Gjeldsregisteret (gjeldsregisteret.com)

Bank (forbrukerradet.no) (SSB -indikatorer) (Wallet Garden) (ID-tyveri)

Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, (dn.no 11.6.2014)

Internasjonale boligprisindekser. Statistikk om boligpriser (ssb.no).)

Finansportalen.no (Guiden til finansproduktene) (Bytt bank)

Bankrådgivere er sælgere (forbrugerraadet.dk 2.6.2008)

Stadig mer vaskes hvitt Kampen mot hvitvaskere er blitt tøffere. Uten at det har ført til at mindre penger blir vasket rene. (n24.no 16.8.2006)

Enten var bedriftslederne nesten overnaturlig flinke til å forutsi aksjekurser, eller de jukset, konkluderte Lie. Mye tyder på at det siste er sant. (n24.no 2.6.2006)

Kjemper for provisjonen Eiendomsmeglerne er redd provisjonsinntektene kan bli erstattet av en ordning med timebetaling (forbruker.no 30.9.2006)

Om prestisjetunge advokaters lønn I gjennomsnitt blir det 5,5 millioner kroner på hver. (n24.no 9.8.2006)

- Grådige, men naive (dn.no 20.4.2007)

Slik unngår du kid-marerittet (nrk.no 29.11.2007)

Få gunstig lån i trange tider (dinside.no 29.9.2008)

Oljefondets markedsverdi 12 000 000 000 000 NOK. (nbim.no.no 13.7.2021).)

- Amerikansk statsgjeld passerer 23 billioner dollar. (- Det tilsvarer drøyt 210.000 milliarder norske kroner.)

(Anm: Amerikansk statsgjeld passerer 23.000.000.000.000 dollar. (…) Fordelt på innbyggere skylder da hver amerikaner nesten 640.000 kroner. Det er blant annet nettavisen The Hill som melder den amerikanske statsgjelden igjen når nye høyder og har passert 23 billioner dollar. Det tilsvarer drøyt 210.000 milliarder norske kroner. (e24.no 2.11.2019).)

- En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 1012. (- På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 109, som på norsk er en milliard.)

(Anm: En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 1012. Ordet er dannet av det latinske prefixet bi- (to) og med endelse fra million. Prefikset henviser til at tallet tilsvarer 1 000 0002 (en million i annen potens). På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 109, som på norsk er en milliard. Britisk engelsk hadde opprinnelig samme tallbetydning som norsk, men det er blitt mer og mer vanlig med den amerikanske betydningen.[1] (no.wikipedia.org).)

- US Debtclock.org

(Anm: US Debtclock.org (usdebtclock.org).)

- US Debtclock.org - World

(Anm: US Debtclock.org World (usdebtclock.org/world-debt-clock).)

- World Debt Clocks

(Anm: World Debt Clocks calculated data from official government agencies and central banks or Eurostat. (worlddebtclocks.com).)

- NATIONAL DEBT OF NORWAY (Norges statsgjeld)

(Anm: NATIONAL DEBT OF NORWAY (worlddebtclocks.com).)

(Anm: Norges statsgjeld. (no.wikipedia.org).)

- Opna konkursar

(Anm: Opna konkursar (ssb.no).)

- Rykende ferskt aksjonærregister: Her kan du søke etter alle norske aksjonærer.

(Anm: Rykende ferskt aksjonærregister: Her kan du søke etter alle norske aksjonærer. Skatteetaten har offentliggjort registeret over alle norske aksjeeiere. I DNs egen søkefunksjon kan du enkelt søke blant alle Norges aksjonærer. Skatteetaten har nå offentliggjort sitt fullstendige aksjonærregister over alle norske aksjeeiere. Dette inneholder alle beholdninger av aksjer i norske selskaper ved utgangen av 2020. DN har samlet all data fra registeret i vårt eget søkeverktøy. Her kan du søke i direkte og indirekte eierskap i norske aksjeselskaper. (dn.no 12.5.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- DNs aksjekurs: Hvordan kjøpe aksjer? Usikker på hva VPS-konto, kjøpsordre og kurtasje er? Lær hvordan du kommer i gang med å kjøpe aksjer her.

(Anm: DNs aksjekurs: Hvordan kjøpe aksjer? Usikker på hva VPS-konto, kjøpsordre og kurtasje er? Lær hvordan du kommer i gang med å kjøpe aksjer her. Interessen for å investere i aksjer har økt kraftig de siste årene. I 2020 var det over 90.000 nordmenn som kjøpte sine første aksjer. Likevel er det få nordmenn som eier aksjer sammenlignet med andre land. (…) Aksjer og aksjehandel – Slik kommer du i gang Mange tror det å kjøpe aksjer er komplisert, men det trenger det ikke å være. Når du har opprettet en konto og overført penger til denne kontoen kan du enkelt komme i gang med å kjøpe aksjer nå. (…) Følg instruksene under for å lære hvordan du kjøper aksjer, eller se vår kommentator demonstrere dette for deg i videoen over: Du må åpne en VPS-konto i nettbanken eller hos en nettmegler. (…) Du kan ikke først kjøpe den på en vanlig VPS-konto/aksjekonto og så flytte den til en aksjesparekonto. Da blir det et skattepliktig salg. Les mer om aksjesparekonto her. (…) Hvordan kjøper aksjer i USA? Som du kunne lese om i «hva er en aksje?» har Oslo Børs hatt en svært bra utvikling de siste årene. Dette er den ikke alene om, og det amerikanske markedet har gitt en vel så god avkastning til sine investorer. (dn.no 26.7.2021).)

- Hvor har du råd til å kjøpe bolig?

(Anm: Hvor har du råd til å kjøpe bolig? Boligkalkulatoren er utarbeidet av NRK i samarbeid med boligportalen VIRDI (nrk.no 11.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- 5 mill. i lån? Da vil hele lønnsveksten gå til økt rente.

(Anm: 5 mill. i lån? Da vil hele lønnsveksten gå til økt rente. Norges Bank varsler renteoppgang og spår historisk forbruksvekst neste år. Forrige gang gikk det galt. (…) I nye prognoser oversetter Norges Bank dette til gjennomsnittlig boligrente: Den stiger fra knapt 2 prosent nå til 3 prosent ved utgangen av 2024. Det vil si omtrent 1 prosentenhet opp. (…) Økte renteutgifter Denne økningen i lånerenten betyr økte renteutgifter i 2024 på 7800 kroner pr. million i lån, regnet etter skattefradrag på 22 prosent. - Med 5 millioner kroner i lån betyr dette økte renteutgifter på 39.000 kroner i 2024, etter skatt. - Med 3 millioner i lån betyr dette 23.400 kroner mer å betale i rente. (e24.no 17.6.2021).)

- DNBs kunder utsatt for kjærlighetsbedrageri. (- På fire år kan det gå totalt 1 milliarder kroner ut av Norge i såkalt kjærlighetsbedrageri, opplyser Økokrim.)

(Anm: DNBs kunder utsatt for kjærlighetsbedrageri. En fersk rapport fra Økokrim viser en økning i kjærlighetsbedragerier i koronaåret 2020. Hos DNB ble 254 kunder utsatt for kjærlighetsbedrageri for totalt 12 millioner kroner i 2020, og også Danske Bank rapporterer om en økning, melder P4. Kjærlighetsbedrageri vil si at «kjærester» gjennom sosiale medier eller datingnettsteder lurer folk til å sende fra seg penger. – Ofrene er gjerne godt voksne kvinner og menn som har være ensomme under pandemien. De har vært veldig mye alene og kjeder seg. Så får de en henvendelse, de har ingen nære som korrigerer dem og så blir de forelsket, forteller Anne Dybo i Økokrim til P4. På fire år kan det gå totalt 1 milliarder kroner ut av Norge i såkalt kjærlighetsbedrageri, opplyser Økokrim. (finanswatch.no 20.7.2021).)

- Tilsyn har slått til mot 35 formidlere av gambling: – Det er blitt vanskeligere å være i det norske markedet. Utenlandske spillselskaper lanserer stadig nye «omveier» for å få pengene til og fra norske kunder. (- Bankene har plikt til å undersøke pengeoverføringer.)

(Anm: Tilsyn har slått til mot 35 formidlere av gambling: – Det er blitt vanskeligere å være i det norske markedet. Utenlandske spillselskaper lanserer stadig nye «omveier» for å få pengene til og fra norske kunder. Kontoer og tredjepartsselskaper byttes ut med nye straks ett er blitt svartelistet og blokkert. I juni ble norske banker bedt om å stoppe overføringer til og fra det Malta-registrerte selskapet Alpha Empire Limited. Siden 2017 har Lotteritilsynet gjort 35 slike vedtak mot lignende selskaper. – Vi holder trykket oppe, og bankene er blitt flinke til å håndtere dette nå, sier avdelingsdirektør Henrik Nordal i Lotteritilsynet. Privatpersoner gjør ikke noe ulovlig når de satser pengene sine hos utenlandske spillselskaper, men bankene risikerer å bryte loven om de formidler innsats og gevinster. Noen av de utenlandske selskapene nekter likevel å akseptere at de ikke er velkommen av norske myndigheter. De mest standhaftige på det norske markedet er Kindred Group (Unibet), Betsson og ComeOn Group. (…) Bankene har plikt til å undersøke pengeoverføringer Har forsøkt å stanse pengeoverføringene i over ti år Siden 1. juni 2010 har norske banker og andre finansinstitusjoner hatt forbud mot å formidle penger til og fra utenlandske pengespillaktører uten lisens i Norge. Forbudet ble vedtatt av Stortinget i 2008, og målet var å begrense tilgangen til pengespill som ikke har norsk tillatelse. De utenlandske spilleselskapene har løst dette ved å sende pengene via betalingsformidlere. Slik forsøker de å skjule at pengene kommer fra dem. En endring av forbudet i 2020 gjorde det mulig for Lotteritilsynet å be bankene avvise transaksjoner også til og fra selskaper som formidler penger på vegne av pengespillselskap. Det finnes ingen lov som forbyr nordmenn å spille pengespill i utlandet. (e24.no 23.7.2021).)

- Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. (- Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig.) (- Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån.)

(Anm: Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. Norske byggeregler er ikke tilpasset nye EU-regler om finansiell bærekraft. De som bygger boliger frykter at de ikke vil få tilgang på grønn og billig finansiering – og at nye boliger kan bli dyrere. – Vi får ikke grønn finansiering, fordi bankene vil være bundet av taksonomi-reglene som EU har fastsatt, altså beregningsreglene for lån. Dermed kan vi ikke få grønne lån i Norge, hevder Per Jæger, som er administrerende direktør for Boligprodusentenes Forening. Det er store utslipp knyttet til det å bygge og drifte boliger – og EU har laget nye regler som gjelder fra nyttår. Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig. Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån. (nrk.no 14.7.2021).)

- Kronikk: Forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse mot banken. (- Når forbrukslånet ditt misligholdes, blir det raskt solgt til et inkassoselskap.) (- Det er da problemene for alvor begynner.)

(Anm: Marte Eidsand Kjørven, jusprofessor, og Joakim Stensland, advokat. Kronikk: Forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse mot banken. Selskaper opprettet for å kjøpe forfalte forbrukslån, driver ofte aggressiv inndriving og er lite interessert i minnelige løsninger. Desto verre at kjøpet gjør det vanskelig for forbrukeren å håndheve rettighetene sine. Ferske tall fra Gjeldsregisteret viser at personer i Norge har til sammen cirka 150 milliarder i utestående forbruksgjeld. Ifølge Finanstilsynet fortsetter andelen misligholdte lån i bankenes porteføljer å øke. Når forbrukslån misligholdes, blir det raskt solgt til et inkassoselskap, og dette skjer i et stadig større omfang. Det vil si, lånene selges ikke egentlig til et inkassoselskap. Det følger nemlig av finansavtaleloven at lån bare kan selges til finansinstitusjoner. (dn.no 21.6.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- DN mener: Finansklagenemnda må styrkes. Ny finansavtalelov skal rette opp noe av den skjeve maktbalansen mellom kunde og finansinstitusjon, men da bør også Finansklagenemnda styrkes. (- Én av ti avgjørelser som gir kunden medhold avvises av finansinstitusjonen. Når det i utgangspunktet er et svært trangt nåløye for kundene å få medhold – kun to av ti klager går i kundens favør – er kundenes sjanse til å nå frem med sin klage, liten. For å unngå at bankene kan sno seg unna avgjørelser i Finansklagenemnda, bør det bli pålagt å følge avgjørelsene som tas.)

(Anm: Leder. DN mener: Finansklagenemnda må styrkes. Ny finansavtalelov skal rette opp noe av den skjeve maktbalansen mellom kunde og finansinstitusjon, men da bør også Finansklagenemnda styrkes. Den nye finansavtaleloven som ble vedtatt på tampen av fjoråret skal gi forbrukerne mer makt i møte med finansinstitusjonene. Loven er omfattende, men det er to felt som skal gi forbrukerne mer vern. Før det første får bankene en sterkere frarådingsplikt ved lån. Hvis banken gir en kunde et for høyt lån i forhold til kundens økonomi, kan banken ende med å måtte gi erstatning til kunden eller sette ned lånets størrelse. For det andre får kunder som er blitt svindlet ved misbruk av BankID et sterkere vern. Hvis kunden har vært uaktsom og ikke gjort nok for å skjule passord og BankID, må den dekke 12.000 kroner av svindelen selv. I dag må kunden dekke alt selv, selv om svindelen er oppdaget og svindleren er dømt for misbruket. Innstramningen i loven ble vedtatt med sterk motstand fra næringen. Motstanden viser seg i konkrete saker som behandles i Finansklagenemnda. Frem til i fjor avviste nemnden alle saker som handler om bankID-svindel, men så valgte den å gi medhold til kunden i seks saker av typen «Olga-svindel». Svindlerne ringte eldre kvinner og fikk dem til å oppgi bankID-koder, for deretter å bruke kodene til å tømme kontoene deres. Finansklagenemndas medhold hjalp ikke alle. Bankene som er medlem trenger nemlig ikke å godta nemndas avgjørelse. (dn.no 29.6.2021).)

- Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking.

(Anm: Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. Kritikken mot Økokrim og bekjempelsen mot hvitvasking tok en ny vending denne uken. I en fersk, intern Økokrim-rapport som DN har fått tilgang til, refses Økokrims spydspiss mot hvitvasking, avdelingen Enhet for finansiell etterretning (EFE). – Regjeringen har ansvaret for dette og har lenge visst at Økokrim har for dårlig kapasitet. Vi forventer at regjeringen viser at de mener det samme. Når det jobber 500 ansatte i DNB med antihvitvasking og 19 i Økokrim, er det klart det byr på problemer, sier Lene Vågslid, justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. (dn.no 11.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. (- Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne.)

(Anm: Skattely: 90% af de multinationale virksomheder slipper med skrækken i aftale om land til land-rapportering. I tirsdags sluttede de langstrakte forhandlinger om gennemsigtighed om multinationale virksomheders skattebetalinger, da Rådet og Parlamentet nåede til enighed om den såkaldte offentlige land for land-rapportering. Forslaget kom på bordet tilbage i 2016, og det har altså været fem år undervejs. Forslaget går i sin enkelthed ud på, at visse virksomheder skal offentliggøre deres selskabsskatteoplysninger. Vi har i FH længe efterlyst en aftale om offentlig land for land-rapportering, og derfor er jeg også glad for, at knuden i forhandlingerne langt om længe er bundet op. Læser man ned i den indgåede aftale, er der dog lidt malurt i bægeret, for den rækker desværre ikke så vidt, som den burde. En række lande udelades nemlig helt fra rapporteringen. Således er det udelukkende de multinationale virksomheders aktiviteter i EU-lande, lande på EU’s sortliste og gråliste, som skal indgå i rapporteringen. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. Et land som Caymanøerne figurerer ikke på EU’s sortliste, og aktiviteterne på denne destination vil derfor ikke indgå i opgørelserne. Og det er på trods af, at netop dette land populært betegnes som værende skattely. Derudover er det også blot de allerstørste multinationale virksomheder, som vil blive forpligtet til land for land-rapportering. Kun de multinationale virksomheder, der har en omsætning på mere end 750 mio. euro (ca. 5,5 mia. kr.), vil være forpligtede. Det svarer til ca. 10 % af de multinationale virksomheder, hvorfor 90 pct. altså slipper med skrækken. (fho.dk 3.6.2021).)

- DEN MISLYKKEDE PENGEJAKTEN. (- Den svarte økonomien i Norge er på minst 108 mrd. årlig.) (- I fjor fikk Norge kloen i 0,45 promille av dem – Kriminelle ler hele veien til Caymanøyene.)

(Anm: DEN MISLYKKEDE PENGEJAKTEN. Hittil ukjente tall viser at staten i fjor fikk tak i 49 millioner kroner fra all kriminalitet i Norge. Den svarte økonomien i Norge er på minst 108 milliarder kroner årlig. – Kriminelle, som lurer unna millioner av kroner, ler hele veien til Caymanøyene, sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen. Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch erkjenner at politiet ikke har lykkes i pengejakten. Den straffedømte «hasjbaronen» Gjermund Cappelen skylder staten 825 millioner kroner. Hva er sannsynligheten for at han må betale? Hittil ukjente tall, viser at norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. På ti år har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner. Og resultatene er bare blitt dårligere de siste fem årene. – Tallene taler for seg. Dette betyr at politi og påtalemyndigheten i realiteten lar kriminalitet lønne seg, sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved etterforskningsseksjonen ved Politihøgskolen. (dn.no 21.6.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Åpent brev til Nicolai Tangen. Kjære Nicolai Tangen, daglig leder i Statens pensjonsfond utland, Etikkrådet, Statens pensjonsfond utland. (- PROTEST: Kan det norske Oljefondet leve med å investere i et selskap som kan bli dømt for forbrytelser mot menneskeheten, spør forfatter Vibeke Knoop Rachline.)

(Anm: VIBEKE KNOOP RACHLINE, journalist og forfatter av boken «Terror i Europa». Åpent brev til Nicolai Tangen. Kjære Nicolai Tangen, daglig leder i Statens pensjonsfond utland, Etikkrådet, Statens pensjonsfond utland. PROTEST: Kan det norske Oljefondet leve med å investere i et selskap som kan bli dømt for forbrytelser mot menneskeheten, spør forfatter Vibeke Knoop Rachline. (…) Selskaper som produserer sentrale komponenter til våpen som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, utelukkes fra fondet. Dette omfatter i praksis kjernevåpen, klasevåpen og antipersonellminer. Videre er produksjon av tobakk et kriterium for utelukkelse. Observasjon eller utelukkelse kan også besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, eller baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull.» En lang liste viser hvilke selskaper som har blitt utelukket Observasjon og utelukkelse av selskaper (nbim.no). Jeg savner et navn fra den listen, den franske sementfabrikanten Lafarge. Og et begrep: terrorisme, som ikke later til å føre til utelukkelse. LES OGSÅ: Oljefondet investerer i selskap anklaget for IS-tilknytning (vg.no 17.7.2021).)

- Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik.

(Anm: Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik. AKO Capital og britiske skattemyndigheter inngikk nylig en hemmelig forlik, etter en flere år lang strid om hedgefondets bonusprogram for partnerne. Det får VG bekreftet fra flere hold. Tangen og partnerne betalte ikke inntektsskatt av bonusene da de ble utbetalt og det er en sentral del av saken. Britiske skattemyndigheter vil ikke si annet enn at forliket er inngått, men oljefond-sjefen deler flere detaljer på spørsmål fra VG. Tangens opplysninger viser at han nå sitter igjen med en skatteregning på 335 millioner kroner. (e24.no 11.6.2021).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (- Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen.) (- Giftig miks.) (– Heksejakt er et sterkt ord, men vi har en offentlighet nå hvor det skal lite til å røre opp et vannglass og det er en personside som mange elsker å ta del i når det gjelder offentlige personer og særlig personer man ikke har hørt om før.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (…) – Heksejakt er et sterkt ord, men vi har en offentlighet nå hvor det skal lite til å røre opp et vannglass og det er en personside som mange elsker å ta del i når det gjelder offentlige personer og særlig personer man ikke har hørt om før. (...) Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert. (...) Skjærsild – En generell mistenkeliggjøring svekker bare legitimiteten til de som etter mitt syn har fattet en riktig og forsvarlig beslutning. (...) Skjærsild er et bibelsk uttrykk, og ifølge katolsk lære måtte man gjennom skjærsilden før himmelen for å bli renset og fri for all synd. (tv2.no 21.4.2020).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask.

(Anm: Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask. Nye beføjelser til Skattestyrelsen skal gøre det sværere for skatteunddragere og hvidvaskere, som indtil nu har udnyttet den manglende gennemsigtighed i pengeoverførselsvirksomheder og udenlandske internetbanker. Nye tilladelser til Skattestyrelsen skal gøre livet sværere for dem, der vil snyde statskassen for penge. Hidtil har det været yderst vanskeligt for de danske skattemyndigheder at få indsigt i de transaktioner og pengeoverførsler, som er foregået uden for det etablerede banksystem. Mens banker har en pligt til at indberette oplysninger om kunderne til skattemyndighederne, er der ikke samme krav til danske pengeoverførselsvirksomheder og internationalt baserede internetbanker. Nu har Skatterådet givet Skattestyrelsen en mulighed for at kaste lys over de mange pengeoverførsler, som indtil nu har kunnet... (jyllands-posten.dk 14.7.2021).)

- Flere EU-land roser det nye antihvitvaskings-forslaget.

(Anm: Flere EU-land roser det nye antihvitvaskings-forslaget. Flere av medlemslandene er positive til EU-kommisjonens forslag om å skape et felles antihvitvaskingstilsyn i Europa. Det er nyhetsbyrået Agence Europe som nå skriver at flere av medlemslandene er positive til lovforslaget EU-kommisjonen har kommet med. Forrige uke kunne FinansWatch skrive at bankene hadde kritikk til forslaget og var redde for at det nye tilsynet ville bety dobbeltarbeid. (finanswatch.no 28.7.2021).)

- G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt.

(Anm: G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt. G7-landenes finansministre er blitt enige om en global minstesats på 15 prosent skatt for store selskaper for å sikre like vilkår og bekjempe skatteunngåelse. Finansministrene møttes i London lørdag som en del av forberedelsene til gruppens toppmøte i Cornwall i Sørvest-England om en uke. De uttrykte på forhånd håp om at de kunne enes om en avtale på grunnlag av USAs forslag om en global minstesats på selskapsskatt. – Det er en glede å kunne meddele at vi i dag, etter flere år med diskusjoner, har oppnådd en historisk enighet om å reformere det internasjonale skattesystemet, så det er tilpasset en digital tidsalder, og ikke minst at det er rettferdig, så de rette selskapene betaler den rette skatten på rett sted, sier verten for finansministermøtet, Storbritannias Rishi Sunak, i en video på Twitter. (nrk.no 5.6.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser

(Anm: 130 tusen milliarder stuet bort i skatteparadiser. Skatteparadiser som Seyschellene (bildet) og Cayman Islands er svært populære frihavner for verdens finanselite. Den superrike eliten verden over har utnyttet smutthull i mellom-statlige skatteregler og klart å gjemme bort 21 billioner dollar, eller nærmere 130 tusen milliarder kroner. Det er like mye som Japans og USA sitt BNP lagt sammen, ifølge James Henry, en tidligere sjeføkonom fra konsulentselskapet McKinsey. I rapporten, som er lekket til avisen The Observer, kommer det frem at private banker har hjulpet til med å skjule det vanvittige beløpet i skatteparadiser som Sveits og Cayman Islands. (nettavisen.no 23.7.2012).)

- Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse.

(Anm: Superriking omfavner formuesskatten: – Ville være absurd å avskaffe en hel skatteklasse. Om selskapet til Karl Munthe-Kaas børsnoteres vil han trolig være nødt til å betale 6 millioner kroner i formuesskatt i året. Allikevel er han positiv til den. Karl Munthe-Kaas er dagligvaregründer i Oda, tidligere kjent som Kolonial. – Formuesskatten er en absolutt nødvendighet om man skal få til en redistribusjon. Altså at de rikeste tar sin del av byrden, sier han til NRK. Den reelle verdien av Oda-aksjene til Munthe-Kaas er 670 millioner kroner, anslår han selv. Verdien er basert på hva Oda-aksjer er blitt handlet for den siste tiden. Han mener det er mulig å utvikle formuesskatten slik at den i realiteten treffer de som er i stand til å betale den, blant annet ved å heve bunnfradraget – taket for dem som må betale skatten. – Det er surt å betale skatt, og det er mange som sikkert kunne vært foruten det. Men for at man skal argumentere for å fjerne formuesskatten må det være en større samfunnsmessig skadeeffekt enn at man gjerne skulle sluppet, mener Munthe-Kaas. (dn.no 12.6.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- Norge er et paradis for grådige banker. Britene har noe å lære oss. Finanstilsynets rapporter om forbrukslånsbankens lånepraksis taler for at mange kunder kunne krevd lempning på fordringene. Jeg undrer på hvordan det skulle skje i praksis. Kunde nedsyltet i gjeld ber sin advokat saksøke banken? Skal man gjøre raske penger ved å lure noen, bør man holde seg i privat sektor. Svindler man staten, risikerer man tilbakebetaling, strafferenter, bøter og fengsel.

(Anm: Sigmund Håland, kapitalforvalter. Innlegg: Norge er et paradis for grådige banker. Britene har noe å lære oss. Finanstilsynets rapporter om forbrukslånsbankens lånepraksis taler for at mange kunder kunne krevd lempning på fordringene. Jeg undrer på hvordan det skulle skje i praksis. Kunde nedsyltet i gjeld ber sin advokat saksøke banken? (…) Finanstilsynet mener at bankene bryter god forretningsskikk, og finansministeren kaller bransjen useriøs. Kort sagt, disse bankenes kredittgivning har vært så slett at det er grunn til å anta at tusenvis av lånekunder kan kreve gjeldsettergivelse. Forbrukerrådet har de senere år vunnet to store rettssaker – den siste kan fortsatt ankes til høyesterett – som har gitt kundene flere hundre millioner kroner i erstatning. Jeg håper rådet ser muligheten for å drive nok en sak for å gi gjeldsslavene kompensasjon for lånehaienes skandaløse kredittgivning. (…) I Norge er Forbrukerrådet det eneste realistiske alternativet. BNbanks Endre Jo Reite har i DN argumentert for et gruppesøksmål mot forbrukslånsverstingene. Dessverre er ikke Forbrukerrådet interessert. I et innlegg i DN i fjor argumenterte rådet for at bankene med sine store overskudd burde kunne rydde opp i dette selv. Da tror jeg heller på julenissen. Bankene synes de tjener for lite penger. DNB tjente i fjor 24 milliarder kroner før skatt. Skal banken nå sitt mål i år, må den øke resultatet med over ti milliarder kroner. (dn.no 7.6.2021).)

- Innlegg: På tide å innføre overdragelses– og tinglysningsplikt for eiendom. Dagens regelverk har smutthull som åpner for hvitvasking av penger og skjulte formuer. De reelle eierne av norske eiendommer må inn i registrene. Det har den siste tiden vært diskutert hvilke tiltak som kan innføres for å forhindre anonymt eierskap til eiendom, slik at formuer kan skjules i eiendomsmarkedet. Avdøde personer står fortsatt som eiere av minst hundre tusen eiendommer her i landet (DN 8. juni).

(Anm: Anders Langtind, eiendomsmegler (MNEF), tidligere nestleder i Norges Eiendomsmeglerforbund. Innlegg: På tide å innføre overdragelses– og tinglysningsplikt for eiendom. Dagens regelverk har smutthull som åpner for hvitvasking av penger og skjulte formuer. De reelle eierne av norske eiendommer må inn i registrene. Det har den siste tiden vært diskutert hvilke tiltak som kan innføres for å forhindre anonymt eierskap til eiendom, slik at formuer kan skjules i endomsmarkedet. Avdøde personer står fortsatt som eiere av minst hundre tusen eiendommer her i landet (DN 8. juni). Dette må endres. Det kan fremstå som det norske eiendomsmarkedet er vidåpent for hvitvasking av penger og skjulte formuer når de reelle eierne ikke kommer frem i de offentlige registrene. (dn.no 8.6.2021).)

- Økokrim-sjef Pål LønsethForventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona.

(Anm: Økokrim-sjef Pål LønsethForventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona. Noe av det første han gjorde som ny Økokrim-sjef, var å kaste om på hele organisasjonen. Nå venter Pål Lønseth på et renn av saker innen konkurskriminalitet. Økokriminelle følger konjunkturene, må vite. (dagensperspektiv.no 18.5.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Høyner kravene til nær 75 mill. mot tidligere hotelltopper etter Maribel-konkursen.

(Anm: Høyner kravene til nær 75 mill. mot tidligere hotelltopper etter Maribel-konkursen. Bostyrer etter storkonkursen i hotellkonsernet Maribel mener han har avdekket ulovlige uttak for til sammen 74,5 millioner kroner og saksøker nå den tidligere ledelsen. Etterdønningene etter konkursen i hotellkonsernet Maribel i fjor sommer blir stadig større. I fjor høst ble det tatt arrest i flere eiendeler og eiendommer tilhørende konsernsjef Mads Jacobsen (51) og Rune Firing (63), som hver eide en tredel av aksjene i Maribel. Alt fra to Porscher, en Mercedes, hus, hytte, bankkontoer, tre båter, deriblant en 35 fot lang Boston Whaler Outrage med 3x300 hestekrefters Mercury-motorer, til møbler, vin, kunst og et boblebad, ble omfattet av arrestene. (dn.no 1.7.2021).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Privatinvestor Aasulv Tveitereid advarer: Har ikke opplevd maken til «galskap» siden dotcom-boblen.

(Anm: Privatinvestor Aasulv Tveitereid advarer: Har ikke opplevd maken til «galskap» siden dotcom-boblen. For første gang har investor Aasulv Tveitereid begynt å shorte aksjer. – Jeg klarte ikke å dy meg fordi den galskapen som utspiller seg i markedet har jeg ikke opplevd siden 1999 til mars 2000, sier han. (dn.no 11.5.2021).)

- Nobelprisvinner om bobletendenser: – Ville vesten-mentalitet.

(Anm: Nobelprisvinner om bobletendenser: – Ville vesten-mentalitet. Robert Shiller nevner tre områder i markedet som har en Ville vesten-mentalitet. Nobelprisvinnende økonom Robert Shiller er urolig for om en boble formes i markedets heteste handelsområder. Han er mest bekymret for boligmarkedet, aksjer og kryptovaluta, hvor han ser det han omtaler som en «Ville vesten-mentalitet». Aksjemarkedet har møtt et hvileskjær de siste ukene, men Shiller er fremdeles urolig – spesielt over boligmarkedet. – Boligprisene har aldri vært så høye som nå. Jeg tror ikke det bare kan forklares med sentralbankpolitikken. Det har å gjøre med hele sosiologien i markedet, sier Yale University-professoren til CNBC. Ifølge Shiller minner prisutviklingen vi ser i markedet nå på bevegelsene i 2003, to år før prisfallet tiltok og kulminerte i finanskrisen i 2008. (finansavisen.no 24.5.2021).)

- Dei store koronaprofitørane.

(Anm: Dei store koronaprofitørane. MYKJE GODT I VENTE? Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er blant kundane til det amerikanske investeringsfondet Blackrock (her ved adm.dir. Larry Fink), som har verdiar på over 15 milliardar i statsobligasjonar frå låg- og mellominntektsland. Gjeldsbetjening frå hardt pressa land har gitt store inntekter til finansaktørar det siste året. Undersøkingar viser at 26 låg- og mellominntektsland brukte 20 prosent eller meir av inntektene sine på å betene gjeld – midt i ein pandemi, når behovet for styrking av helsevesen og sosiale sikkerheitsnett er prekært. Samtidig har økonomien i landa skrumpa kraftig. (klassekampen.no 26.6.2021).)

 - Oljefondet kobles til barnearbeid i kakaoindustrien: – Graverende.

(Anm: Oljefondet kobles til barnearbeid i kakaoindustrien: – Graverende. Oljefondet eier aksjer i milliardklassen i internasjonale selskaper som skal ha barnearbeid i verdikjeden. Nå har finansministeren fått et skriftlig spørsmål på Stortinget, og opposisjonen reagerer. (e24.no 5.7.2021).)

- Kjøpte to pizza for 2,9 mrd. i bitcoin: – Jeg angrer ikke på noe som helst. (- Den gang sto bitcoin-kursen så lavt at de 10.000 digitale myntene kun var verdt 40 dollar – rundt 250 kroner etter dollar/NOK-kursen den gang.)

(Anm: Kjøpte to pizza for 2,9 mrd. i bitcoin: – Jeg angrer ikke på noe som helst. En familiefar brukte det som den gang var en liten sum med penger i bitcoin til å kjøpe pizza. Han viser ingen anger. Det hele startet på et bitcoin-forum 18. mai i 2010. Laszlo Hanyecz la ut et innlegg der han ytret ønske om å kjøpe to pizza med bitcoin. Han bød hele 10.000 bitcoins for pizzaene. Den gang sto bitcoin-kursen så lavt at de 10.000 digitale myntene kun var verdt 40 dollar – rundt 250 kroner etter dollar/NOK-kursen den gang. I dag er det imidlertid nok til å gi hakeslepp til hvem som helst: Bitcoin-kursen står i 34.700 dollar og de to pizzaene hadde dermed kostet Hanyecz rett over 2,9 milliarder kroner. (finansavisen.no 23.5.2021).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Ukentlig statistikk over konkurser. (- Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon.)

(Anm: Ukentlig statistikk over konkurser. Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon. For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon vil SSB i tiden framover publisere ukentlig statistikk over konkurser. (…) Den ukentlige statistikken er å anse som eksperimentell statistikk. Statistikken er ikke bearbeidet i samme grad som den ordinære kvartalsvise og månedlige konkursstatistikken, og gir dermed ikke nødvendigvis eksakt samme tall som denne. (ssb.no 30.3.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter.

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister.

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? (- ? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet.)

(Anm: Thomas Brandi, advokat, partner i Advokatfirmaet Selmer AS. Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet. Debatten om ineffektivitet i anti-hvitvaskingsregimet har pågått en stund. Mangler i dette arbeidet får også andre konsekvenser enn at banksystemet misbrukes av kriminelle. Finansforetakene og andre rapporteringspliktige skal etter hvitvaskingsloven sende meldinger til Økokrim ved Enheten for finansiell etterretning, EFE, dersom det er mistanke om at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det legges ned mye arbeid i å avdekke mistenkelige transaksjoner og det sendes mange meldinger, men Finanstilsynets sanksjonspraksis viser at det fremdeles er et godt stykke å gå. Meldingene fra bankene er en viktig kilde for å fange opp profittmotivert kriminalitet, som hvitvasking og korrupsjon. Til tross for et stort antall meldinger hvert år er det få saker som anmeldes, etterforskes og som ender i rettssystemet. Manglende effektivitet i oppfølgingen av hvitvaskingsmeldinger er også et tema i en nylig gjennomført internutredning i Økokrim. Få saker i rettssystemet innebærer at viktige bestemmelser i straffeloven, slik som regelen om foretaksstraff, ikke blir prøvet og mister sin preventive effekt. (dn.no 11.5.2021).)

- Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet. (- Først i fjor sommer ble loven endret, blant annet etter at Riksadvokaten hadde gjort Justisdepartementet oppmerksomme på problemet.) (- I fem år – fra 2015 til sommeren 2020 – var påtalemyndigheten i Norge vingeklippet av den norske straffeloven i etterforskningen av store, internasjonale korrupsjonssaker.)

(Anm: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet. Korrupsjonsetterforskningen mot Kongsberg ble henlagt av Økokrim i en periode på fem år hvor norsk korrupsjonslovgivning ikke gjaldt for bestikkelser begått i andre land. Smutthullet i loven ble først tettet i 2020. I fem år – fra 2015 til sommeren 2020 – var påtalemyndigheten i Norge vingeklippet av den norske straffeloven i etterforskningen av store, internasjonale korrupsjonssaker. Et hull i loven satte begrensninger for hva Økokrim og norske påtalemyndigheter kunne straffeforfølge av korrupsjonshandlinger begått i utlandet. Først i fjor sommer ble loven endret, blant annet etter at Riksadvokaten hadde gjort Justisdepartementet oppmerksomme på problemet. (…) – Økokrim kan ikke kommentere grunnlaget for henleggelse i enkeltsaker. På generelt grunnlag kan vi si at jurisdiksjonsreglene har hatt betydning for henleggelsesvurderinger som har vært aktuelle i perioden, skriver assisterende Økokrim-sjef Inge Svae-Grotli i en epost til DN. Les også: Ledere sørger for å ikke vite om korrupsjon, mener jusprofessor (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Eiendomsbaron uten fast bopel. En bil kjører fra en villa på Ormøya i Oslo.

(Anm: Eiendomsbaron uten fast bopel. En bil kjører fra en villa på Ormøya i Oslo. Bilen kjører sørover på E6 – inn i Sverige. I Norge sier bilføreren at han bor i Sverige. I Sverige sier han at han bor i USA. Og i USA? I USA sier han at han bor i Norge.  Hvem er den hemmelighetsfulle mannen? Villaer i Bærum og Florida, en bygård i Oslo og en øy i Sverige. Verdier for minst 200 millioner kroner er eid av et selskap skjult i skatteparadis. Virksomheten styres av den ukjente nordmannen Lars Cato Aall. (…) Er det Lars Cato Aall som står bak Atlantic Invest? Er det han som eier den gule villaen på Ormøya? Det er ikke godt å si For ti år siden ble Atlantic Invest solgt til Nordic LLC. Et skatteparadisselskap i Wyoming i USA. (dn.no 12.5.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. (- Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret.) (- Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten.) (- Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter.)

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. Blant annet har regjeringen bestemt at registeret ikke trenger å inneholde informasjon som allerede finnes i registre andre steder, stikk i strid med Stortingets vedtak. (…) Vil stoppe forskriften Det reagerer Norsk Økrimforening og Pressens offentlighetsutvalg på. Økrimforeningen organiserer blant annet medlemmer fra Økokrim og skatteetaten. (…) Frykter det vil tiltrekke kriminelle Nå ser det ut som lobbyistene har fått gjennomslag, bemerker Kaski. (…) Det har vi allerede sett tendenser til på eiendomssiden i Norge, og nå vil man kunne få det samme på selskaper i næringslivet. LES OGSÅ PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger» (…) «Svekker registerets funksjon» Norsk Økrimforening og Pressens Offentlighetsutvalg har utarbeidet et notat hvor de trekker frem fire sentrale punkter (se faktaboks) de mener regjeringen tydelig har avveket fra Stortingets klare innstilling. (e24.no 11.7.2021).)

- Finansdepartementet og Redaktørforeningen ønsker mer åpenhet om kontantstøtte.

(Anm: Finansdepartementet og Redaktørforeningen ønsker mer åpenhet om kontantstøtte. Da kontantstøtteordningen kom på plass, ble det vektlagt at Skatteetaten skulle følge det regelverket de var best kjent med. Det gjør at man ikke kan vite hvor alle pengene har gått. (e24.no 24.6.2021).)

- PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger».

(Anm: PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger». Strategiske oppkjøp i Norge kan bli brukt for å øke innflytelsen eller tilegne seg sensitiv teknologi, advarer norske sikkerhetstjenester. I sin trusselvurdering for 2021 skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) blant annet at konkurser i kjølvannet av covid-19 kan være et yndet mål for utenlandske interesser. «Negative økonomiske konsekvenser og mulige konkurser i næringslivet kan gi andre stater flere muligheter til å gjennomføre strategiske oppkjøp i Norge», heter det i trusselvurderingen. De fremhever også at slike oppkjøp kan brukes for å øke en statlig aktørs innflytelse i områder av strategisk verdi, og for å få tilgang til sensitiv teknologi og informasjon. (e24.no 10.2.2021).)

- Ingen oversikt over blankoskjøter i Norge. (- Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som har skjulte eiere fordi det er brukt blankoskjøter.)

(Anm: Ingen oversikt over blankoskjøter i Norge. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som har skjulte eiere fordi det er brukt blankoskjøter. Ett av de fineste husene på Snarøya i Bærum er kjøpt med blankoskjøte. Hvem eier villaen i dag. Saken handler om: Blankoskjøter skjuler eierskap til eiendom i Norge. Ved innseilinga til Rolfsbukta ligger idylliske Halden Brygge. Med baderampe og en liten kiosk er det en populær utfartsplass på Snarøya i Bærum. Nede ved vannet ligger Haldenveien 99, en av de fineste strandeiendommene ved Oslofjorden. Nylig fikk eieren en verdivurdering på 110 millioner kroner. Men hvem er egentlig eieren? (dn.no 15.6.2021).)

- Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. (- Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut.) (- Det bekymrer storbynettverket i KS.) (- Mangler vitale boligfakta.)

(Anm: Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut. Det bekymrer storbynettverket i KS. I et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kritiserer Storbynettverket regjeringens nye nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken - «Alle trenger et trygt hjem». Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Bærum, Drammen og Tromsø er med i nettverket. Mangler vitale boligfakta (kommunal-rapport.no 29.4.2021).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

- Rett til å betale kontant, sier du? Kontant betaling er en plage for mange næringsdrivende.

(Anm: Rett til å betale kontant, sier du? Kontant betaling er en plage for mange næringsdrivende. Ifølge jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen beror det hele på en juridisk misforståelse. IHøyres nye partiprogram heter det blant annet at partiet vil oppheve «kravet private bedrifter har til å ta imot kontanter», et forslag partiets digitaliseringsutvalg i sin tid lanserte. Temaet var også gjenstand for et innslag på NRKs morgennyheter i forrige uke, der hovedorganisasjonen Virke tok til orde for det samme. Og på lederplass nylig konkluderte Aftenposten med at det i 2021 «er urimelig å pålegge virksomheter å håndtere kontanter». (dn.no 20.6.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser.

(Anm: Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser. Vi ønsker nå å rydde opp og tette smutthull, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Saken handler om: Regjeringen skal utrede tinglysningsplikt og bruk av blankoskjøter. DN har i en artikkelserie kartlagt eiendom i Norge der eierforholdene er uklare. Hemmelig eierskap i skatteparadiser, omfattende bruk av såkalte blankoskjøter og at det ikke er krav om å overføre eiendomshjemmelen til ny eier, gjør at det er enkelt å skjule eierskap til eiendom her i landet. Regjeringen har fått kjeft av opposisjonen for manglende handlekraft. Nå lover kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) at systemet skal overhales. – Dere har vist at dette systemet kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser. Det er ting vi ønsker å bekjempe. Derfor ønsker vi nå å rydde opp og tette smutthull, sier Astrup.  Vi vil sørge for at vi har et regelverk som ivaretar storsamfunnets behov for å stanse hvitvasking og skatteunndragelse, men som også ivaretar rettsikkerheten til den enkelte og det rettsvernet som tinglysning bidrar med. Vi går i gang nå. Dette er en viktig sak som kommer til å få prioritet. (dn.no 18.6.2021).)

- Dyve & Partnere er hoffmegler for skatteparadis-konsern. (- DN fortalte i en dokumentar historien om den utvandrede forretningsmannen Ragnar Kjell Formo, som har vært med på usynlige eiendomssalg for minst en kvart milliard kroner i Norge gjennom det ukjente Glitre-konsernet.)

(Anm: Dyve & Partnere er hoffmegler for skatteparadis-konsern. Privatmegleren Dyve & Partnere har solgt eiendom for mer enn 100 millioner kroner for et selskap som eies fra skatteparadis. Eiendommer er solgt utenom det åpne markedet og flere av salgene er ikke registrert i Eiendomsregisteret. Privatmegleren Dyve & Partnere på Skøyen i Oslo har siden 2013 solgt minst åtte eiendommer for til sammen 130 millioner kroner på vegne av selskapet Glitre Rehabilitering, som kontrolleres fra skatteparadiset Isle of Man, viser DNs undersøkelser. (…) Selv skylder Formo over ti millioner i skatt i Norge. Styreleder og fagansvarlig Trond Eriksen ønsker ikke å kommentere Dyve & Partneres relasjonen til Formo og Glitre-konsernet. På generelt grunnlag skriver han: – Vi har meget strenge rutiner for hvitvaskingskontroll, herunder kontroll og dokumentasjon på hvem som er reelle rettighetshavere i foretak som er kunder. (dn.no 13.12.2020).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Store hull i Norges offisielle eiendomsregister.

(Anm: Betuel Frøyland, siviløkonom, cand oecon, grunneier. Innlegg: Store hull i Norges offisielle eiendomsregister. De siste fire årene har jeg forsøkt å forstå hvor grenser og opplysninger i eiendomsregisteret kommer fra. Det jeg har funnet kan få enhver grunneier til å miste nattesøvnen. D N har de siste ukene hatt en rekke artikler som omhandler manglende registrering av reell eier i eiendomsregisteret til Kartverket. Norges offisielle eiendomsregisteret har flere andre svakheter som er enda verre – mye verre! Les også: Minst 100.000 døde registrert som eiere av eiendom i Norge På 1960-tallet ble det bestemt at en skulle registrere alle grenser for eiendommer på over fem dekar i hele Norge. Instruksen i prosjektet krevede at grunneierne skulle påvise grensene – selvfølgelig. (dn.no 11.6.2021).)

- Rundt 3 prosent av eiendommer eies av døde. (- For over 100.000 norske eiendommer er døde personer oppført som eiere, ifølge en oversikt Dagens Næringsliv har laget.)

(Anm: Rundt 3 prosent av eiendommer eies av døde. For over 100.000 norske eiendommer er døde personer oppført som eiere, ifølge en oversikt Dagens Næringsliv har laget. En bransjeorganisasjonen vil rydde opp. Dagens Næringsliv har fått opplysningene fra Statens kartverk. Totalt dreier det seg om rundt 3 prosent av alle norske eiendommer. Bransjeorganisasjon for eiendomsmeglingsforetak, Eiendom Norge, kaller situasjonen uholdbar. – At tinglysning er en frivillig ordning er en svakhet i lovgivningen, sier administrerende direktør Henning Lauridsen. (dagsavisen.no 7.6.2021).)

- Sky fotballagent vil ikke bekrefte skatteparadis-luksus på Frogner. (- Saken handler om: Luksusleiligheter på Frogner eies fra skatteparadis.)

(Anm: Sky fotballagent vil ikke bekrefte skatteparadis-luksus på Frogner. Luksusleiligheter på Frogner eies fra et lite skatteparadis i Det karibiske hav. Er det fotballagent Rune Hauge som er den reelle eieren? Saken handler om: Luksusleiligheter på Frogner eies fra skatteparadis. Gyldenløves gate, med sin kongelige rideallé i midten, er en av Oslos mest fornemme gater. I en bygård i nummer 33 eies to av seks leiligheter fra et av verdens mest lukkede skatteparadiser, De britiske jomfruøyer i Det karibiske hav. (dn.no 29.5.2021).)

- DN mener: Alle bør kunne få vite hvem som eier Grønlandsleiret 37. (- Personene har kunnet være anonyme, blant annet fordi de bruker blankoskjøte ved overtagelse av eiendommen. Ved å utstede et blankoskjøte står feltet for navnet til kjøperen tomt. Kjøpet tinglyses ikke, og dermed utstedes det heller ikke dokumentavgift.)

(Anm: DN mener: Alle bør kunne få vite hvem som eier Grønlandsleiret 37. Det stilles strenge krav til åpenhet om eierskap i finansielle eiendeler, men ikke om eierskap i eiendom. Det er ikke logisk. Det siste halve året har DN hatt flere saker om – til nå – ukjente personer som eier eiendommer for store verdier i Norge. Personene har kunnet være anonyme, blant annet fordi de bruker blankoskjøte ved overtagelse av eiendommen. Ved å utstede et blankoskjøte står feltet for navnet til kjøperen tomt. Kjøpet tinglyses ikke, og dermed utstedes det heller ikke dokumentavgift. Mens andre som kjøper bolig betaler 2,5 prosent av kjøpesummen til staten, slipper de som bruker blankoskjøte dette. Et blankoskjøte brukes altså for å kunne være anonym og for å unndra seg en avgift. To konsekvenser som burde utløst varselblinker hos myndighetene. (dn.no 20.5.2021).)

- Boligutleie i gård som ikke er godkjent til bolig. I en bygård på Grønland i Oslo leies det ut boliger i etasjer som ikke er godkjent til bolig. I fjor mottok eieren nesten 150.000 kroner som stammet fra statens korona-støtte. (- Ment som pendlerleiligheter, sier mannen som viser DN rundt i en bygård i Grønlandsleiret 37 i Oslo.)

(Anm: Boligutleie i gård som ikke er godkjent til bolig. I en bygård på Grønland i Oslo leies det ut boliger i etasjer som ikke er godkjent til bolig. I fjor mottok eieren nesten 150.000 kroner som stammet fra statens korona-støtte. Saken handler om: I en bygård på Grønland i Oslo leies det ut boliger i etasjer som ikke er godkjent til bolig. – De små leilighetene er bare et tak over hodet, ikke noe mer. Ment som pendlerleiligheter, sier mannen som viser DN rundt i en bygård i Grønlandsleiret 37 i Oslo. (dn.no 19.5.2021).)

- Er egentlig hvitvasking så farlig? (- Når den største banken i Norge får bot for å ikke følge hvitvaskingsloven og politietaten som skal stanse mistenkelige transaksjoner virker helt tannløse, er det grunn til å spørre om kampen om hvitvasking egentlig prioriteres.)

(Anm: Er egentlig hvitvasking så farlig? Når den største banken i Norge får bot for å ikke følge hvitvaskingsloven og politietaten som skal stanse mistenkelige transaksjoner virker helt tannløse, er det grunn til å spørre om kampen om hvitvasking egentlig prioriteres. Økokrim-sjef, Pål Lønseth viser hvor lite utbytte de klarer å ta inn fra hvitvasking. Nå skal det ryddes opp. (…) DNs intervju med tidligere leder for antihvitvasking i DNB, Roar Østby, bidro til at Økokrim startet intern granskning av arbeidet mot hvitvasking. «Det er ikke noe vits i å ringe Økokrim», sa Østby til DN. Årsaken var at Økokrim ofte responderte med et «har ikke kapasitet» eller «det får dere ta stilling til selv» når banken meldte fra om mistenkelige transaksjoner. Østby fikk støtte fra flere andre banker. Tallene underbygger kritikken. Av 10.000 meldinger som sendes inn fra finansinstitusjoner årlig stanser Økokrim kun et fåtall. I 2020 ble 30 transaksjoner stoppet, året før ni. (dn.no 10.5.2021).)

- Vi vet at det norske oljefondet eier eiendom i flere storbyer. (- Men vet du hvor mye utenlandske investorer eier i Oslo?) (- Utenlandske investorer eier de aller fleste bygningene.)

(Anm: Utenlandske investorer inntar Oslo. Vi vet at det norske oljefondet eier eiendom i flere storbyer. Men vet du hvor mye utenlandske investorer eier i Oslo? Å gå i luksus-strøket i Oslo er nesten som å være i utlandet. Faktisk er du nærmere utlandet enn du tror. Utenlandske investorer eier de aller fleste bygningene. Til og med selveste Steen & Strøm har arabiske oljepenger i ryggen. Luksusbutikkene ligger vegg i vegg og tilbyr sine eksklusive merkevarer. Å gå i Nedre Slottsgate er nesten som å være i utlandet. Og faktisk er hele Oslos luksus-kvartal, inkludert legendariske Steen & Strøm, nærmere utlandet enn mange vet: ADIA, Abu Dhabis svar på det norske oljefondet, er nemlig den største investoren bak eiendommene, ifølge godt informerte kilder. De færreste tenker vel heller over at hele kjøpesenteret Eger, lokalene til de fleste butikkene og restaurantene i Bjørvika, flere gårder på Karl Johan – eller Stovner senter, er på utenlandske hender (se full oversikt nederst i saken). (aftenposten.no 29.5.2021).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. (- Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen.)

(Anm: Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. Thommessen-advokat Christian Grüner Sagstad og Isabel Serra Vindenes har kjøpt bolig på Vettakollen i Oslo for 52 millioner kroner. – Vi er godt fornøyd med kjøpet og gleder oss til å flytte inn i nabolaget, skriver Christian Grüner Sagstad (39) i en sms til Dagens Næringsliv. Det var for rundt et år siden investor Christian Rytter la ut den klassiske boligen på Vettakollen i Oslo for salg. I fjor høst inngikk Rytter avtalen om salg med Gründer Sagstad og Isabel Serra Vindenes (35). Kjøpet er nå tinglyst. Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen. Vindenes jobber i finansavdelingen i Höegh lng. (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»?

