Samler alle sosialtjenester på ett sted

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ta over ansvaret for å gjennomføre fattigdomstiltak og andre sosiale tjenester fra Sosial- og helsedirektoratet. (aftenposten.no 31.1.2008)

Analyse: Nav svindles for milliarder (vg.no 28.2.2013)

Vil heller jobbe svart (nrk.no 2.10.2008)

Nytt klasseskille i boligmarkedet? (aftenposten.no 7.6.2014)

- Avvisning, manglende informasjon om rettigheter og ansatte uten kompetanse... (aftenposten.no 24.2.2008)

Tiltalt for korrupsjon (na24.no 3.6.2008)

- NAV bryter loven (nrk.no 2.7.2008)

Uføre uten oppfølging (aftenposten.no 15.10.2008)

Ber statsråd granske NRK (aftenposten.no 27.5.2011)

Arbeidstilsynet vil granske Nav (ukeavisenledelse.no 28.11.2008)

- NAV samles i felles direktorat

NAV samles i felles direktorat
helserevyen.no 31.1.2008
Fra og med 1.mars vil de ansvarlige for gjennomføringen av NAV-reformen være samlet i ett felles direktorat, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Målet er å utnytte ressursene innen sosial-, velferds-, og arbeidsmarkedspolitikk på best mulig måte for å skape et godt tilbud til vanskeligstilte grupper, melder Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Både Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet har i dag ansvar for gjennomføringen av NAV-reformen. Regjeringen har nå besluttet å samle kompetansen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

40-50 årsverk vil bli overført fra Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. (...)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

(Anm: Solberg om Nav-reformen: Lite vellykket fordi Nav-kontorene fikk for liten makt (aftenposten.no 1.7.2016).)

- Nordisk välfärdsforskning. Fra pulten til kyborgens ansiktsløse samhandling i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).

(Anm: Nordisk välfärdsforskning. From the desk to the cyborg’s faceless interaction in The Norwegian Labour and Welfare Administration. Sammendrag We explore the shift from desk to digital services in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). This organizational shift is part of the “Channel Strategy”, which aims to route service users through multiple choices of media channel in NAV. The research question is: How do NAV service users with mental health challenges and co-occurring disorders experience the digitalization of NAV’s services? Our methodological framework is a bottom-up perspective. Our empirical sample consists of qualitative interviews with 25 service users with co-occurring disorders and challenges with mental health problems who have extensive knowledge of and experience using NAV’s services. The findings indicate a shift towards what we have termed “faceless interaction”, which refers to interactions related to users, frontline workers and the welfare system, as well as to how users respond to mediation in a digital context. In this integrated circuit, humans are responding to the terms set by technology; human interaction related to user involvement and responsibility is less prominent. The conclusion indicates that a shift towards digital social services in NAV requires new forms of skill and communication among both frontline workers in NAV and users with mental health challenges and co-occurring disorders. Nordic Welfare Research 02 / 2021 (Volum 6).)

(Anm: kyborg (…) ETYMOLOGI fra engelsk cyborg, sammentrukket form av cybernetic organism 'kybernetisk organisme' BETYDNING OG BRUK I SCIENCE FICTION  tenkt eller oppdiktet vesen som kombinerer trekk fra menneske og maskin SITATER - kyborgene ble tilført næring automatisk gjennom beholdere som var operert inn i stedet for mavesekken (Jon Bing Komplex 128 1969) - det menneskeskapte mennesket – kyborgen (Dagbladet 18.06.1993/11/5) (naob).)

- Kronikk: Det er helt sykt å medikalisere når vi kan utdanne i stedet.

(Anm: Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Kronikk: Det er helt sykt å medikalisere når vi kan utdanne i stedet. Ledelse dreier seg også om å strekke seg. Både de folkevalgte og partene må nå strekke oss for å øke sysselsetting. At nesten hver femte mellom 25 og 54 ikke er sysselsatt, kan ikke fortsette. (…) Sysselsettingsutvalget avdekket ikke uventet at vi maskerer betydelige arbeidsmarkedsproblemer når vi gir mange mennesker diagnoser så de kan få trygd – fordi vi som samfunn ikke har klart å kompetanseutvikle og omstille arbeidskraften raskt nok. (Les også: Spaltist: Arbeidslivet er ikke friksjonsfritt Heldigvis brukte ikke utvalget mange kalorier på å bli enige om den viktigste konklusjonen: Vi trenger sterkere satsing på kompetanse. Den viktigste grunnen er at livslang læring gir kompetansetrygghet i akselerasjonens og digitaliseringens tidsalder, og fører til at folk med normal helse kan forsørge seg selv og familien sin. Det er helt sykt å medikalisere når vi kan utdanne i stedet. (dn.no 24.7.2021).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Unge menn fra trange kår sliter mest med jobb. (- Stadig flere unge menn fra familier med lav inntekt har falt utenfor arbeidsmarkedet.) (- Andelen i jobb har sunket med en fjerdedel på drøyt 30 år.)

(Anm: Unge menn fra trange kår sliter mest med jobb. Stadig flere unge menn fra familier med lav inntekt har falt utenfor arbeidsmarkedet. Andelen i jobb har sunket med en fjerdedel på drøyt 30 år. Stadig flere unge blir uføre og får inntekten sine fra Nav. Unge menn fra familier med lav inntekt er ekstra utsatt i arbeidsmarkedet. De faller utenfor i mye større grad enn de som kommer fra familier med høy inntekt. Forskerne Knut Røed og Simen Markussen ved Frischsenteret for økonomisk forskning har studert sysselsettingen for alle årskullene født 1952–1985. Alle i hvert årskull er koblet opp mot foreldrenes inntekt. (aftenposten.no 15.11.2021).)

- Psykoanalyserer ungdommene seg selv inn i uførhet?

(Anm: Marianne Marthinsen, spaltist. Psykoanalyserer ungdommene seg selv inn i uførhet? Økningen i psykiske diagnoser forklarer ikke hele økningen i unge uføre de siste årene, skriver Marianne Marthinsen. (…) Det er faktisk mer krise å ikke prestere nå enn før. (…) Fremtidsstresset deres er ikke helt ubegrunnet. Å fortelle dem at de tar feil er hverken sympatisk eller konstruktivt. (…) Hvem er de uføretrygdede? Det trengs en liten klargjøring her. Økningen i psykiske diagnoser forklarer ikke hele økningen i unge uføre de siste årene. (…) Én del av årsaken er større ungdomskull. En annen forklaring er den rivende utviklingen innenfor nyfødtmedisin. Flere som blir født med alvorlige tilstander, overlever og blir voksne. Det har særlig vært en økning i antall som blir uføretrygdet i alderen 18–19 år, og de fleste av disse har psykisk utviklingshemning, medfødte misdannelser eller kromosomavvik. Men blant dem som blir uføretrygdet i løpet av 20-årene, er psykiske lidelser dominerende, og svært få av disse har fullført videregående skole. Mange av dem har gått på arbeidsavklaringspenger frem til AAP-perioden ikke kan forlenges mer. (…) I fjor leverte forskerne Knut Røed og Simen Markussen fra Frisch-senteret en rapport som del av prosjektet «Årsaker til økt tilstrømming til uføretrygd blant unge». De sammenlignet utfall i skole og arbeidsliv for ungdom som vokser opp i kommuner med ulik sannsynlighet for å bli registrert med en psykisk lidelse. Analysen tyder på at det finnes forskjeller mellom kommuner i sannsynligheten for å bli diagnostisert, og at disse forskjellene ikke fullt ut kan forklares av forskjeller i sammensetning av barne- og ungdomsgruppene. I forbindelse med rapportfremleggelsen, sa Knut Røed til Dagens Medisin: «Det å ha en diagnose blir på mange måter inngangsbilletten til å få hjelp og utløse økonomisk støtte. Dermed er det en systemskapt fare for at sykdomstolkningen noen ganger primært drives frem av behovet for ulike støttetiltak eller inntektssikring fremfor av behovet for behandling.» (…) Er det mulig å tenke seg at fellesskapet i større grad enn nå skal stille opp uten å kreve å se en diagnosekode? Da må vi i så fall kaste noen gamle prinsipper på båten. Og vi må makte å fylle begrepet «arbeidslinjen» med noe mer enn det banale mantraet om at det skal lønne seg å jobbe. Jeg har ikke alle svar – det tror jeg ingen har – men Norge har nettopp fått en ny regjering. Jeg håper de tør å tenke helt nytt, risikere å feile og prøve igjen. Det vi har gjort til nå, fungerer ikke. Og vi kommer i alle fall ingen vei om vi begynner å dyrke en oppfatning om at det er ungdommen selv som psykoanalyserer seg inn i uførhet. (aftenposten.no 7.11.2021).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. (- Piller eller fokehelse?) (- Pills or public health?)

(Anm: Redaktørens valg. (...) Piller eller fokehelse?) (- Editor's Choice Pills or public health?) (...) Hvordan best takle det stigende tidevann av ikke-smittsomme sykdommer linket til livsstil, eller, mer nøyaktig, linket til miljøene der mennesker bor?) (...) En ekspert, også sitert i vår egen nyhetsrapport (http://bit.ly/2IjMEgD), antyder at retningslinjer ikke går langt nok. Våre redaktører denne uken ser det på en annen måte (doi: 10.1136/bmj.l1105). (Når det gjelder åpenhet viser vi til en dem, John Brodersen, som arbeider i organisasjonsutvalget for Preventing Overdiagnosis conference (preventingoverdiagnosis.net)). De sier at utkastet til retningslinjer fokuserer for mye på behandling og på synspunkter til helsepersonell fremfor pasienter; at de ikke klarer å se de bredere virkninger av å fange millioner av friske mennesker i sitt diagnostiske nettverk (doi:10.1136/bmj.k2357); at de underdriver skadene ikke bare fra behandling, men også det å bli stemplet (merket) som hypertensiv (høyt blodtrykk); og at den adopterer en skjønnsmessig (uten lovhjemmel) beslutning uten en adekvat diskusjon på viktigheten av pasientens preferanser (fortrinn) og verdier. BMJ 2019;365:l1791.)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Dårligere helse blant unge som faller utenfor i Norge enn i andre land.

(Anm: Dårligere helse blant unge som faller utenfor i Norge enn i andre land. Unge i Norge som står utenfor arbeid og utdanning, har seks ganger høyere sannsynlighet for å rapportere om depresjon enn unge utenfor i andre land i Europa. I Norge er det færre unge utenfor arbeid og utdanning enn i andre land. Men de som faller utenfor i Norge, er i en mer utsatt posisjon enn unge som er utenfor i andre land. Det går fram av en rapport fra forskningsinstituttet NORCE som ble lagt fram under Arendalsuka. (dagensperspektiv.no 25.8.2021).)

- Omfattende vold og trusler mot Nav-ansatte. (- Vold, trusler og hatytringer mot Nav-ansatte er en daglig foreteelse.)

(Anm: Omfattende vold og trusler mot Nav-ansatte. KNIVDRAP: Politiet rykket raskt ut da det kom melding om knivstikking ved et Nav-kontor mandag, men kunne ikke hindre at knivstikkingen fikk et tragisk utfall.   Nav-ansatte utsettes daglig for vold, trusler eller hatytringer. Etter drapet på en Nav-ansatt i Bergen mandag skal Nav nå gjennomgå sikkerheten ved Nav-kontorene. Vold, trusler og hatytringer mot Nav-ansatte er en daglig foreteelse. Det kommer fram etter at en kvinnelig ansatt ved Nav Årstad i Bergen ble drept og en annen ble skadet etter at de ble knivstukket på jobb mandag. Kvinnen som døde var i 50-årene. Den andre er en kvinne i 30-årene. En mann i 30-årene er siktet for drap og grov kroppsskade etter knivstikkingen. (dagensperspektiv.no 21.9.2021).)

(Anm: Ansatte ved Nav Årstad i Bergen er sterkt preget av knivdrapet på kollega: REDDE FOR Å GÅ PÅ JOBB. (klassekampen.no 22.9.2021).)

- SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere)

(Anm: SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere I en studie svarer 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. Resultat fra studien, som Helse- og omsorgsdepartementet refererer til i en pressemelding torsdag morgen, viser også at 76 prosent av pleieansatte hadde ved minst én anledning observert en kollega begå slike handlinger. – Ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg og god eldreomsorg, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen. I studien kommer fra frem at pårørende har erfart og observert alle typer vold og overgrep mot beboere fra ansatte, og at den vanligste formen er forsømmelser. (tv2.no 8.7.2021).) 

- Nav har bedt politiet om hjelp 1.230 ganger siden 2016.

(Anm: Nav har bedt politiet om hjelp 1.230 ganger siden 2016. – Selv om det har vært jobbet godt med sikkerhet i Nav i årene etter den tragiske hendelsen på Nav Grorud i 2013, er vold og trusler fortsatt en reell utfordring for ansatte, sier direktør Helge Eide i KS. 1.405 ganger de seks siste årene har Nav stengt personer ute fra Nav-kontor på grunn av vold og trusler mot ansatte. I 1.230 tilfeller er politiet tilkalt på grunn av vold og trusler mot ansatte. (kommunal-rapport.no 28.9.2021).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse.

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (...) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB) (fda.gov 5.5.2016).)

- Paroxetin (Seroxat, Paxil etc.) – Aggression (EPITT nr. 18089). (- Punkt 4 Bivirkninger: Hyppighed “ikke kendt”: aggression.)

(Anm: PRAC's anbefalinger om signaler til ajourføring af produktinformationen. Vedtaget den 6.-9. januar 2015, PRA. 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089). Punkt 4 Bivirkninger: Hyppighed “ikke kendt”: aggression. (ema.europa.eu 22.01.2015).)

- Gjentatt bruk av fluoksetin (Prozac etc.) i ungdomsårene stimulerer aggressiv atferd og endrer serotonin og vasopressin nevral utvikling hos hamstere.

(Anm: Ricci LA, Melloni RH Jr. Repeated fluoxetine administration during adolescence stimulates aggressive behavior and alters serotonin and vasopressin neural development in hamsters. (Gjentatt fluoksetin administrering i ungdomsårene stimulerer aggressiv atferd og endrer serotonin og vasopressin nevral utvikling i hamstere. Behav Neurosci. 2012 Oct;126(5):640-53.)

- Milnacipran påvirker impulsiv, aggressiv, og depressiv-liknende atferd på en distinkt doseavhengig måte hos mus.

(Anm: Tsutsui-Kimura I, Ohmura Y, Yoshida T, Yoshioka M. Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Healy D, Herxheimer A, Menkes DB. Antidepressants and violence: problems at the interface of medicine and law. PLoS Med. 2006 Sep;3(9):e372.)

- Tenk om vi så på selvmord og psykisk sykdom som en pandemi.

(Anm: Tenk om vi så på selvmord og psykisk sykdom som en pandemi. Tenk så mange liv og skjebner vi hadde spart. Tenk så sentralt tema det hadde vært i valgkampen.Er det for vanskelig? For kjedelig? For usexy? For magert som valgflesk? Det er ikke greit å si hva det skyldes, men psykisk helse havner atter en gang i skyggen i nok et valg. (itromso.no 25.8.2021).)

- Lav utdanning kan gi kortere liv. (- Mens frafallet fra videregående skole er rundt 25 prosent for hele landet, dropper nærmere fire av ti elever i bydel Gamle Oslo ut av skolen.)

(Anm: Lav utdanning kan gi kortere liv. USKYLDIG: Allerede fra fødselen påvirkes du av foreldrene dine. Har de lang utdanning er utgangspunktet ditt det beste. Lav utdanning er årsaken til at mange dør tidligere enn andre. Helseforskjellene i Norge er større enn i mange andre europeiske land. Dette bekreftes atter en gang av den oppdaterte Folkehelserapporten som Folkehelseinstituttet står bak. Utdanning Enkelt fortalt avgjør utdanningens lengde langt på vei lengden på livet ditt. De som har høy utdanning lever lenger og har bedre helse enn folk med kortere utdanning og dårligere økonomi. Dette er felles for alle kommuner og fylker, men forskjellene er størst i hovedstaden. Mens frafallet fra videregående skole er rundt 25 prosent for hele landet, dropper nærmere fire av ti elever i bydel Gamle Oslo ut av skolen. I bydel Ullern på vestkanten er det bare én av ti som slutter. Sett under ett er Oslo litt bedre på frafall fra videregående enn landsgjennomsnittet, men forskjellene er desto mer dramatiske. • Ungdom dropper ut av NAV (fagbladet.no 28.11.2016).)

- For mye medisin. ("Velg klokt": hvordan Storbritannia har til hensikt å redusere skadelig medisinsk overforbruk.

(Anm: Too Much Medicine. Choosing Wisely: how the UK intends to reduce harmful medical overuse. The Choosing Wisely campaign has laudable aims to reduce harmful and costly medical overuse, writes Jacqui Wise, but will it make a difference in the UK?BMJ 2017;356:j370 (Published 26 January 2017).)

- Verdensdagen for psykisk helse kom og gikk i stillhet på Linkedin. (- Psykiske problemer er selvsagt et enormt tabu i arbeidslivet.)

(Anm: Helena Brodtkorb, kommunikasjonssjef i Folio. Verdensdagen for psykisk helse kom og gikk i stillhet på Linkedin. Psykiske problemer er selvsagt et enormt tabu i arbeidslivet. For en realitetssjekk er det bare å ta en titt på utstillingsvinduet Linkedin, skriver artikkelforfatteren. (…) Mental helse blir nok neppe bedriftenes nye regnbueflagg på profilen med det første. De nyeste tallene fra SSB viser at 5, 9 prosent av arbeidsstokken i dette landet er sykmeldt til enhver tid, og at psykiske plager er blant hovedårsakene. Mens det er lett å snakke åpenhet og inkludering, er det naturligvis ingen som har lyst til å betale regningen. (dn.no 15.10.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- "Velg klokt": tilbakeslag og fremgang.

(Anm: Choosing Wisely: setbacks and progress. (…) The Choosing Wisely campaign has suffered some setbacks lately. First came the withdrawal of a medical professional society from the campaign, and then came an analysis showing that doctors haven’t changed their practices since the launch of the campaign. (…) Alerts fire when clinicians order interventions on the lists, and it has led to statistically significant reductions in the use of antipsychotic medicines for elderly patients with dementia, butalbital for patients with migraine, and benzodiazepines as as a firstline sleep aid in elderly patients.4 BMJ 2015;351:h6760 (Published 15 December 2015).)

- Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. (- Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad.) (- Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus.)

(Anm: Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. Norge er et rikt land med gode, offentlige helsetjenester. Likevel er det fortsatt sosial ulikhet i befolkningshelsen. Folks helse blir bedre med økende utdannings- og inntektsnivå. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd. (…) Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad. Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus. Høyere utdannings- og inntektsgrupper bruker helsetjenester som legespesialist, fysioterapi og tannlege i større grad. Det er en klar sosial gradient etter inntekt i bruk av tannlegetjenester, uavhengig av helsetilstand. Det samme gjelder for bruk av legespesialist. Andelen som har vært innlagt på sykehus ser derimot ut til å være mindre jo høyere inntekt man har, en omvendt sosial gradient. (ssb.no 2.8.2021).)

- Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (- Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien.)

Are Psychiatric Medications Making Us Sicker? (Gjør psykiatriske legemidler oss sykere?)
blogs.scientificamerican.com 5.3.2012
Anatomy of an Epidemic: Magic Bullets, Psychiatric Drugs, and the Astonishing Rise of Mental Illness in America (Crown 2010), by the journalist Robert Whitaker, is one of the most disturbing, consequential works of investigative journalism I’ve read in a long time. Perhaps ever. Whitaker has persuaded me that American psychiatry, in collusion with the pharmaceutical industry, may be perpetrating the biggest case of iatrogenesis—harmful medical treatment–in history. I’m even more impressed by Whitaker’s research and reasoning after hearing him speak at my school, Stevens Institute of Technology, on February 29. He is the kind of science journalist who makes me proud to be a science journalist. I’m thus printing here a modified version of an article I wrote about Anatomy last fall for The Chronicle of Higher Education. I also urge you to check out Whitaker’s Psychology Today blog, where he addresses his critics.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(AnmLegemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Psykisk syke mangler rettssikkerhet. (- Vi ønsker velkommen en debatt om medisinfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern som fremhever alle sider.) (- Pasientenes stemmer bør ikke ties i hjel.)

(Anm: Psykisk syke mangler rettssikkerhet. Vi ønsker velkommen en debatt om medisinfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern som fremhever alle sider. Pasientenes stemmer bør ikke ties i hjel. (…) I lov om psykisk helsevern § 4-4a står det: «Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger.» Tidsskr Nor Legeforen 2017;137: 704.)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Forsker om det norske trygdesystemet: – Systemet inviterer til å fokusere på diagnosene. (- Økonomer mener dagens ordning bidrar til diagnostisering og medikalisering.) (- Sysselsettingsutvalget kom i 2019 frem til at det for unge under 25 år kan lønne seg å motta trygd.)

(Anm: Forsker om det norske trygdesystemet: – Systemet inviterer til å fokusere på diagnosene. Sysselsettingsutvalget kom i 2019 frem til at det for unge under 25 år kan lønne seg å motta trygd. Fra venstre seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret, førsteamanuensis Astrid L. Grasdal ved Universitetet i Bergen og professor Astrid Kunze ved Norges Handelshøyskole (NHH). Økonomer mener dagens ordning bidrar til diagnostisering og medikalisering. – Mange av dem som faller utenfor, har masse ressurser og krefter de ønsker å bruke, men det er noe med vårt system som gjør at man enten er helt innenfor eller helt utenfor, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning. Røed var en del av sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe som undersøkte utviklingen i sysselsettingen i Norge, mottak av inntektssikring og som foreslo tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Utvalget ble ledet av økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. I et intervju med Dagens Næringsliv uttalte investor og milliardær Stein Erik Hagen seg om andelen av den norske befolkningen som mottar stønader fra Nav. (…) Fokuserer på diagnosene Da sysselsettingsutvalget la frem rapporten i mars 2019, ble det uttrykt bekymring for at det norske systemet bidro til en medikalisering av problemene til unge som står utenfor arbeidsmarkedet. Røed sier at det er systemet, heller enn de unge, som har skapt denne situasjonen. (dn.no 13.7.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- NRK ignorerer Norges mest diskriminerte gruppe. (- Funksjonshemmede er en oversett gruppe.) (- Statskanalens valgomat er nok et eksempel på dette.) (- Det anslås at cirka 18 prosent av Norges befolkning har en funksjonsnedsettelse.)

(Anm: NRK ignorerer Norges mest diskriminerte gruppe. Funksjonshemmede er en oversett gruppe. Statskanalens valgomat er nok et eksempel på dette. Nylig publiserte NRK årets valgomat. Valgomaten inneholdt en rekke spørsmål om ulike politiske saker, blant annet spørsmål om alt fra ferjefri E39 til hvorvidt de økonomiske fordelene for el-bileiere bør vare til 2025. Derimot fant ikke NRK plass til et eneste spørsmål om Norges mest diskriminerte gruppe. Funksjonshemmede er Norges største minoritet, og det anslås at cirka 18 prosent av Norges befolkning har en funksjonsnedsettelse. Det er en stor minoritet hvem som helst kan bli en del av, likevel er det en oversett gruppe som stadig blir stakkarsliggjort eller glemt av politikere og media. NRKs valgomat er nok et eksempel på dette. (dagsavisen.no 25.6.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Samler alle sosialtjenester på ett sted. (- Økonomisk sosialhjelp. Boligstønad.)

Samler alle sosialtjenester på ett sted
aftenposten.no 31.1.2008
Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ta over ansvaret for å gjennomføre fattigdomstiltak og andre sosiale tjenester fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Følgende tiltak vil overføres fra Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet:

Kvalifiseringsprogrammet (startet i nov. 07 og skal være et bedre alternativ enn sosialhjelp for folk som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Økonomisk sosialhjelp. Boligstønad. Fattigdomstiltak, blant annet rettet mot barn og unge i regi av frivillige organisasjoner.

Oppgavene som skal overføres, er i hovedsak økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, boligstønad og en rekke andre fattigdomstiltak. (...)

- Hva skal til for å få flere i arbeid? Høy sysselsetting er en av suksessfaktorene bak den nordiske velferdsstaten. Men for dem som har falt ut av arbeidslivet, kan veien tilbake være lang. Det er på tide å tenke nytt om hva som skal til for å få flere tilbake i arbeid.

(Anm: Hva skal til for å få flere i arbeid? Høy sysselsetting er en av suksessfaktorene bak den nordiske velferdsstaten. Men for dem som har falt ut av arbeidslivet, kan veien tilbake være lang. Det er på tide å tenke nytt om hva som skal til for å få flere tilbake i arbeid. Grunnloven § 110 pålegger statens myndigheter å «legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring». En slik rett til arbeid står sentralt i velferdsstaten. Men utformingen av ulike velferdsordninger beror ofte på brede vurderinger, og politisk-ideologiske forskjeller ligger ofte til grunn for ulike veivalg. De siste årene har politikere tatt til orde for at det stilles for få krav til personer som mottar trygdeytelser, og at aktivitetsplikt bør vektlegges mer i arbeidsrettede tiltak i Nav. Dermed uttrykkes en forventning fra samfunnet om at de som mottar ytelser fra Nav, skal bidra på lik linje med andre. Mens grunnloven § 110 innebærer krav rettet mot staten, vender politikere kravet mot enkeltmennesker. Loven innebærer en rettighet, mens politikerne snakker om plikter. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. februar 2021.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Aktivitetsplikt førte ikke til at flere unge kom seg ut i jobb.

(Anm: Ny forskning: Aktivitetsplikt førte ikke til at flere unge kom seg ut i jobb. Regjeringen vil utvide ordningen med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men fortsatt er det usikkert om den hjelper flere inn i arbeid. – Jeg ble veldig overrasket over at kommunene som hadde innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere fikk færre ut i jobb enn kommunene som ikke hadde gjort det, sier økonom Espen Steinung Dahl. Han er forsker ved Arbeids- og velferdsdirektoratet og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Under et frokostseminar i regi av Kompetansesenter for arbeidsinkludering ved OsloMet presenterte han sine funn i et pågående forskningsprosjekt. (dagsavisen.no 12.4.2019).)

- Norge har fått 54.000 flere uføre i Ernas regjeringstid.

(Anm: Norge har fått 54.000 flere uføre i Ernas regjeringstid. Tallet på uføre har økt med 18 prosent og tallet på unge uføre er fordoblet siden Erna Solberg kom til makten. Rødgrønne politikere lover økt innsats mot utenforskap ved et regjeringsskifte. I mars i år var det 359.923 mottakere av uføretrygd i Norge, viser tall fra Nav. Det er drøyt 54.000 flere enn i september 2013, den måneden stortingsvalget banet veien for Erna Solberg som statsminister etter åtte år med rødgrønt styre. Økningen i tallet på uføre i denne perioden er på hele 18 prosent. Andelen uføre i befolkningen har også økt, fra 9,3 prosent i september 2013 til 10,5 prosent i dag. Økningen i tallet på uføre har vært størst blant kvinner. Prosentdelen kvinner som fikk uføretrygd i mars 2021 er historisk høy, på 12,5 prosent, fortalte Nav i en pressemelding i mai i år. Til sammenligning mottar 8,5 prosent menn uføretrygd. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, fortalte Nav. (dagensperspektiv.no 17.8.2021).)

- Du kan roligt nyde, du skal ikke yde. (- I to år har Jobcenter København ikke henvist én eneste af de flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job.)

(Anm: LEDER. Du kan roligt nyde, du skal ikke yde. I to år har Jobcenter København ikke henvist én eneste af de flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job. Danmark har verdens højeste skattetryk, der finansierer verdens efter forholdene største offentlige sektor, som fungerer alt andet end optimalt. Eksemplerne er legio, men det seneste er Jobcenter København, der i fjor og i år ikke har henvist én eneste af Københavns Kommunes flere end 20.000 arbejdsløse til et ledigt job. Om det også måtte have været tilfældet i årene før da, er i skrivende stund uafklaret. Det er ellers et krav i lovgivningen, at jobcentrene skal henvise ledige, der er vurderet ... (jyllands-posten.dk 16.10.2021).)

– Faktisk.no: Arbeiderpartiet trikser med uføre-tall. (– Støre sitt utsagn er basert på nettoøkningen i unge uføre, og skulle vært knyttet til hver arbeidsdag, ikke hver dag. Presist er tallet seks, ikke seks–sju.)

(Anm: Faktisk.no: Arbeiderpartiet trikser med uføre-tall. «På din vakt, Erna, har det blitt nye, unge uføre hver eneste dag. Seks–syv stykker.» Under statsministerduellen på TV 2 15. august sa Jonas Gahr Støre (Ap) at det var blitt seks–sju nye unge uføre hver dag siden Erna Solberg (H) ble statsminister. (…) For å finne antall dager mellom 30. september 2013 og 31. mars 2021, bruker vi nettstedet timeanddate.no. Beregningen viser at det er 2740 dager i denne perioden. Når vi deler antall nye unge uføre på dette tallet, kommer vi frem til 3,9 per dag. Tallet er dermed lavere enn det Støre kom med. Når vi gjør samme utregning med de ferskeste tallene fra NAV som går frem til mai 2021, kommer vi også frem til 3,9 nye unge uføre per dag. (…) – Støre sitt utsagn er basert på nettoøkningen i unge uføre, og skulle vært knyttet til hver arbeidsdag, ikke hver dag. Presist er tallet seks, ikke seks–sju. Dette er også Solberg inne på i debatten, skriver Jarle Roheim Håkonsen, kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, i en e-post. Når vi bruker timeanddate.no og utelukker helger og fridager, er det 1893 arbeidsdager i denne perioden. Hvis man deler antall nye unge uføre på antall dager, blir tallet 5,7. (faktisk.no 26.8.2021).)

- Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. (- Mange lider nå av myndighetspåført sykdom.)

(Anm: Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit. Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner. Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.) (- Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet. (…) Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom. (nrk.no 25.9.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Over 100 milliarder til uføretrygd i år – Ap angriper Høyre. (- Nå kan NRK fortelle at utgiftene til uføretrygd her til lands for første gang passerer 100 milliarder kroner, bare i 2021. Og antallet unge uføre er doblet siden 2013.)

(Anm: Over 100 milliarder til uføretrygd i år – Ap angriper Høyre. Christian Saarheim (24) etterlyser flere psykologer for å hjelpe unge uføre. Regjeringens politikk har feilet, mener Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Færre uføre og flere uføre i delvis arbeid. Det var blant Erna Solbergs ambisjoner i valgkampen i 2013. Men i 2018 måtte statsministeren erkjenne at jobben på langt nær var gjort. – Jeg er absolutt ikke fornøyd med det, sa Solberg da hun presenterte sin store «inkluderingsdugnad» og ble konfrontert med utviklingen i antallet uføre. Nå kan NRK fortelle at utgiftene til uføretrygd her til lands for første gang passerer 100 milliarder kroner, bare i 2021. Og antallet unge uføre er doblet siden 2013. (aftenposten.no 19.8.2021).)

- DN mener: Å si at medfødt sykdom øker antallet unge uføre er ikke noe «uverdig halmstrå». (- Men sett bort fra logiske forklaringer er det ikke tvil om at flere unge faller utenfor skole og arbeid enn før. Det er trist for den enkelte og dyrt for samfunnet.) (- Det er derfor viktig at det settes inn tiltak, men da må det være tiltak som fungerer.)

(Anm: DN mener: Å si at medfødt sykdom øker antallet unge uføre er ikke noe «uverdig halmstrå». Andelen unge uføre er doblet siden 2013. Jonas Gahr Støre gir Erna Solberg skylden. Det blir for lettvint. Rundt 20.000 unge under 29 år mottar uføretrygd i Norge. Det utgjør rundt seks prosent av alle uføretrygdede. Det er en dobling siden Solberg-regjeringen tok makten i 2013. Ap-leder Jonas Gahr Støres reaksjon på tallene er at Solberg har skylden. Det er forståelig at han klemmer til midt i en valgkamp, men det er synd å si kritikken treffer godt. Andelen uføre under 29 år har økt i mange tiår. I et SSB-notat fra 2008 står det at «den årlige tilgangen av unge uføre er blitt tredoblet i de siste 30 årene». Varierende regjeringer har forsøkt å bremse utviklingen. De har ikke lykkes. Det er ikke det at de ikke har forsøkt. Det har vært utallige prosjekter og tiltak som er blitt satt i gang. Det er blitt gitt garantier om jobb for unge eller tiltakspakker som skal få unge raskere i jobb, lønnstilskuddsordninger, etter- og videreutdannelseskurs, samt en rekke andre små og store tiltak som har som formål å hindre at unge faller utenfor. (dn.no 22.8.2021).)

- SV-topp mener Stein Erik Hagens utspill om uføretrygdede er moraliserende: – Veldig fint, svarer Hagen. (- I et stort intervju med DN kritiserte Orkla-eier og milliardær Stein Erik Hagen SVs forslag om 70 prosent arveavgift for dem med formue på over 100 millioner kroner.)

(Anm: SV-topp mener Stein Erik Hagens utspill om uføretrygdede er moraliserende: – Veldig fint, svarer Hagen. Kari Elisabeth Kaski i SV sier det skal lønne seg å jobbe, ikke arve. I et stort intervju med DN kritiserte Orkla-eier og milliardær Stein Erik Hagen SVs forslag om 70 prosent arveavgift for dem med formue på over 100 millioner kroner. – Da er det bare å pakke sammen og dra, sier Hagen, som mener eiere av bedrifter trenger penger til å investere i bedriftene sine for å holde velferdssamfunnet gående. Iet stort intervju med DN kritiserte Orkla-eier og milliardær Stein Erik Hagen SVs forslag om 70 prosent arveavgift for dem med formue på over 100 millioner kroner. – Da er det bare å pakke sammen og dra, sier Hagen, som mener eiere av bedrifter trenger penger til å investere i bedriftene sine for å holde velferdssamfunnet gående. (dn.no 12.7.2021).)

- Hagen advarer mot formuesskatt: – Kan føre til at unge velger bort et liv i luksus.

(Anm: 5080 Nyhetskanalen SATIRISK. Hagen advarer mot formuesskatt: – Kan føre til at unge velger bort et liv i luksus. Frykter milliardærer vil foretrekke NAV. Finansmann Stein Erik Hagen er svært bekymret for virkningene av formuesskatten. – Jeg kjenner flere som vurderer å slutte som millardærer og heller gå på Nav. Nav-ere blir jo heiet fram i Norge, sier han, og viser til at Nav-klienter som har vært i utlandet ofte får påspandert gratis kost og losji i landets beste fengsler. (nrk.no 20.8.2021).)

- Professor om Hagens uttalelser om late ungdommer: – Jobbene Hagen tenker at ungdom ikke vil ta, er kanskje arbeidsoppgaver han selv ikke ville tatt heller. Eldre har til alle tider ment at ungdommen er lat, mener professor Arnstein Mykletun.

(Anm: Professor om Hagens uttalelser om late ungdommer: – Jobbene Hagen tenker at ungdom ikke vil ta, er kanskje arbeidsoppgaver han selv ikke ville tatt heller. Eldre har til alle tider ment at ungdommen er lat, mener professor Arnstein Mykletun. Han og andre arbeidslivsforskere mener det er systemet det er noe galt med, og ikke ungdommen. Professor i samfunnsmedisin Arnstein Mykletun mener voksne mennesker i alle år har sagt at ungdommer er late, men at dersom det var tilfelle ville det bare gått verre og verre med samfunnet. – Det kan se ut til at eldre til alle tider har ment at ungdommen er lat og i moralsk forfall. Dersom det var tilfelle, ville det bare gått verre og verre med samfunnet, sier psykolog og professor i samfunnsmedisin Arnstein Mykletun ved Norges arktiske universitet. Han har i flere år forsket på årsaker til at folk havner utenfor arbeidsmarkedet. I et intervju med Dagens Næringsliv uttaler investor og milliardær Stein Erik Hagen seg om andelen av den norske befolkningen som mottar stønader fra Nav. – Det er en tendens til at mange er blitt litt arbeidssky og late. Unge mennesker svarer at de skal bli navere når de blir store. Det er litt spesielt å forlange at naboen din skal betale for deg, fordi du selv ikke gidder å stå opp om morgenen, sier Hagen. (dn.no 8.7.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- La dem spise kake. Bedre argumenter for formuesskatt enn intervjuer med Stein Erik Hagen finner man ikke.

