MinTankesmie

- Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker.

(Anm: Justisministeren: - Vold er mer enn bare blåmerker. I dag lanserer justisdepartementet en ny nettside for voldsutsatte. Målet er at også de som utsettes for den mindre alvorlige volden, skal tørre å be om hjelp. (…) - Kripos har allerede en samleside for voldsutsatte, hvorlite.no. Kan det bli for mange slike sider? (…) I dag åpner departementet den nye nettportalen www.dinveiut.no, som skal gi informasjon og oversikt over ulike hjelpetilbud ved vold og overgrep. Den er ment for både utsatte, pårørende, voldsutøvere selv og fagpersoner. Portalen skal driftes av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. (aftenposten.no 14.2.2016).)

(Anm: Er du utsatt for vold eller kjenner du noen som er det? (politiet.no)

(Anm: Dinutvei - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep Din vei ut (dinveiut.mno)

- Fant genetiske endringer hos barn utsatt for fysisk mishandling.

(Anm: Fant genetiske endringer hos barn utsatt for fysisk mishandling. Forskere fra USA fant genetiske endringer hos barn med skader som følge av mishandling, men ikke hos barn som hadde skadet seg med uhell. MISBRUK: Forskere fant endringer i barns gener dersom de hadde blitt utsatt for misbruk, men ikke dersom de skadet seg med et uhell. (forskning.no 6.3.2023).)

- Studie knytter mishandling i barndommen til flere psykiske problemer.

(Anm: Study links childhood maltreatment with multiple mental health problems. Experiencing abuse or neglect as a child can cause multiple mental health problems, finds a new study led by University College London (UCL) researchers. The research, published in the American Journal of Psychiatry, sought to examine the causal effects of childhood maltreatment on mental health by accounting for other genetic and environmental risk factors, such as a family history of mental illness and socioeconomic disadvantage. (medicalxpress.com 8.3.2023).)

(Anm: Baldwin JR, Wang B, Karwatowska L, Schoeler T, Tsaligopoulou A, Munafò MR, Pingault JB. Childhood Maltreatment and Mental Health Problems: A Systematic Review and Meta-Analysis of Quasi-Experimental Studies. Am J Psychiatry. 2023 Feb 1;180(2):117-126.)

- Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser. (- TRAUME: Det finnes mange former for mishandling i barndommen.)

(Anm: Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser. Aleksitymi er en svekket evne til å gjenkjenne og uttrykke egne følelser. Det er vanlig blant folk som har traumer fra oppveksten – men det varierer basert på hva slags traume det er snakk om, viser ny metaanalyse. TRAUME: Det finnes mange former for mishandling i barndommen. Noen av dem er mer usynlige enn andre. (psykologisk.no 8.6.2023).)

(Anm: Aleksitymi, alexithymi, er det å mangle ord for følelser. Aleksitymi er et begrep innen psykosomatisk medisin som betegner at en person har vanskelig med å finne ord for og å uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mishandling av barn varsler voksne følelsesmessige vanskeligheter. (- Har du noen gang ønsket å formidle en følelse, men bare ikke kunne finne de riktige ordene?) (- Millioner av mennesker sliter med et personlighetstrekk kjent som aleksitymi, som betyr «ingen ord for følelser».)

(Anm: By John Tibbetts, Stanford University. Childhood maltreatment predicts adult emotional difficulties. Have you ever wanted to convey a feeling but just couldn't find the right words? Millions of people struggle with a personality trait known as alexithymia, which means "no words for feelings." Individuals with alexithymia have difficulty identifying and describing their emotions. This trait can harm their social and intimate relationships. They are likely to miss social cues and thus fail to recognize or understand the feelings of others. Past research has suggested that a history of child maltreatment could play a role in developing adult alexithymia. (medicalxpress.com 8.6.2023).)

(Anm: Ditzer J, Wong EY, Modi RN, Behnke M, Gross JJ, Talmon A. Abstract Alexithymia refers to difficulties identifying and describing one's emotions. Growing evidence suggests that alexithymia is a key transdiagnostic risk factor. Despite its clinical importance, the etiology of alexithymia is largely unknown. Child maltreatment and alexithymia: A meta-analytic review. Psychol Bull. 2023 Jun 1.)

- CHRISTOFFER-SAKEN.

(Anm: CHRISTOFFER-SAKEN. Christoffer (8) døde etter mishandling: Klassekamerat husker han kom skamslått på skolen (radio.nrk.no 14.1.2021).)

(Anm: Christoffer-saken. Hele historien. (nrk.no 12.1.2023).)

– Så ble saken henlagt med et pennestrøk (- Gutten som ble usynlig.) (- Det er straffbart å ikke si fra når du tror at barn er utsatt for vold og overgrep i henhold til avvergeplikten.)

(Anm: Juristene overkjørte etterforskerne. Uenighet. Etterforskerne ville sikte stefaren til Christoffer. Så ble saken henlagt med et pennestrøk. Allerede tidlig i etterforskningen forsto politifolkene at det var stor sannsynlighet for at Christoffer ble mishandlet til døde. Det er ikke ofte at uenighet innad i politiet kommer offentligheten for øre. Derfor er det en befrielse å høre politibetjent Rolf-Arne Sætre (37) forklare seg i Agder lagmannsrett. For første gang får offentligheten et innblikk i uenigheten som hersket mellom etterforskerne og politijuristene om etterforskningen av dødsfallet til Christoffer Gjerstad Kihle. For å si det enkelt og greit: Etterforskerne ble overkjørt. Nå vet vi mer om hvorfor både politiet og statsadvokaten ville henlegge saken mot Christoffers stefar, men for meg er det fremdeles like uforståelig at man kunne komme til et slikt resultat. Hadde det ikke vært for at riksadvokaten tok affære, kunne denne saken ha endt som et dystert kapitel om barns rettssikkerhet her i landet. (...) – Jeg lovet Christoffers mormor at hun skulle få svar på hva som skjedde med barnebarnet. Det løftet ble ikke holdt, sier politibetjent Rolf-Arne Sætre. (...) Lederen for etterforskningen gikk til juristene i Vestfold politidistrikt. Der var holdningen en helt annen. Saken skulle henlegges fordi det ikke forelå noe straffbart forhold. Etterforskerne fikk beskjed om å pakke sammen og dra hjem. (...) Vi får håpe at tingene har bedret seg på de åtte årene som har gått. Det fortjener Christoffer. (aftenposten.no 9.2.2013).)

(Anm: Monika-saken (no.wikipedia.org).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Christoffer-saken (no.wikipedia.org).)

(Anm: Barnemishandling (no.wikipedia.org).)

- Kommunane har skulda for datafeilen i barnevernet, meiner jussekspert. (- Kommunen sitt eige personvernombod, Knut Schjerven Roald, meiner at Bergen varsla Datatilsynet to månadar for seint. For det andre: Advokat Ellertsen meiner at verken Bergen eller andre kommunar kan fråskrive seg ansvaret for datafeilen hos Visma.)

(Anm: Kommunane har skulda for datafeilen i barnevernet, meiner jussekspert. – Det ser ut som ein peikeleik, men ein kan ikkje fri seg frå ansvaret, seier tidlegare juridisk direktør i Datatilsynet. – Staten og kommunane har svikta dei mest sårbare menneska i samfunnet vårt ved å ikkje ha på plass betre kontroll og rutinar for å sikre ei fungerande barnevernsteneste. Det meiner advokat Kim Ellertsen. Han er personvernansvarleg i Elden Advokatfirma og tidlegare juridisk direktør i Datatilsynet. (…) Men no kjem det kritikk frå fleire hald. For det første: Ein helsesjukepleiar oppdaga og varsla 10. mars at ei bekymringsmelding ho hadde sendt 2. februar ikkje hadde blitt sendt vidare til barnevernet. Men Bergen kommune informerte ikkje Visma og Datatilsynet før i byrjinga av mai. Kommunen sitt eige personvernombod, Knut Schjerven Roald, meiner at Bergen varsla Datatilsynet to månadar for seint. For det andre: Advokat Ellertsen meiner at verken Bergen eller andre kommunar kan fråskrive seg ansvaret for datafeilen hos Visma. – Så enkelt er det ikkje. Det er kvar enkelt kommune og barnevernsteneste som har ansvar for informasjonsflyten i eit slikt system. Plikta til å sikre at det fungerer ligg hos sluttbrukaren, altså hos kommunen, meiner han. (nrk.no 6.6.2023).)

- Varslet Datatilsynet i mai: Dette er meldingen som fikk alarmen til å gå. Innholdet i en av de første bekymringsmeldingene som forsvant, omtales som alvorlig.

(Anm: Varslet Datatilsynet i mai: Dette er meldingen som fikk alarmen til å gå. Innholdet i en av de første bekymringsmeldingene som forsvant, omtales som alvorlig. Det var en ansatt i helsevesenet som først oppdaget feilen. En teknisk feil har ført til at 21 bekymringsmeldinger aldri nådde frem til Bergen kommune og heller ikke er funnet igjen. Feilen har ligget i systemet siden høsten 2020 og kan gjelde 244 norske kommuner. Det var en ansatt i helsevesenet i Bergen som først oppdaget feilen, viser en melding fra Bergen kommune til Datatilsynet som VG har fått innsyn i. (vg.no 5.6.2023).)

- Ti barnevernsbarn døde. Bufdir vet bare hva som skjedde med ett av dem.

(Anm: Ti barnevernsbarn døde. Bufdir vet bare hva som skjedde med ett av dem. Siden mars 2020 har det vært 190 alvorlige selvmordsforsøk ved norske barnevernsinstitusjoner. Ti barn døde. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har bare gransket ett av dødsfallene. (aftenposten.no 9.1.2023).)

(Anm: Melde fra til barnevernet (bekymringsmelding) (bufdir.no).)

- Kraftig økning i antall barn som trenger hjelp av barnevernet. (- En kraftig økning av barn og unge som trenger å bo på en institusjon.)

(Anm: Kraftig økning i antall barn som trenger hjelp av barnevernet. I barnevernet ser man nå de mulige langsiktige konsekvensene av pandemien: En kraftig økning av barn og unge som trenger å bo på en institusjon. Regiondirektør er alvorlig bekymret for kapasiteten. I et brev til kommunene gir regiondirektør Ingrid Pelin Berg uttrykk for en stor bekymring. Ifølge Berg er det «kritisk lav kapasitet» i den delen av barnevernet hun er sjef for, som er region øst. Det er Bufetats største region, med ansvar for deler av fylket Viken (tidligere Akershus og Østfold) og Innlandet. I løpet av årets fire første måneder har henvisninger om institusjonsplasser økt med hele 46 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. (aftenposten.no 22.5.2023).)

- To av fem søsken får erstatning for mishandling i barndommen. (- To av fem søsken har vunnet fram mot Ulstein og Hareid kommune i en erstatningssak.) (- Det sentrale spørsmålet var om kommunene oppfylte minimumsstandardene for sosial- og barnevernsarbeid på 1960-, 70- og 80-tallet.)

(Anm: To av fem søsken får erstatning for mishandling i barndommen. To av fem søsken har vunnet fram mot Ulstein og Hareid kommune i en erstatningssak. Alle ble utsatt for vold og psykiske overgrep av faren i flere tiår. Alle søsknene er blitt trodd på at de ble utsatt for fysiske og psykiske overgrep av faren gjennom mange år, skriver Sunnmørsposten. Likevel er det bare de to yngste som er tilkjent erstatning fra kommunene for mangel på oppfølging. De får henholdsvis 2,2 millioner kroner og 1,7 millioner kroner, ifølge avisa. Dommen fra Frostating lagmannsrett er enstemmig. Det sentrale spørsmålet var om kommunene oppfylte minimumsstandardene for sosial- og barnevernsarbeid på 1960-, 70- og 80-tallet. Saken har versert fem år i rettssystemet før det endelig kom en avgjørelse. Flere ganger har partene forhandlet om et forlik, men det lyktes altså ikke. (©NTB) (kommunal-rapport.no 9.3.2023).)

- DAGBLADET AVSLØRER: 96 prosent av mobbesaker henlegges. (- De siste seks åra har politiet mottatt 154 mobbe-anmeldelser.) (- I 2017 ble dette kapittelet i opplæringsloven endret, blant annet slik at skolen og skoleeiers straffansvar ble tydeliggjort.) (- En nulltoleranse mot mobbing ble lovfestet.)

(Anm: DAGBLADET AVSLØRER: 96 prosent av mobbesaker henlegges. De siste seks åra har politiet mottatt 154 mobbe-anmeldelser. 96 prosent av anmeldelsene henlegges. For de fleste av dem finner politiet at det er «ikke rimelig grunn til å undersøke». Nå frykter foreldrene til Emely Frantzen (12) at politiet vil henlegge også deres mobbe-anmeldelse. De aller fleste mobbesaker henlegges. Dette er saker der skole eller kommune anmeldes for ikke å ha grepet inn i mobbing. Mange saker blir ikke engang etterforsket. Dette står i skarp kontrast til at et økende antall barn oppgir i den årlige Elevundersøkelsen å bli mobbet. Det meldes også om eksplosjonsartet økning i mobbesaker hos statsforvalter. Dagbladet har kartlagt alle anmeldelser som er gjort etter opplæringslovens kapittel 9 A de siste seks åra. Dette er loven som skal sikre alle barn et trygt og godt skolemiljø. (…) Skolens aktivitetsplikt ble skjerpet - ved kjennskap til mobbing, må skolen sette inn tiltak. Skolen og skoleeier, i de fleste tilfeller kommunen, er straffansvarlig ved brudd på denne aktivitetsplikten. Dagbladet har fått innsyn i antall anmeldelser etter opplæringslovens kapittel 9 A som er gjort siden straffansvaret ble skjerpet 1. august 2017 og fram til i dag. Vi ba også om innsyn i utfallet av sakene. Alle landets 12 politidistrikt har oppgitt sine tall. (dagbladet.no 5.6.2023).)

- Voldsutsatte «Renate» føler at hun og barnet blei svikta: – Hvor mange liv skal ødelegges? (- VOLD I HJEMMET: Barn regnes som ofre for vold uavhengig om de blir utsatt for det direkte, eller om de er vitner til det.) (– Du tror du er ferdig når du går fra forholdet, men så møter du systemet og kjenner at det akkurat har starta.)

(Anm: Voldsutsatte «Renate» føler at hun og barnet blei svikta: – Hvor mange liv skal ødelegges? Fagfolk mener det er alvorlige brister i systemet rundt barnefordeling i saker der det er vold i bildet. Psykologspesialist er bekymra for barnas rettsvern. – Det har gått så mange år av våre liv til dette. Barne- og ungdomsår som mitt barn aldri får tilbake. Hvem skal ta ansvar? sier Renate. Hun levde i mange år i et kontrollerende og voldelig ekteskap. Etter at hun kom seg ut av forholdet, opplevde hun at trusler, stalking og vold likevel fortsatte – mot både henne sjøl og barnet. Å bli fri, blei mye vanskeligere enn hun kunne ha sett for seg. Renate er ei av 15 kvinner som NRK har vært i kontakt med, som har erfart dette. «Det tar aldri slutt før han er død», er noe som går igjen blant kvinnene. NRK har tidligere fortalt om Sandra, Lillian, Katja og Margaret, som føler seg svikta av systemet som egentlig skal hjelpe dem. Det gjør også Renate. – Du tror du er ferdig når du går fra forholdet, men så møter du systemet og kjenner at det akkurat har starta. (nrk.no 28.4.2023).)

- Det er forståelig at barn venter så lenge med å fortelle. (- I A-magasinet i mars kunne vi lese om Per Arvid Håkonsen som først etter 19 år fortalte at han i barndommen hadde blitt utsatt for gjentatte overgrep fra en mann i nabolaget.) (- Når vi leser slike forskningsrapporter , får vi gjerne en liste med årsaker. Men hva ligger egentlig bak disse punktene, hvordan skal vi forstå det?)

(Anm: Line Marie Warholm. Det er forståelig at barn venter så lenge med å fortelle. I TERAPIROMMET KAN HISTORIER OM OVERGREP KOMME TIL SYNE SOM EN BIFORTELLING I PASIENTENS LIV. DET KAN KREVE ET VÅKENT ØRE Å HØRE HVA PASIENTEN EGENTLIG SIER, SKRIVER PSYKOLOGSPESIALIST LINE MARIE WARHOLM. Hvorfor er det så vanskelig å snakke om overgrep? I A-magasinet i mars kunne vi lese om Per Arvid Håkonsen som først etter 19 år fortalte at han i barndommen hadde blitt utsatt for gjentatte overgrep fra en mann i nabolaget. Det tar i gjennomsnitt 17 år før barn forteller om seksuelle overgrep. Hvorfor tar det så lang tid? Og er det egentlig noe vits i å snakke om det, når det er så lenge siden? Undersøkelser viser at det er mange grunner til at barn ikke forteller: Barnet er redd for ikke å bli trodd, føler skyld, fortrenger overgrepene, er redd for sanksjoner, eller er redd for konsekvensene det kan ha for foreldre og overgriper. Når vi leser slike forskningsrapporter , får vi gjerne en liste med årsaker. Men hva ligger egentlig bak disse punktene, hvordan skal vi forstå det? (aftenposten.no 18.4.2023).)

- Kommune dømt for menneskerettsbrudd. Retten mener en nordnorsk kommune ikke gjorde nok for å gjenforene en mor med hennes barn.

(Anm: Kommune dømt for menneskerettsbrudd. Retten mener en nordnorsk kommune ikke gjorde nok for å gjenforene en mor med hennes barn. Nå er kommunen dømt for brudd på menneskerettighetene. – Det er første gang en domstol har ment noe om barnevernets praksis etter en omsorgsovertagelse. Dommen er knalltøff mot Norge, sier advokat Harald Grape til VG. Saken dreier seg om barnevernets rett til å sette inn tiltak for at barn som bor på fosterhjem, skal føres tilbake til sine foreldre. Moren ble fratatt sitt barn like etter fødselen for ti år siden, og barnet havnet på fosterhjem. Grape sier at morens menneskerettigheter ble brutt ettersom kommunen ikke hadde gjort nok for å gjenforene henne med barnet. Mor og barn hadde også hatt for lite samvær. (aftenposten.no 2.6.2023).)

- Barnevernsutvalget: Rettssikkerheten er ikke god nok for barn i barnevernet. (- Domstolen har blant annet dømt Norge for brudd på artikkel 8 – retten til familieliv. De har pekt på at myndighetene plikter å jobbe for gjenforening av barn og foreldre etter en omsorgsovertagelse. )

(Anm: Barnevernsutvalget: Rettssikkerheten er ikke god nok for barn i barnevernet. Barn i det norske barnevernet faller mellom flere stoler, slår Barnevernsutvalget fast. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) lover at rapporten ikke havner i en skuff. Dårlig tid: Barne- og familieminister Kjersti Toppe understreket at regjeringen vil gå grundig inn i rapporten om barnevernet som hun mandag ble overrekt. – Rettsikkerhet har ikke vært god nok i barnevernet, verken for barn eller foreldre. Det sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) om funnene i den 524 sider lange utredningen til Barnevernsutvalget. I to år har utvalget jobbet med å finne svar på om rettsikkerheten for barnevernsbarn er god nok. Konklusjonen deres er tydelig: Situasjonen er alvorlig og presserende. Det trengs omfattende systemendringer for å sikre barns rettssikkerhet og medvirkning. – For barn er dette alvorlig. De får ikke den tilhørigheten, det familielivet og den omsorgen som de trenger, både i barndommen, men også i voksenlivet, sier professor Marit Skivenes, som har ledet arbeidet med utredningen. (…) Norge dømt Bakgrunnen for at utvalget ble satt ned er dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Flere ganger har norge blitt felt for brudd på menneskerettighetene i barnevernssaker. Domstolen har blant annet dømt Norge for brudd på artikkel 8 – retten til familieliv. De har pekt på at myndighetene plikter å jobbe for gjenforening av barn og foreldre etter en omsorgsovertagelse. – Jeg vil si at bruddene som er konstatert av menneskerettighetsdomstolen er veldig alvrolige. Det er en veldig viktig påminnelse til oss at på at vi må gjøre en enda grundigere saksbehandling, sier Skivenes. Faktisk.no: Derfor ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene. (vg.no 20.3.2023).)

- Innførte nytt avvikssystem: Fant 1600 alvorlige hendelser på barneverns­institusjoner siden 2020. (- I 2020 oppdaget Riksrevisjonen at barnevernsinstitusjonene i Norge ikke hadde noe felles avvikssystem for rapportering av alvorlige hendelser.) (- Etter systemet ble innført, viser det nå at det i snitt skjer to alvorlige hendelser per dag i barnevernsinstitusjoner.) (- Uavklart hvem som har ansvaret.)

(Anm: Innførte nytt avvikssystem: Fant 1600 alvorlige hendelser på barneverns­institusjoner siden 2020. I 2020 oppdaget Riksrevisjonen at barnevernsinstitusjonene i Norge ikke hadde noe felles avvikssystem for rapportering av alvorlige hendelser. Etter systemet ble innført, viser det nå at det i snitt skjer to alvorlige hendelser per dag i barnevernsinstitusjoner. Alvorlige hendelser kan ifølge Fagrådet Rusfeltets hovedorganisasjon bety brann, overdoser, selvskading, vold og skade på andre, samt dødsfall. Den siste kjente hendelsen var tvillingsøstrene i Spydeberg. Uavklart hvem som har ansvaret I oversikten er det registrert 190 alvorlige selvmordsforsøk, og 10 dødsfall. I Statens Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten sin rapport Ungdom med uavklart tilstand fra 2021, uttaler de at det er uavklart hvem som har ansvaret for barn og unge som har det vanskelig over tid. Aftenpostens arbeid Aftenposten har jobbet med prosjektet «Barna Norge svikter». De har under arbeidet funnet ut at mange barn får god hjelp, men at alt for mange faller mellom stolene. (psykologisk.no 16.1.2023).)

- Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. (- Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning.) (- Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft.) (– Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning.)

(Anm: Mener voldsofre kan gå glipp av erstatning med ny lov. En ny lov om erstatning skal gjøre det enklere for voldsofre. Men en frist på ett år for å søke erstatning i henlagte saker, gir frykt for at det blir vanskeligere å få erstatning. Jurist i Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen, mener barn og unge får et vesentlig dårligere rettsvern når den nye loven om voldsoffererstatning trer i kraft. – Det er helt ufattelig, sier en familiefar om den nye loven om voldsoffererstatning. Familien hans fikk erstatning etter at barnet deres skal ha blitt utsatt for overgrep i barnehagen. – Summen er en mager trøst. Det viktige var opplevelsen av at det var en myndighet som trodde på en. Det var helt avgjørende for å kunne gå videre, sier familiefaren. NRK har valgt å anonymisere mannen av hensyn til barnet. (nrk.no 7.10.2022).)

- Far dømt til å betale 18 millioner kroner etter overgrep. (– Det har skjedd en endring i erstatningssummer de siste årene, sier tingrettsdommer og medlem av dommernes mediegruppe, Eirik Lereim.)

(Anm: Far dømt til å betale 18 millioner kroner etter overgrep. – Det har skjedd en endring i erstatningssummer de siste årene, sier tingrettsdommer og medlem av dommernes mediegruppe, Eirik Lereim. DØMT TIL Å BETALE MILLIONERSTATNING: En mann i slutten av 60-årene er dømt til å betale over 18 millioner kroner til døtrene etter seksuelle overgrep. (…) Mente han gjorde datteren en tjeneste I dag er døtrene voksne og sliter med store traumer. De har diagnosen kompleks PTSD og er delvis uføre, ifølge dommen. Faren ble nylig dømt til fengsel i seks år for de grove seksuelle overgrepene. (nrk.no 28.12.2022).)

- Barn varslet barnehagen om overgrep – ble ikke hørt.

(Anm: Barn varslet barnehagen om overgrep – ble ikke hørt. En mann i 30-årene fra Kristiansand begikk overgrep mot to egne barn flere måneder før saken ble anmeldt – til tross for at et barn hadde varslet. Et av barna varslet ansatte i den kommunale barnehagen i Kristiansand om hva faren hadde gjort i fjor vår – uten at det ble slått alarm med en gang, melder Fædrelandsvennen. – Det er uforståelig at det ikke ble meldt tidligere når man ser på innholdet som fremkommer i opplysningene fra barnet, sier barnas bistandsadvokat Åse Johnsen Drabløs til avisen. Les også: Flytter barnevernet ut av kontorene og inn i skoler og barnehager (kommunal-rapport.no 25.10.2022).)

- Øst politidistrikt mottok 1300 savnetmeldinger fra barnevernet i fjor.

(Anm: Øst politidistrikt mottok 1300 savnetmeldinger fra barnevernet i fjor. Tvillingsøstrene Mina og Mille Hjalmarsen (16) ble meldt savnet fra barnevernsinstitusjon nesten ett døgn før de ble funnet livløse. (nrk.no 14.1.2023).)

- Lederen for Kontrollkommisjonen: Frykter flere unge, psykisk syke vil dø.

(Anm: Lederen for Kontrollkommisjonen: Frykter flere unge, psykisk syke vil dø. Lederen for Kontrollkommisjonen for psykiatrien frykter flere dødsfall blant unge med alvorlige spiseforstyrrelser. – Det er en kjensgjerning at spiseforstyrrelser kanskje er den mest dødelige psykiatriske lidelsen man kjenner til. Når de øker i omfang, så ligger det en klar frykt for flere dødsfall, sier Torgeir Røinås Pedersen til TV 2. Han er leder for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern i Østfold, og er svært opptatt av det psykiatriske tilbudet til barn og ungdom. (tv2.no 30.4.2023).)

- TV 2s kartlegging: Fikk psykosepiller – kan gi økt selvmordsfare. Tvillingene Mina og Mille (16) led av alvorlige spiseforstyrrelser og ble medisinert med psykosemedisinen Seroquel. En av bivirkningen er at den kan føre til økt selvmordsfare.

(Anm: TV 2s kartlegging: Fikk psykosepiller – kan gi økt selvmordsfare. Tvillingene Mina og Mille (16) led av alvorlige spiseforstyrrelser og ble medisinert med psykosemedisinen Seroquel. En av bivirkningen er at den kan føre til økt selvmordsfare. Det var under oppholdet på Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk at Mille Hjalmarsen først fikk medisinene, viser epikrisen. Da var hun 14 år. Det framgår også at hun skulle fortsette bruken etter utskrivelse. Seroquel er ikke anbefalt for barn og ungdom under 18 år. Sykehuset Østfold opplyser at psykosemedikamentet ble gitt for å motvirke søvnvansker. – Vi har gjennomgått medisineringen og ikke funnet brudd på god praksis, skriver klinikksjef Andreas Joner til TV 2. Ifølge mamma Kirsti Skogsholm var hennes inntrykk at begge tvillingjentene fikk Seroquel på Åsebråten. Dette avviser sykehusets Østfold, og skriver at det gjaldt en av jentene. – Jeg fikk forklart at dette ble foreskrevet for å dempe tankekjør og for at de skulle klare å sove, forteller moren til TV 2. (…) Mina og Mille Hjalmarsen hadde verken schizofreni eller bipolar lidelse. De led av alvorlige spiseforstyrrelser. (tv2.no 21.5.2023).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- TV 2 med stor gjennomgang: Alle fagmiljøene advarte – Mina og Mille (16) døde. (- Både barnevernet, Bufetat og lederen av kontrollkommisjonen i psykiatrien frarådet sterkt at Mille og Mina skulle ut av psykiatrien og plasseres på barnevernsinstitusjon.) (- Det handlet om at de rømte, leteaksjoner i regi av politiet og selvmordsforsøk gjennom overdoser med ikke reseptbelagte medikamenter.) (- Likevel konkluderer Statsforvalteren med at det hadde vært forsvarlig å skrive Milla og Mina ut fra sykehuset og overføre dem til en barnevernsinstitusjon.)

(Anm: TV 2 med stor gjennomgang: Alle fagmiljøene advarte – Mina og Mille (16) døde. Mina og Mille led av alvorlige spiseforstyrrelser, men ble skrevet ut av psykiatrien og plassert på barnevernsinstitusjoner. Dette til tross for en serie advarsler om at en slik plassering kunne få fatale konsekvenser for tvillingene. Det er 10. februar 2021. To uker har gått siden tvillingene Mina og Mille ble skrevet ut av sykehuset der de har vært behandlet for alvorlige spiseforstyrrelser i fire måneder. De blir skrevet ut og overført til en barnevernsinstitusjon. Alvorlige spiseforstyrrelser regnes som den mest dødelige sykdommen i psykiatrien. Svært mange advarte mot at jentene skulle skrives ut fra Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad. Både barnevernet, Bufetat og lederen av kontrollkommisjonen i psykiatrien frarådet sterkt at Mille og Mina skulle ut av psykiatrien og plasseres på barnevernsinstitusjon. Advarte gjorde også to av barnevernsinstitusjonene selv. Samtlige mente utskriving til slike institusjoner ikke var forsvarlig, altså i strid med loven. (tv2.no 29.4.2023).)

- Barneministeren: − Barnevernet fremstår for lukket.

(Anm: Barneministeren: − Barnevernet fremstår for lukket. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er bekymret for at manglende åpenhet og vilje til innsyn kan skade tilliten til barnevernet. (vg.no 28.12.2021).)

- Riksrevisjonen mener vurderinger i barnevernet blir for dårlig dokumentert.

(Anm: Riksrevisjonen mener vurderinger i barnevernet blir for dårlig dokumentert. I 2017 ble det satt i gang et arbeid for å bedre kompetansen i barnevernet. Riksrevisjonen mener det er usikkert om tiltakene har ført til større forbedringer. Det var Barne- og familiedepartementet som satte i gang dette arbeidet. Nå får departementet kritikk av Riksrevisjonen for at de ikke har hatt nok oppmerksomhet på hvordan tiltakene skal tas i bruk. De får også kritikk for å ikke ha sikret at kompetansetiltakene har ført til større forbedringer så langt. Videre skriver Riksrevisjonen at det fortsatt er mangler i dokumentasjonen av barnevernsfaglige vurderinger og barn og foreldres medvirkning. (©NTB) (tv2.no 15.11.2022).)

- Barnevernsforsker: – Vi har ikke vært spesielt opptatt av de mest sårbare barna. (- Prosjektet Barna Norge har ikke bare avdekket det offentliges mangel på systematikk, data og forskning.) (- Det har også vist hvordan noen av de sykeste barna ender opp som kasteballer mellom ulike etater når de ikke kan bo hjemme lenger. Mange av dem blir bare sykere og sykere, har Aftenpostens saker avdekket.)

(Anm: Barnevernsforsker: – Vi har ikke vært spesielt opptatt av de mest sårbare barna. Fortsatt finnes det ingen oversikt over de sykeste barna i barnevernet. – Vi har ikke vært spesielt opptatt av barn i sårbare situasjoner, innrømmer anerkjent barnevernsforsker. Aftenposten har i lengre tid satt søkelys på noen av de mest utsatte barna i barnevernet. Prosjektet Barna Norge har ikke bare avdekket det offentliges mangel på systematikk, data og forskning. Det har også vist hvordan noen av de sykeste barna ender opp som kasteballer mellom ulike etater når de ikke kan bo hjemme lenger. Mange av dem blir bare sykere og sykere, har Aftenpostens saker avdekket. – Vi har ikke vært spesielt opptatt av barn i sårbare situasjoner. Hverken politiske myndigheter eller vi forskere, sier professor ved Universitetet i Bergen, Marit Skivenes. (aftenposten.no 11.12.2022).)

- Byrådsleder Valhammer trekker seg – byrådet går av. (– Vi står her i kveld på grunn av en liten syv år gammel gutt. Han ble bundet fast i sin egen seng. Han ble liggende for lenge, sa Valhammer innledningsvis.)

(Anm: Byrådsleder Valhammer trekker seg – byrådet går av. – Det er jeg som har hatt og har ansvaret for det som skjer på min vakt, sier Roger Valhammer idet han varsler sin og byrådets avgang. Byrådsleder Roger Valhammer trekker seg som byrådsleder i Bergen, og byrådet går av. Bakgrunnen er barnevernsskandalen som er blitt rullet opp de siste ukene. – Det er jeg som har hatt og har ansvaret for det som skjer på min vakt, sier Valhammer. Byrådslederen begynte innlegget sitt med å vise til flere av barnevernssakene. – Vi står her i kveld på grunn av en liten syv år gammel gutt. Han ble bundet fast i sin egen seng. Han ble liggende for lenge, sa Valhammer innledningsvis. (aftenposten.no 7.10.2022).)

- Har funnet nye avvik i barnevernet – bekymringsmelding har vært glemt i to år.

(Anm: Har funnet nye avvik i barnevernet – bekymringsmelding har vært glemt i to år. – Det er sjokkerende. Jeg skjønner at man reagerer på denne typen avvik. Det sier sosialbyråd Katrine Nødtvedt (MDG) på en pressekonferanse fredag ettermiddag. Fredag har sosialbyråden vært på besøk hos barnevernskontoret i Bergenhus og Årstad. Der kommer det frem at det er funnet nye avvik ved barnevernstjenesten i Bergen. – Det er blitt kjent at det er avdekket flere alvorlige avvik hos kontoret, sier Nødtvedt. Konkret er det fire avvik tilbake til 2020 hvor fristen for behandling av bekymringsmeldinger er blitt brutt. – Disse skyldes manglende opplæring i et av kommunens meldingssystemer, sier Nødtvedt. Dermed har meldingene blitt liggende svært lenge. – Det er ikke meldinger som tilsier at det er behov for akutt hjelp. Sosialbyråden har kjent til avviket siden tidlig denne uken. (bt.no 7.10.2022).)

- Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine.

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

- Barneministeren: Vil snu om på institusjonsbarnevernet. – Vi må erkjenne at for mange barn ikke får god nok hjelp i barnevernet, sier Kjersti Toppe.

(Anm: Barneministeren: Vil snu om på institusjonsbarnevernet. – Vi må erkjenne at for mange barn ikke får god nok hjelp i barnevernet, sier Kjersti Toppe. I dag setter statsråden ned et utvalg som skal se på alt som kan endres på norske barnevernsinstitusjoner. Den siste tiden har Aftenposten avslørt hvordan psykisk syke barn blir kasteballer mellom barnevern og helsevesen og ikke får den helsehjelpen de trenger. Mange av dem flyttes mellom barnevernsinstitusjoner landet rundt, slik at både helsehjelp og skolegang stadig blir avbrutt. Både i mediene og i rapporter er det dokumentert alvorlige hendelser knyttet til barnevernsbarn på institusjon, som dødsfall, ildspåsettelser og vold. Det vil barneminister Kjersti Toppe (Sp) ha en slutt på. (aftenposten.no 22.6.2022).)

- Helsetilsynet om barnevernet: – Det er grunn til å tro at det skjer kontinuerlig svikt.

(Anm: Helsetilsynet om barnevernet: – Det er grunn til å tro at det skjer kontinuerlig svikt. Tilsyn i barnevernet viser en rekordhøy andel lovbrudd. Svikt i arbeidet med undersøkelser er avdekket i åtte av ni tjenester, viser en oppsummering fra Helsetilsynet. – Utfordringen er vedvarende. Det er grunn til å tro at det skjer en kontinuerlig svikt, sier avdelingsdirektør Børge Tomter i Helsetilsynet. Helsetilsynet har oppsummert resultatene fra statsforvalternes gjennomgang av 90 av landets 244 barnevernstjenester i et landsomfattende tilsyn i 2020 og 2021. 52 tjenester har hatt systemrevisjon, 38 har gjort egenvurderinger. Samlet ble det avdekket lovbrudd i 80 av tjenestene. (kommunal-rapport.no 27.4.2022).)

- Kjempa i sju år mot barnevernet for å treffe barnebarnet – vann fram i retten.

(Anm: Kjempa i sju år mot barnevernet for å treffe barnebarnet – vann fram i retten. Bestemora nekta å akseptere at ho aldri meir skulle få besøk av barnebarnet. Retten slår fast at både barnevernet og fosterforeldra har problematisert saka unødvendig. Bestemora på Sunnmøre gler seg til å få sjå den vesle jenta igjen. Det er sju år sidan ho sist hadde besøk av henne. Bestemora på Sunnmøre jubla då Høgsterett gav henne medhald i fjor sommar. Då fekk ho rett i at ho som bestemor kan krevje å få sjå barnebarnet sitt, sjølv om barnet er i fosterheim. Men gleda over sigeren blei snart snudd. For barnevernet sa likevel nei til å sende jenta på sju år på besøk til bestemora. Det førte til at bestemora gjekk til sak mot barnevernet. Og denne veka fekk ho medhald i Møre og Romsdal tingrett. (nrk.no 18.9.2022).)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Datatilsynet undersøker Fardal: − Nødvendig å åpne sak.

(Anm: Datatilsynet undersøker Fardal: − Nødvendig å åpne sak. Datatilsynet har sagt at de ser «veldig alvorlig» på aktivist Rune Fardals eksponering av barn. Nå undersøker Datatilsynet Fardals TV-kanal, og krever en redegjørelse fra ham. VG og Faktisk.no avslørte i høst hvordan Norges største barnevernsaktivist Rune Fardal (63), med egen digital TV-kanal, har eksponert sårbare barn. Nå opplyser kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Janne Stang Dahl, om at tilsynet har åpnet en sak. Gjennom VGs publiseringer er de blitt kjent med at Fardal publiserer videoer der han intervjuer foreldre og barn om barnevernssakene deres. – Datatilsynet har også gjort egne undersøkelser. På bakgrunn av hva vi er blitt gjort kjent med, mener vi det nødvendig å åpne sak. (…) Les hele Fardals leserinnlegg her. (vg.no 13.1.2023).)

- VGs revejakt på Rune Fardal. VG fremstiller det som om Rune Fardal og Ken Joar Olsen er representative for barnevernskritikerne. (- Dommene mot den norske staten i Menneskerettsdomstolen fra 1990-tallet og senere blir oversett, bagatellisert eller bortforklart. I den kommunikasjonsstrategien passer det bra å fremheve en tidligere torpedo og en enmanns TV-kanal som barnevernets sentrale kritikere. VGs omfangsrike omtale av Fardal lignet på barnevernets kommunikasjonsstrategi. Det er VG kanskje ikke klar over? Det fremgår i alle fall ikke av teksten, så vidt jeg kan se.) (- Jeg har til gode å se at barnevernsansatte, barnevernsadvokater, sakkyndige psykologer, fylkesnemndledere, dommere eller politi er holdt ansvarlig, etterforsket, tiltalt og straffet for ulovlig adopsjon, omsorgssvikt, maktmisbruk, overgrep, grov uforstand, usanne beskyldninger eller misbruk av rettsvesenet. )

(Anm: OLAV TERJE BERGO, tidligere redaktør i Bergensavisen. VGs revejakt på Rune Fardal. VG fremstiller det som om Rune Fardal og Ken Joar Olsen er representative for barnevernskritikerne. Det er de ikke. FARDAL-SAKEN: – Det spørsmålet VG ikke har stilt, er hva grunnen er til at så mange henvender seg til Fardal og betaler ham for å få hjelp, skriver kronikkforfatteren. Det er et stort mangfold av kritikere av norsk barnevern. De fleste er saklige, seriøse, kompetente og etterrettelige: Den europeiske menneskerettsdomstolen, Europarådets parlamentarikerforsamling, FNs barnekomité, Helsedirektoratet, Statsforvalteren i Vestland og flere andre fylker, Bergen bystyre og bystyrets Rune Fjeld-utvalg, Gro Hillestad, Sverre Kvilhaug, Venil Thiis, Arnhild Skretting, Thea Totland, Erik Bryn Tvedt, Eivind Meland, Bente Ohnstad, Georg Kvande, Geir Kjell Andersland, Heidi Wittrup Djup og mange, mange flere. For noen år siden tok Gro Hillestad initiativ til å sende en nasjonal bekymringsmelding om barnevernet til regjeringen. Flere hundre fagfolk skrev under. Barnevernet overser, usynliggjør eller demoniserer stort sett sine seriøse kritikere. Dommene mot den norske staten i Menneskerettsdomstolen fra 1990-tallet og senere blir oversett, bagatellisert eller bortforklart. I den kommunikasjonsstrategien passer det bra å fremheve en tidligere torpedo og en enmanns TV-kanal som barnevernets sentrale kritikere. VGs omfangsrike omtale av Fardal lignet på barnevernets kommunikasjonsstrategi. Det er VG kanskje ikke klar over? Det fremgår i alle fall ikke av teksten, så vidt jeg kan se. (…) Jeg har til gode å se at barnevernsansatte, barnevernsadvokater, sakkyndige psykologer, fylkesnemndledere, dommere eller politi er holdt ansvarlig, etterforsket, tiltalt og straffet for ulovlig adopsjon, omsorgssvikt, maktmisbruk, overgrep, grov uforstand, usanne beskyldninger eller misbruk av rettsvesenet. Men barnevernsbarna og foreldrene blir både ansvarliggjort og straffet! For drap, brannstiftelse og annen kriminalitet, utført i desperasjon, sorg, savn og fortvilelse etter år under barnevernets elendige omsorg. Foreldre og besteforeldre blir rettsforfulgt for å forsvare seg og sine barn offentlig mot statlige og kommunale overgrep. (vg.no 29.10.2022).)

- Rune Fardal: VG driver stråmannsargumentasjon! Denne kampanjen VG driver, fremstår for mange som en drittpakke og et forsøk på karakterdrap på meg.

(Anm: RUNE FARDAL, menneskerettsforkjemper. Rune Fardal: VG driver stråmannsargumentasjon! Denne kampanjen VG driver, fremstår for mange som en drittpakke og et forsøk på karakterdrap på meg. REAGERER PÅ OMTALE: I et leserinnlegg skriver barnevernaktivist Rune Fardal at han opplever at VGs dekning av ham er en «drittpakke». Stråmannsargumentasjon er når man fremsetter en påstand om en person som ikke er sann og deretter kritiserer personen for denne. Det er i likhet med for eksempel argument til autoritet, manipulasjonsteknikk for å påvirke leseren til et bestemt syn. Jeg driver Family Channel, en TV stasjon på Facebook der det bla. er intervjuer med foreldre og deres opplevelser fra ansatte i barnevernet over hele landet. VG har siden søndag 16.10.22 drevet en kampanje over mer enn 30 sider, der VG og deres kilder fremsetter en rekke udokumenterte påstander om undertegnede. Bak dekke av å belyse barneverns kritiske miljøet i Norge, har de funnet frem til en håndfull kilder som har et negativt emosjonelt forhold til meg og fått dem til å fremme en rekke påstander. Kildegrunnlaget fremstår i klar strid med Vær Varsom Plakaten. Kontroll av fremsatte påstander fremstår fraværende, likeledes kravet til balansert fremstilling. Saken er klaget inn til PFU. Les alle VG og Faktisk.nos artikler om barnevernmotstanderne her. (vg.no 6.1.2023).)

- Barneministeren krever gransking: Innrømmer at barnevernet gjør barna sykere. Psykisk syke barnevernsbarn får ikke den helsehjelpen de trenger.

(Anm: Barneministeren krever gransking: Innrømmer at barnevernet gjør barna sykere. Psykisk syke barnevernsbarn får ikke den helsehjelpen de trenger. Nå krever barne- og familieministeren en gransking, og helseministeren lover flere sengeplasser. Barne- og familieminister Kjersti Toppe og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol lover at forhold i barnevernet som er blitt avslørt av Aftenposten skal bli gjort noe med. Aftenposten har gransket det myndighetene ikke har gjort: At svært mange alvorlig psykisk syke barn ender opp som kasteballer i barnevernet. Mange av dem får ikke den helsehjelpen de trenger. Etter en rekke avsløringer den siste tiden, møtte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sammen for å svare på hva de vil gjøre for de sykeste barnevernsbarna. (aftenposten.no 7.6.2022).)

- Barneombudet er bekymret for om barn har god nok rettssikkerhet i slike saker. (- En 15-åring drepte i 2014 en miljøterapeut på en institusjon i Vollen i Asker. Dette ble den første saken der et barn ble dømt til lovens strengeste straff – forvaring. I år ble imidlertid dommen endret fra forvaring til tvunget psykisk helsevern.)

(Anm: Barneombudet er bekymret for om barn har god nok rettssikkerhet i slike saker. En 15-åring drepte i 2014 en miljøterapeut på en institusjon i Vollen i Asker. Dette ble den første saken der et barn ble dømt til lovens strengeste straff – forvaring. I år ble imidlertid dommen endret fra forvaring til tvunget psykisk helsevern. Nye vurderinger av den dømte konkluderte med at det var gjort en feil: 15-åringen var ikke tilregnelig da drapet ble begått, og burde aldri vært dømt til forvaring. Etter frifinnelsen i Baneheia-saken varslet justisminister Emilie Enger Mehl et utvalg som skal finne ut hva som gikk galt. En slik gransking trengs også for saker der unge er blitt dømt til forvaring eller lange fengselsstraffer, mener barneombud Inga Bejer Engh. Siden 2015 har fem barn fått en slik dom. Den siste kom i 2020. (aftenposten.no 24.12.2022).)

- Tar viktige grep for å sikre barnevernsbarna. (- Barnevernsbarn og behandlingen av dem er et område hvor tap av dokumentasjon kan få alvorlige følger for enkeltmennesket.) (- Dette er fordi den brukes til å ivareta barnets rettssikkerhet, og ofte til erstatningssaker.)

(Anm: Tar viktige grep for å sikre barnevernsbarna. Fersk erfaringsrapport fra prosjekt i sandkassen viser hvordan du kan lykkes med innebygd arkivering. Barnevernsbarn og behandlingen av dem er et område hvor tap av dokumentasjon kan få alvorlige følger for enkeltmennesket. Når barnevernsbarn kommer i kontakt med barnevernet, er det sentralt at dokumentasjonen blir tatt vare på en enkel og brukervennlig måte. Dette er fordi den brukes til å ivareta barnets rettssikkerhet, og ofte til erstatningssaker. (…) Arbeidet videre løftet flere spørsmål knyttet til offentlighetsregelverket og offentlighet i barnevernet. – Muligheter for mer innsyn etter offentlighetsloven om barnevernssaker, uten at dette går på bekostning av personvern, er noe som vil kunne gi samfunnet vårt stor verdi. Vi håper at sektoren vil kikke nærmere på disse, sier Frode Danielsen, avdelingsdirektør, Digitaliseringsdirektoratet. En juridisk utfordring som ble avdekket helt avslutningsvis i sandkassen, var at dataene av personvernhensyn lagres i Danmark. Dette utfordrer dagens arkivlovgivning. DigiBarnevern har derfor søkt Arkivverket om en midlertidig tillatelse til dette. (arkivverket.no 19.9.2022).)

- Barn på anbud: – En ansvarsfraskrivelse, sier Rådet for psykisk helse.

(Anm: Barn på anbud: – En ansvarsfraskrivelse, sier Rådet for psykisk helse. Aldri før har det offentlige brukt mer penger på kommersiell omsorg i barnevernet enn nå. Å sette de mest sårbare ut på anbud er en ansvarsfraskrivelse, sier Rådet for psykisk helse. Staten må ta ansvar for de mest sårbare barnevernsbarna, mener generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen. Aftenposten har i lang tid gransket situasjonen for noen av de mest sårbare barna i barnevernet. Så hvor ender de som trenger mest omsorg og hjelp? De settes ut på anbud. Det offentlige har brukt 14 milliarder kroner de siste årene på å kjøpe private institusjonsplasser. Aldri før har det blitt brukt så mye penger på privat omsorg, har Aftenposten avdekket. Staten svikter de mest sårbare barna ved å sette dem ut på anbud, mener Rådet for psykisk helse. – Dette er en sosial og helsemessig fallitterklæring. Når problemer eskalerer, bør det utløse helt andre ting enn den ansvarsfraskrivelsen som ligger i å sende barna fra seg. Ellers blir det et dobbelt svik, sier generalsekretær Tove Gundersen. (aftenposten.no 15.10.2022).)