(Anm: Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»? Mye tyder på at utarbeidelse av verdier er meningsløst arbeid, svarer Gitte og Thomas. DETTE ER SAKEN: Lederlivet: Hvordan kan lederen være en kulturell arkitekt? (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Full tilgang til skattelistene!

(Anm: Full tilgang til skattelistene! Regjeringen foreslo i dag å endre reglene for innsyn i skattelister slik at pressen får utlevert fullstendige lister i elektronisk form. Dermed er vi tilbake til slik det var før med full åpenhet omkring skatteopplysninger. (presse.no 3.6.2011).)

- Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning».

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. (- Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere.) (- Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent.)

(Anm: Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. De lever av å forvalte pengene til velstående nordmenn. Nå har Formuesforvaltning funnet nye hovedeiere i utlandet som priser virksomheten til nær tre milliarder kroner. Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere. Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent. Den samlede formuen til forvaltning passerte for første gang 100 milliarder kroner. Med nye rekorder i sikte i fjor, har styret og hovedeierne i Formuesforvaltning samtidig jobbet for å finne nye og langsiktige partnere. (dn.no 19.5.2021).)

- Økokrim-rapport avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. (Enhet for finansiell etterretning (EFE).)

(Anm: Økokrim-rapport avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. I en hemmeligstemplet rapport går Økokrim hardt ut mot arbeidet og svake resultater i egen hvitvaskingsenhet. – Det er alvorlig, innrømmer Økokrim-sjefen. Hver eneste dag sender norske banker inn meldinger til Økokrim om mistenkelige pengestrømmer og bankkunder. Hva blir egentlig resultatet av dette? En fersk, intern Økokrim-rapport som DN har fått tilgang til, refses Økokrims spydspiss mot hvitvasking, avdelingen Enhet for finansiell etterretning (EFE). Denne enheten spiller en nøkkelrolle i Norges kamp mot hvitvasking. Rapporten kommer i kjølvannet av at DN i januar i fjor satte søkelys på Økokrims kapasitet til å håndtere bankenes hvitvaskingsmeldinger. Tidligere antihvitvaskingsjef i DNB, Roar Østby, uttalte at: «Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim.» Østby fikk støtte fra blant annet Finans Norge og bankkonsernet Eika Gruppen. Rapporten bekrefter at Økokrim i liten grad klarer å stoppe pengestrømmer som bankene melder inn. Den avdekker flere alvorlige funn om hvitvaskingsenheten: (…) (dn.no 10.5.2021).)

- «Tar kritikken svært alvorlig».

(Anm: «Tar kritikken svært alvorlig». Konsernsjef Kjerstin Braathen vedgår at DNB har en jobb å gjøre etter at banken får refs for antihvitvaskingsarbeidet. (dn.no 3.5.2021).)

- DNB la bort 1,8 millioner hvitvaskingsalarmer uten å sjekke nærmere.

(Anm: DNB la bort 1,8 millioner hvitvaskingsalarmer uten å sjekke nærmere. Den norske storbanken får kraftig kritikk etter å ha sett bort fra 80 prosent av hvitvaskingsalarmene i tiden 2014 til 2018. Mandag morgen fikk storbanken DNB knusende kritikk og en bot på 400 millioner kroner av Finanstilsynet for mangelfullt arbeid mot hvitvasking over mange år. (…)  Finanstilsynet refser DNB for slapp innhenting med helt grunnleggende opplysninger om kundene, vurderingene av risiko for hvitvasking, for å ikke være flinke nok til å følge med på de mer risikable kundene, og hvordan den følger opp dette løpende. – Vi tar kritikken i begge disse rapportene svært alvorlig, sa DNB-toppsjef Kjerstin Braathen og banken aksepterte boten. (dn.no 5.5.2021).)

- DNB fikk krass hvitvaskingskritikk – styret ga konsernsjefen 80 prosent av maksbonus. (- Bonusen kommer på toppen av fastlønnen på 7,9 millioner kroner. (- Inklusive et fastlønnstillegg på 2,4 millioner kroner var Braathens samlede godtgjørelse 13,7 millioner kroner.)

(Anm: DNB fikk krass hvitvaskingskritikk – styret ga konsernsjefen 80 prosent av maksbonus. Flere partier på Stortinget reagerer kraftig på DNB-sjef Kjerstin Braathens bonus i 2020. – Det fremstår som svært umusikalsk at styret i DNB bevilger toppsjefen en fet bonus, samme år som de sitter på informasjon om at det kommer et stort overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet, sier Sivert Bjørnstad, Frps talsperson for næringspolitikk. Han reagerer på DNB-konsernsjef Kjerstin Braathens bonus på 3,2 millioner kroner i 2020. Bonusen kom i samme år som Finanstilsynet varslet et overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner etter knallhard kritikk av bankens mangelfulle antihvitvaskingsarbeid. Les også: Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB åtte ut med 400 millioner kroner Beskjeden fra tilsynet om boten kom 4. desember 2020. Gebyret ble nylig opprettholdt. (dn.no 7.5.2021).)

- Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB måtte ut med 400 millioner kroner. (- De svenske bankene SEB og Swedbank fikk bøter på én og fire milliarder svenske kroner i fjor.) (- Jusprofessor Jon Petter Rui konstaterer at DNB har brutt de samme bestemmelsene som de svenske bankene, men at alvoret – og bøtene der – var mye større.)

(Anm: Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB måtte ut med 400 millioner kroner. De svenske bankene SEB og Swedbank fikk bøter på én og fire milliarder svenske kroner i fjor.  Jusprofessor Jon Petter Rui konstaterer at DNB har brutt de samme bestemmelsene som de svenske bankene, men at alvoret – og bøtene der – var mye større. NB har på nytt fått hard kritikk av Finanstilsynet fordi bankens etterlevelse av hvitvaskingsregler står til stryk. Norges største bank får en historisk bot på 400 millioner kroner – fordi feil og mangler er grove, og det tar for lang tid å få systemer på plass som kan hindre at banken brukes til kriminell virksomhet. I nabolandene Sverige og Danmark er de største bankene de senere år trukket inn i langt mer alvorlige saker i offentligheten, og det er avslørt at bankene faktisk er brukt til hvitvasking og kriminalitet i voldsomt stort omfang. (dn.no 4.5.2021).)

- Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. (- Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner.) (- Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB.)

(Anm: Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner. Nå ønsker SV gransking.  – Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet, skriver Finanstilsynet i sitt vedtak. Gebyret på nesten en halv milliard ble varslet i fjor etter at Finanstilsynet hadde vært på besøk hos DNB februar samme år. Da hadde tilsynet i flere år vært misfornøyd med DNBs arbeid mot hvitvasking. - DNB kan få 400 millioner i bot Etter å ha hørt DNBs versjon av saken, står Finanstilsynet på sitt. (nrk.no 3.5.2021).)

– Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder

(Anm: Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder. Etter store lånetap under pandemien tilbakefører nå storbanken litt av det tapte i første kvartal. Men lavere renter tynger inntektene fra utlån, som falt med over en milliard kroner. DNB legger torsdag frem årets første kvartalsresultater. Tallslippet viser et kraftig resultathopp, mye på grunn av at banken tok store tap under coronauroen på samme tid i fjor. Resultatet før skatt økte til 7,6 milliarder kroner fra 5,1 milliarder kroner i første kvartal i fjor. (e24.no 29.4.2021).)

- Janne mistet lånet da DNB fant ut at hun ville bygge mikrohus.

(Anm: Janne mistet lånet da DNB fant ut at hun ville bygge mikrohus. Janne Bjerkan (58) skulle endelig få seg et minihus. Så trakk DNB lånet. – De går med ryggen inn i fremtiden. Etter å ha vært alenemor og student i store deler av sitt liv, og leietager hele sitt voksne liv, har Janne Bjerkan i en alder av 58 år endelig spart opp nok egenkapital til å kunne eie noe selv. Men Bjerkan, som har vært fast ansatt som lektor i 16 år, ønsker ikke å kjøpe en leilighet. Hun vil leve et liv uten å sette store miljøfottrykk, og har lenge lekt med tanken på å kjøpe et mikrohus. (…) Så fikset hun seg en tomt hvor huset kunne stå det første året, og søkte om et caravan-lån på 400.000 kroner i banken som hun har hatt i over 25 år, DNB. (e24.no 27.5.2021).)

- Overrasket over aksjerapport: – Det blir det samme som å spille rulett på kasino.

(Anm: Overrasket over aksjerapport: – Det blir det samme som å spille rulett på kasino. De aller fleste privatpersonene på Oslo Børs eier aksjer i bare noen få selskaper hver. Christoffer Bachke (23) var blant dem, men lærte en lekse og advarer andre småsparere. – En god risikospredning er ikke det første man tenker på når man starter å handle aksjer på Børsen, sier Christoffer Bachke (23). Han er 23 år, men har allerede lang erfaring med aksjeinvesteringer og har lært noen verdifulle lekser. Blant annet å ikke satse alt på noen få aksjer eller på én bransje. – God diversifisering handler ikke bare om å legge til flere aksjer i porteføljen, men snarere også inkludere aksjer fra både ulike sektorer og land, sier han. (dn.no 30.4.2021).)

- Ble blokkjedemillionærer på få måneder: – 90 prosent kommer til å ende opp med å tape penger i kryptohandel.

(Anm: Ble blokkjedemillionærer på få måneder: – 90 prosent kommer til å ende opp med å tape penger i kryptohandel. Hamza Nebolsi (27) og Shawn Munir (29) har gjort stor suksess på å investere i såkalt desentralisert finans. Men skatterapportering byr på utfordringer. – Det kommer til å kreve en fulltidsjobb og mer enn det for å fremskaffe tilstrekkelig med dokumentasjon, sier Nebolsi. (dn.no 5.5.2021).)

- NORDMENN OG AKSJER. (- 90.000 nordmenn begynte å handle aksjer i 2020.)

(Anm: NORDMENN OG AKSJER. Årsstatistikk 2020. (...) Nesten 480.000 privatpersoner i Norge eier nå børsnoterte aksjer og EK-bevis for totalt kroner 142 milliarder. Det betyr at mer enn 90.000 nordmenn begynte å handle aksjer i 2020. (aksjenorge.no).)

(Anm: AKSJELIVE (e24.no).)

- Investorer pumper milliarder i planteburgere og havredrik.

(Anm: Investorer pumper milliarder i planteburgere og havredrik. Milliarder af kroner strømmer ind i selskaber, som udvikler plantebaserede fødevarer, der kan erstatte konventionelle mejerivarer og kød. (jyllands-posten.dk 20.5.2021).)

- Hva er logikken bak shorthandel?

(Anm: Hva er logikken bak shorthandel? DNs finansredaktør forklarer 2 min. DNs aksjekurs – shorthandel på 1-2-3. Hva er den økonomiske logikken bak å drive shorthandel? Og hvordan kan man egentlig tjene penger å at en aksje faller? Finansredaktør i DN, Terje Erikstad forklarer deg hvordan.  (dn.no 2.5.2021).)

- Ekspertenes beste salgstips: – Det å selge en aksje fordi den har falt, er helt bakvendt i min verden.

(Anm: Ekspertenes beste salgstips: – Det å selge en aksje fordi den har falt, er helt bakvendt i min verden. Aksjen din har falt og falt, og fortsetter å falle. Skal du ta tapet eller lukke øynene og håpe på det beste? Her er proffenes beste råd til når du bør selge en aksje. (dn.no 7.5.2021).)

- Fortsatt plenty med luft i norske vekstaksjer.

(Anm: Fortsatt plenty med luft i norske vekstaksjer. Teknologiaksjer faller verden over. Hovedindeksen på Oslo Børs faller 1,7 prosent tirsdag etter en svak dag på børsene i USA og i Asia. Spesielt har det gått hardt utover tech-aksjer, der den amerikanske teknologitunge Nasdaq-indeksen falt 2,6 prosent. De amerikanske futureindeksene peker på fortsatt fall når aksjemarkedene åpner igjen. (dn.no 11.5.2021).)

- Eksplosiv vekst i folkefinansiering.

(Anm: Eksplosiv vekst i folkefinansiering. Koronapandemien har ikke satt en stopper for folkefinansiering. I første kvartal puttet norske småsparere over 400 millioner kroner inn i folkefinansieringsprosjekter. – Dette markedet er fortsatt under utvikling. Da må man satse på produkter folk forstår, sier Linn Hoel Ringvoll, leder i Norsk Crowdfunding Forening, om den høye andelen eiendomsprosjekter innen crowdlending. (…) Les også: Mikael McKeown (34) setter sparepengene i «crowdlending»: – Jeg får eksponering i en risiko som jeg ikke finner andre steder (dn.no 22.4.2021).)

- Har folkefinansiert eiendom for en halv milliard i år – ser frem til strengere regulering. (- Gjennomsnittsprosjektet som finansieres via crowdfunding-plattformen Kameo har vokst fra 5MNOK i 2019 til 15 MNOK i 2021.)

(Anm: Har folkefinansiert eiendom for en halv milliard i år – ser frem til strengere regulering. Kameo opplyser at de siden oppstart i 2014 har formidlet lån for rundt 1,6 milliarder kroner i Skandinavia. Mer en enn halv milliard av disse kronene er formidlet i løpet av 2021. STØRRE LÅN: Gjennomsnittsprosjektet som finansieres via crowdfunding-plattformen Kameo har vokst fra 5MNOK i 2019 til 15 MNOK i 2021. – Utviklingen bekrefter at finansierings- og investeringsformen ikke bare er etterspurt - men også ettertrykkelig etablert, sier daglig leder i Kameo Norge, Linn Hoel Ringvoll til FinansWatch. Det norske markedet vokste 78 prosent fra 2018 til 2019, og deretter 102 prosent fra 2019 til 2020. Totalvolumet for crowdfunding var på 920 mnok i fjor. Tallene fremkommer av en studie fra Cambridge University som har studert utviklingen i crowdfundingmarkedet i 175 land. (finanswatch.no 5.7.2021).)

– Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs.

(Anm: Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs. Aksjebasert folkefinansiering omfavnes av stadig flere investorer, som ser muligheter for kjempeavkastning. Finansprofessor er bekymret for om sparere forstår den store risikoen. Han gikk inn med mer enn 35.000 kroner i havteknologiselskapet Resqunit i 2019. Når selskapet går på børs i mai 2021, har Sogn en avkastning på 180 prosent. (dn.no 1.5.2021).)

- Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen.

(Anm: Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen. I slutten av mars ble det kjent at Volkswagens amerikanske datterselskap skulle endre navn til «Voltswagen». Men «nyheten» var bare var en for tidlig publisert aprilspøk, og da ble det bråk. Nå gransker det amerikanske Finanstilsynet (SEC) om Volkswagen påvirket aksjekursen i forbindelse med aprilspøken om navnebyttet, rapporterer Der Spiegel. (dn.no 1.5.2021).)

- DNs aksjekurs: Slik finner eksperten vinnere og tapere i kvartalsrapporter.

(Anm: DNs aksjekurs: Slik finner eksperten vinnere og tapere i kvartalsrapporter. Å vite hvordan man leser et selskaps regnskapstall vil gi deg en fordel når du skal i gang med å investere. Sammen med forvalter Thomas Nielsen lærer vi deg hva du bør se etter her. (dn.no 13.5.2021).)

- Adfærdsøkonomer: Negative renter kan få folk til at opgive deres økonomiske sikkerhedsnet. (- Adfærdsøkonomer advarer om, at risikoen for at nogle opgiver deres økonomiske sikkerhedsnet stiger, jo lavere grænsen sættes for negative renter.)

(Anm: Adfærdsøkonomer: Negative renter kan få folk til at opgive deres økonomiske sikkerhedsnet. Flere danskere vil blive ramt af negative renter, hvilket kan få dem til undlade at polstre sig økonomisk til dårlige tider. Det spår eksperter, som advarer mod udviklingen. Hvorfor tvinge sig til at have budgetkonto og opsparing til uventede omkostninger i banken, når det koster penge? Adfærdsøkonomer advarer om, at risikoen for at nogle opgiver deres økonomiske sikkerhedsnet stiger, jo lavere grænsen sættes for negative renter. (…) »Det er farligt at investere penge, man skal bruge om kort tid. Allerede ved 100.000 kr. ser vi nogle reaktioner, der er uhensigtsmæssige for den enkelte opsparer, og det vil kun blive værre,« siger professor i finansiering ved Aarhus Universitet Carsten Tanggaard. (finans.dk 30.4.2021).)

- Økokrim mener lovendringer kan bli nødvendig: Møter veggen på korrupsjonsjakt i utlandet. Norske etterforskere må kunne spore bestikkelser helt frem til mottageren for å kunne straffeforfølge dem. Det trenger ikke deres svenske kolleger. Norsk korrupsjonslovgivning evalueres nå.

(Anm: Økokrim mener lovendringer kan bli nødvendig: Møter veggen på korrupsjonsjakt i utlandet. Norske etterforskere må kunne spore bestikkelser helt frem til mottageren for å kunne straffeforfølge dem. Det trenger ikke deres svenske kolleger. Norsk korrupsjonslovgivning evalueres nå. Store utbetalinger til mellommenn i skatteparadiser, men få spor av at de har gjort seg fortjent til betalingen. At selskapene, som betaler ut pengene, heller ikke kan forklare overføringene spiller ingen rolle: Norsk korrupsjonslov forutsetter at det kan bevises hvem som til syvende og sist har mottatt bestikkelsen, for at noen kan dømmes for korrupsjon. Det kan være svært krevende. Særlig hvis bestikkelser skjer i utlandet, kontant og via mellommenn, ifølge Økokrim. Les DNs dokumentar om Kongsberg i Romania: Korrupsjonssaken som forsvant (dn.no 26.4.2021).)

- Innlegg: Skreddersydd for korrupsjon. Skreddersydde kravspesifikasjoner er inngangen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. (- De som reelt sett bestemmer, er de som beskriver behovet og hva som skal kjøpes. De har derfor ofte siste ord i evaluering av den tekniske delen av tilbud.)

(Anm: Harald Alfsen, advokat med spesialfelt offentlige anskaffelser, partner i Stiegler Advokatfirma AS. Innlegg: Skreddersydd for korrupsjon. Skreddersydde kravspesifikasjoner er inngangen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. Derfor hjelper det lite å bestikke en statsråd eller en direktør. Salgssjef Dag Tore Sekkelsten ble tilsynelatende «kastet under bussen» av sin arbeidsgiver Kongsberggruppen (DNs Magasinet 24. april). Det blir spennende å se om styret er villig til å ta et oppgjør med tidligere praksis. Når det gjelder korrupsjon i offentlige innkjøp, er likevel ikke dette det sentrale, men uttalelsen fra Sekkelsten om at det for agentene var viktig å komme inn tidlig i anskaffelsesprosessene, for å få skreddersydd kravspesifikasjonen til materiell fra Kongsberggruppen. Dette er nemlig den viktigste inngangen for korrupsjon i både offentlige anskaffelser og innkjøp i private bedrifter. Det hjelper lite å bestikke en statsråd, virksomhetsdirektør eller en innkjøpsdirektør. De sitter ofte for høyt i verdikjeden og påvirker ikke valgene. De som reelt sett bestemmer, er de som beskriver behovet og hva som skal kjøpes. De har derfor ofte siste ord i evaluering av den tekniske delen av tilbud. (dn.no 26.4.2021).)

- 20 Arctic-ansatte eier aksjer for 310 millioner kroner i 21 selskaper der meglerhuset har vært rådgiver.

(Anm: 20 Arctic-ansatte eier aksjer for 310 millioner kroner i 21 selskaper der meglerhuset har vært rådgiver. Når Arctic-ansatte handler aksjer, er det stort sett i selskaper Arctic har et kundeforhold til. Finanstilsynet er i gang med å sjekke egenhandler som ansatte i Arctic Securities har foretatt seg. Det skjer i kjølvannet av kritikken mot tidligere analysesjef i meglerhuset som handlet aksjer i selskaper i forkant av analyser. (dn.no 18.5.2021).)

- En pill råtten kultur. Hvis dette ikke er ulovlig, bør det bli det. (- Flere finansanalytikere har handlet aksjer i selskaper de har positive analyser av, før analysene er blitt publisert.) (- Slik har analysesjefen beriket seg selv, uten å fortelle at han også har hatt eierinteresser i rådene han har gitt sine kunder.)

(Anm: LEDER. En pill råtten kultur. Hvis dette ikke er ulovlig, bør det bli det. (…) Flere finansanalytikere har handlet aksjer i selskaper de har positive analyser av, før analysene er blitt publisert. Slike analyser driver aksjekursen i været – og analytikerne har derfor kunnet selge aksjene med gevinst. Hvis dette ikke er ulovlig, bør det bli det. Finanstilsynet har kommet med ramsalt kritikk av Arctic Securities, etter at Finansavisen avslørte at analysesjef Morten Nystrøm har blandet private investeringer med jobben. Han har flere ganger kjøpt aksjer i ulike selskaper selv, i god tid før Arctic Securities har anbefalt sine kunder å gjøre det samme. I rapporten beskriver Finanstilsynet inngående hvordan Nystrøm har operert. Samtidig som han har jobbet med å analysere selskapene har han selv investert i dem, før han har forfattet og offentliggjort analyser som spår voldsomme økninger i aksjekursen. Slik har analysesjefen beriket seg selv, uten å fortelle at han også har hatt eierinteresser i rådene han har gitt sine kunder. (dagbladet.no 29.4.2021).)

- Ny podkast: Hvor går egentlig grensene for hva ansatte i et meglerhus kan gjøre? Og hvorfor tjener de så vanvittig med penger?

(Anm: Ny podkast: Hvor går egentlig grensene for hva ansatte i et meglerhus kan gjøre? Og hvorfor tjener de så vanvittig med penger? Finansredaksjonen legger Arctic Securities-saken under lupen i denne ukens episode. Finanstilsynets knusende rapport av meglerhuset Arctic Securities viser at regelverket for de ansattes egenhandel er – for å si det forsiktig – ikke helt på plass. Det å drive frontrunning (kjøpe aksjer basert på eksklusiv informasjon) på bekostning av egne kunder, er en øvelse som kan føre til raskt tap av tillit. Les også: Arctic Securities hadde inntekter på over en milliard i koronaåret (dn.no 28.4.2021).)

- Hvitvaskingsansvarlig i DNB om bruk av kryptogevinst: Gjør det nærmest umulig for bankene å opprettholde kravene i regelverket.

(Anm: Hvitvaskingsansvarlig i DNB om bruk av kryptogevinst: Gjør det nærmest umulig for bankene å opprettholde kravene i regelverket. Alle som har verdier i kryptovaluta bør være oppmerksom på utfordringene knyttet til å bruke penger knyttet til kryptogevinst, mener hvitvaskingsansvarlig Hege Hagen i DNB. Finans Norge etterspør et klarere regelverk. – Vi må forholde oss til hvitvaskingsregelverket i alle tilfeller der det overføres verdier til banken. Det omfatter også verdier som er realisert gjennom kryptovaluta, sier hvitvaskingsansvarlig Hege Hagen i DNB. (…) Det skaper utfordringer, og i noen tilfeller avviser DNB verdier som stammer fra kryptovaluta. (dn.no 1.5.2021).)

- Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. (- Oljefondet stemmer mot den elleville bonusen til General Electric-sjef Larry Culp på opptil 230 millioner dollar, og vil kaste den lønnsansvarlige i styret.) (- I det mest optimistiske scenarioet, kan den bli på hele 230 millioner dollar – 1,9 milliarder kroner.)

(Anm: Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. Oljefondet stemmer mot den elleville bonusen til General Electric-sjef Larry Culp på opptil 230 millioner dollar, og vil kaste den lønnsansvarlige i styret. Ifjor la General Electric-styret alt inn i å beholde Larry Culp som konsernsjef. Mannen som allerede har bidratt sterkt til å få det amerikanske industrikonglomeratet på rett kjøl, blir to år lenger enn planlagt, til 2024. Men det var ikke gratis. Styret endret lønnspakken til Culp ved å senke terskelen for en bonus bestående av aksjer. Det er forskjellige forutsetninger for utbetalingen, men på dagens aksjenivå er den verdt over 60 millioner dollar, eller nesten 500 millioner kroner. (dn.no 29.4.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den nasjonale pengekonkurransen. (- Konkurransetilsynet sørget mandag 26. april for å sikre at det er konkurranse om betalingsløsninger i Norge.)

(Anm: Den nasjonale pengekonkurransen. Konkurransetilsynet sørget mandag 26. april for å sikre at det er konkurranse om betalingsløsninger i Norge. Vipps as fikk i 2018 lov til å kjøpe Bankaxept as og BankID Norge as. Dermed fikk Vipps kontroll over kjernen i det nasjonale betalingssystemet. Selskapet oppgir selv at det er Nordens største aktør innen betaling og identifisering. For forbrukerne har Vipps vært en stor suksess. Over 3,8 millioner nordmenn har lastet ned Vipps-appen, skriver selskapet. Stadig nye tjenester lanseres under Vipps-paraplyen, som for eksempel mobiltelefoni. (dn.no 26.4.2021).)

(Anm: Vipps må gi tilgang til BankAxept og BankID i tre nye år. I 2018 vedtok Konkurransetilsynet at Vipps AS fikk kjøpe BankAxept AS og BankID Norge AS på vilkår. (konkurransetilsynet.no 26.4.2021).)

- Avviser boliginnstramminger. (- Men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år.)

(Anm: Avviser boliginnstramminger Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte denne uken nok en gang mot konsekvensene av sterk boligprisvekst i Norge, og anbefalte finansminister Jan Tore Sanner (H) å stramme inn på finanspolitikken for å demme opp for videre boligprisvekst. Flere norske økonomer har i det siste anbefalt å stramme inn på boliglånsforskriften, men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år. Finansdepartementet venter at den sterke boligprisveksten vil avta betraktelig når Norges Bank setter opp renten til høsten. Dette synspunktet fikk nylig støtte av Handelsbanken, som mener den sterke boligprisveksten nå er over. (dn.no 29.4.2021).)

- IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. (- Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.)

(Anm: IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. En lavere rente har bidratt til å øke etterspørselen etter bolig blant nordmenn. Det kan føre til at nordmenns gjeld vokser. Norske myndigheter bør vurdere enda strengere boligregulering, ifølge IMF. (…) IMF skriver at norske myndigheter med rette er bekymret for risiko for finansiell ustabilitet som følge av den kraftige boligprisveksten. Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. (e24.no 26.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Covid-19: En av fem av regjeringens kontrakter hadde tegn til mulig korrupsjon, ifølge rapport.

(Anm: Covid-19: One in five government contracts had signs of possible corruption, report finds. A fifth of UK government contracts awarded to respond to the covid-19 pandemic last year contained red flag indicators of possible corruption, a report has concluded.1 The campaign group Transparency International UK identified 73 “questionable contracts” worth more than £3.7bn (€4.3bn; $5.1bn) in total that warranted further investigation. Most of these (65), worth £2.9bn, were for personal protective equipment. By value, the 73 contracts accounted for 20% of all reported contracting for the UK’s covid-19 response between February and the end of November 2020. All 73 should now be subject to “detailed audits by relevant authorities,” the report said. BMJ 2021;373:n1072 (Published 23 April 2021).)

- Studier kaster nyt lys over dystopisk subkultur, der driver amatører til vanvittige opkøb på aktiemarkedet.

(Anm: Studier kaster nyt lys over dystopisk subkultur, der driver amatører til vanvittige opkøb på aktiemarkedet. En subkultur, der finder inspiration i dystopiske universer som Mad Max filmene, er ifølge forskere drivkraften bag amatørinvestorers vanvittige angreb på Wall Street. I januar krydsede flere store investeringsfonde klinger med en sværm af privatinvestorer over aktier i den skrantende butikskæde Gamestop – og tabte milliardbeløb. Episoden har gjort det etablerede finansmarked desperat efter at forstå subkulturen på de sociale medier. Den ligger nemlig meget, meget langt fra den analytiske tilgang hos mange større investorer. Nogle investeringsfonde trawler derfor pulsen på de sociale platforme for at være på forkant med, hvilke aktier, der kan blive den næste k... (jyllands-posten.dk 31.5.2021).)

- Spår plutselig ras: – Kan bli stygt.

(Anm: Spår plutselig ras: – Kan bli stygt. Audun Bøhn har kjent på hvordan det er når bedriften går under og du må si opp ansatte du har hatt gjennom flere år. Experian spår at det vil komme en bølge av konkurser. Ferske tall fra Experian viser en nedgang i antall konkurser på hele 40,2 prosent hittil i år. Salgsdirektør Per Ivar Kristiansen i Experian tror imidlertid at konkurstallene er kunstig lave, og frykter et konkursras i tiden fremover. Årsaken er blant annet færre konkursbegjæringer fra Skatteetaten, ettersom flere tusen bedrifter har fått innvilget utsatt betaling av skatt og avgifter. – Dersom det viser seg at bedrifter er holdt kunstig i live gjennom pandemien, og Skatteetaten gjenopptar normal aktivitet som vil føre til at de som i utgangspunktet ikke har livets rett dukker under, kan det bli stygt, sier Kristiansen. Experian forventer da en konkursøkning på 50 prosent sammenlignet med 2020, og 20 prosent høyere enn i 2019. (e24.no 9.3.2021).)

- Er det et faresignal at pengemengden øker raskt? Pengemengden har de siste 12 månedene til februar vokst med 14,5 prosent.

(Anm: Er det et faresignal at pengemengden øker raskt? Pengemengden har de siste 12 månedene til februar vokst med 14,5 prosent. Det er den raskeste veksten som er målt med dagens statistikk, som starter i januar 2008. Målt i kroner er veksten formidabel sett over 12 måneder. Pengemengden økte med 338 milliarder kroner, mer enn dobbelt så mye som i noen annen tilsvarende periode. (…) Noen vil kanskje tolke denne voldsomme veksten i pengemengden som en indikasjon på at inflasjonen vil eksplodere. Den risikoen er ekstremt lav. Norges Bank anslår at inflasjonen når en topp på 3,1 prosent årsvekst i andre kvartal i år, mens kjerneinflasjonen (som banken styrer etter) er på vei ned under målet på to prosent i år og blir liggende der frem til ut 2024. Grunnen til at pengemengden er rekordhøy er ikke at det er ekstremt mye sedler og penger i omløp. Nivået er omtrent uendret siden før koronapandemien. Det som har skutt i været er derimot innskudd i bankene, som utgjør 99,5 prosent av pengemengden. (dn.no 29.3.2021).)

- Etter kritikken mot Arctic er Finanstilsynet og professorer samstemte: Meglerhusanalyser kan være innsideinformasjon.

(Anm: Etter kritikken mot Arctic er Finanstilsynet og professorer samstemte: Meglerhusanalyser kan være innsideinformasjon. Den tidligere analysesjefen i Arctic Securities handlet aksjer mens han utarbeidet analyser om de samme selskapene. Finanstilsynet sier analyser kan være innsideinformasjon. (dn.no 22.4.2021).)

- Innlegg: Investorene trenger nytt kart og kompass.

(Anm: Herleif Håvik, rådgiver, gjesteanalytiker i Everest Research Ltd. Innlegg: Investorene trenger nytt kart og kompass. Hver ny krise møtes med mer og billigere penger. Det er i beste fall bare symptombehandling, og gir mest trolig forverring. Nå skjer verdiskapingen der penger tilføres og ikke – som normalt – at penger går dit verdiskaping foregår. (dn.no 26.4.2021).)

- Har vi 60-åringene stukket av med oljepengene?

(Anm: Har vi 60-åringene stukket av med oljepengene? Her er regnestykket som viser hvor mye oljepenger vi har brukt, og hvor mye som er igjen til fremtidige generasjoner. Oljefondet er i skrivende stund på nesten 11.600 milliarder kroner. Dette er det som er igjen av sparte oljepenger, etter at politikerne har tettet underskuddet på statsbudsjettet før overføring fra Oljefondet. (dn.no 18.6.2021).)

- Innlegg: Oljefondets skjulte giganttap. Få fond har vært mer under lupen enn Oljefondet. Likevel går et veddemål som har kostet det norske folk 600 milliarder kroner, under radaren.

(Anm: Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler. Innlegg: Oljefondets skjulte giganttap. Få fond har vært mer under lupen enn Oljefondet. Likevel går et veddemål som har kostet det norske folk 600 milliarder kroner, under radaren. Norges Banks forvaltning av Oljefondet følges med lupe, mens Finansdepartements bidrag til forvaltningsresultatet skjules bak et slør, skriver Trym Riksen. (…) Siden Oljefondets oppstart har Finansdepartementet bestemt sammensetningen av fondet. Departementet har valgt a gjøre store avvik fra det som er byggnormen for porteføljekonstruksjon. (…) Finansdepartementet har instruert Norges Bank til å eie mye mer i Europa og mindre i USA enn markedsporteføljen tilsier. Til å begynne med – da fondet var lite og fortsatt preget av tankegangen om valutareserver – ble avviket fra byggnormen begrunnet med å eie verdipapirer hos våre største handelspartnere. Når fondet er blitt større og verden mer globalisert, har denne tankegangen blitt revurdert flere ganger. (…) Kostnaden for Finansdepartementets beslutning om å avvike fra markedsporteføljen er beregnet av Norges Bank i publikasjonen «Investing with a mandate» fra 27. august i fjor: - Aksjesiden har ifølge Norges Bank tapt nær 600 milliarder kroner fra 1998 til 2019 på regionavviket fra markedsporteføljen. - Rentesiden av fondet har tjent omtrent 75 milliarder kroner på avviket. (dn.no 15.6.2021).)

- Oljefondet vil kaste halve Credit Suisse-styret. (- Noe av det pikante med skandalen er at de store bankene som finansierte veddemålene til Archegos, i liten grad var klar over hvor store lån Hwang hadde hos konkurrentene, og dermed hvor stor totalrisikoen var.)

(Anm: Oljefondet vil kaste halve Credit Suisse-styret. Credit Suisse tapte 40 milliarder kroner på hedgefond-skandale. Oljefondet reagerer nå med å stemme mot halve styret. Vi er ikke halvveis i 2021, men kollapsen i hedgefondet Archegos Capital Management er allerede en sterk kandidat til årets finansskandale. I mars ble det klart at fondet til investor Bill Hwang hadde misligholdt gigantiske lån tatt opp hos forskjellige banker for å investere i derivater. Noe av det pikante med skandalen er at de store bankene som finansierte veddemålene til Archegos, i liten grad var klar over hvor store lån Hwang hadde hos konkurrentene, og dermed hvor stor totalrisikoen var. Flere av bankene klarte å redusere tapene, men ikke alle. (dn.no 26.4.2021).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Strammer inn laksefisket.

(Anm: Strammer inn laksefisket. Miljødirektoratet reduserer laksefisket til sjøs og i elver for å beskytte sårbare bestander mot overfiske. Fra nå blir det forbudt å fiske laks med faststående redskap i de ni regionene sør for Finnmark. Det strammes også kraftig inn for elvefisket. (nrk.no 19.3.2021).)

- Systematisk juks i fiskerinæringa utgjør en nasjonal trussel. (- I sin første trusselvurdering løfter politiet fram systematisk juks i fiskerinæringa som en alvorlig trussel. Politiet ser organisert kriminalitet av ulik grad.)

(Anm: Systematisk juks i fiskerinæringa utgjør en nasjonal trussel. I sin første trusselvurdering løfter politiet fram systematisk juks i fiskerinæringa som en alvorlig trussel. Politiet ser organisert kriminalitet av ulik grad. Politidirektoratet offentliggjorde sin første nasjonale trusselvurdering torsdag. Fiskerikriminalitet er blant de nasjonale truslene som løftes fram i trusselvurderingen. «Det vurderes som meget sannsynlig at enkelte næringsutøvere vil videreføre et omfattende ulovlig fiske og under- og feilrapportering av fangst», heter det i trusselvurderingen, der politiet også tror det vil bli gjort betydelige ulovlige uttak av kongekrabbe. (dagensperspektiv.no 18.3.2021).)

- 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. (- For å få innvilget frivillig retting må du gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier. (– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formue du har i alle land.)

(Anm: 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark tror automatisk utveksling av opplysninger mellom land gjør det vanskeligere å skjule formue i utlandet. I 2020 tok 212 personer kontakt med Skatteetaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer. Til sammen fikk Skatteetaten informasjon om formuer på 4,1 milliarder kroner fra de som meldte seg til «frivillig retting». Det er nesten dobbelt så mye som ble avdekket året før. – At vi får mer informasjon fra andre land gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark, i en pressemelding. (…) 4,1 milliarder kroner i skjulte formuer meldt inn til Skatteetaten | Skatteetaten Frivillig retting (e24.no 2.3.2021).)

- Fem år siden Panama Papers: Norske myndigheter har «hentet hjem» nær 300 millioner kroner. (- Lekkasjen viste at banker hjalp kunder med å plassere pengene sine i skatteparadiser.)

(Anm: Fem år siden Panama Papers: Norske myndigheter har «hentet hjem» nær 300 millioner kroner. Fortsatt er flere nordmenn under lupen for sin bruk av skatteparadiser. Men norske myndigheter ser en større verdi av dokumentlekkasjen enn kroner og øre. (…) 3. Vet mer om rådgiverne Skattedirektøren trekker frem at de har fått mer kunnskap om rådgivere etter Panama Papers. Det har gjort etaten mer målrettet i sitt arbeid. Lekkasjen viste at banker hjalp kunder med å plassere pengene sine i skatteparadiser. Aftenposten avslørte at DNB Luxembourg i nesten ti år hjalp kundene sine med dette. Det samme skjedde i Nordeas avdeling i landet. (aftenposten.no 1.4.2021).)

- Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. (- I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer.) (- Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt.)

(Anm: Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer. Det ga en økning av skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder. I tillegg tok 212 personer kontakt med etaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer i året som gikk. (…) Siden 2007 har nærmere 4.000 personer kontaktet Skatteetaten gjennom denne ordningen. Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt. (frifagbevegelse.no 3.3.2021).)

- Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. (- Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner.)

(Anm: Wilhelmsen-arving trekker seg fra Civita-styret etter skatteavsløring. Ragnhild Astrup Tschudi trekker seg som styremedlem i tankesmien Civita med umiddelbar virkning etter DNs avsløring av at familien hadde en skjult utenlandsformue. Ragnhild Astrup Tschudi er en av de nær 20 medlemmene i skipsrederfamilien Wilhelmsen som har fått skatteamnesti etter å ha skjult en utenlandsformue gjennom generasjoner. Søndag kveld valgte Tschudi å trekke seg fra sitt styreverv i tenketanken Civita, slik at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved Civitas integritet. Det opplyser Civitas styreleder i en epost til DN. – Civita hadde ingen kunnskap om dette skatteoppgjøret før DN tok det opp, skriver styreleder Leiv Askvig. Civita er en liberal tankesmie som blant annet er engasjert i debatten om fjerning av formuesskatt. Tschudi, og hennes søstre Anna Ramm og Else Astrup, fikk alle skatteamnesti for en utenlandsformue som hadde vært skjult for skattemyndighetene gjennom mange tiår. Alle tre er barnebarn av Niels Werring senior og rederaving Else Wilhelmsen. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Politikere om skatteamnesti-ordningen: Krever innføring av straffeskatt. Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik mener skattemyndighetene «forleder offentligheten» i sin fremstilling om amnestiordningen.

(Anm: Politikere om skatteamnesti-ordningen: Krever innføring av straffeskatt. Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik mener skattemyndighetene «forleder offentligheten» i sin fremstilling om amnestiordningen. – Dette må endres umiddelbart, sier han. DN skrev forrige uke at Skattedirektoratet og finansminister Jan Tore Sanner sier at skatteamnestiet har bidratt til at formuer på om lag 75 milliarder er innrapportert til Skatteetaten. Men i realiteten er det skattemyndighetene som teller formuer opptil ti ganger når de lager statistikk. Forklaringen på skattemyndighetenes tellemetode er at amnestimottageren kan bli etterlignet for inntil de ti siste ligningsårene. (dn.no 29.3.2021).)

- Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti.

(Anm: Regjeringen vurderer å skrote skatteamnesti. Skatteamnestiet gjør at de som frivillig melder fra om formue og inntekt som fra før ikke er oppgitt til Skatteetaten, slipper straff. Men nå er det på vei ut. Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse. Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten. Men nå vurderer regjeringen å fjerne denne muligheten, melder TV 2. (e24.no 14.5.2021).)

- Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker.

(Anm: Regjeringen åpner for å endre skatteamnesti-ordningen: – Ikke tydelig nok, sier Sp-politiker. Regjeringen vil vurdere skatteamnestiordningen og åpner for å gjøre endringer. For vagt, mener opposisjonen som vil skrote. (dn.no 14.5.2021).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger.

(Anm: Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. – Det er andre ting som burde bekymre statsministeren mer enn om de rike anerkjennes nok, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg duellerte med Ap-leder Jonas Gahr Støre under Spekter-konferansen tirsdag ettermiddag. Det ble etterhvert til en debatt om forskjellene i Norge. Jonas Gahr Støre synes det er urovekkende at Erna Solberg fra talerstolen i Det Norske Teateret uttrykte at hun er mer bekymret for de rikeste i landet, enn dem som faller fra. – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. Det er et fokus jeg syns er ganske ensidig nå, sa Erna Solberg fra talerstolen på Spekter-konferansen. (frifagbevegelse.no 27.3.2019).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. (…) Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen.)

(Anm: Regjeringen vil skrote skatteordning: – Betyr at noen har dårlig tid. Regjeringen varsler at ordningen med frivillig retting kan nærme seg slutten. Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen. Frivillig retting er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. (tv2.no 13.5.2021).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. (- Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig.)

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly: – Sjokkerende at det ikke er noen straffeskatt. Det norske systemet med amnesti innebærer «betydelige privilegier for skattesvikere», mener advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. Korrupsjonsjeger Eva Joly har merket seg saken der rederfamilien Wilhelmsen har hentet hjem en milliardformue gjemt i utlandet – takket være den norske ordningen med skatteamnesti. Ingen informasjon om innvilget skatteamnesti er offentlig tilgjengelig. (dn.no 22.3.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. (- Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter.)

(Anm: Byggeskandalen på Tjøme: Har funnet feil i alle saker til nå. Jakten på ulovligheter i ferieparadiset Tjøme fortsetter med full styrke. Hytter og boder blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. FANT FEIL: Alt det røde ved disse to hyttene er ulovlig, ifølge kommunen. FOTO: PER-KÅRE SANDBAKK / NRK LUFTFOTO. er blir revet. Noen hytteeiere er anmeldt, andre må betale bøter. Over 500 saker står på lista over saker som skal sjekkes. Til nå har Færder kommune sett på 150 av dem. Samtlige hadde feil. Nylig var det tilsyn ved hyttene på bildet over. Alt som er markert i rødt er ulovlig, ifølge kommunen. Ekteparet Charlotte Merethe Bartnes og Erik Bartnes, som eier begge hyttene, har ikke svart NRK. Deres advokat, Anne Tellefsen, skriver i en e-post at alle tiltak på eiendommene i deres eiertid er utført i henhold til tillatelser fra kommunen. – De er derfor uenig i fremstillingen i tilsynsrapporten. De vil fremlegge bevis for tiltakenes lovlighet til Færder kommune innen den satte fristen, skriver hun. Andre hytteeiere i samme situasjon har også hevdet at alt var og er i orden. Men kommunen står som regel på sitt. Her er noen eksempler: (…) (nrk.no 3.5.2021).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Norges største bank har snudd.

(Anm: Norges største bank har snudd. Stadig flere banker tror renten snart skal opp. Vaksineringen fortsetter, mens boligprisene stiger. Derfor tror flere av landets største banker på snarlig renteøkning. (…) – Og så er boligmarkedet et selvsagt argument for å starte prosessen tidligere. Vi tror at i dét øyeblikket Norges Bank ser at risikoen er over, så vil de sette opp renten, sier Jullum. Han tror oppturen i økonomien vil komme kjapt. (vg.no 23.2.2021).)

- Eksplosiv vekst i folkefinansiering.

(Anm: Eksplosiv vekst i folkefinansiering. Koronapandemien har ikke satt en stopper for folkefinansiering. I første kvartal puttet norske småsparere over 400 millioner kroner inn i folkefinansieringsprosjekter. – Dette markedet er fortsatt under utvikling. Da må man satse på produkter folk forstår, sier Linn Hoel Ringvoll, leder i Norsk Crowdfunding Forening, om den høye andelen eiendomsprosjekter innen crowdlending. (…) Les også: Mikael McKeown (34) setter sparepengene i «crowdlending»: – Jeg får eksponering i en risiko som jeg ikke finner andre steder (dn.no 22.4.2021).)

– Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs.

(Anm: Boom i aksjebasert folkefinansiering – Joachim Sogn har nær tredoblet pengene når Resqunit går på børs. Aksjebasert folkefinansiering omfavnes av stadig flere investorer, som ser muligheter for kjempeavkastning. Finansprofessor er bekymret for om sparere forstår den store risikoen. Han gikk inn med mer enn 35.000 kroner i havteknologiselskapet Resqunit i 2019. Når selskapet går på børs i mai 2021, har Sogn en avkastning på 180 prosent. (dn.no 1.5.2021).)

- Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen.

(Anm: Volkswagens aprilspøk granskes av amerikanske myndigheter – kan ha påvirket aksjekursen. I slutten av mars ble det kjent at Volkswagens amerikanske datterselskap skulle endre navn til «Voltswagen». Men «nyheten» var bare var en for tidlig publisert aprilspøk, og da ble det bråk. Nå gransker det amerikanske Finanstilsynet (SEC) om Volkswagen påvirket aksjekursen i forbindelse med aprilspøken om navnebyttet, rapporterer Der Spiegel. (dn.no 1.5.2021).)

– 2021 blir enda bedre. (- Til tross for pandemi og stor usikkerhet, var 2020 ett av de aller beste transaksjonsårene i Norden.) (- Lave renter som følge av pandemien ga investorene høy appetitt på eiendom.)

(Anm: – 2021 blir enda bedre. Analysesjef Øyvind Johan Dahl i Newsec tror det nordiske transaksjonsvolumet vil nå all time high i 2021. Til tross for pandemi og stor usikkerhet, var 2020 ett av de aller beste transaksjonsårene i Norden. Lave renter som følge av pandemien ga investorene høy appetitt på eiendom, og det ble totalt omsatt nordisk næringseiendom for 44 milliarder euro. Nå spår analysesjef Øyvind Johan Dahl i Newsec et enda bedre transaksjonsår i 2021. – Vi tror det blir all time high i år, med 50 milliarder euro i transaksjonsvolum for Norden som helhet, sier Dahl. (estatenyheter.no 19.3.2021).)

- Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut.

(Anm: Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut. Med coronabunnen bak oss blir spørsmålet hvor lenge boligprisene kan galoppere før Norges Bank setter renten opp. Sjekk hva ekspertene tror om årets boligprisvekst, rentehopp og press i randsonen av Oslo. (e24.no 3.3.2021).)

- Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst.

(Anm: Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst. – Norges Bank begynner nok å bli litt bekymret nå, sier sjeføkonom Kjetil Olsen. (…) Onsdag formiddag kom boligtallene for Norge i februar. Der ble fasit 2,0 prosent - en uvanlig sterk februar-utvikling, ifølge Eiendom Norge. Det vil nok bidra til å motivere Norges Bank til at renten om ikke altfor lenge skal opp, mener Olsen. LES OGSÅ Frykter Oslo-kjøpere går på en smell: – Før eller siden vil vi få en korreksjon (e24.no 2.3.2021).)

– Inflasjonsfrykten henger som en sky over oss. (- Stiger inflasjonen til i snitt over to prosent, kan sentralbanken komme til å sette opp styringsrentene, noe som vil gi høyere renter både i USA og ellers.) (- Høyere renter gjør, alt annet like, aksjer mindre attraktivt som investering.)

(Anm: – Inflasjonsfrykten henger som en sky over oss. Frykt for inflasjon og høyere renter vil prege markedene mer enn vaksinenytt i ukene som kommer, tror Storebrand-forvalter Olav Chen. – Inflasjons- og rentefrykten er ennå ikke toppet ut. Inflasjonsfrykten henger som en sky over oss, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand Kapitalforvaltning. Den amerikanske sentralbanken har et mål om å holde prisveksten – inflasjonen – på om lag to prosent, men har sagt at den vil tolerere at prisveksten ligger litt over denne en stund. Stiger inflasjonen til i snitt over to prosent, kan sentralbanken komme til å sette opp styringsrentene, noe som vil gi høyere renter både i USA og ellers. Høyere renter gjør, alt annet like, aksjer mindre attraktivt som investering. (dn.no 18.4.2021).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Derfor er det børsrekord – midt i en pandemi. Hva i all verden er det som skjer?

(Anm: Derfor er det børsrekord – midt i en pandemi. Hva i all verden er det som skjer? Fredag steg hovedindeksen på Oslo Børs til en ny rekord, og passerte 1.000 poeng for aller første gang. Siden norske myndigheter stengte landet 12. mars har pilene på Oslo Børs steget jevn og trutt, kun avbrutt av noen midlertidige perioder med fall. Det store fallet kom før nedstengingen. - 12. mars stengte hovedindeksen på 650,6 poeng - 8. januar stiger den til over 1.000 poeng - Oppgangen er på over 50 prosent Oslo Børs ligger nå på et høyere nivå enn før pandemien. Økonomer og politikere snakker om et enormt økonomisk tilbakeslag i norsk økonomi, og børsen stiger altså i til nye høyder. Hva i all verden er det som skjer? (nrk.no 8.1.2021).)

- Oslo er børsvinneren i Europa så langt i år. (– Nei, som jeg ser det, er det ingen boble.)

(Anm: Oslo er børsvinneren i Europa så langt i år. Hovedindeksen på Oslo Børs har satt sluttrekord tre dager på rad. Så langt i år har indeksen vokst med 5,5 prosent, noe som gjør den til Europas børsvinner. (…) – Toppen er ikke nådd Nordeas sjefstrateg Erik Bruce sa torsdag til NTB at han tror på fortsatt vekst, selv etter rekorddagene på Oslo Børs. (…) Han frykter ikke at veksten på Oslo Børs er en boble som vil sprekke og skade finansmarkedet. – Nei, som jeg ser det, er det ingen boble. Det er de brede selskapene som tjener gode penger, som vokser. Utsikten til inntjening i bedriftene er ganske god, sier Bruce. (e24.no 26.2.2021).)

- DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år.

(Anm: DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år. Hydrogenaksjen Everfuel hadde desidert høyest luftinnhold, aksjen er halvert siden «all-time high» i januar. (dn.no 13.4.2021).)

- Ser gigantmarked for hydrogen En ny studie spår at etterspørselen etter hydrogen kan vokse til 100 millioner tonn innen 2050.

(Anm: Ser gigantmarked for hydrogen En ny studie spår at etterspørselen etter hydrogen kan vokse til 100 millioner tonn innen 2050. Hydrogenstudien er utført av det norske forskningskonsernet Sintef og det franske petroleumsinstituttet Ifpen. De konkluderer samtidig med at såkalt blått hydrogen vil være avgjørende for å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Blått hydrogen er hydrogen som er framstilt av naturgass, men med fangst og lagring av CO2. Ser gigantmarked for hydrogen. (nrk.no 4.5.2021).)

- Man trenger ikke være Snåsamannen for å se at her vil det bli avdekket skandaler. Å kreve svar innen 9. april, da har Finanstilsynet liksom satt tonen for dramaet i denne saken. (- Det er Finansavisen som skriver at Finanstilsynet har startet granskning av alle børsnoteringene på Euronext Growth.)

(Anm: Man trenger ikke være Snåsamannen for å se at her vil det bli avdekket skandaler. Å kreve svar innen 9. april, da har Finanstilsynet liksom satt tonen for dramaet i denne saken. Det er Finansavisen som skriver at Finanstilsynet har startet granskning av alle børsnoteringene på Euronext Growth. Meglerhusene er bedt om å dokumentere alle samtaler, analyser og egenhandel i de berørte aksjene. Det ble notert 42 nye aksjer på Euronext Growth i andre halvår i fjor og ytterligere 25 i år. (…) Mange av de nye selskapene består jo brutalt sett kun av luft og løse planer. Mange har ingen omsetning, og de færreste har noen gang tjent penger. (dn.no 14.4.2021).)

- Milliardær og investor Harald Moræus-Hanssen frykter at både valuta- og aksjemarkedene vil kollapse. (- Han ser bobletegn i valuta-, bitcoin- og aksjemarkedene.)