(Anm: La dem spise kake. Bedre argumenter for formuesskatt enn intervjuer med Stein Erik Hagen finner man ikke. Det var dronning Marie Antoinette som skal ha undret seg under den franske revolusjonen om de opprørte massene som ropte på brød, ikke bare kunne spise kake istedenfor. Historien er bare tull, men illustrerer godt hvor virkelighetsfjern overklassen gjerne blir. I moderne drakt kan man bytte ut kaka i historien med: Kan de ikke bare gå på jobb! (dagsavisen.no 9.7.2021).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Isaksen: Slik skal Nav skal forenkles, forbedres og fornyes. (- Nav skal kommunisere med brukerne på en enklere og klarere måte. Uforståelige ord på «navsk» skal bort.)

(Anm: Isaksen: Slik skal Nav skal forenkles, forbedres og fornyes. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) varsler flere konkrete tiltak for å forbedre Nav. – Altfor mange opplever Nav som et tungrodd og byråkratisk system som det er vanskelig å finne frem i, sier Torbjørn Røe Isaksen. Nå varsler han flere endringer. – I dette koronaåret har vi fått dunket inn hvor utrolig viktig Nav er i hverdagen til folk. Nav forvalter mange av de grunnleggende sikkerhetsnettene våre. Og når Nav svikter, rammer det direkte inn i folks hverdag. Det sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Han opplyser at Nav nå skal forenkles, forbedres og fornyes på fire områder: - Nav skal få et smidigere, enklere og mer effektivt system for klager og anker. Klagesystemet er ikke revidert siden folketrygden ble opprettet i 1966. - Nav skal kommunisere med brukerne på en enklere og klarere måte. Uforståelige ord på «navsk» skal bort. - Nettstedet nav.no skal reformeres. Det skal bli enklere for folk å finne frem, forstå nettsiden og få til det de kan gjøre der. - Saksbehandlingen av arbeidsavklaringspenger og dagpenger skal digitaliseres. (aftenposten.no 27.6.2021).)

- Hardt fysisk arbeid er helseskadelig, mens fysisk aktivitet på fritiden er sunt.

(Anm: Hardt fysisk arbeid er helseskadelig, mens fysisk aktivitet på fritiden er sunt. Fysisk krevende arbeid øker faren for tidlig død, mens fysisk aktivitet på fritiden øker sjansen for et langt liv, viser dansk studie. Personer med tungt manuelt arbeid har 35 prosent økt risiko for tidlig død på grunn av hjerte- og karsykdommer. Personer som mosjonerer og trener flere ganger i uka på fritiden, har derimot 15 prosent redusert risiko for å lide samme skjebne. Det går fram av en ny, stor undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i Danmark. HELSESKADELIG: Hardt fysisk arbeid gir 35 prosent økt risiko for tidlig død på grunn av hjerte- og karsykdommer. (dagensperspektiv.no 12.6.2021).)

- Det fysiske aktivitetsparadokset ved hjerte- og karsykdom og dødelighet av alle årsaker: den moderne Copenhagen General Population Study med 104 046 voksne.

(Anm: The physical activity paradox in cardiovascular disease and all-cause mortality: the contemporary Copenhagen General Population Study with 104 046 adults. Eur Heart J. 2021 Apr 14;42(15):1499-1511.)

- Har levd i mørket i to måneder: Fikk ikke svar fra Nav. Dagen etter at «Magnus» mistet strømmen, søkte han om økonomisk nødhjelp fra Nav. (- Da VG først kom i kontakt med «Magnus», åtte uker etter at han mistet strømmen, hadde han ennå ikke fått svar på søknaden eller fått tilbud om rådgivning.) (- Men etter at VG tok kontakt med Nav angående saken, tok det bare fire dager før han hadde fått svar på søknaden, gjeldsrådgiver – og strømmen tilbake.)

(Anm: Har levd i mørket i to måneder: Fikk ikke svar fra Nav. Dagen etter at «Magnus» mistet strømmen, søkte han om økonomisk nødhjelp fra Nav. I nesten ni uker gikk han uten å få svar. Leiligheten som han leier på Oslo vest ble mørklagt 22. april grunn av ubetalte regninger som hadde gått til inkasso. Frem til nå har «Magnus» vært avhengig av hjelp fra venner og bekjente for å kunne lage ordentlig mat, vaske klær og lade mobiltelefonen. – Det er dyrt å leve slik. Man kan for eksempel ikke kjøpe inn mat for hele uken når man ikke har kjøleskap, bare for halve dager, sier han til VG. «Magnus» er ikke mannens ekte navn. LES OGSÅ Ufør mistet strømmen: NAV foreslo lån av grill Den 23. april søkte han om økonomisk nødhjelp hos Nav Frogner. De bekrefter Nav-kontoret overfor VG. Han ba også om økonomisk rådgivning for å få hjelp til å legge en plan for å nedbetale gjelden. (…) Da VG først kom i kontakt med «Magnus», åtte uker etter at han mistet strømmen, hadde han ennå ikke fått svar på søknaden eller fått tilbud om rådgivning. (…) Men etter at VG tok kontakt med Nav angående saken, tok det bare fire dager før han hadde fått svar på søknaden, gjeldsrådgiver – og strømmen tilbake. (…) Hva tenker du om behandlingen du har fått av Nav? – Jeg har følt meg verdiløs, oversett og tilsidesatt. (vg.no 26.6.2021).)

- Økt press på lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp. (- Men bare én av fem kommuner har et slikt tilbud om hjelp til dem som sliter psykisk.)

(Anm: Økt press på lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp. Pågangen til det lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp har økt kraftig etter koronautbruddet. Men bare én av fem kommuner har et slikt tilbud om hjelp til dem som sliter psykisk. Ambisjonene var store da lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp ble lansert som et pilotprosjekt i utvalgte kommuner i 2012. «Ved oppstart i 2012 var det et uttalt mål om at alle kommuner skulle ha tilbudet innen 2020», ifølge en fersk rapport om konsekvensene av koronapandemien for nordmenns psykiske helse. (velferd.no 18.5.2021).)

- Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidsliv. (- I boken "Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming" (universitetsforlaget.no) presenterer vi og andre forskere fra Norge og Island resultater fra et større forskningsprosjekt.) (- I samsvar med tidligere forskning finner vi at utviklingshemmede både kan og vil jobbe, også innen det ordinære arbeidslivet.)

(Anm: Av Hans A. Hauge, Line Melbøe og Hege Gjertsen. Forskning. Utviklingshemmede ekskluderes unødvendig i ordinært arbeidsliv. Nye samarbeidsmåter kan gi flere utviklingshemmede muligheter til å jobbe på ordinære arbeidsplasser, skriver forskere. I boken "Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming" (universitetsforlaget.no) presenterer vi og andre forskere fra Norge og Island resultater fra et større forskningsprosjekt. Sentrale funn er at sosial innovasjon, selvbestemmelse og tett oppfølging på arbeidsplassen øker sannsynligheten for å lykkes med arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. I samsvar med tidligere forskning finner vi at utviklingshemmede både kan og vil jobbe, også innen det ordinære arbeidslivet. De har imidlertid liten innflytelse på hvor de jobber og med hva, og få muligheter for karriere i form av videre kvalifisering eller jobbskifte. Mange arbeidsgivere vegrer seg for å ansette personer med utviklingshemming fordi de opplever det som risikabelt, og etterspør langvarig oppfølging fra jobbveiledere. (velferd.no 18.5.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Vi syke og arbeidsuføre er fratatt vår trygghet, verdighet og frihet. Som en vanlig mottager av arbeidsavklaringspenger har du ikke råd til å gå til det private helsevesenet, skriver innleggsforfatteren.

(Anm: Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen. Vi syke og arbeidsuføre er fratatt vår trygghet, verdighet og frihet. Som en vanlig mottager av arbeidsavklaringspenger har du ikke råd til å gå til det private helsevesenet, skriver innleggsforfatteren. Det er ingen som blir friskere av å bli fattigere når arbeidsavklaringspenger stoppes etter tre år. «Har du ikke strøm, skaff deg en grill», skrev Nav nylig i et vedtaksbrev. Så kom reaksjonene fra de uvitende: «Er dette på ekte?» Kjenner du ikke Nav-systemet, er det forståelig at du blir sjokkert. For oss som kjenner Nav, var budskapet kjent. Det som var spesielt, var at det nå sto i et vedtaksbrev, svart på hvitt. Ordene pleier å komme muntlig. Nav har som regel anstendighet nok til ikke å skrive dem. (aftenposten.no 22.6.2021).)

- Kronikk: Bidrar sykeliggjøring av ungdom til utstøting fra skole og arbeidsliv? Én av tre blant barn og unge får en psykisk diagnose eller behandling i løpet av barndommen. (- Vi tolker dette som at sykdomsorienteringen kan ha blitt for omfattende, og som støtte til bekymringen om at overdreven medikalisering har negative effekter.)

(Anm: Kronikk: Bidrar sykeliggjøring av ungdom til utstøting fra skole og arbeidsliv? Én av tre blant barn og unge får en psykisk diagnose eller behandling i løpet av barndommen. Våre funn tyder på denne sykeliggjøringen kanskje har gått for langt. Barn i kommuner med høy tilbøyelighet til å diagnostisere, utrede og behandle unge for psykiske lidelser, gjør det dårligere på ungdomsskolen og fullfører sjeldnere videregående skole, skriver Simen Markussen. Mye kan tyde på at unges psykiske helse har forverret seg de siste årene. En økende andel skoleelever rapporterer psykiske plager i spørreundersøkelser som Ungdata og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt), og andelen barn og unge med diagnosekode for psykiske symptomer fra primærhelsetjenesten har økt, både for gutter – litt – og jenter – mye. (…) Vi finner da at barna i kommuner med høy slik tilbøyelighet til å diagnostisere/utrede/behandle unge for psykiske lidelser, også gjør det dårligere på ungdomsskolen, fullfører sjeldnere videregående skole, mottar oftere AAP/uføretrygd ved 24 års alder, tjener mindre og er sjeldnere i jobb når de er 28 år. Vi tolker dette som at sykdomsorienteringen kan ha blitt for omfattende, og som støtte til bekymringen om at overdreven medikalisering har negative effekter. (dn.no 6.5.2021).)

- 50.000 flere arbeidsuføre under Solberg-regjeringen: - En systemsvikt.

(Anm: 50.000 flere arbeidsuføre under Solberg-regjeringen: - En systemsvikt. Norge er et av landene i verden med best gjennomsnittlig helse i befolkningen. Likevel vokser andelen uføre. (…) - Det er en systemsvikt når Norge får 50.000 flere uføre på 8 år, og ikke minst er det en systemsvikt når så mange unge folk under 30 år blir skrevet som uføretrygdet. Det er et stort samfunnsproblem, sier Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Nils Kristen Sandtrøen. (nettavisen.no 22.7.2021).)

- Over 100.000 funksjonshemmede i jobbkø: – Flere svarte aldri. (- I en fersk rapport presenterer FFO resultatet av to undersøkelser. De avdekker at de fleste funksjonshemmede som er i arbeid har skaffet seg jobb selv.)

(Anm: Over 100.000 funksjonshemmede i jobbkø: – Flere svarte aldri. Nav klarer i liten grad å hjelpe funksjonshemmede inn i arbeidslivet, viser fersk rapport. Lian Cing Lek (29) fikk over femti jobbavslag før hun, uten hjelp fra Nav, fikset fast jobb. (…) Sjokkundersøkelser I dag står over 100.000 funksjonshemmede i kø for å få jobb, ifølge Funksjonshemmede Fellesorganisasjon (FFO). De fleste ønsker å jobbe fremfor å passivt motta trygd. I en fersk rapport presenterer FFO resultatet av to undersøkelser. De avdekker at de fleste funksjonshemmede som er i arbeid har skaffet seg jobb selv. Dessuten bidrar ikke arbeidsrettede tiltak i særlig grad til å få folk i jobb, og få kjenner til de offentlige støtteordningene som finnes for tilrettelegging av arbeidsplassen for funksjonshemmede. 1120 personer har svart på den ene undersøkelsen som avdekker at 85 prosent sier de har klart å skaffe seg en jobb selv. Kun seks prosent oppgir at de har fått seg jobb gjennom bistand fra Nav. (tv2.no 5.10.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker.) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes.) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Det fremgår av artikkelen «Hvorfor blir det flere unge uføre?» (5) at uføreytelser viser samme statistisk trend som sykefravær (jf. s. 390-391, figur 1 og 2), hvor det for alvorlige psykiske diagnoser blant annet heter at «fra 1994 startet en betydelig økning» (…) «fra rundt 5–6 per 100 000 personer» (…) «i perioden 1977–1993» (…) «til 34 per 100 000 i 2003, og 48 i 2006» (…) «Med andre ord mer enn en seksdobling fra nivået i perioden 1977–1993 til 2003». Det første av de nye antidepressiver (Seroxat (paroxetine)), som ble introdusert 1.4.1993, ble Norges mest solgte medisin på rekordtid og sikret legemiddelindustrien milliardinntekter. De nye antidepressiver (SSRI) oppnådde imidlertid et nivå, som kunne påvirke antall selvmord først i 1994, hvor antall selvmord økte fra 1994 til 1995 (+ 3,2 %) for så å stabilisere seg (6). Vi ser altså samme statistisk trend som for sykefravær og uføreytelser. Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er gjør mer nytte enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for AD enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt i DD. Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Aug 30.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Nav bryter retningslinjer for bruk av tolk.

(Anm: Nav bryter retningslinjer for bruk av tolk. STORE VARIASJONER: Det er store variasjoner i bruk av tolk fra en Nav-medarbeider til en annen og fra Nav-kontor til Nav-kontor. Vurdering av språkkompetanse overlates til den enkelte medarbeider. Nav bruker tolker uten tolkefaglig kompetanse, og bruker i noen tilfeller barn og andre familiemedlemmer som tolk. – Direkte forkastelig, mener fagforbundet for tolker. Navs bruk av tolk i møte med minoritetsspråklige har alvorlige svakheter og mangler, viser forskning ved OsloMet. Stipendiat Hilde Fiva Buzungu har undersøkt hvordan samtaler med minoritetsspråklige foregår i Nav og har gjort flere bekymringsfulle funn, ifølge en omtale av forskningen på OsloMets nettsted. (dagensperspektiv.no 3.5.2021).)

- Hun er permittert, får 8000 fra Nav og betaler husleie på 6000.

(Anm: Hun er permittert, får 8000 fra Nav og betaler husleie på 6000. Flere var i stand til å klare en uforutsett utgift i fjor. Likevel slet én av fem med betalingsproblemer, viser nye tall fra SSB. Klarer du en uforutsett utgift på 18.000 kroner? spør Statistisk sentralbyrå (SSB) i sine årlige levekårsundersøkelser. For Sunniva Skår Styrvold (28) er svaret nei. – 18.000 kroner? Nei, da måtte jeg ringt mamma for å låne penger, sier hun. Én av fem nordmenn hadde ikke klart en slik plutselig utgift. En like stor andel bor dyrt og har det trangt økonomisk. Det viser nye SSB-tall fra levekårsundersøkelsen 2020. De ble lagt frem onsdag morgen. (aftenposten.no 21.4.2021).)

- OVERORDNEDE UTVIKLINGSTREKK. Stadig færre på trygd? Sammendrag. Over tid er det store endringer i hvilke NAV-ytelser som benyttes mest. (- Et bekymringsfullt trekk ved utviklingen for de under 30 år er at de, i motsetning til befolkningen for øvrig, bruker mer helserelaterte ytelser i 2016 enn i 2003. Dette skyldes enten at helsa er dårligere blant unge, eller at ytelser med medisinske inngangsvilkår brukes til å løse problemer som ikke nødvendigvis er medisinske, og heller ikke kan løses gjennom medisinsk behandling.)

(Anm: Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud. OVERORDNEDE UTVIKLINGSTREKK. Stadig færre på trygd? Sammendrag. Over tid er det store endringer i hvilke NAV-ytelser som benyttes mest. Det er mindre endringer i andelen av befolkningen som samlet sett mottar en livsoppholdsytelse fra NAV Sammenlignet med 1992 så har andelen som mottar en NAV-ytelse aldri vært lavere enn den er nå. I 2016 mottar i underkant av 20 prosent av befolkningen en livsoppholdsytelse fra NAV, mot 24 prosent i 1992. Etter en kraftig vekst fra 1997 til toppunktet i 2003, har andelen som får helserelaterte ytelser falt med 9 prosent (1,6 prosentpoeng). Dette skyldes særlig aktivitetskravet på sykepenger som ble innført i 2004, og som ga kraftig reduksjon i sykefraværet og lavere rekruttering til langvarige helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger (og dens forløpere) og uføretrygd. Det har vært en kraftig reduksjon i de arbeidsmarkedsrelaterte ytelsene gjennom hele perioden (62 prosent) noe som hovedsakelig skyldes at arbeidsledigheten ikke vært i nærheten av de nivåene vi så på 90-tallet, verken i 2003, under finanskrisen i 2009, eller i forbindelse med de siste årenes oljeprisfall. Etter 2003 er de arbeidsmarkedsrelaterte ytelsene redusert med 27 prosent (1,4 prosentpoeng). Dette skyldes bl.a. at maksimal dagpengeperiode i 2003 ble redusert fra 3 til 2 år og innstramminger i reglene for overgangsstønad til enslige forsørgere i 2002. Reduksjonen har siden 2003 vært betydelig større enn reduksjonen på de helserelatert ytelsene. Derfor utgjør mottakerne av helserelaterte ytelser en større andel av NAV–mottakerne nå enn i 2003. Andelen unge under 30 år som mottar NAV-ytelser er nesten halvert fra 20 prosent i 1992 til 12 prosent i 2016. Dette skyldes hovedsakelig en kraftig reduksjon i antall dagpengemottakere. Stadig flere unge er nå i utdanning, andelen har økt fra 20 til 35 prosent i aldersgruppen 19-24 år og fra 11 til 16 prosent i aldergruppen 25-29 år. Et bekymringsfullt trekk ved utviklingen for de under 30 år er at de, i motsetning til befolkningen for øvrig, bruker mer helserelaterte ytelser i 2016 enn i 2003. Dette skyldes enten at helsa er dårligere blant unge, eller at ytelser med medisinske inngangsvilkår brukes til å løse problemer som ikke nødvendigvis er medisinske, og heller ikke kan løses gjennom medisinsk behandling. Denne utviklingen eskalerer i perioden 2013 til 2016. (arbeidogvelferd.nav.no - Utgave 3 – 2017).)

- Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv? (- Dette kan i sin tur bidra til å skape en medikaliseringskultur, der sykdom blir en del av løsningen framfor en del av problemet.) (- Det er vanskelig å se for seg kontrollerte eksperimenter som kan gi troverdig kunnskap om virkninger av eventuelle «medikaliseringstrender» i samfunnet.) (- Det er vanskelig å se for seg kontrollerte eksperimenter som kan gi troverdig kunnskap om virkninger av eventuelle «medikaliseringstrender» i samfunnet.)

(Anm: Av Simen Markussen & Knut Røed. Vitenskapelig publikasjon. Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv? (Does medicalization of young people contribute to exclusion from education and employment?) Sammendrag Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. Vi drøfter mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter. Vi studerer hvordan geografisk variasjon i sannsynligheten for å bli diagnostisert med et psykisk helseproblem samvarierer med ungdoms skoleresultater og senere suksess i arbeidslivet. Resultatene tyder på at stor grad av sykdomsorientering henger sammen med dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdanning, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse og lavere inntekt gjennom eget arbeid. (…) Hoffman (2017) benytter begrepet «medikalisering» som betegnelse på en prosess der ikke-medisinske aspekter ved dagliglivet blir gjort til medisinske anliggender.3 I tråd med dette bruker vi medikaliserings-begrepet for å beskrive en eventuell overdreven tilbøyelighet til å jakte på sykdomsforklaringer og diagnoser i møte med ungdoms vanskeligheter. (…) Vi tolker da sannsynligheten for å bli registrert med en psykisk lidelse som en indikator for «medikaliseringskulturen» i kommunen, dvs. at den også vil kunne fange opp geografiske variasjoner i tilbøyeligheten til å anse barn og ungdoms problemer som sykdomsrelatert mer generelt, og at disse variasjonene i sin tur kan påvirke andre lokale aktørers atferd, slik som familier, skoler, potensielle arbeidsgivere og NAV-kontorer. (…) Det er vanskelig å se for seg kontrollerte eksperimenter som kan gi troverdig kunnskap om virkninger av eventuelle «medikaliseringstrender» i samfunnet. I fravær av data som tilfredsstiller denne «gullstandarden» innenfor effektforskning, mener vi derfor det er gode argumenter for å søke å utnytte de kilder til eksperimentlignende variasjon man kan finne i ikke-eksperimentelle data. Prisen å betale er naturlig nok at usikkerheten er større og at ingen enkeltstudie kan tilby noen udiskutabel fasit. Kunnskap og forståelse må bygges gjennom et mangfold av forskningsstrategier og identifikasjonsgrunnlag. (…) Dette kan i neste omgang bidra til å skape en lokal medikaliseringskultur, der vanskeligheter i skole og arbeidsliv mer generelt har lett for å bli tolket i et sykdomsperspektiv. Søkelys på arbeidslivet 04 / 2020 (Volum 37) .)

- Økende antall unge uføre med psykiske lidelser: en systemfeil eller en generasjonssvakhet?

(Anm: Av Charlotte Lunde. Økende antall unge uføre med psykiske lidelser: en systemfeil eller en generasjonssvakhet? En kommentar til Markussen, S. og Røed, K. (2020): Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv? «Jeg hadde ting å snakke om. Fokuset deres var å bli frisk fra symptomene. De sa jeg var syk, og jeg trodde på det etterhvert». Jente 17 år Denne syttenåringen er én av hundre ungdommer som nylig delte sine erfaringer fra behandlingsapparatet i psykisk helsevern for barn og unge. Rapporten «Vi skulle få det bedre – medisinering av barn og unge hos BUP og hos fastlegen» er en brukerkartlegging (Forandringsfabrikken 2020) og ikke en kvalitativ studie. Den forteller likevel en historie vi burde lytte til nå som stadig flere ungdommer henvises til psykiatriske helsetjenester. Syttenåringen er en subjektiv stemme. Det er også de andre ungdommene intervjuet i rapporten. Men sitatet er talende: «De sa jeg var syk, og jeg trodde på det etter hvert». Det å bli forstått som syk kan også gjøre syk – og i verste fall sykere. Språk skaper som kjent virkelighet. Gir vi barn og unge pasientrollen for raskt og for tidlig risikerer vi at det er den de flytter inn i – og blir der. (…) Et viktig poeng er at produksjons- og tidspresset i dagens spesialisthelsetjeneste ikke gir gode nok rammevilkår for å forstå barn og unges problemer. Helsepolitikk er blitt effektiviseringspolitikk der forebygging er svakt prioritert. Spørsmålet er hvor økonomisk effektiv den egentlig er hvis Markussen og Røed har rett i sin hypotese. Søkelys på arbeidslivet 01 / 2021 (Volum 38) 37(4), 219-237 .)

- Usynlige sykdommer: De gangene Øyvind (29) har krysset av for at han har en nedsatt funksjonsevne, har han ikke blitt innkalt til intervju. Når du søker jobb, kan du huke av for om du har en nedsatt funksjonsevne.

(Anm: Usynlige sykdommer: De gangene Øyvind (29) har krysset av for at han har en nedsatt funksjonsevne, har han ikke blitt innkalt til intervju. Når du søker jobb, kan du huke av for om du har en nedsatt funksjonsevne. Hensikten er et mer inkluderende arbeidsliv. Men flere opplever at et slikt kryss utelukker dem fra å komme på intervju, bekrefter Likestillings- og diskrimineringsombudet. «Søkere med nedsatt funksjonsevne, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn oppfordres til å krysse av i vår rekrutteringsportal». Dette opplyses det om i en tilfeldig Finn annonse. Det at du kan krysse av hvis du har en nedsatt funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn, ble vanlig i 2014, mens alternativet om hull i CV-en dukket opp i 2018. Dette skjedde i forbindelse med regjeringens inkluderingsdugnad. Hensikten med et slikt avkrysningsfelt er for å inkludere flere i arbeidslivet og gi arbeidsgiver informasjon om eventuelle tilretteleggingsbehov. Men for noen har dette hatt motsatt effekt. For eksempel for Øyvind Andreas Jacobsen (29). (fontene.no 29.3.2021).)

- Tvangsutsatte har lavere sjanse til å få jobb. (- Å bli utsatt for tvangsinnleggelse i psykisk helsevern reduserer sannsynligheten for å komme i jobb med 77 prosent, viser en ny studie.) (– Og det er jo ikke bare det å bli tvangsinnlagt, noen opplever også å bli tvangsmedisinert eller mekanisk beltelagt. Når du kommer inn på et sykehus, så tror du jo at du skal få behandling og omsorg, og så er det det motsatte som skjer.)

(Anm: Tvangsutsatte har lavere sjanse til å få jobb. Å bli utsatt for tvangsinnleggelse i psykisk helsevern reduserer sannsynligheten for å komme i jobb med 77 prosent, viser en ny studie. Forskerne er overrasket over at andre faktorer ikke spiller inn. Forskningsinstituttet Norce, Norwegian Research Centre AS, spurte 327 respondenter som alle var i behandling for enten angst, depresjon, eller psykose om de noen gang i løpet av livet var blitt tvangsinnlagt. (…) Det mest overraskende er likevel at andre faktorer, som det å være syk, ikke spiller inn, sier forskningsleder Tonje Fyhn: – Man kunne tenke seg at år med sykdom ville hatt noe å si, at jo lenger man hadde vært syk, jo lavere var sjansen for å komme i jobb. Og man kunne tenke seg at symptomtrykk på angst og depresjon hadde noe å si, men det hadde det ikke, ifølge vår studie, sier Fyhn. (…) Det sier landsleder i organisasjonen Mental helse, Jill Arild. Hun har snakket med flere av medlemmene om virkningen av å bli tvangsinnlagt. For noen oppleves tvang som en trygghet, mens for andre kan tvang virke traumatiserende, forteller hun. – Og det er jo ikke bare det å bli tvangsinnlagt, noen opplever også å bli tvangsmedisinert eller mekanisk beltelagt. Når du kommer inn på et sykehus, så tror du jo at du skal få behandling og omsorg, og så er det det motsatte som skjer. (nrk.no 14.4.2021).)

(Anm: Predictors of employment in people with moderate to severe mental illness participating in a randomized controlled trial of Individual Placement and Support (IPS). Int J Soc Psychiatry. 2020 Jul 15;20764020934841.)

(Anm: 18. Tvang og arbeidsdeltakelse. (tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 15.4.2021).)

(Anm: Autism: 'Changing the narrative to recognize growth' (medicalnewstoday.com 10.3.2021).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Krever lovendring for å få stanset forskjellsbehandling av psykisk syke og rusavhengige.

(Anm: Krever lovendring for å få stanset forskjellsbehandling av psykisk syke og rusavhengige. Personer som er innlagt mer enn fire måneder på en rus- eller psykiatrisk behandlingsinstitusjon mister uføretrygden. Det gjør ikke pasienter som er innlagt på et somatisk sykehus. VIL HA LOVENDRING: SV-representantene Nicholas Wilkinson (stort bilde), Karin Andersen og Eirik Faret Sakariassen mener forskjellsbehandlingen av somatiske og psykiske sykdommer rammer pasientenes helse. Denne praksisen vekker kraftige reaksjoner, noe den også gjorde i 2019. Da tok daværende helsepolitiske talsperson for SV, Sheida Sangtarash dette opp i Stortinget.
Personer som er innlagte ved statlige psykiatriske behandlingsinstitusjoner og rusbehandlings-institusjoner får redusert uføretrygd etter fire måneder. Det får ikke en pasient innlagt ved et somatisk sykehus. Kuttet i trygden til psykisk syke ble av generalsekretæren i Mental Helse omtalt overfor Dagens Medisin som et gufs fra en annen tid. Praksisen om å ta fra pasientene uføretrygden etter fire måneder gjelder også innsatte i fengsel. (dagensmedisin.no 11.4.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Anmeldelse av kjent trygderettsadvokat henlagt.

(Anm: Anmeldelse av kjent trygderettsadvokat henlagt. Trygderettsadvokat Olav Lægreid ble politianmeldt av Organisasjonen for Uføres rettigheter (OFUR), etter at han i april skrev at noen uføre er «mentalt degenererte» og «suppehuer». Det mente OFUR var grove uttalelser om uføre. Bakgrunnen til anmeldelsen er at Lægreid i en kommentar på Facebook-profilen til AAP-aksjonen hevdet at en del uføre er mentalt degenererte, og uttalte til Dagsavisen Fremtiden at dersom de hadde vært oppegående nok, så hadde de jobbet. (dagsavisen.no 9.7.2021).)

- Kjent trygderettsadvokat kaller uføre for «suppehuer».

(Anm: Kjent trygderettsadvokat kaller uføre for «suppehuer». I et innlegg på Facebook hevder advokat Olav Lægreid at en del uføre er mentalt degenererte, og mener at dersom de hadde vært oppegående nok, hadde de jobbet. – Det styggeste jeg har vært vitne til, sier AAP-aksjonens leder, Elisabeth Thoresen. (dagsavisen.no 12.4.2021).)

- Det er vi som er spesialistene! Det er ikke advokater som er spesialister på syke menneskers møte med Nav. Det er det vi som er syke og uføre som er.

(Anm: Det er vi som er spesialistene! Det er ikke advokater som er spesialister på syke menneskers møte med Nav. Det er det vi som er syke og uføre som er. Det er ikke «elendighetsfokus» når vi fortvilet forteller om en stengt dør hos Nav eller helsevesenet. Det er virkeligheten slik veldig mange opplever den. I et debattinnlegg i Dagsavisen Fremtiden fredag 9. april fra advokatene Olav Lægreid, Gro Sandvold og Helge Dolsvåg, hevder de at AAP-aksjonen ikke har «faktabaserte standpunkter», vi sprer «falske påstander og overdrivelser» som er til «skade for hele ordskifte om norsk velferd». I det famøse innlegget presenterer de tre advokatene seg som spesialister på velferdsrett. (dagsavisen.no 12.4.2021).)

- Starter eget rettshjelpsfond. Vil hjelpe syke og vanskeligstilte med å få det de har krav på - som for eksempel ME-syke som sliter med å få innvilget ung ufør-tillegget.

(Anm: Av Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen. Starter eget rettshjelpsfond. Vil hjelpe syke og vanskeligstilte med å få det de har krav på - som for eksempel ME-syke som sliter med å få innvilget ung ufør-tillegget. En av de første prinsipielt viktige sakene fondet vil ta til retten omhandler en svært syk ME-rammet pasient, som ikke får innvilget ung ufør-tillegget fra Nav. Victor Håland, som selv er ME-syk og fikk avslag på ung ufør, er ikke i tvil om at forvaltningen diskriminerer mennesker med diffuse og usynlige diagnoser. (dagsavisen.no 17.10.20200).)

- Ble nektet sykepenger: Ragnhild Moe vant mot Nav i Høyesterett. (- En fersk dom fra Høyesterett viser at Nav i flere tiår feilaktig kan ha nektet å utbetale sykepenger til personer som skulle hatt det.)

(Anm: Ble nektet sykepenger: Ragnhild Moe vant mot Nav i Høyesterett. En fersk dom fra Høyesterett viser at Nav i flere tiår feilaktig kan ha nektet å utbetale sykepenger til personer som skulle hatt det. (…) – Vi har registrert dommen i Høyesterett og vi trenger noe tid til å se nærmere på denne og hva den betyr for Navs praksis før vi kan uttale oss, skriver fungerende avdelingsdirektør i ytelsesavdelingen, Liv Tove Espedal i en epost til DN. (…) Kvinner i lavlønnsyrker Da Moe fikk avslag på sykepenger, hadde hun allerede fått pengene forskuttert av arbeidsgiver. I hennes tilfelle var det snakk om 30.000 kroner, som hun i realiteten skyldte arbeidsgiveren sin. – Hun mistet 20 prosent av inntekten sin i 8 uker. Om man har det sånn at det akkurat går rundt, kan det være kritisk, sier advokat Lium. (dn.no 4.11.2021).)

- Nav-brukere får ubetinget fengsel for å gjøre feil – reagerer på forskjellsbehandling. (- Tall fra Nav viser at nesten 69 prosent av anmeldte saker mellom 2017 og 2021 har endt med at den anmeldte har fått ubetinget fengsel.)

(Anm: Nav-brukere får ubetinget fengsel for å gjøre feil – reagerer på forskjellsbehandling. Mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake.  Dagens Næringsliv har sett på tall fra Nav som viser at syv av ti som anmeldes for å ha rapportert om feil antall arbeidstimer får ubetinget fengsel. For mens Nav-brukere risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake. I lys av pendlerbolig-sakene den siste tiden er det flere som reagere på forskjellene i straff for «vanlige folk» og politikere. Tall fra Nav viser at nesten 69 prosent av anmeldte saker mellom 2017 og 2021 har endt med at den anmeldte har fått ubetinget fengsel. Det er snakk om 2.739 anmeldte saker siden 2017. 74 prosent av sakene gjelder folk som har jobbet mer enn de har rapportert inn på meldekort. (nrk.no 20.11.2021).)

- NAV-OFRE VARSLER MASSESØKSMÅL MOT STATEN. Organisasjonen Nav-it varsler gruppesøksmål mot staten med krav om erstatning til ofrene i trygdeskandalen.

(Anm: NAV-OFRE VARSLER MASSESØKSMÅL MOT STATEN. Organisasjonen Nav-it varsler gruppesøksmål mot staten med krav om erstatning til ofrene i trygdeskandalen. Det er leder Rune Halseth og sekretær Marianne Evensen i Nav-it som står bak varselet. De to er selv blant ofrene i den såkalte Nav-skandalen. Tanken er at gruppesøksmålet skal reises på vegne av alle som er berørt. – Vi henstiller alle berørte om å ta kontakt, slik at vi får en fullstendig oversikt, sier Halseth til NTB. Ifølge ham er det potensielt snakk om flere tusen ofre. – Det er ønskelig at så mange som mulig henger seg på. Jo flere vi er, desto sterkere står vi. (NTB) (vg.no 4.8.2021).)

- Leder for uføre-organisasjon skuffet over trygderettsadvokat: – Mange lytter og tror på det han sier.

(Anm: Leder for uføre-organisasjon skuffet over trygderettsadvokat: – Mange lytter og tror på det han sier. Leder i Organisasjonen for uføres rettigheter, Lars Erik Andersen, synes det er skuffende at advokaten som nå kaller uføre for “suppehuer” og “mentalt degenererte”, er den samme som representerte klienter i Nav-skandalen. (dagsavisen.no 13.4.2021).)

- Navs mest sårbare brukere rammes av digitale barrierer. (- Vi trenger regelendringer, slik at Nav kan dele data om brukerne på tvers av stat og kommune, skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Sonja Skinnarland, direktør, Nav Oslo. Navs mest sårbare brukere rammes av digitale barrierer. Vi trenger regelendringer, slik at Nav kan dele data om brukerne på tvers av stat og kommune, skriver innleggsforfatteren. Lovverket hindrer samordning. Mange av Navs brukere risikerer å få et dårligere tilbud enn hva de kunne ha fått. Vi trenger bedre digitale løsninger for deling av data innen sysselsetting og kvalifisering. For at det skal på plass, trengs det regelendringer. Mange personer har en fragmentert oppfølgingssak hos det offentlige. Dette gjelder spesielt dem som trenger tjenester fra både stat og kommune i Nav. En del av dem har kanskje i tillegg rett til voksenopplæring og introduksjonsprogram. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Gjeldsproblemer? Slik hjelper NAV. Nå stiger antallet som søker om gjeldsordning.