- Anbudsbarna. Langt hjemmefra. På vei til et hjem som ikke er et hjem. (- 14 milliarder på privat omsorg.) (- A-magasinet har undersøkt det offentliges kjøp av private institusjonsplasser.)

(Anm: Anbudsbarna. Langt hjemmefra. På vei til et hjem som ikke er et hjem. De mest sårbare barna i barnevernet settes ut til kommersielle selskaper. Private institusjonsplasser har kostet 14 milliarder kroner på få år. Bli med inn til landets største omsorgsselskap. (…) 14 milliarder på privat omsorg A-magasinet har undersøkt det offentliges kjøp av private institusjonsplasser. Kartleggingen viser at myndighetene har gjort seg avhengig av de kommersielle selskapene. I dag kan vi dokumentere at: I løpet av de siste seks årene har det offentlige kjøpt plasser på private institusjoner for nesten 14 milliarder kroner. 20161,8 mrd. 20212,6 mrd. For hvert år har pengebruken økt: fra 1,8 milliarder i 2016 til 2,6 milliarder i 2021. Det vil si en økning på 40 prosent på få år. Intensjonen i Hurdalsplattformen, som den rød-grønne regjeringen vedtok i fjor sommer, er tydelig: «Desse barna bør det offentlege sjølv ta hand om.» Innen 2025 vil regjeringen få slutt på anbudsprosessene. Målet er at de mest sårbare barna skal få bedre tverrfaglig hjelp hvis staten eller ideelle selskaper tar over. Men hittil er det bare bevilget 150 millioner kroner til den store snuoperasjonen. Er det i det hele tatt mulig å kvitte seg med store, kommersielle barnevernsaktører? Dyrere med private plasser I fjor bodde over 1600 barn på institusjon. Det er disse barna som koster mest. Drøyt halvparten av alle utgifter til barnevern gikk i 2019 til institusjoner, viser en rapport fra konsulentselskapet Menon Economics. (aftenposten.no 14.10.2022).)

- Nye barn i barnevernet skal få kartlagt helsen sin. Men det tar flere år før tilbudet er på plass for alle. (- Den nye kartleggingen skal avdekke barnas helse- og omsorgsbehov, slik at de tidlig kan få riktig hjelp, omsorg og oppfølging. På sikt kan det hindre flyttinger i barnevernet.)

(Anm: Nye barn i barnevernet skal få kartlagt helsen sin. Men det tar flere år før tilbudet er på plass for alle. Ny lov sikrer at alle barn som barnevernet overtar omsorgen for, skal få en grundig, tverrfaglig helsekartlegging. Nå er utprøvingen i gang. Tverrfaglig helsekartleggingteam i Oslo forbereder seg på å møte et barn. Fra venstre: Teamleder og psykologspesialist Kristin Furuholmen, psykiater Henriette K. Sandven fra Bup Syd og psykolog Margrete Hovland Malterud, Barne- og familieetaten. (…) Mange av dem er alvorlig psykisk syke og har diagnoser som personlighetsforstyrrelser, traumer, autisme og Asperger syndrom. Men barnevernet klarer ikke å skaffe dem riktig helsehjelp. Den nye kartleggingen skal avdekke barnas helse- og omsorgsbehov, slik at de tidlig kan få riktig hjelp, omsorg og oppfølging. På sikt kan det hindre flyttinger i barnevernet. (nrk.no 10.7.2022).)

- Hvor er barnets stemme? Manglende ivaretakelse av barns rett til å ytre seg grenser mot offentlig omsorgssvikt.

(Anm: Hvor er barnets stemme? Manglende ivaretakelse av barns rett til å ytre seg grenser mot offentlig omsorgssvikt. I forbindelse med ny barnevernlov i 2023 har regjeringen sendt til høring en ny forskrift som skal sikre barns rett til medvirkning i avgjørelser de direkte berøres av. Dagens barnevernlov slår fast at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem. Norge er også forpliktet av FNs barnekonvensjon til å følge overordnede mål om barns rett til deltakelse. Dagens barnevernpraksis viser ofte noe annet. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn av barnevernets arbeid med undersøkelser i 2020 og 2021 viser svikt i 8 av 9 barneverntjenester. Det er tilfeldig om barn får mulighet for reell medvirkning. Også for 10 år siden viste Helsetilsynets rapport at barna for sjelden ble snakket med og at deres meninger ofte var fraværende i skriftlige rapporteringer. (dagsavisen.no 8.7.2022).)

- «De visste ikke hva de skulle gjøre med en som meg». Alle var enige om at psykisk syke «Emma» trengte stabilitet og trygge voksne. (- 1. I mitt hode er det sånn at de har sperret meg på et hus og da kan de gjøre hva faen som helst!)

(Anm: «De visste ikke hva de skulle gjøre med en som meg». Alle var enige om at psykisk syke «Emma» trengte stabilitet og trygge voksne. Så ble hun flyttet mellom 15 barnevernsinstitusjoner. – Hver gang jeg hørte en bil nærme seg, tenkte jeg: «Nå blir jeg flyttet igjen», sier «Emma». – Jeg hørte aldri til noe sted og var i konstant alarmberedskap i tre år. Flytting nummer 14 begynte en augustdag i 2020. Emma ble vekket på Stavanger akuttsenter. Bagasjen var pakket. Utenfor ventet politi i sivil som skulle eskortere henne til flyplassen. På Sola ble 17-åringen og følget hennes ført inn gjennom en egen sikkerhetskontroll. Ansatte fra den nye institusjonen møtte dem på Gardermoen. (…) Da hun kom frem, låste Emma seg inne på rommet. Hun skulle ikke bo med de andre ungdommene i starten, men i et eget hus sammen med ansatte. Hun skalv av angst da hun tekstet saksbehandleren sin i barnevernet: 1. I mitt hode er det sånn at de har sperret meg på et hus og da kan de gjøre hva faen som helst! I mitt hode er det sånn at de har sperret meg på et hus og da kan de gjøre hva faen som helst! A-magasinets granskning viser at 261 barn fra hele landet er flyttet mer enn det barnevernet selv mener er forsvarlig. De har krav på stabilitet. (aftenposten.no 9.6.2022).)

- Ansvaret for barns psykiske helse. AFTENPOSTEN HAR AVDEKKET AT ET UKJENT ANTALL ALVORLIG SYKE BARN SOM HAVNER I BARNEVERNET, IKKE FÅR IKKE OMSORGEN ELLER HJELPEN DE TRENGER. MANGE AV BARNA HAR FLERE DIAGNOSER. (- Da ser de ikke hele barnet. Hvordan vi lever livet, påvirker helsen vår.)

(Anm: Ansvaret for barns psykiske helse. AFTENPOSTEN HAR AVDEKKET AT ET UKJENT ANTALL ALVORLIG SYKE BARN SOM HAVNER I BARNEVERNET, IKKE FÅR IKKE OMSORGEN ELLER HJELPEN DE TRENGER. MANGE AV BARNA HAR FLERE DIAGNOSER. Da ser de ikke hele barnet. Hvordan vi lever livet, påvirker helsen vår. Det gjelder også for barn og unge som strever psykisk. «Det er ikke barnevernets ansvar å gi helsehjelp til barn», skriver fire regiondirektører i barnevernet i Aftenposten 31. mai . Budskapet er at ansvaret må ligge hos helsevesenet. Det kan høres ut som et rimelig argument. Men det baserer seg på en forståelse av at barna har en iboende sykdom som kan kureres, og at både sykdom og behandling er uavhengig av livsbetingelsene barna har. Det stemmer stort sett ikke. Som psykologspesialistene Andrea Melø, Heidi Wittrup Djup og Bente Nilsen beskriver i sin kronikk 28. mai, vil symptomene barna viser, enten det er selvskading, selvmordsforsøk, sinne, sorg eller noe annet, som regel være en reaksjon på de betingelsene barna lever under, og/eller de opplevelsene de har med seg. Og nettopp fordi det så ofte er omsorgssituasjon og livsbetingelser som har skadet barna, er det god omsorg og et godt liv som er god behandling. Samtaler kan være nyttig for noen. Medisiner kan lindre i perioder. Men den virkelige hjelpen ligger i god og stabil omsorg. (aftenposten.no 9.6.2022).)

- 9 av 10 autistiske kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep, viser ny forskning.

(Anm: 9 av 10 autistiske kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep, viser ny forskning. − Jeg ble dessverre ikke så veldig overrasket, sier norsk forsker. (…) Rekrutterte kvinner fra nettsamfunn Forskerne bak den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in behavioral neuroscience, rekrutterte kvinnene fra nettsamfunn for autister. 225 kvinner svarte på et spørreskjema. Det er flere enn i tidligere studier, ifølge Kildahl. Men kvinnene var anonyme, som betyr at det ikke er noen garanti for at de er reelle personer. En del av dem hadde heller ikke fått noen formell diagnose. Samtidig mener Kildahl at spørreskjemaet veier opp for noen av disse svakhetene på grunn av måten spørsmålene er stilt på. Spørsmålene skulle både fange opp diagnosen til kvinnene og om de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. – Om det er sju av ti, åtte av ti eller ni av ti som er det reelle tallet, så vet vi at tallene for autistiske kvinner er høyere enn for andre kvinner. (forskning.no 9.5.2022).)

- Helsetilsynet slår alarm: – Noe er galt med det norske barnevernet.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm: – Noe er galt med det norske barnevernet. Omfattende tilsyn viser at 9 av 10 undersøkte barnevernstjenester brøt loven. Camilla Josefin Hansen opplevde at hjelpen hun burde ha fått, kom altfor sent. Om du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, blir du oppfordret til å melde fra til barnevernet. Men en landsomfattende gransking viser at 9 av 10 kommuner det er ført tilsyn med ikke undersøker disse bekymringsmeldingene godt nok. Av 52 barneverntjenester bryter 47 av dem loven. (nrk.no 1.4.2022).)

- Mener barnevernet må granskes etter at «Beate» ble sterilisert.

(Anm: Mener barnevernet må granskes etter at «Beate» ble sterilisert. Beate mener hun ble oppfordra og tvunget av barnevernet til å sterilisere seg. Hennes advokat har aldri sett en lignende sak. – Dette er helt klart den mest alvorlige saken jeg har vært borti, sier advokat Aleksander Skogrand Pedersen. Han representerer Beate, ei mor som har vært i søkelyset til Indre Namdal barnevernstjeneste i mange år. De har gang på gang stilt spørsmål ved hennes omsorgsevne. (nrk.no 16.5.2022).)

(Anm: RASER MOT STERILISERINGS-ANBEFALING: – Dette er diskriminering. Her dømmer man folk basert på en diagnose de kanskje ikke har. Lederen av Stortingets Helse- og omsorgskomiteen reagerer sterkt etter TV 2-avsløring om at personer med lettere psykisk utviklingshemning har blitt anbefalt sterilisering. Søndag fortalte TV 2 om 20 år gamle Tonje som flyktet fra barnevernet. Hun flyttet til Sverige og fødte barnet sitt der. Tonje hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemmet, en diagnose som trolig er feil. TV 2 har avdekket at en IQ-test brukt på flere tusen unge fra 2003 til 2009, hadde svakheter som kan ha gitt feildiagnoser. (tv2.no 22.3.2017).)

- Spesialeininga etterforskar dødsfall til 13-åring – to tilsette i politiet er mistenkt.

(Anm: Spesialeininga etterforskar dødsfall til 13-åring – to tilsette i politiet er mistenkt. Ei 13 år gamal jente døydde i april, medan ho var i barnevernet si omsorg. To personar tilsett i politiet skal i avhøyr. To personar ved operasjonssentralen i politiet skal i avhøyr etter at ei 13 år gamal jente døydde under barnevernet si omsorg. Det var Bergensavisen som først omtalte saka. 13-åringen vart funnen død i Leirvik på Stord rundt midnatt til 30. april. På det tidspunktet var ho sakna frå ein barnevernsinstitusjon i Bergen, der dei tilsette varsla politiet. Trass i fleire telefonar der institusjonen var uroa for jenta, sette ikkje politiet i gang operative tiltak. (dagbladet.no 19.5.2022).)

- Julianna Isabella Jakobsen (13) døde mens hun var under barnevernets omsorg.

(Anm: Julianna Isabella Jakobsen (13) døde mens hun var under barnevernets omsorg. – Jeg er usikker på om hun fikk den helsehjelpen hun egentlig skulle fått, sier faren. (…) – Hun trengte hjelp Det er elleve dager siden datteren døde. Da hadde hun vært under barnevernets omsorg i om lag syv måneder, forteller foreldrene. De beskriver datteren som en aktiv og glad jente som var snill med alle rundt seg. Hun var stolt medlem av Lungegaardens buekorps, forteller familien. – Sjefen i buekorpset sa hun aldri hadde gått glipp av et møte, sier jentas far, Jostein Jacobsen til Bergens Tidende. (aftenposten.no 13.5.2022).)

- Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold.

(Anm: Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold. I Danmark melder 23 procent, at de har været udsat for fysisk eller seksuel vold i et parforhold. På verdensplan er tallet 27 procent. Mere end hver fjerde kvinde i verden, som er eller har været i parforhold, har oplevet at blive slået, sparket, presset til sex, truet med våben, eller at en partner på anden vis har udsat dem for fysiske overgreb, viser en ny global undersøgelse. (videnskab.dk 17.2.2022).)

(Anm: Sardinha L, Maheu-Giroux M, Stöckl H, Meyer SR, García-Moreno C. Global, regional, and national prevalence estimates of physical or sexual, or both, intimate partner violence against women in 2018. Lancet. 2022 ;399(10327) :803-813.)

- Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda.

(Anm: Sjokkdom utløser barnevernsbråk. En leder i barnevernet må gå fri, selv om Oslo tingrett finner det bevist at hun forsøkte å påvirke en ansatt til å lyve om en familie i fylkesnemnda. Det svekker tilliten til barnevernet, hevder eksperter, som krever lovendring. OPPRØRENDE: Oslo tingretts ferske frifinnelse av en leder i barnevernet skaper bølger. Eksperter krever lovendring. - Dette svekker tilliten til et system som allerede sliter med tilliten hos mange, sier 1. nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité, Tage Pettersen (H), til Dagbladet. Tirsdag skrev Dagbladet at en leder i barnevernet i Alna bydel i Oslo, som sto tiltalt for motarbeidelse av rettsvesenet, er frifunnet i Oslo tingrett. Tingretten fastslår at lederens e-postkorrespondanse med barnevernspedagog Pia Monclair i samme barnevernstjeneste var egnet til å påvirke hennes forklaring for fylkesnemnda, hvor hun skulle vitne om en familie i en barnevernssak. Likevel falt tingretten ned på at den tiltalte barnevernslederen må frifinnes. (dagbladet.no 31.1.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Økokrim: – I fjor var det fire domfellelser for overgrep mot barn som startet med meldinger om mistenkelige transaksjoner.

(Anm: Økokrim: – I fjor var det fire domfellelser for overgrep mot barn som startet med meldinger om mistenkelige transaksjoner. Førstestatsadvokat i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at meldingene om mistenkelige transaksjoner brukes til mer enn å stoppe finansiell kriminalitet. Norske banker bruker mange ressurser på antihvitvaskingsarbeid, og på å sende inn meldinger om mistenkelige transaksjoner til myndighetene. Måler man resultatet i inndratte kroner fra økonomisk kriminalitet, så er resultatet beskjedent. Men førstestatsadvokat og avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, Sven Arild Damslora, understreker at meldingene fra bankene resulterer i mer enn bare beslaglagte midler fra økonomisk kriminalitet. (finanswatch.no 24.1.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (- I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.) (– Ikke et fritt valg.) (- Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende.)

(Anm: SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. (…) 18-åringen ble satt på medisiner da hun 13 år gammel. – Voksne har gitt meg mye medisiner, og jeg tror det har vært godt ment. Men de har nok ikke skjønt hvordan det har vært for meg å måtte ta disse medisinene, sier Nora. For i stedet for å bli bedre, skjedde det ting i kroppen som hun ikke visste var bivirkninger. Hun fortalte aldri noen om disse. Hun følte ikke at voksne greide å gjøre det trygt nok til at hun kunne fortelle om dem. Hun er en av mange barn og unge som i en fersk undersøkelse forteller at de har opplevd mange bivirkninger etter å ha fått medisiner i psykisk helsevern. – Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. – Vi skal følge opp vedtaket og sørge for at tiltakene gjør at barn og unge opplever en helsetjeneste til deres beste, sier Jahrmann Bjerke. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov: - Jeg skulle hatt BUP i en koffert (barneombudet.no Oktober 2020 ) (Last ned rapporten her (pdf, 8.5 mb).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Myndighetene må nå erkjenne systemkrisen.

(Anm: Myndighetene må nå erkjenne systemkrisen. A-magasinet har i to hjerteskjærende artikler (20. og 27. mai) eksemplifisert systemkrisen i norsk barnevern. De utdyper krisen jeg beskriver i Aftenposten 16. mai. Barn blir kasteballer i systemet fremfor å motta adekvat hjelp og stabilitet. Reportasjene har utløst en bred debatt om tilbudet til de barna i barnevernet som sliter med sin psykiske helse. Psykologspesialistene Andrea Melø, Heidi Wittrup Djup og Bente Nilsen har anført at «Det er systemet som er sykt – ikke barnevernsbarna» (Aftenposten 28. mai). Hvordan kan Norge holde seg med et system som stadig svikter de svakeste? (aftenposten.no 10.6.2022).)

- Samhandlingssvikt rammer det offentlige hjelpetilbudet for barn og unge.

(Anm: INE HAVER, klinisk sosionom og kommunestyrerepresentant, Stavanger. Ap. Samhandlingssvikt rammer det offentlige hjelpetilbudet for barn og unge. Når samhandling svikter både innad i en tjeneste og mellom tjenestene som skal yte hjelp, bør alarmen gå. For hvis det er én ting utsatte barn og unge fortjener, så er det at det at systemene rundt dem snakker sammen. Sviktende samhandling i hjelpeapparatet er en gjenganger både i enkeltsaker som når mediene og i offentlige gjennomganger av større komplekser. Et eksempel er en rapport fra 2009. Da gjennomførte fylkesmenn (nå statsforvaltere) over hele landet og Statens helsetilsyn et tilsyn der det ble sett på kommunenes samarbeid om tjenester til utsatte barn. (vg.no 23.7.2021).)

- Det er systemet som er sykt – ikke barnevernsbarna. (- Omfattende psykisk helsehjelp er ikke alltid løsningen på menneskelig lidelse. I ytterste konsekvens kan det ta liv.)

(Anm: Andrea Melø, psykologspesialist, Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist, Bente Nilsen, psykologspesialist. Det er systemet som er sykt – ikke barnevernsbarna, Vi er enige med barneombud Inga Bejer Engh (bildet) i behovet for handling. Men vi er uenige i løsningen som presenteres, og omtalen av barnevernsbarna som «syke», skriver kronikkforfatterne. Omfattende psykisk helsehjelp er ikke alltid løsningen på menneskelig lidelse. I ytterste konsekvens kan det ta liv. Etter flere reportasjer om barn som har dødd under offentlig omsorg, uttalte barneombud Inga Bejer Engh nylig: «Helsetjenesten må ta ansvar for barn i barnevernet som trenger omfattende psykisk helsehjelp.» Vi er enige i behovet for handling. Men vi er uenige i løsningen som presenteres, og omtalen av barnevernsbarna som «syke». Hverken suicidalitet, selvskading eller annen destruktiv adferd er ensbetydende med alvorlig psykisk sykdom. Snarere kan det sees på som forståelige konsekvenser av å leve i et system som ikke makter å hjelpe dem. Omfattende psykisk helsehjelp vil ikke avhjelpe vanskene så lenge det er systemet, ikke ungdommene selv, som utviser de sterkeste sykdomstegnene. (aftenposten.no 28.5.2022).)

(Anm: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. tv2.no 15.10.2020.)

- Statsforvalteren: 13 klager på Barneklinikken i Bergen. (- Nå har totalt 13 familier klaget Barneklinikken på Haukeland inn for Statsforvalteren.) (- Til VG fortalte Hilde i november at barnelegen ga henne den sjeldne diagnosen Münchhausen by proxy – uten å utrede henne.)

(Anm: Statsforvalteren: 13 klager på Barneklinikken i Bergen. VG fortalte historien om en barnelege som meldte en mor og far til barnevern og politi etter at deres lille datter døde. Nå har totalt 13 familier klaget Barneklinikken på Haukeland inn for Statsforvalteren. Statsforvalteren i Vestland bekrefter at det så langt er åpnet tilsyn i åtte av sakene. – Det kom et stort antall klager på en gang, sier fylkeslege Sjur Lehmann. – I noen av sakene går det på opptreden og væremåte. Og i andre saker går det i tillegg på melding til barnevernet, sier fylkeslegen. Ikke alle sakene handler om barnelegen som VG har omtalt i flere artikler. Fem av de 13 klagene omhandler annet personell ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus: Fem leger og en psykolog. – Dette vitner om en gjennomgående ukultur på avdelingen, mener advokat Hilde Firman Fjellså i Advokatfirmaet Lippestad. Hun representerer tre av familiene. – For å være helt ærlig er jeg overrasket over at alarmbjellene ikke har gått før, sier advokaten. Til VG fortalte Hilde i november at barnelegen ga henne den sjeldne diagnosen Münchhausen by proxy – uten å utrede henne. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Barnevernsinstitusjon anmeldt etter sjokkrapport. (- Ansatte som festa barn i taket, holdt gassbrenner under føttene og skremte ungdommene med motorsag.)

(Anm: Barnevernsinstitusjon anmeldt etter sjokkrapport. Ansatte som festa barn i taket, holdt gassbrenner under føttene og skremte ungdommene med motorsag. Beskrivelsene førte til at en barnevernsinstitusjon på Østlandet nå er politianmeldt. 2. desember hasteomplasserte Oslo kommune flere barn bosatt på Bunes Recovery senter i Aurskog-Høland. De mente det ikke var forsvarlig å ha barna der. Flere kommuner har siden gjort det samme. Samme dag var Statsforvalteren på tilsyn. Det endte med at de krever at barnevernsdriften må legges ned. Det var Romerikes Blad og Indre Akershus Blad som først skrev om saken. Den private barnevernsinstitusjonen har hatt barn i alderen 12–18 år boende der. I tillegg har de dagtilbud og aktiviteter for folk utenfor senteret. (…) Statsforvalteren syns også saken er så alvorlig at de vurderer anmeldelse. – Vi holder på å foreta en vurdering nå som vi skal ta stilling til i løpet av denne uken, sier avdelingsdirektør hos statsforvalteren, Bente Rygg til NRK. (nrk.no 8.1.2022).)

- Hva mener Bufdir om krisen i institusjonsbarnevernet?

(Anm: Geir Kjell Andersland, jurist, tidligere fylkesnemndleder og regiondirektør i Bufetat. Hva mener Bufdir om krisen i institusjonsbarnevernet? Institusjonsbarnevernet er i årevis blitt skarpt kritisert for alvorlige mangler. (…) Aftenpostens artikkelserie om sårbare og psykisk syke barn som er under barnevernets omsorg, fortjener en pris for glimrende og samfunnsnyttig journalistikk. Innholdet derimot, det er forstemmende. (…) I lys av Aftenpostens avsløringer har jeg to spørsmål til Bufdirs ledelse: 1. Erkjenner Bufdir at institusjonsbarnevernet er i alvorlig krise? 2. Hvorfor har ikke Bufdir for lengst tatt tak i den aktuelle tematikken før etaten nå er blitt pålagt å skaffe den nødvendige oversikten? I lys av Aftenpostens avsløringer har jeg to spørsmål til Bufdirs ledelse: Erkjenner Bufdir at institusjonsbarnevernet er i alvorlig krise? Hvorfor har ikke Bufdir for lengst tatt tak i den aktuelle tematikken før etaten nå er blitt pålagt å skaffe den nødvendige oversikten? (aftenposten.no 20.12.2022).)

- Diagnosene ingen hadde oversikt over. Noen av de sykeste barnevernsbarna har svært alvorlige psykiske lidelser.

(Anm: Diagnosene ingen hadde oversikt over. Noen av de sykeste barnevernsbarna har svært alvorlige psykiske lidelser. Som Aftenposten har avdekket, har ingen visst hvor mange alvorlig syke barn som havner i barnevernet. Det hadde ingen etat gransket. Myndighetene hadde heller ikke undersøkt om barn med sammensatte lidelser får den helsehjelpen de trenger. Aftenposten kunne i fredag avsløre at 261 barn er blitt flyttet til sammen over 2000 ganger mellom ulike barnevernsinstitusjoner. Mange av dem får ikke den omsorgen eller hjelpen de trenger. Blant de 261 er det noen som er blitt flyttet mer enn andre: 32 barn er blitt flyttet minst ti ganger siden de kom under barnevernets omsorg. Mange av dem har opplevd omsorgssvikt, rusmisbruk i hjemmet eller er blitt utsatt for vold og overgrep, viser Aftenpostens kartlegging. Vi har gjort et dypdykk i historiene deres. Nå kan vi fortelle hva noen av de sykeste barna i barnevernet lider av. (aftenposten.no 28.5.2022).)

(Anm: Melø A, Djup HW, Nilsen B. Det er systemet som er sykt – ikke barnevernsbarna. (aftenposten.no 28.5.2022.)

– Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner.

(Anm: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. tv2.no 15.10.2020.)

- Barnevernet kan ikke hjelpe de sykeste barna alene.

(Anm: Barnevernet kan ikke hjelpe de sykeste barna alene. Barnevernet har ansvar for å finne ut om barnet trenger helsehjelp. Vi skal være profesjonelle og kravstore omsorgsgivere, passe på at barn får rett helsehjelp og skole-/dagtilbud og, av og til, hjelp til å gjennomføre en straff. Vi skal motivere barn til å ta imot hjelp. Det betyr ikke at vi kan erstatte nødvendige tilbud i helsetjenesten, i skolen eller i andre myndigheters tjenester. Vi er derfor ikke enige i at det er barnevernet som har ansvar for å skaffe barna bedre helsehjelp, slik som det ofte fremstår, og uttrykt av Norsk Psykologforening i Aftenposten 24. mai. (aftenposten.no 1.6.2022).)

– Jeg blir kalt bøddel. (- For barnevernansatte Ida raknet alt da hun selv fikk en bekymringsmelding om barna sine.)

(Anm: – Jeg blir kalt bøddel. For barnevernansatte Ida raknet alt da hun selv fikk en bekymringsmelding om barna sine. Psykolog Ingrid mottok et avkappet rottehode i posten. I et stort miljø på nett hetses ansatte innen barnevern, viser VG og Faktisk.nos nye undersøkelser. – Jeg er blitt kalt bøddel og det kan jeg forstå. Psykologspesialist Ingrid Sønstebø sitter ved kjøkkenbordet hjemme og snakker rolig om livet som barnefaglig sakkyndig: – Noen ganger jobber jeg med foreldre som har vært utsatt for mye urett i livet. – At jeg attpåtil skal bidra til at de mister barna, er å pådra dem nok en stor sorg og et traume. At det er forferdelig vondt og føles veldig urettferdig, har jeg full forståelse for. Det kan være vanskelig for henne også, sier hun. I barnevernsaker skal hun gi en uavhengig og faglig vurdering av om barn får god nok omsorg av foreldrene sine. (…) Nye undersøkelser VG og Faktisk.no har gjort, viser at ansatte innen barnevern hetses av et stort miljø på nett. Dette bunner i et sinne. Hatet noen foreldre føler mot dem som tar barna deres, er rødglødende. Barnevernpappa Ken Joar Olsen har tidligere fortalt i VG hvordan han var villig til å gjøre hva som helst for å få datteren sin tilbake. På sosiale medier hengte Olsen ut barnevernlederen i saken sin med kone og barn, og ble dømt for skremmende adferd. (…) 14 av landets 23 tingretter opplyser til VG at de har problemer med å skaffe sakkyndige i barnevernsaker. Det er rett og slett for få som vil ha jobben, sier de. Oslo tingrett måtte i høst kontakte 25 sakkyndige før de fant en som kunne ta på seg oppdraget. – Jeg tror ikke vi har 25 på listen vår en gang, sier sorenskriver Mariann Svensen i Sør-Rogaland tingrett. Ofte må de spørre opp mot tolv sakkyndige før de får napp, forteller hun. – Barnevernsakene og foreldretvistene som trenger utredning klarer vi ikke å holde saksbehandlingsfristen på. Det går over et halvt år før sakene kan behandles, sier Svensen.
Advokat Jon Wessel-Aas sier det er klare grenser for hva barnevernansatte og sakkyndige skal «måtte tåle». – I Norge er det stor takhøyde for kritikk av systemet eller en avgjørelse i en sak, men når det er rene personangrep, da blir ytringsfriheten mye snevrere med en gang, sier Wessel-Aas. (…) Offentlig ansatte har særlig beskyttelse i lovverket, sier Wessel-Aas og forklarer: – De utfører det vi har satt dem til å gjøre og kan være nødt til å treffe vedtak som folk ikke liker og vi ønsker å beskytte dem for å bli utsatt for mer enn de må, sier Wessel-Aas. (vg.no 10.12.2022).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Fakta om barnevernet: Hva vet vi om selvmord? (- Påstand: Barn i barnevernet har åtte ganger flere selvmord.) (- Konklusjon: Barn, unge og unge voksne med barnevernstiltak i perioden 1990–2010 hadde nesten fem ganger så høy andel selvmord som personer uten tiltak.) (- Påstanden om åtte ganger flere selvmord ser ut til å stamme fra en eldre utgave av undersøkelsen.)

(Anm: Fakta om barnevernet: Hva vet vi om selvmord? Påstand Barn i barnevernet har åtte ganger flere selvmord. Brukere av sosiale medier. Facebook Konklusjon Barn, unge og unge voksne med barnevernstiltak i perioden 1990–2010 hadde nesten fem ganger så høy andel selvmord som personer uten tiltak. Den generelle dødeligheten var også vesentlig høyere i den første gruppa. Det er viktig å påpeke at rapporten ikke fastslår en årsakssammenheng mellom barnevernstiltak og selvmord. Påstanden om åtte ganger flere selvmord ser ut til å stamme fra en eldre utgave av undersøkelsen. Selvmord knyttet til barnevernet er mye omtalt i barnevernkritiske grupper på sosiale medier. Også i de tradisjonelle mediene kan vi lese tragiske historier om barn og unge som tar livet sitt mens de er under barnevernets omsorg. (faktisk.no Publisert: 26.10.2022. Oppdatert: 03.11.2022).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

– Mange barn i Norge blir gående for lenge med vonde ting de er blitt utsatt for. (- Det finnes råd for hvordan du bør gå frem når du mistenker at et barn utsettes for vold eller overgrep.)

(Anm: – Mange barn i Norge blir gående for lenge med vonde ting de er blitt utsatt for. Det finnes råd for hvordan du bør gå frem når du mistenker at et barn utsettes for vold eller overgrep. Det forteller «proffene» i Forandringsfabrikken, Marcus (18), Mathea (17), Mathilde (18), Mikal (17), Dania (20) og Vanessa (19), som ikke ønsker å ha etternavnene sine på trykk. Å være en proff betyr at de selv har erfaring med temaet de snakker om. Men i denne saken uttaler de seg på bakgrunn av undersøkelser som Forandringsfabrikken har gjort blant 500 barn og unge mellom 6 og 20 år, som er blitt utsatt for vold eller overgrep. Her svarer kun én av fire barn at de har fortalt om det vanskelige til dem som vil hjelpe. De samme funnene bekreftes av flere: Kun én av fem barn og unge mellom 12 og 16 år utsatt for vold eller overgrep, har vært i kontakt med hjelpeapparatet, ifølge en undersøkelse gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). (aftenposten.no 102.6.2021).)

(Anm: Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapport nr.4 2019. (nkvts.no).)

- Ny studie: Omfanget av alvorlig vold og voldtekt har økt siste tiår. Fire av ti voksne i Norge har vært utsatt for alvorlig vold, viser ny studie. (- Over 50 prosent flere kvinner rapporterte at de hadde opplevd voldtekt siden forrige rapport.) (- 40 prosent av de som har svart, oppgir at de er blitt utsatt for alvorlig fysisk vold.)

(Anm: Ny studie: Omfanget av alvorlig vold og voldtekt har økt siste tiår. Fire av ti voksne i Norge har vært utsatt for alvorlig vold, viser ny studie. Omfanget av vold og voldtekt i befolkningen har økt det siste tiåret. Svært mange nordmenn opplever alvorlig vold i løpet av livet, ifølge en ny rapport. Kvinner er spesielt utsatt, og risikoen for psykiske helseproblemer er stor. En ny rapport kartlegger omfanget av vold og overgrep blant voksne i Norge. Den legges frem på en pressekonferanse tirsdag. Det er nesten ti år siden forrige undersøkelse i 2014. Utviklingen går feil vei: Det siste tiåret ser det ut til å ha vært en økning i omfang av fysisk vold, partnervold og voldtekt i Norge. Denne økningen har i størst grad rammet kvinner og de yngste aldersgruppene. Over 50 prosent flere kvinner rapporterte at de hadde opplevd voldtekt siden forrige rapport. I den yngste aldersgruppen (18–29 år) var omfanget over det dobbelte sammenlignet med i 2014. (…) – Er vold blitt normalt? Forskerne ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) fastslår at omfanget av den alvorlige volden er bekymringsfullt. 40 prosent av de som har svart, oppgir at de er blitt utsatt for alvorlig fysisk vold. Dette gjelder for nesten halvparten av alle mennene i undersøkelsen, som er mer utsatt for denne typen vold enn det kvinner er. (aftenposten.no 28.2.2023).)

- Gutten som aldri fikk fred. «Jeg har det bra, jeg», sa Bernt. Sommeren etter døde han.

(Anm: Gutten som aldri fikk fred. «Jeg har det bra, jeg», sa Bernt. Sommeren etter døde han. Sommeren 1967 døde skoleeleven Bernt (13). Over lengre tid hadde han blitt mobbet og banket til blods av medelever. Etter dødsfallet fulgte mediestorm og politietterforskning. Så svant saken hen. Hva døde Bernt fra Porsgrunn egentlig av? Spørsmålet har plaget familie og venner i alle år siden. Først nå – 54 år etter – har de fått svar. (…) Historien om Bernt har alltid ligger på Tommy Sørbøs minne. Han identifiserte seg med den forsiktige gutten som ble plaget. (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Vil ta mobbegrep. Per-Willy Amundsen (Frp), Abid Raja (V) og Sveinung Stensland (H) vil vurdere lovendring for å sikre mobbeofre et bedre rettsvern. (- Psykologspesialist Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger stiller spørsmål ved om man kan forvente at mobbeofre skal gå til sak mot kommunen innen tre år: «Mobbeofre lider ofte av traumer og av PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og de utvikler ofte sosial angst og klarer ikke å gå på skolen eller arbeid», sa Øverland til Dagbladet.)

(Anm: Vil ta mobbegrep. Per-Willy Amundsen (Frp), Abid Raja (V) og Sveinung Stensland (H) vil vurdere lovendring for å sikre mobbeofre et bedre rettsvern. KAN BLI ENDRING I FORELDELSESFRIST: Frps Per-Willy Amundsen vil at Justiskomiteen skal vurdere foreldelsesfristen etter Dagbladets kartlegging av mobbesaker. Jurister og mobbeeksperter mener at foreldelsesfristen i mobbesaker bør fjernes, slik Dagbladet skrev torsdag denne uka. Nå mener flere politikere at det bør ses på om foreldelsesfristen i mobbesaker bør endres. - Jeg mener absolutt det er grunn til å se nærmere på om vi bør endre foreldelsesfristen i mobbesaker, sier Per-Willy Amundsen (FrP) til Dagbladet. Den tidligere justisministeren leder nå justiskomiteen på Stortinget. Han vil nå at justiskomiteen skal vurdere foreldelsesfristen i mobbesaker, i forbindelse med et pågående arbeid rundt foreldelsesfrister i saker som gjelder barn. (…) Psykologspesialist Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger stiller spørsmål ved om man kan forvente at mobbeofre skal gå til sak mot kommunen innen tre år: «Mobbeofre lider ofte av traumer og av PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og de utvikler ofte sosial angst og klarer ikke å gå på skolen eller arbeid», sa Øverland til Dagbladet. (…) I juli 2014 ble straffeloven endret, slik at drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn ikke lenger kan foreldes. Advokat Vibeke Hein Bæra, som har bistått flere mobbeofre, mener at mobbesaker heller ikke bør foreldes. (dagbladet.no 17.3.2023).)

- NAV-direktør: Økt barnebidrag kan være motiv for samværsabotasje.

(Anm: NAV-direktør: Økt barnebidrag kan være motiv for samværsabotasje. NAV-direktør Hans Christian Holte mener tiden er inne for å vurdere om bidragsreglene må endres. Han erkjenner at ønske om økt barnebidrag kan være motiv for foreldre som saboterer samvær. (…) – Virker urimelig – Jeg ser at sett fra den foreldrenes side som har blitt hindret i samvær med sitt barn, så virker dette urimelig. Samtidig er det jo slik at det er økonomisk støtte til barnet som er det generelle prinsippet som er lagt til grunn her, sier NAV-direktør Hans Christian Holte til TV 2. (tv2.no 10.4.2021).)

(Anm: #samværssabotasje (tv2.no).)

- Barnehagene i Bodø fikk eget verneombud – tredobling av bekymringsmeldinger om vold og overgrep.

(Anm: Barnehagene i Bodø fikk eget verneombud – tredobling av bekymringsmeldinger om vold og overgrep. Etter at alle barnehagene i Bodø fikk et eget barnas verneombud for vel ett år siden har antallet meldte saker til barnevernet økt kraftig. Nå håper de som står bak at prosjektet kan utvides til alle landets barnehager. (nrk.no 10.5.2021).)

- Mysteriet Henrik. «Henrik» var to år gammel da han forandret seg.

(Anm: Mysteriet Henrik. «Henrik» var to år gammel da han forandret seg. I flere år har foreldrene kjempet for å få svar på hva som skjedde med gutten deres. Han har nettopp kommet hjem fra barnehagen denne høstdagen. Nå ligger Henrik på sofaen og ser i taket. Han ser blek ut og vil ikke spise.Han gråter. Er ikke seg selv. Sånne dager har det vært flere av i det siste. Mor tar han med seg på badet for å skifte på ham.Synet som møtte henne da hun tok av ham av bleien, fikk henne til å rygge bakover. (nrk.no 15.6.2021).)

- Alvorlige lovbrudd i barnevernssak: – Barnet måtte flytte 15 ganger. Både den kommunale barnevernstjenesten og Bufetat brøt loven da et sårbart barn ikke fikk den omsorgen barnet hadde behov for. (– Statsforvalteren skriver dette om årsakene til lovbruddene er blant annet: - Barnevernstjenesten sørga ikke for barnets medvirkning i sin sak i den grad loven krever.)

(Anm: Alvorlige lovbrudd i barnevernssak: – Barnet måtte flytte 15 ganger. Både den kommunale barnevernstjenesten og Bufetat brøt loven da et sårbart barn ikke fikk den omsorgen barnet hadde behov for. Både barnevernstjenesten i kommunen og Bufetat region nord, som er det statlige barnevernet, brøt loven på grunn av systemsvikt. Det slår Statsforvalteren i Nordland fast etter et tilsyn i ei barnevernssak fra en kommune i fylket. (…) Statsforvalteren skriver dette om årsakene til lovbruddene er blant annet: - Barnevernstjenesten sørga ikke for barnets medvirkning i sin sak i den grad loven krever. - Lovens krav til flyttevedtak ble ikke ivaretatt. - Planlegging og oppfølgning av saka har ikke vært forsvarlig. - Søknad om familiehjem/forsterket fosterhjem for barnet ble ikke behandla innen forsvarlig tid av Bufetat. - Barnevernstjenesten fikk ikke svar fra Bufetat på sin søknad og barnet fikk ikke tiltaket som var ansett å være til barnets beste. (nrk.no 12.5.2021).)

- 3.500 barnevernsvedtak fra 90-tallet og fram til i dag undersøkes av forskere.

(Anm: 3.500 barnevernsvedtak fra 90-tallet og fram til i dag undersøkes av forskere. Forskere skal undersøke 3.500 barnevernsvedtak fra 90-tallet og fram til i dag for å finne ut mer om begrunnelsene for omsorgsovertakelsene. Alle vedtak fra årene 1998, 2008, 2018 og 2021 skal inngå i databasen, 3.500 vedtak i alt. Det skal gi et bilde av utviklingen gjennom de 25 årene, skriver Aftenposten. Begrunnelsene for omsorgsovertakelsene vet man lite om. Kunnskapen om barna og foreldrene i disse sakene er også liten. Prosjektet starter i høst og ledes av professor Camilla Bernt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. I fjor overtok barnevernet omsorgen for 751 nye barn i Norge. Totalt var 8.144 barn under barnevernets omsorg i 2020. (©NTB) (kommunal-rapport.no 28.9.2021).)

- Mishandlet av mor i årevis - barnevernet fikk en rekke bekymringsmeldinger.

(Anm: Mishandlet av mor i årevis - barnevernet fikk en rekke bekymringsmeldinger. STERK FORKLARING: I Oslo tingrett fortalte kvinnen om en barndom med vold og psykisk mishandling. Barnevernet mottok en rekke bekymringsmeldinger, men reddet aldri jenta ut av et voldelig hjem.
Til slutt måtte hun flykte fra sin egen mor. (nettavisen.no 25.12.2021).)

- Barnevernsbarn skal få skjerpet helsevurdering.

(Anm: Barnevernsbarn skal få skjerpet helsevurdering. Regjeringen vil lovfeste en grundig helsesjekk av barn som tas hånd om av barnevernet for å unngå feilplasseringer. – En gledens dag, sier barneombud Inga Bejer Engh. Da hun jobbet som dommer, så Inga Bejer Engh unge mennesker som hadde blitt feilplassert. – Det var en gutt som hadde bodd på institusjon i lengre tid. Ingen visste hvorfor han fungerte dårlig i samspill med andre. Først under en straffesak ble det kjent at han var lettere psykisk utviklingshemmet. Hvert år flyttes rundt to tusen barn fra hjemmet og plasseres i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjoner. Dette inkluderer både omsorgsovertakelser, atferdsplasseringer og frivillige plasseringer. (nrk.no 19.6.2021).)

– Tar grep etter 17-0-tap. (- Alle 17 dommere i EMDs storkammer dømte fredag Norge for menneskerettsbrudd i en betent tvangsadopsjonssak.) (- Barneministeren svarer med å utvide granskingen av barnevernet.)

(Anm: Tar grep etter 17-0-tap. Alle 17 dommere i EMDs storkammer dømte fredag Norge for menneskerettsbrudd i en betent tvangsadopsjonssak. Barneministeren svarer med å utvide granskingen av barnevernet. EMD-STORM MOT NORGE: Den betente tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. 10. september 2019 vant Trude mot Norge i EMDs storkammer. Fredag vant Mariya Abdi Ibrahim (28) en knusende seier over Norge og norsk barnevern i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Den somaliske barnemora kom til Norge som flyktning i begynnelsen av 2010 med sin lille baby. Da var hun 16 år gammel. (dagbladet.no 13.12.2021).)

- Tater-mamma framstilt som utviklingshemmet: «Nektes å snakke romani med barnet mitt». (- Saken utspiller seg i kjølvannet av åtte dommer mot Norge i Menneskerettsdomstolen. Barnet, som er av taterslekt, er plassert i et etnisk norsk fosterhjem. Moren forteller at barnevernet ikke har latt henne få bruke språket sitt, romani, under samvær. – Det er så sårt at jeg ikke har ord, sier Line, som er mor til barnet.)

(Anm: Tater-mamma framstilt som utviklingshemmet: «Nektes å snakke romani med barnet mitt». Nå vil barnevernet tvangsadoptere det sju år gamle barnet hennes. Både Taternes Landsforening og tingrettens psykolog mener det er i strid med menneskerettighetene. TV 2 har gjennom en rekke saker fortalt om Line og Pers kamp mot barnevernet. Saken utspiller seg i kjølvannet av åtte dommer mot Norge i Menneskerettsdomstolen. Barnet, som er av taterslekt, er plassert i et etnisk norsk fosterhjem. Moren forteller at barnevernet ikke har latt henne få bruke språket sitt, romani, under samvær. – Det er så sårt at jeg ikke har ord, sier Line, som er mor til barnet. Barnevernet i Gran kommune har i flere år unnlatt å introdusere det sju år gamle barnet for språket og kulturen til den nasjonale minoritetsgruppen. – Saken er et gufs fra fortiden. Både barnets og foreldrenes menneskerettigheter brytes, mener Taternes Landsforening. Barnevernet går inn for tvangsadopsjon og skriver at de ikke finner det riktig å kommentere saken foran behandlingen som snart kommer opp for tingretten. Fikk ikke si de er mamma og pappa Moren og faren sier de også er blitt nektet å fortelle at de er barnets biologiske foreldre, fram til november i fjor. (tv2.no 19.6.2021).)

– Barneombudet: – Varsellampene bør blinke knallrødt. 20 millioner til nullvisjon for selvmord i statsbudsjettet. Få midler til forskning på selvmord. – Å få ned de høye selvmordstallene blant unge krever helt andre løft, sier Barneombudet.

(Anm: Barneombudet: – Varsellampene bør blinke knallrødt. 20 millioner til nullvisjon for selvmord i statsbudsjettet. Få midler til forskning på selvmord. – Å få ned de høye selvmordstallene blant unge krever helt andre løft, sier Barneombudet. – Historiene i A-magasinet skriker etter handling fra helsemyndighetene. Den hjelpen barn og unge får i dag, står ikke i forhold til det utfordringsbildet historiene viser, sier barneombud Inga Bejer Engh. Selvmord er den fremste dødsårsaken blant unge i Norge, skrev A-magasinet fredag. Mange kommuner er ikke rustet til å tilby den hjelpen de har behov for, mener Engh. – Med slike tall bør varsellampene blinke knallrødt. Dette krever helt andre løft en det som er lagt på bordet nå, sier hun. – Bør bli valgkamptema I fjor høst vedtok regjeringen en nullvisjon for selvmord da de la frem en handlingsplan for forebygging av selvmord i Norge. I statsbudsjettet ble det likevel bare foreslått å bevilge 20 millioner kroner til disse tiltakene. Halvparten av midlene er øremerket opplysningskampanjer. Generalsekretær Terese Grøm i organisasjonen Leve er blant dem som reagerer. – Vi trenger en bred politisk forpliktelse forankret på toppnivå. At alle partier sier: «Dette vil vi satse på», sier Grøm. (e24.no 26.3.2021).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (- I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.) (– Ikke et fritt valg.) (- Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende.)

(Anm: SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. (…) 18-åringen ble satt på medisiner da hun 13 år gammel. – Voksne har gitt meg mye medisiner, og jeg tror det har vært godt ment. Men de har nok ikke skjønt hvordan det har vært for meg å måtte ta disse medisinene, sier Nora. For i stedet for å bli bedre, skjedde det ting i kroppen som hun ikke visste var bivirkninger. Hun fortalte aldri noen om disse. Hun følte ikke at voksne greide å gjøre det trygt nok til at hun kunne fortelle om dem. Hun er en av mange barn og unge som i en fersk undersøkelse forteller at de har opplevd mange bivirkninger etter å ha fått medisiner i psykisk helsevern. – Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. – Vi skal følge opp vedtaket og sørge for at tiltakene gjør at barn og unge opplever en helsetjeneste til deres beste, sier Jahrmann Bjerke. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov: - Jeg skulle hatt BUP i en koffert (barneombudet.no Oktober 2020 ) (Last ned rapporten her (pdf, 8.5 mb).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er mer nyttige enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for angstlidelser (AD) enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Oct 1;74(10):1011-1020..)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

– Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor.

(Anm: – Jeg ser en økende trakassering av varslere i offentlig sektor. VIL HA NASJONALT VARSLINGSOMBUD: Kari Breirem mener Norge trenger en egen varslingsenhet eller et varslingsombud. Det skal være et sted hvor varslere kan få råd, støtte og bistand, og som gir rettssikkerhet for begge parter, både den som varsler og den omvarslede. (sykepleien.no 29.12.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene.

