Gjeldsregisteret (gjeldsregisteret.com)

Bank (forbrukerradet.no) (SSB -indikatorer) (Wallet Garden) (ID-tyveri)

Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, (dn.no 11.6.2014)

Internasjonale boligprisindekser. Statistikk om boligpriser (ssb.no).)

Finansportalen.no (Guiden til finansproduktene) (Bytt bank)

Bankrådgivere er sælgere (forbrugerraadet.dk 2.6.2008)

Stadig mer vaskes hvitt Kampen mot hvitvaskere er blitt tøffere. Uten at det har ført til at mindre penger blir vasket rene. (n24.no 16.8.2006)

Enten var bedriftslederne nesten overnaturlig flinke til å forutsi aksjekurser, eller de jukset, konkluderte Lie. Mye tyder på at det siste er sant. (n24.no 2.6.2006)

Kjemper for provisjonen Eiendomsmeglerne er redd provisjonsinntektene kan bli erstattet av en ordning med timebetaling (forbruker.no 30.9.2006)

Om prestisjetunge advokaters lønn I gjennomsnitt blir det 5,5 millioner kroner på hver. (n24.no 9.8.2006)

- Grådige, men naive (dn.no 20.4.2007)

Slik unngår du kid-marerittet (nrk.no 29.11.2007)

Få gunstig lån i trange tider (dinside.no 29.9.2008)

Oljefondets markedsverdi 12 000 000 000 000 NOK. (nbim.no.no 13.7.2021).)

- Det uoffisielle telleverket på fondets nettsider.

(Anm: Oljefondet har passert 12.000 milliarder kroner for første gang. Det er  det uoffisielle telleverket på fondets nettsider som viser at en ny milepæl er nådd. (e24.no 13.7.2021).)

- Amerikansk statsgjeld passerer 23 billioner dollar. (- Det tilsvarer drøyt 210.000 milliarder norske kroner.)

(Anm: Amerikansk statsgjeld passerer 23.000.000.000.000 dollar. (…) Fordelt på innbyggere skylder da hver amerikaner nesten 640.000 kroner. Det er blant annet nettavisen The Hill som melder den amerikanske statsgjelden igjen når nye høyder og har passert 23 billioner dollar. Det tilsvarer drøyt 210.000 milliarder norske kroner. (e24.no 2.11.2019).)

- En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 1012. (- På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 109, som på norsk er en milliard.)

(Anm: En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 1012. Ordet er dannet av det latinske prefixet bi- (to) og med endelse fra million. Prefikset henviser til at tallet tilsvarer 1 000 0002 (en million i annen potens). På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 109, som på norsk er en milliard. Britisk engelsk hadde opprinnelig samme tallbetydning som norsk, men det er blitt mer og mer vanlig med den amerikanske betydningen.[1] (no.wikipedia.org).)

- US Debtclock.org

(Anm: US Debtclock.org (usdebtclock.org).)

- US Debtclock.org - World

(Anm: US Debtclock.org World (usdebtclock.org/world-debt-clock).)

- World Debt Clocks

(Anm: World Debt Clocks calculated data from official government agencies and central banks or Eurostat. (worlddebtclocks.com).)

- NATIONAL DEBT OF NORWAY (Norges statsgjeld)

(Anm: NATIONAL DEBT OF NORWAY (worlddebtclocks.com).)

(Anm: Norges statsgjeld. (no.wikipedia.org).)

- Opna konkursar

(Anm: Opna konkursar (ssb.no).)

- Renta på nye boliglån økte mer enn innskuddsrenta. (- Renta på nye boliglån til husholdninger økte fra juni til juli med 0,28 prosentpoeng, mens innskuddsrenta økte med 0,05 prosentpoeng i samme periode.)

(Anm: Renta på nye boliglån økte mer enn innskuddsrenta. Renta på nye boliglån til husholdninger økte fra juni til juli med 0,28 prosentpoeng, mens innskuddsrenta økte med 0,05 prosentpoeng i samme periode. (ssb.no 2.9.2022).)

- Så mye dyrere blir boliglånet.

(Anm: Så mye dyrere blir boliglånet. Norges Bank hever renten igjen. (e24.no 18.8.2022).)

- Mener norske banker diskriminerer basert på etnisitet.

(Anm: Mener norske banker diskriminerer basert på etnisitet. Antirasistisk organisasjon og NHH-professor mener banker ser på etnisiteten til kundene når de bestemmer om de skal gi lån eller ikke. «OMOD har blitt kontaktet av flere eiendomsmeglere som over tid har gitt uttrykk for at det finnes diskriminering/forskjellsbehandling når det gjelder hvordan finansielle institusjoner bevilger boliglån». Slik starter brevet som Akhenaton de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), har sendt inn til regjeringen. Videre skriver han: «Disse meglerne mener at bankene har sett et likhetstegn mellom dårlig sikkerhet/likviditet, og etnisitet/rase/landbakgrunn». Til NRK forteller de Leon at han har pratet med kilder som har fått avslag på boliglånssøknader, men opplevd at bekjente med samme type utdannelse og økonomi ikke har fått avslag fra den samme banken. (nrk.no 28.7.2022).)

- 30 år siden den norske bankkrisen – et tilbakeblikk.

(Anm: 30 år siden den norske bankkrisen – et tilbakeblikk. 17. oktober 2021 er det 30 år siden daværende finansminister Sigbjørn Johnsen holdt sin redegjørelse i Stortinget der han presenterte omfattende krisetiltak for å håndtere den dype norske bankkrisen. Hvorfor ble det krise? Hvordan ble krisen håndtert av myndighetene? Hva bør vi ha lært? Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen har invitert noen av de personene som var sentrale i arbeidet med krisetiltakene den gang, til en samtale. (finansavisen.no 17.10.2021).)

- Kapitalisten Norge har hatt griseflaks. Oljefondet har vokst seg stort på tre trender som har vært ekstremt gunstige for kapitalistene. Er flaksen brukt opp nå?

(Anm: Kapitalisten Norge har hatt griseflaks. Oljefondet har vokst seg stort på tre trender som har vært ekstremt gunstige for kapitalistene. Er flaksen brukt opp nå? Fra 1995 til 2021 økte avkastningen til selskapene i Statens pensjonsfond utland dramatisk. Målt i andel av egenkapitalen steg den fra 14,3 til 22,1 prosent. Kan denne trenden fortsette? Eller er toppen nådd? Kanskje er risikoen stor for at egenkapitalavkastningen vil gå ned i årene som kommer? (dn.no 27.9.2022).)

- Rystad spår oljepriskollaps i 2024. Oljeprisen vil falle under 40 dollar fatet, noe som vil føre til priskollaps i 2024, tror oljetopp Jarand Rystad.

(Anm: Rystad spår oljepriskollaps i 2024. Oljeprisen vil falle under 40 dollar fatet, noe som vil føre til priskollaps i 2024, tror oljetopp Jarand Rystad. – Jeg tror oljeprisen vil holde seg rundt de nivåene en ser nå, eller opp og ned mellom 100 til 130 dollar fatet, i år og i 2023. Men i 2024 kommer oljepriskollapsen, sa Rystad i en paneldebatt med Petoro-sjef Kristin Kragseth under ONS, ifølge DN. Allerede i starten av juni spådde Rystad for første gang oljepriskollapsen i Finansavisen. Rystad leder Rystad Energy, et av verdens ledende analysebyråer. (finansavisen.no 2.9.2022).)

- Fem eksperter: Slik ville vi investert 100.000 kroner nå.

(Anm: Fem eksperter: Slik ville vi investert 100.000 kroner nå. Les hvordan fem eksperter ville ha investert pengene om de hadde fått 100.000 kroner rett i lommen. (e24.no 2.9.2022).)

- Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes. (- Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes.) (- Begrunnelsen for slike avtaler er at selskapene har ønsket å sikre seg en inntjening, selv om prisene skulle falle under et gitt nivå. I praksis er det et veddemål om hva prisen blir framover. Når prisene mangedobles, som nå, ender det som kanskje var tenkt som en sikring, opp som en tapsbombe. Hvis man for eksempel har avtalt å selge 1 TWh for en krone per kilowattime, og prisen blir 4 kroner, blir det finansielle tapet på tre milliarder kroner.)

(Anm: Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes. Mandag for noen uker siden fikk Dalane Kraft en hastemelding fra Nasdaq. Der sto det at selskapet måtte stille med 20 millioner kroner innen halvannen time. «Vi får mange e-poster fra Nasdaq der det står ‘urgent’ med utropstegn. Da har vi 90 minutter på å ordne opp og få pengene på plass», sier Rosita Ågesen i morselskapet Dalane Energi til E24. I en tid der alle trodde at de norske kraftselskapene opplevde en gullalder som følge av de høye strømprisene, ligger flere av dem i respirator. Årsaken er sikringshandel i derivater på Nasdaq-børsen. Et eksempel på et derivat kan være en «future», hvor aktørene har avtalt en gjensidig plikt til å handle i det underliggende verdipapiret (strømmen) på et nærmere angitt tidspunkt i framtida til en på forhånd avtalt pris. (…) I beste fall betyr det at man tjener utrolig mye mindre enn man kunne ha gjort, men når tapspotensialet øker, må kraftselskapene fortløpende sette inn penger på marginkontoen hos Nasdaq, som krever garantier for at kraftselskapene kan gjøre opp for seg. Derfor strømmer det nå inn hastemeldinger til Dalane Kraft og andre kraftselskaper. Agder Energi, som selger og produserer strøm i Sørvest-Norge, der prisene er skyhøye, endte opp med et underskudd i første halvår på 1,2 milliarder kroner. Kraftgiganten Eviny (tidligere BKK) fikk i samme tidsrom et underskudd på 1,2 milliarder kroner. Statkrafts urealiserte tap på finansoperasjonene i 2. kvartal var på hele 8,7 milliarder kroner. (klassekampen.no 16.9.2022).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.) (- Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak.)

(Anm: Sverige på boligbobletoppen i Europa. I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering. Det viser en ny rapport fra myndighetsorganet European Systemic Risk Board (ESRB). Fem nye europeiske land får nå beskjed om at boligmarkedene deres er sårbare på mellomlang sikt. Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak. Det som bekymrer risikoekspertene, er typisk disse faktorene:  Rask vekst i boligprisene – Potensiell overvurdering av verdien på boliger  Høyt nivå på gjelden til husholdningene  Gjeld som øker mer enn inntektene   Banker som øker utlånene raskt  At nye boliglån er mer risikable, på grunn dårligere kredittverdighet hos låntagere og mer liberale banker. (dn.no 20.2.2022).)

(Anm: ESRB issues new warnings and recommendations on medium-term residential real estate vulnerabilities. (esrb.europa.eu 11.2.2022).)

- Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene.

(Anm: Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer ikke nå bare mot høye boligpriser, men også «svært høye» priser på næringseiendom. (…) – Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. (dn.no 8.6.2022).)

- SSB spår at boligprisene vil falle. Statistisk sentralbyrå spår at Norge går inn i krevende tider.

(Anm: SSB spår at boligprisene vil falle. Statistisk sentralbyrå spår at Norge går inn i krevende tider. Byrået venter at rentene skal videre opp, og at boligprisene skal ned de neste årene. Boligprisene vil stige med 5,7 prosent i år, venter Statistisk sentralbyrå. Men de to neste årene, blir det prisnedgang, dersom prognosemakerne får rett. SSBs tredje økonomiske analyse for 2022 spår at den høye inflasjonen nå vil sende norsk økonomi inn i en lavkonjunktur. Her er noen av hovedpunktene i rapporten. (nrk.no 9.9.2022).)

- Oljefondet kjøper eiendom for 4,4 mrd. i Berlin og Paris.

(Anm: Oljefondet kjøper eiendom for 4,4 mrd. i Berlin og Paris. Norges Bank Investment Management kjøper kontor- og handelseiendommer i de to hovedstedene sammen med Swiss Life Group. Oljefondets forvalter Norges Bank Investment Management har inngått en avtale om å kjøpe en andel på 65 prosent av to eiendommer i Berlin og Paris. Begge kjøpene skjer i samarbeid med Swiss Life Group. (aftenposten.no 9.9.2022).)

- SSB: Tror på dobbelt rentehopp. (- Så mye dyrere blir lånet.)

(Anm: SSB: Tror på dobbelt rentehopp. Statistisk sentralbyrå spår at renta heves 0,5 prosentpoeng allerede denne måneden. (…) Så mye dyrere blir lånet Med DinSides renteendringskalkulator kan du sjekke hva denne økte renta i praksis vil bety for terminbeløpet du betaler: (…) (dinside.no 10.6.2022).)

- DN mener: Finanstilsynet kan ikke mene at DNB skal reise hjem til kundene for å identifisere dem.

(Anm: DN mener: Finanstilsynet kan ikke mene at DNB skal reise hjem til kundene for å identifisere dem. Finanstilsynet skal ha ros for å sørge for at bankene oppfyller hvitvaskingsloven, men det virker unødvendig ivrig i tjenesten når eldre sykehjemspasienter får stengt kontoen sin på grunn av manglende pass. (dn.no 2.9.2022).)

- Finanstilsynet gir DNB dagbøter på 50.000 kroner. (- Finanstilsynet mener storbanken bryter med hvitvaskingsloven.)

(Anm: Finanstilsynet gir DNB dagbøter på 50.000 kroner. Finanstilsynet mener storbanken bryter med hvitvaskingsloven. Det skjønner DNB lite av. – Alvorlig «Finanstilsynet finner at det fortsatt foreligger brudd på hvitvaskingsloven ved at det ikke er innhentet og lagret tilfredsstillende legitimasjon av et stort antall kunder», står det i vedtaket. I vedtaket fremkommer det også at tilsynet anser manglene som «alvorlige». (…) I bankens tilsvar oppgir det at det 26. august gjensto 159.000 personkunder og 15.458 bedriftskunder. (nettavisen.no 2.9.2022).)

- 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. (- Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent.) (- Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021.)

(Anm: 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelige forhold i 2021, det er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021. Dette er en økning fra 12 701 rapporter året før. Økningen er på 30 prosent, det kommer frem i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning). Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent. Avdelingsleder i EFE i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at økningen i antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at bankene gjør et godt arbeid. (finanswatch.no 23.5.2022).)

- Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. (Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen.)

(Anm: Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener flere kan bli skremt fra å satse grønt, men har selv tro på sterkt vekst i den grønne sfæren. (…) Uroen rammer noen hardere enn andre. Siden årsskiftet er fornybarselskaper hardt rammet. Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, sier det bare er å se på avkastningen. – I Norge er Aker Offshore Wind ned 40 prosent, Aker Carbon Capture ned 30 prosent. Globalt er Nasdaq Clean Edge, en indeks for fornybarselskaper, ned 20 prosent. De selskapene som vi definerer som grønne i Norge er samlet sett ned 22 prosent i år, mens hele Oslo Børs er bare ned to prosent. (dn.no 30.1.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Aksjemarkedet balanserer på en knivsegg: Dette er de største risikoene akkurat nå.

(Anm: Aksjemarkedet balanserer på en knivsegg: Dette er de største risikoene akkurat nå. Ekspertene er enige om hvilke to scenarioer aksjemarkedet frykter mest. Én av dem gjør at kursene faller når det kommer gode nyheter. (dn.no 3.9.2022).)

- Forskere ved Verdensbanken roper varsko om global resesjon: – En advarsel til verdens myndigheter.

(Anm: Forskere ved Verdensbanken roper varsko om global resesjon: – En advarsel til verdens myndigheter. Sentralbanker verden over strammer inn – samtidig. Det kan gi kraftigere økonomisk brems enn planlagt. Sentralbanker over hele verden strammer nå kraftig inn i pengepolitikken samtidig. Konsekvensen? Potensial til å trigge en resesjon ikke bare for noen regioner eller land, men verden sett under ett. Det er i alle fall ett av totalt tre scenarioer som forskerne Justin Damien Guénette, M. Ayhan Kose og Naotaka Sugawara hos Verdensbanken har kommet frem til i en forskningsartikkel publisert forrige uke. Bakteppet er en inflasjon som i juli lå på over ni prosent i alle verdens land sett under ett, mot under to prosent i mai 2020, da prisveksten begynte å klatre oppover. (dn.no 24.9.2022).)

- Ekspert: Aksje-millionærenes triks.

(Anm: Ekspert: Aksje-millionærenes triks. Det er blitt enklere å handle på Børsen. Men bare et fåtall er så heldige at de klarer å plukke den ene aksjen som går til himmels og gjør dem rike. Her er triksene deres. (…) Å velge én aksje er vanskelig. Å velge flere ulike kan for mange være enda vanskeligere, men det finnes råd. (…) Slik investerer du smart: (…) Det kan også være at gründere ønsker å trekke seg ut selskapet eller at mange aksjonærer ønsker økt likviditet i aksjen. Det å noteres på børs blir en helt ny hverdag for selskapet. De må forholde seg til mange nye regler, bl.a. rapportering av kvartalsresultater eller hvordan varsle om kursdrivende hendelser i selskapet. I tillegg skal alle aksjonærer få lik informasjon samtidig. Enkel metode: Rik på aksjer Disse børsmeldingene deles på www.newsweb.no. Dette trenger du før første handel (dagbladet.no 31.8.2022).)

- Byråkrater eier aksjer i statlige selskaper – 18 har brutt reglene. (– Ifølge verdipapirhandelloven er det forbudt for personer som har innsideinformasjon å handle i aksjer eller oppfordre til handel med aksjer. Dette gjelder for medarbeidere i departementet på samme måte som for alle andre som måtte ha tilgang til innsideinformasjon, skriver Wikborg.)

(Anm: Byråkrater eier aksjer i statlige selskaper – 18 har brutt reglene. 18 ansatte i Nærings- og fiskeridepartementet har unnlatt å melde fra til arbeidsgiveren sin om aksjene de eier. Flesteparten av dem eier aksjer i de statlige selskapene departementet selv har ansvaret for. Byråkratene eier aksjer i store, delstatlige selskaper som DNB, Equinor, Kongsberggruppen, Norsk Hydro, Telenor og Yara. Samtidig jobber de i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som forvalter det statlige eierskapet av disse selskapene. De ansatte i departementet skal ifølge interne retningslinjer rapportere inn om de eier, kjøper eller selger aksjer i disse selskapene. Det gjelder uansett om den ansatte eier aksjer for småpenger eller store summer. Byråkratene må også rapportere eierskap og handel i selskaper uten statlig eierskap – hvis verdien på aksjene er mer enn 50.000 kroner. Disse reglene har 18 ansatte i NFD brutt. (…) Innsideforbud – Dette er kolleger som spiser lunsj sammen og snakker om jobben sin med hverandre. Kan personer som ikke jobber direkte med eierskapsforvaltningen likevel få kunnskap om den fra kolleger? – Ifølge verdipapirhandelloven er det forbudt for personer som har innsideinformasjon å handle i aksjer eller oppfordre til handel med aksjer. Dette gjelder for medarbeidere i departementet på samme måte som for alle andre som måtte ha tilgang til innsideinformasjon, skriver Wikborg. Hun fortsetter: – I departementet legger vi opp til en kultur som tilsier at sensitiv informasjon behandles med omhu. Dette innebærer for eksempel skjermingsprosedyrer i saksbehandlingssystemet vårt. (vg.no 23.8.2022).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Vestre om aksje-regelbrudd: − Forventer at vi skjerper oss. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier det ikke er usannsynlig at enda flere ansatte har brutt aksje-reglene i hans departement. (- Byråkratene må også rapportere eierskap i selskaper hvis verdien på aksjene er mer enn 50.000 kroner.) (- Jeg har tillit til at alle som jobber i departementet følger reglene om habilitet og innsideinformasjon, sier Vestre.)

(Anm: Vestre om aksje-regelbrudd: − Forventer at vi skjerper oss. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier det ikke er usannsynlig at enda flere ansatte har brutt aksje-reglene i hans departement. NÆRINGSTOPP X2: Jan Christian Vestre (Ap) gikk rett fra jobben som næringslivstopp i møbelprodusenten Vestre AS til toppjobben i Nærings- og fiskeridepartementet. – Det er ikke bra, og det er slurvete. Det skal selvfølgelig ryddes opp i, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG. Etter VGs avsløring om at 18 ansatte i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har unnlatt å melde fra til arbeidsgiveren sin om aksjene de eier, skal departementet gå gjennom retningslinjene og hvordan de håndheves. Flesteparten av byråkratene eier aksjer i store, delstatlige selskaper som DNB, Equinor, Kongsberggruppen, Norsk Hydro, Telenor og Yara. Samtidig jobber de i NFD, som forvalter det statlige eierskapet i nettopp disse selskapene. – Ikke usannsynlig at det vil komme flere De ansatte i departementet skal ifølge interne retningslinjer registrert om de eier, kjøper eller selger aksjer i disse selskapene – uansett verdien. Byråkratene må også rapportere eierskap i selskaper hvis verdien på aksjene er mer enn 50.000 kroner. – Folk kan være trygge på at de som jobber i NFD jobber for folket, og ikke for seg selv. Jeg har tillit til at alle som jobber i departementet følger reglene om habilitet og innsideinformasjon, sier Vestre. (vg.no 26.8.2022).)

- Warren Buffet: - Inflasjon svindler nesten alle. (- Hvis du fortalte meg at du eier all bitcoin i verden og du tilbød meg dem for 25 dollar, ville jeg ikke tatt dem, for hva skulle jeg gjøre med dem?) (- Hvis du fortalte meg at du eier all bitcoin i verden og du tilbød meg dem for 25 dollar, ville jeg ikke tatt dem, for hva skulle jeg gjøre med dem?)

(Anm: Warren Buffet: - Inflasjon svindler nesten alle. Investeringslegenden Warren Buffet kritiserte Wall Street for å gjøre markedet til en «spillebule» under Berkshire Hathaways aksjonærmøte lørdag. (…) Buffet snakket også om hvordan inflasjonen påvirker investeringer. Han har tidligere sagt at inflasjon svindler kapitalinvestorer, og på lørdag la han til at inflasjonen også svindler fondsinvestorer. – Inflasjonen svindler de som har pengene under madrassen. Den svindler nesten alle, sa han. (…) Inflasjon svindler alle Det er godt kjent at «Orakelet fra Omaha», som Buffet også kalles, er skeptisk til digital valuta. Under lørdagens møte utdypet han hvorfor. – Hvis du fortalte meg at du eier all bitcoin i verden og du tilbød meg dem for 25 dollar, ville jeg ikke tatt dem, for hva skulle jeg gjøre med dem? Jeg måtte ha solgt dem tilbake til deg på en eller annen måte, sa han ifølge CNBC. Til sammenligning ville et tilsvarende kjøp av leiligheter eller dyrket mark gi verdi i form av leie eller mat, forklarte han. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- To «helt vanlige nordmenn» satset sparepengene på bitcoin i 2015, men da de skulle skilles sa mannen de var borte. (- Mens de kjempet i retten økte verdien til 140 millioner kroner.)

(Anm: To «helt vanlige nordmenn» satset sparepengene på bitcoin i 2015, men da de skulle skilles sa mannen de var borte. Mens de kjempet i retten økte verdien til 140 millioner kroner. – Jeg skjønner hun tenker det er en beleilig forklaring, sier eksmannens advokat. Høsten 2015 sendte NRK dokumentaren «Bitcoin – en digital pengebinge». For et norsk ektepar som fulgte sendingen, ble dette starten på en eventyrlig investering og etter hvert en bitter krangel. Da dokumentaren var ferdig, bestemte de seg for å satse alt de hadde råd til å tape av sparepenger på bitcoin. (dn.no 24.7.2022).)

- Syv grafer som viser de finansielle konsekvensene av krigen. (- En markant oppgang i prisen på både olje og gass løfter oljeselskapene på børsene.)

(Anm: Syv grafer som viser de finansielle konsekvensene av krigen. Finanskrise i Russland og et enormt geopolitisk sjokk er konsekvenser så langt av krigen mot Ukraina. (…) Det globale aksjemarkedet faller, energiaksjer stiger Aksjemarkedet var allerede i en nedadgående trend før Russland invaderte Ukraina 24. februar. Etter invasjonen har nedgangen fortsatt, med unntak for energiaksjer. En markant oppgang i prisen på både olje og gass løfter oljeselskapene på børsene. (dn.no 8.3.2022).)

- Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. (- Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen.)

(Anm: Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. Tilsynsmyndigheter står i fare for å gå glipp av det store bildet, mener både det norske og danske Finanstilsynet. Europas tusenvis av sider med bankregler og -direktiver er blitt så tyngende å håndheve at de truer tilsynsmyndighetenes evne til å se den reelle risikoen som bygger seg opp i de finansielle systemene. Slik lyder en advarsel fra Norge og Danmarks finanstilsynssjefer, ifølge Financial Times. I separate intervjuer med avisen har Morten Baltzersen, leder av Finanstilsynet, og Jesper Berg, leder for Danmarks motpart, kommet med skarp kritikk mot bredden og kompleksiteten i bankreguleringen. (…) Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen. – Det er for mye, og du risikerer å gå deg vill i detaljene i motsetning til å tenke på hva den reelle risikoen er, argumenterte Berg.  (dn.no 24.12.2021).)

- Nervøsiteten rammer oppstartsselskaper.

(Anm: Nervøsiteten rammer oppstartsselskaper. Nå tror venture-topper det blir vanskeligere å hente penger. Børsfallet smitter over på tek-selskaper som jakter vekstkapital. – Det var nok en del av dem som gikk på børs som ikke var helt modne, sier Siri Kalvig i investeringsfondet Nysnø. (dn.no 22.5.2022).)

- Investorlegenden og datatrading-pioneren Jim Simons tror aksjemarkedet snart har nådd bunnen. (- Men hans viktigste råd er å håpe på flaks.)

(Anm: Investorlegenden og datatrading-pioneren Jim Simons tror aksjemarkedet snart har nådd bunnen. Og ville aldri ansatt Nicolai Tangen. Han har brukt matematikken til å tjene milliarder av dollar. Men hans viktigste råd er å håpe på flaks. – Aksjemarkeder går ned, og så kommer de opp igjen, filosoferer hedgefondlegenden Jim Simons, som har tjent milliarder av dollar på algoritmehandel. I teorien betyr det lite for ham hvilken retning det går, sier han. (dn.no 6.6.2022).)

- »Der vil altid være nogen, som forsøger at bilde os ind, at vi dybest set alle er egoister. (- Men det er ikke sandt«.) (- For tiden arbejder den 63-årige præst og forfatter på en bog, der undersøger, hvordan Danmark og den vestlige verden har ændret sig de seneste årtier.) (- Påstanden er, at vi er på vej mod et mere umenneskeligt samfund.) (- Vi er tilbage i den brølende del af de nyrige 1980’ere.)

(Anm: »Der vil altid være nogen, som forsøger at bilde os ind, at vi dybest set alle er egoister. Men det er ikke sandt«. Danskerne har aldrig været rigere. Men vi har tabt noget vigtigt på vejen mod velstand, siger præst og forfatter Mikkel Wold. Vi har glemt at inddrage de idéer og visioner, som vores velfærd bygger på. Og det gør i sidste ende samfundet hårdere. Og mere umenneskeligt. Mikkel Wold har bidraget til en række bøger om tro, samfund og psykologi, og gennem årene har han leveret en strøm af debatskabende indlæg i landets aviser. For tiden arbejder den 63-årige præst og forfatter på en bog, der undersøger, hvordan Danmark og den vestlige verden har ændret sig de seneste årtier. Påstanden er, at vi er på vej mod et mere umenneskeligt samfund. Vi er tilbage i den brølende del af de nyrige 1980’ere. Fællesskabsånden fra det batikfarvede ungdomsoprør er i skred. Økonomien på vej op. Det samme er individualismen. Yuppierne har indtaget Wall Street, og på aktiemarkederne er det alles kamp mod alle. Midt i det hele står børshajen Gordon Gekko. Den amerikanske drøm i skruppelløs menneskeskikkelse. Iført dyrt jakkesæt, blanke lædersko og slikket hår, der praler af succes. Alene på scenen. Med en mikrofon i hånden og udsigt til en udsolgt sal... (jyllands-posten.dk 25.12.2021).)

- Bank fryktar dei har fått pengar frå terrorverksemd – får ikkje sparke kunden.

(Anm: Bank fryktar dei har fått pengar frå terrorverksemd – får ikkje sparke kunden. Banken fryktar at fleire millionar kroner frå ein lokal produsent av vatn kjem frå den kriminelle underverda i Midt-Austen. Men dei får ikkje lov å fjerne kunden no. Drikkevatnet frå kjelda Eira går for å vere uvanleg frisk og godt. I 15 år har bedrifta Eirawater selt eksklusivt vatn på flaske. No har dei hamna i retten. For eigarane klarer ikkje å overtyde banken om kvar utanlandske overføringar på 23 millionar kroner har kome frå. (nrk.no 18.2.2022).)

- Oppgang i antall rapporter med mistanke om terrorfinansiering – en melding førte til våpenbeslag.

(Anm: Oppgang i antall rapporter med mistanke om terrorfinansiering – en melding førte til våpenbeslag. I 2021 var det en oppgang på 11,3 prosent i rapporter om mistenkelige transaksjoner der terrorfinansiering var årsaken. Norske rapporteringspliktige har rapportert om 455 mistanker om terrorfinansiering i 2021, det kommer fram i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning i Økokrim). Norske banker står for 79 prosent av rapportene om mistenkt terrorfinansiering som kommer fra rapporteringspliktige. Betalingsformidlere står for 15 prosent ar rapportene. Antallet mistanker om terrorfinansiering i 2021 er en oppgang fra 2020 da det var 409 rapporter om mistanke om terrorfinansiering. 2019 var det det laveste på fem år, da meldte norske rapporteringspliktige om 366 tilfeller av mistenkt terrorfinansiering. I 2017 var det 456 tilfeller av mistanke om terrorfinansiering. (finanswatch.no 23.5.2022).)

- Norske spillere rammet av kryptotyveri: Frykter at pengene kan sluses inn i atomvåpenprogram.

(Anm: Norske spillere rammet av kryptotyveri: Frykter at pengene kan sluses inn i atomvåpenprogram. Økokrim bistår FBI i etterforskningen av kryptotyveri for i overkant av 5 milliarder kroner. Om lag 750 norske spillere kan ha blitt rammet av nordkoreanske hackere.  I mars ble kjent at Ronin-nettverket hadde blitt utsatt for et storstilt krypto-tyveri. Det var særlig spillere av det populære spillet Axie Infinity som ble rammet. Spillet, som benytter Ronin-nettverket, er et såkalt «play-to-earn»-spill, der spillerne kan tjene kryptovaluta gjennom spilling. Totalt skal ondsinnede hackere ha kommet unna med verdier for over 5 milliarder kroner i kryptovaluta. (nrk.no 10.5.2022).)

- Ekspertenes råd om kryptosmellen - dette bør du gjøre nå.

(Anm: Ekspertenes råd om kryptosmellen - dette bør du gjøre nå. – Vi er i en tilstand av ekstrem frykt, sier kryptoanalytiker. Hallgeir Kvadsheim mener mange gjør én farlig feil når de investerer i kryptovaluta. (vg.no 13.5.2022).)

- Fritt fall i markedet – mistet 99,9 prosent av sparepengene over natta.

(Anm: Fritt fall i markedet – mistet 99,9 prosent av sparepengene over natta. Kryptomarkedet er i fritt fall og noen prosjekter har kollapset fullstendig. – Jeg har tapt 99,9 prosent på to dager, sier en hobbyinvestor (28) til NRK. At kryptovaluta varierer i pris er ikke noe nytt. (…) Gjeld kan gi psykiske plager Med drastiske økonomiske tap over natta kan utfallet bli bekmørkt for mange. (nrk.no 13.5.2022).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Bank får ros etter dom i hvitvaskingssak. En britisk statsborger er dømt til fengsel etter hvitvasking av penger gjennom norske selskaper. (- CEO-bedragerier og den påfølgende nødvendige hvitvaskingen er betydelige samfunnsonder. Godt antihvitvaskingsarbeid i en norsk bank gjorde at mye av utbytte heldigvis ble reddet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i en pressemelding.)

(Anm: Bank får ros etter dom i hvitvaskingssak. En britisk statsborger er dømt til fengsel etter hvitvasking av penger gjennom norske selskaper. En britisk statsborger er i Oslo tingrett dømt til 3 år og 9 måneders fengsel for hvitvasking av 24 millioner kroner. Utbyttet som ble hvitvasket stammet fra såkalte CEO-bedragerier i Belgia og Singapore. Selve hvitvaskingen ble gjort gjennom norske selskaper. – Saken er et eksempel på at utbytte fra kriminalitet begått i utlandet, hvitvaskes gjennom Norge og norske selskaper. CEO-bedragerier og den påfølgende nødvendige hvitvaskingen er betydelige samfunnsonder. Godt antihvitvaskingsarbeid i en norsk bank gjorde at mye av utbytte heldigvis ble reddet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i en pressemelding. (finanswatch.no 24.8.2022).)

- Rapport: Økokrim ser på utro bankansatte som en alvorlig trussel. (– I Økokrims trusselvurdering for 2022 påpeker de at bruk av pengemuldyr er et økende problem.) (- De peker også på at det er en utfordring at enkelte finansansatte tilrettelegger for hvitvasking.) (– I dokumentlekkasjen FinCEN files fremkom det at totalt en milliard norske kroner kan ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer.) (-  Pengene mistenkes å være knyttet til hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering.)

(Anm: Rapport: Økokrim ser på utro bankansatte som en alvorlig trussel. I Økokrims trusselvurdering for 2022 påpeker de at bruk av pengemuldyr er et økende problem. De peker også på at det er en utfordring at enkelte finansansatte tilrettelegger for hvitvasking. I Økokrim sin trusselvurdering for 2022 påpeker de at det er meget sannsynlig at Norge blir brukt som transittland for gjennomstrømmingskontoer for både utenlandske personer og selskaper som ønsker å tilsløre opphav og mottaker av transaksjoner knyttet til hvitvasking og annen profittmotivert kriminalitet. – I dokumentlekkasjen FinCEN files fremkom det at totalt en milliard norske kroner kan ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer. Pengene mistenkes å være knyttet til hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering. Også overføringene fra det islandske selskapet Samherji til sentrale namibiske politikere og offentlige tjenestemenn og som mistenkes å være bestikkelser, viser hvordan norske banker kan bli benyttet som transittland ved forflytning av penger, skriver Økokrim i trusselvurderingen. (finanswatch.dk 2.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Politiet om korrupsjonssaken i DNB: – Fire års etterforskning er alt for lang tid. (- Seksjonsleder for finans- og spesiallovgiving i Oslo politidistrikt, Rune Skjold, tror banker har forståelse for at det er komplisert å bevise korrupsjon.)

(Anm: Politiet om korrupsjonssaken i DNB: – Fire års etterforskning er alt for lang tid. To ansatte ved en DNB-filial i Oslo er siktet for grov korrupsjon og bedrageri. Politiets etterforskning har avdekket at de to samarbeidet med en tidligere DNB-ansatt som banken anmeldte for korrupsjon i 2018. Saken fra 2018 er enda ikke ferdig etterforsket – det er alt for lang tid, medgir politiet. DNB anmeldte en ansatt til Oslo politidistrikt for korrupsjon i 2018, saken er ikke ferdig etterforsket fire år senere. Den tidligere ansatte fikk jobb i en annen bank etter at han jobbet i DNB. Nå har Øst politidistrikt siktet han for korrupsjon og bedrageri mens han jobbet i den nye banken. Den nye siktelsen omfatter også korrupsjon og bedrageri som er knyttet til to nåværende ansatte i DNB. Seksjonsleder for finans- og spesiallovgiving i Oslo politidistrikt, Rune Skjold, tror banker har forståelse for at det er komplisert å bevise korrupsjon. (finanswatch.no 11.7.2022).)

- Finske Yle: Nær 40 «mistenkelige» milliarder strømmet gjennom DNB og Nordea i Estland, Latvia og Litauen.

(Anm: Finske Yle: Nær 40 «mistenkelige» milliarder strømmet gjennom DNB og Nordea i Estland, Latvia og Litauen. 3,9 milliarder euro i mistenkelige transaksjoner gikk gjennom DNB og Nordea, melder finske Yle og journalister i OCCRP. (dn.no 13.6.2022).)

(Anm: Økokrims trusselvurdering 2022. (okokrim.no 2.5.2022).)

- DNB har «konsekvent unnlatt» å sende tvistesaker til Finansklagenemnda: – De har brutt reglene.

(Anm: DNB har «konsekvent unnlatt» å sende tvistesaker til Finansklagenemnda: – De har brutt reglene. Svindlede DNB-kunder risikerer å bli overlatt til seg selv, mener forbrukerrådet. DNB sier de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen. Blir du svindlet som kunde hos en norsk bank, plikter banken i utgangspunktet å tilbakeføre beløpet innen fire uker. Dersom du og banken ikke blir enige om ansvaret, er det bankens ansvar å bringe saken inn for Finansklagenemnda til vurdering. Det har ikke DNB gjort. I flere år har den unnlatt å bringe tvistesaker om blant annet svindel til Finansklagenemnda, på bekostning av forbrukerne. (dn.no 7.8.2022).)

- Forbrukerrådet etter at Olga-svindel endte i Høyesterett: – Vi vil oppfordre bankene til å bidra til å gjøre BankID bedre.

(Anm: Forbrukerrådet etter at Olga-svindel endte i Høyesterett: – Vi vil oppfordre bankene til å bidra til å gjøre BankID bedre. Forbrukerrådet mener norske banker bør bruke mer ressurser på å gjøre BankID bedre og mindre ressurser på rettsprosesser mot kunder som er svindlet. (finanswatch.no 7.9.2022).)

- Forbrukerrådet møtte SB 1 Østlandet i Høyesterett: – Sparebank 1-bankene skiller seg ut negativt.

(Anm: Forbrukerrådet møtte SB 1 Østlandet i Høyesterett: – Sparebank 1-bankene skiller seg ut negativt. Etter Forbrukerrådets oppfatning burde Sparebank 1 Østlandet holdt seg for gode til forsøke å ansvarliggjøre bankkunden for tap etter svindelen. (finanswatch.no 6.9.2022).)

- DNB om åpenhet rundt antihvitvaskingsarbeid: – Det skaper stolthet blant de ansatte og øker interessen for å jobbe hos oss. (– Da jeg startet her for fire år siden var det mye mer lukket og man ønsket ikke gå ut med så mye når noen spurte.) (- Det har endret seg veldig, nå ønsker vi å snakke om arbeidet vi gjør.)

(Anm: DNB om åpenhet rundt antihvitvaskingsarbeid: – Det skaper stolthet blant de ansatte og øker interessen for å jobbe hos oss. Antihvitvaskingsansvarlig i DNB, Hege Hagen, mener at åpenhetskulturen rundt antihvitvaskingsarbeid er viktig både for kompetanse og rekruttering. Antihvitvaskingsansvarlig i DNB, Hege Hagen, forklarer at åpenhetskulturen rundt antihvitvaskingsarbeid som banken gjør har endret seg veldig de siste årene. – Da jeg startet her for fire år siden var det mye mer lukket og man ønsket ikke gå ut med så mye når noen spurte. Det har endret seg veldig, nå ønsker vi å snakke om arbeidet vi gjør. Åpenhet skaper stolthet blant de ansatte og øker interessen for å jobbe hos oss. Spesielt ser vi det på internrekruttering, sier Hagen til FinansWatch. (finanswatch.no 21.7.2022).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Jusprofessor mener DNB bør skaffe ekstern advokatgranskning etter Finanstilsynet-vedtak: – Det er DNBs troverdighet som står på spill her. (– Hvis dette hadde handlet om norske kunder som måtte vise legitimasjon, hadde saken i et hvitvaskingsperspektiv vært betydelig mindre risikofylt. Men siden det finnes internasjonale bankkontoer fra det DNB selv vurderer som høyrisikokunder, er det mer alvorlig at kundeopplysninger ikke er på plass, sier han.)

(Anm: Jusprofessor mener DNB bør skaffe ekstern advokatgranskning etter Finanstilsynet-vedtak: – Det er DNBs troverdighet som står på spill her. – Styret i banken bør sørge for at et eksternt advokatfirma gransker hele systemet, sier jusprofessor Daniel Stattin ved Universitetet i Uppsala. DNB og DNB-styreleder Olaug Svarva avviser ekstern granskning. Finanstilsynet mener seg feilinformert og truer DNB med dagbøter etter at banken oppdaget at den manglet legitimasjonsdokumenter for potensielt mer enn 1,5 millioner kundeforhold. Det betyr en massiv ryddeoperasjon for DNB. Og det er i bedriftskundeporteføljen ryddejobben kan bli ekstra vanskelig, som omtalt i DN forrige uke. Daniel Stattin er jusprofessor i selskaps- og verdipapirrett ved Universitetet i Uppsala og er hyppig brukt som ekspert på bankenes arbeid med antihvitvasking i svenske medier. Han er ikke bekymret for om DNB mangler passkopier for norske kunder, men mener saken reiser større spørsmål. (dn.no 15.7.2022).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Økokrim-sjef: – Korrupsjon er en kreftsvulst av en annen verden.

(Anm: Økokrim-sjef: – Korrupsjon er en kreftsvulst av en annen verden. Selv om Norge ikke er kjent for korrupsjon er vi langt fra fri for fenomenet. Nå vil Økokrim hjelpe næringslivet med å lettere kunne avdekke korrupsjon selv. (…) Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Vennligst del denne artikkelen med andre ved å bruke lenken under. I første linje står banker, regnskapsførere og eiendomsmeglere. Indikatorlisten, som snart blir publisert på Økokrims nettsider, er en 15 sider lang rapport om korrupsjon, varianter, eksempler og tips til avdekking. Blant tipsene finner man: Manglende retningslinjer for antikorrupsjon eller varslingsrutiner (…) (finanswatch.no 9.6.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Tilfeldig telefonsjekk utløste korrupsjonsetterforskning i DNB.

(Anm: Tilfeldig telefonsjekk utløste korrupsjonsetterforskning i DNB. Korrupsjonssaken i DNB ble avdekket ved en tilfeldighet da et vitne til en voldsepisode fikk sin mobiltelefon kontrollert av politiet, skriver VG. (finanswatch.no 10.6.2022).)

- Skatteparadis kan miste retten til selvstyre etter knusende rapport – statsministeren arrestert etter kokainskandale.

(Anm: Skatteparadis kan miste retten til selvstyre etter knusende rapport – statsministeren arrestert etter kokainskandale. De britiske Jomfruøyer, et paradis for rike russere, kan miste retten til selvstyre etter en knusende granskningsrapport. Torsdag ble territoriets statsminister arrestert, siktet for kokainsmugling. (dn.no 30.4.2022).)

- Slik får oligarkene hjelp til å kjøpe luksusbåter, fly og andre leketøy i all hemmelighet. (- Dette er advokater som laget kontrakter, meglere som solgte forsikringer, bankmenn som flyttet penger, regnskapsførere som forvaltet skjulte selskaper i utlandet og verft som bygget yachtene.) (- Få stilte spørsmål om hvor pengene kom fra.)

(Anm: Slik får oligarkene hjelp til å kjøpe luksusbåter, fly og andre leketøy i all hemmelighet. Et kjent revisjonshus, storbanker og advokater er blant oligarkenes hjelpere på veien til luksusliv. Flere oligarker har feriert i Norge de siste årene. Blant annet besøkte oligarkene Oleg Deripaska og Roman Abramovitsj Molde flyplass i 2019. Siden Vladimir Putin kom til makten i 2000 har de russiske oligarkene møtt få hindringer på veien til enorm rikdom. De har kjøpt yachter, privatfly, villaer og raske biler i hopetall. Og det har de fått hjelp til. (…) Å gå etter eierne er én ting. Men å identifisere dem som hjelper oligarkene med å kjøpe og gjemme leketøyene, er noe annet. En hær av hjelpere Lekkede dokumenter som journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) har mottatt viser at russiske milliardærer har hatt en hærskare av godt betalte hjelpere i Europa, Asia og USA. (…) Revisjonsgigant ga råd om skatt I 2011 kjøpte Putins judopartner, Arkadij Rotenberg, et privatfly. Kjøpet ble gjort gjennom et skallselskap på De britiske Jomfruøyer. Selskapet var satt opp av Appleby, et advokatfirma som dukker opp i dokumentlekkasjen Paradise Papers i 2017. Rotenbergs bror skaffet seg også et fly på lignende vis. (e24.no 19.4.2022 ).)

- Benyttet omstridt ordning: - Skandale. (- Russiske oligarker som er underlagt sanksjoner, skal ha brukt anonyme engelske selskaper for å få penger ut fra Russland.) (- Måten de har skaffet seg sine enorme formuer og verdier på, er heller ikke nødvendigvis ansett som spesielt hederlig.)

(Anm: Benyttet omstridt ordning: - Skandale. Russiske oligarker som er underlagt sanksjoner, skal ha brukt anonyme engelske selskaper for å få penger ut fra Russland. SANKSJONERT: Forretningsmannen og oligarken Arkadij Rotenberg (til høyre) skal ha flyttet penger ut av Russland gjennom såkalte ELPs i Storbritannia. At russiske oligarker ikke er fremmede for å ta en «spansk en» når det kommer til å passe på pengene sine, er i alle fall ingen hemmelighet etter 24. februar 2022. Måten de har skaffet seg sine enorme formuer og verdier på, er heller ikke nødvendigvis ansett som spesielt hederlig. Dette har nærmest blitt allmennkunnskap siden Russlands invasjon av Ukraina. De fleste har også kanskje fått med seg at Storbritannia, og særlig London, er et yndet oligarkmål. Her er det nemlig mange måter å oppbevare penger på, som er langt trygge enn i moderlandet. For som flere oligarker har lært på den kjipe måten - i Russland kan penger som er lagt i fanget ditt, like fort forsvinne. (borsen.no 4.8.2022).)

– Økokrim: – I fjor var det fire domfellelser for overgrep mot barn som startet med meldinger om mistenkelige transaksjoner.

(Anm: Økokrim: – I fjor var det fire domfellelser for overgrep mot barn som startet med meldinger om mistenkelige transaksjoner. Førstestatsadvokat i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at meldingene om mistenkelige transaksjoner brukes til mer enn å stoppe finansiell kriminalitet. Norske banker bruker mange ressurser på antihvitvaskingsarbeid, og på å sende inn meldinger om mistenkelige transaksjoner til myndighetene. Måler man resultatet i inndratte kroner fra økonomisk kriminalitet, så er resultatet beskjedent. Men førstestatsadvokat og avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, Sven Arild Damslora, understreker at meldingene fra bankene resulterer i mer enn bare beslaglagte midler fra økonomisk kriminalitet. (finanswatch.no 24.1.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- De europeiske finanstilsynsmyndighetene minner om risikoen ved virtuell valuta.

(Anm: De europeiske finanstilsynsmyndighetene minner om risikoen ved virtuell valuta. Finanstilsynet har tidligere advart mot risikoene knyttet til virtuell valuta. De europeiske finanstilsynsmyndighetene har nylig publisert en ny felles uttalelse der de minner forbrukere om den høye risikoen knyttet til virtuell valuta eller finansielle instrumenter eksponert mot slike valutaer. Finanstilsynet slutter seg til denne advarselen. (finanstilsynet.no 21.3.2022).)

- Odden: – Det kan bli farlig hvis bankene tenker at noen mistenkelige transaksjoner ikke er verdt å følge opp.

(Anm: Odden: – Det kan bli farlig hvis bankene tenker at noen mistenkelige transaksjoner ikke er verdt å følge opp. Jurist og daglig leder i kurs- og konsulentselskapet Vega Integrity, Julie Odden, mener at automatisk lukking av mistenkelige transaksjoner ikke er svaret på bankenes resurskrevende antihvitvaskingsarbeid. Nylig kom det frem at Økokrim har automatisk behandling av noen av meldingene om mistenkelige transaksjoner de får fra norske banker. Det gjøres av et effektivitetshensyn. Finanstilsynet påpeker at lovverket ikke åpner for at banker kan gjøre det samme. Daglig leder i kurs- og konsulentselskapet Vega Integrity, Julie Odden, forstår at Finanstilsynet ikke vil at bankene lukker flaggede transaksjoner automatisk uten at det er nærmere kontroller eller vurderinger av dem. – Bankene har innrettet systemene som overvåker transaksjoner for å plukke opp aktivitet de mistenker kan ha sammenheng med hvitvasking. Da kan ikke bankene bare lukke saker som systemene har flagget uten å ha rutiner eller systemer som kontrollerer dem. Det kan bli farlig hvis bankene tenker at noen mistenkelige transaksjoner ikke er verdt å følge opp, sier Odden til FinansWatch. (finanswatch.no 11.3.2022).)

- Topchefs kone dømt for deling af insiderviden med bekendt.

(Anm: Topchefs kone dømt for deling af insiderviden med bekendt. Hustruen til adm. direktør i Chemometec, Steen Søndergaard, er blevet idømt 30 dages betinget fængsel for at have delt information om en forestående opjustering. Chemometec er blevet centrum i en sag om insiderhandel, efter at konen til selskabets topchef i marts 2021 lækkede oplysninger til en bekendt om en forestående opjustering. Det har indtil videre kostet administrerende direktør Steen Søndergaards kone 30 dages betinget fængsel, skriver Finans. (medwatch.dk 13.7.2022).)

- Investeringsdirektør Alexandra Morris: – 2022 blir aksjeplukkernes år i vekstmarkedene.

(Anm: Investeringsdirektør Alexandra Morris: – 2022 blir aksjeplukkernes år i vekstmarkedene. Fremvoksende markeder hadde svak avkastning i 2021. Investeringsdirektør Alexandra Morris satser på at statlige støttetiltak i Kina skal gi drahjelp. (dn.no 1.1.2022).)

- Dette er de vanligste tankefellene investorer faller for – og rådene for å unngå dem.

(Anm: Dette er de vanligste tankefellene investorer faller for – og rådene for å unngå dem. En fondsforvalter, en daytrader og en investeringsdirektør gir sine råd for å holde hodet kaldt i aksjemarkedet. Tre klassiske tankefeller Müller trekker frem tre av de mest vanlige tankefellene aktørene i aksjemarkedet sliter med. – Bekreftelsesfellen er en klassisk tabbe. Alle har en tendens til å søke info som bekrefter det du tror på: man gir overvekt til synspunkter som støtter ens eget syn, og undervekt til motstridende syn. (…) Felle nummer to er overoptimisme, der robust forskning over tid viser at flertallet av investorer overvurderer egne evner. (…) Tapsaversjon Den tredje tankefellen Müller vil nevne, er tapsaversjon. Studier viser at man føler smerten ved tap om lag dobbelt så sterkt som glede ved gevinst. (dn.no 7.5.2022).)

- Julenisseeffekten i aksjemarkedet: Her er årets nyttårsraketter.

(Anm: Julenisseeffekten i aksjemarkedet: Her er årets nyttårsraketter. Nyttårsskiftet er normalt en god tid på Børsen, og spesielt for skadeskutte aksjer. Her er strategenes tips til hvordan du kan utnytte januareffekten. (dn.no 30.12.2021).)

- Fondsåret 2021: Nordisk eiendom, finans og globale aksjer har knust fornybar energi og fremvoksende markeder. (– I stedet er det traust eiendom som troner på avkastningstoppen for norske aktive fond.)

(Anm: Fondsåret 2021: Nordisk eiendom, finans og globale aksjer har knust fornybar energi og fremvoksende markeder. Fornybar energi dominerte i 2020, men sektoren har fått seg en smell i år. I stedet er det traust eiendom som troner på avkastningstoppen for norske aktive fond. Vinnerne: Nordisk eiendom, finans og globale aksjer Fondene med høyeste avkastninger hittil i 2021 tilhører nordisk eiendom, finans og globale aksjer. – Økt gjenåpning har vært positivt for mange sektorer, inkludert eiendom. I tillegg er eiendomsinvesteringer tradisjonelt motstandsdyktige mot inflasjon, da leien ofte kan inflasjonsjusteres, sier Christopher Greiner, i Morningstar. (dn.no 28.12.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Bankene skaper penger ved et tastetrykk. Nye penger driver opp prisene på eiendom og verdipapirer og får lånefinansierte investeringer til å virke mer solide.

(Anm: Øyvind Thomassen, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi, Norges Handelshøyskole. Kronikk: Bankene skaper penger ved et tastetrykk. Nye penger driver opp prisene på eiendom og verdipapirer og får lånefinansierte investeringer til å virke mer solide. Resultatet er kraftigere svingninger både i aktivapriser og i realøkonomien. Kreditt smører maskineriet ved å flytte inntekt frem i tid. Husholdninger kan kjøpe bolig basert på forventet lønn, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 28.12.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ukultur i DNB. Norges største bank er nok en gang i hardt vær. (- Finanstilsynet slår fast at det er ulovlig og i strid med god forretningsskikk å koble finansieringsvilkår til valg av megler.)

(Anm: Ukultur i DNB. Norges største bank er nok en gang i hardt vær. Kontroversene rundt DNB står i kø. Bare kort tid etter at landets største bank fikk grønt lys for sitt kontroversielle oppkjøp av Sbanken, som Konkurransetilsynet frarådet av hensyn til konkurransen, avslører Dagens Næringsliv at DNB har bedrevet ulovlig bankarbeid. Nå er det Finanstilsynet som reagerer på bankens metoder. Tilsynet ble i fjor varslet om flere saker der boliglånskunder skal ha følt seg presset til også å velge bankens meglertjenester. Ifølge Dagens Næringsliv skal kunder ha blitt forespeilet bedre betingelser hvis man også brukte DNBs meglertjenester. Finanstilsynet slår fast at det er ulovlig og i strid med god forretningsskikk å koble finansieringsvilkår til valg av megler. (dagsavisen.no 30.3.2022).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Bakmannen i DNB-saken er også siktet for forhold i SR-Bank.

(Anm: Bakmannen i DNB-saken er også siktet for forhold i SR-Bank. I 2018 anmeldte DNB en ansatt for korrupsjon. Nå er han siktet for en ny korrupsjonssak som involverer Sparebank 1 SR-Bank og flere nåværende ansatte hos DNB. (…) Nå opplyser politiadvokat Jørn Johannessen Lyche i Øst politidistrikt, at bakmannen også har jobbet for Sparebanken Øst og Sparebank 1 SR-Bank etter at han sluttet i DNB. Det tok litt tid før DNB oppdaget forholdet og anmeldte. (finanswatch.no 22.7.2022).)