(Anm: Milliardær og investor Harald Moræus-Hanssen frykter at både valuta- og aksjemarkedene vil kollapse: – Det føles innimellom som 1999-2000-årene. – Det er nødt til å bli mange skuffelser, sier storinvestor Harald Moræus-Hanssen. Han ser bobletegn i valuta-, bitcoin- og aksjemarkedene. (dn.no 25.2.2021).)

- Børsdirektøren har kastet ut selskaper, og mener Oslo er blant verdens strengeste.

(Anm: Børsdirektøren har kastet ut selskaper, og mener Oslo er blant verdens strengeste. Kortsiktig ras på børsen, rekordmange nye selskaper og en ryddesjau har preget Øivind Amundsens første år som børsdirektør. «Livet på toppen» er en fast, gjenopplivet spalte om lederskap i Aftenposten/E24. Intervjuer fra forrige runde med spalten, finner du her. – Har du hatt en eneste rolig dag på jobb etter at du ble direktør? – Nei, det har jeg nesten ikke. Jeg visste at vi var i gang med et stort overgangsprosjekt, der vi skulle inn i Euronexts systemer og organisasjon, etter at de kjøpte oss i 2019. Det jeg ikke visste, var at korona skulle sende nesten alle på hjemmekontor og at noteringsaktiviteten skulle nå rekordhøyder. (e24.no 11.4.2021).)

- Eierskapet til bitcoin er ekstremt ulikt fordelt. (- I Norge eier den rikeste prosenten av husholdningene 23,1 prosent av formuen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning eier 2,4 prosent av eksisterende bitcoin-adresser 95 prosent av alle bitcoin.)

(Anm: Eierskapet til bitcoin er ekstremt ulikt fordelt. USA fremstår som et egalitært paradis sammenlignet med bitcoin. Den rikeste prosenten kontrollerer 30,4 prosent av husholdningenes formue, ifølge data fra den amerikanske sentralbanken. I Norge eier den rikeste prosenten av husholdningene 23,1 prosent av formuen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning eier 2,4 prosent av eksisterende bitcoin-adresser 95 prosent av alle bitcoin. Det skriver analytikere hos Bank of America (BofA) i en rapport. De finner også at de ti adressene som eier flest bitcoin har økt beholdningen sin det siste året. (…) Her er lenke: Bitcoin’s dirty little secrets. (dn.no 29.3.2021).)

- Sjeføkonom Torsten Slok: Det er tre ting som blir viktige for finansmarkedene i år. (- Sjeføkonom Catherine Mann i Citibank mener aksjemarkedet har steget mer enn hva fundamentale økonomiske faktorer tilsier.)

(Anm: Sjeføkonom Torsten Slok: Det er tre ting som blir viktige for finansmarkedene i år. Vaksineutrulling, renteutvikling og amerikansk inflasjon blir det viktigste for finansmarkedene i 2021, ifølge Wall Street-baserte Torsten Slok. Han er også tydelig på hva som blir den største trusselen for verdensøkonomien etter koronakrisen. (…) Mann, som tidligere også har vært sjeføkonom i OECD, stusser over at aksjemarkedet har steget så mye i en tid der økonomien har opplevd et kraftig tilbakefall. (…) Sjeføkonom Catherine Mann i Citibank mener aksjemarkedet har steget mer enn hva fundamentale økonomiske faktorer tilsier. Hun viser til at aksjemarkedet allerede har priset inn at aktiviteten i verdensøkonomien ikke bare skal tilbake til nivåene før koronakrisen, men også høyere enn det. (dn.no 12.1.2021).)

- BOBLER OG BAKRUS. BIVIRKNING: Hva om oppgangen på børsene ett år etter koronakrakket ikke er lyspunkter, men varsellamper?

(Anm: BOBLER OG BAKRUS. BIVIRKNING: Hva om oppgangen på børsene ett år etter koronakrakket ikke er lyspunkter, men varsellamper? Det er ikke alle forunt å ha et Marvel-klingende kallenavn. Men det har altså Nouriel Roubini, den amerikanske toppøkonomen som er mest kjent for å ha forutsett finanskrisa i 2008. Folk kaller ham Dr. Doom. Og når Dr. Doom ser inn i spåkula, holder alle kjeft. (dagsavisen.no 7.4.2021).)

- Influensere kan ikke reklamere for rumpeløft, men kryptovaluta er helt innenfor.

(Anm: Influensere kan ikke reklamere for rumpeløft, men kryptovaluta er helt innenfor. Influenserne må følge regler som skal skjerme unge fra kroppspress. Ingen regler skjermer de samme mot økonomisk press fra overivrige Tiktok-profiler. (…) Les også: Skryter av store formuer, eiendommer og kryptogevinst: Nå vil influenserne gjøre deg rik (dn.no 20.5.2021).)

- Forbrukerøkonom bekymret for unges investeringer: – Influensere har enorm påvirkningskraft.

(Anm: Forbrukerøkonom bekymret for unges investeringer: – Influensere har enorm påvirkningskraft. Unge ser til sosiale medier for å lære om økonomi og kryptovaluta, ifølge undersøkelse. Det gjør en forbrukerøkonom bekymret, og nå ber hun unge være på vakt før de følger økonomiske råd på sosiale medier. (e24.no 11.7.2021).)

- Hvordan bli rik på én dag. Oppskriften er enkel. Skaff deg aksjer i et superpopulært selskap før det børsnoteres og selg dagen etter notering.

(Anm: Hvordan bli rik på én dag. Oppskriften er enkel. Skaff deg aksjer i et superpopulært selskap før det børsnoteres og selg dagen etter notering. Onsdag 9. desember solgte eksisterende aksjonærer i Airbnb 56,32 millioner aksjer til nye investorer for 68 dollar per aksje. Dagen etter ble den digitale markedsplassen for utleie av eiendom børsnotert. Torsdag 10. desember endte sluttkursen på 144,71 dollar. (dn.no 16.12.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Ola (23) ble påvirket av aksjeråd på Twitter – tapte over 100.000 kroner på en aksje han aldri hadde hørt om, Lektorstudent Ola Kroken (23) deler børserfaringer på Twitter under navnet Trendtraderen.

(Anm: Ola (23) ble påvirket av aksjeråd på Twitter – tapte over 100.000 kroner på en aksje han aldri hadde hørt om, Lektorstudent Ola Kroken (23) deler børserfaringer på Twitter under navnet Trendtraderen. – Jeg har gått en håndfull turer hvor jeg har spydd av egen vemmelse for tradingen, sier han. – Daytradingen har vært en skikkelig berg og dalbane følelsesmessig. Det sier lektorstudent Ola Kroken (23) som begynte å interessere seg for aksjer allerede som 16-åring. Det skjedde etter at han leste en rekke biografier om kjente personer og kom over hotellinvestor Petter Stordalens biografi. Stordalen fortalte hvordan han hadde tjent penger på Børsen. Da Kroken ble 18 kjøpte han sin første aksje i flyselskapet Norwegian. (dn.no 6.6.2021).)

- Derfor er det så vanskelig å slå aksjemarkedet. (- En aksjonær står sist i køen når det gjelder krav på penger fra et selskap.) (- Aksjer kan bli verdiløse og de svinger mye i verdi over tid.) (- Det er opplyst og vedtatt at aksjemarkedet gir høyere avkastning over tid enn å investere i risikofrie statsrenter.) (- Men at aksjemarkedet i gjennomsnitt over tid slår risikofrie statsrenter betyr ikke at den typiske aksjen gjør det.) (- Tvert imot, avkastningen til medianaksjen i verden for perioden 1990 til midten av 2020 var på minus 17,1 prosent sammenlignet med å ha pengene plassert i sikre amerikanske statspapirer.)

(Anm: Derfor er det så vanskelig å slå aksjemarkedet. Forvaltere klarer sjelden å slå aksjemarkedet. Grunnen er at det er ekstremt krevende å finne de få aksjene som skaper all meravkastning. Det er opplyst og vedtatt at aksjemarkedet gir høyere avkastning over tid enn å investere i risikofrie statsrenter. Logikken er at investorer må få betalt for å bære risikoen ved å eie aksjer. En aksjonær står sist i køen når det gjelder krav på penger fra et selskap. Aksjer kan bli verdiløse og de svinger mye i verdi over tid. Men at aksjemarkedet i gjennomsnitt over tid slår risikofrie statsrenter betyr ikke at den typiske aksjen gjør det. Tvert imot, avkastningen til medianaksjen i verden for perioden 1990 til midten av 2020 var på minus 17,1 prosent sammenlignet med å ha pengene plassert i sikre amerikanske statspapirer. Medianaksjen er den aksjen som ligger midt i et datasett, når man sorterer aksjer etter avkastning. Så halvparten av de 64 044 globale aksjene som inngår i studien ga en avkastning som var enda lavere enn minus 17,1 prosent, mens halvparten ga høyere avkastning. (dn.no 18.1.2021).)

- Langsiktig aksjonæravkastning: Bevis fra 64 000 globale aksjer. (- Med fokus på samlede aksjonærresultater finner vi at de best ytende 1,5 % av firmaene står for hele 56,2 billioner dollar i netto global aksjemarkedsskaping fra 1990 til midten av 2020. Utenfor USA står mindre enn én prosent av firmaer for 20,1 billioner dollar når det gjelder å skape nettoformue.)

(Anm: Long-Term Shareholder Returns: Evidence from 64,000 Global Stocks. Abstract We study mean monthly returns and compound long-run returns to over 64,000 global common stocks during the January 1990 to June 2020 period. We highlight the important practical distinctions between arithmetic, geometric, and dollar-weighted monthly returns. We also document that the majority, 56.6% of U.S. stocks and 61.3% of non-U.S. stocks, under-perform one-month U.S. Treasury bills in terms of compound returns over the full sample. Focusing on aggregate shareholder outcomes, we find that the top-performing 1.5% of firms account for all of the $US 56.2 trillion in net global stock market wealth creation from 1990 to mid-2020. Outside the US, less than one percent of firms account for the $US 20.1 trillion in net wealth creation. SSRN 2020 (101 Pages Posted: 14 Oct 2020 Last revised: 21 Oct 2020.) (PDF Fulltekst)

- Det er bare et tall, men aksjemarkedet er åpenbart vettskremt.

(Anm: Det er bare et tall, men aksjemarkedet er åpenbart vettskremt. Hovedindeksen i 1000 poeng. «Vart du skræmt, no?» (dn.no 12.2.2021).)

- DNBs største fond leverer ikke langsiktig avkastning.

(Anm: DNBs største fond leverer ikke langsiktig avkastning. Tre av DNBs brede aksjefond har fire år på rad mislykkes i å skape langsiktig ekstra avkastning for kundene. DNBs mange aktivt forvalte aksjefond hadde blandede resultater i fjor. Av et utvalg på ti slike DNB-fond klarte halvparten å slå sammenligningsgrunnlaget. Grovt regnet er dette omtrent slik det var i 2019, 2018 og 2017. Men det varierer fra år til år hvem som gjør det bra og dårlig. Og for de enkelte fondene varierer resultatene over tid. (aftenposten.no 25.1.2021).)

- Deprimerende spareråd for fattige. NRKs gladsaker om sparing er høyresidas ideologiske pekefinger mot fattige. (- I serien «Lyspunkt» forteller NRK.no at «Nina (25) lærer unge å investere i aksjer» på TikTok.)

(Anm: Joakim Møllersen, redaktør, Radikal Portal. Deprimerende spareråd for fattige. NRKs gladsaker om sparing er høyresidas ideologiske pekefinger mot fattige. I serien «Lyspunkt» forteller NRK.no at «Nina (25) lærer unge å investere i aksjer» på TikTok. Klikker man inn på saken får man straks vite at hun «synest økonomi er kjempegøy». Det er klart det er morsomt når man har så mye penger at man kan spekulere dem i aksjemarkedet. Leser vi videre får vi vite at «No tenar ho pengar på ... utleige av egen bustad». Følgerne hennes får blant annet lære om passiv inntekt, som ifølge Finans Norge kan være utleie av bolig, renter, bilutleie, bitcoinutvinning, utleie av parkeringsplass og utbytte på aksjeinvesteringer. (nrk.no 23.3.2021).)

- Softbank hadde fem milliarder i Kahoot-gevinst – har snudd helt etter aksjeras.

(Anm: Softbank hadde fem milliarder i Kahoot-gevinst – har snudd helt etter aksjeras. Ved 10-tiden tirsdag var Kahoot-aksjen halvert fra toppnotering. Så begynte det virkelige fallet. (dn.no 11.5.2021).)

- Jakten på oppstartsselskaper kan gi eventyrlig gevinst: Nå finkjemmes markedet for en ny Kahoot.

(Anm: Jakten på oppstartsselskaper kan gi eventyrlig gevinst: Nå finkjemmes markedet for en ny Kahoot. Jakten på et nytt Kahoot er i gang – nå strømmer pengene til norsk tek- og oppstartsbransje. Investorenes leting etter de riktige oppstartsselskapene kan minne om et lotteri: Når de først treffer, kan gevinsten være eventyrlig. Etter en eksplosjon av børsnoteringer i 2020 og en vanvittig kursutvikling, har flere investorer søkt mot tek-selskaper. Les mer om likhetstrekkene med dot.com-bølgen:Tek-selskaper går skyhøyt på børsen. IT-veteraner husker hvordan det gikk forrige gang: – Det var en slagmark (dn.no 13.2.2021).)

- Bare investorpyser krever overskudd av selskapene. (- Verdens mest suksessrike selskaper blir grisebanket av utfordrere som ikke tjener én krone.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Bare investorpyser krever overskudd av selskapene. Verdens mest suksessrike selskaper blir grisebanket av utfordrere som ikke tjener én krone. Overskudd er så passé. Ti superhete teknologiselskaper er samlet i den såkalte NYSE FANG+-indeksen. Indeksen er opp nesten 100 prosent det siste året. De amerikanske selskapene Alphabet (Google), Apple, Amazon, Facebook, Netflix, Nividia, Tesla og Twitter står for cirka 78 prosent av indeksen. De to kinesiske selskapene Alibaba og Baidu utgjør resten. (dn.no 25.1.2021).)

- Mørk børsdag for grønne aksjer – seks milliarder barbert bort i Nel på noen timer.

(Anm: Mørk børsdag for grønne aksjer – seks milliarder barbert bort i Nel på noen timer. – Det er ikke urimelig at det er en viss grønn anger, mener analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets. Aksjen til hydrogenselskapet Nel, som la frem kvartalstall tidligere i dag, åpnet ned noen prosent, men så begynte stupet. Rundt kl. 11 var Nel-aksjen ned 13 prosent. Det betyr at markedsverdien til selskapet har falt med rundt seks milliarder bare siden børsåpning i morges. Nel-aksjen er den desidert mest omsatte aksjen på Børsen så langt torsdag.
(dn.no 18.2.2021).)

- Tveitereid har tjent 16 mill. på Nel-short – kan bli 46 mill. før han er mett. (- Tveitereid fortalte DN i mai at han kom til å bli sittende short i Nel helt kursen er et sted mellom to og fem kroner.) (- When a person with money meets a person with experience, the one with experience ends up with the money and the one with money leaves with experience.)

(Anm: Tveitereid har tjent 16 mill. på Nel-short – kan bli 46 mill. før han er mett. Nel-slagordet «Thanks for the ride dinosaurs, we’ll take it from here» har plutselig fått en helt ny mening. Hydrogenaksjen Nel faller seks prosent etter at Sparebank 1 Markets kutter kursmålet på aksjen fra 20 til 8,5 kroner. Det som var en kjøpsanbefaling har dermed blitt en salgsanbefaling. Dette er heftig kost, og nedgraderingen skyldes at meglerhuset har satt en ny analytiker til å dekke Nel. (…) Tveitereid fortalte DN i mai at han kom til å bli sittende short i Nel helt kursen er et sted mellom to og fem kroner. Han mener Nel er en av flere aksjer på Oslo Børs der gulvet for prisingen er kontantbeholdningen. Nel hadde ved utgangen av første kvartal 3,2 milliarder kroner i cash, eller 2,2 kroner per aksje. (…) Warren Buffett har som vanlig et klokt sitat som kan brukes for å tilegne seg innsikt i hva som skjer i Nel: «When a person with money meets a person with experience, the one with experience ends up with the money and the one with money leaves with experience.» Det er da alltids noe. (dn.no 1.6.2021).)

- Spetalen vedder mot hydrogenselskap der analytiker spår aksjekursen til himmels. (- Investor Øystein Stray Spetalen øker shortposisjonen i HydrogenPro som har gått som en kule på børsen.)

(Anm: Spetalen vedder mot hydrogenselskap der analytiker spår aksjekursen til himmels. Investor Øystein Stray Spetalen øker shortposisjonen i HydrogenPro som har gått som en kule på børsen. Analytikere tror derimot aksjekursen skal stige videre. (dn.no 3.2.2021).)

- Startet som en spøk – nå er kryptovalutaen verdt over 75 milliarder kroner.

(Anm: Startet som en spøk – nå er kryptovalutaen verdt over 75 milliarder kroner. Mange av de samme hobbytraderne som sendte Gamestop-kursen til nye rekorder har gjort kryptovalutaen «dogecoin» til en av verdens mest verdifulle kryptovalutaer det siste døgnet. Hobby-tradere på nettforumet Reddit har skviser hedgefond og påført disse milliardtap denne uken. Nå har de gjort parodikryptovalutaen «dogecoin» til en av verdens mest verdifulle.Gratisapplikasjonen Robinhood, som lar småinvestorer handle og selge aksjer ved et par sveip på mobilen, har fått kraftig kritikk etter de innførte restriksjoner i kjøp av Gamestop-aksjer på torsdag. Gamestopp-kursen falt med 44 prosent på torsdag. (…) Påstander om press Etter de amerikanske børsene stengte på torsdag sa selskapet de vil fjerne de fleste restriksjonene på fredag. Aksjekursen på Gamestop steg med over 60 prosent til 312 dollar i etterhandelen. Kursen nådde en topp på 492 dollar tidligere på torsdag. Ved nyttår var kursen på under 20 dollar. (dn.no 29.1.2021).)

- Bitcoin stuper på børs etter at USAs finansminister Janet Yellen kommer med advarsel. (- Bitcoin er ekstremt ineffektivt for å gjennomføre transaksjoner, og er et spekulativ investeringsobjekt, sier Yellen, som er verdens mektigste økonom i sin stilling som USAs finansminister.)

(Anm: Bitcoin stuper på børs etter at USAs finansminister Janet Yellen kommer med advarsel. NEW YORK (Nettavisen): Bitcoin er ned 13 prosent på mandag, etter at finansminister Janet Yellen advarer mot kryptovalutaen, skriver Mint. - Bitcoin er ekstremt ineffektivt for å gjennomføre transaksjoner, og er et spekulativ investeringsobjekt, sier Yellen, som er verdens mektigste økonom i sin stilling som USAs finansminister. Bitcoin falt ned fra 57.000 dollar natt til mandag helt ned til 49.000 dollar like etter at Yellen kom med sine kommentarer. Bitcoin tok seg imidlertid litt igjen og steg til rundt 53.000 dollar, ned rundt 9 prosent. (nettavisen.no 22.2.2021).)

- Tesla vil ikke lenger akseptere Bitcoin grunnet klimahensyn, sier Musk.

(Anm: Tesla will no longer accept Bitcoin over climate concerns, says Musk. Tesla has suspended vehicle purchases using Bitcoin due to climate change concerns, its CEO Elon Musk said in a tweet. Bitcoin fell by more than 10% after the tweet, while Tesla shares also dipped. Tesla's announcement in March that it would accept the cryptocurrency was met with an outcry from some environmentalists and investors. The electric carmaker had in February revealed it had bought $1.5bn (£1bn) of the world's biggest digital currency. - Elon Musk's SpaceX to launch dogecoin moon mission - Bitcoin could derail China's climate change targets - How Bitcoin's vast energy use could burst its bubble - But on Thursday, it backtracked on its previous comments. (bbc.com 13.5.2021).)

- Har Akva Group betalt løsepenger til hackere? Kan ha betalt 68 bitcoin i løsepenger etter hackerangrep.

(Anm: Har Akva Group betalt løsepenger til hackere? Kan ha betalt 68 bitcoin i løsepenger etter hackerangrep. 7. mai kom Akva Group, et selskap som leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med resultatet for første kvartal 2021. Det var et sjokk å lese at hackerangrepet i januar har kostet selskapet til sammen 49,7 millioner kroner, fordelt på direkte kostnader til tredjeparter på 40,7 millioner kroner, samt økte driftskostnader på ni millioner kroner. (dn.no 12.3.2021).)

- Nekter å betale bitcoin-løsepenger etter det som kan være tidenes største dataangrep mot Irland.

(Anm: Nekter å betale bitcoin-løsepenger etter det som kan være tidenes største dataangrep mot Irland. Store deler av det irske helsesystemet er nede etter at hackere er kommet på innsiden. Irske myndigheter nekter å etterkomme kravet om løsepenger i bitcoin. Pasienter får beskjed om å ikke møte til timer, leger får ikke tilgang til pasientenes journaler, og pasienter får ikke henvisninger fra leger. Det er noen av konsekvensene etter at hackere er kommet på innsiden av it-systemet til irske helsemyndigheter. – Det er fremmet krav om løsepenger. I tråd med statens retningslinjer, vil det ikke bli betalt ut noe, sier en talskvinne fra irske helsemyndigheter til Financial Times. (dn.no 15.5.2021).)

- Erik hadde 580.000 kroner i kryptovaluta – sitter igjen med 45.000.

(Anm: Erik hadde 580.000 kroner i kryptovaluta – sitter igjen med 45.000. Etter Tesla-gründerens tweet, startet panikksalget. Tross et stort tap, nekter hobbyinvestoren Erik Storli å gi seg. Kjendis-økonom sier de som vurderer å investere må tåle å bli «sjøsyk». (nrk.no 21.5.2021).)

- Bitcoin: Eit håp for framtida.

(Anm: Bitcoin: Eit håp for framtida. Bitcoin er det siste håpet vårt for eit økonomisk system som ikkje er 100 prosent overvaka. Vi må snakka om Bitcoin og energibruk, skriv seniorforskar Pierre Lison på NRK Ytring. Ja, vi må snakka om Bitcoin, men det må vera ein kunnskapsbasert diskusjon. (nrk.no 21.5.2021).)

- CNBC: Falske Elon Musk-profiler står bak kryptovalutasvindel for to millioner dollar.

(Anm: CNBC: Falske Elon Musk-profiler står bak kryptovalutasvindel for to millioner dollar. I løpet av de siste seks månedene har Elon Musk-etterlignere stjålet minst to millioner dollar i kryptovalutasvindel, skriver CNBC som siterer en fersk rapport fra amerikanske Federal Trade Commission. Kryptosvindel har økt siden oktober, og nådde sitt høyeste nivå i første kvartal av 2021, ifølge data som ble publisert av FTC mandag. Nesten 7000 personer har de siste seks månedene rapportert om tap som følge av falske kryptovaluta-investeringer opptil rundt 80 millioner dollar, ifølge FTC. (dn.no 17.5.2021).)

–  Politiet jakter kryptobedrageri: – Virker som et større kriminelt nettverk.

(Anm: Politiet jakter kryptobedrageri: – Virker som et større kriminelt nettverk. Politiet etterforsker grovt bedrageri på 2,5 millioner kroner. Nå har deler av midlene blitt spredt til fem ulike bitcoinadresser hvor det samlet befinner seg bitcoin for rundt 50 millioner kroner. (…) – Det virker som et større kriminelt nettverk står bak disse bedrageriene, og vi ønsker å gjøre det så krevende som mulig for dette nettverket å fritt disponere disse midlene. (dn.no 19.5.2021).)

- Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler.  

(Anm: Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler.  Utslippene fra Teslas krypto-investeringer i forrige kvartal var like store som utslippene fra 1,8 millioner bensinbiler et helt år, basert på tall fra storbank. (nettavisen.no 28.4.2021).)

- Teslas bitcoin-retrett gir jakt på grønnere krypto-alternativ.

(Anm: Teslas bitcoin-retrett gir jakt på grønnere krypto-alternativ. Den enormt strømkrevende utvinningen av kryptovaluta har nå blitt et problem for den elektriske bilprodusentens grønne profil. Men hvor klimafiendtlig er denne teknologien, og vil Musk sende andre grønnere «coins» til himmels? (e24.no 14.5.2021).)

- Vi må snakke om bitcoin. (- Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder.)

(Anm: Vi må snakke om bitcoin. Det er ikke til å forstå at Norge fortsetter å subsidiere utvinningen av bitcoin. Det er mye oppmerksomhet rundt bitcoin for tiden. (…) Den viktigste innovasjonen ved bitcoin og andre kryptovalutaer, er måten de sikrer transaksjonene på. Når valutaen er heldigital og desentralisert, hvordan kan vi da unngå at den ene og samme bitcoin brukes til flere betalinger? Dette løses ved å skrive alle transaksjonene i et åpent register – den såkalte blokkjeden. Datamaskinene koblet til bitcoin-nettverket holder blokkjeden oppdatert ved å regelmessig verifisere nye transaksjoner. (…) Utvinningen av bitcoin krever svært tunge beregninger som gjentas av mange aktører som konkurrerer med hverandre om å være den første til å løse regnestykket. Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder. Det endrer likevel ikke på at bitcoin-utvinning omdisponer enorme mengder energi som kunne brukes til andre, mer samfunnsnyttige formål – spesielt gitt elektrifiseringen som pågår i mange store sektorer, som transport. (nrk.no 14.5.2021).)

- Da Kinas kullkraftverk stoppet opp, raste bitcoin-verdien.

(Anm: Da Kinas kullkraftverk stoppet opp, raste bitcoin-verdien. Utvinning av bitcoin bruker enorme mengder energi. Ulykker i kullgruver i Kina kan gi en pekepinn på hvor mye som kommer fra kullkraft. (nrk.no 5.5.2021).)

- Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. (- Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp.)

(Anm: Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. Utvinning av bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. (…) Slike dataparker ligger typisk i gamle industrihaller eller nybygg i områder med rimelig strøm, som på vulkanøya Island som har geotermisk energi. Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp. Utvinningen av kryptovaluta produserer stort sett bare varme utenom virtuelle penger, og mange steder fyrer denne varmen kun for fuglene. Eierne av dataparkene får en liten transaksjonsavgift, og økt aktivitet i bitcoin er god business. (dn.no 13.2.2021).)

- Kjell Inge Røkkes Aker tar tap på bitcoin: – Vi ser fortsatt store muligheter.

(Anm: Kjell Inge Røkkes Aker tar tap på bitcoin: – Vi ser fortsatt store muligheter. Siden Kjell Inge Røkkes hyllest av bitcoin i mars, er kursen halvert. I mars gikk det Kjell Inge Røkke-kontrollerte investeringsselskapet Aker inn med en halv milliard kroner i bitcoin, verdens mest kjente og største kryptovaluta. (…) Barberer bitcoin Fredag varsler Aker at det skriver ned verdien på bitcoin-investeringen i sine regnskaper. (dn.no 16.7.2021).)

- Elon Musk fikk raskt svar fra Røkke-leiren etter u-sving: Dette er de to milliardærene nå uenige om.

(Anm: Elon Musk fikk raskt svar fra Røkke-leiren etter u-sving: Dette er de to milliardærene nå uenige om. Musk har snudd totalt om bitcoin og klimagassutslipp. – Ingenting er endret for Aker, svarer Røkke-leiren. Kristi himmelfartsdag sendte Elon Musk sjokkbølger gjennom kryptomarkedene. Tesla-sjefen – inntil nylig en av Bitcoins viktigste støttespillere – har nemlig gjort en total helomvending hva kryptovalutaen angår. (dn.no 15.5.2021).)

- Hva skjer hvis Røkke vinner sitt bitcoin-veddemål?

(Anm: Hva skjer hvis Røkke vinner sitt bitcoin-veddemål? Kjell Inge Røkke ser en potensiell enorm privat gevinst i bitcoin. Men hva blir konsekvensene for oss andre hvis han får rett? (dn.no 10.3.2021).)

- Sjeføkonom fnyser av kryptovaluta: – Kan like gjerne kjøpe mummikopper.

(Anm: Sjeføkonom fnyser av kryptovaluta: – Kan like gjerne kjøpe mummikopper. Etter flere meldinger på Twitter har makroøkonom Jan Ludvig Andreassen fått en åpenbaring. – Jeg visste ikke at kryptomiljøet var så evangelisk av natur, sier han. Men nå må Andreassen tilbake på skolebenken, mener kryptoekspert. Jan Ludvig Andreassen er en rutinert makroøkonom, men også en aktiv bruker på det sosiale mediet Twitter. I det siste har han publisert en rekke kryptorelaterte innlegg, hvor flere av disse omtaler mulige regulatoriske grep fra amerikanske myndigheter. – Man kan miste alt. Hele markedet kan forsvinne med et pennestrøk, det kan bli forbudt, sier han til E24, og legger til at myndighetene kan komme på banen «når som helst». Andreassen har ingen tro på at bitcoin eller annen kryptovaluta vil overta som betalingsmiddel, noe som kommer tydelig frem i flere av hans meldinger. Det har skapt reaksjoner fra kryptomiljøet, men det bekymrer ikke makroøkonomen. (e24.no 24.7.2021).)

- Rødt går inn for norsk bitcoin-forbud. – Ikke aktuelt å bruke strømmen vår på slik meningsløs aktiviet, sier Mímir Kristjánsson i Rødt.

(Anm: Rødt går inn for norsk bitcoin-forbud. – Ikke aktuelt å bruke strømmen vår på slik meningsløs aktiviet, sier Mímir Kristjánsson i Rødt. Norges største bitcoinselskap gir dem svar på tiltale. (…) Kryptosjef: – Pussig at Rødt skal kjempe for å bevare finanselitens hegemoni. Kjetil Hove Pettersen, er daglig leder i bitcoinselskapet Kryptovault - som har bygget datasentre i både Hønefoss og på Dale. Han er klar på at Norge er et godt land å investere i på grunn av politisk stabilitet og forutsigbarhet i næringspolitikken. Pettersen viser for eksempel til at regjeringen har lagt til rette for lavere el-avgift for datasenternæringen, riktignok etter mye om og men. (nettavisen.no 2.3.2021).)

- Aker lanserer bitcoin-selskap. Aker har etablert selskapet Seetee som skal investere i bitcoin-økosystemet.

(Anm: Aker lanserer bitcoin-selskap. Aker har etablert selskapet Seetee som skal investere i bitcoin-økosystemet. Aker har etablert selskapet Seetee som skal investere i prosjekter og selskaper gjennom bitcoin-økosystemet. Selskapet skal holde alle deres likvide aktiva i bitcoin og det har i første omgang en egenkapital på 500 millioner kroner, fremgår det av en børsmelding mandag. Seetee vil utgangspunktet fokusere på å investere i og eie bitcoin, bli en del av det bredere blockchain-samfunnet, etablere partnerskap med ledende aktører, lansering av verifiseringsoperasjoner, samt å bygge og investere i selskaper i økosystemet. For å komme raskt i gang vil Seetee aktivt søke samarbeid med andre aktører og det har blant annet inngått en samarbeidsavtale med Blockstream, et etablert, globalt selskap innen bitcoin og blockchain-teknologi. finansavisen.no 7.3.2021).)

- Tesla har tjent én milliard på bitcoin-investeringen.

(Anm: Tesla har tjent én milliard på bitcoin-investeringen. I januar kjøpte elbilselskapet Tesla bitcoin for 1,5 milliarder dollar. Nå har Tesla en papirgevinst på én milliard dollar på investeringen – mer enn selskapet tjente på salg av biler i hele 2020. (dn.no 22.2.2021).)

- Ingen mining, ingen bitcoin – hvorfor det, egentlig?

(Anm: Ingen mining, ingen bitcoin – hvorfor det, egentlig? Bitcoin er avhengig av utvinning. Bitcoin-utvinning krever spesialutstyr og mye strøm. Bloombergs Eddie van der Walt forklarer prosessen. (dn.no 26.5.2021).)

- Ett grafikkort kan tjene over 100 kroner dagen. «Mining» er mer lønnsomt enn noensinne.

(Anm: Ett grafikkort kan tjene over 100 kroner dagen. «Mining» er mer lønnsomt enn noensinne. Det gir mynt i kassa for noen, men store problemer for mange. (…) Høsten og vinteren 2017 ble de imidlertid brått et populært hjelpemiddel for såkalte «minere», som for alvor oppdaget hvor effektive grafikkortene var til å grave frem kryptovaluta, som de kunne tjene penger på takket være at kursen på disse valutaene gikk til himmels. (…) Dette er «Mining» Alle som har en PC med et eller flere kraftige grafikkort kan «grave» etter kryptovaluta, som for eksempel Bitcoin eller Ethereum. Når du «miner» bidrar du til å hente inn nye verdier til valutaen, og sørge for stabil inflasjon ved å løse stadig mer avanserte matematiske oppgaver. Du verifiserer også at andres transaksjoner (pengeoverføringer) med kryptovalutaen er ekte, og dette belønnes du for. Alt du trenger er et lite miner-program installert på PC-en din og en såkalt «wallet», eller lommebok, du kan få utbetalt til. Merk at dette trekker veldig mye strøm, siden grafikkortet kjører på maksimal kapasitet omtrent hele tiden. Med dagens strømpriser er det ikke nødvendigvis et lønnsomt prosjekt for mange. (tek.no 12.2.2021).)

- Slik vil Nvidia stoppe «minere». Legger inn fartssperrer i grafikkort og lanserer egne krypto-brikker. (- Slik kan en mining-«farm» se ut. Denne består av RTX 3080-grafikkort, som hver koster fra omtrent 9000 kroner.)

(Anm: Slik vil Nvidia stoppe «minere». Legger inn fartssperrer i grafikkort og lanserer egne krypto-brikker. Grafikkortmarkedet er helt bananas for tiden, med priser som ligger skyhøyt over normalt nivå og med ekstremt knapp tilgang. De er nemlig ikke bare ønsket av dem som vil ha høyere bildeflyt og bedre grafikk når de spiller, men også av dem som vil tjene opptil flere slanter på det voksende kryptomarkedet. Nyere grafikkort er som kjent effektive til å grave, eller «mine», kryptovaluta med, og på nett er det ikke uvanlig å se bilder av titalls kort koblet sammen i store miningfarmer heller enn i bruk til spilling. (tek.no 19.2.2021).)

- Bitcoin er risikosport. Men bør du likevel kjøpe? (- Mange hevder at dette er en boble som får tulipangalskapen i Nederland på 1600-tallet til å blekne.)

(Anm: Bitcoin er risikosport. Men bør du likevel kjøpe? (…) En boble? Tanken om at bitcoin primært drives av spekulasjon, gjelder fortsatt. Prisen har økt med svimlende 850 prosent siden mars 2020. Mange hevder at dette er en boble som får tulipangalskapen i Nederland på 1600-tallet til å blekne. (aftenposten.no 20.2.2021).)

- Bitcoin nærmer seg enda en sinnssyk rekord i dag. DNs finansredaktør forklarer hvorfor en bitcoin egentlig er null verdt.

(Anm: Bitcoin nærmer seg enda en sinnssyk rekord i dag. DNs finansredaktør forklarer hvorfor en bitcoin egentlig er null verdt. DNs finansredaktør forklarer bitcoins tre sentrale egenskaper på 80 sekunder. DNs finansredaktør Terje Erikstad forklarer hvorfor verdien av bitcoin er et speilbilde av hvor mange som vil eie en bitcoin. (dn.no 14.2.2021).)

- Kongressen holder høring etter kraftige børssvingninger.

(Anm: Kongressen holder høring etter kraftige børssvingninger. USAs folkevalgte kaller inn til høring om aksjemarkedet etter aksjespekulasjon og påfølgende handelsbegrensninger for brukere av investeringsapper. Det er finanskomiteen i Representantenes hus og Senatets bankkomité som kaller inn til høring, skriver nyhetsbyrået Reuters. (dn.no 29.1.2021).)

- GameStop-saken: David mot Goliat på Wall Street. GameStop-saken tydeliggjør favoriseringen av de rike i amerikansk kapitalisme. For hvor er rettferdigheten når vanlige folk og hobby-investorer ikke får delta på samme grunnlag som de store investorfondene?

(Anm: ANDREAS BJØRNBEKK, medlem i Generasjon Y i Oslo Ap og journalist i Gamer.no. GameStop-saken: David mot Goliat på Wall Street. GameStop-saken tydeliggjør favoriseringen av de rike i amerikansk kapitalisme. For hvor er rettferdigheten når vanlige folk og hobby-investorer ikke får delta på samme grunnlag som de store investorfondene? Fortellingen har spredd seg verden over. Etter at et massivt investeringsfond forsøkte å tjene store penger ved å «shorte» aksjebeholdningen i den lidende spillbutikkjeden GameStop, kom Reddit-brukere på en idé: ved å samle seg kunne de stanse rike Wall Street-aksjonærer fra å gjøre seg enda rikere på andres bekostning. Fenomenet har imidlertid tydeliggjort to aspekter ved den amerikanske kapitalismen: vanlige folk får ikke lov til å spille mot huset og vinne, og reformer vurderes ikke før rike folks penger er truet. Nordnet etter Gamestop-drama: Vil ikke hindre kjøp av aksjen (vg.no 29.1.2021).)

- Gamestop-shorterne påført tap på 20 mrd. Handelsplattformen Robinhood åpnet for begrenset handel fredag og aksjen skyter igjen fart.

(Anm: Gamestop-shorterne påført tap på 20 mrd. Handelsplattformen Robinhood åpnet for begrenset handel fredag og aksjen skyter igjen fart. Ifølge analytikere har shorterne blitt påført et foreløpig tap på rundt 20 milliarder dollar den siste måneden. (e24.no 29.1.2021).)

- Børsnedgang trigget av småsparere: – En krig de ikke kan vinne.

(Anm: Børsnedgang trigget av småsparere: – En krig de ikke kan vinne. Den siste ukens børsnedgang er delvis utløst av at småsparere på nettet går til krig mot hedgefond med shortposisjoner i USA. Jan Petter Sissener tviler på at det kan skje i Norge. (dn.no 28.1.2021).)

- Alexandria Ocasio-Cortez raser mot Ted Cruz: − Du fikk meg nesten drept. (- Det skjedde på Twitter, etter at Cruz signaliserte at han var enig med Ocasio-Cortez i at selskapet Robinhood burde etterforskes i lys av den omstridte Gamestop-saken, og kaoset det har forårsaket i aksjemarkedet.)

(Anm: Alexandria Ocasio-Cortez raser mot Ted Cruz: − Du fikk meg nesten drept. Den demokratiske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez kom torsdag med svært sterke anklager mot den republikanske Texas-senatoren Ted Cruz. Det skjedde på Twitter, etter at Cruz signaliserte at han var enig med Ocasio-Cortez i at selskapet Robinhood burde etterforskes i lys av den omstridte Gamestop-saken, og kaoset det har forårsaket i aksjemarkedet. Handelsplattformen Robinhood stanset torsdag handel med Gamestop-aksjen, før de senere sa at de ville godta begrenset handel. Finanskomiteen i Representantenes hus og Senatets bankkomité har kalt inn til høring om saken, skriver nyhetsbyrået Reuters. Bakgrunn: Heftig kamp rundt videospill-aksje – Jeg er fullstendig enig, svarte Cruz på en av Ocasio-Cortez’ Twittermeldinger om temaet. Det fikk den demokratiske kongressrepresentanten, som tidligere har sagt at hun fryktet for livet sitt under stormingen av Kongressen, til å rase. – Jeg jobber gjerne med republikanere om denne saken når vi har noe til felles, men du fikk meg nesten drept for tre uker siden, så du kan stå over, skriver hun på Twitter. – I mellomtiden, om du vil hjelpe, kan du gå av, skriver hun videre til Texas-senatoren. (vg.no 29.1.2021).)

- Nordnet etter Gamestop-drama: Vil ikke hindre kjøp av aksjen. (- Den siste måneden er aksjen opp over 1.000 prosent.) (- Siste kapittel i dramaet er at flere amerikanske handelsplattformer, deriblant den populære plattformen Robinhood, stoppet muligheten for kjøp av aksjen. Kursen falt umiddelbart, og endte ned over 40 prosent på Wall Street.) (- Nordnet: Børsens ansvar.) (- Grepene har skapt kraftige reaksjoner - både hos politikere, småsparere og toppsjefer verden over.)

(Anm: Nordnet etter Gamestop-drama: Vil ikke hindre kjøp av aksjen. Flere tusen nordmenn har kjøpt Gamestop-aksjer den siste uken. Torsdag tok flere amerikanske handelsplattformer grep, og begrenset kjøp av aksjen. Nordnet vil ikke gjøre det samme. Kampen mellom private sparere og hedgefond om Gamestop-aksjen har ført til overskrifter verden over. (…) Men i midten av januar gikk en rekke småinvestorer sammen for å hindre at store fond skulle tjene penger på selskapets undergang, og kjøpte aksjen i hopetall slik at kursen steg. Den siste måneden er aksjen opp over 1.000 prosent. Siste kapittel i dramaet er at flere amerikanske handelsplattformer, deriblant den populære plattformen Robinhood, stoppet muligheten for kjøp av aksjen. Kursen falt umiddelbart, og endte ned over 40 prosent på Wall Street. (…) Nordnet: Børsens ansvar Grepene har skapt kraftige reaksjoner - både hos politikere, småsparere og toppsjefer verden over. Her hjemme er nettmegleren Nordnet tydelige på at de ikke vil følge etter: – Vi har fått med oss at Robinhood med flere har innført restriksjoner for handel, men Nordnet kommer ikke til å gå til det skrittet, sier Nordnet-sjef Anders Skar til E24. – Vår oppfatning er at det er de respektive markedsplassene ansvar å innføre eventuell handelsstopp i en aksje, fortsetter Nordnet-toppen. (e24.no 28.1.2021).)

- Sosiale medier styrer finansmarkedene. Er du villig til å ta høy risiko for å få raske gevinster? Da er det bare å hive seg på aksjer som pumpes opp via sosiale medier. (- For investorer som vedder på kursfall, såkalte shortselgere, var Gamestop en yndlingsaksje.) (- Tapene kan bli meget store hvis aksjekursen skyter i været. Det var nettopp det som skjedde i Gamestop, skriver Felix Salmon i Axios Capital.)

(Anm: Sosiale medier styrer finansmarkedene. Er du villig til å ta høy risiko for å få raske gevinster? Da er det bare å hive seg på aksjer som pumpes opp via sosiale medier. Den amerikanske videospillkjeden Gamestop sliter tungt i en verden hvor spill ikke lenger kjøpes i butikker, men lastes ned på nettet. Inntektene har falt fra 9,2 milliarder dollar i 2018 til anslagsvis 5,3 milliarder dollar i 2021, ifølge Bloomberg. Verdien av selskapet gikk samme vei, nedover fra 33 dollar per aksje i 2016 til bare fire dollar i fjor sommer. For investorer som vedder på kursfall, såkalte shortselgere, var Gamestop en yndlingsaksje. I juli 2020 var shortposisjonene i selskapet rekordhøye. Shortposisjonen viser hvor mange lånte aksjer som er solgt i håp om at kursen har falt når de skal kjøpes i markedet og leveres tilbake. Risikoen for shortselgerne er at kursen begynner å stige før de har kjøpt tilbake aksjene. Da må de kanskje kjøpe dem i markedet til en høyere pris enn de solgte dem for. Tapene kan bli meget store hvis aksjekursen skyter i været. Det var nettopp det som skjedde i Gamestop, skriver Felix Salmon i Axios Capital. Han beskriver hvordan private investorer på den sosiale plattformen Reddit fattet interesse for aksjen fordi det var mange profesjonelle investorer som hadde shortet Gamestop. (dn.no 26.1.2021).)

- Tallene er krystallklare: sparepengene dine må inn i fond.

(Anm: Tallene er krystallklare: sparepengene dine må inn i fond. Slik går du frem. Skal du spare på lang sikt, kommer du ikke utenom fond, forklarer DNs Anita Hoemsnes og Jorun Sofie F. Aartun. Dette bør du tenke på. Fjoråret var et rekordår for nordmenns sparing i aksjefond. 45 milliarder kroner ble puttet inn i aksjefond, ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF). Er rekordsparingen et tegn på at nordmenn endelig begynner å bli mer modne sparere? Njaa, ikke helt. Banksparingen økte nemlig med 120 milliarder kroner i 2020. Det er forståelig at mange ønsker en buffer i usikre tider, men det er synd å plassere så mye penger i bank når renten er nær null. (dn.no 24.1.2021).)

- Straffer toppsjefer med lønnskutt på 1,5 milliarder kroner. Goldman Sachs korrupsjonsskandale i Malaysia vil koste toppsjef David Solomon og andre nøkkelmedarbeidere 1,5 milliarder kroner i lønnskutt, tilbakebetalinger og bonuser. (- Goldman Sachs spilte en nøkkelrolle i en av de største korrupsjonsskandalene som er avdekket, og hvor et børsnotert selskap har innrømmet skyld.)

(Anm: Straffer toppsjefer med lønnskutt på 1,5 milliarder kroner. Goldman Sachs korrupsjonsskandale i Malaysia vil koste toppsjef David Solomon og andre nøkkelmedarbeidere 1,5 milliarder kroner i lønnskutt, tilbakebetalinger og bonuser. Det malaysiske investeringsfondet 1MDB skulle forvalte milliarder for den malaysiske staten. Pengene havnet i Hollywood, luksuseiendommer, en av verdens største yachter, skatteparadiser og legendariske fester i Las Vegas. Goldman Sachs spilte en nøkkelrolle i en av de største korrupsjonsskandalene som er avdekket, og hvor et børsnotert selskap har innrømmet skyld. Historisk forlik Styret i den amerikanske finansinstitusjonen har besluttet å redusere toppsjef David Solomons lønn og kompensasjon for 2020 med 36 prosent sammenlignet med 2019. Dette tilsvarer 10 millioner dollar (85 millioner kroner), ifølge en børsmelding. Les også:Asia-skandale koster Goldman Sachs 50 milliarder kroner Goldman Sachs inngikk et forlik i fjor høst på nesten tre milliarder dollar for å avslutte en langvarig etterforskning i fire land rundt finansinstitusjonens rolle i det malaysiske investeringsfondet. (dn.no 27.1.2021).)

(Anm: Goldman Sachs to pay $3bn over 1MDB corruption scandal. Goldman Sachs has agreed to pay nearly $3bn (£2.3bn) to end a probe of its role in the 1MDB corruption scandal. The bank's Malaysian subsidiary also admitted in US court that it had paid more than $1bn in bribes to win work raising money for the Malaysian state-owned wealth fund. US officials said the record settlement reflected Goldman's "central" role in a "massive corruption scheme". Goldman admitted it had fallen "short", calling it an "institutional failure". (bbc.com 22.10.2020).)

(Anm: Goldman Sachs ser risiko for «betydelige boligpriskorreksjoner» i Skandinavia. Den amerikanske storbanken uttrykker «bekymring» for det norske boligmarkedet. (dn.no 22.7.2016).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- HAR 15.000 KRONER I FORMUE – KJØPER LUKSUSVILLAER I NORGES DYRESTE STRØK. (- Cathrine Krøger og de andre eierne av huset i Kristinelundveien solgte det for 27 millioner kroner, men før kjøpekontrakten var skrevet under, ble det solgt videre for 31 millioner kroner.)

(Anm: HAR 15.000 KRONER I FORMUE – KJØPER LUKSUSVILLAER I NORGES DYRESTE STRØK. Kjell Kristiansen (58) ble kalt «verdens beste prutemann». Nå forsøker han seg på det ene millionkuppet etter det andre. Kjell Kristiansen (58) har ingen ligningsinntekt og knapt noen formue. Likevel har han kjøpt og forsøkt å kjøpe villaer på noen av Oslos dyreste adresser. Eiendommene på bildet er i dag eid av andre personer. (…) Han har stjålet antikviteter og dyre viner, smuglet penger med danskebåten og ledet en kriminell bande. Nå har han gjort entre i hovedstadens mest eksklusive villastrøk. (dn.no 9.4.2021).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Er digitale penger lovlige penger? (- Men har sentralbanker lov til å lage digitale sentralbankpenger? Svaret er nei for nesten 80 prosent av sentralbankene i verden, skriver to IMF-økonomer i en ny blogg.) (- Bare rundt 40 av dem har per i dag lov til å utstede digitale penger.)

(Anm: Er digitale penger lovlige penger? En rekke sentralbanker, med den kinesiske og den svenske i spissen, jobber intenst med digitale versjoner av tradisjonelle penger som mynt og sedler. Men har sentralbanker lov til å lage digitale sentralbankpenger? Svaret er nei for nesten 80 prosent av sentralbankene i verden, skriver to IMF-økonomer i en ny blogg. De har vurdert lovreguleringen av 174 sentralbanker i verden. Bare rundt 40 av dem har per i dag lov til å utstede digitale penger. (…) Der står det at «Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter». Ikke et ord er nevnt om digitale varianter av kronen. Det er ikke bare i Norge det må ny lovgivning til hvis digitale sentralbankpenger skal bli en lovlig realitet. (dn.no 18.1.2021).)

- Legally Speaking, is Digital Money Really Money? (- Juridisk sett, er digitale penger virkelig penger?)

(Anm: Legally Speaking, is Digital Money Really Money? Countries are moving fast toward creating digital currencies. Or, so we hear from various surveys showing an increasing number of central banks making substantial progress towards having an official digital currency. But, in fact, close to 80 percent of the world’s central banks are either not allowed to issue a digital currency under their existing laws, or the legal framework is not clear. To help countries make this assessment, we reviewed the central bank laws of 174 IMF members in a new IMF staff paper, and found out that only about 40 are legally allowed to issue digital currencies. (blogs.imf.org 14.1.2021).)

- Nordea avviser bobletendenser i markedet og tror på fortsatt oppgang.

(Anm: Nordea avviser bobletendenser i markedet og tror på fortsatt oppgang. Sjefstrateg Erik Bruce og seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Wealth Management oppsummerer i sin siste rapport hva som har skjedd i markedene den siste tiden. De viser til at det var et relativt kraftig fall i aksjemarkedet denne uken på tross av at inntjeningstallene til flere store amerikanske selskaper overrasket positivt. MicrosoftApple, Facebook og Tesla var blant gigantene som la frem kvartalsrapporter. Her hjemme falt hovedindeksen på Oslo Børs om lag tre prosent denne uken. Sjefstrateg Peter Hermanrud og kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets er blant dem som har advart mot at en korreksjon kan være nært forestående. Bruce og Bernhardsen er ikke helt enige. (dn.no 29.1.2021).)

- Nivået på et aksjemarked som får kunstig åndedrett, bekymrer økonomer: ADVARER OM NY AKSJEBOBLE.

(Anm: Nivået på et aksjemarked som får kunstig åndedrett, bekymrer økonomer: ADVARER OM NY AKSJEBOBLE. OPP: Én gang de siste 150 årene har aksjene vært dyrere enn nå. Da endte det med at investorene tapte 80 prosent. Lav rente gjør at vanlige folk må ta høy risiko i aksjemarkedet for at sparepenger og pensjon ikke skal gå tapt i inflasjon. Penger fra koronamotiverte rednings- og stimulanspakker strømmer til børsen. (klassekampen.no 15.1.2021).)

- Airbnb betaler folk for å holde kjeft.

(Anm: Airbnb betaler folk for å holde kjeft. I Lofoten er det over 300 Airbnb-muligheter. Visste du at Airbnb bruker rundt 430 millioner kroner årlig på krisehåndtering som gjør at du ikke får høre om alt det fæle som kan skje når folk leier ut boligene sine til hverandre? Og visste du at CIAs Nick Shapiro jobbet der? Henrik tipser om denne langleseren fra Bloomberg, der du blant annet får historien om hvordan selskapet betalte en kvinne 60 millioner kroner for å tie om overgrepet hun ble utsatt for av en som hadde ekstranøkler til leiligheten hun leide. (nrkbeta.no 23.6.2021).)

- Airbnb bruker millioner av dollar for å få uhyggelige opplevelser til å forsvinne

(Anm: Airbnb Is Spending Millions of Dollars to Make Nightmares Go Away. When things go horribly wrong during a stay, the company’s secretive safety team jumps in to soothe guests and hosts, help families—and prevent PR disasters. (bloomberg.com 15.6.2021).)

- Ny podcast: Hvordan har Airbnb gjort de rike enda rikere. (- De bruker vel ikke tjenesten engang?)

