overlege Morten Finckenhagen jobber for å få advarsler på Ibux-pakken. Han har lest den nye forskningsrapporten, og forklarer at Legemiddelverket lenge har visst om problemet med Ibux og andre såkalte NSAIDs kombinert med blodtrykkssenkende medikamenter. NSAIDer er, ifølge Lommelegen, medikamenter som gir en smertestillende, febernedsettende og en betennelsesdempende effekt. - Vi forsøker å lære opp leger til å videreformidle faren til pasientene sine, sier han. (…)  Det gjør ifølge Lommelegen at de blodfortynnende medisinene virker sterkere, og ettersom Ibux øker risikoen for magesår og mageblødninger, kan det være en farlig kombinasjon. (dagbladet.no 12.5.2022).)

(Anm: Leete J, Wang C, López-Hernández FJ, Layton AT. Determining risk factors for triple whammy acute kidney injury. Math Biosci. 2022 ; 347 : 108809.)

(Anm: Mixing BP Meds With NSAID May Be 'Triple Whammy' for Kidneys (medicinenet.com 12.5.2022).)

(Anm: ”Ta riskerna med paracetamol på allvar”. Missuppfattningar om feber leder till en stor överbehandling av febernedsättande läkemedel, skriver barnläkaren Tomas Sveger. (dagensmedicin.se 11.4.2016).)

(Anm: Systemic Pharmacologic Therapies for Low Back Pain: A Systematic Review for an American College of Physicians Clinical Practice Guideline. (…) Background: A 2007 American College of Physicians guideline addressed pharmacologic options for low back pain. New evidence and medications have now become available. (…) Conclusion: Several systemic medications for low back pain are associated with small to moderate, primarily short-term effects on pain. New evidence suggests that acetaminophen is ineffective for acute low back pain, and duloxetine is associated with modest effects for chronic low back pain. Ann Intern Med. 2017 Feb 14. [Epub ahead of print].)

- Effektene av lavkarbo-diett på kardiovaskulære risikofaktorer: En metaanalyse.

(Anm: The effects of low-carbohydrate diets on cardiovascular risk factors: A meta-analysis. (…) Conclusions This meta-analysis confirms that low-carbohydrate diets have a beneficial effect on cardiovascular risk factors but that the long-term effects on cardiovascular risk factors require further research. PLoS ONE 2020 15(1): e0225348.)

(Anm: Effects of Low-Fat, Mediterranean, or Low-Carbohydrate Weight Loss Diets on Serum Urate and Cardiometabolic Risk Factors: A Secondary Analysis of the Dietary Intervention Randomized Controlled Trial (DIRECT). (…) CONCLUSIONS Nonpurine-focused weight loss diets may simultaneously improve SU and cardiovascular risk factors likely mediated by reducing adiposity and insulin resistance. These dietary options could provide personalized pathways to suit patient comorbidity and preferences for adherence. Diabetes Care 2020 Sep; dc201002.)

- Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) endrer mikrobiota og forverrer Clostridium difficile Colitis samtidig som de dysregulerer inflammatorisk respons.

(Anm: Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Alter the Microbiota and Exacerbate Clostridium difficile Colitis while Dysregulating the Inflammatory Response. MBio. 2019 Jan 8;10(1).)

- Magnesium (Mg), oksidativt stress, betennelse og kardiovaskulær sykdom. (- Lavt serummagnesium (Mg) er en prediktor for kardiovaskulær dødelighet av alle årsaker, og behandling av Mg-mangel kan bidra til å forhindre hjerte- og karsykdommer.)

(Anm: Magnesium, Oxidative Stress, Inflammation, and Cardiovascular Disease. Abstract Hypomagnesemia is commonly observed in heart failure, diabetes mellitus, hypertension, and cardiovascular diseases. Low serum magnesium (Mg) is a predictor for cardiovascular and all-cause mortality and treating Mg deficiency may help prevent cardiovascular disease. In this review, we discuss the possible mechanisms by which Mg deficiency plays detrimental roles in cardiovascular diseases and review the results of clinical trials of Mg supplementation for heart failure, arrhythmias and other cardiovascular diseases. Antioxidants (Basel). 2020 Sep 23;9(10):E907.)

- Derfor får du kramper i beina.

(Anm: Derfor får du kramper i beina. Kramper i beina kan være svært ubehagelig. Det er flere årsaker som kan gi muskelkrampe, men det er sjeldent forårsaket av alvorlig sykdom. (lommelegen.no 6.10.2020).)

- Overforbrug af lakrids førte tilsyneladende til hjertestop hos amerikansk mand.

(Anm: Overforbrug af lakrids førte tilsyneladende til hjertestop hos amerikansk mand. Lakrids kan være farligt for hjertet i for store mængder. (…) LÆS OGSÅ: Lakrids kan være farligt for hjertet Den skæbnesvangre dag var han på en fastfood-restaurant, da han fik et hjertestop og måtte indlægges på intensivafdelingen af Massachusetts General Hospital. Her konstaterede lægerne, at han også havde nyresvigt. Han døde efter 32 timer. (videnskab.dk 25.9.2020).)

- Største globale studie på sikkerhet for hydroksyklorokin finner økt kardiovaskulær risiko med Azitromycin. (- Denne behandlingen ga også en 15-20 % økt rate av angina / brystsmerter og hjertesvikt. Hele studien er tilgjengelig her.)

(Anm: Largest Global Study on Hydroxychloroquine Safety Finds Increased Cardiovascular Risk with Azithromycin (…) The combination of hydroxychloroquine (HCQ) and azithromycin has been linked to significant cardiovascular risks, including mortality, in the largest safety study ever performed on both HCQ and HCQ+AZM. This network study, led by the Observational Health Data Sciences and Informatics (OHDSI) community, was recently published in Lancet Rheumatology. OHDSI has established an international network of researchers and observational health databases with a central coordinating center housed at the Department of Biomedical Informatics at Columbia University. In patients with rheumatoid arthritis, HCQ treatment in the short term (30 days) was found to not carry an excess risk of complications associated with its use, but HCQ treatment in the long term had a 65% relative increase in cardiovascular-related mortality, compared to sulfasalazine. HCQ + AZM had a cardiovascular mortality risk that was more than twice (2.19) as high as the comparative treatment even in the short term based on findings from more than 320,000 users of that combination therapy. This treatment also produced a 15-20% increased rate of angina/chest pain and heart failure. The full paper is available here. (firstwordpharma.com 25.8.2020).)

 - Antibiotics for the treatment of COVID-19. (- We are certain that risk of death in hospitalised COVID-19 patients is not reduced by treatment with azithromycin after 28 days. Further, based on moderate-certainty evidence, patients in the inpatient setting with moderate and severe disease probably do not benefit from azithromycin used as potential antiviral and anti-inflammatory treatment for COVID-19 regarding clinical worsening or improvement.)

(Anm: Popp M, Stegemann M, Riemer M, Metzendorf MI, Romero CS, Mikolajewska A, Kranke P, Meybohm P, Skoetz N, Weibel S. Antibiotics for the treatment of COVID-19. Authors' conclusions: We are certain that risk of death in hospitalised COVID-19 patients is not reduced by treatment with azithromycin after 28 days. Further, based on moderate-certainty evidence, patients in the inpatient setting with moderate and severe disease probably do not benefit from azithromycin used as potential antiviral and anti-inflammatory treatment for COVID-19 regarding clinical worsening or improvement. For the outpatient setting, there is currently low-certainty evidence that azithromycin may have no beneficial effect for COVID-19 individuals. There is no evidence from RCTs available for other antibiotics as antiviral and anti-inflammatory treatment of COVID-19. With accordance to the living approach of this review, we will continually update our search and include eligible trials to fill this evidence gap. However, in relation to the evidence for azithromycin and in the context of antimicrobial resistance, antibiotics should not be used for treatment of COVID-19 outside well-designed RCTs. Cochrane Database Syst Rev. 2021 Oct 22;10(10):CD015025.)

- Azitromycin hos pasienter innlagt på sykehus med COVID-19 (RECOVERY): en randomisert, kontrollert, åpent, plattformforsøk. (- Fortolkning.) (- Hos pasienter som ble innlagt på sykehus med COVID-19 forbedret ikke azitromycin overlevelse eller andre forhåndsspesifiserte kliniske resultater. Bruk av azitromycin hos pasienter som ble innlagt på sykehus med COVID-19 bør begrenses til pasienter der det er en klar antimikrobiell indikasjon.)

(Anm: Azithromycin in patients admitted to hospital with COVID-19 (RECOVERY): a randomised, controlled, open-label, platform trial. Summary Background Azithromycin has been proposed as a treatment for COVID-19 on the basis of its immunomodulatory actions. We aimed to evaluate the safety and efficacy of azithromycin in patients admitted to hospital with COVID-19. (…) Interpretation In patients admitted to hospital with COVID-19, azithromycin did not improve survival or other prespecified clinical outcomes. Azithromycin use in patients admitted to hospital with COVID-19 should be restricted to patients in whom there is a clear antimicrobial indication. Lancet (Published: February 02, 2021).)

- Risiko for hydroksyklorokin alene og i kombinasjon med azitromycin ved behandling av revmatoid artritt: en multinasjonal, retrospektiv studie. (- Fortolkning.) (- Hydroksyklorokinbehandling ser ut til å ikke ha noen økt risiko på kort sikt blant pasienter med revmatoid artritt, men på lang sikt ser det ut til å være forbundet med økt kardiovaskulær dødelighet.

(Anm: Risk of hydroxychloroquine alone and in combination with azithromycin in the treatment of rheumatoid arthritis: a multinational, retrospective study. Summary Background Hydroxychloroquine, a drug commonly used in the treatment of rheumatoid arthritis, has received much negative publicity for adverse events associated with its authorisation for emergency use to treat patients with COVID-19 pneumonia. We studied the safety of hydroxychloroquine, alone and in combination with azithromycin, to determine the risk associated with its use in routine care in patients with rheumatoid arthritis. (…) Interpretation Hydroxychloroquine treatment appears to have no increased risk in the short term among patients with rheumatoid arthritis, but in the long term it appears to be associated with excess cardiovascular mortality. The addition of azithromycin increases the risk of heart failure and cardiovascular mortality even in the short term. We call for careful consideration of the benefit–risk trade-off when counselling those on hydroxychloroquine treatment. Lancet Rheumatol. 2020 Nov;2(11):e698-e711.)

- Åreforkalkning er drevet av betennelse. Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen? Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen. (- Vi har B-celler, T-celler, makrofager og nøytrofile celler, og i tillegg finnes det mange underkategorier. En nylig studie med nyutviklet teknologi klarte å identifisere hele 25 ulike typer T-celler i plakk fra pasienter!) (- Betennelse kan utløse infarkt Dersom det stadig tilføres nytt fett til åreveggen, vil immuncellene bli så stappmette at de dør. Dette resulterer i en gravplass av døde immunceller, fett og betennelse i åreveggen. Nå har det aterosklerotiske plakket kommet over i en fase hvor det er ustabilt og kan sprekke.)

(Anm: Ida Gregersen og Maria Belland Olsen, forsker og post doc., Institutt for indremedisinsk forskning, Rikshospitalet, OUS. Åreforkalkning er drevet av betennelse. Å forstå immunforsvarets rolle er viktig for utvikling av bedre diagnostikk og behandling av pasienter. Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen? Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen. En tidløs og utbredt sykdom Aterosklerose er hovedårsaken til hjerte- og karsykdom, som er en de vanligste årsakene til død i Norge og i verden. Som i de fleste kroniske tilstander er både gener og livsstil viktige nøkkelord også når vi snakker om aterosklerose. Et usunt kosthold med mye mettet fett, lite fysisk aktivitet, røyking og negativt stress er viktige faktorer som driver ateroskleroseprosessen. (…) En mylder av celler Det finnes et mylder av ulike immunceller i plakkene. Vi har B-celler, T-celler, makrofager og nøytrofile celler, og i tillegg finnes det mange underkategorier. En nylig studie med nyutviklet teknologi klarte å identifisere hele 25 ulike typer T-celler i plakk fra pasienter! (…) Betennelse kan utløse infarkt Dersom det stadig tilføres nytt fett til åreveggen, vil immuncellene bli så stappmette at de dør. Dette resulterer i en gravplass av døde immunceller, fett og betennelse i åreveggen. Nå har det aterosklerotiske plakket kommet over i en fase hvor det er ustabilt og kan sprekke. Om et ustabilt plakk sprekker, kan det forårsake hjerteinfarkt eller hjerneslag. Kroppen vil straks forsøke å reparere skaden i åreveggen, og i denne prosessen vil det kunne dannes blodpropper. Blodproppene kan vandre med blodstrømmen, og om de ikke løses opp, kan de stoppe blodtilførselen til hjertet eller hjernen og forårsake alvorlig sykdom eller død. Hvilket organ som rammes, vil avhenge av i hvilken åre plakket vokste og hvor blodproppen stopper opp. Akutte hendelser kan også oppstå om plakket blir så stort at det tetter hele åren. Her blir blodstrømmen hindret, selv uten blodproppdannelse. Slike plakk kalles ofte «stabile», består av færre immunceller, mindre døde celler og gir ofte noe mindre alvorlige symptomer. Vi jobber for å kartlegge signalstoffer fra stabile og ustabile plakk. Om noen signalstoffer kun skilles ut fra immuncellene i ustabile plakk, men ikke fra de stabile, kan disse signalstoffene brukes til å identifisere personer med størst risiko for alvorlig sykdom. (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Overlege: Infarkt-symptomene du skal reagere på.

(Anm: Overlege: Infarkt-symptomene du skal reagere på. Rundt 40 prosent av kvinner opplever ikke de klassiske brystsmertene ved hjerteinfarkt. Her er symptomene man må være oppmerksom på hvis man er i faresonen, ifølge overleger. KJØNNSFORSKJELLER: Det er ikke bare forskjell på når i livet menn og kvinner ofte blir rammet av et hjerteinfarkt, men symptomene kan også være forskjellige. (dagbladet.no 25.10.2020).)

- Det vokser frem en ekstra arterie hos flere mennesker, som viser at vi fremdeles utvikler oss.

(Anm: More Humans Are Growing an Extra Artery in Our Arms, Showing We're Still Evolving. Picturing how our species might appear in the far future often invites wild speculation over stand-out features such as height, brain size, and skin complexion. Yet subtle shifts in our anatomy today demonstrate how unpredictable evolution can be. (sciencealert.com 9.10.2020).)

- Blodpropp: Disse er mest utsatt.

(Anm: Blodpropp: Disse er mest utsatt. Overlege forklarer hvem som er mest utsatt og hvilke symptomer du skal reagere på. Blodpropp er en propp i blodet som stopper blodforsyningen i blodårene. - Disse tilfellene det er rapportert om nå har en uvanlig lokalisering i samleårer/vener i hodet og magen. Veneblodpropp oppstår oftest i beina og lungene. Det kan også ved sjeldne tilfeller finnes i blodårer i tarmen og i hodet, sier Per Morten Sandset, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Rikshospitalet. Veneblodpropp er den tredje vanligste årsaken til kardiovaskulær død i verden. Hvert år får omtrent en til to av 1000 mennesker blodpropp i vener, ifølge overlege Roald Lindås. Sandset forteller at det generelt ikke er en stor risiko å få blodpropp i befolkningen, men at risikoen øker med alderen. Fra 20 år til 70 år så øker risikoen 50 ganger. (dagbladet.no 13.3.2021).)

- Arrdannelse i hjertemuskel påvist hos pasienter med hypertensjon (høyt blodtrykk) knyttes til verre utfall.

(Anm: SingHealth. Heart muscle scarring found in patients with hypertension are associated with worse outcomes. (…) In Singapore, the prevalence of hypertension has shown an increase from 24.2% in 2017 to 35.5% in 2019 to 2020, and it is a major cause of ischemic heart disease, strokes and heart failure. Although conventional medical treatment is able to control one's blood pressure, it does not completely ameliorate or eliminate risks of cardiovascular disease. For instance, about 30% of these cardiovascular events occur in patients with well-controlled blood pressure. (medicalxpress.com 21.7.2022).)

- Seinskader etter Corona: Dette vet ekspertene. Corona har potensiale til flere seinskader. Dette sier norske leger om langtidseffektene av Covid-19. (- Han forklarer at virusinfeksjoner generelt, men også for eksempel Covid-19 og influensa, kan ramme hjertet.)

(Anm: Seinskader etter Corona: Dette vet ekspertene. Corona har potensiale til flere seinskader. Dette sier norske leger om langtidseffektene av Covid-19. (…) Rytmeforstyrrelser Kardiologen forklarer at dersom hjertets pumpefunksjon er redusert vil dette normalt ha store konsekvenser for pasientene det gjelder. Over tid vil man kunne utvikle hjertesvikt. Arrdannelser i hjertet etter en infeksjon, kan potensielt føre til rytmeforstyrrelser og i verste fall hjertestans. - Vi vet fra tidligere at mange virusinfeksjoner angriper hjertet, og kan skape en potensielt dødelig betennelsesreaksjon, sier Edvardsen, og utdyper: - Det er sjeldent med hjerteskade ved luftveisinfeksjoner, men ikke helt uvanlig. Betennelsesprosessen i Covid-19 kan være tøff, og vi kjenner ennå ikke alle langtidsvirkningene. Det er en ung sykdom, men i løpet av ett år vil vi vite mye mer. Hjertesvikt og død Edvardsen får støtte fra kardiolog Helge Skulstad, som også bidrar til den nasjonale studien. Han forklarer at virusinfeksjoner generelt, men også for eksempel Covid-19 og influensa, kan ramme hjertet. Det kan skje på to måter. Viruset har potensial til å danne en infeksjon i hele kroppen, og kan slå seg ned i hjertet. Samtidig kan også immunforsvarets antistoffer gjøre skade. Det vil si at kroppens egen reaksjon på viruset kan ramme dens egne organer. (dagbladet.no 6.9.2020).)

- Langt færre innlagt med hjertetrøbbel. Coronapandemien kan også ha gitt positive helseutslag. (- 32 prosent ned - Nedgang i hjerteinfarkt under starten av covid-19-pandemien har en sett over store deler av verden, sier fagansvarlig overlege Geir Øystein Andersen ved Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning på Oslo universitetssykehus, Ullevål.)

(Anm: Langt færre innlagt med hjertetrøbbel. Coronapandemien kan også ha gitt positive helseutslag. Langt færre er blitt lagt inn med akutt hjerteinfarkt i Norge og i andre europeiske land, viser ny forskning. - Vi har sett samme trend i mange land, også i Norge, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagbladet. (…) I perioden med hygienetiltak og regler for sosial distansering har antall sykehusinnleggelser på grunn av alvorlig hjertetrøbbel gått kraftig ned. Den ene studien, nylig publisert i Scandinavian Cardiovascular Journal, omfatter også situasjonen i Norge. (…) 32 prosent ned - Nedgang i hjerteinfarkt under starten av covid-19-pandemien har en sett over store deler av verden, sier fagansvarlig overlege Geir Øystein Andersen ved Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning på Oslo universitetssykehus, Ullevål. (…) Forskerne har undersøkt forekomsten av alvorlig akutt hjerteinfarkt ved fem medisinske sentre i Finland, Danmark, Norge og Latvia i perioden januar, februar og mars i 2020, sammenliknet med samme periode i åra 2017 til 2019. I løpet av 2017-2019 var det i årets tre første måneder ingen markante forskjeller å se i forekomsten av alvorlig akutt hjerteinfarkt, men etter pandeminedstengningen i mars, stuper tallene. I gjennomsnitt finner forskerne en nedgang i sykehusinnleggelser etter akutt hjerteinfarkt på 32 prosent i mars. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Pasienten er ikke viktigst i Helse-Norge, dessverre. (- Det viktigste er økonomi og lokalt selvstyre.) (- Nasjonale retningslinjer er ikke avgjørende for hvordan pasienten behandles, rehabiliteres og følges opp – men geografi og budsjett.) (- For en slagrammet som hatt fått livet sitt ødelagt, hjelper det ikke å referere til Folkehelseinstituttets statistikk om at flere overlever hjerneslag. Det føles nesten som et nytt slag.)

(Anm: Pasienten er ikke viktigst i Helse-Norge, dessverre. Pasienten er dessverre ikke viktigst i Helse-Norge. Det viktigste er økonomi og lokalt selvstyre. Nasjonale retningslinjer er ikke avgjørende for hvordan pasienten behandles, rehabiliteres og følges opp – men geografi og budsjett. Kronikk: Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag. (…) MEDALJENS TO SIDER. Jeg starter alltid med å rose norsk helsevesen og de fantastiske resultatene som oppnås, også innen slagbehandling. Jeg bruker blant annet årsrapporten til Norsk Hjerneslagregister. Når jeg viser til at i Norge behandles 94 prosent av pasientene i slagenhet, 22 prosent får trombolyse og 84 prosent har fått dekket sitt hjelpebehov tre måneder etter slaget, fungerer det som en lykkepille på politikerne. Helsepersonell – som vet at medaljen har to sider - er mer edruelige. Og for slagrammede som har kommet sent til sykehus, som ikke har fått rehabiliteringen som kunne ha gjort dem bedre til å gå, se eller snakke, eller som er ute av arbeidslivet – de som kjenner virkeligheten på kroppen – virker ikke rusmiddelet statistikk i det hele tatt. For en slagrammet som hatt fått livet sitt ødelagt, hjelper det ikke å referere til Folkehelseinstituttets statistikk om at flere overlever hjerneslag. Det føles nesten som et nytt slag. (dagensmedisin.no 27.10.2020).)

- Sikkerhet og effekt av høyintensitets intervalltrening ved hjerterehabilitering. (- Forfatterne konkluderer at bedringen i maksimalt O2-opptak var den samme for begge gruppene etter 12 måneder. Høyintensitets intervalltrening var gjennomførbart og trygt, og like mange fortsatte treningen sammenlignet med de som trente med moderat intensitet over en 12-måneders oppfølgingsperiode. Funnene støtter bruken av høyintensitets intervalltrening i hjerterehabiliterings program som et tillegg eller en alternativ modalitet til moderat intensitetstrening. For å fastslå sikkerheten med HIIT kreves imidlertid at det gjøres større studier.)

(Anm: Sikkerhet og effekt av høyintensitets intervalltrening ved hjerterehabilitering. Er høyintensitets intervalltrening bedre enn moderat-intensitets kontinuerlig trening når det gjelder å forbedre hjertelunge-funksjonen blant pasienter i hjerterehabilitering? Tradisjonell hjerterehabilitering består av treningsøkter som varer ca. 40 minutter og krever 60-70 prosents intensitet. En alternativ treningsstrategi er høyintensitets intervalltrening (HIIT) der pasienten typisk gjennomfører 4 drag over 4 minutter ("4 x 4") med 80-85 prosent av maksimal kapasitet og med 4 minutter med lavere intensitet imellom. Tidligere korttidsstudier der man har sammenlignet de to metodene, har vist økning i maksimalt O2-opptak ved HIIT, men det er få langtidsstudier. (…) Forfatterne konkluderer at bedringen i maksimalt O2-opptak var den samme for begge gruppene etter 12 måneder. Høyintensitets intervalltrening var gjennomførbart og trygt, og like mange fortsatte treningen sammenlignet med de som trente med moderat intensitet over en 12-måneders oppfølgingsperiode. Funnene støtter bruken av høyintensitets intervalltrening i hjerterehabiliterings program som et tillegg eller en alternativ modalitet til moderat intensitetstrening. For å fastslå sikkerheten med HIIT kreves imidlertid at det gjøres større studier. (nhi.no 28.9.2020).)

(Anm: Short-term and Long-term Feasibility, Safety, and Efficacy of High-Intensity Interval Training in Cardiac Rehabilitation: The FITR H. JAMA Cardiol. 2020 Sep 2.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Fersk studie: Metoden som senker kolesterolet på tre dager. - Vanligvis oppnås det effekt etter noen ukers periode med kostholdsendringer, men i denne studien skjedde det endringer på få dager, sier førsteamanuensis Vibeke Telle-Hansen. (- Dette bør du spise: - Alt av grønnsaker, frukt og bær. Spis minst fem om dagen. - Grove kornprodukter (spesielt havre og bygg). - Bønner og linser (belgfrukter). - Olivenolje, rapsolje og nøtter. - Fisk, både mager og fet. Spis gjerne fiskepålegg hver dag. - Kylling eller magert kjøtt. - Magre meieriprodukter.)

(Anm: Fersk studie: Metoden som senker kolesterolet på tre dager. - Vanligvis oppnås det effekt etter noen ukers periode med kostholdsendringer, men i denne studien skjedde det endringer på få dager, sier førsteamanuensis Vibeke Telle-Hansen. KOLESTEROL: Det er ugunstig å gå med høyt kolesterol over lang tid da det gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å følge med på utviklingen, selv hos yngre mennesker. (…) Ny studie Nylig ble resultater fra et spennende forskningsprosjekt gjennomført ved OsloMet publisert i British Journal of Nutrition. - Resultatene tyder på at unge, friske mennesker får åtte prosent reduksjon i kolesterolverdiene etter bare tre dager med inntak av umettet fett. Dette er den første studien vi kjenner til hvor man ser effekt etter så få dager. Andre studier viser dette etter noen uker med kostintervensjon, sier Vibeke Telle-Hansen, førsteamanuensis i ernæring ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet. (…) Testpersonene spiste to muffinser hver dag. Den ene gruppen spiste muffinser bakt med smørblandet margarin med mettet fett (Bremykt), mens den andre gruppen spise muffins bakt med margarin med umettet fett (Vita Hjertego’). (…) Dette bør du spise: - Alt av grønnsaker, frukt og bær. Spis minst fem om dagen. - Grove kornprodukter (spesielt havre og bygg). - Bønner og linser (belgfrukter). - Olivenolje, rapsolje og nøtter. - Fisk, både mager og fet. Spis gjerne fiskepålegg hver dag. - Kylling eller magert kjøtt. - Magre meieriprodukter. (dagbladet.no 1.10.2020).)

(Anm: Beneficial effect on serum cholesterol levels, but not glycaemic regulation, after replacing SFA with PUFA for three days: a randomised crossover trial (cambridge.org).)

– Nei, vi har ikke tenkt feil om mettet fett. Her er ekspertgruppens svar på 15 sentrale spørsmål om fett.