(Anm: Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene. Dårligere funksjonalitet, mer angst og depresjon er blant konsekvensene som avdekkes i ny undersøkelse. (kommunal-rapport.no 17.9.2020).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. (- Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn.)

(Anm: Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. Barn med autisme, ADHD eller en psykisk utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. - Diagnosen kan komme i veien for å oppdage vold og overgrep, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). I en ny studie har danske forskere undersøkt politirapporter om seksuelle forbrytelser mot skolebarn. Til sammen fant forskerne 8.039 politirapporter, der sårbare barn var i stort flertall blant ofrene. Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn. Forskerne bak studien fulgte til sammen 679 683 barn fra de var 7 til 18 år. Av disse ble altså vel 8000 barn utsatt for et seksuelt overgrep som ble anmeldt. Minst 1,2 prosent av alle barna ble utsatt for et seksuelt overgrep. Dette tallet er utgangspunktet når forskerne konkluderer med at de sårbare barna har minst tre ganger så høy risiko for å bli utsatt. Studien er publisert i Journal of Interpersonal Violence1. (nhi.no 22.10.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

- Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien? (- Så vidt jeg kan se, foreligger det ingen sikker dokumentasjon på det.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien? Min artikkel «Hjem til jul» (26. desember) har fått motbør. Universitetslektor og SV-medlem Rune Flaaten Bjørk (1. januar), Sandra B. Midbøe i Redd Barna (3. januar), tre skribenter fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune (5. januar) og tre forskere ved NKVTS (5. januar) mener alle at jeg tar feil. Det er ikke lett å forstå hva de kritiserer meg for. De ser blant annet ut til å legge til grunn at jeg ikke bryr meg (nok) om barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Men dette har de ikke noe grunnlag for å hevde. (…) Ingen sikker dokumentasjon Har forekomsten av vold og overgrep økt under pandemien? Så vidt jeg kan se, foreligger det ingen sikker dokumentasjon på det. Noen rapporter tilsier at det er blitt mindre, andre mer – eller at forskjellen ikke er så stor. Noen har jo også unnsluppet vold og overgrep fordi de ikke har vært på skolen. (aftenposten.no 6.1.2022).)

- Ny rapport: Kriminaliteten øker igjen blant de yngste på Oslos østkant. Det er mer vold, og trusler med kniv øker blant barn under 15 år. Barnevernet har ikke gode nok tiltak for barn som begår alvorlig kriminalitet. Ansatte i barnevernet tør ikke å anmelde vold og trusler som de blir utsatt for. (- Inspeksjonsrapportene blir fortløpende publisert av Den høyere påtalemyndighet her.)

(Anm: Ny rapport: Kriminaliteten øker igjen blant de yngste på Oslos østkant. Det er mer vold, og trusler med kniv øker blant barn under 15 år. Barnevernet har ikke gode nok tiltak for barn som begår alvorlig kriminalitet. Ansatte i barnevernet tør ikke å anmelde vold og trusler som de blir utsatt for. Det kommer frem av Oslo statsadvokatembeters inspeksjonsrapport av den østlige delen av Oslo politidistrikt. – Vi registrerer at politiet selv er bekymret for økt kriminalitet som begås av barn og jobber målrettet mot dette, sier statsadvokat Nina Prebe fra Oslo Statsadvokatembetet. Oslo politidistrikt har fredag ikke hatt mulighet til å stille til intervju om rapporten. Men påtaleleder Beate Brinch Sand sier de har mottatt rapporten og vil følge den opp. Og at politiet vil iverksette tiltak på kort og lang sikt på bakgrunn av funnene i rapporten. (…) I forkant av slike inspeksjoner blir politiet gjerne bedt om å forberede statistikk og besvare konkrete spørsmål. Inspeksjonsrapportene blir fortløpende publisert av Den høyere påtalemyndighet her . (aftenposten.no 7.1.2022).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

- Vold og overgrep tar ikke ferie. Sårbare barn måtte også hjem til jul. (- «Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?») (- Dette spørsmålet stilte Kristin Clemet i sin søndagskommentar i Aftenposten 27. desember. Hun tar der opp mange ulike spørsmål, men blander sammen to grupper med svært forskjellige behov.)

(Anm: Sandra Barjaktarevič Midbøe, medlem, Redd Barnas medlemsstyre. Vold og overgrep tar ikke ferie. Sårbare barn måtte også hjem til jul. Ett av tjue barn har opplevd seksuelle overgrep, skriver innleggsforfatteren. For altfor mange barn er hjemmet alt annet enn en trygg havn. «Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?» Dette spørsmålet stilte Kristin Clemet i sin søndagskommentar i Aftenposten 27. desember. Hun tar der opp mange ulike spørsmål, men blander sammen to grupper med svært forskjellige behov. Tallenes tale er klar Vold mot barn kan være fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold eller omsorgssvikt. Frem til 1987 hadde foreldre en såkalt «refselsesrett». Da denne ble avskaffet, falt all fysisk avstraffelse for å disiplinere og oppdra barn inn under voldsdefinisjonen. (aftenposten.no 2.1.2022).)

- Storm i et vannglass eller berettiget bekymring? (- Selv om Clemet ser ut til å stille spørsmål ved omfangstallene som er fremkommet, står vi støtt i funnene vi presenterer.)

(Anm: Mia Cathrine MyhreBarnelege, PhD, forsker ved NKVTS. Else-Marie AugustiPhD i psykologi, forsker ved NKVTS. Gertrud Sofie HafstadPsykolog, PhD, forsker ved NKVTS Sårbare barn og skolestenging. Storm i et vannglass eller berettiget bekymring? Skolens oppgave kan ikke primært være å beskytte barna mot deres egne familier, skrev Kristin Clemet (bildet) i Aftenposten 2. juledag. Her svarer tre forskere. At noe ikke er et stort problem for majoriteten, må ikke bli en sovepute. Kristin Clemet antyder i sin kommentar andre juledag at politikere og fagpersoner har gått for langt i å beskrive hjemmet som farlig for barn og unge, og i å løfte frem skolens rolle for å beskytte barn som ikke har det trygt hjemme. Blant annet viser hun til uttalelser fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), hvor vi har uttrykt bekymring basert på vår forskning om barn og unge. (…) I innlegget problematiserer Clemet også at ordet «sårbare» er blitt mye brukt i debatten rundt smitteverntiltak, og spesielt i forbindelse med tiltak i skolen. Hun gir selv noen svar som delvis forklarer hvorfor dette har kommet inn i mediedekningen, men ser bort fra kjernen i problemet. (…) Står støtt i funnene Disse opplevelsene faller kanskje ikke inn under det folk flest tenker på som vold, men omfattes av Verdens helseorganisasjons definisjon og er forbundet med de samme helseplagene som slag og spark er. Selv om Clemet ser ut til å stille spørsmål ved omfangstallene som er fremkommet, står vi støtt i funnene vi presenterer. Som Redd Barna også understreker i Aftenposten 3. januar, viser tallene alvorligheten av problemet. (aftenposten.no 4.1.2022).)

- Hjem til jul. (- Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?) (- Forleden ble «sportsvaske» kåret til årets nyord.) (- Politiske forskjeller.) (- Fenomenet er dessuten ikke uten politiske undertoner.) (- Venstre- og høyresiden har litt ulikt syn på familienes og statens rolle i barnas liv.)

(Anm: Clemet, leder i tankesmien Civita. Hjem til jul. Det siste jeg ønsker, er å etterlate inntrykk av at jeg tar lett på vold og overgrep mot barn. Men jeg syns også det er galt at det blir etterlatt et inntrykk av at hjemmet og familien er et sted der barn ikke har tilgang til «trygge voksne», skriver Kristin Clemet. Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted? Forleden ble «sportsvaske» kåret til årets nyord. Hvis Språkrådet skulle ha kåret et av årets mest brukte ord, tror jeg kanskje det måtte ha vært ordet «sårbar». Ordet «sårbarhet» er gjerne blitt brukt for å beskrive hvor sterkt samfunnet er i møte med kriser, trusler og konflikt. (…) Politiske forskjeller Fenomenet er dessuten ikke uten politiske undertoner. Venstre- og høyresiden har litt ulikt syn på familienes og statens rolle i barnas liv. En fremtredende SV-politiker sa en gang at det er «et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn». Han sa det for å understreke hvor viktig det er at barna går i barnehage. Og han har jo rett i at det er forskjell på lærere og foreldre. Lærere er profesjonelle. Foreldre er amatører. (aftenposten.no 26.12.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Til deg som begår overgrep mot barn. (- Du bryr deg ikke om at barnet sier nei.)

(Anm: Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). Til deg som begår overgrep mot barn. Du bryr deg ikke om at barnet sier nei. Du bryr deg kun om deg selv. I over elleve år har jeg jobbet med overgripere, både menn og kvinner. Nå vil jeg skrive et brev til deg. Jeg tror at sist du begikk et seksuelt overgrep mot et barn tenkte du at det var siste gangen. Eller du innbilte deg at barnet liker det eller at det sikkert ikke er så skadelig som folk tror. Dessuten liker du jo barnet og vil det ikke noe vondt. - Barnet er redd deg, og skriker ikke. Du både bagatelliserer og bortforklarer det du gjør. (dagbladet.no 19.10.2021).)

- Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. (- Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn.)

(Anm: Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. Barn med autisme, ADHD eller en psykisk utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. - Diagnosen kan komme i veien for å oppdage vold og overgrep, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). I en ny studie har danske forskere undersøkt politirapporter om seksuelle forbrytelser mot skolebarn. Til sammen fant forskerne 8.039 politirapporter, der sårbare barn var i stort flertall blant ofrene. Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn. Forskerne bak studien fulgte til sammen 679 683 barn fra de var 7 til 18 år. Av disse ble altså vel 8000 barn utsatt for et seksuelt overgrep som ble anmeldt. Minst 1,2 prosent av alle barna ble utsatt for et seksuelt overgrep. Dette tallet er utgangspunktet når forskerne konkluderer med at de sårbare barna har minst tre ganger så høy risiko for å bli utsatt. Studien er publisert i Journal of Interpersonal Violence1. (nhi.no 22.10.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Barnevernet gir fullt innsyn etter TV 2-avsløringer: – Beklager at vi ikke klarte å hjelpe Stine.

(Anm: Barnevernet gir fullt innsyn etter TV 2-avsløringer: – Beklager at vi ikke klarte å hjelpe Stine. Barnevernet snur og beklager nå at de ikke ga Stine Backe Knutsen (36) fullt innsyn i barnevernsmappen sin. Det skjer etter at hun fortalte historien sin til TV 2. MANGE VARSLER: Barnevernet fikk bekymringsmeldinger fra politiet, naboer, barnehagen og familiemedlemmer. Men de lot Stine bli boende hos moren (tv2.no 20.12.2020).)

- HILDES TEAM AVDEKKET STORT OVERGREPSNETTVERK I NORGE: – Overgrepene ble bestilt fra Norge, og det var klare instruksjoner om hva hun skulle utsettes for.

(Anm: HILDES TEAM AVDEKKET STORT OVERGREPSNETTVERK I NORGE: – Overgrepene ble bestilt fra Norge, og det var klare instruksjoner om hva hun skulle utsettes for. Politietterforsker Hilde Reikrås og journalist Ingunn Røren har snakket med overgripere og deres pårørende. Det har gått fem år siden etterforsker Hilde Reikrås satt hjemme ved kjøkkenbordet og puslet med bitene til det som skulle bli norgeshistoriens største avsløring og jakt på nettovergripere – Operasjon Dark Room. – Det var en mor som anmeldte en voksen mann for overgrep mot hennes mindreårige datter. Da den saken ble jobbet med hos politiet, så vi at pc-en til vedkommende hadde opp mot 800 kontakter, som vedkommende hadde hatt kontakt med og delt overgrepsmateriale med. De chattet om seksuelle overgrep. I tillegg så de at materialet i saken var grovt. Faktisk noe av det groveste Hilde hadde sett i løpet av sin karriere. (tv2.no 11.5.2021).)

- Norge topper listen over oppvekstvilkår for barn. (- Hverken tallet på overvekt eller psykiske helseplager og selvmord går ned i Norge. (- På skolen faller derimot graden av medvirkning.) (Viken mener dette bryter med barnerettighetene og dermed norsk lov.) (– Barn skal bli lyttet til og bli tatt på alvor. (- Her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre, sier hun.) (- Viken mener dette bryter med barnerettighetene og dermed norsk lov.)

(Anm: Norge topper listen over oppvekstvilkår for barn. Norge er best i klassen når det gjelder å gi barn gode oppvekstvilkår, viser en ny rapport fra Unicef. Men psykisk helse og overvekt er problemområder. (…) – Det er svært bekymringsfullt at vi som har ressurser nok til å sikre barna en god oppvekst, mislykkes med å få til dette på viktige områder. Hverken tallet på overvekt eller psykiske helseplager og selvmord går ned i Norge. Her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre, sier hun. (…) Lite medvirkning på skolen 65 prosent av norske barn oppgir at de i stor grad får være med på å bestemme ting hjemme. På skolen faller derimot graden av medvirkning. Her oppgir bare 41 prosent av barna at de får være med og bestemme, noe som plasserer Norge i bunnsjiktet av de 17 landene som er spurt om dette. Viken mener dette bryter med barnerettighetene og dermed norsk lov. – Barn skal bli lyttet til og bli tatt på alvor. De er viktige samfunnsdeltagere, sier hun. I 2018 fikk Norge klar beskjed fra FNs barnekomité om at barns rett til medvirkning i Norge ikke oppfylles godt nok. – Når det gjelder skole, må elevrådet bestå i opplæringsloven og ikke fjernes, slik det er foreslått nå, sier Viken. (aftenposten.no 3.9.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Filleristingssakene kan være en ny NAV-skandale. En ny rettsskandale kan være på vei. Vi får håpe den blir løst bedre og raskere enn vi er vant til.

(Anm: Filleristingssakene kan være en ny NAV-skandale. En ny rettsskandale kan være på vei. Vi får håpe den blir løst bedre og raskere enn vi er vant til, skriver Hege Ulstein. I Borgarting lagmannsrett i Oslo har det pågått et rettsdrama de siste ukene. Med tanke på hvor avgjørende det har vært, har tilskuerne vært få og omtalen forbløffende fraværende. Selv har jeg fulgt dramaet innimellom. Det har vært flere store vendepunkt underveis. Utgangspunktet er en flere år gammel såkalt «filleristingssak». En barnefar er tiltalt for å ha filleristet sin egen sønn i 2016 slik at han fikk blødninger rundt hjernen, netthinneblødninger og skader på hjernen. Gutten, som da var to måneder gammel, er i dag frisk, går på skolen og bor sammen med den tiltalte faren og moren sin. Barnevernet har vært ute av saken i årevis. Men altså ikke påtalemyndigheten. Det eneste forsvarerne og aktor ser ut til å være enige om, er at denne saken er en helt avgjørende for hvordan filleristingssakene skal behandles av det norske rettsvesenet heretter. (dagsavisen.no 21.11.2022).)

- Filleristing, rettssikkerhet og vitenskapelig uenighet. Historien har vist hvor galt det kan gå når medisinske miljøer handler i flokk uten tilstrekkelig faglig grunnlag. (- Det er vårt utgangspunkt for å se nærmere på medisinskfaglige og rettsmedisinske aspekter ved mistanke om filleristing av spedbarn og det faglige grunnlaget for diagnosen filleristet barn (shaken baby syndrome).) (- For mer enn 60 år siden innførte den vestlige verden i regi av helsevesenet en endring av praksis i barnepleien og i rådgivningen til mødre: Heretter skulle spedbarn legges i mageleie når de skulle sove.) (- I dag er det ikke lett å skjønne hva som gjorde at hele den vestlige verdens helsevesen så aktivt deltok i å gjennomføre hans ikke-dokumenterte råd.) (- Årsakssammenhenger kan ikke avgjøres av hvor mange fagpersoner som er enige, men av holdbarheten til vitenskapen som legges til grunn.)

(Anm: Brodal P, Olaisen B, Rogde S. Historien har vist hvor galt det kan gå når medisinske miljøer handler i flokk uten tilstrekkelig faglig grunnlag. Det er vårt utgangspunkt for å se nærmere på medisinskfaglige og rettsmedisinske aspekter ved mistanke om filleristing av spedbarn og det faglige grunnlaget for diagnosen filleristet barn (shaken baby syndrome). For mer enn 60 år siden innførte den vestlige verden i regi av helsevesenet en endring av praksis i barnepleien og i rådgivningen til mødre: Heretter skulle spedbarn legges i mageleie når de skulle sove. Den toneangivende opphavsmannen til dette rådet var den amerikanske barnelegen Benjamin Spock (1903–98), som nøt enorm faglig tillit som barnas talsmann. I sin læreboksutgave av Baby and Child Care fra 1957 ga han råd om mageleie, siden han mente ryggleie ga risiko for kvelning ved oppkast (1). I dag er det ikke lett å skjønne hva som gjorde at hele den vestlige verdens helsevesen så aktivt deltok i å gjennomføre hans ikke-dokumenterte råd. I årene som fulgte, fikk man etter hvert en voldsom økning i forekomsten av plutselig uventet spedbarnsdød, men det skulle ta et par–tre tiår før man klarte å se sammenhengen og nye fem år før man (fra 1990) begynte å endre praksis. I mellomtiden hadde kanskje så mange som 1 000 spedbarn i Norge (2) og kanskje mer enn 60 000 i den vestlige del av verden mistet livet på grunn av denne tragiske feiltakelsen (3). (…) Aktuell sak Rett før jul 2022 falt det en dom i Borgarting lagmannsrett som frikjente en forelder som sto tiltalt for å ha påført sitt barn hjerneskade ved voldsom risting (filleristing). Etter å ha fulgt rettssaken skrev Hege Ulstein i Dagsavisen 21.11.2022: «En ny rettsskandale kan være på vei» og videre at «I retten har den faglige konflikten i Norge kommet svært tydelig fram» (4). (…) Når konklusjoner om mulig årsakssammenheng brukes rettslig, hvor kravet til domfellelse er bevis for skyld ut over enhver rimelig tvil, er det avgjørende at det vises enda større grad av forsiktighet. Årsakssammenhenger kan ikke avgjøres av hvor mange fagpersoner som er enige, men av holdbarheten til vitenskapen som legges til grunn. Tidsskr Nor Legeforen 23.3.2023.)

- Justismord beskytter ikke barn. Gjenopptakelseskommisjonen har i skrivende stund fire filleristingssaker til behandling.

(Anm: Henriette Willix, advokat, Advokatfirmaet Sulland AS. Frode Sulland, advokat, Advokatfirmaet Sulland AS. Justismord beskytter ikke barn. Gjenopptakelseskommisjonen har i skrivende stund fire filleristingssaker til behandling. Det kommer flere, skriver kronikkforfatterne. Kan man ut fra enkelte funn i barnets hode si noe sikkert om hva som har skjedd med barnet i forkant? Debatten raser. Australia, februar i fjor. En liten gutt faller ned fra sofaen og slår hodet. Mor anklages for å ha mishandlet sønnen i form av såkalt filleristing. En sakkyndig skriver en uttalelse til retten og mener at gutten – som følge av en tilstand som kalles vannhode – var sårbar for blødninger i hjernen. Ett år senere blir mor renvasket for anklagen. (aftenposten.no 4.4.2023).)

- Uenige om filleristing: Må henlegge saker hvor babyer har hodeskader. (– Er det noe vi ikke ønsker, så er det justismord. Det sier den erfarne Kripos-etterforskeren Kåre Svang til NRK.)

(Anm: Uenige om filleristing: Må henlegge saker hvor babyer har hodeskader. Den opphetede ekspertkrangelen har ført til at påtalemyndigheten ikke lenger mener de har nok bevis i saker hvor de mistenker barnemishandling. ET PROBLEM FOR POLITIET: Det mener etterforskningsleder Kåre Svang i Kripos. Svang og hans kolleger bistår politidistriktene i de alvorligste barnevoldssakene. – Er det noe vi ikke ønsker, så er det justismord. Det sier den erfarne Kripos-etterforskeren Kåre Svang til NRK. Han har i mange år jobbet med vold, overgrep og drap på barn. NRK har i en rekke saker de siste årene fortalt om den faglige striden rundt filleristing. Spørsmålet er om hodeskadene i slike saker nødvendigvis må stamme fra vold og risting – eller om det kan finnes andre forklaringer. Fagmiljøene i Norge er delt. (nrk.no 13.3.2023).)

- Høyesterett opphever filleristingsdom. (- Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn.)

(Anm: Høyesterett opphever filleristingsdom. Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn. Høyesterett behandlet bare anken over lovanvendelsen og domsgrunnene knyttet til tiltaltes subjektive skyld. Høyesterett har kommet til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, men at domsgrunnene var mangelfulle. – Retten skulle ha pekt på bevismomenter som underbygger at tiltalte tok et bevisst standpunkt om å riste sønnen, selv om det skulle føre til at han ble skadd, heter det i avgjørelsen. Lagmannsretten bygget på at tiltalte hadde utvist forsett i form av såkalt dolus eventualis – eventuelt forsett. (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Riksadvokaten vil ikke gjenåpne filleristingssaker. (- HAR KONKLUDERT: Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud vil ikke gjenåpne noen av de 17 straffesakene som juridiske og medisinske eksperter har gjennomgått.)

(Anm: Riksadvokaten vil ikke gjenåpne filleristingssaker. Samtidig gir riksadvokaten klar beskjed om at politiet må etterforske slike barnevoldssaker ekstra grundig. I flere år har det vært en svært opphetet debatt i det medisinske fagmiljøet om det er mulig å bevise at spedbarn har vært filleristet eller ikke, bare ved å se på hodeskadene til barna. 10. juni ble en medisinsk forskningsrapport publisert av norske og svenske forskere. De hadde gått igjennom 17 såkalte filleristingsdommer i Norge i perioden 2004–2015. (nrk.no 27.10.2021).)

- Ny medisinsk rapport sår tvil om barnevoldsdommer: – Urovekkende funn. – Jeg er redd for at det er en systematisk feildiagnostisering av disse barna, sier en av forskerne bak en ny rapport om filleristing av barn.

(Anm: Ny medisinsk rapport sår tvil om barnevoldsdommer: – Urovekkende funn. – Jeg er redd for at det er en systematisk feildiagnostisering av disse barna, sier en av forskerne bak en ny rapport om filleristing av barn. Nå er Riksadvokaten varslet. – Ut fra medisinske og radiologiske funn, presenterer vi alternative diagnoser som er vel så sannsynlig som filleristing. Det sier Knut Wester, professor emeritus i nevrokirurgi ved Universitetet i Bergen. Han er en av fire medisinske og juridiske eksperter bak en forskningsrapport publisert i tidsskriftet Acta Paediatrica. Det er et vitenskapelig medisinsk tidsskrift i pediatri. Forskerne har gått igjennom 17 dommer i Norge fra 2004–2015 om foreldre som var tiltalt for å ha filleristet barna sine. De forteller at de har gransket alle journaler og røntgenbilder i sakene. Wester kaller funnene urovekkende: Konklusjonen er at de medisinske bevisene er langt fra så entydige og solide som de ble fremstilt i retten. (nrk.no 10.6.2021).)

(Anm: Re-evaluation of medical findings in alleged shaken baby syndrome and abusive head trauma in Norwegian courts fails to support abuse diagnoses. (…) Conclusion The medical condition in most children had not necessarily been caused by shaking or direct impact, as was originally concluded by the court experts. Acta Paediatr. 2021 May 27.)

- Prøvde å stanse omstridt forskningsrapport om barnevold.

(Anm: Prøvde å stanse omstridt forskningsrapport om barnevold. Flere av landets mest erfarne rettsmedisinere mener at ny rapport om filleristing av barn har flere alvorlige feil og uriktigheter. UENIG I FORSKNINGSRAPPORT: Arne Stray-Pedersen er rettsmedisinsk sakkyndig i flere saker hvor en nylig publisert forskningsartikkel kritiserer diagnosene som kan ha fått foreldre dømt. – Dette er ikke forskning. Men nå tenker jeg at redaktøren for tidsskriftet kan ta en vurdering på dette når han har blitt oppmerksom på disse feilene. En av landets mest erfarne rettsmedisinere, Arne Stray-Pedersen snakker om innholdet i en nylig publisert medisinsk rapport som sår tvil om norske filleristingsdommer, som er publisert i tidsskriftet Acta Paediatrica. Konklusjonen i rapporten er at de medisinske bevisene i flere alvorlige barnevoldssaker langt fra er så entydige og solide som de ble fremstilt i retten. (nrk.no 10.6.2021).)

(Anm: Re-evaluation of medical findings in alleged shaken baby syndrome and abusive head trauma in Norwegian courts fails to support abuse diagnoses. (…) Conclusion The medical condition in most children had not necessarily been caused by shaking or direct impact, as was originally concluded by the court experts. Acta Paediatr. 2021 May 27.)

- Konklusjon. Den medisinske funn hos de fleste barn har ikke nødvendigvis vært forårsaket av påstått filleristingristing og direkte hodeskade, slik det opprinnelig ble konkludert av domstolsekspertene.

(Anm: Re-evaluation of medical findings in alleged shaken baby syndrome and abusive head trauma in Norwegian courts fails to support abuse diagnoses. (…) Conclusion The medical condition in most children had not necessarily been caused by shaking or direct impact, as was originally concluded by the court experts.Acta Paediatr. 2021 May 27.)

- Filleristing: Riksadvokaten vil ikke gjenåpne. (- Forskergruppen gjennomgikk 17 tidligere straffesaker med filleristing, og mente det var tvilsomme beviser i flere av sakene.)

(Anm: Filleristing: Riksadvokaten vil ikke gjenåpne. Forskergruppen gjennomgikk 17 tidligere straffesaker med filleristing, og mente det var tvilsomme beviser i flere av sakene. Nå svarer riksadvokaten at han foreløpig ikke ønsker gjenåpning. En forskergruppe med juridiske og medisinske eksperter gransket 17 straffesaker hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine. De mente at det i noen av sakene ikke var godt nok grunnlag for å bruke diagnosen Shaken baby syndrome om hodeskadene til spedbarna, men at skadene kunne være medfødt. Ulf Stridbeck og Aslak Syse, som begge er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sa på vegne av forskergruppen at flere foreldre kunne være feilaktig dømt for å ha mishandlet barna. Nå har Riksadvokaten vurdert om noen av de 17 sakene, som omtales i forskernes artikkel, gir foranledning til at påtalemyndigheten av eget tiltak begjærer gjenåpning. – Artikkelen gir ikke grunnlag for det, er riksadvokatens vurdering. Strid om Shaken baby syndrome VG har skrevet om tvillingene «Max» og «Lukas» som ble utsatt for kraftig filleristing av sin far. Det førte til livstruende skader, de måtte ha omfattende behandling på Rikshospitalet og har til sammen vært gjennom åtte hodeoperasjoner. (vg.no 29.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Fant ikke forventede hodeskader på filleristede barn. Leger har lenge trodd at filleristing fører til spesielle hodeskader hos spedbarn. Ny studie viser at dette er feil. (- Bildet er mer komplekst. – Dette er kun den første studien. Det trengs flere lignende studier hvis man skal kunne uttale seg sikkert om resultatene, sier Thiblin.)

(Anm: Fant ikke forventede hodeskader på filleristede barn. Leger har lenge trodd at filleristing fører til spesielle hodeskader hos spedbarn. Ny studie viser at dette er feil. Det har lenge vært en opphetet debatt i fagmiljøet om det er mulig å bevise at spedbarn har vært filleristet eller ikke, bare ved å se på hodeskadene til barna. Den medisinske krangelen handler om at mange leger mener at et filleristet barn har blodansamlinger i hjernen, blødninger inne i øynene, og andre skader på hjernevevet. Dette kalles triaden. Og det er denne triaden som nå er et brennhett tema. Andre mener at selv om barnet har én eller flere slike triade-skader, er ikke det nok til å si at barnet har blitt mishandlet. De mener at barnet kan være født med slike skader. Nå har forskere for første gang undersøkt spedbarn som faktisk har blitt filleristet, for å se nærmere på hvilke skader de har fått. (…) Det ene utelukker ikke det andre Denne såkalte triaden av hodeskader er dermed ikke ensbetydende med filleristing, ifølge studien. Bildet er mer komplekst. – Dette er kun den første studien. Det trengs flere lignende studier hvis man skal kunne uttale seg sikkert om resultatene, sier Thiblin. Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Hun mener studien har sine begrensninger, men hun er enig i konklusjonen til forskerne. (nrk.no 9.12.2020).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Baby døde: Var i barnevernets omsorg. Babyen som døde etter mulig vold, var plassert hos de siktede via barnevernet, opplyser politiet.

(Anm: Baby døde: Var i barnevernets omsorg. Babyen som døde etter mulig vold, var plassert hos de siktede via barnevernet, opplyser politiet. Et barn på under ett år er død etter at det ble innlagt på sykehus med alvorlige skader. Politiet tror det kan ha blitt utsatt for vold. Dette skal ha skjedd i Trøndelag. To personer er siktet i saken. De to er barnets omsorgspersoner og ble varetektsfengslet torsdag, opplyser politiet. De er siktet for grov familievold eller medvirkning til dette. (dagbladet.no 11.12.2020).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Presidenten i SOS-barnebyer slutter etter gransking: LEDELSEN GÅR AV. 

(Anm: Presidenten i SOS-barnebyer slutter etter gransking: LEDELSEN GÅR AV.  GIR SEG: Siddhartha Kaul, president i SOS-barnebyer internasjonalt, tar ikke gjenvalg i juni. Kaul har vært president siden 2012, og har jobbet i organisasjonen i over 40 år. FERDIG: Etter rapport om korrupsjon, overgrep og hemmelighold i SOS-barnebyer, velger presidenten og visepresidenten å tre av. Torsdag meldte Klassekampen at SOS-barnebyer gjennom flere år har lagt lokk over alvorlige varsler om seksuelle overgrep, fysisk vold, økonomisk mislighold og systematisk korrupsjon i barnelandsbyene. (klassekampen.no 8.5.2021).)

- Rapport om SOS-barnebyer avdekker overgrep, korrupsjon og misbruk av midler.

(Anm: Rapport om SOS-barnebyer avdekker overgrep, korrupsjon og misbruk av midler. – Vi har ikke har levd opp til våre løfter om å sikre barns beskyttelse, sier organisasjonen selv. Organisasjonen informerte sine norske faddere via tekstmelding onsdag ettermiddag. Bakgrunnen er to eksterne rapporter som har avdekket en rekke alvorlige forhold ved driften av organisasjonen. Ifølge organisasjonen var det de selv som tok initiativ til granskingen. (…) – Seksuelle overgrep – Dette er dypt beklagelig og alvorlig for oss som har omsorg for barn og forvalter gaver og giveres tillit. Og ikke minst er det alvorlig for dem som er blitt rammet, skriver generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer Norge i en brev til fadderne. (nrk.no 5.5.2021).)

- Riksadvokaten krever bedre politiavhør av barnehagebarn.

(Anm: Riksadvokaten krever bedre politiavhør av barnehagebarn. – Jeg skulle ønske det var fokus på dette da vår datter ble avhørt etter at hun fortalte oss om overgrep, sier foreldrene til lille «Pia». – Barnas forklaring er ofte helt avgjørende for om man får oppklart saken, sier førstestatsadvokat Birgitte Istad. Hun jobber ved Riksadvokatens kontor. De har ansvaret for kvaliteten på politiets etterforskning. Riksadvokaten har gått gjennom nesten 50 politisaker om overgrep i norske barnehager. De vil vite om politiet har gjort en god nok jobb. Undersøkelsen ble satt i gang etter at NRK i november fortalte historien om «Pia» på tre år. (nrk.no 26.3.2021).)

- Fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold hjemme – fagfolk roper varsko.

(Anm: Fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold hjemme – fagfolk roper varsko. Ny studie som dokumenterer omfattende barnevold vekker oppsikt: – Dette må tas på ytterste alvor av skoler og barnehager, sier ekspert. 1 av 5 barn har opplevd minst en form for vold i oppveksten, viser en ny studie hvor ungdom mellom 12 og 16 år har deltatt. – Endelig er det enorme omfanget dokumentert, sier førstelektor Runi Børresen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Volden rammer dermed 200.000 barn og unge under 17 år, ifølge beregninger fra NRK. Det tilsvarer i snitt fem barn i hver skoleklasse i grunnskolen. Skoler og barnehager må ta de oppsiktsvekkende resultatene på alvor, advarer flere fagfolk. (nrk.no 18.11.2019).)

- Ny digital portal for bekymringsmeldinger. I april lanseres Nasjonal portal for bekymringsmelding, som er en digital løsning for å levere bekymringsmeldinger til barnevernet. (- Inne i portalen fyller du ut et av to skjemaer, avhengig av om du er privat eller offentlig melder. Du får umiddelbart tilbakemelding på at meldingen er mottatt og sendt til riktig barnevernstjeneste.)

(Anm: Ny digital portal for bekymringsmeldinger. I april lanseres Nasjonal portal for bekymringsmelding, som er en digital løsning for å levere bekymringsmeldinger til barnevernet. Dette vil være en stor forbedring fra dagens system, som først og fremst består av brev sendt i posten til den kommunale barnevernstjenesten. (…) At de som er bekymret for et barn melder ifra er helt avgjørende for å finne ut om barn lever med omsorgssvikt, sier barne- og familieminister Ropstad. Portalen for bekymringsmeldinger er en del av det nasjonale samarbeidsprosjektet DigiBarnevern. Løsningen er utviklet i samarbeid mellom KS og Bufdir. For å sende en bekymringsmelding må varsleren først logge seg inn på ID-porten. Inne i portalen fyller du ut et av to skjemaer, avhengig av om du er privat eller offentlig melder. Du får umiddelbart tilbakemelding på at meldingen er mottatt og sendt til riktig barnevernstjeneste. Alle kommuner vil i løpet av april få tilbud om å ta i bruk løsningen. – Jeg vil oppfordre alle kommuner til å ta i bruk den digitale portalen så snart de får tilbud om det, sier barne- og familieminister Ropstad. (regjeringen.no 17.4.2020).)

(Anm: Om DigiBarnevern (bufdir.no).)

(Anm: Melde fra til barnevernet (bekymringsmelding) (bufdir.no).)

- Vold i barndommen påvirker den fysiske helsen senere i livet.

(Anm: Vold i barndommen påvirker den fysiske helsen senere i livet. Særlig ett funn overrasket forskeren. – Symptomene dekker hele kroppen, forteller Janne Rueness ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. – Min avhandling bekrefter langt på vei en sammenheng mellom det å ha vært utsatt for vold i barndommen og det å ha fysiske helseplager senere i livet, som ungdom og ung voksen. Janne Rueness ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress snakker om doktorgradsavhandlingen hun nylig forsvarte ved Universitetet i Oslo. I tre år har hun studert hvordan en voldelig oppvekst kan sette fysiske spor i kroppen senere i livet (se faktaboks). 500 personer som hadde vært utsatt for vold i barndommen deltok i studien sammen med en kontrollgruppe på 500 som ikke hadde vært det. Funnene er tydelige: De som hadde vært utsatt for vold i oppveksten, rapporterte om ulike fysiske plager. Det dreide seg blant annet om hode- og magesmerter, kvalme, hjertebank, smerter i skjelett, rygg og armer, svakhetsfølelse og uvelhet. (aftenposten.no 3.5.2021).)

- Barnevern. Grove feil viser vei. (- Flere rapporter forteller om alarmerende funn i barnevernet. De er sjokkerende lesning, men samtidig gir de kunnskap som kan gjøre barnevernet bedre.)

(Anm: Av Thea Totland, advokat Barneadvokatene  Geir Kjell Andersland, tidligere fylkesmendsleder. Barnevern. Grove feil viser vei. Flere rapporter forteller om alarmerende funn i barnevernet. De er sjokkerende lesning, men samtidig gir de kunnskap som kan gjøre barnevernet bedre. Dersom man er åpen for å lese rapportene slik. GRANSKERE: Advokatene Thea Totland og Geir Kjell Andersland har gransket barnevernet i Samnanger. Funnene er foruroligende. (dagbladet.no 2.5.2020).)

- Elden anbefaler ikke barnevern-søksmål. (- Etter vår oppfatning er det et godt grunnlag for å konkludere med at barnevernlederen har opptrådt uforstandig og sterkt klanderverdig i disse sakene og at dette kan karakteriseres som grov uforstand i tjenesten», skriver advokatene.) (- Søksmålsrisiko.) (- Ifølge Elden og Hall foreligger det betydelig risiko for at kommunen vil tape saken, og at det kan bli en kostbar affære.) (- (…) Kommunestyret i Samnanger besluttet i vår at det skal betales til sammen 1,7 millioner kroner i oppreisning til ofrene. (- Bistanden fra Advokatfirmaet Elden har hatt en politisk ramme på 350 000 kroner, opplyser ordføreren.) (dagbladet.no 27.8.2020).)

(Anm: Elden anbefaler ikke barnevern-søksmål. Til tross for knusende kritikk mot barnevernet i Samnanger bør kommunen droppe søksmål, mener Advokatfirmaet Elden. STÅR BAK UTREDNING: Advokat John Christian Elden og kollega Nadia Hall har vurdert hvorvidt det er grunnlag for at Samnanger kommune kan gå til søksmål mot en tidligere ansatt. - Jeg er selvsagt litt skuffet over at Elden har konkludert sånn som han har konkludert. Det sier ordfører i Samnanger, Knut Harald Frøland (Bygdelista), til Dagbladet. I juni vedtok kommunestyret i Samnanger å utrede mulighetene for å reise søksmål mot en tidligere barnevernssjef. Bakgrunnen var en knusende granskingsrapport om barnevernet i Samnanger, der advokatene bak slo fast at kommunens barnevernstjeneste i tre saker har opptrådt i strid med FNs barnekonvensjon, barnevernloven og god forvaltningsskikk. Nå er vurderingen av søksmål, signert Advokatfirmaet Elden, ferdigstilt. (…) «Etter vår oppfatning er det et godt grunnlag for å konkludere med at barnevernlederen har opptrådt uforstandig og sterkt klanderverdig i disse sakene og at dette kan karakteriseres som grov uforstand i tjenesten», skriver advokatene. Likevel anbefaler ikke advokatfirmaet at Samnanger går til søksmål mot sin tidligere ansatt. Dagbladet har ved gjentatte forsøkt forsøkt å komme i kontakt med lederen som omtales i rapporten, uten å lykkes. (…) Kommunestyret i Samnanger besluttet i vår at det skal betales til sammen 1,7 millioner kroner i oppreisning til ofrene. (dagbladet.no 27.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ny sjokkrapport om barnevern og Nav. Lovbrudd i 22 av 33 tilsyn. Barnevernsungdom sviktes.

(Anm: Ny sjokkrapport om barnevern og Nav. Lovbrudd i 22 av 33 tilsyn. Barnevernsungdom sviktes. - Som velferdssamfunn kan vi ikke rolig se på at sikkerhetsnettet svikter sårbare unge på denne måten, skriver Helsetilsynet i en rapport publisert fredag. Landets fylkesmenn gjennomførte i 2019 tilsyn med barneverntjenestens arbeid med ettervern og samarbeidet barnevernet og Nav har om unge med behov for hjelp i overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Fylkesmennene gjennomførte 33 tilsyn. Totalt ble barnevernet i 49 kommuner og 37 Nav-kontorer undersøkt. Det ble påpekt lovbrudd i 22 av tilsynene, altså i to av tre tilsyn. Lovbruddene gjelder enten en eller begge tjenestene, og flere av lovbruddene handler om samarbeidet mellom tjenestene, opplyser Helsetilsynet. (dagbladet.no 7.6.2020).)

(Anm: Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2019 med ettervern og samarbeid mellom barnevernet og Nav. RAPPORT 2/2020 APRIL 2020 «En dag – så står du der helt aleine». RAPPORT 2/2020 APRIL 2020 (helsetilsynet.no).)

- Ny barnevernsrapport: Ni barnevernsfloker som må løses.

(Anm: Ny barnevernsrapport: Ni barnevernsfloker som må løses. Etter Dagbladets omfattende avsløringer om svikt i institusjonsbarnevernet, bestilte barneministeren gransking. Funnene er nedslående. (…) Samlet utføres over 13 000 årsverk i barnevernet, og noe under 5 000 av disse utføres på institusjonene. Institusjonene beslaglegger en stor andel av ressursene i barnevernet, både målt i antall ansatte og i kroner og øre. Særlig det siste. 3,9 milliarder kroner, 53 prosent av den totale pengepotten gikk i 2019 til kjøp og finansiering av institusjonsplasser. Dette til tross for at institusjonsplassene omfatter en liten andel av barn og unge som til enhver tid er under barnevernets omsorgsansvar, bare rundt åtte prosent. - Endringer som øke kvaliteten og effektiviteten i institusjonsbarnevernet, vil ikke bare ha stor betydning for barn og unges trivsel og utvikling, men vil kunne få store økonomiske konsekvenser og frigjøre ressurser til annet arbeid for barn og unge i en vanskelig situasjon, påpeker granskerne. (dagbladet.no 5.7.2020).)

- Nå slår Helsetilsynet barnevernsalarm. Statens helsetilsyn mener at svikten i barnevernet er så omfattende og alvorlig at omorganisering kan være nødvendig.

(Anm: Nå slår Helsetilsynet barnevernsalarm. Statens helsetilsyn mener at svikten i barnevernet er så omfattende og alvorlig at omorganisering kan være nødvendig. Statens helsetilsyn finner situasjonen i norsk barnevern så alvorlig at de er i tvil om at tiltakene som til nå er iverksatt knyttet til kompetanseheving, styrket samarbeid mellom barnevernet og helsetjenesten og kvalitetsbedring er tilstrekkelig, skrev Dagbladet i går. EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Onsdag publiserte Helsetilsynet en ny rapport om Hanne og «Marie» fra Vestlundveien ungdomssenter som ble narkomane i barnevernet og seinere døde. Helt avslutningsvis i rapporten skriver Statens helsetilsyn følgende: «Ut fra den omfattende svikten som er beskrevet, finner vi likevel grunn til å spørre om kvaliteten i barnevernstjenestene og i barnevernsinstitusjonene er så svak at det må vurderes mer radikale grep for å heve kvaliteten opp på et akseptabelt nivå». (dagbladet.no 12.6.2020).)

- Oppsiktsvekkende og opprørende. (- Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Marius Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern.) (- Hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.)

(Anm: Geir Kjell Andersland, advokat. Norsk barnevern og menneskerettighetene. Oppsiktsvekkende og opprørende. Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Marius Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern. I Dagbladets nettutgave 16. desember gjengis noen oppsiktsvekkende uttalelser fra advokat Marius Emberland, ansatt hos regjeringsadvokaten. - Norge taper alle barnevernssakene I et foredrag i november for en forsamling av psykologer, som påtar seg oppdrag som sakkyndige i barnevernssaker, skal han ha hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. (dagbladet.no 26.12.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede barn har større risiko for misbruk enn barn uten utviklingshemninger

Empathy, realistic expectations key to raising a child with disabilities and avoiding abuse (Empati, realistiske forventninger nøkkelen til å oppdra et barn med utviklingshemming og unngå misbruk)
medicalnewstoday.com 17.7.2014
Children with developmental disabilities are at higher risk for abuse and neglect from parents than children developing at a typical rate. So far, there was little evidence of specific parental behaviors that were associated with the risk, but a SLU study finds inappropriate expectations and lack of empathy play a significant role in triggering the risk.

Debra Zand, Ph.D., associate professor of pediatrics at Saint Louis University and the principal investigator of the project, conducted the study in a small group of parents in St. Louis with 67 participants. Findings of the study were published in Clinical Pediatrics.

"We already know that children with delayed or developmental problems are at 1.7 times greater risk for abuse than children without disabilities. In this study, we wanted to investigate areas of a parent's behavior or reaction that might increase this risk," Zand said. (…)

- Menneskerettigheter for utviklingshemmede. (- Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter.) (- Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket.)

(Anm: KOMMENTAR: UTVIKLINGSHEMMEDE FAMILIER. Menneskerettigheter for utviklingshemmede. Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. (…) Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket.» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.)

(Anm: Minister admits to “dysfunctional” NHS care for child and adolescent mental health. BMJ 2014;349:g4669 (17 July 2014).)

- Hva er riktig medisin for barnevernet? Tore Nyseter tidl. barne­vernsarbeider sosialsjef og leder av FOU-avd. i KS. Bufdir-direktør Mari Trommald hevder 3. juni at det er feil medisin å stille barneverns­ansatte personlig ansvarlige når det begås offentlig omsorgssvikt i barnevernet.

(Anm: Hva er riktig medisin for barnevernet? Tore Nyseter tidl. barnevernsarbeider sosialsjef og leder av FOU-avd. i KS. Bufdir-direktør Mari Trommald hevder 3. juni at det er feil medisin å stille barneverns­ansatte personlig ansvarlige når det begås offentlig omsorgssvikt i barnevernet. Hun mener at ansvaret ligger hos fylkesnemndene, domstolene og kommunens ledelse, og at Bufdir må ta sin del av ansvaret. Men hvem i det offentlige skal stå til ansvar for et barns ødelagte liv? Når et barn blir utsatt for overgrep, inntrer det straffereaksjoner. Offentlige overgrep må også møtes med reaksjoner. Omsorgsovertagel­ser er kompliserte og sammensatte. Det som slår en, er at et statlig fagdirektorat ikke har et kvalitetssikringssystem som kan hindre offentlig omsorgs­svikt. Rettslig behandling gir ingen garanti for kvalitative og riktige avgjørelser. Direktøren overser at når barnevernet og sakkyndige treffer sine konklusjoner på sviktende faglig grunnlag, er det premisser som følger saken både i fylkesnemnd og i rettssystemet. Hovedproblemet er utilstrekkelig og manglende kompetanse. (...) Trommald beskriver barnevernsarbeidere som saksbehandlere. De er først og fremst menneskebehandlere. Den formelle behandlingen er fullstendig avhengig av kompetent faglig vurdering og utredning. Utdanningen i dag har et snevert faglig grunnlag. Forslaget til masterutdanning gir ikke løfter om endring. Barnevernets medisin er å etablere en kompetent tverr­faglig tilnærming.(aftenposten.no 10.6.2020).)

- Norsk forsker har ikke dokumentert at koronaviruset ble skapt i laboratorium.

(Anm: BARNEVERNSKANDALEN I SAMNANGER: Vil rettsforfølge fylkesnemnd, tingrett og tidligere barnevernsjef. SAMNANGER (TV 2): Kommunen vil gå rettens vei etter knusende kritikk i behandlingen av flere barnevernssaker. Det ble en opprivende og lang debatt mellom de to fløyene i kommunestyret i ettermiddag. Saken sto mellom de som ønsket å gå til erstatningssak mot en tidligere barnevernsjef, tingrett og fylkesnemnd, og de som mente vedtaket er forhastet eller for strengt. Kommunestyrets flertall vedtok i dag å forsøke og rettsforfølge arbeidet i en barnevernsak, i kjølvannet av granskingen av tre store barnevernssaker. (tv2.no 11.6.2020).)

- Barnevern. Varsler unikt oppgjør med barnevernet. Kommune vurderer å saksøke tidligere ansatte etter knusende granskingsrapport.

(Anm: Barnevern. Varsler unikt oppgjør med barnevernet. Kommune vurderer å saksøke tidligere ansatte etter knusende granskingsrapport. VURDERER SØKSMÅL: Ordfører Knut Harald Frøland i Samnanger kommune er rystet over barnevernsavsløringene. Nå har kommunestyret vedtatt å utrede muligheten for å reise søksmål mot tidligere involverte offentlige ansatte. - Jeg synes det er stygt og hjerteskjærende. Det er verre enn økonomisk underslag, fordi det er menneskeskjebner det er snakk om, sier ordfører Knut Harald Frøland (Bygdelista) i Samnanger kommune i Vestland til Dagbladet. Han snakker om den knusende granskingsrapporten om barnevernet som havnet på kommunens bord 15. april. Bak den uavhengige granskingen, som ordføreren måtte bruke sin dobbeltstemme for å få gjennomslag for, står mangeårig barnerettsadvokat Thea Totland i Barneadvokatene og advokat Geir Kjell Andersland, mangeårig fylkesnemndsleder og tidligere regiondirektør i Bufetat. (dagbladet.no 2.5.2020).)