- DNB om åpenhet rundt antihvitvaskingsarbeid: – Det skaper stolthet blant de ansatte og øker interessen for å jobbe hos oss. (– Da jeg startet her for fire år siden var det mye mer lukket og man ønsket ikke gå ut med så mye når noen spurte.) (- Det har endret seg veldig, nå ønsker vi å snakke om arbeidet vi gjør.)

(Anm: DNB om åpenhet rundt antihvitvaskingsarbeid: – Det skaper stolthet blant de ansatte og øker interessen for å jobbe hos oss. Antihvitvaskingsansvarlig i DNB, Hege Hagen, mener at åpenhetskulturen rundt antihvitvaskingsarbeid er viktig både for kompetanse og rekruttering. Antihvitvaskingsansvarlig i DNB, Hege Hagen, forklarer at åpenhetskulturen rundt antihvitvaskingsarbeid som banken gjør har endret seg veldig de siste årene. – Da jeg startet her for fire år siden var det mye mer lukket og man ønsket ikke gå ut med så mye når noen spurte. Det har endret seg veldig, nå ønsker vi å snakke om arbeidet vi gjør. Åpenhet skaper stolthet blant de ansatte og øker interessen for å jobbe hos oss. Spesielt ser vi det på internrekruttering, sier Hagen til FinansWatch. (finanswatch.no 21.7.2022).)

- DNB: – Det virker som de vestlige straffereaksjonene forsøker å skjerme energisektoren.

(Anm: DNB: – Det virker som de vestlige straffereaksjonene forsøker å skjerme energisektoren. Aksjestrateg i DNB Markets, Paul Harper, tror Russlands militære angrep på Ukraina vil føre til et press på råvarer. Men han påpeker også at det ser ut til at energimarkedet skjermes i straffereaksjonene. (finanswatch.no 25.2.2022).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Sentralbanksjefens mange hatter. (- Organisasjonskartet nedenfor er tatt fra Norges Banks hjemmeside, og viser at sentralbanksjefen i dag har fem roller, eller hatter: (…).)  

(Anm: Arthur Sletteberg, siviløkonom. Innlegg: Sentralbanksjefens mange hatter. Organisasjonskartet i Norges Bank viser en massiv konsentrasjon av makt hos én person. Mange har klare oppfatninger om hvilken person som passer best som ny sentralbanksjef. Et spørsmål som har fått liten oppmerksomhet, er den helt særegne organisasjonsstrukturen på toppnivå i sentralbanken. Organisasjonskartet nedenfor er tatt fra Norges Banks hjemmeside, og viser at sentralbanksjefen i dag har fem roller, eller hatter: (…) (dn.no 23.12.2021).)

- Dagens tegning: Topskat.

(Anm: Dagens tegning: Topskat. Lækkede dokumenter viser, at embedsmænd og stats- og regeringschefer verden over har skjult formuer i skattely. (jyllands-posten.dk 8.10.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ikke mulig å føre en fordelingspolitikk som monner i møte med sentralbankenes ulikhetsmaskin.

(Anm: Gøril BjerkanSiviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Kronikk: Veien til et bedre samfunn er ikke lett å finne – men selvransakelse skader ikke. Har folk blitt mer egennyttige enn de var før? Og er det i så fall vi økonomer som har skylden for det? Det er ikke mulig å føre en fordelingspolitikk som monner i møte med sentralbankenes ulikhetsmaskin, skriver Gøril Bjerkan. (…) Kanskje er det blitt mer moralsk akseptabelt å spørre hva som gagner meg, uten å skjele til forestillinger om hva som er godt og ondt eller rett og galt. (dn.no 23.12.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Kan ikke vedta at Matteus-effekten ikke skal gjelde.

(Anm: Øystein Blymke, statsviter og skribent. Innlegg: Kan ikke vedta at Matteus-effekten ikke skal gjelde. Matteus-effekten uttrykker imidlertid en menneskelig tilbøyelighet, eller en egenskap om man vil – ærgjerrigheten. (…) Ord på grensen til det provoserende kan man si, i alle fall for dagens rettferdighets- og likhetssøkende politikere. (…) Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». (…) Politikerne våre kan ikke vedta at Matteus-effekten ikke skal gjelde. Antagelig har de ikke andre virkemidler enn de sedvanlige. Økte skatter og avgifter til dem som har mest fra før, eller til dem er født med sølvskje i munnen. (dn.no 23.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Verdens ti rikeste tjente 3.500 milliarder i fjor. (- Samlet hadde den eksklusive gruppen en formue på 1.500 milliarder dollar, eller 13.200 milliarder kroner.)

(Anm: Verdens ti rikeste tjente 3.500 milliarder i fjor. Pengene strømmet inn for de rikeste av de rikeste. For første gang hadde ti personer over 100 milliarder dollar i formue. (…) I 2021 økte formuene til verdens ti rikeste menneskene med 398,1 milliarder dollar, eller i overkant av 3.500 milliarder kroner, ifølge en oversikt Bloomberg har satt sammen. Samlet hadde den eksklusive gruppen en formue på 1.500 milliarder dollar, eller 13.200 milliarder kroner. Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, var på sin side verdt 12.283 milliarder kroner ved utgangen av 2021, ifølge fondets uoffisielle telleverk. (e24.no 1.1.2022).)

- Er Oljefondet et svart hull? Hvilke konsekvenser bør det få når det er «absolutt umulig» å evaluere Oljefondets aktive forvaltning korrekt?

(Anm: Er Oljefondet et svart hull? Hvilke konsekvenser bør det få når det er «absolutt umulig» å evaluere Oljefondets aktive forvaltning korrekt? Finansdepartementet har nok en gang bedt akademikere om å analysere Statens pensjonsfond utland. Ekspertene Rob Bauer, Charlotte Christiansen og Trond Døskeland konkluderer i den 117 sider lange rapporten med at aktiv forvaltning siden oppstart i 1998 har skapt 170 milliarder kroner i merverdi, etter fradrag for kostnader. 170 milliarder kroner er ikke et beløp å kimse av. Men det er relativt lite (1,4 prosent) sammenlignet med den totale markedsverdien i dag, som er på rundt 12.195 milliarder kroner i skrivende øyeblikk. (…) Å kopiere en indeks kalles for passiv forvaltning. Å avvike fra en indeks kalles aktiv forvaltning. Indeksen som Oljefondet måles mot ga en årlig avkastning fra 1998 til september 2021 på 6,83 prosent. Hvis Nbim bare hadde kopiert denne indeksen ville dette vært avkastningen (før kostnader). Men faktisk avkastning i perioden er 7,03 prosent, altså 0,2 prosentpoeng høyere enn indeksen (etter kostnader). Det er disse 0,2 prosentene som summerer seg opp til 170 milliarder kroner. (dn.no 12.1.2022).)

- Rykende ferskt aksjonærregister: Her kan du søke etter alle norske aksjonærer.

(Anm: Rykende ferskt aksjonærregister: Her kan du søke etter alle norske aksjonærer. Skatteetaten har offentliggjort registeret over alle norske aksjeeiere. I DNs egen søkefunksjon kan du enkelt søke blant alle Norges aksjonærer. Skatteetaten har nå offentliggjort sitt fullstendige aksjonærregister over alle norske aksjeeiere. Dette inneholder alle beholdninger av aksjer i norske selskaper ved utgangen av 2020. DN har samlet all data fra registeret i vårt eget søkeverktøy. Her kan du søke i direkte og indirekte eierskap i norske aksjeselskaper. (dn.no 12.5.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Heisann, disse registrene viser hvilke aksjer Oslo-politikerne faktisk eier.

(Anm: Heisann, disse registrene viser hvilke aksjer Oslo-politikerne faktisk eier. Raymond eier Equinor og Robert eier Amazon. Joda, Oslo-makta har aksjer. (…) Du skjønner. Som denne avis skreiv i forrige uke er Oslo kommune i ferd med å legge ned sitt økonomiregister, til fordel for KS sitt mer sentrale «Styrevervregisteret». Det ene registret viser hvilke aksjer politikerne oppgir at de eier, mens det andre viser hvilke aksjer Aksjonærregistret har registrert på dem.  (dagsavisen.no 16.1.2022).)

- Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. (- Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap.) (- Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten.)

(Anm: Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. Ingenting satt av i statsbudsjettet. I 2014 bestemte Stortinget at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten skal opprette to registre for norske selskaper; et aksjonærregister og et rettighetshaverregister. Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap. Men på tross av at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten har lagt fram konkrete forslag for å opprette registrene, er høstens forslag til statsbudsjett det siste i en etter hvert lang rekke uten noen avsatte penger til prosjektene. (…)  Det er tredje gang NJ har deltatt i budsjetthøringer med samme budskap. De kritiserer Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ikke å følge opp bestemmelsen fra Stortinget. (…) Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) er også blant kritikerne til arbeidet som er blitt gjort med registrene. – Jeg mener den nye regjeringa bør følge opp Stortingets vedtak. Det er underlig at det har vært en slags insistering på å ikke følge opp. Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten. (journalisten.no 28.10.2021).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Danske Bank-megler til investor i jobbsamtale: Anbefalte selskap han var involvert i privat.

(Anm: Danske Bank-megler til investor i jobbsamtale: Anbefalte selskap han var involvert i privat. Finanstilsynet refser Danske Bank, etter at en megler i banken anbefalte bankens kunder å investere i et oppstartsselskap megleren selv er involvert i. I forbindelse med et ordinært stedlig tilsyn i Danske Banks lokaler på Aker Brygge, der investeringsbankavdelingen holder til, har Finanstilsynet kommet over et kuriøst tilfelle: Der har en av Danske Banks kunderådgivere solgt inn en investering i et selskap han selv er involvert i overfor en bankens kunder (dn.no 21.12.2021).)

- Rekordmange personer er rapportert for hvitvasking. (- Økokrim har mottatt flere tusen rapporter om mistenkelige pengeoverføringer.) (– Vi tror at økt kompetanse hos bankene er grunnen til at vi får inn så mange rapporter.) (- Men også at Finanstilsynet har reagert med bøter.)

(Anm: Rekordmange personer er rapportert for hvitvasking. Økokrim har mottatt flere tusen rapporter om mistenkelige pengeoverføringer. Sjefen ber bankene se på de små summene også. – Det er en betydelig økning i norsk sammenheng, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora. Han er sjef for Økokrims avdeling for blant annet pengeoverføringer. Damslora sier grensen for å rapportere skal være lav. – Vi tror at økt kompetanse hos bankene er grunnen til at vi får inn så mange rapporter. Men også at Finanstilsynet har reagert med bøter. Han ber norske banker om å se på de små overføringene også, ikke bare de store. (nrk.no 21.12.2021).)

- Økokrim bruker datasystemer som Finanstilsynet ikke vil at bankene skal bruke.

(Anm: Økokrim bruker datasystemer som Finanstilsynet ikke vil at bankene skal bruke. Doktorgradsstudent i internkontroller og revisjon, Magnus Johannesen, mener at Finanstilsynet må la banker ta i bruk mer effektive antihvitvaskingsverktøy. Nylig gjestet økokrimsjef Pål Lønseth podkasten The Laundry. Der bekrefter han at ikke alle meldinger om mistenkelige transaksjoner som kommer inn til Økokrim blir undersøkt av mennesker. – Økokrim får inn rundt 16.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene hvert år. Alle meldingene behandles enten digitalt, menneskelig eller begge deler. Men vi har ikke kapasitet til å ha en human touch på alle meldingene og det er ikke realistisk av vi kommer til å få det heller. Derfor er utvalget av hva vi forfølger viktig, sier Lønseth i The Laundry. (finanswatch.no 15.2.2022).)

- EU vil fryse Putins private midler når de innfører ny sanksjonspakke fredag.

(Anm: EU vil fryse Putins private midler når de innfører ny sanksjonspakke fredag. I den nye sanksjonspakken fra EU vil de private midlene til Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergej Lavrov sannsynligvis bli fryst. Sanksjonspakken skal godkjennes i fredag, og inneholder en rekke tiltak mot russiske banker og industri. (dn.no 25.2.2022).)

- Jurist Julie Odden: – Veldig sannsynlig at sanksjonerte russere nå prøver å bruke Norge til å sluse penger videre til andre land.

(Anm: Jurist Julie Odden: – Veldig sannsynlig at sanksjonerte russere nå prøver å bruke Norge til å sluse penger videre til andre land. Sanksjonerte russere kan omgå sanksjonene via norske selskaper og banker. – Norge gir pengene et skinn av legitimitet, advarer hvitvaskingsekspert Julie Odden. (…) Norske industriselskaper og banker følger nøye med på den stadig lengre listen over personer, selskaper og handelsvarer som sanksjoneres av EU og USA. Å overholde sanksjonene handler både om å gi sanksjonene den virkningen de er ment å ha, og å unngå straff og bøter for sanksjonsbrudd. (dn.no 28.2.2022).)

- Kronikk: Pandoras eske er åpnet, og omfanget av finansielt hemmelighold velter ut. (- Skatteparadis er en trussel mot demokratiet, fred, økonomisk vekst og omfordeling.)

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant (SV). Kronikk: Pandoras eske er åpnet, og omfanget av finansielt hemmelighold velter ut. Skatteparadis er en trussel mot demokratiet, fred, økonomisk vekst og omfordeling. Det er på høy tid at dette settes på dagsordenen nasjonalt og internasjonalt. Norge bør ta en lederrolle. (dn.no 11.10.2021).)

- Korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder er skuffet over sanksjonene: – Det Putin bryr seg om mer enn noe annet, er sine egne penger.

(Anm: Korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder er skuffet over sanksjonene: – Det Putin bryr seg om mer enn noe annet, er sine egne penger. Korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder var Russlands største forvalter. Han mener vestlige ledere må ramme Vladimir Putin – personlig. – De er de mest dramatiske og vesentlige sanksjonene vi har sett siden Putin kom til makten, men de bommer på målet, sier korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder Hermitage Capital Management. Gjennom en årrekke har han jaktet etter pengespor fra kriminelle miljøer i Russland og videre til skatteparadiser eller mottagere i Vesten, etter at hans russiske advokat Sergej Magnitskij i 2009 ble funnet død på sin fengselscelle i Moskva. (dn.no 25.2.2022).)

- Avisbud-nettverk dømt for hvitvasking av Schibsted-penger.

(Anm: Avisbud-nettverk dømt for hvitvasking av Schibsted-penger. Et ektepar fra Latvia er dømt til fengsel i to år og ti måneder. Her hvitvasker det latviske nettverket penger som kommer fra skatteunndragelse, ifølge Økokrim. Bildet ble brukt som bevis under rettssaken i Hordaland tingrett. Mellom 2011 og 2018 drev de to et avisbud-selskap. Det leverte aviser som Bergens Tidende og Aftenposten i bergensområdet. Det var et enkeltpersonforetak, som fungerte som en underleverandør for Schibsted Distribusjon. Nå er mannen og kvinnen dømt i Hordaland Tingrett til fengsel i to år og ti måneder for omfattende skatte- og avgiftsjuks. (…) Nekter å svare Aftenposten har tidligere skrevet om ekteparets omfattende virksomhet. Under rettssaken kom det frem at de som hadde levert avisene jobbet svart. Det var heller ikke de samme personene som hadde skrevet kontrakt med Schibsted Distribusjon. (aftenposten.no 2.4.2022).)

- Regjeringen vil styrke retten til kontantbetaling.

(Anm: Regjeringen vil styrke retten til kontantbetaling. Regjeringen sender et forslag på høring om styrking av retten til kontantbetaling, etter at bankterminaler landet rundt brøt sammen 16. mai. (…) Dagen før 17. mai var de aller fleste bankterminalene i Norge ute av drift i nesten to timer etter en intern it-feil hos Nets. Det oppsto da lange køer utenfor minibanker flere steder i landet. (…) Forslaget som har blitt sendt ut på høring, skal sørge for at forbrukere skal ha rett til å betale med kontanter i alle betjente forretningslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester til forbrukere, opplyser departementet. (e24.no 1.9.2022).)

- Cutters-sjef: – Jeg går heller i fengsel enn å tilby kontanter.

(Anm: Cutters-sjef: – Jeg går heller i fengsel enn å tilby kontanter. Regjeringen vil styrke folks rett til å betale med kontanter. Er slikt lovforslag vil ikke alle rette seg etter. (…) Hvis lovforslaget går gjennom, er det ikke alle som kommer til å følge det. – Vi kommer ikke til å tilby kontanter. Jeg går heller i fengsel enn å tilby kontanter, sier daglig leder i frisørkjeden Cutters, Kristian Solheim, som lenge har stått på barrikadene i kampen mot kontanter. (e24.no 1.9.2022).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Vedum forsvarer kontanter: – Vi må ikke kriminalisere dette ønsket. (– Det er viktig å ivareta retten til å betale anonymt.)

(Anm: Vedum forsvarer kontanter: – Vi må ikke kriminalisere dette ønsket. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er en varm forsvarer av kontanter og får støtte av en Facebook-gruppe med 54.000 medlemmer. Nettavisen skrev for nylig om hvordan fenomenet «cash stuffing» brer om seg i Norge, en sak som vakte enorm interesse. (…) – Det er viktig å ivareta retten til å betale anonymt. Noen ganger er det greit ikke å legge inn spor etter seg overalt. Vi må ikke kriminalisere dette ønsket, advarer Vedum. (…)  Finansministeren tar ikke stilling til cash stuffing, men Vedum er opptatt av fleksibilitet, og at ikke alle men nesker er digitale. (nettavisen.no 25.5.2022).)

- Her mener politiet det latviske nettverket hvitvasker Schibsted-penger. (- Spøkelsesfirmaer ble brukt til å hvitvaske avisbud-penger.) (- Schibsted nekter å svare på om de vet hvem som leverte avisene svart.)

(Anm: Her mener politiet det latviske nettverket hvitvasker Schibsted-penger. Spøkelsesfirmaer ble brukt til å hvitvaske avisbud-penger. Schibsted nekter å svare på om de vet hvem som leverte avisene svart. Her hvitvasker det latviske nettverket penger som kommer fra skatteunndragelse, ifølge Økokrim. Bildet ble brukt som bevis under rettssaken i Hordaland tingrett sist måned. Det latviske nettverket har til sammen tatt ut kontanter for nærmere elleve millioner kroner. (…) Hvorfor tar han ut så mange penger kontant? Og hvor stammet de fra? – Pengene stammer fra en leveringsavtale med Schibsted Distribusjon, og han tar ut kontanter for å unndra skatter og avgifter, sier statsadvokat ved Økokrim, Jens Bachke, til Aftenposten. (…) Spøkelsesfirmaer Skatte- og avgiftsunndragelsen skal blant annet ha blitt gjennomført ved hjelp av fiktiv fakturering, ifølge Økokrim. Schibsted hadde kontrakt med et enkeltmannsforetak. Denne underleverandøren hadde igjen åtte underleverandører, alle var såkalte «spøkelsesfirmaer», enkeltmannsforetak Økokrim mener kun eksisterte på papiret. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Nesten én million har pengene på konto: - Kan gå glipp av store gevinster.

(Anm: Nesten én million har pengene på konto: - Kan gå glipp av store gevinster. ROLIG: Har du nok penger på konto til uforutsette utgifter, er det lettere å forholde seg rolig og ha is i magen når fond eller aksjer svinger. Denne typen sparing vil på sikt kunne gi deg høyere avkastning enn om pengene står på konto, sier Cecilie Tvetenstrand. (nettavisen.no 5.9.2021).)

- Tapt på aksjer i år? Disse grepene bør du ta før nyttår. Du kan tape penger i aksjemarkedet, men likevel få noe tilbake. Uansett om du har aksjesparekonto eller ikke, kan du posisjonere porteføljen din før nyttår for å få mest mulig igjen.

(Anm: Tapt på aksjer i år? Disse grepene bør du ta før nyttår. Du kan tape penger i aksjemarkedet, men likevel få noe tilbake. Uansett om du har aksjesparekonto eller ikke, kan du posisjonere porteføljen din før nyttår for å få mest mulig igjen. (…) Slik fungerer fradrag på enkeltaksjer Siden du kan få fradrag på tap på aksjer, kan det være gunstig å realisere tapet så tidlig som mulig for å kunne reinvestere dette. Si at du kjøpte Norwegian-aksjer for 100.000 kroner i starten av januar 2021. Du kunne da få én aksje til 39,7 kroner. Spol frem til slutten av november, og aksjene du kjøpte var da verdt bare 10,09 kroner. 100.000 kroner har blitt til 25.416 kroner. Dersom du skriver av på skatten, kan du få tilbake penger for tapet på aksjene. I et slikt ekstremt tap som i Norwegian, kan summene du får igjen faktisk bli ganske store. Fradrag er det samme som det du må skatte på en gevinst. Fradraget er på 22 prosent multiplisert med oppjusteringsfaktoren 1,44 – altså 31,68 prosent. For et tap på 74.584 kroner i Norwegian, kan du få fradrag på hele 23.628 kroner. (e24.no 5.12.2021).)

- Ukraina-konflikten påvirker fondssparingen. - Det er nå du skal ha is i magen.

(Anm: Ukraina-konflikten påvirker fondssparingen. - Det er nå du skal ha is i magen. Du bør være mer bekymret for den humanitære situasjonen enn aksjene og fondene dine, såfremt sparehorisonten din er lang, mener fondsforvalter. (…) HISTORISKE KRISER: Det er sjelden geopolitiske hendelser medfører store og vedvarende markedsutfordringer, med to unntak: Gulfkrigen i 1990 og terrorhandlingene 9/11 i 2001, ifølge Lysebo i DNB. (dinside.no 24.2.2022).)

- Milliardær Kjetil Holta frykter store fall i alle verdens aksjemarkeder: – For Guds skyld ikke «buy the dip» nå.

(Anm: Milliardær Kjetil Holta frykter store fall i alle verdens aksjemarkeder: – For Guds skyld ikke «buy the dip» nå. Investor Kjetil Holta frykter at Ukraina-krisen vil utløse en global resesjon. – Jeg er bekymret for at dette kan bli veldig mye større, sier han. Russlands invasjon av Ukraina har skapt voldsom frykt i verdens finans- og råvaremarkeder. Oljeprisen stiger åtte prosent, mens gassprisen er opp 50 prosent. Moskva-børsen krakket på et tidspunkt over 50 prosent. Wall Streets brede S&P-indeks er inne i en dyp korreksjon. Oljeprisen gjorde sitt beste for å holde Oslo Børs i pluss, men maktet det ikke – Oslo Børs endte torsdag ned 1,18 prosent. Flere forståsegpåere har kalt seneste tids børsfall en kjøpsmulighet, med henvisning til at børsene historisk sett har hentet seg raskt inn igjen etter fall utløst av krig og konflikt. Milliardær Kjetil Holta mener det man har nå er alt annet enn en kjøpsmulighet. (dn.no 24.2.2022).)

- Kontoen alle bør ha: – Start med en hundrelapp i dag. (- «Fuck off-kapital» kan gi mulighet til å si nettopp «fuck off» til en uønsket situasjon.) (- 45 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene svarte «vet ikke» på spørsmål om hvor stort beløp de vil trenge som buffer eller fuck off-penger ved et samlivsbrudd.)

(Anm: Kontoen alle bør ha: – Start med en hundrelapp i dag. «Fuck off-kapital» kan gi mulighet til å si nettopp «fuck off» til en uønsket situasjon. Da Jenny Lund gikk gjennom et samlivsbrudd, forsto hun hvor viktig det kan være å ha en slik konto. BEVISST: Økonom Jenny Lund har selv opplevd hvilken frihet fuck off-kapital kan gi. I dag har hun økonomisk frihet som mål. – Det er en vanskelig beslutning å avslutte et forhold, og det blir enda vanskeligere hvis det er mangel på penger. Å være igjen i et forhold fordi man ikke har råd til å leve alene er forferdelig, sier Jenny Lund. Hun er småbarns- og tenåringsmamma, økonom og en av kvinnene bak økonomisiden MoneyPenny Norge. Hun har selv kjent på hvordan økonomien endres ved et samlivsbrudd, og hvor viktig det er å ha nok kapital til å klare seg på egenhånd, om man vil og må. (tv2.no 30.11.2021).)

(Anm: Moneypennyandmore Norge (moneypennyandmore.no).)

- EUs nye klimaregler vil endre forvaltningsbransjen for alltid.

(Anm: Anna Strömberg, ansvarlig for bærekraft i Carnegie Fonder. EUs nye klimaregler vil endre forvaltningsbransjen for alltid. Når investeringskapital i EU, som tilsvarer 20 oljefond, skal flytte penger mot grønne aktiviteter er det ingen underdrivelse å si at forvaltningsbransjen får en ny tidsregning: Før og etter taksonomien. Skal vi nå målet om en 55 prosent utslippsreduksjon i 2030 og klimanøytralitet i 2050, slik EU har ambisjoner om, må det skapes finansieringsmuligheter for omstillingen. (e24.no 17.1.2022).)

- Tok fem grep - ble rik. Før tjente hun penger og brukte dem opp samme måned. (- Så kom Gabriella over en metode som på ti år har gjort henne såkalt økonomisk fri.)

(Anm: Tok fem grep - ble rik. Før tjente hun penger og brukte dem opp samme måned. Så kom Gabriella over en metode som på ti år har gjort henne såkalt økonomisk fri. Nå deler (…) Den 41 år gamle svenske kvinnen fra Färingsö utenfor Stockholm nådde målet langt tidligere enn hva hun hadde forventet, skriver den svenske avisa Expressen. - Målet var å bli økonomisk trygg ved 45. Jeg begynte å tenke på dette da jeg tok utdannelse innen økonomi da jeg var i 30-åra, sier hun. (…) På ti år skal aksjeporteføljen hennes ha steget med 228 prosent. Da hun var 41 innså hun at hun kunne slutte å jobbe, og leve på kapitalet. (…) Hennes tips til økonomisk frihet er som følger: 1. Grunnregelen er å bruke så lite som mulig, og spare så mye som mulig - og investere pengene på børsen. 2. Se over alle kostnader og ting du eier. Forsøk å eliminere alt som ikke gir deg ekte glede. 3. Har du ting du egentlig ikke behøver? (…) 4. Ta ditt første steg inn i børsens verden. (…) 5. Sett deg mål, vær dem bevisst og ha disiplin. (…) Det skal være overskudd hver måned, og det skal investeres. (…) Slik blir du en supersparer: (…) Opprett et fond. (…) Du kan alltids senke eller øke beløpet. Invester i globale indeksfond. De har lave kostnader (…) Opprett aksjesparekonto. Da kan du kjøpe og selge fond uten at det utløser skatt. Du kan også ta ut pengene du satt inn uten å betale skatt. Det er først når du tar ut avkastningen at det utløser gevinstskatt. (…) Innfør mikrosparing, som vil si at du setter opp et fast beløp som settes av til sparing hver gang du trekker kortet. (dagbladet.no 24.9.2021).)

- Oslo Børs opp 50 prosent på ett år: - Selvfølgelig frykter jeg krakk.

(Anm: Oslo Børs opp 50 prosent på ett år: - Selvfølgelig frykter jeg krakk. VARIG PRESS: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen frykter et langvarig press på lønninger og priser som følge av mangelen på arbeidskraft. Både lønningene, prisene og rentene er på vei oppover som følge av sterkt press i arbeidsmarkedet. Det kan bli et kraftig børsfall, advarer sjeføkonom. (nettavisen.no 30.10.2021).)

- «Gamstens» investeringsselskap satser 2/3 av porteføljen på én aksje: – Ingen blir rike av å diversifisere.

(Anm: «Gamstens» investeringsselskap satser 2/3 av porteføljen på én aksje: – Ingen blir rike av å diversifisere. Fotballspiller Morten Gamst Pedersens investeringsselskap har mangedoblet pengene i det lille it-selskapet Itera, men ser ingen grunn til å ta ned risikoen. (dn.no 4.11.2021).)

(Anm: Diversifisere er å utvide sitt interessefelt i forretningsdrift eller skaffe seg nye markeder. Kilde: Store norske leksikon.)

- Børsene kan falle kraftig: Dette er forbrukerøkonomens største frykt. (- En undersøkelse utført av analysebyrået YouGov for Storebrand, viser at tre av ti under 30 år frykter børsfall i høst.)

(Anm: Børsene kan falle kraftig: Dette er forbrukerøkonomens største frykt. Oslo Børs og verdens aksjemarkeder kan gå på en stor smell, og mange nykommere i markedene mangler erfaring med slike smeller. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets mener det er svært sannsynlig at det blir et kraftig fall i aksjemarkedet i løpet av de to neste årene. En undersøkelse utført av analysebyrået YouGov for Storebrand, viser at tre av ti under 30 år frykter børsfall i høst. Samtidig viser undersøkelsen at én av seks under 30 vil benytte muligheten til å kjøpe mer aksjer ved et børsfall. (nettavisen.no 1.11.2021).)

- DNs aksjekurs: Hvordan kjøpe aksjer? Usikker på hva VPS-konto, kjøpsordre og kurtasje er? Lær hvordan du kommer i gang med å kjøpe aksjer her.

(Anm: DNs aksjekurs: Hvordan kjøpe aksjer? Usikker på hva VPS-konto, kjøpsordre og kurtasje er? Lær hvordan du kommer i gang med å kjøpe aksjer her. Interessen for å investere i aksjer har økt kraftig de siste årene. I 2020 var det over 90.000 nordmenn som kjøpte sine første aksjer. Likevel er det få nordmenn som eier aksjer sammenlignet med andre land. (…) Aksjer og aksjehandel – Slik kommer du i gang Mange tror det å kjøpe aksjer er komplisert, men det trenger det ikke å være. Når du har opprettet en konto og overført penger til denne kontoen kan du enkelt komme i gang med å kjøpe aksjer nå. (…) Følg instruksene under for å lære hvordan du kjøper aksjer, eller se vår kommentator demonstrere dette for deg i videoen over: Du må åpne en VPS-konto i nettbanken eller hos en nettmegler. (…) Du kan ikke først kjøpe den på en vanlig VPS-konto/aksjekonto og så flytte den til en aksjesparekonto. Da blir det et skattepliktig salg. Les mer om aksjesparekonto her. (…) Hvordan kjøper aksjer i USA? Som du kunne lese om i «hva er en aksje?» har Oslo Børs hatt en svært bra utvikling de siste årene. Dette er den ikke alene om, og det amerikanske markedet har gitt en vel så god avkastning til sine investorer. (dn.no 26.7.2021).)

- Hvor har du råd til å kjøpe bolig?

(Anm: Hvor har du råd til å kjøpe bolig? Boligkalkulatoren er utarbeidet av NRK i samarbeid med boligportalen VIRDI (nrk.no 11.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (dn.no 13.2.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Her er verdens største boligbobler.

(Anm: Her er verdens største boligbobler. Mange har ventet på at det norske boligmarkedet skal sprekke. Det finnes nå boligbobler mange steder i verden. Boliger i Hongkong er dyrest i verden for vanlige folk. I mange storbyer er boligprisene blitt så høye at mennesker med middelklasse-inntekter ikke lenger har råd til å kjøpe eller leie dem. Blant disse er viktige grupper i samfunnet som sykepleiere, lærere og politi. (forskning.no 24.7.2021).)

- Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«.

(Anm:  Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«. (…) Han peger på, at boligen i dag er blevet den mest identitetsskabende faktor i mange folks liv.) (- Jo dyrere boligen er, desto mere interessant er den, for så har man virkelig vist, at man er noget særligt,« siger Jesper Bo Jensen. (finans.dk 1.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boliglånsundersøkelsen 2021. (- Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over 4 ganger årsinntekt.)

(Anm: Boliglånsundersøkelsen 2021. Boliglånsundersøkelsen 2021 viser at en stor og økende del av nye lån med pant i bolig (boliglån) tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt (gjeldsgrad). Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over 4 ganger årsinntekt. Mange tar også opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi (belåningsgrad). Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, økte til 347 prosent. (finanstilsynet.no – PUBLISERT: 18. NOVEMBER 2021 – DOKUMENTNUMMER: 12/2021).)

- Halvparten av boligene solgt med tap.

(Anm: Halvparten av boligene solgt med tap. Solgt.no kjøper boligen din og videreselger den. I et fallende boligmarked har selskapet solgt mer enn halvparten av boligene billigere enn de kjøpte for. (finansavisen.no 14.10.2021).)

- Nå vil du merke endringen: – Skjønner at folk er bekymret.

(Anm: Nå vil du merke endringen: – Skjønner at folk er bekymret. I disse dager vil nordmenn med boliglån begynne å merke den seneste renteøkningen. En fersk undersøkelse viser at mange ikke aner hva de varslede renteøkningene vil bety for deres lån. (tv2.no 13.2.2022).)

- Eksperter advarer – nå frykter Kaja (49) at hun må selge huset. Helt nødvendige levekostnader vil øke kraftig frem mot 2025, viser nye analyser. (– 30 år med fantastisk velstandsutvikling stopper opp nå, sier boligtopp.) (- Dyrere å ha et hjem.) (- Hun er usikker på hvor mange av de varslede rentehevingene hun vil tåle.)

(Anm: Eksperter advarer – nå frykter Kaja (49) at hun må selge huset. Helt nødvendige levekostnader vil øke kraftig frem mot 2025, viser nye analyser. – 30 år med fantastisk velstandsutvikling stopper opp nå, sier boligtopp. – Det er jo trist da, hvis vi må bo oss i hjel, sier Kaja Kristine Espenes. Hun bor i en helt vanlig tomannsbolig i Kråkstad, sammen med sine to tenåringsbarn. (…) – De kommunale avgiftene er ganske høye nå, vi må betale for vannforbruket. Her en dag fikk jeg ny regning på 5000 kroner. Det betaler jeg hvert kvartal, sier hun. Espenes er avhengig av å kjøre bil en mil til Ski sentrum for å handle matvarer som også stadig blir dyrere. Bensinen hun fyller har nå bikket 20 kroner literen. Hun er usikker på hvor mange av de varslede rentehevingene hun vil tåle. – Nei, jeg må vel nesten selge huset da, så enkelt er det, sier tobarnsmoren med én inntekt. (…) Dyrere å ha et hjem TV 2 har engasjert analysebyrået Samfunnsøkonomisk analyse for å lage en prognose over hvordan helt nødvendige utgifter utvikler seg frem mot 2025. (tv2.no 13.2.2022).)

- Solgt.no har kjøpt norske boliger til fastpris for 220 mill. på ti måneder – nå blir et amerikansk hedgefond med på laget. Rakettavkastning på oppstartsinvesteringer har lokket hedgefond vekk fra børsene. Amerikanerne i Luxor Capital har festet blikket på Norge og investerer i purunge Solgt.no.

(Anm: Solgt.no har kjøpt norske boliger til fastpris for 220 mill. på ti måneder – nå blir et amerikansk hedgefond med på laget. Rakettavkastning på oppstartsinvesteringer har lokket hedgefond vekk fra børsene. Amerikanerne i Luxor Capital har festet blikket på Norge og investerer i purunge Solgt.no. Det norske eiendomsteknologiselskapet Solgt.no må justere prognosene etter ti måneders drift i hovedstaden. Selskapet tilbyr «fastpris» og kjøpsgaranti på boliger, og lanserte tjenesten sin i januar. Da var den uttalte planen å kjøpe 20 boliger og omsette for rundt 100 millioner kroner i 2021. I midten av oktober hadde gründerne kjøpt 40 stykker for omtrent 220 millioner. Nå spytter investorer inn 40 millioner i friske kontanter så Solgt kan kjøpe enda flere. Dette er fjerde kapitalforhøyelse på under tolv måneder. – Vi har konstant undervurdert etterspørselen etter tjenesten vår, så vi har måttet hente penger i flere omganger bare så vi kunne kjøpe boligene vi får tilbud om. Vi skal ikke tilbake til situasjonen fra mai og juli, da vi måtte takke nei til noen kunder, sier medgründer Jan Oftedal. Totalt har selskapet hentet 77 millioner i egenkapital. (dn.no 22.10.2021).)

- Mysteriet er ikke hvorfor sentralbankene hever renten nå, men hvorfor de satte den ned så mye ned under pandemien. (- Prisstigningen skyter fart, og det er fortsatt gratis å låne penger.)

(Anm: Bård Bjerkholt Følg meg, kommentator i Dagens Næringsliv. Mysteriet er ikke hvorfor sentralbankene hever renten nå, men hvorfor de satte den ned så mye ned under pandemien. Prisstigningen skyter fart, og det er fortsatt gratis å låne penger. Reaksjonen på «kvartingen» sentralbanksjef Øystein Olsen hevet renten med, var kontant. Korte pengemarkedsrenter steg og den norske kronen styrket seg. Begge deler er et klart tegn på at beslutningen kom overraskende på markedet. (dn.no 16.12.2021).)

- Global boligboom kan bli boligboble. (- Det har aldri vært mer lønnsomt å eie sin egen bolig enn nå.) (- Samtidig har det nesten aldri vært vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet.) (- De skandinaviske landene utmerker seg under koronapandemien med en særdeles sterk prisvekst på boliger sammenlignet med veksten i inntekter. Målt på denne måten har realprisen på boliger steget med 18 prosent i Danmark, 15,5 prosent i Sverige og 12,2 prosent i Norge.) (- Den kalles for en «price to income ratio».)

(Anm: Terje Erikstad. Finansredaktør i Dagens Næringsliv. Global boligboom kan bli boligboble. Det har aldri vært mer lønnsomt å eie sin egen bolig enn nå. Samtidig har det nesten aldri vært vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Vi snakker om hele den rike verden, ikke bare Norge. Sentralbanker over hele verden satte i gang voldsomt sterke og langvarige prosesser da de i fjor vår åpnet de pengepolitiske slusene. For å motvirke sjokket som koronapandemien skapte ble styringsrentene satt ned til, eller under, null prosent. I tillegg har sentralbankene tilført ekstreme mengder med penger (likviditet) i form av kjøp av verdipapirer. Dette har også gitt rekordlave lange renter. Effekten på finansmarkedene er vel kjent. I aksjemarkedene er det nye rekordnivåer nærmest daglig. Det noteres nye selskaper i et tempo vi knapt har sett før. Selskaper har rikelig tilgang på tilnærmet gratis kapital. Men den ekstremt ekspansive pengepolitikken har kanskje hatt sterkest effekt på et vel så viktig marked for flest, nemlig boligmarkedet. Samarbeidsorganisasjonen for de rike landene, OECD, lager sammenlignbar statistikk for boligmarkedene. Den ene indeksen OECD kalkulerer er forholdet mellom boligpriser og leiepriser. Den kalles for en «price to rent ratio». Indeksen måler hvor lønnsomt det er å eie kontra å leie bolig. Den andre indeksen viser forholdet mellom inntekt og boligpriser. Den kalles for en «price to income ratio». Indeksen måler hvor dyre boliger er relativt til husholdningenes inntekter. Enkelt sagt er det slik at begge disse indikatorene står helt stille hvis boligprisene stiger i takt med henholdsvis leiekostnader og inntekter. Boligindeksene fra OECD viser en dramatisk utvikling under koronapandemien i så godt som alle landene det finnes tall for. Gjennomsnittet for alle de 39 landene i statistikken viser at det aldri før har vært mer lønnsomt å eie bolig kontra det å leie bolig. Indeksen som måler boligprisene mot inntekter omfatter ikke fullt så mange land. Det er oppdaterte tall for 30 land. Frem til og med første kvartal i år har det siden utgangen av 2019 blitt dyrere å kjøpe bolig i alle 30 land. I snitt har boligprisene steget 6,3 prosent relativt til inntekten. De skandinaviske landene utmerker seg under koronapandemien med en særdeles sterk prisvekst på boliger sammenlignet med veksten i inntekter. Målt på denne måten har realprisen på boliger steget med 18 prosent i Danmark, 15,5 prosent i Sverige og 12,2 prosent i Norge. (dn.no 6.9.2021).)

- «Bobleindeks»: Boligprisene var 25 prosent overvurdert i tredje kvartal.

(Anm: «Bobleindeks»: Boligprisene var 25 prosent overvurdert i tredje kvartal. Spriket mellom de faktiske boligprisene og nivået boligforskere mener de burde ligget på, har økt kraftig det siste året. Men boligforsker venter mer moderat utvikling fremover, og frykter ikke boble. (e24.no 17.12.2021).)

(Anm: «Bobleindeks»: Boligprisene var 25 prosent overvurdert i tredje kvartal. Spriket mellom de faktiske boligprisene og nivået boligforskere mener de burde ligget på, har økt kraftig det siste året. Men boligforsker venter mer moderat utvikling fremover, og frykter ikke boble. – Våre anslag viser at boligprisene i Norge var 25 prosent overvurdert ved utgangen av tredje kvartal i år, sier boligforsker André Kallåk Anundsen ved Housing Lab til E24. I tredje kvartal i fjor viste bobleindeksen at prisene var 1,3 prosent for høye. I andre kvartal 2021 hadde det steget til 10 prosent. Hvert kvartal oppdaterer Housing Lab, Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning, deres bobleindeks. Indeksen prøver å tallfeste forskjellen i fundamentale og faktiske boligpriser – henholdsvis det boligforskere mener prisene burde vært, og det de faktisk er. (e24.no 17.12.2021).)

- 5 mill. i lån? Da vil hele lønnsveksten gå til økt rente.

(Anm: 5 mill. i lån? Da vil hele lønnsveksten gå til økt rente. Norges Bank varsler renteoppgang og spår historisk forbruksvekst neste år. Forrige gang gikk det galt. (…) I nye prognoser oversetter Norges Bank dette til gjennomsnittlig boligrente: Den stiger fra knapt 2 prosent nå til 3 prosent ved utgangen av 2024. Det vil si omtrent 1 prosentenhet opp. (…) Økte renteutgifter Denne økningen i lånerenten betyr økte renteutgifter i 2024 på 7800 kroner pr. million i lån, regnet etter skattefradrag på 22 prosent. - Med 5 millioner kroner i lån betyr dette økte renteutgifter på 39.000 kroner i 2024, etter skatt. - Med 3 millioner i lån betyr dette 23.400 kroner mer å betale i rente. (e24.no 17.6.2021).)

- Økonomikommentator advarer: − Boligsmellen blir verre enn noensinne.

(Anm: Økonomikommentator advarer: − Boligsmellen blir verre enn noensinne. Forfatteren som forutså de økonomiske krisene i 1990 og 2008, advarer verden om neste økonomiske kollaps. NHH-professor mener påstandene er tvilsomme, men sier det i Norge er frykt for børsnedtur i nær fremtid. (…) – Når jeg har studert historiens mønstre, har det vist seg at eiendomssyklusen opererer med 14 år med vekst i huspriser, som betyr at økonomien vokser og kan opprettholde økende boligpriser, sier Harrison. Når han snakker om stigende boligpriser, involverer det også en stigende børs. (…) Ifølge syklusen kommer økonomien og boligprisene til å fortsette å stige i fem år til – og krasje i 2026.(dagbladet.no 8.10.2021).)

- Olsen kuttet renten og bommet grovt om boligprisene. (- I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten til null og spådde fallende boligpriser.) (- Fasit hittil: Prisøkning på 14 prosent.)

(Anm: Olsen kuttet renten og bommet grovt om boligprisene. I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten til null og spådde fallende boligpriser. Fasit hittil: Prisøkning på 14 prosent. Sentralbanksjef Øystein Olsen på vei til å avslitte nullrenten. – Boligmarkedet har overrasket litt, sa sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag. Han har nettopp satt opp styringsrenten fra 0,00 til 0,25 prosent. Aftenposten/E24 ber ham se tilbake til mai i fjor. Da kom nullen. Det er mulig å skrive noen kapitler i nullrentens foreløpige historie. Kapitlet om boligmarkedet forteller om en boligprisvekst på 14 prosent fra april i fjor til august i år. I de 16 månedene før pandemien, steg boligprisene med bare 2,4 prosent. – Hovedårsaken til at boligprisen gikk opp under koronaen er utvilsomt nullrenten, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (e24.no 24.9.2021).)

- Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. (- Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig.)

(Anm: Sissel Monsvold, sjeføkonom i Obos. Innlegg fra Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig. Kostnadene kan inndekkes med økt skatt på sekundær- og fritidsboliger. Mer skatt på bolig? Debatten er i gang: Anita Hoemsnes spør i en kommentar i DN i august: «På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier?». Hun skriver at så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Vi er helt enig. Men hvorfor ikke gå et skritt til? Hva med å gi leietagerne et fradrag for leieutgifter som utløses ved kjøp av bolig? Ved å la verdien av skattefradraget inngå som en del av egenkapitalberegningen til en bank, vil det kunne bidra til å lette veien inn i boligmarkedet. I så fall må det etableres et system hvor leietagere får registrert leieutgiftene og hvor skattefradraget akkumuleres over tid. Fradraget vil i så fall bare kunne brukes dersom man kjøper bolig. Etter flere år med leie, kan en leietager ha bygd opp en betydelig sum som kan brukes som innskudd. Pengene kan overføres fra staten til banken i forbindelse med låneopptak, alternativt til megler ved kjøp uten lån. Fradraget vil opptjenes årlig, men vil først kunne brukes når man kjøper sin første bolig. En slik ordning gjør det ikke bare lettere å kunne kjøpe bolig, det vil også være et sterkt spareincentiv. (dn.no 22.8.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- DNBs kunder utsatt for kjærlighetsbedrageri. (- På fire år kan det gå totalt 1 milliarder kroner ut av Norge i såkalt kjærlighetsbedrageri, opplyser Økokrim.)

(Anm: DNBs kunder utsatt for kjærlighetsbedrageri. En fersk rapport fra Økokrim viser en økning i kjærlighetsbedragerier i koronaåret 2020. Hos DNB ble 254 kunder utsatt for kjærlighetsbedrageri for totalt 12 millioner kroner i 2020, og også Danske Bank rapporterer om en økning, melder P4. Kjærlighetsbedrageri vil si at «kjærester» gjennom sosiale medier eller datingnettsteder lurer folk til å sende fra seg penger. – Ofrene er gjerne godt voksne kvinner og menn som har være ensomme under pandemien. De har vært veldig mye alene og kjeder seg. Så får de en henvendelse, de har ingen nære som korrigerer dem og så blir de forelsket, forteller Anne Dybo i Økokrim til P4. På fire år kan det gå totalt 1 milliarder kroner ut av Norge i såkalt kjærlighetsbedrageri, opplyser Økokrim. (finanswatch.no 20.7.2021).)

- Varsler avslørte rentefiksing hos storbank – får historisk høy belønning. (- Ifølge næringslivsavisen er det en tidligere ansatt hos Deutsche Bank som har fått utbetalt belønningen på over 1,6 milliarder kroner.)

(Anm: Varsler avslørte rentefiksing hos storbank – får historisk høy belønning. En ansatt i den tyske storbanken Deutsche Bank bidro til å avsløre rentefiksing. – La dette være en advarsel til alle på Wall Street som svindler for å tjene penger, sier varsleradvokat. Deutsche Bank ble ilagt en bot på 2,5 milliarder dollar for rollen de spilte i å manipulere libor-renten. Nå har en tidligere ansatt blitt belønnet med en historisk stor utbetaling i USA. (…) Libor er en av verdens viktigste referanserenter som bestemmer rentenivået mellom banker og bestemmer renten på lån på over 350.000 milliarder dollar over hele verden. Kun ørsmå justeringer sikret store beløp i bankenes favør. (…) Ifølge næringslivsavisen er det en tidligere ansatt hos Deutsche Bank som har fått utbetalt belønningen på over 1,6 milliarder kroner. – Det er en iøynefallende belønning, sier advokat Paul Pantano hos advokatfirmaet Willkie Farr & Gallagher. (…) – Advarsel til Wall Street Det har vært en langvarig kamp for varsleren, som ifølge Wall Street Journal jobbet som direktør i Deutsche Bank. Den amerikanske reguleringsenheten avslo opprinnelig å utbetale belønning til varsleren. (dn.no 22.10.2021).)

- McKinsey-fond bøtelagt for mangelfull informasjonskontroll. (- Det amerikanske verdipapirtilsynet SEC annonserte fredag 19. november at et datterselskap av McKinsey godtar en bot på 18 millioner dollar.) (- SEC fant at selskapet ikke hadde gode nok regler og rutiner for å hindre partnere i McKinsey i å misbruke privat informasjon de fikk fra børsnoterte selskaper, mens de samtidig styrte MIO-fondet.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. McKinsey-fond bøtelagt for mangelfull informasjonskontroll. Det amerikanske verdipapirtilsynet SEC annonserte fredag 19. november at et datterselskap av McKinsey godtar en bot på 18 millioner dollar. Datterselskapet til konsulentgiganten heter MIO Partners, som står for McKinsey Investment Office Partners. Det forvalter penger eksklusivt for nåværende og tidligere partnere og ansatte i McKinsey. SEC fant at selskapet ikke hadde gode nok regler og rutiner for å hindre partnere i McKinsey i å misbruke privat informasjon de fikk fra børsnoterte selskaper, mens de samtidig styrte MIO-fondet. McKinsey-fondet vil hverken bekrefte eller avkrefte funnene til SEC, men betaler like fullt boten. Det hemmelighetsfulle investeringsfondet til McKinsey ble muligens omtalt offentlig for første gang i DN, 2. juli 2011. Da skrev mine to kolleger, Gøran Skaalmo og Kjetil Sæter om «McKinseys hemmeligheter». Financial Times skrev om MIO Partners i 2016. (dn.no 22.11.2021).)

- Konsulentselskapet McKinsey hadde rekordhøy aktivitet i fjor: – Ligger an til en fortsatt økning.

(Anm: Konsulentselskapet McKinsey hadde rekordhøy aktivitet i fjor: – Ligger an til en fortsatt økning. Innen året er omme, vil konsulentselskapet McKinsey ha ansatt oppunder 50 nye konsulenter. – Kampen om talentene blir tøffere, sier norgessjefen. (dn.no 31.7.2022).)

- McKinsey-sjefen: – Har ikke knekt kvinnekoden.

(Anm: McKinsey-sjefen: – Har ikke knekt kvinnekoden. De har egne karrieretreninger for kvinner og leverer rapporter som anbefaler mangfold, men har ikke én kvinnelig partner. Flaut, innrømmer McKinsey-sjef Frithjof Norman Lund. (dn.no 11.2.2022).)

- Innlegg: Hva er det som er så vanskelig for McKinsey? At McKinsey ikke har kvinnelige partnere i Norge, kan ikke være noe de oppdaget i år – det tar tid å bygge opp partnerkandidater.

(Anm: Janne Britt Saltkjel, siviløkonom fra NHH 1996, erfaring fra bl.a. Hydro, DNB, Deloitte og Multiconsult innen governance, risikostyring, compliance og prosessforbedring. Innlegg: Hva er det som er så vanskelig for McKinsey? At McKinsey ikke har kvinnelige partnere i Norge, kan ikke være noe de oppdaget i år – det tar tid å bygge opp partnerkandidater. Og vilje. Iintervjuet med Frithjof Norman Lund, leder for McKinsey i Norge, fremgår det at selskapet bak rapportene «Diversity wins» om likestilling og mangfold, og av mange ansett som verdens ledelsen konsulentselskap, ikke har en eneste kvinnelig partner i Norge (DN 12. februar). Lund sier at selskapet ikke har knekket «kvinnekoden». Lund skal ha honnør for å erkjenne at McKinsey ikke har lykkes og ta ansvar for at dette skal endres. Hva er det som er så vanskelig for akkurat McKinsey? (dn.no 22.2.2022).)

- McKinsey Affiliate to Pay $18 Million for Compliance Failures in Handling of Nonpublic Information.

(Anm: McKinsey Affiliate to Pay $18 Million for Compliance Failures in Handling of Nonpublic Information. — The Securities and Exchange Commission today announced that an affiliate of McKinsey & Company that offers investment options exclusively to current and former McKinsey partners and employees has agreed to pay an $18 million penalty for compliance failures. The SEC’s investigation found that the affiliate maintained inadequate policies and procedures to prevent McKinsey partners from misusing material nonpublic information they obtained as consultants to public companies and other McKinsey clients while they were simultaneously overseeing the affiliate’s investment decisions. (sec.gov.no - Washington D.C., Nov. 19, 2021).)

- Tilsyn har slått til mot 35 formidlere av gambling: – Det er blitt vanskeligere å være i det norske markedet. Utenlandske spillselskaper lanserer stadig nye «omveier» for å få pengene til og fra norske kunder. (- Bankene har plikt til å undersøke pengeoverføringer.)

(Anm: Tilsyn har slått til mot 35 formidlere av gambling: – Det er blitt vanskeligere å være i det norske markedet. Utenlandske spillselskaper lanserer stadig nye «omveier» for å få pengene til og fra norske kunder. Kontoer og tredjepartsselskaper byttes ut med nye straks ett er blitt svartelistet og blokkert. I juni ble norske banker bedt om å stoppe overføringer til og fra det Malta-registrerte selskapet Alpha Empire Limited. Siden 2017 har Lotteritilsynet gjort 35 slike vedtak mot lignende selskaper. – Vi holder trykket oppe, og bankene er blitt flinke til å håndtere dette nå, sier avdelingsdirektør Henrik Nordal i Lotteritilsynet. Privatpersoner gjør ikke noe ulovlig når de satser pengene sine hos utenlandske spillselskaper, men bankene risikerer å bryte loven om de formidler innsats og gevinster. Noen av de utenlandske selskapene nekter likevel å akseptere at de ikke er velkommen av norske myndigheter. De mest standhaftige på det norske markedet er Kindred Group (Unibet), Betsson og ComeOn Group. (…) Bankene har plikt til å undersøke pengeoverføringer Har forsøkt å stanse pengeoverføringene i over ti år Siden 1. juni 2010 har norske banker og andre finansinstitusjoner hatt forbud mot å formidle penger til og fra utenlandske pengespillaktører uten lisens i Norge. Forbudet ble vedtatt av Stortinget i 2008, og målet var å begrense tilgangen til pengespill som ikke har norsk tillatelse. De utenlandske spilleselskapene har løst dette ved å sende pengene via betalingsformidlere. Slik forsøker de å skjule at pengene kommer fra dem. En endring av forbudet i 2020 gjorde det mulig for Lotteritilsynet å be bankene avvise transaksjoner også til og fra selskaper som formidler penger på vegne av pengespillselskap. Det finnes ingen lov som forbyr nordmenn å spille pengespill i utlandet. (e24.no 23.7.2021).)