(Anm: – Nei, vi har ikke tenkt feil om mettet fett. Her er ekspertgruppens svar på 15 sentrale spørsmål om fett. Dette er de mest stilte spørsmålene. «Har vi tenkt feil om mettet fett?» var tittelen på en sak i Aftenposten mandag. I saken ble det sådd tvil om sammenhengen mellom mettet fett og hjerte-/karsykdom. Kanskje mettet fett ikke er så farlig som man har tenkt? Temaet har vært heftig diskutert i mange år. Helsedirektoratet ba nylig om svar på ulike spørsmål om fett fra en ekspertgruppe (se fakta). Onsdag ble gruppens uttalelse presentert på et webinar. Dette sier lederen av gruppen, Erik Arnesen, om mandagens sak om mettet fett. – Nei, vi har ikke tenkt feil om mettet fett. At mange studier ikke finner sammenheng mellom mettet fett og hjerte-/karsykdom, skyldes ofte at disse studiene ikke har vært egnet til å besvare de spørsmålene. Rådene vi gir er basert på store kunnskapsoppsummeringer, sier Arnesen. (aftenposten.no 17.2.2021).)

- Har vi tenkt feil om mettet fett? Ifølge en ny norsk hypotese kan det være mettet fett er helt greit å spise. Er barnelærdommen om at mettet feil er usunt helt feil? Nye funn skaper vitenskapelig tvil. (- 31 prosent av alle dødsfall på kloden skyldes hjerte- og karsykdom. Å finne årsaken er av enorm betydning. Kan det være at de rådgivende organene som lager kostråd har tatt feil?)

(Anm: Har vi tenkt feil om mettet fett? Ifølge en ny norsk hypotese kan det være mettet fett er helt greit å spise. Er barnelærdommen om at mettet feil er usunt helt feil? Nye funn skaper vitenskapelig tvil. Husker du hvordan du lærte om de mettede og umettede fettsyrene på skolen? Vekk med helmelk, fete kjøttstykker og smør. Inn med fet fisk og olivenolje. At mye mettet fett i kosten fører til åreforkalkning, har vært et fundament i myndighetenes kostråd i mange tiår. 31 prosent av alle dødsfall på kloden skyldes hjerte- og karsykdom. Å finne årsaken er av enorm betydning. Kan det være at de rådgivende organene som lager kostråd har tatt feil? Enkelte fagfolk har stilt spørsmål ved advarslene mot mettet fett i flere tiår. De siste årene har flere store undersøkelser ikke funnet noen sammenheng mellom økt inntak av mettet fett og økt hjerte/kar-sykdom. Andre igjen finner en slik sammenheng. Kostrådene har stått fast. – Ost senker risiko Den danske ernæringsprofessoren Arne Astrup publiserte i 2020 en gjennomgang av all den siste kunnskapen om mettet fett. Gjennomgangen konkluderer helt motsatt av kunnskapen vi er vokst opp med. Ifølge Astrup henger flere matvarer med mye mettet fett ikke lenger sammen med økt risiko for hverken hjerte- og karsykdom eller diabetes. Fete meieriprodukter og rødt kjøtt er eksempler på slik mat. (…) Ernæringsprofessor Arne Astrup var tidligere tilhenger av den etablerte oppfatningen om at mettet fett er årsak til hjerte- og karsykdom. Nå har han snudd. (aftenposten.no 15.2.2021).)

(Anm: Åreforkalkning, aterosklerose. Aterosklerose er avleiringer av kolesterol på innsiden av arteriene. Aterosklerosen øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold og øker med alderen. (nhi.no 10.3.2014).)

- Norsk forskning: Disse har dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt. Rundt 16.000 nordmenn har diagnosen uten at de selv vet det. (– Det viktigste er å oppdage personer med arvelig høyt kolesterol så tidlig som mulig slik at man kan forebygge hjerteinfarkt, sier Karianne Svendsen, forsker ved Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus og Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo.)

(Anm: Norsk forskning: Disse har dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt. Rundt 16.000 nordmenn har diagnosen uten at de selv vet det. Nå viser ny forskning at de har en dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt. Slik kan du finne ut om du er rammet, og gode råd for å forebygge. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mer enn 13.000 personer fikk et akutt hjerteinfarkt i Norge i 2019, og nærmere 1800 personer døde av dette samme år. – Det viktigste er å oppdage personer med arvelig høyt kolesterol så tidlig som mulig slik at man kan forebygge hjerteinfarkt, sier Karianne Svendsen, forsker ved Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus og Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. (vg.no 17.1.2021).)

- Halvering av hjerteinnleggelser under pandemien. (– Vi har en halvering av hjerteinnleggelser og ser også mindre lungebetennelser, hjerneslag og andre innleggelser under pandemi-tiltakene. Den nærliggende sammenhengen er ikke frykt for å komme på sykehuset, men at influensa nesten er borte, sier Schirmer til Dagens Medisin.)

(Anm: Halvering av hjerteinnleggelser under pandemien. Tiltakene under pandemien resulterte i nær halvering av hjerteinnleggelser ved Ahus. FØLGER OPP COVID-PASIENTER: Kardiologiprofessor Henrik Schirmer forteller at tiltakene som ble satt inn mot pandemien resulterte i at influensa nesten forsvant fra samfunnet. Det viser en norsk studie nylig publisert i det anerkjente hjertetidsskriftet Circulation. – Det vi ser er at dødeligheten i Norge har gått ned sammenlignet med vanlige år, sier medforfatter Henrik Schirmer, professor i kardiologi ved hjerteavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Når koronapandemien slo inn over landet fryktet man at pasienter og syke ville holde seg borte fra sykehus i frykt for smitte. Nå viser tall fra studien at det ikke er tilfelle. –  Vi har en halvering av hjerteinnleggelser og ser også mindre lungebetennelser, hjerneslag og andre innleggelser under pandemi-tiltakene. Den nærliggende sammenhengen er ikke frykt for å komme på sykehuset, men at influensa nesten er borte, sier Schirmer til Dagens Medisin. Grunnen til det, sier Schirmer, er at tiltakene som ble innført, virket. –  Vi kan ikke vise direkte årsakssammenheng. Men tiltakene, som å vaske hender, hoste i albuehulen, og holde avstand resulterte i at influensa nesten forsvant. Dermed er det mindre betennelse. Og vi vet at betennelsesreaksjoner i kroppen gir en økt risiko for infarkt. – Funnene viser at det er ikke økt hjertedød- eller skade. Og de som rammes, kommer til sykehuset. Her på Ahus har vi en stor og god analyseavdeling. Vi er et stort sykehus og har dermed gode tall. (dagensmedisin.no 11.9.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Flytende gelé funnet i corona-lunger. Hos pasienter som har dødd av coronaviruset har det blitt funnet en klar, flytende gelé. (- Ødelagte lunger.) (- Friske lunger ser stort sett svarte ut på medisinske skanninger, nettopp fordi de er fulle av luft. Lungebetennelser forårsaket av virus har en tendens til å dukke opp i form av hvite flekker i seksjoner av lungene, noe som på fagspråket kalles mattglassforfetning.)

(Anm: Flytende gelé funnet i corona-lunger. Hos pasienter som har dødd av coronaviruset har det blitt funnet en klar, flytende gelé. Forsker mener dette kan være med på å forklare den alvorlige lungesvikten covid-19 forårsaker. Alvorlig lungesvikt Han forklarer at hyaluronsyren kan være med på å forklare den alvorlige lungesvikten som oppstår hos dem som dør eller blir alvorlig syke av coronaviruset. - Det er ikke sånn at hyaluronsyre er den enste forklaringen til hvorfor man dør, men det er en viktig ledetråd. Vi har lyktes med å farge hyaluronsyren fra lungene til pasienter som har dødd, for å bevise at det er hyaluronsyre som finnes i lungene, forteller professoren. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk? Kenneth R. DeVault, MD reviewing Almario CV et al. 2020. An online survey suggests a dose-dependent association between PPI use and risk for testing positive for COVID-19. Proton-pump inhibitors (PPIs) have become a mainstay in the treatment of acid-related conditions. They were initially felt to be very safe, but multiple studies published in the past several years show associations with increased risks for both infectious and noninfectious conditions, particularly when taken at higher-than-indicated dosages. This is the first report of an increased risk for COVID-19 test positivity in PPI users. In a population-based online survey conducted in the U.S. in May and June 2020, 53,130 adults noted ever having upper GI symptoms. Among them, 3386 (6.4%) reported having received a positive COVID-19 test. A regression model found an odds ratio of 2.15 for having a positive COVID-19 test in those on once-daily PPIs and an odds ratio of 3.67 with twice-daily use. No such relationship was found with histamine-2 receptor antagonist use. All reasonable statistical methods were used to control for confounding factors. COMMENT As is always the case, association does not prove causality, but there are reasonable biological data showing that lower pH impairs the infectivity of coronaviruses, which provides biological plausibility. How should we react to these data? I would continue to suggest that greater-than-indicated PPI dose (i.e., more than once daily) should only be used in the rare situation when it is required to control mucosal damage. In patients with uncomplicated reflux, acid suppression should be given at the lowest effective dose to provide satisfactory control of symptoms. Finally, lifestyle modifications should be stressed to help patients lower their dependence on these medications. Future studies may support or counter this association, but the above suggestions seem reasonable regardless of those results. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

- Sikkerhet og effekt av høyintensitets intervalltrening ved hjerterehabilitering, Er høyintensitets intervalltrening bedre enn moderat-intensitets kontinuerlig trening når det gjelder å forbedre hjertelunge-funksjonen blant pasienter i hjerterehabilitering? (- Tradisjonell hjerterehabilitering består av treningsøkter som varer ca. 40 minutter og krever 60-70 prosents intensitet. En alternativ treningsstrategi er høyintensitets intervalltrening (HIIT) der pasienten typisk gjennomfører 4 drag over 4 minutter ("4 x 4") med 80-85 prosent av maksimal kapasitet og med 4 minutter med lavere intensitet imellom.) (- Forfatterne konkluderer at bedringen i maksimalt O2-opptak var den samme for begge gruppene etter 12 måneder.) (- For å fastslå sikkerheten med HIIT kreves imidlertid at det gjøres større studier.)

(Anm: Sikkerhet og effekt av høyintensitets intervalltrening ved hjerterehabilitering, Er høyintensitets intervalltrening bedre enn moderat-intensitets kontinuerlig trening når det gjelder å forbedre hjertelunge-funksjonen blant pasienter i hjerterehabilitering? Tradisjonell hjerterehabilitering består av treningsøkter som varer ca. 40 minutter og krever 60-70 prosents intensitet. En alternativ treningsstrategi er høyintensitets intervalltrening (HIIT) der pasienten typisk gjennomfører 4 drag over 4 minutter ("4 x 4") med 80-85 prosent av maksimal kapasitet og med 4 minutter med lavere intensitet imellom. Tidligere korttidsstudier der man har sammenlignet de to metodene, har vist økning i maksimalt O2-opptak ved HIIT, men det er få langtidsstudier. (…) Forfatterne konkluderer at bedringen i maksimalt O2-opptak var den samme for begge gruppene etter 12 måneder. Høyintensitets intervalltrening var gjennomførbart og trygt, og like mange fortsatte treningen sammenlignet med de som trente med moderat intensitet over en 12-måneders oppfølgingsperiode. Funnene støtter bruken av høyintensitets intervalltrening i hjerterehabiliterings program som et tillegg eller en alternativ modalitet til moderat intensitetstrening. For å fastslå sikkerheten med HIIT kreves imidlertid at det gjøres større studier. (nhi.no 29.9.2020).)

(Anm: Short-term and Long-term Feasibility, Safety, and Efficacy of High-Intensity Interval Training in Cardiac Rehabilitation. The FITR Heart Study Randomized Clinical Trial. JAMA Cardiol. 2020 Sep 2.)

- Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (- Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte.) (- Antidepressiva kan også påvirke aktivitet og antall immunceller, men ikke bare det. For eksempel har fluoksetin (Prozac) og mirtazapin (Remeron) vist seg å øke ekspresjonen av serotonintransportør på overflaten av T-lymfocytter (Peña et al. 2005), noe som kan forbedre reopptaket av serotonin og dermed senke konsentrasjonen i miljøet til lymfocytter og følgelig på samme tid redusere deres evne til å proliferere (formere seg) (Ahern 2011).)

(Anm: Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (The Influence of Antidepressants on the Immune System.) Hensikten med denne artikkelen er å vise at i tillegg til de klassiske effektene på nevrotransmittersystemet i hjernen kan antidepressiva også modulere immunresponsene hos pasienter som lider av depressive lidelser, og dermed bidra til forbedring av klinisk tilstand hos pasienter under antidepressiv behandling. (…) Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte. Arch Immunol Ther Exp (Warsz). 2019; 67(3): 143–151.)

(Anm: Proliferasjon er vekst på grunn av økt antall celler. Læren om hvordan cellene i et vev formerer seg, modner og blir avstøtt, kalles celle-proliferasjonskinetikk. Kilde: Store norske leksikon.)

- Skade i mitokondrienes DNA gir hjertesvikt. (- Hvert år dør over titusen mennesker av hjerte- og karsykdommer, og sammen med kreft er dette sykdommene som tar flest liv i Norge.) 

(Anm: Skade i mitokondrienes DNA gir hjertesvikt. Hvert år dør over titusen mennesker av hjerte- og karsykdommer, og sammen med kreft er dette sykdommene som tar flest liv i Norge. Nå har en forskningsgruppe ved Universitet i Oslo funnet en ny brikke i det fysiologiske puslespillet som kan forklare en av årsakene til at man får hjertesvikt. (…) Ond sirkel Et biprodukt i celleforbrenningen er reaktive oksygenradikaler (ROS). ROS er skadelige oksygenmolekyler som kan ødelegge proteiner og DNA. Hvis elektrontransportkjeden ikke fungerer helt som den skal, blir det dannet mer av disse reaktive molekylene. mtDNA er mer utsatt for skade enn kjerne-DNA, blant annet fordi mtDNA ikke er bundet til histoner, en gruppe proteiner som beskytter DNA mot skade, og fordi mtDNA befinner seg nær en sterk kilde for ROS. Her ligger det an til en ond sirkel hvor mtDNA-skade fører til dårlig mitokondriefunksjon, og derav følgende økt produksjon av ROS, som igjen gir økt mtDNA-skade. (odont.uio.no. 8.2.2016).)

- Sykdommen som får kroppen til å angripe seg selv. Lupus rammer kvinner ni ganger så ofte som menn.

(Anm: Sykdommen som får kroppen til å angripe seg selv. Lupus rammer kvinner ni ganger så ofte som menn. (…) - Tilstanden er vanligst blant kvinner som er i 20- til 40-årene, sier Eide. Menn med lupus kan se ut til å bli oftere angrepet i nyrene enn kvinner med sykdommen, og man kan også oftere se endringer i blodbildet (hemolytisk anemi, lavere antall blodplater eller lavere antall lymfocytter) hos menn. (klikk.no 17.4.2017).)

(Anm: Mitochondrial dysfunction related to cell damage induced by 3-hydroxykynurenine and 3-hydroxyanthranilic acid: non dependent-effect of early reactive oxygen species production. Neurotoxicology. 2015 Aug 5. pii: S0161-813X(15)00118-7. [Epub ahead of print].)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Advarer utøvere mot potensielt dødelig hjertesykdom etter COVID-19. (– Det er alvorlig. Man bør ikke anstrenge seg mye om man har myokarditt. Da kan du risikere å få hjerteinfarkt, alvorlige hjertearytmier eller potensielt dødelige tilstander, sier Torgalsen til TV 2. Han påpeker at en betennelse på hjertemuskelen etter all sannsynlighet vil være en sjelden konsekvens for utøverne, men likefullt en de bør være klar over.)

(Anm: Advarer utøvere mot potensielt dødelig hjertesykdom etter COVID-19. Olympiatoppen har igangsatt arbeidet med å kartlegge hvor mange norske toppidrettsutøvere som har hatt korona. Nå advarer de mot å begynne opptreningen for tidlig etter sykdom. I tillegg til nedsatt lungefunksjon og overtreningssyndrom, kan nemlig en COVID-19-infeksjon i verste fall føre til myokarditt - fagordet for en betennelse på hjertemuskelen. En studie av American College of Cardiology peker på farene ved dette, noe Thomas Torgalsen, lege ved Olympiatoppen, også er helt klar på alvorlighetsgraden av. – Det er alvorlig. Man bør ikke anstrenge seg mye om man har myokarditt. Da kan du risikere å få hjerteinfarkt, alvorlige hjertearytmier eller potensielt dødelige tilstander, sier Torgalsen til TV 2. Han påpeker at en betennelse på hjertemuskelen etter all sannsynlighet vil være en sjelden konsekvens for utøverne, men likefullt en de bør være klar over. Amerikansk lege vil ha hjertetest Rådet for utøvere som har fått påvist korona eller hatt symptomer som antyder koronasmitte er derfor å ta det svært rolig og forsiktig i perioden etter man er friskmeldt. Dermot Phelan, en lege som bidro til studien nevnt over, går så langt som å si at man bør anta at utøvere som har vært smittet har pådratt seg en skade på hjertet, slik at man automatisk undersøker hjertet til utøvere nøye før de eventuelt får grønt lys til å begynne å trene igjen. (…) Videre peker han på faren for at utøvere kan få symptomer som er forenlige med overtrening. – Det er kjent at om man trener for tidlig eller for hardt etter en infeksjonssykdom, og for så vidt mens man har sykdommen, så kan man få en reaksjon vi kaller overtreningssyndrom. Da presterer man dårlig, føler seg slapp, har lite energi, blir fort sur og stiv i bena når man prøver å løpe opp en bakke, for eksempel. Dette vil også gjelde etter en COVID-19-infeksjon, og sannsynligvis i noe større grad enn ved andre luftveisinfeksjoner. (tv2.no 7.6.2020).)

(Anm: Conditions That Can Cause Blood In Your Urine (medicinenet.com 22.1.2019).)

- Myokarditt blant idrettsutøvere med covid-19? En rekke studier har sett på den mulige sammenhengen mellom covid-19 sykdom og utvikling av hjertesykdom blant idrettsutøvere. Flere studier har vist at blant hospitaliserte pasienter med covid-19 er det tegn på myokardiell involvering blant ganske mange i form av forhøyet kardialt troponin (20 prosent i kinesisk studie1) og tegn på myokardiell inflammasjon ved kardial MR.

(Anm: Myokarditt blant idrettsutøvere med covid-19? En rekke studier har sett på den mulige sammenhengen mellom covid-19 sykdom og utvikling av hjertesykdom blant idrettsutøvere. Flere studier har vist at blant hospitaliserte pasienter med covid-19 er det tegn på myokardiell involvering blant ganske mange i form av forhøyet kardialt troponin (20 prosent i kinesisk studie1) og tegn på myokardiell inflammasjon ved kardial MR. I en tysk studie blant pasienter som hadde gjennomgått covid-19, hvorav 1/3 hadde vært innlagt i sykehus, viste kardial MR at 78 prosent hadde tegn til kardial involvering og 60 prosent hadde tegn på pågående myokardial inflammasjon - MR-undersøkelsen var utført 64-92 dager etter at diagnosen ble stilt2. I en studie fra Ohio i USA fant man blant 26 idrettsutøvere tegn på myokarditt hos 4 (15 prosent) og tegn på tidligere myokardial skade hos ytterligere 8 (30 prosent). Skremmende høye tall på bakgrunn av at myokarditt kan være årsak til plutselig hjertedød. (nhi.no 16.2.2021).)

- Forebygging «på resept» reduserte risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. (- Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine, og har fulgt et forebyggingsprogram med fokus på fysisk aktivitet og en sunn livsstil.)

(Anm: Forebygging «på resept» reduserte risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. –  Studien viser at primærhelsetjenesten fyller en viktig funksjon for å redusere både forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdom, mener førsteforfatteren av en langtidsstudie som nylig er publisert. Et prosjekt som fulgte pasienter over 22 år viser at fysisk aktivitet og en sunn livsstil reduserer risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 21 prosent. Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine, og har fulgt et forebyggingsprogram med fokus på fysisk aktivitet og en sunn livsstil. Forskerne fra Karolinska Institutet fant at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert med 21 prosent. De fulgte 5671 personer i 22 år, via primærhelsetjenesten. (dagensmedisin.no 4.8.2020).)

- Hva er puls? Puls er det man kjenner over en pulserende arterie (pulsåre) som følge av hjertets slag. (- Sykdommer som kan påvirke pulsen er hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol, diabetes og stoffskifte. (2).)

(Anm: Hva er puls? Puls er det man kjenner over en pulserende arterie (pulsåre) som følge av hjertets slag. Puls brukes ofte i betydningen pulsfrekvens eller hjertefrekvens, og måles i antall slag per minutt. LES OGSÅ: Høy puls - takykardi. (…) Sykdommer som kan påvirke pulsen – Veldig høy eller veldig lav hvilepuls kan være et tegn på sykdom. Det kan også komme av for eksempel en vanlig forkjølelse. Endring i puls er vanlig blant dem som har høyt eller lavt stoffskifte, har Håvard Dalen, kardiolog ved sykehuset i Levanger og St Olavs hospital, og forsker ved NTNU, tidligere fortalt Lommelegen. Sykdommer som kan påvirke pulsen er hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol, diabetes og stoffskifte. (2) (…) – Det er forskjellige varianter av hjerterytmeforstyrrelser, og de fleste er godartede, men det kan oppleves som ubehagelig, har kardiologen tidligere forklart til Lommelegen. Ekstrasystoler: Ekstra hjerteslag og hjertebank - Atrieflimmer: Arytmi i hjertets forkammer - Ventrikkelflimmer: Arytmi i hjertets hovedkammer (…) Legesvar Våre leger og legespesialister har svart på mange spørsmål om puls, her er noen av dem. - Høy hvilepuls - hva kan årsaken være? - Kjenner pulsslag i låret, er det normalt? - Kjenner puls i ryggen. Er det normalt? - Hører puls i øret - Høy hvilepuls og hjertebank, hvorfor finner ikke legene årsaken? - Puls og trening, er dette normalt? - Puls, angst og stress. Er det normalt at pulsen stiger til 105 i dusjen? - Puls og slanking - Puls og søvn - Varierende hvilepuls - Rask og ubehagelig puls i anfall (lommelegen.no 19.10.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Hjerte- og karsykdom (ntnu.no).)

(Anm: Heart Palpitations: 14 Possible Causes and Should You Worry? (medicinenet.com 13.5.2020).)

(Anm: De første symptomene på hjertesykdom. Brystsmerter, tungpustet eller betydelig hjertebank? Lær deg å kjenne igjen de første symptomene. (lommelegen.no 28.1.2019).)

(Anm: Cardiac Arrest: What You Should Know. (webmd.com 7.10.2019).)

(Anm: Slideshow: What Your Nails Say About Your Health (webmd.com).)

(Anm: Hjerteinfarkt: Faresignalene du må være obs på (vg.no 25.9.2020).)

(Anm: Heart Disease: Symptoms, Signs, and Causes (webmd.com 9.8.2020).)

(Anm: Digestive Disorders: Reasons Your Stomach Hurts (medicinenet.com 24.2.2021).)

(Anm: Your Face: A Window Into Your Health. (medicinenet.com 18.8.2017).)

(Anm: What Your Nose Says About Your Health (medicinenet.com 13.6.2019).)

(Anm: Svimmelhet (Vertigo). Det finnes mange ulike former for svimmelhet. Her er en oversikt. (lommelegen.no 13.12.2020).)

(Anm: Is It Heartburn or Something Else? (Er det sure oppstøt (halsbrann) eller noe annet?) (webmd.com 18.12.2019).)

(Anm: Hjerteinfarkt. Lisbeth var bare 43 år da hun fikk sitt første hjerteinfarkt. - Følelsen av halsbrann var så vond at jeg ikke klarte å ligge i sengen. (kk.no 19.9.2020).)

(Anm: Heart Disease: Causes of a Heart Attack (medicinenet.com 18.9.2019).)

(Anm: Everything you need to know about heart disease (medicalnewstoday.com 20.5.2020).)

(Anm: What causes fever and chest pain? When to seek help (medicalnewstoday.com 15.6.2020).)

(Anm: Fungal Skin Infections (medicinenet.com 12.9.2017).)

(Anm: Vitamins and Supplements: What Can You Take to Fight Inflammation? (medicinenet.com 20.8.2020).)

(Anm: Hjerteflimmer og hjerteflutter: Professor: - Den neste epidemien. - Hjerteflimmer er allerede en folkesykdom blant eldre og vi blir stadig flere eldre i Norge, sier professor i hjertemedisin Eva Gerdts. I verste fall kan hjerterytmeforstyrrelsen lede til hjertesvikt og hjerneslag. (vi.no 12.12.2020).)

- CRP.

(Anm: CRP. Ved CRP analyserer man et par dråper med blod for å måle om det er en betennelse i kroppen. Den vanligste metoden for å hente ut blod til en slik prøve, er ved et lite stikk i fingeren. (nhi.no 07.01.2019).)

- Blodsenkning.

(Anm: Blodsenkning. Blodsenkningen eller senkningen (SR) inngår svært ofte i de blodprøvene en lege rekvirerer. En forhøyet SR kan bety at noe er galt, men den sier ikke noe om hva som er galt. (nhi.no 24.11.2017).)

- Pillefrie måter å redusere risikoen for hjertesykdommer.

(Anm: Pill-Free Ways to Cut Your Heart Disease Risk (webmd.com 4.3.2020).)

- Tre viktige grep holder hjertet ungt.

(Anm: Tre viktige grep holder hjertet ungt. Tre hjertespesialister deler sine beste råd - og forteller hva de selv gjør for sin egen hjertehelse. (dagbladet.no 4.8.2020).)

- D-vitaminmangel firedoblet dødsrate for COVID-19.

(Anm: Vitamin D Deficiency in COVID-19 Quadrupled Death Rate. Vitamin D deficiency on admission to hospital was associated with a 3.7-fold increase in the odds of dying from COVID-19, according to an observational study looking back at data from the first wave of the pandemic.
Nearly 60% of patients with COVID-19 were vitamin D deficient upon hospitalization, with men in the advanced stages of COVID-19 pneumonia showing the greatest deficit. Importantly, the results were independent of comorbidities known to be affected by vitamin D deficiency, say the authors, led by Dieter De Smet, MD, from AZ Delta General Hospital, Roeselare, Belgium.
(medpagetoday.com 11.12.2020).)

(Anm: Serum 25(OH)D Level on Hospital Admission Associated With COVID-19 Stage and Mortality. Abstract Objectives: Vitamin D deficiency was previously correlated with incidence and severity of coronavirus disease 2019 (COVID-19). We investigated the association between serum 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D) level on admission and radiologic stage and outcome of COVID-19 pneumonia. (…) Conclusions: Low 25(OH)D levels on admission are associated with COVID-19 disease stage and mortality. Am J Clin Pathol. .2020 Nov 25;aqaa252.)

- Nivåer av vitamin D kan forutsi fremtidig helserisiko, død hos eldre menn.