- Kommune vil saksøka tidlegare barnevernssjef: Barnevernstilsette fryktar for framtida.)

(Anm: Kommune vil saksøka tidlegare barnevernssjef: Barnevernstilsette fryktar for framtida. Tilsette i barnevernet vil bryta samarbeidet med kommunen som vurderer å gå til sak mot ein tidlegare barnevernsleiar. Bergen kommune kallar nabokommunen inn på teppet. (nrk.no 12.6.2020).)

- Barnevernet støttet familier som ville sende barn til koranskole. (- Ekspertgruppen er sterkt kritisk til hvordan myndighetene stiller opp for barn og unge som sendes til utlandet mot sin vilje.)

(Anm: Barnevernet støttet familier som ville sende barn til koranskole. Regjeringen og barnevernet gjør en for dårlig jobb med å forhindre at barn og unge blir tvangssendt til koranskoler, blir det fastslått i fersk rapport. (…) Ekspertgruppen er sterkt kritisk til hvordan myndighetene stiller opp for barn og unge som sendes til utlandet mot sin vilje. Regjeringens kartlegging er en del av arbeidet som ble satt i gang som en konsekvens av NRKs avsløring om ungdom som blir etterlatt på koranskoler i Somalia og Kenya.(nrk.no 25.5.2020).)

– Det er viktig at ikke flere barn blir passet av henne. Dagmammaens politiattest fortalte ikke sannheten. (- Dagmammaens politiattest fortalte ikke sannheten.)

(Anm: – Det er viktig at ikke flere barn blir passet av henne. Dagmammaens politiattest fortalte ikke sannheten. (…) Kontantstøttebarna NRK har tidligere rettet søkelyset på dagmammabransjen og avslørt omfattende svart dagmammavirksomhet i Oslo-området. Men i denne saken handler det ikke om foreldrenes skuffelse eller ansattes lønn. Det handler om barnas sikkerhet. For hvem sikrer at barna er trygge? Og hva viser egentlig en politiattest? Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med dagmammabransjen. Men siden ingen har registrert seg som dagmamma, er det heller ikke gjort noe tilsyn. NRK har sett en rekke kontrakter og e-poster mellom kvinnen og småbarnsforeldrene. Hun har operert med dagsatser, timebetaling og klippekort. Hun har referert til kontantstøtteordningen, og foreslått en minimumsbetaling på 7.500 kroner per barn. Dokumentene viser at flere foreldrepar ikke har fått det de har betalt for. I forliksrådet har hun blitt dømt til å betale tilbake penger til misfornøyde foreldre. (nrk.no 15.6.2020).)

- De forsiktige barnas raseri. De klamrer seg til foreldrenes bukseben. De kan få plutselige raseriutbrudd. Forsiktige barn blir ofte sett på som unormale. Det er en total feilslutning.  

(Anm: Hedvig Montgomery, psykolog og familieterapeut. De forsiktige barnas raseri. De klamrer seg til foreldrenes bukseben. De kan få plutselige raseriutbrudd. Forsiktige barn blir ofte sett på som unormale. Det er en total feilslutning.  Barn som ikke vil i bursdag, som gråter ved levering i skoleporten, og som bryter sammen av selv en liten endring i søndagens dagsplan. Hva er det som skjer? Foreldre vil så gjerne ha barn som er likefremme, som vinker «ha det» med trygghet og glede – det oppleves som uttrykk for selvtillit og et trygt hjem. Men det er ikke nødvendigvis uttrykk for at noe er galt, at noen barn bruker lengre tid på å bli varme i trøyen. (…) Voksne kan velge, det kan ikke barn Hva som gjør at noen barn trives best med ro og forutsigbarhet, er ikke så godt å si. I over 60 år har det vært forsket nettopp på disse forsiktige barna, det er ikke akkurat noe nytt fenomen. Vi regner med at ca. 20 prosent av barn (og voksne!) faller inn i denne gruppen. Det er like vanlige hos gutter som hos jenter, og ofte vanskeligere å bære for gutter siden det ikke passer inn i den typiske gutterollen. Voksne kan ofte velge sine venner, jobb, sine aktiviteter og dermed få et liv som passer dem godt. Barna har derimot få valg, de må være «som alle andre» og passe inn i den klassen de tilfeldigvis har havnet i. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- Høyre-Tetzschner: – En dårlig idé å gi barn klagerett til FNs barnekomité.

(Anm: Høyre-Tetzschner: – En dårlig idé å gi barn klagerett til FNs barnekomité. Det er en dårlig idé og unaturlig å gi barn en individuell rett til å klage til FNs barnekomité, mener Høyre-politiker Michael Tetzschner. Reaksjonene har vært mange og sterke etter at Regjeringen fredag gikk inn for at norske barn ikke skal få rett til å klage til FNs barnekomité. (aftenposten.no 5.10.2016).)

- Støre må snu. Skuffelsen blant Ap-folk var stor da partileder Jonas Gahr Støre sa nei til oppfordringen fra 19 tidligere statsråder og statsministre fra Ap, SV, Sp, KrF, Venstre og Høyre om evakuering av flyktningbarn fra Moria-leiren i Hellas.

(Anm: Støre må snu. Skuffelsen blant Ap-folk var stor da partileder Jonas Gahr Støre sa nei til oppfordringen fra 19 tidligere statsråder og statsministre fra Ap, SV, Sp, KrF, Venstre og Høyre om evakuering av flyktningbarn fra Moria-leiren i Hellas. Spesielt var det mange som reagerte på at Aps talsperson havnet i samme politiske selskap som Frp og Høyre, da spørsmålet ble diskutert i NRKs Debatten. Ap har ikke noe å gjøre i et slikt selskap. Spesielt ikke sammen med Frps Sylvi Listhaug. Ap-lederen sa til Aftenposten før helgen at det er mest solidarisk og mest rettferdig å hjelpe dem, også barnefamilier, som står på FNs liste over kvoteflyktninger. (dagsavisen.no 20.4.2020).)

- Moral i Moria.

(Anm: Moral i Moria | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Det er ikke penger nok til å hjelpe alle som er i nød. Det er ikke umoralsk å tenke på hvordan de brukes. Situasjonen i flyktningleiren Moria på Lesbos og i andre leirer på de greske øyene er håpløs. Nå øker presset for at Norge, i likhet med ti andre europeiske land, skal bistå ved å hente ut barn og ungdommer som er alene i leirene. (…) Europeisk solidaritet Det finnes en annen god grunn for at Norge allerede bidrar med vesentlig støtte til Hellas. Norge er gjennom Schengen en del av EU-landenes felles flyktningpolitikk. Slik har Norge et medansvar. Bryter systemet sammen i Hellas, får det konsekvenser også for oss. Det er et argument for å bidra mer. Om Norge i tillegg slutter seg til de ti EU-landene, forutsatt at de gjør hva de har lovet, og henter ut 20–30 enslige mindreårige, kan det være verdt det. For samarbeidets skyld. Det er mer en politisk avveining enn en moralsk. Det gjør den ikke mindre viktig. Det er behov for europeisk solidaritet. (aftenposten.no 21.4.2020).)

- Høyre-topp ut mot «påskeopprøret» fra tidligere statsråder. Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner kritiserer oppropet fra 19 eksstatsråder. (– Fører til forskjellsbehandling og gal bruk av ressursene, sier han.) (- Jeg sier at denne aksjonismen muligens medvirker til at noen enkeltpersoner føler seg bedre.)

(Anm: Høyre-topp ut mot «påskeopprøret» fra tidligere statsråder. Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner kritiserer oppropet fra 19 eksstatsråder. – Fører til forskjellsbehandling og gal bruk av ressursene, sier han. Søndag skrev Aftenposten at 19 tidligere statsråder fra Ap, SV, Sp, KrF, Venstre og Høyre har signert et opprop som ber norske myndigheter hente barn fra greske flyktningleirer til Norge. Michael Tetzschner (H) mener at «slike aksjonsutspill er med på å fragmentere både utenrikspolitikken og den humanitære politikken». (…) Han erkjenner at det «kan høres ut som et hardt budskap ikke å imøtekomme enkeltutspill». – Men vårt forvaltningssystem må sikre den mest effektive pengebruken for å opprettholde legitimitet over tid, sier Tetzschner. (…) – Ytringsfrihet for alle - Les også: Slik er livet i Moria-leiren Blant underskriverne er tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF), utenriksminister Knut Vollebæk (KrF), justisminister Odd Einar Dørum (V), kulturminister Anne Enger (Sp) og arbeidsminister Victor Norman (H). – Det er personer med stor innsikt, blant annet i utenrikspolitikk, som står bak oppropet? – Det er ytringsfrihet for alle, også for dem som ikke lenger sitter med ansvar. Jeg har notert at det er mange av de samme som tok til orde for å hent hjem IS-kvinnen og hennes barn, som ut fra kunnskap om bakenforliggende forhold var en lite effektiv måte å drive humanitær virksomhet på, når man tenker på hvor mye ressurser som ble brukt. – Det kan se ut som om avslag om medisinsk hjelp ble brukt i et spill mot Norges myndigheter for å presse frem løsninger helt utenom det som er vanlig for norsk utenrikstjeneste, sier han. (…) – Tar du et generaloppgjør med aksjonistene Bondevik, Vollebæk og Dørum? – Jeg tar ikke oppgjør med noen. Jeg sier at denne aksjonismen muligens medvirker til at noen enkeltpersoner føler seg bedre. Men det man må, i tillegg til effektiv humanitær innsats, er å bidra til å løse de grunnleggende forholdene i disse landene, som er sammenbrutte stater og som kollapser mens FN sitter og ser på. Det er det store bildet, sier Tetzschner. (aftenposten.no 16.4.2020).)

- Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine.

(Anm: Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine. Forbrukarrådet er bekymra for kjennskapen kommunane har til kvaliteten i barnehagar, SFO, sjukeheim og heimehjelp. – Når nettsidene manglar informasjon om tilfredsheita til brukarane, er det nærliggande å tru at desse undersøkingane ikkje blir utførte, eventuelt at dei hamnar i skuffen, seier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukarrådet. (…) Sjekk av brukerundersøkelser på kommunenes nettsider 2019 (forbrukerradet.no 23.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- KRAV TIL ERNA SOLBERG: – Bruken av tvang mot barn må granskes.

(Anm: KRAV TIL ERNA SOLBERG: – Bruken av tvang mot barn må granskes. Gro Hillestad Thune har vært medlem av den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i en årrekke. Nå ber hun regjeringen oppnevne et internasjonalt ekspertutvalg for å granske barnevernets bruk av tvang. Det skriftlige forslaget ble levert til Statsminister Erna Solberg under et møte i forrige uke. Hillestad Thune har i en årrekke varslet norske myndigheter om systemfeil i barnevern og rettsvesen. Menneskerettsjuristen mener hovedproblemet er for dårlig kontroll av tvangsbruken, og stiller seg svært kritisk til at det i en del akutt-saker benyttes politi for å hente ut barn. (tv2.no 21.2.2020).)

- Økning i tvangsbruk på barneverninstitusjoner. (- I en ny rapport oppsummerer Helsetilsynet omfanget av tvangsbruk i barneverninstitusjoner og klagebehandlingen av tvangsbruk i 2019.)

(Anm: Økning i tvangsbruk på barneverninstitusjoner. I en ny rapport oppsummerer Helsetilsynet omfanget av tvangsbruk i barneverninstitusjoner og klagebehandlingen av tvangsbruk i 2019. Den samlede tvangsbruken på barneverninstitusjoner økte med 7 prosent på landsbasis mellom 2018 og 2019. Tvangen ble som ble brukt oftest mot barn på barneverninstitusjon, er rusmiddeltesting, tvang i akutte faresituasjoner og begrensninger i adgangen til å bevege seg. I årets rapport presenteres også en kartlegging som viser hvor mye tvang enkelte barn utsettes for. (helsetilsynet.no 11.3.2021).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. Er det tydelig mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep, skal dette meldes videre til politi eller barnevern. Men ofte er mistanken mer vag, og de som er urolig for et barn, kan ha behov for å drøfte saken. En ny rapport fra Norce viser at de tverrfaglige rådgivningsteamene er en viktig støtte, men at det er for få av dem. Det er også store forskjeller i tilbudet fra landsdel til landsdel. Av totalt 34 team er de fleste i Hordaland og Rogaland. (…) Her er ekspertteamene Disse kommunene har tverrfaglige rådgivningsteam: Hordaland: Bergen, Samnanger, Os, Osterøy, Vaksdal, Kvam, Eidfjord, Ulvik, Ullensvang, Odda, Jondal, Kvinnherad, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje Akershus: Lørenskog Rogaland: Klepp, Sauda, Sola, Stavanger, Time, Sandnes, Gjesdal, Randaberg, Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy, Eigersund, Bjerkreim, Lund, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Forsand Nordland: Vestvågøy, Vågan I regi av Statens barnehus: Tromsø, Oslo, Hamar, Bodø, Trondheim, Moss, Sandefjord I regi av Bufetat: Førde, Agder-kommunene (nrk.no 23.7.2019).)

- Sykehusene mangler barn med uforklarlige blåmerker og sår.) (- Vanligvis undersøker hun og kollegene mellom 10 og 15 barn for skader etter vold og overgrep hver uke.) (- De siste to ukene har de kun hatt ett barn til undersøkelse.) (- BEVIS FORSVINNER: – Sår og blåmerker er ferskvare, så det skal ikke gå så mange dager før man ikke finner skader man ellers ville funnet, sier lege Arne Kristian Myhre.)

(Anm: Sykehusene mangler barn med uforklarlige blåmerker og sår. Etter at skolene og barnehagene stengte på grunn av koronakrisa, har sykehusene undersøkt langt færre barn utsatt for vold og overgrep. Fagfolk er nå veldig bekymra. Sykehus over hele landet mangler barn. Barn med uforklarlige blåmerker og sår. Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. – Vi er veldig bekymret over det vi opplever for tiden, sier seksjonsleder og barnelege Cathrine Monrad Hagen ved Sosialpediatrisk seksjon på Oslo Universitetssykehus (OUS). Vanligvis undersøker hun og kollegene mellom 10 og 15 barn for skader etter vold og overgrep hver uke. De siste to ukene har de kun hatt ett barn til undersøkelse. Flere av de store sykehusene her landet forteller om det samme. - Vil du melde fra om vold eller overgrep kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du finner også informasjon her. (…) Stor bekymring Etter at skolene og barnehagene ble stengt har både lærere, politi og andre fagfolk uttrykt sterk bekymring for barn som har det vanskelig hjemme. Kunnskapsminister Guri Melby har derfor understreket at skoler også kan holde åpent for sårbare barn, i tillegg til barn med foreldre i samfunnskritiske jobber. Samtidig er det nedsatt en ekspertgruppe som skal se hvordan såbare barn kan fanges opp og få hjelp. (nrk.no 30.3.2020).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. (- Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Samnanger kommune brøt barnevernloven – vil gi tre barn oppreisning.

(Anm: Ny rapport: Samnanger kommune brøt barnevernloven – vil gi tre barn oppreisning. Kommunen vil gi en familie en uforbeholden unnskyldning og tre barn økonomisk oppreisning etter en knusende granskingsrapport om barnevernet. – En veldig alvorlig sak, sier ordføreren. BESTILTE GRANSKING: – Jeg er glad for at sannheten nå er kommet fram. Rapporten støtter det som har kommet fram i samtaler med familiene, sier ordfører Knut Harald Frøland. (nrk.no 15.8.2019).)

- DEBATT: Barn i rettsvesenet. Barn mangler rettssikkerhet. Det er vanskelig å høre barn. De temaer barnet skal snakke om er dessuten også antakelig svært vanskelige. I rettsvesenet er kontradiksjon, åpenhet og mulighet for kontroll viktige prinsipper. Parter, tiltalte, fornærmede og vitner må som hovedregel møte opp i retten og avgi en muntlig forklaring.

(Anm: Anne Hazeland Tingstad, Advokat, Matrix Advokater. DEBATT: Barn i rettsvesenet. Barn mangler rettssikkerhet. Det er vanskelig å høre barn. De temaer barnet skal snakke om er dessuten også antakelig svært vanskelige. I rettsvesenet er kontradiksjon, åpenhet og mulighet for kontroll viktige prinsipper. Parter, tiltalte, fornærmede og vitner må som hovedregel møte opp i retten og avgi en muntlig forklaring. Rettssaker går som hovedregel for åpne dører der publikum kan komme og gå som de selv ønsker. (dagbladet.no 26.1.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Hadde ansvaret for barnevernet – tiltalt for overgrep mot barn.

(Anm: Hadde ansvaret for barnevernet – tiltalt for overgrep mot barn. Jus. En tidligere kommunalsjef med ansvar for barnevernet i Sandefjord er tiltalt for gjentatte seksuelle overgrep mot to gutter. Strafferammen er 21 års fengsel. (kommunal-rapport.no 12.2.2020).)

- Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (- Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.)

(Anm: Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Andelen personer med intellektuell funksjonshemming i Storbritannia som er blitt behandlet med psykotropiske legemidler overstiger langt andelen med registrert psykisk sykdom, ifølge en studie publisert av The BMJ i dag. The BMJ Press Release 2 September 2015.)

- Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin.

(Anm: Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt som tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin. (Child victims of the chemical cosh: Boy who killed himself after taking Ritalin.) (- "Disse unge barn tar kraftige, potensielt avhengighetsskapende legemidler, og ingen vet hva som vil skje med hjernen deres i fremtiden," advarte han. Association of Educational Psychologists forlangte forrige uke en nasjonal gjennomgang av bruken av Ritalin og lignende legemidler på barn.) (- Generalsekretær Kate Fallon uttalte at: ‘Faren er at vi er avhengige av denne “quick fix” for barn med tilstander som ADHD, som ofte betyr en resept på Ritalin. (dailymail.co.uk 13.6.2011).)

- Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig.

(Anm: Én som bryr seg kan være nok. Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. (…) Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. Når barn lever med uro, utrygghet, svik eller overgrep, bruker barnet kreftene sine på tilpasning og mestring av livet, fremfor livsglad utforskning. Både det som skjer hjemme, på skolen og det som skjer inne i barnet selv, skal håndteres. Og det er ikke lett å gjøre alene. (dagsavisen.no 9.3.2020).)

- Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko".

(Anm: Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko" (- Antipsykotika er utbredt i omsorgsboliger, sykehjem og sykehus, men kritikere hevder de er ofte gitt for å berolige pasienter for å gjøre dem lettere å ha med å gjøre snarere enn at de har medisinsk nytte. (telegraph.co.uk 24.2.2012).)

- Voldelig og ikke-voldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser.

(Anm: Violent and non-violent crime against adults with severe mental illness (SMI) (Voldelig og ikkevoldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser) Konklusjoner Mennesker med SMI har en kraftig økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet og tilhørende sykelighet. Voldsforebyggende tiltak bør være spesielt fokusert på mennesker med SMI. (Conclusions People with SMI are at greatly increased risk of crime and associated morbidity. Violence prevention policies should be particularly focused on people with SMI.) British Journal of Psychiatry 2015;206(4) (Published 1 April 2015).)

- NY BARNEVERNSRAPPORT: – Dagens tilbud er ikke godt nok.

(Anm: NY BARNEVERNSRAPPORT: – Dagens tilbud er ikke godt nok. Barneombudet etterlyser et kompetanseløft i barnevernstjenesten. Fredag leverte hun en ny rapport til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Fredag overleverte barneombud Inga Bejer Engh en ny rapport om barnevernsinstitusjoner til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). – Gjennomgangen viser at det i mange saker mangler en god og bred vurdering av barnets omsorg og hjelp før de flytter til en institusjon, sier Engh til TV 2. I rapporten «De tror vi er shitkids» har barneombudet snakket med 39 ungdommer som bor eller har bodd på institusjon, gått gjennom 77 barnevernssaker og besøkt 17 institusjonsavdelinger. (…) Private aktører bekymrer Engh mener at bruken av private aktører svekker muligheten til å bygge et godt fagmiljø. – For de ungdommene med størst utfordringer har man i liten grad offentlige tilbud. Staten må i større grad ta ansvar for å bygge ut et godt fagmiljø, sier hun. Engh peker på at private selskaper ikke samarbeider på samme måte som de offentlige. (tv2.no 17.1.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevernet fikk kritikk i en ny rapport. Så gikk statens spinndoktorer løs på den. Kunsten å fortelle halvparten av historien har sjelden blitt bedre utført. En rapport skrevet av konsulentfirmaet Oslo Economics, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, ser tilsynelatende ut til å friskmelde barnevernet. (dn.no 23.1.2020).)

– Alle barn har rett til å klage til EMD. (- Alle barn, uavhengig av alder, har rett til å klage til EMD.) (- Norske myndigheter, verger eller foreldre kan ikke nekte barnet å klage på egen hånd.)

(Anm: Mons Oppedal, Professor dr. juris (em), OsloMet. Alle barn har rett til å klage til EMD. I et debattinnlegg i Aftenposten 18. november kritiserer advokatfullmektig Ann Kathrin Nordbø og advokat Maria Cabrera Stråtveit Norge for ikke å slutte seg til en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen. Denne protokollen gir barn en individuell klagerett over brudd på konvensjonen. Denne protokollen gir barn en individuell klagerett over brudd på konvensjonen. Jeg slutter meg gjerne til kritikken. Det er viktig at Norge endrer kurs! Imidlertid skriver de følgende om barns rett til å klage over menneskerettsbrudd til Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg (EMD): «Sakene som skal behandles av EMD, omhandler foreldres klager mot det norske barnevernet. Norske barn har ikke tilsvarende klageadgang over menneskerettighetsbrudd som voksne i Norge.» Dette er feil. Alle barn, uavhengig av alder, har rett til å klage til EMD. Norske myndigheter, verger eller foreldre kan ikke nekte barnet å klage på egen hånd. Barn i andre land har reist saker på egen hånd. Se for eksempel Nielsen mot Danmark 1988 (appplication number: 10929/84), A mot Storbritannia 1998 (appplication number: 25599/94) og Z med flere mot Storbritannia 2001 (appplication number: 29392/95). Nielsen var 13 år da han reiste sak, A var 10 år, og de fire barna i den siste saken var mellom 6 og 13 år. Nielsen tapte knepent. A og Z med flere vant. Dette viser at EMK ikke bare er foreldrenes konvensjon: Den er alle menneskers konvensjon, og barn er mennesker! Her har jurister med engasjement for barns rettigheter et stort ansvar. Barn har rett til å klage til EMD! (aftenposten.no 27.11.2019).)

(Anm: Flere samtaler og meklinger med barn på familievernkontorene (ssb.no 17.12.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet.

(Anm: Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet. – Det norske systemet bør bli endret etter dommen mot Norge ved Menneskerettsdomstolen, sier den franske advokat Grégory Thuan Dit Dieudonné. (aftenposten.no 26.11.2019).)

- Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. (- Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet.) (- Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest.) (– Ny trend.) (- Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. )

(Anm: Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. Frode Andreassen i Arrestseksjonen i Oslo erkjenner at det «dessverre skjer for ofte». GLATTCELLE: Et arrestrom, eller såkalt glattcelle, i Kirkenes fra 2018. Økningen av antallet barn som blir satt i politiarrest har økt den siste tiden. Økningen ser også ut til å fortsette i 2019, viser tall fra Politidirektoratet. Anders Cameron, seniorrådgiver i Barneombudet, advarer mot konsekvensene av å holde barn innelåst. – Arrest, og særlig glattcelle, er skadelig etter ganske kort tid. Det vet vi. Derfor er det viktig at det tallet holdes lavt. Merete Johansen, ledende arrestforsvarer i sentralarresten i Oslo, sier mange reagerer sterkt på å bli plassert i glattcellene. Inventaret består i hovedsak av en brisk, et toalett av stål og et callinganlegg. I tillegg har de innelåste tilgang til rent vann. – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. (…) – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. – Ytterste konsekvens Etter flere års nedgang i antall barn som havner i politiarrest, er tallene igjen økende. Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet. Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest. Seksjonsleder i Politidirektoratet Elisabeth Rise sier dette er noe man forsøker å unngå. (…) – Ny trend Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. (nrk.no 23.1.2020).)

- Rapport om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og klager. (- Fylkesmannen får gjennom sin rolle som tilsyns- og klagemyndighet informasjon om hvor mye tvang og hvilken tvang som utøves overfor barna som bor på barnevernsinstitusjon.)

(Anm: Rapport om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og klager. (…) Det er registrert totalt 6655 tvangstiltak i 2017, og totalt 7247 i 2018 på landsbasis. Fylkesmennene behandlet klager på 492 av disse i 2017, 487 i 2018.  Barna som klager får medhold i 22 prosent av sakene både i 2017 og 2018. Det klages mest på når barneverninstitusjonen bruker tvang i akutte faresituasjoner og begrenser bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler. (helsetilsynet.no 21.10.2019).)

- Barnevernet vet ikke nok om barna de tar ut av hjemmet. Dobbel omsorgssvikt for sårbare barn.

(Anm: Barnevernet vet ikke nok om barna de tar ut av hjemmet. Dobbel omsorgssvikt for sårbare barn. | Inga Bejer Engh, barneombud. Barn som flyttes ut av hjemmet, må få rett til å få undersøkt helsen. I sin nyttårstale 1. januar i år etterlyste statsminister Erna Solberg flere suksesshistorier i barnevernet. Hva må regjeringen gjøre i 2020 for at dette skal bli en realitet? Hvert år opplever mange barn så alvorlig omsorgssvikt i hjemmet at de må flyttes i fosterhjem eller på institusjon. Gjennom mine år som dommer, og nå som barneombud, har jeg møtt mange av disse barna. Ofte har jeg stilt meg spørsmålet: Hvordan skal barnet få god nok omsorg når nye omsorgsgivere ikke vet nok om hvilke behov barnet faktisk har? (aftenposten.no 17.12.2019).)

- Politiet fikk nei til å innføre varslingsplikt for barnevernet. Kripos ba om at barnevernet burde få en klar varslingsplikt overfor politiet, men har fått nei til dette fra Barne- og familiedepartementet.

(Anm: Politiet fikk nei til å innføre varslingsplikt for barnevernet. Kripos ba om at barnevernet burde få en klar varslingsplikt overfor politiet, men har fått nei til dette fra Barne- og familiedepartementet. Kripos-sjef Ketil Haukaas tar til orde for at en varslingsplikt for barnevernet bør lovfestes. Departementet har siden 2014 jobbet med ny barnevernslov. Loven skal etter planen legges fram i 2021, skriver Dagsavisen. Siden 2016 har Kripos i høringssvar oppfordret til at barnevernet i den nye loven skal få en klar plikt til å varsle politiet dersom de observerer forhold som bør utløse en slik varsling. Barne- og familiedepartementet (BFD) vil derimot ikke ta med forslaget fra Kripos videre i arbeidet med den nye loven. Dette mener Kripos er uheldig. Mens politiet har plikt til å varsle barnevernet dersom de ser omsorgssvikt på sine oppdrag, har ikke barnevernet en tilsvarende plikt til å melde fra til politiet. Forvaltningsloven åpner for at de ansatte lovlig kan bryte taushetsplikten, men de har ingen plikt til å gjøre dette. (aftenposten.no 16.12.2019).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Ny Kripos-rapport om vold mot små barn: – Blir ikke oppdaget.

(Anm: Ny Kripos-rapport om vold mot små barn: – Blir ikke oppdaget. Kripos mener barn utsettes for vold uten at det blir oppdaget, og sier tilbudet ved helsestasjonene må styrkes. I rapporten «Alvorlig vold mot små barn» har Kripos gjennomgått 90 straffesaker der det har vært mistanke om vold mot barn under fire år. Det er aldri tidligere gjort en systematisk gjennomgang av voldssaker mot små barn. (nrk.no 24.9.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Lørenskog-drapene: Kommunen bekrefter bekymringsmelding til barnevernet.

(Anm: Lørenskog-drapene: Kommunen bekrefter bekymringsmelding til barnevernet. Høsten 2019 mottok barnevernet en bekymringsmelding mot moren som er siktet for å ha drept barna sine i Lørenskog, bekrefter Rælingen kommune. Kommunen har selv bedt om granskning av barnevernets oppfølgning, skriver Romerikes Blad. – Rælingen kommune har bekreftet at de hadde bekymringsmelding mot mor fra høsten 2019 og har selv bedt Fylkesmannen granske deres oppfølgning i saken. Vi har bedt om at opplysningene inntas i politiets etterforskning, sier bistandsadvokat John Christian Elden til avisa. Den drapssiktede kvinnens forsvarer, Gunhild Lærum, vil ikke kommentere opplysningene. Enhetsleder for familie og helse i Rælingen kommune, Brynhild Belsom, vil heller ikke kommentere saken og viser til taushetsplikten. (aftenposten.no 31.7.2020).)

- DRAPSSIKTET MOR I LØRENSKOG ERKJENNER FAKTISKE FORHOLD. Kvinnen i 30-årene som er siktet for å ha drept de to barna sine i Lørenskog i juli, erkjenner forholdene, melder Romerikes Blad. Kvinnen er i tillegg siktet for å ha underslått barnas penger og for falsk forklaring.

(Anm: DRAPSSIKTET MOR I LØRENSKOG ERKJENNER FAKTISKE FORHOLD. Kvinnen i 30-årene som er siktet for å ha drept de to barna sine i Lørenskog i juli, erkjenner forholdene, melder Romerikes Blad. Kvinnen er i tillegg siktet for å ha underslått barnas penger og for falsk forklaring. – Den siktede har ønsket å samarbeide med politiet, og har forklart seg så langt hun makter å forklare seg. Det er helt tydelig at det har vært vanskelig for henne å gå inn på det straffbare forholdet. Den siktede erkjenner de faktiske forholdene, sier påtaleansvarlig Sonika Sharma-Sundheim til Romerikes Blad. Den endelige obduksjonsrapporten bekrefter at de to barna på ett og syv år døde av kvelning. Politiet sier etterforskningen går mot slutten. Den rettspsykiatriske undersøkelsen konkluderer med at kvinnen ikke var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og at hun er strafferettslig tilregnelig. (NTB) (vg.no 16.11.2020).)

- Aftenposten mener: Kommunen kan ikke ha eneansvar for mobbing i barnehagen.) (- Andre kommuner er små, og der kan i enkelte tilfeller ett og samme menneske være barnehageeier, barnehagemyndighet for både offentlige og private barnehager, skoleeier, leder for barnevernstjenesten og PPT.) (- Det gjør det vanskelig – eller kanskje snarere umulig – å skille mellom barnehageeier og klageinstans. Det må være en ufravikelig forutsetning.)

(Anm: Aftenposten mener: Kommunen kan ikke ha eneansvar for mobbing i barnehagen. Utkastet til ny barnehagelov inneholder nye og gode tiltak for å bedre de psykososiale forholdene for de minste barna. Når det gjelder klagemulighet, er det fortsatt litt å hente. (…) Problemet med det, er at kommunene er svært forskjellige. Noen er folkerike bykommuner med solid administrasjon. Andre kommuner er små, og der kan i enkelte tilfeller ett og samme menneske være barnehageeier, barnehagemyndighet for både offentlige og private barnehager, skoleeier, leder for barnevernstjenesten og PPT. Det gjør det vanskelig – eller kanskje snarere umulig – å skille mellom barnehageeier og klageinstans. Det må være en ufravikelig forutsetning. (aftenposten.no 23.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Avdekka alvorleg svikt: Barnevernet makulerte bekymringsmeldingar. – Det er kommunen si plikt å sikra at barna er trygge.

(Anm: Avdekka alvorleg svikt: Barnevernet makulerte bekymringsmeldingar. – Det er kommunen si plikt å sikra at barna er trygge. Det har ikkje Austevoll kommune gjort godt nok, seier fylkeslege Helga Arianson. Kommunen har fått ti dagar på seg til å svare kommunen på kva tiltak dei vil setje i verk. I rapporten frå tilsynet, som vart gjennomført i juni, konkluderer Fylkesmannen i Vestland med at kommunen har svikta alvorleg når det gjeld «å beskytte og hjelpe barn». Kommune har for dårleg handtering av bekymringsmeldingar om vald og seksuelle overgrep. Rådmann Bjarte Madsen seier Austevoll kommune tar rapporten på stort alvor. – Vi skal gå gjennom han punkt for punkt og lage ein tiltaksliste for å rette opp dei feila og manglane som Fylkesmannen har peikt på, seier han. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- 30–40 nyfødte tas fra foreldre hvert år. Svært få når frem med å klage på akuttplasseringene.

(Anm: 30–40 nyfødte tas fra foreldre hvert år. Svært få når frem med å klage på akuttplasseringene. Fra 2016 og frem til nå er 143 spedbarn fratatt foreldrene og akuttplassert av barnevernet rett etter fødsel. Flere av sakene som er klaget inn til Menneskerettsdomstolen, dreier seg om slike nyfødtplasseringer. Fredag skrev Aftenposten om Vibeke Morrissey og Ken Olsen, som har klaget sin barnevernssak inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Dom i saken blir offentliggjort tirsdag. Det er én av 30 norske saker som er til behandling i EMD. Datteren deres ble akuttplassert av barnevernet ni dager gammel, mens mor og barn bodde på et senter for foreldre og barn. De ble hentet dit fra barselavdelingen to dager etter fødselen. Klagen på akuttplasseringen ble ikke tatt til følge, og barnevernet overtok omsorgen for barnet da hun var fem måneder. Etter tre år fikk foreldrene datteren tilbake etter en lang kamp og to rettssaker. (aftenposten.no 18.11.2019).)

- Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen etter at Ken og Vibeke ble fratatt datteren i tre år: – En sår dom. (- Samtidig konkluderte en retten enstemmig i at menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ble brutt med hensyn til begrensningene mellom foreldrene og datteren.)

(Anm: Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen etter at Ken og Vibeke ble fratatt datteren i tre år: – En sår dom. Ken Olsen og Vibeke Morrissey er glade for at EMD har felt Norge for å begrense samværet deres med datteren, men synes det er sårt at de ikke mener det var feil å ta henne fra dem i utgangspunktet. – Det er en viktig prinsipiell dom med tanke for fremtidig saksbehandling i norsk barnevern, men vi mottok dagens dom med noe ambivalens. Det sier Ken Olsen til VG tirsdag, etter at den europeiske menneskerettighetsdomstolen for tredje gang dømte Norge for brudd i en barnevernssak. (…) I den ferske dommen konkluderer Den europeiske menneskerettighetsdomstolen med at Norge ikke har brudd konvensjonens artikkel 8 ved å plassere datteren deres i det offentliges omsorg. Samtidig konkluderte en retten enstemmig i at menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ble brutt med hensyn til begrensningene mellom foreldrene og datteren. (…) LES OGSÅ Norske foreldre ble fratatt datteren i tre år – Norge felt i menneskerettighetsdomstolen (vg.no 19.11.2019).)

- Til barnas beste. En ny barnelov bør ha delt bosted ved samlivsbrudd som utgangspunkt.

(Anm: Til barnas beste. En ny barnelov bør ha delt bosted ved samlivsbrudd som utgangspunkt. Hvert år opplever 20.000 barn at familier går i oppløsning og at foreldrene går fra hverandre. Det er en veldig tøff og svært sårbar tid for alle disse barna. Da skal de ikke samtidig oppleve at de blir frarøvet muligheten til å vokse opp hos begge foreldrene. I dag kan mor eller far ha økonomiske fordeler av å kjempe for at barnet kun skal bo hos en av dem. Flere økonomiske ordninger er innrettet på en måte som kan gi den ene forelderen incentiver til blant annet å si nei til dobbelt bosted. Dette gjelder bostøtte, overgangsstønad, skatt, barnetrygd og barnebidrag. Ved samlivsbrudd har barn rett til å ha samvær med begge foreldre. Barn trenger støtte og omsorg fra begge foreldre i oppveksten. For å gi alle barn en god barndom og en god oppvekst er trygg tilstedeværelse fra begge foreldrene det beste utgangspunktet. (nrk.no 13.4.2021).)

– Det er ikke bare i barnevernet barn skyves ut. (– Hvis noe kommer styrket ut av Frankfurt 2019, er det ikke den norske litteraturen, men det norske monarkiet.)

(Anm: KJERSTIN OWREN, Mobbeombudet i Oslo. Det er ikke bare i barnevernet barn skyves ut. I en artikkelserie i VG kan vi lese om barnevernsbarna som må bo isolert fra andre barn. Dette gjelder de mest sårbare barna i samfunnet, og i månedene eller årene frem til enetiltaket har mange av dem opplevd omsorgssvikt hjemme, hatt store vansker på skolen, og blitt rammet av nedbygging av barne- og ungdomspsykiatrien. Som kommentator Tone Sofie Aglen korrekt slår fast: Ingen tar ansvar for helheten. Dette er ikke en unik systembeskrivelse. Ansvarsfraskrivelse fra helheten i møte med sårbare barn eksisterer i andre instanser enn bare hos barnevernstjenesten; oftest når tidspress tvinger fram behov for effektive og tidvis kompromissbaserte tiltak som «virker» istedenfor å inneha et analytisk blikk på hva som påvirker. (vg.no 18.10.2019).)

- Camilla (19) bodde isolert i tre år: – Du blir syk av det. Camilla mener at hun ble syk av å bo isolert. Gjentatte ganger sa hun ifra om at hun ville bo med andre barn. Men hun opplevde ikke å bli hørt.

(Anm: Camilla (19) bodde isolert i tre år: – Du blir syk av det. Camilla mener at hun ble syk av å bo isolert. Gjentatte ganger sa hun ifra om at hun ville bo med andre barn. Men hun opplevde ikke å bli hørt. VG har i flere artikler fortalt historien om barnevernsbarna som bor isolert fra andre barn. En av dem er Camilla (19), som i tre år bodde isolert i tre forskjellige institusjoner. – Du blir syk av det. Hvis du allerede er syk, blir du enda sykere. Og hvis du ikke er syk, blir du det, sier hun til VG i dag. VG har fått innsyn i alle Camillas barnevernsdokumenter. Gjentatte ganger fortalte hun at hun hverken kunne eller ville bo alene. Men hun ble ikke hørt, slik alle barn i barnevernet har en lovfestet rett til.  (vg.no 10.10.2019).)

- Frykten for barnevernet. (- Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren.) (- Folk blir desperate.) (- De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser.) (- Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk. Det er også media og forskningsmiljøene.) (- Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig.)

(Anm: Gro Hillestad Thune, menneskerettsjurist, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Frykten for barnevernet. Mange er redde for represalier fra barnevernet. De sier til meg: «Vær så snill – slett alt jeg har sendt deg» og «Ta for all del ikke kontakt med saksbehandler!». Det offentlige Norge har så langt valgt å slå en stor tykk forsvarsring rundt barnevernet – som om det var et verdifullt nasjonalt klenodium. Avsløringer i media av brutal uforstand i enkeltsaker blir unnskyldt som uheldige unntak, skriver kronikkforfatteren. (…) Folk blir desperate Jeg vet dette fordi jeg i årevis har fått henvendelser fra mennesker som i sin desperasjon prøver å hente støtte, råd og hjelp nettopp fra menneskerettighetene. De aller fleste som tar kontakt begynner med å si: «Jeg trodde ikke slikt kunne skje i et land som vårt!». De beskriver nærmest Kafka-liknende opplevelser. Det jeg selv har fått innblikk igjennom å analysere saksdokumenter, kontakt med fagpersoner og så videre er ganske enkelt rystende, og til å grine av. (…) Min sørgelige erfaring er at det å varsle om menneskerettsbrudd og overgrep i helse- og sosialsektoren i verdens beste land å bo i, er som å snakke til veggen. Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn. Det er forvaltet av mennesker som har til oppgave å hjelpe barn, som antagelig selv tror det er det de gjør. Dette prøvde jeg å si fra om i en kronikk her på NRK Ytring for et par år siden. Typisk nok førte den ikke til et eneste lite pip i NRK og ikke et ord i noe annet medium. (…) Folkevalgte på Stortinget og i kommunene er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk. Det er også media og forskningsmiljøene. Det er liten oppmerksomhet på behovet for sikkerhet for dem velferdstjenestene er opprettet for å hjelpe. Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig. (nrk.no 13.9.2019).)  

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet kritiseres, men vi er flere som bærer ansvar for barnevernsbarna.

(Anm: Barnevernet kritiseres, men vi er flere som bærer ansvar for barnevernsbarna | Henriette K, Barne- og ungdomspsykiater, BUP Follo, Akershus universitetssykehus Sandven. Det er nemlig ikke bare barnevernet som svikter, det er det offentlige systemet. Barnevernet gjør faktisk så godt de kan med de ressursene de har, men bærer ikke ansvaret alene. Politikere, myndigheter og helsevesen må komme på banen, og det haster, skriver kronikkforfatteren. (aftenposten.no 20.10.2019).)

- Gi norske barn individuelle klagerettigheter!  På Den internasjonale barnedagen 20. november har Barnekonvensjonen 30-årsjubileum. (- I 2011 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til konvensjonen som gir barn som ikke får oppfylt sine rettigheter en individuell klagemulighet til en internasjonal instans.) (- Hittil har 52 land, flest vestlige land som Danmark, Finland og Tyskland, signert. Men ikke Norge.)

(Anm: Ann Kathrin Nordbø advokatfullmektig. Gi norske barn individuelle klagerettigheter!  På Den internasjonale barnedagen 20. november har Barnekonvensjonen 30-årsjubileum. Konvensjonen skal sikre barns menneskerettigheter og fremme at barnets beste kommer først i alle situasjoner hvor barn er involvert. I 2011 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til konvensjonen som gir barn som ikke får oppfylt sine rettigheter en individuell klagemulighet til en internasjonal instans. Hittil har 52 land, flest vestlige land som Danmark, Finland og Tyskland, signert. Men ikke Norge. I september 2016 uttalte daværende utenriksminister Børge Brende (H) at «Hovedårsaken til at Regjeringen ikke nå vil fremme forslag om norsk tilslutning til klageordningene, er at det er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser ordningene kan få for Norges politiske handlingsrom, og en mulig rettsliggjøring av politiske spørsmål». Vi synes ikke denne begrunnelsen for å avskjære norske barn for individuelle klagerettigheter holder vann, og mener at det er på høy tid at norske barn gis individuelle klagerettigheter. Vår erfaring er at det hjelper lite å ha en rettighet om denne ikke kan håndheves. Skredet av barnevernssaker til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), hvor mer enn 30 barnevernsklager nå venter på behandling og hvor Norge ble dømt i Strand Lobben-saken, viser med tydelighet behovet for bedre rettssikkerhet for norske barn. Norge er slett ikke best i klassen når det gjelder menneskerettigheter, selv om vi gjerne har ønsket å tro dette. Sakene som skal behandles av EMD, omhandler foreldres klager mot det norske barnevernet. Norske barn har ikke tilsvarende klageadgang over menneskerettighetsbrudd som voksne i Norge. Mange barn i Norge møter utfordringer når det gjelder ivaretagelse av menneskerettigheter, innenfor blant annet felt som helse, utdanning og barnevern. Rettshjelpstiltaket Barnas Jurists har stor og økende pågang. Om vi ønsker å være et land som tar våre barn på alvor, bør barnas internasjonale fødselsdag og Barnekonvensjonens 30-årsjubileum markeres ved å signere tilleggsprotokollen. Det er på høy tid. (aftenposten.no 17.11.2019).)

- Barnebarnet ble tvangsadoptert: – Jeg får ikke skjemme ham bort. Foreldre og besteforeldre fatter håp etter dommen mot Norge i Strasbourg, mens menneskerettighetsekspert krever at Stortinget gransker barnevernet.

(Anm: Barnebarnet ble tvangsadoptert: – Jeg får ikke skjemme ham bort. Foreldre og besteforeldre fatter håp etter dommen mot Norge i Strasbourg, mens menneskerettighetsekspert krever at Stortinget gransker barnevernet. 73 år gamle Ruth Ensby har ikke sett sitt eneste barnebarn (4) siden gutten ble tvangsadoptert for to år siden. I forrige uke dro hun til Strasbourg for å følge Lobben-saken, der Norge ble dømt for å ha krenket Trude Lobben og sønnens rett til familieliv. Han ble tvangsadoptert for åtte år siden. Den knusende dommen gir Ruth Ensby og andre familier som er fratatt barna sine, gjennom det de mener er feilaktige beslutninger, et håp. – Gir håp Ruth Ensby sier Lobben-saken gir henne et håp om at barnebarnet kan komme hjem til foreldrene sine. (tv2.no 23.9.2019).)

- Trude knuste Norge i Strasbourg. - Norge sitter igjen med svarteper. - Uansett analyse av dommen fra Strasbourg, sitter Norge igjen med svarteper.

(Anm: Trude knuste Norge i Strasbourg. - Norge sitter igjen med svarteper. - Uansett analyse av dommen fra Strasbourg, sitter Norge igjen med svarteper. Den gjør noe med vårt omdømme der ute, og det må vi ta på alvor, sier Geir Kjell Andersland, fra talerstolen i Stortingets kinosal. Andersland er barnerettsjurist, tidligere mangeårig fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat, region vest. Barnevern-nestoren var en av foredragsholderne da Senterpartiet 17. september inviterte til åpent seminar om tilstanden i norsk barnevern, nøyaktig ei uke etter at Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i en betent barnevernssak - saken til Trude som staten har ment bare er god nok mor for to av sine tre barn. Barnevern-nestor mener det sviende nederlaget i Menneskerettsdomstolen går ut over Norges omdømme. (…) Andersland påpeker at barnevernet i åtte av ti saker er en hjelper. Samtidig er det også slik at barnevernet, i en rekke tilfeller, tilrettelegger for fylkesnemndenes tvangsvedtak overfor barn og familier. Vi trenger altså en debatt om hvorvidt barnevernet fremdeles skal både være hjelpende og intervenerende, mener han. Andersland trekker fram fem områder han mener barnevernet svikter på i dag: - Svikt i barns medvirkning - Svikt i barnevernets kompetanse - Svikt i håndteringen av akuttsaker - Svikt i samhandling med øvrig hjelpeapparat - Svikt i barnevernsinstitusjonene - Jeg har sett hvordan det svikter, senest som gransker av barnevernssaker, sier Andersland. (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Takk himmelen for barnevernet! Dommen mot barnevernet må ikke brukes slik at barnevernet blir et foreldrevern som begår den potensielt største synd: unnfallenhet.

(Anm: Ole Gjems-Onstad, professor, Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI. Takk himmelen for barnevernet! Dommen mot barnevernet må ikke brukes slik at barnevernet blir et foreldrevern som begår den potensielt største synd: unnfallenhet. Tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) Gro Hillestad Thune skriver i en Ytring: «Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig (…) urettferdig, urimelig og barnefiendtlig …». Og videre at det begår «maktmisbruk» og er «dysfunksjonelt». (dagbladet.no 18.9.2019).)

- Hvordan havnet 26 norske barnevernssaker i Strasbourg? (- Granskingen avdekket vilkårlighet, manglende dokumentasjon, ignorering av de rutiner barnevernet etter loven er pålagt å følge, trakassering av familier, manipulering av fakta og det rene prestisjerytteri. Likevel hadde barnevernet vunnet frem. Funnene i granskingen føyer seg dessverre inn i et mønster jeg har sett så altfor ofte gjennom mine 15 år som barneadvokat.)