- Vestlige land vil la oligarkene få svi. Men vil det stoppe Putin? Det finnes minst én god grunn til å fortsette med sanksjonene mot Putins rike støttespillere.

(Anm: Vestlige land vil la oligarkene få svi. Men vil det stoppe Putin? Det finnes minst én god grunn til å fortsette med sanksjonene mot Putins rike støttespillere. Som en del av Vestens svar på invasjonen av Ukraina, har flere land innført kraftige sanksjoner mot en rekke rike og mektige personer fra Russland. Mange håper oligarkene vil føle seg presset til å bruke sin makt til å påvirke Putins avgjørelser. (…) Dette er oligarkene Mennene som står på Vestens sanksjonslister, kommer fra ulike deler av den russiske eliten. Mange av dem er tradisjonelle oligarker. De er aksjonærer i store russiske banker og selskaper. Andre er blitt utnevnt av Putin til viktige posisjoner i selskaper og institusjoner. En håndfull journalister og mediefolk er også på listen for å ha spredt russisk propaganda. Til slutt er det en rekke kommandører i den russiske hæren. (aftenposten.no 12.3.2022).)

- Formuene til statsledere og milliardærer avdekket gjennom massiv lekkasje. (- Blant dem er frisører, redere, yrkessjåfører, advokater og investorer. De fleste eier anonyme selskaper i skatteparadis og har verdier der.)

(Anm: Formuene til statsledere og milliardærer avdekket gjennom massiv lekkasje, De skjulte formuene og forretningene til rundt 35 nåværende og tidligere statsledere er avslørt gjennom en stor dokumentlekkasje kalt «Pandora Papers». Det melder blant andre Aftenposten / E24 og BBC, som er blant 150 medier som har samarbeidet om å avsløre skjulte formuer og hemmelige selskaper. I tillegg til statslederne har de funnet blant annet 300 politikere og offentlige tjenestemenn og 130 dollarmilliardærer. Blant dem er 46 russiske oligarker. Samtlige har plassert penger eller drevet forretninger fra steder som er kjent for mye hemmelighold og lav skatt, skriver Aftenposten/E24. (…) 300 nordmenn Avsløringene stammer fra 12 millioner dokumenter en hemmelig kilde har overlevert til International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Over 600 journalister i over 117 land har jobbet med dokumentene. Flere statsledere navngis i avsløringene. Blant statslederne som inngår i materialet er Jordans konge, Tsjekkias statsminister og presidentene i Ukraina, Kenya og Ecuador. Aftenposten/E24 har også funnet over 300 nordmenn i de lekkede dokumentene. Blant dem er frisører, redere, yrkessjåfører, advokater og investorer. De fleste eier anonyme selskaper i skatteparadis og har verdier der. (aftenposten.no 3.10.2021).)

- Oligarker slår tilbake mot sanksjoner: – Vi er sjokkert. EU har frosset eiendelene og innført sanksjoner mot flere oligarker, mange av dem med nære bånd til Putin.

(Anm: Oligarker slår tilbake mot sanksjoner: – Vi er sjokkert. EU har frosset eiendelene og innført sanksjoner mot flere oligarker, mange av dem med nære bånd til Putin. Oligark Mikhail Fridman og hans partner sier de vil kjempe mot sanksjonenes de omfattes av. – Hvorfor skal russere forhindres fra å drive forretninger. Er det rettferdig? sier oligarken Mikhail Fridman, ifølge Reuters. I en uttalelse gjengitt av Financial Times beskriver Fridman og partneren Petr Aven gjennom sitt London-baserte oppkjøpsfond Letterone at de er i vantro over sanksjonene mot dem. – Vi er sjokkert over de falske påstandene (...) som skal rettferdiggjøre grunnlaget for sanksjonene, heter det i en uttalelse fra Letterone, som Financial Times har mottatt. – De vil kjempe mot urettferdigheten med hver sene i kroppen for seg selv og de titusenvis av ansatte i Storbritannia og Europa som er avhengig av dem, skriver oppkjøpsfondet i samme melding om eierne. Mandag kveld frøs EU eiendelene til en rekke russiske milliardærer, såkalte oligarker. Det ble samtidig innført reiseforbud mot disse. Det skrev Financial Times mandag og viste til en lengre sanksjonsliste fremlagt av EU. (…) Russeren som ifølge Forbes er god for 116 milliarder kroner, sier også at det ikke er mulig for noen å selge seg ned i russiske verdipapirer ettersom det ikke finnes kjøpere i markedet. (e24.no 1.3.2022).)

- Schjødt omtalt i datalekkasje.

(Anm: Schjødt omtalt i datalekkasje. Advokatfirmaet Schjødt nevnes i dokumentlekkasjen Pandora papers, som Aftenposten og E24 det siste året har jobbet med. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. E24 og Aftenposten skriver at Schjødts avdeling i Stavanger, ble hyret inn høsten 2017 for å gi juridiske råd om en avtale på to millioner dollar mellom investeringsfondet Lang capital fund i Singapore og gründerselskapet Exebenus i Norge. Fondet var ifølge avisen styrt av Kirill Androsov, som tidligere var Vladimir Putins assisterende stabssjef. Pengene til Androsov kom ifølge lekkasjen fra flere mektige russiske venner. (advokatwatch.no 27.10.2021).)

- Regjeringen vil vite hvem som er «egentlige eiere». (- Et slikt register vil kunne hindre skjulte eiere i norske selskaper. E24/Aftenposten skrev nylig om Kirill Androsov, som har bakgrunn fra Putins innerste krets.) (- Schjødt avviser at de bidro til å skjule.) (- Androsov fikk hjelp blant annet fra advokater i Norges største advokatfirma Schjødt til å opprette og sitte i styret i et norsk selskap som skulle eie Exebenus-aksjene.)

(Anm: Regjeringen vil vite hvem som er «egentlige eiere». Støre-regjeringen vil innføre et fullstendig register over hvilke personer som egentlig eier selskaper i Norge, inkludert de på børs. Både jurister og finansbransjen har innvendinger. Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform sier at de vil «innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap». Et slikt register vil kunne hindre skjulte eiere i norske selskaper. E24/Aftenposten skrev nylig om Kirill Androsov, som har bakgrunn fra Putins innerste krets. Han kjøpte seg inn i det norske selskapet Exebenus AS, uten at det forelå spor av ham i offentlige registre. Kjøpet ble finansiert av andre, mektige russere. (e24.no 30.10.2021).)

– Kloke, fornuftige advokater styrer langt unna opplegg som dette. (- Leder for advokatforeningens disiplinærutvalg Kåre I. Moljord sier at det vanligvis ikke er brudd på god advokatskikk å være styreleder for personer med tvilsomt rykte.) (- Russerens penger kom fra tre andre russere: En oligark på USAs sanksjonsliste, en mangemilliardær med tette bånd til en mafiaorganisasjon og en tidligere statsråd i Putins regjering. Fondet ville ikke eie sin andel i Exebenus direkte. I stedet fikk fondet kjøpe et norsk selskap oppført i Brønnøysundregistrene av Schjødt.)

(Anm: – Kloke, fornuftige advokater styrer langt unna opplegg som dette. Advokatselskapet Schjødt gikk med på å være stråmann for en skjult, utenlandsk klient som kjøpte seg inn på norsk sokkel. Leder for advokatforeningens disiplinærutvalg mener oppdraget er uvanlig. Leder for advokatforeningens disiplinærutvalg Kåre I. Moljord sier at det vanligvis ikke er brudd på god advokatskikk å være styreleder for personer med tvilsomt rykte. Schjødt ble høsten 2017 hyret inn for å gi juridiske råd om en avtale på 2 millioner dollar. Avtalen gikk ut på at et fond i Singapore skulle kjøpe en andel av gründerselskapet Exebenus i Norge. Aftenposten og E24 avslørte mandag at den russiske milliardæren Kirill Androsov sto bak fondet. I flere år var han en del av Vladimir Putins innerste sirkel. Russerens penger kom fra tre andre russere: En oligark på USAs sanksjonsliste, en mangemilliardær med tette bånd til en mafiaorganisasjon og en tidligere statsråd i Putins regjering. Fondet ville ikke eie sin andel i Exebenus direkte. I stedet fikk fondet kjøpe et norsk selskap oppført i Brønnøysundregistrene av Schjødt. Det viser lekkede dokumenter fra Pandora papers. Da advokatene ble spurt om å sitte i styret på vegne av fondet, satte Schjødt foten ned. (e24.no 26.10.2021).)

- Sveits fryser pengene til Lavrov og Putin. (- Russiske privatpersoner har ført store midler ut av landet, med Sveits som den mest populære destinasjonen.)

(Anm: Sveits fryser pengene til Lavrov og Putin. Russerne sluset enorme beløp inn i vestlige banker. Formuer kan gå tapt på grunn av krigen mot Ukraina. Russland har større fordringer på utlandet enn landet har gjeld til utlendinger. Russiske privatpersoner har ført store midler ut av landet, med Sveits som den mest populære destinasjonen. Det gjør landet sårbart for finansielle sanksjoner etter angrepet på Ukraina. Ved utgangen av tredje kvartal 2021 hadde Russland investeringer i utlandet til en verdi av 1630 milliarder dollar, ifølge tall fra den russiske sentralbanken. På samme tidspunkt hadde landet gjeld til utlandet på 1180 milliarder dollar. Netto var dermed Russland i pluss med 450 millioner dollar i det som kalles for et lands internasjonale investeringsposisjon. Den største posten på eiendelssiden er valutareservene til sentralbanken. De utgjorde 38 prosent av totalen. Mer enn halvparten av disse midlene er sannsynligvis nå frosset, etter at EU, Storbritannia og USA ble enige om å sanksjonere den russiske sentralbanken. (dn.no 2.3.2022).)

- Krig, sanksjoner og Swift-utkastelse er noen av ingrediensene som har barbert formuene til de rikeste menneskene i Russland.

(Anm: Krig, sanksjoner og Swift-utkastelse er noen av ingrediensene som har barbert formuene til de rikeste menneskene i Russland. Men tapene kan bli betydelig større når Moskva-børsen åpner igjen. De 21 rikeste i Russland, som alle befinner seg på listen over verdens 500 rikeste, har måttet se papirverdiene synke med 83 milliarder dollar, tilsvarende 737 milliarder kroner hittil i år, skriver Bloomberg. Den som har tapt mest er styreleder og storeier Vagit Alekperov i oljeselskapet Lukoil. Hittil i år har hans formue falt 68,5 prosent, eller 15,6 milliarder dollar (138 mrd. kroner). (e24.no 2.3.2022).)

- ROMAN ABRAMOVITSJ - VENN ELLER FIENDE?

(Anm: ROMAN ABRAMOVITSJ - VENN ELLER FIENDE? Begge foreldrene døde før han hadde fylt fire år. Hvordan ble Roman Abramovitsj en av verdens rikeste, og hvorfor skal han ha vært ved bordet da Ukraina og Russland møttes til samtaler denne uken? Mandag hevdet en talsperson for Abramovitsj at den russiske milliardæren deltok i samtalen - angivelig etter ønske fra ukrainerne. – Han er kjent for å ha gode kontakter i den russiske makteliten, og han er en viktig figur i verden på grunn av sin rikdom, så kanskje han kan være i stand til å finne en politisk løsning i konflikten. (vg.no 2.3.2022).)

- Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. (- Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig.) (- Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån.)

(Anm: Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. Norske byggeregler er ikke tilpasset nye EU-regler om finansiell bærekraft. De som bygger boliger frykter at de ikke vil få tilgang på grønn og billig finansiering – og at nye boliger kan bli dyrere. – Vi får ikke grønn finansiering, fordi bankene vil være bundet av taksonomi-reglene som EU har fastsatt, altså beregningsreglene for lån. Dermed kan vi ikke få grønne lån i Norge, hevder Per Jæger, som er administrerende direktør for Boligprodusentenes Forening. Det er store utslipp knyttet til det å bygge og drifte boliger – og EU har laget nye regler som gjelder fra nyttår. Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig. Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån. (nrk.no 14.7.2021).)

- Kronikk: Forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse mot banken. (- Når forbrukslånet ditt misligholdes, blir det raskt solgt til et inkassoselskap.) (- Det er da problemene for alvor begynner.)

(Anm: Marte Eidsand Kjørven, jusprofessor, og Joakim Stensland, advokat. Kronikk: Forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse mot banken. Selskaper opprettet for å kjøpe forfalte forbrukslån, driver ofte aggressiv inndriving og er lite interessert i minnelige løsninger. Desto verre at kjøpet gjør det vanskelig for forbrukeren å håndheve rettighetene sine. Ferske tall fra Gjeldsregisteret viser at personer i Norge har til sammen cirka 150 milliarder i utestående forbruksgjeld. Ifølge Finanstilsynet fortsetter andelen misligholdte lån i bankenes porteføljer å øke. Når forbrukslån misligholdes, blir det raskt solgt til et inkassoselskap, og dette skjer i et stadig større omfang. Det vil si, lånene selges ikke egentlig til et inkassoselskap. Det følger nemlig av finansavtaleloven at lån bare kan selges til finansinstitusjoner. (dn.no 21.6.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- DN mener: Finansklagenemnda må styrkes. Ny finansavtalelov skal rette opp noe av den skjeve maktbalansen mellom kunde og finansinstitusjon, men da bør også Finansklagenemnda styrkes. (- Én av ti avgjørelser som gir kunden medhold avvises av finansinstitusjonen. Når det i utgangspunktet er et svært trangt nåløye for kundene å få medhold – kun to av ti klager går i kundens favør – er kundenes sjanse til å nå frem med sin klage, liten. For å unngå at bankene kan sno seg unna avgjørelser i Finansklagenemnda, bør det bli pålagt å følge avgjørelsene som tas.)

(Anm: Leder. DN mener: Finansklagenemnda må styrkes. Ny finansavtalelov skal rette opp noe av den skjeve maktbalansen mellom kunde og finansinstitusjon, men da bør også Finansklagenemnda styrkes. Den nye finansavtaleloven som ble vedtatt på tampen av fjoråret skal gi forbrukerne mer makt i møte med finansinstitusjonene. Loven er omfattende, men det er to felt som skal gi forbrukerne mer vern. Før det første får bankene en sterkere frarådingsplikt ved lån. Hvis banken gir en kunde et for høyt lån i forhold til kundens økonomi, kan banken ende med å måtte gi erstatning til kunden eller sette ned lånets størrelse. For det andre får kunder som er blitt svindlet ved misbruk av BankID et sterkere vern. Hvis kunden har vært uaktsom og ikke gjort nok for å skjule passord og BankID, må den dekke 12.000 kroner av svindelen selv. I dag må kunden dekke alt selv, selv om svindelen er oppdaget og svindleren er dømt for misbruket. Innstramningen i loven ble vedtatt med sterk motstand fra næringen. Motstanden viser seg i konkrete saker som behandles i Finansklagenemnda. Frem til i fjor avviste nemnden alle saker som handler om bankID-svindel, men så valgte den å gi medhold til kunden i seks saker av typen «Olga-svindel». Svindlerne ringte eldre kvinner og fikk dem til å oppgi bankID-koder, for deretter å bruke kodene til å tømme kontoene deres. Finansklagenemndas medhold hjalp ikke alle. Bankene som er medlem trenger nemlig ikke å godta nemndas avgjørelse. (dn.no 29.6.2021).)

- Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking.

(Anm: Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. Kritikken mot Økokrim og bekjempelsen mot hvitvasking tok en ny vending denne uken. I en fersk, intern Økokrim-rapport som DN har fått tilgang til, refses Økokrims spydspiss mot hvitvasking, avdelingen Enhet for finansiell etterretning (EFE). – Regjeringen har ansvaret for dette og har lenge visst at Økokrim har for dårlig kapasitet. Vi forventer at regjeringen viser at de mener det samme. Når det jobber 500 ansatte i DNB med antihvitvasking og 19 i Økokrim, er det klart det byr på problemer, sier Lene Vågslid, justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. (dn.no 11.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Formannskapspolitiker tiltalt for uaktsom hvitvasking av over en million kroner.

(Anm: Formannskapspolitiker tiltalt for uaktsom hvitvasking av over en million kroner. Formannskapsmedlem Jon Odden i Søndre Land er tiltalt for uaktsom hvitvasking av over én million kroner. Selv kan han ikke forstå at han har gjort noe galt. – Med unntak av en fartsbot har jeg aldri gjort noe som har vært på kant med loven, og jeg kan ikke forstå at jeg har gjort noe galt nå heller. Denne alvorlige tiltalen er helt uvirkelig for meg, sier formannskaps- og kommunestyrepolitiker Jon Odden (Ap) i Søndre Land. – Stammer fra svindel (…) (kommunal-rapport.no 4.12.2021).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. (- Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne.)

(Anm: Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. I tirsdags sluttede de langstrakte forhandlinger om gennemsigtighed om multinationale virksomheders skattebetalinger, da Rådet og Parlamentet nåede til enighed om den såkaldte offentlige land for land-rapportering. Forslaget kom på bordet tilbage i 2016, og det har altså været fem år undervejs. Forslaget går i sin enkelthed ud på, at visse virksomheder skal offentliggøre deres selskabsskatteoplysninger. Vi har i FH længe efterlyst en aftale om offentlig land for land-rapportering, og derfor er jeg også glad for, at knuden i forhandlingerne langt om længe er bundet op. Læser man ned i den indgåede aftale, er der dog lidt malurt i bægeret, for den rækker desværre ikke så vidt, som den burde. En række lande udelades nemlig helt fra rapporteringen. Således er det udelukkende de multinationale virksomheders aktiviteter i EU-lande, lande på EU’s sortliste og gråliste, som skal indgå i rapporteringen. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. Et land som Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne. Og det er på trods af, at netop dette land populært betegnes som værende skattely. Derudover er det også blot de allerstørste multinationale virksomheder, som vil blive forpligtet til land for land-rapportering. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. (fho.dk 3.6.2021).)

- DEN MISLYKKEDE PENGEJAKTEN. (- Den svarte økonomien i Norge er på minst 108 mrd. årlig.) (- I fjor fikk Norge kloen i 0,45 promille av dem – Kriminelle ler hele veien til Caymanøyene.)

(Anm: DEN MISLYKKEDE PENGEJAKTEN. Hittil ukjente tall viser at staten i fjor fikk tak i 49 millioner kroner fra all kriminalitet i Norge. Den svarte økonomien i Norge er på minst 108 milliarder kroner årlig. – Kriminelle, som lurer unna millioner av kroner, ler hele veien til Caymanøyene, sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen. Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch erkjenner at politiet ikke har lykkes i pengejakten. Den straffedømte «hasjbaronen» Gjermund Cappelen skylder staten 825 millioner kroner. Hva er sannsynligheten for at han må betale? Hittil ukjente tall, viser at norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. På ti år har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner. Og resultatene er bare blitt dårligere de siste fem årene. – Tallene taler for seg. Dette betyr at politi og påtalemyndigheten i realiteten lar kriminalitet lønne seg, sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved etterforskningsseksjonen ved Politihøgskolen. (dn.no 21.6.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Oljelobbyens falske fortelling.

(Anm: Une Aina Bastholm. @Uneaba. Leder MDG. Oljelobbyens falske fortelling. Media og politikere har et ansvar for å bidra til en kunnskapsbasert, politisk debatt. Det er spesielt viktig i høstens store veivalg – om Norge skal slutte å lete etter mer olje og gass. (nrk.no 20.8.2021).)

- Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk.

(Anm: Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk. Klimarapporten har satt fyr på debattene under Arendalsuka. Dette mener næringslivslederne må til for å løse krisen. (dn.no 18.8.2021).)

- Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. (- Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg.)

(Anm: Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg. Leder av ekspertutvalg, Martin Skancke, anbefaler oljefondet å selge seg ut av selskaper som ikke har planer om å bli utslippsfrie. – Klimarisiko er en vesentlig risiko for fondet, og dette bør gjenspeiles i Norges Banks forvaltning. Det sa Martin Skancke da han redegjorde for anbefalingene fra ekspertutvalget han har ledet. Ekspertutvalget var oppnevnt av regjeringen for å finne ut hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet. Rapporten ble overlevert finansminister Jan Tore Sanner (H) fredag formiddag. (nrk.no 20.8.2021).)

- Disse Google Play-appene stjeler bankdata – har flere hundre tusen nedlastninger.

(Anm: ONDSINNEDE ANDROID-APPER. Disse Google Play-appene stjeler bankdata – har flere hundre tusen nedlastninger. Sjekk listen. Skadevare er et fenomen som i høyeste grad også har begynt å innta de mobile plattformene for alvor. Nå rapporterer sikkerhetsforskere om nye funn som gir Android-brukere enda flere grunner til å opptre varsomt når man shopper etter apper. Det nederlandske sikkerhetsselskapet Threatfabric melder at de har identifisert en rekke banktrojanere som spres via Google Play-butikken. Banktrojanere er ondsinnede programmer designet for å blant annet stjele bankinformasjon. (digi.no 30.11.2021).)

- Trusselaktører vil inn i Oljefondet: – Jeg er selvfølgelig mest redd for at de stikker av med penger.

(Anm: NORGES BANK INVESTMENT MANAGEMENT (NBIM). Trusselaktører vil inn i Oljefondet: – Jeg er selvfølgelig mest redd for at de stikker av med penger. I flere år har forvalterne av Norges sparepenger merket en årlig dobling av phishingforsøk. Drøyt 500 ansatte i Norges Bank jobber med å forvalte det rundt tolv tusen milliarder kroner store oljefondet på vegne av det norske folk. (digi.no 2.12.2021).)

- Oljefondssjefen: – Verdiene kommer til å gå nedover en periode. (– Jeg er helt sikker, sier han.)

(Anm: Oljefondssjefen: – Verdiene kommer til å gå nedover en periode. Nicolai Tangen sier at folk må forberede seg på at oljefondet vil falle i verdi i tiden som kommer. – Jeg er helt sikker, sier han. – Fondet har gått opp i 25 år. Det vil ikke fortsette sånn de neste 25. Nå er vi i en situasjon der rentene er rekordlave og aksjemarkedet er rekordhøyt. Så herfra og ut vil det se annerledes ut, sier Nicolai Tangen til NRK. Tangen sier at inflasjonen fører til at renten går opp på sikt, og at det kan være negativt for både obligasjonsmarkedet og aksjemarkedet samtidig. – Det er en situasjon vi ikke har sett før, sier han. (aftenposten.no 27.12.2021).)

- Amerikanske aksjer kan falle 40 til 60 prosent.

(Anm: Amerikanske aksjer kan falle 40 til 60 prosent. Dot.com-boblen viser hvor stor fallhøyden kan være i aksjemarkedet. (dn.no 10.5.2022).)

- Oljefondssjef Nicolai Tangen om Ukraina-krigens etterspill: – Står trolig foran de største endringene vi har sett på 30 år. (- Sannsynligheten for skrekkscenarioet der fondet faller 40 prosent, har økt.)

(Anm: Oljefondssjef Nicolai Tangen om Ukraina-krigens etterspill: – Står trolig foran de største endringene vi har sett på 30 år. Større usikkerhet og risiko er den nye normalen, advarer Tangen foran Stortingets finanspolitikere. Sannsynligheten for skrekkscenarioet der fondet faller 40 prosent, har økt. Tirsdag var det høring i Stortingets finanskomité om regjeringens årlige melding om forvaltningen av Oljefondet. Blant de som stiller er fondets øverste sjef, Nicolai Tangen. I en bred gjennomgåelse av fondets aktiviteter og hans første halvannet år som sjef, som er publisert i skriftlig form av Norges Bank før han uttaler seg i høringen, gikk Tangen blant annet inn på konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina. (dn.no 3.5.2022).)

- Innlegg: Oljefondet og den norske sjelen – og en livsløgn. (- «Greed is Good».) (- I Tangens øyene er oligopol-selskaper som Apple, Amazon og Google – som låser inn sine kunder – «bra business»: «Det er jo derfor vi er der!» (Aftenposten 4. februar). (- Hans uttalelse står i skarp kontrast til samfunnsansvarsretorikken som Oljefondet ofte forbindes med, nemlig «ansvarlig forvaltning», gjennom etikkrådet, og noen grønne investeringer.)

(Anm: Atle Midttun, professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI, og Nina Witoszek, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo. Innlegg: Oljefondet og den norske sjelen – og en livsløgn. Vi liker ikke å snakke høyt om det, men Nicolai Tangen kan ikke la være: Uforvarende avslører han sannheten om den norske sjelen – og en av dens livsløgner. «Greed is Good». På Oljefondets pressekonferanse i slutten av januar ga Tangen oss en lekse i hva fondet egentlig driver med: Det ser etter avkastning og jakter på selskapers evne til å sette opp prisene. I Tangens øyene er oligopol-selskaper som Apple, Amazon og Google – som låser inn sine kunder – «bra business»: «Det er jo derfor vi er der!» (Aftenposten 4. februar). Hans uttalelse står i skarp kontrast til samfunnsansvarsretorikken som Oljefondet ofte forbindes med, nemlig «ansvarlig forvaltning», gjennom etikkrådet, og noen grønne investeringer. Oljefondet flagger også «forventningsdokumenter» med høyverdige formål – fra menneskerettigheter, skattetransparens, antikorrupsjon til økologisk bærekraft. Dette er dyder som nordmenn flest støtter opp om og som Tangen også preker. Driver Tangen, sammen med AS Norge, med en «mission impossible»? Ta hans idé om «bra business», som Apple og Google: Med avanserte teknikker for skatteunndragelse har Apple klart å kun skatte mellom 0,005 og én prosent av overskuddet i Europa, Midtøsten, Afrika og India. Interessant. (aftenposten.no 24.2.2022).)

- Innlegg: Dobbelbeskatning eller ikke-beskatning på Caymanøyene? (- Uttalelsene reiser nye spørsmål om Nbim og skatteetikk.) (- Tangens svar etterlot et uklart inntrykk av Nbims grenser for hva som er skatteetisk akseptert.)

(Anm: Kristine Sævold, doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Bergen. Innlegg: Dobbelbeskatning eller ikke-beskatning på Caymanøyene? Oljefondssjef Nicolai Tangen ble nylig intervjuet av BBC og begrunner der bruk av Cayman-selskaper som «bransjestandard» for å unngå dobbeltbeskatning. Uttalelsene reiser nye spørsmål om Nbim og skatteetikk. Nicolai Tangen stilte til et intervju i BBC-programmet «Hardtalk» 29. november, i kraft av sin rolle som leder for Nbim – Norges Bank Investment Management – og dermed det norske Oljefondet. Programleder Stephen Sackur presset Tangen med spørsmål om privat bruk av Cayman og Jersey til skatteformål, med henvisning til fondets forpliktelser på området skatt og åpenhet. Tangens svar etterlot et uklart inntrykk av Nbims grenser for hva som er skatteetisk akseptert. (dn.no 14.12.2021).)

- Åpent brev til Nicolai Tangen. Kjære Nicolai Tangen, daglig leder i Statens pensjonsfond utland, Etikkrådet, Statens pensjonsfond utland. (- PROTEST: Kan det norske Oljefondet leve med å investere i et selskap som kan bli dømt for forbrytelser mot menneskeheten, spør forfatter Vibeke Knoop Rachline.)

(Anm: VIBEKE KNOOP RACHLINE, journalist og forfatter av boken «Terror i Europa». Åpent brev til Nicolai Tangen. Kjære Nicolai Tangen, daglig leder i Statens pensjonsfond utland, Etikkrådet, Statens pensjonsfond utland. PROTEST: Kan det norske Oljefondet leve med å investere i et selskap som kan bli dømt for forbrytelser mot menneskeheten, spør forfatter Vibeke Knoop Rachline. (…) Selskaper som produserer sentrale komponenter til våpen som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, utelukkes fra fondet. Dette omfatter i praksis kjernevåpen, klasevåpen og antipersonellminer. Videre er produksjon av tobakk et kriterium for utelukkelse. Observasjon eller utelukkelse kan også besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, eller baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull.» En lang liste viser hvilke selskaper som har blitt utelukket Observasjon og utelukkelse av selskaper (nbim.no). Jeg savner et navn fra den listen, den franske sementfabrikanten Lafarge. Og et begrep: terrorisme, som ikke later til å føre til utelukkelse. LES OGSÅ: Oljefondet investerer i selskap anklaget for IS-tilknytning (vg.no 17.7.2021).)

- Oljefondet syvdoblet investeringene i Qatar i fjor. (- Oljefondet satt på verdier for 735 millioner kroner i Qatar ved utgangen av 2019.)

(Anm: Oljefondet syvdoblet investeringene i Qatar i fjor. Oljefondet satt på verdier for 735 millioner kroner i Qatar ved utgangen av 2019. Ved årsskiftet var investeringene nær fem milliarder kroner. Ett av de qatarske selskapene Oljefondet har kjøpt seg inn i, er Gulf Warehousing Company (GWC), som er samarbeidspartner med fotball-VM i Qatar, skriver E24. Fondets pressekontakt Sigurd Brekke skriver i en epost til E24 at de ikke kommenterer enkeltselskaper, men at de alltid på forhånd har godkjent markeder og gjort grundige analyser av store selskaper før de investerer. (dn.no 28.11.2021).)

- Moskva-børsen stuper: Oljefondet tungt inne i russiske aksjer. (- Moskva-børsen stuper: Oljefondet tungt inne i russiske aksjer.)

(Anm: Moskva-børsen stuper: Oljefondet tungt inne i russiske aksjer. Oljefondet solgte unna alle sine russiske statsobligasjoner i fjor. Men ved årsskiftet var 27 milliarder kroner av nordmenns felles pensjonspenger plassert i det russiske aksjemarkeder. Mandag stupte Moskva-børsen med over 13 prosent. (aftenposten.no 22.2.2022).)

- Innlegg: Skatteplanlegging i sentralbankens blindsoner. Nicolai Tangens måte å organisere sin formue og virksomhet på kan leses som en klassisk, aggressiv skatteplanleggingsstruktur. Det er oppsiktsvekkende at Norges Bank ikke ser at det er et mulig perspektiv.

(Anm: Guttorm Schjelderup, professor, Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole, og Kristine Sævold, stipendiat ved Universitetet i Bergen. Innlegg: Skatteplanlegging i sentralbankens blindsoner. Nicolai Tangens måte å organisere sin formue og virksomhet på kan leses som en klassisk, aggressiv skatteplanleggingsstruktur. Det er oppsiktsvekkende at Norges Bank ikke ser at det er et mulig perspektiv. Sentralbanksjef Øystein Olsen skriver i DN 17. august at han er uenig i vår analyse i artikkelen «I sentralbankens blindsoner». Artikkelen er fagfellevurdert og publisert i tidsskriftet Internasjonal Politikk. Konklusjonen er at Norges Bank posisjonerte seg på en tradisjonell forsvarslinje for bruk av skatteparadiser i forbindelse med Tangen-ansettelsen. Vi har argumentert for at sentralbanken dermed utfordret sitt eget forventningsdokument på skatt, samt norsk offisiell politikk på skatt og åpenhet. (dn.no 19.8.2021).)

- Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik.

(Anm: Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik. AKO Capital og britiske skattemyndigheter inngikk nylig en hemmelig forlik, etter en flere år lang strid om hedgefondets bonusprogram for partnerne. Det får VG bekreftet fra flere hold. Tangen og partnerne betalte ikke inntektsskatt av bonusene da de ble utbetalt og det er en sentral del av saken. Britiske skattemyndigheter vil ikke si annet enn at forliket er inngått, men oljefond-sjefen deler flere detaljer på spørsmål fra VG. Tangens opplysninger viser at han nå sitter igjen med en skatteregning på 335 millioner kroner. (e24.no 11.6.2021).)

- Oljefondssjef Nicolai Tangen er fortsatt koblet til skatteparadis. (- Norges holdning er jo at skatteparadis er et problem, sier Sævold ved Universitetet i Bergen. Sentralbanksjef og styreleder i Norges Bank, Øystein Olsen, ønsker ikke å svare på kritikken.)

(Anm: Oljefondssjef Nicolai Tangen er fortsatt koblet til skatteparadis. Snart ett år etter at milliardær Nicolai Tangen tok over som oljefondssjef, er han fortsatt ikke helt ute av skatteparadis. Nicolai Tangen måtte kvitte seg med eierinteresser i skatteparadis før han tiltrådte som oljefondssjef. Det var ett av kravene fra Stortinget i den betente konflikten rundt ansettelsen av milliardæren. Snart ett år etter at han tiltrådte viser det seg at Tangen fortsatt ikke er helt ute av skatteparadis. Tangen hadde flere selskaper i skatteparadis knyttet til eierskap av seilbåten «Nikata» og en motorbåt. Heliopause Ltd og Nikata lp Inc på Isle of Man er oppløst, mens Nikata Marine Ltd på De britiske jomfruøyene, som administrerer båtmannskapet på seilbåten, fortsatt eksisterer. (…) – Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen representerer de gamle stemmene som underspiller at skatteparadis eksempelvis brukes til aggressiv skatteplanlegging. Ved å bidra til å dempe inntrykket av problematiske sider ved skatteparadis, taler de norske myndigheter midt imot. Norges holdning er jo at skatteparadis er et problem, sier Sævold ved Universitetet i Bergen. Sentralbanksjef og styreleder i Norges Bank, Øystein Olsen, ønsker ikke å svare på kritikken. (dn.no 15.8.2021).)

- Sanner seks dager før valget: − Vi er ikke tjent med at de får dette. (- Statsråd Jan Tore Sanner (H) ga klar beskjed om at de skulle vente med å sende dem ut av hensyn til valgkampinnspurten.)

(Anm: Sanner seks dager før valget: − Vi er ikke tjent med at de får dette. For en uke siden avviste finansminister Jan Tore Sanner (H) at han holdt tilbake dokumenter om et utvalg som skal vurdere Oljefondets fremtid. Nå kan VG avdekke hvordan Sanner grep inn i saken. Siden 1990 har Norge spart inntekter fra oljen i Nordsjøen i et eget fond underlagt statlige Norges Bank. Verdien er nå 12.000 milliarder kroner. Noe av det siste finansminister Jan Tore Sanner (H) gjorde før stortingsvalget, var å nedsette et nytt utvalg som blant annet skal vurdere om Oljefondet bør skilles ut som et eget selskap. Krass kritikk Avgjørelsen førte til frustrasjon i Stortingets representantskap for Norges Bank og fagfolk betegnet mandatet Sanner ga utvalget som «uansvarlig og potensielt skadelig». At regjeringen utnevnte en venn av oljefondssjef Nicolai Tangen til å lede utvalget, fikk også kritikk på lederplass i Dagens Næringsliv (DN). Flere medier henvendte seg til Finansdepartementet for å få klarhet i hva som hadde skjedd. DN sendte mandag forrige uke en innsynsbegjæring og ba om dokumenter vedrørende utvalget. Men noe uvanlig skjedde da dokumentene var klargjort og skulle sendes ut av embetsverket, meldte VG fredag forrige uke: Statsråd Jan Tore Sanner (H) ga klar beskjed om at de skulle vente med å sende dem ut av hensyn til valgkampinnspurten. (vg.no 18.9.2021).)

- Statsråd Sanner (H) ba om å holde tilbake dokumenter om omstridt Oljefond-utvalg. (- Forrige fredag ble Sverdrups utvalg oppnevnt i statsråd og mandatet ble kjent.) (- Både mandatet og Sverdrups habilitet som utvalgsleder vekket oppsikt.) (- Sverdrup har tette bånd til oljefondssjef Nicolai Tangen.)

(Anm: Statsråd Sanner (H) ba om å holde tilbake dokumenter om omstridt Oljefond-utvalg. Flere medier har begjært innsyn i dokumenter om den omstridte utredningen av Oljefondets fremtid. Finansminister Jan Tore Sanner (H) ba embetsverket om å holde igjen dokumentene av hensyn til valgkampinnspurten. I forrige uke kunngjorde Finansdepartementet at et nytt utvalg, ledet av NUPI-sjef Ulf Sverdrup, skal vurdere hvordan internasjonal politikk, næringsliv og finans kan påvirke styringen av Oljefondet.  Oljefondet forvalter nordmenns felles formue på 12.000 milliarder kroner og har aksjer i 9100 selskaper verden rundt. Stortinget slo i 2019 fast at fondet skal ligge under Norges Bank. Likevel er en del av utvalgets mandat å se på plasseringen av fondet på nytt, selv om dette ble utredet grundig i forkant av stortingsvedtaket. Resultatet kan bli at fondet og Norges Bank skiller lag. Forrige fredag ble Sverdrups utvalg oppnevnt i statsråd og mandatet ble kjent. Både mandatet og Sverdrups habilitet som utvalgsleder vekket oppsikt. Sverdrup har tette bånd til oljefondssjef Nicolai Tangen. De to har deltatt på en rekke private middager de siste årene og Sverdrup var blant dem som ble påspandert Tangens eliteseminar i USA. Senere valgte NUPI å dekke 50.000 kroner av utgiftene. (vg.no 10.9.2021).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (- Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen.) (- Giftig miks.) (– Heksejakt er et sterkt ord, men vi har en offentlighet nå hvor det skal lite til å røre opp et vannglass og det er en personside som mange elsker å ta del i når det gjelder offentlige personer og særlig personer man ikke har hørt om før.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (…) – Heksejakt er et sterkt ord, men vi har en offentlighet nå hvor det skal lite til å røre opp et vannglass og det er en personside som mange elsker å ta del i når det gjelder offentlige personer og særlig personer man ikke har hørt om før. (...) Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert. (...) Skjærsild – En generell mistenkeliggjøring svekker bare legitimiteten til de som etter mitt syn har fattet en riktig og forsvarlig beslutning. (...) Skjærsild er et bibelsk uttrykk, og ifølge katolsk lære måtte man gjennom skjærsilden før himmelen for å bli renset og fri for all synd. (tv2.no 21.4.2020).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nicolai Tangens seminar- og middagsgjest skal lede utvalg om Oljefondet. Han ble påspandert seminartur for 50.000 kroner av oljefondssjef Nicolai Tangen, og har vært hjemme hos ham på middag. Nå skal Nupi-sjefen lede utvalg om fondets fremtid. (- Tangen sier dette om relasjonen: – Ulf Sverdrup og jeg har kjent hverandre over flere år. Vi møttes gjennom vår felles venn Fredrik Sejersted og treffer hverandre fra tid til annen. Dette har jeg også opplyst departementet om, sier Tangen i en epost. Tangen har beskrevet regjeringsadvokat Sejersted som sin beste venn, og han var også med på seminaret i USA. De to var forlovere i hverandres bryllup. Før Sejersted ble regjeringsadvokat, ledet han utvalget som gjennomgikk Norges forhold til EU. Sekretariatslederen for den såkalte Europautredningen var Ulf Sverdrup.)

(Anm: Nicolai Tangens seminar- og middagsgjest skal lede utvalg om Oljefondet. Han ble påspandert seminartur for 50.000 kroner av oljefondssjef Nicolai Tangen, og har vært hjemme hos ham på middag. Nå skal Nupi-sjefen lede utvalg om fondets fremtid. På morgenkvisten fredag slapp Finansdepartementet nyheten om et nytt utvalg som blant annet skal se på om Oljefondet bør flyttes ut av Norges Bank. Utvalget skal også vurdere hvordan utviklingen internasjonalt, både politisk og finansielt, kan påvirke fondets avkastning og risiko, herunder omdømmerisiko. Dette utvalget skal ledes av Ulf Sverdrup, sjef for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Arbeidet som Sverdrup og hans utvalg skal gjøre kan få en del å si for Oljefondets sjef Nicolai Tangen. Seminar og middag Sverdrup og Tangen kjenner hverandre relativt godt. Sverdrup var med på det mye omtalte seminaret Tangen arrangerte og påspanderte en rekke norske samfunnstopper høsten 2019. Etter alt bråket i offentligheten, endte det hele med at Nupi dekket kostnaden for Sverdrup for fly og bevertning på 50.000 kroner. Etter at Tangen fikk jobben som sjef for Oljefondet, har Sverdrup vært på middag hos Tangen flere ganger under koronapandemien. – Jeg har vært hjemme på middag hos Tangen to ganger etter at han begynte som sjef i Oljefondet. Det var flere til stede under begge middagene. Jeg regnet med at dette ville bli et tema, slik at jeg har informert Finansdepartementet om bekjentskapet, sier Sverdrup og legger til: – Jeg anser meg ikke som inhabil av den grunn. Det er Finansdepartementet som er oppdragsgiver for utvalget. Jeg har ikke snakket med ham om dette utvalget, men det vil være naturlig for utvalget å invitere Tangen til å gi Oljefondets synspunkter på spørsmålene i mandatet. – Hvordan vil du beskrive din relasjon til Nicolai Tangen? – Vi er bekjente. Jeg har ingen forretningsmessige bindinger til Tangen, svarer Sverdrup. Les også: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund på NHH-arrangement: – Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken (dn.no 3.9.2021).)

- DN mener: Feil mann til en jobb det er vanskelig å forstå behovet for. Norge (- På tampen av det som ser ut til å bli et relativt kort karriere som finansminister, rakk Jan Tore Sanner denne uken å bestille en utredning om Oljefondet, ledet av NUPI-sjef Ulf Sverdrup.) (- Sverdrup var ikke bare gjest på det mye omtalte seminaret i Philadelphia, der norske samfunnstopper fikk en smak av jetsettlivet i internasjonal finans, han blir også jevnlig invitert til Tangens middagsselskaper her hjemme.) (- Norge er et lite land, men det får være grenser.)

(Anm: Leder. DN mener: Feil mann til en jobb det er vanskelig å forstå behovet for. Norge er et lite land, men det får være grenser. Skal Finansdepartementet på død og liv utrede organiseringen av Oljefondet en gang til, må de lete andre steder enn Nicolai Tangens middagsselskaper etter kandidater. På tampen av det som ser ut til å bli et relativt kort karriere som finansminister, rakk Jan Tore Sanner denne uken å bestille en utredning om Oljefondet, ledet av NUPI-sjef Ulf Sverdrup. (…) Departementet utviser også hårreisende svakt skjønn ved å gi denne utredningsjobben til en av oljefondssjefens venner. Sverdrup var ikke bare gjest på det mye omtalte seminaret i Philadelphia, der norske samfunnstopper fikk en smak av jetsettlivet i internasjonal finans, han blir også jevnlig invitert til Tangens middagsselskaper her hjemme. Norge er et lite land, men det får være grenser. Sverdrup er feil mann for en jobb det er vanskelig å forstå hvorfor noen i det hele tatt skal gjøre. (dn.no 3.9.2021).)

- Betaler tilbake nesten 50.000 kroner etter luksusseminar. (- NUPI sier Sverdrup deltok på seminaret i «profesjonell kapasitet», og at han hadde et faglig bidrag.) (- Arbeidsreisen utløser ikke skatteplikt. Jeg har likevel valgt å føre opp en skattbar fordel i forbindelse med arbeidsreisen, knyttet til konsert. Beløpet er ikke et offentlig anliggende, sier Sverdrup.)

(Anm: Betaler tilbake nesten 50.000 kroner etter luksusseminar. TILBAKEBETALER: Styret i NUPI har bestemt seg for å dekke alle utgifter knyttet NUPI-direktørens tur til Nicolai Tangens luksusseminar. NUPI-direktøren deltok på Nicolai Tangens omstridte seminar. Nå ønsker det statlige instituttet å betale tilbake utgiftene. TV 2 har fått tilgang til fakturaen, som viser at dette beløper seg til nesten 50.000 kroner. (…) Omstridt NUPI sier Sverdrup deltok på seminaret i «profesjonell kapasitet», og at han hadde et faglig bidrag. – Det er normalt ved NUPI at eksterne betaler reiser ved faglige bidrag, men her har vi gjort et unntak. Seminaret var mer påkostet enn det NUPI vanligvis deltar på. I etterkant har det også blitt stilt spørsmål ved deltakernes integritet. Derfor har vi bedt om å få dekke utgifter til fly, hotell og mat under seminaret, sier Ulf Sverdrup til TV 2. (tv2.no 1.5.2020).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask.

(Anm: Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask. Nye beføjelser til Skattestyrelsen skal gøre det sværere for skatteunddragere og hvidvaskere, som indtil nu har udnyttet den manglende gennemsigtighed i pengeoverførselsvirksomheder og udenlandske internetbanker. Nye tilladelser til Skattestyrelsen skal gøre livet sværere for dem, der vil snyde statskassen for penge. Hidtil har det været yderst vanskeligt for de danske skattemyndigheder at få indsigt i de transaktioner og pengeoverførsler, som er foregået uden for det etablerede banksystem. Mens banker har en pligt til at indberette oplysninger om kunderne til skattemyndighederne, er der ikke samme krav til danske pengeoverførselsvirksomheder og internationalt baserede internetbanker. Nu har Skatterådet givet Skattestyrelsen en mulighed for at kaste lys over de mange pengeoverførsler, som indtil nu har kunnet... (jyllands-posten.dk 14.7.2021).)

- Flere EU-land roser det nye antihvitvaskings-forslaget.

(Anm: Flere EU-land roser det nye antihvitvaskings-forslaget. Flere av medlemslandene er positive til EU-kommisjonens forslag om å skape et felles antihvitvaskingstilsyn i Europa. Det er nyhetsbyrået Agence Europe som nå skriver at flere av medlemslandene er positive til lovforslaget EU-kommisjonen har kommet med. Forrige uke kunne FinansWatch skrive at bankene hadde kritikk til forslaget og var redde for at det nye tilsynet ville bety dobbeltarbeid. (finanswatch.no 28.7.2021).)

- G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt.

(Anm: G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt. G7-landenes finansministre er blitt enige om en global minstesats på 15 prosent skatt for store selskaper for å sikre like vilkår og bekjempe skatteunngåelse. Finansministrene møttes i London lørdag som en del av forberedelsene til gruppens toppmøte i Cornwall i Sørvest-England om en uke. De uttrykte på forhånd håp om at de kunne enes om en avtale på grunnlag av USAs forslag om en global minstesats på selskapsskatt. – Det er en glede å kunne meddele at vi i dag, etter flere år med diskusjoner, har oppnådd en historisk enighet om å reformere det internasjonale skattesystemet, så det er tilpasset en digital tidsalder, og ikke minst at det er rettferdig, så de rette selskapene betaler den rette skatten på rett sted, sier verten for finansministermøtet, Storbritannias Rishi Sunak, i en video på Twitter. (nrk.no 5.6.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser

(Anm: 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser. Skatteparadiser som Seyschellene (bildet) og Cayman Islands er svært populære frihavner for verdens finanselite. Den superrike eliten verden over har utnyttet smutthull i mellom-statlige skatteregler og klart å gjemme bort 21 billioner dollar, eller nærmere 130 tusen milliarder kroner. Det er like mye som Japans og USA sitt BNP lagt sammen, ifølge James Henry, en tidligere sjeføkonom fra konsulentselskapet McKinsey. I rapporten, som er lekket til avisen The Observer, kommer det frem at private banker har hjulpet til med å skjule det vanvittige beløpet i skatteparadiser som Sveits og Cayman Islands. (nettavisen.no 23.7.2012).)

- Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse.

(Anm: Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse. Om selskapet til Karl Munthe-Kaas børsnoteres vil han trolig være nødt til å betale 6 millioner kroner i formuesskatt i året. Allikevel er han positiv til den. Karl Munthe-Kaas er dagligvaregründer i Oda, tidligere kjent som Kolonial. – Formuesskatten er en absolutt nødvendighet om man skal få til en redistribusjon. Altså at de rikeste tar sin del av byrden, sier han til NRK. Den reelle verdien av Oda-aksjene til Munthe-Kaas er 670 millioner kroner, anslår han selv. Verdien er basert på hva Oda-aksjer er blitt handlet for den siste tiden. Han mener det er mulig å utvikle formuesskatten slik at den i realiteten treffer de som er i stand til å betale den, blant annet ved å heve bunnfradraget – taket for dem som må betale skatten. – Det er surt å betale skatt, og det er mange som sikkert kunne vært foruten det. Men for at man skal argumentere for å fjerne formuesskatten må det være en større samfunnsmessig skadeeffekt enn at man gjerne skulle sluppet, mener Munthe-Kaas. (dn.no 12.6.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- Norge er et paradis for grådige banker. Britene har noe å lære oss. Finanstilsynets rapporter om forbrukslånsbankens lånepraksis taler for at mange kunder kunne krevd lempning på fordringene. Jeg undrer på hvordan det skulle skje i praksis. Kunde nedsyltet i gjeld ber sin advokat saksøke banken? Skal man gjøre raske penger ved å lure noen, bør man holde seg i privat sektor. Svindler man staten, risikerer man tilbakebetaling, strafferenter, bøter og fengsel.

(Anm: Sigmund Håland, kapitalforvalter. Innlegg: Norge er et paradis for grådige banker. Britene har noe å lære oss. Finanstilsynets rapporter om forbrukslånsbankens lånepraksis taler for at mange kunder kunne krevd lempning på fordringene. Jeg undrer på hvordan det skulle skje i praksis. Kunde nedsyltet i gjeld ber sin advokat saksøke banken? (…) Finanstilsynet mener at bankene bryter god forretningsskikk, og finansministeren kaller bransjen useriøs. Kort sagt, disse bankenes kredittgivning har vært så slett at det er grunn til å anta at tusenvis av lånekunder kan kreve gjeldsettergivelse. Forbrukerrådet har de senere år vunnet to store rettssaker – den siste kan fortsatt ankes til høyesterett – som har gitt kundene flere hundre millioner kroner i erstatning. Jeg håper rådet ser muligheten for å drive nok en sak for å gi gjeldsslavene kompensasjon for lånehaienes skandaløse kredittgivning. (…) I Norge er Forbrukerrådet det eneste realistiske alternativet. BNbanks Endre Jo Reite har i DN argumentert for et gruppesøksmål mot forbrukslånsverstingene. Dessverre er ikke Forbrukerrådet interessert. I et innlegg i DN i fjor argumenterte rådet for at bankene med sine store overskudd burde kunne rydde opp i dette selv. Da tror jeg heller på julenissen. Bankene synes de tjener for lite penger. DNB tjente i fjor 24 milliarder kroner før skatt. Skal banken nå sitt mål i år, må den øke resultatet med over ti milliarder kroner. (dn.no 7.6.2021).)

- Innlegg: På tide å innføre overdragelses– og tinglysningsplikt for eiendom. Dagens regelverk har smutthull som åpner for hvitvasking av penger og skjulte formuer. De reelle eierne av norske eiendommer må inn i registrene. Det har den siste tiden vært diskutert hvilke tiltak som kan innføres for å forhindre anonymt eierskap til eiendom, slik at formuer kan skjules i eiendomsmarkedet. Avdøde personer står fortsatt som eiere av minst hundre tusen eiendommer her i landet (DN 8. juni).

(Anm: Anders Langtind, eiendomsmegler (MNEF), tidligere nestleder i Norges Eiendomsmeglerforbund. Innlegg: På tide å innføre overdragelses– og tinglysningsplikt for eiendom. Dagens regelverk har smutthull som åpner for hvitvasking av penger og skjulte formuer. De reelle eierne av norske eiendommer må inn i registrene. Det har den siste tiden vært diskutert hvilke tiltak som kan innføres for å forhindre anonymt eierskap til eiendom, slik at formuer kan skjules i endomsmarkedet. Avdøde personer står fortsatt som eiere av minst hundre tusen eiendommer her i landet (DN 8. juni). Dette må endres. Det kan fremstå som det norske eiendomsmarkedet er vidåpent for hvitvasking av penger og skjulte formuer når de reelle eierne ikke kommer frem i de offentlige registrene. (dn.no 8.6.2021).)

- Rødt vil forby kryptoutvinning: – Uansvarlig å sløse strøm.

(Anm: Rødt vil forby kryptoutvinning: – Uansvarlig å sløse strøm. Fredag fremmer Rødt et forslag om lovforbud mot utvinning av kryptovaluta, hovedsakelig på grunn av strømbruken. ENERGIINTENSIVT: Stortingsrepresentant for Rødt Sofie Marhaug vil ha en slutt på at norsk fornybar energi går til utvinning av kryptovaluta. (e24.no 17.3.2022).)

- Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy.

(Anm: Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy. Spesielt ett trekk gjør at kryptokunst mer utsatt for hvitvasking enn tradisjonell kunst, ifølge lederen for hvitvaskingsteamet til Økokrim. Den nye kunstfenomenet kryptokunst kan være i ferd med seile opp som en ny måte å hvitvaske kriminelt utbytte på. De digitale eiendelene, også kalt NFT-er (non-fungible token), omsettes til stadig høyere priser i et uregulert marked. Og det er flere røde flagg ved måten de unike versjonene skifter hender på, ifølge Økokrim. Økokrim bekrefter at det nå følger nøye med på utviklingen. (dn.no 11.8.2021).)

- DNB sa opp prostituert kunde - får kritikk for ikke å ha snakket med kvinnen før de fratok henne kontoen. (- Finansklagenemnda mener DNB hadde rett til å si opp brukskonto, nettbank, kort og BankID til en prostituert kunde.)

(Anm: DNB sa opp prostituert kunde - får kritikk for ikke å ha snakket med kvinnen før de fratok henne kontoen. Finansklagenemnda mener DNB hadde rett til å si opp brukskonto, nettbank, kort og BankID til en prostituert kunde. Banken får kritikk av nemnda fordi det hverken etterkom eller kommenterte kvinnens gjentatte ønske om dialog for å finne en løsning som DNB kunne godta. (…) Kvinnen svarte banken med at pengene var lønn i hennes yrke som prostituert, og at hun derfor ikke kunne fremlegge dokumentasjon på hvor pengene kom fra. Kvinnen skal ha forklart at formålet med innskuddene var å spare til leilighet. (dn.no 12.4.2022).)