(Anm: Gjeldsproblemer? Slik hjelper NAV. Nå stiger antallet som søker om gjeldsordning. I oktober økte saksmengden med 50 prosent sammenliknet med samme tid i fjor. - Det er kortere vei til å havne i gjeldsproblemer enn mange tror, og det er også ofte forståelig at man kommer skjevt ut, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. Han tror den generelle holdningen til å låne har vært med på å gjøre det litt for lett å ty til kreditter i en presset situasjon. Det har også vært for enkelt å få rask tilgang på usikrede lån. (…) – Ryddejobb Gjeldsordningsstatistikk for oktober fra namsmennene rundt omkring i kommunene viser en uvanlig sterk økning i saksmengden - opp ca. 50 prosent sammenliknet med samme måned i fjor og forfjor. En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelda i en avgrenset periode, som hovedregel fem år, mot å få slettet restgjelda. (dagbladet.no 6.12.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Å bli mobbet på jobb kan føre til alvorlige søvnproblemer.

(Anm: Å bli mobbet på jobb kan føre til alvorlige søvnproblemer. Den som blir utsatt for langvarig trakassering eller sosial ekskludering på arbeidsplassen, har økt risiko for å utvikle skadelige søvnproblemer, konkluderer norske forskere. Søvn er den viktigste restitusjonsmekanismen til oss mennesker, og god søvn er nært forbundet med bedre livskvalitet og mestring. (psykologisk.no 24.3.2021).)

(Anm: Associations between exposure to workplace bullying and insomnia: a cross-lagged prospective study of causal directions. (…) Conclusion: Workplace bullying is a risk factor for later insomnia. There is a need for further studies on moderating and mediating variables that can explain how and when bullying influence sleep. Int Arch Occup Environ Health. 2021 Feb 6.)

(Anm: Workplace bullying and sleep - A systematic review and meta-analysis of the research literature. Sleep Med Rev. 2020 Jun;51:101289.)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- I jobb, men fattig. (- Formålet med notatet er å drøfte ulike tilnærminger for å definere "arbeidende fattige", som utgangspunkt for en videre diskusjon av hvordan andelen av arbeidende fattige i Norge kan måles.)

(Anm: I jobb, men fattig. Å være fattig i Norge i nyere tid har stort sett hatt sammenheng med å falle utenfor arbeidslivet. Men både nasjonalt og internasjonalt har det vært en økende interesse de siste årene for å måle arbeidende fattige – «working poor». Det mangler mye faktakunnskap om personer som lever under fattigdomsgrensen, til tross for at de er i arbeid. Vi har behov for gode indikatorer på denne gruppen som gjør det mulig å følge utviklingen over tid og mellom grupper. I dette notatet belyser vi ulike tilnærminger til hvordan Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk, samt andre relevante statistikkilder, kan brukes til å måle forekomsten av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge. (ssb.no 21.12.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden. Før var man på sitt lykkeligste i 30-årsalderen. (- Ny forskning viser at unge voksne har hatt en sterk nedgang i lykkefølelse.) (- Om boligmarkedet: – Herregud, det er jo helt krise.) (- Bekymringer for å ta riktig utdanning, for å få en god jobb og for å ha en ålreit økonomi, preget de unges lykkefølelse på en negativ måte.)

(Anm: Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden. Før var man på sitt lykkeligste i 30-årsalderen. Ny forskning viser at unge voksne har hatt en sterk nedgang i lykkefølelse. (…) Universitetet i Oslo. Han har sammen med Tale Hellevik analysert data fra en stor undersøkelse om livskvalitet blant nordmenn. Den nye forskningen viser at lykkenivået til ungdommer og unge voksne har sunket drastisk de siste årene – over en tiårsperiode målt frem til 2019. (…) Forskningen har avdekket flere forhold som kan ha bidratt til nedgangen i lykkefølelse, og viser at unges bekymring for fremtiden er det som bidrar mest til nedgangen i lykkefølelse og tilfredshet. - De unges bekymring henger sammen med frykt for negative hendelser, særlig knyttet til fremtidige yrkesmuligheter og egen økonomisk situasjon. - I tillegg har forhold som misnøye med sosiale relasjoner, med egen helse, fysisk form og kropp, bidratt til nedgangen i opplevd livskvalitet og lykkenivå. - For å få en dypere forståelse av hvordan de unge opplever livssituasjonen, må en i tillegg til slike intervjudata også gå mer i dybden med kvalitative undersøkelser. (…) Om boligmarkedet: – Herregud, det er jo helt krise Bekymringer for å ta riktig utdanning, for å få en god jobb og for å ha en ålreit økonomi, preget de unges lykkefølelse på en negativ måte. Forskeren mener det ikke er uten grunn at unge idag bekymrer seg mer for fremtiden enn tidligere generasjoner, og peker blant annet på at det har blitt vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet. – Det bekymer jeg meg for. Herregud, det er jo helt krise! I hvert fall i Norge, sier Sigrid. – Det er jo helt syke priser. Jeg har ikke jobb, så jeg har ikke begynt å spare ennå. Det gjør meg ganske stresset, forteller Hedda. (nrk.no 15.11.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter.

(Anm: NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter. Adresseavisen har fått innsikt i utgiftene med NAV Trøndelags ledersamlinger gjennom året. Les også: NAV har utbetalt for mye - nå får tusenvis krav i posten 1,3 mill til lederne Oversikten viser at ledelsen har gjennomført åtte ledersamlinger på noen av Trøndelags mest eksklusive hoteller. Ledelsen som består av 30 enhetsledere har spist, drukket og overnattet til omtrent 1,3 millioner kroner i løpet av året. (nettavisen.no 19.11.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk.

(Anm: Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk. Alt for mange timers stillesiddende eller monotont arbejde bringer os i ubalance. Derfor bør vi motionere på jobbet, siger forskere. (…) Men mennesket løber ikke længere for at overleve. I dag tjener mange til føden ved at sidde på den flade foran skærmen dagen lang. (…) »Vi er nødt til at tænke ud af boksen og ændre hele samfundet,« siger Chris MacDonald, der har forsket i motion som behandling mod type 2-diabetes sammen med forskere fra Trygfondens Center for Aktiv Sundhed. Læs om det i artiklen Motion fungerer mod diabetes i videnskabeligt forsøg. (…) LÆS OGSÅ: Studie: Motionister ældes langsommere end inaktive. (…) Kontoransatte, der trænede en time om ugen, mens de var på arbejde, havde et signifikant bedre helbred målt på blandt andet kondition og blodtryk end kontrolgruppen, viser studiet, som er publiceret i Journal of Occupational and Environmental Medicine. (videnskab.dk 10.8.2020).)

(Anm: The Effect of Intelligent Physical Exercise Training on Sickness Presenteeism and Absenteeism Among Office Workers. (…) Conclusion: IPET combined with recommendations of leisure-time PA significantly improved presenteeism and decreased absenteeism if following the protocol. J Occup Environ Med. 2017 Oct;59(10):942-948.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Vårt svaksynte hjelpeapparat. Vi trenger en restart av velferdstjenestene, slik at de som oppsøker tjenestene, blir sett og kan få hjelp.

(Anm: ROLF RØNNING, professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet. Vårt svaksynte hjelpeapparat. Vi trenger en restart av velferdstjenestene, slik at de som oppsøker tjenestene, blir sett og kan få hjelp. Det er mange dyktige og engasjerte medarbeidere i vårt velferdssystem som daglig gjør en stor innsats for å gjøre livet bedre for brukerne av tjenestene. Men rammene for deres innsats kan redusere mulighetene for å hjelpe. Disse har på noen områder blitt verre de siste åra, med blant annet reduserte ytelser for svaktstilte grupper i Nav. (…) I Swindon var det 73 ulike tjenester for familier som Ellas. Hjelperne svarte på forespørsel at de ikke hadde eksempler på at problemfamilier de hadde arbeidet med, hadde kommet ut av uføret. En sosialarbeider som arbeidet med Ellas sønn, brukte 86 prosent av arbeidstida si på papirarbeid og diskusjon med kolleger, og bare de resterende 14 prosent ansikt til ansikt med dem som skulle hjelpes. Og dette var omtrent det samme for alle hjelperne; de skrev rapporter og sendte til hverandre. (kommunal-rapport.no 8.12.2020).)

- SAMVÆRSSABOTASJE. NAV krever at Fredrik betaler barnebidrag til kvinnen som bortførte datteren.

(Anm: SAMVÆRSSABOTASJE. NAV krever at Fredrik betaler barnebidrag til kvinnen som bortførte datteren. Domstolen bestemte at datteren skulle bo fast hos far, men så bortførte barnemor treåringen. NAV mener Fredrik skal betale barnebidrag til kvinnen som er etterlyst og siktet for barnebortføring. (vg.no 7.3.2021).)

- Alarm om ny vekst i antall uføre fra et historisk høyt nivå.

(Anm: Alarm om ny vekst i antall uføre fra et historisk høyt nivå. NHO og Storebrand advarer om at koronaen vil gi 10 prosent flere uføre enn normalt uten nye tiltak. I dag ligger Norge på Europatoppen med 357.000 eller 10,4 prosent av arbeidsstyrken på uføretrygd i september. Etter finanskrisen i 2010 økte antallet nye uføre med 20 prosent, ifølge Storebrands beregninger. Innimellom svinger nivået. I 2014 førte oljekrisen til en ny topp da antallet økte 10 prosent. Dagens krise kan gi nok et hopp. – Basert på tidligere erfaringer forventer Storebrand ti prosent flere nye uføre i årene som kommer om ikke tiltak settes inn, sier Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad. NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom, er bekymret for konsekvensene for den enkelte og finansieringen av velferdsstaten. – Dette bekymrer oss og kan bli en av våre største utfordringer i gjenoppbygningen etter pandemien, sier Melsom. Hun viser til at «arbeid både er en sosial arena, gir mestring og inntekt og motvirker forskjeller i samfunnet.» – Vi lever av arbeidstimer. Går de ned, påvirker det skatteinntektene. Vi har et felles ansvar for å motvirke utstøting fra arbeidslivet, sier Melsom. (aftenposten.no 7.1.2021).)

-  Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. (- Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit.) (- Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner.) (- Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.) (- Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet.) (- Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom.)

(Anm: Erik Hexeberg, dr. med., spesialist i indremedisin, 2.nestleder i Helsepartiet. Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit. Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner. Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid. Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet. Pasientene er syke og ønsker inderlig å bli friske, arbeide og delta i samfunnet. Problemet er at stadig flere blir kronisk syke. Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom. (…) Det mest åpenbare eksemplet på myndighetspåført sykdom er kostholdsrådene til pasienter med diabetes type 2. I en årrekke har helsemyndighetene anbefalt diabetikere å begrense inntaket av fett og øke inntaket av stivelsesrike matvarer. Å anbefale et høyt inntak av stivelse til pasienter med diabetes gir et unødig høyt blodsukkernivå. Det kan gi komplikasjoner ved diabetes. Et annet eksempel er overvekt og fedme. Ny forskning viser at et høyt inntak av karbohydrater fører til at kroppen omdanner karbohydrater til fett. Denne prosessen er tett knyttet til utvikling av insulinresistens, metabolsk syndrom og en rekke andre sykdommer. (nrk.no 25.9.2020).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Under Erna Solberg har antallet unge uføre blitt doblet. (- Siden 2013 har antallet doblet seg. – Det er alvorlig og helt i strid med de politiske målene Stortinget har vedtatt, sier Nils Kristen Sandtrøen (Ap).) (- REVERS: Antallet unge på uføretrygd har økt hvert år under Erna Solbergs regjering. Her er ansvarlig statsråd, arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen på eget kontor under et intervju i februar i år.) (- Mens det i 2013 var rundt 10.000 unge uføre, har tallet steget til over 20.000 i år.)

(Anm: Under Erna Solberg har antallet unge uføre blitt doblet. STADIG FLERE UNGE UFØRE. I løpet av 2019 ble det 2000 flere unge uføre i Norge. Siden 2013 har antallet doblet seg. – Det er alvorlig og helt i strid med de politiske målene Stortinget har vedtatt, sier Nils Kristen Sandtrøen (Ap). (…) REVERS: Antallet unge på uføretrygd har økt hvert år under Erna Solbergs regjering. Her er ansvarlig statsråd, arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen på eget kontor under et intervju i februar i år. GÅR FEIL VEI: Stikk i strid med politiske mål, fortsetter antallet uføre under 30 år å vokse. Det er graverende tall, mener Arbeiderpartiet. I fjor sommer ble det slått alarm da Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte tall som viste at antallet unge som mottok uføretrygd hadde vokst med 5000 siden 2015. I SSBs oppdaterte tall, som nylig ble presentert, fortsetter trenden. På ett år har antallet unge uføre økt med nye 2000. Det betyr at antallet unge uføre har blitt doblet under statsminister Erna Solbergs (H) styre. Mens det i 2013 var rundt 10.000 unge uføre, har tallet steget til over 20.000 i år. – Det er veldig alvorlig og helt i strid med de politiske målene Stortinget har vedtatt om å få flere unge i arbeid, sier stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap). (dagsavisen.no 18.7.2020).)

- Mange unge uføre: Camilla (26) kritiserer Nav-systemet. Antallet uføre under 30 er doblet siden 2013. Camilla Lyngen (26) er en av dem, og mener systemet har skyld i økningen. (- Debatt: «Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media»)

(Anm: Mange unge uføre: Camilla (26) kritiserer Nav-systemet. Antallet uføre under 30 er doblet siden 2013. Camilla Lyngen (26) er en av dem, og mener systemet har skyld i økningen. Bare det siste året har antallet uføretrygdede under 30 år økt med hele 2000 personer, ifølge tall fra SSB. Siden 2013 har antallet unge uføre i aldersgruppen 18–29 år gått fra rundt 10.000 til 20.000, og økningen er størst i aldersgruppen 25–29 år. Camilla Lyngen (26) er kronisk syk og kom inn i Nav-systemet allerede som 19-åring. Etter å ha blitt erklært ufør i 2018, er hun nå tilbake i jobb på eget initiativ. – Systemet kan, og bør, legges om, mener hun. Debatt«Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media» (dagsavisen.no 2.8.2020).)

- Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel.

(Anm: Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel. Ansatte ved Nav i Tromsø fortviler over tilbudet til bostedsløse. – Vi vet ikke alltid hvor de gjør av seg. Det kan være at de går hele tiden for å holde seg varme (nrk.no 15.10.2020).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Færre bostedsløse i Norge. (- Antallet bostedsløse i Norge ble redusert med 15 prosent fra 2016 til 2020.) (- Kartleggingen ble gjennomført i uke 48 i november 2020. I løpet av uken ble det registrert 3325 personer uten bosted, noe som er en nedgang på 15 prosent fra forrige kartlegging i 2016.)

(Anm: Færre bostedsløse i Norge. Antallet bostedsløse i Norge ble redusert med 15 prosent fra 2016 til 2020. De gode tallene til tross: SV lar seg ikke overbevise av regjeringens strategi for sosial boligpolitikk. – Dette viser at det er mulig å oppnå resultater, hvis man er villig til å prioritere et område som er ganske komplekst. Det sier Evlyn Dyb om nedgangen i antall bostedsløse i Norge. Dyb er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet ved Universitet Oslomet, og leder for den nasjonale kartleggingen av antall bostedsløse i Norge. Funnene fra kartleggingen ble nylig publisert i en rapport. Kartleggingen ble gjennomført i uke 48 i november 2020. I løpet av uken ble det registrert 3325 personer uten bosted, noe som er en nedgang på 15 prosent fra forrige kartlegging i 2016. (nrk.no 30.7.2021).)

- Antallet uføre stiger: – Regjeringen mangler vilje til å prioritere. Andelen uføre øker, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) mener at regjeringen må gjøre mer for å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet.

(Anm: Antallet uføre stiger: – Regjeringen mangler vilje til å prioritere. Andelen uføre øker, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) mener at regjeringen må gjøre mer for å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet. – Lovord og festtaler hjelper ikke ungdom som blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet før de har kommet seg inn, sier Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) som sitter i arbeids- og sosialkomiteen. I 2019 var 364.000 personer uføretrygdede i folketrygden, 36.000 flere enn i 2015. Det betyr at i alt 10,5 prosent av befolkningen 18–67 år var uføre. Hverken gradert uføretrygd eller kombinasjon av trygd og arbeid ser ut til å øke, skriver SSB. – De store tiltakene og vilje til å prioritere fra regjeringen sin side, mangler, mener Ap-politikeren. Fra 2018 til 2019 økte andelen uføre i aldersgruppen 25–34 år fra 3,1 til 3,5 prosent. – Vi ser at mange unge ikke slipper inn i arbeidslivet. Det er trist på alle mulige måter, både for enkeltpersonene og for samfunnet, sier hun. (vg.no 11.7.2020).)

- Regjeringskritikk fra Oslo kommune: Norge har fått én ny uføretrygdet i timen under Erna Solberg. (- Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hevdet før han ble statsråd at det var for lett å bli uføretrygdet. Han sa at NAV « presser folk inn i uføretrygd», og kalte uføretrygd for « den late velferdsstatens sikkerhetsventil») (- Det må bli lettere å kombinere uføretrygd med jobb for de som fortsatt har helse til å jobbe.)

(Anm: Av Raymond Johansen (Ap), byrådsleder i Oslo, og Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo. Regjeringskritikk fra Oslo kommune: Norge har fått én ny uføretrygdet i timen under Erna Solberg. - Regjeringen må sikre at det gir høyere økonomisk uttelling å kombinere uføretrygd og arbeid, enn bare å være på uføretrygd, skriver de to profilerte Oslo-politikerne, Raymond Johansen og Rina Mariann Hansen, i denne kommentaren. Det må bli lettere å kombinere uføretrygd med jobb for de som fortsatt har helse til å jobbe. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hevdet før han ble statsråd at det var for lett å bli uføretrygdet. Han sa at NAV « presser folk inn i uføretrygd», og kalte uføretrygd for « den late velferdsstatens sikkerhetsventil». Det er vi uenige i. Noen blant oss har så store medfødte eller påførte helseproblemer at de trenger fellesskapets hjelp. Den støtten skal de få, og rettighetene folk har skal vi hegne om. Det er en stor og krevende prosess å bli uføretrygdet, og mange har stått i årelange kamper mot NAV. Les ogsåAp-Raymond vil gjøre det vanskeligere å bli uføretrygdet (nettavisen.no 15.6.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

- En forskjellsmaskin. Multifunksjonshemmede barn og barnefamilier har en svært strevsom hverdag, og mange vet ikke hvilke rettigheter de har.

(Anm: Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson (SV). En forskjellsmaskin. Multifunksjonshemmede barn og barnefamilier har en svært strevsom hverdag, og mange vet ikke hvilke rettigheter de har. PAPIRRETTIGHETER: Vi har mange rettighetslover i dette landet, men mange av disse rettighetene er i praksis papirrettigheter, skriver innsenderen. SV er i front på å styrke lovfeste rettigheter, både på samfunnsnivå (for eksempel kommunenes plikt til å ha grunnleggende tjenester til innbyggerne) og på individnivå. Det vil si hjelpetrengendes rett til å få nødvendig bistand fra fellesskapet, som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Multifunksjonshemmede barn og barnefamilier har en svært strevsom hverdag. Stortinget har nylig vedtatt at barn med omfattende hjelpebehov skal få på plass en ordning med en barnekoordinator. SV vil støtte alle forslag som styrker situasjonen for barn og unge med stort hjelpebehov. (…) Et vedtak i Stortinget kan fort bli en papirrettighet. Vi må jobbe for at alle papirrettighetene skal bli reelle rettigheter. Vi har en lang vei å gå. (dagbladet.no 6.7.2021).)

- Hvordan skal jeg leve mine eldre dager på en verdig måte? Du og dine medarbeidere trenger kunnskap om hvordan det er å leve på forskjellige trygdeutbetalinger. Kjære Erna. Jeg har noe å si som kan reduseres til to spørsmål. Spørsmål 1: Hvordan mener du at uføretrygdede (som blir pensjonister) og pensjonister skal overleve på de penger man får på konto hver måned?

(Anm: Hvordan skal jeg leve mine eldre dager på en verdig måte? Du og dine medarbeidere trenger kunnskap om hvordan det er å leve på forskjellige trygdeutbetalinger. Kjære Erna. Jeg har noe å si som kan reduseres til to spørsmål. Spørsmål 1: Hvordan mener du at uføretrygdede (som blir pensjonister) og pensjonister skal overleve på de penger man får på konto hver måned? Jeg er klar over at vi lever i et velferdssamfunn som gjør at jeg som uføretrygdet kan sitte hjemme i sofaen og motta penger uten å arbeide. Jeg er takknemlig for dette. Men, det er et stort men. Les også: Tidligere ME-syk Nav-ansatt kritisk til Navs egen ME-oppfølgingMuligens mener du og din regjering at vi skal være fornøyd med dette. At vi har en kjøpekraft som ligger langt under en vanlig lønnsmottaker har. Jeg er rimelig lei av å høre «det skal lønne seg å jobbe». Det passer kanskje for noen få, men noen av oss er faktisk syke. Så syke at det ikke er mulig for oss å ha inntektsgivende arbeid. Om jeg kunne hadde jeg stått i arbeid. (tv2.no 20.7.2020).)

- Digital kompetanse en økende utfordring for kommunene. (- Dårlig økonomi stopper mange kommuner fra å rekruttere IT-spesialister.)

(Anm: Digital kompetanse en økende utfordring for kommunene. Dårlig økonomi stopper mange kommuner fra å rekruttere IT-spesialister. I undersøkelsen «Bruk av IKT i offentlig sektor» svarer norske kommuner på en rekke spørsmål knyttet til digitalisering. (…)  I 2018 svarte 4 av 10 kommuner at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært et hinder for utvikling av kommunens digitale tjenester. – I 2020 ble denne andelen lik 46 prosent, sier førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB. (ssb.no 16.9.2020).)

- Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret.

(Anm: Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd. Økonomers, legers og juristers arbeidshverdag vil bli radikalt forandret. Først var det fabrikkarbeiderne og andre manuelle yrker. Nå står leger, samfunnsvitere, jurister, tannleger og andre høyt utdannende for tur. I rapporten Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? viser Sintef til at høyt utdannende ikke er fredet fra konsekvensene av digitalisering og automatisering. – Noe av det mest interessante vi fant, er at alle de ulike akademiske yrkesgruppene kommer til å bli berørt i langt større grad enn de har vært til nå, og også̊ mye mer enn de selv tror, sier forskningsleder i Sintef Digital, Thale Kvernberg Andersen. Trener maskinene i forretningsjus Fra sine kontorer med sjøutsikt på Aker brygge har advokatfirmaet Wiersholm alt begynt å mate maskinene. Firmaet spesialiserer seg på forretningsjus og behandler store kontraktsmengder og eiendomstransaksjoner. De siste årene har de benyttet kunstig intelligens til dokumentautomatisering og -gjennomgang. Programmene de bruker, er spesielt utviklet for advokatbransjen. – Disse programmene er alt lært opp i en masse klausuler i engelsk rett, så vi er avhengig av å trene dem selv på norsk rett, forteller daglig leder i Wiersholm, Morten Goller. Han sammenligner opplæringen med en prosess hvor du viser en maskin tusen ulike bilder av katter og hunder. Etter hvert vil den selv skille katter og hunder fra hverandre. – Du må ha et veldig stort volum av likeartede kontraktsbestemmelser, og til slutt vil den vite at dette er en «sånn klausul», og finne det for deg. (aftenposten.no 11.7.2020).)

(Anm: Rapport. Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? (akademikerne.no 2020-04-03 ).)

(Anm: Akademikere vil også oppleve at arbeidsoppgavene endrer seg radikalt. Stadig flere kognitive oppgaver og analysearbeid vil overtas av maskiner, viser ny SINTEF-rapport. Økt teknologikompetanse hos ledere og ansatte, medvirkning i arbeidslivet og livslang læring er avgjørende. (…) Les rapporten her. (akademikerne.no 3.7.2020).)

- Nav har fått 100 tips om koronasvindel.

(Anm: Nav har fått 100 tips om koronasvindel. Nav er blitt tipset om 100 mulige misbruk av den nye og rause permitteringsordningen. Bygg og anlegg, varehandel og restaurantbransjen er overrepresentert. Nav har per torsdag mottatt 100 tips om juks knyttet til permitteringsordningen. (dn.no 18.4.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Politiet: Mann (35) registrerte flere enn 300 stjålne identiteter i 11 selskaper – tiltalt for koronabedrageriforsøk på 17 millioner kroner.

(Anm: Politiet: Mann (35) registrerte flere enn 300 stjålne identiteter i 11 selskaper – tiltalt for koronabedrageriforsøk på 17 millioner kroner. En god del av pengene er tatt ut i kontanter, sendt til utlandet eller er blitt borte i kryptovaluta i et av de største koronabedrageriene til nå, ifølge politiet. Oslo statsadvokatembete har tiltalt en 35 år gammel mann fra Oslo for å ha utnyttet Navs lønnskompensasjonsordning for koronarammede. Han er tiltalt for grovt bedrageri, som har en strafferamme på inntil seks års fengsel. Tiltalen omfatter ni gjennomførte bedragerier og åtte bedrageriforsøk, i perioden fra april 2020, straks etter at koronasmellen traff ordentlig, til januar 2021. (dn.no 20.7.2021).)

- Skattedirektør Hans Christian Holte blir ny Nav-sjef. (- Arbeids- og sosialdepartementet har utnevnt Hans Christian Holte (55) som ny direktør for Nav.)

(Anm: Skattedirektør Hans Christian Holte blir ny Nav-sjef. Arbeids- og sosialdepartementet har utnevnt Hans Christian Holte (55) som ny direktør for Nav. – Som skattedirektør har Hans Christian Holte solid erfaring fra ledelse av en stor, landsdekkende etat med et viktig samfunnsoppdrag. Jeg er overbevist om at han er rett person til å lede Nav i en krevende tid, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. Holte har vært skattedirektør siden 2013. Tidligere var han sjef for Direktoratet for forvaltning og IKT. Stillingen får han på seks års åremål med mulighet for forlengelse én periode.(...) Statsviter Den nye Nav-direktøren har utdannelse som statsviter ved Universitetet i Oslo, og har senere vært avdelingsdirektør i Sosial- og helsedepartementet, ekspedisjonssjef i Utdannings- og forskningsdepartementet, og assisterende departementsråd i Kunnskapsdepartementet. (dn.no 17.4.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Nav-sjefen ville bli skuespiller i USA.

(Anm: Nav-sjefen ville bli skuespiller i USA. – Jeg snudde ryggen til en skuespillerkarriere i USA på 90-tallet, sier Hans Christian Holte. (…) Er det noe du angrer på? – At jeg snudde ryggen til en skuespillerkarriere i USA på 90-tallet – uten å prøve det ut. (dagsavisen.no 2.12.2020).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Skattedirektør Hans Christian Holte blir ny Nav-sjef. (- Nav er i en kritisk fase med mange utfordringer, og jeg vil gjerne bidra til å løse de utfordringene best mulig, sier Hans Christian Holte i en pressemelding.)

(Anm: Skattedirektør Hans Christian Holte blir ny Nav-sjef. Hans Christian Holte er i statsråd fredag utnevnt til arbeids- og velferdsdirektør. Han kommer fra jobben som skattedirektør. Utnevnelse er på åremål i seks år, og Holte tiltrer fra august. – Jeg vil jobbe for et Nav som i møte med brukerne sine er ydmyke, åpne og imøtekommende. Nav er i en kritisk fase med mange utfordringer, og jeg vil gjerne bidra til å løse de utfordringene best mulig, sier Hans Christian Holte i en pressemelding. 55 år gamle Holte var nok den mest profilerte av de elleve søkerne til å ta over for Sigrun Vågeng (69), som slutter som Nav-sjef i august. Han har vært skattedirektør siden 2013, og fikk i fjor høst forlenget sitt åremål. (aftenposten.no 17.4.2020).)

- I syv år har Hans Christian Holte tatt inn tusenvis av milliarder kroner.

(Anm: I syv år har Hans Christian Holte tatt inn tusenvis av milliarder kroner. Snart skal han dele dem ut. Skattedirektør Hans Christian Holte tviler på om skatteparadisene kan brukes til å unngå dobbeltbeskatning. Det hevder imidlertid påtroppende Oljefond-sjef Nicolai Tangen. (aftenposten.no 6.6.2020).)

- Færre kontroller av svindel og dagpengejuks: – Det er som å sende tipsene inn i et stort, svart hull.

(Anm: Færre kontroller av svindel og dagpengejuks: – Det er som å sende tipsene inn i et stort, svart hull. Mens misbruket av dagpenger trolig har økt, har kontrollbesøkene ved norske bedrifter blitt færre de siste ukene. Årsak: Kontrollørene har hjemmekontor. Fred Sherling, tidligere politioverbetjent og leder for a-krimsenteret i Rogaland, kritiserer myndighetene for dårlig tilsyn med mulige koronasvindlere. (dn.no 19.4.2020).)

- Har fått inn 351 tips om permitteringsjuks: – Et høyt tipsantall.

(Anm: Har fått inn 351 tips om permitteringsjuks: – Et høyt tipsantall. Massepermitteringer gjør at Nav Kontroll har mer enn nok å ta tak i. Etter 12. mars har de fått inn 351 tips om mulig fusk med permitteringer og dagpenger. (nrk.no 19.5.2020).)

- Nordmenn utnytter koronakrisen – nå vil politiet ta grep. Direktør Ole Johan Heir i Nav kontroll ser alvorlig på mange tips om utnytting av koronakrisen.

(Anm: Nordmenn utnytter koronakrisen – nå vil politiet ta grep. Direktør Ole Johan Heir i Nav kontroll ser alvorlig på mange tips om utnytting av koronakrisen. Nå varsler A-krimsenteret og Oslopolitiet en opptrapping av innsatsen mot de som misbruker systemet. Siden 12. mars har Nav mottatt mellom 170 og 180 tips om mulig misbruk av den nye permitteringsordningen. – 141 av disse gjelder bedrifter, resten gjelder personer, sier Heir til TV 2. Nav-direktøren forteller at de fleste tipsene gjelder bransjene varehandel (34), bygg og anlegg (28) og resturantdrift (19). – Eksempler på juks kan være at man jobber samtidig som man mottar dagpenger, eller at arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om at den ene parten skal få penger mens den andre sparer kostnader. (tv2.no 25.4.2020).)

- Innlegg: De beste til å lede er de som er uvillige. (- Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive.)

(Anm: Innlegg: De beste til å lede er de som er uvillige. Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive. SSB rapporterer om at det har vært økt bruk av yrkestitlene «leder/sjef/direktør» de seneste årene, og siden 2011 er det registrert 60 000 flere ledere i Norge. (dn.no 19.4.2020).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul. En uføretrygdet kvinne viser frem sitt budsjett for desember. Når regningene er betalt, er hun i minus.

(Anm: Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul. En uføretrygdet kvinne viser frem sitt budsjett for desember. Når regningene er betalt, er hun i minus. Så skal hun kjøpe mat til familien. – Har du sett den reklamen på TV med han som har så høye skuldre? Jeg pleier å kødde og si at jeg burde ha vært i den reklamen, sier den 46 år gamle kvinnen ABC Nyheter har snakket med. Hun har levd hele livet sitt i fattigdom. Les historien hennes her. Kvinnen ønsker ikke at vi skal bruke navnet hennes. Vi kaller henne derfor «Lisa». ABC Nyheter ba Lisa om å sette opp budsjettet sitt for desember. 46-åringen bor med samboer og en datter. Hun har fire voksne barn som har flyttet ut. Samboeren går på arbeidsavklaringspenger og prøver å starte et enkeltpersonforetak. Det er sjeldent penger til overs. Dette er budsjettet til Lisa: (…) (abcnyheter.no 30.11.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- SV-leder Audun Lysbakken om uføre-økningen: – Du har kastet bort seks år! SV-leder Audun Lysbakken (SV) tordner mot arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksens forsøk på å komme på offensiven for å bekjempe uføre-eksplosjonen. (- Antallet uføre stiger og stiger og kostnaden passerer i år 100 milliarder kroner i årlige utgifter, for å betale folk i arbeidsfør alder uføretrygd. Bare i fjor steg antallet uføre fra 339.245 til 352.197 og for første gang utgjør de uføre over ti prosent av folk i arbeidsfør alder: 10,3 prosent. Og antallet unge uføre mellom 18 og 29 år er doblet siden 2013, da Solberg-regjeringen tiltrådte, og har nådd over 20.000.)

(Anm: SV-leder Audun Lysbakken om uføre-økningen: – Du har kastet bort seks år! SV-leder Audun Lysbakken (SV) tordner mot arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksens forsøk på å komme på offensiven for å bekjempe uføre-eksplosjonen. – Jeg vil si det rett ut til arbeidsministeren: Du og regjeringen har kastet bort seks år i kampen for å holde antallet uføre nede. Dere kunne handlet, men dere gjorde det ikke, sier Lysbakken. Antallet uføre stiger og stiger og kostnaden passerer i år 100 milliarder kroner i årlige utgifter, for å betale folk i arbeidsfør alder uføretrygd. Bare i fjor steg antallet uføre fra 339.245 til 352.197 og for første gang utgjør de uføre over ti prosent av folk i arbeidsfør alder: 10,3 prosent. Og antallet unge uføre mellom 18 og 29 år er doblet siden 2013, da Solberg-regjeringen tiltrådte, og har nådd over 20.000. (vg.no 7.3.2020).)

- Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger.

(Anm: Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger. En ny rapport fra Nav viser at innstrammingene i AAP-ordningen har ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpmottagere. Det er ikke blitt flere som er i arbeid. 1. januar 2018 innførte regjeringen et nytt og strengere regelverk for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP). I dag, torsdag, publiserer Nav den første, større rapporten som har studert effekten av innstrammingene. Konklusjonen er klar: antallet som mottar arbeidsavklaringspenger ut over den ordinære perioden på fire år har stupt. Et viktig mål med innstrammingene var å få flere AAP-mottagere i jobb. Det har ikke skjedd. Istedet har regelendringene ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottagere. (dagsavisen.no 18.6.2020).)

- Over halvparten av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere.

(Anm: Over halvparten av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere. I 2019 ble 56 prosent av den økonomiske sosialhjelpen utbetalt til innvandrere. Samtidig utgjorde innvandrere 45 prosent av alle mottakerne, en andel som har økt de siste årene. (ssb.no 23.4.2021).)

- Folk står med null i inntekt etter å ha blitt fratatt AAP. Nå krever aksjonsleder svar av statsråden. (- Fra 1. januar 2018 ble det innført en rekke endringer for AAP-ordningen – blant annet en karenstid på ett år uten støtte for mottakere som innen tre år ikke er ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd.)

(Anm: Folk står med null i inntekt etter å ha blitt fratatt AAP. Nå krever aksjonsleder svar av statsråden. Å stanse arbeidsavklaringspengene til folk i et helt år strider med menneskerettighetene, mener leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen. Arbeids- og sosialdepartementet er ikke enig. Fra 1. januar 2018 ble det innført en rekke endringer for AAP-ordningen – blant annet en karenstid på ett år uten støtte for mottakere som innen tre år ikke er ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd. AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen er hver dag i kontakt med mennesker som er i økonomisk krise etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene deres. Nå skal hun møte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. (dagsavisen.no 14.8.2020).)

- Unge på uføretrygd utgjør bare 6 prosent av totalen. Her er syv grafer som viser hvor sammensatt situasjonen her. (- Antall uføretrygdede økte med rundt 13.000 personer i fjor, viser ferske tall fra Nav.)

(Anm: Unge på uføretrygd utgjør bare 6 prosent av totalen. Her er syv grafer som viser hvor sammensatt situasjonen her. Antall uføretrygdede økte med rundt 13.000 personer i fjor, viser ferske tall fra Nav. Fredag offentliggjorde Nav uførestatistikk for 2019. Drøyt 1 av 10 i arbeidsfør alder får nå uføretrygd. Tallet er imidlertid ikke justert for den generelle befolkningsveksten. Ser man på andelen uføre i stedet for antallet, er situasjonen mer stabil, selv om det også der er en liten økning. – Prosentdelen av befolkningen som får uføretrygd, er nesten på nivå med toppårene 2003 og 2004, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng i en pressemelding. I 2004 ble ytelsen tidsbegrenset uførestønad innført, som en konsekvens av dette. Da falt antallet på ordinær uføretrygd. I 2010 forsvant denne stønaden. Den var en av tre stønader som ble slått sammen til én: arbeidsavklaringspenger (AAP). (…) Tankesmien Skaperkraft leverte i fjor en rapport, finansiert av Nav, om denne gruppen. Den ble blant annet omtalt av Nettavisen, og den slo fast at den store endringen primært skyldtes at langt flere 18- og 19-åringer enn før ble uføretrygdet. Psykiske lidelser er noe av forklaringen, mens noe rett og slett skyldes ulike omlegginger i Nav-ordninger i senere år, slik Aftenposten tidligere har omtalt. Men selv om økningen er stor, mer enn en dobling på et tiår, så utgjør de yngste fortsatt en liten del av totalen. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- NAV har brukt 15,2 mill. på PR-konsulenter siden 2013. (- Totalt har NAV i perioden 2013-2018 brukt 1,2 milliarder kroner på eksterne konsulenter.) (- Stadig mer PR.)