(Anm: Hvordan havnet 26 norske barnevernssaker i Strasbourg? | Thea W. Totland, advokat, Barneadvokatene DA. Det er et skyhøyt tall for et lite land som ser på seg selv som et fyrtårn for menneskerettigheter. Et tyvetall norske barnevernssaker er for tiden til behandling ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Et skyhøyt tall for et lite land som ser på seg selv som et fyrtårn for menneskerettigheter. Hvordan kunne vi havne der? Etter den knusende dommen mot Norge i EMD 10. september er det sagt mye klokt og riktig om svakhetene ved norsk barnevern. Det er et system med svakheter i både kompetanse, prioritering, struktur og tilsyn. Og det er et system som åpner for vilkårlighet. Spørsmålet som da melder seg, er: Hvis barnevernet er på ville veier, hvorfor har ikke kontrollmekanismene fanget opp dette? (…) Og når over 20 norske saker nå behandles av EMD, er det ikke bare fordi barnevernet har krenket barn og foreldres rettigheter. Sakene har havnet i Strasbourg også fordi kvalitetssikringen og kontrollen videre i prosessen har sviktet. Undersøkelser både i statlig, kommunal og privat regi har avdekket kritikkverdig saksbehandling i store deler av den kommunale barnevernstjenesten. I sommer var jeg engasjert som gransker av en kommune på Vestlandet for å se nærmere på tre omstridte barnevernssaker i kommunen. (aftenposten.no 18.9.2019).)

- Dommen som kan endre barne­vernet. - Et slag i ansiktet på den norske regjeringen.

(Anm: Dommen som kan endre barne­vernet. - Et slag i ansiktet på den norske regjeringen. (…) Norge gikk på et sviende nederlag da EMD tirsdag denne uka, med 13 mot 4 dommerstemmer, ga til kjenne at Norge har brutt Trude og hennes sønns rett til familieliv ved at det norske rettsapparatet i 2012 bestemte at barnemoras førstefødte skulle adopteres bort til fosterforeldre. (…) Kritiske EMD påpeker at Norge ikke har ført tilstrekkelig bevis for at gutten var et spesielt sårbart barn, slik barnevernet har hevdet, og stiller seg også kritiske til at det var få samvær mellom mor og sønn etter at han ble plassert i fosterhjem. (...) - Dommen er et slag i ansiktet på den norske regjeringen. Vi kommer nå til å jobbe for at Trude skal få muligheten til å treffe sin sønn, sier Trudes franske advokat, Gregory Tuan Dit Dieudonne, til Dagbladet. (dagbladet.no 14.9.2019).)

- Som vanlig blir hatkriminalitet mot funksjonshemmede oversett. (- Vi må faktisk tørre å innrømme at hatet mot funksjonshemmede er der, før vi kan gjøre noe med det. Der har i hvert fall byrådet i Oslo en lang vei å gå.)

(Anm: Som vanlig blir hatkriminalitet mot funksjonshemmede oversett. Det er utrolig at Oslos nye byråd greier å glemme (?) byens og Norges største minoritet så grundig i kampen mot diskriminering og hatkriminalitet. Når regjeringer og byråd over ser de funksjonshemmede, betyr det at tiltak mot diskriminering heller ikke settes i gang.  Som Oskar Eikeseth og Hassan Nawaz, fra Oslo Høyre, peker på, er de funksjonshemmede oversett i plattformen til det rødgrønne byrådet. Under hatkriminalitet står det: «Økningen i hatkriminalitet mot personer på grunn av seksuell orientering, kjønn, kjønnsuttrykk, etnisitet eller religion må tas på største alvor. Det er ingen plass til rasisme, nynazisme, antisemittisme eller hat i vår by». Dette budskapet er misvisende. For det første er ikke kjønn vernet av straffeloven, og oslopolitiet registrerer ikke diskriminering på bakgrunn av kjønn. Så hvordan vet byrådet at denne har økt?  (vartoslo.no 9.11.2019).)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

- Konvensjon om funksjonshemmede blir ikke norsk lov. SV fikk ikke flertall for forslaget sitt om å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov. (- Heller ikke forslaget fra KrF og Venstre om å utredede konsekvensene av en inkorporering fikk flertall.) (-  Michael Tetzschner (H) har utrygt bekymring for å la FN-konvensjonen stå sterkere enn norsk lov.) (- Tirsdag ble forslaget fra SV nedstemt.)

(Anm: Konvensjon om funksjonshemmede blir ikke norsk lov. SV fikk ikke flertall for forslaget sitt om å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov. Heller ikke forslaget fra KrF og Venstre om å utredede konsekvensene av en inkorporering fikk flertall. Michael Tetzschner (H) har utrygt bekymring for å la FN-konvensjonen stå sterkere enn norsk lov. Tirsdag ble forslaget fra SV nedstemt. Tirsdag stemte Stortinget om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) skulle inkorporeres i Norsk lov. Forslaget, som ble fremmet av SV, ble nedstemt. Det ble 42 stemmer for, og 45 stemmer mot. Dette er tredje gang Stortinget stemmer ned forslaget. Tidligere på dagen fremmet regjeringspartiene et forslag om å utrede konsekvensene av en inkorporering. Heller ikke dette forslaget fikk flertall. Som forventet Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, er ikke overasket over resultatet. (tv2.no 9.3.2021).)

- Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. (- Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei.)

(Anm: Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven. Det hjelper ikke at Venstre i sitt prinsipprogram går inn for at «Norge skal ratifisere og innlemme hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven». Det hjelper heller ikke at programkomiteen i Venstre har lagt fram et programutkast der det samme punktet er med, begrunnet med at «for oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv». Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei. Dermed er slaget tapt for pådriverne i funksjonshemmedes organisasjoner i denne runden.(handikapnytt.no 25.2.2021).)

- Hva er CRPD?

(Anm: Hva er CRPD? Du har kanskje hørt benevnelsen uten helt å vite hva den betyr. Her er seniorrådgiver i FFO, Ingunn Westerheims, CRPD for dummies! 1. CRPD er FNs konvensjon om funksjonshemmede sine rettigheter (CRPD) (…) (ffo.no).)

- Katolske præster anklaget for udnyttelse af døve børn. I 2017 blev en katolsk skole for døve i den argentinske by Mendoza lukket, da en undersøgelse af skolen førte til mistanke om voldtægt og seksuel udnyttelse af elever på skolen.

(Anm: Katolske præster anklaget for udnyttelse af døve børn. I 2017 blev en katolsk skole for døve i den argentinske by Mendoza lukket, da en undersøgelse af skolen førte til mistanke om voldtægt og seksuel udnyttelse af elever på skolen. Nu begynder retssagen . Samtidig sender paven sin støtte til præster, som ufrivilligt måtte følte sig anklaget. 20 års fængsel. Så meget risikerer tre katolske præster at få for de seksuelle forbrydelser, som de er anklaget for at have begået på den katolske skole Antonio Próvolo Institute, som er for døve elever. Skolen lå - inden den i 2016 blev lukket - i den vestargentinske by Mendoza. (jyllands-posten.dk 6.8.2019 ).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Storsatsing på barnevernet dømt til å mislykkes. (- Men satsingen er dømt til å mislykkes.) (- For i stedet for å legge til rette for et NYTT barnevern på barnas premisser åpnes pengesekken kun for mer av det som allerede er.) (- Og som ikke fungerer godt nok for barn.)

(Anm: Storsatsing på barnevernet dømt til å mislykkes. Regjeringen har vedtatt å ruste opp barnevernet, med et kvalitets- og kompetanseløft i kommunalt barnevern. Men satsingen er dømt til å mislykkes. For i stedet for å legge til rette for et NYTT barnevern på barnas premisser åpnes pengesekken kun for mer av det som allerede er. Og som ikke fungerer godt nok for barn. Det satses ensidig på kompetanseheving hos enkeltansatte. Men det er ikke der skoen trykker mest. Mest av alt er det systemet som hindrer dem i å gjøre en god jobb. Satsingen er derfor feilslått. Barnevernet må organiseres slik at det oppleves trygt for barna. (vg.no 16.7.2019).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Barnevern. Oppdaget svikt som dommer. Nå slår hun alarm. Barneombud Inga Bejer Engh krever helsekartlegging av barnevernsbarn. Får støtte av Høyre.

(Anm: Barnevern. Oppdaget svikt som dommer. Nå slår hun alarm. Barneombud Inga Bejer Engh krever helsekartlegging av barnevernsbarn. Får støtte av Høyre. - Hvordan skal barnevernet kunne gi riktig hjelp til barn, dersom barnas helseutfordringer er helt ukjent? spør barneombud Inga Bejer Engh. Nå krever Barneombudet at helsekartlegging av barnevernsbarns fysiske og psykiske helse nedfelles i ny barnevernlov. Bejer Engh ble et kjent fjes i Norge da hun, etter en årrekke som statsadvokat, i 2012 var aktor i rettssaken mot Anders Behring Breivik. (dagbladet.no 22.9.2019).)

- Det er sterkt å høre denne historien. Varsler gjennomgang av mobbeloven etter at en kvinnelig barneskolelærer ble beskyldt for vold mot et barn.

(Anm: - Det er sterkt å høre denne historien. Varsler gjennomgang av mobbeloven etter at en kvinnelig barneskolelærer ble beskyldt for vold mot et barn. MOBBELOVEN RAMMER LÆRERE: Det viser en evaluering fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. - Både barn og voksne skal ha det trygt og godt på skolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. - De mente jeg hadde ristet, dratt, holdt, sperret inne og terrorisert barnet deres. Å bli anmeldt for noe sånn føles helt uvirkelig. Det er så drøye beskyldninger. Jeg har ikke gjort disse tingene, og det har føltes som en heksejakt. Det forteller en kvinnelig barneskolelærer i 50-åra i en reportasje i Dagbladet Magasinet. Hun opplevde for noen få år tilbake at et foreldrepar i klassen hun var kontaktlærer for, beskyldte henne for vold mot barnet deres og blant annet politianmeldte henne tre ganger. Alle anmeldelsene ble henlagt. (dagbladet.no 13.8.2019).)

(Anm: - De mente jeg hadde ristet, holdt og sperret barnet inne. Hun ble politianmeldt tre ganger og beskyldt for vold mot en elev. Men var det sant? (dagbladet.no 9.8.2019).)

(Anm: Av Tove Flack, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning.Debatt: Mobbing. Den «nye» definisjonen gjør mobbing usynlig. Jeg er oppriktig opprørt og redd på vegne av alle de barn og unge som i dag blir utsatt for mobbing. STORT PROBLEM: Ca 50 000 barn og unge i grunnskolen utsettes daglig for mobbing, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 14.8.2019).)

(Anm: Av Steffen Handal, leder i UtdanningsforbundetDebatt: Mobbing i skolen. Læreres rettssikkerhet blir truet. Endringene i opplæringsloven, som i sterkere grad pålegger lærere og skoleledere å gjøre alt de kan for å beskytte elever mot mobbing, var velkommen. Men håndteringen av regelverket og endringen kan true lærernes rettssikkerhet. (dagbladet.no 12.8.2019).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale.

(Anm: EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale. Eksperter frykter nå for barns rettssikkerhet. (…) Politiet skal ivareta rettssikkerheten til de små, til det mest dyrbare vi har, men her føler jeg politiet har sviktet, sier moren til det ene barnet. (…) Psykologspesialisten ser at saker, når noen tror på barna og andre tror på den som er mistenkt i saken, er vanskelig og kan splitte et lokalsamfunn. (…) En oppreisning i form av voldsoffererstatning er viktig for både barnet og foreldrene. Ikke for pengene sin del, men følelsen av å bli trodd, sier Molvær. (tv2.no 23.6.2019).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

- 40 norske kommuner har færre enn fem ansatte i barnevernet.

(Anm: 40 norske kommuner har færre enn fem ansatte i barnevernet. Nå vil Høyre ta fra dem tjenesten. – Vi kan ikke risikere at barn ikke får den tryggheten de har rett på bare fordi de bor i en liten kommune, sier Kristin Ørmen Johnsen (H). Se hvor mange ansatte det er i barnevernet i din kommune. (aftenposten.no 26.7.2019).)

- Fylkesmannen fant «gjennomgående svikt» i barnevernet på Tysnes. (- Mulige vold- og overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge uten å bli undersøkt.) (- Kommunen har ikke sikret at bekymringsmeldinger som gjelder mistanke om vold og overgrep blir håndtert fullt ut. (- Ledelsen har ikke sørget for at undersøkelser blir gjennomført systematisk nok, slik at alvoret i meldinger blir avklart.)

(Anm: Fylkesmannen fant «gjennomgående svikt» i barnevernet på Tysnes. Mulige vold- og overgrepssaker mot barn blir liggende for lenge uten å bli undersøkt. De undersøkelsene som blir gjort er ikke gode nok, slår fylkesmannen fast. Avvikene kommer fram i en fersk tilsynsrapport etter at Fylkesmannen i Vestland nylig gjennomførte tilsyn med barnevernstjenesten i Tysnes kommune. Der konkluderer de med at tilsynet har avdekket «gjennomgående svikt i barnevernstjenesten sine kjerneoppgaver»: - Kommunen har ikke sikret at bekymringsmeldinger som gjelder mistanke om vold og overgrep blir håndtert fullt ut. - Ledelsen har ikke sørget for at undersøkelser blir gjennomført systematisk nok, slik at alvoret i meldinger blir avklart. - Noen saker blir liggende for lenge uten at barnevernstjenesten gjør nødvendig arbeid fordi tjenesten venter på at politiet skal gjøre avhør i sakene. - Kommunen har ikke sikret barnas medvirkning i undersøkelser som gjelder mistanke om vold og overgrep. – Det er alvorlig at saker der barn kanskje lever i en overgrepssituasjon, ikke blir undersøkt godt nok, sier fylkeslege Helga Arianson til NRK. (nrk.no 8.7.2019).)

- Skal du tale eller tie? (- Mistenker du at naboen sitter på overgrepsbilder av barn, har du ikke plikt til å varsle politiet. Det bør du få.)

(Anm: Skal du tale eller tie? Mistenker du at naboen sitter på overgrepsbilder av barn, har du ikke plikt til å varsle politiet. Det bør du få. (…) Den store overgrepssaken som NRK meldte om 2. juli avslørte et omfattende pedofilt nettverk som har vært aktivt i 20 år. Overgrepsmaterialet inneholder flere millioner bilder og videoer av overgrep mot barn fra hele verden. Politiet bekrefter overfor NRK at de har identifisert norske barn på overgrepsbildene. Produksjon, oppbevaring og spredning av overgrepsmateriale er svært skadelig for barna som rammes. Det er en krenkelse som varer livet ut. Disse barna kan aldri være trygge på at bildene ikke dukker opp ett eller annet sted. (nrk.no 3.7.2019).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Barnehageansatt dømt for overgrep mot femåring.

(Anm: Barnehageansatt dømt for overgrep mot femåring. En 42 år gammel mann er i Jæren tingrett dømt til to år og sju måneders fengsel for flere overgrep mot en fem år gammel jente i barnehagen der han jobbet. En enstemmig rett finner det videre bevist at tiltalte har produsert og vært i besittelse av overgrepsmateriale, skriver Stavanger Aftenblad. Mannen er også dømt til å betale jenta 130.000 kroner i oppreisning. To dager var satt av til rettssaken. Han erkjente straffskyld for produksjon og oppbevaring av overgrepsmateriale. Tiltalte nektet imidlertid for at han hadde begått overgrep mot jenta. (kommunal-rapport.no 2.7.2019).)

- Avverging av mishandling i nære relasjoner – en flerfaglig tilnærming. (- Det kan være juridisk krevende å vurdere om vold, trusler eller andre krenkelser i en konkret sak er «mishandling i nære relasjoner» slik at det foreligger en avvergingsplikt.) (- Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282) er meget skadelig.) (- Derfor har alle en plikt til å søke å avverge slik mishandling ved anmeldelse eller på annen måte (straffeloven § 196).)

(Anm: Avverging av mishandling i nære relasjoner – en flerfaglig tilnærming. Del I. Sammendrag Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282) er meget skadelig. Derfor har alle en plikt til å søke å avverge slik mishandling ved anmeldelse eller på annen måte (straffeloven § 196). Denne avvergingsplikten gjelder også for den som har taushetsplikt, for eksempel en helsearbeider, en lærer eller en sosialarbeider. Å vurdere om et fremtidig lovbrudd er sannsynlig, kan kreve et faglig skjønn der man bygger på erfaringer fra feltet. Ved å anlegge et flerfaglig perspektiv vil vi bidra med kunnskap til slike vurderinger. Det kan være juridisk krevende å vurdere om vold, trusler eller andre krenkelser i en konkret sak er «mishandling i nære relasjoner» slik at det foreligger en avvergingsplikt. Artikkelen redegjør for de nærmere vilkårene for at straffebudet mot mishandling i nære relasjoner kan anvendes. I FAB nr. 3 for 2019 vil vi i en oppfølgende artikkel (del II) gå nærmere inn på hvilken rett yrkesutøvere med taushetsplikt kan ha til å melde fra om handlinger som ikke nødvendigvis vil rammes av straffeloven § 282, og hvilken kunnskap en person må ha for å kunne straffes for unnlatt avverging. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2019 (Volum 17).)

(Anm: Risikovurderinger i barnevernet – hva innebærer det og når trengs det? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2019 (Volum 17).)

(Anm: § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i (lovdata.no).)

(Anm: § 282. Mishandling i nære relasjoner. Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler (lovdata.no).)

- Far dømt for voldelig tannpuss. En mann i 40-årene fra Arendal er i Aust-Agder tingrett dømt til 21 dagers betinget fengsel for å ha pusset sønnens tenner med tvang.

(Anm: Far dømt for voldelig tannpuss. En mann i 40-årene fra Arendal er i Aust-Agder tingrett dømt til 21 dagers betinget fengsel for å ha pusset sønnens tenner med tvang. Mannen er dømt for å ha tatt et fast armgrep rundt sønnens nakke, skriver Agderposten. Les også: Ett av tre barn sier at foreldrene deler bilder av dem uten lov(vg.no 15.7.2019).)

- Stadig flere på krisesenter overvåkes via mobilen. De vil gjemme seg – komme seg vekk fra en av sine nærmeste.

(Anm: Stadig flere på krisesenter overvåkes via mobilen. De vil gjemme seg – komme seg vekk fra en av sine nærmeste. Men uten å vite det, setter de spor som gjør at den de frykter mest kan finne dem. (nrk.no 3.7.2019).)

- Får ikke vite hvor farlig filleristing kan være – før det er for seint.

(Anm: Får ikke vite hvor farlig filleristing kan være – før det er for seint. Hvert år blir flere små barn alvorlig skadet på grunn av filleristing. Men på norske fødeavdelinger gis det svært mangelfull informasjon om «Shaken baby syndrome» til nybakte foreldre. (…) Mistenker du vold mot barn? Alle har et ansvar for å stoppe vold i nære relasjoner, opplyser politiet. Å stoppe vold opphever taushetsplikten (straffeloven § 196). Det er svært skadelig for barn å være i hjem hvor vold blir begått. Ring politiet og meld fra om din bekymring hvis du mistenker at noen blir utsatt for vold i familien eller i en nær relasjon. Du kan velge å ikke oppgi hvem du er. Du kan også kontakte disse: - Alarmtelefonen for barn og unge - Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte - Barnevernvakten.no Din utvei – nasjonal veiviser ved vold og overgrep - Statens barnehus - Redd Barna - Ung.no - Kors på halsen - Stine Sofies Stiftelse - Jeg vil vite (Kilde: Politiet) (nrk.no 21.6.2019).)

- Professoren som fillerister fagmiljøet. (- Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg.)

(Anm: Professoren som fillerister fagmiljøet. Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg. (…) Mellom e-poster fra gamle kolleger ved universitetet og reklamer for kontorrekvisita, ligger et rop om hjelp fra en fortvilet bestemor. Hun er sikker på at barn og barnebarn er utsatt for en stor tabbe. Barnebarnet skal ha blitt mishandlet. Foreldrene er mistenkt for å ha ristet gutten hardt i sinne og raseri. Diagnosen kalles «Shaken baby syndrome» – på norsk oversatt til filleristing. Politiet er koblet inn, men bestemoren er sikker på at noe annet må ligge bak. Og kanskje har hun rett. Bildene på skjermen minner mistenkelig om noe Wester vet mer om enn de fleste. (…) Bildene og målene av hodeskallen på skjermen ligner på noe Wester kjenner igjen fra mange års arbeid og studier: Eksternt vannhode. Dette kan ikke være filleristing. (nrk.no 23.6.2019).)

- Omstridt barnevold-diagnose: Legehåndbok fjernet artikkel om filleristing. (- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er et oppslagsverk som blir brukt av nærmest alle allmennleger i Norge. )

(Anm: Omstridt barnevold-diagnose: Legehåndbok fjernet artikkel om filleristing. Skandinavias største medisinske oppslagsverk for allmennleger har slettet artikkelen om «Shaken baby syndrome». Grunnen er uenighet om diagnosen. Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er et oppslagsverk som blir brukt av nærmest alle allmennleger i Norge. Diagnosen «Shaken baby syndrome» har blitt fjernet fra legehåndboka, med følgende begrunnelse: «Hypotesen har vært at barnet ristes så kraftig, filleristes, at det kan forårsake akutt hjerneskade med subdurale og retinale blødninger. Ristingen av barnet antas å utløse sterke krefter tilsvarende store hodeskader. Det mangler vitenskapelig dokumentasjon på om dette er riktig, samtidig er det forståelig at det av etiske grunner ikke er mulig å utføre slik forskning. Det er uenighet om diagnosen, men det norske fagmiljøet mener tilstanden er reell.»  (nrk.no 25.6.2019).)

- Filleristing av barn: Disse forslagene kan gjøre det lettere for retten å komme frem til riktig avgjørelse. (- Utover på 1990-tallet fikk man imidlertid mistanke om at legene diagnostiserte sexovergrep på sviktende grunnlag. Det ble derfor iverksatt systematisk underlivsundersøkelse av barn som kom til rutineundersøkelse på helsestasjon.) (- Står vi i dag i samme situasjon når det gjelder skader etter antatt filleristing av spebarn?)

(Anm: Lars Uhlin-Hansen, leder i Norsk Rettsmedisinsk Forening og professor i rettsmedisin, UiT Norges arktiske universitet - Arne Myhre, styremedlem, Norsk Rettsmedisinsk Forening og overlege, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital - Linda Ferrante, styremedlem i Norsk Rettsmedisinsk Forening, og forsker ved avdeling for rettsmedisinske fag, OUS. Filleristing av barn: Disse forslagene kan gjøre det lettere for retten å komme frem til riktig avgjørelse. Barna er så små at de ikke selv kan forklare hva som er skjedd. Rettsmedisinere og barneleger må på bakgrunn av de medisinske funnene alene vurdere hva som er mulige årsaker til barnets skader, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto. Vårt rettssystem gjør at det er vanskelig å unngå at personer som har påført sitt barn alvorlige skader, kan bli frikjent. På 1980- og tidlig 1990-tallet ble flere personer dømt til fengselsstraffer for sexovergrep mot egne eller andres barn. Utover på 1990-tallet fikk man imidlertid mistanke om at legene diagnostiserte sexovergrep på sviktende grunnlag. Det ble derfor iverksatt systematisk underlivsundersøkelse av barn som kom til rutineundersøkelse på helsestasjon. Dette viste at funn som tidligere var blitt tolket som tegn på sexovergrep, var normale funn hos barn. På denne bakgrunn ble en rekke saker gjenopptatt og flere dommer ble omgjort. Står vi i dag i samme situasjon når det gjelder skader etter antatt filleristing av spebarn? (aftenposten.no 18.10.2020).)

- Omstridt forskning om «Shaken baby» kan bli sentralt i Hønefoss-saken.

(Anm: Omstridt forskning om «Shaken baby» kan bli sentralt i Hønefoss-saken. Tre teorier er sentrale i politiets etterforskning av den lille babyen som ligger på Ullevål med alvorlig tilstand. Fagmiljøet er delt om årsaken til symptomene. Barnevold-diagnosen «Shaken baby syndrome» eri mange år blitt brukt i Norge for å dømme foreldre for barnemishandling etter såkalt filleristing. Den siste tiden har imidlertid diagnosen blitt mer omstridt. 15. juni kom et 11 uker gammelt barn til Ullevål sykehus med luftambulanse fra Hønefoss. Helsepersonellet på Ullevål mente at den alvorlige skaden på barnet kunne ha vært påført, og varslet politiet. (…) Barnet har ikke fremtredende synlige ytre skader, opplyser påtaleansvarlig Per Thomas Omholt i Sørøst politidistrikt til VG. (vg.no 13.7.2019).)

- I 2017 fikk Oslo sitt første mobbeombud – så eksploderte antall henvendelser. (- Fikk 30 henvendelser på én dag.)

(Anm: I 2017 fikk Oslo sitt første mobbeombud – så eksploderte antall henvendelser. Som mobbeombud har Kjerstin Owren ansvar for 100.000 barn og unge. Nå forteller hun om en hverdag med så mange henvendelser at hun ikke strekker til. (…) Fikk 30 henvendelser på én dag Hun er den eneste ansatte i sin «avdeling», noe som betyr at hun må både utføre administrative og faglige oppgaver i løpet av arbeidstiden. Samtidig har arbeidsmengden økt. Mens det i starten kom inn et par henvendelser i uken, har antall henvendelser eksplodert. (…) I rapporten anbefaler hun at bystyret utvider ombudskapasiteten med flere stillinger. (aftenposten.no 21.4.2019).)

- Aftenposten mener: Mobbeloven krever mer av skolelederne. (- Kapittel 9A, den såkalte mobbeloven, har til hensikt å styrke elevenes rettigheter, blant annet gjennom å slå fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolene skal praktisere nulltoleranse for mobbing.)

(Anm: Aftenposten mener: Mobbeloven krever mer av skolelederne. Bedre oppfølging av utsatte elever er et uomtvistelig gode. Men det skal ikke skje på bekostning av lærerne. Et av de store slagene i skoleverket de siste årene har handlet om endringer i opplæringsloven. Kapittel 9A, den såkalte mobbeloven, har til hensikt å styrke elevenes rettigheter, blant annet gjennom å slå fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolene skal praktisere nulltoleranse for mobbing. En av de viktigste endringene i opplæringsloven er nettopp en økt aktivitetsplikt i disse sakene. Lovendringen trådte i kraft i 2017. (…) 9A-5 tar for seg de sakene der en elev mener at en lærer utnytter det asymmetriske maktforholdet til å opptre krenkende. Dette kan for eksempel være en spøkefull trussel om hva som vil skje dersom en elev ikke gjør leksene sine, en ubetenksom replikk om etnisitet eller seksuell orientering, eller i verste fall bevisste, overlagte krenkelser. (…) For bare en uke siden publiserte Utdanningsdirektoratet sin evaluering av kapittel 9A i Utdanningsloven. Den viste at loven fungerer etter hensikten. (aftenposten.no 29.6.2019).)

- Hun var barneombud. Nå innfører hun «barnas verneombud» i private barnehager.

(Anm: Hun var barneombud. Nå innfører hun «barnas verneombud» i private barnehager. Åtte av ti barnehager mener de ikke har nok kompetanse til å oppdage at barn utsettes for vold eller overgrep. Nå svarer Private Barnehagers Landsforbund (PBL) på denne utfordringen ved å etablere «barnas verneombud» i alle sine 1.920 barnehager, i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse. Målsettingen er at samtlige barnehager i hele landet, skal få et barnas verneombud etter hvert. PBL omtaler initiativet som «tidenes viktigste tiltak for barns rettssikkerhet». (dagsavisen.no 28.5.2019).)

- Ulikestillingsombudet. Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm feilinformerer om likestillingsloven og underslår sin egen rolle som bremsekloss. (- Selv om kvinner har gått forbi menn på noen områder (utdanning). Selv om fedre fortsatt diskrimineres etter samlivsbrudd.)

(Anm: Kjetil Rolness, sosiolog og skribent. Ulikestillingsombudet. Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm feilinformerer om likestillingsloven og underslår sin egen rolle som bremsekloss. Likestillingsloven fra 1978 sa i klartekst av loven tok «særlig sikte på bedre kvinners stilling». Formålsparagrafen er blitt stående helt til i dag. Selv om kvinners stilling i samfunnet er dramatisk forbedret. Selv om kvinner har gått forbi menn på noen områder (utdanning). Selv om fedre fortsatt diskrimineres etter samlivsbrudd. Selv om menns likestillingsutfordringer har fått større oppmerksomhet, slik som i NRK Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen». Hanne Bjurstrøm skriver i Aftenposten (16.6) at likestillingsloven også gjelder for menn. Dette er like sant som at loven hele tiden har gitt signal om hvilken retning oppmerksomheten, bekymringen, utredningene og tiltakene skal gå. Og hvor den ikke skal gå. (aftenposten.no 21.6.2019).)

- Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.

(Anm: Loven skjerpes for å stoppe mobbing på skolen. Fra 1. august kan elever og foreldre ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing. – Fantastisk, sier Jeanette Ellefsen, som selv opplevde å bli mobba. (…) Allerede ei uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolen har gjort det de skal. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Mobbeombud: – Mye informasjon i et blikk og et håndtrykk. Innskjerping av lov gjør at elever og foreldre nå kan melde fra direkte til Fylkesmannen hvis de synes at mobbesaker ikke blir fulgt opp godt nok i skolen. (nrk.no 11.7.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mobbeombudet. Hvem kan kontakte mobbeombudet? Alle som ønsker hjelp eller veiledning i en mobbesak, kan kontakte mobbeombudet. Det kan være elever eller foresatte, men også lærere, rådgivere og skoleledere. Mobbeombudet taler barnas og elevenes sak. (oslo.kommune.no).)

- Ny alarmrapport om barnevernsinstitusjoner. 45 av 60 svikter. Tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven.

(Anm: Ny alarmrapport om barnevernsinstitusjoner. 45 av 60 svikter. Tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven. Det er fasiten etter at landets fylkesmenn i 2018 gjennomførte tilsyn med 60 barnevernsinstitusjoners arbeid med forsvarlig omsorg og bruk av tvang. Barnets medvirkning var et gjennomgående og integrert tema i alle forhold som ble undersøkt. Rapportene fra fylkesmennenes landsomfattende tilsyn viser at det ble funnet svikt på alle områdene. Her er de viktigste funnene som Statens helsetilsyn presenterer i sin tilsynsmelding som publiseres fredag: (…) (dagbladet.no 7.3.2019).)

- Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på.

(Anm: Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på. Dagbladet har sett nærmere på det bakenforliggende faktagrunnlaget i en betent, norsk barnevernssak som nå ligger til doms i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Saken handler om Trude (33), som kort tid etter fødselen i 2008 ble fratatt omsorgen for sin førstefødte. I 2012 bestemte rettsapparatet i Norge at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldre, til tross for at Trude på det tidspunktet hadde fått et nytt barn som barnevernet mente hun var god nok som mor til å ha omsorgen for. Saken, som Dagbladet omtalte i en større nyhetsdokumentar forrige lørdag, er én av i alt ti norske barnevernssaker som Menneskerettsdomstolen har sluppet gjennom til behandling. (dagbladet.no 9.4.2019).)

- Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på.

(Anm: Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på. Dagbladet har sett nærmere på det bakenforliggende faktagrunnlaget i en betent, norsk barnevernssak som nå ligger til doms i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Saken handler om Trude (33), som kort tid etter fødselen i 2008 ble fratatt omsorgen for sin førstefødte. I 2012 bestemte rettsapparatet i Norge at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldre, til tross for at Trude på det tidspunktet hadde fått et nytt barn som barnevernet mente hun var god nok som mor til å ha omsorgen for. Saken, som Dagbladet omtalte i en større nyhetsdokumentar forrige lørdag, er én av i alt ti norske barnevernssaker som Menneskerettsdomstolen har sluppet gjennom til behandling. (dagbladet.no 9.4.2019).)

- Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. (- Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort?)

(Anm: Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort? Nå venter både staten berørte foreldre spent på dommen som kan endre alt. STRASBOURG/Dagbladet: - Jeg opplevde det som en tøff og smertefull dag. Staten møtte opp med åtte eller ni advokater. En hel eskorte. Mot meg, sier Trude til Dagbladet. Hun tenker tilbake på dagen i fjor høst hvor hun møtte i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i franske Strasbourg for å kjempe sin sak mot Norge. I rettspapirene fra EMD er det Trude mot Norge. Selv føler Trude at det er omvendt. Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at sønnen hennes skulle adopteres bort, hadde Trude allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for. I dag lever den 33 år gamle mora sammen med ektemann og deres to felles barn, ei jente på sju og en gutt på fire. Hennes førstefødte har hun ikke fått se siden han var tre år gammel. I dag er han ti. Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for to av sine tre barn. (…) Det store antallet representanter fra norsk offisielt hold som var tilstede under storkammerhøringen i Strasbourg i oktober i fjor, understreker betydningen av saken som nå ligger til doms i EMD. Ifølge Regjeringsadvokaten besto teamet som representerte staten i saken av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og fire advokater fra regjeringsadvokatembetet, samt tre representanter for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), som ansvarlig fagdepartement. I tillegg var det en representant fra kommuneadvokaten i den kommunen saken gjelder. (dagbladet.no 5.4.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer.

(Anm: EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer. Onsdag kom nyheten som røsket barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ut av feriedvalen. - Dette tar vi på stort alvor, uttalte statsråden i en e-post til Dagbladet. Det handler om at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) nå har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling. Totalt har EMD nå sluppet 26 barnevernssaker gjennom sitt trange nåløye. (dagbladet.no 8.7.2019).)

- Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. (- Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.)

(Anm: Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26. - Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet. Han beskriver situasjonen i begynnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden. Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. (…) Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern. Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge. (dagbladet.no3.7.2019).)

- Massiv svikt i barnevernet. Sannheten bak sjokktallene. 45 av 60 barnevernsinstitusjoner svikter. (- Barn fortalte at de følte seg utrygge, at de ikke stolte på de voksne og at de var redde når de selv eller andre ble utsatt for tvang.) (- Det var mye utskifting av personalet og mange institusjoner med mangelfull kompetanse.)

(Anm: Massiv svikt i barnevernet. Sannheten bak sjokktallene. 45 av 60 barnevernsinstitusjoner svikter. I en fersk rapport beskriver Helsetilsynet hva tilsynsbesøkene faktisk avslørte. (…) Fylkesmennene fant at tre fjerdedeler av de undersøkte barnevernsinstitusjonene svikter i omsorgen for barna. 36 av 60 institusjoner, altså 60 prosent, bryter loven. Fersk rapport Denne uka publiserte Statens helsetilsyn sin oppsummering av det landsomfattende tilsynet i rapporten «Barnas hjem. Voksnes ansvar». «Til tross for at flere institusjoner innfridde alle krav i tilsynet, fremstår svikten i de andre institusjonene som gjennomgående», skriver Helsetilsynet. I rapporten underbygges dette med en rekke eksempler på alvorlige forhold fylkesmennene avdekket. Her er et utvalg: (…) - Fylkesmennene oppdaget barnevernsinstitusjoner som ikke ga barna som bor der trygge rammer og stabil og god voksenkontakt. - Barn fortalte at de følte seg utrygge, at de ikke stolte på de voksne og at de var redde når de selv eller andre ble utsatt for tvang. - Det var mye utskifting av personalet og mange institusjoner med mangelfull kompetanse. Dette førte i mange tilfeller til utrygge barn. - Enkelte steder var det ikke satt tydelige rammer og begrensninger for barn. Dette førte til at konflikter fikk eskalere, gjenta seg og vare over tid. Det skapte stor utrygghet hos beboerne. - I et tilsyn ble det avdekket at det ikke fikk noen konsekvenser for beboerne når regler ikke ble overholdt. Beboerne styrte mye av livet på institusjonen. Samtidig var det kommet flere alvorlige bekymringsmeldinger til barnevernsinstitusjonen fra politiet og sykehus om barns voldsutøvelse og alkoholkonsum. (dagbladet.no 24.3.2019).)

- Små barn sviktet av barnevernet. (- Da gutten skulle på overnattingsbesøk hos familiemedlemmer på forsommeren 2016, ble det oppdaget at beredskapshjemmet, ved en feiltakelse, hadde sendt med ham antidepressiva.)

(Anm: Små barn sviktet av barnevernet. Plasserte seks nye barn etter skandalesak. Barnevernet visste ikke om beredskapsmoras medisinbruk før gutt (7) fikk med seg antidepressiva på familiesamvær. Det fikk ingen konsekvenser. BLE IKKE HØRT: - Før han ble plassert der, var sønnen min glad og l ykkelig, men etter å ha bodd en lang stund i dette beredskapshjemmet, sa han at han bare ville dø og at ingen brydde seg om han levde mer. Det var hjerteskjærende, sier mora i 30-åra. Forrige mandag skrev Dagbladet at fylkesmannen har konkludert med lovbrudd i en sak hvor det offentlige lot to små barn bli boende under bekymringsverdige forhold i et beredskapshjem i ett og et halvt år. Dette til tross for at det tidlig i plasseringen ble slått alarm om svikt i omsorgen barna fikk i dette hjemmet. I dag kan Dagbladet avsløre at den alvorlige saken ikke førte til at barnevernsmyndighetene sluttet å bruke denne beredskapsfamilien. I etterkant av plasseringen, som varte fra april 2015 til oktober 2016, har beredskapshjemmet i 2017 og 2018 hatt omsorg for til sammen seks andre barn, fire jenter og to gutter, i alderen 0 til 15 år, i varighet fra 20 til 196 dager. (…) Da gutten skulle på overnattingsbesøk hos familiemedlemmer på forsommeren 2016, ble det oppdaget at beredskapshjemmet, ved en feiltakelse, hadde sendt med ham antidepressiva. Hendelsen førte ikke til at de to små barna ble flyttet ut av beredskapshjemmet. I brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22. september 2016 gjorde Fosen barneverntjeneste det klart at de ikke var kjent med at beredskapsmor «hadde behov for denne type medikamenter». Kommunedirektør Vigdis Bolås i Indre Fosen kommune skriver i en e-post til Dagbladet at barneverntjenesten «aldri kommenterer konkrete saker i media». (…) (dagbladet.no 11.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet svikter i 40 av 44 kommuner. (- Sviket er at man har sett barna, noen har meldt fra, men de har ikke fått skikkelig hjelp, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet.)

Barnevernet svikter i 40 av 44 kommuner
aftenposten.no 8.3.2012
Denne uken kom Statens helsetilsyn med en knusende rapport om det kommunale barnevernet. - Sviket er at man har sett barna, noen har meldt fra, men de har ikke fått skikkelig hjelp, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet. (...)

Tilsynene viser også omfattende svikt i evalueringen av tiltak. I noen kommuner ble det avdekket at hjelpetiltakene ikke ble evaluert i det hele tatt og at barn ble gående med samme hjelpetiltak i flere år uten evaluering. (...)

- Barnevernet i Oslo. Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem.

(Anm: Barnevernet i Oslo. Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem. Ei beredskapsmor som varslet om barnevernets forutinntatte arbeidsmetoder, snudde saken på hodet. (dagbladet.no 7.7.2019).)

– Når samfunnet svikter og gir barna til psykopaten.

(Anm: Når samfunnet svikter og gir barna til psykopaten. Etter en lang og slitsom kamp vant hun omsorgen for sine barn etter skilsmissen. Det er ikke derfor hun retter kritikk mot systemet som avgjør hvem som blir valgt som omsorgspersoner etter en skilsmisse. Hun vil sette søkelyset på en prosess som ikke er det norske samfunnet verdig. Det er tilfeldighetene som rår. Barna betaler den høye prisen. (psykopaten.info 30.12.2014).)

- Høyre vil kartlegge vold mot barn. (- Det er alarmerende at det ikke kommer flere bekymringsmeldinger fra barnehagene, sier Linda Hofstad Helleland (H).)

Høyre vil kartlegge vold mot barn
dagbladet.no 24.4.2012
- Det er alarmerende at det ikke kommer flere bekymringsmeldinger fra barnehagene, sier Linda Hofstad Helleland (H).

Barnehageansatte må bli flinkere til å slå alarm når de har mistanke om vold, fastslår Høyre. Partiet er bekymret for at alvorlige overgrep aldri blir oppdaget.

- Det finnes per i dag ikke statistikk over antall anmeldelser eller saker knyttet til vold mot barn. Regjeringen bør snarest sørge for at det blir ført en slik oversikt, sier Høyres familiepolitiske talskvinne Linda Hofstad Helleland til NTB. (...)

- Barnevernsskandalen. Disse institusjonene er på barnevernssjefens rødliste.

(Anm: Barnevernsskandalen. Disse institusjonene er på barnevernssjefens rødliste. 13 barnevernsinstitusjoner med risiko for uforsvarlighet skal følges tett opp i 2019. Se hele lista her. Dagbladet har avdekket massiv svikt i institusjonsbarnevernet. Før sommeren i fjor ble statlige Vestlundveien ungdomssenter i Bergen nedlagt. I januar i år valgte regiondirektør Øistein Søvik i Bufetat, region vest å gå av. 7. mars i år kunne Dagbladet avsløre at tre fjerdedeler av undersøkte barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgen barna får. 60 prosent av dem bryter loven. Det er fasiten etter at landets fylkesmenn i 2018 gjennomførte tilsyn med 60 barnevernsinstitusjoners arbeid med forsvarlig omsorg og bruk av tvang. Dagbladets avsløringer har ført til en rekke granskninger. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gjennomgått 88 barnevernsinstitusjoner og fant risiko for uforsvarlighet ved mer enn en fjerdedel av dem. Nå har direktoratet 13 barnevernsinstitusjoner på risikolista, som de vil følge tett opp i 2019. (dagbladet.no 17.3.2019).)

- Massiv svikt i Hannes vei mot døden. 15 år gammel ble Hanne sprøytenarkoman i barnevernet. Ny gransking avdekker store mangler i hjelpetilbudet. (- Ny gransking avdekker store mangler i hjelpetilbudet. - Funnene er alvorlige, og viser at ingen av jentene, samlet sett, fikk den hjelpen de hadde krav på fra samfunnet, sier avdelingsdirektør Børge Tomter i Statens helsetilsyn.)

(Anm: Massiv svikt i Hannes vei mot døden. 15 år gammel ble Hanne sprøytenarkoman i barnevernet. Ny gransking avdekker store mangler i hjelpetilbudet. - Funnene er alvorlige, og viser at ingen av jentene, samlet sett, fikk den hjelpen de hadde krav på fra samfunnet, sier avdelingsdirektør Børge Tomter i Statens helsetilsyn. Dagbladet har avslørt at 15 år gamle Hanne ble sprøytenarkoman i løpet av kort tid mens hun bodde på den statlige barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen i 2015. Høsten 2017 døde Hanne under tragiske omstendigheter i Bergens rusmiljø. Hun var så vidt fylt 18. Venninna «Marie», som var plassert i Vestlundveien samtidig som Hanne, ruset seg også tungt mens hun bodde der. (…) - Slo alarm - Jeg slo alarm fra dag én og tryglet om hjelp, men ble ikke hørt, har Hannes mor tidligere uttalt til Dagbladet. I mai i fjor gikk hun til søksmål mot staten og kommunen. Mora saksøker staten ved Barne- og familiedepartementet og Sokndal kommune i Rogaland for manglende oppfølging av datteren, som utviklet et tungt rusmisbruk i barnevernets omsorg. «Det gjøres herav gjeldende at Hanne omkom som en følge av den grove uaktsomheten», heter det i stevningen. I sine tilsvar til Dalane tingrett har både staten og kommunen nektet for at de har erstatningsansvar i saken. Rettsprosessen har imidlertid ligget på is i påvente av Helsetilsynets rapport som nå er ferdigstilt. (dagbladet.no 28.1.2020).)

- Brannfakkel fra psykologinestorer. - For mange barn tas fra sine foreldre. Psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch mener det er for mange omsorgsovertakelser i Norge. De peker på et barnevern preget av «moralsk panikk» og «hysteri».

(Anm: Brannfakkel fra psykologinestorer. - For mange barn tas fra sine foreldre. Psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch mener det er for mange omsorgsovertakelser i Norge. De peker på et barnevern preget av «moralsk panikk» og «hysteri». Psykologinestorene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch har alltid vært framtredende talspersoner for at barn ikke skal utsettes for vold, da forskning viser hvor skadelig dette er for barns utvikling. Raundalen var en av pådriverne for at det i Norge ble forbudt å slå barn allerede i 1987. Dette betyr likevel ikke at de toneangivende psykologene mener at foreldre som slår sine barn nødvendigvis bør miste omsorgen for dem. - Antallet omsorgsovertakelser i Norge er unødvendig høyt. Barneverntjenestene mangler kompetanse i foreldreveiledning, sier Mørch som er professor emiritus ved Universitetet i Tromsø. (dagbladet.no 14.3.2019).)

- Hvordan går det med voldsutsatte barn? (- Selv når barndomsvolden for lengst er fortid, er sporene av den fortsatt sterkt til stede. Mange opplever vold og overgrep i barndommen, også i Norge.)

(Anm: Hvordan går det med voldsutsatte barn? | Thoresen, Strøm, Aakvaag og Birkeland - Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Selv når barndomsvolden for lengst er fortid, er sporene av den fortsatt sterkt til stede. Mange opplever vold og overgrep i barndommen, også i Norge. Slik vold kan være fysisk eller psykisk, innebære seksuelle overgrep eller handle om omsorgssvikt eller å være vitne til vold mellom foreldrene. Hvordan går det egentlig med disse barna når de skal ta fatt på et selvstendig liv som unge voksne? Nå lanseres den første studien i Norge som har fulgt unge utsatt for vold i barndommen over en tidsperiode inn i ung voksen alder. (aftenposten.no 20.3.2019).)

- Å si fra om mobbing er en varsling. Når mobbing pågår, betyr det at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok, og det foreligger da kritikkverdige forhold ved skolen. (- Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang tid fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen.)

(Anm: Jostein Alberti-Espenes, veileder og fagbokforfatter. Å si fra om mobbing er en varsling. Når mobbing pågår, betyr det at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok, og det foreligger da kritikkverdige forhold ved skolen. Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang til fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen. (…) Det foreligger dermed kritikkverdige forhold ved skolen: Skolen jobber ikke godt nok for å realisere et trygt og godt skolemiljø for elevene. Å varsle om mobbing er å si fra om kritikkverdige forhold i skolen. Varslingsutvalget peker på varsling som en verdi, ikke som et problem. «Samfunnet og den enkelte virksomhet er tjent med at kritikkverdige forhold ikke finner sted, eventuelt at de opphører» (NOU: 6, Varsling – verdier og vern, s. 13). Varsling har fire funksjoner: Arbeidstakers ytringsfrihet og lojalitet, forebygging og håndtering av konflikt, mekanisme for avdekking av informasjon i et demokratisk perspektiv, og verdifull kanal for beslutningskritisk informasjon. (kommunal-rapport.no 21.1.2019).)

(Anm: Varsling – verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet. Norges offentlige utredninger 2018: 6 (regjeringen.no 2018).)

- Skolen har et humanitært problem. (- Utviklingen for barn og unges psykiske helse går i gal retning. I fjor fikk Røde Kors henvendelser fra nesten 35.000 barn og unge til vår anonyme samtaletjeneste Kors på halsen. Det enkelttemaet som dukket opp oftest, var selvmord.)

(Anm: Skolen har et humanitært problem | Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors. Foruroligende ofte er det påvist at skolen utgjør en betydelig risiko for stress for barn og unge i Norge. Skolen er en viktig kilde til at våre barn og unge ikke har det bra, skriver generalsekretæren i Norges Røde Kors. Psykiske utfordringer blant barn og unge er i ferd med å utvikle seg til en humanitær utfordring i Norge. Hvor mye ansvar har skolen for utviklingen vi ser? Utviklingen for barn og unges psykiske helse går i gal retning. I fjor fikk Røde Kors henvendelser fra nesten 35.000 barn og unge til vår anonyme samtaletjeneste Kors på halsen. Det enkelttemaet som dukket opp oftest, var selvmord. (aftenposten.no 24.2.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Stanley (3 uker) døde etter å ha blitt påført 42 brudd. Storbritannia rystet av en tragisk barnemishandlingssak. (- Både moren og ekskjæresten testet positivt til kokain- og cannabisbruk da de ble pågrepet 16. mars i fjor - dagen etter at babyen ble innlagt på sykehus. Gutten døde kort tid etter.)