- Økokrim-sjef Pål Lønseth forventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona.

(Anm: Økokrim-sjef Pål Lønseth forventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona. Noe av det første han gjorde som ny Økokrim-sjef, var å kaste om på hele organisasjonen. Nå venter Pål Lønseth på et renn av saker innen konkurskriminalitet. Økokriminelle følger konjunkturene, må vite. (dagensperspektiv.no 18.5.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Banken som beslagla kontoen til en jøde under krigen, vil ikke si om den noen gang tilbakeførte formuen: TIER OM FORSVUNNET FORMUE. (- Og når etterkommerne til Salomon i dag ber om å vite hva som skjedde med farens formue etter krigen, begrunner banken avslaget med at de «lever av tillit».)

(Anm: Banken som beslagla kontoen til en jøde under krigen, vil ikke si om den noen gang tilbakeførte formuen: TIER OM FORSVUNNET FORMUE. Valdres Sparebank konfiskerte formuen til jødiske Hans Salomon i 1942. Nå nektes barna innsyn i hva som skjedde med pengene. «For oss er hver enkelt kunde viktig», står det å lese for den som trykker seg inn på Valdres Sparebanks nettside. «Vi skal være en bank du kan stole på – både i dag og i fremtiden!» Men tillit kan bety så mangt. For jøden Hans Salomon, som i 1942 fikk formuen konfiskert av nettopp Valdres Sparebank, den gang Vang, betydde den ingenting. Og når etterkommerne til Salomon i dag ber om å vite hva som skjedde med farens formue etter krigen, begrunner banken avslaget med at de «lever av tillit». Det sier banksjefen til Avisa Valdres, som har rullet opp saken. – Hva som skjedde etter krigen, veit vi ikke, fordi vi står overfor denne helt utrolige saken: Banken nekter oss innsyn i sine journaler, sier sakprosaforfatter Ingeborg Solbrekken, som jobber med en bok om familien Salomon. (klassekampen.no 5.11.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Høyner kravene til nær 75 mill. mot tidligere hotelltopper etter Maribel-konkursen.

(Anm: Høyner kravene til nær 75 mill. mot tidligere hotelltopper etter Maribel-konkursen. Bostyrer etter storkonkursen i hotellkonsernet Maribel mener han har avdekket ulovlige uttak for til sammen 74,5 millioner kroner og saksøker nå den tidligere ledelsen. Etterdønningene etter konkursen i hotellkonsernet Maribel i fjor sommer blir stadig større. I fjor høst ble det tatt arrest i flere eiendeler og eiendommer tilhørende konsernsjef Mads Jacobsen (51) og Rune Firing (63), som hver eide en tredel av aksjene i Maribel. Alt fra to Porscher, en Mercedes, hus, hytte, bankkontoer, tre båter, deriblant en 35 fot lang Boston Whaler Outrage med 3x300 hestekrefters Mercury-motorer, til møbler, vin, kunst og et boblebad, ble omfattet av arrestene. (dn.no 1.7.2021).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Privatinvestor Aasulv Tveitereid advarer: Har ikke opplevd maken til «galskap» siden dotcom-boblen.

(Anm: Privatinvestor Aasulv Tveitereid advarer: Har ikke opplevd maken til «galskap» siden dotcom-boblen. For første gang har investor Aasulv Tveitereid begynt å shorte aksjer. – Jeg klarte ikke å dy meg fordi den galskapen som utspiller seg i markedet har jeg ikke opplevd siden 1999 til mars 2000, sier han. (dn.no 11.5.2021).)

- Nobelprisvinner om bobletendenser: – Ville vesten-mentalitet.

(Anm: Nobelprisvinner om bobletendenser: – Ville vesten-mentalitet. Robert Shiller nevner tre områder i markedet som har en Ville vesten-mentalitet. Nobelprisvinnende økonom Robert Shiller er urolig for om en boble formes i markedets heteste handelsområder. Han er mest bekymret for boligmarkedet, aksjer og kryptovaluta, hvor han ser det han omtaler som en «Ville vesten-mentalitet». Aksjemarkedet har møtt et hvileskjær de siste ukene, men Shiller er fremdeles urolig – spesielt over boligmarkedet. – Boligprisene har aldri vært så høye som nå. Jeg tror ikke det bare kan forklares med sentralbankpolitikken. Det har å gjøre med hele sosiologien i markedet, sier Yale University-professoren til CNBC. Ifølge Shiller minner prisutviklingen vi ser i markedet nå på bevegelsene i 2003, to år før prisfallet tiltok og kulminerte i finanskrisen i 2008. (finansavisen.no 24.5.2021).)

- Dei store koronaprofitørane.

(Anm: Dei store koronaprofitørane. MYKJE GODT I VENTE? Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er blant kundane til det amerikanske investeringsfondet Blackrock (her ved adm.dir. Larry Fink), som har verdiar på over 15 milliardar i statsobligasjonar frå låg- og mellominntektsland. Gjeldsbetjening frå hardt pressa land har gitt store inntekter til finansaktørar det siste året. Undersøkingar viser at 26 låg- og mellominntektsland brukte 20 prosent eller meir av inntektene sine på å betene gjeld – midt i ein pandemi, når behovet for styrking av helsevesen og sosiale sikkerheitsnett er prekært. Samtidig har økonomien i landa skrumpa kraftig. (klassekampen.no 26.6.2021).)

 - Oljefondet kobles til barnearbeid i kakaoindustrien: – Graverende.

(Anm: Oljefondet kobles til barnearbeid i kakaoindustrien: – Graverende. Oljefondet eier aksjer i milliardklassen i internasjonale selskaper som skal ha barnearbeid i verdikjeden. Nå har finansministeren fått et skriftlig spørsmål på Stortinget, og opposisjonen reagerer. (e24.no 5.7.2021).)

- Kjøpte to pizza for 2,9 mrd. i bitcoin: – Jeg angrer ikke på noe som helst. (- Den gang sto bitcoin-kursen så lavt at de 10.000 digitale myntene kun var verdt 40 dollar – rundt 250 kroner etter dollar/NOK-kursen den gang.)

(Anm: Kjøpte to pizza for 2,9 mrd. i bitcoin: – Jeg angrer ikke på noe som helst. En familiefar brukte det som den gang var en liten sum med penger i bitcoin til å kjøpe pizza. Han viser ingen anger. Det hele startet på et bitcoin-forum 18. mai i 2010. Laszlo Hanyecz la ut et innlegg der han ytret ønske om å kjøpe to pizza med bitcoin. Han bød hele 10.000 bitcoins for pizzaene. Den gang sto bitcoin-kursen så lavt at de 10.000 digitale myntene kun var verdt 40 dollar – rundt 250 kroner etter dollar/NOK-kursen den gang. I dag er det imidlertid nok til å gi hakeslepp til hvem som helst: Bitcoin-kursen står i 34.700 dollar og de to pizzaene hadde dermed kostet Hanyecz rett over 2,9 milliarder kroner. (finansavisen.no 23.5.2021).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Ukentlig statistikk over konkurser. (- Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon.)

(Anm: Ukentlig statistikk over konkurser. Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon. For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon vil SSB i tiden framover publisere ukentlig statistikk over konkurser. (…) Den ukentlige statistikken er å anse som eksperimentell statistikk. Statistikken er ikke bearbeidet i samme grad som den ordinære kvartalsvise og månedlige konkursstatistikken, og gir dermed ikke nødvendigvis eksakt samme tall som denne. (ssb.no 30.3.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter.

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister.

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? (- ? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet.)

(Anm: Thomas Brandi, advokat, partner i Advokatfirmaet Selmer AS. Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet. Debatten om ineffektivitet i anti-hvitvaskingsregimet har pågått en stund. Mangler i dette arbeidet får også andre konsekvenser enn at banksystemet misbrukes av kriminelle. Finansforetakene og andre rapporteringspliktige skal etter hvitvaskingsloven sende meldinger til Økokrim ved Enheten for finansiell etterretning, EFE, dersom det er mistanke om at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det legges ned mye arbeid i å avdekke mistenkelige transaksjoner og det sendes mange meldinger, men Finanstilsynets sanksjonspraksis viser at det fremdeles er et godt stykke å gå. Meldingene fra bankene er en viktig kilde for å fange opp profittmotivert kriminalitet, som hvitvasking og korrupsjon. Til tross for et stort antall meldinger hvert år er det få saker som anmeldes, etterforskes og som ender i rettssystemet. Manglende effektivitet i oppfølgingen av hvitvaskingsmeldinger er også et tema i en nylig gjennomført internutredning i Økokrim. Få saker i rettssystemet innebærer at viktige bestemmelser i straffeloven, slik som regelen om foretaksstraff, ikke blir prøvet og mister sin preventive effekt. (dn.no 11.5.2021).)

- Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet. (- Først i fjor sommer ble loven endret, blant annet etter at Riksadvokaten hadde gjort Justisdepartementet oppmerksomme på problemet.) (- I fem år – fra 2015 til sommeren 2020 – var påtalemyndigheten i Norge vingeklippet av den norske straffeloven i etterforskningen av store, internasjonale korrupsjonssaker.)

(Anm: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet. Korrupsjonsetterforskningen mot Kongsberg ble henlagt av Økokrim i en periode på fem år hvor norsk korrupsjonslovgivning ikke gjaldt for bestikkelser begått i andre land. Smutthullet i loven ble først tettet i 2020. I fem år – fra 2015 til sommeren 2020 – var påtalemyndigheten i Norge vingeklippet av den norske straffeloven i etterforskningen av store, internasjonale korrupsjonssaker. Et hull i loven satte begrensninger for hva Økokrim og norske påtalemyndigheter kunne straffeforfølge av korrupsjonshandlinger begått i utlandet. Først i fjor sommer ble loven endret, blant annet etter at Riksadvokaten hadde gjort Justisdepartementet oppmerksomme på problemet. (…) – Økokrim kan ikke kommentere grunnlaget for henleggelse i enkeltsaker. På generelt grunnlag kan vi si at jurisdiksjonsreglene har hatt betydning for henleggelsesvurderinger som har vært aktuelle i perioden, skriver assisterende Økokrim-sjef Inge Svae-Grotli i en epost til DN. Les også: Ledere sørger for å ikke vite om korrupsjon, mener jusprofessor (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Eiendomsbaron uten fast bopel. En bil kjører fra en villa på Ormøya i Oslo.

(Anm: Eiendomsbaron uten fast bopel. En bil kjører fra en villa på Ormøya i Oslo. Bilen kjører sørover på E6 – inn i Sverige. I Norge sier bilføreren at han bor i Sverige. I Sverige sier han at han bor i USA. Og i USA? I USA sier han at han bor i Norge.  Hvem er den hemmelighetsfulle mannen? Villaer i Bærum og Florida, en bygård i Oslo og en øy i Sverige. Verdier for minst 200 millioner kroner er eid av et selskap skjult i skatteparadis. Virksomheten styres av den ukjente nordmannen Lars Cato Aall. (…) Er det Lars Cato Aall som står bak Atlantic Invest? Er det han som eier den gule villaen på Ormøya? Det er ikke godt å si For ti år siden ble Atlantic Invest solgt til Nordic LLC. Et skatteparadisselskap i Wyoming i USA. (dn.no 12.5.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- To prosent av alle eiendommer i Norge var i 2017 eid fra utlandet. (– Ved å tillate at folk i praksis kan eie norsk eiendom anonymt, så er Norge med på å muliggjøre at slike strukturer kan bli brukt til ulovlig aktivitet som hvitvasking, skatteunndragelser og kreditorunndragelse, sier Alstadsæter.)

(Anm: To prosent av Norge eies fra utlandet. To prosent av alle eiendommer i Norge var i 2017 eid fra utlandet. Eiendom her i landet verdt mer enn 40 milliarder kroner eies fra skatteparadiser, ifølge ny rapport fra Skatteforsk. Saken handler om: Kartlegger eiendom i Norge som eies fra skatteparadiser – Eiendom er en av de siste relativt trygge havnene for å skjule verdier, sier professor i skatteøkonomi, Annette Alstadsæter. I en fersk rapport har Alstadsæter og stipendiat Andreas Økland ved Skatteforsk ved NMBU analysert hvor mye eiendom i Norge som var eid fra utlandet i perioden mellom 2011 og 2017. Konklusjonene er overraskende: To prosent av alle eiendommer i Norge var eid fra utlandet ved utgangen av 2017. Ti prosent av alle eiendommer som eies av ikke-børsnoterte selskaper i Norge eies av utenlandske selskaper. Den totale verdien av norske eiendommer som var eid fra utlandet ved utgangen av 2017 var 21 milliarder dollar – 173 milliarder kroner med daværende valutakurs. Eiendom i Norge verdt mer enn 40 milliarder kroner eies fra skatteparadiser. – Ved å tillate at folk i praksis kan eie norsk eiendom anonymt, så er Norge med på å muliggjøre at slike strukturer kan bli brukt til ulovlig aktivitet som hvitvasking, skatteunndragelser og kreditorunndragelse, sier Alstadsæter. (dn.no 13.6.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Konkurransetilsynet: Dagligvarekjedene kan ha utestengt konkurrenter på 200–300 eiendommer. (- En negativ servitutt er en type klausul som kan begrense fremtidige eiere fra å drive med spesiell type virksomhet på eiendommen – i dette tilfellet dagligvarehandel.)

(Anm: Konkurransetilsynet: Dagligvarekjedene kan ha utestengt konkurrenter på 200–300 eiendommer. Ved hjelp av spesielle konkurranseklausuler knyttet til eiendom, kan norske dagligvareselskaper ha utestengt konkurrenter fra å drive virksomhet på en rekke eiendommer, ifølge Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynets «prosjekt dagligvare» har det siste året fått en rekke oppgaver som skal sørge for bedre konkurranse, og luke ut usunn konkurranse. – Vi vet at tilgang på lokaler er en etableringshindring i dagligvarebransjen, og vi har fått tips om at såkalte negative servitutter kan være en av årsakene, sier Sigurd Birkeland, leder for dagligvareprosjektet. En negativ servitutt er en type klausul som kan begrense fremtidige eiere fra å drive med spesiell type virksomhet på eiendommen – i dette tilfellet dagligvarehandel. (aftenposten.no 16.2.2021).)

- Matgigantenes eiendomsspill. Anklager om trusler og juridiske taklinger. (– Manglende tilgang til gode lokaler er en viktig grunn til at konkurransen i dagligvaremarkedet er dårlig, sier konkurransedirektør Tina Søreide til NRK.) (- Eiendomsregistrene.) (- Dagligvareaktørene kan også sette konkurrenter i sjakk ved å forby andre å starte butikk på diverse eiendommer. (- På fagspråket kalles dette negative servitutter.) (- En erklæring tinglyses på eiendommen. Den smeller juridisk igjen døren for at andre kan åpne butikk i lokalet.)

(Anm: Matgigantenes eiendomsspill. Anklager om trusler og juridiske taklinger. Slik foregår kampen om de mest lukrative butikklokalene. «Eiendom er alt» sies det i dagligvarebransjen. Den består i hovedsak av Rema, Coop og Norgesgruppen. Skal det bli milliarder av å selge melk og brød, må butikkjedene mestre kunsten å få tak i eksklusive lokaler i folkerike strøk. (…) – Manglende tilgang til gode lokaler er en viktig grunn til at konkurransen i dagligvaremarkedet er dårlig, sier konkurransedirektør Tina Søreide til NRK. (…) Eiendomsregistrene Dagligvareaktørene kan også sette konkurrenter i sjakk ved å forby andre å starte butikk på diverse eiendommer. På fagspråket kalles dette negative servitutter. En erklæring tinglyses på eiendommen. Den smeller juridisk igjen døren for at andre kan åpne butikk i lokalet. Flere land har pekt på taktikken som skadelig for konkurransen. Våren 2008 kom en rapport fra den britiske konkurransemyndigheten, som viste at det fantes rundt 30 problematiske negative servitutter i dagligvarebransjen. Der fulgte politikerne opp med et forbud i 2010. (nrk.no 23.6.2022).)

- Eiendomsbransjen mangler verktøy for å stanse oligarkene. (- Hull i norsk regelverk kan gjøre det umulig for norske eiendomsmeglere å slå alarm dersom sanksjonerte russere kjøper eiendom i Norge.) (- Meglerforetakene plikter å kontrollere alle parter i eiendomstransaksjoner mot de gjeldende sanksjonslistene. (- Næringsdepartementet vil ikke svare på spørsmålet. – Vi henviser til Finansdepartementet her, står det i en epost fra departementet.)

(Anm: Eiendomsbransjen mangler verktøy for å stanse oligarkene. Hull i norsk regelverk kan gjøre det umulig for norske eiendomsmeglere å slå alarm dersom sanksjonerte russere kjøper eiendom i Norge. EUs sanksjonslister teller tusenvis av personer, og etter Ukraina-invasjonen har formuende russere blitt listeført i hopetall. Det skaper hodebry for eiendomsmeglere i Norge. Støre-regjeringen har bestemt seg for å følge EUs Russland-sanksjoner. Meglerforetakene plikter å kontrollere alle parter i eiendomstransaksjoner mot de gjeldende sanksjonslistene. Får de match, skal de varsle Utenriksdepartementet. De må også å fryse alle midler på klientkonto hvis det er mulig. Peker på hverandre DN har spurt regjeringen om når et eierskapsregister kan være på plass i Norge, og om de også vil vurdere å la meglerbransjen bruke øvrige virkemidler for å lettere kunne oppdage og stanse sanksjonerte personer. – Hvitvaskingsregelverket i Norge stiller krav om at det innhentes informasjon om reelle rettighetshavere «bak» kundene. Hvilke regler som gjelder om offentliggjøring av eierinformasjon om foretak, varierer mellom land. I Norge offentliggjøres informasjon fra Skatteetatens aksjonærregister en gang årlig, svarer Finansdepartementet i en epost. Det påpeker at eierskapsregisteret hører inn under Næringsdepartementet, og henviser videre til dem for spørsmål om når registeret kommer på plass. Næringsdepartementet vil ikke svare på spørsmålet. – Vi henviser til Finansdepartementet her, står det i en epost fra departementet. (dn.no 18.3.2022).)

- Risiko for hvitvasking på Oslos beste adresser. (- Økokrim har registrert en eksplosjon av antall innmeldte mistenkelige transaksjoner fra eiendomsmeglere, og en ny rapport viser at risikoen for hvitvasking absolutt er til stede i Oslos mest fasjonable strøk.)

(Anm: Risiko for hvitvasking på Oslos beste adresser. Økokrim har registrert en eksplosjon av antall innmeldte mistenkelige transaksjoner fra eiendomsmeglere, og en ny rapport viser at risikoen for hvitvasking absolutt er til stede i Oslos mest fasjonable strøk. Har sporet eierskap: Aker Brygge og Tjuvholmen er et av områdene hvor store deler av eierskapet kan spores til skatteparadis eller korrupsjonsutsatte land. For en stund tilbake stilte Transparency International Norge (TI Norge) seg spørsmål om eiendomsmarkedet i Oslo kunne være like utsatt for hvitvaskingsrisiko som store metropoler som London og Berlin. Spesialrådgiver Tor Dølvik i TI Norge har sammen med tre studenter fra Politihøyskolen studert et omfattende datasett fra Eiendomsverdi AS. Resultatet overrasket dem. – Vi har sett på anerkjente indikatorer på risiko for hvitvasking. Vi fant at minst ti prosent av eierskapet i områdene vi konsentrerte oss om kan spores til skatteparadiser. Dette er tall som er overraskende mye høyere enn vi trodde på forhånd, sier Dølvik til Kapital. Jeg tenker at alle offentlige myndigheter, samt aktørene i markedet – banker, meglere og eiendomsselskaper – bør se nærmere på dette. Tor Dølvik, rådgiver TI Norge Oslos beste adresser Områdene det her er snakk om er de mest fasjonable strøkene i Oslo – både for boliger og næringsbygg – nemlig Aker Brygge, Tjuvholmen, Bjørvika og Sørenga. Og konklusjonen er at det i disse områdene finnes indikasjoner på hvitvaskingsrisiko, både blant juridiske personer (selskaper), og fysiske personer. (kapital.no 19.3.2021).)

- Hvem eier Oslo? Hvitvaskingsrisiko i eiendomsmarkede. (- Transparency-rapport: Nær 1 av 2 eiere i CBD er registrert i skatteparadiser. (- Et betydelig innslag av selskaper registrert i skatteparadiser på eiersiden av noen av Norges mest attraktive eiendommer, gir grunn til bekymring, mener Transparency International.)

(Anm: Hvem eier Oslo? Hvitvaskingsrisiko i eiendomsmarkedet. Transparency-rapport: Nær 1 av 2 eiere i CBD er registrert i skatteparadiser. Et betydelig innslag av selskaper registrert i skatteparadiser på eiersiden av noen av Norges mest attraktive eiendommer, gir grunn til bekymring, mener Transparency International. Transparency International Norge kartla i 2020 eierskapet av fast eiendom i Bjørvika, på Aker Brygge og på Tjuvholmen. Hensikten var å undersøke om det var indikasjoner på hvitvasking. Generalsekretær Guro Slettemark presenterte nylig funnene i rapporten under et frokostseminar om hvitvaskingsrisiko innen eiendomsbransjen i regi av Wiersholm. – Det er særlig innslaget av skatteparadiser på eiersiden som gir grunn til bekymring, sa Slettemark da hun la frem kartleggingen. (transparency.no – Oslo, januar 2021).)

- Her er de norske kryptofabrikkene. (- Hemmelighold, taushet og skatteparadiser.) (- Myndighetene har ikke oversikt over kryptomining i Norge.) (- DN har kartlagt den nye norske milliardindustrien.) (-  Saken handler om: Kryptofabrikker i Norge – Jeg har signert en NDA, så jeg kan egentlig ikke si noe … – En non-disclosure agreement?)

(Anm: Her er de norske kryptofabrikkene. Hemmelighold, taushet og skatteparadiser. Myndighetene har ikke oversikt over kryptomining i Norge. DN har kartlagt den nye norske milliardindustrien. Saken handler om: Kryptofabrikker i Norge – Jeg har signert en NDA, så jeg kan egentlig ikke si noe … – En non-disclosure agreement? – Ja, en taushetserklæring, sier Morten Simensen. Simensen jobber for investorer med base på Caymanøyene, i Sveits og i Luxembourg som har investert tungt i kryptofabrikker i Norge. Nå bygges det store fabrikker i Drangedal og Alta med penger fra disse investorene, som skjuler identiteten sin i skatteparadis. DN fortalte lørdag historien om den ukjente kryptofabrikken Quasar på Viul utenfor Hønefoss som eies fra skatteparadiset Luxembourg. DN har kartlagt de antatt største aktørene som driver utvinning av digitale valutaer i Norge. Kartleggingen viser at hemmeligholdet er stort og at myndighetene har lite kunnskap om den nye norske milliardindustrien. (dn.no 12.6.2022).)

– 1350 norske eiendommer eies fra Luxembourg: Skjulte eiere bak milliardverdier. (– Rike nordmenn, private fond og dollarmilliardærer hamstrer eiendom og viktig infrastruktur i Norge.) (– Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser, der det er tillatt med hemmelig eierskap.)

(Anm: 1350 norske eiendommer eies fra Luxembourg: Skjulte eiere bak milliardverdier. Rike nordmenn, private fond og dollarmilliardærer hamstrer eiendom og viktig infrastruktur i Norge. Eierskapet skjules i Luxembourg. Norges viktigste kaianlegg for bilimport, Risgarden i Drammen, eies fra Luxembourg. Hvem er de nye eierne? – Dere er gravejournalister. Jeg er sikker på at dere finner ut av det, sier fondsforvalter i Luxembourg. HVEM EIER NORGE? I et større journalistisk prosjekt kartlegger DN eiendom i Norge der den reelle eieren er ukjent. DN har belyst hvordan det er mulig å eie eiendom anonymt i Norge. DN har også belyst konsekvenser av slikt hemmelig eierskap. – Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser, der det er tillatt med hemmelig eierskap. Eksperter er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet her i landet.  Mange eiendomstransaksjoner i Norge går under radaren gjennom bruk av såkalte blankoskjøter, som ikke må tinglyses, og dermed ikke blir synlige for offentligheten. Det finnes ingen oversikt over bruken av blankoskjøter i Norge.  Det er heller ikke noe krav om å tinglyse eierskap til eiendom her i landet. En effekt av det, er at mer enn 100.000 døde mennesker er registrert som eiere av eiendom i det offentlige eiendomsregisteret. ­– Profesjonelle medhjelpere, deriblant advokater, revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere, har bidratt til at store eiendomstransaksjoner og eierskap til eiendom er skjult for offentligheten.  DN har fortalt historien om den utvandrede forretningsmannen Ragnar Formo og det ukjente Glitre-konsernet, som eies fra skatteparadiset Isle of Man. Selv skylder Formo millioner i skatt her i landet. DN har dokumentert at Formo og Glitre-konsernet har hatt inntekter fra eiendomssalg på minst en kvart milliard kroner i Norge. DN har også fortalt historien om den ukjente eiendomsinvestoren Lars Cato Aall, som eier eiendom i Norge, Sverige og USA verdt minst 200 millioner kroner. Eiendommene eies fra skatteparadiset Wyoming. Aall har ikke betalt skatt i Norge på mange år, og har ikke ønsket å fortelle DN hvor han er såkalt skattemessig bosatt. (dn.no 27.1.2022).)

- 1350 eiendommer i Norge eies fra Luxembourg: – Langt mer omfattende enn jeg trodde. (– Saken illustrerer godt det tohodede trollet som gjør at en kan unngå skatt og komme unna med det i lang tid: manglende krav til åpenhet, og manglende ressurser til kontroll hos Skatteetaten og Økokrim, sier MDG-leder Une Bastholm.)

(Anm: 1350 eiendommer i Norge eies fra Luxembourg: – Langt mer omfattende enn jeg trodde. SV og MDG mener det er altfor enkelt å eie eiendom anonymt i Norge. Nå krever SVs Kari Elisabeth Kaski en omfattende gjennomgang av blankoskjøter, tinglysningsplikt, det nye eierskapsregisteret og utdeling av kraftkonsesjoner. Saken handler om: SV og MDG vil ha åpenhet om skatteparadis-eierskap til eiendom – Dette er langt mer omfattende enn jeg trodde, sier SVs Kari Elisabeth Kaski. Hun har lest DNs dokumentar om at 1350 eiendommer i Norge eies av selskaper registrert i Luxembourg. Mange eies av oppkjøpsfond og selskaper der det er umulig å identifisere de reelle eierne. Alt fra luksusvillaer og kontorbygg, til barnehager og viktig infrastruktur som havneanlegg, vindmølleparker og vannkraftanlegg, kontrolleres i dag fra Luxembourg. (dn.no 5.2.2022).)

- Hvitvasking og terrorfinansiering - Ny nasjonal risikovurdering. (- Etterlever foretaket ditt hvitvaskingsloven?) (- I risikovurderingen kan vi imidlertid lese at Finanstilsynet har funnet kritikkverdige forhold i 84 tilsyn gjennomført siden 2016.)

(Anm: Hvitvasking og terrorfinansiering - Ny nasjonal risikovurdering. Etterlever foretaket ditt hvitvaskingsloven? Nasjonal risikovurdering 2020 ble publisert 17.12.20[1]. Dette er den fjerde nasjonale risikovurderingen i rekken. Dette sier sitt. Arbeidet med anti hvitvasking («AML») bør ikke representere noe nytt for bransjen. I risikovurderingen kan vi imidlertid lese at Finanstilsynet har funnet kritikkverdige forhold i 84 tilsyn gjennomført siden 2016. Det er derfor kanskje på tide med en reminder, særlig i lys av årets nyhet; risikoen for at bransjen benyttes til hvitvasking er oppjustert til «betydelig». (aftenposten 17.3.2021).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. (- Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret.) (- Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten.) (- Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter.)

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. Blant annet har regjeringen bestemt at registeret ikke trenger å inneholde informasjon som allerede finnes i registre andre steder, stikk i strid med Stortingets vedtak. (…) Vil stoppe forskriften Det reagerer Norsk Økrimforening og Pressens offentlighetsutvalg på. Økrimforeningen organiserer blant annet medlemmer fra Økokrim og skatteetaten. (…) Frykter det vil tiltrekke kriminelle Nå ser det ut som lobbyistene har fått gjennomslag, bemerker Kaski. (…) Det har vi allerede sett tendenser til på eiendomssiden i Norge, og nå vil man kunne få det samme på selskaper i næringslivet. LES OGSÅ PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger» (…) «Svekker registerets funksjon» Norsk Økrimforening og Pressens Offentlighetsutvalg har utarbeidet et notat hvor de trekker frem fire sentrale punkter (se faktaboks) de mener regjeringen tydelig har avveket fra Stortingets klare innstilling. (e24.no 11.7.2021).)

- Russisk milliardær er kongen av fiskekvoter i norske farvann. (- Da NRK ba Fiskeridepartementet om innsyn i kvotene til Orlov, var svaret nei: « ... offentliggjøring vil kunne medføre skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser.»)

(Anm: Russisk milliardær er kongen av fiskekvoter i norske farvann. Den norske regjeringen vil ikke fortelle hvor stor andel av kvotene styrtrike Vitaly Orlov kontrollerer. FISKERIMILLIARDÆR: Russiske Vitaly Orlov eier det gigantiske Norebo-konsernet, og har en lukusleilighet i denne boligblokka i London. Daglig ankommer russiske trålere fiskemottak i Nord-Norge. Der leverer de verdifull fiskefangst tatt utenfor kysten vår. Mange av fartøyene er eid av Orlovs konsern, Norebo. Ingen norske eller utenlandske rederier kontrollerer flere torskekvoter i Norges økonomiske sone og rundt Svalbard enn Orlovs konsern. Det går fram av en kartlegging NRK har gjort. (…) Peker på utenrikspolitiske interesser I Norge er det full åpenhet om hvilke norske aktører som har kvoter. Men regjeringen vil ikke fortelle NRK hvor stor kvoteandel Orlov og andre russiske aktører har. Da NRK ba Fiskeridepartementet om innsyn i kvotene til Orlov, var svaret nei: « ... offentliggjøring vil kunne medføre skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser.» NRK ba også om en uttalelse fra fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap). « (...) Utlevering av opplysninger mottatt i medhold av kontrollavtalen, til andre formål, vil være et tillitsbrudd i strid med etablert praksis, som blant annet vil kunne medføre at fremtidig og viktig informasjonstilgang blir påvirket,» skriver kommunikasjonssjef Lisa Nordøen. (nrk.no 20.3.2022).)

- Finansdepartementet og Redaktørforeningen ønsker mer åpenhet om kontantstøtte.

(Anm: Finansdepartementet og Redaktørforeningen ønsker mer åpenhet om kontantstøtte. Da kontantstøtteordningen kom på plass, ble det vektlagt at Skatteetaten skulle følge det regelverket de var best kjent med. Det gjør at man ikke kan vite hvor alle pengene har gått. (e24.no 24.6.2021).)

- PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger».

(Anm: PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger». Strategiske oppkjøp i Norge kan bli brukt for å øke innflytelsen eller tilegne seg sensitiv teknologi, advarer norske sikkerhetstjenester. I sin trusselvurdering for 2021 skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) blant annet at konkurser i kjølvannet av covid-19 kan være et yndet mål for utenlandske interesser. «Negative økonomiske konsekvenser og mulige konkurser i næringslivet kan gi andre stater flere muligheter til å gjennomføre strategiske oppkjøp i Norge», heter det i trusselvurderingen. De fremhever også at slike oppkjøp kan brukes for å øke en statlig aktørs innflytelse i områder av strategisk verdi, og for å få tilgang til sensitiv teknologi og informasjon. (e24.no 10.2.2021).)

- Ingen oversikt over blankoskjøter i Norge. (- Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som har skjulte eiere fordi det er brukt blankoskjøter.)

(Anm: Ingen oversikt over blankoskjøter i Norge. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som har skjulte eiere fordi det er brukt blankoskjøter. Ett av de fineste husene på Snarøya i Bærum er kjøpt med blankoskjøte. Hvem eier villaen i dag. Saken handler om: Blankoskjøter skjuler eierskap til eiendom i Norge. Ved innseilinga til Rolfsbukta ligger idylliske Halden Brygge. Med baderampe og en liten kiosk er det en populær utfartsplass på Snarøya i Bærum. Nede ved vannet ligger Haldenveien 99, en av de fineste strandeiendommene ved Oslofjorden. Nylig fikk eieren en verdivurdering på 110 millioner kroner. Men hvem er egentlig eieren? (dn.no 15.6.2021).)

- Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. (- Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut.) (- Det bekymrer storbynettverket i KS.) (- Mangler vitale boligfakta.)

(Anm: Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut. Det bekymrer storbynettverket i KS. I et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kritiserer Storbynettverket regjeringens nye nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken - «Alle trenger et trygt hjem». Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Bærum, Drammen og Tromsø er med i nettverket. Mangler vitale boligfakta (kommunal-rapport.no 29.4.2021).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

- Rett til å betale kontant, sier du? Kontant betaling er en plage for mange næringsdrivende.

(Anm: Rett til å betale kontant, sier du? Kontant betaling er en plage for mange næringsdrivende. Ifølge jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen beror det hele på en juridisk misforståelse. IHøyres nye partiprogram heter det blant annet at partiet vil oppheve «kravet private bedrifter har til å ta imot kontanter», et forslag partiets digitaliseringsutvalg i sin tid lanserte. Temaet var også gjenstand for et innslag på NRKs morgennyheter i forrige uke, der hovedorganisasjonen Virke tok til orde for det samme. Og på lederplass nylig konkluderte Aftenposten med at det i 2021 «er urimelig å pålegge virksomheter å håndtere kontanter». (dn.no 20.6.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser.

(Anm: Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser. Vi ønsker nå å rydde opp og tette smutthull, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Saken handler om: Regjeringen skal utrede tinglysningsplikt og bruk av blankoskjøter. DN har i en artikkelserie kartlagt eiendom i Norge der eierforholdene er uklare. Hemmelig eierskap i skatteparadiser, omfattende bruk av såkalte blankoskjøter og at det ikke er krav om å overføre eiendomshjemmelen til ny eier, gjør at det er enkelt å skjule eierskap til eiendom her i landet. Regjeringen har fått kjeft av opposisjonen for manglende handlekraft. Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) at systemet skal overhales. – Dere har vist at dette systemet kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser. Det er ting vi ønsker å bekjempe. Derfor ønsker vi nå å rydde opp og tette smutthull, sier Astrup.  Vi vil sørge for at vi har et regelverk som ivaretar storsamfunnets behov for å stanse hvitvasking og skatteunndragelse, men som også ivaretar rettsikkerheten til den enkelte og det rettsvernet som tinglysning bidrar med. Vi går i gang nå. Dette er en viktig sak som kommer til å få prioritet. (dn.no 18.6.2021).)

- SKJULTE EIERE – konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet. (- SKJULT EIERSKAP ET alvorlig samfunnsproblem som legger til rette for skatteunndragelser, miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet.)

(Anm: SKJULTE EIERE – konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet. SKJULT EIERSKAP ET alvorlig samfunnsproblem som legger til rette for skatteunndragelser, miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet. Når det er mulig å skjule eierskap, reduseres eller elimineres også muligheten for kontroll. Dette bidrar til å redusere skatteprovenyet og undergraver velferdsstaten. Skatteparadisenes konkurransefortrinn er å tiltrekke seg kapital som ikke beskattes eller rapporteres til myndighetene i innskyterens hjemland. Man kan være enig eller uenig i at noen land skal kunne tilby lav eller ingen skatt. Men argumentasjonen for behovet for hemmelighold uteblir. Som gransker og etterforsker i over 20 år har jeg sett hva skjult eierskap kan føre til. Jeg har en rekke eksempler på norske selskap som kjøper tjenester eller varer fra selskap registrert i et skatteparadis, men med kontor i London. Og hvor utbetalingene fra selskapet i Norge skjer til selskaper i andre skatteparadis som Sveits eller Kypros. De fleste av oss ønsker å vite hvem vi «handler med». Norske internasjonale selskaper har et voksende fokus og krav til å identifisere både hvem som er eierne av selskapene de gjør forretninger med og hvem som er mottaker av pengene som overføres (Ethical Investigative Due Diligence/ integritets sjekk). De aller fleste transaksjoner mellom norske selskaper og utenlandske forretningsforbindelse vil naturligvis være helt lovlige. (…) OM RAPPORTEN Utgitt av Tax Justice Network – Norge Oslo, februar 2014. (taxjustice.no).)

- Skjulte eiere. Hvem eier egentlig de 150 meter høye vindturbinene på Åseheia og Kolldalsheia utenfor Egersund? (- På papiret: Norsk Vind Egersund AS med adresse i Stavanger.) (- Så enkelt er det likevel ikke.) (- En reportasje i lørdagens Dagens Næringsliv har sporet selskapsstrukturen til et tysk holdingselskap.)

(Anm: LEDER Simen Tallaksen Skjulte eiere. Hvem eier egentlig de 150 meter høye vindturbinene på Åseheia og Kolldalsheia utenfor Egersund? På papiret: Norsk Vind Egersund AS med adresse i Stavanger. Så enkelt er det likevel ikke. En reportasje i lørdagens Dagens Næringsliv har sporet selskapsstrukturen til et tysk holdingselskap. To tyske forretningskvinner i et selskap med et par hundre tusen euro i egenkapital står som eiere for vindkraft verdt milliarder av kroner i Norge. Men eierskapet slutter ikke her. Skreller man løken videre, kommer man til et investeringsfond i Luxembourg. Her stopper sporet – eierne av fondet er ikke mulig å finne navnene på. Resultatet er at den daglige lederen i Norsk Vind ikke vet hvem han i realiteten jobber for: «Prosjektselskapet eies av et norsk selskap som igjen eies av et holdingselskap i Tyskland. Bak der er det et forvaltningsselskap som står for den finansielle strukturen. Vi kjenner ikke mer til detaljene bak», sier daglig leder Per Ove Skorpen til DN. (klassekampen.no 31.1.2022).)

- Dyve & Partnere er hoffmegler for skatteparadis-konsern. (- DN fortalte i en dokumentar historien om den utvandrede forretningsmannen Ragnar Kjell Formo, som har vært med på usynlige eiendomssalg for minst en kvart milliard kroner i Norge gjennom det ukjente Glitre-konsernet.)

(Anm: Dyve & Partnere er hoffmegler for skatteparadis-konsern. Privatmegleren Dyve & Partnere har solgt eiendom for mer enn 100 millioner kroner for et selskap som eies fra skatteparadis. Eiendommer er solgt utenom det åpne markedet og flere av salgene er ikke registrert i Eiendomsregisteret. Privatmegleren Dyve & Partnere på Skøyen i Oslo har siden 2013 solgt minst åtte eiendommer for til sammen 130 millioner kroner på vegne av selskapet Glitre Rehabilitering, som kontrolleres fra skatteparadiset Isle of Man, viser DNs undersøkelser. (…) Selv skylder Formo over ti millioner i skatt i Norge. Styreleder og fagansvarlig Trond Eriksen ønsker ikke å kommentere Dyve & Partneres relasjonen til Formo og Glitre-konsernet. På generelt grunnlag skriver han: – Vi har meget strenge rutiner for hvitvaskingskontroll, herunder kontroll og dokumentasjon på hvem som er reelle rettighetshavere i foretak som er kunder. (dn.no 13.12.2020).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Store hull i Norges offisielle eiendomsregister.

(Anm: Betuel Frøyland, siviløkonom, cand oecon, grunneier. Innlegg: Store hull i Norges offisielle eiendomsregister. De siste fire årene har jeg forsøkt å forstå hvor grenser og opplysninger i eiendomsregisteret kommer fra. Det jeg har funnet kan få enhver grunneier til å miste nattesøvnen. D N har de siste ukene hatt en rekke artikler som omhandler manglende registrering av reell eier i eiendomsregisteret til Kartverket. Norges offisielle eiendomsregisteret har flere andre svakheter som er enda verre – mye verre! Les også: Minst 100.000 døde registrert som eiere av eiendom i Norge På 1960-tallet ble det bestemt at en skulle registrere alle grenser for eiendommer på over fem dekar i hele Norge. Instruksen i prosjektet krevede at grunneierne skulle påvise grensene – selvfølgelig. (dn.no 11.6.2021).)

- Rundt 3 prosent av eiendommer eies av døde. (- For over 100.000 norske eiendommer er døde personer oppført som eiere, ifølge en oversikt Dagens Næringsliv har laget.)

(Anm: Rundt 3 prosent av eiendommer eies av døde. For over 100.000 norske eiendommer er døde personer oppført som eiere, ifølge en oversikt Dagens Næringsliv har laget. En bransjeorganisasjonen vil rydde opp. Dagens Næringsliv har fått opplysningene fra Statens kartverk. Totalt dreier det seg om rundt 3 prosent av alle norske eiendommer. Bransjeorganisasjon for eiendomsmeglingsforetak, Eiendom Norge, kaller situasjonen uholdbar. – At tinglysning er en frivillig ordning er en svakhet i lovgivningen, sier administrerende direktør Henning Lauridsen. (dagsavisen.no 7.6.2021).)

- Sky fotballagent vil ikke bekrefte skatteparadis-luksus på Frogner. (- Saken handler om: Luksusleiligheter på Frogner eies fra skatteparadis.)

(Anm: Sky fotballagent vil ikke bekrefte skatteparadis-luksus på Frogner. Luksusleiligheter på Frogner eies fra et lite skatteparadis i Det karibiske hav. Er det fotballagent Rune Hauge som er den reelle eieren? Saken handler om: Luksusleiligheter på Frogner eies fra skatteparadis. Gyldenløves gate, med sin kongelige rideallé i midten, er en av Oslos mest fornemme gater. I en bygård i nummer 33 eies to av seks leiligheter fra et av verdens mest lukkede skatteparadiser, De britiske jomfruøyer i Det karibiske hav. (dn.no 29.5.2021).)

- DN mener: Alle bør kunne få vite hvem som eier Grønlandsleiret 37. (- Personene har kunnet være anonyme, blant annet fordi de bruker blankoskjøte ved overtagelse av eiendommen. Ved å utstede et blankoskjøte står feltet for navnet til kjøperen tomt. Kjøpet tinglyses ikke, og dermed utstedes det heller ikke dokumentavgift.)

(Anm: DN mener: Alle bør kunne få vite hvem som eier Grønlandsleiret 37. Det stilles strenge krav til åpenhet om eierskap i finansielle eiendeler, men ikke om eierskap i eiendom. Det er ikke logisk. Det siste halve året har DN hatt flere saker om – til nå – ukjente personer som eier eiendommer for store verdier i Norge. Personene har kunnet være anonyme, blant annet fordi de bruker blankoskjøte ved overtagelse av eiendommen. Ved å utstede et blankoskjøte står feltet for navnet til kjøperen tomt. Kjøpet tinglyses ikke, og dermed utstedes det heller ikke dokumentavgift. Mens andre som kjøper bolig betaler 2,5 prosent av kjøpesummen til staten, slipper de som bruker blankoskjøte dette. Et blankoskjøte brukes altså for å kunne være anonym og for å unndra seg en avgift. To konsekvenser som burde utløst varselblinker hos myndighetene. (dn.no 20.5.2021).)

- Boligutleie i gård som ikke er godkjent til bolig. I en bygård på Grønland i Oslo leies det ut boliger i etasjer som ikke er godkjent til bolig. I fjor mottok eieren nesten 150.000 kroner som stammet fra statens korona-støtte. (- Ment som pendlerleiligheter, sier mannen som viser DN rundt i en bygård i Grønlandsleiret 37 i Oslo.)

(Anm: Boligutleie i gård som ikke er godkjent til bolig. I en bygård på Grønland i Oslo leies det ut boliger i etasjer som ikke er godkjent til bolig. I fjor mottok eieren nesten 150.000 kroner som stammet fra statens korona-støtte. Saken handler om: I en bygård på Grønland i Oslo leies det ut boliger i etasjer som ikke er godkjent til bolig. – De små leilighetene er bare et tak over hodet, ikke noe mer. Ment som pendlerleiligheter, sier mannen som viser DN rundt i en bygård i Grønlandsleiret 37 i Oslo. (dn.no 19.5.2021).)

- Er egentlig hvitvasking så farlig? (- Når den største banken i Norge får bot for å ikke følge hvitvaskingsloven og politietaten som skal stanse mistenkelige transaksjoner virker helt tannløse, er det grunn til å spørre om kampen om hvitvasking egentlig prioriteres.)

(Anm: Er egentlig hvitvasking så farlig? Når den største banken i Norge får bot for å ikke følge hvitvaskingsloven og politietaten som skal stanse mistenkelige transaksjoner virker helt tannløse, er det grunn til å spørre om kampen om hvitvasking egentlig prioriteres. Økokrim-sjef, Pål Lønseth viser hvor lite utbytte de klarer å ta inn fra hvitvasking. Nå skal det ryddes opp. (…) DNs intervju med tidligere leder for antihvitvasking i DNB, Roar Østby, bidro til at Økokrim startet intern granskning av arbeidet mot hvitvasking. «Det er ikke noe vits i å ringe Økokrim», sa Østby til DN. Årsaken var at Økokrim ofte responderte med et «har ikke kapasitet» eller «det får dere ta stilling til selv» når banken meldte fra om mistenkelige transaksjoner. Østby fikk støtte fra flere andre banker. Tallene underbygger kritikken. Av 10.000 meldinger som sendes inn fra finansinstitusjoner årlig stanser Økokrim kun et fåtall. I 2020 ble 30 transaksjoner stoppet, året før ni. (dn.no 10.5.2021).)

- Vi vet at det norske oljefondet eier eiendom i flere storbyer. (- Men vet du hvor mye utenlandske investorer eier i Oslo?) (- Utenlandske investorer eier de aller fleste bygningene.)

(Anm: Utenlandske investorer inntar Oslo. Vi vet at det norske oljefondet eier eiendom i flere storbyer. Men vet du hvor mye utenlandske investorer eier i Oslo? Å gå i luksus-strøket i Oslo er nesten som å være i utlandet. Faktisk er du nærmere utlandet enn du tror. Utenlandske investorer eier de aller fleste bygningene. Til og med selveste Steen & Strøm har arabiske oljepenger i ryggen. Luksusbutikkene ligger vegg i vegg og tilbyr sine eksklusive merkevarer. Å gå i Nedre Slottsgate er nesten som å være i utlandet. Og faktisk er hele Oslos luksus-kvartal, inkludert legendariske Steen & Strøm, nærmere utlandet enn mange vet: ADIA, Abu Dhabis svar på det norske oljefondet, er nemlig den største investoren bak eiendommene, ifølge godt informerte kilder. De færreste tenker vel heller over at hele kjøpesenteret Eger, lokalene til de fleste butikkene og restaurantene i Bjørvika, flere gårder på Karl Johan – eller Stovner senter, er på utenlandske hender (se full oversikt nederst i saken). (aftenposten.no 29.5.2021).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. (- Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen.)

(Anm: Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. Thommessen-advokat Christian Grüner Sagstad og Isabel Serra Vindenes har kjøpt bolig på Vettakollen i Oslo for 52 millioner kroner. – Vi er godt fornøyd med kjøpet og gleder oss til å flytte inn i nabolaget, skriver Christian Grüner Sagstad (39) i en sms til Dagens Næringsliv. Det var for rundt et år siden investor Christian Rytter la ut den klassiske boligen på Vettakollen i Oslo for salg. I fjor høst inngikk Rytter avtalen om salg med Gründer Sagstad og Isabel Serra Vindenes (35). Kjøpet er nå tinglyst. Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen. Vindenes jobber i finansavdelingen i Höegh lng. (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»?

(Anm: Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»? Mye tyder på at utarbeidelse av verdier er meningsløst arbeid, svarer Gitte og Thomas. DETTE ER SAKEN: Lederlivet: Hvordan kan lederen være en kulturell arkitekt? (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Full tilgang til skattelistene!

(Anm: Full tilgang til skattelistene! Regjeringen foreslo i dag å endre reglene for innsyn i skattelister slik at pressen får utlevert fullstendige lister i elektronisk form. Dermed er vi tilbake til slik det var før med full åpenhet omkring skatteopplysninger. (presse.no 3.6.2011).)

- Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning».

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. (- Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere.) (- Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent.)

(Anm: Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. De lever av å forvalte pengene til velstående nordmenn. Nå har Formuesforvaltning funnet nye hovedeiere i utlandet som priser virksomheten til nær tre milliarder kroner. Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere. Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent. Den samlede formuen til forvaltning passerte for første gang 100 milliarder kroner. Med nye rekorder i sikte i fjor, har styret og hovedeierne i Formuesforvaltning samtidig jobbet for å finne nye og langsiktige partnere. (dn.no 19.5.2021).)

- Økokrim-rapport avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. (Enhet for finansiell etterretning (EFE).)

(Anm: Økokrim-rapport avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. I en hemmeligstemplet rapport går Økokrim hardt ut mot arbeidet og svake resultater i egen hvitvaskingsenhet. – Det er alvorlig, innrømmer Økokrim-sjefen. Hver eneste dag sender norske banker inn meldinger til Økokrim om mistenkelige pengestrømmer og bankkunder. Hva blir egentlig resultatet av dette? En fersk, intern Økokrim-rapport som DN har fått tilgang til, refses Økokrims spydspiss mot hvitvasking, avdelingen Enhet for finansiell etterretning (EFE). Denne enheten spiller en nøkkelrolle i Norges kamp mot hvitvasking. Rapporten kommer i kjølvannet av at DN i januar i fjor satte søkelys på Økokrims kapasitet til å håndtere bankenes hvitvaskingsmeldinger. Tidligere antihvitvaskingsjef i DNB, Roar Østby, uttalte at: «Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim.» Østby fikk støtte fra blant annet Finans Norge og bankkonsernet Eika Gruppen. Rapporten bekrefter at Økokrim i liten grad klarer å stoppe pengestrømmer som bankene melder inn. Den avdekker flere alvorlige funn om hvitvaskingsenheten: (…) (dn.no 10.5.2021).)

- «Tar kritikken svært alvorlig».

(Anm: «Tar kritikken svært alvorlig». Konsernsjef Kjerstin Braathen vedgår at DNB har en jobb å gjøre etter at banken får refs for antihvitvaskingsarbeidet. (dn.no 3.5.2021).)

- DNB la bort 1,8 millioner hvitvaskingsalarmer uten å sjekke nærmere.

(Anm: DNB la bort 1,8 millioner hvitvaskingsalarmer uten å sjekke nærmere. Den norske storbanken får kraftig kritikk etter å ha sett bort fra 80 prosent av hvitvaskingsalarmene i tiden 2014 til 2018. Mandag morgen fikk storbanken DNB knusende kritikk og en bot på 400 millioner kroner av Finanstilsynet for mangelfullt arbeid mot hvitvasking over mange år. (…)  Finanstilsynet refser DNB for slapp innhenting med helt grunnleggende opplysninger om kundene, vurderingene av risiko for hvitvasking, for å ikke være flinke nok til å følge med på de mer risikable kundene, og hvordan den følger opp dette løpende. – Vi tar kritikken i begge disse rapportene svært alvorlig, sa DNB-toppsjef Kjerstin Braathen og banken aksepterte boten. (dn.no 5.5.2021).)

- DNB fikk krass hvitvaskingskritikk – styret ga konsernsjefen 80 prosent av maksbonus. (- Bonusen kommer på toppen av fastlønnen på 7,9 millioner kroner. (- Inklusive et fastlønnstillegg på 2,4 millioner kroner var Braathens samlede godtgjørelse 13,7 millioner kroner.)

(Anm: DNB fikk krass hvitvaskingskritikk – styret ga konsernsjefen 80 prosent av maksbonus. Flere partier på Stortinget reagerer kraftig på DNB-sjef Kjerstin Braathens bonus i 2020. – Det fremstår som svært umusikalsk at styret i DNB bevilger toppsjefen en fet bonus, samme år som de sitter på informasjon om at det kommer et stort overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet, sier Sivert Bjørnstad, Frps talsperson for næringspolitikk. Han reagerer på DNB-konsernsjef Kjerstin Braathens bonus på 3,2 millioner kroner i 2020. Bonusen kom i samme år som Finanstilsynet varslet et overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner etter knallhard kritikk av bankens mangelfulle antihvitvaskingsarbeid. Les også: Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB åtte ut med 400 millioner kroner Beskjeden fra tilsynet om boten kom 4. desember 2020. Gebyret ble nylig opprettholdt. (dn.no 7.5.2021).)

- Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB måtte ut med 400 millioner kroner. (- De svenske bankene SEB og Swedbank fikk bøter på én og fire milliarder svenske kroner i fjor.) (- Jusprofessor Jon Petter Rui konstaterer at DNB har brutt de samme bestemmelsene som de svenske bankene, men at alvoret – og bøtene der – var mye større.)

(Anm: Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB måtte ut med 400 millioner kroner. De svenske bankene SEB og Swedbank fikk bøter på én og fire milliarder svenske kroner i fjor.  Jusprofessor Jon Petter Rui konstaterer at DNB har brutt de samme bestemmelsene som de svenske bankene, men at alvoret – og bøtene der – var mye større. NB har på nytt fått hard kritikk av Finanstilsynet fordi bankens etterlevelse av hvitvaskingsregler står til stryk. Norges største bank får en historisk bot på 400 millioner kroner – fordi feil og mangler er grove, og det tar for lang tid å få systemer på plass som kan hindre at banken brukes til kriminell virksomhet. I nabolandene Sverige og Danmark er de største bankene de senere år trukket inn i langt mer alvorlige saker i offentligheten, og det er avslørt at bankene faktisk er brukt til hvitvasking og kriminalitet i voldsomt stort omfang. (dn.no 4.5.2021).)

- Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. (- Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner.) (- Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB.)

(Anm: Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner. Nå ønsker SV gransking.  – Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet, skriver Finanstilsynet i sitt vedtak. Gebyret på nesten en halv milliard ble varslet i fjor etter at Finanstilsynet hadde vært på besøk hos DNB februar samme år. Da hadde tilsynet i flere år vært misfornøyd med DNBs arbeid mot hvitvasking. - DNB kan få 400 millioner i bot Etter å ha hørt DNBs versjon av saken, står Finanstilsynet på sitt. (nrk.no 3.5.2021).)

– Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder

(Anm: Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder. Etter store lånetap under pandemien tilbakefører nå storbanken litt av det tapte i første kvartal. Men lavere renter tynger inntektene fra utlån, som falt med over en milliard kroner. DNB legger torsdag frem årets første kvartalsresultater. Tallslippet viser et kraftig resultathopp, mye på grunn av at banken tok store tap under coronauroen på samme tid i fjor. Resultatet før skatt økte til 7,6 milliarder kroner fra 5,1 milliarder kroner i første kvartal i fjor. (e24.no 29.4.2021).)

- Janne mistet lånet da DNB fant ut at hun ville bygge mikrohus.

(Anm: Janne mistet lånet da DNB fant ut at hun ville bygge mikrohus. Janne Bjerkan (58) skulle endelig få seg et minihus. Så trakk DNB lånet. – De går med ryggen inn i fremtiden. Etter å ha vært alenemor og student i store deler av sitt liv, og leietager hele sitt voksne liv, har Janne Bjerkan i en alder av 58 år endelig spart opp nok egenkapital til å kunne eie noe selv. Men Bjerkan, som har vært fast ansatt som lektor i 16 år, ønsker ikke å kjøpe en leilighet. Hun vil leve et liv uten å sette store miljøfottrykk, og har lenge lekt med tanken på å kjøpe et mikrohus. (…) Så fikset hun seg en tomt hvor huset kunne stå det første året, og søkte om et caravan-lån på 400.000 kroner i banken som hun har hatt i over 25 år, DNB. (e24.no 27.5.2021).)

- Overrasket over aksjerapport: – Det blir det samme som å spille rulett på kasino.

(Anm: Overrasket over aksjerapport: – Det blir det samme som å spille rulett på kasino. De aller fleste privatpersonene på Oslo Børs eier aksjer i bare noen få selskaper hver. Christoffer Bachke (23) var blant dem, men lærte en lekse og advarer andre småsparere. – En god risikospredning er ikke det første man tenker på når man starter å handle aksjer på Børsen, sier Christoffer Bachke (23). Han er 23 år, men har allerede lang erfaring med aksjeinvesteringer og har lært noen verdifulle lekser. Blant annet å ikke satse alt på noen få aksjer eller på én bransje. – God diversifisering handler ikke bare om å legge til flere aksjer i porteføljen, men snarere også inkludere aksjer fra både ulike sektorer og land, sier han. (dn.no 30.4.2021).)

- Ble blokkjedemillionærer på få måneder: – 90 prosent kommer til å ende opp med å tape penger i kryptohandel.

(Anm: Ble blokkjedemillionærer på få måneder: – 90 prosent kommer til å ende opp med å tape penger i kryptohandel. Hamza Nebolsi (27) og Shawn Munir (29) har gjort stor suksess på å investere i såkalt desentralisert finans. Men skatterapportering byr på utfordringer. – Det kommer til å kreve en fulltidsjobb og mer enn det for å fremskaffe tilstrekkelig med dokumentasjon, sier Nebolsi. (dn.no 5.5.2021).)

- NORDMENN OG AKSJER. (- 90.000 nordmenn begynte å handle aksjer i 2020.)

(Anm: NORDMENN OG AKSJER. Årsstatistikk 2020. (...) Nesten 480.000 privatpersoner i Norge eier nå børsnoterte aksjer og EK-bevis for totalt kroner 142 milliarder. Det betyr at mer enn 90.000 nordmenn begynte å handle aksjer i 2020. (aksjenorge.no).)

(Anm: AKSJELIVE (e24.no).)

- Investorer pumper milliarder i planteburgere og havredrik.

(Anm: Investorer pumper milliarder i planteburgere og havredrik. Milliarder af kroner strømmer ind i selskaber, som udvikler plantebaserede fødevarer, der kan erstatte konventionelle mejerivarer og kød. (jyllands-posten.dk 20.5.2021).)

- Hva er logikken bak shorthandel?

(Anm: Hva er logikken bak shorthandel? DNs finansredaktør forklarer 2 min. DNs aksjekurs – shorthandel på 1-2-3. Hva er den økonomiske logikken bak å drive shorthandel? Og hvordan kan man egentlig tjene penger å at en aksje faller? Finansredaktør i DN, Terje Erikstad forklarer deg hvordan.  (dn.no 2.5.2021).)

- Elon Musk sier han konfronterte Bill Gates med kjempeshort mot Tesla.

(Anm: Elon Musk sier han konfronterte Bill Gates med kjempeshort mot Tesla. Nå angriper han Microsoft-gründeren på Twitter. Ifølge Elon Musk har Bill Gates veddet milliarder av kroner på kursfall for Tesla. Nå ypper han på Twitter, men Microsoft-gründeren holder foreløpig tett. (…) CNBC har heller ikke hørt fra Gates. Nyhetskanalen beskriver en rekke ganger det som ifølge Forbes er verdens rikeste menneske (Musk) har kjeklet med verdens fjerde rikeste menneske (Gates). (dn.no 23.4.2022).)

- Ekspertenes beste salgstips: – Det å selge en aksje fordi den har falt, er helt bakvendt i min verden.

(Anm: Ekspertenes beste salgstips: – Det å selge en aksje fordi den har falt, er helt bakvendt i min verden. Aksjen din har falt og falt, og fortsetter å falle. Skal du ta tapet eller lukke øynene og håpe på det beste? Her er proffenes beste råd til når du bør selge en aksje. (dn.no 7.5.2021).)

- Fortsatt plenty med luft i norske vekstaksjer.

(Anm: Fortsatt plenty med luft i norske vekstaksjer. Teknologiaksjer faller verden over. Hovedindeksen på Oslo Børs faller 1,7 prosent tirsdag etter en svak dag på børsene i USA og i Asia. Spesielt har det gått hardt utover tech-aksjer, der den amerikanske teknologitunge Nasdaq-indeksen falt 2,6 prosent. De amerikanske futureindeksene peker på fortsatt fall når aksjemarkedene åpner igjen. (dn.no 11.5.2021).)

- Eksplosiv vekst i folkefinansiering.

(Anm: Eksplosiv vekst i folkefinansiering. Koronapandemien har ikke satt en stopper for folkefinansiering. I første kvartal puttet norske småsparere over 400 millioner kroner inn i folkefinansieringsprosjekter. – Dette markedet er fortsatt under utvikling. Da må man satse på produkter folk forstår, sier Linn Hoel Ringvoll, leder i Norsk Crowdfunding Forening, om den høye andelen eiendomsprosjekter innen crowdlending. (…) Les også: Mikael McKeown (34) setter sparepengene i «crowdlending»: – Jeg får eksponering i en risiko som jeg ikke finner andre steder (dn.no 22.4.2021).)

- Nær halvparten av folkefinansierings-kampanjene var eiendomslån.

(Anm: Nær halvparten av folkefinansierings-kampanjene var eiendomslån. Norge har desidert størst andel folkefinansierte eiendomsprosjekter, men er langt fra å være størst på folkefinansiering i Norden. Dette skriver Shifter. Det er tall fra Rotem Shneor, professor i entrepenørskap ved Universitetet i Agder, som viser at interessen for eiendom skiller folkefinansiering i Norge fra resten av Europa. – Norge var litt av en etternøler inn i det alternative finansmarkedet, men de siste årene har den relative veksten vært større her, sier Shneor til Shifter. – Frem til 2017 var det stort sett donasjoner som eksisterte i Norge, men da aksjebasert folkefinansiering ble tillatt så vi at veksten sakte begynte å ta av, sier Shneor. (finanswatch.no 1.2.2022).)

- Har folkefinansiert eiendom for en halv milliard i år – ser frem til strengere regulering. (- Gjennomsnittsprosjektet som finansieres via crowdfunding-plattformen Kameo har vokst fra 5MNOK i 2019 til 15 MNOK i 2021.)

(Anm: Har folkefinansiert eiendom for en halv milliard i år – ser frem til strengere regulering. Kameo opplyser at de siden oppstart i 2014 har formidlet lån for rundt 1,6 milliarder kroner i Skandinavia. Mer en enn halv milliard av disse kronene er formidlet i løpet av 2021. STØRRE LÅN: Gjennomsnittsprosjektet som finansieres via crowdfunding-plattformen Kameo har vokst fra 5MNOK i 2019 til 15 MNOK i 2021. – Utviklingen bekrefter at finansierings- og investeringsformen ikke bare er etterspurt - men også ettertrykkelig etablert, sier daglig leder i Kameo Norge, Linn Hoel Ringvoll til FinansWatch. Det norske markedet vokste 78 prosent fra 2018 til 2019, og deretter 102 prosent fra 2019 til 2020. Totalvolumet for crowdfunding var på 920 mnok i fjor. Tallene fremkommer av en studie fra Cambridge University som har studert utviklingen i crowdfundingmarkedet i 175 land. (finanswatch.no 5.7.2021).)

– Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs.

(Anm: Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs. Aksjebasert folkefinansiering omfavnes av stadig flere investorer, som ser muligheter for kjempeavkastning. Finansprofessor er bekymret for om sparere forstår den store risikoen. Han gikk inn med mer enn 35.000 kroner i havteknologiselskapet Resqunit i 2019. Når selskapet går på børs i mai 2021, har Sogn en avkastning på 180 prosent. (dn.no 1.5.2021).)

- Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen.

(Anm: Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen. I slutten av mars ble det kjent at Volkswagens amerikanske datterselskap skulle endre navn til «Voltswagen». Men «nyheten» var bare var en for tidlig publisert aprilspøk, og da ble det bråk. Nå gransker det amerikanske Finanstilsynet (SEC) om Volkswagen påvirket aksjekursen i forbindelse med aprilspøken om navnebyttet, rapporterer Der Spiegel. (dn.no 1.5.2021).)

- DNs aksjekurs: Slik finner eksperten vinnere og tapere i kvartalsrapporter.

(Anm: DNs aksjekurs: Slik finner eksperten vinnere og tapere i kvartalsrapporter. Å vite hvordan man leser et selskaps regnskapstall vil gi deg en fordel når du skal i gang med å investere. Sammen med forvalter Thomas Nielsen lærer vi deg hva du bør se etter her. (dn.no 13.5.2021).)

- Adfærdsøkonomer: Negative renter kan få folk til at opgive deres økonomiske sikkerhedsnet. (- Adfærdsøkonomer advarer om, at risikoen for at nogle opgiver deres økonomiske sikkerhedsnet stiger, jo lavere grænsen sættes for negative renter.)

(Anm: Adfærdsøkonomer: Negative renter kan få folk til at opgive deres økonomiske sikkerhedsnet. Flere danskere vil blive ramt af negative renter, hvilket kan få dem til undlade at polstre sig økonomisk til dårlige tider. Det spår eksperter, som advarer mod udviklingen. Hvorfor tvinge sig til at have budgetkonto og opsparing til uventede omkostninger i banken, når det koster penge? Adfærdsøkonomer advarer om, at risikoen for at nogle opgiver deres økonomiske sikkerhedsnet stiger, jo lavere grænsen sættes for negative renter. (…) »Det er farligt at investere penge, man skal bruge om kort tid. Allerede ved 100.000 kr. ser vi nogle reaktioner, der er uhensigtsmæssige for den enkelte opsparer, og det vil kun blive værre,« siger professor i finansiering ved Aarhus Universitet Carsten Tanggaard. (finans.dk 30.4.2021).)

- Økokrim mener lovendringer kan bli nødvendig: Møter veggen på korrupsjonsjakt i utlandet. Norske etterforskere må kunne spore bestikkelser helt frem til mottageren for å kunne straffeforfølge dem. Det trenger ikke deres svenske kolleger. Norsk korrupsjonslovgivning evalueres nå.

(Anm: Økokrim mener lovendringer kan bli nødvendig: Møter veggen på korrupsjonsjakt i utlandet. Norske etterforskere må kunne spore bestikkelser helt frem til mottageren for å kunne straffeforfølge dem. Det trenger ikke deres svenske kolleger. Norsk korrupsjonslovgivning evalueres nå. Store utbetalinger til mellommenn i skatteparadiser, men få spor av at de har gjort seg fortjent til betalingen. At selskapene, som betaler ut pengene, heller ikke kan forklare overføringene spiller ingen rolle: Norsk korrupsjonslov forutsetter at det kan bevises hvem som til syvende og sist har mottatt bestikkelsen, for at noen kan dømmes for korrupsjon. Det kan være svært krevende. Særlig hvis bestikkelser skjer i utlandet, kontant og via mellommenn, ifølge Økokrim. Les DNs dokumentar om Kongsberg i Romania: Korrupsjonssaken som forsvant (dn.no 26.4.2021).)

- Statens innkjøpere brukte ett døgn på å anskaffe hurtigtester for en halv milliard kroner.

(Anm: Statens innkjøpere brukte ett døgn på å anskaffe hurtigtester for en halv milliard kroner. For andre gang under pandemien skylder helsemyndighetene på tidsnød etter at 15 millioner nye hurtigtester ble bestilt i ekspressfart uten anbud. – Selvsagt uheldig å måtte ty til hurtiganskaffelser, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad. (…) – Det var korte tidsfrister hvor volum og kvalitet var essensielt. Fra våre oppdragsgivere ble det oppgitt at det var behov for økte volum av tester umiddelbart, og anskaffelsen ble derfor gjennomført i løpet av et døgn, skriver administrerende direktør Bente Hayes i Sykehusinnkjøp HF i en epost til DN. Det var NRK som først omtalte anskaffelsen. (dn.no 9.1.2022).)

- Innlegg: Skreddersydd for korrupsjon. Skreddersydde kravspesifikasjoner er inngangen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. (- De som reelt sett bestemmer, er de som beskriver behovet og hva som skal kjøpes. De har derfor ofte siste ord i evaluering av den tekniske delen av tilbud.)

(Anm: Harald Alfsen, advokat med spesialfelt offentlige anskaffelser, partner i Stiegler Advokatfirma AS. Innlegg: Skreddersydd for korrupsjon. Skreddersydde kravspesifikasjoner er inngangen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. Derfor hjelper det lite å bestikke en statsråd eller en direktør. Salgssjef Dag Tore Sekkelsten ble tilsynelatende «kastet under bussen» av sin arbeidsgiver Kongsberggruppen (DNs Magasinet 24. april). Det blir spennende å se om styret er villig til å ta et oppgjør med tidligere praksis. Når det gjelder korrupsjon i offentlige innkjøp, er likevel ikke dette det sentrale, men uttalelsen fra Sekkelsten om at det for agentene var viktig å komme inn tidlig i anskaffelsesprosessene, for å få skreddersydd kravspesifikasjonen til materiell fra Kongsberggruppen. Dette er nemlig den viktigste inngangen for korrupsjon i både offentlige anskaffelser og innkjøp i private bedrifter. Det hjelper lite å bestikke en statsråd, virksomhetsdirektør eller en innkjøpsdirektør. De sitter ofte for høyt i verdikjeden og påvirker ikke valgene. De som reelt sett bestemmer, er de som beskriver behovet og hva som skal kjøpes. De har derfor ofte siste ord i evaluering av den tekniske delen av tilbud. (dn.no 26.4.2021).)

- 20 Arctic-ansatte eier aksjer for 310 millioner kroner i 21 selskaper der meglerhuset har vært rådgiver.

(Anm: 20 Arctic-ansatte eier aksjer for 310 millioner kroner i 21 selskaper der meglerhuset har vært rådgiver. Når Arctic-ansatte handler aksjer, er det stort sett i selskaper Arctic har et kundeforhold til. Finanstilsynet er i gang med å sjekke egenhandler som ansatte i Arctic Securities har foretatt seg. Det skjer i kjølvannet av kritikken mot tidligere analysesjef i meglerhuset som handlet aksjer i selskaper i forkant av analyser. (dn.no 18.5.2021).)

- En pill råtten kultur. Hvis dette ikke er ulovlig, bør det bli det. (- Flere finansanalytikere har handlet aksjer i selskaper de har positive analyser av, før analysene er blitt publisert.) (- Slik har analysesjefen beriket seg selv, uten å fortelle at han også har hatt eierinteresser i rådene han har gitt sine kunder.)

(Anm: LEDER. En pill råtten kultur. Hvis dette ikke er ulovlig, bør det bli det. (…) Flere finansanalytikere har handlet aksjer i selskaper de har positive analyser av, før analysene er blitt publisert. Slike analyser driver aksjekursen i været – og analytikerne har derfor kunnet selge aksjene med gevinst. Hvis dette ikke er ulovlig, bør det bli det. Finanstilsynet har kommet med ramsalt kritikk av Arctic Securities, etter at Finansavisen avslørte at analysesjef Morten Nystrøm har blandet private investeringer med jobben. Han har flere ganger kjøpt aksjer i ulike selskaper selv, i god tid før Arctic Securities har anbefalt sine kunder å gjøre det samme. I rapporten beskriver Finanstilsynet inngående hvordan Nystrøm har operert. Samtidig som han har jobbet med å analysere selskapene har han selv investert i dem, før han har forfattet og offentliggjort analyser som spår voldsomme økninger i aksjekursen. Slik har analysesjefen beriket seg selv, uten å fortelle at han også har hatt eierinteresser i rådene han har gitt sine kunder. (dagbladet.no 29.4.2021).)

- Ny podkast: Hvor går egentlig grensene for hva ansatte i et meglerhus kan gjøre? Og hvorfor tjener de så vanvittig med penger?

(Anm: Ny podkast: Hvor går egentlig grensene for hva ansatte i et meglerhus kan gjøre? Og hvorfor tjener de så vanvittig med penger? Finansredaksjonen legger Arctic Securities-saken under lupen i denne ukens episode. Finanstilsynets knusende rapport av meglerhuset Arctic Securities viser at regelverket for de ansattes egenhandel er – for å si det forsiktig – ikke helt på plass. Det å drive frontrunning (kjøpe aksjer basert på eksklusiv informasjon) på bekostning av egne kunder, er en øvelse som kan føre til raskt tap av tillit. Les også: Arctic Securities hadde inntekter på over en milliard i koronaåret (dn.no 28.4.2021).)

- Hvitvaskingsansvarlig i DNB om bruk av kryptogevinst: Gjør det nærmest umulig for bankene å opprettholde kravene i regelverket.

(Anm: Hvitvaskingsansvarlig i DNB om bruk av kryptogevinst: Gjør det nærmest umulig for bankene å opprettholde kravene i regelverket. Alle som har verdier i kryptovaluta bør være oppmerksom på utfordringene knyttet til å bruke penger knyttet til kryptogevinst, mener hvitvaskingsansvarlig Hege Hagen i DNB. Finans Norge etterspør et klarere regelverk. – Vi må forholde oss til hvitvaskingsregelverket i alle tilfeller der det overføres verdier til banken. Det omfatter også verdier som er realisert gjennom kryptovaluta, sier hvitvaskingsansvarlig Hege Hagen i DNB. (…) Det skaper utfordringer, og i noen tilfeller avviser DNB verdier som stammer fra kryptovaluta. (dn.no 1.5.2021).)

- Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. (- Oljefondet stemmer mot den elleville bonusen til General Electric-sjef Larry Culp på opptil 230 millioner dollar, og vil kaste den lønnsansvarlige i styret.) (- I det mest optimistiske scenarioet, kan den bli på hele 230 millioner dollar – 1,9 milliarder kroner.)

(Anm: Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. Oljefondet stemmer mot den elleville bonusen til General Electric-sjef Larry Culp på opptil 230 millioner dollar, og vil kaste den lønnsansvarlige i styret. Ifjor la General Electric-styret alt inn i å beholde Larry Culp som konsernsjef. Mannen som allerede har bidratt sterkt til å få det amerikanske industrikonglomeratet på rett kjøl, blir to år lenger enn planlagt, til 2024. Men det var ikke gratis. Styret endret lønnspakken til Culp ved å senke terskelen for en bonus bestående av aksjer. Det er forskjellige forutsetninger for utbetalingen, men på dagens aksjenivå er den verdt over 60 millioner dollar, eller nesten 500 millioner kroner. (dn.no 29.4.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den nasjonale pengekonkurransen. (- Konkurransetilsynet sørget mandag 26. april for å sikre at det er konkurranse om betalingsløsninger i Norge.)

(Anm: Den nasjonale pengekonkurransen. Konkurransetilsynet sørget mandag 26. april for å sikre at det er konkurranse om betalingsløsninger i Norge. Vipps as fikk i 2018 lov til å kjøpe Bankaxept as og BankID Norge as. Dermed fikk Vipps kontroll over kjernen i det nasjonale betalingssystemet. Selskapet oppgir selv at det er Nordens største aktør innen betaling og identifisering. For forbrukerne har Vipps vært en stor suksess. Over 3,8 millioner nordmenn har lastet ned Vipps-appen, skriver selskapet. Stadig nye tjenester lanseres under Vipps-paraplyen, som for eksempel mobiltelefoni. (dn.no 26.4.2021).)

(Anm: Vipps må gi tilgang til BankAxept og BankID i tre nye år. I 2018 vedtok Konkurransetilsynet at Vipps AS fikk kjøpe BankAxept AS og BankID Norge AS på vilkår. (konkurransetilsynet.no 26.4.2021).)

- Avviser boliginnstramminger. (- Men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år.)

(Anm: Avviser boliginnstramminger Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte denne uken nok en gang mot konsekvensene av sterk boligprisvekst i Norge, og anbefalte finansminister Jan Tore Sanner (H) å stramme inn på finanspolitikken for å demme opp for videre boligprisvekst. Flere norske økonomer har i det siste anbefalt å stramme inn på boliglånsforskriften, men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år. Finansdepartementet venter at den sterke boligprisveksten vil avta betraktelig når Norges Bank setter opp renten til høsten. Dette synspunktet fikk nylig støtte av Handelsbanken, som mener den sterke boligprisveksten nå er over. (dn.no 29.4.2021).)

- IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. (- Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.)

(Anm: IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. En lavere rente har bidratt til å øke etterspørselen etter bolig blant nordmenn. Det kan føre til at nordmenns gjeld vokser. Norske myndigheter bør vurdere enda strengere boligregulering, ifølge IMF. (…) IMF skriver at norske myndigheter med rette er bekymret for risiko for finansiell ustabilitet som følge av den kraftige boligprisveksten. Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. (e24.no 26.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Covid-19: En av fem av regjeringens kontrakter hadde tegn til mulig korrupsjon, ifølge rapport.

(Anm: Covid-19: One in five government contracts had signs of possible corruption, report finds. A fifth of UK government contracts awarded to respond to the covid-19 pandemic last year contained red flag indicators of possible corruption, a report has concluded.1 The campaign group Transparency International UK identified 73 “questionable contracts” worth more than £3.7bn (€4.3bn; $5.1bn) in total that warranted further investigation. Most of these (65), worth £2.9bn, were for personal protective equipment. By value, the 73 contracts accounted for 20% of all reported contracting for the UK’s covid-19 response between February and the end of November 2020. All 73 should now be subject to “detailed audits by relevant authorities,” the report said. BMJ 2021;373:n1072 (Published 23 April 2021).)

- Studier kaster nyt lys over dystopisk subkultur, der driver amatører til vanvittige opkøb på aktiemarkedet.

(Anm: Studier kaster nyt lys over dystopisk subkultur, der driver amatører til vanvittige opkøb på aktiemarkedet. En subkultur, der finder inspiration i dystopiske universer som Mad Max filmene, er ifølge forskere drivkraften bag amatørinvestorers vanvittige angreb på Wall Street. I januar krydsede flere store investeringsfonde klinger med en sværm af privatinvestorer over aktier i den skrantende butikskæde Gamestop – og tabte milliardbeløb. Episoden har gjort det etablerede finansmarked desperat efter at forstå subkulturen på de sociale medier. Den ligger nemlig meget, meget langt fra den analytiske tilgang hos mange større investorer. Nogle investeringsfonde trawler derfor pulsen på de sociale platforme for at være på forkant med, hvilke aktier, der kan blive den næste k... (jyllands-posten.dk 31.5.2021).)

- Spår plutselig ras: – Kan bli stygt.

(Anm: Spår plutselig ras: – Kan bli stygt. Audun Bøhn har kjent på hvordan det er når bedriften går under og du må si opp ansatte du har hatt gjennom flere år. Experian spår at det vil komme en bølge av konkurser. Ferske tall fra Experian viser en nedgang i antall konkurser på hele 40,2 prosent hittil i år. Salgsdirektør Per Ivar Kristiansen i Experian tror imidlertid at konkurstallene er kunstig lave, og frykter et konkursras i tiden fremover. Årsaken er blant annet færre konkursbegjæringer fra Skatteetaten, ettersom flere tusen bedrifter har fått innvilget utsatt betaling av skatt og avgifter. – Dersom det viser seg at bedrifter er holdt kunstig i live gjennom pandemien, og Skatteetaten gjenopptar normal aktivitet som vil føre til at de som i utgangspunktet ikke har livets rett dukker under, kan det bli stygt, sier Kristiansen. Experian forventer da en konkursøkning på 50 prosent sammenlignet med 2020, og 20 prosent høyere enn i 2019. (e24.no 9.3.2021).)

- Er det et faresignal at pengemengden øker raskt? Pengemengden har de siste 12 månedene til februar vokst med 14,5 prosent.

(Anm: Er det et faresignal at pengemengden øker raskt? Pengemengden har de siste 12 månedene til februar vokst med 14,5 prosent. Det er den raskeste veksten som er målt med dagens statistikk, som starter i januar 2008. Målt i kroner er veksten formidabel sett over 12 måneder. Pengemengden økte med 338 milliarder kroner, mer enn dobbelt så mye som i noen annen tilsvarende periode. (…) Noen vil kanskje tolke denne voldsomme veksten i pengemengden som en indikasjon på at inflasjonen vil eksplodere. Den risikoen er ekstremt lav. Norges Bank anslår at inflasjonen når en topp på 3,1 prosent årsvekst i andre kvartal i år, mens kjerneinflasjonen (som banken styrer etter) er på vei ned under målet på to prosent i år og blir liggende der frem til ut 2024. Grunnen til at pengemengden er rekordhøy er ikke at det er ekstremt mye sedler og penger i omløp. Nivået er omtrent uendret siden før koronapandemien. Det som har skutt i været er derimot innskudd i bankene, som utgjør 99,5 prosent av pengemengden. (dn.no 29.3.2021).)

- Etter kritikken mot Arctic er Finanstilsynet og professorer samstemte: Meglerhusanalyser kan være innsideinformasjon.

(Anm: Etter kritikken mot Arctic er Finanstilsynet og professorer samstemte: Meglerhusanalyser kan være innsideinformasjon. Den tidligere analysesjefen i Arctic Securities handlet aksjer mens han utarbeidet analyser om de samme selskapene. Finanstilsynet sier analyser kan være innsideinformasjon. (dn.no 22.4.2021).)

- Innlegg: Investorene trenger nytt kart og kompass.

(Anm: Herleif Håvik, rådgiver, gjesteanalytiker i Everest Research Ltd. Innlegg: Investorene trenger nytt kart og kompass. Hver ny krise møtes med mer og billigere penger. Det er i beste fall bare symptombehandling, og gir mest trolig forverring. Nå skjer verdiskapingen der penger tilføres og ikke – som normalt – at penger går dit verdiskaping foregår. (dn.no 26.4.2021).)

- Har vi 60-åringene stukket av med oljepengene?

(Anm: Har vi 60-åringene stukket av med oljepengene? Her er regnestykket som viser hvor mye oljepenger vi har brukt, og hvor mye som er igjen til fremtidige generasjoner. Oljefondet er i skrivende stund på nesten 11.600 milliarder kroner. Dette er det som er igjen av sparte oljepenger, etter at politikerne har tettet underskuddet på statsbudsjettet før overføring fra Oljefondet. (dn.no 18.6.2021).)

- Innlegg: Oljefondets skjulte giganttap. Få fond har vært mer under lupen enn Oljefondet. Likevel går et veddemål som har kostet det norske folk 600 milliarder kroner, under radaren.

(Anm: Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler. Innlegg: Oljefondets skjulte giganttap. Få fond har vært mer under lupen enn Oljefondet. Likevel går et veddemål som har kostet det norske folk 600 milliarder kroner, under radaren. Norges Banks forvaltning av Oljefondet følges med lupe, mens Finansdepartements bidrag til forvaltningsresultatet skjules bak et slør, skriver Trym Riksen. (…) Siden Oljefondets oppstart har Finansdepartementet bestemt sammensetningen av fondet. Departementet har valgt a gjøre store avvik fra det som er byggnormen for porteføljekonstruksjon. (…) Finansdepartementet har instruert Norges Bank til å eie mye mer i Europa og mindre i USA enn markedsporteføljen tilsier. Til å begynne med – da fondet var lite og fortsatt preget av tankegangen om valutareserver – ble avviket fra byggnormen begrunnet med å eie verdipapirer hos våre største handelspartnere. Når fondet er blitt større og verden mer globalisert, har denne tankegangen blitt revurdert flere ganger. (…) Kostnaden for Finansdepartementets beslutning om å avvike fra markedsporteføljen er beregnet av Norges Bank i publikasjonen «Investing with a mandate» fra 27. august i fjor: - Aksjesiden har ifølge Norges Bank tapt nær 600 milliarder kroner fra 1998 til 2019 på regionavviket fra markedsporteføljen. - Rentesiden av fondet har tjent omtrent 75 milliarder kroner på avviket. (dn.no 15.6.2021).)

- Oljefondet vil kaste halve Credit Suisse-styret. (- Noe av det pikante med skandalen er at de store bankene som finansierte veddemålene til Archegos, i liten grad var klar over hvor store lån Hwang hadde hos konkurrentene, og dermed hvor stor totalrisikoen var.)

(Anm: Oljefondet vil kaste halve Credit Suisse-styret. Credit Suisse tapte 40 milliarder kroner på hedgefond-skandale. Oljefondet reagerer nå med å stemme mot halve styret. Vi er ikke halvveis i 2021, men kollapsen i hedgefondet Archegos Capital Management er allerede en sterk kandidat til årets finansskandale. I mars ble det klart at fondet til investor Bill Hwang hadde misligholdt gigantiske lån tatt opp hos forskjellige banker for å investere i derivater. Noe av det pikante med skandalen er at de store bankene som finansierte veddemålene til Archegos, i liten grad var klar over hvor store lån Hwang hadde hos konkurrentene, og dermed hvor stor totalrisikoen var. Flere av bankene klarte å redusere tapene, men ikke alle. (dn.no 26.4.2021).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Strammer inn laksefisket.

(Anm: Strammer inn laksefisket. Miljødirektoratet reduserer laksefisket til sjøs og i elver for å beskytte sårbare bestander mot overfiske. Fra nå blir det forbudt å fiske laks med faststående redskap i de ni regionene sør for Finnmark. Det strammes også kraftig inn for elvefisket. (nrk.no 19.3.2021).)

- Systematisk juks i fiskerinæringa utgjør en nasjonal trussel. (- I sin første trusselvurdering løfter politiet fram systematisk juks i fiskerinæringa som en alvorlig trussel. Politiet ser organisert kriminalitet av ulik grad.)

(Anm: Systematisk juks i fiskerinæringa utgjør en nasjonal trussel. I sin første trusselvurdering løfter politiet fram systematisk juks i fiskerinæringa som en alvorlig trussel. Politiet ser organisert kriminalitet av ulik grad. Politidirektoratet offentliggjorde sin første nasjonale trusselvurdering torsdag. Fiskerikriminalitet er blant de nasjonale truslene som løftes fram i trusselvurderingen. «Det vurderes som meget sannsynlig at enkelte næringsutøvere vil videreføre et omfattende ulovlig fiske og under- og feilrapportering av fangst», heter det i trusselvurderingen, der politiet også tror det vil bli gjort betydelige ulovlige uttak av kongekrabbe. (dagensperspektiv.no 18.3.2021).)

- 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. (- For å få innvilget frivillig retting må du gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier. (– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formue du har i alle land.)

(Anm: 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark tror automatisk utveksling av opplysninger mellom land gjør det vanskeligere å skjule formue i utlandet. I 2020 tok 212 personer kontakt med Skatteetaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer. Til sammen fikk Skatteetaten informasjon om formuer på 4,1 milliarder kroner fra de som meldte seg til «frivillig retting». Det er nesten dobbelt så mye som ble avdekket året før. – At vi får mer informasjon fra andre land gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark, i en pressemelding. (…) 4,1 milliarder kroner i skjulte formuer meldt inn til Skatteetaten | Skatteetaten Frivillig retting (e24.no 2.3.2021).)

- Fem år siden Panama Papers: Norske myndigheter har «hentet hjem» nær 300 millioner kroner. (- Lekkasjen viste at banker hjalp kunder med å plassere pengene sine i skatteparadiser.)

(Anm: Fem år siden Panama Papers: Norske myndigheter har «hentet hjem» nær 300 millioner kroner. Fortsatt er flere nordmenn under lupen for sin bruk av skatteparadiser. Men norske myndigheter ser en større verdi av dokumentlekkasjen enn kroner og øre. (…) 3. Vet mer om rådgiverne Skattedirektøren trekker frem at de har fått mer kunnskap om rådgivere etter Panama Papers. Det har gjort etaten mer målrettet i sitt arbeid. Lekkasjen viste at banker hjalp kunder med å plassere pengene sine i skatteparadiser. Aftenposten avslørte at DNB Luxembourg i nesten ti år hjalp kundene sine med dette. Det samme skjedde i Nordeas avdeling i landet. (aftenposten.no 1.4.2021).)

- Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. (- I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer.) (- Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt.)

(Anm: Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer. Det ga en økning av skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder. I tillegg tok 212 personer kontakt med etaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer i året som gikk. (…) Siden 2007 har nærmere 4.000 personer kontaktet Skatteetaten gjennom denne ordningen. Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt. (frifagbevegelse.no 3.3.2021).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Politikere om skatteamnesti-ordningen: Krever innføring av straffeskatt. Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik mener skattemyndighetene «forleder offentligheten» i sin fremstilling om amnestiordningen.

(Anm: Politikere om skatteamnesti-ordningen: Krever innføring av straffeskatt. Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik mener skattemyndighetene «forleder offentligheten» i sin fremstilling om amnestiordningen. – Dette må endres umiddelbart, sier han. DN skrev forrige uke at Skattedirektoratet og finansminister Jan Tore Sanner sier at skatteamnestiet har bidratt til at formuer på om lag 75 milliarder er innrapportert til Skatteetaten. Men i realiteten er det skattemyndighetene som teller formuer opptil ti ganger når de lager statistikk. Forklaringen på skattemyndighetenes tellemetode er at amnestimottageren kan bli etterlignet for inntil de ti siste ligningsårene. (dn.no 29.3.2021).)

- Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti.

(Anm: Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti. Skatteamnestiet gjør at de som frivillig melder fra om formue og inntekt som fra før ikke er oppgitt til Skatteetaten, slipper straff. Men nå er det på vei ut. Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse. Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten. Men nå vurderer regjeringen å fjerne denne muligheten, melder TV 2. (e24.no 14.5.2021).)

- Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker.

(Anm: Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker. Regjeringen vil vurdere skatteamnestiordningen og åpner for å gjøre endringer. For vagt, mener opposisjonen som vil skrote. (dn.no 14.5.2021).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger.

(Anm: Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. – Det er andre ting som burde bekymre statsministeren mer enn om de rike anerkjennes nok, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg duellerte med Ap-leder Jonas Gahr Støre under Spekter-konferansen tirsdag ettermiddag. Det ble etterhvert til en debatt om forskjellene i Norge. Jonas Gahr Støre synes det er urovekkende at Erna Solberg fra talerstolen i Det Norske Teateret uttrykte at hun er mer bekymret for de rikeste i landet, enn dem som faller fra. – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. Det er et fokus jeg syns er ganske ensidig nå, sa Erna Solberg fra talerstolen på Spekter-konferansen. (frifagbevegelse.no 27.3.2019).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. (…) Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen.)

(Anm: Regjeringen vil skrote skatteordning: – Betyr at noen har dårlig tid. Regjeringen varsler at ordningen med frivillig retting kan nærme seg slutten. Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen. Frivillig retting er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. (tv2.no 13.5.2021).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. (- Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter.)

(Anm: Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. FANT FEIL: Alt det røde ved disse to hyttene er ulovlig, ifølge kommunen. FOTO: PER-KÅRE SANDBAKK / NRK LUFTFOTO. er blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. Over 500 saker står på lista over saker som skal sjekkes. Til nå har Færder kommune sett på 150 av dem. Samtlige hadde feil. Nylig var det tilsyn ved hyttene på bildet over. Alt som er markert i rødt er ulovlig, ifølge kommunen. Ekteparet Charlotte Merethe Bartnes og Erik Bartnes, som eier begge hyttene, har ikke svart NRK. Deres advokat, Anne Tellefsen, skriver i en e-post at alle tiltak på eiendommene i deres eiertid er utført i henhold til tillatelser fra kommunen. – De er derfor uenig i fremstillingen i tilsynsrapporten. De vil fremlegge bevis for tiltakenes lovlighet til Færder kommune innen den satte fristen, skriver hun. Andre hytteeiere i samme situasjon har også hevdet at alt var og er i orden. Men kommunen står som regel på sitt. Her er noen eksempler: (…) (nrk.no 3.5.2021).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Norges største bank har snudd.

(Anm: Norges største bank har snudd. Stadig flere banker tror renten snart skal opp. Vaksineringen fortsetter, mens boligprisene stiger. Derfor tror flere av landets største banker på snarlig renteøkning. (…) – Og så er boligmarkedet et selvsagt argument for å starte prosessen tidligere. Vi tror at i dét øyeblikket Norges Bank ser at risikoen er over, så vil de sette opp renten, sier Jullum. Han tror oppturen i økonomien vil komme kjapt. (vg.no 23.2.2021).)

- Eksplosiv vekst i folkefinansiering.

(Anm: Eksplosiv vekst i folkefinansiering. Koronapandemien har ikke satt en stopper for folkefinansiering. I første kvartal puttet norske småsparere over 400 millioner kroner inn i folkefinansieringsprosjekter. – Dette markedet er fortsatt under utvikling. Da må man satse på produkter folk forstår, sier Linn Hoel Ringvoll, leder i Norsk Crowdfunding Forening, om den høye andelen eiendomsprosjekter innen crowdlending. (…) Les også: Mikael McKeown (34) setter sparepengene i «crowdlending»: – Jeg får eksponering i en risiko som jeg ikke finner andre steder (dn.no 22.4.2021).)

– Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs.

(Anm: Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs. Aksjebasert folkefinansiering omfavnes av stadig flere investorer, som ser muligheter for kjempeavkastning. Finansprofessor er bekymret for om sparere forstår den store risikoen. Han gikk inn med mer enn 35.000 kroner i havteknologiselskapet Resqunit i 2019. Når selskapet går på børs i mai 2021, har Sogn en avkastning på 180 prosent. (dn.no 1.5.2021).)

- Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen.

(Anm: Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen. I slutten av mars ble det kjent at Volkswagens amerikanske datterselskap skulle endre navn til «Voltswagen». Men «nyheten» var bare var en for tidlig publisert aprilspøk, og da ble det bråk. Nå gransker det amerikanske Finanstilsynet (SEC) om Volkswagen påvirket aksjekursen i forbindelse med aprilspøken om navnebyttet, rapporterer Der Spiegel. (dn.no 1.5.2021).)

– 2021 blir enda bedre. (- Til tross for pandemi og stor usikkerhet, var 2020 ett av de aller beste transaksjonsårene i Norden.) (- Lave renter som følge av pandemien ga investorene høy appetitt på eiendom.)

(Anm: – 2021 blir enda bedre. Analysesjef Øyvind Johan Dahl i Newsec tror det nordiske transaksjonsvolumet vil nå all time high i 2021. Til tross for pandemi og stor usikkerhet, var 2020 ett av de aller beste transaksjonsårene i Norden. Lave renter som følge av pandemien ga investorene høy appetitt på eiendom, og det ble totalt omsatt nordisk næringseiendom for 44 milliarder euro. Nå spår analysesjef Øyvind Johan Dahl i Newsec et enda bedre transaksjonsår i 2021. – Vi tror det blir all time high i år, med 50 milliarder euro i transaksjonsvolum for Norden som helhet, sier Dahl. (estatenyheter.no 19.3.2021).)

- Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut.

(Anm: Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut. Med coronabunnen bak oss blir spørsmålet hvor lenge boligprisene kan galoppere før Norges Bank setter renten opp. Sjekk hva ekspertene tror om årets boligprisvekst, rentehopp og press i randsonen av Oslo. (e24.no 3.3.2021).)

- Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst.

(Anm: Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst. – Norges Bank begynner nok å bli litt bekymret nå, sier sjeføkonom Kjetil Olsen. (…) Onsdag formiddag kom boligtallene for Norge i februar. Der ble fasit 2,0 prosent - en uvanlig sterk februar-utvikling, ifølge Eiendom Norge. Det vil nok bidra til å motivere Norges Bank til at renten om ikke altfor lenge skal opp, mener Olsen. LES OGSÅ Frykter Oslo-kjøpere går på en smell: – Før eller siden vil vi få en korreksjon (e24.no 2.3.2021).)

– Inflasjonsfrykten henger som en sky over oss. (- Stiger inflasjonen til i snitt over to prosent, kan sentralbanken komme til å sette opp styringsrentene, noe som vil gi høyere renter både i USA og ellers.) (- Høyere renter gjør, alt annet like, aksjer mindre attraktivt som investering.)

(Anm: – Inflasjonsfrykten henger som en sky over oss. Frykt for inflasjon og høyere renter vil prege markedene mer enn vaksinenytt i ukene som kommer, tror Storebrand-forvalter Olav Chen. – Inflasjons- og rentefrykten er ennå ikke toppet ut. Inflasjonsfrykten henger som en sky over oss, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand Kapitalforvaltning. Den amerikanske sentralbanken har et mål om å holde prisveksten – inflasjonen – på om lag to prosent, men har sagt at den vil tolerere at prisveksten ligger litt over denne en stund. Stiger inflasjonen til i snitt over to prosent, kan sentralbanken komme til å sette opp styringsrentene, noe som vil gi høyere renter både i USA og ellers. Høyere renter gjør, alt annet like, aksjer mindre attraktivt som investering. (dn.no 18.4.2021).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Derfor er det børsrekord – midt i en pandemi. Hva i all verden er det som skjer?

(Anm: Derfor er det børsrekord – midt i en pandemi. Hva i all verden er det som skjer? Fredag steg hovedindeksen på Oslo Børs til en ny rekord, og passerte 1.000 poeng for aller første gang. Siden norske myndigheter stengte landet 12. mars har pilene på Oslo Børs steget jevn og trutt, kun avbrutt av noen midlertidige perioder med fall. Det store fallet kom før nedstengingen. - 12. mars stengte hovedindeksen på 650,6 poeng - 8. januar stiger den til over 1.000 poeng - Oppgangen er på over 50 prosent Oslo Børs ligger nå på et høyere nivå enn før pandemien. Økonomer og politikere snakker om et enormt økonomisk tilbakeslag i norsk økonomi, og børsen stiger altså i til nye høyder. Hva i all verden er det som skjer? (nrk.no 8.1.2021).)

- Oslo er børsvinneren i Europa så langt i år. (– Nei, som jeg ser det, er det ingen boble.)

(Anm: Oslo er børsvinneren i Europa så langt i år. Hovedindeksen på Oslo Børs har satt sluttrekord tre dager på rad. Så langt i år har indeksen vokst med 5,5 prosent, noe som gjør den til Europas børsvinner. (…) – Toppen er ikke nådd Nordeas sjefstrateg Erik Bruce sa torsdag til NTB at han tror på fortsatt vekst, selv etter rekorddagene på Oslo Børs. (…) Han frykter ikke at veksten på Oslo Børs er en boble som vil sprekke og skade finansmarkedet. – Nei, som jeg ser det, er det ingen boble. Det er de brede selskapene som tjener gode penger, som vokser. Utsikten til inntjening i bedriftene er ganske god, sier Bruce. (e24.no 26.2.2021).)

- DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år.

(Anm: DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år. Hydrogenaksjen Everfuel hadde desidert høyest luftinnhold, aksjen er halvert siden «all-time high» i januar. (dn.no 13.4.2021).)

- Blått hydrogen «verre enn gass for klimaet»: landemerkestudiens fordømmende dom.

(Anm: Blue hydrogen 'worse than gas for the climate': landmark study's damning verdict. Academics from Cornell and Stanford universities brand blue H2 with carbon capture a 'distraction' from genuinely green options in what's claimed as first-of-a-kind research. (rechargenews.com 13.8.2021).)

(Anm: Touted as clean, ‘blue’ hydrogen may be worse than gas or coal. (cornell.edu 12.8.2021).)

- Ser gigantmarked for hydrogen En ny studie spår at etterspørselen etter hydrogen kan vokse til 100 millioner tonn innen 2050. (- De konkluderer samtidig med at såkalt blått hydrogen vil være avgjørende for å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Blått hydrogen er hydrogen som er framstilt av naturgass, men med fangst og lagring av CO2.)

(Anm: Ser gigantmarked for hydrogen En ny studie spår at etterspørselen etter hydrogen kan vokse til 100 millioner tonn innen 2050. Hydrogenstudien er utført av det norske forskningskonsernet Sintef og det franske petroleumsinstituttet Ifpen. De konkluderer samtidig med at såkalt blått hydrogen vil være avgjørende for å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Blått hydrogen er hydrogen som er framstilt av naturgass, men med fangst og lagring av CO2. Ser gigantmarked for hydrogen. (nrk.no 4.5.2021).)

- Man trenger ikke være Snåsamannen for å se at her vil det bli avdekket skandaler. Å kreve svar innen 9. april, da har Finanstilsynet liksom satt tonen for dramaet i denne saken. (- Det er Finansavisen som skriver at Finanstilsynet har startet granskning av alle børsnoteringene på Euronext Growth.)

(Anm: Man trenger ikke være Snåsamannen for å se at her vil det bli avdekket skandaler. Å kreve svar innen 9. april, da har Finanstilsynet liksom satt tonen for dramaet i denne saken. Det er Finansavisen som skriver at Finanstilsynet har startet granskning av alle børsnoteringene på Euronext Growth. Meglerhusene er bedt om å dokumentere alle samtaler, analyser og egenhandel i de berørte aksjene. Det ble notert 42 nye aksjer på Euronext Growth i andre halvår i fjor og ytterligere 25 i år. (…) Mange av de nye selskapene består jo brutalt sett kun av luft og løse planer. Mange har ingen omsetning, og de færreste har noen gang tjent penger. (dn.no 14.4.2021).)

- Milliardær og investor Harald Moræus-Hanssen frykter at både valuta- og aksjemarkedene vil kollapse. (- Han ser bobletegn i valuta-, bitcoin- og aksjemarkedene.)

(Anm: Milliardær og investor Harald Moræus-Hanssen frykter at både valuta- og aksjemarkedene vil kollapse: – Det føles innimellom som 1999-2000-årene. – Det er nødt til å bli mange skuffelser, sier storinvestor Harald Moræus-Hanssen. Han ser bobletegn i valuta-, bitcoin- og aksjemarkedene. (dn.no 25.2.2021).)

- Børsdirektøren har kastet ut selskaper, og mener Oslo er blant verdens strengeste.

(Anm: Børsdirektøren har kastet ut selskaper, og mener Oslo er blant verdens strengeste. Kortsiktig ras på børsen, rekordmange nye selskaper og en ryddesjau har preget Øivind Amundsens første år som børsdirektør. «Livet på toppen» er en fast, gjenopplivet spalte om lederskap i Aftenposten/E24. Intervjuer fra forrige runde med spalten, finner du her. – Har du hatt en eneste rolig dag på jobb etter at du ble direktør? – Nei, det har jeg nesten ikke. Jeg visste at vi var i gang med et stort overgangsprosjekt, der vi skulle inn i Euronexts systemer og organisasjon, etter at de kjøpte oss i 2019. Det jeg ikke visste, var at korona skulle sende nesten alle på hjemmekontor og at noteringsaktiviteten skulle nå rekordhøyder. (e24.no 11.4.2021).)

- Eierskapet til bitcoin er ekstremt ulikt fordelt. (- I Norge eier den rikeste prosenten av husholdningene 23,1 prosent av formuen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning eier 2,4 prosent av eksisterende bitcoin-adresser 95 prosent av alle bitcoin.)

(Anm: Eierskapet til bitcoin er ekstremt ulikt fordelt. USA fremstår som et egalitært paradis sammenlignet med bitcoin. Den rikeste prosenten kontrollerer 30,4 prosent av husholdningenes formue, ifølge data fra den amerikanske sentralbanken. I Norge eier den rikeste prosenten av husholdningene 23,1 prosent av formuen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning eier 2,4 prosent av eksisterende bitcoin-adresser 95 prosent av alle bitcoin. Det skriver analytikere hos Bank of America (BofA) i en rapport. De finner også at de ti adressene som eier flest bitcoin har økt beholdningen sin det siste året. (…) Her er lenke: Bitcoin’s dirty little secrets. (dn.no 29.3.2021).)

- Sjeføkonom Torsten Slok: Det er tre ting som blir viktige for finansmarkedene i år. (- Sjeføkonom Catherine Mann i Citibank mener aksjemarkedet har steget mer enn hva fundamentale økonomiske faktorer tilsier.)

(Anm: Sjeføkonom Torsten Slok: Det er tre ting som blir viktige for finansmarkedene i år. Vaksineutrulling, renteutvikling og amerikansk inflasjon blir det viktigste for finansmarkedene i 2021, ifølge Wall Street-baserte Torsten Slok. Han er også tydelig på hva som blir den største trusselen for verdensøkonomien etter koronakrisen. (…) Mann, som tidligere også har vært sjeføkonom i OECD, stusser over at aksjemarkedet har steget så mye i en tid der økonomien har opplevd et kraftig tilbakefall. (…) Sjeføkonom Catherine Mann i Citibank mener aksjemarkedet har steget mer enn hva fundamentale økonomiske faktorer tilsier. Hun viser til at aksjemarkedet allerede har priset inn at aktiviteten i verdensøkonomien ikke bare skal tilbake til nivåene før koronakrisen, men også høyere enn det. (dn.no 12.1.2021).)

- BOBLER OG BAKRUS. BIVIRKNING: Hva om oppgangen på børsene ett år etter koronakrakket ikke er lyspunkter, men varsellamper?

(Anm: BOBLER OG BAKRUS. BIVIRKNING: Hva om oppgangen på børsene ett år etter koronakrakket ikke er lyspunkter, men varsellamper? Det er ikke alle forunt å ha et Marvel-klingende kallenavn. Men det har altså Nouriel Roubini, den amerikanske toppøkonomen som er mest kjent for å ha forutsett finanskrisa i 2008. Folk kaller ham Dr. Doom. Og når Dr. Doom ser inn i spåkula, holder alle kjeft. (dagsavisen.no 7.4.2021).)

- Influensere kan ikke reklamere for rumpeløft, men kryptovaluta er helt innenfor.

(Anm: Influensere kan ikke reklamere for rumpeløft, men kryptovaluta er helt innenfor. Influenserne må følge regler som skal skjerme unge fra kroppspress. Ingen regler skjermer de samme mot økonomisk press fra overivrige Tiktok-profiler. (…) Les også: Skryter av store formuer, eiendommer og kryptogevinst: Nå vil influenserne gjøre deg rik (dn.no 20.5.2021).)

- Forbrukerøkonom bekymret for unges investeringer: – Influensere har enorm påvirkningskraft.

(Anm: Forbrukerøkonom bekymret for unges investeringer: – Influensere har enorm påvirkningskraft. Unge ser til sosiale medier for å lære om økonomi og kryptovaluta, ifølge undersøkelse. Det gjør en forbrukerøkonom bekymret, og nå ber hun unge være på vakt før de følger økonomiske råd på sosiale medier. (e24.no 11.7.2021).)

- Hvordan bli rik på én dag. Oppskriften er enkel. Skaff deg aksjer i et superpopulært selskap før det børsnoteres og selg dagen etter notering.

(Anm: Hvordan bli rik på én dag. Oppskriften er enkel. Skaff deg aksjer i et superpopulært selskap før det børsnoteres og selg dagen etter notering. Onsdag 9. desember solgte eksisterende aksjonærer i Airbnb 56,32 millioner aksjer til nye investorer for 68 dollar per aksje. Dagen etter ble den digitale markedsplassen for utleie av eiendom børsnotert. Torsdag 10. desember endte sluttkursen på 144,71 dollar. (dn.no 16.12.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Ola (23) ble påvirket av aksjeråd på Twitter – tapte over 100.000 kroner på en aksje han aldri hadde hørt om, Lektorstudent Ola Kroken (23) deler børserfaringer på Twitter under navnet Trendtraderen.

(Anm: Ola (23) ble påvirket av aksjeråd på Twitter – tapte over 100.000 kroner på en aksje han aldri hadde hørt om, Lektorstudent Ola Kroken (23) deler børserfaringer på Twitter under navnet Trendtraderen. – Jeg har gått en håndfull turer hvor jeg har spydd av egen vemmelse for tradingen, sier han. – Daytradingen har vært en skikkelig berg og dalbane følelsesmessig. Det sier lektorstudent Ola Kroken (23) som begynte å interessere seg for aksjer allerede som 16-åring. Det skjedde etter at han leste en rekke biografier om kjente personer og kom over hotellinvestor Petter Stordalens biografi. Stordalen fortalte hvordan han hadde tjent penger på Børsen. Da Kroken ble 18 kjøpte han sin første aksje i flyselskapet Norwegian. (dn.no 6.6.2021).)

- Derfor er det så vanskelig å slå aksjemarkedet. (- En aksjonær står sist i køen når det gjelder krav på penger fra et selskap.) (- Aksjer kan bli verdiløse og de svinger mye i verdi over tid.) (- Det er opplyst og vedtatt at aksjemarkedet gir høyere avkastning over tid enn å investere i risikofrie statsrenter.) (- Men at aksjemarkedet i gjennomsnitt over tid slår risikofrie statsrenter betyr ikke at den typiske aksjen gjør det.) (- Tvert imot, avkastningen til medianaksjen i verden for perioden 1990 til midten av 2020 var på minus 17,1 prosent sammenlignet med å ha pengene plassert i sikre amerikanske statspapirer.)