(Anm: Ny podcast: Hvordan har Airbnb gjort de rike enda rikere. De bruker vel ikke tjenesten engang? Hvorfor blir noen (de rike) tilbudt aksjer i attraktive selskaper, mens andre (de «fattige») føler de blir rundlurt? Hør svaret i ny utgave av Finansredaksjonen. (Hvis du var så heldig at du var en amerikansk investor og fikk tildelt aksjer i børsnoteringen av det kjente selskapet Airbnb onsdag 9.desember – la oss si for 100 000 kroner – så kunne du torsdag 10.desember selge aksjene igjen for 213 000 kroner. En gevinst på 113 prosent på en dag.Les også: Hvordan bli rik på én dag  (dn.no 17.12.2020).)

- Hydrogenselskaper med kraftig vekst – Oslo Børs passerer 1000 poeng.

(Anm: Hydrogenselskaper med kraftig vekst – Oslo Børs passerer 1000 poeng. Oslo Børs har for første gang i historien passert 1000 poeng. DNB-forvalter Dag Hammer synes det virker som om folk kjøper «alt» bare man kan knytte det til hydrogen, og kaller markedet «fantastisk spennende». (dn.no 8.1.2021).)

- Slik sjekker du om du blir lurt.

(Anm: Slik sjekker du om du blir lurt. Vurderer du å investere i noe som visstnok skal gi deg fem prosent avkastning i uken? Da bør du lese dette først. (dn.no 8.1.2021).)

- Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. (- I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut.)

(Anm: Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt. Skatteetaten har funnet ut at opptil 70.000 personer eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. Det siste halvåret har etatens etterkontroller avdekket over 50 millioner kroner som er unndratt beskatning, ifølge en pressemelding onsdag. – Vi har allerede identifisert mange titusener av personer som ikke har rapportert sine virtuelle formue og inntekter til beskatning, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. I den nye skattemeldingen for 2020 er det et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut. (e24.no 21.4.2021).)

- DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. (- Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen.)

(Anm: DNB nekter Mathias (29) å bruke kryptogevinst til boligkjøp. Mathias Marthinsen har betalt skatt og sier han kan dokumentere hver eneste handel han har gjort med kryptovaluta. Nå står milliongevinsten på DNB-kontoen han betaler regninger med. Men å realisere boligdrømmen med disse pengene, får han ikke lov til. (…) Etter fire år med svært aktiv kryptovaluta-trading bestemte han seg i mars for å ta gevinst. Da hadde verdien på beholdningen økt med flere hundre prosent siden nyttår. Marthinsen sier han begynte å bli stresset av de store summene. (…) Men etter tre uker med saksbehandling kom det nedslående svaret fra DNB. Storbanken lar ikke Mathias Marthinsen bruke disse pengene som egenkapital ved boligkjøp. Begrunnelsen han fikk handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet, sier 29-åringen. (e24.no 18.4.2021).)

- Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. (– Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen.)

(Anm: Foreldre hjelper barna med kryptoskatt. De fleste som handler kryptovaluta er menn, og mange er under 30 år. I flere kontrollsaker har foreldre hjulpet sine voksne barn med å ordne opp i skatten, ifølge Skatteetaten. – Vi følger nøye med, og store deler av handlingen med kryptovaluta er mer synlig enn mange nok tror, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. (…) Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70.000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde imidlertid færre enn 5000 personer rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen, skriver etaten i en pressemelding. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten, som sier kryptovaluta ikke er forhåndsutfylt på skattemeldingen. (dn.no 21.4.2021).)

- Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. (- Skatteetaten har så langt identifisert opp til 70 000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men anslår at det reelle tallet er langt høyere. I skattemeldingen for 2019 hadde mindre enn 5 000 imidlertid rapportert det de eier eller har tjent på kryptovaluta i skattemeldingen.) (- Flere har ikke tenkt på skatten.)

(Anm: Skatteetaten. Kryptovaluta for milliarder av kroner rapporteres i skattemeldingen. I disse dager rapporterer flere tusen personer at de eier eller har solgt kryptovaluta i 2020. Det er også over tusen som har korrigert skattemeldinger for tidligere år slik at de nå betaler riktig skatt.(…) – Kryptovaluta er ikke forhåndsutfylt på skattemeldingen, sier seniorrådgiver Marius Johansen i Skatteetaten. – Du må selv ta ansvar for å føre opp beholdning som formue, gevinst som inntekt eller eventuelt tap til fradrag, og levere skattemeldingen med dine endringer. Skattesatsen på inntekt fra gevinst er 22 prosent. – Det er viktig å følge med når kursene svinger mye, slik at du eventuelt kan sette av penger til skatteoppgjøret. Du må rapportere gevinster og formue for fjoråret, uavhengig av verdien per dags dato, fortsetter Johansen. Flere har ikke tenkt på skatten Skatteetaten har en egen ekspertgruppe som arbeider målrettet med kryptovaluta. Blant annet undersøker de hvorfor mange tidligere ikke har rapportert på skattemeldingen som forpliktet. – Vi tror mye av gapet skyldes nettopp at en del kryptoeiere feilaktig antar at kryptovaluta er forhåndsutfylt i skattemeldingen, og ikke har tenkt over at det er de selv som må føre opp dette. Vår erfaring er at de fleste ønsker å følge alle lover og regler, og vi ønsker å hjelpe de som investerer i krypto til å gjøre det riktig, sier Johansen. (kommunikasjon.ntb.no 21.4.2021).)

- Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is.

(Anm: Mener banker burde godta kryptopenger: – Kan være på tynn is. Finansdirektør Torstein Thinn i Norwegian Block Exchange hadde forventet at banker oftere tok kontakt med dem. – Vi kan gi rapporter som burde være gode nok for hvitvaskingsregelverket, sier han. E24 skrev i helgen om 29 år gamle Mathias Marthinsen, som har fått avslag på sin søknad om boliglån hos DNB, fordi egenkapitalen kommer fra kryptotrading. Begrunnelsen handlet om faren for brudd på hvitvaskingsregelverket. – Det er uheldig at man blir avvist på denne måten. Det ligger en motvilje der, i tillegg til frykten for bøter, sier finansdirektør Torstein Thinn. Han ble hentet til Kjos’ kryptobørs Norwegian Block Exchange (NBX) for bare noen måneder siden. Før det ledet han Skatteetatens såkalte «task force» for kryptovaluta. Både der og i NBX har han fått erfare bankvesenets manglende appetitt for kryptopenger. (e24.no 20.4.2021).)

- Tjente 180 mill. på én dag etter Teslas bitcoinkjøp. (- Bitcoinkursen skjøt opp 5000 dollar på nyheten om at Tesla har lastet opp 1,5 milliarder dollar i kryptovalutaen.)

(Anm: Tjente 180 mill. på én dag etter Teslas bitcoinkjøp. Bitcoin flyr høyt om dagen, godt hjulpet av Tesla siste milliardkjøp av kryptovalutaen. Tesla-kjøpet ga investorene Kristian Lundkvist, Ketil Skorstad og Morten Klein i Arcane Crypto en samlet papirgevinst på 180 millioner kroner mandag. (…) Bitcoinkursen skjøt opp 5000 dollar på nyheten om at Tesla har lastet opp 1,5 milliarder dollar i kryptovalutaen. Det kom frem i Teslas årsmelding til det amerikanske finanstilsynet (SEC). Mandag kveld er bitcoin opp rundt 13 prosent for dagen. (dn.no 9.2.2021).)

- Bitcoin-feber kan velte Kinas klimamål. (- I Kina kommer mye av denne strømmen fra kullkraftverk.)

(Anm: Bitcoin-feber kan velte Kinas klimamål. Kinas bitcoin-utvinning driver nær 80 prosent av verdens kryptovalutahandel, men krever enorme mengder strøm, som kan velte landets klimamål, viser en studie. Bitcoin og andre kryptovalutaer utvinnes av kraftige datamaskiner som trenger veldig mye strøm. I Kina kommer mye av denne strømmen fra kullkraftverk. En studie i tidsskriftet Nature viser at uten innskrenkninger, vil Kinas elektroniske bitcoingruver stå for utslipp av drøyt 130 millioner tonn karbon innen 2021. Det er nesten et nesten like stort klimautslipp som hele Italia eller Saudi-Arabia. (e24.no 13.4.2021).)

- Mange nyere PC-er får nå bedre beskyttelse mot krypto­kapring. Intel og Microsoft har samarbeidet om teknologien.

(Anm: Mange nyere PC-er får nå bedre beskyttelse mot krypto­kapring. Intel og Microsoft har samarbeidet om teknologien. Skadevare som i det skjulte stjeler prosessorkraft for å utvinne kryptovaluta, er et økende problem. Ifølge IT-sikkerhetsselskapet Avira var det en økning i slike angrep på 53 prosent bare mellom tredje og fjerde kvartal i fjor. Med høye strømpriser og dårlig tilgang på de mest effektive prosessorene, er det attraktivt å la andre ta regningen for utvinningen, som ofte er lukrativ. (digi.no 29.4.2021).)

- Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. (- Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp.)

(Anm: Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. Utvinning av bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. (…) Slike dataparker ligger typisk i gamle industrihaller eller nybygg i områder med rimelig strøm, som på vulkanøya Island som har geotermisk energi. Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp. Utvinningen av kryptovaluta produserer stort sett bare varme utenom virtuelle penger, og mange steder fyrer denne varmen kun for fuglene. Eierne av dataparkene får en liten transaksjonsavgift, og økt aktivitet i bitcoin er god business. (dn.no 13.2.2021).)

- Sotheby's godtar kryptovaluta som betaling fra neste uke.

(Anm: Sotheby's godtar kryptovaluta som betaling fra neste uke. Auksjonshuset Sotheby's vil begynne å godta betalinger i kryptovaluta og starter med å auksjonere bort et verk av den myteomspunne kunstneren Banksy. Det er et av verdens eldste auksjonshus, Sotheby's, som selv kunngjør nyheten om at kryptovaluta for første gang blir et gyldig betalingsmiddel hos auksjonshuset. Det starter med den britiske gatekunstneren Banksys maleri «Love is in the Air» neste uke. Nysatsingen skjer i partnerskap med den amerikanske valutabørsen Coinbase. Det vil gjøre det mulig for auksjonsvinneren å betale for verket enten i bitcoin eller ethereum. (dn.no 8.5.2021).)

- Syk Tesla-kurs er et klart bobletegn. Bare to andre selskaper i verdenshistorien har steget mer i verdi på ett år enn elbilprodusenten Tesla. Det florerer med bobler i finansmarkedene. (– Bitcoin når stadig nye høyder.)

(Anm: Syk Tesla-kurs er et klart bobletegn. Bare to andre selskaper i verdenshistorien har steget mer i verdi på ett år enn elbilprodusenten Tesla. Det florerer med bobler i finansmarkedene. (…) Har rekordlave renter og tonnevis med likviditet skapt finansielle bobler? Nyhetstjenesten Bloomberg lister opp en rekke tegn på bobler i ulike deler av finansmarkedet: – Markedet for børsnoteringer er brennhett. – Den teknologitunge indeksen Nasdaq 100 har doblet seg på to år. – Volatiliteten, altså svingningene i aksjemarkedet, holder seg høy hvis man ser på den såkalte VIX-indeksen. – Skallselskaper, såkalte SPACS, børsnoteres og henter inn penger. Pengene skal brukes til å kjøpe opp privateide selskaper. Til tross for at investorene ikke vet hva pengene skal brukes på, så stiger SPACS faktisk i verdi før noe oppkjøp er gjort. – Bitcoin når stadig nye høyder. – Elbilprodusenten Tesla steg 743 prosent i 2020.
(dn.no 6.1.2021).)

- I fjor fikk staten de laveste oljeinntektene siden 1999. (- I fjor tjente staten bare 107 milliarder kroner på oljevirksomheten.)

(Anm: I fjor fikk staten de laveste oljeinntektene siden 1999. I fjor tjente staten bare 107 milliarder kroner på oljevirksomheten. Dette er godt over en halvering fra året før. Det svinger kraftig for dem som har inntekter fra oljevirksomheten. Det fikk statskassen merke i fjor. Tall Statistisk sentralbyrå la frem torsdag viser at statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten bare var 106,8 milliarder kroner i fjor. Dette er den laveste inntekten siden 1999. Statens oljeinntekter i fjor er kraftig ned fra rundt 250 milliarder kroner i hvert av de to foregående årene. I de aller fleste årene fra og med 2000 har inntekten vært til dels mye høyere. 2008 var toppåret med netto inntekter fra oljen på 416 milliarder kroner. (aftenposten.no 8.4.2021).)

- Søk i Oljefondets over 9.000 aksjer: Så mye eier du i Apple og Tesla. (Som i høst kom opp i en verdi på 11.000 milliarder kroner.) E24 har tidligere omtalt fondets betydelige aksjeposter i vaksineaksjer som Pfizer og Johnson & Johnson, i gamblingaksjer som MGM Resorts, i oljeselskaper som Exxon, spillaksjer som Activision og Blizzard.) (- Men fondet er inne i selskaper i de fleste bransjer over hele verden.) (- Unntakene er noen bransjer som Stortinget regner som uetiske, som visse typer våpenprodusenter, kullselskaper og tobakksprodusenter.)

(Anm: Søk i Oljefondets over 9.000 aksjer: Så mye eier du i Apple og Tesla. Hvor stor er din andel av Oljefondets aksjer i selskaper som Apple, Microsoft, Pfizer eller Tesla? Søk og finn ut hvor mye du eier i dine favorittselskaper. Det kan være vanskelig å henge med på summene som flommer ut og inn av Oljefondet, som i høst kom opp i en verdi på 11.000 milliarder kroner. Hvis fondet hadde delt ut aksjene sine til befolkningen ved inngangen til 2020, ville hver nordmann ha fått utdelt 1,9 millioner kroner i aksjer. (…) Oversikten viser blant annet at hver nordmann ved inngangen til 2020 eide Apple-aksjer for nær 22.000 kroner, Microsoft-aksjer for om lag 20.000 kroner og Facebook-aksjer for 8.500 kroner. Hver nordmann eide også aksjer for 4.000 kroner i mediekjempen Disney, 3.100 kroner i Coca-Cola og 551 kroner i elbilprodusenten Tesla. (e24.no 26.12.2020).)

- Oljefondet knyttes til militærstyrt selskap i Myanmar.

(Anm: Oljefondet knyttes til militærstyrt selskap i Myanmar. Norske sparepenger har havnet i et indisk selskap som knyttes til det militære regimet i Myanmar. Avsløringen kommer ikke lenge etter militærkuppet i samme land. Indiske Adani-gruppen er et multinasjonalt konglomerat og har tidligere vært i søkelyset for et kontroversielt kullprosjekt i Australia. Nå har et av konsernets selskaper igjen havnet i fokus. Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, eier i dag aksjer og rentepapirer i datterselskapet Adani Ports & Special Economic Zone Ltd for over nærmere 1,4 milliarder kroner. Dette ifølge fondets egen oversikt. Nå har de frivillige organisasjonene Australian Centre for International Justice og Justice for Myanmar skrevet en rapport som viser at Adani Ports har betalt store summer til Myanmar Economic Corporation (MEC). Sistnevnte er et konglomerat og holdingselskap som drives av «Tatmadaw» - militæret i Myanmar. Det skal være snakk om minst 30 millioner dollar for landrettighetene og ytterligere 22 millioner dollar i landklareringsavgifter. Betalingene skal ha blitt utført gjennom et datterselskap som håndterer selve byggingen av en containerhavn i Yangon. Etter omregning tilsvarer dette nærmere 450 millioner kroner. (e24.no 6.4.2021).)

- Ap-topp om statens lånegarantier til Seadrill: – Jeg vil helt klart følge opp denne saken.

(Anm: Ap-topp om statens lånegarantier til Seadrill: – Jeg vil helt klart følge opp denne saken. Aps næringspolitiske talsperson Terje Lien Aasland er ikke i tvil om at Giek har lånt ut mye til John Fredriksens Seadrill. Han mener det er avgjørende at etaten går igjennom porteføljen. Søndag skrev DN at den norske staten gjennom lånegarantier er blitt den suverent største kreditoren til John Fredriksens konkurstruede riggselskap Seadrill. Selskapet søkte forrige uke konkursbeskyttelse i USA for andre gang på under fire år. (dn.no 16.2.2021).)

- Staten ligger an til kjempetap på John Fredriksens riggeventyr. (- Eksponeringen er på nær syv milliarder kroner.) (- Nå slipper ikke bankene unna store tap, og først i rekken er den norske stat gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek).)

(Anm: Staten ligger an til kjempetap på John Fredriksens riggeventyr. Gjennom lånegarantier har den norske stat blitt den suverent største kreditoren til John Fredriksens konkurstruede riggselskap Seadrill. Eksponeringen er på nær syv milliarder kroner. John Fredriksen er største eier i Seadrill, som har søkt om konkursbeskyttelse i USA for andre gang siden 2017. Nå slipper ikke bankene unna store tap, og først i rekken er den norske stat gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek). (dn.no 14.2.2021).)

- Wiersholm bisto Hurtigruten med å finansiere MS «Roald Amundsen» og MS «Fridtjof Nansen». Nå skal advokatfirmaet granske smitteutbruddet.

(Anm: Wiersholm bisto Hurtigruten med å finansiere MS «Roald Amundsen» og MS «Fridtjof Nansen». Nå skal advokatfirmaet granske smitteutbruddet. Det fremkommer i en børsmelding fredag formiddag. I2017 bisto Wiersholm Hurtigruten med finansieringen av MS «Roald Amundsen» og «MS Fridtjof Nansen» gjennom en lånefasilitet fra Eksportkreditt, med Giek, Citibank og DNB. Nå skal advokatfirmaet altså bistå i den eksterne granskningen av smitteutbruddet om bord på Hurtigruten. (dn.no 7.8.2020).)

- Ber Høie redegjøre på nytt etter at helsetoppene visste om «stor sannsynlighet» for smitteutbrudd.

(Anm: Ber Høie redegjøre på nytt etter at helsetoppene visste om «stor sannsynlighet» for smitteutbrudd. To døgn før Hurtigrutens «Roald Amundsen» la til kai i Tromsø, ble helsetoppene varslet. Likevel fikk passasjerene gå i land. Hvorfor grep ingen inn? SV vil nå til bunns i saken. (dagbladet.no 5.3.2021.)

- Norske banker sperrer kontoene til gamblere: - De opptrer som om jeg er en skurk, sier kunde. (- Det er beregnet at rundt 250.000 nordmenn spiller hos utenlandske spillselskaper.)

(Anm: Norske banker sperrer kontoene til gamblere: - De opptrer som om jeg er en skurk, sier kunde. Flere hundre kunder er blitt advart av norske banker: Kontoen sperres dersom de fortsetter å satse penger hos utenlandske spillselskaper. Det er beregnet at rundt 250.000 nordmenn spiller hos utenlandske spillselskaper. Dette er ikke ulovlig, men norske myndigheter har innført en rekke tiltak for å hindre at det satses penger hos disse selskapene. «Vi er kjent med at din konto delvis brukes til pengespill hos utenlandske aktører på nett. Dersom bruken fortsetter, varsler vi om at kontoen vil bli sagt opp.» Denne meldingen har en kunde i Storebrand Bank fått. Den er ikke unik. En rekke banker bekrefter at de har sendt ut lignende meldinger til kunder. (…) Har skjerpet kontrollen av spillpenger Det er en innskjerping av en ti år gammel forskrift som har ført til bankenes reaksjoner. Den pålegger bankene å stanse penger til og fra spillselskaper i utlandet. (e24.no 26.12.2020).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- DNB kan få 400 millioner i bot. I februar dro Finanstilsynet på tilsyn hos Norges største bank. Inspektørene var ikke fornøyd med det de så.

(Anm: DNB kan få 400 millioner i bot. I februar dro Finanstilsynet på tilsyn hos Norges største bank. Inspektørene var ikke fornøyd med det de så. I den foreløpige rapporten etter besøket varsler Finanstilsynet en bot på 400 millioner kroner. Årsaken er det tilsynet mener er dårlig oppfølging av hvitvaskingsloven fra DNBs side. Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering HVITVASKINGSLOVEN §1, 2. LEDD / LOVDATA. (nrk.no 7.12.2020).)

- Varsleren på Island: – DNB burde vært stilt til ansvar for hvitvasking.

(Anm: Varsleren på Island: – DNB burde vært stilt til ansvar for hvitvasking. Den tidligere direktøren i islandske Samherji er skuffet over at norsk politi henlegger etterforskningen av DNB. Etter mistanke om at det islandske fiskeriselskapet Samherj hvitvasket penger via DNB-kontoer, åpnet Økokrim etterforskning av banken i november 2019.
LesDNB brukte flere år på å stenge omstridte kontoer I dag ble saken henlagt. Samtidig pågår det rettssaker i Namibia. Der er flere tidligere fiskeritopper, tidligere ministre og deres familiemedlemmer tiltalt for grov korrupsjon. – DNB burde vært stilt til ansvar for hvitvasking, sier Johannes Stefansson, den tidligere direktøren for Samherjis virksomhet i Namibia. Han påstår å ha bidratt til korrupsjon da selskapet skaffet seg fiskekvoter. (dn.no 12.2.2021).)

- Islands statskanal RUV: Økokrim undersøker om DNB reagerte for tregt på mistenkelige Samherji-transaksjoner.

(Anm: Islands statskanal RUV: Økokrim undersøker om DNB reagerte for tregt på mistenkelige Samherji-transaksjoner. Nye rettsdokumenter fra Namibia viser detaljer i Økokrims etterforskning av DNBs rolle i Samherji-saken. (dn.no 14.12.2020).)

- Dette må du vite for å forstå FinCEN-lekkasjen.

(Anm: Dette må du vite for å forstå FinCEN-lekkasjen. Kampen mot hvitvasking består av mange ord og uttrykk det ikke alltid er så lett å henge med på. Her er de forklart. (aftenposten.no 20.9.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tiltalt i kongekrabbesak også dømt for hvitvasking – må betale tilbake 17 millioner kroner. En mann i 40-årene er dømt til tre år og fire måneder i fengsel for hvitvasking av utbytte fra bedrageri og ulovlig omsatt kongekrabbe.

(Anm: Tiltalt i kongekrabbesak også dømt for hvitvasking – må betale tilbake 17 millioner kroner. En mann i 40-årene er dømt til tre år og fire måneder i fengsel for hvitvasking av utbytte fra bedrageri og ulovlig omsatt kongekrabbe. I tillegg til hvitvaskingen omfatter domfellelsen transport av over 3.5 tonn ulovlig kongekrabbe. – Han har transportert kongekrabbe fra Finnmark ned til en mottaker på Romerike. Det har vært hans jobb. Så har han også kjørt 800 kilo til kjøpere i Bergen, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen. Han påpeker at lagmannsretten også tok stilling til hva mannens straff ville vært for kun hans deltakelse i kongekrabbesaken. – Da ville fengselsstraffen vært rundt et halvannet år. Dette er kongekrabbe til en verdi om lag 2 millioner kroner, sier Kampen. Les også: Avdekket ulovlig krabbenettverk i Finnmark (nrk.no 19.12.2020).)

- Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet.

(Anm: Jakten på coronajukserne: Økokrim-sjef: - Coronajuks truer hele samfunnet. Økokrim-sjef Pål Lønseth om mafia-trusselen. STORE KONSEKVENSER: - Risikoen er stor for at dette vil kunne føre til store økonomiske konsekvenser, tap av arbeidsplasser og legitimiteten i samfunnet for å hjelpe næringslivet, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. - Corona-bedrageriene er veldig alvorlig. Vi tror at de på sikt vil kunne undergrave samfunnets evne til økonomisk krisehåndtering, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth, som skryter av Dagbladet/Børsens artikler om jakten på coronajukset. Les alle artiklene her! - Det er utrolig viktig at dere skriver om dette her. Dette er bedrageri som svekker tilliten i samfunnet, og hvor samfunnkonsekvensene er store, sier Økokrim-sjefen. (…) Kriminelle nettverk Dagbladet har i høst skrevet en rekke artikler om den eksplosive veksten i coronajuks-saker. Dagbladet har blant annet avdekket hvordan et nettverk av bedriftseiere og seriekriminelle er mistenkt for omfattende juks med corona-støtte, og hvordan politiet mistenker at profesjonelle hvitvaskere har fått tak i corona-midler. (borsen.no 11.12.2020).)

- Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. (- Det kan gjøre krisen enda verre.) (- Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte.) (- Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp.) (- Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen.)

(Anm: Listhaug advarer. Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot rigide regler for utbytte for norske bedrifter. Det kan gjøre krisen enda verre. Partiene på Stortinget - minus MDG og Rødt - presenterte i dag sju nye punkter de er enige om for å sikre næringsliv, kommuner og enkeltpersoner som rammes av coronakrisen. Men på ett punkt skiller partiene lag i det som følger den tradisjonelle røde og blå aksen. Mens partiene på venstresiden ønsket å innføre regler for å begrense utbytte fra bedrifter som mottar statlige støtteordninger, mener høyresiden at det holder med en streng oppfordring. Fremskrittspartiet satt med nøkkelen til flertallet som partiet på vippen - og falt ned på at de ikke ønsker regler for utbytte. - Vi støtter fullt ut intensjonen med at det vil være helt feil hvis eiere tar ut store utbytter og samtidig får statlig hjelp. Men jeg tror du skal lete langt etter bankene som vil gi lån til bedrifter, som samtidig tar ut store utbytter som eierne skal bruke på fest og moro, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug og partiets topp i Finanskomiteen. (dagbladet.no 19.3.2020).)

- Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik.

(Anm: Tangen fikk 335 millioner i skattesmell. Hedgefondet som oljefondssjef Nicolai Tangen bygde opp i Storbritannia havnet i en stor skattetvist mens han fortsatt ledet det. Nå er det inngått forlik. AKO Capital og britiske skattemyndigheter inngikk nylig en hemmelig forlik, etter en flere år lang strid om hedgefondets bonusprogram for partnerne. Det får VG bekreftet fra flere hold. Tangen og partnerne betalte ikke inntektsskatt av bonusene da de ble utbetalt og det er en sentral del av saken. Britiske skattemyndigheter vil ikke si annet enn at forliket er inngått, men oljefond-sjefen deler flere detaljer på spørsmål fra VG. Tangens opplysninger viser at han nå sitter igjen med en skatteregning på 335 millioner kroner. (e24.no 11.6.2021).)

- Innlegg fra Olsen og Tangen: Tilbakekjøp er uaktuelt. Tilbakekjøp av eierandelen i Ako Capital er helt uaktuelt for både Nicolai Tangen og Norges Banks hovedstyre.

(Anm: Øystein Olsen og Nicolai Tangen. Øystein Olsen, leder for hovedstyret, og Nicolai Tangen, daglig leder for kapitalforvaltningen i Norges Bank. Innlegg fra Olsen og Tangen: Tilbakekjøp er uaktuelt. Tilbakekjøp av eierandelen i Ako Capital er helt uaktuelt for både Nicolai Tangen og Norges Banks hovedstyre. Et oppslag i Dagens Næringsliv tirsdag skaper inntrykk av at Nicolai Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen han har gitt bort til en veldedig stiftelse dersom Norges Bank gir ham lov til det. Det stemmer ikke. For det første: Nicolai har helt siden han bestemte seg for å gi bort eierandelen i Ako Capital til Ako Foundation gitt klart uttrykk for at beslutningen er ugjenkallelig, og gjelder for all fremtid. Dette er avtalefestet i flere omganger, blant annet i en erklæring datert 24. august 2020, og i to separate avtaler mellom Norges Bank og henholdsvis Nicolai og Ako Foundation datert 1. desember 2020. For det andre: Det har aldri vært aktuelt for Norges Banks hovedstyre å tillate et tilbakekjøp, og det kommer heller ikke til å være aktuelt i fremtiden. (…) For å unngå at noen igjen forsøker å så tvil om avtalens intensjoner, vil Norges Bank nå naturlig vurdere om ordlyden i de to avtalene bør være likelydende. (dn.no 9.3.2021).)

- Norges Bank sliter med tilliten i Tangen-saken. Så kan visst Nicolai Tangen en gang i fremtiden eie hedgefondet han kuttet alle bånd til likevel. (- Representantskapet, som skal kontrollere at banken følger lover og regler, virker ikke å ha særlig stor tillit til sentralbanken. Nok en gang er det ansettelsesavtalen til oljefondssjef Nicolai Tangen det er strid om. I denne runden en formulering som sier at Tangen kan kjøpe tilbake andelene i investeringsselskapet Ako.)

(Anm: Norges Bank sliter med tilliten i Tangen-saken. Så kan visst Nicolai Tangen en gang i fremtiden eie hedgefondet han kuttet alle bånd til likevel. I hvert fall i teorien. Skulle ikke det være umulig? Sentralbanksjef Øystein Olsen og lederen for bankens representantskap Julie Brodtkorb har fortsatt ulike synspunkter på ansettelsesavtalen til oljefondssjefen. Forholdet mellom Norges Bank og det stortingsoppnevnte representantskapet virker usedvanlig anstrengt. Representantskapet, som skal kontrollere at banken følger lover og regler, virker ikke å ha særlig stor tillit til sentralbanken. Nok en gang er det ansettelsesavtalen til oljefondssjef Nicolai Tangen det er strid om. I denne runden en formulering som sier at Tangen kan kjøpe tilbake andelene i investeringsselskapet Ako. Altså det samme selskapet som han og banken var så klare på at han hadde kuttet alle bånd til. Representantskapet lurer nå på om det likevel finnes en vei tilbake inn i Ako for oljefondssjefen. Les også: Stortingets kontrollorgan stiller nye spørsmål om Nicolai Tangen-avtalen (dn.no 9.3.2021).)

- Nicolai Tangen til Dagens Industri: Mener han ville fått beholde styrevervet i Ako-stiftelsen hvis han bodde i Sverige. (- Men i Norge er det ikke sånn. Hverken jeg eller min kone får sitte styret i stiftelsen.)

(Anm: Nicolai Tangen til Dagens Industri: Mener han ville fått beholde styrevervet i Ako-stiftelsen hvis han bodde i Sverige. Den svenske næringslivsavisen Dagens Industri har torsdag publisert et større intervju med oljefondssjef Nicolai Tangen. I intervjuet vises det til at hverken Tangen eller hans kone fikk bli sittende i styret i den veldedige stiftelsen Ako Foundation etter at Tangen tok jobben som oljefondssjef. Om det sier Tangen følgende til Dagens Industri: – Hadde jeg bodd i Sverige hadde jeg antageligvis fått sitte i styret i stiftelsen. Men i Norge er det ikke sånn. Hverken jeg eller min kone får sitte styret i stiftelsen. Vi har skrevet en veileder om hvordan pengene skal fordele, som kultur, utdannelse og klimaarbeid. Videre kommenterer Tangen den norske mediedekningen av ansettelsen overfor den svenske avisen: – Norsk media har vært … nå skal jeg ikke si noe vondt om norsk media, de gjør mye viktig. Men de laget en stor sak ut av at jeg ikke bare skal ha pengene i banken, men at jeg også kunne ha dem investert i statspapirer. Men det er faktisk verre enn å ha dem i banken. I banken får du null rente, mens statspapirer gir negativ avkastning, sier Tangen og legger til: – Media i Norge har fremstilt det som at det var bra for meg at jeg kunne investere i statspapirer, men det er det jo ikke. (dn.no 14.1.2021).)

- Norges Banks tilsynsorgan fant smutthull i Tangen-avtale. (- Representantskapet i Norges Bank peker på det de mener er en åpning for at oljefondssjef Nicolai Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen han måtte gi fra seg.)

(Anm: Norges Banks tilsynsorgan fant smutthull i Tangen-avtale. Representantskapet i Norges Bank peker på det de mener er en åpning for at oljefondssjef Nicolai Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen han måtte gi fra seg. Tangen valgte etter press fra flere hold å gi bort sin eierandel i livsverket sitt, forvalterselskapet Ako Capital, til den veldedige organisasjonen Ako Foundation. Han måtte kvitte seg med eierskapet for å unngå habilitetsproblemer som sjef for oljefondet. 54-åringen uttalte at «alle bånd er brutt for alltid» da han kunngjorde avgjørelsen i august. Nå peker Norges Banks tilsynsorgan på at avtalen ikke er helt vanntett, skriver Dagens Næringsliv. Representantskapet mener nemlig at Tangen kan kjøpe tilbake eierandelen når han en gang slutter som oljefondssjef. Tilsynsorganet har derfor bedt hovedstyret i Norges Bank om å redegjøre for hvordan de kan hindre et slikt potensielt tilbakekjøp. LES OGSÅ Nicolai Tangen tok ut 2,1 milliarder kroner i utbytte (e24.no 15.12.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Olsen blir stadig mer pessimistisk. Men Oljefondet leverer stadig større gevinst.

(Anm: Olsen blir stadig mer pessimistisk. Men Oljefondet leverer stadig større gevinst. Sentralbanksjef Øystein Olsen har siden 2012 halvert sitt anslag for ventet avkastning i Oljefondet. Samtidig har fondet gått stadig bedre. (e24.no 26.2.2021).)

- Dette er Oljefondets største aksjeposter: Tesla dundrer inn på topplisten.

(Anm: Dette er Oljefondets største aksjeposter: Tesla dundrer inn på topplisten. Tesla hopper inn på topp 20-listen, opp fra en 442. plass i 2019. Apple ligger fortsatt øverst på listen over Oljefondets aksjeposter, hvor de eier aksjer for 185,3 milliarder kroner. Blant årets nykomlinger er Tesla, som ligger på en 12. plass. Her eier fondet aksjer for 45,8 milliarder kroner. Elbil-aksjen lå i 2019 på 442. plass. Oljefondet har nesten doblet sin eierandel i elbil-aksjen, fra 0,45 prosent til 0,8 prosent. Samtidig har summen blitt nær 15 ganger større grunnet aksjens store oppgang det siste året. (e24.no 25.2.2021).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…)Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Corona-kriminalitet: Svært skadelig og farlig Misbruk og bedragerier knyttet til støttemilliardene undergraver den tilliten som skal bringe oss gjennom pandemien. (- I en serie artikler har Dagbladet avdekket hvordan godt organiserte kriminelle melker NAVs støttemidler til bedrifter som er rammet av corona-pandemien.) (- I ett tilfelle fant Dagbladet at mer enn 13 millioner fra NAV i corona-støtte kan ha strømmet rett inn i et hvitvaskingsnettverk av seriekriminelle og næringsdrivende.)

(Anm: Corona-kriminalitet: Svært skadelig og farlig Misbruk og bedragerier knyttet til støttemilliardene undergraver den tilliten som skal bringe oss gjennom pandemien. (- I en serie artikler har Dagbladet avdekket hvordan godt organiserte kriminelle melker NAVs støttemidler til bedrifter som er rammet av corona-pandemien. I ett tilfelle fant Dagbladet at mer enn 13 millioner fra NAV i corona-støtte kan ha strømmet rett inn i et hvitvaskingsnettverk av seriekriminelle og næringsdrivende. Politiet opplyser at de har identifisert 50 saker som gjelder bedrageri av corona-midler. Førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim sier dette bare er toppen av isfjellet, og at politiet kommer til å etterforske corona-saker i årevis framover. (dagbladet.no 14.12.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig.

(Anm: DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig. Renteøkningene kan komme allerede fra neste år, tror DNB Markets, og peker på koronavaksinen. Da koronapandemien brøt ut i vår, signaliserte Norges Bank nokså raskt at de så for seg uendrede renter i to år fremover. Signalene kom da sentralbanken i begynnelsen av mai satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. (nettavisen.no 2.12.2020).)

– DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. (- Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker.)

(Anm: DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. Eiendomsmeglerne melder om ny sterk måned i boligmarkedet i november. Det er uheldig for den enkelte boligkjøper- og for sårbarheten i norsk økonomi. (…) I sin ferske rapport om finansiell stabilitet, advarer Finanstilsynet nok en gang mot konsekvensene av gjeldsoppbyggingen i norske husholdninger. Langt flere klarer å håndtere høyere lån når renten er så lav som den er nå. Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker. (...) Les også: Finanstilsynet advarer bankene mot latente tapsbomber (dn.no 2.12.2020).)

-  Gjeld bekymrer. (- Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall.) (- «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten.)

(Anm: Advarer: Angrepene øker. Bankene utsettes for flere hissige cyberangrep. Det øker trusselen for finansiell stabilitet, understreker Norges Bank i fersk rapport. (…) Gjeld bekymrer. Som ved tidligere oppsummeringer, er Norges Bank bekymret over husholdningenes høye gjeld, høye boligpriser og høye priser på næringseiendommer. Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall. «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten. Denne risikoen er ikke vesentlig endret fra forrige rapport, tilføyes det. (borsen.no 10.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Fullt mulig å hente pensjons­inntekt ut fra boligen.

(Anm: - Fullt mulig å hente pensjons­inntekt ut fra boligen. Er du helt eller nesten gjeldfri som pensjonist, men kunne tenke deg noen ekstra kroner å rutte med? Les videre! Ved å låne opp på boligen, kan deler av boligformuen veksles om til kontanter - uten at det setter privatøkonomien din på spill, skriver økonomirådgiver Geir Ormseth på Huseierne.no.. Dersom boliglånet er helt eller delvis nedbetalt når du pensjonerer deg, er det sålede fullt mulig å hente ut pensjonsinntekter fra boligen, fortsetter Ormseth. Tre lånealternativer Ifølge Ormseth er det tre måter å låne opp på bolig for pensjonister: - Vanlig boliglån – Rammelån – Seniorlån (dinside.no 7.2.2021).)

- Høyt og økende mislighold av forbrukslån. (- For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet.)

(Anm: Høyt og økende mislighold av forbrukslån. Coronapandemien har svekket norske bankers resultater i årets tre første kvartaler. Utlånstapene er særlig høye i forbrukslånsbanker og banker med store lån til oljerelaterte næringer, melder Finanstilsynet. (…) For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet. Bank Norwegian og Komplett Bank er blant de største rene forbrukslånsbankene i Norge. (e24.no 20.11.2020).)

- Stein Erik Hagen selger alle sine aksjer i Komplett Bank til Christen Sveaas.

(Anm: Stein Erik Hagen selger alle sine aksjer i Komplett Bank til Christen Sveaas. Hagen-familien selger etter kraftig kursfall i forbrukslånsbanken Komplett Bank. (…) Det tilsvarer et kjøp for totalt 313 millioner kroner. Dermed seiler milliardær Christen Sveaas inn som ny hovedaksjonær i Komplett Bank, mens milliardær Stein Erik Hagen forsvinner helt. (dn.no 23.11.2020).)

- Statlig eiendom på billigsalg.

(Anm: Frode Bygdnes, Harstad. Statlig eiendom på billigsalg. Det statlige eiendomssalget av Entra bør bli en tankevekker for folk til det kommende Stortingsvalget. (klassekampen.no 11.1.2021).)

- Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. (- ATTRAKTIVE EIENDOMMER: I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere.) (- Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget.)

(Anm: Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere. Staten ved Næringsdepartementet har solgt sine siste aksjer i eiendomsselskapet Entra som bl.a. eier Nasjonalbiblioteket, Postgirobygget, Rockheim og en rekke høyskoler, politistasjoner, domstolsbygg, trygdekontorer og Statens Hus. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget, ikke minst fordi Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden selskapet ble børsnotert i 2014. (dagbladet.no 1.12.2020).)

- Dumpet aksjer før vaksineskandalen. (- Nå skriver storavisa Washington Post at Emergents administrerende direktør, Robert G. Kramer (64), kort tid i forkant hadde solgt unna aksjer for ti millioner dollar. Det tilsvarer over 83 millioner norske kroner etter dagens kurs.)

(Anm: Dumpet aksjer før vaksineskandalen. Kort tid før det ble kjent at 15 millioner vaksinedoser hadde gått i vasken, solgte toppsjefen unna aksjer for enorme summer. Nå raser investorer. MILLIONER I VASKEN: Menneskelig svikt ved en fabrikk i Baltimore førte til at rundt 15 millioner vaksinedoser ble ødelagt. Før informasjonen var kjent, solgte selskapets toppsjef unna aksjer for millioner av dollar. Helt på tampen av mars ble det kjent at en kjempeblemme hadde ødelagt 15 millioner Johnson & Johnson-vaksinedoser. (…) Solgte unna. Medier verden over omtalte vaksinesjokket i slutten av mars. Nå skriver storavisa Washington Post at Emergents administrerende direktør, Robert G. Kramer (64), kort tid i forkant hadde solgt unna aksjer for ti millioner dollar. Det tilsvarer over 83 millioner norske kroner etter dagens kurs. I dag ville de samme aksjene hatt en verdi på nær halvparten - 5,5 millioner dollar - eller 45,6 millioner kroner. (dagbladet.no 27.4.2021).)

- Moderna-sjefen solgte aksjer for 15,6 mill. kroner. (- Moderna-toppsjef Stephane Bancel solgte aksjer for 1,74 millioner dollar sist uke, idet selskapet er i ferd med å søke om nødgodkjenning av sin koronavaksinekandidat i USA.) (- Både han og andre i ledelsen har solgt unna aksjer gjennom koronapandemien, for det meste gjennom fastsatte aksjeprogram. Disse programmene lar såkalte innsidere selge aksjer til et gitt tidspunkt uten å risikere beskyldninger om ulovlig innsidehandel.)

(Anm: Moderna-sjefen solgte aksjer for 15,6 mill. kroner. Moderna-toppsjef Stephane Bancel solgte aksjer for 1,74 millioner dollar sist uke, idet selskapet er i ferd med å søke om nødgodkjenning av sin koronavaksinekandidat i USA. Det skriver Bloomberg mandag. Ifølge nyhetsbyrået solgte Bancel 9000 aksjer han eide direkte, samt 10.000 aksjer han eide indirekte til en gjennomsnittspris på 91,73 dollar aksjen. I norske kroner tilsvarer 1,74 mill. dollar om lag 15,6 millioner etter dagens kurs. Ifølge Bloomberg er Bancel god for om lag 3,1 mrd. dollar, en formue som i hovedsak er knyttet til hans seks prosent eierskap i Moderna. Både han og andre i ledelsen har solgt unna aksjer gjennom koronapandemien, for det meste gjennom fastsatte aksjeprogram. Disse programmene lar såkalte innsidere selge aksjer til et gitt tidspunkt uten å risikere beskyldninger om ulovlig innsidehandel. (dn.no 23.11.2020).)

- Pfizer-sjefen solgte aksjer for 50 mill. etter vaksinenyhet. Lot et planlagt salg av Pfizer-aksjen gå som normalt – selv om han fikk vite om positive prøveresultater dagen før «alle andre».

(Anm: Pfizer-sjefen solgte aksjer for 50 mill. etter vaksinenyhet. Lot et planlagt salg av Pfizer-aksjen gå som normalt – selv om han fikk vite om positive prøveresultater dagen før «alle andre». Mandag offentliggjorde legemiddelgiganten Pfizer at deres vaksinekandidat var over 90 prosent effektiv mot covid-19. Samme dag solgte Pfizers toppsjef Albert Bourla aksjer i selskapet for 5,6 millioner dollar, som tilsvarer over 50 millioner norske kroner. Det viser en en børsmelding fra selskapet. Flere amerikanske medier har også omtalt salget, blant annet CNN. Pfizer-aksjen steg voldsomt etter kunngjøringen av vaksinenyheten, med en oppgang på nær 8 prosent i løpet av mandagen. Topplederen solgte unna 62 prosent av sin beholdning på mandag, skriver Business Insider. Ifølge CNN var Bourlas aksjesalg denne dagen en del av et planlagt opplegg Bourla har satt opp for å selge noen av aksjene hans når kursen når visse nivåer. (e24.no 11.11.2020).)

- Biontechs gründer er nå en av verdens rikeste. (- Nettoformuen hans er på 5 milliarder dollar, ifølge Bloombergs milliardærindeks. Det tilsvarer rundt 44,6 milliarder norske kroner.)

(Anm: Biontechs gründer er nå en av verdens rikeste. Positive vaksinenyheter sender legemiddelselskapet Biontech opp i skyene og med følger Ugur Sahin, selskapets medgründer og administrerende direktør. (…) Legen, forskeren og gründeren Ugur Sahin er nå på listen over de 500 rikeste i verden, riktignok på plass 493. Nettoformuen hans er på 5 milliarder dollar, ifølge Bloombergs milliardærindeks. Det tilsvarer rundt 44,6 milliarder norske kroner. Den ville veksten i aksjen har økt Sahins formue med over 12 milliarder norske kroner i løpet av det siste året. (e24.no 4.12.2020).)

- Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet. Oljefondet er storeier i en rekke av selskapene som utvikler coronavaksiner. Fondet sitter på aksjer for over 150 milliarder kroner i syv slike selskaper. (- Ved nyttår satt Oljefondet på over 150 milliarder kroner i aksjer i noen av de store selskapene som jobber med coronavaksiner, inkludert Pfizer, Astra Zeneca, Sanofi, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Merck og Moderna.)

(Anm: Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet. Oljefondet er storeier i en rekke av selskapene som utvikler coronavaksiner. Fondet sitter på aksjer for over 150 milliarder kroner i syv slike selskaper. Oljefondet er en betydelig eier i flere av selskapene som nå ligger lengst fremme med å utvikle vaksiner, som Pfizer og AstraZeneca. Fondet eier også aksjer for mange milliarder i selskaper som leverer coronatester og annet utstyr til helsesektoren. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av fondets aksjebeholdninger. Ved nyttår satt Oljefondet på over 150 milliarder kroner i aksjer i noen av de store selskapene som jobber med coronavaksiner, inkludert Pfizer, Astra Zeneca, Sanofi, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Merck og Moderna. Av dette utgjør Pfizer-aksjene en beholdning på nær 20 milliarder kroner. Oljefondets aksjer i noen vaksineprodusenter (…) Oljefondet eier også store mengder aksjer i disse helseselskapene:  - 23,8 milliarder kroner i United Health Group - 22,5 milliarder i danske Novo Nordisk - 20,9 milliarder i Bayer - 14,2 milliarder i Bristol-Myers Squibb - 14 milliarder i Medtronic PLC - 12,9 milliarder i Amgen - 9,9 milliarder i Eli Lilly - 7,8 milliarder i Koninklijke Philips NV - 7,5 milliarder i EssilorLuxottica - 6,1 milliarder i Biogen (e24.no 1.12.2020).)

- EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner.

(Anm: - EU beskytter vaccine-producenter mod dyre erstatningssager. EU-aftaler fritager vaccinekandidater for en del af omkostningerne til eventuelle bivirkninger ved de kommende corona-vacciner. Patientforeninger advarer om farlig præcedens. (- Ifølge EU-Kommissionen er der foreløbig postet 2,7 milliarder euro i vaccineudviklingen, der foregår i hidtil uset tempo. Det svarer til 20,1 milliarder danske kroner.  Ud over at skyde penge i vaccineudviklingen har EU-landene også sagt ja til at dele risikoen for de eventuelle bivirkninger, som kan følge i kølvandet på de mange millioner vaccinationer, som ventes gennemført i de kommende måneder og år. Ifølge det britiske nyhedsbureau Reuters har EU blandt andet fritaget AstraZeneca for at betale patientkompensation, hvis kompensationskravet overstiger en vis beløbsgrænse. (danwatch.dk 12.11.2020).)

- Er norske banker inkompetente eller bare sabotører?

(Anm: Er norske banker inkompetente eller bare sabotører? Banker er pålagt å gi nye konkurrenter tilgang til kundene. Hvordan kan vi forsikre oss mot sabotasje fra bankenes side? ZTL Payment Solution utvikler betalingsløsninger for bedrifter. Teknologiselskapet er avhengig av at bankene, hvor bedriftene har konto, samarbeider. Uten at bankene lar ZTL få tilgang på kundenes transaksjoner, kan heller ikke selskapet levere tjenesten sin. «Flertallet av bankene har fortsatt begrenset eller ingen tilgang», sier Camilla Kamberg til DN. Hun er produkteier i betalingsselskapet og har gjort detaljerte analyser av hvilke data norske banker gir til ZTL.  Konklusjonen hennes er nedslående. Over ett år etter at det nye regelverket for økt konkurranse i markedet for betalingstjenester ble gjort gjeldende, er ikke bankene i stand til å gi selskapet tilgang på tilstrekkelige data om bankenes kunder. Det peker seg ut to mulige forklaringer på hvorfor ZTL ikke får de strukturerte kundedataene selskapet trenger for å kunne tilby bedrifter en betalingsløsning. Ingen av dem setter norske banker i et godt lys. (dn.no 23.11.2020).)

- Norske banker har lånt 300 mill. til skatteparadiskonsern. (- Ett år var det Ragnar Formo som fikk en av de gjeve plassene nærmest bankdirektøren. Og det var kanskje ikke så rart. En gjennomgang DN har gjort av pantedokumenter eiendom Glitre-konsernet har kjøpt i Norge de siste 15 årene, viser at Sparebank 1 Østlandet har vært den viktigste bankforbindelsen for det ubeskrevne skatteparadis-konsernet.)

(Anm: Norske banker har lånt 300 mill. til skatteparadiskonsern. Tre norske banker har gitt lån på minst 300 millioner kroner til Glitre-konsernet. Bankene vil ikke fortelle hvilke undersøkelser de har gjort av eierskapet til skatteparadiskonsernet. Saken handler om: Sparebank 1 Østlandet, BN Bank og Bank 2 har lånt ut 300 millioner til Glitre-konsernet. Når Sparebank 1 Østlandet har samlet sine beste Oslo-kunder til julelunsj, har representanter for Glitre-konsernet fått plass øverst ved bordet. (…) DN fortalte i en dokumentar historien om den utvandrede forretningsmannen Ragnar Formo, som har vært med på usynlige eiendomssalg for minst en kvart milliard kroner i Norge gjennom Glitre-konsernet. Selv skylder Formo over ti millioner i skatt i Norge. (dn.no 18.12.2020).)

- Hvorfor betale mer for noe som er dårligere? Er folk idioter? Folk trenger en hånd å holde i når de skal plassere penger i aksjer.

(Anm: Hvorfor betale mer for noe som er dårligere? Er folk idioter? Folk trenger en hånd å holde i når de skal plassere penger i aksjer. DNs reportasje «Milliardbutikken» viser at norske aksjefondskunder de siste årene har betalt 34 milliarder kroner «for mye» for aksjefond de siste 17 årene. I stedet for å investere i billige indeksfond, har kundene valgt å betale det mangedobbelte for dyrere aktive fond. De høye honorarene har imidlertid ikke materialisert seg i høyere avkastning. Etter kostnader er trukket fra hadde kundene i sum vært bedre tjent med å velge de billigste fondene. Les også: Bankene har superprofitt på salg av aktive fond – kundene taper (dn.no 23.11.2020).)

- Norges Bank nærmer seg beslutning om digitale penger.

(Anm: Norges Bank nærmer seg beslutning om digitale penger. Dette vet vi om prosessen så langt. Stupende kontantbruk og frykt for egne valutaer fra gigiganter som Facebook og Amazon, har ført til at Norges Bank vurderer å tilby splitter nye digitale penger. Coronakrisen har gjort det enda mer aktuelt. (…) Gruppen publiserte denne måneden en statusrapport, der det fremkommer at man i løpet av første kvartal 2021 skal gi råd om hvorvidt Norges Bank skal fortsette DSP-arbeidet og se på konkret løsning. Deretter vil det trolig tas en beslutning før sommeren neste år. (…) Hva er DSP? Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten. (e24.no 5.10.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Sveitsere inngår bitcoinavtale i Mo i Rana verdt flere hundre millioner: – Nå er det verdt å satse igjen på nytt utstyr. (- Billig strøm og høye priser gjør jobben lukrativ.)

(Anm: Sveitsere inngår bitcoinavtale i Mo i Rana verdt flere hundre millioner: – Nå er det verdt å satse igjen på nytt utstyr. Bitfury i Mo i Rana er en av landets desidert største utvinnere av bitcoin. Billig strøm og høye priser gjør jobben lukrativ. Nå får de et sveitsisk oppkjøpsfond som kunde. – Nå er det veldig bra og etter korona traff ble strømprisene veldig lukrative, sier datasenterleder Eirik Solfjeld, som viser frem rad på rad med maskiner som produserer kryptovalutaen bitcoin. (dn.no 14.12.2020).)

- »Fuldstændig idiotisk«: Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks. (- Ja, faktisk omkring lige så meget strøm som hele Ungarn.)

(Anm: »Fuldstændig idiotisk«: Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks. I princippet kunne man nedsætte strømforbruget ved bitcoin med mere end 99,99 procent. Det er op til flere gange blevet påvist, at kryptovalutaen bitcoin er en storstilet strømslyngel. Selvom der er uenigheder om, hvor meget energi bitcoin præcist bruger, så har analyser peget på, at bitcoin forbruger mindst 1.200 gange mere strøm per transaktion end den almene bankindustri. Det skriver Videnskab.dk. Samme analyser har vist, at bitcoin i 2018 brugte mere strøm end hele Danmark - ja, faktisk omkring lige så meget strøm som hele Ungarn. (videnskab.dk 15.3.2019).)