(Anm: NAV har brukt 15,2 mill. på PR-konsulenter siden 2013. Nettavisens kartlegging viser at NAV har brukt 15,2 millioner kroner på eksterne PR-konsulenter siden 2013. NAV-skandalen har ført til at flere har krevd oppvask i NAV. Det er satt ned et eget granskningsutvalg og NAV-direktør Sigrun Vågeng er i hardt vær fra flere fronter. Nettavisen har gjennom innsynsbegjæringer fått oversikt over flere sider av NAVs virksomhet. Tallene Nettavisen har hentet ut viser at den sentrale etaten har est ut betraktelig. (…) Stadig mer PR Det er ikke bare IT-konsulenter som hentes inn for å hjelpe NAV. Etaten har også en stor kommunikasjonsavdeling med 38 årsverk. I tillegg har de praksis for å låne medarbeidere fra fylkeskontorene i perioder. Men det har ikke vært nok: De har i tillegg hentet inn PR-rådgivere for opp mot fem millioner kroner i året. Totalt har NAV brukt 15,2 millioner kroner på PR-rådgivere siden 2013. (nettavisen.no 23.11.2019).)

- Innlegg: Stortinget har fått misvisende og ufullstendige svar om trygdeskandalen. Torbjørn Røe Isaksen har gitt kontroll- og konstitusjonskomiteen misvisende og ufullstendige svar. Det har ledet til at Stortinget ikke har vært i stand til å kontrollere regjeringen. 

(Anm: Mads Andenæs, professor ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Innlegg: Stortinget har fått misvisende og ufullstendige svar om trygdeskandalen. Torbjørn Røe Isaksen har gitt kontroll- og konstitusjonskomiteen misvisende og ufullstendige svar. Det har ledet til at Stortinget ikke har vært i stand til å kontrollere regjeringen. «Regjeringen skal sørge for at vi kommer til bunns i denne EØS-saken. Hver stein skal snus, alle fakta skal på bordet», sa statsminister Erna Solberg like før jul i 2019. Høyesterett hadde i en gjenåpningssak om et mulig justismord spurt Efta-domstolen om EØS-retten. Efta-domstolens avgjørelse kom 5. mai: Navs krav om at mottagere av sykepenger, pleiepenger og AAP må oppholde seg i Norge, har vært ulovlige siden 1994. «Knusende dom over norsk politikk» står det i Aftenpostens leder sist fredag. Forsøket på å rydde opp så langt er i ferd med å bli en ny skandale. Storting og regjering er fortsatt villedet om EØS-retten og prosessen. (…) Stortingsbehandlingen endte med dette vedtaket hvor de fire frihetene, sentralt i Arnesen-utvalgets rapport, bare forsvant.  Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen viser hvordan dette kunne skje. Den hadde fått skriftlig svar fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. I komiteens redegjørelse for saksgangen i trygdeskandalen var det tre grunnleggende misforståelser: (…) (dn.no 11.5.2021).)

- Helt feil, VG. Nei, Stortinget har ikke vedtatt at mottakere av sykepenger må være i Norge. Overskriften VG hadde på nett tirsdag formiddag var feil, og skaper i verste fall unødvendig usikkerhet for mange mennesker.

(Anm: TORBJØRN RØE ISAKSEN, arbeids- og sosialminister (H). Helt feil, VG. Nei, Stortinget har ikke vedtatt at mottakere av sykepenger må være i Norge. Overskriften VG hadde på nett tirsdag formiddag var feil, og skaper i verste fall unødvendig usikkerhet for mange mennesker. Som begrunnelse for sin sak viser VG til endringen som er gjort i Folketrygdloven 9-4. Den handler ikke om sykepenger, men om pleiepenger. Selv om VG rettet overskriften til å gjelde pleiepenger, er saken fortsatt misvisende. Oppslaget gir inntrykk av at Stortinget nærmest tar en omkamp om EØS-saken. Det er fullstendig feil. LES OGSÅ Stortinget etter NAV-skandalen: Mottagere av pleiepenger må være i Norge (vg.no 13.5.2021).)

- Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen.

(Anm: Rett24: Setteriksadvokaten vil påstå full frifinnelse fra 1994 i en pilotsak i trygdeskandalen. Setteriksadvokaten vil nedlegge påstand om frifinnelse i Nav-saken som skal behandles i Høyesterett, etter Efta-domstolens avgjørelse, skriver Rett24. Rettssaken som er plukket ut som «pilot» i komplekset rundt trygdeskandalen, vil få en rask behandling i Høyesterett. Pilotsaken som skal behandles, er fra 2017, og den er den eneste av de rene trygdebedragerisakene som har gått helt til Høyesterett. – Høyesterett har tidligere uttalt at Efta-domstolens tolkning skal tillates stor vekt. Dette er prinsipper påtalemyndigheten må følge, og vi kommer derfor til å legge ned påstand om frifinnelse i denne saken, sier setteriksadvokat Henry John Mæland til Rett24. (aftenposten.no 8.5.2021).)

- Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. (- I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge.) (- Nav: Dekker bare økonomiske tap.) (- Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt».)

(Anm: Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. Regjeringen sier at det ikke er utvist «grov uaktsomhet». 48 ofre for trygdeskandalen har søkt om kompensasjon for stress, samlivsbrudd, psykiske lidelser, tap av samvær med familie utenlands og redusert livskvalitet. Alle har fått avslag. Regjeringen nekter å betale ofrene for trygdeskandalen kompensasjon for ikke-økonomisk tap. I et brev til ESA skriver regjeringen at Navs ansatte hverken forstod eller burde ha forstått at EUs trygdeforordning ble feiltolket i Norge. Magne Fladby, leder for innsatsteamet i Nav, sier at de hittil «har fått totalt 48 krav om erstatning av ikke-økonomisk tap.» (…) Nav: Dekker bare økonomiske tap Nav skriver i avslagene at deres ansvar «for uaktsomme feil ansatte har gjort, gjelder bare økonomisk tap.» Deretter lister Nav opp forhold som etter skadeerstatningsloven kan gi «rett til erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art». Det viktigste er om Nav-ansatte har opptrådt «forsettlig eller grovt uaktsomt». Nav konkluderer i alle tilfeller at dette ikke har skjedd: «Feiltolkningen er ikke gjort av enkeltpersoner som har utvist slik grad av skyld (grov uaktsomhet eller forsett) at et personlig ansvar eller et organansvar foreligger. Navs ansatte hverken forsto eller klart måtte forstå at EUs trygdeforordning ble tolket feil i Norge. Det er derfor ikke grunnlag for erstatning fra Nav for skade av ikke-økonomisk art som følge av denne feilen», heter det. – Det er ikke korrekt etter vårt syn. De må ta det fulle ansvaret. Det har de faktisk sagt at de skal gjøre. Erna Solberg sa i nyttårstalen i fjor at alt skulle ordnes opp i, sier Rune Halseth. (…) – Fengselsdømte kan få oppreisning – Er statsråden enig i at ofrene for trygdeskandalen ikke skal få kompensasjon for tort og svie?– Det gis ikke erstatning for ikke-økonomiske tap (oppreisning). Argumentet for å gjøre det på denne måten er likebehandling: Dette er det samme prinsippet som ligger til grunn for andre saker i andre etater hvor det er begått feil, skriver Einan. De som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning – flere titalls personer er feilaktig dømt og har sonet i fengsel- vil kunne ha krav på oppreisning når domstolene har slått fast at det har skjedd uberettiget straffeforfølgning. De vil dessuten ha krav på erstatning etter reglene i straffeprosessloven. (aftenposten.no 28.1.2021).)

– Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. (– Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen.)

(Anm: – Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. – Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen. – Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa utvalgsleder Finn Arnesen under tirsdagens pressekonferanse. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. (- Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol.)

(Anm: Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. Nav-utvalget mener Høyesterett burde sett EØS-problemet i 2017-saken. Toril Øie svarer at Høyesterett har satt igang et arbeid som vil bli offentliggjort senere. I Nav-rapporten som ble offentliggjort tirsdag, kommenterer utvalget den saken Høyesterett avgjorde i 2017, og som nå er forelagt EFTA-domstolen i forbindelse med gjenopptakelsen. Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol. (rett24.no 5.8.2020).)

- Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil.

(Anm: Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil. Innholdet i regjeringsadvokatens Nav-rådgivning var en het potet i Stortinget i vinter, og førte til omfattende debatt om det statsrettslige forholdet mellom embetet, Regjeringen og Stortinget. Nå har Nav-utvalget gjennomgått RAs involvering i saken, og konklusjonen er at regjeringens husadvokater ikke ga noen råd vedrørende tolkningen av den omstridte artikkel 21 før de faktisk ble spurt, i oktober i fjor.  (rett24.no 4.8.2020).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les ogsåTrygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.  (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett.  (- Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H).)

(Anm: Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett. Konsekvensene ble ikke kartlagt. Departementet brøt den såkalte «utredningsinstruksen» da den mye omtalte trygdeforordningen ble en del av norsk lov i 2012. Det utredningsarbeidet som ble gjort da EUs trygdeforordning skulle bli en del av norsk rett, får hard medfart av utvalget som har gransket trygdeskandalen. Den som satt med ansvaret den gang, var Aps arbeids- og sosialminister Hanne Bjurstrøm. Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H). (aftenposten.no 5.8.2020).)

- Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. (- Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk.)

(Anm: Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. – Forståelsen av EØS-retten har ikke vært god nok, slår tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fast. Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk. Hun satt som leder for Arbeids- og sosialdepartementet fra 16. desember 2015 til 24. januar 2020. Dermed rammes Høyre-politikeren direkte at den kraftige kritikken fra utvalget som har gransket skandalen. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten.

(Anm: Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten. Politikere og jurister i Arbeids- og sosialdepartementet, Nav, Trygderetten og domstolene. Ingen av dem hadde nok kompetanse eller tok tilstrekkelig hensyn til EØS-reglene. Det er dommen fra utvalget som har gransket saken. (aftenposten.no 4.8.2020).)

– Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje?

(Anm: Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte. I årevis håndhevet både Nav, departementet og rettsvesenet EUs trygderegler feil. Men hvordan kunne det skje? De som har gransket skandalen, er ikke nådige. – Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sier leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB. Det er gått nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis kunne ha blitt urettmessig dømt for trygdesvindel. Saken er blitt omtalt som «en rettsskandale uten sidestykke» i Norge. (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Sosialhjelp ble kjempet fram som en rett, nå vil de gjøre den til skam: Når loven blir en pisk. (- Feil forståelse av loven er bare en side av NAV-skandalen.) (- De svake sparkes i skjul. Knapt noen trodde det var mulig i rettsstaten Norge.)

(Anm: Sosialhjelp ble kjempet fram som en rett, nå vil de gjøre den til skam: Når loven blir en pisk. Feil forståelse av loven er bare en side av NAV-skandalen. Kjernen er sosial brennemerking og klassejuss. De svake sparkes i skjul. Knapt noen trodde det var mulig i rettsstaten Norge. I hvert fall ikke i slikt omfang og med så alvorlige konsekvenser. Siden 2012 har NAV og Trygderetten feiltolket EUs trygderegler om opphold utenfor Norge. Det er avsagt 48 uriktige dommer for trygdebedrageri og 36 av disse omfatter ubetinget fengsel. Den lengste fengselsdommen var på åtte måneder. I tillegg har 2400 personer måttet betale tilbake store beløp, beskyldt for å urettmessig ha mottatt trygdepenger. Tallene er foreløpige. Juridiske eksperter har uttalt at flere kan være rammet. (dagbladet.no 29.10.2019).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risk of homelessness after discharge from psychiatric wards in Denmark: a nationwide register‐based cohort study. Abstract Objective To examine the absolute and relative risk of homelessness following discharge from psychiatric wards in Denmark. (…) Conclusions The first year following discharge from psychiatric wards is a high‐risk period of homelessness, especially when having a substance use disorder or a prior history of homeless shelter contact. Improved efforts to prevent homelessness are needed. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs.

(Anm: Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs. – Det sies at man skal be om hjelp, at det alltid er hjelp å få. Jeg har ropt, men jeg får ikke hjelp, sier Susanne. Akkurat nå handler hele livet hennes om å vaske seg. Susanne er 27 år gammel, skulle ha fullført mastergrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Bergen (NHH), men i stedet vandrer hun hvileløst rundt i Oslo sentrum. Hun er fylt av tvang. (…) Opp mot 160 000 nordmenn lider av OCD. Omtrent en fjerdedel av oss har tendenser til slike trekk, ifølge Norsk Helseinformatikk, men det er først når man opplever en betydelig nedsatt funksjon, eller redusert livskvalitet, at det kvalifiserer til diagnosen tvangslidelse. – Tvangen er altoppslukende, jeg får ikke gjort noe annet. Jeg bare eksisterer, jeg føler ikke at jeg lever, sier Susanne. (dagbladet.no 27.2.2021).)

- Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel.

(Anm: Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel. Ansatte ved Nav i Tromsø fortviler over tilbudet til bostedsløse. – Vi vet ikke alltid hvor de gjør av seg. Det kan være at de går hele tiden for å holde seg varme (nrk.no 15.10.2020).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. (- Sidan august har ho ikkje klart å betale heile husleiga på 8.200 kroner i månaden, og i slutten av november må ho flytte ut.) (- Ikkje rike foreldre.) (– For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i ein epost. – Det kan verke lite rettferdig dersom nokon får finansiert utdanninga si med dagpengar når dei fleste må eigenfinansiere studieløpet, meiner statsråden.)

(Anm: Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. Hotelltilsett Nathalie Mercadal bestemte seg for å ta høgare utdanning. Det straffa seg då ho vart korona-permittert. (…) Ikkje rike foreldre – Hadde dette vore like rettferdig om det ramma barna til Erna Solberg og politikarane? Dette er opp til politikarane, og dei høyrer ikkje, seier ho fortvila. (…) Arbeidsministeren svarer (…) Henrik Asheim (H) viser til at ein må vere såkalla reell arbeidssøkar for å få dagpengar frå Nav. Då må ein vere arbeidsfør, villig til å ta kva som helst arbeid kor som helst landet og delta på tiltak. Ein skal også aktivt søke jobbar. – For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i ein epost. – Det kan verke lite rettferdig dersom nokon får finansiert utdanninga si med dagpengar når dei fleste må eigenfinansiere studieløpet, meiner statsråden. (frifagbevegelse.no 19.11.2020).)

- Kraftig nedgang i fravær på grunn av luftveissykdommer. (- Det totale sykefraværet i første kvartal i år var på 5,9 prosent, viser sesongjusterte tall fra Nav. Det er en nedgang på 2,4 prosent siden forrige kvartal.)

(Anm: Kraftig nedgang i fravær på grunn av luftveissykdommer. Antall tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene er nesten halvert siden i fjor. – Dette henger nok sammen med at influensasesongen har uteblitt i år, sier Nav-direktør Hans Christian Holte. Det totale sykefraværet i første kvartal i år var på 5,9 prosent, viser sesongjusterte tall fra Nav. Det er en nedgang på 2,4 prosent siden forrige kvartal. Nedgangen er størst i det egenmeldte sykefraværet. Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet var 5,2 prosent og det egenmeldte 0,7 prosent. Det legemeldte sykefraværet ble redusert med 0,3 prosent fra forrige kvartal. Det egenmeldte fraværet falt med 15 prosent. (velferd.no 3.6.2021).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. (- Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.) (- Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi.) (- Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt.)

(Anm: - Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. Men vi stoppes av verdisyn og politiske mål. Det sa Cameron Parsell, professor i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Queensland, Australia, på Feantsa-konferansen som ble arrangert i Helsingborg nylig. -Det er ikke det at vi ikke har tiltak mot hjemløshet i Australia. Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt. (…) Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.  Studien "Australian Homelessness Monitor 2018" ser på forekomsten av hjemløshet og politiske mål når det gjelder hjemløshet. Den kommer også med mulige løsninger. Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi. Dokumenterte at Housing First virket -Vi dokumenterte at Housing First virket, og leverte det myndighetene ønsket, fortalte Parsell. -Problemet dukket opp når noen av tjenestene så at de hadde mindre økonomiske besparelser enn andre. Argumentet til disse var at hvorfor skulle de delta i et slikt samarbeid, hvis de ikke skulle tjene på det? (napha.no 27.9.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Nav om trygdeskandalen: Ikke én, men mange årsaker til at det gikk galt. (- Slik oppsummerte revisjonsdirektør Terje Klepp i Arbeids- og velferdsdirektoratet en gjennomgang av ulike forklaringer på hvordan trygdeskandalen kunne oppstå.) (- Det er de tre K'ene, som jeg kaller dem.P (- Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt, sa han.)

(Anm: Nav om trygdeskandalen: Ikke én, men mange årsaker til at det gikk galt. Nav-direktør Sigrun Vågeng gjentar at hun blir sittende. (…) – Det er ikke én enkelt årsak til at ting har gått såpass galt. Slik oppsummerte revisjonsdirektør Terje Klepp i Arbeids- og velferdsdirektoratet en gjennomgang av ulike forklaringer på hvordan trygdeskandalen kunne oppstå. Han har ledet en interngransking i etaten. Han mente det var «mange detaljer» som tilsammen førte til at det sviktet. - Det er de tre K'ene, som jeg kaller dem. Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt, sa han. Klepp mente «regelverket er blitt misforstått siden innføringen.» (aftenposten.no 12.12.2019).)

- Rådet for psykisk helse: – Må endres med øyeblikkelig virkning. Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, krever at praksisen med å redusere uføretrygd til psykisk syke stanses øyeblikkelig. Som Dagens Medisin skriver, får pasienter som innlegges i en statlig psykiatrisk behandlingsinstitusjon redusert uføretrygden sin etter fire måneder.

(Anm: Rådet for psykisk helse: – Må endres med øyeblikkelig virkning. Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, krever at praksisen med å redusere uføretrygd til psykisk syke stanses øyeblikkelig. Som Dagens Medisin skriver, får pasienter som innlegges i en statlig psykiatrisk behandlingsinstitusjon redusert uføretrygden sin etter fire måneder. Dette skjer ikke med pasienter som er innlagt ved somatiske sykehus. Les mer: Raser mot forskjellsbehandling av psykisk sykeDette krever Rådet for psykisk helse og generalsekretær Tove Gundersen en slutt på, med øyeblikkelig virkning: – Dette handler om mennesker i krise og som har psykiske problemer og utfordringer, og som nå får en slik merbelastning, sier Gundersen til Dagens Medisin. Reduksjon i uføretrygd til denne pasientgruppen har vært praksis i over 20 år, etter et vedtak gjort i 1996-97, da det kom et unntak om at pasienter innlagt på somatiske sykehus ikke får redusert trygd. Unntaket kom som følge av at Stortinget ba regjeringen om å oppheve reglen om reduksjon ved opphold på somatisk sykehus, har arbeidsminister Anniken Hauglie (H) uttalt. (dagensmedisin.no 6.3.2019).)

- NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. (- Resultatet er som kjent justismord.)

(Anm: NAV-skandalen: Har ikke kontroll på NAV. Det som allerede var en stygg sak, ble ikke penere av NAVs egen gransking. Konklusjonen fra NAVs interne revisjon av trygdeskandalen er nøktern i språket, men nådeløs i substans: Mangelfull EØS-kompetanse i etaten, dårlig kapasitet, og stor svikt i kommunikasjonen er delvis skyld i en av landets største forvaltningsskandaler i moderne tid. Resultatet er som kjent justismord. 30 mennesker er uskyldig kastet i fengsel. Over 100 er feilaktig anmeldt til politiet. Flere tusen kan ha fått urettmessige krav om tilbakebetaling av penger de i realiteten hadde krav på. (dagbladet.no 13.12.2019).)

- Interne Nav-krav: Skulle øke svindel-anmeldelsene med nærmere 100 millioner kroner på fire år. År etter år satte Nav krav til seg selv om å øke summen for hvor mye trygdesvindel som skulle anmeldes. På fire år økte kravet fra 174 til 270 millioner kroner.

(Anm: Interne Nav-krav: Skulle øke svindel-anmeldelsene med nærmere 100 millioner kroner på fire år. År etter år satte Nav krav til seg selv om å øke summen for hvor mye trygdesvindel som skulle anmeldes. På fire år økte kravet fra 174 til 270 millioner kroner. (…) Beløpene omtales som et «mål- og resultatkrav» som ble brukt internt. Les ogsåNav om trygdeskandalen: Ikke én, men mange årsaker til at det gikk galt I perioden 2010 til 2017 ble det flere ganger vedtatt prosentvise økninger i kravet. «Skal økes med 10 prosent fra 2009», heter det i 2010 og 2011. «Skal økes med minst 10 prosent fra 2011», heter det i 2012. «Skal økes med minst 10 prosent fra 2012», heter det i 2013. Tall fra Navs årsrapporter viser at Nav stort sett har innfridd målene de har satt seg. (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Jus-professorer kritiske til at Nav-granskere selv fikk avgjøre at de ikke er inhabile. (- Statsministerens kontor var involvert i beslutningen om å la Nav-granskerne avgjøre selv om de er habile, opplyser statsråd Anniken Hauglie.)

(Anm: Jus-professorer kritiske til at Nav-granskere selv fikk avgjøre at de ikke er inhabile. Like etter oppnevnelsen ble det reist tvil om habiliteten til Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A Skoghøy. De avviste selv påstanden i et notat, og det ble akseptert av Statsministerens kontor. – Kritikkverdig at regjeringen ikke foretok egen habilitetsvurdering, sier professor i rettsvitenskap, Benedikte Moltumyr Høgberg. Partene holdt notatet hemmelig inntil den første offentlige kritikken mot oppnevnelsen ble fremmet i forrige uke. Arnesen leder og Skoghøy er medlem i utvalget som skal granske trygdeskandalen. Utvalget ble oppnevnt av regjeringen 8. november. To professorer i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg og Mads Andenæs, kritiserer nå regjeringen for at den som oppdragsgiver ikke sørget for en uavhengig vurdering av granskernes habilitet. – Jeg mener det er grunnlag for kritikk av regjeringens håndtering. Da notatet fra Arnesen og Skoghøy forelå 12. november og regjeringen ble kjent med deres medvirkning til dommen i Høyesterett, burde regjeringen ha sendt den til Justisdepartementets lovavdeling for en habilitetsvurdering. – Det er påfallende at det ikke er gjort, sier Moltumyr Høgberg. Tre dager etter at oppnevningen fikk Finn Arnesen tips om at han og Skoghøy kan være inhabile. Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport. (aftenposten.no 20.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status.

(Anm: Betegnelsen ble opprinnelig benyttet om kapusinermunken François Leclerc du Tremblay (1577-1638), som var politisk rådgiver og høyre hånd for Kardinal Richelieu, og arbeidet for Frankrikes deltagelse i trettiårskrigen. Munkene av denne orden bar en grå, eller brun, drakt; derav tilnavnet grå eminense. (…) Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status. Dette kan være en pensjonert professor, en tidligere politikar med godt rykte med videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? (- Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer.)

(Anm: Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer. Der andre offentlige instanser, også akademia, er klare til å ta sin del av ansvaret for NAV-skandalen, har regjeringsadvokaten allerede frikjent regjeringens nærmeste juridiske rådgivere. I mitt innlegg julaften la jeg ikke ansvaret for skandalen på Sejersted, jeg bygget heller ikke «myter». Jeg la frem faktiske forhold og etterlyste en habil og uavhengig granskning, der også regjeringsadvokatens rolle settes under lupen. Ganske enkelt fordi noen løse tråder synes å ende opp i regjeringsadvokatens kontorer, så vel som i Høyesterett. Kanskje en uavhengig granskning kunne vist at regjeringsadvokaten er uten ansvar, men saken er for alvorlig til at vi kan nøye oss med Sejersteds forsikringer. For vi vet jo at noen har gjort feil. NAV-skandalen burde ha lært jurister, også regjeringsadvokaten, hvor viktig det er at noen sier ifra. Aftenpostens avsløringer viser at ansatte i NAV har stilt spørsmål ved praksis tilbake til 2008, uten å få gode svar fra departement eller regjeringens rådgivere. Og jeg spør: Når maktapparatet ikke tar inn over seg bekymringer fra professorer i dagspressen, hvordan er det da mulig for en NAV-saksbehandler å nå frem med bekymringer internt i forvaltningen? (aftenposten.no 5.1.2020).)

- Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. (- NAV-saken er alvorlig.) (- En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.)

(Anm: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. | Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter. NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs. Fortsetter sine angrep Det hele begynte før jul med et angrep fra Høgberg mot habiliteten til to av medlemmene av granskingsutvalget for NAV-saken, basert på at de hadde sittet som dommere i en sak Høyesterett behandlet i 2012. Basert på sin deltagelse i saken gjorde de to medlemmene en vurdering av egen habilitet. Etter at det oppsto debatt, valgte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) likevel å forelegge spørsmålet om habilitet for Lovavdelingen i Justisdepartementet. I en uttalelse som ble offentliggjort i romjulen, kom Lovavdelingen til at de to klart er habile til å delta i alle sider av den brede granskingen, med unntak av det lille som måtte gjelde 2012-dommen (og en annen dom fra 2017). I stedet for å slå seg til ro med dette, fortsetter Høgberg og Andenæs sine angrep på en måte som er vanskelig å forstå hvis man leser 2012-dommen og Lovavdelingens grundige vurdering. Hva som er deres motivasjon, skal jeg ikke spekulere i. Men virkningen kan vanskelig være annet enn å forstyrre det viktige arbeidet som granskingsutvalget utfører. Det er uheldig, og det er å håpe at hverken utvalget eller andre lar seg påvirke. (aftenposten.no 30.12.2019).)

- Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg. – Nav-granskernes befatning med Nav-skandalen som høyesterettsdommere gjør at deres inhabilitet smitter over hele på arbeidet, sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. Flere toppjurister reagerer mot at regjeringen beholder Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A. Skoghøy etter at Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at de er «delvis inhabile». Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på å felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en pressemelding at «I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidetLovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til å lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid». (aftenposten.no 29.12.2019).)

- Nav-granskere fastholder: Vi er ikke inhabile. (- Professorene Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy fastholder at de er habile til å lede og delta i Nav-granskningen.)

(Anm: Nav-granskere fastholder: Vi er ikke inhabile. Professorene Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy fastholder at de er habile til å lede og delta i Nav-granskningen. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mener tilliten deres er ytterligere svekket. (aftenposten.no 16.12.2019).)

- Trygdeskandalens granskere Arnesen og Skoghøy kan fortsette arbeidet, men erklæres som delvis inhabile. (- Trygdeskandalens granskere Arnesen og Skoghøy kan fortsette arbeidet, men erklæres som delvis inhabile.) (- Både Baudenbacher og professor Mads Andenæs har uttalt at de mener Fløistad, som har skrevet doktorgrad om EØS- og trygderettighetene, er inhabil.)

(Anm: Trygdeskandalens granskere Arnesen og Skoghøy kan fortsette arbeidet, men erklæres som delvis inhabile. Finn Arnesen og Jens Edvin A. Skoghøy er delvis inhabile, men habile nok til å fortsette granskingen av trygdeskandalen. – Det skaper en veldig uheldig usikkerhet for utvalgets videre arbeid, mener SV. inn Arnesen kan fortsette som leder av utvalget som skal granske trygdeskandalen, men blir erklært «avgrenset inhabil.» (…) Som Aftenposten har omtalt, er det stilt spørsmål ved habiliteten til flere av de oppnevnte medlemmene av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal granske trygdeskandalen.(…) Avgrenset inhabilitet Lovavdelingen har konkludert med at det «foreligger en avgrenset inhabilitet» for leder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens Edvin A. Skoghøy på grunn av denne saken. Lovavdelingen har også vurdert habiliteten til utvalgsmedlem Karin Fløistad. Både Baudenbacher og professor Mads Andenæs har uttalt at de mener Fløistad, som har skrevet doktorgrad om EØS- og trygderettighetene, er inhabil. Begrunnelsen var hennes faglige ståsted i en strid blant toppjuristene om hvilket nasjonalt handlingsrom Norge har i forhold til EØS-avtalens lover og regler. – Fløistad har levert argumenter for at staten skal opptre på en slik måte den har gjort i Nav-saken. Etter mitt skjønn gjør det henne ikke egnet til å sitte i utvalget, uttalte Andenæs til Aftenposten. Lovavdelingen har konkludert annerledes og mener hun ikke er inhabil. Her kan du lese artikler Aftenposten har publisert om granskerne og deres habilitet: (…) (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt. (- Nå ønsker Folkehelseinstituttet en ny gjennomgang av rapporten om e-sigaretter som instituttet la frem i 2015.) (- I et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt. FRYKTET OFFENTLIGHET: Nav ville ikke sende brev til Riksadvokaten, fordi de praktiserer full offentlighet. Ikke noe er mer undergravende for samfunnets tillit enn offentlige etater og ansatte som bryter, overser eller går rundt loven. Verst blir det om handlingene inneholder elementer av egeninteresse. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt når det gjelder lovforståelse, saksbehandling og straffereaksjoner. Ikke overraskende kan vi nå føye til et nytt element i denne kjeden av feil eller selvbeskyttelse. I et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet». (dagbladet.no 26.11.2019).)

- Fusk i välfärdsstaten. Fusk är ett ord som använts flitigt i debatten om välfärden i Norden denna höst. I Norge har ”Nav-skandalen” dominerat nyheterna, i Danmark pågår rättegången mot en anställd i Socialstyrelsen som försnillat mer än 100 miljoner danska kronor, medan det i Sverige har fuskats med arbetslöshetstatstiken.

(Anm: Leder. Av Björn Lindahl, chefredaktör. Fusk i välfärdsstaten. Fusk är ett ord som använts flitigt i debatten om välfärden i Norden denna höst. I Norge har ”Nav-skandalen” dominerat nyheterna, i Danmark pågår rättegången mot en anställd i Socialstyrelsen som försnillat mer än 100 miljoner danska kronor, medan det i Sverige har fuskats med arbetslöshetstatstiken. Vem som har rätt till välfärdstjänsterna har alltid varit en känslig fråga. Den blir inte lättare att hantera när allt fler i befolkningen lever transnationella liv – de bor, jobbar eller studerar i utlandet under delar av året. Egentligen bestämmer medlemsländerna i EU och EES, där Norge och Island också ingår, själva vem som ska få arbetslöshetsersättning, föräldrapenning, barnbidrag och så vidare. Men det europeiska samarbetet ger också invånarna rättigheter. Det är inte bara varor och kapital som ska flyta fritt. Även invånarna ska kunna röra sig fritt och arbeta i andra länder. Det måste därför vara möjligt att ta med sig rättigheter som upparbetats i ett land, till ett annat. (…) Sedan dess har omfånget av skandalen ökat. Frågan ställs om feltolkningen skedde redan när EES-avtalet ingicks 1994. Trots domfattningen behöver det inte betyda att totalsumman av de felaktiga återbetalningar som medborgare tvingats göra, kommer att överstiga de mer än 100 miljoner danska kronor som Britta Nielsen, som arbetade på Socialstyrelsen, har försnillat. En enda person – med fullmakt att skriva vilka kontonummer som utbetalningar till frivilliga organisationer och personer skulle göras till – skrev sitt eget kontonummer istället och använde pengarna på att köpa guld och diamanter, hus och bilar i Sydafrika istället. Har arbetsgivaren ett medansvar när kontrollen är så dålig? Och vad med när de anställda i IT-bjässen Evry berättar för Aftonbladet om en nästan omänsklig press på att göra intervjuer på uppdrag av SCB så snabbt som möjligt? Har företaget ett ansvar om de anställda då fuskar? Även det blir föremål för en utredning. Vad får dessa tre skandaler för konsekvenser för förtroendet för de myndigheter som har ansvaret för att fördela välfärden?  I detta nyhetsbrev har vi intervjuat städare på skolgolvet, men vi har också ett porträtt på den rikaste tusendelen av finländarna, de som har en förmögenhet på mer än en miljon euro. Två finska forskare har intervjuat 90 av dem om deras syn på skatter, företagsklimat och arbete. Många av miljonärerna är direktörer och beskriver sig själva som aktiva, arbetsamma och initiativrika. De som får hjälp av det sociala skyddsnätet beskrivs däremot som lata, i avsaknad av initiativkraft och med en dålig arbetsmoral. Nav-skandalen visar att den sortens syn inte bara funnits hos den rikaste promillen. Den har genomsyrat hela samhället. För varken politikerna, myndigheterna, domstolarna eller medierna stod på de svagas sida när medborgarna levde sina liv som européer. Då är det en tröst att myndigheterna ibland också visar generositet, som när Sverige misstolkade EU-reglerna. (arbeidslivinorden.org 27.11.2019).)

- Slik får de som mener de er Nav-skandalens ofre fri rettshjelp. Justispolitiker Petter Eide (SV) mener veien for å få fri rettshjelp er håpløst tungvint.

(Anm: Slik får de som mener de er Nav-skandalens ofre fri rettshjelp. Justispolitiker Petter Eide (SV) mener veien for å få fri rettshjelp er håpløst tungvint. – Folk må oppleve å bli ivaretatt. Regjeringen har tidligere varslet at de vil etablere en gratis rettshjelpsordning for Nav-brukere som er rammet av trygdeskandalen. Onsdag denne uken var rettshjelpsordningen på plass, meldte NTB. Men SVs medlem i justiskomiteen, Petter Eide, mener den har klare mangler. Først og fremst fordi det er kun de som har fått saken sin gjennomgått av Nav, som kan benytte seg av rettshjelpen. Uansett om Nav i den nye gjennomgangen av saken konkluderer med at du skal få penger tilbake, eller at de konkluderer med at de ikke har gjort noe galt i saken din, kan du få advokathjelp helt gratis. Men det innebærer at de som mener de er en av Nav-skandalens ofre, må gå gjennom Nav på egenhånd, før de får hjelp av en advokat. – Det er en håpløst tungvint løsning. Det er langt bedre at de kan kontakte advokat først for å få en vurdering av om de er omfattet av skandalen. Så kan advokaten hjelpe dem med prosessen opp mot Nav, sier Eide. – Nav har ikke kapasitet til å ta alle disse sakene alene, mener han. Nå stiller SV spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om saken. (dagsavisen.no 6.12.2019).)

- Ny gruppe rammet av Nav-skandalen. (- Brevet ble liggende i en skuff.) (- Brev ble liggende - Hauglie beklager.) (- Enda en gruppe mennesker kan være rammet av Nav-skandalen.) (- Brevet som tok opp problemstillingen ble ikke besvart av departementet.)

(Anm: Ny gruppe rammet av Nav-skandalen - Ap nærmere mistillit. Brev ble liggende - Hauglie beklager. Enda en gruppe mennesker kan være rammet av Nav-skandalen. Brevet som tok opp problemstillingen ble ikke besvart av departementet. Nå skjerper Ap tonen. - Brevet ble liggende i en skuff. Jeg beklager så mye, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG. Avisen skriver at den hardt pressede statsråden torsdag sendte ny informasjon til Stortinget, inkludert det aktuelle brevet som Nav sendte departementet 22. juni 2018. «Saken ble ved en feil ikke fulgt opp», skriver Hauglie i et nytt brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité torsdag, som Dagbladet har fått tilgang til. Ny gruppe I det opprinnelige brevet fra Nav til departementet i 2018 bes det om en rettslig vurdering knyttet til mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke var yrkesaktive før de kom inn i ordningen. Spørsmålet som reises er om disse har rett til å ta med seg ytelsen når de flytter til utlandet. (dagbladet.no 5.12.2019).)

- Rettshjelpskoordinator anslår minst 10.000 Nav-ofre bare etter 2012. Rettshjelpskoordinator Olav Lægreid i Nav-saken mener anslaget på 2.400 saker etter 2012 er altfor lavt, og mener minst 10.000 er rammet bare etter den tid.