(Anm: Derfor er det så vanskelig å slå aksjemarkedet. Forvaltere klarer sjelden å slå aksjemarkedet. Grunnen er at det er ekstremt krevende å finne de få aksjene som skaper all meravkastning. Det er opplyst og vedtatt at aksjemarkedet gir høyere avkastning over tid enn å investere i risikofrie statsrenter. Logikken er at investorer må få betalt for å bære risikoen ved å eie aksjer. En aksjonær står sist i køen når det gjelder krav på penger fra et selskap. Aksjer kan bli verdiløse og de svinger mye i verdi over tid. Men at aksjemarkedet i gjennomsnitt over tid slår risikofrie statsrenter betyr ikke at den typiske aksjen gjør det. Tvert imot, avkastningen til medianaksjen i verden for perioden 1990 til midten av 2020 var på minus 17,1 prosent sammenlignet med å ha pengene plassert i sikre amerikanske statspapirer. Medianaksjen er den aksjen som ligger midt i et datasett, når man sorterer aksjer etter avkastning. Så halvparten av de 64 044 globale aksjene som inngår i studien ga en avkastning som var enda lavere enn minus 17,1 prosent, mens halvparten ga høyere avkastning. (dn.no 18.1.2021).)

- Langsiktig aksjonæravkastning: Bevis fra 64 000 globale aksjer. (- Med fokus på samlede aksjonærresultater finner vi at de best ytende 1,5 % av firmaene står for hele 56,2 billioner dollar i netto global aksjemarkedsskaping fra 1990 til midten av 2020. Utenfor USA står mindre enn én prosent av firmaer for 20,1 billioner dollar når det gjelder å skape nettoformue.)

(Anm: Long-Term Shareholder Returns: Evidence from 64,000 Global Stocks. Abstract We study mean monthly returns and compound long-run returns to over 64,000 global common stocks during the January 1990 to June 2020 period. We highlight the important practical distinctions between arithmetic, geometric, and dollar-weighted monthly returns. We also document that the majority, 56.6% of U.S. stocks and 61.3% of non-U.S. stocks, under-perform one-month U.S. Treasury bills in terms of compound returns over the full sample. Focusing on aggregate shareholder outcomes, we find that the top-performing 1.5% of firms account for all of the $US 56.2 trillion in net global stock market wealth creation from 1990 to mid-2020. Outside the US, less than one percent of firms account for the $US 20.1 trillion in net wealth creation. SSRN 2020 (101 Pages Posted: 14 Oct 2020 Last revised: 21 Oct 2020.) (PDF Fulltekst)

- Det er bare et tall, men aksjemarkedet er åpenbart vettskremt.

(Anm: Det er bare et tall, men aksjemarkedet er åpenbart vettskremt. Hovedindeksen i 1000 poeng. «Vart du skræmt, no?» (dn.no 12.2.2021).)

- DNBs største fond leverer ikke langsiktig avkastning.

(Anm: DNBs største fond leverer ikke langsiktig avkastning. Tre av DNBs brede aksjefond har fire år på rad mislykkes i å skape langsiktig ekstra avkastning for kundene. DNBs mange aktivt forvalte aksjefond hadde blandede resultater i fjor. Av et utvalg på ti slike DNB-fond klarte halvparten å slå sammenligningsgrunnlaget. Grovt regnet er dette omtrent slik det var i 2019, 2018 og 2017. Men det varierer fra år til år hvem som gjør det bra og dårlig. Og for de enkelte fondene varierer resultatene over tid. (aftenposten.no 25.1.2021).)

- Deprimerende spareråd for fattige. NRKs gladsaker om sparing er høyresidas ideologiske pekefinger mot fattige. (- I serien «Lyspunkt» forteller NRK.no at «Nina (25) lærer unge å investere i aksjer» på TikTok.)

(Anm: Joakim Møllersen, redaktør, Radikal Portal. Deprimerende spareråd for fattige. NRKs gladsaker om sparing er høyresidas ideologiske pekefinger mot fattige. I serien «Lyspunkt» forteller NRK.no at «Nina (25) lærer unge å investere i aksjer» på TikTok. Klikker man inn på saken får man straks vite at hun «synest økonomi er kjempegøy». Det er klart det er morsomt når man har så mye penger at man kan spekulere dem i aksjemarkedet. Leser vi videre får vi vite at «No tenar ho pengar på ... utleige av egen bustad». Følgerne hennes får blant annet lære om passiv inntekt, som ifølge Finans Norge kan være utleie av bolig, renter, bilutleie, bitcoinutvinning, utleie av parkeringsplass og utbytte på aksjeinvesteringer. (nrk.no 23.3.2021).)

- Softbank hadde fem milliarder i Kahoot-gevinst – har snudd helt etter aksjeras.

(Anm: Softbank hadde fem milliarder i Kahoot-gevinst – har snudd helt etter aksjeras. Ved 10-tiden tirsdag var Kahoot-aksjen halvert fra toppnotering. Så begynte det virkelige fallet. (dn.no 11.5.2021).)

- Jakten på oppstartsselskaper kan gi eventyrlig gevinst: Nå finkjemmes markedet for en ny Kahoot.

(Anm: Jakten på oppstartsselskaper kan gi eventyrlig gevinst: Nå finkjemmes markedet for en ny Kahoot. Jakten på et nytt Kahoot er i gang – nå strømmer pengene til norsk tek- og oppstartsbransje. Investorenes leting etter de riktige oppstartsselskapene kan minne om et lotteri: Når de først treffer, kan gevinsten være eventyrlig. Etter en eksplosjon av børsnoteringer i 2020 og en vanvittig kursutvikling, har flere investorer søkt mot tek-selskaper. Les mer om likhetstrekkene med dot.com-bølgen:Tek-selskaper går skyhøyt på børsen. IT-veteraner husker hvordan det gikk forrige gang: – Det var en slagmark (dn.no 13.2.2021).)

- Bare investorpyser krever overskudd av selskapene. (- Verdens mest suksessrike selskaper blir grisebanket av utfordrere som ikke tjener én krone.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Bare investorpyser krever overskudd av selskapene. Verdens mest suksessrike selskaper blir grisebanket av utfordrere som ikke tjener én krone. Overskudd er så passé. Ti superhete teknologiselskaper er samlet i den såkalte NYSE FANG+-indeksen. Indeksen er opp nesten 100 prosent det siste året. De amerikanske selskapene Alphabet (Google), Apple, Amazon, Facebook, Netflix, Nividia, Tesla og Twitter står for cirka 78 prosent av indeksen. De to kinesiske selskapene Alibaba og Baidu utgjør resten. (dn.no 25.1.2021).)

- Mørk børsdag for grønne aksjer – seks milliarder barbert bort i Nel på noen timer.

(Anm: Mørk børsdag for grønne aksjer – seks milliarder barbert bort i Nel på noen timer. – Det er ikke urimelig at det er en viss grønn anger, mener analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets. Aksjen til hydrogenselskapet Nel, som la frem kvartalstall tidligere i dag, åpnet ned noen prosent, men så begynte stupet. Rundt kl. 11 var Nel-aksjen ned 13 prosent. Det betyr at markedsverdien til selskapet har falt med rundt seks milliarder bare siden børsåpning i morges. Nel-aksjen er den desidert mest omsatte aksjen på Børsen så langt torsdag.
(dn.no 18.2.2021).)

- Tveitereid har tjent 16 mill. på Nel-short – kan bli 46 mill. før han er mett. (- Tveitereid fortalte DN i mai at han kom til å bli sittende short i Nel helt kursen er et sted mellom to og fem kroner.) (- When a person with money meets a person with experience, the one with experience ends up with the money and the one with money leaves with experience.)

(Anm: Tveitereid har tjent 16 mill. på Nel-short – kan bli 46 mill. før han er mett. Nel-slagordet «Thanks for the ride dinosaurs, we’ll take it from here» har plutselig fått en helt ny mening. Hydrogenaksjen Nel faller seks prosent etter at Sparebank 1 Markets kutter kursmålet på aksjen fra 20 til 8,5 kroner. Det som var en kjøpsanbefaling har dermed blitt en salgsanbefaling. Dette er heftig kost, og nedgraderingen skyldes at meglerhuset har satt en ny analytiker til å dekke Nel. (…) Tveitereid fortalte DN i mai at han kom til å bli sittende short i Nel helt kursen er et sted mellom to og fem kroner. Han mener Nel er en av flere aksjer på Oslo Børs der gulvet for prisingen er kontantbeholdningen. Nel hadde ved utgangen av første kvartal 3,2 milliarder kroner i cash, eller 2,2 kroner per aksje. (…) Warren Buffett har som vanlig et klokt sitat som kan brukes for å tilegne seg innsikt i hva som skjer i Nel: «When a person with money meets a person with experience, the one with experience ends up with the money and the one with money leaves with experience.» Det er da alltids noe. (dn.no 1.6.2021).)

- Spetalen vedder mot hydrogenselskap der analytiker spår aksjekursen til himmels. (- Investor Øystein Stray Spetalen øker shortposisjonen i HydrogenPro som har gått som en kule på børsen.)

(Anm: Spetalen vedder mot hydrogenselskap der analytiker spår aksjekursen til himmels. Investor Øystein Stray Spetalen øker shortposisjonen i HydrogenPro som har gått som en kule på børsen. Analytikere tror derimot aksjekursen skal stige videre. (dn.no 3.2.2021).)

- Startet som en spøk – nå er kryptovalutaen verdt over 75 milliarder kroner.

(Anm: Startet som en spøk – nå er kryptovalutaen verdt over 75 milliarder kroner. Mange av de samme hobbytraderne som sendte Gamestop-kursen til nye rekorder har gjort kryptovalutaen «dogecoin» til en av verdens mest verdifulle kryptovalutaer det siste døgnet. Hobby-tradere på nettforumet Reddit har skviser hedgefond og påført disse milliardtap denne uken. Nå har de gjort parodikryptovalutaen «dogecoin» til en av verdens mest verdifulle.Gratisapplikasjonen Robinhood, som lar småinvestorer handle og selge aksjer ved et par sveip på mobilen, har fått kraftig kritikk etter de innførte restriksjoner i kjøp av Gamestop-aksjer på torsdag. Gamestopp-kursen falt med 44 prosent på torsdag. (…) Påstander om press Etter de amerikanske børsene stengte på torsdag sa selskapet de vil fjerne de fleste restriksjonene på fredag. Aksjekursen på Gamestop steg med over 60 prosent til 312 dollar i etterhandelen. Kursen nådde en topp på 492 dollar tidligere på torsdag. Ved nyttår var kursen på under 20 dollar. (dn.no 29.1.2021).)

- Bitcoin stuper på børs etter at USAs finansminister Janet Yellen kommer med advarsel. (- Bitcoin er ekstremt ineffektivt for å gjennomføre transaksjoner, og er et spekulativ investeringsobjekt, sier Yellen, som er verdens mektigste økonom i sin stilling som USAs finansminister.)

(Anm: Bitcoin stuper på børs etter at USAs finansminister Janet Yellen kommer med advarsel. NEW YORK (Nettavisen): Bitcoin er ned 13 prosent på mandag, etter at finansminister Janet Yellen advarer mot kryptovalutaen, skriver Mint. - Bitcoin er ekstremt ineffektivt for å gjennomføre transaksjoner, og er et spekulativ investeringsobjekt, sier Yellen, som er verdens mektigste økonom i sin stilling som USAs finansminister. Bitcoin falt ned fra 57.000 dollar natt til mandag helt ned til 49.000 dollar like etter at Yellen kom med sine kommentarer. Bitcoin tok seg imidlertid litt igjen og steg til rundt 53.000 dollar, ned rundt 9 prosent. (nettavisen.no 22.2.2021).)

- Tesla vil ikke lenger akseptere Bitcoin grunnet klimahensyn, sier Musk.

(Anm: Tesla will no longer accept Bitcoin over climate concerns, says Musk. Tesla has suspended vehicle purchases using Bitcoin due to climate change concerns, its CEO Elon Musk said in a tweet. Bitcoin fell by more than 10% after the tweet, while Tesla shares also dipped. Tesla's announcement in March that it would accept the cryptocurrency was met with an outcry from some environmentalists and investors. The electric carmaker had in February revealed it had bought $1.5bn (£1bn) of the world's biggest digital currency. - Elon Musk's SpaceX to launch dogecoin moon mission - Bitcoin could derail China's climate change targets - How Bitcoin's vast energy use could burst its bubble - But on Thursday, it backtracked on its previous comments. (bbc.com 13.5.2021).)

- Har Akva Group betalt løsepenger til hackere? Kan ha betalt 68 bitcoin i løsepenger etter hackerangrep.

(Anm: Har Akva Group betalt løsepenger til hackere? Kan ha betalt 68 bitcoin i løsepenger etter hackerangrep. 7. mai kom Akva Group, et selskap som leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med resultatet for første kvartal 2021. Det var et sjokk å lese at hackerangrepet i januar har kostet selskapet til sammen 49,7 millioner kroner, fordelt på direkte kostnader til tredjeparter på 40,7 millioner kroner, samt økte driftskostnader på ni millioner kroner. (dn.no 12.3.2021).)

- Nekter å betale bitcoin-løsepenger etter det som kan være tidenes største dataangrep mot Irland.

(Anm: Nekter å betale bitcoin-løsepenger etter det som kan være tidenes største dataangrep mot Irland. Store deler av det irske helsesystemet er nede etter at hackere er kommet på innsiden. Irske myndigheter nekter å etterkomme kravet om løsepenger i bitcoin. Pasienter får beskjed om å ikke møte til timer, leger får ikke tilgang til pasientenes journaler, og pasienter får ikke henvisninger fra leger. Det er noen av konsekvensene etter at hackere er kommet på innsiden av it-systemet til irske helsemyndigheter. – Det er fremmet krav om løsepenger. I tråd med statens retningslinjer, vil det ikke bli betalt ut noe, sier en talskvinne fra irske helsemyndigheter til Financial Times. (dn.no 15.5.2021).)

- Erik hadde 580.000 kroner i kryptovaluta – sitter igjen med 45.000.

(Anm: Erik hadde 580.000 kroner i kryptovaluta – sitter igjen med 45.000. Etter Tesla-gründerens tweet, startet panikksalget. Tross et stort tap, nekter hobbyinvestoren Erik Storli å gi seg. Kjendis-økonom sier de som vurderer å investere må tåle å bli «sjøsyk». (nrk.no 21.5.2021).)

- Bitcoin: Eit håp for framtida.

(Anm: Bitcoin: Eit håp for framtida. Bitcoin er det siste håpet vårt for eit økonomisk system som ikkje er 100 prosent overvaka. Vi må snakka om Bitcoin og energibruk, skriv seniorforskar Pierre Lison på NRK Ytring. Ja, vi må snakka om Bitcoin, men det må vera ein kunnskapsbasert diskusjon. (nrk.no 21.5.2021).)

- CNBC: Falske Elon Musk-profiler står bak kryptovalutasvindel for to millioner dollar.

(Anm: CNBC: Falske Elon Musk-profiler står bak kryptovalutasvindel for to millioner dollar. I løpet av de siste seks månedene har Elon Musk-etterlignere stjålet minst to millioner dollar i kryptovalutasvindel, skriver CNBC som siterer en fersk rapport fra amerikanske Federal Trade Commission. Kryptosvindel har økt siden oktober, og nådde sitt høyeste nivå i første kvartal av 2021, ifølge data som ble publisert av FTC mandag. Nesten 7000 personer har de siste seks månedene rapportert om tap som følge av falske kryptovaluta-investeringer opptil rundt 80 millioner dollar, ifølge FTC. (dn.no 17.5.2021).)

–  Politiet jakter kryptobedrageri: – Virker som et større kriminelt nettverk.

(Anm: Politiet jakter kryptobedrageri: – Virker som et større kriminelt nettverk. Politiet etterforsker grovt bedrageri på 2,5 millioner kroner. Nå har deler av midlene blitt spredt til fem ulike bitcoinadresser hvor det samlet befinner seg bitcoin for rundt 50 millioner kroner. (…) – Det virker som et større kriminelt nettverk står bak disse bedrageriene, og vi ønsker å gjøre det så krevende som mulig for dette nettverket å fritt disponere disse midlene. (dn.no 19.5.2021).)

- Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler.  

(Anm: Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler.  Utslippene fra Teslas krypto-investeringer i forrige kvartal var like store som utslippene fra 1,8 millioner bensinbiler et helt år, basert på tall fra storbank. (nettavisen.no 28.4.2021).)

- Teslas bitcoin-retrett gir jakt på grønnere krypto-alternativ.

(Anm: Teslas bitcoin-retrett gir jakt på grønnere krypto-alternativ. Den enormt strømkrevende utvinningen av kryptovaluta har nå blitt et problem for den elektriske bilprodusentens grønne profil. Men hvor klimafiendtlig er denne teknologien, og vil Musk sende andre grønnere «coins» til himmels? (e24.no 14.5.2021).)

- Vi må snakke om bitcoin. (- Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder.)

(Anm: Vi må snakke om bitcoin. Det er ikke til å forstå at Norge fortsetter å subsidiere utvinningen av bitcoin. Det er mye oppmerksomhet rundt bitcoin for tiden. (…) Den viktigste innovasjonen ved bitcoin og andre kryptovalutaer, er måten de sikrer transaksjonene på. Når valutaen er heldigital og desentralisert, hvordan kan vi da unngå at den ene og samme bitcoin brukes til flere betalinger? Dette løses ved å skrive alle transaksjonene i et åpent register – den såkalte blokkjeden. Datamaskinene koblet til bitcoin-nettverket holder blokkjeden oppdatert ved å regelmessig verifisere nye transaksjoner. (…) Utvinningen av bitcoin krever svært tunge beregninger som gjentas av mange aktører som konkurrerer med hverandre om å være den første til å løse regnestykket. Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder. Det endrer likevel ikke på at bitcoin-utvinning omdisponer enorme mengder energi som kunne brukes til andre, mer samfunnsnyttige formål – spesielt gitt elektrifiseringen som pågår i mange store sektorer, som transport. (nrk.no 14.5.2021).)

- Da Kinas kullkraftverk stoppet opp, raste bitcoin-verdien.

(Anm: Da Kinas kullkraftverk stoppet opp, raste bitcoin-verdien. Utvinning av bitcoin bruker enorme mengder energi. Ulykker i kullgruver i Kina kan gi en pekepinn på hvor mye som kommer fra kullkraft. (nrk.no 5.5.2021).)

- Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. (- Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp.)

(Anm: Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. Utvinning av bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. (…) Slike dataparker ligger typisk i gamle industrihaller eller nybygg i områder med rimelig strøm, som på vulkanøya Island som har geotermisk energi. Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp. Utvinningen av kryptovaluta produserer stort sett bare varme utenom virtuelle penger, og mange steder fyrer denne varmen kun for fuglene. Eierne av dataparkene får en liten transaksjonsavgift, og økt aktivitet i bitcoin er god business. (dn.no 13.2.2021).)

- Kjell Inge Røkkes Aker tar tap på bitcoin: – Vi ser fortsatt store muligheter.

(Anm: Kjell Inge Røkkes Aker tar tap på bitcoin: – Vi ser fortsatt store muligheter. Siden Kjell Inge Røkkes hyllest av bitcoin i mars, er kursen halvert. I mars gikk det Kjell Inge Røkke-kontrollerte investeringsselskapet Aker inn med en halv milliard kroner i bitcoin, verdens mest kjente og største kryptovaluta. (…) Barberer bitcoin Fredag varsler Aker at det skriver ned verdien på bitcoin-investeringen i sine regnskaper. (dn.no 16.7.2021).)

- Elon Musk fikk raskt svar fra Røkke-leiren etter u-sving: Dette er de to milliardærene nå uenige om.

(Anm: Elon Musk fikk raskt svar fra Røkke-leiren etter u-sving: Dette er de to milliardærene nå uenige om. Musk har snudd totalt om bitcoin og klimagassutslipp. – Ingenting er endret for Aker, svarer Røkke-leiren. Kristi himmelfartsdag sendte Elon Musk sjokkbølger gjennom kryptomarkedene. Tesla-sjefen – inntil nylig en av Bitcoins viktigste støttespillere – har nemlig gjort en total helomvending hva kryptovalutaen angår. (dn.no 15.5.2021).)

- Hva skjer hvis Røkke vinner sitt bitcoin-veddemål?

(Anm: Hva skjer hvis Røkke vinner sitt bitcoin-veddemål? Kjell Inge Røkke ser en potensiell enorm privat gevinst i bitcoin. Men hva blir konsekvensene for oss andre hvis han får rett? (dn.no 10.3.2021).)

- Sjeføkonom fnyser av kryptovaluta: – Kan like gjerne kjøpe mummikopper.

(Anm: Sjeføkonom fnyser av kryptovaluta: – Kan like gjerne kjøpe mummikopper. Etter flere meldinger på Twitter har makroøkonom Jan Ludvig Andreassen fått en åpenbaring. – Jeg visste ikke at kryptomiljøet var så evangelisk av natur, sier han. Men nå må Andreassen tilbake på skolebenken, mener kryptoekspert. Jan Ludvig Andreassen er en rutinert makroøkonom, men også en aktiv bruker på det sosiale mediet Twitter. I det siste har han publisert en rekke kryptorelaterte innlegg, hvor flere av disse omtaler mulige regulatoriske grep fra amerikanske myndigheter. – Man kan miste alt. Hele markedet kan forsvinne med et pennestrøk, det kan bli forbudt, sier han til E24, og legger til at myndighetene kan komme på banen «når som helst». Andreassen har ingen tro på at bitcoin eller annen kryptovaluta vil overta som betalingsmiddel, noe som kommer tydelig frem i flere av hans meldinger. Det har skapt reaksjoner fra kryptomiljøet, men det bekymrer ikke makroøkonomen. (e24.no 24.7.2021).)

- Rødt går inn for norsk bitcoin-forbud. – Ikke aktuelt å bruke strømmen vår på slik meningsløs aktiviet, sier Mímir Kristjánsson i Rødt.

(Anm: Rødt går inn for norsk bitcoin-forbud. – Ikke aktuelt å bruke strømmen vår på slik meningsløs aktiviet, sier Mímir Kristjánsson i Rødt. Norges største bitcoinselskap gir dem svar på tiltale. (…) Kryptosjef: – Pussig at Rødt skal kjempe for å bevare finanselitens hegemoni. Kjetil Hove Pettersen, er daglig leder i bitcoinselskapet Kryptovault - som har bygget datasentre i både Hønefoss og på Dale. Han er klar på at Norge er et godt land å investere i på grunn av politisk stabilitet og forutsigbarhet i næringspolitikken. Pettersen viser for eksempel til at regjeringen har lagt til rette for lavere el-avgift for datasenternæringen, riktignok etter mye om og men. (nettavisen.no 2.3.2021).)

- Aker lanserer bitcoin-selskap. Aker har etablert selskapet Seetee som skal investere i bitcoin-økosystemet.

(Anm: Aker lanserer bitcoin-selskap. Aker har etablert selskapet Seetee som skal investere i bitcoin-økosystemet. Aker har etablert selskapet Seetee som skal investere i prosjekter og selskaper gjennom bitcoin-økosystemet. Selskapet skal holde alle deres likvide aktiva i bitcoin og det har i første omgang en egenkapital på 500 millioner kroner, fremgår det av en børsmelding mandag. Seetee vil utgangspunktet fokusere på å investere i og eie bitcoin, bli en del av det bredere blockchain-samfunnet, etablere partnerskap med ledende aktører, lansering av verifiseringsoperasjoner, samt å bygge og investere i selskaper i økosystemet. For å komme raskt i gang vil Seetee aktivt søke samarbeid med andre aktører og det har blant annet inngått en samarbeidsavtale med Blockstream, et etablert, globalt selskap innen bitcoin og blockchain-teknologi. finansavisen.no 7.3.2021).)

- Tesla har tjent én milliard på bitcoin-investeringen.

(Anm: Tesla har tjent én milliard på bitcoin-investeringen. I januar kjøpte elbilselskapet Tesla bitcoin for 1,5 milliarder dollar. Nå har Tesla en papirgevinst på én milliard dollar på investeringen – mer enn selskapet tjente på salg av biler i hele 2020. (dn.no 22.2.2021).)

- Ingen mining, ingen bitcoin – hvorfor det, egentlig?

(Anm: Ingen mining, ingen bitcoin – hvorfor det, egentlig? Bitcoin er avhengig av utvinning. Bitcoin-utvinning krever spesialutstyr og mye strøm. Bloombergs Eddie van der Walt forklarer prosessen. (dn.no 26.5.2021).)

- Ett grafikkort kan tjene over 100 kroner dagen. «Mining» er mer lønnsomt enn noensinne.

(Anm: Ett grafikkort kan tjene over 100 kroner dagen. «Mining» er mer lønnsomt enn noensinne. Det gir mynt i kassa for noen, men store problemer for mange. (…) Høsten og vinteren 2017 ble de imidlertid brått et populært hjelpemiddel for såkalte «minere», som for alvor oppdaget hvor effektive grafikkortene var til å grave frem kryptovaluta, som de kunne tjene penger på takket være at kursen på disse valutaene gikk til himmels. (…) Dette er «Mining» Alle som har en PC med et eller flere kraftige grafikkort kan «grave» etter kryptovaluta, som for eksempel Bitcoin eller Ethereum. Når du «miner» bidrar du til å hente inn nye verdier til valutaen, og sørge for stabil inflasjon ved å løse stadig mer avanserte matematiske oppgaver. Du verifiserer også at andres transaksjoner (pengeoverføringer) med kryptovalutaen er ekte, og dette belønnes du for. Alt du trenger er et lite miner-program installert på PC-en din og en såkalt «wallet», eller lommebok, du kan få utbetalt til. Merk at dette trekker veldig mye strøm, siden grafikkortet kjører på maksimal kapasitet omtrent hele tiden. Med dagens strømpriser er det ikke nødvendigvis et lønnsomt prosjekt for mange. (tek.no 12.2.2021).)

- Slik vil Nvidia stoppe «minere». Legger inn fartssperrer i grafikkort og lanserer egne krypto-brikker. (- Slik kan en mining-«farm» se ut. Denne består av RTX 3080-grafikkort, som hver koster fra omtrent 9000 kroner.)

(Anm: Slik vil Nvidia stoppe «minere». Legger inn fartssperrer i grafikkort og lanserer egne krypto-brikker. Grafikkortmarkedet er helt bananas for tiden, med priser som ligger skyhøyt over normalt nivå og med ekstremt knapp tilgang. De er nemlig ikke bare ønsket av dem som vil ha høyere bildeflyt og bedre grafikk når de spiller, men også av dem som vil tjene opptil flere slanter på det voksende kryptomarkedet. Nyere grafikkort er som kjent effektive til å grave, eller «mine», kryptovaluta med, og på nett er det ikke uvanlig å se bilder av titalls kort koblet sammen i store miningfarmer heller enn i bruk til spilling. (tek.no 19.2.2021).)

- Bitcoin er risikosport. Men bør du likevel kjøpe? (- Mange hevder at dette er en boble som får tulipangalskapen i Nederland på 1600-tallet til å blekne.)

(Anm: Bitcoin er risikosport. Men bør du likevel kjøpe? (…) En boble? Tanken om at bitcoin primært drives av spekulasjon, gjelder fortsatt. Prisen har økt med svimlende 850 prosent siden mars 2020. Mange hevder at dette er en boble som får tulipangalskapen i Nederland på 1600-tallet til å blekne. (aftenposten.no 20.2.2021).)

- Bitcoin nærmer seg enda en sinnssyk rekord i dag. DNs finansredaktør forklarer hvorfor en bitcoin egentlig er null verdt.

(Anm: Bitcoin nærmer seg enda en sinnssyk rekord i dag. DNs finansredaktør forklarer hvorfor en bitcoin egentlig er null verdt. DNs finansredaktør forklarer bitcoins tre sentrale egenskaper på 80 sekunder. DNs finansredaktør Terje Erikstad forklarer hvorfor verdien av bitcoin er et speilbilde av hvor mange som vil eie en bitcoin. (dn.no 14.2.2021).)

- Kongressen holder høring etter kraftige børssvingninger.

(Anm: Kongressen holder høring etter kraftige børssvingninger. USAs folkevalgte kaller inn til høring om aksjemarkedet etter aksjespekulasjon og påfølgende handelsbegrensninger for brukere av investeringsapper. Det er finanskomiteen i Representantenes hus og Senatets bankkomité som kaller inn til høring, skriver nyhetsbyrået Reuters. (dn.no 29.1.2021).)

- GameStop-saken: David mot Goliat på Wall Street. GameStop-saken tydeliggjør favoriseringen av de rike i amerikansk kapitalisme. For hvor er rettferdigheten når vanlige folk og hobby-investorer ikke får delta på samme grunnlag som de store investorfondene?

(Anm: ANDREAS BJØRNBEKK, medlem i Generasjon Y i Oslo Ap og journalist i Gamer.no. GameStop-saken: David mot Goliat på Wall Street. GameStop-saken tydeliggjør favoriseringen av de rike i amerikansk kapitalisme. For hvor er rettferdigheten når vanlige folk og hobby-investorer ikke får delta på samme grunnlag som de store investorfondene? Fortellingen har spredd seg verden over. Etter at et massivt investeringsfond forsøkte å tjene store penger ved å «shorte» aksjebeholdningen i den lidende spillbutikkjeden GameStop, kom Reddit-brukere på en idé: ved å samle seg kunne de stanse rike Wall Street-aksjonærer fra å gjøre seg enda rikere på andres bekostning. Fenomenet har imidlertid tydeliggjort to aspekter ved den amerikanske kapitalismen: vanlige folk får ikke lov til å spille mot huset og vinne, og reformer vurderes ikke før rike folks penger er truet. Nordnet etter Gamestop-drama: Vil ikke hindre kjøp av aksjen (vg.no 29.1.2021).)

- Gamestop-shorterne påført tap på 20 mrd. Handelsplattformen Robinhood åpnet for begrenset handel fredag og aksjen skyter igjen fart.

(Anm: Gamestop-shorterne påført tap på 20 mrd. Handelsplattformen Robinhood åpnet for begrenset handel fredag og aksjen skyter igjen fart. Ifølge analytikere har shorterne blitt påført et foreløpig tap på rundt 20 milliarder dollar den siste måneden. (e24.no 29.1.2021).)

- Børsnedgang trigget av småsparere: – En krig de ikke kan vinne.

(Anm: Børsnedgang trigget av småsparere: – En krig de ikke kan vinne. Den siste ukens børsnedgang er delvis utløst av at småsparere på nettet går til krig mot hedgefond med shortposisjoner i USA. Jan Petter Sissener tviler på at det kan skje i Norge. (dn.no 28.1.2021).)

- Alexandria Ocasio-Cortez raser mot Ted Cruz: − Du fikk meg nesten drept. (- Det skjedde på Twitter, etter at Cruz signaliserte at han var enig med Ocasio-Cortez i at selskapet Robinhood burde etterforskes i lys av den omstridte Gamestop-saken, og kaoset det har forårsaket i aksjemarkedet.)

(Anm: Alexandria Ocasio-Cortez raser mot Ted Cruz: − Du fikk meg nesten drept. Den demokratiske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez kom torsdag med svært sterke anklager mot den republikanske Texas-senatoren Ted Cruz. Det skjedde på Twitter, etter at Cruz signaliserte at han var enig med Ocasio-Cortez i at selskapet Robinhood burde etterforskes i lys av den omstridte Gamestop-saken, og kaoset det har forårsaket i aksjemarkedet. Handelsplattformen Robinhood stanset torsdag handel med Gamestop-aksjen, før de senere sa at de ville godta begrenset handel. Finanskomiteen i Representantenes hus og Senatets bankkomité har kalt inn til høring om saken, skriver nyhetsbyrået Reuters. Bakgrunn: Heftig kamp rundt videospill-aksje – Jeg er fullstendig enig, svarte Cruz på en av Ocasio-Cortez’ Twittermeldinger om temaet. Det fikk den demokratiske kongressrepresentanten, som tidligere har sagt at hun fryktet for livet sitt under stormingen av Kongressen, til å rase. – Jeg jobber gjerne med republikanere om denne saken når vi har noe til felles, men du fikk meg nesten drept for tre uker siden, så du kan stå over, skriver hun på Twitter. – I mellomtiden, om du vil hjelpe, kan du gå av, skriver hun videre til Texas-senatoren. (vg.no 29.1.2021).)

- Nordnet etter Gamestop-drama: Vil ikke hindre kjøp av aksjen. (- Den siste måneden er aksjen opp over 1.000 prosent.) (- Siste kapittel i dramaet er at flere amerikanske handelsplattformer, deriblant den populære plattformen Robinhood, stoppet muligheten for kjøp av aksjen. Kursen falt umiddelbart, og endte ned over 40 prosent på Wall Street.) (- Nordnet: Børsens ansvar.) (- Grepene har skapt kraftige reaksjoner - både hos politikere, småsparere og toppsjefer verden over.)

(Anm: Nordnet etter Gamestop-drama: Vil ikke hindre kjøp av aksjen. Flere tusen nordmenn har kjøpt Gamestop-aksjer den siste uken. Torsdag tok flere amerikanske handelsplattformer grep, og begrenset kjøp av aksjen. Nordnet vil ikke gjøre det samme. Kampen mellom private sparere og hedgefond om Gamestop-aksjen har ført til overskrifter verden over. (…) Men i midten av januar gikk en rekke småinvestorer sammen for å hindre at store fond skulle tjene penger på selskapets undergang, og kjøpte aksjen i hopetall slik at kursen steg. Den siste måneden er aksjen opp over 1.000 prosent. Siste kapittel i dramaet er at flere amerikanske handelsplattformer, deriblant den populære plattformen Robinhood, stoppet muligheten for kjøp av aksjen. Kursen falt umiddelbart, og endte ned over 40 prosent på Wall Street. (…) Nordnet: Børsens ansvar Grepene har skapt kraftige reaksjoner - både hos politikere, småsparere og toppsjefer verden over. Her hjemme er nettmegleren Nordnet tydelige på at de ikke vil følge etter: – Vi har fått med oss at Robinhood med flere har innført restriksjoner for handel, men Nordnet kommer ikke til å gå til det skrittet, sier Nordnet-sjef Anders Skar til E24. – Vår oppfatning er at det er de respektive markedsplassene ansvar å innføre eventuell handelsstopp i en aksje, fortsetter Nordnet-toppen. (e24.no 28.1.2021).)

- Sosiale medier styrer finansmarkedene. Er du villig til å ta høy risiko for å få raske gevinster? Da er det bare å hive seg på aksjer som pumpes opp via sosiale medier. (- For investorer som vedder på kursfall, såkalte shortselgere, var Gamestop en yndlingsaksje.) (- Tapene kan bli meget store hvis aksjekursen skyter i været. Det var nettopp det som skjedde i Gamestop, skriver Felix Salmon i Axios Capital.)

(Anm: Sosiale medier styrer finansmarkedene. Er du villig til å ta høy risiko for å få raske gevinster? Da er det bare å hive seg på aksjer som pumpes opp via sosiale medier. Den amerikanske videospillkjeden Gamestop sliter tungt i en verden hvor spill ikke lenger kjøpes i butikker, men lastes ned på nettet. Inntektene har falt fra 9,2 milliarder dollar i 2018 til anslagsvis 5,3 milliarder dollar i 2021, ifølge Bloomberg. Verdien av selskapet gikk samme vei, nedover fra 33 dollar per aksje i 2016 til bare fire dollar i fjor sommer. For investorer som vedder på kursfall, såkalte shortselgere, var Gamestop en yndlingsaksje. I juli 2020 var shortposisjonene i selskapet rekordhøye. Shortposisjonen viser hvor mange lånte aksjer som er solgt i håp om at kursen har falt når de skal kjøpes i markedet og leveres tilbake. Risikoen for shortselgerne er at kursen begynner å stige før de har kjøpt tilbake aksjene. Da må de kanskje kjøpe dem i markedet til en høyere pris enn de solgte dem for. Tapene kan bli meget store hvis aksjekursen skyter i været. Det var nettopp det som skjedde i Gamestop, skriver Felix Salmon i Axios Capital. Han beskriver hvordan private investorer på den sosiale plattformen Reddit fattet interesse for aksjen fordi det var mange profesjonelle investorer som hadde shortet Gamestop. (dn.no 26.1.2021).)

- Tallene er krystallklare: sparepengene dine må inn i fond.

(Anm: Tallene er krystallklare: sparepengene dine må inn i fond. Slik går du frem. Skal du spare på lang sikt, kommer du ikke utenom fond, forklarer DNs Anita Hoemsnes og Jorun Sofie F. Aartun. Dette bør du tenke på. Fjoråret var et rekordår for nordmenns sparing i aksjefond. 45 milliarder kroner ble puttet inn i aksjefond, ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF). Er rekordsparingen et tegn på at nordmenn endelig begynner å bli mer modne sparere? Njaa, ikke helt. Banksparingen økte nemlig med 120 milliarder kroner i 2020. Det er forståelig at mange ønsker en buffer i usikre tider, men det er synd å plassere så mye penger i bank når renten er nær null. (dn.no 24.1.2021).)

- Straffer toppsjefer med lønnskutt på 1,5 milliarder kroner. Goldman Sachs korrupsjonsskandale i Malaysia vil koste toppsjef David Solomon og andre nøkkelmedarbeidere 1,5 milliarder kroner i lønnskutt, tilbakebetalinger og bonuser. (- Goldman Sachs spilte en nøkkelrolle i en av de største korrupsjonsskandalene som er avdekket, og hvor et børsnotert selskap har innrømmet skyld.)

(Anm: Straffer toppsjefer med lønnskutt på 1,5 milliarder kroner. Goldman Sachs korrupsjonsskandale i Malaysia vil koste toppsjef David Solomon og andre nøkkelmedarbeidere 1,5 milliarder kroner i lønnskutt, tilbakebetalinger og bonuser. Det malaysiske investeringsfondet 1MDB skulle forvalte milliarder for den malaysiske staten. Pengene havnet i Hollywood, luksuseiendommer, en av verdens største yachter, skatteparadiser og legendariske fester i Las Vegas. Goldman Sachs spilte en nøkkelrolle i en av de største korrupsjonsskandalene som er avdekket, og hvor et børsnotert selskap har innrømmet skyld. Historisk forlik Styret i den amerikanske finansinstitusjonen har besluttet å redusere toppsjef David Solomons lønn og kompensasjon for 2020 med 36 prosent sammenlignet med 2019. Dette tilsvarer 10 millioner dollar (85 millioner kroner), ifølge en børsmelding. Les også:Asia-skandale koster Goldman Sachs 50 milliarder kroner Goldman Sachs inngikk et forlik i fjor høst på nesten tre milliarder dollar for å avslutte en langvarig etterforskning i fire land rundt finansinstitusjonens rolle i det malaysiske investeringsfondet. (dn.no 27.1.2021).)

(Anm: Goldman Sachs to pay $3bn over 1MDB corruption scandal. Goldman Sachs has agreed to pay nearly $3bn (£2.3bn) to end a probe of its role in the 1MDB corruption scandal. The bank's Malaysian subsidiary also admitted in US court that it had paid more than $1bn in bribes to win work raising money for the Malaysian state-owned wealth fund. US officials said the record settlement reflected Goldman's "central" role in a "massive corruption scheme". Goldman admitted it had fallen "short", calling it an "institutional failure". (bbc.com 22.10.2020).)

(Anm: Goldman Sachs ser risiko for «betydelige boligpriskorreksjoner» i Skandinavia. Den amerikanske storbanken uttrykker «bekymring» for det norske boligmarkedet. (dn.no 22.7.2016).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- HAR 15.000 KRONER I FORMUE – KJØPER LUKSUSVILLAER I NORGES DYRESTE STRØK. (- Cathrine Krøger og de andre eierne av huset i Kristinelundveien solgte det for 27 millioner kroner, men før kjøpekontrakten var skrevet under, ble det solgt videre for 31 millioner kroner.)

(Anm: HAR 15.000 KRONER I FORMUE – KJØPER LUKSUSVILLAER I NORGES DYRESTE STRØK. Kjell Kristiansen (58) ble kalt «verdens beste prutemann». Nå forsøker han seg på det ene millionkuppet etter det andre. Kjell Kristiansen (58) har ingen ligningsinntekt og knapt noen formue. Likevel har han kjøpt og forsøkt å kjøpe villaer på noen av Oslos dyreste adresser. Eiendommene på bildet er i dag eid av andre personer. (…) Han har stjålet antikviteter og dyre viner, smuglet penger med danskebåten og ledet en kriminell bande. Nå har han gjort entre i hovedstadens mest eksklusive villastrøk. (dn.no 9.4.2021).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Er digitale penger lovlige penger? (- Men har sentralbanker lov til å lage digitale sentralbankpenger? Svaret er nei for nesten 80 prosent av sentralbankene i verden, skriver to IMF-økonomer i en ny blogg.) (- Bare rundt 40 av dem har per i dag lov til å utstede digitale penger.)

(Anm: Er digitale penger lovlige penger? En rekke sentralbanker, med den kinesiske og den svenske i spissen, jobber intenst med digitale versjoner av tradisjonelle penger som mynt og sedler. Men har sentralbanker lov til å lage digitale sentralbankpenger? Svaret er nei for nesten 80 prosent av sentralbankene i verden, skriver to IMF-økonomer i en ny blogg. De har vurdert lovreguleringen av 174 sentralbanker i verden. Bare rundt 40 av dem har per i dag lov til å utstede digitale penger. (…) Der står det at «Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter». Ikke et ord er nevnt om digitale varianter av kronen. Det er ikke bare i Norge det må ny lovgivning til hvis digitale sentralbankpenger skal bli en lovlig realitet. (dn.no 18.1.2021).)

- Legally Speaking, is Digital Money Really Money? (- Juridisk sett, er digitale penger virkelig penger?)

(Anm: Legally Speaking, is Digital Money Really Money? Countries are moving fast toward creating digital currencies. Or, so we hear from various surveys showing an increasing number of central banks making substantial progress towards having an official digital currency. But, in fact, close to 80 percent of the world’s central banks are either not allowed to issue a digital currency under their existing laws, or the legal framework is not clear. To help countries make this assessment, we reviewed the central bank laws of 174 IMF members in a new IMF staff paper, and found out that only about 40 are legally allowed to issue digital currencies. (blogs.imf.org 14.1.2021).)

- Nordea avviser bobletendenser i markedet og tror på fortsatt oppgang.

(Anm: Nordea avviser bobletendenser i markedet og tror på fortsatt oppgang. Sjefstrateg Erik Bruce og seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Wealth Management oppsummerer i sin siste rapport hva som har skjedd i markedene den siste tiden. De viser til at det var et relativt kraftig fall i aksjemarkedet denne uken på tross av at inntjeningstallene til flere store amerikanske selskaper overrasket positivt. MicrosoftApple, Facebook og Tesla var blant gigantene som la frem kvartalsrapporter. Her hjemme falt hovedindeksen på Oslo Børs om lag tre prosent denne uken. Sjefstrateg Peter Hermanrud og kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets er blant dem som har advart mot at en korreksjon kan være nært forestående. Bruce og Bernhardsen er ikke helt enige. (dn.no 29.1.2021).)

- Nivået på et aksjemarked som får kunstig åndedrett, bekymrer økonomer: ADVARER OM NY AKSJEBOBLE.

(Anm: Nivået på et aksjemarked som får kunstig åndedrett, bekymrer økonomer: ADVARER OM NY AKSJEBOBLE. OPP: Én gang de siste 150 årene har aksjene vært dyrere enn nå. Da endte det med at investorene tapte 80 prosent. Lav rente gjør at vanlige folk må ta høy risiko i aksjemarkedet for at sparepenger og pensjon ikke skal gå tapt i inflasjon. Penger fra koronamotiverte rednings- og stimulanspakker strømmer til børsen. (klassekampen.no 15.1.2021).)

- Airbnb betaler folk for å holde kjeft.

(Anm: Airbnb betaler folk for å holde kjeft. I Lofoten er det over 300 Airbnb-muligheter. Visste du at Airbnb bruker rundt 430 millioner kroner årlig på krisehåndtering som gjør at du ikke får høre om alt det fæle som kan skje når folk leier ut boligene sine til hverandre? Og visste du at CIAs Nick Shapiro jobbet der? Henrik tipser om denne langleseren fra Bloomberg, der du blant annet får historien om hvordan selskapet betalte en kvinne 60 millioner kroner for å tie om overgrepet hun ble utsatt for av en som hadde ekstranøkler til leiligheten hun leide. (nrkbeta.no 23.6.2021).)

- Airbnb bruker millioner av dollar for å få uhyggelige opplevelser til å forsvinne

(Anm: Airbnb Is Spending Millions of Dollars to Make Nightmares Go Away. When things go horribly wrong during a stay, the company’s secretive safety team jumps in to soothe guests and hosts, help families—and prevent PR disasters. (bloomberg.com 15.6.2021).)

- Ny podcast: Hvordan har Airbnb gjort de rike enda rikere. (- De bruker vel ikke tjenesten engang?)

(Anm: Ny podcast: Hvordan har Airbnb gjort de rike enda rikere. De bruker vel ikke tjenesten engang? Hvorfor blir noen (de rike) tilbudt aksjer i attraktive selskaper, mens andre (de «fattige») føler de blir rundlurt? Hør svaret i ny utgave av Finansredaksjonen. (Hvis du var så heldig at du var en amerikansk investor og fikk tildelt aksjer i børsnoteringen av det kjente selskapet Airbnb onsdag 9.desember – la oss si for 100 000 kroner – så kunne du torsdag 10.desember selge aksjene igjen for 213 000 kroner. En gevinst på 113 prosent på en dag.Les også: Hvordan bli rik på én dag  (dn.no 17.12.2020).)

- Hydrogenselskaper med kraftig vekst – Oslo Børs passerer 1000 poeng.

(Anm: Hydrogenselskaper med kraftig vekst – Oslo Børs passerer 1000 poeng. Oslo Børs har for første gang i historien passert 1000 poeng. DNB-forvalter Dag Hammer synes det virker som om folk kjøper «alt» bare man kan knytte det til hydrogen, og kaller markedet «fantastisk spennende». (dn.no 8.1.2021).)

- Slik sjekker du om du blir lurt.

(Anm: Slik sjekker du om du blir lurt. Vurderer du å investere i noe som visstnok skal gi deg fem prosent avkastning i uken? Da bør du lese dette først. (dn.no 8.1.2021).)

- Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. (- I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut.)

(Anm: Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. Skatteetaten har funnet ut at opptil 70.000 personer eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. Det siste halvåret har etatens etterkontroller avdekket over 50 millioner kroner som er unndratt beskatning, ifølge en pressemelding onsdag. – Vi har allerede identifisert mange titusener av personer som ikke har rapportert sine virtuelle formue og inntekter til beskatning, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut. (e24.no 21.4.2021).)

- DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. (- Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen.)

(Anm: DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. Nå står milliongevinsten på DNB-kontoen han betaler regninger med. Men å realisere boligdrømmen med disse pengene, får han ikke lov til. (…) Etter fire år med svært aktiv kryptovaluta-trading bestemte han seg i mars for å ta gevinst. Da hadde verdien på beholdningen økt med flere hundre prosent siden nyttår. Marthinsen sier han begynte å bli stresset av de store summene. (…) Men etter tre uker med saksbehandling kom det nedslående svaret fra DNB. Storbanken lar ikke Mathias Marthinsen bruke disse pengene som egenkapital ved boligkjøp. Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen. (e24.no 18.4.2021).)

- Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. (– Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen.)

(Anm: Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. De fleste som handler kryptovaluta er menn, og mange er under 30 år. I flere kontrollsaker har foreldre hjulpet sine voksne barn med å ordne opp i skatten, ifølge Skatteetaten. – Vi følger nøye med, og store deler av handlingen med kryptovaluta er mer synlig enn mange nok tror, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. (…) Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70.000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde imidlertid færre enn 5000 personer rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen, skriver etaten i en pressemelding. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen. (dn.no 21.4.2021).)

- Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. (- Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70 000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde mindre enn 5 000 imidlertid rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen.) (- Flere har ikke tenkt på skatten.)

(Anm: Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. Det er også over tusen som har korrigert skattemeldinger for tidligere år slik at de nå betaler riktig skatt.(…) – Kryptovaluta er ikke forhåndsutfylt på skattemeldingen, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. – Det er viktig å følge med når kursene svinger mye, slik at du eventuelt kan sette av penger til skatteoppgjøret. Du må rapportere gevinster og formue for fjoråret, uavhengig av verdien per dags dato, fortsetter Johansen. Flere har ikke tenkt på skatten Skatteetaten har en egen ekspertgruppe som arbeider målrettet med kryptovaluta. Blant annet undersøker de hvorfor mange tidligere ikke har rapportert på skattemeldingen som forpliktet. – Vi tror mye av gapet skyldes nettopp at en del kryptoeiere feilaktig antar at kryptovaluta er forhåndsutfylt i skattemeldingen, og ikke har tenkt over at det er de selv som må føre opp dette. Vår erfaring er at de fleste ønsker å følge alle lover og regler, og vi ønsker å hjelpe de som investerer i krypto til å gjøre det riktig, sier Johansen. (kommunikasjon.ntb.no 21.4.2021).)

- Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is.

(Anm: Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is. Finansdirektør Torstein Thinn i Norwegian Block Exchange hadde forventet at banker oftere tok kontakt med dem. – Vi kan gi rapporter som burde være gode nok for hvitvaskingsregelverket, sier han. E24 skrev i helgen om 29 år gamle Mathias Marthinsen, som har fått avslag på sin søknad om boliglån hos DNB, fordi egenkapitalen kommer fra kryptotrading. Begrunnelsen handlet om faren for brudd på hvitvaskingsregelverket. – Det er uheldig at man blir avvist på denne måten. Det ligger en motvilje der, i tillegg til frykten for bøter, sier finansdirektør Torstein Thinn. Han ble hentet til Kjos’ kryptobørs Norwegian Block Exchange (NBX) for bare noen måneder siden. Før det ledet han Skatteetatens såkalte «task force» for kryptovaluta. Både der og i NBX har han fått erfare bankvesenets manglende appetitt for kryptopenger. (e24.no 20.4.2021).)

- Tjente 180 mill. på én dag etter Teslas bitcoinkjøp. (- Bitcoinkursen skjøt opp 5000 dollar på nyheten om at Tesla har lastet opp 1,5 milliarder dollar i kryptovalutaen.)

(Anm: Tjente 180 mill. på én dag etter Teslas bitcoinkjøp. Bitcoin flyr høyt om dagen, godt hjulpet av Tesla siste milliardkjøp av kryptovalutaen. Tesla-kjøpet ga investorene Kristian Lundkvist, Ketil Skorstad og Morten Klein i Arcane Crypto en samlet papirgevinst på 180 millioner kroner mandag. (…) Bitcoinkursen skjøt opp 5000 dollar på nyheten om at Tesla har lastet opp 1,5 milliarder dollar i kryptovalutaen. Det kom frem i Teslas årsmelding til det amerikanske finanstilsynet (SEC). Mandag kveld er bitcoin opp rundt 13 prosent for dagen. (dn.no 9.2.2021).)

- Bitcoin-feber kan velte Kinas klimamål. (- I Kina kommer mye av denne strømmen fra kullkraftverk.)

(Anm: Bitcoin-feber kan velte Kinas klimamål. Kinas bitcoin-utvinning driver nær 80 prosent av verdens kryptovalutahandel, men krever enorme mengder strøm, som kan velte landets klimamål, viser en studie. Bitcoin og andre kryptovalutaer utvinnes av kraftige datamaskiner som trenger veldig mye strøm. I Kina kommer mye av denne strømmen fra kullkraftverk. En studie i tidsskriftet Nature viser at uten innskrenkninger, vil Kinas elektroniske bitcoingruver stå for utslipp av drøyt 130 millioner tonn karbon innen 2021. Det er nesten et nesten like stort klimautslipp som hele Italia eller Saudi-Arabia. (e24.no 13.4.2021).)

- Mange nyere PC-er får nå bedre beskyttelse mot krypto­kapring. Intel og Microsoft har samarbeidet om teknologien.

(Anm: Mange nyere PC-er får nå bedre beskyttelse mot krypto­kapring. Intel og Microsoft har samarbeidet om teknologien. Skadevare som i det skjulte stjeler prosessorkraft for å utvinne kryptovaluta, er et økende problem. Ifølge IT-sikkerhetsselskapet Avira var det en økning i slike angrep på 53 prosent bare mellom tredje og fjerde kvartal i fjor. Med høye strømpriser og dårlig tilgang på de mest effektive prosessorene, er det attraktivt å la andre ta regningen for utvinningen, som ofte er lukrativ. (digi.no 29.4.2021).)

- Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. (- Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp.)

(Anm: Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. Utvinning av bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. (…) Slike dataparker ligger typisk i gamle industrihaller eller nybygg i områder med rimelig strøm, som på vulkanøya Island som har geotermisk energi. Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp. Utvinningen av kryptovaluta produserer stort sett bare varme utenom virtuelle penger, og mange steder fyrer denne varmen kun for fuglene. Eierne av dataparkene får en liten transaksjonsavgift, og økt aktivitet i bitcoin er god business. (dn.no 13.2.2021).)

- Sotheby's godtar kryptovaluta som betaling fra neste uke.

(Anm: Sotheby's godtar kryptovaluta som betaling fra neste uke. Auksjonshuset Sotheby's vil begynne å godta betalinger i kryptovaluta og starter med å auksjonere bort et verk av den myteomspunne kunstneren Banksy. Det er et av verdens eldste auksjonshus, Sotheby's, som selv kunngjør nyheten om at kryptovaluta for første gang blir et gyldig betalingsmiddel hos auksjonshuset. Det starter med den britiske gatekunstneren Banksys maleri «Love is in the Air» neste uke. Nysatsingen skjer i partnerskap med den amerikanske valutabørsen Coinbase. Det vil gjøre det mulig for auksjonsvinneren å betale for verket enten i bitcoin eller ethereum. (dn.no 8.5.2021).)