- Største noensinne: USA beslaglegger bitcoin verdt 10 milliarder kroner. (- Knyttet til ulovlig nettmarked.)

(Anm: Største noensinne: USA beslaglegger bitcoin verdt 10 milliarder kroner. Knyttet til ulovlig nettmarked. Amerikanske myndigheter har nå beslaglagt bitcoin verdt til sammen én milliard dollar – nesten 10 milliarder kroner – noe som skal gjøre det til det største beslaget av kryptovaluta noensinne. Det skriver blant andre nyhetsbyrået Reuters. Det amerikanske justisdepartementet la torsdag  ut en pressemelding hvor det opplyses at beslaget fant sted den 3. november. (…) Silk Road, som kun var tilgjengelig via Tor-nettverket, ble brukt til blant annet omsetning av store mengder narkotiske stoffer. (digi.no 7.11.2020).)

- Så lett er det å få tak i en falsk polsk koronatest. (- Testen måtte betales i bitcoin i Polen.)

(Anm: Så lett er det å få tak i en falsk polsk koronatest. Det tok NRK to timer og kostet 350 kroner å få tak i en negativ koronatest du kan bruke for å komme inn i Norge. Testen måtte betales i bitcoin i Polen. - Vi er klar over problemet, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. (…) NRK betalte med bitcoin En annen metode er mer avansert. Det er å selv bestille en falsk test. Det er ikke vanskelig å finne. Selgerne viser ikke telefonnummer, du får bare en anonym e-post du kan sende til. (nrk.no 25.1.2021).)

- Politiet har utvidet siktelsen: Mener Furu har mottatt 11,2 millioner. Jan Helge Furu fra «Millioneventyret» må sitte fire nye uker i varetekt.

(Anm: Politiet har utvidet siktelsen: Mener Furu har mottatt 11,2 millioner. Jan Helge Furu fra «Millioneventyret» må sitte fire nye uker i varetekt. Oslo tingrett vedtok i dag å forlenge varetektstiden med fire uker, etter at Furu ble fengslet første gang for to uker siden. Han er siktet for grovt heleri. Da han ble pågrepet, var han siktet for å ha mottatt 7,5 millioner kroner. Nå har Økokrim utvidet siktelsen til at han skal ha mottatt 11,2 millioner kroner som kan stamme fra kriminell virksomhet. Saken har forgreninger til flere land, og politiet trenger mer tid til å følge sporene til utlandet. (nrk.no 12.2.2021).)

- «Millioneventyret»: Finner ingen bevis for at prosjektet eksisterer.

(Anm: «Millioneventyret»: Finner ingen bevis for at prosjektet eksisterer. Økokrim mener det omstridte «Millioneventyret» er en ren bløff. Gjennom etterforskningen har politiet ikke funnet noe bevis som bekrefter investeringsprosjektet. (…) Saken er etterforsket i tre måneder allerede. Helerisiktede Jan Helge Furu fra Farsund er utpekt som hovedmannen i det Økokrim mener er et luftslott. Han skal ha fått millionbeløp fra folk som satset penger i det hemmelige investeringsprosjektet, omtalt som «Millioneventyret». (nrk.no 13.6.2021).)

- Millioneventyret. De satset millioner og ble lovet milliarder. (- Furu er formelt utvandret fra Norge.) (- Han har ifølge Skatteetaten ikke betalt skatt eller hatt inntekt i Norge etter 2011.) (- Mannen som ikke har skattet til Norge på mange år, bor i en enebolig midt i Bærum.) (- Etter 15 års venting anmeldte han Jan Helge Furu og faren Reidar Ingolv Furu for grovt bedrageri.) (- Da er saken foreldet, slår politiet fast.)

(Anm: Millioneventyret. De satset millioner og ble lovet milliarder. (…) 15 år senere venter norske småsparere fortsatt på den store gevinsten. (…) Om dem som satset, men satt ribbet tilbake. Om dem som fortsatt tror, eller håper, at «Prosjektet» er virkelig, og at de snart skal motta gullpremien. En historie om tro, håp og uærlighet. (…) Han er bare en vanlig investor og ingen leder i «Prosjektet», skriver han. Furu er formelt utvandret fra Norge. Han har ifølge Skatteetaten ikke betalt skatt eller hatt inntekt i Norge etter 2011. (…) Mannen som ikke har skattet til Norge på mange år, bor i en enebolig midt i Bærum. Treningsdataene plasserer ham ved dette huset første gang allerede i 2016. (…) «Mitt arbeidsforhold i utlandet og mine tilganger er en privat sak», skriver Furu. Familiemedlemmer og bekjente vi har snakket med, sier Furu tilbringer mye av tiden utenlands, at han jobber i Zürich i Sveits. Ingen vil gi oss en adresse. Heller ikke Furu, «av personlige hensyn».  (…) Jan Helge Furu har ikke villet stille til intervju. Vi fant ham til slutt i Bærum i november i fjor. Med treningssko på beina løp han fra oss før vi fikk stilt noen spørsmål om «Prosjektet». (…) Etter 15 års venting anmeldte han Jan Helge Furu og faren Reidar Ingolv Furu for grovt bedrageri. Politiet i Agder henla saken for to uker siden. Det har gått mer enn ti år siden Langmyr betalte penger til «Prosjektet». Da er saken foreldet, slår politiet fast. – Du kan ikke sitte og være bitter. Da tørner du i hodet, sier Langmyr. (nrk.no 25.1.2021).)

- Psykolog etter seriesvindleravsløringen: − Ikke typisk «norsk naivitet». Å vise medmennesker tillit kan koste nordmenn store beløp. Likevel er det helt essensielt for det norske samfunnet, ifølge TV-psykologen Peder Kjøs.

(Anm: Psykolog etter seriesvindleravsløringen: − Ikke typisk «norsk naivitet». Å vise medmennesker tillit kan koste nordmenn store beløp. Likevel er det helt essensielt for det norske samfunnet, ifølge TV-psykologen Peder Kjøs. – INNMARI SKADELIG: TV-psykolog Peder Kjøs sier at svindel rammer tillit som samfunnet er helt avhengig av.Andre juledag fortalte VG om seriesvindleren som over flere år har svindlet 56 nordmenn for over 4,2 millioner kroner. Mannen er dømt to ganger. Han har, etter å ha blitt dømt i høst, truet et av ofrene med å spre nakenbilder om hun ikke trekker seg fra reportasjen. Tre kvinner om seriesvindleren: Slik ødela han livene våre Seriesvindleren innrømmer alle forholdene under intervjuet med VG og sier at han skal betale alle svindelofrene tilbake. (vg.no 25.1.2021).)

- Nå er Tangen ute av AKO Capital. I en melding fra Norges Bank fremkommer det at Nicolai Tangen nå er helt ute av AKO Capital LLP og har overført eierandelen til Ako Foundation. 

(Anm: Nå er Tangen ute av AKO Capital. I en melding fra Norges Bank fremkommer det at Nicolai Tangen nå er helt ute av AKO Capital LLP og har overført eierandelen til Ako Foundation. Transaksjonen ble gjennomført 1. desember 2020, og innebærer at Tangen ikke lenger har noen eierinteresser i AKO Capital LLP. Tangen har nå undertegnet sin endelige arbeidsavtale. Endringene i avtalen ble kjent i august etter at den opprinnelige var utsatt for mye konflikt, og gikk i hovedsak ut på følgende: - Nicolai Tangens eierandel og utbytterettigheter i AKO Capital LLP overføres med endelig og ugjenkallelig virkning til den veldedige stiftelsen AKO Foundation 1. januar 2021 eller tidligere. - Nicolai Tangens forvaltningsavtale med Gabler Investment AS endres, slik at hans investeringer i fond avvikles og midlene plasseres i bankinnskudd. Nicolai Tangen sikret seg historisk høyt utbytte fra Ako Capital. (dn.no 2.12.2020).)

- Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. (– Erfaringen vår så langt er at mange investorer ser etter slike investeringer, og at prisingen derfor ikke alltid er like attraktiv for oss, sa Oljefondets sjef Nicolai Tangen på høringen fredag.) (- Kommer litt sent til bordet.)

(Anm: Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. Oljefondet skal bruke opp mot 100 milliarder kroner i fornybar energi, men Oljefondets leder Nicolai Tangen sier det er krevende å finne gode prosjekter. Det kom frem under en høring om Oljefondet i Stortinget fredag. Oljefondet skal begynne å investere i fornybar energi som for eksempel havvind, men kommer sent til markedet. Tidligere har Oljefondet sagt at de første av disse investeringene kan komme allerede i 2020. Men fornybar energi har blitt mer attraktivt for mange investorer, og nå sier Oljefondet at det er vanskelig å gjøre gode kjøp. (…) – Kommer litt sent til bordet – Man kommer litt sent til bordet, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarbransjens organisasjon Norwea til E24. (aftenposten.no 31.10.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. (- Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste?)

(Anm: Alexander W. Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole/FAIR-The Choice Lab. Kronikk: Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste? Sosialistisk Venstreparti vil ha arveavgift for de aller rikeste. «SV vil gjeninnføre skatt på folks død», er reaksjonen til Sylvi Listhaug. Det er ikke bare Listhaug som synes gjeninnføring av arveavgiften er en dårlig idé. Hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet støtter forslaget. Uansett utfall av høstens stortingsvalg er det dermed lite som tyder på et snarlig gjensyn med arveavgiften. (dn.no 29.4.2021).)

- 2013–2023: Ti år med null vekst i kjøpekraften.

(Anm: 2013–2023: Ti år med null vekst i kjøpekraften. Norges Bank spår to magre år for lønnstagerne. 2013–2023 kan bli det tapte tiåret. (…) Det sa sentralbanksjef Øystein Olsen på Norges Banks pressekonferanse torsdag formiddag. Han satte styringsrenten ned til historiske 0 prosent. Null ser det også ut til å bli for lønnstagerne, ifølge bankens oppdaterte prognoser. Det blir ingen vekst i kjøpekraften over de ti årene fra 2013 til 2023. Norske lønnstagere vil oppleve et tapt tiår, hvis Norges Bank får rett. (e24.no 7.5.2020).)

(Anm: Sterkere innenlandsk gjeldsvekst (ssb.no 30.9.2020).)

-  BANKENE HAR SUPERPROFITT PÅ SALG AV AKTIVE FOND – KUNDENE TAPER. (– Hvorfor skulle banken tjene 30.000–40.000 kroner i året på mine fond når de ikke gjorde det noe bra?)

(Anm: BANKENE HAR SUPERPROFITT PÅ SALG AV AKTIVE FOND – KUNDENE TAPER. Når rådgiveren i banken sier at det lønner seg å velge et aktivt aksjefond, er det helt sant. Det lønner seg – for banken. Tidligere i år kom dommen Tom Loe (68) hadde ventet på. Det hadde gått nesten seks år siden han en oktoberdag i 2014 gikk inn i DNBs filial på Gran, en times kjøretur nord for Oslo, for å få lavere pris på aksjefondene han hadde plassert et par millioner kroner i. Han hadde merket seg at han betalte et høyt honorar. – Hvorfor skulle banken tjene 30.000–40.000 kroner i året på mine fond når de ikke gjorde det noe bra? (dn.no 20.11.2020).)

- Tapte milliarder på vaksine-veddemål. Mandag kom gladnyheten «hele verden» har ventet på. (- Men for noen var det en enorm nedtur.) (- Det framsto kanskje som et sikkert veddemål, men det store antallet risikovillige investorer som hadde shortet aksjer i europeisk reiseliv- og banksektor tapte milliarder av kroner mandag.)

(Anm: Tapte milliarder på vaksine-veddemål. Mandag kom gladnyheten «hele verden» har ventet på. Men for noen var det en enorm nedtur. (…) Det framsto kanskje som et sikkert veddemål, men det store antallet risikovillige investorer som hadde shortet aksjer i europeisk reiseliv- og banksektor tapte milliarder av kroner mandag. Kort fortalt betyr shorting å vedde på kursfall, og tjene penger på at aksjene faller. Det gjør man ved å selge lånte aksjer, for så å kjøpe aksjene tilbake på lavere kurser. (…) Eksempel på shorting: La oss si at Per eier en aksje som koster 100 kroner i dagens marked. Kari låner denne aksjen av Per, og lover å betale tilbake med én aksje om tre måneder, men selger aksjen umiddelbart i markedet til 100 kroner. Når tre måneder er gått har kursen sunket til 80 kroner. Kari kjøper aksjen tilbake til denne prisen og leverer den til Per slik hun lovet. Siden Kari opprinnelig fikk 100 for aksjen, og nå kjøper den tilbake for 80, så har hun tjent 20 kroner. Dersom kursen derimot har steget, vil Kari tape penger. Kilde: SNL (borsen.no 12.11.2020).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boliglånsekspert anklager DNB for urimelig forskjellsbehandling. (- DNB-sjef Kjerstin Braathen har lovet lik boliglånsrente for lik risiko.) (- Renteradar.no viser noe annet.)

(Anm: Boliglånsekspert anklager DNB for urimelig forskjellsbehandling. LIK RENTE: DNB-sjef Kjerstin mener det bør være lik rente for lik risiko, tallene fra Renterada.no viser noe annet. DNB-sjef Kjerstin Braathen har lovet lik boliglånsrente for lik risiko. Det får en ekspert til å reagere kraftig. Braathen uttalte nylig til Nettavisen at «det skal være lik pris for lik risiko» når det gjelder boliglånet. Svaret kom på spørsmålet om DNB-kundene aktivt må prute for å få bedre rentebetingelser. (nettavisen.no 1.11.2020).)

- Få beste boliglånsrente.

(Anm: Få beste boliglånsrente. Sammenlign boliglånet ditt mot markedets beste tilbud - kjapt, enkelt og gratis! (Renteradar.no.no).)

- Vi må regne med nullrente i lang tid framover. (- Norges Bank er bekymret at boligprisveksten kan bli for høy.)

(Anm: Vi må regne med nullrente i lang tid framover. Styringsrenta blir stående på null under Norges Banks rentemøte torsdag, mener ekspertene. Spredningen av smitten avgjør om dette vil vare i flere år. (…) Boligpriser og gjeld Under forrige rentemøte 24. september anslo Norges Bank at styringsrenten vil bli liggende på null en god stund framover. Den såkalte rentebanen vil stige først i andre halvår i 2022. (…) Økte boligpriser går hånd i hånd med økt gjeld. Norges Bank er bekymret at boligprisveksten kan bli for høy. (tv2.no 1.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. (- Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld.)

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Økokrim har siktet flere personer i kjølvannet av Boligbygg-skandalen. Dagens Næringsliv rullet opp saken i 2017. I juni ble tre personer siktet for grov korrupsjon. Siktelsen gjelder kommunens konsulent og to eiere av et eiendomsselskap. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld. Siktelsen ble tatt ut 25. juni i år. Statsadvokat Håvard Kampen er påtaleansvarlig. – Vi har ingen kommentarer om saken på dette tidspunkt, sier han. Alle avviser å ha gjort noe ulovlig. Økokrim har ikke tatt ut tiltale i saken. (e24.no 16.10.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Oppga feilaktig høy pris på flyktningboliger – hentet 86 millioner i statens bank. (- Med utleie til vanskeligstilte som forretningsmodell, har Bopartner kjøpt eiendommer med milliontilskudd og gunstige lån.) (- I feltet for «kjøpesum» har selskapet ført inn 3.670.000 kroner. De ber Husbanken om det maksimalt tillatte lånebeløpet, som er 85 prosent av kjøpesummen. Husbankens godkjenning gir en utbetaling på 3.120.000 kroner. Men 1,3 millioner av disse kronene kan umulig ha blitt brukt på boligkjøp. Bopartner kjøpte den samme adressen for kun 2.390.000 kroner, viser grunnboken til Kartverket.) (- I løpet av tre år skal Husbanken godkjenne lån og støtte til 17 ulike eiendomskjøp fra det samme selskapet.)

(Anm: Oppga feilaktig høy pris på flyktningboliger – hentet 86 millioner i statens bank. Med utleie til vanskeligstilte som forretningsmodell, har Bopartner kjøpt eiendommer med milliontilskudd og gunstige lån. Men Husbanken har godkjent søknader med kjøpesummer som ikke er reelle, viser E24s undersøkelser. Et nytt eiendomskjøp har fått grønt lys i Husbanken. For et selskap som Bopartner er det smart å hente penger i statens bank. Lånebetingelsene er ekstra gunstige, og én enkelt bolig kan utløse millioner i ekstra tilskudd. Til gjengjeld krever Husbanken at boligene leies ut til vanskeligstilte. Det er våren 2016. Den 94 kvadratmeter store eneboligen i Moss skal bli nytt hjem for flyktninger, står det i søknaden fra Bopartner. I feltet for «kjøpesum» har selskapet ført inn 3.670.000 kroner. De ber Husbanken om det maksimalt tillatte lånebeløpet, som er 85 prosent av kjøpesummen. Husbankens godkjenning gir en utbetaling på 3.120.000 kroner. Men 1,3 millioner av disse kronene kan umulig ha blitt brukt på boligkjøp. Bopartner kjøpte den samme adressen for kun 2.390.000 kroner, viser grunnboken til Kartverket. I løpet av tre år skal Husbanken godkjenne lån og støtte til 17 ulike eiendomskjøp fra det samme selskapet. (e24.no 14.11.2020).)

- Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. (- Konsulentselskapet BDO med tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad i spissen ble leid inn for å granske. Etter noen ukers jobbing var konklusjonen klar: – Gjennom sin intense gransking fant de ut at det var stor sannsynlighet for at Husbanken var utsatt for lånebedrageri, sier Robertsen.)

(Anm: Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. Men var de bedragere – eller bare smarte? (…) Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, satte de sitt preg ved å legge inn et nytt mål i det årlige tildelingsbrevet: «Husbanken skal stimulere til flere private utleieboliger.» (…) På bankens nettsider står det at «Husbanken skal setje i verk regjeringa sin budstadsosiale politikk».) (nrk.no 26.1.2019).)

- Enorme kryptoformuer skjules for Skatteetaten. Skatteetaten har identifisert 60.000-70.000 personer med kryptovaluta. Kun 4740 personer har rapportert det inn i skattemeldingen. I de verste tilfellene er formuer på over 100 millioner kroner ikke rapportert inn. (- Høres det lekende lett ut å gjemme unna penger? Nei, skal man tro ferske tall fra Skatteetaten.)

(Anm: Enorme kryptoformuer skjules for Skatteetaten. Skatteetaten har identifisert 60.000-70.000 personer med kryptovaluta. Kun 4740 personer har rapportert det inn i skattemeldingen. I de verste tilfellene er formuer på over 100 millioner kroner ikke rapportert inn. – Vi har titalls personer som jobber med kryptovaluta. Vi vurderer fortløpende om vi må øke innsatsen, sier Stine Olsen. Hun er fungerende direktør i innsatsdivisjonen i Skatteetaten. De har nok å holde fingrene i. Det som i 2009 startet som en veldig alternativ valuta, for noen bare et digitalt fenomen, vokste seg i løpet av et lite tiår til et enormt marked. Milliarder av kroner skifter daglig hender gjennom ulike kryptovalutaer helt uten innblanding fra banker eller myndigheter. Les også: Enorme svingninger i norske kryptoformuer Høres det lekende lett ut å gjemme unna penger? Nei, skal man tro ferske tall fra Skatteetaten. (dn.no 1.11.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Opprørt etter moskéavsløring: - Trussel. (- Utenlandsk finansiering av trossamfunn kan føre til segregering og true verdier som det norske samfunnet er bygget på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet.)

(Anm: Opprørt etter moskéavsløring: - Trussel. Barne- og familieministeren tar grep etter Dagbladets avsløringer og innrømmer at lovtekst mot utenlandsfinansiering av norske trossamfunn er uklar. REAGERER: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier regjeringen nå skal ta grep etter Dagbladets avsløringer om utenlandsfinansiering av norske muslimske trossamfunn. (…) - Utenlandsk finansiering av trossamfunn kan føre til segregering og true verdier som det norske samfunnet er bygget på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet. Han går hardt ut etter Dagbladets avsløringer av utenlandsk finansiering av norske muslimske trossamfunn. I den nye trosloven, som ble vedtatt i april, slås det fast at trossamfunn som får støtte fra land uten trosfrihet – som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran eller De forente arabiske emirater – kan miste statsstøtten. Millionstøtte Dagbladet har gått igjennom samtlige regnskaper fra samtlige muslimske trossamfunn de siste ti år – og funnet 16 norske trossamfunn som har fått pengestøtte fra aktører i de aktuelle landene. En rekke av beløpene er i millionklassen. (dagbladet.no 1.11.2020).)

- BankID-svindel og økonomiske justismord.

(Anm: BankID-svindel og økonomiske justismord. De siste årene har det vært en jevn strøm av saker for norske domstoler der banker har saksøkt privatpersoner som er utsatt for identitetstyveri, med krav om erstatning for det tapet banken har lidt etter å ha betalt ut lån til svindlerne. Allerede i 2014 ble en slik sak anket til Høyesterett, men den slapp ikke inn (HR-2014-2412-U). Etter dette har det utviklet seg en omfattende underrettspraksis der ofre for identitetstyveri i stor utstrekning er holdt økonomisk ansvarlige for konsekvensene av forbrytelsen de er utsatt for. Lov og Rett 01 / 2021 (Volum 35).)

- En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. (- Forbrukerrådet var partshjelper.) (- Kollegaen hadde tatt opp mange små lån i offerets navn, lån som beløp seg til ca. 1,5 millioner.) (- Denne saken gjaldt kun ett av lånene, på rundt 100 000 kroner.) (- Dersom du blir svindlet av noen som har fått tak i din bankID, har du frem til nå kunnet bli stående ansvarlig for å tilbakebetale hele beløpet til banken – selv om svindleren har tilstått og er dømt.) (- Det er dette dommen nå endrer på.) (— I praksis betyr det at Høyesterett har slått fast at hovedansvaret for svindel ligger på banken.) (- Det skal mye til for å velte ansvaret over på privatpersonen.)

(Anm: En seier for svindelofrene. Høyesterett avsa i dag dom som gir forbrukerne vesentlig bedre beskyttelse når de blir svindlet. En svært viktig dom som trygger norske forbrukere, sier Forbrukerrådets direktør. — Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bankID enn de så langt har tatt. Dette er derfor en seier for forbrukerrettighetene, sier Inger Lise Blyverket. — Høyesterett har endelig klargjort hva som skal til for at en forbruker kan holdes ansvarlig for svindelforsøk. Denne avklaringen er svært viktig, og vil stå seg etter at ny Finansavtalelov vedtas. Kombinasjonen av denne avklaringen sammen med ny finansavtalelov vil virkelig styrke forbrukervernet, sier hun. (…) Grunnen til det er at banken har valgt et system som har en viss risiko. Når noen misbruker dette systemet, er det strengt tatt noe banken visste kunne skje og da må de ta ansvaret, sier direktør for Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Forbrukerrådet mente saken var av såpass stor prinsipiell viktighet at de trådte inn som partshjelper. (forbrukerradet.no 23.10.2020).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Presidenten, oligarken, Trump-rådgiveren og storbanken. (- Over 80 mennesker mistet livet på Maidan-plassen 20. februar 2014.) (- De ble drept av snikskyttere.) (- Demonstrantene i Kiev protesterte mot korrupsjon.)

(Anm: Presidenten, oligarken, Trump-rådgiveren og storbanken. Slik tømte de Ukraina for penger. Den vesle butikken i Wales hadde nesten ingen utgifter. Hvorfor betalte bedriften da flere millioner for dameundertøy og knestøvler? (…) Over 80 mennesker mistet livet på Maidan-plassen 20. februar 2014. De ble drept av snikskyttere. Demonstrantene i Kiev protesterte mot korrupsjon. De mente lederne deres var i ferd med å ødelegge landets økonomi, skoler og helsevesen. I løpet av den tiden Janukovitsj hadde sittet som president, hadde milliarder av dollar blitt smuglet ut av landet. Pengene ble sendt via kontoer i noen av verdens største banker. (…) I slutten av februar flyktet presidenten fra landet. Det gjorde også hans nærmeste rådgiver. Andrij Kljujev var blitt et symbol på den brutale behandlingen av demonstrantene. Begge endte i eksil i Russland. Begge er etterlyst av ukrainske myndigheter. Og begge er gjenstand for sanksjoner fra USA. Myndighetene anklager dem for å ha underslått offentlige midler og for å ha undergravd det demokratiske systemet i Ukraina. I januar 2010 var Janukovitsj i ferd med å vinne den første runden i det ukrainske presidentvalget. Samtidig registrerte noen et nytt selskap i det britiske foretaksregisteret. Det nye selskapet ble kalt NoviRex Sales LLP. Det hevdet å drive med kjøp og salg av husholdningsapparater. Men dokumenter fra selskapet tyder på at dette ikke stemmer. (aftenposten.no 4.10.2020).)

-  Nicolai Tangen har fortsatt selskaper i skatteparadiser. (- Den nye sjefen for Oljefondet har fortsatt tre selskaper i skatteparadiser som ennå ikke er oppløst.

(Anm: Nicolai Tangen har fortsatt selskaper i skatteparadiser. Den nye sjefen for Oljefondet har fortsatt tre selskaper i skatteparadiser som ennå ikke er oppløst. Nicolai Tangen fikk en del kritikk for sin befatning med selskaper i skatteparadiser da det stormet som verst rundt den påtroppende sjefen for Oljefondet tidligere i år. Norges Bank og Tangen gjorde det klart overfor representantskapet i sentralbanken at han skulle trekke seg ut av selskaper registrert på slike øyer. (dn.no 19.10.2020).)

- Utsetter skatteparadis-debatt til 2021: – Utrolig skuffende.

(Anm: Utsetter skatteparadis-debatt til 2021: – Utrolig skuffende. SV er misfornøyd med at stortingsmeldingen om Oljefondet ikke tar opp forholdet til skatteparadiser. Regjeringen vil vente til neste år. – Det er utrolig skuffende at det ikke kommer noen forslag i Oljefondmeldingen til hvordan Oljefondet kan gå foran i kampen mot skatteparadis, økonomisk kriminalitet og korrupsjon, sier Kari Elisabeth Kaski (SV). Det har vært svært mye debatt om skatteparadiser i mediene i år, i forbindelse med ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. Tangen gikk til slutt med på å selge seg ut av fond han eier på Caymanøyene, som milliardæren selv har etablert gjennom hedgefondet AKO Capital. Løftene hans bidro til å dempe kritikken mot Norges Bank, som opprinnelig hadde gått med på en arbeidsavtale der han skulle få beholde fondsandelene og eierskapet sitt i britiske AKO Capital. LES PÅ E24+ Fra Sting-konsert til Stortinget: Dette er saken om Nicolai Tangen (e24.no 21.9.2020).)

- Hvitvaskeksperter kritiske til Norges Bank-retrett om Nicolai Tangens milliardformue. Norges Banks begrunnelse for at oljefondssjefen ikke kan plassere alle pengene i banken,

(Anm: Hvitvaskeksperter kritiske til Norges Bank-retrett om Nicolai Tangens milliardformue. Norges Banks begrunnelse for at oljefondssjefen ikke kan plassere alle pengene i banken, henger ikke på greip, ifølge eksperter. I september kunne Nicolai Tangen etter mye støy tiltre som oljefondssjef, etter at han gikk med på å selge seg ut av eget forvaltningsselskap og sette milliardformuen i banken. Nå har Norges Bank snudd, slik at Tangen slipper å sette nær 8 milliarder kroner i banken. Pengene kan nå også puttes i statspapirer med kort løpetid på maks 12 måneder. I et brev sendt til Finansdepartementet forrige uke, forklarer Norges Bank hvorfor de har gjort «enkelte justeringer i rammene for forvaltningen av Tangens midler». Som forklaring på endringen skriver Norges Bank: «Det er et begrenset antall banker med tilstrekkelig rating og soliditet hvor det er aktuelt å plassere personlige bankinnskudd av den størrelse det her dreier seg om». (dn.no 6.10.2020).)

- Tangen brukte Panama Papers-firma for å håndtere mannskap på luksusbåt. I ti år brukte påtroppende sjef for oljefondet, Nicolai Tangen, det kontroversielle advokatfirmaet Mossack Fonseca som ble avslørt i Panama Papers-saken.

(Anm: Tangen brukte Panama Papers-firma for å håndtere mannskap på luksusbåt. I ti år brukte påtroppende sjef for oljefondet, Nicolai Tangen, det kontroversielle advokatfirmaet Mossack Fonseca som ble avslørt i Panama Papers-saken. Avsløringen våren 2016 viste hvordan kriminelle og velstående mennesker over hele verden brukte skatteparadiser, og avdekket saker om skatteunndragelse, korrupsjon og hvitvasking, hvor Mossack Fonseca var midtpunktet. Også påtroppende leder for oljefondet, Nikolai Tangen har benyttet advokatfirmaets tjenester, skriver Klassekampen. (dn.no 9.5.2020).)

- Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN.

(Anm: Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen. Nicolai Tangen brukte firmaet til luksus­yachten sin, men sier han ikke visste om kundeforholdet. (…) – Vanskelig å sjekke NHH-professor Tina Søreide, som er kjent for sin forskning på korrupsjon, mener Mossack Fonseca aktivt bidro til et stort samfunnsproblem. – Panama-papirene førte til en rekke avsløringer om skatteunndragelse og korrupsjon. Mossack Fonseca var helt sentrale for dem som ønsket hemmelighold, og er et stjerneeksempel på problemet med hemmeligholdsjurisdiksjoner. De som velger å bruke slike selskaper, velger hemmelighold framfor åpenhet. Når de sier det er legitimt, er det ingen måte for oss å sjekke om det stemmer på, sier Søreide til Klassekampen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

- Når Norges Bank selv vakler i spørsmålet om skatteparadiser, kan det fort gå litt i ball for folk flest.

(Anm: Når Norges Bank selv vakler i spørsmålet om skatteparadiser, kan det fort gå litt i ball for folk flest. Hvem trenger fiender når man har venner som skipsreder Herbjørn Hansson? (dn.no 4.5.2020).)

- Her avsløres flyttebaronen. Hjemløse arbeidere ble plukket opp på gata og fikk ned i 80 kroner i timen. Selv satt flyttebaronen igjen med millioner etter omfattende hvitvasking og korrupsjon. (- Totalt elleve stråselskaper ble registrert og framstilt som flyttebaronens underleverandører.) (- Ifølge dommen var formålet med selskapene aldri til å misforstå: å kamuflere svart og til dels ulovlig arbeid, få fradrag for merverdiavgift og å kunne sitte igjen med et betydelig overskudd som er unndratt fra beskatning.)

(Anm: Her avsløres flyttebaronen. Hjemløse arbeidere ble plukket opp på gata og fikk ned i 80 kroner i timen. Selv satt flyttebaronen igjen med millioner etter omfattende hvitvasking og korrupsjon. DØMT: Mannen i 30-åra fikk årlig oppdrag for flere millioner fra et av Oslos største flyttebyrå. Så slo politiet til. (…) Tre års etterforskning, ledet av Oslo-politiet og Skatteetaten, var det som skulle til for å avdekke mannens mangeårige spindelvev av stråselskaper og ulovlige arbeidere uten oppholds- og arbeidstillatelse. Noen av selskapene var eid av medhjelpere, andre av personer som hadde lånt ut ID-en sin eller fått denne misbrukt. Totalt elleve stråselskaper ble registrert og framstilt som flyttebaronens underleverandører. Ifølge dommen var formålet med selskapene aldri til å misforstå: å kamuflere svart og til dels ulovlig arbeid, få fradrag for merverdiavgift og å kunne sitte igjen med et betydelig overskudd som er unndratt fra beskatning. (borsen.no 1.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Oljefondet skal kutte 100 ansatte. (- Her venter fondet at staben er redusert fra 600 til 500 ansatte innen utløpet av strategiperioden.)

(Anm: Oljefondet skal kutte 100 ansatte. Oljefondet vil kutte staben med 100 ansatte innen utgangen av 2022. Hver sjette ansatt må bort. Det fremkommer av fondets strategirapport frem mot 2022, som ble offentliggjort tirsdag. Her venter fondet at staben er redusert fra 600 til 500 ansatte innen utløpet av strategiperioden. Denne går fra 2020 til 2022. (nettavisen.no 8.10.2019).)

- 2020 blir et rekordår for varsling til Økokrim. (- I DNB jobber 400 mot økonomisk kriminalitet.) (- Økokrims enhet har 17 ansatte.) (- Den som plutselig får millioner på konto, bør ha en god forklaring.) (- Hittil i år har Økokrim fått nesten 9000 rapporter om mistenkelige overføringer.) (- Men svært få varsler ender med anmeldelse.)

(Anm: 2020 blir et rekordår for varsling til Økokrim. Den som plutselig får millioner på konto, bør ha en god forklaring. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim mottar bankenes rapporter om mistenkelige transaksjoner. Hittil i år har Økokrim fått nesten 9000 rapporter om mistenkelige overføringer. Men svært få varsler ender med anmeldelse. Det går rundt 7 millioner betalinger gjennom DNB hver dag. Norges største bank er en viktig del av førstelinjeforsvaret mot hvitvasking. De sjekker først betalingene maskinelt. (…) DNB har over 400 ansatte som jobber med å hindre økonomisk kriminalitet. Bankene er pålagt å undersøke mistenkelige overføringer. Undersøkelsen kan føre til en rapport om mistenkelige transaksjoner (MT-rapport). Den sendes til Økokrim. I fjor fikk Økokrim over 11.500 MT-rapporter. Over 1800 ble levert av DNB. I år ligger det an til ny rekord i antall varsler. Hittil i år har Økokrim mottatt nærmere 8900 MT-rapporter. Hver MT-rapport kan inneholde flere tusen transaksjoner og mange parter. (aftenposten.no 30.9.2020).)

- Økokrim: – Kjenner ikke til hva som ligger i de varslede lekkasjene. (- Enheten for finansiell etterretning håndterer rapportene om mistenkelige pengetransaksjoner som står sentralt i Fincen-lekkasjene.) (- Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe sier at etaten ikke kjenner til hva som er lekket fra Fincen når DN spør om norske interesser er berørt.)

(Anm: Økokrim: – Kjenner ikke til hva som ligger i de varslede lekkasjene. Økokrim har foreløpig ingen informasjon om gigantlekkasjen om 2000 milliarder dollar med transaksjoner. Enheten for finansiell etterretning håndterer rapportene om mistenkelige pengetransaksjoner som står sentralt i Fincen-lekkasjene. I Norge håndteres rapporter om mistenkelige, internasjonale pengetransaksjoner fra finansnæringen av Enheten for finansiell etterretning, som ligger under Økokrim. Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe sier at etaten ikke kjenner til hva som er lekket fra Fincen når DN spør om norske interesser er berørt. (dn.no 20.9.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Oljefondet har eierandeler i bankene omfattet av hvitvaskings-lekkasje.

(Anm: Oljefondet har eierandeler i bankene omfattet av hvitvaskings-lekkasje. Oljefondet hadde dialog om hvitvasking med 34 banker i perioden 2018–2019. Eksperter er positive til at Oljefondet er i dialog med selskapene de har eierandeler i. Ifølge Oljefondets egen oversikt, har fondet eierandeler i flere banker som er nevnt i avsløringene til den internasjonale journalistorganisasjonen ICIJ og Buzzfeed News. (…) I Oljefondets rapport for ansvarlig forvaltning fra 2019, står det at fondet innledet dialog med 14 banker «som på grunn av sine produkter og tjenester kan bli misbrukt til hvitvasking i enkelte land». (nrk.no 23.9.2020).)

- Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd.

(Anm: Økokrim stanset rekordmange mistenkelige handler etter kritikk. Økokrim stanser rekordmange mistenkelige transaksjoner, men Skatteetaten er fortsatt misfornøyd. Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe får kritikk fra Skatteetaten for å ikke sende over flere rapporter etaten kan bruke i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. (dn.no 21.9.2020).)

- Bankkunder flytter hver dag enorme summer mellom kontoer og over landegrenser. (- Bankenes mistenkelige milliarder.) (- Bankenes mistenkelige milliarder.) (- Amerikanske banker har varslet om 1 milliard kroner som er sluset gjennom ulike DNB-kontoer.) (- Bankene vil unngå bøter og må beskytte kundene sine.) (- Men nå er over 2100 MT-rapporter lekket i USA.)

(Anm: Bankkunder flytter hver dag enorme summer mellom kontoer og over landegrenser. Bankene må varsle myndighetene hvis de ser noe mistenkelig. Ingen har fått vite hva bankene rapporterer. Før nå. Bankenes mistenkelige milliarder Amerikanske banker har varslet om 1 milliard kroner som er sluset gjennom ulike DNB-kontoer. De mistenker at pengene kan kobles til hvitvasking og annen kriminalitet. Det viser en dokumentlekkasje som har fått navnet FinCEN Files. Bankene står i frontlinjen i kampen mot hvitvasking. De skal overvåke penger som går inn og ut av kundens konto og varsle myndighetene hvis noe skurrer. Dette kalles en rapport om mistenkelige transaksjoner, ofte forkortet til MT-rapport. Det er ikke lov å snakke høyt om slike rapporter. Myndighetene vil ikke at kriminelle skal få vite at de er på sporet av dem. Bankene vil unngå bøter og må beskytte kundene sine. Men nå er over 2100 MT-rapporter lekket i USA.(…) 1 milliard via DNB Først fikk det amerikanske nyhetsnettstedet BuzzFeed News rapportene. De delte dem senere med ICIJ, et internasjonalt nettverk av gravejournalister. Aftenposten og over 100 andre mediehus er med i dette nettverket. Da Aftenposten dukket ned i materialet, fant vi: (…) (aftenposten.no 20.9.2020).)

- Hun lekket Fincens hemmelige rapporter – men ble avslørt av mobilsporene.

(Anm: Hun lekket Fincens hemmelige rapporter – men ble avslørt av mobilsporene. Natalie Edwards (42) stjal 24.000 hemmelige dokumenter fra Fincen – og lekket dem til en journalist i Buzzfeed. Så ble hun avslørt av myndighetene, som skaffet seg full oversikt over hennes eposter, tekstmeldinger og telefoner. En seniorrådgiver ved det amerikanske Finansdepartementets Fincen-avdeling, Natalie Edwards, ble i 2018 arrestert for å ha lekket et større antall rapporter om mistenkelige pengetransaksjoner fra Fincens arkiver til Buzzfeed. Her er hun på vei ut av et rettslokale i New York i januar 2019. (dn.no 20.9.2020).)

- Hvitvasking er blitt dårlig business. (- Korrupsjonsjeger Eva Joly slakter DNBs innsats mot hvitvasking.)

(Anm: Hvis bankene var slappe før, har de utvilsomt fått seg en oppstrammer nå. Hvitvasking er blitt dårlig business. Korrupsjonsjeger Eva Joly slakter DNBs innsats mot hvitvasking. (dn.no 30.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Avslører hvitvasking over hele verden. Dokumentlekkasje avslører: Storbanker skal ha bistått svindlere, gangstere og oligarker. I Norge skal 1 milliard kroner ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer.

(Anm: Avslører hvitvasking over hele verden. Dokumentlekkasje avslører: Storbanker skal ha bistått svindlere, gangstere og oligarker. I Norge skal 1 milliard kroner ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer. (…) Over 400 journalister i 88 land står bak en global lekkasje som blant annet avslører hvordan penger skal ha blitt stjålet fra statskasser, lurt fra pensjonister og generert gjennom narkotikasalg. Dokumentene inkluderer dusinvis av politikere, deres pårørende og medhjelpere, som Donald Trumps tidligere valgkampsjef Paul Manafort, som er dømt for økonomiske forbrytelser. Lekkasjene det dreier seg om kommer fra amerikanske Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN), som tilsvarer norske Økokrim. Det er USAs anti-hvitvaskingsbyrå, en del av det amerikanske finansdepartementet. (nrk.no 20.9.2020).)

- DNB advarer: Oppdager flere som hvitvasker penger for fiktive selskaper.

(Anm: DNB advarer: Oppdager flere som hvitvasker penger for fiktive selskaper. Så langt i år har DNBs bedragerienhet oppdaget rundt 130 såkalte «muldyr». Dette er privatpersoner som hvitvasker penger for kriminelle – for eksempel gjennom salg av mobiler for fiktive selskaper. Det er en økning fra i fjor, da storbanken avslørte rundt 90 personer som bisto svindlerne. Ifølge DNBs bedragerienhet, Financial Cyber Crime Center, rekrutteres personene som «selgere» på Facebook av selskaper som egentlig ikke finnes. (…) I desember i fjor arresterte Europol 228 personer i en storstilt aksjon mot hvitvasking. Norge var et av 31 land som bidro i aksjonen, der det til sammen ble avslørt over 3.000 muldyr. Selv om muldyrene ikke er direkte involvert i kriminaliteten som genererer pengene, for eksempel gjennom datakriminalitet, svindel, trafficking eller narkotikasalg, regnes de som medskyldige. (e24.no 15.11.2020).)

- Den nye Økokrim-sjefen får jakte på norsk korrupsjon i utlandet. – Noen selskaper er ikke gode nok på korrupsjonsforebygging. De må skjerpe seg, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth. Fra og med 1. juli vil norske selskaper kunne holdes ansvarlig for korrupsjon og andre alvorlige økonomilovbrudd begått på vegne av selskapet i utlandet, av utlendinger.

(Anm: Den nye Økokrim-sjefen får jakte på norsk korrupsjon i utlandet. – Noen selskaper er ikke gode nok på korrupsjonsforebygging. De må skjerpe seg, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth. Fra og med 1. juli vil norske selskaper kunne holdes ansvarlig for korrupsjon og andre alvorlige økonomilovbrudd begått på vegne av selskapet i utlandet, av utlendinger. Dermed tettes et smutthull som har gjort det umulig for norske myndigheter å straffeforfølge selskaper når gjerningspersonen er utlending og handlingen er begått i utlandet. – Det er mange aktører med store og løpende operasjoner i utlandet. Denne lovendringen må de være oppmerksomme på, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth i et intervju med Aftenposten/E24. Han tiltrådte i sin nåværende stilling i midten av juni. (e24.no 10.7.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Norge gir milliarder til korrupte land, men vet ikke om pengene havner i feil hender. (– En fersk rapport slår fast at Norge ikke jobber målrettet nok mot korrupsjon.)

(Anm: Norge gir milliarder til korrupte land, men vet ikke om pengene havner i feil hender. En fersk rapport slår fast at Norge ikke jobber målrettet nok mot korrupsjon. Likevel sender vi mer og mer penger til verdens mest korrupte regimer. – Vi kan ikke være trygge på at støtten ikke blir misbrukt. Men vi er veldig opptatt av at pengene skal komme frem til de som trenger dem. Det sier statssekretær Marianne Hagen i Utenriksdepartementet (UD) til Aftenposten/E24. I fjor brukte Norge 37,8 milliarder kroner på bistand. Av disse gikk 2,5 milliarder til Somalia, Sør-Sudan, Syria og Jemen. De samme landene topper Transparency International sin statistikk over verdens mest korrupte land. (e24.no 29.9.2020).)

- Korrupsjonsetterforskning var tema under presidentsamtale.

(Anm: Korrupsjonsetterforskning var tema under presidentsamtale. Korrupsjonsetterforskningen knyttet til det islandske fiskeriselskapet Samherji, som DNB er en del av, var tema da Erna Solberg nylig hadde en telefonsamtale med Namibias president. (dn.no 7.11.2020).)

- En av toppene i Tor Olav Trøims Magni Partners er mistenkt for korrupsjon.

(Anm: En av toppene i Tor Olav Trøims Magni Partners er mistenkt for korrupsjon. Eduardo Antonello er mistenkt for korrupsjon og hvitvasking mens han var konserndirektør for det John Fredriksen-dominerte riggselskapet Seadrill. I dag er han partner i Tor Olav Trøims Magni Partners. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Dokumentlekkasje avslører: Storbanker bistår svindlere, gangstere og oligarker. De har fått saftige bøter og lovet bot og bedring. Likevel fortsetter storbanker i USA å sende enorme summer for mistenkelige kunder.

(Anm: Dokumentlekkasje avslører: Storbanker bistår svindlere, gangstere og oligarker. De har fått saftige bøter og lovet bot og bedring. Likevel fortsetter storbanker i USA å sende enorme summer for mistenkelige kunder. En russisk mafioso. En malaysisk storsvindler. En ukrainsk oligark. Alle har stått på kundelisten til storbanker på Wall Street. Fem av de største bankene i USA har bistått suspekte kunder med å flytte enorme summer på tvers av landegrenser. Dette har de gjort til tross for at de tidligere er bøtelagt for ikke å ha gjort nok i kampen mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Det viser en dokumentlekkasje kalt FinCEN Files. Aftenposten har fått tilgang til lekkasjen gjennom vårt samarbeid med det internasjonale journalistnettverket ICIJ. (aftenposten.no 20.9.2020).)

- Forbrukerrådet: Dyre fond tar hele gevinsten selv – kundene sitter igjen med smuler. Forbrukerrådet mener det er liten forskjell i dyktigheten mellom dyre og billige forvaltere. Bør du putte pengene i indeksfond eller aktiv forvaltede fond?

(Anm: Forbrukerrådet: Dyre fond tar hele gevinsten selv – kundene sitter igjen med smuler. Forbrukerrådet mener det er liten forskjell i dyktigheten mellom dyre og billige forvaltere. Bør du putte pengene i indeksfond eller aktiv forvaltede fond? I en fersk analyse slår Forbrukerrådet fast at norske aktive aksjefond historisk har gjort det bedre enn indeksfond. Men det lønner seg å ta en kikk på prislappen før du setter sparepengene der. Ifølge rapporten har de billigste forvalterne en meravkastning sammenlignet med indeksfond på 1,7 prosent årlig, mens de dyre forvalterne har litt over to prosent, før gebyrer. Men analysen viser at etter at gebyrene belastes, så forsvinner nesten hele meravkastningen til de dyreste forvalterne.
(dn.no 29.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris.

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

– Den første renteøkningen ligger år frem i tid. Federal Reserve trenger å se mer enn et sterkere arbeidsmarked før banken strammer til i pengepolitikken. (- Handelsbanken Capital Markets mener Powells duete opptreden var som ventet.)

(Anm: – Den første renteøkningen ligger år frem i tid. Federal Reserve trenger å se mer enn et sterkere arbeidsmarked før banken strammer til i pengepolitikken. I sitt halvårlige vitnemål i Senatet i går lovet Federal Reserve-sjef Jerome Powell en fortsatt ekspansiv pengepolitikk, samtidig som han også hevdet at oppgangen i lange renter kunne tilskrives mer positive vekstutsikter. Dette bidro til å snu stemningen på Wall Street, der bratt nedgang ble til svak oppgang for S&P500. I rentemarkedet svingte det bra for den amerikanske «10-åringen», som riktignok har  avtatt noe de siste dagene og nå handles rundt 1,33 prosent.
Handelsbanken Capital Markets mener Powells duete opptreden var som ventet. (finansavisen.no 24.2.2021).)

- Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen.

(Anm: Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen. Drømmer du om bedre lønn og økonomisk vekst etter korona-krisen? Glem det, sier to av Norges fremste økonomer. - Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom for Eikagruppen, til Nettavisen. (nettavisen.no 9.8.2020).)

- Storbanker strammer inn på boliglån: – En del lånesøkere har nå hastverk.

(Anm: Storbanker strammer inn på boliglån: – En del lånesøkere har nå hastverk. Regjeringens beslutning om å vrake «corona-kvoten» får storbanker til å stramme inn på boliglån. DNB-topp synes krisegrepet heller burde blitt trappet ned gradvis. (…) Doblet unntakskvoten Etter at pandemien lammet Norge i mars, fikk bankene grønt lys til å doble andelen boliglån hvor søkerne ikke oppfyller de normale kravene til egenkapital og betjeningsevne – fra 10 prosent til 20 prosent av de totale utlånene. (e24.no 14.9.2020).)

- Norges Bank: Økt etterspørsel etter boliglån, høyere marginer for bankene og betydelig økning i avdragsfrie lån. (- I forrige utlånsundersøkelse fra sentralbanken går det frem at bankene ventet den største nedgangen i etterspørselen etter boliglån siden finanskrisen, som følge av koronaviruset og smitteverntiltakene.) (- Fasiten ble en helt annen.)

(Anm: Norges Bank: Økt etterspørsel etter boliglån, høyere marginer for bankene og betydelig økning i avdragsfrie lån. En fersk undersøkelse fra Norges Bank viser at bankene rapporterte om økt etterspørsel etter boliglån i andre kvartal – i forrige undersøkelse forventet bankene det kraftigste fallet siden finanskrisen. forrige utlånsundersøkelse fra sentralbanken går det frem at bankene ventet den største nedgangen i etterspørselen etter boliglån siden finanskrisen, som følge av koronaviruset og smitteverntiltakene. Fasiten ble en helt annen. (db.no 6.8.2020).)

- «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (- Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på.) (- Det er mye.)

(Anm: «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (…) For har du en trygg jobb og har makset boliglånet, det vil si tatt opp et boliglån tilsvarende fem ganger inntekten din med 15 prosent egenkapital, får du mye mer å rutte i tiden fremover. Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på. Det er mye. (nrk.no 4.6.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken.

(Anm: CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken. VG skriver på lederplass at «Dagens foreldregenerasjon har sviktet ungdommen. Boligmarkedet er en katastrofe for unge mennesker». Det er en drøy påstand uten belegg. (vg.no 5.8.2020).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien.

(Anm: Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien. – Det er vel heller ingen grunn til å tro at situasjonen vil bedres nå som mange opplever et stort inntektstap, sier Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen. Halvparten av leietakere synes det er vanskelig å stille med depositum, mens 27 prosent oppgir at det er umulig, ifølge en fersk undersøkelse gjort av utleieplattformen Husleie.no. (…) Les også: Derfor krever de lavere husleie (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk. (...)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Står vårt digitale fortrinn for fall? (- Verdens mest digitaliserte land. Verdens rikeste land. Verdens lykkeligste land. Smak litt på det.) (- Det er ikke oss, skriver Kjetil Thorvik Brun.) (- Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den.) (- Det må vi endre.)

(Anm: Står vårt digitale fortrinn for fall? (…) Norge faller fra 2.plass til 7.plass på adopsjon av ny teknologi, og vi tar også steget ned fra pallen på bruk av skytjenester. På omfang av IKT-sektoren er vi på 21. plass av 27. totalt, og vi har en 20.plass på patentering. Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den. Det må vi endre. (…) Det blir nå viktig at vi ikke blir selvtilfredse med sammenligningen, og da mister et forsprang som er helt nødvendig. Covid-19 er en tragedie for mange i befolkningen, og det er svært kritisk for næringslivet. Samtidig representerer dette en mulighet for oss gitt at vi har en mer moden digitaløkonomi enn mange andre. Nå er tiden for å også orientere seg ut av landet og gi gass. (abelia.no 23.7.2020).)

- Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020.

(Anm: Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020. Under Abelia Live ble omstillingsbarometeret 2020 lansert. Her ser du filmene fra arrangementet. (abelia.no 13.8.2020).)

- Markedsmakt og teknologi. (- Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. (- Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun.)

(Anm: Markedsmakt og teknologi. Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun. Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi må ta oss tid til å vurdere hvordan vi kan og ønsker å påvirke den. Det norske skolesystemet er stort nok til å utøve betydelig markedsmakt, og digitale læringsressurser og -læringsmidler vil bli stadig viktigere i opplæringen. I tillegg ser vi tegn til at teknologi i stadig større grad blir et politisk spørsmål, og i det siste til og med har entret den geopolitiske diskursen for fullt. Det med god grunn. Hvordan beskytter vi personvernet vårt, og hvordan ivaretar vi tillit og rettferdighet i benyttelsen av kunstig intelligens? Hvordan sikrer vi at ingen selskap får så stor markedsmakt at det er til hinder for konkurranse og annen nyskaping? Det er spørsmål som bør diskuteres i alle klasserom dersom vi skal gi de unge et grunnlag for å forstå den verden de beveger seg inn i, og forberede dem på å møte samfunnet som selvstendige, kritiske individer. Da er det alvorlig at pilene peker nedover for digital bruk og kompetanse i befolkningen, ifølge Abelias omstillingsbarometer. (abelia.no 28.8.2020).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Åpenhjertig Tangen om ny bolig: – Det blir sikkert masse bråk. Nicolai Tangen (54) har blitt «verdenskjent» i Norge de siste månedene – for den lange veien til jobben som oljefondssjef.