(Anm: Vitamin D levels may predict future health risks, death in older men. Advances in science are helping researchers find new ways to identify diseases earlier. A new breakthrough indicates that free, circulating vitamin D levels in the bloodstream may be a good predictor of future health and disease risk in aging men. (medicalnewstoday.com 13.9.2020).)

(Anm: Low Vitamin D in COVID-19 Predicts ICU Admission, Poor Survival (medscape.com 17.9.2020).)

- Forvarsler, symptomer og risikofaktorer. (- Lær FAST-REGELEN som hjelper å avsløre hjerneslag, det kan redde liv!) (- DRYPP – TIA (transitorisk ismisk anfall / transatorisk iskemisk attakk).)

(Anm: Forvarsler, symptomer og risikofaktorer. Et hjerneslag kan varsle sin ankomst og symptomene må tas på alvor selv om «anfallet» er gått over i løpet av 60 minutter eller 24 timer. Et drypp kommer brått og en kan ikke beskytte seg mot det der og da. Lær FAST-REGELEN som hjelper å avsløre hjerneslag, det kan redde liv! (…) DRYPP – TIA (transitorisk ismisk anfall / transatorisk iskemisk attakk) Et drypp (blodforsyningen til hjernen stopper opp) kalles også TIA (transitorisk ischematisk attack). (slag.no.)

- Blodpropp: 4 tegn du kan ha en.

(Anm: Blood Clots: 4 Signs You Could Have One. It's a clump of cells and protein in your blood. A clot helps slow bleeding when you're injured. It usually dissolves as you heal. But if it doesn't, or if it forms when it's not needed, it can clog up or completely block a blood vessel. (medicinenet.com 30.4.2018).)

- J&J Vaksine: Kjenn tegn på sjelden blodpropp. Mens amerikanske føderale regjeringseksperter gransker potensielle risikoer ved Johnson & Johnson-vaksinen, hva trenger du å vite om du har hatt endose COVID-skudd eller håper å få det? (- Tegn på CVST inkluderer alvorlig hodepine, uklart syn (tåkesyn),  besvimelse eller tap av bevissthet,  svakhet, sensoriske endringer, forvirring eller problemer med å snakke,  anfall,  magesmerter,  bensmerter  og pustevansker / kortpustethet.)

(Anm: J&J Vaccine: Know the Signs of Rare Blood Clot. While U.S. federal government experts probe potential risks of the Johnson & Johnson vaccine, what do you need to know if you have had the one-dose COVID shot or hope to get it? Experts at the American Heart Association (AHA) describe what to look out for. (…) The six women, who ranged from 18 to 48 years of age, experienced a rare condition called cerebral venous sinus thrombosis, or CVST. (…) Blood clots may also occur in other blood vessels, including in the legs, lungs or abdomen. CVST cases associated with the Johnson & Johnson vaccine occurred several days to two weeks after the shots. Signs of CVST include severe headache, blurry vision, fainting or loss of consciousness, weakness, sensory changes, confusion or trouble speaking, seizures, abdominal pain, leg pain, and difficulty breathing/shortness of breath. If you develop symptoms within three weeks of vaccination, call 911, the AHA advised. Spontaneous CVST is estimated to affect 5 in a million people worldwide each year. It can cause serious disability or even death. (medicinenet.com 16.4.2021).)

- Nytt blod, nytt håp: Transfusjoner beskytter hjernen etter hjerneslag, ifølge WVUs nevrovitenskapelige forskning.

(Anm: New blood, new hope: Transfusions protect the brain from stroke damage, according to WVU neuroscience research. (firstwordpharma.com 25.8.2020).)
(Anm: Blood substitution therapy rescues the brain of mice from ischemic damage. Abstract (…) Acute stroke causes complex, pathological, and systemic responses that have not been treatable by any single medication. (…) Our study is the first to show that BR therapy leads to profoundly improved stroke outcomes in mice and that the improved outcomes are mediated via MMP-9. These results offer new insights into the mechanisms of stroke damage.Nature Communications 2020;11 (Published: 25 August 2020).)

- Kjenn pulsen – reduser risikoen for slag.

(Anm: Kjenn pulsen – reduser risikoen for slag. 1 av 4 utvikler hjerteflimmer i løpet av livet. Personer over 65 år er spesielt utsatt og nærmere 12 prosent av alle over 75 år har hjerteflimmer. Det anslås i tillegg at nærmere 50 000 personer har hjerteflimmer uten å vite det. (lhl.no 16.10.2020).)

- Hjerneblødning symptomer og årsaker. Symptomer på en blødning i hjernen inkluderer alvorlig hodepine, tåkesyn, svakhet på den ene siden av kroppen og en stiv nakke. (- Selv om en hjerneblødning kan være dødelig, er tilfriskning mulig. En person kan også oppleve langvarige komplikasjoner, for eksempel epilepsi, eller hukommelsesproblemer.)

(Anm: Brain bleed symptoms and causes. Symptoms of a brain bleed include severe headaches, blurred vision, weakness on one side of the body, and a stiff neck. A brain bleed is a medical emergency that needs hospital treatment. A bleed on the brain is known as a hemorrhage, which is a type of stroke. The kind of bleed depends on where it occurs in the brain. For example, if a person hits their head, they may experience a subdural hematoma. Here, blood leaks out of damaged veins into the membrane that covers the brain, and causes pressure to build up. Although a brain bleed can be fatal, recovery is possible. A person may also experience long-term complications, such as epilepsy, or memory problems. (medicalnewstoday.com 17.7.2020).)

(Anm: Am I Having a Heart Attack? Symptoms of Heart Disease. (medicinenet.com 27.7.2016).)

- Perifer arteriell sykdom (PAD).

(Anm: Perifer arteriell sykdom (PAD). Definisjon: Perifer arteriell sykdom er aterosklerose i ikke-kardiale blodkar, og omfatter asymptomatisk aterosklerose, klaudikatio intermittens (PAD), kronisk kritisk ekstremitetsiskemi og akutt iskemi - dette dokumentet omhandler PAD. Forekomst: Hyppighet øker med alder: 2% i aldergruppen over 50 år, 20% i aldersgruppen over 75 år. Symptomer: Hovedplagen ved klaudikatio er smerter i legg eller lår ved fysisk anstrengelse, bedring i hvile. Funn: Ved undersøkelse ev. svekket perifer puls, stenose-lyder i bekken/lyske. Etter hvert kalde ekstremiteter, trofiske forandringer i huden, økt risiko for sårdannelse. Diagnostikk: Diagnosen bekreftes ved blodtrykksmåling: Ankel-arm indeks < 0,9 Behandling: Konservativ behandling, røykeslutt viktigst. Hyppig mosjon. Angioplastikk (blokking), ev. bypass kirurgi dersom konservativ behandling ikke er tilstrekkelig. Statiner, platehemmer og ev. blodtrykksbehandling for å bremse progresjon, og som profylakse mot annen hjerte-kar sykdom. (legehandboka.no Sist revidert: 18. jan. 2023).)

(Anm: A Visual Guide to PAD (webmd.com 14.10.2021).)

- Peripheral Arterial Disease (PAD).

(Anm: Peripheral Arterial Disease (PAD). Peripheral arterial disease (PAD) in the legs or lower extremities is the narrowing or blockage of the vessels that carry blood from the heart to the legs. It is primarily caused by the buildup of fatty plaque in the arteries, which is called atherosclerosis. PAD can happen in any blood vessel, but it is more common in the legs than the arms. (…) How is PAD diagnosed? If you have symptoms of PAD, your doctor may do an ankle brachial index (ABI), which is a noninvasive test that measures the blood pressure in the ankles and compares it with the blood pressure in the arms at rest and after exercise. Your doctor may also do imaging tests such as ultrasound, magnetic resonance angiography (MRA), and computed tomographic (CT) angiography.1–3 (cdc.gov Last Reviewed: December 19, 2022).)

(Anm: What causes a sweet taste in the mouth? Eating sugary or sweet foods can cause a temporary sweet aftertaste in the mouth. However, a persistent sweet taste in the mouth can be a sign of a more serious condition. A sweet taste in the mouth can be a signal of the body having trouble regulating blood sugar, which may be due to diabetes. There is also a range of other possible causes, each requiring specific care. (medicalnewstoday.com 11.12.2017).)

(Anm: Foot Problems: Why Are My Toenails That Color? (medicinenet.com 1.5.2018).)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt. (…) Årsaker. En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. (…) Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun. (…) Symptomer og tegn. Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. (…) Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen. (nhi.no 28.11.2016).)

(Anm: Eosinophilic myocarditis: case series and literature review. Asia Pac Allergy. 2015 Apr; 5(2): 123–127. (Published online 2015 Apr 29).)

- Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk.

(Anm: Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk. Alt for mange timers stillesiddende eller monotont arbejde bringer os i ubalance. Derfor bør vi motionere på jobbet, siger forskere. (…) Men mennesket løber ikke længere for at overleve. I dag tjener mange til føden ved at sidde på den flade foran skærmen dagen lang. (…) »Vi er nødt til at tænke ud af boksen og ændre hele samfundet,« siger Chris MacDonald, der har forsket i motion som behandling mod type 2-diabetes sammen med forskere fra Trygfondens Center for Aktiv Sundhed. Læs om det i artiklen Motion fungerer mod diabetes i videnskabeligt forsøg. (…) LÆS OGSÅ: Studie: Motionister ældes langsommere end inaktive. (…) Kontoransatte, der trænede en time om ugen, mens de var på arbejde, havde et signifikant bedre helbred målt på blandt andet kondition og blodtryk end kontrolgruppen, viser studiet, som er publiceret i Journal of Occupational and Environmental Medicine. (videnskab.dk 10.8.2020).)

(Anm: The Effect of Intelligent Physical Exercise Training on Sickness Presenteeism and Absenteeism Among Office Workers. (…) Conclusion: IPET combined with recommendations of leisure-time PA significantly improved presenteeism and decreased absenteeism if following the protocol. J Occup Environ Med. 2017 Oct;59(10):942-948.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Arbeids-EKG. Arbeids-EKG er den mest anvendte metode for påvisning av koronar iskemi, men testen brukes også i en rekke andre sammenhenger.

(Anm: Arbeids-EKG. Arbeids-EKG er den mest anvendte metode for påvisning av koronar iskemi, men testen brukes også i en rekke andre sammenhenger. Undersøkelsen krever nøyaktig teknisk utførelse og at man bruker fysiologisk egnede testprotokoller. Den krever også at sikkerhetsregler følges nøye. Testresultatene må bedømmes ut fra indikasjonsstillingen, og det er viktig å kjenne til faktorer som kan forstyrre fortolkningen. Arbeids-EKG har større eller mindre diagnostisk og prognostisk verdi avhengig av den populasjonen som undersøkes. Som diagnostisk hjelpemiddel i forhold til koronarsykdom er den best egnet når pretestsannsynligheten for sykdom er høyest. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 339-41.)

- Tolkning av venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon ved hjertesvikt. Redusert ejeksjonsfraksjon (EF) er assosiert med de alvorligste former for hjertesvikt, men mange pasienter med hjertesvikt har normal eller supernormal EF. (- Ved mistanke om mer subtile forandringer, kan en vurdere nye ultralydteknikker (7). Avbildning av hjertet under belastning og måling av oksygenopptak utføres sjelden. Selv om redusert EF er assosiert med de alvorligste former for hjertesvikt, har mange pasienter med hjertesvikt normal eller supernormal EF. Dette er spesielt viktig ved hjertesvikt i den eldre delen av befolkningen og ved hjertesvikt hos kvinner.)

(Anm: Tolkning av venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon ved hjertesvikt. Redusert ejeksjonsfraksjon (EF) er assosiert med de alvorligste former for hjertesvikt, men mange pasienter med hjertesvikt har normal eller supernormal EF. Dette er spesielt viktig ved hjertesvikt blant eldre og hos kvinner. (…) UTREDNING. Hjertet undersøkes vanligvis med ultralyd med pasienten liggende på en benk. Arbeids-EKG og koronarangiografi utføres ved mistanke om stenoserende koronarsykdom.
Ved hypertensiv hjertesykdom kan hjertefunksjonen se tilfredsstillende ut dersom en er av den oppfatning at jo høyere EF, desto bedre. Geometriske forandringer i venstre ventrikkel og atrium og endringer i fyllingsmønsteret er illustrert i figur 1 og 2, publisert i Dagens Medisin 12/2015. Andre ekkokardiografiske tegn til økte atrie-/fyllingstrykk er: Økt ratio av strømningshastigheten i tidlig fyllingsfase og den tilsvarende hastigheten i myokard (e/e’), dilatasjon av venstre atrium og lungevener, bevegelsen av atrieseptum, endring av strømningsmønsteret i lungevenene og pulmonal hypertensjon (2). ProBNP er dessuten en nyttig indikator på atrietrykket (4). Ved venstre ventrikkelhypertrofi og klare tegn på økte fyllingstrykk er diagnosen enkel. Ved mistanke om mer subtile forandringer, kan en vurdere nye ultralydteknikker (7). Avbildning av hjertet under belastning og måling av oksygenopptak utføres sjelden. Selv om redusert EF er assosiert med de alvorligste former for hjertesvikt, har mange pasienter med hjertesvikt normal eller supernormal EF. Dette er spesielt viktig ved hjertesvikt i den eldre delen av befolkningen og ved hjertesvikt hos kvinner. (dagensmedisin.no 29.6.2015).)

(Anm: (7) Left ventricular global longitudinal strain is associated with exercise capacity in failing hearts with preserved and reduced ejection fraction. Eur Heart J Cardiovasc Imaging. 2015 Feb;16(2):217-24.)

- Dårlig kondis var hjertesykdom. (- Hun var sliten, og mente at noe måtte være galt.) (- Ingen tok henne spesielt alvorlig, hun hadde ingen spesifikke symptomer på noe som helst.)

(Anm: Dårlig kondis var hjertesykdom. Mariann Sørlie Johansen (45) gikk inn og ut hos leger i ti år. Hun var sliten, og mente at noe måtte være galt. Ingen tok henne spesielt alvorlig, hun hadde ingen spesifikke symptomer på noe som helst. Mariann var ung og så frisk og sunn ut, hun fikk beskjed om at alle var litt slitne innimellom. Derfor valgte hun å tilpasse livsstilen sin så godt hun kunne. (…) Hun var ofte helt utmattet, men ante ikke hvorfor. Det var frustrerende. Slik holdt Mariann det gående til hun var 30 år. Hun tilpasset livet etter formen. (…) Etter et kvarter på sykkelen besvimte Mariann. Svigermor, som er sykepleier, skjønte at det var noe alvorlig galt. Hun mistenkte plutselig blodtrykksfall, og det viste seg å stemme. I tillegg var pulsen skyhøy. Da Mariann etter kort tid kom til seg selv, sa svigermoren at dette måtte tas alvorlig, nå måtte Mariann bli undersøkt skikkelig. (…) Endelig fikk jeg bekreftelse på det jeg hele tiden hadde kjent. Noe var galt i kroppen min. Legene på Ullevål konfererte med leger i England og USA, og selv om det var mye usikkerhet rundt videre behandling, var det en fin prosess. Marianns sykdom var så spesiell at hun ble gjenkjent både på navn og ansikt på sykehuset, og hun opplevde stor trygghet hele veien. Mariann fikk diagnosen i september 2007. Hun ble operert på Rikshospitalet i november samme år. Hun forklarer enkelt at det var to tilstander som var feil. Det var trangt for blodet å komme inn i hjertet, og det var en lekkasje et annet sted, som gjorde at blodet lekket ut igjen. AKTIV: Takket være operasjon kan Mariann i dag leve et aktivt liv. (…) Det er 13 år siden jeg ble operert, og jeg vet at jeg sannsynligvis må gjennom en ny operasjon. Det får jeg ta når det kommer og leve livet mitt på best mulig måte. Det siste kardiologen sa til meg på forrige kontroll, var: – Husk at du har en skjult hjertesykdom! Det var en grei påminnelse å få. (kk.no 19.10.2020).)

- Fikk kontroll på blodtrykket uten medisiner.

(Anm: Fikk kontroll på blodtrykket uten medisiner. Marthe (44) raste ned 30 kilo og slapp blodtrykksmedisiner. Her er supermetoden som senker vekta, kolesterol og blodtrykk. (dagbladet.no 20.5.2020).)

- Mangedobla sal av oksygenmålarar: – Kan redda liv. Leverandørar av oksygenmålarar til heimebruk mangedobla salet då koronapandemien slo inn som verst. Eit lite apparat som blir sett på fingeren, kan oppdage alvorleg forverring av sjukdommen, meiner kommuneoverlege.

(Anm: Mangedobla sal av oksygenmålarar: – Kan redda liv. Leverandørar av oksygenmålarar til heimebruk mangedobla salet då koronapandemien slo inn som verst. Eit lite apparat som blir sett på fingeren, kan oppdage alvorleg forverring av sjukdommen, meiner kommuneoverlege. Morten Riis-Gjertsen frå Larvik vart som mange andre smitta av korona under ferie i Austerrike. Då han kom heim vart mange hans følgje sjuke. Morten vart dårlegast av alle. – Eg skalv heile tida, hadde høg feber og tidvis pustevanskar. Som ein del av eit prosjekt i kommunen fekk han tildelt ein oksygenmålar han skulle ha heime, såkalla pulsoksymeter. I tillegg til eit termometer. – Apparata var kopla til ein app på telefonen som sende både kroppstemperatur og surstoffverdiane mine til helsepersonell. (nrk.no 13.7.2020).)

(Anm: SPO2-målere som sjekker oksygenmetning. (google.no).)

(Anm: Low and normal blood oxygen levels: What to know (medicalnewstoday.com 9.3.2021).)

- Hjemmeovervåker coronasmittede. (– Vi spurte oss selv hvordan vi skal oppdage den stille hypoksemien, at folk er i ferd med å bli alvorlig syke uten å merke det selv. Vi ville ikke sykehusene skal fylles opp av pasienter på respirator, derfor tenkte vi ut en avstandsoppfølging som gjør at vi kan avdekke tidlig forverring.)

(Anm: Hjemmeovervåker coronasmittede. KRISTIANSUND (VG) Allerede i slutten av februar rensket Kristiansund kommune markedet for SPO2-målere som sjekker oksygenmetning. Nå rapporterer innbyggere hjemmefra. Vestlandskommunen var tidlig på banen coronanyhetene ble flere mot slutten av februar. IT-avdelingen i kommunen gjorde beregninger som viste at rundt 140 personer i risikogruppen ville bli såpass syke at de trengte innleggelse, noe som ville resultert i et betydelig press på helsevesenet i kommunen. – Vi spurte oss selv hvordan vi skal oppdage den stille hypoksemien, at folk er i ferd med å bli alvorlig syke uten å merke det selv. Vi ville ikke sykehusene skal fylles opp av pasienter på respirator, derfor tenkte vi ut en avstandsoppfølging som gjør at vi kan avdekke tidlig forverring, sier Benedicte Nyborg, daglig leder Regionalt responssenter og responsteam i Kristiansund kommune. (vg.no 27.4.2020).)

(Anm: hypoksemi BETYDNING OG BRUK MEDISIN for lav konsentrasjon av oksygen i blodet (naob).)

(Anm: Respirasjonssvikt er redusert innhold av oksygen i blodet (hypoksemi) som følge av svikt i respirasjonsapparatets evne til å tilføre blodet oksygen. Hvis hypoksemien ikke er ledsaget av for høyt nivå av karbondioksid i blodet, betegnes tilstanden respirasjonssvikt type I. Hvis hypoksemien ledsages av for høyt nivå av karbondioksid i blodet (hyperkapni) betegnes tilstanden som respirasjonssvikt type II. Kilde: Store norske leksikon.)

- Lundbeckmiddel linket til dødsfald. En omfattende undersøgelse af danske patienter, der er døde af hjertestop, har en af Lundbecks storsællerter i kedelig hovedrolle.

(Anm: Lundbeckmiddel linket til dødsfald. En omfattende undersøgelse af danske patienter, der er døde af hjertestop, har en af Lundbecks storsællerter i kedelig hovedrolle. (...) "Der er en klar overrisiko for hjertestop blandt brugere af citalopram. Vi mener, det er et faresignal set i lyset af, at citalopram er et hyppigt udskrevet lægemiddel i Danmark. Men om man ligefrem skal stoppe behandlingen i nogle tilfælde, skal vurderes i samråd med psykiatere," siger undersøgelsens ophavsmand, ph.d.-studerende Peter Weeke fra Kardiologisk Overafdeling P på Gentofte Hospital, til Videnskab.dk. (medwatch.dk 30.5.2012).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Halvparten av unge voksne med diabetes har diastolisk dysfunksjon.

(Anm: Half of young adults with diabetes have diastolic dysfunction. FROM ADA 2020. Roughly half of adolescents and young adults with either type 1 or type 2 diabetes for about a decade had diastolic dysfunction, a direct precursor to heart failure, in a multicenter echocardiography survey of 479 American patients. Using tissue Doppler echocardiography findings from 258 adolescents and young adults with type 1 diabetes, and 221 with type 2 diabetes, the study found at least one imaging marker of ventricular stiffness – diastolic dysfunction – in 58% of the patients with type 2 diabetes and in 47% of those with type 1 diabetes. The type 1 patients averaged 21 years of age with a median 12 years of diagnosed disease, while the type 2 patients had an average age of 25 years and a median 11 years disease duration. The analysis also identified several measures that significantly linked with the presence of diastolic dysfunction: older age, female sex, nonwhite race, type 2 diabetes, higher heart rate, higher body mass index, higher systolic blood pressure, and higher hemoglobin A1c. (mdedge.com - Publish date: June 14, 2020).)

(Anm: Diastolisk dysfunksjon er nedsatt funksjon av venstre hjertekammer i hvilefasen, diastolen. Dette skyldes stivhet i hjertemuskelen som hindrer hjertekammeret i å utvide seg normal under fyllningsfasen. Tilstanden påvises best ved ultralydundersøkelse. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kunstig intelligens kan hjælpe med at navigere i behandlingsmuligheder.

(Anm: Kunstig intelligens kan hjælpe med at navigere i behandlingsmuligheder. DEBAT: Nye resultater for den gunstige effekt af SGLT2-hæmmere ved hjertesvigt understreger kompleksiteten i moderne behandling og behovet for at bruge kunstig intelligens. (dagenspharma.dk 2.9.2020).)

(Anm: Unraveling the Molecular Mechanism of Action of Empagliflozin in Heart Failure With Reduced Ejection Fraction With or Without Diabetes. Highlights • Using artificial intelligence, followed by in vivo validation, this study identified the key cardiac mechanism of action of empagliflozin in heart failure in patients with or without diabetes mellitus. • The most robust mechanism of action involved the NHE-1 co-transporter with 94.7% accuracy. • NHE-1 blockade by empagliflozin administration in rats restored the antiapoptotic activity of XIAP and BIRC5. • The beneficial reduction in cardiomyocyte cell death after empagliflozin treatment is independent of the presence of diabetes mellitus. • Empagliflozin could emerge as a new treatment for heart failure patients regardless of their glycemic status. JACC: Basic to Translational Science 2019;4(7):831-840.)

- Hjertesykdom og stresstester. En stresstest kan bestemme risikoen for å få hjertesykdom.

(Anm: Heart Disease and Stress Tests. A stress test can determine your risk of having heart disease. A doctor or trained technician performs the test. He’ll learn how much your heart can manage before an abnormal rhythm starts or blood flow to your heart muscle drops. (webmd.com).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Hetetokter øker risikoen for hjertesykdom. Kvinner som har problemer med hetetokter eller nattesvette har en langt høyere risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, viser ny forskning.

(Anm: Ny forskning: Hetetokter øker risikoen for hjertesykdom. Kvinner som har problemer med hetetokter eller nattesvette har en langt høyere risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, viser ny forskning. Her er ekspertenes råd til hva du selv kan gjøre for å senke risikoen – og hvordan du kan lette på overgangsplagene. (…) Ifølge en ny studie gjort ved Universitetet i Queensland i Brisbane i Australia, publisert i the American Journal of Obstetrics and Gynecology, har kvinner med slike plager en økt risiko for alvorlige hjerte- og karsykdommer. I studien ble det benyttet data fra InterLACE, en stor samling av 25 studier med mer enn 500.000 kvinner fra hele verden. (vg.no 24.7.2020).)

- Skade i mitokondrienes DNA gir hjertesvikt. (- Hvert år dør over titusen mennesker av hjerte- og karsykdommer, og sammen med kreft er dette sykdommene som tar flest liv i Norge.) 

(Anm: Skade i mitokondrienes DNA gir hjertesvikt. Hvert år dør over titusen mennesker av hjerte- og karsykdommer, og sammen med kreft er dette sykdommene som tar flest liv i Norge. Nå har en forskningsgruppe ved Universitet i Oslo funnet en ny brikke i det fysiologiske puslespillet som kan forklare en av årsakene til at man får hjertesvikt. (…) Ond sirkel Et biprodukt i celleforbrenningen er reaktive oksygenradikaler (ROS). ROS er skadelige oksygenmolekyler som kan ødelegge proteiner og DNA. Hvis elektrontransportkjeden ikke fungerer helt som den skal, blir det dannet mer av disse reaktive molekylene. mtDNA er mer utsatt for skade enn kjerne-DNA, blant annet fordi mtDNA ikke er bundet til histoner, en gruppe proteiner som beskytter DNA mot skade, og fordi mtDNA befinner seg nær en sterk kilde for ROS. Her ligger det an til en ond sirkel hvor mtDNA-skade fører til dårlig mitokondriefunksjon, og derav følgende økt produksjon av ROS, som igjen gir økt mtDNA-skade. (odont.uio.no. 8.2.2016).)

- Granateple aktiverer TFEB for å fremme autofagi-lysosomal egnethet og mitofagi. (- Samlet sett fremhever studien potensialet for PE-supplering som en fysiologisk terapi for å modulere TFEB-aktivitet for å lindre mitokondriell dysfunksjon ved aldring og mitokondriellrelaterte sykdommer.)

(Anm: Pomegranate activates TFEB to promote autophagy-lysosomal fitness and mitophagy. Abstract Mitochondrial dysfunction underscores aging and diseases. Mitophagy (mitochondria + autophagy) is a quality control pathway that preserves mitochondrial health by targeting damaged mitochondria for autophagic degradation. Hence, molecules or compounds that can augment mitophagy are therapeutic candidates to mitigate mitochondrial-related diseases. However, mitochondrial stress remains the most effective inducer of mitophagy. Thus, identification of mitophagy-inducing regimes that are clinically relevant is favorable. In this study, pomegranate extract (PE) supplementation is shown to stimulate mitophagy. PE activates transcription factor EB (TFEB) to upregulate the expression of autophagy and lysosomal genes for mitochondrial quality control under basal and stress conditions. Basally, PE alters mitochondrial morphology and promotes recruitment of autophagosomes to the mitochondria (mitophagosome formation). Upon onset of mitochondrial stress, PE further augments mitophagosome formation, and engages PINK1 and Parkin to the mitochondria to potentiate mitophagy. This cellular phenomenon of PE-induced mitophagy helps to negate superfluous mitochondrial reactive oxygen species (ROS) production and mitochondrial impairment. Overall, our study highlights the potential of PE supplementation as a physiological therapy to modulate TFEB activity to alleviate mitochondrial dysfunction in aging and mitochondrial-related diseases. Sci Rep. 2019 Jan 24;9(1):727.)