(Anm: Stanley (3 uker) døde etter å ha blitt påført 42 brudd. Storbritannia rystet av en tragisk barnemishandlingssak. En mor (30) fra Hampshire i Storbritannia er dømt for å ha forårsaket eller medvirket til dødsfallet til sin tre uker gamle sønn. Hennes ekskjæreste (24), en tidligere straffedømt, er også dømt i saken. Babyen ble påført hele 42 beinbrudd og døde som følge av kraniebrudd og hjerneblødning bare 24 dager gammel i mars i fjor, melder Sky News. I tillegg til kraniebrudd, hadde guttebabyen 32 brudd i ribbeina, ni brudd i armer og bein. Skadene ble trolig påført ved tre separate anledninger. Både moren og ekskjæresten testet positivt til kokain- og cannabisbruk da de ble pågrepet 16. mars i fjor - dagen etter at babyen ble innlagt på sykehus. Gutten døde kort tid etter. (nettavisen.no 29.11.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- Foreldrepar erklærer seg skyldige i tortur og mishandling. Et foreldrepar fra California som er anklaget for å binde fast og sulte barna sine, erklærer seg skyldige i tortur og mishandling.

(Anm: Foreldrepar erklærer seg skyldige i tortur og mishandling. Et foreldrepar fra California som er anklaget for å binde fast og sulte barna sine, erklærer seg skyldige i tortur og mishandling. David Allen Turpin (57) og Louise Anna Turpin (49) er tiltalt for tolv tilfeller av tortur, tolv tilfeller av frihetsberøvelse, seks tilfeller av barnemishandling og seks tilfeller av mishandling av en voksen som var avhengig av dem. I tillegg er faren tiltalt for utuktig omgang med et barn under 14 år, men detaljene rundt denne tiltalen er ikke kjent. Begge risikerer livsvarig fengsel. Straffeutmålingen vil være klar 19. april. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Abstract. The normal feedback infants receive froin their mothers in face-to-face interaction was distorted by having the mothers face their infants but remain facially unresponsive. The infants studied reacted with intense wariness and eventual withdrawal, demonstrating the importance of interactional reciprocity and the ability of infants to regulate their emotional displays.  J Am Acad Child Psychiatry. 1978 Winter;17(1):1-13.)

- Vi må tåle at noen møter oss med piggene ute.

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT. Finn Skårderud: Schopenhauers pinnsvin. Vi må tåle at noen møter oss med piggene ute. (…) I mitt fag tenker vi at det som er skadet i relasjoner, må heles i relasjoner. I slike reparasjonskunster må vi tåle at noen kan møte oss med piggene ute riktig lenge. (aftenposten.no 5.7.2020).)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt.) (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Varsling er ein verdi, ikkje eit problem.

(Anm: RAGNHILD LIED, Unio-leiar (Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede). Varsling er ein verdi, ikkje eit problem. Både arbeidsgivarar og arbeidstakarar er tente med at varslingssaker blir handterte på eit tidleg stadium. Då kan ein unngå både menneskeleg og økonomisk tap. (vg.no 8.8.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Et paradoks at vi har vaktberedskap på vann og kloakk, men ikke for barn. Nesten halvparten av norske kommuner har ikke formalisert beredskap i barnevernet, viser en kartlegging fra Bufdir. Barne- og likestillingsministeren er bekymret.. (nrk.no 11.12.2017).)

(Anm: Politiet drukner i overgrepssaker – etterforskning av voldtekter mot voksne utsettes. Politiet lokker nå ansatte med høyere lønn for å arbeide med de tunge sakene. (vg.no 5.7.2018).)

- Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. (- Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien.)

(Anm: Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien. Det konkluderer Statens helsetilsyn i en fersk rapport. KRITIKK: Vestlundsveien ungdomssenter i Fyllingsdalen ble lagt ned etter massiv kritikk i vår. Statens helsetilsyn har nå undersøkt om Fylkesmannen i Hordaland gjorde jobben sin som tilsynsmyndighet. (nrk.no 1.10.2018).)

(Anm: Narkorus, anabole steroider og luksusbiler på Vestlundveien ungdomssenter. Barnevernsdirektør går av etter skandaleavsløringer. Bufetat-direktør Øistein Søvik viser til tøffe tak etter Dagbladets avsløringer om Vestlundveien ungdomssenter. (dagbladet.no 4.1.2019).)

- Bufetat, region vest. Skandale­institusjonens eier får krass kritikk. Bufetat var kjent med store utfordringer og flere alvorlige hendelser ved Vestlundveien ungdomssenter i perioden 2015 til 2018. De klarte likevel ikke å gjøre noe med det.

(Anm: Bufetat, region vest. Skandale­institusjonens eier får krass kritikk. Bufetat var kjent med store utfordringer og flere alvorlige hendelser ved Vestlundveien ungdomssenter i perioden 2015 til 2018. De klarte likevel ikke å gjøre noe med det. I et varsel sendt til barne- og likestillingsministeren i juni i fjor, hevdet Fredriksen at regionledelsen i Bufetat, region vest ble informert om grove avvik ved den statlige barnevernsinstitusjonen i 2016, uten å ta grep.I varselet fikk statsråden vite at den tidligere spesialrådgiveren ved regionkontoret i Bergen og en kollega av ham i Bufetats kvalitetsteam «avdekket alvorlige hendelser og praksis ved institusjonen». «Gjennomgangen med Vestlundveien i 2016 var noe av de mest graverende avvikene jeg har vært med på i min karriere, men det ble ikke tatt tak i fra regionledelsen», het det i varselet. (dagbladet.no 14.2.2019).)

- Barnevernet i 75 kommuner får rødt lys av barneministeren.

(Anm: Barnevernet i 75 kommuner får rødt lys av barneministeren. Nå ber hun ordførere og rådmenn vise handlekraft. – Vårt nye «trafikklys» for barnevernet viser at halve Kommune-Norge ikke oppfyller kravene til å følge opp barn og unge. Det kan vi ikke godta, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H). (aftenposten.no 18.12.2018).)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

- Økt selvmordsfare blant barnevernbarn.

Økt selvmordsfare blant barnevernbarn
Helserevyen 29.9.2005
Dødeligheten blant barnevernsbarn er dramatisk mye høyere enn blant andre barn. Faren for selvmord er åtte ganger høyere enn blant andre barn og unge. (...)

I barneverngruppen var det høy utbredelse av voldsomme dødsfall som trafikk- og andre ulykker, selvmord og drap.

• 150 av de 702 dødsfallene var selvmord. Det er åtte ganger flere selvmord enn det som er vanlig (16 per 10 000 mot 2 per 10 000 i den vanlige barnepopulasjonen).
• Gutter og personer med lav utdanning er mer utsatt enn kvinner og personer med fullført utdanning. (...)

- Debatt: Barnevern. Et trist løftebrudd fra regjeringen. Dagens klageregler for barnevernsbarn er verken tilstrekkelige, effektive eller kjente nok. (- Regjeringen Solberg lovet allerede i regjeringsplattformen fra 2013 å innføre en lavterskel klageordning for barn i barnevernet for å styrke barnas rettsikkerhet. Løftet ble ikke fulgt opp.)

(Anm: Debatt: Barnevern. Et trist løftebrudd fra regjeringen. Dagens klageregler for barnevernsbarn er verken tilstrekkelige, effektive eller kjente nok. ØNSKER NY KLAGEORDNING: Barnevernbarnas rettssikkerhet blir ikke tatt på alvor, skriver artikkelforfatteren. Barnevern er et av de mest kompliserte og utfordrende sosiale felt i samfunnet. Regjeringen ønsker en mer tilgjengelig barnevernslov som styrker rettssikkerheten for barna. Regjeringen Solberg lovet allerede i regjeringsplattformen fra 2013 å innføre en lavterskel klageordning for barn i barnevernet for å styrke barnas rettsikkerhet. Løftet ble ikke fulgt opp. (…) Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene er oppfylt. Fylkesmannen er klageorgan og avgjørelsene er endelige. De kan prøves i tingretten. Klagesystemet er lite barnesensitivt og lite tilgjengelig for barn. Regionsreformen med sammenslåing av fylker fra 2020 forsterker dette. Da følger fylkesnemndene ikke lenger fylkesgrensene. Fylkesnemndene bør derfor skifte navn til Barnevernsretten. Det bør vurderes hvordan avgjørelser fra Barnevernsretten kan anonymiseres og offentliggjøres. (dagbladet.no 26.7.2019).)

- Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning.

(Anm: Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) vil ha et felles regelverk for oppreisning for tapt barndom over hele landet, og sier seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for oppfølgingen. – Målet er å få en landsdekkende ordning. Det er en urettferdighet i dette, sier Christine Sagen Helgø. (…) Stavanger kommune var en av de første kommunene som gikk for en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, etter en gransking initiert av Fylkesmannen i 2005. Det kom frem at barn hadde opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep på kommunale barnehjem. De fleste kommunene i Rogaland ble etter hvert med på ordningen, og den ble fremholdt som en modell for flere i hele landet. Men ikke alle: NRKs kartlegging har vist at det er store forskjeller mellom kommunene. Det er forskjeller i utbetalinger, når ordningene gjelder ifra, og hvem de gjelder for. (nrk.no 8.11.2018).)

- Barnevernet stjeler barnet vårt. Advokat Ole Andreas Thrana er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer en sak slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre.

(Anm: - Barnevernet stjeler barnet vårt. Advokat Ole Andreas Thrana er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer en sak slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre. - Vi føler at barnevernet stjeler barnet vårt. De trenerer saken. De er ikke interessert i at sønnen vår skal komme tilbake til oss, sier en fortvilet pappa. Nettavisen møter paret på kontoret til advokat Ole Andreas Thrana. Advokaten er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer saken slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre, selv om Fylkesnemnda skulle finne at foreldrene har god omsorgsevne. (nettavisen.no 16.2.2019).)

- Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn.

(Anm: Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn. Polititoppen har gjennom en årrekke hatt en svært sentral posisjon i etaten, og det slo ned som en bombe i politiet da mannen i mai i fjor ble pågrepet og siktet i den alvorlige straffesaken. – Det er et stort samfunnsproblem at folk gjør seg kjent med overgrepsmateriale via internett, sier politiadvokat Julie Ulstein i Møre og Romsdal politidistrikt til TV 2. (tv2.no 7.6.2018).)

- Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn.

(Anm: Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn. En polititopp er dømt til 90 dagers fengsel i Asker og Bærum tingrett. Polititoppen som var tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder mot barn, ble ikke trodd da han forklarte netthistorikken med feilnavigering på internett, fremgår det av dommen mot ham i Asker og Bærum tingrett. – Det rene antallet sider han har åpnet med ulovlig materiale taler mot dette. Det har også vært jevnlige besøk på sidene over tid, heter det i kjennelsen. Mannens forsvarer, Line Foss, opplyser til TV 2 at hennes klient synes dommen er meget streng og at dette handler om feilnavigering på nett. De anker derfor dommen. (tv2.no 12.10.2018).)

- 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd.

(Anm: 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd. (…) I alt 32 200 forskjellige personer ble registrert som ofre for vold og mishandling i 2017, slik dette nå er klassifisert i SSBs kriminalstatistikker. Det er en økning på 5 prosent fra året før, og ut i fra ofrenes bosted ble det registrert flere ofre i de fleste fylker. (ssb.no 18.10.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Faren skal ha utsatt henne for minst 160 overgrep. (- Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år.) (– Kroppen husker det som har skjedd, selv om hjernen prøver å glemme. Jeg gjenopplever overgrepene nesten hver dag.)

(Anm: Faren skal ha utsatt henne for minst 160 overgrep. Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år. Denne saken er gjennomlest og godkjent av 18-åringen selv, hennes verge, og hennes bistandsadvokat. Samtlige fagpersoner er fritatt for taushetsplikten. (Bergens Tidende): Jenta prøver forsiktig å spise. Maten kommer så vidt inn i munnen før hun spytter den ut. Hun reiser seg brått, kaster seg mot veggen med hodet først. Fire ansatte må til for å overmanne henne. Jenta spennes fast i belteseng. Over 2000 måltider har endt med at tenåringen må holdes fast eller beltelegges. – Kroppen husker det som har skjedd, selv om hjernen prøver å glemme. Jeg gjenopplever overgrepene nesten hver dag. Det er som om jeg er liten igjen og kjenner pappa oppå meg, sier den unge kvinnen, som nå er 18 år. Bergens Tidende møter henne inne på den lukkede psykiatriske avdelingen der hun bor. (aftenposten.no 11.1.2019).)

- Ødelagt av overgrep. BT har kartlagt hvordan det har gått med barn som er ofre for seksuelle overgrep. Noen er invalidisert for livet.

(Anm: Ødelagt av overgrep. BT har kartlagt hvordan det har gått med barn som er ofre for seksuelle overgrep. Noen er invalidisert for livet. (Bergens Tidende): Småbarn som utsettes for fullbyrdet voldtekt. Voksne menn som betaler for sex, selv når ungdommene har ferske sår etter selvskading. Søsken som legger seg fullt påkledd, innerst mot veggen, i håp om å slippe unna. Hvordan påvirkes livet til unge som misbrukes seksuelt? For å finne svar har BT gransket 200 dommer fra årene 2012 til 2018 der 256 barn på Vestlandet var ofre. (aftenposten.no 12.1.2019).)

- Hvordan forklarer vi selvskading? (- Handlinger for å overleve.) (- Kan forstås som et språk.) (- Ved selvskade er åpenbart noe ute av kontroll.) (- Kan være et ønske om kontakt.) (- Det kan handle om ønsket om å dele noe vanskelig og å få støtte.)

(Anm: Hvordan forklarer vi selvskading? | Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt, Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor - Bente Sommerfeldt, psykologspesialist og faglig direktør, Villa SULT. Selvskade er ofte desperate metoder for å holde ut å leve. Vi har skapt internettet. Og nå skaper internettet oss. Medier, sinn og kropper snakker sammen på nye vis. Selvskade er et meget aktuelt eksempel. NRKs magasin «Innafor» har nylig satt lys på selvskade. Og ikke bare at mennesker går løs på seg selv, men at dette også kan være gjengadferd på internettet. Vi er skeptiske til alarmisme på unges vegne. Det er ikke slik at psykisk uhelse er «stadig økende». Men for den kroppslige selvskadens del har det vært en betydelig økning på kort tid. Selvskade er blitt påtrengende aktuelt i ungdomskulturen. Det gjelder særlig jenter. (…) Kan forstås som et språk Ved selvskade er åpenbart noe ute av kontroll. Adferden kan forstås som et språk. Det er et hjelpeløst og dårlig språk, men like fullt en kommunikasjon. Selvskade kan «snakke innover». (…) Kan være et ønske om kontakt Men selvskaden kan også «snakke utover». Den snakker til andre og er et ønske om kontakt. Her nærmer vi oss den internettkulturen som ble vist frem i «Innafor». Det kan handle om ønsket om å dele noe vanskelig og å få støtte. (aftenposten.no 14.11.2019).)

- «De ødelagte»: BT-journalist: - Eg har dekt mange overgrepssaker, men dette har vore ein augeopnar for meg. (- Bergens Tidende har selt totalt over 2.000 abonnement med saka om eit psykisk sjukt overgrepsoffer. Her er deira metode.)

(Anm: «De ødelagte»: BT-journalist: - Eg har dekt mange overgrepssaker, men dette har vore ein augeopnar for meg. (BERGEN): Bergens Tidende har selt totalt over 2.000 abonnement med saka om eit psykisk sjukt overgrepsoffer. Her er deira metode. – Eg høyrde om denne jenta for første gang i september 2017. Då fekk eg vite at det fanst ei jente som var så skada at ho måtte leggjast i belte fire gongar om dagen. Då var ho berre 17, og det verka ikkje heilt enkelt å få tak i ein mindreårig på ei lukka avdeling, seier journalist Ingunn Røren til Medier24. (medier24.no 17.1.2019).)

- Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år. Jenten prøver forsiktig å spise.

(Anm: Hun er så skadet at hun har vært inne­låst på sykehus i Bergen i snart fire år. Jenten prøver forsiktig å spise. Maten kommer så vidt inn i munnen før hun spytter den ut. Hun reiser seg brått, kaster seg mot veggen med hodet først. Fire ansatte må til for å overmanne henne. Jenten spennes fast i belteseng. Over 2000 måltider har endt med at tenåringen må holdes fast eller beltelegges. (bt.no 2019).)

- Omsorgssvikt i statens regi. Denne uka kom den nye utgaven av Håndbok for helsestasjoner 0-5 år rykende fersk fra trykkeriet. (- Det vanskelige er at når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt og nærhet.)

(Anm: Omsorgssvikt i statens regi. Denne uka kom den nye utgaven av Håndbok for helsestasjoner 0-5 år rykende fersk fra trykkeriet. Psykolog Peder Kjøs skriver i sin nylig utgitte bok «Berøring» om kenguruomsorg. Om hvordan et spedbarn er innstilt på berøring og trenger det for å utvikle seg. For at barnet skal få denne stimuleringen, må foreldrene svare på barnets henvendelser. De må la seg berøre av barnets sårbarhet, og vekkes til å gi omsorg. Denne uka kom den nye utgaven av Håndbok for helsestasjoner 0-5 år av Nina Misvær og Gunnar Oftedal rykende fersk fra trykkeriet. Jeg er dypt rystet som mor, som menneske, som sosialantropolog og som pedagog, over å kunne lese følgende: «Barnelegen Berdnt Eckerberg (2012) hevder at barn har et medfødt behov for kontinuerlig kroppskontakt med mor og er skapt til å sove sammen med henne de første leveårene. Et slikt levesett passer dårlig inn i vår kultur, mener han, og oppfordrer foreldre til å lære barnet sitt å sove hele natten i sin egen seng, selv om det kan stride i mot barnets natur. Det vanskelige er at når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt og nærhet. Fagfolk på helsestasjonen bør motivere, styrke og støtte foreldrene i dette for å unngå at de blir usikre og får dårlig samvittighet, men lykkes i å lære barnet å sove til beste for hele familien». (dagsavisen.no 19.10.2018).)

- Råd fra helsestasjon: Ikke trøst med kroppskontakt og nærhet.

(Anm: Råd fra helsestasjon: Ikke trøst med kroppskontakt og nærhet. PORSGRUNN/OSLO (NRK): En ny utgave av Håndbok for helsestasjoner skaper debatt, og blir kalt «omsorgssvikt i statens regi». – Rådene er misforstått, sier forfatteren. Håndboka for ansatte på helsestasjoner blir nå heftig diskutert. I en kronikk i Dagsavisen, kaller sosialantropolog og pedagog Tonje Jacobsen-Loraas rådene i boka for «omsorgssvikt i statens regi». Nybakt mor Isabel T. Vildmyren fra Porsgrunn er en av dem som er kritisk til et av rådene. – Det blir helt feil for meg å la jenta mi ligge og gråte, og overse barnets språk. Jeg vet jo ikke hva grunnen er. Men jeg skjønner at det er vanskelig å tenke kritisk når man har mangel på søvn. Da vil man jo bare prøve alt. Hun synes det er vanskelig å navigere i jungelen av informasjon foreldre får. (nrk.no 9.11.2018).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

(Anm: Tone Strømøy, universitetslektor, Oslo Met. Lettvint av Skårderud. I Aftenposten 10. august skriver Finn Skårderud under tittelen: «Når barnet ikke har noen å speile seg i, dør selvfølelsen». (…) Det jeg imidlertid reagerer mest på, er Skårderuds bastante mening (brukt en setning på det): «Hvis vi vender tilbake til «still face», finnes det en velkjent figur: Moren med fødselsdepresjoner». (…) Hvis dette var så viktig, burde han utdypet mer og kanskje oppfordret helsevesenet til å satse mer på denne triste og ikke minst krevende diagnosen for den som blir rammet. (…) NB: barnet og vi voksne har hele tiden en selvfølelse (selvfølelsen dør ikke som Skårderud skriver), så er det opp til oss voksne og samfunnet rundt å utvikle denne selvfølelsen til å bli god for barnet. En god selvfølelse kan virke som en vaksine når livet butter imot. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt.

(Anm: Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt. Det viser seg at omsorgssvikt på en dramatisk måte kan føre til skader i hjernen på barna som utsettes for den sviktende omsorgen. Her leser du mer om hva som skjer og om hvordan du kan kjenne igjen og forstå barna som har vært utsatt for omsorgssvikt. Denne artikkelen er basert på utdrag fra opplæringspakken som er utarbeidet i regi av Kvalitetskommuneprosjektet i Region Vest, og som er rettet imot barnehageansattet for å styrke deres kompetanse på avdekking av og tiltak ved omsorgssvikt eller for barn i risikosonen for omsorgssvikt. (hjelptilhjelp.no 6.11.2014).)

- Blanke ansikter. En time etter fødselen kan spedbarnet imitere ansiktsuttrykkene til den som gir det omsorg.

(Anm: Blanke ansikter. En time etter fødselen kan spedbarnet imitere ansiktsuttrykkene til den som gir det omsorg. VIL KOMMUNISERE: Barnet er helt avhengig av respons for å utvikle seg. Altfor mange barn blir møtt med uttrykksløse, blanke ansikter. Det kan skyldes rusmisbruk eller psykiske lidelser hos foreldrene. (…) - Altfor mange barn blir møtt med uttrykksløse, blanke ansikter. ... av en slik omsorgssituasjon, bl.a. gjennom såkalte «Still face»-eksperimenter. ... Et blankt ansikt kan være ansiktet til en ruset eller alvorlig deprimert mor eller far. (bt.no 10.10.2010).)

- Skummelt barnevern. Barnevernet kan splitte familier. Å miste et barn er en verre straff enn fengsel. Ett enkelt grep kan hindre at feil skjer i skjul. (- Det er på tide å slippe til mediene for å unngå overgrep.) (- Når ingen fjerde statsmakt overvåker, hvordan kan en da sikre at feilene blir fanget opp?)

(Anm: Advokat. Ingrid Lauvås. Skummelt barnevern. Barnevernet kan splitte familier. Å miste et barn er en verre straff enn fengsel. Ett enkelt grep kan hindre at feil skjer i skjul. Hør også på Ytrings radiosending om dette temaet på søndag kl 11:03. I Norge er det lovfestet at alle rettsmøter, som et utgangspunkt, skal være offentlige. Dette prinsippet står så sterkt at det i 2014 ble inntatt i Norges grunnlov. Formålet med prinsippet er å sikre offentlig kontroll av rettssaker. Alle skal kunne overvåke retten, og staten, slik at ikke overgrep og maktmisbruk skjer. Dette er et viktig prinsipp. Selv om det ofte er ubehagelig for tiltalte i en straffesak at media eller andre følger rettssaken, er det viktig at de er der. At de formidler, og ser at alt går rett for seg. I barnevernssaker er ikke rettshverdagen slik. Alle barnevernssaker er lukket. Det er kun parter og profesjonelle aktører som får være til stede. Det er på tide å slippe til mediene for å unngå overgrep. Staten Norge mener det ikke er behov for offentlig kontroll av disse sakene. Den vurderingen mener jeg er feil. Når ingen fører kontroll av sakene, hvordan skal en da sikre at overgrep ikke skjer. For overgrep skjer. Det mener jeg må være uomtvistet. (...) Urokkelig murvegg Men så er det de sakene de tar feil. For de tar av og til feil. Når ingen fjerde statsmakt overvåker, hvordan kan en da sikre at feilene blir fanget opp? (nrk.no 17.8.2018).)

– Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo.

(Anm: Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo. Saken stammer fra en barnevernssak som ble behandlet i Borgarting i 2014. Da var jenta tre år gammel, og hadde blitt nektet all form for samvær med foreldrene sine, skriver Rett24.no. Kvinnen påsto at barnevernet hadde krenket retten hennes til et familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin unge datter. I dommen fastslår EMD at staten må betale kvinnen 25.000 euro, tilsvarende om lag 245.000 kroner, til kvinnen. Kvinnens advokat, Nora Hallén sier til NRK at kvinnen er glad for ferske dommen. – Min klient ble veldig glad og lettet over at hun ble hørt, i at denne saken ikke ble tilstrekkelig riktig vurdert av domstolen i Norge. Hun har ventet lenge på dette, og det har vært en lang prosess. Men hun er glad og optimistisk med tanke på å kjempe videre, sier hun til NRK. Hallén sier at de nå ønsker å få saken gjenopptatt så raskt som mulig. – Planen er å gå videre med dette, noe som er helt naturlig sett i lys av avgjørelsen fra EMD. (nrk.no 6.9.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uforstand fra menneskerettighetsdomstolen. Dommer fra EMD har konsekvenser – i hvert fall i Norden og en del land i Nord-Europa, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 11.9.2018).)

- Kari Killén (84) har forsket på omsorgssvikt siden 1960-tallet: – Mangel på faglig forståelse i barnevernet svekker rettssikkerheten. (– Lite lydhøre for kritikk.) (– Begrenset kompetanse, stor makt.)

(Anm: Kari Killén (84) har forsket på omsorgssvikt siden 1960-tallet: – Mangel på faglig forståelse i barnevernet svekker rettssikkerheten. Kari Killén (84) er sterkt bekymret for manglende faglig forståelse i hele barnevernssystemet. I år har hun holdt seminar for 4500 ansatte som jobber med barn i Oslo. (…) Helt siden 1960-tallet har hun jobbet med forebyggende arbeid, omsorgssvikt, barnemishandling og familieveiledning. – Fagfolk må fange opp og hjelpe utsatte familier lenge før det er kommet så langt at det sendes bekymringsmelding til barnevernet, sier Killén. – Da er det ofte for sent. Hun har sett det så mange ganger: En dårlig vurdering gjort i undersøkelsesfasen tidlig i en barnevernssak kan følge barn og foreldre hele veien oppover i systemet. (…) – Lite lydhøre for kritikk Killén påpeker at Bufdir og Barne- og likestillingsdepartementet stadig blir gjort oppmerksom på disse problemene, fra tunge aktører både nasjonalt og internasjonalt. (…) – Begrenset kompetanse, stor makt Hun mener en treårig bachelorutdannelse som sosionom eller barnevernspedagog ikke er dekkende for de viktige beslutningene som tas av saksbehandlere. – Begrenset kompetanse sammen med stor makt til å avgjøre barns fremtid er en dårlig kombinasjon. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Omsorg fra cowboyer og konsulenter. Vil du at en som ikke har sovet på flere døgn skal passe på sønnen eller dattera di på sitt mest sårbare? (dagsavisen.no 19.8.2018).)

– Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt. – Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge.

(Anm: – Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt. – Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge. – Under alle omstendigheter er det svært få som blir holdt ansvarlig for å ikke ha avverget vold eller seksuelle overgrep mot barn, sier leder ved Barnehuset i Tromsø, Ståle Luther. Han mener det er for stor uvitenhet rundt avvergingsplikten i straffeloven. – Det at denne paragrafen er godt kjent og at den blir etterlevd er et viktig verktøy i seg selv for å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn. «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den (...)» Straffelovens paragraf 196 (…) Avvergingsplikt for alvorlige straffbare handlinger Avvergingsplikten i straffeloven ble styrket i 2010 og innebærer blant annet at plikten til å hindre kriminelle handlinger som overgrep står over taushetsplikten. Skjerpelsene i 2010 gikk ut på at det skal mindre til før plikten inntrer, da det vil være tilstrekkelig at en holder det som mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen er nært forestående eller er i ferd med å bli begått. (nrk.no 10.7.2016).)

(Anm: § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. (lovdata.no.no).)

- Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen. Fem områder hvor det svikter.

(Anm: Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen. Fem områder hvor det svikter. | Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder og politiker (Venstre). FNs barnekomité har talt: Norge svikter på en rekke hovedområder. FNs barnekomité fremla i juni sin vurdering av hvordan Norge etterlever barnekonvensjonens forpliktelser. Norge er utvilsomt ett av verdens beste land for barn å bo i, men fortsatt er det mange barn som ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Svikter på fem hovedområder: Barnekomitéen har påtalt følgende hovedområder hvor Norge svikter: (…) (nrk.no 22.7.2018).)

– Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (– «Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell» versus «Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling.» (– Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. )

(Anm: Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (…) Bilder: Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell versus. Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling. (…) Blomstrer blåveisen i pannen, bakhodet, på halebeinet, knær eller skinnleggen? Da er sjansene gode for at de skyldes lek. Mer mistenkelig er det når merkene sitter på baksiden av kroppen, på magen eller i større muskelgrupper som låret. – Det er jo viktig hvor blåmerket er, men så er det også veldig viktig hva barnet selv forklarer, sier Myhre. – Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. (aftenposten.no 2.1.2014).)

(Anm: Bruises: Causes, Colors, and Treatments (medicinenet.com 14.12.2017).)

- Barnehage fikk vite at søsken ble slått – ansatte risikerer fengsel for ikke å ha varslet. Politiet er ferdige med etterforskningen av barnehagen som ikke varslet om barnemishandling.

(Anm: Barnehage fikk vite at søsken ble slått – ansatte risikerer fengsel for ikke å ha varslet. Politiet er ferdige med etterforskningen av barnehagen som ikke varslet om barnemishandling. Flere ansatte har måttet forklare seg for politiet. I 2013 fikk styreren i den private barnehagen i Bergen følgende beskjed: Et barn hadde fortalt en ansatt at det og de to søsknene ble slått og lugget av foreldrene. Etter barnehagelovens paragraf 22 plikter barnehagepersonale å varsle barnevernet når de har grunn til å tro at barn mishandles hjemme. Men hverken denne styreren, eller styreren som overtok – og mottok hele syv varsler om det samme, meldte saken videre til barnevernet. (nrk.no 22.7.2018).)

- Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle «Jakob».

(Anm: Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle «Jakob». Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør. Dette er historien om hva som skal til for å avdekke spedbarnsvold og få foreldrene stilt for retten. (nrk.no 17.10.2020).)

– TRONDHEIM: Barn funnet forslått – privat barnehage stenges.

(Anm: TRONDHEIM: Barn funnet forslått – privat barnehage stenges. Mandag denne uken fikk den private barnehagen Gnist Trøa på Heimdal i Trondheim beskjed fra kommunen om at dørene stenges på grunn av uforsvarlig drift. Ifølge Adresseavisen har barn blitt funnet forslått etter fraværende tilsyn, og bekymringene fra foreldre har vært mange over tid. Nå sier kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Camilla Trud Nereid, at grensen er nådd. – Gnist Trøa barnehage stenges fordi det ikke er forsvarlig å ha barna der, sier hun til avisen. (tv2.no 9.1.2019).)

- Forskning: Stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Blant annet kan flere bli bedre på sikkerhet, viser en omfattende undersøkelse.

(Anm: Forskning: Stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Blant annet kan flere bli bedre på sikkerhet, viser en omfattende undersøkelse. Sikkerhet og hygiene er blant punktene flere barnehager bør bli bedre på. Det viser resultater fra forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN), som har fulgt over 1.200 barn mellom 2013 og 2018. Forskerne har sett på kvaliteten av barnehagene i Norge, og hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling. Hovedfunnene i prosjektet skal presenteres mandag. (vg.no 13.1.2019).)

- 11 prosent av overskuddet til utbytte. Overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner og av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte. (- Konsernbidrag utgjorde 80 prosent av det positive årsresultatet, mens 8 prosent ble overført til barnehagenes egenkapital.)

(Anm: 11 prosent av overskuddet til utbytte. Overskuddet for private barnehager i 2017 endte på til sammen 1,2 milliarder kroner og av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte. Sju av ti private barnehager oppnådde et positivt årsresultat. Totalt var det 3 021 private barnehager med drift hele året og av disse var det 2 143 som avsluttet med overskudd i 2017. Utover utbytte viser tallene fra Regnskap for private barnehager at brorparten av overskuddet ble overført til konsernselskap som konsernbidrag. Konsernbidrag utgjorde 80 prosent av det positive årsresultatet, mens 8 prosent ble overført til barnehagenes egenkapital. (ssb.no 4.2.2019).)

- Flertall av barnevernsansatte: Fedre bør bli mer involvert. – Vi vet det er mange skuffede, triste fedre som mister kontakten med barna sine i barnevernssaker, sier Bufdir-sjefen. (- Syv av ti barnevernsansatte kjenner til saker der de i ettertid har sett at fedre burde vært mer involvert. Syv av ti barnevernsansatte kjenner til saker der de i ettertid har sett at fedre burde vært mer involvert.)

(Anm: Flertall av barnevernsansatte: Fedre bør bli mer involvert. – Vi vet det er mange skuffede, triste fedre som mister kontakten med barna sine i barnevernssaker, sier Bufdir-sjefen. Fedre i barnevernssaker føler seg ofte ikke sett, hørt og forstått. Et flertall av de ansatte sier de av og til opplever at moren ikke ønsker at man skal informere og involvere faren til barnet. I en ny undersøkelse har Barne,- ungdoms- og familedirektoratet (Bufdir) kartlagt holdningene de ansatte i barnevernstjenesten har overfor fedre. Flertallet av de ansatte i barnevernet, 52 prosent, mener at det er behov for konkrete tiltak for å øke fedres deltagelse i barnevernssaker. Syv av ti barnevernsansatte kjenner til saker der de i ettertid har sett at fedre burde vært mer involvert.  (aftenposten.no 12.8.2018).)

- Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

(Anm: Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte. (…) – I saker som omfatter mishandling og vold mot forsvarsløse personer som for eksempel barn og eldre er det viktig med objektive og kvantifiserbare metoder, for å ta vare den informasjonen blåmerkene bærer på, sier Randeberg. (forskning.no 3.4.2011).)

- Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (- Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet.)

(Anm: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (...) Ved mistanke om fysisk mishandling er det visse fellestrekk ved blåmerkene barna har. (…) Studie (…) Bekreftet mishandling hos 69 prosent (…) Ansamlinger med blåmerker (…) Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet. (nhi.no 11.12.2013).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. (- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.)

(Anm: - Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. - Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker. (Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker. Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part. De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (dagbladet.no 27.6.2010)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Norske skoler har brutt loven 590 ganger på ett år. Skolene sliter med å håndtere mobbingen. (- I fjor kom det en endring i opplæringsloven. Denne endringen gjør at elever og foreldre kan gå rett til Fylkesmannen dersom de opplever at skolen ikke tar tak i en varslet mobbesak innen fem dager.)

(Anm: Norske skoler har brutt loven 590 ganger på ett år. Skolene sliter med å håndtere mobbingen. – Jeg synes det er alvorlig, sier ekspert. I fjor kom det en endring i opplæringsloven. Denne endringen gjør at elever og foreldre kan gå rett til Fylkesmannen dersom de opplever at skolen ikke tar tak i en varslet mobbesak innen fem dager. Og Mobbeofferne har virkelig kjent sin besøkelsestid. Ett år etter endringen kom, er det klart at fylkesmennene I Norge har mottatt godt over 1000 meldinger, og av disse har de registrert 590 lovbrudd. Flere av sakene er fortsatt under behandling, så dette tallet kan stige. (nrk.no 11.8.2018).)

- Far ber om hjelp: Sønnen (14) utsatt for gjentatt vold på skolen. (– Det kulminerte utenfor rektors kontor da fire elever hadde blitt enige om å ta ham. De startet med å dra ham ned. Slag og spark. Så var det heldigvis en politikvinne som var på besøk på skolen og kom ut av rektors kontor og så hva som foregikk, sier faren.)

(Anm: Far ber om hjelp: Sønnen (14) utsatt for gjentatt vold på skolen. Sønnen har siden skolestart blitt utsatt for gjentatt vold og mobbing. Artur er fortvilet over systemet og føler hendelsene ikke får konsekvenser for dem som står bak. – Guttungen startet på skolen i august, allerede i slutten av måneden begynte det å komme en del nedsettende kommentarer og etter hvert fysisk trakassering, sier Artur. - Dyttet bakfra ned trapp. - Stort fall da han ble dratt ned en vinduskarm etter beina. - Kraftig mobbing i gymtimen, klærne dynket i såpe. Artur ramser opp noen av episodene i høst og viser frem rapportene fra skolen. Den siste er tre uker gammel, og det er de samme eleven som står bak, ifølge faren: Kvelertak og slag mot politi – Det kulminerte utenfor rektors kontor da fire elever hadde blitt enige om å ta ham. De startet med å dra ham ned. Slag og spark. Så var det heldigvis en politikvinne som var på besøk på skolen og kom ut av rektors kontor og så hva som foregikk, sier faren. Også polititjenestekvinnen ble skadet og havnet på legevakten etter kvelertak og slag da flere mindreårige gikk til angrep på Lambertseter skole for tre uker siden. (nrk.no 9.12.2018).)

- Kan en kommune straffes hvis elever mobbes? (- Fylkesmannen kan pålegge skoleeier tvangsmulkt inntil skolen har oppfylt pålegg, og opplæringsloven åpner også for bøter eller fengsel i tre måneder for rektor og tilsatte som «forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger» har brutt sine forpliktelser etter loven, opplyser Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: Kan en kommune straffes hvis elever mobbes? Bernt svarer. Alle som jobber i skolen, har ansvar for å følge med på om barna har et godt skolemiljø. Fylkesmannen kan pålegge skoleeier tvangsmulkt inntil skolen har oppfylt pålegg, og opplæringsloven åpner også for bøter eller fengsel i tre måneder for rektor og tilsatte som «forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger» har brutt sine forpliktelser etter loven, opplyser Jan Fridthjof Bernt. , opplyser Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: Kan en kommune bli bøtelagt hvis den ikke følger den nye mobbeloven? SVAR: «Det som omtales i mediene som «mobbeloven», er ingen egen lov, men en fullstendig revisjon av kapittel 9 A i opplæringslova, om elevenes skolemiljø, vedtatt i 2017, i kraft fra 1.august. I § 9 A-4 pålegges alle som arbeider i skolen, en plikt til å «følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking», og til å varsle rektor om mistanke om dette. (kommunal-rapport.no 2.10.2018).)

- Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse

Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse
kommunal-rapport.no 9.5.2012
– Dette er for dårlig. 330 kommuner har skrevet under på et manifest mot mobbing. Da forventer jeg at de faktisk gjør det de skal for å følge opp forpliktelsen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NRK.

Nesten alle skolene og kommunene som deltok i en landsomfattende undersøkelse, har brutt kravene opplæringsloven stiller for å bekjempe mobbing i skolen.

Av de 364 skolene som deltok i Utdanningsdirektoratets undersøkelse, har 94,5 prosent brutt loven, melder NRK.

Mange av skolene har ikke dokumentert hvordan de evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet eller hvordan de forebygger mobbing. Undersøkelsen viser videre at få skoler har en rutine for å varsle skoleledelsen om mobbing. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Det tok tre år før skolen erkjente at Mia ble mobbet. Oppegård (NRK): I 2015 tok 12 år gamle Mia Næss livet sitt. Tre år etter innrømmer kommunen at hun ble utsatt for mobbing, og foreldrene får oppreisning.

(Anm: Det tok tre år før skolen erkjente at Mia ble mobbet. Oppegård (NRK): I 2015 tok 12 år gamle Mia Næss livet sitt. Tre år etter innrømmer kommunen at hun ble utsatt for mobbing, og foreldrene får oppreisning. (…) Avviste at kommunen hadde gjort noe galt I 2016 konkluderte Fylkesmannen at skolen hadde brutt opplæringsloven, og gjort feil i Mia-saken. Skolen burde sett alvoret i Mias situasjon i klassen, fattet enkeltvedtak, og satt inn tiltak allerede i fjerde klasse. Det skjedde ikke, slik skolen var pålagt. Samme år etterforsket politiet i Oppegård saken og konkluderte med brudd på loven. De ga kommunen en bot på 60.000 kroner. (…) Kommunen snudde Men, i sommer snudde kommunen og innrømmet flere ting de tidligere hadde avvist: «Vi beklager at Mia Næss ble utsatt for mobbing, til tross for at det ble gjennomført tiltak. Vi beklager at det ikke ble fattet enkeltvedtak og at kommunen ikke fulgte opplæringsloven på de punktene som ble påpekt i Fylkesmannens rapport.»Kommunen og foreldrene inngikk med dette et forlik, der kommunen betaler en oppreisning på 350.000 kroner til foreldrene og saksomkostninger på inntil 75.000 kroner for advokat-bistand. At det tok tre år før kommunen kom med disse innrømmelsene har vært en ekstra belastning for familien, forteller Mias mor, Nina Næss: – Vi er lettet for at det er kommet til et forlik i saken mot kommunen for en rettssak hadde vært en stor merbelastning for oss. Vi er derimot ikke spesielt fornøyde med at vi var nødt til å varsle om søksmål før kommunen erkjente forholdene som allerede fylkesmannen og politiethadde konkludert med. At den erkjennelsen har sittet langt inne og tatt så lang tid har vært en stor belastning for oss. (nrk.no 20.8.2018).)

- Rie (14) vel å bytte skule: – Eg har hatt det dritdårleg det siste året. (- Rekordmange elevar melder no frå om mobbing til Fylkesmannen, og den vesle kommune Malvik har vore borti fleire saker.)

(Anm: Rie (14) vel å bytte skule: – Eg har hatt det dritdårleg det siste året. Rie Aurora Aagaard (14) har blitt mobba i årevis på grunn av utsjånaden sin. No har ho bestemt seg for å bytte skule - i håp om at kvardagen skal bli betre. Rie har i årevis blitt mobba fordi ho ser litt annleis ut. 14-åringen frå Malvik har det ultrasjeldne syndromet heminasal aplasi. – Ho sit aleine heile skuledagen, og har null sosial omgang med andre elevar. Mor til Rie, Eirin Lyngstad, er fortvila. Dei har vore i fleire møter med skulen, men i årevis har ho sett dottera oppleve ting ingen ungar bør oppleve. Mobbing og utestenging. – Rie ser litt annleis ut. Det er ikkje lett å vakse opp når man blir kikka på overalt. (…) Fleire og fleire blir mobba Rekordmange elevar melder no frå om mobbing til Fylkesmannen, og den vesle kommune Malvik har vore borti fleire saker. I eit av tilfella fekk mobbeofferet fleire millionar kroner i erstatning. (nrk.no 26.6.2018).)

- Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten. I dag gjennomgår ikke sakkyndigrapporter i foreldretvist-saker en uavhengig vurdering. Det bør de, mener leder for Barnesakkyndig kommisjon, Katrin Koch.

(Anm: Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten. I dag gjennomgår ikke sakkyndigrapporter i foreldretvist-saker en uavhengig vurdering. Det bør de, mener leder for Barnesakkyndig kommisjon, Katrin Koch. (…) – I dag er det ingen uavhengig, faglig vurdering av de sakkyndiges arbeid i foreldretvistsakene, påpeker Koch. – En slik kvalitetsvurdering vil være et sikkerhetsnett både for de sakkyndige, for foreldre og barn og for domstolene når beslutninger i slike saker tas. Hun leder Barnesakkyndig kommisjon som vurderer alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker før de kan brukes som grunnlag for beslutninger etter barnevernsloven. (aftenposten.no 13.6.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Skjulte bånd. Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin.

(Anm: Skjulte bånd. Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas på råd fra psykologer, bak lukkede dører. Vi må stole på at atskillelsen er til barnas beste. Men en undersøkelse NRK har gjort viser at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet. – Det får så fatale følger når de griper inn feil. De må være sikre, sier en ung mor til NRK Brennpunkt. I 2011 hentet barnevernet det nyfødte barnet hennes på fødeavdelingen. Det biologiske båndet skulle brytes. (…) – Sakkyndig var ensidig negativ Nemnda oppnevnte en sakkyndig psykolog til å gjøre en grundig og uavhengig utredning av morens omsorgsevne. Psykologen anbefalte at barnet skulle bli i fosterhjemmet. Fylkesnemnda fulgte hans råd, og vedtok omsorgsovertakelse. Men 18 måneder etter fødselen fikk moren barnet tilbake, etter en dom i tingretten. (nrk.no 22.4.2014).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

- Slik får tv-verden se barnevernet: «Norges skjulte skandale». BBC: - Mer støy om barnevernssaker i Norge enn andre land. (- «Norway's silent scandal».) (- Vi skjønner at mange som er berørt av psykiaterens vurderinger gjennom åra, reagerer på at de ikke får sine saker belyst på nytt.)

(Anm: Slik får tv-verden se barnevernet: «Norges skjulte skandale». BBC: - Mer støy om barnevernssaker i Norge enn andre land. Fra lørdag får millioner av tv-seere over hele kloden se en halvtimes dokumentar på BBC World om norsk barnevern: «Norway's silent scandal». Oversatt til norsk: Norges stille/ufortalte skandale. I forhåndsomtalen av programmet går et av verdens mest vidtrekkende kringkastingsselskap enda lengre: «Norway's hidden scandal» - Norges skjulte skandale. Radio- og podkastversjonen av søkelyset på norsk barnevern ligger ute på BBCs hjemmeside. Tiltalen og rettssaken i Oslo tingrett i april i år mot en norsk psykiater med barnevernssaker som spesialitet, går som en rød tråd gjennom programmet. Så hvorfor programtittelen «stille» eller «skjult skandale»? - Vi skjønner at mange som er berørt av psykiaterens vurderinger gjennom åra, reagerer på at de ikke får sine saker belyst på nytt. Det undrer vi oss også over, sier programskaperen, BBCs rutinerte journalist Tim Whewell, til Dagbladet. (…) Flere involverte fagfolk er intervjuet av BBC, blant dem tidligere barneombud Reidar Hjermann, psykolog og sexolog Thore Langfeldt og psykologspesialist Katrin Koch. Hun er leder i statlig oppnevnte Barnesakkyndig kommisjon, som skal kontrollere at andre psykologer og spesialister har gjort sin jobber i hver enkelt barnevernssak på korrekt måte. (bbc.com 4.8.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

- Barnevern: «Norges skjulte skandale» fortsetter i tingretten. Mors advokat: - TV-seere i Sør-Afrika, Nederland, Tyskland og England har tatt kontakt etter BBC-programmet.

(Anm: Barnevern: «Norges skjulte skandale» fortsetter i tingretten. Mors advokat: - TV-seere i Sør-Afrika, Nederland, Tyskland og England har tatt kontakt etter BBC-programmet. (…) En kvinne som fortalte i BBC-programmet «Norway's silent secret» om familiens årelange konflikt med barnevernet i Tønsberg, går til såkalt tvistelov-sak for å få tilbake to av barna. Juridisk må tingretten da underkjenne vedtaket i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, som har vedtatt at barna fortsatt bør være hos fosterforeldre. Ett av flere spesielle momenter med rettssaken er at kvinnen og hennes mann i praksis går til felles søksmål mot Fylkesnemnda i par med familiens opprinnelige motstander: Tønsberg kommune og barnevernet. Kvinnens advokat Victoria Holmen er også intervjuet i programmet om norsk barnevern, som er sendt flere ganger sist uke på BBC World og BBC News for millioner av seere. (dagbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor svarer ikke norske politikere på BBCs spørsmål om barnevernet?

(Anm: Hvorfor svarer ikke norske politikere på BBCs spørsmål om barnevernet? | Vigdis Bunkholdt, psykolog, Jona Hafdis Einarsson, leder, Norsk barnevernsamband og Jan Storø, dosent, OsloMet. Det er ubegripelig at nåværende regjering lar muligheten gå fra seg til å få markere sin politikk via BBC, en av de absolutt største medieaktørene i verden.  ylig sendte BBC sin andre dokumentar om norsk barnevern. Både dette og det forrige programmet tok utgangspunkt i den internasjonale oppmerksomheten barnevernet her til lands har fått de siste årene. Denne oppmerksomheten har i stor grad vært negativ, drevet frem av grupper som ikke ønsker offentlig innblanding i familielivet. De har sett nettopp norsk barnevern som et passende sted å markere dette. (aftenposten.no 18.8.2018).)

– Jeg skal sørge for et barnevern som er der for barna, ikke kommentere enkeltsaker.