(Anm: Åpenhjertig Tangen om ny bolig: – Det blir sikkert masse bråk. Nicolai Tangen (54) har blitt «verdenskjent» i Norge de siste månedene – for den lange veien til jobben som oljefondssjef. I dag åpner han noen private dører og forteller om snarlig innkjøp av ny bolig i Oslo – og hvorfor barna ikke skal få kunsten hans. (…) Da Tangen tiltrådte erklærte Tangen at han var for . Barna hans kunne få utdannelse. En oljefondssjef som pratet politikk, skapte furore. – Dere kjenner mitt syn på arv. Det ville vært meningsløst å gi det (kunsten, red.anm.) til barna. (dagbladet.no 9.10.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Leder. Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (- Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift.)

(Anm: Leder Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (…) Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift. Han sa følgende: «Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null». Det er mulig Nicolai Tangen er en stor skøyer, men det er ikke tidspunktet for å være det den dagen han får en av verdens viktigste forvalterroller. Folk hører jo på ham. (finansavisen.no 12.12.2020).)

- Trygve Hegnars leder om 100 prosent arveavgift: – skal vi pakke nå?

(Anm: Trygve Hegnars leder om 100 prosent arveavgift: – skal vi pakke nå? Hjelpe oss. De skjønner ingen ting, eller de kan ikke regne. (finansavisen.no 15.7.2021).)

- Slapp av, det blir ikke arveavgift.

(Anm: Slapp av, det blir ikke arveavgift. Hva har advokatbransjen og partiet SV til felles? De håper begge på en gjeninnføring av arveavgiften. Begge blir nok skuffet. (nrk.no 13.7.2021).)

- Rike familier frykter ny arveavgift – Buchardt framskyndte arven.

(Anm: Rike familier frykter ny arveavgift – Buchardt framskyndte arven. Flere advokatfirmaer forteller om økt pågang for å overføre familieformuen av frykt for en mulig rødgrønn arveavgift til høsten. Arveavgiften ble avskaffet av den borgerlige regjeringen i 2014. Flere familier overfører nå formuene sine, i frykt for at avgiften gjeninnføres ved et mulig rødgrønt regjeringsskifte til høsten. Rødt, SV og MDG går til valg på å gjeninnføre avgiften, Ap og Sp sier nei. En av dem som har forskanset seg mot en eventuell arveavgift er hotelleier og eiendomsutvikler Arthur Buchardt (73). Overfører til sønnen Buchardt ble av magasinet Kapital kåret til Norges 101. rikeste i fjor, med en anslått formue på om lag 3 milliarder kroner. Formuen er i hovedsak bygget opp ved investeringer gjennom eiendomsselskapet AB Invest. Selskapet bygger og leier ut hoteller til kjeder som Scandic og Stordalen-eide Nordic Choice Hotels. Ifølge selskapets årsrapport hadde eiendommene ved utgangen av 2020 en anslått verdi på hele 9,5 milliarder kroner, og en belåningsgrad på 47 %. Arthur Buchardt overførte for 12 år siden 49 prosent av aksjene i selskapet, til sitt eneste barn, Anders Buchardt. I fjor overførte han de resterende 51 prosentene. (nrk.no 13.7.2021).)

- En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. (- Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften.)

(Anm: En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. Han betaler mer i skatt enn han får i lønn fra Stortinget, og mener dette viser problemet med formuesbeskatningen. – Formuen min har jeg bare et teoretisk forhold til. Jeg ser tallet på ligningen, og har ikke pengene på konto, de er i familiebedriften. Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften. (…) TOPPTURER: Sivert Bjørnstad er kjæreste er Høyres Mari Holm Lønseth. i feriene går de gjerne toppturer sammen og de diskuterer mye politikk, men kan ikke lenger være like åpne etter at regjeringssamarbeidet sprakk (nrk.no 29.6.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Partiet skal komme middelklassen i møte.) (- Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift.) (- Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. Middelklassevelgerne Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den. Dette viser den spagaten Ap står i. Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Arveavgift: Ingen gladmelding om arven. Midt i en pandemi som har forsterket ulikhetene og satt dem på dagsorden, henvises skatt på arv til historiens skraphaug. Det er et sykdomstegn for norsk politikk.

(Anm: Arveavgift: Ingen gladmelding om arven. Midt i en pandemi som har forsterket ulikhetene og satt dem på dagsorden, henvises skatt på arv til historiens skraphaug. Det er et sykdomstegn for norsk politikk. Ulikhetene i Norge er økende. Det har de vært i flere tiår. Tallenes tale er tydelige. De én prosent rikeste i Norge økte sin andel av totalformuen fra 14,8 prosent til 21 prosent i åra som gikk fra 1996 til 2016, viser tall fra SSB. Det er en markant økning på tjue år. Den samme, tydelige tendensen ser vi både blant de enda mer rike (0,1 prosent rikeste), og i den gruppa av oss som tilhører de 10 prosent rikeste. Norge går altså med stødige skritt mot et samfunn med større økonomiske forskjeller. Ingen trenger å lure på at denne trenden kan komme til å fortsette. (dagbladet.no 16.7.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (e24.no 4.7.2009).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kjøpte selskaper for 800 mill. - har 10 mrd. i krigskassen. Ferd-eier Johan H. Andresens forteller at de har opp mot 10 milliarder i krigskassen.

(Anm: Kjøpte selskaper for 800 mill. - har 10 mrd. i krigskassen. Ferd-eier Johan H. Andresens forteller at de har opp mot 10 milliarder i krigskassen. (…) Ifølge Andresen har de et sted mellom 8 og 10 milliarder kroner i krigskassen. (hegnar.no 7.1.2017).)

(Anm: Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform, der få har makten og styrer etter egeninteresser (no.wikipedia.org).)

- Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut.

(Anm: Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut. For å hindre rødgrønn valgseier har Stein Erik Hagen, den største eieren i industri og merkevareselskapet Orkla donert til sammen 7,5 millioner kroner til de borgerlige partiene, fremgår det av et stort intervju med mannen i DN lørdag. (dn.no 11.7.2021).)

– Du vet ikke en dritt. (- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.) ( – Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen. )

(Anm: – Du vet ikke en dritt. Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates. – Bill Gates har sagt at jeg må gi bort pengene mine. I don’t think so., innleder tobakk-arvingen en artikkel utgitt i Ferds konsernmagasin. Utover i artikkelen tar han et grusomt oppgjør med verdens rikeste mann. Bill Gates grunnla i sin tid datagiganten Microsoft i en knøttliten garasje i California. Fortune Magazine rangerer amerikaneren i dag som verdens rikeste, tett fulgt av en annen filantrop, Warren Buffet. Microsoft gründeren har i en årrekke skjenket store deler av sin formue til veldedige formål. Til sammen har Gates gitt over 180 milliarder kroner til slike egnede formål, og han planlegger å gi bort det aller meste av formuen på 300 milliarder kroner, melder Dagbladet. Skjønner ingenting Investor og arving Johan H. Andresen hisser seg opp over utspillet. Han vil ha seg frabedt at Gates forteller ham hvordan familieformuen skal forvaltes. (...) For å være helt sikker på at budskapet når fram har Andresen passet på å oversette essensen av sitt budskap til engelsk. – Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen. (na24.no 4.7.2009).) (nettavisen.no 4.7.2009)

- Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. (- Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste?)

(Anm: Alexander W. Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole/FAIR-The Choice Lab. Kronikk: Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste? Sosialistisk Venstreparti vil ha arveavgift for de aller rikeste. «SV vil gjeninnføre skatt på folks død», er reaksjonen til Sylvi Listhaug. Det er ikke bare Listhaug som synes gjeninnføring av arveavgiften er en dårlig idé. Hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet støtter forslaget. Uansett utfall av høstens stortingsvalg er det dermed lite som tyder på et snarlig gjensyn med arveavgiften. (dn.no 29.4.2021).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Korrupsjon ender som skjulte formuer – nye tiltak må til. (- Bestikkelser av offentlige tjenestepersoner i utviklingsland representerer årlig nesten syv norske bistandsbudsjett.) (- Demokratiske rettigheter og rettssikkerhet har ofte dårlige vilkår, og fattigdom og sult preger ofte befolkningen i disse landene.)

(Anm: Guro Slettemark og Helge KvammeGuro Slettemark, generalsekretær Transparency International Norge, og Helge Kvamme, partner og daglig leder i Kvamme Associates AS – begge grunnleggere av Antikorrupsjonskonferansen som i år avvikles for syvende gang 9. - 11. juni. Innlegg: Korrupsjon ender som skjulte formuer – nye tiltak må til. Bestikkelser av offentlige tjenestepersoner i utviklingsland representerer årlig nesten syv norske bistandsbudsjett. B estikkelser fra selskaper i vestlige land som konkurrerer om forretningsprosjekter i utviklingsland og fremvoksende markeder, blir omdannet til skjulte formuer for regimeledere og deres familier. Demokratiske rettigheter og rettssikkerhet har ofte dårlige vilkår, og fattigdom og sult preger ofte befolkningen i disse landene. Avsløringer fra gravende journalister i nettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) har vist omfanget og kompleksiteten igjennom lekkasjer som Panama Papers og Luanda Leaks. I flere ferske, internasjonale rapporter dokumenteres koblingen mellom bekjempelse av storskalakorrupsjon, ulovlig kapitalflukt og muligheten til å fremme bærekraftig utvikling. Kampen mot korrupsjon inngår i punkt 16 i FNs bærekraftsmål. Rapportenes tiltaksforslag retter seg i stor grad mot myndighetene, mens det kan ha en forsterket effekt også å engasjere privat sektor i kampen mot korrupsjon. (dn.no 24.4.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Koronakrisen har gjort henne enda mer styrtrik. (- Nå gir hun bort mer til veldedighet enn Norge gir i bistand.) (- Formuen skyldes delvis en manglende vilje til å betale skatt.) (- Med svimlende 530 milliarder kroner i formue er forfatteren MacKenzie Scott verdens 18. rikeste person – og klodens tredje rikeste kvinne.)

(Anm: Koronakrisen har gjort henne enda mer styrtrik. Nå gir hun bort mer til veldedighet enn Norge gir i bistand. Forfatteren er verdens tredje rikeste kvinne. Formuen skyldes delvis en manglende vilje til å betale skatt. MacKenzie Scott (50) er blitt nærmere 200 milliarder kroner rikere i løpet av koronakrisen. Og hun vet at det er urettferdig. «Pandemien har vært ødeleggende for mange amerikanere som allerede hadde mye å slite med. Samtidig har den økt milliardærers formuer i betydelig grad», skriver hun i et innlegg på nettstedet Medium denne uken. Med svimlende 530 milliarder kroner i formue er forfatteren MacKenzie Scott verdens 18. rikeste person – og klodens tredje rikeste kvinne. Men hun er likevel ikke blant de mest kjente supermilliardærene. (aftenposten.no 16.12.2020).)

- Milliardæren Hilde Midthjell gir bort alt hun eier.

(Anm: Milliardæren Hilde Midthjell gir bort alt hun eier. Barnløse Hilde Midthjell har bestemt seg. Hele formuen skal gis bort når hun dør. THE HUB (Nettavisen Økonomi): Noen intervjuer skjer litt på sparket og utvikler seg fra intervjuerens side bedre enn man kunne håpe på. Den ene uttalelsen fører til den andre, det kommer frem ting som er vel verdt å skrive om. Nettavisen er til stede på Petter Stordalens storstue The Hub i Oslo sentrum for et planlagt intervju med Nina Jensen. Vi får også tak i Jens Ulltveit-Moe, som vi hadde håpet, for å snakke om arveavgift, formuesskatt og miljø. Vi rakk derimot aldri praten med Johan Andresen jr. før lunsj om en mulig gjeninnføring av arveavgiften. Men så får vi øye på Hilde Midthjell, Norges første kvinnelige milliardær med selvskapt formue (se faktaramme nedenfor). Hun kan sikkert mene noe om denne avgiften. - Nå har jo ikke jeg barn, forsøker hun seg. (…) Gode formål - Nei, men har du likevel synspunkter på arveavgift, at den kan bli gjeninnført?
- Ettersom jeg ikke har arvinger direkte, kommer jeg til å gi alt det jeg eier til en stiftelse når jeg dør, og det går bare til gode formål.  (nettavisen.no 9.2.2020).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

- Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020.

(Anm: Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020. Jeff Bezos og Elon Musk er verdens to rikeste mennesker etter kriseåret. John Fredriksen anslås å være verdens rikeste nordmann, men formuen har falt med over fire milliarder kroner det siste året. (…) Det viser en sammenstilling Bloomberg har gjort på bakgrunn av nyhetsbyråets egen milliardærindeks. Til sammenligning er Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) på rundt 10.900 milliarder kroner fredag kveld, ifølge fondets eget telleverk. (e24.no 1.1.2021).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter.

(Anm: Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga. Et organisert arbeidsliv er avgjørende for å bekjempe de store lønnsforskjellene, mener SVs nestleder Kirsti Bergstø. Det er store forskjeller mellom de lavest lønnede jobbene og andre jobber, slår den ferske rapporten «Jobbene med lavest lønn» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast. SSB har fulgt lønnsutviklingen over fem år. SV mener rapporten gir grunnlag for å ta flere politiske grep. – Det er dypt urovekkende at store yrkesgrupper har stått på stedet hvil eller til og med sakket akterut når det gjelder inntekter. Dette er en alvorlig situasjon, og det haster med å snu utviklingen, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV, til FriFagbevegelse. (frifagbevegelse.no 21.1.2021).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Eldreombud etter E24-sak: – Bør være tilsyn med fremtidsfullmakter.

(Anm: Eldreombud etter E24-sak: – Bør være tilsyn med fremtidsfullmakter. Norges første eldreombud, Bente Lund Jacobsen, mener ordningen med fremtidsfullmakter bør gås etter i sømmene. De siste månedene har E24 bedt alle fylkesmenn i landet om innsyn i saker der innsendte fremtidsfullmakter ikke er stadfestet. Stadfesting er én av få muligheter myndighetene har til å se fremtidsfullmakter, som det offentlige ikke ellers fører noen kontroll med. Stadfesting er ikke et gyldighetskrav, men en frivillig måte å få bekreftet at avtalen har trådt i kraft. I etterkant av saken reagerer Norges første eldreombud, Bente Lund Jacobsen, på fravær av tilsyn med avtalene: – Det kan se ut som det vil være nødvendig å gå ordningen med fremtidsfullmakt etter i sømmene. Jeg synes absolutt det bør være en tilsynsordning med fremtidsfullmaktene, sier hun til E24. (e24.no 16.12.2020).)

- Advokatkontor ser kraftig økning i antall fremtidsfullmakter: – Kan være mange som bruker det ukritisk. Ingen vet hvor mange fremtidsfullmakter som finnes. (- Ett av landets største advokatfirmaer på familie- og arverett forteller om en «boom» de siste årene.)

(Anm: Advokatkontor ser kraftig økning i antall fremtidsfullmakter: – Kan være mange som bruker det ukritisk. Ingen vet hvor mange fremtidsfullmakter som finnes. Ett av landets største advokatfirmaer på familie- og arverett forteller om en «boom» de siste årene.– Det har vært en boom i antall fremtidsfullmakter siden jeg startet i 2016, sier advokat Susanna Holth i Codex Advokat. Selskapet har en av landets største avdelinger for familie- og arverett. Hun omtaler fremtidsfullmakter som et nyttig dokument, noe som gjør det lettere å ivareta fullmaktsgivers interesser. Samtidig er det veldig få som tenker på den potensielt store baksiden ved ordningen, påpeker Holth. – Derfor mener jeg dere har skrevet en viktig artikkel som nesten burde være pensum for jurister, sier hun. E24 skrev forrige helg om en kvinne i 80-årene som ble isolert fra flere av barna etter at hun skrev under på en fremtidsfullmakt og andre fullmakter. Fremtidsfullmakter ble i 2013 innført som et privatrettslig alternativ til vergemål. Ingen fører kontroll med ordningen og ingen ved hvor mange slik avtaler som finnes. LES OGSÅ To partier stiller spørsmål til justisministeren etter E24-sak: – Frykter for rettssikkerheten (e24.no 20.12.2020).)

- To partier stiller spørsmål til justisministeren etter E24-sak: – Frykter for rettssikkerheten. (- Kan være i strid med vergemålslovens formål. – Det er et tema det er lite snakk om. Med så mange som kan forventes å få demens, er det ekstra viktig å vurdere dette.)

(Anm: MILLIONFULLMAKTENE. To partier stiller spørsmål til justisministeren etter E24-sak: – Frykter for rettssikkerheten. Både Senterpartiet og SV vil ha svar og gjennomgang av fremtidsfullmakt-ordningen. Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ber om en offentlig utredning av hvordan fremtidsfullmaktene fungerer i dag, etter saker i E24. Kjersti Toppe (Sp) sendte i går et spørsmål til Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) hvor hun ba statsråden vurdere om regelverket slik det praktiseres i dag kan være i strid med vergemålslovens formål. – Det er et tema det er lite snakk om. Med så mange som kan forventes å få demens, er det ekstra viktig å vurdere dette. Jeg frykter for rettssikkerheten til personer med kognitiv svekkelse og demenssykdom, sier Toppe til E24. (e24.no 18.12.2020).)

- FULLMAKTENE. Avtalen er ikke registrert noe sted, og trenger ikke kontrolleres av myndighetene. (- Fremtidsfullmakter ble innført i 2013, og er et privat alternativ til vergemål.) (- Hvor mange slike avtaler som eksisterer i Norge, er det ingen som vet.) (- I løpet av det siste året av livet skrev hun under på et testament, en fremtidsfullmakt og flere andre avtaler, som førte til hun ble isolert fra slekt. Penger hun hadde stående på konto, ble brukt.) (- INGEN KRAV TIL KONTROLL.) (- I motsetning til vergemål, som opprettes av fylkesmannen, gir en fremtidsfullmakt deg mulighet til fritt å bestemme hvem som skal hjelpe deg når du ikke lenger kan ta vare på deg selv. Det eksisterer ikke noe register over opprettede fremtidsfullmakter.)

(Anm: FULLMAKTENE. Avtalen er ikke registrert noe sted, og trenger ikke kontrolleres av myndighetene. Hvor mange slike avtaler som eksisterer i Norge, er det ingen som vet. Kvinnen på bildet var i 80-årene da hun døde i 2018. Ved hjelp av en fremtidsfullmakt og andre fullmakter, fikk sønnen sosial og økonomisk kontroll over henne. E24 har vært i kontakt med sønnen, og fremlagt innholdet i denne saken. Han har ikke besvart E24s spørsmål. – Vår klients syn på saken fremgår av det som er gjort gjeldende på hans vegne i rettsforhandlingene. Jeg vil ikke kommentere dette nærmere utover å vise til dommen og det som er anført for tingretten på hans vegne av, skriver advokaten hans, Gunnar Espeland, til E24. Sønnen har i retten sagt at han hadde et nært forhold til moren, og at kontakten bar preg av omsorg, ikke manipulering. To år etter at kvinnen gikk bort, sitter to av hennes andre barn i det gamle huset hvor hun bodde. De forteller om en mor som var opptatt av at barna skulle ha det bra og brukte tid på sanitetsarbeid. På grunn av sykdom havnet den eldre kvinnen på omsorgssenter i 2017. Ifølge journalen kjente hun hverken igjen fastlegen eller barnebarn den sommeren. I løpet av det siste året av livet skrev hun under på et testament, en fremtidsfullmakt og flere andre avtaler, som førte til hun ble isolert fra slekt. Penger hun hadde stående på konto, ble brukt. (...) INGEN KRAV TIL KONTROLL Fremtidsfullmakter ble innført i 2013, og er et privat alternativ til vergemål. I motsetning til vergemål, som opprettes av fylkesmannen, gir en fremtidsfullmakt deg mulighet til fritt å bestemme hvem som skal hjelpe deg når du ikke lenger kan ta vare på deg selv. Det eksisterer ikke noe register over opprettede fremtidsfullmakter. Ingen vet hvor mange som finnes. E24 har de siste åtte månedene gransket ordningen, som det ikke føres offentlig kontroll med. (...) I starten av 2018 konkluderer den nye legen med at kvinnen hadde lett til moderat kognitiv svikt. Sønnen fulgte moren til konsultasjonene. Ved undersøkelse på sykehus beskriver sønnen at hun «har en ‘superhjerne’ i forhold til sammenheng og økonomisk utvikling».(e24.no 13.12.2020).)

- Hva er en fremtidsfullmakt?

(Anm: Hva er en fremtidsfullmakt? Innledning Hvilken betydning har det at du oppretter en fremtidsfullmakt? Hvem kan opprette en fremtidsfullmakt? Hvem kan være fullmektig? (vergemal.no).)

(Anm: Innhold og utforming Absolutte krav til en fremtidsfullmakt Fremtidsfullmakten må være skriftlig, og det må gå klart frem at fullmakten er ment å ha en fremtidsvirkning. Det betyr at fullmakten må være tydelig på at den skal gjelde etter at du har blitt så fysisk og/eller mentalt svekket at du ikke lenger selv greier å ivareta interessene dine innen de områdene fullmakten regulerer. Fremtidsfullmakten skal undertegnes av to vitner som du (fullmaktsgiveren) har godtatt. Følgende krav stilles til vitnene: - Vitnene må ha fylt 18 år. - Vitnene må forstå betydningen av å undertegne. Fullmektigen selv, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn kan ikke undertegne som vitne. (vergemal.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Tangen vil ha 100 prosent arveavgift. (- Men bare for egne barn.)

(Anm: Tangen vil ha 100 prosent arveavgift. Men bare for egne barn. Oljefondets nye toppsjef Nicolai Tangen beklager sine uttalelser om 100 prosent arveavgift. Han vil bare at hans egne barn ikke skal arve noe. (aftenposten.no 29.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)  

- Leder. Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (- Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift.)

(Anm: Leder Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (…) Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift. Han sa følgende: «Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null». Det er mulig Nicolai Tangen er en stor skøyer, men det er ikke tidspunktet for å være det den dagen han får en av verdens viktigste forvalterroller. Folk hører jo på ham. (finansavisen.no 12.12.2020).)

- Åpne skattekister. (- «Erfaringen med kriser», sa Jan Tore Sanner, «er at forskjellene blir mindre fordi børsverdiene faller».) (- På lista over våre 100 rikeste, er det nå om lag 70 arvinger.) (- Witzøe er trønder, men ellers dominerer unge menn fra Oslo-området.) (- Penger og makt går hånd i hånd.) (- De rikeste blir rikere og rikere.) (- Øverst på årets liste over verdens rikeste nordmann ruvet i år den 27 år gamle Gustav Magnar Witzøe. 20,9 milliarder kroner har han i formue.)

(Anm: Åpne skattekister. (…) «Erfaringen med kriser», sa Jan Tore Sanner, «er at forskjellene blir mindre fordi børsverdiene faller». Man må jo undre på om finansministeren har sovet seg gjennom 2020? Eller bare er så sliten at han ikke vet hva han sier. Kanskje godt at det juleferie snart. (…) Øverst på årets liste over verdens rikeste nordmann ruvet i år den 27 år gamle Gustav Magnar Witzøe. 20,9 milliarder kroner har han i formue. Det typiske med ham er at han har arvet pengene sine. Allerede som 13-åring fikk han lakseimperiet Salmar i fanget. (…) På lista over våre 100 rikeste, er det nå om lag 70 arvinger. Witzøe er trønder, men ellers dominerer unge menn fra Oslo-området. Penger og makt går hånd i hånd. Og kapitalen og makta som følger, er fordelt på stadig færre hender. De rikeste blir rikere og rikere. Sanner så selvsagt ikke problemet med formuene. Han var glad for at det var stor privat rikdom som balanserte den rike staten. Og mente at formuesskatt og arveavgift ikke hadde noen betydning. Arveavgiften ville ikke hatt noe så si for de 70 på lista, uansett, mente statsråden. (dagsavisen.no 12.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Slik planlegger du arveoppgjøret. En mulig gjeninnføring av arveavgiften kan koste deg hundretusener. Mange nordmenn ønsker råd om hvordan man best kan sikre seg i forkant. (- I forbrukerorganisasjonen Huseierne hersker det også usikkerhet rundt en mulig gjeninnføring: – Vi håper ikke at arveavgiften gjeninnføres.) (- Men i dagens politiske landskap er det dessverre ikke umulig. En gjeninnføring vil være dårlig nytt for vanlige folk med helt ordinære boligformuer.)

(Anm: Slik planlegger du arveoppgjøret. En mulig gjeninnføring av arveavgiften kan koste deg hundretusener. Mange nordmenn ønsker råd om hvordan man best kan sikre seg i forkant. Her er ekspertrådene som hjelper deg til å styre unna arvefellene. I 2014 ble arveavgiften fjernet. Ved et eventuelt regjeringsskifte neste år, er det ikke utenkelig at avgiften kommer tilbake. Det mener eksperter VG har snakket med. Selv om Arbeiderpartiet er motstandere av avgiften, er Rødt og SV tilhengere. Usikkerheten rundt en eventuell gjeninnføring, handler om hvorvidt Arbeiderpartiet vil kunne gå bort fra sitt eget standpunkt, for å sikre seg støtte fra SV og Rødt. (…) I forbrukerorganisasjonen Huseierne hersker det også usikkerhet rundt en mulig gjeninnføring: – Vi håper ikke at arveavgiften gjeninnføres. Men i dagens politiske landskap er det dessverre ikke umulig. En gjeninnføring vil være dårlig nytt for vanlige folk med helt ordinære boligformuer. Derfor håper vi at det heller ikke etter valget neste høst vil være politisk flertall for en ny arveavgift, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne. Arbeiderpartiet forsikrer imidlertid at de ikke har noen planer om gjeninnføring. (vg.no 10.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- DNB tror ikke Norges Bank vil sette opp renten til tross for høyere inflasjon. (- Selv om prisveksten er over inflasjonsmålet på 2 prosent, tror ikke DNB Markets at Norges Bank øker renten.) (- Tolvmånedersveksten var 3,1 prosent i juni 2020, opp 0,1 prosentpoeng fra mai 2020.)

(Anm: DNB tror ikke Norges Bank vil sette opp renten til tross for høyere inflasjon. Selv om prisveksten er over inflasjonsmålet på 2 prosent, tror ikke DNB Markets at Norges Bank øker renten. Årsaken er uro i markedene grunnet coronaepidemien. Fredag kom de norske inflasjonstallene. Fra juni 2019 til juni 2020 gikk konsumprisindeksen (KPI) opp 1,4 prosent, og den steg 0,2 prosent fra mai til juni 2020. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) økte med 0,4 prosent fra mai til juni. Tolvmånedersveksten var 3,1 prosent i juni 2020, opp 0,1 prosentpoeng fra mai 2020. Norges Bank hadde på forhånd anslått 3,2 prosent, mens DNBs analytikere spådde 3 prosent. (finansavisen.no 13.7.2020).)

(Anm: DNB knuser forventningene. Dessuten er inntektene langt høyere enn ventet. (finansavisen.no 13.7.2020).

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne. Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014).)

- Nytt klasseskille. (- Mangelen på god boligpolitikk skaper et skille mellom dem som er inne på boligmarkedet og dem som ikke kommer inn.)

(Anm: Linn Hemmingsen - Leder, Fagforbundet ungdom. Nytt klasseskille. Mangelen på god boligpolitikk skaper et skille mellom dem som er inne på boligmarkedet og dem som ikke kommer inn. (...) Fagforbundet krever at kommunene tar større ansvar, at Husbanken styrkes og at leieprisene reguleres. (...) I dag ser vi boligpriser som igjen har løpt løpsk, både på eie- og leiemarkedet. Situasjonen er i ferd med å skape et nytt klasseskille, mellom dem som er inne på boligmarkedet og dem som ikke kommer inn. (dagbladet.no 21.7.2011).

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm:Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. (…) Hvordan kunne det skje?) (- Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (…) Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. (…) Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Behold eierskapet i Equinor. Høyre viser sitt sanne ansikt når partiet nå vil redusere statens eierandel i oljeselskapet som i årevis gikk under navnet Statoil. (…) Høyres Henrik Asheim går inn for at staten selger seg ned til 50,1 prosent.

(Anm: Behold eierskapet i Equinor. Høyre viser sitt sanne ansikt når partiet nå vil redusere statens eierandel i oljeselskapet som i årevis gikk under navnet Statoil. (…) Høyres Henrik Asheim går inn for at staten selger seg ned til 50,1 prosent. Å selge 20 prosent av Equinor-aksjene kan tilføre staten om lag 90 milliarder kroner. Dette vil ifølge Asheim komme godt med når Norge nå må investere mer i det grønne skiftet.Høyre viser sitt sanne ansikt når partiet nå vil redusere statens eierandel i oljeselskapet som i årevis gikk under navnet Statoil. Dette er klassisk Høyre-politikk. Partiet bør innrømme at dette bunner i ideologi som sier at staten skal eie minst mulig i næringslivet. Det blir hult når Asheim & co argumenterer med at det er nødvendig å frigjøre milliarder til det grønne skiftet. (dagsavisen.no 4.9.2020).)

- Equinor informerte ikke staten om beryktet partner. Olje- energidepartementet fikk aldri beskjed om hvem Equinor antok at sto bak den ukjente partneren i Angola. Det stiller både politikere og eksperter seg kritiske til.

(Anm: Equinor informerte ikke staten om beryktet partner. Olje- energidepartementet fikk aldri beskjed om hvem Equinor antok at sto bak den ukjente partneren i Angola. Det stiller både politikere og eksperter seg kritiske til. – Equinor burde selvsagt ha varslet eierne sine om dette, og ikke først når media begynner å grave i saken. Vi forventer langt større grad av åpenhet fra Equinor enn dette, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV. I september kunne Aftenbladet/E24 avsløre at Equniors mangeårige partner i Angola, oljeselskapet SSI 31, har vært delvis eid av det beryktede nettverket «88 Queensway Group». Nettverket skal ha vært ledet av den svartelistede forretningsmannen Sam Pa, som siden 2014 har vært ilagt strenge sanksjoner av USA for ulovlig diamanthandel og støtte til diktatoren Robert Mugabe i Zimbabwe. (e24.no 25.10.2020).)

- Kamuflert korrupsjon? Regjeringen bør straks ta initiativ til en uavhengig gjennomgang av Equinors utbetalinger i Angola. Ellers mister Norge troverdighet i kampen mot korrupsjon.

(Anm: Kamuflert korrupsjon? Regjeringen bør straks ta initiativ til en uavhengig gjennomgang av Equinors utbetalinger i Angola. Ellers mister Norge troverdighet i kampen mot korrupsjon. MÅ SVARE: Eldar Sætre er avtroppende konsernsjef i Equinor. Regjeringen bør straks ta initiativ til en uavhengig gjennomgang og gransking av alle «sosiale investeringer» selskapet har foretatt i Angola. (…) Nå har Stavanger Aftenblad og E24 dokumentert hvordan Equinor mellom 2011 og 2016 betalte 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygd. I tillegg er det utbetalt 295 millioner kroner til udefinerte «sosiale prosjekter». Det finnes ingen sikre opplysninger om hva som har skjedd med disse pengene. (...) Dette er ikke annet enn en ansvarsfraskrivelse av uvanlige dimensjoner. (dagbladet.no 16.9.2020).)

- Kronikk: Styrken i en sterk stat.

(Anm: Roger BjørnstadRoger Bjørnstad, sjeføkonom i LO. Kronikk: Styrken i en sterk stat. Koronakrisen har vist verdien av en sterk offentlig sektor. Sjeldent har legitimiteten i befolkningen vært større. Likevel er det nå private helst vil overta. Den norske velferdsstaten leverer en trygghet, skriver innleggsforfatteren (dn.no 13.7.2020).)

- Oljefondets markedsverdi 10 166 227 211 535 NOK.

(Anm: Oljefondets markedsverdi 10 166 227 211 535 NOK For deg og fremtidige generasjoner. (nbim.no.no 14.7.2020).)

– Juseksperter reagerer på «uformell samtale» mellom sentralbanksjefen og finansråden under Tangen-bråket. (- Her møttes de på Kafe Falsen dagen før Olsen skulle legge frem sin første årstale og Scheel presentere de økonomiske utsiktene i 2011 som daværende SSB-direktør.)

(Anm: Juseksperter reagerer på «uformell samtale» mellom sentralbanksjefen og finansråden under Tangen-bråket. Sentralbanksjefen og finansråden vil ikke svare på om de diskuterte den omstridte ansettelsen av ny oljefondssjef da de møttes mens debatten raste. Det får juseksperter til å reagere. Finansråd Hans Henrik Scheel (til venstre) og sentralbanksjef Øystein Olsen traff hverandre uformelt under Tangen-bråket. Her møttes de på Kafe Falsen dagen før Olsen skulle legge frem sin første årstale og Scheel presentere de økonomiske utsiktene i 2011 som daværende SSB-direktør. (dn.no 10.9.2020).)

- Jusprofessor: – Det er en skandale. (- I morgen starter Nicolai Tangen som oljefondssjef - uten ny avtale på plass.)

(Anm: Nicolai Tangen starter i jobben som oljefondssjef tirsdag – uten ny avtale på plass. Fra og med tirsdag er milliardær Nicolai Tangen (54) Oljefondets nye sjef, uten at endelig avtaleverk er på plass. Nicolai Tangen, tidligere hedgefondforvalter, er fra og med tirsdag Oljefondets nye leder. Han skal møte de ansatte i et digitalt allmøte første dag på jobb. (dn.no 31.8.2020).)

- Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen.

(Anm: Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen. Kallevig skal nå ha fokus på unoterte investeringer, skriver Oljefondet i en melding. Kallevig har de siste ti årene bygget opp eiendomsporteføljen og -organisasjonen i sine roller som investeringsdirektør for eiendom i Norges Bank Investment Management og som sjef for Norges Bank Real Estate Management. (vg.no 18.9.2020).)

- Brukte 4,4 millioner på å ansette Tangen.

(Anm: Brukte 4,4 millioner på å ansette Tangen. Norges Bank og Finansdepartementet brukte 4,4 millioner kroner på eksterne tjenester under ansettelsen av ny oljefondssjef, opplyser Sanner (H) til Stortinget. (vg.no 18.9.2020).)

- Nytt selskap overtar Nicolai Tangens eierandel i Ako Capital. Den veldedige stiftelsen Ako Foundation har opprettet et nytt datterselskap som skal overta Nikolai Tangnes andel i Ako Capital. For å unngå interessekonflikter har den nyansatte sjefen for oljefondet sagt at han vil overføre sin andel i sitt selskap Ako Capital til stiftelsen Ako Foundation. Nå har stiftelsen opprettet et datterselskap, Ako Subsidary 2020 Ltd., som skal overta Tangens eierandel, skriver Dagens Næringsliv. (- Det betyr at flertallet av styret ikke er å betegne som nærstående av Tangen, noe som var en forutsetning.)

(Anm: Nytt selskap overtar Nicolai Tangens eierandel i Ako Capital. Den veldedige stiftelsen Ako Foundation har opprettet et nytt datterselskap som skal overta Nikolai Tangnes andel i Ako Capital. For å unngå interessekonflikter har den nyansatte sjefen for oljefondet sagt at han vil overføre sin andel i sitt selskap Ako Capital til stiftelsen Ako Foundation. Nå har stiftelsen opprettet et datterselskap, Ako Subsidary 2020 Ltd., som skal overta Tangens eierandel, skriver Dagens Næringsliv. Styret i det nye selskapet består av David Woodburn, Tangens makker fra Ako Capital, Philip Lawford, daglig leder i Ako Foundation, og Sally Procopis, styremedlem i Ako Foundation. Det betyr at flertallet av styret ikke er å betegne som nærstående av Tangen, noe som var en forutsetning. «Styret som nevnt i Ako Subsidary 2020 ltd. tilfredsstiller de forutsatte krav til styret. Av de tre, er det kun David Woodburn som er definert som nærstående til Nicolai Tangen», skriver kommunikasjonsdirektør Runar Malkens i Norges Bank i en epost til avisen. (e24.no 8.9.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- En mann ingen kan røre?

(Anm: Av Hanne Skartvei.t En mann ingen kan røre? Ingen ser ut til å kunne røre mannen som skal forvalte vår felles formue, Oljefondet. Ikke Stortinget. Ikke regjeringen. Det betyr i så fall at den som styrer sparepengene våre er utenfor demokratisk kontroll. (vg.no 19.8.2020).)

- Vil Tangen-saken gjøre Oljefondet til den politiske verktøykassen mange politikere ønsker seg? (- Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ønsker seg et mer aktivt Oljefond i kampen mot skatteparadiser og for klima.)

(Anm: Vil Tangen-saken gjøre Oljefondet til den politiske verktøykassen mange politikere ønsker seg? En svekket sentralbank kan bety færre hindre for dem som vil bruke Oljefondet til å redde verden. Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ønsker seg et mer aktivt Oljefond i kampen mot skatteparadiser og for klima. (dn.no 19.8.2020).)

- Oljefondet har betydelige investeringer i skatteparadis. Oljefondet eier nå aksjer for ca. 200 milliarder kroner i selskaper på Cayman Islands.

(Anm: Oljefondet har betydelige investeringer i skatteparadis. Oljefondet eier nå aksjer for ca. 200 milliarder kroner i selskaper på Cayman Islands. De kinesiske internettgigantene Alibaba og Tencent er begge selskaper med registrert forretningsadresse i den karibiske øygruppen Cayman Islands. Oljefondet er storaksjonær i disse selskapene og mange andre selskaper som hører til på samme sted. Takket være kraftig kursstigning for disse to selskapene, er de nå blant Oljefondets største enkeltinvesteringer. Totalt eier Oljefondet noe over 300 aksje­selskaper hjemmehørende på Cayman Islands. Gitt den kraftige verdiøkningen i de to mest verdifulle investeringene i år kan vi legge til grunn at Oljefondet til sammen nå eier aksjer for ca. 200 milliarder kroner i selskaper hjemmehørende på Cayman Islands. Det er for øvrig noe mer enn den samlede forvaltningskapitalen i AKO-hedgefondene til Oljefondets påtroppende sjef Nicolai Tangen. Noen av Tangens fond er registrert på Cayman Islands, andre i Irland. (aftenposten.no 19.8.2020).)

- To av Oljefondets største investeringer ligger i samme skatteparadis som Tangens fond.

(Anm: To av Oljefondets største investeringer ligger i samme skatteparadis som Tangens fond. Oljefondet, som endte første halvår i minus, eier nå aksjer for ca. 200 milliarder kroner i selskaper på den karibiske øygruppen Cayman Islands. De fleste av oss tenker nok på selskapene Alibaba og Tencent som kinesiske internettgiganter. Men faktum er at begge disse selskapene er hjemmehørende, registrert med forretningsadresse, i den karibiske øygruppen Cayman Islands. Oljefondet er storaksjonær i disse to Cayman Islands-selskapene og mange andre selskaper som hører til på samme sted. Takket være kraftig kursstigning for både Alibaba og Tencent i år er disse to selskapene nå Oljefondets henholdsvis syvende og niende største enkeltinvestering (se tabell). LES PÅ E24+ Derfor bruker verdens rikeste skatteparadiser  (e24.no 19.8.2020).)

- TOR EGGESVIK HAR TATT PANT FOR MILLIARDER I KLIENTERS EIENDOM – NÅ ETTERFORSKES ADVOKATEN SELV. (- Etterforskerne mistenker at Eggesvik har hvitvasket penger for klienter.) (- Utelivskongen og hans hjelpere kjøper et aksjeselskap av Eggesvik der eiendommen legges inn. Selskapet blir da stående som formell eier, ikke utelivskongen. Så utstedes flere gjeldsbrev. Det ser da ut som om pengene for huskjøpet er lånte penger.)

(Anm: TOR EGGESVIK HAR TATT PANT FOR MILLIARDER I KLIENTERS EIENDOM – NÅ ETTERFORSKES ADVOKATEN SELV. I mer enn 40 år har advokat Tor Eggesvik vært våpendrager for sine klienter. Nå har han selv hyret advokat. (…) Forretningene har kastet godt av seg. Den registrerte inntekten ligger rundt fire millioner kroner årlig, han har godt med penger i banken, stort hus i Bærum og feriehus på Tenerife. – Jeg har hatt 3000 klienter, sier han. Tor Eggesvik fremstår med andre ord som en svært vellykket advokat. Så hvorfor er alt nå bare dritt? Har det noe med klientene å gjøre? Eggesvik er tidligere blitt beskyldt for å ha strukket seg i overkant langt for klienter. Hvor tett på klientene sine kan en advokat egentlig være, før politi og tilsynsmyndigheter reagerer? – Jeg kan ikke se at jeg har gjort noe feil. Jeg bistår jo mange. Det går fort i svingene her, sier han. (…) DOMMEN Drøyt ti år senere tropper politiet opp på kontoret til Eggesvik og krever dokumenter og datafiler. Etterforskerne mistenker at Eggesvik har hvitvasket penger for klienter. En klient er konge på skyggesiden av Oslos uteliv og har svarte penger som trenger vask. En vaskeoperasjon skjer i en villatransaksjon i Oslo. Utelivskongen og hans hjelpere kjøper et aksjeselskap av Eggesvik der eiendommen legges inn. Selskapet blir da stående som formell eier, ikke utelivskongen. Så utstedes flere gjeldsbrev. Det ser da ut som om pengene for huskjøpet er lånte penger. Da utelivskongen senere blir dømt for hvitvasking, viser det seg at flere av gjeldsbrevene er fiktive, fremkommer det i en dom.(dn.no 3.12.2020).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. (- Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken.)

(Anm: Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. Politiet har ikke kapasitet til å etterforske internasjonal millionsvindel mot privatpersoner. Norske banksjefer mener de kriminelle vinner kampen hvis politiet ikke snart kommer på banen. (…) – Politiet blir hengende etter Samuelsen anmeldte saken til politiet i fjor, men fikk beskjed fra Sør-Vest politidistrikt at de ikke kunne etterforske den av kapasitetshensyn. DNB og andre banker kan ikke gå inn og etterforske slike saker på egen hånd. (…) Økokrim: – Mest ansvar i politidistriktene Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken. Etter en ny runde svarte Hedvig Moe, assisterende sjef i Økokrim, følgende i en e-post: «De aller fleste sakene som gjelder investeringssvindel håndteres av politidistriktene. Vi har imidlertid sagt at Økokrim framover vil etterforske noen flere saker der privatpersoner har blitt utsatt for bedragerier enn hva vi gjør i dag. Det kan blant annet gjelde investeringssvindel. Økokrim bistår også politidistriktene i saker som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder investeringssvindel. Vi forstår at folk er opptatt av denne type saker, og mener det er viktig å bidra i den samlede politiinnsatsen». (nrk.no 18.9.2020).)

- 10 personer tiltalt for bankbedrageri av 22 millioner. (- En av disse er i tillegg tiltalt for hvitvasking, vold og drapstrusler, blant annet mot to av de andre tiltalte i saken.)

(Anm: 10 personer tiltalt for bankbedrageri av 22 millioner. Politiet i Innlandet mener de har avdekket et organisert kriminelt nettverk. (…) En av disse er i tillegg tiltalt for hvitvasking, vold og drapstrusler, blant annet mot to av de andre tiltalte i saken. Han var også i besittelse av våpen da han ble pågrepet av politiet i 2018, står det i tiltalen. (e24.no 26.8.2020).)

- Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. (- Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene.) (- Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner.)

(Anm: Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. Støtte til bedrifter: • Mer enn 18.000 bedrifter har mottatt mer enn 830 millioner kroner i krisestøtte til sammen fra staten. Støtta skal dekke «uunngåelige faste utgifter». • Klassekampen har fått innsyn i detaljerte data for hver næring. Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene. Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner. TRANGT: Husleie sluker krisestøtta til næringslivet, viser data Klassekampen har fått innsyn i. Pierre Audren er blant dem som sliter med høy leie. Pierre Audren er på jobb, men har ikke så mye å gjøre. Bordene er tomme, den store vinkjelleren ligger urørt. Franskmannen er daglig leder og største eier i restauranten L’Ardoise på Bislett i Oslo, en restaurant han startet for fem år siden. – Det har vært fem år med hardt arbeid, sier Audren. Nå vet han ikke om han makter å begynne på nytt igjen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

– Erna Solberg ble overrasket over ansettelsen av Tangen.

(Anm: Erna Solberg ble overrasket over ansettelsen av Tangen. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ventet at Norges Bank valgte en med Nicolai Tangens bakgrunn til å lede oljefondet. (aftenposten.no 12.8.2020).)

– Dette blir syretesten på hvor sterkt Tangen ønsker jobben. (- Han kan enten selge seg helt ut, eller la være å tiltre i stillingen, er ekspertenes dom.)

(Anm: – Dette blir syretesten på hvor sterkt Tangen ønsker jobben. Ekspertene er enige: Nicolai Tangen må selge seg helt ut av livsverket sitt om han skal tiltre jobben som oljefondssjef, mener de. – Salg er det eneste som kan være akseptabelt for å møte kravene fra Stortingets finanskomité, sier Morten Kinander, professor på BI til VG. – Litt flåsete sagt, så kan dette fort bli syretesten på hvor sterkt Tangen ønsker lederjobben i Oljefondet, sier økonom og jurist Gøril Bjerkan. Han kan enten selge seg helt ut, eller la være å tiltre i stillingen, er ekspertenes dom. (…) Nye krav Fredag ettermiddag varslet sentralbanksjef Øystein Olsen at Norges Banks hovedstyre vil avholde krisemøte mandag for å drøfte Tangen-saken. Det skjedde like etter at Stortingets finanskomité presenterte sine krav til en ny sjef for Oljefondet: - Ny sjef for Oljefondet kan ikke ha et eierskap eller interesser som skaper eller kan fremstå å skape interessekonflikter som er egnet til å svekke tilliten og omdømmet til Norges Bank. - Ny sjef kan ikke ha eierskap eller interesser som svekker eller kan svekke Oljefondets arbeid med skatt og åpenhet. (vg.no 22.8.2020).)

(Anm: Nå har Olsen kniven på strupen (vg.no 22.8.2020).)

- Nicolai Tangen kan bli inhabil ved valg av eksterne forvaltere. (- Hvis øverste leder er inhabil er hele organisasjonen inhabil.)

(Anm: Nicolai Tangen kan bli inhabil ved valg av eksterne forvaltere. Oljefondets bruk av eksterne forvaltere kan bli et habilitetsmessig minefelt for påtroppende oljefondssjef, ifølge jusekspert. At Nicolai Tangen på grunn av sin kobling til Ako Capital kan være inhabil i å fatte beslutninger er noe som tidligere har vært fremme i debatten. Men Tangen kan også være inhabil når Oljefondet engasjerer eksterne forvaltere gjennom sitt omfattende nettverk i finansbransjen. (…) Hvis øverste leder er inhabil er hele organisasjonen inhabil. Når eksempelvis en statsråd er inhabil, løses dette ved at en annen statsråd i et annet departement stepper inn i den aktuelle saken. Hvis Tangen er inhabil, må dette løses på en annen måte. (dn.no 21.8.2020).)

– Tilliten er borte. Sanner griper inn i Tangen-saken.

(Anm: Tilliten er borte. Sanner griper inn i Tangen-saken. Tangen-saken har utløst en maktkamp mellom Norges Bank og Stortinget. Finansminister Jan Tore Sanner (H) kan nå med loven i ryggen sørge for at kampen avblåses. Hvis sentralbanksjef Øystein Olsen tviholder på sin rett til å holde fast på ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefondssjef, utfordrer han Stortinget på en måte som vil være enestående i norsk historie. (dagsavisen.no 21.8.2020).)

– Senterpartiet mener Nicolai Tangen må flytte formuen hjem.

(Anm: Senterpartiet mener Nicolai Tangen må flytte formuen hjem. Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen må selge seg ut av Ako-systemet før han begynner i sin nye jobb. (aftenposten.no 13.8.2020).)

- Nicolai Tangen: Hva med å sette penga i banken?

(Anm: Nicolai Tangen: Hva med å sette penga i banken? (…) Historien om Nicolai Tangen og Oljefondet er en herlig thriller. Jeg tar det for gitt at Tom Egeland for lengst er i gang med boka om mysteriet ACO Capital vs. det norske folks pensjonsfond. (…) Sanner skyldte på tidsklemme; han ville ikke «forstyrre» lovavdelinga i Justisdepartementet i helga. Noen dager seinere leverte lovavdelinga et dokument som konkluderte stikk i strid med det private advokatkontoret. Sitter ikke de skarpeste forvaltnings-juristene i Justisdepartementet? Veit ikke finansministeren det? Og tåler ikke disse juristene å jobbe lørdag og søndag, når ei krise er på gang? (…) Da må det være lov for flere å sette seg i rollen som spåmann. Mitt tips er at Nicolai Tangen forblir i London/Cayman Islands, og at Øystein Olsen går av med tidligpensjon. Helt til slutt, et spørsmål fra en enkel mann som aldri har mer enn noen tusen på konto: Hvis Tangen er så keen på denne jobben – kan han ikke selge seg ut, og sette penga i banken? De fordufter vel ikke i DNB? (nettavisen.no 22.8.2020).)

– Jusprofessor seier finansministeren kan vrake Tangen: KAN VELJE Å SNU.

(Anm: Jusprofessor seier finansministeren kan vrake Tangen: KAN VELJE Å SNU. BLI ELLER GÅ? Det har vore kontrovers kring tilsettinga av oljefondssjef Nicolai Tangen. Jusprofessor Jan Fridtjof Bernt seier det er opent for å droppe Tangen om han ikkje er rett for Noregs Bank. OPENT: Tilsettinga av oljefondssjef Nicolai Tangen har skapt mykje bry for Noregs Bank. Jusprofessor meiner finansministeren kan kvitte seg med Tangen før han har starta i stillinga. (klassekampen.no 13.8.2020).)

- Jan Tore Sanner nekter å gripe inn i Nicolai Tangen-ansettelsen. (- De mener også at Sanner ikke har myndighet til å gripe inn i ansettelsen.) (- Tirsdag gikk jusekspertene Gøril Bjerkan og Hans Petter Graver ut i Aftenposten/E24 og mente at finansminister Jan Tore Sanner (H) har myndighet til å stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef.)

(Anm: Jan Tore Sanner nekter å gripe inn i Nicolai Tangen-ansettelsen. Sentralbanksjefen har ikke brutt sentralbankloven, mener Finansdepartementet. (…) De mener også at Sanner ikke har myndighet til å gripe inn i ansettelsen. Tirsdag gikk jusekspertene Gøril Bjerkan og Hans Petter Graver ut i Aftenposten/E24 og mente at finansminister Jan Tore Sanner (H) har myndighet til å stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. Den vurderingen deler altså ikke departementet. (e24.no 12.8.2020).)

- Sanner førte ikke referat fra bekymringssamtale med sentralbanksjefen.

(Anm: Sanner førte ikke referat fra bekymringssamtale med sentralbanksjefen. Det finnes kun «enkelte, interne nedtegnelser», som ifølge Finansdepartementet ikke nødvendigvis er dekkende for telefonsamtalen. Nå nekter de innsyn i innholdet. (e24.no 11.8.2020).)

- Professor: Slik kan Jan Tore Sanner stoppe Nicolai Tangen-ansettelsen. Juseksperter stusser over en «misforståelse» om at Oljefondet er uavhengig av Finansdepartementet. (- Bjerkan får støtte av professor Hans Petter Graver ved UiO.) (- Ansettelsen av Nicolai Tangen er ikke definert som en del av sentralbankoppgavene, sier han til Aftenposten/E24.)

(Anm: Professor: Slik kan Jan Tore Sanner stoppe Nicolai Tangen-ansettelsen. Juseksperter stusser over en «misforståelse» om at Oljefondet er uavhengig av Finansdepartementet. De mener finansminister Jan Tore Sanner kan stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen på målstreken. (…) Statsminister Erna Solberg er blant dem som har understreket Norges Banks uavhengighet i spørsmålet om tilliten til Oljefondet. – Det er en misforståelse. Når noe blir gjentatt mange nok ganger, blir det en sannhet, sier siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) Gøril Bjerkan til Aftenposten/E24. Hun var tidligere stipendiat ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) frem til hun disputerte i 2019. (…) – Departementet kan instruere Norges Bank Bjerkan får støtte av professor Hans Petter Graver ved UiO. – At forvaltningen av Oljefondet ikke er definert under sentralbankloven, har ikke kommet godt nok frem i debatten. Ansettelsen av Nicolai Tangen er ikke definert som en del av sentralbankoppgavene, sier han til Aftenposten/E24. (e24.no 11.8.2020).)