- Sprukne blodkar. Sprukne blodkar er tynne, overfladiske blodårer som synes gjennom huden.

(Anm: Sprukne blodkar. Sprukne blodkar er tynne, overfladiske blodårer som synes gjennom huden. Oftest lokalisert over kinn og nese, men kan også være synlig på bena. SPRENGTE BLODKAR: Synlige utvidete blodkar i kinn og nesevinger hos en ellers frisk pasient. Hva er sprukne blodkar? Sprukne blodkar er en fellesbetegnelse på utvidede, tynne blodårer som ligger overfladisk og synes gjennom huden. Av ulike årsaker kan blodkarveggene bli svakere slik at de blir permanent utvidete. Sprukne blodkar kan være rødlige i farge eller blålige i farge. De er ufarlige, men kan gi kosmetiske plager. (…) Årsak Sprukne blodkar kan dukke opp hos alle, uansett alder, men noen er mer disponerte enn andre. Under har jeg listet opp noen av årsakene. (lommelegen.no 27.7.2020).)

- Hypoksiterapi - et nytt håp for behandling av mitokondrielle dysfunksjoner.

Hypoxia therapy--a new hope for the treatment of mitochondrial dysfunctions.
Med Gas Res. 2016 Oct 14;6(3):174-176.
Abstract Mitochondrial dysfunctions are characteristic features of numerous diseases and play a critical role in disease pathogenesis. Despite intensive research in this area, there are no approved therapies that directly target mitochondria. Recently a study by Jain et al. from Massachusetts General Hospital, USA reported the effectiveness of hypoxia for treatment of mitochondrial disease in mice. In this commentary, we summarized the potential mechanisms underlying the therapeutic effects of hypoxia on mitochondrial dysfunction, and clinical limitations of hypoxia as a therapy for human patients. We hope that our concerns will be helpful for further clinical studies addressing moderate hypoxia in mitochondrial dysfunction. (…)

(Anm: Hypoxia. Hypoksi (av hypo- og oksygen), tilstand hvor organismen, eller deler av den, får for lite oksygen. Hypoksi kan f.eks. skyldes at den luft (eller gassblanding) som pustes inn, ikke inneholder nok oksygen eller at den innpustede luft ikke i stor nok grad kommer frem til de fine lungeblærene (lungealveolene). Kilde: Store norske leksikon.)

- Fysisk trening lindrer hypoksiindusert mitokondriell dysfunksjon i lymfocyttene hos stillesittende.

(Anm: Exercise Training Alleviates Hypoxia-induced Mitochondrial Dysfunction in the Lymphocytes of Sedentary Males. Abstract This study elucidates how interval and continuous exercise regimens affect the mitochondrial functionality of lymphocytes under hypoxic stress. (…) Thus, we concluded that either HIIT or MICT effectively improves lymphocyte mitochondrial functionality by enhancing oxidative phosphorylation and suppressing oxidative damage under hypoxic conditions. Sci Rep. 2016 Oct 12;6:35170.)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Nrf2 medierer hypoksiinduserbar HIF1α-aktivering i nyretubulære epitelceller. (- I samsvar med dette resultatet fant vi reduserte nivåer av Nrf2 i hypoksi og som ble gjenopprettet etter reoksygenering. Hemming av mitokondriell kompleks I forhindret hypoksiindusert Nrf2 nedregulering og økte også basale Nrf2 nivåer. Disse resultatene viser en avgjørende rolle for Nrf2 i optimal HIF1α-aktivering i hypoksi, at mitokondriell signalering nedregulerer Nrf2-nivåer i hypoksi mens reoksygenering gjenoppretter det. Nrf2 og HIF1α samhandler for å gi optimale metabolske og cytobeskyttende responser i iskemisk AKI.)

(Anm: Nrf2 mediates hypoxia-inducible HIF1α activation in kidney tubular epithelial cells. Abstract Nrf2 and HIF1αtranscription factors protect against ischemicacute kidney injury (AKI) by upregulating metabolic and cytoprotective gene expression. In this study, we tested the hypothesis that Nrf2 is required for HIF1α-mediated hypoxic responses using Nrf2-sufficient (WT) and Nrf2-deficient (Nrf2-/-) primary murine kidney tubular epithelial cells (RTECs) and human immortalized tubular epithelial cells (HK2 cells) with HIF1 inhibition and activation. HIF1 pathway inhibitor digoxin blocked hypoxia-stimulated HIF1α activation and heme oxygenase (HMOX1) expression in HK2 cells. Hypoxia mimicking CoCl2 stimulated HMOX1 expression was significantly lower in Nrf2-/- RTECs than in WT counterparts. Similarly, hypoxia-stimulated HIF1α-dependent metabolic gene expression was markedly impaired in Nrf2-/- RTECs. Nrf2 deficiency impaired hypoxia-induced HIF1α stabilization independent of increased prolyl 4-hydroxylase gene expression. We found decreased HIF1α mRNA levels in Nrf2-/- RTECs both in normoxia and hypoxia-reoxygenation conditions. In silico analysis and chromatin immunoprecipitation assays demonstrated Nrf2 binding to the HIF1α promoter in normoxia, but its binding decreased in hypoxia exposed HK2 cells. However, Nrf2 binding at the HIF1α promoter was enriched following reoxygenation demonstrating that Nrf2 maintains constitutive HIF1α expression. Consistent with this result, we found decreased levels of Nrf2 in hypoxia and that were restored following reoxygenation. Inhibition of mitochondrial complex I prevented hypoxia-induced Nrf2 downregulation and also increased basal Nrf2 levels. These results demonstrate a crucial role for Nrf2 in optimal HIF1α activation in hypoxia, that mitochondrial signaling downregulates Nrf2 levels in hypoxia whereas reoxygenation restores it. Nrf2 and HIF1α interact to provide optimal metabolic and cytoprotective responses in ischemic AKI. Am J Physiol Renal Physiol. 2021 Jan 25.)

(Anm: Hypoxia. Hypoksi (av hypo- og oksygen), tilstand hvor organismen, eller deler av den, får for lite oksygen. Hypoksi kan f.eks. skyldes at den luft (eller gassblanding) som pustes inn, ikke inneholder nok oksygen eller at den innpustede luft ikke i stor nok grad kommer frem til de fine lungeblærene (lungealveolene). Kilde: Store norske leksikon.)

- Mitokondrielle mekanismer ved nevrodegenerasjon.

(Anm: Mitokondrielle mekanismer ved nevrodegenerasjon. Irene Hana Flønes disputerer (13.02.19) for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Mitochondrial mechanisms in neurodegeneration". Mitokondrier er kraftstasjoner som finnes i cellene våre. Deres oppgave er blant annet å omdanne næringsstoffer til drivstoff kroppen vår trenger for å fungere. Det er en økende bevisbyrde som peker mot at mitokondriene er involvert i aldring og tilstander med nevrodegenerasjon, imidlertid er bakenforliggende mekanismer lite kjent. Vi har karakterisert skader i mitokondrienes arvestoff (mtDNA) i hjernen ved Parkinsons sykdom. Vi finner at individer med Parkinsons sykdom har både skader i mtDNA, og redusert antall friske mtDNA-molekyler i substantia nigra, et av områdene i hjernen rammet av sykdommen. Hos friske finnes en kompensasjonsmekanisme som gjør at det dannes mer mtDNA for å korrigere for aldersbetinget økning av mtDNA-skade. Denne mekanismen svikter ved Parkinsons sykdom. Tidligere har man trodd at sykdomsrelatert skade i mtDNA ved Parkinsons sykdom fører til svikt i en essensiell komponent i mitokondrienes energigeneratorer – kompleks I. Vi viser derimot at kompleks I-mangel er et gjennomgripende fenomen i hjernen ved Parkinsons sykdom, tilstede i både sykt og friskt hjernevev. Hjerneceller med kompleks I-mangel har færre Lewy-legemer, det sykdomsspesifikke proteinaggregatet ved Parkinsons sykdom. Disse funnene antyder at kompleks I-mangel ikke er direkte skadelig ved Parkinsons sykdom, men derimot kan være et ledd i en kompensatorisk regulering for å beskytte hjernen mot skadelige frie radikaler. Derimot, ved Creutzfeldt-Jakob sykdom, er mitokondrienes energigenerator så alvorlig skadet at det kan være direkte årsak til at hjernesvinn oppstår ved denne lidelsen. Graden av skade på energigeneratorene korrelerer sterkt med de øvrige tegn til sykdom i hjernen. Våre funn antyder at mitokondrienes involvering i de ulike nevrodegenerative tilstandene er sammensatt. Uavhengig av sykdomsmekanisme vil vi i fremtiden forhåpentligvis kunne utnytte mitokondrienes rolle ved nevrodegenerasjon til å finne mulige behandlinger. (uib.no 4.2.2019 ).)

- Høyt blodtrykk, betennelser og smertefølelsen kan delvis være avhengig av små hull på overflaten av celler, kalt porer. (- Levende celler reagerer på miljøet (omgivelser), ofte ved å la vann og andre molekyler passere gjennom cellens overflatemembran.)

(Anm: High blood pressure, inflammation, and the sensation of pain may rely in part on tiny holes on the surface of cells, called pores. Living cells react to the environment, often by allowing water and other molecules to pass through the cell’s surface membrane. Protein-based pores control this flow. Images of ‘invisible’ holes on cells may jumpstart research. (…) “The way pannexin 1 is shaped on a cell is different from another kind of pore that my lab recently revealed,” added Professor Hiro Furukawa, who oversaw the research. “It appears that there are more kinds of pores than scientists originally anticipated. How and when they open and close are important questions to be explored.” (firstwordpharma.com 8.3.2020).)

(Anm: New look at odd holes involved in taste, Alzheimer’s, asthma. The Takeaway. Large holes in our cells have been implicated in depression, Alzheimer’s disease, asthma, and even taste. Now, we know what two kinds of these pores look like, potentially creating new opportunities to discover effective treatment options. (cshl.edu.no 27.1.2020).)

- Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning. (- Det vi er mest redd for at skal skje og som vi også ser at skjer, er at folk som tar NSAIDs får akutt nyresvikt, sier hun.)

(Anm: Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning. - Det er et høyt tall og noe man skal være oppmerksom på, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Farlig langtidsbruk Ifølge overlege Kjeldsen bør du ikke bruke medisiner som Ibux i mer enn noen dager, uten å konferere med lege. - Det som bekymrer oss er den langvarige bruken, sier Kjeldsen. Det som kan virke som uskyldige medisiner og som leger ser at brukes mot «småplager», kan få alvorlige konsekvenser. Avdelingsleder Aud-Eldrid Stenehjem ved Nyremedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål har sett flere eksempler på at bruk av NSAIDs har gjort folk alvorlig syke. - Det vi er mest redd for at skal skje og som vi også ser at skjer, er at folk som tar NSAIDs får akutt nyresvikt, sier hun. Stenehjem synes det er bekymringsfullt at mange tar lett på det å bruke denne typen medisiner. (…) Legemidler som kan gi høyt blodtrykk. Paracetamol: Kan gi en liten blodtrykksstigning hos noen pasienter, men som oftest er det ikke av praktisk betydning. Sentralstimulerende legemidler ved ADHD: Kan gi høyt blodtrykk hos opptil ti prosent av alle pasientene. Blodtrykket bør måles regelmessig. Kortikosteroider (prednisolon): Kan gi væskeansamling i kroppen og høyt blodtrykk. P-piller og hormontilskudd ved overgangsalderen: Kan gi høyt blodtrykk hos noen pasienter. Blodtrykket bør kontrolleres jevnlig. NSAIDs: Kan gi blodtryksstigning i seg selv, men kan også redusere virkningen av mange legemidler mot høyt blodtrykk. Pasienter med høyt blodtrykk og andre hjertesykdommer bør unngå NSAIDs og heller bruke paracetamol. Immundempende legemidler: Noen av disse legemidlene som brukes for å hindre avstøtning av transplanterte organer kan gi høyt blodtrykk, og nøyaktig dosering er viktig for å unngå dette. Legemidler mot kreft: Flere typer legemidler mot kreft kan føre til høyt blodtrykk, og noen pasienter kan trenge behandling av blodtrykk. Kilde: Statens legemiddelverk (dagbladet.no 27.11.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Effekten kan være enorm: Patienter med slagtilfælde screenes for bestemt sygdom. Søvnforskere på Rigshospitalet og på Herlev Hospital har indledt en forsøgsvis screening for søvnapnø hos patienter, der har haft slagtilfælde (apopleksi). (- Klar sammenhæng mellem søvnapnø og hjertekar-sygdomme Poul Jennum ville også gerne have lov til at screene hjertepatienterne, men endnu har kardiologerne ikke været voldsomt interesserede, fortæller han.)

(Anm: Effekten kan være enorm: Patienter med slagtilfælde screenes for bestemt sygdom. Søvnforskere på Rigshospitalet og på Herlev Hospital har indledt en forsøgsvis screening for søvnapnø hos patienter, der har haft slagtilfælde (apopleksi). Internationale studier viser nemlig, at op til 60 procent af apopleksi-patienterne lider af søvnapnø uden selv at være klar over det – og behandlingen af lidelsen kan beviseligt både bedre deres rehabilitering og mindske deres risiko for nye blodpropper og for død. Professor ved Dansk Center for Søvnmedicin, Poul Jennum, kalder det for et ’rigtigt Kinder-æg,’ hvis man kan lykkes med at få sat mennesker med søvnsygdomme i behandling: Man kan, understreger han, hente gevinst i forhold til effekt af rehabilitering, og på både den korte og den lange bane kan man spare liv og kroner og ører. Blandt andet viser flere internationale studier, at man kan modvirke sekundære komplikationer efter apopleksi ved behandling af søvnapnø. På Rigshospitalet og Herlev Hospital er Poul Jennum derfor sammen med kollegerne ved Dansk Center for Søvnmedicin nu i gang med et studie, hvor de screener apopleksi-patienter for søvnapnø. Indtil videre er 1.500 patienter screenet det seneste halvandet år. (…) Klar sammenhæng mellem søvnapnø og hjertekar-sygdomme Poul Jennum ville også gerne have lov til at screene hjertepatienterne, men endnu har kardiologerne ikke været voldsomt interesserede, fortæller han: ”Det skyldes formentlig, at der er har været mange andre positive resultater i kardiologien. Men flere studier har vist, at der er en meget tæt kausal sammenhæng mellem søvnsygdomme og hjerte-kar-sygdomme.” Poul Jennum er derfor også overbevist om, at kardiologien også får mere fokus på, at søvnsygdomme kan spille ind på udviklingen af alvorlige hjertekar-lidelser. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 18.12.2020).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. (- Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen.)

(Anm: ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. Det gælder især medicin mod somatiske sygdomme som astma, allergi, forstyrret stofskifte og hjerte-kar-sygdom eller medicin mod andre psykiske lidelser. Sådan konkluderer svenske forskere i tidsskriftet Journal of Attention Disorders efter i en ny stor undersøgelse blandt voksne med ADHD. Tidligere studier har set på det samme i forhold til unge ADHD-patienter, hvor problemerne således er velkendt. Den svenske undersøgelse viser, at andelen af polyfarmaci med fem eller flere slags medicin stiger fra 10,1 procent til 60,4 procent i takt med patienternes alder – dvs. fra 18 til 64 år. Mest handler om somatisk medicin, og lidt mindre om medicin mod andre psykiske lidelser. ”Det er spændende resultater, som udfordrer den måde vi behandler og følger ADHD-patienter på. Undersøgelsen understreger, hvor vigtigt det er, at vi får diagnosticeret disse patienter i tide, at vi også udreder dem somatisk og at vi efterfølgende holder mere snor i dem, end vi plejer,” siger Per Hove Thomsen, klinisk professor, overlæge og dr.med. fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdelings forskningsafsnit ved Psykiatrien i Region Midtjylland. Han peger også på en anden forklaring, som kan være at nogle af lægemidlerne, f.eks. mod luftvejslidelser, også bliver brugt mod søvnforstyrrelser og til at dæmpe angst e.l. Sådan er det i hvert fald nok for nogle, da mennesker med ADHD har en højere forekomst end andre af både søvnproblemer og angst, mener professoren. Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 26.6.2020).)

(Anm: Comedication and Polypharmacy With ADHD Medications in Adults: A Swedish Nationwide Study. (…) Conclusion: Comedication was more common in adults receiving ADHD medications. Potential benefits and harms of comedication and polypharmacy require further research. J Atten Disord. 2020 Jun 1;1087054720923725.)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Advarer utøvere mot potensielt dødelig hjertesykdom etter COVID-19. (– Det er alvorlig. Man bør ikke anstrenge seg mye om man har myokarditt. Da kan du risikere å få hjerteinfarkt, alvorlige hjertearytmier eller potensielt dødelige tilstander, sier Torgalsen til TV 2. Han påpeker at en betennelse på hjertemuskelen etter all sannsynlighet vil være en sjelden konsekvens for utøverne, men likefullt en de bør være klar over.)

(Anm: Advarer utøvere mot potensielt dødelig hjertesykdom etter COVID-19. Olympiatoppen har igangsatt arbeidet med å kartlegge hvor mange norske toppidrettsutøvere som har hatt korona. Nå advarer de mot å begynne opptreningen for tidlig etter sykdom. I tillegg til nedsatt lungefunksjon og overtreningssyndrom, kan nemlig en COVID-19-infeksjon i verste fall føre til myokarditt - fagordet for en betennelse på hjertemuskelen. En studie av American College of Cardiology peker på farene ved dette, noe Thomas Torgalsen, lege ved Olympiatoppen, også er helt klar på alvorlighetsgraden av. – Det er alvorlig. Man bør ikke anstrenge seg mye om man har myokarditt. Da kan du risikere å få hjerteinfarkt, alvorlige hjertearytmier eller potensielt dødelige tilstander, sier Torgalsen til TV 2. Han påpeker at en betennelse på hjertemuskelen etter all sannsynlighet vil være en sjelden konsekvens for utøverne, men likefullt en de bør være klar over. Amerikansk lege vil ha hjertetest Rådet for utøvere som har fått påvist korona eller hatt symptomer som antyder koronasmitte er derfor å ta det svært rolig og forsiktig i perioden etter man er friskmeldt. Dermot Phelan, en lege som bidro til studien nevnt over, går så langt som å si at man bør anta at utøvere som har vært smittet har pådratt seg en skade på hjertet, slik at man automatisk undersøker hjertet til utøvere nøye før de eventuelt får grønt lys til å begynne å trene igjen. (…) Videre peker han på faren for at utøvere kan få symptomer som er forenlige med overtrening. – Det er kjent at om man trener for tidlig eller for hardt etter en infeksjonssykdom, og for så vidt mens man har sykdommen, så kan man få en reaksjon vi kaller overtreningssyndrom. Da presterer man dårlig, føler seg slapp, har lite energi, blir fort sur og stiv i bena når man prøver å løpe opp en bakke, for eksempel. Dette vil også gjelde etter en COVID-19-infeksjon, og sannsynligvis i noe større grad enn ved andre luftveisinfeksjoner. (tv2.no 7.6.2020).)

(Anm: Conditions That Can Cause Blood In Your Urine (medicinenet.com 22.1.2019).)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Tilstanden kan gå over uten behandling, men det kan utvikles behandlingstrengende hjertesvikt. Hva er hjertemuskelbetennelse? Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) er definert som en betennelse i hjertemuskulaturen. Betennelsen kan skyldes virus eller bakterier, giftstoffer (toksiner) eller autoimmune reaksjoner. Sistnevnte innebærer at kroppen utvikler antistoffer som angriper hjertemuskulaturen. Tilstanden fører til nedsatt funksjon av hjertet. Hjertemuskelbetennelse er ingen hyppig sykdom, men milde varianter blir ikke alltid oppdaget og er sannsynligvis hyppigere enn tidligere antatt. Nøyaktige opplysninger om forekomsten mangler av den grunn. Hjertemuskelbetennelse er en av de hyppigste årsakene til plutselig død hos unge mennesker uten kjent sykdom. (nhi.no 14.10.2019).)

(Anm: Myocarditis (medicinenet.com 22.10.2018).)

- Hva er myokarditt (hjertemuskelbetennelse). (What is myocarditis?) (- De forårsakende infiserende forbindelser (substanser) som skader myokardium (hjertemuskel, vev etc.) inkluderer følgende: - Cytotoksiske effekter av infiserende forbindelser (substanser) som virus, bakterier, sopper og / eller parasitter - Immunrespons utløst (trigget) av infiserende forbindelser (substanser) og cytokiner produsert i myokardium (hjertemuskel, vev etc.) som respons på infeksjoner eller betennelser (inflammasjoner).)

(Anm: Myocarditis. What is myocarditis? (…) What causes myocarditis? The causative agents that damage myocardium include the following:  - Cytotoxic effects of infecting agents like viruses, bacteria fungi, and/or parasites - Immune response triggered by infecting agents and cytokines produced in the myocardium in response to infection or inflammation - Chemicals released during myocardial cell death - Autoimmune responses can also trigger myocardial inflammation - Some medications and/or toxins such as clozapine, radiation therapy, arsenic, carbon monoxide, and many others - Certain diseases like lupus, Wegener's granulomatosis, and others About half of the time, the triggering agent for myocardial inflammation is not known (idiopathic). This is especially true in pediatric population where the majority of patients are diagnosed with idiopathic myocarditis. (medicinenet.com 22.10.2018).)

- Tilbaketrekking og republisering (ny utgave): hjertetoksisitet for hydroksyklorokin i COVID-19. (- Flere argumenter støtter hypotesen om at hydroksyklorokin, i tillegg til at det ikke har noen gunstig effekt hos innlagte pasienter med COVID-19, kan ha potensielt dødelige hjerteeffekter.)

(Anm: Retraction and republication: cardiac toxicity of hydroxychloroquine in COVID-19. A recent Lancet Article by Mandeep Mehra and colleagues, which reported adverse events associated with hydroxychloroquine or chloroquine treatment in patients with COVID-19, has been retracted by three of the authors,1  along with our linked Comment that provided a commentary on the Article and its findings,2  because the veracity of the data underlying this observational study could not be assured by the study authors. Subsequently, an article that used data from the same Surgisphere database, and which was authored by some of the same individuals, was retracted from the New England Journal of Medicine. Nevertheless, the debate about hydroxychloroquine for COVID-19 continues. Here, we provide a discussion of what is currently known about its proven and potential harms. (…) The hydroxychloroquine arm of the RECOVERY trial, which used high doses of hydroxychloroquine, was stopped with preliminary results showing possible excess mortality with hydroxychloroquine (25·7% with hydroxychloroquine vs 23·5% with usual care; hazard ratio 1·11 [95% CI 0·98–1·26]; p=0·10).13  The same trend was found in an observational study in which the adjusted odds ratio of cardiac arrest with hydroxychloroquine alone compared with no hydroxychloroquine was 1·91 (95% CI 0·96–3·81)and was significantly increased if hydroxychloroquine was combined with azithromycin (2·13 [1·12–4·05]);8  however, mortality was not increased. Several arguments support the hypothesis that hydroxychloroquine, in addition to having no beneficial effect in hospitalised patients with COVID-19, might have potentially fatal cardiac effects. Lancet 2020 (Published online July 9, 2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Forskere mener influensavaksine beskytter hjertet. (- Forskningsarbeidet er ledet av Texas Tech-universitetet, og funnene ble lagt fram for Den amerikanske hjerteforeningen mandag, melder CNN.) (- Det er vanskelig å ignorere den positive effekten influensavaksinen kan ha på alvorlige hjerteproblemer, sier Roshni Mandania fra Texas Tech.)

(Anm: Forskere mener influensavaksine beskytter hjertet. Influensavaksinen kan føre til mindre risiko for hjerteinfarkt, slag og andre hjerteproblemer for mennesker i risikogruppen, hevder amerikanske forskere. Forskningsarbeidet er ledet av Texas Tech-universitetet, og funnene ble lagt fram for Den amerikanske hjerteforeningen mandag, melder CNN.
Voksne over 50 år som fikk influensavaksinen, hadde en 28 prosent lavere risiko for å få et hjerteinfarkt det følgende året, 47 prosent lavere risiko for et drypp og 85 prosent lavere risiko for hjertestans, ifølge forskerne. Totalt hadde denne gruppen en 73 prosent lavere risiko for å dø generelt det påfølgende året. – Resultatene vi fant er slående. Det er vanskelig å ignorere den positive effekten influensavaksinen kan ha på alvorlige hjerteproblemer, sier Roshni Mandania fra Texas Tech. I tillegg til redusert dødelighet gir influensavaksinen redusert risiko for Alzheimers, skriver CNN. (nettavisen.no 28.7.2020).)

Vaksine mot høyt blodtrykk
dinside.no 6.1.2008
Mange sliter med å kontrollere blodtrykket. Nå kan en ny vaksine gjøre behandlingen sikrere. (...)

- God løsning
Professor Jeremy Pearson ved British Heart Foundation slutter seg til Bachmann, men mener vaksinering ligger enda et stykke frem i tid.

- Det beste man selv kan gjøre for å unngå høyt blodtrykk er imidlertid å sørge for regelmessig mosjon, å kutte ned på saltmengden og drikke alkohol i moderate mengder, sier han til BBC News. (...)

- Overtrening og overbelastningssyndrom.