(Anm: Jeg skal sørge for et barnevern som er der for barna, ikke kommentere enkeltsaker | Linda Hofstad Helleland, barne- og likestillingsminister (H). Jeg har ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker. Det handler ikke om likegyldighet.  I Aftenposten 17. august skriver Vigdis Bunkholdt, Jona Hafdis Einarsson og Jan Storø at det er politisk likegyldighet til barnevernet. Som statsråd vil jeg ikke kommentere enkeltsaker. Det handler ikke om likegyldighet. Det handler om respekt for den arbeidsdelingen lovverket stiller opp for barnevernet. (aftenposten.no 21.8.2018).)

- Helleland bommer i sitt forsøk på forsvar og forklaring. «Vi vet selvfølgelig at en barnemister ikke skal kommentere enkeltsaker.» «Å bruke spalteplass på dette er derfor lite relevant.»

(Anm: Helleland bommer i sitt forsøk på forsvar og forklaring. «Vi vet selvfølgelig at en barnemister ikke skal kommentere enkeltsaker.» «Å bruke spalteplass på dette er derfor lite relevant.» Forfatterne av debattinnleggene under er ikke fornøyd med barneminister Linda Hofstad Hellelands (bildet) forklaring på hvorfor hun avslo å kommentere kritikken av norsk barnevern i en BBC-dokumentar. Dette er saken: Barneminister Linda Hofstad Helleland ble i et debattinnlegg kritisert for at hun ikke stilte i et kritisk BBC-program om norsk barnevern. I et påføgende svar begrunnet hun avgjørelsen. De to debattinnleggene under er reaksjoner på hennes svar. (aftenposten.no 26.8.2018).)

- Ministeren fraskriver seg ansvaret. (- Videre mener hun at resten av verden vil se til Norge fordi vi splitter så mange familier, og at dette er et slags pionérarbeid som kan sammenlignes med 70-tallets likestillingskamp.)

(Anm: Ministeren fraskriver seg ansvaret | Nathalie H. Brinkmann, Advokat, Advokatfirmaet Viken. Hellelands syn på feil og mangler i egne rekker synliggjør hvorfor det er vanskelig å forbedre dagens barneverntjeneste. Artikkelforfatteren er kritisk til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands syn på norsk barneverntjeneste. Barneministeren uttalte seg i onsdagens avis som om hun har foretatt en komparativ studie av verdens barnevernstjenester når hun blant annet hevder at norsk barnevern er best. Videre mener hun at resten av verden vil se til Norge fordi vi splitter så mange familier, og at dette er et slags pionérarbeid som kan sammenlignes med 70-tallets likestillingskamp. (aftenposten.no 2.9.2018).)

– Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern, sier barneminister Linda Hofstad Helleland (H). Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss. (– Det er fordi Norge er et av landene som går foran når det gjelder å beskytte barn mot vold og overgrep, sier hun.)

(Anm: – Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern, sier barneminister Linda Hofstad Helleland (H). Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland synes slett ikke det er overraskende at det er debatt om norsk barnevern for tiden. – Det er fordi Norge er et av landene som går foran når det gjelder å beskytte barn mot vold og overgrep, sier hun. – Vi er et foregangsland når det kommer til respekten for barneliv, at barns rettigheter er like mye verdt som foreldrenes. Hun mener historien vil vise at Norge har rett, selv om det kommer mye kritikk fra tunge aktører både nasjonalt og internasjonalt. (aftenposten.no 29.8.2018).)

- Kjære Tim Whewell, beskyttelse av barn er midt i hjertet av norsk kultur.

(Anm: Kjære Tim Whewell, beskyttelse av barn er midt i hjertet av norsk kultur | Ben McPherson. Åpent brev til Tim Whewell, BBC. Ben McPherson er en britisk TV-produsent og skribent bosatt i Oslo. (aftenposten.no 16.8.2018).)

– Dømt psykiater slaktet stjernepsykologer. Foreldre mistet omsorgen i fem år. I 2014 underkjente psykiateren rapporten som kunne ha gitt foreldrene barna tilbake.

(Anm: Dømt psykiater slaktet stjernepsykologer. Foreldre mistet omsorgen i fem år. I 2014 underkjente psykiateren rapporten som kunne ha gitt foreldrene barna tilbake. I april i år ble han dømt for overgrepsbilder av barn. TØNSBERG (Dagbladet): Da mora kom hjem fra et styremøte, raste hele hennes verden sammen. Mannen hennes var borte. Barna var borte. Bare politiet var der og ventet på henne. Marerittet startet en fredag i september 2013 for familien fra Tønsberg. Et mareritt som de fremdeles ikke har våknet fra. Barnevernet hadde mottatt en bekymringsmelding om vold, og politiet gikk til aksjon mot familien. - Å bli kastet på glattcelle var en ydmykende og rystende opplevelse, sier mora. Først i februar 2016 ble hun frikjent for grove voldsanklager av en enstemmig lagmannsrett - grov vold hun hele tida har stilt seg uforstående til at hun skal ha utsatt sine barn for. I dag, nær fem år seinere, bor fremdeles familiens to yngste barn i fosterhjem. (dagbladet.no 19.8.2018).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Psykiater dømt for overgrepsbilder - ber om å slippe fengsel. Innrømmer straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder.

(Anm: Psykiater dømt for overgrepsbilder - ber om å slippe fengsel. Innrømmer straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder. Den kjente psykiateren med barnevernsaker som ett av sine spesialfelt, ble i april i år dømt til 22 måneders ubetinget fengsel for å ha lastet ned enorme mengder overgrepsmateriale med barn gjennom nærmere 20 år. Han innrømmet straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder. Nå ber han om 12 måneders samfunnstraff og 60 dager i fengsel - 20 måneder kortere fengselsoning enn dommen i Oslo tingrett. Dommen over anken på straffutmålingen kommer neste fredag.  I Borgarting lagmannsrett torsdag ba mannen om å slippe å sitte i fengsel i mer enn to måneder av hensyn til sine to mindreårige barn, som han er eneforsørger for. (dagbladet.no 15.11.2018).)

- Psykiater fikk redusert straff for besittelse av overgrepsmateriale. En psykiater og sakkyndig i barnevernssaker har i lagmannsretten fått redusert straffen for besittelse av store mengder overgrepsbilder og -filmer av barn.

(Anm: Psykiater fikk redusert straff for besittelse av overgrepsmateriale. En psykiater og sakkyndig i barnevernssaker har i lagmannsretten fått redusert straffen for besittelse av store mengder overgrepsbilder og -filmer av barn. Psykiateren i 50-årene ble pågrepet av politiet i januar i fjor, skriver NRK. Det ble avdekket at han over 20 år har oppbevart over 190.000 overgrepsbilder og rundt 12.000 videofilmer med en samlet spilletid på 4.000 timer. Mannen ble i Oslo tingrett i fjor dømt til fengsel i ett år og ti måneder, men han anket straffeutmålingen til Borgarting lagmannsrett. Han ba om å bli idømt samfunnsstraff eventuelt i kombinasjon med en kortere fengselsstraff, noe han begrunnet med at han er eneforsørger for to små barn. (…) Retten skriver at psykiateren medvirket til å lette politiets arbeid og at han avga en fullstendig tilståelse, og at han for dette er gitt en tilståelsesrabatt på mellom 15 og 20 prosent. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- Psykiater dømt til 22 måneders fengsel for overgrepsbilder av barn. Jobbet selv med barnevernsaker i Oslo og Akershus.

(Anm: Psykiater dømt til 22 måneders fengsel for overgrepsbilder av barn. Jobbet selv med barnevernsaker i Oslo og Akershus. (Dagbladet): Psykiateren som ble pågrepet i fjor vinter etter tips fra internasjonalt politi i Sveits, er i Oslo tingrett dømt til ubetinget fengsel i ett år og 10 måneder for nedlasting, oppbevaring og deling av enorme mengder overgrepsbilder og - video av barn. Tingretten fulgte påstanden fra aktor, politiadvokat Hilde Hermanrud Strand. (…) ville ha en fengselsstraff over to år. Retten er enig om at straff i frihet vil være i konflikt med den alminnelige rettsoppfatningen og lovens formål om å beskytte barn mot forholdene som tiltalen i denne saken beskriver. (dagbladet.no 24.4.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Kommunene bes vurdere å undersøke barnevernssakene på nytt.

(Anm: Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Kommunene bes vurdere å undersøke barnevernssakene på nytt. Barne- og likestillingsdepartementet oppfordrer nå kommunene til å undersøke om dømt psykiater er benyttet som sakkyndig i barnevernssaker og om disse sakene bør vurderes på nytt. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) avslo å uttale seg om barnevernssaker der den dømte psykiateren var sakkyndig. Nå ønsker departementet hennes at Helsetilsynet skal planlegge hvordan kommunene skal følge opp sakene. (aftenposten.no 14.9.2018).)

- Mener sakene til dømt barnevernspsykiater bør sjekkes på nytt.

(Anm: Mener sakene til dømt barnevernspsykiater bør sjekkes på nytt. Lederen for barnesakkyndig kommisjon mener barnevernet bør gå gjennom sakene til en sakkyndig psykiater som er dømt for å ha lastet ned overgrepsmateriale. Norsk barnevern blir refset i den ferske BBC-dokumentaren «Norways hidden scandal». I dokumentaren intervjues norske foreldre som mener de er utsatt for ødeleggende vurderinger av den dømte barnevernspsykiateren, ifølge Aftenposten. (vg.no 10.8.2018).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Vil ikke vurdere barnevernssaker på nytt. Helsetilsynet har nå gransket 26 sakkyndigrapporter fra en psykiater som er dømt for nedlastning av overgrepsmateriale.

(Anm: Vil ikke vurdere barnevernssaker på nytt. Helsetilsynet har nå gransket 26 sakkyndigrapporter fra en psykiater som er dømt for nedlastning av overgrepsmateriale. Og det er ikke funnet grunn til å vurdere noen av barnevernssakene på nytt, skriver Aftenposten. Psykiateren ble i april i fjor dømt til 22 måneders fengsel og mistet sin autorisasjon som lege. Vedkommende vare med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine ved å skrive sakkyndigrapporter for barnevernet. (p4.no 29.7.2019).)

(Anm: Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: – Barnevernet bør se på sakene på nytt, mener kommisjonsleder. Den erfarne psykiateren var med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine. Samtidig lastet han ned store mengder overgrepsbilder. (aftenposten.no 10.8.2018).)

- Barnepsykiater tiltalt for å ha oppbevart 200 000 overgrepsbilder. Mann i 50-årene tiltalt for besittelse av store mengder overgrepsbilder av barn.

(Anm: Barnepsykiater tiltalt for å ha oppbevart 200 000 overgrepsbilder. Mann i 50-årene tiltalt for besittelse av store mengder overgrepsbilder av barn. Ifølge kanalen er mannen tiltalt for å i en tjueårsperiode ha hatt befatning det aktuelle materialet. Dette skal omfatte nesten 200 000 overgrepsbilder, samt over 12 000 videoer som enten seksualiserer barn, eller viser seksuelle overgrep. - Grovheten er etter vår oppfatning et skjerpende moment. I tillegg er det spesielt at tiltale har arbeidet som barne- og ungdomspsykiater, samtidig som det straffbare forholdet har pågått, sier politiadvokat Jens Johannes Andenæs ved Oslo politidistrikt til NRK. Kanalen har kontaktet psykiaterens forsvarer, Heidi Ysen, uten å få noen kommentar angående saken. Mannen er, etter det NRK får opplyst, fratatt sin autorisasjon som lege på ubestemt tid. VG skriver at norsk politi ble tipset av sveitsiske etterforskere angående mannen, som nå er tiltalt. De overvåket trafikk på en fildelingstjeneste der overgrepsmateriale utveksles da de oppdaget en norsk IP-adresse. (dagbladet.no 24.1.2018).)

- Barnevernets engler.

(Anm: VENNINNENE FRA BARNEVERNET DØDE: Karina vet ikke om hun lever til hun fyller 20. (…) I barnevernets omsorg ble alle tre narkomane. I dag er to av dem døde. Den tredje må stadig reddes fra nye overdoder. (dagbladet.no 12.8.2018).)

- Vold mot barn: Her er tegnene du bør se etter.

(Anm: Vold mot barn: Her er tegnene du bør se etter. Barn yngre enn seks måneder skader sjeldent seg selv. Kåre Svang er etterforskningsleder i det norske kriminalpoliti, og har i over 10 år arbeidet med de mest alvorlige voldssakene mot barn i Norge. Til TV-programmet "God Morgen Norge" forteller han om tegn man bør reagere på,og hva du bør gjøre dersom du oppdager sår eller andre skader på barnet. (kk.no 7.7.2016).)

(Anm: Dette er stedene barn IKKE skal ha blåmerker uten at alarmklokkene bør ringe. Kripos-etterforskeren forteller hva man skal se etter hvis man tror et barn blir utsatt for vold. (tv2.no 25.5.2016).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing.

(Anm: - Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met. (…) Lyng publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Children & Society om hvordan mobbing også oppstår i grupper. Hun mener det er viktig å forstå at gruppedynamikk kan spille en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever. – Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser kan trigge mobbeadferd.
(adressa.no 12.6.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: The Social Production of Bullying: Expanding the Repertoire of Approaches to Group Dynamics. Children & Society 2018 (First published: 24 May 2018).)

- Inge D. Hanssen (rettskommentator): Dommen mot Angelicas mor er viktig for barns rettssikkerhet.

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator): Dommen mot Angelicas mor er viktig for barns rettssikkerhet. Retten mener at Angelicas død kunne ha vært unngått dersom hun hadde fått behandling. (…) Barns rettssikkerhet. Premissene i dommen fra Valdres tingrett er rett og slett brutal lesning. Samtidig er det bra at sorenskriver Pål Presesæter og hans to meddommere er så klare i sine premisser. For dette handler ikke bare om Angelica og moren. Det handler om barns rettssikkerhet. Et mindreårig barn er avhengig av sine foreldre eller verger, som det påpekes i dommen. (aftenposten.no 15.5.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kan vi stole på forskning?

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

– Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse lar seg behandle. Inge D. Hanssen skriver i sin kommentar 9. juni om jenta som knivstakk, at de rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderte med at «hun lider av en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er en diagnose som er lite påvirkelig gjennom behandling.» Dette er feil.

(Anm: Øyvind Urnes, leder Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse lar seg behandle. Inge D. Hanssen skriver i sin kommentar 9. juni om jenta som knivstakk, at de rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderte med at «hun lider av en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er en diagnose som er lite påvirkelig gjennom behandling.» Dette er feil. I løpet av de seneste årene er det kommet en rekke behandlinger som har evidens for at de virker. Terapiene varer i ett til tre år, har en gjennomtenkt struktur, psykopedagogiske innslag, kriseplan og behandlingsplan, samt et klart fokus for behandling. Dette gjelder også for ungdommer. I 2016 ble det dannet en global allianse for forebygging og tidlig intervensjon av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er viktig å behandle emosjonelt ustabile trekk så tidlig som mulig, og helsepersonell bør får opplæring i evidensbaserte behandlingsmetoder. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse lar seg identifisere på samme måte som hos voksne. Vi har i Norge en oppgave med å få på plass behandling for pasienter med denne diagnosen allerede i ungdomsalderen. (aftenposten.no 13.6.2018).)

– Regjeringen foreslår å utvide foreldelsesfristen ved overgrep mot barn.  - En seier for rettssikkerheten til barna, sier justisminister Tor Mikkel Wara.

(Anm: Regjeringen foreslår å utvide foreldelsesfristen ved overgrep mot barn.  - En seier for rettssikkerheten til barna, sier justisminister Tor Mikkel Wara. Regjeringen foreslår å utvide foreldelsesfristen ved overgrep mot barn, skriver regjeringen i en pressemelding. - Med regjeringens forslag begynner foreldelsesfristen å løpe fra den dagen barnet fyller 18 år, i stedet for tidspunktet da gjerningen ble utført. Det er en seier for rettssikkerheten til barna, skriver justis-, innvandrings- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på Facebook. Kortere foreldelsesfrister i den nye straffeloven kan ha hatt uheldige konsekvenser, mener regjeringen, og sikter til at fornærmede i slike saker kan ha opplevd det som tøft å skulle fortelle om overgrepene før det har gått litt tid. De gjeldende foreldelsesfristene vil gjøre det vanskelig å avdekke slike saker før straffansvaret er foreldet, står det i pressmeldingen. - Det er viktig for å trygge rettssikkerheten til de mest sårbare i samfunnet, nemlig barna. De groveste volds- og forbrytelser er allerede unntatt foreldelsesfrist. Likevel er det andre overgrepshandlinger mot barn som har hatt kortere foreldelsesfrister, skriver Wara på Facebook. Målet med å endre foreldelsesfristen, er å sørge for at barn, som selv ikke har vært i stand til å fortelle om overgrepene mens de var små, ikke skal bli straffet av korte frister for foreldelse. (nettavisen.no 30.5.2018).)

- SFO-ansatt dømt for overgrep. Asker-mannen utnyttet grovt sin stilling da han som SFO-ansatt misbrukte en syv år gammel skolejente seksuelt, slår Borgarting lagmannsrett fast. (- Overgrepet skjedde tilbake i 2010, men jenta fortalte ikke om overgrepet som var skjedd før i 2016.)

(Anm: SFO-ansatt dømt for overgrep. Asker-mannen utnyttet grovt sin stilling da han som SFO-ansatt misbrukte en syv år gammel skolejente seksuelt, slår Borgarting lagmannsrett fast. Borgarting lagmannsrett har dømt en Asker-mann i 30-årene til ett år og ti måneders fengsel, samt 100.000 kroner i oppreisningserstatning, for seksuell omgang med en syv år gammel jente. Handlingen fant sted på skolen hvor mannen arbeidet som SFO-ansatt. (…) Overgrepet skjedde tilbake i 2010, men jenta fortalte ikke om overgrepet som var skjedd før i 2016. Da startet politiet etterforskning mot mannen, som ett år tidligere var frifunnet i Asker og Bærum tingrett for tilsvarende forhold. Les også: Jenta ble voldtatt. Mannen ble dømt. Fortsatt føler hun skyld etter overgrepet. (budstikka.no 26.7.2018).)

- Barneombudet mener justisministeren har misforstått loven. (- Forvaring er en straff vi gir for de aller mest alvorlige forbrytelsene. Jeg kan ikke se for meg at vi i Norge skal begynne å dele ut forvaring til barn tidlig i tenårene, sier fungerende barneombud.)

(Anm: Barneombudet mener justisministeren har misforstått loven. REFSES: Justisminister Tor Mikkel Wara vil forvare barn. Barneombudet tror statsråden har misforstått lovverket eller årsakene bak barnekriminalitet. Eller begge deler. - Forvaring er en straff vi gir for de aller mest alvorlige forbrytelsene. Jeg kan ikke se for meg at vi i Norge skal begynne å dele ut forvaring til barn tidlig i tenårene, sier fungerende barneombud. (dagbladet.no 3.7.2018).)

- Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. "Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker".

(Anm: Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. «Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker». (…) – Barn som har språkvansker leker mye alene, og de har vansker med å bli værende i lek med andre, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland til VG. (vg.no 4.11.2015).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenbladet.no 9.5.2015).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

(Anm: Lærerutdanning visste ikke at student var dømt for overgrep mot barn. Lærerstudenten er suspendert fra UiT i Tromsø. (vg.no 9.6.2015).)

(Anm: What every teacher needs to know about students with learning disabilities (ed.ted.com 1.7.2016).)

- Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager.

(Anm: Slår alarm om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i barnehager. Barnehagepedagogen varsler om hysjkultur og uforsvarlig bemanning i Bærums barnehager. Hun mener problemet er blitt større etter at kommunen innførte kortere arbeidsdager. Ny bemanningsnorm er ute på høring og skal opp i Stortinget i juni (se fakta). Redd Barna har engasjert seg og barnehageansatte landet rundt har startet «Barnehageopprøret», der sterke historier publiseres i Dagsavisen under emneknaggen #uforsvarlig. De vil sikre minimumsbemanning under barnehagens åpningstid. (budstikka.no 18.5.2018).)

(Anm: Ny undersøkelse: Én av fire har ingen eller lav tillit til barnevernet. Hele 28 prosent av befolkningen svarer at de har ingen eller lav tillit til barnevernet. Det viser den største kartleggingen av nordmenns holdninger til barnevernet som er gjort. (nrk.no 27.3.2018).)

– Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (– «Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell» versus «Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling.» (– Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. )

(Anm: Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (…) Bilder: Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell versus. Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling. (…) Blomstrer blåveisen i pannen, bakhodet, på halebeinet, knær eller skinnleggen? Da er sjansene gode for at de skyldes lek. Mer mistenkelig er det når merkene sitter på baksiden av kroppen, på magen eller i større muskelgrupper som låret. – Det er jo viktig hvor blåmerket er, men så er det også veldig viktig hva barnet selv forklarer, sier Myhre. – Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. (aftenposten.no 2.1.2014).)

(Anm: Bruises: Causes, Colors, and Treatments (medicinenet.com 14.12.2017).)

- Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

(Anm: Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte. (…) – I saker som omfatter mishandling og vold mot forsvarsløse personer som for eksempel barn og eldre er det viktig med objektive og kvantifiserbare metoder, for å ta vare den informasjonen blåmerkene bærer på, sier Randeberg. (forskning.no 3.4.2011).)

- Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (- Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet.)

(Anm: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (...) Ved mistanke om fysisk mishandling er det visse fellestrekk ved blåmerkene barna har. (…) Studie (…) Bekreftet mishandling hos 69 prosent (…) Ansamlinger med blåmerker (…) Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet. (nhi.no 11.12.2013).)

- Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.

(Anm: Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson. (…) Denne foreldretvistsaken er sett gjennom øynene til en far som i likhet med mange menn opplever seg urettferdig behandlet i rettsapparatet. Han mener en sakkyndig psykolog har gitt et skjevt og usant bilde av ham som omsorgsperson, noe som har fått store konsekvenser for ham og datteren. Oslo tingrett mener enkelte barnefaglig sakkyndige holder for dårlig kvalitet. Samtidig er dommerne helt avhengige av deres vurderinger. (aftenposten.no 9.6.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Å holde fast syke barn med tvang påfører traumer. Ida (2) fikk hjelp av en spesiell mus. Og grønt kan være like skummelt.

(Anm: Å holde fast syke barn med tvang påfører traumer. Ida (2) fikk hjelp av en spesiell mus. Og grønt kan være like skummelt. (…) Rasmus er norsk helsevesens «aller største helt» Når du er liten og havner på sykehus, trenger du en pote av polyester å holde i. (…) Legene og sykepleierne med hette og munnbind. Da Ros-Marie Arvén, anestesisykepleieren på operasjonsstue 4, flyttet fra Finland til Norge i 2003 for å jobbe på Rikshospitalet, ble hun overrasket over hvor lite forberedt mange av de minste pasientene ble før operasjoner. Hun opplevde barn som var livredde allerede fra de kom inn. Å bli holdt fast med tvang, selv i beste mening, kan være traumatiserende. «Fruktansvärt», sier Ros-Marie. (dagbladet.no 25.6.2018).)

– Advokatens «nei-liste» over barnefaglig sakkyndige inneholder 13–14 navn. – Jeg kjenner til flere barnefaglig sakkyndige jeg absolutt ikke ønsker i en rettssak der jeg representerer mor eller far, sier advokat Thea Totland.

(Anm: Advokatens «nei-liste» over barnefaglig sakkyndige inneholder 13–14 navn. – Jeg kjenner til flere barnefaglig sakkyndige jeg absolutt ikke ønsker i en rettssak der jeg representerer mor eller far, sier advokat Thea Totland. – De sakkyndige jeg absolutt ikke vil ha i en sak der jeg er prosessfullmektig, er ofte veldig bombastiske, sier advokat Thea Totland. (…) Lørdag skrev Aftenposten om en far, «Lars», som opplevde at han ble skjevt og usant fremstilt av en sakkyndig i en foreldretvistsak. - Faren vil advare andre foreldre: Psykologen vurderte ham som sær og selvsentrert. Moren fikk hovedomsorgen. Både dommere ved Oslo tingrett og Norsk Psykologforening mener det finnes enkelte barnefaglig sakkyndige som ikke holder god nok kvalitet til å gjøre en tilfredsstillende jobb. Det er 80 psykologisk sakkyndige i Oslo og Akershus som står på listen som sakkyndige velges fra, 232 for landet totalt. (aftenposten.no 12.6.2018).)

– Arbeidet som utføres av enkelte barnefaglig sakkyndige holder ikke tilstrekkelig kvalitet, sier dommer Hanne Signe Nymoen ved Oslo tingrett.

(Anm: (...) «Ofte er de mest anerkjente sakkyndige psykologene opptatt. Da må man finne andre på listen.» – Vi dommere er helt avhengige av de sakkyndiges faglige vurderinger for å få belyst saken, sier leder av Barnerettsgruppen ved Oslo tingrett, tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen. – Arbeidet som utføres av enkelte barnefaglig sakkyndige holder ikke tilstrekkelig kvalitet, sier dommer Hanne Signe Nymoen ved Oslo tingrett. Oslo tingrett har over lang tid vært bekymret for om alle som står på den såkalte «sakkyndiglisten» holder god nok faglig kvalitet. De har sendt brev til Domstolsadministrasjonen og Barne- og likestillingsdepartementet om saken. – Ut over at de sakkyndige har gjennomført utdanningsprogrammet og følger kravene som er satt for fortsatt å stå på listen, skjer det ingen løpende kvalitetssikring av arbeidet som utføres, sier leder av Barnerettsgruppen ved Oslo tingrett, tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen. Listen – eller Register over sakkyndige i barne- og familiesaker – administreres og oppdateres av Norsk Psykologforening på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet. (aftenposten.no 9.6.2018).)

- Psykologene imøtegår kritikken: – De fleste barnefaglig sakkyndige gjør en god jobb. – Et ensidig, negativt fokus på barnefaglig sakkyndige kan føre til at noen vegrer seg mot å fortsette arbeidet, sier Gjermund Nysveen.

(Anm: Psykologene imøtegår kritikken: – De fleste barnefaglig sakkyndige gjør en god jobb. – Et ensidig, negativt fokus på barnefaglig sakkyndige kan føre til at noen vegrer seg mot å fortsette arbeidet, sier Gjermund Nysveen. Gjermund Nysveen, leder i FOSAP, advarer mot å stemple arbeidet sakkyndige flest gjør i foreldretvistsaker som dårlig. (…) Lørdag skrev Aftenposten om en far, «Lars», som opplevde at han ble skjevt og usant fremstilt av en sakkyndig i en foreldretvistsak. Moren fikk hovedomsorgen for barnet, noe som senere skulle vise seg å få store konsekvenser for far og datter. - Les hele saken her: Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Mor fikk hovedomsorgen. Nysveen påpeker at evalueringer som er gjort, blant annet rapporten fra Agenda Kaupang, (se faktaramme), viser at de aller fleste sakkyndige får gode tilbakemeldinger på jobben de gjør. (aftenposten.no 19.6.2018).)

- Katastrofalt med dårlige sakkyndige. (- Leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), Gjermund Nysveen, imøtegår kritikken om kvalitet og uttaler i Aftenposten 15. juni at de fleste sakkyndige gjør en god jobb.) (- Mye kan skjules bak statistikk.)

(Anm: John Michal Sørensen, leder Foreningen 2 Foreldre og Rune Harald Rækken, seniorrådgiver Foreningen 2 Foreldre. Katastrofalt med dårlige sakkyndige. Aftenposten har fokusert på sakkyndige i foreldretvister (tidligere kalt barnefordelingssaker). Leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), Gjermund Nysveen, imøtegår kritikken om kvalitet og uttaler i Aftenposten 15. juni at de fleste sakkyndige gjør en god jobb. Mye kan skjules bak statistikk. Men om barn og foreldre får sin sak vurdert av en sakkyndig som ikke gjør tilstrekkelig grundig og god jobb, kan dette få katastrofale følger for barn og foreldre. (…) Foreningen 2 Foreldre har gjentatte ganger foreslått at sakkyndigrapporter i foreldretvister skal kvalitetssikres av en sakkyndigkommisjon. Det bør også være i FOSAPS interesse å komme dårlig sakkyndigarbeid til livs. Det er i alle fall ikke i alle disse barnas interesse å oppleve at deres familierelasjoner avgjøres av en sakkyndig som ikke er tilstrekkelig grundig og kompetent når foreldrenes omsorgsevne vurderes. (aftenposten.no 19.6.2018).)

- Politiet og Kripos informerer i ny video: Politiet om vold mot barn: - Dette er varselflaggene. Politiet og Kripos vier denne uken ekstra fokus på temaet «Vold mot barn».

(Anm: Politiet og Kripos informerer i ny video: Politiet om vold mot barn: - Dette er varselflaggene. Politiet og Kripos vier denne uken ekstra fokus på temaet «Vold mot barn». Kripos ble i 2017 varslet om 36 tilfeller av grov og dødelig vold mot små barn. Dette er de mest alvorlige sakene hvor barn innlegges på sykehus over lengre tid, stor fare for varige mèn og barnedødsfall. I denne videoen informerer politiet om hvilke varselflagg du skal se etter. (nettavisen.no 6.6.2018).)

– Må det en død kropp til? «Sofia» mener hun har nok bevis på at eksmannen har mishandlet henne. Det mener ikke statsadvokaten. Nå er saken henlagt. (- Konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Ingrid Wirum, sier at det kan være flere årsaker (…) den vanligste årsaken manglende bevis eller bevisets stilling.)

(Anm: – Må det en død kropp til? «Sofia» mener hun har nok bevis på at eksmannen har mishandlet henne. Det mener ikke statsadvokaten. Nå er saken henlagt. «Sofia» viser fram bildene hun tok av seg selv i slutten av mars 2015. Blåmerkene skal ifølge henne, være et resultat av eksmannens sinne. (…) Flere anmelder Da Sofia for ett og et halvt år siden valgte å anmelde eksmannen, ble hun et tall i politiets statistikk over «mishandling i nære relasjoner», - en statistikk hvor tallet stadig øker. (…) Hva må til? For å få svar på hva som skal til for å få slike saker for retten, kontakter NRK Riksadvokaten, som er den høyeste påtalemyndighet i Norge. Konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Ingrid Wirum, sier at det kan være flere årsaker til at de anmeldte sakene ikke havner i retten, men at i saker som handler om mishandling i nære relasjoner, er den vanligste årsaken manglende bevis eller bevisets stilling. – For å ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om at de objektive og subjektive vilkårene for straff er oppfylt, og dessuten at dette kan bevises i retten. Dette innebærer at det ikke er grunnlag for tiltale dersom det er rimelig og fornuftig tvil om faktiske omstendigheter som har betydning for om straffbarhetsvilkårene er oppfylt. Det skal statsadvokaten som får saken på bordet, avgjøre. (nrk.no 12.5.2018).)

- TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (- Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade.) (- Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg.) (- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

- Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge.

(Anm: Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (…)I april sendte Politidirektoratet et brev til alle landets politidistrikt hvor de ba dem vurdere å melde på flere kvalifiserte etterforskere til videreutdanningen for å kunne avhøre barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (nrk.no 25.6.2018).)

– Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt. Norsk pasientforening og stortingspolitiker Olaug Bollestad er rystet over behandlingen av Tim Daniel og foreldrene hans. De krever endringer.

(Anm: – Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt. Norsk pasientforening og stortingspolitiker Olaug Bollestad er rystet over behandlingen av Tim Daniel og foreldrene hans. De krever endringer. Sarpsborg kommune har fått kritikk for sin behandling av lille Tim Daniel, som hadde en alvorlig muskelsykdom. Da foreldrene kom hjem fra sykehuset med sin syke baby, fikk de ikke den hjelpen de hadde krav på. – Her er det åpenbart mye som har gått galt. Den lille gutten og foreldrene hans er sviktet, og det er grusomt å lese om. Det er opprørende og trist, sier Olaug Bollestad (KrF), leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun mener kampen mot systemet er utmattende og frustrerende. (nrk.no 23.6.2018).)

- Krever dødsfallet utredet. Foreldrene til lille Tim Daniel har nå for første gang fått en beklagelse fra Sarpsborg kommune. (– Kommunen beklager kun det de ble felt for i tilsynssaken hos Fylkesmannen i Østfold. Men vi ønsker å få klarhet i hva som skjedde den dagen, sier Lene Thorvaldsen, moren til Tim Daniel. – Før det vil ikke jeg få ro i sjelen, sier hun.)

(Anm: Krever dødsfallet utredet. Foreldrene til lille Tim Daniel har nå for første gang fått en beklagelse fra Sarpsborg kommune. Men foreldrene og kommunen er fortsatt uenige. NRK fortalte i forrige uke om muskelsyke Tim Daniel som døde i april 2017 – bare 16 måneder gammel. Han hadde bodd i kommunal barnebolig i 11 måneder. Foreldrene til Tim Daniel mener de ikke har fått godt nok svar på hva som skjedde den dagen han døde. – Kommunen beklager kun det de ble felt for i tilsynssaken hos Fylkesmannen i Østfold. Men vi ønsker å få klarhet i hva som skjedde den dagen, sier Lene Thorvaldsen, moren til Tim Daniel. – Før det vil ikke jeg få ro i sjelen, sier hun. Sarpsborg kommune og foreldrene er uenige om hvordan de skal tolke fylkesmannens vedtak og obduksjonsrapporten. (nrk.no 25.6.2018).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. (- Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

- Prester har ikke plikt til å melde fra om omsorgssvikt mot barn.

(Anm: Prester har ikke plikt til å melde fra om omsorgssvikt mot barn. Hamar-biskop Solveig Fiske mener kirkeloven bør endres. (dagsavisen.no 30.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vold i nære relasjoner skjer ikke bare med kvinner. Den siste kriminalitetsundersøkelsen for England og Wales anslår at 26 % av kvinnene og 15 % av mennene 16-59 år har opplevd noen form for vold i nære relasjoner fra fylte 16 år.

(Anm: Domestic violence doesn’t just happen to women. The most recent Crime Survey for England and Wales estimates that 26% of women and 15% of men age 16 to 59 have experienced some form of domestic abuse since the age of 16. If this were a disease, there would be a public outcry for something to be done to address this epidemic. (theconversation.com 26.4.2018).)

- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

(Anm: § 239. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det. (lovdata.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Akuttplasseringer i barnevernet: – Alvorlig at noen barn får tiltak som ikke er tilpasset deres behov.

(Anm: Akuttplasseringer i barnevernet: – Alvorlig at noen barn får tiltak som ikke er tilpasset deres behov. ​Et godt akutt-tilbud til det enkelte barnet forutsetter godt samarbeid mellom den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat). Barnevernet kjenner barnets behov og Bufetat tilbyr beredskapshjem og institusjonsplasser. Mangel på ledige tiltak hos Bufetat gjør at barn i noen tilfeller ikke får tiltak som er tilpasset dem. – Å måtte flytte langt hjemmefra er sjelden i samsvar med barnets behov, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 5.4.2018).)

- Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet. – Ei bestemor er ofte bedre enn et fremmed fosterhjem. Det sier leder for barnevernet i Kongsberg som reduserte akuttplasseringene med 90 prosent på tre år.

(Anm: Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet. – Ei bestemor er ofte bedre enn et fremmed fosterhjem. Det sier leder for barnevernet i Kongsberg som reduserte akuttplasseringene med 90 prosent på tre år. (…) I følge fontene.no hadde Kongsberg 20 akuttplasseringer i 2012 og 2013 og en høyere andel barn i omsorgstiltak enn sammenlignbare kommuner. NRK har nylig fortalt at fem barn akuttplasseres av barnevernet her i landet hver eneste dag. De fleste må reise av gårde til fosterhjem der de ikke kjenner de voksne. I Buskerud-kommunen Kongsberg, med sine 27.000 innbyggere, er det nå sjelden at de flytter barn til fremmede på dagen. – Jeg er ikke opptatt av tall. Men akuttplasseringene har gått drastisk ned, sier Risvoll Kvernes. (nrk.no 4.10.2018).)

- Barnevern: Man må faktisk inneha den kunnskapen man skal bruke. Hvordan i all verden kan det ha seg at en avdelingsleder på en atferdsinstitusjon ikke har opplæring i atferdsanalyse?

(Anm: Barnevern: Man må faktisk inneha den kunnskapen man skal bruke. Hvordan i all verden kan det ha seg at en avdelingsleder på en atferdsinstitusjon ikke har opplæring i atferdsanalyse? NOE SOM SKURRER: Hvem har ansvaret for at de som har lært dem opp, ikke kan faget sitt? spør denne spaltisten. Barnevernspedagogene Reidar Haug og Arnstein Søvik reflekterer litt i Dagbladet 2018-07-06 rundt kunnskapsgrunnlaget for institusjonsbarnevernet. Refleksjonene deres sier, såvidt jeg kan se, atskillig mer om hva problemet er enn de antagelig er klar over. (…) Når kompetansen på atferdsorientert behandling ikke er til stede, hvordan kan noen tro at kompetansen på traumeorientert behandling vil bli noe bedre rundt omkring i institusjonene? Jeg har skrevet ei hel bok om traumebehandling. Jeg vet at det også krever solid faglig kompetanse. (dagbladet.no 15.7.2018).)

(Anm: BARNEVERNSMILLIARDENE. I fjor kjøpte norske myndigheter barneverntjenester fra private for nærmere tre milliarder kroner. Sorter selskapene ut fra ønsket kategori. Topp 20 barnevernselskaper. (vg.no 2017).)

​(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet Dokument 3:8 (2017–2018) Overlevert Stortinget 05.04.2018. (riksrevisjonen.no 5.4.2018).)

- Helleland grillet etter Dagbladets avsløring: - Barn dør nå på ministerens vakt. Barne- og familieminister Linda Helleland får kritikk for å ikke ha kommet på banen etter Dagbladets barnevern-avsløringer.

(Anm: Helleland grillet etter Dagbladets avsløring: - Barn dør nå på ministerens vakt. Barne- og familieminister Linda Helleland får kritikk for å ikke ha kommet på banen etter Dagbladets barnevern-avsløringer. (Dagbladet): Barne- og familieminister Linda Helleland fikk i dag kritikk i Stortingets spørretime for at hun ennå ikke har kommet på banen etter Dagbladets avsløring om Karina, Hanne og Marie som ble rusavhengige og drev prostitusjon i barnevernets omsorg. - To av jentene er allerede døde, 17 og 18 år gamle. Historiene er utålelige, men dessverre ikke unike, sa Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen, som brakte temaet opp som et av dagens hovedspørsmål. Sem-Jacobsen, som sitter i Stortingets familie- og kulturkomité, påpekte at gjentatte tilsynssaker den siste tida har avslørt grov systemsvikt i barnevernet, blant annet ved at barn flyttes gjentatte ganger, introduseres for rus, utsettes for unødvendig tvang og dokumentert uforsva rlighet i tjenestene. (dagbladet.no 3.5.2018).)

- Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Derfor ble ikke skandale-forholdene fanget opp. Både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland har skrytt av Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien ungdomssenter er nå nedlagt etter at Dagbladet har avslørt tungt rusmisbruk, narkofester, anabole steroider og betydelig innleie av luksusbiler ved den statlige barnevernsinstitusjonen.

(Anm: Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Derfor ble ikke skandale-forholdene fanget opp. Både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland har skrytt av Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien ungdomssenter er nå nedlagt etter at Dagbladet har avslørt tungt rusmisbruk, narkofester, anabole steroider og betydelig innleie av luksusbiler ved den statlige barnevernsinstitusjonen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) peker på både Forandringsfabrikken og Fylkesmannen i Hordaland i sin forklaring til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) om hvorfor direktoratet ikke har fanget opp svikten på institusjonen. Dagbladet har fått innsyn i et notat som Bufdir ga statsråden mandag denne uka, hvor direktoratet kommer med sine vurderinger av granskingsgruppas rapport. «Utgangspunktet til Bufdir er at forholdene som er kommet frem burde blitt fanget opp av alle ansvarlige nivåer på en annen måte enn det som er tilfelle i denne saken», heter det i notatet. Videre heter det at «det er flere forhold som forklarer hvorfor forholdene ikke ble fanget opp av Bufdir». 15 år gammel ble Hanne narkoman i barnevernet. Nå er hun død(dagbladet.no 2.7.2018).)

- Hanne ble sprøytenarkoman på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Mente Hannes rømninger og heroinoverdose var forsvarlig. Nå får fylkesmannen pepper. Fylkesmannen i Hordaland må tåle skarp kritikk i fersk rapport.

(Anm: Hanne ble sprøytenarkoman på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Mente Hannes rømninger og heroinoverdose var forsvarlig. Nå får fylkesmannen pepper. Fylkesmannen i Hordaland må tåle skarp kritikk i fersk rapport. Som 15-åring flyttet jenta inn på den statlige barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Dagbladet kan dokumentere at Hanne begynte å ta heroin i 2015, mens hun bodde der, og at personalet visste om at hun ruset seg tungt, også inne på institusjonen. Heroinoverdose 18. april skrev Dagbladet at Hanne rømte tre ganger fra Vestlundveien ungdomssenter den helga hun fylte 16 år. (dagbladet.no 17.9.2018).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Heroinsprøyter, narkofest og luksusbiler. Legges ned etter knusende rapport.

(Anm: Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Heroinsprøyter, narkofest og luksusbiler. Legges ned etter knusende rapport. Ståtsråden beordrer nedleggelse av Vestlundveien ungdomssenter. Nå vil hun granske alle landets adferdsinstitusjoner etter Dagbladets avsløringer. (dagbladet.no 28.6.2018).)

(Anm: Helleland beordrer omstridt barneverns-institusjon nedlagt. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) beordrer nedleggelse av Vestlundveien ungdomssenter i Tønsberg på bakgrunn av en granskingsrapport. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Ungdom ruset seg tungt på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. 15-åring ble sprøytenarkoman på statlig barnevernsinstitusjon.

(Anm: Ungdom ruset seg tungt på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. 15-åring ble sprøytenarkoman på statlig barnevernsinstitusjon. - Man kan ikke ha sprøytenarkomane inne på en statlig barneverninstitusjon og gi dem fritt leide. Det er sinnssykt. DØDE: Hanne var så vidt fylt 18 år gammel da hun falt fra et vindu i sjuende etasje og døde. Hun var påvirket av narkotiske stoffer. BERGEN (Dagbladet): På Vestlundveien ungdomssenter i Bergen bodde to 15 år gamle jenter i 2015. Under oppholdet ruset de seg på tunge narkotiske stoffer, og ansatte visste om det. I fjor høst døde de begge. - Vestlundveien ungdomssenter er ei bule. Man kan ikke ha sprøytenarkomane inne på en statlig barneverninstitusjon og gi dem fritt leide. Det er helt sinnsykt, sier en av flere tidligere ansatte Dagbladet har snakket med. (dagbladet.no 15.4.2018).)

- Ekspertgruppe skal granske Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nekter å granske rusmisbruk, anabole steroider og luksusbiler.

(Anm: Ekspertgruppe skal granske Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Nekter å granske rusmisbruk, anabole steroider og luksusbiler. Gruppa, som skal vurdere forsvarligheten på Vestlundveien ungdomssenter, vil ikke gå inn i Dagbladets avsløringer. Det kommer fram i et brev som undersøkelsesgruppas leder, spesialkonsulent Magne Kronborg fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune, har sendt til flere tidligere ansatte ved Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. (dagbladet.no 1.6.2018).)

- Det er et enormt sprik i tvangsbruken mellom Vestlundveien og sammenliknbare barnevernsinstitusjoner.

(Anm: Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Vestlundveien rustester aldri. Andre ungdoms­institusjoner har rustestet 440 ganger siden 2016. Det er et enormt sprik i tvangsbruken mellom Vestlundveien og sammenliknbare barnevernsinstitusjoner. (dagbladet.no 28.6.2018).)

- Ungdomssenteret Hanne (18) bodde på ber selv om å bli gransket. (- I en artikkelserie har Dagbladet dokumentert hvordan Hanne som 16-åring begynte å ta heroin mens hun bodde på barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen, og fortalt hvordan hun og to andre jenter ble narkomane og prostituerte under barnevernets omsorg.)

(Anm: Ungdomssenteret Hanne (18) bodde på ber selv om å bli gransket. Hanne Knutshaug og to andre jenter ble narkomane og prostituerte under barnevernets omsorg, ifølge Dagbladet. Bufetat anklager avisen for feilaktige påstander, og ber om tilsyn ved institusjonen Hanne bodde på. (…) I en artikkelserie har Dagbladet dokumentert hvordan Hanne som 16-åring begynte å ta heroin mens hun bodde på barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen, og fortalt hvordan hun og to andre jenter ble narkomane og prostituerte under barnevernets omsorg. Hanne vokste opp i Sokndal i Rogaland. Etter samlivsbrudd mellom foreldrene, ble jenten mer og mer utagerende. Som 15-åring kom hun under barnevernets omsorg, og flyttet til Bergen. (dagbladet.no 26.4.2018).)

- Heroinsprøyter, anabole steroider og narkofest: Disse vitnene kan felle Vestlundveien ungdomssenter. - Vi hadde ikke godtatt at en av våre ungdommer ble plassert der nå.

(Anm: Heroinsprøyter, anabole steroider og narkofest: Disse vitnene kan felle Vestlundveien ungdomssenter. - Vi hadde ikke godtatt at en av våre ungdommer ble plassert der nå. - Jeg er glad for at det blir gransking, og at plasseringene på Vestlundveien ungdomssenter skal sees nærmere på, sier barnevernleder Tove Ørsland i Dalane barneverntjeneste. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) opplyste 8. mai om at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) etablerer ei hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal vurdere om tilbudet på Vestlundveien ungdomssenter er forsvarlig, etter Dagbladets mange avsløringer om den statlige barnevernsinstitusjonen i Bergen. Nå er både sammensetningen av ekspertgruppa og mandatet de skal jobbe etter klart. (dagbladet.no 18.5.2018).)

- Her anmelder «Ole» barnevernsinstitusjonen han jobber på. (- Han har meldt fra til alle tilsynsmyndigheter om at forholdene for ungdom på Stokkekollektivet, etter hans syn, ikke er i tråd med det ungene har krav på.) (– Alt gikk galt da han kom dit, sier en mor som mistet sønnen (18) i overdose etter at han rømte for annen gang.)

(Anm: Her anmelder «Ole» barnevernsinstitusjonen han jobber på. Barnevernsinstitusjonen i Vestfold er nå under gransking av Fylkesmannen. – Alt gikk galt da han kom dit, sier en mor som mistet sønnen (18) i overdose etter at han rømte for annen gang. (…) «Ole» mener barn og unge med rus- og adferdsproblemer, som blir plassert på barnevernsinstitusjonen, ikke får den behandlingen de har krav på. «Ole» er en varsler. Han har meldt fra til alle tilsynsmyndigheter om at forholdene for ungdom på Stokkekollektivet, etter hans syn, ikke er i tråd med det ungene har krav på. Nå håper han at politiet skal etterforske hva som egentlig foregår på arbeidsplassen han aldri orker å gå tilbake til. «Vi har ikke blitt kontaktet av politiet med informasjon om at vi er anmeldt, og vet følgelig ikke hva vi er politianmeldt for», skriver institusjonen i et tilsvar til NRK. (nrk.no 16.6.2019).)

- Stanser driften på Vestlundveien etter Dagbladets avsløringer. - Ikke forsvarlig å fortsette driften på institusjonen, melder Bufetat om barnevernsinstitusjonen.

(Anm: Stanser driften på Vestlundveien etter Dagbladets avsløringer. - Ikke forsvarlig å fortsette driften på institusjonen, melder Bufetat om barnevernsinstitusjonen. (Dagbladet): Bufetat har besluttet å stanse driften på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen inntil videre. - Vi beklager dette, men det er nødvendig slik situasjonen er nå, sier regiondirektør Øistein Søvik i en pressemelding. Ifølge Bufetat innebærer det at ungdommen som bor i huset i Vestlundveien vil få et nytt tilbud i samarbeid med barnevernstjenesten. - Vi beklager overfor ungdommen, pårørende og barnevernstjenesten at dette er nødvendig, heter det i pressemelding. (dagbladet.no 9.5.2018).)