- Full uenighet mellom Brodtkorb og sentralbanksjefen etter høring om Tangen-ansettelsen.

(Anm: Full uenighet mellom Brodtkorb og sentralbanksjefen etter høring om Tangen-ansettelsen. Representantskapets Julie Brodtkorb mener Norges Bank har brutt «retningslinjer, regler og lover» i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet. Det vil ikke sentralbanksjef Øystein Olsen gå med på. (e24.no 10.8.2020).)

- Sentralbanksjefen har ikke lenger Stortingets fulle tillit, skriver Aslak Bonde.

(Anm: Sentralbanksjefen har ikke lenger Stortingets fulle tillit, skriver Aslak Bonde. Det vil bli fullstendig galt om deler av Stortinget skal snu seg mot sitt eget kontrollorgan for å redde sentralbanksjefens ansikt, skriver Aslak Bonde. etter mandagens høring. (morgenbladet.no 11.8.2020).)

- Finansministeren uttrykte bekymring over ny oljefondssjef i mars - nå vil han ikke svare på om han er beroliget.

(Anm: Finansministeren uttrykte bekymring over ny oljefondssjef i mars - nå vil han ikke svare på om han er beroliget. Finansminister Jan Tore Sanner var «opptatt av å formidle til Norges Bank at det kunne dukke opp saker, knyttet til Tangens bakgrunn og profil, som hovedstyret måtte undersøke og ha tenkt gjennom». (dn.no 11.8.2020).)

- Mener Norges Bank kan ha brutt sentralbankloven.

(Anm: Mener Norges Bank kan ha brutt sentralbankloven. Representantskapet kommer med hard kritikk mot Norges Bank etter ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefondssjef. Sentralbanksjef Øystein Olsen forsvarer ansettelsen, men innrømmer at han ikke informerte finansdepartementet om viktige saker tidlig i prosessen. (nrk.no 10.8.2020).)

- Full uenighet mellom Brodtkorb og sentralbanksjefen etter høring om Tangen-ansettelsen. (- Mener Norges Bank har brutt en rekke regler.)

(Anm: Full uenighet mellom Brodtkorb og sentralbanksjefen etter høring om Tangen-ansettelsen. Representantskapets Julie Brodtkorb mener Norges Bank har brutt «retningslinjer, regler og lover» i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet. Det vil ikke sentralbanksjef Øystein Olsen gå med på. (e24.no 10.8.2020).)

- Bøy og tøy med Øystein Olsen.

(Anm: Bøy og tøy med Øystein Olsen. Etter flengende kritikk er det på tida å spørre: Hva er viktigst - å lirke ny oljefondssjef forbi lover og regler, eller oljefondets rykte. (dagbladet.no 10.8.2020).)

- Olsen i høringen: Oljefondet droppet aksjekjøp fra AKO.

(Anm: Olsen i høringen: Oljefondet droppet aksjekjøp fra AKO. Sentralbanksjef Øystein Olsen sier at Oljefondet droppet aksjekjøp fra Ako Capital på grunn av tilknytningen til Nicolai Tangen. (vg.no 10.8.2020).)

- Tangens skattetvist i England: Brukte skatteparadis til bonus-milliard. (- VG kan nå fortelle mer om selskapsstrukturen og bonusordningen som ligger til grunn for konflikten.) (- For Tangens del står opptil 300 millioner kroner på spill, har han opplyst til VG.) (- Uenigheten skal avgjøres av en britisk domstol, men det skjer først etter at han tiltrer som sjef for Oljefondet i september.) (- Styrt og eid i skatteparadis.) (- I regnskapet for 2017 står det at «selskapets skatteforhold er under gjennomsyn» hos britiske myndigheter.)

(Anm: Tangens skattetvist i England: Brukte skatteparadis til bonus-milliard. Eksperter krever full åpenhet om Nicolai Tangens skattetvist i England, der en milliard kroner i bonus har gått gjennom selskap med bånd til skatteparadiser. VG kan i dag vise hvordan. Mandag skal ansettelsen av Tangen opp i en åpen høring i Stortinget. Nå krever eksperter VG har snakket med full åpenhet om skattetvisten, der han og en rekke partnere i det britiske hedgefondet AKO Capital er involvert. Tangen grunnla AKO Capital i 2005 og har siden vært største eier. Fondet forvalter over 180 milliarder kroner for kunder verden rundt. Hverken Nicolai Tangen eller britiske skattemyndigheter vil si hva som konkret utløste striden. VG kan nå fortelle mer om selskapsstrukturen og bonusordningen som ligger til grunn for konflikten. For Tangens del står opptil 300 millioner kroner på spill, har han opplyst til VG. Uenigheten skal avgjøres av en britisk domstol, men det skjer først etter at han tiltrer som sjef for Oljefondet i september. Styrt og eid i skatteparadis Det britiskregistrerte selskapet KAO Corporate Limited har en sentral rolle i bonusordningen. I regnskapet for 2017 står det at «selskapets skatteforhold er under gjennomsyn» hos britiske myndigheter. (vg.no 9.8.2020).)

- Øystein Olsen i trøbbel. (- Det handler om tilliten til Oljefondet, både hjemme og ute i verden. Tangen eier nær halvparten av et milliardfond som investerer i de samme internasjonale markedene som Oljefondet. Han har selv bygget opp hedgefondet, som heter AKO Capital.) (- Det må være tette vegger mellom Tangens private økonomiske interesser og Oljefondets fremtidige investeringer. Ellers kan noen mistenke at vår oljefondsjef tar hensyn til sine egne investeringer når han tar beslutninger på vegne av Oljefondet.)

(Anm: Øystein Olsen i trøbbel. Sentralbanksjef Øystein Olsen har skapt problemer både for seg selv og for Norges Bank med ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondsjef. Mandag må Olsen svare for seg i Stortinget. Det er en svært spesiell situasjon når Stortingets finanskomité møtes til høring mandag. (…) Representantskapet består av erfarne eks-politikere fra hele det politiske spekteret, med statsminister Erna Solbergs tidligere stabssjef, Julie Brodtkorb, i spissen. (…) Det handler om tilliten til Oljefondet, både hjemme og ute i verden. Tangen eier nær halvparten av et milliardfond som investerer i de samme internasjonale markedene som Oljefondet. Han har selv bygget opp hedgefondet, som heter AKO Capital. Det må være tette vegger mellom Tangens private økonomiske interesser og Oljefondets fremtidige investeringer. Ellers kan noen mistenke at vår oljefondsjef tar hensyn til sine egne investeringer når han tar beslutninger på vegne av Oljefondet. (vg.no 9.8.2020).)

- Sentralbanksjefen må stå skolerett i Stortinget.

(Anm: Sentralbanksjefen må stå skolerett i Stortinget. Tilliten til Norges Bank, sentralbanksjef Øystein Olsen og oljefondets nye sjef Nicolai Tangen ligger i potten i Stortingets høring om ansettelsen av Tangen. (…) Bakgrunnen for høringen er et oppsiktsvekkende brev til komiteen fra representantskapet, som har flere kritiske innvendinger til ansettelsesprosessen. (…) Ett sentralt punkt er mulige interessekonflikter mellom Tangens personlige økonomi, eierskap og investeringer og jobben som oljefondssjef. Samtidig kritiseres Norges Bank for mangel på åpenhet i søknadsprosessen, og det etterlyses større åpenhet rundt Tangen-fondenes tilknytning til skatteparadiser. (aftenposten.no 7.8.2020).)

- Brodtkorb avslo eget møte med Olsen om Tangen-ansettelsen: – Uryddig. (- Deretter ble Olsens forslag avvist som «totalt uaktuelt».)

(Anm: Brodtkorb avslo eget møte med Olsen om Tangen-ansettelsen: – Uryddig. Mens det stormet rundt ansettelsen av ny sjef for Oljefondet i mai, ba sentralbanksjef Øystein OIsen om et eget møte med representantskapets leder Julie Brodtkorb – uten at alle medlemmene skulle være til stede. Forslaget fra Olsen ble oppfattet som utidig og uryddig av både Brodtkorb selv og nestleder i Norges Banks representantskap, Reidar Sandal. Deretter ble Olsens forslag avvist som «totalt uaktuelt». – I samtalen sa jeg at et slikt møte ville være uryddig, sier representantskapets leder Julie Brodtkorb til VG. (vg.no 7.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norges Bank endret etisk regelverk før Tangen-høring.  (- Ifølge representantskapet innebærer endringene i det etiske regelverket at sentralbanksjef Øystein Olsen nå kan forhåndsgodkjenne «verv, eierinteresser mv. og yrkesmessig virksomhet» som i utgangspunktet ville vært i strid med hovedregelen om forbud mot interessekonflikter for lederen av Oljefondet.) (- Det er også viktig å få frem at Norges Bank har samtykket til at vi offentliggjør vårt brev, sier Brodtkorb.) (- Representantskapet bemerker i sitt brev at bankens hovedstyre den 27. mai skriver følgende om bankens etiske regelverk (vedlegg 2, side 5): «Tangens samlede eierinteresser og investeringer er i utgangspunktet en interessekonflikt i forhold til de interesser han skal ivareta for Norges Bank, jf. § 9».)

(Anm: Norges Bank endret etisk regelverk før Tangen-høring.  Norges Banks hovedstyre endret i juni sitt etiske regelverk etter at de i mai selv påpekte at Nicolai Tangen hadde en interessekonflikt. Representantskapet har bedt hovedstyret forklare konsekvensen av endringene. OLJEFONDET: Påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen skal etter planen starte i sin nye jobb i september. Ifølge representantskapet innebærer endringene i det etiske regelverket at sentralbanksjef Øystein Olsen nå kan forhåndsgodkjenne «verv, eierinteresser mv. og yrkesmessig virksomhet» som i utgangspunktet ville vært i strid med hovedregelen om forbud mot interessekonflikter for lederen av Oljefondet. Det viser et brev som VG har fått innsyn i. Representantskapet, som ledes av Erna Solbergs tidligere stabssjef Julie Brodtkorb, skriver at endringene i det etiske regelverket for ansatte i banken ble vedtatt av hovedstyret 24. juni. LES OGSÅ Brodtkorb om Oljefond-sjefens avtaler: – Forskjellene gjelder fremdeles. – Vi sendte brevet fordi vi ønsker å kunne opplyse finanskomiteen om saken. Da må vi vite hvilket etisk regelverk som gjelder i Norges Bank per den 10. august. Vi offentliggjør vårt svar fordi vi har praktisert åpenhet i denne saken hele veien. Det er også viktig å få frem at Norges Bank har samtykket til at vi offentliggjør vårt brev, sier Brodtkorb. Regelendringene skal etter planen tre i kraft den 15. august. Det er bare fem dager etter Stortingets åpne høring om ansettelsesprosessen av påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen. Både sentralbanksjef Olsen og Brodtkorb i representantskapet er innkalt til høringen 10. august. (…) – De oppdaterte etiske retningslinjene vil bli publisert før høringen i Stortinget, skriver presseansvarlig Bård Molberg i en e-post til VG. Representantskapet bemerker i sitt brev at bankens hovedstyre den 27. mai skriver følgende om bankens etiske regelverk (vedlegg 2, side 5): «Tangens samlede eierinteresser og investeringer er i utgangspunktet en interessekonflikt i forhold til de interesser han skal ivareta for Norges Bank, jf. § 9». (vg.no 29.7.2020).)

- Norges Banks tilsynsorgan hardt ut mot sentralbanksjefen.

(Anm: Norges Banks tilsynsorgan hardt ut mot sentralbanksjefen. Julie Brodtkorb, leder av Norges Banks representantskap, går hardt ut mot avtalen mellom sentralbanken og den nye oljefondssjefen. Saken handler om: Leder Julie Brodtkorb i Norges Banks tilsynsorgan går hardt ut mot sentralbanksjef Øystein Olsen. (…) Les også: Nicolai Tangen slipper inn i Oljefondets kontorer i sommer som «ekstern gjest» (dn.no 1.7.2020).)

- Tangen har kostet Norges Bank nesten 2 millioner kroner. (- Norges Bank har tidligere opplyst at de har mottatt et notat fra advokatfirmaet Wikborg Rein «om skattemessige forhold og skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia».) (- Aftenposten har fått innsyn i notatet, datert 4. mars.)

(Anm: Tangen har kostet Norges Bank nesten 2 millioner kroner. Norges Bank har kjøpt seg hjelp for å ansette Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. 10. august er det høring i Stortingets finanskomité om ansettelsen. (…) Norges Bank har tidligere opplyst at de har mottatt et notat fra advokatfirmaet Wikborg Rein «om skattemessige forhold og skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia». Aftenposten har fått innsyn i notatet, datert 4. mars. Det redegjør for skattereglene for den som har inntekter i Norge og Storbritannia, avhengig av bosted. Tangen blir bare omtalt som «Kandidaten». De interne kostnadene i Norges Bank ved at mange ansatte har jobbet lange dager med å svare på spørsmål fra bankens representantskap, er ikke inkludert i kostnadene. Representantskapet er Stortingets tilsynsorgan for Norges Bank. (e24.no 16.7.2020).)

- Norges Banks tilsynsorgan kritiske til den nylig offentliggjorte Tangen-avtalen.

(Anm: Norges Banks tilsynsorgan kritiske til den nylig offentliggjorte Tangen-avtalen. Leder av Norges Banks representantskap, Julie Brodtkorb, går hardt ut mot avtalen mellom Norges Bank og den nye oljefondssjefen. (aftenposten.no 1.7.2020).)

- Brodtkorb om Oljefond-sjefens avtaler: – Forskjellene gjelder fremdeles.

(Anm: Brodtkorb om Oljefond-sjefens avtaler: – Forskjellene gjelder fremdeles. Norges Bank har lagt ut avtalene som skal skille Oljefondets nye sjef Nicolai Tangen fra hans personlige formue. Men Julie Brodtkorb, leder i kontrollorganet i Norges Bank, sier at risikoen for interessekonflikter fortsatt ikke er «eliminert». (vg.no 1.7.2020).)

- Nicolai Tangen slipper inn i Oljefondets kontorer i sommer som «ekstern gjest».

(Anm: Nicolai Tangen slipper inn i Oljefondets kontorer i sommer som «ekstern gjest». Påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen får være i Oljefondets kontorer som gjest før stortingshøringen og interessekonfliktene er avklart. Nicolai Tangen skal bruke sommeren på å bli kjent med Oljefondets medarbeidere i Oslo og London og dukker derfor opp som «ekstern gjest» i ukene fremover. Her er han utenfor Oljefondets kontorer i London. ((dn.no 18.6.2020).)

- Farvel til verdens mest forhatte investorer? Aksjemarkedet blir neppe bedre av at fryktede og utskjelte investorer må kaste inn håndkle. Nicolai Tangen er én av hedgefond-forvalterne som har hatt suksess i aksjemarkedet med en omdiskutert strategi.

(Anm: Farvel til verdens mest forhatte investorer? Aksjemarkedet blir neppe bedre av at fryktede og utskjelte investorer må kaste inn håndkle. Nicolai Tangen er én av hedgefond-forvalterne som har hatt suksess i aksjemarkedet med en omdiskutert strategi. Mange hedgefond holder til i nabolaget til der Oljefondet har kontor i London, i Old Burlington Street. Bildet er tatt 26. mars, da det ble kjent at Tangen blir ny sjef for Oljefondet. Nicolai Tangen er én av hedgefond-forvalterne som har hatt suksess i aksjemarkedet med en omdiskutert strategi. Mange hedgefond holder til i nabolaget til der Oljefondet har kontor i London, i Old Burlington Street. Bildet er tatt 26. mars, da det ble kjent at Tangen blir ny sjef for Oljefondet. (Foto: Jeff Gilbert) (dn.no 16.7.2020).)

- Brodtkorb om Tangen-avtalen: – Vil fortsatt være avvik. (- Leder Julie Brodtkorb i Norges Banks kontrollorgan sier det forsatt vil være avvik mellom deres krav om at risiko for interessekonflikter elimineres, og bankens forsøk på å demme opp for slike.)

(Anm: Brodtkorb om Tangen-avtalen: – Vil fortsatt være avvik. Norges Bank jobber for å sette opp en mur mellom Nicolai Tangen og hans selskaper. Leder Julie Brodtkorb i Norges Banks kontrollorgan sier det forsatt vil være avvik mellom deres krav om at risiko for interessekonflikter elimineres, og bankens forsøk på å demme opp for slike. Ansettelsen av den London-baserte mangemilliardæren og hedgefondforvalteren Nicolai Tangen (52) tok en ny og dramatisk vending før helgen: Da valgte Norges Banks kontrollorgan, representantskapet, å avslutte den langvarige dialogen med Norges Banks hovedstyre om ansettelsen, ved å sende saken til Stortinget. Stortingets finanskomité fikk saken på sitt bord. De bestemte at det skal holdes en åpen høring i saken, men ikke før 10.august, altså om nesten to måneder. En viktig grunn er at det fortsatt gjenstår uavklarte forhold mellom Norges Banks hovedstyre og Tangen. Et enstemmig representantskap krever at risiko for interessekonflikter mellom Nicolai Tangens selskap Ako og hans rolle som leder av oljefondet ikke bare skal demmes opp for, de skal elimineres. (vg.no 16.6.2020).)

- Norges Bank med kraftig oppjustering av boligprisprognosene: – Det er en innrømmelse. Norges Bank spår boligprisvekst på nær ti prosent de neste to og et halvt årene.

(Anm: Norges Bank med kraftig oppjustering av boligprisprognosene: – Det er en innrømmelse. Norges Bank spår boligprisvekst på nær ti prosent de neste to og et halvt årene. (…) Sentralbanken går fra å spå et boligprisfall til å spå at boligprisene skal stige med nær ti prosent de neste to og et halvt årene. (…) Bekymret for gjeldsdrevet boligprisoppgang Bare i år og neste år justerer sentralbanksjefen opp boligprisprognosene med hele 9,5 prosentpoeng. – Det er en innrømmelse av at nullrenten har en sterkere betydning enn man har sett for seg tidligere, Norges Bank ser ikke lenger for seg et boligprisfall i år, sier Blomgren Dalstø. (dn.no 18.6.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Undersøkelse: Dystre utsikter i det norske arbeidsmarkedet.

(Anm: Undersøkelse: Dystre utsikter i det norske arbeidsmarkedet. Norske arbeidsgivere venter at nedbemanningen fortsetter som følge av koronakrisen. Dagens rekordhøye arbeidsledighet ser ut til å holde seg utover høsten. (dn.no 9.6.2020).)

- Kraftig fall i utenrikshandelen med varer. (- Dette ga et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner i mai.)

(Anm: Kraftig fall i utenrikshandelen med varer. Eksporten fortsatte nedgangen i mai. Eksportverdien utgjorde 56,2 milliarder kroner og var 26,0 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Importen gikk ned 14,5 prosent og endte på 57,4 milliarder. Dette ga et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner i mai. (ssb.no 15.6.2020).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. (nrk.no 8.6.2020).)

- Nå kjøper utenlandske investorer kroner igjen. (- Prisen på en dollar samtidig har falt fra over 12 til 9,6 kroner.)

(Anm: Nå kjøper utenlandske investorer kroner igjen. Da coronakrisen traff Norge svarte utenlandske investorer med å dumpe kronen. Nå kjøper de den norske valutaen igjen og bidrar til at kronen nesten er tilbake til nivået før krisen nådde Norge. – Det bidrar til å forklare oppgangen i kronekursen i det siste, sammen med at Norges Bank kjøper mer kroner når man veksler fra oljefondet til å dekke underskuddet på statsbudsjettet, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management til E24. Eurokursen har gått fra over 13 kroner da coronauroen var som verst i mars til 10,6 kroner. Prisen på en dollar samtidig har falt fra over 12 til 9,6 kroner. (e24.no 2.6.2020).)

- Norges Banks milliardkjøp vekker internasjonal interesse: – De fleste land gjør det motsatte.

(Anm: Norges Banks milliardkjøp vekker internasjonal interesse: – De fleste land gjør det motsatte. Norges Bank øker kronekjøpene til ny rekord i juni for å dekke redningspakkene i coronakrisen. – Med tanke på mengden spørsmål vi får rundt dette fra store New York- og London-baserte hedgefond, så kan det virke som dette er i ferd med å bli et vesentlig tema, sier Nordea-strateg. KRONEKJØP: Valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets sier at sentralbanken nå er blitt en betydelig aktør i valutamarkedet. I juni vil Norges Bank kjøpe kroner for 2,3 milliarder per dag. Det er det høyeste noensinne, og skjer for å dekke økte utgifter til redningspakker i coronakrisen. Pengene tas fra Oljefondet, som er investert i utlandet, og må derfor veksles inn i norsk valuta. – Vi har fått en del spørsmål fra utenlandske hedgefond om dette, og det har kommet mer de siste ukene, sier valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til E24. – Norges Bank har jo kjøpt kroner lenge, men volumene begynner nå å bli så store at det tiltrekker internasjonal oppmerksomhet. (e24.no 31.5.2020).)

- Den svarte krisepakken blir stadig større.

(Anm: Den svarte krisepakken blir stadig større | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Pakke for grønn omstilling: 3,6 milliarder kroner. Ekstrapakke for oljenæringen: Tja, hva med 15 milliarder? (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Krisen viser Norges oljeavhengighet. (- Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette.) (- Grønne investeringer får en utredning.)

(Anm: Krisen viser Norges oljeavhengighet | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette. Grønne investeringer får en utredning. Oljealliansen med blant andre (fra venstre) Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (Høyre) og Siv Jensen (Frp) la frem midlertidige endringer i oljeskatten mandag. I bakgrunnen står NHO-sjef Ole Erik Almlid. Det var en krisepakke for oljeindustrien som ble presentert. Men den ble solgt inn som et tiltak for omstilling av norsk økonomi til en mer klimavennlig fremtid. Både Høyres parlamentariske leder Trond Helleland og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre kalte det «broen til fornybarsamfunnet». Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa pakken handler om «industrien som skal lede oss inn i det grønne». (aftenposten.no 8.6.2020).)

- Professorer advarer mot å møte lavere oljepris med lavere skatt.

(Anm: Professorer advarer mot å møte lavere oljepris med lavere skatt. Åtte økonomiprofessorer frykter skattelettelser til oljeselskapene fører til «håpløst ulønnsomme» investeringer. Slike prosjekter blir ikke engang vurdert, svarer bransjen. (aftenposten.no 26.5.2020).)

- Lobbyseier gir forventninger.

(Anm: Lobbyseier gir forventninger. Det er umulige regnestykker med så mange ukjente som ligger til grunn. Umulig å beregne. Og dermed umulig å argumentere mot. Da blir det dyrt. (nrk.no 8.6.2020).)

- Solberg: – Viktig å stå imot press fra oljelobbyen.

(Anm: Solberg: – Viktig å stå imot press fra oljelobbyen. Politikere trenger ryggrad for å stå imot presset fra oljelobbyen, mener statsminister Erna Solberg (H). Mandag fortsetter oljeskatt-forhandlingene. Norske politikere må ha ryggrad for å stå imot presset fra oljelobbyen, mener statsminister Erna Solberg. Mandag fortsetter forhandlingene om en krisepakke for oljebransjen. (dn.no 8.6.2020).)

- Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt.

(Anm: Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt. Aker drev et heftig lobbypress mot politikere i flere partier under forhandlingene om oljeskatten på Stortinget, får Dagbladet opplyst av sentrale kilder. PÅGÅENDE: Konsernsjef Øyvind Eriksen sier til Dagbladet at han er fornøyd med oljepakka som stortingsflertallet samlet seg om mandag. Men selskapet hans må tåle kritikk for å ha vært særlig pågående overfor politikerne. Dagbladet har tidligere beskrevet hvordan Aker engasjerte advokatfirmaet Bahr og laget en skatteplan for olje- og gassnæringa som seinere fikk tilslutning av hele bransjen og full støtte fra LO og NHO. (dagbladet.no 9.6.2020).)

- Oppdrettskongen Gerhard Alsaker fikk et overskudd på 679 millioner kroner i fjor: – Vi tjener for lite penger. (- SKYHØY MARGIN: Oppdrettskongen Gerhard Alsaker leverte en resultatmargin på 34 prosent i fjor.)

(Anm: Oppdrettskongen Gerhard Alsaker fikk et overskudd på 679 millioner kroner i fjor: – Vi tjener for lite penger. Oppdretter Gerhard Alsaker fikk et overskudd på nesten 700 millioner kroner i fjor, men han blir aldri fornøyd. – Vi burde nok ha tjent et par hundre millioner kroner til, sier han. SKYHØY MARGIN: Oppdrettskongen Gerhard Alsaker leverte en resultatmargin på 34 prosent i fjor. Han mener likevel at det er et stort forbedringspotensial. (finansavisen.no 18.6.2020).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

- Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. (- Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene.)

(Anm: Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene. Finnøy Fisk har betalt ut nesten 200 millioner kroner til eierne siden 2010. De er langt fra størst, men de er klart mest lønnsomme. De fem lakseoppdretterne som drev best i 2019 satt igjen med hele 62 prosent av omsetningen etter kostnader. Selskapene heter Hellesund Fiskeoppdrett, Finnøy Fisk, Fjelberg Fjordbruk, Kobbvåglaks og Korshavn Havbruk. Samlet solgte de laks for 420 millioner kroner i fjor. Med en gjennomsnittlig driftsmargin på 62 prosent utgjør resultatet etter kostnader 262 millioner kroner. Driftsmargin viser hvor mye penger selskapet sitter igjen med etter å ha betalt alle kostnader som er direkte knyttet til driften. For lakseoppdrett vil dette i hovedsak dreie seg om fôr, lønn og en del utstyr. (e24.no 20.11.2020).)

- Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. (- Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar.) (- Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter.) (- I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar. LEGGER VEKK: Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. På ett område holder regjeringen en stabil kurs: Den deler flittig ut skattefordeler til dem som har mest fra før. Under lavtliggende corona-skyer har den feitet opp de stinne lommebøkene til eierne av landets oppdrettsanlegg for laks og sjøørret. Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren. (dagbladet.no 16.5.2020).)

– Oppdretterne fikk 27 milliarder i ekstra profitt. Fiskeoppdretterne tjente 27 milliarder kroner på fri bruk av norske fjorder i 2016, ifølge forsker.

(Anm: - Oppdretterne fikk 27 milliarder i ekstra profitt. Fiskeoppdretterne tjente 27 milliarder kroner på fri bruk av norske fjorder i 2016, ifølge forsker. En «kraftskatt» på havbruk kan gi ti milliarder kroner i året. Lakseoppdretterne får bruke fjorder og kystsone uten å måtte skatte av å bruke naturressursene, slik kraftselskaper og oljeindustrien må. Regjeringen vil nå utrede å innføre en ekstraskatt på lakseoppdrett. (dn.no 6.5.2018).)

- Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok.

(Anm: Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok. Her fra Lerøy Auroras lakseoppdrett i Nord-Troms. Oppdrettsselskapene må betale mer skatt.(dn.no 30.4.2018).)

(Anm: Regjeringen vil utrede skatt på havbruk, men fiskeriministeren er imot skatten. Lakseaksjene dundrer ned på Oslo Børs etter at regjeringen vil utrede en ny skatt for havbruksnæringen. Fiskeriministeren er motstander av skatten, men sier alternativet er verre. (nrk.no 30.4.2018).)

- Miljøarbeider Ida betaler større andel skatt enn en millardær. (- For hver 1000-lapp går 220 kroner til skatt. Ifølge SSBs beregninger betaler Norges 0,1 prosent rikeste bare mellom 90-170 kroner i skatt av hver tjente 1000-lapp.)

(Anm: Miljøarbeider Ida betaler større andel skatt enn en millardær. - Hadde vært helt urimelig, om det stemte, sier mangemillionær Jan Petter Sissener. (…) SSB-rapporten om ulikhet slo ned som en bombe for to uker siden. (…) 22 prosent skatt En helsefagarbeider tjener mellom 450 000 og 490 000 kroner i året, viser tall fra teknisk beregningsutvalg. For hver 1000-lapp går 220 kroner til skatt. Ifølge SSBs beregninger betaler Norges 0,1 prosent rikeste bare mellom 90-170 kroner i skatt av hver tjente 1000-lapp. (borsen.no 18.10.2020).)

- Dette vil Høyre gjøre for havbruksnæringen. Høyres programkomité ønsker egen konsesjonsordning til havs, og ingen ny debatt om særegen lakseskatt. (- Høyre har allerede et landsmøtevedtak fra 2019 der de sa nei til grunnrenteskatt på laks.)

(Anm: Dette vil Høyre gjøre for havbruksnæringen. Høyres programkomité ønsker egen konsesjonsordning til havs, og ingen ny debatt om særegen lakseskatt. – Den omstillingen som Norge nå skal gjennom krever av oss politikere at vi snur hver en stein for å finne de nye jobbene som folk skal jobbe i – og for å utvikle nye og eksisterende næringer, sier leder for Høyres programkomité og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland til IntraFish. Høyre er i sluttfasen med sitt utkast til stortingsvalgprogram for 2021 til 2025, og legger dette fram på mandag. Programkomiteen sier et klart nei til en særbeskatning, slår Helleland fast. – Vi må støtte opp om havbruksnæringen og ikke gjøre det vanskeligere for de med særnorsk ekstra beskatting. Vi er opptatt av å sikre forutsigbare rammevilkår for havbruksnæringen i fremtiden. Det er jo for at vi skal legge til rette for norsk verdiskaping og bidra til flere arbeidsplasser. Ikke minst også at det skal legges igjen størst mulig lokal verdiskaping, sånn at næringen har legitimitet i befolkningen. Høyre har allerede et landsmøtevedtak fra 2019 der de sa nei til grunnrenteskatt på laks. (intrafish.no 5.9.2020).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- DNB har 60 milliarder kroner i lån til sjømatsektoren, men er ikke urolig for lave laksepriser.)

(Anm: DNB har 60 milliarder kroner i lån til sjømatsektoren, men er ikke urolig for lave laksepriser. DNB mener sjømatnæringen har kommet seg bedre gjennom pandemien enn fryktet. Banken er ikke bekymret for dagens lave laksepriser, og tror på høyere priser neste år. – Vi var forberedt på problemer for sjømatnæringen, men det har gått bedre enn fryktet. Koronapandemien var et enormt sjokk, og selv om dette er en bransje som vant til store sjokk, er dette helt annerledes. Likevel har prisene holdt seg forbløffende bra. (dn.no 28.12.2020).)

- Rundlurt av Røkke og co. CASH FRA STATEN: Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP lover arbeidsplasser om de får kontanter fra staten nå. (- Politikerne går på limpinnen.) (- Nå vil de gi oljebransjen alt de ber om.) (- Tidligere i år bestilte Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP en jobb fra advokatfirmaet BAHR.) (- Aker BP så sin mulighet.) (- Den rekordlave oljeprisen fikk de ikke gjort noe med.) (- Advokatfirmaets oppdrag var å lage et forslag til nytt, mer lukrativt skatteopplegg.)

(Anm: Rundlurt av Røkke og co. CASH FRA STATEN: Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP lover arbeidsplasser om de får kontanter fra staten nå. Politikerne går på limpinnen. Nå vil de gi oljebransjen alt de ber om. Tidligere i år bestilte Kjell-Inge Røkkes oljeselskap Aker BP en jobb fra advokatfirmaet BAHR. Aker BP så sin mulighet. Den rekordlave oljeprisen fikk de ikke gjort noe med. Advokatfirmaets oppdrag var å lage et forslag til nytt, mer lukrativt skatteopplegg. En stor uke etter la oljebransjens forening Norsk olje og gass ifølge Dagbladet frem et forslag til nytt skattesystem som ikke skilte seg stort fra det advokatfirmaet hadde laget. LO og NHO lovet å støtte det hele. Regjeringen så på forslaget, strammet litt til og sendte det over til Stortinget. Der stilte bransjen i høring hvor de advarte mot brems i grønn omstilling om kravene ikke innfris. (dn.no 8.6.2020).)

- Røkke og olja og vi. Hvor mange ganger skal næringslivsaktører få loppe staten for penger i det som framstår som politiske utpressingssituasjoner? Historien er lang, hukommelsen er kortere.

(Anm: Røkke og olja og vi. Hvor mange ganger skal næringslivsaktører få loppe staten for penger i det som framstår som politiske utpressingssituasjoner? Historien er lang, hukommelsen er kortere. De siste ukene har vi vært vitne til et drama om forhandlingene rundt oljepakka hvor Stortinget på rekordtid bestemte seg for å sende milliardverdier i retning av petroleumsindustrien. Selskapet Aker, hvor Kjell Inge Røkke er hovedeier, har av flere blitt utpekt som særlig aktive i lobbyarbeidet. Både i forkant av og underveis i forhandlingene. For dem som husker litt mer enn ti år tilbake i tid, er det påfallende likheter mellom det som skjer nå, og det som skjedde da staten gikk inn som eier i Aker Kværner Holding sommeren 2007. Historiene illustrerer noen grunnleggende utfordringer i norsk samfunnsliv, som bør være pensum for norske politikere. (dagbladet.no 13.6.2020).)

- Stortinget kaller inn til høring om Nicolai Tangen-saken.

(Anm: Stortinget kaller inn til høring om Nicolai Tangen-saken. Finanskomiteen på Stortinget innkaller til høring om ansettelsen av ny oljefondssjef. Saken handler om: Stortinget kaller inn til høring om Nicolai Tangen-saken. Bråket rundt ansettelsen av påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen fortsetter. (dn.no 12.6.2020).)

- NHH-professor reagerer på Nicolai Tangen-avtale: – Har ikke klart å eliminere alle interessekonflikter eller bryte alle bånd.

(Anm: NHH-professor reagerer på Nicolai Tangen-avtale: – Har ikke klart å eliminere alle interessekonflikter eller bryte alle bånd. Avtalen mellom ny oljefondssjef og Norges Bank blir vanskelig å kontrollere, ifølge professorene Beate Sjåfjell og Guttorm Schjelderup. Sentralbanksjef Øystein Olsen (høyre) må til Stortinget for å forklare seg om ansettelsesprosessen av påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen (venstre). Tirsdag publiserte banken den fullstendige avtalen mellom Tangen og banken. (dn.no 30.6.2020).)

- Brodtkorb og kompani serverer mer enn nok mat til kamplystne politikere.

(Anm: Brodtkorb og kompani serverer mer enn nok mat til kamplystne politikere. Skal Tangen-ansettelsen stoppes av politikerne, må sentralbanksjef Øystein Olsen og hele Norges Bank-styret tvinges til å gå av. Det kommer neppe til å skje. Men mer bråk kan det bli. (dn.no 11.6.2020).)

- Ett parti kan avgjøre Tangens skjebne. (- Trøbbel i paradis.) (- Men hos noen i det politiske miljøet oppfattes det som at Olsen i et ønske om å forsvare ansettelsen av Tangen er gått for langt i å forsvare og normalisere bruk av skatteparadiser.)

(Anm: Ett parti kan avgjøre Tangens skjebne | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. En tabbe, et mulig hull i brannmuren og snubling i skatteparadis. Dette kan stanse Nicolai Tangen. Og velte sentralbanksjef Øystein Olsen. (…) Hull i brannmuren? Hovedsaken er hvordan det skal sikres ryddighet mellom forvaltningen av Tangens personlige formue og jobben hans med å forvalte Norges fellesformue. Her har Tangen skapt problemer for seg selv. Da han ble lansert som ny sjef i Oljefondet, sa han at alle bånd skulle kuttes mellom ham og Ako Capital, som han har bygget opp. Den uttalelsen var en tabbe av Tangen. (…) Trøbbel i paradis I tillegg kommer spørsmålet om forholdet til skatteparadiser. Tangens Ako-fond er registrert på Caymanøyene. Her har sentralbanksjef Øystein Olsen viklet seg inn i trøbbel. – Det er ikke alt som skjer der, som er skurkaktig, sa Olsen om skatteparadis da han var på NRKs Debatten i april. Saklig sett har han rett. Men hos noen i det politiske miljøet oppfattes det som at Olsen i et ønske om å forsvare ansettelsen av Tangen er gått for langt i å forsvare og normalisere bruk av skatteparadiser. LES OGSÅ: Det blir Tangen-høring i august: – Sterkt urovekkende (…) Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik ble fredag valgt som saksordfører for saken i Stortingets finanskomité. Det passer godt. Tangens skjebne blir – mest sannsynlig – avgjort av Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det?

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det? Det er ikke norsk politikk at bedrifter der staten har eierandeler, skal holde seg unna skatteparadis. Kamp mot skatteparadis blusset opp som tema ved ansettelsen av Nicolai Tangen som ny leder av Oljefondet. «Kan Nicolai Tangen med troverdighet fortsette Oljefondets kamp mot skatteparadiser, i tråd med Stortingets ønsker, dersom han selv har formue plassert på samme måte?» spurte VGs politiske redaktør Hanne Skartveit 2. mai. DNs Eva Grinde argumenterte tilsvarende. (dn.no 27.7.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Representantskapet kritisk til avtale: Mener andre regler gjelder for Tangen enn andre Norges Bank-ansatte.

(Anm: Representantskapets brev til Stortinget: Tangen-avtalen går utenfor rammeverket. Representantskapet mener avtalen som er inngått med Nicolai Tangen går utenfor rammeverket som gjelder for alle ansatte i Norges Bank. I tillegg ber de om egne kontrollrutiner. (nrk.no 11.6.2020).)

- Har sendt brev om Tangen-ansettelsen til Stortinget: – Brannmuren er ennå ikke ferdig.

(Anm: Har sendt brev om Tangen-ansettelsen til Stortinget: – Brannmuren er ennå ikke ferdig. Tilsynsorganet til Norges Bank konkluderer med at arbeidsavtalen med Nicolai Tangen «går utenfor» rammeverket som gjelder andre ansatte i Norges Bank og at skatteparadisproblemene ikke er løst.  I dag hadde Norges Banks representantskap møte for å gjennom arbeidsavtalen med ny oljefondssjef Nicolai Tangen. I kveld sendte de de brev til Stortinget, der de gjennomgår en rekke sider ved ansettelsen. – Brannmuren er ennå ikke ferdig, fastslår leder Julie Brodtkorb overfor VG. Representantskapet setter fingeren på flere uløste problemstillinger: - Skatteparadis Interne kontrolltiltak mangler - Arbeidsavtale utenfor rammeverket «Siden alle avtaler ennå ikke er ferdig utformet, konstaterer representantskapet at det fortsatt gjenstår å etablere tilstrekkelige interne kontrolltiltak», skriver representantskapet i sin oppsummering. SV-leder Audun Lysbakken mener Stortinget nå må vurdere om Tangen kan tiltre. LES OGSÅ Advarer Norges Bank: – Brannmuren er i høy grad et spill for galleriet Tangens nærstående I brevet fremkommer det at representantskapet er kritisk til at nærstående av Tangen skal forvalte milliardverdiene i den veldedige stiftelsen AKO Foundation: (…) (vg.no 11.6.2020).)

- Norges Bank: – VG forleder leserne.

(Anm: JON NICOLAISEN, visesentralbanksjef, Norges Bank: – VG forleder leserne. VG forsøker å skape inntrykk av at Norges Bank ikke har besvart spørsmålene som representantskapet har stilt. «Slik har Norges Bank trosset Stortingets tilsynsorgan», skriver VG i en stort oppslått artikkel 10. juni. Det er selvfølgelig ikke riktig. VG går også langt i sine forsøk på å mistenkeliggjøre Tangen og hans motiver. (vg.no 11.6.2020).)

- Til kamp mot paradisene. (- Sør-Varanger kommune har innført rapporteringskrav for å hindre at penger flyttes ut av landet.)

(Anm: Til kamp mot paradisene. Sør-Varanger kommune har innført rapporteringskrav for å hindre at penger flyttes ut av landet.  GODT EKSEMPEL: Kommunestyret i Sør-Varanger kan med de nye kravene utelukke selskaper som ikke følger de nye kravene til rapportering, skriver forfatteren. Forskjellene i Norge øker, både når det gjelder inntekt og formue. Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå har vist at betydningen av offentlige og spesielt kommunale tjenester, er avgjørende for at det så langt er liten forskjell mellom folk i Norge. Selv om det er logisk for flere av oss at kommunale tjenester er viktige, er det nyttig å vite at dette også vises i statistikken. (dagsavisen.no 30.6.2020).)

- Krass kritikk. Det hagler med kritikk i brevet til Stortinget fra Norges Banks representantskap om ansettelsen av Nicolai Tangen. (- Oljefondet er verdens største statlige indeksfond. Målet er å oppnå god avkastning med minimal risiko. Fondet kjøper derfor aksjer i hundrevis av selskaper verden rundt. Plassering i skatteparadis er forbudt. Med sin bakgrunn som aksjespekulant burde Tangen i utgangspunktet ha vært utelukket fra søkerlista.)

(Anm: Krass kritikk. Det hagler med kritikk i brevet til Stortinget fra Norges Banks representantskap om ansettelsen av Nicolai Tangen. (…) Oljefondet er verdens største statlige indeksfond. Målet er å oppnå god avkastning med minimal risiko. Fondet kjøper derfor aksjer i hundrevis av selskaper verden rundt. Plassering i skatteparadis er forbudt. Med sin bakgrunn som aksjespekulant burde Tangen i utgangspunktet ha vært utelukket fra søkerlista. I stedet ble han smuglet inn i all hemmelighet i strid med forvaltningsloven. Tangen fikk jobben uten at det forelå en ferdig ansettelsesavtale. Han sa han hadde brutt alle forbindelser til sitt private selskap. Det viste seg ikke å stemme. Stortinget kan ikke avsette Tangen. Stortinget kan gi uttrykk for mistillit til sentralbanksjefen som er ansvarlig for ansettelsen. Les også: SV: Uforståelig at Sanner ikke stilte flere spørsmål om Tangen(dagsavisen.no 12.6.2020).)

- Her er brevet fra Norges Banks tilsynsorgan til Stortinget om Tangen-ansettelsen. (– Det er veldig alvorlig at ikke kontrollmekanismene er på plass, sier jusprofessor Beate Sjåfjell.)

Anm: Her er brevet fra Norges Banks tilsynsorgan til Stortinget om Tangen-ansettelsen. Norges Banks tilsynsorgan etterlyser kontrolltiltak for å sikre at den nye oljefondssjefen overholder regelverket. – Det er veldig alvorlig at ikke kontrollmekanismene er på plass, sier jusprofessor Beate Sjåfjell. (dn.no 11.6.2020).)

- På kollisjonskurs med Stortinget? Kunne Oljefondet vært ledet av en som hadde slått seg opp på barnearbeid? Hva med en «tobakks-konge», eller en internasjonalt profilert «klima-versting»?

(Anm: Av Kristine Sævold, stipendiat i historie ved Universitetet i Bergen. På kollisjonskurs med Stortinget? Kunne Oljefondet vært ledet av en som hadde slått seg opp på barnearbeid? Hva med en «tobakks-konge», eller en internasjonalt profilert «klima-versting»? SENTRALBANKSJEFEN: Signaleffekten ved ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet er problematisk, mener innleggsforfatteren. Nå avventer vi representantskapet uttalelse om ansettelsen av Nicolai Tangen. Tangen har gitt offentligheten innsikt i en nettverksstruktur ved bruk av tradisjonelle skatteparadiser. Strukturen kan ses som et eksempel på det OECD og EU kaller «aggressiv skatteplanlegging». Stortinget har pålagt banken å innlemme aggressiv skatteplanlegging i Oljefondets etikkområde sammen med andre temaer som barnearbeid, tobakk, og klima. Det reiser prinsipielle spørsmål. Satt på spissen - kunne Oljefondet vært ledet av en som hadde slått seg opp på barnearbeid? Hva med en «tobakks-konge», eller en internasjonalt profilert «klima-versting»? (dagbladet.no 11.6.2020).)

- Tangens skattepenger. Mens våre skattepenger går til skoler og sykehus, slipper påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen skatt, og kan selv bestemme hvilke gode formål pengene hans skal gå til. Det er ikke uproblematisk.

(Anm: Tangens skattepenger. Mens våre skattepenger går til skoler og sykehus, slipper påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen skatt, og kan selv bestemme hvilke gode formål pengene hans skal gå til. Det er ikke uproblematisk. (…) Men han engasjerte noen av Norges skarpeste skatteadvokater, for å få en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten, med ønske om å slippe skatt. Hadde det vært åpenbart, ville han ikke trengt en slik avklaring på forhånd. Tangens advokater trekker frem flere tidligere saker i sin argumentasjon. Ingen av disse eksemplene dreier seg om beløp i den størrelsesorden vi her snakker om. Eller om en endret selskapsstruktur slik at alt utbyttet går omveien rundt skattyteren – og rett inn i en stiftelse. (vg.no 11.6.2020).)

- Mener forvalter av AKO-stiftelse er «nærstående» Tangen. (- Stiftelsens medlemmer vil fortsatt være David Woodburn og Nicola Staples, og en av forvalterne vil være Henrik Syse, ifølge et brev 27. mai fra Norges Banks hovedstyre.) (- De vil kunne anse seg som forpliktet til å ivareta Tangens interesser.)

(Anm: Mener forvalter av AKO-stiftelse er «nærstående» Tangen. Norges Banks representantskap sender brev til Stortinget om ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefondssjef. I sitt brev til Stortinget skriver representantskapet at informasjon om AKO-fondene kan tilflyte Tangen gjennom nærstående personer i AKO Foundation. Stiftelsens medlemmer vil fortsatt være David Woodburn og Nicola Staples, og en av forvalterne vil være Henrik Syse, ifølge et brev 27. mai fra Norges Banks hovedstyre. - De vil kunne anse seg som forpliktet til å ivareta Tangens interesser. Representantskapet vil også vise til at informasjon om AKO-fondene vil tilflyte Tangens nærstående gjennom deres arbeid for AKO Foundation, står det i brevet som ble offentliggjort sent i går ettermiddag. (aftenposten.no 11.6.2020).)

- Derfor slipper Tangen norsk skatt på AKO-inntektene.

(Anm: Derfor slipper Tangen norsk skatt på AKO-inntektene. Skatteetaten mener at Nicolai Tangens overføring av milliarder av kroner til en veldedig stiftelse ikke er skattbar i Norge. Det kommer frem i en grundig uttalelse som Norges Bank offentliggjorde torsdag. (e24.no 4.6.2020).)

- Oljefondsjefen venter årlige milliard­inntekter fra eget fond. Slipper full skatt til Norge. (- Tangen slipper skatt på milliardinntektene: – De pengene går aldri innom Norge.)

(Anm: Tangen slipper skatt på milliardinntektene: – De pengene går aldri innom Norge. Oljefondets nye sjef Nicolai Tangen slipper ifølge Norges Bank å betale norsk skatt på milliardinntektene fra AKO Capital. Pengene sluses skattefritt inn i Tangens veldedige stiftelse via et britisk selskap. (aftenposten.no 30.5.2020).)

- Slik har Norges Bank trosset Stortingets tilsynsorgan. (- Gjennomgangen viser at Norges Bank har latt være å etterkomme flere krav og påpekninger fra sitt eget tilsynsorgan.) (- Mangler dokumenter)

(Anm: Slik har Norges Bank trosset Stortingets tilsynsorgan. Utnevnelsen av Nicolai Tangen til sjef for Oljefondet skapte en stor debatt. VG har gjennomgått kravene fra Stortingets tilsynsorgan og sett på hva Norges Bank gjorde. Dette fant vi. (…) Gjennomgangen viser at Norges Bank har latt være å etterkomme flere krav og påpekninger fra sitt eget tilsynsorgan. Mangler dokumenter I brevet fra 11. mai skrev representantskapet at «hovedstyret som grunnlag for det videre arbeidet med ansettelsesavtale, vilkår for tiltredelse i stillingen med videre, må innhente fullstendig dokumentasjon når det gjelder daglig leder for NBIMs personlige forretningsvirksomhet.» NBIM er forkortelsen for Oljefondet. VG kan vise at hovedstyret ikke innhentet dokumenter om flere deler av Tangens forretningsvirksomhet. (vg.no 10.6.2020).)

- Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. (- Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper.)

(Anm: Statlig topp tar selvkritikk i oljeservice-krisen: – Vi er medskyldige i denne krisen. Statlige Giek har gitt 59 milliarder kroner i finansiering til olje- og oljeservice-bransjene og innrømmer at det har vært for snille med finansieringen. – Vi er medskyldige i denne krisen, innrømmer toppsjef Wenche Nistad. Direktør Wenche Nistad i statlige Giek tror det kan tape ni milliarder kroner på finansieringen det har gitt til oljeserviceselskaper. (dn.no 10.3.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Deadline Tangen.

(Anm: Deadline Tangen. Norges Bank må lage en avtale med Nicolai Tangen som alle synes er god nok. Det ser vanskelig ut. (dn.no 25.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Blind tillit.

(Anm: Leder. Blind tillit. Nicolai Tangen blir ny sjef for det norske oljefondet etter at han og hovedstyret i Norges Bank torsdag ble enige om en avtale. (…) Tangens eierinteresser plasseres ser det ut til i en slags blind trust, der han ikke har noen påvirkning overhodet. Og med det mener hovedstyret og den hardt prøvede sentralbanksjef Øystein Olsen at saken er ute av verden. Vi må altså bare stole på formaliene og at Tangens bånd til Ako Capital etter tiår nå har opphørt. Les også: Nicolai Tangen godtar vilkårene i arbeidsavtalen med oljefondet (...) Tangen har fortsatt milliardinteresser i det samme markedet som oljefondet opererer. Det vil komme reelle eller potensielle interessekonflikter, selv om Tangen bedyrer at han «vil kun ha én hatt, og det er oljefondshatten». (dagsavisen.no 28.5.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nicolai Tangen løste aksjefloken med «blind trust» og kan starte i Oljefondet. (- I praksis er det å overlate formuen til noen andre og gi dem frie hender, uten rett til innsyn underveis. Så vil tiden vise hvordan det gikk.)

(Anm: Nicolai Tangen løste aksjefloken med «blind trust» og kan starte i Oljefondet. (…) Interessant nok har Nicolai Tangen nå valgt samme metode som milliardær og forretningsmann Donald Trump gjorde da han overtok som USAs president, nemlig opprette en såkalt «blind trust». I praksis er det å overlate formuen til noen andre og gi dem frie hender, uten rett til innsyn underveis. Så vil tiden vise hvordan det gikk. (nettavisen.no 28.5.2020).)

(Anm: Defining a Blind Trust (investopedia.com 4.5.2020).)

- Fjerner ikke Tangen-tvil. (- Fortsatt ubesvarte spørsmål, sier korrupsjonsekspert om avtalen som skal sikre Nicolai Tangen uavhengighet som Oljefondets sjef.) (- Ansettelsesavtalen skal tette alle skott mellom Oljefondets investeringer og Tangens privatøkonomi og hans eierskap og interesser i Ako-systemet.) (- Men generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge er ikke overbevist.)

(Anm: - Fjerner ikke Tangen-tvil. - Fortsatt ubesvarte spørsmål, sier korrupsjonsekspert om avtalen som skal sikre Nicolai Tangen uavhengighet som Oljefondets sjef. Alle spørsmål om uavhengighet, habilitet og interessekonflikter skulle ryddes av veien da milliardæren Nicolai Tangen signerte ansettelsesavtalen med Norges Bank. Avtalen ble lagt fram under en halvannen time lang pressekonferanse torsdag. Den nye sjefen for Oljefondet har tjent seg styrtrik gjennom Ako Capital, et London-basert hedgefond med plasseringer i skatteparadiser. (dagbladet.no 30.5.2020).)

- Advokater kritiske til avtalen mellom Nicolai Tangen og Norges Bank. (- Advokaten som påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen hyret for å sette godkjent-stempel på ansettelsesavtalen, kritiserer Norges Bank for å ha laget et uoversiktlig og komplisert avtaleverk.)

(Anm: Advokater kritiske til avtalen mellom Nicolai Tangen og Norges Bank. Advokaten som påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen hyret for å sette godkjent-stempel på ansettelsesavtalen, kritiserer Norges Bank for å ha laget et uoversiktlig og komplisert avtaleverk. Hedgefondforvalter Nicolai Tangen (53) starter som ny oljefondssjef i september. (dn.no 10.6.2020).)

- Nedsmeltingen i Norges Bank. (- Nå glefser den nye oljefondsjefen mot kritiske spørsmål.)