(Anm: Overtrening og overbelastningssyndrom. Treningsbelastning kan på riktig måte føre til at du blir i bedre form. Men hvis du drar strikken for langt, kan overtrening tvert i mot føre til langvarig overbelastningssyndrom. (…) Typiske følgesymptomer kan være: - Søvnforstyrrelser (økt mengde, innsovningsvansker, oppvåkninger) - Humørforandringer og irritabilitet - Manglende motivasjon å trene, og gjøre andre ting - Redusert seksuell lyst hos både kvinner og menn - Endret matlyst og vekt - Manglende følelse av å være uthvilt, og ha overskudd - Endret muskelfølelse : tunge, såre, stive muskler - Redusert muskelstyrke - Redusert koordinasjon. (…) Et godt råd er å konsultere fastlegen som kan gjøre en grundig gjennomgang av symptomene, en generell undersøkelse og bestille noen blodprøver som utelukker annen sykdom som for eksempel: - Stoffskiftesykdom - Kyssesyken (mononukleose) - Lav blodprosent (anemi) Kommer man fram til at man er overbelastet, må man hvile og redusere totalbelastningen inntil kroppen igjen responderer normalt. Det viktigste er å være tålmodig og gi kroppen tid til regenerasjon. Det kan være av nytte å få hjelp til endring av søvnvaner, kosthold og stressmestring. (…) Gode råd kan være: - Periode med kraftig økt mengde trening og/eller intensitet (loadperioden) bør ikke overstige 2-3 uker. - Regelmessige «restitusjon/hvileuker» der man reduserer belastningen betydelig under det normale for å hente seg inn igjen og samle overskudd - Alternere dager med lett og hard trening, f.eks. en lett pr 2-3 harde. - Minst en fridag pr uke. - Unngå monotone treningsprogram uten variasjon i lange strekk og innfør alternative treningsformer i ny og ned. - Driver man idrett hvor vekt er viktig (for eksempel sykling), kun kortvarige perioder med redusert inntak og kaloriunderskudd. (lommelegen.no 25.6.2019).)

- Hjerteskanning "kan oppdage tegn på risiko for plutselig død". (- Forskere sier at en ny skanningsteknikk kan identifisere mennesker som risikerer å kollapse og dø plutselig av en skjult hjertesykdom.) (- Vanligvis kan tegn strukturelle forandringer på i hjertet hos mennesker med hypertrofisk kardiomyopati bare oppdages etter døden.)

(Anm: Heart scan 'could pick up signs of sudden death risk'. Scientists say a new scan technique could identify people at risk of collapsing and dying suddenly from a hidden heart condition. Normally, in people with hypertrophic cardiomyopathy, signs of structural changes in the heart can only be picked up after death. But University of Oxford researchers used microscopic imaging to spot the same patterns in living patients. The condition is the top cause of sudden cardiac death in young people. It is a common, inherited condition, affecting one in 500 people in the UK, which can be fatal in small numbers of people. (bbc.com 20.5.2020).)

(Anm: Arvelig fortykket hjertemuskel (hypertrofisk kardiomyopati). Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) er en arvelig hjertemuskelsykdom som innebærer at deler av eller hele hjertemuskelen fortykkes. De fleste som har sykdommen lever et normalt liv med lite plager, men den kan gi alvorlige symptomer og svekket hjertefunksjon. (helsenorge.no 10.12.2019).)

- Dansk hjertepatient har fået et helt kunstigt hjerte. (- Danmark er det tredje land i verden og det første i Nordeuropa, der som en del af et studie indopererer Carmat i en patient. Den danske patient er nu den 13. i verden, der har fået Carmat.)

(Anm: Dansk hjertepatient har fået et helt kunstigt hjerte. Det kunstige hjerte vejer 1.055 g og måler 12,3 cm x 10,2 cm x 14,5 cm. (…) Carmat, som hjertet hedder, er verdens første fuldt elektriske kunstige hjerte. Carmat tilpasser sig selv kroppen og kan for eksempel sætte pumperytmen op, hvis personen med det kunstige hjerte bliver forpustet, skriver DR Nyheder. Danmark er det tredje land i verden og det første i Nordeuropa, der som en del af et studie indopererer Carmat i en patient. Den danske patient er nu den 13. i verden, der har fået Carmat. Videnskab.dk har tidligere skrevet om Carmat i artiklen Kunstigt hjerte klar til mennesker. (videnskab.dk 25.5.2020).)

- Løsningen til det norske selskapet kan redde hundretusener med hjertesvikt. En innovativ norskutviklet hjertepumpe kan redde livet til mennesker med hjertesvikt.

(Anm: Løsningen til det norske selskapet kan redde hundre­­tusener med hjertesvikt. En innovativ norskutviklet hjertepumpe kan redde livet til mennesker med hjertesvikt. Det norske selskapet Northern Development har utviklet en liten pumpe som kan avlaste hjerte til mennesker som lider av såkalt diastolisk hjertesvikt. PulsVAD, som pumpen heter, og som indikerer at den jobber i takt med hjerte og bevarer, er den eneste pumpen som kan redde slike pasienter. Om under to år skal den første pumpen opereres inn i den første pasienten. Vi snakker med administrerende direktør Tor Kristoffersen i selskapet, og leder ved hjertekirugisk avdeling ved UOS professor Arnt E. Fiane, som tester ut pumpen. – Man har ikke hatt medikamenter eller tekniske løsninger som har gitt lindring til en stor gruppe pasienter verden over, forklarer Fiane. (tu.no 11.6.2020).)

(Anm: En norskutviklet hjertepumpe kan årlig redde livet til titusener av hjertesyke. Med Pulsevad får pasientene en slags ytre krets i det venstre kretsløpet. (tu.no 15.6.2020).)

- Interaksjoner mellom hjerte og hjerne former somatosensorisk persepsjon (oppfatningsevne) og fremkalte potensialer.

(Anm: Heart–brain interactions shape somatosensory perception and evoked potentials. Significance Our brain continuously receives signals from the body and the environment. Although we are mostly unaware of internal bodily processes, such as our heartbeats, they can affect our perception. Here, we show two distinct ways in which the heartbeat modulates conscious perception. First, increased heartbeat-evoked neural activity before stimulation is followed by decreased somatosensory detection. This effect can be explained by subjects adopting a more conservative decision criterion, which is accompanied by changes in early and late somatosensory-evoked responses. Second, stimulus timing during the cardiac cycle affects sensitivity but not criterion for somatosensory stimuli, which is reflected only in late somatosensory-evoked responses. We propose that these heartbeat-related modulations are connected to fluctuations of interoceptive attention and (unconscious) predictive coding mechanisms. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2020 (PNAS first published April 27, 2020).)

(Anm: Somatosensorisk fremkalt respons, undersøkelse av følebanene fra hender eller føtter. (oslo-universitetssykehus.no 24.10.2019).)

(Anm: Kliniske observasjoner av funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet ved post-infeksiøs ME/CFS med akutt start Post-viralt utmattelsessyndrom. (me-foreningen.net Høsten 2003).)

- Mange mennesker med overvekt utvikler også høyt blodtrykk, men mekanismen som fører til dette er fortsatt uklart. (- I studien forklarer forskerne at for å regulere blodstrømmen utvider karene seg og trekker seg sammen etter behov. Dette skjer pga. kalciumsignalering: Kalsium-ioner kommuniserer med celler og regulerer vasodilatasjon ved effektivt å fortelle karene når de skal utvides.)

(Anm: Many people with obesity also develop high blood pressure, but the mechanism that leads to this remains unclear. A new study using human tissue samples and mouse models may now have found an explanation. Obesity is a top risk factor for elevated blood pressure, though researchers remain unsure as to the exact mechanisms underlying this relationship. Past research has suggested that to find the mechanism that mediates the relationship between obesity and high blood pressure, scientists should look to the endothelium — that is, the cells that line the insides of blood vessels. (…) They report their findings in a study paper in the journal Circulation. (…) In their study paper, the investigators explain that to regulate blood flow, vessels dilate and contract as appropriate. This happens due to calcium signaling: Calcium ions communicate with cells, regulating vasodilation by effectively telling the vessels when to dilate. In obesity, however, calcium signaling within blood vessels appears to be impaired. This affects vasodilation and contributes to high blood pressure. (…) They found that, normally, a protein called TRPV4 — which is present on the membranes of endothelial cells — allows calcium ions to enter the cells and maintain normal blood pressure. However, the researchers also found that in obesity, this protein stops “doing its job” — but only in myoendothelial projections, which are specialized extensions of the endothelial cells. “Under healthy conditions, TRPV4 at these tiny microdomains [the myoendothelial projections] helps maintain normal blood pressure,” explains lead study author Swapnil Sonkusare, Ph.D. (medicalnewstoday.com 13.3.2020).)

- En skjev registering for blodtrykksmedisiner: Hvorfor en gruppe forsøker å rydde opp i litteraturen. I 2015 bestemte en gruppe forskere i Spania seg for å skrive en gjennomgangsartikkel på høyt blodtrykk. Men da de gjennomgikk åtte artikler medforfattet av samme person la de merke til noen ubestridelige likheter. (- All villledende vitenskapelig litteratur kan mulig påvirke pasientbehandling. Når beviser forvrenges på en eller annen måte kan fremtidige kliniske beslutninger lett påvirkes. I en nylig artikkel i BMJ Evidence-Based Medicine beskriver Saiz og hans kollegaer deres søken etter å avdekke omfanget av Derosas påståtte duplisering.)

(Anm: A distorted record on blood pressure drugs: Why one group is trying to clean up the literature. In 2015, a group of researchers based in Spain decided to write a review article on high blood pressure. But when they looked over eight articles co-authored by the same person, they noticed some undeniable similarities. Over the last few years, Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, has racked up 10 retractions after journals determined he’d published the same material multiple times. (…)  All misleading scientific literature can have a potential impact on patient care. When evidence is distorted in some way, future clinical decisions can be easily affected. In a recent article in BMJ Evidence-Based Medicine, Saiz and his colleagues describe their quest to uncover the scope of Derosa’s alleged duplication. After discovering the eight similar papers, the researchers first contacted Derosa. Saiz told Retraction Watch: We asked him for more information on his articles, to decide whether they might be included in our review or not and to confirm that they were different studies. He only replied briefly that they were different. Then we asked him if we could have access to the eight protocols to prove they were really different studies. Due to a lack of response from his side we contacted the editors. (retractionwatch.com 23.5.2018).)

- Ved blodtrykk under 160/100 mm Hg. I mangel av andre risikofaktorer er ikke antihypertensive legemidler berettiget.

(Anm: Blood pressure below 160/100 mm Hg. In the absence of other risk factors, antihypertensive drugs are not justified p.76. (Prescrire International - March 2020).)

- Sjekk om du er blant de utsatte for skjult hjertesykdom. En ny studie viser at 50 000 kan ha skjult hjertesykdom - og at flere bør undersøkes for tilstanden.

(Anm: Sjekk om du er blant de utsatte for skjult hjertesykdom. En ny studie viser at 50 000 kan ha skjult hjertesykdom - og at flere bør undersøkes for tilstanden. Hjerteflimmer er en av de viktigste risikofaktorene for hjerneslag, men det trenger ikke gi noen symptomer. Hvert år får rundt 12 000 nordmenn hjerneslag. En tredjedel av alle hjerneslag skyldes hjerteflimmer. Det betyr at hver dag får i gjennomsnitt åtte nordmenn hjerneslag på grunn av hjerteflimmer, eller atrieflimmer. (...) – Hvert år gjør vi 65 000 undersøkelser i Norge med langtids-EKG, men ingen har undersøkt om det virker. Vi må bruke undersøkelsen der det kan ha betydning, sier Jortveit. (dagbladet.no 18.2.2020).)

(Anm: Funn og konsekvenser ved langtidsregistrering av EKG. BAKGRUNN Langtids-EKG-registrering er en hyppig benyttet undersøkelse. Det finnes ingen klare retningslinjer for hvem som bør undersøkes med denne metoden, og vi mangler oversikt over funn og behandlingsmessige konsekvenser av undersøkelsen. (…) FORTOLKNING Langtids-EKG-registrering ble i stor grad benyttet til å undersøke pasientgrupper med lite hjerterytmeforstyrrelser, og fikk sjelden behandlingsmessige konsekvenser. Studien kan indikere at langtidsregistrering av EKG i større grad bør benyttes til pasienter der funn ved undersøkelsen vil få behandlingsmessige og prognostiske konsekvenser, slik som hos pasienter med indikasjon for slagforebyggende behandling dersom det påvises atrieflimmer. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 10. februar 2020.)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Tilstanden kan gå over uten behandling, men det kan utvikles behandlingstrengende hjertesvikt. Hva er hjertemuskelbetennelse? Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) er definert som en betennelse i hjertemuskulaturen. Betennelsen kan skyldes virus eller bakterier, giftstoffer (toksiner) eller autoimmune reaksjoner. Sistnevnte innebærer at kroppen utvikler antistoffer som angriper hjertemuskulaturen. Tilstanden fører til nedsatt funksjon av hjertet. Hjertemuskelbetennelse er ingen hyppig sykdom, men milde varianter blir ikke alltid oppdaget og er sannsynligvis hyppigere enn tidligere antatt. Nøyaktige opplysninger om forekomsten mangler av den grunn. Hjertemuskelbetennelse er en av de hyppigste årsakene til plutselig død hos unge mennesker uten kjent sykdom. (nhi.no 14.10.2019).)

- Immuncellemetabolisme endret i ME / CFS. (Immune cell metabolism altered in ME/CFS.) (- I korte trekk.) (- Noen immunceller hos personer med myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom (ME / CFS) viser forstyrrelser i måten de produserer og bruker energi på.) (- CD4 + T-celler varsler andre immunceller om invaderende patogener.) (- CD8 + T-celler angriper infiserte celler i kroppen.)

(Anm:Immuncellemetabolisme endret i ME / CFS. (Immune cell metabolism altered in ME/CFS. (…) I korte trekk. (…) Noen immunceller hos personer med myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom (ME / CFS) viser forstyrrelser i måten de produserer og bruker energi på. (…) Mer forskning er nødvendig for å forstå hvordan disse metabolske endringene påvirker hvordan immunceller fungerer hos personer med sykdommen. (…) Hvorvidt spesifikke mikrober - for eksempel et virus - kan spille en rolle i ME / CFS, er ikke godt forstått. (…) Antyder at immunforsvaret er involvert i ME / CFS. (…) Spesielt er forskere interessert i metabolisme - hvordan energi produseres og brukes - i immunceller. (…) Men det var unntak. (…) CD8 + T-celler fra personer med ME / CFS viste en nedgang i energiproduksjon etter aktivering. (…) Spesielt påfallende var at de hadde endringer i deres mitokondrier - strukturene som produserer mesteparten av cellenes energi. (…) Teamet fokuserte på CD4 + og CD8 + T celler. (…) CD4 + T-celler varsler andre immunceller om invaderende patogener. (…) CD8 + T-celler angriper infiserte celler i kroppen. (…) Sammenlignet med celler tatt fra personer uten sykdommen hadde både CD4 + og CD8 + -celler fra personer med ME / CFS redusert glykolose i hvile. (nih.gov 7.1.2020 National Institutes of Health).)

(Anm: Myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome patients exhibit altered T cell metabolism and cytokine associations. Mandarano AH, Maya J, Giloteaux L, Peterson DL, Maynard M, Gottschalk CG, Hanson MR. J Clin Invest. 2019 Dec 12.)

(Anm: Glykolysen er en kjemisk prosess inni celler hvor glukose brytes ned. Prosessen leverer energi, for eksempel til muskelarbeid, og danner forløpere for syntesen av andre stoffer i cellene. Ved aerob glykolyse er endepunktet pyrodruesyre (pyruvat), mens i anaerob glykolyse er endepunktet melkesyre (laktat). Kilde: Store norske leksikon.)

- Robust T cell response towards spike, membrane, and nucleocapsid SARS-CoV-2 proteins is not associated with recovery in critical COVID-19 patients. (- Conversely, it indicates that activation of differentiated memory effector T cells could cause hyper-reactivity and immunopathogenesis in critical patients.)

(Anm: Robust T cell response towards spike, membrane, and nucleocapsid SARS-CoV-2 proteins is not associated with recovery in critical COVID-19 patients. Highlights - M-, N-, and S-proteins induce T cell reactivity with differing immune dominance - M-protein triggers a strong CD4+ T cell response - ICU and non-ICU COVID-19 patients have comparable SARS-CoV-2 T cell responses - Viral clearance and COVID-19 survival are not associated with SARS-CoV-2 immunity Summary T cell immunity toward SARS-CoV-2 spike (S-), membrane (M-), and nucleocapsid (N-) proteins may define COVID-19 severity. Therefore, we compare the SARS-CoV-2-reactive T cell responses in moderate, severe, and critical COVID-19 patients and unexposed donors. Overlapping peptide pools of all three proteins induce SARS-CoV-2-reactive T cell response with dominance of CD4+ over CD8+ T cells and demonstrate interindividual immunity against the three proteins. M-protein induces the highest frequencies of CD4+ T cells, suggesting its relevance for diagnosis and vaccination. The T cell response of critical COVID-19 patients is robust and comparable or even superior to non-critical patients. Virus clearance and COVID-19 survival are not associated with either SARS-CoV-2 T cell kinetics or magnitude of T cell responses, respectively. Thus, our data do not support the hypothesis of insufficient SARS-CoV-2-reactive immunity in critical COVID-19. Conversely, it indicates that activation of differentiated memory effector T cells could cause hyperreactivity and immunopathogenesis in critical patients. Cell Reports Medicine 2020 (Published: August 29, 2020).)

– Viser at T-cellebasert behandling kan virke for større pasientgrupper. (- Det kan bety at det i fremtiden kan være mulig å bruke T-cellebasert behandling for å behandle flere kreftformer, mener overlege Kjetil Boye ved Radiumhospitalet.)

(Anm: – Viser at T-cellebasert behandling kan virke for større pasientgrupper. Ny behandling viser effekt på pasienter med sarkomer, ifølge studieresultater lagt frem på ASCO-kongressen. Det kan bety at det i fremtiden kan være mulig å bruke T-cellebasert behandling for å behandle flere kreftformer, mener overlege Kjetil Boye ved Radiumhospitalet. FINNER EFFEKT: – Effekten vi ser hos de 16 pasientene med synovialt sarkom er uomtvistelig. Dette er et klart bevis for at behandlingen virker for denne pasientgruppen, sier overlege Kjetil Boye. En av studiene som er presentert på årets «Clinical Science Symposium» på ASCO i år viser funn fra utprøving av t-cellebasert-behandling mot sarkomer. – Dette er et meget interessant felt hvor jeg tror det vil komme mange viktige framskritt den nærmeste tiden, sier overlege Kjetil Boye i Sarkomgruppa ved OUS Radiumhospitalet om resultatene, som er tilgjengelig på ASCOs nettsider. Sarkomer er kreftsvulster som vokser ut fra bindevev og utgjør rundt en prosent av krefttilfellene. LES OGSÅ Ny genterapi til barn med leukemi innføres i Norge – Denne studien er en av de første som viser at T-cellebasert behandling har effekt ved sarkomer. Omtrent halvparten av sarkompasientene i studien hadde respons og mange av pasientene hadde langvarig respons. (dagensmedisin.no 1.6.2020).)

- Coronavirus: Immunologiske spor gir håp om behandling. (- T-celler fjerner infeksjon fra kroppen.) (- I en mikroliter (0,001 ml) bloddråpe har normale friske voksne mellom 2 000 og 4 000 T-celler, også kalt T-lymfocytter.) (- Covid-pasientene som teamet testet hadde mellom 200-1 200.) (- Interleukin 7 er allerede testet hos en liten gruppe pasienter med sepsis og viste seg å øke produksjonen av disse spesifikke cellene på en trygg måte.)

(Anm: Coronavirus: Immunologiske spor gir håp om behandling. (Coronavirus: Immune clue sparks treatment hope.) Britiske forskere skal begynne å teste en behandling som de håper kan motvirke effekten av Covid-19 hos de alvorlig syke pasientene. Det har vist seg at de med den alvorligste sykdomsformen har ekstremt lave antall immunceller kalt en T-celle. T-celler fjerner infeksjon fra kroppen. (…) "De prøver å beskytte oss, men viruset ser ut til å gjøre noe som trekker teppet under dem, fordi antallet deres har sunket dramatisk. I en mikroliter (0,001 ml) bloddråpe har normale friske voksne mellom 2 000 og 4 000 T-celler, også kalt T-lymfocytter. Covid-pasientene som teamet testet hadde mellom 200-1 200. (…) 'Ekstremt oppmuntrende'. (…) Interleukin 7 er allerede testet hos en liten gruppe pasienter med sepsis og viste seg å øke produksjonen av disse spesifikke cellene på en trygg måte. (…) "At en slik behandling som denne kommer i forbindelse med en klinisk studie er ekstremt oppmuntrende for leger i kritisk omsorg i Storbritannia." (bbc.com 22.5.2020).)

- Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. (- Eksemplene er beskrevet i en studie som ble publisert i forskningstidsskriftet Brain denne uken. Nå forsøker forskerne å forstå hvordan koronaviruset påvirker nervesystemet, hvorfor noen får blodpropper, og hvorvidt viruset er luftbårent.) (- Hun viser til en studie i Journal of rehabilitation medicine der en tredjedel av pasientene som hadde blitt behandlet for de tidligere koronavirusene, sars og mers, viste tegn til posttraumatisk stresslidelse.)

(Anm: Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. Nå vet forskerne mer om koronaviruset. Koronaviruset fremsto først som et influensavirus. Nye funn viser at pasienter får slag og nerveskader. Det tyder på at viruset er luftbårent. Den 55 år gamle britiske kvinnen var nettopp skrevet ut av sykehuset for koronabehandling da hun begynte å oppføre seg merkelig. Hun tok kåpen av og på. Av og på. Flere ganger. I tillegg begynte hun å hallusinere. Hun sa hun så løver og apekatter i huset sitt. En annen britisk kvinne (47) ble innlagt på sykehus med hodepine og nummenhet i høyre hånd. Dette skjedde en uke etter at hun hadde hatt hoste og feber. Litt senere ble hun sløv og responderte ikke på kontakt. Hun måtte opereres for å fjerne trykket i hjernen. Eksemplene er beskrevet i en studie som ble publisert i forskningstidsskriftet Brain denne uken. Nå forsøker forskerne å forstå hvordan koronaviruset påvirker nervesystemet, hvorfor noen får blodpropper, og hvorvidt viruset er luftbårent. (…) Blodpropper som ikke kan behandles I Atlanta har leger ved ti forskjellige sykehus en felles gruppechat der de utveksler erfaringer om koronapasienter. En morgen i april var det en lege som hadde hatt en koronapasient med blodpropp. Til tross for at pasienten hadde fått blodfortynnende medisiner, fortsatte blodpropper å dannes, skriver Washington Post. Det viste seg å ikke være et enkelttilfelle. Alle legene i gruppen hadde hatt koronapasienter med samme symptomer. (…) I Sverige er mellom 3000 og 4000 pasienter nå skrevet ut etter intensivbehandling. Felles for dem alle er at de har hatt opplevelsen av ikke å få puste tilstrekkelig. – For mange er det første gang de har innsett at de er dødelige, sier Sunnerhagen. Hun viser til en studie i Journal of rehabilitation medicine der en tredjedel av pasientene som hadde blitt behandlet for de tidligere koronavirusene, sars og mers, viste tegn til posttraumatisk stresslidelse. (aftenposten.no 10.7.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Studie: Høyere blødningsrisiko enn tidligere antatt. En ny, norsk studie viser at blødningsrisiko etter utblokking av hjerteårer og bruk av blodfortynnende medisiner er høyere enn tidligere antatt. (- Studien fant at pasientgrupper med lav kroppsvekt, nyresvikt, diabetes og høy alder hadde høyest blødningsrisiko.)

(Anm: Studie: Høyere blødningsrisiko enn tidligere antatt. En ny, norsk studie viser at blødningsrisiko etter utblokking av hjerteårer og bruk av blodfortynnende medisiner er høyere enn tidligere antatt. Studien fant at pasientgrupper med lav kroppsvekt, nyresvikt, diabetes og høy alder hadde høyest blødningsrisiko. – Hva har dere studert nærmere? – Vi har sett på blødningsrisiko etter utblokking av hjerteårer (PCI) og innsettelse av stent. Etter innsettelse av stent, som er prosedyre etter blant annet hjerteinfarkt, så må pasienter gå på to typer blodfortynnende medisiner i en periode for å forhindre at stenten tetter seg og nytt hjerteinfarkt, sier Per-Jostein Samuelsen, førsteforfatter av studien. (dagensmedisin.no 17.3.2021).)

- Overlege om slagrammede på sykehus: – Flere har blitt pleiepasienter.

(Anm: Overlege om slagrammede på sykehus: – Flere har blitt pleiepasienter. Flere slagrammede pasienter kommer til sykehus nå, etter en dramatisk nedgang i vår. Overlege frykter de langsiktige konsekvensene av at pasientene har kommet for sent. (…) I april slo flere norske leger alarm fordi de så en dramatisk nedgang i antall slagpasienter ved norske sykehus. De fryktet nedgangen skyldtes at slagrammede pasienter ikke oppsøkte helsehjelp som følge av coronapandemien. (…) – Alarmerende Ingen av de tre fagpersonene tror hele nedgangen skyldes at folk sluttet å få slag i mars og april. (vg.no 19.7.2020).)

- Å pusse tennene kan holde hjertet sunt. (- Ny forskning finner at å pusse tennene tre eller flere ganger om dagen reduserer risikoen for atrieflimmer og hjertesvikt betydelig.) (- Forskere har funnet spennende ledetråder om risiko for kreft i bukspyttkjertelen og spiserør i munnbakterier, og noen studier har linket dårlig munnhygiene med luftveisproblemer. Økende bevis er også styrket for linken mellom munnhelse og hjerte- og karsykdommer. Noen studier har for eksempel funnet munnbakterier i blodproppene hos personer som får akuttbehandling for hjerneslag, og eksperter har linket alvorlig tannkjøttsykdom med en betydelig høyere risiko for hypertensjon (høyt blodtrykk).) (- Omvendt kan ødeleggelse av "vennlige" munnbakterier som hjelper med å opprettholde et sunt og balansert munnmikrobiom forstyrre blodtrykksnivået og også føre til hypertensjon (høyt blodtrykk).)

(Anm: Brushing your teeth may keep your heart healthy. New research finds that brushing the teeth three or more times a day significantly reduces the risk of atrial fibrillation and heart failure. The bacteria in our mouths may hold the key to many facets of our health. Researchers have found intriguing clues about pancreatic and esophageal cancer risk in mouth bacteria, and some studies have linked poor oral hygiene with respiratory problems. Mounting evidence is also strengthening the link between oral health and cardiovascular health. For instance, some studies have found oral bacteria in the blood clots of people receiving emergency treatment for stroke, and experts have linked severe gum disease with a significantly higher risk of hypertension. Conversely, destroying "friendly" oral bacteria that help maintain a healthy and balanced oral microbiome could disrupt blood pressure levels and also lead to hypertension. (…) Now, a new study that appears in the European Journal of Preventive Cardiology suggests that regular toothbrushing may keep heart failure and atrial fibrillation (A-fib) — a type of arrhythmia — at bay. Dr. Tae-Jin Song of Ewha Womans University in Seoul, Korea, is the senior author of the new study. In their paper, Dr. Song and team explain that the motivation for the study hinges on the mediating role of inflammation. They write, "Poor oral hygiene can provoke transient bacteremia and systemic inflammation, a mediator of atrial fibrillation and heart failure." (medicalnewstoday.com 3.12.2019).)