- Syk Tesla-kurs er et klart bobletegn. Bare to andre selskaper i verdenshistorien har steget mer i verdi på ett år enn elbilprodusenten Tesla. Det florerer med bobler i finansmarkedene. (– Bitcoin når stadig nye høyder.)

(Anm: Syk Tesla-kurs er et klart bobletegn. Bare to andre selskaper i verdenshistorien har steget mer i verdi på ett år enn elbilprodusenten Tesla. Det florerer med bobler i finansmarkedene. (…) Har rekordlave renter og tonnevis med likviditet skapt finansielle bobler? Nyhetstjenesten Bloomberg lister opp en rekke tegn på bobler i ulike deler av finansmarkedet: – Markedet for børsnoteringer er brennhett. – Den teknologitunge indeksen Nasdaq 100 har doblet seg på to år. – Volatiliteten, altså svingningene i aksjemarkedet, holder seg høy hvis man ser på den såkalte VIX-indeksen. – Skallselskaper, såkalte SPACS, børsnoteres og henter inn penger. Pengene skal brukes til å kjøpe opp privateide selskaper. Til tross for at investorene ikke vet hva pengene skal brukes på, så stiger SPACS faktisk i verdi før noe oppkjøp er gjort. – Bitcoin når stadig nye høyder. – Elbilprodusenten Tesla steg 743 prosent i 2020.
(dn.no 6.1.2021).)

- I fjor fikk staten de laveste oljeinntektene siden 1999. (- I fjor tjente staten bare 107 milliarder kroner på oljevirksomheten.)

(Anm: I fjor fikk staten de laveste oljeinntektene siden 1999. I fjor tjente staten bare 107 milliarder kroner på oljevirksomheten. Dette er godt over en halvering fra året før. Det svinger kraftig for dem som har inntekter fra oljevirksomheten. Det fikk statskassen merke i fjor. Tall Statistisk sentralbyrå la frem torsdag viser at statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten bare var 106,8 milliarder kroner i fjor. Dette er den laveste inntekten siden 1999. Statens oljeinntekter i fjor er kraftig ned fra rundt 250 milliarder kroner i hvert av de to foregående årene. I de aller fleste årene fra og med 2000 har inntekten vært til dels mye høyere. 2008 var toppåret med netto inntekter fra oljen på 416 milliarder kroner. (aftenposten.no 8.4.2021).)

- Søk i Oljefondets over 9.000 aksjer: Så mye eier du i Apple og Tesla. (Som i høst kom opp i en verdi på 11.000 milliarder kroner.) E24 har tidligere omtalt fondets betydelige aksjeposter i vaksineaksjer som Pfizer og Johnson & Johnson, i gamblingaksjer som MGM Resorts, i oljeselskaper som Exxon, spillaksjer som Activision og Blizzard.) (- Men fondet er inne i selskaper i de fleste bransjer over hele verden.) (- Unntakene er noen bransjer som Stortinget regner som uetiske, som visse typer våpenprodusenter, kullselskaper og tobakksprodusenter.)

(Anm: Søk i Oljefondets over 9.000 aksjer: Så mye eier du i Apple og Tesla. Hvor stor er din andel av Oljefondets aksjer i selskaper som Apple, Microsoft, Pfizer eller Tesla? Søk og finn ut hvor mye du eier i dine favorittselskaper. Det kan være vanskelig å henge med på summene som flommer ut og inn av Oljefondet, som i høst kom opp i en verdi på 11.000 milliarder kroner. Hvis fondet hadde delt ut aksjene sine til befolkningen ved inngangen til 2020, ville hver nordmann ha fått utdelt 1,9 millioner kroner i aksjer. (…) Oversikten viser blant annet at hver nordmann ved inngangen til 2020 eide Apple-aksjer for nær 22.000 kroner, Microsoft-aksjer for om lag 20.000 kroner og Facebook-aksjer for 8.500 kroner. Hver nordmann eide også aksjer for 4.000 kroner i mediekjempen Disney, 3.100 kroner i Coca-Cola og 551 kroner i elbilprodusenten Tesla. (e24.no 26.12.2020).)

- Oljefondet knyttes til militærstyrt selskap i Myanmar.

(Anm: Oljefondet knyttes til militærstyrt selskap i Myanmar. Norske sparepenger har havnet i et indisk selskap som knyttes til det militære regimet i Myanmar. Avsløringen kommer ikke lenge etter militærkuppet i samme land. Indiske Adani-gruppen er et multinasjonalt konglomerat og har tidligere vært i søkelyset for et kontroversielt kullprosjekt i Australia. Nå har et av konsernets selskaper igjen havnet i fokus. Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, eier i dag aksjer og rentepapirer i datterselskapet Adani Ports & Special Economic Zone Ltd for over nærmere 1,4 milliarder kroner. Dette ifølge fondets egen oversikt. Nå har de frivillige organisasjonene Australian Centre for International Justice og Justice for Myanmar skrevet en rapport som viser at Adani Ports har betalt store summer til Myanmar Economic Corporation (MEC). Sistnevnte er et konglomerat og holdingselskap som drives av «Tatmadaw» - militæret i Myanmar. Det skal være snakk om minst 30 millioner dollar for landrettighetene og ytterligere 22 millioner dollar i landklareringsavgifter. Betalingene skal ha blitt utført gjennom et datterselskap som håndterer selve byggingen av en containerhavn i Yangon. Etter omregning tilsvarer dette nærmere 450 millioner kroner. (e24.no 6.4.2021).)

- Ap-topp om statens lånegarantier til Seadrill: – Jeg vil helt klart følge opp denne saken.

(Anm: Ap-topp om statens lånegarantier til Seadrill: – Jeg vil helt klart følge opp denne saken. Aps næringspolitiske talsperson Terje Lien Aasland er ikke i tvil om at Giek har lånt ut mye til John Fredriksens Seadrill. Han mener det er avgjørende at etaten går igjennom porteføljen. Søndag skrev DN at den norske staten gjennom lånegarantier er blitt den suverent største kreditoren til John Fredriksens konkurstruede riggselskap Seadrill. Selskapet søkte forrige uke konkursbeskyttelse i USA for andre gang på under fire år. (dn.no 16.2.2021).)

- Staten ligger an til kjempetap på John Fredriksens riggeventyr. (- Eksponeringen er på nær syv milliarder kroner.) (- Nå slipper ikke bankene unna store tap, og først i rekken er den norske stat gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek).)

(Anm: Staten ligger an til kjempetap på John Fredriksens riggeventyr. Gjennom lånegarantier har den norske stat blitt den suverent største kreditoren til John Fredriksens konkurstruede riggselskap Seadrill. Eksponeringen er på nær syv milliarder kroner. John Fredriksen er største eier i Seadrill, som har søkt om konkursbeskyttelse i USA for andre gang siden 2017. Nå slipper ikke bankene unna store tap, og først i rekken er den norske stat gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek). (dn.no 14.2.2021).)

- Wiersholm bisto Hurtigruten med å finansiere MS «Roald Amundsen» og MS «Fridtjof Nansen». Nå skal advokatfirmaet granske smitteutbruddet.

(Anm: Wiersholm bisto Hurtigruten med å finansiere MS «Roald Amundsen» og MS «Fridtjof Nansen». Nå skal advokatfirmaet granske smitteutbruddet. Det fremkommer i en børsmelding fredag formiddag. I2017 bisto Wiersholm Hurtigruten med finansieringen av MS «Roald Amundsen» og «MS Fridtjof Nansen» gjennom en lånefasilitet fra Eksportkreditt, med Giek, Citibank og DNB. Nå skal advokatfirmaet altså bistå i den eksterne granskningen av smitteutbruddet om bord på Hurtigruten. (dn.no 7.8.2020).)

- Ber Høie redegjøre på nytt etter at helsetoppene visste om «stor sannsynlighet» for smitteutbrudd.

(Anm: Ber Høie redegjøre på nytt etter at helsetoppene visste om «stor sannsynlighet» for smitteutbrudd. To døgn før Hurtigrutens «Roald Amundsen» la til kai i Tromsø, ble helsetoppene varslet. Likevel fikk passasjerene gå i land. Hvorfor grep ingen inn? SV vil nå til bunns i saken. (dagbladet.no 5.3.2021.)

- Norske banker sperrer kontoene til gamblere: - De opptrer som om jeg er en skurk, sier kunde. (- Det er beregnet at rundt 250.000 nordmenn spiller hos utenlandske spillselskaper.)

(Anm: Norske banker sperrer kontoene til gamblere: - De opptrer som om jeg er en skurk, sier kunde. Flere hundre kunder er blitt advart av norske banker: Kontoen sperres dersom de fortsetter å satse penger hos utenlandske spillselskaper. Det er beregnet at rundt 250.000 nordmenn spiller hos utenlandske spillselskaper. Dette er ikke ulovlig, men norske myndigheter har innført en rekke tiltak for å hindre at det satses penger hos disse selskapene. «Vi er kjent med at din konto delvis brukes til pengespill hos utenlandske aktører på nett. Dersom bruken fortsetter, varsler vi om at kontoen vil bli sagt opp.» Denne meldingen har en kunde i Storebrand Bank fått. Den er ikke unik. En rekke banker bekrefter at de har sendt ut lignende meldinger til kunder. (…) Har skjerpet kontrollen av spillpenger Det er en innskjerping av en ti år gammel forskrift som har ført til bankenes reaksjoner. Den pålegger bankene å stanse penger til og fra spillselskaper i utlandet. (e24.no 26.12.2020).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- DNB kan få 400 millioner i bot. I februar dro Finanstilsynet på tilsyn hos Norges største bank. Inspektørene var ikke fornøyd med det de så.

(Anm: DNB kan få 400 millioner i bot. I februar dro Finanstilsynet på tilsyn hos Norges største bank. Inspektørene var ikke fornøyd med det de så. I den foreløpige rapporten etter besøket varsler Finanstilsynet en bot på 400 millioner kroner. Årsaken er det tilsynet mener er dårlig oppfølging av hvitvaskingsloven fra DNBs side. Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering HVITVASKINGSLOVEN §1, 2. LEDD / LOVDATA. (nrk.no 7.12.2020).)

- Varsleren på Island: – DNB burde vært stilt til ansvar for hvitvasking.

(Anm: Varsleren på Island: – DNB burde vært stilt til ansvar for hvitvasking. Den tidligere direktøren i islandske Samherji er skuffet over at norsk politi henlegger etterforskningen av DNB. Etter mistanke om at det islandske fiskeriselskapet Samherj hvitvasket penger via DNB-kontoer, åpnet Økokrim etterforskning av banken i november 2019.
LesDNB brukte flere år på å stenge omstridte kontoer I dag ble saken henlagt. Samtidig pågår det rettssaker i Namibia. Der er flere tidligere fiskeritopper, tidligere ministre og deres familiemedlemmer tiltalt for grov korrupsjon. – DNB burde vært stilt til ansvar for hvitvasking, sier Johannes Stefansson, den tidligere direktøren for Samherjis virksomhet i Namibia. Han påstår å ha bidratt til korrupsjon da selskapet skaffet seg fiskekvoter. (dn.no 12.2.2021).)

- Islands statskanal RUV: Økokrim undersøker om DNB reagerte for tregt på mistenkelige Samherji-transaksjoner.

(Anm: Islands statskanal RUV: Økokrim undersøker om DNB reagerte for tregt på mistenkelige Samherji-transaksjoner. Nye rettsdokumenter fra Namibia viser detaljer i Økokrims etterforskning av DNBs rolle i Samherji-saken. (dn.no 14.12.2020).)

- Dette må du vite for å forstå FinCEN-lekkasjen.

(Anm: Dette må du vite for å forstå FinCEN-lekkasjen. Kampen mot hvitvasking består av mange ord og uttrykk det ikke alltid er så lett å henge med på. Her er de forklart. (aftenposten.no 20.9.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tiltalt i kongekrabbesak også dømt for hvitvasking – må betale tilbake 17 millioner kroner. En mann i 40-årene er dømt til tre år og fire måneder i fengsel for hvitvasking av utbytte fra bedrageri og ulovlig omsatt kongekrabbe.

(Anm: Tiltalt i kongekrabbesak også dømt for hvitvasking – må betale tilbake 17 millioner kroner. En mann i 40-årene er dømt til tre år og fire måneder i fengsel for hvitvasking av utbytte fra bedrageri og ulovlig omsatt kongekrabbe. I tillegg til hvitvaskingen omfatter domfellelsen transport av over 3.5 tonn ulovlig kongekrabbe. – Han har transportert kongekrabbe fra Finnmark ned til en mottaker på Romerike. Det har vært hans jobb. Så har han også kjørt 800 kilo til kjøpere i Bergen, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen. Han påpeker at lagmannsretten også tok stilling til hva mannens straff ville vært for kun hans deltakelse i kongekrabbesaken. – Da ville fengselsstraffen vært rundt et halvannet år. Dette er kongekrabbe til en verdi om lag 2 millioner kroner, sier Kampen. Les også: Avdekket ulovlig krabbenettverk i Finnmark (nrk.no 19.12.2020).)

- Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet.

(Anm: Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet. Økokrim-sjef Pål Lønseth om mafia-trusselen. STORE KONSEKVENSER: - Risikoen er stor for at dette vil kunne føre til store økonomiske konsekvenser, tap av arbeidsplasser og legitimiteten i samfunnet for å hjelpe næringslivet, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. - Corona-bedrageriene er veldig alvorlig. Vi tror at de på sikt vil kunne undergrave samfunnets evne til økonomisk krisehåndtering, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth, som skryter av Dagbladet/Børsens artikler om jakten på coronajukset. Les alle artiklene her! - Det er utrolig viktig at dere skriver om dette her. Dette er bedrageri som svekker tilliten i samfunnet, og hvor samfunnkonsekvensene er store, sier Økokrim-sjefen. (…) Kriminelle nettverk Dagbladet har i høst skrevet en rekke artikler om den eksplosive veksten i coronajuks-saker. Dagbladet har blant annet avdekket hvordan et nettverk av bedriftseiere og seriekriminelle er mistenkt for omfattende juks med corona-støtte, og hvordan politiet mistenker at profesjonelle hvitvaskere har fått tak i corona-midler. (borsen.no 11.12.2020).)

- Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. (- Det kan gjøre krisen enda verre.) (- Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte.) (- Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp.) (- Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen.)

(Anm: Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. Det kan gjøre krisen enda verre. Partiene på Stortinget - minus MDG og Rødt - presenterte i dag sju nye punkter de er enige om for å sikre næringsliv, kommuner og enkeltpersoner som rammes av coronakrisen. Men på ett punkt skiller partiene lag i det som følger den tradisjonelle røde og blå aksen. Mens partiene på venstresiden ønsket å innføre regler for å begrense utbytte fra bedrifter som mottar statlige støtteordninger, mener høyresiden at det holder med en streng oppfordring. Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte. - Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp. Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen. (dagbladet.no 19.3.2020).)

- Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik.

(Anm: Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik. AKO Capital og britiske skattemyndigheter inngikk nylig en hemmelig forlik, etter en flere år lang strid om hedgefondets bonusprogram for partnerne. Det får VG bekreftet fra flere hold. Tangen og partnerne betalte ikke inntektsskatt av bonusene da de ble utbetalt og det er en sentral del av saken. Britiske skattemyndigheter vil ikke si annet enn at forliket er inngått, men oljefond-sjefen deler flere detaljer på spørsmål fra VG. Tangens opplysninger viser at han nå sitter igjen med en skatteregning på 335 millioner kroner. (e24.no 11.6.2021).)

- Innlegg fra Olsen og Tangen: Tilbakekjøp er uaktuelt. Tilbakekjøp av eierandelen i Ako Capital er helt uaktuelt for både Nicolai Tangen og Norges Banks hovedstyre.

(Anm: Øystein Olsen og Nicolai Tangen. Øystein Olsen, leder for hovedstyret, og Nicolai Tangen, daglig leder for kapitalforvaltningen i Norges Bank. Innlegg fra Olsen og Tangen: Tilbakekjøp er uaktuelt. Tilbakekjøp av eierandelen i Ako Capital er helt uaktuelt for både Nicolai Tangen og Norges Banks hovedstyre. Et oppslag i Dagens Næringsliv tirsdag skaper inntrykk av at Nicolai Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen han har gitt bort til en veldedig stiftelse dersom Norges Bank gir ham lov til det. Det stemmer ikke. For det første: Nicolai har helt siden han bestemte seg for å gi bort eierandelen i Ako Capital til Ako Foundation gitt klart uttrykk for at beslutningen er ugjenkallelig, og gjelder for all fremtid. Dette er avtalefestet i flere omganger, blant annet i en erklæring datert 24. august 2020, og i to separate avtaler mellom Norges Bank og henholdsvis Nicolai og Ako Foundation datert 1. desember 2020. For det andre: Det har aldri vært aktuelt for Norges Banks hovedstyre å tillate et tilbakekjøp, og det kommer heller ikke til å være aktuelt i fremtiden. (…) For å unngå at noen igjen forsøker å så tvil om avtalens intensjoner, vil Norges Bank nå naturlig vurdere om ordlyden i de to avtalene bør være likelydende. (dn.no 9.3.2021).)

- Norges Bank sliter med tilliten i Tangen-saken. Så kan visst Nicolai Tangen en gang i fremtiden eie hedgefondet han kuttet alle bånd til likevel. (- Representantskapet, som skal kontrollere at banken følger lover og regler, virker ikke å ha særlig stor tillit til sentralbanken. Nok en gang er det ansettelsesavtalen til oljefondssjef Nicolai Tangen det er strid om. I denne runden en formulering som sier at Tangen kan kjøpe tilbake andelene i investeringsselskapet Ako.)

(Anm: Norges Bank sliter med tilliten i Tangen-saken. Så kan visst Nicolai Tangen en gang i fremtiden eie hedgefondet han kuttet alle bånd til likevel. I hvert fall i teorien. Skulle ikke det være umulig? Sentralbanksjef Øystein Olsen og lederen for bankens representantskap Julie Brodtkorb har fortsatt ulike synspunkter på ansettelsesavtalen til oljefondssjefen. Forholdet mellom Norges Bank og det stortingsoppnevnte representantskapet virker usedvanlig anstrengt. Representantskapet, som skal kontrollere at banken følger lover og regler, virker ikke å ha særlig stor tillit til sentralbanken. Nok en gang er det ansettelsesavtalen til oljefondssjef Nicolai Tangen det er strid om. I denne runden en formulering som sier at Tangen kan kjøpe tilbake andelene i investeringsselskapet Ako. Altså det samme selskapet som han og banken var så klare på at han hadde kuttet alle bånd til. Representantskapet lurer nå på om det likevel finnes en vei tilbake inn i Ako for oljefondssjefen. Les også: Stortingets kontrollorgan stiller nye spørsmål om Nicolai Tangen-avtalen (dn.no 9.3.2021).)

- Nicolai Tangen til Dagens Industri: Mener han ville fått beholde styrevervet i Ako-stiftelsen hvis han bodde i Sverige. (- Men i Norge er det ikke sånn. Hverken jeg eller min kone får sitte styret i stiftelsen.)

(Anm: Nicolai Tangen til Dagens Industri: Mener han ville fått beholde styrevervet i Ako-stiftelsen hvis han bodde i Sverige. Den svenske næringslivsavisen Dagens Industri har torsdag publisert et større intervju med oljefondssjef Nicolai Tangen. I intervjuet vises det til at hverken Tangen eller hans kone fikk bli sittende i styret i den veldedige stiftelsen Ako Foundation etter at Tangen tok jobben som oljefondssjef. Om det sier Tangen følgende til Dagens Industri: – Hadde jeg bodd i Sverige hadde jeg antageligvis fått sitte i styret i stiftelsen. Men i Norge er det ikke sånn. Hverken jeg eller min kone får sitte styret i stiftelsen. Vi har skrevet en veileder om hvordan pengene skal fordele, som kultur, utdannelse og klimaarbeid. Videre kommenterer Tangen den norske mediedekningen av ansettelsen overfor den svenske avisen: – Norsk media har vært … nå skal jeg ikke si noe vondt om norsk media, de gjør mye viktig. Men de laget en stor sak ut av at jeg ikke bare skal ha pengene i banken, men at jeg også kunne ha dem investert i statspapirer. Men det er faktisk verre enn å ha dem i banken. I banken får du null rente, mens statspapirer gir negativ avkastning, sier Tangen og legger til: – Media i Norge har fremstilt det som at det var bra for meg at jeg kunne investere i statspapirer, men det er det jo ikke. (dn.no 14.1.2021).)

- Norges Banks tilsynsorgan fant smutthull i Tangen-avtale. (- Representantskapet i Norges Bank peker på det de mener er en åpning for at oljefondssjef Nicolai Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen han måtte gi fra seg.)

(Anm: Norges Banks tilsynsorgan fant smutthull i Tangen-avtale. Representantskapet i Norges Bank peker på det de mener er en åpning for at oljefondssjef Nicolai Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen han måtte gi fra seg. Tangen valgte etter press fra flere hold å gi bort sin eierandel i livsverket sitt, forvalterselskapet Ako Capital, til den veldedige organisasjonen Ako Foundation. Han måtte kvitte seg med eierskapet for å unngå habilitetsproblemer som sjef for oljefondet. 54-åringen uttalte at «alle bånd er brutt for alltid» da han kunngjorde avgjørelsen i august. Nå peker Norges Banks tilsynsorgan på at avtalen ikke er helt vanntett, skriver Dagens Næringsliv. Representantskapet mener nemlig at Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen når han en gang slutter som oljefondssjef. Tilsynsorganet har derfor bedt hovedstyret i Norges Bank om å redegjøre for hvordan de kan hindre et slikt potensielt tilbakekjøp. LES OGSÅ Nicolai Tangen tok ut 2,1 milliarder kroner i utbytte (e24.no 15.12.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Olsen blir stadig mer pessimistisk. Men Oljefondet leverer stadig større gevinst.

(Anm: Olsen blir stadig mer pessimistisk. Men Oljefondet leverer stadig større gevinst. Sentralbanksjef Øystein Olsen har siden 2012 halvert sitt anslag for ventet avkastning i Oljefondet. Samtidig har fondet gått stadig bedre. (e24.no 26.2.2021).)

- Dette er Oljefondets største aksjeposter: Tesla dundrer inn på topplisten.

(Anm: Dette er Oljefondets største aksjeposter: Tesla dundrer inn på topplisten. Tesla hopper inn på topp 20-listen, opp fra en 442. plass i 2019. Apple ligger fortsatt øverst på listen over Oljefondets aksjeposter, hvor de eier aksjer for 185,3 milliarder kroner. Blant årets nykomlinger er Tesla, som ligger på en 12. plass. Her eier fondet aksjer for 45,8 milliarder kroner. Elbil-aksjen lå i 2019 på 442. plass. Oljefondet har nesten doblet sin eierandel i elbil-aksjen, fra 0,45 prosent til 0,8 prosent. Samtidig har summen blitt nær 15 ganger større grunnet aksjens store oppgang det siste året. (e24.no 25.2.2021).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Corona-kriminalitet: Svært skadelig og farlig Misbruk og bedragerier knyttet til støttemilliardene undergraver den tilliten som skal bringe oss gjennom pandemien. (- I en serie artikler har Dagbladet avdekket hvordan godt organiserte kriminelle melker NAVs støttemidler til bedrifter som er rammet av corona-pandemien.) (- I ett tilfelle fant Dagbladet at mer enn 13 millioner fra NAV i corona-støtte kan ha strømmet rett inn i et hvitvaskingsnettverk av seriekriminelle og næringsdrivende.)

(Anm: Corona-kriminalitet: Svært skadelig og farlig Misbruk og bedragerier knyttet til støttemilliardene undergraver den tilliten som skal bringe oss gjennom pandemien. (- I en serie artikler har Dagbladet avdekket hvordan godt organiserte kriminelle melker NAVs støttemidler til bedrifter som er rammet av corona-pandemien. I ett tilfelle fant Dagbladet at mer enn 13 millioner fra NAV i corona-støtte kan ha strømmet rett inn i et hvitvaskingsnettverk av seriekriminelle og næringsdrivende. Politiet opplyser at de har identifisert 50 saker som gjelder bedrageri av corona-midler. Førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim sier dette bare er toppen av isfjellet, og at politiet kommer til å etterforske corona-saker i årevis framover. (dagbladet.no 14.12.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig.

(Anm: DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig. Renteøkningene kan komme allerede fra neste år, tror DNB Markets, og peker på koronavaksinen. Da koronapandemien brøt ut i vår, signaliserte Norges Bank nokså raskt at de så for seg uendrede renter i to år fremover. Signalene kom da sentralbanken i begynnelsen av mai satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. (nettavisen.no 2.12.2020).)

– DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. (- Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker.)

(Anm: DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. Eiendomsmeglerne melder om ny sterk måned i boligmarkedet i november. Det er uheldig for den enkelte boligkjøper- og for sårbarheten i norsk økonomi. (…) I sin ferske rapport om finansiell stabilitet, advarer Finanstilsynet nok en gang mot konsekvensene av gjeldsoppbyggingen i norske husholdninger. Langt flere klarer å håndtere høyere lån når renten er så lav som den er nå. Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker. (...) Les også: Finanstilsynet advarer bankene mot latente tapsbomber (dn.no 2.12.2020).)

-  Gjeld bekymrer. (- Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall.) (- «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten.)

(Anm: Advarer: Angrepene øker. Bankene utsettes for flere hissige cyberangrep. Det øker trusselen for finansiell stabilitet, understreker Norges Bank i fersk rapport. (…) Gjeld bekymrer. Som ved tidligere oppsummeringer, er Norges Bank bekymret over husholdningenes høye gjeld, høye boligpriser og høye priser på næringseiendommer. Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall. «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten. Denne risikoen er ikke vesentlig endret fra forrige rapport, tilføyes det. (borsen.no 10.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Fullt mulig å hente pensjons­inntekt ut fra boligen.

(Anm: - Fullt mulig å hente pensjons­inntekt ut fra boligen. Er du helt eller nesten gjeldfri som pensjonist, men kunne tenke deg noen ekstra kroner å rutte med? Les videre! Ved å låne opp på boligen, kan deler av boligformuen veksles om til kontanter - uten at det setter privatøkonomien din på spill, skriver økonomirådgiver Geir Ormseth på Huseierne.no.. Dersom boliglånet er helt eller delvis nedbetalt når du pensjonerer deg, er det sålede fullt mulig å hente ut pensjonsinntekter fra boligen, fortsetter Ormseth. Tre lånealternativer Ifølge Ormseth er det tre måter å låne opp på bolig for pensjonister: - Vanlig boliglån – Rammelån – Seniorlån (dinside.no 7.2.2021).)

- Høyt og økende mislighold av forbrukslån. (- For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet.)

(Anm: Høyt og økende mislighold av forbrukslån. Coronapandemien har svekket norske bankers resultater i årets tre første kvartaler. Utlånstapene er særlig høye i forbrukslånsbanker og banker med store lån til oljerelaterte næringer, melder Finanstilsynet. (…) For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet. Bank Norwegian og Komplett Bank er blant de største rene forbrukslånsbankene i Norge. (e24.no 20.11.2020).)

- Stein Erik Hagen selger alle sine aksjer i Komplett Bank til Christen Sveaas.

(Anm: Stein Erik Hagen selger alle sine aksjer i Komplett Bank til Christen Sveaas. Hagen-familien selger etter kraftig kursfall i forbrukslånsbanken Komplett Bank. (…) Det tilsvarer et kjøp for totalt 313 millioner kroner. Dermed seiler milliardær Christen Sveaas inn som ny hovedaksjonær i Komplett Bank, mens milliardær Stein Erik Hagen forsvinner helt. (dn.no 23.11.2020).)

- Statlig eiendom på billigsalg.

(Anm: Frode Bygdnes, Harstad. Statlig eiendom på billigsalg. Det statlige eiendomssalget av Entra bør bli en tankevekker for folk til det kommende Stortingsvalget. (klassekampen.no 11.1.2021).)

- Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. (- ATTRAKTIVE EIENDOMMER: I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere.) (- Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget.)

(Anm: Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere. Staten ved Næringsdepartementet har solgt sine siste aksjer i eiendomsselskapet Entra som bl.a. eier Nasjonalbiblioteket, Postgirobygget, Rockheim og en rekke høyskoler, politistasjoner, domstolsbygg, trygdekontorer og Statens Hus. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget, ikke minst fordi Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden selskapet ble børsnotert i 2014. (dagbladet.no 1.12.2020).)

- Entra-resultat på 3,6 milliarder. (- Entra oppnådde leieinntekter på 781 millioner kroner i kvartalet, en økning fra 591 millioner kroner i samme kvartal i fjor.)

(Anm: Entra-resultat på 3,6 milliarder. Oppskrivning av eiendomsverdiene bidro sammen med sterk drift til at Entra leverte et resultat før skatt på 3,5 milliarder kroner i årets første kvartal. Oslo Areal-kjøpet ble fullført i løpet av første kvarta, noe som gir Entra kraftig vekst i leieinntektene. Entra oppnådde leieinntekter på 781 millioner kroner i kvartalet, en økning fra 591 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Netto resultat fra eiendomsdriften var 433 millioner kroner, en økning fra 370 millioner kroner året før. Utleiegraden var 97,3 prosent. (estatenyheter.no 22.4.2022).)

- Dumpet aksjer før vaksineskandalen. (- Nå skriver storavisa Washington Post at Emergents administrerende direktør, Robert G. Kramer (64), kort tid i forkant hadde solgt unna aksjer for ti millioner dollar. Det tilsvarer over 83 millioner norske kroner etter dagens kurs.)

(Anm: Dumpet aksjer før vaksineskandalen. Kort tid før det ble kjent at 15 millioner vaksinedoser hadde gått i vasken, solgte toppsjefen unna aksjer for enorme summer. Nå raser investorer. MILLIONER I VASKEN: Menneskelig svikt ved en fabrikk i Baltimore førte til at rundt 15 millioner vaksinedoser ble ødelagt. Før informasjonen var kjent, solgte selskapets toppsjef unna aksjer for millioner av dollar. Helt på tampen av mars ble det kjent at en kjempeblemme hadde ødelagt 15 millioner Johnson & Johnson-vaksinedoser. (…) Solgte unna. Medier verden over omtalte vaksinesjokket i slutten av mars. Nå skriver storavisa Washington Post at Emergents administrerende direktør, Robert G. Kramer (64), kort tid i forkant hadde solgt unna aksjer for ti millioner dollar. Det tilsvarer over 83 millioner norske kroner etter dagens kurs. I dag ville de samme aksjene hatt en verdi på nær halvparten - 5,5 millioner dollar - eller 45,6 millioner kroner. (dagbladet.no 27.4.2021).)

- Moderna-sjefen solgte aksjer for 15,6 mill. kroner. (- Moderna-toppsjef Stephane Bancel solgte aksjer for 1,74 millioner dollar sist uke, idet selskapet er i ferd med å søke om nødgodkjenning av sin koronavaksinekandidat i USA.) (- Både han og andre i ledelsen har solgt unna aksjer gjennom koronapandemien, for det meste gjennom fastsatte aksjeprogram. Disse programmene lar såkalte innsidere selge aksjer til et gitt tidspunkt uten å risikere beskyldninger om ulovlig innsidehandel.)

(Anm: Moderna-sjefen solgte aksjer for 15,6 mill. kroner. Moderna-toppsjef Stephane Bancel solgte aksjer for 1,74 millioner dollar sist uke, idet selskapet er i ferd med å søke om nødgodkjenning av sin koronavaksinekandidat i USA. Det skriver Bloomberg mandag. Ifølge nyhetsbyrået solgte Bancel 9000 aksjer han eide direkte, samt 10.000 aksjer han eide indirekte til en gjennomsnittspris på 91,73 dollar aksjen. I norske kroner tilsvarer 1,74 mill. dollar om lag 15,6 millioner etter dagens kurs. Ifølge Bloomberg er Bancel god for om lag 3,1 mrd. dollar, en formue som i hovedsak er knyttet til hans seks prosent eierskap i Moderna. Både han og andre i ledelsen har solgt unna aksjer gjennom koronapandemien, for det meste gjennom fastsatte aksjeprogram. Disse programmene lar såkalte innsidere selge aksjer til et gitt tidspunkt uten å risikere beskyldninger om ulovlig innsidehandel. (dn.no 23.11.2020).)

- Pfizer-sjefen solgte aksjer for 50 mill. etter vaksinenyhet. Lot et planlagt salg av Pfizer-aksjen gå som normalt – selv om han fikk vite om positive prøveresultater dagen før «alle andre».

(Anm: Pfizer-sjefen solgte aksjer for 50 mill. etter vaksinenyhet. Lot et planlagt salg av Pfizer-aksjen gå som normalt – selv om han fikk vite om positive prøveresultater dagen før «alle andre». Mandag offentliggjorde legemiddelgiganten Pfizer at deres vaksinekandidat var over 90 prosent effektiv mot covid-19. Samme dag solgte Pfizers toppsjef Albert Bourla aksjer i selskapet for 5,6 millioner dollar, som tilsvarer over 50 millioner norske kroner. Det viser en en børsmelding fra selskapet. Flere amerikanske medier har også omtalt salget, blant annet CNN. Pfizer-aksjen steg voldsomt etter kunngjøringen av vaksinenyheten, med en oppgang på nær 8 prosent i løpet av mandagen. Topplederen solgte unna 62 prosent av sin beholdning på mandag, skriver Business Insider. Ifølge CNN var Bourlas aksjesalg denne dagen en del av et planlagt opplegg Bourla har satt opp for å selge noen av aksjene hans når kursen når visse nivåer. (e24.no 11.11.2020).)

- Biontechs gründer er nå en av verdens rikeste. (- Nettoformuen hans er på 5 milliarder dollar, ifølge Bloombergs milliardærindeks. Det tilsvarer rundt 44,6 milliarder norske kroner.)

(Anm: Biontechs gründer er nå en av verdens rikeste. Positive vaksinenyheter sender legemiddelselskapet Biontech opp i skyene og med følger Ugur Sahin, selskapets medgründer og administrerende direktør. (…) Legen, forskeren og gründeren Ugur Sahin er nå på listen over de 500 rikeste i verden, riktignok på plass 493. Nettoformuen hans er på 5 milliarder dollar, ifølge Bloombergs milliardærindeks. Det tilsvarer rundt 44,6 milliarder norske kroner. Den ville veksten i aksjen har økt Sahins formue med over 12 milliarder norske kroner i løpet av det siste året. (e24.no 4.12.2020).)

- Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet. Oljefondet er storeier i en rekke av selskapene som utvikler coronavaksiner. Fondet sitter på aksjer for over 150 milliarder kroner i syv slike selskaper. (- Ved nyttår satt Oljefondet på over 150 milliarder kroner i aksjer i noen av de store selskapene som jobber med coronavaksiner, inkludert Pfizer, Astra Zeneca, Sanofi, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Merck og Moderna.)

(Anm: Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet. Oljefondet er storeier i en rekke av selskapene som utvikler coronavaksiner. Fondet sitter på aksjer for over 150 milliarder kroner i syv slike selskaper. Oljefondet er en betydelig eier i flere av selskapene som nå ligger lengst fremme med å utvikle vaksiner, som Pfizer og AstraZeneca. Fondet eier også aksjer for mange milliarder i selskaper som leverer coronatester og annet utstyr til helsesektoren. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av fondets aksjebeholdninger. Ved nyttår satt Oljefondet på over 150 milliarder kroner i aksjer i noen av de store selskapene som jobber med coronavaksiner, inkludert Pfizer, Astra Zeneca, Sanofi, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Merck og Moderna. Av dette utgjør Pfizer-aksjene en beholdning på nær 20 milliarder kroner. Oljefondets aksjer i noen vaksineprodusenter (…) Oljefondet eier også store mengder aksjer i disse helseselskapene:  - 23,8 milliarder kroner i United Health Group - 22,5 milliarder i danske Novo Nordisk - 20,9 milliarder i Bayer - 14,2 milliarder i Bristol-Myers Squibb - 14 milliarder i Medtronic PLC - 12,9 milliarder i Amgen - 9,9 milliarder i Eli Lilly - 7,8 milliarder i Koninklijke Philips NV - 7,5 milliarder i EssilorLuxottica - 6,1 milliarder i Biogen (e24.no 1.12.2020).)

- EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner.

(Anm: - EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. (- Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse. (danwatch.dk 12.11.2020).)

- Er norske banker inkompetente eller bare sabotører?

(Anm: Er norske banker inkompetente eller bare sabotører? Banker er pålagt å gi nye konkurrenter tilgang til kundene. Hvordan kan vi forsikre oss mot sabotasje fra bankenes side? ZTL Payment Solution utvikler betalingsløsninger for bedrifter. Teknologiselskapet er avhengig av at bankene, hvor bedriftene har konto, samarbeider. Uten at bankene lar ZTL få tilgang på kundenes transaksjoner, kan heller ikke selskapet levere tjenesten sin. «Flertallet av bankene har fortsatt begrenset eller ingen tilgang», sier Camilla Kamberg til DN. Hun er produkteier i betalingsselskapet og har gjort detaljerte analyser av hvilke data norske banker gir til ZTL.  Konklusjonen hennes er nedslående. Over ett år etter at det nye regelverket for økt konkurranse i markedet for betalingstjenester ble gjort gjeldende, er ikke bankene i stand til å gi selskapet tilgang på tilstrekkelige data om bankenes kunder. Det peker seg ut to mulige forklaringer på hvorfor ZTL ikke får de strukturerte kundedataene selskapet trenger for å kunne tilby bedrifter en betalingsløsning. Ingen av dem setter norske banker i et godt lys. (dn.no 23.11.2020).)

- Norske banker har lånt 300 mill. til skatteparadiskonsern. (- Ett år var det Ragnar Formo som fikk en av de gjeve plassene nærmest bankdirektøren. Og det var kanskje ikke så rart. En gjennomgang DN har gjort av pantedokumenter eiendom Glitre-konsernet har kjøpt i Norge de siste 15 årene, viser at Sparebank 1 Østlandet har vært den viktigste bankforbindelsen for det ubeskrevne skatteparadis-konsernet.)

(Anm: Norske banker har lånt 300 mill. til skatteparadiskonsern. Tre norske banker har gitt lån på minst 300 millioner kroner til Glitre-konsernet. Bankene vil ikke fortelle hvilke undersøkelser de har gjort av eierskapet til skatteparadiskonsernet. Saken handler om: Sparebank 1 Østlandet, BN Bank og Bank 2 har lånt ut 300 millioner til Glitre-konsernet. Når Sparebank 1 Østlandet har samlet sine beste Oslo-kunder til julelunsj, har representanter for Glitre-konsernet fått plass øverst ved bordet. (…) DN fortalte i en dokumentar historien om den utvandrede forretningsmannen Ragnar Formo, som har vært med på usynlige eiendomssalg for minst en kvart milliard kroner i Norge gjennom Glitre-konsernet. Selv skylder Formo over ti millioner i skatt i Norge. (dn.no 18.12.2020).)

- Hvorfor betale mer for noe som er dårligere? Er folk idioter? Folk trenger en hånd å holde i når de skal plassere penger i aksjer.

(Anm: Hvorfor betale mer for noe som er dårligere? Er folk idioter? Folk trenger en hånd å holde i når de skal plassere penger i aksjer. DNs reportasje «Milliardbutikken» viser at norske aksjefondskunder de siste årene har betalt 34 milliarder kroner «for mye» for aksjefond de siste 17 årene. I stedet for å investere i billige indeksfond, har kundene valgt å betale det mangedobbelte for dyrere aktive fond. De høye honorarene har imidlertid ikke materialisert seg i høyere avkastning. Etter kostnader er trukket fra hadde kundene i sum vært bedre tjent med å velge de billigste fondene. Les også: Bankene har superprofitt på salg av aktive fond – kundene taper (dn.no 23.11.2020).)

- Norges Bank nærmer seg beslutning om digitale penger.

(Anm: Norges Bank nærmer seg beslutning om digitale penger. Dette vet vi om prosessen så langt. Stupende kontantbruk og frykt for egne valutaer fra gigiganter som Facebook og Amazon, har ført til at Norges Bank vurderer å tilby splitter nye digitale penger. Coronakrisen har gjort det enda mer aktuelt. (…) Gruppen publiserte denne måneden en statusrapport, der det fremkommer at man i løpet av første kvartal 2021 skal gi råd om hvorvidt Norges Bank skal fortsette DSP-arbeidet og se på konkret løsning. Deretter vil det trolig tas en beslutning før sommeren neste år. (…) Hva er DSP? Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten. (e24.no 5.10.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Sveitsere inngår bitcoinavtale i Mo i Rana verdt flere hundre millioner: – Nå er det verdt å satse igjen på nytt utstyr. (- Billig strøm og høye priser gjør jobben lukrativ.)

(Anm: Sveitsere inngår bitcoinavtale i Mo i Rana verdt flere hundre millioner: – Nå er det verdt å satse igjen på nytt utstyr. Bitfury i Mo i Rana er en av landets desidert største utvinnere av bitcoin. Billig strøm og høye priser gjør jobben lukrativ. Nå får de et sveitsisk oppkjøpsfond som kunde. – Nå er det veldig bra og etter korona traff ble strømprisene veldig lukrative, sier datasenterleder Eirik Solfjeld, som viser frem rad på rad med maskiner som produserer kryptovalutaen bitcoin. (dn.no 14.12.2020).)

- »Fuldstændig idiotisk«: Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks. (- Ja, faktisk omkring lige så meget strøm som hele Ungarn.)

(Anm: »Fuldstændig idiotisk«: Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks. I princippet kunne man nedsætte strømforbruget ved bitcoin med mere end 99,99 procent. Det er op til flere gange blevet påvist, at kryptovalutaen bitcoin er en storstilet strømslyngel. Selvom der er uenigheder om, hvor meget energi bitcoin præcist bruger, så har analyser peget på, at bitcoin forbruger mindst 1.200 gange mere strøm per transaktion end den almene bankindustri. Det skriver Videnskab.dk. Samme analyser har vist, at bitcoin i 2018 brugte mere strøm end hele Danmark - ja, faktisk omkring lige så meget strøm som hele Ungarn. (videnskab.dk 15.3.2019).)

- Største noensinne: USA beslaglegger bitcoin verdt 10 milliarder kroner. (- Knyttet til ulovlig nettmarked.)

(Anm: Største noensinne: USA beslaglegger bitcoin verdt 10 milliarder kroner. Knyttet til ulovlig nettmarked. Amerikanske myndigheter har nå beslaglagt bitcoin verdt til sammen én milliard dollar – nesten 10 milliarder kroner – noe som skal gjøre det til det største beslaget av kryptovaluta noensinne. Det skriver blant andre nyhetsbyrået Reuters. Det amerikanske justisdepartementet la torsdag  ut en pressemelding hvor det opplyses at beslaget fant sted den 3. november. (…) Silk Road, som kun var tilgjengelig via Tor-nettverket, ble brukt til blant annet omsetning av store mengder narkotiske stoffer. (digi.no 7.11.2020).)

- Så lett er det å få tak i en falsk polsk koronatest. (- Testen måtte betales i bitcoin i Polen.)

(Anm: Så lett er det å få tak i en falsk polsk koronatest. Det tok NRK to timer og kostet 350 kroner å få tak i en negativ koronatest du kan bruke for å komme inn i Norge. Testen måtte betales i bitcoin i Polen. - Vi er klar over problemet, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. (…) NRK betalte med bitcoin En annen metode er mer avansert. Det er å selv bestille en falsk test. Det er ikke vanskelig å finne. Selgerne viser ikke telefonnummer, du får bare en anonym e-post du kan sende til. (nrk.no 25.1.2021).)

- Politiet har utvidet siktelsen: Mener Furu har mottatt 11,2 millioner. Jan Helge Furu fra «Millioneventyret» må sitte fire nye uker i varetekt.

(Anm: Politiet har utvidet siktelsen: Mener Furu har mottatt 11,2 millioner. Jan Helge Furu fra «Millioneventyret» må sitte fire nye uker i varetekt. Oslo tingrett vedtok i dag å forlenge varetektstiden med fire uker, etter at Furu ble fengslet første gang for to uker siden. Han er siktet for grovt heleri. Da han ble pågrepet, var han siktet for å ha mottatt 7,5 millioner kroner. Nå har Økokrim utvidet siktelsen til at han skal ha mottatt 11,2 millioner kroner som kan stamme fra kriminell virksomhet. Saken har forgreninger til flere land, og politiet trenger mer tid til å følge sporene til utlandet. (nrk.no 12.2.2021).)

- «Millioneventyret»: Finner ingen bevis for at prosjektet eksisterer.

(Anm: «Millioneventyret»: Finner ingen bevis for at prosjektet eksisterer. Økokrim mener det omstridte «Millioneventyret» er en ren bløff. Gjennom etterforskningen har politiet ikke funnet noe bevis som bekrefter investeringsprosjektet. (…) Saken er etterforsket i tre måneder allerede. Helerisiktede Jan Helge Furu fra Farsund er utpekt som hovedmannen i det Økokrim mener er et luftslott. Han skal ha fått millionbeløp fra folk som satset penger i det hemmelige investeringsprosjektet, omtalt som «Millioneventyret». (nrk.no 13.6.2021).)

- Millioneventyret. De satset millioner og ble lovet milliarder. (- Furu er formelt utvandret fra Norge.) (- Han har ifølge Skatteetaten ikke betalt skatt eller hatt inntekt i Norge etter 2011.) (- Mannen som ikke har skattet til Norge på mange år, bor i en enebolig midt i Bærum.) (- Etter 15 års venting anmeldte han Jan Helge Furu og faren Reidar Ingolv Furu for grovt bedrageri.) (- Da er saken foreldet, slår politiet fast.)

(Anm: Millioneventyret. De satset millioner og ble lovet milliarder. (…) 15 år senere venter norske småsparere fortsatt på den store gevinsten. (…) Om dem som satset, men satt ribbet tilbake. Om dem som fortsatt tror, eller håper, at «Prosjektet» er virkelig, og at de snart skal motta gullpremien. En historie om tro, håp og uærlighet. (…) Han er bare en vanlig investor og ingen leder i «Prosjektet», skriver han. Furu er formelt utvandret fra Norge. Han har ifølge Skatteetaten ikke betalt skatt eller hatt inntekt i Norge etter 2011. (…) Mannen som ikke har skattet til Norge på mange år, bor i en enebolig midt i Bærum. Treningsdataene plasserer ham ved dette huset første gang allerede i 2016. (…) «Mitt arbeidsforhold i utlandet og mine tilganger er en privat sak», skriver Furu. Familiemedlemmer og bekjente vi har snakket med, sier Furu tilbringer mye av tiden utenlands, at han jobber i Zürich i Sveits. Ingen vil gi oss en adresse. Heller ikke Furu, «av personlige hensyn». (…) Jan Helge Furu har ikke villet stille til intervju. Vi fant ham til slutt i Bærum i november i fjor. Med treningssko på beina løp han fra oss før vi fikk stilt noen spørsmål om «Prosjektet». (…) Etter 15 års venting anmeldte han Jan Helge Furu og faren Reidar Ingolv Furu for grovt bedrageri. Politiet i Agder henla saken for to uker siden. Det har gått mer enn ti år siden Langmyr betalte penger til «Prosjektet». Da er saken foreldet, slår politiet fast. – Du kan ikke sitte og være bitter. Da tørner du i hodet, sier Langmyr. (nrk.no 25.1.2021).)

- Psykolog etter seriesvindleravsløringen: − Ikke typisk «norsk naivitet». Å vise medmennesker tillit kan koste nordmenn store beløp. Likevel er det helt essensielt for det norske samfunnet, ifølge TV-psykologen Peder Kjøs.

(Anm: Psykolog etter seriesvindleravsløringen: − Ikke typisk «norsk naivitet». Å vise medmennesker tillit kan koste nordmenn store beløp. Likevel er det helt essensielt for det norske samfunnet, ifølge TV-psykologen Peder Kjøs. – INNMARI SKADELIG: TV-psykolog Peder Kjøs sier at svindel rammer tillit som samfunnet er helt avhengig av.Andre juledag fortalte VG om seriesvindleren som over flere år har svindlet 56 nordmenn for over 4,2 millioner kroner. Mannen er dømt to ganger. Han har, etter å ha blitt dømt i høst, truet et av ofrene med å spre nakenbilder om hun ikke trekker seg fra reportasjen. Tre kvinner om seriesvindleren: Slik ødela han livene våre Seriesvindleren innrømmer alle forholdene under intervjuet med VG og sier at han skal betale alle svindelofrene tilbake. (vg.no 25.1.2021).)

- Nå er Tangen ute av AKO Capital. I en melding fra Norges Bank fremkommer det at Nicolai Tangen nå er helt ute av AKO Capital LLP og har overført eierandelen til Ako Foundation. 

(Anm: Nå er Tangen ute av AKO Capital. I en melding fra Norges Bank fremkommer det at Nicolai Tangen nå er helt ute av AKO Capital LLP og har overført eierandelen til Ako Foundation. Transaksjonen ble gjennomført 1. desember 2020, og innebærer at Tangen ikke lenger har noen eierinteresser i AKO Capital LLP. Tangen har nå undertegnet sin endelige arbeidsavtale. Endringene i avtalen ble kjent i august etter at den opprinnelige var utsatt for mye konflikt, og gikk i hovedsak ut på følgende: - Nicolai Tangens eierandel og utbytterettigheter i AKO Capital LLP overføres med endelig og ugjenkallelig virkning til den veldedige stiftelsen AKO Foundation 1. januar 2021 eller tidligere. - Nicolai Tangens forvaltningsavtale med Gabler Investment AS endres, slik at hans investeringer i fond avvikles og midlene plasseres i bankinnskudd. Nicolai Tangen sikret seg historisk høyt utbytte fra Ako Capital. (dn.no 2.12.2020).)

- Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. (– Erfaringen vår så langt er at mange investorer ser etter slike investeringer, og at prisingen derfor ikke alltid er like attraktiv for oss, sa Oljefondets sjef Nicolai Tangen på høringen fredag.) (- Kommer litt sent til bordet.)

(Anm: Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. Oljefondet skal bruke opp mot 100 milliarder kroner i fornybar energi, men Oljefondets leder Nicolai Tangen sier det er krevende å finne gode prosjekter. Det kom frem under en høring om Oljefondet i Stortinget fredag. Oljefondet skal begynne å investere i fornybar energi som for eksempel havvind, men kommer sent til markedet. Tidligere har Oljefondet sagt at de første av disse investeringene kan komme allerede i 2020. Men fornybar energi har blitt mer attraktivt for mange investorer, og nå sier Oljefondet at det er vanskelig å gjøre gode kjøp. (…) – Kommer litt sent til bordet – Man kommer litt sent til bordet, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarbransjens organisasjon Norwea til E24. (aftenposten.no 31.10.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. (- Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste?)

(Anm: Alexander W. Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole/FAIR-The Choice Lab. Kronikk: Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste? Sosialistisk Venstreparti vil ha arveavgift for de aller rikeste. «SV vil gjeninnføre skatt på folks død», er reaksjonen til Sylvi Listhaug. Det er ikke bare Listhaug som synes gjeninnføring av arveavgiften er en dårlig idé. Hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet støtter forslaget. Uansett utfall av høstens stortingsvalg er det dermed lite som tyder på et snarlig gjensyn med arveavgiften. (dn.no 29.4.2021).)

- 2013–2023: Ti år med null vekst i kjøpekraften.

(Anm: 2013–2023: Ti år med null vekst i kjøpekraften. Norges Bank spår to magre år for lønnstagerne. 2013–2023 kan bli det tapte tiåret. (…) Det sa sentralbanksjef Øystein Olsen på Norges Banks pressekonferanse torsdag formiddag. Han satte styringsrenten ned til historiske 0 prosent. Null ser det også ut til å bli for lønnstagerne, ifølge bankens oppdaterte prognoser. Det blir ingen vekst i kjøpekraften over de ti årene fra 2013 til 2023. Norske lønnstagere vil oppleve et tapt tiår, hvis Norges Bank får rett. (e24.no 7.5.2020).)

(Anm: Sterkere innenlandsk gjeldsvekst (ssb.no 30.9.2020).)

-  BANKENE HAR SUPERPROFITT PÅ SALG AV AKTIVE FOND – KUNDENE TAPER. (– Hvorfor skulle banken tjene 30.000–40.000 kroner i året på mine fond når de ikke gjorde det noe bra?)

(Anm: BANKENE HAR SUPERPROFITT PÅ SALG AV AKTIVE FOND – KUNDENE TAPER. Når rådgiveren i banken sier at det lønner seg å velge et aktivt aksjefond, er det helt sant. Det lønner seg – for banken. Tidligere i år kom dommen Tom Loe (68) hadde ventet på. Det hadde gått nesten seks år siden han en oktoberdag i 2014 gikk inn i DNBs filial på Gran, en times kjøretur nord for Oslo, for å få lavere pris på aksjefondene han hadde plassert et par millioner kroner i. Han hadde merket seg at han betalte et høyt honorar. – Hvorfor skulle banken tjene 30.000–40.000 kroner i året på mine fond når de ikke gjorde det noe bra? (dn.no 20.11.2020).)

- Tapte milliarder på vaksine-veddemål. Mandag kom gladnyheten «hele verden» har ventet på. (- Men for noen var det en enorm nedtur.) (- Det framsto kanskje som et sikkert veddemål, men det store antallet risikovillige investorer som hadde shortet aksjer i europeisk reiseliv- og banksektor tapte milliarder av kroner mandag.)