(Anm: Nedsmeltingen i Norges Bank. Nå glefser den nye oljefondsjefen mot kritiske spørsmål. Ansettelsesprosessen med Nicolai Tangen har kommet ut av kontroll. Dette er en flott dag. Dette er en stor dag. Eller var det egentlig det? Sentralbanksjef Øystein Olsen stotret fram proklamasjonen av denne vidunderlige dagen som et ikke-svar på nok et kritisk spørsmål om ansettelsen av ny oljefondssjef. De kom tett som hagl på pressekonferansen i dag. (dagbladet.no 28.5.2020).)

- Tangen kan måtte sitte på pinebenken til 11. juni.

(Anm: Tangen kan måtte sitte på pinebenken til 11. juni. Hovedstyret i Norges Bank offentliggjør torsdag ansettelsesavtalen til Nicolai Tangen som oljefondssjef. Men endelig avklaring i representantskapet skjer trolig ikke før 11. juni. (vg.no 28.5.2020).)

- Åpenhjertig Nicolai Tangen til Nettavisen: - Jeg skjønte jeg hadde driti meg ut. (- Så gikk det noen minutter, og Tangen uttalte seg om den politisk betente arveavgiften, som han mente burde være «100 prosent».) (- Jeg har trukket tilbake uttalelsen, jeg mener konkret at det ikke skal være hundre prosent arveavgift for alle mennesker.)

(Anm: Åpenhjertig Nicolai Tangen til Nettavisen: - Jeg skjønte jeg hadde driti meg ut (…) Betent avgift Noe av det første Tangen sa på pressekonferansen 26. mars da han ble presentert som Oljefondets nye sjef, var at dette er en upolitisk stilling. Så gikk det noen minutter, og Tangen uttalte seg om den politisk betente arveavgiften, som han mente burde være «100 prosent». Dette ble på ettermiddagen moderert til å gjelde hans egne barn. Tangen vil ikke at barn skal arve en stor formue, men finne deres egen vei. Men presiseringen ble lagt ut på Oljefondets Facebook-side. - Det var et skikkelig bananskall, sier Tangen om den opprinnelige uttalelsen. - Men måtte du presisere etter press fra Norges Bank? - Nei, overhodet ikke, overhodet ikke. Det var meg, sier Tangen bestemt. - Her var det faktisk jeg som på folkelig norsk skjønte at «her har jeg driti på draget». Dette måtte jeg rette opp, og jeg ringte Norges Bank og spurte om jeg kunne få lov til å legge denne ut på Facebook-siden deres. Det var det jeg som spurte om, gjentar Tangen. (…) Trukket tilbake - Men det må tolkes som at hundre prosent arveavgift gjelder andre rike barn, ikke bare dine barn? - Jeg har trukket tilbake uttalelsen, jeg mener konkret at det ikke skal være hundre prosent arveavgift for alle mennesker. (nettavisen.no 28.5.2020).)

- Tangen slipper norsk skatt på milliardinntekter fra AKO Capital. (- Påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen må ikke betale inntektsskatt til Norge på han penger han tjente mens han jobbet og bodde i utlandet.)

(Anm: Tangen slipper norsk skatt på milliardinntekter fra AKO Capital. Oljefondssjef Nicolai Tangen slipper å betale norsk skatt på milliardinntektene fra AKO Capital, fordi de går til hans veldedige stiftelse, ifølge E24. et vedlegg til Tangens jobbavtale skriver Norges Bank at «Basert på en bindende forhåndsuttalelse som Skatteetaten har avgitt til Tangen, vil han ikke betale inntektsskatt til Norge for utdeling av overskudd fra AKO som gis fra DSHN til AKO Foundation», skriver avisen. Overfor E24 opplyser Nicolai Tangen at opplysningene er korrekt. Han understreker samtidig at skattefritaket ikke beriker ham personlig, men fører til mer penger i AKO Foundation, som bruker pengene på veldedighet. – Det er jo viktig å si at måten å bli rik på, ikke er å gi bort alle pengene sine, sier Tangen. Ifølge et notat fra advokat Stian Berger Røsland i Selmer, som Tangen har bestilt, venter Tangen inntekter fra AKO Capital på rundt 2,4 milliarder kroner i året. (dn.no 30.5.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- NHH-professor Guttorm Schjelderup om Tangen-avtalen: – Jeg er skeptisk til den skisserte løsningen. (- NHH-professor Guttorm Schjelderup mener Oljefondets investeringsstrategier fortsatt vil ha konsekvenser for Tangens formue og inntekt. – Jeg er skeptisk til den skisserte løsningen i ansettelsesavtalen.)

(Anm: NHH-professor Guttorm Schjelderup om Tangen-avtalen: – Jeg er skeptisk til den skisserte løsningen. NHH-professor Guttorm Schjelderup mener Oljefondets investeringsstrategier fortsatt vil ha konsekvenser for Tangens formue og inntekt. – Jeg er skeptisk til den skisserte løsningen i ansettelsesavtalen. Det sier Guttorm Schjelderup, professor ved NHH (Norges Handelshøyskole) etter at Norges Bank torsdag offentliggjorde ansettelsesavtalen med Nicolai Tangen (53) som ny sjef for Oljefondet. – Tangen er hovedeier i Ako Capital, som har inntekter fra å forvalte de ulike AKO-fondene. I tillegg har Tangen plassert hoveddelen av sin formue i AKO-fondene, sier Schjelderup. Ako Capital er selskapet som forvalter Ako-fondene, som er bygget opp av Tangen.
Les også:SV kritiserer Tangen-avtale: – Fortsatt et problem Tangen beholder 43 prosent av stemmene og 46 prosent av overskuddet, etter at dette er redusert fra dagens 66 prosent. (dn.no 28.5.2020).)

– Som å sette bukken til å passe havresekken.  (- I praksis er det å overlate formuen til noen andre og gi dem frie hender, uten rett til innsyn underveis. Så vil tiden vise hvordan det gikk.)

(Anm: – Som å sette bukken til å passe havresekken. Torsdag la Norges Bank frem den omfattende ansettelsesavtalen av den nye oljefondsjefen Nicolai Tangen. Ifølge Tangen og Norges Bank vil dette sette opp en mur mellom Tangen og hans milliardformue på om lag syv milliarder kroner. Dette for å forhindre interessekonflikter. (…) – Stort problem – Tangen beholder sine eierinteresser i AKO-systemet, og derfor vil tvil om interessekonflikter og habilitet fortsatt vært et stort problem. Da blir dette å sette bukken til å passe havresekken, sier Moxnes til Nettavisen. Tangen vil fortsette å eie 43 prosent av hedgefondet AKO Capital. Det er kjent at hedgefondet har eierandeler plassert i skatteparadis. Han mener hovedstyret i Norges Bank ikke har tatt hensyn til innvendinger fra kontrollorganet representantskapet og enkelte fagfolk som har reagert på ansettelsesprosessen. (…) Krever Riksrevisjonen på banen – Nå må regjeringen ta ansvar og rydde opp, for vi kan ikke ha en oljefondssjef som kan være inhabil grunnet egne investeringer i skatteparadis, sier Moxnes. (…) – Hele ansettelsesprosessen og Tangens elitefest i USA har vært ødeleggende for tilliten både til Norges Bank og regjeringen. Derfor vil rødt på nytt fremme forslag om at Riksrevisjonen gransker ansettelsen, regjeringens rolle og mulige forbindelser til Tangens elitefest. (nettavisen.no 28.5.2020).)

- Vi gir oss aldri! Hilsen Øystein og Nicolai. (- Det er ikke fordi problemene med interessekonflikter og habilitet er løst.)

(Anm: Vi gir oss aldri! Hilsen Øystein og Nicolai. Sjansen har økt for at Nicolai Tangen tiltrer jobben som ny oljefondssjef. Det er ikke fordi problemene med interessekonflikter og habilitet er løst. Nicolai Tangen (til høyre) og Øystein Olsen har pressekonferanse om Tangens ansettelsesavtale. (dn.no 28.5.2020).)

– Skatteparadis-kritikk mot Norges Bank.

(Anm: Skatteparadis-kritikk mot Norges Bank. Sigrid Klæboe Jacobsen jobber for mer åpenhet om skatt i verden. Hun mener oljefondssjef Nicolai Tangens omtale av skatteparadis torsdag, svekker tilliten til hans og Norges Banks arbeid på feltet. KRITISK: Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network. Påtroppende oljefond-sjef Nicolai Tangen har i årevis hatt organisert investeringsfondene sine i AKO-systemet i ulike skatteparadis. Hvert år forsvinner milliarder av kroner i mange av verdens økonomier inn i skatteparadiser, der det er lett å unngå beskatning. Norge har som offisiell politikk å jobbe mot hemmelighold og unndragelser av skatt. AKO-fondene, der Tangen framover skal eie 43 prosent, vil fortsatt være registrert på skatteparadiset Caymanøyene. (vg.no 28.5.2020).)

- Professor om Tangen-avtalen: – Det er bare én mulig vei for å sikre at mistanken forsvinner. (– Problemet er at oljefondet og Tangens Ako-selskaper fortsatt skal fiske i samme dam. Tangen har selv over å lagt Ako strategi og han vet meget vel hva slags strategi som ligger til grunn. Det er problematisk fordi det kan mistenkes at han i korsveier fremover, tar hensyn til egne fond, sier Salvanes.)

(Anm: Professor om Tangen-avtalen: – Det er bare én mulig vei for å sikre at mistanken forsvinner. Professor Kjell Gunnar Salvanes tror hverken Norges Bank eller oljefondssjef Nicolai Tangen vil få fred fra hans fortid. SPÅR UFRED: NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes tror ikke Norges Bank får fred hvis de ansetter Nicolai Tangen. Torsdag la sentralbanksjef Øystein Olsen frem arbeidsavtalen som Norges Banks hovedstyre har tilbudt Nicolai Tangen. Olsen sa at han trodde støyen ville stivne etter hvert, blant annet fordi de la frem en avtale som styret mener sikrer en god brannmur mellom Tangens selskaper og oljefondet Tangen etter planen skal lede fra september. Men det tok ikke lang tid før flere kritiske røster meldte seg. Salvanes fyller ut det kritiske bildet: – At Tangen formelt skal ut av hans Ako-selskaper og at hans eierandel skal ned under 50 prosent, er skritt i riktig retning, men jeg er redd for at det ikke holder, sier professoren ved Norges Handelshøyskole: – Problemet er at oljefondet og Tangens Ako-selskaper fortsatt skal fiske i samme dam. Tangen har selv over å lagt Ako strategi og han vet meget vel hva slags strategi som ligger til grunn. Det er problematisk fordi det kan mistenkes at han i korsveier fremover, tar hensyn til egne fond, sier Salvanes. (vg.no 31.5.2020).)

(Anm: Norges Banks representantskap kan kreve vurdering av Nicolai Tangen: KAN BLI OMKAMP PÅ TINGET (klassekampen.no 31.5.2020).)

Ap krever flere svar etter Tangen-avtalen. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen sa da han la frem ansettelsesavtalen med Nicolai Tangen torsdag at han tror saken vil blåse over.) (- Les hele avtalen her.) (- Vandrende interessekonflikt.) (- Det er vanskelig å se at denne avtalen løser problemene, hverken når det gjelder interessekonflikter eller bruk av skatteparadis, sier Lysbakken til VG. LES OGSÅ Enige om avtale. (– Nicolai Tangen får beholde eierinteresser i AKO Også professor Guttorm Schjeldrup ved Norges Handelshøyskole er kritisk til løsningen.)

(Anm: Ap krever flere svar etter Tangen-avtalen. Ap-nestleder Hadia Tajik freder ikke ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefondssjef. En av landets fremste økonomiprofessorer mener problemene ikke er løst, mens en kollega gir tommelen opp. Sentralbanksjef Øystein Olsen sa da han la frem ansettelsesavtalen med Nicolai Tangen torsdag at han tror saken vil blåse over. De foreløpige reaksjonene tyder ikke på det: – Tangen vil med denne avtalen utvilsomt nyte godt av å ha eierposter i et fond som er registrert i skatteparadis, sier Tajik. I avtalen kommer det frem at Tangen skal redusere sin eierandel i hedgefondet AKO Capital til 43 prosent. Det skal oppnevnes en tillitsmann som skal utøve hans stemmerett. Han går ut av alle verv i AKO-selskapene og alt utbytte går direkte til stiftelsen hans. Tangens personlige formue skal forvaltes av Gabler, med advokat Haakon Blaauw som en mellommann, slik VG meldte tidligere torsdag. Les hele avtalen her. – Vandrende interessekonflikt SV-leder Audun Lysbakken er enda klarere: – Vi kan ikke ha en vandrende interessekonflikt som sjef for Oljefondet. Det er vanskelig å se at denne avtalen løser problemene, hverken når det gjelder interessekonflikter eller bruk av skatteparadis, sier Lysbakken til VG. LES OGSÅ Enige om avtale – Nicolai Tangen får beholde eierinteresser i AKO Også professor Guttorm Schjeldrup ved Norges Handelshøyskole er kritisk til løsningen. (vg.no 28.5.2020).)

- Henter inn toppadvokat som del av «brannmur» for Tangen. Advokat Haakon Blaauw opplyser til VG at han er kontaktet om å bli mellommann for Tangen og de som forvalter verdiene hans. (- På selskapets nettsider opplyser Blaauw at han lang erfaring på flere områder: nasjonale og internasjonale transaksjoner og tvisteløsning, offentlig/privat samarbeid og offentlige anskaffelser.)

(Anm: Henter inn toppadvokat som del av «brannmur» for Tangen. Advokat Haakon Blaauw opplyser til VG at han er kontaktet om å bli mellommann for Tangen og de som forvalter verdiene hans. NY SJEF: Nicolai Tangen er pekt ut til å lede Oljefondet, med det er ikke klart hvordan han skal kutte bånd til hedgefondet sitt og den personlige formuen. Foto: Nina E. Rangøy, VG Foto: Nina E. Rangøy, VG. Onsdag hadde Hovedstyret i Norges Bank møte om ansettelsen av Nicolai Tangen (53). Hedgefond-forvalteren ble lansert som ny sjef for Oljefondet i mars, men i etterkant har det blitt stilt flere kritiske spørsmål ved utnevnelsen. Representantskapet i Norges Bank har kritisert ansettelsesprosessen i sterke ordelag og stilt en rekke spørsmål ved Tangens omfattende bruk av skatteparadis. Ikke minst har de vært opptatt av Tangens bånd til sitt britiske hedgefond AKO Capital og at det bygges opp en «brannmur» mellom sjefsjobben i Oljefondet, den private milliardformuen og hedgefondet. Det har ført til ekstra møtevirksomhet og forhandlinger mellom Tangens juridiske rådgivere, AKO-systemet og Norges Bank. Nå bekrefter den erfarne advokat Haakon Blaauw overfor VG at han skal ha en rolle fremover. – Gjennom mitt advokatfirma er jeg i ferd med å motta et oppdrag fra Nicolai Tangen. Vi er i dialog om en avtale der vi skal ivareta hans interesser. Jeg ble kontaktet for en uke siden, sier Blaauw. (vg.no 28.5.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)

- Skal vokte Tangens verdier - anbefaler kundene å kjøpe AKO-fond. (- Og de har oppdrag for Norges Bank.)

(Anm: Skal vokte Tangens verdier - anbefaler kundene å kjøpe AKO-fond. Gabler AS ble valgt til å passe på Nicolai Tangens eierpost i hedgefondet AKO Capital. De beskriver seg som uavhengig, samtidig råder de kundene til å investere i Tangens fond. Og de har oppdrag for Norges Bank. (vg.no 27.5.2020).)

- Skal vokte den nye oljefondssjefens verdier – har koblinger både til milliardærens fond og Norges Bank.

(Anm: Skal vokte den nye oljefondssjefens verdier – har koblinger både til milliardærens fond og Norges Bank. Gabler AS skal passe på Nicolai Tangens eierpost i AKO Capital mens han er leder for oljefondet. Samtidig råder de sine kunder til å investere i hedgefondet og har oppdrag for Norges Bank, skriver VG. Milliardæren Nicolai Tangen ble lansert som ny sjef for Oljefondet i mars. Onsdag skal ansettelseskontrakten hans etter planen sluttbehandles. Ifølge VG har selskapet som på uavhengig grunnlag skal forvalte Tangens formue når han går inn i oljefondsjefsjobben, alt forbindelser til både Tangens AKO-fond og til Norges Bank. Oljefondet er administrativt lagt inn under Norges Bank. – Jeg kan bekrefte at vi er i ferd med å inngå et klientforhold til Nicolai Tangen. Det er noe vi normalt ikke opplyser om, men Tangen har sagt det er greit at vi formidler det, sier konsernsjef i Gabler, Aksel Bjerkvik, til VG. Gabler AS blir en del av en såkalt «brannmur» mellom Tangens jobb som sjef for Oljefondet, hedgefondet og den private formuen. Den skal hindre at det lekker informasjon ut om forvaltningen de ulike stedene. (aftenposten.no 27.5.2020).)

- Bankens svar ikke gode nok. (- AKSEPTERER SKATTEPARADIS: Detaljene er ikke klare, men det er tydelig at Norges Bank nå aksepterer at Tangens bruk av skatteparadiser skal få fortsette.)

(Anm: Bankens svar ikke gode nok. Ingen kan tvinges til å gi fra seg milliarder, men det er heller ingen rett å bli sjef for oljefondet. AKSEPTERER SKATTEPARADIS: Detaljene er ikke klare, men det er tydelig at Norges Bank nå aksepterer at Tangens bruk av skatteparadiser skal få fortsette. Hovedstyret i Norges Bank, som ledes av sentralbanksjef Øystein Olsen, har avgitt sine svar i Tangen-saken til bankens representantskap. Dokumentet er langt, omstendelig og detaljert, men kommer ikke til å skape ro rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for oljefondet. Det skyldes at ansettelsesprosessen var kritikkverdig på flere punkter. Viktigst er likevel Tangens formue og dens tilknytning til skatteparadiser. Hovedstyrets svar dokumenterer hvordan formuen er strukturert, og at tilknytningen til skatteparadiser skal fortsette når Tangen tiltrer stillingen i oljefondet. Hvordan interessekonflikter skal «håndteres» (som banken kaller det), er ikke klart eller ferdig forhandlet. Resultatet av forhandlingene vil bli lagt fram under et hovedstyremøte i Norges bank 27. mai. Politisk kan mye skje innen den tid. (dagbladet.no 30.4.2020).)

- Frp mener arbeidsavtalen til Nicolai Tangen er streng nok, SV mener den ikke sikrer uavhengighet.

(Anm: Frp mener arbeidsavtalen til Nicolai Tangen er streng nok, SV mener den ikke sikrer uavhengighet. Avtalen som påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen har undertegnet med Norges Bank, kunne neppe vært strengere, mener Frp. SV er uenige. (aftenposten.no 28.5.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet intervju med kandidaten som i siste runde kjempet mot Nicolai Tangen om jobben som oljefondssjef.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet intervju med kandidaten som i siste runde kjempet mot Nicolai Tangen om jobben som oljefondssjef. To kandidater sto igjen helt til slutt: Nicolai Tangen og en kandidat sentralbanksjefen -som ledet ansettelsesutvalget – ikke hadde intervjuet før. (dn.no 27.5.2020).)

- Norges Bank vurderte ikke Tangens habilitet før ansettelsen. (- Tidligere varamedlem til hovedstyret, Gøril Bjerkan, mener ansettelsesvedtaket av Nicolai Tangen som oljefondssjef kan være ugyldig.)

(Anm: Norges Bank vurderte ikke Tangens habilitet før ansettelsen. Påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen kan bli inhabil når han skal treffe investeringsbeslutninger på grunn av sine koblinger til Ako-systemet, ifølge juseksperter. Tidligere varamedlem til hovedstyret, Gøril Bjerkan, mener ansettelsesvedtaket av Nicolai Tangen som oljefondssjef kan være ugyldig. (dn.no 26.5.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Slik vurderte de Tangen-turen: – Det ble litt mye.

(Anm: Slik vurderte de Tangen-turen: – Det ble litt mye. Munchmuseet snudde fra nei til ja til nei: Nicolai Tangens tur og seminar til USA har skapt turbulens. I kveld havner saken på bordet til kontrollutvalget i Oslo kommune. (dn.no 25.5.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.)

(Anm: Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (…) Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom. (…) Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue. (…) Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. (…) Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.) (ssb.no 30.4.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Regningen til vanlige folk. (- Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet.) (- Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen.) (- Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder.)

(Anm: - Regningen til vanlige folk. Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet. Nå går statsminister Erna Solberg (H) til Frp og Sylvi Listhaug som krever mer penger til vei og verft. Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen. Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder. Oljepengebruken oppjusteres samtidig siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai og øker med fem milliarder. Det oljekorrigerte underskuddet i 2020 ligger ifølge regjeringen an til å bli 485 milliarder kroner. Det er 243 milliarder kroner mer enn det Stortinget vedtok i fjor høst. - Tiltakene skal både få folk i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor framover. Vi skal skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen. (dagbladet.no 29.5.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Har kostet 5 milliarder på 17 dager. (- Samtidig tar Erna Solberg strippeklubber og luksusveskebutikker i forsvar.)

(Anm: Har kostet 5 milliarder på 17 dager. Lønnstilskudd til bedriftene og milliarder til grønn omstilling er regjeringens viktigste tiltak, men prisen for coronakrisen skyter i været. Samtidig tar Erna Solberg strippeklubber og luksusveskebutikker i forsvar. (dagbladet.no 29.5.2020).)

- Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. Handelsunderskuddet har økt kraftig og er nå større enn forventet avkastning fra Oljefondet. Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer om utviklingen. Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket. (aftenposten.no 13.2.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- USA-smellen: Reagerer på Equinor-hemmelighold. Sentrale stortingspolitikere reagerer på at Equinor ikke vil oppgi hvor mye tidligere USA-sjef Bill Maloney faktisk tjente. (- Ifølge siste stortingsmelding om statlig eierskap – og staten eier 67 prosent av Equinor – står åpenhet om godtgjørelsen til ledende ansatte helt sentralt.)

(Anm: USA-smellen: Reagerer på Equinor-hemmelighold. Sentrale stortingspolitikere reagerer på at Equinor ikke vil oppgi hvor mye tidligere USA-sjef Bill Maloney faktisk tjente. Åpenhet om lederlønninger er et viktig prinsipp for statseide selskap, påpeker Geir Pollestad (Sp). (Aftenbladet/E24): Equinor vil ikke opplyse hvor mye tidligere konserndirektør Bill Maloney faktisk fikk i lønn av selskapet i 2015 – året da USA-satsingen virkelig fikk seg en knekk. Ifølge siste stortingsmelding om statlig eierskap – og staten eier 67 prosent av Equinor – står åpenhet om godtgjørelsen til ledende ansatte helt sentralt. (aftenposten.no 24.6.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- En langsiktig, stor og inkompetent eier.

(Anm: En langsiktig, stor og inkompetent eier. Riksrevisjonen avkler Olje- og energidepartementet. Staten lot Equinor drive på i USA uten å kreve forståelig informasjon om lønnsomheten. (dn.no 15.12.2020).)

- Riksrevisjonen skal undersøke departementets håndtering av Equinors utenlandsinvesteringer.

(Anm: Riksrevisjonen skal undersøke departementets håndtering av Equinors utenlandsinvesteringer. Riksrevisjonen har besluttet at den skal undersøke hvordan staten har opptrådt som eier i Equinor. Undersøkelsen kommer etter at det ble kjent at selskapet har tapt over 200 milliarder i USA. iksrevisjonen skal nå gjennomføre en revisjon av Olje- og energidepartementets eieroppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer. Som DN har skrevet har selskapet tapt 200 milliarder kroner på amerikansk jord de siste 20 år. Selskapets revisorer har også påpekt sviktende internkontroll, rot og sløsing i den amerikanske virksomheten. Riksrevisjonens undersøkelser skal legges frem i en rapport høsten 2020. Det skriver Riksrevisjonen i brev sendt til Olje- og energidepartementet 9. juni. (dn.no 18.6.2020).)

- Riksrevisjonen skal undersøke departementets håndtering av Equinors utenlandsinvesteringer.

(Anm: Riksrevisjonen skal undersøke departementets håndtering av Equinors utenlandsinvesteringer. Riksrevisjonen har besluttet at den skal undersøke hvordan staten har opptrådt som eier i Equinor. Undersøkelsen kommer etter at det ble kjent at selskapet har tapt over 200 milliarder i USA. iksrevisjonen skal nå gjennomføre en revisjon av Olje- og energidepartementets eieroppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer. Som DN har skrevet har selskapet tapt 200 milliarder kroner på amerikansk jord de siste 20 år. Selskapets revisorer har også påpekt sviktende internkontroll, rot og sløsing i den amerikanske virksomheten. Riksrevisjonens undersøkelser skal legges frem i en rapport høsten 2020. Det skriver Riksrevisjonen i brev sendt til Olje- og energidepartementet 9. juni. (dn.no 18.6.2020).)

- Helge Lund om pengesløsingen: – Jeg ergrer meg nå i ettertid at vi ikke så det tidligere.

(Anm: Helge Lund om pengesløsingen: – Jeg ergrer meg nå i ettertid at vi ikke så det tidligere. Tidligere Statoil-sjef Helge Lund tar selvkritikk for at han ikke var tett nok på selskapets USA-satsing til å oppdage og avverge pengesløsingen. (…) Han satt som konsernsjef i Statoil, senere Equinor, fra 2004 til 2014, under selskapets store satsing på landbasert olje- og gassproduksjon i USA. En satsing som ikke har gått på skinner, og som de siste 20 årene har gitt tap på over 200 milliarder kroner. Dagens Næringsliv har skrevet om en omfattende ukultur preget av sløsing, slurv og mangel på internkontroll. (nrk.no 25.6.2020).)

- Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden.

(Anm: LEDER. Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden. Olje- og energiminister Tina Bru møtte i dag i Stortinget for å redegjøre for Equinors gigantiske tap i USA. Saken, som ble avslørt av Dagens Næringsliv, dreier seg om en nær hemningsløs satsing som har slått katastrofalt feil - med et framførbart underskudd på om lag 200 milliarder kroner. Det er med rette omtalt som en av norgeshistoriens største industriskandaler. Bru slo fast overfor Stortinget at departementet ikke var klar over dette tallet før det kom fram i pressen. Hun refset også selskapet for ikke å ha informert eieren om store problemer med kostnadsnivå, internkontroll og forretningskultur i Equinors USA-virksomhet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

- Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. (- Konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten.)

(Anm: Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. Oljenestor Trond Omdal reagerer sterkt på det han mener er elendig rapportering fra Equinor av milliardtapene i USA, samtidig som konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten. Hør hvorfor i ukas episode av Stavrum & Eikeland, podkasten som tar pulsen på næringslivet. (nettavisen.no 27.5.2020).)

- Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til?

(Anm: Leder. Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til? Dagens Næringsliv (DN) har avslørt at Equinor har tapt enorme beløp på sin satsing i USA. Både her og andre steder blir det karakterisert som Norges største industriskandale. Det framførbare skattemessige underskuddet har passert 200 milliarder kroner, langt fordi noe annet tap som er offentlig kjent. Likevel har lite skjedd, ingen har måttet ta ansvar. Det vil kunne sette presedens for hva som kan passere av elendig styring i Equinor og andre selskaper med statlig eierskap. Det er ikke holdbart. (dagbladet.no 4.6.2020).)

- På kollisjonskurs med Stortinget? Kunne Oljefondet vært ledet av en som hadde slått seg opp på barnearbeid? Hva med en «tobakks-konge», eller en internasjonalt profilert «klima-versting»?

(Anm: LEDER. Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden. Olje- og energiminister Tina Bru møtte i dag i Stortinget for å redegjøre for Equinors gigantiske tap i USA. Saken, som ble avslørt av Dagens Næringsliv, dreier seg om en nær hemningsløs satsing som har slått katastrofalt feil - med et framførbart underskudd på om lag 200 milliarder kroner. Det er med rette omtalt som en av norgeshistoriens største industriskandaler. Bru slo fast overfor Stortinget at departementet ikke var klar over dette tallet før det kom fram i pressen. Hun refset også selskapet for ikke å ha informert eieren om store problemer med kostnadsnivå, internkontroll og forretningskultur i Equinors USA-virksomhet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

- Tysk aksje stupte etter påstander om juks: Oljefondet kan ha tapt 1,1 milliarder.

(Anm: Tysk aksje stupte etter påstander om juks: Oljefondet kan ha tapt 1,1 milliarder. Denne uken ble det kjent at det tyske betalingsselskapet Wirecard skal ha jukset med regnskapene, og aksjen har falt som en sten. Det har trolig gått hardt ut over Oljefondets verdier. ( e24.no 24.6.2020).)

- Bot på 1 milliard kroner til SEB. Den svenske banken SEB er blitt idømt en bot på 1 milliard kroner for mangelfull håndtering av mistenkt hvitvasking i Baltikum.

(Anm: Bot på 1 milliard kroner til SEB. Den svenske banken SEB er blitt idømt en bot på 1 milliard kroner for mangelfull håndtering av mistenkt hvitvasking i Baltikum. Boten er lavere enn ventet, skriver NTB. SEB mener selv straffen betyr at forseelsen ikke er på det mest alvorlige nivået. (nrk.no 25.6.2020).)

- Tangens nærstående overtar når han «bryter alle bånd». Personer med nære bånd til oljefond-sjefen Nicolai Tangen står klare til å overta kontrollen over milliard-verdiene i Ako Capital, når den nye løsningen skal på plass i løpet av høsten.

(Anm: Tangens nærstående overtar når han «bryter alle bånd». Personer med nære bånd til oljefond-sjefen Nicolai Tangen står klare til å overta kontrollen over milliard-verdiene i Ako Capital, når den nye løsningen skal på plass i løpet av høsten. LØSNINGEN: Mandag presenterte Nicolai Tangen og Øystein Olsen endringene som gjør at Tangen kan starte som sjef i oljefondet kommende tirsdag. (…) Nærstående i styret I styret i Ako Foundation sitter tre personer, etter at Nicolai Tangen og ektefellen Katja Tangen trakk seg ut 1.juli i år: * Den norske filosofen og fredsforskeren Henrik Syse. * David Woodburn, som var Tangens nære medarbeider i Ako-ledelsen. * Sally Morven Procopis, som kom inn i styret i februar i år. Er London-basert og er direktør i et advokatfirma. Henrik Syse og David Woodburn er identifisert av Norges Bank som en del av Tangens aller nærmeste krets, sammen med Tangens nærmeste familie. «Det er korrekt at Syse og Woodburn er vurdert å ha nære bånd til Tangen», skriver Ako Foundations direktør Philip Lawford i en epost til VG. «Men intensjonen til Ako Foundation er at stiftelsens eierskap i Ako Capital skal plasseres i et datterselskap av Ako Foundaton, og at styret i dette selskapet vil ha et flertall som ikke er nærstående av Tangen», legger han til. (vg.no 26.8.2020).)

- TANGEN-ANSETTELSEN. Tangen åpner for comeback i styret til AKO-stiftelse.

(Anm: TANGEN-ANSETTELSEN. Tangen åpner for comeback i styret til AKO-stiftelse. Påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen avviser ikke at han kan komme til å gå inn i styret til AKO Foundation når han en dag gir seg i Norges Bank. (…) Jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo mener det er viktig at Norges Banks representantskap setter seg inn i avtaleverket, når det kommer. – Hva slags tilknytning skal Tangen ha til stiftelsen? Hvem skal forvalte stiftelsen? Styremedlemmene der bør ikke ha en nær tilknytning til Tangen, sier Sjåfjell til DN. Alle styremedlemmene i AKO Foundation har dag nære bånd til Tangen, ifølge den nåværende avtalen med Norges Bank. I styret sitter Henrik Syse, som er en mangeårig venn av Tangen, i tillegg til Tangens kollegaer David Woodburn og Nicola Staples. (…) LES OGSÅ Sissener om Tangens AKO-exit: – Dette må parkere saken én gang for alle LES OGSÅ Ny avtale koster Tangen 15 millioner kroner i formuesskatt hvert år (e24.no 25.8.2020).)

- Tangen holder lav profil frem arbeidskontrakten blir klar neste uke.

(Anm: Tangen holder lav profil frem arbeidskontrakten blir klar neste uke. Etter de siste ukers mediestorm har påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen bestemt seg for å «gå litt under jorda». (…) Fædrelandsvennen har stilt spørsmål til Norges Bank om den pågående prosessen med å lage en endelig arbeidskontrakt, men kommunikasjonssjef Andreas Andersen svarer kun følgende i en e-post: «Arbeidet med å få på plass en ansettelsesavtale som sikrer at det etableres nødvendig avstand mellom SPU, AKO-systemet og Nicolai Tangens personlige formue pågår nå. Det er ikke naturlig å kommentere prosessen mens den pågår. Ansettelsesavtalen vil bli offentlig». (aftenposten.no 21.5.2020).)

- Rykende fersk podkast: DNs politiske redaktør ser et nytt mulig utfall av oljefondssjef-floken. Det kan gi mye uro fremover – Og hva gjør vi da?

(Anm: Rykende fersk podkast: DNs politiske redaktør ser et nytt mulig utfall av oljefondssjef-floken. Det kan gi mye uro fremover – Og hva gjør vi da? (dn.no 20.5.2020).)

- Holdt Tangen-kandidatur hemmelig for offentligheten: – Viser en mangel på respekt for lovens regler. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen (bildet) viste en manglende respekt for offentlighetsloven da han ikke satte ny oljefondsjef på søkerlisten, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: Holdt Tangen-kandidatur hemmelig for offentligheten: – Viser en mangel på respekt for lovens regler. Sentralbanksjefen har ikke en god nok forklaring på hvorfor han holdt Nicolai Tangen utenfor søkerlisten, mener jusprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Beate Sjåfjell. Sentralbanksjef Øystein Olsen (bildet) viste en manglende respekt for offentlighetsloven da han ikke satte ny oljefondsjef på søkerlisten, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 30.4.2020).)

- Vil ikke betale for underholdningen på luksusseminar. (– Jeg har ikke bedt om å få noe regning på underholdningen i forbindelse med en konferanse. Dette var en tjenestereise.) (- Dette var ikke en privat reise, heller ikke denne konferansen. Derfor anser jeg ikke spørsmål om fordelsbeskatningen som relevant, sier Torbjørn Røe Isaksen.)

(Anm: Vil ikke betale for underholdningen på luksusseminar. SEMINAR: Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har tatt selvkritikk for hemmeligholdet rundt Nicolai Tangens seminar. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har ikke bedt om å få regning på underholdningen i forbindelse med Nicolai Tangens lukusseminar i USA. Det opplyser statsråden til TV 2. – Jeg har ikke bedt om å få noe regning på underholdningen i forbindelse med en konferanse. Dette var en tjenestereise. Det står veldig klart i Håndbok for politisk ledelse at statsråders utenlandsreiser er tjenestereiser med mindre de er av ren privat art. Dette var ikke en privat reise, heller ikke denne konferansen. Derfor anser jeg ikke spørsmål om fordelsbeskatningen som relevant, sier Torbjørn Røe Isaksen. (tv2.no 2.5.2020).)

-Et hestehode i Tangens seng. (- Nicolai Tangen er satt i en politisk kattepine. (-Kravet er at han kutter alle bånd til egen formue.)

(Anm: Et hestehode i Tangens seng. Det var visst ikke så enkelt å ansette en milliardær som sjef for Oljefondet likevel. Tenk det. Nicolai Tangen er satt i en politisk kattepine. Kravet er at han kutter alle bånd til egen formue. (dn.no 15.5.2020).)

- Julie M. Brodtkorb i innlegg: Når fakta blir for kjedelig for DN.

(Anm: Julie M. Brodtkorb i innlegg: Når fakta blir for kjedelig for DN. I en kommentar i DN 16. mai referer politisk redaktør Frithjof Jacobsen i DN halve sitater for å kunne fremstille det som representantskapet i Norges Bank, ved meg som leder, ikke ønsker Tangen som sjef i Nbim. Det er uredelig journalistikk og gir et inntrykk av et representantskap som går utenfor sitt mandat. (dn.no 18.5.2020).)

- Mens Storbritannias rikeste blør, skal Nicolai Tangen ha blitt 620 millioner kroner rikere.

(Anm: Mens Storbritannias rikeste blør, skal Nicolai Tangen ha blitt 620 millioner kroner rikere. Det er flere nordmenn på årets liste over Storbritannias 1000 rikeste. Men noen av dem er blitt betydelig fattigere i løpet av året som gikk. Sunday Times' årlige 1000 rikeste-liste viser hvordan koronaviruset har rammet dem som – tross alt – har hatt litt å tære på: 54 milliarder pund, tilsvarende 668 milliarder kroner, er forsvunnet fra formuene til Storbritannias rikeste siden fjorårets liste ble satt sammen. (dn.no 17.5.2020).)

- Hvor lenge var Tangen i paradis? (- Tangen uttalte at det burde være 100 prosent arveavgift.) (- Etterpå beklaget han at han hadde beveget seg ut i et politisk landskap og sa at uttalelsen var ment å omfatte kun hans egne barn.)

(Anm: Hvor lenge var Tangen i paradis? | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Nicolai Tangen klarte å undergrave egen troverdighet fra første dag. På videolink fra London ble Nicolai Tangen 26. mars presentert som ny sjef i Oljefondet. Nicolai Tangen sa da han ble presentert som ny sjef i Oljefondet, at jobben er «guttedrømmen». Han kom også med et par bråkjekke uttalelser. Den første har han alt beklaget. Tangen uttalte at det burde være 100 prosent arveavgift. Etterpå beklaget han at han hadde beveget seg ut i et politisk landskap og sa at uttalelsen var ment å omfatte kun hans egne barn. (…) Bånd som ikke blir kuttet Tangen erklærte at han skulle kutte alle bånd. I ettertid er det kommet frem at han slett ikke gjør det. Og at det fortsatt ikke er avtalt hvordan det skal sikres ryddighet. (aftenposten.no 11.5.2020).)

- Knusende – og helt oppsiktsvekkende.

(Anm: Knusende – og helt oppsiktsvekkende. Kritikken mot Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen er knusende. Det er fortsatt tvil om banken kan sikre vanntette skott mellom Nicolai Tangens formue og Oljefondets investeringer. Det er alvorlig. (…) Hva når han er ferdig? Representantskapet er kritisk til at ikke alt rundt Tangens formue og den fremtidige organiseringen av den var kartlagt før han ble utnevnt. Og de spør hvordan banken mener det er mulig å kombinere Tangens eierskap i sitt eget fond, AKO Capital, med jobben som oljefondssjef. (vg.no 11.5.2020).)

- SV krever politisk godkjennelse av ansettelsen av Nicolai Tangen. (– Dette er viktig: Hovedstyret må sørge for at Tangen ikke signerer en ansettelsesavtale som ikke holder mål. Hvis de underskriver før representantskapet får sagt sin mening, risikerer de at avtalen ikke har bred tillit i befolkningen. – Det må være en rekkefølge som sikrer mest mulig tillit til avtalen og prosessen. Hovedstyrets problem er at det de har gjort så langt ikke inngir tillit, sier Kaski.)

(Anm: SV krever politisk godkjennelse av ansettelsen av Nicolai Tangen. SV krever at ansattelsesavtalen med Nicolai Tangen ikke blir signert før den er gjennomgått av representantskapet. Der sitter tidligere stortingspolitikere fra flere partier. 27. mai skal hovedstyret i Norges Bank (NB) behandle ansettelsen av Tangen som ny leder for Oljefondet. Etter skarp kritikk fra representantskapet – som fører tilsyn på vegne av Stortinget – er det stor interesse for hvordan avtalen skal sikre vanntette skott mellom Oljefondet og Tangens hedgefond AKO Capital, med adresse i skatteparadiset Cayman Islands. – Dette er viktig: Hovedstyret må sørge for at Tangen ikke signerer en ansettelsesavtale som ikke holder mål. Hvis de underskriver før representantskapet får sagt sin mening, risikerer de at avtalen ikke har bred tillit i befolkningen. – Det må være en rekkefølge som sikrer mest mulig tillit til avtalen og prosessen. Hovedstyrets problem er at det de har gjort så langt ikke inngir tillit, sier Kaski. (aftenposten.no 16.5.2020).)

- Kritiserer Tangen-løfte: - Svært uheldig. (- Representantskapet i Norges Bank retter krass kritikk mot sentralbankens hovedstyre.)

(Anm: Kritiserer Tangen-løfte: - Svært uheldig. Representantskapet i Norges Bank retter krass kritikk mot sentralbankens hovedstyre. Kritikken framkommer i merknadene som representantskapet har til svarene de fikk om ansettelsen av Nicolai Tangen som Oljefond-sjef. - Representantskapet mener det er uheldig at ikke alle interessekonflikter mellom Tangens økonomi og rollen som daglig leder for NBIM er avklart før ansettelsen, skriver Representantskapet i Norges Bank i et brev til sentralbankens hovedstyre. (borsen.no 11.5.2020).)

(Anm: Slik svarer han på kritikken. - Vi tar representantskapets merknader til etterretning. (dagbladet.no 11.5.2020).)

- Oljefondssjef Tangen henger i en tynnere tråd en før. Det gjør dermed også sentralbanksjefen.

(Anm: Oljefondssjef Tangen henger i en tynnere tråd en før. Det gjør dermed også sentralbanksjefen. Norges Banks representantskap sier blankt nei til å «stole på» den verdidrevne hedgefondforvalteren. Prosessen slaktes og alle kort må på bordet. Da spørs det. Det kommer med flengende kritikk av Tangen-ansettelsen. (dn.no 11.5.2020).)

- TV 2-MÅLING: Folket delt i synet på om Tangen bør bli oljefondsjef. (- 30,3 prosent prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet, mens 32,4 prosent svarer nei. Hele 37,3 prosent er usikre.)

(Anm: TV 2-MÅLING: Folket delt i synet på om Tangen bør bli oljefondsjef. Det er omtrent like mange som mener Nicolai Tangen blør tiltre som sjef for oljefondet, som mener at ha ikke bør gjøre det. Svært mange er usikre, viser fersk TV 2-måling. (…) 30,3 prosent prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet, mens 32,4 prosent svarer nei. Hele 37,3 prosent er usikre. (…) Det er en klart høyere andel menn som mener han bør tiltre, mens kvinnene i større grad er usikre. Også mange av de unge er usikre på spørsmålet. Det er bare blant Høyres velgere det er en høyere andel som mener Tangen bør tiltre, enn som mener at han ikke bør gjøre det. SV har vært svært kritiske til ansettelsen av Tangen, men det er en like stor andel SV-velgere som mener han bør tiltre, som svarer nei. (nrk.no 30.4.2020).)

- Bare regjeringen kan omgjøre ansettelsen av Tangen.

(Anm: Bare regjeringen kan omgjøre ansettelsen av Tangen. Norges Banks representantskap har ingen makt over sentralbanksjef Øystein Olsen. Bare regjeringen kan endre ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. Representantskapet i Norges Bank kan ikke be hovedstyret omgjøre ansettelsen av finansmannen Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. – Nei, det kan vi ikke. Vi er et tilsyn, ikke et styre, sier representantskapets leder Julie Brodtkorb til Aftenposten. I det hele tatt ligger listen høyt for å pålegge Norges Bank noe som helst. I loven om Norges Bank står det: «Norges Bank kan ikke instrueres i sin virksomhet etter loven (...) unntatt i ekstraordinære situasjoner.» Å ansette leder av Oljefondet er en av oppgavene hovedstyret etter loven har fått. Bare regjeringen kan definere «ekstraordinære situasjoner». Loven sier at bare Kongen i statsråd kan vedta instruksjon. Saken må med andre ord høytidelig klubbes gjennom av kongen med vedtak i statsråd på Slottet. (e24.no 5.5.2020).)

- Hvitvasking er blitt dårlig business. (- Korrupsjonsjeger Eva Joly slakter DNBs innsats mot hvitvasking.)

(Anm: Hvis bankene var slappe før, har de utvilsomt fått seg en oppstrammer nå. Hvitvasking er blitt dårlig business. Korrupsjonsjeger Eva Joly slakter DNBs innsats mot hvitvasking. (dn.no 30.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- KRYPTOBOOMEN. Økokrim overvåker fortsatt bitcoin-konto med straffbart utbytte: Verdien har økt med én million.

(Anm: KRYPTOBOOMEN. Økokrim overvåker fortsatt bitcoin-konto med straffbart utbytte: Verdien har økt med én million. Midler fra straffbart utbytte står fortsatt på en offentlig kjent bitcoin-konto, som Økokrim tidligere har advart mot. Som følge av at bitcoin-kursen den siste tiden har økt jevnt mot nye rekord-nivåer, har også midlene på kontoen – som Økokrim mener stammer fra straffbart utbytte – økt i verdi. Da Økokrim i høst gikk ut og advarte offentligheten mot å veksle fra kontoen, anslo de at verdien på det straffbare utbyttet var rundt 1,7 millioner kroner. Bare et par uker før to menn ble pågrepet og siktet av Økokrim for bedrageri av Navs lønnskompensasjonsordning og hvitvasking, skal én av dem ha overført midlene til denne kontoen, mener politiet. Overføringen, på 18,4 bitcoins, var anslått å ha funnet sted rundt 4. august. I dag er det samme antallet bitcoins verdt 2,9 millioner kroner, etter dagens dollarkurs. LES OGSÅ Økokrim kommer til å etterforske coronasvindel i årevis (e24.no 16.12.2020).)

- 1,7 millioner kroner fra coronasvindel står på kryptokonto: Økokrim ber folk holde seg unna. (- Nå tar politiet et ekstraordinært grep for å hindre videre hvitvasking og heleri av pengene. Som første kjente tilfelle i Norge går de nå offentlig ut med en advarsel om adressen til en spesifikk «bitcoin-wallet», og sier at midlene på denne kontoen ikke må røres.)

(Anm: 1,7 millioner kroner fra coronasvindel står på kryptokonto: Økokrim ber folk holde seg unna. Økokrim prøver å hindre to varetektsfengslede menn fra å finne nye eiere til 18,4 bitcoin som de mener stammer fra kriminelle handlinger. Førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim går offentlig ut med adressen til en bitcoin-konto de mener inneholder midler fra straffbare handlinger. Bare et par uker før de to ble pågrepet og siktet av Økokrim for bedrageri av Navs lønnskompensasjonsordning og hvitvasking, skal én av dem ha overført 1,7 millioner kroner til en bitcoin-konto, mener politiet. Ifølge førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim stammer pengene fra straffbare handlinger. Nå tar politiet et ekstraordinært grep for å hindre videre hvitvasking og heleri av pengene. Som første kjente tilfelle i Norge går de nå offentlig ut med en advarsel om adressen til en spesifikk «bitcoin-wallet», og sier at midlene på denne kontoen ikke må røres. Økokrim opplyser at bitcoin-kontoen de ønsker å «fryse», har følgende adresse: 3NHUzkphkm3PTdCdg5Gg9nqBp5oUFLLEkX. Kontoen inneholder i overkant av 18,44 bitcoin, tilsvarende over 1,7 millioner kroner. – Vi prøver å ligge litt i forkant, i stedet for å komme i etterkant og straffe folk for å ha flyttet utbyttet videre, altså å begå heleri eller hvitvasking. Vi prøver nå å komme i forkant og faktisk å hindre at pengene kommer ut til gjerningsmennene i andre enden av en sånn hvitvaskingsoperasjon, sier Nordeng. (dn.no 13.9.2020).)

- Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. (- INHABILE FILOSOFER.)

(Anm: Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. VENN: Henrik Syse forsvarer påtroppende oljefondssjef ­Nicolai Tangen i rosende ordelag. De to er nære venner, og Syse har et betalt styreverv i Tangens selskap. HELT ÅPEN: Filosof Henrik Syse er venn av påtroppende oljefondssjef, og har helhjertet forsvart ham mot kritikken de siste dagene. Det gjør han uten betenkeligheter, og han understreker at han sier nøyaktig det han mener. (…) INHABILE FILOSOFER. (…) Klassekampen har vært i ­kontakt med flere andre norske filosofer for å spørre om Syses etiske vurderingsevne som offentlig forsvarer av vennen Tangen, og med lønnet styreverv i selskapet hans samtidig. Ingen har villet uttale seg i avisa. Samtlige har oppgitt at de er bekjente av Syse og derfor inhabile. (klassekampen.no 25.4.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.no 18.5.2016).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Bioteknologiselskap dumpet aksjer for nesten 300 millioner etter positive koronavaksine-resultater. (- Det amerikanske farmasiselskapet Moderna meldte om positive resultater for en ny koronavaksine. Så dumpet to av toppene aksjer for nesten 300 millioner kroner.)

(Anm: Bioteknologiselskap dumpet aksjer for nesten 300 millioner etter positive koronavaksine-resultater. Det amerikanske farmasiselskapet Moderna meldte om positive resultater for en ny koronavaksine. Så dumpet to av toppene aksjer for nesten 300 millioner kroner. Modernas aksjekurs steg så mye som 30 prosent på mandag, etter at bioteknologiselskapet kunngjorde at de hadde lovende resultater for en ny vaksine mot koronaviruset. Mens investorene skyndte seg med å kaste seg på bølgen, var to på innsiden allerede på vei mot utgangsdøren. Modernas økonomisjef og medisinske sjef utløste nemlig opsjoner og solgte aksjer for totalt nesten 300 millioner norske kroner mandag og tirsdag. Det viser SEC-innleveringer som CNN Business hevder å ha hatt tilgang på. (…) Etter å ha nådd en topp på 87 dollar (omtrent 870 NOK) på mandag, har Modernas aksjekurs siden trukket seg tilbake til under 70 dollar (omtrent 700 NOK). Dette fordi medisinske eksperter har sådd tvil om viktigheten av de tidlige funnene. Verdipapirtransaksjonene ble gjort gjennom automatiserte innsidehandelplaner, kjent som 10b5-1-planer, som legger frem fremtidige aksjehandler til fastsatte kurser eller på fastsatte datoer. (…) - Helt forferdelig Moderna sier i en uttalelse at salgene ble utført under 10b5-1-handelsplaner som ble etablert på forhånd, samt at transaksjonene automatisk ble utført «i henhold til disse handelsplanene». En av de som reagerer sterkest på dumpingen er Charles M. Elson. Han er ekspert på selskapsledelse ved University of Delaware og mener aksjesalget i Moderna understreker hvorfor han alltid har trodd at ledere ikke burde selge aksjer mens de er i selskapet. - Selv om det kan gjøres lovlig, fremstår det helt forferdelig fordi det viser at du har et bedre sted å sette pengene dine. Det viser en mangel på tillit til selskapet ditt fremover, sier han. (nettavisen.no 24.5.2020).)

- PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. (- Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU.)

(Anm: PROFESSOR SYSES SKATTEPARADIS-SELSKAPER. Det var fascinerende å se etikkprofessor Henrik Syse i Dagsnytt 18 i går. Han fremsto som overivrig forsvarsadvokat for Nicolai Tangens USA-seminar med inviterte gjester. Det er kanskje ikke så rart, siden den samme Syse er dypt involvert i Tangens skatteparadis-selskaper. Professor Syse, som har skrevet boken, ”Måtehold i grådighetens tid” ble fløyet inn på første klasse som gratisgjest på USA –seminaret. Han sa blant annet i Dagsnytt 18: ”Jeg arbeider med etikk og samfunnsansvar. Mine varsel-lamper pleier å gå på ganske tidlig. Jeg ser etiske problemstillinger der andre ikke ser noen ting”, sa Syse som kalte den påtroppende oljefond-sjefen for ”enestående”. Det som Syse ikke ble konfrontert med i Dagsnytt 18, er det ubehagelige faktum at han sitter som styremedlem i seks av de AKO-selskapene som Tangen har opprettet i skatteparadiset Grand Cayman. NB! OBS! Dagens Næringsliv skriver nå i formiddag at Syse har fått en million kroner i honorarer for å sitte i Tangens Cayman-selskaper. Etikkprofessor Syse klarer oppsiktsvekkende nok ikke å få noen varsellamper til å lyse, når han påtar seg å være med på å styre Tangens skatteparadisselskaper – registrert på et sted som nå er svartelistet av EU. (Se selskapene Syse styrer sammen med Nicolai Tangen her. Opplysningene er først avdekket av Halvor Fjermeros og Øyvind Andresen, begge fra Kristiansand) (facebook.com 21.4.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Statsministeren ble orientert om hemmelig etterforskning etter svindel på 100 millioner kroner. (- Statsminister Erna Solberg fikk vite om Norfund-svindelen før den ble offentlig kjent.)

(Anm: Statsministeren ble orientert om hemmelig etterforskning etter svindel på 100 millioner kroner. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein mente svindelen av Norfund for 100 millioner kroner var så alvorlig at han varslet statsminister Erna Solberg mens etterforskningen av saken fortsatt foregikk i dypeste hemmelighet. (