(Anm: Rettshjelpskoordinator anslår minst 10.000 Nav-ofre bare etter 2012. Rettshjelpskoordinator Olav Lægreid i Nav-saken mener anslaget på 2.400 saker etter 2012 er altfor lavt, og mener minst 10.000 er rammet bare etter den tid. Advokat Olav Lægreid er sammen med advokat Karoline Henriksen oppnevnt av regjeringen som koordinatorer for rettshjelpsordningen som er opprettet i forbindelse med Nav-skandalen. Lægreid mener at det trolig er langt flere som har rett til hjelp enn de som så langt har benyttet seg av ordningen. – Jeg tror ikke det har kommet godt nok fram at dette er en helt åpen og gratis ordning, og man trenger ikke oppfylle vilkårene som ellers gjelder for å få fri rettshjelp, sier Lægreid. Les også: Utblåsningen til tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch i Stortingets trygdehøring får følger(dagsavisen.no 22.1.2020).)

– Nå er det åpenbart at hun har noe å skjule. Arbeidsminister nekter fortsatt å utlevere sakspapirer fra møtet med Nav-direktør Sigrun Vågeng den 25. oktober.

(Anm: – Nå er det åpenbart at hun har noe å skjule. Arbeidsminister Anniken Hauglie nekter fortsatt å utlevere sakspapirer fra møtet med Nav-direktør Sigrun Vågeng den 25. oktober. 17. desember krevde komiteen for andre gang at Hauglie skulle offentliggjøre sakspapirene fra det første møtet med Nav-direktør Sigrun Vågeng. Møtet fant sted 25. oktober. (…) – Helt utrolig Mandag kveld kom AnnAnniken Hauglieiken Hauglie med svaret. Hun nekter fortsatt å gi innsyn til sakspapirene i møtet med Nav-direktøren. – Hauglie vil fortsatt hemmeligholde møtedokumentene. Det er helt utrolig. Nå er det åpenbart at hun har noe å skjule. Det er veldig oppsiktsvekkende, hvis vi har SSB-saken i minne. Den lille tilliten hun har igjen, er i ferd med å renne vekk nå, sier SVs medlem i kontrollkomiteen, Freddy André Øvstegård, til TV 2. (…) – Det er uheldig for saken at de ikke gir oss all relevant informasjon, sier saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Hauglie svarer slik på kritikken: – Vi forsøker etter beste evne å svare på spørsmålene fra kontrollkomiteen. Det er ikke alle møter mellom et departement og et direktorat som det føres referater fra. Vanlig praksis er at e-poster eller brev danner grunnlaget både for møter og oppsummeringen av møter. Relevante e-poster og brev i denne saken har fortløpende blitt publisert på departementets nettsider og sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen, skriver statsråden i en epost til TV 2. (tv2.no 6.1.2020).)

- Presset øker mot Anniken Hauglie i Nav-saken. Beskyldes for feilinformasjon. Allerede i 2018 fikk departementet vite at Nav straffet en bruker som hadde oppholdt seg utenlands i et halvt år. (- Dette betyr at hun har villedet Stortinget om når hun fikk informasjon om at det også kunne være snakk om saker der folk urettmessig ble satt i fengsel.)

(Anm: Presset øker mot Anniken Hauglie i Nav-saken. Beskyldes for feilinformasjon. Allerede i 2018 fikk departementet vite at Nav straffet en bruker som hadde oppholdt seg utenlands i et halvt år. Det nevnte ikke statsråden i Stortinget, selv om hun visste om e-posten. NEVNTE IKKE: Arbeidsminister Anniken Hauglie i samtale med statsminister Erna Solberg og Høyres parlamentariske leder Trond Helleland før redegjørelsen i Sorrtinget for en måned siden. - Dette betyr at hun har villedet Stortinget om når hun fikk informasjon om at det også kunne være snakk om saker der folk urettmessig ble satt i fengsel. Det ser ut som et brudd på opplysningsplikten, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagbladet. (dagbladet.no 6.12.2019).)

- NAV skulle trukket i nødbremsen allerede i februar, da etaten ble klar over at feil rettspraksis kunne ha ledet til straffesaker mot deres klienter.) (- Nesten ikke til å tro, mener Ap.)

(Anm: Reaksjoner på nye opplysninger om NAV-skandalen: – Nesten ikke til å tro. Opposisjonen mener NAV skulle trukket i nødbremsen allerede i februar, da etaten ble klar over at feil rettspraksis kunne ha ledet til straffesaker mot deres klienter. - Nesten ikke til å tro, mener Ap. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) opplyste tirsdag Stortinget om at NAV allerede 25. februar visste om pågående straffesaker, som følge av mulig feil rettspraksis. Ifølge statsråden er det informasjon som departementet først fikk seks måneder senere. – Det er veldig alvorlig at NAV allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august, sa Hauglie til VG. Sps Marit Arnstad reagerer kraftig: – Hvis man vet at rettsapparatet kan være i ferd med å dømme folk på uriktig grunnlag, må noen trekke i nødbremsen umiddelbart, sier stortingsrepresentanten. Det var i en intern e-post at NAV diskuterte feiltolkningen av regelverket, opp mot pågående straffesaker. Dette kommer frem i en tidslinje som statsråden har sendt Stortingets kontrollkomité. (vg.no 19.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- NAV doblet antall anmeldelser for trygdesvindel i utlandet på tre år. Etter at regjeringen tok opp kampen mot trygdeeksport, doblet NAV antallet anmeldelser mot folk som mottok trygd i utlandet på tre år. – Tydelige politiske signaler, mener SV. – Vi har sett en regjering med statsråder som har vært opptatte av å ta brukere i NAV.

(Anm: NAV doblet antall anmeldelser for trygdesvindel i utlandet på tre år. Etter at regjeringen tok opp kampen mot trygdeeksport, doblet NAV antallet anmeldelser mot folk som mottok trygd i utlandet på tre år. – Tydelige politiske signaler, mener SV. – Vi har sett en regjering med statsråder som har vært opptatte av å ta brukere i NAV. Det er tydelige politiske signaler om at det skal være vanskeligere å leve på trygd. Og da er det jo veldig interessant å se at det i 2015 faktisk fører til flere anmeldelser, sier Freddy Øvstegård (SV), som sitter i kontrollkomiteen som nå skal gjennomgå NAV-skandalen. Det var i 2012 at de nye EØS-reglene, som NAV har tolket feil, ble innført. Rundt samme tid trappet også NAV opp jakten på de største trygdesvindlerne. NAV kunne i 2012 fortelle at de hadde doblet anmeldelser mot personer som mottok trygdeytelser i utlandet, sammenlignet med året før. De neste tre årene mer enn doblet antallet seg igjen, viser tall VG har bedt om fra NAV: Fra 73 anmeldelser i 2012 til 169 anmeldelser i 2015. (vg.no 23.11.2019).)

- Dette er NAV-reglene du bør kjenne til.

(Anm: Dette er NAV-reglene du bør kjenne til. De aller fleste av oss er innom NAV en eller annen gang i løpet av livet. Ofte kan det virke vanskelig, og NAV er blitt strengere, mener ekspert. VG har kontaktet NAV og fått svar på spørsmålene de fleste stiller.(vg.no 12.10.2018).)

- Trygdeskandalen: Nav ville ikke informere Riksadvokaten skriftlig. (- Årsak: Han «praktiserer full offentlighet».)

(Anm: Nav ville ikke orientere Riksadvokaten i brev. Årsak: Han praktiserer «full offentlighet». I september og oktober hadde Nav en bevisst strategi for å unngå at offentligheten fikk kjennskap til trygdeskandalen, viser dokumenter som er sendt til Stortingets kontrollkomité. (aftenposten.no 25.11.2019).)

- Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre.

(Anm: Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre. Statsminister Erna Solberg bør gripe inn og fjerne Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy på grunn av inhabilitet. Det foreslår Carl Baudenbacher, tidligere leder av EFTA-domstolen i en e-post til statsministeren. «Jeg er bekymret for sammensetning av granskningsutvalget. Jeg har akkurat fått vite at utvalgsleder professor Finn Arnesen deltok i Høyesteretts behandling av en Nav-sak. Dette er alvorlig». Dette var innholdet i en e-post som forrige uke ble sendt til statsministeren. Avsenderen, Carl Baudenbacher, uttrykte bekymring om to av de seks personene som regjeringen har oppnevnt for å granske trygdeskandalen. Utvalgsleder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens E. Skoghøy. Bakgrunn: Dette må du vite om trygdeskandalen (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Nav-skandalen: Nav og departementet jobbet med saken i to år. Riksadvokaten ble varslet for to uker siden. (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- Det har ført til at minst 48 personer er blitt uskyldig dømt, og at over 2000 kan ha fått urettmessige pengekrav eller ikke fått penger de har krav på.)

(Anm: Nav-skandalen: Nav og departementet jobbet med saken i to år. Riksadvokaten ble varslet for to uker siden. Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet. Riksadvokat Tor-Aksel Busch har to budskap etter at arbeids- og velferdsetaten Nav i fem år har anvendt EØS-lovgivingen feil. Det har ført til at minst 48 personer er blitt uskyldig dømt, og at over 2000 kan ha fått urettmessige pengekrav eller ikke fått penger de har krav på. (…) Busch sa på pressekonferansen mandag at han ble informert om saken «midt i oktober». Da hadde denne saken rullet i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet i to år. – Når man begynte få signaler fra trygderetten om at dette ikke var helt ukomplisert, ville jeg gjerne hatt beskjed, sier han. De første signalene fra Trygderetten kom for to år siden. Bakgrunn: Minst 36 uriktig dømt til fengsel for trygdesvindel (aftenposten.no 28.10.2019).)

- NAV-sjefen slår tilbake mot Hauglie: Visste ikke om uskyldig dømte. NAV-direktør Sigrun Vågeng avviser blankt at NAV visste om at folk satt uskyldig fengslet allerede i februar i år. SV mener arbeidsministeren opptrer uredelig.

(Anm: NAV-sjefen slår tilbake mot Hauglie: Visste ikke om uskyldig dømte. NAV-direktør Sigrun Vågeng avviser blankt at NAV visste om at folk satt uskyldig fengslet allerede i februar i år. SV mener arbeidsministeren opptrer uredelig. Tirsdag viste arbeidsminister Anniken Hauglie til et internt brev datert 25. februar, som blant annet ble sendt til ytelsesdirektør Kjersti Monland i NAV. Hauglie mener brevet viser at NAV allerede da satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker som følge av feil rettspraksis. – I denne e-posten vises det til pågående straffesaker og hvordan de skal håndteres – et halvt år før denne informasjonen nådde departementet, sa Hauglie til VG tirsdag. (vg.no 20.11.2019).)

– Rødt om nye opplysninger om regjeringens rolle i trygde-dom: «Særdeles oppsiktsvekkende og graverende».

(Anm: Rødt om nye opplysninger om regjeringens rolle i trygde-dom: «Særdeles oppsiktsvekkende og graverende». – Regjeringen har stått med bena dypt plantet i uretten i NAV-skandalen, sier Bjørnar Moxnes i Rødt. Ap, Sp og SV krever mer informasjon fra statsråd Anniken Hauglie og «alle kort på bordet.» (…) Han reagerer sterkt på at 22 personer er blitt satt i fengsel på bakgrunn av en feilaktig forståelse av reglene, og at dette har skjedd etter en EU-dom, som regjeringen har kjent til. (aftenposten.no 19.11.2019).)

– Riksadvokaten refser Nav for taushet om Trygdeskandalen. I et møte 26. september med Nav og flere andre etater spurte riksadvokat Tor-Aksel Busch om noen hadde noe vesentlig nytt å melde. Nav sa ingenting. Det kommer fram i et oppsiktsvekkende brev fra Riksadvokaten til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

(Anm: Riksadvokaten refser Nav for taushet om Trygdeskandalen. I et møte 26. september med Nav og flere andre etater spurte riksadvokat Tor-Aksel Busch om noen hadde noe vesentlig nytt å melde. Nav sa ingenting. Det kommer fram i et oppsiktsvekkende brev fra Riksadvokaten til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Riksadvokaten viser til et møte i Det sentrale samarbeidsforum 26. september i år. Der deltok daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch sammen med Navs ytelsesdirektør Kjersti Monland og flere andre etatsledere. Busch inviterte ifølge møtereferatet til «en kort runde rundt bordet med oppdatering av vesentlig nytt siden forrige møte fra de enkelte etatsledere». Ifølge brevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen sa Monland da ingenting om trygdeskandalen som var under opprulling i Nav. (nrk.no 21.11.2019).)

- Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. (- Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk.) (– Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet.) (- Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen.) (- Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk.)

(Anm: Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. Tromsøadvokaten tok opp EØS-regelverket da hun forsvarte en småbarnsmor i 2014, men ble avvist. Den unge kvinnen ble dømt til fengsel. Det er fem år siden advokat Anneli Bendiksen tok det mye omtalte EØS-regelverket opp i retten, men hun ble ikke hørt. (…) Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk. – Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet. Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen. Bendiksen sperret ikke øynene opp da «trygdeskandalen» ble kjent. – Jeg er dessverre ikke overrasket, men tenker Norge som rettsstat har spilt fallitt mot de svakeste, sier advokaten, som også har snakket med Nordlys om det tidligere. Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk. (nrk.no 1.11.2019).)

- Efta-avgjørelse om trygdeskandalen: – Snakker om flere milliarder. Norge har aldri kunnet stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge, slår Efta fast.

(Anm: Efta-avgjørelse om trygdeskandalen: – Snakker om flere milliarder. Norge har aldri kunnet stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge, slår Efta fast. Onsdag kom Efta-domstolen med sin avgjørelse i Nav-saken. Avgjørelsen gir lite rom for tolkning, ifølge advokat Olav Lægreid. Her ble det slått fast at Efta-domstolen mener Norge og Nav ikke har anledning til å stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge. Og at dette har vært gjeldende siden Norge gikk inn i EØS-avtalen i 1994. Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet. Derfor mener Lægreid at alle trygdesaker helt tilbake til 1994 må gjenopptas. – Efta-domstolens konklusjon i dag medfører at alle sakene helt tilbake til 1994 må gjenopptas. Det gjelder alle straffesakene og alle sivile tilbakebetalingssaker. Da snakker vi om mange tusen personer. Da snakker vi om flere milliarder, sier advokat Lægreid til NRK. (nrk.no 5.5.2021).)

- Rapport i kjølvannet av trygdeskandalen: Styrk EØS-kompetansen i staten.

(Anm: Rapport i kjølvannet av trygdeskandalen: Styrk EØS-kompetansen i staten. En rapport foreslår å vektlegge EØS-kompetanse på leder- og saksbehandlernivå ved rekruttering til jobber i departementene, samt generelt å styrke kompetansen. Rapporten er laget av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Justisdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. Gruppen ble nedsatt for å undersøke hvordan departementene kan jobbe bedre med EØS-saker, og bakgrunnen var saken om mottak av trygdeytelser i EØS-land, opplyser regjeringen. Rapporten tar ikke for seg trygderettsområdet spesielt, men departementenes arbeid i alle typer EØS-saker. (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. (- Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene.)

(Anm: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Det som her har skjedd skyldes en gjennomgående faglig svikt hos Nav, politiet og domstolene. Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Mandag meldte Arbeids- og sosialdepartementet at det er avdekket at reglene om trygdepenger ved reise og opphold i utlandet er blitt brukt feil siden 2012. Det har gått hardt utover flere tusen trygdemottagere: Foreløpig anslår departementet at mer enn 2400 saker eller personer har fått krav fra Nav om å betale tilbake penger, at 48 bedrageridommer er gale og at 36 personer har sittet i fengsel på grunn av at reglene er blitt brukt feil. Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene. (dn.no 28.10.2019).)

- Jaktet folk med kreft, angst og knuste lemmer. NAV har gjort folk med alvorlig sykdom og yrkesskade til kriminelle.

(Anm: Jaktet folk med kreft, angst og knuste lemmer. NAV har gjort folk med alvorlig sykdom og yrkesskade til kriminelle. Mange kan verken norsk eller engelsk. Men en tilståelse fikk de ut av flere av dem. I NAV Kontroll jobber godt over hundre mennesker. De kjører register opp mot hverandre, sjekker ut tips fra naboer og finner ut hvor du sender inn meldekortene fra. Er det en utenlandsk ip-adresse det er snakk om, kan det bety trøbbel. (vg.no 29.10.2019).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten.)

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Pårørende blir syke av å hjelpe syke. (- De umenneskelige og uverdige følgene av Helsedirektoratets besøksforbud og senere svært strenge besøksrestriksjoner, er noe av det som har gjort dypest inntrykk på meg under koronapandemien.)

(Anm: Pårørende blir syke av å hjelpe syke | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Pårørende som yter ulønnet omsorg for sine kjære blir syke og sliter i arbeidslivet. Men regjeringens nye strategi har ikke mye konkret å hjelpe landets 800 000 pårørende med. De umenneskelige og uverdige følgene av Helsedirektoratets besøksforbud og senere svært strenge besøksrestriksjoner, er noe av det som har gjort dypest inntrykk på meg under koronapandemien. Pårørende til innlagte på landets sykehjem og andre helseinstitusjoner er blitt nektet å komme på besøk. Mange steder er det fortsatt særs vanskelig. Konsekvensen er at mange eldre har dødd (av andre sykdommer enn korona) det siste trekvart året nesten uten kontakt med sine nærmeste over lang tid. Og det har rammet mange, for det dør 400 mennesker hver uke på sykehjemmene, uavhengig av pandemien. Et hovedoppslag i Dagsavisen denne uken fortalte om Mari Falck og stemoren Sissel Henriksens kamp i trekvart år for å få besøke far og mann på sykehjem, helsehus og sykehus. Han er svært syk, men de ble i flere måneder nektet besøk og fikk først etterhvert komme til ham – én gang i uken. (aftenposten.no 17.1.2021).)

- Medisinering av psykisk utviklingshemmede.

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Han blei medisinert til døde.

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring. (bbc.com 17.4.2018).

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. (- Politiet: – En rettsskandale.)

(Anm: Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. Geir hadde hatt aids i siste stadium, og kjempet til siste slutt mot Navs krav om å tilbakebetale nesten en halv million kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig. – Da jeg leste om denne skandalen, var Geir den første jeg tenkte på. Han er en av dem det har blitt begått urett mot, sier advokat Johan Fredrik Gjesdahl hos Wigemyr og co i Kristiansand. Familien til sørlendingen som var dødssyk, har godkjent at NRK bruker fornavnet hans. Geir er trolig blant sakene som ikke er fanget opp. Mandag ble det kjent at minst 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet. (…) Geir hadde bare 160 000 å leve av i året. Kravet fra Nav var på 465 000 kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig, sier Gjesdahl. Geir oppholdt seg i Spania i vinterhalvåret for å unngå å bli smittet av influensa. Det kunne ta livet av han. (…) Politiet: – En rettsskandale På Agder er det hittil funnet fire uriktige dommer fra Kristiansand tingrett. Tre av dem har fått ubetinget fengselsstraff. Den fjerde har fått samfunnsstraff. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- BI-professor: – NAV-direktøren må gå av.

(Anm: BI-professor: – NAV-direktøren må gå av. Trygdesaken er så alvorlig at Nav-direktør Sigrun Vågeng må trekke seg, mener professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI. – Nav-direktør Sigrun Vågeng må gå av etter trygdeskandalen som er avdekket, sier professoren til P4. (…) Nav opplyste mandag at etaten siden EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert reglene riktig. Men Trygderetten i Norge har lagt til grunn at rettstilstanden på dette punktet ikke ble endret ved den nye forordningen, skriver Rett24. (tv2.no 29.10.2019).)

- Statsråden sa at Nav endret praksis i 2018 - stemmer ikke ifølge Nav.

(Anm: Statsråden sa at Nav endret praksis i 2018 - stemmer ikke ifølge Nav. Statsråd Anniken Hauglie sa til NRK mandag at hun ble informert om trygdeskandalen før jul 2018 og at Nav da endret praksis umiddelbart. –En klønete formulering, sier hun nå. (nrk.no 30.10.2019).)

- Domstol mener trygdefeilen gjelder fra 1994. (- Ett av de virkelig store spørsmålene i Nav-saken fra i fjor høst, er når den angivelige feiltolkningen oppstod. Nav og regjeringen har lagt til grunn at feilen oppsto da de nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012.)

(Anm: Domstol mener trygdefeilen gjelder fra 1994. I en nå rettskraftig tingrettsdom legges det til grunn at norske myndigheters feiltolkning av EØS-retten startet allerede da EØS-avtalen ble inngått, i 1994. Ett av de virkelig store spørsmålene i Nav-saken fra i fjor høst, er når den angivelige feiltolkningen oppstod. Nav og regjeringen har lagt til grunn at feilen oppsto da de nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012. Mindretallet i Arnesen-utvalget, bestående av blant andre Finn Arnesen selv, har derimot lagt til grunn at feilen inntraff allerede da EØS-avtalen ble innført. Dette spørsmålet har naturlig nok stor betydning for antall saker som er berørt av saken, og vil bli avgjort av Høyesterett i den saken som er plukket ut som pilotsak, og sendt til EFTA-domstolen for rådgivende uttalelse. I Gjøvik tingrett har man imidlertid allerede konkludert. I en dom Høyesteretts ankeutvalg før rettsferien nektet å slippe inn til behandling, slår retten fast en trygdemottaker fritt har kunnet reise innen EØS-området også før 2012: (…) «Før 1.6.2012 gjaldt rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, også for EØS, hvilket innebar langt på vei samme regulering. Retten legger derfor til grunn at det for hele tiltaleperioden var tillatt for stønadsmottaker å reise innenfor EU/EØS. På dette grunnlaget domfelles tiltalte ikke for reisene til Sverige, Italia, Østerrike og andre EU/EØS-land. For så vidt gjelder reiser til Albania, viser retten til at dette ikke et EU/EØS-land.» Forsvarer anførte at tiltalte burde få lov til å reise også til Albania, ettersom landet grenser mot EU-landet Hellas, og dessuten er i forhandlinger om EU-medlemskap. Denne anførselen førte ikke frem. (rett24.no 17.7.2020).)

- Dommeren påpekte feil – fikk ikke svar fra NAV. Trygderettens dommer mente NAV ikke hadde fulgt EØS-reglene og ba dem gjøre en ny vurdering. (- NAV svarte ikke dommeren og feilen ble ikke tatt til følge.) (- NAV svarte ikke dommeren og feilen ble ikke tatt til følge.) (- Dommeren skriver at i saker der EØS-reglene kommer i konflikt med norske lover, er det EØS-reglene som har forrang.) (- Ettersom NAV ikke hadde vurdert saken opp mot EØS- reglene, ble NAVs vedtak opphevet.) (- Kjennelsen er fra 27. oktober 2017.)

(Anm: Dommeren påpekte feil – fikk ikke svar fra NAV. Trygderettens dommer mente NAV ikke hadde fulgt EØS-reglene og ba dem gjøre en ny vurdering. NAV svarte ikke dommeren og feilen ble ikke tatt til følge. «NAV har ikke behandlet hans trygdesaker etter EØS-reglene.» Sitatet kommer fra beslutningen i en av de første ankesakene der Trygderetten varslet NAV om feiltolkning av EØS-reglene. Kjennelsen er fra 27. oktober 2017. En litauisk sjåfør fikk foten knust i en trafikkulykke i Norge. Han fikk et krav fra NAV på 650.000 kroner fordi han hadde reist hjem til hjemlandet sitt etter ulykken. Trygderettens dommer, Constanse Holtermann, opphevet NAVs beslutning. I kjennelsen skriver Holtermann at hun kontaktet NAV og ba dem vurdere ankesaken opp mot EØS-reglene. De fikk en tidsfrist. Men NAV svarte ikke Trygderetten: – Retten har ikke mottatt noen vurderinger, skriver dommer Holtermann. Dommeren skriver at i saker der EØS-reglene kommer i konflikt med norske lover, er det EØS-reglene som har forrang. Ettersom NAV ikke hadde vurdert saken opp mot EØS- reglene, ble NAVs vedtak opphevet. (…) I juli 2018 ville NAV vurdere om de skulle rette søksmål mot Trygderetten for å overprøve deres vurdering, eller om de skulle anke sakene til lagmannsretten. (…) Her kan du lese om de 48 feilaktige dommene: (…) (vg.no 31.10.2019).)

- Ubegripelig at NAV kunne svare slik. (- KONSEKVENSER: Dette havariet må granskes i sin helhet, og detaljene komme for dagen i høring i Stortinget.)

(Anm: Ubegripelig at NAV kunne svare slik. Seinest i august ville ikke NAV lete etter saker fordi det ville være «arbeidskrevende». Arrogansen som deler av NAV har oppvist i møte med denne totale systemsvikten, er rystende. KONSEKVENSER: Dette havariet må granskes i sin helhet, og detaljene komme for dagen i høring i Stortinget. Det må få konsekvenser for systemet, og for de ansvarlige. (…) Omfanget og konsekvensene var nesten ikke til å fatte. Nå skulle det likevel tas grep. Signalet var tydelig, feilen ble innrømmet og opprydding varslet. Det skulle kanskje bare mangle, er det lett å tenke. Den følelsen har sviktet litt ettersom detaljene rundt saken har sivet ut de siste dagene. (dagbladet.no 31.10.2019).)

- De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. (- Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun.)

(Anm: De avsa uriktige NAV-dommer: – Forferdelig. I Trondenes tingrett i Harstad ble to kvinner uriktig dømt fordi dommerne ikke var kjent med regelverket. Tingrettens sorenskriver, som selv avsa en av dommene, legger seg uten å nøle helt flat. – Dette er forferdelig. Vi beklager selvfølgelig til de som er rammet og er berørte av at vi har avsagt uriktige dommer, sier sorenskriver Kirsti Ramberg. Hun er øverste administrerende leder av Trondenes tingrett i Harstad, og har selv avsagt en dom i en av sakene i NAV-skandalen. – Domstolen og hver enkelt dommer har selvfølgelig ansvar for at dommene man avsier er riktige. Det er ikke aktuelt å unnskylde seg ved å skyve noen foran seg her, sier hun. (vg.no 1.11.2019).)

- En EØS-skandale, ikke en trygdeskandale. (- Men politikerne har fått for dårlige råd, og heller ikke i håndhevingsapparatet har kunnskapene vært til stede.)

(Anm: En EØS-skandale, ikke en trygdeskandale | Hans Petter Graver, Professor i jus, Universitetet i Oslo. Domstolene, politi og påtalemyndighet og advokater må gå i seg selv. Hvordan kunne det ha seg at ingen så det enkle EØS-rettslige spørsmålet? Mandag 28. oktober mistet det norske rettsapparatet sin uskyld overfor europaretten. Denne dagen ble det klart at minst 48 personer har sonet fengselsstraff fordi rettsapparatet ikke har gjort leksen og lært EØS-retten godt nok. (…) Som Prøysen synger, så er det snekker’n som har største skylda, altså i dette tilfellet regjeringen som fremmet loven, og Stortinget som vedtok den. Men politikerne har fått for dårlige råd, og heller ikke i håndhevingsapparatet har kunnskapene vært til stede. En rettsskandale av dimensjoner | Andreas Slettholm (aftenposten.no 30.10.2019).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er godt nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet.) (- De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner.) (- Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet de har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: Tv2, utdrag fra intervju med professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen. (…) Du tar også til orde for at kulturen innad i NAV bør endres. De bør jo være en kultur hvor man primært skal hjelpe mennesker, altså mennesker som får sykepenger eller andre ytelser. De aller aller fleste er mennesker som gjerne vil jobbe isteden, og de bør hjelpes ikke mistenkeliggjøres. (…) Når en skandale starter så holder de på toppen i eliten sammen. Men det vi vet fra forskning på skandaler over tid, når den utvikler seg, og når flere fakta kommer på bordet så må noen ofres. Noen må ta skylden, det må bli synlig hvem det er. Og da vil typisk statsråden distansere seg fra direktøren. De andre i etaten vil distansere seg fra direktøren. Hun får da svarteper og må gå. Men det tar statistisk sett ofte noen måneder eller år. Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er godt nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet de har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019.)

- Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport.

(Anm: Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport. Mens oppvasken etter trygdeskandalen pågår for fullt, er budskapet fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen klart: Kampen mot trygdeeksport fortsetter for fullt. (aftenposten.no 7.1.2020).)

- Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. (- Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdesaken er både rettslig og politisk krise. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) beklaget alle sterkt under mandagens pressekonferanse. Uskyldige er dømt til fengsel. Riktignok ikke fordi de er funnet skyldige i noe de ikke har gjort, men fordi det de har gjort, ikke er ulovlig.  Dette er uansett en av de mest spektakulære saker i norsk forvaltningshistorie. Norge kan ikke stille som vilkår for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger at mottageren må søke om tillatelse for å ta med seg ytelsen ut av landet. Folketrygdlovens bestemmelser på dette området er dermed ugyldige, siden EØS-avtalen gir EUs trygdeforordning forrang. (…) Å dømme folk til fengsel er samfunnets aller mest inngripende sanksjon. At skylden for alle disse uriktige dommene må deles mellom forvaltningen, påtalemyndighet, forsvarere og dommere gjør saken mer, ikke mindre alvorlig. Norsk forvaltning nyter høy tillit i befolkningen såvel som i rettsvesenet. I denne saken har tilliten vært urettmessig høy, ettersom forvaltningen har forstått jusen galt. (aftenposten.no 29.10.2019).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. (- Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. Nav-skandalen er rystende i sitt omfang. Grunnleggende svikt på flere nivå i trygde- og rettssystemet gjennom mange år har ført til en situasjon som svekker tilliten til velferdsetaten Nav. Konsekvensene for enkeltpersoner er alvorlig og av og til livsdefinerende. Opprydningen må være gjennomgripende, åpen og usentimental. Saken fjerner imidlertid ikke de politiske dilemmaene knyttet til velferdsordningene som er en del av saken. Da Brochmann-utvalget leverte sin offentlige utredning om migrasjon og velferd i 2011, ble disse dilemmaene løftet frem. (…) Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres. Et svar kan være å skrote EØS-avtalen. En annen er å påvirke der det er mulig, enten mer systematisk inn mot EU eller på innsiden av EU. De to siste alternativene er langt bedre enn det første. (aftenposten.no 1.11.2019).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres. For ett år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding der den ga uttrykk for et ønske om å justere ned stønader når de eksporteres til land med lavere prisnivå. Som Regjeringen påpeker i stortingsmeldingen, kunne adgangen til fri bevegelse i et felles europeisk arbeidsmarked blitt nærmest umulig dersom personer som benyttet seg av denne adgangen, ikke fikk anledning til å opptjene velferdsrettigheter, eller om de sto i fare for å miste de velferdsrettighetene de allerede hadde opptjent. Likevel er det en kjensgjerning at de norske trygdeytelsene er såpass høye at de kan gi motivasjon til heller å stå utenfor arbeidslivet. Når ytelser tilpasset Norges kostnadsnivå utbetales i andre land, gir de betydelig bedre kjøpekraft enn de gjør her til lands. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Faglig veileder for sykmeldere.

(Anm: Faglig veileder for sykmeldere. Sosiale problemer (Z). Generell anbefaling. Z-diagnoser Z-kodene i ICPC-2 klassifiserer sosiale problemer. Disse problemene gir ikke rett til sykepenger. Sosiale problemer kan imidlertid føre til sykdom som medfører arbeidsuførhet. Ved sykmelding må sykdomsdiagnose, eventuelt kode for pasientens symptomer eller plager benyttes. En Z-diagnose i ICD-10 beskriver ulike kontakter med helsevesenet og kan i enkelte situasjoner innebære arbeidsuførhet som gir rett til sykepenger. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: Sykmelderveileder. Faglig veileder for sykmeldere. (helsedirektoratet.no).)

- KrF kan komme til å stemme imot egen overbevisning. Presses om pensjon for uføre. (- I REGJERING: Kjell Ingolf Ropstad mente i 2011 at det er uakseptabelt å fjerne uføres skjermingstillegg og sier han mener det samme nå.)

(Anm: KrF kan komme til å stemme imot egen overbevisning. Presses om pensjon for uføre. KrF vil skjerme uføre alderspensjonister mot effekten av de såkalte levealdersjusteringene, men regjeringen har foreslått det motsatte. I REGJERING: Kjell Ingolf Ropstad mente i 2011 at det er uakseptebalt å fjerne uføres skjermingstillegg og sier han mener det samme nå. (…) - Dessverre er jeg ikke overrasket over at dette kommer fra Høyre og Frp, men jeg er ærlig talt litt skuffet over at KrF er med på å bygge ned sikkerhetsnettet til eldre med dårlig helse, sier SV-lederen. (…) - Ikke endret mening Dagbladet skrev nylig om en debatt i stortingssalen for åtte år siden, da nåværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad argumenterte sterkt for å skjerme uføre alderspensjonister fra levealdersjusteringene. «Arbeidsføre kan kompensere for levealdersjusteringen med å stå lenger i arbeid. Det kan ikke de som er uføre. At de ikke skulle bli skjermet for noe av levealdersjusteringen, ville vært uakseptabelt», sa Ropstad. (…) Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. (dagbladet.no 1.10.2019).)

- Når de uføre får det for godt. Regjeringen mener det er «urettferdig» at det «lønner seg» å være ufør. Kanskje partiet som en gang fikk stempelet som kalkulator-Høyre, må bruke kalkulatoren til noe mer enn bare å legge sammen alle kuttene de klarer å foreslå? (- Det er selvsagt ikke noe problem å finne eksempler på store avvik både den ene og den andre veien, hvis man vil det. Når er nå systemet en gang slik at alderspensjonen på en eller annen måte er avhengig av lønnen du har hatt.)

(Anm: Steinar Mæhlum, Cand. polit. med samfunnsøkonomi, tidligere journalist og kommunikasjonsrådgiver, nå uføretrygdet. Når de uføre får det for godt. Regjeringen mener det er «urettferdig» at det «lønner seg» å være ufør. Kanskje partiet som en gang fikk stempelet som kalkulator-Høyre, må bruke kalkulatoren til noe mer enn bare å legge sammen alle kuttene de klarer å foreslå? Vi kan for eksempel regne på hvor mye det «lønner seg» å være ufør i det lange løp. (…) «Vi har eksempler på at uføre (…) får opptil 50.000 mer enn dem som har vært i jobb» skriver arbeids- og sosialminister Annikken Hauglie (H) i et tilsvar til VG 27.9. Hvem er det egentlig du sammenlikner da, Hauglie? (…) Det er selvsagt ikke noe problem å finne eksempler på store avvik både den ene og den andre veien, hvis man vil det. Når er nå systemet en gang slik at alderspensjonen på en eller annen måte er avhengig av lønnen du har hatt. (vg.no 1.10.2019).)

- Før fryktet landet «hollandsk syke». Nå er man redd for at de som går på trygd, skal få mindre enn de som er i jobb. Nei, det kuttes ikke for mye i statsbudsjettet.

(Anm: Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv. Før fryktet landet «hollandsk syke». Nå er man redd for at de som går på trygd, skal få mindre enn de som er i jobb. Nei, det kuttes ikke for mye i statsbudsjettet. (dn.no 9.10.2019).)

(Anm: Hollandsk syke er et økonomisk problem et land får når landet som følge av eksport av en naturressurs har avindustrialisert mer enn det som det viser seg å være forenlig med langsiktig næringsstruktur. Begrepet Dutch disease skal første gang ha blitt brukt av The Economist i 1977. (no.wikipedia.org).)

- Lykken er å være rik og frisk. (- Jeg ser med bekymring på språkbruken som brukes om de som er for syke til å jobbe.) (- Forklaringene er helt forskjellige om det er vårt eget eller andres liv vi forsøker å forstå. )

(Anm: Lykken er å være rik og frisk. Jeg ser med bekymring på språkbruken som brukes om de som er for syke til å jobbe. Som psykologspesialist har jeg en del kunnskap om hvordan vi mennesker prøver å forstå det som skjer i eget og andres liv. Et relativt kjent fenomen er «den fundamentale attribusjonsfeil». Den handler om hvordan vi forklarer livshendelser. Forklaringene er helt forskjellige om det er vårt eget eller andres liv vi forsøker å forstå. For eksempel er det slik at når det gjelder oss selv, forklarer vi årsakene til negative hendelser med noe som ligger utenfor oss (skylder på skjebnen, uflaks eller andre). Men når det gjelder positive hendelser, krediterer vi oss selv (forklarer disse med egeninnsats og evner). «Fordi jeg fortjener det» er en av de mest treffende frasene fra reklamebransjen. Den appellerer til vår grunnleggende forståelse av hvordan verden fungerer. Livets lykkelige øyeblikk kommer til oss – fordi vi har fortjent dem. Utfordringen med den fundamentale attribusjonsfeil er ikke at vi er fornøyde med oss selv og det vi får til. Utfordringen ligger i at vi tenker motsatt når det gjelder vår neste. Når vi selv tar æren for egen vellykkethet, tenker vi at andres suksess handler om flaks og tilfeldigheter. Og der vi anerkjenner ytre årsaker som forklaring på det vonde som rammer oss, tenker at vår neste kan takke seg selv når motgang rammer. Den logiske slutningen av den fundamentale attribusjonsfeil, er at den som er ulykkelig eller syk, fattige eller ufør har seg selv å takke. (dagsavisen.no 9.10.2019).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Fundamental attribusjonsfeil, tendens vi har til attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker (personlige trekk) fremfor situasjonelle årsaker.