- Varslet om rus og sex på barnevernsinstitusjon: «Ungdom ligger og har samleie i besøksleiligheten, uten at noe blir gjort». «Det er kaotiske tilstander og ungdommene styrer stort sett hele institusjonen».

(Anm: Varslet om rus og sex på barnevernsinstitusjon: «Ungdom ligger og har samleie i besøksleiligheten, uten at noe blir gjort». «Det er kaotiske tilstander og ungdommene styrer stort sett hele institusjonen». Dagbladet har dokumentert at beboere er gitt anledning til å ruse seg tungt på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen, og onsdag i forrige uke ble den statlige barnevernsinstitusjonen stengt.  I dag kan Dagbladet avsløre at ansatte ved en annen statlig barnevernsinstitusjon i Bergen, Bergen ungdomssenter (BUS), for noen år tilbake varslet Bufetat vest om liknende forhold der. (dagbladet.no 15.5.2018).)

- Riksadvokaten vil endre reglene for avhør av barn – Barnehuset reagerer.

(Anm: Riksadvokaten vil endre reglene for avhør av barn – Barnehuset reagerer. Riksadvokaten ber regjeringen lempe på kravene til avhør av volds- og overgrepsutsatte barn og unge i enkelte saker. Det blir å gå bakover i tid, mener lederen for barnehuset i Bergen. – Vi ser at det fungerer å ha korte frister. Hvis en lemper på kravene der, kan det fort bli sånn at det er andre ting som vil gå foran i prioritet, og så vil det gå ut over barna, sier leder av barnehuset i Bergen, Kristin K. Fjell, til NRK. I oktober 2015 ble det innført nye regler for tilrettelagte avhør av barn og sårbare voksne i vold- og overgrepssaker. Da ble det bestemt at alle barn og voksne med for eksempel psykiske utviklingshemninger, skal avhøres ved barnehusene og det ble også bestemt korte tidsfrister for det første avhøret etter anmeldelse. I et brev til justisdepartementet skriver Riksadvokaten om status for avhørene så langt, men også om behovet for regelendringer. (nrk.no 23.3.2018).)

- Over 6000 barn ble avhørt på barnehus i fjor. Antall tilrettelagte avhør i landets barnehus har økt kraftig de siste tre årene. – Barnehusene har vært avgjørende, sier statssekretær i Justisdepartementet.

(Anm: Over 6000 barn ble avhørt på barnehus i fjor. Antall tilrettelagte avhør i landets barnehus har økt kraftig de siste tre årene. – Barnehusene har vært avgjørende, sier statssekretær i Justisdepartementet. (…) Les også: Barnehuset ble redningen for datteren (…) Justisdepartementet: – Viktig å øke kvaliteten Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justisdepartementet sier til NRK at det har blitt satset svært mye på barnehusene de siste årene. I 2015 ble det lovfestet at alle avhør av barn skal skje på Statens barnehus i Norge. (nrk.no 11.4.2018).)

- Yrkene vi er glad andre tar: Død, lidelse og ondskap - disse seks må holde jobben «hemmelig». (- Du har spesialavhøreren som snakker med barna som er utsatt for seksuelle overgrep. Eller sexologen som snakket med dem som har begått slike overgrep. Kriminalteknikeren som må se for seg dødskampene på åstedene han er på. Rettsmedisineren som skal stå og kutte i mennesker som på en brutal og noen ganger ufrivillig måte har mistet livet.)

(Anm: Yrkene vi er glad andre tar: Død, lidelse og ondskap - disse seks må holde jobben «hemmelig». Det finnes personer som velger å bruke arbeidslivet sitt på temaer vi andre helst ikke vil forholde oss til - eller snakke om. De færreste av oss har kontakt med dem. Heldigvis. For de trer inn når noe vi ikke vil skal skje, skjer. Du har spesialavhøreren som snakker med barna som er utsatt for seksuelle overgrep. Eller sexologen som snakket med dem som har begått slike overgrep. Kriminalteknikeren som må se for seg dødskampene på åstedene han er på. Rettsmedisineren som skal stå og kutte i mennesker som på en brutal og noen ganger ufrivillig måte har mistet livet. (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. (- Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser.)

(Anm: Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. | Anonyme foreldre. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. Vi har de siste månedene vært vitne til at #meeto-kampanjen har bredt seg ut på flere områder i vårt samfunn. Mange modige kvinner har stått frem med navn og bilde og fortalt om krenkende og grenseoverskridende handlinger som de er blitt utsatt for. Vi er en gruppe småbarnsforeldre som har gjort oss noen erfaringer som vi tenker det er svært viktig å dele med flere. (…) Gjennom våre erfaringer i 2017 har vi fått innsikt i et system med en høyst variabel kunnskap og forståelse blant ansatte om plikten til å varsle ved mistanke om alvorlige hendelser. (aftenposten.no 24.3.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barnehageansatt ble anklaget for overgrep og satt to måneder i fengsel – nå henlegges saken.

(Anm: Barnehageansatt ble anklaget for overgrep og satt to måneder i fengsel – nå henlegges saken. Mannen i 30-årene ble pågrepet for voldtekt av et barn i barnehagen han jobbet i, og etter hvert mistenkt for straffbare handlinger mot totalt 13 fornærmede. Nå henlegger statsadvokaten saken, i strid med politiets ønske.. (nrk.no 13.9.2019).)

- Barnehageeier i Bergen anmeldt for «vold og psykisk terror» mot barn. Barnehageeieren skal over flere år ha gitt barn hardhendt fysisk behandling, og sanksjoner hvis de ikke klarte å gå på do.

(Anm: Barnehageeier i Bergen anmeldt for «vold og psykisk terror» mot barn. Barnehageeieren skal over flere år ha gitt barn hardhendt fysisk behandling, og sanksjoner hvis de ikke klarte å gå på do. Kommunen krever umiddelbar stopp i sanksjonsbruken, og foreldre kobler inn politiet. – TYDELIGE OVERGREP MOT BARN: – Det har helt tydelig vært overgrep mot barn. Jeg tror barna som har opplevd noen av de verste situasjonene, dessverre vil bære det med seg lenge, sier en tidligere foreldrekontakt i denne bergensbarnehagen, der eieren nå er politianmeldt. Foreldrene til et barn som nå er tatt ut av en privat barnehage i Bergen har gått til anmeldelse av barnehageeieren for «gjentatte tilfeller av vold og psykisk terror mot barn». Anmeldelsen ble levert til politiet i Bergen torsdag. Den kommer etter at Bergen kommune i en nylig tilsynsrapport mot barnehagen krever at sanksjonsbruk mot barna umiddelbart må opphøre. I tillegg til eieren, er flere navngitte barnehageansatte anmeldt for medvirkning til den angivelige volden og psykiske terroren. Eieren, som i ulike perioder også har fungert som styrer, avviser alle anklager. – Det har vært sagt at barn som straff har blitt tatt med opp på mitt kontor. Det er tilbakevist. Og dette med fysisk straff er tatt helt ut av det blå. Dette har ikke rot i virkeligheten, hevder eieren overfor NRK. (nrk.no 28.6.2018).)

- 10 år med overgrep i Asker og Bærum. 116 dommer. 110 ofre. 78 domfelte fra alle samfunnslag. Det er omfanget av Budstikkas granskning av ti år med seksuelle overgrep mot mindreårige.

(Anm: 10 år med overgrep i Asker og Bærum. 116 dommer. 110 ofre. 78 domfelte fra alle samfunnslag. Det er omfanget av Budstikkas granskning av ti år med seksuelle overgrep mot mindreårige. Budstikka har gått gjennom 82 dommer fra Asker og Bærum tingrett og 34 ankesaker i Borgarting lagmannsrett fra 2008 frem til dags dato. Dommene utgjør over 1000 sider med rettsdokumenter. Dette er våre funn. (budstikka.no 7.4.2018).)

- Ekspert: Seksuelt krænkede børn lider i samme grad som torturofre. (- Fire ud af fem børn, der har været udsat for seksuelle krænkelser, udvikler posttraumatisk stress, PTSD. Det viser et studie fra Center for seksuelt misbrugte. Professor i psykotraumatologi Ask Elklit har været med til at undersøge de mange krænkede, der er med i undersøgelsen.)

(Anm: Ekspert: Seksuelt krænkede børn lider i samme grad som torturofre. Når sexkrænkelser sker på et bestemt udviklingstrin, ødelægger det børn i samme grad som folk, der bliver udsat for tortur. Fire ud af fem børn, der har været udsat for seksuelle krænkelser, udvikler posttraumatisk stress, PTSD. Det viser et studie fra Center for seksuelt misbrugte. Professor i psykotraumatologi Ask Elklit har været med til at undersøge de mange krænkede, der er med i undersøgelsen. «Sammenlignet med flygtninge og soldater er det her meget højere. Det ligger på niveau med det, vi ser hos torturofre», siger han. (…) «Det handler om forvirring omkring, hvad der foregår. Børnene bliver usikre på, hvad der er okay, og om de har ret til at sige fra. Også fordi de ofte er seksuelt uerfarne», siger Kuno Sørensen. (...) Står det til professor i psykotraumatologi Ask Elklit, bør psykiatrien blive bedre til hurtigere at spørge ind til specifikke traumer, så de berørte kan få den rigtige hjælp hurtigere. (politiken.dk 17.3.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Fengslet og forlatt – barndommens mange ansikt.

(Anm: Fengslet og forlatt – barndommens mange ansikt. Etter å ha sett NRK Brennpunkts program om psykiatriske pasienter i norske fengsler, sitter jeg igjen med en trang til å rope høyt til politikerne: «jammen, ser dere ikke sammenhengen?» (nrk.no 23.4.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold. Mobbing kan bidra til vanskeligheter senere i livet - i like stor grad som å bli utsatt for vold.

(Anm: Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold. Mobbing kan bidra til vanskeligheter senere i livet - i like stor grad som å bli utsatt for vold. Dette gjelder også barn som vokser opp i trygge familier. En nyere norsk studie viser at den vonde opplevelsen av å bli mobbet kan skape psykososiale problemer i ung voksen alder - i like stor grad som det å ha blitt utsatt for vold. Undersøkelsen Skammens rolle i forholdet mellom mobbing i barndom og psykososial tilpasning som ung voksen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ble nylig publisert i European Journal of Psychotraumatology. Forskerne tok utgangspunkt i mobbing som hadde foregått over lengre tid og som personene ikke klarte å forsvare seg mot. Undersøkelsen viser blant annet: Også barn i trygge hjem kan skades langsiktig av mobbing (aftenposten.no 30.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Mobbing gir traumesymptomer. Problemene fortsetter selv om mobbingen tar slutt. Fersk forskning viser at mobbeofre trenger støtte og hjelp i lang tid etterpå. Mange mobbeofre får alvorlige ettervirkninger. 33 prosent av de som oppga å bli mobbet hadde høy forekomst av PTSD-symptomber, viser en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse. – Dette er bemerkelsesverdig, men likevel ikke overraskende. Mobbing er definert som langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle situasjonen. – Slike opplevelser vet vi kan sette spor hos offeret, forteller atferdsforsker Thormod Idsøe ved Universitetet i Stavanger (UiS). (forskning.no 3.12.2012).)

- Kraftig økning i bekymringsmeldinger. Dårlig tannstell kan tyde på at barn er utsatt for omsorgssvikt. (- Terskelen for å melde foreldre til barnevernet er høy. Samtidig viser den nasjonale studien at kun én av fire bekymringsmeldinger sendt fra tannhelsen har ført til tiltak hos barnevernet.)

(Anm: Kraftig økning i bekymringsmeldinger. Dårlig tannstell kan tyde på at barn er utsatt for omsorgssvikt. I fjor fant tannhelsepersonell tegn til bekymring hos 872 norske barn. – Mange hull i tennene er tegn på dårlig omsorg. Samtidig kan det være andre ting som en stusser på, og da bør jo man absolutt melde, sier tannlege Maren Lillehaug Agdal. Hun har flere ganger varslet barnevernet om barn som lider. (…) – Manglende tilbakemelding fra barnevernet er et problem, da det bidrar til usikkerhet og øker terskelen for å sende bekymringsmelding. Samtidig kan det redusere barnets mulighet for å få tilrettelagt tannbehandling og tett oppfølging. Kanskje er dette et signal om at det er for lite ressurser i barnevernet, sier forsker Ingrid Vaksdal Brattabø. (…) Terskelen for å melde foreldre til barnevernet er høy. Samtidig viser den nasjonale studien at kun én av fire bekymringsmeldinger sendt fra tannhelsen har ført til tiltak hos barnevernet. (nrk.no 16.3.2018).)

(Anm: Dokumentar – «Meningen med livet»: – Jeg ønsket lenge at jeg aldri ble født. Da han var 2 år gammel ble Truls (27) grovt mishandlet av morens kjæreste. Dette er historien om livet etter. (…) – Første gang jeg tenkte på å ta livet mitt, var jeg 5 år. (nrk.no 25.2.2018).)

- Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning.

(Anm: Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning. Svært strenge tidsfrister for å ta tilrettelagte avhør av barn, fører til at den videre etterforskningen i vold- og overgrepssakene stopper opp. NRK har gjennomgått alle statsadvokatenes tilsynsrapporter om hvordan politiet jobber med saker hvor det er gjennomført tilrettelagte avhør. I fjor ble over 5800 barn og sårbare personer med funksjonsnedsettelser avhørt i såkalte tilrettelagte avhør. Siden sakene gjelder vold og seksuallovbrudd skal de sårbare avhøres en til tre uker etter anmeldelse. Men etter avhøret er tatt, blir mange saker liggende. (nrk.no 16.2.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Så i tillegg til å oppheve foreldelsesfristen for drap gjorde Stortinget det samme når det gjelder noen særlig grove overgrep mot menneskers integritet. Det gjelder seksuelle overgrep mot barn under 16 år og enkelte voldtektstilfeller. Det er riktig fortsatt å legge til grunn at det bare er spesielt alvorlige saker som skal være uten foreldelsesfrist.

(Anm: Jan Bøhler. Den døende detektiven og foreldelsesfristen. Foreldelsesfristen; når avslørte drapsmenn går fri. I den spennende svenske påske-krim’en på Nrk langfredag fikk vi en sterk illustrasjon på hvilke dilemmaer dedikerte politifolk kan stå overfor med en foreldelsesfrist på drap, som gjør at avslørte drapsmenn går fri. (…) Uløste drap på barn gjorde at vi jobbet med dette i justiskomiteen på Stortinget i 2012-13, og Stoltenberg-regjeringen sendte et forslag om å oppheve foreldelsesfristen på høring våren 2013. (…) Så i Norge etter juni 2014 ville Den døende detektiven ikke havnet i den knipen mellom lov og rettferdighet som vi ble så grepet av på TV langfredag. Etter vår opphevelse av foreldelsesfristen for drap har Kripos prisverdig nedsatt en Cold Case-gruppe. Den jobber med ca førti drapssaker som ikke er foreldet lenger. Vi har i dag forbedrede etterforskningsmetoder bl a når det gjelder bruk av DNA-spor og -profiler. Det har allerede vist seg at det kan dukke opp nye koblinger og mulighet for oppklaring av eldre saker hvis ukjente gjerningsmenn begår nye handlinger hvor det finnes DNA som matcher gamle funn. (nettavisen.no 31.3.2018).)

- Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. (– Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG.)

(Anm: Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. Den 15 år gamle jenta anmeldte en jevnaldrende gutt for voldtektsforsøk. Saken ble henlagt, men jenta fikk i stedet et forelegg på 4000 kroner for å ha røykt hasj. Jentas far reagerer sterkt på bøteleggingen, og vil klage saken inn for Spesialenheten for politisaker. – Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG. (vg.no 13.2.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Gutten ble grovt mishandlet fra fødselen. De to som hadde omsorgen for ham, går fri. (- Avgjørelsen er rettskraftig etter at Riksadvokaten ikke har anket dommen til lagmannsretten. Hva forteller det om rettssikkerheten til spedbarn; de mest forsvarsløse blant oss?)

(Anm: Gutten ble grovt mishandlet fra fødselen. De to som hadde omsorgen for ham, går fri. Riksadvokaten sier vold mot barn skal prioriteres. Men anker ikke voldsfrifinnelse. Inge D. Hanssen (rettskommentator). Den lille gutten ble født 25. september 2014. Den 8. desember samme år avdekket helsevesenet følgende skader på den lille kroppen: - Brudd i begge kraveben - Brudd i 16 ribben - Brudd i begge armer og begge lårben - Hudavskrap og misfarging i ansiktets venstre side - Blødning i øyeeplet. Riksadvokaten beordret tiltale Riksadvokaten beordret tiltale for grov familievold mot mor og stefar etter den gamle straffelovens paragraf 219. Alternativt ble de to tiltalt for at de ikke grep inn og forhindret voldshandlingene mot barnet som de begge hadde omsorg for – det man kaller passiv medvirkning. Mor og stefar har hele tiden nektet straffskyld. Nå er begge frifunnet i Lofoten tingrett. Avgjørelsen er rettskraftig etter at Riksadvokaten ikke har anket dommen til lagmannsretten. Hva forteller det om rettssikkerheten til spedbarn; de mest forsvarsløse blant oss? (aftenposten.no 17.2.2018).)

- Frifunnet for barnemishandling: – Vi har følt oss som voldspersoner.

(Anm: Frifunnet for barnemishandling: – Vi har følt oss som voldspersoner. Anette og Joachim ble dømt til fengsel for grov mishandling av sin egen sønn. Nå har lagmannsretten slått fast at dommen var feil, men sønnen bor fortsatt i fosterhjem. (…) Hadde hjertefeil Advokat Eva Frivold har fulgt samboerparet i alle de fem årene saken har pågått. Hun har hele tiden vært overbevist om at foreldrene er uskyldige, og de bestemte seg for å anke dommen. Sammen med advokatkollega Bjørn Skuggevik startet hun jobben med å finne medisinsk sakkyndige som kunne bevise at foreldrenes versjon var riktig. (nrk.no 12.7.2019).)

- Baby påført store skader. Foreldrene frifunnet. – Saken burde vært anket, mener bistandsadvokaten. (– De som er frifunnet, kan ha krav på erstatning når det gjelder varetektsfengsling og uberettiget straffeforfølgelse, noe som klart strider mot den alminnelige rettsfølelse, sier Farstad.)

(Anm: Baby påført store skader. Foreldrene frifunnet. – Saken burde vært anket, mener bistandsadvokaten. Retten mener mor, stefar eller begge foreldrene står bak skadene på sitt spedbarn, men de ble likevel frifunnet for grov vold. De vil kreve erstatning for uberettiget straffeforfølgelse. (...) – I erstatningsretten gjelder prinsippet én for én og alle for én. Det gjelder ikke i forhold til grov mishandling av et spedbarn. Politidirektøren: – De som trenger politiet mest, har sett for lite til politiet. Advokaten peker også andre problemstillinger i kjølvannet av en slik frifinnelse: omsorg for eller samvær med barnet. – De som er frifunnet, kan ha krav på erstatning når det gjelder varetektsfengsling og uberettiget straffeforfølgelse, noe som klart strider mot den alminnelige rettsfølelse, sier Farstad. (aftenposten.no 17.2.2018).)

- Forsvarer: – Denne saken har vært et mareritt for han. Mannen som var tiltalt for å ha mishandla sin seks uker gamle sønn er helt frikjent. (- Bistandsadvokat Mari Sveen, sier hun forholder seg til vurderingen til aktor, men vil vurdere å anke erstatningskravet.)

(Anm: Forsvarer: – Denne saken har vært et mareritt for han. Mannen som var tiltalt for å ha mishandla sin seks uker gamle sønn er helt frikjent. Mannen var tiltalt for å ha påført sin seks uker gamle sønn omfattende bruddskader og indre blødninger. I retten la aktor fram påstand om fire års fengsel, men den tiltalten ble frikjent av Glåmdal tingrett. Dette ble ikke anket, så nå er han en fri mann.
– Etter å ha hørt alle forklaringer, har tingretten funnet ut at vilkårene for strafferett ikke er oppfylt. Det er slik at utsiktene til å oppnå et annet resultat i lagmannsretten er avgjørende for at påtalemyndigheten skal anke. Slik vi vurderer det vil bevisene i lagmannsretten være de samme som i tingretten, sier Statsadvokat Jo Christian Jordet til NRK. Les også: Frikjent for babyvold (…) Bistandsadvokat Mari Sveen, sier hun forholder seg til vurderingen til aktor, men vil vurdere å anke erstatningskravet. (nrk.no 30.7.2018).)

- Sakkyndige: - Massive skader på spedbarn skyldes vold. KONGSVINGER (NRK): De sakkyndige ser nesten helt bort fra andre mulige forklaringer.

(Anm: Sakkyndige: - Massive skader på spedbarn skyldes vold. KONGSVINGER (NRK): De sakkyndige ser nesten helt bort fra andre mulige forklaringer. De mener massiv vold fra faren påførte hans seks uker gamle sønn livstruende skader. (…) Ifølge tiltalen hadde babyen kraniebrudd, blødninger i hjerne og øyebunn og til sammen 35 bruddskader. Mishandlingen skal ha skjedd i løpet av tidsrommet 16.- 27. mai i fjor. Faren mener at noen uhell, forhold i svangerskap, og at han var for tidlig født kan forklare skadene. Nekter for grov mishandling av baby (nrk.no 25.6.2018).)

- Fylkeslegen knallhardt ut mot Bergen kommune: – Bør beklaga overfor barna. (- Fylkeslegen i Hordaland refsar Bergen kommune for at dei ikkje tidlegare tok grep om dei store kapasitetsproblema i barnevernet.)

(Anm: Fylkeslegen knallhardt ut mot Bergen kommune: – Bør beklaga overfor barna. Kommunen svarar med at heile barnevernsleiinga er skifta ut etter at utsette barn måtte venta i månadsvis på hjelp. Fylkeslegen i Hordaland refsar Bergen kommune for at dei ikkje tidlegare tok grep om dei store kapasitetsproblema i barnevernet. – Eg er opprørt på vegner av desse barna. Arianson har vore fylkeslege i 20 år og leia tilsynet i den såkalla «Glassjentasaka» i 2016. Ho meiner mykje av det tilsyna i Bergen har avdekt, vitnar om ei ansvarsfråskriving av dei mest sårbare innbyggarane i kommunen. – Saka om «Glassjenta» var éi sak. Her har me mange saker. Me kan rett og slett ikkje ha det sånn, seier ein opprørt fylkeslege til NRK. Bakgrunn: Årelange problem i barnevernet: Mishandla barn måtte venta i månadsvis  Arianson meiner kommunen bør beklaga til dei barna som vart råka av at barnevernet ikkje hadde kapasitet til å hjelpa før etter tre månader. – Kommunen bør heilt klart seia unnskyld, fordi dei har svikta sine eigne barn, seier ein opprørt fylkeslege til NRK. (nrk.no 3.3.2018).)

- Barneombudet: Voldsutsatte barn får ikke hjelpen de trenger. I Norge har ingen et spesielt ansvar for barn som blir utsatt for vold og overgrep. (- Vil ha lovfestet rett.)

(Anm: Barneombudet: Voldsutsatte barn får ikke hjelpen de trenger. I Norge har ingen et spesielt ansvar for barn som blir utsatt for vold og overgrep. Barna trenger en lovfestet rett til hjelp, mener Barneombudet. - Det er et stort hull i helsetjenestene som skal hjelpe barn etter vold og overgrep. Det er svært alvorlig, sier barneombud Anne Lindboe til NTB. (…) Det kommer fram i rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» som tirsdag legges fram på Oslo Met storbyuniversitet. (…) - Den manglende hjelpen bryter med FNs barnekonvensjon og barns rett til helsehjelp, slår hun fast. I rapporten forteller 50 barn og unge mellom fire og 23 år som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, om sine opplevelser. Vil ha lovfestet rett Barneombudet mener myndighetene må sikre at én tjeneste har et overordnet ansvar for å kartlegge behov og følge opp barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner. (dagbladet.no 6.3.2018).)

(Anm: «Jeg tror ikke lenger at alle foreldre vil barna sine vel». Det er kanskje umulig å beskytte alle barn i Norge, men Anne Lindboe vil aldri slutte å prøve. (dagbladet.no 2.6.2018).)

- To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold.

(Anm: To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold. (…) – Jeg har alltid døra åpen når jeg skifter bleier. Det er litt dumt for barnas privatliv, men jeg gjør det for egen trygghet, forteller Grosvold. (…) LIKESTILT: Kjosjordet barnehage skal få glassvegger i forbindelse med renovering av bygget. - Når man først skal ha innsyn, noe man vil få med glassvegger, skal det være det samme for alle, uavhengig av kjønn, mener barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold (35). (…) – Vi trenger menn i barnehagene (…) Økning i overgrepssaker De siste årene har to store overgrepssaker i barnehager rystet Norge, i Bergen og Tromsø. Sakene fikk stor medieoppmerksomhet. (…) Egen plan i Oslo Også Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, er bekymret. Byråden arbeider nå med strategien "Barnehjernevernet", som skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Strategien skal også bidra til en holdningsendring både blant ansatte og foresatte for å forebygge mistenkeliggjøring. (…) Innsyn Som en følge av flere overgrepssaker er det i dag noen barnehager som har satt opp glassvegger inn til stellerom for å ha innsyn. (frifagbevegelse.no 2.3.2018).)

- Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet.

(Anm: Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet. Man lever oftest ikke ut sin seksuelle legning én gang, sier Ann-Kristin Olsen, leder for Regjeringens barnevoldsutvalg. Risiko og gjentakelsesfare for overgrepsdømte vurderes ikke godt nok før løslatelse fra fengsel. - Barneovergripere blir ikke fulgt opp godt nok under eller etter soning. - Norge mangler tiltak for å forebygge overgrep. «Så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna», konkluderte Regjeringens barnevoldsutvalg etter å ha gransket 20 saker hvor barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. (nrk.no 18.2.2018).)

- Avdekket overgrepsnettverk: Advokat, lege, politiker og kunstner pågrepet.

(Anm: Avdekket overgrepsnettverk: Advokat, lege, politiker og kunstner pågrepet. 36 menn er pågrepet for å ha deltatt i seksualiserte chatter hvor man lastet ned eller delte overgrepsmateriale mot barn. Blant dem som er avslørt i Operasjon Infinity, er en advokat, en sykehuslege, en politiker og en kunstner. (…) Frem til desember i fjor hadde OP Infinity opprettet 584 saker. De har avdekket minst 300.000 filer som seksualiserer barn eller viser seksuelle overgrep mot barn og lest minst fire millioner chattelinjer. Totalt 36 menn er pågrepet. Noen av dem er allerede domfelt, og soner. (vg.no 5.1.2019).)

- Justisministerens monstre.

(Anm: Justisministerens monstre | Tor Langbach. Overgripere har hverken horn eller geiteklover, tvert imot er de en far, en hjelpsom arbeidskamerat, en godslig onkel, en hyggelig nabo. Hvis jeg en dag, etter at alderen har tatt kontroll over mine kognitive evner, får beskjed om å gå ned i kjelleren og hente en spade, er det fint om noen minner meg på hva en spade faktisk er. Svaret «en spade er en spade» vil ikke hjelpe meg mye. Men hvis noen forklarer meg at en spade er et «manuelt graveredskap med metallblad og metallbeslått skaft», vil det gjøre leteoppgaven lettere; da slipper jeg å komme trekkende med spett og hakker. (aftenposten.no 30.1.2018).)

(Anm: Aftenposten har kartlagt 89 nordmenn som er siktet, tiltalt eller dømt for å ha delt overgrepsbilder av barn i pedofile nettverk. Over halvparten har barn. Nær halv- parten var samboer eller gift. Flertallet hadde jobb eller studerte. Flesteparten var ukjente for politiet. Ti jobbet med barn. (aftenposten.no 2.2.2018 (a-magasinet side 16-31).)

- Slik lever «skrekkhus»-barna nå: – Noen av dem har aldri sett en tannbørste før.

(Anm: Slik lever «skrekkhus»-barna nå: – Noen av dem har aldri sett en tannbørste før. Nærmere seks uker etter at politiet tok seg inn i huset til familien Turpin og pågrep foreldrene for tortur og barnemishandling, åpner de voksne barnas advokat opp om deres nye tilværelse. (vg.no 24.2.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Eksplosiv økning i anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. OSLO (VG) Den anmeldte kriminaliteten i Norge har sunket med 18 prosent på fem år. Samtidig blir langt flere seksuelle overgrep mot barn anmeldt. (…) I 2017 ble det anmeldt nærmere 8000 seksuallovbrudd. Det er en økning på nærmere 13 prosent fra året før. Ser man tilbake til 2013, har antall anmeldelser økt med hele 65,5 prosent. (vg.no 24.1.2018).)

- Eksplosiv økning i anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn.

(Anm: Eksplosiv økning i anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. OSLO (VG) Den anmeldte kriminaliteten i Norge har sunket med 18 prosent på fem år. Samtidig blir langt flere seksuelle overgrep mot barn anmeldt. (…) I 2017 ble det anmeldt nærmere 8000 seksuallovbrudd. Det er en økning på nærmere 13 prosent fra året før. Ser man tilbake til 2013, har antall anmeldelser økt med hele 65,5 prosent. (vg.no 24.1.2018).)

- Han har snakket med over 200 overgripere. Trond Ueland behandler seksualforbrytere i Bergen fengsel. Han ser flere fellestrekk, men mener det er en myte at de fleste overgripere selv har vært utsatt for overgrep.

(Anm: Han har snakket med over 200 overgripere. Trond Ueland behandler seksualforbrytere i Bergen fengsel. Han ser flere fellestrekk, men mener det er en myte at de fleste overgripere selv har vært utsatt for overgrep. (…) – De er ofte litt engstelige, unnvikende typer, som synes relasjoner til voksne kan være vanskelig. Barn ser opp til deg fordi du er voksen, og det er lettere å bli akseptert av dem. I utgangspunktet kan det være nok for denne gruppen å være med barn, for eksempel gjennom jobb eller fritidsaktiviteter. Så blir det mer fysisk, grensene er flytende for mange når det gjelder hva som er greit, sier han. Menn som voldtar voksne er ofte en annen type, ifølge fengselsbetjenten. – Da handler det oftere om kontroll, vold, problemer med å mestre sinne. (aftenposten.no 10.2.2018).)

- Unicef: Sjokkerende antall barn utsatt for angrep og vold i 2017. Blir brukt som menneskelige skjold.

(Anm: Unicef: Sjokkerende antall barn utsatt for angrep og vold i 2017. Blir brukt som menneskelige skjold. (…) – Barn utsettes for målrettede angrep og brutal vold i sine hjem, på skoler og lekeplasser, skriver nødhjelpsdirektør Manuel Fontaine i Unicef i en pressemelding. Se listen over noen av grusomhetene barn har blitt utsatt for i 2017 nederst i saken. (…) 350 millioner barn i aktive konfliktsoner I konflikter over hele verden blir barn rammet ved frontlinjene. De blir brukt som menneskelige skjold, drept, lemlestet og rekruttert til å slåss. Voldtekt, tvangsekteskap, bortføring og slaveri er blitt standard taktikk fra konfliktene i Irak, Syria og Jemen til Nigeria, Sør-Sudan og Myanmar. Norsk våpeneksport: UNICEF hardt ut mot salg til krigførende parter i Jemen. – Det har vært en forverring i en del områder de siste årene, sier forskningssjef Håvard Mokleiv Nygård ved PRIO til VG. (vg.no 30.12.2017).)

- «Mona» (46) gikk på sinnemestringskurs: – Jeg har aldri slått datteren min, men jeg har sagt tusen stygge ting til henne. Sinne og vold i hjemmet er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for.

(Anm: «Mona» (46) gikk på sinnemestringskurs: – Jeg har aldri slått datteren min, men jeg har sagt tusen stygge ting til henne. Sinne og vold i hjemmet er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for. Ni av ti mødre og fedre får aldri behandling for problemene. (…) Justisdepartementet anslår at mellom 75.000 og 150.000 familier i Norge opplever vold. Undersøkelser blant norsk ungdom viser at seks prosent har opplevd alvorlig fysisk vold som å få juling. Hele 21 prosent oppgir at de har opplevd mildere form for vold, som at foreldrene oppfører seg på en skremmende måte. (tv2.no 3.1.2018).)

- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten.

(Anm: Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. Seks uker gammel ble «Jakob» påført 19 ribbensbrudd av en av foreldrene, fastlo lagmannsretten. Nå gir Høyesterett dem rett til samvær med sønnen. Bør foreldre som har påført babyen sin livstruende skader få rett til samvær med sønnen etterpå? Etter anke til Høyesterett har landets øverste dommere nylig bestemt at far og mor skal få samvær med «Jakob» en time en gang i året, under tilsyn. Dommen mot foreldrene i Borgarting lagmannsrett tirsdag har vakt reaksjoner: Retten er sikker på at mor eller far har stått for volden mot gutten, men mener at bevisene mot faren er for svake. Han ble dømt i tingretten, men ingen av foreldrene ble dømt for vold i lagmannsretten. Begge er derimot dømt til fengsel i et halvt år for å ha unnlatt å gi sønnen legehjelp og latt ham være i en hjelpeløs tilstand. - Les hele saken om «Jakob» her: Hun oppdaget blåmerker på seks uker gamle Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør. (aftenposten.no 4.12.2017).)

- Ikke riktig klok?

(Anm: Ikke riktig klok? Når Høyesterett utsetter «Jakob» (3) for årlig samvær med foreldrene som mishandlet ham som baby, dobler de lidelsen. (…) Når jeg tenker på denne Høysterettsdommen, kommer ordene på kontordøra til Magne Raundalen til meg: «Hva hjelper det å være intelligent om du ikke er riktig klok?» Å bo i trygge omgivelser betyr alt for ethvert barn. (dagsavisen.no 29.1.2018).)

– Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken. (- Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det?) (- Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen.)

(Anm: Det er grunn til å slå alarm i «Jakob»-saken | Dag Øystein Nordanger. Dag Øystein Nordanger Dr.psychol. og nestleder i Barnevoldsutvalget. Hvis vi ikke ser at barnets beste settes til side i denne saken, når skal vi da se det? Vårt lovverk skal beskytte oss mot skade. Kunnskapen om hva som er til skade utvikler seg. Tidligere tenkte man at barn ikke tok skade av å bli slått. I dag vet vi bedre, og lovverket er endret. Det flere forsøker å si i debatten om dommen i «Jakob-saken», er at vi i dag også vet bedre når det gjelder hvilken skade barn kan bli påført av samvær med foreldre som har vært voldelige mot dem. Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 14.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Hvem skal vi tro på? Ada Sofie Austegard generalsekretær, Stine Sofies Stiftelse. I Aftenposten, 8. januar, uttrykker professor ved Det medisinske institutt i Bergen, Knut Wester, sin bekymring for at barn adskilles fra sine foreldre ved mistanke om fysisk mishandling. (- Det hender det er riktig å la tvilen komme tiltalte til gode. I disse sakene må vi la tvilen komme barnet til gode.)

(Anm: Hvem skal vi tro på? Ada Sofie Austegard generalsekretær, Stine Sofies Stiftelse. I Aftenposten, 8. januar, uttrykker professor ved Det medisinske institutt i Bergen, Knut Wester, sin bekymring for at barn adskilles fra sine foreldre ved mistanke om fysisk mishandling. Også i den nyeste utgaven av Tidsskrift for norsk psykologiforening strides fagpersoner om hva som er en korrekt vurdering i en gitt sak der far ble anmeldt for vold mot sin 4-årige datter. De oppnevnte sakkyndige var blant annet uenig i utredninger og behandlingen som barnet fikk. (…) Det hender det er riktig å la tvilen komme tiltalte til gode. I disse sakene må vi la tvilen komme barnet til gode. (aftenposten.no 15.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

- Har advokatene gått ut av sitt gode skinn?

(Anm: Tone Strømøy, høgskolelektor, barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Har advokatene gått ut av sitt gode skinn? Gjennom Aftenposten er jeg blitt «kjent» med «Jacob- saken». Nå sist med innspill fra advokatene Torhild Holth og Mette Yvonne Larsen (Aftenposten søndag 10. desember). (aftenposten.no 14.12.2017).)

- Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015).

(Anm: Av Trine Riiber og Audgunn Syse. Høyesteretts sirkelgang i Jakob (HR-2017-2015). Høyesterett kom i (HR-2017-2015) til at det skal være ett samvær i året mellom foreldrene og gutten, til tross for at han seks uker gammel ble påført 19 ribbensbrudd av (en av) foreldrene, og tilknytningen mellom ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2018 (Volum 16) Side: 96-99.)

- Unyansert og tabloid om barns rett til samvær med foreldre i barnevernssaker.

(Anm: Unyansert og tabloid om barns rett til samvær med foreldre i barnevernssaker. Torhild Holth, advokat, morens prosessfullmektig og forsvarer i «Jakob»-saken. Mette Yvonne Larsen, advokat med barnerett som spesialfelt, møterett for Høyesterett. Høyesteretts dom i «Jakob»-saken medfører hverken dårligere rettssikkerhet eller et dårligere rettsvern for barn. (aftenposten.no 10.12.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten leter etter grove voldssaker mot barn for å anke dem.

(Anm: Riksadvokaten leter etter grove voldssaker mot barn for å anke dem. I nærmere to uker lå babyen med brukne kraveben og ribbensbrudd før den fikk legehjelp. Nå vil Riksadvokaten få fastsatt et høyere straffenivå for familievold. (…) Nå jakter Riksadvokaten på saker som gjelder grov vold mot barn, som har skjedd etter 1. oktober 2015. Målet er å kunne anke disse sakene helt til Høyesterett. – Slik kan vår øverste domstol ta stilling til hvilket straffenivå som er riktig, ut fra det vi nå vet om skadevirkningene av denne type kriminalitet, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther til Aftenposten. Riksadvokaten ber politiet ta i bruk hemmelige etterforskningsmetoder i voldtekts- og familievoldssaker. (aftenposten.no 13.12.2017).)

(Anm: Far dømt for for å ha filleristet datteren (fire uker): Fars filleristing påførte datter hjerneskader. Fikk sju år. - Åpner for betydelig strengere straffer. Legene trodde at den lille jenta skulle dø, men mot alle odds overlevde hun. (dagbladet.no 16.12.2017).)

- Jo, vi kan se på netthinnen om barnet er «filleristet».

(Anm: Kerstin Hellgren, øyelege, spesialist i barneoftalmologi og forsker, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm og Dordi Austeng, øyelege, spesialist på netthinnesykdommer og førsteamanuensis, NTNU, Trondheim. Jo, vi kan se på netthinnen om barnet er «filleristet». Kan vi vite om foreldre mishandler barna sine når vi ikke har sett handlingen med egne øyne? Et bevisstløst barn med blåmerker og beinbrudd blir brakt til sykehuset. Foreldrene hevder at barnet falt ned fra sofaen. Kan vi vite om foreldrene snakker sant? Wester og Eriksson hevder i et innlegg i Aftenposten 24. mai at vi ikke kan ha kunnskap om noe vi ikke kan se. Dette er mer enn merkelig. Ser vi ut av vinduet, kan ingen av oss se at jorden er rund. Men de fleste mener likevel å ha gode argumenter for at den ikke er flat. Hvorfor? Fordi vi stoler på vitenskapelig metodikk. På samme måte har vi gode metoder for å vurdere om foreldre har ristet barnet sitt og om skader skyldes annet enn mishandling. Vi har i et debattinnlegg 16. mai forklart hvordan vi kan skille mellom disse alternativene ved å studere blødningsmønsteret i netthinnen. Wester og Eriksson er ikke øyeleger og tar heller ikke innover seg kunnskap ervervet innen øyefaget. De hevder derimot at det er mangel på mot som gjør at øyespesialister ikke kan innrømme at det er Wester og Eriksson som har rett. Det får så være. Det viktige for oss er å kunne ta i bruk all den kunnskapen vi har for å hjelpe de mest forsvarsløse blant oss. (aftenposten.no 10.6.2019).)

- Å avdekke filleristing. (- I praksis har ingen observert risting av barn som er diagnostisert som filleristet.) (- Riktignok bygger et lite antall studier på tilståelser fremkommet i politi- og rettslige avhør lenge etterpå, og i rettssystemer som gir strafferabatt ved tilståelse. Slike tilståelser kan man ikke stole på.)

(Anm: Anders Eriksson, senior professor i rettsmedisin, Umeå Universitet, og Knut Wester, professor emeritus i nevrokirurgi, Universitetet i Bergen. Å avdekke filleristing. I Aftenposten 3. mai redegjorde vi for det svake grunnlaget for å fastslå at spebarn er filleristet bare på grunn av medisinske funn («triaden»: blod utenpå hjernen, øyenbunnsblødninger og hjerneskade). I praksis har ingen observert risting av barn som er diagnostisert som filleristet. Riktignok bygger et lite antall studier på tilståelser fremkommet i politi- og rettslige avhør lenge etterpå, og i rettssystemer som gir strafferabatt ved tilståelse. Slike tilståelser kan man ikke stole på. To øyeleger (Austeng og Hellgren) skriver i Aftenposten 16. mai: «Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn». Denne påstanden hadde sikkert vært riktig dersom de barna de undersøkte og beskrev, faktisk hadde blitt filleristet. Det kan vi ikke være sikre på. Ingen har sett risting, diagnosen er stilt på antatt ristede barn. Det er det viktigste poenget i vår kronikk: Ingen har noen gang sett noe. Så lenge de, som tror på filleristingsdiagnosens sikkerhet, er skråsikre og ser bort fra at ingen noen gang har sett ristingen, er videre diskusjon nytteløs. Vi skrev ikke kronikken for å overbevise dem som fortsatt tror på triaden – det har vi gitt opp, men for å fortelle allmennheten at filleristingsdiagnosen er dårlig fundert og et samfunnsproblem. (aftenposten.no 24.5.2019).)

- Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn. (- Det siste dette temaet trenger, er en unyansert debatt.) (- Det er sjelden vitner til slike hendelser. Men iblant tilstår voksenpersoner at de er skyldig i å ha ristet barna. Slike tilståelser har bidratt til kunnskap om hvilke hoderelaterte skader som forårsakes av risting, såkalte «abusive head trauma» (AHT).)

(Anm: Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn | Dordi Austeng, øyelege, spesialist på netthinnesykdommer og førsteamanuensis, NTNU, Trondheim - Kerstin Hellgren, øyelege, spesialist i barneoftalmologi, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm. Det siste dette temaet trenger, er en unyansert debatt. Knut Wester og Anders Eriksson skriver i Aftenposten 3. mai at diagnosen «filleristing» er en rettsskandale. De hevder blant annet at det ikke finnes tilstrekkelig årsakssammenheng mellom risting av små barn og blødninger i netthinnen. Dette er ikke riktig. Noen små barn mishandles av sine foreldre og foresatte, iblant med døden til følge. Det er sjelden vitner til slike hendelser. Men iblant tilstår voksenpersoner at de er skyldig i å ha ristet barna. Slike tilståelser har bidratt til kunnskap om hvilke hoderelaterte skader som forårsakes av risting, såkalte «abusive head trauma» (AHT). (aftenposten.no 15.5.2019).)

– Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Familier går i oppløsning. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale.

(Anm: Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Familier går i oppløsning. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale | Wester og Eriksson. Svenske og norske rettsmedisinere har totalt forskjellig syn på beviskraften. Sveriges Radio P3 har laget en rystende podkast kalt «Shaken baby-skandalen». Der forteller de om to familier som fikk livet ødelagt fordi deres spebarn ble feildiagnostisert som filleristet. Foreldre ble fengslet i årevis, barn ble fjernet fra hjemmet og plassert i fosterhjem, dels på permanent basis, og det tok mange år før dommene ble opphevet av svensk høyesterett. Det samme skjer i Norge. Vi har opplevd tilsvarende historier flere ganger etter at vi i relativt høy alder ble involvert i slike saker. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten.

(Anm: Av Vigdis Bunkholdt. Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten. Sammendrag For ett år siden holdt jeg innlegg på en jubileumskonferanse. Mitt poeng var å hakke litt på det jeg kalte «selvfølgelighetene» på fagområdet vårt. Jeg var, og er, opptatt av forståelser og påstander som tas som selvfølgelige; påstander man ikke stiller spørsmåltegn ved, men som man oppfatter som riktige og dermed retter seg etter uten at det blir stilt krav om verken teoretisk ramme, forskning eller praksiserfaringer som underbygger dem. På den motsatte kanten finnes det kunnskaper som, gjennom forskning og praksiserfaringer, er såpass overbevisende at de kanskje burde bli selvfølgeligheter, uten at de er blitt det. Tidsskriftet Norges Barnevern 04 / 2017 (Volum 94) Artikkel 5 av 8 Side: 274-288.)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. (- Jusprofessor: – Tysfjord kommune burde lagt seg flat. Kommunen bør ikke opptre som en hardkokt forretningsmann, mener professor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: ANNE-BRITT HARSEM, forfatter. Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. Skreller vi bort empatien, de ødelagte livene, sitter vi igjen med et stort samfunnsøkonomisk problem. Jeg har skrevet historien til «Liv» fra Tysfjord. Jenta som ble sviktet på det groveste av sine nærmeste, hjelpeapparatet, kommunen og til slutt rettsvesenet. En ødelagt barndom ga ingen oppreisning, ingen erstatning. Boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er ingen solskinnshistorie, men det er historien om en jente som tok steget ut av offerrollen og klarte å plassere skyld og skam der den hører hjemme. Hos de som forgrep seg på henne og de andre voksne rundt henne som sviktet. Som unnlot å gripe inn. Historien til «Liv» er dessverre ikke unik. Som forfatter har jeg tidligere skrevet om overgrep. Det har resultert i skremmende mange henvendelser fra andre ofre over hele landet. Noen eldre, andre unge. De har en ting til felles. De har en mørk hemmelighet. Les VG Helg-saken: Først forgrep pappa seg på «Liv». Så ble hun fritt vilt i bygda. (vg.no 24.2.2019).)

- Betydningen av opphold i fosterhjem for livet som voksen – en kunnskapsoversikt.

(Anm: Av Marianne Dæhlen. Betydningen av opphold i fosterhjem for livet som voksen – en kunnskapsoversikt. Barn og unge med hjelp fra barnevernet skårer negativt på en rekke forhold som voksne. I artikkelen presenterer og vurderer jeg studier som har undersøkt betydningen av opphold i fosterhjem for livet som voksen. Gjennomgangen er begrenset til studier de siste seks–syv årene. Tidsskriftet Norges Barnevern 04 / 2017 (Volum 94) Artikkel 2 av 8 Side: 220-236.)

- 350 barn mangler fosterhjem i Norge: – Det haster å finne nye.

(Anm: 350 barn mangler fosterhjem i Norge: – Det haster å finne nye. Det er akutt behov for flere fosterhjem. Å bli fosterfar forandret livet til Asle Schau-Hvatum til det bedre. (tv2.no 15.12.2017).)

- Foreldrene til 48 av 49 barn ante ingenting om overgrepene.

(Anm: Foreldrene til 48 av 49 barn ante ingenting om overgrepene. POLITIHUSET I BERGEN (NRK): Mann (27) tiltalt i stor nettovergrepssak: Politiadvokat Cathrine Krohn ber foreldre ta mer kontroll over barns nettbruk. Etter flere års arbeid sprakk torsdag det politiet internt har kalt «Skype-saken» i media. En 27 år gammel mann fra Bergen er tiltalt for seksuelt krenkende atferd mot 49 barn fra hele Norge på internett. (nrk.no 15.12.2017).)

- Lærdommen fra den lengste studie på menneskelig utvikling.

(Anm: Lessons from the longest study on human development. For the past 70 years, scientists in Britain have been studying thousands of children through their lives to find out why some end up happy and healthy while others struggle. It's the longest-running study of human development in the world, and it's produced some of the best-studied people on the planet while changing the way we live, learn and parent. Reviewing this remarkable research, science journalist Helen Pearson shares some important findings and simple truths about life and good parenting. (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (- Millonlønningene til de politiske toppene.)

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Nor