(Anm: Improved oral hygiene care is associated with decreased risk of occurrence for atrial fibrillation and heart failure: A nationwide population-based cohort study. Eur J Prev Cardiol, 2047487319886018 2019 Dec.)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.)

(Anm: Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.) (- Hvordan virker det? T-celler har "reseptorer" på overflaten som lar dem "se" på et kjemisk nivå. Cardiff-teamet oppdaget en T-celle dets reseptor som kunne finne og drepe et bredt spekter av kreftceller i laboratoriet, inkludert lungekreft, hud, blod, tykktarm, bryst, bein, prostata, eggstokk, nyre og livmorhalskreft. Særdeles viktig, det etterlater seg normalt urørt vev. (bbc.com 21.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Slik senker du blodtrykket raskest. (- Et helsesegrep kan for noen gi effekt allerede etter to uker.)

(Anm: Slik senker du blodtrykket raskest. Et helsesegrep kan for noen gi effekt allerede etter to uker. (…) Dette holder trykket nede Flere studier viser at kostholdsdietten DASH (Dietary Approaches to Stop Hypertension - kosthold for å stanse høyt blodtrykk) kan senke blodtrykket med opptil 20 mmHg, dersom man i tillegg holder saltinntaket lavt. DASH-dietten ble utviklet spesielt for å få ned blodtrykket, men virker i tillegg positivt på kolesterolet. Dietten likner på det middelhavsinspirerte kostholdet Helsedirektoratet anbefaler og består av: - Mye frukt og grønnsaker. - Magre meieriprodukter. - Grove kornprodukter. - Rent kjøtt, fugl og fisk. - Nøtter, frø og belgvekster. - Mye kalium, magnesium, fiber og proteiner. - Lite salt, sukker, alkohol, fett og mettet fett. DETTE HOLDER TRYKKET OPPE - Høyt - alkoholforbruk. - Røyking. - Snusing. - Inaktivitet. - Stress. - Kosthold bestående av mye sukker, fett og salt. Kilde: Erik Arnesen, LHL. (dagbladet.no 2.1.2020).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- 9 grep mot høyt blodtrykk. (- Ved enkle grep kan du selv raskt bedre blodtrykket ditt.) (- Mer kalium og magnesium.) (– Kalium og magnesium utvider blodårene, mens natrium får blodårene til å trekke seg sammen, for å si det enkelt, sier lege Berit Nordstrand.) (- Gode kaliumkilder er for eksempel søtpotet, rødbeter, gresskar, rosenkål, avokado, bønner, spinat og banan.)

(Anm: 9 grep mot høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er den største enkelte risikofaktoren for død, ifølge overlege Marit Dahl Solbu. Ved enkle grep kan du selv raskt bedre blodtrykket ditt. I løpet av ni måneder fikk Ernst Jegtvik (66) kontroll over både vekta og blodtrykket. Omtrent 50 prosent av alle over 60 år har høyt blodtrykk i Norge og antallet stiger med alderen. Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men det øker risikoen for hjerteinfarkt, nyreskade og slag. Selv om det fortsatt er mange som har høyt blodtrykk i befolkningen, er tallene nå faktisk på vei nedover. (…) Mer kalium og magnesium Har du høyt blodtrykk er det særlig to mineraler du bør få opp, og ett du bør ha mindre av. – Kalium og magnesium utvider blodårene, mens natrium får blodårene til å trekke seg sammen, for å si det enkelt, sier lege Berit Nordstrand. (…) – Magnesium finner du i alle grønne grønnsaker, fordi klorofyll er magnesiumrikt, og i mørk sjokolade. Lag for eksempel en grønn smoothie, damp mer brokkoli og spis noen biter mørk sjokolade, foreslår Nordstrand. Frukt og grønnsaker inneholder mye kalium. Gode kaliumkilder er for eksempel søtpotet, rødbeter, gresskar, rosenkål, avokado, bønner, spinat og banan. Nordstrand synes vi skal drikke rødbetjuice for blodtrykket og hun nevner også en litt overraskende kaliumkilde. (…) 9 enkle grep du kan gjøre selv  (…) 1. Kosthold (…) (vg.no 12.1.2020).)

- YTELSE I BRENSELCELLER. Spinat ga brenselceller bedre ytelse.

(Anm: YTELSE I BRENSELCELLER. Spinat ga brenselceller bedre ytelse. Forskernes katalysator basert på spinat i stedet for platina produserte mer effektive brenselceller. Teamet har brukt vanlig spinat fra matbutikken for å lage en karbonrik katalysator som kan brukes i brenselceller og metall-luftbatterier. Dette er ikke første gang spinat gjør en vitenskapelig gjesteopptreden, for eksempel ble grønnsaken brukt i en studie i 2014 for å lage elektroder for kondensatorer. Nå er det institutt for kjemi ved American University i Washington DC som har undersøkt om spinat kan øke ytelsen til brenselceller. (…) – Vi bør være veldig forsiktige når vi snakker om praktisk anvendelse, fordi noe som fungerer utmerket under laboratorieforhold, kan vise seg å være en større utfordring når vi implementerer det i en virkelig enhet, sier Shouzhong Zou, som leder teamet ved American Universitys kjemiske institutt, til IEEE Spectrum. Forskernes arbeid er publisert i ACS Publications. Artikkelen ble først publisert av NyTeknik. (tu.no 25.10.2020).)

- Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter.

(Anm: Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter. Ved produksjon av salat og spinat bør man derfor bruke dyrkingsmetoder som begrenser nitratinnholdet i plantene. Nivået av nitrat i grønnsaker og frukt varierer avhengig av art, plantetetthet, gjødsling, temperatur og vann. Grønne bladgrønnsaker som salat, spinat og ruccola har de høyeste konsentrasjonene av nitrat. Man har også sett at slike bladgrønnsaker dyrket i drivhus og/eller under forhold med lite lys, kan få forhøyede nivåer av nitrat. Nordiske land har hatt høyere innhold av nitrat i spesielt salat og spinat, enn ved dyrking lenger sør i Europa. Norge hadde derfor tidligere et unntak fra felles grenseverdier som var satt for nitrat. Fra 2012 har Norge de samme grenseverdiene som resten av EU, disse er høyere enn EUs tidligere grenseverdier. Det er viktig at produsentene har en dyrkingspraksis som holder nitratnivået så lavt som mulig. Grenseverdiene for nitrat er gitt i vedlegg 1 i  Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. I tillegg til salat og spinat, er det grenseverdier for bearbeidede kornbaserte næringsmidler og for barnemat. (mattilsynet.no 17.10.2017).)

- Mislykket hjernemedisin kan bli effektiv kur mot hjertestans. Forskere ved UiO har funnet sammenhengen mellom et spesielt enzym og hjertestans. (- For lite kalium er faktisk en av de mest kjente risikofaktorene for hjertestans.) (- Tanken deres er at den nye kunnskapen kan brukes til å lage en enzymhemmer for å hindre at aktiviteten til det spesielle proteinet blir for lavt.)

(Anm: Mislykket hjernemedisin kan bli effektiv kur mot hjertestans. Forskere ved UiO har funnet sammenhengen mellom et spesielt enzym og hjertestans. Et mislykket legemiddel for hjernen kan fungere bra mot denne dødelige sykdommen. De foreløpige forsøkene er svært positive. Hjertestans er en folkesykdom og en av de vanligste dødsårsakene. Dagens medisiner er ikke gode nok til å forebygge hjertestans. Dessuten fører de til plagsomme bivirkninger, beklager førsteamanuensis Jan Magnus Aronsen på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Han har i mange år forsket på elektriske strømmer i hjertet. I doktorgraden sin undersøkte han hvorfor en rekke pasienter fikk hjertestans. (…) Løsning på rytmekaos Mange av dem som havner på sykehus etter hjertestans, har for lavt nivå av kalium i blodet. For lite kalium er faktisk en av de mest kjente risikofaktorene for hjertestans. Jan Magnus Aronsen har nå slått fast at det lave nivået av kalium senker aktiviteten til et bestemt og viktig protein med det eksotiske navnet natriumkalium-pumpen. Det amerikanske laboratoriet til James Weiss ved Universitetet i California har bekreftet de samme resultatene. Jonas Skogestad, som er stipendiat hos Aronsen, har gjort en stor oppdagelse som kan øke håpet for hjertepasienter. Han fant et helt spesielt enzym som sitter fast i det viktige proteinet. Tanken deres er at den nye kunnskapen kan brukes til å lage en enzymhemmer for å hindre at aktiviteten til det spesielle proteinet blir for lavt. (tu.no 29.8.2020).)

(Anm: kalium; metallisk grunnstoff, kjemisk symbol K, atomnummer 19, tilhører alkalimetallene.(...) Både for lav og for høy konsentrasjon (hhv. hypokalemi og hyperkalemi) påvirker den elektriske aktiviteten i cellene og kan forårsake hjertearytmier, slapphet og muskelsvekkelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Magnesium Supplementation in Vitamin D Deficiency. Abstract BACKGROUND: Vitamin D and magnesium (Mg) are some of the most studied topics in medicine with enormous implications for human health and disease. Majority of the adults are deficient in both vitamin D and magnesium but continue to go unrecognized by many health care professionals. (…) Adequate magnesium supplementation should be considered as an important aspect of vitamin D therapy. Am J Ther. 2019 Jan/Feb;26(1):e124-e132.)

- Nina (52) trodde sorg gjorde henne tungpustet under maratonløpet. Det var noe helt annet. (- Bilyden viste seg å være full åpning på klaffen.)

(Anm: Nina (52) trodde sorg gjorde henne tungpustet under maratonløpet. Det var noe helt annet. Nina Hanssen fikk en ubehagelig opplevelse under en maraton i fjor. (…) Takket være en italiener som stoppet og tok henne i hånden, kom Hanssen i mål. Fikk seg en overraskelse Vel hjemme på Rasta dro hun til hjerteundersøkelse, som var planlagt før dette. Bilyden viste seg å være full åpning på klaffen. Oksygen kom ikke ut i kroppen, noe som slet på hjertet og lungene. Det endte med at hun ble innlagt på sykehus, og i mai måtte hun gjennom en omfattende, åpen hjerteoperasjon. (…) Fakta: Hjertelidelser Sykdommer som hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), aortaaneurisme og røykeben (claudicatio intermittens) har alle til felles at de oppstår i hjertet eller pulsårene (arterier). Fellesbetegnelsen for disse og andre tilsvarende sykdommer er hjerte- og karsykdommer. Over 450.000 nordmenn lever med hjerte- og karsykdom, hvilket betyr at nesten alle kjenner noen som berøres av denne typen sykdom. Hjerte- og karsykdom er en hyppig dødsårsak, og forårsaker en av tre norske dødsfall. Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdom har sunket drastisk de siste 30 årene, øker antallet unge som får hjerteinfarkt. Kilde: Cardiac Exercise Research Group (CERG) (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Klaffefeil i hjertet . – Stenose eller insuffisiens. (- Risikoen er spesielt til stede ved behandling av infiserte tenner eller tannkjøtt. Viktig at du informerer tannlegen om at du har en hjerteklaffefeil/-sykdom slik at du kan behandles forbyggende med bakteriedrepende medisiner før tannbehandlingen.)

(Anm: Klaffefeil i hjertet . – Stenose eller insuffisiens (…) Når man har en hjerteklaffefeil/-sykdom, er det en viss risiko for betennelse på hjerteklaffen i situasjoner der det kommer bakterier over i blodet. Risikoen er spesielt til stede ved behandling av infiserte tenner eller tannkjøtt. Viktig at du informerer tannlegen om at du har en hjerteklaffefeil/-sykdom slik at du kan behandles forbyggende med bakteriedrepende medisiner før tannbehandlingen.(lhl.no 23.4.2019).)

(Anm: Hjerteklaff-feil. Hva er hjerteklaff-feil? (netdoktor.no 2018).)

- Oversett lungeemboli i allmennpraksis. Ved tilfeller av oversett lungeemboli med fatalt utfall har legen gjerne stilt en vanligere diagnose, som astma eller infeksjon, ofte med et tillegg av et psykisk element, som engstelse eller uro. (- Lungeemboli hos unge kvinner er svært sjeldent, det er en forekomst på 6,8 per 100 000 kvinneår i aldersgruppen 15 – 45 år. Blant p-pillebrukere er insidensen høyere, 21 per 100 000 kvinneår (1). Det innebærer at en allmennlege gjennomsnittlig kan møte en slik pasient 1 – 2 ganger i løpet av yrkeslivet.)

(Anm: Oversett lungeemboli i allmennpraksis. Ved tilfeller av oversett lungeemboli med fatalt utfall har legen gjerne stilt en vanligere diagnose, som astma eller infeksjon, ofte med et tillegg av et psykisk element, som engstelse eller uro. Dette viser en gjennomgang av klagesaker til Helsetilsynet. Helsepersonellovens krav om forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp forutsetter at pasienters bekymring og uro gjennom gjentatte henvendelser må tas på alvor. (…) I Norsk elektronisk legehåndbok (2) står det: «Mange tilfeller av LE [lungeemboli] blir oversett, og legen må derfor tenke på tilstanden ved uklare eller vage symptomer dersom disponerende faktorer er tilstede. Symptomene er avhengige av utbredelse og lokalisasjon og om det utvikles lungeinfarkt. Symptomene på underliggende dyp venøs trombose mangler hos minst halvparten av pasientene. Ingen kombinasjoner av symptomer og funn har særlig høy prediksjonsverdi. Legen bør spørre systematisk etter risikofaktorer og lete etter utløsende faktorer. Gjentatte episoder taler for LE.» Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 317-9.)

- Det tok tre år før Vivian fekk vite kva hjartesjukdom ho hadde. (- Årsaka til at sjukdomen ikkje blei oppdaga tidlegare, er at hjartesjukdomar kan slå ulikt ut hjå kvinner og menn.)

(Anm: Det tok tre år før Vivian fekk vite kva hjartesjukdom ho hadde. Hjartesjukdom er framleis den største dødsårsaka blant kvinner, men nesten all forskinga skjer på hjarta til menn. No skal eit nytt, nasjonalt forskingssenter sjå nærare på kvinnehjartet. – Her er medisinane mine, seier Vivian Bruvik (47) og hentar ut ein isboks full av små pappesker frå kjøkenskapet i heimen på Landås i Bergen. Kvar dag må ho ta fem tablettar om morgonen og to tablettar om kvelden for å halde hjartekrampen i sjakk. (…) Veit for lite om rett behandling Eva Gerdts er overlege og professor i kardiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Ho har forska på kvinnehjartet i 20 år, og meiner at staten har satsa alt for lite på forsking på sjukdomar som den Bruvik har. (…) Uroa for å innbille seg sjukdom I fleire år har ho kjent på smerter i brystkassa og vore tungpusten når ho går turar. For tre år sidan blei det så ille at ho prøvde å finne ut kva som var gale. Men det var først i vår at ho fekk diagnosen: angina pectoris, såkalla hjartekrampe. Årsaka til at sjukdomen ikkje blei oppdaga tidlegare, er at hjartesjukdomar kan slå ulikt ut hjå kvinner og menn. (nrk.no 24.6.2020).)

- Infeksiøs endokarditt. Infeksiøs endokarditt er en bakteriebetennelse (infeksjon) i årehinnen (endokard) inne i hjertet, der smitten (bakteriene) oftest har kommet med blodstrømmen. (- Kjennskap til at pasienten er i en risikogruppe kombinert med symptomer som nedsatt matlyst, vekttap, sykdomsfølelse, frysninger, kvalme, oppkast og nattesvette - kan gi mistanke om sykdommen.) (- Noen ganger kan legen finne at det har oppstått en bilyd over hjertet eller at en tidligere bilyd har endret seg.) (- Påvisning av bakterier i blodet bekrefter diagnosen, men lykkes ikke alltid.) (- Ved mistanke om affeksjon av lungene eller hjernen kan moderne bildeundersøkelser (CT, MR) anvendes for å utrede tilstanden)

(Anm: Infeksiøs endokarditt. Infeksiøs endokarditt er en bakteriebetennelse (infeksjon) i årehinnen (endokard) inne i hjertet, der smitten (bakteriene) oftest har kommet med blodstrømmen. Infeksiøs endokarditt kan forårsakes av en rekke organismer. Blant de hyppigste (mer enn 80 prosent) er stafylokokker, streptokokker eller enterokokker. Sykdommen kan også forårsakes av andre bakterier og sopp (candida). (…) Diagnostikk.) (- Diagnosen kan være vanskelig å stille. Kjennskap til at pasienten er i en risikogruppe kombinert med symptomer som nedsatt matlyst, vekttap, sykdomsfølelse, frysninger, kvalme, oppkast og nattesvette - kan gi mistanke om sykdommen. Noen ganger kan legen finne at det har oppstått en bilyd over hjertet eller at en tidligere bilyd har endret seg. Blodprøver, røntgen av brystkassen, ultralyd av hjertet og elektrokardiografi (EKG) bidrar til å fastslå diagnosen. Påvisning av bakterier i blodet bekrefter diagnosen, men lykkes ikke alltid. Ved mistanke om affeksjon av lungene eller hjernen kan moderne bildeundersøkelser (CT, MR) anvendes for å utrede tilstanden nærmere. (nhi.no 28.2.2018).)

(Anm: Transøsofageal ekkoundersøkelse er en ekkokardiografisk undersøkelse som foretas via spiserøret for å komme nærmere de delene av hjertet som baktil grenser mot spiserøret. Ultralydhodet er da påmontert et øsofagoskop. Undersøkelsen inngår som rutineundersøkelse ved hjertemedisinske avdelinger og gir spesielt godt innblikk i venstre forkammer og mitralklaffen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Blodpropp i lungene. En blodpropp i lungene skyldes at en blodpropp som har dannet seg i en vene i bena eller bekkenet, har løsnet og fulgt blodstrømmen opp til lungene.

(Anm: Blodpropp i lungene. En blodpropp i lungene skyldes at en blodpropp som har dannet seg i en vene i bena eller bekkenet, har løsnet og fulgt blodstrømmen opp til lungene. Der vil blodproppen kile seg fast. (…) Flere forhold gjør deg mer utsatt for å utvikle lungeemboli: - Noen akutte tilstander kan føre til blodpropp i en legg/lår og til lungeemboli: bruddskader, andre fysiske traumer, operasjoner, bruk av skinner/gips, immobilisering, infeksjoner eller uttørring - Underliggende sykdommer kan utløse blodpropp og lungeemboli: aktiv kreftsykdom, hjertesvikt, nyresvikt, kols, betennelsessykdommer i tarm, beinmargssykdommer. Blodpropprisiko øker også i svangerskap og ved fødsel, og risikoen er noe økt hos kvinner som bruker p-piller eller østrogener mot plager i overgangsalderen - Medfødte feil i blodlevringssystemet kan være en årsak til blodpropp. Dette mistenkes spesielt dersom yngre personer uten andre underliggende sykdommer, får blodpropp. Slike feil kan avsløres i en serie med ulike blodtester - Hos ca. 20-30% av alle som får blodpropp og lungeemboli finner man ingen årsak på tross av utredning. (nhi.no 15.10.2019).)

- Fred Willard: Avslører dødsårsaken. (- Myelodysplastisk syndrom omfatter en rekke tilstander med skader på stamcellene i beinmargen, skriver NHI, mens kransarteriesykdom betyr trange blodårer i hjertemuskelen på grunn av åreforkalkninger.)

(Anm: Fred Willard: Avslører dødsårsaken. En knapp måned etter hans bortgang, er dødsårsaken til Fred Willard kjent. (…) Fram til nå har dødsårsaken vært ukjent, men onsdag skriver TMZ, som har tilgang på dødsattesten, at stjerna gikk bort som følge av et hjerteinfarkt. (…) Underliggende sykdom Ifølge dokumentene hadde Willard også underliggende sykdommer som Myelodysplastisk syndrom og kransarteriesykdom. Myelodysplastisk syndrom omfatter en rekke tilstander med skader på stamcellene i beinmargen, skriver NHI, mens kransarteriesykdom betyr trange blodårer i hjertemuskelen på grunn av åreforkalkninger. Ifølge dødsattesten gikk skuespilleren bort i sitt eget hjem klokka 18.45 den 15. mai. (dagbladet.no 3.6.2020).)

- Johanna med dysfagi: "Maten fastnar i halsen". Johanna Sjögren från Trelleborgs kommun fick dysfagi, ät- och sväljsvårigheter, som en följd av hennes underliggande muskelsjukdom.

(Anm: Johanna med dysfagi: "Maten fastnar i halsen". Johanna Sjögren från Trelleborgs kommun fick dysfagi, ät- och sväljsvårigheter, som en följd av hennes underliggande muskelsjukdom. All dryck måste numera innehålla kolsyra och hon kan endast äta specifika livsmedel. Bröd, vetebullar och svårtuggat kött ingår inte i dieten. – Det sätter sig i halsen och så blir jag inte av med det. Jag kan inte svälja undan det på något sätt heller, säger Johanna Sjögren. (…) För Johannas del upptäcktes sjukdomen när hon vaknade upp efter en gråstarrsoperation. Nyvaken och groggy av narkosen märke den då 23-åriga Johanna att hon inte kunde röra på kroppen. Det är känt att personer med dystrofia myotonika har en ökad känslighet för många narkosmedel, framför allt barbiturater, opiater och vissa muskelavslappande läkemedel. En särskild försiktighet måste därför tas vid narkos, risken är nämligen stor för andningssvikt och arytmi. Efter tre månaders utredningar fick Johanna Sjögren diagnosen Dystrofia Myotonica typ 1. När hon väl blev införstådd med sjukdomens företeelse och hur den visar sig hos barn och unga, fick hon en viss igenkänning. (netdoktor.se 20.2.2019).)

(Anm: New model could help identify root cause of swallowing disorder dysphagia (medicalnewstoday.com 10.4.2015).)

- Dysfagi og beinmargsvikt: En sjelden neoplastisk mimikk.

(Anm: Dysphagia and Bone Marrow Failure: A Rare Neoplastic Mimic. Abstract A 54-year-old male with a history of multiple autoimmune arthritides was admitted following a 3-week history of progressive dysphagia with odynophagia to solids and liquids, with significant weight loss, night sweats, and exertional dyspnoea. Oesophagogastroduodenoscopy revealed an obstructing oesophageal stricture. Blood tests showed neutropaenia and high levels of inflammatory markers, suggestive of primary oesophageal malignancy. Oesophageal and bone marrow biopsies demonstrated inflammatory change not suggestive of malignancy. PET showed highly active nodules in the left lung and sigmoid colon, but the oesophagus was clear. Following a clinical rheumatology review, a differential diagnosis of inflammatory lesions, most likely secondary to systemic rheumatoid, was considered. The patient responded well to high-dose intravenous steroid therapy. Subsequent outpatient interval high-resolution CT demonstrated complete resolution of the lung nodule. He was maintained on oral prednisolone and methotrexate, having no further symptoms of dysphagia or neutropenia. A literature search revealed no published reports or case studies outlining a similar history to the reported patient: rheumatoid arthritis presenting to hospital as potential  oesophageal malignancy. EMJ Gastroenterol. 2019;8[1]:81-85.)

(Anm: Dysfagi (svelgevansker). Vansker med å spise og svelge kalles dysfagi. Dysfagi er et symptom på en underliggende sykdom og hjerneslag er en av de vanligste årsakene til dysfagi. Studier har rapportert at 18 til 81 prosent av slagpasientene får en grad av dysfagi som enten er forbigående eller varig (1). Til vanlig svelger vi mellom 600-1000 ganger per døgn og gjør det oftest helt automatisk uten å tenke på det (2). (…) Helsebiblioteket.no: Svelgevansker etter akuttfasen (lhl.no 9.12.2016).)

- Stadig flere nordmenn avhengig av dialyse: – Behandlingen spiser mye av livet mitt.

Stadig flere nordmenn avhengig av dialyse: – Behandlingen spiser mye av livet mitt
vg.no 1.1.2017
AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (VG) Øivind Hansen (48) er avhengig av å kjøre en time til sykehuset tre dager i uken for å overleve – også når det er jul.

– Selvfølgelig er det ufattelig kjedelig, men det tenker jeg ikke på. Jeg har jo ikke noe valg, sier Hansen.

Han har kronisk nyresvikt og er blant et økende antall pasienter i Norge som trenger dialyse for å overleve. Dette er det eneste behandlingsalternativet for ham, med unntak av transplantasjon av ny nyre. Han har stått på venteliste siden i sommer.

Stor økning
De siste ti årene har antall dialysepasienter økt med 43 prosent, viser tall fra Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT). Det er nå over 1350 pasienter i dialysebehandling i Norge.

Samtidig har pasienter som får tilbud om hjemmedialyse stått stille, og er svært lavt sammenlignet med andre vesteuropeiske land. Hjemmedialyse vil si at pasienten selv kan utføre behandlingen, uten å måtte dra til sykehus. For Øivind vil det bety at han kan begynne å jobbe igjen, og ta opp interesser som skogsturer og fiske.

– For meg ville det vært en stor avlastning å få en slik maskin. Da kan jeg jobbe på dagen, og gjennomføre dialyse hjemme på kvelden, sier Hansen, som er utdannet IT-konsulent.

Les også: Nesten 1 av 3 sier nei til organdonasjon – Andreas (26) døde i organkø (…)

- Hovedleder: Organdonasjon. For mange dør i organkø.

(Anm: Hovedleder: Organdonasjon. For mange dør i organkø. Det kan være loven sin feil. Det har ikke skortet på mørke nyheter fra 2016. Én av dem som har fått lite oppmerksomhet er at antallet organdonorer går ned. Tallene for året er ikke bekreftet ennå, men vi ser ut til å få den høyeste avslagsprosenten på ti år. I løpet av fjorårets første ni måneder døde 26 personer på sykehus i påvente av transplantasjon. Mange flere venter med betraktelig redusert livskvalitet. Loven må opp til vurdering for å sikre at flere donerer. (…) Bare 200 000 nordmenn har lastet ned donor-appen som gjør det klart at du vil at dine organer skal kunne gå til å redde liv når du dør. (dagbladet.no 2.1.2017).)

(Anm: Organdonasjoner og transplantasjoner. (mintankesmie.no).)

- Smertestillende legemidler kan øke risiko for nyresvikt.

Pain drugs may raise risk of kidney failure (Smertestillende legemidler kan øke risiko for nyresvikt)
reutershealth.com 3.11.2006
NEW YORK (Reuters Health) - The use of nonsteroidal antiinflammatory drugs ("NSAID"), which include pain relievers like ibuprofen (Motrin, Advil) may increase the risk of kidney failure, according to a report in the American Journal of Epidemiology.