(Anm: Fundamental attribusjonsfeil, tendens vi har til attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker (personlige trekk) fremfor situasjonelle årsaker. Eksempelvis kan vi forklare det at en person faller ved at «han er så klumsete» (trekkforklaring) fremfor «det var glatt» (situasjonsforklaring). Kilde: Store norske leksikon.)

- NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg.

(Anm: NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg. Arbeidsminister Anniken Hauglie og statsminister Erna Solberg får mye av skylden, under henvisning til endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. Tillitsvalgt i Nav mener regjeringens kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort vondt verre. Martin Kvalvik er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag og veileder for ungdomsteamet ved Nav Ringerike. Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. Ifølge P4 har 81 prosent av alle unge mellom 25 og 29 år som ble uføre det siste året, mottatt arbeidsavklaringspenger. Ap-nestleder Hadia Tajik la skylda på regjeringens kutt i ordningen. (dagbladet.no 30.9.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Da jeg ble trygda. La oss være ærlige: Er du ikke A4, har du ingen sjanse i arbeidslivet. Jeg har slitt meg ut på å komme inn i et arbeidsliv som aldri ville ha meg, skriver kronikkforfatteren. (- Dette er en kritikk retta mot dere som lager lovene. Det er en kritikk mot den blåblå-regjeringen, med sin beinharde og urimelige arbeidslinje.)

(Anm: Elen Øyen, rullestolbruker. Da jeg ble trygda. La oss være ærlige: Er du ikke A4, har du ingen sjanse i arbeidslivet. Jeg har slitt meg ut på å komme inn i et arbeidsliv som aldri ville ha meg, skriver kronikkforfatteren. Så er det offisielt. Jeg har fått innvilga full uføretrygd. Jeg har slitt meg ut på å prøve å komme inn i et arbeidsliv som aldri ville ha meg i utgangspunktet. Dette er ikke en kritikk mot Nav, som stort sett har gitt meg god oppfølging ut ifra lovene de forvalter. Dette er en kritikk retta mot dere som lager lovene. Det er en kritikk mot den blåblå-regjeringen, med sin beinharde og urimelige arbeidslinje. (nrk.no 14.9.2019).)

- Kutt fører til fattigdom, ikke til større arbeidsdeltagelse.

(Anm: Trude Schei, Assisterende generalsekretær, Norges ME-forening. Kutt fører til fattigdom, ikke til større arbeidsdeltagelse. Hvordan våger regjeringen å stigmatisere kronisk syke ved bruke en retorikk som gir inntrykk av at alle kan komme tilbake i jobb om de vil? Og at noen velger et liv på AAP eller trygd? Hva ønsker vi som samfunn for unge mennesker som får kronisk sykdom som barn eller tenåringer? Regjeringen stigmatiserer de syke gjennom en retorikk som antyder at alle kan komme i jobb om de bare vil. Det kan virke som om de tror at alle unge som mottar AAP gjør det fordi de er late, og at alt som skal til for å få dem tilbake i jobb er å ta pengene fra dem. Ingenting kunne være mer feil. (vg.no 4.10.2019).)

- ME-spesialist: – Nav har misforstått forskningen. (- ME-syke Elisabeth ble pålagt psykologtimer og trening av Nav.)

(Anm: ME-spesialist: – Nav har misforstått forskningen. ME-syke Elisabeth ble pålagt psykologtimer og trening av Nav. Ingen av delene er påvist å kunne kurere ME. Spesialist mener Nav har misforstått forskningen på ME. Rundt 15.000 personer lider av ME i Norge. Ingen vet hva sykdommen skyldes, og det finnes ingen kur. Likevel pålegger Nav ME-syke å gjennomgå behandling som de kan bli sykere av. Nav har ikke selv tall på hvor ofte dette skjer, men ME-foreningen mener det er et økende problem at anbefalinger fra brukernes egne leger blir satt til side. (nrk.no 19.2.2020).)

– Nav-ansatte tar helsefaglige avgjørelser hele tiden, helt uten helsefaglig utdanning. (- Leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen reagerer sterkt på Nav-lederens svar til ME-syke Anette Gilje.

(Anm: – Nav-ansatte tar helsefaglige avgjørelser hele tiden, helt uten helsefaglig utdanning. FREMTIDEN Leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen reagerer sterkt på Nav-lederens svar til ME-syke Anette Gilje.
– Det har vært veldig lite fokus på hvordan syke blir behandlet her i landet. Der står man og er redd og usikker - og ønsker bare å få hjelp til å bli frisk, men altfor mange opplever å bli sett på som svindlere og hypokondere. Ikke minst ME-syke, siden det fortsatt er så mye man ikke vet om denne sykdommen. Måten de behandles på er ille. Jeg blir skremt, sier AAP-Thoresen. I Dagsavisen Fremtiden lørdag forklarer Anette Gilje, som har vært syk av ME i 25 år, hvordan AAP-endringene vil ramme ME-syke hardt - i likhet med flere andre pasientgrupper med sykdommer det tar lang tid å diagnostisere. Hun mener dessuten at hjelpeapparatet har blitt en utilbørlig merbelastning i en allerede krevende livssituasjon, når man stadig skal bli møtt med skepsis og mistenkeliggjøring. «Noen ganger oppleves det som om Nav tror at folk som søker hjelp bare vil utnytte systemet, slappe av og leve på trygd. Slik er det jo ikke. De færreste ønsker seg faktisk et liv på sofaen - med helt minimale inntekter. Det vi syke ønsker oss mest av alt er å bli friske nok til å kunne arbeide, delta i familieliv, være sosiale og gjøre noe samfunnsnyttig», sa Gilje. (dagsavisen.no 17.2.2020).)

- Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn selge huset.

(Anm: Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn selge huset. Torgeir og Torunn har mistet all tiltro til den norske velferdsstaten. Nå er huset lagt ut for salg, og de vurderer også skilsmisse som en siste utvei for å få hjelp til å overleve økonomisk. (dagsavisen.no 19.12.2019).)

- Leder. Unge på trygd. Regjeringens forslag om å kutte i arbeidsavklaringspengene er i tråd med ekspertenes forslag. (- De pengene som spares på disse kuttene, må gå til å gi unge individuell oppfølging for å hjelpe dem tilbake i utdanning og jobb. Det er ikke innsparingene for staten som er det mest sentrale her. Det viktigste er bedre fremtidsutsikter for de unge.)

(Anm: Leder. Unge på trygd. Regjeringens forslag om å kutte i arbeidsavklaringspengene er i tråd med ekspertenes forslag. KUTTER I UNGES YTELSER: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil kutte i AAP for unge. Nedgangen i andelen som jobber i Norge, var bakgrunnen da regjeringen satte ned sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe. I april kom deres forslag. I statsbudsjettet har regjeringen ifølge VGs dekning, hørt på dem. De borgerlige ønsker å kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år, slik at ytelsen reduseres fra 198.000 til 130.000 kroner. Regjeringen foreslår også å avvikle ung ufør-tillegget i AAP til alle nye mottagere. LES OGSÅ Regjeringen foreslår AAP-kutt: 60.000 mindre til de unge AAP er en ordning for folk som har fått arbeidsevnen redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. 117.000 personer mottar støtten. 12.000 av dem er under 25 år. (…) Antall unge på ulike trygdeordninger har økt i Norge. Alle er enig i at det ikke er bra for noen, aller minst de unge selv. Alle bør også kunne stille seg bak at det skal lønne seg å jobbe. Og ikke bare på papiret. Det må lønne seg også i praksis. Samtidig er det ingen kvikkfiks å bare frata folk ytelser. For det er alltid en grunn til at unge dropper ut. De pengene som spares på disse kuttene, må gå til å gi unge individuell oppfølging for å hjelpe dem tilbake i utdanning og jobb. Det er ikke innsparingene for staten som er det mest sentrale her. Det viktigste er bedre fremtidsutsikter for de unge. (vg.no 5.10.2019).)

- Nav-ansatte «nesten sjokkert» over regjeringens nye AAP-kutt. (- I dag er satsen på 198.000 kroner. Regjeringen vil nå redusere den til 130.000 kroner. Kuttet gjelder for dem som er under 25 år.)

(Anm: Nav-ansatte «nesten sjokkert» over regjeringens nye AAP-kutt. – Regjeringen må finne pengene et annet sted enn i lomma på de fattigste AAP-brukerne, sier Torgeir Homme, som representerer flere tusen Nav-ansatte. Torsdag skrev VG at regjeringen vil kutte kraftig i minstesatsen for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). I dag er satsen på 198.000 kroner. Regjeringen vil nå redusere den til 130.000 kroner. Kuttet gjelder for dem som er under 25 år.  Torgeir Homme, nestleder i Norsk Tjenestemannslag NAV, forteller at det har vært kraftige reaksjoner blant de ansatte etter at nyheten ble kjent. Han representerer litt under 6.000 Nav-ansatte. (dagsavisen.no 6.10.2019).)

- 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. (- Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt.)

(Anm: 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt. – Det er ikke tilfeldig, mener Rødts Bjørnar Moxnes. (…) – Regjeringen har satt milliardærrekord, og det er ikke tilfeldig. Siden de tiltrådte har Solberg-regjeringen økt skattegavene til sine rike sponsorer i hvert eneste budsjett, og nå er vi oppe i nesten 30 milliarder årlig, sier Moxnes til NTB. Kapital-tallene, som kom forrige uke, viste en økning på 33 nye milliardærer det siste året. I snitt har Norges 400 rikeste nå en formue på 3,5 milliarder kroner, noe som er en økning på 150 millioner kroner fra i fjor. Mandag kommer statsbudsjettet. – Jeg frykter at vi vil se nye skattekutt for de rikeste, enten de fortsetter med å øke skatterabatten for aksjeeiere, senke eiendomsskatten for de med dyrest bolig, eller kutter videre i formuesskatten eller selskapsskatten for bedrifter som går med overskudd, sier Moxnes. (NTB) (dagsavisen.no 6.10.2019).)

- NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

- Sjeldne diagnoser: – Navs kompetanse kan være en utfordring. Senter for sjeldne diagnoser får mange henvendelser fra pasienter, men ytterst få henvendelser fra Nav.

(Anm: Sjeldne diagnoser: – Navs kompetanse kan være en utfordring. Senter for sjeldne diagnoser får mange henvendelser fra pasienter, men ytterst få henvendelser fra Nav. Manglende kjennskap til en diagnose kan føre til feilaktig avslag på søknader, mener sosionom. Som ABC Nyheter skrev mandag, sliter pasienter med hudlidelsen lamellær iktyose med store utgifter knyttet til sykdommen. Dette har fått helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp) til å reagere. Senter for sjeldne diagnoser (SSD), Oslo universitetssykehus, er et landsdekkende kompetansesenter for cirka 70 sjeldne diagnoser. En av dem er den sjeldne hudtilstanden iktyose, der lamellær iktyose er en av undergruppene, forklarer Elisabeth Indrevoll som er rådgiver/spesialsykepleier for barn ved SSD. Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange i Norge som har lamellær iktyose, da det ikke finnes et nasjonalt register. Men i sitt frivillige register har SSD registrert 92 personer med iktyose. Sykdommen medfører at det øverste hudlaget blir sterkt fortykket og liggende som skjellende/flassende og tørr hud. Det finnes ikke noen kur, men symptomlindrende behandling er nødvendig. (Se mer i faktaboks.) (abcnyheter.no 4.9.2019).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(AnmFri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(AnmThe hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

-  Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. (- Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører.) (– Arbeidsgivere må vite hvordan de kan hindre uheldige hendelser og belastninger og hvordan de kan begrense skadeomfanget hvis uheldige situasjoner oppstår på den enkelte arbeidsplassen, sier Trude Vollheim.)

(Anm: Sjekk hvilke helseplager som er vanlige i ditt yrke. Syv helseplager. Hvilke av dem rammer ditt yrke hyppigst? Hodepine, ryggplager, søvnvansker, nakke- og skuldersmerter, armsmerter, smerter i bena og psykiske plager er blant helseplagene som kan forårsakes av jobben du utfører. Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. Og det koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert eneste år, ifølge beregninger fra Sintef gjort i 2016. – Mesteparten av dette kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel, påstår Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. Hun påpeker at det er lønnsomt både for de ansatte, for bedriftene og for samfunnsøkonomien. Arbeidstilsynet mener norske arbeidsplasser har et stort potensial når det kommer til forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade. – For å kunne sette inn gode tiltak på den enkelte arbeidsplassen, er det viktig at arbeidsgiver har oversikt over hva som kan gå galt der, sier Vollheim. (aftenposten.no 16.6.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. (- Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu.).

(Anm: Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. Dersom du slår hodet og pådrar deg hjernerystelse, øker risikoen for at du fem år senere står utenfor arbeidsmarkedet, viser ny dansk undersøkelse. (…) Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu. (…) – Hvis alle dine ressurser har blitt brukt til å kjempe med varige smerter eller konsentrasjonsvansker, har man ikke overskudd til å jobbe i tillegg, sier Hana Malá Rytter, leder av Dansk Center for Hjernerystelse. Studien viser også at pasienter som har pådratt seg hjernerystelse, også har større risiko for tidlig død. (forskning.no 13.5.2019).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Ethvert støt mot fotballspilleres hode kan skade hjernen alvorlig uansett hjernerystelse eller ikke.

(Anm: ANY head hits to football players can severely damage the brain whether concussed or not. Hits to the head during football games that don't cause concussions can still lead to brain damage, a new study finds. Researchers used MRI imaging to look at 38 college-level football players and found most had damage to the midbrain's white matter - the tissue through which messages pass within the central nervous system - though only two had a concussion history. Injury to this area of the brain can lead to dementia and even chronic traumatic encephalopathy (CTE), a neurological condition associated with repeated head trauma. In a bid to deal with the risk of CTE, the NFL has been focusing on preventing concussions, but this study suggests that may just be a red herring. (theworldnews.net.com 7.8.2019).)

- En vanlig nevral signatur for hjerneskade ved hjernerystelse og hjernerystelse.

(Anm: A common neural signature of brain injury in concussion and subconcussion. Abstract
The midbrain is biomechanically susceptible to force loading from repetitive subconcussive head impacts (RSHI), is a site of tauopathy in chronic traumatic encephalopathy (CTE), and regulates functions (e.g., eye movements) often disrupted in concussion. In a prospective longitudinal design, we demonstrate there are reductions in midbrain white matter integrity due to a single season of collegiate football, and that the amount of reduction in midbrain white matter integrity is related to the amount of rotational acceleration to which players’ brains are exposed. We then replicate the observation of reduced midbrain white matter integrity in a retrospective cohort of individuals with frank concussion, and further show that variance in white matter integrity is correlated with levels of serum-based tau, a marker of blood-brain barrier disruption. These findings mean that noninvasive structural MRI of the midbrain is a succinct index of both clinically silent white matter injury as well as frank concussion. Science Advances  2019;5(8):eaau3460.)

(Anm: Football Head Impacts Can Cause Brain Changes Even Without Concussion. (time.com 1.12.2014).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

- Kunstig intelligens kan gjøre Nav mer effektivt, mener arbeids- og sosialministeren. NEW YORK (Aftenposten): «Smarte» maskiner kan overta rutineoppgaver i Nav, mener arbeidsminister Anniken Hauglie. Kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor.

(Anm: Kunstig intelligens kan gjøre Nav mer effektivt, mener arbeids- og sosialministeren. NEW YORK (Aftenposten): «Smarte» maskiner kan overta rutineoppgaver i Nav, mener arbeidsminister Anniken Hauglie. Kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor. Du føler deg ikke bra. Flere ting plager deg og du oppsøker legen din. Hun kikker på deg, tar blodprøve, lytter på hjerte og lunger. Kanskje sender hun deg videre til en spesialist. Kanskje forsøker hun å stille en diagnose og behandle deg ut fra det hun vet. (…) Men hva hvis hun kunne ha tilgang til tusenvis av hjerners kunnskap, pasienterfaringer, og akademiske artikler når hun stilte diagnosen din? Dette er et av de mer oppløftende scenarioene for bruk av kunstig intelligens som ble presentert for arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og en norsk delegasjon da de besøkte IBMs Watson-senter i New York nylig. (aftenposten.no 19.5.2019).)

- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer.

(Anm: How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted. IBM’s Watson Health division had the innocuous code name “Project Josephine,” but its mission could not have been more urgent: to fix the artificial intelligence software at the core of the company’s campaign to tackle the $7 trillion global health care market. The predicament faced by IBM officials, STAT has found, was that it could not get its software to reliably understand and analyze language in patient medical records. That was critical for the company to deliver on multimillion-dollar contracts with hospitals and drug companies. (statnews.com 1.11.2018).)

- Regjeringen varsler tidenes strengeste NAV-krav. - NAV kutter i stønadene hvis man ikke oppfyller kravene, enten det gjelder sosialhjelp, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

(Anm: Regjeringen varsler tidenes strengeste NAV-krav. - NAV kutter i stønadene hvis man ikke oppfyller kravene, enten det gjelder sosialhjelp, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). (…) - Folk som oppsøker NAV skal merke at NAV er strengere, men også flinkere til å gi tidlig og riktig hjelp. Det er målet vårt for 2019, sier Anniken Hauglie. Målsettingen for 2019 er at flere mennesker kommer i jobb og at antallet trygdemottakere reduseres. NAV får i oppdrag å skaffe jobb til flere med nedsatt arbeidsevne. (dagbladet.no 21.1.2019).)

– Arbeiderpartiet: – Stygt av Erna! Når de rike får mer, må andre betale. (- UNNFALLENDE? – På fredag skal statsministeren holde sin TV-overførte tale til Høyres landsmøte. Vil hun si noe om den økende økonomiske ulikheten da, spør kronikkforfatterne.)

(Anm: JONAS GAHR STØRE, leder i Ap - LISE CHRISTOFFERSEN, stortingsrepresentant Ap. Arbeiderpartiet: – Stygt av Erna! Når de rike får mer, må andre betale. Erna Solbergs høyreregjering synes de Nav-avhengige på AAP, de fleste mellom 40 og 60 år, hører med blant disse. Det fortjener merkelappen stygt. UNNFALLENDE? – På fredag skal statsministeren holde sin TV-overførte tale til Høyres landsmøte. Vil hun si noe om den økende økonomiske ulikheten da, spør kronikkforfatterne. (vg.no 12.3.2019).)

- Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker. Allmennlegenes forening og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon krever at regjeringen tar grep for å sikre at syke mennesker ikke blir sosialklienter. – Dette er ikke noe vi gjør til vanlig. Det er første gang vi går ut sammen. Det viser alvoret i dette.

(Anm: Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker. Allmennlegenes forening og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon krever at regjeringen tar grep for å sikre at syke mennesker ikke blir sosialklienter. – Dette er ikke noe vi gjør til vanlig. Det er første gang vi går ut sammen. Det viser alvoret i dette. Vi vil vise at det som er rapportert er sant og at det ikke er snakk om enkeltsaker, sier Lilly Ann Elvestad, leder i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Hun sitter sammen med Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. De mener innstrammingen i AAP-regelverket har fått dramatiske konsekvenser for mange syke mennesker og at dialogen med Nav er for dårlig. I et innlegg på Dagsavisens debattsider skriver de to lederne at de snart bare har ett råd igjen: «Skaff deg advokat!» – Vi vil formidle at dette er en reell situasjon. Det er ikke snakk om folk som klager på dårlige ytelser, sier Elvestad. (dagsavisen.no 20.3.2019).)

- CECILIE (25) BLE SKUTT PÅ UTØYA: – Må spørre mamma om penger til mat. (- Rask løsning.) (– Ingen sammenheng NAV avviser i en e-post til TV 2 at intervjuforespørselen til arbeidsministeren har hatt noen innvirkning på deres saksbehandling.) (- Vil ikke stille til intervju.) (- Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil ikke stille til intervju om saken.)

(Anm: CECILIE (25) BLE SKUTT PÅ UTØYA: – Må spørre mamma om penger til mat. Cecilie Herlofsen ble fratatt arbeidsavklaringspengene etter regjeringens endringer i fjor. Hun måtte ha solgt leiligheten hun kjøpte for erstatningspengene etter Utøya-terroren, om hun ikke fikk pengehjelp fra mor. (…) TV 2 har møtt henne ett år etter at regjeringen endret reglene for utbetaling av arbeidsavklaringspenger. Endringene førte til at inntekten hennes ble nær halvert, og hun måtte over på sosialhjelp. Det tilsvarte rundt 10.000 kroner i måneden. (…) Rask løsning Men dagen etter at TV 2 ba om et intervju med arbeidsministeren om saken, fikk Cecilie et elektronisk brev fra NAV. Hun får arbeidsavklaringspenger igjen, mens søknaden om uføretrygd behandles. Det betyr rundt 18.000 kroner i måneden, og snur opp ned på Cecilies situasjon. (…) – Ingen sammenheng NAV avviser i en e-post til TV 2 at intervjuforespørselen til arbeidsministeren har hatt noen innvirkning på deres saksbehandling. (…) Vil ikke stille til intervju Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil ikke stille til intervju om saken. (tv2.no 11.5.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber. (- UNNFALLENDE? – På fredag skal statsministeren holde sin TV-overførte tale til Høyres landsmøte. Vil hun si noe om den økende økonomiske ulikheten da, spør kronikkforfatterne.)

(Anm: Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber. Antallet uføretrygdede økte kraftig i fjor. Samfunnsøkonom Knut Røed mener offentlig sektor må skape mange flere jobber som er tilpasset personer med nedsatt arbeidsevne. – Utviklingen er veldig uheldig, både for dem som faller ut og for samfunnet, sier Knut Røed, forsker ved Frischsenteret. Tall fra Nav viser at det var 13.400 flere personer som mottok uføretrygd i fjor sammenlignet med 2017. Det er nå rundt 340.000 personer som mottar uføretrygd i Norge. Ifølge Nav er det ventet at veksten i antall uføretrygdede vil øke kraftig også i år. Røed mener trygdesystemet er overmodent for en omlegging. (…) – Å presse folk til å jobbe når det ikke er jobber, er bare nedverdigende og ødeleggende. Derfor må myndighetene sørge for at arbeidskraften blir etterspurt. Riksrevisjonen kom i fjor med en rapport der det ble konkludert med at andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid ikke har økt etter innføringen av uførereformen i 2015 – og at Nav derfor ikke har oppnådd det som var Stortingets mål med reformen. Røed mener det har skjedd altfor lite når det gjelder å løse det han mener er det fundamentale problemet. (…) Uføretrygd * Formålet med uføretrygd er å gi økonomisk støtte til personer som helt eller delvis har mistet sin arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. * Per desember 2018 var det 339.200 mottakere av uføretrygd. Det innebærer en økning på 13.400 uføretrygdede det siste året. Nav forventer vekst i antall uføretrygdede også i 2019. * Økningen ses i sammenheng med at det har vært en kraftig nedgang i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Nedgangen skyldes innstrammingen i AAP-regelverket som trådte i kraft 1. januar 2018. Kilde: Nav (dagsavisen.no 12.3.2019).)

- Langt flere uføretrygdede enn antatt - bommet med over 1,5 milliarder. Innrømmer at de var for optimistiske. En av de største endringene i Revidert statsbudsjett kommer på trygdebudsjettet.

(Anm: Langt flere uføretrygdede enn antatt - bommet med over 1,5 milliarder. Innrømmer at de var for optimistiske. En av de største endringene i Revidert statsbudsjett kommer på trygdebudsjettet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til uføretrygd med 1540 millioner kroner. - Økningen skyldes at anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 er økt med om lag 5400 til om lag 346.300 mottakere, sammenlignet med saldert budsjett, skriver regjeringen. Ifølge regjeringen skyldes de økte bevilgningene i all hovedsak at de har vært for optimistiske når de har anslått hvor mange som går på arbeidsavklaringspenger (AAP) som ville havne på uføretrygd. (nettavisen.no 14.5.2019).)

- Hvem er de unge uføre? Ny rapport fra Stiftelsen Rettferd for taperne, Nordre Land kommune og tankesmien Skaperkraft.

(Anm: Hvem er de unge uføre? Ny rapport fra Stiftelsen Rettferd for taperne, Nordre Land kommune og tankesmien Skaperkraft. Hvorfor blir det flere unge uføre? Andelen personer under 30 år som mottar uføretrygd har økt jevnlig de siste tretti årene, og trenden har vært gjenstand for kvantitative og kvalitative undersøkelser som søker å gi troverdige forklaringsmodeller. Har arbeidslivet blitt mer brutalt? Har befolkningen fått dårligere helse? Er velferdssystemet for generøst? Forsker ved Uni Research Helse, Tonje Fyhn har på vegne av tankesmien Skaperkraft, Stiftelsen Rettferd for Taperne og Nordre Land kommune utarbeidet rapporten, som du også kan last ned her: Unge uføre - rapport mars 2019 Skaperkraft.pdf (skaperkraft.no 20.3.2019).)

- 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju.

(Anm: 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju. 80 prosent av personer med utviklingshemming blir trygdet når de blir 18 år. Bent-Robert (31) og Ragna (23) forteller om hvordan det har vært endelig å få seg jobb, og om utfordringene ved å være utviklingshemmet i arbeidslivet. – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til (vg.no 5.6.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- UNG UFØRHET OG PSYKISK SYKDOM. (- I denne artikkelen beskriver vi utviklingen i antall unge uføretrygdede fra 1977 og fram til 2013, og ser spesielt på hvor mange av disse som fikk uføretrygd da de var 18 og 19 år.)

(Anm: UNG UFØRHET OG PSYKISK SYKDOM. Av Søren Brage og Ola Thune. Arbeid og velferd nr.1-2015. I 2013 hadde 11 000 personer mellom 18 og 29 år varig uføretrygd. I denne artikkelen beskriver vi utviklingen i antall unge uføretrygdede fra 1977 og fram til 2013, og ser spesielt på hvor mange av disse som fikk uføretrygd da de var 18 og 19 år. Vi undersøker også hvilke diagnoser som ligger til grunn for innvilgelse av uføretrygd og hvordan diagnosesammensetningen har endret seg i perioden. Ung uførhet og psykisk sykdom (pdf) (…) Figur 1. Antall nye mottakere av uføretrygd i 1977–2013, etter aldersgruppe1 (…) Figur 6. Nye uføretrygdede i alderen 18–19 år i 1977–2012, etter utvalgte diagnosegrupper for psykiske lidelser unntatt psykisk utviklingshemming. Antall per 100 000 (…) Figur 7. Nye uføretrygdede i alderen 20–24 år i 1977–2012, etter diagnosegruppe. Antall per 100 000 (…) Figur 9. Nye uføretrygdede i alderen 25–29 år i 1977–2012, etter diagnosegruppe. Antall per 100 000 (…) Figur 10. Nye uføretrygdede i alderen 25–29 år i 1977–2012, etter utvalgte diagnosegrupper for psykiske lidelser unntatt psykisk utviklingshemming. Antall per 100 000 (nav.no 17.2.2015).)

– Ny NAV-rapport: Derfor er det en dobling av antall unge uføre. Antall unge uføretrygde under 30 år har økt kraftig.

(Anm: Ny NAV-rapport: Derfor er det en dobling av antall unge uføre. Antall unge uføretrygde under 30 år har økt kraftig. Årsaken er blant annet at flere lever lenger med alvorlige misdannelser, det viser en gjennomgang fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. (…) Det viser en fersk analyse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den største økningen i unge uføretrygdede har skjedd blant 18-åringer. «Psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik er de viktigste medisinske årsakene til at uføretrygd innvilges før fylte 20 år», står det i rapporten. Særlig trekkes det frem en sterk vekst i lidelser som autisme og Aspergers syndrom. (…) Begge tilstandene kan føre til kognitive begrensninger og en økt forekomst av alvorlige psykiske lidelser, ifølge rapporten. (…) Det er flere unge menn enn unge kvinner som uføretrygdes som 18-åring. Diagnosedataene tyder på at disse i mye større grad enn unge kvinner uføretrygdes for nevroser og atferdsforstyrrelser. Alvorlige psykiske lidelser NAV har i sin gjennomgang slått sammen tallene for både uføretrygdede og de som har vært på ordningen tidsbegrenset uføretrygd. (vg.no 27.6.2018).)

- Utenforskap hos unge: − Jeg ser ikke syk ut på utsiden. Mange unge kjenner på utenforskap, og en ny rapport viser at de i hovedsak skylder på seg selv for situasjonen de er i. VG har snakket med to unge kvinner som kjenner seg igjen.

(Anm: Utenforskap hos unge: − Jeg ser ikke syk ut på utsiden. Mange unge kjenner på utenforskap, og en ny rapport viser at de i hovedsak skylder på seg selv for situasjonen de er i. VG har snakket med to unge kvinner som kjenner seg igjen. (…) Unge som står i et utenforskap har: - psykiske helseutfordringer, - er ensomme, - føler stor skam over situasjonen sin, og - opplever at de selv har skyld og ansvar for utenforskapet sitt. 9,5 av 10 mener de selv burde ha gjort noe for å påvirke situasjonen sin. På grunn av skamfølelsen prøver mange å skjule hvordan de har det. Kilde: Voksne for Barn /Rapport: – Det må jo ha vært min egen skyld Fakta om rapporten – Det må jo ha vært min egen skyld Rapporten er gjennomført av Respons Analyse på vegne av organisasjonen Voksne for Barn. I mars og april blitt gjort 365 nettintervjuer og 17 dybdeintervjuer blant de som har opplevd utenforskap knyttet til kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse, psykisk helse og/eller vedvarende lavinntekt. I undersøkelsen er objektivt utenforskap definert som personer som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene: - Falt ut av skolen - Får ikke jobb - Får ikke studieplass/klarer ikke å studere - Isolering i forbindelse med gaming/spillavhengighet - Isolering grunnet angst/psykisk sykdom - Isolering grunnet fysisk sykdom/skade/funksjonsnedsettelse (…) Da Tallerud hadde et halvt år igjen av videregående, droppet hun ut på grunn av sykdommen ME og den kroniske sykdommen lupus. – Når jeg ble kronisk syk og droppet ut av skolen, så følte jeg meg ganske utenfor på det sosiale og hverdagslige. Jeg måtte droppe russetiden. På sosiale medier får man jo med seg hva andre gjør, så sitter man alene og ikke kan være med selv. (vg.no 5.12.2020).)

- Et helsevesen for de sterkeste i samfunnet? (- Høyres privatiseringsreform river større deler av helsebudsjettet ut av hendene til de offentlige sykehusene. Det gir kun mer frihet til dem som allerede står sterkest i samfunnet.) (- De tjener store penger på hva det offentlige har skapt. Samtidig svekkes det offentlige tilbudet fordi det tappes for sykepleiere, leger og kirurger.)

(Anm: Et helsevesen for de sterkeste i samfunnet? Petra Kvitting (20), leder for AUF-studenter i Trondheim og medisinstudent. Fritt behandlingsvalg styrker den private helsesektoren på bekostning av den offentlige, skriver Petra Kvitting, leder for AUF-studenter i Trondheim. I et Si ;D-innlegg publisert 30. september maler Ayna Mousavi fra Unge Høyre et rosenrødt bilde av hvordan det å kunne velge mellom privat og offentlig helsetilbud. Hun mener det gir frihet til enkeltindividet. Høyres privatiseringsreform river større deler av helsebudsjettet ut av hendene til de offentlige sykehusene. Det gir kun mer frihet til dem som allerede står sterkest i samfunnet.(...) De tjener store penger på hva det offentlige har skapt. Samtidig svekkes det offentlige tilbudet fordi det tappes for sykepleiere, leger og kirurger. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. (- Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien.) (- Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg.)

(Anm: Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. Cecilie hadde vært psykiatrisk pasient i 12 år da hun endelig fikk den behandlingen som hjalp henne. – Det var time på time med samtaleterapi som skulle til. Uten det hadde jeg ikke blitt frisk, tror Cecilie. (…) Ny norsk forskning En omfattende, norsk studie om psykoterapi bekrefter at mange har samme erfaring som Cecilie: Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig. – Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien. – Flertallet av pasientene i vårt utvalg opplevde at deres psykiske plager og relasjonelle vansker ble betydelig redusert, og få opplevde en negativ utvikling når terapien var ferdig. Mange færre enn etter vanlig korttidsterapi, sier han. Om studien - «Norsk multisenterprosjekt for studier av prosess og utfall i psykoterapi», er et av Nord-Europas største terapiforskningsprosjekter der fire forskergrupper har gått sammen. - Det omfatter åtte poliklinikker rundt om i landet og 89 terapeuter (både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter) og 370 pasienter. - Prosjektet har pågått i over 10 år og studiet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry. - Pasientene i studien har en mer alvorlig diagnose enn det som er vanlig i andre studier. - Halvparten av pasientene hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100 – 200 timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. - Ulike former for psykoterapi er representert i studien Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg. (vg.no 5.12.2020).)

(Anm: Effectiveness of Open-Ended Psychotherapy Under Clinically Representative Conditions. Front. Psychiatry, 20 May 2020.)

- Etter år med rus og kriminalitet var uførhet neste steg. Så fikk han en sjanse. (- Hver virkedag i 2018 fikk mer enn 50 personer innvilget uføretrygd.) (- Kommunene svikter.) (- Mange i næringslivet er blitt gode på inkludering.) (- Med mer enn 500.000 arbeidsplasser spredt utover landet er det likevel kommunene som er landets største arbeidsgivere, og som kan utgjøre den største forskjellen. Men vi har sett lite engasjement fra kommunene.)

(Anm: Etter år med rus og kriminalitet var uførhet neste steg. Så fikk han en sjanse. Arman Vestad Tidligere kriminell nå prosjektleder og foredragsholder. Hver virkedag i 2018 fikk mer enn 50 personer innvilget uføretrygd. Blant disse var ca. 4500 under 29 år. Det tilsvarer mer enn 150 skoleklasser som i 2018 har gått mer eller mindre rett inn i uførhet - mange før de i det hele tatt har fått prøve seg i arbeid. Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor. Antallet uføre har økt kraftig, og mer enn forventet i 2018. I dag får nærmere 350.000 uføretrygd. Prognosene for 2019 er oppjustert. På 10 år er antallet nye unge uføretrygdede mer enn tredoblet. Altfor mange står i fare for å tilbringe hele sitt voksne liv utenfor arbeidslivet. (…) Innstramming av regelverket for arbeidsavklaringspenger får mye av skylden for den kraftige økningen i antall uføre. Dessverre finnes det mange historier om å havne i utenforskap. (…) Kommunene svikter Mange i næringslivet er blitt gode på inkludering. Det finnes en rekke eksempler i små og store virksomheter som bevisst går inn for å ansette dem som har havnet utenfor. Med mer enn 500.000 arbeidsplasser spredt utover landet er det likevel kommunene som er landets største arbeidsgivere, og som kan utgjøre den største forskjellen. Men vi har sett lite engasjement fra kommunene. Stormberg utfordret mer enn 110 kommuner på å sette seg samme mål som staten, og jobbe for at 5 prosent skulle være personer som normalt havner utenfor. Kun tre svarte. (…) Vår oppfordring til andre næringslivsledere, kommuner og staten er å satse, ikke bare på markeder og teknologi, men på mennesker. Se mennesket og våg å gi folk en sjanse. Det er ikke mangel på kompetanse som er den store utfordringen, men holdninger og evnen til å gå fra ord til handling. Arman Vestad måtte i 2001 forklare seg om våpenkjøpene i Orderud-saken, her er han på vei inn i rettssalen. I dag er han nasjonal prosjektleder i Nav og foredragsholder. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Aftenposten mener: Alle skal med. (- Hver femte nordmann mellom 18 og 59 er hverken i jobb eller under utdanning.) (- For landets 25-åringer er statistikken enda dystrere.)