(Anm: Tapte milliarder på vaksine-veddemål. Mandag kom gladnyheten «hele verden» har ventet på. Men for noen var det en enorm nedtur. (…) Det framsto kanskje som et sikkert veddemål, men det store antallet risikovillige investorer som hadde shortet aksjer i europeisk reiseliv- og banksektor tapte milliarder av kroner mandag. Kort fortalt betyr shorting å vedde på kursfall, og tjene penger på at aksjene faller. Det gjør man ved å selge lånte aksjer, for så å kjøpe aksjene tilbake på lavere kurser. (…) Eksempel på shorting: La oss si at Per eier en aksje som koster 100 kroner i dagens marked. Kari låner denne aksjen av Per, og lover å betale tilbake med én aksje om tre måneder, men selger aksjen umiddelbart i markedet til 100 kroner. Når tre måneder er gått har kursen sunket til 80 kroner. Kari kjøper aksjen tilbake til denne prisen og leverer den til Per slik hun lovet. Siden Kari opprinnelig fikk 100 for aksjen, og nå kjøper den tilbake for 80, så har hun tjent 20 kroner. Dersom kursen derimot har steget, vil Kari tape penger. Kilde: SNL (borsen.no 12.11.2020).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boliglånsekspert anklager DNB for urimelig forskjellsbehandling. (- DNB-sjef Kjerstin Braathen har lovet lik boliglånsrente for lik risiko.) (- Renteradar.no viser noe annet.)

(Anm: Boliglånsekspert anklager DNB for urimelig forskjellsbehandling. LIK RENTE: DNB-sjef Kjerstin mener det bør være lik rente for lik risiko, tallene fra Renterada.no viser noe annet. DNB-sjef Kjerstin Braathen har lovet lik boliglånsrente for lik risiko. Det får en ekspert til å reagere kraftig. Braathen uttalte nylig til Nettavisen at «det skal være lik pris for lik risiko» når det gjelder boliglånet. Svaret kom på spørsmålet om DNB-kundene aktivt må prute for å få bedre rentebetingelser. (nettavisen.no 1.11.2020).)

- Få beste boliglånsrente.

(Anm: Få beste boliglånsrente. Sammenlign boliglånet ditt mot markedets beste tilbud - kjapt, enkelt og gratis! (Renteradar.no.no).)

- Vi må regne med nullrente i lang tid framover. (- Norges Bank er bekymret at boligprisveksten kan bli for høy.)

(Anm: Vi må regne med nullrente i lang tid framover. Styringsrenta blir stående på null under Norges Banks rentemøte torsdag, mener ekspertene. Spredningen av smitten avgjør om dette vil vare i flere år. (…) Boligpriser og gjeld Under forrige rentemøte 24. september anslo Norges Bank at styringsrenten vil bli liggende på null en god stund framover. Den såkalte rentebanen vil stige først i andre halvår i 2022. (…) Økte boligpriser går hånd i hånd med økt gjeld. Norges Bank er bekymret at boligprisveksten kan bli for høy. (tv2.no 1.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. (- Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld.)

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Økokrim har siktet flere personer i kjølvannet av Boligbygg-skandalen. Dagens Næringsliv rullet opp saken i 2017. I juni ble tre personer siktet for grov korrupsjon. Siktelsen gjelder kommunens konsulent og to eiere av et eiendomsselskap. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld. Siktelsen ble tatt ut 25. juni i år. Statsadvokat Håvard Kampen er påtaleansvarlig. – Vi har ingen kommentarer om saken på dette tidspunkt, sier han. Alle avviser å ha gjort noe ulovlig. Økokrim har ikke tatt ut tiltale i saken. (e24.no 16.10.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Oppga feilaktig høy pris på flyktningboliger – hentet 86 millioner i statens bank. (- Med utleie til vanskeligstilte som forretningsmodell, har Bopartner kjøpt eiendommer med milliontilskudd og gunstige lån.) (- I feltet for «kjøpesum» har selskapet ført inn 3.670.000 kroner. De ber Husbanken om det maksimalt tillatte lånebeløpet, som er 85 prosent av kjøpesummen. Husbankens godkjenning gir en utbetaling på 3.120.000 kroner. Men 1,3 millioner av disse kronene kan umulig ha blitt brukt på boligkjøp. Bopartner kjøpte den samme adressen for kun 2.390.000 kroner, viser grunnboken til Kartverket.) (- I løpet av tre år skal Husbanken godkjenne lån og støtte til 17 ulike eiendomskjøp fra det samme selskapet.)

(Anm: Oppga feilaktig høy pris på flyktningboliger – hentet 86 millioner i statens bank. Med utleie til vanskeligstilte som forretningsmodell, har Bopartner kjøpt eiendommer med milliontilskudd og gunstige lån. Men Husbanken har godkjent søknader med kjøpesummer som ikke er reelle, viser E24s undersøkelser. Et nytt eiendomskjøp har fått grønt lys i Husbanken. For et selskap som Bopartner er det smart å hente penger i statens bank. Lånebetingelsene er ekstra gunstige, og én enkelt bolig kan utløse millioner i ekstra tilskudd. Til gjengjeld krever Husbanken at boligene leies ut til vanskeligstilte. Det er våren 2016. Den 94 kvadratmeter store eneboligen i Moss skal bli nytt hjem for flyktninger, står det i søknaden fra Bopartner. I feltet for «kjøpesum» har selskapet ført inn 3.670.000 kroner. De ber Husbanken om det maksimalt tillatte lånebeløpet, som er 85 prosent av kjøpesummen. Husbankens godkjenning gir en utbetaling på 3.120.000 kroner. Men 1,3 millioner av disse kronene kan umulig ha blitt brukt på boligkjøp. Bopartner kjøpte den samme adressen for kun 2.390.000 kroner, viser grunnboken til Kartverket. I løpet av tre år skal Husbanken godkjenne lån og støtte til 17 ulike eiendomskjøp fra det samme selskapet. (e24.no 14.11.2020).)

- Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. (- Konsulentselskapet BDO med tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad i spissen ble leid inn for å granske. Etter noen ukers jobbing var konklusjonen klar: – Gjennom sin intense gransking fant de ut at det var stor sannsynlighet for at Husbanken var utsatt for lånebedrageri, sier Robertsen.)

(Anm: Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. Men var de bedragere – eller bare smarte? (…) Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, satte de sitt preg ved å legge inn et nytt mål i det årlige tildelingsbrevet: «Husbanken skal stimulere til flere private utleieboliger.» (…) På bankens nettsider står det at «Husbanken skal setje i verk regjeringa sin budstadsosiale politikk».) (nrk.no 26.1.2019).)

- Enorme kryptoformuer skjules for Skatteetaten. Skatteetaten har identifisert 60.000-70.000 personer med kryptovaluta. Kun 4740 personer har rapportert det inn i skattemeldingen. I de verste tilfellene er formuer på over 100 millioner kroner ikke rapportert inn. (- Høres det lekende lett ut å gjemme unna penger? Nei, skal man tro ferske tall fra Skatteetaten.)

(Anm: Enorme kryptoformuer skjules for Skatteetaten. Skatteetaten har identifisert 60.000-70.000 personer med kryptovaluta. Kun 4740 personer har rapportert det inn i skattemeldingen. I de verste tilfellene er formuer på over 100 millioner kroner ikke rapportert inn. – Vi har titalls personer som jobber med kryptovaluta. Vi vurderer fortløpende om vi må øke innsatsen, sier Stine Olsen. Hun er fungerende direktør i innsatsdivisjonen i Skatteetaten. De har nok å holde fingrene i. Det som i 2009 startet som en veldig alternativ valuta, for noen bare et digitalt fenomen, vokste seg i løpet av et lite tiår til et enormt marked. Milliarder av kroner skifter daglig hender gjennom ulike kryptovalutaer helt uten innblanding fra banker eller myndigheter. Les også: Enorme svingninger i norske kryptoformuer Høres det lekende lett ut å gjemme unna penger? Nei, skal man tro ferske tall fra Skatteetaten. (dn.no 1.11.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kjell Magne Bondevik: Uredelig av Dagbladet.

(Anm: Kjell Magne Bondevik: Uredelig av Dagbladet. Det får bli opp til enhver å vurdere kvaliteten i en slik form for journalistikk som Dagbladet har presentert i sakene om Oslosenteret. Jeg har erfart den som forutinntatt og uetterrettelig. INGEN PENGER: Muslim World League (MWL) har de fem siste årene etter at Mohammed Al-Issa overtok som generalsekretær ikke tatt mot penger fra noe lands myndigheter, heller ikke fra Saudi-Arabia, skriver Kjell Magne Bondevik. Her sammen med generalsekretær Al-Issa i MWL under årets utdeling av Brobrobyggerprisen. Dagbladet har nå i lang tid holdt på med saker om den internasjonale organisasjonen Muslim World League (MWL) og de norske stiftelsene Dialog for fred og Oslosenteret. Tilnærmingen i disse sakene har vært tydelig preget av en egen agenda i stedet for å interessere seg for fakta og informasjon fra organisasjonene. (dagbladet.no 9.12.2021).)

- Opprørt etter moskéavsløring: - Trussel. (- Utenlandsk finansiering av trossamfunn kan føre til segregering og true verdier som det norske samfunnet er bygget på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet.)

(Anm: Opprørt etter moskéavsløring: - Trussel. Barne- og familieministeren tar grep etter Dagbladets avsløringer og innrømmer at lovtekst mot utenlandsfinansiering av norske trossamfunn er uklar. REAGERER: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier regjeringen nå skal ta grep etter Dagbladets avsløringer om utenlandsfinansiering av norske muslimske trossamfunn. (…) - Utenlandsk finansiering av trossamfunn kan føre til segregering og true verdier som det norske samfunnet er bygget på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet. Han går hardt ut etter Dagbladets avsløringer av utenlandsk finansiering av norske muslimske trossamfunn. I den nye trosloven, som ble vedtatt i april, slås det fast at trossamfunn som får støtte fra land uten trosfrihet – som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran eller De forente arabiske emirater – kan miste statsstøtten. Millionstøtte Dagbladet har gått igjennom samtlige regnskaper fra samtlige muslimske trossamfunn de siste ti år – og funnet 16 norske trossamfunn som har fått pengestøtte fra aktører i de aktuelle landene. En rekke av beløpene er i millionklassen. (dagbladet.no 1.11.2020).)

- BankID-svindel og økonomiske justismord.

(Anm: BankID-svindel og økonomiske justismord. De siste årene har det vært en jevn strøm av saker for norske domstoler der banker har saksøkt privatpersoner som er utsatt for identitetstyveri, med krav om erstatning for det tapet banken har lidt etter å ha betalt ut lån til svindlerne. Allerede i 2014 ble en slik sak anket til Høyesterett, men den slapp ikke inn (HR-2014-2412-U). Etter dette har det utviklet seg en omfattende underrettspraksis der ofre for identitetstyveri i stor utstrekning er holdt økonomisk ansvarlige for konsekvensene av forbrytelsen de er utsatt for. Lov og Rett 01 / 2021 (Volum 35).)

- En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. (- Forbrukerrådet var partshjelper.) (- Kollegaen hadde tatt opp mange små lån i offerets navn, lån som beløp seg til ca. 1,5 millioner.) (- Denne saken gjaldt kun ett av lånene, på rundt 100 000 kroner.) (- Dersom du blir svindlet av noen som har fått tak i din bankID, har du frem til nå kunnet bli stående ansvarlig for å tilbakebetale hele beløpet til banken – selv om svindleren har tilstått og er dømt.) (- Det er dette dommen nå endrer på.) (— I praksis betyr det at Høyesterett har slått fast at hovedansvaret for svindel ligger på banken.) (- Det skal mye til for å velte ansvaret over på privatpersonen.)

(Anm: En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. En svært viktig dom som trygger norske forbrukere, sier Forbrukerrådets direktør. — Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bankID enn de så langt har tatt. Dette er derfor en seier for forbrukerrettighetene, sier Inger Lise Blyverket. — Høyesterett har endelig klargjort hva som skal til for at en forbruker kan holdes ansvarlig for svindelforsøk. Denne avklaringen er svært viktig, og vil stå seg etter at ny Finansavtalelov vedtas. Kombinasjonen av denne avklaringen sammen med ny finansavtalelov vil virkelig styrke forbrukervernet, sier hun. (…) Grunnen til det er at banken har valgt et system som har en viss risiko. Når noen misbruker dette systemet, er det strengt tatt noe banken visste kunne skje og da må de ta ansvaret, sier direktør for Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Forbrukerrådet mente saken var av såpass stor prinsipiell viktighet at de trådte inn som partshjelper. (forbrukerradet.no 23.10.2020).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Presidenten, oligarken, Trump-rådgiveren og storbanken. (- Over 80 mennesker mistet livet på Maidan-plassen 20. februar 2014.) (- De ble drept av snikskyttere.) (- Demonstrantene i Kiev protesterte mot korrupsjon.)

(Anm: Presidenten, oligarken, Trump-rådgiveren og storbanken. Slik tømte de Ukraina for penger. Den vesle butikken i Wales hadde nesten ingen utgifter. Hvorfor betalte bedriften da flere millioner for dameundertøy og knestøvler? (…) Over 80 mennesker mistet livet på Maidan-plassen 20. februar 2014. De ble drept av snikskyttere. Demonstrantene i Kiev protesterte mot korrupsjon. De mente lederne deres var i ferd med å ødelegge landets økonomi, skoler og helsevesen. I løpet av den tiden Janukovitsj hadde sittet som president, hadde milliarder av dollar blitt smuglet ut av landet. Pengene ble sendt via kontoer i noen av verdens største banker. (…) I slutten av februar flyktet presidenten fra landet. Det gjorde også hans nærmeste rådgiver. Andrij Kljujev var blitt et symbol på den brutale behandlingen av demonstrantene. Begge endte i eksil i Russland. Begge er etterlyst av ukrainske myndigheter. Og begge er gjenstand for sanksjoner fra USA. Myndighetene anklager dem for å ha underslått offentlige midler og for å ha undergravd det demokratiske systemet i Ukraina. I januar 2010 var Janukovitsj i ferd med å vinne den første runden i det ukrainske presidentvalget. Samtidig registrerte noen et nytt selskap i det britiske foretaksregisteret. Det nye selskapet ble kalt NoviRex Sales LLP. Det hevdet å drive med kjøp og salg av husholdningsapparater. Men dokumenter fra selskapet tyder på at dette ikke stemmer. (aftenposten.no 4.10.2020).)

-  Nicolai Tangen har fortsatt selskaper i skatteparadiser. (- Den nye sjefen for Oljefondet har fortsatt tre selskaper i skatteparadiser som ennå ikke er oppløst.

(Anm: Nicolai Tangen har fortsatt selskaper i skatteparadiser. Den nye sjefen for Oljefondet har fortsatt tre selskaper i skatteparadiser som ennå ikke er oppløst. Nicolai Tangen fikk en del kritikk for sin befatning med selskaper i skatteparadiser da det stormet som verst rundt den påtroppende sjefen for Oljefondet tidligere i år. Norges Bank og Tangen gjorde det klart overfor representantskapet i sentralbanken at han skulle trekke seg ut av selskaper registrert på slike øyer. (dn.no 19.10.2020).)

- Utsetter skatteparadis-debatt til 2021: – Utrolig skuffende.

(Anm: Utsetter skatteparadis-debatt til 2021: – Utrolig skuffende. SV er misfornøyd med at stortingsmeldingen om Oljefondet ikke tar opp forholdet til skatteparadiser. Regjeringen vil vente til neste år. – Det er utrolig skuffende at det ikke kommer noen forslag i Oljefondmeldingen til hvordan Oljefondet kan gå foran i kampen mot skatteparadis, økonomisk kriminalitet og korrupsjon, sier Kari Elisabeth Kaski (SV). Det har vært svært mye debatt om skatteparadiser i mediene i år, i forbindelse med ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. Tangen gikk til slutt med på å selge seg ut av fond han eier på Caymanøyene, som milliardæren selv har etablert gjennom hedgefondet AKO Capital. Løftene hans bidro til å dempe kritikken mot Norges Bank, som opprinnelig hadde gått med på en arbeidsavtale der han skulle få beholde fondsandelene og eierskapet sitt i britiske AKO Capital. LES PÅ E24+ Fra Sting-konsert til Stortinget: Dette er saken om Nicolai Tangen (e24.no 21.9.2020).)

- Hvitvaskeksperter kritiske til Norges Bank-retrett om Nicolai Tangens milliardformue. Norges Banks begrunnelse for at oljefondssjefen ikke kan plassere alle pengene i banken,

(Anm: Hvitvaskeksperter kritiske til Norges Bank-retrett om Nicolai Tangens milliardformue. Norges Banks begrunnelse for at oljefondssjefen ikke kan plassere alle pengene i banken, henger ikke på greip, ifølge eksperter. I september kunne Nicolai Tangen etter mye støy tiltre som oljefondssjef, etter at han gikk med på å selge seg ut av eget forvaltningsselskap og sette milliardformuen i banken. Nå har Norges Bank snudd, slik at Tangen slipper å sette nær 8 milliarder kroner i banken. Pengene kan nå også puttes i statspapirer med kort løpetid på maks 12 måneder. I et brev sendt til Finansdepartementet forrige uke, forklarer Norges Bank hvorfor de har gjort «enkelte justeringer i rammene for forvaltningen av Tangens midler». Som forklaring på endringen skriver Norges Bank: «Det er et begrenset antall banker med tilstrekkelig rating og soliditet hvor det er aktuelt å plassere personlige bankinnskudd av den størrelse det her dreier seg om». (dn.no 6.10.2020).)

- Tangen brukte Panama Papers-firma for å håndtere mannskap på luksusbåt. I ti år brukte påtroppende sjef for oljefondet, Nicolai Tangen, det kontroversielle advokatfirmaet Mossack Fonseca som ble avslørt i Panama Papers-saken.

(Anm: Tangen brukte Panama Papers-firma for å håndtere mannskap på luksusbåt. I ti år brukte påtroppende sjef for oljefondet, Nicolai Tangen, det kontroversielle advokatfirmaet Mossack Fonseca som ble avslørt i Panama Papers-saken. Avsløringen våren 2016 viste hvordan kriminelle og velstående mennesker over hele verden brukte skatteparadiser, og avdekket saker om skatteunndragelse, korrupsjon og hvitvasking, hvor Mossack Fonseca var midtpunktet. Også påtroppende leder for oljefondet, Nikolai Tangen har benyttet advokatfirmaets tjenester, skriver Klassekampen. (dn.no 9.5.2020).)

- Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN.

(Anm: Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen. Nicolai Tangen brukte firmaet til luksus­yachten sin, men sier han ikke visste om kundeforholdet. (…) – Vanskelig å sjekke NHH-professor Tina Søreide, som er kjent for sin forskning på korrupsjon, mener Mossack Fonseca aktivt bidro til et stort samfunnsproblem. – Panama-papirene førte til en rekke avsløringer om skatteunndragelse og korrupsjon. Mossack Fonseca var helt sentrale for dem som ønsket hemmelighold, og er et stjerneeksempel på problemet med hemmeligholdsjurisdiksjoner. De som velger å bruke slike selskaper, velger hemmelighold framfor åpenhet. Når de sier det er legitimt, er det ingen måte for oss å sjekke om det stemmer på, sier Søreide til Klassekampen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

- Når Norges Bank selv vakler i spørsmålet om skatteparadiser, kan det fort gå litt i ball for folk flest.

(Anm: Når Norges Bank selv vakler i spørsmålet om skatteparadiser, kan det fort gå litt i ball for folk flest. Hvem trenger fiender når man har venner som skipsreder Herbjørn Hansson? (dn.no 4.5.2020).)

- Her avsløres flyttebaronen. Hjemløse arbeidere ble plukket opp på gata og fikk ned i 80 kroner i timen. Selv satt flyttebaronen igjen med millioner etter omfattende hvitvasking og korrupsjon. (- Totalt elleve stråselskaper ble registrert og framstilt som flyttebaronens underleverandører.) (- Ifølge dommen var formålet med selskapene aldri til å misforstå: å kamuflere svart og til dels ulovlig arbeid, få fradrag for merverdiavgift og å kunne sitte igjen med et betydelig overskudd som er unndratt fra beskatning.)

(Anm: Her avsløres flyttebaronen. Hjemløse arbeidere ble plukket opp på gata og fikk ned i 80 kroner i timen. Selv satt flyttebaronen igjen med millioner etter omfattende hvitvasking og korrupsjon. DØMT: Mannen i 30-åra fikk årlig oppdrag for flere millioner fra et av Oslos største flyttebyrå. Så slo politiet til. (…) Tre års etterforskning, ledet av Oslo-politiet og Skatteetaten, var det som skulle til for å avdekke mannens mangeårige spindelvev av stråselskaper og ulovlige arbeidere uten oppholds- og arbeidstillatelse. Noen av selskapene var eid av medhjelpere, andre av personer som hadde lånt ut ID-en sin eller fått denne misbrukt. Totalt elleve stråselskaper ble registrert og framstilt som flyttebaronens underleverandører. Ifølge dommen var formålet med selskapene aldri til å misforstå: å kamuflere svart og til dels ulovlig arbeid, få fradrag for merverdiavgift og å kunne sitte igjen med et betydelig overskudd som er unndratt fra beskatning. (borsen.no 1.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Oljefondet skal kutte 100 ansatte. (- Her venter fondet at staben er redusert fra 600 til 500 ansatte innen utløpet av strategiperioden.)

(Anm: Oljefondet skal kutte 100 ansatte. Oljefondet vil kutte staben med 100 ansatte innen utgangen av 2022. Hver sjette ansatt må bort. Det fremkommer av fondets strategirapport frem mot 2022, som ble offentliggjort tirsdag. Her venter fondet at staben er redusert fra 600 til 500 ansatte innen utløpet av strategiperioden. Denne går fra 2020 til 2022. (nettavisen.no 8.10.2019).)

- 2020 blir et rekordår for varsling til Økokrim. (- I DNB jobber 400 mot økonomisk kriminalitet.) (- Økokrims enhet har 17 ansatte.) (- Den som plutselig får millioner på konto, bør ha en god forklaring.) (- Hittil i år har Økokrim fått nesten 9000 rapporter om mistenkelige overføringer.) (- Men svært få varsler ender med anmeldelse.)

(Anm: 2020 blir et rekordår for varsling til Økokrim. Den som plutselig får millioner på konto, bør ha en god forklaring. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim mottar bankenes rapporter om mistenkelige transaksjoner. Hittil i år har Økokrim fått nesten 9000 rapporter om mistenkelige overføringer. Men svært få varsler ender med anmeldelse. Det går rundt 7 millioner betalinger gjennom DNB hver dag. Norges største bank er en viktig del av førstelinjeforsvaret mot hvitvasking. De sjekker først betalingene maskinelt. (…) DNB har over 400 ansatte som jobber med å hindre økonomisk kriminalitet. Bankene er pålagt å undersøke mistenkelige overføringer. Undersøkelsen kan føre til en rapport om mistenkelige transaksjoner (MT-rapport). Den sendes til Økokrim. I fjor fikk Økokrim over 11.500 MT-rapporter. Over 1800 ble levert av DNB. I år ligger det an til ny rekord i antall varsler. Hittil i år har Økokrim mottatt nærmere 8900 MT-rapporter. Hver MT-rapport kan inneholde flere tusen transaksjoner og mange parter. (aftenposten.no 30.9.2020).)

- Økokrim: – Kjenner ikke til hva som ligger i de varslede lekkasjene. (- Enheten for finansiell etterretning håndterer rapportene om mistenkelige pengetransaksjoner som står sentralt i Fincen-lekkasjene.) (- Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe sier at etaten ikke kjenner til hva som er lekket fra Fincen når DN spør om norske interesser er berørt.)

(Anm: Økokrim: – Kjenner ikke til hva som ligger i de varslede lekkasjene. Økokrim har foreløpig ingen informasjon om gigantlekkasjen om 2000 milliarder dollar med transaksjoner. Enheten for finansiell etterretning håndterer rapportene om mistenkelige pengetransaksjoner som står sentralt i Fincen-lekkasjene. I Norge håndteres rapporter om mistenkelige, internasjonale pengetransaksjoner fra finansnæringen av Enheten for finansiell etterretning, som ligger under Økokrim. Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe sier at etaten ikke kjenner til hva som er lekket fra Fincen når DN spør om norske interesser er berørt. (dn.no 20.9.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Oljefondet har eierandeler i bankene omfattet av hvitvaskings-lekkasje.

(Anm: Oljefondet har eierandeler i bankene omfattet av hvitvaskings-lekkasje. Oljefondet hadde dialog om hvitvasking med 34 banker i perioden 2018–2019. Eksperter er positive til at Oljefondet er i dialog med selskapene de har eierandeler i. Ifølge Oljefondets egen oversikt, har fondet eierandeler i flere banker som er nevnt i avsløringene til den internasjonale journalistorganisasjonen ICIJ og Buzzfeed News. (…) I Oljefondets rapport for ansvarlig forvaltning fra 2019, står det at fondet innledet dialog med 14 banker «som på grunn av sine produkter og tjenester kan bli misbrukt til hvitvasking i enkelte land». (nrk.no 23.9.2020).)

- Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd.

(Anm: Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd. Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe får kritikk fra Skatteetaten for å ikke sende over flere rapporter etaten kan bruke i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. (dn.no 21.9.2020).)

- Bankkunder flytter hver dag enorme summer mellom kontoer og over landegrenser. (- Bankenes mistenkelige milliarder.) (- Bankenes mistenkelige milliarder.) (- Amerikanske banker har varslet om 1 milliard kroner som er sluset gjennom ulike DNB-kontoer.) (- Bankene vil unngå bøter og må beskytte kundene sine.) (- Men nå er over 2100 MT-rapporter lekket i USA.)

(Anm: Bankkunder flytter hver dag enorme summer mellom kontoer og over landegrenser. Bankene må varsle myndighetene hvis de ser noe mistenkelig. Ingen har fått vite hva bankene rapporterer. Før nå. Bankenes mistenkelige milliarder Amerikanske banker har varslet om 1 milliard kroner som er sluset gjennom ulike DNB-kontoer. De mistenker at pengene kan kobles til hvitvasking og annen kriminalitet. Det viser en dokumentlekkasje som har fått navnet FinCEN Files. Bankene står i frontlinjen i kampen mot hvitvasking. De skal overvåke penger som går inn og ut av kundens konto og varsle myndighetene hvis noe skurrer. Dette kalles en rapport om mistenkelige transaksjoner, ofte forkortet til MT-rapport. Det er ikke lov å snakke høyt om slike rapporter. Myndighetene vil ikke at kriminelle skal få vite at de er på sporet av dem. Bankene vil unngå bøter og må beskytte kundene sine. Men nå er over 2100 MT-rapporter lekket i USA.(…) 1 milliard via DNB Først fikk det amerikanske nyhetsnettstedet BuzzFeed News rapportene. De delte dem senere med ICIJ, et internasjonalt nettverk av gravejournalister. Aftenposten og over 100 andre mediehus er med i dette nettverket. Da Aftenposten dukket ned i materialet, fant vi: (…) (aftenposten.no 20.9.2020).)

- Hun lekket Fincens hemmelige rapporter – men ble avslørt av mobilsporene.

(Anm: Hun lekket Fincens hemmelige rapporter – men ble avslørt av mobilsporene. Natalie Edwards (42) stjal 24.000 hemmelige dokumenter fra Fincen – og lekket dem til en journalist i Buzzfeed. Så ble hun avslørt av myndighetene, som skaffet seg full oversikt over hennes eposter, tekstmeldinger og telefoner. En seniorrådgiver ved det amerikanske Finansdepartementets Fincen-avdeling, Natalie Edwards, ble i 2018 arrestert for å ha lekket et større antall rapporter om mistenkelige pengetransaksjoner fra Fincens arkiver til Buzzfeed. Her er hun på vei ut av et rettslokale i New York i januar 2019. (dn.no 20.9.2020).)

- Hvitvasking er blitt dårlig business. (- Korrupsjonsjeger Eva Joly slakter DNBs innsats mot hvitvasking.)

(Anm: Hvis bankene var slappe før, har de utvilsomt fått seg en oppstrammer nå. Hvitvasking er blitt dårlig business. Korrupsjonsjeger Eva Joly slakter DNBs innsats mot hvitvasking. (dn.no 30.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Avslører hvitvasking over hele verden. Dokumentlekkasje avslører: Storbanker skal ha bistått svindlere, gangstere og oligarker. I Norge skal 1 milliard kroner ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer.

(Anm: Avslører hvitvasking over hele verden. Dokumentlekkasje avslører: Storbanker skal ha bistått svindlere, gangstere og oligarker. I Norge skal 1 milliard kroner ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer. (…) Over 400 journalister i 88 land står bak en global lekkasje som blant annet avslører hvordan penger skal ha blitt stjålet fra statskasser, lurt fra pensjonister og generert gjennom narkotikasalg. Dokumentene inkluderer dusinvis av politikere, deres pårørende og medhjelpere, som Donald Trumps tidligere valgkampsjef Paul Manafort, som er dømt for økonomiske forbrytelser. Lekkasjene det dreier seg om kommer fra amerikanske Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN), som tilsvarer norske Økokrim. Det er USAs anti-hvitvaskingsbyrå, en del av det amerikanske finansdepartementet. (nrk.no 20.9.2020).)

- DNB advarer: Oppdager flere som hvitvasker penger for fiktive selskaper.

(Anm: DNB advarer: Oppdager flere som hvitvasker penger for fiktive selskaper. Så langt i år har DNBs bedragerienhet oppdaget rundt 130 såkalte «muldyr». Dette er privatpersoner som hvitvasker penger for kriminelle – for eksempel gjennom salg av mobiler for fiktive selskaper. Det er en økning fra i fjor, da storbanken avslørte rundt 90 personer som bisto svindlerne. Ifølge DNBs bedragerienhet, Financial Cyber Crime Center, rekrutteres personene som «selgere» på Facebook av selskaper som egentlig ikke finnes. (…) I desember i fjor arresterte Europol 228 personer i en storstilt aksjon mot hvitvasking. Norge var et av 31 land som bidro i aksjonen, der det til sammen ble avslørt over 3.000 muldyr. Selv om muldyrene ikke er direkte involvert i kriminaliteten som genererer pengene, for eksempel gjennom datakriminalitet, svindel, trafficking eller narkotikasalg, regnes de som medskyldige. (e24.no 15.11.2020).)

- Den nye Økokrim-sjefen får jakte på norsk korrupsjon i utlandet. – Noen selskaper er ikke gode nok på korrupsjonsforebygging. De må skjerpe seg, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth. Fra og med 1. juli vil norske selskaper kunne holdes ansvarlig for korrupsjon og andre alvorlige økonomilovbrudd begått på vegne av selskapet i utlandet, av utlendinger.

(Anm: Den nye Økokrim-sjefen får jakte på norsk korrupsjon i utlandet. – Noen selskaper er ikke gode nok på korrupsjonsforebygging. De må skjerpe seg, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth. Fra og med 1. juli vil norske selskaper kunne holdes ansvarlig for korrupsjon og andre alvorlige økonomilovbrudd begått på vegne av selskapet i utlandet, av utlendinger. Dermed tettes et smutthull som har gjort det umulig for norske myndigheter å straffeforfølge selskaper når gjerningspersonen er utlending og handlingen er begått i utlandet. – Det er mange aktører med store og løpende operasjoner i utlandet. Denne lovendringen må de være oppmerksomme på, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth i et intervju med Aftenposten/E24. Han tiltrådte i sin nåværende stilling i midten av juni. (e24.no 10.7.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Norge gir milliarder til korrupte land, men vet ikke om pengene havner i feil hender. (– En fersk rapport slår fast at Norge ikke jobber målrettet nok mot korrupsjon.)

(Anm: Norge gir milliarder til korrupte land, men vet ikke om pengene havner i feil hender. En fersk rapport slår fast at Norge ikke jobber målrettet nok mot korrupsjon. Likevel sender vi mer og mer penger til verdens mest korrupte regimer. – Vi kan ikke være trygge på at støtten ikke blir misbrukt. Men vi er veldig opptatt av at pengene skal komme frem til de som trenger dem. Det sier statssekretær Marianne Hagen i Utenriksdepartementet (UD) til Aftenposten/E24. I fjor brukte Norge 37,8 milliarder kroner på bistand. Av disse gikk 2,5 milliarder til Somalia, Sør-Sudan, Syria og Jemen. De samme landene topper Transparency International sin statistikk over verdens mest korrupte land. (e24.no 29.9.2020).)

- Korrupsjonsetterforskning var tema under presidentsamtale.

(Anm: Korrupsjonsetterforskning var tema under presidentsamtale. Korrupsjonsetterforskningen knyttet til det islandske fiskeriselskapet Samherji, som DNB er en del av, var tema da Erna Solberg nylig hadde en telefonsamtale med Namibias president. (dn.no 7.11.2020).)

- En av toppene i Tor Olav Trøims Magni Partners er mistenkt for korrupsjon.

(Anm: En av toppene i Tor Olav Trøims Magni Partners er mistenkt for korrupsjon. Eduardo Antonello er mistenkt for korrupsjon og hvitvasking mens han var konserndirektør for det John Fredriksen-dominerte riggselskapet Seadrill. I dag er han partner i Tor Olav Trøims Magni Partners. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Dokumentlekkasje avslører: Storbanker bistår svindlere, gangstere og oligarker. De har fått saftige bøter og lovet bot og bedring. Likevel fortsetter storbanker i USA å sende enorme summer for mistenkelige kunder.

(Anm: Dokumentlekkasje avslører: Storbanker bistår svindlere, gangstere og oligarker. De har fått saftige bøter og lovet bot og bedring. Likevel fortsetter storbanker i USA å sende enorme summer for mistenkelige kunder. En russisk mafioso. En malaysisk storsvindler. En ukrainsk oligark. Alle har stått på kundelisten til storbanker på Wall Street. Fem av de største bankene i USA har bistått suspekte kunder med å flytte enorme summer på tvers av landegrenser. Dette har de gjort til tross for at de tidligere er bøtelagt for ikke å ha gjort nok i kampen mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Det viser en dokumentlekkasje kalt FinCEN Files. Aftenposten har fått tilgang til lekkasjen gjennom vårt samarbeid med det internasjonale journalistnettverket ICIJ. (aftenposten.no 20.9.2020).)

- Forbrukerrådet: Dyre fond tar hele gevinsten selv – kundene sitter igjen med smuler. Forbrukerrådet mener det er liten forskjell i dyktigheten mellom dyre og billige forvaltere. Bør du putte pengene i indeksfond eller aktiv forvaltede fond?

(Anm: Forbrukerrådet: Dyre fond tar hele gevinsten selv – kundene sitter igjen med smuler. Forbrukerrådet mener det er liten forskjell i dyktigheten mellom dyre og billige forvaltere. Bør du putte pengene i indeksfond eller aktiv forvaltede fond? I en fersk analyse slår Forbrukerrådet fast at norske aktive aksjefond historisk har gjort det bedre enn indeksfond. Men det lønner seg å ta en kikk på prislappen før du setter sparepengene der. Ifølge rapporten har de billigste forvalterne en meravkastning sammenlignet med indeksfond på 1,7 prosent årlig, mens de dyre forvalterne har litt over to prosent, før gebyrer. Men analysen viser at etter at gebyrene belastes, så forsvinner nesten hele meravkastningen til de dyreste forvalterne.
(dn.no 29.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris.

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

– Den første renteøkningen ligger år frem i tid. Federal Reserve trenger å se mer enn et sterkere arbeidsmarked før banken strammer til i pengepolitikken. (- Handelsbanken Capital Markets mener Powells duete opptreden var som ventet.)

(Anm: – Den første renteøkningen ligger år frem i tid. Federal Reserve trenger å se mer enn et sterkere arbeidsmarked før banken strammer til i pengepolitikken. I sitt halvårlige vitnemål i Senatet i går lovet Federal Reserve-sjef Jerome Powell en fortsatt ekspansiv pengepolitikk, samtidig som han også hevdet at oppgangen i lange renter kunne tilskrives mer positive vekstutsikter. Dette bidro til å snu stemningen på Wall Street, der bratt nedgang ble til svak oppgang for S&P500. I rentemarkedet svingte det bra for den amerikanske «10-åringen», som riktignok har  avtatt noe de siste dagene og nå handles rundt 1,33 prosent.
Handelsbanken Capital Markets mener Powells duete opptreden var som ventet. (finansavisen.no 24.2.2021).)

- Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen.

(Anm: Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen. Drømmer du om bedre lønn og økonomisk vekst etter korona-krisen? Glem det, sier to av Norges fremste økonomer. - Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom for Eikagruppen, til Nettavisen. (nettavisen.no 9.8.2020).)

- Storbanker strammer inn på boliglån: – En del lånesøkere har nå hastverk.

(Anm: Storbanker strammer inn på boliglån: – En del lånesøkere har nå hastverk. Regjeringens beslutning om å vrake «corona-kvoten» får storbanker til å stramme inn på boliglån. DNB-topp synes krisegrepet heller burde blitt trappet ned gradvis. (…) Doblet unntakskvoten Etter at pandemien lammet Norge i mars, fikk bankene grønt lys til å doble andelen boliglån hvor søkerne ikke oppfyller de normale kravene til egenkapital og betjeningsevne – fra 10 prosent til 20 prosent av de totale utlånene. (e24.no 14.9.2020).)

- Norges Bank: Økt etterspørsel etter boliglån, høyere marginer for bankene og betydelig økning i avdragsfrie lån. (- I forrige utlånsundersøkelse fra sentralbanken går det frem at bankene ventet den største nedgangen i etterspørselen etter boliglån siden finanskrisen, som følge av koronaviruset og smitteverntiltakene.) (- Fasiten ble en helt annen.)

(Anm: Norges Bank: Økt etterspørsel etter boliglån, høyere marginer for bankene og betydelig økning i avdragsfrie lån. En fersk undersøkelse fra Norges Bank viser at bankene rapporterte om økt etterspørsel etter boliglån i andre kvartal – i forrige undersøkelse forventet bankene det kraftigste fallet siden finanskrisen. forrige utlånsundersøkelse fra sentralbanken går det frem at bankene ventet den største nedgangen i etterspørselen etter boliglån siden finanskrisen, som følge av koronaviruset og smitteverntiltakene. Fasiten ble en helt annen. (db.no 6.8.2020).)

- «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (- Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på.) (- Det er mye.)

(Anm: «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (…) For har du en trygg jobb og har makset boliglånet, det vil si tatt opp et boliglån tilsvarende fem ganger inntekten din med 15 prosent egenkapital, får du mye mer å rutte i tiden fremover. Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på. Det er mye. (nrk.no 4.6.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken.

(Anm: CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken. VG skriver på lederplass at «Dagens foreldregenerasjon har sviktet ungdommen. Boligmarkedet er en katastrofe for unge mennesker». Det er en drøy påstand uten belegg. (vg.no 5.8.2020).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien.

(Anm: Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien. – Det er vel heller ingen grunn til å tro at situasjonen vil bedres nå som mange opplever et stort inntektstap, sier Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen. Halvparten av leietakere synes det er vanskelig å stille med depositum, mens 27 prosent oppgir at det er umulig, ifølge en fersk undersøkelse gjort av utleieplattformen Husleie.no. (…) Les også: Derfor krever de lavere husleie (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)  

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk. (...)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Står vårt digitale fortrinn for fall? (- Verdens mest digitaliserte land. Verdens rikeste land. Verdens lykkeligste land. Smak litt på det.) (- Det er ikke oss, skriver Kjetil Thorvik Brun.) (- Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den.) (- Det må vi endre.)

(Anm: Står vårt digitale fortrinn for fall? (…) Norge faller fra 2.plass til 7.plass på adopsjon av ny teknologi, og vi tar også steget ned fra pallen på bruk av skytjenester. På omfang av IKT-sektoren er vi på 21. plass av 27. totalt, og vi har en 20.plass på patentering. Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den. Det må vi endre. (…) Det blir nå viktig at vi ikke blir selvtilfredse med sammenligningen, og da mister et forsprang som er helt nødvendig. Covid-19 er en tragedie for mange i befolkningen, og det er svært kritisk for næringslivet. Samtidig representerer dette en mulighet for oss gitt at vi har en mer moden digitaløkonomi enn mange andre. Nå er tiden for å også orientere seg ut av landet og gi gass. (abelia.no 23.7.2020).)

- Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020.

(Anm: Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020. Under Abelia Live ble omstillingsbarometeret 2020 lansert. Her ser du filmene fra arrangementet. (abelia.no 13.8.2020).)

- Markedsmakt og teknologi. (- Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. (- Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun.)

(Anm: Markedsmakt og teknologi. Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun. Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi må ta oss tid til å vurdere hvordan vi kan og ønsker å påvirke den. Det norske skolesystemet er stort nok til å utøve betydelig markedsmakt, og digitale læringsressurser og -læringsmidler vil bli stadig viktigere i opplæringen. I tillegg ser vi tegn til at teknologi i stadig større grad blir et politisk spørsmål, og i det siste til og med har entret den geopolitiske diskursen for fullt. Det med god grunn. Hvordan beskytter vi personvernet vårt, og hvordan ivaretar vi tillit og rettferdighet i benyttelsen av kunstig intelligens? Hvordan sikrer vi at ingen selskap får så stor markedsmakt at det er til hinder for konkurranse og annen nyskaping? Det er spørsmål som bør diskuteres i alle klasserom dersom vi skal gi de unge et grunnlag for å forstå den verden de beveger seg inn i, og forberede dem på å møte samfunnet som selvstendige, kritiske individer. Da er det alvorlig at pilene peker nedover for digital bruk og kompetanse i befolkningen, ifølge Abelias omstillingsbarometer. (abelia.no 28.8.2020).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Åpenhjertig Tangen om ny bolig: – Det blir sikkert masse bråk. Nicolai Tangen (54) har blitt «verdenskjent» i Norge de siste månedene – for den lange veien til jobben som oljefondssjef.

(Anm: Åpenhjertig Tangen om ny bolig: – Det blir sikkert masse bråk. Nicolai Tangen (54) har blitt «verdenskjent» i Norge de siste månedene – for den lange veien til jobben som oljefondssjef. I dag åpner han noen private dører og forteller om snarlig innkjøp av ny bolig i Oslo – og hvorfor barna ikke skal få kunsten hans. (…) Da Tangen tiltrådte erklærte Tangen at han var for . Barna hans kunne få utdannelse. En oljefondssjef som pratet politikk, skapte furore. – Dere kjenner mitt syn på arv. Det ville vært meningsløst å gi det (kunsten, red.anm.) til barna. (dagbladet.no 9.10.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Raymond Johansens arveavgift-forslag møtes med en kald skulder.

(Anm: Raymond Johansens arveavgift-forslag møtes med en kald skulder. Oslos byrådsleder vil gjeninnføre arveavgiften, men møter motstand både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), mener arveavgift kan redusere forskjellene mellom folk, særlig i hovedstaden der mange vil arve betydelige boligverdier. (dagsavisen.no 11.7.2022).)

- Raymond Johansen får lite støtte fra eget parti etter utspill om arveavgiften.

(Anm: Raymond Johansen får lite støtte fra eget parti etter utspill om arveavgiften. Oslos byrådsleder vil gjeninnføre arveavgiften. Forslaget blir avvist av begge regjeringspartiene. Byrådsleder i Oslo (Ap), Raymond Johansen, mener vi må skattlegge arv for å redusere ulikhetene i boligmarkedet. En god nyhet, sier SV. En død debatt, sier Senterpartiet. Ikke riktig virkemiddel, sier Arbeiderpartiet. Det viktigste virkemiddelet, sier Ap-politiker Raymond Johansen. Meningene er delte om den omstridte arveavgiften. Ulikhet i boligmarkedet Søndag skrev Johansen i Aftenposten om den økte ulikheten i boligmarkedet. Han løftet særlig frem ett virkemiddel. (aftenposten.no 11.7.2022).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

 - I Norge har vi formuesskatt. I andre land har de heller arveavgift.

(Anm: I Norge har vi formuesskatt. I andre land har de heller arveavgift. Oppdrettsmilliardær Gustav Witzøe betaler formuesskatt i Norge. I andre land hadde han heller fått arveavgift. Norge har formuesskatt, som ett av bare tre land i OECD. Men det store flertallet av andre land har ulike former for arveskatter i stedet. 24 av 36 OECD-land har særskilte skatter og avgifter på arv, dødsbo og gaver. Det viser en rapport OECD la frem i mai i år. OECD er Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Medlemmene er for det meste verdens velstående land. Norge avskaffet arveavgiften fra 2014. Året før ga den rundt 2 milliarder kroner i statskassen. (…) OECDs oversikt viser at de 24 landene som har arveavgift, kan deles i tre grupper: - Åtte land, hovedsakelig sør og øst i Europa, ligger langt under gjennomsnittet. Inntektene er svært små. - Japan, Belgia, Frankrike og Sør-Korea ligger godt over gjennomsnittet med inntektsandeler som på det norske statsbudsjettet ville tilsvart 10–15 milliarder kroner. - Resten av landene ligger rundt gjennomsnittet på 0,5 prosent av samlede skatteinntekter. (e24.no 11.9.2021).)

- Leder. Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (- Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift.)

(Anm: Leder Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (…) Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift. Han sa følgende: «Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null». Det er mulig Nicolai Tangen er en stor skøyer, men det er ikke tidspunktet for å være det den dagen han får en av verdens viktigste forvalterroller. Folk hører jo på ham. (finansavisen.no 12.12.2020).)

- Trygve Hegnars leder om 100 prosent arveavgift: – skal vi pakke nå?

(Anm: Trygve Hegnars leder om 100 prosent arveavgift: – skal vi pakke nå? Hjelpe oss. De skjønner ingen ting, eller de kan ikke regne. (finansavisen.no 15.7.2021).)

- Stort flertall mot arveavgift I en fersk meningsmåling gjort av Sentio for Klassekampen sier nesten sju av ti at de ikke ønsker at arveavgiften skal gjeninnføres.

(Anm: Stort flertall mot arveavgift I en fersk meningsmåling gjort av Sentio for Klassekampen sier nesten sju av ti at de ikke ønsker at arveavgiften skal gjeninnføres. Arveavgiften ble fjernet av Høyre-regjeringen i 2014. Både SV, MDG og Rødt ønsker å gjeninnføre den, mens de to største rødgrønne partiene, Ap og Sp, er imot. (nrk.no 23.7.2021).)

- Ikke dårlig, grådig eller dumt, men fint.

(Anm: TORBJØRN RØE ISAKSEN, arbeids- og sosialminister (H). Ikke dårlig, grådig eller dumt, men fint. Skal vi virkelig ha en egen skatt på langsiktighet og arv til neste generasjon? Det går en høylytt diskusjon om arveavgiften for tiden. Den gamle arveavgiften ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2014, men sterke krefter på venstresiden vil gjeninnføre en skatt på arv, blant andre den sosialdemokratiske tankesmien Agenda, SV og Rødt. (vg.no 17.8.2021).)

- Slapp av, det blir ikke arveavgift.

(Anm: Slapp av, det blir ikke arveavgift. Hva har advokatbransjen og partiet SV til felles? De håper begge på en gjeninnføring av arveavgiften. Begge blir nok skuffet. (nrk.no 13.7.2021).)

- Arveavgift nå – boligskatt neste. Ap og Sp tvinges til å godta kravet fra SV om økte skatter. (- Det kan bli arveavgift alt fra neste år og økt boligskatt som del av et nytt skattesystem fra 2023.)

(Anm: Magne Lerø. Arveavgift nå – boligskatt neste. Ap og Sp tvinges til å godta kravet fra SV om økte skatter. Det kan bli arveavgift alt fra neste år og økt boligskatt som del av et nytt skattesystem fra 2023. ANALYSE. I valgkampen holdt Jonas Gahr Støre fast på at det ville være Aps skatteopplegg som ville bli den nye regjeringens politikk. Han talte mot bedre vitende. Han orket ikke tanken på at Rødt skulle komme i en vippeposisjon. Det ville gitt en betydelig økning i skattene for de som tjener mest og eier mest. Den prøvelsen slipper Støre. Aps plan er å øke formuesskattene og innføre en mindre skatteøkning for de som tjener mer enn 700 000 kroner. (dagensperspektiv.no 15.9.2021).)

- Rike familier frykter ny arveavgift – Buchardt framskyndte arven.

(Anm: Rike familier frykter ny arveavgift – Buchardt framskyndte arven. Flere advokatfirmaer forteller om økt pågang for å overføre familieformuen av frykt for en mulig rødgrønn arveavgift til høsten. Arveavgiften ble avskaffet av den borgerlige regjeringen i 2014. Flere familier overfører nå formuene sine, i frykt for at avgiften gjeninnføres ved et mulig rødgrønt regjeringsskifte til høsten. Rødt, SV og MDG går til valg på å gjeninnføre avgiften, Ap og Sp sier nei. En av dem som har forskanset seg mot en eventuell arveavgift er hotelleier og eiendomsutvikler Arthur Buchardt (73). Overfører til sønnen Buchardt ble av magasinet Kapital kåret til Norges 101. rikeste i fjor, med en anslått formue på om lag 3 milliarder kroner. Formuen er i hovedsak bygget opp ved investeringer gjennom eiendomsselskapet AB Invest. Selskapet bygger og leier ut hoteller til kjeder som Scandic og Stordalen-eide Nordic Choice Hotels. Ifølge selskapets årsrapport hadde eiendommene ved utgangen av 2020 en anslått verdi på hele 9,5 milliarder kroner, og en belåningsgrad på 47 %. Arthur Buchardt overførte for 12 år siden 49 prosent av aksjene i selskapet, til sitt eneste barn, Anders Buchardt. I fjor overførte han de resterende 51 prosentene. (nrk.no 13.7.2021).)

- En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. (- Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften.)

(Anm: En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. Han betaler mer i skatt enn han får i lønn fra Stortinget, og mener dette viser problemet med formuesbeskatningen. – Formuen min har jeg bare et teoretisk forhold til. Jeg ser tallet på ligningen, og har ikke pengene på konto, de er i familiebedriften. Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften. (…) TOPPTURER: Sivert Bjørnstad er kjæreste er Høyres Mari Holm Lønseth. i feriene går de gjerne toppturer sammen og de diskuterer mye politikk, men kan ikke lenger være like åpne etter at regjeringssamarbeidet sprakk (nrk.no 29.6.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Partiet skal komme middelklassen i møte.) (- Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift.) (- Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. Middelklassevelgerne Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den. Dette viser den spagaten Ap står i. Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Arveavgift: Ingen gladmelding om arven. Midt i en pandemi som har forsterket ulikhetene og satt dem på dagsorden, henvises skatt på arv til historiens skraphaug. Det er et sykdomstegn for norsk politikk.

(Anm: Arveavgift: Ingen gladmelding om arven. Midt i en pandemi som har forsterket ulikhetene og satt dem på dagsorden, henvises skatt på arv til historiens skraphaug. Det er et sykdomstegn for norsk politikk. Ulikhetene i Norge er økende. Det har de vært i flere tiår. Tallenes tale er tydelige. De én prosent rikeste i Norge økte sin andel av totalformuen fra 14,8 prosent til 21 prosent i åra som gikk fra 1996 til 2016, viser tall fra SSB. Det er en markant økning på tjue år. Den samme, tydelige tendensen ser vi både blant de enda mer rike (0,1 prosent rikeste), og i den gruppa av oss som tilhører de 10 prosent rikeste. Norge går altså med stødige skritt mot et samfunn med større økonomiske forskjeller. Ingen trenger å lure på at denne trenden kan komme til å fortsette. (dagbladet.no 16.7.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (nettavisen.no 4.7.2009).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kjøpte selskaper for 800 mill. - har 10 mrd. i krigskassen. Ferd-eier Johan H. Andresens forteller at de har opp mot 10 milliarder i krigskassen.

(Anm: Kjøpte selskaper for 800 mill. - har 10 mrd. i krigskassen. Ferd-eier Johan H. Andresens forteller at de har opp mot 10 milliarder i krigskassen. (…) Ifølge Andresen har de et sted mellom 8 og 10 milliarder kroner i krigskassen. (hegnar.no 7.1.2017).)

(Anm: Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform, der få har makten og styrer etter egeninteresser (no.wikipedia.org).)

- Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut.

(Anm: Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut. For å hindre rødgrønn valgseier har Stein Erik Hagen, den største eieren i industri og merkevareselskapet Orkla donert til sammen 7,5 millioner kroner til de borgerlige partiene, fremgår det av et stort intervju med mannen i DN lørdag. (dn.no 11.7.2021).)

– Du vet ikke en dritt. (- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.) ( – Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen. )

(Anm: – Du vet ikke en dritt. Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates. – Bill Gates har sagt at jeg må gi bort pengene mine. I don’t think so., innleder tobakk-arvingen en artikkel utgitt i Ferds konsernmagasin. Utover i artikkelen tar han et grusomt oppgjør med verdens rikeste mann. Bill Gates grunnla i sin tid datagiganten Microsoft i en knøttliten garasje i California. Fortune Magazine rangerer amerikaneren i dag som verdens rikeste, tett fulgt av en annen filantrop, Warren Buffet. Microsoft gründeren har i en årrekke skjenket store deler av sin formue til veldedige formål. Til sammen har Gates gitt over 180 milliarder kroner til slike egnede formål, og han planlegger å gi bort det aller meste av formuen på 300 milliarder kroner, melder Dagbladet. Skjønner ingenting Investor og arving Johan H. Andresen hisser seg opp over utspillet. Han vil ha seg frabedt at Gates forteller ham hvordan familieformuen skal forvaltes. (...) For å være helt sikker på at budskapet når fram har Andresen passet på å oversette essensen av sitt budskap til engelsk. – Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen.(nettavisen.no 4.7.2009).)

- Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. (- Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste?)

(Anm: Alexander W. Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole/FAIR-The Choice Lab. Kronikk: Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste? Sosialistisk Venstreparti vil ha arveavgift for de aller rikeste. «SV vil gjeninnføre skatt på folks død», er reaksjonen til Sylvi Listhaug. Det er ikke bare Listhaug som synes gjeninnføring av arveavgiften er en dårlig idé. Hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet støtter forslaget. Uansett utfall av høstens stortingsvalg er det dermed lite som tyder på et snarlig gjensyn med arveavgiften. (dn.no 29.4.2021).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Korrupsjon ender som skjulte formuer – nye tiltak må til. (- Bestikkelser av offentlige tjenestepersoner i utviklingsland representerer årlig nesten syv norske bistandsbudsjett.) (- Demokratiske rettigheter og rettssikkerhet har ofte dårlige vilkår, og fattigdom og sult preger ofte befolkningen i disse landene.)

(Anm: Guro Slettemark og Helge KvammeGuro Slettemark, generalsekretær Transparency International Norge, og Helge Kvamme, partner og daglig leder i Kvamme Associates AS – begge grunnleggere av