"NSAIDs are associated not uncommonly with renal failure," Dr. James M. Brophy from McGill University in Montreal told Reuters Health. "This rate of renal failure is approximately twice that observed for (heart attack). Clinicians should, therefore, be concerned not only about cardiac but also renal adverse effects and, therefore, restrict NSAID use only for those situations where the benefit is expected to outweigh the risks." (...)

(Anm: American Journal of Epidemiology 2006 164(9):881-889.)

- Autoimmun angrep er årsaken til nyresvikt.

(Anm: Autoimmune attack underlying kidney failure. Interstitial nephritis, a common cause of kidney failure, has a complex and largely unknown pathogenesis. In a new published paper in The Journal of the American Society of Nephrology, a team of researchers led from Karolinska Institutet shows how interstitial nephritis can develop from an autoimmune attack on the kidney's collecting duct. (medicalnewstoday.com 24.3.2016).)

- Paracetamol kan trigge leverskade.

Acetaminophen Use Could Trigger Liver Damage (Paracetamol kan trigge leverskade)
healthfinder.gov 4.7.2006
Even high-normal doses of the painkiller in Tylenol might be harmful, study suggests.

-- In a new study, people who repeatedly took the maximum recommended daily dose of acetaminophen developed abnormalities in blood tests that can be a signal for liver damage.

The study researchers said they first noted the potential for liver toxicity in patients treated for pain with a combination of the opioid hydrocodone plus acetaminophen. But, before this study, the scientists had assumed the threat came from the hydrocodone.

So, the new findings came as a somewhat of a shock, the researchers said.
"This clearly showed, much to our jaw-dropping surprise, that it had nothing to do with the opiate," said Dr. Paul Watkins, lead author of the study and professor of medicine at the University of North Carolina, Chapel Hill. "It was a previously unrecognized but pretty remarkable effect of acetaminophen alone when taken as directed for four days."

- Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? (- Konklusjonen er at fluoksetin (Prozac) ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag.) (- Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (- Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet.)

(Anm: Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? (…) Konklusjonen er at fluoksetin ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag. (…) Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (…) Resultatet var svært tydelig – funksjonsnivået basert på et godt validert måleverktøy (modified Rankin Scale), var helt likt i gruppene. (…) Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet. (nhi.no 14.12.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (CONCLUSION: In people aged 60 and older in Norway, those who took an antipsychotic drug had twice the risk of sustaining a hip fracture during exposure than during nonexposure. (mintankesmie.no).)

- Disse blodmarkørene kan indikere en høyere risiko for sykdom og død. (- En ny studie antyder at noen målinger fra rutinemessige blodprøver kan bidra til å identifisere personer med høyere risiko for sykdom og død relatert til sykdom.) (- Imidlertid økte den prediktive kraften til det lave lymfocyttantallet da forskerne la til to andre mål på blodavvik: det ene angår betennelse og det andre om evnen til å opprettholde en tilførsel av røde blodlegemer.)

(Anm: These blood markers may indicate a higher risk of disease and deathA new study suggests that some readings from routine blood tests could help identify people at higher risk of disease and death related to disease. Doctors currently use the readings as markers of immune condition and inflammation. The study investigators analyzed 12 years of data from 31,178 participants in the National Health and Nutrition Examination Survey (NHANESTrusted Source). They found that those with low levels of lymphocytes, a type of white blood cell, were more likely to die from heart disease, cancer, and respiratory illnesses, such as pneumonia and influenza. The analysis showed that the link between low lymphocytes — a condition called lymphopenia — and higher risk of disease and death did not vary with age or other common risk factors. However, the predictive power of the low lymphocyte count increased when the scientists added two other measures of blood abnormality: one relating to inflammation and the other to the ability to maintain a supply of red blood cells. The research is the work of teams from the University Hospitals Cleveland Medical Center, in Ohio, and other institutions. They report their findings in a recent JAMA Network Open paper. (…) Around 20–40%Trusted Source of white blood cells are lymphocytes. A shortage of lymphocytes leaves the body susceptible to infection. While scientists have recognized that a low lymphocyte count is a strong risk factor for premature death in people with a particular heart valve condition, there has been little research on its value as a more general predictor of survival. (…) In addition, they calculated that the chance of dying within the next 10 years for those with the highest risk profiles was 28%, compared with only 4% for those with the lowest risk profiles. (medicalnewstoday.com 3.12.2019).)

- Blåmerker etter blodprøve: Hva du skal vite. Hvorfor det oppstår. Hvorfor kontakte lege. Etter at en person har tatt blodprøve kan det oppstå et blåmerke.

(Anm: Bruising after a blood draw: What to know. Why it occurs Seeing a doctor. After a person has a blood draw, a bruise may appear. Bruising is not an uncommon occurrence, but it can be uncomfortable. (…) Some causes of easy bruising include: a history of excessive alcohol consumption and liver damage taking certain medications, including antiplatelet agents, anticoagulants, and nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDS), such as ibuprofen - a vitamin C deficiency - a vitamin K deficiency some medical conditions, such as hemophilia and von Willebrand's disease (medicalnewstoday.com 13.1.2020).)

(Anm: Blodprøve, prøve tatt av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen, eller for å påvise legemidler eller giftstoffer som er tilført. Blodprøver tas oftest av medisinske grunner, men noen ganger også av rettslige og forvaltningsmessige hensyn, som ved undersøkelse av rusmiddelpåvirkede bilførere og i farskapssaker. I medisinsk praksis er det en hovedregel at blodprøver bare kan tas med samtykke fra pasienten. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: What to know about Von Willebrand's disease. Von Willebrand's disease is a hereditary blood-clotting disorder. It is the most common bleeding condition that a person can inherit. However, a person might also acquire it as a result of other medical conditions, such as lymphomas, leukemias, and autoimmune disorders such as lupus, as well as by taking certain medications. People with von Willebrand's disease either lack, or have ineffective supplie. (medicalnewstoday.com 25.2.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Stor studie finner at mange hjerteprosedyrer ikke vil redusere risikoen for å få hjerteinfarkt. (PHILADELPHIA) - Mennesker med alvorlig, men stabil hjertesykdom fra tilstoppede arterier kan ha mindre smerter i brystet hvis de får en prosedyre for å forbedre blodstrømmen i stedet for bare å gi legemidler en sjanse til å hjelpe, men det vil ikke redusere risikoen for å få et hjerteinfarkt eller dø i løpet av de følgende årene, ifølge en stor statlig finansiert studie. (- Resultatene utfordrer medisinsk dogme og stiller spørsmål ved noen av de vanligste praksisene innen hjertebehandlinger.)

(Anm: Big Study Finds Many Heart Procedures Won't Cut Risk of Having Heart Attack. (PHILADELPHIA) — People with severe but stable heart disease from clogged arteries may have less chest pain if they get a procedure to improve blood flow rather than just giving medicines a chance to help, but it won’t cut their risk of having a heart attack or dying over the following few years, a big federally funded study found. The results challenge medical dogma and call into question some of the most common practices in heart care. They are the strongest evidence yet that tens of thousands of costly stent procedures and bypass operations each year are unnecessary or premature for people with stable disease. That’s a different situation than a heart attack, when a procedure is needed right away to restore blood flow. For non-emergency cases, the study shows “there’s no need to rush” into invasive tests and procedures, said New York University’s Dr. Judith Hochman. (time.com 16.11.2019).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill.

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. Nesten alle kardiovaskulært aktive legemidler har potensielt kardiovaskulære bivirkninger: • Hjerteglykosider (digitoksin) • Antiarytmika (flekainid) • Kardilaterende midler (nitroglyserin) • Betablokkere (metoprolol) • Kalsiumantagonister (diltiazem) • ACE-hemmere/AT2-antagonister (ramipril) (…) NSAIDs og kardiovaskulær sykdom (…) Legemidler og lang QT-tid • CredibleMeds.org QTdrugs Lists • 57 medikamenter med klar assosiasjon til TdP, bl.a.: • Antiarytmika (amiodaron, sotalol, flekainid) • Antibiotika (azitromycin, ciprofloxacin, amoxicillin, erytromycin, klaritromycin) • Antidepressiva (escitalopram, citalopram) • Antipsykotika (haloperidol, klorpromazin) • Midler mot demens (donepezil) • Opioidagonister (metadon) (…) Kardiotoksisitet som komplikasjon av kreftbehandling (…) Glitazoner og kardiovaskulær sykdom (…) Andre legemidler • HIV-medikamenter og antipsykotika • Hyperlipidemi, hyperglykemi og økt kardiovaskulær risiko • Klozapin • Myokarditt og kardiomyopati • Parkinsonmidler/midler mot prolaktinom • Kabergolin (Cabaser®/Dostinex®) • Kan gi valvulær fibrose og hjertesvikt, skal følges jenvlig med ekko cor • Kortikosteroider • Natrium- og væskeretensjon, øker blodtrykket og gir fare for hjertesvikt (…) Legemidler og lang QT-tid • CredibleMeds.org QTdrugs Lists • 57 medikamenter med klar assosiasjon til TdP, bl.a.: • Antiarytmika (amiodaron, sotalol, flekainid) • Antibiotika (azitromycin, ciprofloxacin, amoxicillin, erytromycin, klaritromycin) • Antidepressiva (escitalopram, citalopram) • Antipsykotika (haloperidol, klorpromazin) • Midler mot demens (donepezil) • Opioidagonister (metadon) (relis.no 3.11.2017).)

(Anm: Heart Symptoms You Shouldn't Ignore (webmd.com 29.7.2020).)

(Anm: What are the symptoms of heart disease in men? (medicalnewstoday.com 22.6.2018).)

(Anm: Skin Problems: Weird Things That Happen to Your Skin as You Age (medicinenet.com 19.10.2019).)

(Anm: Why Are My Toenails That Color? (webmd.com 1.5.2018).)

- Prognose ved hjertesvikt og verdien av {beta}-blokkere endres ved bruk av antidepressiva og avhenger av typen antidepressiva som brukes. (...) Konklusjoner: Bruk av antidepressiva hos pasienter med hjertesvikt (HF) var forbundet med dårligere prognose. Samtidig behandling med SSRIer og betablokkere var forbundet med økt risiko for total dødelighet og kardiovaskulær død sammenlignet med samtidig administrering av TCAer og betablokkere. For å klargjøre dette ytterligere, er kliniske studier som tester den optimale antidepressive strategien hos pasienter med hjertesvikt (HF), berettiget.

(Anm: Fosbøl EL et al. Prognosis in heart failure and the value of {beta}-blockers are altered by the use of antidepressants and depend on the type of antidepressants used. (…) Conclusions: Use of antidepressants in patients with HF was associated with worse prognosis. Coadministration of SSRIs and beta-blockers was associated with increased risk of overall death and cardiovascular death compared with coadministration of TCAs and beta-blockers. To further clarify this, clinical trials testing the optimal antidepressant strategy in patients with HF are warranted. Circ Heart Fail. 2009 Nov;2(6):582-90.)

- Depresjon, angst, psykotrope legemidler og akutt hjerteinfarkt: stor prospektiv studie av britiske kvinner. (- Nullfunnene i denne store prospektive studien er i samsvar med at depresjon ikke er en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt.)

(Anm: Depresjon, angst, psykotrope legemidler og akutt hjerteinfarkt: stor prospektiv studie av britiske kvinner. (Depression, anxiety, psychotropic drugs, and acute myocardial infarction: large prospective study of United Kingdom women.) (...) Resultater Under oppfølging gjennomsnittlig over 13,9 år av 690 335 kvinner (gjennomsnittsalder 59,8 år) uten tidligere hjertesykdom, hjerneslag, TIA (Transitorisk iskemisk anfall/drypp) eller kreft, ble 12 819 innlagt for første gang på sykehus eller døde av hjerteinfarkt. Justert risikorate (aHR) for de som rapporterte behandling for depresjon eller angst med, og uten, regelmessig bruk av psykotrope legemidler var henholdsvis 0,96 (95 % KI 0,89–1,03) og 0,99 (0,89–1,11). Ingen forbindelse ble funnet enkeltvis hos kvinner som rapporterte å være i god/utmerket eller dårlig/rimelig god helse eller etter oppfølgingslengde. (...) Konklusjon Nullfunnene i denne store prospektive studien er i samsvar med at depresjon ikke er en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt.) Psychol Med. 2021 Aug 10;1-7.)

- Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling. (- Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling.)

(Anm: Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling. BAKGRUNN Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling. I nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales rutiner for screening, men det er mangel på studier av slik praksis ved norske sykehus. Hensikten med denne studien var å implementere en enkel metode for screening av symptomer på depresjon og angst hos pasienter med hjertesykdom. FORTOLKNING Det eksisterer gode verktøy og metoder for screening av symptomer på depresjon og angst ved hjertesykdom. Det trengs flere studier av nytteverdien av screening, når i sykdomsforløpet screening eventuelt bør foregå, og om den eventuelt bør være i spesialist- og/eller primærhelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. oktober 2019.)

- Betablokkere etter angioplastikk viser liten nytte for noen eldre pasienter.

(Anm: Beta-blockers following angioplasty show little benefit for some older patients. (…)  The study also found that at three years, 8 percent of patients taking beta-blockers were readmitted to the hospital due to heart failure, compared to 6.1 percent of patients not on this medication. The use of beta-blockers for angioplasty patients treated for stable angina increased over the eight-year study period. (medicalnewstoday.com 16.8.2016).)

(Anm: Angioplastikk er en behandling som går ut på å føre et ballongkateter inn i en blodåre og så utvide eller åpne blodåren ved å blåse opp ballongen, såkalt blokking. Kilde: Store norske leksikon.)

- Metoprolol for å forhindre akutte forverringer av KOLS. (- Konklusjoner: Blant pasienter med moderat eller alvorlig KOLS som ikke hadde en etablert indikasjon for betablokker var tiden til den første KOLS-forverring lik i metoprololgruppen og placebogruppen.) (- Sykehusinnleggelser for forverring var mer vanlig blant pasientene som ble behandlet med metoprolol.)

(Anm: Metoprolol for the Prevention of Acute Exacerbations of COPD. (…) Conclusions: Among patients with moderate or severe COPD who did not have an established indication for beta-blocker use, the time until the first COPD exacerbation was similar in the metoprolol group and the placebo group. Hospitalization for exacerbation was more common among the patients treated with metoprolol. (Funded by the Department of Defense; BLOCK COPD ClinicalTrials.gov number, NCT02587351.). N Engl J Med. 2019 Oct 20.)

- Interaksjoner mellom metoprolol og antidepressive legemidler. (- Norge er det ca. 250 000 personer som bruker metoprolol daglig, hvorav halvparten er over 70 år (1). Metoprolol er en selektiv hemmer av adrenerge beta₁-reseptorer. Doseavhengige bivirkninger av metoprolol omfatter bl.a. slapphet, kalde hender og føtter, urolig søvn, impotens, bradykardi og AV-blokk. Hjertesvikt kan også utløses eller forverres hvis systemisk eksponering blir for høy. Omsetningen av metoprolol skjer i stor grad via enzymet cytokrom P450 (CYP) 2D6.)

(Anm: Interaksjoner mellom metoprolol og antidepressive legemidler. BAKGRUNN. Metoprolol, som er den mest brukte betablokkeren i Norge, elimineres primært via cytokrom P450 (CYP) 2D6. Dette er et enzym som i varierende grad hemmes av ulike antidepressive legemidler. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over interaksjoner mellom antidepressiver og metoprolol med særlig vekt på CYP2D6-hemming. MATERIALE OG METODE. Relevant litteratur ble identifisert ved søk i PubMed med søkeord «metoprolol» kombinert med navn på nyere antidepressive legemidler. RESULTATER. Paroksetin er vist å øke biologisk tilgjengelig dose av metoprolol i størrelsesorden 4 – 6 ganger. Det samme vil trolig gjelde de to andre potente CYP2D6-hemmerne i samme gruppe, fluoksetin og bupropion. Det er publisert tilfeller med alvorlig bradykardi og AV-blokk ved kombinasjon av metoprolol og disse tre midlene. Escitalopram, citalopram og duloksetin er mindre potente CYP2D6-hemmere, som er vist å gi 2 – 3 ganger økning i biologisk tilgjengelig metoprololdose. Sertralin, venlafaksin, mianserin og mirtazapin forårsaker begrenset eller ingen hemming av CYP2D6 og forventes ikke å gi klinisk relevante interaksjoner med metoprolol. FORTOLKNING. Metoprolol bør generelt ikke brukes sammen med paroksetin, fluoksetin eller bupropion grunnet fare for alvorlige bivirkninger. Dosereduksjon bør vurderes ved samtidig behandling med metoprolol og citalopram, escitalopram eller duloksetin. Kombinasjon med sertralin, venlafaksin, mianserin og mirtazapin anses som uproblematisk. Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. I Norge er det ca. 250 000 personer som bruker metoprolol daglig, hvorav halvparten er over 70 år (1). Metoprolol er en selektiv hemmer av adrenerge beta₁-reseptorer. Doseavhengige bivirkninger av metoprolol omfatter bl.a. slapphet, kalde hender og føtter, urolig søvn, impotens, bradykardi og AV-blokk. Hjertesvikt kan også utløses eller forverres hvis systemisk eksponering blir for høy. Omsetningen av metoprolol skjer i stor grad via enzymet cytokrom P450 (CYP) 2D6. Dette enzymet utviser genetisk betinget variasjon i aktiviteten. Ca. 5 – 10 % av personer av kaukasisk (vesteuropeisk) avstamning har en homozygot defekt i CYP2D6-funksjonen og er såkalte langsomme omsettere. Disse har en økt risiko for bivirkninger, spesielt bradykardi, ved bruk av anbefalte doser metoprolol (2, 3). For den resterende delen av befolkningen – de som har funksjonell CYP2D6-metabolisme – innebærer bruk av metoprolol sammen med legemidler som hemmer CYP2D6, en risiko for forhøyet plasmakonsentrasjon av metoprolol og økt fare for bivirkninger. Flere antidepressive legemidler har egenskaper som CYP2D6-hemmere. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over i hvilken grad ulike antidepressiver interagerer med metoprolol. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011 Sep 20;131(18):1777-9.)

(Anm: [Interactions between metoprolol and antidepressants]. Abstract BACKGROUND: Metoprolol, the most commonly used beta-receptor antagonist in Norway, is eliminated mainly via the enzyme cytochrome P450 (CYP) 2D6. (…) CONCLUSION: Metoprolol should not be used concomitantly with paroxetine, fluoxetine or bupropion due to extensive interactions and the risk of serious adverse effects. Dose reductions of metoprolol should be considered for combined treatment with citalopram, escitalopram or duloxetine, while concurrent use with sertraline, venlafaxine, mianserin and mirtazapine should be safe. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011 Sep 20;131(18):1777-9.)

- Metoprolol succinate-bivirkninger (sideeffekter) på akuttmottak. (Metoprolol Succinate ER Side Effects.)

(Anm: Metoprolol Succinate ER Side Effects. Warning Oral route (Tablet, Extended Release) Exacerbations of angina pectoris and, in some cases, myocardial infarction have occurred after abrupt cessation of therapy with certain beta-blocking agents. When discontinuing chronic therapy, gradually reduce the dose over a period of 1 to 2 weeks and monitor the patient carefully. If angina markedly worsens or acute coronary insufficiency develops, reinstate administration promptly, at least temporarily, and take other measures appropriate for the management of unstable angina. Warn patients not to interrupt or discontinue therapy without physician advice. (drugs.com 11.7.2020).)

(Anm: Prodrug er et legemiddel som ikke er aktivt i sin opprinnelige form, men som virker ved at det omdannes kjemisk (metaboliseres), enten spontant eller ved enzymatisk reaksjon, til sin aktive form. Kilde: Store norske leksikon. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mitokondriell funksjon forblir nedsatt i den hypertrofiserte høyre ventrikkelen hos lungehypertensive rotter etter kortvarig metoprololbehandling.

(Anm: Mitochondrial Function Remains Impaired in the Hypertrophied Right Ventricle of Pulmonary Hypertensive Rats Following Short Duration Metoprolol Treatment. Pulmonary hypertension (PH) increases the work of the right ventricle (RV) and causes right-sided heart failure. This study examined RV mitochondrial function and ADP transfer in PH animals advancing to right heart failure, and investigated a potential therapy with the specific β1-adrenergic-blocker metoprolol. Adult Wistar rats (317 ± 4 g) were injected either with monocrotaline (MCT, 60 mg kg-1) to induce PH, or with an equivalent volume of saline for controls (CON). At three weeks post-injection the MCT rats began oral metoprolol (10 mg kg-1 day-1-) or placebo treatment until heart failure was observed in the MCT group. Mitochondrial function was then measured using high-resolution respirometry from permeabilised RV fibres. Relative to controls, MCT animals had impaired mitochondrial function but maintained coupling between myofibrillar ATPases and mitochondria, despite an increase in ADP diffusion distances. Cardiomyocytes from the RV of MCT rats were enlarged, primarily due to an increase in myofibrillar protein. The ratio of mitochondria per myofilament area was decreased in both MCT groups (p ≤ 0.05) in comparison to control (CON: 1.03 ± 0.04; MCT: 0.74 ± 0.04; MCT + BB: 0.74 ± 0.03). This not only implicates impaired energy production in PH, but also increases the diffusion distance for metabolites within the MCT cardiomyocytes, adding an additional hindrance to energy supply. Together, these changes may limit energy supply in MCT rat hearts, particularly at high cardiac workloads. Metoprolol treatment did not delay the onset of heart failure symptoms, improve mitochondrial function, or regress RV hypertrophy. PLoS One. 2019 Apr 9;14(4):e0214740.)

- Risiko for akutt bradykardi (lav puls) forbundet med initiering av øyeblikkelig eller langsom frigjøring Metoprolol (Selo-Zok).

(Anm: Risk of Emergent Bradycardia Associated with Initiation of Immediate- or Slow-Release Metoprolol. Objectives To estimate and compare the risk of emergent bradycardia associated with initiation of immediate-release (IR) and slow-release (SR) formulations of metoprolol. (…) Bradycardia is a potentially serious adverse effect of metoprolol. Its incidence in large clinical trials is low, ranging from 0.8-9%.2,3 Despite widespread use of the drug, however, the incidence in clinical practice outside of controlled experimental settings is unknown. Metoprolol reduces heart rate by antagonizing beta1 receptors in the heart. Importantly, the degree of heart rate reduction positively correlates with the blood concentrations of metoprolol.4-6 Thus, patients with elevated metoprolol blood concentrations may have an increased risk of bradycardia. Pharmacotherapy. 2013 Dec; 33(12).)

- Bradykardi: langsom hjerterytme.

(Anm: Bradycardia: Slow Heart Rate. (…) Symptoms of bradycardia A heart rate that’s too slow can cause insufficient blood flow to the brain. Symptoms of bradycardia include: - Fatigue or feeling weak - Dizziness or lightheadedness – Confusion - Fainting (or near-fainting) spells - Shortness of breath - Difficulty when exercising - Cardiac arrest (in extreme cases) Complications of bradycardia Left untreated, severe or prolonged bradycardia can cause: - Heart failure - Fainting (syncope) - Chest pain (angina pectoris) - Low blood pressure (hypotension)  (heart.org 30.9.2016).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Slik kan du senke blodtrykket. Slå fire fluer i ett smekk. (- Blodtrykksmedisin har kanskje vært viktigst for å forebygge disse sykdommene, sier Madsen.)

(Anm: Slik kan du senke blodtrykket. Slå fire fluer i ett smekk. Få ned blodtrykket og reduser risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt og demens. (…) – Reduksjonen i hjerte-karsykdommer i Norge har vært fenomenal. Blodtrykksmedisin har kanskje vært viktigst for å forebygge disse sykdommene, sier Madsen. Men å stumpe røyken, mer frukt og grønnsaker og mindre mettet fett har også gjort sitt. (…) – En av mytene er at hvis man har høyt blodtrykk og lever sunt, så behøver man ikke medisiner. Du skal selvfølgelig slutte å røyke, men har du fått påvist høyt blodtrykk er det gjerne snakk om livslang behandling. Blodtrykkssenkende medisiner sparer mange liv hvert år og har få bivirkninger, mener Madsen. (vg.no 4.7.2020).)

- Mitokondriell funksjon forblir nedsatt i den hypertrofiserte høyre ventrikkelen hos lungehypertensive rotter etter kortvarig metoprololbehandling.

(Anm: Mitochondrial Function Remains Impaired in the Hypertrophied Right Ventricle of Pulmonary Hypertensive Rats Following Short Duration Metoprolol Treatment. Pulmonary hypertension (PH) increases the work of the right ventricle (RV) and causes right-sided heart failure. This study examined RV mitochondrial function and ADP transfer in PH animals advancing to right heart failure, and investigated a potential therapy with the specific β1-adrenergic-blocker metoprolol. Adult Wistar rats (317 ± 4 g) were injected either with monocrotaline (MCT, 60 mg kg-1) to induce PH, or with an equivalent volume of saline for controls (CON). At three weeks post-injection the MCT rats began oral metoprolol (10 mg kg-1 day-1-) or placebo treatment until heart failure was observed in the MCT group. Mitochondrial function was then measured using high-resolution respirometry from permeabilised RV fibres. Relative to controls, MCT animals had impaired mitochondrial function but maintained coupling between myofibrillar ATPases and mitochondria, despite an increase in ADP diffusion distances. Cardiomyocytes from the RV of MCT rats were enlarged, primarily due to an increase in myofibrillar protein. The ratio of mitochondria per myofilament area was decreased in both MCT groups (p ≤ 0.05) in comparison to control (CON: 1.03 ± 0.04; MCT: 0.74 ± 0.04; MCT + BB: 0.74 ± 0.03). This not only implicates impaired energy production in PH, but also increases the diffusion distance for metabolites within the MCT cardiomyocytes, adding an additional hindrance to energy supply. Together, these changes may limit energy supply in MCT rat hearts, particularly at high cardiac workloads. Metoprolol treatment did not delay the onset of heart failure symptoms, improve mitochondrial function, or regress RV hypertrophy. PLoS One. 2019 Apr 9;14(4):e0214740.)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- Stor forskningsgjennomgang: Friske trenger ikke ta aspirin for å forebygge hjertesykdom. (– Verdien i å ta aspirin for å forebygge hjertesykdom, dersom du er frisk i utgangspunktet, er veldig begrenset. Det har ingen effekt på dødeligheten, verken dødelighet generelt, eller dødelighet av hjerte-karsykdom, sier Sigrun Halvorsen.)