(Anm: Aftenposten mener: Alle skal med. Hver femte nordmann mellom 18 og 59 er hverken i jobb eller under utdanning. For landets 25-åringer er statistikken enda dystrere. Årsakene til at mange faller utenfor samfunnet sosialt, helsemessig eller arbeidsmessig, er sammensatte. Men at utenforskap er verdt å bekjempe, det er ingen i tvil om. Utenforskap har menneskelige kostnader. Det er grunn god nok til å iverksette tiltak. Men når knappe kommunebudsjetter skal disponeres, blir det enklere å prioritere akutte problemer som har en definert økonomisk kostnad. Hittil har en visst at det er økonomisk lønnsomt å forebygge utenforskap, men manglet kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å beregne konkrete kostnader. Nå har Kommunesektorens organisasjon (KS) og Rambøll utviklet et verktøy, Utenfor-regnskapet, som gjør det mulig å beregne den potensielle gevinsten – og kostnadene ved å la være. Det er ingen hemmelighet hvem som havner utenfor. Blant risikogruppene finner vi blant annet barn i lavinntektsfamilier med førstegenerasjons innvandrerforeldre, barn med foreldre som er rusmisbrukere, barn med adferdsvansker, angst og depresjoner og ungdommer som dropper ut av videregående skole. (aftenposten.no 8.5.2019).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Kan vi forbedre sundhed hos psykisk sårbare ved at tilbyde motion på recept?

(Anm: Kan vi forbedre sundhed hos psykisk sårbare ved at tilbyde motion på recept? CDEU har hjulpet Regionshospitalet Randers samt Randers, Favrskov, Syddjurs og Norddjurs Kommune med i stort, europæisk projekt, der skal afprøve, om psykisk sårbares sundhed kan forbedres ved at tilbyde dem motion på recept. Et nyt EU-projekt, der varer fra 1. marts 2019 og tre år frem, har som mål at skabe mere og bedre sundhed for borgere ved at tilbyde dem motion som alternativ til eller som supplement til traditionel, medicinsk behandling. Projektet udføres i Danmark, Sverige, Belgien, Malta, Spanien, Italien, Rumænien, Litauen og Tyskland. I Danmark udføres projektet i Randersklyngen bestående af Regionshospitalet Randers og Favrskov, Norddjurs og Syddjurs Kommuner samt praktiserende læger, og CDEU har hjulpet Randersklyngen med i projektet: – Det er netop EU-projekter som dette, hvor der arbejdes på tværs med stor effekt, og som samtidig har national bevågenhed, som vi forsøger at hjemtage midler til. Derfor er vi også ekstra glade for, at det er lykkedes os at hjælpe Randersklyngen og kommunerne med at sikre projektet, fortæller direktør for CDEU, Lars Holte Nielsen. (centraldenmark.eu 13.3.2019).)

- Når hjelp ikke hjelper. Vi har metoden som kan få alvorlig psykisk syke ut i jobb. Men da må de få den hjelpen de trenger fra NAV.

(Anm: Når hjelp ikke hjelper. Vi har metoden som kan få alvorlig psykisk syke ut i jobb. Men da må de få den hjelpen de trenger fra NAV. NAV gir for kortvarig hjelp og har for dårlig opplæring i å få alvorlige psykisk syke personer ut i jobb, skriver kronikkforfatter Erik Falkum, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Nær sju av ti personer med en psykotisk lidelse ønsker å jobbe. Men bare ti prosent er i jobb. (…) Statsminister Erna Solberg har flere ganger understreket at vi skal ha et arbeidsliv med plass til alle, også personer med alvorlige psykiske lidelser. Psykiske lidelser står for over 20 prosent av de tapte dagsverkene i Norge. For personer under 30 år har denne formen for sykefravær økt de ti siste årene.
Dersom vi mener alvor med at flere alvorlig psykisk syke skal ut i jobb, må NAV bli mindre rigid i møte med denne gruppa. NAV gir for kortvarig bistand og har for dårlig opplæring i å hjelpe alvorlige psykisk syke ut i jobb. (nrk.no 9.4.2019).)

- Bedre tjenester til psykisk syke. Samarbeidet mellom NAV og helsevesenet dobler sjansene for psykisk syke til å komme i arbeid. (- I andre land er det hovedsakelig helsetjenesten som tilbyr, IPS (Individual Placement and Support), mens det i Norge er NAV og helsetjenesten som sammen tilbyr dette.)

(Anm: Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef, Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV. Bedre tjenester til psykisk syke. Samarbeidet mellom NAV og helsevesenet dobler sjansene for psykisk syke til å komme i arbeid. I en kronikk den 9. april skriver Erik Falkum, Professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo at NAV ikke kan nok, eller gjør nok for å få personer med alvorlige psykiske lidelser i jobb. Selv om det er riktig at personer med alvorlige psykiske lidelser trenger bedre støtte fra hjelpeapparatet for å komme i jobb, blir det feil å legge skylden på jobbspesialisten i NAV. I andre land er det hovedsakelig helsetjenesten som tilbyr, IPS (Individual Placement and Support), mens det i Norge er NAV og helsetjenesten som sammen tilbyr dette. Helsetjenesten stiller med behandlere, mens NAV stiller med jobbspesialister i et felles team. (nrk.no 5.5.2019).)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

-- NAV bruker 20 millioner kroner årlig på å skanne dokumenter.

(Anm: NAV bruker 20 millioner kroner årlig på å skanne dokumenter. På nettsiden til NAV er det 201 ulike søknadskjemaer. Det er søknader om foreldrepenger, sykemeldinger, ulike trygder og mye annet. De fleste av oss må fylle ut noen av søknadene fra tid til annen. De mest brukte skjemaene har blitt digitalisert, slik at du kan fylle ut alt i et nettleservindu og lagre. Det som derimot ikke er digitalisert, koster NAV nesten 20 millioner kroner årlig. Og det er ingen som vet når det faktisk skal digitaliseres. (tv2.no 30.12.2019).)

- Riksrevisjonen: Uføre blir ikke fulgt godt nok opp. NAV har ikke lykkes med sin uførereform.

(Anm: Riksrevisjonen: Uføre blir ikke fulgt godt nok opp. NAV har ikke lykkes med sin uførereform. Det fattes færre nye vedtak om gradert uføretrygd enn før, ifølge riksrevisjonsrapporten. Riksrevisjonen offentliggjorde sin årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2017 torsdag. – Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) har ikke lykkes med sin reform om at flere uføretrygdede skal kunne kombinere arbeid og trygd, som er Stortingets mål. Det er ikke merkbart flere nye med gradert trygd etter at uførereformen ble innført, sa Per-Kristian Foss da han leste opp Riksrevisjonens konklusjoner i dag. I riksrevisjonens rapport pekes det på: - Flertallet av uføretrygdede får lav økonomisk uttelling ved å utnytte restarbeidsevnen sin. - Målet om økt bruk av gradert uføretrygdet er ikke nådd. - Andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid har ikke økt etter innføringen av uførereformen i 2015. - NAV-kontor gir varierende grad av bistand til uføretrygdede som ønsker å kombinere jobb med trygd. - Arbeids- og sosialdepartementet har hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen skal nås. - Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke fulgt opp at målene i uførereformen nås. (nrk.no 18.10.2018).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Nav snur etter kritikk fra brannvesenet. Da Nav ikke lenger ville tilby komfyrvakt, tente brannvesenet på alle plugger. Nå vil Nav fortsette med tilbudet i to år til. (– Rundt 50 prosent av branner og branntilløp i Norge i fjor startet i komfyrer, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Da Nav ville fjerne tilbudet om gratis komfyrvakt haglet kritikken.)

(Anm: Nav snur etter kritikk fra brannvesenet. Da Nav ikke lenger ville tilby komfyrvakt, tente brannvesenet på alle plugger. Nå vil Nav fortsette med tilbudet i to år til. Det enkle hjelpemiddelet som kutter strømmen automatisk hvis man glemmer å slå av kokeplaten, kan redde hjem og liv. Rundt 50 prosent av branner og branntilløp i Norge i fjor startet i komfyrer, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Da Nav ville fjerne tilbudet om gratis komfyrvakt haglet kritikken. (nrk.no 1.3.2019).)

- Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten.

(Anm: Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten. Mange som har gått på arbeidsavklaringspenger har mistet hele sin inntekt etter at regjeringen strammet inn regelverket. – Sånn skal vi ikke ha det, sier arbeidsministeren. – Det er helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten sin uten varsel og uten å ha fått behandlet søknaden sin før pengene ble stanset. Sånn skal vi ikke ha det, sier Anniken Hauglie (H), arbeids- og sosialminister. Onsdag skrev Dagsavisen om Kathrine Amdal Tjensvoll (27) som mistet hele inntekten uten varsel eller vedtak fra Nav. Hun er en av mange som har opplevd dette etter at regjeringen strammet inn regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP). (dagsavisen.no 8.11.2018).)

- Møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss!

(Anm: Møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss! – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, sier en gråtkvalt Elisabeth Thoresen i Vandrehallen på Stortinget. Tirsdag satt Thoresen først på galleriet på Stortinget sammen med 16 andre som har engasjert seg i «Aksjon mot AAP». Mange har opplevd å miste sin AAP både uten varsel og uten vedtak etter at kravet til å få forlengelse utover fire år ble skjerpet. (…) Har strammet inn Regjeringen har strammet inn på AAP-regelverket, noe som har ført til at mange har mistet hele sin inntekt før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd. Konsekvensen er at mange har sett seg tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp. Advokater og leger har gått hardt ut mot regelendringen, og Nav har også fått kritikk for hvordan de har praktisert det nye lovverket. Hensikten med innstrammingen er å få folk raskere tilbake i arbeid. Regelendringen har også ført til færre mottakere av AAP enn før lovendringen trådte i kraft. Ved utgangen av 2018 var det 16.700 færre AAP-mottakere enn i 2017. (dagsavisen.no 12.2.2019).)

- Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav.

(Anm: Krav på sykepenger? Bokstaven Z fra fastlegen betyr null kroner i sykepenger fra Nav. Diagnoser som skyldes såkalte sosiale problemer, gir i utgangspunktet ikke rett på sykepenger. (…) Hva som feiler deg kan fastlegen bruke en spesiell kode for å få frem, fra et kodesystemet kalt ICPC, som sier noe om hvilken diagnose pasienten har. (dinside.no 24.9.2017).)

- Veien til jobb er problemet. For det er ikke er mangel på arbeidsplasser, men veien dit som er hovedproblemet. Og det faktum at ikke alle til enhver tid kan stå i full jobb. Noen ganger kan det faktisk være direkte helsefarlig. (- Ved å føre en hard linje der trygd og stønader ikke egentlig skal være mulig å leve av, gjør man det ikke bare vanskeligere for folk å komme seg tilbake i jobb.)

(Anm: Ingvild Stjernen Tisløv. Veien til jobb er problemet. For det er ikke er mangel på arbeidsplasser, men veien dit som er hovedproblemet. Og det faktum at ikke alle til enhver tid kan stå i full jobb. Noen ganger kan det faktisk være direkte helsefarlig. De som tjener under 60 prosent av medianinntekten er hovedsakelig eneforsørgere, innvandrere, mennesker med psykiske eller somatiske plager, eller med ansvar for syke familiemedlemmer som begrenser muligheten for arbeidsdeltakelse. Ved å føre en hard linje der trygd og stønader ikke egentlig skal være mulig å leve av, gjør man det ikke bare vanskeligere for folk å komme seg tilbake i jobb. Man lar også barn og unge betale prisen for foreldrenes uføre.sykologspesialist, klinisk samfunnspsykologi. Et svik mot barna. Regjeringen vil løse fattigdommen ved å få flere ut i jobb. Det er enklere sagt enn gjort. (nrk.no 21.1.2019).)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- OECD advarer Norge mot å bli selvtilfreds. I Norge har andelen i jobb sunket de siste 20 årene. (- Dobbelt sykefravær i Norge.) (- Tallene i landrapporten viser at Norge har det høyeste gjennomsnittet for antall sykedager pr. ansatt og den høyeste andelen uføretrygdede i hele OECD.) (- Sykefraværet er dobbelt så høyt som gjennomsnittet for OECD-landene.) (- Graf: «Sysselsettingen i Norge faller. Andelen av befolkningen 18-64 år som er i jobb. - Norge - Topp fem-land i OECD».)

(Anm: OECD advarer Norge mot å bli selvtilfreds. I Norge har andelen i jobb sunket de siste 20 årene. I andre vellykkede OECD-land har den steget. Det er ingen grunn til å bli selvtilfreds i oljelandet, mener OECD. Finansminister Siv Jensen (Frp) mottar stort sett toppkarakterer fra OECD-direktør Álvaro Pereira. OECD har vurdert tilstand og utsikter for norsk økonomi. (…) I 2000 var sysselsettingsandelen i Norge og topp-5-landene i OECD omtrent den samme: rundt 80 prosent. Deretter har Norge og topp-landene gått hver sin vei. Det gjør at sysselsettingsandelen i alderen 15–64 år i fjor var 78 prosent i Norge og litt over 83 prosent i de fem beste landene i OECD. (…) Dobbelt sykefravær i Norge Tallene i landrapporten viser at Norge har det høyeste gjennomsnittet for antall sykedager pr. ansatt og den høyeste andelen uføretrygdede i hele OECD. Sykefraværet er dobbelt så høyt som gjennomsnittet for OECD-landene. Samtidig peker OECD på at Norge er det eneste landet med full lønn under sykdom. (…) Bekymret for 2060 Men for den som ser langt nok, er det nok av bekymringer. Pereira retter blikket mot 2060. Da er antall eldre, målt i forhold til antall yrkesaktive, så høyt at helseutgifter og pensjoner vil spise opp en økende andel av verdiskapingen. Han sier at helse og pensjoner da vil kreve 7,5 prosentenheter mer av samlet verdiskaping (bruttonasjonalproduktet – BNP). Regnet som andel av statsbudsjettet vil økningen bli enda større. – Bare 3–4 andre land i OECD ligger høyere enn dette, sier Pereira. (…) Graf: «Sysselsettingen i Norge faller. Andelen av befolkningen 18-64 år som er i jobb. - Norge - Topp fem-land i OECD». (aftenposten.no 9.12.2019).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

(Anm: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017 (fhi.no – 2018:1).)

- Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. (- Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen.)

(Anm: Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel. Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen. – Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Uverdig Partiet peker på manglende reallønnsvekst for dem med svakest lønn det siste tiåret. (dn.no 15.7.2019).)

– Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. (– Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp.)

(Anm: Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. Det viser Statistisk sentralbyrå sine nye sosialhjelpstal for 2017. Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp. Det utgjer 4,8 prosent av alle mottakarane, og er ein auke på nesten 6 prosent frå året før. SV meiner dette viser at delen arbeidande fattige i Norge er stor. • LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen (frifagbevegelse.no 9.7.2018).)

- Flere unge trenger sosialhjelp i Oslo.

(Anm: Flere unge trenger sosialhjelp i Oslo. Ronja Marie Markussen (25) har søkt mange jobber uten å få napp. Nå lever hun på sosialhjelp fra NAV. – Har du vært arbeidsledig før corona kom, er det helt klart ikke noe lettere å komme seg ut på arbeidsmarkedet nå, sier Markussen til VG. I Oslo kommune har antallet sosialhjelpsmottakere under 30 år økt med 13 prosent i 2020. Det er ikke økning i andre aldersgrupper. – Det er ikke noe gøy å gå på sosialhjelp, slår Markussen fast. Hun er selv fra Sarpsborg, har ikke full utdanning, og opplever at det er vanskelig å få seg jobb. (…) Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter veiledende satser for sosialhjelpstønaden. Den enkelte kommune kan selv bestemme om de skal gi mer eller mindre enn de veiledende satsene, og alle sakene skal behandles individuelt, opplyser seniorrådgiver NAV, Marianne Pedersen. De kommunale sosiale tjenestene i NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. (vg.no 25.1.2021).)

- Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. (- Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg.)

(Anm: Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. Rundt 50 000 personer lever av sosialhjelp uten andre inntekter ved siden av. Barnefamilier får utbetalt mest, men utbetalingene varierer med familiesituasjon. Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg. Totalt ble det utbetalt i overkant av 3,4 milliarder kroner i sosialhjelp til denne gruppen. Hver mottaker fikk i gjennomsnitt 10 500 kr per måned. Det er rundt 1 300 kr mer enn gjennomsnittet blant alle sosialhjelpsmottakere i 2017. (…) I tillegg er det forskjell mellom utbetalingene til enslige forsørgere og par med barn. Enslige forsørgere får i snitt utbetalt rundt 12 800 kr per måned, mens par med barn i snitt får omtrent 15 500. Utbetalingene øker med antall barn med mellom 1 400 og 2 800 kroner. (ssb.no 28.2.2019).)

- Norge må tenke nytt for å få flere i jobb. Hver stein må snus. De som faller ut av videregående, har på kort tid fått dramatisk forverrede utsikter til å lykkes i arbeidslivet. Ideologi og politisk prestisje bør ikke stå i veien for tiltak som kan hjelpe.

(Anm: Norge må tenke nytt for å få flere i jobb. Hver stein må snus. De som faller ut av videregående, har på kort tid fått dramatisk forverrede utsikter til å lykkes i arbeidslivet. Ideologi og politisk prestisje bør ikke stå i veien for tiltak som kan hjelpe. Ingenting er viktigere for velferdsstatens bærekraft enn at en høy andel av befolkningen er i jobb. Siden 2000 har Norge gått fra å ha den beste arbeidsdeltagelsen i Nord-Europa, til å bli en middelhavsfarer. Til tross for bedringen det siste året er andelen av befolkningen som er i arbeid, fortsatt for lav. Det store frafallet fra videregående er en viktig årsak til den negative utviklingen. I et arbeidsmarked med økende krav til kompetanse stiller personer uten videregående stadig svakere. Den ferske rapporten fra livsoppsholdutvalget belyser flere dystre utviklingstrekk. Blant menn uten fullført videregående (25–54 år) har andelen som står i jobb falt fra 80 til 67,5 prosent mellom 2000 og 2016. Blant kvinner har andelen falt fra 68 til 57 prosent. Det er en kraftig nedgang på kort tid. (aftenposten.no 30.11.2018).)

- Tannhelse: Én av tre nordmenn har droppet tannlegen av økonomiske årsaker. (– Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, sier Mette Helen Falk Sivertsen (44).)

(Anm: Tannhelse: Én av tre nordmenn har droppet tannlegen av økonomiske årsaker. Mette Helen (44) mangler 11 tenner og må tygge på gommen. – Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, sier Mette Helen Falk Sivertsen (44). Mette Helen er på langt nær alene om å droppe tannlegen av økonomiske årsaker. Det bekrefter en spørreundersøkelse som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen. Hver tredje spurte, 33 prosent, har utsatt eller unnlatt å gå til tannlege av økonomiske årsaker. Blant de som oppgir en årsinntekt under 300.000 svarer nesten halvparten at de enten har utsatt eller unnlatt å gå til tannlegen av økonomiske årsaker. For Mette Helen Falk Sivertsen (44) har det gått så langt at hun nå mangler 11 tenner og må tygge på gommen. Da hun spurte Nav om økonomisk støtte til nye tenner, fikk hun tilbud om gebiss. – Jeg har ikke hatt råd til å reparere tennene. Derfor har jeg trukket én og én tann etter hvert som det har oppstått problemer, forteller 44-åringen som er bosatt på Dønna i Nordland. (…) Eksperter: – Ikke overrasket Den langsiktige kostnaden av å utsette tannlegebesøk kan bli høy, advarer eksperter. (frifagbevegelse.no 22.10.2018).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Velferdsstaten. Nav-direktøren med kraftig advarsel. Nav-direktør Sigrun Vågeng tror velferdsutgiftene kan bli for høye i framtiden. - Pengene brukes helt feil, kontrer SV.

(Anm: Velferdsstaten. Nav-direktøren med kraftig advarsel. Nav-direktør Sigrun Vågeng tror velferdsutgiftene kan bli for høye i framtiden. - Pengene brukes helt feil, kontrer SV. Nav-ytelsene er statsbudsjettets desidert største post. I fjor var utgiftene på 506 milliarder kroner. Årets budsjett lyder på 470 milliarder kroner. Nå sier Nav-direktør Sigrun Vågeng at politikerne kan måtte komme til å kutte i velferdsordningene. Bakgrunnen er langsiktige analyser som viser at befolkningen vokser, lever lenger, og at det kommer flere innvandrere. (dagbladet.no 16.7.2018).)

- Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport.

(Anm: Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport. Mens oppvasken etter trygdeskandalen pågår for fullt, er budskapet fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen klart: Kampen mot trygdeeksport fortsetter for fullt. (aftenposten.no 7.1.2020).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. (- Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres.)

(Anm: Aftenposten mener: Trygdeeksport bør begrenses. Nav-skandalen er rystende i sitt omfang. Grunnleggende svikt på flere nivå i trygde- og rettssystemet gjennom mange år har ført til en situasjon som svekker tilliten til velferdsetaten Nav. Konsekvensene for enkeltpersoner er alvorlig og av og til livsdefinerende. Opprydningen må være gjennomgripende, åpen og usentimental. Saken fjerner imidlertid ikke de politiske dilemmaene knyttet til velferdsordningene som er en del av saken. Da Brochmann-utvalget leverte sin offentlige utredning om migrasjon og velferd i 2011, ble disse dilemmaene løftet frem. (…) Neste punkt blir dermed hvordan Norge skal jobbe for å påvirke EUs regler på en måte som gjør at ufornuftige regler endres. Et svar kan være å skrote EØS-avtalen. En annen er å påvirke der det er mulig, enten mer systematisk inn mot EU eller på innsiden av EU. De to siste alternativene er langt bedre enn det første. (aftenposten.no 1.11.2019).)

- Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres. For ett år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding der den ga uttrykk for et ønske om å justere ned stønader når de eksporteres til land med lavere prisnivå. Som Regjeringen påpeker i stortingsmeldingen, kunne adgangen til fri bevegelse i et felles europeisk arbeidsmarked blitt nærmest umulig dersom personer som benyttet seg av denne adgangen, ikke fikk anledning til å opptjene velferdsrettigheter, eller om de sto i fare for å miste de velferdsrettighetene de allerede hadde opptjent. Likevel er det en kjensgjerning at de norske trygdeytelsene er såpass høye at de kan gi motivasjon til heller å stå utenfor arbeidslivet. Når ytelser tilpasset Norges kostnadsnivå utbetales i andre land, gir de betydelig bedre kjøpekraft enn de gjør her til lands. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Nye regler for arbeidsavklaringspenger: Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder. NTL-tillitsvalgt i Nav Martin Kvalvik mener de nye og strengere reglene for arbeidsavklaringspenger loser ungdom med psykiske problemer ut på uføretrygd og sosialtrygd i stedet for inn i arbeid.

(Anm: Nye regler for arbeidsavklaringspenger: Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder. NTL-tillitsvalgt i Nav Martin Kvalvik mener de nye og strengere reglene for arbeidsavklaringspenger loser ungdom med psykiske problemer ut på uføretrygd og sosialtrygd i stedet for inn i arbeid. Fra 1. januar 2018 endret regjeringa regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Årsaken var at for mange gikk på AAP over lang tid, uten at de fikk avklart sin arbeidsevne. AAP ble kuttet fra fire til tre år, og muligheten til å få unntak for forlengelse ble kraftig innskrenket. • Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver Negativt for ungdom Martin Kvalvik er saksbehandler på Nav Ringerike og plasstillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag. Han arbeider med ungdom mellom 18 og 30 år. Hans erfaring med det nye regelverket for AAP er at det stikker kjepper i hjulene for ungdom med psykiske problemer. – Ungdommer under 30 år på AAP har ofte ikke-fysiske sykdommer, men psykiske lidelser som angst og depresjon, ADHD eller Asperger. Av de jeg følger opp, vil jeg anslå at 90 prosent har psykisk sykdom eller diagnoser innenfor autismespekteret. Vi vet at de kan fungere fint i arbeidslivet, men det tar tid å komme seg gjennom behandlingen og de trenger trygge rammer for å bli friske, eller friske nok til å komme i arbeid. Ofte har vi ikke fått dem i arbeid i løpet tre-fire år, og vi ser at de trenger forlengelse. Disse menneskene er ofte syke nok til å få innvilget uføretrygd nå, men vi vet ikke hvordan de ville fungert hvis de fikk noen år til på seg til behandling, tiltak og til å bli mer voksne. Dessverre ser vi nå at det likevel ofte blir resultatet at de blir uføretrygdet for tidlig, sier Kvalvik, som poengterer at han uttaler seg som tillitsvalgt. (frifagbevegelse.no 7.1.2019).)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Norge har verdens høyeste sykefravær. Konklusjon. Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. (faktisk.no 9.4.2018).)

- Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær.

(Anm: Inger Lise Blyverket er direktør for Politikk og forhandlinger i Virke.: Olympisk mester i sykefravær. Norge har verdens høyeste sykefravær. Hvordan skal vi komme oss ned fra denne pallplassen og opp på beina igjen? (nettavisen.no 9.3.2018).)

- Nav-sjefen mener velferdsstaten er truet. Nav-direktør Sigrun Vågeng er bekymret og mener velferdsstaten er truet. – Det er opp til politikerne og ikke Nav, hvor det må kuttes, sier Vågeng.

(Anm: Nav-sjefen mener velferdsstaten er truet. Nav-direktør Sigrun Vågeng er bekymret og mener velferdsstaten er truet. – Det er opp til politikerne og ikke Nav, hvor det må kuttes, sier Vågeng. I fjor regnskapsførte Nav utgifter på til sammen 506 milliarder kroner. Nav-direktør Sigrun Vågeng mener velferdsstaten er truet dersom ikke mange nok kommer i arbeid. – Navs omverdensanalyse viser at vi blir flere her i landet, at vi lever lenger og at det er flere som kommer til Norge for å bo og leve her. Det betyr også større press på velferdsytelsene vi har. Hvis ikke flest mulig kommer seg i arbeid, så vil ikke dette kunne gå i hop på sikt, sier Vågeng til NRK. Nav-direktøren mener det er politikerne og ikke Nav som må avgjøre hvor det må kuttes. – Det er opp til politikerne å fortelle hva som skal overleve, hva vi skal legge bort og hva vi eventuelt må veksle noe inn i fremtiden, oppfordrer Vågeng. • Norske arbeidsfolk må tjene mindre hvis velferdsstaten skal reddes, mener Pengefondet– Det haster med en skattereform for å redde velferdsstaten«Fagbevegelsen er garantisten for at velferdsstaten ikke rakner» (frifagbevegelse.no 12.7.2018).)

- Nav-sjefen mener velferdsstaten er truet. Nav-direktør Sigrun Vågeng er bekymret og mener velferdsstaten er truet. – Det er opp til politikerne og ikke Nav, hvor det må kuttes, sier Vågeng.

(Anm: Hun deler ut 15.000 kroner i sekundet. HASLE, OSLO (NRK): Mer enn en tredel av statsbudsjettet går hvert år via jobben til Sigrun Vågeng. Hvert eneste sekund, døgnet rundt, hele året betaler Nav, som hun er satt til å lede, i snitt 15.000 kroner til brukerne. (…) Press på velferdsstaten Det betyr også at landet er avhengig av store inntekter for å fortsatt kunne opprettholde velferden. Det er ikke nødvendigvis gitt at det fortsetter å være slik. Den kommende eldrebølgen er en av flere ting som presser velferdsstaten. (nrk.no 12.7.2018).)

- Økonom avlyser eldrebølgen. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen og mener andelen sysselsatte ikke faller med friskere eldre.

(Anm: Økonom avlyser eldrebølgen. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen og mener andelen sysselsatte ikke faller med friskere eldre. En professor er enig og kaller eldrebølgen en bløff. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen, med henvisning til at andelen sysselsatte ikke faller i framtida hvis det blir færre barn og friskere eldre.
Ideen om eldrebølgen stammer fra prognoser som viser at det i dag er 2,7 sysselsatte i sving for å forsørge hver pensjonist, mens det kun vil være 1,6 sysselsatt som gjør samme jobben i 2060, ifølge Klassekampen. Det vil kunne gå ut over velferden. (forskning.no 20.8.2018).)

- Bare ett år etter at NRK sør etablerte en grave­gruppe, legges prosjektet ned. Slik gikk det med satsingen rundt i landet. – Vi går for en mer fleksibel, idéstyrt løsning.

(Anm: Forsker kaller «eldrebølgen» en bløff. Økonom Sindre Farstad avlyser eldrebølgen, med henvisning til at andelen sysselsatte ikke faller i framtida hvis det blir færre barn og friskere eldre. (…) I en fersk artikkel i tidsskriftet Fagbladet samfunn & økonomi, hevder imidlertid rådgiver i Pensjonistforbundet Sindre Farstad at dette er en voldsom overdrivelse. Han legger til grunn at den yrkesaktive alderen vil øke i takt med den forventede økningen i levealder. Da vil det ikke bli færre sysselsatte sammenlignet med resten av befolkningen framover. (dagbladet.no 18.8.2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Støttegruppen bekymret for 22. juli-hjelp: – Mange varsellamper som lyser. (- Undersøkelsen viser at én av fem berørte fortsatt ikke får den helsehjelpen de trenger. Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykemeldt eller uføretrygdet.)

(Anm: Støttegruppen bekymret for 22. juli-hjelp: – Mange varsellamper som lyser. Syv år etter 22. juli-terroren, er det fortsatt mange berørte som ikke får den hjelpen de trenger, viser en ny undersøkelse. Uakseptabelt, fastslår Støttegruppen. Tallene som fremgår i Støttegruppens undersøkelse bekymrer leder Lisbeth Røyneland. Fakta om undersøkelsen - Undersøkelsen har 598 respondenter fra hele landet, og ble gjennomført fra slutten av februar til slutten av mars i år. - Respondentene er foreldre til overlevende (36 prosent), overlevende (33 prosent), etterlatte (16 prosent) og venner, nær familie, redningsmannskaper, frivillige og landsideungdommer (15 prosent). Kilde: Støttegruppen 22. juli (…)– Det er mange varsellamper som lyser når vi ser resultatene, sier hun. Undersøkelsen viser at én av fem berørte fortsatt ikke får den helsehjelpen de trenger. Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykemeldt eller uføretrygdet. 72 prosent av de overlevende og 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen, og at de lever med traumer og fysiske skader. – Mangel på hjelp og graden av sykemeldinger og uføretrygd henger naturlig nok sammen, sier Røyneland. (vg.no 17.7.2018).)

(Anm: De overlevde terroren: Nå er én av åtte ufør eller sykemeldt (tv2.no 22.7.2018).)

- Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. (- Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet.) (- Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass.)

(Anm: Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. Syv år etter den nattsvarte fredagen som rammet Norge så skånselsløst. (…) Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet. 72 prosent av de overlevende og hele 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen og lever med traumer og/eller fysiske skader. En av fem berørte får fortsatt ikke den helsehjelpen de trenger. (…) Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass. (aftenposten.no 22.7.2018).)

– Aldri før har en lavere andel nordmenn vært NAV-avhengige. Inntrykk av stadig flere er avhengige av NAV-ytelser? (– Ikke riktig at det blir flere uføre.) (– Fra 1998 til 2003 økte andelen som var ute i minst to eller fem år, men fra 2003 stabiliserte det seg. Etter 2010 har andelen gått ned.)

(Anm: Aldri før har en lavere andel nordmenn vært NAV-avhengige. Inntrykk av stadig flere er avhengige av NAV-ytelser? Feil. NAVs nye tall sier at andelen av oss som lever av trygd er lavere enn noen gang før. Ved utgangen av 2016 var 660.000 mennesker, eller 19,73 prosent av befolkningen bosatt i Norge, mottagere av en eller flere livsoppholdsytelser fra NAV. Andelen har ligget mellom 20 og 24 prosent i perioden 1992–2016. Andelen har vært avtagende siden 2003, bortsett fra en midlertidig økning i 2009 og 2010 i forbindelse med finanskrisen, viser en ny rapport fra NAV, som publiseres torsdag. (…) – Ikke riktig at det blir flere uføre – Hvorfor har mange et inntrykk av det motsatte, at stadig flere nordmenn lever i utenforskap – på NAV-ytelser? – Det spør vi oss om også, svarer kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV. (…) Fra 1998 til 2003 økte andelen som var ute i minst to eller fem år, men fra 2003 stabiliserte det seg. Etter 2010 har andelen gått ned. (…) I en stor fagartikkel skriver NAV-forskerne Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud at utenforskap måles ved å se på hvor lenge mottagere av trygdeytelser i snitt mottar en livsoppholdsytelse fra NAV. (vg.no 26.10.2017).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen.)

(Anm: Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. Ettersom Hordaland anses som et tiprosent-fylke, anslår man at det er cirka 8000 unge i fylket vårt som ikke finnes i noen systemer, altså de er ikke under utdanning, i opplæring, mottar ingen ytelser og har ingen jobb. – Dette er ungdom som er helt under radaren, som ikke finnes i noens registre. Det er et svært høyt tall, sier Johansen til BA.  70 prosent inaktive Torsdag ble altså OECD-rapporten «Investing in youth» presentert. Internasjonalt betegnes gruppen som NEETs, «Not in employment, education or training». Rapporten, basert på 2016-tall, viser at ni prosent av norsk ungdom mellom 15 og 29 er såkalte NEETs. I 2008 var tallet syv prosent. 70 prosent av disse er i tillegg inaktive – det betyr at de ikke søker jobber. – Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

– Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. (- De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar.) (– Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen.)

(Anm: – Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. I november 2017 mottar Odd Andersen et skriv fra Boligbygg. – Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen. Leietaker er Odd Andersens 58 år gamle datter, som er har diagnosen schizofreni. Hun bor i kommunal omsorgsbolig. Andersen fortviler over beskjeden, men bestemmer seg for å ikke gi seg. Institusjon Datteren har bodd på institusjon fra hun var 17 år og har de siste 10 årene bodd i en i en omsorgsbolig i Welhavens gate på Bislett i Oslo. Odd Andersen har gjentatte ganger skrevet brev til sentrale politikere, både i byrådet, bystyret og i bydelsutvalget. Like ofte har han blitt skuffet. – Jeg har ikke fått et eneste svar fra politikerne. De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar. Da jeg kontaktet byrådsavdelingen fikk jeg høre at ikke alle brev fra enkeltpersoner nådde ham direkte. At den posten han fikk ble silt ut, sier han hoderystende. – I januar i fjor sendte jeg et brev hjem til Geir Lippestad, som da hadde gått av som byråd, sier han. «Hvis det er riktig at byråden ikke får innsyn i saker som kan være av offentlig interesse står vi etter min oppfatning overfor et alvorlig demokratisk problem», skriver Odd Andersen i brevet til Lippestad. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin.

(Anm: Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin. - Det er utrolig at ikke byrådet rydder opp i dette. Jeg blir så sint og oppgitt over at det går an å sende et utkastelsesbrev til mennesker som ham. Han har en trygghet i boligen sin, og så river kommunen den tryggheten rett vekk, sier tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang til Dagbladet. Han har reagert kraftig etter at Dagbladet onsdag fortalte om utviklingshemmede Vegard Kile (55). Fra august oppjusterte Oslo kommune leia på hans omsorgsbolig fra 8000 til 13 000 kroner. Vegard er uføretrygdet og har ikke klart å betale dette. I slutten av januar fikk broren Gorm Ingar Kile et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 16.2.2019).)

- Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. (- For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd.)

(Anm: Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. Bydelen sier det er utenfor deres kontroll. Vegard Kile (55) har downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 13.2.2019).)

- Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse. (- Sosialpolitikk.) (- Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet mann via vergen, det gjør man bare ikke.)

(Anm: Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse.  Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video. (…) De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. (…) "- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet. (aftenposten.no 13.2.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år.

(Anm: Her kaster Namsfogden ut beboeren. Han får ti minutter på å pakke. 950 Oslo-beboere må forlate hjemmene sine hvert år. (dn.no 14.3.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». (- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Bokanmeldelse: De nye nasjonalromantikerne. En overstadig hyllest av Norge. Og snikreklame for Petter Stordalen.

(Anm: Ingunn Økland, kommentator og hovedanmelder. Bokanmeldelse: De nye nasjonalromantikerne. En overstadig hyllest av Norge. Og snikreklame for Petter Stordalen. Harald Eia og Ole-Martin Ihle: - Mysteriet Norge (sakprosa) - Strawberry Publishing. Harald Eia og Ole-Martin Ihle utgir sin nye bok på Strawberry Publishing, som er eid av Petter Stordalen. For ti år siden klarte Harald Eia å sette dagsorden med TV-serien Hjernevask. I etterkant skrev han boken Født sånn eller blitt sånn? sammen med sin faste makker Ole-Martin Ihle. Nå gjentar de øvelsen. Boken Mysteriet Norge bygger på TV-serien Sånn er Norge, men har et velutviklet resonnement sammenlignet med de 15 minutter lange snuttene der. (aftenposten.no 7.11.2020).)

- LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. (- Enhver som kjenner sin termodynamikk vil vite at Eias avsluttende ønske om endeløs økonomisk vekst på jorda er en umulighet. I alle fall slik vekst normalt oppfattes og presenteres i programmet.)

(Anm: Inga Strumke, partikkelfysiker og forsker på kunstig intelligens - Eirik Newth, astrofysiker og forfatter. LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. I «Sånn er Norge» forklarer Harald Eia på humoristisk vis hvordan Norge og verden henger sammen, og som Dagbladets anmeldelse av programmet sier, er «Eia liksom den kule læreren som entusiastisk kommer fram til fasitsvaret». I episoden om vekst gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit. Eia åpner med å gjøre narr av skepsis til økonomisk vekst, og gjør det svært lettvint for seg selv ved å la Greta Thunberg og Thorbjørn Berntsen målbære vekstmotstanden. Ingen av dem er økonomer eller forskere, eller har påstått at de er det. Derimot har Thunberg ofte understreket at vi bør lytte til forskerne – et råd Eia burde ha fulgt.  (dagbladet.no 24.11.2020).)

- Harald Eia er for markedsvennlig for venstresiden. (- Fortellingen til Eia er mye mer markedsvennlig enn Berit Aalborg får frem i sin kommentar.) (- Videre skrev jeg at Eia i liten grad har på seg ideologiske briller når han beskriver hvordan norsk økonomi fungerer og hvorfor vi har blitt så rike.)

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Rådgiver i Civita. Harald Eia er for markedsvennlig for venstresiden. Fortellingen til Eia er mye mer markedsvennlig enn Berit Aalborg får frem i sin kommentar. Og det er kanskje derfor det ikke bare er enkelt for Ap å hyre Eia som kampanjesjef. Berit Aalborg mener Arbeiderpartiet burde lære av Harald Eia og hans formidlingsevne i en kommentar i Vårt Land 22. februar. Aalborg har et poeng når hun peker på at mangelen på en god fortelling kan være en årsak til at Arbeiderpartiet ikke står like sterkt som før. Likevel er det ikke like enkelt å vite hvor en slik fortelling skal begynne. Hva er substansen i det moderne norske sosialdemokratiet? Aalborg mener at Ap ville fått et entusiastisk forsvar for velferdsstatens fortreffelighet dersom de hadde hyret inn Eia som kampanjesjef. Videre skriver hun at det ikke er overraskende at jeg, som er fra Civita, angriper fortellingen om velferdsstatens omfordelende fortreffelighet. (…) Jeg skrev i min anmeldelse av Eias program «Sånn er Norge» at han på en underholdende måte får frem hvordan Lånekassen gjør norske studenter mer uavhengige enn amerikanske studenter, som er mer avhengige av foreldres velvilje. Videre skrev jeg at Eia i liten grad har på seg ideologiske briller når han beskriver hvordan norsk økonomi fungerer og hvorfor vi har blitt så rike. (vl.no 26.2.2020).)

- Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. (- Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk.) (- Eia overser vår kulturhistorie for lett.)

(Anm: Lars Kolbeinstveit, filosof, Civita. Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk. Eia overser vår kulturhistorie for lett. (…) I denne diskusjonen er Eia litt uklar. At andre land eller nasjoner deler våre verdier eller vår kultur, betyr ikke at de ikke kan være typiske for Norge likevel. For som Torbjørn Røe Isaksen skrev under debatten om norsk kultur: «Andre land har også vafler. Hva så?» Tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo, har også skrevet godt om hvor unyansert debatten om norsk kultur kan bli om vi krever at noe slikt eventuelt ikke kan ha hentet inspirasjon fra utlandet. (minervanett.no 1.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa.

(Anm: Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa. Men kanskje ikke der vi skulle tro. (…) I en tid da partier på den populistiske høyresiden i Europa fikk stadig større oppslutning, fant venstresiden hos Piketty endelig en forklaring på hvorfor velgerne sviktet dem. Grunnen var at de opplevde økt ulikhet og høy arbeidsledighet og derfor manglet tillit til de politiske elitene. (…) Høyrepopulismens fremmarsj skyldes derfor neppe tradisjonell høyrepolitikk, men at den nasjonalstatlige solidariteten i Europa bare strekker seg så langt som velgerskaren rekker. (dagbladet.no 26.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser.

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) CAMPINGLIV: Stine Kristiansen og Henrik Vridve gikk til Nav for hjelp til å få tak over hodet. Nav ga dem et telt og ba dem campe ulovlig i skogen. NAV – Nå skjønner jeg hvorfor det med jevne mellomrom dukker opp historier om folk som begynner å skrike og blir gærne på Nav-kontor. Jeg trodde vi skulle få hjelp i en vanskelig situasjon, men Nav har bare gjort ting vanskeligere, sier Stine Kristiansen. Klassekampen besøker henne og samboeren Henrik Vridve i et skogholt i Drammen på teltplassen de har bodd på de siste to ukene. Teltet er Nav Drammens versjon av et tak over hodet. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Trengte tak over hodet, fikk rekvisisjon på telt, sovepose og ryggsekk.

(Anm: Trengte tak over hodet, fikk rekvisisjon på telt, sovepose og ryggsekk. HJELP FRA NAV: Han kan se langt etter fast bopel. NAV i Ås ga han ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og primus. HJELP FRA NAV: Han kan se langt etter fast bopel. NAV i Ås ga han ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og primus. (…) ÅS (Østlandets Blad): «Per» på 24 år har den siste tiden bodd på gaten, offentlige toaletter eller hos gode venner. Hos NAV i Ås fikk han telt og sovepose. (nettavisen.no 14.5.2014).)

- Varsler om fryktkultur i NAV. Usikkerhet og frykt skapt av ledere innad i NAV fører til dårlig behandling av brukerne, mener tidligere NAV-ansatt i Larvik. – Det er ekstremt å se hvordan byråkratiet har blitt gjeninnført i NAV. Hvordan ledere uten empati forgriper seg på brukerne verbalt og med vedtak i systemet. Jeg blir sint.

(Anm: Varsler om fryktkultur i NAV. Usikkerhet og frykt skapt av ledere innad i NAV fører til dårlig behandling av brukerne, mener tidligere NAV-ansatt i Larvik. – Det er ekstremt å se hvordan byråkratiet har blitt gjeninnført i NAV. Hvordan ledere uten empati forgriper seg på brukerne verbalt og med vedtak i systemet. Jeg blir sint. Ordene kommer fra Terje Sivert Skaarhaug som tidligere var veileder i NAV Larvik. Han skulle egentlig ikke snakke om dette, for han signerte en taushetsavtale da han etter fjorten år i NAV-systemet sa opp i 2016. Men etter å ha lest NRKs artikkel om 63 år gamle Wenche Crogh som mener saksbehandleren hun hadde hos NAV i Tønsberg behandlet henne krenkende og arrogant, valgte han å bryte løftet. – Et minstekrav er å møte brukerne med tillit og respekt og være ærlige, sier Skaarhaug. (nrk.no 10.7.2018).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (- Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker.) (- Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng.)

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. Ved årsskiftet fikk 325.900 personer uføretrygd her i landet. Det er en økning på 7600 personer eller 2,4 prosent fra året før. Og økningen vil fortsette. (…) 58 prosent av mottagerne er kvinner. (...) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. På grunn av demografiske endringer og innskjerping av regelverket for arbeidsavklaringspenger venter vi at økningen vil fortsette, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Navs prognose tilsier 337.200 uføretrygdede ved utgangen av 2019 – drøyt 11.000 flere enn i dag. Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. Det er i disse aldersgruppene andelen uføre er høyest, med henholdsvis 26,3 og 31,9 prosent. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kan ikke-røykere få KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)? (- 1 av 6 personer med KOLS har aldri røkt.)

(Anm: Can nonsmokers get COPD? Chronic obstructive pulmonary disease, or COPD, refers to a group of lung conditions that block airflow and make breathing difficult. It is possible for people who don't smoke to develop the condition. Symptoms tend to be similar for those who smoke and those who don't. (…) In fact, according to the National Institutes of Health (NIH), 1 in 6 people with COPD have never smoked. One 2015 study compared cases of COPD in 5,176 people, aged 40 or older, who did and did not smoke. People who didn't smoke made up 47% of the cohort, and 10% of those had COPD. (medicalnewstoday.com 28.6.2019).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Mange mennesker som tar antidepressiva oppdager at de ikke kan slutte.

(Anm: Mange mennesker som tar antidepressiva oppdager at de ikke kan slutte. (Many People Taking Antidepressants Discover They Cannot Quit.) (- Dr. Stockmann, psykiater i Øst-London, var ikke helt overbevist om at seponering (avslutte bruk) var et alvorlig problem før han selv gjennomgikk det. Hans mikronedtrappingsstrategi virket til slutt. "Det var et veldig viktig øyeblikk," minner han. "Jeg har sett mange mennesker - pasienter - ikke bli trodd, ikke bli tatt på alvor når de klaget over dette," la han til. "Det må stoppe." (nytimes.com 7.4.2018).)

(Anm: Patient Online Report of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor-Induced Persistent Postwithdrawal Anxiety and Mood Disorders Psychother Psychosom 2012;81:386–388 (Published online: September 6, 2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

– Vi har aldri levert bedre enn vi gjør nå, mener Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. I en e-post uttaler Yngvar Åsholt følgende: «Vi er enige i at det å få flere i arbeid er vår hovedoppgave, og derfor har vi jobbet intenst med å arbeidsrette NAV de siste årene.

(Anm: – Vi har aldri levert bedre enn vi gjør nå, mener Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. I en e-post uttaler Yngvar Åsholt følgende: «Vi er enige i at det å få flere i arbeid er vår hovedoppgave, og derfor har vi jobbet intenst med å arbeidsrette NAV de siste årene. Enda bedre kontakt med arbeidsgivere, kompetansebygging og målrettet forskning på hva som virker, er betydelige satsinger i årene som kommer. (aftenposten.no 1.7.2016).)

- Feilutbetalinger fra Nav. Nordmenn måtte betale over 864 millioner kroner tilbake til Nav. Gjennomsnittsbeløpet som måtte tilbakebetales var på 31.200 kroner per person.

(Anm: Feilutbetalinger fra Nav. Nordmenn måtte betale over 864 millioner kroner tilbake til Nav. Gjennomsnittsbeløpet som måtte tilbakebetales var på 31.200 kroner per person. Nylig publiserte Nav statistikk fra utbetalingene sine i 2017. Tallene viser at personer bosatt i Norge fikk utbetalt totalt 421 milliarder kroner, altså gjennomsnittlig 80.000 kroner per innbygger. I årsrapporten til Nav kan vi også se at det ble gjort feilutbetalinger på over 864 millioner kroner i til sammen 40.341 saker. Dette er en økning på 18 prosent fra året før. (dinside.no 7.6.2018).)

- Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike.

(Anm: Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike. Kroniske sykdommer, psykiske problemer og lærevansker er blant de funksjonsnedsettelsene som forekommer oftest blant studenter i Norge. (…) Resultatene viser at andelen studenter med funksjonsnedsettelse er stor i de nordiske landene sammenlignet med andre land. Finland og Sverige har enda større andel studenter med funksjonsnedsettelse enn Norge: henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning er det bare 14 prosent av studentene i Italia og 10 prosent av studentene i Frankrike som opplyser at de har en funksjonsnedsettelse. (…) Figur 2. Andel studenter i Norge som har ulike typer funksjonsnedsettelser. (ssb.no 7.5.2018).)

(Anm: Social and Economic Conditions of Student Life in Europe.S ynopsis of Indicators. EUROSTUDENT VI 2016 – 2018 (eurostudent.eu).)

- Tidligere uføretrygdet reagerer på at leger ikke blir anmeldt. «Even» ble fengslet for å urettmessig ha mottatt penger fra Nav. Nå reagerer han at leger som mottar urettmessige penger fra staten ikke blir anmeldt.

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (...) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. I 2015 og 2016 kontrollerte legenes kontrollorgan Helfo til sammen 19 fastleger for bruk av taksten som er den største refusjonsutbetalingen fra Helfo til fastleger. Samtlige hadde uriktig takstbruk for beløp fra 150.000 opptil 1,3 millioner kroner. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet.

(Anm: NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet. I alt 19 leger har måttet tilbakebetale til sammen 13 millioner kroner for feilutbetalinger i 2015 og 2016, men ingen er straffet, og alle beholdt jobben. (aftenposten.no 3.5.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Leger som med viten og vilje svindler skal ikke slippe unna. Flere helsepolitikere stiller spørsmål ved om takstsystemet som fastlegene bruker for å få penger tilbake for pasientbehandling er godt nok til å hindre feil og avdekke svindel.

(Anm: – Leger som med viten og vilje svindler skal ikke slippe unna. Flere helsepolitikere stiller spørsmål ved om takstsystemet som fastlegene bruker for å få penger tilbake for pasientbehandling er godt nok til å hindre feil og avdekke svindel. Denne uka avdekket NRK Brennpunkt at 19 leger ble tatt for å ha urettmessig fakturert staten opptil 1,3 millioner kroner. Til sammen måtte legene tilbakebetale over 13 millioner kroner. Ingen av dem ble anmeldt. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Sju familiemedlemmer tiltalt for å ha lurt Nav for 4,1 millioner kroner.

(Anm: Sju familiemedlemmer tiltalt for å ha lurt Nav for 4,1 millioner kroner. BERGEN TINGRETT (NRK): – Den største saken relatert til arbeidskriminalitet som har vært etterforsket og ført for domstolene i Bergen noensinne, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen. (nrk.no 24.9.2019).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- NAV og kunnskap. NAV er en av Norges største leverandører av statistikk og analyser.

(Anm: Infografikk fra NAV. På denne siden finner du en samlet oversikt over infografikker fra NAV oppdelt etter ulike temaer. (nav.no).)

(Anm: NAV og kunnskap. NAV er en av Norges største leverandører av statistikk og analyser. På denne siden finner du oversikt over alt kunnskapsstoffet NAV produserer eller finansierer, samt kunnskap om NAV. (nav.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Mer enn 3 av 10 står utenfor arbeidslivet.

(Anm: Det hjelper ikke at det skapes flere arbeidsplasser. Torsdag la SSB frem nye tall for både arbeidsledighet og sysselsettingen. Arbeidsledighetstallene (AKU) for november viste at fortsatt 4,1 prosent av arbeidsstyrken er arbeidsledig. Antall sysselsatte økte også med 6000 personer, uten at det i november isolert endret sysselsettingsandelen. Mer enn 3 av 10 står utenfor arbeidslivet Men kvartalstallene for arbeidsstyrken (sysselsatte og arbeidsledige) viser at en stadig mindre del av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid. 69,4 prosent av disse er nå definert som en del av arbeidsstyrken. (nettavisen.no 25.1.2018).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.)

(Anm: I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (…) Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. (…) - Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.) (– Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

(Anm: Investing in Youth: Norway OECD-rapport. (…) NEET er en forkortelse av indikatoren «not in education, employment or training», eller på norsk: unge som verken er i utdanning, jobb eller opplæring. Gruppen avgrenses til 15–29 år. NEET er en sammensatt gruppe som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning og består blant annet av arbeidsledige, unge med nedsatt arbeidsevne og inaktive unge. Det er lansert tilsvarende rapporter for sju andre land. De andre landene er Japan, Sverige, Australia, Litauen, Latvia, Tunisia og Brasil. Denne rapporten om Norge er den siste i rekken. (regjeringen.no 5.4.2018).)

(Anm: OECD (2018), Investing in Youth: Norway, Investing in Youth, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en. (oecd-ilibrary.org - 05 Apr 2018).)

- Cecilie ble skutt tre ganger på Utøya – fratas NAV-penger og må leve på sosialhjelp. 

(Anm: Cecilie ble skutt tre ganger på Utøya – fratas NAV-penger og må leve på sosialhjelp.  Cecilie Herlofsen var bare 16 år da hun ble skutt tre ganger og nesten drept på Utøya. Hun måtte amputere armen og lever med stor traumer. På grunn av nye regler regjeringen har innført er hun nå fratatt arbeidsavklaringspengene, og må leve på sosialhjelp. NAV har varslet henne om at de rundt ti tusen kronene hun får per måned, fra juli av vil bli gitt som lån med pant i boligen hun kjøpte for erstatningspengene sine etter Utøya. – Jeg føler meg sviktet, sier Cecilie til TV 2. Hun viser til alle politikerløftene i etterkant av terrorangrepet, om at ungdommene som overlevde skulle få all den hjelpen samfunnet kan gi. (tv2.no 24.6.2018).)

- Tiden leger ikke alle sår. Midt iblant oss lever mennesker som fortsatt preges av 22. juli.

(Anm: Tiden leger ikke alle sår. Midt iblant oss lever mennesker som fortsatt preges av 22. juli. Mange av dem får ikke den hjelpen de trenger. Det hadde gått en time siden terroren begynte. Fortsatt var ikke politiet å se. Ingen lyd av helikopter. Ingen sirener. Bare skudd. Igjen og igjen. (…) Cecilie ble skutt tre ganger. Den første kula traff henne over høyre håndledd. Hun husker at hun så på den ødelagte armen. Den så ut som noe fra en dårlig actionfilm, den så ikke ut som den var hennes. Det smalt igjen. En ekspanderende kule rev med seg muskler og høyre skulderledd. Lagde et stort krater. «Så la jeg meg ned. Det var da jeg kjente et enormt trykk som dytta hodet ned mot steinene og et veldig pip i høyre øre». Cecilie var skutt i hodet. Kulen ble stanset av visdomstanna. «Jeg tenkte at hvis jeg pustet rolig, så ville han tro at jeg var død. (…) For eksempel: Hva er det som er i ferd med å skje med hjelpeapparat vårt? Hvis systemet er så firkantet og kaldt at det ikke engang klarer å ta vare på en jente som ble skutt tre ganger og alvorlig skadd som tenåring, i norgeshistoriens verste terrorangrep, hvordan er det da for alle andre? Cecilies fortelling må få konsekvenser for de etterlatte, overlevende og pårørende etter 22. juli. Men det handler om svært mange andre også. Det handler om hvor velferdsstaten vår er på vei. (dagsavisen.no 27.6.2018).)

- Langer ut mot regjeringen: – Helt umenneskelig behandling av Cecilie.

(Anm: Langer ut mot regjeringen: – Helt umenneskelig behandling av Cecilie. Cecilie, som ble skutt tre ganger på Utøya, fratas arbeidsavklaringspenger fra NAV og må leve på 10.000 kroner i måneden. AUF-leder Mani Hussaini kaller historien rystende, mens Aps Arild Grande mener det er umenneskelig. (tv2.no 25.6.2018).)

- Sjokkert over NAV: – Psyken etter terror har ingen tidsfrist. Sofie Tømmerås Lyshagen (24) sier NAV ikke kan sette en tidsfrist på hvor fort overlevende etter terror må komme i jobb.

(Anm: Sjokkert over NAV: – Psyken etter terror har ingen tidsfrist. Sofie Tømmerås Lyshagen (24) sier NAV ikke kan sette en tidsfrist på hvor fort overlevende etter terror må komme i jobb. Hun er sjokkert over at Cecilie Herlovsen ikke lenger får arbeidsavklaringspenger. (tv2.no 26.6.2018).)

- Mor til livstruende syke William (6) trues med krav om tilbakebetaling fra NAV. (- Tidligere Frp-topp, og senere Høyre-politiker Ellen Christine Christiansen er nå NAV-direktør. Hun skriver at hun ikke kan kommentere enkeltsaker.)

(Anm: Mor til livstruende syke William (6) trues med krav om tilbakebetaling fra NAV. Seksåringen William på Grünerløkka er livstruende syk og må ha pleie døgnet rundt. Fra tidligere er det kjent at NAV vil tvinge mor ut i arbeid. Nå trues også mor med et krav om tilbakebetaling av pleiepenger. — Jeg føler at NAV er ute etter meg. At de nå gjør alt de kan for å dekke over saksbehandleren som først nektet meg å få ha pleiepenger for å kunne ta meg av William, sier Elin Gunnarsson til VårtOslo. Tidligere i sommer skrev SV-politiker Ivar Johansen om den lille familien på Grünerløkka i Oslo. Johansen engasjerer seg sterkt i Elin Gunnarssons kamp for å få betalt pleiepenger for å være hjemme med dødssyke William på seks år. Han lider av den sjeldne muskelsykdommen Nemalin Myopati. Sykdommen gjør at han ikke klarer å bevege seg. Lungene hans er så svake at de ikke klarer å trekke inn luft selv. Han er avhengig av respirator for å leve. (…) Tidligere Frp-topp, og senere Høyre-politiker Ellen Christine Christiansen er nå NAV-direktør. Hun skriver at hun ikke kan kommentere enkeltsaker. (vartoslo.no 5.8.2018).)

– Norsk kriminolog: – Sveriges problemer handler om grupper som har havnet utenfor. (– Handler ikke om hudfarge. Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer.)

(Anm: Paul Larsson, Professor i kriminologi ved Politihøgskolen, mener at de svenske problemene skyldes manglende integrering – og ville kommet uansett hudfarge eller nasjonalitet. (…) – Handler ikke om hudfarge Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer. – Dette handler ikke om hudfarge, men om fattige, utstøtte grupper. Dette gir problemer, det vet alle som har studert kriminologi. (vg.no 24.1.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes.

(Anm: Arne O. Holm, ytringspaltist og redaktør i High North News. Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes. Kanskje er forskjellene aller størst mellom eierne av norske forbruksbanker – og kundene i de samme bankene. Det er forskjellen mellom et liv i luksus, og et liv i luksusfellen. Begge grupper lever sine liv gjennom TV-ruta. Men aldri i samme TV-program. (…) De er sjarmerende, vellykkede og rike, og vil aldri ha behov for å låne penger til 39,68 prosent rente, som paradoksalt nok er tilbudet til kundene med den alle dårligst betalingsevnen. Kunder som lever ganske annerledes enn eierne av forbruksbankene. (nrk.no 3.2.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred?

(Anm: Verdens økonomiske forum. Kom med kraftig advarsel, dager før Trump skal promotere «Amerika først». - Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred? (dagbladet.no 24.1.2018).)

- Redaktørens valg. Farer mht. pasient og befolkningshelse. Det eksisterer en rekke kjente risikofaktorer for kronisk sykdom og tidlig død. Men én blir lett oversett, fordi den synes å befinne seg langt utenfor legers rekkevidde: lav sosioøkonomisk status.

(Anm: Editor's Choice. On the line between patient and population health. A host of well known risk factors exist for chronic disease and premature death. But one is easily overlooked because it seems far beyond the everyday reach of doctors: low socioeconomic status. Research published in The BMJ this week says that socioeconomic adversity not only shortens lives but also accelerates disability, the very opposite of healthy ageing (doi:10.1136/bmj.k1046). Using walking speed as a measure of the number of years of physical function lost by age 60, the researchers found socioeconomic status to be just as important as risk factors such as obesity, smoking, alcohol, hypertension, diabetes, and physical inactivity. As Rachel Cooper says in her linked Editorial, it seems that “people who have experienced socioeconomic adversity are not only more likely to live shorter lives but also to live more of their shorter lives with disability” (doi:10.1136/bmj.k1288). These results add to the urgency of tackling social inequality. BMJ 2018;360:k1408 (Published 29 March 2018).)

(Anm: Her spør fastlegene pasientene om økonomiske problemer. Fastlegene på Røros spør alle pasientene sine om de har økonomiske bekymringer. Omtrent alle Røros-pasienter som kommer inn til fastlegen sin, enten det er for urinveisinfeksjon eller en vond fot, vil de neste seks ukene få spørsmål om økonomi. Det er NAV i Trøndelag som står bak prosjektet, der man skal undersøke om legekontoret er en egnet arena for å avdekke økonomiske problemer som eventuelt har betydning for sykdom eller svekket helse. (dagensmedisin.no 12.4.2018).)

- Slik er arbeidsledigheten i Norge. I norsk offisiell statistikk har vi to mål for arbeidsledighet: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå og registrert ledighet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).

(Anm: Slik er arbeidsledigheten i Norge. I norsk offisiell statistikk har vi to mål for arbeidsledighet: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå og registrert ledighet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Selv om de to statistikkene i stor grad definerer arbeidsledighet likt, skiller de seg fra hverandre metodisk og tjener dels ulike formål. AKU er en spørreundersøkelse som retter seg mot et utvalg av befolkningen. Registrert ledighet er hentet fra NAVs registre og er en fulltelling. (…) Både Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet har godt utviklet arbeidsmarkedsstatistikk. SSBs statistikk er en utvalgsundersøkelse og er delt inn etter hvilken tilknytning de som svarer har til arbeidslivet. NAVs statistikk er basert på hvilken oppfølging de ledige trenger og hvilke ytelser de mottar. Statistikkene er offentlige og åpne for alle.  (regjeringen.no 25.1.2018).)

- FORSKER OM TILTAKS-MILLIARDENE: Dette gjør at du havner nederst i søknadsbunken. NAV sender folk ut i arbeidstrening med mål om at de skal få en vanlig jobb, men forskning viser at det virker mot sin hensikt.

(Anm: FORSKER OM TILTAKS-MILLIARDENE: Dette gjør at du havner nederst i søknadsbunken. NAV sender folk ut i arbeidstrening med mål om at de skal få en vanlig jobb, men forskning viser at det virker mot sin hensikt. I stedet for å få jobb, havner man nederst i søknadsbunken. Mandag kveld fortalte TV 2 historien om 27 år gamle Line Holen fra Jæren. I tre år har hun vært i et såkalt arbeidsmarkedstiltak. Det betyr full jobb, men at NAV betaler lønna hennes. Nå lever hun av 13.000 kroner i måneden – før skatt. (…) Men virker det? Forsker Christer Hyggen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sammen med kolleger fra 10 EU-land kartlagt hvordan arbeidstrening påvirker muligheten for å få en jobb for unge arbeidssøkere i fem bransjer. Studien viser at arbeidsgivere velger bort CVer der arbeidstrening er ført opp. – Vi sendte 5000 fiktive CVer til arbeidsgivere i fem bransjer over hele landet. Når de blar gjennom bunken og ordet «NAV» lyser mot dem, ringer varselklokkene hos arbeidsgiver, forteller han. (tv2.no 12.12.2017).)

– NAV kaster bort milliarder uten å hjelpe arbeidsledige. NAV kaster bort milliarder av kroner uten å få folk i arbeid. KRITIKK: NAV-direktør Sigrun Vågend får kritikk for milliardsløseri fra Riksrevisjonen. (- Bare siden 2010 har Stortinget bevilget nær 9 milliarder kroner i året til slike tiltak, men en fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at tiltakene svært ofte ligner mer på en varmestue enn arbeidsformidling.)

(Anm: NAV kaster bort milliarder uten å hjelpe arbeidsledige. NAV kaster bort milliarder av kroner uten å få folk i arbeid. KRITIKK: NAV-direktør Sigrun Vågend får kritikk for milliardsløseri fra Riksrevisjonen. Arbeidsmarkedstiltakene er en varmestue, som bringer for få tilbake til yrkeslivet. Samfunnet bidrar til overgangen med ledighetstrygd, men også ved å bruke enorme beløp på videreutdannelse og arbeidsmarkedstiltak. Bare siden 2010 har Stortinget bevilget nær 9 milliarder kroner i året til slike tiltak, men en fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at tiltakene svært ofte ligner mer på en varmestue enn arbeidsformidling. Smak på tallene: Totalt har altså NAV brukt 50-60 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak i denne perioden uten stor suksess. Tre av fire med nedsatt arbeidsevne kom ikke ut i yrkeslivet ett år etter at de avsluttet arbeidsmarkedstiltaket: - En stor andel er ikke kommet i arbeid tross omfattende ressursbruk, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (nettavisen.no 28.2.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV. Dokument 3:5 (2017–2018) Overlevert Stortinget 27.02.2018 (riksrevisjonen.no).)

- FIRE PRIVATE AKTØRER HAR FÅTT MILLIARDER FRA NAV: Ingunn (52) har mastergrad – jobbekspertene ville sende henne på tiltak i strikkebutikk. (- NAV betaler private selskaper milliarder av kroner for å levere tiltak som skal få arbeidsledige ut i jobb.) (- Tiltaksbruken i Norge har økt mye de siste årene, og siden 2013 har NAV kjøpt arbeidsmarkedstiltak for 19,4 milliarder kroner.)

(Anm: FIRE PRIVATE AKTØRER HAR FÅTT MILLIARDER FRA NAV: Ingunn (52) har mastergrad – jobbekspertene ville sende henne på tiltak i strikkebutikk. NAV betaler private selskaper milliarder av kroner for å levere tiltak som skal få arbeidsledige ut i jobb. For Ingunn Raissis (52) ble møtet med Din Utvikling AS en nedtur. Når man mister jobben, blir man ofte tilbudt et såkalt arbeidsmarkedstiltak fra NAV, for eksempel arbeidstrening i en bedrift eller et CV-kurs hos en karriereveileder. Tiltaksbruken i Norge har økt mye de siste årene, og siden 2013 har NAV kjøpt arbeidsmarkedstiltak for 19,4 milliarder kroner. (…) TV 2 har fått innsyn i alle utbetalingene fra NAV knyttet til arbeidsmarkedstiltak fra 1. januar 2013 til 30. august 2017. Tallene inkluderer alle former for arbeidsmarkedstiltak, arbeidstrening, lønnstilskudd og i noen tilfeller også finansiering av enkeltplasser i privatskoler. Her er de fire store De fire største tilbyderne av tiltak er private aksjeselskap. Siden 2013 har disse fått utbetalt 2,7 milliarder tiltakskroner fra NAV: - Jobzone AS, eid av bemanningsbyrågrunderne Øyvind Henriksen og Tom Rune Graarud. Totalt har Jobzone Norge AS, Podium AS og Smart Karriere AS mottatt 518 millioner fra NAV siden 2013. - Din Utvikling AS, eid av selskapets fem partnere, har mottatt 548 millioner. - Sonans Gruppen AS, eid av et oppkjøpsfond registrert i skatteparadiset Guernsey. Totalt har Sonans Privatgymnas AS, Sonans Karriere AS, Nakk-gruppen AS, Euroskolen/Agil AS, Nordic Academy AS, Frisvold Privatgymnas AS og eCademy AS mottatt 748 millioner kroner siden 2013. - Anthon B Nilsen Utdanning AS, eid av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold. Joblearn AS, Treider Fagskoler AS, NKI AS og Bjørknes AS har til sammen mottatt 940 millioner siden 2013. Selskapene står fritt til å ta utbytte av eventuelle overskudd, men NAV sier på generelt grunnlag at de forventer at selskapene bruker pengene fra NAV-kontraktene på å hjelpe arbeidsledige til å få en jobb. (tv2.no 31.12.2017).)

- NAV ga millioner til omstridt terapeut. saken på: Siden 2009 har NAV finansiert addictologiutdanningen til 39 personer hos terapeuten Espen Andresen.

(Anm: NAV ga millioner til omstridt terapeut. saken på: Siden 2009 har NAV finansiert addictologiutdanningen til 39 personer hos terapeuten Espen Andresen. Pengene gikk rett til hans selskaper. VG har gjennom flere artikler vist hvordan terapivirksomheten til Espen Andresen har utsatt klienter for sterk sosial kontroll. Flere har brukt hundretusener av kroner på terapi og kurs. Bakgrunn:Rike på andres avhengighet Søndag kom det frem hvordan tidligere klienter av Andresen og hans samarbeidspartner Laila Mjeldheim har blitt truet av torpedoer. Nå kan VG avsløre at flere titalls av dem som har tatt kurs hos Andresen har gjort dette på skattebetalernes regning. (…) Selv har Andresen som vitne i en rettssak påstått at han ikke har mottatt èn krone fra det offentlige. Tallenes tale er at 3.318.000 kroner offentlige NAV-midler er utbetalt til selskapene hans siden 2006. (…) Ferdig med addictologi, – Vi kommer ikke til å igangsette dette fremover, sier Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i NAV. Han forklarer hvorfor: – Når det kommer frem opplysninger om ting vi ikke har vært kjent med, gjennom VG og gjennom den sivile saken som har gått for domstolen, så endrer vi vurderingene. (vg.no 3.4.2018).)

- NAV var passive og sendte milliarder til kriminelle. I ti år betalte NAV milliardbeløp i trygd til forbrytere på flukt - uten å slå alarm om sløseriet

(Anm: NAV var passive og sendte milliarder til kriminelle. I ti år betalte NAV milliardbeløp i trygd til forbrytere på flukt - uten å slå alarm om sløseriet. Torsdag i forrige uke tettet Stortinget enstemmig et hull som kan ha kostet norske skattebetalere flere milliarder kroner de siste årene. NAV har kjent til hullet helt siden 2009, men har betalt ut trygd til forbrytere på flukt uten å slå alarm. Nøyaktig hvor store beløp det er snakk om, vet ingen. Men basert på tall TV 2 har fått fra NAV er beløpet anslått til 277 millioner kroner årlig. «NAV sier selv at de har kjent til dette i årevis», går det frem av TV 2s avsløring. Det er en underdrivelse. (nettavisen.no 9.4.2018).)

- NAV vant Sløseriprisen. NAV stikker av med seieren for saken om at folk på flukt fra politiet får offentlig støtte.

(Anm: NAV vant Sløseriprisen. NAV stikker av med seieren for saken om at folk på flukt fra politiet får offentlig støtte. En jury sammensatt av representanter valgt ut av kattebetalerforeningen og Nettavisen har nominert fem kandidater til Sløseriprisen 2017. Prisen tildeles verste eksempel på sløseri i det offentlige i året som gikk. Nå har 20.000 Nettavisen-lesere kåret vinneren. Det ble NAV som gikk av med seieren med saken om at 2000 etterlyste personer får støtte rett inn på kontoen. NAV fikk 38 prosent av stemmene, til sammen over 7.700, noe som er suverent mest av noen sløserivinner. (nrk.no 9.4.2018).)

- VIL HA LANGTIDSSYKEMELDTE RASKERE I ARBEID: Nav-leger har kikket fastleger i kortene. (- Krever at NAV-systemet endres – Flere av dem opplevde en skuffelse fordi de innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte.)

(Anm: VIL HA LANGTIDSSYKEMELDTE RASKERE I ARBEID: Nav-leger har kikket fastleger i kortene. – Opplevde en skuffelse fordi Nav-legene innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte, forteller for prosjektlederen. I februar 2015 gikk en forskningsgruppe i gang med å arrangere et prøveprosjekt for å kikke fastlegene i kortene. På oppdrag fra arbeids- og sosialdepartementet og penger fra statsbudsjettet ble ni leger i Hordaland ansatt i Nav for å gjøre en ny medisins vurdering av langtidssykemeldte – med mål om å få flere sykemeldte raskere tilbake i jobb. (…) – Skuffet over kollegaer Nav-legene mener nøkkelen til å kunne få pasientene raskere ut i jobb er å ha inngående kjennskap til alle hjelpetiltakene i Nav, som det ikke er forventet at de fleste fastleger kan i dag. Krever at NAV-systemet endres – Flere av dem opplevde en skuffelse fordi de innså at fastleger i dag har en for passiv rolle i oppfølgingen av langtidssykemeldte. De ble også skuffet over kollegaer fordi mange pasienter fortalte at de har ønsket å komme ut i jobb lenge, men ikke har fått god nok hjelp av fastlegen. (tv2.no 25.12.2017).)

- Ekstra-sjekk hos Nav senket ikke sykefraværet. Langtidssyke kommer ikke raskere tilbake til jobb, selv om de blir innkalt til