(Anm: Stor forskningsgjennomgang: Friske trenger ikke ta aspirin for å forebygge hjertesykdom. Har du allerede hjertesykdom skal du fortsette å ta medisinen, men for friske er bivirkningene så alvorlige at de nuller ut den gode effekten. – Verdien i å ta aspirin for å forebygge hjertesykdom, dersom du er frisk i utgangspunktet, er veldig begrenset. Det har ingen effekt på dødeligheten, verken dødelighet generelt, eller dødelighet av hjerte-karsykdom, sier Sigrun Halvorsen. Hun er avdelingsleder ved hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetsssykehus, og professor ved Universitetet i Oslo, og en av forskerne bak den nye europeiske metastudien, eller forskningsgjennomgangen, der forskere har gått gjennom 13 store studier med informasjon om til sammen over 160 000 pasienter. Halvorsen sier den nye gjennomgangen bekrefter mye av det som andre, ferske studier har vist. Metastudien er publisert i tidsskriftet BMC Medicine. (forskning.no 19.11.2019).)

(Anm: Aspirin for primary prevention of cardiovascular disease: a meta-analysis with a particular focus on subgroups. BMC Med. 2019; 17: 198. (Published online 2019 Nov 4).)

- Metoprolol Sandoz versus Selo-Zok. RELIS database 2008; spm.nr. 2783, RELIS Midt-Norge. SPØRSMÅL: Apotekene bytter ut Selo-Zok (metoprolol) med Metoprolol Sandoz depottabletter. Er dette identiske preparater, eller er det ulikheter i formuleringen som gjør dem forskjellige? (- Metoprolol Sandoz og Selo-Zok er altså ikke identiske med tanke på hjelpestoffer, men de er godkjent som byttbare legemidler av Statens legemiddelverk.)

(Anm: Metoprolol Sandoz versus Selo-Zok. RELIS database 2008; spm.nr. 2783, RELIS Midt-Norge. SPØRSMÅL: Apotekene bytter ut Selo-Zok (metoprolol) med Metoprolol Sandoz depottabletter. Er dette identiske preparater, eller er det ulikheter i formuleringen som gjør dem forskjellige? SVAR: Hjelpestoffer i Selo-Zok depottabletter er: etylcellulose, hydroksypropylcellulose, hypromellose, mikrokrystallinsk cellulose, parafin, polyetylenglykol, silika, natriumstearylfumarat og titandioksid (E171) (1). Hjelpestoffer i Metoprolol Sandoz depottabletter er: mikrokrystallinsk cellulose (E 460), krysspovidon, glukose, hypromellose, laktose monohydrat, makrogol 4000, magnesiumstearat, maisstivelse, polyakrylat, vannfri, kolloidal silika, sukrose, talkum og titandioksid (E 171). Og kun i 100 mg tabletter: jernoksid, gul (E 172) (2). Metoprolol Sandoz og Selo-Zok er altså ikke identiske med tanke på hjelpestoffer, men de er godkjent som byttbare legemidler av Statens legemiddelverk. Det er ingen åpenbar grunn til at hjelpestoffene i de to formuleringene skulle gi ulike effekter av preparatene, men noe variasjon i galenisk profil kan ikke utelukkes. Detaljert informasjon om byttbare/generiske legemidler finnes på deres nettsider og et sammendrag under i denne teksten (3). (relis.no 25.6.2008).)

- Betablokkere brukes mot en rekke tilstander som høyt blodtrykk, hjertesvikt, angina pectoris, migrene, skjelvinger. De har også en stabiliserende virkning på hjerterytmen og kan beskytte mot rytmeforstyrrelser (- Nedtrappingen skal skje gradvis over flere uker og kun i samråd med legen din. For rask nedtrapping kan få alvorlig konsekvenser, f.eks. svært høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneblødning.) (- Det finnes en lang rekke beta-blokkere på det norske markedet per mai 2018: Propranolol (Hemangiol®, Pranolol®), sotalol (Sotalol®), metoprolol (Betaloc zok®, Metoprolol®, Selo-Zok®, Selosok®, Seloken®), atenolol (Atenolol®), bisoprolol (Bisoprolol®, Emconcor®), esmolol (Brevibloc®) og nebivolol (Hypoloc®).

(Anm: Betablokkere. Betablokkere brukes mot en rekke tilstander som høyt blodtrykk, hjertesvikt, angina pectoris, migrene, skjelvinger. De har også en stabiliserende virkning på hjerterytmen og kan beskytte mot rytmeforstyrrelser. (…) Betablokkere virker også på en rekke andre organer, blant annet nyrene, lungene, blodårene, leveren, skjelettmuskulatur og sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). Det finnes en lang rekke beta-blokkere på det norske markedet per mai 2018: Propranolol (Hemangiol®, Pranolol®), sotalol (Sotalol®), metoprolol (Betaloc zok®, Metoprolol®, Selo-Zok®, Selosok®, Seloken®), atenolol (Atenolol®), bisoprolol (Bisoprolol®, Emconcor®), esmolol (Brevibloc®) og nebivolol (Hypoloc®). (…) Dersom gravide bruker betablokkere gjennom store deler av svangerskapet, er det økt risiko for at barnet får redusert vekst (intrauterin vekstretardasjon). Nedsatt vekst øker risikoen for en rekke problemer i sped- og småbarnsalderen. (…) Det er svært viktig å ikke slutte brått med betablokkere. Nedtrappingen skal skje gradvis over flere uker og kun i samråd med legen din. For rask nedtrapping kan få alvorlig konsekvenser, f.eks svært høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneblødning. (nhi.no 2.5.2020).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- Vanlig hjertemedisin ga færre voldslovbrudd. Flere hundre tusen nordmenn bruker allerede medisinen som forskere nå kobler til lavere forekomst av voldslovbrudd.

(Anm: Vanlig hjertemedisin ga færre voldslovbrudd. Flere hundre tusen nordmenn bruker allerede medisinen som forskere nå kobler til lavere forekomst av voldslovbrudd. (…) Til sin hjelp hadde de registerdata fra 1,4 millioner svensker som i løpet av en periode på åtte år, fra 2006 til 2013, hadde brukt betablokkere. Dermed hadde de data om personene både mens de gikk på betablokkere og uten medisinene. (…) Spesialist i klinisk psykologi, Stål Bjørkly, har lest studien. Han påpeker at det forskerne har brukt som et mål på vold, den såkalte utfallsvariabelen, er å bli siktet for et voldslovbrudd av politiet. – Nesten halvparten blir frifunnet eller ikke stilt for retten. Det er en veldig stor svakhet, sier Bjørkly, som er professor ved Høgskolen i Molde og tilknyttet SIFER – Nasjonalt kompetansenettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. (vg.no 24.5.2023).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Aspirin øker mitokondriell fettsyreoksidasjon. (- These studies provide insight into the pathophysiology of Reye Syndrome, which is known to be triggered by aspirin ingestion in patients with fatty acid oxidation disorders.)

Aspirin increases mitochondrial fatty acid oxidation.
Biochem Biophys Res Commun. 2016 Nov 14. pii: S0006-291X(16)31922-2. [Epub ahead of print]
Abstract The metabolic effects of salicylates are poorly understood. This study investigated the effects of aspirin on fatty acid oxidation. Aspirin increased mitochondrial long-chain fatty acid oxidation, but inhibited peroxisomal fatty acid oxidation, in two different cell lines. Aspirin increased mitochondrial protein acetylation and was found to be a stronger acetylating agent in vitro than acetyl-CoA. However, aspirin-induced acetylation did not alter the activity of fatty acid oxidation proteins, and knocking out the mitochondrial deacetylase SIRT3 did not affect the induction of long-chain fatty acid oxidation by aspirin. Aspirin did not change oxidation of medium-chain fatty acids, which can freely traverse the mitochondrial membrane. Together, these data indicate that aspirin does not directly alter mitochondrial matrix fatty acid oxidation enzymes, but most likely exerts its effects at the level of long-chain fatty acid transport into mitochondria. The drive on mitochondrial fatty acid oxidation may be a compensatory response to altered mitochondrial morphology and inhibited electron transport chain function, both of which were observed after 24 h incubation of cells with aspirin. These studies provide insight into the pathophysiology of Reye Syndrome, which is known to be triggered by aspirin ingestion in patients with fatty acid oxidation disorders. (…)

(Anm: Hva er Reyes syndrom? Reyes syndrom er en svært sjelden men alvorlig tilstand, som man mener kan utløses når et barn med virusinfeksjon og feber behandles med acetylsalisylsyre (albyl/globoid). Det typiske forløpet er at man kort tid etter at virusinfeksjonen er over på ny blir syk med forandret bevissthet, etter hvert kramper, bevisstløshet og i mange tilfeller død. Magesmerter og oppkast er også vanlig. Symptomene skyldes alvorlig betennelse i hjerne og lever. Dette er også årsaken til at helsemyndigheter advarer mot bruk av acetylsalisylsyre ved feber hos barn. (nhi.no 28.1.2014).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Hva du bør vite om blodfortynnende for hjertesykdommer. (- Vi diskuterer også sideeffekter (bivirkninger) og risiko ved å ta blodfortynnende.)

(Anm: What to know about blood thinners for heart disease. Blood thinners help prevent and treat blood clots. Blood clots can partially or completely block blood flow through a blood vessel. Doctors refer to blood clots as thromboses. A blood clot can cause serious health effects, such as a heart attack, stroke, or pulmonary embolism. In this article, learn about blood thinners for different types of heart disease and how they prevent and treat blood clots. We also discuss the side effects and risks of taking blood thinners. (…) Side effects People who take blood thinners are at an increased risk of excessive bleeding. If they cut themselves, it may take longer for the bleeding to stop. Sometimes, bleeding may require medical attention. The most common side effectsTrusted Source of antiplatelet medications include: (…) (medicalnewstoday.com 28.11.2019).)

- Takotsubokardiomyopati – en nyoppdaget hjertesykdom.

(Anm: Takotsubokardiomyopati – en nyoppdaget hjertesykdom. Erlend Haugen Lundemo*, Hjertemedisinsk klinikk, St. Olavs hospital, og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim * Hovedoppgave i medisinstudiet. Veileder: Harald Vik-Mo. Takotsubokardiomyopati er en forholdsvis nyoppdaget klinisk tilstand eller syndrom som er en viktig differensialdiagnose til hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI). Klinisk karakteriseres syndromet av akutt innsettende brystsmerter og dyspné, iskemiske EKG-forandringer, lavgradig frisetting av infarktmarkører og abnorm veggbevegelse i venstre ventrikkel der utbredelsen ikke kan forklares ved funn av okkluderte koronararterier (1-3). Fenomenet ble først beskrevet i Japan av Sato et al i 1991 som i en artikkel på japansk omtalte 5 pasienter med ”takotsubokardiomyopati” (1). Navnet ”takotsubo” ble gitt etter det angiografiske bildet av venstre ventrikkel med dilatasjon apikalt og hypermobilitet basalt i venstre ventrikkel. Ventrikkelen har utseende av en ”tako-tsubo”, en krukke som blir brukt til fangst av blekkspruter i Japan. ”Tako” er japansk for blekksprut mens ”tsubo” betyr krukke. Fangstkrukken er rund med en smal hals (figur 1). (legeforeningen.no HJERTEFORUM NR 1 - 2010; VOL 23).)

- Da Petters hjerte stanset. (- Hjertekammeret svulmer opp Blodet ledes gjennom hjertet av hjerteklaffer.) (- I 1990 klarte forskere i Japan å påvise en lidelse hvor venstre hjertekammer endrer form. Forskerne ga tilstanden navnet Takotsubo, fordi hjertekammeret blir seende ut som en slags krukke.) (- Forskere mener at sykdommen skyldes en bombardering av stresshormoner på hjertet, som for eksempel adrenalin. )

(Anm: Da Petters hjerte stanset. Du kan ikke se det på ham, men Petter Lende stresset seg nesten til døde. Nå forsvinner jeg. Få sekunder senere ligger han på gulvet på Rikshospitalet. Han har nettopp falt ned fra stolen han satt på. Flere leger og sykepleiere kommer løpende. (…) Bombarderer hjertet med stresshormoner Kortvarig stress er ikke skadelig. Det er noe de fleste av oss opplever. Det kan være både sunt og gi oss ekstra energi. Det er derimot stress over lang tid som kan føre til fysisk sykdom, ifølge fagfolk. (…) Og data tyder på at en stor andel oppgir å være fysisk utmattet av jobb ukentlig, mellom 45 og 50 prosent. (…) Hjertekammeret svulmer opp Blodet ledes gjennom hjertet av hjerteklaffer. Vi har fire slike klaffer i hjertet. Klaffene ligger mellom de fire hulrommene i hjertet, to forkamre og to hjertekamre. I 1990 klarte forskere i Japan å påvise en lidelse hvor venstre hjertekammer endrer form. Forskerne ga tilstanden navnet Takotsubo, fordi hjertekammeret blir seende ut som en slags krukke. På japansk betyr ordet en krukke som brukes for å fange blekksprut. Forskere mener at sykdommen skyldes en bombardering av stresshormoner på hjertet, som for eksempel adrenalin. (…) Sykdommen er også kjent som «knust hjerte-syndrom». Syndromet er en midlertidig hjerte-tilstand som ofte er en følge av stressende situasjoner, for eksempel at en som står deg nær dør. – Livshendelser påvirker hjernen som igjen kan påvirke hjertet. Det vi opplever i livene våre, kan sette spor i kroppen vår, sier Løchen. I en undersøkelse i det anerkjente legetidsskriftet The England Journal of Medicine var 89,8 prosent av dem som fikk diagnosen kvinner og gjennomsnittsalderen var nærmere 67 år. (nrk.no 22.11.2019).)

- Ny faktor kan doble risikoen for at du utvikler hjerteinfarkt. (- Ekspertene gir deg rådene som får deg på den sikre siden.) (- UTSATT: Forskning avslører hva som gjør deg mest utsatt for hjerteinfarkt - og det er mye du kan gjøre for å forhindre dette.) (-Akutt eller kortvarig stress er ikke farlig.) (- Det mobiliserer energi og krefter og gjør at vi får gjort en masse ting vi ellers ikke er motivert for. Stress blir farlig først når det oppleves negativt og varer lenge.)

(Anm: Ny faktor kan doble risikoen for at du utvikler hjerteinfarkt. Ekspertene gir deg rådene som får deg på den sikre siden. UTSATT: Forskning avslører hva som gjør deg mest utsatt for hjerteinfarkt - og det er mye du kan gjøre for å forhindre dette. - Det som belaster hjertet mest i et stressperspektiv er frykt og bekymring, sier professor i arbeids- og organisasjonspsykologi Anette Harris ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på stress, søvn og prestasjon og har lang erfaring med stress både hos friske arbeidere og blant pasienter. (…) Håpløshet gir stress Ifølge Harris kan funnene forklares ut fra stressteorien CATS (Kognitiv aktiveringsteori om stress). - Tankene styrer stressaktivering. Dersom du har forventing om at utfallet blir bra, vil du få en kortvarig fasisk aktivering som er oppbyggende. Du føler mestring og har tro på at du har ressurser til å lykkes. Dersom du tenker at du ikke kan påvirke utfallet, at du ikke kommer i mål, føler du hjelpeløshet. Dersom du tenker at det er din skyld at det går til helvete, føler du håpløshet og det vil gi en vedvarende stressreaksjon som er forbundet med sykdom. Hun legger til at det kan være flere mekanismer i spill. En studie publisert i Lancet i 2017 viste for eksempel at bekymring er assosiert med vedvarende aktivering i området i hjernen kalt amygdala, som igjen var assosiert med betennelsestilstander både i ryggmarg og blodårer. - Dette vet vi er en risikofaktor for hjertesykdom. En annen forklaring er at en person som opplever håpløshet vil havne i en negativ spiral hvor en sunn livsstil ikke blir prioritert fordi personen tenker «Det nytter jo ikke likevel». Slike tanker kan bidra til en livsstil som igjen er en risikofaktor for hjertesykdom, sier Harris. Langvarig stress farlig Hilde Grønningsæter er stressforsker og førsteamanuensis ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge: - Akutt eller kortvarig stress er ikke farlig. Det mobiliserer energi og krefter og gjør at vi får gjort en masse ting vi ellers ikke er motivert for. Stress blir farlig først når det oppleves negativt og varer lenge. (dagbladet.no 18.12.2019).)

- Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin.

(Anm: Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin. Piller, der indeholder stoffet diclofenac, som kan findes i blandt andet Voltaren, kan øge risikoen for hjertekarsygdomme. Det viser et nyt dansk studie. (…) Flere smertestillende lægemidler af typen NSAID, der især bruges i behandlingen af gigt, ser ud til at øge risikoen for hjertekarsygdomme. Et nyt, dansk studie konkluderer, at risikoen øges mest med piller, der indeholder det virksomme stof diclofenac. Det gælder blandt andet Voltaren-tabletter, skriver Videnskab.dk. Derfor opfordrer de danske forskere nu til at reducere brugen af diclofenac. I Norge har forskningsresultatet vakt opsigt, da diclofenac-piller kan fås i håndkøb på norske apoteker, ligesom de i mange andre lande i stor stil langes over disken uden recept. (jyllands-posten.dk 5.10.2018).)

- Flere smertestillende lægemidler af typen NSAID (se faktaboks længere nede), der især bruges i behandlingen af gigt, ser ud til at øge risikoen for hjertekarsygdomme. (- Paul Hjemdahl siger til det svenske SVT, at de fleste, som køber diclofenac-lægemidler i håndkøb, ikke bliver advaret godt nok.) (- Tabletter som Voltarol, Ibux og Naproxen tilhører gruppen af non-steroide antiinflamatoriske stoffer (NSAID).)

(Anm: Diclofenac: Danske forskere advarer mod udbredt smertestillende medicin. Stoffet diclofenac, der findes i blandt andet Voltaren, kan på pilleform øge risikoen for hjertekarsygdomme, viser stort, dansk studie. Flere smertestillende lægemidler af typen NSAID (se faktaboks længere nede), der især bruges i behandlingen af gigt, ser ud til at øge risikoen for hjertekarsygdomme. Et nyt, dansk studie konkluderer, at risikoen øges mest med piller, der indeholder det virksomme stof diclofenac. Det gælder blandt andet Voltaren-tabletter. (…) I Norge har forskningsresultatet vakt opsigt, da diclofenac-piller kan fås i håndkøb på norske apoteker, ligesom de i mange andre lande i stor stil langes over disken uden recept. (…) Paul Hjemdahl er professor i klinisk farmakologi ved Karolinska Institut i Stockholm. Han er heller ikke overrasket over resultaterne af det nye danske studie. (…) Paul Hjemdahl siger til det svenske SVT, at de fleste, som køber diclofenac-lægemidler i håndkøb, ikke bliver advaret godt nok. (jyllands-posten.dk 4.10.2018).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

- Etterlyser felles oversikt over medisiner: – Vil redde liv. – Ved å få en felles legemiddelliste vil vi få ordentlig framdrift og vi vil redde liv. (– Vi hørte på Ehin at det i Nederland legges inn 75 pasienter hver dag på grunn av feil medisinering.) (- Det skjer sikkert like ofte i Norge, sier Olafsson og Johannsen.)

(Anm: Etterlyser felles oversikt over medisiner: – Vil redde liv. – Ved å få en felles legemiddelliste vil vi få ordentlig framdrift og vi vil redde liv. OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Dette sier Egil Johannesen, fastlege ved Medisinsk senter Fornebu i Oslo. Sammen med Florø-fastlege Kjartan Olafsson deltok han på e-helsekonferansen Ehin denne uken, der spørsmålet om felles legemiddelliste var oppe i flere av debattene. Foruten å bidra til pasientsikkerheten vil en felles oversikt over pasienters legemidler som både sykehus, sykehjem og fastleger kan se, også bidra til mindre sløsing av tid og ressurser mener de to. – Vi hørte på Ehin at det i Nederland legges inn 75 pasienter hver dag på grunn av feil medisinering. Det skjer sikkert like ofte i Norge, sier Olafsson og Johannsen. (dagensmedisin.no 149.11.2019).)

(Anm: Atrial Fibrillation and Injected Aripiprazole: A Case Report. Abstract Background: Aripiprazole is a widely clinically employed antipsychotic drug for a range of indications. It has unusual pharmacodynamics as a dopamine D2 receptor partial-agonist with complex interactions with serotonin receptors and, a relatively unusual long elimination half-life. Although other atypical antipsychotics have been associated with an increased risk of atrial fibrillation, aripiprazole is considered to be relatively neutral in regard to its cardiac risk. We report a case of a 45-year-old Caucasian patient with schizoaffective disorder who developed acute atrial fibrillation (AF) several days after an intramuscular injection of a large long-acting dose of the drug after low oral doses had been well-tolerated. The patient responded to intravenous metoprolol and amiodarone and converted back to normal sinus rhythm within 24 hours, after having his oral aripiprazole dose lowered. The timing and dose-dependent effect of aripiprazole administration suggests an association between aripiprazole and the new onset of AF in this case, which calls for added clinical vigilance in patients with risk factors for stroke and in younger patients who could have predisposing factors for arrhythmias. Innov Clin Neurosci. 2018 Jun 1;15(5-6):43-45.)

– Legen må levere godt, faglig skuespill.

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Innleggelser øker med en tredjedel, viser analyse. Antall sykehusinnleggelser i England på grunn av hjertesvikt har økt med en tredjedel de siste fem årene, ifølge British Heart Foundation.

(Anm: Admissions rise by a third, analysis shows. The number of hospital admissions in England due to heart failure has risen by a third in the past five years, the British Heart Foundation found. Its analysis showed that heart failure admissions had risen from 65 025 in 2013-14 to 86 474 in 2018-19, a 33% increase. In the same period, the charity noted, all other hospital admissions rose by 11%. It said that better detection, diagnosis, and treatment of heart failure were urgently needed. BMJ 2019;367:l6344.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- ER-membraner assosiert med mitokondrier: Mulige terapeutiske mål ved hjerte-assosierte sykdommer.

(Anm: ER membranes associated with mitochondria: Possible therapeutic targets in heart-associated diseases. Abstract Cardiovascular system cell biology is tightly regulated and mitochondria play a relevant role in maintaining heart function. In recent decades, associations between such organelles and the sarco/endoplasmic reticulum (SR) have been raised great interest. Formally identified as mitochondria-associated SR membranes (MAMs), these structures regulate different cellular functions, including calcium management, lipid metabolism, autophagy, oxidative stress, and management of unfolded proteins. In this review, we highlight MAMs' alterations mainly in cardiomyocytes, linked with cardiovascular diseases, such as cardiac ischemia-reperfusion, heart failure, and dilated cardiomyopathy. We also describe proteins that are part of the MAMs' machinery, as the FUN14 domain containing 1 (FUNDC1), the sigma 1 receptor (Sig-1R) and others, which might be new molecular targets to preserve the function and structure of the heart in such diseases. Understanding the machinery of MAMs and its function demands our attention, as such knowledge might contribute to strengthen the role of these relative novel structures in heart diseases. Pharmacol Res. 2020 Mar 18:104758.)

(Anm: Mitochondria-associated ER membranes (MAM) is a mechanism that results from communications between the endoplasmic reticulum (ER) and mitochondria. This linkage comprises some proteins and a region on the ER containing lipid biosynthetic enzymes connected reversibly to mitochondria.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

- Ny blodprøve markerer fremgang i kampen mot sepsis. (- En ny blodprøve kan redde liv i behandlingen av sepsis.) (- Forskere fra flere barnesykehus i USA har utviklet testen - som de kaller PERSEVERE - i mer enn 10 år.)

(Anm: New blood test marks progress in battle against sepsis. A new blood test could save lives in the treatment of sepsis. It assesses five markers in the blood to predict who is at low, medium, and high risk of death. With this knowledge, doctors could start treating the serious condition much earlier and with more precision. Researchers from several children's hospitals in the United States have been developing the test – which they call PERSEVERE – for more than 10 years. They recently evaluated it in two ways. First, they used the test to predict the risk of death in more than 400 children severely ill with sepsis. They then used it on mice with experimental sepsis to compare treatment decisions. A recent paper in Science Translational Medicine gives a full account of the study and its findings. Dr. Hector Wong, a director of Critical Care Medicine at Cincinnati Children's Hospital Medical Center in Ohio, is the study's senior investigator and first author. He says that PERSEVERE not only puts patients into groups according to the deadliness of the sepsis but that it also enables doctors to decide which treatments to give to specific patients, such as picking the right drugs and dosages. (medicalnewstoday.com 17.11.2019).)

- Nye blodprøver kan afsløre Alzheimer tidligt i forløbet.

(Anm: Nye blodprøver kan afsløre Alzheimer tidligt i forløbet. Blodprøve påviste begyndende Alzheimers sygdom i 9 ud af 10 tilfælde, viser et amerikansk studie. Lignende studie i Sverige viser også høj træfsikkerhed. (videnskab.dk 9.11.2019).)

- Trening kan redusere arteriestivhet assosiert med hjertesvikt.

(Anm: Exercise can reduce artery stiffness associated with heart failure. Source: University of Missouri-Columbia. Summary: Generally, exercise is considered good for you. However, physicians and medical doctors previously prescribed bedrest to people with heart failure, fearing exercise could potentially lead to additional health problems. (sciencedaily.com 22.10.2019).)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Én av fem pasienter med hjerterehabilitering er deprimerte, engstelige eller stressede.

(Anm: One in five cardiac rehab patients are depressed, anxious, or stressed. (…) Source: European Society of Cardiology Summary: Patients with depression, anxiety or stress are more likely to drop out of cardiac rehabilitation, reports a new study. Patients with depression, anxiety or stress are more likely to drop out of cardiac rehabilitation, reports a study published on World Mental Health Day in the European Journal of Preventive Cardiology, a journal of the European Society of Cardiology (ESC). 'Heart patients living with depression are more likely to feel despondent and hopeless, which reduces their ability to manage their symptoms,' said study author Angela Rao, of the University of Technology Sydney, Australia. 'They may minimise successes and exaggerate failures, thereby reducing their motivation to exercise and complete a cardiac rehabilitation programme.' 'Anxiety may lead to fear of another cardiac event and stop people from being active,' she continued. 'Depression and anxiety can also impair the ability to retain new information needed to make health-related behaviour changes.' (sciencedaily.com 10.10.2019).)

(Anm: The prevalence and impact of depression and anxiety in cardiac rehabilitation: A longitudinal cohort study. European Journal of Preventive Cardiology, 2019; 204748731987171.)

- LEDERARTIKKEL. Betennelse som et behandlingsmål etter akutt hjerteinfarkt. Inflammasjoner antas å spille en sentral rolle i patogenesen av åreforkalkning og akutte koronarhendelser.1,2

(Anm: EDITORIAL. Inflammation as a Treatment Target after Acute Myocardial Infarction. Inflammation is widely believed to play a central role in the pathogenesis of atherosclerosis and acute coronary events.1,2 Although treatments with proven benefits for secondary prevention of coronary artery disease (e.g., statins and aspirin) appear to have salutary effects on inflammation, the identification of an effective treatment specifically targeting inflammation has been elusive.